Kapittel 2 Sivilisasjoner blir til

De geografiske akser

I vår tid har moderne genteknologi åpnet mange porter til vår eldste historie. Det er mulig å finne ut hvordan jordbruk og husdyrhold har spredt seg i ulike områder av verden gjennom å studere arvematerialet til ulike levende vesener, planter og dyr. Spredningen skjedde raskest i Asia og Europa. Hvorfor er det slik?

Eurasia: øst–vestTil sammen danner Asia og Europa et enormt landområde som kalles Eurasia. Navnet får frem at det rent geografisk danner en enhet – intet hav eller stor ørken sperrer forbindelseslinjene mellom Den engelske kanal i vest og Vladivostok i øst. Eurasia er det landområdet som har hatt størst utvalg av matplanter og dyrearter som det er mulig å temme. Dessuten ser vi hvordan dette kontinentet strekker seg ut langs en akse som går øst – vest.

Pilen til venstre: nord-sør-aksen gjennom Amerika.

I midten: nord-sør-akse gjennom Afrika.

Til høyre: øst-vest-aksen over Eurasia

Amerika og Afrika: nord–sørFor Amerikas del er det motsatt. Kontinentet strekker seg 14.500 km i retningen nord – sør, mens det er 5000 km bredt på det bredeste. Afrika strekker seg også ut i retningen nord – sør.

Klimavariasjonene har alltid vært størst langs nord-sør-aksen. Tenk bare på forskjellen i vær og temperatur mellom Tromsø i nord og den spanske solkysten i sør. Den er mye større enn mellom Dublin i vest og Kiev i øst, selv om distansen i kilometer er omtrent den samme. Dette betyr at dyr og planter lett kan flyttes og tilpasse seg forholdene på nye steder dersom flyttingen skjer øst-vest. Flytter man seg mot nord eller sør, er det mye vanskeligere. Og ettersom det meste av den teknologien menneskene benyttet seg av, var knyttet til dyrehold og plantedyrking, skjedde også overføring av teknologisk kunnskap lettest hvis man beveget seg øst – vest, ikke nord – sør.

Mennesker i Eurasia har fra naturens side hatt bedre forutsetninger for utveksling av jordbruksteknologi enn Amerika og Afrika.

Slike naturgitte forhold bidrar til å forklare hvorfor jordbruk vokste frem og spredte seg tidligere i noen områder enn andre. Det samme gjelder jordbruksbaserte statsdannelser og sivilisasjoner. Enkelte historikere mener disse «klimabåndene» er en viktig, bakenforliggende grunn til at utviklingen i Amerika, Afrika og Eurasia har tatt ulik retning helt opp til vår egen tid.

Å gjøre1 Les teksten. Hvordan forklares det at mennesker boende i Eurasia har hatt best

forutsetninger for utveksling av jordbruksteknologi?

2 Sammenlign denne teorien med det du finner om emnet i Perspektiver på sidene 39–40. Hvilke likheter og forskjeller finner du i de ulike framstillingsformene?