1magasinet 1/11 Pa

nto

ne

130

CM

YK

0/3

5/10

0/0

Neg

ativ

(hvi

t A

)G

rays

cale

Neg

ativ

(hvi

t A

)Ku

n fl

amm

eku

n fl

amm

emagasineT 1/11 Årg.26

2

KunnsKap og dannelseHva bør studentene lære i løpet av tiden på ansgarskolen? Hvordan møte behov for innsikt, fordypelse og kristen dannelse i studiehverda-gen? Dette er spørsmål som vi ofte stiller oss.

Alle studietilbudene på Ansgar Bibelskole og Ansgar Teolo-giske Høgskole tar sikte på å forberede studentene til et liv etter studiet. Men denne forberedelsen skal ikke bare gjelde valg av yrke eller profesjon. Studier har verdi i seg selv for den enkelte student; de er kilder til innsikt og berikelse, ja, til menneskelig og åndelig vekst. Studietiden skal ideelt sett øke studentenes eksistensielle alvor og livstemperatur. Ikke minst skal studietiden øke de unges evne til å ta informerte valg og til å handle bevisst.

Ansgarskolen har som mål å utvikle den enkelte students ev-ner og trosliv uansett hvilket yrke som velges etterpå. Dette er ekstra viktig i en tid med voldsomme endringer – kulturelle, vitenskapelige, religiøse og teknologiske. På ny og på ny vil de unge senere i livet stå overfor ulike utfordringer, hvor de må avveie dilemmaer og vurdere følgene for eget liv og tro. Ans-garskolen har som mål å tilby utdanning som gir redskapene til å møte disse utfordringene på en informert og reflektert måte med ståsted i et kristent verdigrunnlag.

Det er viktig å trekke forbindelseslinjer fra teoretiske stu-dier til den enkelte students liv og fremtid. Studietiden skal styrke studentenes vilje til engasjement og stimulere dem til å se seg selv som medlem av et større fellesskap, lokalt, nasjonalt og globalt. I dette nummeret av AnsgarNytt møter du teologistudenten Daniel som drar i gang ”Verdensmid-dag” for innvandrere i Kristiansand. Du leser også om Espen og Shandell som skal tilbake til Thailand i sommer og jobbe i flyktningleiren de besøkte på studieturen tidligere i år. Og elevene på bibelskolen bruker avslutningen av skoleåret til å gi asylsøkere gode opplevelser.

Dette er vitnesbyrd om en gryende erkjennelse av at ens egne krefter og talenter står i tjeneste for Gud og medmennesker.

Harald Nygaard Rektor

3magasinet 1/10

FESTIVAL FOR GAMLE OG NYE VENNER 4

HVOR ER dE Nå? FRA ANSGAR TIL TV-SUKSESS 8

REISER TILBAKE TIL THAILANd 11

ANSGARSKOLEN INSPIRERER I USA 12

BYGGER FARGERIKE VENNSKAP 18

8

Utgiver: Ansgarskolen, Fredrik Fransonsvei 4, 4635 Kristiansand.telefon: 38 10 65 00 fax: 38 10 65 99 e-post: post@ansgarskolen.no Hjemmeside: www.ansgarskolen.noBankkonto: 3000.19.17087 redaktør: Hildegunn M. T. Schuff e-post: schuff@ansgarskolen.noskriBenter: Harald Nygaard, Cato Gulaker, In-grid Eskilt, Inger Anna Drangsholt, Silje Rognsvåg og Hildegunn Schuffdesign: Morten Ravnbø Sætren [www.ravnbo.com]forsidefoto: Danseforestillingen ”Elsket”. Foto: Hildegunn M. T. Schuff.foto s. 2: Fra bibelskolens fest på Birkelid asylmottak. Foto: Yngvild Watland Pedersen.

trykk: Birkeland trykkeri ASopplag: 5000distriBUsjon: Gratis 2 ganger i året

m a g a s i n e T

Pantone 130 CMYK 0/35/100/0 Negativ (hvit A) Grayscale Negativ (hvit A) Kun flammekun flamme

de tidligere musikkstudentene ved Ansgarskolen Elise Tverrli Lervik (t.v.) og Inger Marie Lohne (t.h) vant det store korslaget i vinter sammen med Thom Hell.

SKATTEFRI GAVE!Gi en gave til Ansgar Teologiske Høgskole og få skattefritak for beløpet. Ordningen er uavhengig av om du gir til andre frivillige organisasjoner. Både privatpersoner og foretak kan benytte seg av ordningen. - Alle privatpersoner og foretak kan gi inntil

10.000,- med skattefritak uavhengig av inntekt. - Privatpersoner kan i tillegg gi inntil 10 % av

personinntekt, for foretak er det 10% av over-skudd, og få skattefritak for hele beløpet.

- Du kan gi et fast beløp ved avtalegiro eller enkeltbeløp.

Kontonr: 3000 19 17044. Merk gaven med ”skat-tefri gave” og ditt fødselsnummer. ønsker du å gi fast til skolen, ta kontakt med oss på 38 10 65 00.

Søknads- informasjonansgar BibelskoleSøknadsfrist 1. mars. Søknader mottas fort- løpende så lenge det er le-dige plasser. Se ansgar-skolen.no/sok for å søke ansgar Teologiske HøgskoleOrdinær søknadsfrist 15. april. Se ansgarskolen.no/sok for å søke

Stream = Små bildeglimt fra livet på skolen.

fortsatt noen ledige plasser fra høsten – søk nå!

4 magasinet 1/11

FesT I TRE DAGER TIl ENDE

Aliz Nazario (t.v.) og Ali Mohammadi spilte for et av de afghanske lagene i VM i fotball, som Ansgarskolens KRIK-linje arrangerte 14. mai. – Peace! det er det vi trenger i Afghanistan, sa Aliz i det bildet ble tatt.

5magasinet 1/11

etter et heftig og begeistrende bibel-skoleår var det tid for å feire – og vise fram fruktene av året. Midt i

mai var danselinja klare for sin store dan-seforestilling, musikklinja klare med CD og releasekonsert, KRIK-linja satte i gang fotballturnering, og disippelskapslinja du-ket til fest på Birkelid asylmottak. I alt ble det fest – eller festival – tre dager til ende.

elsketSkolens danselinje gjennomførte sin år-lige forestilling ved Agder teater den 13. og 14.mai. Men allerede dagen før gledet de et publikum av asylsøkere, som hadde blitt spesielt invitert med fri inngang til generalprøven. Årets forestilling heter ”Elsket”, og pre-senterer en fortelling om ei ung jente som havner i et hardt miljø, og opplever svik og utestengelse. likevel er kjærligheten og nåden sterkere, uansett hva en har vært

gjennom og hva en har gjort. Etter en flott gjennomføring med røffe beats, impone-rende kostymer og lyssetting, videosnutter og gjestedansere ble dansejentene møtt med trampeklapp etter premieren. Søndag 15.mai ble forestillingen også gjennomført ved studentenes eget kulturhus i Grim-stad, Blue Box på Universitetet i Agders campus.

maifest på asylmottaketFredag 13. mai arrangerte bibelskolen, ledet an av disippelskapslinja, maifest på Birkelid asylmottak. De hadde lagd en aktivitetsløype der asylsøkere og bibel-skoleelever gikk sammen i grupper og løste oppgaver, svarte på spørsmål og lagde underholdningsinnslag. Så var det tid for grillfest og tid til å spise og snakke sammen, før de avsluttet med show der alle de ulike innslagene de hadde laget tidligere på dagen ble framført. Her ble

det blant annet musikk og dans fra mange land. Festivalgeneral Maria Rahm Gusland på disippelskapslinja var storfornøyd med dagen. – Det var veldig vellykket, og vi har fått bare gode tilbakemeldinger. Det var litt synd at det regnet en del, men vi fikk likevel god kontakt. Det var også bra for oss på bibelskolen at alle klassene gjorde dette sammen – det styrker samholdet, sier Maria.

Vm i fotballDagen etter, lørdag 14. mai, ble festen fulgt opp med fotballturnering arrangert av KRIK-linja. Med deltakere fra asylmot-tak og innvandrermiljøer rundt i Agderfyl-kene, og dermed fra mange nasjoner, ble det intet mindre enn ”VM i fotball”! Afgha-nistan stilte sterkt med hele tre lag, og de møtte blant annet Usbekistan, Norge og Polen. I tillegg fant man lag som lyngdal,

Da ansgar Bibelskole skulle av-slutte skoleåret, ble det fest. Men ikke bare for dem selv, eller bare for familie, venner og kjente – også for asylsøkere og innvandrere.

Fra danselinjens forestilling ”Elsket” på Agder teater.

6 magasinet 1/11

Kvinesdal og Bravehearts på banen ved Sukkevannshallen i Randesund. Til tross for regn var stemningen god og kampene fartsfylte. Etter en 3-0-seier over Bravehearts 3 var AFG Ghazni – et av de afghanske lagene – godt fornøyde. – Dette er helt topp. I love football! sier Aliz Nazario (17), som til vanlig spiller på Vigør. - Ikke noe liv uten sport. Det er veldig hyggelig å spille sammen sånn som dette, og treffe gamle venner. – Og å få nye venner, skyter lagkameraten Ali Mohammadi (18) inn. Han har på seg den gule Start-drakten, og er Start 3-spil-ler. Han og Aliz forteller at de tapte finalen i fjor, men i år vil de vinne. Det var imidlertid til slutt det lokale Ran-desundslaget Bravehearts 1 som sto igjen som ”verdensmestere” i turneringen.

i will follow youlørdag 14.mai arrangerte Ansgar Gospel Singers releasekonsert for sin nye CD i Salem misjonskirke. Det er alltid et høyde-punkt for musikkelevene å få CDen i hånda etter å ha jobbet med den fra start til slutt, en prosess der de virkelig får brukt for-midlingsevnene de har foredlet gjennom året. Årets utgivelse har fått navnet ”I will follow you”, og er fylt med New Orleans-inspirert gospel og glede. Releasekonserten var det som vanlig fullt trøkk på. Også her hadde asylsøkerne på Birkelid fått gratisbilletter. – Sang, musikk og dans er en viktig del av livet for så mange av dem, og jeg har inntrykk av at de som benyttet seg av mu-ligheten satte stor pris på å få komme på danseforestilling og konsert, sier festival-

general Maria. Hun opplever at det å gjøre avslutningen på skoleåret til en festival rettet mot asylsøkere gir moroa en ekstra dimensjon. - Det er veldig gøy å få være med på dette, å kunne få gjøre noe for dem som bor på asylmottak, samtidig som vi lærer masse ved å møte andre kulturer. Og så er det jo så koselige mennesker som det er flott å bli kjent med, smiler Maria. Festivalen viste at idrett, musikk, dans, lek og omsorg er språk mennesker fra hele verden forstår. Slik har bibelskolee-levene spredt fest og glede med det de har lært og skapt i år, og har nok ikke tenkt å gi seg med det selv om skoleåret er over.

Tekst: Hildegunn M. T. SchuffFoto: Hildegunn M. T. Schuff, Yngvild Watland Peder-sen og Andreas F. danielsen

KRIK-linjen arrangerte VM i fotball den 14. mai, med spillere fra flere asylmottak sammen med nåværende og tidligere Ansgarelever.

7magasinet 1/11

disippelskapslinja hadde med seg hele bibelskolen da de arrangerte maifest på Birkelid asylmottak.

Musikklinjens Cd av året heter ”I will follow you”, og byr på fullt trøkk og hengiven lovsang i gospelformat.

magasinet 1/118

Fra ansgarsKolen til

korsUksess pÅ tvMusikkstudiene fra ansgar-skolen kom godt med da inger Marie lohne og elise tverrli lervik var med på å synge team thom til topps i Det store korslaget på tV2 i vinter.

Superlativene har haglet rundt Team Thom både før og etter at de vant Det store korslaget tidlig i vår. Så overbevi-sende var Kristiansandskoret at konkur-rentene heiet på dem i kor etter hvert som de røk ut. Da lisa Stokkes kor trakk det korteste strået under finalen, hadde hun følgende kommentar: – Vi kunne ikke tapt for et vakrere kor enn Team Thom.

ansgarstudenter sentraleThomas Helland, alias Thom Hell, artis-ten som har vunnet så mange TV-seeres sympati som melankolsk frontfigur for koret, poserer villig sammen med Inger Marie lohne og Elise Tverrli lervik. De to koristene har til felles at de har studert musikk på Ansgarskolen. – Hvordan har Inger Marie og Elise vært som ingredienser i vinneroppskriften til Team Thom?– De har forskjellige stemmer og vesen, men kanskje litt lik personlighet. De er like åpne og hyggelige mot alle – og synger fantastisk fint, sier Thom Hell ettertrykkelig. Om Inger Marie, som har fungert som dirigent i arbeidet med TV-koret, har han følgende å si: – Inger Marie har gjort det meste. Hun har vært

helt uvurderlig.

- Helt fantastisk!Thom Hell nøler ikke på spørsmål om hva han har fått ut av deltakelsen på Korslaget: – Jeg fikk 20 nye venner. Det var det viktigste. Det var en stor opplevelse. – Det var et rush, helt fantastisk, sier Elise. – Det var virkelig en spesiell opplevelse å stå som vinner av Det store korslaget – helt overveldende! – Ja, det er det sykeste jeg har vært med på i hele mitt liv, sier Inger Marie, som sang solo på ”Man in the Mirror” i finalen. – Det var så intenst da det stod på. Altoppslukende, men det var så veldig verdt det, sier Inger Marie ettertrykkelig. Hun jobber for tiden som dramalærer for

- Jeg lærte masse om formidling på Ansgar-skolen som jeg fikk god bruk for som sanger i Team Thom, sier Elise Tverrli Lervik (t.v.). Inger Marie Lohne (t.h.) fikk sitt sterkeste møte med gospelmusikken på studieturen til New Orleans. I vinter vant de det store korslaget med Thom Hell (i midten).

9magasinet 1/11

har det så godt. De fattige i USA må virke-lig stole på Gud gjennom hverdagen, sier Inger Marie.

- gud betyr altGjennom TV-skjermene i vinter hadde Inger Marie og Elise et annet publikum enn de vanligvis har når de synger gospel og leder lovsang. De håper sanggleden også kunne reflektere det de bygger livene sine på.– Jeg går ikke på kompromiss med min tro. Jeg håper at jeg som kristen lever et liv der troen min gjennomsyrer alt jeg gjør og sier. Jeg har en inderlig bønn om at det som betyr mest for meg kan synes for andre, sier Inger Marie. - Gud betyr alt for meg. Han er med gjennom hele dagen. I vår del av verden har vi ”alt” og føler ikke alltid at vi trenger Gud. Men livet går i bølger. Hos Gud er jeg alltid trygg. Jeg tror virkelig at dersom man legger livet sitt i Guds hender, blir man båret i tunge perioder og velsignet i gode.

AV INGER ANNA dRANGSHOLT OG HILdEGUNN M. T. SCHUFF

Mandal kulturskole, og har lang erfaring som dirigent i Finsland barne- og ung-domskor.

KorkompetanseInger Marie lohnes erfaring fra Ansgar Gospel Choir og timene i kordirigering på Ansgarskolen kom til sin rett da hun jobbet med koruttrykket til Team Thom. Det var samtidig hardt arbeid. - Jeg merket at ikke alle har sunget i kor. Det er en utfordring å legge av sitt solistiske preg, Hver stem-megruppe skal låte homogent. Når man synger som solist, blir det fort sprik, sier Inger Marie, men berømmer solistene for å ha vært profesjonelle og etterhvert latt seg smelte sammen med koret. – Det var forskjell på de andres korlyd og vår. Elise gikk musikklinja på Ansgar Bibel-skole, og tok så en bachelorgrad i musikk på høgskolen. Siden har hun blitt lærer, ledet lovsang og dirigert ungdomskor, alt med god nytte av musikkutdanningen fra Ansgar. - Vi har lært masse på Ansgarskolen og av å synge i Ansgar Gospel Choir, der jeg selv var med i tre år. Jeg synes jeg lærte særlig mye om formidling fordi det står så sterkt i gospelmusikken. Det har jeg fått god bruk for senere, for eksempel som sanger i Team Thom, sier Elise.

sterkt gospelmøte i new OrleansInger Marie har alltid vært begeistret for gospel. For ti år siden var hun med musikklinja på studietur til gospelens Mekka. – Turen til New Orleans var mitt største møte med denne musikken. Selv i menigheter blant byens afroamerikanske og fattige innbyggere hoppet de av glede og priste Gud. Det slo meg at vi her i Norge

- VI ER SKAPT TIL å SYNGEKorforsker anne Haugland Balsnes ved ansgarskolen er begeistret for sanggleden som kom fram i Det store korslaget.

Adjektivet ”fantastisk” gikk igjen da sangere fra Team Thom ble intervjuet etter opptreden på TV. - Korsangerne jeg har intervjuet forteller om like store opplevelser etter sine opptredener, som er i langt mindre skala, forteller forske-ren Anne Haugland Balsnes, og fortset-ter: -Vi er skapt til å synge og bevege oss, og gjør det altfor lite. Musikk spil-ler en stor rolle i de fleste menneskers liv, men for de fleste gjelder det lytting. Det å selv være med å skape musikk gir større effekt. Og da er kor en genial måte å musisere sammen på. Koreksperten nevner mange positive sider ved å gå i kor. Blant annet er det en trygg arena for å bruke kroppens eneste instrument, og det gir en fortet-tet fellesskapsopplevelse. Entusiasmen er tydelig når hun reklamerer: - Mange forteller om kordeltakelsens betydning for helse og livskvalitet, som handler om at korsangen gir gode opplevelser. Koret gir tilhørighet og fellesskap, kordeltakelsen bidrar til læring og ut-vikling, og gir opplevelse av mening og sammenheng i tilværelsen, sier Anne Haugland Balsnes.

AV INGER ANNA dRANGSHOLT

FAKTAdet store korslaget - Underholdningsprogram på TV2

- Over 700.000 seere på det meste

- Seks kor med kjendisdirigent konkurrerte

- Team Thom ble raskt storfavo-ritter. I februar vant de finalen i korslaget i konkurranse med Team lisa (ledet av lisa Stokke)

Team Thom ble kronet med seier i det store korslaget på TV2. Foto: Alex Iversen/TV2.

10 magasinet 2 /10

I løpet av den månedslange turen fikk studentene ri på elefanter og besøke slumområder, treffe kinesiske kristne og høre om radiomisjon i Thailand, bestige den kinesiske mur og gå i søster Annies fotspor i Hong Kong.

Varme ThailandTuren gikk først til Thailand, der sterk var-me og smilende mennesker ventet. Viggo Sørgaard, professor II ved Ansgarskolen, har jobbet i Thailand i en årrekke, og viste studentene eksempler på det han mener er de tre viktigste utfordringene i verdens-misjonen i dag – å nå ut i konfliktområder (som nabolandet Burma), til fattige i store byer (som i slummen i Bangkok) og til dem som ikke kan lese og skrive (som gjennom radiostasjonen Voice of Peace).

misjonshøst og casinohovedstadI Hong Kong var det lokale Misjonsforbun-det vertskap, og viste hvordan de basert på misjonshistorien vektlegger omsorg for barn, handikappede, eldre og dø-

ende gjennom en rekke institusjoner. På Håpets Havn sykehus, som ble grunnlagt av misjonspioneren Annie Skau Berntsen, fikk gruppen se og høre at søster Annies visjon lever videre her. Misjonsforbundet i Hong Kong har også plantet en menighet i Macau, den andre byen med spesiell status i Kina fordi den var en portugisisk koloni til 1999. Studen-tene besøkte byen som i dag er Asias casi-nohovedstad, med en omsetning som har gått forbi las Vegas – og med merkbare kulturforskjeller i forhold til Hong Kong bare en time unna.

midtens rikeInne i Kina besøkte studentene Xi’an, en historisk viktig by ved enden av Silkeveien, og hovedstaden Beijing. Her ventet en lang rekke historiske og kulturelle severdighe-ter, forelesninger på ulike universiteter, mye god mat – spist med pinner, selvfølge-lig – og det studentene kanskje satte størst pris på: Møter med studenter, bibelskole-elever og andre kinesiske medmennesker.

MangFolDige inntrykk i asiastudentene i interkulturell forståelse tilbrakte hele mars månad på studietur i thailand og Kina.

Solvor Elisabeth Feed (t.v.) og Linn-Marie Celand (nr. 3 f.v.) fikk prøvd seg på interkulturell kommunikasjon i praksis på studieturen – her sammen med sine nye venner i Xi’an, de kine-siske studentene Jenny og Lucky (t.h.).

I Hong Kong besøkte studentene flere av det lokale Misjonsfor-bundets menigheter.

Buddhistiske munker ved Sommerpalasset i Beijing.

11magasinet 2/10

shandell Marie sletten og espen Valsø besøkte i mars en flyktningleir i thailand og møtte flyktninger fra Burma der. inn-trykkene fra studieturen var så sterke at de reiser tilbake for å jobbe i leiren i sommer.

Det er midt i eksamenstida på Ansgar-skolen. To av studentene på lesesalen har imidlertid noe enda viktigere å tenke på mellom pensumlesing og kollokviesam-linger. De skal jobbe med flyktninger fra Burma i sommer – i flyktningleiren Mae la i nærheten av Mae Sot i fjellene i Thailand. Her bor omtrent 60.000 flyktninger som tilhører karenfolket. Espen sier det var en livsforvandlende opplevelse å komme dit. – Jeg var veldig spent før vi dro, og sånt gjør inntrykk uansett om man har prøvd å forberede seg på det. Det var tøft å se hvor elendig de har det i forhold til oss. Vi fikk et glimt av den barske hverdagen der, hvor man ikke ak-kurat kan sette seg ved datamaskinen om man kjeder seg eller trenger noe. Det de har, er hverandre – tid til å være sosiale, og til å synge, ikke minst!

glede og gjestfrihetKarenfolket i leiren har organisert en rekke kor, og Ansgarstudentene ble impo-nert over de flerstemte, rikt musikalske framføringene deres. Shandell synes også det var sterkt å se sanggleden og livsgle-

den deres. – Etter at vi hadde forberedt oss på å møte mennesker som ikke hadde det så godt, ble jeg så overrasket over hvor herlige og glade de var! De sang og frydet seg. Selv om hovedinntrykket var glede og fel-lesskap, var det særlig ved én anledning at Shandell fikk se litt mer av nøden i leiren. – De lagde masse god mat til oss mens vi var der, gav oss alt det beste. En kveld da jeg skulle på toalettet kom jeg forbi noen andre hus, og da så jeg at barna og ung-dommene satt der og spiste matrestene etter oss.

skuddhull i kirkebenkeneShandell og Espen skal være omtrent en måned i Mae la flyktningleir. Nøyak-tig hva de skal gjøre vil vise seg når de kommer dit – kanskje blir de satt i sving som engelsklærere, i førskolen eller på barnehjemmet, eller med praktiske opp-gaver. Shandell har også fått oppdrag som fotograf. - Hvorfor vil dere tilbake? - Jeg ønsker mer tid til å snakke med folk og bli bedre kjent med dem. Vi var der bare i to døgn nå sist, men også da gjorde samtalene inntrykk, forteller Espen. – En av dem vi snakket mest med sist, William Phai Bun, fortalte oss om karenfolkets kamp. Vi så jo også, i det spartanske kirke-rommet, at kirkebenkene hadde skudd-hull. De fortalte at de har båret dem inn i Thailand fra Burma. Jeg vil også gjerne se arbeidet de gjør for landmineutsatte og på barnehjemmet i praksis, og bidra med det jeg kan. Det viktigste er kanskje ikke

TilBaKe til tHailanD

>>

Gruppen er her samlet rundt søster Annies bøn-nestein på Håpets Havn sykehus i Hong Kong.

Shandell Sletten og Espen Valsø skal tilbringe sommeren i Mae La flyktningleir nær grensen til Burma.

12 magasinet 1/11

hvilke konkrete oppgaver vi får, men å leve som dem – å ikke bare observere, men delta i leirlivet. Shandell ønsker også å bli bedre kjent med flyktningene de traff. – Den korte tida vi var der og snakket med dem så vi gleden deres over å få dele sin historie. Jeg vil se mer av hvordan forholdene deres egentlig er, for å kunne formidle det videre i Norge, sier Shandell, som studerer Interkultu-rell forståelse på Ansgarskolen i år. – Jeg opplever dette som en once in a lifetime-mulighet, smiler hun.

guds nærværEspen er teologistudent, og forteller at oppholdet i leiren også traff ham på et åndelig plan. – Den første natta vi var der tok jeg fram Bibelen og lovsang på mp3-spilleren der i stillheten, og fikk et sterkt møte med Gud. Det er et tøft sted å være materielt sett, men det var veldig lett å connecte med Gud der. Hjemme er det lettere å drive dank eller kaste bort tida på underholdning; der var det så lite an-nen støy, og en rolig, stressfri atmosfære, forteller han, og ser ut som han gleder seg til å legge eksamensstresset bak seg og dra tilbake til Thailands fjell og daler. - Jeg opplevde det veldig åndelig åpent der, som et sted der Gud vil gjøre noe – og det vil jeg være med på, avslutter Espen Valsø.

TEKST: HILdEGUNN M. T. SCHUFF

FOTO: HILdEGUNN M. T. SCHUFF OG TERJE OPSAHL

(FRA FLYKTNINGELEIR)

>>

Espen Valsø i utveksling med bibelskoleele-ver i leiren.

Fra flyktninge-leiren Mae La

i Thailand

INSPIRERT aV ansgarsaMarBeiDet

FAKTA

gregory alan ThornburyFra Union University i USA, der han er- Dekan ved fakultet for teologi og

misjon- Ass. professor i filosofi- Visepresident for studentpastor-

tjenesten/åndelig livGjesteforeleser ved Ansgar TeologiskeHøgskole

Union University• Kristent universitet i Jackson,

Tennessee, USA• 4300 studenter fordelt på 6 fakulteter• Samarbeider med Ansgar Teologiske

Høgskole

internasjonalt samarbeidAnsgar Teologiske Høgskole har samarbeidsavtaler med• Örebro Teologiska Högskola, Sverige• Evangelische Theologische Faculteit,

leuven i Belgia• North Park University, Chicago i USA• Union University, Jackson i USA• The University of Cape Verde Islands,

Kapp Verde• Shaanxi Normal University, Kina

– ansgarskolen inspirerer meg, sier greg thornbury fra union university i usa. – en kristen høgskole med et bre-dere perspektiv enn teologi, og med en lærerstab med stor åpenhet og samtidig stor hengivenhet i sin tro. Det dere har her er veldig spesielt.

greg Thornbury er i Norge og på Ansgar Teologiske Høgskole for andre gang. Han jobber til daglig

ved Union University, et av de beste private universitetene i USAs sørstater, som har som visjon å gjenopplive den kristne akademiske tradisjonen i alle fag. Union er også en av Ansgarskolens internasjonale samarbeidspartnere, og Thornbury fullro-ser samarbeidet.

strategisk plassert i europa- Jeg vet bare om to legitime kristne høgskoler i Europa som har et bredere perspektiv enn teologi og bibelstudier – og Ansgar Teologiske Høgskole er en av dem, den andre ligger i litauen. Jeg synes også skolen har en fantastisk historie. Og den ligger veldig strategisk plassert, ikke bare for å være et vitnesbyrd i Norge, men i hele Europa, sier Thornbury ivrig. – Jeg er også imponert over lærerstaben – som har stor åpenhet, og samtidig stor hengivenhet i sin tro. Her møter jeg autentiske evangelikale kristne som ikke blir sekteriske i det hele tatt. Det er et veldig sunt miljø, slik jeg oppfatter det.

Thornbury sammenlikner Ansgarskolen med en ”by som ligger på et fjell”, som Jesus snakket om da han sa at ”Dere er verdens lys!” (Matteus 5,14). – Samtidig som Ansgarpersonalet forsker og publise-

rer i et imponerende omfang, holder dere fokuset på kristen tjeneste. Og alt dette skjer under godt lederskap.

Ønsker utvidet samarbeidThornbury har forelest for bachelorstu-denter i teologi og masterstudenter i praktisk teologi på Ansgarskolen. Ingunn Folkestad Breistein har dratt den andre veien og gjesteforelest på Union. Det har også vært Ansgarstudenter på utveksling et semester eller to i Tennessee. Thornbu-ry ønsker seg et enda bredere samarbeid i framtiden. – Jeg hadde mer enn gjerne sett at jeg kunne ta med meg noen av våre studenter hit også. Jeg tror det er viktig for oss i USA å høre den europeiske kirkens stemme. Den langt framskredne sekulære situasjonen dere lever i er en forsmak på det vi har i vente i USA, det er jeg sikker på. Jeg tror en tid her på Ansgarskolen hadde vært en god forberedelse for ameri-kanske studenter som vil ut i tjeneste, sier Thornbury entusiastisk.

- Dere som er her på Ansgarskolen til van-lig er kanskje blitt vant til at ting er som de er. Men jeg vil understreke at det dere har her er noe veldig spesielt, som dere ikke skal ta for gitt – men har grunn til å være veldig takknemlige for, avslutter Greg Thornbury.

TEKST & FOTO: HILdEGUNN M. T. SCHUFF

14 magasinet 1/11

- Dette er historisk, og viktig for både nåtiden og framtiden, sa ingunn rui etter at snora til Misjonsforbundets nye arkiv på ansgarskolen ble klippet. - Jeg er hoppende glad!

Misjonsforbundet har nå fått et eget histo-risk arkiv, som er lokalisert på Ansgarsko-len. Endelig har bøker, musikk, bilder og gjenstander fra en rik misjonshistorie fått et hjem hvor de vil bli bevart for ettertiden, beskyttet fra både fuktighet og glemsel.

leder i Misjonsforbundets Historiske Selskap og Arkiv, Jarle Abelson, ønsket velkommen til snorklipping og åpning mandag 17. januar, og understreket at dette var en stor begivenhet – som ville bidra til at fortiden kan få betydning inn i framtiden.

Selve snorklippingen sto misjonssekretær Eilif Tveit og Ansgarskolens rektor Harald Nygaard for. De fikk for anledningen bruke en spydspiss fra Kongo til jobben. Arki-våpningen ble videre behørig feiret med champagnebrus og jordbær, bløtkake og en rekke begeistrede taler. Det ble understreket at dette historiske materialet nå ikke bare skal tas vare på, men også gjøres tilgjengelig for forskere, studenter

og allmennheten – til opplysning og inspi-rasjon, og som vitnesbyrd om Guds verk gjennom historien.

Feiret med sangevangelister og rapperelørdag 5. mars ble arkivet feiret med fest-møte på Ansgarskolen. Her holdt Halvard Hagelia festkåseri, og blant de musikalske innslagene fikk gjestene høre sangevange-list Asbjørn Johansen, rapper lars Petter Frønes (nåværende student ved Ansgarsko-len) og visesanger Ivar Skippervold. Rundt 60 personer var samlet for å feire arkivet. Misjonsforbundets generalsekretær Jarle Råmunddal gratulerte med dagen, og mis-jonsvenn Ruth Jacobsen (90) ble utpekt som hedersgjest. Hun har i 70 år vært leder for en misjonsforening i Auklandshamn nord for Haugesund. Etter programmet i skolens aula ventet misjonsbuffet med en rekke

smakfulle og eksotiske retter. I tillegg fikk gjestene selvfølgelig ta en titt i arkivet som er i ferd med å fylles.

Fordel for forskere og studenterForskningsleder ved Ansgar Teologiske Høgskole, Ingunn Folkestad Breistein, har sammen med Ingunn Rui og de andre i sty-ret i Misjonsforbundets Historiske selskap og arkiv jobbet for å få til et slikt arkiv i flere år. Breistein, som selv er kirkehis-toriker, ser det som en stor fordel å ha et slikt arkiv på Ansgarskolen. - Her får vi som forskere og fagpersoner tilgang på et unikt historisk materiale. Studentene kan også bruke arkivmateriale i arbeid med sine fordypningsoppgaver, sier Breistein. - Slik kan vi lære mer om og formidle videre misjonshistoriens gleder og utfordringer og inspirasjonen fra misjonspionerenes liv.TEKST & FOTO: HILdEGUNN M. T. SCHUFF

Historisk ARKIVÅPNING

Førsteamanuensis Ingunn Folkestad Breistein (t.v.) og admi-nistrativ leder Ingunn Rui i Misjonsforbundets historiske selskap og arkiv står sentralt i arbeidet med det nye arkivet.

Blant klenodiene i arkivet finner man disse medaljene søster Annie Skau mot-tok for sin tjeneste i Hong Kong og Kina.

15magasinet 1/11 magasinet 1/10 | 15

:MIN MUSIKKCato gulaker, inspektør ved Ansgar Bibelskole

King Crimson – red (1974)Man kommer ikke utenom verdens beste band på forrige side av århundreskiftet når en får spalteplass som dette. King Crimson har hatt mange støpninger, men jeg setter denne aller høyest blant en tilnærmet plettfri diskografi. Skiva spenner fra det kaotiske, via det bombastiske, til bunnløs melankoli – på mange måter et verdig coda for prog-rockens viktigste ambassadører. Avslutningssporet, Starless, anbefales til sene sommerkvelder.

the Mars Volta – Deloused in the comatorium (2003)The Mars Volta har lært sitt håndverk av nettopp King Crimson, og kan muligens derfor smykke seg med tittelen verdens beste band på denne siden av århundre-skiftet. Hver låt på plata står fjellstøtt på egne ben, og til sammen danner de en spennende reise i prog-rockens ytterste forsteder: Aggressivt, sårt, perfekt. Hvem skulle tro at noe så grandiost og utilslørt perfeksjonistisk skulle kunne komme fra punk- og hardcore-miljøet?

she said destroy – times like vine (2006)Apropos musikalske overraskelser – møt Norges mest spennende aktør innen episk death metal: She Said De-stroy. Disse østlendingene har klart å blande en kombo som treffer mine preferanser med (bokstavelig) voldsom kraft: Fremragende teknisk instrumentering, kledelige tempovariasjoner og leken arrangering. Uttrykket er groovy, hårete og kledelig aggressivt.

Virgin Black – requiem Fortissimo (2008) Melankolien er min største musikalske svakhet, og ingen treffer den nerven som dette australske doom-bandet. Skiva er med sitt ekstremt harde uttrykk kanskje mest for spesielt interesserte, men sårheten i det er faktisk ikke langt unna essensen av moll-versjonen av ”Jesus det eneste.” Sjekk ut låt nr. 6, ”Darkness”, og bli hekta du og.

Code – resplendent grotesque (2009)Norsk black metal har sunget sin svanesang og for lengst blitt uinteressant i sin tradisjonelle forpakning. Code representerer en nytekning innenfor rammen av norsk kulde, i retning avantgarde-begrepet. Skiva er full av sære, catchy hook-lines du blir gående å nynne på. Dens sterkeste kort er imidlertid varigheten. liker du black metal men er lei stereotypiene, kan du trygt investere i denne.

HØgsKOleaKKRediTeRingNOKUT (Nasjonalt organ for kva-litet i utdanningen) har vurdert Ansgar Teologiske Høgskole og konkludert at skolen tilfreds-stiller alle standarder og kvali-tetskrav for akkreditering som høgskole. Anbefalingen er sendt videre til Kunnskapsdeparte-mentet, som fatter det formelle vedtaket om akkreditering.

PeRsOnalnYTTErling Jørgensen har sagt opp sin stilling som anleggs-leder/vaktmester fra 1. juni 2011. Erling har jobbet ved skolen i mer enn 20 år og har vært en viktig medarbeider i alle disse årene. Terje Simonstad er ansatt som ny anleggsleder/vaktmester.

Thomas Bjerkeng Nielsen, Alek-sander Gundersen, lina Birgitte Melhus og Sunniva Hamnes Jo-hansen er ansatt som miljøarbei-dere for skoleåret 2011-2012.

Ansgar Teologiske Høgskole har ansatt professor Jan Inge Jensen i en professor II-stilling, med særlig undervisningsansvar på masterstudiet i praktisk teologi.

seminaReRMusikkseksjonen hadde vokal-seminar i komplett sangteknikk (masterclass) med instruktør Ma-rie Pilstrøm Frostlid 17. mars, og seminar i Kristen sang og musikk med Peter Sandwall 5. mai.

CReaTiVe sØRAnsgarskolen arrangerte Creative Sør 18.-20. mars i samarbeid med FriBU og Sprayboks.no . Arrangementet samlet rundt 80 ungdommer i alderen 13-19 år, som deltok på diverse workshops og seminarer med instruktører fra Ansgarskolen.

16 magasinet 1/11

Styret for Mosvolds legat oppfordrer aktuelle kandidater til å søke stipend for året 2011. Formålet med legatet er å bistå Misjonsforbundet med den virksomhet forbundet utøver, her-under å hjelpe menn og kvinner til utdannelse med tanke på arbeidet i forbundet. Fortrinnsvis gis støtten til lengre, målret-tede studier.

Søknad om stipend skrives på egne skjema som fås ved hen-vendelse til Ansgarskolen. Tildeling skjer to ganger per år, normalt i april og november måned. Henvendelse til Mosvolds legat, Ansgarskolen, Fredrik Fransons vei 4, 4635 Kristiansand, Tlf: 38106500, Fax: 38106599, E-post: post@ansgarskolen.no

stipenD Fra MosVolDs legat

VI TRYKKER ANSGARMAGASINET

Telefon 37 28 01 00 | www.birkeland-trykkeri.no

KRISTIANSAND 38 12 58 00 - VIGELAND 38 25 83 00

ocaceT ordyH

Håneskrysset4635 KristiansandTlf: 38 04 87 77

Vi trykker

Ansgarmagasinet

www.birkeland-trykkeri.no

64.tgdnartS ertsØ Postboks 27, 4661 Kristiansand

Tlf: 38 12 55 80

>>14

God formgiving for din menighet eller bedrift?

> www.ravnbo.com

mob 91 73 73 56

Vask bilen på HåneskryssetTlf: 38 04 87 77

annonsere i ansgarmagasinet?Kontakt oss på tlf. 38 10 65 00 eller ansgar@ansgarskolen.no

PANTONE 281C GULL

KRISTIANSAND 38 12 58 00 - VIGELAND 38 25 83 00

ocaceT ordyH

Håneskrysset4635 KristiansandTlf: 38 04 87 77

Vi trykker

Ansgarmagasinet

www.birkeland-trykkeri.no

64.tgdnartS ertsØ Postboks 27, 4661 Kristiansand

Tlf: 38 12 55 80

>>14

Åpent 17. juni-7. augustRimelig og familievennlig hotell nær dyreparken!

Fredrik Fransonsvei 4, 4635 Kristiansand | Tlf. 38 10 64 00 | www.ansgarsommerhotell.no

17magasinet 1/11

:MIN MENINGringrid eskilt,førsteamanuensis i interkulturelle studier

Det skjer et generasjonsskifte i verdensmisjonen, og fokuset på det levde livet som vitnesbyrd er blitt tydeligere. Jo mindre mennesker omkring oss kjen-ner Bibelen, desto mer leses de kristnes liv.

som kristen er jeg opptatt av at de gode nyhetene om Jesus blir brakt til min nærmeste nabo så vel som til alle verdens folkeslag. Som mangeårig lærer i misjon på Ansgarskolen angår det meg at hver nye generasjon kristne bærer ansvaret videre.

Hundreårsjubileet for det viktige mis-jonsmøtet i Edinburgh i 1910 ble markert i fjor. For hundre år siden hersket en svært optimistisk stemning på den kristne mi-sjonens vegne. I dag er optimismen knapt så sterk, men misjonsoppdraget står ved lag. En av de viktige markeringene av jubileet fant sted i Cape Town i Sør-Afrika i oktober. Mange nordmenn var der, også flere fra Misjonsforbundet. Dette var en verdenskongress i regi av den evangeli-kale lausannebevegelsen, en konservativ økumenisk kraft også i norsk misjon siden oppstarten på verdenskongressen for mi-sjon og evangelisering i lausanne i 1974. Mange unge norske misjonsledere var til stede da, og de har frontet misjonens sak i vårt land i tiårene etter kongressen. Disse lederne er i dag på vei over i pensjonistens rekker.

lausannepakten var det skriftlige resul-tatet av kongressen. Enkeltmennesker ble bedt om å skrive under på at dette dokumentet skulle være førende for tro og liv. Det ble oversatt til mange språk og

studert i bibelgrupper og husfellesskap. Ansgarskolen har denne pakten som et grunnlagsdokument som ansatte som skal undervise må gi sin tilslutning til. Pakten slår fast evangelikale kjernesannheter som at Bibelen er vår autoritet for liv og lære, at Jesus er eneste vegen til frelse, at forkynnelse av evangeliet er nødvendig for at mennesker skal komme til tro og innlemmes i en kristen menighet. Det he-ter at evangeliet må forkynnes i både ord og gjerning, men forkynnelse med ord har nok en prioritert posisjon.

Ut fra kongressen som ble holdt i Cape Town i 2010 er det kommet et dokument som kalles ”The Cape Town Commit-ment”. Det er under oversettelse til norsk. lausannepakten var et forholdsvis lite dokument på bare 7 sider, mens dette er på over 60. De to dokumentene er også forskjellige i prioriteringer og språkbruk.

”the Cape town Commitment” slår fast at deltakerne vil bekrefte lausannebevegel-sens visjon og målsetting, og dokumentet skal heller ikke erstatte lausannepakten. Misjonsoppdraget står ved lag samtidig som verden er i stadig hurtigere endring. Dette krever at evangeliet må fortelles på nye, friske måter.

dokumentet har to hoveddeler. Den første er en trosbekjennelse med overskriften: ”For vi elsker Herren”. Den andre delen er et kall til handling: ”For vi tjener verden.” Disse to delene hører nøye sammen: Vi tjener Guds verden fordi vi elsker Gud.

en generasjon er gått siden lausannepak-ten ble ført i pennen av den avholdte angli-kanske presten John Stott. Siden den gang har verden sett et folkemord i Rwanda (som ble kalt Afrikas mest kristnede land), og et utall av prester som har misbrukt barn seksuelt. Den har sett at riktig for-

mulering av trosinnhold ikke er nok. Det er livet som teller! ”The Cape Town Commit-ment” har ikke forkastet, snarere bekreftet lausannepaktens trosformuleringer, men den har et annet fokus. Dagens generasjon fokuserer her på betydningen av et auten-tisk, integrert kristenliv – samsvar mellom liv og lære. Det er nok en anglikansk prest, Chris Wright, som har ført dette dokumen-tet i pennen. Han sier at Gud er usynlig, men Kristus har vist oss hvem Gud er. I dag er det den kristne kirke, Jesu disipler, som gjør Jesus synlig. Jo mindre men-nesker omkring oss kjenner Bibelen, desto mer leses de kristnes liv. Hver gang den kristnes liv leves på kollisjonskurs med det som er hennes bekjennelse, blir Jesus skjult for verden!

dette skiftet i fokus avspeiler et genera-sjonsskifte. I dag preges verdensmisjo-nen mer og mer av generasjon X ,som er trøtte på ord og ser etter det levde livet. Dokumentet blir ført i et kjærlighetens paktsspråk, med etterfølgelse og disippel-skap i sentrum. En er svært tydelig på at i etterfølgelsen av Jesus må kjærlighet og lydighet høre sammen.

denne etterfølgelsen gir seg utslag i et liv som aktivt engasjerer seg der mennes-ker lider. Dette gjelder åndelig, men også fysisk, sosialt, økonomisk. Dette doku-mentet er langt mer aktivt med hensyn til et holistisk diakonalt engasjement på alle områder i verden, også i økologiske og kli-matiske spørsmål, enn lausannepakten.

jeg gleder meg over en konferanse og et dokument som fortsatt løfter misjonens store sak og som gjør i det i samsvar med sin generasjons fokus og språkbruk. Jeg ber om at dokumentet skal bli en drivkraft i norsk misjon for nye generasjoner!

MisJon For nye generasjoner

”Etterfo/lgelsen av Kristus gir seg utslag i et liv som aktivt engasjerer

seg der mennesker lider.”

18 magasinet 1/11

BYgger FARGERIKE VENNSKAPÅ være en venn for asylsøkere er misjon på hjemmebane. ansgarstudent Daniel overskott vil gjerne ha med seg flere av studentene på asylmottak og verdensmiddager.

Det dufter eksotisk i Salem Misjonskirke en fredag i januar. Rundt hundre asylsø-kere, innvandrere og nordmenn sitter ved langbordene og nyter kjøtt i peanøttsaus med couscous og annet tilbehør. Kveldens kokk er Stella Jackie fra Uganda. Denne ”Verdensmiddagen” er en nysat-sing i regi av Salem og KIA, som Daniel Overskott, teologistudent ved Ansgarsko-len, tok initiativet til. Høsten 2010 startet han en ’asylgruppe’ i Salem for å inkludere asylsøkere i menigheten. − Asylsøkere kommer til Norge med mange traumer, og blir fort deprimerte når de ikke har noen å prate med dette om og ikke har lov til å jobbe, forteller Overskott.

Vennskap hindrer kriminalitet− Mange har opplevd tortur, gisselangrep, og sett søstrene sine bli misbrukt. Nå sit-ter de i små rom på asylmottak, der det er lett å bli deprimert eller starte med krimi-nelle handlinger. Bare det å få et nettverk å være med på fritida bidrar til mindre alkohol og kriminalitet. Det sier de selv, og jeg har opplevd at det har forandret mennesker å bare få noen å være sammen med, forteller Overskott. Asylgruppen gikk i vinter sammen med Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA) i Agder om å arrangere Verdensmiddag og Kul-turkafé hver fjerde fredag i måneden – en utvidelse av fellesmiddagstilbudet KIA har drevet en stund.

mister fordommerInitiativtaker Overskott er fornøyd med oppslutningen på den internasjonale kvelden. − Dette er bare starten på noe jeg håper kan bli langvarig og et viktig element for å binde asylsøkere og nordmenn sammen, sier han. Selv har han blitt godt kjent med

fire asylsøkere som han møter ukentlig. − Det er fantastisk å se prosessen de går gjennom. Nordmenn jeg presenterer dem for blir helt målløse over hvor positive og sosiale asylsøkerne er, og har mistet mange fordommer, sier ildsjelen. En av dem han har fått god kontakt med er asylsøkeren Samim Ahmadi, som flyktet fra Afghanistan etter å ha jobbet som tolk for den amerikanske hæren i fire år. Det førte til problemer med Taliban og Al-Qaida, og for å redde livet, rømte han lan-det. Ahmadi er glad for å være i sikkerhet i Norge, men bekrefter at to år på et lite asylmottak kan bli utfordrende og kjedelig. Han setter derfor stor pris på vennskapet med Overskott. − I fjor høst kom Daniel på mottaket og møtte meg da jeg kom ut av rommet mitt. Han spurte hvordan det gikk og jeg svarte at det gikk bra. Fra den dagen var vi gode venner, sier Ahmadi på et gebrokkent norsk.

Vennskap for livetAsylsøkeren fra Afghanistan er muslim,

Asylsøker Samim Ahmadi fra Afghanistan (t.v.) har funnet en god venn i primus motor daniel Overskott.

19magasinet 1/11

men har ikke noe i mot å få kristne venner eller være med i et kristent miljø. − Jeg respekterer alle religioner. Fredag går jeg i moskeen, søndag i kirken. Det er ikke noe problem for meg, smiler afghaneren, som ønsker seg flere norske bekjentskaper. Vennskapet med asylsøkerne har gjort inntrykk på initiativtaker Overskott. − Det har forandret livet mitt. Guttene har lært meg respekt for familien og for-eldre, og å aldri spise middag alene, sier Overskott. For mange innvandrere er det viktig å ha et fellesskap rundt måltidene.

Vinn-vinn-situasjonSalems pastor, Geir Johannessen, er begeistret, og håper det gjør slutt på at menigheten er ”en så blek forsamling”, som han sier. - Dette er en drøm som er blitt virkelighet, noe som vi lenge har bedt om. Vi har manglet ildsjelene, men nå har de kommet, sier pastoren. Regionlederen i KIA Agder, Espen To-pland, er også glad for at Daniel og Salem engasjerer seg i inkluderingsarbeidet. − Jeg ser det som utelukkende positivt at

nordmenn blir kjent med asylsøkere, får høre om situasjonen deres, og blir venner med dem. Dette er en vinn-vinn-situasjon, sier lederen i KIA Agder. Han oppfordrer andre kristne som vil engasjere seg til å ta kontakt med KIA eller besøke et asylmottak. Også Daniel Overskott inviterer flere med. Han har besøkt flere klasser på Ansgarskolen for å få med flere i asylarbeidet. − Drømmene er mange: Middagsnettverk, fadderordning for mindreårige asylsøkere, grupper for kvinner og barn, nevner han i fleng. – Det er en enorm misjonsmark her, og så mange muligheter til å vise dem Guds kjærlighet på en konkret måte!

UtfordrendeI februar i år mottok asylsøkeren Samim Ahmadi avslag på søknaden om opphold, og kan bli sendt ut av landet når som helst. Selv om slike situasjoner er utfordrende, og han risikerer å miste nye og gode vennskap, mener Daniel Overskott at det likevel er verdt å enga-sjere seg for asylsøkere:− Det er forferdelig å ikke vite om de du investerer livet ditt i fortsatt er i Norge i morgen, men jeg vet at det mennes-ket har fått et godt opphold i Norge og håper jeg har vist Jesu kjærlighet på en livsforvandlende måte. Fordi så få andre ser verdien i arbeidet, finnes det et vanvittig potensial til å forandre liv.

Tekst: Silje Rognsvåg og Hildegunn Marie T. SchuffFoto: Svein Tybakken

magasinet 2/10 | 19

sTUdieReiseRMusikklinja var i New Orleans 13-25. januar. Disippelskap har vært på team i uke 3 og 17. KRIK var i Spania 25.april-4.mai. Interkul-turell forståelse-studentene var i Thailand og Kina i hele mars.

agC På TURnéAnsgar Gospel Choir var på tur-né på Østlandet og i Trøndelag 25.mars-3.april.

i sTUdiOMusikklinja har vært i studio i uke 17 og 18 og spilt inn årets plate. Det er også laget en musikkvideo som kan ses på YouTube: http://www.you-tube.com/watch?v=iMKU3A1schM

KOnFiRmanTBesØKAnsgar Bibelskole fikk besøk av 100 konfirmanter fra Misjonsfor-bundets menigheter i Agder til festkveld den 23. februar.

FagRåd FOR mUsiKKSeksjon for musikk på høgskolen var med på å etablere et nasjonalt fagråd for musikk den 13. mai. Et fagråd er et samarbeidsorgan for fagmiljøer ved universiteter og høgskoler under Universitets- og høgskolerådet (UHR). ATH har ett fast medlem med observa-tørstatus i ”Nasjonalt fagråd for musikk”.

FagRåd FOR UTViKlings-sTUdieRSeksjon for interkulturelle studier på ATH er blitt med i det regiona-le Fagrådet for utviklingsstudier, et samarbeidsorgan for høgsko-ler/universitet, organisasjoner og stiftelser i Agderfylkene som jobber med utviklingsspørsmål.

F.v. ildsjel og Ansgarstudent daniel Overskott samarbeider med José Eduardo Flores, Sigrun Saltbones og Espen Topland, alle tre fra KIA. Pastor i Salem, Geir Johannessen (t.h.), er begeistret.

det går mye mat med på verdensmid-dagene. Stella Jackie serverer her ris med karri fra Uganda.

BIBEL OG...• KRIK• MUSIKK• dANS• dISIPPELSKAP

Pantone 130 CMYK 0/35/100/0 Negativ (hvit A) Grayscale Negativ (hvit A) Kun flammekun flamme

B

Pantone 130 CMYK 0/35/100/0 Negativ (hvit A) Grayscale Negativ (hvit A) Kun flammekun flamme

Retur: Ansgarskolen, Fredrik Fransonsvei 4, 4635 Kristiansand S

20

Pantone 130 CMYK 0/35/100/0 Negativ (hvit A) Grayscale Negativ (hvit A) Kun flammekun flamme

• TEOLOGI • MUSIKK • PSYKOLOGI• INTERKULTURELL FORSTåELSE

Pantone 130 CMYK 0/35/100/0 Negativ (hvit A) Grayscale Negativ (hvit A) Kun flammekun flamme

www.ansgarskolen.no

www.ansgarskolen.no

SkolebygningerStudenthjemKapellet

ResepsjonSvømmehallVarelevering

BIBELSKOLE- KRIK- Dans- Musikk- Disippelskap

HØGSKOLEBachelorstudier i- Psykologi- Teologi- Musikk- Interkulturelle studier

Master i Kristendom

Fredrik

Fra

nssons veg

fortsatt noen ledige plasser fra høsten – søk nå!

Bachelor- og masterstudier i:

ansgarskolen består av to skoler:Ansgar Bibelskole og Ansgar Teologiske Høgskole. Skolen eies og drives av Mis-jonsforbundet, men har en åpen økume-nisk profil med ansatte og studenter fra mange kirkesamfunn. Ansgarskolen har sin teologiske identitet i en evangelikal kristendomsforståelse med lausanne-pakten som basisdokument.

ansgarskolen er i dag landets største frikirkelige/ikke-lutherske utdannings-institusjon innen kristendom og teologi. I tillegg tilbyr Ansgar Teologiske Høg-skole studier på BA nivå i fagområdene musikk, interkulturell forståelse og psykologi. Ansgar Bibelskole tilbyr et år med fokus på kristen tro, personlig utvikling og ledelse samt fordypning i musikk, KRIK, dans eller disippelskap.

skolen ble startet i oslo i 1913 og flyttet inn i ny skolebygning i Kristiansand i 1988. Siden 1999 har studietilbudet blitt kraftig utvidet, og studenttallet økt fra 80 til 265 for begge skolene til sammen.

vi har i dag topp moderne faciliteter, med flere nye skolebygg, bla med danse-sal, nytt bibliotek og kantine og et helt spesiellt kapell, designet av kunstneren Kjell Nupen. Vi har fine studentboliger, svømmehall og kort vei til sjøen.