1Ris og ros fra statsadvokater, Side 6

Nina GulbrandsenPORTRETTET

S. 19–21

Aktualitetsmagasin for domstolene nr. 3 2018

2

LEDER

STATISTIKK

15. årgangGis ut fire ganger i året av Domstol-admini strasjonen. Distribueres til samtlige ansatte i Norges Høyesterett, lagmanns-retter, tingretter, jordskifteretter og Domstol administrasjonen, samt til forvaltningen og politiske organer.

Rett på Sak er et bransjemagasin for domstolene som skal:• Sette dagsorden i domstolfaglige

spørsmål• Bidra til faglig utvikling for alle ansatte

i domstolene• Være identitetsbyggende for de som

arbeider i og med domstolene

Hør også på podkasten Rett på sak: https://podtail.com/no/podcast/rett-pa-sak/

Redaksjonen tar gjerne imot tips, innlegg og andre bidrag.

Kontaktinformasjon:E–post: redaksjonen@domstol.noTelefon: 73 56 70 00

Ansvarlig redaktør:Iwar Arnstad iwar.arnstad@domstol.no

Redaksjonsmedlemmer:Rune Eianrune.eian@domstol.noTage Borøchsteintage.borochstein@domstol.noÅste R. Ruudaaste.ruud@domstol.no

Layout: concordedesign.no

Trykk: Skipnes

Manusstopp neste nummer: 10. november

Forsidebilde og portrett: Rune Eian, DA

RETTEN TIL Å FÅ RETT I RETTENHvis domstoler ble etablert i dag ville det nok se ganske annerledes ut enn de vi har.

I dagens samfunn er vi blitt vant til å få ting løst umiddel-bart, uansett hvor vi er, og når som helst

på døgnet. Kommer dagens unge til å være tilfreds med at en tvist blir avgjort om et halvår og en eventuell ankerunde et år etter det? Samfunnets forventninger er i endring, også for tvisteløsning.

Og hvor mye skal det få koste? Dagens system er dyrt for mange. Direkte for partene, for samfunnet hvis man får rettshjelp, for forsikringsselskapene og deres kunder når premien skal betales av dem. Det er også kostbart for samfunnet når høyt avlønnede på alle sider skal bruke hele dager på rettssaker.

Oslo-advokat Thorsteinn J. Skansbo i Advokatfirmaet Robertsen mener i Advo-katbladet 3/18 at forsikringsselskapene i økende grad spekulerer i at den som har kommet til skade, ikke har råd til å forføl-ge saken i retten. Hvis det er riktig at noen aktører spekulerer i at andre ikke kan, orker eller har tid til å prøve sin sak i domstol er rettssikkerheten svekket.

Jeg tror at om det offentlige ikke etable-rer raskere og enklere tvisteløsninger så

vil andre tilby det. I Nederland har forsi-kringsselskapene gått sammen og startet voldgiftsdomstoler.

Hvis vi skulle etablere domstoler i dag hadde vi nok startet med å se hva vi kan tilby på nett. Personlig mener jeg at Norge burde tilby offentlige nettbaserte domstoler for konfliktløsning i en del saker. I enklere saker burde man kunne saksøke, gi tilsvar og få av-gjort tvisten via domstol.no både raskere og rimeligere. Det forutsetter en del endringer slik at flere saker løses skriftlig uten ho-vedforhandlinger. Det betyr også en god del utviklingsarbeid for smarte løsninger. Det er ingen roboter som skal løse tvisten, men våre dyktige dommere og dommerfullmektiger som skal gjøre det på en måte som garante-rer rettssikkerheten for partene.

Akkurat nå er forslag til endringer i tviste-loven ute på høring. Formålet er en forsvarlig, effektiv og proporsjonal behandling av sivile saker i domstolene. Det er, stort sett, gode for-slag men burde vi ikke ta noen skritt videre?

Hvis vi skal kunne tilby alle i Norge raskere avgjørelser til lavere sakskostnader må vi ta noen nye grep. Et viktigt moment må derfor være at lovendringene tar høyde for nettba-sert konfliktløsning i offentlig regi. Domsto-lene skal være uavhengige, sikre og fremme rettssikkerheten og ha høy tiltro i samfunnet. Det er evige verdier, men krever samtidig kontinuerlig utvikling. Også når vi som i Norge har fremragende domstoler med stor tillit.

Iwar Arnstad

De siste årene er færre straffereaksjoner avgjort av domstolene. I 2016 ble det registrert 19 900 dommer, noe som er 17 prosent færre enn i 2006. Det er spesielt dommer på bot, samfunnsstraff og betinget fengsel som har hatt stor nedgang, alle med rundt 30 prosent fra 2006 til 2016.

Kilde S

tatistikkbanken, tabell 10622, Statistisk S

entralbyrå

Straffereaksjoner etter utvalgte typer reaksjoner

3

INNHOLD

NY UTVIKLING FOR VITNESTØTTE

FÆRRE STRAFFEREAKSJONER

MASTER I KONFLIKTMEGLING

AKTØRPORTALEN RULLES UT

DIGITALISERING I BAKSPEILET

4–5 NY UTVIKLING FOR VITNESTØTTE

Tilbud i sivile saker

6 RIS OG ROS FRA STATSADVOKATER

7 POLITIET FANT TOLK PÅ ÅTTE SEKUNDER

Webbasert system sparer tid

8–9 STATISTIKK

Færre straffereaksjoner, men lengre fengselsstraff

10 REGNSKAP OG LØNN I DOMSTOLENE

11 MEDDOMMERUNDERSØKELSE

Meddommerne føler seg uavhengige12 HALVÅRSSTATISTIKK

Færre saker til domstolene13 NY VEILEDER

Behandling av samiske saker14 OSLO LEGAL HACKATHON

Design thinking på Oslo Legal Hackaton15 Vil avgjøre flere saker med mekling16 Når skolen blir en del av rettssaker17–19 PORTRETTET

Tinghusforvalter Nina Gulbrandsen20–21 MASTER I KONFLIKTMEGLING

Om faglighet i rettsmekling22–23 NORDISK PROSESSRETTSMØTE I TROMSØ

Digitalisering i bakspeilet24–27 AKTØRPORTALEN RULLES UT

28–29 KRONIKK

Kompetanseutvikling for dommerne30–31 KRONIKK

Bedre rettssikkerhet og rettslikhet32–33 MED LOV SKAL LANDET…

Lands lov og rett32–33 RETT PÅ

Audun Hognes Berg35 RETT PÅ

35 SORENSKRIVEREN

36 TIL ETTERTANKE

4

– 42 prosent av domstolene sier at de tilbyr vitnestøtte også i sivile saker. Sett i sammenheng med tallene fra vitneunder-søkelsen, viser dette et behov for rutiner og opplæring. Det sier Kersti Fjørstad, avde-lingsdirektør i Domstoladministrasjonen (DA). Leif Otto Østerbø, sorenskriver ved Sør-Trøndelag tingrett, bidrar i utarbeidel-sen av det nye kurset.

- Det er et viktig fremskritt at våre vitne-støtter blir inkludert i et utvidet opplærings-opplegg som omfatter både sivile saker og straffesaker. Det kan være like belastende å vitne i en del sivile saker som i straffesa-ker. Fra et rettssikkerhetsperspektiv er det sentralt med trygge og gode vitner i alle sa-ker – så dette er også et element i å sikre god prosess og riktige avgjørelser, sier Østerbø.

Nytt nasjonalt kursDet nye kurset vil være et to-timers påbyg-ningskurs for vitnestøtter om de sivile sake-ne, utarbeidet av Domstoladministrasjonen og Røde Kors. Del 1 vil være en film om sivile saker og forskjellene fra straffesaker. Del 2 består av et enkelt opplegg som tilpasses lokalt. Kurset utarbeides nå i oktober 2018. Det vil testes ut i tre domstoler i november, før det rulles ut til alle domstoler. Kurset kan gjennomføres hos hver enkelt domstol og etter hvert bli en del av det ordinære vitnestøttekurset.

Behov i de sivile sakeneResultatene fra Vitneundersøkelse 2018 viser at vitner i sivile saker også er nervøse for å vitne. 24 prosent av vitnene i sivile saker er i noen eller stor grad nervøs for å vitne. Venner av partene er mest nervøse, mer enn slektninger. Hele 50 prosent av vennene sier de i noen eller stor grad var nervøs for å vitne.

Ingjerd Thune, sorenskriver i Gjøvik ting-

rett, ser klart behovet for vitnestøtte i sivile saker. Tingretten har hatt vitnestøtteordning siden 2011.

– Vi behandler mange saker etter bar-neloven og barnevernloven hvor det møter vitner. Det samme gjelder også blant annet i arbeidsrettssaker og saker etter avhen-dingsloven. Mange av disse vitnene har kanskje ikke vært i en domstol tidligere. De kan være usikre og nervøse ettersom de ikke vet så mye om gangen i en rettsak, og hva det innebærer å forklare seg som vitne. Etter-

som vi allerede har en vitnestøtteordning vil det være enkelt å utvide denne til å omfatte vitner i sivile saker. Vi ser derfor frem til at DA vil tilby kurs for vitnestøtter om sivile saker, sier Thune.

Rent praktisk ser Thune for seg at dom-meren under planmøtet i sivile saker må ta opp med prosessfullmektigene om det vil være vitner som har behov for vitnestøtte. Prosessfullmektigene må informere vitnene om ordningen, og eventuelt sende ut en orientering til vitnene.

Presidenten støtter opp om nyvinningenNordmøre tingrett hadde nylig besøk av presidenten i Norges Røde Kors, Robert Mood, som fikk høre om suksessfaktorene for vitnestøtteordningen tingretten.

– Vi har hatt vitnestøtteordning siden 2012. En suksessfaktor har vært at grup-pen med vitnestøtter har vært stabil og dessuten voksne, erfarne og nysgjerrige. Det sier saksbehandler Kari Laugtug. Hun poengterer viktigheten av en forutsigbar og

Ny utvikling for vitnestøtte: tilbud i sivile sakerVitneundersøkelsen for 2018 viser at et vitne er nesten like nervøst uavhengig av om det gjelder en sivil sak eller straffesak. Nå tilbys et nytt påbygningskurs for vitnestøttene om de sivile sakene.

Av Jenny Melum

President i Røde Kors, Robert Mood (nr. 2 fra venstre), fikk en innføring i vitnestøtte­ordningen fra (f.v) tingrettsdommer Fredrik Meringen, sorenskriver Ole Ingar Ødegaard avdelingsdirektør Kersti Fjørstad fra DA.

Det er et viktig frem-skritt at våre vitnestøtter blir inkludert i et utvidet opplæringsopplegg som omfatter både sivile saker og straffesaker.

Leif Otto Østerbø

5

gjennom førbar ordning. - Både når vi annon-serer generelt og informerer i den enkelte sak at vi tilbyr vitnestøtte, må det faktisk være vitnestøtte tilstede når vitnene kom-mer. Vi har etablert en ordning hvor vi har én

kontaktperson blant vitnestøttene. Denne blir varslet om behov og bistår med å sette opp vaktliste. Informasjon om ordningen gis av politiet ved innkalling til rettsmøtet, sier Laugtug.

Mood påpekte at bistand i sivile saker om mulig ligger enda nærmere Røde Kors sitt mandat, og bifalt Nordmøre tingretts planer. I løpet av 2019 vil tingretten tilby vitnestøtte i saker etter barnelov og barneverntjenes-telov, hvor de regelmessig ser vitner som kan ha behov for den informasjon og trygghet som ordningen tilbyr.

– Vi vil gå gjennom rutinene for å sørge for at vitner i sivile saker får informasjon om ordningen, sier Fredrik Meringen, dommer i nordmørsbyen.

– Her vil prosessfullmektigene få en sentral rolle. Vi vil ta opp spørsmålet i plan-leggingsmøter og vurderer en ordning hvor advokatene deretter får informasjonsmate-riell som de kan sende vitnene ved innkalling. Dessuten må materiellet må gjøres tilgjen-

gelig digitalt, fortsetter han.En utvidelse av ordningen medfører at

tingretten vil rekruttere 4–6 nye vitnestøtter sånn at ikke belastningen på vitnestøtte-korpset blir for stort. Domstolen vil også invitere de vitnestøttene de allerede har til å delta på undervisning om sivile saker samt en oppfriskning på resten av undervisningen.

Meringen sier at vitnestøtteordningen har hatt en tilsiktet positiv effekt fra et dommer-synspunkt.

– Dommerne opplever i stor grad at vitne-ne er forberedt på hva som møter dem når de kommer inn i rettssalen, hva som skal skje i rettssalen og hvilken rolle vitnet har i pro-sessen. Vitnene er mer rolige og har fokus på å avgi forklaring og svare på spørsmål.

Ansvarlig for det nye kurset om sivile saker for vitnestøtter er Jenny Melum i DA. Ta kontakt på jenny.melum@domstol.no for få vite mer om kurset og når det kan tilbys i din domstol.

Var du nervøs for å vitne i denne saken?

Straffesak (Sak hvor noen er tiltalt for en kriminell handling)

I alt

Sivil sak (Sak hvor f. eks privatpersoner, firmaer, eller organisasjoner ikke kan bli enige på egen hånd.)

42

45

43

26

22

24

9

2

6

23

31

26

Nei I liten grad Ja, i noen grad Ja, i stor grad

Respondenter

383

308

691

25 % 50 % 75 % 100 %

Leif Otto Østerbø er med på utarbeidelsen av kurs for vitnestøtter om sivile saker.

Sorenskriver Ingjerd Thune ved Gjøvik tingrett vil satse en utvidelse av vitnestøt­teordningen til sivile saker

Saksbehandler Kari Laugtug er godt fornøyd med vitnestøttenes arbeid i Kristiansund.

Fra vitneundersøkelsen 2018

6

Ris• Domstolen bør i økt utstrekning avholde rettsmøter under

saksforberedelsen24 prosent er helt enig i påstanden og 51 prosent er delvis enig. En statsadvokat skriver: «Det er ønskelig med mer aktiv

dommerstyring under saksforberedelsen, blant an-net med bruk at saksforberedende møter og frist

for bevisoppgave som følges opp av retten.»

• Dommeren skifter ut forsvarer hvis ønsket forsvarer vil medføre vesentlig forsinkelse

for saken42 prosent er helt uenig i påstanden og 36 prosent

er delvis uenige. Statsadvokatene mener også at dommeren kunne gjort mer for å få til en smidig gjennomføring av saksforberedelsen.

• Dommeren ber om utlån av sakens dokumenter. 79 prosent er helt uenige i påstanden og 12 prosent er delvis ue-nige. En statsadvokat skrev følgende når vedkommende ble spurt om forslag til forbedringer under saksforberedelsen: «Dersom dommerne hadde hatt grunnleggende kjennskap til sakens opp-lysninger før oppstart av hoved/ankeforhandling, ville det gitt en saksavvikling med høyere kvalitet og bedreeffektivitet»

• Dommeren avskjærer unødvendig bevisførsel22 prosent er helt uenige i påstanden og 58 prosent er delvis ueni-ge. En statsadvokat skriver: «Rettens leder kan i større grad stille spørsmål til partene om hva som tilsiktes bevist eksempelvis under avhør av vitner når det er vanskelig å forstå hvor aktor og forsvarer vil. Det bør selvfølgelig ikke skje i utide og det bør gjøres på en høflig måte. Denne type aktiv dommeropptreden tror jeg vil bevirke at partene i større grad stiller krav til egen bevisførsel».

• Dommeren legger til rette for et godt arbeidsmiljø i retten, og korrigerer om nødvendig partenes opptreden. 11 prosent er helt uenige i påstanden og 42 prosent er delvis uenige.

Ros• Dommeren legger til rette for at vitner

kan forklare seg på en god og troverdig måte.24 prosent er helt enige og 53 prosent er delvis enige i påstanden. En statsadvokat skriver: «En god administrator etablerer et godt klima i retten, er våken og interessert i bevisførselen, vi-ser fasthet og forutsigbarhet i saksledelsen (våger å gripe inn og ta avgjørelser uten frykt for saksbehandlingsfeil) – og behandler parter (også profesjonelle aktører) og vitner med respekt. Slik sikres godt forutsetninger for sakens opplysning og gjennom-føring.»

• Dommeren gir tilstrekkelig med pauser38 prosent er helt enige i påstanden og 49 prosent er delvis enige.

• Dommeren gir aktor tid til å forberede seg for prosedyren20 prosent er helt enige i påstanden og 32 prosent er delvis enige.

• Dommeren åpner i langvarige saker for en rettsfri dag i uken.46 prosent er helt enige i påstanden og 41 prosent er delvis enige.

• Dommeren tar i langvarige saker initiativ til å diskutere sakens fremdrift14 prosent er helt enige og 57 prosent er delvis enige.

• Dommeren leder forhandlingene på en trygg og tillitsvekkende måte25 prosent er helt enige og 64 prosent er delvis enige. Ingen er helt uenig.

Ris og ros fra statsadvokaterDommerne kan være mer aktive under saksforberedelsene og under rettsmøtene for å stramme inn rettsmøtet. Samtidig får dommerne ros for å lede rettsmøter på en trygg og tillitsvekkende måte.

Av Iwar Arnstad

Det er oppfatningen blant landets statsadvo-kater i en spørreundersøkelse om dommere og domstolene. Det er Domstoladminis-trasjonen som har gjennomført en spørre-undersøkelsen sommeren 2018. 76 av 129 statsadvokater har besvart hele eller deler av undersøkelsen. En tilsvarende undersø-kelse er tidligere gjennomført av Riksadvo-katen blant landets dommere.

– Det er en interessant undersøkelse med

noe sprikende svar. Det reflekterer kanskje at vi dommere opptrer forskjellig, og at flere av oss har et potensiale for forbedring, sier lagdommer Vidar Stensland som også er medlem av Dommernes mediegruppe.

– For egen del har jeg stor tro på, og god erfaring med, saksforberedende møter, ikke som formelle rettsmøter etter strpl § 272, men mer uformelle planleggingsmøter med dommer, aktor, forsvarer og bistandsadvokat

(er). En kan for eksempel gå gjennom bevis-oppgaver, tema for bevisførselen, tidsplan og avklare praktiske spørsmål. Det kan gi grunnlag for en god og effektiv gjennomgang av hoved/ankeforhandling. Jeg ser fram til at slike møter kan formaliseres i straffepro-sessloven slik som i sivile saker, men det er intet forbud mot slike møter i dag, sier Stensland.

7

– Før ringte vi og politiet rundt til mange tolker for å få tak i en som kunne stille. Nå sender systemet ut en forespørsel til en og en tolk basert på kvalifikasjoner etter Tolke-portalen, som er det nasjonale registeret for tolker og nærhet, fortsetter Gulbrandsen.

– Siden det er et prøveprosjekt og ikke integrert med Lovisa (domstolenes saksbe-handlingssystem, red.), er det ikke så funk-sjonelt som det kunne ha vært, men i forhold til å bare ringe etter lister, er det en stor forbedring. Vi kan også legge ut dokumenter i web-løsningen, som kun den tolken som får oppdraget får tilgang til. Dermed slipper vi å sende dokumenter på e-post.

– Jeg tror politiets rekord for å få tak i en tolk er åtte sekunder. Istedenfor å bruke

mange timer på å ringe, får vi tak i den best kvalifiserte tilgjengelige tolken i det språket vi trenger i løpet av kort tid. Tolkene slipper å bli nedringt, men får forespørsel på sms og e-post og kan akseptere oppdraget direk-te. Både saksbehandlere og tolker er godt fornøyd.

– Systemet har naturligvis også mulighet for detaljert statistikk over bestillingene med blant annet fordeling på språk og kvali-fikasjon. I Lovisa kan vi bare få oversikt over antall saker med tolk.

– Umulig å gå tilbake til ringerundenNylig hadde Oslo tingrett Domstoladmi-nistrasjonen (DA) på besøk for å vise fram systemet.

IKT-ledelsen, ved Olav Berg Aasen og Bjørn Are Lyngstad synes systemet virket veldig nyttig. Når det eventuelt blir priori-tert innenfor digitale domstoler, er derimot vanskelig å si. Men det var flott å kunne dele de gode erfaringene våre med DA, sier Gulbrandsen.

Oslo tingrett har hatt løsningen fra Pro-web som et prøveprosjekt siden desember 2017. Prøveprosjektet varer i ett år, men kan forlenges med seks måneder.

– Politiet fant en tolk på åtte sekunderVed å bruke et webbasert system, slipper Oslo tingrett og Oslo politidistrikt å ringe rundt for å bestille tolker. – Det sparer mye tid og tolkene blir heller ikke nedringt, forteller prosjektleder og tinghusforvalter i Oslo tinghus, Nina Gulbrandsen.

Av Rune Eian.

Et nyttig møte mellom DA og Oslo tingrett. Foto: Markus Iestra/Oslo tingrett. Fra venstre: Arnhild Olsen, Anne Margrethe Lund, Laura Tollefsen, Nina Gulbrandsen og Olav Berg Aasen.

8

STATISTIKK

Det ble registrert nesten 10 900 rettskrafti-ge dommer på ubetinget fengsel i 2016, viser nye tall fra Statistisk Sentralbyrå.

Omtrent halvparten av de ubetingede fengselsdommene var på under to måneder, mens gjennomsnittet var på litt over seks måneder. Samlet ble det idømt to millioner dager, eller litt over 5 500 år, ubetinget feng-sel i saker registrert i 2016.

Det samlede omfanget idømt ubetinget fengsel i 2016 er dermed omtrent like stort som i de tre foregående årene. Det er også noe større enn årene 2010–2012 og vesentlig større enn for årene 2006–2009. Omregnet til år ble det i 2006 gitt 4 500 års ubetinget fengsel. Regnes mengden idømt ubetinget fengsel i forhold til innbyggertallet, er imid-lertid det historiske toppåret fremdeles 2005.

De siste årene har det vært en nedad-gående trend i antall registrerte straffere-aksjoner avgjort av domstolene. I 2016 ble det registrert 19 900 dommer, noe som er 17 prosent færre enn i 2006. Det er spesielt dommer på bot, samfunnsstraff og betinget fengsel som har hatt stor nedgang, alle med rundt 30 prosent fra 2006 til 2016.

Større andel ubetinget fengselMens det har vært en nedgang i andre typer dommer, har antallet dommer på ubetinget fengsel holdt seg nokså stabilt gjennom tiåret. På den måten har andelen ubetinget fengsel økt relativt sett. Av alle domstolenes regis-trerte straffereaksjoner i 2016 ble det gitt dom på ubetinget fengsel i 53 prosent av tilfellene.

Veitrafikkovertredelse gir flest straffere-aksjoner, men her gis de aller fleste forelegg gitt av påtalemyndigheten. Både påtale-myndigheten og domstolene ilegger mange straffereaksjoner for rusmiddellovbrudd. For domstolene er rusmiddellovbrudd de vanligste straffesakene og utgjorde i 2016 hele 41 prosent av alle registrerte straffere-aksjoner.

Domstolene avgjører flest saker der vold og mishandling eller seksuallovbrudd er ho-vedlovbrudd. Dette er relativt få i antall, men med flere lovbrudd som er grove. Det blir gitt ubetinget fengsel i over 40 prosent av straf-fereaksjonene der vold og mishandling eller seksuallovbrudd er hovedlovbrudd, og disse utgjør en stor andel av den totale mengden utmålt ubetinget fengselsstraff.

Stor økning i straff per voldtektsdomUbetingede dommer der seksuallovbrudd var hovedlovbrudd, sto for omtrent 14 pro-sent av den totale mengden idømt ubetinget fengsel i 2016. Innen denne lovbruddsgrup-pen gis det absolutt meste av mengden feng-selsstraff for de typer av seksuallovbrudd som i dag er klassifisert som voldtekt. Den samlede mengden idømt ubetinget fengsel for voldtekt økte med 79 prosent fra 2006 til 2016, mens antallet ubetingede fengsels-dommer nesten er likt: i overkant av 160 begge årene

Nedgang i antallet dommer for tyveriFor tyverier peker pilen i motsatt retning. Ubetingede dommer der eiendomstyveri var hovedlovbruddet sto for omtrent 9 prosent av den totale mengden idømt ubetinget fengsel i 2016. Det er en lavere andel enn noe annet år i perioden 2002-2016. Antallet ubetinge-de fengselsdommer for slike lovbrudd har minsket med hele 40 prosent siden 2006, en utvikling som har sammenheng med den store nedgangen i anmeldte tyverier under denne perioden.

Færre straffereaksjoner, men lengre fengselsstraffDet var i 2016 omtrent like mange ubetingede fengselsdommer som i 2006, men mengden idømt ubetinget fengsel har økt med 1 000 år i samme periode, til 5 500 år i 2016.

Av Iwar Arnstad

Straffereaksjoner etter utvalgte typer reaksjoner

9

– Dette kjenner vi igjen– Det er slett ikke overraskende at dommer innen mange saks typer har blitt strengere siden tusenårsskiftet. Minstestraffer og nye definisjoner over hva som er straffbart har bidratt til dette. Det sier Kjetil Gjøen som er tingrettsdommer i Sunnmøre tingrett og medlem av Dommernes mediegruppe.

– Straffeskjerpelsen gjelder særlig voldtekt og andre alvorlige seksuelle overgrep, ulike overgrep mot barn, saker om vold og annen mishandling i nære relasjoner samt saker om kroppsskader generelt. Som illustrasjon kan nevnes at det ble innført en minstestraff for voldtekt til samleie på 3 år i 2010, med en såkalt normalstraff på 4 år.

– Det har også blitt økt fokus på vold og mishandling i nære relasjoner, med utvidet definisjon av ulike handlinger eller unnlatel-ser som nå er straffbare. Vi har også opplevd kraftig straffskjerping i saker som gjelder ulovlig innreise til Norge etter utvisning, der det nå normalt reageres med minst 1 års ubetinget fengsel. Så tallene er klart gjenkjennelige, og illustrerer samtidig at dommerne er lojale i forhold til de straffe-skjerpelser som Stortinget vedtar, sier Gjøen.

Alvorlig kriminalitet– Selv om statistikken fra Statistisk sentral-byrå (SSB) viser at kriminaliteten generelt går ned så er ikke Gjøen overbevist om at den alvorlige kriminalitet samlet sett har gått ned. Der inngår også økonomisk krimi-nalitet og andre overgrep mot fellesskapet.

– Hvis en ser på tallene fra SSB isolert har alvorlig domstolsbehandlet krimina-

litet i Norge vært lite endret fra 2006 og ut 2016, i og med at totalantallet dommer har vært tilnærmet lik i hele denne perioden. Og som SSB påpeker kan jo også øknin-gen av idømt ubetinget fengsel skyldes at mange saker er mer alvorlige enn tidligere. Disse tallene alene kan selvsagt ikke gi noe riktig bilde på utviklingen. Det viktige her er vel at straffesaksregistreringen likevel har fått et kraftig forbedret datagrunnlag fra 2016 slik at en bedre kan forske på kriminalitetsutviklingen, sier han.

Bør bruke alternativ til fengselGjøen viser til at SSBs tall indikerer at en større andel av befolkningen til enhver tid befinner seg i fengsel uten at antallet straf-fesaker har gått ned.

– Tallene viser også, noe som er i sam-svar med min erfaring, at mengden rus-relatert kriminalitet ikke har blitt særlig endret siden 2006. Det er bekymringsfullt. For å bidra til å bekjempe kriminalitet ten-ker jeg at påtalemyndigheten og domstole-ne i økende grad må benytte alternativer til fengsel der det kan bidra til at lovbryter vil få en positiv utvikling, som samfunnsstraff, narkotikaprogram med domstolskontroll og ungdomsredaksjoner.

Tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at dommerne er lojale i forhold til de straffe­skjerpelser som Stortinget vedtar, sier Kjetil Gjøen.

Finland oppretter domstol- administrasjonFinland går samme vei som Norge og Danmark og oppretter en uavhengig administrasjon med navnet Domstol-myndigheten.

– Domstolmyndigheten skal styrke brann-veggen mellom politikere og domstolene. Borgernes rettssikkerhet og samfunns-ordningen bygger på en sterk tillit til domstolenes virksomhet. Myndighetens og domstolenes evne skal holdes på høy-este mulige nivå, sier justisminister Antti Häkkänen.

Et utvalg presenterte i 2017 sitt forslag som fikk støtte. Det eneste som har gjen-stått er plasseringen. I september kom beslutningen at Domstolmyndigheten skal plassereres i Vanda, ikke langt fra Helsinki.

Domstolsmyndigheten skal sørge for domstolenes rammer, utvikling, planleg-ging og støtte til domstolenes virksomhet. Den skal blant annet ta seg for domsto-lenes resultatstyring og utvikling samt kompetansearbeid for dommere og andre ansatte i domstolene. I dag er det en av-deling i justisdepartementet som har den samme rollen.

Til sammen arbeider det ca 3 200 personer i finske domstoler. Etter planen skal Domstolmyndigheten ta over det administrative ansvaret for domstolene fra 1. Januar 2020.

Foto: Kristian Tervo

Finlands justisminister, Antti Häkkänen.

10

ORGANISERING AV REGNSKAP OG LØNN I DOMSTOLENE

Forberedelsene til dette arbeidet star-tet allerede i 2016, og som kjent ble det gjennomført en mulighetsstudie i 2017 hvor flere organiseringsalternativer ble vurdert. Domstolene har i stor grad manuelle og pa-pirbaserte arbeidsflyter innenfor regnskap og lønn, som kan effektiviseres ved digitali-sering og ny teknologi. Gjennom prosjektet tas det grep for å endre arbeidsmåter og organisering av fagområdet.

I lys av domstolenes ABE-kutt ønsker styret at det settes fart på arbeidet med å forberede og gjennomføre endringene. Det forventes en betydelig innsparing i antall

årsverk på fagområdet gjennom å samle arbeidet i en fagenhet, og i større grad digi-talisere arbeidsprosessene.

Prosjektet arbeider frem mot desember 2018 med å utarbeide et endelig beslutnings-grunnlag for å samle regnskapsarbeidet i en enhet. Arbeidet består blant annet av følgende delutredninger: Tilknytningsform, lokalisering, delegasjon muligheter, nye arbeidsprosesser, ressursbehov, risikovur-dering og innføringsplan.

Du kan lese mer om prosjektet under «Pågående prosjekter» på intranett.

Reduserer sårbarhet– I utredningen av to gjenværende alterna-tivene analyserte vi med utgangspunkt i et sett med vurderingskriterier. Sluttresultatet viste at en landsdekkende enhet vil gi den beste løsningen. Vi besøkte Skatteetaten på Lillehammer, som har vært gjennom flere runder med organiseringer av tjenester for brukere og ansatte. Det ga oss et godt innblikk i hvorfor de valgte en sentralisert lønns- og regnskapsenhet. Det sier arbeids-gruppemedlem Inger-Ann Lahm, adminis-trasjonssjef i Hålogaland lagmannsrett.

Lahm viser til at en sentralisering av oppgavene gjør den enkelte domstol mindre sårbar ved uforutsette fravær og ferieavvik-linger. I tillegg vil rettens aktører og ansatte oppnå større grad av likebehandling. F.eks. utbetalinger i forhold til reiseregulativ, som i dag kan tolkes forskjellig. Med en sentralise-ring vil man kunne få en mer enhetlig prak-sis. En forutsetning for å lykkes er at digitale løsninger er tilgjengelig også for flere av rettens aktører enn dagens Aktørportal. Det vil si at det er tilrettelagte for digitale løsnin-ger for meddommere, tolker, sakkyndige og vitner sine krav og utgiftsrefusjoner.

– Ansatte i domstolene vil miste nær-het til «sin» økonomimedarbeider – som medfører at det må etableres gode kommu-nikasjonsløsninger mellom alle domstoler og den nye lønn- og regnskapsenheten. Det vil selvfølgelig også være av stor betydning i etableringen å få med kompetanse fra alle domstolsnivåer. Dette blir viktig i neste fase i arbeidet rundt lokaliseringssted, sier Lahm.

– Det vil i tillegg bli utfordring å ivareta ansatte som i dag har dette som arbeidsom-råde. Utredning og beslutning tar tid og det medfører naturlig nok uro, sier administra-sjonssjefen.

Inger­Ann Lahm er med i arbeidsgruppen som har sett på organisering av regn­skapsfunksjonen i domstolene.

Arbeidsgruppen har sett på hvordan regnskapsfunksjonen skal legges over fra manuell papirbehandling til digitale flyter.

Prosjektet anbefaler å samle regnskapsarbeidet i en enhetStyret ga i september sin tilslutning til at prosjektet «Organisering av regnskap og lønn i domstolene» arbeider videre basert på anbe-falingen om å samle regnskap- og lønnsfunksjonene for domstolene og Domstoladministrasjonen i en enhet lokalisert på ett sted, med innføring så snart som mulig.

Av Gunnar S. Kvitsand

11

MEDDOMMERUNDERSØKELSE

De norske meddommerne er sammen med de nordiske, brittiske og belgiske de som føler seg mest uavhengige. De har fått plas-sere både lekdommere generelt og seg selv på en skala 1-10 der ti betyr høyest mulige grad av uavhengighet og 0 betyr ikke uav-hengig i det hele tatt. De norske meddom-merne plasserer seg i gjennomsnitt på 8,8. Høyest kommer Skottland med 9,3 og lavest kommer Italia med 7,5. Det viser undersø-kelsen som er utført av European Network of Councils for the Judiciary der også Domsto-ladministrasjonen i Norge er aktiv.

Når meddommerne svarer om sin egne personlige uavhengighet så er tallet ni i Norge, hvilket er likt med gjennomsnittet i Europa.

Vurderte også fagdommereNår det gjelder fagdommerne så gir de nor-ske meddommerne dem 8,9, hvilket er det samme som for Sverige, men lavere enn før Danmark som topper dette indekset.

Meddommerne er spurt om de under de siste to årene har opplevd uriktig press for å dømme på en spesiell måte. Fire prosent i Europa og to prosent i Norge, oppgir at de har opplevd slik press. I Italia utgjør korrupsjon, fire prosent, eller mistanke om korrupsjon, førti prosent som en årsak til presset. I Norge mener én prosent at det er en årsak.

Et spørsmål som har vært debattert iblant gjelder i hvilken grad meddommerne blir påvirkede av fagdommerne. I Norge ser det ikke ut til å være et stort problem. Kun ca. en prosent oppgir at deres uavhengighet under de siste to årene ikke er blitt respek-tert av fagdommerne. Ca. tre prosent er usikre. Internasjonalt er det noe mer vanlig. Særlig i Italia og Hellas der ca. ti prosent er uenige i påstanden at de er blitt respektert av fagdommerne.

Meddommerne føler seg også respektert av de andre meddommerne. Da er usikker-heten noe større når det gjelder spørsmålet

om de er blitt respektert av partene i en sak. Ca. 15 prosent er usikre på om partene respekterte deres uavhengighet, men kun ca. en prosent er direkte uenige i påstanden.

Media kan være en annen årsak til at man føler press for å avgjøre saker i den ene eller andre retningen. I Norge oppgir syv prosent at meddommeres avgjørelser er blitt direkte påvirket av profesjonelle media. Det er noe høyere enn gjennomsnittet. Også når det gjelder påvirkning fra sosiale medier er det flere i Norge ( seks prosent) enn i andre land som mener at dette har påvirket meddom-meres avgjørelser.

Forskjeller i representasjonI Norden, Hellas og i Storbritannia er det jevn kjønnsfordeling på meddommere. I land som Italia og Slovenia er det en overvekt av kvinner på ca. 60 prosent. I land som Belgia og Polen er det en sterk overvekt av menn på 82 respektive 74 prosent

I Norge er ca. 63 prosent av meddom-merne over 50 år. Gjennomsnittet for den europeiske undersøkelsen er ca. 72 prosent. Størst andel yngre har Hellas, mens du fin-ner de eldste meddommerne i Storbritannia der 90 prosent er 50 år eller eldre.

Samtidig som Norge har i særklasse flest meddommere i Europa så tjenestegjør hver og en mer sjelden enn i andre land. Ca. 68 prosent av de norske meddommerne har deltatt i maks to saker de siste to år. I Danmark og Sverige er tilsvarende tall ni re-spektive tre prosent. I Sverige har 80 prosent deltatt i minst ti saker de siste to år.

– Etter min mening er det problematisk at vi har et så stort antall meddommere her til lands. En rekke lekdommere tjenestegjør så å si aldri, og det er grunn til å stille spørsmål ved hvorvidt det er nødvendig at henimot en prosent av den norske befolkning skal være i utvalgene. Det sier Wiggo Storhaug Larssen, leder av Dommerforeningen og medlem av prosjektgruppen som har utarbeidet under-

søkelsen.– Alderssammensetningen er heller ikke

uproblematisk. Det er en stor andel eldre lekdommere hos oss. Hvis hensikten er at man skal «dømmes av likemenn» er det videre all grunn til å se nærmere på om for eksempel innvandrere med annen etnisk bakgrunn er tilstrekkelig representert i meddommerutvalgene.

– Meddommerundersøkelsen er en oppfølging av en pilotundersøkelse som ble gjennomført I regi av European Network of Councils for the judiciary (ENCJ) i de nor-diske land. Nå er flere europeiske land med, men fortsatt mangler vi tall fra store land med mange lekdommere, som Frankrike, Tyskland og Spania. I fremtidige undersøkel-ser blir det viktig å øke antall deltakere. For Norges del er svarene nokså uforandret fra forrige undersøkelse, selv om antall spurte meddommere er vesentlig høyere nå, sier Storhaug Larssen.

Fotnote: 7942 norske meddommere del-tok i undersøkelsen.

Meddommerne føler seg uavhengigeNorske meddommere føler seg uavhengige når de skal avgjøre saker. De oppgir at det sterkeste presset for hvordan de skal avgjøre en sak kommer fra medier. Det viser en undersøkelse som er gjennomført i ti europeiske land.

Av Iwar Arnstad

Dommerforeningens leder, Wiggo Storhaug Larssen synes dagens med­dommere tjenestegjør for sjelden.

12

HALVÅRSSTATISTIKK

Færre saker til domstoleneDet kommer inn færre tviste- og straffesaker til domstolene. Dette er en tendens siden 2016 som fortsetter i første halvår 2018. Det viser halvårsstatistikken fra Domstoladministrasjonen.

Av Iwar Arnstad

Halvårsstatistikken viser en saksnedgang de siste tre årene med 11 prosent eller 917 tvistesaker og 14 prosent eller 1125 straf-fesaker for meddomsrett. Over halvparten av nedgangen i sivile saker, er knyttet til en lovendring for behandlingen av mortifikasjo-ner som er meget små saker.

I samme periode er antall innkomne sivile anker over dom til lagmannsrettene redu-sert med 15 prosent eller 184 saker, og antall straffeanker over dom er redusert med ni prosent eller 61 saker.

Redusert bemanningPå grunn av ABE-reformen har domstolene siden 2016 redusert bemanningen med 62 stillinger, hvorav 32 er dømmende og 30 i andre stillinger.

– Vi er overrasket over nedgangen i antall straffesaker som kommer inn til domstolene. Tallene varierer likevel slik at flere steder er saksinngangen stabil eller økende. Det er sannsynlig at en vesentlig del av nedgan-gen skyldes gjennomføringen av den store politireformen. Altså at politiet er opptatt av interne prosesser og at produksjonen av straffesaker derfor går ned midlertidig. Dersom dette stemmer, vil antall innkomne straffesaker øke etter hvert som politire-formen faller på plass, sier direktør Sven Marius Urke i Domstoladministrasjonen.

– Det er viktig for rettssikkerheten at det ikke går for lang tid før rettssaker blir be-handlet og en dom foreligger. Kravene til en rask behandling av tvister kommer bare til å bli forsterket

– Reduksjonen i antall innkomne straf-fesaker har medført at domstolene stort sett har unngått lengre saksbehandlingstid på tross bemanningsreduksjonen grunnet ABE-kuttene. Dersom politiet etter hvert øker sin produksjonskapasitet, vil imidler-tid domstolene bli den nye flaskehalsen

i straffesakskjeden. Domstolene vil ikke være rustet for å ta seg av den sannsynlige fremtidige produksjonen av straffesaker. Det er bekymringsverdig, sier Urke.

Gjelder også jordskifteretteneStatistikken en viser at det har kommet inn vesentlig færre nye krav til jordskifterettene i første halvår av 2018 sammenlignet med samme periode i de foregående årene.

– Det er viktig for rettssikkerheten at det ikke går for lang tid før rettssaker blir behandlet og en dom foreligger. Kravene til en rask behandling av tvister kommer bare til å bli forsterket. Derfor har det stort fokus hos oss i domstolene. Gjennom at domstole-ne i senere år har redusert bemanningen på grunn av budsjettkutt er det en fare for økt saksbehandlingstid. Hvis vi ikke hadde hatt en nedgang i antall saker inn til domstolene er jeg redd at det ville ta lengre tid å få rettst-vister avgjort, sier Urke.

– Det er store regionale forskjeller, spe-sielt for straffesaker. Det kan tyde på at det er for tidlig til å si om det er en varig trend. Det kan også bero på hvor raskt politiet og påtalemyndigheten får tatt ut tiltaler i ulike politidistrikt, sier Urke.

Innkommende saker tingrettene

Første halvår 2014 Første halvår 2015 Første halvår 2016 Første halvår 2017 Første halvår 2018

Tvistesaker Meddomsrettsaker

10 000

9000

8000

7000

6000

5000

4000

3000

2000

1000

0

Det er store regionale forskjeller, spesielt for straffesaker. Det kan tyde på at det er for tidlig til å si om det er en varig trend. Det kan også bero på hvor raskt politiet og påtalemyn-digheten får tatt ut tiltaler i ulike politidistrikt.

Sven Marius Urke

Foto: Catrine D

illner Hagen

13

Fra venstre: Jens Morten Nesseth, Finn Arne Selfors Schanche, Nils Asbjørn Engstad, Gro Dikkanen, Ingrid Johanne Lillevik, Susann F. Skogvang og Dagfinn Kleveland. Bildet er tatt på styringsgruppens møte i Tromsø, 6.­7. september 2018.

Samisk forum:

• Samisk forum utgjør de domstolene som behandler samiske saker / har samisk i sitt nedslagsfelt.

• Samisk forum skal ha fokus på hvor-dan domstolene skal behandle saker innenfor alle saksområder i det som kalles «den samiske dimensjonen».

• Samisk forum skal blant annet bidra til informasjonsutveksling og kunnskapsdeling, utvikle en «beste praksis» for domstolenes saksbe-handling av slike saker, og forumet kan gi anbefalinger og uttalelser om domstolenes saksbehandling på et generelt og overordnet nivå.

• Styringsgruppen for Samisk forum ble etablert i 2017

Les referatet på Samisk forum sine sider på intranett. På sidene finner du også mandat for styringsgruppen, om styringsgruppens medlemmer og tidligere referat.

FAKTA:

Veileder for behandling av samiske sakerStyringsgruppen for samisk forum gjennomførte et to dagers arbeidsmøte i september. Ett av temaene gjaldt veileder for behandling av samiske saker.

Av Åste R. Ruud

– Vi har hatt et svært nyttig møte med gode meningsutvekslinger om de samerettslige utfordringer. Dette sier styringsgruppens leder, sorenskriver Finn Arve Schanche Sel-fors. – I tillegg drøftet vi forumets arbeids-form, behovet for kompetansetiltak og andre aktuelle saker.

Veileder ferdig i 2018Selfors forteller at styringsgruppen er godt i gang med innholdet til veilederen.

– Hensikten med veilederen er å sikre at samiske saker behandles på en god måte, både når det gjelder saksbehandlingen og den rettslige avgjørelse. Veilederen vil såle-des både omfatte de prosessuelle utfordrin-ger, blant annet språkbruk, og de spesielle metodespørsmål som samiske saker reiser. Målet er at veilederen skal være på plass innen utgangen av året, forteller han.

Andre saker på dagsorden var Domstol-kommisjonen og samiske saker, Samisk for-ums årsrapport til Domstoladministrasjonen og årsplan for 2019.

Nytt regelverk for opptak i retten Et nytt regelverk gjør det blant annet mulig for lagmannsretter å spille av opptak fra tingrettens behandling av en rettssak. Det kan blant annet redusere behovet for enkelte å møte opp gjentatte ganger ved domstolsbehandling.

Forskrift om opptak i rettenForskriften gjelder opptak retten foretar etter straffeprosessloven § 23 og tvisteloven § 13-7. Forskriften gir regler om opptak, oppbevaring av opptaket, innsyn i opptak, avspilling av opptak når retten tar stilling til om en anke skal nektes fremmet, og avspil-ling av opptak i stedet for muntlige og direkte forklaringer i en eventuell ankeforhandling

Bakgrunnen for lovendringene og den nye forskriften er å gi et rettslig grunnlag for at Domstoladministrasjonens prosjekt Opptak i retten skal kunne prøve ut en domstolsbe-handling hvor opptak av forklaringer som er avgitt i en hovedforhandling, gjenbrukes av ankedomstolen under ankeforhandling.

Forskriften § 6 om avspilling av opptak får anvendelse for Hålogaland lagmannsrett og omfatter opptak foretatt av Nord-Troms tingrett.

Prøveprosjekt pågårNord-Troms tingrett har siden mai 2018 gjennomført opptak av hovedforhandlinger, både i sivile – og straffesaker. Formålet med opptak er å dokumentere forklaringene som avgis i rettsmøter. Et lyd- og bildeopptak er egnet til å gi en bortimot fullverdig gjengivel-se av forklaringen.

Med ikraftsetting av endringslov og for-skrift vil nå Hålogaland lagmannsrett kunne benytte opptak fra Nord-Troms tingrett for avspilling i ankeforhandlinger. Disse skal spilles av i ankeforhandlingen for helt eller delvis å tre i stedet for direkte forklaringer i ankeforhandlingen, med mindre dette vil stride mot hensynet til forsvarlig saksbe-handling. Prosjektet Opptak i retten vil nå kunne fortsette arbeidet med å utvikle en veileder for gjennomføring av forhandlinger både i tingrett og lagmannsrett. Da med tanke på opptak og gjenbruk av disse.

14

OSLO LEGAL HACKATHON

Beste løsning i kategorien «access to justice» ble Team Term-Innate som lagde en løsning som skanner for risikofylte vilkår ved kjøp på nettet. Det vil si en løsning som finner ord og vendinger i ordlyden for vilkår som tyder på at dette vil være ugunstig for kunden gjennom eksempelvis et langt abon-nement eller oppsigelsestid. Andre bidrag var for eksempel en juridisk fristberegner. Denne beregner frister for anke, tilsvar og andre prosessfrister automatisk ut fra helligdager og annet. Det er en oppgave som partene stadig bommer på og bruker mye tid på å beregne.

Lawbotics arrangerte hackathonet i sam-arbeid med en rekke partnere som Juridisk Fakultet, OsloMet, JUS Juristenes Utdan-ningssenter, Advokatforeningen, Gyldendal og de største aktørene i advokatbransjen. Hovedformålet er å finne nye innovative løsninger som enten forbedrer og effektivi-serer forretningsmessige løsninger innenfor

juridisk sektor, eller gir borgerne lettere tilgang til å forstå og håndheve sine juridiske rettigheter.

Merete Nygaard, daglig leder og gründer av Lawbotics sier at de bruker metoder som «design thinking» og «lean innovation» når de utvikler sitt produkt Lexolve. – Det vil si at vi ikke utvikler og designer produktet slik vi antar kunden vil bruke det. I stedet tester vi ut våre hypoteser om hvordan produktet bør fungere på kundene før vi utvikler, sier Nygaard.

Interesserte kan allerede nå melde sin interesse for neste års hackathon på www.legalhackathon.no.

Arrangementet Oslo Legal Hackathon i september forente studenter og fagfolk innen jus, teknologi, design, og entreprenørskap for å finne løsninger på utfordringer innen juridisk sektor. Ideen bak arran-gementet er å samle personer med ulike fagfelt for å finne kreative løsninger i løpet av et gruppearbeid på 24 timer.

Av Jenny Melum

Design thinking på Oslo Legal Hackaton

Vinnerteamet fra Oslo Legal Hackathon, som ble arrangert 21.–22. september 2018 i Gyldendalhuset i Oslo.

Justishub:

Ny løsning for elektronisk samhandling i justissektoren19. september ble den gamle Stifin-ner-løsningen stengt ned og dagens meldingsflyt mellom politiet, tingret-tene og kriminalomsorgen ble flyttet over på Justishub. Den nye løsningen er basert på en plattformuavhengig tek-nologi og introduserer en sikker, robust og skalerbar kanal for utveksling av informasjon mellom de tre virksom-hetene.

Noe forenklet består Justishub av to hovedkomponenter; en sentral mel-dingsmeglertjeneste og en mekanisme for tilgjengeliggjøring av filer (tekstfi-ler, videofiler m.m.). Flere virksomhe-ter vil i framtiden kunne koble seg på Justishub, og dra nytte av den nødven-dig infrastrukturen for kommunikasjon i justissektoren nå er tilgjengelig.

ESAS-prosjektet er nå i en ny gjen-nomføringsfase med planlagte tiltak som introduserer nye elektroniske tjenester på Justishub. Rent konkret er de planlagte funksjonelle tiltakene:

• Rettskraftig dom fra politiet til krimina lomsorgen

• Tjeneste for kontroll av vandel fra kriminalomsorgen mot politiet

• Straffesaksforsendelse fra politiet til tingrettene

Prosjektet er planlagt avsluttet i desember 2018. Kriminalomsorgen, politiet og DA er i prosess med å se på muligheter for å videreføre de felles prosjektaktivitetene også inn i 2019 og 2020.

15

Vil avgjøre flere saker med meklingEt nytt kompetanseopplegg skal bidra til mere og bedre mekling. Det håper domstolene i nord, som har prøvd ut nytt konsept.

Av Tage Borøchstein

Oslo tingrett og Nord-Troms tingrett har samarbeidet om å videreutvikle kompe-tansetilbudet innenfor mekling. Somma-røy-seminaret 2018, som er et seminar for dommerne i landets nordligste domstoler, ble brukt som testpilot for det nye opplegget.

– Tilbakemeldingene var gode. Vi mener opplegget kan passe til regionale samlinger, og vil også bli tilbudt under Dommersemina-ret 2019. Opplegget er ment å gi nyttige råd og tips til alle dommere som mekler, ikke bare de som mekler mye. Det sier Sidsel Sund Olsen, tingrettsdommer i Nord-Troms tingrett.

– I dette kompetansetilbudet har vi større fokus på advokatenes syn på mekling i domstolen.

Tingrettsdommerne Ragnar Lindefjeld og Sidsel Sund Olsen hadde intervjuet tre advokater fra Tromsø, Trondheim og Oslo i september, og samtalene er filmet.

– Tema er hvordan vi i domstolen kan øke antall saker som mekles, og hvilke for-ventninger våre brukere har til mekler og meklingen. Det er gitt flere konkrete råd og tips om hvordan dommerne kan jobbe både før og under mekling, og innspill om hvordan meklere takler vanskelig og krevende situa-sjoner under meklingen.

Filmsnutter fra reelle meklinger er også en viktig del av kompetanseoppleg-get. Filmene engasjerer, og bidrar til gode refleksjoner rund meklers verdigrunnlag for meklingen. Tingrettsdommer Ragnar Lindefjeld og avdelingsleder Hanne Sofie Bjelland hadde også et faglig interessant og godt innlegg om mekling, meklingstyper og verdigrunnlag for mekling.

– Vår erfaring er at det passer bra å starte innlegget før man går over til filmer, diskusjoner og refleksjoner. Samlet sett er dette et kompetanseinnlegg innen mekling vi mener mange kan ha nytte av, og som forhå-pentligvis bidrar til mere og bedre mekling, sier Sund Olsen.

Bjørn André Holmen og Sidsel Sund Olsen, begge Nord­Troms tingrett, ivrer for rettsmekling og stod var en sentral del av opplegget.

Teamet bak Sommarøy­seminaret: Ragnar Lindefjeld (Oslo tingrett), Sidsel Sund Olsen (Nord­Troms tingrett) Hanne Sofie Bjelland (Oslo) og Unni Sandbukt (Nord­Troms)

16

Når ting har gått galt så blir ofte domstolene arenaen for å løse tvister. Noen ganger kan en rettssak være svært belastende for in-volverte, ikke minst hvis de er barn. Skolene blir jevnlig kontaktet av advokater og av rettsoppnevnte sakkyndige, for at de skal få nødvendig informasjon og vurdere eventuell vitneførsel i saker som står for domstolen.

I Trondheim har Familievernets høykon-fliktgruppe et samarbeid med tingretten i saker der foreldre har vedvarende og store samarbeidsproblemer i forbindelse med samlivsbrudd. De jobber med å få til god kommunikasjon mellom foreldre til det beste for barna. I den forbindelse har de in-volverte sett behovet for å møtes og utveksle erfaringer. Sør-Trøndelag tingrett, Familie-vernkontoret i Sør-Trøndelag og Domstolad-ministrasjonen har derfor møtt rektorene i grunnskolen i Trondheim med overskriften «Hvordan hjelpe barn i foreldretvist».

Engasjerte rektorerNestleder i Sør-Trøndelag tingrett, Anne Marie Selvaag informerte om tingsrettens behandling av saker etter barneloven.

– Jeg fortalte om våre møtepunkter med skolen, om de utfordringer og endringer vi

opplever i arbeidet med disse sakene og til slutt om tingrettens samarbeid med familie-vernkontoret.

Ingunn Elder i Domstoladministrasjonen informerte generelt om barnet i foreldretvist og Elin Bjøru om arbeidet ved familievern-kontoret.

– Vi møtte en engasjert rektorgruppe, som delte av sine erfaringer med kontakt med domstolen. Dialogen og engasjementet i møtet viser at skole og domstol har mye å snakke med hverandre om, sier Selvaag.

Hva kan domstolene gjøre for å bedre legge til rette for skolene?

– Skolene blir jevnlig kontaktet av advokater og av rettsoppnevnte sakkyndige, knyttet til informasjonsinnhenting og eventuell vitneførsel i saker som står for domstolen. Vi dommere prøver å danne oss et bilde av omsorgssituasjonen til de barna som sakene gjelder. I dette arbeidet er skole og SFO av de viktigste informantene vi har. Det er viktig å ha en dialog med skolen om betydningen av den informasjonen de gir og at de etter beste evne skal fortsette å gi informasjon slik at sakene våre blir godt opplyst. Det er et viktig

bidrag for å ivareta de barna sakene gjelder. – I møte med rektorene var det flere som

hadde spørsmål knyttet til den sakkyndiges mandat og egen taushetsplikt. Sakkyndig som oppsøker skolen møter alltid med et mandat fra retten, som de kan etterspør-re hvis de er i tvil. Lærere er underlagt lovbestemt taushetsplikt. Men foreldrene opphever vanligvis læreres taushetsplikt – hvis ikke kan den oppheves av fylkesmannen. Det er naturlig at skolen avklarer at taus-hetsplikten er opphevet med den sakkyndige, eventuelt at de tar kontakt med domstolen om dette.

Skolen er en nøytral arena– Skolene opplever at våre sakkyndige ønsker å bruke skolen for å snakke med barna. Det er ofte et ønske at barna skal høres på en nøytral arena, altså utenfor noen av hjem-mene sine. Skolen er en slik arena, og dess-uten vanligvis et trygt sted for barna. Det var nyttig for meg å høre mer om hvordan skolen legger til rette for barnesamtaler. Alt tyder på at det gjøres på en god måte.

– Det var flere av rektorene som ga uttrykk for at de savner informasjon om det er slik at foreldrene vet at det blir gjennomført samtale med barnet på skolen? Jeg oppfor-dret dem til å avklare dette med rettsopp-nevnt sakkyndig, eventuelt ta kontakt med domstolen dersom de ikke fikk tilstrekkelig informasjon fra den sakkyndige.

Hva er ditt råd til skolene i forbindelse med disse sakene?

– At de skal fortsette å gi oss relevant infor-masjon om de barna sakene gjelder og legge til rette for samtaler med barna på skolen på en god måte. Vi ønsker at skolen tar kontakt med sakkyndig eller domstol dersom det er ting de lurer på. Jeg har i etterkant av møtet hatt noen spørsmål fra en av rektorene som var på møtet. Det tyder på at møtet har sen-ket terskelen for at skolen tar slik kontakt. Da har vi oppnådd noe, tenker jeg.

Når skolen blir en del av rettssakerNår et barn blir involvert i en rettssak blir ofte skolen en del av arenaen. Hva kan domstolene og skolene gjøre for å legge til rette når en sakkyndig må til skolen for å høre barn i forbindelse med foreldretvist?

Av Iwar Arnstad

Anne Marie Selvaag opplevde engasjement og dialog med rektorer om hvordan man skal håndtere situasjoner der skolen blir en del av rettssaken.

17

PORTRETTET:

– Ikke gjør det samme hver eneste dag

Å få delta i prosjekter for å utvikle Oslo tinghus og domstolene i Norge fremover, er det Nina

Gulbrandsen liker aller best. Nå er hun i gang med å pusse opp 8. etasje i Oslo tinghus. Hun drømmer

også om en stor jubileumsfest i forbindelse med Oslo tinghus sitt 25-års jubileum i 2019.

18

PORTRETTET

Som tinghusforvalter har Nina Gulbrandsen måtte omstille seg raskt flere ganger. Som da hun måtte få lokalene klare til 22. juli-saken.

Av Rune Eian

Nina Gulbrandsen har jobbet 10 år i Justis- og beredskapsdepartementet (JD) og 15 år i Oslo tinghus til nå.

– Hvordan var det å begynne i JD?– Jeg er siviløkonom og hadde jobbet noen år innen markedsføring før jeg litt tilfeldig hav-net i departementet. Det var veldig forskjel-lig fra det jeg var vant til, men et sted hvor det skjedde veldig mye. Jeg fikk oppleve veldig mye og reiste rundt til mange domstoler for-di jeg drev med lokalene deres. I en periode kunne jeg kjenne igjen en domstol når jeg så en rettssalsinnredning på TV. Departe-mentet hadde et nært forhold til domstolene, men det var mye detaljstyring. Det måtte søkes om tilleggsbevilgninger til nesten alt mulig. Et eksempel kan være når Kristi-ansand tingrett søkte om 50.000 kroner til nye stoler. Det de fikk istedenfor var brukte, rosa stoler som kom fra Oslo gamle tinghus. Sorenskriveren var fornøyd fordi han trengte stoler. Men jeg er litt mer usikker på hvordan de ansatte tok det.

– Hva har endret seg i domstolene i løpet av de årene du har jobbet i JD og Oslo tinghus?

– Digitaliseringen er klart det som har endret både samfunnet og domstolene. Da jeg startet i departementet hadde man så vidt startet med data, mens vi naturlig nok har langt mer digitalisering nå. Men selv om man har Aktørportalen, mangler det ennå utstyr i rettssalene og det er mye uløst rundt arki-vering. Det betyr jo at vi fortsatt må printe ut papirer i en del saker. Både for bruk i retten og for arkivering.

– Synd at DA er i Trondheim

– Du jobbet i JD da det ble bestemt at Dom-stoladministrasjonen (DA) skulle opprettes. Hvordan var det?

– Det var spesielt å nedlegge en arbeidsplass som på mange måter fungerte veldig bra, for å bygge opp det samme et annet sted. Vi ble også færre og færre på slutten, men med mer og mer å gjøre. Det var ganske krevende å jobbe sånn.

– Hvordan synes du at DA fungerer i dag? – Det er definitivt flott at DA er mer uavhen-gig enn en avdeling i departementet. Det er mange flinke folk som jobber i DA! Jeg synes imidlertid det er synd at DA er i Trondheim, fordi de fleste DA samarbeider mest med er i Oslo. Det medfører en del reising som man kunne vært uten. For å besøke enkelte domstoler må de innom Oslo først. En annen utfordring er at det ikke alltid er like lett med informasjonsdeling internt i DA. Det er for personavhengig. Vi har noen av de samme problemene i Oslo tingrett også, men både de og vi jobber med det, så det blir vel bedre.

– Hvordan synes du domstolene fungerer? – Jeg tror mange domstoler ønsker å få til mye, men har et begrenset budsjett. Jeg ser en del fordeler med litt større domstoler. Både i forhold til fagmiljø og at det som fun-ker i en større domstol enklere kan overfø-res til mindre domstoler. Med det mener jeg ikke at de mindre domstolene ikke kan bidra til utviklingen av domstoler generelt. Men en større domstol vil rett og slett behandle flere saker og sakstyper. Dermed vil den få større erfaring.

– Jeg er veldig opptatt av å dokumentere det man holder på med slik at man ser at det man gjør gir resultater. For eksempel førte vi i Oslo tingrett manuelle oversikter over be-stillinger av tolk i med-saker om både språk, kvalifikasjonskategori og hvor mange tolker vi måtte ringe for å få en tolk. Det gjorde at vi kunne dokumentere at vi bruker meget kvalifiserte tolker, ikke bare at vi bruker tolk. Og vi kunne også dokumentere at det ligger mye arbeid bak hver bestilling av tolk. Nå har vi prøveprosjektet vårt med tolkebestilling hvor vi kan få tak i en tolk i løpet av få minut-ter uten å ringe en eneste tolk og hvor vi kan få ut statistikk maskinelt. Dette fungerer bra i Oslo tingrett, men det gjenstår å få til en ordning som alle domstoler kan benytte. Dette er det veldig spennende å jobbe med!

– Skikkelig kult

– Du har tittelen «tinghusforvalter». Hvor kommer den ifra?

– Jeg trengte en beskrivende stillingsbeteg-nelse og syntes at slottsforvalter og rådhus-forvalter var flotte titler. Så hvorfor ikke bli tinghusforvalter, når vi er landets største tinghus? Jeg synes det er skikkelig kult jeg, ler hun med ungdommelig oppfinnsomhet. Undertegnede føler seg brått litt eldre og mindre kreativ selv.

– Er du den eneste tinghusforvalteren? – Det stemmer nok. Hun smiler fornøyd og minner litt om Aud Schønemann fra Fredrikssons Fabrikk. Kanskje blandet med Anne Marie Ottersens geskjeftige væremåte blandet inn. Hun ville nok styrt den fabrikken til Fredriksson godt.

– Hva gjør du som tinghusforvalter?– Veldig mye forskjellig. Det er også grunnen til at jeg trives så godt. Det er jevnlig behov for ombygging eller oppussing av tinghuset. Jeg jobber også med leieavtaler, sikkerhet og andre anskaffelser vi må gjøre. Det er mye byråkrati fordi det er mange maler som skal følges, men som hele tiden endres. Man må vurdere mye i forhold til pris og kvalitet. Selv om det er mulig å spare penger, hjelper det lite hvis kvaliteten blir for dårlig.

– Jeg tar også mot besøk fra andre land og sørger for at de møter dommere eller saksbehandlere her i huset.Jeg har vært heldig å få delta på konferanser og studie-besøk i utlandet. Både i våre naboland og i USA. Det har vært inspirerende. Selv om andre land har ulike rettssystemer, kan man få mange ideer til utvikling av lokaler og bruk av utstyr.Jeg har hentet mye inspirasjon fra USA og andre land i forhold til informasjons-skjermer i tinghuset og da vi fikk på plass sikkerhetskontrollen i Oslo. Nå skal vi også få perimetersikring utenfor tinghuset. At man har søyler i bakken som hindrer at en bil kan komme inn i tinghuset nå, er rett og slett blitt nødvendig.

22. juli-saken: – Det var helt stille i tinghuset

– Jeg var på hytta 22. juli 2011 da de første meldingene om eksplosjonen i regjerings-kvartalet og skyting på Utøya kom inn. Det var uoversiktlig hva som hadde skjedd. Etter 11. september 2001, hadde vi diskutert på jobb hvor noe lignende kunne skje i Norge. Vi var enige om at Høyblokka var et sann-synlig mål. Siden tinghuset ligger like ved regjeringskvartalet, hev jeg meg på mobilen. Heldigvis var ingen fra tinghuset eller selve bygningen blitt skadet, utover at garasjedø-

Jeg er veldig opptatt av å dokumentere det man holder på med slik at man ser at det man gjør gir resultater.

19

ren var blitt blåst ut. Da flere historier om hva som hadde skjedd kom fram, ble natur-ligvis alt annet uvesentlig.

– Hvordan var det å jobbe med en slik sak? – Veldig spesielt! Det var mye fram og tilbake om rettssaken skulle bli holdt i Oslo tinghus. Enkelte ville at den skulle bli holdt i Spek-trum. Dommen skulle om mulig falle innen ett år fra hendelsen. Vi måtte starte å rive uten å vite om vi ble ferdige. Det ble hektisk jobbing døgnet rundt for å få alt i orden i tide. Det gjaldt både lokaler, utstyr, det praktiske rundt det å ta mot så mange mennesker m.m. Det går selvsagt an å jobbe slik for en perio-de for en viktig sak, men naturligvis kan det ikke være sånn hele tiden. Jeg husker godt at det var en spesiell dugnadstemning i ting-retten. Dette skulle vi få til. Den samme dug-nadsånden opplevde jeg også blant de som bygget om den nye salen og alle leverandø-rene som leverte utstyr og møbler. Alle holdt tidsfristene selv om de først sa at det ikke var mulig. Dugnadsånden hersket også under saken. Både ansatte fra tinghuset, Statsbygg, eksterne leverandører, NRK og andre jobbet sammen og sørget for at alt fungerte.

– Hvordan var første dagen med rettsaken? – Det var helt stille i tinghuset. Så stille som det aldri har vært før. Mange mennesker grudde seg til det som skulle skje av ulike grunner. Man lurte på hvordan de neste 10 ukene ville bli. Vi var svært spente på om alt ville fungere, siden vi blant annet sendte TV-opptak administrert av NRK. Pårørende kunne følge hele rettsaken i andre saler i tinghuset eller i 19 andre tinghus over hele landet. Heldigvis fungerte alt bra.

– Hva tenkte du da massemorderen kom inn i retten?

– Det var mye forberedelser i forhold til sik-kerheten, men det var vanskelig å ikke tenke på de pårørende og ofrene som fulgte saken. Man forventet en stor og sterk person ut fra de bildene av han i media. I fengslingsmøtet fremsto han blek og forsiktig med unntak av den spesielle hilsenen han gjorde da han kom inn i salen. Etter hvert som rettsaken pågikk, ble vi på en måte vant til ham, men omfanget av det han hadde gjort trådte desto tydeligere fram.

– Det var også en spesiell stemning i huset siste dagen av saken da alle de som hadde vært der og opplevet rettssaken sammen på ulike måter skulle dra hver til sitt. Stemnin-gen i huset den dagen i august da dommen ble lest opp og han ble dømt, var også spesi-

ell. Vi fikk gode tilbakemeldinger både fra de involverte i saken, allmenheten og pressen på hvordan rettsaken ble gjennomført, så det var godt å høre.

Langt fra ferdig

– Du har vært igjennom flere varierte og krevende saker. Hvordan vil du beskrive deg selv i slike prosesser?

– Jeg tror jeg står på det jeg kan. Jeg er en-tusiastisk. Arbeidssom. Opptatt av detaljer. Og sier i fra hvis jeg mener noe er feil. Alt av dette kan nok være både positivt og negativt for andre. Jeg tror i hvert fall jeg får ting gjennomført.

I likhet med hennes sans for å bruke sta-tistikk for å dokumentere, er hun glad i å ta bilder. Hun har tatt bilder til kalendere med tinghus da hun jobbet i departementet. Bilder av salene som er på rettssalsdørene. Bilder fra alle slags begivenheter de 25 årene hun hittil har tilbrakt i justissektoren. Hun prøver også å få med seg kulturelle hendelser der hun er og oppleve nye ting.

– Man anger sjeldent på de bildene man tok. Det er mer de som ikke ble tatt. Jeg er veldig glad i solnedganger. Oslo tinghus er helt nydelig i solnedgang.

Og sist men ikke minst, hun er veldig

glad i å feire. Feire det som feires kan. I det minste med en kake. Eller en liten fest. Hun synes Oslo tingrett har vært flink til å marke-re ting. Kort saksbehandlingstid. Ombyggin-ger. Nye prosjekter som Aktørportalen osv. Arrangere ting er hun også en racer på. Det er ikke for ingenting hun er leder for sosial-komiteen, og har arrangert tinghusquiz og konserter. Hun har også i mange år vært an-svarlig for juletrefestene for ansattes barn, men det er nå en tradisjon som er over.

– Du har jobbet en stund innenfor jussekto-ren nå. Hva slags tips vil du gi til andre?

– Ikke gjør det samme hver dag. Følg med i utviklingen, lær deg nye ting og delta i prosjekter.

Selv føler hun seg langt fra ferdig i jobben og gleder seg til å jobbe videre i mange år. Nå er hun i full gang med å bygge om i 8. etasje i tinghuset.

– Neste år er det 25-års jubileum for Oslo tinghus. Men jeg får stadig høre at tinghuset ser langt flottere og nyere ut enn hva alderen tilsier. Det gjør meg veldig stolt. I 2008 hadde vi skuddårsball her med oppdekning i 2. eta-sje. Dans i kantinen og dommere som spilte musikk. Det var kjempegøy, så jeg håper vi får til en jubileumsfest til neste år, forteller Nina Gulbransen entusiastisk.

Navn: Nina GulbrandsenAlder: 58Bor: Smestad i OsloFamilie: To voksne sønner, kjæreste, og en stor utvidet familie.Aktuell: 15 år i Oslo tinghus og stadig aktiv med nye prosjekter

Her er Nina mens arbeidene i 8.etasje pågår. Her blir det flere kontorer, glassvegger for å få inn mer sollys, og en mer sentral plassering av saks­behandlerne midt i avdelingen.

20

MASTER I KONFLIKTMEGLING

– Temaet for masteroppgaven min er hvorstyrende en mekler bør være i forhold tilresultatet i tvisten. Dette er også et tilbake-vendende spørsmål i meklingsteorien. Dette forteller jordskiftedommer Olav Johansen, som våren 2018 gjennomførte master i kon-fliktmegling ved Universitetet i København

Johansen ble utdannet jordskiftekandidat på Ås i 1991, han har jobbet i jordskifteretten siden 1995; ett år i Akershus og Oslo jordskif-terett, og resten i Aust-Agder jordskifterett.

– Oppgavens undersøkelse er gjennom-ført i jordskifteretten, men jeg mener at det meste av det jeg har kommet fram til er like relevant for rettsmeklere i de ordinære dom-stolene, sier Johansen. – Det som er spesielt med jordskifteretten er at vi alltid mekler innenfor et tema der vi er fageksperter i tillegg til at vi kan jussen. – Jeg har sett på to temaer: om å lede partene mot et rettslig riktig resultat og mot et resultat som gir optimal faglig gevinst.

Uklare rammer for mekling– Jeg opplever at veiledningen, hvis jeg kan kalle det det, i de rettslige rammene om hvordan vi faktisk skal mekle, er svært uklar. Lovteksten er bare noen linjer, og går du til forarbeidene, er de også svært uklare og fulle av selvmotsigelser, forklarer Johansen.

- Min oppsummering av meklerens rammer er at de forklarer at mekleren skal være tilbaketrukket og tilretteleggende, men at mekleren stort sett kan se bort fra alle prinsippene hvis det «passer best». Dette beskriver jeg i oppgaven.

– Det jeg har funnet i intervjuene er at meklerne mener det både går an å styre for mye og for lite, og at begge deler kan bli galt. Dermed har jeg jobbet fram en modell jeg har kalt «Meklingens landevei».

«Meklingens landevei»Johansen beskriver Meklingens landevei som en vei med ei grøft på hver side.

– Hvis mekleren styrer for mye, er det fare

for rettssikkerheten, fordi det kan bli en slags dom på sviktende grunnlag. Saken er ikke ordentlig opplyst, det er ikke bevisfør-sel, prosedyre, kontradiksjon eller anke-mulighet. Da kan partene falle i grøfta som handler om for mye styrt og evaluerende mekling, altså grøfta til høyre.

- Hvis mekleren veileder for lite, mener rettsmeklerne i jordskifteretten at partene kan ende på helt urimelige resultater ved at de inngår forlik på feil rettslig grunnlag. Da kan partene falle i den venstre grøfta, som handler om for lite styring av meklingen, altså for tilretteleggende.

Man kan si at de forskjellige meklingsteo-riene har forskjellig bredde både på veien og på grøftene. Som figuren viser mener de som mekler i jordskifteretten at de har større plikt til å veilede når en part er selvprosede-rende enn når han eller hun har advokat.

Reflekterte kolleger – Alle de jeg har intervjuet ser at selvprose-

Hvor styrende skal en megler være?– Partene er eksperter på egne liv, men jordskifterettens meklere er eksperter på eiendom. Dette mener jordskiftedommer Olav Johansen, som våren 2018 gjennomførte master i konfliktmekling ved Universitetet i København.

Av Åste R. Ruud

Olav Johansen har meklet mye. For ham har det alltid vært viktig å se om det går an å få en minnelig løsning. Nå har han en master i faget.

21

derende parter kan havne i situasjoner der de kan ende med feil rettslig resultat, og at mekler bør veilede uten å komme med rene domsprognoser, forteller Johansen. - Når det gjelder hvor aktive meklerne bør være innenfor det faglige, mener også alle jeg har intervjuet at mekler bør unngå å komme med gode råd for tidlig, men at det må gå an å komme med noen ideer hvis partene står helt fast. Et godt råd fra de jeg har intervjuet er at man skal lytte først og snakke siden, forteller han.

– Ut fra meklingsteori og egen erfaring mener jeg at mekler som er dommer av yrke har mer makt enn han eller hun ofte er klar over. Johansen viser til avsnitt om «Kjøk-kenspesialister, velmenende råd og makt» i masteroppgaven.

– Jeg er forresten gledelig overrasket over hvor reflekterte kollegene mine er om disse vanskelige spørsmålene ut fra hvor lite opplæring i meklingsteori de har fått.

Sitat fra intervju «Vi er fagpersoner og har sett masse ek-sempler på mulige løsninger. Det er bra at vi kommer med løsninger. Det er jo derfor du drar til en kjøkkenspesialist. For å få ideer. «Å ja, du kan henge skapet på veggen, det hadde jeg aldri tenkt på!» De kommer jo til oss som er fagpersoner. Jeg var nettopp på møte og forklarte for partene at vi kunne tilpasse grensa. «Å, kan dere det?» Og så ville de ha ei tilpassa grense. «Det var kjem-pegreit! Det vil vi ha!» De kjente jo ikke til muligheten før jeg fortalte om den.»

Ikke en helt A4-masterJohansen har skrevet en rimelig muntlig oppgave, og den er på ingen måte en helt A4-oppgave. Han sier selv;

– Jeg har skrevet hele oppgaven så munt-lig og lett forståelig som jeg turte overfor de danske sensorene. Den ble godt tatt imot. Oppgavens forord og innledning handler både om Ian Dury, om hans sang «Reasons to be cheerful part 3» og om det å ta en master i konfliktmegling.

Så har jeg forsøkt å krydre med gode eksempler og sammenligninger gjennom oppgaven, samtidig som jeg prøver å ha et ganske lett og muntlig språk. Ingen utendørsmekling i teorien

– De jeg har intervjuet peker på nytten av å ta deler av meklingen utendørs. Det å mekle utendørs er det ikke noe fokus på verken i teorien jeg har lest, eller i opplæringen jeg

har fått gjennom masterstudiet, forteller Johansen. – Det å mekle og å se på saker i terrenget er imidlertid helt vanlig i jordskif-tesaker.

– I oppgaven har jeg også tatt med noen «læresetninger» fra jordskifteretten om utendørsmekling for de som ikke har prøvd det; «Virkeligheten stemmer alltid.» «Som pedagogisk virkemiddel er virkeligheten uovertruffen.» og «Virkeligheten er kreativi-tetens springbrett.»

Johansen forteller at de han intervjuet mener en mekler bør være ærlig og tydelig om det eiendomsfaglige og kartfaglige i en mekling.

– Jordskifterettens meklinger består ofte en del historisk og teknisk detektivarbeid, der vi av og til finner fasiten i marka. Hvis mekleren for eksempel forklarer hvordan et kart ble laget, er ikke dette en domsprog-

nose, men faglige fakta som det er bedre å forklare partene om enn å skjule.

– Hvis partene er sammen med en mekler, og de finner bolten i marka, vil det at den «ta-pende» parten selv forstår hvorfor han tok feil, ofte føre til at han forsoner seg med resultatet. Dette pedagogiske poenget er underkommu-nisert. Jordskifterettens tekniske side er helt avgjørende for å løse saker på denne måten.

Grunnprinsipper– Det er noen grunnprinsipper en mekler bør styre etter. Det å få partene i tale, å få dem til å lytte, å avklare hva konflikten handler om og å la partene få ta del i den kreative prosessen. Frykten for å gjøre noe feil som mekler må allikevel ikke skremme folk fra å forsøke. Alle meklinger er forskjellige, opplever Johansen.

Mens jussen fokuserer på hva som er riktig for partene, fokuserer mekling på hva som er viktig. Det skal være budskapet mitt når jeg nå drar ut på indremisjonsmarken i domstolene, forteller Johansen.

Johansen har meklet mye. Han forteller at plan A for han alltid har vært å se om det går an å få en minnelig løsning. La partene blir enige sammen.

– Nå har jeg enda mer kunnskap for å kunne utvikle den delen av faget som jeg synes er mest spennende. Nemlig dialog og samhandling. Være sammen med mennes-ker og å skape noe sammen. Jeg mener også at vi må mekle mer, og da er det jo greit å ha et papir å vise til. Et som viser at jeg vet hva jeg snakker om, avslutter jordskiftedommer Olav Johansen.

Meklingens landevei

Transformativ mekling

Refleksiv + Kovach og Love

Avtalefokusert

Dansk rettsmekling

Norsk rettsmekling + Ot. prp. 51

Jordskifteretten uten advokat

Jordskifteretten med advokat

Vei

Vei

Grøft

Grøft

Grøft GrøftVei

Grøft

Grøft

Grøft

Grøft

Grøft

Grøft

Grøft

GrøftVei

Vei

Vei

Vei

Tilretteleggende Evaluerende➔ ➔

• Les masteroppgaven «Partene er eksperter på egne liv, men jordskif-terettens meklere er eksperter på eiendom. Om faglighet i rettsmekling» https://www.domstol.no/no/ domstoladministrasjonen/ publikasjoner/rapporter/ Velg 2018

• Les om «Master i Konfliktmægling» på det danske universitets sider: htt-ps://jura.ku.dk/uddannelser/efterog-videreuddannelse/master/

FAKTA:

Illustrasjon: Olav Johansen 2018

22

NORDISK PROSESSRETTSMØTE I TROMSØ

– Seminaret belyste blant annet at valget av en konkret kanal i digitaliseringen, ofte medfører spørsmål om løsningen er god nok. I Dan-mark har for eksempel alle borgere en digital postkasse. Denne kan brukes til blant annet forkynning. Spørsmålet er likevel om ikke det-te krever at brukerne sjekker postkassen gan-ske hyppig hvis noe skal være lovlig forkynt. Noen land bruker også kanaler som facebook til vitnestevninger. Dette problematiserer digitaliseringen ytterligere, sier Nylund.

Kanalenes ulike signaleffektEva Storskrubb, advokat og forsker fra Uppsala Universitet, holdt også innlegg på

konferansen. Til uit.no viste hun til at medal-jen har en bakside.

– Noe går tapt når det menneskelige forsvinner.

– Det er forskjell på å få melding fra domstolen på mobilen mens du står på den lokale pub`en, sammenlignet med å åpne et brev hjemme ved kjøkkenbordet. Dette vet vi ikke så mye om enda. Vi behøver debatt, slik at prosessens karakter ikke endres. Digital kommunikasjon i domstolene blir ikke det samme som når det gjelder for eksempel skatt. I rettssystemet skal partene få saken sin hørt. Spørsmålet er om de underliggende prinsippene endres ved digitalisering, sa

Storskrubb på seminaret. Professor Nylund tror samtidig det blir

feil å holde fast i dagens løsninger. – Daglig postgang er jo en ordning under

sterkt press og vil dermed være problema-tisk for brukernes ivaretakelse av fristene i saken, sier Nylund.

Advokat får nøkkelrollePå seminaret kom man også inn på at advokaten får økt sin betydning gjennom sin tilgang til digitale dokumenter.

– Med fysiske dokumenter er det vanligere at også partene får kopier, men erfaringer viser at dette endres i digitale saker. Digitale

Digitalisering i bakspeilet-I våre nordiske naboland har digitaliseringen pågått noen år. Erfaringene viser at utviklingen har noen problematiske sider. Det sier professor Anna Nylund som i august samlet 90 akademikere, advokater og dommere til det 14. nordiske prosessrettsmøte i Tromsø.

Av Tage Borøchstein

Elisabeth Michelsen, dommer i Lyngby, Danmark (t. v.), professor Anna Nylund fra UiT, og Eva Storskrubb, advokat og forsker ved Universi­tetet i Uppsala i Sverige , diskuterte digitaliseringen av domstolene på det 14. Nordiske prosessrettsmøtet som ble avholdt på Det juridiske fakultetet på Universitetet i Tromsø (UiT) i august. Møtene holdes hvert tredje år.

Foto: Trude Haugseth M

oe, UiT.

23

dokumenter fjerner dermed på flere måter saken fra dem den gjelder, sier Nylund.

Live kontra video- Flere innlegg problematiserte også for-skjellen på å se et vitnemål på skjerm sam-menlignet med i en rettssal. Det er naturlig å se for seg at et vitne påvirkes forskjellig av å på den ene siden ankomme Tromsø Tinghus, hvor inngangsdøren og atriumet signaliserer verdighet og stundens alvor, og på den andre siden møte på et lokalt lensmannskontor. Dette kan igjen påvirke forklaringen. Det savnes mer psykologisk forskning på dette feltet. Denne må i tillegg være nasjonal. Det-te fordi graden av tillit mellom stat og borger også kan ha innvirkning, sier Nylund

Målrettede opptakOpptak av rettsforhandlinger var også tema. Erfaringene viser at selv om teknikken gjør opptaket enkelt, må man i praksis dra gren-sene for når det skal brukes.

– Flere kom inn på eksempler hvor opptake-ne også hadde blitt gjort i pauser og fått med seg fortrolige samtaler mellom advokat og klient. En annet minefelt er spørsmål retten drøfter uten at partene er til stede, sier Nylund.

Hun påpeker også at det er viktig å være bevisst på at man i for eksempel vitneopptak, kun ser ansiktet til den som snakker. I retts-salen får man jo imidlertid også med seg de andre aktørenes reaksjoner på det som sies gjennom mimikk. Det er en viktig dimensjon man mister i opptak, sier professoren.

– Det er mange fordeler med digitalise-ring av domstolene, men erfaringene fra konferansen viser at et samarbeid mellom eksperter både innen IT, psykologi og pro-sessrett må til for å finne gode løsninger.

Sorenskriver Unni Sandbukt i Nord-Troms tingrett mener at prosessrettssemi-naret var relevant og svært interessant. Hun peker særlig på foredragene om digitalise-ring og domstolsstruktur, som høyaktuelle tema i norske domstoler.

Støtteapparat– Foredragene og diskusjonene om bruk av teknologi og digitale prosesser i rettsvese-net, viser at de nordiske landene har mye til felles, men det fremkom også at det er flere forskjeller og ulike erfaringer. Dette ga interessante diskusjoner og muligheter til å lære av hverandre.

– Svenske domstoler har f.eks. mange års erfaring med opptak og gjenbruk av forkla-ringene i retten, mens vi i Norge fortsatt har dette under utprøving. Svenske dommere

har også et annet støtteapparat rundt seg i rettssalene, i og med at de har protkollførere som skriver notatet og styrer det tekniske ustyret.

– I Norge legges det opp til at dommerne selv skal håndtere skjermer, kamera og di-gitale dokumentasjon, i tillegg til å adminis-trere rettsmøtene på en god og effektiv måte. Jeg tenker spesielt at tingrettsdommernes arbeidshverdag kan bli krevende - i og med at det er bare en fagdommer i alle sakene. Det blir dermed ikke mulig å fordele ansva-ret for de ulike oppgavene på flere personer.

Sandbukt syner det var interessant og tankevekkende å høre forskere som snakket om betydningen av den menneskelige faktor i rettssystemet.

– Det er mange som er opptatt av hvordan dommerne kan ivareta kontakten med parter og vitner, samtidig som skjermer og utstyr skal håndteres. Det er mitt inntrykk at våre kolleger i Norden har kommet noe lenger enn oss i å problematisere dette. I Danmark har den digitale hovedforhandlingen vært tema på kurs/seminar, bl.a. med fokus på dommernes mulighet til å ivareta de perso-nene som møter i retten.

Ikke bli distrahert– Jeg er positivt innstilt til den digitalise-ringsprosessen som pågår i norske domsto-ler, men det er fortsatt mennesker som skal treffe avgjørelsene. Parter, vitner og aktører vil derfor ikke slutte med å være opptatt av dommeren og hans /hennes opptreden i retten, selv om prosessene og rettsmøtene blir digitale. Det vil fortsatt være viktig at dommeren er nærværende og interessert. Vi bør derfor være opptatt av å forhindre at dommerne blir distrahert av tekniske pro-blemer og digitale gjøremål. Dette berører spørsmål om tilliten til domstolene og hvilke ressurser som skal være igjen i domstolene etter at de er fulldigitaliserte.

Det nordiske seminaret ga grunnlag for mange refleksjoner om hvilke problemstil-linger som bør settes på dagsorden i årene fremover, sier Unni Sandbukt.

Mer effektivtI Danmark foregår all kommunikasjon med det offentlige digitalt, og alle innbyggere må ha en digital postkasse. Også i møte med domstolene. Dette kunne Elisabeth Michel-sen, domstolleder i Retten i Lyngby, fortelle mer om på konferansen på UiT.

– Digitaliseringen har gjort kommunika-sjonen mer effektiv, praktisk og brukervenn-lig, mente Michelsen, og fortalte om kortere

saksbehandlingstid, med blant annet på-minnelsessystemer for saker som nærmet seg tidsfristen og en vitne-app som forklarer vitner hva som forventes av dem. Hun mente digitaliseringen kun er et verktøy, og at man fortsatt har fysiske møter og telefonsamta-ler med partene.

– Digitalisering er kommet for å bli, og vil gradvis bli ennå mere udbredt. Derfor skal vi i domstolene følge med i utviklingen være moderne og effektive. Det er borgernes for-ventning til oss både i forberedelsen av sivile saker og under hovedforhandlingen.

– De digitale hjelpemidlene er og blir likevel ikke mere enn smarte verktøyer, som kan hjelpe oss med at løse våre oppgaver – nemlig å utøve dømmende virksomhet. Et fulldigitalt saksbehandlingssystem, som advokater og parter har full tilgang til når som helst, gjør at man enklere kan holde seg orientert i egne saker.

– Det digitale systemet har en rekke auto-matiske funksjoner, som forenkler arbeidet i retten og sikrer en høyere kvalitet. I retts-salen kan advokaterne fremvise de digitale dokumenter, og for eksempel har digitale bilder mye bedre kvalitet enn de på papir. I mange rettssaler er der videoutstyr, som for eksempel kan benyttes til vitner, som bor langt vekk, der alternativet ellers var, at de ikke kom fordi det blir for dyrt eller vanskelig å finne et tidspunkt.

Må ha supportMichelsen peker på at dommere ikke er så vant til å benytte digitale dokumenter og til å anvende video til forklaringer.

– Derfor er det helt avgjørende å få opplæring og trening og ikke minst at dom-mere alltid kan få it-support. Særlig hvis de sitter i retssalen, kan de ha behov for å få hjelp straks. Det er selvfølgelig meget viktig, da dommerne og retten skal fremstå profesjonelt overfor brukerne. Det er også viktig at dom-merne er oppmerksomme på, at all den nye teknikken ikke får ta deres oppmerksomhet fra det som er kjernen, nemlig den konkrete saken og de mennesker, den handler om.

Dommerne er nødt til selv være kjent med saksbehandlingssystemet slik at de best mulig kan bistå advokater og parter når de for eksempel har forberedende telefonmøter. Og ikke minst i forbindelse med hovedfor-handlingen er det viktig, at dommeren har fokus på å skape en god kontakt til de frem-møtte. Det er faktisk en utmerket anledning til, at vi som dommere overveier, hvordan parter, vitner og advokater oppfatter oss, sier Michelsen.

24

Grei overgang fra papir til digitaltI 2018 vil alle alminnelige domstoler ha tatt i bruk Aktørportalen for blant annet digital utveksling av dokument. Mange domstoler har alle-rede betydelig erfaring og deler gjerne med seg av den. De har positive erfaringer, men peker på at det krever en del forarbeid.

Av Iwar Arnstad og Cathrine Soleglad

– En god del forarbeid anbefales for å få en god start med Aktørportalen. Det er erfarin-

gene fra Kristiansand tingrett som har brukt Aktørportalen siden april 2017, sier sek-sjonssjef Siren Renathe Mulvik Eriksen.

– Våre medarbeidere er både motiverte

og dyktige så derfor gikk opplæring mer på hvordan enn hvorfor. Vi gjennomførte både korte orienteringer og en fellessamling med en ordentlig gjennomgang. Vi viste også fram hva advokatene får vite slik at våre ansatte fikk ett innblikk fra deres perspektiv.

– Så har vi hatt en total gjennomgang av våre arbeidsrutiner. Vi gikk igjennom hele prosessen for å se hvordan vi kunne jobbe effektivt og uten dobbeltarbeid. Her måtte

1. OKTOBER 2018 Eidsivating lagdømme

24. OKTOBER 2018 Gulating lagdømme

24. OKTOBER 2018 Agder lagdømme

6. NOVEMBER 2018 Hålogaland lagdømme

Aktørportalen rulles ut

Siden 15. september er det obligatorisk å bruke Aktørportalen for advokater i skjønns- og tvistesaker og ved krav om salær. Det er en milepæl i digitaliseringen av domstolene.

Samtidig har Domstoladministrasjonen bestemt å utvide antallet domstoler med Aktørportalen. I løpet av 2018 vil alle almin-nelige domstoler bli koblet på og i 2019 skal jordskifterettene med.

Stortinget har vedtatt endringer i dom-stolloven § 197a. Blant endringene er en ny forskriftshjemmel som åpner for at det kan gis nærmere regler om obligatorisk bruk av bestemte elektroniske løsninger. En

slik forskriftsendring ble iverksatt fra 15. september.

Årsaken til at jordskifterettene først kommer på i 2019, er at det må gjøres tilpasninger i domstolenes fagsystem og Aktørportalen for at de skal kunne ta i bruk Aktørportalen.

System-til-systemintegrasjon Det er parallelt startet arbeidet med utvik-

ling av en integrasjonsløsning mellom Lovisa og advokatenes saks-/arkivsystem. Det er opprettet dialog med Advokatforeningen om oppstarten og Domstoladministrasjonen kartlegger hvordan dettte kan gjøres på en måte som vil fungere for både domstoler og ulike advokatsystemer. Ambisjonen er å kunne levere en løsning som tilrettelegger denne integrasjonen i løpet av våren 2019.

15. SEPTEMBER 2018Aktørportalen blir obligatorisk ved alle lagmannsretter samt 18 tingretter og Oslo byfogdembete

25

22. NOVEMBER 2018 Frostating lagdømme

22. NOVEMBER 2018 Borgarting lagdømme

11. DESEMBER 2018 Høyesterett

2019 Jordskifterettene

Aktørportalen rulles ut

vi tenke helt nytt. Et moment er også at alt vi gjør fra nå av er synlig for advokatene.

– Vi så på rutiner fra andre domstoler, plukket litt der og supplerte med egne ting. Vi fant ut at vi måtte gjøre dette på vår måte.

– Eksternt måtte vi markedsføre Aktør-portalen overfor advokatene. Fordelen nå er at det blir obligatorisk og da trenger vi ikke å bruke tid på markedsføring.

Ingen store overraskelser– Overgangen fra papir til digitalt gikk

veldig greit. Den største negative opple-velsen var at malene i Lovisa ikke passet til Aktørportalen.

– Det har også vært en del frustrasjoner fra advokater når det har vært problemer med Aktørportalen. Vi er brukerstøtte for advoka-tene som bruker systemet og når det er feil får vi mange unødvendige henvendelser.

Kristiansand tingrett ser at salær-oppgavene håndteres mye mer effektivt i den nye løsningen. Så spares portoutgifter og litt saksbehandlingstid på at kommunikasjonen går raskere. En annen gevinst er at de ikke behøver å printe og signere.

– Dokumentsamlingsknappen var en lykke, både for forberedelser og i rettsmøter. Den brukes aktivt.

– I store saker med digitale rettsmøter sparer man også tid på oppslag. Vi mangler utstyr til flere digitale rettssaler. Her kan ikke prosessen gå fort nok – vi er klare.

– Men vi har også fått tilleggsoppgaver. Tilpasninger av Lovisa-maler er en tidstyv. Så har vi en del områder der vi må kjøre to spor til de som bruker, og de som ikke er bru-kere. Dokumenter fra Fylkesnemnd mfl. må skannes inn i saken. I tillegg må dokumenter til fagkyndige, sakkyndige, meddommere med flere sendes.

– Generelt er det effektivt å bruke Aktør-portalen men den må utvikles videre. Først etter at alle sakstyper og alle aktører er med, når malene er oppdaterte og kassasjonsre-glene er endret, kan effektiviseringsgevin-sten hentes ut. Vi må også ha flere digitale saler for å få full effekt samt lesebrett som dommerne kan bruke i digitale rettsmøter.

Ressurskrevende planleggingMartin Tenhold, lagmann i Gulating lag-mannsrett mener at det har vært ressur-skrevende å komme i gang med Aktørporta-len, men at de begynner å høste fruktene av det digitale utviklingsarbeidet.

De etablerte en bredt sammensatt ar-beidsgruppe for å planlegge prosessen.

– Det var viktig å sikre god forankring i

hele organisasjonen. Både saksbehandlere, utredere og dommere ble trukket inn. Vi had-de fokus på å skape en positiv forventning til portalen både internt og i forhold til ad-vokatene. Vi var godt forberedt da vi kom på portalen. I den første tiden deretter fungerte mye som forventet, men noen barnesykdom-mer opplevde vi. Portalen er nå blitt en stabil og velfungerende løsning.

– Dette er en stor og viktig reform. Vi opplevde at det var en ressurskrevende prosess internt. Omstilling er krevende, og den digitale forståelsen utvikles over tid. Det å ha både digitale og papirbaserte prosesser samtidig viste seg arbeidskrevende. Dette er nå heldigvis i ferd med å bli historie etter at portalen er blitt obligatorisk.

– I en overgangsfase er det ikke noen arbeidsmessige besparelser, snarere tvert imot. Nå ser vi at dette er i ferd med å endre seg og vi kan begynne å høste fruktene av de digitale arbeidsprosessene, sier Tenhold.

For en domstoler som har felles ledelse er livet blitt enklere med Aktørportalen. Det forteller Heine Larsen Nersund som jobber med tingrettene i Alstadhaug, Brønnøy og Rana. Hun peker på at brukerne er fornøyde.

– Vi startet opp høsten 2017 og opplevde ingen store utfordringer som var vanskelig å løse. Innføringen var godt varslet og vi fikk

26

– Jeg er svært positiv til Aktørportalen, som både er effektiviserende for advokaten og sparer miljøet for kolossale mengder papir. Innsparingen på porto er heller ikke å kimse av. Det sier Torstein Bae, advokat i Legalis.

– Det er vanskelig å tro at noen har valgt papir når Aktørportalen har vært tilgjengelig for den aktuelle domstolen. Innsendingen er jo som en drøm sammenlignet med å styre med kopier og stempling av bilag.

Han sier at alle 25 advokater i firmaet bruker Aktørportalen når det er mulig.

– De er svært positive – selv om humøret kan falle ved tekniske problemer. For et firma som er opptatt av effektiv saksbehand-ling, lave kostnader og miljøet er det bare ting å like ved portalen.

– At portalen nå rulles ut i alle domstoler og at bruken blir tvungen er bare positivt. Frem til dette gjøres vil noen alltid holde på fossile løsninger. Det er flott at denne prosessen er kjørt så effektivt, fremfor å

vente i årevis før man tør å gjøre systemet obligatorisk.

BrukervennligBae sier at advokatene i hovedsak er veldig positive til at utviklingen også inntar jussens verden.

– Noen unntak finnes det selvfølgelig, hvor man synes det er strevsomt å komme inn i nye rutiner. Men jeg synes portalen er bru-kervennlig og at disse problemene derfor går seg til nokså greit. Aktørportalen gir bedre håndtering av saker og er mer fleksibel.

– Det er nok så ymse hvor digitale advo-kater er, men jeg tror den digitale kurven er bratt. Og brattere blir den for mange, nå som portalen er obligatorisk.

Advokat Marte Svarstad Brodtkorb mener at det har vært selvsagt for henne å bruke Aktørportalen, også før det var obligatorisk.

– Stort sett har jeg gode erfaringer. Det er barnesykdommer som skulle vært i orden for lenge siden. Det er en stor svakhet at API (at saksbehandlingssystemene vi bruker og Aktørportalen kan snakke med hverandre) ikke er i orden.

– Den tiden domstolen sparer på salær-oppgavene for eksempel, bruker vi dobbel tid på nå. Vi må føre oppgavene både i vårt eget system og portalen. Når det etter hvert ble klart at det å få API på plass faktisk i det store bildet koster lite ble jeg oppgitt. Advo-katene er like mye brukere som dommerne og deres administrasjon.

– Så har jeg opplevd at domstolen har

tid i forkant til å lese oss opp. Vi var på et oppstartsseminar i Oslo med bl.a. ansatte fra andre domstoler som formidlet godt hva som var hovedutfordringene internt og for brukerne. Det ble likevel en innkjøringsperi-ode. Energien ble brukt på å løse oppgavene på nye måter. Godt samarbeid og god dialog internt gjorde at store og små spørsmål raskt ble avklart.

Tempoet økerPå Helgeland har de opplevd at tempoet i sa-ker øker med Aktørportalen. Saker kan kom-me raskere i gang. Utveksling av dokumenter som prosesskriv går raskere mellom partene.

– Brukerne og saksbehandlerne er svært fornøyd med ordningen med frister. Det blir mer oversiktlig når fristene kommer inn i brukernes kalender. Det er også en meget sikker måte å «kommunisere» på.

– Når alle dokumenter og bilag er tilgjen-gelig elektronisk, blir det svært enkelt og uproblematisk å jobbe over telefon. Saksbe-handler og dommer kan jobbe fra forskjel-

lige steder og samarbeide og kommunisere godt, fordi man ser på samme dokumenter i Lovisa. Dette er spesielt nyttig for oss som har ansatte på tre ulike kontorsteder på Hel-geland. Det blir også enkelt å bytte dommer eller få inn en reserve hvis noen må ta over en sak på kort varsel. Hele saksmappen ligger i Lovisa.

– Det samme gjelder hvis en saksbe-handler er syk eller på ferie – da ligger alle beskjeder og notater i saksmappen i Lovisa. En vikar/kollega kan enkelt ivareta oppgaver som må gjøres fordi all informasjon ligger tilgjengelig.

Nersund peker også på at det har fungert veldig bra med forkynning og ankefrister – automatisk utregning, formidling av frister, samt raskere utsendelse av pålegg om tilsvar og kjennelser i sivile saker i Aktør-portalen.

– Aktørene får tilgang på avgjørelser med en gang de er registrert i domstolen. Det er mye enklere å forkynne en avgjørelse til en advokat via Aktørportalen. Og vi har inntrykk

av at det er mye enklere for dem å få retur-nert svarslippen. Svarslipper har vi brukt mye tid på tidligere!

Besparelser– Det gikk tidligere med en del tid til å skanne, journalføre og sende ut dokumenter per post. Her sparer vi nå mye tid med Aktørporta-len. Journalføring er blitt vesentlig enklere. Dokumentutdrag er også tidsbesparende. I tillegg sparer vi mye tid på å slippe å skrive ut på papir, signere og kopiere alt. Tidligere var det mer usikkerhet rundt postlevering, med at posten kunne være forsinket, slik at dokumenter ikke kommer fram i tide.

– Ellers så sparer både vi og de eksterne porto og papir. Dette merkes også i straf-fesaker, der vi har sluttet med å sende ut brev til forsvarere og bistandsadvokater som er på Aktørportalen.

– På sikt burde man kunne se en raskere saksbehandlingstid fordi saker kan beram-mes raskere (der man før måtte beregne tid til å vente på utveksling av dokumenter).

Positive advokater ble skuespillere for AktørportalenTo advokater med erfaring er positive til Aktørportalen, og at den nå er obligatorisk. Når det ble snakk om å lage film så svarte de ja med en gang.

Innsendingen er jo som en drøm sammenlignet med å styre med kopier og stem-pling av bilag.

Torstein Bae

AKTØRPORTALEN RULLES UT

27

glemt å sende melding til advokatene om at dokumenter er lagt i portalen. Det er super-viktig at vi kan stole på at vi får melding når noe legges ut.

Burde vært én portalSom forsvarsadvokat skulle hun også ønske at domstolene og politiet hadde klart å enes om en portal.

– Vi har fortsatt ikke på plass et system hvor vi advokater kan sende dokumenter til politiet.

– Overgangen fra papir gikk mye bedre enn mange frykter. Og det er mye enklere enn å sende inn på Aktørportalen. Det hand-ler ikke bare om å «sende inn dokumenter» men å ha oversikt over sakene på en enkel digital måte.

Samlet tror hun advokater er like positive eller skeptiske som dommere og konsulen-ter.

– Jeg tror også at portalens betydning påvirker advokatene forskjellig etter hva vi jobber med og om det er stort eller lite kon-tor. Vi snakker 2018, og det skulle selvsagt bare mangle at også vi må være digitale.

– Jeg synes det er strålende å slippe å drasse rundt på hauger med dokumenter hele tiden. Jeg begynner å finne min ar-beidsform digitalt. Det tar tid, fordi det er en helt annen måte å jobbe på enn på papir. Jeg har likevel valgt å være positiv, og heller se mulighetene.

– I august kom Filmen «Aktørportalen - raskt, enkelt, sikkert» er tenkt som en mot-ivasjonsfilm for nye brukere. Jenny Melum i Domstoladministrasjonen synes de begge advokatene gjorde en veldig flott jobb som skuespillere, sier.

– Det var sporty av advokatene å stille opp på denne måten og viser god vilje blant aktørene i rettssystemet.

– Innspillingen ble gjort i kontorene hos Advokatfirmaet Legalis AS, hvor Torstein er daglig leder.

– Vi satte nok lokalene litt på hodet noen timer der, med kameraer og utstyr, men det var bare velvilje å spore blant de ansatte i Legalis, sier Melum.

Hensikten er å øke forståelsen for at Aktørportalen er enkel i bruk og at det er trygt å bruke portalen, sier Wendla Dehli Evensen, en av delprosjektlederne i Digitale domstoler. I tillegg til filmsnutten med advokatene er det laget en veilednings-film «Kom i gang» med enkel instruksjon i bruk av portalen. Begge filmene ligger på domstol.no og på YouTube. Veiledningsfilmen med tips er tenkt som den første av flere, enkle brukerveiledninger for Aktørportalen.

Å være med i film som fronter Aktørportalen var langt utenfor komfortsonen, men veldig gøy også. Det er viktig at det oppleves som enkelt å bruke portalen og jeg gjerne vil bidra til at det blir en god overgang til den digitale virkeligheten for alle som skal begynne å bruke portalen, sier Marte Svarstad Brodtkorb

Det var veldig hyggelig å bli spurt om å bidra til en film om Aktørportalen. Jeg har etter hvert drevet en god del med TV som sjakk­kommentator, men det er mye mer krevende å være skue­spiller. Det er mye flikking på detaljer og replikkene høres på ingen måte naturlige ut. Så jeg får si at det var en morsom og litt slitsom opplevelse, sier Torstein Bae.

28

K R O N I K K Av pensjonert sorenskriver Jon Høyland

BegynnelsenHøsten 1984 nedsatte Justisdepartementet et utvalg «til å vurdere behovet for etterut-dannelse for dommere og til å fremkomme med forslag for å imøtekomme et slikt behov». I en beundringsverdig kort innstil-ling konkluderte utvalget med at det var en «konsekvens av de hensyn som tilsa at dommere måtte være faglig á jour og faglig velorientert» at det måtte satses i en helt annen grad enn tidligere på etterutdannelse. Det ble skissert en rekke forslag, hvorav kanskje de viktigste var startkurs for nye dommere, og et variert tilbud om faglige 2-4 dagers seminarer for alle dommere. Kunn-skapsformidlingen på kursene/seminarene skjedde hovedsakelig gjennom forelesninger, med enkelte innslag av paneldebatter og diskusjoner dommerne imellom i plenum og smågrupper.

Utfordrende innsikt fra pedagogenes forskning nådde etter hvert også dommerne. Forelesninger er ikke et hensiktsmessig virkemiddel hvis poenget er at man skal huske og kunne anvende den lærdom som formidles. Det var ikke det at dommerne ikke likte å reise på forelesningsseminar. Vi lyttet med velvillig oppmerksomhet til flinke forelesere til tankene vandret, og undertiden

- særlig like etter lunsj - dyp hvile inntraff. Vi lærte noe, men slik kunnskap kunne ha vært ervervet på annen måte, og utbyttet sto ikke i forhold til tidsbruk og utgifter ved å samles. Og særlig den type læringsutbytte som fører til endring i atferd, har bedre livsvilkår hvis «elevene» selv deltar aktivt i læringsproses-sen, gjennom arbeid med «caser», disku-sjoner, utveksling av erfaringer, rollespill, mv. Det gjelder fremfor alt det som har med utvikling av dommerrollen å gjøre, som er den del av etterutdanningen hvor dommerne trolig har hatt mest å lære.

Et godt eksempel er dommernes meg-lingsopplæring, som var pionerprosjektet for ferdighetstrening. Inspirert av systematisk arbeid med megling blant annet ved Harvard Law School i USA, holdt dommerne Geir Engebretsen, Anne Austbø, Knut Petterson, m. fl. meglingsseminarer for alle dommere som ville delta i megling. Seminarene bestod av korte forelesninger, demonstrasjoner og rollespill, og var et viktig og nødvendig grunnlag for utviklingen av rettsmegling. Det er trolig enighet om at det først og fremst er gjennom trening og justering/endring etter tilbakemelding, at dommere med sans for megling blir enda bedre meglere.

Det har ikke vært like opplagt for alle at trening var viktig for andre deler av dommer-rollen. Slik var det også i England, hvor det i 1979 ble opprettet et etterutdanningsråd kalt Judicial Studies Board. De hadde tenkt å kalle det Judicial Training Board, men domstolsledelsen fryktet at dommerne ikke ville akseptere en forutsetning om at dommerne hadde behov for trening i noe som helst. Rådet valgte også en forsiktig tilnærming til trening i undervisningen. F eks ble rollespill lenge bare brukt ved opp-læring i muntlig domsavsigelse. I 2011 ble all etterutdanning av dommere overtatt av det

nyopprettede Judicial College. Da var tiden for endring godt moden. Dommernes ønsker ble kartlagt i en skriftlig undersøkelse, og et klart flertall ville ha trening i praktiske ferdigheter fremfor forelesninger i den ma-terielle juss. En typisk dommeruttalelse var: «We need more on judgecraft skills. We can do all the academic stuff». Judicial College har endret etterutdanningen i samsvar med dette og praktiserer en tommelfingerregel om at seminarer skal inneholde «about 20% listening and 80% doing».

Vi har ingen tilsvarende undersøkelse blant norske dommere, men det store flertall av questbackuttalelser etter dom-merseminarer viser at opplegg for praktisk dommertrening blir godt mottatt. Ønsker om endringer går mer på å gjøre treningsopp-leggene enda bedre, enn at vi skal tilbake til rene forelesninger.

Den største utfordringen nå, er nok å lage gode treningsopplegg. Det er ønskelig at det er dommere som i stor utstrekning lager slike opplegg. Både fordi det er dommerne som vet hvor skoen trykker, og fordi styring med etterutdannelsen er av betydning for dommernes uavhengighet. Den nåværende ledelse av kompetanseutviklingen, med en dommerkomité og en kompetanseenhet, gjenspeiler det som også bør være regelen i det enkelte seminar: Dommerne har et ansvar for innhold og utførelse, og får admi-nistrativ og pedagogisk støtte fra kompetan-seenheten i DA.

Domskonferanser i straffesakerUndervisningsopplegget for domskonfe-ranser i straffesaker er illustrerende for hvordan vi har arbeidet og hvilke utfordrin-ger vi har møtt. De viktigste bidragsyterne har vært professor Eivind Kolflaath ved Det juridiske fakultet i Bergen, tingrettsdommer

Kompetanseutvikling for dommerne - ferdighetstrening eller jussfaglig oppdatering? Dommernes etterutdanning har gjennomgått en stille revolusjon. Det rene forelesningsseminaret, hvor dommerne i behagelig passivitet lar seg overrisle av juridisk kunnskap, finnes nesten ikke lenger. Dom-merseminarets andre dag er nå en arena for å diskutere og trene på god dommeratferd. Er vi på rett spor? Bruker vi tid og penger fornuftig? Kanskje vi kommer nærmere et svar ved å ta et lite streif i utviklingen av de nye læremetoder.

29

og nestleder Tor Christian Carlsen i Jæren tingrett og nå pensjonert sorenskriver Jon Høyland, med god bistand fra en entusiastisk og støttende kompetanseenhet i DA.

Domskonferanser ble første gang eget tema på et to-dagers seminar om bevi-svurdering som ble tilbudt dommerne flere ganger i løpet av det første tiår etter årtusenskiftet. Tradisjonelle tema ellers på seminaret var vitnepsykologi og politiets etterforsknings- og avhørsmetoder. Eivind Kolflaath foreleste om «Bevisanalyse under domskonferansen», etterfulgt av gruppe-oppgaver med diskusjon. Kolflaath brukte sine erfaringer fra et feltarbeid i fem lag-mannsretter, hvor han i løpet av en femår-speriode observerte hovedforhandlinger og domskonferanser i mer enn 100 straffesaker. I forelesningen gikk han blant annet inn på ulike måter å gjennomføre en domskon-feranse på og hvilken betydning valg av fremgangsmåte kunne ha for bevisbedøm-melsen. Gruppediskusjonene viste at mange dommere ville ha utbytte av å lage bedre rutiner for ledelsen av domskonferansen, og at ny læring derfor var viktig. Samtidig stilte seminarledelse og foreleser spørsmål ved om forelesning og gruppediskusjon var tilstrekkelig til at dommerne foretok reelle endringer i ledelsen av domskonferansene. Endring av atferd er ikke lett. Kunnskap om alternativ atferd som vil gi bedre resultat er ofte ikke nok. Vi antok at det i tillegg kom-pliserte læringen at det var vanskelig for en dommer å innarbeide en felles mal for alle domskonferanser. Noen saker er enkle og bevismessig klare og kan avgjøres summa-risk, mens andre saker krever en grundig og systematisk bevisgjennomgang.

Neste skritt var derfor å tydeliggjøre for dommerne hvordan ulike måter å lede doms-konferanser på har betydning for resultatet. Vi laget film om hovedforhandlingen i en be-vismessig vanskelig voldtektssak, og filmet tre ulike domskonferanser i saken. Filme-ne ble tilbudt domstolene i to alternative seminarpakker. I den ene var det forelesning av Eivind Kolflaath med påfølgende visning av film og ledet diskusjon. Den andre hadde detaljert beskrivelse av gjennomføring av et seminar med filmer og diskusjon uten ekstern bistand. Oppleggene fikk positiv vurdering av dommerne, men ikke alle dom-stoler har benyttet et av oppleggene. (NB! De kan fortsatt bestilles!)

Dette var en ny måte å formidle lærdom på. Filmede realistiske domskonferanser med profesjonelle skuespillere gjorde det

mulig for dommerne å gjenkjenne seg selv og kolleger, og forstå bedre hvordan ulik ledelse påvirket prosessen. En ekstra bonus av filmarbeidet: Vi så en mulighet lage enda et nytt undervisningsopplegg som vi trodde kunne øke læringsutbyttet.

Vi laget et nytt todagers seminar i be-visvurdering, hvor en hel dag var satt av til bevisbedømmelse i domskonferanse. Denne gang skulle forelesningene først og fremst være en forberedelse til gruppearbeidene. Forelesningen i vitnepsykologi, og Eivind Kolflaaths forelesning om domskonferanser, skulle være en forberedelse til bevisbe-dømmelsen i domskonferansen. Treningen i ledelse av domskonferanser skulle foregå som mest mulig realistiske rollespill etter filmvisning av komprimerte hovedfor-handlinger i straffesaker. I grupper på 5 - 6 dommere skulle helst hver dommer både få prøve seg som rettens leder, meddommer og observatør. Etter hvert rollespill var det til-bakemelding og diskusjon. Utvalgte domme-re ble raskt opplært til å være gruppeledere, og så ble opplegget prøvet. Etter justering og finpussing er det senere tatt i bruk på dom-merseminar og introduksjonsprogram.

Har det fungert?Vi har sett at særlig i de best fungerende gruppene, har det vært en stimulerende personlig utfordring å vise sin ledelse for kolleger og få direkte tilbakemelding i gruppen. Det gir en bekreftelse på det som fungerer, og et opplevet behov for endring av det som ikke fungerer. Ingen synes det er bare lett å få til en meningsfylt og effektiv bevisgjennomgang i en komplisert sak med meddommere som er usikre på hvordan de skal delta. Gruppemedlemmene lærte av hverandre, men så samtidig at de ikke

kunne ha samme lederstil. Vi håper og tror at dommerne i gruppene ofte fikk innsikt som gav en gylden anledning til å vurdere og eventuelt justere egen ledelse.

Skal vi nå bare ha trening?Det har aldri vært snakk om å bare ha trening. Selv etter den engelske modellen som har en ærgjerrig treningsvisjon, er det forutsatt 20% forelesninger. Men det er grunn til å tro at trening i grupper vil være det dominerende pedagogiske virkemiddel i de fleste semi-narer i overskuelig fremtid. Det er først og fremst i slik sammenheng det er forsvarlig ut fra et kost/nytte perspektiv å samle dommer-ne til seminar. Unntak fra dette kan absolutt tenkes. Ny tvistelov og straffelov skapte opplæringsbehov som var vanskelige å dekke uten å samle dommerne til forelesning.

Dette betyr at dommerne (de ca 60% som regelmessig deltok på tilbudte seminarer) ikke lengre har seminarer som på en enkel og bekvem måte sørger for å holde dem kunnskapsmessig á jour i den materielle juss, «the academic stuff». Det kan oppleves som et tap, men selv om forelesningene var gode, er forelesninger som kjent ikke en god måte å tilegne seg varig kunnskap på. Vi har bare så vidt begynt utviklingen av læring gjennom trening/egenaktivitet, og det er grunn til å tro at det meste av den lærdom dommerne har behov for, kan mer effektivt erverves gjen-nom en kombinasjon av korte forelesninger og egenaktivitet, enn ved rene forelesninger.

E-læringNår noe ikke dekkes av undervisning, vil dommerne selv ha ansvar for å holde seg oppdatert. Det er ikke bare lett i en tid med stor og økende informasjonsstrøm, og stadig reduksjon av ledig dommertid. Dommerne har et behov for bistand til, på en rask og effektiv måte, å holde seg faglig oppdatert.

En slik bistand kan være digital kunn-skapsformidling. Den gode idé fra England er små grupper av dommere med god administrativ støtte som får ansvar for å samle faglig informasjon innen hvert sitt felt. De dommere som ønsker det, får tilsendt nyhetsbrev fra valgte grupper med over-sikt over faglig utvikling (rettsavgjørelser, artikler, bøker, mv.) f eks hver tredje måned. Noe informasjon kan ligge ved nyhetsbrevet, noe bare som en lenke. Informasjonen må systematiseres, samles og holdes á jour i en tilgjengelig database som er lett å søke i. De ansvarlige dommere må frikjøpes for den tid som medgår til arbeidet.

Den største utfordringen nå, er nok å lage gode trenings-opplegg. Det er ønskelig at det er dommere som i stor utstrekning lager slike opp-legg. Både fordi det er dom-merne som vet hvor skoen trykker, og fordi styring med etterutdannelsen er av betydning for dommernes uavhengighet.

30

K R O N I K K Kirsten Rasmussen, Erik Kroppan, Ragnhild Johansen og Antje Daniela Gross-Benberg

Spørsmålet om tilregnelighet står sentralt innenfor norsk strafferett: Når kan en per-son stilles til ansvar for sine handlinger, når skal han gå straffri, og når kan han få en mil-dere eller alternativ straffereaksjon? Norsk straffelov slår fast at den som på hand-lingstiden var under 15 år, var psykotisk, var psykisk utviklingshemmet i høy grad eller hadde en sterk bevissthetsforstyrrelse ikke kan straffes. Nedsatt straff kan idømmes når gjerningspersonen har hatt en alvorlig psykisk lidelse med en betydelig svekket evne til realistisk å vurdere sitt forhold til omverdenen, men ikke var psykotisk, er psykisk utviklingshemmet i lettere grad eller har hatt en mindre sterk bevissthetsforstyr-relse enn den som fritar for straff etter § 20 bokstav d (Lov om straff).

Av NOU 2014:10 fremgår at i perioden 2002-2013 ble det henlagt 32981 straffesaker kodet som 065: Tvil om tilregnelighet. Sakene omhandlet totalt 7045 personer, hvilket betyr i gjennomsnitt et høyt antall saker pr person. Ikke alle sakene var bagatellmessige, mange handlet om vold og sedelighet, betegnet som «integritetskrenkende lovbrudd, dvs lovbrudd som krenker liv, helse eller frihet eller setter slike rettsgoder i fare». I tillegg til sakene henlagt etter kode 065, vet vi at mange saker hvor det er tvil om tilregne-lighet henlegges etter kode 058: Bevisets stilling. Dette er en stor sekkebetegnelse, og hvor mange av disse sakene som dreier seg om tilregnelighet er umulig å finne ut av.

Når retten ønsker hjelp til å avgjøre om tilstander som kan gi straffrihet, nedsatt straff eller eventuelt særreaksjoner, opp-nevner de rettspsykiatrisk sakkyndige i hen-hold til straffeprosessloven § 165. Normalt oppnevnes to sakkyndige, vanligst i dag er en spesialist i psykiatri og en spesialist i klinisk psykologi. Rettspsykiatriske undersøkelser gjøres normalt i form av samtaler med ob-servanden, innhenting av helseinformasjon,

relevante komparentopplysninger, samt annen dokumentasjon fra påtalemyndighet eller sosiale/pedagogiske kilder. Det finnes ingen regler for hvor samtalene skal foregå. Noen ganger finner de sakkyndige etter samtaler med observanden at saken ikke er godt nok opplyst for å konkludere i henhold til mandatet, eller det kan forekomme at observanden ikke vil snakke med de sakkyn-dige og/eller nekter tillatelse til innhenting av taushetsbelagte helseopplysninger. Av og til er det vanskelig å skille fenomen som skyldes psykisk lidelse fra fenomen som skyldes rus, og hvis observanden ikke er skjermet fra muligheten til å ruse seg, kan denne oppgaven være bent frem umulig.

I saker hvor de sakkyndige ikke får til en tilfredsstillende observasjon, kan de anmode retten om en innleggelse i psykia-trisk sykehus etter straffeprosesslovens § 167. Der heter det: «Er det nødvendig for å bedømme siktedes sinnstilstand, kan retten etter at forsvarere og oppnevnte sakkyndige

er hørt, ved kjennelse bestemme at han skal innlegges til undersøkelse på psykiatrisk sy-kehus eller annet egnet undersøkelsessted. Retten fastsetter samtidig frist for varighe-ten av innleggelsen».

I de senere år har det fra flere hold blitt tatt til orde for økt bruk av judisielle døgnob-servasjoner. I Riksadvokatens Rundskriv nr. 1/2013 «Mål og prioriteringer for straf-fesaksbehandlingen i 2013» sies det under avsnitt om Sentrale og landsdekkende prio-riteringer: «Muligheten for døgnkontinuerlig observasjon av siktede bør vurderes oftere enn praksis har vært til nå.» Det samme gjentas i Rundskriv nr. 1/2014. NOU 2014:10 gir samme signal. I sistnevnte heter det avslutningsvis under pkt 12.2.5.2: Det kan imidlertid være grunn til å spørre om ikke praksis med fordel kan justeres noe i retning av hyppigere bruk av § 167, slik Riksadvoka-ten har tatt til orde for i sine rundskriv om mål og prioriteringer for 2013 og 2014.

Når helsepersonell skal utføre oppgaver

STANDARDISERT FORLØP FOR RETTSPSYKIATRISK DØGNOBSERVASJON:

Bedre rettssikkerhet og rettslikhet

Et standardiserte forløp for rettspsykiatrisk døgnobservasjon er et viktig steg i etablering av større rettssikkerhet og rettslikhet ved bedømmelse av tilregnelighetsspørsmålet, skriver artikkelforfatterne.

31

Kirsten Rasmussen, Erik Kroppan, Ragnhild Johansen og Antje Daniela Gross-Benberg

for retten reiser dette flere utfordringer som berører både jus, medisin/psykologi og etikk. En observand er ikke pasient, med mindre vedkommende skulle ha behov for helsehjelp under observasjonstiden. Det foreligger ikke i dag standardiserte ret-ningslinjer for hvordan en slik observasjon skal foregå. I NOU 2014:10 påpekes blant annet at det i helsepersonelloven ikke gis spesifikk informasjon om judisielle obser-vasjoner, noe som har ført til ulik forståelse av hvordan judisielle døgnobservasjoner skal gjennomføres og derfor ulik praksis ved institusjoner i det psykiske helsevern. Det slås imidlertid fast at «Undersøkelser som utføres i medhold av straffeprosesslovens § 165 og § 167, skal ha god helsefaglig kvalitet, og det bør ikke være noen ubegrunnet faglig variasjon i utførelsen mellom landsdelene».

Fra omkring 2012 ble det økt fokus på kompetanse og kvalitetsutvikling i forhold til standardiserte pasient- og pakkeforløp. Ved Regional sikkerhetsavdeling Brøset mente man at dette også kunne være en god modell for et standardisert forløp for judisiell døg-nobservasjon og startet i denne forbindelse et klinisk fagutviklingsprosjekt «Utarbeiding av standardisert forløp for rettspsykiatrisk observasjon etter strpl §167».

Etiske problemstillinger relatert til helsepersonells rolle som sakkyndig har flere ganger blitt bragt på banen. Helsehjelp og observasjon for retten skal ikke blandes sammen. Journalnotater i forbindelse med observasjonen anses som straffesaksdo-kumenter, ikke som helseopplysninger. Ved avdeling Brøset har man derfor opprettet en egen elektronisk journal for judisielle døgnobservasjoner som er tilgangsstyrt og skjermet fra vanlige pasientjournaler. Ikke bare er det umulig for «uvedkommende» å lese hva som står i journalen, men dersom vedkommende observand har en helsejour-nal ved samme sykehus, så vil det ikke vises

her at han/hun har vært til observasjon etter strpl § 167.

Opplysningene som fremkommer ved den rettspsykiatriske observasjonen er ikke underlagt vanlig taushetsplikt som for helsehjelp og blir overlevert retten via de rettsoppnevnte sakkyndige. I den grad de sakkyndige tar opplysningene med i sin erklæring, vil de også tilfalle partene i saken. Observanden får informasjon om dette. Det blir også opplyst om tilgangsstyrt elektro-nisk journal og hvordan opplysningene fra observasjonen er sikret mot innsyn i denne.

En dynamisk prosessBegrepet «standardiserte forløp» er knyttet til systematisk gjennomgang av nåværende praksis og gjennomføring av systematisk forbedringsarbeid. Målsettingen da dette ar-beidet ble igangsatt i 2012 var at RSA Brøset skulle kunne tilby tjenesten rettspsykiatrisk døgnobservasjon som var standardisert for alle § 167 innleggelser. Forløpet skulle være en beskrivelse av observasjon satt i system med planlagte aktiviteter knyttet til observa-sjon, dokumentasjon, samt møtevirksomhet for denne definerte gruppen.

Et ferdig godkjent forløp var klart våren 2013. Erfaring fra implementering og bruk av dette forløpet ledet til at det i 2014 ble utarbeidet prosjektplan for fagutviklingspro-sjektet «Rettspsykiatrisk døgnundersøkelse etter strpl § 167». Underveis i prosessen har en avdekket problemstillinger som det er arbeidet aktivt med å løse. Etablering av tilgangsstyrt skjermet rettspsykiatrisk journal var et resultat av dette. Videre ble prosedyrer og strukturer for dokumentasjon forbedret, det ble utarbeidet nye maler og opprettet virtuelt møterom for samhandling via ulike teknologier.

Avdelingen har også gjennom prosessen hatt nært samarbeid med Trøndelag politi-distrikt, som nå har utarbeidet prosedyre for

samarbeid med det politidistrikt observan-den måtte komme fra, samt prosedyrer for transport og utarbeidelse av beredskapsplan.

I over hundre år har fagfeltet selv bedt om bedre standardiserte betingelser for rettspsykiatriske undersøkelser. Politilege Paul Winge, som i 1896 skrev avhandlingen Den «retsmedicinske undersøgelse af den sindssyge lovovertræder, tok sterkt til orde for at «der skabes en retspsykiatrisk insti-tution, som har ret og pligt til med endelig kompetence at belære domstolene…». Han uttalte også at Den aller væsentligste man-gel ved vor ordning af den judicielle observa-tion i straffesager er imidlertid efter vor op-fatning den, at den ikke tilveiebringer enhed i den psykiatriske bedømmelse. Men denne mangel bør ikke taales, … (Winge, 1915). Det standardiserte forløpet for rettspsykiatrisk døgnobservasjon ved RSA Brøset repre-senterer et viktig steg i etablering av større rettssikkerhet og rettslikhet ved bedømmel-se av tilregnelighetsspørsmålet i Norge.

Forfatterne:Kirsten Rasmussen, spesialist i klinisk nevropsykologi og psykologisk habilitering, Professor, NTNU, prosjektleder St. Olavs Hospital avd. Brøset, Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri.

Erik Kroppan, spesialsykepleier i psykiatri, system- og forskningsrådgiver, St. Olavs Hospital, Regional sikkerhets avdeling, Brøset.

Ragnhild Johansen, psykologspesialist, avdelingssjef, St. Olavs Hospital, Regional sikkerhetsavdeling, Brøset.

Antje Daniela Gross Benberg, psykologspe-sialist, forskningsleder, St. Olavs Hospital avd. Brøset, Kompetansesenteret for sikker-hets-, fengsels- og rettspsykiatri.

32

MED LOV SKAL LANDET

Seniorrådgiver Jan Havsås Nordstrøm gir oss glimt fra domstolenes historie

Lands lov og rettHenrik Stampe var generalprokurør 1753-1784. Embetet innebar at han var en slags regjeringsadvokat og sivilombudsmann i Dan-mark-Norge under eneveldet.

Han hadde studert filosofi, matematikk og jus og ble også professor ved Universitet i København, assessor i Høyesterett og fikk mange betydningsfulle verv. Stampe var en av de to rådgiverne som skrev forarbei-dene til grensetraktaten med Sverige av 1751 samt lappekodisillen. Dette kan man lese om i hans selvbiografi som er trykket i Tamm & Kjær, Henrik Stampe, Enevældens menneskelige ansigt, 2013.

Som generalprokurør skrev en rekke såkalte «erklæringer» (uttalelser) som ble utgitt i seks bind etter hans død. Dette er en skattkiste av historier fra Danmark-Norge. Bøkene er tilgjengelige på nb.no.

Stampe kombinerte et godt juridisk og praktisk skjønn og skrev et elegant og etter datidens forhold lite kansellimessig dansk. Ofte med et glimt i øyet. Han hadde en egen evne til å skjære gjennom forblommede inn-pakninger og gav ofte innbyggerne medhold mot øvrigheten.

Lensmennene blir stevnevitneI 1762 kom lensmennene i Norge med forslag til nye arbeidsoppgaver for å få mer inntekter. Et av forslagene var at det skulle bli påbudt å bruke lensmennene som stevnevitne. Stam-pe uttaler: «Jeg veed ikke, hvorfor en Bonde, som vilde lade sin Naboe stævne, eller sin Leilænding udsige [oppsi], og uden nogen Bekostning kunde faae det forrettet ved et Par af hans Naboer eller Huusmænd, skulde være forbunden til at reise een eller to Mile hen til Lehnsmanden, og derpaa betale ham saavel for Forretningen, som Reisen frem og tilbage.» Stampe anbefalte at lensmennene fikk rollen som stevnevitne som en frivillig ordning. (Erklæring LXXXI 1762, bind 3 s. 464) Anbefalingen ble fulgt opp i reskript av 14. mai 1762. Slik ble lensmennenes stevnevitne-funksjon innført for litt over 250 år siden.

Notarius publicus I samme gate er Stampes uttalelse til en

anmodning i 1756 fra notarius publicus i Kø-benhavn om å få enerett «til at udstæde og verificere visse Instrumenter» og bekrefte forskjellige typer dokumenter. Stampe utta-ler: «Hensigten, med at beskikke en særskilt Notarius Publicus i Kiøbenhavn, har efter mine Tanker ikke været at bebyrde, men at lætte Publicum, ikke, at der skulde være een Betient mere, som kunde have noget at leve af, men at der skulde være en vis Betient, som Vedkommende kunde vide at henvende sig til, naar de … forlangede, at faae et vist Dokument saaledes stadfæstet, at det over-alt kunde have fidem publicam…» Kjernen i notarialfunksjonen ville vi ha karakterisert på samme måte i dag.

«Saalenge En allene tænker at betiene sig af et Dokument i Rettergang her i Riget, kan det faae al den Fidem, det behøver, ved tvende gode Mænds Underskrift…» Stam-pe gir mannen det råd å ekspedere folk så hurtig og rimelig at de selv ser seg tjent med å kjøpe hans tjenester som notarius publicus. (Erklæring CXLVIII 1756, bind I s. 613)

Fri rettshjelpEn borger i Viborg i Danmark ba i 1760 om «Opreisning på en Dom» fra 1748 på at han skulle betale en del penger. Han hevder at han ikke hadde vært stevnet eller fått forkynt dommen, ja at saken først ble kjent for ham nå når byfogden ville «eksequere» dommen.

Stampe konstaterer ut fra «Acten», det vil si avskriften av sakens dokumenter, at stevnevitnene ikke hadde «avhiemlet Stev-nemaalets Forkyndelse» i retten. Sakene ble startet ved å be domstolen om å utferdige en stevning. Dette er opprinnelsen til uttrykket «å ta ut stevning». Stevningen var en innkal-ling til å møte på tinget.

Da lovlig stevning manglet, var prosessen og dommen ugyldig. «Da nu denne Mangel formodes at være her, saa er det klart, at det egentlig ikke er Opreisning, Supplicanten søger…», men det er tillatelse til reise sak for

å fastslå at dommen er ugyldig.Mannen søkte også om beneficium pau-

pertatis, det vil si fri sakførsel, som gikk ut på fritak for sportler (gebyrer) og tillatelse til å føre saken på ustemplet papir, det vil si uten stempelavgift, samt fri prokurator. Søkeren ble innvilget fri sakførsel for å anlegge sak om dommens gyldighet. (Erklæring XLV 1761, bind 3 s. 276)

Bevilling til fri rettshjelp ble gitt i kongens navn av Danske kancelli. Etter 1814 ble søknadene behandlet av regjeringen. Dette ble delegert til Justisdepartementet i 1892. (NOU 1976:38 Fri rettshjelp i Norge, kapittel II Historikk)

I årene før dette ble delegert ble bevilling til fri rettshjelp skrevet på tykke dobbeltark i folioformat. På første side stod det med stor, kunstferdig skrift: «Vi Oscar, Af Guds Naade Konge til Norge og Sverige, de Gothers og Venders; Vor Gunst og naadige Bevaagen-hed!» Bevillingene ble signert i kongens navn «Under Rigets Segl» av samtlige stats-råder i Kristiania.

Rettens PleieI 1764 avga Stampe en uttalelse til en klage over en herredsfogd i Danmark som stadig skulle ha hevet herredstinget for tidlig, så tidlig at det godt kunne tenkes at det senere kom flere med et ærend på tinget. Det forelå imidlertid ikke noe bevis for påstandene; rettsvitnene er jo «gierne gamle og eenfol-dige Mænd. Det er let for Herredsfogden, som gierne blant alle allene har et Uhr, at stille det, som han vil…» Stampe finner det vanskelig å gjøre noe med dette utover å be amtmannen minne om at tingtidene må overholdes for å gi «Almuen Adgang til at nyde Rettens Pleie». (Erklæring CXVIII 1764, bind 4 s. 369)

Rettens FornægtelseI en uttalelse i 1763 er Stampe uvanlig bestemt og direkte; han later til å være temmelig opp-brakt. (Erklæring LIII 1763, bind 4 s. 192)

Fem bønder i Land prestegjeld på Hade-land klaget over at en større mengde tømmer var blitt konfiskert og solgt på auksjon av stedets skoginspektør med godkjennelse av

33

General-Forstamtet. Skogkontoret var et for-valtningsorgan som også hadde domskompe-tanse i anneninstans innen sitt fagområde.

«At Supplicanterne have største Føie og Aarsag til at besvære sig, derom kan ikke være Tvivl. Deres Eiendom er anholdt… og bortsolgt, uden at de nogensinde have været enten stævnede eller dømte… En mere voldsom og lovstridig Omgang kan man ikke lettelig forestille sig; jeg maae tilstaae, at naar jeg ikke des tydeligere havde erfaret det af derhos følgende Bilager, og seet Ge-neral-Forstamtets egen Tilstaaelse herom, havde jeg ikke troet det.»

Ikke var det holdt noen formell forretning over konfiskasjonen som de fornærmede kunne angripe, langt mindre en arrest med etterfølgende dom ved den alminnelige underretten.

Stampe fremholder generelt at tvister ikke burde avgjøres forvaltningsmessig, heller ikke ved kongelig resolusjon, men «henvises til Lands Lov og Ret, for der at afgi-øres ved Dommernes Kiendelse.»

«At dette overalt er det Rette, og at en Konges Ministre ikke bør give sig af med at dømme i private Folkes Sager, men overlade saadant til de ordinaire Retter, det har den

berømte Montesquieu tydelig nok viist.» Her retter for så vidt Stampe kritikk mot skogfor-valtningens organisering i Norge.

«Om det her confisquerede og bortsolg-te Tømmer virkelig og de Jure burde være confisqueret, det er noget som jeg ikke veed, og som jeg ei heller agter at undersøge, da jeg vil haabe, at denne Qvæstion skal blive afgiort ved Dommerens Kiendelse… Alt hvad jeg med Vished kan sige, og som her og i nærværende Tilfælde kan være mer end nok, er, at Qvæstionen er problematisk, at der er endeel at sige for og imod…»

Saken viser det som «jeg ofte tilforn har erindret, at man meget vel bør tage sig vare for, at sammenføie Øvrigheds- og Dom-mer-Embede, at betroe et og det samme Collegium som Dommere magt til at dømme, og som Øvrighed, Magt til at resolvere i fore-kommende Tilfælde…»

«Denne Sag, saavelsom enhver Sag, der sigter til at betage Deres Majestæts Under-såtter Lands Lov og Ret, er av største Bety-denhet. Lands Lov og Ret er et stort Ord, og den Norske Nations Yndlingsord… [Kursivert her.] Deres Majestæts Undersaatter i Norge have hidindtil troet, at de ved Deres Majestæts Naade og Retfærdighed, havde udi Lands Lov

og Dommerens Kiendelse en sikker Be-skyttelse og Tilflugt mod al den Overlast og Fortrængsel, dem kunde tilføies af deres Øv-righed eller andre…. Jo længere de ere borte fra Thronen og den høieste Øvrighed, jo mere behøve de denne Beskyttelse og Sikkerhed.»

[Uttalelsen er stilet til kongen, for formelt var Stampes uttalelse et råd til kongen om hvilken avgjørelse hans kanselli burde fatte i kongens navn.]

Her har skogsforvaltningen gjort seg selv til part i saken, men «at søge General-For-stamtet for Underetten eller Bøygde-Tinget, lader sig ei vel giøre, og vilde, hvor det gik, foraarsage megen Skrigen over, at deres Anseelse derved gik i Lyset. Det bliver saale-des intet andet til overs, end at Sagen maae paakiendes af Commissarier.»

Kammerkollegiet (Rentekammeret) ba om at saken måtte bli behandlet av dem, men Stampe hadde en mistanke om at de bare ønsket å henlegge saken. Dette ville være «Rettens Fornægtelse». Han erklærer at dette er en sak for kanselliet, men for ikke å fornærme kammerkollegiet, kunne de få anledning til å uttale seg.

RETT PÅ

34

Audun Hognes Berg, leder av Domstoladministrasjonens internasjonale sekretariat

Audun Hognes Berg, hvorfor er norske domstoler involvert i andre lands utviklingsarbeid?Norske domstoler er på oppdrag av blant annet Utenriksdepartementet aktive i flere program for retts oppbyggende arbeid i andre land. Vi har spurt leder av Domstoladministrasjonens internasjonale sekretariat om hvorfor og hvordan?

Av Iwar Arnstad

Hvorfor skal egentlig Norge gi mye penger til andre lands domstoler når vi selv ikke har noen god økonomi?

– Spørsmålet kan egentlig stilles ved all form for internasjonal bistand som Norge yter. Her har norsk utenriks- og bistandspolitikk ligget fast i lang tid; vi har det såpass romslig økonomisk i Norge at vi både kan og bør dele.

Vi skal heller ikke glemme at oppbygging av andre lands domstoler virker stabilisende i et stadig vekk mer globalisert samfunn, og det bidrar til økt anseelse for Norge og nordmenn. Helt konkret så må vi dessuten se EØS-midlene i sammenheng med EØS-avta-len. Vi får mye tilbake også.

Jeg føyer til at budsjettet for Domsto-ladministrasjonen (DA) og domstolene selvfølgelig ikke rammes av dette arbeidet. Gjennom avtaler med våre partnere får vi kompensasjon for arbeidstid og alle andre utgifter dekkes.

Hvor er det Domstoladministrasjonen er engasjert?

– Vårt rettsoppbyggende arbeid gjennom EØS-midlene skjer i Kroatia, Polen, Litauen, Romania og Bulgaria. Videre deltar DA aktivt i Vest-Balkan regionen, både i bilaterale pro-sjekt i Bosnia og Herzegovina og Kosovo, og regionalt gjennom en avtale med Utenriks-departementet.

Er det behov for eksperter fra norske domstoler?

– Det vil definitivt bli behov for eksperter fra norske domstoler og fra DA innenfor en rek-ke områder. Vi kommer også til å ha behov for eksperter fra påtalemyndigheten og fra akademia.

Hvem bestemmer innholdet i programmer og prosjekter i andre land?

– Som donor har Norge formellt det avgjø-rende ordet for innholdet i programmene, men utformingen skjer selvfølgelig i tett dialog med mottakerlandene og de uttrykte behovene derfra. Norske fagmiljøer har også et ord med i laget, ikke minst gjennom rolle som «donor programme partner». Det er DAs rolle i domstolprogrammene.

Hvilken glede har Norge og spesielt norske domstoler av disse programmene?

– Som tidligere nevnt får Norge også mye tilbake gjennom dette arbeidet. Tilbakemel-dingen fra de som har vært involvert i dette arbeidet i domstolene og i DA er at dette arbeidet gir dypere perspektiver på rollen til domstolene i samfunnet, og det bidrar til økt eierskap til vårt eget arbeid. Arbeidet opp-leves også som svært meningsfullt. I sum tror jeg at de som har deltatt har opplevd økt trivsel med de positive følger det har.

Det hører også med til historien at det er noen som må holde hjulene i gang i domsto-lene og i DA når eksperter er ute på oppdrag.

Dette er vi veldig oppmerksom på, og vi forsøker å finne løsninger som gjør at belast-ningen her hjemme blir så lav som mulig.

Hva er det ellers for internasjonalt dom-stolsamarbeid der Norge deltar?

– DAs internasjonale arbeid er etter hvert blitt omfattende og vi deltar i alle relevante domstolmiljøer i Norden og Europa.

Polen er jo et av landene som det har vært og planlegges samarbeid. Samtidig har det nettopp vært rettet sterk kritikk mot økt politisk innflytelse over domstolene, blant annet sammensetningen av Høyesterett. En rekke dommere er gjennom lovendringer blitt pensjonert mot sin vilje. Er det i en slik situasjon riktig å ha et domstolsamarbeid med Polen?

Dette er det ikke enkelt å svare på og me-ningene kan være mange, avhengig av hvilket ståsted man har. Sett fra polske domstoler og polske dommeres side er det viktigere enn noen gang å motta støtte fra internasjo-nalt hold, og prosjektene bidrar også til økt åpenhet om hva som faktisk skjer. På den annen side må vi unngå at Norge og DA blir tatt til inntekt for støtte domstolsreformen. Dette spørsmålet har vi forelagt DAs styre. Med støtte i tilbakemeldingene fra styret arbeider vi inntil videre aktivt for å skape prosjekt med et innhold som vi kan stå for, men vi følger nøye med.

Hva skal til for at Domstoladministrasjonen trekker seg fra et slikt samarbeid?

– Vi trekker oss dersom innholdet i pro-sjektene ikke styrer tilstrekkelig unna de problematiske sidene av domstolsreformen, eller at vi ikke gis anledning til å monitore-re gjennomføringen av prosjekter som på papiret er forsvarlig. Jeg tror også at vi kan bli nødt til å revurdere vårt standpunkt om utviklingen i Polen forverres ytterligere.

Audun Hognes Berg

35

NYTT OM NAVN

SORENSKRIVEREN

35

• Lagdommer Therese Steen, Oslo, er utnevnt til ekspedisjonssjef ved Statsmi-nisterens kontor. Steen skal overta ledel-sen av Administrativ og konstitusjonell avdeling ved Statsministerens kontor.

• Tingrettsdommer Toril Andersson er utnevnt til et felles embete som tingretts-dommer ved Alstahaug tingrett, Brønnøy tingrett og Rana tingrett.

• Konstituert sorenskriver Morten Miland Thomsen er utnevnt til et felles embete som tingrettsdommer ved Aust-Tele-mark tingrett, Nedre Telemark tingrett, Vest-Telemark tingrett og Kongsberg og Eiker tingrett.

• Advokat Tormod Anders Sletten og kon-stituert lagdommer Anniken Mellegaard Douglass er utnevnt til lagdommere ved Frostating lagmannsrett.

• Konstituert sorenskriver Steinar Lang-holm er utnevnt til sorenskriver ved Kristiansand tingrett.

• Riksantikvar Jørn Holme er utnevnt til sorenskriver ved Vestfold tingrett.

• Advokat Stig Valhammer er utnevnt til tingrettsdommer ved Nord-Troms tingrett.

• Konstituert tingrettsdommer Stian Hord-vik er utnevnt til tingrettsdommer ved Bergen tingrett.

• Jordskiftedommer Audun Bruflot og konstituert jordskiftedommer Solfrid Mykland er utnevnt til jordskiftedommer ved Nord- og Midhordland jordskifterett og Indre Hordaland jordskifterett.

• Pensjonert lagdommer Sissel Endresen og pensjonert avdelingsdirektør Willy Nesset er konstituerte som ekstraordinær lagdommer ved Frostating lagmannsrett.

• Advokat Anders Morten Brosveet (Oslo) er oppnevnt som medlem av styret for Domstoladministrasjonen for perioden 14. september 2018 til og med 31. juli 2021.

• Direktør Turid Ellingsen (Ringerike) er gjenoppnevnt som medlem i Tilsynsutval-get for dommere.

• Overlege Eva Albertsen Malt (Oslo) er oppnevnt som varamedlem i Tilsynsutval-get for dommere

• Renholder Aud Helene Marthinsen (Kå-fjord) er gjenoppnevnt som varamedlem i Tilsynsutvalget for dommere.

• Kari Berget er tilsatt som avdelingsdirek-tør for HR og kommunikasjon i Domstolad-ministrasjonen.

• Sorenskriver Kirsti H. Bjørneset, Sunn-møre tingrett, er oppnevnt som medlem av Domstolkommisjonen.

• Høyesterettsdommer Karl Arne Utgård (bildet) er innvilget avskjed i nåde etter søknad, med virkning fra 1. januar 2019.

• Tingrettsdommer Ingebjørg Tønnessen, Oslo skal lede et offentlig utvalg som skal gjennomgå rettshjelpsordningen.

Fra årsskiftet slutter Karl Arne Utgård som dommere i Høyesterett.

«Justice is not to be taken by storm. She is to be wooed by slow advances.»

Benjamin Cardozo (1870–1938)

Cardozo var dommer i USAs høyesterett fram til 1917

Avsender: NNGate10000 Poststed

Adressefelt NB! rammen skal ikke være med på trykk, kun for å illustrere hvor adresseområde kommer.

10 mm

10 m

m

Avsender:DomstoladministrasjonenPostboks 5678 Torgarden7485 Trondheim