8. årstrinn Syrer og sure løsninger...Lag en oppsummering av hvordan sure løsninger reagerer med...

Skolelab – kjemi, UiO – august 2014

8. årstrinn

Syrer og sure løsninger

I denne aktiviteten skal du prøve ut noen egenskaper til syrer og sure løsninger

Innhold 1 BTB (bromtymolblått) i dråpeteller (blå)

1 saltsyre i dråpeteller med tynn stilk

1 eddik i dråpeteller med tykk stilk

1 sitronsyre i dråpeteller med middels stilk

1 kalsiumkarbonat i rør

3 magnesiumbiter

6 sorte skåler

3 hvite skåler

1 tørkepapir Ekstra saks

Sikkerhet

Magnesium:

Fare

Ved kontakt med vann

utvikles brannfarlige

gasser som kan

selvantenne.

Tiltak

La rester av magnesium

reagere med sitronsyre-

løsningen og tøm

løsningen i vasken.

Gjennomføring

1. Farge på indikatoren BTB i sure løsninger:

Drypp fem dråper saltsyre i en hvit skål, fem dråper eddik i en annen

og fem dråper sitronsyreløsning i den siste hvite skålen. Drypp en-to

dråper BTB-løsning i de tre skålene. Noter resultatet: Fargen på

indikatoren BTB i sur løsning.

2. Sure løsninger reagerer med uedle metaller:

Legg en bit magnesium-metall i tre sorte skåler. Drypp fem – ti dråper

saltsyre i den første, fem – ti dråper eddik i den andre og fem – ti

dråper sitronsyreløsning i den siste skålen. Pass på at løsningene

dekker magnesiumbitene. La skålene stå et par minutter, se nøye på

metallbitene og observer hva som skjer. Noter resultatene.

3. Sure løsninger reagerer med kalsiumkarbonat:

Fordel kalsiumkarbonatpulveret på de tre siste sorte skålene. Dypp fem

– ti dråper saltsyre i den første, fem – ti dråper eddik i den andre og

fem – ti dråper sitronsyreløsning i den siste skålen. La skålene stå

minst to minutter og observer hva som skjer i skålene. Noter

resultatene.


Resultat

saltsyre eddik sitronsyreløsning

BTB

magnesiummetall

kalsiumkarbonat

Hvilken gass dannes når det uedle metallet magnesium reagerer med sure løsninger?

Hvilken gass dannes når kalsiumkarbonat reagerer med sure løsninger?

Konklusjon Lag en oppsummering av hvordan sure løsninger reagerer med indikatoren BTB, med det uedle

metallet magnesium og med kalsiumkarbonat.

Hvordan vil du gå fram for å undersøke om de samme reaksjonene skjer med sure løsninger og

andre indikatorer, andre uedle metaller og andre karbonater?

Rydding Sorter avfallet og legg det i riktige avfallsdunker: IKKE kast magnesiumbitene som metall. La

dem ligge i de sure løsningene til de har reagert ferdig (til de er ”borte”).

metall: IKKE kast magnesiumbitene som metall. La dem ligge i de sure løsningene til

de har reagert ferdig (til de er ”borte”).

plastemballasje: Posen, tomme dråpetellere, rør og skåler.

restavfall: Løsninger tømt ut på tørkepapir, med rester av kalsiumkarbonat og

magnesium.


8. årstrinn

Baser og basiske løsninger

I denne aktiviteten skal du prøve ut noen egenskaper til baser og basiske løsninger

Innhold 3 basiske løsninger:

- ammoniakkløsning i dråpeteller med tynn stilk

- natriumkarbonatløsning i dråpeteller med middels stilk

- natriumhydroksidløsning i dråpeteller med tykk stilk

1 indikator: BTB-løsning i dråpeteller (blå)

3 hvite skåler

1 tørkepapir

Sikkerhet

Ingen tiltak

Ekstra

saks

(håndkrem)

Gjennomføring

1. Farge på indikatoren BTB i basiske løsninger:

Drypp fem til ti dråper av de basiske løsningene i hver sin

plastskål. Tilsett en til to dråper av indikatoren BTB i hver skål.

Observer og noter hvilken farge indikatoren BTB har i hver av de

basiske løsningene.

2. Hvordan føles en basisk løsning mellom fingrene?

Drypp en dråpe ammoniakkløsning på pekefingeren din. Gni på

den med tommeltotten og kjenn nøye etter hvordan det føles.

Beskriv og noter resultatet. Skyll fingrene godt og tørk dem. Gjør

det samme med natriumkarbonatløsningen og med

natriumhydroksidløsningen. Husk å notere resultatene.

3. Vask hendene grundig etter forsøket og smør gjerne med en

håndkrem til slutt.

4. Mange vaskemidler er (eller gir) basiske løsninger:

Les på etikettene og finn tre forskjellige vaskemidler som

inneholder minst en av basene ammoniakk, natriumkarbonat og

natriumhydroksid (på kjøkkenet eller i en dagligvarebutikk). Noter

navnet på vaskemidlene og hvor mye de inneholder av de

forskjellige basene.


Resultat

Ammoniakkløsning Natriumkarbonatløsning Natriumhydroksidløsning

Hvilken farge har

indikatoren BTB i de

basiske løsningene?

Hvordan føles de

basiske løsningene når

de gnis mellom

fingrene?

Navn på vaskemiddel

som inneholder

samme base som

løsningene

Konklusjon

Lag en oppsummering av egenskaper til basiske løsninger som du har funnet frem til i dette

forsøket.

Rydding Sorter avfallet og legg det i riktige avfallsdunker:

plastemballasje: Pose, tomme skåler og dråpetellere

restavfall: Rester av løsninger tømt ut på tørkepapir.


8. årstrinn

Baser nøytraliserer syrer

I denne aktiviteten skal du se hvordan tre forskjellige baser kan nøytralisere saltsyre.

Innhold 1 saltsyre i dråpeteller

1 BTB-løsning i dråpeteller (blå)

1 natriumhydrogenkarbonat i rødt rør

1 natriumkarbonat i blått rør

1 kalsiumkarbonat i gult rør

3 skåler

1 tørkepapir

Ekstra

saks

Sikkerhet Natriumkarbonat:

Advarsel

Gir alvorlig øyeirritasjon.

Tiltak

Benytt vernebriller.

Gjennomføring

BTB er en indikator som har gul farge i sur løsning og blå farge i basisk løsning. Hvis

BTB gir en grønn løsningen, er løsningen hverken sur eller basisk, det vil si løsningen

er tilnærmet nøytral.

1. Fordel saltsyren på de tre skålene. Tilsett en til to dråper BTB-løsning til hver skål.

Noter fargen på løsningen i skålene.

2. Dryss litt natriumhydrogenkarbonat i en av skålene, til løsningen skifter farge. Beskriv

og noter det du observerer.

3. Gjenta punkt 2 med natriumkarbonat og med kalsiumkarbonat. Observer og noter

resultatene.

nøytral basisk sur

Farge på BTB-løsning ved forskjellig pH


Resultat

Farge på løsningen

Er løsningen

sur/nøytral eller

basisk

saltsyre

saltsyre + BTB

saltsyre + BTB + natriumhydrogenkarbonat

saltsyre + BTB + natriumkarbonat

Saltsyre + BTB + kalsiumkarbonat

Hva har skjedd med saltsyren ved tilsetning av base?

De tre basene natriumhydrogenkarbonat, natriumkarbonat og kalsiumkarbonat brukes i

dagliglivet til nøytralisering. Dagligdagse navn på de tre basene:

Natriumhydrogenkarbonat kalles natron.

Natriumkarbonat kalles soda

Kalsiumkarbonat kalles kalkstein eller kalk,

Finn ut hvordan de tre basene brukes, og finn ut hva brent kalk er.

Konklusjon


plastemballasje: Posen, tomme plastrør, skåler og dråpetellere.

restavfall: Løsninger tømt ut på tørkepapir.


8. årstrinn

Fortynning av en syre

Hvordan endres pH i sur løsning som fortynnes?

Innhold 1 BTB-løsning i dråpeteller (blå)

1 saltsyre i gradert rør, 1 mol/L,

pH=0

1 dråpeteller

9 skåler

3 tørkepapir

Sikkerhet Ingen tiltak

Ekstra saks

springvann eller

renset vann

OBS! Vannet som

brukes til fortynning,

må gi grønn farge

med BTB, ikke blå.

Sjekk først!!

Gjennomføring

1. Bruk dråpetelleren og overfør så mye saltsyre til en plastskål at bunnen i skålen

dekkes. Tilsett 2-3 dråper BTB-løsning i skålen. Observer og noter fargen

indikatoren BTB har i løsningen med pH=0.

2. Bruk dråpetelleren og fjern så mye saltsyre fra røret at det er nøyaktig 1 mL

saltsyre igjen i røret. Fyll opp med vann til merket for 10 mL. Vær nøyaktig.

Skru på korken og rist. Saltsyren er nå fortynnet 1:10 og pH-verdien har øket

med 1. Skyll dråpetelleren en gang med litt av den fortynnede saltsyren.

Bruk så dråpetelleren og overfør fortynnet saltsyre til en ny plastskål (bunnen i

skålen skal dekkes). Tilsett 2-3 dråper BTB-løsning i skålen. Observer og noter

fargen indikatoren BTB har i løsningen.

3.-8. Gjenta punkt 2 seks ganger. Den siste løsningen er fortynnet 1: 10 000 000 og

pH =7.

9. Fortynn løsningen 1:10 enda en gang. Den opprinnelige syren er nå fortynnet

1: 100 000 000. Bruk dråpetelleren og overfør den fortynnede saltsyren til en

ny plastskål (bunnen i skålen skal dekkes). Tilsett 2-3 dråper BTB-løsning i

skålen. Observer og noter fargen indikatoren BTB har i løsningen. Hva er pH i

løsningen? Noter!

1

1000

1

10

1

100 000

1

10 000 000

1

100 ufortynnet

pH = 5 pH = 3 pH = 1 pH = 7 pH = 2 pH = 0

Fortynning av saltsyre, 1 mol/L, pH = 0

?

pH = 7 pH = 8 pH = 0

Farge på BTB-løsning ved forskjellig pH


Resultat

Punkt Fortynning av

saltsyre

Konsentrasjonen av

syre (mol/L) pH

Farge på BTB-løsningen

(omslagsintervall for BTB: 6,0 – 7,6)

1. ufortynnet 1 = 10-0

0

2. 1:10 0,1 = 10-1

1

3. 1:100 0,01 = 10-2

2

4. 1:1000 0,001 = 10-3

3

5. 1:10 000 0,000 1 = 10-4

4

6. 1:100 000 0,000 01 = 10-5

5

7. 1:1 000 000 0,000 001 = 10-6

6

8. 1: 10 000 000 0,000 000 1 = 10-7

7

9. 1: 100 000 000 0,000 000 01 = 10-8

Konklusjon

Hva skjer med pH når vi fortynner en syre med vann?

Hvordan kan du undersøke om det samme gjelder for fortynning av en base med vann?


plastemballasje: Pose, kork, tomme skåler, plastrør og dråpetellere



8. årstrinn

Sure, nøytrale eller basiske stoffer?

Hvordan kan vi klassifisere stoffer som sure, svakt sure, nøytrale, svakt basiske og basiske?

Innhold

1 krystallsoda i rødt/rosa rør

1 natron i grønt rør

1 salt i gult rør

1 kremortartari i oransje rør

1 sitronsyre i blått rør

1 BTB-løsning (blå)

1 metyloransjeløsning

(oransje)

1 fenolftaleinløsning

(fargeløs) 11 skåler

1 tørkepapir

Ekstra

saks

springvann eller

renset vann

OBS! Vannet som

brukes i denne

aktiviteten, må gi

grønn farge med

BTB, ikke blå. Sjekk

først!!

Sikkerhet Krystallsoda og

sitronsyre:

Advarsel

Gir alvorlig

øyeirritasjon.

Tiltak


Gjennomføring

1

.

Er stoffene sure, nøytrale eller basiske? Test med indikatoren BTB.

Dryss litt krystallsoda i en skål og tilsett så mye vann at hele bunnen fuktes. Tilsett 2-3

dråper BTB-løsning, observer fargen og noter i resultatskjemaet. La skålen stå.

Gjenta punkt 1 med de fire andre stoffene du har fått utdelt.

Sorter stoffene i sure, nøytrale og basiske stoffer (det vil si stoffer som gir sur, nøytral

eller basisk løsning når de løses i vann).

2

.

Er de sure stoffene like sure? Test med indikatoren metyloransje.

Dryss litt av hvert av de to sure stoffene og det nøytrale stoffet i hver sin skål og tilsett

vann (som i punkt 1). Tilsett 1-2 dråper metyloransjeløsning i hver skål, observer fargene

og noter i resultatskjemaet. Hvilket stoff er surest? Noter!

3

.

Er de basiske stoffene like basiske? Test med indikatoren fenolftalein.

Dryss litt av det nøytrale stoffet og hvert av de to basiske stoffene i hver sin skål og

tilsett vann (som i punkt 1). Tilsett 1-2 dråper fenolftaleinløsning, observer fargene og

noter i resultatskjemaet. Hvilket stoff er mest basisk? Noter!

4

.

Klassifisering av andre stoffer:

Finn frem andre stoffer eller løsninger og klassifiser som sure, basiske eller nøytrale med

indikatoren BTB. Hvis du vil klassifisere de sure stoffene som svakt sure eller sure,

bruker du indikatoren metyloransje. Hvis du vil klassifisere de basiske stoffene som

svakt basiske eller basiske, bruker du indikatoren fenolftalein.


Resultat

BTB Metyloransje Fenolftalein

krystallsoda

natron

salt

kremortartari

sitronsyre

Konklusjon Hvordan kan vi klassifisere stoffer som sure, svakt sure, nøytrale, svakt basiske og basiske?


plastemballasje: Posen, tomme plastrør, skåler og dråpetellere.



9. årstrinn

Påvisning av nikkelioner

Med et spesielt nikkelreagens, DMG (dimetylglyoksim) kan vi påvise nikkel i mynter, smykker o.l.

Inneholder et kronestykke nikkel?

Innhold 4 bomullspinner med nikkelreagens (DMG), i pose

1 ammoniakkløsning i lite rør

1 nikkelsulfatløsning i stort rør

1 kronestykke

1 tørkepapir


Gjennomføring

1. En bomullspinne med nikkelreagens dyppes i

ammoniakkløsningen og puttes i løsningen med nikkelsulfat.

Hva ser du? Noter hvordan en positiv test på nikkelioner ser

ut. Gjem røret for sammenligning senere.

2. Dypp en bomullspinne med nikkelreagens i

ammoniakkløsningen og gni den mot kronestykket. Hva ser

du? Noter.

3. Dypp en bomullspinne med nikkelreagens i

ammoniakkløsningen og gni den mot et smykke, en nøkkel

eller noe du tror kan inneholde nikkel. Får du en positiv test?

Noter resultatet.


Resultat Hvordan kan vi teste på nikkel og hvordan ser en positiv test ut?

Forklar det du har observert og beskrevet i punkt 2.

Forklar det du har observert og beskrevet i punkt 3.

Konklusjon Inneholder kronestykket nikkel? Begrunn svaret.


gjenbruk: Kronestykket

plastemballasje: Tomme rør , propper og pose

restavfall: Tørkepapir med løsninger og bomullspinner


9. årstrinn

Påvisning av reduserende sukker

Det finnes mange forskjellige typer sukker, som glukose (druesukker), fruktose (fruktsukker),

laktose (melkesukker) og sukrose (vanlig sukker som farin, melis og raffinade). Ved hjelp av et

reagens som kalles Benedicts løsning kan vi sortere forskjellige sukkerarter i to grupper som vi

kaller "reduserende sukker" og "ikke-reduserende sukker". Hvis et sukker er reduserende, vil

reagenset forandre farge fra blått til rød-brunt. Her skal vi undersøke tre sukkerarter og finne ut

hvilke som er reduserende sukker og hvilke som ikke er det.

Innhold 1 sukkerbiter (sukrose)

1 druesukker (glukose) i rør

1 melkepulver (laktose)

4 Benedicts løsning i rør (blå løsning)

1 binders

1 spatel

1 tørkepapir

Separat 1 isoporbeger

Ekstra varmt vann

Sikkerhet Benedicts løsning:

Advarsel


Giftig, med langtids-

virkning, for liv i vann.

Tiltak


Rester tømmes på reste-

flaske for kobberioner.

Gjennomføring

1. Merk de fire rørene med Benedicts løsning med ”sukker”,

”glukose”, ”melk” og ”kontroll”. Bruk spatelen og overfør litt

sukker (knus sukkerbiten først) til røret merket ”sukker”, litt

glukose til "glukoserøret" og litt melkepulver til "melkerøret".

Det siste røret skal ikke tilsettes noe, det er en kontroll

(blindprøve). Sett på alle lokkene.

2. Bruk bindersen og stikk et lite hull i alle lokkene.

3. Fyll isoporbegeret omtrent halvfullt med kokende vann. Legg

alle rørene opp i det varme vannet og la dem ligge i noen

minutter.

4. Undersøk om fargen på løsningen i rørene har forandret seg

eller ikke. Sammenlign dem med blindprøven. Noter resultatet i

resultattabellen.


Resultat Sukker Farge på Benedicts løsning etter oppvarming

glukose (fra rør)

sukrose (sukkerbit)

laktose (melkepulver)

Konklusjon Hvilke av de sukkerartene du har testet er "reduserende" og hvilke er ”ikke reduserende”?

Rydding Ureagert Benedicts løsning tilsettes glukose og kan tømmes på tørkepapir og kastes som

restavfall etter at det har reagert, eller tømmes i vasken og skylles ned med minst 1 liter vann.

Sorter avfallet og legg det i riktige avfallsdunker:

plastemballasje: Tomme rør

metall: Binders

restavfall: Tørkepapir med løsninger, rester av sukkerbiter, glukose, melkepulver,

isoporbeger og spatel


9. årstrinn

Påvisning av syre/karbonat

I denne aktiviteten skal du se på reaksjonene

syre + karbonat karbondioksid

syre + hydrogenkarbonat karbondioksid

for to forskjellige hydrogenkarbonater, to forskjellige karbonater og tre forskjellige syrer.

Innhold 1 saltsyre i dråpeteller (tynn)

1 eddik i dråpeteller(middels)

1 sitronsyre i dråpeteller (tykk)

1 natron (grønt rør)

1 krystallsoda (rødt/rosa rør)

1 hornsalt (oransje rør)

1 kalkstein (brunt rør)

12 sorte skåler

2 tørkepapir

Ekstra.

saks

Sikkerhet Krystallsoda:

Advarsel

Gir alvorlig

øyeirritasjon.

Tiltak


Gjennomføring 1. Legg litt av hvert av de to karbonatene natriumkarbonat (krystallsoda) og

kalsiumkarbonat (kalkstein) på hver sin skål. Merk dem. Drypp noen dråper eddik

(pipetten med middels stilk) på stoffene på skålene. Observer og beskriv hva du ser.

Noter resultatene i tabellen.

2. Undersøk om du får de samme reaksjonene med karbonatene når du bruker sitronsyre

eller saltsyre i stedet for eddik. Noter!

3. Gjenta punkt 1 og punkt 2 med hydrogenkarbonatene natriumhydrogenkarbonat (natron)

og ammoniumhydrogenkarbonat (hornsalt).


Resultat

eddik saltsyre sitronsyreløsning

natron

(grønt rør)

krystallsoda

(rødt/rosa rør)

hornsalt

(oransje rør)

kalkstein

(brunt rør)

Hvilken gass dannes når karbonatene reagerer med sure løsninger?

Hvilken gass dannes når hydrogenkarbonatene reagerer med sure løsninger?

Konklusjon Formuler påvisningsreaksjonen for karbonat/ hydrogenkarbonat.

Formuler påvisningsreaksjonen for syre.

Forklar hvorfor vi bør en løsning av natriumhydrogenkarbonat (ikke natriumkarbonat) når vi

skal påvise en syre. Og hvorfor bør vi bruke en mettet løsning?


plastemballasje: Posen, tomme dråpetellere, rør og skåler.

restavfall: Løsninger tømt ut på tørkepapir og rester av karbonater og

hydrogenkarbonater.


9. årstrinn

Detektivoppgave: Seks hvite stoffer Det er funnet seks umerkede sekker med et hvitt pulver i det lokale bakeriet. Bakeren tror det kan

være sitronsyre, natron, melis, hjortetakksalt, salt og potetmel. Han har gitt deg en prøve fra hver

sekk, i rør med ulike farger. Din oppgave er å bestemme innholdet i de seks prøvene. Det er en

forutsetning at du kjenner til hvilke av disse stoffene som er løselig i vann og hvilke som ikke er det.

Du må også vite hvilke av stoffene som begynner å brenne når vi tenner på dem. Dessuten må du

kjenne til påvisningsreaksjonen for syre/karbonat.

Innhold 6 hvite stoffer i rør med ulike farger

6 rør med propper

3 skåler

1 spatel

6 Al-skåler

1 binders

1 klype

1 spritbrenner i pose

1 fyrstikker

2 tørkepapir

Ekstra

Vann og saks

Sikkerhet Sitronsyre:

Advarsel

Gir alvorlig øyeirritasjon. Rødsprit:

Fare

Meget brannfarlig

væske og damp. Tiltak

Benytt vernebriller. Samle løst

hår og løse klær.

Gjennomføring

1. Forberedelser

Lag en skje.

Fest bindersen på ”øret” på en Al-skål og fest klypen til bindersen. Hold i klypen når du varmer

opp et stoff i Al-skålen. Ta en ny skål for hvert stoff, men bruk samme binders og klype.

Lag en spritbrenner til oppvarming: Sett glasset fast på bordet med en klump modelleire. Fyll

glasset ¾ fullt med rødsprit. Fest veken i bindersen slik

som bildet viser og putt den lange enden av veken ned i

rødspriten. La bindersen ligge tvers over kanten av

glasset. Når du tenner på den korte enden av veken, har

du en enkel liten spritbrenner.

2. Er stoffet løselig i vann?

Bruk plastspatelen og overfør LITT av en av prøvene til et tomt rør. Fyll røret nesten fullt med vann,

sett i en propp og rist. Løser alt stoffet seg? Er stoffet løselig i vann? Noter! Gjenta

punkt 2. med de fem andre prøvene.

3. Hvordan reagerer stoffet på oppvarming?. Bruk plastspatelen og overfør litt av en av prøvene til en skje. Tenn spritbrenneren og hold skjeen inn

i flammen slik at stoffet varmes opp. Ikke varm for lenge om gangen, aluminiumskålen kan smelte.

Hva skjer med stoffet? Kjenner du noen spesiell lukt? Hold skjeen litt på skrå og se om du får stoffet

til å brenne. Noter det du observerer i resultattabellen. Husk at du også må notere ”ingen reaksjon”.

Gjenta punkt 3. for de fem andre prøvene.

4. Vurdering

Hvilke prøver kan du identifisere ved hjelp av resultatene fra undersøkelsene i punkt 2. og 3.?

5. Spesielle reaksjoner

Du kan bruke påvisningsreaksjonen for syre/karbonat til å undersøke prøvene videre. Overfør litt av

en av de uidentifiserte prøvene til en plastskål og tilsett litt av et av de stoffene du nå kjenner. Tilsett

vann og observer det som skjer. Lag en plan for analyseringen. Gjennomfør planen. Husk å notere alt

du gjør og det du observerer etter hvert, i resultatskjemaet.


Resultater

Stoff

Oppvarming:

Hva skjer?

Lukt?

Brenner stoffet?

Løses i vann

(litt stoff i

mye vann):

ja/nei

Andre tester:

Resultat:

rød/rosa

gul

grønn

blå

oransje

brun

Konklusjon

Rydding

Sorter avfallet og legg det i riktige avfallsdunker:

gjenbruk: Fyrstikker

plastemballasje: Posen, tomme plastrør, skåler, propper og dråpeteller

metall: Binders, rent Al-folie

glass: Glassrør (fra spritbrenneren)

restavfall: Løsninger tømt ut på tørkepapir, skittent Al-folie, veke, trepinne og

modelleire.

Farge på rør Stoffet er:

rød/rosa

gul

grønn

blå

oransje

brun


10. årstrinn

4 % alkohol

Organiske forbindelser som inneholder én eller flere OH-grupper kalles alkoholer og navnet

ender på –ol.. Polyetenol er en alkohol med mange tusen OH-grupper i hvert molekyl.

Løsningen som brukes i denne aktiviteten inneholder 4 % polyetenol. Vi skal se hva som

skjer med løsningen når vi tilsetter litt boraksløsning. Fargen er bare til ”pynt”.

Innhold 1 beger med lokk

1 farget polyetenol-løsning

1 boraksløsning (fargeløs)

1 rørepinne

1 tørkepapir

Sikkerhet

Ingen tiltak

Gjennomføring

1. Beskriv de to løsningene, legg spesielt merke til

"konsistensen".

Tøm begge løsningene ned i smørboksen og

bland de to løsningene godt. Hvilke forandringer

ser du?

2. Undersøk om det går an å tømme klumpen ut av

boksen. Vær tålmodig.

3. Trill klumpen til en kule. Legg den på bordet og

observer hva som skjer


Resultat

Hva har skjedd med konsistensen på løsningene?

Har det skjedd en kjemisk reaksjon?

Er blandingen du laget, et nytt stoff?

Er det en løsning? Er det en væske?

Konklusjon

Hva får vi når vi blander en 4 % løsning av polyetenol med en 4 % løsning av boraks?


gjenbruk: Legg slimet i boksen, sett på lokket og ta det med hjem, eller kast det

som restavfall

plastemballasje: Tomme rengjorte rør, rørepinne og pose.

restavfall: Eventuelt slimet.


10. årstrinn

Hydrokarboner og vann i ”sminkefjerner”

Innhold

1 parafinolje i rør

1 farget etanol i dråpeteller

1 vann i dråpeteller

1 modelleire

1 tørkepapir

Ekstra

saks

Sikkerhet

Etanol:

Fare

Meget brannfarlig

væske og damp.

Tiltak

Ingen tiltak.

Gjennomføring

1.

2.

Sett røret med parafinolje i modelleiren slik at det står loddrett.

Tilsett vann, én dråpe om gangen og studer hva som skjer med vanndråpene,

etter hvert som du tilsetter dem. Skriv ned dine observasjoner.

3.

4.

Sett korken på røret og snu det opp ned, først én gang, så et par ganger til.

Hva skjer? Noter!

Sett korken på røret og rist forsiktig. La så røret stå i ro og legg merke til

hvor lang tid det tar før fasene skilles. Beskriv det du observerer.

5.

6.

Tilsett forsiktig noen dråper farget etanol og se hva som skjer med etanolen.

Beskriv det du ser.

Snu røret opp ned et par ganger. Hva ser du nå? Noter!


Resultat 1. og 2. Hvorfor blandes ikke de to væskene?

Hvilken væske har størst tetthet, vann eller parafinolje?

Hvilken form har vanndråpene når de synker ned gjennom parafinoljen?

Forklar hvorfor dråpene her denne formen.

3. og 4.

Forklar det du har observert i punkt 3. og 4.

5. og 6. Hva kan du si om tettheten til etanol i forhold til tettheten for vann og parafinolje og

løseligheten til etanol i vann og i parafinolje, ut fra det du observerte i punkt 5. og 6..

Forklar hvorfor "resultatet" kan brukes som sminkefjerner?


plastemballasje: Plastposen, tomme dråpetellere og propp.

restavfall: Tørkepapir med ”sminkefjerner”, rør med rester av parafinolje.


10. årstrinn

Hydrokarboner og fett i leppepomade

I denne aktiviteten skal du gjøre forsøk med og beskrive et hydrokarbon og med en type

fett.

Innhold 1 kokosfett, ”fast stoff”

1 parafinvoks ”perler”

1 aromatisk olje i brunt glass

1 dråpeteller

1 rørepinne

1 tørkepapir

Separat 1 plastbeger

1 isoporbeger

Sikkerhet

Ingen tiltak

Ekstra

varmt vann

saks

Gjennomføring

1. Legg parafinvoksen og kokosfettet i plastbegeret. Fyll

isoporbegeret halvfullt med kokende vann. Sett plastbegeret opp i

det varme vannet og rør forsiktig i blandingen til alt er smeltet.

Tilsett en dråpe eukalyptusolje og rør godt.

2. Den smeltede blandingen fylles i de to tomme boksene. Sett på

lokkene og leppepomaden er ferdig.


Resultat Prøv leppepomaden. Hvordan kjennes den? Hvordan ser den ut?

Hvis resultatet ikke er bra (for fast eller for myk), hvilke forandringer kan du gjøre for å få

resultatet slik du ønsker?


gjenbruk: Den ferdige leppepomaden kan brukes

plastemballasje: Posen, rengjorte bokser, plastbegre og lokk.

restavfall: Skittent tørkepapir, leppepomade som ikke skal brukes


10. årstrinn

Karbohydrater I denne aktiviteten skal du gjøre forsøk med noen vanlige karbohydrater.

Innhold 1 druesukker (glukose)

1 fruktsukker (fruktose)

1 sukker (sukrose)

1 morsmelkepulver (laktose)

1 potetmel (amylose)

1 bomull (cellullose)

1 Benedicts løsning i rør med blå

kork

1 jodløsning i brunt glass

1 stift

1 dråpeteller

1 liten dråpeteller

6 skåler

6 spatler

1 tørkepapir

Separat isoporbeger

Sikkerhet Benedicts løsning:

Advarsel


Giftig, med langtidsvirkning, for

liv i vann.

Tiltak


Rester tømmes på resteflaske for

kobberioner.

Ekstra

varmt vann

saks

Gjennomføring

1. Legg en spatelspiss med sukker i en skål. Drypp to dråper

jodløsning på sukkeret og noter eventuelle fargeforandringer.

Gjør det samme med de fem andre karbohydratene.

2. Bruk dråpetelleren og tilsett 1 mL Benedicts løsning til hvert

av rørene med karbohydrater. Sett i proppene og rist godt.

3. Bruk stiften og stikk hull i alle proppene.

4. Legg rørene i isoporbegeret og fyll det halvfullt med kokende

vann. La rørene ligge i det varme vannet i ca. fem minutter.

5. Ta opp rørene og legg dem på tørkepapiret. Observer

fargeforandringer og noter resultatene.


Resultat

Karbohydrat Farge med

jodløsning

Farge med

Benedicts løsning

Monosakkarid

druesukker (glukose)

fruktsukker (fruktose)

Disakkarid

sukker (sukrose)

morsmelkepulver

(laktose)

Polysakkarid

potetmel (amylose)

bomull (cellullose)

Konklusjon

Oppsummer alle resultatene.

Finn ut hvilke monosakkarider som inngår i:

sukrose:

laktose:

amylose

cellulose:


gjenbruk: Stiften (eventuelt som restavfall)

plastemballasje: Posen, rengjorte rør, propper, skåler og spatler.

restavfall: Tørkepapir med løsningene, isoporbegeret

i vasken: Vannet i isoporbegeret.


10. årstrinn

Fettsyrer fra grønnsåpe

I denne aktiviteten skal du gjøre forsøk med karboksylsyren eddiksyre og fettsyre fra

grønnsåpe.

Innhold 2 beger

2 rørepinner

2 grønnsåpeløsning i grønne

rør

2 eddik i fargeløse rør

1 salt i gult rør

1 tørkepapir


Ekstra

Vann

Gjennomføring

1.

2.

Tøm et rør med grønnsåpe i hvert av de to begrene og tilsett

vann så begrene blir omtrent halvfulle (10-15 mL). Rør med

rørepinnene, en i hvert beger. Beskriv løsningene og noter.

Tilsett et rør med eddik i hvert beger og alt saltet i et av

begrene. Rør litt i løsningene så alt blir jevnt blandet. Beskriv

løsningene og noter.

3. La de to begrene stå helt i ro i minst fem minutter. Observer og

beskriv hvordan løsningene ser ut nå. Legg spesielt merke til

hva som er forskjellig i de to begrene. Noter.


Resultat Forklar det som skjedde i grønnsåpeløsningene da eddik ble tilsatt.

Forklar det som skjedde i grønnsåpeløsningene da eddik og salt ble tilsatt.

Konklusjon

Beskriv karboksylsyrene du har gjort forsøk med.

Rydding Tøm løsningene i vasken, sorter avfallet og legg det i riktige avfallsdunker:

plastemballasje: Posen, tomme rengjorte begre, rør og rørepinner.

restavfall: Skittent tørkepapir

8. årstrinn Syrer og sure løsninger...Lag en oppsummering av hvordan sure løsninger reagerer med...

Documents

Transcript of 8. årstrinn Syrer og sure løsninger...Lag en oppsummering av hvordan sure løsninger reagerer med...