4.2. SikkerhetspolitikkInternasjonal politikk

Forelesning 4. mai 2010

Øyvind Kalnes

Hva er sikkerhet?

Fravær av trusler mot kjerneverdier (“core values”)

• Eksistensielle: Overlevelse

• Ikke-eksistensielle

Hvem sin sikkerhet?

– Individet– Nasjonen– Det internasjonale

system

– Kompatible eller motsetning?

Hvilke typer trusler?

• Militært• Politisk• Sosioøkonomiske• Miljø• Helse

– Risikosamfunnet Økt bevissthet om trusler

– Globalisering Flere trusler?

Norges sikkerhet

Den norske statens evne til å

• beskytte norske statsborgere mot eksistensielle eller alvorlige trusler,

• ivareta grunnlaget for velferd og

• ivareta statens styreform og

• territorielle integritet

Lunde et al. s. 75

Rwandas sikkerhet?1994: 800,000 tutsier og moderate

hutuer drept I folkemord

Tilbake til ”klassisk realisme” ( hobbesianske”)• Krig og vold iboende trekk ved

menneskenaturen (biologi)• Holdes i sjakk av suverene myndigheter• Beskytte borgerne mot hverandre og …• Mot andre stater

Utfordringen ved mislykkede (failed states)

Mulighetene for sikkerhetRealistisk pessimisme

Hovedpremisser

• Anarkisk internasjonalt system

• Stater og makt• Selvhjelp, mangel på tillit• Overlevelse

Hovedpremisser

• Anarkisk internasjonalt system

• Stater og makt• Selvhjelp, mangel på tillit• Overlevelse

Konsekvenser• Institusjoner kun uttrykk for

maktstruktur• Samarbeidslogikk:

– Relativ gevinst– Juks

• Trygging av sikkerhet med alle midler

Konsekvenser• Institusjoner kun uttrykk for

maktstruktur• Samarbeidslogikk:

– Relativ gevinst– Juks

• Trygging av sikkerhet med alle midler

Sikkerhetsdilemmaet

Verden som et anarkisk system USIKKERHET

Myndighetenes hovedoppgave å ivareta statens sikkerhet

Sikkerhetspolitikk: Forberede seg på krig

• A`s opprustning truer B`s sikkerhet

• B`s opprustning truer A`s sikkerhet

1990 Back to the Future

• Kald krig en periode med fred og stabilitet pga. bipolar maktbalanse

• Unipolaritet ingen balanse multipolaritet, destabilisering og stormaktskonflikt

Mulighetene for sikkerhetLiberal optimisme

Hovedpremisser

• Internasjonalt anarki mulig å modifisere

• Frihet, rettferdighet, tolereranse

• Staters gjensidige avhengighet

Hovedpremisser

• Internasjonalt anarki mulig å modifisere

• Frihet, rettferdighet, tolereranse

• Staters gjensidige avhengighet

Konsekvenser:

• Institusjoner og regimer spiller en rolle

• Integrasjon og avgivelse av suverenitet kan være rasjonelt

• Demokrati og marked

Konsekvenser:

• Institusjoner og regimer spiller en rolle

• Integrasjon og avgivelse av suverenitet kan være rasjonelt

• Demokrati og marked

Liberalt syn: 1990 Ny era

• Et sett av komplementære, gjensidig forsterkende institusjoner

• Demokratisk fred

Liberal institusjonalisme

Internasjonale organisasjoner/ regimer

• Fremmer samarbeid og tillit, ved å• redusere transaksjonskostnader, • gi gjensidig informasjon og • øke kostnadene ved å snyte

Demokratisk fredsteori:

Indre strukturer betyr noe for utenrikspolitikk!

Demokratiske stater foretrekker diplomati og fredelige løsninger framfor krig.

Michael Doyle

Obamas syn

Det korte 20. århundre(1914-1989)

Eric Hobsbawn:

• Et blodig århundre, i nærmest uavbrutt krig

• Aktørbilde i forandring: kriger mellom stater internt i stater

• Skillet mellom sivile og militære mindre tydelig

• Skillet mellom krig og fred mer uklart

Peshawar: NATO oljetransport satt i fyr av opprørere 1. feb 2010.

Konfliktutvikling

”Væpnet konflikt’: mer enn 25 drepte pr. år direkte av krigshandling (både sivile og soldater)

Hvor er konfliktene?

1990 50 konflikter i 37 land2005 31 konflikter i 22 land

Sikkerhet Sikkerhetspolitikk

Sosial konstruktivisme

• Trusler mot sikkerhet noe som kommuniseres (sendes ut og oppfattes)

– Anarki er hva stater o.a.. gjør ut av det

– Sikkerhetsfellesskap – tillitsbasert – Kanoner og bomber som

materielle objekt må gis mening som trussel / ikke-trussel

Språk og sikkerhet

1999: NATO bombet Kosovo og Serbia i 79 døgn – store sivile tap.

• Da Bondevik, den 18. mars 1999 redegjorde i Stortinget for NATOs vedtak om et forestående angrep på Kosovo, brukte han ordene "fredsoperasjon" og "maktbruk".

• Etter at krigen hadde pågått i over en måned, den 27. april 1999, brukte daværende utenriksminister Knut Vollebæk uttrykket "pågående NATO-operasjoner".

Krig eller fredsoperasjon?

Først vel tre år senere, 2. september 2003, kom Bondevik til en språklig erkjennelse:

"Jeg har kommet til at jeg som politiker den gangen burde ha skåret gjennom alle juridiske og folkerettslige betraktninger og sagt at, ja, dette er en krig, og vi sender norske soldater inn i den”

(NRK.no 2.9.2003).

Den neste sikkerhetstrusselen?

• 2003: Avslørt at Iran har hemmelig atomprogram gående.

• Mulig for landet selv å fremstille uran til atomkraftverk, som Iran ifølge ikkespredningsavtalen har rett til å skaffe seg.

• Den samme teknologien kan brukes til å produsere uran til atomvåpen

• Hvilken strategi overfor Iran?

.. Eller herfra?

Referanser

• Baylis et al.,The Globalization of World Politics, kap. 13 og 22

• Lunde et al., Norske interesser, Kap. IV • Underdal & Hovi, Internasjonalt samarbeid og

internasjonal organisasjon, kap. 3.