417139-PLAN-PBL-004-rev00 Planprogram høringsutgave · 2020. 10. 9. ·...

PLANPROGRAM Beltlia boligområde

OPPDRAGSGIVER Nordre Eiendom AS

EMNE Planprogram (Plan 8062)

DOKUMENTKODE 417139‐PLAN‐PBL‐004‐rev00

417139‐PLAN‐PBL‐004‐rev00 16. mars 2016/00 SIDE 2/26

Med unntak av de rettigheter oppdragsmamggiver har i henhold til avtalen med Multiconsult AS, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult. Innholdet – eller deler av det – må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn forutsatt i avtalen. Multiconsult har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Dokumentet kan ikke kopieres uten tillatelse fra Multiconsult.

Alle foto er tatt av Multiconsult om ikke annet er oppgitt.

00 16.3.2016 Høringsutgave til offentlig ettersyn MAMG/SWF SWF/MAMG VeA REV. REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

MULTICONSULT | Sluppenveien 15 | Postboks 6230 Sluppen, 7486 Trondheim | Tlf 73 10 62 00 | www.multiconsult.no NO 910 253 158 MVA

Forord

Nordre Eiendom AS er tiltakshaver for planen for boligutbygging i Beltlia ved Ytteren, nord for Mo i Rana, i Rana kommune. Multiconsult er engasjert som forslagsstiller for utarbeide planmateriale i henhold til plan‐ og bygningsloven.

Forslag til planprogram er utarbeidet i henhold til plan‐ og bygningslovens § 4‐1 Planprogram. Vi henviser også til Forskrift om konsekvensutredninger av 1.1.2015. Avgrensning av utbyggingsområde som er vist i Kommunedelplan for Mo og omegn må justeres for å få utnyttet terrenget og overskuddet av masser best mulig. Endringene av område for utbygging er over 15 dekar. Det utløser krav om konsekvensutredning (KU). Rana kommune har stilt krav om planprogram og ny varsling av reguleringsplanarbeidet.

Hensikten med planprogrammet og høringen av dette er å gi berørte myndigheter og interesserte informasjon om tiltaket; formålet med planarbeidet, planprosessen og behovet for utredninger. På den måten får alle mulighet til å uttale seg om hva som er viktig i denne saken, og om hva som må gjøres rede for i konsekvensutredning (KU) og reguleringsplan. Reguleringsplan med KU skal gi grunnlag for beslutning om, og eventuelt på hvilke vilkår, tillatelse til boligutbygging skal gis.

Forslag til planprogram og høringsuttalelsene til dette, skal brukes som grunnlag når Rana kommune skal fastsette det endelige planprogrammet.

Planprogrammet er utarbeidet i perioden februar‐mars 2016.

Oppdragsleder hos Multiconsult er Vegar Alterås, og sivilarkitekt/arealplanlegger Silje Wendelborg Fremo og arealplanlegger Malin Moen Grendal er medarbeidere for planprogrammet.

Multiconsult ASA

[email protected]

Postboks 6230 Sluppen, 7486 Trondheim

Telefon: 73 10 34 94

Uttalelser til planprogrammet sendes skriftlig til Multiconsult AS ved Malin Moen Grendal.

Fristen er 30.4.2016.

Beltlia boligområde multiconsult.noPlanprogram


RAPPORT

OPPDRAG Reguleringsplan Beltlia, Mo i Rana DOKUMENT KODE 417139‐PLAN‐PBL‐003 EMNE Planprogram TILGJENGELIGHET Åpen

OPPDRAGSGIVER Nordre Eiendom AS OPPDRAGSLEDER Vegar Alterås

KONTAKTPERSON Stein Rune Øijord SAKSBEHANDLER Malin Moen Grendal og Silje Wendelborg Fremo KOPI Rana kommune, planmyndigheten ANSVARLIG ENHET 3032 Arealplan og landskap Midt

SAMMENDRAG Nordre Eiendom AS ønsker å bygge boliger i Beltlia. Området ligger ca. 4 km nord for Mo sentrum, i Rana kommune, på eiendommene gnr. 131 bnr. 1, 4, 6, 27, 185 med flere. Hensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for utbygging av til sammen ca. 200 boliger, ny tomt for barnehage, infrastruktur og friluftsområder med turstier. Utbyggingen vil skje i flere etapper over flere år. Området er vist som fremtidig boligbebyggelse i Kommunedelplan for Mo og omegn. I arbeidet med å finne et godt utbyggingskonsept for området, har det vist seg at avgrensning av utbyggingsområde og formålsgrenser som er vist i kommunedelplanen, må justeres. Justeringen må skje for å få utnyttet terrenget og overskuddet av masser best mulig. Endringene av område for utbygging er over 15 dekar. Det utløser krav om konsekvensutredning (KU). Oppstart av reguleringsplanarbeidet var varslet 27. januar i 2015. På grunn av endringer i formålsgrenser og krav om KU, er det nå laget et planprogram som sendes på høring, og planarbeidet varsles på nytt. Planprogrammet beskriver tiltaket, viser hva som skal utredes og hvilke metoder som skal brukes for utredning. Det sier også hvordan medvirkning med berørte og interesserte parter skal skje, og det viser fremdrift for reguleringsplanprosessen. Berørte myndigheter, naboer og andre vil bli informert og få anledning til å uttale seg både til planprogrammet og til reguleringsplanen. Deler av det aktuelle planområdet er i dag et viktig friluftsområde, og betegnes som et bymarkområde for Mo. Opparbeidelse av terreng, grunnkostnader med infrastruktur som veg, vann og avløp er kostbart i dette bratte planområdet. Det innebærer at det må bygges minst 200 boliger dersom utbyggingen skal svare seg økonomisk. For utbygger er det lite aktuelt å vurdere utbygging med færre boliger. Enten bevares området som det er i dag, 0‐alternativet, eller så bygges ca. 200 boliger i Beltlia, alternativ 1. Det er laget et program for utredning som er delt i to deler. En del for tema som gjelder sårbare faktorer, som landskapsbilde, nærmiljø/friluftsliv, naturmiljø/vannmiljø, kulturmiljø og naturressurser. Risikofaktorer vist i egen tabell med tema som flom, skred, grunnforhold, forurensning, støy, trafikksikkerhet, mm. Risikofaktorer vil også være en del av ROS‐analysen.

Beltlia boligområde multiconsult.noPlanprogram


INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning ............................................................................................................................................................................ 6

1.1 Bakgrunn ............................................................................................................................................................................... 61.2 Hensikten med planarbeidet ................................................................................................................................................ 61.3 Krav om konsekvensutredning (KU) ...................................................................................................................................... 71.4 Berørte eiendommer ............................................................................................................................................................ 7

2 Gjeldende plan ..................................................................................................................................................................... 82.1 Kommunedelplan Mo og omegn .......................................................................................................................................... 82.2 Omdisponering av arealbruk vist i kommunedelplan (KDP) Mo og omegn .......................................................................... 8

3 Dagens situasjon ................................................................................................................................................................... 83.1 Lokalisering og arealbruk ...................................................................................................................................................... 83.2 Geologi, grunnforhold og flom.............................................................................................................................................. 9

3.2.1 Geologi ..................................................................................................................................................................... 93.2.2 Skred, løsmasser ...................................................................................................................................................... 9

3.3 Landskapsbilde...................................................................................................................................................................... 93.4 Naturressurser .................................................................................................................................................................... 10

3.4.1 Skog........................................................................................................................................................................ 103.4.2 Vannkraft ............................................................................................................................................................... 11

3.5 Flom, erosjon og overvann ................................................................................................................................................. 123.6 Naturmiljø ........................................................................................................................................................................... 123.7 Kulturmiljø .......................................................................................................................................................................... 133.8 Nærmiljø og friluftsliv ......................................................................................................................................................... 13

3.8.1 Nærmiljø ................................................................................................................................................................ 133.8.2 Friluftsliv ................................................................................................................................................................ 13

3.9 Trafikksituasjon ................................................................................................................................................................... 143.9.1 Kollektivtransport .................................................................................................................................................. 14

3.10 Høyspent ............................................................................................................................................................................. 144 Beskrivelse av 0‐alternativet og alternativ 1 ....................................................................................................................... 14

4.1 0‐alternativet, dagens situasjon.......................................................................................................................................... 144.2 Alternativ 1, utbygging i Beltlia ........................................................................................................................................... 14

4.2.1 Terrengbearbeidelser og massebalanse ................................................................................................................ 184.2.2 Atkomst og trafikk .................................................................................................................................................. 184.2.3 Boliger .................................................................................................................................................................... 184.2.4 Barnehage .............................................................................................................................................................. 194.2.5 Friluftsliv og nærmiljø ............................................................................................................................................ 194.2.6 Naturmangfold ....................................................................................................................................................... 204.2.7 Utbyggingstrinn...................................................................................................................................................... 21

4.3 Utvikling av utbyggingskonseptet ....................................................................................................................................... 225 Forslag til utredningsprogram ............................................................................................................................................. 22

5.1 Generelt .............................................................................................................................................................................. 225.2 Tema som allerede er utredet ............................................................................................................................................ 225.3 Utredningstema for sårbare faktorer ................................................................................................................................. 225.4 Utredning av risikofaktorer, inkl. risiko‐ og sårbarhetsanalyse (ROS) ................................................................................. 245.5 Sammenstilling og anbefaling ............................................................................................................................................. 25

6 Planprosess og fremdrift ..................................................................................................................................................... 266.1 Planprosessen ..................................................................................................................................................................... 266.2 Informasjon og medvirkning ............................................................................................................................................... 266.3 Fremdrift ............................................................................................................................................................................. 26

Beltlia boligområde multiconsult.noPlanprogram 1 Innledning


1 Innledning Nordre eiendom AS ønsker å bygge ut boliger i Beltlia ved Ytteren, på eiendommene gnr. 131 bnr. 1, 4, 6, 27, 185 med flere. Området ligger ca. 4 km nord for Mo i Rana sentrum, i Rana kommune.

Figur 1‐1 Oversiktskart over Mo i Rana. Planområdet vist med sort stiplet sirkel. Kilde: Norgeskart, 22.02.16.

1.1 Bakgrunn Varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid i Beltlia ble første gang sendt 27.01.2015 til myndigheter og berørte. I arbeidet med å finne et godt utbyggingskonsept for området, har det vist seg at avgrensning av utbyggingsområde som er vist i kommunedelplanen, må justeres. Justeringen må skje for å få utnyttet terrenget og overskuddet av masser best mulig. Endringene av område for utbygging er over 15 dekar. Det utløser krav om konsekvensutredning (KU).

1.2 Hensikten med planarbeidet Hensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for utbygging av til sammen ca. 200 boliger, ny tomt for barnehage, infrastruktur og friluftsområder med turstier. Utbyggingen vil skje i flere etapper over flere år. Planprogrammet (dette dokumentet) er første fase i planprosessen. Berørte myndigheter, naboer og andre vil bli informert og få mulighet til å uttale seg både til planprogrammet og regueringsplanen. Eventuelle konfliktområder vil bli synliggjort.

BELTLIA

MO SENTRUM

Beltlia boligområde multiconsult.noPlanprogram 1 Innledning


Avgrensning av planområdet

Foreløpig planavgrensning vises med svart stiplet linje på kartutsnitt under. Konklusjoner fra konsekvensutredningen og innspill i planprosessen kan medføre at endelig planavgrensning kan være annerledes.

Figur 1‐2 Utsnitt av kommunedelplan for Mo og omegn. Sort stiplet linje viser varslet planavgrensning.

1.3 Krav om konsekvensutredning (KU) Forskrift om konsekvensutredninger fastsatt 1.1.2015, § 2 lister opp planer som alltid skal behandles etter forskriften. I bokstav d) heter det at områdereguleringer, og detaljreguleringer på mer enn 15 dekar, som omfatter nye utbyggingsformål skal konsekvensutredes.

Forslag til reguleringsplan vil omdisponere mer enn 15 dekar til nytt utbyggingsareal, og tiltaket skal derfor konsekvensutredes.

1.4 Berørte eiendommer Følgende eiendommer vil kunne bli berørt i større eller mindre grad:

Gnr/bnr Kommentar

131/1 Utbygging skal skje på deler av eiendommen.





131/455 Naboeiendom i sørvest. Mulig tiltak på eiendommen.

Beltlia boligområde multiconsult.noPlanprogram 2 Gjeldende plan


2 Gjeldende plan

2.1 Kommunedelplan Mo og omegn Gjeldende kommunedelplan for Mo og omegn (KDP) ble vedtatt 16.06.2014. Aktuelt planområde er vist som fremtidig boligområde, friområde, hensynssone friluftsliv og hensynssone fare (høyspenningsanlegg) i kommunedelplan for Mo og omegn (se Figur 1‐1).

I KDP er det lagt vekt på fortetting som strategi. For å utnytte eksisterende og nye utbyggings‐områder på en god måte, skal det legges opp til høy arealeffektiv utnyttelse. Utnyttelsesgraden er ikke bestemt i KDP, men skal vurderes i hver enkelt reguleringssak.

Beltlia er ett av de fire nye områdene der boligutbygging er foreslått, og «ligger syd/vest‐vendt med svak helling. Nærhet til Ytteren tettsted som har aktivt idrettsmiljø, barneskole, nærhet til friluftsområder, forretning innen mat og møbler, bensinstasjon, legekontor og apotek. For å ivareta friluftsområdene må det lages en samlevei opp til nytt startpunkt for friluftsområdet, og det må anlegges parkeringsplass for de som skal bruke området. Det må være gangveg til samme sted, men lagt utenom veger, og i størst mulig grad skjermet fra boligfeltet slik at det oppfattes som en turveg. Bekkeinntak må ivaretas og om nødig sikres» (sitat fra KDP planbeskrivelse). KDP krever at det avsettes tilstrekkelig areal til barnehage i reguleringsplanen dersom det reguleres til boliger. Hensynssone 530 er svært viktig område for friluftsliv og eksisterende bekker skal bevares så nært opptil sin naturlige form som mulig.

2.2 Omdisponering av arealbruk vist i kommunedelplan (KDP) Mo og omegn Varslet planområde er ca. 275 dekar. Utfordrende terreng gjør at deler av området som i KDP er foreslått som fremtidig boligområde ikke er egnet til utbygging. Disse områdene planlegges regulert til LNFR‐område, mens deler som i KDP er foreslått som LNFR‐område planlegges regulert til boligbebyggelse. Området foreslått som friområde i KDP planlegges utfylt med rene overskudds‐masser fra utbyggingen av trinn 1‐4, og kan bygges ut som trinn 5. Skissen viser hvordan forslag til utbygging forholder seg til formålene i gjeldende plan.

Figur 2‐1 Illustrasjonen viser sammenstilling av arealformål og formålsgrenser i KDP, og forslag til utbygging.

3 Dagens situasjon

3.1 Lokalisering og arealbruk Planområdet ligger innenfor det som i dag kan betegnes som et bymarksområde/friluftsområde for lokalbefolkningen på Mo. Sør og vest for planområdet ligger boligområder, Ytteren skole og Ytteren miljøbarnehage. Området er skogkledd med blandingsskog. Det går flere høyspenttraseer gjennom planområdet.

Beltlia boligområde multiconsult.noPlanprogram 3 Dagens situasjon


3.2 Geologi, grunnforhold og flom

3.2.1 Geologi

Innen planområdet er det en høydeforskjell på 90‐100 meter. I nordøst er området høyest med en kotehøyde på omtrent 120 meter, mens det er lavest i sørvest med en kotehøyde på 20‐30 meter.

3.2.2 Skred, løsmasser

NVE opplyser at området ligger under marin grense og det er registrert flere kvikkleiresoner i Ytteren. Området består av forvitringsmateriale (lilla), tykke finkornige havavsetninger (blått) og fluviale avsetninger (gult). Forvitringsmaterialet er løsmasser dannet på stedet ved fysisk eller kjemisk nedbryting av berggrunnen med gradvis overgang til underliggende fast fjell. De fluviale avsetningene er avsetninger som er transportert og avsatt av elver og bekker.

Figur 3‐1 Løsmassekart over planområdet. Planområdet illustrert med rød stiplet linje. Kilde: NGU, 22.02.16.

Langs Kvernbekken som renner gjennom området, er det markert for skredfare på aktsomhetskartet for flom‐ og jordskred (NGU). Aktsomhetskart for snøskred fra NVE viser potensielle løsne‐ og utløpsområder i og i nærheten av planområdet. Aktsomhetskart for steinsprang (NVE) i planområdet viser ingen områder som er utsatt for steinsprangfare, men enkelte bergskrenter i planområdet kan likevel medføre risiko for steinsprang.

Beltlia er et snørikt område, og Kvernbekken renner gjennom området. Det er risiko for at det kan forekomme sørpeskred.

3.3 Landskapsbilde I nasjonalt referansesystem for landskap ligger Mo i Rana i landskapsregion 32; Fjordbygdene i Nordland og Troms. Planområdet har utsikt til Ranfjorden og Mo sentrum i sør.

Planområdet har en høydeforskjell på 90‐100 meter med fall mot sørvest. Nordøst for området stiger terrenget videre oppover mot Risfjellet (510 m.o.h.). Planområdet er skogkledd, men åpent langs høyspenttrase.



Figur 3‐2 Bilde av planområdet tatt fra parkeringen til Coop Extra Ytteren mot nordøst. Kilde: Multiconsult, august 2016.

3.4 Naturressurser

3.4.1 Skog

Størsteparten av planområdet består av barskog og domineres av gran (kilde: skogoglandskap.no). Planområdet er et aktivt skogbruksområde. Mye av skogen ble avvirket på 1980‐tallet og tilplantet med gran. Ytterenmarka brukes som beiteområde for sau og storfe, dette gjelder hovedsakelig arealer øst for planområdet (kilde: godtur.no).

Figur 3‐3 Flyfoto viser det skogkledde planområdet. Skogen er ryddet ved høyspenttrase. Kilde: Norgeskart.no, 22.02.16.

Coop Extra Ytteren



3.4.2 Vannkraft

NVEs Elvenett viser at Kvernbekken og to små bekker renner gjennom området. I forbindelse med Langvatn har Statkraft har en tappetunell i Mølndalen, samt et bekkeinntak, dette i tilknytning til deres eiendom 131/455. Bekken ledes ned i tilløpstunellen til Langvatn kraftverk. År om annet må tilløpstunellen tørrlegges for vedlikehold, og tappetunellen benyttes for å pumpe ut store mengder vann som dreneres ut fra området gjennom et tapperør som ikke har tilfredsstilende avløp. Tappevannet går rett i grunnen under boligfelt nedover Mølnhusdalen (tidligere steintipp). Tømmingen er en stor utfordring, spesielt på vinterstid ettersom kapasiteten på drenasjen ikke er så god som ønskelig. Selve bekkeinntaket er Rana kommune sitt, og er etablert som flomsikring for boligfeltene nedenfor. Når tilløpstunellen tørrlegges må bekkeinntaket stenges og bekken slippes i sitt leie nedover dalen. Dette kan også skje dersom inntaket går tett, f. eks. som følge av blokkering på inntaksrist (plast, is, greiner).

Figur 3‐4 Skisse fra Rana kommune som viser vanntunnelene under Beltlia med rosa farge. Tunnelpåhugg ved Mølnhusdalen til venstre. Vanninntak fra demning i Kverbekken er vist grønn. Stiplede svarte/grønne linjer viser hvor dagens bekker er lagt i før i fylling og hvor rørene stopper og vannet går rett ut i fyllinga under bebyggelsen.



3.5 Flom, erosjon og overvann Det er behov for å kartlegge flom og erosjonsforhold i bekkene i Beltlia og ev. behov for erosjonssikring. Flomkartlegging må hensynta ekstremnedbør og fremtidige klimaendringer. Det er i dag problemer med vann i grunnen i boligfeltet sør for utbyggingsområdet. Dagens system har ikke tilstrekkelig kapasitet, noe som medfører mye vann i grunnen/høy grunnvannstand i perioder med mye nedbør og snøsmelting. NVE stiller krav om at overvannshåndtering skal belyses, og kommunen stiller krav om at det skal utarbeides en ledningsplan som skal følge reguleringsplanen.

Figur 3‐5 Utsnitt fra som viser Kvernbekken (tykk blå strek) som renner gjennom planområdet og to mindre bekker. Kilde: Rana kommunes kartløsning, 03.03.16.

3.6 Naturmiljø Det er gjort en vurdering av naturmangfold i området. Planområdet er befart og er beskrevet som en svært hogstpåvirket granskog uten gammelskogsstrukturer med lang kontinuitet som er viktig for høyt biologisk mangfold. Dette innebærer at potensialet for sjeldne og truede arter knyttet til granskog og skog generelt er svært lavt. Området vurderes til å ha lave naturverdier knyttet til naturtyper og sjeldne og truede arter. Det er ikke gjort funn av kalkberg eller grotter under befaringen.

Offentlige databaser (Naturbase) viser at den sørøstlige delen av planområdet er registrert som en svært viktig naturtype (A‐verdi) med rik edelløvskog. Beskrivelsen viser til at naturtypen består av rik løvskog med alm og mange karplanter som vokser i rike edelløvskoger. Befaringen og samtale med grunneier av eiendom 131/6 viser at innen planområdet er den registrerte naturtypen i realiteten en granskog som er snauhogd tidlig på 1980‐tallet og tilplantet med gran. Befaringen avdekker at det ikke er en prioritert naturtype innen planområdet. Naturtypen Selforslia er av en eller annen grunn blitt feil registrert eller unøyaktig avgrenset i Naturbase. Multiconsult vil ikke spekulere i årsakene til

Sivertkjella

Kvernbekken

PallbekkenPåhugg vanntunnel

Demning og inntak vanntunnel



dette, men vil anbefale Rana kommune til å endre avgrensingen av naturtypen. Ingen nye prioriterte naturtyper ble registrert og avgrenset under befaringen.

Det antas å være god vannkvalitet i bekkene i planområdet.

3.7 Kulturmiljø Det er ikke registrert noen automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Det er registrert ett automastisk fredet kulturminne nordvest for planområdet, i Stordalen. Det er en kullgrop (id 102611) fra jernalder‐middelalder, illustrert med rød prikk på kartet. Det er registrert en kullgrop i planområdet (id102606), nord for Kvernbekken. Kullprøver viser en datering yngre enn 1665, derfor er ikke kullgropa automatisk fredet. Sametinget kan ikke se at det er fare for at tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredete samiske kulturminner. Nordland fylkeskommune ser ingen konflikt med kjente verneverdige kulturminner, men vil ta stilling til ev. behov for arkeologisk befaring når planforslaget foreligger.

Figur 3‐6 Kartskisse som viser kulturminner. R med rød prikk viser automatisk fredet kulturminne, og R med hvit prikk viser kulturminne som ikke er automatisk fredet. Begge funnene viser kullgroper. Kilde: Askeladden.

3.8 Nærmiljø og friluftsliv

3.8.1 Nærmiljø

Det ligger store eneboligområder sør og sørvest for planområdet. Eneboligene har store uteområder. Ytteren barnehage ligger ca. 500 meter sørvest, og Ytteren skole (1‐7 kl.) ca. 800 meter sørvest for planområdet.

3.8.2 Friluftsliv

Planområdet ligger innen det som kan betegnes som et bymarksområde for Mo, som en del av et viktig friluftsområde for lokalbefolkningen. Friluftsområdet Karvebakken (id FK00006372) er mye brukt av barnehager og skoler hele året, og er klassifisert som svært viktig. Friluftsområdet Ytterenmarka (id FK00006315) klassifisert som viktig, og er mye brukt til trim, friluftsliv, og høsting av

Beltlia boligområde multiconsult.noPlanprogram 4 Beskrivelse av 0‐alternativet og alternativ 1


bær og sopp (kilde: Naturbasen). Hovedinnfallsporten til Ytterenmarka er skogsveien som starter i Karvebakken. Vinterstid blir skogsbilveiene preparert som skiløyper (kilde: godtur.no, skisporet.no).

3.9 Trafikksituasjon Atkomst til planområdet skjer fra fv. 12, en av hovedvegene gjennom Mo i Rana. Herfra følges vegene Langdalen og Karvebakken som er atkomstveger til boligområder sør og vest for planområdet. Fartsgrense i Langdalen og Karvebakken er 50 km/t, unntatt rett sør for barnehagen hvor grensen er 40 km/t ved fotgjengerfelt. ÅDT (årsdøgntrafikk, gjennomsnittlig antall passerende kjøretøy hvert døgn) på Langdalen er 2800 ved barnehagen, og 800 i Karvebakken (kilde: Rana kommune, juni 2015). Atkomst til det nye boligområde i Beltlia blir fra svingen i Karvebakken.

3.9.1 Kollektivtransport

I dagens situasjon er nærmeste bussholdeplass til atkomsten til Beltlia i Langdalen, kalt stopp 133. Det er 300 meter fra ny atkomst til boligområdet til denne busstoppen. I Nesnaveien er det flere busstopp, ett kalt Yttern stopp 9 og ett kalt Biltilsynet. Det første kan nås via Mølnhusdalen, ca. 7‐800 meter fra Beltlia, og det siste kan nås via Loftfjellveien, ca. 900 meter fra Beltlia.

3.10 Høyspent Helgeland kraft har en 22 kV og en 132 kV luftlinje som krysser planområdet. Høyspentlinjene medfører strålingsfare og legger begrensninger på utbygging og arbeid/aktiviteter som kan foretas innenfor faresonene. Av hensyn til magnetfelt og strålingsfare er det anbefalt fra Statens strålevern om ikke å etablere boliger nært høyspentlinjer. Bestemmelser i kommunedelplanen stiller krav om minimum 45m byggegrense fra 132 kV linja, eller dokumentasjon på at magnetfeltet ikke overskrider 0,4 mikrotesla.

4 Beskrivelse av 0‐alternativet og alternativ 1 Nordre Eiendom ønsker å etablere ca. 200 boliger i Beltlia. Opparbeidelse av terreng, grunnkostnader med infrastruktur som veg, vann og avløp er kostbart i dette planområdet. Utbygger har vurdert at det må bygges minst 200 boliger for at utbyggingen skal svare seg økonomisk.

4.1 0‐alternativet, dagens situasjon 0‐alternativet innebærer at det ikke bygges boliger i Beltlia. Det vil si at området bevares som i dag som et skogskledd friluftsområde.

En konsekvens av 0‐alternativet er at utbygging må skje andre steder i kommunen, kanskje på steder som er mindre egnet til utbygging eller på dyrka mark og med dårligere tilgang til skole, barnehage, og nærturområde.

4.2 Alternativ 1, utbygging i Beltlia Alternativ 1 er utbygging av ca. 200 boliger i Beltlia på deler av eiendommene gnr/bnr. 131/1, 131/4, 131/6, 131/27, 131/185 og deler av 131/455. Det er laget et forslag til konsept for utbygging der samleveg og atkomstveger har vært premissgivende på grunn av krav til stigning på vegen på maks 6 %.



Figur 4‐1 Skisse av mulig utbygging og byggetrinn i Beltlia. Dette er ikke et planforslag og det kan bli store endringer på plassering av hus, hustyper og rekkefølge på og arrondering av områdene for hvert utbyggingstrinn.



Figur 4‐2 Skissene viser snitt gjennom forslag til utbygging og terrenginngrep for ny veg og tomter. Flere steder, spesielt langs samleveg, vises det at tiltaket gir store terrenginngrep med skjæringer og fyllinger.



Figur 4‐3 Skisse viser forslag til formål i ny reguleringsplan. Utfordrende terreng gjør at deler av området som i KDP er foreslått som fremtidig boligområde (oransje strek) ikke er egnet til utbygging. De uegnede områdene planlegges regulert til LNFR‐område (grønn), mens andre deler er foreslått som LNFR‐område og friområde i KDP men planlegges nå regulert til boligbebyggelse (mørk gul).

Tabellen under viser omtrentlig størrelse på arealformål i gjeldende kommunedelplan (KDP) sammenlignet med formål i ny plan (reguleringsplan). (Eksisterende boligområder i sør og friområde i nordvest ved Karvebakken som ligger innen varslet plangrense inngår ikke i beregningen ettersom det ikke planlegges endringer på disse). Tallene er oppgitt i omtrentlig størrelse i dekar (daa).



Formål Gjeldende plan Ny plan Endring

Bolig 141,5 114 ca. 27,5 daa mindre boligformål

Barnehage 5,8 ca. 5,8 daa til barnehage

Friområde 14 5,5 ca. 8,5 daa mindre friområde

LNFR‐område 114 145 ca. 31 daa større LNFR‐område

Totalt (ca.) 270 270

Sammenligningen viser at gjeldendende KDP åpner for 141,5 daa til boligutbygging, og ca. 128 daa er grøntområder (friområde og LNFR, innenfor varslet plangrense). Foreløpig plankonseptskisse med forslag til nye arealbruksformål viser ca. 120 daa som byggeformål (bolig og barnehage), og ca. 150 daa til friområde og LNFR. Den totale andelen grøntområder økes med ca. 23 daa.

4.2.1 Terrengbearbeidelser og massebalanse

Terrenget i planområdet har en brattere helning i de nedre delene mot sørvest enn i de øvre delene i nordøst. I nedre del er det enkelte skrenter med berg i dagen, mens det midt i området og i øvre deler er slakere partier med mye vegetasjon.

For å bygge ny samleveg opp gjennom planområdet, atkomstveger inn til nye boligtomter og tilrettelegge boligtomter, må terrenget bearbeides kraftig. Det vil bli tatt ut store mengder masser, både jordmasser og sprengstein. Det er foreløpig beregnet at det vil bli et masseoverskudd i området. Det er foreslått å bruke egnede overskuddsmasser til å fylle opp øvre del av Mølnhusdalen, sørvest i planområdet, slik at dette på sikt kan benyttes til utbygging. I konsekvensutredningen vil konsekvensene for utfylling i Mølnhusdalen bli vurdert.

4.2.2 Atkomst og trafikk

Atkomst til området vil skje fra ny samleveg med fortau som kobler seg på Karvebakken. Terrenget er bratt og samlevegen og nye atkomstveger må legges i sidebratt terreng, noe som gir store skjæringer og fyllinger langs vegen. Kommunen har stilt krav om at helning på samlevegen ikke skal overstige 6 %. For å følge dette kravet må vegen delvis legges dypt ned i eksisterende terreng i nedre del av området, og delvis på fylling oppå dagens terreng i øvre del.

Ny atkomstveg i byggetrinn 2 lengst sør i planområdet kobles til Loftfjellvegen. Trafikk på Loftfjellvegen vil benytte Beltlia og Karvebakken som ny atkomst mot nord, og dagens Loftfjellveg blir stengt for biltrafikk sør for Beltlia.

Utbygging av 200 nye boliger i Beltlia og en ny barnehage, vil gi økt trafikk i Langdalen og nedre del av Karvebakken. Utfylling i Mølnhusdalen vil medføre en del trafikk med tunge kjøretøy, for å transportere overskuddsmasser fra andre steder inn til utfyllingsområdet. I løpet av anleggsperioden vil også Mølnhusdalen kunne bli belastet med anleggstrafikk. Konsekvenser av trafikkøkning for trafikksikkerhet og støy vil bli vurdert i konsekvensutredningen.

4.2.3 Boliger

Foreløpig planskisse med forslag til utbyggingskonsept, viser 6 utbyggingstrinn med til sammen 200 boliger. I hvert trinn er det ca. 30‐40 boligenheter, fordelt på eneboliger, rekkehus og leilighetsbygg med varierende antall leiligheter i hvert bygg. Bygningstypene er valgt og plassert for å få utnyttet variasjoner i terrenget best mulig, og for å få ulike boligtyper og et mangfold i bomiljøet innenfor



hvert trinn. Kommunedelplanen stiller krav om privat og felles uteoppholdsareal, om lekeplasser, om bil‐ og sykkelparkering og areal for renovasjon. Foreløpig planskisse viser areal for felles lek og parkering for alle utbyggingstrinn.

4.2.4 Barnehage

KDP stiller krav om at det skal reguleres en tomt for barnehage i Beltlia. Barnehagetomta er vist ved atkomsten til Beltlia ved Karvebakken. Veileder fra Kunnskapsdepartementet i 2006 har følgende anbefalinger for barnehagetomters størrelse:

Barnehagetomta som er vist i Beltlia er på ca. 5 dekar og skal være stor nok til en barnehage for ca. 80 barn. Da er det tatt høyde for at deler av tomta er bratt, slik at den ikke skal regnes inn i utearealet. Terrenget der tomta er vist, vil bli flatet ut mot Mølnhusdalen i sør og skal ligge omtrent på høyde med nytt boligfelt som er kalt trinn 5 på skissa. Barnehagetomta kan bygges ut når tomta er ferdig bearbeidet.

4.2.5 Friluftsliv og nærmiljø

Kommunedelplanen viser planområdet som hensynssone friluftsliv. Konseptskisse for utbygging viser at viktige friluftsinteresser blir tatt vare på, med grønne korridorer og bekker mellom flere av feltene.

Deler av det eksisterende turvegnettet vil bestå, så som traséen som ligger øst for boligområdene vist som trinn 3 og trinn 6. som Turvegen går fra Loftfjellvegen og nordover inn i Ytterenmarka mot Risfjellet og Langvatnet og den er godt egnet som skiløype. Der utbyggingen gjør at dagens turveger ikke kan benyttes, er det vist nye traseer for å få et godt og sammenhengende turvegnett. Dette gir et godt turvegtilbud både internt i boligområdet, og gode forbindeler gjennom Beltlia som i dag, og ut i markaområdene i nord og øst. Langs Kvernbekken er det ikke planlagt turveg, da det er ønskelig å bevare kantvegetasjon her. Det planlegges ny utfartsparkering med ca. 30 plasser øverst i Beltlia, innenfor byggetrinn 4. Det er også vist felles parkeringsplaser ved atkomsten til området i Karve‐bakken og i trinn 2 ved Loftfjellvegen. Disse kan benyttes før trinn 4 er ferdig utbygd. Utbyggings‐fasene er planlagt slik at viktige friluftslivsinteresser blir tatt vare i hele utbyggingsperioden.

Konseptskissa viser felles leke‐ og oppholdsareal innenfor hvert utbyggingstrinn. Det er foreslått en ny kvartalslekeplass sørøst i området ved Loftfjellvegen. Friområdet i Mølnhusdalen, som er vist i kommunedelplanen, er redusert i størrelse i konseptskissa. Dette området ligger i et søkk sørvest i planområdet og kan oppleves litt mørkt og innestengt. Vinterstid kan det være et fint område for skilek og aking. Atkomst til vanntunnelen går gjennom området og skal være tilgjengelig for Statkraft ved behov for vedlikehold. Området må ha god drenering for å ta vare på både friområdets brukbarhet og atkomst til vanntunnel. Eksisterende og nye turveger, og områdene for lek, vil fungere som snarveger mellom de ulike boligfeltene, til samlevegen og til bussholdeplasser. I konsekvensutredningen vil konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv bli vurdert.



4.2.6 Naturmangfold

Vegetasjon

Utbygging i Beltlia vil gjøre at mye av dagens vegetasjon må fjernes på grunn av store terreng‐endringer med skjæringer og fyllinger på grunn av veg‐ og tomtetilpassing. Noe vegetasjon og masser fra området kan tas vare på og benyttes ved planering og nyplanting innenfor området. I utredning om naturmangfold fra juni 2015 er det vurdert at konsekvensene av utbygging vil være små til middels negative for naturmangfold.

Kvernbekken, Sivertkjella og Pallbekken

Kvernbekken er den største av tre bekker innen planområdet. Kvernbekken ligger dypt i terrenget med ganske bratte skrenter på begge sider. Bekken går ned i vanntunnel omtrent midt i planområdet. Ny samleveg krysser bekkedraget på to steder nedenfor demningen og inntaktet til vanntunnelen. I foreslått utbyggingskonsept vil den øvre delen av bekken, på oppsiden av demningen, ikke bli direkte berørt av utbyggingen. Det er foreslått ny bebyggelse ca. 40 meter fra den vannførende delen av bekken og ny atkomstveg ca. 25 meter fra vannstrengen, rett overfor demningen. Ingen nye tiltak ligger nærmere vannstrengen enn 20 meter og ingen tiltak unntatt der vegen krysser bekken vil berøre elveskråningen eller kantvegetasjon. Der eksisterende turveg i dag ligger nært bekkedalen, må det lages ny turveg omtrent på samme sted.

Figur 4‐4 Kartutsnitt viser bekker i Beltlia. Blå stiplet linje viser hvordan bekkene planlegges ivaretatt ved utbygging.

Kvernbekken

Demning og inntak vanntunnel

Sivertkjella

Bekk fra Sivertkjella legges langs turveg, føres inn på Pallbekken

Kvernbekken nedstrøms vanntunnel legges i rør

PallbekkenPåhugg vanntunnel

Pallbekken legges i rør på kort strekning



Både ny turveg og begge vegkryssingene skjer nedenfor demning og tunnelinntak, på en strekning der det til vanlig ikke er vann i bekken. Bekkedraget skal likevel holdes i hevd her (åpent eller med rør) av beredskapsgrunner. Statkraft må med noen års mellomrom vedlikeholde vanntunnelen mellom Langvatnet og Selfors. Da stenges tunnelen og Kvernbekken må ha en vannveg ned dalen. Hvis tunnelinntaket går tett eller demningen brister, vil vannvegen begrense flomskader.

En liten bekk som renner sentralt i området kommer fra et oppkomme kalt Sivertkjella. Oppkomme ligger på østsiden av eksisterende turveg og blir ikke berørt av ny utbygging. På nedsiden av turvegen, må det gjøres store terrengendringer for å få fram ny samleveg og for å tilrettelegge boligtomter. Bekken fra Sivertkjella legges om nedover langsmed turvegen, til den kommer inn på Pallbekken. På grunn av ny veg må Pallbekken legges i rør ca. 100 på en strekning langs vegen. Bestemmelser i KDP sier at bekkelukking ikke tillates. Videre sier bestemmelsene at det ikke skal bygges nærmere vassdrag enn 50 meter, og at det ikke skal drives snauhogst nærmere vassdrag enn 20 meter. I konsekvensutredningen vil det bli vurdert konsekvenser av at deler av tiltaket ligger nærmere Kvernbekken enn 50 meter og av omlegging av bekker.

4.2.7 Utbyggingstrinn

Utbyggingen planlagges gjennomført i seks trinn, hvor siste byggetrinn er ovenfor kraftlinja. Området planlegges utbygd med en variert boligsammensetning av eneboliger, rekkehus og leilighetsbygg. Det settes av plass til ny barnehage nederst i området, sør for avkjøringen fra Karvebakken.

Figur 4‐5 Skisse av planlagte byggetrinn i Beltlia.

Beltlia boligområde multiconsult.noPlanprogram 5 Forslag til utredningsprogram


4.3 Utvikling av utbyggingskonseptet Parallelt med konsekvensutredningen vil det jobbes videre med å optimalisere konseptet for utbygging. Viktige tema som må innarbeides er:

Terrengbearbeidelse og tomteavgrensning, inkludert plannering av Mølnhusdalen i vestre nedre del av planområdet.

Overvann, bekker og naturlige overvannsløsninger Friluftsliv, arrondering av områder og turveger Boligtyper Universell utforming av uteområder

5 Forslag til utredningsprogram

5.1 Generelt Konsekvensutredningen for boligutbygging i Beltlia kommer til å inngå som en del av reguleringsplan‐beskrivelsen i henhold til § 4‐2 i plan‐ og bygningsloven. Reguleringsplanen omfatter i tillegg bestemmelser, plankart og illustrasjoner. Jfr. PBL § 4‐3 vil det bli utarbeidet en egen risiko‐ og sårbarhetsanalyse som vil følge reguleringsplanen.

Tiltaket vil bli utredet i henhold til krav om konsekvensutredning med tema og metodikk vist i tabell i avsnitt 5.3.

Utredningsprogrammet er delt i to deler. Tema som gjelder sårbare faktorer, som i Statens vegvesens metodikk fra håndbol v‐712 kalles ikke prisssatte tema, er vist først (landskapsbilde, nærmiljø/friluftsliv, naturmiljø/vannmiljø, kulturmiljø og naturressurser). Deretter er risikofaktorer vist i egen tabell (flom, skred, grunnforhold, forurensning, støy, trafikksikkerhet, mm.). Risikofaktorer vil også være en del av ROS‐analysen.

5.2 Tema som allerede er utredet Ved oppstart av planarbeidet i januar 2015 ble det stilt krav om utredning av flere relevante tema, både fra Rana kommunen og fra andre offentlige myndigheter. Våren 2015 ble det gjennomført befaring av geolog og biolog. Det ble utarbeidet tre notat der flere tema ble beskrevet og vurdert, og det ble gitt anbefalinger for tiltak som må inngå som en del av reguleringsplanen. Følgende tema ble utredet:

Skred Hydrologi/vassdragsteknikk og flom Naturmangfold

5.3 Utredningstema for sårbare faktorer I tabellen under inngår tema som er aktuelle å utrede i denne plansaken. I tabellen gis en kort begrunnelse for utredningsbehovet, omfanget av utredningen og hvilken metodikk som skal benyttes ved utredning.

Tema som allerede er utredet er vist med grønn farge i tabellen.



Utredningstema Utfordring/begrunnelse Utredning – innhold og omfang

Metode

Landskapsbilde og estetiske hensyn:

‐ Hvordan visuelle kvaliteter endres

Boligutbygging i bratt terreng er et inngrep som kan påvirke landskapsbildet negativt.

Belyse hvordan tiltaket (inkludert sikringstiltak) påvirker omgivelsene og landskapet, både nærvirkning og fjernvirkning. Høydesatte illustrasjonsplaner, og fastsetting av høyder for alle tomter og vegtraseer.

Metode og kriteriesett fra Statens vegvesens veileder V‐712 benyttes så langt det er hensiktsmessig.

Det utarbeides 3D‐modell/terrengmodell og/eller fotomontasje som synliggjør virkningene i landskapet, sett fra relevante ståsted.

Nærmiljø og friluftsliv, inkl. barn og unge

Nærmiljø sør og vest for planområdet bruker området til friluftsliv.

Området brukes mye av Ytteren barnehage og skolen (1‐7 kl.) Barnehagen ønsker å «frede» lavvoplassen.

Det er behov for sikker skoleveg fra nytt boligområde og god tilgang til leke‐ og utearealer.

Virkninger for naboer, barn og unge, og brukere av friluftsområdet vurderes, som f.eks barrierevirkninger, avstand til marka og ev. avbøtende tiltak. Vurdere turveger/snarveger/større grønne korridorer gjennom området. Vurdere areal til lekeplasser.


Naturmangfold:

‐ Biologisk mangfold

I Naturbasen er det vist at området inngår i et større sammenhengende område med rik lauvskog (viktig naturtype) i Selforslia.

Vurdere tiltaket i forhold til natumangfoldslovens § 8 – 12.

Vurdere om tiltaket påvirker plante‐ og dyrelivets behov for områder og/eller korridorer.

Biologisk kartlegging av rik lauvskog som ligger i planområdet også med tanke på forekomster av lav.


Tema biologisk mangfold er utredet og vurdert i notat om biologiske undersøkelser, datert 17.8.2015.

Kulturmiljø Det er ikke registrert noen automatisk fredete kulturminner i området. Det er registrert en kullgrop i planområdet nord for Kvernbekken datert etter 1665. Denne er ikke automatisk fredet.

Det er potensiale for flere funn.

Tiltakets konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø skal beskrives.


Naturressurser:

‐ Landbruk (skog)

Utbygging fjerner muligheten for å drive hogst innen planområdet.

Endringer i arealbruken og betydninger for skogen som ressurs vurderes.

Metode og kriteriesett fra Statens vegvesens veileder V‐712 benyttes så langt det er hensiktsmessig. Arealbeslag på produktiv skog beregnes på grunnlag av digitalt markslagskart.



5.4 Utredning av risikofaktorer, inkl. risiko‐ og sårbarhetsanalyse (ROS) Etter plan‐ og bygningsloven skal all planlegging etter loven fremme samfunnssikkerhet (§ 3‐1) ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier med mer. Det skal utarbeides en ROS‐analyse som en del av reguleringsplanen som viser hvordan samfunnssikkerhet vil ivaretas. ROS‐analysen gjennomføres med utgangspunkt i Direktoratet for samfunssikkerhet og beredskap (DSB) sin veileder for kartlegging av risiko og sårbarhet. Kjent og tilgjengelig kunnskap benyttes som grunnlag, i tillegg til forhold som kan komme frem av konsekvensutredningen.

Aktuelle risikofaktorer som er relevante i denne plansaken går fram av tabellen under. Tema som allerede er utredet er vist med grønn farge.

Utredningstema Utfordring/begrunnelse Utredning – innhold og omfang

Metode/kommentar

Flom og erosjon Det innarbeides tre åpne bekker i utbyggingskonseptet, som legges i rør på korte strekninger. Statkraft har tappetunell i området som år om annet må tørrlegges og Kvernbekken slippes da i naturlig bekkeleie ned til fylling i Mølnhusdalen.

Opptegning av nedbørsfelt og beregne 200‐årsflom for 3 bekker i planområdet. Finne vannstand, samt vurdere behov for erosjonssikring.

Tema er utredet og vurdert i notat flom, vannstand og erosjon, datert 10.09.2015, og i notat om skredfarekartlegging, datert 03.04.2016.

Overvann og avløp

Det er i dag problemer med vann i grunnen i boligfeltet sør for utbyggingsområdet. Dagens system har ikke tilstrekkelig kapasitet, noe som medfører mye vann i grunnen/høy grunnvannstand i perioder med mye nedbør og snøsmelting.

Vannforskriften stiller krav til tiltak for å hindre negativ påvirkning av vann og vannkvalitet. Det antas å være god kvalitet i dagens vassdrag.

Vise hvordan overvann i området skal håndteres og hvordan helheltlig VA‐anlegg kan gjennomføres. Foreslå nye overvannsledninger fra Mølnhusdalen mot fjorden/elva.

Sikre god vannkvalitet på overvannet nedstrøms utbyggingsområdet. Konsekvenser av tiltaket må vurderes opp mot relevante bestemmelser i forskriften.

Det skal utarbeides en teknisk plan/ledningsplan som viser løsninger knyttet til vannforsyning og avløp, og overvann, inkludert oppsamling av vann fra tre bekker i Beltlia til Ranelva.

Transport og trafikksikkerhet:

‐ Atkomst

‐ Stigningsforhold

‐ Trafikkflyt til rv. 12

Det må etableres ny atkomstveg med fortau til området fra Karvebakken. Det vil bli en økning på trafikken i Karvebakken, Langdalen og på fylkesvegen.

I anleggsperioden vil Mølnhusdalen kunne bli brukt til anleggstrafikk og massetransport.

Beskrive konsekvenser for atkomstsituasjonen mht. trafikksikkerhet, tilgjengelig‐het og kollektivtransport (skoleskyss).

Konsekvenser av hvordan trafikk til/fra området kommer til å flyte i krysset Karvebakken x Langdalen, og i krysset ved Esso, Langdalen og Nesnavegen (fylkesvegen).

Vurdere om Loftfjellvegen kan føres gjennom nytt utbyggingsområde med forbindelse til Karvebakken.

Det skal utarbeides en teknisk plan som viser vegløsning. Gjøre enkel trafikkvurdering, beskrive antall kjøretøy pr. døgn som følge av tiltaket og vurdere reell økning i ÅDT.

Konsekvenser for anleggsperioden og for driftsperioden vurderes i dialog med Statens vegvesen og kommunen.



Forurensning/utslipp:

‐ Støy

(Forurensning av vann er omtalt under vann og avløp)

Ca. 200 nye boliger i Beltlia medfører økning i trafikk og støy fra biler gjennom eksisterende, og i nytt boligområde.

Utfylling av Mølnhusdalen vil medføre økt tungtrafikk i Langdalen og nedre del av Karvebakken.

Det må foretas støyvurderinger i eksisterende og nytt boligområde.

Mer nøye trafikkvurderinger må gjøres for å bestemme om økningen i ÅDT etter tiltaket er så høy at det blir minst 3dB økning.

Det gjøres støyvurderinger iht. Miljøvern‐departementets retningslinje T‐1442/2012 og ev. behov for .

Geoteknikk:

‐ Grunnforhold

‐ Områdestabilitet

Området ligger under marin grense og det er registrert flere kvikkleiresoner i Ytteren.

Gjennomføre grunnundersøkelser for å avdekke om det finnes kvikkleire i området, og vurdere områdestabilitet.

Grunnundersøkelser, og fagkyndige vurderinger av områdestabilitet og ev. behov for sikringstiltak/behov for ytterligere undersøkelser.

Utfylling i Mølnhusdalen

Det vil bli tatt ut store mengder masser (jord og sprengstein) i forbindelse med utbyggingen. Nedre del av Mølnhusdalen fylles ut med egnede overskuddsmasser for å etablere boliger/byggetrinn 5.

Vurdere konsekvensen av deponi/fylling av overskuddsmasser i søkk/Mølnhusdalen. Massebalanse, hvordan oppfylling skal skje, med hvilke typer masser, hvor høyt det kan fylles opp og hvor lenge før fyllingen kan benyttes til byggegrunn skal inngå i vurderingen.

Fagkyndig vurdering av konsekvenser ved utfylling.

Skred og steinsprang

Geologisk særpreg

Langsmed Kvernbekken er det markert for skredfare på aktsomhetskartet for flom‐ og jordskred. Aktsomhetskart for snøskred viser potensielle løsne‐ og utløpsområder i og i nærheten av planområdet.

Beltlia er et snørikt. Det er risiko for at det kan forekomme sørpeskred.

Bratthet i planområdet kan medføre risiko for steinsprang.

DirMin ber om at gamle gruveområder/skjerp og kalkårer/grotter vurderes.

Fagkyndig vurdering av risiko for løsmasse‐, sørpe‐, og snøskred, samt risiko for steinsprang.

Vurdere utbygging sett i forhold til gruveområder og geologiske formasjoner.

Ingeniørgeologisk kartlegging og befaring. Fagkyndig vurdering av ev. sikringsbehov og utforming av bergskjæringer.

Tema er utredet og vurdert i notat om skredfarekartlegging, datert 3.4.2016, notat om flom, vannstand og erosjon, datert 10.9.2015, og notat om biologiske undersøkelser, datert 17.8.2015.

Vanntunell Statkraft har en tappetunell i området i forbindelse med Langvatn kraftverk. Utbygging i Beltlia medfører behov for sprengning i nærheten av tunellen.

Vurdere overdekning og bergkvalitet i forbindelse med sprengningsarbeider ved utbygging i forhold til vanntunell.

Fagkyndig vurdering av risiko for skade på tunellen ved sprengning, og vurdering av ev. sikringstiltak.

Avklare sprengningsarbeider i samråd med Statkraft.

5.5 Sammenstilling og anbefaling Konsekvenser for alle tema skal sammenstilles. Med bakgrunn i sammenstillingen vil det lages en anbefaling med begrunnelse og ev. forslag til avbøtende tiltak.

Beltlia boligområde multiconsult.noPlanprogram 6 Planprosess og fremdrift


6 Planprosess og fremdrift

6.1 Planprosessen Planprogrammet skal beskrive opplegg for medvirkning og en samordnet prosess for KU og reguleringsplan. Planprogrammet gjør rede for formålet med planarbeidet, hva som skal konsekvensutredes og videre prosess. Selve konsekvensutredningen vil bli ferdigstilt, presentert og behandlet sammen med reguleringsplanforslaget. Kommunen er ansvarlig planmyndighet.

6.2 Informasjon og medvirkning Plan‐ og bygningslovens krav til medvirkning vil sikres gjennom:

o Varsling om oppstart av reguleringsplan og KU o Høring av planprogram o Høring av reguleringsplan med KU o Åpent informasjonsmøte ved behov

6.3 Fremdrift Forslag til fremdrift vil vurderes i samråd med oppdragsgiver, planmyndigheten og regionale myndigheter og etater.

Aktivitet Uke

Nytt varsel om planarbeid Uke 11, februar 2016

Planprogram på høring/ offentlig ettersyn Uke 11 – 17, 2016

Frist innspill til planprogram Uke 17, april 2016

Fastsette planprogram Mai 2016

Konsekvensutredning (KU) Mai‐juni 2016

Planskisse til samråd August‐september 2016

Innsending av komplett plan med KU Oktober 2016

Politisk 1. gangs behandling Desember 2016

417139-PLAN-PBL-004-rev00 Planprogram høringsutgave · 2020. 10. 9. ·...

Documents

Transcript of 417139-PLAN-PBL-004-rev00 Planprogram høringsutgave · 2020. 10. 9. ·...