34 SIGNALER IDEER - Dr Spruce Books
2
34 SIGNALER TORSDAG 27. APRIL 2017 @ er enn hundre år er gått siden for- fatteren Øvre Richter Frich skrev romanen «De knyttede næver» (1911). Siden har norsk populær- litteratur aldri vært den samme. I boka trådte «den blonde kjempen», den medisi- nutdannede Dr. Jonas Fjeld, inn på arena- en, først som bankrøver og drapsmann, si- den som en rettferdighetens vokter og be- kjemper av onde og undergravende krefter i inn- og utland. Allerede i andre kapittel blir Fjeld be- skrevet slik av sin trofaste medhjelper, den finske oppfinneren Ilmari Erko: «Perkele! Jeg misunner deg dine muskler og din kraft. Sannelig, du er fjell fra issen til fotsålen. Gra- nitt! Hard granitt.» Hvoretter Fjeld svarer: «Jeg ofret gjerne min høyre hånd for en liten brøkdel av ditt mekaniske geni.» Fjeld levde ut Frichs drømmer: «For ham fandtes der et av verdi i verden: Den daglige spændings nydelse og troen på det ensomme mennes- kets suverænitet.» Frich påbegynte denne serien utfra en enorm kjedsomhet ved den borgerlige til- værelsen som familiefar og journalist i Af- tenposten. Fjeld ble hans alter ego. I likhet med sin helt var Frich fra naturens side ut- styrt med kjempekrefter og sterk eventyr- lyst. Inntektene fra den populære serien brukte han på reiser til eksotiske strøk og internasjonale kriseområder, blant annet vestfronten under første verdenskrig. Ns KOMMER ;ELE SERIEN ut for sjette gang, men for første gang på over 30 år. Det norske forlaget Dr. Spruce Books har alle- rede utgitt halve serien som E-bøker, og nylig kom de tre første i forseggjorte papir- utgaver. De er forsynt med både nye og klassiske omslag, dessuten forord av Frichs biograf Christopher Hals Gylseth og annet materiale som setter bøkene i perspektiv. – Vi publiserer én E-bok i måneden. Pa- pirbøkene kommer i puljer på tre, rundt fi- re ganger i året, sier Christian G. Falch i Dr. Spruce Books. – Vi har gitt teksten en svak tilpasning i rettskriving, men alt er med. Vi har beholdt stiltonen og det språklige, vi- suelle drivet. – Hvorfor utgir dere disse bøkene? – De er røverromaner som mangler side- stykke. Ekte, norsk pulp fiction. Vi synes det er merkelig at Frich er fullstendig glemt. Helt ufortjent. Serien om Jonas Fjeld er unik, full av fantasi og henvisnin- ger til vitenskap og politikk. Romanene ligger i landskapet mellom internasjonal thriller, science fiction, superheltsjangeren og Indiana Jones. Fjeld er en figur som bry- ter med vanesamfunnet, både som sam- funnsfiende og lovens vokter. 6;RISTOP;ER ;ALS GLLSET; skrev i 1997 Øvre Richter Frichs biografi, «...seg selv til det ytterste». – Bøkene handler om frihetslengsel fra smålighet og borgerlig åk, sier han. – I for- men er de eventyrromaner som kan minne om fortellinger av typen «Kong Salomos miner». Her er eksotiske mysterier, temp- ler i jungelen og så videre. Samtidig er de en slags tidlig «nordisk noir». Fjeld har visse likheter med populære typer i datidas Nor- ge, polarhelter som Fridtjof Nansen og Roald Amundsen. Selv om Nansen kanskje var i prektigste laget for Frich. – Hadde han et romantisk forhold til skurker og lovbrytere? – Han hadde venner i underverdenen blant ransmenn og mordere både i Oslo og Stockholm. Han inviterte dem hjem til seg, til og med julaften, til hans kones fortvilel- se. Frich var jo en svær fyr, han veide seks kilo da han ble født, og han drev både med boksing, bryting og roing i sine unge år. – Hva kan man si om hans politiske holdning? – Han hadde stort sett avsky til overs for politikere. Særlig populister og demagoger. Frich foraktet både Hitler og Mussolini. Han ville utvilsomt vært en stor motstand- er av Donald Trump. Kanskje ville han latt Jonas Fjeld hamle opp med ham. MLE ER BLITT SKREVET OM Frichs omtale av jøder, svarte, sydlendinger, kvæ- ner og andre folkegrupper som foruten kommunister, anarkister, syndikalister og så videre var blant Jonas Fjelds verste fien- der. I vurderingen av Frich på 1970-tallet ble han av ideologiske kritikere kalt for fa- scist, menneskeforakter og rasehater. – Jødehatet som kommer fram, er det minst tiltalende ved ham, sier Hals Gyl- seth. – Det er et ubehagelig element. Det er merkelig at han, som ellers var en mann med kulturell dannelse, lot det komme så sterkt til uttrykk. På den andre siden var jo dette holdninger som i Frichs samtid var betydelig mer alminnelige enn i dag. – Vi har valgt å ikke sensurere bort noe av dette, sier Christian G. Falch. – Han levde jo i en tid der rasisme var vanlig. Vi har lett for å bedømme slike tendenser ut fra vår vi- ten om det grusomme som skjedde under andre verdenskrig. Fascismen og nazismen hadde ikke kommet så langt da Frich skrev disse bøkene. På godt og vondt gir de oss innsikt i en spennende tid. ;VA MED VsR EGEN Jonas Fjeld, musi- keren Terje Jensen fra Drammen, har han noe forhold til sin navnebror? – Jeg fant disse bøkene hjemme i hylla til faren til kameraten min, Kim Hansen alias Herodes Falsk. Vi syntes de var umåtelig spennende. Og humoristiske. Særlig har vi hatt mye moro med Frichs skildring av en glatt impressario ved navn Dr. Rasp i «Pans fløyte». Vi har møtt en del av den typen opp gjennom åra. – Hvordan ble du Jonas Fjeld? – Den første spillejobben vår var på en jazzklubb. Vi kalte oss Jonas Fjeld Jazz & Rolf Band. Da var det en annen som var Jo- nas Fjeld, en høy, slank og veltrent gitarist som hadde litt mer muskler enn meg. Men så ble vi Jonas Fjeld Rock & Rolf Band, og da fikk jeg navnet. Det har vært fint. Jeg har aldri tenkt på Terje Jensen som noe særlig til artistnavn. – Leser du romanene? – Jeg har lest hele serien. Alle bøkene står i hylla, til og med noen førsteutgaver. Men favoritten min er en annen Frich-roman, «Det ytterste hav», om en svenske som sei- ler ut i rommet i en ballong og kommer til en fremmed planet. Der skjer det utrolig mye rart. Frich hadde fantasien i orden. FORFATTEREN KNUT N RUM ;AR en gang skrevet en liten Frich-parodi der Jonas Fjeld banker opp et helt 1. mai tog. Han har selvsagt lest alle bøkene. – Det fins rasisme i dem, men de er ikke rasistiske bøker, sier han. – De er livat un- derholdningslitteratur. Artige, gamle grei- er med innslag av uakseptable holdninger. Du finner tvilsomme jøder hos Hamsun og Dickens også. – Var bøkene nyskapende? – De foregrep James Bond, med fantas- tiske oppfinnelser som flygende under- vannsbåter og lydløs dynamitt og kamp mot internasjonale konspirasjoner. Med en helt som bor i Homansbyen. Bøkene er skrevet med begge never og er myldrende fulle av ting som er blitt klisjeer seinere. – Har du hatt lyst til å skrive en ro- man etter mønster av Frich? – Jeg har hatt en langsiktig plan om å gjø- re noe for scenen. Morten Tråvik dramati- serte i sin tid «De sorte gribber». Jeg har og- så syslet med en parodi der heltens navn er Bjørnstjerne Bang. Men jeg har tenkt at Jo- nas Fjeld-bøkene er for lite kjent. Skal man parodiere, må folk ha referansene inne. Hvis de nye utgivelsene slår an, kan jeg kanskje hente prosjektet fram igjen. DEN BLONDE KJEMPEN o;fatte;en?;e.'-te;;.'-fo;eg;e8 a3esond3eds.nee?entB;l.ge;o3ane; . I FULLT FIRSPRANG: F2 /-3,&$4 4), 2/-.$. Nj/.. F2."$3"njƱ .5--$2 4) ) 3$2)$.ư $4 $2 4$&.$4 6 #$. %/2-)#!,$ !/+#$3)&.$2$. 2,# -3,$4(ư FRICH FORAKTET BÅDE HITLER OG MUSSOLINI. HAN VILLE UTVIL- SOMT VÆRT EN STOR MOTSTANDER AV DONALD TRUMP. D =ONAS 9=ELD FREDRIK WANDRUP [email protected] IDEER TEGNESERIE: I 1993 album-debuterte Steffen Kverneland med «De knyttede never», en serie bygd på den første ro- manen om Jonas Fjeld av Øvre Richter Frich. Albumet har en satirisk brodd mot Frichs overdrevne skildringer av den ariske kjempen. Albumet ble hedret med Sproing-prisen i 199Ɠ. Det skulle vise seg å legge grunnlaget for en makeløs, kunst- nerisk karriere.
Transcript of 34 SIGNALER IDEER - Dr Spruce Books
34 SIGNALER TORSDAG 27. APRIL 2017
er enn hundre år er gått siden for-fatteren Øvre Richter Frich skrevromanen «De knyttede næver»(1911). Siden har norsk populær-
litteratur aldri vært den samme. I bokatrådte «den blonde kjempen», den medisi-nutdannede Dr. Jonas Fjeld, inn på arena-en, først som bankrøver og drapsmann, si-den som en rettferdighetens vokter og be-kjemper av onde og undergravende krefteri inn- og utland.
Allerede i andre kapittel blir Fjeld be-skrevet slik av sin trofaste medhjelper, denfinske oppfinneren Ilmari Erko: «Perkele!Jeg misunner deg dine muskler og din kraft.Sannelig, du er fjell fra issen til fotsålen. Gra-nitt! Hard granitt.» Hvoretter Fjeld svarer:«Jeg ofret gjerne min høyre hånd for en litenbrøkdel av ditt mekaniske geni.» Fjeld levdeut Frichs drømmer: «For ham fandtes der etav verdi i verden: Den daglige spændingsnydelse og troen på det ensomme mennes-kets suverænitet.»
Frich påbegynte denne serien utfra enenorm kjedsomhet ved den borgerlige til-værelsen som familiefar og journalist i Af-tenposten. Fjeld ble hans alter ego. I likhetmed sin helt var Frich fra naturens side ut-styrt med kjempekrefter og sterk eventyr-lyst. Inntektene fra den populære serienbrukte han på reiser til eksotiske strøk oginternasjonale kriseområder, blant annetvestfronten under første verdenskrig.
N KOMMER ELE SERIEN ut for sjettegang, men for første gang på over 30 år. Detnorske forlaget Dr. Spruce Books har alle-rede utgitt halve serien som E-bøker, ognylig kom de tre første i forseggjorte papir-utgaver. De er forsynt med både nye ogklassiske omslag, dessuten forord av Frichsbiograf Christopher Hals Gylseth og annetmateriale som setter bøkene i perspektiv.
– Vi publiserer én E-bok i måneden. Pa-pirbøkene kommer i puljer på tre, rundt fi-re ganger i året, sier Christian G. Falch i Dr.Spruce Books. – Vi har gitt teksten en svaktilpasning i rettskriving, men alt er med. Vihar beholdt stiltonen og det språklige, vi-suelle drivet.
– Hvorfor utgir dere disse bøkene?– De er røverromaner som mangler side-
stykke. Ekte, norsk pulp fiction. Vi synesdet er merkelig at Frich er fullstendigglemt. Helt ufortjent. Serien om JonasFjeld er unik, full av fantasi og henvisnin-ger til vitenskap og politikk. Romaneneligger i landskapet mellom internasjonalthriller, science fiction, superheltsjangerenog Indiana Jones. Fjeld er en figur som bry-ter med vanesamfunnet, både som sam-funnsfiende og lovens vokter.
RISTOP ER ALS G LSET skrev i1997 Øvre Richter Frichs biografi, «...segselv til det ytterste».
– Bøkene handler om frihetslengsel frasmålighet og borgerlig åk, sier han. – I for-men er de eventyrromaner som kan minneom fortellinger av typen «Kong Salomosminer». Her er eksotiske mysterier, temp-ler i jungelen og så videre. Samtidig er de enslags tidlig «nordisk noir». Fjeld har visselikheter med populære typer i datidas Nor-ge, polarhelter som Fridtjof Nansen ogRoald Amundsen. Selv om Nansen kanskjevar i prektigste laget for Frich.
– Hadde han et romantisk forhold tilskurker og lovbrytere?
– Han hadde venner i underverdenenblant ransmenn og mordere både i Oslo ogStockholm. Han inviterte dem hjem til seg,til og med julaften, til hans kones fortvilel-se. Frich var jo en svær fyr, han veide sekskilo da han ble født, og han drev både medboksing, bryting og roing i sine unge år.
– Hva kan man si om hans politiskeholdning?
– Han hadde stort sett avsky til overs forpolitikere. Særlig populister og demagoger.Frich foraktet både Hitler og Mussolini.Han ville utvilsomt vært en stor motstand-er av Donald Trump. Kanskje ville han lattJonas Fjeld hamle opp med ham.
M E ER BLITT SKREVET OM Frichsomtale av jøder, svarte, sydlendinger, kvæ-ner og andre folkegrupper som forutenkommunister, anarkister, syndikalister også videre var blant Jonas Fjelds verste fien-der. I vurderingen av Frich på 1970-talletble han av ideologiske kritikere kalt for fa-scist, menneskeforakter og rasehater.
– Jødehatet som kommer fram, er detminst tiltalende ved ham, sier Hals Gyl-seth. – Det er et ubehagelig element. Det ermerkelig at han, som ellers var en mann
med kulturell dannelse, lot det komme såsterkt til uttrykk. På den andre siden var jodette holdninger som i Frichs samtid varbetydelig mer alminnelige enn i dag.
– Vi har valgt å ikke sensurere bort noe avdette, sier Christian G. Falch. – Han levdejo i en tid der rasisme var vanlig. Vi har lettfor å bedømme slike tendenser ut fra vår vi-ten om det grusomme som skjedde underandre verdenskrig. Fascismen og nazismenhadde ikke kommet så langt da Frich skrevdisse bøkene. På godt og vondt gir de ossinnsikt i en spennende tid.
VA MED V R EGEN Jonas Fjeld, musi-keren Terje Jensen fra Drammen, har hannoe forhold til sin navnebror?
– Jeg fant disse bøkene hjemme i hylla tilfaren til kameraten min, Kim Hansen aliasHerodes Falsk. Vi syntes de var umåteligspennende. Og humoristiske. Særlig har vihatt mye moro med Frichs skildring av englatt impressario ved navn Dr. Rasp i «Pansfløyte». Vi har møtt en del av den typenopp gjennom åra.
– Hvordan ble du Jonas Fjeld?– Den første spillejobben vår var på en
jazzklubb. Vi kalte oss Jonas Fjeld Jazz &Rolf Band. Da var det en annen som var Jo-nas Fjeld, en høy, slank og veltrent gitaristsom hadde litt mer muskler enn meg. Menså ble vi Jonas Fjeld Rock & Rolf Band, ogda fikk jeg navnet. Det har vært fint. Jeg haraldri tenkt på Terje Jensen som noe særligtil artistnavn.
– Leser du romanene?– Jeg har lest hele serien. Alle bøkene står
i hylla, til og med noen førsteutgaver. Menfavoritten min er en annen Frich-roman,«Det ytterste hav», om en svenske som sei-ler ut i rommet i en ballong og kommer tilen fremmed planet. Der skjer det utroligmye rart. Frich hadde fantasien i orden.
FORFATTEREN KNUT N RUM ARen gang skrevet en liten Frich-parodi derJonas Fjeld banker opp et helt 1. mai tog.Han har selvsagt lest alle bøkene.
– Det fins rasisme i dem, men de er ikkerasistiske bøker, sier han. – De er livat un-derholdningslitteratur. Artige, gamle grei-er med innslag av uakseptable holdninger.Du finner tvilsomme jøder hos Hamsun ogDickens også.
– Var bøkene nyskapende?– De foregrep James Bond, med fantas-
tiske oppfinnelser som flygende under-vannsbåter og lydløs dynamitt og kampmot internasjonale konspirasjoner. Med enhelt som bor i Homansbyen. Bøkene erskrevet med begge never og er myldrendefulle av ting som er blitt klisjeer seinere.
– Har du hatt lyst til å skrive en ro-man etter mønster av Frich?
– Jeg har hatt en langsiktig plan om å gjø-re noe for scenen. Morten Tråvik dramati-serte i sin tid «De sorte gribber». Jeg har og-så syslet med en parodi der heltens navn erBjørnstjerne Bang. Men jeg har tenkt at Jo-nas Fjeld-bøkene er for lite kjent. Skal manparodiere, må folk ha referansene inne.Hvis de nye utgivelsene slår an, kan jegkanskje hente prosjektet fram igjen.
DEN BLONDE KJEMPEN VENDER TILBAKEo fatte en e te fo eg ea es ond ed s ne e ent l ge o ane .
I FULLT FIRSPRANG:F
F
FRICH FORAKTETBÅDE HITLER OGMUSSOLINI. HANVILLE UTVIL-SOMT VÆRT ENSTORMOTSTANDER AVDONALD TRUMP.
D ONAS ELD
FREDRIK [email protected]
IDEERTEGNESERIE: I 1993 album-debuterteSteffen Kverneland med «De knyttedenever», en serie bygd på den første ro-manen om Jonas Fjeld av Øvre RichterFrich. Albumet har en satirisk brodd mot
Frichs overdrevne skildringer av denariske kjempen. Albumet ble hedret medSproing-prisen i 199 . Det skulle vise segå legge grunnlaget for en makeløs, kunst-nerisk karriere.
34 SIGNALER TORSDAG 27. APRIL 2017
DEN BLONDE KJEMPEN VENDER TILBAKE
TORSDAG 27. APRIL 2017 SIGNALER 35
BOK: Den italienske forfatteren ogfilmskaperen Pier Paolo Pasolini(1922-1975) var en kunstner med eteksplosivtarsenal avkreativitet. Iløpet av sittkorte livlagde han 12spillefilmer,en rekkedokumen-tarer. Hanskrev åtteromaner oglike mangediktsam-linger plussti essaysam-linger.
Han vaktesterk opp-sikt; en kri-tisk sjel sompå sammetid var kom-munist,katolikk oghomofil. Hanlagde filmersom pressetsensuren,bygd på deerotiske elementene i verk som «De-kameronen», «Canterbury-for-tellingene», «1001 og en natt» og«Salo eller Sodomas 120 dager».Han lagde også visjonære filmer av«Medea» og «Matteus-evangeliet».
Nå er Pasolinis posthumt utgitte«Askens poet», inspirert av AllenGinsberg, gjendiktet til norsk med etflott etterord av Camilla Chams.Liker du den, bør du også sikre deg«Poesi i form av en rose», en gjen-dikning utført av Astrid Nordang,også med et spennende etterord.
Det står en egen kraft av navnetPasolini. Hans ettermæle er pregetav at han ble funnet drept på enstrand. Mordet er fortsatt uoppklart.Pasolini savnes. Italia trenger kunst-nere avhans kaliber.
D WANDRUPSUTVALGTEFREDRIK WANDRUP [email protected]
Pier Paolo Pasolini
MANGE UTGAVER: Øvre Richter Frichs serie omJonas Fjeld kom ut fra 1911 til 1935. Den ble oversatttil ni språk. Den populære serien er gjenutgitt flereganger, seinest i 1985. Den har også vært sendt iRadioteatret med Per Sunderland i hovedrollen.
Mer enn hver femte fra ytre venstre går altså for Le Pen. Noe åskrive om for Klassekampen?
Jan Arild Snoen @jasnoen
D TWITTER
APRIL
Mens ennå fjorårets visne strålente seg mot fuktige steinerog før de grønne spirenehadde sprengt seg gjennom bakkensto tiden stille: Ingenting var hendt.Lykken lå vissen over en tueog blank aprilsol visket skammenut.
CARL KEILHAU (1919- 1958)Fra «konsert i november» (Aschehoug forlag 1957).
h Diktspaltens vårfine hylle.
D DIKTET
FOTO: TOM STALSBERG
Redigert av: TOM [email protected]
