h j h o m e . o r g • N y h e t s b r e v N r . 2 • F e b r u a r 2 0 1 5

Shalva Weil, professor i sosialantropologi ved Hebrew University i Jerusalem, er leder for PNIMA, som hjelper kvinner fra Kaukasus med å få seg en utdannelse, slik at de kan jobbe og ha en inntekt. Hun forteller at kvinnene fra Kaukasus er blant dem som står nederst på rangstigen av immigrantene fra FSU – «Russerne ser ned på dem som kommer fra Kaukasus. Derfor blir de ikke akseptert blant andre russisktalende.» sier hun. De kommer med veldig lite utdannelse. Det har hatt stor betydning, det har derfor vært vanskelig for dem å integrere seg i Israel. Uten utdannelse har kvinnene hatt store problemer med å finne seg en jobb, spesielt en som også mannen og familien aksepterer.

Med midlene fra HJH gir PNIMA kvinnene en mulighet til å ta utdannelse som frisør, kosmetolog eller grafiker – alle yrker de kan gjøre hjemmefra og eventuelt senere på et kontor e.l. Mange av familiene fra Kaukasus lever veldig tradisjonelle liv, der det er forventet at kvinnene skal ta seg av alt i hjemmet. Mange av mennene liker ikke at kvinnene har en jobb utenfor hjemmet. Det gjør at økonomien i familien er meget dårlig. Også mennene kommer til Israel med lav utdannelse, og har ikke mulighet til å finne seg høytlønnet arbeid. Hebraisken er stort sett dårlig både blant menn og kvinner – og det gjør også at muligheten for gode jobber minsker. Yrkene kvinnene får gjennom PNIMA gir dem en mulighet til å både forsørge familien sin, samtidig som de kan respektere tradisjonene.

Hvert møte er en mulighet for å lære mer om israelsk samfunnGjennom PNIMA møtes kvinnene jevnlig. Sammenkomstene har alltid et aspekt av læring i seg, forteller Weil. «Ethvert møte er en mulighet til å hjelpe dem til å forstå og lære israelsk samfunn bedre å kjenne.» PNIMA arrangerer blant annet utflukter for kvinnene sammen med barna deres til museer, til teater, og av og til reiser de på tur – til gamlebyen i Jerusalem eller andre relevante og spennende steder. «For mange er det aller første gang de er på et museum eller teater når de blir med PNIMA dit. Det er en stor opplevelse for dem. Det sier også noe om fattigdommen og det generelle nivået på allmenn utdannelse disse familiene har.

Ser suksessen hos barnaDet er gjennom barna man ser hvor stor effekt dette har i livene til disse familiene, forteller Shalva Weil. Mange av barna har tidligere gjort det veldig dårlig på skolen, noen har kanskje vært på vei ut i et liv med kriminalitet, men gjennom PNIMAs gode innflytelse på mødrene, bestemødrene og gjennom dem, familien generelt, har man sett at de gjør det bedre på skolen og ellers. Samholdet – det å vite at du har et lokalsamfunn der andre også er som deg, har også vært viktig. Det har vært tendenser til stridigheter blant noen av kvinnene og familiene tidligere, men gjennom PNIMAs hjelp har mange funnet en ro og glede med hverandre og familiene sine. Når PNIMA møtes er det ingen som får lov til å rakke ned på hverandre.

Hjelper immigranter fra Ukraina inn i det israelske samfunnetDen siste tiden har det vært en spennende utvikling hos en av gruppene i PNIMA. Kiryat Yam har blitt utvalgt til en av byene som nå mottar spesielt mange nye immigranter, særlig fra Ukraina. Ved det siste PNIMA-møtet der ble det klart at noen av kvinnene i PNIMA har tatt seg av noen av disse nye immigrantene. De nye immigrantene fra Ukraina, Kirgistan og Moskva snakker ikke hebraisk i det hele tatt. Kvinnene fra Kaukasus snakker bare litt hebraisk – så russisk er fellesspråket. Weil er forsiktig optimistisk: «Vi lever i en interessant verden! Jeg var overrasket, men jeg håper dette går bra. Tradisjonelt har jo andre russisktalende sett ned på folk fra Kaukasus. Men på den andre siden så er jo disse kvinnene fra Kaukasus de som har bodd i Israel en stund og har kunnskap om israelsk samfunn. Alt er relativt.»

Nyheten om at disse immigrantene nå er blitt så trygge på seg selv og på sin rolle i israelsk samfunn er fantastisk. Det viser at PNIMAs arbeid fungerer – det gjør kvinnene og deres familier til noe mer enn «stakkarslig immigranter.» Det gjør dem til aktive samfunnsborgere i det som er deres hjemland, Israel.

Kvinnene fra Kaukasus er på vei inn i israelsk samfunn-Nå er det dem som hjelper de nye immigrantene fra Ukraina!

AV: REBEKKA RØDNER

Tjuefem års innsats for jødisk innvandring

Tjuefem års innsats for jødisk innvandring

Tjuefem års innsats for jødisk innvandring

Gjennom PNIMA får både kvinnene og barna et bedre liv og en bedre fremtid.

PNIMAs møter er en mulighet for kvinnene til å utveksle informasjon og lære mer om livet i Israel.

“En liten stund forlot jeg deg, men i min store barmhjertighet bringer jeg deg hjem igjen”, sier Herren.

Og i en av Ben Gurion-flyplassens mindre brukte Terminal 1-ankomsthaller måtte selv den mest Bibel-skeptiske medgi at profetiene om det jødiske folks hjemkomst og Herrens ord om å hente dem på ørnevinge er i ferd med å bli oppfylt så å si daglig.

26 500 jøder gjorde aliyah, kom hjem til Israel, i 2014, og flere er på vei.

Regnet øser ned utenfor der vi venter på ElAl-flight 0001 fra Kiev for landing på Ben Gurion. Minst et femtitalls journalister, TV-kameraer, notabili teter med immigrasjons- og inn vandr ings minister Sofa Landver, som fulgte med flyet fra Kiev, og Jewish Agency-formann Nathan Sharansky, som selv er fra Donetsk, Øst-Ukraina. Israelske ungdommer som synger og danser horrah, soldater som står æresvakt, ivrig viftende med små israelske flagg, som første velkomstkomite for de 226 fra de krigsherjede delene av Ukraina. 40 ungdommer under 18 år, 11 babyer, en katt og to hunder.

Stuptrette etter mer enn tolv timers reise kan de likevel ikke annet enn å danse hånd i hånd med ungdommene idet de fanges inn i ringhvirvelen, vel inne i ankomsthallen. Noen kommer med velpakkede kofferter, mange bare som de står og går, noen har ikke engang fått vinterfrakken med seg fra vinterkalde Ukraina.Inn i den strålende opplyste hallen, hvor de høflig setter seg på hvite plaststoler for å høre på velkomsttalene, som blir så altfor, altfor lange for de voksne og enda lenger for de små. De voksne forteller om synagoger i Øst-Ukraina uten strøm og oppvarming. Hvor de sto mest mulig stille med ytterklærne på for å holde på kroppsvarmen.

Og de lytter stillferdig, med øyne som nesten glir igjen av tretthet, men de lytter likevel til Sharanskys tale, på russisk selvsagt, ettersom han er fra samme område som mange av de nyankomne, og så minister Landvers tale, heldigvis også på russisk. Det er godt å kunne gumle på småmat, juice fra plastbegre.

Spør ikke hvorfor de kommer

TEKST OG FOTO: MONA Ø.BECK

På en storskjerm i ankomsthallen kunne slekt og venner følge med på hvem som

kom ned flytrappen.

Stor mottakelse med dans, sang og mye glede når de ukrainske jødene endelig setter foten på israelsk jord.

Immigrasjons- og innvandringsminister Sofa Landver (nr 2 fra v) dro med flere andre for å møte immigrantene og kom tilbake sammen

med dem.

To generasjoner av Shefter-familien ser forventningsfulle frem til sine nye liv i Israel. Bestemor og bestefar Ludmila, 64 og Simon, 65, sønn

Jevgenij, 34, svigerdatter Julia, 33 samt barnebarn Anastasia, 10. Simon er pensjonert gullsmed, Jevgenij har BA som mekanisk ingeniør. Alle kommer fra Dnepropetrovsk-regionen. De kommer fordi de mistet sine jobber, for å få oppfylt sine drømmer om å reise til Israel, og ikke

minst for å gi Anastasia sjansen til et meningsfylt, jødisk liv.

Din gave rekker ikke så langt som i fjor

Så mye koster 1 shekel:

Februar 2015: Oktober 2014: Februar 2013: 2,12 Kr 1,74 Kr 1,45 Kr

Med andre ord: Shekelen koster 40% mer i 2015 enn i 2013! Våre norske kroner rekker kortere enn før, og det er alle de vanskeligstilte brukerne i Israel som føler det aller mest.

Fint å leke litt på koffertbåndet i nytt hjemland.

De aller fleste kommer fra de så meget omtalte krigsområdene Donetsk, Ludansk og Slariansk. De færreste har familie her i Israel, noen har bekjente blant de 5000 som har gjort aliyah før dem, og så godt som ingen har vært i Israel tidligere eller har store begreper om landet hvor de skal begynne sine nye liv.

En gammel dame på 80, den eldste av de nyankomne, bodde sammen med sin katt i kjelleren under sitt sønderbombede hus i to

måneder. Som eneste gjenlevende av sin familie. Alle forsøk på å over tale henne til å bli med til Israel strandet på ett punkt: “Jeg for-later aldri min katt!”. Løsningen ble at også katten gjorde aliyah.Gamle, feng ende israel ske melo dier, sunget av israelske jenter og gutter i soldat uniform – og

en delig, Hatikwah, deres nye fedrelands sang, som noen av dem famlende prøver å synge med i. For første gang på forfedrenes jord.

Opp en trapp til en ny hall, med nye, hvite plaststoler i rekker; tålmodig ventende på å bli ropt opp for å få sine ID-papirer og dokumenter som bekrefter deres status som olim hadashim, nye immigranter. 60 prosent av dem skal enten til Negev- eller Galilea-regionen. Noen har kjente eller familie andre steder i landet. Busser og småbusser står klare til å frakte dem til deres nye, foreløpige hjem. De vet lite om sin materielle fremtid, når bidragene fra stat og gode givere en dag tar slutt. Hebraisk blir en stor utfordring når de skal inn på det israelske arbeidsmarkedet. Også for barna i skolepliktig alder. De vet at Israel har sine eksistensielle trusler i dette farlige nabolaget, så de forventer ikke bare et land flytende av melk og honning.

Tidlig i januar ble Frankrike rystet av to terrorhandlinger begått av islamister. Den første var rettet mot karikaturmagasinet Charlie Hebdo, mens det andre rettet mot et jødisk supermarked. Verden var raskt ute med å fordømme drapene, og alle og uttrykte dette med å si at «Jeg er Charlie», samtidig som det i stor grad ble forbigått i taushet at den ene terroraksjonen var et utsalg av jødehat. Hvor mange så vi med merker «Jeg er Jøde»? Nesten ingen. Det er forstemmende, men ikke overraskende! Det så vi heller ikke da fire jøder ble drept utenfor et jødisk museum i Belgia i mai i fjor, eller da en jødisk lærer og tre jødiske skoleelever ble myrdet i Toulouse i Frankrike i 2012.

Sist sommer ble det i demonstrasjonstog i Paris ropt død over jødene, og en rekke lignende ytringer er kommet i forskjellige medier og ved en rekke anledninger i Europa, uten at det har ledet til noen reaksjoner blant folk flest, ja selv i vårt naboland Sverige er forholdene for jødene i Malmø så vanskelig at en stor del av dem allerede har forlatt byen, uten at noen har satt i gang større protestaksjoner mot dette.

Konsekvensen av dette sterkt økte jødehatet i Europa er at svært mange jøder som bor der, føler seg så utrygge at de må bryte opp for å finne et tryggere sted å bo. For mange av dem blir Israel det naturlige valget, og i 2014 var Frankrike det landet hvor fleste nye immigranter i Israel kom fra.

Samtidig med dette skjer det alvorlige krigshandlinger i de østlige deler av Ukraina, og svært mange ukrainske jøder har måttet flykte fra det de eide eller føler seg så utrygge med hensyn til deres fremtid i landet at de ønsker å emigrere. For de aller fleste av disse er Israel det eneste reelle alternativet, det eneste landet som tar dem imot med åpne armer, og det landet de virkelig ønsker å flytte til.

Vi i Hjelp Jødene Hjem, er med på å hjelpe jøder fra Ukraina hjem til Israel, og vi er med på å hjelpe dem og mange andre nye immigranter til rette i Israel i en ofte vanskelig ny situasjon. Våre prosjekter jobber nå hardt for å hjelpe så mange som mulig hjem til Israel - f.eks. var både Ezra og Keren Hayesod aktivt involvert for å hjelpe dem som Mona Beck møtte på Ben Gurion 22. desember hjem til Israel.

Det er mørke skyer over mange steder av Europa for dets jødiske befolkning. Ved å støtte vårt arbeid er dere både med på å hjelpe jøder ut av Ukraina og hjem til Israel og med på å hjelpe nye immigranter i Israel dersom de møter spesielle utfordringer, uansett hvor de kommer fra, med en ny start i livet. Noen bedre måte å vise støtte og sympati for Europas jødiske befolkning kan jeg vanskelig tenke meg. Takk for at dere er der for dem når de trenger det som mest!

Øyvind Bernatekstyrets leder

Kjære giver!ØYVIND BERNATEK,

STYRETS LEDER

Immigrantrekord i løpet av 2014

Israel kunne glede seg over 26 500 nye immigranter i fjor, flere enn noe enkelt år siden 2004. Det er dessuten 32 prosents økning sammenlignet med 2013.

* For første gang kom det flere immigranter fra Frankrike enn fra noe annet land, 7000. Innvandringsminister Sofa Landver venter 10 000 nye immigranter derfra i år. (Uttalt før terroren som rammet Paris i januar).

* Aliyah fra Ukraina steg med 190 prosent sammenlignet med året før, 5 840 nye immigranter kom, og Jewish Agency-formann, Natan Sharansky forventer 400 prosent økning derfra i årene som kommer. * Innvandring fra Vesten økte med 88 prosent, med 8 640 nye immigranter.

* 620 nye olim kom fra Storbritannia, en økning på 20 prosent.

* Fra Italia kom det 340 og fra Belgia 240 nye immigranter.

FAKTA

Tatjana Gradchenko, 40, er en av de heldige som har familie i Israel, to gifte døtre i

Ashdod. Så hun er på vei dit med sine to små yndlinger, Yorkshire-terrierne Eleonora

og Zara.

Jewish Agenscys Nathan Sharansky.

Endelig hjemme!

Men de – også vi blaserte journalister – føler, nei vet at de har kommet hjem. Til sine forfedres jord, som Herren lovet dem. Og mange, kanskje tusener, vil snart følge etter dem fra Ukraina. Allerede uken etter lander et fly med 200 flere ukrainske jøder, får vi høre.

Vi beslutter oss raskt for ikke å stille spørsmålet: “Hvorfor kommer dere?” Det er så betydningsløst. Krigsfaren? Økonomiske grunner? Arbeidsløshet? Fordi de mistet alt de eide? Fordi de ikke lenger så noen fremtid i Ukraina? Nei – det store, og det nesten mirakuløse, er at de kommer, praktisk talt “på ørnevinge”, som det også står skrevet på flykroppen på den svære ElAl-maskinen. Les Bibelens profetier og Herrens ord om jødenes hjemkomst. Da blir det overflødig å spørre hvorfor de kommer.

Bak HJH står:Det norske Baptistsamfunn, Det Norske Misjonsforbund, Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Fellesinn sam lingen for Israel/Magbit, Den Norske Israelsmisjon, Norge-Israelforeningene, Med Israel For Fred, Ordet og Israel, Det Mosaiske Trossamfund, De Frie Evangeliske For-samlinger.

Holbergs plass 4, 0166 OsloTelefon: 22 36 21 70Telefax: 22 36 33 74

E-Post: post@hjhome.orgInternett: www.hjhome.orgPost- og bankgiro: 3000 21 42828

Levert av Mailbroking

Hjelp Jødene Hjem feirer 25 år!Siden oppstarten i 1990 har HJH vært drevet av lojale givere, hengiven stab, et godt styre og et sterkt representant skap og frivillige for arbeidet for immi­grantene til Israel. Da muligheten for Sovjet­jødene å reise til Israel ble en mulighet i 1989 visste ingen hvor lenge vinduet ville være åpent – og man besluttet å samle inn penger for å hjelpe de lutfattige jødene hjem til Israel – fedrenes land de hadde drømt å komme tilbake til i 2000 år. Det ble fort klart for ad hoc­gruppen at dette var et arbeide mange støttet – og i april 1990 var Samarbeidskomiteen Hjelp Jødene Hjem et faktum. Siden oppstarten har arbeidet fortsatt jevnt og trutt.

I løpet av jubileumsåret ønsker vi å dele historien om HJH og fortelle om HJHs arbeid og virke til så mange som mulig. Inviter oss gjerne til din menighet, organisasjon, sommerstevne, skole, høyskole eller liknende. Ta kontakt med kontoret: Epost: post@hjhome.org eller telefon: 22362170

Du kan treffe HJH de neste månedene hos:• 18.februar MIFF Bergen• 16.mars Ordet og Israel Oslo• 17.mars MIFF Molde• 24.mars Ordet og Israel Halden• 20.april HJH 25 års­jubileumstilstelning Sted:

Jødisk Museum i Oslo

Kjære venner, 2014 var et eksepsjonelt år – nesten 12 millioner kroner kom inn i løpet av året, takket være meget generøse og lojale givere. Det er takket være dere, våre fantastiske givere som trofast stiller opp for de nye immigrantene i Israel og de som står aller svakest i det israelske samfunnet, at de rundt 25 prosjektene HJH støtter kan gjøre sitt gode arbeid. Ved årets slutt kunne vi sende ut ekstra bevilgninger på 1,3 millioner kroner! Hjertelig takk!

Mange av dere velger å støtte et eller flere immigrantbarn i foreldreløs-liknende situasjon i Israel gjennom HJHs fadderskapsordning. Disse barna står igjen alene etter tragedier og kriser, og faddernes økonomiske og psykologiske støtte er en enorm hjelp som løfter disse barn frem til en bedre fremtid.

Som vi alle jo vet så godt var fjoråret også fylt av uro i Israel, og særlig de som bor i Sør-Israel var hardt rammet. Innbyggerne i Shaar Hanegev, ved sin borgermester Alon Schuster kan ikke få

takket HJHs givere nok for all støtte dere gir dem! Da verden og Norge så ut til å ha glemt at også innbyggerne i Israel lever i en uutholdelig situasjon med raketter og granater fra Gaza, viste HJHs givere klart og tydelig at NEI – vi husker disse menneskene og støtter arbeidet for å sikre deres liv i Israel!

Den vanskelige situasjonen i Øst-Ukraina preget mye av HJHs arbeid i året vi nettopp har lagt bak oss. De mange immigrantene derfra kommer til å fortsette å komme i 2015, og de trenger vår hjelp videre – ut av krigsherjede Øst-Ukraina til sikkerheten i Israel.

Og dessverre ser vi at antisemittismen igjen viser seg i Europa – i Øst-Europa som i Hviterussland og Ukraina, men også i Vest-Europa i Frankrike, Sverige, England og også i vårt elskede Norge. Her har vi alle et ansvar for å stå opp for jødene og deres rett til å bo og leve – også i Europa.

Det er godt å vite at Israel og alle de jødiske immigrantene som kommer dit har HJHs givere i ryggen! I 2015 markerer HJH 25 år som organisasjon! Vi inviterer deg til å være med å fortsette det gode arbeidet i jubileumsåret. Takk skal dere ha!

AV: REBEKKA RØDNER

Takk for fjoråret!

Familien Khimich kommer fra Slariansk. Natalia, 30, er lærer,

Sergej, 33 sjåfør og lille David på fire bestemte

seg for å komme til Israel for få måneder siden. De skal til den Nord-Israelske byen

Akko, hvor Natalia har en fetter. – Eneste vi

vet om Israel er at det er et vakkert land, at Akko ligger ved sjøen og at det bor mange arabere der, sier Natalia på bra engelsk. – Men vi kommer først og fremst for at David skal få sjansen til et bedre liv.