2011Årsrapport

Foto

© F

otog

rupp

a ve

d So

lleru

dstr

anda

sko

le

2011Årsrapport

Forsiden:

BIM-objektbibliotek (og buildingSMART)I 2011 startet arbeidet med å utvikle en ny standard for BIM objektbibliotek (bygningsinformasjons-modeller). Standarden skal bidra til at informasjon som utveksles i bygningsmodeller skal kunne forstås entydig og kunne gjenbrukes uavhengig av aktør og verktøy. Målet er å få til bedre kommunikasjon i næringen, færre misforståelse og å unngå misbruk av tid. Standarden har allerede oppnådd inter-nasjonal interesse, og det er realistisk at det vil bli en videreføring på europeisk nivå så snart den er ferdig som Norsk Standard.

INNHOLD:Dette er Standard Norge 4Organisasjon 5Styre og representantskap 7Nøkkeltall 8Årsberetning 2011 9Resultatregnskap 15Balanse per 31. desember 16Kontantstrømoppstilling 18Noter til regnskapet 19Revisors beretning 30

• Standard Norge er en upartisk og uavhengig medlemsorganisasjon. Medlemskap i Standard Norge er åpent for bedrifter, organisasjoner, myndigheter og andre.

• Standard Norge ivaretar standardi- sering som fører fram til Norsk Standard og tilhørende publikasjoner.

• Standard Norge har enerett på å utgi Norsk Standard.

• Årlig fastsetter Standard Norge mellom 1 000 og 1 500 nye Norsk Standard. De aller fleste av disse er utarbeidet som felles europeiske standarder.

• Standard Norge utvikler standarder på de fleste områder i samfunnet.

• Standard Norge eier 80 % av Standard Online AS, som er standardiseringens salgs- og markedsføringsselskap.

• Standard Norge er medlem av og re- presenterer Norge i den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO og den europeiske standardiserings- organisasjonen CEN.

• Standard Norge drives etter prinsippet om non-profitt. Dette betyr at alle inn- tekter tilbakeføres til aktivt standardi- seringsarbeid.

• Standard Norge startet virksomheten i 2003 etter en fusjon av fire organisa- sjoner. Den eldste av disse ble opprettet allerede i 1923.

DETTE ER STANDARD NORGE

Universell utforming av uteområderEn ny Norsk Standard, NS 11005, angir krav og anbefalinger til uni-versell utforming av opparbeidete uteområder. Målet er å bidra til at alle mennesker kan ha tilgang til uteområder og ha muligheter for utendørsaktiviteter, friluftsliv, rekreasjon, deltakelse og sosialt samvær. Standarden omfatter både krav til planlegging og utførelse, og tiltak, elementer og utstyr, og at sammenhengen mellom de ulike tiltakene vektlegges og sees i en helhet. Standarden kan blant annet brukes som underlag for kommuners strategi- og handlingsplaner for universell utforming og som underlag for avtaler og kontrakter.

4

Foto

: Sta

ndar

d N

orge

/ B

ritt

Sto

kke

Løna

as

Sektorstyrer og fagrådDen faglige aktiviteten på tre områder styres av henholdsvis Sektorstyret Bygg,anlegg og eiendom, Sektorstyret Petroleum og Sektorstyret IKT. Sektorstyrene har bred representasjon fra de respektive næringene. Dette bidrar til å sikre en god forankring på arbeidet. Ved utgangen av 2011 var Harald Landrø, NTNU, leder av Sektorstyret BAE, Jan Inge Dalane, Statoil, leder av Sektorstyret Petroleum, og Finn Otto Hansen, DNB ASA/Swift, leder av Sektorstyret IKT.

I tillegg til sektorstyrene har Standard Norge også tre fagråd: Fagråd for forbruker-saker, Fagråd for standardisering i helsesektoren og Fagråd for energimerke-ordningen. Fagrådene gir råd i forhold til prioriteringer og samordning av syns-punkter innenfor sitt fagområde.

ORGANISASJON

Organisasjonskart ved utgangen av 2011

Komm. og info.Marit SæterKomm. sjef

Trine TveterAdm. direktør

MarkedsavdelingBAE og IT

Jacob MehusMarkedssjef

Markedsavdeling Samfunn, industri

og petroleumChristian Holthe

Markedssjef

Ressursavd.StandardiseringJack Grimsrud

Avd. sjef

Ivar JachwitzViseadm. direktør

ØkonomiAnne Nesgård Økonomisjef

HRJohan Ulleland,

Personalsjef

Strategi og utv. Anne Kristoffersen

Utviklingssjef

I 2011 hadde Standard Norge 73 medarbeidere. 67 av disse var fast ansatte, mens 6 var konsulenter eller på engasjement. Til sammen utgjorde arbeidsinnsatsen 66,95 årsverk.

5

MiljøstyringStandard Norge var i juni 2011 arrangør av plenumsmøtet for standardiseringskomiteen ISO/TC 207 Environmental management. Møtet innbefattet også en åpen workshop med tittelen “Towards low carbon societies – Need for efficient tools”, og et nordisk møte for å bedre samarbeidet på kli-maområdet spesielt og miljøområ-det generelt.

6

Foto

: iSt

ockp

hoto

ArbeidsmiljøStandard Norges arbeidsmiljøutvalg har som oppgave å ivareta de ansattes inter-esser angående arbeidsmiljøet. Utvalget har i 2011 bestått av Trine Tveter (adm. direktør), Grethe Dønhaug (verneombud), José S. Delgado (ansattes represent-ant) og Johan Ulleland (personalsjef). Arbeidsmiljøutvalget har hatt fire møter. Tema som har vært behandlet er de årlige arbeidsmiljø- og trivselsrapporter, fornyelse av IA-avtalen, oppfølging av sykmeldte og bruk av ergoterapeut. Standard Norge er opptatt av et godt ar-beidsmiljø og legger vekt på å ha møbler, hjelpemidler og systemer som bidrar til en høy trivselsfaktor.

SamarbeidsutvalgStandard Norges formelle samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene

foregår gjennom et samarbeidsutvalg sammensatt av de tillitsvalgte Håvard Hjulstad (Negotia), Roald Sægrov (Tek-na) samt Trine Tveter (adm. direktør) og Johan Ulleland (personalsjef). Utval-get hadde i 2011 tre møter hvor det ble behandlet saker vedrørende avtaleverk, bemanning, forsikrings-/pensjons-ordninger, kompetanseplanlegging og organisasjonstilpassinger.

SeniorpolitikkVed utgangen av 2011 hadde Standard Norge åtte medarbeidere over 62 år. Sett på bakgrunn av pensjonsreformen er det viktig å ha ordninger som bidrar til å be-holde denne arbeidsressursen. Standard Norge har derfor innført en seniorpoli-tikk hvor ansatte over 62 år kan søke om å få redusert stillingsprosenten til 80 % med 10 % reduksjon i lønn. I tillegg har de mulighet til å få jobbe hjemmefra én dag i uken.

Styreleder:Jan A. Oksum

Nestleder:Direktør Tor R. Skjærpe, Petoro AS

Styremedlemmer:Seniorrådgiver Ingrid Bjotveit, Klima- og forurensningdirektoratet 1Direktør Randi Flesland, Forbrukerrådet 2Strategidirektør Inge Krogstad, SAS Institute ASAdm. direktør Øivind Christoffersen, StatsbyggLO-sekretær Trine Lise Sundnes, Landsorganisasjonen i Norge 1Rådgiver i HMS-politikk Marianne Svensli, Landsorganisasjonen i Norge 2Daglig leder Sven Chr. Ulvatne, Backe Bygg ASProsjektleder Håvard Hjulstad, ansattes representantProsjektleder Roald Sægrov, ansattes representant

Vararepresentanter:Direktør Randi Flesland, Forbrukerrådet 1Professor Annik Magerholm Fet, NTNU HMS Direktør Inger Johanne Eikeland, Orkla ASA 2

Observatør (fra NEKs styre):Ass. direktør Trond Sollie, Nemko AS

Representantskapet:Thor Håkstad (ordfører)Adm. direktør Dag Tørvold, Nemko AS (varaordfører)

Valgkomiteen:Direktør Per A. Syrrist, Peterson Linerboard AS (valgkomiteens leder) 1Divisjonsdirektør Siri Bjerke, Innovasjon Norge 1Direktør Morten Lie, Direktoratet for byggkvalitetSeniorrådgiver Svein Sundsbø, Norsk Industri (valgkomiteens leder) 2Adm. direktør Nina Torp Høisæter, NHO Service 2

STANDARD NORGES STYRE OG REPRESENTANTSKAP

7

1 Til årsmøtet i 2011, 26. mai2 Fra årsmøtet i 2011, 26 mai

8

NØKKELTALL

Standarder 2011 2010 2009Antall fastsatte Norsk Standard 1 1 053 1 110 1 411 nasjonalt utarbeidet av disse 18 23 30Antall oversettelser til norsk 42 2 50 37Tilbaketrekkinger 825 786 1 097

Totalt antall gyldige Norsk Standard 1 15 044 14 761 14 407 nasjonalt utarbeidet av disse 1 659 1 709 1 738Totalt antall normative dokumenter 16 256 15 966 15 431

1 Omfatter de som er utviklet nasjonalt (NS), europeisk (NS-EN) og globalt (NS-EN ISO og NS-ISO)2 I tillegg ble syv standarder oversatt fra norsk til engelsk

Høring og avstemminger 2011 2010 2009Forslag sendt på høring (stadium 40) 1 775 1 787 1 604Avstemminger til ISO (stadium 50) 844 871 838Avstemminger til CEN (stadium 50) 1 184 1 090 1 358

Norsk engasjement 2011 2010 2009Sekretariat i ISO (inkl. lederverv) 3 13 + 34 13 + 42 14 + 39Sekretariat i CEN (inkl. lederverv) 16 20 20Aktiv deltakelse i antall ISO/TC 96 89 85Aktiv deltakelse i antall CEN/TC 137 124 142Antall deltakere internasjonalt ca. 990 ca. 860 ca. 840Vertskap for internasjonale møter i Norge 63 11 45

3 Omfatter ledelse av tekniske komiteer og arbeidsgrupper

Nasjonal innsats 2011 2010 2009Nasjonale komiteer 199 4 330 313Antall deltakere ca. 1 935 ca. 1 970 ca. 1 700

4 Reduksjonen skyldes i hovedsak en ny og strengere definisjon av hva en “aktiv komité” er

ÅRSBERETNING 2011

9

Standardkontrakter for totalentreprise og totalunderentrepriseTo nye standardkontrakter, NS 8407 og NS 8417, trådte i kraft 1. juli 2011. NS 8407 skal brukes i kontrakter der totalentreprenøren påtar seg hele eller vesentlige deler av prosjekteringen og utførelsen av et bygg- eller anleggsarbeid for byggherren. NS 8417 skal brukes i kontraktsforhold mellom totalentreprenøren og underentreprenører som påtar seg hele eller vesentlige deler av prosjekteringen og utførelsen av et byggeprosjekt. I tillegg til standardene er det utarbeidet tre byggblanketter til hver av dem.

Hovedpunkter 2011Bruken av standarder og standardisering fortsetter å øke både innenfor tradisjo-nelle bruksområder og på nye områder som følge av den teknologiske utvikling. Blant annet er det stadig flere prosjekt som har vesentlig samfunnsmessig betydning og som bidrar til bærekraftig utvikling. Standard Norges stilling som den ledende standardiseringsorganisa-sjon i Norge og som Norges deltaker i internasjonalt standardiseringsarbeid, er ytterligere styrket i 2011. Dette gjelder blant annet innenfor universell utform-ing der Standard Norge fikk ledelsen av en strategisk rådgivningsgruppe i CEN som skal vurdere behovet for europeiske standarder innenfor dette området i tiden framover.

Inntektene fra salg av standarder var i 2011 Standard Norges største inntektskilde. IT-baserte løsninger spiller en stadig større rolle både for utvikling, salg og bruk av standardene. Fortsatt satsing på dette området erressurskrevende og det er tilfreds-stillende å konstatere at Standard Norge ligger i fremste rekke internasjonalt når det gjelder å utvikle og ta i bruk slike systemer.

Produksjonen av standarder har i 2011 vært på omtrent det samme nivå som i 2010 på grunn av begrenset kapasitet som følge av mangel på arbeidskraft i første halvår. Med nyrekruttering mot slutten av året forventes produksjonen å øke i 2012.

Standard Norge har under utarbeidelse et risikostyringssystem som vil bliimplementert i 2012. I 2012 planlegger også Standard Norge å ta i bruk et miljø-styringssystem i henhold til ISO 14001.

Styret har i 2011 avholdt fem styremøter og et strategiseminar. I sitt arbeid har styret lagt vekt på god økonomistyring og effektiv anvendelse av organisasjonens samlede ressurser.

Virksomhetens art og hvor den drivesStandard Norge (SN) er en uavhengig medlemsorganisasjon som utarbeider og publiserer standarder under varemerket Norsk Standard til bruk på de fleste om-råder i samfunnet. Organisasjonen eier 80 % av aksjene i datterselskap Standard Online AS, som også markedsfører og selger standarder, andre publikasjoner, og normer utarbeidet av Norsk Elektro-teknisk Komite.

Foto

: Fot

ogru

ppa

Solle

ruds

tran

da s

kole

Standarder for renholdNS-INSTA 800 angir et system for å fastsette og bedømme renhold-skvalitet, mens NS-INSTA 810 gjør det enklere å anskaffe renhold-stjenester. Standardene er viktige for alle som driver i renholdsbran-sjen og alle som skal inngå avtaler om renholdstjenester. Begge standardene er utgitt på norsk.

Utarbeidelsen av standardene skjer nas-jonalt eller i de internasjonale standardi-seringsorganisasjonene CEN (europeisk) og ISO (globalt), der Standard Norge er det norske medlemmet. Målgruppene for arbeidet er først og fremst næringslivet og offentlige myndigheter. I tillegg har arbeidet betydning for forbrukere,arbeidstakere, samt innenfor forskning og innovasjon.

Virksomheten er lokalisert til Lysaker i Bærum kommune.

Norge deltar aktivt i de deler av det inter-nasjonale arbeidet som norske interesser, i særlig grad næringslivet, prioriterer og engasjerer seg i. Verdien av bedriftenes innsats er på årsbasis beregnet til å utgjøre ca. 150 mill. kroner. Standard Norges aktive engasjement i styrende organer i CEN og ISO sikrer norsk inn-flytelse på utviklingen av internasjonale organisasjoner og standarder i overens-stemmelse med våre nasjonale behov. Standard Norge var medlem av ISOs styre for perioden 2010-2011.

I 2011 ble det fastsatt 1 053 nye Norsk Standard, mens 825 standarder ble truk-ket tilbake. Det totale antallet Norsk Standard og andre normative dokumenter har økt til 16 256 ved utgangen av 2011.

Av disse er det 1 659 norskutviklede standarder.

Fortsatt driftStandard Norge har ikke økonomiskerverv som formål. Det anses likevel somavgjørende at organisasjonen har en sunn økonomi og en tilfredsstillende soliditet. Styret konstaterer at så er tilfelle.

I samsvar med regnskapsloven § 3-3a bekreftes det at forutsetningene om fortsatt drift er til stede.

Framtidig utviklingStyret baserer virksomheten framover på Standard Norges rullerende strategi-plan med tilhørende årlige handlings-planer for måloppnåelse. I tillegg følgerorganisasjonen opp den nasjonale standardiseringsstrategien utarbeidet av Standard Norge for Nærings- og handelsdepartementet.

Standard Norge har identifisert tre sats-ingsområder; miljø og bærekraft, an-vendt IT og tjenester. Dette er områder som er viktig både samfunnsmessig og næringsmessig nasjonalt og internasjon-alt og der behovet for utvikling og bruk av standarder vil være økende i årene framover.

Foto

: iSt

ockp

hoto

410

Fiskeri – sporbarhet og klimasporDet har i de siste årene vært en økende interesse for sporbarhet av mat blant annet som følge av ønske om økt mattrygghet. Ansvar for tilstrek-kelig sporbarhet ligger på alle aktører i verdikjeden. To internasjonale standarder for sporbarhet av fisk, ISO 12875 og ISO 12877, gir et gener-isk grunnlag for sporbarhet for oppdrettet og villfanget fisk i alle ledd av verdikjeden.

Et norsk prosjekt for utvikling av produktkategoriregler for klima (PCR-C) for sjømat, er igangsatt. Reglene er nødvendige for å kunne sammenligne klimaspor mellom ulike typer sjømat. Det er allerede planlagt å foreslå standarden som grunnlag for en internasjonal standard.

Foto

: Sta

ndar

d N

orge

/ Er

ik S

teru

d

11

I 2011 la Europakommisjonen fram forslag til nye regler for europeisk stan-dardisering. Disse reglene vil påvirke rammevilkårene for CEN og CENs nas-jonale medlemmer, herunder Standard Norge. Ved utgangen av 2011 var forslaget til behandling i både EU-Parlamentet og EUs Råd. CEN og medlemmene ser flere positive sider ved forslaget, men det er også elementer i forslaget som kan få negativ virkning dersom det blir vedtatt. Det er særlig viktig at ordningen med nasjonale delegasjoner til standardi-seringskomiteene opprettholdes og at det kommer på plass mer realistiske og påregnelige finansieringsordninger for arbeid som Kommisjonen ber de euro-peiske standardiseringsorganisasjonene om å gjennomføre. Herunder er det viktig at ønsker om økt deltakelse fra SMBer (små og mellomstore bedrifter) følges opp av tiltak som ikke belaster standardi-seringsorganisasjonenes økonomi.

De nye reglene som Rådet og Parlamentet vedtar vil komme i en forordning ogerstatter dagens regler som er gitt i EU-direktiv. Dette betyr at de nye reglene vil ha direkte virkning i alle land i EØS-området. Resultatet av behandlingene av forslaget og kommentarene til dette vil trolig kunne foreligge i løpet av sommeren 2012.

Redegjørelse for årsregnskapetOmsetningen i Standard Norge gikk ned fra 103,8 mill. kroner i 2010 til 98,7 mill. kroner i 2011. Tilsvarende tall for kon-sernet var henholdsvis 136,7 mill. kroner og 141,6 mill. kroner. Årsresultatet for Standard Norge gikk ned fra 9,9 mill. kroner i 2010 til -0,5 mill. kroner i 2011. For konsernet endret årsresultatet seg fra 11,6 mill. kroner i 2010 til -0,2 mill. kroner i 2011. Av dette utgjorde resul-tatet av finansposter i Standard Norge henholdsvis 1,5 mill. kroner i 2010 og 0,9 mill. kroner i 2011. Tilsvarende tall for konsernet var 1,6 mill. kroner og 1,1 mill. kroner. Det pekes på at 2010 var et spe-sielt år med ekstra omsetning på grunnav arrangeringen av ISOs generalfor-samling samt regnskapsmessig over-skudd grunnet endringer i pensjonsfor-pliktelser.

Det svakt negative resultat i 2011 skyldes noe lavere produktivitet enn forventet på grunn av mangel på ressurspersoner, spesielt 1. halvår.

I løpet av 2011 er det ikke gjennomført balanseførte investeringer i Standard Norge, mens det i konsernet er balanse-ført tilgang av driftsmidler med 1,0 mill. kroner.

Samlet kontantstrøm fra driften i StandardNorge var på -5,5 mill. kroner og fra investering -0,4 mill. kroner. Forskjell mellom regnskapsmessig resultat og kontantstrøm skyldes i første rekkebalanseført pensjon og tidsavgrensninger. Organisasjonens likviditet er god med en likviditetsbeholdning per 2011-12-31 på 12,9 mill. kroner. For konsernet var kontantstrøm fra drift -2,0 mill. kroner. Konsernet brukte 1,4 mill. kroner på investeringer i 2011. Likviditetsbehold-ningen i konsernet var 23,5 mill. kroner per 2011-12-31.

Kortsiktig gjeld utgjorde ved utgangen av året 19,4 mill. kroner som tilsvarer 32 % av samlet gjeld og egenkapital, mot 34 % for 2010.

Totalkapitalen var ved utgangen av året på 60,3 mill. kroner sammenlignet med 62,8 mill. kroner ved utgangen av 2010. Organisasjonens egenkapital er på 37,3 mill. kroner per 2011-12-31 mot 37,8 mill. kroner foregående år. Egenkapitalandelen er 62 % mot 60 % i 2010. Egenkapitalen i konsernet er på 42,1 mill. kroner ogtilsvarer en egenkapitalandel på 60 % mot 58 % i 2010.

Finansiell risikoStandard Norge har etablert styrings-

systemer som generelt reduserer risikoen virksomheten kan være ekspo-nert for.

Statstilskuddet fra Nærings- og handels-departementet utgjør ca. 27 % av organ-isasjonens driftsinntekter. Følgelig er aktivitetsnivået i betydelig grad avhengig av tilskuddets størrelse i årene framover.

Standard Norges plassering av midler hos forvalter har en relativt lav risiko-eksponering og gav positiv avkastning på 2,3 % i 2011. Utover dette har ikke Standard Norge eiendeler eller gjeld som medfører finansiell risiko.

ValutarisikoVirksomheten er eksponert for valuta-risiko knyttet til sveitsiske franc og euro. Standard Norge søker å avgrense risikoen ved å følge valutakursutviklin-gen og gjøre transaksjoner på gunstige tidspunkter.

KredittrisikoRisiko for tap på fordringer er vurdert som lav. Dette henger sammen med at en stor andel av inntektene kommer fra offentlige etater samt at datterselskapet Standard Online AS i stor grad selger produktene til medlemsorganisasjoner og andre veletablerte kunder.

12

Sikkerhetskontroll av heiserIngen transportmiddel frakter i dag flere mennesker enn heiser og rulletrapper. Norge går i spissen for en verdensomspennende trend hvor hovedfokuset er sikker bruk av denne typen transportmiddel. I 2011 ble NS 3810 Periodisk sikkerhets-kontroll på heiser, løfteplattformer, rulletrapper og rullende fortau, utgitt. Norge er så langt det eneste landet som har en slik standard.

Foto

: Sta

ndar

d N

orge

LikviditetsrisikoStandard Norge dekker sitt behov for driftskapital med egne omløpsmidler. Det foreligger også en avtale om kassakreditt, men denne rettigheten er aldri blitt brukt.

ArbeidsmiljøDet totale sykefraværet i Standard Norge var i 2011 på 5,0 %, hvorav fravær utover 16 dager utgjorde 3,4 %. Det lå ekstra høyt i begynnelsen av året, men sank til 2,9 % i 4. kvartal. Sykefraværet tidligere år har variert mellom 2,8 % og 4 %. Syke-fraværet skyldes i stor grad forhold som ikke er jobbrelatert.

Standard Norge følger opp sykefravær i henhold til en fornyet IA-avtale. Organisa-sjonen har bedriftslegeordning, eget verneombud, og et aktivt arbeidsmiljø-utvalg.

Det er godt samarbeid med ansatte for å avdekke og realisere muligheter for bedre arbeidsmiljø. Årlig gjennomføres arbeids-miljøundersøkelser og ved behov ogsåergoterapeutundersøkelser. Oppfølging av disse bidrar til å redusere uheldige miljøbelastninger på den enkelte og dermed økt trivsel.

LikestillingStandard Norge er opptatt av likestilling i hele organisasjonen. Kvinner utgjør 36 % av styret, mens ledergruppen i Standard Norge har en kvinneandel på 43 %. Blant de faste ansatte i Standard Norge er ca. halvparten kvinner - 48 %. For hele kon-sernet med 86 fast ansatte er andelen kvinner på 53 %.

DiskrimineringStandardiseringsarbeidet foregår i stor grad på internasjonalt nivå og ansatte må forholde seg til en rekke nasjonaliteter,språk og livssyn. Over år er det derforutviklet gode holdninger blant ansatte, og virksomheten opplever ikke diskrim-inering som noe problem. Standard Norge har 5 medarbeidere med uten-landsk opprinnelse.

Ytre miljøStandard Norge driver kontorvirksomheti leide lokaler og har ingen spesielle ut-slipp av miljømessig art.

I det daglige arbeid er organisasjonenopptatt av tiltak som har positiv inn-virkning på miljø og klima. I den forbin-delse nevnes at organisasjonen har

13

Norsk ledelse av europeisk sekretariat for universell utformingStandard Norge leder sekretariatet for en europeisk, strategisk råd-givningsgruppe for inkludering av universell utforming i alt relevant standardiseringsarbeid. Bakgrunnen for opprettelsen av gruppen er et mandat fra Europakommisjonen til de europeiske standardisering-sorganisasjonene. Mandatet gir spesifiserte oppgaver, eksempelvis å utvikle en horisontal standard som beskriver hovedprinsippene for å overholde prinsippene om universell utforming ved produksjon av varer og tjenester.

Foto

: Sta

ndar

d N

orge

/ R

udol

ph B

rynn

utarbeidet retningslinjer for miljørettede innkjøp. Ved å praktisere disse vil man signalisere til leverandørene at miljøvennlige produkter er et kundekrav.

Forøvrig gir standardene som organisasjonen er med å utvikle betydelige bidrag for å hjelpe næringslivet og samfunnet generelt til å oppnå bedre ressursutnyttelse og miljø.

Årsresultat og disponeringStandard Norges virksomhet gav i 2011 et resultat på -478 010 kroner. Konsernets årsresultat var på -204 716 kroner. Styret forslår følgende disponering av års-resultatet for Standard Norge:

Annen egenkapital -kr. 478 010Totalt disponert -kr. 478 010

Lysaker, 17. april 2012I styret for Standard Norge

14

15

2010 2011 Note 2011 2010

DRIFTSINNTEKTER

42 432 201 43 085 016 Salgsinntekter 82 337 965 81 730 541

26 700 000 27 200 000 Statstilskudd 27 200 000 26 700 00

34 689 886 28 427 868 Andre driftsinntekter 27 173 261 33 182 070

103 822 087 98 712 884 SUM DRIFTSINNTEKTER 136 711 226 141 612 611

DRIFTSKOSTNADER

11 486 020 12 047 326 Varekostnader 27 266 285 25 974 146

56 349 764 60 422 376 Lønnskostnader m.m. 5, 6 74 456 610 68 162 932

-3 308 262 0 Resultatvirkning av endret AFP-ordning 6 0 -3 308 262

1 532 887 1 222 704 Ordinære avskrivninger 2 1 776 796 2 219 018

29 327 104 26 353 620 Andre driftskostnader 2, 5 34 373 310 37 814 526

95 387 513 100 046 026 SUM DRIFTSKOSTNADER 137 873 001 130 862 360

8 434 574 -1 333 142 DRIFTSRESULTAT -1 161 775 10 750 251

363 193 393 066 Renteinntekter 793 585 607 614

1 119 260 467 636 Andre finansinntekter 9 467 636 1 172 631

1 742 1 158 Rentekostnader 189 920 18 210

10 907 4 412 Andre finanskostnader 4 412 183 920

1 469 804 855 132 FINANSRESULTAT 1 066 889 1 578 115

9 904 378 -478 010 RESULTAT FØR SKATTEKOSTNAD -94 886 12 328 366

0 0 Skattekostnad på ordinært resultat 10 109 830 679 794

9 904 378 -478 010 ÅRSRESULTAT -204 716 11 648 572

Overføringer

-5 195 541 0 Overført fra øremerkede midler 0 0

15 099 019 -478 010 Overført til annen egenkapital -204 716 11 299 733

0 0 Overført til minoritetsinteresse 0 348 839

9 904 378 -478 010 Sum overføringer -204 716 11 648 572

RESULTATREGNSKAP

MOR KONSERN

2010 2011 EIENDELER Note 2011 2010

Anleggsmidler

Immaterielle eiendeler

0 0 Utsatt skattefordel 10 0 0

3 387 049 2 164 345 Web-design, software 2 3 440 100 4 153 804

3 387 049 2 164 345 Sum immaterielle eiendeler 3 440 100 4 153 804

Driftsmidler

0 0 Driftsløsøre, inventar o.a. utstyr 2 72 122 165 314

0 0 Sum driftsmidler 72 122 165 314

Finansielle anleggsmidler

2 400 000 2 400 000 Aksjer i Standard Online AS 3 0 0

7 976 126 11 446 034 Pensjonsmidler 6 12 238 447 8 915 588

10 376 126 13 846 034 Sum finansielle anleggsmidler 12 238 447 8 915 588

13 763 175 16 010 379 SUM anleggsmidler 15 750 669 13 234 706

Omløpsmidler

0 0 Varelager 12 338 460 375 120

Fordringer

9 014 858 9 417 925 Kundefordringer 8 7 750 439 10 391 620

1 109 182 1 336 464 Andre kortsiktige fordringer 13 1 684 446 1 111 884

10 124 040 10 754 389 Sum fordringer 9 434 885 11 503 504

Finansielle omløpsmidler

20 179 662 20 641 908 Kortsiktige finansplasseringer 9 20 641 908 20 179 662

20 179 662 20 641 908 Sum finansielle omløpsmidler 20 641 908 20 179 662

18 815 810 12 878 542 Bankinnskudd, kontanter 4 23 498 918 26 927 125

49 119 511 44 274 839 SUM omløpsmidler 53 914 171 58 985 411

62 882 687 60 285 217 SUM EIENDELER 69 664 839 72 220 117

16

BALANSE PER 31. DESEMBER

MOR KONSERN

2010 2011 EGENKAPITAL OG GJELD Note 2011 2010

Egenkapital

Opptjent egenkapital

37 810 696 37 332 685 Annen egenkapital 7 40 654 233 40 913 609

0 0 Minoritetsinteresser 7 1 430 387 1 375 728

37 810 696 37 332 685 SUM egenkapital 42 084 620 42 289 337

Gjeld

Avsetning forpliktelser

0 0 Utsatt skatt 10 178 718 325 049

3 462 191 3 244 339 Pensjonsforpliktelser 6 3 244 339 3 462 191

3 462 191 3 244 339 Sum avsetning forpliktelser 3 423 057 3 787 240

Øvrig langsiktig gjeld

458 682 292 500 Øvrig langsiktig gjeld 6 292 500 458 682

458 682 292 500 Sum øvrig langsiktig gjeld 292 500 458 682

Kortsiktig gjeld

3 953 948 5 266 343 Leverandørgjeld 6 851 840 5 463 634

0 0 Betalbar skatt 10 256 161 333 657

5 274 405 4 527 111 Skyldige off. avgifter 5 466 958 6 320 678

11 922 765 9 622 238 Annen kortsiktig gjeld 11 11 289 702 13 566 889

21 151 118 19 415 692 Sum kortsiktig gjeld 23 864 661 25 684 858

62 882 687 60 285 217 SUM GJELD OG EGENKAPITAL 69 664 839 72 220 117

Lysaker, 17. april 2012I styret for Standard Norge

17

MOR KONSERN

18

2010 2011 2011 2010

Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter

9 904 378 -478 010 Resultat før skattekostnad -94 886 12 328 366

- - Periodens betalte skatt -333 657 -662 050

- - Gevinst/tap ved salg av anleggsmidler - -

1 532 887 1 222 704 Ordinære avskrivninger 1 776 796 2 219 018

- - Endring varelager 36 660 66 066

-2 675 449 -403 067 Endring i kundefordringer 2 641 181 -2 839 046

-697 800 1 312 395 Endring leverandørgjeld 1 388 206 -858 761

-38 744 -227 282 Endring andre kortsiktige fordringer -572 562 -11 446

801 025 -3 047 820 Endring i andre tidsavgrensingsposter -3 130 906 1 254 328

-7 077 607 -3 853 942 Endring i pensjoner og AFP-avsetning -3 706 893 -7 950 906

1 748 690 -5 475 022 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter -1 996 061 3 545 569

Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter

- - Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler -969 900 -97 014

- - Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler - -

-1 110 611 -462 246 Endring markedsbaserte finansielle instrumenter -462 246 -1 110 611

-1 110 611 -462 246 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -1 432 146 -1 207 625

Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter

- - Endringer ført mot egenkapital - -

- - Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter - -

638 079 -5 937 268 Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter -3 428 207 2 337 944

18 177 731 18 815 810 Kontanter og kontantekvivalenter 1. jan. 26 927 125 24 589 181

18 815 810 12 878 542 Kontanter og kontantekvivalenter 31. des. 23 498 918 26 927 125

KONTANTSTRØMOPPSTILLING

MOR KONSERN

Note 1 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og norske regnskaps-standarder. Organisasjonens regnskapsår er fra 1. januar til 31. desember. Alle beløp er i norske kroner.

KonsernDatterselskap er selskaper hvor morsel-skapet har bestemmende innflytelse på en-hetens finansielle og operasjonelle strategi, normalt gjennom eie av mer enn halvparten av stemmeberettiget kapital. Minoritets-interesser inngår i konsernets egenkapital. Det vises til note 3 for oversikt over datter-selskaper.

KonsolideringsprinsipperSelskap hvor konsernet har bestemmende innflytelse blir konsolidert fra det tids-punktet kontrollen er overført til konsernet (oppkjøpstidspunktet).

Kjøp av datterselskapKjøpte datterselskaper regnskapsføres i konsernregnskapet basert på morselskapets anskaffelseskost. Anskaffelseskost tilordnes virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og gjeld i datterselskapet, som oppføres i konsernregnskapet til virkelig verdi påoppkjøpstidspunktet. Eventuell merverdi ut over hva som kan henføres til identifiserbare eiendeler og gjeld balanseføres som good-will. Goodwill behandles som en residual

og balanseføres med den andelen som er observert i oppkjøpstransaksjonen. Merver-dier i konsernregnskapet avskrives over de oppkjøpte eiendelenes forventede økono-miske levetid.

Eliminering av interne posterI konsernregnskapet erstattes posten aksjer i datterselskap med datterselskapets eien-deler og gjeld. Konsernregnskapet utar-beides som om konsernet var en økonomisk enhet. Transaksjoner, urealisert fortjeneste og mellomværende mellom selskapene i konsernet elimineres.

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeldEiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn.

Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdi-fallet ikke forventes å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Langsiktig lån balanseføres til nominelle verdier på etableringstidspunktet, og korrigeres ikke til virkelig verdi som følge av renteendringer.

NOTER TIL REGNSKAPET FOR 2011

19

Sommerdrift av idretts- og aktivitetsanleggI standarden NS 3420-Z for drift og vedlikehold, er det lagt til et nytt kapittel som omhandler sommerdrift av idretts- og aktivitetsanlegg. Standarden er ment brukt i drifts- og vedlikeholdsfasen eller ved restau-rering og rehabilitering. I standarden er det beskrevet drift, vedlikehold og kvalitetsklasser av grasbaner, kunstgressbaner, grusbaner, kunststoff-baner og sandflater. Standarden beskriver også drift og vedlikehold av utstyr, unntatt det som er personlig utstyr.

Foto

: Hem

era

Aksjer og andeler i datterselskaperAksjer i datterselskaper vurderes etter kost-metoden i selskapsregnskapet. Kostprisen økes når morselskapet tilfører dattersel-skapet økt egenkapital ved kapitalutvidelse. Kostprisen reduseres når mottatt utbytte fra datterselskapet overstiger vår andel av opptjent egenkapital i selskapet etter kjøpet.

Aksjer i andre selskaper (omløpsaksjer)Aksjer og andre finansielle instrumenter som inngår i en handelsportefølje vurderes til virkelig verdi på balansedagen. Virkelig verdi er børskurs eller tilsvarende observer-bar markedsverdi. Mottatt utbytte ogandre overskuddsutdelinger fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt.

VarerVarer vurderes til det laveste av anskaffelses-kost og virkelig verdi. Virkelig verdi er estimert salgsverdi etter fradrag for beregnede nød-vendige utgifter for gjennomføring av salget (netto salgsverdi). For tilvirkede varer med-tas en forholdsmessig andel av direkte og indirekte variable og faste tilvirkningskost-nader (basert på normal kapasitet).

FordringerKundefordringer og andre fordringer opp-føres til pålydende etter fradrag for avset-ning til forventet tap. Avsetningen til tap gjøres på grunnlag av individuell vurdering av fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke påregnelig tapsrisiko.

GjeldGjeld balanseføres til nominelt gjeldsbeløp.

PensjonerSelskapet har kollektiv (sikret) pensjonsord-ning for arbeidstakere ansatt i selskapet før juni 2006. Ordningen er en ytelsesplan, dvs. at selskapet har det økonomiske ansvaret for at de ansatte får de avtalte ytelsene. Lineær opptjeningsprofil og forventet sluttlønn er lagt til grunn som opptjeningsgrunnlag. Arbeidstakere ansatt i selskapet f.o.m. juni 2006 inngår ikke i selskapets kollektive pensjonsordning, men omfattes av en egen innskuddsordning.

20

Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaf-felseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet, uten hensyn tilsenere renteendringer.

ValutaPengeposter i utenlandsk valuta omreg-nes til balansedagens kurs. Kursgevinster og kurstap knyttet til varesalg og varekjøp i utenlandsk valuta klassifiseres som drifts-inntekter og vareforbruk.

DriftsinntekterVederlag for salg av standarder og kurs inntektsføres i den periode leveransen finner sted. Standard Norges royalty fra dattersel-skap inntektsføres i samme periode somdatterselskapet rapporterer salget. Stats-støtte inntektsføres i det kalenderår bevilgn-ingen gjelder. Eksterne tilskudd til utvikling av standarder inntektsføres når utviklings-arbeidet finner sted. Mottatt tilskudd som ikke er opptjent inngår blant annen kortsiktig gjeld.

Varige driftsmidlerVarige driftsmidler balanseføres og avskrives lineært over driftsmidlenes forventede øko-nomiske levetid. Direkte vedlikehold av drifts-midler kostnadsføres løpende og inngår blant andre driftskostnader. Påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Skilletmellom vedlikehold og påkostning/forbedring regnes i forhold til driftsmidlets stand ved vår anskaffelse av driftsmidlet. Innredning i leide lokaler balanseføres og avskrives over leiekontraktens løpetid.

LeieavtalerDriftsmidler som leies på betingelser som i det vesentlige overfører de økonomiske rettigheter og forpliktelser til enheten (finan-siell leasing), balanseføres under bygninger, maskiner, inventar o.l. og medtas som for-pliktelse under rentebærende langsiktig gjeld til nåverdien av minimumsleien. Driftsmidlet avskrives over antatt økonomisk levetid, og forpliktelsen reduseres med betalt leie etter fradrag for beregnet rentekostnad. Opera-sjonelle leieavtaler kostnadsføres løpende.

21

Selskapet er pliktig til å ha tjenestepens-jonsordning etter lov om obligatorisk tjen-estepensjon. Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne loven.

Selskapet har også usikret pensjonsordning i form av avtalefestet førtidspensjonering (AFP). Ordningen er en flerforetaksplan som er å betrakte som en ytelsesplan. Ordningen er likevel behandlet som en innskuddsplan, da det ikke foreligger tilstrekkelige opply-sninger fra ordningens administrator til å regnskapsføre denne som en ytelsesplan. Årets pensjonspremie behandles som peri-odens pensjonskostnad. For ansatte som har valgt å ta ut AFP, føres den kapitaliserte ver-dien av selskapets egenandel i balansen som pensjonsforpliktelse. Selskapets egenandel i ordningen er på 25 % av pensjonsutbetal-ingen fra fylte 62 år til fylte 67 år.

Øvrige pensjonsforpliktelser finansiert over driften er beregnet ut fra aktuarielle prin-sipper og balanseføres under avsetning for forpliktelser i balansen.

Den balanseførte forpliktelsen knyttet til ytelsesplaner er nåverdien av de definerte ytelsene på balansetidspunktet fratrukket virkelig verdi av pensjonsmidlene, justert for ikke resultatførte estimatavvik. Pensjonsfor-pliktelsene beregnes årlig av en uavhengig aktuar ved bruk av en lineær opptjenings-metode. Forutsetningene benyttet for å beregne netto pensjonskostnad bygger på veiledning til fastsettelse av pensjonsforut-setninger utgitt av Norsk RegnskapsStiftelse.

Akkumulert virkning av estimatendringer og endringer i finansielle og aktuarielle forut-setninger (aktuarielle gevinster og tap) under

10 % av det som er størst av pensjonsforplik-telsene og pensjonsmidlene ved begynnelsen av året innregnes ikke. Når den akkumulerte virkningen er over 10 %-grensen ved åretsbegynnelse, resultatføres det overskytende over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Periodens netto pensjons-kostnad klassifiseres som lønns- og person-alkostnader.

SkatterStandard Norge er en allmennyttig medlems-organisasjon og er ikke skattepliktig.

Skattekostnaden i resultatregnskapet om-fatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt/utsatt skattefordel for datterselskap. Utsatt skatt beregnes på grunnlag av de midlertidige forskjellene som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, og på grunnlag av eventuelt ligningsmessig underskudd ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode, utlignes. Utsatt skattefordel på netto skattereduserende forskjeller som ikke er utlignet og på underskudd til fremføring, balanseføres i den grad skattefordelen antas å kunne utnyttes gjennom fremtidige skatte-pliktige overskudd. Utsatt skatt og utsatt skattefordel som kan balanseføres, er opp-ført netto i balansen.

KontantstrømoppstillingKontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter og bankinnskudd.

Integrerte tekniske bygningsinstallasjoner (også omtalt som “smarthus”) Et godt samspill mellom de tekniske anleggene i et bygg er avgjørende for en optimal administrasjon og senere drift av bygget. Den norske standarden for integrerte tekniske bygningsinstallasjoner (ITB), NS 3935, er et godt verktøy for å sikre økonomi, funksjon og sikkerhet i hele byggets levetid. Standarden kan bl.a. brukes i forbindelse med anskaffelse av ITB knyttet til omsorg, dvs. teknologi som åpner for at man kan bo lengre i eget hus.

Foto

: Nor

sk T

ekno

logi

22

Mor Web-design, software

Data-programmer

Totalt imm. eiendeler

Anskaffelseskost 01.01.2011 7 220 146 100 610 7 320 756

Tilgang i perioden 0 0 0

Avgang i perioden 0 0 0

Anskaffelseskost 31.12.2011 7 220 146 100 610 7 320 756

Samlede av- og nedskrivninger 31.12.2011 5 055 801 100 610 5 156 411

Bokført verdi 31.12.2011 2 164 345 0 2 164 345

Periodens avskrivninger 1 222 704 0 1 222 704

Avskrivningssats 20 - 33 % 33 %

Levetid i år 3 - 5 år 3 år

Note 2 Immaterielle eiendeler og varige driftsmidler

Konsern Web-design,software

Data-programmer

Totalt imm. eiendeler

Maskiner/inventar

Totalt

Anskaffelseskost 01.01.2011 11 727 710 100 610 11 828 320 1 297 503 13 125 823

Tilgang i perioden 0 969 900 969 900 0 969 900

Avgang i perioden 0 0 0 0 0

Anskaffelseskost 31.12.2011 11 727 710 1 070 510 12 798 220 1 297 503 14 095 723

Samlede av- og nedskrivninger 9 257 510 100 610 9 358 120 1 225 385 10 583 505

Bokført verdi 2 470 200 969 900 3 440 100 72 118 3 512 222

Periodens avskrivninger 1 683 604 0 1 683 604 93 192 1 776 796

Avskrivningssats 20 - 33 % 33 % 33 %

Levetid i år 3 - 5 år 3 år 3 år

2011 2010

Leiekostnader telefonsystem 100 180 97 133

Leiekostnader kontormaskiner 169 888 204 465

Leiekostnader transportmidler 519 873 493 266

Leiekostnader datasystemer og utstyr 803 950 782 735

2011 2010

Leiekostnader telefonsystem 100 180 97 133

Leiekostnader kontormaskiner 169 888 204 465

Leiekostnader transportmidler 642 597 665 439

Leiekostnader datasystemer og utstyr 984 142 1 282 351

MorSelskap Selskapets

aksjekapitalAntallaksjer

Pålydendei kroner

Verdi ibalansen

Standard Online AS 3 000 000 2 400 1 000 2 400 000

Aksjene i datterselskapet Standard Online AS er bokført til kostpris. Standard Norge eier direkte 80 %.

Note 5 Lønnskostnader, antall årsverk, godtjørelse til adm. direktør, styre og revisor

MorLønnskostnader 2011 2010Lønninger/honorar 42 578 919 42 024 291Arbeidsgiveravgift 7 406 039 7 289 882Pensjonskostnader 5 286 150 3 874 257Andre honorarer 4 823 505 2 599 458Andre ytelser 327 763 561 876Brutto lønnskostnader 60 422 376 56 349 764Resultatvirkning endret AFP-ordning 0 -3 308 262Sum lønnskostnader 60 422 376 53 041 502

Note 4 Bankinnskudd

MorI posten bankinnskudd inngår bundne midler på skattetrekkskonto med kr 2 400 104 per 31.12.2011, og som dekker skyldig skattetrekk med kr 2 160 217.

KonsernFor konsernet er bundet bankinnskudd vedrørende skattetrekk kr 2 917 335. Dette dekker skyldig skattetrekk med kr 2 654 472.

Antall årsverk 66,95 67,70

Ytelser til administrerende direktør 2011 2010Lønn 1 296 523 1 243 300Pensjon 228 357 227 225Annen godtgjørelse 198 165 196 540Sum ytelse til administrerende direktør 1 723 045 1 667 065

Godtgjørelse til styret i Standard Norge 370 000 358 000Herav fast honorar styreleder 50 000Herav konsulentbistand styreleder 60 000

23

Note 3 Aksjer datterselskap

Honorar til revisor 2011 2010

Lovpålagt revisjon 95 000 87 000

Attestasjonsoppgaver 30 463 80 503

Regnskapsmessig bistand 53 413 33 413

Skattemessig bistand 0 0

Sum 178 876 200 916

24

Konsern

Lønnskostnader 2011 2010

Lønninger/honorar 53 346 646 51 335 065

Arbeidsgiveravgift 8 977 052 8 872 765

Pensjonskostnader 6 734 887 4 493 323

Andre honorar 4 823 505 2 599 458

Andre ytelser 574 520 862 321

Brutto lønnskostnader 74 456 610 68 162 932

Resultatvirkning endret AFP-ordning 0 -3 308 262

Sum lønnskostnader 74 456 610 64 854 669

2011 2010

Antall årsverk 84,30 83,70

Arbeidspsykologiske tjenesterDen internasjonale standarden NS-ISO 10667 beskriver krav og anbe-falinger til prosedyrer og metoder som kan brukes ved vurdering av personer i arbeidssammenheng. Målet er å bidra til bedre og sikrere beslutningsunderlag, god kvalitet på vurderingsmetoder, og kostnads-effektive og rettferdige vurderingssystemer. Den skal også redusere kostnadene for godkjenning og sertifisering av testing i et internasjonalt marked og bidra til færre feilansettelser av personer. Standarden består av to deler, en for krav til kunden og en for krav til tjenesteleverandøren.

Foto

: Nic

olas

Tou

rren

c / S

tand

ard

Nor

ge

Ytelser til administrerende direktør 2011 2010Tilsvarende som for mor, jf. ovenfor 1 723 045 1 667 065

Godtgjørelse til styrene i konsernet 475 000 463 000

Honorar til revisor

2011 2010

Lovpålagt revisjon 140 000 159 000

Attestasjonsoppgaver 30 463 80 503

Regnskapsmessig bistand 63 413 56 953

Skattemessig bistand 0 0

Sum 233 876 296 456

Pensjonskostnader 2011 2010

Sikrede ytelser

Usikrede ytelser

Sikrede ytelser

Usikrede ytelser

Nåverdi pensjonsopptjening 5 018 710 162 025 3 926 059 155 459

Rentekostnad 3 688 535 119 743 4 061 338 166 433

Resultatført netto forpliktelse 0 0 0 -3 402 240

Resultatført andel aktuarielt tap (gevinst)

199 742 -20 918 0 -273 773

Resultatført estimatavvik 0 0 0 0

Avkastning pensjonsmidler -4 416 980 0 -4 584 374 0

Administrasjonskostnader 711 332 0 630 467 0

Netto pensjonskostnad 5 201 339 260 850 4 033 490 -3 354 121

25

MorOrganisasjonen har kollektiv pensjonsordning i forsikringsselskap for sine ansatte (sikret ordning). Ordningen omfatter 68 ansatte og 47 pensjonister, og gir rett til definerte framtidigeytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjons-alder og ytelsene fra folketrygden. Forpliktelsen er dekket gjennom et forsikringsselskap.I tillegg har organisasjonen usikrede forpliktelser som dekkes over drift.

Organisasjonen har en avtalefestet førtidspensjonsordning (AFP). Den nye AFP-ordningen, som gjelder fra og med 1. januar 2011, er å anse som en ytelsesbasert flerforetaksordning, men regnskapsføres som en innskuddsordning frem til det foreligger pålitelig og tilstrekkelig informasjon slik at selskapet kan regnskapsføre sin proporsjonale andel av pensjonskostnad, pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler i ordningen. Organisasjonens forpliktelser er dermed ikke balanseført som gjeld.

Økonomiske forutsetninger 2011 2010

Diskonteringsrente 3,90 % 4,20 %

Forventet avkastning på fondsmidler 4,80 % 5,00 %

Forventet lønnsregulering 4,00 % 4,00 %

Forventet pensjonsøkning 0,70 % 0,90 %

Forventet G-regulering 3,75 % 3,75 %

Note 6 Pensjonsmidler og -forpliktelser

Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er lagt til grunn vanligbenyttede forutsetninger innenfor forsikring.

26

Klassifikasjon av avfall NS 9431 har kommet i ny utgave. Bakgrunnen for revisjonen er en-dringer i avfallsforskriften og erfar-inger fra bruk av den første utgaven. Målet med standarden er å sørge for en standardisert inndeling og rapportering av avfall, for eksempel ved innveiing til avfallsanlegg og ved rapportering av avfallsdata til kunder og myndigheter.

Foto

: Sta

ndar

d N

orge

Pensjonsforpliktelse/(pensjonsmidler) 2011 2010

Sikrede ytelser

Usikrede ytelser

Sikrede ytelser

Usikrede ytelser

Beregnede pensjonsforpliktelser 96 689 298 2 317 724 89 761 981 3 090 371

Pensjonsmidler (markedsverdi) 90 935 000 0 86 365 000 0

Netto pensjonsforpliktelse/(midler) 5 754 298 2 317 724 3 396 981 3 090 371

Ikke resultatført estimatavvik -17 200 332 926 615 -11 373 107 371 820

Balanseført pensjonsforpliktelse/(midler)

-11 446 034 3 244 339 -7 976 126 3 462 191

Konsern

Konsernet har kollektiv pensjonsordning tilsvarende beskrivelsen for morselskapet ovenfor. Ordningen omfatter totalt 86 ansatte og 47 pensjonister.

Pensjonskostnader 2011 2010

Sikrede ytelser

Usikrede ytelser

Sikrede ytelser

Usikrede ytelser

Nåverdi pensjonsopptjening 6 183 422 162 025 4 654 318 155 459

Rentekostnad 4 065 192 119 743 4 373 727 166 433

Resultatført estimatavvik 347 217 -20 918 13 018 0

Avkastning pensjonsmidler -4 763 588 0 -4 900 778 0

Administrasjonskostnader 817 833 0 722 694 0

Netto pensjonskostnad 6 650 076 260 850 4 862 979 321 892

Pensjonsforpliktelse/(pensjonsmidler) 2011 2010

Sikrede ytelser

Usikrede ytelser

Sikrede ytelser

Usikrede ytelser

Beregnede pensjonsforpliktelser 106 988 632 2 317 724 98 631 556 3 090 371

Pensjonsmidler (markedsverdi) 98 555 000 0 92 780 000 0

Netto pensjonsforpliktelse/(midler) 8 433 632 2 317 724 5 851 556 3 090 371

Ikke resultatført estimatavvik -20 672 079 926 615 -14 767 144 371 820

Balanseført pensjonsforpliktelse/(-midler)

-12 238 447 3 244 339 -8 915 588 3 462 191

Delporteføljer: 2011 2010Pengemarked 4 033 585 4 905 560Obligasjoner omløp 6 343 111 7 794 601Obligasjoner anlegg 7 298 846 4 316 358Aksjer 2 966 366 3 163 144Bokført verdi kortsiktige finansplasseringer 20 641 908 20 179 663

Avkastning 462 246 1 110 612

27

MorAnnen

egenkapitalSum

egenkapitalEgenkapital 31.12.2010 37 810 695 37 810 695Resultat 2011 -478 010 -478 010Egenkapital 31.12.2011 37 332 685 37 332 685

KonsernAnnen

egenkapitalMinoritet Sum

egenkapitalEgenkapital 31.12.2010 40 913 609 1 375 728 42 289 337Resultat 2011 -259 374 54 658 -204 716Egenkapital 31.12.2011 40 654 235 1 430 386 42 084 620

Mor2011 2010

Kundefordringer, datterselskap 4 444 218 4 753 467Kundefordringer, eksterne 5 023 707 4 311 391Avsetning for påregnelig tap -50 000 -50 000Bokført verdi 9 417 925 9 014 858

Konsern2011 2010

Kundefordringer, eksterne 7 930 439 10 541 620Avsetning for påregnelig tap -180 000 -150 000Bokført verdi 7 750 439 10 391 620

Note 7 Egenkapital

Note 8 Kundefordringer

Note 9 Kortsiktige finansplasseringer

Mor og konsern

Organisasjonen plasserte 17.11.2005 kr 17 000 000 til forvaltning hos Carnegie Kapitalforvaltning.Investeringen er fordelt på 4 delporteføljer som er spesifisert i tabellen under og er oppført til markedsverdi.

28

IT-sikkerhetISO 27000-serien som omhandler systemer for informasjonssikringer et viktig bidrag til økt IT-sikker-het. Mange internasjonale handels-partnere krever 27001-sertifiser-ing av sine leverandører. I ISO jobbes det nå med en oppdater-ing av disse standardene. I 2011 ble blant annet standarden ISO/IEC 27005 knyttet til risikostyring, ferdig revidert. Norske eksperter følger det internasjonale arbeidet.

Foto

: Nic

olas

Tou

rren

c / S

tand

ard

Nor

ge

Årets skattekostnad i resultatregnskapet: 2011 2010Betalbar skatt 256 161 333 657Endring i utsatt skatt -146 331 346 136Årets skattekostnad 109 830 679 793

Årets skattekostnad beregnes slik: 2011 2010Resultat før skattekostnad 383 124 2 423 992Endring midlertidig forskjeller 522 610 -1 236 209Permanente forskjeller 9 216 3 850Årets skattepliktig inntekt 914 860 1 191 633

Betalbar skatt (28 %) 256 161 333 657

Spesifikasjon av midlertidige forskjeller 2011 2010 EndringDriftsmidler -45 006 253 033 298 039Fordringer -109 127 -31 605 77 522Pensjonsmidler 792 413 939 462 147 049Sum midlertidige forskjeller 638 280 1 160 890 522 610Underskudd til fremføring 0 0 0Sum netto midlertidige forskjeller 638 280 1 160 890 522 610Utsatt skatteforbpiktelse/(utsatt skatetfordel), 28 % 178 718 325 049 146 331

Note 10 Skattekostnad

Konsern (gjelder datterselskapet Standard Online AS)

Mor 2011 2010Avsetning skyldige feriepenger 4 557 197 4 534 071Ikke opptjent prosjektstøtte 4 074 297 6 744 000Annen kortsiktig gjeld 990 743 644 694Sum annen kortsiktig gjeld 9 622 237 11 922 765

Konsern 2011 2010Avsetning skyldige feriepenger 5 635 970 5 521 664Ikke opptjent prosjektstøtte 4 074 297 6 744 000Annen kortsiktig gjeld 1 579 435 1 301 225Sum annen kortsiktig gjeld 11 289 702 13 566 889

Note 11 Annen kortsiktig gjeld

29

Konsern 2011 2010Ferdigvarer 338 460 375 120Sum annen kortsiktig gjeld 338 460 375 120

Note 12 Varelager

Mor 2011 2010Periodisert inntekt 0 200 000Periodiserte forsikringspremier 527 781 626 848Andre kostnadsperiodiseringer 808 683 282 334Sum andre kortsiktige fordringer 1 336 464 1 109 182

Konsern 2011 2010Periodisert inntekt 0 200 000Periodiserte forsikringspremier 575 555 626 848Andre kostnadsperiodiseringer 1 108 892 285 036Sum andre kortsiktige fordringer 1 684 447 1 111 884

Note 13 Andre kortsiktige fordringer

REVISORS BERETNING

30

31

STANDARD NORGEStrandveien 18Postboks 2421326 Lysaker

Telefon 67 83 86 00info@standard.nowww.standard.no

Standard Norge - Din veiviseri en verden av muligheter.

P-714 A

pril 2012