2010-02 Midtøsten i fokus

www.miff.noPorten til Midtøsten er Nordens største nettside

om Israel og Midtøsten-konflikten. MIFF BANKKONTO: 7877.06.54539

Nr. 2/2010 Løssalg: 40,- 36. årgang

B-BLAD - Returadr: MIFF, Pb 9101, 3006 DRAMMEN

Utgitt av Med Israel for fred

USAs utenriksminister Hillary Clinton (t.h.) var skarp i kritikken mot Israel etter at nye byggeplaner i Øst-Jerusalem ble gjort kjent i begynnelsen av mars. - Jeg kjente ikke til kunngjøringen, og beklager at den kom akkurat da visepresident Joe Biden var på besøk, men vi kommer til å fortsette å bygge i Jerusalem slik alle israelske regjeringer har gjort, svarte Israels statsminister Benjamin Netanyahu. (Foto: GPO)

Hva ligger bak den diplomatiske krisen mellom Jerusalem og Washington?President Barack Obama ser ut til å mene at palestinernes leder Mahmoud Abbas er villig til å godta fred med Israel.Israel påpeker at Abbas ikke har godtatt en stat med jødisk flertall. Han krever å flytte millioner av palestinere inn i Israel.

Selv om Abbas virkelig skulle ønske en ekte fred, tror ikke den israelske regje-ring han er i stand til å iverksette en fredsavtale. SIDE 7

- En krise skapt av Obama SIDE 2

Hva med Øst-Jerusalem? SIDE 3

Forhandlingene som aldri startet SIDE 6

- Amerikanernes krav hindrer fred SIDE 7

- Palestinerne gjør fred umulig SIDE 10

Hva ligger bak?

MIFF-magasin til 140.000 husstanderI april distribuerer MIFF et 24 siders spesialmagasin til 140.000 husstander. SIDE 5

Hurva opp av askenI 1948 ble Hurva-synagogen lagt i grus av jordanske styrker. Nå er den store synagogen i Gamlebyen gjenåpnet. SIDE 12

Moralsk evalueringFilosofiprofessor Asa Kasher har analysert moralske og juridiske sider ved Gaza-krigen.Israels regjering holdt seg klart innenfor prinsippene for rettferdig krig. SIDE 14 og 15

2 MIDTØSTEN I FOKUS 2-2010 PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

Statsminister Benjamin Netanyahu og innenriks minister Eli Yishai ante ikke at kunngjø-ringen om nye byggeplaner i Ramat Shlomo var på vei, skriver sjefredaktør David Horovitz i Jerusalem Post. Horovitz mener Obama har skapt krisen i forholdet mellom Washington og Jerusalem.

Av Odd Myrland

I mars 2010 er det blitt proble-mer i forholdet mellom Israel og USA. Bakgrunnen er planer om å bygge 1600 leiligheter for ultra-ortodokse jøder i Ramat Shlomo. Det ligger i den delen av Jerusa-lem som var styrt av jordanerne i perioden 1949-67. USA har hele tiden vært imot at Israel skal bygge i dette området. De som har fulgt litt med, vet at en slik kunngjøring vil gjøre det enda vanskeligere å få i gang forhand-linger fordi palestinerne reagerer sterkt på det.

Det var Yitzak Rabin, stats-minister fra Arbeiderpartiet og vinner av Nobels fredsspris, som i 1995 grunnla Ramat Shlomo. 20.000 jøder bor der allerede, uten at det har skapt noen store overskrifter. Det betyr at dette området antakelig vil være blant de områdene som vil forbli under israelsk kontroll ved en fredsløs-ning. – Samtlige israelske regjerin-ger har bygd i Øst-Jerusalem. De skiftende regjeringene i USA har vært uenige i det, men har aldri latt det bli noe krise-spørsmål. Man var enig om å være uenig.

Obama strammer innMen Obama-administrasjonen har strammet inn. I november 2009 møtte statsminister Neta-nyahu president Obama. Like etterpå annonserte Israel at de jødiske bosetningene i Gilo skulle utvides. Det førte til sterke reak-sjoner i USA, og statsminister Netanyahu lovte at det ikke skulle gjenta seg. Men det gjorde det altså fire måneder senere, i mars 2010.

Uten forvarsel ble det kunn-gjort mens visepresident Jo Biden var i Israel på noe som skulle være en goodwill-tur. Biden har vært regnet som en av Israels beste venner. Det israelske innenriks-departementet gjorde, som nevnt, kjent planer om å bygge 1600 leiligheter for ultra-ortodokse i Ramat Shlomo.

Ikke med viljeAt det finnes planer for jødisk utbygging i Øst-Jerusalem, er ingen hemmelighet. For den aktuelle planen ligger selve

utbyggingen flere år fram i tid, så eventuelle fredsforhandlinger vil kunne endre på dette. Men å offentliggjøre det under Bidens besøk, ikke minst etter å ha lovt noen måneder før at noe slikt ikke skal skje, var en ordentlig tabbe. Og det er ikke rart at ame-rikanerne ble irriterte. Visepresi-dent Biden opplevde det som en bevisst fornærmelse.

Vår kilde, sjefredaktør David Horovitz i Jerusalem Post, er helt sikker på at både statsminister Benjamin Netanyahu og innen-riksminister Eli Yishai har rett når de sier at de ikke ante noe om at en slik offentliggjøring var i ferd med å skje. Netanyahu hadde ikke sørget for at det var opprettet systemer som kunne fortelle om og kontrollere den slags. ”Slike ting kan hende i noen av de mest effektive og best drevne hierar-kier. Og få vil beskrive den israel-ske regjeringen som en av disse,” skriver Horovitz.

Noe av det siste i verden Ben-jamin Netanyahu ønsker å gjøre, er å komme i konflikt med Biden. Det er ren udugelighet. Bare noen dager før hadde Netanyahu ringt ordføreren i Jerusalem, Nir Barkat, for å stanse noen planer han har hatt for den arabiske bydelen Silwan.

Dette er altså det israelerne har gjort galt: Å ha offentliggjort at det finnes planer for å bygge noen flere leiligheter flere år fram i tid i et område av Jerusalem som alle-rede er jødisk.

Bidens reaksjonBiden ble i første omgang rasende, han opplevde det som et bevisst forsøk på å ødelegge hans opp-drag. Men da Netanyahu hadde kommet med en unnskyldning, og Biden ble fortalt at disse pla-nene ikke skulle gjennomføres på flere år, roet han seg ned og gikk tilbake til det som var hoved-hensikten med turen: Å berolige

israelerne [i forhold til hva slags fred USA skal forsøke å få til med palestinerne].

Obama reagererDer kunne saken ha endt, skriver Horovitz. Men president Obama bestemte seg for å ta den videre etter at Netanyahu og Biden hadde skværet opp. Han gav utenriks-minister Hillary Clinton beskjed om å ringe Netanyahu og komme med sterke krav. Forskjellige tals-menn for administrasjonen sa at Israel hadde fornærmet USA, og at dette truet med å undergrave selve grunnlaget for det tosidige forholdet mellom de to landene. Det var nå nødvendig at Israel demonstrerte at det føler seg for-pliktet på dette.

General Petraeus sa til en senats-komite at konflikten mellom Israel og palestinerne svekker USAs stilling overfor moderate regi-mer i den arabiske verden. Israels holdninger er nesten et svik. Det

snakkes om at Israel utsetter ame-rikanske soldater for økt risiko.

Fredsvilje?At USA reagerte da planen ble offentliggjort, er som man kunne vente. Men det voldsomme sinnet er meget ødeleggende.

Mange israelere, antakelig de fleste, mener at statsministrene Rabin, Barak og Olmert har gått mer enn halvveis for å møte palestinerne til en varig fred. Når det ikke er blitt noe av det, er det fordi palestinerne har nektet og fremdeles nekter å godta at Israel har rett til å eksistere som en varig stat med jødisk flertall.

Obama mener tydeligvis at saken er annerledes. Og han stoler ikke på at statsminister Netany-ahu vil gå like langt som tidligere statsministre har gått. Det gjør ikke alle israelere heller. Og noen israelere er villig til å gå ganske langt overfor palestinerne hvis det kan gi en amerikansk støtte som

- En krise skapt av Obama

- President Barack Obama og jeg vet at USA ikke har noen bedre venn blant nasjonene enn Israel, sa USAs visepresident Joe Biden i sin tale på Universitetet i Tel Aviv 11. mars. Noen dager tidligere hadde han kritisert Israel i sterke ordelag for nye byggeplaner i Øst-Jerusalem. Biden omtalte sin far som "en rettferdig kristen", som lærte ham å elske Israel helt fra barndommen. (Foto: GPO)

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN 32-2010 MIDTØSTEN I FOKUS

I det siste har det vært et stort oppstyr om at Israel bygger i Øst-Jerusalem. Det snakkes om den verste krisen i forholdet mellom Israel og USA på mange år.

Kommentar av Odd Myrland

Etter seksdagerskrigen i 1967 erklærte den israelske regjerin-gen at den var villig til å gi til-bake det meste av Vestbredden i bytte for fred. (De arabiske lan-dene svarte med sine ”tre nei”: Nei til fred med Israel, nei til forhandlinger med Israel, nei til å anerkjenne Israel.) Men med Jerusalem var det annerledes. Øst-Jerusalem, inkludert noen områder som ikke hadde vært en del av byen under jordansk styre i perioden 1949-67, ble innlemmet i Jerusalem under israelsk styre. Dette området er altså annektert, israelsk lov gjel-der der, i motsetning til på Vest-bredden.

Fordel for araberneDette betyr blant annet at ara-berne i Jerusalem på mange felter har rettigheter som om de skulle være israelere. Noen av dem har også søkt om å bli isra-elske statsborgere. De som ikke har det, men bor i Jerusalem, har likevel lignende rettigheter som utlendinger bosatt i Norge har: De kan reise fritt i Israel, de får israelske trygder, de kan arbeide i Israel, studere i Israel, de har adgang til israelsk helse-stell m. m. I forhold til standar-den i de arabiske nabo-landene gir dette leveforhold som andre misnunner dem.

Mange av araberne i Øst-Jeru-salem, antakelig et stort flertall, ønsker derfor å fortsatt være under israelsk kontroll. Det er en faktor som bør være med

bildet når den varige løsningen skal fastsettes.

Som den israelske araberen og muslimen Khaled Abu Toameh skriver: Jeg vil heller være en annenklasses borger av Israel enn en førsteklasses borger i Kairo, Ramallah eller Gaza.

Jødene var utestengtEn viktig grunn til at israelerne ville beholde kontrollen over Øst-Jerusalem, var det som skjedde i den perioden Jordan styrte der. I våpenhvile-avtalen fra 1949 stod det at jødene i Israel skulle ha adgang til sine hellige steder i Øst-Jerusalem (ikke minst Vestmuren/Klage-muren). Men tross avtalen var Øst-Jerusalem stengt for dem i hele perioden. Og verden brydde seg ingenting. Først den uka Israel overtok kontrollen under seksdagerskrigen i 1967, begynte den store omsorgen fra kristne ledere for at alle religio-ner skulle ha adgang til sine hel-lige steder.

Jødene ville ikke, og vil ikke, risikere igjen å bli utestengt fra sine hellige steder.

ByggingEtter israelsk lov er altså Øst-Jerusalem en del av Israel. Dette er det bred enighet om i Israel, ikke bare på høyresiden i poli-tikken, men langt ut på venstre-siden. Alle israelske regjeringer har bygget for jøder i Jerusa-lem.

Dette er ikke godtatt av verden. Også USA har hele tiden vært uenig i den politikken. Men ingen tidligere president i USA har latt dette få ødelegge forholdet mellom de to landene. Og alle tidligere forhandlinger mellom Israel og palestinerne har foregått mens bygging fort-satte. Obama fører derfor nå en ny og mer anti-israelsk politikk på dette feltet.

Dele byen?Mange går inn for at Israel og en ny palestinsk stat må dele byen. President Bill Clinton i USA gikk i år 2000-01 inn for at de bydelene hvor det bor mest jøder, skal tilhøre Israel, de bydelene hvor det bor mest arabere, skal tilhøre den pales-tinske staten. Hva slags løsning man måtte finne for de hellige stedene, er vanskelig. For det er rik erfaring for at der muslimer hersker, er jøder og kristne ofte utestengt fra sine hellige steder, som fortalt like ovenfor her.

Et spesielt problem er at jøder og arabere bor om hverandre i Jerusalem, det er ikke lett å trekke en klar grense hvor det ene folket bor på den ene siden og det andre på den andre. I til-legg kommer, som nevnt, at de fleste araberne antakelig ønsker å bo i Israel.

Mange israelere ser derfor for seg at mange arabiske områder vil fortsette å tilhøre Israel i en varig fredsløsning. Men det er en sak det skal forhandles om. I president Bill Clintons siste for-slag, som Arafat avviste, hadde palestinerne stort sett kontrol-len over arabiske bydeler.

Israelsk land i bytteNår det er snakk om at Israel skal beholde i det minste deler av Øst-Jerusalem og Vestbred-den, må vi se det i sammen-heng med at Israel har foreslått å gi palestinerne deler av Israel i bytte for disse områdene. (Se her for statsminister Ehud Olmerts tilbud i 2008-9.) Palestinerne ønsker (i hvert fall offisielt) en korridor gjennom Negev i Israel mellom Vestbredden og Gaza. I tillegg er palestinerne tilbudt mer land til å utvide Gaza og noe land i tilknytning til Vest-bredden.

Hva med Øst-Jerusalem?

IBA – Israel Broadcasting Aut-hority – er Israels motsvar til NRK. De sender daglige nyhets-sendinger på engelsk. I tillegg er det et ukentlig program som heter Close Up. Den 17. mars 2010 intervjuet Leah Zinder

den amerikanske ”insider”, tid-ligere presidentrådgiver, Elliot Abrahms.

Abrahms sa at en vanlig opp-fatning i Washington er at Oba-ma-administrasjonens hardkjør mot Israel først og fremst er for

å tvinge fram et regjeringsskifte i Israel.

Noen israelere synes det er ganske sterkt av den amerikan-ske regjeringen å blande seg så åpenlyst inn i politikken i et demokratisk land.

Vil USA tvinge fram regjeringsskifte i Israel?

monner i forholdet til den absolutt største trusselen Israel står overfor, nemlig Irans atomvåpen.

SkadevirkningerMen ingenting av dette kan rett-ferdiggjøre de ødeleggende reak-sjonene Obama selv og hans administrasjon har kommet med i denne saken. Vi skal se på noe av det.

Den sterke bitterheten og de sterke ordene i den amerikanske reaksjonen har fortalt Abbas og andre arabere at de kan skjerpe kravene. Hvis USA tar deres parti, hvorfor skal de ta inngå kompro-misser? Selv de moderate arabiske statene som Israel har inngått for-mell fred med, ønsker at Israel skal bli borte.

Det gjør også mer ekstreme ara-bere modigere. De regner med at vold mot Israel blir enda mer god-tatt enn det har vært hittil. I løpet av få dager førte det til økt vold fra arabisk side i Gaza, Vestbred-

den, Øst-Jerusalem og Gamlebyen i Jerusalem.

USA opptrer ansvarlig og beskyt-ter den frie verdens verdier. Europa opptrer svakt og kortsiktig, og er altfor ofte villig til å kapitulere. Å støtte Israel er en viktig del av denne kampen. Svikter USA Israel, gir det opp disse verdiene. Men det vil ikke føre til noen lettelse. Den islamistiske fiendtligheten mot Vesten i alminnelighet og USA i særdeleshet vil bare finne nye kon-fliktpunkter [som vi for eksempel har sett med Muhammed-tegnin-gene].

Ved å blåse opp en konflikt som kunne håndteres og var blitt hånd-tert, har Obama oppmuntret Israels fiender og fått enda flere av Israels stadig mindre flokk av venner til å vende seg mot Israel. Inkludert en del av den jødiske befolkningen i USA.

Kilde: En artikkel av sjefredaktø-ren i Jerusalem Post, David Horo-vitz, på jpost.com 19. mars 2010.

- President Barack Obama og jeg vet at USA ikke har noen bedre venn blant nasjonene enn Israel, sa USAs visepresident Joe Biden i sin tale på Universitetet i Tel Aviv 11. mars. Noen dager tidligere hadde han kritisert Israel i sterke ordelag for nye byggeplaner i Øst-Jerusalem. Biden omtalte sin far som "en rettferdig kristen", som lærte ham å elske Israel helt fra barndommen. (Foto: GPO)


Britiske medier gir langt større fokus til krigshandlinger hvor Israel er innblandet, i forhold til kriger hvor egne styrker er innblandet. Det er også et mye større fokus på siviles lidelser.

Av Odd Myrland

16. mars 2010 hadde Rafael Broch en artikkel på jpost.com (Jerusa-lem Post). Den var en sammen-ligning mellom hvordan britiske medier dekker på den ene siden den krigen Storbritannia selv og Nato fører i Afghanistan og på den andre siden den krigen Israel har ført mot Hamas i Gaza. Broch arbeider for Just Journa-lism, som analyserer hvordan britiske medier dekker Israel og Midtøsten. Organisasjonen offentliggjør jevnlig forskning på trendene i mediedekningen. Vi skal gjengi noen av poengene fra denne artikkelen.

Den tar særlig for seg den påfallende forskjellen i iver etter å stille israelske soldater og bri-tiske soldater for retten når sivile er drept.

En sen kveld i september 2009 holdt noen landsbybeboere ved Kunduz-elva i Nord-Afghanistan på å tappe ut (stjele) drivstoff fra to tankbiler fra Nato som Taliban hadde kapret dagen før. En lokal Nato-offiser beordret at scenen skulle bombes av to amerikanske F15-fly. Det ble meldt at minst 30 sivile ble drept, av dem flere barn.

Neste dagen kom dette i nyhe-tene i Storbritannia. Hovedpoen-get var ikke dem som var drept og deres etterlatte, og slett ikke om noen burde straffes for det planlagte drapet på sivile. Spørs-målet var hvordan dette ville virke på afghanernes holdning til Nato. Enhver kan tenke seg hvor-dan dette ville ha vært presentert dersom det var Israel som gjorde noe slikt.

Avisen The Guardian utgav i mars 2009 en rapport om sivile som var drept av israelske droner i Gaza, og vurderte forholdet til

Geneve-konvensjonen. Samme avis hadde en melding om regnet av våpen fra amerikanske droner og pakistanske bakkestyrker, som har forårsaket omfattende tap i drepte og sårede sivile. Ikke et ord verken om Geneve-konven-sjonen eller noe annet juridisk stoff. Forskjellen er helt typisk.

I tillegg til forskjellen i volum i dekningen, og at det snakkes om

straff mot israelske soldater for saker som går upåtalt når Natos soldater utfører det samme, kommer to forskjeller til:

Dekningen av Israels kriger er i langt større grad enn andre kriger vridd mot sivile og barn.

Mange av de NGO-ene (frivil-lige organisasjoner) som arbeider med ”menneskerettighetsspørs-mål”, er langt mer opptatt av

Israel enn det er saklig grunnlag for. Nettstedet til Human Rights Watch (HRW) har for eksempel 3 ganger så mange saker om Israel og de palestinske områdene som om Afghanistan.

Når så mediene først og fremst er opptatt med Israel, fører det for eksempel til at vestlige medier ikke nevner at HRW i mai 2009 forlangte at Nato skulle offentlig-

gjøre hvordan en åtte år gammel afghansk jente ble forbrent av hvitt fosfor-ammunisjon. Tenk om man kunne beskyldt Israel for noe slikt! Det hadde vært store oppslag i de fleste medier, med påstander om krigsforbry-telser m. m.

Sivile tap i ulike kriger

På side 10 og 11 har vi gjengitt fritt noe av det den israelsk-arabiske journalisten Khaled Abu Toameh sa i det britiske parlamentet i desember 2009. På grunn av den politiske situa-sjonen blant palestinerne mener Toameh at mulighetene for freder meget små i overskuelig framtid.

Toameh sa også noe om Israel-hatet i Europa og på universitene

i USA. Vi skal gjengi fritt noe av det.

Når Toameh reiser i Europa og til universitetene i USA, opple-ver han at folk er mye mer anti-israelske enn til og med Hamas er. De kaller seg pro-palestinske, men Toameh får inntrykk av at de først og fremst er mot Israel. De holder ”anti-apartheid-uker” og krever boikott av Israel.

Hvorfor arbeider de ikke heller for palestinerne? De kan komme og lære palestinske barn om demokrati og frihet. De kan si til Hamas at de må slutte med å bryte menneskerettighetene. De kan hjelpe palestinske kvin-ner. Det hjelper ingen å skjelle ut Israel. Det palestinske samfunnet trenger reformer og demokrati.

Toameh har også erfaring med vestlige journalister. I 1997 og

1998 forsøkte han å fortelle sine utenlandske kolleger om kor-rupsjonen i det palestinske styret og at Arafat stjal pengene deres. Svaret han fikk fra noen av kolle-gene var et spørsmål om han var ansatt av den jødiske lobbyen. Disse journalistene, noen av dem respekterte britiske og amerikan-ske journalistene, nektet å tro det palestinerne selv fortalte om den økonomiske korrupsjonen.

De ville ikke høre noe annet enn anti-Israel-historier.

Noen journalister sa at kan-skje var historiene sanne. Men de kunne ikke rapportere dem, for da våget de ikke å reise tilbake til Vestbredden og Gaza. Toameh svarte at da hadde de ingenting i Midtøsten å gjøre. Men dette er dessverre hvordan det er.

Eksempler på Israel-hat i Europa

Britiske medier dekker Israels krigføring helt annerledes enn krigføringen til egne styrker. Bildet viser en britisk kommandosoldat i Helmand-provinsen sør i Afghanistan. (Foto: isafmedia)


MED ISRAEL

FOR FRED

Med Israel for fred (MIFF)Organisasjonen Med Israel for fred (MIFF) ble startet som en aksjonsgruppe i 1975 og formelt stiftet i 1978.Helt siden starten har MIFF samlet alle norske Israel-venner, uavhengig av syn på religion og ideologi. Hovedoppgaven har hele tiden vært å gi saklig og allsidig informasjon om Israel og konflikten med naboene. Dette skjer gjennom møter i lokalforeninger, informasjonsavis, nettsted, radio programmer, bøker, foredrag m.m. Hensikten er å skape større sympati for Israel og det jødiske folk.- MIFF støtter det jødiske folkets rett til et nasjonalt hjemland i Erez Israel.- MIFF støtter en løsning av flyktninge problemene som ikke innebærer en trussel mot Israels eksistens.- MIFF mener konflikten mellom Israel og dets naboer bør løses ved direkte forhandlinger mellom partene.- MIFF tar avstand fra organisasjoner som ikke vil anerkjenne staten Israel.- MIFF er partipolitisk uavhengig.Alle som støtter MIFFs formål og grunnlag kan bli medlemmer.Les mer på www.miff.no.

StyrelederMorten Fjell Rasmussen, Bergen92 24 39 63 | [email protected]

NestlederGabriel Edland, Kristiansand 40 41 42 98 | [email protected]

Daglig leder/ nettredaktørConrad Myrland, Drammen41 17 67 80 | [email protected]

Medlemspriser 2010MIFF Medlem 295,-MIFF Familie 400,-MIFF Pensjonist 195,-MIFF Pensjonist Familie 245,-MIFF Student 195,-MIFF Student Familie 245,-MIFF Avis MØIF 195,-

Postadresse MIFF, Pb 9101,3006 DrammenKontonummer 7877.06.54539Org. nr. 970 550 232

Midtøsten i fokus er utgitt sammen-hengende siden 1975, de første årene med navnet «Med Israel for fred».Utgis hver partallsmåned.

Redaktør Midtøsten i fokusOdd MyrlandMob. 95 88 69 77, [email protected] Redaksjon avsluttet: Mandag 12. april 2010

HovedkilderDe viktigste kildene for stoffet i denne avisa er de israelske nettavisene Jerusalem Post (jpost.com), Ha’aretz (haaretz.com) og Yedioth Aharonoth (ynetnews.com). Andre kilder er mer

sporadiske. Dessuten kan man trekke på stoff som er tilegnet i årenes løp.

RettigheterDet er fritt å gjengi stoff fra denne avisen hvis kilde oppgis.

MIFFs møtekalenderFølg med på miff.no for annonsering av flere møter.Hjertelig velkommen til følgende møter:

Tirsdag 20. aprilConrad Myrland holder foredrag på Fredtun Menighetshus i Hamar. Kl. 19.

Tirsdag 20. aprilBerit Reisel holder foredrag i MIFF Arendal. Kl. 19 i kafeteriaen i Filadelfia.

Onsdag 21. aprilÅrsmøte i MIFF Bergen kl. 19 i kantinen på rådhuset. Fra kl. 19.30 holder Odd Myrland foredrag.

Tirsdag 27. aprilMads Tangestuen holder foredrag i MIFF Oslo. Fra kl. 18 i Slemdalsveien 3.

Mandag 3. maiHildegunn Hansen holder foredrag i MIFF Stavanger. Kl. 19 på Solborg folkehøgskole.

Torsdag 6. maiForedragsholder fra Israels ambassade i MIFF Kristiansand. Kl. 19 i NMS-senteret.

Tirsdag 25. maiEven Grytten holder foredrag i MIFF Oslo. Fra kl. 18.

Tirsdag 28.-30. maiMIFFs Israel-konferanse på Gardermoen Congress Centre.Generalforsamling, foredrag, sosialt samvær.Se all info på baksiden.

2.-16. oktoberMIFFs og HJHs årlige Israel-tur. Reiseledere: Torbjørn Ekroll, Ida Husveg og Conrad Myrland. Direktefly fra Oslo og Stavanger. Ta kontakt med Sabra Fokus Reiser for programTlf. 38 12 56 60, fokusreiser.no

GrasrotandelenDersom du spiller i Norsk Tipping kan du la fem prosent av innsatsen gå til MIFFs lokallag i Kristiansand gjennom Grasrot-andelen. Søk på "Med Israel for fred - Kristiansand" eller org.nr. 994622145.

Med Israel for fred har laget et magasin som går til 140.000 husstander over hele landet.

Den klart største delen av opp-laget går til Rogaland. 108.000 husstander, alle som ikke har reservert seg for reklame, vil motta magasinet i sine postkas-ser i uken som begynner mandag 19. april. MIFF har avsatt midler i 2010-budsjettet for en slik full-distribusjon.

Et stort antall MIFF-medlem-mer vil også bidra til å spre maga-sinet i andre fylker. Til sammen

vil 27.000 magasin bli distribuert med slik dugnadsinnsats.

MIFF sender også magasi-net direkte hjem i postkassen til nærmere 5.000 medlemmer og givere.

Nye opplag?- Det blir spennende å se effek-ten av innholdet i magasinet, sier Conrad Myrland, daglig leder i MIFF. Han tror leserne vil få større forståelse for Israels situa-sjon og behovet for en jødisk stat. Magasinet forklarer grunnleg-gende fakta som kommer svært lite fram i norske medier.

Myrland tror også MIFF vil kunne få mange nye medlemmer gjennom magasinet.

- Jeg vil oppmuntre medlem-mene til å bruke magasinet aktivt til å verve nye medlemmer, sier Myrland. Magasinet er også til-gjengelig på miff.no, og kan spres på e-post.

- Dersom MIFFs inntekter blir over budsjettet, vil det kunne til-late at vi sender nye opplag av magasinet til andre fylker alle-rede til høsten, sier Myrland. På lang sikt er håpet å få den viktige informasjonen ut i alle hjem og skoler i hele Norge.

MIFF-magasin til 140.000Forsiden til MIFFs magasin som kommer ut i april. Magasinet er på 24 sider.


- Iran har skammelige hensikterIrans offentliggjøring av en ny og mye kraftigere sentri-fuge til anrikning av uran, viser at landet har ”skam-melige hensikter” med sitt atomvåpenprogram, mener amerikanske myndigheter.

- Dersom Iran ønsker at det internasjonale samfun-net skal tro på det de sier, at de har fredelige hensik-ter med sitt atomprogram, da har Iran ingen bruk for en tredjegenerasjons eller raskere sentrifuge, sa utenriksdepartementets talsmann Philip Crowley fredag. På grunn av Irans kommentarer da de offent-liggjorde den nye sentrifu-gen, har verdenssamfunnet vært nødt til ”å konkludere med at Iran har skam-melige hensikter med sitt atomprogram.”

For å kunne styrke anklagene mot Iran må verdenssamfunnet være oppmerksomme på landets uttalelser, forklarte Crow-ley.

- Det er nettopp derfor vi arbeider innenfor det inter-nasjonale samfunnet for å få til ytterligere tiltak og sanksjoner for å vise Iran at det å ikke oppfylle sine for-pliktelser får konsekvenser, la han til.

Lørdag 10. april 2010 Kenneth O. Bakken

- Befolkningen står samlet bak HizbollahMens det internasjonale samfunnet forsøker å stanse Irans atomprogram, peker Libanons statsmi-nister Saed Hariri på Israel som den store trusselen for freden i regionen.

Libanons fornyede bånd til Syria skal skape en samlet front mot Israel, forklarte han til pressen onsdag. Hariri utelukker heller ikke en ny krig med Israel, skri-ver Yedioth Aharonoth.

- Den israelsk-pales-tinske konflikten er langt farligere enn bare det iran-ske atomspørsmålet som Vesten arbeider med. Det er mer eksplosivt enn noe annet problem i regionen […] Libanon støtter et atomvåpenfritt Midtøsten, inkludert Israel - ikke bare Iran.

Også Libanons president Michel Suleiman rettet kri-tikk mot Israel onsdag, da han gav sin støtte til Hiz-bollahs arbeid.

Torsdag 8. april 2010 Kenneth O. Bakken

Den økonomiske støtten fra USA til Israel utgjør kun 1,5 prosent av den israelske økonomien.

Av Odd Myrland

Det følgende bygger på en artik-kel på ynetnews.com (Yedioth Aharonot) 31. mars 2010. For-fatteren er Avi Trengo. Han pre-senterer seg som en israeler på venstresiden. Han kommenterer synspunkter fra Thomas Fried-man, kjent jødisk reporter i New York Times. Friedman har kri-tisert Israel for å misbruke øko-nomisk støtte fra USA i en tid da USA trenger pengene selv til å skape arbeidsplasser. Det føl-gende bygger for det meste på Trengsos artikkel.

Mange i Vesten, også journa-lister, tror at Israel bare eksisterer på grunn av amerikansk støtte. Det er ikke tilfellet. Det israelske brutto nasjonalprodukt (BNP) er på ca. 1.200 milliarder kroner. USAs samlede støtte til Israel er på ca. 18 milliarder kroner. Av det er bare ca. 4 milliarder en ren støtte til Israel. Det andre er en slags subsidier til amerikanske bedrifter for å redusere prisen Israel må betale, først og fremst til militært utstyr. Denne støt-ten – 14 milliarder kroner i året – virker altså nettopp til å styrke amerikanske arbeidsplasser. For hadde det ikke vært for subsidi-ene, ville nok Israel ha kjøpt en del av utstyret fra andre land. Trengo nevner spesielt transport-fly – Israel har bestilt for over 10 milliarder i Hercules-fly.

I tillegg til at amerikanske bedrifter altså får mer arbeid på grunn av subsidiene, er det også slik at når Israel kjøper dette utsty-ret, inneholder det en klausul om at Israel ikke skal selge konkurre-

rende utstyr. Dermed får ameri-kanerne mindre konkurranse på mange felter. Det finnes israelere som mener at Israel netto taper på å motta støtte fra USA, ikke minst på grunn av dette.

USA har også en annen stor fordel av at Israel bruker ame-rikansk utstyr. For Israel ikke bare bruker det. Israel forbedrer det også. Og israelerne finner ofte nye og bedre måter å bruke utstyret på. Disse forbedringene nyter amerikanerne godt av, både slik at de sparer egen forskning og slik at amerikanske soldaters liv i mange tilfeller blir spart på slagmarken.

I mange tilfeller fører dette til at israelske ingeniører – med praksis fra det israelske forsvaret

og kanskje israelske høyteknolo-gibedrifter – søker jobb i USA. Det finnes amerikanske høytek-nologi-bedrifter som foretrek-ker israelske ingeniører. Israelsk utdanning og arbeid i det israel-ske forsvaret gir det beste grunn-laget. Israelske ingeniører bidrar sterkt til den teknologiske utvik-lingen i USA.

Trengo går inn for at Israel leverer tilbake de pengene USA gir direkte til Israel, det er altså ca. 4 milliarder kroner i året. Det er ca 550 kroner per år per israeler. Israel klarer seg fint uten. Gjen-nomsnittsinntekten per person i Israel (fra babyer til oldinger) er mer enn 160.000 kroner i året.

For egen regning vil vi tilføye at det beløpet USA gir Israel

totalt (inkludert subsidiene til amerikansk industri), utgjør ca. 1,5 % av den israelske økono-mien. Det er mye mindre enn de ekstrakostnadene Israel har fordi landet må bruke mye mer penger på forsvaret enn andre rike land. Grunnen til det er at de arabiske naboene ikke godtar at jødene har funnet et ørlite tilfluktssted i Israel, selv om halvparten av de israelske jødene har bakgrunn som flyktninger fra arabiske og muslimske land. Sett i forhold til en fredssituasjon klarer Israel seg utmerket på egenhånd. USA dekker i virkeligheten bare en mindre del av ekstrakostnadene Israel har ved de fiendtlige nabo-ene.

Amerikanerne klarte aldri å presse Israel og PA tilbake til direkte forhandlinger, men i begynnelsen av mars ble indirekte forhandlinger annonsert, med amerikanerne som mellommenn.

Av Conrad Myrland

Da denne avisen gikk i tryk-ken, en drøy måned senere, hadde fortsatt ikke noen indi-rekte forhandlinger kommet i gang. Palestinske myndigheter var snare med å trekke seg fra de indirekte forhandlingene etter at nye israelske byggeplaner i Øst-Jerusalem ble gjort kjent (se side 2 og 3).

Løfte fra USAIfølge Ha’aretz var det et brev til PA fra Washington som i utgangspunktet fikk lokket Abbas til å takke ja til indirekte forhandlinger.

- Dersom en side, etter vår vurdering, ikke lever opp til våre forventninger, vil vi uttrykke vår bekymring klart og vi vil handle for å fjerne den hindringen, skrev Obama-administrasjonen i brevet. Brevet lovte også at amerikanerne skal dele bud-skap mellom partene, tilby sine ideer og bygge bro mellom ulike forslag. Det ble også slått fast at USA arbeider for en ”levedyktig, uavhengig og suveren palestinsk stat med sammenhengende terri-torium som avslutter okkupasjo-nen som begynte i 1967”.

Disse løftene skal ha vært en avgjørende faktor som fikk pales-tinerne og de arabiske statene til å støtte amerikanernes initiativ.

Statsminister Benjamin Neta-nyahu uttrykte seg positivt om de indirekte forhandlingene. I regjeringsmøtet torsdag 4. mars roste han Mitchell for å gjøre ”en veldig viktig jobb, som vi setter pris på”.

- Vårt endelige mål er å nå en fredsavtale med våre palestinske naboer gjennom direkte sam-taler, men vi har alltid sagt at vi ikke nødvendigvis insisterer på et slikt format, sa Netanyahu.

Ikke gjennomslagIfølge Jerusalem Post skulle ikke indirekte forhandlinger mellom partene fortsette fra punktet

hvor samtalene brøt sammen mellom tidligere statsminister Ehud Olmert og PA-president Mahmoud Abbas. Statsminister Benjamin Netanyahu har avvist det palestinske kravet om å fort-sette samtalene fra Olmerts siste forhandlingsutspill. Abbas sa nei til Olmerts tilbud i 2008.

Amerikanerne kommer heller ikke til å ta opp grensespørsmålet med det første, skal vi tro avisens kilder. Palestinerne har krevd at Israel anerkjenner en palestinsk stat utenfor våpenhvilelinjene fra 1949, men israelerne avviser å drøfte grensespørsmål før man vet hvilke sikkerhetsarrangemen-ter som kan komme på plass.

Forhandlingene som aldri startet

- Klarer oss uten amerikansk hjelp

USAs visepresident Joe Biden i samtale med Israels president Shimon Peres. (Foto: GPO)


Tel Aviv åpner enormt nytt bomberomLokalmyndighetene i Tel Aviv avdekket onsdag byens nye bomberom, som er bygget under det nye Habima-teateret.

Tilfluktsrommet er hele 3.740 kvadratmeter stort og har plass til opptil 1.600 mennesker over fire etasjer, melder Ha’aretz.

Ved siden av bomberom-met har en stor underjor-disk garasje på hele 35.000 kvadratmeter blitt bygget. Selv om denne ikke blir bombesikret, kan den like-vel gi en tryggere tilflukt for mange under et eventu-elt rakettangrep.


Netanyahu oppsummerer året som statsministerBenjamin Netanyahu kalte onsdag inn til pressekonfe-ranse for å oppsummere sitt første år som statsminister i Israel. Her følger noen av de punktene Netanyahu tok med i oppsummeringen av regjeringens innsats i året som har gått:

- Regjeringen vil fortsette å svare på hver eneste Kas-sam-rakett som rammer Israel, som den har gjort til nå. ”Jeg håper terrororga-nisasjonene tar dette med i beregningen,” sa han.

- Netanyahu pekte på de økonomiske reformene man har gjort for ”å minske økonomiske forskjeller og fremme utdanning”.

- Arbeidsledigheten har gått ned. Netanyahu sier han har ”insistert på flere skattelettelser”.

- Byggingen av en tog-linje på langs av Israel, mellom Eilat i sør og Kiryat Shmona i nord, har startet. Den vil stå ferdig om 15 år.

- Også i eiendomslov-verket gjennomfører Neta-nyahu reformer. Når disse lovforslagene har blitt godkjent i Knesset, vil byg-getillatelser bli utstedt kun 90 dager etter innlevert søknad. Det betyr mindre press på boligprisene, hevder han.

- Barnebidragene har økt for de fire første barneføds-lene per familie. Det samme har pensjonsutbetalingene.

- I tillegg har Netanyahu-regjeringen reddet en rekke velferdsorganisasjoner fra konkurs.


Amerikanernes ensidige støtte til de palestinske kravene, motvirker den fredsprosessen som den amerikanske administrasjonen sier er hensikten med politikken.

Av Odd Myrland

Det som har skjedd, er at ame-rikanerne stiller de samme kra-vene til Israel som palestinerne tidligere har stilt, og til dels enda sterkere krav. Det fører til at palestinerne skjerper sine krav. For de kan jo ikke kreve mindre enn det amerikanerne krever på deres vegne. Dermed blir par-

tene brakt lenger fra hverandre, ikke nærmere.

Mange israelere tror at Obamas hensikt er å tvinge fram en regje-ringsendring i Israel, å få avsatt Netanyahu som statsminister og erstatte ham med lederen for Kadima, Tzipi Livni.

Men så langt tyder mye på at måten USA behandler Israel på,

er så fiendtlig og så ekstrem at det fører til at israelerne snarere samler seg enn splittes. Antakelig skjer det også en samling blant de amerikanske jødene og blant Israels venner generelt i den amerikanske befolkningen. Og de er mange. Mange er spent på hvilke følger det vil få for valget til Kongressen høsten 2010.

Hva består den egentlige uenigheten mellom USA og Israel i?

Av Odd Myrland

Det følgende bygger mest på en artikkel av sjefredaktøren i Jeru-salem Post, David Horovitz den 26. mars 2010, en artikkel av Avi Trengo på ynetnews.com (Yediot Aharonot) 31. mars 2010 og en artikkel av Barry Rubin på jpost.com (Jerusalem Post) 26. mars 2010.

FredsplanI februar 2002 la en kjent, jødisk reporter i New York Times, Thomas Friedman, fram et fredsinitiativ mellom Israel og araberne. Det gikk ut på at Israel skulle trekke seg tilbake til grensene (som egentlig bare var våpenhvilelinjer) fra før seksda-gerskrigen i 1967. I bytte skulle palestinerne og de arabiske land anerkjenne at Israel har rett til å eksistere.

18. februar 2002, noen få dager etterpå, la kongen i Saudi-Arabia fram en ”saudisk fredsplan”. Det meste lignet sterkt på Fried-mans plan. Men det var en for-skjell: Saudiene hadde tilføyd at de palestinerne som flyktet fra Israel i 1948, skal ha en ”rett til å vende tilbake” som ingen andre flyktniknger fra den tiden har. Dersom forslaget får gjennom-slag, vil Israel få arabisk flertall i løpet av få år. Med andre ord: Det er det samme som å si at Israel skal avskaffes.

Dette forslaget ble godtatt av alle de arabiske landene, og er arabernes ”tilbud” til Israel. Israel har avvist tilbudet. Det viser at araberne fremdeles ikke har godtatt at jødene har rett til å ha et ørlite område hvor de kan bo i frihet og verdighet.

Ønsker Abbas ekte fred?Horovitz skriver at kjernen i uenigheten mellom Israel og USA er dette: USA mener at palesti-nernes leder Mahmoud Abbas er villig til å godta en ekte fred, og at det er bare Israel som hindrer at denne freden blir inngått. Israel mener at Abbas ikke har gitt opp ”rett til å vende tilbake”, og det er

et stort spørsmål om han egentlig har gitt opp terror som et våpen mot Israel hvis han føler at han kan oppnå noe med det.

Kan Abbas gjennomføre en fred?Men selv om USA mot alle fakta skulle ha rett i at Abbas virke-lig ønsker en ekte fred, kommer neste spørsmål: Kan han gjen-nomføre den?

Den israelske regjeringen og mange andre mener nei. En av dem er Khaled Abu Toameh. Han er israelsk araber, muslim og mangeåring solid reporter, blant annet i Jerusalem Post. I artik-kelen ”Det palestinske samfunn gjør fred umulig på kort sikt” (se side 10) har vi gjengitt en del av det han sa til britiske parlamen-tarikere i desember 2009. Det er ikke skjedd noe siden som tyder på en endret situasjon. Han sier at Abbas snaut nok har noen makt i Ramallah sentrum, hvor han bor og arbeider, og langt mindre på resten av Vestbred-

den. Hvis Israel trekker seg ut av Vestbredden, vil Abbas bli avsatt av sine egne, og Hamas vil overta også på Vestbredden i løpet av kort tid.

Hamas styrer allerede i Gaza. De vil i hvert fall ikke anerkjenne Israel.

Insisterer på falsk virkelighetMen USA insisterer på at Abbas har kontroll og at han og hans folk virkelig ønsker og er i stand til å gjennomføre en ekte fred med Israel.

Et eksempel på Obama-administrasjonens forhold til virkeligheten kom på AIPAC-konferansen i mars 2010. AIPAC er en amerikansk organisasjon som taler Israels sak i det ame-rikanske samfunnet. Blant de tilstedeværende på konferan-sen var USAs utenriksminister Hillary Clinton. Hun holdt tale til forsamlingen. Der fordømte hun blant annet Hamas for å ha endret navn på en plass i Ramal-

lah til Dalal Mughrabi-plassen, og roste Abbas. Dalal Mughrabi var en kvinnelig terrorist som i 1978 var ansvarlig for at 37 isra-elere ble drept i en terror-hand-ling (se side 8).

Men det er grundig dokumen-tert (blant annet av Palestinian Media Watch og Itamar Marcus, som vi har hatt på besøk i Norge også) at den ”moderate” presi-dent Abbas og hans palestinske styre har vært vel så aktiv i denne saken som Hamas (som riktig-nok styrer den kommunen hvor plassen ligger). Abbas selv har, de siste månedene, i klartekst rost og feiret denne terroristen, og åpent støttet navne-endringen av plassen.

SkremmendeDet er skremmende for israe-lerne at amerikanerne bygger sin politikk på en forfalsket virkelig-het. De insisterer på at Abbas vil ha fred, selv om Israel vet at det ikke stemmer. De insisterer på at Abbas ikke lenger støtter terror, selv om Israel vet at det ikke stemmer. De insisterer på at den fredsløsningen de arbeider for, vil føre til et sterkt og trygt Israel – selv om det ser helt annerledes ut for Israel.

Og at toppfolk i USA insiste-rer på falsk informasjon selv i så enkle og lett kontrollerbare fakta som i navnet på en plass (se like foran), er skremmende.

Hva er det som skjer?Det er vel ingen utenfor en meget snever krets rundt toppledelsen i ulike land som vet hva som egentlig skjer. Barry Rubin spe-kulerer på om Obama lar Israel betale for at arabiske og andre muslimske land skal støtte USA i Irak og Afghanistan. Kanskje er også Iran inne i bildet?

Sikkert er det at mye i situasjo-nen fortoner seg som uforståelig for oss som ikke har adgang til hemmelig informasjon.

KongressenMange i Israel håper at hvis det virkelig kommer til at president Obama vil tvinge Israel til å gjøre ting som setter staten i fare, vil Kongressen gripe inn. Israel har svært mange venner der.

Kjerneuenigheten USA-Israel

Amerikanske krav hindrer fred

Midtøsten-utsending George Mitchell i samtale med statsminister Benjamin Netanyahu. (Foto: GPO)


Iran truer på nyEn av topplederne i den iranske revolusjonsgar-den uttalte tirsdag at Iran vil ramme Israel dersom jødestaten og ”deres vest-lige allierte” går til angrep på dem.

- Fiendene vet at dersom de skyter en rakett mot Iran, vil støvet fra iranske raket-ter stige fra Tel Aviv mens deres egne raketter fort-satt er i luften, sa Mojtaba Zolnour. Han har tidligere rettet liknende trusler mot Israel.

Irans president Mah-moud Ahmadinejad har ved en rekke anledninger tatt til orde for ødeleggelse av ”zionistregimet”. Landet har langdistanseraketter som kan treffe mål 2.000 km borte. Det er mer enn nok rekkevidde til å kunne gjøre alvor av truslene om å ramme Israel, skriver Yedioth Aharonoth.

Onsdag 7. april 2010 Kenneth O. Bakken

Saudi-arabisk sjeik besøker JerusalemDen saudi-arabiske sjei-ken Mohammed al-Areefi annonserte via fjernsyn mandag at han skal besøke Jerusalem neste uke for å styrke muslimske krav på byen. Han driver et eget program for en lokal reli-giøs stasjon og ønsker å lage et program om jødenes og palestinernes forhold til Jerusalem.

Går turen etter planen, blir den en tur uten side-stykke for eliten i Saudi Arabia, skriver Ha’aretz. Landet praktiserer nemlig boikott av Israel og forbyr innbyggere å reise dit.

Al-Areefi ansees for å være en moderat i den kon-servative religiøse eliten i Saudi Arabia.

Tirsdag 6. april 2010 Kenneth O. Bakken

Ny rekord av frivillige til kampavdelingerI mars 2010 søkte 76 pro-sent av nye rekrutter i det israelske forsvaret om opptak i kampavdelinger. Dette gjaldt unge verne-pliktige soldater som opp-fylte de medisinske kravene til slik tjeneste.

De siste årene er det registrert en stadig økende motivasjon til å tjeneste-gjøre i kampavdelinger. De forrige rekordene ved inntak har vært i mars 2009 (73 prosent) og november 2009 (73,7 prosent).

Mandag 5. april 2010 Conrad Myrland

For tre måneder siden meldte palestinske selvstyremyndig-heter at det skulle avholdes en markering i landsbyen Al-Bireh i utkanten av Ramal-lah 11. mars. En ny åpen plass i landsbyen skulle innvies, og gis navnet Dalal al-Magribi.

Av Conrad Myrland

Uten kjennskap til historie kunne man vært fristet til å ta imot en slik nyhet med glede. Det må være flott at palestinske lands-byer blir regulert og får åpne fel-lesarealer.

Kystvei-massakrenMed kjennskap til historie blir nyheten dypt tragisk. Dalal al-Magribi deltok i et Fatah-ledet massemord på israelske buss-passasjerer i mars 1978. En gruppe på elleve palestinske ter-rorister fra Libanon brukte gum-mibåter til å gå i land om lag 30 kilometer sør for Haifa.

Den første personen de møtte på israelsk jord, den kvinnelige amerikanske naturfotografen Gail Rubin, ble drept. Deretter kapret terroristene en buss med israelske turister og ba den kjøre kystveien mot Tel Aviv. Langs veien skjøt terroristene mot pas-serende biler, og fire mennesker ble drept. De tvang også passasje-rer fra en drosjebil og en annen buss ombord i sin kaprede buss.

Like nord for Tel Aviv ble bussen stanset da israelsk politi skjøt hjulene flate. Skuddveks-lingen som fulgte sluttet ikke før terroristene utløste eksplosiver i bussen.

Totalt ble 37 mennesker drept av Dalal al-Magribi og hennes medsammensvorne. 71 ble skadet. Blant de drepte var 13 barn.

Som svar på kystvei-massa-kren i mars 1978 startet Israel Operasjon Litani i Sør-Libanon, en operasjon mot terroristenes infrastruktur i området.

”Uoffisiell” seremoniDa nyheten om Dalal al-Magri-bi-plassen i Al-Bireh ble kjent,

protesterte israelske myndigheter overfor selvstyremyndighetene. Kort tid før navneseremonien, og under visepresident Joe Bidens besøk i Israel, meldte PA at arran-gementet ble avlyst på grunn av ”tekniske årsaker”.

Plassen ble likevel gitt navnet Dalal al-Magribi, og en ”uof-fisiell” seremoni ble avholdt 11. mars. Ikke mer uoffisiell enn at Tawfiq Tirawi, medlem av Fatahs sentralstyre, Mustafa Abu Rabbi’a, en Fatah-leder i Ramallah og Jamal Hawil, en Fatah-politiker i det palestinske parlamentet, deltok.

Et stort bilde av den kvinnelige terroristen ble plassert på plas-sen. Palestinsk tv sendte et pro-gram for å hylle hennes minne.

- Dette er en stolt og seiersrik dag for det palestinske folk, og en smertens dag for zionistene, sa Rashida, som er Dalal al-Magri-bis søster. Rashida er offiser i PAs sikkerhetsstyrker.

Hamas vil også hedreHamas-regimet på Gaza-stripen kan ikke være slappere enn Fatah med å hylle mordere av jødiske barn og kvinner. De har derfor varslet, på nettstedet Palestine-info 18. mars, at to plasser i Gaza by vil få nye navn og bli kalt opp etter kvinnelige selvmordster-rorister. Den ene etter Dalal al-Magribi, og den andre etter Rim al-Riyashi, som sprengte seg selv i luften ved grensestasjonen Erez 14. januar 2004. Tre israelske soldater og én sivil ble drept, ti skadet.

Det er ikke noe nytt at Dalal al-Magribi blir hedret i det palestin-ske samfunnet. For Yasser Arafat var hun alltid en helt. PA har gitt skoler, barneleirer og sportstur-neringer navn etter henne.

Også andre terrorister blir æret av palestinske myndigheter. 8. april leverte Israel en offisi-ell klage til FN. FN-ambassadør Gabriela Shalev ba FN fordømme palestinske myndigheters planer om å oppkalle en ny offentlig bygning etter Hamas’ tidligere bombeteknikker Yahya Ayyash.

Å hedre terrorister på denne måten legitimerer terrorangrep mot Israel, både i fortid, nåtid og framtid.

Israel har blitt utsatt for en ny runde av internasjonal kritikk etter at politiet i Dubai hevdet Mossad-agenter som drepte Hamas-mannen Mahmoud al-Mabhouh i januar brukte falske pass fra europeiske land. Alle etterretningsorganisasjoner forfalsker pass, påpeker den amerikanske jussprofessoren Alan Dershowitz.

Av Kenneth O. Bakken

Protestene mot Israel og etterret-ningsorganisasjonen Mossad har vært enorme etter drapet på al-Mabhouh. De fleste vestlige land, inkludert Storbritannia, Irland og Australia, ser ut til å ta det for gitt at det er israelere som står bak

aksjonen. Det har imidlertid aldri blitt bevist.

Om det er Mossad som har gjennomført aksjonen eller noen andre er for så vidt ganske irre-levant, mener jussprofessor Alan Dershowitz. For faktum er at de landene som klager mest på pass-forfalskningene, har egne agenter som også bruker forfalskede eller stjålne pass i sine aksjoner. Det er noe enhver god etterretnings-organisasjon gjør, og som britene faktisk er særlig flinke til. Ders-howitz oppfatter derfor kritikken mot Israel fra vestlige regjeringer som dobbelmoral.- Ville gjort altIngen land som selv forfalsker pass har rett til å klage på Israels angivelige misbruk av identitets-papirer i denne saken. De eneste som har rett til å klage er privat-personene som opplever at deres

Dødens plass

Vestlig dobbelmo ral om forfalskede pass

Dalal al-Magribi-plassen blir innviet i Al-Bireh 11. mars 2010. Mannen som holder på midten av banneret er Fatah-toppen Tawfiq Tirawi. (Foto: Al-Quds TV, 12. mars 2010)

Britiske myndigheter har kritisert Israel kraftig for bruk av forfalskede britiske pass, men dette er en teknikk som også britiske etterretningsoffiserer bruker jevnlig, påpeker jusprofessor Alan Dershowitz. Innfelt er passbildene til noen av de mistenkte for drapet i Dubai. (Foto: Neil T, flickr.com)


Ashkenazi går av i 2011På grunn av de store utfor-dringene Israel står overfor når det gjelder landets sik-kerhet, har en intern kam-panje i IDF pågått for å få Gabi Ashkenazis periode som forsvarssjef forlenget med ett år.

Tirsdag gjorde forsvars-minister Ehud Barak sin endelige konklusjon kjent - Ashkenazi får ikke for-lengelse og skal gå av etter at hans fireårsperiode er slutt i februar 2011. Det er ventet at Barak begynner letingen etter nye kandida-ter i løpet av de kommende månedene, skriver Yedioth Aharonoth.

Flere israelske aviser var raskt ute med å spekulere i om forholdet mellom Barak og Ashkenazi har kjøl-net etter at avgjørelsen ble kjent. Tirsdag kveld gikk forsvarsministerens kontor ut og avviste at Baraks avgjørelse hadde som hen-sikt å ydmyke Ashkenazi. En talsmann presiserte også at valget ikke ble tatt på grunnlag av faglig uenig-het mellom de to, skriver Yedioth Aharonoth.

Onsdag 7. april 2010 Kenneth O. Bakken

PA vil erklære stat i 2011- Fødselen til den palestin-ske nasjonen vil bli feiret som en gledesdag av hele det internasjonale sam-funnet, sa Salam Fayyad i et intervju med Ha’aretz fredag. Han avslørte at en palestinsk stat vil bli erklært så tidlig som i 2011.

- Tiden for denne baby-ens fødsel vil komme. Og vi mener den vil komme rundt 2011. Det er vår visjon og et symbol på vår vilje til å utøve vår rett til å leve i frihet og verdighet i landet hvor vi ble født, ved siden av staten Israel i fullstendig harmoni, sa Fayyad.

Han roste også kvartet-tens støtte til PAs plan fra august 2009 om å opprette en stat innen 24 måneder. Palestinerne ønsker en stat, understreker statsministe-ren, men de ”ønsker ikke en stat av rester - en Mikke Mus-stat.” Fayyad sier regje-ringen ønsker å etablere en stat senest innen USAs president Barack Obamas første presidentperiode løper ut i januar 2013. Han sier Israels statsminister Benjamin Netanyahu har gitt etter for bosetternes verdier, som ikke deles av flertallet i Israel.

Fredag 2. april 2010 Kenneth O. Bakken

Vestlig dobbelmo ral om forfalskede passegne pass bli misbrukt uten at de har visst om det.

Man må jo undre; er det fordi Israel er den anklagede i denne saken, at dobbelmoralen blir så fremtredende? Dershowitz for-teller om sitt møte med den aust-ralske statsministeren rett etter terrorangrepet på Bali som tok livet av et stort antall australske turister. Professoren spurte ham om han ville ha gitt ordre om å la landets etterretningsorganisasjon angripe terroristene før angrepet, dersom det kunne ha reddet livene deres. Svaret var at Australia ville gjort hva de kunne for å forhindre terrorangrepet.

Finnes det noen som tror at Australia ikke ville forfalsket pass om det kunne forhindret Bali-bomben, eller at britene ikke ville gjort det samme for å forhindre angrepet på undergrunnsbanen i

London? Selvfølgelig ikke. Ingen land ville tenkt slik.

ProporsjonalitetIsrael blir ofte beskyldt for å gå ”uproporsjonalt” til verks, når de skal ramme sine fiender. Men hva er mer proporsjonalt enn et godt planlagt angrep på en ter-rorist som innrømmer at han er det - og skryter av det? Merkelig nok virker det som om stort sett all kritikken fra det internasjo-nale samfunnet ikke har dreid seg om likvideringen, men om passforfalskningene. Vestlige land er opplagt redd for å bli oppfattet som å ha sympati med terroris-tene, mener Dershowitz. Men den moralske oppfatningen til ankla-gerne blir tydeligvis at man bare skal la uskyldige sivile dø, så lenge man ikke forfalsker identitetspa-pirer.

Om drapet på mange uskyldige sivile blir bedømt som proporsjo-nalt med å drepe en terrorist, så er det opplagt at den kortvarige ubehageligheten til et lite antall passforfalskningsofre også er det, understreker han.

Lett å forfalskeDet vestlige land imidlertid burde fokusere på er hvor lett det er å forfalske pass. Det samme burde Dubai. Tross alt er dette også en velbrukt metode for terrorister for å smugle seg selv inn til vestlige land.

Og den virkelige tragedien for Dubai er at al-Mabhouh, en inter-nasjonalt ettersøkt terrorist, kom seg gjennom sikkerhetskontrollen på flyplassen med sitt ekte pass. De som forsøker å stanse disse terroristene derimot, må forfal-ske dokumenter for å få adgang. Dubai er med andre ord mindre

bekymret over at de lar terrorister komme fritt inn i landet, enn over dem som ved bruk av falske pass forsøker å stanse dem.

60 prosent tror Mossad drepte al-MabhouhRundt 60 prosent av israelerne tror Mossad stod bak likvidasjo-nen av al-Mabhouh. Det viser en undersøkelse fra Keevoon Rese-arch. 20 prosent ville ikke svare på spørsmålet, og 20 prosent tror Israel ikke er ansvarlig.

54 prosent av dem som svarte er kritiske til Mossads angivelige bruk av falske utenlandske pass uten tillatelse, mens 31 prosent støtter bruken. Hver fjerde isra-eler, 38 prosent menn og 16 pro-sent kvinner, ville gitt tillatelse til Mossad til å bruke deres identitet i internasjonale operasjoner.

Britiske myndigheter har kritisert Israel kraftig for bruk av forfalskede britiske pass, men dette er en teknikk som også britiske etterretningsoffiserer bruker jevnlig, påpeker jusprofessor Alan Dershowitz. Innfelt er passbildene til noen av de mistenkte for drapet i Dubai. (Foto: Neil T, flickr.com)


Antiluft-raketter beslaglagt i SinaiOnsdag beslagla egyptiske sikkerhetsstyrker en stor forsyning med raketter og granater nord i Sinai. Det er antatt at våpenbehold-ningen skulle bli smuglet inn på Gaza-stripen.

Forsyningen ble beslag-lagt nær byen Nahal og inneholdt rundt 100 anti-luft-raketter, 45 rakett-drevne granater og 40 eksplosiver, melder Yedioth Aharonoth.

Samme dag fant egyp-tiske sikkerhetsstyrker tre smuglertuneller mellom Rafah og Gaza-stripen. De skal også ha konfiskert 41 kjøretøyer brukt i smugler-operasjoner.


Jumblatt besøkte AssadFor første gang på mange år var den drusiske lederen Walid Jumblatt på besøk i Damaskus onsdag. Den libanesiske topp-politike-ren ble tatt imot av Syrias president Bashar Assad, mannen som Jumblatt kalte ”en slange” og ”en tyrann” for bare tre år siden. For tre uker siden sa Jumblatt at disse uttalelsene var ”upas-sende”, melder nyhetsby-rået AP.

Syriske styrker måtte trekke seg ut av Libanon i april 2005, etter noen tiår med okkupasjon av landet. På denne tiden markerte Jumblatt seg med kraftig anti-syrisk retorikk, spe-sielt etter at statsminister Rafik al-Hariri ble drept.

Den siste tiden har Jumblatt søkt politisk til-nærming til Syria og Hiz-bollah.

Onsdag 31. mars 2010 Conrad Myrland

Hver femte bosetter villig til å ”bruke alle midler”21 prosent av bosetterne som deltar i en ny under-søkelse fra Hebrew Uni-versity, sier de vil ta alle midler i bruk for å hindre at de fleste bosetningene på Vestbredden skulle bli eva-kuert.

For fem år siden, før til-baketrekningen fra Gaza-stripen, var det samme tallet for Vestbreddens bosettere 15 prosent.

63 prosent mener spørs-målet om tilbaketrekning bør avgjøres i en folkeav-stemning og ikke av Knes-set.

Onsdag 31. mars 2010 Kenneth O. Bakken

- Jeg vil heller bo i Israel som en annenklasses borger, enn som en borger av første klasse i Kairo, Gaza eller Ramallah, sier den arabiske journalisten Khaled Abu Toameh (bildet). De siste fire årene er nesten to tusen palestinere drept i intern maktkamp, forteller Toameh. Han forklarer også hvorfor en ekte fred ikke er mulig på kort sikt.

Av Odd Myrland

Toameh sier at han taler på vegne av et stort flertall av de israelske araberne, altså de som bor i selve Israel og er statsborgere der. De er vanlige folk som er glad for å bo i Israel. De har problemer både med den israelske regjerin-gen og med andre arabere. Men Toameh vil heller bo i Israel som en annenklasses borger enn som en borger av første klasse i Kairo [den arabiske verden], Gaza [Hamas, islamister] og Ramallah [Vestbredden]. Et stort flertall av de israelske araberne sier det samme. De ønsker at det skal bli en god regjering i de palestinske områdene, en slutt på maktkam-pen mellom Fatah og Hamas og de ønsker fred mellom Israel og våre arabiske brødre i Vestbred-den og Gaza. Men selv vil de bo i Israel.

Frie og demokratiske valgEtter at den mangeårige palestin-ske lederen, Yasser Arafat, døde på et fransk sykehus i november 2004, kom amerikanerne (og til dels andre fra det internasjonale samfunnet) til palestinerne og sa at de måtte ha frie og demo-kratiske valg. Fatah-lederne, Arafats etterfølgere, sa at det var for risikabelt. For Hamas snak-ket om forandring og reform, og palestinere flest stolte ikke på Fatah. Fatah har vært korrupt og har meget dårlig rykte. Så Fatah kunne komme til å tape valget. Men amerikanerne og de andre insisterte på at valgene skulle være frie og at Hamas skulle kunne være med.

Så i januar 2006 var det valg. Det var fritt og demokratisk. Det er bekreftet av Jimmy Carter, som overvåket det.

Da Hamas hadde vunnetDet gikk slik som Fatah fryktet: Hamas vant. Men Fatah-folkene nektet å godta at de hadde tapt. Og ikke bare det: Amerikanerne, som hadde tvunget Fatah til å ta det valget de tapte, kom med penger og våpen til Fatah for at Fatah skulle styrte det styret som ble resultatet av det valget de selv

hadde forlangt. [Toameh har ikke med at lederen i Fatah, Abbas, også var folkevalgt og skulle ha en egen rolle. I januar i år gikk riktignok hans periode ut.]

Toameh mener at Vesten burde godta at Hamas vant. Så kan man gjøre som med Iran: Stille krav til politikken og eventuelt innføre sanksjoner hvis man misliker den. Men man kan ikke annul-lere et valg som gikk ordentlig for seg, mener Toameh.

Dette har ødelagt Vestens troverdighet i hele Midtøsten,

mener Toameh. For hvordan kan man be andre folk om å ha frie og demokratiske valg resultatet ikke blir godtatt?

2000 palestinere dreptEtter det palestinske valget i januar 2006 har det vært makt-kamp mellom Fatah og Hamas. Og det har gått hardt for seg. Ifølge Toameh er nesten 2.000 palestinere drept av andre pales-tinere i denne perioden. Og tusenvis er blitt skadet.

Det vil si at i drepte og sårede er tapene antakelig vel så store i interne kamper mellom pales-tinerne som i krigen mot Israel, inkludert Gaza-krigen. Som vanlig er medieinteressen borti-mot null når ikke Israel kan få skylden.

Hamas overtok GazaSommeren 2007 var det krig i Gaza mellom færre enn 10.000 Hamas-menn og 60-70.000 poli-tifolk fra Fatah. Hamas vant, selv om Fatah hadde støtte fra USA og Europa. Mange lurer på hvor-dan det kunne gå til. Men det er ganske enkelt, sier Toameh:

Fatah-folkene overgav seg. De gav Hamas alle våpnene de hadde fått fra USA, alle pengene, alle sikkerhetsstyrkene. Og så løp de av gårde. De forsøkte først å løpe til Egypt. Men egypterne ønsker ikke flere palestinere enn de allerede har. Det ble Israel som reddet dem og deres familier fra å bli slaktet ned av Hamas. Israel lot dem komme inn, og brakte dem så videre til Vestbredden.

Så nå har palestinerne fått en tostatsløsning: To palestinske stater.

Den i Gaza er en liten, islamsk republikk, styrt av Hamas og betalt av Iran, Syria, Sudan, Hiz-bollah, Det muslimske brorska-

- Det palestinske samfunn gj ør fred umulig på kort sikt

Bakgrunn8. desember 2009 holdt Khaled Abu Toameh et foredrag i det britiske Parlamentet (komiterom nr. 6 i Underhu-set, invitert av MP David Ruffley, som ifølge Wikipedia er konservativ representant, først valgt i 1997). Temaet var forholdet mellom israelerne og palestinerne og hva som egentlig skjer i området. Foredraget er skrevet ut og ligger på Henry Jackson Society’s nettside. Vi vil gjengi fritt noen av hans synspunkter.

Toameh er israelsk araber og muslim, snakker altså språket og kjenner det arabiske samfunnet innenfra. Han sier i foredraget at han har dekket palestinske saker (som reporter) i nesten 30 år.

Blant de avisene Toameh skriver for, er Jerusalem Post. Vi i MIFF har brukt stoff av ham i en årrekke. Han gir inn-trykk av å ha meget gode kontakter i ulike palestinske mil-jøer, også Hamas. Han forteller i foredraget at han reiser til Ramallah (hvor det palestinske styret på Vestbredden holder til) en gang eller to i uka.

- Fatah-lederne sier det folk i Vesten vil høre på engelsk. I forholdet til Israel er det egentlig liten forskjell mellom Hamas og Fatah, mener journalist Khaled Abu Toameh. På bildet er Fatah-leder og PA-president Mahmoud Abbas. (Foto: FN)


Byggestans i Øst-Jerusalem i bytte mot direkte forhandlinger?Den amerikanske adminis-trasjonen har bedt Israel om å innføre en byggestans i Øst-Jerusalem i fire måne-der. Til gjengjeld vil Det hvite hus presse PA-presi-dent Mahmoud Abbas til å akseptere direkte forhand-linger med Israel, rapporte-rer Barak Ravid i Ha’aretz. .

Abbas avviser direkte forhandlinger med Israel så lenge ikke Israel stanser all byggeaktivitet på Vest-bredden og Øst-Jerusalem. Indirekte forhandlinger var i startgropen i begynnelsen av mars, men Abbas trakk seg da nye byggeplaner i Ramat Shlomo ble kjent.

Statsminister Benjamin Netanyahu foretrekker direkte forhandlinger. Det er uklart om den israel-ske regjering vil aksep-tere det siste amerikanske forslaget. Det er lite trolig at en offisiell byggestans vil bli erklært, men det er mulig en uoffisiell forstå-else mellom Washington og Jerusalem i praksis vil begrense byggeaktiviteten.


Iransk fysiker samarbeider med CIAAtomfysikeren Shahram Amiri skal ha vært savnet i Iran siden juni 2009. ABC rapporterer tirsdag at Amiri har reist til USA og samarbeider med CIA. En talskvinne i CIA avviser å kommentere rapporten.


Hamas beslagla penger fra PAPolitistyrker til Hamas-regimet beslagla 1,6 mil-lioner kroner i en bank på Gaza-stripen mandag. De palestinske selvstyre-myndighetene har holdt pengene tilbake fra å bli utbetalt siden juli 2009, men Hamas hevder en domstol har erklært dette for ulovlig. Midlene skulle vært utbetalt til organisa-sjonen ”De sykes venner”, som har drevet et sykehus på Gaza-stripen i over et tiår. Da organisasjonen valgte et Hamas-vennlig styre i juli 2009, stanset PA utbetaling av penger.

- Dette gjorde PA kun på et politisk grunnlag, hevder ”De sykes venner”.

Tirsdag 30. mars 2010 Conrad Myrland

pet og Islamsk jihad. Noen sier også at Al-Qaida er med, men det vet man ikke sikkert.

Toameh sier at Gaza er det siste stedet han ønsker å bo, særlig under et slikt islamsk regime.

Fatah pillråttentOffisielt styrer president Mah-moud Abbas på Vestbredden, han sitter i Ramallah. Hans regime er korrupt og uten makt og drives av menn som var Arafats folk. De har ingen egentlig kontroll. En av grunnene er at Israel frem-deles er til stede på Vestbredden. En annen grunn er at de har liten troverdighet i den palestinske befolkningen, på grunn av kor-rupsjon, dårlig styre og brudd på menneskerettighetene.

Man skulle tro at i det minste etter å ha tapt valget i 2006 ville Fatah gjennomføre reformer. Men det er ingen reformer. Man har ikke en gang skiftet ut noen Fatah-leder etter valgnederlaget i 2006.

Toameh reiser til Ramallah en gang eller to i uken. Han kan bevitne at Abbas ikke en gang har egentlig kontroll over Ramallah sentrum, langt mindre resten.

Hvis Israel skulle gjøre det som Abbas offisielt krever, nemlig trekke seg ut av Vestbredden, ville palestinere etter kort tid

hale president Mahmoud Abbas til torget i Ramallah sentrum og henge ham der som forræder, tror Toameh. Det er bare Isra-els nærvær som forhindrer at Hamas tar over Vestbredden i løpet av kort tid.

Fatah og Hamas hater hver-andre dypt og inderlig. Hvis det ikke hadde vært fordi Israel ligger imellom, ville de sendt selvmordsbombere og raketter mot hverandre. De kaller hveran-dre med skjellsord som tidligere bare var reservert for jøder, som ”sønner av aper og griser”. Og de beskylder hverandre for å ”drikke blodet til palestinske barn”.

Hamas vil ikke ha fredHamas vil ikke inngå noen freds-avtale med Israel. Hamas-folkene skal ha ros for at de er ærlige og sier ting rett ut. De sier at hele landet skal være muslimsk. Jøder som godtar å være minoritet i en muslimsk stat [dhimmier], kan få bo der. Alle andre jøder må komme seg bort hvis de ikke vil bli drept.

Toameh var nylig en tur i Canada. Der leste han i en avis at Hamas er blitt moderat og prag-matisk og er i ferd med å aner-kjenne Israel. Han tenkte at det måtte ha skjedd mens han var utenlands. Han tok avisen med

seg til Ramallah, hjem til en av toppene i Hamas. Toameh viste fram avisen og spurte hva det var han selv ikke visste. Hamas-toppen svarte: ”Jeg vet heller ikke om at vi har forandret oss.” – Meldingen var ganske enkelt helt uten basis i virkelighetens verden. [Det har vært lignende meldinger i Norge også.]

Fatah vil heller ikke ha fredI forholdet til Israel er forskjellen mellom Hamas og Fatah egent-lig liten, sier Toameh. Han har arabisk som morsmål og bor i Israel. Forskjellen mellom Fatah og Hamas er at Fatah sier det folk i Vesten vil høre på engelsk. Hvis Toameh var israeler, ville han heller ha en fiende [Hamas] som sier det samme på alle språk enn en [Fatah] som sier forskjellig på arabisk og engelsk.

[I denne forbindelsen vil vi minne om videoklippene vi har på miff.no.]

Fatah kan ikke gjennom-føre en fredsavtaleSom vi nettopp så, er det som Fatah sier på arabisk ikke særlig forskjellig fra det Hamas sier. Men la oss et øyeblikk tenke oss at Fatah-lederen Mahmoud Abbas virkelig ønsket fred. La oss tenke oss at i nær framtid under-tegner Israels statsminister og Abbas en fredsavtale som begge ønsker å gjennomføre.

Toameh spør: Hvor i verden kan Abbas gjennomføre avtalen? Hvis Abbas skulle vise ansiktet i Gaza, tror Toameh at han vil bli hengt av Hamas ved grenseover-gangen, han vil neppe komme levende fram til Gaza by.

Og det er ikke så mye bedre på Vestbredden. Siden Abbas ble valgt til president i januar 2005, har ikke Toameh registrert en eneste gang at Abbas har besøkt en landsby eller flyktningleir på Vestbredden. Det er ikke fordi israelerne har hindret ham. Men han vet selv hva hans eget folk mener om ham. Hvis det ble holdt frie og demokratiske valg nå [sagt i desember 2009], er Toameh overbevist om at Hamas ville vinne igjen. Det eneste stedet Abbas kunne gjennomføre en fredsavtale, ville være i Israel, sier Toameh.

Israelske fredspartnereDet er i dag ingen fredspartner på palestinsk side, som man vil forstå av det foregående. Toameh kan ikke se at det kan bli noen reell framgang i det som kalles fredsprosessen så lenge Fatah og Hamas dreper hverandre og Israel fortsetter sin aktivitet, som vil gjøre forhandlingene enda vanskeligere i framtida. [Han snakker her tydeligvis om isra-

elske bosetninger på Vestbred-den.]

Men Toameh mener at det er fredspartnere på israelsk side. Han tenker ikke på statsminis-ter Netanyahu. Men et flertall av jødene i Israel godtar en tostats-løsning. De vil at palestinerne skal ha en egen stat og styre seg selv. Det er kanskje ikke fordi de elsker palestinerne. Men de ønsker å ikke ha for mye med dem å gjøre. Og Toameh er enig: Det er fint om jøder og palesti-nere har hver sine områder og er frie der.

Men til nå kan han ikke se at en tostatsløsning kan virke i praksis, av grunner som allerede er nevnt. Men fordi president Obama vil at de skal si: ”Vi vil ha en tostatsløs-ning”, så sier de det.

JerusalemToameh kan ikke se hvordan Jerusalem kan deles. Det er ikke noen stor by, og jøder og arabere bor ved siden av hverandre og ovenfor hverandre og over gaten for hverandre. Det er ikke gjen-nomførbart å dele byen. End-ringene som er gjort de siste 7-8 årene, gjør livet mer komplisert.

HatpropagandaEn av de tingene som gjør Toameh pessimistisk, er at den palestinske ungdommen blir indoktrinert til hat. ”Jeg vet at dette høres ut som jødisk propa-ganda,” skriver han. ”Men ikke undervurder det. Vi har allerede oppdradd en hel generasjon eller to på nedrakking, på selvmords-bombere, på ”død over Israel”, ”død over USA”, død over korsfa-rerne, de vantro og alle – det ser veldig dårlig ut. Dette må stanse hvis vi skal kunne begynne å bevege oss forover.”

KonflikthåndteringToameh har ingen tro på en enstatsløsning, verken arabere eller jøder flest ønsker det. En tostatsløsning er han for i prin-sippet. Men som nevnt kan han ikke se at den kan fungere i over-skuelig framtid, en palestinsk stat i dagens situasjon er en vits. Hva vil han gjøre da?

Han mener at det ikke er noen vei forbi å håndtere dagens situa-sjon på beste måte: Forbedre øko-nomien, hjelpe palestinerne til å hjelpe seg selv og håpe at det kan komme en ny generasjon palesti-nere som er mye mer moderat.

Akkurat nå er det økonomisk vekst på Vestbredden. Men ikke alle nyter godt av den. I flykt-ningleirene er det ingen endring. En god økonomi kan gjøre folk mer moderat på kort sikt. Men i lengden er dette ikke en økono-misk konflikt. Den er politisk, religiøs, nasjonal og ideologisk og går mye dypere enn folk tror, konkluderer Toameh.

- Det palestinske samfunn gj ør fred umulig på kort sikt

- Fatah-lederne sier det folk i Vesten vil høre på engelsk. I forholdet til Israel er det egentlig liten forskjell mellom Hamas og Fatah, mener journalist Khaled Abu Toameh. På bildet er Fatah-leder og PA-president Mahmoud Abbas. (Foto: FN)


- Ingen resolusjon på veiSøndag meldte BBC at USA kan komme til å avstå fra å stemme imot en israel-kritisk resolusjon om Jeru-salem i FNs sikkerhetsråd. Dette blir avvist av sentrale kilder i Washington.

- Det er ikke noen slik resolusjon på gang, sier kildene til Yedioth Aharo-noth. USA har vetorett i sikkerhetsrådet.


PA har sparket Hamas-lærereI løpet av de siste to årene har palestinske selvsty-remyndigheter (PA) gitt sparken til flere hundre skolelærere og imamer som er tilknyttet Hamas, opplyser palestinske kilder til den arabiske journalis-ten Khaled Abu Toameh i Jerusalem Post.

Både lærerne og ima-mene truer med søksmål, ettersom oppsigelsene har vært ”politisk motivert”. PA forsøker å forhindre at Hamas får et fotfeste på Vestbredden og oppsi-gelsene blir sett på som et ledd i denne kampen. PA ønsker å forhindre at skoler og moskeer blir brukt som podier for radikale islam-ske grupperinger.

- Vi er fast bestemt på å kjempe mot politiske akti-viteter i moskeer og skoler. Dette er en del av våre for-pliktelser i veikartet for fred, sier en kilde. Mandag 29. mars 2010 Kenneth O. Bakken

- Våre sønner døde for alleMajor Eliraz Peretz (31), som ble drept på Gaza-stripen fredag, etterlater seg kone og fire barn, den yngste bare tre måneder gammel.

- Det er ingen mor, verken her eller på den andre siden, som ønsker å miste sitt barn, sier moren til Peretz til Ha’aretz.

- Jeg sendte ham ikke for å dø. Men mine gutter er alltid i front. Han er en offi-ser, og en offiser må være et eksempel. Hvis han blir bedt om å redde og kjempe er det klart at han må være først. Han dro ut slik at jeg og resten av folket i Israel kan bo her. Våre gutter døde for alle, legger hun til.

I 1988 mistet hun sin sønn Uriel Peretz i en ope-rasjon i Libanon. Begge sønnene tjenestegjorde i Golani-brigaden.

Søndag 28. mars 2010 Conrad Myrland

Den største arkeologiske utgra-vingen i Jerusalems historie har nylig avdekket en 70 meter lang mur fra kong Salomos tid.


Rett utenfor Gamlebyen i Jeru-salem, mellom tempelhøyden og Davidsbyen, har israelske arkeo-loger gravd fram svært interes-sante funn de siste månedene. Et team fra Det hebraiske uni-versitet, Israels antikvitetsmyn-

digheter og Israels natur- og parkmyndigheter har avdekket en eldgammel steinfestning. Den stammer fra kong Salomos regje-ringstid for 3.000 år siden, hevder arkeolog Eilat Mazar, som leder utgravingen.

Bekrefter gamle skrifterSkulle denne dateringen stemme, er det særdeles oppsiktsvekkende. For det første vil det styrke argu-mentene til dem som mener det fantes en sterk sentralregjering i Jerusalem rundt det tidspunktet

som Det gamle testamentets his-toriske bøker beretter om Salo-mos kongetid. For det andre viser det at denne sentralregjeringen hadde nok ressurser og mannskap tilgjengelig til å kunne bygge slike massive festninger. Igjen vil det indikere at Bibelens beskrivelse av Israels makt i området i det 10. århundre før Kristus, er mer kor-rekt enn det en del bibelkritiske forskere tidligere har antydet.

- Det er det mest betydelige byggverket vi har fra det første templets tid i Israel, sier Mazar.

Hurva-synagogen er gjenreist 62 år etter at den ble lagt i ruiner av jordanske hærstyrker.


I mars brukte Hamas og Fatah Hurva-synagogen som påskudd for opprør i arabiske bydeler i Øst-Jerusalem. Israelske myn-digheter blir anklaget for å ”jødi-fisere” Gamlebyen steg for steg. Det ble også hevdet at Hurva-sy-nagogen truet de muslimske hel-ligdommene på Tempelplassen.

For jødene i Israel er det lite som er mer selvsagt enn at denne synagogen skulle bli reist på nytt, ettersom den har vært et symbol for det jødiske folk i 1800 år. Hurva-synagogen ligger i god avstand til Tempelplassen, og truer selvsagt ikke al-Aqsa mos-keen.

Synagoge og rettssalHurvas historie går tilbake til det andre århundre, da den kjente lederen i Judas jødiske sam-funn, Juda Hanasi, levde. Han var redaktøren bak Mishnah-samlingene. Allerede da ble den første synagogen på tomten reist.

I det trettende århundret fun-gerte stedet som en rettssal for det askenazi-jødiske miljøet i byen. I 1586 ble den såkalte ”Ramban synagogen” i Gamlebyen, som ble brukt av både sefardier og askenazier, konfiskert av den ottomanske regjeringsmakten. Etter dette etablerte askenazijø-dene selv sin egen synagoge der rettssalen deres hadde stått.

”Ruin”På 1700-tallet ankommer så en gruppe med 500 askenazijøder til byen. De var mystikere som ønsket å fremskynde den mes-sianske tidsalder ved å leve hel-lige liv i Jerusalem. Etter en tid bygget de en synagoge på samme sted, men den ble ødelagt i 1721. Grunnen var at de ikke greide å betjene lånene de hadde tatt opp for å finansiere prosjektet. Siden ble synagogerestene liggende uberørt. Stedet ble derfor kalt ”Hurva”, som betyr ruin.

Sprengt av jordanerneI 1864 bygde så en gruppe Perushim-jøder en ny synagoge på stedet. Den ble først kalt Beis Ya’akov-synagogen, men ble siden kjent som Hurva-synagogen.

Den var kjent som den vakreste av alle synagogene i Palestina, fram til den ble sprengt i biter av jordanske styrker under Uavhen-gighetskrigen i 1948.

Først i 1967 kom Øst-Jerusa-lem på israelske hender, og raskt ble det presentert planer om å gjenoppbygge synagogen.

Minnesmerke og symbolPlanene for Hurva ble aldri satt ut i live før nå de aller siste årene. Den nyoppbygde synagogen er formet som en kopi av synago-gen som ble reist i 1864. Knessets ordstyrer Reuven Rivlin brast i gråt under åpningen av Hurva, da han under talen nevnte sin oldefar Rabbi Yosef Rivlin. Han var nemlig med å reise synago-gen i 1864.

- Mange viktige historiske hen-delser har funnet sted her. Hurva symboliserer mer enn noe annet det jødiske folks lengsel etter å returnere til sitt hjemland, skri-ver Jerusalem Post i en lederar-tikkel om synagogen.

Dette vises blant annet ved at Hurva både har blitt revet og bygget opp igjen to ganger. Den er et symbol på den jødiske standhaftigheten og håpet om å én dag få returnere til sitt hjem-land, forklarer avisen. Som folk har jødene nektet å la seg knekke av tilbakeslag og nederlag og holdt fast i håpet om å igjen få sette sine føtter i et jødiskkon-trollert Jerusalem - deres hellige by.

Viktig arkeologisk funn i Jerusalem

Et stykke jødisk historie

Den nye Hurva-synagogen under bygging i oktober 2009. (Foto: Conrad Myrland, MIFF) Innfelt: Bilde fra åpningen av den gjenreiste synagogen i mars 2010. (Foto: Milner Moshe, GPO)


- Dere har Kongressen i ryggenSenator Lindsey Graham fra South Carolina var blant dem som høstet den mest kraftige applausen under AIPAC-konferansen i forrige uke, melder sjefs-redaktør David Horovitz i Jerusalem Post.

- Israel... Dere har Kon-gressen i ryggen. Vi vil ikke svikte dere, begynte Graham.

- Republikanere og demokrater... Det er godt å være her og feire noe vi alle er enige om: Vår beste venn i verden, staten Israel, fort-satte han.

Graham, som også er oberst i reservestyrkene til de amerikanske flystyr-kene, henvendte seg også til palestinerne i løpet av innlegget.

- Til palestinerne sier jeg: Jeg deler deres håp og drømmer. Det eneste jeg ber om, er at dere anerkjen-ner at Israel har rett til en plass på denne planeten, sa republikaneren.

Graham kommenterte også trusselen fra Iran.

- Det er bedre å gå til krig enn å tillate at et andre Holocaust skal utvikle seg. Jeg håper og ber om at andre løsninger vil virke...

Mandag 29. mars 2010 Conrad Myrland

- Bygger i Jerusalem som alle har gjortStatsminister Benjamin Netanyahu klargjorde fredag at han bygger i Jeru-salem fordi han selv støtter det, og ikke for å blidgjøre sine koalisjonspartnere. I lukkede regjeringssamtaler skal Netanyahu ha gitt klar beskjed om at han ikke har til hensikt å oppløse den høyreorienterte regjerin-gen.

- Jeg har ikke behov for at koalisjonspartnere presser meg til å bygge i Jerusalem. Personlig planlegger jeg å fortsette å bygge i Jerusa-lem som alle tidligere stats-ministre har gjort før meg, skal han ha sagt, ifølge Ha’aretz.

- Jeg bygger ikke i Jeru-salem fordi utenriksmi-nister Avigdor Lieberman og innenriksminister Eli Yishai presser meg til å gjøre det, forklarte han. Partilederne i Israel Bei-teinu og Shas mener Israel ikke kan bøye av for inter-nasjonalt press til å ikke bygge i Øst-Jerusalem.

Fredag 26. mars 2010 Kenneth O. Bakken

Viktig arkeologisk funn i Jerusalem

Den nye Hurva-synagogen under bygging i oktober 2009. (Foto: Conrad Myrland, MIFF) Innfelt: Bilde fra åpningen av den gjenreiste synagogen i mars 2010. (Foto: Milner Moshe, GPO)

Andre funnFestningens mur er 70 meter lang og imponerende seks meter høy. Et indre porthus for inngang til byens kongelige kvarter ble også avdekket inne i selve bymurkom-plekset, sammen med et vakttårn og en kongelig bygning i nærhe-ten av porthuset.

- Bymuren som er avdek-ket, vitner om en sterk hersker. Murens styrke og byggeform indikerer ingeniørskap på høyt nivå. Og muren er på østenden av Ophel-området [rett utenfor

Gamlebyen] på et høyt, strategisk sted på toppen av den vestlige skråningen av Kedron-dalen, for-klarer Mazar.

”Til kongen”- En sammenlikning av de siste funnene ved bymurene og por-tene fra det første templets tid, så vel som potteskår funnet på utgravingsstedet, gjør at vi kan anslå, med ganske stor sikkerhet, at muren som har blitt avdekket er den som ble bygget av kong Salomo i Jerusalem i den siste

delen av det 10. århundre, legger hun til.

Ifølge Mazar ble en rekke leir-krukker funnet under utgra-vingen. Faktisk er det de største krukkene som er funnet i Israel. Inskripsjonene som står på en av dem viser at den tilhørte en offent-lig maktperson. Avtrykket av en signetring på et krukkehåndtak viser de hebraiske bokstavtegnene ”LMLCH”, som betyr ”Til kongen”. Flere signetringer ble funnet med hebraiske navn på. Det indikerer også at strukturen er kongelig.

Salomo står bakNoe som gjør funnet ekstra inter-essant er at enkelte arkeologer som er svært kritiske til å bruke Det gamle testamentet som historisk kilde, innrømmer at byggverket trolig stammer fra kong Salomo. En av dem er den kjente israelske arkeologen Israel Finkelstein, som sier til National Geographic at det er ”svært mulig” at funnet stam-mer fra Salomo. Samtidig advarer han mot å stole for mye på GT i tolkningen av funnene.

14 MIDTØSTEN I FOKUS 2-2010

Bashar Assad: - Det blir enten krig eller fredSyrias president Bashar Assad fortalte Hizbollahs fjernsynskanal al-Manar onsdag at ”vi er i en situa-sjon med enten krig eller fred, og dette er en midler-tidig situasjon som vil ende med enten krig eller fred. Det finnes ikke noe annet valg enn disse to.”

- Vi tror vi møter en fiende som kun forstår maktens språk. Vi tror ikke fred er nær for regio-nen, men i ethvert tilfelle finnes det mange måter å nå et mål og det må ikke nødvendigvis skje gjennom krig, sa Assad.

Han la til at ”den syriske hæren utvikler seg selv” og advarte at Damaskus ”vil ta del i enhver krig påtvunget oss”.

- Først av alt ønsker vi fred. Krig er det verste som er, og ingen ønsker krig noe sted i verden. Vi må fortsette å søke fred så lenge det er håp. Har vi noe håp angående den israelske regjeringen? Ikke i det hele tatt. Men vi tror at Israel i dag, ut i fra det vi hører fra Israels støttespillere, ikke har noe annet alternativ enn fred, sier han.Torsdag 25. mars 2010 Kenneth O. Bakken

Barack Obama: - Ingen krise- Israels planer om å bygge flere boliger i Øst-Jeru-salem er ikke til hjelp for fredsprosessen i Midtøsten, sa USAs president Barack Obama onsdag. Likevel understreket presidenten at saken ikke har ført til en krise i forholdet mellom Jerusalem og Washington.

- Israel er en av våre nær-meste allierte og vi og det israelske folk har et spesi-elt bånd som ikke kommer til å forsvinne. Men noen ganger vil venner være uenige, sa presidenten i et intervju med Fox News.

Obama kritiserte de kom-munale planene for utbyg-ging av 1.600 nye boliger i Øst-Jerusalem, offentlig-gjort mens USAs visepresi-dent Joe Biden var på besøk i Israel i forrige uke.

- De valg som ble tatt av innenriksministeren i Israel var ikke til hjelp i prosessen. Statsminister Netanyahu anerkjente det og beklaget seg, sa Obama.Torsdag 18. mars 2010 Kenneth O. Bakken

Filosofiprofessor Asa Kasher har analysert moralske og juridiske sider ved Gaza-krigen 2008/2009. Her følger en fri gjengivelse av hans artikkel fra 4. februar 2010, publisert på nettstedet til Jerusalem Center for Public Affairs.

Av Conrad Myrland

En juridisk evaluering av krig vil alltid skille mellom de moralske argumentene for å starte krigen (jus ad bellum) og hvordan krigen faktisk utkjempes (jus in bello). Det er i hovedsak regjeringer og politikere som bestemmer om en krig skal starte. Det er generaler som bestemmer hvordan krigen føres. Generelt sett, skriver Kasher, kan ikke regjeringer bli kritisert for soldaters oppførsel, og soldater kan ikke bli kritisert for politikeres avgjørelse.

Var det riktig å starte krig?”Rettferdig krig”-tradisjonen, som president Barack Obama henviste til i sin Nobel-tale, bygger på flere prinsipper.

Den første prinsipp er ”staters rett til selvforsvar”. Stater har ikke bare rett til å forsvare seg mot eksterne angrep, de har også plikt overfor sin befolkning å for-svare sine innbyggere.

Det andre prinsipp er ”siste utvei”. Dersom konflikter kan bli løst uten bruk av militær styrke, uten å forårsake skade, er par-tene i internasjonal lov forpliktet til å velge slike løsninger. Bruk av militær styrke er kun riktig dersom alle andre alternativer er utprøvd.

Det tredje prinsippet er ”sann-synlig seier”. En militær opera-sjon skal bare iverksettes dersom det er sannsynlig at operasjo-nens mål blir nådd. Dersom det ikke er noen utsikter til seier, vil bruk av militær styrke bare være [unødvendig] blodsutgytelse, skriver Kasher. I klassiske kriger innebar seier full nedkjemping av fiendens militære styrker. I en asymmetrisk krig mellom en stat og en ikke-statlig milits-styrke, kan seier være å forbedre sikkerhetssituasjonen for statens innbyggere betydelig.

Kasher mener Israels regjering holdt seg klart innenfor disse tre prinsippene for rettferdig krig da de gav ordre til å starte ope-rasjonen mot Hamas-regimet på Gaza-stripen 27. desember 2008.

Hvilke lover gjelder?Strengt tatt gjelder ikke gjel-dende internasjonale krigslover for situasjonen Israel stod over-for på Gaza-stripen. Krigens

konvensjoner dekker konflikter hvor statskontrollerte og uni-formerte hærstyrker står over-for hverandre. Hamas-styrkene er ikke kontrollert av en stat, og angriper Israel fra et territorium som er et selvstyreområde, ikke en stat. I tillegg utvisker Hamas grensen mellom stridende og ikke-stridende, både på egen side og i angrepene mot Israel, blant annet ved at stridende ikke bruker uniformer og at de opp-holder seg sammen med ikke-stridende.

- Den klassiske forventningen om at begge parter holder seg til krigens normer blir aldri inn-fridd i krigen mot terror, skriver Kasher.

Nye prinsipperUtfordringen for Israel og andre stater som bekjemper ikke-stat-lige militsgrupper, er å skape nye prinsipper som er i ånden til ”rettferdig krig”-tradisjonen. Kasher og generalmajor Amos Yadlin presenterte det første

utkastet til slike etiske retnings-linjer for bekjempelse av terror-grupper allerede i 2005.

Professoren og generalen mener at livet til staters soldater må beskyttes, og ikke komme sist på prioriteringslisten. Livet til vernepliktige og reservesoldater skal prioriteres høyere enn fien-dens sivilbefolkning. En slik pri-oritering gjør alle stater når det kommer til stykket, har Kasher påpekt tidligere.

Retningslinjene åpner for mål-rettede drap, når det er nødven-dig for å stanse angrep og målet for aksjonen spiller en avgjø-rende rolle i angrepene. Dette er ikke en form for straff. Det er heller ikke en form for avskrek-king. Å drepe for å avskrekke er noe i nærheten av terror, mener Kosher. Det bør være forbudt å drepe for avskrekning alene, skriver han. Samtidig støtter han drapene på Hamas-lederne sjeik Ahmed Yassin og Abdel Aziz Rantisi, fordi disse lederne

utgjorde en betydelig trussel mot israelske liv.

Kasher og Yadlin mener sol-daters oppførsel under krig må følge tre ulike standarder avhen-gig av situasjonsbildet. Solda-tene kan stå overfor 1) stridende fiendestyrker og ingen andre, 2) ikke-stridende personer av fiendtlig befolkning som ikke er i nærheten av stridende fiender og 3) en blandet gruppe av stri-dende og ikke-stridende.

Mål og uønskede konsekvenserUnder Gaza-operasjonen stod israelske styrker først og fremst overfor den tredje situasjonen. I slike tilfeller gjelder ”dobbel effekt” prinsippet fra ”rettferdig krig”-tradisjonen. Ifølge dette prinsippet, er det moralsk rett-ferdig å oppnå et mål hvis dette er rettferdig i seg selv, selv om det vil føre til uønskede kon-sekvenser - på betingelse av at de uønskede konsekvensene er uunngåelige, ikke med overlegg,

En moralsk evaluering av Gaza-krigen

Israels regjering holdt seg klart innenfor prinsippene for rettferdig krig da de gav ordre til å starte operasjonen mot Hamas-regimet på Gaza-stripen 27. desember 2008, mener filosofiprofessor Asa Kasher. Bildet viser ødeleggelser etter et rakettangrep fra Gaza-stripen. (Foto: GPO)

152-2010 MIDTØSTEN I FOKUS

Likud taper terrengKadima-partiet ville blitt Israels største parti om det skulle blitt avholdt valg til Knesset i dag, ifølge en undersøkelse utført for Yedioth Aharonoth. På de fleste målingene etter den nye regjeringen ble dannet for ett år siden, har Likud vært størst på målingene.

Meningsmålingen gir Kadima 32 mandater, fire flere enn ved valget i januar 2009. Likud får 29 man-dater, to mer enn ved sist valg.

De siste månedene har Likud hatt over 30 man-dater på målingene. Den israelske storavisen speku-lerer på om Likuds fall kan skyldes den diplomatiske krisen i forholdet til USA.

Forsvarsminister Ehud Baraks Arbeiderparti faller fra 13 til 8 mandater i målingen.

Fredag 19. mars 2010 Kenneth O. Bakken

PA trekker tilbake sende-nekt for kanalerEtter å ha mottatt kraftig kri-tikk har de palestinske selv-styremyndighetene trukket tilbake sin avgjørelse om å stenge flere private fjern-syns- og radiokanaler. Det inkluderer blant annet den kristne fjernsynskanalen Al-Maned TV.

I forrige uke stengte PA en rekke mediekanaler, da de hevdet de ikke hadde betalt nødvendige lisensav-gifter. Samir Qumsia, som eier og driver Al-Maned TV, vil ikke gå tilbake på luften før han har fått en offisiell beklagelse fra de palestinske myndighetene, skriver Jerusalem Post.Torsdag 25. mars 2010 Kenneth O. Bakken

Ny IDF-rapport slår beina under GoldstoneIDF har skrevet en rapport på tusen sider som plukker fra hverandre anklagene i Goldstone-rapporten bit for bit, informerer Jerusa-lem Post. Det er ikke klart når dokumentet vil bli til-gjengelig for offentlighe-ten.

IDF-rapporten analyse-rer de delene av Goldsto-ne-rapporten som går på hvordan IDF opererte og tilbakeviser anklagene om krigsforbrytelser, sak for sak.

Tirsdag 23. mars 2010 Kenneth O. Bakken

og at tiltak ble gjort for å mini-mere deres negative effekt.

Under Gaza-krigen gjorde IDF omfattende tiltak for å advare sivilbefolkningen før bomberaid og før bakkestriden ble ført inn på nye områder. Et stort antall flyveblad ble sluppet fra luften, det ble gjort mer enn 150.000 telefonoppringninger og skutt ikke-dødelige varselskudd. Kasher mener disse tiltakene er uten sidestykke.

Noen kritikere av Kashers dok-trine mener advarsel til sivilbe-folkningen ikke er tilstrekkelig. Det vil alltid være noen som er for gamle eller syke, ikke vil for-late sine eiendeler ubevoktet eller ikke finner noen steder å komme seg unna i sikkerhet, argumente-rer de.

Skal Israel da sende sine styr-ker inn for å undersøke om det finnes noen ikke-stridende sammen med terroristene? svarer Kasher. Han mener at Israel ikke kan bære det moralske ansvaret for blandingen av terrorister og

ikke-stridende i territorier hvor Israel ikke har effektiv kontroll, som på Gaza-stripen. I israelske byer må israelsk politi risikere livet for å hindre forbrytelser uten at forbryterens nabo blir skadet. Det er politiets plikt, men ikke soldaters plikt i fiendtlig ter-ritorium.

- De syke eller deres slektnin-ger kan vifte med hvitt flagg. Den som er redd for sine eiendeler har ingen rett til å sette en soldats liv i fare. Personen som ikke vet hvor han kan komme seg unna, er en myte, skriver Kasher.

ProporsjonalitetProfessoren påpeker også hvor-dan proporsjonalitetsprinsip-pet er blitt misbrukt i kritikk av Israels krigføring. Kritikerne vil si at Israel syndet mot dette prin-sippet siden få israelere ble drept av rakettene fra Gaza-stripen, og mange innbyggere på Gaza-stripen ble drept i den israelske motaksjonen.

Kasher innvender at antallet drepte israelere ikke er et skikke-lig mål på trusselen som Hamas-rakettene utgjør. 31. desember 2008 slo en Grad-rakett ned i et klasserom i Beersheba. Hadde elevene vært på skolen, kunne flere titalls skolebarn blitt drept.

Proporsjonalitet handler ikke om en sammenligning av døds-tall, men en vurdering av hvordan skader på sivile mål (collateral damage) kan forsvares i forhold til den militære gevinsten.

Et eksempel: Den første dagen av Gaza-operasjonen angrep Israel et hovedkvarter for politi-styrken til Hamas. Et stort antall politimenn ble drept. Blant dem var selvmordsbombere og menn som deltok i rakettangrepene mot Israel. Alle var en del av sik-kerhetsapparatet til Hamas, og fungerte som en slags militær reservestyrke. I militær krigfø-ring har man lov til å angripe reserveavdelinger. Å framstille alle disse politimennene som om de var uskyldig trafikkpoliti,

er villedende. Selv om noen av dem var uskyldige, var angrepet fullstendig legitimt på grunn av den militære gevinsten man opp-nådde ved å angripe dem, mener Kasher. (Han tar for gitt at det ville vært nytteløst å advare disse uskyldige individene.)

Kasher avviser at israelske soldater i utstrakt grad var lette på avtrekkeren under krigen. Dersom det var tilfelle, ville det vært tusenvis av drepte palesti-nere. Blant de drepte ville alders-fordelingen også vært noenlunde lik aldersfordelingen generelt i befolkningen. Det er ikke tilfelle. Det store flertallet av drepte på Gaza-stripen var menn. Kvin-ner og barn utgjør kun omkring en seksdel av de drepte, skriver Kasher.

Skaper presedensDet er ingen grunn til å hevde at Israels anti-terror krigføring er mindre tilbakeholden enn andre vestlige stater, påpeker Kasher. Da amerikanske styrker inntok Fallujah i 2004 ble omkring seks tusen irakere drept. Av disse var mellom 1.200 og 2.000 opprørere. Med andre ord ble flere tusen sivile irakere drept. Av byens 50.000 bygninger ble 20 prosent ødelagt, inklusiv 60 moskeer, som alle ble brukt som militært lager for opprørsstyrkene.

Internasjonal lov for asymme-trisk krigføring er under løpende utvikling. Som de eldre krigens lover, blir de nye konvensjonene i stor grad skapt ved presedens. Slik vestlige stater opptrer under krig mot militsstyrker, vil det etter hvert bli nedfelt i konven-sjoner. Israel ligger helt i tet når det gjelder utviklingen av slike normer, på grunn av landets lange erfaring med krig mot ter-rororganisasjoner.

Avviser granskningskomiteKasher mener de israelske for-svarsstyrkene må etterforske alle påstander som skulle bli ser-vert omkring deres oppførsel på Gaza-stripen. All militære hand-linger under Gaza-operasjonen bør gjennomgå en profesjonell, grundig og detaljert granskning, slik som alle andre kompliserte operasjoner som ikke er rutine-messige. Dersom noen soldater er mistenkt for å ha brutt loven, må militærpolitiet etterforske saken. Det er allerede mange etterforskninger på gang. Ingen-ting mer er nødvendig, konklu-derer Kasher.

Han avviser dermed kravet om en ekstern granskning av krigen. Slike krav kommer stadig sjeld-nere fram i israelske medier.

For mer informasjon, se temasi-den om Gaza-krigen på miff.no.

En moralsk evaluering av Gaza-krigen

Israels regjering holdt seg klart innenfor prinsippene for rettferdig krig da de gav ordre til å starte operasjonen mot Hamas-regimet på Gaza-stripen 27. desember 2008, mener filosofiprofessor Asa Kasher. Bildet viser ødeleggelser etter et rakettangrep fra Gaza-stripen. (Foto: GPO)


- Forsvarer oss uavhengig av GoldstonePå tross av at FNs Golds-tone-rapport anklager Israel for krigsforbrytelser under Gaza-krigen i fjor vinter, vil Israel fortsette å forsvare sine innbyggere. Det sa viseutenriksminis-ter Daniel Ayalon torsdag, etter at en Kassam-rakett slo ned vest i Negev og drepte en thailandsk frem-medarbeider.

- Med eller uten Golds-tone, Israel vil forsvare sine innbyggere. I dag ser vi hvor absurd Goldstone-rapporten var, forklarer Ayalon.

Han forsikret samtidig at spenningene i forholdet til USA ikke vil svekke Israels evne til å forsvare sine inn-byggere, skriver Ha’aretz.Torsdag 18. mars 2010 Kenneth O. Bakken

Vil danne felles front med HamasFatah-toppen Mohammed Dahlan ytret onsdag ønske om å danne en felles front med Hamas for å ”beskytte” muslimske hellige steder mot Israels politikk.

- Jeg håper virkelig at Hamas overrasker oss og tar del i en felles kamp, i stedet for å begrense seg til å oppmuntre palestinerne på Vestbredden til å starte en en intifada, sa Dahlan.

Fram til 2007 ledet Dahlan Fatahs sikkerhets-styrker på Gaza-stripen. Han er en bitter fiende av Hamas-bevegelsen.Torsdag 18. mars 2010 Kenneth O. Bakken

1,3 milliarder kroner til minoriteteneOnsdag gjorde departe-mentet for minoritetssa-ker kjent at regjeringen planlegger å investere 1,3 milliarder kroner i Israels minoriteter. Investeringen inngår i regjeringens lang-tidsplaner for å forbedre levekårene for minoritets-grupper i landet.

Pengene vil bli investert i ti utvalgte byer de neste fem årene, opplyser Yedioth Aharonoth. Planen vil fokusere på flere ting, som å få flere ut i arbeidslivet, forbedre infrastruktur og transport med mer. Hoved-målene er å øke inntektene per innbygger, oppgradere den økonomiske infra-strukturen og skape gode forhold for økonomisk utvikling.Torsdag 18. mars 2010 Kenneth O. Bakken

Vestlige pro-palestinske aktivister oppdaget hvem kampropet "frihet for Gaza" bør rettes mot.

Av Odd Myrland

I romjula 2009 kom 1361 men-nesker fra 43 land til Kairo i Egypt. 700 av dem var fra USA. Et stort antall av dem, antakelig et flertall, var jøder. De skulle gjennomføre en ”frihetsmarsj” til og for Gaza. Det var fargerike folk: Folk som har vært aktivis-ter på venstresiden i årtier, stu-denter, pensjonister, professorer, fattige. Mange var militante pasi-fister og/eller feminister. Altså en variert gruppe mennesker som mener at de støtter palestinerne, men som står nokså fjernt fra mye av det de islamistiske, pales-tinske lederne i Gaza (Hamas) står for på mange felter.

Blant deltakerne var Amira Hass. Hun er jøde og bor i Israel. Hun har i mange år skrevet i den israelske venstresidens avis Ha’aretz. I perioder har hun vært den eneste israelske journalisten som har bodd og arbeidet i pales-tinske områder. Hun har kunnet føle seg trygg der andre israel-ske journalister har hatt grunn til å føle seg truet. Det er ikke så rart. Så godt som alt hun skriver er rettet mot Israel og uttrykker et palestinsk perspektiv. Men Hamas-styret ville ikke ha henne fast stasjonert i Gaza. Vår kilde til stoffet om ”frihetsmarsjen” er det Amira Hass forteller om saken på haaretz.com (Ha’aretz) 8. januar 2010. Vi gjengir det altså litt i etterkant, men det for-teller noe om hvordan situasjo-nen fortsatt er.

NektetDe som organiserte ”frihetsmar-sjen”, hadde bestilt 20 busser som skulle gå fra Kairo til Gaza om morgenen mandag 28. desember 2009. Men bussene kom ikke. Det var for så vidt ikke uventet, for busser de hadde bestilt tidli-gere, var heller ikke kommet. De egyptiske myndighetene gjorde det klart at gruppen ikke ville få lov til å dra til Gaza.

”Bringe Gaza til Kairo”Lederne for demonstrasjonen sa da at hvis de ikke kunne dra til Gaza, ville de bringe Gaza til Kairo. De ville med andre ord organisere støttedemonstrasjo-ner av ulike slag for Gaza i Kairo. – Hass la merke til at egyptere ikke våget å delta i demonstrasjo-nene, som altså skulle være rettet mot Israel. De fryktet straff.

De franske aktivistene fant fram telt og soveposer og overnattet utenfor den franske ambassaden i Kairo. Utpå natta oppdaget de at de var omringet av et gjerde og en tett kjede av egyptisk opprørs-politi. I løpet av de to-tre neste dagene ble antallet politifolk økt fra én rekke til tre rekker. Noe lignende skjedde ved de andre demonstrasjons-stedene. Noen oppdaget at de ikke fikk komme ut av hotellet de bodde på.

Liten gruppe til GazaEtter ønske fra kona til den egyptiske presidenten, Suzanne Mubarak, fikk opptil 100 av demonstrantene lov til å dra til Gaza. Den 30. desember dro ca. 80 demonstranter i buss. Vår kilde, Amira Hass, var blant dem. Etter ca. 12 timer kom de til et hotell i Gaza.

Hamas styrteEn venn i Gaza (Hass har bodd der og kjenner mange) kom for å ta henne med seg hjem på besøk. Men en sikkerhetsvakt fra Hamas gjorde det klart at gjester ikke kunne bo i private hjem. Mange demonstranter hadde tenkt å besøke gamle kontakter, og den palestinske organisasjo-nen Folkefronten for Palestinas frigjøring hadde organisert over-natting for mange av demon-strantene. Men Hamas nedla forbud ”av sikkerhetsgrunner”. En som ikke støtter Hamas, sa at Hamas fryktet at noen ville skade demonstranter for ved det å skade Hamas.

Det var Hamas som eide hotel-let hvor de skulle bo. Demonstran-tene fant etter hvert at hotellet var omringet av Hamas-folk med barske ansikter. I utgangspunktet fikk demonstrantene ikke forlate hotellet. Og når noen fikk besøke venner og organisasjoner, fulgte Hamas-folk med. Demonstran-tene fikk ikke snakke med van-lige folk på gata.

Etter kraftige protester løsnet Hamas litt på grepet. Noen av demonstrantene fikk besøke kontakter i Gaza på egenhånd. Men noen, spesielt folk som snakker arabisk, opplevde at en ”skygge” i form av en sikkerhets-mann fulgte dem.

Frykt og ufrihetDe demonstrantene som fikk snakke med folk uten at Hamas-folk var til stede, fortalte at folk i Gaza som ikke støtter Hamas, lever i frykt. De er redde for å snakke og for å oppgi sitt navn. En ung demonstrant sa til Amira Hass: ”Nå forstår jeg at ropet ’Frihet for Gaza’ betyr noe annet [enn jeg tenkte fra før].” Hass

viser tydelig forståelse for syns-punktet.

I tillegg er mange stresset av frykt for nye israelske angrep.

Kontrollere hele oppleggetIfølge en som var med på å orga-nisere hele ”marsjen”, hadde Hamas satt sterke betingelser helt fra begynnelsen av, blant annet om hvordan talene skulle være og hvem som skulle holde dem.Hamas overtok på en måte hele prosjektet.

Hamas var ikke interessert i at det skulle være noen demonstra-sjon ved grenseovergangen mot Israel (Erez), bare mot Egypt (Rafah).

Hamas ville også kontrollere mediedekningen av demon-strasjonene. Man sørget for at Hamas-ministre fikk en fin dekning sammen med vestlige demonstranter. Aller mest popu-lære var fire amerikanske jøder fra Neturei Karta (som går imot staten Israel).

Ingen palestinske kvinner fikk være med blant demonstrantene. Det opplevde mange av demon-strantene som et slag i ansiktet.

Mens demonstrantene var i Gaza, fylte den konkurrerende organisasjonen Fatah 45 år. Hamas-lederen Ismail Haniyeh gratulerte Fatah. Men hundrevis av Fatah-aktivister ble arrestert og holdt i forvaring noen timer for å forhindre at de skulle feire. Hamas-folk gikk inn i hus hvor det brant lys eller hvor det var heist flagg.

Etter to dager i Gaza fikk alle demonstrantene og journalistene beskjed om at de måtte dra fra Gaza. Hamas sa at det var Egypt som forlangte det, og egyptiske talsmenn bekreftet det.

”Frihets-marsj” til Gaza Hamas-regimet gav ikke frihet for vestlige demonstranter som besøkte Gaza-stripen i desember. Bildet viser pro-palestinske aktivister i Melbourne. (Illustrasjonsfoto: Takver, flickr.com)


Temareiser til IsraelSOMMERFERIE 19/6-2/7 • Familietur med NKSS, Aandstad og SteilbuDirektefly Oslo - Tel Aviv. • Familietur, Knotten, Peterson og Morken • Judith og Ingvar Torvik

LØYHYTTEFESTEN 21/9-2/10 • Bladet Evangelisten, Ariel Frøytland Med rutefly. og Steinar Handeland. • Tore T. Christiansen

HØSTFERIEN 2/10-16/10 • Bibelferie i Bibelens land. Alfhild og Steinar Harila,Direktefly fra Oslo og Stavanger. Hanne og Johnny Risvold. • Judith og Ingvar Torvik, Astri og Mogens Andresen. • Hjelp Jødene Hjem og MIFF. Torbjørn Ekroll, Conrad Myrland og Ida Husveg. • Vennskapstur - møte med terrorofre, Arve Magnar Abelsen og Per Sverre Bårdsen. • Lise Karlsen, Monika og Holger Johansen

Med rutefly: 1/10-12/10 • EUTF, Svein Nordvik og Raymond Rissmann 4/10-13/10 • Inger Marie og Ole Kristian Iglebæk 7/10-17/10 • Ingunn og Thorbjørn Torp 23/10-31/10 • Shalomtur, Endre Fyllingsnes. Tema: "På sporet av Jesus"

Box 723, 4666 Kristiansand | Tlf. 38 12 56 60 | Fax 38 12 56 61 | [email protected] | www.fokusreiser.no

Se komplett oversikt over turene på www.fokusreiser.no eller kontakt oss og få tilsendt oversikten.

Hjelp til palestinske kristneDet er ikke alltid enkelt å være en minoritet blant en muslimsk majoritet. Dette har mange kristne i Midtøsten fått erfare, og palestinske kristne er intet unntak. Antallet kristne har sunket dramatisk, ikke minst de aller siste årene. Flere faktorer er med og skaper denne situasjonen, men mye kan oppsummeres i følgende: Voldsnivået og konformitetspresset har økt parallelt med at islamismen har fått økt innflytelse. For kristne i de palestinske områdene er forholdet til Israel en tilleggsfaktor. Kristne som ikke deltar aktivt i kampen mot den jødiske staten, har blitt anklaget for å være overløpere, og noen av disse har måttet betale en høy pris.

Men det er ikke bare de kristne som lider under det høye voldsnivået i det palestinske samfunnet. Mange foreldre sender motvillig barna sine til Hamas’ eller andre voldelige gruppers ungdomsklubber eller sommerleirer, fordi de ikke har noe annet valg. Dette gjelder både kristne og muslimer. Derfor er det i høyeste grad fredsarbeid å støtte de alternativene som faktisk finnes. Fløenkirken i Bergen har kontakt med en palestinsk kirke som vi av sikkerhetshensyn ikke kan identifisere nærmere. Flere hundre barn og unge besøker denne hver uke, og vi ønsker å hjelpe dem og bygge en lekeplass. Første byggetrinn var en bas-ketballbane som allerede står ferdig. Nå står selve lekeapparatene for tur. Hvis du vil gi en gave til prosjektet, kan du benytte kontonummer 3625 85 51642. Merk giroen ”Lekeplass”.

Med vennlig hilsen, for Fløenkirken,Morten Fjell Rasmussen, initiativtakerFløenbakken 57, 5009 Bergen

ANNONSE

Irans president Mahmoud Ahmadinejad har anbefalt Damaskus å ”tilintetgjøre Israel” om Syria blir angrepet.


Er president Bashar Assad (bildet) og Syria sterke nok til å klare et slikt oppdrag? spør Yedioth Aharonoth tre eksper-ter.

Alle svarer et klart ”nei”. Selv om Syria vil kunne gjøre mye skade på israelske byer i en eventuell krig, er ikke landet i stand til å bringe Israel i kne, er konklusjonen.

Kan forårsake mye skade- Selv om syrerne ikke har evne til å fjerne oss fra kartet som de ønsker, kan de fortsatt forårsake mye skade på hjemmefronten, i byer og landsbyer, sier professor i politisk vitenskap ved Notre Dame-universitet i Indiana, Alexander Bligh. Han tjenes-tegjorde som rådgiver under tidligere statsminister Yitzhak Shamir.

Bligh forventer ingen militær opptrapping mellom Israel og Syria, men mener Israel må ta

nødvendige diplomatiske steg for å sikre at det blir slik.

- Ikke sannsynligMoshe Maoz, professor i islam og Midtøsten-studier ved Det hebraiske universitet i Jerusa-

lem, tror Syria har mer å tape på en krig enn det Israel har.

- Syrias styrke og deres største trussel er de mange langdistan-se-rakettene som hæren deres har, sier Maoz.

Heller ikke han tror en mili-tær konflikt med Syria er veldig sannsynlig.

- Det er sannsynlig kun dersom Israel angriper Syria, eller ved en militær konflikt mellom Iran og Israel som fører til en krig også med Syria. En annen mulighet er om Israel angriper Libanon, og Syria gjør alvor av sine trusler og involve-rer seg, sier professoren.

Syrerne våger ikke angripeHeller ikke tidligere fredsme-gler under tidligere statsminis-ter Yitzhak Rabin, Oren Sharon, tror noen av partene ønsker å gå til krig.

- Syrerne ville ikke våge å angripe Israel, det vil ikke skje. De er ikke Hizbollah. Syrerne og Israel har ingen interesse i dette fordi risikoen er vel kjent […] Grensen mot Syria har vært den roligste grensen jeg vet om, bortsett fra grensen til Jordan, i mange år, sier Sharon.

- Syria kan ikke knuse Israel


- Vi vil aldri dele JerusalemLederne i Yesha-rådet, paraplyorganisasjonen for israelske bosetninger, sendte onsdag et offisielt brev til USAs utenriksmi-nister Hillary Clinton. De ber henne og president Barack Obama stanse pres-set på Israel angående byg-geplanene i Øst-Jerusalem. Det jødiske folk har årtuse-ner med historie knyttet til denne byen, argumenterer de.

- Vi jøder er kong Davids etterfølgere og etterfølgere av hundre generasjoner av jøder som bygget og utsmykket Jerusalem som vår hovedstad. Det begynte for over tre tusen år siden, skriver de i brevet.

- Vi israelere tror på inte-griteten til en sterk, enhet-lig og udelt hovedstad for vår nasjon - Jerusalem, Den hellige by.

- Vi setter stor pris på USAs vennskap, men det må være helt klart: Vi er et fritt og suverent folk og vi har rett til å bestemme vår skjebne, forklarer de.Torsdag 18. mars 2010 Kenneth O. Bakken

Brasils president la ned krans ved Arafats gravBrasils president Luiz Inacio Lula da Silva la onsdag ned en blomster-krans ved Arafats grav, på tross av at Israel oppfordret ham til ikke å gjøre det. Da Silva oppfordret også Israel på en pressekonferanse samme dag, til å fjerne sik-kerhetsgjerdet på Vestbred-den og heve blokaden av Gaza-stripen.

- Verden kan ikke aksep-tere gjerder av noe slag, hevdet da Silva.

Ifølge den brasilianske statslederen fordømmer landet hans Israels bygge-planer i Øst-Jerusalem og ønsker en full byggestans i bosetningene, skriver Yedioth Aharonoth.

En stort antall land i verden har gjerder i sine grenseområder. Da Silva kan ikke akseptere noen slags gjerder, sier han. Det forhindret ikke Brasil fra å planlegge bygging av murer i grenseområdet mot Para-guay i 2007. Hensikten var å hindre smugling. Det forhindrer heller ikke myn-dighetene i Rio de Janeiro fra å bygge betongmur rundt slumområder i byen, for å hindre at de sprer seg ytterligere.

Torsdag 18. mars 2010 C.M. og K.O.B.

Da Hillel Cohen var en ung gutt på midten av 1970-tallet, fikk han høre fascinerende historier fra den britiske mandatperio-den fra eldre palestinere. Det var historier om det arabiske opprøret fra 1936-39 og neder-laget i 1948. Det var om skur-ker og helter, som lett kunne skifte roller alt etter hvem som gjenfortalte historien.

Av Conrad Myrland

I voksen alder, som forsker ved Hebrew University, har Cohen studert disse historiene i detalj, med spesielt fokus på de pales-tina-araberne som valgte å sam-arbeide med jødene under den britiske mandatperioden fra 1917 til 1948. Resultatet av fors-kningsarbeidet er boken Army of Shadows, som kom ut i engelsk oversettelse i 2008.

Jødene er et brødrefolk En rekke lokale arabiske ledere etablerte kontakter med det jødiske samfunnet (yishuv) i Palestina under mandatperio-den. De så ikke noe problem i å selge land til jøder, de motar-beidet det arabiske opprøret på 30-tallet, avviste Jerusalem-mufti Hajj Amin som nasjonal leder og deltok ikke i krigen for å forhin-dre at en jødisk stat ble opprettet i 1948.

Haifas ordfører Hasan Shukri er et eksempel. Sommeren 1921 sendte han følgende telegram til den britiske regjering:

”Vi ser ikke på det jødiske folk som en fiende som ønsker å knuse oss. Tvert imot. Vi ser på jødene som et brødrefolk som deler våre gleder og problemer og hjelper oss med å bygge vårt felles land. Vi er sikre på at uten jødisk inn-vandring og økonomisk hjelp vil det ikke bli noen framtidig utvik-ling av landet vårt, som man kan se av det faktum at byene som delvis er bebodd av jøder, slik som Jerusalem, Jaffa, Haifa og Tiberias, gjør stadig utvikling, mens Nablus, Akko og Nasaret, hvor det ikke bor noen jøder, går stadig tilbake.”

Andre arabiske ledere arbei-det i motsatt retning. Shukris telegram var en protest mot en palestinsk-arabisk delegasjon som reiste til London i juli 1921 for å få britene til å trekke seg fra Balfour-erklæringen og forby

jødisk innvandring til mandat-området.

Det er striden mellom disse motpolene Cohen beskriver i sin bok.

Blodig opprørDe pro-zionistiske kreftene i det arabiske samfunnet nådde toppen av sin innflytelse i midten av 1920-årene. En rekke steder ble det etablert såkalte bonde-partier, ofte ledet av framstående familier, som var positive til sam-arbeid med jødene. Det var nok få av disse araberne som ideolo-gisk sett kunne regnes som zio-nister, men de så på kontakt med yishuv som nyttig for økonomisk utvikling eller for posisjonen i den interne arabiske maktkam-pen.

I 1929 ble samarbeidet forsøkt druknet i blod av arabiske nasjo-nalister. Omkring 130 jøder ble drept i terror over hele landet, halvparten i byen Hebron. Zio-nistene og deres arabiske venner klarte aldri å etablere en alterna-tiv politisk ledelse til Arab Exe-cutive Committee og muftien i Jerusalem.

Forbudt å selge til jøderArmy of Shadows går grundig inn i et tema som fortsatt er veldig aktuelt i konflikten mellom jøder og arabere. Helt siden begynnel-sen på den britiske mandatpe-rioden ble salg av landeiendom til jøder definert som forræderi av de nasjonalistiske arabiske lederne. I 1925 kom den første religiøse fatwaen som forbød

salg til jøder. Jøder var ikke lenger en beskyttet minoritet (ahl al-dhimma) med rettigheter som skulle respekteres av musli-mer, skrev muftien av Gaza, Hajj Muhammad Sa’id al-Husseini. Dere status var endret, fordi de forsøkte å ta kontroll over landet. Kristne som hjalp jødene skulle bli deportert, og muslimer som hjalp jødene skulle bli ansett som frafalne. De skulle ikke lenger få treffe sine koner, ikke bli gravlagt på muslimsk gravplass og andre muslimer fikk forbud mot å be for dem.

Det første politiske mordet i den interne arabiske konflikten kom 13. oktober 1929. Musa Hadeib ble skutt av tre gjernings-menn utkledd som kvinner i gamlebyen i Jerusalem. For mufti Hajj Amin og Husseini-klanen var Hadeib en utmerket kandi-dat til å statuere et eksempel på hvilken skjebne som ventet poli-tiske motstandere. Hadeib hadde vist vilje til å selge land til jøder, vært involvert i etableringen av pro-zionistiske organisasjoner, samarbeidet med britene og var en landsbyleder som utgjorde et alternativ til hegemoniet til eliten i Jerusalem.

Utrenskningene av kollabo-ratører med zionistene fortsatt utover på 1930-tallet, og inten-siverte seg kraftig i perioden 1936-1939. Det er dokumentert at arabiske ”opprørere” under nasjonalistisk ledelse drepte omkring 900 arabere i denne fireårsperioden. Det reelle antal-let var nok noe høyere.

Krig borte, ro hjemmeDa andre verdenskrig brøt ut i Europa, ble konfliktnivået i Pales-tina kraftig redusert. ”Sommeren 1940 var det nesten umulig å fore-stille seg at det noen gang hadde vært væpnet konflikt mellom de to folk,” skriver Cohen.

Årsakene var mange. Italien-ske bombefly hadde angrepet Tel Aviv. Hele mandatområdet var truet av krigen, og dette skapte samhold blant innbyggerne. Ara-berne så ikke lenger på jødene som den største og viktigste trus-sel. Det ble også registrert gene-rell utmattelse etter voldsbølgen, og ønske om ro for økonomisk utvikling.

Noen arabere ventet kanskje at Tyskland skulle vinne krigen og løse jødeproblemet også i Pales-tina. Cohen gjengir en menings-måling fra februar 1941, hvor 88 prosent av arabere i mandatom-rådet gav uttrykk for støtte til Tyskland. Kun 9 prosent uttrykte støtte til Storbritannia. (Dette

skal være en av de første menings-målinger som ble gjennomført blant palestina-arabere. Det var Sari al-Sakakini som intervjuet hundrevis av arabere som en del av sin jobb for det amerikanske konsulatet i Jerusalem.)

Krigen i 1948Siste del av Cohens bok konsen-trerer seg om krigen som brøt ut etter at arabiske ledere forkastet FNs delingsvedtak i november 1947, og fortsatte etter Israels opprettelse i mai 1948. Cohen mener de arabiske kollaboratø-rene bidro bare litt til arabernes nederlag. På den andre siden bidro de betydelig til at omkring 130.000 palestinere kunne bli boende innenfor grensene av den nye staten Israel.

Cohen gir en rekke eksempler på arabiske landsbyer, druser- og beduinstammer, som inngikk lokale avtaler med sine jødiske naboer. Over hele mandatom-rådet var det enda flere lokale ledere som nektet å innrullere sine unge menn til krigen, nektet å hjelpe arabiske militsgrupper og prøvde å forhindre dem i å operere i sine nærområder. Flere opposisjonsledere fryktet seier for Jerusalem-muftien, og valgte heller samarbeid med ”fienden” enn å underkaste seg sin arabiske rival. Minnene fra den interne terroren til muftien ti år tidligere satt nok levende igjen i minnet hos mange.

Historikere som tidligere har skrevet om araberne under den britiske mandatperioden i Pales-tina har fokusert i stor grad på Jerusalem-mufti Hajj Amin al-Husseini og hans bevegelse. Opposisjonelle, eller arabere som samarbeidet med zionistene, er behandlet som marginale kref-ter. Cohen mener dette skaper et feilaktig inntrykk. Samarbeid med zionistene var utbredt gjen-nom hele perioden, i en rekke varianter og blant alle klasser og sektorer.

Araberne som samarbeidet med zionistene så ikke på seg selv som forrædere mot sin nasjon. De mente det var mufti Hajj Amin som var den virkelige forræderen, på grunn av hans håpløse krig, interne skrekkvelde og stempling av alle menings-motstandere som forrædere.

Den interne palestinske kon-flikten om hvordan man skal for-holde seg til sine jødiske naboer fortsetter til denne dag. Army of Shadows gir derfor nyttig kunn-skap til alle som vil forstå det palestinske samfunnet.

Palestina-araberne som valgte å samarbeide

Army of Shadows - Palestinian Collaboration with Zionism, 1917-1948Forfatter: Hillel CohenOversatt til engelsk av Haim WatzmanForlag: University of California PressSidetall: 344Utgitt år 2008.


- Israel er ikke TeheranRundt 1.000 mennesker samlet seg ved Paris-kvar-talet i Jerusalem lørdag morgen for å protestere mot kjønnsseparerte busser i hovedstaten. Enkelte ruter krever at kvinner setter seg bak i bussen, mens men-nene sitter foran. Enkelte av slagordene demonstrantene brukte lød ”Israel er ikke Teheran” og ”Kjønnssepa-rerte busser ikke kosher.”

Under demonstrasjonen ankom også en gruppe ultraortodokse motdemon-stranter, forteller Yedioth Aharonoth. De hadde med seg bannere hvor de hadde skrevet ”Stopp fobien mot ultraortodokse” og ”Sepa-rering er en velsignelse”.

Søndag 14. mars 2010 Kenneth O. Bakken

- Opptøyer er ikke starten på ny intifadaEn sentral kilde i IDF sier til Yedioth Aharonoth at de voldelige sammenstø-tene i Jerusalem er lokale hendelser som ikke vil føre til en ny intifada. Tidligere PA-statsminister Ahmed Qureia er blant dem som har advart om at opptøyene kan spre seg utenfor byen og utvikle seg til voldelige kamper.

- Jeg tror at voldsnivået vil dø ut, sier IDF-kilden.

Flere andre IDF-kilder sier at de tror måten de palestinske sikkerhetsstyr-kene har vært med å spre opprørne, viser at Fatah-lederne frykter at ting skal komme ut av kontroll. De palestinske sikkerhetsstyr-kene har bidratt til å dempe de voldelige aktivistene.

Onsdag 17. mars 2010 Kenneth O. Bakken

Stenger protest-landsbyerIDF har erklært områder i og rundt landsbyene Bil’in og Ni’lin på Vestbredden for ”stengt militær sone” hver fredag fram til 17. august. Forbudet gjelder ikke landsbybeboerne, men personer som ikke har tilhørighet til området.

De siste årene har det vært ukentlige demonstra-sjoner mot sikkerhetsbar-rieren i disse to landsbyene, ofte med voldelige utslag. Det nye forbudet er innført for å begrense aktivistenes muligheter til å gjennomføre aksjoner. En stor andel del-takere i demonstrasjonene har ofte kommet fra andre områder eller utlandet.

Mandag 15. mars 2010 Conrad Myrland

I februar ble den nye trikkelinjen i Jerusalem utprøvd for første gang. Linjen skal ha 23 stasjoner, og skal etter planen stå ferdig neste år. (Foto: Moshe Milner, GPO)

Den israelske Iran-eksperten Menashe Amir har tro på regi-meskifte i sitt fødeland, til et nytt regime som er noenlunde demokratisk og mer vennlig innstilt over for sine naboer.

Av Conrad Myrland

- Jeg kommer fra Iran, jeg er en iraner, og jeg tror at iranerne er som de fleste andre mennes-ker. De ønsker seg et godt liv og demokrati. Det er det som gir meg håp at de vil klare å skape et fritt samfunn, sa Amir under et foredrag i Jerusalem 21. januar 2010.

To alternativerAmir ser i hovedsak to mulighe-ter for regimeskifte i Teheran:

1) Ayatollah-regimet faller sammen fra innsiden, og gir etter for opposisjonens protester. Internasjonalt press og sanksjo-ner kan bidra til å styrke denne prosessen.

2) Revolusjonsgarden tar over lederskapet i landet mer og mer. Denne prosessen er allerede i gang. I motsetning til de reli-giøse lederne, mangler de mili-tære lederne i revolusjonsgarden moralske og religiøse verdier, bortsett fra at de ser på seg selv som foreløperne for Mahdi, shia-muslimenes messias-skikkelse.

De fleste av lederne i revolusjons-garden er uten utdannelse og har aldri besøkt et vestlig land.

Stor motstandIfølge Amirs anslag er minst 60 prosent av befolkningen i Iran motstandere av det nåværende regimet. Andre mener opposi-sjonen har støtte på opptil 70-80 prosent. Ayatollaene og presi-dent Mahmoud Ahmadinejad får først og fremst sin støtte fra fattige, religiøse shia-muslimer på landsbygda og de som er avhengig av regimet i form av lønn, pensjoner eller andre øko-nomiske fordeler.

Det har vært jevnlige demon-strasjoner i Iran etter president-valget i juni 2009. Framstående politikere, blant annet Mir Hos-sein Mousavi og Mahdi Karroubi, har stått fram med krav om refor-mer, men ikke regimeskifte. Den grønne bevegelsen, som begynte som en protest mot valgjukset, roper i dag ”død over diktatoren”, noe som må tolkes som et ønske om et nytt regime. Tidligere har ayatolla Khomeini prøvd å balansere mellom de radikale og reformvillige. Etter valget har han satset alt på Ahmadinejad og Revolusjonsgarden, mener Amir.

Plan for regimeskifteEr det fortsatt mulig å stanse Iran i å utvikle atomvåpen? Amir mener det kan være mulig hvis verdenssamfunnet satser på disse fem strategier:

1. Skape en veldig virkelig militær trussel ved å konsentrere marinestyrker i den persiske gulf og uttrykke trusler om krig mot det iranske regimet.

2. Utvide internasjonale sank-sjoner som vil lamme den iranske økonomien på samme måte som ble gjort mot Gaddafis Libya.

3. Oppmuntre etniske mino-riteter i Iran, som i utstrakt grad blir undertrykt og diskriminert, til å starte geriljakrig mot regi-met.

4. Overføre penger til opposi-sjonsbevegelser i Iran, for å finan-siere streiker, demonstrasjoner og annen motstandsaktivitet.

5. Få tre millioner eksil-iranere med på å påvirke lederne i deres nye hjemland til å bli med i arbei-det for regimeskifte i Iran.

Ayatollaenes ideologiIran-eksperten tok også fram eksempler på ayatollaenes ideo-logi under sitt foredrag. Deres endelige mål er å danne et nytt shia-islamsk imperium. Når Mahdi vender tilbake, vil hele verden konvertere til shia-islam.

I sin bok Towzihol-Mazael (Forklaringen på problemene), erklærte ayatollah Komeini at muslimer ikke må røre vantro, ikke ha noe med dem å gjøre eller komme i kontakt med dem. Jøder blir sett på som spesielt vantro. I boken Velayat-e faqih (Islamsk regjering) framstilte han jøder som kjeltringer, løg-nere og fiender av islam.

Iranske ledere går inn for å utrydde staten Israel fra kartet fordi ”urene jøder” bor på mus-limsk land og kontrollerer al-Aqsa moskeen og andre hellige steder. Etter at shia-islam har tatt knekken på Israel, vil konfronta-sjonen mot resten av Vesten og den kristne verden fortsette, sa Amir.

Tror på regimeskifte i Iran

Menashe Amir (70) har i en årrekke laget persiske radiosendinger for Israel Radio. Han er nå redaktør av den persisk-språklige nettsiden til det israelske utenriksdeparte-mentet. Amir flyttet fra Iran til Israel da han var 19 år gammel.


Netanyahus sønn vant bibel-konkurranseAvner Netanyahu (15) gikk tirsdag til topps i den nasjo-nale kunnskapskonkurran-sen om Bibelen. Benjamin og Sara Netanyahu var til stede under finalen i Kiryat Shmona.

Omkring 12.000 skolee-lever deltok i bibelkonkur-ransen dette året.

Det er vanlig at Israels statsminister er til stede under den nasjonale fina-len. Det er også vanlig at statsministeren stiller fina-lens siste spørsmål, men i år ble tradisjonen brutt - for å unngå mistanker om samarbeid mellom far og sønn.

- Bibelen er selve essen-sen og grunnlaget for eksis-tensen og ånden til det jødiske folk. Det er også den viktigste, mest bemer-kelsesverdige og gripende bok som er skrevet, sa Netanyahu under en bibel-konkurranse ifjor.


- Hamas brukte barn som skjoldHamas-terrorister brukte palestinske barn som men-neskelige skjold og satte opp kommandosentre i nærheten av eller inne i moskeer og sykehus under Gaza-krigen i fjor vinter.

Dette viser en 350 siders rapport som er laget av Etterretnings- og ter-rorinformasjonssenteret (Malam). IDF og Shin Bet samarbeidet i arbeidet med rapporten og bidro blant annet med en rekke bilder, video- og forhørsopptak.

- Goldstone-rapporten er ensidig, fordomsfull, selek-tiv og villedende, siden den enkelt aksepterer Hamas’ påstander og presenterer alt gjennom Hamas’ øyne, sier Reuven Erlich, leder for Malam.

- Ved å plassere alle deres våpen i nærheten av hjem, ved å operere ut ifra hjem, moskeer og sykehus, ved å avfyre raketter rett fra barneskoler og ved å bruke menneskelig skjold er Hamas den som er ansvar-lige for de sivile dødstallene under operasjonen, poeng-terer Erlich.

I Malam-rapporten finner man tidligere hem-meligholdte videoer som viser hvordan Hamas brukte mennesker som skjold og plasserte våpen i sivile hjem.Mandag 15. mars 2010 Kenneth O. Bakken

Mosab Hassan Yousef gav sjelden god informasjon til den israelske sikkerhetstjenesten i over ti år. Som sønn sjeik Hassan Yousef, grunnleggeren av Hamas på Vestbredden, var han hevet over mistanke om å være kollaboratør.


Få har et bedre utgangspunkt enn Mosab Hassan Yousef (32) til å skrive en selvbiografi, hans unge alder til tross. "Sønn av Hamas" forteller en ubegripelig livshisto-rie om en mann som vokste opp som konservativ muslim, men som vendte ryggen til sine gamle verdier og ble både kristen og agent for Shin Bet.

Yousef jr. ble født i Ramal-lah i 1978. Han er den eldste av åtte søsken. Fra han var liten ønsket han å være en kriger for den palestinske sak, akkurat som det var drømmen til så mange andre jevnaldrende palestinske barn. Allerede som tiåring ble han arrestert for første gang, og ble siden arrestert og fengslet av israelske styrker ved en rekke anledninger.

Faren et forbildeI "Sønn av Hamas" kommer Mosabs kjærlighet til sin far og sin familie tydelig fram. Sjeiken var sønnens store fobilde. Ingen andre var så rause og kjærlige som ham. Ingen var så hengivne i troen på Allah. Ingen andre levde troen ut på en like inder-lig måte. Han brydde seg verken om status, penger eller makt - på tross av sin posisjon - men var opptatt av å føre mennesker til et nærere forhold til den muslimske Gud. Dette smittet av på sønnen.

Ifølge Mosab var hans fars ønske og hensikt med Hamas aldri å mane til vold, men å arbeide for at sekulære palesti-nere kunne komme til tro på den samme Gud som ham. Likevel var sjeiken ikke imot blodsutgy-telse, han mener dem som angri-per israelere utfører Allahs vilje.

Arrestasjon og forhørEn hendelse da Mosab var blitt 17 år gammel endret hans liv dramatisk. Sammen med kame-raten Yousef Dawood ble han arrestert, mistenkt for å ha skaf-fet seg våpen for å bruke dem til

å angripe israelere. Behandlingen de fikk i fengslet, var svært tøff.

Etter flere uker ble Mosab avhørt av en Shin Bet-ansatt ved navn Loai. Han tilbød ham en jobb som agent. Loai forstod verdien en førstefødt sønn av en Hamas-grunnlegger kunne ha som spion for Israel. Etter litt betenkningstid takket Yousef ja, men planla å bruke stillingen til å gjøre skade mot Israel. For å beskytte ham mot palestinsk mistanke om samarbeid, lot Shin Bet ham være i fengsel ett år til, før Mosab slapp ut.

Påvirket av kristneKort tid etter løslatelsen ble Mosab med på et kurs i kris-tendom som en gruppe kristne arrangerte i Vest-Jerusalem. Her ble han nær venn av en rekke av deltakerne og fikk også et nytes-tamente i gave. Yousef begynte å lese i det og opplevde at hans verdier og holdninger begynte å endre seg. Jesu ord om å elske sine fiender gikk på tvers av det

han hadde vokst opp med og det gjorde inntrykk på ham.

Etter en tid ble Mosab på ny kontaktet av Loai og de to møttes på et kontor i en israelsk boset-ning. Yousef fryktet for hva Shin Bet ville tvinge ham til å gjøre, men frykten viste seg å være ubegrunnet. Det første oppdra-get han fikk var å få seg en utdan-nelse på den israelske statens regning. Kun "idioter" blir mis-tenkt for å være spion for Israel på Vestbredden, så derfor måtte han ikke ende opp uten en god CV. Shin Bet gav ham også lom-mepenger, ba ham kjøpe seg noe fint og lovte å passe på ham.

Dyktig spionMens utdannelsen pågikk ble Mosab trent opp av Shin Bet. Han ble gode kamerater med sine føringsoffiserer og hans ønske om å drepe dem og skade Israel forsvant. Hele hans verdenssyn var i ferd med å endres.

Først etter å ha fullført utdan-nelsen begynte han å få oppdrag fra etterretningsorganisasjonen. Etter kun kort tid i tjenesten

avslørte han sin dyktighet som spion. En rekke selvmordsangrep ble forhindret og en rekke terro-rister arrestert på grunn av hans arbeid.

Mosab fikk kodenavnet "Den grønne prins" av Shin Bet. Grønt representerte hans Hamas-til-knytning, mens "prins" refererte til hans far som en sentral skik-kelse i terrorbevegelsen. Etter kort tid blir han deres desidert viktigste og mest pålitelige kilde til informasjon.

Endret syn på farenSamtidig som Mosab reddet isra-elske liv med sin spioninnsats, vokste den nye kristne troen fram i ham. Med det endret han også oppfatning av sin far totalt. Nå ser han dobbeltmora-len i hans handlinger. Sjeiken lar andre utføre de onde gjernin-ger i Allahs navn som han ikke klarer å rettferdiggjøre for seg selv. Mosab sammenlikner ikke lenger seg selv og alle rundt seg med sin far. Men han sammen-likner alle med Jesus og Bibelens standard.

Største bragderMosabs to siste oppdrag ble også hans klart største bragder. Alene klarte han å avdekke hele Hamas øverste ledelse, som fram til da hadde vært under jorden, skjult fra medias og etterretningsorga-nisasjonenes søkelys. Samtidig var hans informasjon avgjørende ved arrestasjonen av Ibrahim Hamed, en terroristleder med over 80 liv på samvittigheten, alle drept i en rekke selvmords-angrep.

I dag lever Mosab Hassan Yousef i California, USA. Her er han medlem i en evangelisk kris-ten forsamling og har lagt både islam og spionvirksomheten bak seg. Han er klar på at den eneste måten man kan få fred i Midtøs-ten, er gjennom tilgivelse. Selv har han kjent på hatet mot jøder og israelere. Han har også kjent hvordan hans hat ble slukket da han møtte et annet verdensbilde i den kristne troen og ved nær-kontakt med "fienden". Hans budskap er kanskje enkelt, men utrolig kraftfullt tatt i betrakt-ning den bakgrunnen han har og de opplevelsene han beskriver i boken sin.

Ønsker du å lese en bok som griper hjerteroten, er "Sønn av Hamas" med dette varmt anbe-falt.

Et møte med Den grønne prinsen

Sønn av HamasForfatter: Mosab Hassan Yousef og Ron Brackin. Forlag: Hermon. Utgitt mars 2010. Se torget.miff.no

I forrige uke deltok fem palestin-ske journalister i et møte med israelske journalister og en ara-bisk-talende talsmann for IDF i Tel Aviv.

Den Fatah-kontrollerte jour-nalistforeningen truer nå jour-nalistene med utestengelse på grunn av deres ”normalisering” med Israel.

Hamas fordømmer journalis-ten som ”kollaboratører”. Flere grupper tilknyttet Hamas sier at journalistene vil bli satt på en svarteliste.

Pressemøtet som de palestin-ske journalistene deltok på, var arrangert av organisasjonen The Israel Project.


Trusler mot palestinske journalister


Regjeringen vedtok Sinai-gjerdeRegjeringen vedtok søndag å bygge et gjerde med en prislapp på 2,1 milliarder kroner langs deler av gren-sen til Egypt. Gjerdet skal forhindre terror, narkotika-smugling, ulovlig innvand-ring og menneskehandel.

- Det er bred enighet om at vi er nødt å for-svare staten Israel og dets fremtid som en jødisk og demokratisk stat, sa stats-minister Benjamin Neta-nyahu under regjeringens debatt om saken.

Det er forsvars- og finansdepartementet som skal spleise på byggingen av sikkerhetsgjerdet i peri-oden 2010-2013.Mandag 15. mars 2010 Kenneth O. Bakken

Flaggbruk på venstresiden før og nåFor en uke siden arran-gerte aktivister på israelsk venstreside en demonstra-sjon i den arabiske bydelen Sheikh Jarrah i Jerusalem.

- Flaggene som ble brukt i demonstrasjonen viser nøyaktig hvilken retning Israels venstreside beveger seg i, skriver Hagai Segal i Yedioth Aharonoth.

Det var en mengde PLO-flagg og røde kommunist-flagg med hammer og sigd. Det var også et par Peace Now-flagg, men ingen isra-elske flagg.

For 28 år siden ble et PLO-flagg holdt opp under en Peace Now-demonstra-sjon i Tel Aviv. Den gang ble talsmenn for venstresi-den forlegne over dette, og de understreket at de ikke hadde noe ønske om å eta-blere en palestinsk stat.

Knesset-medlem for Hadash-partiet, Dov Khenin, hevder det var ett israelsk flagg under demon-strasjonen i Sheikh Jarrah.

- Denne debatten gjør bare endringen som freds-bevegelsen har gjennom-gått enda mer tydelig: En gang unnskyldte den seg for et eneste PLO-flagg, i dag må den sverge at israel-ske flagg også inngår i deres demonstrasjoner, skriver Segal.

Lørdag 13. mars 2010 Conrad Myrland

Medianalderen er svært lav i alle land hvor radikal islamisme står sterkt. Dersom Vesten stanser finansieringen av den palestinske befolknings-eksplosjonen, vil det kunne være et viktig bidrag til fred.

Av Conrad Myrland

Median er den midterste verdien i en liste sortert i stigende rek-kefølge. Medianalderen er 44 år i Tyskland, 40 i Storbritannia, 37 i USA, 29 i Israel og 28 i Tyrkia.

I Irak er medianalderen 19 år. I Afghanistan, Somalia, Jemen og Gaza-stripen er medianalderen helt nede i 17 år. Med andre ord er halvparten av befolkningen under 18 år.

Den tyske akademikeren Gunnar Heinsohn har påpekt i Wall Street Journal at borgerkri-gene i Libanon (150.000 drept mellom 1975 og 1990) og Alge-rie (200.000 drept mellom 1999 og 2006) ble redusert i styrke parallelt med at fødselstallet per kvinne gikk ned fra 7 til 2.

- Krigen stanset fordi det ikke ble født flere krigere, skriver Heinsohn. På Gaza-stripen er fødselstallet per kvinne fortsatt så høyt som seks barn. For hver tusende mann mellom 40-44 år, er det 4.300 gutter mellom 0-4 år. I USA er tilsvarende tall 1000 gutter, i Storbritannia bare 670. Fra 1950 til 2008 har befolk-ningen på Gaza-stripen økt fra 240.000 til 1,5 millioner.

Ekstern finansieringEn hovedårsak til de høye fød-selstallene på Gaza-stripen er at

en stor andel av befolkningen ikke trenger å tenke på å brødfø sine barn. De fleste barn får mat, klær, vaksiner og utdanning av FN-organisasjonen UNRWA. I motsetning til andre flyktninge-grupper, som får hjelp til å starte et nytt liv som selvhjulpne, blir stadig nye generasjoner av pales-tinere ført inn i registeret som flyktninger og hjelpetrengende.

Kun 7 prosent av UNRWAs finansiering kommer fra muslim-ske land. USA gir 31 prosent, EU-land nesten 50 prosent. Norge er også en betydelig bidragsyter, med rundt 150 millioner kroner hvert år.

- Så lenge vi fortsetter å sub-sidiere Gazas ekstreme befolk-ningsvekst, vil unge palestinere sannsynligvis komme til å fort-sette med å drepe sine brødre eller naboer, tror Heinsohn.

- Dersom vi virkelig ønsker å unngå en ny generasjon med krig på Gaza-stripen, må vi ha mot til å fortelle Gaza-befolkningen at de må begynne å ta ansvar for sine egne barn, uten UNRWAs hjelp. Det ville tvunget palesti-nerne til å fokusere på å bygge sin økonomi i stedet for å fri dem opp til å drive krig, skriver Hein-sohn. Han legger til at alle babyer som er født ved hjelp av vestlige penger til nå, må fortsette å få hjelp.

La palestinerne flytte til EuropaEn stimulans til lavere fødsels-tall vil først gi resultater på lang sikt. Dersom Nord-Amerika og Europa vil avhjelpe situasjonen på Gaza-stripen på kortere sikt, kan de ta imot en stor andel av de unge guttene som nå vokser opp på Gaza-stripen som arbeidsinn-vandrere.

- Mange av Gazas ungdom - slik som i store deler av den mus-limske verden - drømmer om å flytte uansett. Hvem ville ikke ønske å komme ut av den stripen med land full av internasjonale organisasjoner og sosialarbei-dere som har økonomisk inter-esse av at Gaza fortsetter å ha de samme problemene?, avslutter Heinsohn.

Gunnar Heinsohn er sosiolog og økonom. Han er leder for Raphael Lemkin instituttet ved Universitetet i Bremen, et insti-tutt som driver sammenlignende forskning på folkemord.

Palestinernes svarMartin Kramer, som er en isra-elsk islamekspert, har konstruert en dialog omkring befolknings-økningen på Gaza-stripen hvor han har lagt inn sitater av pales-tinske ledere som svar på spørs-mål. Han får tydelig fram at befolkningsveksten er en del av en demografisk kamp for å øde-legge den jødiske staten Israel.

Ville det ikke vært fornuftig for regjeringen på Gaza-stripen å fremme familieplanlegging?

”I motsetning til Vesten, som praktiserer familieplanlegging, oppfordrer vi til å få barn av poli-tiske årsaker.” (Dr. Abd al-Aziz Rantisi, en av grunnleggerne i Hamas, 2003.)

Politiske årsaker? Skal par få barn av politiske årsaker?

”Ekteskap er det samme som jihad. Med ekteskapet produserer du en ny generasjon som tror på motstandskamp.” (Muhammad Yousef, medlem av Qassam-bri-gadene på Gaza-stripen, 2008.)

Jeg hadde ikke tenkt på det slik. Så du vil si at Israels nåværende sanksjoner dreper motstandskam-pen på spebarnsstadiet?

”Det er ikke en humanitær krise. Folk sulter ikke.” (Khaled Abdel Shaafi, direktør for FNs utviklingsprogram på Gaza-stri-pen, 2008.)

Men Kramer tror de nåværende sanksjoner kan være med å redu-sere Gazas svært høye fødselstall. Hvis det er slik; hvordan?

”Prosentandelen av gifte kvin-ner var 57,2 prosent i 1997, sam-menlignet med 50,5 prosent i 2007. Dette indikerer en reduk-sjon i ekteskapsinngåelser på Gaza-stripen, noe som kan skyl-des den israelske blokkaden og de økonomiske resultatene av den.” (Dr. Luay Shabaneh, Palestinsk statistisk sentralbyrå, 2009.)

Aha, det er slik. Men Gazas befolkning øker fortsatt raskt, så hva er den langsiktige løsningen?

”Alle jødene som bor på lands-bygda i det sørlige distrikt fra Ashdod (Isdud) til Eilat (Umm Rashrash) er færre enn befolk-ningen i en flyktningeleir på Gaza-stripen. Deres befolkning-stetthet er seks personer per kvadratkilometer, mens Gazas befolkning - eierne til dette landet - er 6.000 per kvadratki-lometer.” (Dr. Salman Abu Sitta, Palestine Land Society, 2007.)

Ja, men... det landet tilhører selve Israel. Sier du at Gazas pro-blem ikke kan bli løst innenfor Gazas grenser fra før 1967?

”Hamas retter seg mot Pales-tina! Hele Palestina! Frigjørin-gen av Gaza er bare et skritt på veien mot den fulle og hele frigjøringen av Palestina, med hjelp av Gud Den Allmektige.” (Ismail Haniyeh, statsminister for Hamas-regimet, 2009).

Takk for... takk for ærligheten...

Lav medianalder er gjær for ekstremisme

For hver tusende mann mellom 40 og 44 år på Gaza-stripen, er det 4.300 gutter mellom 0-4 år. (Arkivfoto: GPO)


- USA har ingen bedre venn- President Barack Obama og jeg vet at USA ikke har noen bedre venn blant nasjonene enn Israel, sa USAs visepresident Joe Biden i sin tale på Univer-sitetet i Tel Aviv torsdag.

Han omtalte sin far som ”en rettferdig kristen”, som lærte ham å elske Israel helt fra barndommen. Han gikk videre med å fortelle om sine opplevelser sammen med Golda Meir for nesten 40 år siden.

- Vi har et hemme-lig våpen i kampen mot araberne, vi har ikke noe annet sted å dra, sa Meir til Biden, som den gang var en ung senator.

- Israel har vært sentralt i mitt arbeid som sena-tor, fortsatte Biden. Han beskrev Israels skryteliste når det gjelder økonomi og høyteknologi.

- USA og Israel har ubry-telige bånd, sa Biden.

- Hver dag står Israel med mot overfor trusler som ingen burde være utsatt for. (...) USA står skulder ved skulder ved dere mot denne trusselen, sa Biden.

- USAs støtte til Israel er ikke bare et utslag av venn-skap, men det er et utslag av fundamental nasjonal interesse, sa Biden.

- Iran har blitt farligere de siste årene, påpekte Biden. Han forklarte hvordan Obama-administrasjonen har prøvd å komme i dialog med Teheran-regimet, men at dette er blitt avvist.

- USA er fast besluttet på å forhindre at Iran får atomvåpen. Punktum, sa Biden.

- Jeg vet at det ikke finnes noen større eksistensiell trussel mot Israel, la han til. Trusselen er også rettet mot USA og andre land i regionen.

- Å stanse Iran må være en topp nasjonal prioritet for USA, sa Biden.

Han gikk videre med å snakke om fredsforhand-lingene mellom Israel og palestinerne. Det er blitt framgang i forhandlingene når verdenssamfunnet har visst at det ikke har vært noe gap mellom USA og Israel i sikkerhetsspørsmå-let, sa visepresidenten.

På slutten henviste Biden til sin romersk-katolske tro, og til profeten Jesaja, hvor det står at Israel skal være et lys for folkene.

- Det er vanskelig å være et lys når man stadig må være på krigsfot, sa Biden.

Torsdag 11. mars 2010 Conrad Myrland

Det amerikanske energi-selskapet Noble energy er i ferd med å utvikle naturgass-feltet Tamar i Middelhavet utenfor Israel. Tamar-feltet skal etter planen være i drift i 2012.

Av Odd Myrland

Naturgassen fra dette ene feltet forventes å dekke hele Israels behov for naturgass og likeså gi mulighet for en viss eksport. Et spørsmål er likevel hvor stort Israels eget energibehov vil bli. Israelerne håper på økonomisk vekst. Dessuten blir 60 % av dagens elektrisitet i Israel produ-sert ved kullkraft. Det er menin-gen å gå over fra kull til naturgass.

Disse to faktorene kan mer enn fordoble bruken av naturgass det neste tiåret.

Produksjonen av naturgass ventes å gi lavere energipriser til israelerne. Og regjeringen vil få store inntekter i skatter og avgif-ter.

Noble energy vil lete i nye områder, og ser gode muligheter. Et felt, Dalit, er allerede kommet så langt at man regner med å starte opp der senere.

Et problem kan bli manglende beslutningsdyktighet hos de isra-elske myndighetene. Det gjelder ikke minst spørsmålet om hvor gassen skal ilandføres. Uten en beslutning om det, vil hele pro-sjektet bli utsatt.

I dag importerer Israel natur-gass fra Egypt. Når det israelske gassfeltet er kommet i produk-sjon, vil kundene antakelig kunne

velge mellom egyptisk og israelsk gass. I den grad folk foretrekker

den egyptiske, vil det rimeligvis bety økt eksport av den israelske.

I den engelsk-språklige dags-revyen på IBA (Israel Broa-dcasting Authority) den 18. mars 2010 forklarte økono-miprofessor Avi Simchon ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem en viktig grunn til at Israel har klart seg bedre økonomisk enn mange andre land i finanskrisen.

Mange rike land ekspor-terer mest industriproduk-ter. Det gjelder for eksempel land som Tyskland og Japan. De eksporterer mest biler og mange andre slags maskiner.

Resultatgraden (overskud-det i forhold til salget) i disse bransjene er 5-10 prosent. Når så prisene har falt med kan-skje 10 prosent, tjener de ikke lenger penger.

Men det meste av Israels eksport er høyteknologi (data-produkter av mange slag). I disse bransjene er resultat-graden ofte mellom 20 og 60 prosent. Faller prisene med 10 prosent, fører det ikke til underskudd. Derfor har Israel klart seg forholdsvis godt under krisen. (OM)

Høyteknologi klarer seg fint

Blir Israel selvforsynt med gass?

Studier viser at 77 prosent av Gazas kvinner lider under en eller annen form for vold i hjemmet.


52,3 prosent opplever fysisk vold, 14,6 prosent sier de blir seksuelt misbrukt, 67 prosent er utsatt for verbal vold og 71 prosent er offer for mental vold.

- Politiet sier noen ganger til misbrukte kvinner at de kan gå hjem igjen, fordi de har ikke tid til å høre på henne når de er opp-tatt av ”viktigere” ting enn kvin-

nesaker, sier Huda Hamuda, som leder et forskningssenter som har forsket på kvinners situasjon på Gaza.

Helvete på jordenDen israelske storavisen Yedioth Aharonoth har snakket med noen palestinske kvinner som ønsker å kjempe for sine rettigheter.

30 år gamle Nahala ble mentalt og fysisk misbrukt av sin mann i over ti år. Hun har lenge nektet å skille seg fra ham, av frykt for å bli utstøtt av samfunnet. For tre måneder siden orket hun imid-lertid ikke mer og skilte seg. Som vanlig er på Gaza-stripen, for at

kvinner ikke skal vurdere å skille seg, ble barna tatt fra henne.

- Jeg gikk aldri til politiet for å klage på ham. Han truet med å drepe meg om jeg gjorde det. Jeg klaget ikke, og gikk ikke til hjelpeorganisasjonene, fordi jeg tror ikke at noen egentlig kunne ha hjulpet meg. Jeg var redd mannen min ville finne ut av det, forklarer hun.

Nahala savner barna sine, men beskriver livet med sin mann som et ”helvete på jord.” Hun vil aldri tilbake til sin mann.

En annen kvinne forteller at når mannen ikke har råd til å

forsørge familien lar han frustra-sjonen gå ut over kone og barn.

- Jeg vurderer å sende datteren min ut av Gaza-stripen fordi hun ikke bruker hijab, forklarer en tredje kvinne. Hun frykter at hun skal bli misbrukt og sier kvinner har blitt brent med syre for å ikke bruke hodeplagget. Og selv når kvinner går på gaten iført hijaben som blir påtvunget dem, får de stygge blikk og kommentarer om kroppen deres, forklarer hun.

I dag er det registrert 25 hjelpe-organisasjoner på Gaza-stripen som arbeider med kvinnesaker. Det har vært en økning i antallet de siste årene.

Kvinner på Gaza-stripen lider under vold

Israel er i ferd med å få sitt egen offshore-felt for utvinning av naturgass. (Illustrasjonsfoto: Ken Lund, flickr.com)

SASScandinaviaHotel -Thulinsgt. 6og BiskopGunnerusgt. 3Oslo 1NorwayTelefon:22 11 29 22

Badetøy med tilbehør -spør etter


Gled deg selv og dine venner med å plante trær i IsraelBibelsk fruktbarhet gjenskapes. Økologisk er treplanting et av de beste midler til å beskytte jorden. I fjellområdene hindrer trærne at jorden blir vasket bort av vinterregnet. I ørkenen beskytter trærne dyrket mark mot sandflukt. Pris pr. tre: kr. 100,- Skriv gjerne ordren på e-post. Har du lyst til selv å forme teksten på diplomet er det fullt mulig

Jødisk Nasjonalfond NorgePostboks 8871, Youngstorget0028 OSLO

Tlf.: 22 11 28 14E-mail: [email protected] nr.: 7877.08.76817

Les mer på www.kkl.org.il

Mange av de ledende rabbinerne blant de ultra-ortodokse i Israel har blitt enige om å erklære krig mot internett.

Av Odd Myrland

Bakgrunnen er alt det stoffet som finnes der som er skadelig både åndelig og menneskelig, for eksem-pel for familielivet. Det viser seg at altfor mange altfor ofte er innom steder man ikke burde se på.

Det dreier seg om chatte-rom og andre steder som gjør det lett å etablere forbudte forhold, erotiske sider, sider med pengespill og mye annet. Synder som man tidligere måtte bruke tid og energi på å begå, med store muligheter for å bli opp-daget, kan man nå utføre hjemme hos seg selv, med liten fare for å bli oppdaget. Internett gjør det mye let-tere å gi etter for fristelser man kan ha hatt tidligere også. I tillegg skapes helt nye fristelser som man tidligere ikke kunne tenke seg.

Ledende rabbinere er nylig blitt enige om en del retningslinje for sine tilhengere. Hovedregelen er at ingen haredi familie skal ha inter-nett i huset. I de tilfellene der den

ene eller begge foreldrene må ha internett-tilgang i sitt yrke, skal det kunne gjøres unntak. Man får da en attest fra sin rabbiner på behovet. Internett-tilkoplingen utstyres med filtre som kan stenge ute de mest problematiske sidene, men også materiale på sider som i hovedsak er akseptable. Internett-tilgangen skal være passord-beskyttet, og bare den eller de som har attest på at de trenger internett i sitt yrke, skal ha kjennskap til passordet.

Barn som går på ultra-ortodokse skoler, skal ha med seg bekreftelse hjemmefra på at hjemmet følger disse retningslinjene. Rabbinerne mener at faren ved internett er så stor at det oppveier de klare forde-lene nettet også har til utdanning og praktisk bruk. Rabbinerne har som mål at det skal bli et viktig skillemerke mellom ”innenfor” og ”utenfor” om man har internett eller ikke.

Men i yrkeslivet har internett mange fordeler, det mener også haredim. Ikke minst ser man posi-tivt på muligheten for at kvinner kan arbeide hjemmefra. Det gjør det mulig for henne å arbeide fleksi-belt i forhold til omsorgen for barna. Og dessuten reduserer det de farene som kan være for familielivet ved at

man omgås det annet kjønn på en arbeidsplass.

USA og Israel I USA er internett så utbredt, for eksempel på mobiltelefoner, at haredim ikke ser noen mulighet til å gjennomføre et så fullstendig forbud. Men i Israel tror de det er mulig. Der har haredim så stor markedsmakt at de regner med å få laget mobiltelefoner uten internett-tilknytning, for eksempel.

I USA vil man oppfordre for-eldrene til å skaffe seg ordentlig oversikt over barnas internett-bruk. Også andre foreldre burde ha inter-esse av det. Undersøkelser viser at tenåringer lever en stor del av sitt liv i en isolert, alternativ virkelighet foran PCen – omtrent 55 timer i uka gjennomsnittlig.

Og ellers må hver enkelt følge jødedommens bud om ikke å fare vill ved å ”følge ditt hjerte og dine øyne”. Øynene skal bevares ”rene”.

Vår kilde anbefaler nettstedet GuardYourEyes.

Kilde: En artikkel av Jonathan Rosenblum på jpost.com (Jerusa-lem Post) 5. mars 2010. Rosenblum er selv ultra-ortodoks og har hatt en fast spalte i Jerusalem Post siden 1997.

Krig mot internettFarene ved internett er større enn fordelene, mener ledende rabbinere blant ultra-ortodokse i Israel. Her er noen ultra-ortodokse i purim-kostymer. (Foto: Mark Neyman, GPO)

Arbeiderpartiet selger eiendomArbeiderpartiet ønsker å kvitte seg med 35 eiendommer, melder Yedioth Aharonoth. Partiet har slitt med stor gjeld de siste årene, som nå nærmer seg rundt 120 mil-lioner kroner.

For bare seks måneder siden solgte man unna en byg-ning i Givatayim for 13 millioner kroner. I mai 2009 fikk 30 ansatte sparken for å spare driftsutgifter.

Blant eiendommene som skal selges er en tomt i Jeru-salems hovedgate Jaffa Street, to tomter nord i Tel Aviv og en rekke i Haifa og Petah Tikva. En betydelig del av eiendommene som er til salgs, auksjoneres bort til et minstebud på 117 millioner kroner.

Torsdag 25. mars 2010 Kenneth O. Bakken

RETURADRESSE: MIDTØSTEN I FOKUS, PB 9101, 3006 DRAMMEN

Med Israel for fred har forsvart Israel siden 1978 | E-post: [email protected] | www.miff.no

Fredag 28. mai 1700 Ankomst/registrering1815 Kveldsmat (varmrett)1900 Velkommen til landsmøtet1910 Foredrag, Herb Keinon: Hvordan terror har endret Israel og veien til fred Musikk og underholdning. Sosialt samvær.

Lørdag 29. mai 0800 Frokost0915 MIFFs generalforsamling1145 Foredrag, Georg Rabl: Israels økonomi og handel med Norge1230 Enkel lunsj1330 Foredrag, Liza Abramovicz: Utvikling i samhandlingen mellom Israel og Sverige

1430 Presentasjon av Norsk-Israelsk handelskammer1530 Utflukt 1900 Festmiddag med kulturelle innslag. Deretter overføring av Melodi Grand Prix på storskjerm.

Søndag 30. mai 0830 Frokost0915 Foredrag, Herb Keinon: Jerusalem og forholdet mellom USA og Israel1030 Foredrag, Noam Bedein: Sderot - verdens tilfluktsrom 1130 Enkel lunsj1215 Hilsen fra Israels ambassadør Michael Eligal1315 Foredrag, Noam Bedein: Terrorens ansikt. Angrep mot sivile fra sivile områder.

Velkommen til MIFFsIsrael-konferanse

Herb Keinon er journalist i Jerusalem Post, og følger den politiske utviklingen i Jerusalem nøye. Han holder foredrag på Israel-konfe-ransen fredag 28. mai og søndag 30. mai.

MED ISRAEL

FOR FRED

PriserMIFF tilbyr meget rimelig overnatting ved Thon Hotel Gardermoen, hvor også frokost blir servert.

To overnattinger på Thon Hotel GardermoenPrisene dekker konferanseavgift og måltider nevnt i programmet.

a Enkeltrom fredag til søndag: kr. 2100,-a Dobbeltrom fredag til søndag: kr. 1800,- pr persona Trippelrom fredag til søndag: kr. 1650,- pr person

Én overnatting på Thon Hotel GardermoenPrisene dekker konferanseavgift og aktuelle måltider nevnt i programmet. NB! Festmiddag lørdag kveld er ikke inkludert i prisen for deltakere som bestiller overnatting fredag til lørdag.

a Enkeltrom fredag til lørdag: kr. 1150,-a Dobbeltrom fredag til lørdag: kr. 1000,- pr person a Trippelrom fredag til lørdag: kr. 950,- pr person a Enkeltrom lørdag til søndag: kr. 1300,- a Dobbeltrom lørdag til søndag: kr. 1150,- pr persona Trippelrom lørdag til søndag: kr. 1100,- pr person

Deltakere uten overnattinga Konferanseavgift er kr. 150,- per dag. a Deltakelse på alle måltider, uten overnatting og frokost: kr. 1100,-

Forhåndsbestilling av enkeltmåltiderDet blir holdt åpen kiosk ifm. lunsj både lørdag og søndag.

a Kveldsmat fredag: kr. 170,-a Enkel lunsj lørdag: kr. 60,- a Festmiddag lørdag: kr. 260,- a Enkel lunsj søndag: kr. 60,-

Utflukt lørdagBetaling for utflukt lørdag kommer i tillegg. Betales kontant.

Praktiske opplysninger Booking av hotell og deltakelse skjer kun gjennom MIFF. Selve konferansen finner sted på Gardermoen Congress Centre, som ligger et par hundre meter fra Thon Hotel Gardermoen. Engelsk-språklig foredrag blir tolket til norsk i høretelefoner.

Slik kommer du til konferansen Konferansen blir avholdt noen få kilometer fra Oslo Lufthavn Gardermoen.Det går shuttle-buss fra plattform B25 utenfor ankomsthallen (nedre plan) ved Oslo Lufthavn Gardermoen til hotellet hvert 15. minutt. Thon Hotel Gardermoen ligger i Balder allè 22 og har første stoppested fra terminalen.Kommer du i bil på E6 ta av avkjørsel merket Jessheim Nord (kommer du sørfra er det første avkjørsel etter Gardermoen). Ta til høyre i første rundkjøring. Kjør rett frem i neste og andre rundkjøring og du får hotellet på venstre side. Parkering ved hotellet og konferansesenteret koster minst 60 kroner per døgn.

Påmeldingsfrister mandag 10. mai.

Program for konferansen

Siste helg i mai inviterer MIFF til Israel-konferanse på Gardermoen Congress Center.

Journalist Herb Keinon i Jerusalem Post gir oss aller siste nytt og et gløtt bak kulissene i det politiske dra-maet som utspiller seg mellom Jerusalem, Ramallah og Washington. Keinon forteller også hvordan det er å oppdra fire barn under skyggen av terror.

Noam Bedein fra Sderot forteller hvordan det er å leve med rakett-trusselen fra Gaza-stripen.

Israel-konferansen setter også fokus på handels-forbindelsen mellom Israel og Norge, med foredrag av Georg Rabl og presentasjon av Norsk-Israels handels-

kammer. Rabl er seniorrådgiver i eierskapsavdelingen i Nærings- og handelsdepartementet. Lisa Abramovicz fra Svensk Israel-Information holder foredrag om sam-handelen mellom Israel og Sverige.

MIFFs generalforsamling blir avholdt lørdag morgen. Lørdag kveld blir det festmiddag med kulturelle inn-slag, etterfulgt av Melodi Grand Prix på storskjerm. Så denne kvelden blir en stor happening. Vi håper å sammen kunne heie det norske eller israelske innsla-get fram til seier!

Hele konferansen er åpen for publikum, men delta-kelse på måltider og overnatting krever forhåndspå-melding. Se påmeldingsskjema på miff.no, send e-post til [email protected] eller ring 41 17 67 80. Frist: 10. mai.

For kun 2100 kroner kan du delta på hele konferansen og få enkeltrom på Thon Hotel Gardermoen. Dobbeltrom koster 1800 kroner per person.

Noam Bedein er direktør for Sderot Media Center. Sderot er det israelske tettstedet som har blitt mest utsatt for rakettangrep fra Gaza-stripen de siste årene. Bedein holder to foredrag 30. mai.

2010-02 Midtøsten i fokus

Documents

Transcript of 2010-02 Midtøsten i fokus