2009-03 Midtøsten i fokus

www.miff.noPorten til Midtøsten er Nordens største nettside

om Israel og Midtøsten-konflikten. MIFF BANKKONTO: 7877.06.54539

Nr. 3/2009 35. årgang

B-BLAD - Returadr: MIFF, Pb 9101, 3006 DRAMMEN

Utgitt av Med Israel for fred

President Barack Obama krever byggestans i alle bosetninger på Vestbredden. Statsminister Benjamin Netanyahu vil ha "naturlig vekst" i bosetningsblokkene. (Foto: GPO)

- Endelig har vi fått en venn i Det hvite hus, sier palestinske ledere. President Barack Obama har gjort det klinkende

klart at han forventer full stans i israelsk byggeaktivitet på Vestbredden. Vil Obama sette makt bak ordene? SIDE 6

Vender Obama ryggen til Israel?

- «Fredsprosess» med Hamas blir eksplosjon - Å gå i fredsforhandlinger med Hamas vil være oppskrift på eksplosjon, argumenterer en klart venstreorientert israeler.

SIDE 3

Når forfalskningen rammer Norge Norsk selfangt kan bli betyde-lig rammet av et EU-forbud mot selprodukter. Europeiske politi-kere tror selfangst er verre enn annen fangst, fordi den er blitt kraftig overeksponert på tv. Det er de samme mekanismene som pisker opp hat mot Israel.

SIDE 8

En farlig benektelse Palestinske barn blir systematisk opplært i løgner som at jødene aldri har hatt noe tempel på Tempelplassen. SIDE 10 og 11

Svartmaler Israel Jens Olav Mæland har skrevet en bok om palestinske kristne som svartmaler Israel. MIFFs styreleder Morten F. Rasmussen mener boken gir et mangelfullt og fortegnet bilde av situasjo-nen for de palestinske kristne.

SIDE 14 og 15

- Willoch er villedendeProfessor Benny Morris (bildet) er lite tilfreds med hvordan hans historiske forskning blir utnyttet av Kåre Willoch til å anklage jødene for "uhyggelige massakrer".- Willoch gir en slags lettvint, forenklet og villedende beskrivelse av det som skjedde i 1948, sa Morris på MIFFs Israel-konferanse på Gardermoen lørdag 6. juni.Morris har funnet at både jøder og arabere utførte massakrer under krigen, men han mener ansvaret må ligge hos araberne som startet borgerkrigen i november 1947 og invaderte den nye jødiske staten i mai 1948. Hør foredragene på miff.no. - Norge må kreve stans i hatpropagandaen på palestinsk tv SIDE 4Generalforsamlingen noterte medlemsvekst i MIFF på 42 prosent SIDE 5

2 MIDTØSTEN I FOKUS 3-2009 PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

Uansett hvor venstreorientert regjeringen i Israel måtte være, og uansett hvor dårlig palestinerne i Gaza har det: Uten at rakettangrepene mot Israel slutter, vil det ikke bli noen fredsprosess og absolutt ikke noen fred.

Av Odd Myrland

Bradley Burston er israeler av amerikansk bakgrunn. Til USA kom hans familie, før hans tid, fra Russland. Han har en fast spalte i den venstreorienterte avisen Ha’aretz. Han ser også selv det meste fra venstre. Men han er zionist, det vil si at han mener at jødene har rett til å ha en stat i sitt gamle land.

I sin spalte 17. mars 2009 fortel-ler han noe om hvordan israelere generelt, inkludert venstreorien-terte som ham selv, oppfatter sin situasjon. Bakgrunnen er en artikkel av en amerikansk jøde, som skriver at valget i Israel var et valg mot fred, og at israelere ikke forstår at Israel ikke kan beholde hele Vestbredden uten å bli en paria-nasjon.

For tilbaketrekningDette stemmer ikke, skriver Burston. Et klart flertall i Israel stemte på partier som åpent har sagt at de støtter en løsning hvor det til slutt blir en palestinsk stat på Vestbredden og i Gaza. Færre enn seks prosent stemte på par-tier som kategorisk utelukker dette.

Hvorfor kan så ikke Israel bare trekke seg ut av Vestbredden? Det koker ned til ett ord, skriver Burston: Raketter. [Vi kan nok føye til selvmordsbombere og annen terror også.]

Saddams raketterDa Saddam Hussein sendte 39 raketter mot Israel i 1991 under den første Golf-krigen, forandret det israelernes syn på betyd-ningen av å holde landområder. [Tidligere var den allmenne oppfatningen at når Israel kon-trollerer Vestbredden, som er en slags naturlig festning, gjorde det Israel mye sikrere mot et angrep fra øst.] Nå slo rakettene ned i Israel likevel. Burston mener at dette var en viktig en årsak til at Israel ble med på fredsprosessen som begynte i Madrid i 1991.

Terror-raketterMen de siste årene har rakettene fått en helt annen betydning. I 2005 trakk Israel seg ut av Gaza. Mindre enn et døgn etterpå satte palestinerne opp utskytnings-ramper for raketter på ruinene av de bosetningene israelerne

nettopp hadde trukket seg ut av. De skjøt mot Sderot, men også mot noen av de venstreorienterte kibbutzene med medlemmer som hadde arbeidet sterkest for et uavhengig Palestina ved siden av Israel.

Dette, og de tusener av raket-ter som fulgte, snudde opp ned på israelernes syn. Det gjorde helt slutt på tanken om «land for fred», i hvert fall på kort sikt. Og de partiene som hadde stått for dette, Meretz og Arbeiderpar-tiet, ble ganske små ved det siste valget. For knapt noen israelsk jøde, selv ikke de som går sterkest inn for en palestinsk stat i prin-sippet, vil gå med på å trekke seg ut fra noen del av Vestbredden så

lenge dette kan føre til at Jerusa-lem, Tel Aviv, den internasjonale flyplassen og mange andre steder kommer innenfor rekkevidde av raketter fra Vestbredden.

Kassam-rakettene fra Gaza er derfor det som mer enn noe annet forhindrer at de israelerne som er imot bosetningene på Vestbredden, kan få dem fjer-net. Rakettene er den enkeltfak-tor som mest bidrar til å holde bosetningene på plass.

Svake israelere?For ti år siden sa Hassan Nas-rallah, lederen av Hizbollah i Libanon, at Israel er fryktsomt og skrøpelig som et edderkopp-nett. Dersom man bruker selv-

mordsterror, vil hele Israel bryte sammen.

Palestinerne forsøkte dette. Men det som skjedde, var at isra-elerne samlet seg og ble sterke. [Og de overvant terroren, ikke minst ved hjelp av sikkerhets-gjerdet.]

MiraklerTusener av raketter er skutt mot israelske boligstrøk. Rakettene har opptil 20 kg med sprengstoff. [Hizbollah i Libanon og i økende grad Hamas i Gaza får også stadig flere raketter som er større.] Det er helt uholdbart for israelerne å være mål for angrep med slike raketter dag ut og dag inn.

Når ikke langt flere israelere er drept og såret, skyldes det – skriver Burston – en lang serie mirakler. [Det skyldes vel også et godt varslingssystem og et stadig større antall tilfluktsrom.] Men uansett: Israelerne godtar ikke å leve i en krigssone på den måten, i stadig frykt.

Ingen fred med raketterVerden bør vite, skriver Burston, at uansett hvor venstreorientert regjeringen i Israel måtte være, og uansett hvor dårlig palesti-nerne i Gaza har det: Uten at rakettene slutter, vil det ikke bli noen fredsprosess og absolutt ikke noen fred.

Rakettene ødelegger mulighe ten for fred

Hizbollah og Hamas fyller sine raketter med splinter, som her på bildet, for å gjøre maksimal skade på personer i nedslagsområdet. (Foto: Moshe Milner, GPO)

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN 33-2009 MIDTØSTEN I FOKUS

Tanken på å anerkjenne Hamas og gå i fredsforhandlinger med dem, slik som Israel gjorde med PLO i 1993, er som å gå inn i ilden, skriver Larry Derfner, fast venstreorientert spaltist i Jerusalem Post.

Av Conrad Myrland

Derfner har de siste årene mar-kert seg som en sterk kritiker av Israels krigføring i Libanon og på Gaza-stripen, og han er en innbitt motstander av israelske bosetninger på Vestbredden. På 1990-tallet støttet han helhjertet opp om Oslo-prosessen og dialo-gen med PLO.

Men det finnes grenser for ettergivenhet og fredsoptimisme også for Derfner. Han påpeker at Hamas fra 1988 til 2000 gjorde alt som stod i deres makt for å sabotere fredsprosessen. Hvor-dan kan noen tro at Hamas er klar for noen fredsprosess nå? lurer Derfner.

- Jeg mener ikke at Hamas ikke kan endre seg. Er det opp til meg, trenger de ikke be om unnskyldning, endre sitt charter eller undertegne Oslo-avtalene - men de må gi oss grunn til å tro at fredssamtaler med dem kan lykkes. (…) Hvis det er en ting vi

lærte av Oslo-prosessen, er det at en feilslått fredsprosess er verre enn ingen. Når det pågår sam-taler, blir forventningene bygd veldig høyt opp, så krasjet blir bare desto verre [dersom samta-lene bryter sammen]. Før vi star-ter et dramatisk, nytt kapittel i fredsarbeid, bør vi vite fra begyn-nelsen av at det er en god sjanse til suksess, argumenter Derfner.

- Inntil videre hører ikke «fredsprosess» og «Hamas» sammen. Det er en oppskrift på eksplosjon, konkluderer han.

Ingen unnskyldningDerfner peker ut palestinernes krav når det gjelder 1948-flykt-ningene som det punkt hvor isra-elere og palestinere står lengst borte fra hverandre.

- Det er alle mulige slags for-slag for hvordan man skal bygge bro over dette gapet, men selv det mest «generøse» fra palestinsk side, er totalt uakseptabelt - selv for meg, og jeg er sannsynligvis mer venstreorientert enn 95 pro-sent av israelske jøder, innrøm-mer Derfner.

Sari Nusseibeh, «den mest moderate palestinske lederen som er i live», skal ha kommet med det mest kompromissvillige palestinske forslaget når det gjel-der flyktningene. Derfner beskri-ver det slik: Flyktningene og

deres millioner av etterkommere skal ikke nødvendigvis returnere til eiendommene de forlot, men Israel må ta på seg ansvaret for deres tragedie. Israel må be om unnskyldning for at de ble flykt-ninger.

- Dette er absurd. (…) Det krever at vi kommer med en for-ferdelig løgn mot oss selv. Jeg er klar til å unnskylde en masse vi har gjort mot palestinerne - jeg ber om unnskyldning for boset-ningene og for militæroperasjo-nen på Gaza-stripen 2008/2009 - men jeg er ikke klar til å be om unnskyldning for de direkte kon-sekvensene av en krig som pales-tinerne startet, skriver Derfner.

- Det ville ikke ha vært noen flyktninger dersom palestinerne, slik som zionistene, hadde aksep-tert FNs tostatsløsning i 1947 i stedet for å starte krig. Det var det avgjørende øyeblikk i isra-elsk-palestinsk historie, og det ville være et forræderi mot meg selv som israeler og forræderi mot sannheten dersom jeg skulle sagt av vi tok feil og palestinerne hadde rett, skriver Derfner.

- Dersom vi ikke kan inngå en avtale med Sari Nusseibeh når det gjelder rett til å vende tilbake, hvordan skal vi kunne klare det med Hamas? spør Derfner.

Kilde: Artikkel publisert på jpost.com 15. april 2009.

Rakettene ødelegger mulighe ten for fred Stadig flere tar til orde for at Israel må «snakke med Hamas», det er den eneste veien til fred, sier man. Slike røster høres ikke bare i Europa, men også i økende grad i USA.

Av Odd Myrland

Det følgende bygger på en artik-kel på haaretz.com (Ha’aretz) 6. april 2009. Forfatteren er Shlomo Avineri, som i mange år har til-hørt moderat venstreside i Israel og har hatt mange toppjobber, også som en av Israels represen-tanter ved ulike forhandlinger og kongresser. Nå er han aktiv pen-sjonist.

Det kan være fint å snakke med Hamas. Spørsmålet er hva man skal snakke med Hamas om. Et godt sted å begynne kan være å snakke om Hamas’ grunnlov, charteret. De fleste har kanskje hørt at Hamas går inn for å øde-

legge Israel. Men charteret går mye lenger enn det. Det retter seg mot jøder uansett, samme hvor de bor og hva de mener. Det blir fastslått i innledningen.

Hele kapittel 22 handler om hvor onde jødene har vært og er. Det dreier seg jo da stort sett om jøder som ikke bodde i Israel. Jødene stod bak den franske revolusjonen, kommunismen, frimureriet (og lignende, som Rotary og Lions), de stod bak første verdenskrig (for å ta knek-ken på det osmanske riket og få en Balfour-erklæring), og de stod bak den andre verdenskri-gen (for å tjene penger på våpen-salg). Noe av dette er tatt direkte fra «Zions vises protokoller», en kjent antisemittisk forfalskning. Andre ting er nye tanker.

[I kapittel 7 gjengir Hamas en hadith – noe Muhammed skal ha sagt selv om det ikke står i Koranen: Dommens dag og dermed den himmelske herlig-het kommer ikke før muslimene dreper jødene. Da skal steiner og trær rope: O muslim, det er

en jøde bak meg, kom og drep ham.]

Den norske historikeren Hans Fredrik Dahl (som ikke er kjent som spesielt Israel-vennlig) har lest Hamas’ charter. Han mener at det er nazistisk.

Avineri mener at hvis en slik bevegelse hadde oppstått i Europa, kunne ingen seriøse politikere en gang tenke seg å for-handle med den. Folk som Jean-Marie Le Pen i Frankrike er jo moderat i forhold til Hamas. En slik bevegelse ville ikke få noen plass i en europeisk diskurs, like lite som nynazister.

Så det kunne være verd å snakke med Hamas om disse tingene og se om man kunne få Hamas til å endre det. [Hvis Hamas har endret sine prinsip-per og sin tankegang, må det forlanges at det uttrykkes i klar-tekst, i gyldige, offisielle vedtak.] Det har ikke skjedd. Hvis det er sant, som noen sier, at Hamas er «nøkkelen», er det ikke mye håp om fred i Midtøsten.

- Hva skal vi snakke med Hamas om?

- «Fredsprosess» med Hamas er oppskrift på eksplosjon

Hizbollah og Hamas fyller sine raketter med splinter, som her på bildet, for å gjøre maksimal skade på personer i nedslagsområdet. (Foto: Moshe Milner, GPO)

Kassam-rakett mot boligområde i SderotDen israelske byen Sderot ble angrepet med en Kassam-rakett fra Gaza-stripen tirsdag 19. mai. Noen timer senere svarte israelske luftstyrker med å bombe flere mål i det Hamas-kontrollerte områ-det.

Kassam-raketten slo ned i et lagerrom i et bolighus i Sderot. En kvinne ble lettere skadet og evakuert til sykehus i Ashkelon. Flere andre israelere ble behandlet for sjokk.

IDF opplyser at de bombet to produksjonssteder for våpen og fire smuglertunneler på grensen mellom Egypt og Gaza-stripen.

De israelske forsvarsstyrkene registrerte nedslag av seks Kassam-raketter og to granater avfyrt av terrorister på Gaza-stripen i april. Dette er en kraftig nedgang i forhold til 73 nedslag i mars og 88 nedslag i februar.

I april ble det loggført 12 angrepsforsøk mot israelske styrker langs grensen mot Gaza-stripen, også dette en kraftig nedgang. I mars og februar ble det loggført 72 og 68 tilsvarende angrepsfor-søk. På Vestbredden ble det registrert en økning i angrep fra 46 i mars til 57 i april.

Conrad Myrland


IDF slo tilbake terrorangrep ved Nahal OzEn større gruppe væp-nede palestinske gerilja-soldater beveget seg inn mot drivstoff-terminalen Karni i nærheten av Nahal Oz på grensen mellom Israel og Gaza-stripen natt til mandag. Det brøt ut skuddveksling med IDF, som kalte inn forsterknin-ger fra angrepshelikopter og stridsvogner. På et tids-punkt ble det avfyrt gra-nater fra palestinsk side i forbindelse med geriljasol-datenes tilbaketrekning. Et israelsk helikopter angrep flere kjøretøy som gerilja-gruppen benyttet.

Palestinske kilder opply-ser til Yedioth Aharonoth at flere geriljasoldater er drept og andre er skadet. Ingen israelske soldater kom til skade.

- De væpnede mennene prøvde tilsynelatende å gjennomføre et storstilt angrep mot militære styr-ker eller et israelsk lokal-samfunn i området, skriver Israels største avis.

Trefningen er den største siden avslutningen av Ope-rasjon Støpt Bly i vinter.

Mandag 8. juni 2009 Conrad Myrland

- Israelske soldater er mer høfligeIsraelske soldater som gjennomfører arrestraid på Vestbredden er mer høflige enn palestinske sikkerhets-styrker, mener moren til en av de mest kjente Hamas-terroristene.

- Når jødene kommer ber de om lov og roper ut før de går inn i et hus, sier kvin-nen fra landsbyen Rafat på Vestbredden. I helgen ble familiens hus stormet av palestinske sikkerhets-styrker som er kontrollert av PA-formann Mahmoud Abbas.

- Politimennene opp-førte seg skammelig, sier kvinnen. Det ble ikke tatt hensyn til at kvinner og barn sov i boligen. Politi-mennene banket ikke en gang på døren.

- De etterlot seg masse ødeleggelse. Selv ikke et eksemplar av Koranen ble spart, sier kvinnen som var mor til Yihye Ayyash. Hamas-terroristen Ayyash bar kallenavnet «Ingeniø-ren», og stod bak terror-bomber som drepte over hundre israelerer på 1990-tallet. Ayyash ble til slutt drept av israelske styrker.

Søndag 7. juni 2009 Conrad Myrland

Siste helg i april avholdt MIFFs søsterorganisasjon i Sverige, Samfundet Sverige-Israel, sin årskongress. Jeg hadde gleden av å være observatør og sitter igjen med mange inntrykk.

Av Morten Fjell Rasmussen

Ikke minst var det flott å se at Israel har mange trofaste støtte-spillere og venner i Sverige, som blant annet arrangerer foredrag, driver lobbyvirksomhet overfor politikere og media, arrangerer sommerleirer for israelske barn

og innsamlinger til humanitære prosjekter i Israel.

I den svenske søsterorganisa-sjonen vår er det flere toppoliti-kere blant de tillitsvalgte. Dette er en verdifull ressurs. Den frem-ste av disse politikerne er «ord-förande» (styreleder) Gunnar Hökmark, som er valgt inn i Europaparlamentet for det sven-ske partiet Moderaterna. For en tid siden tok han initiativ til en kongress hvor rundt 400 isra-elsvennlige parlamentarikere fra hele Europa deltok.

Den svenske debatten om isra-elsk-palestinske forhold synes å være mindre polarisert enn den

norske. I Norge er det vanskelig å få til en reell politisk debatt om slike spørsmål, da politiske argu-menter for Israel gjerne avfeies som uttrykk for irrasjonelle religiøse forestillinger. I Sverige virker det som om politiske argu-menter blir - i hvert fall i større grad enn i Norge - oppfattet som politiske argumenter.

Men dette må ikke oppfattes som at israelsvennskap i Sve-rige er en dans på roser, flere av våre svenske venner har måttet betale en høy pris for sitt isra-elsvennskap. En av disse er Lennart Eriksson, som for en tid siden mistet jobben som sjef

for Migrasjonsverket i Gøteborg (tilsvarer vårt UDI). Feilen han hadde gjort var å skrive positivt om Israel og negativt om Hamas på en privat blogg. En dom i tingretten har kjent oppsigelsen ugyldig, men Migrasjonsverket har ikke villet omgjøre beslut-ningen. En av «Samfundets» tillitsvalgte, som også er parla-mentariker, kommer nå til å ta saken opp i Riksdagen. I tillegg vurderer Eriksson å klage saken inn for Menneskerettighetsdom-stolen i Strasbourg. Måtte rettfer-digheten og fornuften seire!

- All hatpropaganda i palestinsk tv må ta slutt

Rapport fra besøk i Sverige

MIFFs konferanse på GardermoenHelgen 5.-7. juni arran-gerte MIFF en konfe-ranse på Gardermoen med deltakelse av isra-elske og skandinaviske gjester. Alle foredragene er tilgjengelige i MP3-format på miff.no.

- Den norske regjeringen må sette foten ned og stille krav om stans i all hatpropaganda på palestinsk tv, konkluderte Jan Benjamin Rødner på MIFFs konferanse på Gardermoen.

Av Conrad Myrland

Deltakerne på konferansen hadde like før sett ferske tv-klipp som ble presentert av Itamar Marcus og Nan Zilberdik fra Palestinian Media Watch. Det palestinerne sier til sine egne på arabisk er ikke egnet til å gjøre fredsoptimismen større. Nye klipp fra palestinsk tv med norsk tekst vil bli publisert på miff.no.

Andre kravUnder konferansens siste fore-drag presenterte Rødner, MIFFs grunnlegger og styremedlem, også andre grunnleggende krav som må oppfylles dersom det

skal bli en fred som fortjener navnet.

- Flyktningeproblemet må løses. Hvis de arabiske land gir statsborgerskap til palestinerne som bor i deres land, ville straks 80 prosent av dette problemet være løst, sa Rødner.

- Palestinerne må gi opp retten til å vende tilbake [til Israel]. Hvis ikke vil det ikke bli noen fredsprosess i det hele tatt, kon-kluderte Rødner.

Morris: Willoch gjengir meg villedendeTidligere statsminister Kåre Willoch hevder Benny Morris har funnet "grundige israelske referater av uhyggelige massakre på palestinere før staten Israel ble etablert, med sikte på å tvinge flest mulig palestinere til å forlate området som jødiske ledere ønsket at Israel skulle ha" (VG, 24. mai 2008).

Under Israel-konferansen på Gardermoen ble Morris kon-frontert med dette sitatet.

- Det er en slags lettvint, forenklet og villedende beskrivelse av det som skjedde i 1948. Utsagnet mangler et enkelt ord: "krig", svarte Morris.

Det som skjedde med den palestinske befolkningen var et direkte resultat av krigen som araberne startet mot jødene i to faser, som en borgerkrig i mandatområdet fra slutten av novem-ber 1947 og som invasjon fra nabolandene i mai 1948, påpeker Morris.

- [Willoch fremstiller det som om] jødene startet massakrer for å jage araberne. Nei, araberne startet en krig, og det ble kjempet på begge sider. Jødene gjennomførte massakrer i løpet av kampene, og det gjorde også araberne når de hadde sjanse, sa Morris.

- For det andre var det ingen systematisk plan og ingen sys-tematisk gjennomføring av en plan, i det som skjedde med den palestinske sivilbefolkningen som ble flyktninger, sa Morris.

Palestinerne som ble flyktninger i 1948 ble det først og fremst på grunn av krigshandlingene som de palestinske lederne, og de andre arabiske lederne, selv hadde startet.

Mandag 18. mai 2009 Conrad Myrland

Nan Zilberdik og Itamar Marcus følger med i palestinske medier og oversetter arabisk hatpro-paganda til engelsk. (Foto: Conrad Myrland, MIFF)

- Israels omdømme i Norge kunne vært bedre. Hvis det ikke var for MIFF, og den flotte utvik-lingen i MIFF, ville situasjonen vært mye verre, sa Aviad Ivri fra Israels ambassade i sin hilsen til MIFFs landsmøte. - Nettstedet til MIFF, som jeg besøker ofte, for å lære mer norsk, er en skattkiste av informasjon for dem som vil lære mer om konflikten mellom Israel og naboene, la Ivri til.


MED ISRAEL

FOR FRED

Med Israel for fred (MIFF)Organisasjonen Med Israel for fred (MIFF) ble startet som en aksjonsgruppe i 1975 og formelt stiftet i 1978.Helt siden starten har MIFF samlet alle norske Israel-venner, uavhengig av syn på religion og ideologi. Hovedoppgaven har hele tiden vært å gi saklig og allsidig informasjon om Israel og konflikten med naboene. Dette skjer gjennom møter i lokalforeninger, informasjonsavis, nettsted, radio programmer, bøker, foredrag m.m. Hensikten er å skape større sympati for Israel og det jødiske folk.- MIFF støtter det jødiske folkets rett til et nasjonalt hjemland i Erez Israel.- MIFF støtter en løsning av flyktninge problemene som ikke innebærer en trussel mot Israels eksistens.- MIFF mener konflikten mellom Israel og dets naboer bør løses ved direkte forhandlinger mellom partene.- MIFF tar avstand fra organisasjoner som ikke vil anerkjenne staten Israel.- MIFF er partipolitisk uavhengig.Alle som støtter MIFFs formål og grunnlag kan bli medlemmer.Les mer på www.miff.no.

StyrelederMorten Fjell Rasmussen, Bergen92 24 39 63 | [email protected]

NestlederGabriel Edland, Kristiansand 40 41 42 98 | [email protected]

Daglig leder/ nettredaktørConrad Myrland, Drammen41 17 67 80 | [email protected]

Medlemspriser 2009MIFF Medlem 295,-MIFF Familie 400,-MIFF Pensjonist 195,-MIFF Pensjonist Familie 245,-MIFF Student 195,-MIFF Student Familie 245,-MIFF Avis MØIF 195,-

Postadresse MIFF, Pb 9101,3006 DrammenKontonummer 7877.06.54539Org. nr. 970 550 232

Midtøsten i fokus er utgitt sammen-hengende siden 1975, de første årene med navnet «Med Israel for fred».I år 2009 kommer seks utgaver.

Redaktør Midtøsten i fokusOdd MyrlandMob. 95 88 69 77, [email protected] Redaksjon avsluttet: Mandag 8. juni 2009

HovedkilderDe viktigste kildene for stoffet i denne avisa er de israelske nettavisene Jerusalem Post (jpost.com), Ha’aretz (haaretz.com) og Yedioth Aharonoth (ynetnews.com). Andre kilder er mer

sporadiske. Dessuten kan man trekke på stoff som er tilegnet i årenes løp.

RettigheterDet er fritt å gjengi stoff fra denne avisen hvis kilde oppgis.

Tenk på MIFF når du tipperNår du spiller registrert gjennom Norsk Tipping kan du velge å la fem prosent av innsatsen gå til MIFF gjennom Grasrotandelen.

MIFFs møtekalenderDe fleste av MIFFs lokalfore-ninger arrangerer ikke møter i sommermånedene.MIFF Stavanger har første mandag i måneden som fast møtedag høst og vår.MIFF Oslo har siste tirsdag i måneden som fast møtedag.Følg med på miff.no 26. og 27. septemberMIFF-forum i Kristiansand. Interessante foredrag. Følg med på informasjon på miff.no. 12. til 23. oktoberMIFF arrangerer gruppereise til Israel i samarbeid med Hjelp Jødene Hjem. Se miff.no eller ta kontakt med Sabra Fokus Reiser for mer informasjon. Tlf. 38 12 56 60

Følg med på miff.no for andre møter arrangert av MIFF.

Generalforsamlingen gledet seg over gode tallDet var mange hyggelige tall som møtte deltakerne på MIFFs generalforsamling på Gardermoen fredag 5. juni. Siden sist generalforsamling har antallet medlemmer økt fra 2132 til 3031, en økning på over 42 prosent.

Av Conrad Myrland

Her er noen eksempler fra års-rapporten for MIFF:

Økte inntekterMIFFs totale omsetning ble for-doblet i 2008 i forhold til 2007. Bokutgivelsen «Med Israel for fred - Israel 60 år» bidro sterkt til den økte omsetningen.

Årsregnskapet for 2008 viser en total inntekt på over 1,8 mil-

lioner og et overskudd på 91.739 kroner.

Økt antall medlemmerVed generalforsamlingen i 2008 hadde MIFF 2132 medlemmer, en ny rekord i organisasjonens historie.

Per. 2. juni 2009 har MIFF 3031 medlemmer. Medlemsøk-ningen har dermed vært på over 42 prosent det siste året.

I tillegg har MIFF hatt en netto økning i antall givere på flere hundre.

To nye lokallagMIFF har fått to nye lokallag i løpet av det siste halvåret: MIFF Tønsberg og MIFF Tromsø.

Økt besøk på Miff.noMiff.no hadde over 327.000 besøk i 2008. I årets fem første måne-der har besøket vært 65 prosent høyere enn samme periode i 2008. Størst var besøket i januar, under konflikten mellom Israel og Hamas på Gaza-stripen. Det ble registrert over 94.000 besøk i løpet av måneden.

De siste to årene har MIFF publisert videoklipp på en egen YouTube-kanal. Det mest sette klippet, et utdrag av hatpropa-ganda på palestinsk tv tekstet på norsk, er sett 11.619 ganger.

Økt handelDe fem første månedene av 2009 var omsetningen på Midtøsten-

torget 215 prosent mer enn samme periode ifjor. Flere nye forhandlere har kommet til i løpet av det siste året.

GrasrotandelenMIFF har blitt med i Grasrotan-delen, noe som gir registrerte spillere i spill fra Norsk Tipping muligheten til å gi fem prosent av sin innsats til MIFF. I årets fem første måneder har dette gitt 15.114 kroner i inntekter fra 101 forskjellige spillere.

Økning på Facebook19. september 2008 overtok MIFF gruppen «Nordmenn som støtter Israel» på Facebook.

Antall medlemmer i gruppen øket fra 900 medlemmer i sep-tember 2008 til 2000 medlemmer 31. desember 2008. Under Gaza-krigen økte gruppen eksplosivt, til 4000 medlemmer 19. januar 2009. Per 3. juni har Facebook-gruppen til MIFF 4406 medlem-mer.

Nye styremedlemmerGeneralforsamlingen vedtok valgkomiteens forslag til nytt styre med akklamasjon. Nye navn er sekretær Kari Surland Riska (MIFF Stavanger), styremedlem Tore Wilhelmsen (MIFF Oslo) og de to nye varamedlemene Celina Day Knutsen og Daniel Sørdahl.

Grafen viser medlemsutviklingen i MIFF fra landsmøtet 2006 til landsmøtet 2009.

StatistikkPotensielle

LM06 LM07 LM08 LM09 +/- inntekterMedlem 676 837 924 1287 363 379665Familie 288 338 478 652 174 130400Pensjonist 195 222 365 578 213 112710Pensjonist Familie 126 132 246 356 110 43610Student 77 95 105 140 35 27300Student Familie 12 10 14 18 4 2205Sum medlemmer 1374 1634 2132 3031 899 695890

MIFF Avis 233 215 216 214 -2 41730MIFF Gaveab. 5 25 23 -2 4485SUM betalende 1607 1854 2373 3268 895 742105

Givere 458 428 475 832 357Givere/ bokkunder 0 0 110 284 174

BIDRAGSYTERE 2065 2282 2958 4384 1426

Friabonnenter 148 149 65 72 7

Prøveabonnenter 91 0 182 11 -171

TOTALT 2304 2431 3205 4467 1262

Medlemsøkning 1,189 1,305 1,422

1500

2000

2500

3000

3500

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

3500

LM06 LM07 LM08 LM09

Lørdag 6. juni holdt Jonathan Aner (flygel) og Shirley Brill (klarinett) konsert på Israel-konferansen. Her gleder de seg over å få overrakt et diplom som viser at MIFF har plantet tre trær i Israel i deres navn. Til høyre er MIFFs nestleder Gabriel Edland. (Foto: Conrad Myrland)


- Nye samtaler om ShalitHamas bekrefter at de har sendt representanter til Kairo for å føre samtaler om løslatelse av den kid-nappede israelske solda-ten Gilad Shalit. Egyptiske meklere ledere indirekte samtaler mellom Isra-els regjering og Hamas-regimet på Gaza-stripen. De forrige samtalene brøt sammen like før Ehud Olmerts regjering gikk av i slutten av mars.

Fredag 5. juni 2009 Conrad Myrland

Høyreekstreme truer toppoffiser på livet Øverstkommanderende for IDFs sentralkommando, Gadi Shamni, har mottatt dødstrusler fra det som tilsynelatende er høyreek-streme aktivister.

- Du er farget av antise-mittisme og hat mot vir-kelige jøder, heter det i trusselbrevet.

- Vi vet hvordan vi skal få tak i deg, truer avsenderne, som også retter trusler mot generalens familie.

Torsdag 4. juni 2009 Conrad Myrland

Skuddveksling mellom Fatah og HamasEn person skal ha blitt drept i en skuddveksling mellom Fatah-kontrol-lerte sikkerhetsstyrker og Hamas-medlemmer i Kal-kilya torsdag. Sikkerhets-styrkene kom til området for å arrestere en ettersøkt Hamas-mann.

Onsdag oppfordret den militære fløyen i Hamas, Izzadin Kassam, alle sine medlemmer til å skyte mot palestinske politimenn som prøver å arrestere dem.

På søndag ble tre pales-tinske politimenn drept da de prøvde å arrestere to Hamas-menn i Kalkilya. Muhammad Samman og Muhammad Yassin brukte en kvinne som menneske-lig skjold da politiet kom. Politimennene ble drept da kvinnen kastet en hånd-granat mot dem. Kvinnen selv ble alvorlig skadet og kvinnens mann ble drept i den flere timer lange tref-ningen.

I Tulkarm skal PA-styr-ker ha arrestert mer enn 30 Hamas-tilhengere i løpet av de siste to døgnene.

Torsdag 4. juni 2009 Conrad Myrland

Vil Obama sette makt bak ordene?

Israelsk høyreside advarer statsminister Benjamin Netanyahu mot å la seg overkjøre av USAs president Barack Obama. Bildet ble tatt på en purim-festival i mars. (Foto: Einat Anker, GPO)

De siste par månedene har israelske medier servert nesten daglige doser av ordkrig mellom anonyme kilder i Washington og Jerusalem. I kjølvannet har det fulgt ulike analyser. Noen prøver å roe ned situasjonen, andre framstiller spriket mellom Obama og Netanyahu som et stor problem for Israel.

Av Odd Myrland og Conrad Myrland

Støybølgene har gått høyest før og etter statsminister Benjamin Netanyahus besøk i Det hvite hus 18. mai og president Barack Obamas tale i Kairo 4. juni. Her er en kortfattet sammendrag av situasjonen like før Midtøsten i fokus går i trykken.

Kairo-talenI Kairo sa Obama at de sterke bånd mellom Amerika og Israel ikke kan brytes og han advarte mot Holocaust-benektelse.

- Situasjonen for det palestin-ske folk er utålelig. Amerika vil ikke vende ryggen til de legitime ønsket palestinerne har til verdig-het, mulighet og en egen stat, sa Obama. Deretter presenterte han krav til palestinerne om å oppgi vold og fokusere på å bygge stats-institusjoner.

Til Israel kom kravet om stans i bosetningsvekst i uvanlig klare ordelag.

- USA aksepterer ikke legiti-miteten til fortsatt israelsk boset-ning. Byggingen bryter tidligere inngåtte avtaler og undergraver forsøkene på å oppnå fred. Det er tid for at disse bosetningene stanser, sa Obama.

De arabiske nabostatene ble bedt om å hjelpe det palestinske folk i statsbyggingen, anerkjenne Israels legitimitet og "å velge utvikling i stedet for en selv-ska-dene fokus på fortiden".

Hovedfokuset i talen var å skape en ny begynnelse mellom USA og den muslimske verden. Konflikten mellom israelere og palestinere var bare en liten del av talen.

Reaksjoner i IsraelFra israelsk høyreside kom det kraftig kritikk etter talen.

- Obama ignorerte det faktum at palestinerne ikke har stanset med terror, sa Daniel Hersch-kowitz, leder for høyrepartiet Habayit Hayehudi, som er en del av Netanyahus koalisjon.

- Israels regjering er ikke Ame-rikas lakei. Forholdet til ameri-kanerne er basert på vennskap og ikke underordnelse, og derfor må Israel fortelle Obama at å stanse naturlig vekst i bosetningene er en rød linje, la Herschkowitz til.

- Det er på tide at Netanyahu, slik som [tidligere statsministre] Menachem Begin og Yitzhak Shamir, står opp som en stolt høyrefløy-leder og avviser den manipulerte versjonen av histo-rien som Obama prøvde å diktere i dag, sa bosetterrådet i Samaria og Benjamin i en pressemelding.

Fra det største israelske oppo-sisjonspartiet Kadima kommer det ros til Obama.

- Når det gjelder det palestin-ske spørsmålet er presidentens politikk nøyaktig lik Kadimas politikk, og det er trist at [stats-minister Benjamin] Netanyahu ikke er villig til å akseptere ideen om to stater for to folk, sier Ze’ev Boim fra Kadima.

Netanyahus synNetanyahus kontor gav en veldig neddempet reaksjon på Obamas tale. Statsministeren har varslet at han vil holde en større politisk tale om forholdet til palestinerne i midten av juni.

- Jeg vil presentere for Israels innbyggere våre prinsipper for å oppnå fred og sikkerhet, sier Netanyahu.

Hittil har Israels statsminister avvist å snakke om en tostats-løsning.

- Først må vi vite hva en slik stat er, det kan for eksempel bli en Hamas-stat. Hvordan garanterer du at det ikke blir en Hamas-stat? Dette er et grunnleggende spørs-mål. Terminologien er viktig, ja, men det grunnleggende er mer viktig. Det er dette vi ønsker å vite, sa Netanyahu til israel-ske reportere etter besøket i Det hvite hus 18. mai.

Netanyahu har også slått fast at "naturlig vekst" i de etablerte bosetningene på Vestbredden skal fortsette.

Avtale om bosetninger?Dov Weisglass, den tidligere stabssjefen til statsminister Ariel Sharon, hevder Sharon og Bush-administrasjonen inngikk

hemmelige avtaler om å utvide jødiske bosetninger på Vestbred-den innenfor de eksisterende bygrensene.

Dette blir avvist av USAs nåværende utenriksminister Hil-lary Clinton.

- Det er ikke noe skriftlig materiale om noen uformelle eller muntlige avtaler. Dersom slike avtaler ble inngått, som folk selvfølgelig sier, ble det aldri en del av den offisielle politikken til USAs regjering, sa Clinton dagen etter Obamas tale.

Til tross for uenighetene, tror en anonym tjenestemann i Det hvite hus at det er mulig "å finne løsninger som fungerer".

- Vi har en profesjonell, kon-struktiv dialog [med Israel i spørsmålet om bosetninger], sa en sentralt plassert tjenestemann i Barack Obamas administrasjon til Jerusalem Post 5. juni.

Lite optimisme i USADe fleste amerikanerne tror ikke på noen radikal endring i forhol-det mellom USA og den muslim-ske verden det neste året.

Kun 28 prosent av amerika-nerne tror forholdet vil være bedre om ett år. 21 prosent tror forholdet vil verre enn det det er i dag. 45 prosent tror det vil være det samme som i dag, ifølge en meningsmåling gjennomført av Rasmussen Reports.

Blant israelerne er nok opti-mismen og troen på et bedre forhold til naboene i løpet av det neste året enda mindre.

Frykt for Obamas tempoIsraelere flest, også mange som egentlig støtter en tostatsløsning med Israel som jødenes hjem-land og en palestinsk stat som palestinernes hjemland, frykter at Obama skal kjøre et løp som går altfor raskt. Hvis Israel trek-ker seg ut av Vestbredden uten videre, vil sannsynligvis Hamas overta kontrollen der også. Og da vil rakettene begynne å regne fra Vestbredden over Jerusalem, Tel Aviv, Ben-Gurion-flyplassen og ellers det meste av det områ-det hvor jødene i Israel bor. Israel kan uansett ikke trekke seg ut av Vestbredden før det kan bli et stabilt styre i området.

- Jeg tror ikke den israelsk-palestinske konflikten kan løses over natten, sa Obama to dager etter sin Kairo-tale. Han sa også at USA ikke kan tvinge en løs-ning på partene.

Det gjenstår å se om verdens mektigste mann vil sette makt bak sine ord. Følg utviklingen i forholdet mellom USA og Israel på miff.no.

Obamas ordPå Miff.no ligger en full-stendig norsk overset-telse av alt det Barack Obama sa om Israel og konflikten med naboene under sin tale i Kairo 4. juni.


- Israel planlegger ikke å bombe Iran- Vi har ikke planer om å bombe Iran, sa Israels utenriksminister Avigdor Lieberman under et besøk i Moskva onsdag.

Lieberman mener Irans naboland og hele det inter-nasjonale samfunnet har grunn til å være bekymret over Irans atomprogram, men signaliserte at disse landene ikke kan vente at Israel løser problemet for dem.

- Vi trenger ikke å gjøre det. Israel er et sterkt land. Vi kan beskytte oss selv. Men verden må forstå at Irans medlemskap i atom-klubben vil sette i gang et våpenkappløp, et vilt jag etter ukonvensjonelle våpen over hele Midtøsten. Det er en trussel mot hele ver-densfreden, en utfordring for hele det internasjonale samfunnet. Vi ønsker ikke at en globalt problem skal bli løst med våre hender, utdypet Lieberman.

Statsminister Benjamin Netanyahu har gjentatte ganger sagt at Iran ikke må få lov til å utvikle atomvå-pen, og han har avvist å utelukke bruk av makt for å stanse atomprogrammet.

Onsdag 3. juni 2009 Conrad Myrland

Arabisk familie er provoserte Det var den jødiske israele-ren Yoel Almagor Dazans-hvili (48) som skjøt og drepte araberen Amjad abu-Khader (33) i Jerusa-lem natt til tirsdag. Senere på morgenen skjøt Dazans-hvili også mot to jøder.

Israelsk politi mener angrepene ikke var nasjo-nalistisk motivert, spesielt siden jødene Dazanshvili skjøt mot bar det jødiske hodeplagget kippa, og van-skelig kunne oppfattes som arabere. Hovedteorien er at angriperen var psykisk usta-bil i gjerningsøyeblikket.

Denne forklaringen pro-voserer familien abu-Kha-der.

- Når en av oss dreper en jøde, sier de straks at han var en terrorist, sier Salo-mon abu-Gadir, dødsoffe-rets fetter.

Abu-Khader etterlater seg fire barn mellom 6 og 13 år. Dazanshvili var ansatt som sikkerhetsvakt og har hatt våpentillatelse siden 1988. Han skal ha forklart at han skjøt abu-Khader fordi han fryktet at araberen skulle angripe ham.

Onsdag 3. juni 2009 Conrad Myrland

Noen ganger kan det synes som om "prosessen" er viktigere enn resultatene, mener Moshe Elad.

Av Odd Myrland

Moshe Elad er oberst i den isra-elske reservehæren. Han ledet sikkerhetssamarbeidet med det palestinske styret på 90-tallet, mens Oslo-prosessen pågikk. Han er nå foreleser på Western Galilee Acedemic College. Det følgende bygger på en analyse han hadde over to artikler på ynetnews.com (Yediot Aharo-not) 21. og 22. mars 2009.

BlindveiDet har pågått forhandlinger mellom Israel og det palestinske selvstyret (PA) i en årrekke, med med små resultater. Ofte har man inntrykk av at mange, ikke minst amerikanere og europeere, synes «prosessen» (samtalene i seg selv) er viktigere enn resultatene, påpeker Elad. Så lenge det er samtaler, er det håp. Da kan man lettere leve med en ellers nokså håpløs situasjon. Dessuten er det en del mennesker som tjener gode penger på «prosessen». Palestinerne får fanger løslatt og andre «tillitsskapende tiltak», og giverlandene kommer med store penger.

Ikke forhandle med HamasMens Israel og PA har ført sam-taler, har Hamas styrket seg jevnt og trutt. Hamas er et palestinsk islamistparti som vant det siste valget og skulle styre sammen med president Abbas, som også er valgt (hans valgperiode gikk riktignok egentlig ut i januar 2009).

Hamas vil ikke inngå en varig fred med Israel, i høyden en våpenhvile som skal styrke Hamas og gjøre det i stand til – sammen med allierte – å ødelegge Israel etterpå. Israel vil ikke være med på å spille islamistenes spill. Israel er ikke alene om å være skeptisk. Moderate muslimer i landene rundt er også redde for at islamister skal få makt i stadig større områder av Midtøsten.

Derfor er det en nokså stor enighet om at Israel skal for-handle med president Abbas, ikke med Hamas. Selv om det av og til kommer meldinger om at Hamas har endret seg, er det ingenting i det islamistene sier og gjør som tyder på noen grunn-leggende endring i holdningen til Israel og det jødiske folket.

Abbas representerer neppe sitt folkEt problem er at Abbas neppe representerer det palestinske folket lenger. Hans fiende Hamas styrer Gaza. Og Abbas har ikke så veldig mye han skulle ha sagt på Vestbredden heller. Israelerne sier at Hamas ville ha overtatt der også for lenge siden hvis ikke den israelske hæren hadde forhindret det.

Abbas’ styre er korrupt, og folk er leie av ham og hans klikk. Det kan tenkes, mener Elad, at Abbas undertegner en fredsavtale. Og så noen timer etterpå drar han til et trygt sted i utlandet. Dermed er det hele verdiløst.

«Rett til å vende tilbake»Palestinerne har hittil ikke vært villig til å oppgi kravet om at alle de arabiske flyktningene fra 1948 (siden begynte de å kalle seg palestinere) og alle deres 4-6 mil-lioner etterkommere skal ha rett til å vende tilbake til sine hjem i Israel. Der bor det nå jøder som stort sett selv er flyktninger, og de fleste har ikke noe verdig å «vende tilbake» til. Ingen andre flyktningegrupper fra 1940-tallet har noen «rett» til å vende til-bake. Dette betyr at den «freden» Abbas og andre «moderate» ara-bere går inn for, er en «fred» med et «Israel» med arabisk flertall. Og så er jødene tilbake til sin århundregamle situasjon: Diskri-minert og tidvis forfulgt minori-tet overalt.

Noen ganger kommer det meldinger om at det palestinske styret har vært villig til et kom-promiss på dette feltet. Men da er det alltid israelere som har tatt iniativet. Fra den palestinske siden blir slike meldinger raskt benektet.

Fordi det er klart at denne saken umuliggjør en egentlig fredsløs-ning, har «fredssamtalene» liten reell betydning. Det beste man kan oppnå, er praktiske ordnin-ger som gjør hverdagen bedre for menneskene i området. Det er jo positivt i seg selv.

Palestinsk samlingsregje-ring?Det arbeides på å få til en pales-tinsk samlingsregjering av Abbas’ parti Fatah og Hamas. Foreløpig har det ikke lykkes. Og dersom det skulle lykkes, vil det først og fremst være for å sikre seg adgang til store pengebeløp fra verden til gjenoppbygging av Gaza og andre gode saker. Som sagt er det lite som tyder på at Hamas har endret sine holdninger slik at en ekte fred blir mulig, konkluderer Elad.

«Fredsprosess» uten mening

Israelsk høyreside advarer statsminister Benjamin Netanyahu mot å la seg overkjøre av USAs president Barack Obama. Bildet ble tatt på en purim-festival i mars. (Foto: Einat Anker, GPO)

8 MIDTØSTEN I FOKUS 3-2009

Sinioras allianse vant i LibanonStatsminister Fouad Siniora og hans politiske allierte i Libanon har erklært seier etter gårsdagens valg.

Valgdagsmålinger viser at fordelingen i parlamentet, mellom pro-vestlige partier og Hizbollah og deres støt-tespillere, vil bli omtrent som tidligere.

Mandag 8. juni 2009 Conrad Myrland

Hamas lover hevnHamas lover å hevne sin terrorleder Abd el-Majid Dudin, som ble drept i skuddveksling med israel-ske spesialstyrker på Vest-bredden onsdag.

- Den ekstreme terror-re-gjeringen i Israel vil betale prisen for denne forbrytel-sen og alle forbrytelsene de har gjort mot det palestin-ske folk og deres ledere, sa Hamas-talsmann Fawzi Barhoum torsdag etter-middag.

Barhoum anklaget de palestinske selvstyremyn-dighetene for å ha sam-arbeidet med Israel om å ramme Dudin.

Israelske myndigheter holder Dudin ansvarlig for en terrorbombe på en buss i Jerusalem i 1995 hvor fire mennesker ble drept. De mener også han står bak en bussbombe i Ramat Gan samme år, hvor seks men-nesker ble drept.

Fredag 29. mai 2009 Conrad Myrland

65 års fengsel for pengestøtte til Hamas En domstol i Dallas, Texas har dømt to menn til 65 års fengsel for økonomisk støtte til terrororganisasjo-nen Hamas, hvitvasking av penger og skattebedrag. Tre andre menn som er invol-vert i de samme sakene har fått dommer på mellom 15 og 20 år.

- Disse dommene bør være en klar advarsel til alle som med overlegg gir øko-nomisk støtte til terrorister under dekke av humanitær bistand, sier David Kris, assisterende riksadvokat for nasjonal sikkerhet.

Shukri Abu Baker (50), Ghassan Elashi (55), Mufid Abdulqader (49), Moham-mad El-Mezain (55) og Abdulrahman Odeh hevder alle at de er uskyldige, og at de kun har samlet inn penger til nødhjelp blant sine palestinske brødre.

Torsdag 28. mai 2009 Conrad Myrland

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

De mekanismene som har fått EU til å innføre et helt ubegrunnet forbud mot selprodukter (for å stanse selfangst), ligner på dem som pisker opp hatet mot Israel.

Kommentar av Odd Myrland

Europa-parlamentet har med overveldende flertall bestemt at nesten ingen selprodukter kan selges innenfor EU. Det vil rime-ligvis ramme selbransjen i Norge og andre land.

Det norske synetUndertegnede har ikke spesi-elt god greie på denne saken. Men jeg er enig med det vanlige norske synet: Forbudet er ufor-svarlig. Jakten på sel er like beret-tiget som annen jakt, og den er neppe mer grusom enn annen jakt. Ja, seljakt er likefram nød-vendig, ikke minst fordi altfor store stammer av sel spiser altfor mye fisk i direkte konkurranse med våre fiskere.

Havpattedyrenes sjelslivSå vidt jeg har kunnet observere gjennom et etter hvert langt liv, finnes det noen som har et slags religiøst syn på havdyr. Det gjel-der særlig delfiner, de er til dels framstilt med et sjelsliv som står oss meget nær. I mange år var det like før vi kunne samtale med del-finer på høyt plan. Søker man på «dolphin intelligence» på nettet, kommer det opp mye om dette. Jeg ser akkurat nå på noe som er skrevet i mai 1970. Overskriften er: Delfiner og mennesket – like-menn (equals)? Etter det jeg har forstsått, er man endt opp med at delfiner ikke står oss nærmere psykisk enn de mest intelligente landdyra gjør. Men noen av de gamle forestillingene sitter frem-deles i hos noen.

Enkelte utvider dette med hav-dyrenes sjelsliv til også å gjelde seler. Jeg har til og med sett folk som går imot rekefangst av hensyn til rekenes sjelsliv.

Sett det på TVDet finnes altså noen som har en agenda, det er viktig for dem at ikke seler blir drept. Men rime-

ligvis har de aller færreste av EU-parlamentarikerne som stemte for forbudet et slikt syn. Det som har overbevist dem, er nok at de har «sett jakten på TV».

Som nevnt er det noen som er ideologisk imot jakt på sel. De sørger for å få filmet jakten på selunger, som vel også er lettere å filme enn det meste av jakt ellers. Det ser blodig ut, så det er «godt stoff», bedre jo sterkere reporta-sjen og kommentarene er. I de fleste landene er det få eller ingen selfangere som kan komme med motforestillinger.

Så siden selfangst vises på TV, men ikke annen jakt, blir sel-fangsten automatisk oppfattet som verst. Da ligger det an til slike vedtak.

IsraelDersom vi sammenligner sel-fangst med de forsvarstiltakene Israel treffer, finner vi en del likhetstrekk i mediedekningen. Først og fremst vises Israels tiltak i langt større grad, og mye mer blodig, enn andre kriger, selv om det ikke er noen objektiv grunn til det. Barn blir drept og skadet

i alle kriger, ofte langt flere enn dem som rammes av Israel. Men det er bare når det kan brukes mot Israel at man går i detaljer og følger barn – gang etter gang – inn på sykehusene, hjem osv.

Dermed blir det slik som sel-fangsten: For folk flest blir Israel mye verre enn alle andre som fører krig – inkludert våre egne soldater – selv om det ikke er noen objektiv grunn til det. Isra-els krigføring er ikke verre enn den vestlige land driver, og langt mindre brutal enn mange andre land som dekkes langt mindre. Det mest aktuelle eksemplet akkurat nå er Sri Lanka.

ForfalskningEtter min oppfatning er det snakk om forfalskning både når det gjelder selfangst og Israels kriger. Forfalskning blir det selv om hvert eneste ord skulle være nøyaktig sant og ingen bilder manipulert på noe vis. For når en type vold dekkes annerledes enn annen vold, blir inntrykket helt feil.

Om seler og jøderPå grunn av eksponeringen selfangst får på tv, blir den oppfattet som mye verre enn annen fangst på levende dyr. Slik er det selvsagt ikke. Israels kriger blir oppfattet som mye verre enn andre kriger fordi mediadekningen er langt mer intensiv enn i tilsvarende konflikter. (Foto: thivierr, flickr.com)


Netanyahu avlyste møte med SarkozyStatsminister Benjamin Netanyahu har avlyst et møte med Frankrikes pre-sident Nicolas Sarkozy. Møtet var planlagt i neste uke.

Kilder ved statsministe-rens kontor sier Netanyahu avlyste møtet fordi han mente det forberedende arbeidet var ufullstendig. Han skal også ha ønsket å få større avstand i tid mellom sitt møte med pre-sident Barack Obama og europeiske ledere.

Ifølge det franske uten-riksdepartementet skyldes avlysningen forskjeller i synet på sluttstatus-løsning for Jerusalem.

- Frankrike mener Jeru-salem må bli en hovedstad for to stater, sier Frederic Desagneaux, talsmann for fransk UD til Jerusalem Post.

Senest i sist uke slo Neta-nyahu fast at Jerusalem for alltid vil bli Israels udelte hovedstad.

- Netanyahu ønsker nok å kunne vise til noe diplo-matisk framgang før han kommer til Paris, sier euro-peiske diplomatkilder til Ha’aretz.

Medarbeidere av Neta-nyahu opplyser til Ha’aretz at en ny Europa-tur, til Paris, Roma og London, blir planlagt i løpet av få uker.

Onsdag 27. mai 2009 Conrad Myrland

Israelsk politi fjernet to utposterIsraelsk grensepoliti og sivile politistyrker fjernet to utposter som var satt opp av bosettere i Hebron-området i morgentimene onsdag. Utpostene var satt opp uten de nødvendige byggetillatelser fra israelske myndigheter.

Havat Federman-ut-posten var satt opp av den høyreorienterte bosetteren Noam Federman. Politiet fant kun et telt på stedet.

Givat 18-utposten var satt opp av yeshiva-studen-ter fra Kiryat Arba.

- I dag er det blitt klart at Netanyahu-regjeringen er farligere for bosetterbe-vegelsen enn Tzipi Livni, sier Knesset-medlem Mic-hael Ben-Ari fra National Union.


I 2005 ble Libanons statsminis-ter, Rafik al-Hariri, drept da en bombe gikk av utenfor et hotell i Beirut akkurat da statsminis-terens bilkortesje kjørte forbi. Mistanken ble straks rettet mot Syria, som var kjent for å bruke slike attentat-metoder. Hariri hadde gått sterkt inn for å svekke Syrias innflytelse i Libanon.

FN støttet etterforskning. Fire mistenkte ble arrestert, men man

fant ingen ordentlige bevis mot dem. I mars 2009 opprettet FN et tribunal til å stå for etterfors-kningen, ledet av en kanadisk aktor. De satte fri de fire mis-tenkte, og har funnet at det må være Hizbollah som står bak. Det er det tyske bladet Der Spiegel som melder dette.

Gjennombruddet i etterfors-kningen kom ved å studere møn-steret for bruk av mobiltelefoner

i nærheten attentat-stedet da det skjedde. Det viste seg at åtte telefoner som ble brukt var kjøpt samme dag, og de ble frakoplet like etter mordet. I tillegg fant man 20 telefoner til som gjen-tatte ganger kontaktet de åtte telefonene. Og de libanesiske sikkerhetsstyrkene mener at alle disse telefonene tilhører Hizbol-lahs innsatsgruppe. En av terro-

ristene ringte sin kjæreste, og det lyktes å finne ut hvem han var.

Mannen man tror var hjer-nen bak attentatet, rapporterer direkte til lederen for Hizbollah, Hassan Nasrallah. Et mulig motiv for Nasrallah kan være at han var misunnelig på Hariri fordi Hariri var meget populær.

Kilde: En artikkel på ynetnews.com (Yediot Aharonot) 23. mai 2009.

Odd Myrland

- Hizbollah drepte Hariri

Luftvernsirener ble utløst over hele Israel kl. 11.00 lokal tid tirsdag 2. juni, som en del av en nasjonal kriseberedskapsø-velse. De som ikke hadde strengt nødvendige arbeidsoppgaver ble oppfordret til å gå til nærmeste

tilfluktsrom eller sikret rom i eget hus.

- Alle innbyggerne i Israel må vite at hvor som helst i landet, når som helst, kan det oppstå en krise, og man må vite hvordan man skal opptre, sier visefor-svarsminister Matan Vilnai.

Øvelsen «Vendepunkt 3» har allerede pågått i to dager. Det er simulert rakettangrep med kje-miske og konvensjonelle strids-hoder mot flere mål i Israel, i tillegg til flere terrorangrep.

Israel er på størrelse med et norsk fylke (litt mindre enn

Nord-Trøndelag fylke). Hele landet er nå innenfor rekkevidde av raketter fra islamister: Hizbol-lah i Libanon og Hamas i Gaza. Den israelske befolkningen blir forberedt på at rakettregnet kan starte igjen når som helst.

Odd og Conrad Myrland

Hele Israel i tilfluktsrom

- Det er ikke særlig hjertevar-mende å se på de arabiske tv-stasjonene som i disse dager gir omfattende dekning til Libanons avsløring av «et israelsk spion-

nettverk», skriver Amos Harel i Ha’aretz. En etter en blir liba-nesiske hær- og politioffiserer, noen av dem med høye grader, arrestert og forhørt. Avansert

elektronisk utstyr er konfiskert. Fra israelske kilder kommer det ingen informasjon om denne saken, verken god eller dårlig. Det er derfor umulig å vurdere

hvor alvorlig arrestasjonene kan påvirke Israels etterretningsar-beid hos naboen i nord.

Conrad Myrland

Israel tier om «spion-nettverk»

Mandag 11. mai var statsminister Benjamin Netanyahu på besøk hos Egypts president Hosni Mubarak. Dette var Netanyahus første utenlandsreise etter at han overtok etter Ehud Olmert. I løpet av våren er et nettverk av Hizbollah-agenter avslørt i Egypt. Myndighetene i Kario ble kraftig provosert da det ble klart at gruppen ikke først og fremst skulle angripe Israel, men planla angrep mot egyptiske turistmål og mot mål i Suez-kanalen. Hizbollahs nestleder avviser dette. - Vi har bare en fiende, og det er Israel. Egypt er ikke vår fiende, sa Naim Kassem i april. (Foto: GPO)

Dennis Ross, som er det ameri-kanske utenriksdepartementets spesialrådgiver for Iran, prøver å avlive en seiglivet myte i en ny bok som blir publisert i juni.

- Av alle politiske myter som har hindret oss i å gjøre reell

framgang i Midtøsten, er det en som utmerker seg med sin innflytelse og overlevelsesevne: ideen at dersom bare Palestina-konflikten blir løst, så vil alle andre Midtøsten-konflikter for-svinne, skriver Ross.

Boken Myths, illusions, and Peace: Finding a New Direction for America in the Middle East ble skrevet av Ross før han ble utnevnt som Hillary Clintons rådgiver. Fordi synspunkter som Ross presenterer i boken bryter

med synet til president Barack Obama, skal han ha blitt nektet av sine overordnede i utenriks-departementet å markedsføre sin bok eller bli intervjuet om den.


Det er mange konflikter i Midtøsten


IDF klar for alle muligheter- Det er de israelske for-svarsstyrkenes plikt å forbe-rede seg på alle muligheter når det gjelder den iranske front, og det gjør vi, sa Gabi Ashkenazi, Israels forsvars-sjef, til Knessets utenriks- og forsvarskomite tirsdag.

Ashkenazi mener diplo-matisk dialog vil være den beste måten å stanse Irans program for å utvikle atomvåpen, men han ser liten sannsynlighet for at eventuelle samtaler mellom Washington og Teheran skal føre fram.

Tirsdag 26. mai 2009 Conrad Myrland

Kadima danner skyggeregjeringKadima-leder Tzipi Livni har delegert spesifikke ansvarsområder til sine partifeller i Knesset, og dermed satt opp en slags skyggeregjering slik som opposisjonen pleier å gjøre det i Storbritannia.

De fleste av Kadimas tidligere regjeringsmed-lemmer beholder hovedan-svar for saksområder som tidligere lå under deres departementer. Tidligere finansminister Ronnie Bar-On er for eksempel skygge-f inansminister. Tidligere transportminister Shaul Mofaz er blitt skygge-forsvarsminister.


- Obama snur saken på hodetDen amerikanske juspro-fessoren Alan Dershowitz kritiserer president Barack Obama for hans syn på forbindelsen mellom Iran og den israelsk-palestinske konflikten. Dershowitz mener det ikke burde være noen forbindelse, og argu-menterer for at Obama snur saken på hodet.

Obama tror en løsning mellom israelere og pales-tinere kan styrke USAs mulighet til å stanse Irans atomvåpenprogram. Der-showitz hevder det stikk motsatte:

- Det vil være mye let-tere for Israel å avslutte sin okkupasjon av Vestbred-den dersom Iran ikke har en atomparaply som de kan bruke til å oppmuntre Hamas og Hizbollah til å angripe sivile israelere med raketter, skriver Dershowitz i Jerusalem Post.


Utenriksminister Jonas Gahr Støre tok med rette kraftig avstand fra Irans president Mahmoud Ahmadinejads tale på FN-konferansen i Genève, men bare på helt generelt grunnlag. Ahmadinejad brukte store deler av talen på angripe Israel. Derfor var det skuffende at Støre ikke brukte et eneste ord i sin tale til å forsvare den jødiske staten.

Av Conrad Myrland

Ahmadinejad, fremtredende palestinske ledere og alt for mange norske «Midtøsten-ek-sperter» ser på jødene og den jødiske staten som et fremmed-element i Midtøsten. Dette tan-kegodset bygger på en løgn og tjener ikke freden.

Farlig benektelseSannheten er at jødene har en årtusenlang historisk, religiøs og kulturell tilknytning til Jerusa-lem spesielt, og til landområdet mellom Middelhavet og Jordan-elven generelt.

- Benektelse av jødenes eld-gamle forbindelse til landet er mer alvorlig enn Holocaust-be-nektelse, mener Max Singer, en amerikansk-israelsk akademiker ved Hudson Institute og Bar-Ilan universitetet.

Den moderne staten Israel ble ikke opprettet på grunn av Holo-caust, påpeker Singer. Allerede en generasjon før den andre ver-denskrig, 24. juli 1922, bestemte Folkeforbundet at jødene skulle få et hjemland i Palestina.

- Jødene gjør krav på landet basert på deres følelsesmessige og religiøse tilhørighet som går sammenhengende tilbake til eldgammel tid – ikke som en kompensasjon for seks millioner døde, skrev Singer i Jerusalem Post 26. mai.

Løgnene fortsetterBenektelse av jødenes historiske tilknytning til landområdet Palestina er dessverre utbredt både i Iran og de palestinske selvstyremyndighetene (PA). I iransk undervisningsmateriell blir de første årene av kristen-dommens historie fortalt uten at det nevnes med et ord at Jesus, hans disipler og innbyggerne i Palestina på den tiden var jøder (The War Curriculum in Iranian Schoolbooks, side 90).

Yasser Arafat utropte Jesus som «palestiner» og avviste til det siste at det noen gang fantes et jødisk tempel i Palestina. Terje Rød-Larsen fortalt oss, først etter PLO-lederens død, at han «løy

hele tiden», men Arafats løgner blir dessverre videreført i det palestinske samfunnet.

- Tempelet var aldri i den hel-lige by, og var absolutt aldri på stedet for Al-Aqsa moskeen, sa PA-minister for landbruk og vel-ferd til den offisielle palestinske tv-kanalen 16. april 2009.

«Ingen hebraisk kultur»Man kunne vente at den pales-tinske historielæreren Nazmi al-Ju’ba ved universitetet i Bir Zeit burde vite bedre. Han inn-rømmer at «hebreerne» kom til Jerusalem i det første årtusen før Kristi fødsel, men hevder «deres herredømme over Jerusalem varte bare en kort stund».

- Til dags dato kan man ikke peke på et eneste element i Jeru-salem som er relatert, historisk sett, til denne perioden, eller noe element som er historisk relatert til den hebraiske kultur, sa Al-

Ju’ba på palestinsk tv 27. februar 2009.

Falsk historie hindrer fredDette er opplæringen som blir gitt til palestinske barn: Det eksisterte aldri noe jødiske kon-gedømme i landområdet Pales-tina. Det var aldri noe jødisk tempel i Jerusalem. - Slike løgner blir bevisst spredt av palestinske ledere.

Dette er ikke bare en alterna-tiv historiefortelling som vi må leve med at Israels motstandere holder i live. Denne falske histo-rien gir delvis forklaring på hvor-for palestinerne nekter å inngå fred, for så lenge palestinerne tror at jødene aldri var her før, vil de se jødene som en fremmed kolonimakt uten noe moralsk legitimitet eller rett til landet, påpeker Singer.

Så lenge de palestinske lederne framstiller den jødiske staten

som en inntrenger og et frem-medelement, gir de ikke sin egen befolkning noen mulighet til å inngå kompromisser. Ved å benekte velkjente historiske fakta – inkludert grunnleggende kris-tendomshistorie – blir det pales-tinske folk nektet det moralske og psykologiske grunnlaget for å inngå en ærefull fred med Israel.

SannhetenNeste gang kan Støre og norske myndigheter bidra til å skape fred ved å gi Ahmadinejad og palestinske ledere litt voksen-opplæring: Det var et langvarig og betydningsfullt jødisk kon-gedømme mellom Middelhavet og Jordan-elven allerede for tre tusen år siden. Det var et jødisk tempel på Tempelplassen flere hundre år før Muhammed ble født.

Slike enkle sannheter kan bidra til fred.

Den enkle sannheten kan bidra til fred

Palestinske ledere hevder det aldri har stått noe jødisk tempel på Tempelplassen i Jerusalem. Så lenge den palestinske befolkningen får slik undervisning, vil de se på jødene som inntrengere i Midtøsten. (Foto: Rami Kafarov)


- Veldig liten sjanse for å lykkesForsvarsminister Ehud Barak mener det er «veldig liten» sjanse for at USA lykkes i å stanse Irans atom-program med diplomatisk dialog.

- Jeg tror også amerika-nerne forstår det. De tenker bare at dette er nødvendig, selv om sjansene er små... for å møte det som nødven-digvis kommer, eller med sannsynlighet vil komme i framtiden, sa Barak til Israel Radio mandag morgen.

Iran har hittil avvist Washingtons invitasjoner til dialog om landets atom-program.


IDF advarer palestinere i grenseområdetIsraelske helikopter har mandag morgen sluppet tusenvis av flyveblad over palestinske boligområder på Gaza-stripen i grense-områdene mot Israel.

- Du er blitt advart. Vi ber alle innbyggere på Gaza-stripen å holde 300 meter avstand fra [grense]gjerdet, skriver IDF på arabisk på flyvebladet.

Fredag ble to palestinske terrorister drept i en skudd-veksling med israelske grensevakter i nærheten av grenseovergangen Kerem Shalom. Terroristene hadde tatt seg inn mot grensegjer-det utstyrt med skuddsik-ker vest, håndgranater og Kalashnikov-rifler, ifølge IDF. Det ble også funnet en bombe i nærheten.

Senere på dagen fredag ble en bombe utløst i nær-heten av en IDF-patrulje nord på Gaza-stripen.


- Jerusalem vil aldri mer bli delt- Det forente Jerusalem er Israels hovedstad. Jeru-salem var alltid vår og vil alltid være vår. Den vil aldri noen gang bli seksjo-nert og delt, sa statsminis-ter Benjamin Netanyahu på den årlige Jerusalem-dagen torsdag i forrige uke.

- Bare under israelsk suverenitet vil et forent Jerusalem sikre religions-frihet og fri tilgang til de tre religioners hellige steder, la Netanyahu til.

- Ved å si slikt sier Neta-nyahu at konflikten vil vare evig, kommenterte Saeb Erekat, sjefsforhandler i PA.


Den enkle sannheten kan bidra til fred

Ahmed Qureia, en av Fatahs mektigste menn og tidligere PA-statsminister, mener jødiske bosettere på Vestbredden kan fortsette å bo i områder som innbyggere av en palestinsk stat, «akkurat som israelske arabere bor blant israelere [i Israel]».

Av Conrad Myrland

- De kunne ha både palestinsk og israelsk statsborgerskap. Dersom de ønsker det er de velkomne, sier Qureia i et omfattende inter-vju med Akiva Eldar i Ha’aretz.

I den siste runden med for-handlinger mellom Israel og PA var Qureia leder for gruppen som forhandlet med Israels davæ-rende utenriksminister Tzipi Livni. Nå presenterer han en klar betingelse for at forhandlingene skal bli gjenopptatt.

- Det vil ikke bli noen for-handlinger dersom det ikke blir fullstendig stans i bosetningene, inkludert det israelerne kaller «naturlig vekst», sier Qureia.

- Det vil ikke bli noen for-handlinger før Israel evakuerer utpostene som er etablert etter 2001 [...] og fjerner veisperrin-gene som deler opp Vestbredden, legger Qureia til.

Statsminister Benjamin Neta-nyahu har krevd at palestinerne anerkjenner Israel som en jødisk stat før forhandlinger kan bli gjenopptatt.

- Det er ikke rettferdig å kreve at vi anerkjenner dere som en stat for det jødiske folk, fordi det betyr en evakuering av arabere fra Israel og en forhåndsbestem-melse på flyktningenes fram-tid, før forhandlingene er over. Vår avvisning [av Netanyahus betingelse] er ubrytelig, svarer Qureia.

For fem år siden sa Arafat til Ha’aretz at han forstår at Israel er en jødisk stat, påpeker journalist Eldar.

- Men han presenterte det ikke [skriftlig], svarer Qureia.

Fatah-lederen varsler at pales-tinerne vil insistere på suvereni-tet over Tempelplassen.

- Selvfølgelig. Det er det nest viktigste plassen i den muslimske verden, sier Qureia.

- Jødiske bosettere kan bli i palestinsk stat

Palestinske ledere hevder det aldri har stått noe jødisk tempel på Tempelplassen i Jerusalem. Så lenge den palestinske befolkningen får slik undervisning, vil de se på jødene som inntrengere i Midtøsten. (Foto: Rami Kafarov)

Palestinske myndigheter har nylig sendt ut en ny advarsel mot å selge leiligheter eller eiendommer til jøder. De som bryter forbudet vil bli tiltalt for «høyforræderi», en dom som betyr dødsstraff.

Av Conrad Myrland

Onsdag 1. april kom sjeik Tay-seer Rajab Tamimi, den øver-ste muslimske dommeren i de palestinske selvstyremyndighe-tene, med en påminnelse om

fatwaen som forbyr salg av eien-dom til jøder.

- I følge islamsk lov er det en «alvorlig synd» å selge hus eller land til jøder, sa Tamimi, ifølge Khaled Abu Toameh i Jerusalem Post. Eiendomsmeglere eller andre mellommenn kan også bli straffet dersom de deltar i slike transaksjoner.

Sjeik Tamimi la også ned forbud mot å leie ut eiendom til jøder eller jødiske organisa-sjoner, for han hevdet jødene vil spre «moralsk, politisk og sik-kerhetsmessig korrupsjon».

- Jerusalem er den religiøse, politiske og åndelige hoved-stad til palestinerne. Jødene har igjen rettigheter i Jerusalem, sa Tamimi. Flere titalls palesti-nere er myrdet de siste 30 årene, mistenkt for å ha solgt eien-dom til jøder. Fatah-politikeren Hatem Abdel Kader, som er PA-statsminister Salaam Fayads rådgiver i Jerusalem-saker, for-svarer forbudet mot eiendoms-salg til jøder. Han mener det er nødvendig for å beskytte den arabiske befolkningen i den demografiske kampen i Jerusa-lem-området.

Dødsstraff for palestinere som selger land til jøder


I forbindelse med pavens besøk i Israel, ble dette 500 år gamle oliventreet flyttet fra en militærleir i Haifa-området til Nasaret. Her ble det velsignet av pave Benedict XVI. Oliventreet er satt opp som et minne etter pave Johannes Paul II. (Foto: JNF)

Rabbiner Arthur Schneier ser mange lyspunkter ved pave Benedikts besøk i Det hellige land.

Av Odd Myrland

15. mai 2009 ble Schneier inter-vjuet i en engelskspråklig sen-ding på israelsk TV (Israel Broadcasting Authority). Sch-neier er Holocaust-overlever og har representert det jødiske folket i samtaler med den katol-ske kirken. Dette er et fritt referat av intervjuet.

I mai besøkte paven Jordan, Israel og de palestinske selvsty-reområdene. Schneier kan forstå dem som reage-rer på at paven ikke gikk lenger i sine uttalelser, særlig i forhold til å innrømme skyld for Holo-caust. Men rab-bineren mener at vi må se på det totale bildet. Og da var det et historisk besøk med mange positive punkter. Schneier nevner følgende høy-depunkter, sett fra jødisk og isra-elsk side:

Mens han var i Jordan minnet paven om det meget spesielle forholdet mellom den katolske kirken og det jødiske folket.

Da han kom til Israel, viste han stor respekt for de israelske

lederne. Han talte imot antise-mittisme, Holocaust osv.

Schneier fant det gripende å se paven ved Vestmuren (Klagemu-ren). Han stod i dyp respekt for det jødiske folket og de lidelsene Klagemuren representerte.

Schneier mener at paven under sitt besøk bekreftet arbeidet som det andre Vatikankonsilet gjorde i forholdet til jødene, og ikke minst det meget viktige doku-mentet Nostra aetate fra 1965. Hvis du ikke vet noe om hva

dette dokumentet går ut på, kan du lese vår omtale av det i artik-kelen Kirken og jødene fra 1996. Blant annet lærer den katolske kirken at jøder kan bli frelst uten å tro på Jesus som sin frelser ved å praktisere sin jødiske tro.

Schneier mener at siden Nostra aetate i 1965 har den katolske kirken vært i fremste linje i for-soning med jødene, mer enn mange av de andre kirkene. [Det er i hvert fall ingen tvil om at den katolske kirken er langt mer Israel-vennlig enn Den norske kirke.]

Schneier møtte paven i februar i 2009 i Roma. Da hadde kirken nettopp tatt tilbake en biskop, Williamson, som tidligere var utstøtt, selv om Williamson benekter deler avHolocaust. Schneier meldte av i meget klare ordelag. Paven innrømmet av det var gjort en feil, og gjorde det klart at Holocaust-benektere ikke skal ha noen plass i kirken. Paven sa at de ikke kjente til Wil-liamsons forhold til Holocaust. (Utstøtelsen handlet om ganske andre saker.)

Rabbiner Schneier mener at Israel og jødene trenger venner, og forholdet til den katolske kirken er så avgjort noe å bygge videre på og utvikle.

Pavens besøk i Det hellige land

- Holcaust må aldri bli glemt- Holocaust må aldri bli glemt eller fornektet, sa paven Bene-dict XVI under avskjedssere-monien da han forlot Israel 15. mai.

Paven erklærte en klar støtte til opprettelse av en palestinsk stat under besøket i Betlehem.

- Den katolske kirke støtter retten til ditt folk til et selv-stendig (sovereign) palestinsk hjemland i landet til dine for-fedre, i sikkerhet og i fred med sine naboer, innenfor interna-sjonalt anerkjente grenser, sa pave Benedict XVI til PA-leder Mahmoud Abbas.

Ingen unnskyldningUnder sitt besøk i Jerusalem var paven også i minnesalen for Holocaust-ofre ved Yad Vashem i Jerusalem.

- Jeg har kommet for å stå i stillhet foran monumentet som er reist for å ære de millioner av jøder som ble drept i den forferdelige tragedien Shoah [det hebraiske ordet for Holo-caust], sa paven i sin tale.

- Kirken vil be og arbeide utrettelig for å sikre at slikt hat aldri vil herske i menneskenes hjerter igjen, la han til.

I israelske medier blir det lagt vekt på at Benedict XVI kommer fra Tyskland, og det blir ofte påpekt at den katol-ske kirkens overhode under andre verdenskrig var passiv overfor nazistenes utryddelse av jødene. Men paven kom ikke med noen unnskyldning, verken på vegne av sitt folk eller sin forgjenger i Vatikanet.

- Det var noe som manglet [i pavens tale], mener rabbiner Israel Meir Lau, styreleder for Yad Vashem-rådet.

- Paven nevnte ikke tyskerne eller nazistene som deltok i slakten, og kom ikke med et ord av anger, sier Lau.

- Jeg forventet ikke en unn-skyldning, men jeg forventet mer, sier Avner Shalev, styrele-der for Yad Vashem.

Siste formaningPavens gav en siste formaning før han forlot Det hellige land:

- Ikke mer blodsutgytelser, ikke mer kamp, ikke mer terror, ikke mer krig, ropte paven med innlevelse like før han gikk på flyet tilbake til Roma.

Conrad Myrland


CIA advarer mot israelsk Iran-angrepLeon Panetta, sjef for CIA, sier statsminister Benja-min Netanyahu vet at det vil lede til «store proble-mer» dersom Israel skulle angripe Irans atominstal-lasjoner på egenhånd. Han anbefaler Israel å samar-beide med stormaktene for å stanse trusselen fra Iran.

- Trusselen fra Iran har vår fulle oppmerksomhet, sier Panetta i et intervju med utenriksmagasinet Global Viewpoint.

- Iran er en destabilise-rende faktor i Midtøsten. Selv om administrasjonen prøver å få diplomatisk kontakt med landet, er ingen naive overfor utfor-dringene, mener Panetta.


«To stater for to folk» løste ikke knuten sistUSAs president Barack Obama snakker om «to stater for to folk» som en hovedløsning på konflik-ten mellom israelere og palestinere. Både i og uten-for Israel har statsminis-ter Benjamin Netanyahu (Likud) fått kritikk fordi han ikke vil ta i bruk de samme formuleringene, men snakker kun om selv-styre for palestinerne.

Forsvarsminister Ehud Barak (Ap) kommenterer striden slik:

- Min holdning og Arbei-derpartiets holdning er klar - vi støtter to stater for to folk. Men jeg tror ikke disse ordene vil få Iran til å stanse byggingen av sine sentrifuger. Israel har sagt før at vi er for to stater for to folk, uten at det fikk palestinerne til å omfavne oss og gjøre de tøffe valg som fortsatt er nødvendige, sa Barak til Yedioth Aharo-noth tirsdag.


- Jerusalem vil miste jødisk flertall i 2035 I løpet av drøyt 25 år vil Israels hovedstad miste sitt jødiske flertall. Dersom utviklingen fortsetter som i dag, vil det være like mange arabere som jøder i Jerusa-lem i 2035, ifølge forskere ved Jerusalem-instituttet for Israel-studier. Tallene ble presentert i en debatt i Knesset mandag.


Jens Olav Mæland har skrevet en ny bok om palestinske kristne som gir et mangelfullt og fortegnet bilde av deres situasjon.

17. april stod den følgende kri-tikken fra MIFFs styreleder på trykk i avisen DagenMagazinet. Nye debattinnlegg fulgte i mai og juni.

Bok med dhimmiperspektiv Luther forlag ga nylig ut boken «Glemt av sine egne – Rapport fra de kristnes situasjon i Det hellige land» (bildet).

Boken, som er skrevet av sok-neprest Jens Olav Mæland, gir leseren interessante innblikk i livssituasjonen og perspektivene til deler av det palestinsk-kristne samfunnet. Men det er en svak-het at mange av de kristne inter-vjuobjektene og informantene ser virkeligheten gjennom et dhimmi-perspektiv – perspek-tivet til kristne som i århundrer har måttet underkaste seg og være lojale overfor muslimene i området om de skulle hå håp om å få leve i fred. Dette preger boken, og resultatet er at den gir et mangelfullt og i stor grad for-

tegnet bilde av palestinske krist-nes situasjon.

Som eksempel på dette kan vi nevne at boken ukritisk presen-terer undersøkelsen «The Sabeel Survey on palestinian Christians in The West Bank and Israel» fra 2006. I følge denne undersøkel-sen opplever 14 prosent av de israelske intervjuobjektene van-skeligheter som følge av religiøs fanatisme, mens bare 7 prosent av deres trossøsken på Vestbredden gjør det samme. Og når under-søkelsen presenterer årsaker til at kristne forlater Vestbredden, nevnes ikke kristenforfølgelse i det hele tatt. Da slik forfølgelse er grundig dokumentert, kan resultatene vanskelig forklares på annen måte enn at intervju-objektene fra Vestbredden har avgitt svarene sine under frykt og opptrer som dhimmier.

Jens Olav Mæland bruker mye plass på bakgrunnen for det palestinske flyktningproblemet

og Israels historie generelt. Her er det en del interessant stoff, blant annet historiene til kristne palestinere som ble flyktninger

i 1948. Men den historiske pre-sentasjonen av hva som skjedde i og omkring 1948 har sterk slag-side. Fakta som taler til Israels

Bok med dhimmiperspe ktiv og klar slagside

Tirsdag 12. mai svarte bok-forfatter Jens Olav Mæland på Rasmussens kritikk.

Morten Fjell Rasmussens (MFR) innlegg om min bok «Glemt av sine egne. Rapport fra den krist-nes situasjon i Det hellige land» (DagenMagazinet 17/4) fordrer et tilsvar.

1) Han hevder at jeg har valgt ut palestinske vitner med et «dhimmi-perspektiv». Det betyr at de er innforlivet med å være annenrangs, og har derfor for-dommer vis a vis Israel.

En slik påstand anser jeg som en debatt-teknisk avsporing fra MFRs side. Elias Chacour må kunne sies å være i høyeste grad representativ for de kristne så vel i Israel som på Vestbred-den, en anerkjent talsmann for menneskerettigheter, rådgiver for president Jimmy Charter, og flere ganger foreslått til Nobels fredspris. Også de andre som jeg portretterer, har den største inte-gritet som kristne i området.

Når MFR avfeier den grundige undersøkelsen i 2006, «Survey», som useriøs og at intervjuene har skjedd «under frykt for reaksjo-ner», er dette en grov insinuasjon. Undersøkelsen er foretatt av høyt

kvalifiserte lærere og professorer ved Betlehem Universitet. Den er vitenskapelig kvalitetssikret, og har fått stor anerkjennelse. Men MFR avviser den fordi den brin-ger fram fakta som ikke stemmer med hans tanker.

2) MFR hevder at jeg tegner et galt bilde av hva som skjedde fra 1947-49 da staten Israel ble opp-rettet. Jeg støtter meg til de nyere jødiske historikerne som har korrigert det bildet som lenge var opplest og vedtatt, nemlig at palestina-araberne rømte områ-det frivillig på oppfordring fra deres egne ledere. De hevder alle at palestina-araberne ble drevet på flukt av israelsk press og ter-rorhandlinger. Dette sies helt klart av professorene Avi Shlaim, Ilan Pappe – og også Benny Morris. I samleverket «The War for Palestine» (som MFR øyen-synlig ikke har lest) sier sist-nevnte at «flyktningeproblemet ble skapt av jødiske styrkers angrep på arabiske landsbyer og byer og ved innbyggernes frykt for slike angrep som toppet seg i utdrivelser, grusomheter og ryktet om grusomheter – og den avgjørende Israelske kabinett-avgjørelsen i juni 1948 om å nekte flyktningene muligheten til å vende tilbake». Morris doku-

menterer at «transfer-tenknin-gen» var grunnleggende viktig for sionistene fra 1937-47.

Morris – som MFR gjerne støtter seg til – sier også at de israelske militære enheter ved krigsutbruddet i mai 1948 var både tallmessig og utstyrsmessig overlegne i forhold til de arabiske styrkene. Dessuten fikk de tilført mer avanserte våpen. Det samme er klart beskrevet av professor Nils Butenschøn i hans nye bok «Midtøsten».

Det er kanskje ikke så rart at MFR finner mye av min doku-mentasjon besværlig. Han leder jo en pro-israelsk organisasjon som i tykt og tynt forsvarer Israels politikk. MIFF ser jo på Muren som en velsignelse, mens jeg deler de kristne palestinernes syn, at den er en forbannelse. MFR mener at det ikke finnes noe reelt palestinsk flyktninge-problem, og at det er prestisje og stahet som holdet det i live, mens jeg mener at det er en dyp krenkelse av menneskerettighe-ter, slik også Den internasjonale domstolen sier i sin uttalelse av 9. juni 2004 (jfr. FN-resolusjon 242). Han forsvarer i hovedsak alle Israels militære aksjoner – også den siste i januar/februar på Gaza, mens jeg mener at Israel

gang på gang har begått krigs-forbrytelser i strid med deres egen åndelige arv. Nå sist i Gaza. Han mener at krigen i 1947-49 og utdrivelsen av 700.000 pales-tinere var en riktig strategisk handling, mens jeg mener at det i virkeligheten er etnisk rensing. Han mener at Israel står for et eksemplarisk demokrati, mens jeg mener at den sionistiske staten etter sitt vesen er eksklu-derende – en apartheidstat som ikke fortjener betegnelsen demo-krati, men heller «etnokrati», slik flere jødiske intellektuelle har foreslått.

MFR mener at problemet egentlig består i at palestinerne er fordomsfulle overfor jøder, og at hvis palestinske lærebøker var blitt kvalitetssikret og renset for antijødisk propaganda, ville freden være i sikte. Men dette er å underkjenne at Israels massive og omfattende okkupasjonspo-litikk som ikke fremmer sikker-het, verken for Israel eller dets borgere. Sikkerheten kan bare fremmes gjennom en slutt på okkupasjonen og en rettferdig fred, som må basere seg på at Israel erkjenner sitt ansvar for det palestinske folkets lidelser.Jens Olav Mæland

Fakta i Midtøsten-konflikten

BakgrunnDisse tre artiklene er hentet fra en avisdebatt mellom MIFFs styreleder Morten Fjell Rasmussen og forfatter Jens Olav Mæland.


Ny bosetningFor første gang på 26 år vil det bli bygget en ny boset-ning i Jordan-dalen, melder Hærens Radio mandag. Bosetningen skal få navnet Maskiot og vil bli etablert på restene av en gammel bosetning som ble fraflyttet for flere år siden.

I første omgang vil det bli lagt ut et anbud på bygging av 20 boliger. Flere familier bor allerede i området i midlertidige boliger.


- Tiden renner utDersom det ikke blir fram-gang i diplomatiske fram-støt mot Iran i løpet av få måneder, må USA handle raskt for å få på plass mer agressive tiltak mot Iran, mener Israels statsminister Benjamin Netanyahu. Dette kommer, etter alt å dømme, til å være et av Netanyahus hovedbudskap i møtet med president Barack Obama i dag.

I et intervju med News-week gir Obama uttrykk for at han forstår at Israel ser på Iran som en «eksis-tensiell trussel».


- Israel er atomtrusselen mot MidtøstenGeneralsekretær for Den arabiske liga, Amr Moussa, og PAs sjefsforhandler Saeb Erekat har begge i helgen utpekt Israel som den stør-ste atomtrusselen i Midtøs-ten, og ikke Iran.

- Det blir stadig gjentatt i Israel at Iran er en trus-sel for regionen. Dette er absurd og uakseptabelt, sa Erekat til det iranske nyhetsbyrået FARS. Erekat ser på «okkupasjonen» som «den virkelige trussel» og «porten til ustabilitet og ødeleggelse i regionen».

Søndag 17. mai 2009 Conrad Myrland

- Netanyahu er ikke bedre enn Olmert28 prosent israelere mener Benjamin Netanyahu gjør det dårligere som statsmi-nister enn forgjengeren Ehud Olmert, og ytterli-gere 27 prosent sidestiller Netanyahu og Olmert. Kun 31 prosent sier Netanyahu gjør en bedre jobb som statsminister, ifølge en ny meningsmåling fra Dialog og Ha’aretz. 492 israelske statsborgere deltok i under-søkelsen.


Morten Fjell Rasmussen svarte Mæland fredag 5. juni.

Under denne overskriften kom-menterte Jens Olav Mæland (JOM) for litt siden en omtale undertegnede har skrevet om boken «Glemt av sine egne. Rap-port fra de kristnes situasjon i Det hellige land». Boken er skre-vet av JOM og kom ut tidligere i vår på Luther Forlag. JOMs svar på bokomtalen fordrer et tilsvar.

JOM mener blant annet kri-tikken min av en spørreunder-søkelse blant palestinske kristne skyter over mål. I undersøkelsen får blant annet kristne som har forlatt Vestbredden spørsmål om hvorfor de emigrerte. Min skepsis til undersøkelsen skyl-des blant annet svarene disse gir: Ingen av dem oppgir forfølgelse utført av andre palestina-arabere som årsaken til utflyttingen. Betyr det at ingen av disse har flyktet på grunn av forfølgelse? Selvsagt har noen av dem det, da forfølgelsen er omfattende og grundig dokumentert. Det dette viser er at mennesker som lever i frykt ikke nødvendigvis svarer åpent og ærlig. Og da hjelper det ikke hvor dyktige de som gjen-nomfører undersøkelsen er.

Store deler av JOMs innlegg benyttes til å skildre mitt syn på ulike forhold – saker jeg ikke kommer inn på i bokomtalen. Her benyttes bred pensel. I følge JOM ser jeg på Israel som et «eksemplarisk demokrati», mens organisasjonen jeg leder, Med Israel for fred (MIFF), forsvarer Israels politikk «i tykt og tynt». Dette er uttalelser som innehol-der snev av sannhet, men JOM strekker strikken langt og det er ikke snakk om noen objektiv virkelighetsbeskrivelse. Vi finner paralleller til disse uttalelsene i boken hans når han kritiserer Israel: Det tegnes et sort/hvitt-bilde uten mange nyanser.

I boken beskriver JOM hvor-dan arabiske palestinere ble fordrevet av jødiske/israelske styrker da Israel ble opprettet. Dette er grundig dokumentert. Men JOM, som ellers benyt-ter den israelske historikeren Benny Morris hyppig, utelater Morris’ beskrivelse av bakgrun-nen for dette: De ble fordrevet fra områder langs grensen og langs hovedferdselsårer for å gjøre den jødiske staten mindre sårbar under en ventet invasjon fra nabolandene. De fleste som bodde slike steder flyktet ut av Israel eller ble drevet ut, men ikke

alle. Mange fikk flytte til områder lenger inne i Israel.

Utelatelsen kan kanskje for-svares ved at historikerne ser ulikt på hva som var motiva-sjonen bak de jødiske/israelske styrkenes handlinger. Men når JOM hevder at Morris har avlivet myten om at arabiske ledere opp-fordret sine egne til å flykte, tar han feil. I Morris’ hovedbok om bakgrunnen for det palestinske flyktningproblemet gir han en bråte eksempler på at slike opp-fordringer ble gitt.

JOM forteller om et jødisk samfunn som aldri var mili-tært truet, og som likevel valgte å være brutal mot den arabiske befolkningen for å få tak i verdi-ene deres. Arabiske terrorgrup-per omtales som «tallmessig ubetydelige og ineffektive. Deres angrepsmål var kollaboratører som solgte land til jøder». En rekke fakta taler imot denne fremstillingen, blant annet føl-gende: I mars 1948 kunne ikke jøder kjøre fra Tel Aviv til Haifa langs hovedveien ved havet, som følge av terror fra arabiske lands-byer. På samme tid sultet den jødiske befolkningen i Jerusalem (ca 100.000) som følge av ara-biske angrep på forsyningskon-voier fra Tel Aviv.

Israels frigjøringskrig var ikke så forskjellig fra andre kriger, hvor soldater kjempet desperat for å redde seg selv og gruppen de representerte. I kriger hender det at motpartens sivile blir ofret for å redde ens egne sivile, og noen ganger under Israels frigjørings-krig gikk dette ut over den pales-tinsk-arabiske befolkningen. Men hovedansvaret for disse lidelsene ligger hos de som startet krigen. I følge JOM er det uavklart hvem dette var, men hos Benny Morris finnes ingen tvil: Umiddelbart etter delingsvedtaket i FN ble det jødiske samfunnet utsatt for en arabisk terrorbølge. Dette innle-det krigens første fase. Deretter ble Israel invadert 15. mai, Israel invaderte ikke nabolandene.

JOM skriver at en rettferdig fred må basere seg på at Israel erkjenner sitt ansvar for det palestinske folkets lidelser. Men blant israelerne finnes allerede høy grad av slik erkjennelse. På den annen side mangler en pales-tinsk anerkjennelse av jødenes rett til å ha en stat. Blir det ingen endring her, vil det aldri bli noen stabil fred mellom israelere og arabere.Morten Fjell Rasmussen

Bok med dhimmiperspe ktiv og klar slagside

Svar på «Fakta i Midtøsten-konflikten»

fordel utelates eller forvrenges, mens anti-israelske argumenter slukes med hud og hår. I omtalen av Israels frigjøringskrig hevder Mæland at det jødiske samfunnet aldri stod overfor noen reell mili-tær trussel. På tross av dette skal jødiske/israelske styrker plan-messig ha gått inn for å fordrive flest mulig arabere, med den hen-sikt å underlegge seg mest mulig land og å stjele verdiene til den arabiske befolkningen. Mæland beskriver arabiske terrorgrup-per som «tallmessig ubetydelige

og ineffektive», mens de regu-lære arabiske styrkene hele tiden var både tallmessig og materielt sett underlegne sammenlignet med de jødiske/israelske. Her er Mæland på klar kollisjonskurs med seriøs historisk forskning, blant annet med den høyt respek-terte historikeren Benny Morris. Benny Morris har dokumentert at det var presset fra de arabiske styrkene som gjorde at defen-siv forsvarskrig ikke lenger var et alternativ for de jødiske styr-kene fra april 1948 (slik de hadde

praktisert i de fire månedene fra arabiske grupper startet sin terr-orkampanje 30. november 1947). Det fantes aldri noen masterplan om å fordrive flest mulig arabere (arabiske ledere hadde derimot planer om å fordrive jøder), og det var først i mai-juni 1948 Israel endelig fikk tak i større mengder våpen. Da hadde krigen pågått i et halvt år.

Når Mæland skal vise hvor svakt araberne stod militært i forhold til jødene/israelerne, sammenligner han de jødiske/

israelske styrkene med «Den ara-biske Legion». Denne sammen-ligningen gir et skjevt bilde av situasjonen. For «Den arabiske Legion» var ikke en samlebe-tegnelse på alle arabiske styrker, det var navnet på den trans-jor-danske hæren. Israel ble i tillegg angrepet av egyptiske, syriske, saudiske, irakiske og libanesiske styrker.

En annen feil gjelder bakgrun-nen for det palestinske flyktning-problemet. Her hevder Mæland det er en myte at arabiske ledere oppfordret sin egen befolkning til å flykte. Han hevder sågar at Benny Morris har avlivet denne myten. Men denne «myten» er en del av bildet. Og om Mæland leser Morris’ fremstilling nøyere, vil han finne en bråte eksempler på at slike oppfordringer ble gitt.

På tross av disse forholdene innholder boken en god del interessant stoff. Blant annet får leseren innblikk i historien til de tradisjonelle kirkesamfun-nene i Det hellige land og i hva som kjennetegner disse. Men som innføringsbok i palestinske kristnes livssituasjon eller Israels historie bør den brukes med for-siktighet.Morten Fjell Rasmussen

- Det er en svakhet at mange av de kristne intervjuobjektene og informantene til Jens Olav Mæland ser virkeligheten gjennom et dhimmi-perspektiv, mener Morten Fjell Rasmussen. (Foto: Rami Kafarov)


Israelske F-16 øver mot MIG-29De israelske luftstyrkene har fått låne flere MIG-29 fra et annet land for å øve sine egne F-16 piloter i luftkamp mot de russisk-produserte jagerflyene, ifølge tv-stasjonen Kanal 2. MIG-29 er et av de beste kampflyene som blir brukt av Syria og Iran.

Ti israelske testpiloter har fått opptrening på MIG-29 for å fungere som en simu-lert fiende for de israelske F-16 pilotene.


Bygger gjerde langs grensen mot EgyptDe israelske forsvarsstyr-kene er i gang med å kon-struere et 40 kilometer langt gjerde langs den nordligste delen av grensen mellom Israel og Egypt. Den totale grensetraséen fra Gaza-stripen til Eilat er over 200 kilometer lang.

Grensestrekningen som nå får gjerde, blir ofte brukt av narkotikasmuglere og flyktninger som tar seg ulovlig inn i Israel. Israel-ske myndigheter frykter også infiltrasjon av terro-rister fra Sinai-halvøya.


- Hizbollah støtter HamasNestleder i Hizbollah, sjeik Naim Qassem, sier den libanesiske terrorgruppen støtter Hamas på Gaza-stripen.

- Det er en av hemmelig-hetene til «motstanden» at vi ikke snakker om detal-jene ved vår støtte. Det er nok å si at vi gir dem all type støtte som kan hjelpe den palestinske motstands-kampen. Alt som er mulig, sier Qassem i et intervju med Financial Times.


- Netanyahu vil åpne for matforsyningerNoen dager før statsminis-ter Ehud Olmerts regjering gikk av ble det bestemt at matvarer skulle fritt over-føres til Gaza-stripen uten restriksjoner. Selv om ved-taket ble gjort, har forsvars-myndighetene fortsatt ikke iverksatt det, ifølge Barak Ravid, journalist i Ha’aretz.


Selv i Israel pågår det anti-israelsk undervisning i høyere utdanningsinstitusjoner.

Av Odd Myrland

6. april 2009 hadde Ruthie Blum Leibowitz i Jerusalem Post et intervju med Dana Barnett. Barnett driver Israel Academia Monitor. Formålet er å over-våke israelske universiteter for å avdekke anti-israelsk undervis-ning. Hun bygde på erfaringer fra Campus Watch, som driver et lignende arbeid i USA.

Den kanskje mest kjente anti-israelske akademikeren er Ilan Pappe, som tidligere har vært professor ved Universitetet i Haifa. Han er sterkt imot at det finnes en stat med jødisk flertall, og imot alt Israel står for.

Bare en liten del akademikerne i Israel har så venstreorienterte synspunkter. Men Pappe er på

ingen måte alene. Barnett mener derfor at de som betaler akade-mikernes lønn –skattebetalere og økonomiske støttespillere – bør vite hva som foregår.

Giverne blir ofte skuffet og sinte når de får vite hva som blir undervist på universiteter de støtter. Giverne er ofte utenland-ske jøder, zionister som elsker Israel. Når de gjør sin reaksjon kjent, blir det et press på univer-siteter der slikt foregår.

Mange akademikere har snak-ket åpent og fritt mot Israel, også i sin undervisning på israelske universiteter. De kaller Israel en apartheid-stat, en okkupant og sammenligner Israel med nazis-tene. Noen støtter at verden skal boikotte Israel generelt og israelske akademikere spesielt. De oppfordrer sine studenter til å nekte militærtjeneste. Mange studenter går ut av universitetet som anti-zionister. De mener altså at jødene ikke har rett til å

ha noen stat hvor de er i flertall, uansett grenser.

[Også i de israelske mediene er ytre venstre sterkt overrepresen-tert.]

Økonomisk motivBarnett mener at mange av disse israelske professorene – hun kaller noen av dem forrædere – først og fremst handler ut fra økonomiske motiver. Israelske akademikere som bruker sterkt negative ord om Israel, får en heltestatus hos europeiske regje-ringer, hos NGOer (store organi-sasjoner med mye offentlig støtte, som for eksempel Norsk Fol-kehjelp) og andre aktivister. De blir invitert til å holde foredrag i mange land. De får utgitt bøker som blir solgt i store opplag. Det er mye penger og anerkjennelse i det.

Barnett tror at mange av dem ikke egentlig selv mener alt de

sier. Men for å få penger, må de si det de sier. Penger og ære lokker.

Det har nyttetBarnett mener at det ikke lenger er så galt som det var før hennes organisasjon startet sitt arbeid. En sta liten gruppe av forrædere fortsetter, sier hun, men mange opptrer i det minste ikke så åpen-lyst som tidligere.

NorgeOlav Vidar Landsverk, mangeå-ring MIFF-medlem, har gjort et stort arbeid når det gjelder å granske underevisningen om Israel i grunnskolen og videre-gående skole i Norge. Men ennå er det mye å gripe fatt i angå-ende undervisningen i forhold til Israel.

Tenk om MIFF en dag kunne ha ressurser til å gjøre noe ordentlig med undervisningen på universiteter og høyskoler i Norge.

Motarbeider anti-israelsk undervisning

Før 2. verdenskrig var det ca. 16 millioner jøder i verden. Etter krigen var det ca. 10 millioner. Nå er det ca. 13 millioner. Før Holocaust utgjorde jødene 8 pro-mille av verdens befolkning. Nå utgjør de ca. 2 promille.

Demografen Sergio Della Per-gola, som leder avdelingen for jødisk demografi og statistikk ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem, har forsøkt å beregne hvordan den jødiske befolknin-gen ville ha utviklet seg hvis det ikke var noe Holocaust. Han mener at det ville ha vært så mye som 32 millioner.

Grunnen til at han kom fram til et så høyt tall, er at den befolk-ningen som først og fremst ble drept i Holocaust, var jødene i

Øst-Europa. Det var en forholds-vis ung befolkning som hadde mange barn, langt flere enn jødene i USA og Vest-Europa. Dersom denne befolkningen hadde fått leve, ville en meget stor del av den ha vært i fruktbar alder og økt ganske sterkt.

Naturligvis blir alt slikt i siste omgang spekulasjoner som man ikke kan vite noe sikkert om. Men vi vet nok til at man kan ha begrunnede meninger.

Et spørsmål er om staten Israel ville ha blitt til hvis det ikke hadde vært for Holocaust. Det er ulike meninger om det. Israels første statsminister, David Ben-Gurion, mente at Israel ville ha blitt dannet og vært mye sterkere uten Holocaust. Han sa at hans

Israel forsvant opp gjennom skorsteinen. Andre har andre oppfatninger.

Hovedkilde: En artikkel av Ofri Bani på haaretz.com (Ha’aretz) 19. april 2009. (OM)

Hvor mange jøder uten Holocaust?

4 av 10 arabere fornekter HolocaustUniversitetet i Haifa offentliggjorde søndag en studie av israel-ske araberes syn på Israel og jødenes historie. På flere hoved-punkter har arabernes syn beveget seg i retning av mer motvilje mot staten Israel.

Kun 41 prosent av deltakerne i undersøkelsen mener Israel har en rett til å eksistere som en jødisk og demokratisk stat. Dette er en nedgang fra 65,6 prosent i 2003.

53,7 prosent anerkjenner Israels rett til å eksistere som en selvstendig stat, en nedgang fra 81,1 prosent i 2003.

Meningsmålingen avslører også at fire av ti israelske arabere fornekter Holocaust, en økning fra 28 prosent i 2006. 700 isra-elske statsborgere fra arabiske og drusiske minoritetsgrupper deltok i undersøkelsen.


Nazistenes konsentrasjonsleirer var spredt over hele sentral-Europa. (Arkivfoto: Kenneth O. Bakken)


Bli med på temareiser til IsraelTre direktefly til Israel fra Oslo, Stavanger og Bergen i forbindelse med Løvhyttefesten 1. oktober w Shalomtur, Borgny Ånestad Skretting og Per Åge Skretting w Bibelferie i Bibelens land, Alfhild og Steinar Harila, Hanne og Johnny Risvold w Shalomtur, Bjørn Helge Sandvei og Ruth S. Andreassen w EUTF, Svein Nordvik w Israel/Jordan, Roar Bredal w Shalomtur, Inger og Arne Berge w Ludvik M. Karlsen og Svein H. Haugland w Tore T. Christiansen og Hartvig Storslett

Rutefly til Israel26. sept. w Judith og Ingvar Torvik, Astri og Mogens Andresen11. oktober w Inger Martha og Steinar Moe

Direktefly til Israel fra Stavanger og Oslo12. oktober w HJH og MIFF, Torbjørn Ekroll, Eli Finsveen, Ida Husveg og Conrad Myrland w Inger Marie og Ole Kristian Iglebæk w Ordet og Israel, Arild Frøytland og Charles Hansen

Direktefly til Israel fra Stavanger og Oslo12. oktober w Sten Sørensen, Tove og Karl P. Kristensen w Agnar Spanne og Leif Berge w Lise Karlsen, Monika og Holger Johansen w Bladet Evangelisten, Per Nygard og Arne Gundersen w Trond Bø

Andre temareiser:7. august Langesund, Skjærgårdssang 12. sept. USA, Gaitherkonsert NQC, Rolf Ove Hammen og Tom Gabrielsen16. sept. USA, NQC, Gaither Kvinesdal, Martha og Edgar Paulsen, Terje Sindland og Terje Kvinlog24. sept. Kina, Snefrid og Jan Ivar Nilsen26. sept. USA, Gaitherkonsert FGMC, Martin Haugeland, Jan Kåre Haugland og Kolbjørn Hærås22. sept. Tyrkia, Shalomtur Bjørn Helge Sandvei og Rolf G. Heitmann17. okt. Fellesreiser til Gaither-konsert i Oslo. År 2010 Oberammergau Mange grupper til pasjonsspillet, mai - september.

Box 723, 4666 Kristiansand | Tlf. 38 12 56 60 | Fax 38 12 56 61 | [email protected] | www.fokusreiser.no

Turene med dagsprogram finner du på fokusreiser.no eller ta kontakt så sender vi deg brosjyrer.

Når Sever Plocker blir spurt om hvorfor han er zionist, svarer han: "For at ikke mine barn skal være flyktninger slik som min mor var."

Av Odd Myrland

Sever Plocker er fast reporter i den israelske storavisen Yediot Aharonot, og engelske overset-telser kommer på ynetnews.com. 9. april 2009 hadde Plocker en personlig artikkel om sin mor.

Plockers mor ble født i 1914 inn i en velstående jødisk fami-lie i det sentrale Polen. Da første verdenskrig kom, forlot familien sitt hjem og reiste rundt i det som den gang var Østerrike-Ungarn. Da de kom hjem, lå deres hjem i ruiner.

Siden reiste hans mor til Krakow for å studere kjemi. Jødiske studenter måtte sitte på egne benker ved veggene i forelesningssalen. Hun ble gift i 1938. De nygifte ble enige om å utsette bryllupsreisen i ett år. Da kom andre verdenskrig, og bryl-lupsreisen ble helt annerledes enn planlagt.

Flyktninger under krigenHans mor forlangte at det unge paret skulle flykte til Sovjetu-nionen for å komme seg unna nazistene. De sov langs veien, i jernbanevogner og på jernbane-stasjoner. De opplevde kulde i Uralfjellene og brennende hete på steppene i Uzbekistan. De bodde i et forfallent leirhus i utkanten av en muslimsk by hvor innbyg-gerne hatet jødiske flyktninger. Hans far ble syk, men syntes han

var heldig likevel, for hans søsken omkom i dødsleirene.

Tilbake til PolenDa krigen var slutt, dro de til-bake til Polen, som nå var kom-munistisk. Polen tok imot sine overlevende jøder med utbrudd av voldelig jødehat. De fikk høre at Hitler burde ha gjort jobben ferdig. I industribyen Lodz fikk de halvannet rom i en leilighet som flere familier delte. Det var

en stygg bakgård og naboer som ofte var fulle.

Foreldrene var ikke kommu-nister. Faren var zionist og arbei-det for en jødisk organisasjon. Det var ikke mange jøder igjen i Polen. Ikke-kommunistiske jøder ble mistenkt for spionasje og landsforræderi. Hans mor måtte arbeide utenfor systemet – hun banket på i husene og fikk jobber privat.

Hans mor sa: Vi er flyktninger her i Polen, dette er ikke et hjem-land for oss.

Til Israel Familien dro etter hvert til Israel. Men selv om de var kommet til sitt hjemland, klarte ikke hans mor å omstille seg. Hun lærte aldri hebraisk, språket i Israel. I en årrekke var de fattige. De var først i en transittleir, så i en annen. Etter hvert fikk de en ørli-ten leilighet.

For å ha noe å leve av måtte hans mor (som altså var kjemi-ker) arbeide som hushjelp hos velstående familier i Tel Aviv. Hun bar handlekurver, vasket golv og tjente lite.

Plocker skriver: Det hender at jøder med bakgrunn fra arabiske land spør: Hva vet dere euro-

peiske jøder om fattigdom? Ploc-ker pleier ikke å svare.

Flyktningenes verktøy-kassePlocker sier at fra sin mor har han fått flyktningenes verktøykasse: En vilje til ikke å vise fortvilelse. En vilje til å starte på nytt. En tro på at ingen jobb er for dårlig – den skal gjøres godt uansett. Han lærte nysgjerrighet, toleranse, utholdenhet og evnen til å ikke vise sinne. Han lærte også at selv i vanskelige situasjoner har man valgfrihet og kan gjøre det beste ut av situasjonen. Han fikk en viss motvilje mot store penger. Han lærte at det alltid er noen som har det verre, og at vi ikke skal forakte eller dømme dem.

Framtid for barnaPlockers mor var til det siste en flyktning som ikke følte seg hjemme der hun bodde. Hun hadde lite og var skrøpelig.

Men hennes barn og barne-barn fikk et hjemland hvor de hører til. Når Plocker blir spurt om hvorfor han er zionist, svarer han: «For at ikke mine barn skal være flyktninger slik som min mor var.»

Ikke lenger flyktning

Lea Paz tenner en fakkel på minnedagen for Holocaust. (Foto: Mark Neyman, GPO)


58 prosent støtter tostats-løsning58 prosent av jødiske isra-elere støtter «to stater for to folk» som en løsning på konflikten mellom israelere og palestinere, viser en ny meningsmåling fra Smith Institute. 37 prosent erklæ-rer seg som motstandere og fem prosent har ingen mening i spørsmålet.

Blant sekulære israel-ske jøder er støtten for en tostatsløsning 73 prosent. Blant unge israelere er mot-standen mot en tostatsløs-ning større enn i den eldre generasjonen.

Meningsmålingen har en feilmargin på 4,5 prosent, opplyser avisen Yedioth Aharontoh.


Soldat ble drept av skudd fra offisers rifleSersjant Noam Adim Rechter Levy ble drept under en IDF-operasjon på Vestbredden torsdag i forrige uke. En granskning av hendelsen har avdekket at han ble skutt av våpenet til en israelsk offiser, nest-kommanderende i Levys eget kompani.

De israelske soldatene var i konfrontasjon med lokale palestinere da hendelsen skjedde. Offiseren var i nær-kamp med en palestinsk ungdom da hans våpen ble slått til side og gikk av, og traff Levy i hodet. General-major Gadi Shamni, sjef for IDFs sentralkommando, har nektet offiseren en ny kommandantstilling de neste to årene og bedt om at hendelsen blir oppført på hans rulleblad.


- Iran har utplassert nye rakettsystemerI løpet av de siste ukene har Irans revolusjonsgarde utplassert flere nye mobile bakke-til-luft og bakke-til-sjø rakettbatterier ved Hormuz-stredet og andre områder i Den persiske gulf, ifølge den saudi-arabiske avisen Al-Watan. Avisens kilde skal være en «høytstående iransk tjenes-temann».

Iran skal ha utplassert våpensystemene i frykt for et israelsk eller amerikansk luftangrep mot landets atom installasjoner.


Siden 1980-årene har flere ledende europeiske politikere kommet med radikale antisemittiske uttalelser etter mønster fra arabiske og muslimske ledere.

Av professor Raphael Israeli. Oversatt fra engelsk til norsk av Conrad Myrland.

I 1982 ble israelere sammenlig-net med nazister av statsminister Andreas Papandreou fra Sosia-listpartiet i Hellas.

Ingen mainstream europeisk leder gikk lenger enn kristende-mokraten Giulio Andreotti som erklærte, under en inter-parla-mentarisk konferanse i Genève i 1984, sin støtte til et forslag fra Saddam Husseins Irak som satte likhetstegn mellom zionisme og rasisme, støttet boikott av Israel og forsvarte retten til «væpnet kamp for frigjøring av Palestina» (det betyr terror). Andreotti var flere ganger Italias statsminister og på det daværende tidspunkt landets utenriksminister. Italia var det eneste vestlige landet som støttet Sovjet-blokken i dette for-slaget.

I senere år har vi sett stadig oftere lignende tilfeller. I april 2002 talte Franco Cavalli på en demonstrasjon for det Sveitisk-Palestinske Samfunn i Bern. Han var da parlamentarisk leder for Det sosialdemokratiske parti, som er en del av den sveitiske regjeringskoalisjon. Han hevdet at Israel, «med klar hensikt mas-sakrerer et helt folk» og driver med «systematisk utryddelse av palestinerne». Kjente han ikke til at flere palestinere er massa-krert av syrerne, libaneserne, jor-danerne og i deres egne interne kamper, eller drev hans antise-mittisme ham til å ignorere disse tallene? Eller kunne han forklare hvorfor israelerne var så uduge-lige og maktesløse i å «utrydde» palestinerne, at palestinerne nå er sterkere og flere enn noen gang før?

Sentrale medlemmer av Sosia-listpartiet i Hellas bruker jevnlig Holocaust-retorikk for å beskrive Israels militære aksjoner mot arabere, selv når det er snakk om forsvarsoperasjoner. I mars bruke lederen for parlamentet i Hellas, Apostolos Kaklamanis, uttrykket «folkemordet» på palestinerne, men han glemte at ingen folk kan gå gjennom så mange folkemord og fortsatt overleve.

Jenny Tonge, et parlaments-medlem fra Det liberale parti i Storbritannia, erklærte på et møte i en solidaritetskampanje

for Palestina i 2004 at hun ville vurdert å bli en «selvmordsbom-ber» dersom hun bodde i pales-tinske områder. I motsetning til disse andre eksemplene, som ikke ble korrigert, distanserte Tonges parti seg fra uttalelsen og forklarte at de ikke støtter terror.

Israel må oppføre seg som en dhimmiDet å stille spørsmål ved Isra-els legitimitet, og det i seg selv «å anerkjenne statens rett til å eksistere», indikerer at man er mistenksom, usikker, motvillig, protesterende og ønsker tidsbe-grensning på staten, som om den var ute på prøve, som en krimi-nell med sikring, som alltid må bevise at han fortjener sin frihet. Dersom Israel gir etter, trekker seg tilbake, skrumper inn til sin «naturlige størrelse» (slik egyp-terne vil ha det), adlyder, skju-ler seg selv, innrømmer «skyld», kort sagt oppfører seg som en dhimmi, da blir den sett på av verdens nasjoner som fredelig, fornuftig, moderat og forsonlig.

Men når israelerne står opp mot sine fiender, og krever at deres rett, landområder, kultur-arv, sikkerhet, folk, levemåte og suverenitet blir sikret og respek-tert, da er verden overrasket over landets arroganse, selvsikkerhet, aggresjon, selviskhet, opprør-sånd, fanatisme, ekstremisme og forakt for andre. Når diplomater og verdensledere innrømmer Israel rett til å eksistere (takk skal dere ha), da blir det ofte tatt som en spesiell vennlighet og

noen jøder er glade for å få dette bekreftet daglig, fordi de aldri var vant med å tenke på dette som en naturlig rett. Dhimmi-ånden som de viderefører får dem til å oppføre seg med takknemlighet overfor alle som nedlater seg til å bekrefte det som ellers ville blitt sett på som selvsagt. Kanskje det er dette som forklarer hvorfor jødene, seksti år etter sin Uav-hengighet, fortsatt synger om «håpet» de har om frihet i deres eget land. De kan ikke tro at de allerede har fått det.

Betinget rett til eksistensTenk over dette: En verdensleder eller en mindre betydelig leder forteller Israel at det har rett til å

eksistere, men at det må evaku-ere landområder, tillate palestin-ske flyktninger å vende tilbake til sine tidligere hjem, gi opp en viss del av sine forsvarsmuligheter og gjøre seg avhengig av internasjo-nale garantier. Det betyr at Israels rett til å eksistere er betinget av at landet oppfyller noen forvent-ninger, selv om disse går imot dets interesser eller dets grunn-leggende sjanser til å overleve i det fiendtlige nabolag. På denne måten er Israel, av alle nasjoner, tvunget til å ta skritt mot sin egen undergang, for å oppfylle betin-gelsene for å bli anerkjent. Men ikke bare det. Det betyr også at dersom Israel ikke føyer seg, kan dets adgangsbillett til nasjonenes familie bli trukket tilbake.

Kan noen si til britene at de vil bli anerkjent dersom de retur-nerer Falklandsøyene til sine eiere, eller til amerikanerne, canadierne og australierne at de vil bli anerkjent bare dersom de gjenoppretter rettighetene til de innfødte som mistet sine eien-dommer under deres erobrin-ger, eller at japanerne, syrerne, irakerne og sundaneserne bare vil bli akseptert dersom de aner-kjenner sine minoriteter og stan-ser forfølgelsene av dem, eller til Iran, Kina og Egypt at de vil bli anerkjent bare hvis de aksepterer

Antizionisme og anti semittisme i Europa BakgrunnArtikkelforfatter Rap-hael Israeli er professor i islam og Midtøsten- og Kina-historie ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem. Originalar-tikkelen ble publisert på engelsk i april 2009 på nettsiden til New English Review.

Det er forskjell på folkLTTE opptrer like brutalt som Hamas og Hizbollah - minst, med selvmordsbombing og rekruttering av barnesoldater som spesialitet. Samtidig får den singalesiske regjeringens krigfø-ring Israels fremferd mot palestinerne til å fremstå som mild og menneskelig.

Men selv om lidelsene er større, bryr vi oss mindre. Medi-edekningen er langt mer beskjeden. Akademikere og kunstnere skriver ikke opprop, artister holder ikke støttekonserter. Enga-sjerte leger har annet å gjøre. Da 3500 deltok i støttedemonstra-sjon for tamilene i Oslo tidligere i måneden, var det knapt et hvitt ansikt å se.

Det er, åpenbart, forskjell på tamiler og palestinere - og det er forskjell på singalesere og jøder. Hva nå enn grunnen kan være.

Utdrag fra lederartikkel i Dagens Næringsliv i begynnelsen av mai 2009.

Da araberne dominerte Øst-Jerusalem, som de aldri gjorde til sin hovedstad, gjennomførte de ikke bare en full «arabisering» av byen, men de gjorde det på bekostning av jødiske steder som Tempelplassen, Oljeberget og det jødiske kvarter i gamlebyen. (Foto: Nathan Schytt)


Tony Blair har tro på NetanyahuMidtøsten-utsending Tony Blair, som representerer «Midtøsten-kvartetten» FN, EU, USA og Russland, tror absolutt Benjamin Netanyahu kan være en fredsskaper i Midtøsten.

Dette kommer frem i et intervju med sjefredaktør David Horovitz i Jerusa-lem Post. Storbritannias tidligere statsminister ser muligheter til å gjennom-føre forhandlinger «fra toppen og ned» og forbedre økonomi og sikkerhet «fra bunnen».

Handler ikke om kartNetanyahu fortalte Blair på onsdag at han vil lede en egen komite for å forbedre økonomi og livskvalitet for palestinerne på Vest-bredden. Dette er helt etter Blairs ønske. Han mener Annapolis-prosessen ble mislykket fordi den ensi-dige konsentrerte seg om forhandlinger mellom topplederne, uten at det ble gjennomført parallelle tiltak for å fremme øko-nomi og sikkerhet på detal-jnivå.

- Stater handler ikke om kart. Stater handler om institusjoner. Det handler om evne til å styre. Det handler om hva som faktisk skjer innenfor det definerte territorium. Du kan ha et kart med en grense, uten at det er hva jeg vil aner-kjenne som en stat når det kommer til funksjonalitet. Det er årsaken til at jeg tror [Annapolis] ikke lykkes, sier Blair.

Tror på løsningFor øyeblikket er Netany-ahu uvillig til å snakke om en palestinsk stat og pales-tinske myndigheter nekter å anerkjenne Israel som en jødisk stat. Blair tror slike forskjeller kan løses «dersom alt beveger seg framover».

Blair mener Israel må forstå hvor alvorlig pales-tinerne ser på de jødiske bosetningene på Vestbred-den.

- Dette er noe som vil bli diskutert i løpet av de neste ukene, og det er nok ikke lurt å gå inn i alle detal-jene, men personlig tror jeg at det er løsninger også på denne saken... Jeg tror ikke det har gått så langt at vi ikke fortsatt kan ha en palestinsk stat, sier Blair.


demokrati og stanser å true sine naboer? Er det utenkelig?

I Israels tilfelle er det ikke utenkelig, selv om landet ikke kan bli anklaget for noen av disse forbrytelser eller kritikkverdige forhold.

Jerusalem som eksempelTa for eksempel spørsmålet om Jerusalem, hovedstaden til Israel og det jødiske folk de siste tre tusen år. I desember 1995 vedtok FNs generalforsamling en resolusjon, som med overvel-dende majoritet, som tidligere år, benektet gyldigheten av den israelske lov som på ny bekreftet et samlet Jerusalem som hoved-staden til det moderne Israel. Resolusjonen fordømte også «jødefiseringen» av Jerusalem - som om noen anklager kineserne for «sinifisering» av Beijing eller franskmennene for «frankise-ring» av Paris, eller Saudi-Arabia for islamiseringen av Mekka.

Da araberne dominerte Øst-Jerusalem, som de aldri gjorde til sin hovedstad, gjennomførte de ikke bare en full «arabisering» av byen, men de gjorde det på bekostning av jødiske steder som Tempelplassen, Oljeberget og det jødiske kvarter i gamlebyen. Ingen klaget på dette (bortsett fra

israelerne, men de teller ikke). Men så snart jødene vant suve-renitet tilbake over sine hellige steder, uten så mye som å røre Aqsa-moskeen, som muslimene med vilje hadde bygd på jødenes helligste sted, begynte ropene om «jødifisering», og det ble fram-stilt som om dette «truet ver-densfreden». Så når FN erklærer at de israelske tiltakene ikke har gyldighet, kunne man undre seg om det jødiske kvarter, som var ødelagt av araberne, skulle ha fortsatt å ligge i ruiner, eller om det skulle bli ødelagt igjen etter at det var reparert. Skulle repara-sjonene på gravplassen på Olje-berget, som hadde blitt ødelagt av jordanerne og gravsteinene brukt til veidekke, bli tilbakeført til sin skjendede tilstand for å oppfylle ordlyden i resolusjonen?

I oktober 1996 krevde EU at Israel skulle stanse all restaure-rings- og byggearbeid og føre tin-gene tilbake til «deres originale tilstand». Hvilket tidspunkt skal man gå tilbake til? Dersom Jeru-salems skjønnhet skulle gjenopp-rettes til sin original på Davids og Salomos tid, da ville al-Aqsa moskeen måtte fjernes for at det originale tempel skulle gjenopp-bygges. Eller kanskje de mente at latrinene, som jordanerne hadde bygd over synagogene som de

ødela i det gamle jødiske kvartert i Jerusalem, skulle bli åpnet på ny over ruinene til disse synagogene som nå er gjenoppbygd?

Bakgrunnen for disse euro-peiske kravene var åpningen av en gammel tunnel, som daterer seg 2.400 år tilbake i historien, til tiden for det jødiske hash-moneiske dynasti, før det var noen ide om Europa, kristen-dom, islam, arabere eller pales-tinere. Og fordi de muslimske palestinerne, som med urette okkuperte den hellige jødiske tempelplassen, nå hevdet at tun-nelen satte deres hellige steder i fare, bygg som er bygd over rui-nene til det gamle jødiske tem-plet, grep europeerne inn for å få Israel til å stenge den igjen. Og alt dette mens palestinerne truet med vold dersom Israel ikke ville gi etter. Hvilke av disse nye euro-peiske nasjoner ville ha gitt etter i en situasjon hvor deres egen rett til å knytte bånd til deres kultur-arv ble trukket i tvil?

Selvutnevnte dommereJerusalem er bare et eksempel. Det handler om retten vestlige land har røvet til seg til å avgjøre hvilken standard Israels oppfør-sel skal måles opp mot og deres frekkhet til å opptre som selv-utnevnte dommere over denne oppførsel. Akkurat som jødene i Europa ble mistenkeliggjort og anklaget inntil de ble bevist uskyldige, slik blir også Israel behandlet. Det er på denne måte den jødiske staten har blitt jøden blant statene. I flere tiår valgte de fleste nasjoner å kalle Israel for «den jødiske stat» eller «Tel Aviv-regjeringen». Med dette gav de staten like mye legitimitet som «Vichy-regjeringen» hadde, de lagte sine representasjonsboliger og sendte sine representanter til denne ikke-eksisterende adresse. Internasjonale medier sendte også sine rapporter fra Tel Aviv, mens bildene de viste ofte kom fra Jerusalem, den gamle hoved-staden til Israel, som var etablert før deres egne hovedsteder, og det nye senter for det moderne Israel. Så utbredt var denne fiksjonen at mange mennesker tror det er Tel Aviv, ikke Jerusalem, som er Isra-els hovedstad. Hvilket annet land i verden ville ha funnet seg i en slik behandling, eller akseptert en systematisk undergraving av sin legitimitet, hvor fritt valg av hovedstad inngår?

Det overdrevne kritiske syn på jøder i historien, har på en eller annen måte blitt overført på Israel, og direkte støttet ara-berne og muslimene i deres fulle avvisning av Israel. Den intense overvåkningen og overdrevne

mediedekningen av hver eneste feil og detalj med Israel, medfø-rer stor tilstrømning av repor-tere og korrespondenter til Tel Aviv (men mer til Jerusalem), mer enn noen annen hovedstad i verden, unntatt Washington DC. Alle disse journalister må rettfer-diggjøre sitt nærvær i Jerusalem (under dekke av å være i Tel Aviv) og er sultne på nyheter til å sende hjem til sine ivrig interesserte redaksjoner. På denne måten kan de mest absurde rykter bli nyhe-ter, og de mest ubetydelige episo-der kan bli «historie».

I rapporter om intifadaen, for eksempel, ble det skrevet arti-kler om det spesielle tresorten som ble brukt i politikøllene, og fabrikkene hvor de ble laget. Også i andre tilfeller har vi sett at detaljer blir gjentatte til det kjedsommelige av internasjo-nale medier, detaljer som ikke er av interesse fra noe annet land. Rapportene om hvordan den jødiske politikøllen, som forår-saket lidelse for palestinere og ødela jødenes omdømme, var laget, er bare et symptom. Ingen har noen gang undersøkt poli-tikøllene som ble brukt av britisk politi i Nord-Irland eller de som blir brukt av fransk politi til å slå ned gateopptøyer i slumstrøkene i Paris. Men en jødisk politikølle krever spesiell oppmerksomhet. Palestinske barn og tenåringer kan kaste molotov-cocktails mot israelsk politi, som noen ganger blir drept, skadet eller kvestet for livet, men dette er «bare barn» som står opp mot sine under-trykkere. Å bli undertrykt av politi som svinger de forferde-lige jødiske politikøllene, det er en helt annen sak, for jøder må holde seg til en spesiell standard av oppførsel, ulik alle andres.

En palestinsk talsmann sa en gang: «Vi er så heldige at våre fiender er israelerne. Dersom det var singaleserne, hvem ville brydd seg om å nevne oss?» Den avdøde Fader Marcel Dubois, leder for Den dominikanske orden i Jerusalem, sa noe lig-nende: «Hadde de okkuperte områdene vært under Margaret Thatchers ansvarområde, ville intifadaen bare ha vart tre dager og ingen ville ha snakket mer om den.» Begge uttalelsene ble styrket av et tidligere medlem av det utenlandske pressekorps i Jerusalem, Thomas Friedman fra New York Times, som hadde gjort den samme observasjon, men formulerte det med litt andre ord: «Palestinernes store lykke er at de er i konflikt med israelske jøder.»

Antizionisme og anti semittisme i Europa

Da araberne dominerte Øst-Jerusalem, som de aldri gjorde til sin hovedstad, gjennomførte de ikke bare en full «arabisering» av byen, men de gjorde det på bekostning av jødiske steder som Tempelplassen, Oljeberget og det jødiske kvarter i gamlebyen. (Foto: Nathan Schytt)


- Europeerne var villige til å lytteAvigdor Lieberman er til-bake etter sin første uten-landsreise til Europa som Israels utenriksminister.

- Jeg føler at jeg ble mot-tatt i Europa [av ledere] med vilje til å lytte, sier Lieberman til Yedioth Aharonoth. Han har møtt utenriksministrene til Tyskland, Frankrike, Italia og Tsjekkia, EUs utenriks-koordinator Javier Solana, Italias statsminister Silvio Berlusconi og Aserbadjans president Ilham Aliyev.

- Vi klarte å stille mange spørsmål ved prosessen og de forståelser [av konflik-ten] som har vært rådende inntil nå, legger han til.

Utenriksministeren pre-senterte ikke noen klar utenrikspolitisk agenda for Israel i møtene, men avtalte å oppdatere sine europeiske kollegaer etter statsminis-ter Benjamin Netanyahus besøk i Det hvite hus 18. mai.

Lieberman uttrykker særlig tilfredshet med samtalen han hadde med Tysklands utenriksminister Frank-Walter Steinmeier. Møtet med Steinmeier var «fantastisk», mener Lieber-man.

Iran var et viktig spørs-mål som var oppe i samta-lene med europeerne.

- Jeg forstod på europe-erne at iranerne prøver å vinne tid. Teheran har sagt (...) at de nå er opptatt med valget, og etter valget har de høytiden Ramadan. Først etter Ramadan er iranerne villige til å starte samtaler, forteller Lieberman.


Michael Oren opplevde jødehatIsraels nye ambassadør i Washington, historiepro-fessor Michael Oren, ble født i New York.

- Han opplevde mye antisemittisme i oppvek-sten, forteller Orens nære venn og kollega Yossi Klein Halevi.

- Det var fysiske angrep og stadig mobbing, noe som satte sine preg på ham. Michael forstår hvor utsatt jøder er på et personlig plan og han forstår at zio-nisme er en gave som styr-ker, sier Halevi.

Oren flyttet til Israel i 1978. Hans to eldste barn har tjenestegjort i IDF, og hans yngste sønn starter tjeneste i en kampavdeling for elitesoldater til høsten.


Etter tre års «etterforskning» har israelsk politi kommet fram til at det ikke er grunnlag for å tiltale den nylig avgåtte statsministeren, Ehud Olmert, for korrupsjon i anledning et hus han kjøpte mens han var ordfører i Jerusalem.

Av Odd Myrland

Olmert var mistenkt for å ha fått kjøpe sin leilighet under mar-kedspris mot å sørge for at selge-ren, firmaet Alumot, fikk fordeler av kommunen.

Saken skal oversendes til riksadvokat Menahem Mazuz til endelig avgjørelse. De fleste venter nok at han vil følge politi-ets innstilling.

En talsmann for Olmert sa at han ikke kunne forstå hvorfor det skulle ta 3 år å etterforske en så enkel sak.

Ledende politikere «mistenkt»Denne saken føyer seg inn i et mønster som etter hvert har vart i mange år. Statsministre og andre ledende politikere er blitt satt under mistanke for en eller flere saker. Uansett hvor enkel saken i og for seg skulle være, blir den holdt «varm» i år etter år. Som regel blir politikeren innkalt til avhør når Israel er i forhandlinger med palestinere eller andre arabere og motparten ønsker store innrømmelser fra Israel. I Ha’aretz og andre medier er det noen ganger blitt hintet at politikeren ikke bør tiltales så

lenge de gjør store nok innrøm-melser.

Som regel blir disse sakene enten henlagt eller politikeren blir frifunnet når han ikke lenger har makt. Bare noen ganske få er dømt av det store antallet som har vært «mistenkt».

Det er en alminnelig oppfat-ning i Israel, særlig blant høyre-siden, at rettsvesenet – hvor de fleste aktører befinner seg langt

til venstre politisk – spiller en politisk rolle som bryter med den maktfordelingen som skal være mellom de ulike statsmak-ter. Selv en mann som Amnon Rubinstein – framtredende jurist og mangeårig toppolitiker (en rekke ministerposter) for Meretz (Israels SV) har kalt dagens til-stand i Israel for «domstolenes diktatur» ((dictatorship of the judicial system).

Politiet etterforsker også andre forhold hvor Olmert var mis-tenkt for korrupsjon, forhold som sommeren 2008 førte til at Olmert ble presset til å varsle sin avgang som Kadima-leder og statsminister.

Kilde: En artikkel av Jonathan Lis på haaretz.com (Ha’aretz) 26. mars 2009.

Olmert neppe tiltalt for huskjøp

Alle kongedømmer har frimerker som avbilder monarken. Demokratiske republikker er mer tilbake-holdne med å vise statsover-hodet; først etter sin død blir USA-presidenter hedret filatelistisk. Men diktaturer hylder gjerne sin elskede president med en strøm av merker, som for eksempel Saddams Irak; presidenten sitter jo på livstid - som en konge.

Av Olav V. Landsverk

Allerede 1994 utkom det første merket som avbilder president Arafat: Det er fredsprisvinneren Arafat i internasjonalt selskap i forbindelse med fredsavtalen, som ble undertegnet i nærvær av

president Clinton (som må vente noen år med å bli avbildet på et amerikansk merke).

Dessverre har merket den ikke-eksiterende myntenheten mil fra britisk Palestina og kom derfor ikke i omløp. Først etter overstempling med jordansk fil i 1995 kunne merket brukes.

18. desember 1995 kom de første palestinske merkene med religiøs tilknytning - ikke en muslimsk høytid, men jul i Betle-

hem. Ett av de fem merkene viser paven - og Arafat, det kristne Betlehems beskytter.

1996 var unntaket når det gjel-der presidentmerker. En smi-lende Arafat er portrettert alene på fem bruksmerker - altså ikke utgitt i noen spesiell anledning.

I 1997 kom de to første mer-kene som viser Venner av Pales-tina - altså venner av Arafat. Den første vennen ble den tyske diplo-maten Hans-Jürgen Wischnew-ski, som hadde gode forbindelser med arabiske land; Willy Brandt kalte ham derfor spøkefullt «Ben Wisch». Han er mest kjent for å ha forhandlet med regjeringen i Somalia i 1977: Tyske soldater fikk da storme et Lufthansa-fly, som var kapret av Baader-Mein-hof-banden og PFLP. Flyet hadde landet i Mogadishu; tre av kaprerne ble skutt og de nitti pas-sasjerene ble reddet.

Den neste vennen som ble utgitt i 1997 er fredsprisvinner-kollega mor Teresa.

I 2000 var Arafat på besøk i Berlin, der han hadde samtaler med Hans-Jürgen Wischnewski, president Johannes Rau, bunde-stagspresident Wolfgang Thierse, utenriksminister Joschka Fischer og finansminister Hans Eichel. En minneverdig begivenhet: Ett merke med Arafat og forbunds-kansler Schröder, og ett med pre-sident Arafat og president Rau.

I 2000 ble påsken markert med fem merker, som viste besøk av paven. På tre av merkene er han sammen med påskehøytidens beskytter, president Arafat.

I 2004 kom det siste palestin-ske merket med Arafat, igjen sammen med en av Palestinas venner, den franske president Chirac.

Etter at Arafat døde, er det ikke kommet noen palestinske merker som hedrer ham. Heller ikke er nåværende president Abbas avbildet.

Yasser Arafat sammen med paven på et fri-merke fra år 2000.

Statsmannen Yasser Arafat

Ehud Olmert gikk av som statsminister i slutten av mars. Samme måned ble en av korrupsjonssakene han har vært mistenkt for lagt død.


Syria vil ikke revidere fredsinitiativDet blir benektet fra flere ulike hold at de arabiske stater vil revidere det saudi-arabiske fredsinitiativet for å gjøre det mer akseptabelt for Israel. Det var den ara-biske London-avisen Al-Quds Al-Arabi som meldte om et slikt revisjonsarbeid onsdag, basert på anonyme palestinske kilder. Det nye initiativet skal blant annet ha innebygd arabisk aksept for kompromissløsninger når det gjelder de palestin-ske flyktningene, og FN-kontroll av gamlebyen i Jerusalem.

Syrias utenriksminis-ter Walid Moallem avviste dette torsdag, og under-streket at Damaskus forhol-der seg til det opprinnelige fredsinitiativet fra 2002 uten endringer.

Generalsekretæren for Den arabiske liga, Amr Moussa, har kommet med liknende uttalelser. Ara-biske og palestinske ledere fastholder «rett til å vende tilbake» for palestinske flyktninger og millioner av etterkommere, men dette blir avvist av alle de jødiske partiene med representa-sjon i Knesset.


Beduiner blir tiltalt for å sette liv i fareNatt til 31. desember 2008 ble en kraftlinje veltet innover riksvei 79 i Gali-lea. Dette medførte at en lastebil veltet, og ungdom-mene som forårsaket ulyk-ken fortsatte med å kaste steiner mot kjøretøyet. En kvinne som var passasjer i lastebilen, ble skadet.

Om kort tid vil ni ara-biske beduiner ble tiltalt for å sette menneskeliv i fare langs en transportrute, en forbrytelse som har straffe-ramme på 20 års fengsel.

Påtalemyndighetene har ikke funnet tilstrekkelige beviser som gir grunnlag for å tiltale ungdommene for nasjonalistisk motivert vold (terror), siden riks-veien blir brukt både av arabere og jøder.

Hærverket og stein-kastingen skjedde under Israels offensiv mot Hamas-regimet på Gaza-stripen.


I 46 år var Kong Hussein det ubestridte overhodet i Jordan. En stor del av innholdet i kongens arkiver handler om kontakten med israelske politi-kere, offiserer og embetsfolk.

Av Odd Myrland

Kongen av Jordan heter Abdullah II. Hans far, Hussein, var konge før ham, fra han var 17 år i 1952 og til han døde 7. februar 1999, 63 år gammel.

I Jordan finnes det et parla-ment (»Storting») og en regje-ring. Men kongen har det siste ordet i de fleste sakene og er den egentlige herskeren.

Kong Hussein var i mange år Vestens yndling. Nylig utkom en ny biografi over hans liv. Den er skrevet av Nigel Ashton, en universitetslektor ved London School of Economics, og utkom på Yale University Press i 2008. Ashton fikk adgang til kong Hus-seins private arkiv. Han har også hatt adgang til britiske og ameri-kanske dokumenter, og han har intervjuet mange som stod kong Hussein nær. Det følgende bygger på en anmeldelse av denne boka.

Seksdagerskrigen i 19675. juni 1967 startet seksdagers-krigen hvor de israelske forsvars-styrkene slo ut det egyptiske, jordanske og syriske forsvaret. Vi har om krigens bakgrunn og forløp her.

Den daværende lederen for Israels etterretningsorganisasjon Mossad, Meir Amit, var på besøk i USA noen dager før krigen star-tet. Han fant ut at det ikke ville nytte å vente på at det interna-sjonale samfunnet skulle bryte Egypts blokade av Tiranstredet og Rødehavet (det ville ikke skje). Av ulike uttalelser som Amir kom med, og av at Amir ble kalt hjem til Israel, sluttet ameri-kanerne at Israel ville gå til krig. Det var klart at Israel ikke kunne leve med situasjonen slik den var før krigen: Hele hæren mobili-sert (fordi arabiske angrep truet),

med nesten alle menn mellom 18 og 55 år i uniform. Hele nærings-livet stod stille, og det var ingen til å høste inn avlingene.

Sjefen for CIAs kontor i Amman tipset kong Hussein om at amerikanerne ventet at israelerne skulle gå til aksjon. Det amerikanerne ikke regnet med, var at kong Hussein brakte opplysningen videre til Egypt og Nasser. Men heldigvis for Israel trodde ikke Nasser noe på det, så egypterne var helt uforberedt på Israels aksjon.

CIA gav også kong Hussein betydelige pengebeløp. Pengene var øremerket til kong Husseins sikkerhetsstyrker.

Yom Kippur-krigen6. oktober 1973 kom Yom Kip-pur-krigen, også kalt Oktober-krigen.

Egypt og Syria gikk til et koor-dinert angrep på et Israel som var meget dårlig forberedt. Etter den store seier i Seksdagerskri-gen trodde israelerne at araberne ikke ville våge en ny krig.

Jordan hadde en kontakt som var høyt plassert i det syriske

forsvaret, og visste hva som skulle skje. Det var en slektning av en irakisk pilot som flyktet til Jordan. Noen dager før krigen informerte Hussein Israels stats-minister, Golda Meir, om at Israel snart ville bli angrepet. Men hun trodde ikke på det, så Israel møtte krigen uforberedt.

Kontakter i IsraelEn stor del av innholdet i kong Husseins arkiver handler om kontakten med israelske poli-tikere, offiserer og embetsfolk. Hussein var spesielt opptatt av dem som framstod som masku-line og tøffe, som Moshe Dayan og Yitzak Rabin.

Hussein likte ikke Shimon Peres. Ved valget i 1996 var Peres og Benjamin Netanyahu de to kandidatene. Hussein arbeidet i det stille for å fremme Neta-nyahu. Han ble skuffet etter hvert, og flyttet sitt håp over på en annen: Ehud Barak [som var vært forsvarsminister i Olmert-regjeringen og i skrivende stund håper å få sitt parti med seg på at han kan bli det i Netanyahu-regjeringen også].

DiverseEn skuespillerinne fra Hollow-ood hadde en gang med seg LSD i ett av kongen Husseins selska-per. Kongen forsøkte det. Han trengte legebehandling etterpå.

Etter seksdagerskrigen hadde PLO, med sin leder Yasser Arafat, hovedkvarter og de fleste solda-tene sine i Jordan. Høsten 1970 gjorde PLO opprør mot kong Hussein. Kongen trengte hjelp til å bestemme hvilken dag som var den beste til å gå til angrep på opprørerne. Han fikk sin svi-gerinnes spåmann i London til å fortelle ham det. [Det er ikke nevnt i vår kilde, men kong Hus-sein gikk meget brutalt fram for å slå ned opprøret. Ifølge Jahn Otto Johansen, som var til stede som korrespondent da dette skjedde, bidro dette sterkt til at flere pales-tinere er drept av arabere enn av israelere den siste generasjonen. – PLO måtte til slutt flykte fra Jordan til Libanon.]

Kilde: En bokanmeldelse av Amir Oren på haaretz.com 1. mars 2009.

Kong Hussein og kontakten med Israel

Kong Hussein omkranset av sin familie på slutten av 1990-tallet. (Arkivfoto)

Kong Hussein hilser velkommen Israels utenriksminister Shimon Peres (t.v.) og statsminister Yitzhak Rabin (midten). (Arkivfoto)


Soldater lurte til seg studiestipend Israelsk politi har avdekket en fiktiv utdanningsinsti-tusjon i den arabiske byen Shfaram. Institusjonen har hjulpet flere hundre tidli-gere IDF-soldater til å lure til seg studiestipend etter endt verneplikt.

Ifølge politiet har «For-eningen for fremme av videregående og høyere utdanning blant druserne i Shfaram» ingen undervis-ningsklasser eller deltids-studier.

- Det er kun en meka-nisme opprettet for at soldatene kan få ut sitt stu-diestipend, sier politiet til Ha’aretz. Hver soldat skal ha fått utbetalt mellom 30 og 40 tusen kroner i sti-pend. Bakmennene til den fiktive utdanningsinstitu-sjonen har beholdt flere tusen kroner i honorar.


Kvinner må skjule håret Skolenettverket som er til-knyttet det religiøse Shas-partiet har denne uken gitt sine kvinnelige ansatte instruks om å tildekke sitt hår fullstendig når de er på jobb. Titusenvis av israelske elever går på Shas-skolene, som får økonomisk støtte fra det offentlige, skriver Yedioth Aharonoth.


Anbefaler økonomisk kamp mot mafiaDen israelske riksrevisjo-nen mener myndighetene ikke gjør tilstrekkelig for å bekjempe organisert kri-minalitet med innskjerpet lovgivning og økonomiske tiltak. Samtidig får politiet ros for å ha arrestert frem-tredende ledere for seks ulike mafiagrupper mellom 2004 og 2008.


Granat- og rakettangrep mot IsraelEn Kassam-rakett fra Gaza-stripen slo ned i et åpent område sør for den isra-elske kystbyen Ashkelon onsdag morgen. Ingen personer kom til skade i angrepet. Ifølge Jerusalem Post har Hamas tatt på seg ansvaret for tre granater som ble skutt mot Sha’ar Hanegev-regionen onsdag.


Mange i Israel er bekymret fordi innvandringen av jøder til landet er så liten. Israel er hele tiden truet av det demografiske spøkelset: Araberne kan komme i flertall fordi den arabiske befolkningen vokser raskere.

Av Odd Myrland

Men det er fortsatt en liten inn-vandringsstrøm, også fra USA. I 2008 kom det 2.794 jøder fra USA. Av dem var 68 prosent (1.897) ortodokse jøder, selv om

de ortodokse bare utgjør rundt 10 prosent av jødene i USA. De ortodokse overholder den jødiske religionens bud ganske strengt. De fleste jødene i USA er reform-jøder, som er atskillig mer liberale. Noen er konserva-tive, de ligger et sted imellom.

Vår kilde for denne artikke-len, Yizhar Hess, er aktiv i den konservative bevegelsen. Det følgende er, fritt gjengitt, hans syn på hvorfor ortodokse flytter til Israel i større grad enn andre amerikanske jøder.

En religiøs pliktI den jødiske loven, halacha, er det en plikt å bosette seg i Israels

Ortodokse domine rer innvandringen fra USASelv om ortodokse er et klart mindretall blant jødene i USA, er ortodokse i klart flertall blant jødene som innvandrer til Israel fra USA. (Foto: GPO)

En jødisk organisasjon kalt Nachum har varslet at de vil kreve erstatning på vegne av irakiske jøder som flyktet fra Irak etter Israels opprettelse i 1948. Organisasjonen hevder den jødiske minoriteten etterlot seg eiendommer som er verdt over 600 milliarder kroner i dagens verdi.

Irakiske myndigheter hevder jødenes flukt fra landet på 1940- og 1950-tallet var frivil-lig. I artikkelen Jødenes flukt fra arabiske land (som står i MIFFs jubileumsbok og på miff.no) blir det dokumentert hvordan jødene ble presset ut av landet med vold og diskriminering.

For å kontre det jødiske kravet foreslår den irakiske par-

lamentarikeren Muhammad Naji Mahmoud å kreve erstat-ning fra Irael for ødeleggelsene i forbindelse med bombingen av Osirak-reaktoren i 1981. Mahmoud mener Irak har rett på kompensasjon på flere mil-lioner dollar fra Israel, rappor-terer Doron Peskin i Yedioth Aharonoth. Mahmoud under-streker at et slikt erstatnings-søksmål ikke vil innebære noen anerkjennelse av Israel.

Iraks president Jalal Talabani har tidligere gått imot å søke erstatning for 1981-angrepet på atomreaktoren, fordi det kunne få Israel «til å kreve milliarder som erstatning for ødeleggelse av jødisk eiendom».

Mandag 11. mai Conrad Myrland

Det har bodd jøder i det som nå er Irak minst siden tuse-ner av jødene ble fordrevet til Babylon i år 586 f. Kr.

Av Odd Myrland

Det har i lange perioder vært et rikt og blomstrende jødisk liv i området. I andre perioder har jødene vært rammet av hard diskriminering og forfølgelse. Men hele tiden har de vært der.

Da Israel ble opprettet i 1948, ble forholdene for alvor van-skelige for jødene i Irak. Over 120.000 flyktet til Israel og noen til andre land (det var anslagsvis 150.000 jøder i Irak). Før fluk-ten hadde jødene utgjort ca. en tredel av Bagdads befolkning. I kolonitiden spilte mange jøder en fremtredende rolle innenfor politikk, økonomi og kultur.

De få tusen jødene som valgte å bli igjen, ble utsatt for grov undertrykkelse og til dels vold. De kom seg bort etter hvert. Da USA invaderte Irak i 2003, ble det anslått at det var 34 jøder igjen i Irak. Nå er det nok færre. – En lignende skjebne har jødene for øvrig hatt i nesten hele den arabiske verden.

Jødiske og muslimskeDe fleste jødiske profetene fra Bibelen er regnet som profeter innenfor islam også. Derfor tar muslimene fortsatt vare på noen av jødenes helligdommer. Vi skal nå se på gravstedene til Esekiel, Esra og Daniel.

Esekiels gravI den lille byen Kifl, sør for Bagdad, er gravplassen til pro-feten Esekiel. Han fulgte jødene til Babylon på 500-tallet før Kristus. I Koranen er han kalt Dhu al-Kifl, og det sies at han har oppvekket døde.

Utenfor gravstedet er det en minaret fra 1400-tallet. Men moskeen på innsiden er formet som en synagoge. Skapet hvor Torah-rullene var, er der frem-deles. Rekkverket som skilte kvinner og menn i synagogen, er der. Og man finner hebraiske bokstaver der.

Esras gravEsra var født i Babylonia under «fangenskapet» der. (Jødene måtte bo i Babylon. Men de kunne ha et vanlig liv der, og mange gjorde det godt.) Esra var en skriftlærd mann. Han fikk lov av kongen til å reise til-bake til Israel sammen med ca. 1500 andre landflyktige jødiske menn med deres kvinner og barn (Esras bok, kapittel 8).

Esra må ha reist tilbake til Babylonia. I hvert fall finnes hans gravsted i en by i Sør-Irak, Al-Azair. En shia-muslim har nå ansvar for gravstedet.

DanielStedet hvor profeten Daniel skal være begravet, ligger i byen Kirkuk i Nord-Irak, ved byens 4600 år gamle festning. (Det er flere andre gravsteder hvor han skal ligge også, blant annet i Susa i Iran.) Gravstedet er nå en muslimsk helligdom, dekket med grønne bannere.

TurismeDet er såpass mye kaos i Irak at ingen vet hvordan tingene vil utvikle seg. Men dagens regje-ring ønsker å ta vare på sine helligdommer. Det har mange grunner. En av dem er at man ser for seg Irak som et turist-land i framtida.

Kilde: En artikkel fra AFP gjengitt på ynetnews.com (Yedioth Aharonot) 11. mai 2009.

Jødiske profeters graver i Irak

Vil Irak kreve erstatning fra Israel?

Israel Beiteinu, partiet til Israels utenriksminister Avigdor Lie-berman, har foreslått en lov som forbyr markering av «Nakba» i forbindelse med Israels uavhen-gighetsdag. «Nakba», som betyr katastrofen på arabisk, er beteg-nelsen arabere og palestinere bruker på Israels opprettelse og de flere hundre tusen araberne som ble flyktninger i forbindelse med krigshandlingene i 1947/48.

- Tanken med lovforslaget er å styrke enheten i staten Israel og innføre forbud mot å markere uavhengighetsdagen som en sør-gedag, sier Tal Nahum, talsmann for Israel Beiteinu. Mens jødene feirer sin uavhengighetsdag, benytter flere arabiske statsbor-gere dagen til protestmarkerin-ger mot sin egen stat. Forslaget har ikke vunnet flertall.

Conrad Myrland

Foreslo å forby markering av «Nakba»

SASScandinaviaHotel -Thulinsgt. 6og BiskopGunnerusgt. 3Oslo 1NorwayTelefon:22 11 29 22

IsraelGuds utvalgte folk. Guds løfter er forbundet med krav. Vurdering av staten Israels handlemåte i dag, og hvordan Guds løfter vil bli innfridd. Skriv etter vårt gratis hefte med orientering om de bibelske skriftsteder om dette emne.

Med Åpen Bibel, Sverre Petersen, Langoddveien 76a, 1367 Snarøya

Badetøy med tilbehør -spør etter


Gled deg selv og dine venner med å plante trær i IsraelBibelsk fruktbarhet gjenskapes. Økologisk er treplanting et av de beste midler til å beskytte jorden. I fjellområdene hindrer trærne at jorden blir vasket bort av vinterregnet. I ørkenen beskytter trærne dyrket mark mot sandflukt. Pris pr. tre: kr. 100,- Skriv gjerne ordren på e-post. Har du lyst til selv å forme teksten på diplomet er det fullt mulig

Jødisk Nasjonalfond NorgePostboks 8871, Youngstorget0028 OSLO

Tlf.: 22 11 28 14E-mail: [email protected] nr.: 7877.08.76817

Les mer på www.kkl.org.il

land. Ikke alle tar den plikten like alvorlig, det kan vi se av at så mange jøder (også mange ortodokse) bor i USA og andre land utenfor Israel. Men budet ligger der og får noen til å bryte opp fra det vante og reise til Israel. Ortodokse jøder er vant med å gjøre som loven sier, også når det ikke er komfortabelt.

Jødisk utdanningEn viktig faktor er jødisk utdanning for barna. De som vil ha barna på jødiske skoler i USA, må betale høye skolepenger, de dyreste tar 180.000 kroner per barn i året. Ortodokse familier er ofte velsignet med mange barn. Da blir det meget dyrt å lære barna opp i fedrenes tro.

I Israel har tilsvarende skoler stats-støtte og koster lite eller ingenting. Og ofte er kvaliteten på utdannin-gen i Israel ikke lavere enn i USA. Generelt er forholdene i ortodokse skoler i Israel bedre enn i de vanlige statsskolene. Det er færre elever i klassene, blant annet.

Følelse av å høre tilAt Bibelens språk hebraisk er dag-ligspråk i Israel, forsterker følelsen ortodokse har av at de er kommet hjem når de kommer til Israel.

Den israelske stat støtter den ortodokse jødedom offisielt. Staten bygger synagoger og rituelle bad, den lønner mer enn 3.000 ortodokse rabbinere og gir støtte til mange

typer aktivitet i regi av ortodokse menigheter.

Føler ikke at de hører tilMye av det som er positivt for orto-dokse jøder fra USA og andre land, blir oppfattet som negativt av andre jøder (reform og konservative). For de får ikke støtte til synagoger og skoler i Israel. De som konverterer til jødedommen i USA innenfor reform eller konservativ jødedom, blir ikke regnet som ekte jøder i Israel. De og deres barn kan for eksempel ikke gifte seg som jøder.

Så Hess oppfordrer Israel til å møte ikke-ortodokse jøder med varme, så tror han at mange flere vil flytte til Israel.

Ortodokse domine rer innvandringen fra USASelv om ortodokse er et klart mindretall blant jødene i USA, er ortodokse i klart flertall blant jødene som innvandrer til Israel fra USA. (Foto: GPO)

- Det er vanskelig å ikke bli impo-nert over den optimisme som Det hvite hus utstråler når det gjelder Midtøsten. Et kort besøk i Ramal-lah reiser imidlertid spørsmål om grunnlaget for optimismen, skriver Avi Issacharoff i Ha’aretz.

Sammensetningen av den nye PA-regjeringen, som ble tatt i ed tirsdag kveld, ødelegger nesten ethvert håp om palestinsk samling, og med det muligheten for at Hamas-regimet

på Gaza-stripen kan bli styrtet i nær framtid, mener den israelske jour-nalisten som er ekspert på palestin-ske saker.

- Tostats-løsningen ser ikke mulig ut akkurat nå, og det er ikke bare på grunn av Netanyahu og bosetnin-gene, skriver Issacharoff.

For noen måneder siden, etter krigen på Gaza-stripen, valgte PA-statsminister Salam Fayyad å trekke seg for å gjøre plass til en ny pales-

tinsk samlingsregjering. Forhand-lingene mellom Fatah og Hamas har imidlertid ikke ført fram. Avstanden mellom Gaza-stripen og Vestbred-den blir bare større og større, og nå spøker det også for det planlagte president- og parlamentsvalget i januar 2010.

Det hører med til historien at den palestinske regjeringen som ble tatt i ed tirsdag er den trettende på 14 år.


Større avstand mellom Gaza og Ramallah

RETURADRESSE: MIDTØSTEN I FOKUS, PB 9101, 3006 DRAMMEN

MED ISRAEL

FOR FREDKontakt MIFF eller din bokhandel for å bestille bokenTlf. 41 17 67 80 | E-post: [email protected] | www.miff.no | Konto 7877.06.54539

- En virkelig praktbok fra MIFFBlant alle de gode jubileums bøkene som er utgitt i forbindelse med Israels 60-års jubileum, utmerker jubileums-boken fra MIFF seg både i opplegg og bredde. For boken har adskillig likhet med en praktbok. Og den har et bredt, representativt og høykompetent spekter av bidragsytere. Her har mange av de aller dyk-tigste skribentene blant Israels venner i Norge

levert gode og lesverdige ting. (...)MIFF har gitt god plass til bidragsytere fra egne rekker. Det gir artikkelsamlingen identitet og profil. I tillegg til at det borger betryggende for seriøsiteten. (...)Prikken over i-en i dette jubileumsskriftet er billed sekvensene. Det er de som bidrar mest til den spesielle gleden ved å holde en virkelig praktbok i hånden.Fra sjefredaktør Odd Sverre Hoves bokomtale i DagenMagazinet 20. oktober.

«En flott gave»Til sammen gir boken et bredt og sammensatt bilde av landet og folket. Mange spørsmål blir besvart i tekstene og her er mye fakta-kunnskap å hente. Tekstutvalget er saklig og informativt, en fin blanding av analyser og beretninger. Boken kan være en flott gave, som alle venner av Israel vil kunne ha stor glede av.Eli Finsveen, daglig leder i Hjelp Jødene Hjem, november 2008.

«Med Israel for fred» er en hyllest til den moderne jødiske staten. Boken gir også et viktig bidrag i den norske Midtøsten-debatten. Den beviser at jødene har vært en undertrykt minoritet i arabiske og muslimske områder gjennom århundrene. Den dokumenterer hvordan nesten alle jøder er drevet ut av de arabiske statene etter at Israel ble opprettet i 1948.________________________________MED ISRAEL FOR FRED - ISRAEL 60 ÅRKvalitet: Innbundet, 256 sider | Pris: 298,-Forlag: MIFF Forlag | ISBN: 978-82-997797-0-8

Kjøp kunnskap om Israel og Midtøsten

Boken «Med Israel for fred» er et innbundet praktverk i stort format.

Jubileumsboken inneholder mange av Israels beste argumenter. Den har en god blanding av dyptpløyende artikler og flotte bildeserier.

Bestill 2 bøker

- få gratis frakt!

Strengt ortodokse jøder kan ikke spise frukt og grønnsa-ker som kan ha insekter. Nå vurderer man å rense jordbær i et slags boblebad for å gjøre dem lovlige.

Av Odd Myrland

Halacha er jødenes religiøse lover. De bygger på budene i Mosebøkene og resten av det som i kristne bibler kalles Det gamle testamentet. Men gjen-nom århundrene er det bygd opp en omfattende system av fortolk-ninger og tilpasninger.

Et forbud i halacha er at det er forbudt for jøder som følger sin religion strengt å spise frukt og grønnsaker som inneholder insekter.

For mye insekterHer skal vi se på jordbær. Tidli-gere var det nok å vaske jordbær i såpevann, så oppfylte de kravene i halacha. Men nå er det blitt vanskeligere. En innsender til ynetnews.com mener det skyl-des at det nå brukes mikroskop til å se etter insekter, mens man før så med bare øyne. Men ifølge vår kilde er det blitt mer insekter på jordbærene. I sabbatsåret kan de strengeste ortodokse nemlig

ikke spise noe som er dyrket av jødiske bønder. Så da kjøpte de ortodokse sine jordbær av palestinere. I etterkant ble man oppmerksom på at det var flere og andre typer insekter på de palestinske jordbærene, og dette har smittet over på de jødiske. Verken vann eller sprøytemidler har nyttet.

Så foreløpig er jordbær forbudt for de strengt ortodokse jødene. Men det arbeides med en slags boblebad for jordbærene som skal bringe antall insekter ned på et nivå som kan aksepteres.

Kilde: En artikkel av Kobi Nah-shoni på ynetnews.com (Yediot Aharonot) 2. april 2009.

Jordbær og halacha

Jordbær ble i vår erklært ulovlig for strengt religiøse jøder i Israel. (Illustrasjonsfoto: Velo Steve, Flickr)

Israel har en lov som gir en bank et ganske stort ansvar når en lån-taker ikke kan betjene huslånet sitt. Hvis banken kaster noen ut av hjemmet sitt, får banken ansvar for å skaffe familien en alternativ bolig og betale bokost-nadene i inntil 18 måneder.

Loven har vært der tidligere også. Men bankene la en klausul inn i lånebetingelsene slik at de kunne unndra seg denne plikten. Nå i mai 2009 er loven endret slik at bankene ikke lenger kan vri seg unna.

Inntil finanskrisen mistet ca. 2.000 familier huset sitt i året

på denne måten. Med krisen er antallet ventet å stige betydelig. Bankene får derfor et betydelig ansvar.

Kilde: En artikkel av Tova Tzi-muki på ynetnews.com (Yediot Aharonot) 15. mai 2009.

Søndag 17. mai 2009 Odd Myrland

Bankene kan ikke sette noen på gata

2009-03 Midtøsten i fokus

Documents

Transcript of 2009-03 Midtøsten i fokus