16.11.2000 Få innsparinger med Orgut · Les daglige nyheter på Send tips til:...

Frastøting opptar Vibeke Forsker Vibeke Videm vil gjerne vitehvordan hun kan lage et materialesom menneskekroppen ikke oppfat-ter som fremmed.

Side 7

Hit og dit medRiT 2000Skal Dragvoll-befolk-ningen flytte til Øya,og RiT 2000 til Drag-voll? Kan Marienborgvære et alternativ,eller vil alle få plasspå vestsiden av elva?Mer forvirrende loka-liseringsdebatt på

side 2

– Hiv økonomi-systemet!

er det klare rådet fraStein Erik Aagaard(bildet) som takker forseg etter bare seksmåneder som økono-midirektør.

Side 4

Kvalme ogblodblemmervet professor LarsSætran mye om. Hob-byen hans er å løpeultramaratonløp somvarer i 24 timer.

Side 9

«The Arvids»med ny slagerNTNU-veteraneneArvid Staupe og ArvidHolme gikk motstre-bende med på å starteeget firma. Etter bareett års drift spås«Internet LearningSystems» en lysendeframtid.

Side 10-11

Løyperapportom den nye strate-giplanen for undervis-ning og læring vedNTNU i «Ledelsenhar ordet». Side 2

Roar har (snart) en planNTNUs nye strategiplan for IT erdelvis vedtatt. Siste del av planenbehandles trolig i desember. Og davil endelig IT-sjef Roar Aspli få enplan å jobbe etter. Side 15

Les daglige nyheter på www.ntnu.no Send tips til: [email protected]

Side 1 — Svart Cyan Magenta Gul

NTNUsinternavis

nr. 1716.11.2000

Lykkepillen mot mensplager

Få innsparingermed OrgutEffektiviseringsprosjektet Orgut skullespare NTNU for 50-100 millioner kro-ner gjennom nedbemanning og mindrekjøp av varer og tjenester. Men så langthar bare to av ni delprosjekter klart åspare penger. Det siste året har ogsåsentraladministrasjonen begynt å vokse

igjen. Problemene med lønns- ogøkonomisystemer får skylden for detmeste. Kollegiet utsatte behandling avOrgut-rapporten til sitt desember-møte.

Side 3

Jens på besøk hos datajenteneStatsministeren og to statsråderbesøkte NTNU i kjølvannet avregjeringskonferansen i Trondheimden 2. november. Statsministerentrivdes åpenbart godt under lunsjen og omvisningen hos studentene på «Jenter og data».Biologistudenten Hilde Eikemo (til venstre) møtte statsministerenunder omvisningen iRealfagbyggets mest modernedatalesesal.

Side 6

FOTO: RUNE PETTER NÆSS

Kan «lykkepillen» hjelpe kvinner somhar sterke premenstruelle plager (PMS)?Forsker Mette H. Moen ved Det medisin-

ske fakultet deltar i et stort nordisk prosjekt hvor 400 kvinner får lykkepilleri et forsøk på å dempe PMS-plager. Side 3

ILL.FOTO: SCANPIX

eveng

ILL.FOTO: SCANPIX

Hvem skal få plass på Øya –Regionsykehuset eller de ikke-teknologiske fagene som i dager «forvist» til slettelandet påDragvoll? Kanskje begge to.

Neppe noe er så norsk og så seiglivet somlokaliseringsdebatter. Dette gjelder til ful-le for debatten omkring RiT/Dragvoll. Hvil-ke institusjoner bør få ligge i bykjernen –sykehuset eller universitetet?

I Trondheims tilfelle sikret sykehusetseg tomt i byen lenge før noe universitetvar påtenkt, og de ikke-teknologiske fakul-teter ble senere lokalisert til universitets-senteret på Dragvoll. Etter langvarig – ja,nettopp: lokaliseringsdebatt.

Men diskusjonen var ikke død – ennå.Trondheims ordfører Anne Kathrine Slung-ård tok i forrige uke til orde for å diskuteredette en gang til. Hun fikk raskt følge avKjell Iversen og Rune Olsø, leder og nest-leder i Trondheim Arbeiderparti. Til Uni-versitetsavisa sier Iversen nå at initiativetmest ble tatt for å poengtere at man er prin-sipielt åpen for å diskutere saken. – Detskal mye til for å endre plasseringen, sierIversen.

Politikerne fikk raskt følge av dekanusPetter Aaslestad ved HF-fakultetet, sombegjærlig grep muligheten til å få saken pådagsorden en gang til. Mens Aaslestadsdekankollega Gunnar Bovim ved Det medi-sinske fakultet med stigende fortvilelse inn-ser at debatten rører på seg fremdeles.

Pliktøvelse? – Jeg trodde lokaliserings-spørsmålet for lengst var avgjort, mendersom så ikke er tilfelle, må vi benytteanledningen til å si det vi mener.

Slik forsvarer Petter Aaslestad sineuttalelser til Adressa i forrige uke. Her argu-menterer han for å foreta et makeskiftemellom NTNU på Dragvoll og sykehuset.Han er oppmerksom på at kvaliteten påhusværet kan bli dårligere ved en slik flyt-ting. Men nærheten til byen avgjør.

– Vi ville hatt det bedre om vi var i byen,det har jeg hevdet flere ganger tidligere,blant annet i Universitetsavisa, sier Aasle-stad, som medgir at han ikke har den heltstore troen på at et slikt makeskifte skal

være mulig.Er det rent pliktskyldig at du hever røs-

ten denne gangen?– Det er nok et element av det til stede.

Samtidig er dette en prinsipiell sak som viikke unnlater å gjøre oppmerksom på nåranledningen byr seg, sier HF-dekanusen.

For sent. – Vi er i ferd med å stikke spa-den i jorda for de første bygningene. Det erfor sent å starte en ny lokaliseringsdebatt,sier dekanus ved Det medisinske fakultet,Gunnar Bovim.

Strålebunkersen er ferdig, garasjean-legget likeså. – Vi har allerede passertoverrennet – vi er nå på hoppkanten.Da er det ikke så lurt å ombestemmeseg, sier Bovim.

Dekanusen har stor forståelse for at Pet-ter Aaslestad ønsker seg til byen.

– Det er beklagelig at NTNU ikke liggerpå en felles campus. Men løsningen er ikkeå flytte oss opp på slettelandet ved Dragvoll.Internasjonalt er det vanlig å legge uni-versitetssykehuset på universitetsområdet.Å plassere oss på Dragvoll vil være å gåmot strømmen, sier Bovim.

Dekanus Bovim argumenterer sakligmed sonor bergensrøst. Vi aner likevel ensmule desperasjon mellom linjene: Enomkamp om sykehusplassering er nettopphva fakultetet ikke trenger akkurat nå.

Har du noen tro på at diskusjonen omlokalisering kan komme så langt at det bliren realitetsbehandling av det?

– Jeg oppfatter det slik at det har værten realitetsbehandling – av helsestatsrådTore Tønne – og at den er avsluttet. For sis-te gang, håper Gunnar Bovim.

Et miljøspørsmål. – Det er gode miljø-argumenter for å plassere både RiT ogNTNUs Dragvollmiljø på Øya, hevder pro-fessor Tor Medalen ved Institutt for by- ogregionplanlegging.

I sin tidligere tilværelse var Medalensjef for Asplan Viak i Trondheim, mens fir-maet undersøkte trafikkundersøkelse påoppdrag fra RiT 2000. Undersøkelsensammenliknet alternativene Øya og Drag-voll ut fra hvilket som kom til å gi den mestmiljøskadelige utviklingen.

Den konkluderte blant annet med atRiT på Dragvoll vil føre til langt mer pri-

vatbilisme enn RiT på Øya. Beregningeneviste at oppimot 70 prosent av trafikken tilsykehuset vil foregå med privatbil dersomdet plasseres på jordene ved Dragvoll, motrundt 40 prosent om det får ligge der det eri dag. De resterende går, sykler eller reiserkollektivt. Dette gir store konsekvenser formiljøet, sier professor Medalen.

Den samlede trafikken til RiT er klartstørre enn den til NTNU på Dragvoll. Vedsiden av de ansatte som skal til og fra jobb,tar et regionsykehus imot et stort antallbesøkende. Dersom man setter sykehuset oguniversitetssenteret på Dragvoll opp mothverandre, er det ingen tvil om at – ut framiljøhensyn – sykehuset må stå i sentrum,mener han.

Plass til begge. – Men hovedpoenget erat egentlig burde både sykehuset og heleNTNU fått plass i sentrum, sier TorMedalen.

– Dette gjenspeiler en trend vi ser iandre norske byer, så vel som i Europa gene-relt: For å bygge et fortettet bysentrum medet minimum av støy- og luftforurensendeprivatbilisme, er det avgjørende at de sto-re arbeids- og besøksintensive sentraeneplasseres i sentrum, i området hvor kol-lektivtrafikken er mest utbygd. Ved å leg-ge stadig flere aktiviteter der kollektivtra-fikken er best, er det heller ikke nødvendigå bygge flere parkeringsplasser fordi det erlettere og enklere for folk å forflytte seg påannen måte enn med bil. Slik er det etsymptom at ikke ble etablert nye p-plasserda en bygde Realfagbygget på Gløshaugenog at det det bare er en bensinstasjon igjeni Trondheim sentrum, sier professor Meda-len.

Men hvor skal Dragvoll-miljøet gjøre avseg, om det flyttes til Øya?

– Det fins betydelige arealer både påMarienborg og rundt Sorgenfri, hvor mannå koster på seg en plasskrevende oppstil-lingsplass for busser. Man vil måtte byggei høyden og det er mange imot. Men høy-blokkene er på vei opp i randsonen av sen-trum – både på Brattøra og på Nedre Elve-havn bygges det i høyden, sier professor TorMedalen.

TORE [email protected]


2 UNIVERSITETSAVISA NR. 17 – 16. NOVEMBER 2000

ppåå ddaaggssoorrddeenn«Humboldts ideer er tilpasset utdanning av en elite,

men fungerer dårlig for masseutdanning.»Professor og tidligere universitetsdirektør Michael Shattock

i intervju med Dagbladet 2. november.

I over ett år nå har vi på NTNU arbei-det med en strategi for undervisning oglæring. Etter innledende utvalgsarbeid,høring, diskusjoner, møter, Kollegiebe-handling, revidering og seminar nær-mer nå tidspunktet seg for den ende-lige Kollegiebehandlingen. NTNUsundervisningsstrategiarbeid har tattsin tid, men strategiarbeid viser segofte å være vanskelig. En strategi lig-ger et sted mellom de mer abstraktemål og visjoner på den ene siden ogden helt konkrete handlings- eller til-taksplanen på den andre. En strategiskal angi hvordan vi kommer oss dit viønsker å komme. Derfor er en strategiet klart politisk dokument, og det kre-ver gjerne noen runder med diskusjo-ner før en kommer fram til en strate-gi det er noenlunde enighet om.

I den aller siste runden lærte vimye av professor Graham Gibbs fraThe Open University i Storbritannia.Han deltok på et seminar om under-visningsstrategi ved NTNU den 26. –27. oktober i år. Alle de 145 univer-sitetene på de britiske øyer har nå enstrategi for læring og undervisning.Professor Gibbs har vært en viktigbidragsyter i dette arbeidet, og utfra debritiske erfaringene hadde han mangesynspunkter på hvordan strategier børutformes for virkelig å være gode red-skaper for å bedre kvaliteten på uni-versitetenes læringsmiljø.

Professor Gibbs påpekte at hvis vivirkelig ønsker at NTNU skal fokuserepå studentenes læring, har dette gan-ske vidtrekkende konsekvenser. Hanbetrakter tradisjonelle studieplanersom undervisningsfokusert, når deangir hvor mange forelesninger ogøvingstimer som inngår i et emne, menellers sier lite om hva studentene skalha lært og hvilke kompetanser de skalha ervervet seg på studiet. Etter pro-fessor Gibbs mening må et universitetsom fokuserer på læring, planleggelæringsforløp for studentene, og det eret annet utgangspunkt enn å fokuseresnevert på hva lærerne skal levere avundervisning, slik mange tradisjonel-le studieplaner etter hans mening gjør.

Han påpekte også at dersom enundervisningsstrategi virkelig skalbidra til kvalitetsheving på læringen,må den innbefatte en plan for imple-mentering. Hans erfaring fra Storbri-tannia er at strategier kan ha gode tan-ker om læring og nyttige målformule-ringer, men hvis de ikke angir hvor-dan strategien skal iverksettes, hvemsom har ansvar for hva og hvordanoppfølgingen skal skje, blir strategienelett stående og støve ned i bokhyllenuten og øve nevneverdig innflytelse pådet daglige undervisnings- og lærings-arbeidet.

Det er noe vi vil unngå! NTNUsundervisningsstrategi skal gi retningi arbeidet med å høyne kvaliteten pålæringsmiljøet over hele universitetet,selv om det eksisterer store ulikhetermellom våre studier med hensyn tilmål og innhold, arbeidsmåter og under-visningsmetoder, og de enkelte fagmil-jøene selv har ansvaret for det kon-krete kvalitetsarbeidet.

ProrektorKathrineSkretting

Undervisnings-strategi

ledelsen har ordet Plass til flere på Øya?

ILLUSTRASJON: ELIN HORN

Effektiviseringsprosjektet Orgut skulle spareNTNU for 50-100 milli-oner kroner gjennomnedbemanning og mindre kjøp av varerog tjenester. Bare to avni Orgut-prosjekter harså langt klart å sparepenger.

En ny statusrapport om Orgut-prosjektet ble lagt fram for Kol-legiet onsdag. På grunn av tids-nød ble imidlertid endeligbehandling av saken utsatt tilstyrets møte i desember.

Av rapporten framgår det atsentraladministrasjonen det sis-te året har økt i omfang, stikk istrid med målsettingene i Orgut.Ett av virkemidlene for å spare50-100 millioner kroner var nem-lig å redusere universitetets sen-trale administrative stab med 10prosent.

Flere på Økonomi. Riktignok sank antall administrativeårsverk med 6,5 prosent overen periode på knappe to år – fra

1. januar 1998 til 1. oktober1999. Men det siste året – fraoktober 1999 til oktober 2000 –økte stabens omfang igjen medtre prosent.Økonomiavdelingen må bæreansvaret for mesteparten avøkningen. Det nye lønns- ogpersonalsystemet som ble inn-ført i mars, har vært sværtustabilt og upålitelig.Problemene toppet seg i som-mer med forsinket utbetalingav feriepenger. Det var en situ-asjon som medførte en ekstrembelastning på personalet, ogbehov for å ansette flere nyeøkonomi-medarbeidere.

32 mill. spart. – Det avgjør-ende er å få skikk på vårtlønns- og regnskapssystemer.Der ligger nøkkelen til å fårealisert en del av våre prosjek-ter som i dag rapporterer omstillstand, sier OU-direktørTrond Singsaas, som har ansva-ret for oppfølging og evalueringav Orgut-prosjektet. Singsaasmener at økonomisystemet hargjort at de har kommet bakpåmed hele prosjektet. Hanmener at målet om å spare 50-100 millioner ikke nødvendig-vis er enkelt å ta ut i form av

innsparte kroner, og at innsparttid er en gevinst som må tas ibetraktning.

Den ferske statusrapportenviser at det har skjedd relativtlite med storparten av Orgutsdelprosjekter siden i fjor på sam-me tid. To av de til sammen nidelprosjektene kan skryte av åha oppnådd klare innsparinger.«Forsyningsprosjektet», som hartatt for seg innkjøpskontrakterog kontor- og datarekvisitalager,har spart hele 31,1 millioner kro-ner, mens «Opptaksprosjektet»har oppnådd et kutt på 785 000kroner. «Økonomistyringspro-sjektet» og «Romreservasjons-prosjektet» har ikke hatt fram-gang det siste halvåret. «Bygge-tjenesteprosjektet» har ennå ikkekommet i gang, på grunn avintern omorganisering i Tekniskavdeling. Mange av prosjekteneinngår nemlig i den daglige drif-ten i stabsavdelingene og måkonkurrere om personell og tidmed andre tiltak.

Bra med prosjekt. Som enmotpol til prosjektene som ikkehar hatt framdrift, trekker rap-porten fram «Intranettpro-sjektet» som eksempel på hvor-dan ting har lykkes. Dette pro-

sjektet har vært avgrenset meden frikjøpt prosjektleder og enegen bevilgning på tre millionerfor å gjennomføre de nødvendi-ge tiltakene. Gevinstene veddette delprosjektet ventes imid-lertid å bli synlige først ut overi 2001. «Dette viser at en letterekan oppnå den nødvendigefremdrift og oppmerksomhetved å definere tiltakene i et pro-sjekt og tilføre ekstra ressurser.For de tiltak der dette ikke larseg gjøre, vil en måtte aksep-tere at arbeidet kan komme tilå ta lengre tid enn tiltenkt og atmålet dermed kan endres overtid,» heter det i statusrappor-ten.

Bakgrunnsstoff om Orgut fin-nes blant annet her:http://www.ntnu.no/universi-tetsavisa/0699/orgutvedlegg/(Bilag til Universitetsavisa iapril 1999.)

Prosjektets hjemmeside er:http://www.ntnu.no/orgut/



3UNIVERSITETSAVISA NR. 17 – 16. NOVEMBER 2000

nnyyhheetteerr Alltid oppdaterte nyheter på www.ntnu.no

«Lykkepillen» hjelperikke bare mot depre-sjoner. Nå skal dentestes ut på kvinnersom lider av PMS –premenstruelt synd-rom.

PMS er et alvorlig problem formange. Et sted mellom fem og tiprosent av voksne kvinner er såille plaget i forbindelse medmenstruasjon, at det går alvor-lig utover livskvaliteten, sierførsteamanuensis Mette H.Moen ved Institutt for kvinne-og barnesykdommer, NTNU. Itillegg regner man med at åtteav ti kvinner opplever men-struasjonen som et klart pro-blem.

Inntil nylig har legeviten-skapen hatt lite hjelp å tilby fordisse plagene, men nå ser detteut til å endre seg. Den såkalte«lykkepillen», som er rettet innmot personer med depressivelidelser, viser seg å ha en effektogså mot PMS. Derfor skalmedikamentet nå testes ut iNorge. Det er snakk om et kon-

trollert studium hvor deltaker-ne vil bli fulgt nøye opp av demedisinsk ansvarlige. Prosjek-tet er fellesnordisk. Totalt skal400 kvinner delta, hvorav 90 iNorge fordelt over fem forsøks-steder.

Hva er PMS?– Kvinner som lider av Pre-

menstruelt syndrom plages avmanglende initiativ, gråtetok-ter, søvnproblemer og sterkefølelsesmessige svingninger.Dette er problemer som har myetil felles med depressive lidelser,sier Moen.

Men er ikke menstrua-sjonsplager en del av mennes-kenaturen – blir det rett å taantidepressiva mot det?

– Dette dreier seg om dekvinnene som får meget sterkereaksjoner på de hormonellesvingningene i en normalsyklus. For dem det gjelder,utgjør dette et stort problem.For øvrig vil vi følge disse kvin-nene nøye. Vi kommer til å for-sikre oss om at vi kun velger utkvinner som fungerer utmerketellers, men som får det elendigrett før menstruasjon, sierMoen.

Forskerne er allerede i gang

med forundersøkelsene, hvordeltakerne fører dagbok over etpar måneder, for å kartleggeegne mensplager. Selve under-søkelsen kommer i gang på nyå-ret, og vil bli avsluttet i løpet av2001.


Lykkepillen mot mensplager

Lykkepillen«Lykkepillen» tilhører gruppen av SSRI – selektivtserotonin reopptaks-hemmere (inhibitor på engelsk). Som navnet tilsier,fungerer medikamentetved at opptaket av hormo-net serotonin i sentral-nervesystemet blir hemmet.

Smerter, tiltaksløshet, søvnløshet –dette er noen av plagene som føl-ger med PMS. Mellom fem og tiprosent av alle kvinner har slikeproblemer. (Ill.foto)

FOTO: SCANPIX.

BiblioteketreorganiseresUniversitetsbiblioteket hargjennomgått sin egen«BIBORGUT» og har fått nyorganisasjonsstruktur. Biblio-teket blir nå organisert i femhovedenheter: 1) Seksjon forhumaniora og samfunnsfag,2) Realfagbiblioteket, 3) Sek-sjon for teknologi og arkitek-tur, 4) Medisinsk bibliotek oginformasjonssenter og 5) Gun-nerusbiblioteket. Bakgrunnenfor reorganiseringen var enevaluering som biblioteketgjorde av sin egen virksom-het, som konkluderte med atden gamle strukturen gav forliten mulighet til kommuni-kasjon og effektiv personal-disponering på tvers av sek-sjonene. Videre fant man atden faglige kontakten motbrukermiljøet fungerte fordårlig. Den nye organisa-sjonsmodellen for biblioteketskal være operativ fra førstejanuar 2001.

Økonomirotet forsinkerOrgut-innsparingene

eveng


4 UNIVERSITETSAVISA NR. 17 – 16. NOVEMBER 2000nnyyhheetteerr

Da FAST nylig finansi-erte et nytt professoratved NTNU, utfordret deannen industri til ågjøre det samme.Mikroelektronikkindu-strien tar utfordringen.

7. november var representanterfor ti sentrale bedrifter i mikro-elektronikkbransjen samlet påGløshaugen for å diskutere til-tak som kan bedre tilgangen påkvalifisert personell. Et aktuelttiltak er å bedre utdanningska-pasiteten ved NTNU.

NTNU uteksaminerer mel-lom 40 og 50 kandidater i mikro-elektronikk hvert år, men bran-sjens behov er nesten det tre-dobbelte. Bare i Trondheimtrenger både Atmel og NordicVLSI vel 20 nye medarbeidere.Bransjen regner med at perso-nellbehovet vil øke 20 prosentper år fremover.

– Elektronikkindustrien erkommet i skyggen av program-varebedriftene, hevdet HansChristian Bolstad, Q-Free.

– Det har vært mye fokus påbehovet for utdanning av IT-kan-didater. Dessverre er det en ten-dens til at behovet for fagfolk

innen mikroelektronikk blirglemt. Det er mikroelektronikksom danner grunnlaget for vek-sten i IT-industrien, sier Bolstad.

Industrien setter nå ned enarbeidsgruppe som skal se nær-mere på hvilke tiltak som skalsettes i verk for å bedre tilgang-en på kvalifisert personell. Spon-sing av et nytt professorat imikroelektronikk ved NTNU eret aktuelt alternativ. Horten-bedriften SensoNor har tatt ini-tiativet og sagt at de er villig tilå dekke inntil en tredjedel avkostnadene til et nytt professo-rat. Etter stemningen blant del-takerne på møtet å dømme, vildet gå forholdsvis greit å få medflere av bedriftene på å realisereet slikt professorat.

ARNE [email protected]

Får trolig professorat imikroelektronikk

Mikroelektronikkbedriftene benyt-tet besøket ved NTNU til å presen-tere seg for studentene. Om det varpå grunn av at han hadde den stør-ste Twist-bollen eller den mest inter-essante elektronikken å vise fram,skal være usagt, men Jon KristianHagene hos Norsk Elektrooptikktrakk flest tilhørere.

FOTO: ARNE ASPHJELL

NTNUs økonomi-direktør, Stein ErikAagaard, forlater stolen etter seks måneders prøvetid.Frivillig og uten noenannen jobb å gå til.– Jeg er ikke riktig person her, er hansbegrunnelse.

Siviløkonom Stein Erik Aagaard(44) påsto i Universitetsavisasjuninummer at han visste hvahan gikk til da han takket ja tiluriasposten som økonomidirek-tør ved NTNU. Foranledningenfor intervjuet var et lønnssystemsom nektet å betale ut junilønnog feriepenger i tide, og fortvilteNTNU-ere som sto i kø for å fåseg en sjekk hos Aagaards med-arbeidere. Men den nytilsatte sådet som en artig utfordring, sahan, å få forbedret ett og annetved økonomistyringa ved uni-versitetet.

Denne uka pakker han sineting og går. Uten å vite hvor detbringer ham i neste omgang.

– Det er bedre å ta skrittetut i det usikre, enn å bli i en jobb

man ikke trives med, sier han.

Tapte muligheter. Selvavviser han at det skulle værenoe spesielt dramatisk ved å gåpå tre ukers varsel: – Jegbestemte meg helt fra førstestund for at jeg ville gjøre oppstatus etter seks måneder, og atprøvetida – like mye som atNTNU fikk prøve meg – skullevære at jeg fikk prøve NTNU.Nå har jeg prøvd, og kommet tilat jeg ikke er riktig person her.Da er det logisk at jeg ikke fort-setter. Og oppsigelsestid i prø-vetida er på tre uker.

Var ikke utfordringene såartige likevel, Aagaard?

– Joda. Artigere kunne detknapt ha blitt! Jeg ville prøve ågjøre det beste ut av det verste påkortest mulig tid. Men økonomi-systemene er på feil spor, og minvurdering er at de ikke kan til-fredsstille brukernes behov iløpet av de første par årene. Daføler jeg at jeg ikke kan gjøre engod jobb innen rimelig tid, og daer det heller ikke artig lenger,nei.

Er det noen som har nektetdeg å få systemene på rett spor?

– Nei, men det er heller ing-en som har gått aktivt inn for etsporskifte, ingen som sier «Ja!Dette gjør vi!» Jeg tror jeg har

vært rimelig aktiv i de foraenesom kunne ha gitt ekstra dra-hjelp, både ved NTNU og sam-men med de andre universite-tene. Men her har man holdt påi tre år og rotet med lønns- ogregnskapssystemer som har kos-tet flere titalls millioner, og kanfortsatt ikke tilby brukerne noemer enn før. Tenk på alle mulig-hetene til forandringer vi hargått glipp av i den perioden.

Du sier med andre ord atNTNU er et håpløst universitet?

– Det sier jeg ikke. Jeg sierbare at det ikke er stedet for megnå. Som trondhjemmer er jegstolt av NTNU, og har alltid settbetydningen universitetet harfor vekst og levevilkår i Midt-Norge. Jeg tror imidlertid atNTNU har et stort forbedrings-potensial. Jeg tror på endringerog på en filosofi som tar utgangs-punkt i «kundenes» behov. Littmindre skoleflinkhet og litt mergalskap kunne vi vel også ha tålt.

– Hiv systemene! Det eringen hemmelighet at lønns-ogpersonalsystemene ved NTNUhar vært en kilde til både utgif-ter, merarbeid og frustrasjoner.Regnskapssystemet OracleFinancials, som ble innført ijanuar 1998, skulle gjøre sluttpå skufferegnskap, ulik praksis

og manglende oversikt, varmeningen. I stedet fortsattefolk å føre skyggeregnskap overen lav sko, og en periode brukteregningene evigheter gjennomsystemet. Det IBM-basertelønnsutbetalingssystemet bleinnført i mars i år, og bare noenmåneder senere kollapset det.

Samtidig har NTNU mang-let en standard for prosjekt-regnskap og en standard for bud-sjettkontroll – og det var særligdisse to tingene Aagaard håpet åfå innført da han tiltrådte i mai.Uten at det noen gang kom sålangt.

– Det ville vært banalt enkelt,det er ikke noe månelandings-fartøy som skal lages. Dagenssystemer tilfredsstiller ikke bru-kerbehovene og er ikke bruker-vennlige. Fortsatt fører folk skuf-feregnskap. Vi burde gått inn nåog gjort noen grep: tatt IBM ogOracle ut av drift og rullet innnoe som setter oss på riktig kursog som vi vet fungerer, menerAagaard. – Med bedre systemerog en klart definert grunnfiloso-fi kunne ting takles på en bedremåte enn før. Det ville vært å gjø-re det beste ut av det verste.

LISA [email protected]

Aagaard ville bytteøkonomisystem

– For tidlig å bestemmeom økonomisystemenemå byttes ut, sier uni-versitetsdirektøren.

Statsautorisert revisor Rolf Tør-ring fra konsulentfirmaet Price-waterhouseCoopers er nå enga-sjert som leder for Økonomiav-delinga. Han begynner på man-dag, og er engasjert for et halv-år. Til da skal man ha fått på

plass ny direktør.Tørring hadde tilsvarende

engasjement månedene før SteinErik Aagaard tiltrådte, og uni-versitetsdirektør Vigdis MoeSkarstein er glad for å ha fåttinn en mann som kjenner uni-versitetet og systemene her.

– Så bruker vi månedeneframover på å gå gjennom Øko-nomiavdelinga og se på oppga-vene der, og hvilke krav vi måstille til systemene og tilledelsen, sier hun.

Ikke erstatningskrav. Hvasom vil skje med de problema-tiske økonomisystemene, erennå ikke avklart. – Aagaardhar løpende vurdert systemeneog kontraktene i forhold tilkravspesifikasjonene, men hanslutter før vi har fått ferdig etgrunnlag å ta beslutninger på.Så vi kommer fortsatt en tid tilå bruke de systemene vi har,mens vi sammen med de andreuniversitetene vurderer hva viskal gjøre med dem.

Det er lenge siden man vur-derte å reise erstatningskravoverfor IBM. Er det tatt noenavgjørelse her?

– Nei,det er ikke bestemt.Aagaard mener selv at han

ikke var rette person på retteplass. Er du enig i dette?

– Det må jeg bare ta til etter-retning. Jeg hadde jo håpet athan var det, sier Vigdis MoeSkarstein.

Ny direktør om et halvt år

– Jeg håper å finne nye utfordring-er, sier Stein Erik Aagaard optimis-tisk idet han tar skrittet ut i detukjente. (FOTO: LISA OLSTAD)


5UNIVERSITETSAVISA NR. 17 – 16. NOVEMBER 2000 nnyyhheetteerr

Kari Hag risikerer åmåtte betale 2500 kro-ner for Likestillings-prisen hun fikk avNTNU. IfølgeTrondheim liknings-kontor kan dette tolkessom prisbelønning somfølge av arbeidet.

– Er det slik? Det var jeg ikkeklar over, sier Kari Hag som mot-tok årets likestillingspris for sittengasjement innen arbeidet medå rekruttere jenter til realfagene.Ved NTNU har det lenge værtusikkerhet om hvorvidt slike pri-ser skal beskattes. Økonomiav-delinga henvendte seg derfor tilTrondheim Likningskontor for åfå klarhet i dette. Og svaret er:

«Prisebelønninger er skatte-pliktige dersom det er så nærsammenheng mellom skattyter-nes arbeid/virksomhet og pris-belønningen, at det er naturligå se den vunnet ved arbeideteller virksomheten.» Men det fin-nes unntak, vitenskapeligehedersgaver og belønninger eren av dem. Kontorsjef ved Trond-heim Likningskontor innrømmerat det ikke er enkelt å uttale seggenerelt om skattereglene pådette området:

– Dette er et brokete område.Betingelsene som er knyttet tilprisene, kan være så forskjellige.Det enkleste for NTNU er at dekontakter oss for å få avklart detskattemessige rundt hver enkeltpris som deles ut.

Dyrt å få. Det finnes en rekkeoffisielle priser som NTNUdeler ut til antatt verdige mot-takere blant ansatte og studen-ter. NTNU-ere blir også rettsom det er hedret for sin inn-sats av eksterne instanser. Menså lenge prisen er knyttet tilarbeidet, så er den som regelskattepliktig, forklarer Mes-sem. Hedersgaver og belønnin-ger er mer problematiske, ogsærlig når det gjelder gjenstan-der.

– Verdien av en premie sombestår av annet enn et pengebe-løp, vil i alminnelighet settes tildet som det ville ha kostet mot-takeren å kjøpe tilsvarende gjen-stand, forklarer Messem. Detbetyr i praksis at Likestilings-prisen, som verdsettes til 5000kroner, skal beskattes hvis dentolkes som en belønning som føl-ge av arbeidet. Hvis påskjøn-nelsen til Kari Hag derimot tol-kes som «hedersgave», blir denderimot unndratt beskatning.

– Hvis man overdrar eien-domsretten til prisen til, ja la osssi et institutt, slipper man i hvert

fall å betale, sier Messem.

Lottogevinst billigere. – Den skal forhåpentligvis plas-seres ved Skolelaboratoriet,sier Kari Hag om prisen hunmottok. Hun har hele tiden sagtat dette er en passende plasse-ring av en pris som hun oppfat-ter tilhører et helt miljø.

Nadra Jesmine Nilsen erannen en av årets prisvinnereved NTNU. Nilsen mottok 10 000 kroner for Step-prisen hosShell Technological, og var ikkeklar over at dette må beskattes.

– Jeg trodde at grensen var10 000 kroner, og at jeg komunder den. Nei, dette må jeg sjek-ke nærmere, sier Nilsen som erglad for ikke å ha mottatt enkunstgjenstand.

Og for ordens skyld: Gaversom gjelder 25, 40 og 50 års tje-nestetid, jubileums- og opp-merskomhetsgaver, samt jule-kurv er fortsatt unndratt skatt.Samt hvis du plotter inn sju rik-tige tall i Lotto og vinner seksmillioner kroner en lørdagskveld.


Må betale skatt for hederspriserBelønning eller hedersgave? Defi-nisjonen bestemmer om Kari Hagskylder kemneren 2 500 kroner.

Ny jobbportalTekjobb.no heter den nye arbeidsmarkedsportalensom er beregnet for ingeniører, sivilingeniører, tek-nologer og arbeidsgivere. Dette blir landets størstesamling av ledige ingeniørstillinger, melder nett-avisen Propaganda. Portalen skal blant annet tilbyinformasjon for teknisk personell på jobbsøk, ellerarbeidsgivere på jakt etter riktig kompetanse.

Nye i Kollegiet Janne Pedersen, Hans Bøhle Århus og Trine VikenSumstad blir nye studentrepresentanter i Kollegi-et.Ved valget i forrige uke var det nærmere 3600 stu-denter, knappe 20 prosent av den samlede student-massen ved NTNU, som stemte. Dette var en klarøkning fra i fjor, da bare 11 prosent stemte.

Forskning rett på nett?Et samordnet universitetsopprør mot forlagsbran-sjen er nå i emning. Forskningsresultatene rett pånett, foreslår opprørerne. - Økningen av tidsskrift-prisene er så dramatisk at universitetene ikke harråd til å kjøpe selv de mest sentrale tidsskrifteneinnen sine nøkkelfag, sier universitetsbibliotekarArild Søntvedt ved UBiT.

Ungdom og ungevoksne blir hovedmål-gruppe for det nye nett-stedet forskning.no.

Som Universitetsavisa skrev iforrige nummer, vil nettstedet bliorganisert som et selvstendig sel-skap, som skal eies og drives avforskningsinstitusjoner, nærings-liv og Norges forskningsråd i fel-lesskap.

– Hensikten er å gjøre forsk-ningsstoffet lettere tilgjengelig,forteller informasjonsdirektørPål Alme i Forskningsrådet.– Det finnes veldig mye infor-masjon om forskning på nettetallerede, men det kan være van-skelig å finne. I tillegg til å sam-le informasjonen på ett sted, vilvi systematisere og tilretteleggepå en bedre måte. Forskning.noskal deles inn i seksjoner somblir tilrettelagt for forskjelligemålgrupper. Hovedmålet er ele-ver i videregående skole, samtfolk i aldersgruppen 19 – 30 år,som har eller er i ferd med ågjennomføre en høyere utdan-ning. I tillegg er lærere og pres-se viktige målgrupper.

Egen redaksjon. Alme un-derstreker at nettstedet skalvære et supplement til forsk-ningsformidling som allerede eri gang. Han legger til at stofftil-fanget i hovedsak vil bestå avbidrag fra forskningsmiljøene,

som blir underlagt en selvsten-dig redaksjon. Behovet foregenprofilering skal ivaretasgjennom at stoffet blir merketmed institusjonens og forsker-nes navn. Nettstedet skal ikkebehandle forskningspolitiske og-administrative spørsmål. Hel-ler ikke skal det være en kanalfor diskusjoner mellom forsker-ne. Og selv om ungdom underutdanning er hovedmålgruppe,skal nettstedet ikke ta mål avseg til å gi konkrete råd om

yrkesvalg.Forskningsrådet har allere-

de satt av tre millioner kronertil prosjektet. Finansieringen avdriften skal fordeles mellom eier-ne etter størrelse og økonomiskevne. Det er ikke satt opp noedriftsbudsjett ennå, men Almeantyder at andelen for NTNUsvedkommende kan komme på300 000 kroner årlig.

NTNU positiv. Informasjons-direktør Anne Katharine Dahl

ved NTNU er i utgangspunktetpositiv til initiativet.

– Jeg støtter alt som kanbidra til å synliggjøre forskningpå en bedre måte, sier hun.– Men hvis NTNU skal være endel av dette, må vi også få væremed på å legge premissene. Vivil ha mulighet til å påvirke bådeform og innhold, framholder hun.

Dahl er ikke redd for at nett-stedet skal konkurrere utNTNUs egen forskningsportal. –Snarere tvert om. Forskning.no

kan bli et viktig supplement.Spesielt fordi forskning.no skalrettes mot ungdom, sier hun.

Når det gjelder økonomiskbidrag, mener Dahl at det nyenettstedet må vurderes på linjemed andre eksterne formid-lingstiltak.

SYNNØVE [email protected]

Forskning.no satser på ungdommen

Et samarbeid med de teknologiske univer-sitetene i Budapest ogWarszawa kan være påtrappene. I desemberkommer polakkene pågjenvisitt til NTNU.

Rektor Emil Spjøtvoll, prorektorKathrine Skretting og de fagligelederne for fire av NTNUs stra-tegiske satsingsområder harvært på besøksturné til Polen,Tsjekkia og Ungarn. De teknis-ke høyskolene i Warszawa, Pra-ha og Budapest ble besøkt, plussde «generelle» universitetene idisse tre byene.

Strategisk viktig. Sonde-ringer om mulig samarbeid varkonsentrert om fire av satsings-områdene NTNU har utpekt,samt tverrfaglig forskning.Dekanene ved fakultetene forkjemi, maskin, og medisin del-tok, og professor Einar J. Aasrepresenterte Elektrofakul-tetet. I tillegg deltok internasjo-nal forskningskoordinatorSissel Hertzberg fra adminis-trasjonen og EU-forsknings-konsulent Bruce Reed.

– Vårt kontaktnett mot disselandene er ikke godt nok utbygd,sier Sissel Hertzberg, og leggertil at det også er strategisk vik-tig å styrke forbindelsene til sen-traleuropeiske land med tankepå felles søknader om forsk-ningsmidler fra EU.

Warszaw University of Tech-nology (WUT) og Budapest Uni-versity of Technology and Eco-nomics er de lærestedene somutpeker seg for samarbeid i før-ste fase. Mot Budapest er detinformasjonsteknologi som er detmest interessante samarbeids-feltet, bl.a. innen VR-laborato-rium (VR: Virtual Reality) ognettbasert opplæring.

Polsk besøk. Med Polen harnorske myndigheter inngått enavtale om levering av gass, ogden norske ambassaden harbevilget følgemidler for forsk-ningssamarbeid mellom NTNUog WUT. Det er særlig områ-dene materialer og energi ogmiljø, som er aktuelle. Fagom-rådene industriell økologi (re-

sirkulering av materialer, livs-løpstenking for produkter) ogintegrert produksjon innenP2005-programmet er av spesi-ell interesse i dette samarbei-det.

En delegasjon på seks perso-ner fra den tekniske høyskolen iWarszawa kommer på gjenvisitttil NTNU i perioden 2.-6. desem-ber for mer konkrete diskusjo-ner om framtidig samarbeid.


På frierferd til Sentral-Europa


6 UNIVERSITETSAVISA NR. 17 – 16. NOVEMBER 2000nnyyhheetteerrTekst inn her ?Tekst inn her ?

Tekst inn her ?Stewart’s corner

«What is on the clock?» to a taxidriver. (Texted as: «What time isit?»)

«Education is the key, not just the3 R’s». (Texted as «the 3 hours»)

«He’s a drug addict». (Texted as

«he is a crackpot»)

«Don’t look a gift horse in themouth». (Texted as «poisonedhorse»)

«I shall hang you, this is for thenoose». (Texted as «your nose»)

First, some general tips abouthyphenation in English. Hyphen-ation shows that two words be-long together. Consider a ThirdWorld War (all the world at war)and a Third-World War (a waronly in the Third World). A simplerule is that when compounds likehigh-pressure, low-cost, real-time,cost-effective, state-of the-art arefollowed by a noun, they need ahyphen. On the other hand, ad-verbs ending in –ly in the sameposition do not need a hyphen asit is clear that they are linked.Example: environmentally friendly solutions. Note that ifhigh-pressure, low-cost, real-timeetc. are placed after a noun, therewill be no hyphenation: Example:Drilling at High Pressure/LowCost. Monitoring in Real Time.

Second, as pointed out in my lastcolumn, some words in the titles ofbooks, reports and similar publi-cations are capitalized. Let us con-sider what to do when there arehyphenated words in such a title.The general rule is to only capi-talize the first element in thehyphenated phrase:

«Low-pressurized Aircraft Design»«Near-critical Values»

This general rule also works whenthe second element in a hyphen-ated phrase modifies the firstword or both elements are parts ofthe same word:«Moscow’s English-speaking Com-munity»«Assessment of Hydropower-basedEnergy Trading»«Measures to Stop E-mail Abuse»

Finally, a couple of exceptions tothis general rule:1) Capitalize both the first andsecond elements in a hyphenatedphrase in a title when they haveequal force:«Vapour-Liquid Compounds»«Regional-National Legislation»

2) Capitalize the second elementin a hyphenated compound in atitle when it is a proper noun orproper adjective:«Non-American Election Princi-ples»«Anti-Christian Thinking»

One Norwegian word that isoften difficult to translate intoEnglish is «evne» in the humansense.Words like aptitude, flair andtalent all refer to a naturalability to do something. Whenyou want to refer to intellec-tual skill, capacity is often agood choice.Aptitude means natural abilityrelated to performance or learn-ing: «His aptitude for manage-ment/algebra was astonishing».Flair means natural ability forselecting or performing well, alsotalented behaviour is a flair: «Hesurvived in politics a long time, itwas his flair for telling the publicwhat it wanted to hear». «She hada flair for languages». As a flair isa gift, not a preference, do notwrite «a flair for fast cars».Talent means natural aptitude orskill: «His talent on the footballpitch is a delight to watch».Capacity means the ability orpower to do, experience or under-stand something. A typical use ofcapacity is in connection withintellect: «This type of calculationis beyond most people’s intellec-tual capacity. The ability to workhard could be termed the capa-city for hard work. Note that if youdo something in the capacity of,this is a formal expression thatrefers to the role or status you

have: «I am writing this recom-mendation in the capacity of thehead of the Planning Depart-ment».Faculty also means the mentalor physical power to do something.However, faculty is best used ina formal context: «The Prince hasthe faculty for saying the rightthing, although often not at theright place». In informal Englishthis means the Prince is always«putting his foot in it». In educa-tion, faculty is a tricky word. InBE, it means a group of universi-ty departments: «The Medical Fac-ulty» (this is usually capitalized).In AE, it usually means the peoplewho teach in a university or col-lege (this is usually not capital-ized).Ability means the human powerto do something: «He has the abil-ity to be a great mathematician».Some writers reserve ability for askill that is acquired and wordssuch as capacity for talents thatare innate: «His ability as a detec-tive was helped by his capacity forremembering faces». However, thedistinction between what skillsare acquired and those that areinnate is not easy to make. In thecontext of education and training,ability is a level of mental power,a talent or skill: «Jones is a stu-dent of average/exceptional abili-ty».

Spørsmål angående engelsk kan stilles til språkrådgiver Stewart Clark ved Studieavdelingen,e-post: [email protected],tlf. 73 59 52 45, faks: 73 59 52 37

Enlightening TV Texting:

Hyphenation and capitalizationin report and publication titles

Tricky words

Både statsministerenog to statsråder valgteå besøke NTNU i kjøl-vannet av regjerings-konferansen i Trond-heim 2. november.

Vertskapet benyttet anledning-en til å snakke varmt om nød-vendigheten av å fullføre Real-fagbygget.

Statsminister Jens Stolten-berg ble invitert til lunsj hosuniversitetsdirektør Vigdis MoeSkarstein og rektor Emil Spjøt-voll.Vertene valgte å presentereprosjektet «Jenter og data», somskal øke rekrutteringen av jen-ter til datafagene. ProsjektlederKristin Karlsen fortalte at 28prosent av datastudentene erjenter. Kvotering er et viktig vir-kemiddel for å øke jenteande-len – jenter kommer inn med tiprosent lavere poengsum.

Glansbilde. – Det var en hyg-gelig lunsj, men jeg kjente påmeg at dette ble litt for pent oghyggelig, sier datastudentCamilla Fledsberg som satt tilbords med Stoltenberg. Camilla

fortalte statsministeren at altikke er så flott som en kan fåinntrykk av. Institutt for data-teknikk og informasjonsviten-skap (IDI) er som kjent ett avinstituttene som ikke har fåttplass i Realfagbygget.

– Jeg fortalte ham at det erveldig synd at vi ikke har fåttpenger til fullføring av Realfag-bygget, sier Fledsberg.

Agenter for endring. Olje-og energiminister Olav Akselsenog miljøvernminister Siri Bjer-ke fikk en tretimers maraton-forelesning om energi og miljø.Professor Arne Bredesen sørgetfor å minne også disse regje-ringsmedlemmene om viktig-heten av å få fullført Realfag-bygget.

At det nye, tverrfaglige stu-dieprogrammet i industriell øko-logi lærer studentene livsløps-tenkning for et produkt og vekt-legger «økoeffektivitet», vartydeligvis i tråd med miljøvern-ministerens tankegang.

– En spennende innfallsvin-kel, var Siri Bjerkes kommentar.– Men får dere gjennomslag foren slik tenkning? spurte hun.

– Hos studentene får vi det,men ikke så mye hos lærerne,

var det ærlige svaret hun fikkfra professor Helge Brattebø.Han fortalte at det er de størrebedriftene som er kommetlengst. Næringslivet for øvrighar et godt stykke igjen. Håpeter at studentene i industrielløkologi skal bidra til endringnår de kommer ut i arbeidslivetom halvannet år.

Politisk tjuvtricks. StatsrådAkselsen orienterte om det nye,nasjonale Enøk-senteret som erforeslått lagt til Trondheim.Han la ikke skjul på at det ster-ke fagmiljøet ved NTNU/Sintefhar vært avgjørende for sted-svalget. På tampen av sitt inn-legg ga Akselsen et lite innblikki praktisk politikk. Hvis manskal legge fram en vanskeligsak, sørger man for å putte innforslag om to ulike geografiskelokaliseringer. Da vil all disku-sjon dreie seg om lokalisering,og så går selve saken gjennom.



Statsminister og tostatsråder på besøk

Thanks to this collection from a colleague in Oslo, we can see how easyit is to misunderstand English when your job is to text TV programmes:

Kirke-, utdannings og forsk-ningsminister Trond Giskebenyttet regjeringskonferanseni Trondheim til å svippe innomsin gamle skole og snakke varmtfor realfagene.

120 elever på Katedralsko-len var samlet i skolens filmsal.Leder i Norsk matematikråd,samt matematikere fra NTNU –Ingvill Holden, Kari Hag og NilsKristian Rossing – varmet opptilhørerne med blant annet åforklare hvorfor kumlokk errunde. Etter dette appellertestatsråd Giske til Katta-eleveneom å velge matematikk og real-fag. En spesiell oppfordring gikktil jentene. Samtidig bad dengamle Katta-eleven om at ele-vene ikke måtte glemme å del-ta aktivt i Russerevyen.

Giske delte ut rekrutte-ringsboka «Teller Matte», hvor32 personer, deriblant Jens Stol-

tenberg, Siri Kalvig og Jo Nes-bø, forteller om hva matema-tikken betyr for dem. Med 120håndtrykk og gode ønskerønsket Giske elevene lykke til

på ferden. Deretter var det enlynvisitt innom lærerværelsetfør han måtte beinfly til regje-ringskonferansen i Erkebispe-gården.

120 håndtrykk for Giske

Kan Trond Giske redde realfagene? Statsråden sjarmerte elevene ved Kate-dralskolen under regjeringsbesøket i Trondheim. FOTO: AGNETHE WEISSER

JENS OG DATAJENTENE: Statsminister Jens Stoltenberg omkranset av (bakre rad fra venstre): Jorunn Kaasin, Camil-la Eide, Marte Forthun, Ellen Gullhaug, Marianne Braut, Laila Jøssund, Marte Radmann Moksnes. Første rad fravenstre: Tatiana Elsoukova, Kjersti Strand, Line Hafstad Johansen, Jens Stoltenberg, Camilla Fledsberg, SunnivaFinsvik Andersen, Solveig Skjermo.



iinnnnbblliikkkk

– Svaret på ett eneste spørsmål? Hun erkjenner at dette ikke er et helt

hverdagslig problemstilling, men harspørsmålet klart: – Jeg vil gjerne ha svarpå hvordan en kan lage et materiale somikke oppfattes som fremmed når detkommer i kontakt med kroppens innsi-de, slik at det verken blir avstøtt ellerskaper andre ubehagelige eller farligereaksjoner.

Hvorfor akkurat det spørsmålet?– Jeg arbeider med biokompatibi-

litet, altså hvordan kroppen reagerer nården kommer i kontakt med fremmedematerialer, forklarer Videm. – Det enestore arbeidsfeltet er alle former for pro-teser som man opererer inn. Det andre –mitt felt – er hjerte-lunge-maskiner sombrukes ved hjerteoperasjoner, dialysefil-tre og lignende. Blodet som renses, kom-mer i kontakt med et system av slangerog filtre. Arbeidsfeltet favner også kun-stige hjerter eller kunstige blodårer somskal ligge inne i kroppen lenge, sier hun,og peker på problemet: – En del pasien-ter blir syke etter en hjerteoperasjon net-topp på grunn av kontakten mellom blo-det og plastmaterialene. Ønsket er altsåå finne en måte å modifisere plastover-flatene i hjerte-lungemaskinen på, slik atde tolereres bedre.

Effektivt forsvarssystem. Det erikke de tekniske egenskapene som erbøygen, påpeker hun: Hovedproblemeter at kroppens forsvarssystemer erutrolig flinke til å kjenne igjen alt somer fremmed. Hvis du har et proteinkroppen aksepterer, men hvor det erbyttet ut bare én aminosyre, vil for-svarssystemet kunne oppfatte detteproteinet som fremmed. Så når blodettreffer noe så fremmed som plast, blirkroppens forsvarssystemer alarmert ogreagerer som om dette er noe som måavstøtes. I blodet har du hvite blodlege-mer og blodplater og forskjellige pro-teinsystemer som reagerer, og som nor-malt skal reagere for eksempel ved bak-terieinfeksjon. Men i slik kontaktmellom blod og plast reagerer kroppenved å starte en forsvarsreaksjon ellerbetennelse i hele kroppen, er hennesbeskrivelse av kroppens kamp for åoverleve i en verden full av fremmedle-gemer.

Videm forteller at en vei i denneforskningen er å preparere plastoverfla-ten ved kjemisk å binde på heparin, etstoff som hindrer blodet i å levre seg.

Blod som behandles utenfor kroppen, måalltid tilsettes en slik antikoagulant.– Ved å legge på forskjellige typer hepa-rin, og samtidig endre kjemisk noenandre av egenskapene til plastoverfla-ten, kan vi gradvis kanskje nå fram tildet materialet jeg ønsker meg, uttryk-ker hun håpefullt, og fortsetter: – Hertror jeg NTNU kan gjøre en god jobb,hvis vi får enda tettere kopling enn i dagmellom de biologiske miljøene her påmedisin og de som driver med material-forskning.

Tror du svaret er mulig Nobelpris-tema?

– Det vet jeg ikke, svarer hun noelattermildt overrasket, og fortsetter nøk-ternt: – Det er ikke utsikten til Nobel-pris som driver en forsker. Jeg er nokmer jordnær enn som så. Det som inspi-rerte meg – og sikkert mange andremedisinere – til å drive med forskning,var møtet med pasienter som ble syke:Hva kunne jeg bidra med for pasientene?Det er et fruktbart utgangspunkt for kop-linger mellom biologi, teknikk og klinikk,som – om det ikke blir Nobelpris av det– er viktig for folk. Og det er en annendrivkraft, sier hun bestemt.

Enorm kompleksitet. Hva med«det ikke forskbare»?

– Det er det aller vanskeligste, ogdet tenkte jeg enda lenger på, sier immu-nologen, og tenker høyt om eget fagfelt:– Disse forsvarsreaksjonene som med etfelles navn kalles betennelsereaksjoner,er forferdelig komplekse. Jo mer manfinner ut, jo mer sammensatt blir bildet,

med flere signalsubstanser og flere inter-aksjoner på kryss og tvers. Hva er detsom styrer totalbalansen? Hva starterog hva bestemmer hvilken retning dettar? Hvilke sårbarhetsfaktorer har noenpersoner, som gjør at sykdommen hosdem tipper over den gale veien? Bildet erså komplekst at du ikke så lett vet hvor-dan du skal designe forsøkene dine for åfinne fram, sier Videm oppriktig.

– Jeg lurer på om det koker ned tilspørsmål om genregulering, ved at hvertindivid har litt forskjellige genetiskeutgangspunkt som biologien spiller på. Idag kan du jo lage en liten mikro-chipsom kan teste for mange tusen genersamtidig. Men spørsmålet er hvilke generog hvilke tester skal vi da putte på den-ne chip’en? Hun illustrerer videre hvor-dan denne kompleksiteten kan ytre segi behandlingssituasjoner: – Pasientersom enhver ville omtalt som «en syk per-son», går det ikke uventet ofte verre medetter en hjerteoperasjon, men vi vet ikkehvilke faktorer ved deres tilstand somspiller inn. Det er også en del personersom ellers er i god form, bortsett selvføl-gelig fra at de har et hjerteproblem, somhelt overraskende blir veldig dårligeetterpå. Vi kan ikke plukke ut disse påforhånd, og si at «deg må vi passe ekstragodt på». Hadde det vært bare én sty-rende substans som vi kunne skru aveller på, hadde det vært veldig enkelt åfinne ut av, men slik er det ikke, konsta-terer Videm.

Det synes å være en allmenn tro på atforskningen kan svare på alt?

– Da tror jeg både allmennheten og

også politikere er altfor utålmodige, erhennes reaksjon, og kommer med sittcredo: – Jeg tror forskning kan finnesvar på veldig mange ting, men gitt etganske langt tidsperspektiv. Som forskermå man ikke bare tenke på at man skalløse «det store spørsmålet», for da trorjeg man fort blir skuffet. Her må manbidra med en liten stein i et stort bygg-verk. Jeg tror at livet er komplekst, og aten del ting må man leve med uten enenkel løsning, slutter hun.

MENTZ [email protected]

Vibeke Videm er første-amanuensis ved Institutt for laboratoriemedisin, hvor hunarbeider med kroppens reaksjoner på kontakt medfremmede materialer.

Når kroppen sier nei takk til det fremmede

I en serie artikler vil forskere ved NTNUskue over blånene helt til Soria Moria. Hvaville de spørre om hvis de kunne få detendelige svaret på ett enkelt spørsmålinnenfor sitt fagområde? Kan forskning føreller senere svare på alt, eller finnes problemstillinger som ikke er forskbare?

mitt livs spørsmål

Testing av hjerte-lungemaskin, med tydeligtett kontakt mellom blodet og plastmateri-alet i slanger og gassveksler.(FOTO: RIKSHOSPITALETS FOTOAVD.)

En flik av kroppenskomplekse signalsy-stem ved betennel-sesreaksjon.

ILL.: TONJE K. ANDERSEN.


8 UNIVERSITETSAVISA NR. 17 – 16. NOVEMBER 2000iinnnnbblliikkkk

Noen ganger blirdet for fullt hjemme, eller påkontoret.

Det kommer en tid hvor duønsker å bli kvitt det gamle stel-lebordet, skilpadden, jenteskøy-tene i størrelse 35 (du ble aldri enSonia Henie), sovesofaen, en fler-farget buesofa, en blekkskriver.Eller kanskje du lenge harønsket deg en robåt, en velut-styrt sokkel, en toseters Birger-sofa, eller et akvarium på 120liter. Hva er historiene og hvemer menneskene bak annonsene iNettopp som man finner i avisaeller på nettet? (nettopp.ntnu.no)

Ørkenrotter. Rolf Dahl harhatt ørkenrotter i ni år. Tidlig-ere i år skaffet han ei Poepelinetil Puffe, og etter kort tid bleplutselig to til åtte. Et par ukersenere kom det enda et kull. Nåer det blitt litt for mange avdem i buret, og Rolf har lyst tilå forære noen av ørkenrottenetil dyrekjære mennesker.

– De lukter ikke og kan bli

veldig tamme, reklamerer mat-far. Han synes det er artig å se påhvordan de oppfører seg. Små-gnagerne er raske, spretne ognysgjerrige. Men aner de fare,kanskje lyden av en lastebil elleren måse, tramper de i bakken oggjemmer seg i burene.

Det er ikke lett å se forskjellpå dem. Men Skeivis er den skei-ve rotta som en gang falt frahånda og ned på gulvet. Og Klik-kern er rotta som klikker, kan-skje fordi han har luftveisinfek-sjon.

Rolf har allerede gitt bort toav ørkenrottene til ei jente somer allergisk mot hamstere, menaltså ikke mot ørkenrotter. Menkøen for å løpe i lekehjulet, er idag litt for lang.

Leksikon. Karina Nymannsektemann kjøpte i 1979 et 30-bindsleksikon, The Encyclo-pedia Americana, som hanskulle berike hodet med. Menfruen sa nei.

– Det var jo ikke plass hjem-me, så jeg sa han måtte ha det påkontoret. Der har det stått i 20år, forteller Karina, som ikke hartilknytning til NTNU, men somvia en venninne ordnet enannonse om å gi bort den tungekunnskapen for den som gidderå hente det. Foreløpig har ingenmeldt seg. Fristen er 17. novem-

ber, og stedet er Statens Hus iKlæbuveien. Mannen har nåpensjonert seg. Kontoret er tomt,pappeskene fulle. Bare leksiko-net står igjen.

– Mannen min samler, mensjeg hiver, sukker Karina.

Treningsapparat. AtleBones skulle bare kjøpe tomanualer til kona for fem årsiden. Han kom hjem med etmonster av et treningsapparattil en verdi av 7000 kroner. Påsportssenteret stod OL-vinner iskøyter fra 1976 på 1500 metermed tiden 1.59,38, selveste JanEgil Storholt, og demonstrertemage- og ryggøvelser. Atle blehellig overbevist og bladde opp7000 kroner for det gigantisketreningsapparatet.

– Kona ble overrasket, min-nes Bones med et glis.

– Det gjør ikke noe nytte forseg, innrømmer Atle, som velgerandre treningsmåter for å holdeprofessorkroppen i gang. Appa-ratet står i kjelleren. Opp-ned ien krok i en kjeller som skal pus-ses opp. Nærmere 1000 kronertreningsøkta kostet det å bli sjar-mert av en gammel olympia-vinner, men Bones tar det med etsmil.


Nettopp noe for deg

Atle Bones har et treningsappa-rat som han kjøpte av skøyte-helten Jan Egil Storholt.

Karina Nymann vil bli gi bli kvittet 20 år gammelt leksikon somhun ikke har plass til.

Universitetene iUSA er uenig medseg selv om manskal forby musikk-deleprogrammetNapster.

En tredjedel av lærestedene for-byr programmet, mens presti-sjetunge institusjoner som Geor-gia Tech, MIT og Stanford nekterå etterkomme kravene fra plate-bransjen. Imens pågår arbeidetmed å få Napster inn i «ordnedeformer».

Krever snarlig død. Uni-versitetsavisa skrev i forrigenummer at det spres piratkopi-ert musikk i det populære MP3-formatet via NTNUs datanett-verk.

Det er den amerikanske fel-lesorganisasjonen for platebran-sjen (RIAA) som fører ordet i etpågående søksmål mot Napster.I denne prosessen har nettste-det allerede blitt dømt til åstenge, men fikk deretter tilla-

telse til å holde åpent inntilsaken blir videre avklart i retts-systemet. I tillegg har tungrock-gruppa Metallica og rapartistenDr.Dre høylytt krevd en snarligdød for Napster. Artistene harblant annet kontaktet en rekkenettilbydere, samt de fleste uni-versitetene, og bedt dem om åstenge sine datanettverk for

Napsterbruk. Men dette har ikkevært noen ubetinget suksess.

– Akademisk frihet. «Viønsker ikke å forby Napster påvårt nettverk», sier Bob Hartyved Georgia Institute ofTechnology i en pressemelding.Han legger til at dette ikke måtolkes som noen generell støttetil virksomheten. – Vi har gjortdet klart for våre brukere at deter forbudt å kopiere rettighets-belagte åndsverk. Det villeimidlertid ha vært et unyansertog primitivt svar på en kom-pleks problemstilling hvis viskulle gå inn og sensurere vårtdatanettverk på denne måten,sier Harty. MassachusettsInstitute of Technology (MIT)slutter seg til.

«MIT har alltid vært opptattav å gi studenter og ansatte enusensurert tilgang til Internett.

Å begrense den frie bruken avnettet vil være å forgripe seg motvår grunnleggende akademiskefrihet,» hevder James D. Bruceved MIT i en pressemelding.

Ansvarlig. NTNUs IT-regle-ment slår fast at en databrukerved NTNU plikter å undersøkeom det han/hun ønsker å leggeut på universitetets datasy-stem, er vernede verk. Dersomverket er vernet, plikter bruke-ren å innhente de nødvendigetillatelser. Når det gjeldermusikkverk skal brukeren all-tid undersøke om rettighetsha-veren har inngått forvaltnings-kontrakt om lydfesting og fram-føringsvederlag, og i tilfellekontakte TONO og plateselska-pet for å få tillatelse før musik-ken blir lagt ut på nettet. Tilslutt stadfestes det at brukerenav NTNU-nettet er personligansvarlig for krav av rettslig ogøkonomisk art som rettighets-havere måtte fremme ved brukuten tillatelse.

Vanskelig. Men det er ikkeall musikk som sirkulerer viaNapster, som er piratkopiert.Det er for eksempel svært van-

lig at ukjente band legger utmusikk til fri kopiering på net-tet. Samtidig er det sværtbegrenset i hvilken grad NTNUhar anledning å bruke loggerfra datasystemet til å spore oppulovlig bruk. Datatilsynet set-ter klare grenser her.

En annen kompliserendefaktor er at det er teknisk umu-lig å stenge datanettet for alletyper filkopiering av dette sla-get, til tross for at akkuratNapster kan identifiseres ogstenges. Gnutella – en slekt-ning av Napster – er for eksem-pel umulig å sile ut.

NTNU står dermed overforen vanskelig oppgave dersomman velger å gå til aksjon motdet som utvilsomt foregår avpiratkopiering, slik ass. univer-sitetsdirektør Peter Lykkeantydet i forrige nummer avUniversitetsavisa.

EVEN [email protected]

Rolf Dahl har flere ørkenrotter somkan hoppe og trampe.

MIT og Stanford vil ikke forby NapsterTungrockgruppa Metallica har brølthøyt for å få amerikanske univer-sitet til å forby Napster. MIT ogGeorgia Tech nekter imidlertid åetterkomme kravet, av hensyn tilden akademiske friheten.

FOTO: WWW.METLIVE.COM


9UNIVERSITETSAVISA NR. 17 – 16. NOVEMBER 2000 iinnnnbblliikkkk

– En opplevelse!, kaller han det entusi-astisk, den 47 år gamle professoren vedInstitutt for mekanikk, termo- og fluid-dynamikk. Han løper ultramaraton – løpsom er fem – seks ganger lengre enn van-lige maratonløp.

Den offisielle betegnelsen er «eks-tremsport». Selv om tanken må ha strei-fet Sætrans hode av og til når blodblem-mene sprekker, sier han at han slett ikkehar planer om å legge opp. Tvert i motfikk han en real oppmuntring i oktober dahan med «Norge» på skjorta gjorde sittlivs løp idet han ble nummer 14 underEM i Unden i Nederland. Med hele 223kilometer tilbakelagt, bykset han opp tilen tredjeplass på lista over Norges beste24-timersløpere.

Moden landslagsløper. – Lands-lagssjefens tårer trillet da han så hvormange kilometer jeg hadde klart på de24 timene. Han hadde nok aldri trodd atet så gammelt skinn som meg skullegjøre et så godt løp, ler Sætran.Taktikken foran løpene har han klar:Han satser på jevn løping og starter for-siktigere enn de fleste andre han kon-kurrerer med.

– De første fire-fem timene er jeg bareopptatt av å bruke øynene, jeg får såmange fine opplevelser av det jeg bevegermeg gjennom, enten det er by, skog ellerfjell. Men etter fem timer begynner slitet,og fokus blir etter det rettet mot meg selv.Kreftene tappes, jeg må ha fullstendigkontroll over alle prosessene i kroppen ogvære nøye med inntak av karbohydrater,salter, proteiner og det fettet jeg trengerfor å holde kroppen gående. Når jeg løperså lenge, er det viktig å spise og tisse hvertime, forteller professoren som har lærtseg teknikken å tisse mens han løper. – Ja,jeg kan jo ikke stoppe opp, da taper jegraskt 50 viktige meter.

Mot seg selv. Det er ikke bare pro-sessene i kroppen Sætran lærer å kjennegjennom et døgn i konstant bevegelse.

– Kreftene går i bølgedaler. I de peri-odene hvor alt er bare fælt og jeg nestenikke har krefter igjen, må jeg finnetaklingsmetoder for å fortsette. Slik opp-dager jeg nye sider ved meg selv.

For Sætran handler det om å konkur-rere med seg selv, å holde balansen på enknivegg, men han innrømmer at det er

gøy å komme langt opp på lista. Han ten-ker sjelden på hvordan han ligger an førlangt ut i løpet.

– Det er mange som starter for hardtut og har en nedadgående løpskurve etterhvert som de blir slitne. I Unden tok jegdet med ro fra starten og plukket løpereetter hvert. Etter 18 timer skrudde jegopp farten og løp meg opp fra 60. plass til14. plass, sier Sætran som tok 170 000steg på de 24 timene.

Blant farlige dyr. Det er alltid et løpå være med på, hver eneste uke arran-geres det ultramaraton ett eller annetsted i verden. Skal han på konferanse iforbindelse med jobben, sjekker han all-tid Internett om det er en konkurranse inærheten av det stedet han skal til. Mensom oftest kombinerer han løpene medferie.

– Jeg liker best de konkurransene somgår gjennom skog og fjell. De tøffeste løy-pene er i USA. Der er de hekta på ter-rengløp med kraftige stigninger, og detkrever sitt, både av kropp og av smartstrategisk tenkning, forteller Sætran.

Og det krever også et våkent øye. IUSAs villmark lever nemlig skumle dyr.Det fikk Sætran erfare på en av sine turerder han i venstre øyekrok skimtet en skyg-ge som kastet seg mot han. Da han snud-de seg, så han en feit og fæl slange. Kon-kurranse til tross, Sætran ventet på deløperne som kom halsende etter, for åadvare mot det menneskefiendtlige beis-tet. Men der var det liten takknemlighetå hente; da de fikk beskrevet slangen,prustet de fram «Not poisenous», og jog-get videre.

Startet som trim. Lars Sætranbegynte ikke å løpe aktivt før han varblitt 35 år. Som ungdom spilte han hånd-ball, men det ble så som så med treningaetter at familie og jobb var blitt de vik-tigste delene av livet hans. Og som defleste som runder de tretti, fikk ogsåSætran en idé om viktigheten av å holdeseg i form og å passe vekta. Men denne

åpenbaringen, som for oss andre betyren joggetur eller to i uka (og som etter enmåneds ufattelige lidelser glir over i enfase med snop og TV), skulle for Sætranetter hvert utvikle seg til noe mangemener er en direkte helsefarlig sport.Ikke minst hans kone Ellinor.

– Nei, det ser jo ikke så bra ut når jegkommer hjem etter et løp. Det gjør vondtå ligge, det er vondt å gå, så det er kan-skje ikke så rart Ellinor blir engstelig.Etter at hun ble med til et løp i Vermonti USA, forsto hun mer av det jeg holder påmed, så nå synes hun det er greit.

Men at sporten skal være helsefarlig,det går han ikke med på.

– Selve løpene er nok ikke spesielt brafor kroppen, men den treninga som lig-ger bak, er sunn. Det er så mange i dagmed dårlig helse og vektproblemer. Godhelse er den viktigste investeringen etmenneske kan gjøre.

Trener i lunsjen. Sætran trener titimer i uka, de lengste øktene gjør hanunna mens familien sover søtt på søn-dagsmorgenen. Ofte tar han en joggetur

når arbeidskollegene mumser i seg mat-pakken. Da løper han gjerne stiene langsNidelva eller i området rundtFestningen.

Hva han tenkte på da han forrige som-mer løp fra Stugudalen til Storlien, er detbare han selv som vet. Han kom i hvertfall for seint til det toget han skulle ta, ogfant ut at han skulle forsøke å haike. Hankastet sokkene og spylte det verste myr-grumset av seg – og faktisk fantes det eneller annen der ute som tok den natur-parfymerte kroppen som sto i veikanten,med seg.

Neste ultramaratonløp er ikke før imai neste år. Med landslagstrøya på skalhan nok en gang slite seg gjennom 24timer. Og utpå sommeren blir det blir detVM og 100-kilometersløp. Selv om hanhar god tid å trene seg opp på, betyr detikke at han tar det med ro under tre-ningsøktene.

– Sånn subbing langs veikanten ernok ikke noe for meg, ler han.

TONE KVENILD

Ultramaratonmannen

Løp så langt du klarer på24 timer uten å stoppe.Opplev total utmattelseog kvalme, blodblemmerpå hælene, og tåneglersom spretter når sokkene vrenges av. Slik er hobbyen til LarsSætran.

Lars Sætran satser på jevn løping gjennom de 24 timene – og har energi nok til å heve fartenpå slutten av løpet. De korte søylene markerer der Sætran har senket tempoet for å spise ogdrikke. De to grønne søylene antyder henholdsvis beste og dårligste løpstid. Under er grafentil en mer urealistisk optimistisk konkurrent.

Jublende hyller professor Lars Sætran shorts-været på en treningstur 1. oktober. Bildet ertatt på Skarvan, på grensa mellom Stjørdal ogMeråker.


10 UNIVERSITETSAVISA NR. 17 – 16. NOVEMBER 2000iinnnnbblliikkkk

To NTNU-veteraner gikkbare motvillig med på ådanne firma. Nå gårInternet LearningSystems med overskuddallerede i sitt førstedriftsår.

Arvid Staupe og ArvidHolme omtales gjernesom Arvidx2 eller«The Arvids». Det erkanskje ikke så mer-kelig, for de to har ope-rert sammen innen data-feltet siden tidlig på syttitallet. Først pådet som den gang ble kalt TrondheimIngeniørhøgskole, senere ved NTNUsdatainstitutt på Lade. Hittil har de ikkeblitt millionærer på sin datakyndighet,men nå er det like før. Deres nyetablertefirma Internet Learning Systems byggerpå en interessant idé og har vakt oppsiktbåde i Norge og internasjonalt.

Uviklet på si. The Arvids var i ut-gangspunktet ikke så hipne på å gjørebusiness på sitt arbeid med å utvikleInternett-basert utdanning. Egentlig varde fornøyd med å ha dette som et verk-tøy til bruk i egen undervisning.Opplegget for nettbasert læring bleutviklet på si, i tillegg til full undervis-ningsjobb.

Når de i dag stiller i kategorien grün-dere, har det sammenheng med at de rettog slett ble innkalt på teppet til LeivEriksson Nyfotek (LEN). Her fikk de høreat det de drev på med, var så interessantat de absolutt burde etablere et firma.LEN-sjefen Malvin Villabø delte ut søk-nadsskjema og prøvde etter beste evne åtenne de to. Fjorten dager senere lå skje-maene fortsatt urørt. De to var enige om

at de hadde fylt ut nok skjemaer i sin tid,som søkere av forskningsmidler. Detteorket de ikke.

Uvurderlig hjelp. Men da var Villabøpå tråden. Skjedde det noe? Skjema-vegringen ble ikke godtatt av Nyfotek-direktøren, som lovet at hans folk skullebesørge utfyllingen. Dermed var detingen god grunn for å holde igjen, ogInternett Learning Systems ble etablerti desember 1999. Eierinteressene forde-ler seg med 37.5% på hver av de toArvidene, mens Nyfotek har 25%.

– Vi har fått uvurderlig hjelp fra Nyfo-tek, sier de to, som har holdt på sine lærer-jobber ved universitetet og bruker de til-

målte 20% på firmaoppbyggingen. I til-legg til seg selv har de fire hovedfagsstu-denter engasjert i programutvikling. Dis-se blir fast ansatt fra nyttår, og det jaktesnå på en daglig leder til virksomheten.Foreløpig er det bare tjenester de selgervia egen server. Institusjoner «outsour-cer» (på normalt norsk: setter bort) sineopplæringsbehov via nett til InternetLearning Systems.

Salg av egne programprodukter vilogså komme. Det må sies å være opp-siktsvekkende at bedriften vil gå medoverskudd i sitt første fulle driftsår.

Mål: Mangemillionær. – Mitt måler å være med og jobbe opp firmaet og så

selge meg ut om fem år for et antall mil-lioner kroner, flytte til drømmestedet påHitra og dyrke blåskjell på heltid, er densvært konkrete framtidsplanen til ArvidHolme.

Den andre Arvid har opplevd hardetider i forbindelse med programutvikling(KUF og Winix er stikkordet) og er littmer nøktern i sine fremtidsvyer. Men atbegge har god tro på det de holder på med,er det ingen tvil om.


KunnskapsforvalterneArvid og Arvid

Nettbasert under-visning spiller på alleinternettets muligheter.

Fjernundervisning er ethelt feil begrep å bru-ke i denne forbin-delse, presisererArvid Staupe og ArvidHolme. Nettbasert lær-ing er uttrykket de bruker om den infra-struktur for undervisning de er i ferd medå utvikle, et felt som de ubeskjedent hev-der å være blant de beste i Europa på.

Papir meningsløst. Vi skjønner gan-ske raskt at nettbasert læring ikke gårut på å legge lysark ut på nettet og tilbyet kompendium for nedlasting til papir.Nei, virkelig nettbasert undervisning

spiller så sterkt på Internetts mulighe-ter at studentene må sitte ved skjermen,skal de ha nytte av undervisningen. Detbetyr for eksempel at det er lagt innhyperlenker som gjør at du kan foretautdypende «avhopp» underveis, video-snutter som belyser spesielle tema oglydbilder som utfyller informasjonen påskjermen. I et skjermbasert undervis-ningsopplegg trenger det ikke bli så storforskjell på en øvingsoppgave og et data-spill. Når et undervisningsopplegg er sågjennomsyret av nettets muligheter, blirdet meningsløst å be om en «papirutgaveav forelesningene».

– Sjelen, selve fundamentet i vårtundervisningsopplegg, er kommunikasjon,sier Staupe. – I det øyeblikket studenteneikke bruker skjermen, har vi tapt. Menvi supplerer også med skriftlig informa-sjon, legger han til.

Egen palett. Arvid Staupe var med påå utvikle nettbasert undervisning iInternett allerede på 80-tallet. I dagunderviser han i operativsystemer vedNTNU med de verktøy ILS har utviklet.

Vi fikk et innblikk i hvordannettbasert læring fungerer vedat Staupe viste oss eksempler påhvordan opplegget virker settfra studentenes side. En skriftlig«anmeldelse» av et slikt systemmå nødvendigvis bli blek, situa-sjonen må oppleves foran skjer-men. Vi ble imponert da vi fikkdemonstrert kursopplegget forfaget Operativsystemer, sombestår av 500 sider tekst og 700figurer samt videosnutter påmaksimum to minutter. Noeneksempler på hva som er mulig:• studenten kan lage sin egenarbeidspalett,• lage en «særinteresse-sti»gjennom programmet,• visualisere et operativsystemsvirkemåte gjennom animasjon,• hyperlenker til datahistorie, banebry-tende «papers» og lignende.

Staupe har valgt å legge inn en god delpoesi for å bryte opp den tekniske ram-men.

Lysarket er den «atomiske undervis-

ningsenhet» som skal være så interessantat det fanger oppmerksomheten. Småenheter letter gjenbruk, og det er mulig åstokke dem i forskjellige varianter. I dennettbaserte versjon gis studentene mulig-het til å foreta denne stokkingen selv.

– Sjelen i opplegget er kommunikasjon

Arvid Holme (ved skjermen) var den første som åpnet databutikk på gatenivå i Norge – Databasen i Thomas Angells gate. Arvid Staupe (t.h) eren av pionerene innen nettbasert læring. For ti år siden utviklet han Winix for Kirke,- utdannings– og forskningsdepartementet.

Her ser vi eksempel på et interaktivt skjermbilde fraArvid Staupes kurs i operativsystemer.

Læring på nett

Læring på nett


11UNIVERSITETSAVISA NR. 17 – 16. NOVEMBER 2000 iinnnnbblliikkkk

En WAP-liknende enhethvor du fra dag én i livetbygger din egen, person-lige kunnskapsdatabase.Det er hva Arvid & Arvidser for seg i en ikke altforfjern framtid. Men førstskal de bli ledende iEuropa.

De to Arvidene har planerom å gå et skritt lengerenn det vi kan kalletradisjonell læring.Kunnskapsforvaltninger stikkordet for pro-duktet Internett Lear-nings Systems skal levere på sikt: et elek-tronisk kompendium, en gigantisk data-basert huskelapp for alt du har lært på dinutdanningsvei gjennom livet.

Holme skisserer et scenario som går utpå at du får en WAP-lignende enhet idet dublir født, og ved hjelp av denne organisererdu den kunnskap du skaffer deg gjennomutdanning. Du bygger din egen personligekunnskapsbase. Tilsvarende kan bedrifterutvikle en felles «bedriftshjerne».

Best om fem år. Konkurranse-fortrinnet Internet Learning Systems harinnen denne sektoren i dag, mener de toer evnen til å forvalte kunnskap. Dennehar de tenkt å utnytte, og tar sikte på åvære blant de ledende i Europa i 2005.Arvidenes profeti går ut på at infrastruk-turer for nettbasert læring vil ha en sterkvekst i nærmeste fremtid, men at barefire-fem strukturer vil stå igjen som«standarder» om fem år.

Det de først og fremst ønsker seg forvidereutvikling av ILS, er samarbeid meddyktige pedagoger. ILS kan tilby en infra-struktur som fungerer, og vil bruke dennetil å lage førsteklasses undervisningsopp-legg. Etter mange år i universitetsmiljøet,har Arvid Staupe og Arvid Holme erfart atfolk ofte sitter på hver sin haug. Men de trordet kan bli et spennende samarbeid meddet nye skolelaboratoriet.

Huskelapp fra fødsel til død I samarbeid med den

videregående skolen iRørvik har ILS blitt enmotor i nord-trønderskdistriktsutbygging.

Av alle steder i Norge erdet Ytre NamdalVideregående Skole(YNVS) i Rørvik somi samarbeid medInternet LearningSystems er blitt en av deledende institusjoner i Norge på nettba-sert læring.

Suksess. Det såkalte Rørvik-prosjek-tet kom i gang etter en henvendelse fraskolens markedsansvarlige til ArvidStaupe som er NITOL-representantved NTNU (NITOL: Noregsnettet medIT for Open Læring). Hensikten var åtilby et studium i IT-fag til ansatte vedTelenor Mobils avdeling i Rørvik.

Studiet ble en kjempesuksess, og flereandre kurs er kommet til. Frafallet erlavt, bare 4 av 350 har strøket til eksa-men, og resultatene ligger over gjennom-snittet for vanlig undervisning.

Erfaringene har vært så positive atopplegget er videreført i en modell (Rør-vik II) for voksenopplæring for hele Nord-Trøndelag fylke, som dekker en rekkeallmennfag: norsk, matematikk, sam-funnsfag, naturfag, engelsk og historie.

Et samarbeid mellom de seks nor-diske fylkene skal lede fram til fagbrevi akvakultur.

Strategisk viktig. Rørvik-modellenhar blitt en del av næringsstrategienfor Nord-Trøndelag fylke, og YtreNamdal Vidergående har blitt en viktigdel av distriktspolitikken i fylket.Skolen er et av de ledende miljø i Norgepå nettbasert undervisning.

Det ambisiøse målet er nå å få tilnærings- og regionalutvikling i eksiste-rende og nye bedrifter, som skal gi 100nye arbeidsplasser i kunnskapsbasertvirksomhet i løpet av 2-3 år.

Folkene i Rørvik er nå blitt så flinketil å bruke dette verktøyet at de kan kon-sentrere seg om den pedagogiske delenav oppgaven, som også i den nye tid erden viktigste jobben for læreren. Det erhelt feil strategi å skulle utvikle peda-gogene til databehandlere, presisererHolme.

Næringslivet neste. Fagerlia skolei Åfjord er en annen ivrig bruker av sys-temet, og i Ålesund drives opplæring tilfagbrev med ILS-systemet. Stjørdal,Namsos, Grong, Alstadhaug og Frøya erandre steder metoden brukes i denvideregående skolen. Over jul starter etomfattende opplegg ved en videregå-ende skole i Gudbrandsdalen. En skolefor handel og kontor skal også ta opp-legget i bruk. Private bedrifter står pådøra, og mer satsing mot næringslivetvil komme neste år.

Rørvik-modellen

Markedet for utdanningpå nett anslås til minst75 milliarder dollar perår.

Som nytt kommunika-sjonsmedium harInternett fått en raskutbredelse. Radioenbrukte 30 år på å nå uttil 40 millioner hjem, fjern-syn brukte 13 år på å få samme utbre-delse, mens Internett brukte fire år på ånå 125 millioner brukere (1999). En slikeksplosiv vekst av en ny kanal for kom-munikasjon får selvfølgelig store konse-kvenser på mange områder. Handel er etteksempel, opplæring et annet.

Nettbasert læring er den foretruknebetegnelse på undervisning via nettet.Internett Learning Systems er bare etteksempel på nye virksomheter som vok-ser fram innen denne sektoren. Her ernoen flere eksempler som belyser hva vikan vente oss på dette feltet i årene somkommer:

Nettverksuniversitet. NTNU er enav drivkreftene bak Nettverksuniversi-tetet (NVU), et samarbeid om nettbasertundervisning, mellom universitetene ogde statlige høgskolene. Målet er å gjørehøyere utdanning lettere tilgjengelig forvoksne studenter, uavhengig av geografiog livssituasjon. NTNU og Universiteteti Bergen samt sju høgskoler deltar. NVUhadde en økning i påmeldinger til kurspå 40% i høst, og det tilbys til sammen155 universitets- og høgskolefag.

I våre naboland Sverige og Danmark

deltar også de høyere læresteder i denneutviklingen. For eksempel er Chalmerstekniske høyskole i Göteborg én av fempartnere i nettundervisningsbedriften K-World som denne høsten lanserer «Kunn-skapsgåvan» – fire interaktive kursopp-legg som tilbys det svenske folket gratisvia web.

«Webucation» er betegnelsen danskenebenytter på tilbudet fra «Danmarks Vir-tuelle Universitet», et initiativ fra dan-ske myndigheter. Dette er ikke et nyttlærested, men et koordineringsorgan forvideregående utdanningsinstitusjonersom skal tilby det danskene kaller nett-basert fjernundervisning.

I England planlegger flere universitetet internettbasert, globalt universitet somskal konkurrere om de nærmere 70 mil-liarder dollar dette markedet represente-rer per i dag. I Australia følger annen-hver student studier på nettet, og i Sør-Afrika er utdanningstilbud på nettet blitten alvorlig konkurrent til de tradisjonel-le universitetene.

Boom i USA. I USA er selvsagt nett-skoler «big business». Spesielt for etter-og videreutdanning i medisinske fag hardette markedet tatt skikkelig av. Enmedvirkende årsak til dette er at ameri-kanske leger er pålagt å ta kurs for åholde seg oppdatert. Ifølge Chronicle ofHigher Education har de tradisjonelleuniversitetene problemer med å holdepå lærerkreftene fordi lønnstilbudenefra kommersielle web-skoler liggervesentlig høyere. Lederen for etter- ogvidereutdanningen ved Duke Universitysier han velger å se den nye trenden som

en mulighet, ikke som en trussel. – Dissedot.com’ene kan bli våre partnere, sierhan. – Vi har fagkunnskapen, og de vethvordan de skal gi opplæringen det for-matet nettet krever.

Nettlærestedet University of Phoenixhar allerede blitt USAs største univer-sitet med over 75 000 studenter. Det erikke et tradisjonelt universitet i Phoenix,Arizona, som står bak dette tiltaket, menet privat, børsnotert firma, The Apollo

Group. Deres neste trekk er å bli et glo-balt lærested. De har allerede fotfeste iNederland, og satser nå sterkt i Mexico ogBrasil. De vurderer også Asia. – I Kinahar 21 av 22 studenter fra videregåendeingen plass å gå for å få høyere utdan-ning, sier Klor de Alva, president i Apol-lo International.


Eksplosiv vekst i nettbasert læring«I will put my course online next year», erstraffeeksersisen denne gråhårete lærerenmed bukseseler må gjennomgå i en annonsefor Academic Systems, et firma som levererinfrastruktur for nettbaserte kursopplegg.

Valfarting til RørvikFlere OECD-delegasjoner har vært påbesøk i Rørvik for å studere det vellyk-kede opplegget. En representant fraVerdensbanken har også vært der, enkar fra Jamaica. Dette besøket fikk føl-ger for lokalsamfunnet. Han tok båtenfra Namsos ut til Rørvik, og ble såbegeistret for båten at han kjøpte denfor bruk i sitt eget hjemland før båtennådde Rørvik! Nå er «Namdalingen» påvei til nye oppdrag i det Karibiske hav.

Læring på nett

Læring på nett

Læring på nett


12 UNIVERSITETSAVISA NR. 17 – 16. NOVEMBER 2000

Jeg har en kommentar til artikkelen om«piratkopiering av musikk» i forrige num-mer av Universitetsavisa. Som en typisksiving-student på NTNU, bruker jeg Nap-ster flittig. Jeg bor på en av studentbyeneog er dermed koblet opp til NTNU sitt nett-verk. Det var oppsiktsvekkende mye tra-fikk med hensyn på mp3-nedlasting ogikke minst opplasting, men bør Napsterforbys?

Napster er jo i og for seg ikke ulovlig.Det som er ulovlig, er å kopiere lisensbe-skyttet materiale (f.eks en CD) og leggeden ut til fri disposisjon (på f.eks Napster).Det er sikkert studenter ved NTNU somgjør dette også, men flesteparten utnytternok bare det som ligger ute. Og det er någreit (synes nå jeg).

Napster benytter et system hvor folk

deler et visst antall filer mens han/hunlaster ned nye, og problemet (hvis mankan kalle det det) for NTNU er at det ermye Napster-relatert trafikk på nettet ogsærlig utenifra. Dvs nesten 10 000 perso-ner laster ned en sang fra NTNU-nettetdaglig. I stedet for å stenge bruk av Nap-ster, kunne man ikke heller lære bort bed-re måter å bruke Napster på? F.eks kanNapster-brukere ved NTNU bli oppfordrettil å ha få sanger på den mappen som dedeler med omverdenen. (Mer skal ikketil!!!) Eller å flytte sangene fra nedlastings-mappen når nedlastingen er over. Ellers såer jo Napster kjøpt opp av Bertelsmann. Såkanskje hele problemet rett og slett for-svinner av seg selv.

«R.Ola»

ddeebbaatttt Si din mening, men skriv kort! Innlegg kan sendes via e-post: [email protected].

Innsendte manus kan bli forkortet.

Da jeg begynte somvitenskapelig assis-tent etter endt sivil-ingeniørutdanning påNTH, lå lønna fem –ti prosent over begyn-nerlønna i industri-en. Det var reell kon-kurranse om å få blivit.ass., og flere av debeste, her i betyd-ningen best eksa-mensresultat, varlykkelige over å kun-ne virke her på Gløs-haugen.

I dag får mineavgangsstudenterlønnstilbud som lig-ger 50 000 kronerover det vi kan tilby istipendiatlønn. De fårogså utsikt til å økelønna langt raskereenn med fire år påNTNU. Jeg kan lokkemed hardt arbeid,ubekvem arbeidstid,overfylte laboratori-er, og et evig økendeantall studenter somtrenger stadig mer

veiledning i krevende fag. Den gryendegründervirksomheten i IKT-bransjen til-byr interessante arbeidsoppgaver i et kre-ativt miljø, med reisemuligheter innen englobal arena, romslige frynsegoder ogmoderne utstyr og DAK-verktøy.

Hvis både lønnsgapet blir for stort,utstyret for dårlig, og byråkratiet for tid-krevende, da skal det sannelig være super-interessante forskningsoppgaver som skalbalansere alt dette!

Årsaken ligger i at jeg er så fordømtheldig å virke innenfor et fagfelt i vekst.Det er velkjent at det er stor etterspørseletter sivilingeniører med IKT-utdanning.Du har også lest at det forsvinner profes-sorer fra NTNU, delvis som følge av opp-nådd pensjonsalder, delvis til bedre jobber.IT Fornebu ser ut til å bli en honning-krukke, som lokker med gode betingelser.Men vi kan vel rolig slå fast at NTNU-ledelsen er proaktiv og sikrer at arbei-derne i NTNUs primærnæring, altsålærerstaben og stipendiatene, blir gittrimelig gode betingelser ved NTNU?

Vi kan selvsagt resignere og betraktesituasjonen som utslag av en treghetslov:Fordi et universitet er lite dynamisk i sintilpasning til «markedet», vil typisk deetterspurte fagområder med sterk årligvekst få et øket antall studenter pr lærer,og stadig trangere fysiske kår. Ved

NTH/NTNU har situasjonen i over ti årvært at informasjons- og kommunika-sjonsteknologi har hatt dobbelt så mangestudenter pr lærer som gjennomsnittetved de øvrige sivilingeniør-utdanninger.Samtidig er studiet sterkt etterspurt, slikat det finnes mange vel kvalifiserte ogmotiverte studenter. Konsekvensen avdette er selvsagt at professorens tid tilforskning reduseres.

En annen viktig faktor er at lønnenprivat næringsliv kan tilby, har vokst myeraskere enn professorlønnen. Faktisk harprofessorlønnen i løpet av 25 år utvikletseg fra å ligge over «tilsvarende» stillingi næringslivet, til å ligge på ca. halvpar-ten. Dette er spesielt ille i de etterspurteteknologifagene, der lønn i privat virk-somhet kan utgjøre 100 000 – 400 000 krover professorlønnen.

Paradoks I: professorene i lite etter-spurte fag har det best: de har få studen-ter, mindre marked for eget fag, og kan for-ske mer. I mange fag, uten tilsvarendejobber i næringslivet, er også professor-lønnen den suverent beste en kan oppnåunder utøvelsen av sitt fag.

Paradoks II: de «beste» sivilingeniør-studentene, som i skarp konkurranse harkommet inn på et sterkt etterspurt stu-dium, har det trangest: færrest leseplas-ser, og de største og fulleste auditorier.

Etterspørselen etter sivilingeniørerinnen datateknikk er vel kjent. Mindrekjent er behovet innen den hårdere gre-nen av IKT-fagene, nemlig elektronikk!Dokumentert behov blant et titalls bedrif-ter ligger på ca. 100 kandidater pr år. Etestimat basert på alle arbeidsgivere, samtden ufødte elektronikk-bedrift, vil kan-skje gi 200-300 kandidater, 4-8 gangerutdanningskapasiteten. Det ser ut til atutdanningskapasiteten kan blir hem-mende på veksten innen IKT-bransjen iNorge. NTNU erkjenner nok sin nasjo-nale rolle her, og har gått et stykke på veived å fordoble utdanningskapasiteteninnen elektronikk. Men det er ingen grunntil å slappe av. IKT-bransjen vil i minsttjue år til være i den eksponensielle delenav vekstkurven. Dette vekstproblemet gårikke over av seg selv, og voksesmertene erøkende. Nåsituasjonen er grovt regnet slikat det kreves stillinger og infrastruktur forca. 100 millioner kroner for å komme opppå middel sivilingeniørnivå på Gløshau-gen.

Solen flommer plutselig inn gjennommitt vindu, og humøret stiger. Det erakkurat nå godt å leve og virke på Gløs-haugen. Men alt er sant – hvert enda ord.

Novembergruff– «De’ va’ likar før!!!»

i d

et

akad

em

iske g

lass

hu

set

Einar J. Aas er professor vedInstitutt for fysikalsk elektronikk

Voksesmerter iIKT-bransjen erøkende, skriverEINAR AAS

Det hender faktisk at vi travelt oppteknebyråkratar i utanrikstenesta tek oss tidtil å skumme Universitetsavisa. Når vi dåoppdagar eit klart misvisande oppslag påside 1, må vi rett og slett rykke ut på veg-ne av skottane og Skottland: som denobservante lesar ville oppdage dersom hani tillegg til første side las artikkelen omDr. Arpad Pusztai på side 6-7 i Universi-tetsavisa nr. 15, var det slett ikkje i Eng-land vedkomande fekk sparken, men iSkottland. Dette kan vel best samanlik-nast med at ein forskar ved NTNU skulleha blitt plassert på UiO, Blindern. Mao,det ligg her ein kime til ein norsk lokali-seringsdebatt, og det skal jo mindre til førein redaktør kan kome i heisen!

No er jo vi nordmenn som lever i Skott-land for kortare eller lenger tid, klar over

at redaksjonen i denne saka nok berre harkome i skade for å bruke vanleg norsk ord-legging der «England» har ein tendens tilå vere synonymt med «Storbritannia». Menslik er det ikkje i Skottland, det kan eggarantere. Her er England eit anna land.I tilfelle redaktøren skulle vere i tvil, kankan jo sjekke med Stewart Clark.

Elles vil eg gratulere avisa med å taformidlingsdebatten alvorleg, både på teo-retisk og på praktisk plan. Publikasjonener jo i all hovudsak forståeleg, sjøl for filo-logar!

Kåre Haugegeneralkonsul ved

Det norske konsulat i Edinburgh

Ikke forby bruk avNapster

Sparket i England eller Skottland?

Jeg ser av leserinnlegg i nummer 16 avUniversitetsavisa, at to av våre kunderhar hatt en negativ opplevelse i ett avvåre serveringssteder. La meg aller førstfå beklage dette, og på vegne av alle ossi SiT Kafe AS ønsker jeg samtidig åbekrefte at det på ingen måte er slik viønsker å framstå for våre kunder.

Den konkrete episoden dere beskri-ver i deres leserinnlegg, er beklagelig.Når slike episoder inntreffer, er detnaturlig å søke å finne ut hvorfor detskjedde. En av forklaringene, men påingen måte noen unnskyldning, kanvære at vi den senere tiden har opplevdat noen av våre serveringssteder iøkende grad benyttes som lesesal. Det-te opplever vi i utgangspunktet ikke somnegativt, med mindre omfanget blir såstort at våre spisegjester ikke kan tilbyssitteplass.

Ved vår nye kantine i Realfagbyggethar vi i høst periodevis opplevd slike til-stander. Brukerutvalgene ved ved vårekantiner, som har representanter frastudentene, ansatte ved NTNU og ansat-te i SiT Kafe, vil være viktige bidragsy-tere i arbeidet med å finne gode løs-ninger i slike saker.

Kantine- og cateringvirksomheten i

Studentsamskipnaden i Trondheim ernå skilt ut som eget selskap under nav-net SiT Kafe AS. Selskapet eies i sin hel-het av Studentsamskipnaden i Trond-heim. Styret og de ansatte i SiT Kafe ernå inne i en spennende strategiprosesssom så langt har gitt oss ny visjon og for-retningsidé.Visjonen skal være vår lede-stjerne, og den skal være noe å strekkeseg etter for alle oss som arbeider i sel-skapet. Vår nye visjon er: «Smakfulleopplevelser», og vi kommer til å arbeidemålbevisst i alle ledd i organisasjonenfor å søke å oppfylle denne visjonen. Jegerkjenner at opplevelsen dere hadde somgjester hos oss, ikke sto i forhold til den-ne nye visjonen. Fra vår side er det hel-ler ikke hyggelig med slike tilbakemel-dinger fra kunder, men samtidig gir detoss en flott mulighet for å forbedre oss.Jeg vil derfor takke dere for at dere giross tilbakemelding, og kan love at vikommer til å benytte denne episodeninternt i bedriften som et ledd i en pro-sess hvor vi skal høyne vår servicegradog vår grad av kundeorientering.

Kjell Erik RonæssAdm.direktør SiT Kafe AS

SiTs gjester skal få godbehandling

Magneten – ei kantineEg ser i eit innlegg i Universitetsavisanr. 16 at personalet i Magneten får kri-tikk for å ha vist bort eit par personarsom valte å bruke denne kantina somarbeidsplass. Etter mi meining er den-ne kritikken urimeleg. Magneten er eikantine, ikkje ein plass for å gjere arbei-det sitt. Det gjeld og om arbeidet skul-le slumpe til å vere av kreativ art. Nårein så vel å glatt oversjå skilting somfortel dette, så må ein rekne med å blibortvist. (Det er foresten plassar somkan brukast til studering og arbeid likeutanfor, så det er ikkje langt å gå.)

Eg for min del er av dei som av og tilopplever at det kan vere vanskeleg åfinne seg plass for å ete i Magneten. Ogderfor er eg takksam for at personaletder gjer sitt for å sikre at kantina blirbrukt til det ho er meint til. Eg har aldriopplevd personalet i Magneten somanna enn hyggelege og hjelpsame, ogmeiner at dei fortener takk – og ikkjekritikk – for den jobben dei gjer.

Asbjørn Sæbø [email protected]



vvåårr vveerrddeenn

I emeritusens hule

Arne EspelundProfessor emeritusInstitutt for materialtek-nologi og elektrokjemi

Jernframstilling og bokpro-duksjon er stikkord for ArneEspelunds liv som professoremeritus. Og innimellom littfolkedans.

Arne Espelund er blitt 71 år, men jobberi følge eget utsagn like mye som en dok-torstudent. Med status som professoremeritus har han havnet på et mindre ogmer bortgjemt kontor, og det er ikkeenkelt for en fagmann som har samletskrifter og gjenstander gjennom et langtliv. Jernets historie i Norge er Espelundshovedemne, og gjestestolen måtte ryddesfor slaggklumper før vi kunne ta plass.Vi hadde bare så vidt satt oss ned føremeritusen fikk telefon fra Narvik ingen-iørhøgskole. Der var de i ferd med å ana-lysere gammelt jern fra et fyr, og søkteråd hos eksperten om sannsynlig opp-hav for jernet.

2000 års jernhistorie. Espelundmed sin sans for effektivitet kombiner-te telefonsamtalen med en jernforeles-ning for både journalist og innringer, ogda Espelund la på røret, hadde vi svarpå de fleste spørsmål vi hadde tenkt å

stille:Jernframstillingens historie i Norge

deles inn i fem hovedepoker:Direkte framstilling med tyngde-

punkt i Trøndelag. Fra før år 0 til ca 500.Direkte framstilling med tyngde-

punkt Østlandet og Gauldalen. Periode700 – 1350 (Svartedauen).

Direkte framstilling med tyngde-punkt Nord-Østerdal, fra 1400 til 1800.

Industrialisert, totrinns jernfram-stilling med tyngdepunkt Sørlandskys-ten, 1620-1870.

Jernverket i Mo i Rana, 1955-89.

Fem prosent av jordskorpen er jern.I dag bruker vi 400 kilo jern årlig perhode i Norge. I middelalderen brukte vien kilo per år per gård. Det sier litt omdet førindustrielle Norge. Arkeometal-lurgi er betegnelsen på fagområdet sommetallurgen Espelund jobber sammenmed arkeologene om. Samarbeidet harpågått i tolv år, og NTNU er det enesteuniversitet i Europa som har samarbeidmellom disse to disiplinene.

Én bok i året. Espelund utgir igjennomsnitt én bok per år på eget for-lag, og finansierer egen forskninggjennom bokutgivelser. De tre siste er«Brunosten. Historien til et godtnæringsemne gjennom 100 år»,«Kobber i Det NordenfjeldskeBergamt» og «Bondejernet i Norge». Nåarbeider han på «Den store boka omjernet», som skal ta for seg de tre førsteepokene av jernets historie i Norge. Oghan har heller ikke tenkt å gi slipp påsitt prosjekt om en bok om internasjo-nal folkedans før han gir seg.


Kontorhulen til den arbeidsglade professor emeritus Arne Espelund bærer preg av en langkarriere knyttet til jernets historie i Norge. Esker med jernprøver fra de ulike deler av lan-det og verden for øvrig til venstre i bildet, til høyre slaggklumper fra jernproduksjonen.

FOTO: ARNE ASPHJELL

folk i farta

Bare en brøkdel avårets publikasjoner erregistrert i Forskdok.

Bare 1176 vitenskapelige publi-kasjoner er registrert i NTNUsForskdok-base hittil i år. Uni-versitetsbiblioteket estimerer detreelle antallet for år 2000 til åvære ca. 6000 publikasjoner.

– Forskerne er for slappe tilå registrere sin forskning i basen,mener universitetsbibliotekar

Arild Søntvedt. Forskdok er basisfor NTNUs rapportering til Kir-ke-, utdannings- og forsknings-departementet (KUF), og enmangelfull database gir ikke etriktig inntrykk av forsknings- ogpublikasjonsaktiviteten ved uni-versitetet. Samtidig presisererSøntvedt at kvaliteten på de datasom ligger inne i basen, er høy.For 1999 er det registrert 5787NTNU-publikasjoner i Forskdok.

Viktig for NTNU. Søntvedter klar over at mange av de

administrative påleggene kanoppfattes som et ork for fagligemedarbeidere, men oppfordrerforskerne innstendig om å leggeinn sine publikasjoner jevnlig iForskdok. Innholdet i dennebasen er en slags «varedeklara-sjon» av den faglige aktivitetenved universitetet. Derfor menerSøntvedt at alle ansatte må taoppgaven med å dokumenteresin faglige aktivitet på alvor.Det er dessuten viktig for bru-ken av basen at den til enhvertid inneholder oppdatert infor-

masjon.– Vent til året er omme før

dere konkluderer med at rap-porteringen ikke er god nok, sierprofessor Tore Prestvik ved Insti-tutt for geologi og bergteknikk.– Selv om det oppfordres til kon-tinuerlig rapportering gjenomåret, er den fristen man har fåttfor år 2000, så sent som 20. janu-ar 2001, sier Prestvik videre.Prestvik har sett i basen på egetinstitutt og Institutt for petro-leumsteknologi. Ingen har fore-tatt særlige registreringer hittil

i år. Petroleumsteknologi ståroppført med null publikasjoner,mens de i fjor hadde vel femti.Det er derfor grunn til å regnemed at skred av nye registre-ringer i Forskdok-basen på nyå-ret.

Forskdokbasen finner du påhttp://www.bibsys.no/forsk-dok.htm


NTNUere rapporterer ikke forskning

På hytta i helga?Det kan detsaktens bli enråd med, hvisdu bare er an-satt ved SVT-faku l te te t .Der har mannemlig leidseg hytte påFosen – ny,stor, fin, bar-n e v e n n l i g ,med to båterog med inntilåtte soveplas-ser. VerkenTV, frysebokseller flytevester mangler på stedet, og prisen for et opphold fra fre-dag til søndag er 500 kroner. NTNU-ansatte som ikke er ved SVT-fakultetet, kan også leie hytta. Nærmere opplysninger på nettet:http://www.svt.ntnu.no/adm/hytte/

Hello, Portugal!Professor Odd E. Gjørv tenkte nytt.I stedet for å reise til byen Braga iPortugal og bruke flere dager ogmange tusen kroner på å holde etforedrag på en nasjonal bygg- oganleggskonferanse, tok han i brukMedierommet ved NTNU. Dettehadde han ikke gjort før, men etterå ha prøvd seg litt fram og testetkamera og knapper, var han klar. 30minutters foredrag med påfølgende20 minutter til å diskutere. Toveis-kommunikasjonen fungerte veldigbra, syntes Gjørv som hadde fulloversyn av salen, og som også blesett av de portugisiske tilhørerne. Ide neste tre årene er Gjørv involverti et EU-prosjekt, noe som innebæ-rer mange dager på reisefot. Detkan hende at det blir flere turerinnom Medierommet.

Foto: Frank Børø

Doktorgrader

Sivilingeniør Kjersti Kleveland har til forsvar for graden doktoringeniør innlevert avhandlingmed tittelen: «Preparation,Microstructure, and MechanicalProperties of LaCoO3 and SrFeO3based Ceramics». Prøveforeles-ningen vil bli holdt i Totalrommet,Hovedbygget, Gløshaugen, fre-dag 24. november kl 10.15 overemnet:«Novel Powder-ProcessingMethods for Advanced Ceramics;From Powder to Green Body.Disputasen finner sted i Total-rommet, Hovedbygget, Gløs-haugen, fredag 24. november kl13.15.

Sivilingeniør Kai Toven har til forsvar for graden doktoringeniør innlevert avhandlingmed tittelen: «Ozone based ECFbleaching of softwood kraft pulp».Prøveforelesningen vil bli holdti Auditoriet, Papirindustriensforskningsinstitutt,Gløshaugen,fredag 24.november kl.10.15 overemnet: «Developments in kraftpulping during the last three de-cades». Disputasen finner sted iAuditoriet, Papirindustriensforskningsinstitutt ,Gløshaugen,fredag 24. november kl. 13.15.

Cand.scient.Pål Asgeir Olsvik har til forsvar for graden doctorscientiarum fått antatt avhand-lingen: «Biochemical impacts ofCd, Cu and Zn on brown trout(Salmo trutta) in two mining-con-taminated rivers in CentralNorway».Prøveforelesningen vilbli holdt over oppgitt emne medtittel: «How trace metals inter-acts with calcium metabolism incells and tissues of fish», torsdag23.november kl 10.15 i Rådsalen,Hovedbygget,Gløshaugen.Dispu-tasen finner sted torsdag 23. no-vember kl 13.00 i Rådsalen,Hovedbygget, Gløshaugen.

Sivilingeniør Lars Sørum har til forsvar for graden doktoringeniør innlevert avhandlingmed tittel: «EnvironmentalAspects of Municipal Solid WasteCombustion».Prøveforelesningenvil bli holdt i Rådssalen, Hoved-bygningen, Gløshaugen, onsdag22. november kl. 10.15 over em-net «Fouling and Corrosion inWaste Fired Boilers».Disputasenfinner sted i Rådssalen, Hoved-bygningen, Gløshaugen, onsdag22. november kl 13.15.

SivilingeniørAmund Bruland har til forsvar for graden doktoringeniør innlevert avhandlingmed tittelen: «Hard Rock TunnelBoring». Prøveforelesningen vilfinne sted i Totalrommet,Hoved-bygningen, Gløshaugen, onsdag22.november kl 10.15 over emne:«Fjordkryssinger». Disputasenfinner sted i Totalrommet,Hovedbygningen, Gløshaugen,onsdag 22. november kl 15.15.

Sivilingeniør Kay Johnny Steenhar til forsvar for graden dokto-ringeniør innlevert avhandlingmed tittelen: «Developing a vir-tual laboratory. Definition of aquantum chemometric modelingtool.» Prøveforelesningen vil bli

holdt i Auditorium H.2, Hoved-bygget, Gløshaugen, onsdag 22.november over emnet: «Bruk ogmisbruk av a priori forventningunder modellering og tolkning avdata:Er alle forskere Bayesianerei praksis»? Disputasen finner stedonsdag 22.november i AuditoriumH.2, Hovedbygget, Gløshaugen.

Sivilingeniør Odd Ivar Levik har til forsvar for graden doktoringeniør innlevert avhandlingmed tittel: «Thermophysical andcompositional properties of na-tural gas hydrate».Prøveforeles-ningen vil bli holdt i Totalrommet,Hovedbygningen, Gløshaugen,mandag 27. november kl 10.15over emnet:«Heat transfer in sub-sea production of oil and gas».Disputasen finner sted iTotalrommet, Hovedbygningen,Gløshaugen, mandag 27. no-vember kl 13.15.

Ledige stillinger

StipendiaterTo dr.ing.stipend i marin ky-bernetikk er ledig ved Fakultetfor elektroteknikk og telekom-munikasjon og Fakultet for ma-rin kybernetikk. Søknadsfrist:16.11.2000.Tittel på oppgavene:Aktiv demping av bølgeinduser-te bevegelser og belastninger forhurtigbåter. Nærmere opplys-ninger: Professor Olav Egeland,Inst. for teknisk kybernetikk, tlf.73 59 43 59 og professor Odd M.Faltinsen, Inst. for marin hydro-dynamikk, tlf. 73 59 55 26.

FørstesekretærVed Institutt for bein- og leddli-delser ved Det medisinske fa-kultet er det ledig en halv faststilling som førstesekretær.Arbeidssted er ved RiT.

Vitenskapelig assistent,Vitskapleg assistent søkes vedInstitutt for by- og regionplan-legging. Nærmere opplysningerved instituttleiar Helge Fiskaa,tlf. 7359 5028. Merk søknadenmed ref.nr. A-8/2000. Send søk-nad innan 17.11.00 til NTNU,Fakultet for arkitektur, plan ogbiletkunst, 7491 Trondheim.

StipendiaterVed Inst. for marine konstruk-sjoner er det ledig et stipend inneninstituttets fagområder.Ved Inst.for marin hydrodynamikk er detledig et stipend innen institut-tets fagområder.Ved Institutt formarint maskineri er det ledig etstipend innen marin driftstek-nikk. Søknadsfrist 23.11.00.

Vitenskapelige assistenter Institutt for elkraftteknikk sø-ker vitenskapelige assistenter.Fagområder: KraftsystemerEnergiomforming Høyspennings-teknologi Søknadsfrist: 23.11.2000

Vitenskapelige assistenter/stipendiater Inst. for teknisk kybernetikk sø-ker vitenskapelige assistenter/sti-pendiater innen fagområdene:Generell reguleringsteknikk,ro-botteknikk, prosessautomatise-ring, instrumenteringsteknikk,prosessdatateknikk,sanntids da-tateknikk,navigasjon/fartøysty-ring og biokybernetikk.Nærmereopplysninger: Instituttleder

Bjarne A. Foss, tlf. 73 59 44 76 el.73 59 43 76. Søknadsfrist:23.11.2000.

FørstesekretærFørstesekretær i 1/2 stilling,fast,er ledig ved Pedagogisk institutt.Nærmere opplysninger om stil-lingen fås ved henvendelse tilkontorsjef Sissel Fjelnset vedPedagogisk institutt, tlf.73 59 8197. Søknadsfrist: 24. november.

Forsker Papirindustriens Forsknings-institutt søker forsker innen me-kanisk masse.Søknad vedlagt re-levante vitnemål, attester og re-feranser sendes innen tirsdag5.desember.

Professorat Professorat er ledig i Datateknikkog informasjonsvitenskap (Algo-ritmekonstruksjon og -teori fornettbasert informasjonsgjenfin-ning.) Nærmere opplysninger omprofessoratet fås hos professorArne Halaas, telefon 73593442,e-post:Arne.Halaas@ idi.ntnu.noeller instituttleder/professor KjellBratbergsengen,telefon 73 59 1019,e-post:[email protected].

StipendiaterTo stipendiatstillinger ledigeinnen etikk og religionsvitenskap.Nærm. oppl. v/prof.Bengt Mol-ander (etikk),tlf. 73 59 64 65,f.amanuensis Dagfinn Rian (re-ligionsvit.), tlf. 73 59 65 84 ellerseksj.leder John Kamsvåg,tlf.7359 83 77.Søknad merket HF-181sendes NTNU, Det historisk-fi-losofiske fakultet, 7491 Trond-heim. Søknadsfrist 30.11.2000.

Stipendiat Stipendiat innen sosiologi,stats-vitenskap eller sosialantropolo-gi søkes. Nærmere opplysningerved instituttleder WillyMartinussen, tlf 73 59 17 92 el-ler instituttleder Harald Aspen,tlf 73 59 64 34. Søknad merkerJ.nr.SVT-395 sendes NTNU innen30. november.

Øvingslærer i samfunnsfagVed PLU er det ledig fast stillingsom øvingslærer i samfunnsfag(70%) tilknyttet NTNUs prak-tisk-pedagogiske utdanning(PPU). Nærmere opplysningerfås ved henvendelse til professorSvein Lorentzen, tlf. 73591985,e-post: [email protected]. Søknadsfrist 30.11.00.

Post.Doc.-stillingerTo Post.Doc.-stillinger er ledigeved Institutt for datateknikk oginformasjonsvitenskap.Nærmereopplysninger om stillingene fåshos instituttleder,professor KjellBratbergsengen, tlf. 73 59 34 39,e-post: [email protected], eller hos kontorsjefBård Kjos, tlf.73 59 14 58,e-post:[email protected]

StipendiatstillingerSeks dr. stipendiatstillinger erledige ved Institutt for datatek-nikk og informasjonsvitenskap.Se fullstendig utlysingstekst.

Stipendiat En dr. stipendiatstilling er ledigved Institutt for datateknikk oginformasjonsvitenskap.Nærmereopplysninger om stillingen fåshos førsteamanuensis ØysteinNytrø, tlf. 73 59 29 63, e-post:Professorat II/

Førsteamanuensis IIProfessorat II/ førsteamanuen-sis II er ledig i datateknikk oginformasjonsvitenskap (data-maskinkonstruksjon).Nærmereopplysninger om stillingen fåshos professor Lasse Natvig, tele-fon 73 59 36 85, e-post:[email protected]

FørsteamanuenserTo førsteamanuensstillinger erledig i datateknikk og informa-sjonsvitenskap (datamaskinar-kitektur og-konstruksjon).Nærmere opplysninger om stil-lingen fås hos professor LasseNatvig, telefon 73 59 36 85, e-post: [email protected]

PostdoktorPostdoktor i anvendt matema-tikk søkes til simulering av in-dre bølger.Nærmere opplysningerved:Einar Rønquist tlf.73593547,email: [email protected] Brynjulf Owren tlf 73 59 3518, e-mail: Brynjulf.Owren@

math.ntnu.no Søknadsfrist:31.12.00.

ForskningsteknikerOdd Ivar Kleven <[email protected]> søker stil-ling som forskningstekniker, se-niorkonsulent eller konsulent iNTNU systemet.

Professorship in computerand information scienceFurther details about theProfessorship can be obtainedfrom Professor Lasse Natvig, tel.+47 73 59 36 85, e-mail:[email protected]

Professorat Professorat er ledig i datateknikkog informasjonsvitenskap (data-maskinkonstruksjon).Nærmere opplysninger om stil-lingen fås hos professor LasseNatvig, telefon 73 59 36 85, e-post:


14 UNIVERSITETSAVISA NR. 17 – 16. NOVEMBER 2000vvåårr vveerrddeenn

nettoppnettopp er NTNUs digitale oppslagstavle. Den er tilgjengelig påNTNUs hjemmeside (http://www.ntnu.no/) og oppdateres daglig. Utdrag trykkes annen hver uke i Universitetsavisa.

NTNU-kalenderen

LørdagsuniversitetetEnergi i musikk. Foredrag i ord og toner med BjørnAlterhaug og Kjell Oversand, musikkvitenskapeliginstitutt. Lørdag 18. desember klokka 10.15 i Suhm-huset

Dostojevskij som religionspsykologGjesteforelesning om Latent och manifest «psykolo-gi» i litterära texter ved professor Owe Wikström,Uppsala universitet. Mandag den 20. november kl.14.15, Dragvoll, Møterom 8, Bygg I, Nivå 5

NasjonalbudsjettetInstitutt for samfunnsøkonomi inviterer til gjeste-forelesning med Finansråd Tore Eriksen, Finansde-partementet. Tittel: Nasjonalbudsjettet. Tirsdag 21.november kl. 10.15, Aud. III, Dragvoll.

Vitenskapsteoretisk forumForedrag om Antropologiens retorikk, ved Tord Lar-sen, Sosialantropologisk institutt.Tirsdag 21. novem-ber kl 18.15 i Aud. IX, Dragvoll.

Energimåling i bygninger Energikontoret i Sør-Trøndelag fylkeskommune inivi-terer ansatte og studenter ved NTNU, spesielt innenenergi og miljø, til halvdagsseminar i Fylkeshusetfredag 24. novembler kl. 08.30 – 11.30 med tema«Individuell energimåling i boliger og næringsbygg».

Hva skal et vekttall innebære?NIF inviterer til åpent debattmøte med tema «Kva-litet på teknisk-naturvitenskapelig utdanning - hvaskal et vekttall innebære?» Mandag 27. november,Aud. Kjel 2, Gløshaugen kl. 10.00 – 15.30.

Mandag

20Nov.

Tirsdag

21Nov.

Fredag

24Nov.

Mandag

27Nov.

Lørdag

18Nov.

Lørdag 18. november

ENERGI I MUSIKKEnergi er tilstede i alle former for musikk, men det er storforskjell på måten energien kommer til uttrykk. Med utgangspunkt i levende musikk får vi høre eksempler påhvordan energi kan gi seg utslag i et utvalg av musikk.

Energijazzere: Førsteamanuensis Bjørn Alterhaug og amanuensisKjell Oversand ved Musikkvitenskapelig institutt, NTNU

STED:Suhmhuset,VitenskapsmuseetElvegaten 6TID:kl. 10.15

GRATIS INNGANG!

www.ntnu.no/lordag

LØRDAGSUNIVERSITETET

Stipend og legaterHydros ekskursjonsstipendNorsk Hydro stiller NOK 125000,- til NTNUs disposisjon forå støtte ekskursjoner for sivil-ingeniør- og sivilarkitektstu-denter.Ekskursjonsgrupper kantildeles maksimum NOK 20 000,-i stipend, eller maksimum NOK 1 000,- per deltaker hvis grup-pen er liten.Søknaden skal inne-holde faglig opplegg med even-tuell reiserute, deltakerliste, ogdetaljerte opplysninger om kost-nader og finansiering – inklusivplanlagt egenandel. Legg gjerneved et anbefalingsbrev fra fa-kultetet eller instituttet.Søknadmerket «Hydrostipend» sendesNTNU, Internasjonal seksjon,7491 Gløshaugen innen 1. de-sember 2000 (neste søknadsfristblir 1. april 2001 - for gruppersom reiser sommeren / høsten2001).

Kolflatstipendene til USAStipend på til sammen 40 000kr. til ingeniører/arkitekter medminst 3 års praksis til studie-reiser til USA. Stipend kan an-vendes til deltagelse på kurs så-vel som til rundreiser og be-driftsbesøk. Søknadsfristen15.1.2001 og IKKE 1.2.2001 somtidligere annonsert.

Partial Tuition Scholarships– Univ. of OregonThe University of Oregon an-nounces the availability of par-tial tuition scholarships avai-lable to exceptional Norwegianstudents. For 2001-02 the follo-wing one-year scholarships arebeing offered: 2 awards valuedat $6000 each for a maximum of$2000 per term. Application de-adline: Feb. 1, 2001.

DNV reisestipenderDet Norske Veritas (DNV) tilbyrreisestipender for hovedfags-,dr.ing./ dr.scient./ dr.polit./ dr.art.-studenter ved NTNU. Det er enforutsetning at stipendene skalbrukes til opphold ved anerkjente,utenlandske læresteder og at stu-dieoppholdene inngår som engodt planlagt del av studiet.

Annonser

Ikea-idyll til salgsI forbindelse med flytting vur-deres følgende møbler solgt: 1stk.KLIPPAN-sofa (sovesofa),tostk. HOVA-stoler og et KAFFA-TORP-kaffebord. Stoler og sofaer trukket i off-white og selgesmed ekstratrekk i uåpnet [email protected]

Leilighet til salgsSigurd Hafskjold,[email protected],selger pen3-roms blokkleilighet i Udbyesgate 3A (v/Bunnpris i Elgesetergate). Prisant. 850.000. Visningtirsdag 7. november kl 18.30-19.30.

Ledig rom i bofellesskap Kjetil Lilleby [email protected] har rom ledig i bo-fellesskap på Bakklandet, forvoksen person med sikker inn-tekt. Leie er 3000 pr. mnd. + fel-lesutgifter som strøm, telefon ogkabelTV.

Statsvitenskap bøker selgesBirgitte Rørvik Bruun [email protected] selger bøkertil statsvitenskap mellomfag.


15UNIVERSITETSAVISA NR. 17 – 16. NOVEMBER 2000 vvåårr vveerrddeenn

NTNUs IT-strategi ble behand-let og delvis vedtatt i Kollegietonsdag. Det var enighet om delangsiktige tiltakene, men dissens om de kortsiktige til-takene som blant annet inne-bærer fem prioriterte satsings-områder.

Utkastet til IT-strategi har vært på enbegrenset høringsrunde. IT-sjef Roar Aspliunderstreker at behandlingen i Kollegietikke setter punktum for saken. Allerede pånyåret starter en ny runde med planleg-ging av de kortsiktige tiltakene.

NTNUs IT-strategi er et todelt doku-ment; de langsiktige strategiske mål forfemårsperioden 2001-2005, og en konkrettiltaksplan for nærmeste toårsperiode.

IT og læring prioritert. – Det viktig-ste aspektet ved planen er IT og læring,sier Aspli, og han utdyper hva han menermed dette: Det betyr å ta i bruk IT-hjelpe-midler i undervisningen, både pedagogiskog administrativt. Innen det pedagogiskeområdet tenker han ikke på forelesningerpå skjerm, men på at faglærer bruker ITsom et verktøy for å få til samspill ilæringsprosessen – mellom lærer og stu-dent og mellom studenter.

I tiltaksplanen for de to nærmeste åreneer det fem områder som er prioritert. I til-legg til IT og læring er de øvrige: IT og forsk-ning, IT og formidling, IT og administra-sjon og IT – teknisk infrastruktur.

Bedre tilgang til nett. Studentenestilgang til nettet opptar IT-sjefen. I dag erdet 2000 studenter som via sine hyblerhos Samskipnaden har tilgang. Til nesteår vil dette tallet ha økt til 3000 og allesom bor på studentby, vil ha nettilgang.Studenter utenfor studentbyene bør ogsåfå denne muligheten. Selve oppkoplingenmå studentene selv stå for gjennom abon-nement på ISDN-linje, men Aspli forsikrerom at de nødvendige sentrale ressurser tilå ta hånd om trafikken, skal sikres.

IT-sjefen konstaterer for øvrig at det blirmer og mer vanlig med bærbare pc-er bådefor studenter og for ansatte, og at en viktigoppgave blir å gi tilkoplingsmuligheter påNTNUs områder.

Kollegiet: Færre datasaler. I Kolle-giets behandling av saken ble det også

fokusert på denne delen av universitetetsIT-strategi. Trond Andresen fremmet etforslag om å få innarbeidet en formuleringom at NTNU skal søke å realisere en gun-stig ordning med bærbare pc-er til studen-tene, og at dette skal ha som delmål åbygge ned datasalene. En slik strategi vilikke medføre en netto utgiftsøkning forNTNU, mente Andresen, som refererte tilandre læresteder som har gjennomførtslike ordninger uten kostnadsøkninger.Andresens forslag ble vedtatt med nistemmer. OU-direktør Trond Singsaaskunne opplyse at NTNU er godt i gangmed dette arbeidet.

Kollegiet vedtok enstemmig den strate-giske delen av IT-planen, de langsiktigemålsettingene for femårsperioden 2001-2005. Når det gjaldt den konkrete tiltaks-planen for toårsperioden fram til år 2003,var det flere av kollegiemedlemmene som gauttrykk for at de var ubekvemme med åvedta de foreslåtte, konkrete tiltakene.Årsa-ken til vegringen var dels at det her var engod del dissens å spore og at det var van-skelig å komme fram til et omforent forslagom de ulike punktene på møtet, dels at flereav tiltakene hadde budsjettmessige konse-kvenser.

Ny runde i desember. Universitets-direktør Vigdis Moe Skarstein presiserteat de tiltak som har budsjettmessige kon-sekvenser, vil Kollegiet få anledning til åta standpunkt til i forbindelse med bud-sjettbehandlingen i desember.

Av andre momenter som kom framunder Kollegiets diskusjon, kan vi nevneat studentene ønsker at hvert fag må fåegne hjemmesider på nettet, og at man iplanleggingen må ta hensyn til at det er enstor prosent av de ansatte ved NTNU –verkstedpersonell, vaktmestre, hjelpeper-sonell – som ikke har tilgang til pc. Utsagnfra representantene for de vitenskapelig til-satte tyder på at det er behov for en merutdypende diskusjon om hvordan IT-sat-singen innen forskningen skal skje.

Notatet til Kollegiet om NTNUs IT-strategi finner du på http://www.ntnu.no/temp/itstrategi.html.

ARNE ASPHJELL

IT-strategi prioriterer læringalfakrøll

IT-sjef Roar Aspli karakteriserer NTNUs nye IT-strategi som en dynamisk plan. Han ønsker seg med-virkning fra hele miljøet.

FOTO: ARNE ASPHJELL

Informasjonsenheten tilbyr også i år et offisielt julekort til bruk for alle enheter ved NTNU. Motivet på årets kort er bergkrys-tallen som sies å ha vært på Olav denHelliges helgenskrin.

På innsiden er det en julehilsen på norsk ogengelsk. Det er satt av god plass til egne hils-ninger. Bak på kortet er det skrevet informa-sjon om bergkrystallen.

Kortet måler ca 21 x 10 cm, er trykket påglanset kvalitetspapir og leveres med konvo-lutt. Bakgrunnsfarge: dyp nattblå.

Pris for ett kort med konvolutt er 5 kroner.

Bestillingsfrist: onsdag den 22. novemberLeveringstidspunkt: ca. 1. desember.

Send kupongen enten via internpost tilInformasjonsenheten, Gløshaugen, per faksnummer 95437 eller per epost:[email protected]

Julekort-bestilling

Denne sliptebergkrystallen ble funnet under arkeologiske utgrav-

ninger på Steinvikholm festning i 1894, og kan

være den eneste eksisterende delen av Olav den

helliges helgenskrin. Dette skrinet var laget av 95 kilo sølv

og prydet med bortimot 200 slipte krystaller. Det stod i flere

hundre år på høyalteret i Nidarosdomen og var hovedmålet for

pilegrimene som valfartet til Trondheim i middelalderen. Under re-

formasjonen tok erkebiskopen skrinet med seg til Steinvikholm fest-

ning utenfor Trondheim. Festningen kapitulerte i 1537, og noen år se-

nere slo soldater skrinet i stykker. Sølvet ble smeltet om til mynter.

Denne ene krystallen er funnet like i nærheten av der Olavsskrinet ble

knust og er nå utstilt i Suhmhuset på Vitenskapsmuseet, NTNU.

Denne slipte bergkrystallen

ble funnet under arkeologiske utgravninger på Steinvikholm festning i

1894, og kan være den eneste eksisterende delen av Olav den helli-

ges helgenskrin. Dette skrinet var laget av 95 kilo sølv og prydet

med bortimot 200 slipte krystaller. Det stod i flere hundre år på

høyalteret i Nidarosdomen og var hovedmålet for pilegrimene

som valfartet til Trondheim i middelalderen. Under reforma-

sjonen tok erkebiskopen skrinet med seg til

Steinvikholm festning utenfor Trondheim.

Festningen kapitulerte i 1537, og noen år

senere slo soldater skrinet i styk er.Sølvet ble smeltet om til

Klinisk studie for behandling av sterk PMS(PMS = premenstruell spenning)

Det skal utføres en studie av kvinner med kraftige symptomer av PMS.Du kan delta i denne studien dersom du har noen av de følgende symptomenei løpet av uken før din menstruasjon:• deprimert • anspent • irritert • lei deg og lett for å gråte • økt følsomhetfor avvisning

Kvalifiserende deltakere må dessuten:• ha regelmessing menstruasjon • være mellom 18 og 45 år • være villig tilå bruke mekanisk prevensjonsmiddel (f. eks. kondomer, pessar eller spiral) •ikke bruke medisiner for behandling av PMS, inkludert antidepressive medi-kamenter eller p-piller

Alle studierelaterte undersøkelser og medisiner vil bli gitt til deg uten at detkoster deg noe.

Dersom dette passer på deg og du er interessert i å delta i studien, eller ønskermer informasjon, ring Gyn.poliklinikk - 73 86 75 60.


bbaakkssiiddaa «Drog i ei snor, fekk frisk luft!»Tittel på artikkel i Uniforum om inneklima-arbeidet ved UiO.

P4-menneskerDu sto opp morgenen og skrud-de på P4. Det ga deg en trive-lig start på dagen og økte dinlivskvalitet. Du var en univer-sitetsansatt og et sted mellom28 og 48 år. Du hadde meldtdeg på en radiokonkurransehvor du kunne vinne fleretusen kroner, bare du ble ringtopp av P4 og husket dagensP4-tall. Før ble du gal av tan-ken på å bli ringt opp og ikkevite tallet. Nå fulgte du nøyemed og var beredt. Du hadde tobarn som du kjørte til barne-hagen, og mens du kjørtevidere til jobb, hørte du påradio. Du var på jobb og gjordedet du pleide å gjøre. Kanskjevar det forskning. Eller admi-nistrasjon. Undervisning.Rekruttering. Planlegging.Whatever. Du så ofte ut avvinduet, så studentene og min-tes at du var noen år yngre,hadde draget og digget P3. Såvar du ferdig på jobb. Du hen-tet ungene i barnehagen. Dusatte på pastaen. Noen haddeskrudd over på P3 hvor de spil-te nordnorsk rap. Det var irri-terende, særlig da du var sliteni hodet. Du var et P4-mennes-ke. Du skrudde over på soft ogmykt 80-talls-Phil Collins somble etterfulgt av Celine Dion.Deretter sang Phil Collinsenda litt mer. Du laget degmat. Du ønsket ikke vanskeli-ge eller kjedelige radiodebat-ter om Nord-Irland eller Pales-tina, ikke nå. Du skrudde oppradioen når du hørte ordene«bensinpriser» «hesten til Mär-tha Lousie» eller «HallvardFlatland.». Men egentlig syntesdu det var best at de ikkesnakket så mye på P4. Du les-te om Britney Spears i VG ogom Britney Spears i Dagbla-det. Du skrudde av musikkenfor å se på TV. Det var så spen-nende med Juni og Åge i HotellCæsar. Snart så du igjen påklokka. Du visste det var tidfor åndsmassasje, som du iro-nisk hadde kalt det. Du sankned i sofaen da P4s Siv Stubs-veen åpnet for kjærlighet utengrenser. Det slo deg ofte at livetvar kjedelig, men at det ikkegjorde noe så lenge det varbehagelig. Til slutt la du degfor å sove. Men denne gangenfikk du ikke sove. Du våknet.Du tenkte. Du skjønte at duvar i ferd med å bli et A4-men-neske. Du kledde på deg, gikkut i Trondheimsnatta. Du ring-te på hos Club 4. Og spurte omdu kunne bo og jobbe der.

REDAKTØR: Jan Erik KaarøANSVARLIG REDAKTØR:Info.direktør Anne Katharine Dahl

REDAKSJON: Medieseksjonen,InformasjonsenhetenLAYOUT: Aina BergTRYKK: ST-Trykk AS, Orkanger

POSTADRESSE: Universitetsavisa,Info.enheten NTNU, 7491 TrondheimBESØKSADRESSE: Info.huset på Gløshaugen (O.S. Bragstads plass 1)

TELEFON: 73 59 55 40TELEFAKS: 73 59 54 37E-POST: [email protected]

på siden

Utgies i 12 100 eks. annenhver fredag i vår- og høstsemesteret.

Færre kvinner disputererI første halvår 2000 disputerte 344 personer for dok-torgraden ved norske universiteter og høgskoler. Deter en nedgang på 37 i forhold til tilsvarende periodei 1999. Mens Universitetene i Oslo, Bergen og Trom-sø har færre doktorander, holder NTNU skansen med97 uteksaminerte. Bare 115 kvinner disputerte i før-ste halvår, og det var 45 færre enn samme tidsrom ifjor.

Hagen skal forsvare forskerne

Kjemiprofessor Kolbjørn Hagenfra NTNU er Forskerforbundetsnye leder og varsler kamp forbedre forskerlønn.

Hagen ble enstemmig valgtpå Forskerforbundets represent-skapsmøtet 30-31. oktober, somny leder for perioden 2001 –2003. Forbundet er den størstefagforeningen innen høyereutdanning og forskning i Norge.Det er en erfaren kar som nå tarover styringa. Hagen har i fem årvært medlem av hovedstyret iForskerforbundet og har en for-tid som dekanus, instituttstyrerpå Kjemi og leder av Kollegierå-

det.– Primæroppgaven blir å bedre lønns- og arbeidfor-

holdene til medlemmene i Forskerforbundet, sier Hagen.Han mener at forskningen i Norge er avhengig av bedrerammevilkår, og at at forbundet må jobbe aktivt for åoppnå dette overfor departementet, stortingspolitikerneog i mediene.

Den nye jobben er en delt stilling, hvor han i 80 pro-sent av tiden skal være fagforeningspolitiker. De reste-rende 20 skal brukes til hovedfagsstudentene på kjemi.

En annen NTNU-er er også med i det sentrale arbei-det i Forskerforbundet. Professor ved Institutt for marinprosjektering, Svein Kristiansen, som også er leder avForskerforbundets lokallag ved NTNU, ble valgt somvaramann til styret.

Nye MA-siderMA-seksjonen (materialadministrasjon) på NTNUhar fått nettsider. Denne seksjonen har ansvar for inn-kjøp, forsyning og rammeavtaler. Her kan du få nyt-tige tips om hvilke varer og tjenester som gir gunstigebetingelser. Logg deg på http://www.ntnu.no/okono-mi/seksjoner/ma/. Kanskje klarer du å finne ut hvil-ke firma som NTNU har inngått rammeavtale medom vernebriller med synskorrigering?

Kolbjørn Hagen er For-skerforbundets nyeleder.

FOTO: TORE HUGUBAKKEN

– Åjassågitt. Sa du at du ikke likte fargene på NTNUs nye internettsider...!

Rømningsforsøk?Ø d e l a g tasfalt forenden avs k i n n e -g a n g e ntyder på atO h m e g aElektra gjørstadige for-søk på åkomme segvekk fra sinklaustrofo-biske skin-nestubb av20 meterslengde. Vis k j ø n n e rdet godt.Etter atloket bleovertatt avO h m e g a

linjeforening, har det stått ute i værog vind, og det synes. Dette kleno-diet, som er ett av to overlevendeav de første lokomotivene på ver-dens eldste vekselstrømsdrevnebane, fortjener i det minste tak overhodet. Vi vet at ThamshavnbanensVenner gjerne vil ha det tilbake.Hva med å la det få plass i lokstal-len på Løkken før vinteren setterinn?

FOTO: ARNE ASPHJELL

Ny stemmeseddel ved rektorvalget Det finnes mid-ler for å piffe oppen tam valg-kamp. Det haramerikanernelært oss de sisteukene. Ved forri-ge rektorvalgvar det rekord-lav deltagelse på NTNU, men nå har amerikanerne vistoss veien ut av uføret. Denne valgseddelen er bear-beidet etter en prototyp utarbeidet av Det republi-kanske parti i Florida.

Innsida helt ut

Følg pilene og kryss av

Internasjonalt«International Association ofUniversities» er en organisasjonsom siden 1950 har diskutertuniversitetenes rolle i samfun-net. Tidligere i høst var det kon-feranse i Sør-Afrika, hvor over300 ledere fra forskjellige lærer-steder var samlet for å diskutere:…« at the dawn of the new mil-lennium, the role of Universitiesas Gateway to the Future». Påinternettstedet http://www.unes-co. org/iau/ kan du lese mer det-te møtet og generelt om organi-sasjonen som NTNU er medlemav. Der er det også mulig å deltai et diskusjonsforum, eller leseartikler som andre akedemikerehar skrevet.

Alt du trenger-maskinenIT-sjef Roar Aspli forteller til Universi-tetsavisa at NTNUs nye IT-strategi inne-bærer at NTNUs nye standardverktøyheretter blir computer-kaffetrakteren.Denne markedsføres i et samarbeidmellom Telehuset og kaffebrennerietKjeldsberg, og utstyrsrabatten er avheng-ig av kaffeforbruket. – Vi regner med åhalvere vårt budsjett for IT-utstyr ved ågå for denne løsningen, sier IT-sjefen.

2000 vil til ISFiTDen internasjonale studentfesti-valen i Trondheim (ISFiT) harigjen satt søknadsrekord: 2000studenter har nå søkt om å fådelta på neste års festival. Denfinner sted i mars, og hovedte-maet skal være «Global Respon-sibility». Hele 126 land var repre-sentert i søknadsbunken. Underfjorårets festival deltok personerfra over 90 land, og arrangørenesatte seg som mål å øke til 100land neste gang. Denne målset-tingen skulle altså ha alle mulig-heter for å kunne oppfylles.

16.11.2000 Få innsparinger med Orgut · Les daglige nyheter på Send tips til:...

Documents

Transcript of 16.11.2000 Få innsparinger med Orgut · Les daglige nyheter på Send tips til:...