Side nr: 1

INTERNNYTT jul 2008

NR 2

Da er andre utgave av avisa her.

Håper du finner noe av interesse også denne gangen. Mange er flinke til å ta med kamera når det skjer noe, (det vises på redaksjonens manglende evne til å begrense inntaket.) Fortsett med det!Det har skjedd mye det siste halve året, både av positive og mindre positive ting . Noe har blitt med i avisa, andre ting har ingen skrevet om, kanskje det du savner burde ha vært med? Husk; det er du som bestemmer hva som skal i avisa og hvor interessant det blir. Vi tar kontinuerlig imot bilag om smått og stort, du trenger ikke vente til det nærmer seg deadline før du leverer dine bidrag. Vi håper avisa faller i smak, og ønsker alle en RIKTIG GOD JUL!

ENDELIG KANTINE!Men nå er den jo her, og det gir oss som er på Bentneset en unik mulighet til å bli bedre kjent og sammenspleiset. Det er to faste ansatte på kjøk-kenet til en hver tid. En vikar står klar i tilfelle fravær, og de som har belastningsslitasjer produksjonen blir tidvis sendt opp til avvekslende arbeid. Her serveres frokost, lunsj møte- og overtidsmat. Det serveres flere ret-ter med kjempegod mat. Damene på kjøkkenet går i “utfordrende arbeidsantrekk” med firmalogo, har glimt i øyet, og smilet på plass.Dette tiltaket er veldig bra for Helse; sunnhetsprodukter, Miljø; sosialt, Sikkerhet; blir mer opplagt/konsentrert. Så tusen mange takk Lerøy Hydrotech!

Da er den etterlengtede kantinen på plass. Kantinen har jo vært planlagt i flere år, og en skulle jo trodd at det var reguleringsplaner, formannskapsmøter og kommu-nepolitikere som bestemte, og at det var hus i strandsonen vi skulle bygge etter tiden å beregne. (Men det var jo bare en sosial leder som skulle til)

Kantineleder Janne; blideste dama på huset

Masse god og sunn mat her Svanhild og Janne

Side nr: 2

Nå når julen nærmer seg og året 2008 snart er over, er det tid til ettertanke og prøve å summere opp litt av det året som snart er historie.

Året 2008 har vært ett spennende og utfordrende år. Vi er alle blitt bedre kjent med hverandre, vi har fått større forståelse for hverandre og er blitt noen erfaringer rikere. Vi er også kommet noe nærmere de målene som vi har satt oss.

I fjor til jul skrev jeg i julehilsenen at jeg hadde tre kjerneverdier som skulle prioriteres ”HMS, TRIVSEL OG PRODUKSJON”. Jeg regner med at de fleste av Dere har merket økt fokus på HMS og nestenulyk-ker. Jeg tror også mange av Dere har merket endringer når det gjelder trivsel og fokus i bedriften, noe som gjenspeiles i bla. utflukter, opplæring, samlinger, samhold og ikke minst ny kantine. Selv om vi har høyt fokus på HMS, og mange jobber godt med sikkerhet, har vi i år hatt en del uheldige hendelser der noen av våre kollegaer har blitt skadd på jobb. Spesielt er det en fal-lulykke på Hjelset som satte alvorlig støkk i oss alle. Den viser hvor fort det kan skje og hvor viktig det er at vi alle hele tiden tenker på sikker-het for oss selv og våre kollegaer. Den ulykken viser også hvordan kollegaer stiller opp for hveran-dre i kritiske situasjoner. Jeg vil berømme alle som stilte opp i den situasjonen.

Når det gjelder produksjonen i 2008, har hastigheten på tilveksten i sjøen økt kraftig, dette ved bla. økt fokus og forbedring av miljøet. Dette har gitt oss bedre tilvekst enn de fleste andre oppdrettere

har hatt i Midt-Norge. Slakteriet har også forbedret seg i år ved å slå flere kvantumsrekorder. Vi nærmer oss målet som er å slakte i snitt 23500stk og 115 tonn fisk pr. skift. Vi har derimot mye å gå på når det gjelder kvalitet og sykefravær på slakteriet, dette må forbedres i 2009. Settefisk har tatt mål av seg å levere fisk som har en overlevelse på min. 94% etter utsett. Vi har i år hatt en fantastisk fremgang på overlevelse i sjø på årets utsett, noe som viser at det er godt mulig og nå det målet.

Det har heller ikke i år vært noe godt økonomisk år for Lerøy Hydrotech. Dette må bla. dårlig ørretpriser, høy dødelighet, svinn, kvalitetsproblemer og høye fôrfak-torer ta mye av ansvaret for. Vi skal til neste år gjøre mye for å forbedre dette. Vi kommer til å slutte med produksjon av ørret. Vi kommer til å ha større fokus på fiskehelse, over-levelse, biomassekontroll og fôrfak-tor. Vi skal samtidig opprettholde den gode tilveksten. I 2009 er vi er nødt til å vise at vi er verdt den tilliten vi har fått, og vise våre eiere at vi kan tjene penger.

Jobben som er gjort med å forbedre lokalitetene og produsere på ny måte, ser ut til å fungere. I 2009 skal vi begynne å slakte fra loka-liteter som har produsert etter den nye modellen, vi er veldig spente på hvilke resultater dette vil gi. Så langt tyder det på at omleggingen gir positive resultater.

Vi har ett mål om å bli NORGES BESTE OPPDRETTER I 2010. Vi har fortsatt en lang vei å gå for å nå dette, og vi skal bruke året

2009 godt for å nå målet. Jeg er overbevist om at vi i 2010 vil levere lavere prod.kost enn de beste her i landet, og at vi i 2009 vil nærme oss kraftig. Dette vil vi klare fordi vi er samlet og arbeider målrettet uten hvileskjær.

Jeg vil til slutt takke dere alle for innsatsen i 2008 og ønsker dere alle en riktig god jul og ett godt nytt år

Hilsen Roar.

JULEHILSEN

Vi gratulerer!

Håkon Haltnes Aug 40Bannie Owusu Aug 40Falke Alnes Sept 50Kjetil Bjørkmann Sept 40Merethe Mæhle Sept 30Gøran Rogne Okt 30Gerd Ingvaldsen Okt 60Svein Arne Kvalvik Nov 50Isse Abdullahi Des 50Helge Kvernstad Des 60Svein Rausand Des 40

Side nr: 3

HjertestarterkursUnder mottoet; Det er snakk om å bry seg, stilte 13 ansatte opp 1. sep-tember for å lære førstehjelp og å bruke hjertestarter. Instruktør var Jarbel Brevik fra Blostrupmoen Medical Equipment. Det er betryggende for alle som jobber på Bentneset at det finnes en hjertestarter på huset, og noen som kan bruke den om det skulle være nødvendig.

Richard og Trude i aksjon Roger og Torgeir følger med.

Ops...Hardhendt Pål ?

Bakterieskål med Listeria monocyto-genes.

For å kontrollere om vi har farlege bakteriar på fisken på slakteriet, tek vi på kvalitetsavdelinga prøver av fisken kvar dag. I tillegg tek vi prøver av band, maskiner og anna utstyr kvar veke. Listeria monocytogenes er den bakterien vi er mest bekymra for. L. monocyto-genes er ein svært hardfør bakterie som finst i vegetas-jon, jord og vatn. Bakterien gir eit influensaliknande sjukdomsbilete. Sjølv om bakterien finst mange sta-der, har folk flest lav risiko for å utvikle infeksjon.

For å sjekke den daglege vaskinga tek vi generelle bak-terietestar som viser kor mykje restar av biologisk materiale som ligg att på ulike stader.

Bakteriekontroll på slakteriet

Side nr: 4

StokksundlaksLerøy Hydrotech as Avd. Stokksun-dlaks ligger i Åfjord Kommune i Sør-Trøndelag og ble bygd opp av lokale krefter i Stoksund i 1986 og har pr. i dag en konsesjon på 2 mill. smolt. Det er 4 ansatte ved set-tefiskanlegget som frem til i år har drevet hovedsakelig med produk-sjon av regnbueørret. Hydrotech-gruppen as overtok i 1995.

Settefiskanlegget har stort ned-slagsfelt og flere regulerbare van-nmagasiner. Produksjonen er det siste året dreid til kun laks og for å kunne benytte konsesjonsvolumet fullt ut, trengs det dermed bedre rørsystemer, lysstyringshall og større produksjonsenheter/kar. Med dette vil det også være et stort behov for

å utbedre strømforsyning, veianlegg samt et oksygeneringsanlegg som vil være i samsvar med økt produk-sjon

Tore Idar Johansen, Bjarne Salbuvik og Karin Løvstrand

Anlegget sett fra lufta

Og fra sjøen...

Settefiskavdeling - oppsummeringI tråd med innlegg fra andre ledere vil jeg gjerne gi en kort oppsum-mering av aktiviteter innen Lerøy Hydrotechs Settefiskavdeling, 2008. I løpet av året har de 8 anleggene våre levert totalt 5 329 000 smolt til Lerøy Hydrotech sine matfis-kanlegg, hvorav 3 415 000 av disse var 1-åringssmolt, og 1 853 000 var 0-åringssmolt. I tillegg leverte vi 550 000 smolt til Nord-Norge gjennom en ekstern kontrakt.

På den positive siden har samtlige anlegg vært dyktige og klart seg

gjennom både Globalgap-revisjon-er, internrevisjoner og verneins-peksjoner.

Det som ikke har vært så bra er at vi har vært rammet av virussyk-dommen IPN på 2 av settefis-kanleggene, noe som har ført til at vi har mistet i overkant av 1,3 millioner yngel. Dette har ført til økonomiske tap for disse anleggene i år, og vil dermed ha innvirkning på produksjonen i 2009. I tillegg til dette søker vi for øyeblikket etter 2 daglige ledere.

2008 har vært et år med store

utfordringer, men jeg er overbev-ist om at vi sammen vil finne gode løsninger på disse og at 2009 vil bli ett steg i riktig retning for Lerøy Hydrotechs Settefiskavdeling.

God Jul alle sammen! Mike Smith

Side nr: 5

All fisk skal selvsagt ha godt stell til enhver tid. Hos oss

må vi innrette oss slik at småfisken er sortert og fordelt i kar innen utgangen av september slik at vi ikke trenger noen splitting før i januar. Fram til den tida, kan det ikke være behov for annet enn daglig røkt av det som skal bli neste års smolt. Om høsten er det svært travel for oss, men det er også en spesielt interessant og spennende periode som vi gleder oss til. Greier vi å styre stamfisken slik at den modnes til riktig tid? I høst greide vi det. Målet vårt var å få til første stryk-ing i slutten av september – det ble 30.09. Det betyr levering av rogn i uke 47. Det er flere som ønsker seg rogn ennå tidligere, men det kan nok bli for stor utfordring både for oss og de på sjøen som produserer stamfisken for oss. Aqua Gen greier det – de leverer rogn allerede fra uke 45, så kanskje vi også kan greie det etter hvert.

Modninga av stamfisken styres av temperatur og lys. Den stamfisken som skal strykes tidligst, får tilegg-slys fra mars for å narre fisken til å tro at sommeren er kommet. Så blir

Strykesesong ved Aakvik settefiskfisken satt på land i begynnelsen av juli for å gis en kunstig høst. For å få til den siste modninga må fisken utsettes for et brått temperaturfall. Dette høres enkelt ut, men det er ikke slik at en nødvendigvis lykkes selv om en følger oppskrifta.

Fisk som skal strykes seint får tilleggslys fra månedsskiftet juni/juli for å forlenge sommeren og dermed forsinke modninga. Modn-ingssortering av hunnfisken foregår utover hele høsten. All styring til tross, den siste sorteringa av fisken for å finne riktig tid for å ta ut rogna, er en jobb for spesialister. Rogna er befruktningsdyktig bare i en viss periode og resultatene våre avhenger av hvor godt vi treffer. En god hannfisk er selvfølgelig også viktig for resultatet.

Kvalitetssortering av rogna før le-vering er nødvendig for at settefisk-produsentene skal ha minst mulig arbeid med rogna som leveres. Vi har maskiner som hjelper oss, men vi må også sortere mye manuelt. Dette er en svært tålmodighetskrev-ende jobb. Ikke alltid er det lett å vurdere hva som er god og ”ikke bra nok” rogn heller. Når den tida vi har til rådighet er begrenset sier det seg sjøl at sesongen for rogn-levering kan bli temmelig stres-sende.

Brit måler opp rogna

Forrige sesong hadde vi nokså kum-merlige arbeidsforhold, men nå har vi fått det veldig fint. Bygging av nytt rognrom startet vi med i fjor, men nå har vi også fått nytt pluk-kerom og i tillegg et stort og prak-tisk pakkerom for rogna. Selv om vi har det travelt, har vi lyst til å vise fram hvordan rognproduksjonen foregår i vårt anlegg.

Høytidelig overlevering av mjølke

Tvilling rogn, søte, men ikke bruk-bare

Side nr: 6

NyansettelserVi ønsker alle nyansatte velkommen til oss!

JUNI Hydroverk Geir Betten Teknisk

AUGUSTLid Arild Båtnes Artmann Røkter

SEPTEMBERHalsbukta Ole Kristian Fløystad Røkter vik.Sveggevika Genadijs Malkins LærlingSeglroa Ole Bendik Nilsen Røkter vik.Endreset Kai Lyngvær Praksiselev

OKTOBER Adm Lene-Catrin Martinsen Fiskehelsesjef

NOVEMBER Hogsnes Kjell Atle Aaheim RøkterLid Kjetil Loe RøkterEndreset Marianne Reistad Røkter

Første smolten satt ut på Hogsneset 12.10.08. Denne fisken kom helt i fra Bodø så den var

riktig så langveisfarende. Det hadde også vært en tøff tur pga dårlig vær oppi full storm over Folla. Både brønnbåten Christine, mannskap og ”pas-sasjerer” klarte seg fint på turen.

HogsnesKjell Atle Aaheim (til venstre) og Ulf Mork holder på å gjøre seg klare til en ny runde med håndfôringsbøtta. Håndfôring er noe som er veldig viktig for å få i gang smolten når den settes i sjøen. Da får fisken tilbud om fôr og vil etter hvert finne frem til matfatet Da unngår vi å få tapere som ikke blir superior laks når den slak-tes.

En liten bønn fra personalavdelingen.Om du feirer “runde” bursdager så får du gave fra oss! Det svikter litt i utleveringsrutinene innimellom, jeg beklager dette, det er ikke vond vilje. Men hverken tid eller husk strekker alltid til. Så vær ikke beskjeden, stikk innom kontoret og si at jeg vil ha!! Det er lov, og da blir jeg så glad. :-)

Side nr: 7

En kort oppsummering på slutten av året fra

kvalitetsavdelingen

Da nærmer jula seg med stormskritt og vi ser mot slutten på et innholdsrikt år.Høsten har vært preget av revisjoner i ulike varianter som ”uanmeldte” Globalgap i tillegg til intern revisjon og vernerunder på settefisk og matfisk. Det er gode tilbakemeldinger fra ekstern revisorer og det er bra!

Det er veldig kjekt å se forandringene som har skjedd spesielt på matfisk det siste året. Avvikene er blitt færre og skjemaveldet er begynt å bli en del av den daglige rutinen. I år har fokus på intern revisjon hos matfiskanleggene vært på teknisk drift. Endre Leite var med som faglig støtte på teknisk. Her var det litt varierende resultat, men

tror at det var veldig greit å få en gjennomgang slik at alle er klar over hva slags standard og metoder som gjelder. Så også at jungeltelegrafen gikk og anleggene ble bedre og bedre utover høsten. I tillegg var verneombud Frode Endresen med og gjennomførte vernerunde på de ulike matfiskanleggene.

På settefisk er det blitt gjennomført vernerunder for 1. gang i år samtidig som intern revisjon ble gjennomført for 2. gang. Hovedfokus i år på settefisk var HMS. Nye verneombud er Bjarne Salbuvik (Trøndelag) og Kjell Viggo Mathiassen (Møre). Når det gjelder vernerundene ble det funnet litt av hvert og det er noe å ta tak i for alle de ulike anleggene. Intern revisjonen gikk bra, er mye færre avvik en i fjor noe som er veldig bra. All ære til dere!

KvalitetsavdelingenHar blitt litt forsinkelser med kvalitetshåndboka til settefiskanleggene, men de kommer til jul helt sikkert.

På slakteriet har det vært Listeria problematikken som har stått i høysetet, med utvidet prøvetaking og leting etter kilde. Nye rutiner har blitt innført og vil følges opp fremover for at vi skal reduserer og fjerne listeria fra produksjonen. Det er viktig at alle bidrar i denne prosessen slik at vi får et listeria fritt slakteri.

Trude og Hanne ønsker dere alle sammen enRIKTIG GOD JUL og ET GODT NYTT ÅR

Side nr: 8

Rensvikholmen

På Rensvikholmen er hovedop-pgaven til notbinderiet og lage

nye oppdrettsposer i alle størrelser; fra de minste på 90 meter i om-krets til de største på 160 meter i omkrets. Alle posene produseres for Lerøy Hydrotech. Vi utfører vedlikehold og reperas-joner på LH sine poser. I tillegg ut-fører vi også vedlikehold og reperas-joner for Salmar og AquaGen. Vi lager fuglenett (som strekeks over merdene), håver og orkastnøter; kort sagt alt som har med not å gjøre inne oppdrettsnæringen.

Vi har vaskestasjon som kan beskrives som en stor vasket-rommel. I denne rengjøres nøtene etter å ha vært i sjøen. Blåskjell, grønske og annet som fester seg til nøtene, fjernes i denne operasjonen. Vi har også egen trommel for impregner-ing av nøter. Dette er et arbeid som gjøres på helt nye nøter, og nøter som har vært inne til vasking.

Vasketrommel

Notbinderne: Kjetil, Rune, Helge, Svein og Oskar

Helge ved symaskinen

Reperatørene holder også hus på Rensvikholmen. Deres hove-

doppgave er å reparere og vedlike-holde mekanisk utstyr - alt fra båter og kraner, til fôringsautomater - for alle LH sine sjøanlegg. Vi kan bidra med det aller meste som skal lages i metall til anleggene. Det kan være snakk om både gangveier, håved og Petter Smart- løsninger på mekani-ske utfordringer

Reperatørene: Leif, Knut og Geir

Slik kan båtene se ut før reperatørene har gjort sitt.

Side nr: 9

I år som i fjor reiste vi 13 stk ned til Bergen i stor tro på å hente

pokalen hjem til Kristiansund. Med klar beskjed fra Roar at vi ikke fikk komme hjem uten å ha slått

Halvard Lerøy og ikke minst Lerøy Midnor. Men uansett om vi var utpekt som forhåndsfavoritter så skal det sies at ballen er rund og nervene spiller selv den beste et puss i slike konkurranser.

Vi reiste ned til Bergen på fredag med ettermiddagsflyet slik at alle skulle få optimal oppladning med

god mat og en god natts søvn. Det ble litt kluss med hotell da, men vi kom frem tilslutt.

Lørdag var kommet, og vi samlet oss alle til frokost slik at manager Oskar fikk gå igjennom taktikken i rundt frokost bordet.Og taktikken slo til allerede i første kamp der Schencker Alnabru ble

feid av banen med sifrene 6-1. Dermed var vi rute etter første kamp.

Nok engang var det et Schencker lag som sto på andre siden, denne gangen ble det en knepen seier, 3-2. Og vi var allerede klar for kvartfi-nale.Men så var det gruppefinalen mot Halvard Lerøy. En kamp uten betydning, men vi husket hva Roar hadde sagt før avreise. Det ble en fartsfylt kamp som endte 1-1.Da var det klart for kvartfinale mot Bremnes. Helt klart en motstander som vi skulle ha lite problemer med å føye av banen. Men som sagt, det er cup. Men vi ble felt av en keeper som hadde fokus på en gjeng duskedamer og en kaptein som ikke klarte helt å takle presset i den

LERØY CUP 2008fullsatte vestlandshallen.

Da ble det exit også i år før vi fikk løftet pokalen.

Kvelden ble avsluttet med felles bankett på hotellet og en tur ut i regnfulle Bergen for dem som ønsket det.

På vegne av alle som var med, vil vi takke for en fin tur.

Hilsen Stig Ove

Side nr: 10

REINSFJELLTUREn strålende september søndag la en gjeng optimistisk spreke ansatte med familier ut på tur. Reinsfjellet skulle bestiges!Turen ble nok både lengre og brattere enn hva mange hadde trodd...Men med god tid, og pauser etter behov, kom alle 40 (!) opp til slutt. Med hjelp

av lokale krefter med traktor, ble mat og drikke fraktet opp, og de

som nådde toppen først ble satt i grillinga.

Anne Karin, Svein, Johnny, Bjørn og Arne tar en pust i bakken

Toppen i sikte Ingenting å si på utsikten!

Anne-Marie, Randi og Astrid

Ståle fyller lagrene.

Merete og Svanhild med familer kom også opp!

“Grillmesterne” Endre og Helge tester resultatet.

Side nr: 11

I N N E R DA L E NI begynnelsen av oktober la 20 ansatte forventningsfulle ut på tur igjen. Denne gangen gikk turen til Innerdalen, med Tårnet som et klart mål for mange. Oktober kom med snø, og tårnet ble umulig å kl-atre. Men en lang tur i fjellheimen fikk de fleste med seg allikevel. Enkelte gikk lengre enn andre, men det viktigste er: ut på tur aldri sur!

Etter en dusj og litt avslapping gjorde god mat og drikke i hyg-gelig sosialt samvær, samt et trivelig vertskap dette til en kjempetur På lørdagskvelden fortalte og viste Iver Innerdal film om hvordan det var å vokse opp og leve i Innerdalen i gamle dager. Dansefoten ble også testet før en rimelig sliten gjeng tok kveld. Vi håper alle at flere vil være med ved neste anledning.

Innerdalstårnet

Innerdalen Kjell Håvard, Torstein og Stein på vei oppover

Svanhild, Jorun, Margit og Aud slap-per av etter turen.

MatfiskavdelingenLedelsen i matfiskavdelingen har fagsamlinger 2-3 ganger per år. Da benytter vi gjerne anledningen til å reise bort i fra de daglige omgivelsene, for å få et sosialt, faglig og motiverende avbrekk.Her er bilder fra samlingen på Oppdal i juni der juving og rafting var en del av den ”sosiale bindingen”.

Driftsledere klare for rafting Arne og Øystein

I farta Stig Ove får sikkerhetshjelp Juving

Side nr: 12

KarriereveiledningsdagerTil våren skal alle 10. klassinger velge hvilken studieretning de skal begynne på etter ungdomsskolen. Det er mange ting å velge mellom for en 15 åring, og trenden viser dessverre at det ikke er så mange som velger in-nenfor vår næring. Så da vi fikk forespørsel fra Møre og Romsdal fylke om å være med å veilede alle 10 klasser i fylket til et riktig studievalg, var vi ikke vanskelige og be. (Ikke visste vel vi at de var så mange...) Over 500 unger fra hele Nordmøre var innom våre anlegg i løpet av to hektiske dager.Med litt hjelp fra Redningsselskapet og Noomas, samt en utrolig innsats fra egne ansatte som velvillig stilte opp, gjennomførte vi med glans! Vårt opplegg på gjennomføring var så bra at det blir brukt som eksempel for resten av fylket. I ettertid har både barn og foreldre tatt kontakt med rådgivere på skolen for å få vite mer om akvakul-turutdanning. Det er håp om at det blir ny akvakulturlinje til høsten. Bra jobbet!

Planleggingsmøte Torgeir og Albert viste truck-kjøring Richard viste truck inne Margit og Trude måler farge

Bent og Lukasz viste hva man gjør på tanken

Leif fikk alle jentenes oppmerksomhet Noomas viste ROV og spleising av tau

Små jenter i stor bil Stig Ove trives med jentene Endre presenterer firmaet

På Aakvik Settefisk fikk ungene innblikk i prosessen med å ta ut rogn og melke fra stamfisk. I tillegg fikk de være med på veterinærsjekk og prøvetaking av stamfisk.