Depresjon- en sykdom du kan bli bra av!

Informasjonshefte for pasient og pårørende

Olaf BakkeOverlege, spesialist i psykiatriSørlandet Sykehus HF Arendal

3

Dette informasjonsheftet er utarbeidet av lege Olaf Bakke, spesialist i psykiatri. H. Lundbeck AS

har finansiert utgivelsen. Veilederen bygger på heftet ”Depression in Primary Care. Clinical

Practical Guideline. DEPRESSION IS A TREATABLE ILLNESS. A Patient Guide”.

Pub. No. AHCPR 93-0553 April 1993. Senere ny kunnskap er innarbeidet i heftet.

Arendal, april 2006

Hensikten med detteinformasjonsheftet

Informasjonsheftet forklarer deg om

depresjon. Dersom du ikke er sikker

på om du har depresjon kan dette

heftet besvare spørsmålene dine om

det og gi deg annen nyttig

informasjon. Kanskje kjenner du det

også igjen fra veiledning du fikk hos

legen. En del ting er gjentatt. Dette

er fordi du skal huske det ekstra godt.

Heftet er delt i to:

Del 1 gir svar på vanlige spørsmål

om depresjon og kortfattede

opplysninger om sykdommen.

(Side 5-15)

Del 2 gir grundigere informasjon

om depresjon og depresjons-

behandling. Der er det også plass

til notater. (Side 16-50)

Dette heftet er til deg personlig.

Bruk det slik du mener det kan være

til hjelp for nettopp deg.

Kanskje vil du:

• Ta med heftet når du går til

legen eller når du har kontakt

med hjemmesykepleier. Det

kan også være til nytte hvis du

skal til psykiater eller psykolog

• Eller kanskje vil du lese det

sammen med en i familien eller

en god venn. Heftet kan hjelpe

dem til å forstå din depresjon

og behandlingen bedre

54

Det som sies om depresjon i dette

informasjonsheftet bygger på

mange års grundig og systematisk

forskning i mange land over hele

verden. Det kommer hele tiden ny

kunnskap om depresjon som kan

være til nytte for deg. Dette gjelder

blant annet kunnskap om endringer

i hjernen ved depresjon, ulike

depresjonstyper og behandlings-

former.

Nytt og viktig i de siste årene er at

vi er blitt klar over at de bipolare

depresjonene er langt vanligere enn

vi trodde før. Dette er omtalt senere

i heftet.

I dette heftet anbefales behandling

som vi nå har godt faglig og viten-

skapelig grunnlag for. Selv om det

også finnes andre typer behandling

som kan hjelpe enkelte, har disse

ikke vært studert grundig nok til at

de kan anbefales her.

Ordet ”depresjon” brukes som

uttrykk for diagnosen ”depressiv

episode” av alle grader og typer.

Noen steder er dette likevel

presisert til ”vanlig depresjon”,

andre ganger til ”bipolar depresjon”

når det er det som er omtalt.

Bipolare depresjoner er depresjons-

fasene i det som nå heter bipolar

affektiv sinnslidelse, og som finnes

i mange grader. I dagligtale er

dette i de alvorligste tilfellene det

samme som det som før het manisk-

depressiv sinnslidelse. En del vil

derfor forbinde bipolar sykdom med

meget alvorlig og ofte psykotisk til-

stand og reagere negativt. Ikke gjør

det! Bare ganske få har psykotiske

perioder. Det viktige er å erkjenne

hvilket problem du har, slik at

behandlingen kan bli best mulig.

Med ”vanlig depresjon” menes at

depresjonen ikke er en direkte følge

av annen sykdom og ikke er bipolar.

Det er viktig å kartlegge alle helse-

plager som foreligger, slik at de kan

bli tatt hensyn til. Ofte kan du ha

både legemlig sykdom eller andre

psykiske problemer samtidig med

depresjonen. Behandlingen kan

variere noe fra en type depresjon

til en annen.

DEL 1 - DETTE MÅ DU VITE

Hvem blir deprimert?

Depresjon er en av de vanligste av

alle alvorlige sykdommer i vårt land.

Den kan ramme hvem som helst –

barn, tenåringer, voksne og eldre.

Minst hvert 10. menneske får

depresjon i løpet av ett år. Mange

har depresjon flere eller mange

ganger gjennom livet. Ikke få er

kronisk deprimert i varierende grad.

Minst 1 av 4 mennesker får

depresjon en eller flere ganger i

livet.

Depresjon kan komme for første

gang i alle aldre. Størst er risikoen

for vanlig depresjon i siste del av

20-årene. Bipolar depresjon merkes

ofte allerede tidlig i tenårene.

Kvinner er særlig utsatt i den første

tiden etter fødsel. Eldre mennesker

med sorg eller svekket syn eller

hørsel, ofte med dårlig legemlig

helse, har også høy risiko. Kvinner

har depresjon dobbelt så ofte som

menn.

Hva er depresjon – og hva erårsakene?

Depresjon er ikke bare å være å

”være lei seg”, ”deppa” eller ”langt

nede”. Det er noe langt mer alvorlig

enn triste følelser og sorg over å ha

mistet noen du var glad i. Depresjon

er ikke normalt – det er en sykdom

på samme måte som sukkersyke,

høyt blodtrykk eller dårlig hjerte.

Depresjonen påvirker negativt dine

tanker, følelser, legemlige helse og

adferden din dag etter dag i uker og

måneder, hvis du ikke får

behandling.

76

Depresjonens årsaker er

mangfoldige, blant annet. :

• Sterkt stressende påkjenninger

i livet kan utløse depresjon

(sorg, alvorlig sykdom, familie-

konflikter osv.)

• Trusler, vold og andre krenkelser

(for eksempel ulike overgrep)

gir spesielt høy risiko

• Annen psykiatrisk sykdom, for

eksempel angst eller alkohol-

misbruk gir øket risiko

• Dårlig legemlig helse

• Depresjon kan også komme

uten særlig påkjenning,

særlig hos dem som har hatt

flere depresjoner før

• Depresjon i nær familie og

arvelig disposijon

Depresjon er ikke din skyld. Det er

ikke tegn på personlig svakhet. Det

er en vanlig sykdom. Depresjon kan

behandles med godt resultat.

Hvilke følger har depresjon

Depresjon er en hovedårsak til

dårlig helse. Den gir nedsatt

arbeidsevne hos de som klarer å

holde seg i arbeid tross depressive

symptomer. Sykefravær er vanlig og

varig uførhet ofte en følge.

Depresjon gir stor og langvarig

lidelse og er en tung belastning for

pasient og de pårørende. Det er

også en hovedårsak til selvmord.

Heldigvis er dette likevel svært

sjelden. Selvmordstanker er

derimot langt vanligere og ikke

et direkte forvarsel om selvmord.

Det er ikke mulig med sikkerhet å

avgjøre om selvmordsfaren er

overhengende. Derimot vil selve

lidelsen og hjelpeløsheten kunne

gjøre behandling i sykehus og

omfattende hjelp og støtte

nødvendig.

Blant deprimerte med vanlig

depresjon vil trolig ca. én person

blant 20 (5%) ende sitt liv i selv-

mord. Dette gjelder uten behand-

ling. Tilsvarende mener vi at tallet

ved bipolar depresjon er ca. 1:5

(15-20%), altså betydelig flere.

Hos disse har forebyggende be-

handling med litium meget god

virkning både direkte på sykdom-

men og på selvmordsrisikoen.

Hvordan kan jeg vite at jeg haren depresjon?

Det er lett å tro – feilaktig – at det

som er en depresjon bare er en

naturlig reaksjon på ulike typer

livspåkjenninger og altså ikke en

sykdomstilstand. Normale følelser

som sorg, savn eller fortvilelse varer

ikke så lenge og har ikke samme

inngripende virkning på livskvalitet

og helse som en depresjon har. (Det

samme gjelder glede og lykke, som

kan ligne på hypomani/mani.)

Mennesker som har en depresjon

har mange tegn til det (symptomer),

stort sett hele dagen og oftest hver

eneste dag. Vanligvis må dette ha

vært slik i to uker før det er sikkert

at det er depresjon og ikke forbi-

gående plager.

Oftest vil to eller tre av følgende

symptomer være tydelige:

• En uforklarlig energiløshet og

tretthet – alt er et ork – nesten

alle med depresjon plages av

det.

• Du mister interessen for ting du

ellers har pleid å ha glede av.

Livet blir gledesløst.

• Du føler deg tungsindig,

motløs, trist, langt nede og ser

svart på fremtiden. Kanskje har

du overdrevne bekymringer om

mange ting.

98

Dessuten har du minst to av

følgende symptomer:

• Du føler deg treg og langsom i

kropp og sinn – eller rastløs og

urolig, ute av stand til å sitte stille.

• Søvnen er dårlig – eller du

sover mye mer enn vanlig.

• Matlysten er dårlig eller uvanlig

god. Vekten har forandret seg

flere kilo siste måned.

• Konsentrasjonsevnen er nedsatt.

Du har problemer med å lese –

kanskje er det vanskelig å føre

en vanlig samtale. Det er blitt

vanskeligere enn ellers å ta

beslutninger.

• Du føler deg som ”et null”

og har mistet selvtilliten.

• Du er full av bekymringer for

fremtiden (helse, økonomi,

arbeid eller lignende) og du

plages av pessimisme og

håpløshet.

• Du anklager deg selv for gale

ting du har gjort, kanskje langt

tilbake i tiden, og du har skyld-

følelse – utpreget og unormalt

dårlig samvittighet for dette.

• De fleste deprimerte mennesker

tenker mye på døden og

vurderer om selvmord kanskje er

bedre enn fortsatt liv.

Punktene som er nevnt ovenfor er det

vi kaller diagnostiske kriterier - legens

eller psykologens holdepunkter for at

dette kan være en depresjon. Hos

mange pasienter kan angsten være

svært uttalt – hele tiden eller som

panikkanfall. Andre blir uvanlig

irriterte og kan få rene raserianfall.

Andre føler seg ”hysteriske”, får fobier

eller sykdoms-angst (hypokondri).

Noen bruker for mye alkohol.

Depresjon gir også ofte andre

symptomer, både legemlig og

psykisk, som for eksempel:

• Hodepine

• Smerter og ubehag andre

steder i kroppen

• Fordøyelsesproblemer som

kvalme, diarre eller forstoppelse

• Seksuelle vansker

Hva bør jeg gjøre hvis jeg hardisse tegnene på sykdom?

Alt for mange skjønner ikke at de er

deprimert. Man kan da heller ikke

stille sin egen diagnose. Du tror

kanskje at det er ”normalt” å ha det

slik? Det er det ikke. Halvparten av

de som er deprimert og trenger

hjelp, ber ikke om det.

Snakk med legen din om plagene og

livssituasjonen. Forklar om alle

plagene dine, men ikke si at du tror

dette er forståelig og normalt. Da er

det alt for lett å være enig.

Be legen din undersøke deg med

hjelpemidler som WHO-5 (livs-

kvalitetsskjema utarbeidet av

Verdens Helseorganisasjon, som

fanger opp de fleste depresjoner),

Prime-MD (som kartlegger de

vanlige psykiatriske sykdommene

og andre plager du har) og MADRS

(som gir et godt mål på hvor sterk

depresjonen er). Disse skalaene er

nyttige for å stille diagnose og for å

vurdere bedring under den videre

behandlingen.

Dersom du er over 70 år og er redd

for at dette kanskje er starten på

aldersdemens, bør legen bruke

Klokketest, Mini Mental Scale eller

DemTect for å vurdere dette.

Legen vil uansett:

• undersøke deg psykisk

og legemlig

• oftest selv behandle deg med

samtaler og medisin

• noen ganger henvise deg videre

til spesialist for videre

undersøkelse og behandling når

det er nødvendig

Hvis du ikke vet hva du skal gjøre,

ring til fastlegen, hjemmesyke-

pleien, sosialkontoret, Kirkens SOS,

Mental Helse eller samråd deg med

noen du kjenner godt og stoler på.

1110

Hvilken type depresjon har jeg?

Vanlig depresjon – ”unipolar”

Den vanligste depresjonstypen er

preget av tunge perioder en eller

flere/mange ganger i livet. Utenom

depresjonsperiodene kan livet fortsatt

være vanskelig – med ”dårlige

nerver”, søvnproblemer, angst eller

andre plager av mange slag.

Slik depresjon kalles også unipolar.

Det svinger bare en vei, mot én pol

– ned til det tunge og mørke.

Behandlingen er vanligvis anti-

depressiv medisin og samtaler.

Mosjon og trening – fysisk og sosialt

– er viktig når bedringen kommer.

Bipolar depresjon – depresjon ved

bipolar sykdom

En annen type depresjon er det vi

kaller bipolar. Ofte kommer den

første gang allerede i tenårene.

Bipolar depresjon kommer gjerne

med mye kortere mellomrom og

kan prege livet mer enn de vanlige

(unipolare) depresjonene.

Bipolare depresjoner varer gjerne

kortere, i dager, uker eller få

måneder. Livet preges av store

svingninger – ”som en berg- og

dalbane”. ”Jeg er et stemnings-

menneske” eller ”jeg er så svingete”,

sier du kanskje. I perioder kan du ha

stort overskudd eller du kan være

(sjelden) direkte manisk. Dette er

grunnen til at sykdommen kalles

bipolar, det svinger mot to poler,

opp og ned.

Medisiner er særlig viktig ved

bipolar sykdom. Stemnings-

stabiliserende medisiner som f.eks.

Litium, ofte antidepressivum (bare

SSRI-typen er å anbefale) og alltid

kombinert med samtaler hos lege

eller psykolog.

Depresjon samtidig med annen

sykdom?

Depresjon av begge typer kan ofte

være knyttet til andre sykdommer,

både legemlige og psykiske. For

eksempel angstlidelser, rusmiddel-

misbruk, alle alvorlige legemlige

sykdommer og sterkt svekket helse.

Dette siste gjelder naturlig nok

særlig hos eldre.

Slike kompliserte tilstander er

vanskeligere å behandle enn

depresjon alene. Det gjelder også

dersom depresjonen er særlig

alvorlig eller har vart i årevis.

Behandlingen tar da ofte lang

tid og noen blir ikke helt bra.

Samtidig behandling av de ulike

problemene er da viktig.

Hvordan virker behandlingen?

Behandlingen får ubehag og lidelse

som skyldes depresjonen til å avta

gradvis. Vellykket behandling fjerner

alle depresjonssymptomene og får

deg tilbake til et helt normalt liv.

Jo før du kommer til behandling, jo

raskere vil du føle deg bedre og bli

bra. Det er med denne sykdommen

som med alle andre, jo lenger du

har den før du søker hjelp, jo

vanskeligere er den å behandle.

Det er også viktig å være klar over,

som nevnt ovenfor, at behandlings-

resultatet er sterkt avhengig av

andre problemer du kanskje har mht

helse, sosial situasjon og gode eller

dårlige levevaner. Er du ellers frisk

og livssituasjonen ganske god,

er utsiktene til sterk bedring eller

helbredelse meget gode.

Mange som behandles for en

depresjon vil føle seg bedre etter

3-4 uker, av og til før. Siden det tar

en del uker før virkningen kommer

for fullt, er det viktig å komme raskt

til behandling før depresjonen blir

verre.

På samme måte som ved andre

sykdommer kan det være

nødvendig å prøve en eller to

forskjellige behandlinger før den

beste finnes. Det er viktig å ikke

miste håpet selv om ikke den første

hjelper. I nesten alle tilfeller finnes

det behandling som gjør det.

Det kan av og til ta flere måneder

– ikke gi opp!

1312

Hva slags behandling kan jeg få?

De viktigste behandlingstypene er:

• Ulike typer psykoterapi alene

eller i kombinasjon med

medisiner kan være til stor

hjelp ved vanlig depresjon.

Det er imidlertid få som kan

dette godt nok, og det er ikke

mange steder i landet det er

mulig å få slik behandling.

Vanlige støttende og rådgivende

samtaler er også til god hjelp.

Ved bipolar depresjon er

psykoterapi aldri tilstrekkelig

alene, men alltid en viktig del

av behandlingen.

• Kortere samtaler kombinert

med antidepressiv medisin gir

like godt resultat som psyko-

terapi i de fleste tilfeller.

• Ved lett depresjon, særlig første

gang, kan samtaler om livs-

påkjenninger, oppmuntring og

råd være tilstrekkelig.

• Antidepressive medisiner

(medisiner mot depresjon) er

ofte nødvendig og riktig,

kombinert med kortere

samtaler med legen.

• Tillegg av andre medisiner er

ofte aktuelt, særlig i starten av

behandlingen (mot store søvn-

vansker eller sterk angst).

• Ved bipolar depresjon er

stemningsstabiliserende midler

ofte til stor hjelp. Litium er det

vanligste. Da bør dessuten bare

SSRI (ikke andre antidepressiver)

brukes mot selve depresjonen.

Oftest vil legen derfor anbefale deg

kombinasjon av samtale og medisin

mot depresjon.

• Medisinene begynner du med i

lav dose. Etter ca. 1 uke vil det

ofte bli tatt en blodprøve og

dosen økes. Virkning vil du

oftest ikke merke før etter 2-3

uker. Har du hatt depresjonen

lenge, kan det ta 10-14 uker

før bedringen kommer.

Symptomene avtar gradvis, og

man merker gjerne først en

reduksjon i de plagene som er

verst. Målet er at alle

symptomer skal bort.

• Ved start av behandling bør du

ha ukentlig kontakt med legen

på kontoret eller per telefon.

Senere kan 2-4 ukers mellom-

rom være passe. Behandling

skal gis i 8-12 måneder eller

lenger, særlig ved kronisk,

tilbakevendende eller svært

alvorlig depresjon.

I enkelte tilfeller av depresjon kan

andre behandlingsformer være til

hjelp, for eksempel elektrosjokk-

behandling (ECT) eller lys-

behandling. Litium kan av og til

være aktuelt, særlig når det er

grunn til å tro at depresjonen er

bipolar, men også i andre tilfeller.

Hvem trenger undersøkelse hos en spesialist

De fleste deprimerte pasienter kan

få fullgod behandling hos en

allmennpraktiserende lege.

Noen trenger imidlertid særlig

kyndig behandling fordi de første

forsøkene ikke gir ønsket effekt,

fordi det trengs kombinasjon av

flere behandlinger eller depresjonen

er særlig alvorlig eller langvarig.

Mange ganger kan det være nok

med undersøkelse hos spesialisten

og råd tilbake til egen lege.

Dersom det er nødvendig med

behandling hos spesialist kan dette

oftest skje poliklinisk (uten

innleggelse i sykehus).

Hvis du selv tror du trenger

undersøkelse hos spesialist i

psykiatri bør du snakke med din

lege om det.

Del 2 i heftet forklarer deg mer om

depresjonssykdommen, hvordan

diagnosen stilles og behandlingen.

1514

• Assistentlege (ved psykiatrisk

poliklinikk eller sykehusavdeling)

er en lege som utdanner seg

som spesialist i psykiatri.

• Psykologer har flere års

utdannelse i psykologi fra

universitetet og er trenet i

rådgivning, samtalebehandling

og psykologisk testing. På

samme måte som leger, kan de

spesialutdanne seg i klinisk

psykologi eller psykoterapi ved

flere års praksis med veiledning.

• Sosionomer har tre års

utdannelse fra sosialhøyskolen

og deretter praksis, veiledning,

kurser og så videre.

• Privatpraktiserende spesialister i

psykiatri. Disse er leger og kan

selv gjøre nødvendige lege-

undersøkelser. Hos noen trengs

henvisning fra vanlig lege.

• Praktiserende psykologer er ofte

spesialister i klinisk psykologi.

De har rett til å drive selv-

stendig behandling av pasienter

med psykiatriske sykdommer.

De kan imidlertid ikke under-

søke deg for legemlig sykdom.

Sørg derfor alltid for en grundig

vurdering hos lege hvis du søker

behandling hos psykolog. Også

hos noen psykologer trengs

henvisning fra lege (på grunn av

regler om driftstilskudd).

Fagfolk som behandler depresjon

Alle deprimerte personer bør

undersøkes grundig av lege for å

utelukke legemlig sykdom.

Det er bare leger og psykologer

som kan behandle pasienter på

egen hånd.

I din kommune kan du få hjelp av

følgende faggrupper:

• Allmennpraktiserende lege/

kommunelege – vanlige leger

har også utdannelse og erfaring

i psykiatri.

• Sykepleiere eller hjelpepleiere i

pleie- og omsorgstjenesten kan

være til stor hjelp og støtte

under en depresjonsbehandling

– i samråd med legen. I mange

kommuner finnes psykiatrisk

sykepleier som har tilleggs-

utdannelse på dette feltet.

Spesialistbehandling:

• Psykiatriske distriktspoliklinikker

(DPS). For å få time der må du

ha henvisning (unntak for

”øyeblikkelig hjelp”).

Poliklinikkene ledes av overleger

som er spesialister i psykiatri.

Dessuten arbeider det alltid

flere andre yrkesgrupper

dermed utdannelse, erfaring og

interesse for psykiatriske

sykdommer. Disse får

veiledning av overlegen.

• Psykiater er en lege som etter

legeutdannelsen ved

universitetet har flere års

spesialutdannelse og praksis i

arbeid med psykiatriske

sykdommer.

1716

DEL 2

Sykdomstegn ved depresjon

Når en person er deprimert har

vedkommende hatt mange

symptomer, nesten hver dag, så å si

hele dagen og i minst to uker.

Du kan bruke listen nedenfor til å

krysse av de symptomene du har

hatt i minst to uker.

Kanskje er du blitt verre siste 14

dager. I så fall sett et lite merke ved

de symptomene som er kommet i

denne perioden også.

En uforklarlig energiløshet og

tretthet – alt er et ork. Jeg blir

sliten av små anstrengelser.

Jeg har mistet interessen for

ting jeg ellers har pleid å ha

glede av – også seksualitet.

Jeg føler meg tungsindig,

motløs, trist, langt nede og ser

svart på fremtiden. Kanskje har

jeg overdrevne bekymringer.

Jeg føler meg treg og langsom i

kropp og sinn – eller rastløs og

urolig, ute av stand til å sitte

stille.

Søvnen er dårlig – eller jeg

sover mye mer enn vanlig.

Matlysten er dårlig og maten

”smaker som sagmugg” eller

jeg har sterk trang til mat,

kanskje særlig søtsaker og

kanskje spiser jeg om natten.

Vekten har forandret seg flere

kilo siste måned.

Konsentrasjonsevnen er

nedsatt. Jeg har problemer med

å lese – det er vanskelig å føre

en vanlig samtale. Det er blitt

vanskeligere enn ellers å ta

beslutninger.

Jeg føler meg som ”ett null” og

har mistet selvtilliten.

Fremtiden er full av

bekymringer (helse, økonomi,

arbeid eller lignende). Jeg

plages av pessimisme og

håpløshet.

Jeg anklager meg selv for gale

ting jeg har gjort, kanskje langt

tilbake i tiden, eller jeg har

skyldfølelse – unaturlig dårlig

samvittighet for dette.

Mange deprimerte mennesker

tenker mye på døden, livet føles

ikke verdt å leve og de vurderer

om selvmord kanskje er bedre

enn fortsatt liv. Slike tanker har

jeg også hatt.

Hvis du har hatt fire av disse

symptomene, derav minst to av de

tre første (merket ) i minst to

uker, kan du ha depresjon. Snakk

med din lege for få vurdert dette.

Hvis du bare har noen av disse

symptomene bør du kanskje også

snakke med legen.

Ta med denne symptomlisten og vis

den til legen.

Noen ganger begynner en depresjon

gradvis med få symptomer i starten.

Noen former for depresjon er ikke

så alvorlige, men langvarige og

meget plagsomme. Slike kroniske

depresjoner trenger også

behandling.

Andre symptomer jeg har hatt:

Hodepine

Smerter og ubehag andre

steder i kroppen

Fordøyelsesproblemer, f.eks.

kvalme eller diarre

Seksuelle vansker

Engstelse, bekymringer, angst

eller panikkanfall (plutselig og

uten grunn intens angst,

hjertebank og sterkt kroppslig

ubehag som varer kort tid –

maksimum 15 minutter)

Irritabilitet, sinne eller

raserianfall (uten grunn)

Dette kaller vi vanlig depresjon. Den

kan variere mye i grad, måten den

merkes på og forløp. De aller fleste

har flere forskjellige legemlige

plager som skyldes tilstanden. De

fleste har også angst.

1918

Flere sykdommer samtidig

Det er viktig å huske på at

depresjonen ofte ikke kommer

alene. Den kan være der samtidig

med en eller flere legemlige

sykdommer. Ofte finnes depresjon i

kombinasjon med annen psykiatrisk

sykdom, f.eks. ulike angstlidelser

eller rusmiddelmisbruk. Det kan

være nødvendig å behandle

problemene samtidig eller i en

bestemt rekkefølge.

forbindelse med ulike typer stress.

Senere kommer sykdomsanfallene

til dels ganske hyppig og uten

forståelig grunn. Intenst stress eller

søvnløshet kan utløse anfall.

Du kan bruke listen nedenfor for å

bli kjent med tegnene på mani/

hypomani og krysse av dersom du

selv har eller har hatt noen av disse

symptomene noen gang:

Jeg føler meg uvanlig ”høy”,

unaturlig lystig, full av energi

eller irritabel.

Tydelig nedsatt søvnbehov. (Jeg

våkner mer enn to timer før

vanlig og føler meg uthvilt.)

Pratsomhet eller en følelse av

indre press til å snakke.

Øket distraherbarhet – jeg

forstyrres lett av hendelser

omkring og mister tråden i en

samtale.

Tankene raser gjennom hodet

mitt – noen ganger mange

tanker på en gang og jeg skifter

raskt fra det ene tema til det

andre i samtalen.

Jeg legger mye planer og er i

øket aktivitet (sosialt, arbeid,

skole eller seksuelt) eller jeg

klarer ikke å holde meg i ro –

må være i bevegelse hele tiden.

Jeg har øket selvtillit eller

storhetsfølelse – jeg er

ubekymret – ”verdensmester”.

Det føles riktig bra å gjøre ting

– og jeg har stor trang til det –

men følgen er ikke bra (jeg

bruker for mye penger eller har

seksuelle kontakter jeg angrer

på eller investerer penger uklokt

og med stor risiko).

Hvis du noen gang har hatt fire eller

flere av disse symptomene i en uke

– deriblant det første merket –

kan du ha hatt en manisk episode.

Fortell legen om dette. Det finnes

effektiv behandling mot dette.

Bipolar depresjon

Noen mennesker med depresjon har

det vi kaller stemningssvingninger –

de har fryktelige tunge perioder

(depresjoner) og er andre ganger

unaturlig oppstemte (overaktive,

intense, ”i hundre”, ”høy”,

”verdensmester”). Det siste kaller vi

mani - eller hypomani hvis det bare

er i lett grad.

Periodene kan vare fra noen dager

til mange måneder. Mellom

periodene kan noen av disse

pasientene føle seg fullstendig

normale. Denne tilstanden kalles nå

bipolar affektiv sykdom (tidligere

manisk-depressiv sinnslidelse).

Bipolar sykdom (i alle grader)

rammer trolig mellom 5 og 8 av 100

personer i løpet av livet. Dette er

langt flere enn vi trodde tidligere.

Hos mange merkes problemet

allerede tidlig i tenårene, ofte i

2120

Årsaker til depresjon

Depresjon har ikke en enkel årsak.

Den skyldes antagelig et samvirke

mellom legemlige, arvelige,

psykologiske og andre faktorer.

Noen situasjoner i livet (for

eksempel store påkjenninger eller

sterk sorg) sammen med

psykologisk eller biologisk anlegg for

depresjon, kan utløse den. Hos

enkelte mennesker oppstår

depresjon også når livet er

problemfritt.

Overforbruk av alkohol, eller bruk av

andre rusmidler og vanedannende

medikamenter, kan i noen tilfeller

være årsak til depresjon. Når bruken

av disse rusmidlene stoppes

forsvinner også som oftest

depresjonen raskt. Snakk med legen

din dersom du har problemer med

alkohol, andre rusmidler eller piller.

Du kan få hjelp med dette.

Mange alvorlige legemlige

sykdommer (hjerteinfarkt, kreft

m.v.) eller psykiatriske lidelser av

forskjellig type (angstlidelser,

tvangslidelse, rusmiddelmisbruk

m.v.) gir klart øket risiko for

depresjoner.

Husk! Depresjon skyldes ikke

personlig svakhet, dovenskap eller

mangel på viljestyrke. Det er en

vanlig sykdom som kan behandles.

Påvisning av depresjon - diagnosen

Før depresjonen kan behandles må

du undersøkes samvittighetsfullt.

Det må være sikkert at du faktisk har

depresjon og i så fall hvilken type og

i hvilken grad. Selvmordsfare må

vurderes. Har du andre psykiske eller

legemlige sykdommer?

Se også tidligere i heftet under

punktet ”Hva bør jeg gjøre hvis jeg

har disse tegnene til sykdom?”. Der

nevnes hjelpemidler som bør brukes i

kartleggingen av problemene.

Legen din vil derfor blant annet :

• Spørre deg om hvilke

sykdomstegn du har

• Spørre deg om helsen i sin

alminnelighet – ikke minst om

legemlige sykdommer

• Spørre om legemlige

sykdommer, nervøsitet og

sinnslidelser i slekten

• Gjøre en vanlig

legeundersøkelse

• Ta en del vanlige blodprøver og

laboratorieundersøkelser

2322

Opplysninger om helsen min

Hvis du har lest gjennom dette heftet har du allerede en oversikt over de

sykdomstegnene du har notert på side 16,17 og19. Fortell legen din om dette.

Nedenfor ser du noen eksempler på hva legen vil spørre deg om. Skriv ned

opplysninger der det er plass til det. Det er ikke så lett å huske alt under

besøket hos legen og mange leger vil sette stor pris på at du har med notater.

1. Vanlige legemlige sykdommer som jeg har nå eller har hatt tidligere

(for eksempel kreft, leddgikt, hjertesykdom, stoffskiftesykdom og sykdom

i skjoldbrukskjertelen, nevrologisk sykdom eller andre sykdommer.

Har du vært på sykehus noen gang? Hva var grunnen?)

2. Depresjoner eller annen psykiatrisk sykdom som jeg har hatt tidligere.

3. Alkohol og/eller andre rusmidler som jeg bruker daglig eller ofte.

4. Medisiner som jeg får på resept av lege eller som jeg kjøper selv uten

resept og som jeg tar daglig eller ofte.

5. Allergier som jeg vet at jeg har mot mat, medisiner eller andre ting.

6. Sykdommer som forekommer ofte i familien min (for eksempel

sukkersyke, hjertesykdom osv.).

7. Nervøsitet eller sinnslidelser i slekten (for eksempel selvmord, bipolar

sykdom, innleggelse i psykiatrisk avdeling) eller en slektning som har hatt

en ”uforklarlig sykdom” eller har vært tvanginnlagt.

8. Større forandringer eller livspåkjenninger i livet som jeg har vært utsatt

for i den senere tid er:

Kanskje vil du også notere andre opplysninger, for eksempel:

Navn og telefonnummer til nærmeste pårørende eller en god venn som

jeg ville snakket med hvis jeg trengte hjelp:

Andre notater:

2524

Forbered ditt første besøk hos legen

Du kan hjelpe legen til å finne ut

hva som feiler deg og gi deg riktig

behandling ved å gi så gode

opplysninger som mulig om deg

selv, plagene og helsen din. Du kan

bruke disse sidene til å gi slike

opplysninger.

Husk at legen har taushetsplikt og

ikke kan bringe dette videre til noen

andre uten at du gir tillatelse.

Hvis depresjonen gjør det vanskelig

for deg å snakke eller huske, ta med

en nær pårørende eller en venn til

første time hos legen. Bruk gjerne

huskelapp.

En grundig samtale om vanlige

sykdommer du har eller har hatt,

legeundersøkelse og endel blod-

prøver kan hjelpe til å klarlegge om

legemlig sykdom er grunnen til din

depresjon. Omkring 10-15 % av alle

depresjoner skyldes slike sykdommer

(for eksempel sykdom i skjoldbrusk-

kjertelen med stoffskifteforstyrrelse,

kreft eller nevrologisk sykdom) eller

medisiner som du bruker.

Når slike sykdommer blir behandlet,

eller medisinen blir skiftet ut eller

forandret med hensyn til dose, vil

depresjonen vanligvis forsvinne.

Hvis du vet at du har en legemlig

sykdom og samtidig føler deg

deprimert, er det meget viktig at du

forteller legen om dette.

Noen ganger kan depresjonen være

en følelsesmessig reaksjon på en

alvorlig eller livstruende sykdom. Da

trenger du hjelp i en vanskelig

periode i livet – det kan være viktig

også for den legemlige sykdommen.

Hvis du har din første depresjon når

du er eldre enn 40 år er det viktig

med en særlig grundig legemlig

undersøkelse.

Alvorlig? Moderat? Mild?

I avsnittet "Behandling" i dette

heftet brukes uttrykkene alvorlig,

moderat og mild depresjon.

I alminnelighet betyr:

• Alvorlig depresjon: En person

har nesten alle symptomer på

depresjon og at den nesten

alltid hindrer vedkommende i å

klare dagliglivets oppgaver.

• Moderat depresjon: En person

har mange tegn til depresjon og

at dette hindrer dagliglivets

aktiviteter i nokså stor grad.

• Mild depresjon: En person har

noen symptomer på depresjon

og det er tungt å klare arbeid

og livet hjemme.

• Andre typer depresjon finnes

også. De kan ha få symptomer

og langvarig svingende forløp,

eller det kan være en av typene

ovenfor som kommer periode-

vis tilbake med kortere eller

lengre mellomrom.

For hver type depresjon finnes det

egnet behandling. Snakk med legen

din om depresjonen og hvilken

behandling som kan anbefales.

Depresjonsbehandling

Behandlingen av depresjon skjer

oftest i to trinn:

• Akuttbehandling

• Stabiliserende behandling

Målet for akuttbehandlingen er å

fjerne alle tegnene til depresjon slik

at du føler deg helt bra igjen. Likevel

vil ofte en viss usikkerhet og be-

kymring sitte igjen i lang tid. Den

går gradvis bort ettersom du igjen

lærer å stole på deg selv.

2726

Akuttbehandlingen varer oftest i to

til tre måneder. Stabiliserende be-

handling - fortsettelse av behand-

lingen i en periode på seks til ni

måneder etter at du er blitt kvitt

symptomene på depresjon - er

viktig for å forhindre tilbakefall.

Noe avhengig av typen depresjon er

sjansen god for å bli helt frisk, etter

seks måneders stabiliserende

behandling. Det er viktig å være klar

over at behandlingsresultatet er

sterkt avhengig av andre problemer

du kanskje har med hensyn til helse,

sosial situasjon og gode eller dårlige

levevaner. Er du ellers frisk og

livssituasjonen rimelig god, er

imidlertid utsiktene til sterk bedring

eller helbredelse meget gode.

Ved TILBAKEVENDENDE DEPRESJON

(tre eller flere depresjoner i løpet av

forholdsvis få år) kommer et tredje

trinn inn:

• Forebyggende behandling.

Da bør du ha behandling i lang tid

fremover, gjerne over flere år.

Hensikten er å hindre tilbakefall.

Muligheten for å oppnå dette er

også god.

Forskjellige behandlinger

De viktigste typene

depresjonsbehandling er:

• Medisiner mot depresjon

("antidepressiva")

• Stemningsstabiliserende

medisiner (særlig brukt ved

bipolar depresjon)

• Samtalebehandling

("psykoterapi")

• Medisiner og samtaler i

kombinasjon

• Andre behandlingsformer, blant

annet elektrosjokk (ECT) og

lysbehandling

Hvordan virker behandlingen?

Depresjonsbehandlingen virker

gradvis i løpet av mange uker. Ved

behandling med medisiner vil de

fleste pasienter merke noe bedring

allerede etter tre til fire uker.

Med psykoterapi kan det gå noe

lenger tid.

Det er meget gode muligheter for

at den første behandlingen du får vil

hjelpe. Hvis det etter noen uker

viser seg at dette ikke er tilfelle, kan

behandlingen forandres eller

justeres.

Det er flere behandlingsformer som

kan prøves og muligheten din for å

bli bra er fortsatt meget god.

Nytten av stemningsstabiliserende

medisiner (litium m.fl.) må vurderes

gjennom lengre tid.

Valg av behandling?

Du og legen din samarbeider for å

finne frem til den behandlingen

som passer best for deg. Legen gir

deg råd og du tar avgjørelsen – eller

du ber legen velge for deg mellom

de forskjellige mulighetene.

De viktigste behandlingstypene er

som før nevnt:

• Antidepressive medisiner

kombinert med kortere

samtaler med legen.

2928

• Antidepressive medisiner

kombinert med kortere

samtaler med legen.

• Tillegg av andre medisiner

(for eksempel mot store

søvnvansker eller sterk angst).

• Ved bipolar depresjon er

stemningsstabiliserende midler

ofte nødvendig.

• Ulike typer psykoterapi alene

eller i kombinasjon med

medisiner kan være til stor

hjelp ved vanlig depresjon. Ved

bipolar sykdom er psykoterapi

alene oftest utilstrekkelig.

• Samtidig best mulig behandling

av annen sykdom som du har.

Kortere samtaler kombinert med

antidepressiv medisin gir like godt

resultat som psykoterapi i de fleste

tilfeller.

Muligheten for helbredelse eller stor

bedring er omtrent den samme ved

de forskjellige behandlingsformene.

Bivirkningene ved moderne anti-

depressive midler er svake og

ufarlige, men spør legen om dette.

Disse midlene gir ikke avhengighet.

Hvorfor må depresjonen behandles?

Uten behandling kan depresjonen

vare i 6-12 måneder eller lenger.

Mellom slike depresjoner føler de

fleste seg bedre eller helt friske

(uten tegn til sykdom). Ofte henger

en personlig usikkerhet og

bekymring igjen i lang tid, slik det

også gjør etter andre alvorlige

sykdommer.

SeIv om noen klarer å kjempe seg

gjennom en depresjon uten

behandling, vil de fleste føle det

bedre å få hjelp med den smerten

og lidelsen de har.

Det er viktig å få behandling for

depresjonen fordi:

• Tidlig behandling hindrer

depresjonen i å bli mer alvorlig

eller kronisk.

• Tanker om døden og selvmord

er vanlig ved en depresjon.

Risikoen for selvmord øker hvis

pasienten ikke får behandling

og det kommer tilbakefall. Når

det gis vellykket behandling

forsvinner selvmordstankene.

• Mellom depresjonene vil en av

fire pasienter stadig ha noen

tegn til depresjon og problemer

med å klare dagliglivet. Hvis

disse pasientene ikke får

behandling vil de ha økt fare for

nye anfall av depresjon.

• Behandling kan forebygge nye

anfall av depresjon. Jo flere

depresjoner du har hatt, jo

større risiko er det for at du får

en ny. Omtrent halvparten av

dem som har hatt en depresjon

får en til. Uten behandling er

faren for en tredje depresjon

etter dette enda større. Etter

tredje depresjon er risikoen

90% for fjerde depresjon.

Om innleggelse psykiatriskavdeling eller sykehus

De aller fleste deprimerte pasienter

får behandlingen hos sin allmenn-

praktiserende lege (fastlege).

For noen er imidlertid behandling i

sykehusavdeling nødvendig. Dette

kan være fordi annen sykdom kan

gjøre behandlingen vanskelig.

En annen grunn kan være at

depresjonen er så alvorlig at

pasienten trenger hjelp og omsorg i

en avdeling. Noen pasienter kan

være så truet av selvmord at de må

være i sykehus til disse følelsene

demper seg og behandlingen

begynner å hjelpe.

Hvis du må legges inn er dette ofte

bare for kortere tid. Behandling

snarest mulig etter at en depresjon

er begynt – og før den blir alvorlig

eller kronisk – kan minske sannsyn-

ligheten for innleggelse i sykehus.

3130

Hvis du er bekymret forbehandlingen du får...

• Snakk med legen din

• Spør om ny vurdering hos en

annen lege eller spesialist i

psykiatri

• Snakk med en du stoler på

Forholdet til behandleren

Det er alltid viktig at du har tillit til

den som behandler deg. Det gjelder

uansett hvilken behandling du får for

depresjonen. Trives du ikke sammen

med legen eller psykologen, bør du

skifte til en annen. Enhver

profesjonell behandler vil ha

forståelse for det. Hvis ikke det er

tilfelle, er det desto større grunn

til å se seg om etter en ny.

Medisiner mot depresjon

Det er mange forskjellige

antidepressive medisiner. Alle har

det til felles at de påvirker, riktignok

på forskjellige måter, særlig to

signalstoffer i hjernen - serotonin og

noradrenalin. De fleste virker bare

på ett av disse signalsystemene,

noen virker på begge. Det er ikke

sikkert vist at det ene er bedre enn

det andre. Trolig skyldes det at disse

to systemene ”henger sammen”,

det vil si påvirker hverandre.

Medisinene kalles tilsvarende

serotonerge og noradrenerge (eller

kombinert).

Mest brukt for tiden er de som bare

påvirker og øker serotonin, også kalt

selektive serotonin reopptakshem-

mere (SSRI). Flåsete har disse av

enkelte mediefolk vært kalt ”lykke-

piller”. De kan gi god hjelp og gir

slett ingen lykkefølelse! SSRI utløser

dessuten ikke oppstemthet og gir

sannsynligvis ikke øket tendens til

svingning hos de som har bipolar

depresjon. Det kan imidlertid de

som virker på noradrenalin gjøre.

Det er på denne bakgrunnen som

oftest riktigst å starte med SSRI.

Hos en del pasienter vil likevel

noradrenerge antidepressive

medisiner vise seg å være det beste,

mens noen vil ha nytte av

kombinasjonen av begge typer.

Hos noen få kan angst og uro øke i

starten av behandlingen med SSRI.

Dette ser ut til særskilt å gjelde

mennesker med mye angstplager,

særlig ved panikkanfall. Allikevel er

SSRI nettopp det som er mest

effektivt mot slike angstlidelser. Det

rette vil da ofte være å starte

uvanlig lavt og øke langsomt til

vanlig full dose.

Om selvmordsrisiko

Du har kanskje sett at det er

diskutert i media om disse

medisinene kan forsterke eller

fremkalle tanker om selvmord. Hos

voksne ser det ut til at slike tanker

ikke øker, men tvert imot raskt avtar

hos de fleste under behandlingens

første 1-2 uker. Dette passer da

også best med at selvmordstallene

har falt betydelig i land der disse

midlene har kommet i omfattende

bruk.

3332

Til tross for dette viser likevel nyere

pasientdata at det ved oppstart av

behandling med antidepressiva hos

enkelte pasienter kan forekomme

en viss økning i selvmordstanker og

selvskading. Dette er forbigående og

blir borte når depresjonen bedrer

seg. Fordi dette kan øke muligheten

for selvmord hos utsatte pasienter,

er det viktig med tett oppfølging

når behandling med antidepressiva

startes opp.

Det er også viktig å huske at

pasienter som tidligere har hatt

selvmordstanker eller gjort

selvmordsforsøk, eller som uttrykker

slik adferd før påbegynt behandling

med antidepressiva, bør følges

ekstra nøye opp under

behandlingen på grunn av høyere

risiko for selvmord.

I kliniske studier av barn og

ungdom behandlet med

antidepressiva har man noe oftere

sett selvmordstanker og

selvmordsforsøk enn hos voksne.

Det er også rapportert symptomer

som sinne og opposisjonell adferd

hos slike unge pasienter. I Norge er

imidlertid ikke nyere antidepressiva

godkjent for bruk hos barn og

ungdom. Behandling av barn og

unge med antidepressiva krever

derfor en særlig grundig utredning

samt tett oppfølging fra legen.

Spørsmålet om selvmordsrisiko må

defor alltid snakkes om hos legen,

særlig i den perioden depresjonen er

tyngst, altså i starten av

behandlingen, slik at du kan få

ekstra hjelp om nødvendig.

Ingen moderne antidepressive

medisiner er vanedannende

De gir ingen rusvirkning eller ønske

om å øke dosen. Noen kan nøle

med å slutte også når det blir

anbefalt. Det skyldes bekymring for

tilbakefall - kanskje med god grunn.

Ubehag kan forekomme ved brå

avslutting av behandlingen). Alle

disse medisinene er stort sett lite

giftige, noe som er viktig dersom en

person i fortvilelse tar en overdose.

Ulikheter mellom antidepressiver

Selv om disse medisinene bare har

de to nevnte virkningene (på

serotonin eller noradrenalin, eller på

begge disse kombinert), er det

mange andre forskjeller. Viktigst er

at noen har svært liten tendens til å

påvirke andre medisiner (såkalt

interaksjon).

Liten tendens til interaksjon

er en fordel.

Da er det sjelden nødvendig å

bekymre seg for kombinasjon av

flere medisiner. Særlig hos eldre

personer er dette ofte en utfordring.

Denne gode egenskapen har mange

antidepressiver, men ikke alle.

Noen har forholdsvis stor tendens

til interaksjon og brukes bl a av den

grunn lite.

Drøft valg av medisin med

legen din

Hos alle vil det være riktig som

regel å starte med relativt lav dose,

måle dosen i blodet etter en uke,

øke dosen og deretter justere den

når prøveresultatet kommer. I ukene

videre fremover må virkningen

vurderes. Husk at riktig dose varierer

mye fra person til person. Måling i

blodet hjelper i vurderingen av

dette. Dersom det ikke er tegn til

bedring innen seks uker med

tilstrekkelig dose, vil det være

aktuelt å skifte til medisin med en

annen virkemekanisme eller legge

til medisiner som kan forsterke

effekten.

Medisiner mot depresjon gir ikke

tilvenning eller avhengighet.

Mange merker virkning av

medisinen allerede etter to til tre

uker. Etter seks ukers behandling vil

mer enn halvparten av pasientene

føle seg tydelig bedre.

I starten av behandlingen vil legen

din gjerne se deg ofte. Hensikten er

å vurdere dosen (hvor mye og hvor

ofte du skal ta medisinen), se etter

bivirkninger (plager som skyldes

medisinen) og følge med i

virkningen på depresjonen.

Når bedringen kommer kan du gå

sjeldnere til legen. Ved den fortsatte

behandlingen bør du ha kontakt

med fire til seks ukers mellomrom.

Dersom du trenger forebyggende

behandling i lang tid bør du se legen

med to til tre måneders

mellomrom.

Behandlingen er til størst hjelp hvis

du husker på fem viktige regler:

1. Hold alle avtaler med legen

2. Spør om alt du er usikker på!

3. Ta medisinen nøyaktig slik

legen råder deg til

4. Fortell legen om alle plager som

du tror er bivirkninger

5. Snakk med legen om virkningen

av medisinen

3534

Hold alle avtaler med legen uansett om du synes du blir bedre eller ikke

Hvis du bruker medisin mot

depresjon (antidepressivum) må du

møte frem til alle timer slik at legen

kan vurdere effekt av behandlingen

og mulige bivirkninger. Det kan

være til god hjelp å skrive dette opp

i et skjema. Ta kopi av det du finner

bakerst i dette heftet. Legg det på et

fast sted og ta det med når du skal

til legen.

Spør om alt du er usikker på!

Snakk med legen hvis det er noe du

lurer på om medisinen, eller om du

har andre spørsmål. Det kan hjelpe

legen til å velge den behandlingen

som passer best for nettopp deg.

Husk: Det finnes ingen "dumme"

spørsmål når det gjelder din egen

helse.

Mine spørsmål om medisinen

Nedenfor finner du noen spørsmål som pasienter ofte stiller når de tar

medisiner. Etter hvert spørsmål er det plass til å skrive ned svaret du får.

Det er også plass til å skrive ned dine egne spørsmål.

Medisinen heter:

Bruksanvisning/dose:

Spørsmål om medisinen

1. Når skal jeg ta medisinen?

2. Hvilke bivirkninger pleier medisinen å gi? Blir jeg trett, kvalm, svimmel,

tørr i munnen? Legger jeg på meg av den? Kan medisinen gi seksuelle

bivirkninger? Kan du forklare meg grundig om bivirkningene?

3. Er det farlig å drikke alkohol sammen med medisinen?

4. Kan jeg kjøre bil når jeg bruker denne medisinen?

5. Kan denne medisinen brukes sammen med de andre medisinene jeg bruker?

6. Hva skal jeg gjøre hvis jeg glemmer å ta medisinen?

7. Hvor lenge skal jeg bruke medisinen?

3736

Ta medisinen nøyaktig slik legenråder deg til - også når dubegynner å føle deg bedre

Det er viktig å fortsette med

medisinen for at du skal bli helt bra

og unngå tilbakefall. Skriv ned

navnet på medisinen og hvordan du

skal bruke den i et ukeskjema.

Ta kopi av det du finner bakerst i

dette heftet.

Fortell legen om alle plager som du tror er bivirkninger

Selv om alle medisiner kan gi

bivirkninger er det ikke alle som

opplever det. Pasienter får ulike

bivirkninger. Med moderne

medisiner mot depresjon merker

omtrent hver fjerde pasient noe

bivirkninger. Dette merkes oftest

mest i de første ukene av

behandlingen. Senere pleier

bivirkningene å gi seg. For noen få

pasienter er bivirkningene så

plagsomme at de må stoppe med

medisinen. Som oftest vil de tåle et

annet antidepressivum.

Bivirkninger avhenger av mange

ting, som for eksempel:

• Type medisin og dosen du tar

• Din egen kropp, blant annet

leverens evne til a fjerne

medisinen fra kroppen

• Alderen din

• Andre medisiner du bruker

• Andre sykdommer du har

Hvis du plages av bivirkninger, kan

legen foreslå flere forandringer,

som for eksempel:

• Medisindosen. Noen ganger

avtar bivirkningene når dosen

minskes

• Medisintype. Legen kan gi deg

en annen medisin med færre

eller mindre plagsomme

bivirkninger av det slaget du

opplever

• Når på døgnet du tar medisin-

en. Det vanligste er om

morgenen. Medisiner som gir

litt tretthet passer det bedre å

ta om kvelden.

• Hvordan du tar medisinen.

Noen ganger kan det hjelpe å

fordele dosen på morgen og

kveld, selv om de fleste

moderne medisiner mot

depresjon kan tas en gang i

døgnet.

Forandring av medisinen er en viktig

medisinsk avgjørelse som bare legen

må ta – i samarbeid med deg.

Det kan være farlig å endre

medisineringen på egen hånd

dersom det ikke er avtalt med legen.

Her er noen bivirkninger som kan

oppleves ved bruk av moderne

antidepressive midler:

• Kvalme (ikke vanlig, oftest lett

grad og gjerne i første 1-2 uker

av behandling)

• Seksuelle bivirkninger (særlig

ved høye doser, varer ofte

under hele behandlingen, men

blir borte på 1-2 dager når du

stopper med tablettene)

• Uro og rastløshet (ikke vanlig,

men kan forekomme i starten

av behandlingen)

• Tretthet (uvanlig ved SSRI)

• Vektøkning (uvanlig ved SSRI,

kommer gradvis gjennom

mange måneder)

• Vann i kroppen (sjelden)

• Utslett (sjelden)

Husk at en del symptomer som kan

være bivirkninger, ofte er de samme

symptomer som ved depresjonen

(tretthet, uro, rastløshet, kvalme,

diarre m.m.) Det er viktig å

kartlegge alle symptomer før

behandlingen starter. Senere kan

det være lett å blande sammen

disse problemene, særlig hvis du

er litt usikker på det med å ta

medisiner.

3938

Oppstemthet som bivirkning – og litt om bipolar sykdom

Omtrent hver 10. person kan utvikle

maniske symptomer i lettere

(hypomani) eller mer uttalt grad i

løpet av de første 8-12 ukene av

behandlingen dersom de bruker et

antidepressivt middel med virkning

på noradrenalin. Med SSRI er

tilsvarende tall 2-3 %. Slik reaksjon

regner vi med oftest er uttrykk for

at pasienten har bipolar sykdom.

I dag mener vi det er sikkert at så

mye som 6-8 % av befolkningen har

disposisjon for dette, selv om de

fleste får det i lett grad.

Som før nevnt har dette betydning

for valg av behandling. Samtidig har

bipolar sykdom ofte ført til stor

kunst eller livsutfoldelse på andre

områder. Sykdommen kan derfor

også representere en stor, men

krevende sjelelig rikdom. Ved god

behandling forsvinner heldigvis

oftest ikke kreativiteten, som kan

være er et særtrekk.

Snakk med legen om virkningenav medisinen

En god måte å finne ut om

medisinen hjelper er å føre dagbok.

Bruk skjemaet bakerst i heftet. Hvis

medisinen ikke hjelper i løpet av

seks til åtte uker er det flere ting

legen kan gjøre:

• Måle mengden medisin i blodet

– serumskonsentrasjonen

• Øke dosen

• Legge til andre typer medisin

• Skifte medisin

• Samtale mer om problemene –

nære pårørende kan oftest med

fordel delta i samtalene

NÅR DU BLIR BEDRE...

Stabiliserende behandling

Når du har følt deg bra en stund må

du og legen avgjøre om depresjonen

er over. Som oftest er det tilrådelig

å fortsette med medisinen en del

måneder fremover. Forskning viser

klart at dette hindrer forverring eller

nye anfall av depresjon.

Etter at du har brukt medisin i 7-10

måneder eller mer, og du har følt

deg helt bra i et halvt år, er du frisk

av denne depresjons¬episoden.

Hvis dette er første gang du har

depresjon kan behandlingen gradvis

stoppes. Sannsynligvis vil du

fortsatt holde deg frisk. Nesten alle

pasienter som har fått

stabiliserende behandling vil holde

seg friske i mange år.

Husk at tilbakefall kan komme,

og søk i så fall hjelp straks.

Vedlikeholdsbehandling - forebyggelse

Noen pasienter med depresjon

trenger langtidsbehandling for å

forebygge tilbakefall. Hvis du har

hatt tre eller flere depresjoner, eller

du har bipolar sykdom, trenger du

slik behandling for å holde deg frisk.

Det samme gjelder eldre med

depresjon, etter særlig alvorlig

depresjon eller hvis den har vart i

flere år før behandling. Forskningen

viser klart at langtidsbehandling

med medisin forebygger nye

depresjoner. Noen antidepressive

medisiner har vært brukt av

pasienter i over 30 år uten skadelig

virkning.

Før du starter med vedlikeholds-

behandling bør du og legen din

diskutere foredeler og ulemper

nøye. Gjør avtale for ett til to år

av gangen.

4140

Psykoterapi - samtalebehandling

Målet for akuttbehandlingen når

bare psykoterapi brukes, er også å

fjerne alle symptomer på depresjon

og hjelpe deg tilbake til et helt

normalt liv og velvære.

Ved psykoterapi samarbeider du

med en høyt utdannet behandler

(terapeut) - lege eller psykolog –

som ofte er spesialist på området.

Terapeuten lytter til og snakker med

deg og hjelper deg med å løse dine

problemer. Psykoterapien er

vanligvis forholdsvis kortvarig med

en tidsramme som for eksempel

8-20 timer.

Forskjellige typer psykoterapi

Psykoterapi kan være individuell

(bare du og terapeuten);

det kan være gruppeterapi

(med terapeut, deg selv og andre

mennesker med lignende

problemer); eller det kan være

familie- eller ekteparsamtaler

(med terapeuten, familie-

medlemmer, andre nære pårørende

eller ektefelle).

Legen vil hjelpe deg i avgjørelsen

om psykoterapi er den beste

behandlingen i ditt tilfelle.

Det er tre forskjellige typer

psykoterapi som særlig har vært

undersøkt når det gjelder evne til

å redusere symptomene ved

depresjon:

• Adferdsterapi – arbeider med

nåværende adferd

• Kognitiv terapi – arbeider med

tanker og meninger

• Interpersonlig terapi – arbeider

med forhold du har til andre

mennesker nå

Når du velger psykoterapi

Hvis du velger psykoterapi må du:

• Holde timeavtalene dine

• Være ærlig og åpenhjertig

• Prøve å gjøre de oppgavene du

får som ledd i behandlingen

• Fortelle terapeuten om hvordan

behandlingen virker

Du kan bruke ukeskjemaet bakerst i

dette heftet til å holde oversikt over

timeavtaler, det du klarer å gjøre

(aktiviteter) og symptomer du har.

Alle de tre psykoterapitypene som

er nevnt ovenfor virker gradvis.

Riktignok hender det at behandling-

en hjelper med en gang, men i

andre tilfeller kan det gå 8-10 uker

for full virkning. Det bør komme

tydelige tegn til bedring etter seks

uker. Mer enn halvparten av

pasienter med lett eller middels

grad av depresjon blir bra med

psykoterapi, særlig dersom det er

første gang vedkommende er

deprimert.

Det er viktig å huske at forskjellige

mennesker reagerer ulikt på

samme behandling. Dette gjelder

ved psykoterapi på samme måte

som ved behandling med

medisiner. Mange vil oppdage at

samtale behandling er til hjelp,

andre ikke. I så fall trengs annen

behandling.

Hvis du ikke føler deg noe bedre i

det hele tatt etter seks uker, eller

ikke er helt bra etter 12 uker, bør

du snakke med terapeuten om

endring av behandlingen.

Psykoterapi anbefales ikke som

eneste behandling ved mer alvorlig

grad av depresjon, ved gjentatte

eller særlig langvarige depresjoner,

eller hos deprimerte personer som

er over 60 år. I disse situasjonene og

ved bipolar depresjon er anti-

depressiv medisin en nødvendig del

av behandlingen.

4342

Fortsatt psykoterapi

I alminnelighet anbefales slik

langtidspsykoterapi ikke alene.

Unntaket kan være under graviditet

eller hvis sterke bivirkninger gjør

bruk av medisiner umulig.

Oftest vil moderne antidepressive

medisiner, med lite bivirkninger,

være det beste.

Kombinert behandling - medisin og psykoterapi

Ved kombinert behandling brukes

medisinen mot depresjonen og

samtalene til hjelpe deg med de

problemene som dels utløser og

dels er en følge av depresjonen.

Også ved kombinert behandling blir

mer enn halvparten av pasientene

tydelig bedre etter seks til åtte uker,

og enda flere i tiden etterpå.

Særlig kan dette være til hjelp ved

langvarig, kronisk depresjon, for

dem som har en del symptomer

mellom depresjonene og for de

pasientene som ikke blir helt bra av

bare medisiner eller bare

psykoterapi.

ANDRE BEHANDLINGSFORMER

Elektrosjokkbehandling - ECT

De fleste tilfellene av depresjon,

også de alvorlige, kan behandles

fullgodt med medisiner eller med

medisiner i kombinasjon med

psykoterapi. Elektrosjokk (ECT –

Electro Convulsive Treatment

– også kalt elektrostimulerende

behandling) fjerner depresjonen,

men forebygger ikke senere anfall.

For å oppnå det må du fortsette

med medisin.

ECT-behandling brukes helst når

annen behandling ikke har hjulpet

eller når depresjonen er spesielt dyp

og alvorlig. Det kan også brukes når

pasienten er dypt deprimert og

dessuten har alvorlig legemlig

sykdom. Pasienter som har fått slik

behandling før, vil ofte selv gjerne

ha det igjen hvis de blir deprimert

på ny. Avgjørelsen om å gi ECT tas

alltid sammen med pasienten og

ofte også de pårørende. Det er

pasienten selv som avgjør om

behandlingen skal gis ved å gi

samtykke etter å ha fått forklaring

og råd av spesialist i psykiatri.

Moderne ECT-behandling er en

trygg og effektiv behandling med

ubetydelige og forbigående

bivirkninger. Narkoselege gir

kortvarig bedøvelse (ca. 5 minutter)

og muskelavslappende middel slik

at pasienten ikke merker noe annet

enn å sovne. Psykiateren leder

behandlingen.

Stabiliserende psykoterapi

Dersom du er blitt bedre av

samtalebehandling må du og

terapeuten drøfte om, og hvor

lenge, behandlingen skal fortsette.

4544

Lysbehandling

Ved lysbehandling brukes et såkalt

bredspektret lys (som sollyset). Med

en spesiell lampe gis tilskudd av

dagslys 30-60 minutter hver

morgen. Slik terapi kan hjelpe for

pasienter med mild eller moderat

vinterdepresjon (årstidsvarierende

depresjon). Lysbehandling gis

foreløpig bare av spesialist i

psykiatri men kan uten fare prøves

av andre. Noen forsøker å installere

lys i soverommet som skrus gradvis

på om morgenen, slik at det blir

sommermorgen der hele året.

Ta vare på deg selv

Når du er deprimert er det

viktig at:

• Minke kravene til deg selv. Vent

ikke at du kan klare alt det du

vanligvis gjør. Legg planer som

passer til det du kan klare når

du er deprimert. Forsøk å unngå

kraftig og plagsomt stress.

• Husk at negative tanker

(selvanklager, følelse av

håpløshet, forventning om ikke

å klare ting, nederlag og

lignende) hører med i

depresjonen. Når depresjonen

letter vil de negative tankene

også bli borte.

• Unngå de helt store

avgjørelsene i livet mens du er

inne i depresjonen. Hvis du ikke

kan unngå det bør du drøfte

saken med legen din eller en

annen du kan stole på. Få

vedkommende til å hjelpe deg

med å ta den rette avgjørelsen.

Utsett den om mulig.

• Unngå alkohol eller medisiner

som ikke legen din har gitt deg.

Forskning har vist at bruk av

dette kan forverre depresjonen.

I noen tilfeller kan det svekke

virkningen av det antidepressive

medikamentet eller føre til

alvorlige bivirkninger.

• Tenk på at det tok tid for

depresjonen å utvikle seg. På

samme måte tar det tid å få

den bort igjen, særlig hvis den

har vært der lenge før

behandlingen startet.

Det er ting som klart tyder på at

mosjon og lett trening kan hjelpe

som tillegg til hovedbehandlingen

ved lette tilfeller av depresjon.

Husk å ikke stille store krav til deg

selv slik at mosjonen blir en

påkjenning. For alle deprimerte vil

slik mosjon være helsebringende i

stabiliseringsfasen av behandlingen.

Den må tilpasses den enkeltes form

og legemlige helse og ofte vil

spaserturer være nok.

Trening og mosjon bør gjøre deg litt

svett og andpusten og vare minst

30 minutter 3 ganger i uken. Ta det

rolig når du begynner og hvil deg

godt etterpå.

Søk hjelp, råd og støtte hos andre. Ta

kontakt med Foreningen for Mental

Helse i Norge. Kirkens SOS gir støtte i

krisesituasjoner. På biblioteket kan

du finne bøker om depresjon.

Fordeler og ulemper ved behandling

De forskjellige behandlingene

for depresjon som er grundig

beskrevet i dette heftet er:

• Medisiner mot depresjon og

stemningssvingninger

• Psykoterapi -

samtalebehandling

• Medisin sammen med

samtalebehandling

Hvor bra hver enkelt av disse

behandlingene vil virke avhenger av

type depresjon, hvor alvorlig den er,

hvor lenge du har vært deprimert,

hvordan du som enkeltmenneske

reagerer på behandlingen og andre

faktorer.

4746

Fordeler og ulemper beskrevet nedenfor bygger på våre nåværende medisinske

kunnskaper, basert på undersøkelser av svært mange deprimerte pasienter og

ekspertuttalelser.

* Sjansen som oppgis gjelder første medisin som prøves. Muligheten for at

medisin nummer to eller kombinasjon av medisiner vil hjelpe er også

meget god.

** Husk at mange symptomer som kan være bivirkninger også er der før

behandlingen starter og er en følge av depresjonen (for eksempel kvalme,

diarre, tretthet, søvnvansker, uro, hjertebank eller munntørrhet). Alle disse

og mange andre legemlige symptomer er vanlige ved depresjon. Det er

derfor viktig at alle plager kartlegges før du starter med medisinen.

BehandlingMedisin mot

depresjon*

Samtale-

behandlig

Medisin og

samtaler i

kombinasjon

Sjansen for at du

blir bra (fordel)65-80% 50-70% 65-80%

Risiko for

umiddelbare

bivirkninger eller

komplikasjoner**

(ulempe)

Ubetydelige

bivirkninger:

10-20%

Så plagsomme at

behandlingen blir

stoppet: 3-5%

Ingen

Ubetydelige

bivirkninger:

10-20%

Så plagsomme at

behandlingen blir

stoppet: 3-5%

Risiko for alvorlige

bivirkninger

(ulempe)

Mindre enn ett

tilfelle av hundre

(< 1%)

Ingen

Mindre enn ett

tilfelle av hundre

(< 1%)

UkedagMedisiner jeg har tatt

Navnet på medisinen(e)jeg tar

Aktiviteter - ukeskjema

Du kan bruke dette skjemaet til å holde oversikt over medisiner, bivirkninger,

hvordan du har det og føler deg, og hva du gjør.

Bivirkninger

Hva jeg merket av ubehag.

Eks.: Mandag

15. maiEn tablett kl. 9-9 om morgenen Litt kvalme

Søndag

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

4948

Hvis du fører skjema og det med til legen, bidrar du selv til at behandlingen blir mer effektiv.

Hvordan jeg har det:

Fra 0-5

Ille – 0 Bra – 5

Planer for dagen

og ”hjemmelekse”

i behandlingen

Symptomer Aktiviteter i dag Avtaler

2 – Jeg er litt bedre

Jeg gikk i butikken.

Satte opp en liste over

positive ting i livet mitt

Til legen kl. 15:00

Symptomer Aktiviteter i dag Avtaler

5150

Familie og venner

Depresjon er en stor belastning –

tyngst for den som har den, men

også belastende for de pårørende.

Noen ganger kan omgivelsene

reagere med irritasjon eller for-

tvilelse. ”Er du ikke glad i meg

mer? Hvorfor er du så sur?” Dette

kan av og til føre til unødvendige

og tragiske konflikter i ekteskap,

familieliv eller vennskapsforhold.

Forklar om plagene dine og

behandlingen du får. La dem

lese dette heftet!

Be dine nærmeste om støtte,

forståelse og tålmodighet mens du

er deprimert. Det kan være til god

hjelp å snakke med venner om

hvordan det føles og om

behandlingen du får. Hyggelig

samvær med familie og venner kan

også være bra.

Enkelte deprimerte synes det er

vanskelig å være sammen med

andre når de er som mest

deprimerte. Hvis du føler det slik

bør du velge å gjøre det som gjør at

du føler deg minst deprimert. Hvis

det ender med at du er helt alene

og ikke orker å ha kontakt med

andre, bør du snarest snakke med

legen din om det.

De fleste vil oppdage at familien er

til god støtte og hjelp, særlig hvis de

har fått opplysninger om depresjon

og depresjonsbehandling.

Barna dine

Foreldre bekymrer seg ofte om

depresjon er arvelig. De fleste barn

av deprimerte pasienter får ikke

depresjon oftere enn vanlig. Snakk

med legen din dersom du er usikker

på dine barns psykiske helse.

Fortell andre om depresjonen

Når mennesker har en depresjon

har de som oftest vansker med å

klare arbeid, skole og forhold til

familien. Med behandling blir

mange helt bra igjen, og vender

tilbake til et normalt liv. Andre blir

vesentlig bedre, men har fortsatt

plager og trenger hjelp, støtte og

behandling gjennom lang tid.

Selv når du har en komplisert

situasjon med legemlig sykdom og

kanskje en krevende livssituasjon,

kan moderne depresjonsbehandling

være til betydelig hjelp og lindring.

I noen yrker kan depresjonen og

behandlingen sette din egen eller

andre menneskers sikkerhet i fare

(trafikk, farlige maskiner med

videre). Moderne antidepressive

medisiner er som oftest ikke et

problem ved f.eks. bilkjøring. Snakk

med legen din om dette. Ofte kan

informasjon til arbeidsgiver, sjef,

lærer eller venner være en fordel.

Det er imidlertid du selv som avgjør

om dette skal gis. Legen (eller

psykologen) har taushetsplikt og

kan bare gi opplysninger dersom

du gir tillatelse.

Viktige avgjørelser?

Mange ser altfor pessimistisk på sin

egen tilværelse og fremtiden når de

er deprimert. Problemer som ellers

er til å leve med eller lar seg løse,

synes uoverkommelige.

Forsøk å utsette store avgjørelser

til du er bra igjen. Du kan så lett

feilbedømme. Kan du ikke unngå

dette, så lytt til gode venner og

rådgivere.

H. Lundbeck AS, Postboks 361, 1326 Lysaker.Telefon: 67 52 90 70. Telefax: 67 53 77 07.E-post: lundbeck-norge@lundbeck.com.www.lundbeck.no