12 FREDAG 18. JANUAR 2013 Leif Jære har erfaring fra tre ...

1
BARNEHAGE Etter å ha arbeidet i tre barnehager i Oppdal, tar den tidligere politi- mannen et kraftig opp- gjør med forsiktighets- kulturen i barnehagene. – Barna blir så beskyttet at særlig de eldste kjeder seg. Barnehagene neglisjerer barns behov for utfoldelse. Mangelen på kreative og fysiske utfordringer gjør at flere av barna vantrives, sier Leif Jære til OPP. Han mener det er på høy tid at det han ser på som et overbeskyttende regelverk må tas opp til diskusjon. Slik forholdene er i dag mener Jære regelverket ikke bare legger begrensninger på barna, men også gjør de ansatte passive. Jære tok jobb i barnehage på grunn av belastningsskader etter flere år som håndverker. Siden da har han jobbet i tre forskjellige barnehager i kommunen, og mener barnehagene med enkle grep kunne gjort dagene både morsommere og mer stimulerende for barna. 61-åringen har gjennom et langt yrkes- liv som selvstendig næringsdrivende vært vant til å finne løsninger og tenke kreativt. Erfaringene kom til nytte i barnehagen. – Jeg syntes ungene hadde liten mulig- het til å utfolde seg kreativt og fysisk, og vi fant på ting med ungene som de ikke hadde gjort mye av tidligere, sier Jære. DÅRLIG MOTORIKK Den tidligere idrettsmannen forteller at han registrerte at flere barn hadde dårlig motorikk. – Jeg forsøkte å ta meg spesielt av barna som lå etter motorisk og så fort framgang. Det er viktig å skape selvtillit og mestringsfølelse hos barna. – Tror du ikke de ansatte i barne- hagen også er opptatt av dette? – Jo. Men det virket ikke sånn når det gjaldt det fysiske, svarer Jære. Han legger ikke skjul på at han er lite begeistret for de såkalte «riktige» leke- apparatene i barnehagene, og han stiller seg undrende til at tauene i huskene fjernes når det er vinter. – Reglene krever at det skal være godkjente dempematter under huskene. Men, det er jo bare å ta en spade og grave opp snøen under om den blir litt hard, sier Jære. At ungene er nysgjerrige på nye utfor- dringer fikk han oppleve da han tok med seg en europall, ei pakke spiker og noen hammere på barnehagen en dag. – Det var kjempepopulært. Vi hadde to regler; kun spikring på pallen og kun lov å slå på egne fingre! KAPPER GREINER Jære klatret mye i trær som guttunge, og mener barna i barnehagen ikke blir gitt denne muligheten. – Greiner nederst på trærne er blitt fjernet for at barna ikke skal få klatre. Det er helt feil. Det er viktig å lære å klatre og lære å stole på seg sjøl, sier Jære som mener slike aktiviteter betyr mye for barns utvikling. – Barnehagenes ferdige og godkjente lekeapparater gir ingen utfordring for barna. Jære forteller at han lagde lekestue i en av barnehagene sammen med barna. – Jeg syntes ungene kjedet seg. Straks vi fant på noe de ikke hadde gjort før, var det kø. Ungene deltok. Jære er utdannet politi og konstaterer at barnehagedrift er underlagt et tydelig og detaljert regelverk. Det finnes skjema for det meste. – Et skrubbsår må rapporteres i et skjema, sier han litt oppgitt, og legger til at han har erfart at det er lite rom for å iverksette ting uten at de skal gjennom- drøftes og planlegges. – Bare å ta med ungene på ski er en utfordring. Jeg følte lite engasjement fra de ansatte. Du kan ikke sitte på en benk og drikke kaffe og bare passivt se på at barna leker, sier Jære og tilføyer at han også mener barna holdes for mye inne. SLØSEKULTUR Jære sier han er opptatt av nøkternhet og peker på det han opplever som en sløsekultur i barnehagene. – Det er bruk og kast. En strek på et ark og så kaste det for å få et nytt er sløseri. Det går på hvilke holdninger du lærer barna, sier han og legger til: – Småreparasjoner er også artig å ta med barna på. Det er viktig å lære barna holdninger om han ting kan holdes ved like og repareres. Selv har Jære erfart at barna verdsetter initiativene han har tatt. Også foreldre har kommet med gode tilbakemeldinger. – Jeg har møtt flere som spør hvorfor jeg sluttet, sier han vel innforstått med at han trolig har vært noe utfordrende å forholde seg til for ledelse og barnehage- personale. – De har sine metoder for hvordan ting skal være og gjøres, sier Jære som medgir at han kunne tenkt seg litt større åpenhet for nye tanker og innspill. – Det var ingen penger til innkjøp av materialer og spiker. Men flere tusen til et teppe inne er greit. Jæres mener det trengs en diskusjon rundt barnehage-innholdet. – Det er veldig mye som er farlig. Det gjør at ungene ikke får testet grensene sine, som Jære. Han forteller at han begynte i jobben med store ambisjoner, men sluttet skuf- fet, særlig med tanke på de eldste barna. – Voksne menn med variert livserfaring og kreative evner skulle være obligatoriske i alle barnehager. Men damene ønsker det ikke slik, konstaterer Jære. MORGAN FRELSØY [email protected] FREDAG 18. JANUAR 2013 12 SPIKRER: Leif Jære ville kjøpe inn materialer og spiker. – Det var det ikke penger til, men derimot flere tusen til tepper inne var greit, sier Jære. Leif Jæres åpne jobbsøknad: Ut fra erfaring settes føl- gende betingelser da jeg ønsker å se barn i utvikling: La barna få slå spiker uten å høre at det er farlig. Leke med tomme kartonger som omdannes til biler og hus. Slippe å se kun plastleker som hives uten å bli reparert. Lage taugstiger og broer uten å høre hvor farlig det er. Få klatre i egnet tre inne på barnehageområdet. Utenfor er det lov! Lage skiløype rett utenfor barnehagegjerdet for å beholde sporet. Gå gjennom fuktig og gro- ende vårskog uten å få høre av annen ansatt at det lukter ek- kelt. For hva er ekkel lukt? Lære av naturen. Få sette opp fuglekasser uten å få kjeft av leder fordi da har jeg ikke kontroll med noen få barn, som syntes dette var spen- nende! Slippe å få kjeft for at jeg vel- ger å gå på skogsstier (opple- velser i fleng) istedet for å gå på asfalten i rekke og rad. Slippe å se at en spennende sten skal dekkes med myk masse omkring. Maks høyde 1,5 m. Kjempeartig om vinteren å hoppe fra. Å se at andre ansatte finner på andre uteaktiviteter enn å sitte ved et bord å tegne og klippe. Å slippe å se ansatte sitte sam- men på utebenken halve dagen med en kaffekopp og være mer opptatt av sine egne gjøremål enn å skape kreativitet i barnas lek, eller lære å reparere leker Få lage isbane så barna får lære å mestre glatt underlag med og uten skøyter. Da måtte alle barn ha hjelm, så ingen isbane ble lagd. Slippe å oppdage at barna ikke orker å røre på seg ute p.g.a. for mye tett påkledning. Fort svett og senere alltid kald. At det kan gå an å dele et stort tegneark i to eller flere deler. Lære barna ressurs- sparing. Viktig! Alt skal vaskes i oppvaskma- skin. Må den repareres er det ikke lov å vaske for hånd. En- gangstallerkener, kopper og be- stikk må brukes! - men etter måltidet smaker barna på sølevannet ute. Og så vidt jeg vet lever disse i beste velgående! Jeg vil at barna skal vokse i spennende og kreativ lek. Fy- siske utfordringer er dessverre farlig da barna kan få skrubbsår. Det som ikke læres normalt i en barnehage kan fort være kata- strofalt for barnet senere. La barna få utfordringer gjennom kreativ lek og oppgaver, og lære å sette grenser. Leif Jære har erfaring fra tre barnehager. Han mener barna passiviseres, er dårlig motorisk og gråter av kjedsomhet

Transcript of 12 FREDAG 18. JANUAR 2013 Leif Jære har erfaring fra tre ...

Page 1: 12 FREDAG 18. JANUAR 2013 Leif Jære har erfaring fra tre ...

BARNEHAGEEtter å ha arbeidet i trebarnehager i Oppdal,tar den tidligere politi-mannen et kraftig opp-gjør med forsiktighets-kulturen i barnehagene. – Barna blir så beskyttet at særlig de

eldste kjeder seg. Barnehagene neglisjerer barns behov for utfoldelse.Mangelen på kreative og fysiske utfordringer gjør at flere av barna vantrives, sier Leif Jære til OPP. Han mener det er på høy tid at det han

ser på som et overbeskyttende regelverkmå tas opp til diskusjon. Slik forholdene er i dag mener Jære

regelverket ikke bare legger begrensninger på barna, men også gjørde ansatte passive. Jære tok jobb i barnehage på grunn av

belastningsskader etter flere år somhåndverker. Siden da har han jobbet i treforskjellige barnehager i kommunen, ogmener barnehagene med enkle grepkunne gjort dagene både morsommereog mer stimulerende for barna. 61-åringen har gjennom et langt yrkes-

liv som selvstendig næringsdrivendevært vant til å finne løsninger og tenkekreativt. Erfaringene kom til nytte i barnehagen. – Jeg syntes ungene hadde liten mulig-

het til å utfolde seg kreativt og fysisk, ogvi fant på ting med ungene som de ikkehadde gjort mye av tidligere, sier Jære.

DÅRLIG MOTORIKKDen tidligere idrettsmannen forteller athan registrerte at flere barn hadde dårligmotorikk. – Jeg forsøkte å ta meg spesielt av barnasom lå etter motorisk og så fort framgang. Det er viktig å skape selvtillitog mestringsfølelse hos barna. – Tror du ikke de ansatte i barne-

hagen også er opptatt av dette?– Jo. Men det virket ikke sånn når detgjaldt det fysiske, svarer Jære. Han legger ikke skjul på at han er lite

begeistret for de såkalte «riktige» leke-apparatene i barnehagene, og han stillerseg undrende til at tauene i huskene fjernes når det er vinter. – Reglene krever at det skal være

godkjente dempematter under huskene.Men, det er jo bare å ta en spade oggrave opp snøen under om den blir litthard, sier Jære.At ungene er nysgjerrige på nye utfor-

dringer fikk han oppleve da han tokmed seg en europall, ei pakke spiker ognoen hammere på barnehagen en dag. – Det var kjempepopulært. Vi hadde to

regler; kun spikring på pallen og kun lovå slå på egne fingre!

KAPPER GREINERJære klatret mye i trær som guttunge,og mener barna i barnehagen ikke blirgitt denne muligheten.– Greiner nederst på trærne er blitt

fjernet for at barna ikke skal få klatre.Det er helt feil. Det er viktig å lære å

klatre og lære å stole på seg sjøl, sierJære som mener slike aktiviteter betyrmye for barns utvikling.– Barnehagenes ferdige og godkjente lekeapparater gir ingen utfordring forbarna.Jære forteller at han lagde lekestue i en

av barnehagene sammen med barna. – Jeg syntes ungene kjedet seg. Straks vifant på noe de ikke hadde gjort før, vardet kø. Ungene deltok. Jære er utdannet politi og konstaterer

at barnehagedrift er underlagt et tydeligog detaljert regelverk. Det finnes skjemafor det meste. – Et skrubbsår må rapporteres i et

skjema, sier han litt oppgitt, og legger tilat han har erfart at det er lite rom for åiverksette ting uten at de skal gjennom-drøftes og planlegges.– Bare å ta med ungene på ski er en

utfordring. Jeg følte lite engasjement frade ansatte. Du kan ikke sitte på en benkog drikke kaffe og bare passivt se på atbarna leker, sier Jære og tilføyer at hanogså mener barna holdes for mye inne.

SLØSEKULTURJære sier han er opptatt av nøkternhetog peker på det han opplever som ensløsekultur i barnehagene. – Det er bruk og kast. En strek på et

ark og så kaste det for å få et nytt er sløseri. Det går på hvilke holdninger dulærer barna, sier han og legger til:

– Småreparasjoner er også artig å tamed barna på. Det er viktig å lære barnaholdninger om han ting kan holdes vedlike og repareres. Selv har Jære erfart at barna verdsetter

initiativene han har tatt. Også foreldrehar kommet med gode tilbakemeldinger. – Jeg har møtt flere som spør hvorfor

jeg sluttet, sier han vel innforstått medat han trolig har vært noe utfordrende åforholde seg til for ledelse og barnehage-personale.– De har sine metoder for hvordan ting

skal være og gjøres, sier Jære sommedgir at han kunne tenkt seg litt størreåpenhet for nye tanker og innspill.– Det var ingen penger til innkjøp av

materialer og spiker. Men flere tusen tilet teppe inne er greit.

Jæres mener det trengs en diskusjonrundt barnehage-innholdet. – Det er veldig mye som er farlig. Det

gjør at ungene ikke får testet grensenesine, som Jære. Han forteller at han begynte i jobben

med store ambisjoner, men sluttet skuf-fet, særlig med tanke på de eldste barna. – Voksne menn med variert livserfaring

og kreative evner skulle være obligatoriske i alle barnehager. Men damene ønsker det ikke slik, konstaterer Jære.

MORGAN FRELSØ[email protected]

FREDAG 18. JANUAR 201312

SPIKRER: Leif Jære ville kjøpe inn materialer og spiker. – Det var det ikkepenger til, men derimot flere tusen til tepper inne var greit, sier Jære.

Leif Jæres åpnejobbsøknad:Ut fra erfaring settes føl-gende betingelser da jegønsker å se barn i utvikling:

� La barna få slå spiker uten åhøre at det er farlig.� Leke med tomme kartongersom omdannes til biler og hus.� Slippe å se kun plastleker somhives uten å bli reparert.� Lage taugstiger og broer utenå høre hvor farlig det er.� Få klatre i egnet tre inne påbarnehageområdet. Utenfor erdet lov!� Lage skiløype rett utenforbarnehagegjerdet for å beholdesporet.� Gå gjennom fuktig og gro-ende vårskog uten å få høre avannen ansatt at det lukter ek-kelt. For hva er ekkel lukt? Læreav naturen.� Få sette opp fuglekasser utenå få kjeft av leder fordi da harjeg ikke kontroll med noen fåbarn, som syntes dette var spen-nende!� Slippe å få kjeft for at jeg vel-ger å gå på skogsstier (opple-velser i fleng) istedet for å gå påasfalten i rekke og rad.� Slippe å se at en spennendesten skal dekkes med myk masseomkring. Maks høyde 1,5 m.Kjempeartig om vinteren åhoppe fra.� Å se at andre ansatte finnerpå andre uteaktiviteter enn åsitte ved et bord å tegne ogklippe.� Å slippe å se ansatte sitte sam-men på utebenken halve dagenmed en kaffekopp og være meropptatt av sine egne gjøremålenn å skape kreativitet i barnaslek, eller lære å reparere leker � Få lage isbane så barna fårlære å mestre glatt underlagmed og uten skøyter. Da måttealle barn ha hjelm, så ingen isbane ble lagd. � Slippe å oppdage at barnaikke orker å røre på seg utep.g.a. for mye tettpåkledning. Fort svett og senerealltid kald.� At det kan gå an å dele etstort tegneark i to eller fleredeler. Lære barna ressurs-sparing. Viktig!� Alt skal vaskes i oppvaskma-skin. Må den repareres er detikke lov å vaske for hånd. En-gangstallerkener, kopper og be-stikk må brukes!- men etter måltidet smaker

barna på sølevannet ute. Og såvidt jeg vet lever disse i bestevelgående!

Jeg vil at barna skal vokse ispennende og kreativ lek. Fy-siske utfordringer er dessverrefarlig da barna kan få skrubbsår.Det som ikke læres normalt i enbarnehage kan fort være kata-strofalt for barnet senere. Labarna få utfordringer gjennomkreativ lek og oppgaver, oglære å sette grenser.

Leif Jære har erfaring fra tre barnehager. Han mener barna passiviseres, er dårlig motorisk og

gråter av kjedsomhet