1. Klarvann (>90%) 2. Slam...2014 Administrasjon Barnehage Skole Helse og sosial Veier og gatelys...

Avløps- / returstrømmer

1. Spyleslam, evt. separert i 1. Klarvann (>90%) 2. Slam

2. Modningsvann

Problemer Til avløp: • Kostnad til behandling/disponering • Evt. utfordring for nett og RA • Bortkastet vann (med kjemikalieforbruk osv.) Resirkulering: • Mer krevende drift

• Mikroorganismer, Fe-hydroxider, kalkpartikler • pH og alkalitet

• Økt kjemikalieforbruk • Kvalitet

Angrepsvinkler

1. Redusere spylevannsmengde 1. Optimalisere driftstid før spyling 2. Optimalisere spyleprosedyre

Skulleruds optimaliseringsreise begynte med: • Ny filtermasse • Optimalisering av koaguleringstrinnet – koaguleringsprofil • Kjørt filtrene til brudd med konstant vannføring

2. Bedre kvalitet på klarvann

3. Jevnere innblanding

Jordalsvannet, Bergen

Kilde: Paula Pellikainen, Bergen Vann KF. Presentasjon på Norsk Vann fagtreff 25.10.17

• Oppholdstid i fortykker • Lamellseparator

overflatebelastning • Polymer

• Type • Dose

• Koagulant

Koagulant


Espeland vba, Bergen, Forprosjekt

• Store klarvannsbassenger – proporsjonal dosering • Dynasandfilter for rensing av klarvann • Utnytte modningsvann til spylevann

Turbiditetsmålinger

• Online lik eller lavere enn lab • <0,2 for hygienisk barriere • <0,1 enda bedre

Prosedyre og nøyaktighet

Forskjellige utstyr

MBA bygger på «sanntids måling»

Koagulering og membranfiltrering

Fredrik Ording

Kilde: dette bildet er fra Thomas Meyn, NTUN, presentasjon på kursdagene 2014 (Tekna)

Lello vba, Levanger, siden 2006

Vanvikan vba, Indre Fosen kommune (Tidl. Leksvik kommune)

Kilde: dette bildet er fra Thomas Meyn, NTUN, presentasjon på kursdagene 2014 (Tekna)

Lackarebäck vba, Gøteborg. Bilde fra www.purac.se

http://purac.se/wp-content/uploads/2015/04/Lackareback_JE_39270_Lo1.jpg

Fordeler og ulemper

+ Bedre hygienisk barriere Noe mindre følsom for koagulerings-pH

- Kjemikaliebruk Ikke integrert med alkalisering Kostnader

Klimabelastning fra VA-sektoren

8,5 % 5,6 %

24,3 %

25,8 %

8,1 %

10,9 %

10,7 %

6,1 %

Energibruk til ulike kommunale tjenesteoppgaver 2014

Administrasjon Barnehage Skole Helse og sosial

Veier og gatelys VA-tjenester Kultur og Idrett Annet

Klimabelastning fra VA-sektoren

• Vann og Avløp utgjør 11% totalt kommunalt fotavtrykk

• Det er et potensiale for reduksjon i klimautslipp innenfor alle funksjoner

Norsk Vann Fagtreff, Gardermoen 25.10.17

KLIMAFOTAVTRYKK AV VA-SEKTOREN, 2016


73 728

197 084

123 329

209 654

0

50000

100000

150000

200000

250000

Produksjon av vann Distribusjon av vann Avløpsrensing Avløpsnett

tonn CO₂ ekvivalenter

KLIMAFOTAVTRYKK AV KOAGULERINGSANLEGG

Filtermasser 12 %

Kjemikalier 24 %

CO₂ i vannbehandling

29 %

Slambehandling 13 %

Energibruk pumper 20 %

Betongkonstruksjoner

2 %



Filtermasser 12 %

Kjemikalier 24 %

CO₂ i vannbehandling 29 %

Slambehandling 13 %


Betongkonstruksjoner 2 %


FILTERMASSER

• Stor forskjell i klimafotavtrykk av filtermasser

• Levetid viktig • Hvilken betydning har transport?


EKSEMPEL – ÅRLIG FORBRUK TREMEDIAFILTER

Forbruk

Filtralite tonn/år 20

Kvarts tonn/år 27

Marmor tonn/år 309


0

1

2

3

4

5

6

Filtralite Kvarts Marmor

Tonn

CO₂

ekv./

år

Fotavtrykk

BRUK AV KOAGULANTER

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

PIX-318 PIX-313 PAX-18 ALS

CO₂ fotavtrykk koagulant



Filtermasser 12 %

Kjemikalier 24 %


29 %

Slambehandling 13 %


Betongkonstruksjoner 2 %


PRODUKSJON AV CO2

• Nødvendig CO₂ dose henger sammen med type koagulant

• Aluminiumskoagulant gir høyere forbruk av CO₂ enn jern som øker fotavtrykket ytterligere.



Filtermasser 12 %

Kjemikalier 24 %


29 %

Slambehandling 13 %


Betongkonstruksjoner

2 %


1. Klarvann (>90%) 2. Slam...2014 Administrasjon Barnehage Skole Helse og sosial Veier og gatelys...

Documents

Transcript of 1. Klarvann (>90%) 2. Slam...2014 Administrasjon Barnehage Skole Helse og sosial Veier og gatelys...