00/00563- 10 Kultur gir helse

Trivsel og trygghet ihverdagen

Livets infrastruktur

De fleste mennesker i vårt samfunn

har et forhold til den offentlige

tjenesten vi kaller kommunen.

Kommunen representerer en livets

infrastruktur. Noen få stikkord sier oss

det: Helsesøster, barnehage, skole,

vann, vei, renovasjon, legetjeneste,

rehabilitering, eldreomsorg og

kirkegårdsdrift. Hvem er ikke berørt?

Vi er alle brukere av de tjenestene

kommunen yter.

KRITERIER FOR TEMAPLANARBEIDBJUGN KOMMUNE 2001-2003

Forord

Samfunnsplanlegging er en omfattende offentlig aktivitet som uttrykker myndighetenes ønske om å fremme en

målrettet samfunnsutvikling. I Bjugn kommune er visjoner og hovedmål for den 10-årsperioden vi nettopp har

startet på, nedfelt i Kommuneplan for Bjugn 1999-2010, Bygder ved kysten.

Hvordan Bjugn-samfunnet vil se ut om 10 år vet vi ikke, men vi kan ha et ønske om en bestemt utvikling. For å

kunne påvirke utviklingen i ønsket retning, må vi utarbeide planer. Gjennom den planen som nå foreligger,

”Kultur gir helse - trivsel og trygghet i hverdagen”, er det med utgangspunkt i kommuneplanen, gjort rede for

det verdigrunnlaget og den filosofiske basis som vi ønsker at senere tema- og fagplaner skal bygge på. Tema- og

fagplanene får dermed et felles utgangspunkt og blir konkrete handlingsplaner som så synliggjøres i

økonomiplanen (4-årig) og årsbudsjettet. Årsmeldingen skal si oss om vi beveger oss planmessig mot målet -

som er ”trivsel og trygghet i hverdagen”.

Foreløpig en stor takk til styringsgruppa, etatsjefene og prosjektgruppa for gode innspill.

En stor takk også til Gunn Berit og Ola for å ha omsatt tanker og drøftinger til skriftlig framstilling.

Forordet avsluttes med et sitat fra læringsstrategien vår: Å oppdage, handle - og forandre.

Vi er på vei!

Bjugn, 27. november 2000

Tor Langvold

rådmann

Innledning

Bjugn kommune utgjør livets infrastruktur for Per og Kari Bjugning - og for deres barn. Hvordan kan vi som har

vårt virke i kommunen bidra til at de trives? Det er hovedspørsmålet i denne planen.

Her forsøker vi å samle, tydeliggjøre og utdype viktige prinsippene som allerede ligger i kommuneplan for

Bjugn 1999-2010, Verdiplattformen, Læringsstrategien, i bakgrunnsdokumenter og erfaringer fra Kultur og

helse 1997-99. Oppgaven har vært å gi en filosofisk basis for tema- og fagplaner som skal utarbeides av

kommunen senere. De tankene som kommer frem i denne planen skal danne grunnlaget for og få konsekvenser

for arbeidsmåter og organisasjonsutvikling, vektlegginger og brukerkontakt på alle de områdene som kommunen

arbeider innenfor.

Planen skal også være handlingsrettet. Det vil si at den skal formuleres med henblikk på

å skape kreativitet og bevissthet på kvaliteten i møtet mellom bruker og ansatt.

Det er i handlingene livet leves og uttrykkes. Det er i handlingene vi forholder oss til hverandre - enten det er i

tydelige handlinger eller gjennom kroppsspråk og vage signaler. Eller skal vi også si: Det er i saksbehandlingen

vi forholder oss til hverandre. Som en konsekvens av den tenkning som ligger i planen har vi utarbeidet et enkelt

verktøy (s. 19) som skal hjelpe ledere og ansatte/saksbehandlere til å bli bevisstgjort på sitt eget bidrag til å

skape den meningsfulle sammenheng som virker helsefremmende for det enkelte individ som lever sitt liv hos

oss i Bjugn.

Planen er delt i tre hovedkapitler. Under overskriften ”Grunnleggende verdier” gjennomgås de dokumentene

som mandateti viser til: Kommuneplan for Bjugn 1999-2010, Verdiplattform og Læringsstrategi for Bjugn

kommune. De to siste inngår i heftet Reglement & Retningslinjer i arbeidsgiver- og personalpolitikken for Bjugn

kommune. Vi trekker her frem noen få punkter fra disse som vi mener er særlig relevante i denne

sammenhengen.

Kapitlet ”Kultur gir helse” er en gjennomgang av erfaringer fra prosjektet som ble gjennomført i Bjugn i årene

1997-1999. Erfaringene munner ut i en særlig vekt på det vi kaller gjensidigheten i kultursituasjonen. Dette gir

etter vår mening interessante perspektiver på kommunal virksomhet og tjenesteproduksjon generelt.

Under kapitlet ”Arbeid med temaplaner” - som er det klart mest handlingsrettede - er det satt opp en del

kriterier som senere temaplaner må prøves i forhold til. Denne delen er selve frukten av hovedplanarbeidet, og

skal for ettertiden fungere som et redskap til bevisstgjøring på det Bjugn kommune er mest opptatt av i årene

som kommer: Hvordan

gjøre kommunen til ”et fellesskap der folk ønsker å bo og arbeide, trives og føle trygghet”?

(Kommuneplan for Bjugn 1999-2010, s. 24)

Når temaplaner utarbeides i regi av Bjugn kommune, skal både selve arbeidet med planene og planene selv,

bidra til å gjøre organisasjon og ansatt bevisst på den rolle kommunen spiller for folks opplevelse av sin hverdag.

Det handler i stor grad om hvordan kan vi hjelpe mennesker til å leve i og benytte seg av livets infrastruktur på

en måte som gjør at de ønsker å bo og arbeide her, trives og føle trygghet.

Den kommunalt ansatte og den kommunale organisasjon med sin tjenesteproduksjon skal ikke og kan ikke

overta ansvaret for menneskers opplevelse av eget liv og deres opplevelse av sammenheng (se note 3), men i

den grad vi kan bidra med ønskelige strukturer og handlinger, skal vi gjøre det.

Grunnleggende verdier

Kommuneplan for Bjugn 1999-2010

Under overskriften ”Den etiske prosessen - dialogstyring i kommunen” rettes oppmerksomheten mot kvalitet i

tjenesteytingen, etikk i samarbeidet mellom politikere, ansatte og brukere og dialog med brukere og

medarbeidere (Kommuneplan for Bjugn 1999-2010, s 20):

Framtidas kommune må inngå i en aktiv dialog med sine innbyggere, med sine brukere, med næringslivet,

foreninger osv. Samarbeid, dialog og felles verdier blir avgjørende for kommunenes framtid som lokale

dynamoer i utviklingen.

Kommunen ønsker at det utvikles nye samarbeidsformer mellom politikere, medarbeidere og innbyggerne (Sit.

samme sted.):

Innbyggerne medvirker og får et medansvar, det tause flertall kommer til orde og blir aktive (…)

Under ”Muligheter og strategier” løftes brukerkommunikasjon fram. (s. 22)

Brukerkommunikasjon blir viktig i tida framover og det må legges vekt på en systematisk og målretta

innhenting av informasjon og data om brukernes behov og ønsker

”Visjoner og overordna mål” formulerer overordnet mål og hovedmål for hver etat. (s. 24-25)

Bjugn kommune er et fellesskap der folk ønsker å bo og arbeide, trives og føle trygghet.

Det skal føles positivt å høre til i Bjugn. Det skal legges til rette for at enkeltindivider,

I kommuneplan for Bjugn 1999-2010, Bygderved kysten, er det trukket opp visjoner og

hovedmål for den kommunale virksomheten idet første 10-året i det nye årtusen.

dialog

og

etikk

ut fra egne forutsetninger og ønsker, kan engasjere seg i utviklingen av kommunen. …

kommunen skal preges av åpenhet. … kommunen har som målsetting å fremme

helsebegrepet. I vår helsedefinisjon vil vi vektlegge det helseskapende i stedet for

sykdomsskapende.

Bjugn kommune skal:

- (Sentraladministrasjonen) Lytte til brukernes behov og ønsker

- (Oppvekst og kultur) Skape trivsel og deltagelse

- (Næring og drift) Ivareta innbyggernes og miljøets behov

- (Helse- og omsorg) Sørge for at alle opplever livet sitt som forutsigelig, forståelig, håndterbart og

meningsfylt

Kommuneplanen legger altså vekt på etikk, dialog og brukerperspektiv. Å kunne påvirke og ha innflytelse

utgjør ikke bare demokratiets grunnlag, men i tråd med tenkningen i hovedplanen er deltagelse og innflytelse

over egen situasjon avgjørende for menneskets helse. Følelse av dårlig helse får negativ næring av følelse av

maktesløshet og av å være satt utenfor. Mange kjenner på vanmakt i forhold til offentlige etater. Dette utgjør

en stor utfordring når folk i Bjugn skal fortelle om hvordan de opplever livet sitt i kommunen.

innflytelse

og

helse

Verdiplattform for Bjugn kommune

Verdiplattformen inneholder disse hovedpunktene1. Et bevisst menneskesyn

2. Et samfunnsmessig engasjement

3. En god kommunikasjon

4. Et godt forhold mellom politisk og administrativt nivå

(Verdiplattformen er vedlegg til planen.)

Verdiplattformen peker på grunnleggende og positive verdier som

er nødvendige å verne om og utvikle videre. Vi tar her opp kun ett

aspekt som er viktig å være oppmerksom på i arbeid med planer

for virksomheten.

Verdiplattformen understreker medarbeidernes samfunnsmessige

ansvar både i forhold til organisasjonen og i forhold til brukerne:

Lytte til brukernes behov og tilpasse tilbudet innenfor gitte

rammer. Det skal dessuten være en åpen dialog mellom nivåer

og fagområder og mellom politisk og administrativt nivå. Det

skal også være en felles forståelse for lover, avtaler og andre rammebetingelser.

Dette aktualiserer blant annet de dilemmaer som kan oppstå mellom den ansattes ulike roller som ansatt og

privatperson. I den kommunale organisasjon må det kontinuerlig foregå en åpen og levende debatt om lojalitet

og arbeidssituasjon. For den ansatte ligger det en stor utfordring/dilemma i på den ene siden å arbeide for å gjøre

tilværelsen for innbyggerne meningsfull (Sense of Coherence, se Aaron Antonovsky under Noter her i planen s.

20) og på den andre siden personlig være engasjert og kanskje noen ganger

være opprørt over kommunens politikk fordi den berører den ansatte i hans/hennes nærmiljø. Her er det viktig å

sørge for at den ansatte - gjennom generell informasjon, individuell veiledning og opplærings- og

utviklingsprogram rettet mot hele organisasjonen, blir trygge på sin profesjonelle rolle.

Denne diskusjonen dreier seg om det profesjonsmessige problem som oppstår når ansatte gir - kanskje ensidige -

informasjoner om det som kan oppfattes som uheldige konsekvenser av kommunal politikk, eller når ansatte er

politikere og ser på seg selv som representanter for sin interesse eller etat. Dette kan særlig oppstå når

henvendelser til den ansatte kommer fra nære naboer, slektninger, viktige personer i lokalmiljøene eller andre

som den ansatte står i et avhengighetsforhold til.

Når økonomiske rammevilkår eller andre forhold som er fastlagt, gjør at kommunen endrer eller innskrenker

tilbud til innbyggerne, vil målet for den ansatte være å hjelpe de berørte innbyggerne til å stille spørsmål som

Illustrasjon: Verdiplattform for Bjugnkommune. Se vedlegg s. 17.

Verdiplattformen: Vi ønsker åskape utvikling og vekst for alle

ansattesroller

mellomlojalitet og

konflikt

samfunns-messig ansvar

fremelsker kreativitet: Hvordan kan vi gjøre det beste ut av det? Hvilke ressurser har vi som gjør oss i stand til å

leve videre og beholde en positiv innstilling til livet og til lokalmiljøet?

Det motsatte av denne tenkning får gjennomslag når det oppstår en ”tilpasset informasjonsstrøm” som bevisst

eller ubevisst tar sikte på å bekrefte negative forutanelser og forsterke kriselignende følelser fordi et kommunalt

tilbud endres. Det er berettiget at ansatte engasjerer seg i lokalpolitiske spørsmål. Men det stilles høye krav til

bevissthet om roller og integritet.

Læringsstrategi for Bjugn kommune

Læringsstrategien hviler på verdier som setter fokus på møtet mellom brukeren og medarbeideren i ”sannhetens

øyeblikk”. ii

I møtet mellom bruker og ansatt oppstår sannhetens øyeblikk. Da kommer det til syne om organisasjonen

oppleves å fungere etter hensikten. Uten forsvarsholdninger og med den andres beste for øye skal den ansatte stå

til uforbeholden tjeneste. Sannhetens øyeblikk avslører om så er tilfelle. Dette innebærer at den som møter

brukeren er ansvarliggjort både fra brukerens og organisasjonens side. Det betyr ikke at den ansatte skal ha alle

svar og skal stå personlig ansvarlig for beslutninger gjort andre steder i organisasjonen eller i politiske fora. Det

betyr heller ikke nødvendigvis at han/hun personlig skal ta inn over seg eventuell kritikk fra brukeren. Men

brukeren skal være trygg på at når den ansatte behandler sakene og eventuelt bærer frem budskap fra brukeren

og inn i organisasjonen så har den ansatte en bevissthet på at han/hun går på vegne av sin egentlige

oppdragsgiver - brukeren.

Om menneskesyn heter det:

Vi har et menneskesyn som er preget av respekt for enkeltindividets integritet og

personlighet. For de ansatte må det derfor skapes slike muligheter at de ser

sammenhengen mellom og kan påvirke prosesser fra problem via forslag og

gjennomføring til resultat. Dette tror vi fører til at de ansatte får et helhetssyn på de

oppgaver kommunen skal løse for sine innbyggere.

Læringsstrategi for Bjugnkommune: Å oppdage, handle -

og forandre

til tjeneste forbrukeren

respektfor individet

Kultur gir helse

Kultur og helse 1997-99

Arbeidet med Kultur og helse (1997-99) kom med viktige bidrag til kommunens verditenkning, både når det

gjelder organisasjon og tjenesteyting. Det er blant annet arbeidet med Kultur og helse-prosjektet som har gjort at

det forebyggende helsebegrep og fokus på trivsel og deltagelse, har fått så klart nedslag i kommuneplanen som

det har fått.

Fra sluttrapporten for Kultur og helse i Bjugn:

Vi registerer at den kulturelle dimensjon er mer til stede nå enn tidligere i praktisk

helse- og sosialarbeid i kommunen. (…) Stadig flere har fått øynene opp for at

kultursektoren kan være en aktuell og nyttig samarbeidspartner i det lokale

helsearbeidet i kommunen.

For hovedplanen er det vesentlig at erfaringene fra prosjektet har gitt nedslag i kommunale planer og at selve

tenkningen som ligger bak gir frimodighet til å tenke utradisjonelt og kreativt i forhold til flere områder der

meningsdimensjonen i menneskers liv kan styrkes i møte med kommunal virksomhet.

I Bjugn fikk Kultur og helse en klar forankring i begrepet ”opplevelse av sammenheng” (SOC - Sense of

Coherence) utviklet innenfor den internasjonale sosialmedisinen fra 1980-årene. iii I

forberedelsesdokumentene til Kultur og helse i Bjugn ble det blant annet vist til begrepet SOC:

Helse er den gjennomgripende opplevelsen av sammenheng og handler om menneskenes evne til å

fordøye livet. (…) kulturen er i følge prosjektets idé, menneskekroppens fortolkning av verden.

I årene 1997-1999 deltok Bjugn kommune somen av 20 kommuner i det nasjonale prosjektet

Kultur og helse. Gjennom prosjektet ersammenhengen mellom kultur

og helse gjort kjent i kommunen.

menings-dimensjonen

og kommunalvirksomhet

kultur erå fortolke

alle sider vedlivet

Dermed kan vi si at kulturen er å fortolke alle sider av livet - altså å ta opp i seg og fortolke det som skjer med

en i tillit til at en vil komme ned på beina og se at livet er forutsigelig, forståelig, håndterbart og meningsfylt.iv

Den kulturelle kontekst med deltagelse og engasjement sammen med flere mennesker, gir opplevelse av mening.

Kultur og helse 1997-99 var med å peke på mulighetene som kommunen har til å bidra til enkeltmenneskets

opplevelse av trivsel og trygghet i hverdagen.

Gjensidighet

De viktigste erfaringene fra Kultur og helse - med betydning for denne hovedplanen - er knyttet opp mot det vi

kan kalle gjensidighet. Kulturvirksomhet utøves i møtet mellom flere mennesker. Det er i prinsippet ikke noe

skille mellom de mennesker som enten utøver kulturvirksomheten, eller mottar, lytter, ser eller ganske enkelt er

til stede med sin kropp og sjel. De to utgjør til sammen den kulturelle begivenhet eller opplevelse.

Kulturbegrepet, slik det fungerte i prosjektet, er preget av gjensidighet, der kulturutøver og kulturtilhører utgjør

en enhet/et fellesskap og der de skaper for hverandre det som skal til for å konstituere kultursituasjonen.

I dette ligger det flere perspektiver med betydning for oss. Vi tror at enhver kommunal tjeneste - enten den

utøves innen for teknisk sektor, kultur eller helse - bør ha klare elementer av gjensidighet ved seg.

1. Møtet mellom kommunalt ansatt og tjenestemottager utgjør til sammen den kontekst der tjenesten oppstår.

Den kommunale tjenesten har sin berettigelse kun når den opptrer eller forekommer i møtet med

mottageren. En kommunal tjeneste uten ”tilhørere” er ingen tjeneste, kun en øvelse som forbereder til det

virkelige møtet.

2. Kommunens tjeneste er kun ett av minst to bidrag som møter det behov som innbyggeren har. Han/hun

kommer selv med sitt bidrag for eksempel gjennom den første forespørsel, eller gjennom ønsket om å ha

innvirkning på hvilket tidspunkt tjenesten skal gjennomføres og hvem som foretrekkes som utøver. Kanskje

ønsker innbyggeren også å gi sitt eget konkrete bidrag til tjenesten.

Denne tankegangen innebærer også at kvalitetsvurderingen av en kommunal tjeneste må ta gjensidigheten

med i betraktning - også innbyggerens bidrag. Dette handler om ansvarliggjøring av

publikum/kunde/innbygger.v

3. Den kommunale tjenestemann eller -kvinne må, som kulturutøveren, lytte seg fram til hvilken respons

tjenesten gir hos mottager. Kulturutøveren lever i en stadig veksling mellom øvelse og virkelighet, der

virkeligheten - det vil si opptreden eller forestillingen, utstillingen - straks medfører tilbakemelding.vi

Overført på den kommunale virksomheten handler dette om evaluering av tjenester og ikke minst om vilje

til nødvendige endringer.

4. I begrepet gjensidighet ligger samspillet implisitt. Samspill mellom utøvere. Et orkester består av flere

instrumenter som spiller sammen. Et teaterstykke forutsetter som regel flere roller på samme scene.

kontekst

eget bidrag

lytte

Bjugn kommune sysselsetter - helt eller delvis - mer enn 500 personer. Arbeidet som utføres av disse

menneskene kan deles i tre oppgavetyper: forvaltning/saksbehandling, planlegging/utvikling og praktisk

tjenesteyting. Mange ansatte har arbeidsoppgaver som faller innenfor flere av disse oppgavetypene. Det sees

en økning av oppgaver som krever medvirkning fra ulike fagområder.

Ikke bare er samspill mellom fagpersoner, sektorer og personer på ulike nivå i den kommunale organisasjon

et spørsmål om ressursutnyttelse og effektivisering, men også innbyggerne forventer samspill. Å være

kasteball mellom etater og å gå fra kontor til kontor for å få svar på spørsmål og få dekket sitt behov for

tjenester, vil kunne føre brukeren inn i en opplevelse av kaos og oppgitthet, noe som er det motsatte av det

vi som kommunal tjenesteyter ønsker for våre innbyggere.

Erfaringene fra Kultur og helse 1997-1999 har gitt kommunen perspektiver særlig med vekt på begrepet

gjensidighet. Dette er erfaringer som, overført på hele kommunens tjeneste, både for kommunalt ansatt og for

kommunens innbygger/mottager av tjenesten former opplevelsen av sammenheng (SOC).

Funksjon eller opplevelse?

Men erfaringene gir innspill også til andre sider ved den kommunale virksomhet. Innenfor det forebyggende

helsearbeid i kommunen er det i dag lett å forstå at kultur kan ha gode bidrag å komme med. Men mennesker

møter ikke kommunen kun når de etterspør helsetjenester. Ikke bare helse- og omsorgsavdelingene kan bruke

kultur som en del av sitt arbeid. Den kommunale virksomhet, enten den foregår på det ene eller det andre

området har uvilkårlig en ramme som den møter det enkelte mennesket innenfor. Denne rammen har i offentlig

sammenheng vanligvis en tendens til å bli redusert til et spørsmål om funksjon - dersom publikum finner de

kommunale skjema på en enkel måte, er målet om funksjonalitet nådd. Men kan det tenkes at brukeren ikke bare

var ute etter et skjema, men også en opplevelse i møtet med det offentlige kontoret?

Arbeid med temaplaner

Kriterier for planarbeid

Hovedplanen ”Kultur gir helse” har her en oversikt over de spørsmålene som er viktige å drøfte når temaplaner

skal utarbeides. Det som her er skrevet bygger på det foregående og er kun eksempler på forhold som skal

drøftes. Temaplanen utarbeides først etter at den/de som skal utarbeide planen, har gjort seg godt kjent med hele

innholdet i hovedplanen. Når hovedplanen bruker uttrykket ”brukeren” eller ”innbyggeren” er det viktig å huske

at vi tenker på mennesker i forskjellige aldre - i begrepene er både barn, unge, voksne og eldre innbefattet. Dette

nevnt for at barne- og ungdomsperspektivet ikke må glemmes i gjennomtenkningen.

I temaplanen kan disse overskriftene benyttes til gjennomgangen av kriteriene:

1. Hovedplanen ”Kultur gir helse” og områdets hovedstrategier.

Under denne overskriften skal det gjennomføres en generell drøfting av på hvilken måte hovedplanen kaster

lys over innholdet i temaplanen.

2. Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid.

Her skal det redegjøres for hvordan området tenker seg tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Det skal også

redegjøres for hvilke samarbeidsformer som er ønskelige, selv om de ikke lar seg gjennomføre umiddelbart.

3. Brukerperspektivet innenfor området.

Det skal gjøres en grundig gjennomgang av ulike sider ved områdets møte med publikum: Mottagelse,

ekspedisjon, omgivelser, saksbehandling, informasjon, tjenestemangfold etc. Det er viktig å se dette punktet

ut fra brukerens behov og ønsker.

Temaplanen skal prøves mot følgende hovedkriterier

Alle temaplaner som utarbeides iBjugn kommune, må ta stilling til

og foreta en bevisst refleksjonomkring de stikkordene som

hovedplanen løfter fram

1. Temaplanen har en grundig drøfting om planens forhold til hovedplanen, herunder på hvilken måte

spørsmålene i hovedplanen er arbeidet med i arbeidsprosessen med temaplanen.

2. Temaplanen er utarbeidet sammen med andre fagområder eller er forelagt andre avdelinger til uttalelse.

Synspunkter som er relevante er tatt hensyn til og innarbeidet i temaplanen.

3. Under arbeidet med temaplanen er det utarbeidet en tilpasset etatlig og individuell verktøy/sjekkliste for

brukeropplevelse i møte med området. (Vedlagte sjekkliste kan brukes.)

Aktuelle spørsmål

Dette er eksempler på spørsmål som kan drøftes og besvares i temaplanen:

Opplevelse av sammenheng: En grunnholdning vi bærer på som sier oss at vi

- oppfatter livet og det som skjer med oss som forståelig og ikke som uoversiktlig og kaos

- har ressurser i oss og rundt oss som vi kan bruke for å påvirke på vårt eget liv. Vi er

ikke offer for ytre omstendigheter uten mulighet for endring av situasjonen.

- ser utfordringer i det som er vanskelig. Når vi møter motgang føler vi at vi har grunner

til å gjøre noe for å motvirke negative konsekvenser.

• Hvordan kan temaplanen ta hensyn til at innbyggerne i Bjugn kommune skal ha en

opplevelse av sammenheng i sine hverdagsliv?

• Når skaper vår avdeling situasjoner der våre innbyggere føler at vi legger til rette for at de

skal forstå våre tjenester?

• I hvilke situasjoner er det fare for at kaos/dårlig oversikt kan oppstå for innbyggeren?

• Hvordan legge til rette for at tjenestene våre oppleves helhetlige for innbyggeren? På

hvilke områder opplever innbyggeren at vi fremstår som helhetlige, slik at han/hun slipper å

gå fra kontor til kontor?

• Hvordan kan vi hjelpe innbyggeren til å bruke sine egne ressurser til å løse eventuelle

problemer som vedkommende har?

• Hvordan sikrer vår avdeling innbyggernes mulighet for deltagelse i lokaldemokratiet og i

eventuell behandling av egen sak? Tror du at det oppleves det enkelt å nå frem med

synspunkter hos oss, eller har du eksempler på det motsatte?

opplevelse av

sammenheng

• Legger vi opp informasjonen om etatens ressurser og tjenester slik at innbyggeren forstår at

han/hun kan bruke oss?

• Hvordan kan etaten bidra til økt selvtillit hos innbyggeren slik at han/hun ikke gir opp selv

om vår etat er nødt til å gjøre beslutninger som har negative konsekvenser for

vedkommende?

• Hvordan kan etaten sørge for at alle typer mennesker (psykisk og fysisk handikappede) kan

benytte våre tjenester?

• Er det noe med utformingen/plasseringen av kontor/service/mottagelse hos etaten som kan

oppleves skremmende for noen?

• Hvordan kan vår etat ta hensyn til tankene om gjensidighet?

• Internt: Hvilken rolle spiller kultur i vår etat? Kunst og kultur/estetikk/omgivelser.

Andre kulturopplevelser, bedriftsidrett, bowling, trim etc.

• Har etaten et budsjett for innkjøp av kunst på arbeidsplassen?

• Har etaten et budsjett for kulturkvelder/sammenkomster for de ansatte?

• Er det aktuelt at kultur- og musikkskolen bidra til forestillinger på arbeidsplassen?

• Eksternt: Hvordan kan innbyggerne oppleve positive kulturinntrykk i møte med

avdelingen?

• Når folk venter på å komme inn til saksbehandlere el lign. hvordan kan vi da

bruke/formidle kulturelle uttrykk i ventetiden?

kultur

gjensidighet

Vedlegg

VI ØNSKER Å SKAPE UTVIKLING OG VEKST FOR ALLE GJENNOM:

1. ET BEVISST MENNESKESYN VED:

• Respekt for individets integritet og egenart

• At de ansatte skal kunne påvirke prosesser fra initiativ til resultat

• Utvikling av et helhetssyn og tverrfaglig samarbeid

2. ET SAMFUNNSMESSIG ENGASJEMENT VED:

• Medarbeidere som er bevisste på sitt samfunnsmessige ansvar i organisasjonen

• Å lytte til brukernes behov og ønsker og tilpasse tilbudet innenfor gitte rammer

3. EN GOD KOMMUNIKASJON VED:

• En åpen dialog mellom nivåer og fagområder

4. ET GODT FORHOLD MELLOM POLITISK OG ADMINISTRATIVT

NIVÅ VED:

• En god dialog mellom politisk og administrativt nivå

• Felles forståelse for lover, avtaler og andre rammebetingelser

• At politiske organer blir arenaer for politisk inspirasjon og utvikling

Plansystemet i Bjugn kommune

KOMMUNEPLAN

HO OK ND

T E M A P L A N E R

HOVEDPLAN

EKSEMPEL Egenevaluering/Sjekkliste for brukeropplevelse/OPPLEVELSE AV SAMMENHENG (SOC)

Brukes f. eks. til personlig refleksjon før el. underavd. møter, medarbeidersamtaler.

Brukerne oppleverlivet som forutsigelig

fordi jeg/vi:

Brukerne oppleverlivet som forståelig

fordi jeg/vi:

Brukerne oppleverlivet som håndterbart

fordi jeg/vi:

Andre kommentarer:

DATO:Etat:Avdeling:Navn:

Noter

i Gjennom statlige/fylkeskommunale pålegg og etter egne initiativ utarbeider Bjugn kommunekontinuerlig planer for sin virksomhet på ulike områder. Formannskapet gjorde i sak 007/00 den08.02.00 vedtak om å starte arbeidet med å utarbeide en hovedplan som skal danne grunnlaget forannet planarbeid.Det ble nedsatt en politisk sammensatt styringsgruppe bestående av: Ordfører Arnfinn Astad, Hilde E,Skifte, Helen Harsvik, Anny Hårberg, Øystein Sundet og Kåre Petter Sundet. Etatsjefene ogrådmannen har vært prosjektledelse og prosjektgruppa, som har arbeidet med utarbeidelsen avplanen, har bestått av Ådne Røkkum, Per Rune Dragesæt, Oddny Stallvik, Thor Olsen, Sissel Sollie(til 28.8.00) og Tove Horrigmo (fra 01.09.00). Prosjektsekretær har vært Gunn Berit Tangen (01.04.-31.06) og Ola Garli (01.07.-31.12)Rådmannen har formulert følgende mandat:

MANDATUtgangspunktet for planarbeidet er dette:Kommuneplan for Bjugn 1999-2010. Visjoner - overordna mål - hovedmål for hver etat. Kapittel 6.Rundskriv fra Sosial og helsedepartementet om opptrappingsplan for psykisk helse.F. sak 007/00. Kultur gir helse - trivsel og trygghet i hverdagen. Organisering av prosjektarbeidet.Referat fra forberedende planarbeid i rådmannsgruppa.

PLANARBEIDETUtarbeide en hovedplan som skal danne en filosofisk og handlingsrettet basis fortemaplaner/fagplaner som enten Staten eller kommunen ønsker å utarbeide senere.Hovedplanen bør behandles i kommunestyret i oktober. Prosjektarbeidet avsluttes 1. september.Hovedplanen skal vektlegge:- Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid slik at tjenestene oppleves helhetlig for brukerne. Brukerne skalikke være en kasteball mellom avdelinger og etater.- Fokusere sterkt på erfaringene fra ”Kultur og helse”- prosjektet og den filosofiske bagrunnen for detteprosjektet (livet uttrykkes i kulturen).- Kvalitet og stabilitet i de kommunale tjenestene.- Utvikle lokale møteplasser og lokalt engasjement som grunnlag for tverrsektorielle tjenester pålokalplanet.- Verdiplattformen og læringsstrategien ligger også som fundament med sikte på å oppnå godsamhandling i organisasjonen.

ii Læringsstrategien fokuserer på det som blir kalt Sannhetens øyeblikk. Begrepet stammer fra detgreske ordet KAIROS som betyr tid for selvransakelse, tiden når fortid og fremtid møtes, tid foroppgjør og domsavsigelse, det avgjørende øyeblikk; til forskjell fra KRONOS som henspiller på tid ilineær forstand, tid som går.

iii Til grunn for prosjektet lå blant annet tanker som den jødiske medisinsosiologen Aaron Antonovsky(1923-1994) kom med i sin første bok ”Health, Stress and Coping” i 1979, og som han utviklet videre iboka ”Unravelling the Mystery of Health” fra 1987. Sistnevnte bok er oversatt til svensk med tittelen”Hälsans mysterium” (1991).Aaron Antonovsky er født i 1923 i Brooklyn. I 1960 emigrerte han til Israelder han arbeidet ved The Israel Institute for Applied Social Research i Jerusalem. Her var professor imedisinsk sosiologi og i flere år gjesteprofessor ved University of California.

Antonovsky er internasjonalt kjent for sin forskning omkring helsefremmende faktorer i menneskers livog hverdag. Livet og hverdagen utfordrer oss på forskjellige måter: Vi møter motgang, krav, konflikterog forskjellige problem som må løses. Det sentrale spørsmålet som Antonovsky stiller er: Hva kommerdet av at enkelte mennesker synes å klare seg gjennom traumatiske opplevelser og store pressfasermed helsen i behold? Han mente at dersom han kunne svare på dette spørsmålet, ville han være inærheten av ”helsens mysterium”.

Antonovsky studerte i 1970 en gruppe middelaldrende jødiske kvinner. En del av dem hadde sittet ikonsentrasjonsleir under 2. verdenskrig og samtlige hadde opplevd tre kriger i Israel.

Som forventet hadde de fleste av kvinnene nedsatt helse og funksjonsdyktighet. Men knapt entredjedel hadde utviklet god helse både fysisk og psykisk. Antonovsky undret seg over hvilke faktorersom hadde gjort en slik utvikling mulig for disse kvinnene.Antonovsky fant gjennom sin forskning at han kunne skille ut én hovedfaktor som kvinnene haddefelles og som dermed sannsynligvis gav positiv virkning på kvinnenes helse: Opplevelse avsammenheng (SOC - Sense of Coherence, svensk KASAM - Känsla av sammanhang.) Flere forskere,blant annet i Sverige og Danmark, har senere bekreftet Antonovskys funn. Internasjonalt harAntonovsky hatt stor gjennomslagskraft. Han blir i dag ansett for å ha skapt en relativt enkel, mengenial modell som inspirerer andre forskere til fordypende arbeid.

Antonovsky definerer begrepet Opplevelse av sammenheng slik:

Opplevelse av sammenheng er en global holdning som uttrykker i hvilken utstrekning man haren gjennomgående, varig, men dynamisk følelse av tillit til at (1) de stimuli som kommer fra ensindre og ytre verden i løpet av livet er strukturerte, forutsigbare og forståelige, (2) de ressursersom kreves for at man skal møte de krav som disse stimuli stiller til en, er tilgjengelige, og (3)kravene er utfordringer som er verdt investering og engasjement.

Opplevelse av sammenheng er altså en grunnholdning vi bærer på som sier oss at vi:- oppfatter livet og det som skjer med oss som forståelig og ikke som uoversiktlig og kaos- har ressurser i oss og rundt oss som vi kan bruke for å påvirke på vårt eget liv. Vi er ikke offer forytre omstendigheter uten mulighet for endring av situasjonen.- ser utfordringer i det som er vanskelig. Når vi møter motgang føler vi at vi har grunner til å gjøre noefor å motvirke negative konsekvenser.

Antonovsky utgjør med sin tenkning en nyorientering i måten å nærme seg spørsmålet om hvordanfolk opplever sin hverdag. Han innfører en helhetstenkning som vi i Bjugn mener kan bidra til enfornyelse av våre tjenester overfor den enkelte bruker - ikke bare når det gjelder helse- ogpsykiatritjenestene, men også i forhold til andre viktige områder av vår tjenesteproduksjon.

iv Kultur og helse 1997-1999 la vekt på en vid definisjon av kulturbegrepet. I et forberedelsesnotat fra1996 ser vi at kultur i denne sammenhengen omfatter både arbeid med lokalhistorie (Livet trengerrøtter), dans og musikk (Livet er rytme), datakurs (Livet er kommunikasjon over grenser) ogfolkemedisin (Medisin er kultur).

v En forestilling med sang eller teater, lever kun i møtet mellom scene og sal. Forskjellen mellomscene og sal er en praktisk innretning, og sier ingenting om at salen er mindre viktig enn scenen. Enmusiker eller en skuespiller vil forstå dette synspunktet fordi det er en del av den selvsagteforutsetning innenfor kulturområdet. Det er ønskelig at denne tankegangen adopteres innenfor allekommunale sektorer. Da vil også den ansatte se at kvaliteten på tjenesten ikke utelukkende eravhengig av ham selv, men også av interaksjonen og samarbeidet mellom ansatt og bruker. Dettesynspunktet gir igjen den ansatte trygghet i sin rolle, og brukeren blir myndiggjort og han får følelsenav at egne ressurser er tilgjengelig og kan brukes.Erfaringene fra Kultur og helse 1997-1999 sier oss at kulturarbeid innenfor både frivilligeorganisasjoner og i regi av kommunal virksomhet krever medvirkning også fra de som definerer segsom tilhørere/publikum. Når tilhørere blir utfordret til praktiske tjenester, som for eksempel ryddig i sal,servering etc. oppstår en kvalitativt viktig kontakt mellom utøver og tilhører. Ja, erfaringene tilsiersågar at det er helt nødvendig at det stilles krav om deltagelse fra flere enn de mest sentrale personeri virksomheten for kulturarrangementene for at arrangementene skal kunne gjennomføres.Det vi dermed fikk se tydelig var at de som deltok og var aktive i slike praktiske gjøremål, fikk ensterkere opplevelse av mening knyttet til rollen som tilhører/publikum.Denne måten å tenke på kan overføres til den kommunale tjenesten når kommunen i sin tenkning omgjensidighet forutsetter en form for aktivitet fra innbyggerens side. Dette kan særlig være aktueltinnenfor sosialtjenesten der brukerne får utbetalt ulike former for stønader. Aktivitet vil kunne gi bidragtil å styrke meningsdimensjonen i brukeres hverdag. Tilsvarende kan også sies når det gjelderområdene innenfor pleie- og omsorg der det lenge har vært tradisjon at pårørende bidrar for eksempeli forbindelse med servering, sosiale sammenkomster på institusjoner.Vi innfører dermed ikke nødvendigvis noe nytt når det gjelder praksis på disse områdene, men

tenkningen er vesentlig å få tak i: At bidrag fra pårørende og brukere er en del av gjensidigheten i denkommunale tjeneste. Det radikale i dette er at en kommunal tjeneste er isolert sett ingen tjeneste i dethele tatt, kun en øvelse, dersom den ikke har element av gjensidighet ved seg. Innenforbarnevern/sosialtjenesten er evaluering/vurdering av visse tjenester pålagt ved lov. Dette har å gjøremed at tjenester vi her snakker om ofte er tidsavgrensede tiltak som må vurderes før eventuelt nyetiltak settes inn. Spørsmålet er om vi kan finne metoder og steder for evaluering av den løpendetjenesteproduksjon/saksbehandling i kommunen.Dialog er også et stikkord i denne sammenhengen. Se kommuneplan 1999-2010, den etiske prosess.

vi Kunstneren vil ofte si at han/hun ikke utøver sin kunst for å få respons eller for å tjene et publikum,men fordi han/hun for eksempel bærer et budskap inni seg som må uttrykkes. Likevel vil de flestekulturutøvere være avhengige av å kommunisere med mange mennesker, og stadig korrigere ellerutdype sitt budskap.