UTVIKLING AV BARNEVERNET I NORD-NORGE

UTVIKLING AV BARNEVERNETI NORD-NORGE

Velkommen!Aina Isaksen, leder OSO barnevern og barnevernsleder i Tromsø kommuneEinar Pedersen, nestleder OSO barnevern og rådmann i Kåfjord kommune

Konferansier Lisa Friborg, KS Nord-Norge

Spørsmål til paneldebatt sendes til 971 48 458

Tjenesteutvikling og kompetanseutvikling i et nordnorsk perspektiv, muligheter og utfordringer

Kjetil Andreas Ostling, divisjonsdirektør - tjenester,Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Kjetil Andreas OstlingDivisjonsdirektør

27. februar 2019

Tjeneste- og kompetanseutvikling i et nordnorsk perspektiv

- muligheter og utfordringer

OSO - Utvikling av barnevernet i Nord Norge 27.02.2019

Bufdir

Utfordringsbilde

Kompetanse

Tjenesteutvikling

Nord Norge i tall

Innhold

Bufdir pr. 01.09.18

6 nasjonale kvalitetskritsmål

Tjenester med god kvalitet…

Kunnskapsbasert barnevernet

Forskning

Barn og ungePraksis

Faglig ramme for utviklingsarbeidet i kompetansesatsingen

Bufdir

Utfordringsbilde

Kompetanse

Tjenesteutvikling

Nord-Norge i tall

Innhold

En rød tråd….

Fra NOU 2009:8

Kompetanseutvikling

i barnevernet»

Meld. St. 13

(2011-2012)

Utdanning for velferd

Prop. 106 L (2012-2013)

Endringer i

barnevernloven

Prop. 73 L

(2016-2017)

Barnevernsreform

St. meld. nr. 40

(2001 – 2002)

Om barne- og

ungdomsvernet

Kompetansestrategi

2018 - 2024

Kvaliteten i barnevernet er bedre

▪ Mer systematikk

▪ Økt fokus på ledelse

▪ Færre akuttplasseringer

▪ Økt bruk av fosterhjem i slekt og nettverk

▪ Mer standardisering

▪ 8 av 10 familier er fornøyd med hjelpetiltak

▪ Tillit i befolkningen er økende

Men…

Store utfordringer i barnevernet

▪ Stor variasjon; – praksis, kvalitet og kompetanse

▪ Lite kunnskapsbaserte metoder▪ Kapasitetsutfordringer▪ Omfattende bruk av innleide ansatte▪ For smal tiltaksportefølje▪ Lite samordning med andre sektorer▪ Lite systematisk medvirkning▪ Lav tillit fra deler av innvandrerbefolkningen▪ Enkeltsakene og mytene dominerer▪ Negativ oppmerksomhet internasjonalt

Indikatorer og statistisk analyse

Bakgrunns-

variabler

Kapasitet -deknings-grad

ØkonomiKvalitet

▪ 23 indikatorer▪ Fylkesnivå▪ Kommune nivå▪ Interkommunal▪ Analyse▪ Årlig statusrapport

Antall stillinger per tjeneste

Status i barneverntjenesten

Minst0,2 stilling

Median11,7

Størst 126,9

Kilde: SSB

Fylkesvariasjoner for overholdelse av lovkrav

Status i barneverntjenesten

Barn i fosterhjem med oppfølging i tråd med lovkrav Barn med hjelpetiltak med tiltaksplan

Undersøkelser avsluttet innen frist

Kilde: Kommunenes halvårsrapportering

75 kommuner i rødt158 kommuner i gult- uavhengig tilsyn i fosterhjem- kommunens kontroll o fosterhjem- Fristbrudd for undersøkelser

Innsats for å styrke akuttberedskapen

Har din barnevernstjeneste en formalisert akuttberedskap utenom ordinær arbeidstid?

Jan 201952 %48 %

Mai 2017

Mai 2018

Historisk gjennomgang av 85 institusjoner

21.04.18 Vestlundveien (1)

14.09.18 Akuttrapporten (23)

31.08.18 F4 institusjoner (10)

07.12.18 Hovedrapport (51)

Hovedfunn:▪ God omsorg▪ Dedikerte og engasjert miljøterapeuter▪ Forløp og definert metodikk er viktig▪ Trenger opplæring i rettighetsforskriften▪ Ikke godt nok dokumentert behandling▪ Mangelfull kartlegging▪ Mer bekymring for private tiltak (enetiltak)

Utvikling av problembelastning under institusjonsopphold

Kilde Corporater

Tertial 2017 Tertial 2017 Tertial 2018 Tertial 2018 Tertial 2018

99 % 100 %

85 % 99 %

50 % 85 %

Barnevernet som arbeidsplass

16,317,3

23,525

23,822,4

30,732,5

34,132,8

29,9 28,7

2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015

Godt inntrykk

Dårlig inntrykk

Anne Kristin Gillebo - 2014 Dagbladet – 26.02.17VG – 16.04.16

KOMMUNIKASJON OM BARNEVERN

Christoffer - saken 2005 Mortensrud - saken 2014 Valdres - saken 2015

Barnevern = et spørsmål om liv og død

Bufdir

Utfordringsbilde

Kompetanse

Tjenesteutvikling

Nord Norge i tall

Innhold

Kompetansesatsingen 2018 - 2024

Kartlegging

- status og behov

Utdanningene

- retningslinjer

Tjenestestøtte

- opplæring

Videreutdanninger

- opprette tre nye

Master

- utredning

Læringsnettverk

- utviklingsprosjekt

Veiledningsteam

- utrede og etablere

Autorisasjon

- utredning

Dialogmøter

- kommuneledelse

Kvalitetssystem

- digitale systemer

Kompetanse i utdanning Kompetanse i praksis

Bufdir

Utfordringsbilde

Kompetanse

Tjenesteutvikling

Nord Norge i tall

Innhold

Bufetat

Sak avsluttet

Undersøkelse henlagt

Melding i aktiv undersøkelse

Melding henlagt

Vurdere meldingGjennomføre undersøkelse

Iverksette og gjennomføre tiltak

Følge opp og evaluere

Beslutning om akutt-tiltak

Hendelsen starter

Hendelsen avsluttes

Hendelsen utløser en ny prosess

KVALITETSSYSTEM

Kunnskapsbasert grunnmodell:- råd, veiledning og anbefalte hjelpetiltak

Tiltakskjede

GRUNNMODELL FOR HJELPETILTAK

Faglige retningslinjer: ▪ Akuttarbeid▪ Konfliktfylte situasjoner ▪ Helseansvarlig▪ Skoleansvarlig▪ Rømming

Standardisering:▪ Standardisert administrativt forløp (F3)▪ Omsorgs og endringsmodell (OEM)▪ Kartleggingsverktøy (ASEBA)▪ Effektmål▪ Erfaringsinnhenting▪ BiRK

Utprøving av behandlingsmodeller▪ MultifunC▪ Felles institusjoner med helse▪ DBT (Dialektisk atferdsterapi)

Kompetanseheving▪ Handlekraft / Traumer▪ Trygghet og sikkerhet▪ Rettighetsforskriften▪ Medvirkning (Mitt Liv)▪ Digitale kurs – «Se meg»▪ Revidert bachelor i barnevern

Tjenesteutvikling på institusjonsområdet

Bufdir

Utfordringsbilde

Kompetanse

Tjenesteutvikling

Nord-Norge i tall

Innhold

Ulike variabler som kan påvirke status i barnevernet

Sosioøkonomiske variabler med avvik:- enslige forsørgere- utdanningsnivå

Sosioøkonomiske variabler uten avvik:- Andel barn- Lavinntekt- Utgifter helse etc.- Bekymringsmeld.

4,9 5,1

Hele landet Finnmark Troms Nordland

Andel barn med barnevernstiltak (0-17 år)

5,4 5,6

Andel barn med undersøkelse (0-17 år)

Kilde: SSB, tall for 2017

Barn med hjelp fra barnevernet

Lokale variasjoner (tall for Finnmark):

Kilde: SSB

Andel barn med barnevernstiltak (2017)

Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk (2017)

Økning i antall stillinger i barnevernet

Kilde SSB

Brudd på lovkrav i barnevernet

HELE LANDET FINNMARK TROMS NORDLAND

Andel i fosterhjem uten oppfølging Uten tilsyn i fosterhjem Andel fristbrudd i undersøkelsessaker

Kilde: Kommunenes halvårsrapportering 1. halvår 2018

Andel av kommunens totale utgifter som brukes til barnevern (2017)

Variasjon i andel av kommunenes totale utgifter til barnevern

Kilde: SSB

Økonomi127506

123456

120894

124587

116000

118000

120000

122000

124000

126000

128000

130000

Utgifter per barn i barnevernet

364654

305688

328332

308945

260000

280000

300000

320000

340000

360000

380000

Utgifter per barn utenfor hjemmet

3049728053

Utgifter per barn - tiltak i hjemmet

Kilde: SSB

Forenklet vurdering av potensiale for økonomisk innsparing

175 mill

295 mill

414 mill

Kjetil A. Ostling 2018 / Med forbehold om kvalitetssikrede tall Bakgrunnstall - SSB 2016 . Tall angir årlig innsparing

Statlige utgifter 2018• Reduksjon i behov

for institusjonsplass

Samfunnet samlet - livsløp• Økning i unge

voksne i jobb

42 866

400 000

346 mill.

14 mrd.

- 6 891 132 + 14 548 800

Takk for oppmerksomheten

27. feb. 2019

Politikere, engasjer dere! Politisk engasjement i barnevernet

Geir-Inge Sivertsen, ordfører i Lenvik kommune

Utvikling av barnevernet i Nord-Norge

Politikere, engasjer dere!

Ordfører

Sammen skaper vi tiltak og trivsel!

Barnevern; et politisk ansvar?

• Barnevern og fokus på barn og unge sine oppvekstsvilkår er et av de viktigste ansvarsområdene vi som folkevalgte har.

• Har folkevalgte nok oversikt og kunnskap om disse forholdene i egen kommune?

• Min påstand basert på erfaringer er NEI!• Hvilken involvering og engasjement har folkevalgte i slike saker?• Vedtar kommunale planer:

• Oppvekstplaner• Barnehager• Skoler• Fritid

Hvor er det politiske fokuset?

• Fokus bør være at «eierskapet» til barneverntjenesten skal være på lik linje med andre tjenester som kommunen har ansvar for.

• Barnevernloven er en særlov og det medfører at (og slik må det være) barnevernleders myndighet er suveren.

• Erfaring viser at politikere først kommer på banen i enkeltsaker og da som oftest grunnet et privat engasjement hvor ombudsrollen kanskje viker for personlige interesser.

• Eller at ordføreren som øverste politiske leder utsteder fullmakter til barnevernstjenesten til saker som er kommet helt til rettsavgjørelse.

Hvor er det politiske fokuset?

• Dette medfører at barnevernledere med sin tjeneste står mye alene, og er under et stort press i saker følelsesmessig er svært krevende.

• Gjengs over leverer man regnskap med overforbruk i barneverntjenestene. Hvorfor? Hva kan gjøres? Det skaper ofte politisk engasjement, men da med et utgangspunkt i at tjenesten representerer en utgift.

• Barneverntjenester har ofte svært høye fraværstall og har også stor turnover i tjenestene. Koster store summer- men rammer de svake mest.

Hvor burde det politiske fokuset være?

• Folkevalgte burde hatt større interesse og engasjement for å få satt fokus på den viktige jobben som gjøres for barna som bor hjemme hos sine foreldre.

• Ikke bare ha ensidig fokus på de barna som barneverntjenesten har flyttet fra foreldrene sine.

• Ikke bare fokus på enkeltsaker eller overforbruk på budsjett, selv om dette også er viktig.

• Det er forventinger om større politisk fokus på barnevern fra sentrale myndigheter.

• Statsministerens etterlyste flere suksesshistorier fra barnevernet i sin nyttårstale.

• Nyttårstalen har resultert i kampanjen #heierna• Hensikten med kampanjen er å få fokus på barnevernstjenesten og behovet

for flere ressurser• Det er et min mening ikke bare et spørsmål om ressurser, men det handler

også om organisering og ledelse. • Barnevernet må også være opptatt av å ivareta hjelperne. Veiledning er en

viktig del av det.

• Regjeringen ønsker et kompetanseløft i barnevernet. Dette er bra, men likevel vil etter min mening den viktigste effekten være større fokus på forebyggende tiltak og veiledning.

• Når barnevernet må ty til de mest drastiske virkemidlene ovenfor barns rettigheter, er det ofte for sent, og skaden har skjedd.

Ny barnevernreform

• Ny barnevernreform ventet fra 2021 - hva har kommunene i vente? • Det som er signalisert er at det blir endringer i ansvarsfordelingen

mellom det statlige barnevern og det kommunale.• Det kommunale barnevernet skal overta oppgaver som i dag ligger til

det statlige. • Mye uklart ennå- vanskelig å «ruste kommunene» for dette når man

ikke vet noe ennå.• Dette vet jeg blir krevende for alle kommuner, og særlig de minste.

Barnevernets oppgaver

• Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, og å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår.

• Barnevernet gir hjelp til barn og unge inntil de fyller 23 år, men etter fylte 18 år gis hjelpen som frivillige tiltak.

• Barnevernets oppgave er regulert i lov om barnevernstjenester.

Folkevalgt styring og ledelse

De grunnleggende oppgaver:

• En lokalpolitisk institusjon

• Yte offentlige tjenester

• Forvalte ressurser

• Utøve myndighet

• Drive samfunnsutvikling

Folkevalgtes samfunnsutviklerrolle

• Perspektiv▪ Fremtidsrettet▪ Langsiktighet – ut over valgperioden▪ Bærekraft – økonomisk, sosial og miljømessig▪ Godt lederskap og god styring

• Verktøy / metode▪ Planlegging – helheten og delene▪ Visjon, strategi, mål – «Barnebyen»▪ Realisme – økonomi, kapasitet, kompetanse

Samhandling politikk – administrasjon

• Respekt for hverandres roller• faglig vurdering – politisk skjønn

• Lederavtale • avklare mandat og handlingsrom

• Gjensidig tillit – respekt – lojalitet• forventningsavklaring

• Folkevalgte må være tydelige bestillere• Klare vedtak• Politisk mot/prioritere

Har Barnevernet en rolle i dette?

• Barnevern er et folkevalgt ansvarsområde• Barnevern er en viktig oppgave innenfor det folkevalgte ansvar for

samfunnsutvikling.• Uten politisk fokus på barn og unges oppvekstvilkår har man

heller ikke riktig fokus på samfunnsutviklerrollen.• Det er sløsing med samfunnets ressurser, og det er dårlig

ivaretakelse av individets rettigheter til et godt og trygt liv.

Ulike roller – samme lag – felles mål

✓ Politisk ledelse må legge til rette for at administrasjonen lykkes som effektiv forvalter, tjenesteyter og iverksetter av politiske vedtak.

✓ Administrativ ledelse må legge til rette for at folkevalgte organer lykkes som representanter for et velfungerende lokaldemokrati, og at de får gode verktøy for å styre og for å følge opp administrasjonen på en hensiktsmessig nivå.

Geir-Inge SivertsenOrdfører i Lenvik

geir.inge.sivertsen@lenvik.kommune.no

Tlf: 951 48 700

Utvikling av fremtidens barnevern i Nord-Norge

Pål Christian Bergstrøm, regiondirektørKristin Annie Karlsen, avdelingsleder, Bufetat, region nord

Barne-, ungdoms- og familieetaten

Illustrasjonsfoto:

Utvikling av fremtidens barnevernPål Christian Bergstrøm Kristin Annie Karlsen

regiondirektør avdelingsleder

Barnebefolkningen i Norge

59 Navn på seminar / 06.03.2019

Per 1.januar 2017 bodde det 1 127 402 barn under

18 år i Norge og det er 21,6 prosent av

befolkningen. Det er flere gutter enn jenter, men

forskjellen er liten.

Nord-Norge er hjem for ca. 9 % av Norges

barnebefolkning (100 083), av dem nesten

halvparten (49 961) bor i Nordland. Troms har

34289 barn, mens Finnmark ligger nederst med

15833. Kjønnsfordeling blant barna er ganske jevn,

men gutter dominerer.

Ca. ti prosent av

barn og unge i

Norge vil i løpet av

oppveksten ha vært

i kontakt med

barnevernet

60 %Hjelpetiltak

40 %Plasseringer

60 % mottok hjelpetiltak og 40 %

var plassert utenfor hjemmet

55 69755 697 barn og unge i alderen 0-22 år

mottok tiltak fra barnevernet i 2017

Manglende

foreldreferdigheter og høy

grad av konflikt i hjemmet er

de to hyppigste årsakene til

at barn og unge kommer inn

i barnevernet

Side 61Navn på seminar / 06.03.2019

Bufetat sine hovedoppgaver er å:

Gi barn, unge og familier

som trenger hjelp og

støtte, tiltak med høy og

riktig kvalitet i hele

landet.

Bistår på oppdrag fra

kommunalt barnevern

• Kunnskapsbaserte

hjelpetiltak

• Tilby og drive

institusjoner

• Rekruttere og

formidle fosterhjem

«Det er langt dette landet. Det meste er nord.»Rolf Jakobsen

Vi har den høyeste andel barn plassert utenfor hjemmet

Et likeverdig tilbud til utsatte barn og unge i nord påvirkes av:

• Kultur og demografi

• Avstander og logistikk

• Samarbeid

64 Enhetslederkonferansen / 20. - 21.oktober 2016

Er samordnet og

preget av kontinuitet

Er trygge

Involverer brukerne

og gir dem innflytelse

Utnytter ressursene

på en god måte

Er virkningsfulle

Er tilgjengelige og

rettferdig fordelt

Kvalitet henger sammen medinnovasjon og samarbeid

Illustrasjonsfoto:66 Navn på seminar / 06.03.2019

• OSO Barnevern – strategisk

samhandlingsforum

• Digitalisering av tjenestene

• Fagutvikling og felles

kompetansebygging i kommune og

Eksempler på dette i nord:

• Fosterhjemsprosjekter mellom

Bufetat og Tromsø/Bodø

• Utbygging av statlig akuttberedskap

• Stat og kommune-prosjekt om

kunnskapsbasert hjelpetiltak F.I.T.

OSO barnevern

• Veiledning av statlige familiehjem via

digitale verktøy

• Pilot sammen med UNN mellom

BUP og region nord for oppfølging av

barn og unge gjennom digitale

verktøy

• Digitale verktøy i opplæring

Digitalisering

Familieintegrert terapi (FIT) - En forebygging og overgangsmodell som fungerer

FIT kommune

• 8 kommuner i region nord, 3 team

• Forebyggende tiltak/overgang fra institusjon/fosterhjem. Ca 30 foreb.saker pr år

FIT statlige familiehjem

• Metodikk i utviklingsarbeid med ungdom og fosterfamilie

• Tiltak som forsterkning i kommunale fosterhjem

FIT team

• Statlig hjelpetiltak for forebygging av plassering

• Overgangsordning fra institusjon og fosterhjem

Etablering av MST-FIT som overgangsmodell

Vi har utviklet fagmodeller og kvalitetsutviklingssystemer for nye måter å jobbe på og sikre kvalitet i tjenestetilbudet

Opplæring og veiledning

Personal/

Fag-ansvarlige

Styring og

internkontroll

Leder-forankring

Planarbeid

Vi har utviklet nye måter å

jobbe på og fagmodeller

gjennom 6 års samarbeid

med Universitetet i

Washington, USA.

Vi ber barn og ungdom om råd og tilbakemeldinger

Tall hentet fra 2018

Illustrasjonsfoto:72

• Bufetat, region nord fikk i 2017 i

oppdrag fra Bufdir å etablere et

nasjonalt spisskompetansemiljø

Endringsarbeid i

omsorgsinstitusjoner:

• Kvæfjord ungdomssenter

• Tilknyttet spisskompetansemiljøet er

utvalgte regionale ressursmiljø fra

andre regioner.

Nasjonalt spisskompetansemiljø forEndringsarbeid i omsorgsinstitusjoner

Hvorfor et standardisert forløp?

• Forekomst av psykiske lidelser 10 ganger høyere blant ungdom i

barneverninstitusjon

• Ca. 60% av alle søknader til Bufetat = barn plassert F3

• Sammensatt gruppe med ulike behov

Mål: Implementering av et standardisert forløp i omsorgs- og endringsarbeid vil

kvalitetssikre en målrettet utvikling for barn og ungdom på omsorgsinstitusjoner.

• Medvirkning

• Kartlegging og målarbeid

• Samarbeid

Mandatet fra Bufdir

• Standardisert forløp skal implementeres i 52 avdelinger nasjonalt

• Metoden omsorgs- og endringsmodellen skal implementeres i 18 institusjoner

innen utgangen av 2019.

En modell som har utspring i nord –Omsorgs- og endringsmodellen

OEM - hva ønsker vi å oppnå?

• Kortere oppholdstid

• Ungdommen er mer tilfreds med hjelpen de

• Hindre utilsikta flyttinger og replassering (flere

barn som kan flytte hjem)

• Mindre problembelastning i forhold til psykiske

lidelser og alvorlige handlinger som

selvskading, aggresjon og rømming

• Flere ungdommer på skole/arbeid

• Bryte en kjede og skape et liv verdt å leve!

• Mindre turnover blant ansatte

Vi må i større grad ta i bruk virkningsfulle

metoder i Nord-Norge – f.eks. familieråd

Hvordan skal vi lykkes med å bygge morgendagens barnevern?

• Anerkjenne at utfordringer i barnevernet i Nord-Norge både handler om generelle

levekår, små og mange kommuner, geografi og tilgang på metoder

• Innovasjon i samarbeidet mellom statlig og kommunalt barnevern, helse og skole

• Ta i bruk nye virksomme metoder, digitale verktøy og løsninger

• Styrke ledelsen og involvere strategisk ledelse mer

• Bygge tillit og omdømme til barnevernet

Muligheter og fallgruver – kommuners perspektiv på barnevernsreformen

Leif Vidar Olsen, rådmann, og Bodil Negård, barnevernsleder, i Hammerfest kommune

Muligheter og fallgruver

Leif Vidar Olsen, rådmann i Hammerfest kommune

• Erfaringer

• Hva preget avgjørelser og tiltak

• Liten kommune – større kommune

Intensjonen med barnevernsreformen er

å gi mer ansvar til kommunene, og

gi kommunene motivasjon og muligheter til å forebygge mer og til

å samarbeide mer på tvers av tjenester.

Kursendring var påkrevd!

… og hva gjorde vi?

• Framtida

• Kompetanse og kvalitetskrav – politiske føringer

• Nedbygging av Buf-etat

• Helhetlige tjenester – lokalt? Hvordan få dette til?

• Geografi og demografi – kostnader i tid og ressurser

• Komplekse saker – kompetanse og tilgang på

spesialiserte tiltak?

• Negativt fokus i media, krevende for ansatte –

beholde ansatte

• Hvordan innfri krav til kvalitet i tjenestene, samtidig

som vi skal etterutdanne og levere tjenester

• Er det opp til lokalpolitikere å sette standard på

tjenestene til våre barn?

• Det er bedre å hjelpe barn enn å reparere voksne

• Barn med dårlige oppvekstsvilkår og

omsorgssvikt får ikke god nok hjelp på et

tidlig tidspunkt. Noe som gjør at

problemene får tid til å vokse seg store.

– Folkehelse – satse på barn og familier

(Folkehelseplanen)

– Forebygge

– Økt innsats i stedet for «flikking»

• Barns rett til likeverdige tjenester –

uavhengig av kommuneøkonomi !?

• Ressurskrevende tiltak - et enkelt barneverntiltak som koster 4-6 millioner totalt for kommunen

• Kjøp av tjenester – private aktører – barn og profitt

• Utfordringer med rekruttering og utdanning lokalt (jo mindre kommuner jo mer krevende)

• Sentralisering versus desentralisering

• Refusjonsordninger ifhtdemografi/geografi?

• Strategisk ledelse – ikke bare administrere

• Medarbeidere:– Kompetansekrav – kompetanseheving

– Motivere – skape engasjement og begeistring

• Ressurser - rammer

• Tydelige MÅL – nasjonalt og lokalt– Tydeligere krav – nasjonale føringer

– Nasjonale standarder og fagprogram – ikke lokale varianter

– Målbilde - hvordan skal situasjon være

– Strukturer utfra mål, ikke mål utfra struktur

• Tiltak– Tverrfaglig innsats, Tidlig Innsats

– Se utover eksisterende strukturer

– Fantasien setter begrensinger lokalt

– Spesialiserte tiltak- statlig/regionalt ansvar – likt tilbud uavhengig av hvor du bor

Fra kommunal barnevernsnemnd til...

...er det opp til lokalpolitikere å sette standarden på

tjenestene til våre barn?

Når begynner fremtiden i barnevernet

Reformen

I dag er ansvaret for

barnevernet delt mellom stat og

kommune

- ulike tjenester for barn og

familier er for svak, og

kommunene har for lite

valgfrihet.

• gi kommunene et større økonomisk ansvar

for tiltak i barnevernet.

• Kommunene vil med dette disponere

større deler av ressurene i barnevernet

• betale mer for kostbare og inngripende

tiltak som fosterhjem og institusjon

- økt økonomisk handlingsrom til

å bygge opp gode lokale tilbud

til familier som trenger tett

oppfølging, samtidig som det gir

kommunene sterke insentiver til

å prioritere dette arbeidet.

• Satset på barnevern med økning av årsverk

gjennom egne midler og statlige midler

(fylkesmannen 1,5 årsverk)

• Utdanninger – kurs . Komp nettverk

• Strategisk ledelse og strukturendringer

• Lesedager - veiledning

• Fleksibilitet

• Fysiske rammer

• Tverrfaglig samarbeid

• Etisk bevissthet – løse på laveste nivå

Omsorgssaker• Plassert i Båtsfjord

• Avg 07.00 – ank 13.00

• Retur 17.55-19.35

• Pris 9772.-

• 3 timer til kvaltitativ god og effektiv jobbing.

• Eller bli til dagen etter?

• Oppfølgingsmøte

• Skolemøter

• Mat

• 2 dager ut av kontoret

• Haugesund

• 07.00-15.00 (reisetid)

• Retur neste dag??

Nei…. En dag til…

09.35 – 15.08 ank hjemme

Pris uten hotell: 17750.-

3 dager ut av kontoret!

- Så kommer samværene…

39 omsorgssaker

• 4 fosterhjem lokalt

• Haugesund

• Oslo

• Båtsfjord

• Honningsvåg

• Sandnessjøen

• Alta

• Tromsø 440 km

• Kirkenes 482 km

• Burfjord ca 400 km

• Tvedestrand

• Kr sand

• Stavanger

2-4 oppfølgingsbesøk

• Samvær foreldre

• Samvær søsken

• Samarbeidsmøter

• Veiledning

• Ekstra

• VI ER FOR DÅRLIG TIL Å

FØLGE OPP

FOSTERBARNA VÅRE

Til enhver tid

• 1,5 ÅRSVERK PÅ REISE • Fly Hammerfest- Tromsø

ca 6000.-

• Reisebelastning på

ansatte – arb miljø

Styrker og utfordringer

• Rimelig god tilgang på

ressurser

• Stabilt

• Kunnskap

• God forankring

administrativt og politisk

• Reisetid/demografi/geo

• Kostnader

• Spesialiserte tiltak

• Personvern

• Helsetjenester

• Buf-etat

• BUP

Fremtiden

• Kompetansekrav og

etterutdanninger

• Klare oss selv?

• Vi er 17 på kontoret, hva

med de kontorene som har

en til 2 ansatte

• Fravær fra kontoret. Hvem

skal dekke opp?

• Gjøre noe med utdanningene -

lokalt

• Om Buf-etat «forsvinn» - hvem

skal veilede i Berlevåg?

Fremtiden

• Private aktørers profitt?

• Lokale kommunale

løsninger?

• Rekruttering

• Beskyttelse

• Et barn i institusjon

• 334.000 pr mnd +

vår egenandel

+ reise

+ samvær

Ambulante tjenester?

• Barnevernet inkl Buf-etat,

er tilnærmet de eneste

som drar til til familien

• Helsestasjon – ikke

kapasitet

• Bup – ikke kapasitet og

mandat

• Kommunal helsetjeneste –

ikke kapasitet og ikke

kompetanse

Alt løses med familieråd?

• Mye bra har skjedd siste

år, gjennom statlig satsing

på kompetanseløft

• Men vi er for få til å klare

alle oppgavene!

Fylkesmannens “værvarsel” på barnevernet i Nord-Norge

Merete Jenssen, Fylkesmannen i Troms og FinnmarkRandi Gundersen, Fylkesmannen i Nordland

Fylkesmannens «værvarsel» på barnevernet i Nord-Norge

Det gjøres mye bra jobb i barnevernet i Nord-Norge

Men...

Grafikk: Aftenposten

Kompetansestrategien 2018 -2024

• Tjenestestøtteprogrammet

• Veiledningsteam

• Læringsnettverk

• Dialogmøter

Akuttberedskap på plass?

• «Ståa» i Finnmark:

• «Ståa» i Troms:

• «Ståa» i Nordland:

Andre utfordringer

• Har kommunene rigget barneverntjenesten sin for framtiden?

Medias arbeid med barnevern

Barbro Andersen, NRK Nordland

Medias arbeid med barnevern

ved NRK-journalist Barbro Andersen

Kontakt Bufetat – NRK = suksess

Barnehjemmet på Sortland åpna dørene (2013)

Ninja tok oss med til fosterhjemmet i Meløy(2015)

Der barna blir henta av barnevernet

19 barn i den lille nordlandskommunen Steigen er under omsorg av barnevernet.

Det er fem ganger så mange som landsgjennomsnittet. I Norge er det store forskjeller på hvor ofte barnevernet griper inn, viser NRKs kartlegging.

NRK 5.april 2017

Hvorfor fulgte vi opp med akuttplasseringer?

Mange tips og forskeren som sa: «det verste er alle akuttvedtakene»

01Har hørt om familienettverk i mange år. Hvorfor da så høye tall?

«Kjære barnevernet – jeg vil hjem til mi ekte mor»

Hver eneste dag opplever fem barn i Norge å blitvangsplassert av barnevernet.

«Marie» (14) og henneslillebror ville bare hjem tilmamma.

• NRK 3.okt 2017

På alle NRK-plattformer

Hvorfor laga vi sakene?

Ikke alle tips kan legges bort

Gjaldt mange familier i liten kommune

Historier som berører– viktig debatt

Utlandet og norsk barnevern

Barnevernets makt

Slik har hun fjernet tvangsbruk i barnevernet

– Ei bestemor er ofte bedre ennet fremmed fosterhjem.

Lederen for barnevernet iKongsberg reduserteakuttplasseringene med 90 prosent på tre år.

NRK 4.okt 2018

Dette skjedde etterpå:

Tipsene hagla inn – sakene engasjerteog skapte debatt.

Hvorfor får barnevernet så mye kritikk?Kan noe gjøres bedre?

Hvilke utfordringer

finnes?

Hørt om familienettverk lenge – men funker det?

Tillit og kommunikasjon – barnevern/foreldre

Barnevernsansatte vil – men får det ikke alltid til?

Ressurser – trenger tidlig og tilpassa hjelp

«Kongsberg-modellen» – gir håp!

Journalister – kan vi snakkes med?

Jepp! Journalister er også mennesker

Be om sitatsjekk og oppklar evt misforståelser

Kom med tips og synspunkter

Still opp og svar når media spør

De gode møtene – som snakker til hjertet

Husk at NRK også vil lage de positive oggode historiene

Ninja får siste ordet ☺

Medvirkning og bli møtt som et menneske - ikke en sakThomas Johansen, nestleder i Landsforeningen for barnevernsbarn

Gode oppvekstsvilkår for utsatte barn og unge

Professor emeritus, Dr. Willy-Tore Mørch, Besteforeldregeriljaen

Det helsevitenskapelige fakultet

Gode oppvekstsvilkår for utsatte barn og unge

Professor emeritus, Dr. Willy-Tore Mørch

Det helsevitenskapelige fakultet

Besteforeldregeriljaen

Det biologiske prinsipp i barnevernet

Det store alvoret

• Små barn som lever under langvarig stress og angst

får varige nevrobiologiske og psykologiske skader

• Barn som vokser opp i fattigdom kan få språklig,

kognitiv og emosjonell forsinkelse

• Det er en påvist generasjonsoverføringer av

barneverntjenester

Det biologiske prinsipp i barnevernet

BARNE-HJERNE-VERNETBarnehagen: Kommunal avdeling for barnehjerneutvikling (Magne Raundalen)

Hjernen er bruksavhengig

* Barnet født med over 100 milliarder hjerneceller

• Hjernen er bruksavhengig

• Bare 15% er koblet opp ved fødsel

• Deretter tre år med 250 000 nye pr. time!

• TIL SAMMEN 1000000000000000000000000

• Erfaringene bygger hjernen

Bruce D. Perry, pionéren som skapte begrepet ‘the use dependent brain’: «There is nothing more biological than experiences.»

Hjernen organiserer seg fra bunnen og opp

• Kjernene i de fleste nevronene ligger i overlevelseshjernen

• Nevronene forgrener seg oppover og knytter hjernen sammen (som følge av erfaringer)

Overlevelses- og emosjonshjernen er til dels funksjonelle ved fødsel mens logikkhjernen utvikles over et

lengre tidsspenn (prefrontal cortex ikke ferdig før tidlig 20-årene)

Prefrontal cortex er sårbar i puberteten. Hjernen omorganiseres. 30.000 synapser går tapt (50% av antall

synapser pr nevron)

Ungdomstiden er derfor meget fleksibel. (Bør vi ha et eget ungdomsvern?)

06.03.2019 135

Amygdala, Hypothalamus, Binyremargen og Binyrebarken

Amygdala (mandel) er hjernens alarmsentral. Reagerer på trusler om fare.

Amygdala

Sender signaler

Hypothalamus

Hvis truslen ikke avtar

Sender impulser

Binyrebarken

Skiller ut kortisol som frigjør glucose

Binyremargen

Skiller ut adrenalin som øker hjerterate, blodtrykk og respirasjon

Hippocampus

Amygdala

Sender signal

HippocampusGir oss tilgang på eksplisitt hukommelse

Dermed kan vi avklare vi har opplevd dette tidligere

Og om trusselen er reell

Prefrontal og Orbitofrontal cortex

Bremser opp impulsen Blir tolket og satt inn I en meningsfull

sammenheng. Bruker sunn fornuft

Emosjonshjernen (amygdala)Sender også impulse til prefrontal og orbifrontal cortex

Hippocampus Binyremargen

Kraftig og langvarig stress og angst

Kroppens beredsskapssystem (Amygdala, hippocampus) aktivert over lang tid

Mer sensitive enn normalt

I situasjoner som ligner på stress

Forgiftningseffekt I Hippocampus (toxisk effect med celledød)

AmygdalaHippocampusAmygdala

Skadepotensialet ved omsorgssvikt, vold og overgrep

Kronisk frykt for vold og overgrep

Skader i Amygdala

Barnet har ikke nevrobiologiske forutsetninger for å regulere angsten.

Barnet får et overutviklet alarmsystem og underutviklet reguleringssystem

Alarmfunksjonen blir oversensitiv og uten kontroll

Resultatet ble forhøyet kortisolproduksjon

Emosjonell ustabil

Aktivitetsnivået I emosjonshjernen er så høy at orbitofrontal cortex ikke greier å regulere

emosjonsimpulsene

Greier ikke å sende impulse til prefrontal cortex for tolkning av disse impulsene

Fortsetter å reagere emosjonelt på hendelser som normalt burde vært fornuftsmessig regulert

Skader i Hippocampus

Svekket evne til å gjenkalle minner i eksplisitt hukommelse (arbeidshukommelsen)

Mindre evne til å skille mellom farlige og ufarlige situasjoner

Redusert evne til å gjenkalle nødvendig informasjon for å løse praktiske og teoretiske oppgaver

Risiko for å falle ut av skoleløpet

Mindre myelinisering

Forhøyet kortisolproduksjon kan redusere myeliniseringen

Dette kan føre til langsomere nerveimpulser

Kan ha betydning for læreevnen

Mandatet

… å gjennomgå alvorlige saker der barn og ungdom har vært utsatt

for grov vold, seksuelle overgrep og alvorlig omsorgssvikt. Hensikten

var å avdekke hvorvidt, i hvilken grad og på hvilken måte det har

forekommet svikt i det offentlige tjenesteapparatets håndtering av

disse sakene.

MANGLER 1

• det offentlige avdekker ikke vold og overgrep

• samtaler med barn mangler

• dårlig forståelse av symptomer, adferd og andre tegn

• foreldres sårbarhet ikke forstått

• melde- og avvergeplikt ikke holdt

• mangelfull undersøkelse

• for lang behandlingstid tjenestene

3/6/2019 146

MANGLER 2

• Manglende kollega- og lederstøtte

• Dårlig dokumentasjon, journalføring og evaluering

• Svikt i samarbeidende tjenester

• Relasjon til den voksne prioritert

• Svikt i oppfølging av dømte

• Svakheter hos tilsynsmyndigheter

3/6/2019 147

Hovedsaken MANGLER

• «Utvalget mener at en av de sentrale årsakene til svikt

som ble avdekket i saksgjennomgangen, er manglende

kunnskap og kompetanse i tjenestene.» s. 15

3/6/2019 148

Tiltak 1

• Innføring av autorisasjon for ansatte i barnevernet

• Samle forskning og kunnskaps- og kompetanseutvikling om vold mot barn

som et eget område i regionale miljøer

• Utvikle mer konkrete mål for hva barn og unge skal lære om vold, seksuelle

overgrep, omsorgssvikt og hjelpeapparat

Tiltak 2

• Sikre at foreldre og samfunnet generelt får mer kunnskap om konsekvenser

av vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt mot barn.

• Utvalget fokuserer på samarbeid og foreslår å legge fram en

Stortingsmelding jevnlig

• Utarbeide sektorvise mål og indikatorer for forebygging, avdekking og

forhindring

• Innføre regionale innsatsteam som kan bistå tjenestene etter behov i

kompliserte saker

3/6/2019 150

Tiltak 3

• Gjennomføre kompetanseløft

• Utvikle rutiner

• Krav om begrunnelse for henleggelse

• Dokumentere samtaler med barn

3/6/2019 151

BRONFENBRENNERS TESTAMENTE

• DET ER AV STØRSTE BETYDNING AT BARN ER SAMMEN MED VOKSNE SOM ER GÆRNE

ETTER DEM – «crazy about them»

• DET ER AV LIKE STOR BETYDNING AT BARN ER SAMMEN MED VOKSNE SOM IKKE ER SÅ

GÆRNE ETTER DEM– «not so crazy about them» - SÅ DE KAN VITE HVA DE VIL

Besteforeldregeriljaen

Nytt barnevern

Nytt navn: Trygg og forsvarlig oppvekst (TFO)

Oppvekstperspektiv på barnevernet

3 deling av barnevernet:Kommunens oppvekstseksjon

OppveksthjelpenKommunalt, integrert i familievernet. Foreldreveiledning, kompensatoriske tiltak

OvertagelsenRegionalt eller statlig. Forbereder saker til Fylkesnemnda

UngdomsansvaretKommunalt med spesialister på ungdomhjernen. Restituere skader etter omsorgssvikt, vold og overgrep. Forebygge frafall i skolen

Familiemelding

Det vil si melding fra barnefamiliene til kommunen om både

godt og dårlig, forslag til bedring og endringer av levekårene

for barna og mulighet for selv å be om hjelp.

Vi tenker oss at familiene får et nokså åpent og lettfattelig

skjema som de anonymt eller navngitt, etter eget valg, kan

sende til kommunens oppvekstseksjon (det nye barnevernet)

og seksjonen skal i sin tur sammenfatte «årets

familiemelding» og sende den til kommunestyret.

Takk for oppmerksomheten

UTVIKLING AV BARNEVERNET I NORD-NORGE

Documents

Transcript of UTVIKLING AV BARNEVERNET I NORD-NORGE

Utvikling Nyskapning · 2019. 3. 22. · utvikle en digital tjeneste som et viktig element i integreringsarbeidet i Norge. Digitalt økosystem Gjennom brukerdrevet design har vi kartlagt

Strategi for forskning, utvikling og innovasjon i Hedmark ... · Innovasjon Norge la i 2015 frem Drømmeløftet. På tvers av næringer pekes det på følgende seks nasjonale mulighetsområder:

Saueholdet i NorgeSaueholdet i Norge – utvikling, politikk og virkemidler Senter for matpolitikk og marked - Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, 2003 3 • Dersom

MULIGHETER OG BEGRENSNINGER VED BARNS MEDVIRKNING I BARNEVERNET · 2017-01-18 · barnevernet (Strandbu og Vis 2008:3): Barn som kommer i kontakt med barnevernet skal informeres og

NCE TOURISM – FJORD NORWAY - Frichmann AS...utvikling og salg av produktene sine på de internasjonale markeder • NordNorsk Reiseliv AS og Fjord Norge AS med sitt klyngeprosjekt

Initiativ, skaparlyst, kreativitet!sogndal.custompublish.com/getfile.php/4144634.1687... · på berekraftig utvikling og reiseliv. FN har definert berekraftig utvikling som «utvikling

CP-konferansen 2019 Utvikling av kognitive …...Utvikling av kognitive ferdigheter Kristine Stadskleiv Psykologspesialist ph.d. Oslo Universitetssykehus og Universitet i Sørøst-Norge

NYTT OM NYBYGG...- men store lokale variasjoner Stabilt god utvikling i Trondheim og Midt-Norge NYTT OM NYBYGG h Les rapporten MIDT-NORGE NR. 2 2019 DNB EIENDOMDet har vært en god

Sivilombudsmannens menneskerettighetsseminar 2008 Barnets rett til tvangsinngrep fra barnevernet

Utvikling Disposisjoner

Utvikling i venturekapitalmarkedet og tilgang på risikovillig egenkapital i Norge

Administrative bestemmelser - va-jus...m.m. i Norge. På Norsk Vanns hjemmesider finner du bl.a. informasjon om interessepolitisk arbeid og regelverk som er under utvikling, rap -

Strandrydderapporten 2018 - Hold Norge Rent · verktøy for innhenting av data. Utvikling av en ny ryddeportal for frivillige og skreddersydde verktøy for forvaltningen er viktige

Hjernens utvikling

Krysskulturelt barnevernsarbeid · 2016-06-10 · Barnevernet bare tar barn En ung far fortalte at frykten for barnevernet var utbredt blant etniske minoritetspersoner og at dette

Analyse av konkurranseforholdene i markedene for tiltak og ... · Barnevernet skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig

Utvikling av jaktprodukter – hva kan Innovasjon Norge hjelpe til med

Riksrevisjonens underskelse av Barne-, ungdoms- og ...€¦ · barnevernet Barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, skal f ndvendig hjelp og omsorg

Studieforbundene i Norge - Microsoftkyber.blob.core.windows.net/vofo/1048/... · til rette for personlig utvikling og l¾ring p egne premisser , opplevelse av levende kultur-tradisjoner

Rapport 2019- 1 › ... · skje før 1. juli 2020. Ferde har som strategisk målsetjing å bli det teknologileiande og mest effektive bompengeselskapet i Norge. Positiv utvikling