UTVIKLING AV BARNEVERNET I NORD-NORGE
155
UTVIKLING AV BARNEVERNET I NORD-NORGE
Transcript of UTVIKLING AV BARNEVERNET I NORD-NORGE
UTVIKLING AV BARNEVERNETI NORD-NORGE
Velkommen!Aina Isaksen, leder OSO barnevern og barnevernsleder i Tromsø kommuneEinar Pedersen, nestleder OSO barnevern og rådmann i Kåfjord kommune
Konferansier Lisa Friborg, KS Nord-Norge
Spørsmål til paneldebatt sendes til 971 48 458
Tjenesteutvikling og kompetanseutvikling i et nordnorsk perspektiv, muligheter og utfordringer
Kjetil Andreas Ostling, divisjonsdirektør - tjenester,Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Kjetil Andreas OstlingDivisjonsdirektør
27. februar 2019
Tjeneste- og kompetanseutvikling i et nordnorsk perspektiv
- muligheter og utfordringer
OSO - Utvikling av barnevernet i Nord Norge 27.02.2019
Bufdir
Utfordringsbilde
Kompetanse
Tjenesteutvikling
Nord Norge i tall
6
Innhold
Bufdir pr. 01.09.18
6 nasjonale kvalitetskritsmål
Tjenester med god kvalitet…
Kunnskapsbasert barnevernet
Forskning
Barn og ungePraksis
!
Faglig ramme for utviklingsarbeidet i kompetansesatsingen
Bufdir
Utfordringsbilde
Kompetanse
Tjenesteutvikling
Nord-Norge i tall
10
Innhold
En rød tråd….
Fra NOU 2009:8
Kompetanseutvikling
i barnevernet»
Meld. St. 13
(2011-2012)
Utdanning for velferd
Prop. 106 L (2012-2013)
Endringer i
barnevernloven
Prop. 73 L
(2016-2017)
Barnevernsreform
St. meld. nr. 40
(2001 – 2002)
Om barne- og
ungdomsvernet
Kompetansestrategi
2018 - 2024
Kvaliteten i barnevernet er bedre
▪ Mer systematikk
▪ Økt fokus på ledelse
▪ Færre akuttplasseringer
▪ Økt bruk av fosterhjem i slekt og nettverk
▪ Mer standardisering
▪ 8 av 10 familier er fornøyd med hjelpetiltak
▪ Tillit i befolkningen er økende
Men…
Store utfordringer i barnevernet
▪ Stor variasjon; – praksis, kvalitet og kompetanse
▪ Lite kunnskapsbaserte metoder▪ Kapasitetsutfordringer▪ Omfattende bruk av innleide ansatte▪ For smal tiltaksportefølje▪ Lite samordning med andre sektorer▪ Lite systematisk medvirkning▪ Lav tillit fra deler av innvandrerbefolkningen▪ Enkeltsakene og mytene dominerer▪ Negativ oppmerksomhet internasjonalt
Indikatorer og statistisk analyse
Bakgrunns-
variabler
Kapasitet -deknings-grad
ØkonomiKvalitet
▪ 23 indikatorer▪ Fylkesnivå▪ Kommune nivå▪ Interkommunal▪ Analyse▪ Årlig statusrapport
Antall stillinger per tjeneste
Status i barneverntjenesten
Minst0,2 stilling
Median11,7
Størst 126,9
0
20
40
60
80
100
120
140
Kilde: SSB
Fylkesvariasjoner for overholdelse av lovkrav
Status i barneverntjenesten
0,0
10,0
20,0
30,0
40,0
50,0
60,0
70,0
80,0
90,0
100,0
Barn i fosterhjem med oppfølging i tråd med lovkrav Barn med hjelpetiltak med tiltaksplan
Undersøkelser avsluttet innen frist
Kilde: Kommunenes halvårsrapportering
75 kommuner i rødt158 kommuner i gult- uavhengig tilsyn i fosterhjem- kommunens kontroll o fosterhjem- Fristbrudd for undersøkelser
Innsats for å styrke akuttberedskapen
17 %
83 %
Ja
Nei
Har din barnevernstjeneste en formalisert akuttberedskap utenom ordinær arbeidstid?
Jan 201952 %48 %
Ja
Nei
Mai 2017
31 %
69 %
Ja
Nei
Mai 2018
Historisk gjennomgang av 85 institusjoner
21.04.18 Vestlundveien (1)
14.09.18 Akuttrapporten (23)
31.08.18 F4 institusjoner (10)
07.12.18 Hovedrapport (51)
Hovedfunn:▪ God omsorg▪ Dedikerte og engasjert miljøterapeuter▪ Forløp og definert metodikk er viktig▪ Trenger opplæring i rettighetsforskriften▪ Ikke godt nok dokumentert behandling▪ Mangelfull kartlegging▪ Mer bekymring for private tiltak (enetiltak)
Utvikling av problembelastning under institusjonsopphold
Kilde Corporater
Tertial 2017 Tertial 2017 Tertial 2018 Tertial 2018 Tertial 2018
99 % 100 %
85 % 99 %
50 % 85 %
Barnevernet som arbeidsplass
16,317,3
23,525
23,822,4
27,5
28,8
41
43,7
30,732,5
34,132,8
29,9 28,7
0
5
10
15
20
25
30
35
40
45
50
2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015
Godt inntrykk
Dårlig inntrykk
Anne Kristin Gillebo - 2014 Dagbladet – 26.02.17VG – 16.04.16
KOMMUNIKASJON OM BARNEVERN
Christoffer - saken 2005 Mortensrud - saken 2014 Valdres - saken 2015
Barnevern = et spørsmål om liv og død
Bufdir
Utfordringsbilde
Kompetanse
Tjenesteutvikling
Nord Norge i tall
22
Innhold
Kompetansesatsingen 2018 - 2024
Kartlegging
- status og behov
Utdanningene
- retningslinjer
Tjenestestøtte
- opplæring
Videreutdanninger
- opprette tre nye
Master
- utredning
Læringsnettverk
- utviklingsprosjekt
Veiledningsteam
- utrede og etablere
Autorisasjon
- utredning
Dialogmøter
- kommuneledelse
Kvalitetssystem
- digitale systemer
Kompetanse i utdanning Kompetanse i praksis
Bufdir
Utfordringsbilde
Kompetanse
Tjenesteutvikling
Nord Norge i tall
24
Innhold
Sak avsluttet
Undersøkelse henlagt
Melding i aktiv undersøkelse
Melding henlagt
Vurdere meldingGjennomføre undersøkelse
Iverksette og gjennomføre tiltak
Følge opp og evaluere
Beslutning om akutt-tiltak
Hendelsen starter
Hendelsen avsluttes
Hendelsen utløser en ny prosess
KVALITETSSYSTEM
Kunnskapsbasert grunnmodell:- råd, veiledning og anbefalte hjelpetiltak
Un
der
søke
lse
og
bes
lutn
ing
Tiltakskjede
GRUNNMODELL FOR HJELPETILTAK
Faglige retningslinjer: ▪ Akuttarbeid▪ Konfliktfylte situasjoner ▪ Helseansvarlig▪ Skoleansvarlig▪ Rømming
Standardisering:▪ Standardisert administrativt forløp (F3)▪ Omsorgs og endringsmodell (OEM)▪ Kartleggingsverktøy (ASEBA)▪ Effektmål▪ Erfaringsinnhenting▪ BiRK
Utprøving av behandlingsmodeller▪ MultifunC▪ Felles institusjoner med helse▪ DBT (Dialektisk atferdsterapi)
Kompetanseheving▪ Handlekraft / Traumer▪ Trygghet og sikkerhet▪ Rettighetsforskriften▪ Medvirkning (Mitt Liv)▪ Digitale kurs – «Se meg»▪ Revidert bachelor i barnevern
Tjenesteutvikling på institusjonsområdet
Bufdir
Utfordringsbilde
Kompetanse
Tjenesteutvikling
Nord-Norge i tall
30
Innhold
31
Ulike variabler som kan påvirke status i barnevernet
Sosioøkonomiske variabler med avvik:- enslige forsørgere- utdanningsnivå
Sosioøkonomiske variabler uten avvik:- Andel barn- Lavinntekt- Utgifter helse etc.- Bekymringsmeld.
32
4,3
5,6
4,9 5,1
Hele landet Finnmark Troms Nordland
%
Andel barn med barnevernstiltak (0-17 år)
4,9
6,8
5,4 5,6
Hele landet Finnmark Troms Nordland
%
Andel barn med undersøkelse (0-17 år)
Kilde: SSB, tall for 2017
Barn med hjelp fra barnevernet
33
Lokale variasjoner (tall for Finnmark):
Kilde: SSB
0
2
4
6
8
10
12
Andel barn med barnevernstiltak (2017)
0
5
10
15
20
25
30
35
40
45
Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk (2017)
34
Økning i antall stillinger i barnevernet
Kilde SSB
35
Brudd på lovkrav i barnevernet
12,4
33
22,8
14,1
17,4
38,8
49,4
38,4
7,5
26,2
8,6
16,5
HELE LANDET FINNMARK TROMS NORDLAND
%
Andel i fosterhjem uten oppfølging Uten tilsyn i fosterhjem Andel fristbrudd i undersøkelsessaker
Kilde: Kommunenes halvårsrapportering 1. halvår 2018
36
0,0
1,0
2,0
3,0
4,0
5,0
6,0
7,0
8,0
Andel av kommunens totale utgifter som brukes til barnevern (2017)
Variasjon i andel av kommunenes totale utgifter til barnevern
Kilde: SSB
37
Økonomi127506
123456
120894
124587
116000
118000
120000
122000
124000
126000
128000
130000
Hele landet Finnmark Troms Nordland
Utgifter per barn i barnevernet
364654
305688
328332
308945
260000
280000
300000
320000
340000
360000
380000
Hele landet Finnmark Troms Nordland
Utgifter per barn utenfor hjemmet
37254
3049728053
36431
0
5000
10000
15000
20000
25000
30000
35000
40000
Hele landet Finnmark Troms Nordland
Utgifter per barn - tiltak i hjemmet
Kilde: SSB
Forenklet vurdering av potensiale for økonomisk innsparing
175 mill
295 mill
414 mill
Kjetil A. Ostling 2018 / Med forbehold om kvalitetssikrede tall Bakgrunnstall - SSB 2016 . Tall angir årlig innsparing
Statlige utgifter 2018• Reduksjon i behov
for institusjonsplass
Samfunnet samlet - livsløp• Økning i unge
voksne i jobb
42 866
400 000
346 mill.
14 mrd.
- 6 891 132 + 14 548 800
Takk for oppmerksomheten
27. feb. 2019
Politikere, engasjer dere! Politisk engasjement i barnevernet
Geir-Inge Sivertsen, ordfører i Lenvik kommune
Geir-Inge Sivertsen, ordfører i Lenvik kommune
Utvikling av barnevernet i Nord-Norge
Politikere, engasjer dere!
Ordfører
Sammen skaper vi tiltak og trivsel!
Barnevern; et politisk ansvar?
• Barnevern og fokus på barn og unge sine oppvekstsvilkår er et av de viktigste ansvarsområdene vi som folkevalgte har.
• Har folkevalgte nok oversikt og kunnskap om disse forholdene i egen kommune?
• Min påstand basert på erfaringer er NEI!• Hvilken involvering og engasjement har folkevalgte i slike saker?• Vedtar kommunale planer:
• Oppvekstplaner• Barnehager• Skoler• Fritid
Sammen skaper vi tiltak og trivsel!
Hvor er det politiske fokuset?
• Fokus bør være at «eierskapet» til barneverntjenesten skal være på lik linje med andre tjenester som kommunen har ansvar for.
• Barnevernloven er en særlov og det medfører at (og slik må det være) barnevernleders myndighet er suveren.
• Erfaring viser at politikere først kommer på banen i enkeltsaker og da som oftest grunnet et privat engasjement hvor ombudsrollen kanskje viker for personlige interesser.
• Eller at ordføreren som øverste politiske leder utsteder fullmakter til barnevernstjenesten til saker som er kommet helt til rettsavgjørelse.
Sammen skaper vi tiltak og trivsel!
Hvor er det politiske fokuset?
• Dette medfører at barnevernledere med sin tjeneste står mye alene, og er under et stort press i saker følelsesmessig er svært krevende.
• Gjengs over leverer man regnskap med overforbruk i barneverntjenestene. Hvorfor? Hva kan gjøres? Det skaper ofte politisk engasjement, men da med et utgangspunkt i at tjenesten representerer en utgift.
• Barneverntjenester har ofte svært høye fraværstall og har også stor turnover i tjenestene. Koster store summer- men rammer de svake mest.
Sammen skaper vi tiltak og trivsel!
Hvor burde det politiske fokuset være?
• Folkevalgte burde hatt større interesse og engasjement for å få satt fokus på den viktige jobben som gjøres for barna som bor hjemme hos sine foreldre.
• Ikke bare ha ensidig fokus på de barna som barneverntjenesten har flyttet fra foreldrene sine.
• Ikke bare fokus på enkeltsaker eller overforbruk på budsjett, selv om dette også er viktig.
• Det er forventinger om større politisk fokus på barnevern fra sentrale myndigheter.
Sammen skaper vi tiltak og trivsel!
Hvor burde det politiske fokuset være?
• Statsministerens etterlyste flere suksesshistorier fra barnevernet i sin nyttårstale.
• Nyttårstalen har resultert i kampanjen #heierna• Hensikten med kampanjen er å få fokus på barnevernstjenesten og behovet
for flere ressurser• Det er et min mening ikke bare et spørsmål om ressurser, men det handler
også om organisering og ledelse. • Barnevernet må også være opptatt av å ivareta hjelperne. Veiledning er en
viktig del av det.
Sammen skaper vi tiltak og trivsel!
Hvor burde det politiske fokuset være?
• Regjeringen ønsker et kompetanseløft i barnevernet. Dette er bra, men likevel vil etter min mening den viktigste effekten være større fokus på forebyggende tiltak og veiledning.
• Når barnevernet må ty til de mest drastiske virkemidlene ovenfor barns rettigheter, er det ofte for sent, og skaden har skjedd.
Sammen skaper vi tiltak og trivsel!
Ny barnevernreform
• Ny barnevernreform ventet fra 2021 - hva har kommunene i vente? • Det som er signalisert er at det blir endringer i ansvarsfordelingen
mellom det statlige barnevern og det kommunale.• Det kommunale barnevernet skal overta oppgaver som i dag ligger til
det statlige. • Mye uklart ennå- vanskelig å «ruste kommunene» for dette når man
ikke vet noe ennå.• Dette vet jeg blir krevende for alle kommuner, og særlig de minste.
Sammen skaper vi tiltak og trivsel!
Barnevernets oppgaver
• Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, og å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår.
• Barnevernet gir hjelp til barn og unge inntil de fyller 23 år, men etter fylte 18 år gis hjelpen som frivillige tiltak.
• Barnevernets oppgave er regulert i lov om barnevernstjenester.
Sammen skaper vi tiltak og trivsel!
Folkevalgt styring og ledelse
De grunnleggende oppgaver:
• En lokalpolitisk institusjon
• Yte offentlige tjenester
• Forvalte ressurser
• Utøve myndighet
• Drive samfunnsutvikling
Sammen skaper vi tiltak og trivsel!
Folkevalgtes samfunnsutviklerrolle
• Perspektiv▪ Fremtidsrettet▪ Langsiktighet – ut over valgperioden▪ Bærekraft – økonomisk, sosial og miljømessig▪ Godt lederskap og god styring
• Verktøy / metode▪ Planlegging – helheten og delene▪ Visjon, strategi, mål – «Barnebyen»▪ Realisme – økonomi, kapasitet, kompetanse
Sammen skaper vi tiltak og trivsel!
Samhandling politikk – administrasjon
• Respekt for hverandres roller• faglig vurdering – politisk skjønn
• Lederavtale • avklare mandat og handlingsrom
• Gjensidig tillit – respekt – lojalitet• forventningsavklaring
• Folkevalgte må være tydelige bestillere• Klare vedtak• Politisk mot/prioritere
Sammen skaper vi tiltak og trivsel!
Har Barnevernet en rolle i dette?
• Barnevern er et folkevalgt ansvarsområde• Barnevern er en viktig oppgave innenfor det folkevalgte ansvar for
samfunnsutvikling.• Uten politisk fokus på barn og unges oppvekstvilkår har man
heller ikke riktig fokus på samfunnsutviklerrollen.• Det er sløsing med samfunnets ressurser, og det er dårlig
ivaretakelse av individets rettigheter til et godt og trygt liv.
Sammen skaper vi tiltak og trivsel!
Ulike roller – samme lag – felles mål
✓ Politisk ledelse må legge til rette for at administrasjonen lykkes som effektiv forvalter, tjenesteyter og iverksetter av politiske vedtak.
✓ Administrativ ledelse må legge til rette for at folkevalgte organer lykkes som representanter for et velfungerende lokaldemokrati, og at de får gode verktøy for å styre og for å følge opp administrasjonen på en hensiktsmessig nivå.
Sammen skaper vi tiltak og trivsel!
Geir-Inge SivertsenOrdfører i Lenvik
Tlf: 951 48 700
Utvikling av fremtidens barnevern i Nord-Norge
Pål Christian Bergstrøm, regiondirektørKristin Annie Karlsen, avdelingsleder, Bufetat, region nord
Barne-, ungdoms- og familieetaten
Illustrasjonsfoto:
Utvikling av fremtidens barnevernPål Christian Bergstrøm Kristin Annie Karlsen
regiondirektør avdelingsleder
Barnebefolkningen i Norge
59 Navn på seminar / 06.03.2019
Per 1.januar 2017 bodde det 1 127 402 barn under
18 år i Norge og det er 21,6 prosent av
befolkningen. Det er flere gutter enn jenter, men
forskjellen er liten.
Nord-Norge er hjem for ca. 9 % av Norges
barnebefolkning (100 083), av dem nesten
halvparten (49 961) bor i Nordland. Troms har
34289 barn, mens Finnmark ligger nederst med
15833. Kjønnsfordeling blant barna er ganske jevn,
men gutter dominerer.
Ca. ti prosent av
barn og unge i
Norge vil i løpet av
oppveksten ha vært
i kontakt med
barnevernet
60 %Hjelpetiltak
40 %Plasseringer
60 % mottok hjelpetiltak og 40 %
var plassert utenfor hjemmet
55 69755 697 barn og unge i alderen 0-22 år
mottok tiltak fra barnevernet i 2017
Manglende
foreldreferdigheter og høy
grad av konflikt i hjemmet er
de to hyppigste årsakene til
at barn og unge kommer inn
i barnevernet
Side 61Navn på seminar / 06.03.2019
Bufetat sine hovedoppgaver er å:
Gi barn, unge og familier
som trenger hjelp og
støtte, tiltak med høy og
riktig kvalitet i hele
landet.
Bistår på oppdrag fra
kommunalt barnevern
• Kunnskapsbaserte
hjelpetiltak
• Tilby og drive
institusjoner
• Rekruttere og
formidle fosterhjem
«Det er langt dette landet. Det meste er nord.»Rolf Jakobsen
62 Navn på seminar / 06.03.2019
Vi har den høyeste andel barn plassert utenfor hjemmet
63 Navn på seminar / 06.03.2019
Et likeverdig tilbud til utsatte barn og unge i nord påvirkes av:
• Kultur og demografi
• Avstander og logistikk
• Samarbeid
64 Enhetslederkonferansen / 20. - 21.oktober 2016
Er samordnet og
preget av kontinuitet
Er trygge
Involverer brukerne
og gir dem innflytelse
Utnytter ressursene
på en god måte
Er virkningsfulle
Er tilgjengelige og
rettferdig fordelt
Kvalitet henger sammen medinnovasjon og samarbeid
65 Navn på seminar / 06.03.2019
Illustrasjonsfoto:66 Navn på seminar / 06.03.2019
• OSO Barnevern – strategisk
samhandlingsforum
• Digitalisering av tjenestene
• Fagutvikling og felles
kompetansebygging i kommune og
stat
Eksempler på dette i nord:
Illustrasjonsfoto:67 Navn på seminar / 06.03.2019
• Fosterhjemsprosjekter mellom
Bufetat og Tromsø/Bodø
• Utbygging av statlig akuttberedskap
• Stat og kommune-prosjekt om
kunnskapsbasert hjelpetiltak F.I.T.
OSO barnevern
Illustrasjonsfoto:68 Navn på seminar / 06.03.2019
• Veiledning av statlige familiehjem via
digitale verktøy
• Pilot sammen med UNN mellom
BUP og region nord for oppfølging av
barn og unge gjennom digitale
verktøy
• Digitale verktøy i opplæring
Digitalisering
Familieintegrert terapi (FIT) - En forebygging og overgangsmodell som fungerer
FIT kommune
• 8 kommuner i region nord, 3 team
• Forebyggende tiltak/overgang fra institusjon/fosterhjem. Ca 30 foreb.saker pr år
FIT statlige familiehjem
• Metodikk i utviklingsarbeid med ungdom og fosterfamilie
• Tiltak som forsterkning i kommunale fosterhjem
FIT team
• Statlig hjelpetiltak for forebygging av plassering
• Overgangsordning fra institusjon og fosterhjem
69
Etablering av MST-FIT som overgangsmodell
Vi har utviklet fagmodeller og kvalitetsutviklingssystemer for nye måter å jobbe på og sikre kvalitet i tjenestetilbudet
Opplæring og veiledning
Personal/
Fag-ansvarlige
Styring og
internkontroll
Leder-forankring
Planarbeid
70
Vi har utviklet nye måter å
jobbe på og fagmodeller
gjennom 6 års samarbeid
med Universitetet i
Washington, USA.
Vi ber barn og ungdom om råd og tilbakemeldinger
71
Tall hentet fra 2018
Illustrasjonsfoto:72
• Bufetat, region nord fikk i 2017 i
oppdrag fra Bufdir å etablere et
nasjonalt spisskompetansemiljø
Endringsarbeid i
omsorgsinstitusjoner:
• Kvæfjord ungdomssenter
• Tilknyttet spisskompetansemiljøet er
utvalgte regionale ressursmiljø fra
andre regioner.
Nasjonalt spisskompetansemiljø forEndringsarbeid i omsorgsinstitusjoner
Hvorfor et standardisert forløp?
• Forekomst av psykiske lidelser 10 ganger høyere blant ungdom i
barneverninstitusjon
• Ca. 60% av alle søknader til Bufetat = barn plassert F3
• Sammensatt gruppe med ulike behov
Mål: Implementering av et standardisert forløp i omsorgs- og endringsarbeid vil
kvalitetssikre en målrettet utvikling for barn og ungdom på omsorgsinstitusjoner.
• Medvirkning
• Kartlegging og målarbeid
• Samarbeid
73
Mandatet fra Bufdir
• Standardisert forløp skal implementeres i 52 avdelinger nasjonalt
• Metoden omsorgs- og endringsmodellen skal implementeres i 18 institusjoner
innen utgangen av 2019.
74
Illustrasjonsfoto:76 Navn på seminar / 06.03.2019
OEM - hva ønsker vi å oppnå?
• Kortere oppholdstid
• Ungdommen er mer tilfreds med hjelpen de
får
• Hindre utilsikta flyttinger og replassering (flere
barn som kan flytte hjem)
• Mindre problembelastning i forhold til psykiske
lidelser og alvorlige handlinger som
selvskading, aggresjon og rømming
• Flere ungdommer på skole/arbeid
• Bryte en kjede og skape et liv verdt å leve!
• Mindre turnover blant ansatte
Vi må i større grad ta i bruk virkningsfulle
metoder i Nord-Norge – f.eks. familieråd
Hvordan skal vi lykkes med å bygge morgendagens barnevern?
• Anerkjenne at utfordringer i barnevernet i Nord-Norge både handler om generelle
levekår, små og mange kommuner, geografi og tilgang på metoder
• Innovasjon i samarbeidet mellom statlig og kommunalt barnevern, helse og skole
• Ta i bruk nye virksomme metoder, digitale verktøy og løsninger
• Styrke ledelsen og involvere strategisk ledelse mer
• Bygge tillit og omdømme til barnevernet
78 Navn på seminar / 06.03.2019
Muligheter og fallgruver – kommuners perspektiv på barnevernsreformen
Leif Vidar Olsen, rådmann, og Bodil Negård, barnevernsleder, i Hammerfest kommune
Muligheter og fallgruver
Leif Vidar Olsen, rådmann i Hammerfest kommune
• Erfaringer
• Hva preget avgjørelser og tiltak
• Liten kommune – større kommune
Intensjonen med barnevernsreformen er
å gi mer ansvar til kommunene, og
gi kommunene motivasjon og muligheter til å forebygge mer og til
å samarbeide mer på tvers av tjenester.
Kursendring var påkrevd!
… og hva gjorde vi?
• Framtida
• Kompetanse og kvalitetskrav – politiske føringer
• Nedbygging av Buf-etat
• Helhetlige tjenester – lokalt? Hvordan få dette til?
• Geografi og demografi – kostnader i tid og ressurser
• Komplekse saker – kompetanse og tilgang på
spesialiserte tiltak?
• Negativt fokus i media, krevende for ansatte –
beholde ansatte
• Hvordan innfri krav til kvalitet i tjenestene, samtidig
som vi skal etterutdanne og levere tjenester
• Er det opp til lokalpolitikere å sette standard på
tjenestene til våre barn?
• Det er bedre å hjelpe barn enn å reparere voksne
• Barn med dårlige oppvekstsvilkår og
omsorgssvikt får ikke god nok hjelp på et
tidlig tidspunkt. Noe som gjør at
problemene får tid til å vokse seg store.
– Folkehelse – satse på barn og familier
(Folkehelseplanen)
– Forebygge
– Økt innsats i stedet for «flikking»
• Barns rett til likeverdige tjenester –
uavhengig av kommuneøkonomi !?
• Ressurskrevende tiltak - et enkelt barneverntiltak som koster 4-6 millioner totalt for kommunen
• Kjøp av tjenester – private aktører – barn og profitt
• Utfordringer med rekruttering og utdanning lokalt (jo mindre kommuner jo mer krevende)
• Sentralisering versus desentralisering
• Refusjonsordninger ifhtdemografi/geografi?
• Strategisk ledelse – ikke bare administrere
• Medarbeidere:– Kompetansekrav – kompetanseheving
– Motivere – skape engasjement og begeistring
• Ressurser - rammer
• Tydelige MÅL – nasjonalt og lokalt– Tydeligere krav – nasjonale føringer
– Nasjonale standarder og fagprogram – ikke lokale varianter
– Målbilde - hvordan skal situasjon være
– Strukturer utfra mål, ikke mål utfra struktur
• Tiltak– Tverrfaglig innsats, Tidlig Innsats
– Se utover eksisterende strukturer
– Fantasien setter begrensinger lokalt
– Spesialiserte tiltak- statlig/regionalt ansvar – likt tilbud uavhengig av hvor du bor
Fra kommunal barnevernsnemnd til...
...er det opp til lokalpolitikere å sette standarden på
tjenestene til våre barn?
Når begynner fremtiden i barnevernet
Reformen
I dag er ansvaret for
barnevernet delt mellom stat og
kommune
- ulike tjenester for barn og
familier er for svak, og
kommunene har for lite
valgfrihet.
• gi kommunene et større økonomisk ansvar
for tiltak i barnevernet.
• Kommunene vil med dette disponere
større deler av ressurene i barnevernet
• betale mer for kostbare og inngripende
tiltak som fosterhjem og institusjon
- økt økonomisk handlingsrom til
å bygge opp gode lokale tilbud
til familier som trenger tett
oppfølging, samtidig som det gir
kommunene sterke insentiver til
å prioritere dette arbeidet.
• Satset på barnevern med økning av årsverk
gjennom egne midler og statlige midler
(fylkesmannen 1,5 årsverk)
• Utdanninger – kurs . Komp nettverk
• Strategisk ledelse og strukturendringer
• Lesedager - veiledning
• Fleksibilitet
• Fysiske rammer
• Tverrfaglig samarbeid
• Etisk bevissthet – løse på laveste nivå
Omsorgssaker• Plassert i Båtsfjord
• Avg 07.00 – ank 13.00
• Retur 17.55-19.35
• Pris 9772.-
• 3 timer til kvaltitativ god og effektiv jobbing.
• Eller bli til dagen etter?
• Oppfølgingsmøte
• Skolemøter
• Mat
• 2 dager ut av kontoret
• Haugesund
• 07.00-15.00 (reisetid)
• Retur neste dag??
Nei…. En dag til…
09.35 – 15.08 ank hjemme
Pris uten hotell: 17750.-
3 dager ut av kontoret!
- Så kommer samværene…
39 omsorgssaker
• 4 fosterhjem lokalt
• Haugesund
• Oslo
• Båtsfjord
• Honningsvåg
• Sandnessjøen
• Alta
• Tromsø 440 km
• Kirkenes 482 km
• Burfjord ca 400 km
• Tvedestrand
• Kr sand
• Stavanger
2-4 oppfølgingsbesøk
• Samvær foreldre
• Samvær søsken
• Samarbeidsmøter
• Veiledning
• Ekstra
• VI ER FOR DÅRLIG TIL Å
FØLGE OPP
FOSTERBARNA VÅRE
Til enhver tid
• 1,5 ÅRSVERK PÅ REISE • Fly Hammerfest- Tromsø
ca 6000.-
• Reisebelastning på
ansatte – arb miljø
Styrker og utfordringer
• Rimelig god tilgang på
ressurser
• Stabilt
• Kunnskap
• God forankring
administrativt og politisk
• Reisetid/demografi/geo
• Kostnader
• Spesialiserte tiltak
• Personvern
• Helsetjenester
• Buf-etat
• BUP
Fremtiden
• Kompetansekrav og
etterutdanninger
• Klare oss selv?
• Vi er 17 på kontoret, hva
med de kontorene som har
en til 2 ansatte
• Fravær fra kontoret. Hvem
skal dekke opp?
• Gjøre noe med utdanningene -
lokalt
• Om Buf-etat «forsvinn» - hvem
skal veilede i Berlevåg?
Fremtiden
• Private aktørers profitt?
• Lokale kommunale
løsninger?
• Rekruttering
• Beskyttelse
• Et barn i institusjon
• 334.000 pr mnd +
vår egenandel
+ reise
+ samvær
Ambulante tjenester?
• Barnevernet inkl Buf-etat,
er tilnærmet de eneste
som drar til til familien
• Helsestasjon – ikke
kapasitet
• Bup – ikke kapasitet og
mandat
• Kommunal helsetjeneste –
ikke kapasitet og ikke
kompetanse
Alt løses med familieråd?
• Mye bra har skjedd siste
år, gjennom statlig satsing
på kompetanseløft
• Men vi er for få til å klare
alle oppgavene!
Fylkesmannens “værvarsel” på barnevernet i Nord-Norge
Merete Jenssen, Fylkesmannen i Troms og FinnmarkRandi Gundersen, Fylkesmannen i Nordland
Fylkesmannens «værvarsel» på barnevernet i Nord-Norge
Det gjøres mye bra jobb i barnevernet i Nord-Norge
Men...
Grafikk: Aftenposten
Kompetansestrategien 2018 -2024
• Tjenestestøtteprogrammet
• Veiledningsteam
• Læringsnettverk
• Dialogmøter
Akuttberedskap på plass?
• «Ståa» i Finnmark:
• «Ståa» i Troms:
• «Ståa» i Nordland:
Andre utfordringer
• Har kommunene rigget barneverntjenesten sin for framtiden?
Medias arbeid med barnevern
Barbro Andersen, NRK Nordland
Medias arbeid med barnevern
ved NRK-journalist Barbro Andersen
Kontakt Bufetat – NRK = suksess
Barnehjemmet på Sortland åpna dørene (2013)
Ninja tok oss med til fosterhjemmet i Meløy(2015)
Der barna blir henta av barnevernet
19 barn i den lille nordlandskommunen Steigen er under omsorg av barnevernet.
Det er fem ganger så mange som landsgjennomsnittet. I Norge er det store forskjeller på hvor ofte barnevernet griper inn, viser NRKs kartlegging.
NRK 5.april 2017
Hvorfor fulgte vi opp med akuttplasseringer?
Mange tips og forskeren som sa: «det verste er alle akuttvedtakene»
01Har hørt om familienettverk i mange år. Hvorfor da så høye tall?
02
«Kjære barnevernet – jeg vil hjem til mi ekte mor»
Hver eneste dag opplever fem barn i Norge å blitvangsplassert av barnevernet.
«Marie» (14) og henneslillebror ville bare hjem tilmamma.
• NRK 3.okt 2017
Hvorfor laga vi sakene?
Ikke alle tips kan legges bort
Gjaldt mange familier i liten kommune
Historier som berører– viktig debatt
Utlandet og norsk barnevern
Barnevernets makt
Slik har hun fjernet tvangsbruk i barnevernet
– Ei bestemor er ofte bedre ennet fremmed fosterhjem.
Lederen for barnevernet iKongsberg reduserteakuttplasseringene med 90 prosent på tre år.
NRK 4.okt 2018
Dette skjedde etterpå:
Tipsene hagla inn – sakene engasjerteog skapte debatt.
Hvorfor får barnevernet så mye kritikk?Kan noe gjøres bedre?
Hvilke utfordringer
finnes?
Hørt om familienettverk lenge – men funker det?
Tillit og kommunikasjon – barnevern/foreldre
Barnevernsansatte vil – men får det ikke alltid til?
Ressurser – trenger tidlig og tilpassa hjelp
«Kongsberg-modellen» – gir håp!
Journalister – kan vi snakkes med?
Jepp! Journalister er også mennesker
Be om sitatsjekk og oppklar evt misforståelser
Kom med tips og synspunkter
Still opp og svar når media spør
De gode møtene – som snakker til hjertet
Husk at NRK også vil lage de positive oggode historiene
Ninja får siste ordet ☺
Medvirkning og bli møtt som et menneske - ikke en sakThomas Johansen, nestleder i Landsforeningen for barnevernsbarn
Gode oppvekstsvilkår for utsatte barn og unge
Professor emeritus, Dr. Willy-Tore Mørch, Besteforeldregeriljaen
Det helsevitenskapelige fakultet
Gode oppvekstsvilkår for utsatte barn og unge
Professor emeritus, Dr. Willy-Tore Mørch
Det helsevitenskapelige fakultet
og
Besteforeldregeriljaen
Det biologiske prinsipp i barnevernet
Det store alvoret
• Små barn som lever under langvarig stress og angst
får varige nevrobiologiske og psykologiske skader
• Barn som vokser opp i fattigdom kan få språklig,
kognitiv og emosjonell forsinkelse
• Det er en påvist generasjonsoverføringer av
barneverntjenester
132
Det biologiske prinsipp i barnevernet
BARNE-HJERNE-VERNETBarnehagen: Kommunal avdeling for barnehjerneutvikling (Magne Raundalen)
133
Hjernen er bruksavhengig
* Barnet født med over 100 milliarder hjerneceller
• Hjernen er bruksavhengig
• Bare 15% er koblet opp ved fødsel
• Deretter tre år med 250 000 nye pr. time!
• TIL SAMMEN 1000000000000000000000000
• Erfaringene bygger hjernen
Bruce D. Perry, pionéren som skapte begrepet ‘the use dependent brain’: «There is nothing more biological than experiences.»
Hjernen organiserer seg fra bunnen og opp
• Kjernene i de fleste nevronene ligger i overlevelseshjernen
• Nevronene forgrener seg oppover og knytter hjernen sammen (som følge av erfaringer)
Overlevelses- og emosjonshjernen er til dels funksjonelle ved fødsel mens logikkhjernen utvikles over et
lengre tidsspenn (prefrontal cortex ikke ferdig før tidlig 20-årene)
Prefrontal cortex er sårbar i puberteten. Hjernen omorganiseres. 30.000 synapser går tapt (50% av antall
synapser pr nevron)
Ungdomstiden er derfor meget fleksibel. (Bør vi ha et eget ungdomsvern?)
06.03.2019 135
Amygdala, Hypothalamus, Binyremargen og Binyrebarken
Amygdala (mandel) er hjernens alarmsentral. Reagerer på trusler om fare.
Amygdala
Sender signaler
Hypothalamus
Hvis truslen ikke avtar
Sender impulser
Binyrebarken
Skiller ut kortisol som frigjør glucose
Binyremargen
Skiller ut adrenalin som øker hjerterate, blodtrykk og respirasjon
Hippocampus
Amygdala
Sender signal
HippocampusGir oss tilgang på eksplisitt hukommelse
Dermed kan vi avklare vi har opplevd dette tidligere
Og om trusselen er reell
Prefrontal og Orbitofrontal cortex
Prefrontal og Orbitofrontal cortex
Bremser opp impulsen Blir tolket og satt inn I en meningsfull
sammenheng. Bruker sunn fornuft
Emosjonshjernen (amygdala)Sender også impulse til prefrontal og orbifrontal cortex
Hippocampus Binyremargen
Kraftig og langvarig stress og angst
Kroppens beredsskapssystem (Amygdala, hippocampus) aktivert over lang tid
Mer sensitive enn normalt
I situasjoner som ligner på stress
Forgiftningseffekt I Hippocampus (toxisk effect med celledød)
AmygdalaHippocampusAmygdala
Skadepotensialet ved omsorgssvikt, vold og overgrep
Kronisk frykt for vold og overgrep
Skader i Amygdala
Barnet har ikke nevrobiologiske forutsetninger for å regulere angsten.
Barnet får et overutviklet alarmsystem og underutviklet reguleringssystem
Alarmfunksjonen blir oversensitiv og uten kontroll
Resultatet ble forhøyet kortisolproduksjon
Emosjonell ustabil
Aktivitetsnivået I emosjonshjernen er så høy at orbitofrontal cortex ikke greier å regulere
emosjonsimpulsene
Greier ikke å sende impulse til prefrontal cortex for tolkning av disse impulsene
Fortsetter å reagere emosjonelt på hendelser som normalt burde vært fornuftsmessig regulert
Skadepotensialet ved omsorgssvikt, vold og overgrep
Skader i Hippocampus
Svekket evne til å gjenkalle minner i eksplisitt hukommelse (arbeidshukommelsen)
Mindre evne til å skille mellom farlige og ufarlige situasjoner
Redusert evne til å gjenkalle nødvendig informasjon for å løse praktiske og teoretiske oppgaver
Risiko for å falle ut av skoleløpet
Skadepotensialet ved omsorgssvikt, vold og overgrep
Mindre myelinisering
Forhøyet kortisolproduksjon kan redusere myeliniseringen
Dette kan føre til langsomere nerveimpulser
Kan ha betydning for læreevnen
Mandatet
… å gjennomgå alvorlige saker der barn og ungdom har vært utsatt
for grov vold, seksuelle overgrep og alvorlig omsorgssvikt. Hensikten
var å avdekke hvorvidt, i hvilken grad og på hvilken måte det har
forekommet svikt i det offentlige tjenesteapparatets håndtering av
disse sakene.
MANGLER 1
• det offentlige avdekker ikke vold og overgrep
• samtaler med barn mangler
• dårlig forståelse av symptomer, adferd og andre tegn
• foreldres sårbarhet ikke forstått
• melde- og avvergeplikt ikke holdt
• mangelfull undersøkelse
• for lang behandlingstid tjenestene
3/6/2019 146
MANGLER 2
• Manglende kollega- og lederstøtte
• Dårlig dokumentasjon, journalføring og evaluering
• Svikt i samarbeidende tjenester
• Relasjon til den voksne prioritert
• Svikt i oppfølging av dømte
• Svakheter hos tilsynsmyndigheter
3/6/2019 147
Hovedsaken MANGLER
• «Utvalget mener at en av de sentrale årsakene til svikt
som ble avdekket i saksgjennomgangen, er manglende
kunnskap og kompetanse i tjenestene.» s. 15
3/6/2019 148
Tiltak 1
• Innføring av autorisasjon for ansatte i barnevernet
• Samle forskning og kunnskaps- og kompetanseutvikling om vold mot barn
som et eget område i regionale miljøer
• Utvikle mer konkrete mål for hva barn og unge skal lære om vold, seksuelle
overgrep, omsorgssvikt og hjelpeapparat
Tiltak 2
• Sikre at foreldre og samfunnet generelt får mer kunnskap om konsekvenser
av vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt mot barn.
• Utvalget fokuserer på samarbeid og foreslår å legge fram en
Stortingsmelding jevnlig
• Utarbeide sektorvise mål og indikatorer for forebygging, avdekking og
forhindring
• Innføre regionale innsatsteam som kan bistå tjenestene etter behov i
kompliserte saker
3/6/2019 150
Tiltak 3
• Gjennomføre kompetanseløft
• Utvikle rutiner
• Krav om begrunnelse for henleggelse
• Dokumentere samtaler med barn
3/6/2019 151
BRONFENBRENNERS TESTAMENTE
• DET ER AV STØRSTE BETYDNING AT BARN ER SAMMEN MED VOKSNE SOM ER GÆRNE
ETTER DEM – «crazy about them»
• DET ER AV LIKE STOR BETYDNING AT BARN ER SAMMEN MED VOKSNE SOM IKKE ER SÅ
GÆRNE ETTER DEM– «not so crazy about them» - SÅ DE KAN VITE HVA DE VIL
Besteforeldregeriljaen
Nytt barnevern
Nytt navn: Trygg og forsvarlig oppvekst (TFO)
Oppvekstperspektiv på barnevernet
3 deling av barnevernet:Kommunens oppvekstseksjon
OppveksthjelpenKommunalt, integrert i familievernet. Foreldreveiledning, kompensatoriske tiltak
OvertagelsenRegionalt eller statlig. Forbereder saker til Fylkesnemnda
UngdomsansvaretKommunalt med spesialister på ungdomhjernen. Restituere skader etter omsorgssvikt, vold og overgrep. Forebygge frafall i skolen
Familiemelding
Det vil si melding fra barnefamiliene til kommunen om både
godt og dårlig, forslag til bedring og endringer av levekårene
for barna og mulighet for selv å be om hjelp.
Vi tenker oss at familiene får et nokså åpent og lettfattelig
skjema som de anonymt eller navngitt, etter eget valg, kan
sende til kommunens oppvekstseksjon (det nye barnevernet)
og seksjonen skal i sin tur sammenfatte «årets
familiemelding» og sende den til kommunestyret.
Takk for oppmerksomheten
