Post on 28-Jun-2019
1
S s m. (18 bokstaven i det greske alfabetet) ί [tɔ siǥma] # (tallsymbol)
' = 200, ‚= 200,000 / „med n og s“ (i alle detaljer, i minste detalj)
ί [m tɔ ni k m tɔ siǥma]
sabbat m. (jødenes hvile- og helligdag) ά [tɔ savatɔ]
sabel m. ά [i spaa] # ί [tɔ spai] # (folk.) ά [i pala]
sabelrasling f.m. (overf.: krigersk, truende oppførsel) όό [ɔ pɔlmikɔs
kfɔvizmɔs]
sabinerne (et hist. rom. folkeslag i Umbria) ί [i savini] : sabinerinnerovet
(da romerne røvet 700 sabinske kvinner) ήώ [i arpaji tɔn zavinɔn]
sabotasje m. ά [i ðɔliɔfɔra] # ά [tɔ sabɔtaz] / drive/utføre
sabotasje (stikke kjepper i hjulet for) άά [kanɔ ðɔliɔfɔra]
sabotere v. ά [sabɔtarɔ]
sabotering f.m. ά[tɔ sabɔtarizma]
sabotør m. ή [ɔ sabɔtaristis] # έ [ɔ sabɔtr]
saddukeerne m.pl. (folkegruppe som tilhørte en jødisk teologisk retning på Jesu tid)
ί [i saðuki]
sadisme m. ό [ɔ saðizmɔs]
sadist m. ή [ɔ saðistis]
sadistisk adj. ό [saðistikɔs] # (grusom, blodtørstig) ό [()mɔvɔrɔs]
sadomasokisme m. ό [ɔ saðɔmazɔçizmɔs]
sadomasokist m. ή [ɔ saðɔmazɔçistis]
safari m. ά [tɔ safari]
safe m. (pengeskap, pengeskrin) ώ [tɔ Χrimatɔkivɔtiɔ] #
ά [tɔ isavrɔfilakiɔ]
safir m. (mineral.) ί [tɔ zafiri] # ά [ɔ sapfirɔs]
safir- (safirblå) έ [zafirniɔs]
safran m. (krokus, safrankrokus) ά [i zafɔra]
saft f.m. (fruktsaft) ό [ɔ çimɔs] # ί [tɔ zumi] # (saft av kjøtt, sjy) ό
[ɔ zɔmɔs] # ί [tɔ zumi] / presse safta ut av en appelsin άί
όέά [vǥazɔ tɔ zumi apɔ na pɔrtkali]
saftfull adj. (saftig, sukkulent) ώ [çimɔðis] # (sukkulent, kjøttfull) ώ
[sarkɔðis] / saftfulle blader ώύ [sarkɔði fila]
saftig adj. (om frukt) ύ[fçimɔs] # ώ [çimɔðis] # (vektig, fyndig, saftig,
betydningsfull) ό [zumrɔs]
saftighet f.m. (sukkulens) ά [i zumraða]
saftis m. (sorbet) ί[iǥranita]
saftløs adj. (uttørket) ά [açimɔs]
sag f.m. ό [tɔ priɔni]
sagblad n. ίύ [i lpiða priɔnju]
sagbruk n. ή [tɔ priɔnistiri]
sagd adj./perf.part. (skåret, skur-) ό [priɔnistɔs]
2
sage v. ί [priɔnizɔ] / sage av noe όίά [kɔvɔ priɔnizɔndas
kati] : ei avsagd hagle (våpen med avsagd løp) όέά [ɔplɔ m
priɔnizmni kani] / sage av ei grein όέάό [kɔvɔ na klaði m
priɔni] / sage over den greina en selv sitter på (gjøre noe (på trass) slik at det blir
verst for en selv) άόόόί [kanɔ kakɔ stɔn aftɔ mu apɔ
pizma] # (komme på kant med arbeidsgiveren sin) ώύ
[trɔǥɔm m ta ruΧa mu] / sage ved ίύ [prɔnizɔ ksila] : denne veden er
lett å sage όύίύ [aftɔ tɔ ksilɔ prɔnizt fkɔla]
sager m. (skogsarbeider, tømmerhogger) ή[ɔ priɔnistis]
saging f.m. ό [tɔ priɔnizma]
sagkrakk m. (sagbukk) ίί [tɔ tripɔðɔ priɔnizmatɔs]
sagn n. (legende) ύ [ɔ rilɔs] / gamle sagn ίύ [arçi rili]
sagntid f.m. (hist.)(mytisk tid) ίό [i miiki Χrɔni]
sagogryn n. ά [ɔ saǥɔs]
Sahara geo. ά [i saΧara]
sak f.m. (tilfelle, rettssak) ό [i ipɔsi] # (anliggende) ή [tɔ zitima] #
(tilfelle) ί [i priptɔsi] # (arbeid, affære) ά[i ðulja] # (greie,
ting) ά[tɔ praǥma] # (tema, spørsmål) έ [tɔ ma] # (jur.:
søksmål) ή [i aǥɔji] # (rettsforfølgelse, rettergang, prosess, søksmål) ί [i
ðiki] # ήί [i ðikastiki ðiɔksi] / anlegge/reise/gå til sak mot noen
έώώίά [strfɔm/nrǥɔ ðikastikɔs nandiɔn
kapju] # ίή ίά [prɔvnɔ s ðikastiki ðiɔksi kapju]
# ώίίήίά [kinɔ /jirɔ ðiki/aǥɔji nanðiɔn kapju], jf.
gå tilsak # (anmelde noen til politiet) ύύό
ίά [katafvǥɔ sti ðikɔsini/stɔ nɔmɔ nandiɔn kapju] # (form.:) ώ
ά [naǥɔ kapjɔn] / (jur.) avvise et søksmål/en sak ίή
[apɔriptɔ mja aǥɔji] : be om at en sak blir avvist i retten (komme med innsigelser på
grunn av rettens inkompetanse) άάέό [kanɔ/
ipɔvalɔ nstasi anarmɔðiɔtitas] / den saken det dreier seg om her (den saken det
gjelder) ίέ [tɔ prɔkimnɔ ma] / den saken som opptar oss nå
(den foreliggende sak) έί [tɔ ma pu mas apasΧɔli] / det
avgjør saken! (det løser tvisten en gang for alle) όύά ά [aftɔ
lini ɔristika ti ðiafɔra] / det blir din sak (det er opp til deg) ίόέ [in
ðikɔ su ma] : hvis du vil kaste bort pengene dine, blir det din sak έ
άάίόέ [an liz na ptaksis ta lfta su, in ðikɔ su
ma] / det blir min sak! όίήό[aftɔ inðiki mu ipɔsi]
# (det er opp til meg å vurdere) ίά [in ðulja mu] # (det er mitt
anliggende, det påhviler meg) όίόό [aftɔ in ðikɔz mu
lɔǥariazmɔs] / det er (nettopp) det som er saken (det er (akkurat) det det dreier seg
om) όίώέ [aftɔ in (akrivɔs) tɔ ma] # (det er sakens
kjerne) ήίά [afti in i katastasi ] / det blir/er en helt annen sak
ό ίώάό [aftɔ in ndlɔs ali ipɔsi] # ό ίό
3
άέ[aftɔ in apɔ alɔ ankðɔtɔ] # όίώάέά
ί [aftɔ in ndlɔs alɔ ma/ali priptɔsi] # όίώό
άήό[aftɔ in ndlɔz ðiafɔrtikɔ praǥma/ðiafɔrtiki ipɔsi]
(det er en sak for seg) ίώέ [in Χɔristɔ ma] / det er ikke min sak
(jeg har ikke noe å si i denne saken) έό [ðn mu pfti lɔǥɔs] / det
er ikke samme sak i det hele tatt (det blir noe helt annet)
ίόίά
[ðn in kaɔlu tɔ iðjɔ praǥma] / det er ingen lett sak (det kan være vrient nok) ί
ύό[in ðiskɔli ipɔsi] : det er ingen enkel/lett sak å... ί
ύά [ðn in fkɔla praǥma na] / det er saken uvedkommende (det
angår ikke saken, det har ikke noe med saken å gjøre) ίόέ [in ktɔs
matɔs] # ό ίάέ[aftɔ in asçtɔz m tɔ ma] # ό
ίέέ [aftɔ in ksnɔs prɔs tɔ ma] / det er sakens kjerne (det er
saken i et nøtteskall) έέόέ [tsi çi tɔ ɔlɔ ma] # έό
έά [tsi lipɔn Χun da praǥmata] / det forandrer (i så fall) saken!
(det kaster nytt lys over saken!) όέέ[tɔt tɔ tma ðiafri] / det gjør
ikke saken bedre όώά [aftɔ ð ðiɔrɔni ta praǥmata] #
(situasjonen blir ikke bedre av det) ώά'ό [ðn balɔnt
i katastasi maftɔ] / dette er en svært viktig sak (dette er en sak som har svært stor
betydning) ίέίά[in ma katpiǥusas anaŋgis] / en
enkel/vanskelig sak (et enkelt/vanskelig tilfelle) ύύί [fkɔli/
ðiskɔli priptɔsi] / en kjent sak (en offentlig hemmelighet) ήώό
ό [kini ǥnɔsi/kinɔ mistikɔ]: det er en kjent sak blant lærerne at… ίή
ώόό ύάό…[in kini ǥnɔsi/kinɔ mistikɔ mtaksi
tɔn ðaskalɔn ɔti] / en smal sak (veldig lett, bare blåbær) ά [tɔ pΧniðaki]
: det var en smal sak for innbruddstyven å åpne vinduet ήά
ή'ίά[itan pΧniðaki ja tɔ ðiariΧti naniksi tɔ parairɔ] /
en ubetydelig sak/ ting ύ[i nula] # ά [tɔ lianɔtari] # (en
ubetydelig sak eller person) ήάή ό[asimandɔ praǥma i prɔsɔpɔ]
/ felle dom i en sak (pådømme en sak) ί'έέ [apɔfnɔm sna
ma] / første sak på dagsordenen ώέήά [tɔ prɔtɔ
ma stin imrisia ðiataksi] / gå rett på sak (komme til saken med en gang) έ
ίέ [rΧɔmkatfian stɔ ma] / gå til sak (gå rettens vei)
ώ [andiðikɔ] # ύή [prɔsfvǥɔ sta ðikastiria] : gå
til/anlegge/reise sak mot noen ίάήά[ajirɔ/kanɔ aǥɔji s
kapjɔn] # άάήά [paɔ kapjɔn stɔ ðikastiriɔ (ja kati)]
# ώ ώίά [nrǥɔ ðikastikɔs nandiɔn kapju] #
(utferdige siktelse mot noen) ώ ίίά [askɔ ðiɔksi nandiɔ kapju]
# (reise sak mot noen, anmelde noen til politiet) ύύ
ήίά[katafvǥɔ sti ðikɔsini/sta ðikastiria nandiɔn kapju] /
halvparten av sakene (varene etc.) var ødelagt άάήέ
[ta misa praǥmata itan Χtipimna] / holde seg til saken ίέ [im stɔ ma]
4
: dere holder dere ikke til saken! (nå er dere helt på jordet!) ίέ [ðn
ist stɔ ma] # (i parlamentet:) (hold dere/kom) til saken! ίέ[pi tu
matɔs] : ikke holde seg til saken (fjerne seg fra emnet) ύόέ
[ksfvǥɔ apɔ tɔ ma] / i utdannings-/penge-/administrative saker (i saker som har
med utdanning/penger/administrasjon å gjøre) άά
άέ [s kpðftika/Χrimatika/ðiikitika mata] / interne saker
έέ[sɔtriks ipɔsis] / jeg er uenig i denne saken ώ
ίέ [ðiafɔnɔ pi tu prɔkimnu] / jeg skal se på saken din om et
øyeblikk/i neste uke 'ώ έ'έόάά
[asΧɔliɔ m tɔ ma sas sna laptɔ/tin ali vðɔmaða] / komme bort fra saken (havne
på viddene) ίύό έ [vjnɔ/ksfvǥɔ apɔ tɔ ma] / komme til
saken έάέόό [rΧɔm stɔ ma/psitɔ/psaΧnɔ] #
(komme til sakens kjerne, komme til stykket) έάί [rΧɔm/ftanɔ
stin usia] : kom til saken! ό [sindɔmv] : og så, til saken! ώ
ί [k tɔra stɔ prɔkimnɔ] / komme tilbake til saken ί
έ [ksanajirizɔ stɔ ma] / pass dine egne saker! άίά
[na kitas ti ðiki su ðulja] # άίέ [kita tiz ðiks su ipɔsis]
/ pådømt sak (sak som er avgjort ved dom, lat. res judicata) έ [tɔ
ððikamnɔ] / reise sak mot (anklage, saksøke, stevne for retten) ώ [ŋgalɔ] /
sak som går for lukkede dører ή ί [mistiki ðiki] / (den) saken det gjelder
έί[i siŋgkrimni priptɔsi] / saken din kommer opp (i
retten) neste uke όίόά [i ipɔsi su
a kðikasti tin rΧɔmni vðɔmaða] / saken er avgjort έέή[tɔ ma
çi liksi] / saken er den/som følger έέή [tɔ ma çi ɔs ksis] #
έί [tɔ ma in] / saken er presserende (det haster med å få tatt opp saken)
έί [tɔ ma (kat)piji] / saken er stilt i bero (saken er fortsatt (like)
uavklart) έέόέέ [tɔ ma paramni akɔma
mtɔrɔ/krms] / saken er utdebattert! (og dermed setter vi strek! og det var det!)
έέ [tɔ ma liks] / saken er viktig άίό [tɔ
praǥma in simandikɔ] / saken uvedkommende (som ikke angår saken, irrelevant)
όέ [ktɔs matɔs] / sakens kjerne (kvintessens) ό [tɔ
apɔstaǥma] # (det det hele går ut på, det saken gjelder, poenget i saken) ί
ό [tɔ simiɔn ksɔðu] # ί έ [tɔ zumi tis ipɔsɔs] :
dette er sakens kjerne! (det er her problemet ligger, dette er det springende punkt) ώ
ίόά [ðɔ in tɔ zɔri (tu praǥmatɔs)] : være ved sakens
kjerne (røre ved sakens kjerne, komme til saken) ίίά
[vnɔ stin usia tɔm braǥmatɔn] / sivile saker ά ά[pɔlitika praǥmata]
# έέ [pɔlitiks ipɔsis] / slik som saken står nå (som forholdene
ligger an) έά [ɔs Χun ta praǥmata] / ta opp en sak (reise et
spørsmål, bringe en sak på bane) ώ έέ [anakinɔ na ma] /
Watergatesaken όό[i ipɔsi ǥɔtrgit]
sake m. (japansk risbrennevin) ά [tɔ saki]
sake v. (kvitte seg med, kassere) ά [ksskartarɔ] / sake et kort ά
5
έί[ksskartarɔ na Χarti]
sakfører m. (jur.)(advokat) ό [ɔ ðikiǥɔrɔs] # (fullmektig) ί [ɔ
andiklitɔs] / tvilsom sakfører (lovtrekker) ή [ɔ lɔvituradzis]
sakkarin m.n. (kunstig søtstoff) ί [i zaΧarini] # ί [i sakΧarini]
sakke v. (om fart: dempe, sette ned) ώ[latɔnɔ] / sakke akterut (bli hengende
etter, ikke klare å henge med) ώ [kaistrɔ] # ώ[ istrɔ] #
ώ[vraðipɔrɔ] # έί [mnɔ pisɔ] # ί[apɔlipɔm] #
(bli etter, dvele, nøle, være seint ute) ώ [arǥɔpɔrɔ] : de elevene som sakker
akterut, må... έίέ [i maits pu apɔlipɔnd prpi
na] : han sakket akterut fordi han var sliten όίήέ
[arǥɔpɔris jati itan kurazmnɔs] # ήέέί [itan
kurazmnɔs ki min pisɔ] / sakke på farten (sette ned farten) ώ
ύ [latɔnɔ tin ðaçitita] # όύ [kɔvɔ taçitita] # ύ
[pivraðinɔ]
sakkunnskap m. (ferdighet, dyktighet) ό [i ðksiɔtita]
sakkyndig m. (ekspert, spesialist) ώ [ɔ/i mbirɔǥnɔmɔn] # (jur.
sakkyndig, skjønnsmann, forsikr.: takstmann) ώ [ɔ
praǥmatɔǥnɔmɔnas] / innkalle sakkyndige ώώ [kalɔ
praǥmatɔǥnɔmɔns]
sakkyndigerapport m. έό [i ksi praǥmatɔǥnɔmɔnɔn] #
(ekspertuttalelse) ύ [i praǥmatɔǥnɔmɔsini]
saklig adj. (objektiv, upartisk) ό [andikimnikɔs] # ά
[aprɔkataliptɔs] # (fordomsfri, nøytral, objektiv, sindig) ί [afatriastɔs] #
(nøktern) ό [stǥanɔs] / en saklig beskrivelse/beretning ήή
ή [stǥani priǥrafi/afijisi] / et saklig utvalg (en granskingskommisjon)
ήή [anakritiki pitrɔpi] / prøve å være saklig ώ
ίό [prɔspaɔ na im andikimnikɔs]
saklig adv. (på saklig grunnlag, rent objektivt) ά[andikimnika] / bedømme
noen/noe på saklig grunnlag (rent objektivt) ίάάά [krinɔ
kapjɔn/kati andikimnika]
saklighet f.m. (objektivitet, upartiskhet) ό [i andikimnikɔtita]
sakliste f.m. (saksliste, dagsorden) ήή [i imrisia ðiataksi] # (fortegnelse
over saker som skal opp i retten en bestemt dag) έ [tɔ kma]
sakral adj. (hellig) ό [irɔs] / sakral musikk/kunst ήήέ
[iri musiki/tΧni] # (religiøs musikk) ήή [i riskftiki musiki]
sakrament n. ή [tɔ mistiriɔ] / de hellige sakramenter ά
ή [ta aΧranda mistiria] / forestå/dele ut dåpens sakrament (døpe) ώ
ήάί [tlɔ tɔ mistiriɔ tiz vaptisis/tu vaptizmatɔs]
sakristi n. (rel. lagerrom for hellige kar) ά [skvɔfilakiɔ] # ά
[tɔ irɔfilakiɔ]
saks f.m. ί [tɔ psaliði] # (stor saks) ί [i psaliða] # (lita saks)
ά [tɔ psaliðaki] / ei ny saks έύί [na knurjɔ psaliði]
/ klippe med saks όί [kɔvɔ m psaliði] / sitte i saksa (stå i beit, være
6
inn på et blindspor) άό [pjanɔmstɔ ðɔkanɔ]
saksbehandling f.m. όέ [ɔ çirizmɔs tis ipɔsɔs] / saksbehand-
lingen har vært klønete (saken har blitt behandlet på en klønete måte) ό
έύέ [ɔ çirizmɔs tis ipɔsɔs ipirks aðksiɔs]
saksdokumenter n.pl. (saksresymé, sammendrag) ί [i ðikɔǥrafia]
saksedyr n. (insekt: øretvist, skolopender) ί [i psaliða]
saksliste f.m. (sakliste, dagsorden) ήή [i imrisia ðiataksi] # (fortegnelse
over saker som skal opp i retten en enkelt dag) έ [tɔ kma]
saksmappe f.m. (jur.)(saksdokumenter, dossier) ά [tɔ pinakiɔ]
saksofon m. ό [tɔ saksɔfɔnɔ]
saksofonist m. ί [ɔ saksɔfɔnistas]
saksomkostninger m.pl. (jur.) άέ [ðikastika ksɔða]
saksøke v. (gå til rettssak) ίή [ajirɔ aǥɔji] # άή [kanɔ aǥɔji] #
(anklage, sikte, stevne) ώ [ŋgalɔ] # (form.:) άά [naǥɔ kapjɔn]
saksøke noen (gå til rettsak mot noen) άάί [isaǥɔ kapjɔn s ðiki] #
ύέέήίά[katafvǥɔ s nðika
msa/sta ðikastiria nandiɔn kapju] / saksøke noen for skade/skadeverk (dvs. for å få
erstatning) άάί [naǥɔ kapjɔn ja apɔzimiɔsi]
saksøker m. (jur.)(saksøkende part) ά [ɔ naǥɔn] # (hver av de stridende parter:
saksøkende part eller saksøkte) ά [ɔ/i ðiaðikɔs]
saksøking f.m. (prosess, rettssak, rettstvist) ή [i amfizvitisi] # ί [i
ðiki] # (rettsforfølgelse, rettergang, prosess, søksmål) ί [i ðiki]
saksøkte m. (jur.) (ved skilsmisse: innstevnede, innstevnet part) ό [ɔ naǥɔmnɔs]
# ό [i naǥɔmni] se saksøker
sakte adj. (rolig, lavmælt) ό [siǥanɔs] # (langsom) ό [arǥɔs] # ύ
[vraðis] / i sakte film (i slow motion) όό [s arǥɔ rimɔ] / sakte fart
(sakte gange, treg trafikk) ί [i vraðipɔria]
sakte adv. ά [arǥa] # ά [siǥa] / be sjåføren kjøre saktere ό
ίόά [ps stɔn ɔðiǥɔ na pijni arǥɔtra/pjɔ arǥa] / gå sakte
ίά [pijnɔ arǥa] : gå saktere, vær så snill ήάώ
[pijn pjɔ siǥa parakalɔ] / sakte men sikkert ά [stara] : arbeidet går
sakte men sikkert framover άίά [i ðulja prɔΧɔri stara]
snakk saktere! ίά! [mila pjɔ arǥa] / snakke/ skrive sakte ώά
ά [milɔ/ǥrafɔ arǥa] / så sakte tida går! όά άώ [pɔsɔ arǥa
prnaï i ɔra]
saktne seg v. (bli langsommere) άί [paɔ pisɔ] / klokka saktner seg ό
άί[tɔ rɔlɔi pai pisɔ]
sal m. (hall, værelse, rom) ί [i usa] # (stor stue, storstue) ά [i sala] #
(sete for rytter, sadel) έ [i sla] # (kløvsal, pakksal) ά [tɔ saǥma] #
ά [tɔ samari] / salen var tettpakket med folk ίήά
ό [i usa itan jmati kɔzmɔ] / svinge seg i salen ώέ [piðɔ sti sla] /
uten sal (barbakk) ίέ [Χɔris sla] # ά [asamarɔtɔs] # (avsalet)
7
ά [kssamarɔtɔs] # έ [ksslɔtɔs] : ri uten sal ά
έ [kavalaɔ ksslɔtɔs]
salamander m. ( zool.) ά [i salamanðra]
salamipølse f. ά[tɔ salami]
Salamis (ei lita øy i Saroniabukta ved Pireus nær Aten) ί [i salamina] / slaget
ved Salamis (480 f.Kr.) ίί [i navmaçia tis salaminɔs]
salat m. (blanding, sammensurium) ά [i salata] # (bladsalat) ά
[i marulɔsalata] # (grønn salat) ό [tɔ salatikɔ] # pl. (grønnsaker)
ά [ta salatika] / gresk salat med tomater, agurk, paprika, hvitløk,
fetaost og oliven ήά [i Χɔriatiki (salata)] / hva slags salater har
dere? ίάέ[ti salats çt] / kjøpte du (noe) salat? ό
έό[aǥɔrass kanna salatikɔ] / lage en salat ά
ά [paraskvazɔ mja salata] # (tilberede en salat (med dressing etc.)) ά
άά [ftjaΧnɔ/timazɔ mja salata] / romersalat (grønn salat,
salatblad) ύ [tɔ maruli] / russisk salat ήά[rɔsiki salata] /
tråkke i salaten (dumme seg ut, gjøre ei kjempetabbe) άά [ta kanɔ salata]
# άά [kanɔ gafa] # (gjøre seg skyldig i en indiskresjon, blamere seg, dumme
seg ut) άί [ðiapratɔ mja aðiakrisia] # (trampe i klaveret, rote
det til for seg, forkludre noe) άά [ta kanɔ alasa]
salatblad n. ό [tɔ marulɔfilɔ]
salatbolle m. έ [i salatjra]
salatdressing m. ύά [i ǥarnitura salatas] # ύ
ά [ta karikvmata ja salats] # ύά [i artimja tis
salatas]
salathode n. (hodesalat) ύ [tɔ maruli] / et kjempestort salathode έ
ίύ [na jiǥandɔ maruli]
saldekken n. (til hest)(skaberakk) έ [tɔ pɔΧɔn] # (dekken til pakksal)
ύ [tɔ samarɔskuti]
saldere v. (balansere, gjøre opp) ώ [ksisɔnɔ] / saldere/balansere en konto/et
regnskap) ώέό [ksisɔnɔ na lɔǥariazmɔ]
saldering f.m. (balansering, utjevning) ί [i ksisɔsi]
saldo m. όύ [tɔ ipɔlipɔ lɔǥariazmu] # ό
ό [ɔ (ikɔnɔmikɔs) isɔlɔjizmɔs] # όή [tɔ ipɔlipɔ Χrisis]
# (årsbalanse, statusrapport) όύ[tɔ ipɔlipɔ isɔlɔjizmu] #
(restbeholdning, disponibelt beløp) έό [tɔ ðiasimɔ ipɔlipɔ] /
det gir en saldo/et overskudd på... όήέό[aftɔ afini na ipɔlipɔ]
/ overført saldo όέ [ipɔlipɔ iz nɔn]
sale v. (sale på) ώ [slɔnɔ] # (legge (pakk)sal/-sadel på) ώ [samarɔnɔ] /
sale av ώ [ksslɔnɔ] : sale av hesten ώά [ksstrɔnɔ tɔ
alɔǥɔ]
saleprot f.m. (norsk navn på orkidéarten Anacampis pyramidalis, navnet avledet av salep,
rotknollene på noen orkidérarter) έ [tɔ salpi]
salg n. ώ [i pɔlisi] # (kjøp og salg, handel, omsetning) ί[i
8
aǥɔrɔpɔlisia] # ί [i kiklɔfɔria] # (auksjon) ί [i
ðimɔprasia] # ί [i kpiisi] # (overdragelse, avhending, omsetting)
ά [i ðiasi] # (billigsalg) ώ [i kptɔsis] # (omsetning, handel,
langing, pushing) ί [i mbɔria] / bli lagt ut for salg (komme på markedet)
έώ [prɔsfrɔm prɔs pɔlisi] / gjøre røverkjøp (ved å
gå/delta) på salg ίίίί [ptiçnɔ fkris
pijnɔndas sðimɔprasis] / legge noe ut for salg έέά
ώ [ktɔ/prɔsfrɔ kati prɔs pɔlisi] / nå som salget er i gang ώ
έώ[tɔra pu Χɔm kptɔsis] / når begynner (billig)salget? ό
ίώ [pɔt arçizun i kptɔsis] / salg av narkotika er en forbrytelse
ίώίέ[i mbɔria narkɔtikɔn in ŋglima] / salg
ved/på auksjon (bortauksjonering) ίώύ [i
kpiisi/pɔlisi ðja plistiriazmu] / til salgs ώ [prɔs pɔlisi] : er dette huset
til salgs? (blir dette huset solgt?) έόί [puljt aftɔ tɔ spiti] / salget
har gått opp/ned ήήώ [i pɔlisis afksiikan/miɔikan]
/ være til salgs ύ[pɔlum] : forretning/bil til salgs ίί
ί [pɔlit piçirisi/aftɔkinitɔ]
salgbar adj. (omsettelig, kurant) ύ [mbɔrfsimɔs]
salgbarhet f.m. ό [i mbɔrikɔtita]
salgsautomat m. όή [ɔ aftɔmatɔs pɔlitis]
salgsavdeling f.m. ήή [tɔ tmima pɔlisɔn] / hun arbeider i
salgsavdelingen ύή ή[ðulvi stɔ tmima pɔlisɔn]
salgsbod f.m. (torgbu) άϊήά [ɔ paŋgɔz laïkis aǥɔras] # ί
[tɔ priptrɔ] # (utstillingsbod) ίέ [tɔ priptrɔ ksis] #
(salgsbod hvor det selges blomster/forfriskninger/bøker) ίί
ήί [ipriɔ anɔpɔliɔ/anapsiktiriɔ/vivliɔpɔliɔ]
salgsdistrikt n. (distriktet til en selger) ήόέ [i priɔçi nɔs plasi]
salgsdokument n. έή [tɔ ŋgrafɔ pɔlisɔs]
salgskontrakt f.m. (sluttseddel, løsørepantebrev) ήό [tɔ pɔlitiriɔ
(simvɔlɔ)] # (salgsdokument) έή [tɔ ŋgrafɔ pɔlisɔs]
salgskurs m. (på valuta) ήήά [i timi pɔlisɔs sinalaǥmatɔs]
salgspris m. ήώ [i timi pɔlisis]
salgsrepresentant m. (salgsagent) έ [ɔ plasis)] / han er salgsrepresentant
for/i et flernasjonalt selskap έή [in plasi mjas
pɔlinikis]
salgssjef m. (salgsleder) ήή [ɔ ðifindis pɔlisɔn] # (kvinnelig)
ύή [i ðifindria pɔlisɔn]
salgstaktikk m. ήή [mbɔriki taktiki] / en aggressiv salgstaktikk
ήήή [pitiki mbɔriki taktiki]
salgsteknikk m. ήή [i tΧniki tɔn pɔlisɔn]
salgsvilkår n.pl. (salgsbetingelser) όώ [i ɔri pɔlisis]
salig adj. (lykksalig, lykkelig) ά [aksiɔmakaristɔs] # ά [makariɔs]
/ (bibelsk) salige er de som skaper fred (tidl. de fredsommelige) ί
9
ί [makarii i irinɔpii]
saligerklæring f.m. (beatifikasjon, saligkåring, pavelig saligerklæring av en avdød)
ίύ [i ɔsiɔpiisi (nkru)]
salighet f.m. ό [i makariɔtita] # ί [i vðmɔnia] # (lykke,
lykksalighet) ό [ɔ ɔlvɔs]
saligprisning m. ό [ɔ makarizmɔs] / (bibelsk) saligprisningene
ί [i makarizmi]
saling f.m. (oppsaling (av hest)) έ[tɔ slɔma]
salmaker m. ό [ɔ saǥmatɔpiɔs] # ά [ɔ samaras] #
ή [ɔ samardzis] # ό [ɔ slɔpiɔs]
salmakerforretning m. (salmakerverksted) ί [tɔ saǥmatɔpiiɔ] #
ί [tɔ slɔpiiɔ]
salme f.m. (hymne) ύ [ɔ imnɔs] # ά [tɔ trɔpari] # (lovprisning)
ό [ɔ psalmɔs] / synge salmer ά[psalɔ] # έ[pslnɔ]
salmebok f.m. ό [tɔ imnɔlɔjɔ]
salmedikter m. ά [ɔ imnɔǥrafɔs] # ό [ɔ imnɔðɔs] # ό
[ɔ psalmɔðɔs] # (en som dikter, skriver eller synger salmer) ό
[ɔ imnɔlɔǥɔs]
salmekunst m. (kunsten å synge salmer) ή [i psaltiki]
salmetone m. ί [i psalmɔðia]
salmonellabakterier m.pl. (type tarmbakterier) έ [i salmɔnls]
Salomo bib.ko. ώ [ɔ sɔlɔmɔn], (gen. , akk. ) / Salomos høysang
((hebr.:”sangenes sang”) άά [tɔ azma azmatɔn]
salong m. (mote-, parfyme-, skips-) ό [tɔ salɔni] # (på hotell) ί
[i usa] # (i pub el. vertshus, hvor det serveres alkoholholdige) drikker) ί
[tɔ pɔtɔpɔliɔ] # (dagl.) ύ [tɔ salun] # [tɔ bar] #
(mottakelsesrom, resepsjon) ίή [i usa ipɔðɔçis] # (dagligstue,
oppholdsrom, på hotell: vestibyle) ή [tɔ ndfktiriɔ] # (lokale for
yrkesutøvelse) ύ[tɔ institutɔ] # (møblement, salongmøblement,
sofagruppe) ό [tɔ salɔni] # ί [i piplɔsi]
salongbord n. (lite bord/salongbord) ά [tɔ traspzaki]
salongflygel n. (mignonflygel, baby grand) όάά [ɔ mikrɔ pjanɔ m ura]
Saloniki geo. (hist. Thessalonike) ί [i salɔniki]
salpeter n. (kaliumnitrat) ί [tɔ nitrɔ]
salpeter- (salpeterholdig, nitrogenholdig) ώ [nitrɔðis]
salpetersyre f. (kjem.) ό [tɔ akuafɔrt] # όύ [tɔ nitrikɔ ɔksi]
salpingitt m. (betennelse i eggleder) ί [i salpiŋgitiða]
salt n. ά [tɔ alati] # ά* [tɔ alas] / «attisk salt» (åndfullt vidd, elegant,
tørrvittig humor som ble regnet som typisk for antikkens atenere) όά [tɔ
atikɔn alas] / den trengte en anelse mer salt ήέάά
[il mja iða alati parapanɔ] / (bib.) jordens salt ά [tɔ alas tiz jis] /
eventyr er livets salt (- setter en spiss på livet, - frisker opp hverdagen) έ
ίάή [i priptia in tɔ alati tiz zɔïs] / salt og pepper
10
ί [tɔ alatɔpiprɔ] / strø salt på maten (tilsette/blande salt i maten)
έάΐ [prɔstɔ alati stɔ faï] / suppa kunne trenge litt mer salt
ύέάάό [i supa li liǥaki alati akɔma] / ta noe med ei
klype salt ίήάίά [ð ðinɔ pɔli vasi/pisti s kati] #
ύά [ðn pɔlipistvɔ kati] / tilsette for mye salt (salte for mye)
άά [paravazi alati] : du har tilsatt for mye salt i maten ά
άΐ[paravazs alati stɔ faï]
salt adj. (saltet, som inneholder salt) έ [alatizmnɔs] # ί [alipastɔs]
# ό [almirɔs] # ό [armirɔs] / litt salt (på smak) ύ
[almirutsikɔs] # ύ [armirutsikɔs] / maten er altfor salt ό
ίύ [tɔ fajitɔ in lisa] / salt flesk όό [tɔ pastɔ çirinɔ] / salt
smør έύ[tɔ alatizmnɔ vutirɔ] / salte tårer ά
ά [almira ðakria]
saltak n. (arkit.) (mønetak) ίέ [i ðiriΧti stji]
saltaske f.m. (overf. eiendeler) ά [tɔ ðisaki]
saltbasseng n. (saltdam, saltgruve) ή [i aliki]
saltbøsse f. (saltkar) έ [i alatjra] # ί [tɔ alatɔðɔçiɔ]
salte v. (tilsette salt, strø på salt) ί [alatizɔ] # ί [almirizɔ] #
ί [armirizɔ] # (lettsalte, sprenge) ώ [pastɔnɔ] # (salte ned, røyke,
konservere) ύ [tariçvɔ] / salte ned kjøtt ώέ [pastɔnɔ kras] /
salte ned matvarer ύέ [tariçvɔ trɔfs]
saltet adj. (salt) έ [alatizmnɔs] # ί [alipastɔs] # ό [pastɔs]
/ saltet fisk (saltfisk) ίά [alipasta psaria] / saltet kjøtt ί
έ [alipastɔ kras] / saltede mandler έύ[alatizmna miǥðala]
/ saltet og røkt skinke όέ [tɔ pastɔ çirɔmri]
saltgruve f. ί [tɔ alatɔriçiɔ] # (saltdam, saltbasseng) ή [i aliki]
saltholdig adj. ύ [alatuΧɔs] # ό [alatɔfɔrɔs] # ό [almirɔs]
# ό [armirɔs] / saltholdig vann (saltvann) όό [tɔ almirɔ nrɔ]
# όό [tɔ armirɔ nrɔ]
saltholdighet m. (saltsmak) ύ [i almira] # ύ [i armira] #
ό [i almirɔtita]
salting f.m. (konservering) ά [tɔ pastɔma] # (speking, konservering)
ί [i tariçfsi] / salting av matvarer ίώ [i tariçfsi
trɔfɔn]
saltkokeri n. (saltverk) άύ [tɔ rǥɔstasiɔ alatju] # ί
[tɔ alatɔpiiɔ] # (saltkokeri, saltbasseng) ή [i aliki]
saltlager n. ή [i alatapɔiki]
saltlake m. ύ [i salamura] # ά[i almi] # (saltvann) ό
[tɔ alatɔnrɔ] # ά [ɔ ǥarɔs] # (pikkelslake, krydret eddik) ά
ά[i almi ja tursia]
saltløsning m. (saltoppløsning) ύά [tɔ alatuΧɔ ðialima] # ά [i
almi] # ά [i armi]
salto m. (kollbøtte, rundkast) ύ [i tumba] # ά, [kutruvala] #
11
(saltomortale, «dødssprang») άά[tɔ saltɔ mɔrtal] / slå salto (gjøre
et rundkast) άύ [kanɔ tumba] # (gjøre/slå kollbøtte, gjøre/slå salto) ί
ά [prnɔ kutruvala]
saltomortale m. («et sprang i døden») άά[tɔ saltɔ mɔrtal] se salto
saltsmak m. ήύ [i almiri jfsi] # (saltholdighet) ύ [i almira] #
ύ [i armira] # ό [i almirɔtita]
saltstøtte f.m. ήά [i stili alatɔs]
saltsyre f.m. (hydrogenklorid) όύ [tɔ iðrɔΧlɔrikɔ ɔksi] # ώ
[tɔ iðrɔΧlɔriɔ]
saltutskilling f.m. (avsalting) ά [i afalatɔsi]
saltvann n. (saltlake) ό [tɔ alatɔnrɔ] # ά [ɔ ǥarɔs] # (saltløsning)
ά [i almi] # ά [i armi] # (saltholdig vann, saltvann) όό
[tɔ almirɔ nrɔ] # όό [tɔ armirɔ nrɔ] # (havvann, sjøvann)
όό [tɔ alasinɔ nrɔ] # ό [tɔ alasinɔnrɔ]
saltvannsfisk m. (sjøfisk) άά [tɔ psari alasas]
saltverk n. (saltkokeri, saltbasseng) ή [i aliki] / fra saltverkene i Mesolongo
όέό [apɔ tis alikz msɔlɔŋgu]
saluttere v. (vise ære, skyte æressalutt) ίέ [apɔðiðɔ tims]
salve m. (med. liniment som masseres inn) ή [i ndrivi] # άή
[tɔ farmakɔ ndrivis] # (smurning) ή [i alifi] # (det som legges på/smøres
på) ί [tɔ pima] # ί [tɔ piΧrizma] # (flere skudd etter
hverandre) ό [ɔ katjizmɔs] # (geværsalve, (vind)flage, (regn)skur) ή
[i ripi] # (geværsalve, storm (av applaus, protester etc.)) ί [ɔmɔvrɔndia]
# (mil.)(avfyring, avskyting) ά [i afsi] / helbredende salve (sårsalve)
ήή [i rapftiki alifi] / smerten avtok/ble lindret da vi smurte
på salve όώί [ɔ pɔnɔs ipɔΧɔris m tɔ pima]
salve v. ί [palivɔ] # (olje) ί [Χri(z)ɔ] # (rel.) ί [alivɔ] #
ώ[mirɔnɔ] / ikke salvet (med hellig olje) ύ [amirɔtɔs] / salve noen
ίάύ [Χri(z)ɔ kapjɔn m mirɔ]
salvelse m. (ved kroning el. den siste olje på dødsleiet) ί [tɔ Χrizma] # ύ
[tɔ mirɔn] # έ [tɔ fçlɔn]
salvie m. (bot.) ά [i alifaskia] # ό [tɔ faskɔmilɔ] #
(salvieplante) ά [i faskɔmilia]
salvieté m. όέ [tɔ faskɔmilɔ (afpsima)]
salving m. (rel.) ύ [tɔ mirɔma]
salær n. (lønn, gasje, honorar, dusør, godtgjøring, vederlag) ή [i amivi] #
ί [i andimɔia]
sam- (sammen-) [sin (siǥ/siŋg/siŋΧ, sim, sir, sis)]
samarbeid n. ί [i sinrǥasia] # ύ [i simbraksi] / et langt
samarbeid άί[makra sinrǥasia] / i nært samarbeid med noen
ήίά [s stni sinrǥasia m kapjɔn] / i samarbeid
med broren min ίό [s sinrǥasia m tɔn aðrfɔ mu]
12
samarbeide v. (stille opp, delta, være med, medvirke, være med på leken) ά
[sinrǥazɔm] # (arbeide godt sammen, trekke sammen, holde sammen) ώ
[nɔnɔm] # (alliere seg med, gjøre felles sak med) ά[simbratɔ] / den
som samarbeider med fienden, vil... όίό[ɔpjɔs
sinrǥasti m tɔn Χrɔ a] / hvis vi samarbeider… ύ [an nɔum] /
jeg kan ikke samarbeide med han ώώί [ðn bɔrɔ na
sinrǥastɔ mazi tu] / samarbeide om noe/om å gjøre noe άά
άά [sinrǥazɔm s kati/stɔ na kanɔ kati] / vi må samarbeide for å
oppnå våre mål έόύύύ
[prpi ɔli na sinrǥastum ja na ptiΧum tus skɔpuz mas] / vi samarbeidet (vi
gikk sammen, vi gjorde felles sak) ά [sinpraksam]
samarbeidsbedrift m. (-firma, -selskap) όί [i sinrǥazɔmni
tria]
samarbeidsvillig adj. (samarbeidende, hjelpsom) ά [sinrǥasimɔs] / være
samarbeidsvillig ίάί [ðiΧnɔ ðiasi sinrǥasias] : han er
ikke samarbeidsvillig ίά [ðn in sinrǥasimɔs]
samaritan m. ί [ɔ samaritis] / den barmhjertige samaritan ό
ί [ɔ kalɔs samaritis]
samba m. (dans) ά [i samba]
samband n. (kommunikasjon, samkvem) ί [i pikinɔnia] # (radiosamband)
ύί [i asirmati pikinɔnia] # ί
[i raðiɔpikinɔnia]
sambandsmann m. (mil.)(signalmann) ή [ɔ ðiavivastis] # ό [ɔ
simatɔrɔs]
sambandsoffiser m. όά [ɔ aksiɔmatikɔs tɔn ðiavivasɔn]
sambandstropper m.pl. ά [i ðiavivasis] # (Hærens samband) ώ
ά [tɔ sɔma ðiavivasɔn]
samboer m. (livsledsager) ό [ɔ/i sindrɔpɔs] # ί[ɔ pu sizi] #
(kvinne) ί [i simvia] # (samboer; romkamerat; medforpakter) ά
[ɔ/i siŋgatikɔs] / være samboereώάίά[sizɔ paranɔma
(Χɔriz ǥamɔ)] # (bli samboer med noen) ήίά [stinɔ tsarði m
kapjɔn]
samboerskap n. (samliv uten å være gift) ίώ [i simviɔsi
(anipandrɔn)] # ή ί [i paranɔmi simviɔsi] # ί [tɔ
spitɔma] # ί [i sinikisi] # (bofellesskap, bokollektiv) ί
[i siŋgatikisi] # ί [i sinikisi]
sambygding m. (person fra samme by eller sted, medborger) ό [ɔ sinðimɔtis]
# ί [ɔ sindɔpitis] # ό [ɔ Χɔrianɔs] # ή [i Χɔriani]
same m. ά [ɔ lapɔnas]
sameie n. (felleseie, det at noe eies i fellesskap, noe som eies i fellesskap) ύ
[i kinɔktimɔsini] # ί [i siniðiɔktisia]
sameksistens m. ί [i simviɔsi] # ύ [i siniparksi] / fredelig
sameksistens ήίύ [i iriniki simviɔsi/siniparksi]
13
Sameland geo. ί [i lapɔnia]
samferdsel m. (transport) ά [i mtafɔra]
Samferdselsdepartementet pol. ίώ [tɔ ipurjiɔ mtafɔrɔn] #
ίώ [tɔ ipurjiɔ siŋginɔniɔn]
samfull adj. (sammenhengende, hel) ό [ɔlɔklirɔs] / det regnet i fem samfulle
dager έέόέ [vrç pnd ɔlɔklirs imrs]
samfunn n. ί [i kinɔnia] / det kravløse samfunn (et samfunn preget av
lemfeldighet i (seksual)moralske spørsmål) άήί [i (iika)
anktiki kinɔnia] / et klasseløst samfunn ήί [ataksiki kinɔnia] /
samfunnets beste (samfunnets ve og vel) όόέ[tɔ ðimɔsiɔ
kinɔnikɔ/simfrɔn]
samfunnselite m. (sosietet) έί [ɔ aras tis kinɔnias]
samfunnsfiende m. όί [ɔ ðimɔsiɔs kinðinɔs] / samfunnsfiende nr. 1
'όέόί [ɔ iparimɔ naz ðimɔsiɔs kinðinɔs]
samfunnsfiendtlig adj. (samfunnsnedbrytende, -omveltende, -oppløsende, undergravende)
ό [panastatikɔs] # ό [anatrptikɔs]
samfunnsforhold n.pl. έή [i kinɔniks siniks]
samfunnsinstitusjoner m.pl. (det bestående, establishment) έ [tɔ katstimnɔ]
samfunnsklasse f.m. (sosial klasse) ήά [i kinɔniki taksi] / de høyere/lavere
samfunnsklasser ώώέά[i anɔtrs/katɔtrs
kinɔniks taksis]
samfunnskritikk n. ήή, [i kinɔniki kritiki] / han var krass i sin
samfunnskritikk ήήήή [itan anilis stiŋ ginɔniki
tu kritiki]
samfunnslag n. (sosialt skikt) ήί [i kinɔniki vamiða] # ώ
[tɔ strɔma] / alle samfunnslag (alle lag av befolkningen) όά
ώ [ɔla ta kinɔnika strɔmata] / de høyere samfunnslag (de høyere sosiale skikt)
όέί [i psilɔtrs kinɔnikz vamiðs] / mennesker fra
alle samfunnslag ά'όώ [anrɔpi ap ɔla ta strɔmata]
samfunnsmaskineri n. (administasjon) όό [ɔ ðiikitikɔz
miΧanizmɔs] # (statsapparat, ”samfunnskvern”) όό [ɔ kratikɔz
miΧanizmɔs] / samfunnskverna maler langsomt όόί
ά [ɔ kratikɔz miΧanikɔs kinit arǥa]
samfunnsmoral m. ήή [i kinɔniki iiki]
samfunnsnyheter n.pl. (samfunnsnytt) άέ [ta kɔzmika na]
samfunnsplikter f.m.pl. (sosiale forpliktelser) έώ [kɔzmiks ipɔΧrɔsis]
samfunnspolitikk m. (sosialpolitikk) ήή [i kinɔniki pɔlitiki]
samfunnsproblem n. (samfunnsonde) ήή [ikinɔniki pliji] #
(samfunnsproblemer/-onder) άά [kinɔnika kaka] / avhjelpe/rette på/
råde bot på et samfunnsonde/-problem ύήή [rapvɔ
mja kinɔniki pliji]
samfunnsstige m. (den sosiale rangstigen) ήί [tɔ kinɔniki klimaka] /
klatring på samfunnsstigen ήά [i kinɔniki anɔðɔs]
14
samfunnsstraff m. (straff som kan være ulønnet samfunnsnyttig tjeneste) ή
ή [i panɔrɔtiki pini]
samfunnsstruktur m. ήήί [i ðɔmi/ifi tis kinɔnias] # ή
ή[i kinɔniki ðɔmi]#όό[tɔ kinɔnikɔ ikɔðɔmima]:
gamle samfunnsstrukturer må vike plassen for nye έέέ
έήέέ [i paljs kinɔnikz ðɔms prpi na
paraΧɔrisun ti si tus s ns]
samfunnsverdier m.pl. (sosiale verdier) έί [kinɔniks aksis]
samfunnsvitenskap m. έή [i kinɔniks pistims]
samfunnsøkonomi m. (sosialøkonomi, offentlige finanser) όά [ta
ðimɔsia ikɔnɔmika] # (politisk økonomi: nasjonaløkonomi, statsøkonomi) ή
ί [i pɔlitiki ikɔnɔmia]
samhandling f.m. (koordinert aksjon, koordinering av tiltak, det å gå sammen om å gjøre noe)
όά [i nɔtita ðrasis]
samhold n. (enighet, harmoni) ί [i armɔnia] # (samhørighet, enhet, koordinasjon)
ό [i nɔtita] # ή [i sinɔçi] # (samfølelse, samhørighet,
fellesskapsfølelse) ύ [i simbnia] / det er ikke noe samhold (i forholdet)
mellom de to (det ekteparet er ikke enige om noe) άί'ό
ά [ðn iparçi armɔnia saftɔ tɔ zvǥari] / samholdet i partiet/i NATO er truet
av... ήόίό [i sinɔçi tu kɔmatɔs/tu natɔ
apilit apɔ]
samhørighet f.m. (samfølelse, forståelse, fellesskapsfølelse, harmoni) ύ [i
simbnia] # ά [i sinartisi] # ή [i sinɔçi] / hvis det ikke er
noen samhørighet i en familie άύέ [an ðn
iparçi simbnia s mja ikɔjnia] / kulturell samhørighet ήά
[pɔlitistiki sinartisi]
samisk adj. ό [lapɔnikɔs]
samklang m. (harmoni) ή [i siniçisi]
samkvem n. (samband, kommunikasjon, kontakt) ί [i pikinɔnia] #
άώ [tɔ par-ðɔs] # (omgang, forbindelse (med)) ό [ɔ
siŋΧrɔtizmɔs] / jeg har ikke noe samkvem med han (jeg har ikke noe med han å gjøre)
έάώί [ðn Χɔ par-ðɔs mazi tu]
samle v. (trekke, tiltrekke)ύ [prɔslkiɔ] # (samle sammen, akkumulere)
ύ[pisɔrvɔ] # ώ[siŋgndrɔnɔ] # (ί
[(sin)arizɔ] # ύ [mazvɔ] # ά [sɔriazɔ] # έ
[prisilǥɔ] # ά* [sinaǥɔ] # ά [sinazɔ] # (bokst. samle aks)
ώ [staçɔlɔǥɔ] # (hamstre) ύ [sisɔrvɔ] # (få på plass, ordne)
ά [andiparatasɔ] # (mønstre, stille opp) ά [paratasɔ] /
han samler tilhengere til partiet sitt ύύό [prɔslkii
ɔpaðus stɔ kɔma tu] / jeg ba han samle elevene i klasserommet ί
ώέά [tu ipa na siŋgndrɔsi tuz maits stin daksi] /
samle alle sine krefter (mobilisere alle sine krefter) ύά
[pistrat tiz ðinamiz mu] / samle argumenter άή
15
[andiparatasɔ piçirimata] / samle barna ύάά [mazvɔ/
sinazɔ ta pðja] : han/hun samlet barna ύά [sinaks ta pðja] :
samlet du barna? (fikk du samlet barna?) άά [mazpss ta pðja] /
samle bevis ύώί [pisɔrvɔ/siŋgndrɔnɔ apɔðiksis] /
samle i lader (legge på kistebunnen, legge seg opp rikdommer) ί [isavrizɔ] /
samle inn (få inn, få betalt for, få dekket) ά [ispratɔ] # ύ [mazvɔ] :
vi samler inn penger til de blinde ύήύ [mazvɔm
Χrimata ja tus tiflus] / samle inntrykk ύώ [mazvɔ ndipɔsis] /
samle kingel (ble mosegrodd/nedstøvet/forslitt /gammeldags) άά [pjanɔ
araΧns] : du er liksom blitt så gammeldags i tankegangen ά
άά [san na pjasan araΧns ta mjala su] / samle krefter
ώά [siŋgndrɔnɔ ðinamis] / samle kunnskaper ύ
ώ[pisɔrvɔ ǥnɔsis] / samle opp (samle sammen, samle i lader, hope opp)
ί [apɔisavrizɔ] # ύ [mazvɔ] # (ta opp, motta, gi asyl)
έ [prisilǥɔ] # (beholde, holde på) ώ [parakratɔ] : dammen
samler opp vannet fra alle fjellene omkring άύόόύ
ά [tɔ fraǥma mazvi tɔ nrɔ apɔ ta jirɔ vuna] : ei grøft til å samle opp regnvann
έάί άή [na Χandaki ja na parakrati ta
nra tiz vrɔçis] / samle opplysninger ύώώ
ί [mazvɔ/staΧɔlɔǥɔ/siŋgndrɔnɔ plirɔfɔris] / samle på frimerker/mynter
έύόί[silǥɔ/mazvɔ ǥramatɔsima/nɔmizmata]
/ samle på antikviteter/postkort ύίά [mazvɔ andiks/kart
pɔstal] / samle rikdommer ύ ύ[sisɔrvɔ pluti] / samle
sammen ά [sinazɔ] # (samle opp, samle i lader, hope opp) ί
[aspɔisavrizɔ] # ύ [mazvɔ] # (rydde, plukke opp) ύ [simazvɔ]
# ώ [simazɔnɔ] : han samlet sammen bøkene/tingene sine/verktøyet
sitt og for av gårde άύίάά
ίέ [(sim)mazps/sinaks ta vivlia tu/ta praǥmata tu/ta rǥalia tu ki
fij] : samle sammen en formue ύάέί [mazvɔ/
kanɔ/siŋgndrɔ priusia] : han samlet sammen en formue έί
[siŋgndrɔs priusia] / samle seg (ta seg sammen) ύ [mazvɔm] #
ά [stivazɔm] # ώ[siŋgndrɔnɔm] # ύ
ά [mazvɔ ta mjala mu] # (flokke seg; konsentrere seg) ώ
[siŋgndrɔnɔm] # (samle seg om, slutte opp om) ώ [sispirɔnɔm] :
alle samlet seg rundt han/rundt peisen ώόύύό
ά [siŋgndrɔikan ɔli jirɔ tu/jirɔ apɔ ti fɔtja] : de samlet seg om sin nye leder
(de sluttet opp om sin nye leder) ώύόέό
[sispirɔikan jirɔ apɔ tɔ nɔ tus arçiǥɔ] : elevene samlet seg i skolegården έ
ύώάύή [i maitz
mazftikan/siŋgndrɔikan/sinaΧtikan stɔ prɔavliɔ/stin avli] : fuglene samler seg der
det er mat å finne ά ώίίή [ta pulja
siŋgndrɔnɔm ki pu vriskt trɔfi] : masse tilskuere samlet seg rundt de to mennene
16
som sloss og kranglet άέύύόά
ά[ðkaðs atz mazftikan jirɔ tuz ðjɔ andrs pu malɔnan] : ungene samlet
seg rundt han ίά [tɔm bristiçisan da pðja] / samle (seg)
rikdom(mer) ύάύ [sisɔrvɔ/stivazɔ pluti] / samle skatter
(på jorden) ίύ [isavrizɔ isavrus] / samle støv/skitt ύ
όώ [mazvɔ skɔni/vrɔma] / samle tankene ώέ
[siŋgndrɔnɔ tis skpsiz mu] # (samle seg, ta seg sammen) ύ
[primazvɔm] # ώά [siŋgndrɔnɔ ta mjala mu] # (få
orden på tankene sine) ύέά [pistratvɔ tis
pnvmatikz mu ðinamis] : hvis du får samlet tankene ύ
έά[an pistratfsis tis pnvmatiks su ðinamis] : samle
tankene om (konsentrere seg om) ώέ [prɔsilɔnɔ ti skpsi mu
s] / støvet hadde samlet seg på bordet όίίέ
[i skɔni iç stivaΧti stɔ trapzi] / vi er samlet her i dag for å minnes...
ήήή [siŋgndrɔikam simra ja na timisum]
samlebasseng n. (samlesjakt) άά [tɔ fratiɔ apɔstraŋgisis]
samlebånd n. ίάό [i alisiða/trapza sinarmɔlɔjisis] #
άί [ɔ imandas rǥɔstasiu]
samleie n. (seksuell omgang) ί [i sinusia] # (kopulasjon, paring) ύ
[i sinvrsi] # ήήήή [i jntisia/sksualiki/
sarkiki pafi] # (miksing, blanding, sammenkomst, sammenblanding) ί[tɔ
zmiksimɔ] # (dagl.) ά [i kavala] # (vulg. knull) ή, [tɔ piðima] /
ha samleie med (ligge med) ά [plajazɔ m] # έήή
[Χɔ sksualiki pafi m] # (ha et seksuelt forhold med) έέέ
[Χɔ sksualiks sçsiz m] # (dagl.) ά [piðaɔ]
samlende adj. (integrerende, forenende) ό [nɔpiitikɔs] / et samlende symbol
ή ύ[mja nɔpiitiki simvɔlɔ]
samler m. έ [ɔ silktis] # f. έ [i silktria] / en stor/ivrig
samler άέάέ [mǥalɔs silktis/mǥali silktria]
samlerinstinkt n. όέ [tɔ ktitikɔ nstiΧtɔ]
samles v. (samle seg) ώ [siŋgndrɔnɔm] # ί [sinarizɔm]
# ύ[mazvɔm] / de samlet seg i kirka ί
ί [sinaristikan stin klisia]
samlet adj. ό [siŋgndrɔtikɔs] # (total) ό [sinɔlikɔs] # (allmenn,
generell) ό [jnikɔs] # (felles, forent, enhetlig, som står sammen) έ
[nɔmnɔs] # ύ[sisɔmɔs] # (enhetlig) ί [niɔs] # (felles,
samordnet, koordinert) έ[sindɔnizmnɔs] / en samlet familie
έέ [mja nɔmni ikɔjnia] / en samlet vurdering ή
ί [mja sinɔliki ktimisi] / et samlet angrep έί
[sindɔnizmni pisi] / et samlet folk blir aldri beseiret όέέ
έ [laɔs nɔmnɔs pɔt nikimnɔs] / i en periode på tre år ή
ίώώ [ja mja sinɔliki priɔðɔ triɔn tɔn] / stå samlet : parlamentet
sto samlet i denne saken ήήύ'όέ [i vuli itan sisɔmi
17
saftɔ tɔ ma]
samling f.m. (rekke, serie, oppbud, kolleksjon) ή [i silɔji] # ά [i sira] #
(sanking) ά[i sinarisi] # (sammenstilling, oppstilling, ordning - av
argumenter etc.) ά [tɔ araðiazma] # (sammenkomst, konsentrasjon,
innsamling) έ[i siŋgndrɔsi] # ύ [tɔ sinaǥma] # (overf.
ettertenksomhet, konsentrasjon) ή [i prisilɔji] # (om hus el. mennesker:
gruppe) όtɔ siŋgrɔtima] # (plukking, innsamling, akkumulering)
ά [tɔ mazma] / det/den er juvelen i samlingen min ίά
ή [in tɔ kamari tis silɔjiz mu] / en samling av ymse gjenstander
ήόάί[mja silɔji apɔ ðiafɔra andikimna] / en samling
verktøy ά ί [mia sira rǥaliɔn] / samling av alle dokumentene
ήόά [prisilɔji ɔlɔn dɔn ŋgrafɔn] / ”samling i bånn”
(mobilisering) ί[i kinitɔpiisi]
samlingsprosess m. ίύ [i ðiaðikasia simbiksis]
samliv n. (sameksistens, samboerskap) ί [i simviɔsi] / samlivet med den
kvinnen er problematisk έήίή'ήί
[jin prɔvlimatiki i simviɔsi mu mafti ti jinka]
sammalt adj. (usiktet) ί [akɔskinistɔs] / sammalt mel ίύ
[tɔ akɔskinitɔ alvri]
samme adj. ί [iðjɔs] # ό [ɔmiɔs] # (en, felles) έίέ [na/mia/na] #
(ens, lik) ί [niɔs] / alltid den samme visa! (den samme gamle historia om
igjen!) ώίί [sinΧɔs i iðja istɔria] : den samme gamle visa/leksa
(hakk i plata, en kjepphest) ίέ [tɔ ǥuði tɔ ǥuðɔçri] # ί
ί [ta iða k ta iðja] / av samme grad/rang ά [ɔmɔvamiɔs] / av
samme lengde (like lang) ή [isɔmikis] / av samme mening (enige)
ήώ[tis aftiz ǥnɔmis] / av samme størrelse ύέ [tu aftu
mjus] # όέ [ɔmiɔmɔrfu mjus] : av/i samme størrelse/
antall έ [isɔmjis] : de er alle av samme størrelse ίό
ύέ [in ɔla tu aftu mjus] / de er alle av samme ulla (de er skodd
over samme lest) όίόίά [ɔli tus in apɔ tin iðja pasta] /
den/den/det (m.f.n.) samme ίίί [ɔ iðjɔs/i iðja/tɔ iðjɔ] : den samme
boka/fargen ίίώ [tɔ iðjɔ vivliɔ/Χrɔma] / det blir det samme (det
kommer ut på ett) ήίά [kataliji stɔ iðjɔ praǥma] # (det gjør
ingenting) ίά [tɔ iðjɔ kani] / det er det samme for meg (det interesserer
meg ikke) ά [ðn m njazi] : det er det samme for meg om du blir her
eller reiser άίίίύ [ðn m njazi it minis it fijis] /
det er det samme med oss (slik er det med oss også) ίί [tɔ iðiɔ k mis] /
det er det samme overalt (sånt skjer overalt) ίίύ [ta iðja
simvnun pandu] / det er det samme som å si at jeg er en løgner ίί
όίύ [in tɔ iðjɔ san na ls ɔti im psftis] / det samme en gang
til, takk άάίώ[ali mja fɔra ta iðja parakalɔ] : (ved
bestiling av drinker) det samme igjen! όί [apɔ ta iðja] / en og samme
person ίό [tɔ iðjɔ prɔsɔpɔ] : Jekyll og Hyde var en og samme person
18
έάήίό [ɔ dzkil k ɔ Χaid itan tɔ iðjɔ prɔsɔpɔ] /
ha samme lengde/størrelse/vekt (være like lange/store/tunge) έίή
έά [Χɔ tɔ iðjɔ mikɔs/mjɔs/varɔs] : de har samme størrelse (de er av
samme størrelse) έίό [Χun niɔ mjɔs] / han bruker de samme
bøkene som deg ίίίέ [Χrisimɔpii ta iðja vivlia m sna]
/ har De det samme i brunt? έίέ[çt tɔ iðjɔ s kaf] / hvis de
har samme lengde (hvis de er like lange) έίή [an Χun tɔ iðjɔ mikɔs]
/ (i det) samme året ίό [tɔn iðjɔ Χrɔnɔ] / ikke gjør det samme igjen!
άίά [min ksanakamis ta iðja pali] / med det samme (straks)
έ [amsɔs] / med samme akse (koaksial(-)) ό [ɔmɔaksɔnikɔs] /
nøyaktig den samme adj. (den selvsamme, uredigert, uendret) ύ [aftusiɔs] :
jeg vil ha tilbake nøyaktig de samme tingene som jeg ga deg έίύ
άέ [lɔ pisɔ aftusia ta praǥmata pu su ðɔsa] / prisen er den
samme som før krigen ήίίή [i timi in iðja mtim
brɔpɔlmiki] / på samme alder ήί[tis aftis ilikias] : vi er alle på
samme alder ίόήί [imast ɔli tis aftis ilikias] / samme
blanding som før (en kjepphest) ί ά [tɔ viɔli viɔlaki] / samme dag (på
samme dag) ό [afimrɔn] # ήέ[tin aftin imra] # (på
nøyaktig samme dag) ίώέ [tin iðja akrivɔz mra] / samme dag
som... (på den dagen da...) ή [animra m] : samme dagen som han døde
(på hans dødsdag) ήάό [animra m tɔ anatɔ tu] / samme vei
ό ίό [apɔ tɔn iðjɔ ðrɔmɔ] / (person) som tilhører samme rase/nasjon,
kjønn ό [ɔmɔfilɔs] / vi er på samme alder έίί[Χɔm
tin iðja ilikia] / vi er fortsatt på samme stedet (vi har ikke kommet noe lenger)
ίάίί [imast panda stɔ iðjɔ simiɔ] / vi har samme
mening/er av samme oppfatning έίώ [Χɔm tin iðja ǥnɔmi] : vi
har nøyaktig samme mening (våre synspumkter er helt sammenfallende/ like) ό
ίώό [i apɔpsiz mas in ndlɔs ɔmis] / vi har samme vekt (vi
er like tunge) έίά [Χɔm tɔ iðjɔ varɔs] / vi to har samme mor
άέύ [mja mana Χɔm k i ðiɔ] / være (akkurat) det samme for
(komme ut på ett for) έό (upers.v.) [ð m mli (kaɔlu)] : det er
akkurat det samme for meg ίώί [mu inakrivɔs tɔ iðjɔ] : det
er det samme (likegyldig) for meg ίά[tɔ iðjɔ mu kani] # έ
όά[na k tɔ aftɔ mu kani] : det er det samme for meg om du går eller
ikke έό ά[na k tɔ aftɔ mu kani paz ðn pas] #
έό [ðn m mli an a pas i ɔçi]
sammen- (sam-) [sin (siǥ/siŋg/siŋΧ, sim, sir, sis)]
sammen adv. ί [mazi] # ά [andama] # ύ [ɔmu] # (i fellesskap) ό
ύ [apɔ kinu] / alt sammen όί [ɔla mazi] / arve noe sammen
ύάόύ [klirɔnɔmum kati apɔ kinu] / de forlot stedet
sammen έάί [fiǥan andama/mazi] / det er (en og) samme sak
(det blir det samme, det/den ene er like bra som det/den andre) ίέό [in
na k tɔ aftɔ] / eie noe sammen έάόύ [katΧɔm kati apɔ kinu]
19
/ han er sammen med ei fransk jente ίύ
[daravrizt m mja ǥaliðula] / holde sammen (i tykt og tynt) (stå sammen)
έέ [paramnɔm nɔmni] / sammen med ί [(mazi)
m] # ά (+gen.) [mta] # έ [para m] : disse kjensgjerningene,
sammen med de nye bevisene, overbeviste meg… άόίέ
ί' έ… [afta ta jǥɔnɔta mazi m tiz ns apɔðiksiz mpisan] :
sammen med broren min άύ [mta tu aðlfu mu] : han kom
sammen med broren sin ήό [ir m tɔn aðlfɔ tu] : han kom
sammen med kjæresten ήέά[ir para m ti filnaða tu]
/ slå (sine pjalter) sammen (legge sammen, legge i potten) άί [vazɔ mazi] :
vi slo sammen sparepengene våre for å kjøpe en sykkel άόί
ί'άή[valam ɔli mazi tis ikɔnɔmiz maz
naǥɔrasɔmpɔðilatɔ] / stå sammen (holde sammen) έέ
[paramnɔmnɔmni] : vi kommer til å seire hvis vi står sammen ή
ίέ[a nikisum an minum nɔmni] / være/gå sammen med noen
(være i en gjeng/gruppe) ίέ [im m para] # (omgås noen, vanke sammen
med noen) άέά [im para m kapjɔn]
sammenbindende adj. (bio.)(forbindende) ό [sinðtikɔs]
sammenbinding f.m. (sammenføyning) ά [i arrɔsi]
sammenblandet adj. (usortert, rotete) ώ [aksΧɔristɔs] # (sammenrullet,
innpakket, foldet sammen) έ [tiliǥmnɔs]
sammenblanding f. (sammensurium, miksmaks) ύ [i anakatɔsura] #
(virvar, rot, kaos, forveksling) ά [i brðpsia] # (miksing, blanding,
sammenkomst, samleie) ί [tɔ zmiksimɔ]
sammenbretting f.m. (sammenkrølling, folding) ί [i ðiplɔsi] # (folding,
sammenrulling) ύ [tɔ tiliǥma]
sammenbrudd n. (kaos) ά [i anstatɔsi] # ά [tɔ anastatɔma]
# ά [i paralisi] # (oppløsning, avskaffelse, kullkasting) ά [i
katalisi] # (rystelse, svikt, vakling) ό [ɔ klɔnizmɔs] # (rot, uorden)
ά [tɔ ksarrɔma] # ά [i ksarrɔsi] # (nervekrise,
nervesammenbrudd, nervelidelse) ήί [i nvriki krisi] # ή
ά[i nvriki kataptɔsi] # ή ά[i psiçiki kataptɔsi] #
(fiasko) ί [i apɔtiçia] # (stort/knusende nederlag) ό [i
katapɔndisi] # ό [ɔ katapɔndizmɔs] # ό[i
katatrɔpɔsi] # (krakk, kollaps, undergang) ύ[tɔ vuliaǥma] #
ύ[tɔ vuliazma] # ά [i katarfsi] # (mek: driftsuhell,
svikt, motorstopp) ά [i vlavi] / dollarens sammenbrudd ά
ί [i katarfsi tu ðɔlariu] / få nervesammenbrudd ίό
ό [panɔ nvrikɔ klɔnizmɔ] # (være nedbrutt) άή
ά[sanɔm nvriki kataptɔsi] / rettssikkerhetens sammenbrudd
(oppløsning av lov og orden) άέά[i katalisi tis nɔmis
taksis] / sammenbrudd i alle kommunikasjoner (kommunikasjonskaos) ά
ώ [paralisi tɔn pikinɔnjɔn] / sammenbrudd i noens planer
20
άίά [i katarfsi tɔn sçðiɔn kapju] / sammenbrudd i
trafikken (trafikkaos) άάί [i anastatɔsi/
paralisi tis kiklɔfɔrias] / sammenbrudd i forhandlingene ή
ύ[ðiakɔpi ðiapraǥmatfsɔn] / sammenbruddet på
fredskonferansen (dvs. i fredsforhandlingene) ίάή [i
apɔtiçia tiz ðiaskpsis irinis] / statens sammenbrudd άά [i
katalisi tu kratus]
sammendrag n. (resymé, synopsis, oversikt, forkortet utgave) ί [i prilipsi] #
ύ [i sinɔpsi] # ή [i pitɔmi] # (saksresymé, saksdokumenter)
ί [i ðikɔǥrafia] / et kort sammendrag ίί [vraçia
prilipsi]
sammenfall n. (sammentreff, tilfeldighet) ύ [i simbdɔsi] # (sammenløping,
konvergens) ύ [i siŋglisi] / et uforklarlig sammenfall ή
ύ [mja ðisksijiti simptɔsi]
sammenfallende adj. (samsvarende) ύ [simfɔnɔs] / sammenfallende syn/
oppfatninger ύώ [simfɔnz ǥnɔms] / vi har ikke sammenfallende
interesser έάί [ta simfrɔnda maz ðn
sindaftizɔnd] / vi har sammenfallende syn (”sammenfall i synspunkter”) έ
ύό [Χum simptɔsi apɔpsɔn] : våre syn er sammenfallende
όί[i apɔpsiz mas siŋglinun]
sammenfatning m. (resymé, synopsis, oversikt, forkortet utgave) ή [i pitɔmi]
sammenfatte v. (oppsummere, rekapitulere) ώ[anakfalɔnɔ] # (forkorte,
skjære ned) ύ [simptisɔ] # (gi et sammendrag av) ί[sinɔpsizɔ] #
(sammenfattes, forkortes) ύ[simptisɔm] / sammenfatte en rapport
ίέ [sinɔpsizɔ mja ksi] / talen hans kan sammenfattes på noen
få sider όίίίί [ɔ lɔǥɔs tu bɔri na
simptiΧi s lijs sliðs]
sammenfattet adj. (avkortet, forkortet, fortettet, sanmmentrengt) έ
[sindtmimnɔs] #ί[pitɔmɔs]
sammenfiltret adj. (tjafsete, pjuskete, uflidd) έ [anakatmnɔs] # (innfløkt,
innviklet, ugrei, uløselig) έ [aksmbrðftɔs] # έ
[brðmnɔs] / håret hans var så sammenfiltret/tjafsete άή
όέέ [ta malja tu itan tɔsɔ anakatmna/brðmna]
sammenfletting f.m. (sammenfiltring, tilkobling) ή [i simblɔki]
sammenflikket adj. (fragmentarisk, stykkevis, ufullstendig, tilfeldig) ό
[apɔspazmatikɔs]
sammenfoldbar adj. (sammenleggbar, klapp-, som kan klappes sammen) ό
[ptisɔmnɔs] / sammenfoldbar skjerm όά[tɔ ptisɔmnɔ
paravan]
sammenføyd adj. (forbundet ved ledd, leddet, leddelt) ό[arrɔtɔs]
sammenføying f.m. (kobling, sammenkobling, det å sammenføye) έ [i nɔsi] /
sammenføying av to elementer έύί [i nɔsi ðiɔ stiçiɔn]
sammenføyning f.m. (sammenbinding) ά [i arrɔsi] # (ledd; trearb.: fals,
21
skråfals, dørfals; metall: søm, fals, skjøt, grat) ό [ɔ armɔs] # (skjøt)
ή [i simvɔli] # (skjøt, forbindelse, union) έ [i nɔsi]
sammenheng m. (forbindelse, forhold) έ [i sçsi] # (relasjon, interrelasjon, mat.
funksjon) ά [i sinartisi] # ή [i sinɔçi] # (konsekvens)
έ [i sinpia] # (koherens, forbindelse, logisk sammenheng) ά [i
sinafia] # ό [i nɔtita] # (kontekst, tekstsammenheng) ό
[ta simfrazɔmna] / det er en sammenheng mellom røyking og kreft ά
άάύίί [iparçi kapja sinartisi mataksi
kapnizmatɔs k karkinu] / det er ingen sammenheng i det han sier/i idéene hans
όέέό [ta lɔja tu/i iðs tu ðn Χun nɔtita] #
έήάέ [ðn çi sinɔçi afta pu li] / det er ingen
sammenheng mellom arbeidsledighet og inflasjon (arbeidsledigheten relaterer seg ikke
til inflasjonen) ίίό [i anrjia ðn sçtiztm
tɔm pliizmɔ] / det er ingen sammenheng mellom de to hendelsene/ulykkene
άέάόή [ðn iparçi sçsi anamsa sta
ðjɔ jǥɔnɔta/atiçimata] / det er ingen sammenheng mellom de to spørsmålene ά
ήέό [afta ta ðjɔ prɔvlimata ðn sinðɔnd
kaɔlu] / det er ingen sammenheng mellom etterspørsel og pris ή
ίάή[i zitisi ð vriskt s sinartisi m tin dimi] /
det har ingen sammenheng med (det er irrelevant for) ίά [in asçtɔz
m] / et argument uten sammenheng (som ikke ”henger på greip”)έί
ίί [na piçirima Χɔris akɔluia] / gjette betydningen av et ord ut fra
sammenhengen det står i ύέέό ό
[mandvɔ tin nia mjaz lksis apɔ ta simfrazɔmna] / ha sammenheng med (være
forbundet med, være avhengig av) έ[ksartjm] : inflasjonen har
sammenheng med den internasjonale økonomiske situasjonen ό
έόή ήά [ɔ pliɔrizmɔs ksartjt apɔ ti ðini
ikɔnɔmiki katastasi] / hvis man ser det/sett i denne sammenhengen ί
έ'όί [an dɔ ði kanis saftɔ tɔ plsiɔ] / idéer/argumenter uten
logisk sammenheng έήίίό [iðs /piçirimata
Χɔris aliluçia/irmɔs] / mangel på sammenheng (inkoherens) ί [i
asinartisia] : total mangel på sammenheng έέύ [tlia lipsi irmu]
/ sammenhengen mellom årsak og virkning άύί
έ [i sinafia mtaksi tias k apɔtlzmatɔs] / uten sammenheng
(usammenhengende) ά [kskarfɔtɔs]
sammenhengende adj. (uavbrutt, kontinuerlig, konstant, ubrutt) ά [aðjakɔpɔs] #
ά [astamatitɔs] # ή [sinçis] # (med sammenheng) ό
[m irmɔs] / femti års sammenhengende fred όύή
[pninda Χrɔnja sinΧus irinis] / sammenhengende virksomhet ά
ό [astamatiti ðrastiriɔtita]
sammenhengende adv. (kontinuerlig, uopphørlig, uavbrutt, uten stans) ά
[astamatita] # ώ [sinΧɔs]
sammenkalle v. (innkalle) ώ [siŋgalɔ] # (samle) ώ [siŋgndrɔnɔ] /
22
άή [sinkals tin pitrɔpi] / han sammenkalte rådgiverne
sine έύ [siŋgndrɔs tus simvulus tu] /
sammenkalle/oppløse stortinget ώύή [siŋgalɔ/ðialiɔ ti vuli]
sammenkalling f.m. (innkalling) ύ [i siŋglisi] / sammenkalling av
parlamentet ύή [i siŋglisi tiz vulis]
sammenklumping f.m. ά [i sisɔmatɔsi] / sammenklumping av
partiklerάί [i sisɔmatɔsi mɔriɔn]
sammenknurvet adj. (sammenkrøllet) όά[sɔrɔ-kuvari]
sammenkobling f.m. ύ [i sinðsi] # (innkobling, låsing, blokkering) ή
[i mblɔki] / sammenkobling/innkobling av tannhjul (slik at de griper i hverandre)
ήώώ [i mblɔki ɔðɔndɔtɔn drɔΧɔn] / sammenkoblingen av
de to romskipene/vognene ύύίώ [i sinðsi
tɔn ðiɔ ðiastimɔpliɔn/vaǥɔnjɔn]
sammenkomst m. (møte, selskap, forsamling, konsentrasjon) έ [i siŋgndrɔsi]
# ή [i sinanastrɔfi] # ύ [i sinaksi] # (dugnad,
sammenkomst for å arbeide) ύί [i sinaksi sinrǥasias] #
(miksing, blanding, sammenblanding, samleie) ί[tɔ zmiksimɔ] / en
sammenkomst av venner/slektninger έίώ [mja
siŋgndrɔsi filɔn/siŋgnɔn] / en stor sammenkomst (en stor forsamling) ά
ύ [mǥali sinaksi] / sosial sammenkomst (hyggelig samvær) ύ
έ [i sinaksi sinðiaskðasis] / ulovlig sammenkomst ά
έ [i paranɔmi siŋgndrɔsi]
sammenkryping f.m. (kryping, underdanighet; det å klynge/klumpe seg sammen )
ά [tɔ simazvma] # ά [tɔ simazɔma]
sammenkrøllet adj. (sammenknurvet) όά[sɔrɔ-kuvari]
sammenleggbar adj. (leddelt, forbundet ved ledd) ό[arrɔtɔs]
sammenlignbar adj. (parallell, tilsvarende) ή [parmfris] # ό
[parɔmiɔs] # (jevngod med, på høyde med) ά [familɔs] / ingenting er
sammenlignbart med dette ίίά'ό [tipɔta ðn in familɔ
maftɔ]
sammenligne v. ί [taftizɔ] # ί [siŋgrinɔ] # (sette opp side om side,
ordne) έ [paratɔ] # ί [paralilizɔ] # (sammenstille, kollatere
(tekster))ά [paravalɔ] # (sammenstille, kontrastere) ά
[andiparavalɔ] # έ [andiparatɔ] / de/man sammenligner ofte
søvnen med døden άάύά [siΧna parumiazun tɔ
ipnɔ m tɔ anatɔ] / du kan ikke sammeligne de to regimene ί
ίώ [ðn bɔriz na paralilisis ta ðjɔ kastɔta] /
sammenligne/kollatere tekster άί[paravalɔ kimna] /
sammenligne to dokumenter άέ [paravalɔ ðjɔ ŋgrafa] /
sammenligne med ά [paravalɔ m] # ά [parɔmiazɔ m]
(sette opp mot, sette side om side, se sammenheng mellom) ί [sçtizɔ m] :
det går ikke an å sammenligne frigjøringskriger med terrorisme ί
ίύέ ί[ðn bɔriz na
23
sçtizis tus aplfrɔtikus pɔlmuz m tin drɔmɔkratia] / sammenligne kopien med
originalen άίό [(andi)paravalɔ tɔ
andiǥrafɔ m tɔ prɔtɔtipɔ] : sammenligne en ny utgave med den gamle (kollasjonere,
kontrollere at alle ark er med og i riktig rekkefølge) άέ
άέ [andiparavalɔ mja na m mja palja kðɔsi] : sammenligne en ting med
en annen άέά'έά [andiparavalɔ na praǥma
mna alɔ] / sammenlignes med ((kunne) måle seg med) ά
[paravalɔm m] # ί [siŋgrinɔmm] : huset vårt kan ikke
sammenlignes med deres ίίό [tɔ spiti maz
ð siŋgrint m tɔ dikɔ sas] : ingen dikter kan sammenlignes med/måle seg med
Homer έήίί' [kannas piitiz
ðm bɔri na paravlii m tɔn ɔmirɔ] : ingenting kan sammenlignes med dette
ίίά'ό [tipɔta ðn in familɔ maftɔ] / samenlignet
med (i sammenligning med) ύ [s siŋgrisi m] # έ [s sçsi
m] # ά [brɔsta s] # έ [nandi] # (stilt opp mot) έ
[apnandi] # ί [ðipla s # ά [plai s] : den er billig sammenlignet
med denne her ίόέόώ [in ftinɔ s sçsi m aftɔ ðɔ]
: den er kostbar sammenlignet med min ίόύ
ό [in akrivɔ s siŋgrisi m tɔ ðikɔ mu] : det er underutvilet sammenlignet
med USA ίάέ [in ipɔanaptikti nandi tɔn ipa] :
Helene er veldig flink sammenlignet med broren sin άό
έίύέ [plai stɔn aðrfɔ tis i lni in pɔli ksipni] : hun er
dum/et fjols sammenlignet med søstrera si άήί
ά [brɔsta stin aðlfi tis in vlakas] : min er billig sammenlignet med din
έόόίό [apnandi stɔ ðikɔ su tɔ ðikɔ mu in
ftinɔ] : min veltalenhet er dårlig sammenlignet med din (jeg er ikke så flink til å
uttrykke meg som deg) ίίύή[i fraðia
mu istri ssiŋgrisi m ti ðiki su] : sammenlignet med broren, er Paul et geni/rene
geniet ίό ύίΐ [ðipla stɔn aðlfɔ tu ɔ pavlɔs in
fiia]
sammenligning m. ύ [i siŋgrisi] # ά [i parasi] # (parallell,
analogi) ί [i analɔjia] # ί [i andistiçia] # ό
[i ɔmjɔtita] # ή [i paravɔli] # (sammenstilling) ή [i
andiparavɔli] # (bilde, lignelse) ί [i parɔmiɔsi] # (parallellisme,
overensstemmelse, samsvar) ό [ɔ paralilizmɔs] / foreta en
sammenligning (trekke en parallell) άή [kanɔ mja paravɔli] # ά
ύύ[kanɔ siŋgrisi (mtaksi)] / i sammenligning med (sammenlignet
med) ύ [s siŋgrisi m] # (form.:) ί [n siŋgrisi prɔs]
/ sammenligning mellom tekster (kollasjon) άέ [parasi kimnɔn]
/ til sammenligning (form.:) ί [n siŋgrisi] / tåle sammenligning med
(kunne måle seg med, stå seg godt i sammenligning med) έύ
[andΧɔ sti siŋgrisi m] / uten sammenligning άύ [ipranɔ
siŋgrisis] / vise ved sammenligning ί [paralilizɔ] # ώ
24
ί[ðiatipɔnɔ m paralilizmɔ] # ώ ύ
άό [Χrisimɔpiɔ isɔðinamɔs i analɔǥus ɔrus]
sammenløpt adj. (om melk, tyknet, stivnet, koagulert) ό [piΧtɔs]
sammenpakket adj. (hardpakket, opphopet) έ [sisɔrvmnɔs] : snøen var
sammenpakket mot/langs/ved veggen (det lå en snødrive langs veggen) όή
έί [tɔ çɔni itan sisɔrvmnɔ stɔn diΧɔ]
sammenpresset adj. (sammentrukket, sammentrekt) έ [sfiǥmnɔs] / med
sammenpressede lepper έί [m sfiǥmna çili]
sammenrasket adj. (spredt, usammenhengende) ύ [asinðtɔs] # (sammenflikket,
usammenhengende) ό[mvalɔmatikɔs]
sammenrulling f.m. (folding, sammenbretting) ύ [tɔ tiliǥma]
sammensatt adj. (laget, tilberedt) έ [paraskvazmnɔs] # (kompleks,
innviklet) ύ [pɔlisintɔs] # ύ [sintɔs] / et sammensatt ord
ύέ [sinti lksi] / et sammensatt problem ύό
[pɔlisintɔ prɔvlima]
sammensetning m. (sammenstilling, biol. syntese) ύ [i sinsi]
sammenslutning m. (konsortium, pool, andelslag, kooperativ) ί [i kinɔpraksia]
sammenslåing f.m. (av foretak e.l., fusjon) ώ [i siŋΧɔnfsi] # έ [i
nɔsi] # έ [i sinnɔsi] # ί [i nɔpiisi] / sammenslåingen
av de joniske øyer med Hellas έώίά [i nɔsi
tɔn nisiɔn du iɔniu m tin laða] / sammenslåing av to bedrifter ώ
ώ [siŋΧɔnfsi ðjɔ triɔn]
sammensmelting f.m. (forening til et hele, integrering, fusjon) ί [i nɔpiisi]
sammensnøring f.m. ύ [i sisfiksi]
sammenstille v. (sammenlignem kontrastere) ά [andiparavalɔ] #
έ [andiparatɔ]
sammenstilling f.m. (sammenligning) ή [i andiparavɔli] # (sidestilling)
ά [i andiparasi] # ά [i parasi] # (sammensetning,
biol. syntese) ύ [i sinsi]
sammenstuing f.m. (opphopning) ύ [tɔ simfirma]
sammenstøt n. (væpnet konflikt) ύ [i siraksi] # (trefning, skuddveksling, liten
kontrovers, knute på tråden) ί [i apsimaçia] # (scene, opptrinn, episode)
ό [tɔ pisɔðiɔ] # (kollisjon, konfrontasjon) ύ [i siŋgrusi] #
(kollisjon, støt/risting ved grunnstøting) ύ [tɔ ktipima] # (trette, krangel)
ά [ɔ kavǥas] # (slagsmål, batalje, trefning) ή [i simblɔki] #
(krasj, kollisjon, diskusjon, uoverensstemmelse) ά [tɔ trakarizma] / ha et
sammenstøt (ryke i tottene på hverandre, barke sammen) ά [arpazɔm] #
ύ [siŋgruɔm] # (krangle, ha en liten kontrovers) ώ [apsimaΧɔ] :
jeg hadde et sammenstøt med faren min ίάέ[iΧa kavǥa m
tɔm batra mu] / ideologiske sammenstøt έύ[iðɔlɔjiks
siŋgrusis] / sammenstøt med politiet/fienden ίό
ίό [apsimaçiz/pisɔðja m tin astinɔmia/tɔn Χrɔ] :
sammenstøtene med politiet έί [i simblɔkz m tin
25
astinɔmia] : studentene hadde et sammenstøt med politiet έ
ύί [i ifitits siŋgrustikan m tin astinɔmia] :
voldsomme sammenstøt med politiet ίύί [vis
siŋgrusis m tin astinɔmia] / sammenstøtet var så voldsomt at... ήόή
ύ [itan tɔsɔ sfɔðri i siŋgrusi pu]
sammensurium n. (rot, søl, kluss, virvar) ά [tɔ anakatma] # ώ
[ɔ kikɔnas] # ύ [tɔ sinɔnilvma] # (samenblanding, miksmaks,
røre, suppe) ύ [i anakatɔsura] / et sammensurium av idéer
έύώ [na sinɔnilvma iðɔn] : boka hans er et merkelig
sammensurium av idéer ίίέίάώ[tɔ vivliɔ
tu in na prirǥɔ anakatma iðɔn] / lage et sammensurium av noe (lappe, snurpe el.
snekre sammen noe) άάά [ftiaΧnɔ kati atΧna]
sammensveiset adj. (fast sammenknyttet) έ [sfiΧtɔðzmnɔs] / en
sammensveiset familie έέ [sfiΧtɔðzmni ikɔjnia]
sammensverge seg v. (intrigere, lage et komplott) ί ί[ksifnɔ sinɔmɔsia]
# ί ί[ifnɔ mja sinɔmɔsia] / sammensverge seg mot noen
(lage/anstifte en sammensvergelse mot noen, konspirere mot noen) ί ί
ίά[ksifnɔ sinɔmɔsia nandiɔn kapju]
sammensvergelse m. (konspirasjon, komplott) ί[i sinɔmɔsia] # ή [i
pivuli] / avsløre en sammensvergelse ύί[apɔkaliptɔ
mja sinɔmɔsia] / avsløringen av en sammensvergelse ά
ί [i apɔkalipsi mjas sinɔmɔsias] / danne en sammensvergelse (lage et
komplott, sammensverge seg) άύί [timazɔ/
miΧanvɔm mja sinɔmasia] : danne en sammensvergelse mot noen (sammensverge
seg mot noen) ί ίίά[ksifnɔ sinɔmɔsia
nandiɔŋ gapju] / delta i en sammensvergelse (være med på en sammensvergelse)
έί [simtΧɔ s mja sinɔmɔsia] / en sammensvergelse
med mange forgreninger ίέώ [sinɔmɔsia m
pɔlz ðiaklaðɔsis] / deltakelse i en sammensvergelse ή
ί [i simtɔçi (mu) s mja sinɔmɔsia] / sammensvergelsen ble pønsket
ut/dannet i marinen ίάό [i sinɔmɔsia kɔlaftik
stɔ naftikɔ] / være med i en sammensvergelse έί [mtΧɔ s
mja sinɔmasia] : er John også med på/delaktig i sammensvergelsen? ί
έέάί [in anakatɔmnɔs/miimnɔs
ki ɔ janis sti sinɔmɔsia]
sammentreff n. (sammenfall, tilfeldighet) ύ [i simptɔsi] # ί [i
siŋgiria] # ή [i sinðrɔmi] # ή [i sirɔï] # (tilfeldig møte)
ά [i sindiça] / et merkelig sammentreff (av omstendigheter)
ίί [mja prirji siŋgiria] # ίή ά
[mja prirji sinðrɔmi pristasɔn] # ίή ώ [mja prirji
siråï pristatikɔn] / et uforklarlig sammentreff ήύ
[mja ðisksijiti simptɔsi] / et uvanlig sammentreff av omstendigheter
ήύά [mja asiniis simptɔsi pristasɔn] / ved et
26
sammentreff (tilfeldigvis) άί [kata siŋgiria] : ved et merkelig
sammentreff άίύ [kata prirji simptɔsi]
sammentrekning m. ( anat. systole, hjertets sammentrekningsfase) ή [i sistɔli] /
metallers sammentrekning (under avkjøling) ήά [i sistɔli tɔn
mtalɔn]
sammentrengt adj. (fortettet, sammenfattet, forkortet) έ[sindtmimnɔs] #
ί[pitɔmɔs]
sammenvoksing m. (sammenføying, utvikling) ύ [i sinafksisi] #
[i simfisi] / sammenvoksing av to eller flere elementer til ett,״ύ״
άύήόίέ [anaptiksi ðiɔ i prisɔtrɔn stiçiɔn s
na] / (patol.) ήό[paɔlɔjiki prɔsklisi] # (om sener og vev)
ώύ[i inɔðis simfisi]
sammesteds adv. (på samme sted, ibid.) ό* [aftɔði]
samordne v. (harmonisere, tilpasse til hverandre) ί [sindɔnizɔ] # ί
[sindriazɔ] #ί [sindaftizɔ] # ί [narmɔnizɔ] / de to
landene prøver på å samordne lovgivningen sin (sine lover) ύώ
ύίί [i ðiɔ Χɔrs prɔspaun na
sindaftisun tis nɔmɔsis tus] / lønnstakerorganisasjonene samordnet sine
forhandlinger έώόύ
[i sinðikalistiks ɔrǥanɔsis sindɔnisan tiz ðiapraǥmatfsis tus]
samordning f.m. (koordinering, koordinasjon) ό [ɔ sindɔnizmɔs]
samordningsminister m. όύ [ɔ ipurǥɔs sindɔnizmu]
samovar m. (temaskin, tekoker) ά [tɔ samɔvari]
sampling f.m. (utvalgsundersøkelse) ήέ [i ðiǥmatɔliptiki rvna]
Samson mannsnavn ώ [ɔ sampsɔn]
samspill n. (harmoni) ί[i armɔnia] / fargenes samspill i naturen
ή ίύ [i Χrɔmatiki armɔnia sti fisi]
samråd n. (rådspørring, konsultasjon) ό [i sinnɔisi] / i samråd med
ό [s sinnɔisi m]
samstemmig adj. (samstemt, harmonisk) ό [armɔnikɔs]
samstemmighet m. (lyd, farge etc.) ί [i armɔnia] / harmoni mellom lys og
skygge i maleriet ίόώί[armɔnia fɔtɔs k skiɔn
stɔm binaka]
samstemt adj. (harmonisk, samstemmig) ό [armɔnikɔs]
samsvar n. (overensstemmelse) ί [i simfɔnia] # ό [i narmɔnisi]
# ό[i andapɔkrisi] # ί [i andistiçia] / det er ikke
noe samsvar mellom disse to ordene (disse to ordene stemmer ikke overens)
άίύύώέ [ðn iparçi andistiçia mtaksi tɔn
ðiɔ aftɔn lksɔn] / handlingene hans er ikke samsvar med hans (egne) prinsipper
(han bryter sine egne prinsipper) έίήέ [ta rǥa tu
in asinpi prɔs tis arçs] / i samsvar med (under henvisning til, i henhold til, tråd med)
ό [s narmɔnisi m] # ύ [simfɔna m] # ώ
[simfɔnɔz m] # ύ [simɔrfumnɔz m] : handle i samsvar
27
med sin overbevisning ώύίή [nrǥɔ simfɔna m tin
andilipsi mu] : i samsvar med dere (2.p.pl.) instrukser ύ
ί[simɔrfumnɔz m tis ɔðijis sas] : i samsvar med reglene ύ
ό[simfɔna m tus kanɔns] : i samsvar med god skikk/med skikk og
bruk ύέ[simfɔna m tɔ imɔ] / mangel på samsvar mellom
ord og handling έύέό [asinpia mtaksi rǥɔn k lɔǥɔn]
/ (gramm.) samsvar i tid (mellom helstning og leddsetning) ίό [i
aliluçia Χrɔnɔn]
samsvare v. ί [narmɔnizɔ] # ί [narmɔnizɔm] # (passe
sammen , stå i samsvar) ά[trjazɔ] # ά [simvivazɔm] #
ί[sisçtizɔm] / de to beskrivelsene samsvarer ikke
έά [i ðjɔ priǥrafz ðn trjazun]
samsvarende adj. (symmetrisk, proporsjonal) ύ [simtrɔs] # ό
[sisçtikɔs]
samtale m. (konversasjon, diskusjon) ί [i sinɔmilia] # (diskusjon, rådslagning)
ή [i sizitisi] # (prat, foredrag) ί[i ɔmilia] # (prat) έ
[i kuvnda] # (i telefon) ώ[tɔ tilfɔnima] # ά [i
sinðialksi] # (dialog) ά [ɔ ðialɔǥɔs] / (tele) bestille en samtale ί
ήά [klinɔ tilfɔniki sinðialksi] / blande seg inn i/avbryte en
samtale ώή [Χɔnɔm s mja sizitisi] / en trøttende samtale
ή ή [aniari sizitisi] / føre en samtale (snakke sammen, konversere)
έ* [ðialǥɔm] / føre/dreie samtalen (diskré) inn på (noe annet) έ
ήόά [frɔ ti sizitisi m trɔpɔ s kati] / ha en samtale med
noen έήά [Χɔ sizitisi m kapjɔn] : ha en kort samtale med
noen έύίά [Χɔ mja sindɔmi sinɔmilia m kapjɔn]
: ha en lang samtale/prat med noen έάέά [Χɔ mǥali
kuvnda m kapjɔn] / hva kom samtalen på? (hva koster denne telefonsamtalen)
όόόώ[pɔsɔ kɔstis aftɔ tɔ tilfɔnima] / i samtalens
løp (under samtalen) ό' [ɔ lɔǥɔs tɔ fr] / jeg så han i samtale med din
søster ίάή [tɔn iða na sizitai m tin aðrfi su] /
jeg så han i samtale med ei jente ί'ήέ[tɔn iða
na çi sizitisi m mja kɔpla] / komme i samtale med noen ίάή
ά [arçizɔ/pjanɔ sizitisi m kapjɔn] / nye idéer/fakta kom fram under
samtalene ίέέέόάά
ώ [mfanistikan ns iðs/na jǥɔnɔta kata ti ðiarkia tɔn sinɔmiljɔn] /
samtalene endte i full uenighet ίέήί [i
sinɔmilis katliksan s pliri asimfɔnia] / samtalen stoppet der/ble ikke ført videre
ήέί [i sizitisi min ki] / samtalens kunst (konversasjonskunst)
έί [i tΧni tis sinɔmilias]
samtaleemne n. (diskusjonstema) έή [tɔ ma sizitisɔn] / dagens/det
store samtaleemne ύ [tɔ vukinɔ] # έέ [tɔ ma tis imras]
# (det alle/hele byen snakker om) όέή [tɔ jnikɔ ma sizitisɔs]
: kjærlighetshistorien deres var dagens samtaleemne ύέέά
28
[vukinɔ jin ɔ rɔtas tus] / nok en gang var inflasjonen samtaleemne (igjen dreide
samtalen seg om inflasjonen) ήύάό
[i sizitisi jiris pali stɔm bliɔrizmɔ] / skifte samtaleemne (skifte tema) άέ
[alazɔ ma] : nå bør vi skifte samtaleemne άό'ό[ala lɔja
naǥapjɔmast] / være det store samtaleemnet (være det alle snakker om) ό
όά'ό [ɔlɔs ɔ kɔzmɔz milai jaftɔ] # (være den alle snakker om)
άύ[mu krman kuðunia]
samtalepartner m. ή [ɔ sinɔmilitis]
samtidig m. (person som levde på samme tid) ύ [ɔ siŋΧrɔnɔs] / Nelson var
Napoleons samtidige έήύέ [ɔ nlsɔn itan
siŋΧrɔnɔs tu napɔlɔnda] / vi var samtidige på skolen (vi gikk samtidig/sammen på
skolen) ίύί [imastan siŋΧrɔnɔi stɔ sΧɔliɔ]
samtidig adj. ό [taftɔΧrɔnɔs] # ά [paraliliɔs] # (nåtids-)
ύ [siŋΧrɔnɔs] # ό [siŋgrinɔs] / Nelson var Napoleons
samtidige έήύέ [ɔ nlsɔn itan siŋΧrɔnɔs tu
napɔlɔnda]
samtidig adv. (på samme tid) ά [siŋgra] # ό [siŋΧrɔnɔs]
# ό [taftɔΧrɔnɔs] # ό [taftɔΧrɔnɔs] # ά
[paralila] # (samtidig med , sammen med, foruten det)ά[sinama] / han lo og
gråt samtidig/om hverandre ύέό [jlus ki klj
taftɔΧrɔnɔs]
samtidighet f.m. ό [tɔ taftɔΧrɔnɔ]
samtykke n. (medhold) ά [i siŋgatasi] # ά [i
siŋgatanfsi] # (føyelighet, ettergivenhet) ά [i siŋgatavasi] #
(enighet) ί[i sinnsi] # ί [i simfɔnia] # (godkjenning)
έ [i ŋgrisi] # (støtte, bifall, godkjenning) ί [i piðɔkimasia]
# (nikk som tegn på samtykke) ί [i pinfsi] # (tillatelse, godkjenning, vilje,
ønske) έ [tɔ lima] # έ [i lisi] / du får aldri mitt samtykke
til å gifte deg med han έίέ [pɔt ðn a
tɔm bandrftiz m ti lisi mu] / gi sitt samtykke (til et forslag) (støtte (et forslag))
ί άή ό[ðinɔ ti siŋgatasi mu (s mja prɔtasi)] :
han ga sitt samtykke έάή[ðɔs ti siŋgatasi tu] : gi sitt
samtykke til et giftemål ίί'έά [ðinɔ ti sinnsi mu sna
ǥamɔ] : jeg kommer aldri til å gi mitt samtykke til dette giftemålet έ
ώά'όά [pɔt ðn a ðɔsɔ aðia jaftɔ tɔ ǥamɔ] / gi sitt motvillige
samtykke ί όά[ðinɔ tin aprɔimi siŋgatasi mu]
: gi sitt stilltiende samtykke ίάέή [ðinɔ ðiakritika tin
ŋgrisi mu] # ίάέή [ðinɔ siɔpira tin ŋgrisi mu] / han
mistolket hennes taushet som samtykke ήή
ά[parrminfs ti siɔpi tis ɔs siŋgatasi] / hans samtykke er ikke
påkrevd ίήίί [i sinnsi tu ðn inanaŋga] / hun
giftet seg uten mitt samtykke ύίέά [pandrftik Χɔris tɔ
29
lima mu] / med alles samtykke (enstemmig) ά ήή [kata kini
paraðɔçi] / skilsmisse med gjensidig samtykke ύήί
[ðiazijiɔ m kini sinnsi] / stilltiende samtykke ήίί
[siɔpiri simfɔnia/sinrsi]
samtykke v. (godkjenne, bifalle) ώ [sinnɔ] # (gi sitt samtykke, bifalle, erklære seg
innforstått med) ύ[siŋgatanvɔ] # ί [siŋgatatim] /
den som tier, samtykker ήίά [i siɔpi simni siŋgatasi]
/ samtykke hensynsfullt ίά [sinnɔ ðiakritika] / samtykke i (si
seg enig i, akseptere) έ[apɔðΧɔm] # ί [ŋgrinɔ] # ώ
[sinnɔ s] # (gå med på) έ [strǥɔ] # έ [strǥɔ] # (skrive under på)
ά [prɔsipɔǥrafɔ] # (bifalle) ά[piðɔkimazɔ] : jeg
kommer aldri til å samtykke i/gi mitt samtykke til at hun gifter seg med han έ
ίά'ό [pɔt ð a ŋgrinɔ tɔ gamɔ tiz maftɔn] : jeg
kommer aldri til å gi mitt samtykke til dette giftemålet έύ
ώ'ό ά [pɔt d a siŋgatanfsɔ/siŋgatatɔ saftɔ tɔ ǥamɔ] /
samtykke motvillig ώό[sinnɔ aprɔima] /samtykke stilltiende
ώά [sinnɔ siɔpira]
samurai m. (medlem av japansk krigeradel) ά [ɔ samurai]
samvirke n. (kooperativ) ή [i sinrǥatiki]
samvirkelag n. (handelsforening) όό [ɔ katanalɔtikɔs
sintrizmɔs] # όό [ɔ prɔmiftikɔs sintrizmɔs]
samvittighet f.m. ί [i siniðisi] / en ren samvittighet er den mykeste
madrass (den som har god samvittighet, sover godt) όώί
ήί [tɔ malakɔtrɔ strɔma in i isiçi siniðisi] / en ren samvittighet
frykter ikke falske anklager (”en klar himmel frykter ikke lyn”) όό
έά [kaarɔs uranɔs astrapz ð fɔvat] / dårlig samvittighet
έέί [nɔçi/taraǥmni siniðisi] # ύί
[itipsi siniðisis] # (skyldfølelse) ίέ [sima nɔçis] : svaret
hans vitnet om dårlig samvittighet άή έέί [i
apandisi tu ðiks nɔçi siniðisi] : jeg fikk dårlig samvittighet 'έύ
[mpjasan tipsis] / følge samvittigheten sin ύίή [ipakuɔ sti
siniðisi mu] / ha dårlig samvittighet for noe (være tynget av dårlig samvittighet for
noe) έάίήά[Χɔ varia ti siniðisi mu ja kati] #
ίάύώύά [im jmatɔs tipsiz/njɔɔ tipsiz ja kati] :
han hadde dårlig samvittighet (samvittigheten gnagde han) έίή
[tɔn kndriz i siniðisi tu] : samvittigheten palget han άή
ίή [ðn dɔn afis isiΧɔ i siniðisi tu] # ίήέ[i
siniðisi tu tɔn tipt] / ha god samvittighet (ha fred med seg selv) έή
ίή[Χɔ isiçi ti siniðisi mu] # έήί[Χɔ isiçi siniðisi] :
for å ha god samvittighet (av samvittighetsgrunner) 'ήίή
[ja naΧɔ isiçi ti siniðisi mu] / ha noe på samvittigheten (ha dårlig samvittighet for
noe, ha samvittig-hetsnag, være rammet av samvittighetskval, være skyldbetynget) έ
άάίή [Χɔ kati varɔs sti siniðisi mu] / ha ren samvittighet
30
έήί [Χɔ kaari siniðisi] / handle etter sin samvittighet ώ
ύίή [nrǥɔ simfɔna m ti siniðisi mu] / kjempe med sin
samvittighet ίίή [aǥɔnizɔm m ti siniðisi mu] / lette
samvittigheten sin άάίή [isiΧazɔ ti siniðisi mu]
/ løgnen tynget samvittigheten hans έάίή [tɔ psma
varn ti sinidisi tu]
samvittighetsfrihet m. (jur.)(trosfrihet, religionsfrihet) ίί [i
lfria tis siniðisis]
samvittighetsfull adj. (bevisst) ό [siniðitɔs] # (hensynsfull, omhyggelig)
ί[fsiniðitɔs] / en samvittighetsfull/pliktoppfyllende mann ά
ή [anrɔpɔs tu kaikɔndɔs] / han er overmåte samvittighetsfull
ίέό ί [in stɔn iprtatɔ vamɔ fsiniðitɔs] : han
er samvittighetsfull i utførelsen av sine plikter ίίή
ό [in fsiniðitɔs stin kplirɔsi tɔŋ gaikɔndɔn du] / overdrevent
samvittighetsfull ί [iprfsiniðitɔs]
samvittighetsfullt adv. ί[fsiniðita] # ί [m vsiniðisia] /
de arbeidde svært samvittighetsfullt ύάί [ðulpsan
m mǥali vsiniðisia] / utføre sine plikter samvittighetsfullt ώώ
ήά ί [askɔ/kplirɔnɔ ta kaikɔnda mu fsiniðita]
samvittighetsløs adj. (skruppelløs, hensynsløs, lovlig smart) ί [asiniðitɔs]
samvittighetsnag n. (dårlig samvittighet, anger) ύ [i tipsi] # ύή
[i tipsis sinðisɔs] # (stikk av dårlig samvittighet) άύ [i suvlja
tipsis] # ίίύ [ta kndrizmata tis siniðisis/
tɔn dipsɔn] # άί [tɔ saraki tis siniðisis] # ί
ή [i krisi siniðisɔs] / få samvittighetsnag (få dårlig samvittighet, angre
seg) ίόύ [vasanizɔm apɔ tipsis] / ha samvittighetsnag (føle
anger, angre) ώώή [njɔɔ tipsis (siniðisɔs)]
samvittighetsspørsmål n. έί [tɔ ma siniðisis] # έή
[tɔ ma siniðisɔs]
samvær n. (sammenkomst, selskap, kontakt) ή [i sinanastrɔfi] #
(vennskapelig forhold) έ [i sçsi] / engelsken min forbedret seg på grunn av
samværet med en engelsk familie άώό
ήή έ [ta aŋglika mu vltjɔikan lɔǥɔ tis
sinanastrɔfiz mu m mja aŋgliki ikɔjnia]
sanatorium n. (rehabiliteringssenter, kursted) ό[tɔ sanatɔriɔ] # ί
[tɔ fisiatriɔ] se tuberkulose / han er rekonvalesent på et sanatorium
ώ'έό[anarɔni sna sanatɔriɔ]
sand m. ά [i/ɔ amɔs] / fin/grov sand ήήά [i psili/Χɔndri
amɔs] / gul sand ήά [i ksani amɔs] / løpe ut i sand (mislykkes,
strande, stagnere) ώ [apɔtlmatɔnɔm] / skrevet i sand (overf.)
έά [ǥramnɔ stin amɔ]
sand- (geol.)(sandete, sandaktig, sandholdig) ώ [amɔðis] # ό
[amuðrɔs] # (biol.)(som lever eller vokser i sand(områder)) ί [amɔðitɔs]
31
sandaktig adj. (geol.)(sand-, sandete, sandholdig) ώ [amɔðis]
sandal m. έ [tɔ pðilɔ] # ά [tɔ sanðali]
sandbad n. ό [tɔ amɔlutrɔ] # (sandterapi) ί [i
amɔrapia]
sandbanke m. (grunne) ύ [i amɔsirti] # ύ [ɔ amɔsirtis] #
ύ [i sirti] # (banke, benk, skranke)ά, [ɔ baŋgɔs] / på en
sandbanke ύ [s amɔsirti] / skipet gikk (grunnstøtte) på en sandbanke
ίήύ [tɔ pliɔ sfinɔs stin amɔsirti]
sandblåse v. ίήή [kaarizɔ m amɔvɔli/amɔripi]
sandblåsing f. ή [i amɔvɔli] # ή [i amɔripi] # ό
ήή [ɔ kaarizmɔz m amɔvɔli/amɔripi]
sanddyne f. (sandhaug, klitt) ό [ɔ amɔlɔfɔs] / sanddyner άά
[i stivaðs amu]
sandeltre n. (bot.) ό [tɔ sandalɔksilɔ]
sandete adj. (geol.)(sand-, sandaktig , sandholdig) ώ [amɔðis]
sandgov n. (vindkast som fører med seg sand) ή [i amɔripi]
sandhaug m. (sandvoll) ώύ [ɔ amɔðis ifalɔs]
sandholdig adj. (geol.)(sand-, sandaktig , sandete) ώ [amɔðis]
sandjord f.m. (sandholdig/sandblandet jord) ώ [amɔðiz ji] # (sandgrunn)
ώέ [ɔ amɔðs ðafɔs]
sandkasse f. ό [i amɔðɔçi] # ίάά [tɔ
prifraǥma m amɔ ja pðja]
sandkorn n. όά [ɔ kɔkɔs amu] # pl. όά [i kɔki amu]
sandområde n. ό [ɔ amɔtɔpɔs]
sandpapir n. ό [tɔ jalɔΧartɔ] # (smergelpapir) ό
[tɔ zmiriðɔΧartɔ]
sandslette f.m. (sandbanke, sandstrekning) έ ά [i ktasi amu] / øde
sandsletter έάά [rimiks ktasis amu]
sandslott n. (sandborg) άά [tɔ kastra stin amɔ] : bygge sandslott
ίάά [ktizɔ kastra stin amɔ]
sandstein m. ό [ɔ amɔliɔs] # ί [ɔ psamitis]
sandstorm m. ύ [i amɔila]
sandstrand f.m. ώή [i amɔðis akti] # ά [ i amuðja] #
ίά [paralia m amɔ] # (badestrand) [i plaz] / han lå/flatet
ut på sandstranda ώύ [aplɔik stin amuðja]
sandstrekning m. (sandområde, sanddyner) όέ [i amɔðis ktasi] / en
vakker sandstrekning ό όέ [mja ɔmɔrfi amɔðis ktasi]
sandterapi m. (sandbad) ί [i amɔrapia]
sandvirvel m. (sandsøyle) ί [ɔ amɔsifunas]
sanere v. (modernisere, renovere - en bygning, bydel etc.) ί [anaknizɔ]
sanering f.m. (renovering) ί [i anaknisi]
sang m. (melodi, dikt) ύ [tɔ traǥuði] # (sang, salme, hymne, del av epos)
ά [tɔ azma] # (hymne, ode) ώ [i ɔði] # (sang/musikk som skolefag)
32
ή [i ɔðiki] / denne sangen var en gang veldig populær όύ
ήάάί [aftɔ tɔ traǥuði itan alɔt mǥali pitiçia] / en rituell
sang eller formel (besvergelse, magisk sang) ή [i pɔði] / kvelden ble avsluttet
med sang άέύ [i vraðja klis m traǥuðia] / liten sang
(visestubb) ά [tɔ traǥuðaki] / lystige sanger (selskapssanger)
έύ[ǥlndzðika traǥuðia] / (<hebr.:) «sangenes sang» (Salomos
høysang) άά [tɔ azma azmatɔn] / synge en sang έέύ
[lɔ na traǥuði] : syng en sang for oss έύ[pz mas na traǥuði]
/ trestemt sang ί [i trifɔnia] / umoralske sanger (grove/grisete sanger)
άύ [asmna traǥuðia]
sang- (allsang-) ό [traǥuðistikɔs] # (syngende) ό[ɔðikɔs]
sangfestival m. (sangerstevne) άύ [tɔ fstival traǥuðju]
sanger m. (vokalist) ή [ɔ traǥuðistis] # ί [i traǥuðistria]
# (visedikter) ό* [ɔ/i aiðɔs] # (zool.) όί [ɔ ɔðikɔ puli] /
sanger og gitarist (visesanger) ό [ɔ kiarɔðɔs]
sangerstevne n. (sangfestival) άύ [tɔ fstival traǥuðju]
sangfugl m. (zool. sanger) ό ί [ɔ ɔðikɔ puli] # ό ό [ɔ ɔðikɔ ptinɔ]
sangkor n. ί [i Χɔrɔðia]
sanglærer m. ήή [ɔ kaijitis tis ɔðikis]
sangsikade m. ί [ɔ dzidzikas] # ί [tɔ dzidziki] # (siriss) ύ
[ɔ ǥrilɔs] jf. jekk
sangtekst(er) m. ίώ [i stiçi (traǥuðjɔn)]
sangtime m. ή [i ɔðiki] : ta sangtimer ίήύ [prnɔ
maimata traǥuðju]
sangvinsk adj. (optimistisk, håpefull) ό [siɔðɔksɔs]
sanitetesgeneral m. όί [ɔ jnikɔs arçiatrɔs]
sanitæranlegg n. άή [i ŋgatastasis ijiinis] # ά [ta
iðravlika] / dårlig sanitæranlegg på en campingplass/leirplass ήέ
ήή [anparki mtra ijinis s mja kataskinɔsi] /
sanitæranlegget er i ustand άύ [ta iðravlika ðn liturǥun]
sanitærutstyr n. (sanitærporselen/-fajanse, baderomsutstyr) ίή [ta iði
ijinis]
sanke v. (samle)ύ [mazvɔ] # (samle inn/sammen, oppr. sanke aks) ώ
[staΧɔlɔǥɔ]
sanking f.m. ά [i sinarisi]
sanksjon m.pl. ύ [i kirɔsi] # (vanligst i fl.) ώ [i kirɔsis] / gå til/
sette i verk sanksjoner overfor noen άώά [pivalɔ kirɔsis
s kapjɔn] / økonomiske sanksjoner έώ [ikɔnɔmiks kirɔsis]
sanksjonere v. (godkjenne, stadfeste) ώ [kirɔnɔ]
Sankt tittel (St.) ϊ [aï] : St. George ϊώ [aïjiɔrjis]
sankthansorm m. (ildflue) ί [i piǥɔlambiða] # ά [i kɔlɔfɔtja]
# ί [i lambiriða]
sanktuarium n. (hellig rom, kor, dvs. plassen rundt alteret) ό [tɔ irɔ(n)]
33
sann adj. (ekte, virkelig, veritabel) ό [aliinɔs] # (ren, ekte) ή* [akrfnis]
# (ekte, genuin, oppriktig) ό [anipɔkritɔs] # ί[aprɔspiitɔs]
# ό[praǥmatikɔs] # ό [sɔstɔs] # (ekte, ektefødt, innfødt,
virkelig, 100%) έ [vrɔs] / den dama er ikke sann! (det får da være grenser!)
ήίίό [afti i jinka in ɔri] / det er sant ίή [in
aliia] / det er for godt til å være sant! ίύί'ό[in
pɔli ɔrɔ nan aliinɔ] / det er ikke sant at... (det er usant at..) ίέό
[in analis ɔti] / en sann aristokrat έή [vrɔs aristɔkratis] /
en sann glede ήί[praǥmatiki fΧaristisi] / en sann
historie ήί [aliini istɔria] / han er en sann venn ίή
ό ί [in akrfnis/sɔstɔs filɔs] / med sann glede όά [m
anipɔkriti Χara] / sann entusiasme ίό[aprɔspiitɔs
nusiazmɔs] / (vise seg å) være sant/riktig (bli til virkelighet, bli virkeliggjort)
ύ [alivɔ] : er det sant at… ύό [alivi ɔti]
sannelig adv. (faktisk, virkelig, rett og slett) ά[praǥmatka] # ά
[praǥmati] # (litt.) ό[tɔɔndi] / - det er midnatt - ja, så sannelig! ί
άά[in msaniΧta praǥmati] / sannelig! (i sannhetens
navn!) ή [ma tin aliia] # (det skal være sikkert og visst!, det kan du
banne på!) ίή [Χɔris sizitisi] : det er sannelig kaldt i dag! ά
ύήίή [kani kriɔ simra Χɔris sizitisi]
sannhet f.m. ή [i aliia] / av barn og fulle folk skal man høre sannheten ό
όόόίή [apɔ mikrɔ ki apɔ trlɔ manis tin aliia]
/ de evige sannheter ώή[i ɔnis aliis] / den absolutte sannhet/
den hele og fulle sannhet ήή [apɔliti aliia] : (jur.) avlegge forsikring
om at en vil fortelle den hele og fulle sannhet ίόή
ίόήά [ɔrkizɔm na pɔ ɔli tin aliia Χɔris fɔvɔ i paɔs] / den bitre
sannhet(en) ήή [i pikri aliia] / den nakne sannhet ήή
ή ή [i jimni/ɔmi skliri aliia] # ήί [i aliia
askiasiðɔti] : dette er den usminkede sannhet (den nakne sannhet) ή'
ήί [afti n i aliia askiasiðɔti] / det er et element av sannhet i
det άόή'ό [iparçi mia ðɔsi aliias saftɔ] / det er en
snev av sannhet i det han sier άάίή'όέ [iparçi
kapjɔ stiçiɔ aliias sɔti li] / det er ikke et fnugg av/ikke spor av sannhet i noe av det
der άόή'ό'ά [ðn iparçi kɔkɔs aliia sɔl afta] /
dette er sannheten (den rene sannhet) ή ίή ή [afti in i kaari
aliia] / du må ikke bli irritert når du blir fortalt sannheten ώ
όέή [na min kakiɔnis ɔtan su ln tin aliia] / er det sant?!
(virkelig?!) ίή [in aliia] / evige sannheter ώ [prɔts
aliis] / finne sannheten ίή [manɔtin aliia] : vi må
finne sannheten (vi må finne ut hva som er santέάή [prpi
na maum tin aliia] / forvrenge sannheten (tøye/fordreie sannheten) ά
ώώώ/άώ ή
[vjazɔ/ðiastrvlɔnɔ/kakɔpiɔ/paramɔrfɔnɔ/paraΧarazɔ/plastɔǥrafɔ tin aliia] / fortelle
34
sannheten (si sannheten) έέή [lǥ)ɔ tin aliia] : du fortalte meg
ikke hele sannheten ίόή [ðn mu ips ɔli tin aliia] : du
gjorde rett i å fortelle sannheten έάίή [kans kala pu
ips tin aliia] : hun bønnfalt han/ba han inntrengende om å fortelle sannheten
όή[tɔn ksɔrkisna pi tin aliia] / forvrenge
sannheten (tøye sannheten) άή [vjazɔ tin aliia] / få fram sannheten
ώή [fanrɔnɔ tin aliia] / få vite sannheten ώ
ή [ðiapistɔnɔ tin aliia] : jeg forlanger å få vite sannheten ώά
ή[aptɔ na maɔ tin aliia] / hele sannheten όή [ɔli tin
aliia] / hvis sannheten kommer ut ή[an vji i aliia] / hvordan
kan jeg vite at det er sannheten? έόίή[pjɔz mu li ɔti
in aliia] / i sannhet (faktisk, virkelig) ά [aliina] / ingenting smerter
mer enn sannheten (ingenting er verre å høre enn sannheten) ίά
ύόόή [tipɔta ðm birazi/ðn tsuzi prisɔtrɔ apɔ tin
aliia] #ίώή [tipɔta pliǥɔni san din aliia] / jeg
vil vite hele sannheten έάόή[lɔ na maɔ ɔli tin aliia] /
jeg så plutselig sannheten (det gikk plutselig opp for meg, det gikk et lys opp for meg )
ίά ή [iða ksafnika tin aliia] / love å fortelle den fulle og hele
sannhet ίόήίόήά [ɔrkizɔm na pɔ ɔli tin
aliia Χɔris fɔvɔ i paɔs] / oppdage sannheten ίή [vriskɔ tin
aliia] / religiøse sannheter ήί[i aliis tis riskias] /
sannheten er den at... ήί [i aliia inpɔs] / sannheten framfor
alt (den som sier sannheten, har intet å frykte) όέήό
ί[ɔpiɔz li tin aliia ð fɔvat tipɔta] / sannheten kommer for en dag (til slutt)
ήάέ [i aliia lambi stɔ tlɔs] / sannheten vil seire
ήή [i aliia a nikisi] : sannheten vil seire til slutt ή
ήά[i aliia a pikratisi tlika] # ήύ
ύ[i aliia a riamvfsi/a katisçisi] / sannhetens øyeblikk ώ
ή [i ɔra tis aliias] / si sannheten έέή[lɔ tin aliia] :
si sannheten! ή[ps tin aliia] : hold nå opp, og si sannheten!
ά'άή [as ta afta ps tin aliia] / skille ut sannhet fra løgn
ύήόέ[ksbrðvɔ tin aliia apɔ tɔ psma] / skjule
sannheten (dekke over/tilsløre sannheten) ίή[siskɔtizɔ tin aliia]
/ slenge sannheten i ansiktet på noen ώήάά
[ptɔ tin aliia katamutra s kupjɔn] / så lenge du forteller meg sannheten ό
ή[fɔsɔn mu pis tin aliia] / tvinge fram sannheten fra noen
ώίήό ά [apɔspɔ m ðiskɔlia tin aliia apɔ
kapjɔn] / tøye sannheten (vel langt) ίόή [iprvnɔ ta
ɔria tis aliias] # (forvrenge sannheten) άώώ
ώ ή [vjazɔ/ðiastrvlɔnɔ/kakɔpiɔ/paramɔrfɔnɔ tin aliia] #
(avvike fra sannheten) ίό ή[parklinɔ apɔ tin aliia] /
undertrykke sannheten (skjule sannheten) ίή [straŋgalizɔ
tin aliia] / uomtvistelige sannheter ήή[aðiamfizvitits
aliis] / vitenskapelige sannheter ήή[i aliias tis
35
pistimis]
sannhetsvitne n. (øyenvitne) ό [ɔ aftɔptis]
sanning f.m. (sannhet) ή [i aliia] / gudsens sanning όή [i
nɔmi ki i prɔfits] : det er gudsens sanning (der sikkert som amen i kirka)
έίέ [(ja mna) in vaŋgliɔ] : det som står i denne avisa, er
gudsens sanning (for noen) ήίίόή
ά [afti i fimriða in i nɔmi ki i prɔfits (ja kapjɔn)]
sannsiger m. (spåmann) ά [ɔ mandis] # ά [ɔ mandis]
sannsigerske f.m. (spåkvinne, orakelkvinne) ά [i mandisa]
sannsynlig adj. (eventuell, mulig) ό [pianɔs] # (plausibel, trolig; troverdig)
ή[aliɔfanis] / den sannsynlige etterfølgeren/vinneren ό
άή [ɔ pianɔz ðiaðɔΧɔs/nikitis] / det er ikke sannsynlig ί
ό [ðn in pianɔn] / det er mulig at han går ut, men det er ikke sannsynlig
ίάέάίό [isɔz na pai ksɔ ala ðn in pianɔ] /
det er sannsynlig at de kommer (de kommer sannsynligvis) ίόέ [in
pianɔ na run] / en sannsynlig historie ήί [mja aliɔfanis
istɔria] / en sannsynlig konklusjon έ έέ [na aliɔfans
simbrazma] / er det sannsynlig at jeg kommer til å treffe han? ίό
ώ [in pianɔ na tɔn iðɔ] / fiasko er mulig, men ikke sannsynlig (det kan
mislykkes, skjønt det er lite sannsynlig at det gjør det) ίίή
όή [i apɔtiçia in ðinati aŋ g ɔçi piani] / han/hun er det mest sannsynlige
valget ίήή [in ɔ pjɔ piani klɔji]
sannsynliggjøre v. (underbygge, støtte opp under, få noe til å se sannsynlig eller troverdig ut)
άάίά [kanɔ kati na fnt vasimɔ] # ώάά
ό [kaistɔ/kanɔ kati pianɔ]
sannsynlighet f.m. ό [i pianɔtita] # (plausibilitet) ά [i
aliɔfania] / en liten sannsynlighet (en liten mulighet) ήό [mja
mikri pianɔtita] / etter all sannsynlighet (utvilsomt)άάό [kata
pasan pianɔtita] #(sannsynligvis) έ [nðΧɔmnɔs] # (etter alle
solemerker) 'όό [ka ɔla ta fnɔmna] / liten sannsynlighet (små
sjanser) ίό [ðizmnis pianɔtits] / sannsynligheten taler for at
vi kommer til å tjene en masse (sannsynligvis kommer vi til å tjene en masse)
όίά [prɔkit na krðisum pɔla]
sannsynlighetsbevis n. (indisiebevis, indisium, tegn, spor, indikasjon) έ [i nðiksi]
sannsynligvis adv.ά [piana] # ώ [pianɔs] # έ [nðΧɔmnɔs]
# (kanskje, temmelig sikkert) ά [malɔn] # (etter alle solemerker) 'ό
ό [ka ɔla ta fnɔmna] / han har sannsynligvis fått høre om/fått greie på
det nå έάάώ[a tɔ çi malɔn mai tɔra] / han vet
sannsynligvis ingenting om det ίέί'ό [isɔz na miŋ ksri
tipɔta jaftɔ] / han kommer sannsynligvis ikke 'όό'
[ka ɔla ta fnɔmna ð ari]
sans m. ί [i sisi] # (følelse) ί [tɔ sima] / de fem sansene våre
(fysiol.)έή [i pnd sisiz mas] / den sjette sans έ
ί [i kti sisi] / ha alle sansene i berhold (være ved sine fulle fem) έ
36
ίόή [Χɔ akms ɔls tis sisiz mu] # ώ
ίέά [ðiatirɔ amiɔts tis pnvmatikz mu ðinamis] /
humoristisk sans ίύ [tɔ sima çiumɔr] : han har/eier ikke
humoristisk sans έ ίύ [ðn çi sima çiumɔr] / han har sans
for musikk (han har (virkelig) fått smaken på musikk) άόή
[tu aniks i ɔrksi ja musiki] / hun har kunstnerisk sans/kunstneriske anlegg έ
ήί [çi kalitΧniki klisi]
sanse v. (føle, kjenne) ά [sanɔm]
sanse- (sensorisk) ή [sitiriɔs]
sanseapparat n. (fysiol.)(sansene) ή [i sisis]
sansebedrag n. (illusjon, blendverk, fantasifoster, selvbedrag) ά [i aftapati]
sansefornemmelse m. (sanseinntrykk) ή [i apiçisi]
sanseinntrykk n. (sansefornemmelse) ή [i apiçisi]
sanselig adj. (sensuell) ό [sisiakɔs] # ό[iðɔnikɔs] # (kjødelig)
ό [sarkikɔs] # (reell, virkelig, håndgripelig) ό [aptɔs] # (seksuell,
kjødelig) ί[afrɔðisiɔs] # (dyrisk, rå, bestialsk) ώ [zɔɔðis] / den
sanselige verden όόό [ɔ aptɔs (sitɔs) kɔzmɔs] / sanselige
behov/drifter ώά [zɔɔðis anaŋgs] / sanselige gleder/nytelse
ίέ [afrɔðisis iðɔns] # έύ [sisiaks
apɔlafsis] # (kjødelige gleder) έύ [sarkiks apɔlafsis] / sanselige
lyster έώί [sarkiks/zɔɔðis piimis] / sanselig tiltrekning
ήό[i sisiaki lkistikɔtita] # (dametekke, sex appeal,
erotisk/seksuell tiltrekningskraft) ή έ[i sksualiki lksi]
sanseløs adj. (vill, ute av seg) ό [alɔfrɔn] # ό*[alɔfrɔn] / sanseløs
av glede/entusiasme όόάό [alɔfrɔn apɔ Χara/nusiazmɔ]
sansenerve m. ήύ [ta sitiriɔ nvrɔ]
sanseorgan n. ήό [tɔ sitiriɔ ɔrǥanɔ]
sansing f.m. (persepsjon) ί [i andilipsi]
sanskrit m.n. (gammelindisk språk) ά [ta sanskritika]
sansning m.n. (sansefornemmelse, sanseinntrykk) ή [i apiçisi]
sant adv. (i sannhet, faktisk, virkelig) ά [aliina] / og sant å si… (og for øvrig...)
ή[aliia] / sant nok (riktig nok)* [mn] : sant nok er han god,
men… (jo da, han er god, men...) ίόά [n mn in kalɔs ala]
Santorini (gr. øy) ή [i ira]
saprofag adj. (zool.)(åtseletende, som lever av dødt organisk materiale) ό
[saprɔfaǥɔs]
saprofytt m. (bot.)(råtesopp, plante eller annen organisme som lever av dødt materiale)
ό [tɔ saprɔfitɔ]
sar m. (bot.) ύ [i rumbi]
Sara (kvinnenavn) ά [i sara] # ά [i sara]
sarabande m. (musikk og dans) ά [i saraband(a)]
sardin m. έ [i sarðla] # (pl.) έ [sarðls] / sardiner på boks
έύ [sarðls tu kutju] / som sardiner i boks (som sild i tønne, tett
sammenpakket) έέ [strimɔǥmni sa sarðls]
37
sardinboks m. ύ [tɔ sarðlɔkuti]
Sardinia geo. ί [i sarðinia]
sardonisk adj. (hånlig, spotsk, bitter) ό [sarðɔnjɔs]
sari m. ά [tɔ sari]
sarkasme m. (spydighet, spottende bemerkning) ό [ɔ sarkazmɔs] #
ήή [mja kakndrçis paratirisi] # (skarphet, bitende
bemerkning) ό [i ðiktikɔtita] # (en kjapp/frekk/spydig bemerkning)
ά [i ksipnaða] # ύ [tɔ kalamburi] # ό
[tɔ fiɔlɔjima] # ί [fiɔlɔjia] / bitende sarkasme ό
ό [ɔ tsuΧtrɔs sarkazmɔs]
sarkastisk adj. (spottende, spydig)ό [sarkastikɔs] # (bitende, flengende)
ό [ðiktikɔs] # (bitende, spydig) ό[pikrɔǥlɔsɔs] / en
sarkastisk bemerkning ή ή[ðiktiki paratirisi] / med en
sarkastisk mine όύ [m sarkastikɔ ifɔs] / være sarkastisk (håne,
forhåne) ά[sarkazɔ] : ikke vær sarkastisk fordi/på grunn av...
άί [mi sarkazis jati]
sarkastisk adv. (spottende)ά [sarkastika]
sarkofag m. (arkeol.) ά [i sarkɔfaǥɔs]
sarkom n. (ondartet kjøttsvulst) ά [tɔ sarkɔma]
sarong m. (malayisk kjole) ό [tɔ sarɔŋ]
sart adj. (myk, bløt, glatt) ό [apalɔs] # (svak, ømtålig, spinkel, skrøpelig) ά
[aplrɔs] / et sart, lite vesen (et lite nurk) έάά [na aplrɔ
mɔruðaki] / sart hud όέ [apalɔ ðrma]
sarthet f.m. (finhet, mykhet, mildhet) ύ [i ǥlikitita]
satan m. (djevel)ά [ɔ ðjavɔlɔs] # ά [ɔ satanas] # (Satan, overf.om
person; djevel, satan, kjeltring) ά [ɔ satanas] # (djevelen, satan)
ί [ɔ arçiðmɔnas] # ύ [ɔ vlzvulis] # (dagl. Satan,
Gamle-Erik, satan, djevel, faen) ώ [ɔ ksapɔðɔ] / vik fra meg, Satan! ύ
ίά [ipaj ɔpisɔ mu satana]
satans adj. (helvetes, forbannet, fordømt) gr. pref. [vrɔmɔ-] # ό
[ðiavɔlikɔs] # ά[ɔkataratɔs] / en satans løgner ύ
[vrɔmɔpsftis] / et satans kvinnfolk ό [ðiavɔlisa] # ί
[ðiavɔlɔjinka]
satans adv. (helvetes, pokkers) ά [ðiavɔlika] / sl. han er satans dyktig ί
άέ [in ðiavɔlika ksipnɔs]
satellitt m. (drabant) ό [ɔ ðɔrifɔrɔs] / en kunstig satellitt ό
ό [tΧnitɔz ðɔrifɔrɔs] / månen er jordas eneste satellitt άί
όό [tɔ fŋgari in ɔ mɔnɔz ðɔrifɔrɔs tiz jis] / overføre via TV-
satellitt ίέύ ό [mtaðiðɔ msɔ tilɔptiku ðɔrifɔru] /
sende/skyte en satellitt/satellitter ut i verdensrommet ύέό
όά [ksapɔliɔ na ðɔrifɔrɔ/ðɔrifɔrus stɔ ðiastima] / sende en
satellitt i bane (rundt jorda) άόά [vazɔ ðɔrifɔrɔ s trɔça] /
utskyting av en satellitt όόό [i ktɔksfsi nɔz ðɔrifɔru]
38
satellittstat m. ό [ɔ ðɔrifɔrɔs] / stormaktene og deres satellittstater
άάό [i mǥalz ðinamis k i ðɔrifɔri tus]
sateng m. έ [tɔ satn] # (atlask) ά [tɔ atlazi]
sateng- (atlask-) έ [atlazniɔs]
satengkjole m. έό [ta satn fɔrma]
satinere v. (glatte, papir: glitte) ά[satinarɔ]
satinering f.m. (glatting, glitting, polering) ά [tɔ satinarizma]
satire f.m. ά [i satira] # ά [i satira] / bitter satire (bitterhet, bitter
satire, som Arkilokhos var eksponent for) ήά [i pikri satira] / en bitende
satire ήά [kafstiki satira] / en giftig satire ήά
[ksɔndɔtiki satira] / en satire over religionen (en hån mot religionen) άά
ί [satira kata tis riskias] / satiren kan være et dødelig våpen
άίάάό [i satira in kapɔt anasimɔ ɔplɔ]
satirisere (over) v. (håne, spotte) ί[satirizɔ]
satiriker m. (især om skribent el. forfatter) όέ [ɔ satirikɔs siŋgrafas]
# ά [ɔ satirɔǥrafɔs]
satirisk adj. ό [satirikɔs] / satiriske dikt άή [ta satirika
piimata] / satirisk stykke (nidskrift, vittig kommentar el. angrep (i avis)) ό
ά[tɔ satirikɔ kɔmati]
satrap m. (hist. satrap, persisk stattholder el. provinsguvernør; tyrann, herskesyk person)
ή [ɔ satrapis]
satrapi n. (hist. provinsen til en satrap) ί [i satrapia]
sats m. (mus.) έ [ɔ mrɔs] # (i idrett) ό [ɔ palmɔs] # (tariff, rente)
ή [ɔ sindlstis] # (satser, priser, tariff) ό [tɔ timɔlɔjiɔ] #
(typografi) ίό [tɔ (tipɔǥrafikɔ) stiçiɔ] / en symfoni har
vanligvis fire satser ίέήέ [mja simfɔnia çi siniɔs
tsra mri] / gjeldende satser/tariff ύό [tɔ isçiɔn dimɔlɔjɔ]
satse v. (i poker o.l.) ίόή [ɔrizɔ pɔsɔ stiçimatɔs] # ί
ή [prɔvnɔ s plirɔmi] # ά [pɔndarɔ] # (gamble med, risikere)
ύ[ðiakivvɔ] # ί[stiçimatizɔ] / satse alt (gi alt en har, gjøre
sitt ytterste) ίόό [ta pzɔ ɔla ja ɔla] # ίέ[pzɔ ta
rsta mu] : jeg satser alt ύά [a ðiakivfsɔ ta panda] / satse
alt en eier (og mer til) ίίόέέ [pzɔ/stiçimatizɔ
ɔti Χɔ k ðn Χɔ] / satse for fullt (kjøre på, gi full guffe) ώά
[trɔfɔðɔtɔ fɔtja] # άώ [vazɔ pirtɔðɔs] / satse på (stole på, regne med,
sette sin lit til) ά [pɔndarɔ s] : de satser på deg for å få et lån (de regner
med å få et lån av deg) άέά [pɔndarɔ s sna ja ðanika] /
satse/sette alt på ett kort ίόό [ta pzɔ ɔla ja ɔla] # (bokst. legge alle
eggene i ei korg) άό'ά ' έά [vazɔ ɔla tavǥa sna kalai] #
(bokst. satse/sette alt på ett terningkast) ίόά [ta psɔ ɔla s mja
zaria] / satse på (vedde på, spille på, sette et beløp på) ί [stiçimatizɔ
s] # ά [pɔndarɔ s] # (drive med, gå inn for, utøve) ύ
[asΧɔlumm] # (regne med, stole på) ά [lɔǥariazɔ] : han satser på
39
den svarte hesten ίύά [stiçimatizi stɔ mavrɔ alɔǥɔ] :
han satset alle pengene sine på ett kort (han satte alt på ett kort) άό
ά'έί [pɔndaris ɔla tu ta lfta sna Χarti] : jeg satser ikke på noe
sånt (jeg driver ikke med den slags) ύέά [ðn
asΧɔlum m ttia praǥmata] : jeg satset på at været ble fint άόό
ήό [lɔǥariaza ɔti ɔ krɔs a itan kalɔs] : (overf.) satse på feil hest
άά [pɔndarɔ laɔs] / satse sin siste øre ί
ίήά [stiçimatizɔ (k) tin dlfta mu ðraΧmi/ðkara]
satsing f.m. (vedding, det å sette noe på spill, det å ta sjansen) ύ [i ðiakivefsi]
satt på ende adv. (satt på hodet, i fullt virvar, i febrisk aktivitet) άά [anɔ katɔ] /
skolen var satt på ende (skolen var i febrilsk virksomhet, det var hektisk aktivitet på
skolen) ίήάά [tɔ sΧɔliɔ itan anɔ katɔ]
Saturn (astron.) ό [ɔ krɔnɔs]
saturnalier m.pl. (orgier, ville eller løsslupne festligheter, oppr. til ære for rom. gud Saturn)
ά [ta saturnalia]
satyr m. (mytol.)(sanselig skoggud; sanselig mann) ά [ɔ satirɔs]
satyraktig adj. (satyrisk, satyr-) ό [satirikɔs]
satyriasis m. (med.)(ekstrem kjønnsdrift hos menn) ά [i satiriasi]
sau m. ό [tɔ prɔvatɔ] # (sau, lam) ί [tɔ arni] / (en flokk med) geiter
og sauer ό [tɔ ǥɔprɔvata] / stengte du inne sauene i innhegningen?
άό[mandrɔss ta prɔvata] / svarte sauer άό
[laja prɔvata]
Saudi-Arabia ήί [i sauðiki aravia]
saue- (fåre-) ό [prɔviɔs] # ί [prɔvatisiɔs]
sauefjøs n. (sauekve) όό [i lɔdza ja prɔvata]
saueflokk m. έό [i ajli prɔvata] # άό [tɔ kɔpaði prɔvata]
sauegjeter m. ά [ɔ prɔvataris]
sauekjøtt n. (fårekjøtt) ί [tɔ arni] # όέ [tɔ prɔviɔ kras] #
(lammekjøtt) ίέ [tɔ arnisiɔ kras]
saueklipping f.m. ήά [i kɔpi (prɔvatɔn)] # άά [i kura
prɔvatɔn]
sauekve f.m. ίό [tɔ mandri ja prɔvata] # (sauefjøs) ό
ό [i lɔdza ja prɔvata]
sauelukt f.m. ί [i prɔvatila]
sauemelk f.m. ίά [tɔ prɔvatisiɔ ǥala]
saueost m. ίί [tɔ prɔvatisiɔ tiri]
sauesaks f.m. ίύά [i psaliða ja kurma prɔvatɔn]
saueskinn n. ά [i prɔvja] # ίά [tɔ arnisiɔ tɔmari] # (uberedt
saueskinn) ό [tɔ ǥunarikɔ] # (hos dyr: fell, pels) ώ [i milɔti]
saueskinnspels m. (saueskinnsfrakk) άέά [paltɔ fɔðrarizmnɔ
m prɔvja]
saumfare v. (ransake, gjennomsøke, finkjemme) ώ* [anaðifɔ] # ί [jirizɔ] #
(granske nøye) ώά [ðirvnɔ prɔsΧtika] # ώ [ksrvnɔ] /
40
saumfare horisonten ώ ί [ksrvnɔ tɔn ɔrizɔnða] # ύ
'ύ [aǥnandvɔ takrurana] # άάί [kstazɔ
prɔsΧtika tɔn ɔrizɔnda] # ώάί [rvnɔ m ta matia tɔn
ɔrizɔnda] : han saumfarte horisonten ίάί [kitaks
rvnitika tɔn ɔrizɔnda]
saumfaring f.m. (gjennomsøking, gransking) ί [i anaðifisi] # (undersøkelse,
gransking, radar: skanning) έ [i kstasi] # (grundig undersøkelse)
ή ύ [prɔsΧtiki ðirvnisi] # ύ [i ksɔniçisi] /
saumfaringa/skanninga av horisonten έί [i kstasi tu ɔrizɔnda]
sauna f.m. (finsk dampbad, badstubad) ά [i sauna] # (tyrkisk bad) ά
[tɔ Χamam(i)] # ό [tɔ atmɔlutrɔ]
saup n. (kjernemelk) ό [tɔ vutirɔǥala]
saus m. ά [i saltsa] / saus eller marinade (s.d.) av olivenolje og sitron
έ [tɔ laðɔlmɔnɔ] / tjukk saus ήά [i sfiΧti saltsa]
sausenebb(e) m.f. έ [i saltsira]
sauté m. (kokekunst, kjøtt som er oppskåret og brunet raskt i smør tilsatt vin eller sjy)
έ [tɔ sɔt]
sautere v. (kokekunst, brune raskt i panne) ά [sɔtarɔ] / sautert έ [sɔt]
savanne m. ά [i savana]
savarin m. (bakverk av gjærdeig eller sukkerbrøddeig, dynket med sukkerlake (gjerne smaksatt
med likør)) έ [tɔ savarn]
savn n. (tap) ώ [i apɔlia] # (brist, mangel, forsakelse, tap) έ [i strisi]
/ vi føler alle med dere i deres store savn (i sorgen) άό
ώ [simbasΧɔm ɔli ja tin apɔlia sas]
savne v. ώ[apɔzitɔ] # ί [apɔlipɔ] # ί [mu lipi] # (ønske,
attrå) ώ [piimɔ] / har du savnert meg? ' [su lipsa] / jeg har
savnet deg veldig ύ [mu lipss pɔli] / jeg kommer til å savne deg når
du drar/er borte 'ώόύ [a sapɔzitɔ ɔtan fijis] #
ίόύ [a mu lipsis ɔtan fijis] / jeg (har) savnet deg veldig
ύύ [s pimisa pɔli] / savnet du meg? 'ύ [mpiimiss]
/ som ikke savner el. mangler noe (uten savn) έ[anistritɔs] / som
savner sidestykke ή[prɔtɔfanis] : dette savner sidestykke! ό
ίέ [aftɔ in prɔtɔfans] / vi savnet dere veldig ύ
ό [pɔli mas apɔlipss]
savnet adj. (jur.)(meldt savnet, antatt død hvis savnet i minst ti år)ή [afanis] / bli
meldt savnet ίόή [lipɔ apɔ tɔ prɔsklitiriɔ]
savoykål m. (kåltype med store, krusete blad) άάύ [tɔ
krambɔlaΧanɔ (m katsara fila)]
scampi m. (kreps, store midddelhavsreker) ί [i karaviða]
scenario n. (senario, filmmanuskript, dreiebok) ά [tɔ snariɔ]
scene f.m. (sene, teater) ή [i skini] # ά [tɔ atrɔ] # (scenegolv, de
skrå bredder) έ[tɔ palkɔsnikɔ] # (krangel) ύ [i iraksi] #
(krangel, episode eller scene) ά[ɔ kavǥas] # ό [tɔ pisɔðiɔ] /
41
dette gobelenget framstiller hverdagsscener fra livet i middelalderen ή
ίίέέήί [afti i tapisri
priǥrafi kaimrins skins tiz zɔis tu msɔna] / en voldsom scene (krangel, episode)
όά[ɔ jnikɔs kavǥas] / filme en scene ίώή
[jirizɔ/travɔ mja skini] / gå til scenen (bli skuespiller) ίά
έ ή [vjnɔ stɔ atrɔ/palkɔsnikɔ/sti skini] / stå på scenen
ίά[im stɔ atrɔ] # (spille teater) ίά [pzɔ atrɔ]
scene- (scenisk, natur-) ό [skinikɔs]
sceneanvisninger m.pl. έί [i skiniks ɔðijis]
scenearbeider m. όά [ɔ miΧanikɔs atru]
scenegolv n. (de skrå bredder) ά [tɔ palkɔ] # έ [tɔ palkɔsnikɔ]
scenekunst m. (teaterkunst) ήήέ [i ðramatiki/atriki tΧni]
scenekunstner m. (yrkesskuespiller) ίέά [ɔ
paŋglmatias kalitΧnis tu amatɔs] # (kvinnelig artist, sparkepike)(dagl.) ί
[i artista] # (mannlig artist)(dagl.) ί [ɔ artistas]
sceneopptreden m. άίή [i mfanisi pi skinis] # (opptreden foran
publikum) άώύ [i mfanisi nɔpiɔn kinu] / hans første
sceneopptreden fant sted i 14-årsalderen ώάίή
έίώ [i prɔti tu mfanisi pi skinis jin s ilikia ðkatsra tɔn]
sceneskrekk m. (lampefeber) έ [tɔ trak (stɔ atrɔ)]
sceneutstyr n. (teaterdekorasjoner, kulisser) όά [ɔ skinikɔz ðiakɔzmɔs]
scenisk adj. (scene- , natur-) ό [skinikɔs]
scenograf m. (scenetekniker, teatermaler) ά [ɔ skinɔǥrafɔs]
scenografi m. (arbeid med dekorasjon, kostymer og belysning) ά [ta skinika]
# ί [i skinɔǥrafia]
scherzo m. (mus.) έ [tɔ skrtsɔ]
schizofren adj. ή[sçizɔfrnis] # ό[sçizɔfrnikɔs]
schizofreni m. (psykol.) (personlighetsspaltning) όό [i
ðiΧazmɔs tis prɔsɔpikɔtitas] # έ[i sçizɔfrnia]
Schlesien (geo.) (område i Sental-Europa) ί [i silsia]
Schwarzwald (geo.) έό [(ɔ) mla(na)z ðrimɔs]
schwung m. (fart, sving, sleng) ί [i amrimnisia] / hun gikk med en
elegant schwung ύέί [prpatus m Χaritɔmni
amrimnisia]
schæfer m. (schæferhund, ulvehund) όό [ɔ (jrmanikɔ) likɔskilɔ]
science fiction m. ήί [i pistimpɔniki fandasia] # ή
ήί[ta miistɔrimata pistimɔnikis fandasias]
science fiction-roman m. όήί [tɔ miistɔrima
pistimɔnikis fandasias]
scones m.pl. (bakverk) ή [ta vuti(ǥ)mata]
scoop n. (nyhetskupp) ά [tɔ lavraki] / den nyheten var et scoop ή
ίήά[afti i iðisi itan lavraki] / gjøre et scoop (gjøre et varp/et
nyhetskupp) άά [vǥazɔ lavraki]
42
scooter m. (skuter) ύ [tɔ skutr]
score m. (konkurranseresultat, poengstilling) έ[tɔ apɔtlzma]
score v. (score mål, skåre mål, lage mål, sette ballen etc. i mål) ά [vazɔ gɔl] #
ά[skɔrarɔ] # (lykkes med, klare) ί [ptiçnɔ] / han/hun var den
første som scoret ήώώό [itan ɔ prɔtɔs/i prɔti pu skɔrar]
/ hvem scoret utligningsmålet? έά [pjɔs ptiç tɔ
gɔl tis isɔfarisis] / score mål (lage/skyte mål) ίώέ [ptiçnɔ/
simiɔnɔ trma] # ά [vazɔ gɔl] / score 20 poeng άίό
[kanɔ ikɔsi pɔndus]
scrapbok f. (utklippsbok) ά ό [tɔ album m apɔkɔmata] #
ύόί [lfkɔma m apɔkɔmata fimriðɔn]
se v. (forstå, skjønne, gjennomgå, oppleve) έ [vlpɔ] # (få øye på, få et glimt av, treffe,
møte) ί[andikrizɔ] # (betrakte, se på, passe på, undersøke) ά [kitazɔ]
#ά [kitazɔ] # (stirre på, glo på, skule til, se til at) ά [tira(z)ɔ] # (ta
imot besøk, ha gjester) έ [ðΧɔm] # (oppdage, få øye på. merke) ί
[ðiakrinɔ] # (være klar over, registrere) ώ [ktimɔ] # (skjelne) ί [Χɔrizɔ]
# (se her/der) [na] / aldri se seg tilbake (alltid ha blikket vendt framover)
ώήή ό [simiɔnɔ stari k sinçi prɔɔðɔ] / bli sett
ώ* [ɔm] : han ble sett på et mistenkelig/tvilsomt sted ά
ύέ [ai(k) s ipɔptɔ mrɔs] / da de så politiet, stakk de av έ
ί' [vlpɔndas tin astinɔmia tɔskasan] / da han så denne
veien (da han rettet blikket hitover/mot meg) όίύή
[ɔtan kitaks prɔs tin katfinsi mu] / da han så/fikk se oss όί [ɔtan mas
ið] : han la på sprang da han fikk se oss ήόόί [pir ðrɔmɔ
ɔtan mas ið] / da jeg så han (idet jeg så han, så snart jeg så han) άί [ama
tɔn iða] / da vi fikk se tempelet (da vi var kommet så langt at vi så tempelet) ό
ίό [ɔtan andikrisam tɔ naɔ] / de blinde kan ikke se ί
έ[i tifli ðn vlpun] / de har sett bedre dager έύ
έ [Χun ði kalitrz mrs] / det er ingenting å se her άί
ύώ [ðn iparçi tipɔta na ðum ðɔ] / det ser ut til å bli snø 'όί
άό [ap ɔti fnt tɔ pai ja çɔni] / det var enda godt at ingen så deg
άίί[kala pu ðn s ið kanis] / du skulle ha sett hvordan
hun tok på vei da jeg fortalte henne nyhetene 'έόί
έ [na vlps pɔs kan ɔtan dis ipa ta na] / en kunne ikke se noe utenpå han (en
kunne ikke se det på han, han lot seg ikke merke med det/noe) άί
ί [ðn afis na fani tipɔta] / har du sett?! ((og) hva ser jeg?!) ύ[(k)
iðu] / har du sett den nye bilen min? έίύίό
[çiz ði tɔ knurjɔ aftɔkinitɔ mu] / hun er ikke mye å se på (hun er ikke akkurat noen
skjønnhet) έάάά[ ð li pɔla praǥmata san ɔmɔrfja] /
hva ser du i han? ί [ti tu vriskis] / hvis vi ser saken fra
skattebetalernes synsvinkel,... ύέόά έ
[an ðum tɔ ma apɔ ti skɔpja tɔn fɔrɔlɔǥumnɔn] / ikke kunne se seg mett på noe
(nyte/fryde seg ved synet av noe) άάά[apɔlamvanɔ kati m ta
43
matja] / ikke se med blide øyne på (misbillige, se skjevt til, ikke ha noe større til overs
for) ά[apɔðɔkimazɔ] #έάί [vlpɔ kati m
apɔðɔkimasia] # έάόά [ð vlpɔ kati m kalɔ mati] : kortspill
blir ikke sett på med blide øyne i Skottland ίά
ί [sti skɔtia apɔðɔkimazun ti Χartɔpksia] / jeg har ikke sett henne på
lenge έό [Χɔ krɔ na ti ðɔ] / jeg har ikke sett han på nesten fem
måneder ίάέήέ[in kɔnda pnd mins pu ðn
Χɔ ði] : jeg har ikke sett han på 30 år έίάάό
ό [ðn dɔn Χɔ iði sta matja mu panɔ apɔ trianda Χrɔnja] / jeg har ikke sett
han siden påske έό ά[Χɔ na tɔn ðɔ apɔ tɔ pasΧa] / jeg har
sett (og opplevd) mye i mitt liv έάή[Χɔ ði pɔla sti zɔï mu] /
jeg har sett (og opplevd) verre ting έό [Χɔ ði kçirɔtra] / jeg
kan ikke se noen (jeg ser ingen) έέ [ðn vlpɔ kannan] / jeg ser
(etter)/prøver å se, men ser ingenting άάέί [kitazɔ ala ðn
vlpɔ tipɔta] / jeg ser han fra tid til annen έάή [tɔn vlpɔ
kata ðiastimata] : jeg ser vanskelighetene/utfordringene i oppdraget Deres/til
ekspedisjonen Deres ώίή [ktimɔ tiz ðiskɔlis tis
apɔstɔlis sas] / jeg ser helst at (jeg vil heller) ά' [kaliɔ naΧɔ na] /
jeg ser ingenting i mørket ίίά [ð Χɔrizɔ tipɔta stɔ skɔtaði]
/ jeg så at han slo henne/nappet veska hennes ίέά
ά [iða na tin ðrni/tis arpazi tin dzanda] / jeg så at hun ble slått ί
ά[iða na tiŋ Χtipan] / jeg så det komme! ίέώ[tɔ iΧa
prɔvlpsi ǥɔ] # άάώ [kala tɔ prɔmandpsa ǥɔ] / jeg tar
ikke imot noen i dag (jeg skal ikke ha noen på besøk i dag) ώ έ
ή[ðn a ðΧtɔ kannan simra] / noen så at de slo henne ί
ά[tus iðan na tiŋ Χtipan] / nå ser jeg hvor feil jeg tok ώέ
όάί[tɔra vlpɔ pɔsɔ aðikɔ iΧa] / når en ser på han/henne, skulle en ikke
tro at han/hun er over 60 έόάή
όέόίάόώ [vlpɔndas tɔn/tin ðn a
fandazɔsun pɔt ɔti inpanɔ apɔ ksinda (Χrɔnɔn)] / se! (kom og se!) έ [la] : se
månen! ά [na tɔ fŋgari] / se bebreidende på noen (kaste et bebreidende
blikk på noen, se mistenksomt på noen, se skeivt til) άάά [kitazɔ
kapjɔn lɔksa] / se bedre ut : han/hun ser mye bedre ut ίύ ύ
[ðiΧni pɔli kalitra] / se bekymret ut ίή[fnɔm anisiΧɔs] / se
bort (vende blikket bort) έέά[apɔstrfɔ tɔ vlma/ta
matia mu] / se bort fra (ikke ta hensyn til, se stort på, overse, overhøre, ikke bry seg
om) έ[andiparrΧɔm] # ώ [apsifɔ] # ί
[paraǥnɔrizɔ] : han så bort fra det faktum at... ήόό
[antiparil tɔ jǥɔnɔs ɔti] : jeg ser ikke bort fra at.. (jeg erkjenner at..)
ίό [ðm baraǥnɔrizɔ ɔti] : se bort fra en advarsel (ikke bry seg om en
advarsel) ώί[apsifɔ mja prɔïðɔpiisi] / se dagens lys (fødes)
έέ [vlpɔ tɔ fɔs tis imras] / se deg for! ίό
44
[kita mbrɔs su] # (vær forsiktig! pass på! pass deg!) έ [ç tɔ nu su] #
(se hvor du går! overf. vær forsiktig!) όύ ά [prɔsç pu patas]#
άά [aniks ta strava su] / se den mannen der borte ό
άίέ [ðs aftɔn dɔn anrɔpɔn ki pra] / se det hele klart for seg
(nå ser jeg det hele klart for meg) όύώ! [ɔla ksiǥund tɔra] / se/ta
det som et godt/dårlig tegn έόό [tɔ Χɔ s kalɔ/kakɔ] / se døden i
øynene (stå ansikt til ansikt med døden) έάόά [vlpɔ tɔ anatɔ
apɔ kɔnda] / se en annen vei άύ [kitazɔ alu] # ίά
ύ [jirizɔ ta matja mu alu] : jeg så tilfeldigvis en annen vei έά
ύ [tiçna kitazɔ alu] / se en sak fra alle sider άέέ'ό
ύ [kstazɔ na ma ap ɔls plvrs] / se etter (passe, stelle, ha tilsyn med)
ώ [vastɔ] # (passe på, ta vare på, ta seg av) ύ[pimlum] / se
etter (være på utkikk etter, lete etter, jakte på, oppspore) ώ [anazitɔ] # έ
[lɔ] # ά [psaΧnɔ] # (konsultere, rådspørre) ύ [simvulvɔm]
# (ha tilsyn med, passe på) ά [kitazɔ] # (følge noen med blikket) ώ
άά [parakɔluɔ kapjɔn m ta matja mu] : hun så etter han idet
han gikk ύάώέ[tɔm barakɔluis mta
matja tis kaɔs fvj] : hva/hvem ser du etter? έ [ti/pjɔn lis] #
(hvem ser du etter?) ά [(ja) pjɔn psaΧnis] : hvem skal se etter
hagen mens du er borte? άήόί [piɔs a kitazis tɔŋ
kipɔ ɔsɔ lipis] : jeg har sett etter deg i flere uker nå άώ'ώ
[vðɔmaðs tɔra sanazitɔ] : jeg så etter han, men han var ikke å se (men jeg fant han
ikke) ήύ άήύ[tɔn anazitisa pandu ala itan
anvrtɔs] : jeg så etter over alt έύ [psaksa pandu] : så du etter på
kartet? ύά [simvulfiks ɔ Χarti] : så du godt etter? (lette
du grundig?) έά[psakss kala] / se for første gang έ
[prɔtɔvlpɔ] / se for seg (forestille seg, visualisere) έά [vlpɔ nɔra] #
έ[vlpɔ m tɔ nu mu] # ά [fandazɔm] # (spå,
forutse, vite på forhånd) έ[prɔvlpɔ] : jeg ser for meg hva som kommer til
å hende έί [prɔvlpɔ ti a simvi] : kan du se henne for deg som
ung kvinne? ίίέ [bɔriz na tis fandastiz na] / se
forskjell på έ [andiðiastlɔ] # ί [ðiakrinɔ] # (skille ut/fra
hverandre, gjøre forskjell på) ί [ksΧɔrizɔ] : tvillingene er så like at jeg ikke
kan se forskjell på dem ίίόόώί
ta ðiðima in tɔsɔ ɔmia pu ðn bɔrɔ na ta ksΧɔrisɔ] / se forundret/undrende på
(betrakte med forundring) άέ [kitazɔ kpliktɔs] / se fram til
(forvente) έ [prɔzvlpɔ] # (se fram til, vente på, glede seg til) έ
[anamnɔ] # (se fram til med stor glede, glede seg veldig til) έ
άά [primnɔ pɔs k pɔs/m mǥali Χara] # έώ[ð
vlpɔ tin ɔra na] : jeg ser fram til å treffe deg έώώ [ð vlpɔ
tin ɔra na s iðɔ] : jeg ser fram til å treffe dere/Dem ώ ή
[aðmɔnɔ na sas sinandisɔ] : jeg ser veldig fram til å møte han ώ
45
ή[anipɔmɔnɔ na tɔn zinandisɔ] : jeg ser fram til/gleder meg til å se dere/
høre fra dere έάώέ [primnɔ m Χara na
saz ðɔ/na maɔ na sas] : nå ser jeg virkelig fram til ferien έ
έ[primnɔ pɔs k pɔs tiz ðiakɔps] : vi ser fram til din gjenkomst
έή[a anamsumtin pistrɔfi su] / se fram til noe
(glede seg til (å gjøre) noe) έίά [prɔzvlpɔ m
fΧaristisi s kati] / se fram til noe med lengsel /utålmodighet (lengte utålmodig etter
noe) έάί [primnɔ kati m aǥɔnia] # έά
ά[primnɔ kati mlaΧtara] # έάί[primnɔ
kati m anipɔmɔnisia] # έάί[primnɔ kati m aðimɔnia] :
jeg ser fram til å høre fra deg (jeg hører gjerne fra deg) έή
ί [primnɔ iðisis su manipɔmɔnisia] / se framover (se inn i framtida)
άέ[kitazɔ stɔ mlɔn] # (være forutseende, planlegge på lang sikt)
άά [kitazɔ makria] # (vær forutseende!) ά ά [kita
brɔsta su] # (tenke på framtida) έέ [skftɔm tɔ mlɔn] : se
langt framover έά [vlpɔ makria] : vi må se framover έ
άέ[prpi na kitazum stɔ mlɔn] / se gammel ut (bli gammel)
έ [jrɔndɔfrnɔ] / se gjennom fingrene med (overse, tilgi) έ
[anΧɔm] # (unnskylde, tilgi, overse) ώ [siŋΧɔrɔ] # ά [siΧɔraɔ] #
ά [sΧɔrnaɔ] # (se stort på, se bort fra, overse, overhøre, ikke bry seg om, hoppe
over) έ[andiparrΧɔm] # (late som en ikke ser, lukke øynene for)
ώ [lɔtiflɔ] # (utøve selvkontroll, ikke la sinnet løpe av med seg)
ίόή [ðinɔ tɔpɔ stin ɔrji] : han så gjennom fingrene med feilene til
sin forgjenger ήά ώό
[andiparilviastika ta latɔmata tu prɔkatɔΧu tu] : han så gjennom fingrene med sin
kones utroskap έίύ [anΧtiktin apistia tis siziǥu
tu] : se gjennom fingrene med noens ulydighet ώίά
[siŋΧɔrɔ tin apiia kapju] : vi må se gjennom fingrene med det ettersom de er unge
έέόόόίέ[prpi na tus siΧɔrsum
apɔ tɔ jǥɔnɔs ɔti in ni] / se glad/lykkelig ut έέό [Χɔ ftiçizmni
ɔɔɔɔpsi] / se godt (ha godt syn, se på med velvilje, like) έ[kalɔvlpɔ] #
έ [paravlpɔ] : han er blitt gammel og ser ikke så godt lenger έ
έ [jras k ðm baravlpi] / se god/godt ut : den ser ganske god
ut/det ser ganske godt ut όί[san kalɔ fnt] / se godt ut
ίά [fnɔm kala] : du ser bedre ut med langt hår άά
άύ[ta makria malja su pan kalitra] / se granskende ut over havet
ύέ[aǥnandvɔ tɔ plaǥɔs] / se helt forferdelig ut ί
ό [im saŋ karaŋgjɔzis] : hun ser helt forferdelig ut i den hatten (som
hun ser ut i den hatten!) όίόέ[saŋ garaŋgjɔzis
inmaftɔ tɔ kaplɔ] / se hit! ί [kitaks prɔs ta ðɔ] / se hvem som
er her! ίίώ [kita pjɔs in ðɔ] / se hvor en går (se seg for, være
forsiktig) έάή [prɔsΧɔ tɔ ka mu vima] : se hvor du går!
46
ί [kita pu pas] # ά [stravɔmara] jf. blindhet / se i en
annen retning (se bort, vende blikket bort fra noe) έά [apɔstrfɔ
ta matja mu] : han så i en annen retning έά [apɔstrps ta
matja tu] : hun så i en annen retning (hun vendte blikke bort) ύά
ύ [jiris ta matja tis alu] / se i fugleperspektiv (ha godt overblikk, se vidt utover)
ύ [aǥnandvɔ] / se igjen έ [ksanavlpɔ] # έ
[matavlpɔ] : du får aldri se meg igjen, det kan du skrive opp!/det skal du bli blå
for! ίά [an m ksanaðis ǥraps mu] : jeg hadde en
fornemmelse av/på følelsen at jeg aldri skulle få se dem igjen έ
ά [njɔs pɔz ðn a tus ksanavlp] : jeg håper vi slipper å se han
igjen ίύά [lpizɔ na mi tɔŋ ksanaðum sta
matja mas] / se igjennom (se over, studere) ά [kstazɔ] # ά [kitazɔ]
: (se igjennom/over en gang til) ά[ksanakitazɔ] # ί
ά [ksanariΧnɔ mja matja s] : jeg skal se igjennom forslaget ditt og gi deg
beskjed άάόή ή [a kstasɔ
tim brɔtasi su k a s iðɔpiisɔ] : se igjennom/over arkene deres før dere leverer dem
inn άόώ[ksanakitakst tis kɔls sas prin
dis paraðɔst] : se igjennom notatene sine ίάώ
[ksanariΧnɔ mja matja stis simiɔsiz mu] / se ille ut (være tilsølt, være i en elendig
forfatning) ίόά[ðiΧnɔ s kakɔ Χali] : flaggene så ille ut/var i en
elendig forfatning etter stormen ίέό άά
ί [i sims ðiΧnan s kakɔ Χali mta tiŋ katjiða] / se inn gjennom et vindu
άόέάέέ [kitazɔ apɔ na parairɔ (apksɔ
prɔs ta msa] / se klart (se tvers igjennom, fatte) έ [ðiavlpɔ] / se langt
etter (anse for tapt) : det kan han se langt etter ά[an tɔ ði az
mu ǥrapsi] : - Jeg vil ha tilbake pengene mine. - De kan du bare se langt etter!
έάά [lɔ ta lfta mu - an da ðiz ǥraps
mu] : de pengene (du lånte bort), kan du se langt etter άύ[ðanika
ki ajirista] / se latterlig ut (se tåpelig ut) ίί [fnɔm astia] : du ser
latterlig ut i den hatten ίί'ό έ [fns astia saftɔ tɔ
kaplɔ] / se livet gjennom rosenrøde briller (se lyst på livet) έή ό
[vlpɔ ti zɔï rɔðini] / se lykkelig ut (se ut til å være lykkelig) ίέ
[ðiΧnɔ ftiçizmnɔs] / se mørkt på (mislike) έ[kakɔvlpɔ] / se mørkt
på framtida (være trist med tanke på framtida) ώόέ
[niɔɔ apsiɔðɔksɔz ja tɔ mlɔn] : se mørkt på det/på framtida έύ[ta
vlpɔ skura] / se mørkt ut (se svart ut) ίόύ [in ɔla mavrɔ] : alt ser
svart og håpløst ut (alt er bare elendighet) ίόύά[inɔla mavra
ki araΧla] / se ned på (forakte) ώ [prifrɔnɔ] # (fnyse av, se på med forakt)
άά [stravɔmutsunjazɔ prifrɔndika] # (ringeakte,
blåse i, gi blaffen i) ώ [apsifɔ] : se ned på noen άέά'
ύ [kitazɔ/vlpɔ kapjɔn ap ipsilu] : du har ingen grunn til å se ned på dem
έόί [ðn çiz lɔǥɔ na tus prifrɔnis] / se noe(n) først
47
(se noe(n) for første gang)έ άά [prɔtɔvlpɔ kati/kapjɔn] : da
jeg så han/henne for første gang όί [ɔtan dɔn/din prɔtɔiða] :
jeg så han først ώό [ǥɔ tɔm brɔtɔiða] / se noe for seg (i tankene/i
fantasien) (se noe for sitt indre blikk) έάό[vlpɔ kati m tɔ
mjalɔ mu] # έάά [vlpɔ kati nɔra] έάί
[vlpɔ kati m ti fandasia mu] : han så for seg barndomshjemmet deres ί
ό όί [ið m tɔ mjalɔ tu tɔ patrikɔ tus spiti] / se noe i sitt
rette lys (se tingerne som de faktisk er) έάόάί [vlpɔ kati
ɔpɔs praǥmatika in] / se noe med (sine) egne øyne (se noe selv) ώό
[ðiapistɔnɔ mɔnɔz mu] : det vil jeg se med mine egne øyne έ
ώό [lɔ na tɔ ðiapistɔsɔ mɔnɔz mu] / se noe i øynene (forsone
seg med, godta) έ [paraðΧɔm vi må bare se i øynene at vi blir eldre
έύόά [prpi na paraðΧtum ɔti jrnam] # ά
έά [kaka ta psemata jrnam] / se noe til (se snurten av) έά
ά [vlpɔ kati sta matja mu] : jeg har ikke sett noe til han på 30 år
έίάάό ό[ðn dɔn çi iði sta matja mu panɔ
apɔ trianda Χrɔnia] / se noen for sine øyne έάά [vlpɔ kapjɔn
brɔsta mu] : si til han at jeg ikke vil se han for mine øyne (be han holde seg unna me)
ά [ps tu na min dɔn ðɔ brɔsta mu] / se noen i
øynene (se rett på noen) ίά [andikrizɔ kapjɔn] # ί
ά[andimtɔpizɔ kapjɔn] : se noen rett i ansiktet/øynene (møte blikket til noen)
άάάόά[kitazɔ kapjɔn kata prɔsɔpɔ/katamata] :
jeg tør ikke se han i øynene (jeg tør ikke å se på han) ώ ί [ðn
dɔlmɔ na tɔn andikrisɔ] : hvordan kan du se familien din i øynene? '
ίύ[pɔs andimatɔpisis tuz ðikus su] : se meg rett i
ansiktet/øynene! ίέίόά [kitaksm isa stɔ prɔsɔpɔ/
sta matja] # ήά [tira m sta matja] / se nytten av noe (se fordelen
med noe, se vitsen med, se hva noe tjener til) έίά[vlpɔ s ti ɔfli
kati] : jeg ser ikke nytten av det (jeg skjønner ikke hva det skal være godt for)
έίό [ðn vlpɔ s ti ɔfli aftɔ] / se nærmere på noe έά
όά [vlpɔ kati apɔ pjɔ kɔnda] / se nøkternt på noe (ha et avbalansert syn
på noe) έάό[vlpɔ kati amrɔlipta] / se nøye på (betrakte nøye,
ha i kikkerten, være ute etter, se på/vurdere en gang til) ά [kalɔkitazɔ] #
(mønstre, inspisere, betrakte) ά [prirǥazɔm] / se også (om
henvisning) ί [ðs pisis] / se om : jeg skal se om jeg kan finne det i
denne boka ώ ώ 'ό ί[a ðɔ am bɔrɔ na tɔ vrɔ
saftɔ tɔ vivliɔ] : gå ned i hagen og se om han jobber (...sjekk om han jobber) ί
ήύ [pijn stɔŋkipɔ na ðis an ðulvi] : se om det er noen
brev til meg! ίάάέ[kita an iparΧun ǥramata ja
mna] / se opp! (pass deg!, kom deg unna!) ά [varða] # ό [prɔsç] /
se opp for (gå til side for, ikke stå i veien for) ύό [apɔmakrinɔ apɔ] #
(være på vakt mot) ύό [apɔfvǥɔ apɔ] # έ [Χɔ tɔ nu mu
48
s] # άό [prɔfilaǥɔm apɔ] : se opp for etterligninger!
ύί[apɔfvjt tis apɔmimisis] : se opp for lommetyver
άόά [na prɔfilajs apɔ tus pɔrtɔfɔlaðs] : se
opp for portene/ dørene! ίόό [apɔmakrinit apɔ tis
pɔrts] # έό [mi stkst stis pɔrts] : se opp for slanger!
'ί[naçis tɔ nu su sta fiðja] # όέ ί
[prɔsçt tus pɔrtɔfɔlaðs] / se opp til (respektere, estimere) ώ [ktimɔ] : han
blir sett opp til i landsbyen (han er høyt respektert i landsbyen) ύύ
ώ [tɔn ktimun pɔli stɔ Χɔriɔ] / se over (kaste et raskt blikk på, se igjennom i full
fart) άή [kstazɔ sta ǥriǥɔra] : se over på nytt/igjen (gå over/
igjennom på nytt) ά [ksanakitazɔ] : jeg skal se over notatene mine før
eksamen άάώόά [a prasɔ pali
tis simiɔsiz mu prin apɔ tis kstasis] / se på (se over, undersøke, sjekke, kontrollere,
vurdere) έ [vlpɔ] # έ [prɔzvlpɔ] # ώ [ksrvnɔ] #
(betrakte, mønstre, iaktta, se nøye på) ώ [ɔrɔ] # ά [prirǥazɔm] #
(anse for/som) έ [Χɔ] # ώ [ɔm] # (betrakte, gå igjennom, se igjennom, få
undersøkt (om lege, etc.:) undersøke) ά [kitazɔ] # ά [kitaɔ] # έ
[vlpɔ] # (granske, undersøke) ά[kstazɔ] #ώ [rvnɔ] # (iaktta)
ώ [paratirɔ] # (ta seg av, behandle) ύ [asΧɔlum] #
ά* [pilamvanɔm] : bare stå og se på (være passiv tilskuer, stå med
armene i kors) έή [mnɔ apais] # έέέ [mnɔ
m ta çria stavrɔmna] # (stå og se på, forholde seg passiv, stå på sidelinja) έ
ά[mnɔ stim banda] # έή [mnɔ aðranis] : det skal vi se
på seinere ό ύό [aftɔ a tɔ ðum arǥɔtra] : du kunne hjelpe
til istenfor å bare stå og se på ύήίάό [a
bɔruses an vɔiisis andi na kitaz mɔnɔ] : du må få undersøkt blodtrykket/synet (ditt)
έάίή ά [prpi na kitazis tim pisi su/ta matja
su] : du må ikke se på meg... (du skal ikke regne med at jeg.., du kan se bort fra at jeg
skal...) : dørvakta så mistenkelig på meg ό άί
[i irɔrɔz m prirǥastik m ipɔpsia] : han er ikke den som (bare) står og ser på
når noe skal gjøres έέάόάά [ðn mni pɔt
banda ɔtan iparçi ðulja] : han så forbauset på henne (han så på henne med store,
forbausede øyne) ίάέό έ[tiŋ gitaz m matja
ǥurlɔmna apɔ kpliksi] : han så skrekkslagen/forskrekket på meg ί
έ [m kitaks ndrɔmɔs] : hun så på oss med et strålende smil ί
ώ [mas kitaks aktinɔvɔlɔndas] : hvordan kan du bare stå og se på
sånn grusomhet? ίέήάόό
[pɔz bɔriz na mnis apaiz brɔsta tɔsɔ sklirɔtita] : jeg kunne ikke bare stå og se på
mens de angrep han ύίέέώί
ί[ðn bɔrusa na minɔ m ta çria stavrɔmna nɔ afti tu riΧtikan] : kunne
jeg få se påhuset? (kunne jeg få ta huset i øyesyn?) ύί [a
bɔrusa na ðɔ tɔ spiti] : ja du ser på meg du! (jeg mener det jeg sier!) όέ
έ! [ɔpɔs s vlpɔ k m vlpis] : se på det/den! ί [kita tɔ] /
49
se/følge med på en kamp/en match έώ έ [vlpɔ/parakɔluɔ
na mats] / se på hverandre ά [alilɔkitazɔ] # ά
[kitazɔm] : de så på hverandre ά [alilɔkitaΧtikan] / se på
livet (se om det skjer noe på byen etc.) έί[vlpɔ ti jint] : han gikk ut
for å se om det var noe liv (på byen) ήώό [vjikksɔ na ði ti
jinɔtan] / se på meg! ί έ [kitaks m] / se på noe fra alle sider/
synsvinkler άάό άά[kstazɔ kati apɔ ka apɔpsi] / se på
noe i smug (kaste et stjålent blikk på noe) έάά [vlpɔ kati sta klfta]
/ se på noen έά [vlpɔ kapjɔn] : han ser på meg med mistro/
misunnelse έίό [m vlpi m ðispistia/fɔnɔ] : se på noen
med mord i blikket (gi noen et drepende blikk) άάά [kitazɔ kapjɔn
aǥria] / se på noe/noen som (anse noe/noen for å være, betrakte noe/noen som) ώ
άά[ɔrɔ kati/kapjɔn] # έά [vlpɔ kapjɔn san] #
ά [lɔǥariazɔ] : han ser på meg som en inntrenger έ
ί [mvlpi san parisaktɔ] : han ser på seg selv som/anser seg for å være
en viktig person ίόί [ɔri tɔn aftɔ tu spuðɔ] :
hvordan ser du på han som menneske? (hva slags oppfatning har du av han/av
karakteren hans?) ώ έή [ti ǥnɔmi çiz ja tɔ Χaraktira
tu] : jeg ser på deg som en bror άό [s lɔǥariazɔ aðrfɔ mu]
: jeg ser på han som en bedrager/helt ώώή [tɔn ɔrɔ
apatɔna/irɔa] / se på saken : jeg skal se på saken din med en gang ώ
έώέ[a pilifɔ tis ipɔsɔs su amsɔs] : jeg skal se på
saken din om et øyeblikk/i neste uke 'ώέ'έό
άά[asΧɔliɔ mtɔ ma sas sna lptɔ/tin ali vðɔmaða] / se på seg selv
ά [kitazɔm] / se på som (betrakte som, regne for å være) ά
[lɔǥariazɔ] : jeg ser ikke på han som greker ά' [ðn
dɔn lɔǥariazɔ lina] / se på TV έώ ό [vlpɔ/parakɔluɔ
tilɔrasi] : til slutt ga han etter og lot oss få se på TV άά
άύό [tlika kamfik k mas afis na ðum tilɔrasi] / se rett
fram έίό[vlpɔ katfian mbrɔs] : hun så (frekt/modig) rett
fram (hun slo ikke øynene ned, hun så ikke (beskjemmet) ned) ύά
[ðn lijis ti mati tis] / se rundt seg (se seg om) άύ [kitazɔ jirɔ
mu] : han så rundt seg ίύ [kitaksjirɔ tu] : se rundt deg! (kast et
blikk rundt deg!) ίύά [riks jirɔ mja matja] / se rødt (bli rasende)
ίί [jinɔm riɔ] # (være/bli forbannet, holde på å fly i taket) ί
ίέώ [im/jinɔm ksɔ frnɔn] : det fikk meg til å se rødt (det fikk det
til å koke i meg, jeg så rødt) άί[mu anapsan ta mata] : (jeg var
så sint at) jeg så rødt άά[mu anapsan ta ǥlɔmbakia] / se
seg for (passe på, være forsiktig) έ[prɔsΧɔ] : han så seg ikke for, og gikk
rett på en lyktestolpe όέάώ [ðn prɔsç
ki ps bam panɔ s mja kɔlɔna] / se seg i speilet άέ
[kitazɔm stɔŋ garfti] : hun så seg i speilet άέ [kitaΧtik
50
stɔŋ garfti] / se seg om (ta seg en runde, gå en tur) ί [jirizɔ] # (se seg
omkring, kikke rundt seg) άύ[kitazɔ jirɔ mu] # (se rundt seg, kaste et
blikk) ίά [riΧnɔ mja matja] : han stanset opp for å se seg om/omkring
άάύ [kɔndɔstaik na kitaksi jirɔ tu] : jeg bare ser
meg rundt/kikker (f.eks. i en butikk) ίά ό[riΧnɔ mja matja mɔnɔ] #
ώά [aplɔs kitazɔ] : om morgenen så vi oss om i butikkene/i parken
ΐίάά [tɔ prɔï jirisam sta maǥazja/stɔ parkɔ] /
se seg over skuldra άόώ [vlpɔ panɔ apɔ tɔn ɔmɔ] / se seg
rundt etter noen (kikke etter noen) άάά [psaΧnɔ ja
kapjɔn m ta matja mu] / se seg tilbake (snu på hodet) ίά[jirizɔ tɔ
kfali] : da jeg snudde på hodet/så meg tilbake, hadde han gått όύ
άίύ [ɔtan jirisa tɔ kfali içfiji] / se selv (se med egne øyne) έ
ί [vlpɔ ɔ iðiɔs] # έά [vlpɔ m ta matja mu] : hvis du
ikke tror meg, gå og se selv ύίί [an ðn
m pistvis pijn na tɔ ðis ɔ iðiɔs] : jeg vil se det med egne øyne έ
ά[lɔ na tɔ ðɔ m ta matia mu] / se selvsikker ut (virke selv-sikker/
synes å være full av selvtilit) ίάί[ðiΧnɔ jmatɔs
aftɔppiisi] : han så selvsikker ut έάί[ðiΧn
jmatɔs aftɔppiisi] / se s. 30 έ[ðs/vlp ti sliða trianda] /
se sint på (stirre olmt på, skule til) ά [aǥriɔkitazɔ] # άά
ά [kitazɔ (kapjɔn) aǥria] : ha så sint på/skulte til dommeren ίά
ή [kitaks aǥria tɔ ðikasti] / se skjevt på (se mistroisk på) ά
[lɔkitazɔ (tɔn)] # έόά[vlpɔ m misɔ mati (tɔn)] / se skjevt til
(mislike, misbillige, fordømme) ά[apɔðɔkimazɔ] # έά
ί [vlpɔ kati m apɔðɔkimasia] # (ha mistro til, mistenke) έ
[ipɔvlpɔ] / se slapp ut : du ser ikke helt god/bra ut i dag (du ser slapp ut i dag, du
ser ikke ut til å være helt på topp/i form i dag) ίάή [ð
fnt sta kala su simra] / se snurten av (se noe til, se så mye som skyggen av)
έάά [vlpɔ kati sta matja mu] : jeg har ikke sett snurten av
han på 30 år έίάάό ό [ðn dɔn çi iði sta
matja mu panɔ apɔ trianda Χrɔnja] / se spørrende på (se på med undring/forundring)
ά'ί [kitazɔ mapɔria] / se stivt på noen (se ufravendt på noen, stirre på
noen) άάά [kitazɔ kapjɔn stara] / se stort på (ikke ta hensyn
til, se bort fra, overse, ikke bry seg om) έ[andiparrΧɔm] # (ta lett på
noe, bagatellisere noe) ίάή [prnɔ kati apsifista] / se strålende ut
(være fremragende, imponerende, gjøre et godt inntrykk) ά [fandazɔ] : du ser
virkelig strålende ut i kveld! άάό [praǥmatika fandazis
apɔps] / se stygt på (kaste et stygt blikk) ίά όί [riΧnɔ mja
matja ɔlɔ mɔΧiria] # (skule bort på, skule olmt til, sende (noen) et sideblikk)
ά [stravɔkitazɔ] : ikke se så stygt på meg, jeg har ikke sladret på deg
άύώ [mi m stravɔkitaksiz ð s martirisa
ǥɔ] / han så stygt på meg 'άόί [mu riks mja matja
51
ɔlɔ mɔΧiria] / se stygt ut : (la oss komme oss unna!) det begynner å se stygt ut/bli
ubehagelig/farlig her! άί [ta praǥmata zɔrizun] / se svart på
det/på situasjonen έόύ [ta vlpɔ ɔla mɔvra] / se syner ί
ύ [panɔ parakrusis] / se tegn til (oppdage spor av) ίί
(+gen.) [ðiakrinɔ iΧni] : jeg kan ikke se tegn til noen oljelekkasje ίί
ήύ [ð ðiakrinɔ iΧni ðiarɔiz laðju] / se tiden an (vente på en god
anledning, forholde seg avventende) έί [primnɔ tin fkria] #
ώ [krifilaktɔ] # (vente på det rette øyeblikk/til min tid kommer)
έ'ώ[primnɔ nari i ɔra mu] / se til at (passe på, sørge for)
ί[frɔndizɔ] # ά[kitazɔ] # έ [prɔsΧɔ] # ά
[tira(z)ɔ] : se til at disse pakkene blir sendt med en gang ό'
ύέά έ[frɔndis napɔstalun amsɔs afta ta ðmata] :
se til at du ikke kommer for seint ήή [tira min arjisis] : se til at du
ikke faller i klørne på ågerkarer ίέύύ [kita min
psis sta niça tɔ kɔǥlifɔn] : se til at du ikke skraper opp lakken på bordplata
όύίύ [prɔsks min ksisis tu vrniki tu trapzju]
: se til at du låser (døra) før du går! (husk å låse før du går!) ήώ
ύ [pira na kliðɔsis prin fijis] : se til at han/hun ikke snyter deg! ί
ά [kita mi s jlasi] / (mil.) se til høyre/venstre! ή άά
[kfali ðksja/aristra] / se tilbake på (minnes) ά[imam] # έ
[ksanafrnɔ stɔ nu mu] : når jeg ser tilbake på den tida vi var sammen
όάόίί [ɔtan imam tɔŋ grɔ pu imast mazi] #
έέάί[ɔtan ksanafrnɔ stɔ nu mu
tiz mrs pu prasam mazi] / se tingene som der er έάόί
[vlpɔ ta praǥmata ɔpɔs in] / se trøtt ut (se sliten ut) ίέ [ðiΧnɔ
kurazmnɔs] # έέό [Χɔ kurazmni ɔpsi] : han så trøtt ut
έέ [ðiΧn kurazmnɔs] / se ufravendt på (stirre på, feste blikke på)
ί [atnizɔ] : se ufravendt på noen (se stivt på noen, stirre på noen) ά
άά [kitazɔ kapjɔn stara] / se ut av/gjennom vinduet άέ
όά[kitazɔ ksɔ apɔ tɔ parairɔ] #άόά
έ[kitazɔ apɔ tɔ parairɔ (prɔs ta ksɔ)] / se ut over (beskue, betrakter)
ώ [piskɔpɔ] ύ [pɔptvɔ] : han så ut over dalen fra åskammen/
åsryggen όόάόή ό
[piskɔpispɔptfs tiŋ gilaða apɔ tiŋ kɔrifi tu lɔfu] / se ut (som/til å)(synes, vise seg)
ί [fnɔm] # (ha et utseende, virke som, synes) ί[ðiΧnɔ] # (synes,
virke) ά [ðiaǥrafɔ] : det er bare slik det ser ut (bare av utseende) '
ίό[kat pifasi mɔnɔ] : det ser sånn ut (sånn kan det virke) έί
[tsi fnt] : det ser ut til at Marie er utro mot Paul άί
ύ [san an tɔn apatai i mri tɔm pavlɔ] : det ser ut til å bli en fin dag
ίό 'ίέ[fnt ɔti Χum ɔra mra] : det ser ut til å bli regn
(det ser ut til at vi får regn) ίό'ή [ðiΧni a Χum vrɔçi] #
'έίέ [a lj kanis pɔs a vrksi] # άή [miazi m
vrɔçi] # άάή [samɔz na pai ja vrɔçi] #
52
[fnt ɔti a vrksi] : du ser ut som du har falt ned fra månen!
'όά [sa na pss apɔ tɔ fŋgari] : du ser ut til å ha sovet dårlig
ίήά [ðiΧniz na kɔmiiks asçima] : for meg ser det ut
som sukker άί [sa zaΧari mu fnt] : framtida ser mørk/
dyster ut έάό [tɔ mlɔn ðiaǥraft skɔtinɔ] : han ser ti
år yngre ut enn meg (han virker ti år yngre enn meg) ίόό
[ðiΧni ðka Χrɔnja mikrɔtrɔz mu] : han ser ut akkurat ut som/er på en prikk
lik en kineser ίόέ[in panɔmiɔs kinzɔs] : han så livredd/
vettskremt ut όέ[fnɔtan ndrɔmɔs] : han/hun ser ut som ei
tønne (av utseende er hun som ei tønne) όύίέ [apɔ sulupi in
sa varli] : hun er førti, men ser ikke sånn ut ίάά
ί[in saranda ala ðn dis fnt] : hun så ut til å nøle (det så ut som han nølte)
άά[fanikna ðistazi] : hun så ut til å være overrasket over
nyheten άήί [fanikna kplist m tin iðisi] #
(synes som, vise seg som) ί [fnɔm san] : se så gammel ut som en er
ίά [fnɔndta Χrɔnakia mu] / se ømt på (se på med
hengivenhet, legge an på, gjøre sine hoser grønne for) ώ [ǥlikɔɔrɔ] #
ά [ǥlikɔkitazɔ] / se å få opp farten! ή [kunisu] # ά
ή[kan ǥriǥɔra] / ser deg/dere senere (vi sees/ses, ha det så lenge)
ά[ɔrvuar] / ser dere i teateret (da ses vi i teateret)
έ [a saz ðɔ stɔ atrɔ] / sett at (la oss anta at) ά [val pɔs] #
ά [az valum pɔs] / så du den filmen? ίήί
[tin iðs afti tin dnia] / så du siste episoden? ίίό [iðs
tɔ tlftiɔ pisɔðiɔ] / vi ser ikke mye til hverandre nå til dags (vi har ikke sett mye
til hverandre i det siste) όύί[ðn vlpɔmast pɔli tlfta] /
sett under ett (som helhet betraket) ό ίύ[kstazɔmnɔs
san niɔ sinɔlɔ] : familien som helhet betraktet (familien sett under ett) έ
ό ίύ [i ikɔjnia kstazɔmni san niɔ sinɔlɔ] / vi har
sett bedre dager ίύέ [ǥnɔrisam kalitrs imrs] / vi
kunne se hele parken ύύά' όέ
[bɔrusam na ðum tɔ parkɔ sɔlɔ tu tin ktasi] / vi sees/ses! ύ [a ta pum]
# (ser deg/dere senere, ha det så lenge) ά[ɔrvuar] / være å se (forefinnes,
dukke opp) ί [mfanizɔm] : søstera hennes var ikke å se noen steder
ήίά [i aðlfi tiz ðn mfanistik puna]