Post on 10-Mar-2016
description
PORTFOLIO PERNILLE HEILMANN LIEN AHO 2008-2013
3
OM PERNILLE
Født på Ullevål sykehus 19.09.1983. Oppvokst i Oslo og på Nesoddtangen.
Gikk på Steinerskolen på barne- og ungdomstrinnet. Fra 1999-2002 gikk hun på allmennfaglig linje på Nesodden videregående skole, vurderte etter det å søke seg til en arkitektskole, men dro istedenfor for å finne seg sjøl på folkehøgskole på Ringerike året etter, der hun gikk på billedkunstlinja.
Hun flyttet til Trondheim og begynte på NTNU i 2002, og hadde en bachelor i samfunnsvitenskap med fordypning i geografi tre år etter. Ved siden av geografistudiene jobbet hun femti prosent på Studentersamfundet med å være med i, og etterhvert leder av, layoutgruppa i markedsføringsavdelingen der. Etter oppholdet i Trondheim dro hun til Glasgow i Storbritannia og plussa på litt geografifag, i tillegg til å ta studere analogt svart/hvittfotografi på Glasgow School of Art.
Trangen til å reise meldte seg, og hun la derfor ut på en tre måneders reise til Australia og Sørøstasia vinteren 2007, kanskje for å finne seg sjøl enda mer. Etter endt tur falt valget på å begynne på profesjonsstudiet i landskapsarkitektur fremfor å ta en master i geografi, fordi hun syntes fysisk planlegging var en spennende bit av geografifaget og ville fordype seg mer i det. Hun flyttet til Ås og tok første året på landskapsarkitektur der. Det var for all del et fint og lærerikt år for henne, men hun syntes det ble vel mye pugging av plantearter på latin, og fant ut at hun skulle søke seg til Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Der kom hun inn, og hun tok fatt på det fem og et halvt år lange studiet.
Etter tre år ble utferdstrangen stor igjen, og hun valgte å ta fjerde året på Universität der Künste i Berlin. Berlin altså. For en by. Etter et år flyttet hun tilbake til Oslo for å ta siste året og diplomen sin der.
pernille.h.lien@gmail.comwww.pernillelien.com
5
INNHOLD
01 ET TEPPE AV TRE 06-07
02 EN BAKGÅRD I BERLIN 08-09
03 SOMMERKOIE PÅ EN HOLME 10-11
04 KLASSEROM I EN FLyKTNINGLANDSBy 12-13
05 BOLIGER FOR BOSTEDSLøSE 14-15
06 TO HUS I jAPAN 16-21
07 STUDENTBOLIGER PÅ LøKKA 22-25
08 BO- OG BEHANDLINGSSENTER PÅ HARESTUA 26-29
09 TETT BOLIGSTRUKTUR 50 x 25 x 25 30-33
10 KöPENIcKER STRASSE 139, BERLIN 34-37
11 TøyEN LOBBy 38-39
12 RAPID cITy SHOPPING HyBRID 40-43
13 TO HABITATER I GALLERI OSLO 44-49
LITEN SKALALAV KOMPLEKSITET
STOR SKALAHøy KOMPLEKSITET
6
ET TEPPE AV TRE
SAMARBEID MED jESPER S. SIMONSEN, 1. SEMESTER AHO
Dette prosjektet var en del av en serie to ukers oppgaver der vi utforsket ulike materialer: metall, gips og altså tre. I dette prosjektet fikk alle utdelt et trevirke med dimensjonene 7,5 x 20 x 380 cm og ut av denne skulle vi forme og bygge en konstruksjon som skulle kunne romme et menneske.
Vi ville utforske treet som et fleksibelt og “mykt” materiale og skape et flyktig rom; et rom som kunne ta ulike former: fra å være en flate til tønnehvelv og kuppel.
Ved å sette sammen krysslimte elementer (hver på 20 x 20 cm og
en tykkelse på 3 mm), fikk rommet både en føyelighet og en lukke- og åpnemekanisme. Ved å dreie på et element, kunne mellomrommene i teppet åpnes og lukkes. Utbrettet målte teppet 1,5 x 1,5 m og i sammenbrettet tilstand 1,3 x 1,3 m.
7
LUKKET ÅPEN
8
9
10
1:1000
5 m
SITE PLAN GRESSHOLMEN
PROGRAM. En uisolert sommerkoie til helgebruk. Koia har minimal innvirkning på terrenget og krever lite materialer. Den kan lett transporteres, bygges og demonteres.
TOMT. Tomten ligger i et naturreservat på Rambergøya i Oslofjorden. Koia plasseres ved en badestrand sør på øya, i en hellende skråning med rosebusker. Slik ligger koia i le for dominerende vindretning og den stjeler minst mulig areal fra badegjestene.
KONSEPT. Koia består av en kjerne med en sovebinge og et oppholdsrom på tilsammen 12,5 kvadratmeter. Rundt kjernen ligger en mellomsone med kjøkkenbenk og hyller til oppbevaring.
MATERIALBRUK. Tre er hovedmateriale, både til bærende konstruksjon og kledning (patinert malmfuru).
SOMMERKOIE PÅ EN HOLME
SAMARBEID MED INGEBORG SOMMERFELDT, 3. SEMESTER AHO
1:2000
20 m
11
OPPHOLD
MELLOMSONE
PLAN M 1:50
SOVEBINGE
TILBEREDING AV MAT
INNGANG
OP
PB
EVAR
ING
0.5 m
LANGSNITT M 1:50
0.5 m
1:75
0,75 m
1:75
0,75 m
PLAN KOIE
SNITT c-c’
A en indre kjerne med sovebinge og oppholdsrom
B en sone rundt kjernen med praktiske funksjoner
12
KINA
INDIA
BURMA/MyANMAR
THAILAND
LAOS
Noh BoRangoon
Bangkok
Karen state
I januar 2011 deltok jeg på en workshop på grensen mellom Thailand og Burma, der oppgaven var å tegne og bygge to klasserom på den lokale skolen for burmesiske flyktninger. Vi kom opp med et hovedkonsept for bygget i løpet av noen dager og resten av de to ukene sanket vi materialer (tre, bambus, stein), produserte leirstein (adobe) og bygget skolebygget sammen med den lokale organisasjonen G’yaw G’yaw.
PROGRAM. To klasserom for Special 1 og 2, de to øverste trinnene på skolen. Skap til musikkinstrumenter.
TOMT. Lokalisert på en flat slette omringet av skogkledde fjell.
KONSEPT. To klasserom vendt hver sin vei med en uteplass foran hvert rom og et område med sitteplasser imellom. Bygget tar hensyn til den ekstreme varmen ved naturlig ventilasjon, men beskytter også mot kraftig nedbør.
MATERIALBRUK. Klasserommenes vegger ble bygget i egenprodusert adobe (en tørket blanding av jord, sand, risfiber og vann). Reisverk og takkonstruksjon av tre og fasadematerialet bambus. Gulvet ble støpt i håndblandet betong med armering av bambusflettverk.
UTSTILLING. I etterkant lagde vi en utstilling i galleriet på AHO med påfølgende fest der inntektene gikk til videre prosjekter i landsbyen.
KLASSEROM I NOH BOWORKSHOP TO UKER 2011 PÅ GRENSEN MELLOM BURMA OG THAILAND
A to klasserom med fellesarealer imellomB lukkede vegger i adobe og en mer transparent vegg i bambusC konstruksjon: tresøyler (av gjenbrukt trevirke) som bærer taket
Foto: Franc Lopez
A
B
C
13
Foto: Franc Lopez
Foto: Franc LopezFoto: Line Ramstad Foto: Franc LopezFoto: Line Ramstad
14
15
16
TO HUS I jAPAN
INDIVIDUELT PROSjEKT 9. SEMESTER AHO
A et lagdelt rom langs én akse C balkonger
B soner langs kortaksenD vinduer med ulikt type lys
SITUASjONSPLAN SAPPORO
SNITT A-A’
1:100
1 m
1:2000
20 m
PROGRAM. To eneboliger; hver for to voksne og to barn.
TOMT. Begge tomtene ligger nord i Japan, på øya Hokkaido. Den ene tomten ligger i urbant til i sentrum av Sapporo og er dyp og smal. Den andre ligger landlig til i åpent risåkerlandskap i Asahikawa.
KONSEPT. Ett konsept var utgangspunktet for begge boligene, på to ulike tomter med meget ulike forutsetninger. Utforskingen besto i å se hvilke utslag det gir når konseptet
tilpasses de stedlige forutsetningene. Jeg tok utgangspunkt i en modul på 3 x 3 x 3 m og denne ble tilpasset tomtene ved forskyving og stabling i Sapporo, og forskyving og utspredning i Asahikawa for å skape varierte rom og uterom.
MATERIALBRUK. Bærekonstruksjonen er i tre og består av en modul der spennet aldri blir lenger enn 3 m. Modulen er enten et rom i seg selv, eller kan sammenkobles. Fasadekledningen er også i tre.
17
SITUASjONSPLAN ASAHIKAWA
1:2000
20 m
A mellomrom mellom enhetene
B én åpen vegg gir enheten en retning mot mellomrommet og veggen til den neste enheten, i tillegg til utsiden
SNITT B-B’ GjENNOM BADSTU, HAGE OG BIBLIOTEK
1:100
1 m
18
1. ETASjE
BAD KjøKKEN
NABOENS HAGE
NABOHUS
SKUR
SOVEROM BARN
SOVEROM FORELDRE
VINTERHAGE
UTEKjøKKEN
ENTRÉ
2. ETASjE
3. ETASjE
PLANER ALLE ETASjER, SAPPOROTOMTEN
1:100
1 m
AA’
19
PLAN ASAHIKAWATOMTEN
BADSTU
SyKKELBOD
ENTRÉ
VASKEROM
KjøKKEN
LESEKROK
GjESTEROM
BADMINI-SHOW-ROOM
SOVEROM FORELDRE SOVEROM BARN
MORGENSOL-TERRASSE
BADKVELDS-TERRASSE
BADEKARROM
TV-STUE
VINTERHAGE
VINTERHAGE
VERKSTED/ REDSKAPSBOD
1:100
1 m
BB
’
20
MODELLFOTO OG PERSPEKTIV SAPPORO
21
MODELLFOTO ASAHIKAWA
22
1:1000
Kan man tenke romligheten i studentboliger på en ukonvensjonell måte?
PROGRAM. Boliger for unge i etableringsfasen og studenter mellom 18 og 30 år. Bygget huser totalt 15 personer, fem i hvert kollektiv. Alle hyblene har eget bad.
TOMT. Tomten ligger på Grünerløkka i Søndre gate rett ved Akerselva og grenser til en branngavl på eksisterende bygård fra 1890-tallet i øst.
KONSEPT. Utgangspunktet er kjøkkenet som det sosiale samlingspunktet. Fellesarealene
er generøse og de private hyblene mindre. Det oppstår et fysisk skille mellom hybelrommene fordi fellesarealene sprer seg innimellom disse, både vertikalt (dobbelthøyt allerom) og horisontalt (i små spalter gjennom bygget).
MATERIALBRUK. Hovedprinsippet i denne høyhuskonstruksjonen i tre, er massivtreelementer som stabiliserende skiver. Disse bærer betongdekkene sammen med stålbjelker. Det er altså både en betong- og en massivtrekonstruksjon, der materialene får jobbe der de er flinke; armert betong på strekk og massivtre på trykk. Kledningen består av malmfuru.
STUDENTBOLIGER PÅ LøKKA
SAMARBEID MED jON MANNSÅKER 3. SEMESTER AHO
JON KÅRE MANNSÅKER OG PERNILLE HEILMANN LIENGK3 H09 ARKITEKTUR- OG DESIGNHØGSKOLEN I OSLO
STUDENTBOLIGER SØNDRE GATE 2KART 1:2000, PROGRAM, ANALYSER,KONSEPTDIAGRAMMER
STUDENTBOLIGER SØNDRE GATE 2
PROGRAM
JON KÅRE MANNSÅKER OG PERNILLE HEILMANN LIEN
KONSEPT
M 1:2000
PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT
PRO
DU
CED
BY
AN
AU
TOD
ESK
ED
UC
ATI
ON
AL
PRO
DU
CT
PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCTPR
OD
UC
ED B
Y AN
AU
TOD
ESK ED
UC
ATIO
NA
L PRO
DU
CT
VEGETASJON
‘MAT-HUBEN’, FØRSTE KONSEPTSKISSEMÅLTIDET SOM SENTRUM I ET SOSIALT FELLESSKAP
LANDSBYEN, MAN BOR HVER FOR SEG OG MØTES PÅ TUNET
FYSISK SKILLE MELLOM ROMMENE, MEN FELLESAREALENE SPRER SEG ROMLIG: VERTIKALT (DOBBELTHØYT ALLEROM) OG HORISONTALT (I SMÅ SPALTER GJENNOM BYGGET)
BOLIGER FOR UNGE I ETABLERINGSFASENSTUDENTER 18-3015 PERSONER, 5 I HVERT KOLLEKTIVBEBOERNE HAR EGET BAD
TOMTEANALYSERTOMT
VIKTIGE FYSISKE OG VISUELLE GRENSER UTSIKT MOT AKERSELVA LYDFORHOLDOMRÅDEKART NEDRE GRUNERLØKKA 1:2000
JON KÅRE MANNSÅKER OG PERNILLE HEILMANN LIENGK3 H09 ARKITEKTUR- OG DESIGNHØGSKOLEN I OSLO
STUDENTBOLIGER SØNDRE GATE 2KART 1:2000, PROGRAM, ANALYSER,KONSEPTDIAGRAMMER
STUDENTBOLIGER SØNDRE GATE 2
PROGRAM
JON KÅRE MANNSÅKER OG PERNILLE HEILMANN LIEN
KONSEPT
M 1:2000
PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT
PRO
DU
CED
BY
AN
AU
TOD
ESK
ED
UC
ATI
ON
AL
PRO
DU
CT
PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT
PRO
DU
CED
BY A
N A
UTO
DESK
EDU
CA
TION
AL PR
OD
UC
T
VEGETASJON
‘MAT-HUBEN’, FØRSTE KONSEPTSKISSEMÅLTIDET SOM SENTRUM I ET SOSIALT FELLESSKAP
LANDSBYEN, MAN BOR HVER FOR SEG OG MØTES PÅ TUNET
FYSISK SKILLE MELLOM ROMMENE, MEN FELLESAREALENE SPRER SEG ROMLIG: VERTIKALT (DOBBELTHØYT ALLEROM) OG HORISONTALT (I SMÅ SPALTER GJENNOM BYGGET)
BOLIGER FOR UNGE I ETABLERINGSFASENSTUDENTER 18-3015 PERSONER, 5 I HVERT KOLLEKTIVBEBOERNE HAR EGET BAD
TOMTEANALYSERTOMT
VIKTIGE FYSISKE OG VISUELLE GRENSER UTSIKT MOT AKERSELVA LYDFORHOLDOMRÅDEKART NEDRE GRUNERLØKKA 1:2000
1:2000
20 m
A fellesrom i første og andre etasje
B hybler i første og andre etasje
23
24
JON KÅRE MANNSÅKER OG PERNILLE HEILMANN LIENGK3 H09 ARKITEKTUR- OG DESIGNHØGSKOLEN I OSLO
STUDENTBOLIGER SØNDRE GATE 2PLAN 1. ETASJE 1: 50
JON KÅRE MANNSÅKER OG PERNILLE HEILMANN LIENGK3 H09 ARKITEKTUR- OG DESIGNHØGSKOLEN I OSLO
STUDENTBOLIGER SØNDRE GATE 2PLAN TAK 1:50 OG SNITT C-Cʼ 1:50
5460
2570
JON KÅRE MANNSÅKER OG PERNILLE HEILMANN LIENGK3 H09 ARKITEKTUR- OG DESIGNHØGSKOLEN I OSLO
STUDENTBOLIGER SØNDRE GATE 2SITUASJONSPLAN- OG SNITT A-Aʼ 1:200
HORISONTAL OG VERTIKAL INTEGRERING AV PARKEN RUNDT
TAKTERRASSE
TRE
PARK
1:200
2 m
FASADEOPPRISS SøR
1:200
2 m
TAKPLANBAKKEPLAN
25JON KÅRE MANNSÅKER OG PERNILLE HEILMANN LIENGK3 H09 ARKITEKTUR- OG DESIGNHØGSKOLEN I OSLO
STUDENTBOLIGER SØNDRE GATE 2DETALJER AV TAK, VEGG OG FUNDAMENT 1:20SNITT B-B’ 1:50
JON KÅRE MANNSÅKER OG PERNILLE HEILMANN LIENGK3 H09 ARKITEKTUR- OG DESIGNHØGSKOLEN I OSLO
STUDENTBOLIGER SØNDRE GATE 2DETALJER AV VIKTIGE MØTEPUNKTER 1:5BESKRIVELSE AV MATERIALBRUK
1 SNITT DER YTTERVEGG MØTER HULLDEKKE
1
2
3
2. SNITT GJENNOM MØTEPUNKTET MELLOM HULLDEKKER, HATTEBJELKE OG MASSIVTREVEGGER
3 SNITT DER LETTBETONG MØTER YTTERVEGG
DETALjER TAK, VEGG, FUNDAMENT 1:40
KONSTRUKSjONSPRINSIPP FOR ETT BOFELLESKAP I TO ETASjER
DETALj MøTE DEKKE OG VEGG 1:10
1.
4.
2.
5.
3.
6.
26
PROGRAM. Et sagbruk skulle legges ned på Harestua og spørsmålet ble da hvordan man skulle utnytte den store tomten som ble liggende brakk. Vår helhetsplan ble utviklet etter følgende intensjoner:
• å utvikle en helhetsløsning der landskapsopplevelsen og solen er med på å definere bebyggelsen og styre formgivningen ut fra optimal bruk av solenergi
• å unngå tung infrastruktur, biltrafikk inne i området og store terrenginngrep
• å tilrettelegge for energi- og ressursbesparende løsninger med bevisst bruk av stedlige materialer
• å utnytte det flate terrenget til å gjøre boligene tilgjengelige også for personer med nedsatt funksjonsevne
HELHETSPLAN FOR HARESTUAMED ELISABETH AMUNDSEN, ANjA HOLE OG INGEBORG SOMMERFELDT, 4. SEMESTER AHO
45º 45º 60º
5 m
45º 30º
5 m 12 m
Fra en rettlinjet struktur A til en struktur B som i større grad tilrettelegger for møteplasser og kortere siktlinjer.
A eksisterende struktur sagbruk
B ny struktur
SOLVINKLER
27
28
HARESTUA BO- OG BEHANDLINGSSENTER FOR ELDRE MED DEMENS
INDIVIDUELT PROSjEKT INNENFOR RAMMENE AV HELHETSPLANEN,4. SEMESTER AHO
1:4000
40 m
PROGRAM. Et bo- og behandlingssenter for eldre med demens, og i tillegg dagsenter, fysioterapi og et erindringsbibliotek.
TOMT. Tomten er relativt flat og ligger nordvest i forhold til helhetsplanen, med flerbrukshuset som nabo i sør (barnehage, helsestasjon, utleieboliger) og en ny ungdomsskole i nord.
KONSEPT. Søyleskogen er husets hjerte i førsteetasje, det samme er sansehagen i andre etasje. Første etasje inneholder mindre private funksjoner som fysioterapi, dagsenter, administrasjon og erindringsbibliotek. Andre etasje også beboeretasjen og inneholder tre avdelinger med tre fellessoner.
MATERIALBRUK. Massivtre med betongdekker.
1:250
2,5 m
A eksteriør: bo- og behandlingssenteret B interiør: søyleskogen i første etasje
29
SANSEHAGE
A introvert andreetasje
BEBOERROM OG FELLESROM
SIRKULASjON/SøyLESKOG
A ekstrovert førsteetasje
FySIO
DAG-SENTER
ADM.
B avdelingene med fellesrom
B offentlige funksjoner ut mot gågata
HOVEDINNGANG
PARKERING
OFFE
NTL
IG S
IDE
PR
IVAT
SID
E
PLAN 1. ETASjE: FySIOTERAPI, DAGSENTER OG KONTORER PLAN 2. ETASjE: BEBOERETASjEN MED SANSEHAGE I MIDTEN
1:500
5 m
30
PROGRAM. Et slags Ordos 100-konsept, der hele studioet skulle tegne boliger på tomter som skulle ligge tett i tett inntil hverandre. Tettheten skulle opp i en utnyttelsesgrad på minst 2,4 (arealet av alle etasjer delt på tomtestørrelsen på bakken).
TOMT. Tomten var uten stedstilknytning, men begrenset seg til et volum på 50 (l) x 25 (b) x 25 (h) meter. Lys var kun tilgjengelig ovenfra, fordi tomten umiddelbart
grenset til naboen som hadde de samme forutsetningene.
KONSEPT. Jeg ville utforske motsetningen mellom townhouse (en slags urban enebolig-typologi)og bokollektiver. Disse typologiene henvender seg til to ulike segmenter i boligmarkedet, og dette er spesielt synlig i Berlin. Jeg tok dette bokstavelig og ga prosjektet to sider, en med townhouses og en med bokollektiver.
TETT BOLIGSTRUKTUR 50x25x25
INDIVIDUELT PROSjEKT, 8. SEMESTER UDK BERLIN
1:2000
20 m
31
KOLLEKTIVE BOFORMER I BYEN
MITT
VÅRT
INDIVIDUELLE BOFORMER I BYEN
TAKTERRASSE
BAKKEPLAN
DRIVHUS
GjESTEROM
LESEROM
ARBEIDSROM
FELLES - SAMTIDIG
FELLES - ALENE
32
KOLLEKTIV BOFORM
kollektiv-modellen (wohngemeinschaften)
fellesskap
folk med lavere inntekt
åpen, horisontal romlig struktur
140 m2 leiligheter
enslige, studenter, par, storfamilier
INDIVIDUELL BOFORM
‘byvilla’-modellen (townhouse)
individualisme
folk med høyere inntekt
lukket, vertikal romlig struktur
35-90 m2 leiligheter
enslige, par, familier
FELLESROM på BAKKEpLAN (INNENDøRS, ENTEN OFFENTLIG ELLER TILhøRENDE BEBOERNEShop/Printservice (Späti), café, sykkelparkering, avfallsrom, boder.
MINDRE UTENDøRS TERRASSERDelt mellom kollektivene
FELLESROM FOR ALLE BEBOERNESosiale samlinger, familiefeiringer og fester etc. Takhøyde 4.5 meter
TAKTERRASSENFor alle beboerne
ARBEIDSROMTakhøyde 6 meter
GJESTEROMFor besøkende. Takhøyde 3 meter.
TOWNhOUSELeiligheter over to plan
KOLLEKTIVLEILIGhETER
33
PLAN 90 KVM LEILIGHET OVER TO ETASjER
TVERRSNITT 1:500LENGDESNITT 1:500
A første plan med bad, hovedsoverom og dobbelthøyt kjøkken/stue B andre plan med bad/vaskerom og soverom
1:500
5 m
1:500
5 m
34
PROGRAM. Et offentlig bibliotek kombinert med verksteder og atelier/studioleiligheter for kunstnere i et forlatt råbygg fra 2005.
TOMT. I Kreuzberg i Berlin står et råbygg i betong, en struktur som aldri ble ferdig på grunn av en konkurs i 2005. Nabobygården er et okkupert hus kalt Köpi 137.
KONSEPT. I dette prosjektet utforsket jeg hvordan man kunne ta i bruk denne (unge) ruinen med et program
som både kunne være til allmenn nytte og å dekke et boligbehov. I tillegg så jeg på hvordan dette bygget kunne fungere som en inngangsportal til et større område innenfor, et område med potensielt bevaringsverdige teglbygg.
MATERIALVALG. Betong (eksisterende) og massivtre (nytt).
KöPENIcKER STRASSE 139 INDIVIDUELT PROSjEKT 7. SEMESTER, UDK BERLIN
A
B
C
35
MARKET STALLSART MARKET/FLEA MARKET
ART GALLERY
ART CENTER
RESTAURANTFOOD BASAR
SKATEHALL
SQUARE
IDEEHAUSLUISENSTADT
Fremtidig bruk? Basar/mathall og restauranter
Fremtidig bruk? Kunsthall.
Fremtidig bruk? Utstillingslokaler for kunstnerboligene.
Fremtidig bruk? Skatehall.
Står også tom. Én etasje.
I dag lagringssted for utleiesykler. Én etasje, syv meters takhøyde.
Den sentrale bygningen. Står i dag tom.
Tidligere hestestall. Står nå tom. Ingen mellombruk.
#1
#1
#2
#2
#3
#3
#4
#4
1:2000
20 m
K 139
A eksisterende råbyggB bygget etter riving og nye påbygg i en kontekst der tilstøtende tomter står uutnyttetC bygget i en kontekst der nabotomtene er bygget ut til regulerte maksimumhøyder
SITUASjONSPLAN
36
AA'
DD
'
B'
B
CC
existingvolumes
modificationof volumes
modification of volumes
newvolumes
dense openP
RIV
AT
OFF
ENTL
IG
HALV-OFFENTLIG
A
B
C
D
BAKKEPLAN
1:500
5 m
cAFÉ/MAGASINER
KIOSK
UTSTILLINGSROM
DATAROM
BIBLIOTEK
VERKSTEDER
A eksisterende fotavtrykk og sirkulasjonB vanskelige hjørnerC splitt! rive bygningsmasse og muliggjøre en annen sirkulasjonD bygget vil fungere som en inngangsportal til området innenfor
37
38
I dette transformasjonsprosjektet ble målet å bevare eksisterende bærestruktur, men å styrke koblingen mellom buss og t-bane ved å knytte denne til hotellets lobby.
PROGRAM. Hotell og næring, koblet i et kollektivknutepunkt (buss og t-bane) som også er lobbyen til hotellet.
TOMT. I et av tårnene med base på Tøyensenteret, Oslo.
KONSEPT. Hovedkonseptet var å tydeliggjøre den interne kommunikasjonen på Tøyensenteret ved å styrke to passasjer inn til det introverte bygningskomplekset. Den døgnåpne hotelllobbyen vil bidra til økt trygghet og fungere som ‘et øye som ser’.
MATERIALVALG. Eksisterende råbygg (betong). Teglkledning.
TøyEN LOBBy
INDIVIDUELT PROSjEKT, 6. SEMESTER AHOA før: utgangen fra t-banen og inn på Tøyensenteret
B etter: basen er endret til en dobbelthøy etasje med messanin, og kledd med glass
39
MøTEROM
LAGER
KONFERANSESAL
KjøKKEN LOUNGE
RESTAURANT/SKyBAR
11. ETASjE MøTEROM/KONFERANSE3.-10. ETASjE HOTELLROM 12. ETASjE RESTAURANT/SKyBAR
VENTILASjONSROM LAGER
KjøKKENVASKERI
VRIMLEOMRÅDE/LOUNGEFOR HOTELLGjESTER
FRISøR/VELVÆRE
INTERNETT KAFFEBAR KIOSKLOBBy
TRENINGSSENTER
HOVEDINNGANGHOTELL
RESTAURANT
APOTEK
BOLIGER
EKSISTERENDEKONTORByGG
1. ETASjE HOTELL-LOBBy
1:500
5 m
A den døgnåpne lobbyen og kollektivknutepunktet vil øke tryggheten inne på sentrumstorget
B to passasjer blir styrket, passasjen mellom t-bane og 20-bussen og Hagegata. Disse møtes på torget
B
A
40
Bilen er kommet for å bli. I dette prosjektet ønsket vi å undersøke en byutvikling som også gikk på bilens premisser, uten å nedprioritere syklister og fotgjengere. Kunne man tenke annerledes rundt kjøpesentere i nærhet til bysentra, slik som i tilfelle Alvim og Sarpsborg?
PROGRAM. Shopping, kontorer, hotell, treningssenter, barnehage,
restaurant, drive-in-kino. Tilsammen utgjør dette 200.000 m2(!)
TOMT. Alvim i Østfold, i krysset der riksvei 109, hovedfartsåren mellom Fredrikstad og Sarpsborg, møter E6.
KONSEPT. På Alvim samlokaliserte vi småindustrien i området og samlet den i en shoppinghybrid. Vi innlemmet spaghettikrysset på Alvim
i shopping-hybriden, slik at vi kunne “snappe” bilførerne av E6. Prosjektet fikk en tydelig fotgjengervennlig side mot nord, mot Sarpsborg, og et bilparadis mot sør og dermed også en, henholdsvis, lokal og global side.
Ved å samlokalisere den spredte industrien, frigjorde det også areal som ga nye boligutbyggingsområder og friområder.
RAPID cITy SHOPPING HyBRIDMED ANjA HOLE OG INGEBORG SOMMERFELDT, 5. SEMESTER AHO
Sarpsborgcity center
Fredrikstadcity center
HIGHWAy
LOcAL R
OAD
periferi
periferi
MEETS
A før: én etasjes industribygg beslaglegger store arealer rundt Alvimkrysset
B etter: industrien innlemmes i den store shoppinghybriden Rapid city
C fotavtrykket til den kommende handelshybriden på dagens satelittfoto
41
MANiFESTO:RC makes the city region competetive and is a key to further development!Handel er viktig for et steds levedyktighet i en større regional og global økonomi. Byer konkurrerer om næringsvirksomhet og innbyggere. RapidCity på Alvim vil være en motor og et sentralt ledd i å knytte økonomiene i Sarpsborg og Fredrikstad sammen slik at de får økt konkurransekraft.
RC is ahigh-density node!
RC is an organism eating infrastructure!Tilgjengeligheten til RapidCity skal være tydelig og friksjonsfri enten du ankommer med bil, buss, godsvogn/trailer, tog, sykkel eller til fots. I hybriden vil de ulike lagene og skalaene (s,m,l,xl) møtes. Den horisontale flyten opprettholdes, mens en vertikal forbindelse dannes. Alle veier fører til RapidCity!
Næring og andre funksjoner skal konsentreres i et avgrenset område rundt Alvimkrysset, som er en eksisterende og tung infrastruktur knyttet til av- og påkjøringene til E6. Ved å relokalisere næringer på Alvim til dette knutepunktet, frigjør man arealer til rekreasjon og andre programmer. Denne frigjøringen åpner også opp for å knytte større landskapsmessige sammenhenger (vegetasjon, Glomma, byen).
RC is a multi functional shopping hybrid!RapidCity er en effektiv handelshybrid der du kan gjøre flere ting samtidig. RapidCity har god kommunikasjons- og informasjonsflyt. Med døgnåpne tilbud vil du alltid ha noe å gjøre på RapidCity: Du trenger bare RapidCity!
RC takes peopledirectly off the highway!RapidCity har E6 som kritisk masse. RapidCity skal være et synlig landemerke som tydelig skal bryte med den monotone kjøreopplevelsen på E6. Av med cruisecontrollen!
integration of the existing sports hall
agriculturalpreservation
densification of the existing residential area
new housingprojects
new housingprojects
SPORTS AREA- reuse of building mass?
PLAYAREA
‘the n
erve
’
vertical communication spots
pedestrian bridge
the exits become a part of the structure of the building
RAPID CITYGLOBAL SIDE
RAPID CITYLOCAL SIDE
improvement and connection of the pedestrian walkwayand the bike roads
concentration of shopping and industry buildings
releases area!
1:2000
20 m
42
P H A R M A C Y 2 4
E S T E T I Q U E
B A K E R Y 2 4 F O O D C O U R T R A P I D C I T Y G O U R M E T
T A N U M B O O K S T O R E
L O C A L P R O D U C T S
C O N V E N I E N C ES T O R E
H O T E L B A R L O B B Y R E C E P T I O N
R V 1 0 9 E 6 R E T N . O S L OE 6 R E T N . E U R O P A
T O S A R P S B O R G
T A X I SE L - C A R S
S H O P P I N G
I N T E R N A L L O O P
S U P E R M E G A F O O D
D R I V E - I N C A R E X H I B I T I O N A N D A U T O S H O P
T R A I N R U N S T H R O U G H
T O F R E D R I K S T A D
R a p i d C i t yH O T E L M O T E L !
I N T E R N A LL O O P
OFFIcES
SUPER-MARKET FITNESS
PEDESTRIAN/BIKING PATH
DRIVE-IN AUTO EXHIBITION
DRIVE-IN CINEMA
KINDER-GARTEN
HOTEL
SPAcONFERENcEENTERTAINMENTRESTAURANTLOBByREcEPTIONsmal l s ca le shopp ing !
b ig sca le shopp ing !
BIG ScALESHOPPING
LOcAL SIDE
PEDESTRIANHEAVEN
SMALL ScALESHOPPING
GLOBAL SIDE
cARPARADISE
43
44
Prosjektet dyrker en allerede tilstedeværende forskjell øst og vest for Akerselva, med boliger i øst og forretninger og hoteller i vest. Prosjektet tok utgangspunkt i denne ulikheten og i to forskjellige økonomier; de arbeidende og forretningsreisende og studentene.
PROGRAM. Hotell, konferanse, næring, utdanning, trening, studentboliger, studentcampus.
TOMT. Det eksisterende Galleri Oslo, med tilhørende tomt, mellom Oslo S og Grønland.
KONSEPT. Prosjektet tar ikke utgangspunkt i oppfatningen om at Galleri Oslo er en stygg bygning, men konsentrerer seg om hvordan bygget fungerer i en større urban sammenheng. Transformasjonsstrategiens hovedtrekk blir å rive/åpne opp de delene av bygget som blokkerer fotgjengernes muligheter til å gå gjennom området. Hovedtanken bak prosjektet er at bussterminalen relokaliseresog at man så reetablerer gatenivå som hovedsirkulasjon for både fotgjengere og biler og forsterker koblingen mellom nord og sør og
tilknytningen til Grønland. Dette gjøres ved å legge opp til et nettverk av urbane plasser som er knyttet sammen av gangveier gjennom hele området. Målet er også å aktivisere bakkeplanet og legge til rette for pubikumsrettede aktiviteter over et større spekter av døgnet, enten det er ute eller inne. Fortetningen består i hovedsak av et hotelltårn som kobles til Plaza og fire studentboligtårn på området mellom dagens bussterminal og Grønlands torg.
GALLERI OSLO:TO HABITATERINDIVIDUELT PROSjEKT, 10. SEMESTER AHO / KOMPLEKSE ByGG
NETWORK / MNODE / XL
TETTHET ANTALL ANSATTE
TETTHET ANTALL BOSATTE
A eksisterende situasjon: blokkerer bevegelser nord/sør
B forbindelser nord/sør og grønland
45
46
47
48
SNITT GjENNOM KONTORER, KONFERANSEROM OG HOTELL
PERSPEKTIV FRA HOTELL PLAZAS RESTAURANT UT MOT VATERLANDSPARKEN
1:1000
10 m
49
SNITT GjENNOM BIBLIOTEK, SKOLE OG STUDENTBOLIGER
PERSPEKTIV BIBLIOTEK UT MOT ScHWEIGAARDSGATE
PERSPEKTIV FRA TERRASSE STUDENTBOLIG
1:1000
10 m
TAKK FOR AT DU TOK DEG TID!
pernille.h.lien@gmail.comwww.pernillelien.com