Transcript of Middelalder
- 1. De mrke rhundrene i Europa. Vi repeterer: Fra romerikets
deling (395) og vestromerrikets gradvise sammenbrudd (476), gikk
den klassiske verden under som et resultat bl.a. av
folkevandringene. Samtidig hadde kirken blitt en viktig maktfaktor
som ikke tillot statuer, siden de ble assosiert med hedenske
gudebilder. Men malerier ble adoptert som nyttige redskaper til
omvendelse og innlring av allmuen.
- 2. Mrke rhundrer Naivistiske fremstillinger, inspirert av de
tidligkristne orientalske tradisjoner, ble det pedagogiske ideal,
men den klassiske tradisjon var ikke bortglemt. Best bevart ble den
i stkirken.
- 3. Kristenheten ca. 590 - 1300
- 4. Over: Bysantinsk mosaikk fra ca. r 600. Hyre: Bysantinsk
ikonmaleri fra 1200-tallet
- 5. Madonna og barnet. Tysk tre- skulptur fra 1170. Samme
fenomener som i bysantinsk kunst, men uten det orientalske preg.
Mye av det klassiske er bevart, men fremstillingen er konsentrert
om budskapet den vernende Guds moder verner ogs deg.
- 6. Jesus p korset. Illustrasjon fra bibel ca. 1280. Legg merke
til at de hellige personer befinner seg p en bakgrunn som ikke skal
forstyrre, men som skal understreke det hellige. Proporsjoner
benyttes ogs til rangere personenes betydning.
- 7. Glassmaleri fra 1180. Enkelthets-prinsippene som gjaldt var
spesielt velegnede for glass- maleriene. Disse hadde i tillegg som
funksjon skape en overjordisk stemning i kirkene.
- 8. Fra Sainte Chapelle i Paris, oppfrt 1240 1248.
- 9. Relikvieskrin fra ca. 1180. Den naivistiske stilen i den
middelalderske kunst kom avgjort ikke av drlige evner
- 10. Side fra Lindisfarne-diptykonet ca. r 700. Kompliserte
geometriske mnstre var en arv fra frkristne tradisjoner og ble
srlig ivaretatt i Nord-Europa.
- 11. Scene fra Bayeux-teppet ca. 1080. Det var ikke bare kirkene
som bestilte kunstverk. Ogs riddervesenets representanter var
kunder. Mye av dette materialet har gtt tapt i krig, siden det
gjerne befant seg i borgene.
- 12. Senmiddelalderen: Den katolske kirkes storhetstid Kirken
har makt og midler. Gotiske katedraler vokser opp. Kunstnerne
perfeksjonerer seg og nrmer seg de greske forbilder. Motivene er de
samme. Verdslig kunst har ingen egentlig plass. Lite skjer fr
italienere, som lever i den bysantinske tradisjon,bygger bro mellom
den og de greske forbilder. Det viktigste navnet er Giotto di
Bondone (1267 1337).
- 13. Katedralen i Tournai, Belgia. Skipet fullfrt 1171, trnene
ca. 1213. Den tidligere benediktinerkirken i Murbach, Elsass
(Alsace), ca. 1160 Romansk stil: fra 1000-tallet til ca. 1200
- 14. Midtskipet og vestfronten p en normannisk kirke: katedralen
i Durham. Bygget mellom 1093 og 1128. Legg merke til kryssbuene som
muliggjr en lettere takkonstruksjon.
- 15. St. Trophine, Arles, Frankrike, ca. 1180. Utsnitt fra
portal: Den troende Kristus.
- 16. Gloucester-lysestaken (1104 til 1113) Kunst i kirkens
tjeneste.
- 17. Reiner van Huy: Dpefont fra St. Bartholomeus, Liege, Belgia
(1107 til 1118)
- 18. Bebudelsen. Fra et schwabisk evangeliehndskrift, ca.
1150.
- 19. Fra Undredal stavkirke ca. 1150. Norsk middelalderkunst har
sterke fellestrekk med vrig Nord-europeisk kunst, men er unik med
sine norrne dragemnstere.
- 20. Helgenene Gereon, Willimarus, Gallus og den hellige Ursula
og de 11000 jomfruers martyrium. Fra et kalenderhndskrift laget
mellom 1137 og 1147 i Tyskland.
- 21. Bebudelsen: Glassmaleri fra katedralen i Chartres. Ca.
1250.
- 22. Fra mnsterboken i Reunklosteret, dagens sterrike, ca. 1200:
Kunstnere i gang med et manuskript og et staffelibilde.
- 23. 1200-tallet: Den triumferende kirke. Gotisk interir fra
katedralen i Amiens. Skipet bygget 1218 36 av Robert de Luzarches.
Strebebuene p Notre Dame.
- 24. Gotiske kirkevinduer fra Sainte Chapelle i Paris, fullfrt
1250.
- 25. Fasaden p Notre Dame i Paris, bygget mellom 1163 og
1250.
- 26. Fra nordportalen til katedralen i Chartres, pbegynt 1194.
Et eksempel p at de gotiske kunstnerne tar seg stadig strre
friheter.
- 27. Sydportalen til Strasbourg-katedralen, ca. 1230
- 28. Marias dd fra sydportalen p Strasbourg-katedralen.
- 29. Ekkehart og Uta. Fra rekken av stiftere i koret til
Naumburgerdomen, ca. 1260 Hvis ikke personene var hellige, kunne de
fremstilles helt realistiske.
- 30. Kristi gravleggelse. Fra et psalter-manuskript fra Bonmont,
mellom 1250 og 1300. Mens skulptrene arbeidet for katedralene, drev
malerne og illustrerte hndskrifter. Til sammenlikning: 1150
- 31. Mattheus av Paris: Elefant og vokter, 1255
- 32. Nicola Pisano: Bebudelsen, Kristi fdsel og hyrder, 1260.
Fra marmorprekestolen i baptisteriet i Pisa.
- 33. Giotto di Bondone (1267 1337): Troen, 1303. Veggmaleri fra
Arenakapellet i Padova. Giotto blir regnet som den viktigste
forlper for renessansen.
- 34. Giotto di Bondone: Kristi sorg. Sannsynligvis 1306
- 35. Kristi gravleggelse. Fra et psalter-manuskript fra Bonmont,
mellom 1250 og 1300. Sammenliknet med Giotto, er dette stivt,
livlst og uten flelser.
- 36. Giotto di Bondone: Kristi sorg, detalj Det nye: -
Stilisering borte - Naturlighet - Flelsesladd - Komposisjon - Lys
og skygge Det gamle som er blitt igjen: Manglende teknikk med
hensyn p anatomi og perspektiv. Lite individualitet.
- 37. Den dekorative stil som dukket opp p 1300-tallet.
Vestfronten p katedralen i Exeter, ca. 1350 1400.
- 38. Dogepalasset i Venezia, pbegynt 1309. Et eksempel p sen-
gotikkens overddige ornamenter. I Venezia med en tydelig orientalsk
pvirkning.
- 39. Madonna med barnet. Forgylt slvstatuett laget i Frankrike,
1339.
- 40. Jesus i tempelet og falkejakt. Side fra Dronning Marys
psalter. England ca. 1310.
- 41. Italia i renessansen. Selvstendige smstater, noen
republikker, noen kongedmmer, noen hertugdmmer. Det moderne Italia
ble frst til i 1861.
- 42. Martini & Memmi: Bebudelsen, 1333. Bysantinsk
stilisering er der, men Maria uttrykker flelse, vasen og boken er
ekte, benken gr innover i rommet.
- 43. Peter Parler d.y. (1330 1399): Selvportrett i domkirken i
Praha, 1379 - 86
- 44. Johannes dperen, Edward bekjenneren og St. Edmund anbefaler
Richard II til Madonna og Jesusbarnet. Fra Wilton-diptykonet, ca.
1400.
- 45. Paul og Jean fra Limbourg: Mai. Fra hertugen av Berrys
bnnebok ca. 1410.
- 46. Pisanello (1397 1455(?)). Blad fra en skissebok, ca.
1430.
- 47. Renessansen 1 Renaissance = gjenfdelse De greske og
romerske idealer om mest mulig naturtro gjengivelse av bde
mennesker og natur gjenopplives. Avbalansert komposisjon
etterstrebes. Dette skjedde ikke over natten, men tok over 100 r.
Startet i Nord-Italia, srlig Firenze.
- 48. Renesanssen 2 Man deler ofte inn renessansen i tre: Tidlig
renessanse Hyrenessanse Den nord-europeiske renessanse.