1. 1. De mrke rhundrene i Europa. Vi repeterer: Fra romerikets deling (395) og vestromerrikets gradvise sammenbrudd (476), gikk den klassiske verden under som et resultat bl.a. av folkevandringene. Samtidig hadde kirken blitt en viktig maktfaktor som ikke tillot statuer, siden de ble assosiert med hedenske gudebilder. Men malerier ble adoptert som nyttige redskaper til omvendelse og innlring av allmuen.
2. 2. Mrke rhundrer Naivistiske fremstillinger, inspirert av de tidligkristne orientalske tradisjoner, ble det pedagogiske ideal, men den klassiske tradisjon var ikke bortglemt. Best bevart ble den i stkirken.
3. 3. Kristenheten ca. 590 - 1300
4. 4. Over: Bysantinsk mosaikk fra ca. r 600. Hyre: Bysantinsk ikonmaleri fra 1200-tallet
5. 5. Madonna og barnet. Tysk tre- skulptur fra 1170. Samme fenomener som i bysantinsk kunst, men uten det orientalske preg. Mye av det klassiske er bevart, men fremstillingen er konsentrert om budskapet den vernende Guds moder verner ogs deg.
6. 6. Jesus p korset. Illustrasjon fra bibel ca. 1280. Legg merke til at de hellige personer befinner seg p en bakgrunn som ikke skal forstyrre, men som skal understreke det hellige. Proporsjoner benyttes ogs til rangere personenes betydning.
7. 7. Glassmaleri fra 1180. Enkelthets-prinsippene som gjaldt var spesielt velegnede for glass- maleriene. Disse hadde i tillegg som funksjon skape en overjordisk stemning i kirkene.
8. 8. Fra Sainte Chapelle i Paris, oppfrt 1240 1248.
9. 9. Relikvieskrin fra ca. 1180. Den naivistiske stilen i den middelalderske kunst kom avgjort ikke av drlige evner
10. 10. Side fra Lindisfarne-diptykonet ca. r 700. Kompliserte geometriske mnstre var en arv fra frkristne tradisjoner og ble srlig ivaretatt i Nord-Europa.
11. 11. Scene fra Bayeux-teppet ca. 1080. Det var ikke bare kirkene som bestilte kunstverk. Ogs riddervesenets representanter var kunder. Mye av dette materialet har gtt tapt i krig, siden det gjerne befant seg i borgene.
12. 12. Senmiddelalderen: Den katolske kirkes storhetstid Kirken har makt og midler. Gotiske katedraler vokser opp. Kunstnerne perfeksjonerer seg og nrmer seg de greske forbilder. Motivene er de samme. Verdslig kunst har ingen egentlig plass. Lite skjer fr italienere, som lever i den bysantinske tradisjon,bygger bro mellom den og de greske forbilder. Det viktigste navnet er Giotto di Bondone (1267 1337).
13. 13. Katedralen i Tournai, Belgia. Skipet fullfrt 1171, trnene ca. 1213. Den tidligere benediktinerkirken i Murbach, Elsass (Alsace), ca. 1160 Romansk stil: fra 1000-tallet til ca. 1200
14. 14. Midtskipet og vestfronten p en normannisk kirke: katedralen i Durham. Bygget mellom 1093 og 1128. Legg merke til kryssbuene som muliggjr en lettere takkonstruksjon.
15. 15. St. Trophine, Arles, Frankrike, ca. 1180. Utsnitt fra portal: Den troende Kristus.
16. 16. Gloucester-lysestaken (1104 til 1113) Kunst i kirkens tjeneste.
17. 17. Reiner van Huy: Dpefont fra St. Bartholomeus, Liege, Belgia (1107 til 1118)
18. 18. Bebudelsen. Fra et schwabisk evangeliehndskrift, ca. 1150.
19. 19. Fra Undredal stavkirke ca. 1150. Norsk middelalderkunst har sterke fellestrekk med vrig Nord-europeisk kunst, men er unik med sine norrne dragemnstere.
20. 20. Helgenene Gereon, Willimarus, Gallus og den hellige Ursula og de 11000 jomfruers martyrium. Fra et kalenderhndskrift laget mellom 1137 og 1147 i Tyskland.
21. 21. Bebudelsen: Glassmaleri fra katedralen i Chartres. Ca. 1250.
22. 22. Fra mnsterboken i Reunklosteret, dagens sterrike, ca. 1200: Kunstnere i gang med et manuskript og et staffelibilde.
23. 23. 1200-tallet: Den triumferende kirke. Gotisk interir fra katedralen i Amiens. Skipet bygget 1218 36 av Robert de Luzarches. Strebebuene p Notre Dame.
24. 24. Gotiske kirkevinduer fra Sainte Chapelle i Paris, fullfrt 1250.
25. 25. Fasaden p Notre Dame i Paris, bygget mellom 1163 og 1250.
26. 26. Fra nordportalen til katedralen i Chartres, pbegynt 1194. Et eksempel p at de gotiske kunstnerne tar seg stadig strre friheter.
27. 27. Sydportalen til Strasbourg-katedralen, ca. 1230
28. 28. Marias dd fra sydportalen p Strasbourg-katedralen.
29. 29. Ekkehart og Uta. Fra rekken av stiftere i koret til Naumburgerdomen, ca. 1260 Hvis ikke personene var hellige, kunne de fremstilles helt realistiske.
30. 30. Kristi gravleggelse. Fra et psalter-manuskript fra Bonmont, mellom 1250 og 1300. Mens skulptrene arbeidet for katedralene, drev malerne og illustrerte hndskrifter. Til sammenlikning: 1150
31. 31. Mattheus av Paris: Elefant og vokter, 1255
32. 32. Nicola Pisano: Bebudelsen, Kristi fdsel og hyrder, 1260. Fra marmorprekestolen i baptisteriet i Pisa.
33. 33. Giotto di Bondone (1267 1337): Troen, 1303. Veggmaleri fra Arenakapellet i Padova. Giotto blir regnet som den viktigste forlper for renessansen.
34. 34. Giotto di Bondone: Kristi sorg. Sannsynligvis 1306
35. 35. Kristi gravleggelse. Fra et psalter-manuskript fra Bonmont, mellom 1250 og 1300. Sammenliknet med Giotto, er dette stivt, livlst og uten flelser.
36. 36. Giotto di Bondone: Kristi sorg, detalj Det nye: - Stilisering borte - Naturlighet - Flelsesladd - Komposisjon - Lys og skygge Det gamle som er blitt igjen: Manglende teknikk med hensyn p anatomi og perspektiv. Lite individualitet.
37. 37. Den dekorative stil som dukket opp p 1300-tallet. Vestfronten p katedralen i Exeter, ca. 1350 1400.
38. 38. Dogepalasset i Venezia, pbegynt 1309. Et eksempel p sen- gotikkens overddige ornamenter. I Venezia med en tydelig orientalsk pvirkning.
39. 39. Madonna med barnet. Forgylt slvstatuett laget i Frankrike, 1339.
40. 40. Jesus i tempelet og falkejakt. Side fra Dronning Marys psalter. England ca. 1310.
41. 41. Italia i renessansen. Selvstendige smstater, noen republikker, noen kongedmmer, noen hertugdmmer. Det moderne Italia ble frst til i 1861.
42. 42. Martini & Memmi: Bebudelsen, 1333. Bysantinsk stilisering er der, men Maria uttrykker flelse, vasen og boken er ekte, benken gr innover i rommet.
43. 43. Peter Parler d.y. (1330 1399): Selvportrett i domkirken i Praha, 1379 - 86
44. 44. Johannes dperen, Edward bekjenneren og St. Edmund anbefaler Richard II til Madonna og Jesusbarnet. Fra Wilton-diptykonet, ca. 1400.
45. 45. Paul og Jean fra Limbourg: Mai. Fra hertugen av Berrys bnnebok ca. 1410.
46. 46. Pisanello (1397 1455(?)). Blad fra en skissebok, ca. 1430.
47. 47. Renessansen 1 Renaissance = gjenfdelse De greske og romerske idealer om mest mulig naturtro gjengivelse av bde mennesker og natur gjenopplives. Avbalansert komposisjon etterstrebes. Dette skjedde ikke over natten, men tok over 100 r. Startet i Nord-Italia, srlig Firenze.
48. 48. Renesanssen 2 Man deler ofte inn renessansen i tre: Tidlig renessanse Hyrenessanse Den nord-europeiske renessanse.