Post on 15-Jan-2016
description
Hvordan kan foreningene bidra i fylkesmennenes arbeid?
- også i forhold til skjøtsel og kartlegging
Maren Esmark, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen
• Plansaker – kommuneplaner, reguleringsplaner• Dispensasjoner – strandsonen, vassdrag,
markaloven, jordloven, plan- og bygningsloven.• Klima og energiplaner• Forvaltningsmyndighet i alle verneområder• Regionalt ansvarlig for arter/naturtyper• Tillatelser til mudring og lignende etter
forurensningsloven• Tilsyn med bedrifter/etater
Fylkesmannens miljøvernavdeling
Prinsippene i §§ 8 – 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, også ved tilskudd og forvaltning av eiendom, jfr § 7
• Krav om særskilt begrunnelse. Det skal fremgå av vurderingen hvordan prinsippene er vurdert
§ 8 Kunnskapsgrunnlaget § 9 Føre-var-prinsippet§ 10 Samlet belastning§ 11 Kostnader bæres av tiltakshaver§ 12 Miljøforsvarlige teknikker
Naturmangfoldloven har gitt miljøforvaltningen nye virkemidler
• Handlingsplaner• Rødlista• Ansvarsarter• Prioriterte arter• Utvalgte naturtyper• Prioriterte naturtyper• Fremmede arter
Arter og naturtyper
§ 8 Kunnskapsgrunnlaget- Kartlegging av arter/naturtyper i områder, faglige utredninger om
effekt av tiltak, lokal erfaring etc.§ 9 Føre-var-prinsippet- Ved manglende kunnskap om natur/økosystem og/eller virkningen av
tiltak på natur/økosystem § 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning- Ikke isolert vurdering av den enkelte søknad, men ses i sammenheng
med andre søknader (tidligere og framtidig) og andre påvirkninger.§ 11 Kostnadene ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver- Trenger ikke velge den økonomisk beste løsning for tiltakshaver§ 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder- Kan stille krav om plassering, årstid, teknologi
Naturmangfoldloven §§ 8 - 12
• Prioriterte arter• Utvalgte naturtyper• Rødlista• Ansvarsarter• Prioriterte naturtyper• Fremmede arter
• Handlingsplaner for ca 52 arter og 18 naturtyper
Arter og naturtyper – i forvaltningen
Mnemosynesommerfugl ÅlFjellrev Karplanter JeløyaRød skogfrue Karplanter i FinnmarkDamfrosk Karplanter trua av Alta-utb.Elvemusling Trua varmekjære karpl. CloesdalenStorsalamander TrøndertorvmoseÅkerrikse Storporet flammekjukeHubro FlaggermusDverggås SmåblankElvesandjeger HuldrestrySinoberbille FurupraktbilleHortulan HeroringvingeHorndykker Solblom og solblomengmøllDvergålegras ElvebreddedderkoppNarreglye TaigabendellavSjøfugl LakrismjeltblåvingeEdelkreps KammarimjelleSvarthalespove ByglandsblekeEremitt ØstersDragehode og -glansbille Trua bier/årevinger i HaldenHonningblom StrandmaurløveKlippeblåvinge MyrflangreDvergmarinøkkel Havsil i kystsonenLæstadiusvalmue Mykt havfruegrasStrandtorn Trønderlav og eller granfiltlavSvartkurle Søte (gentiana spp) på strandenger
Slåttemark
Kalk-lindeskog
Kalksjøer m vekt på kransalger
Hule eiker
Høgmyr i innlandet
Terrengdekkende myr/høgmyr på kysten
Kilder i lavlandet
Kystlynghei
Høstingsskog
Kroksjøer og meandreerende elvepartier
Elvedalta a)ferskv b)brakkv
Fossesprøytsoner
Rik sumpskog
Ålegrasenger
Kystfuruskog
Sanddyneområder
Åpen grunnlendt mark i Oslofjordområdet
Spesielle sandområder
• Hver handlingsplan har sin egen pengepott• Ansvarlig fylke har normalt midler til oppfølging av handlingsplan• Kommuner, grunneiere og andre kan søke midler til skjøtsel og andre
tiltak i tråd med handlingsplanen• Det er vanlig at fylkesmennene selv søker midler til egne tiltak,
kartlegging, overvåking, skjøtsel (ofte i verneområder).• Også egne handlingsplaner mot fremmede arter
Handlingsplaner
• I Oslo og Akershus forvalter miljøvernavdelingen i dag 197 naturreservater, landskapsvernområder og biotopvernområder.
• Verneformålet varierer fra å sikre sjeldne eller truete arter og deres leveområde til å ta vare på områder med et spesielt og helhetlig landskap. Fossiler og geologiske formasjoner inngår i noen av verneområdene.
• Store, komplekse økosystem slik som Nordre Øyeren (Ramsarområdet, vernet i 1975)
• Små biotopvernområder og små sjøfuglreservater i Oslofjorden • Landskapsvernområder som Semsvannet i Asker, Maridalen og
Løkeneshalvøya.
Verneområder
• Utarbeidelse av forvaltningsplaner og skjøtselsplaner• Skjøtselstiltak i verneområdene, gjøres helst av grunneier, oftest av
kommuner/friluftsetaten og av SNO og innimellom av lokale entusiaster og frivillige organisasjoner.
• Varierende omfang, • Eksempel Ekebergskråningen – Dragehode• Svartskog – hule eiker• Gamle Hellevik Brygge – Hvitmure• Nordre Øyeren
Verneområder og forvaltning
• Storøykilen og koksabukta naturreservat, skjøtsel sommeren 2009.
• Beitedyr• Slått av Canadagullris
og russekål.
• Trillemarka var siste, store statlige skogvern i januar 2008• Grunneierne fikk 100 millioner kroner i kompensasjon for å verne
147 kvadratkilometer i Trillemarka.• Miljøvernavdelingen hos fylkesmannen jobber aktivt med frivillig
vern og har tett dialog med skogsiden.
Skogvern = Frivillig vern
• Veldig fokus på prioriterte arter og utvalgte naturtyper• Akutt behov for kvalitetssikring av eldre kartlegginger og naturtyper
som kan ha endret verdi/kvalitet når forskrifter trer i kraft• Stort behov for marin kartlegging!• Overvåkning i verneområder
Kartlegging, overvåkning, kvalitetssikring
• Vær tidlig ute! Kommuneplaner/fylkesplaner er kjedelige, omfattende og særdeles viktige..
• Kommunen er planmyndighet!!• Reguleringsplaner skal inneholde informasjon om naturverdier• NML §§ 8 – 12 bør/skal gjennomgås.• Krev kartlegging dersom data er mangelfulle eller gamle, eller dersom
det er grunn til å tro at det kan være rødlistet, prioriterte, ansvars- eller utvalgte arter/naturtyper.
• Husk at ”vanlige” arter og naturtyper også har beskyttelse, særlig dersom de er en del av et økosystem, er lokalt/regionalt viktige.
• IKKE MISBRUK § 9 – føre var prinsippet. I de aller fleste saker har vi gode data og relativt god naturkunnskap. Det er bedre å bruke § 8 til å kreve mer/bedre kartlegging.
Organisasjoners rolle i ”planprosessen”
• Jo tidligere i en prosess, dess lettere å påvirke• Teknisk etat/plan og bygningsetat• Utreder/konsulentfirma/tiltakshaver• Organisasjoner har gjerne erfaringer/kompetanse som bør formidles
tidlig til kommune og tiltakshaver• Legg alltid informasjon inn i naturbase og artsobservasjoner• Kommunen er ansvarlig for kartlegging av biologisk mangfold lokalt• Kommunen er myndighet etter naturmangfoldloven, også utvalgte
naturtyper og fredning etter § 25.• Verneområder og muligens prioriterte arter ligger forvaltningsansvaret
hos fylkesmannen.
Kommunen er planmyndighet
• Unngå synsing og følelsesord (Spar det til aviser og debatter..)• Oppgi referanser (naturbase, rapporter, artsobservasjoner etc)• Poengter alltid om en art/naturtype er rødlistet, ansvars-, utvalgt,
prioritert etc.• Egne observasjoner, bilder etc er helt ok• Ikke overdriv! Det kan komme viktigere saker i fremtida og da er
troverdigheten noe av det viktigste frivillige organisasjoner har.• Ved anmeldelser/lovbrudd – kontakt gjerne SNO/FM for
bistand/informasjon. Ikke vær redd for å anmelde! • Økokrim har eget miljøteam, flere politidistrikt bygger egen
miljøkompetanse.
Høringsuttalelser, klager og anmeldelser - II
Noen kjente, nye eksempler:• Økokrims aksjon mot ulovlig bygging i strandsonen i Kragerø i sommer• Hogstmeldinger (NOA, marka)• Fellingstillatelse (FM Sør-Trøndelag)• Reguleringsplaner (Hubro på Hitra, klippeblåvinge m.m)
Frivillige organisasjoners innspill er avgjørende