Post on 28-Aug-2020
Aslak Syse: Introduksjonsforelesninger 2. avdeling Masterstudiet -- høsten 2010 – s. 1
Introduksjonsforelesninger 2. avdeling Masterstudiet
høsten 2010
Aslak Syse
Tirsdag 17. august kl. 9.15-12.00
Onsdag 18. august kl. 9.15-12.00
Torsdag 19. august kl. 9.15-12.00
Alle dager: Edderkoppen teater
1. Hva er offentlig rett?
1.1 Inndeling av jussen i to «hovedgrupper fag», privatrett og offentlig rett
* Oversikt over privatrettslige fag
* Oversikt over offentligrettslige fag
* Forholdet til juridiske «støtte»- og forståelsesfag (perspektivfag)
* Internasjonale fag
Folkeretten
Menneskerettighetene
EØS-retten
Interlegal rett
Andre lands rett
* Oversikt over forelesningenes innhold
1.2 Andre avdeling, oversikt, læringskrav mv.
* Læringskravene ligger på to nivåer, "god forståelse" og "kjennskap til". Hvor
omfattende studiet av et emne skal være, vil således avhenge av hvilket nivå
som er angitt for det, og omtalen av hovedlitteraturens forhold til
læringskravet. Hvor det framgår at boken dekker læringskravet, vil det derfor si
at emnets omfang er tilnærmet det omfanget som er angitt i hovedlitteraturen.
* Kravet om "god forståelse" gjelder for størstedelen av studiets fag. Her kreves
det gode kunnskaper i emnet og en grunnleggende metodebevissthet.
Kunnskaper om reglers innhold alene er ikke nok.
* Rettskildebruken blir dermed sentral for å kunne dokumentere «god forståelse».
I kravet ligger også at studentene kan finne fram til den riktige
spørsmålsstilling og avveie de ulike rettskildefaktorer mot hverandre.
Aslak Syse: Introduksjonsforelesninger 2. avdeling Masterstudiet -- høsten 2010 – s. 2
* God forståelse innebærer god innsikt i rettskildebildet: Aktuelt lovstoff,
forarbeider, sentral rettspraksis og eventuell annen relevant praksis,
oppfatninger i teori og de forskjellige reelle hensyn som eventuelt kan gjøres
gjeldende. Der løsningen av sentrale rettsspørsmål er basert på uttalelser i
lovens forarbeider, forutsettes også kunnskap om dette.
* «God forståelse» vises videre gjennom å dokumentere evnen til solid
rettsanvendelse. Selvstendig opplegg, evne til å se perspektiver og til å sette
stoffet inne i en større teoretisk sammenheng, samt evne til å vurdere løsninger
og til å kunne komme med gode legislative vurderinger, vil bli belønnet. Men
ingen av delene er absolutte krav for å vise «god forståelse». «God forståelse»
viser seg gjennom en helhetsbedømmelse av de momentene som er nevnt.
Endelig innebærer kravet til "god forståelse" at man skal kunne drøfte
«ukjente» lovtekster og problemstillinger ut fra innsikt i grunnbegreper og
generelle prinsipper.
* "Kjennskap til" et tema eller en problemstilling innebærer at studenten må ha
rede på hva temaet eller problemstillingen går ut på. Det kreves videre oversikt
over hvordan rettsspørsmålet er løst etter gjeldende rett, herunder oversikt over
det sentrale rettskildematerialet på området, spesielt lovstoff og sentrale
høyesterettsdommer, og de viktigste rettspolitiske hensyn som gjør seg
gjeldende. Kravet innebærer at man skal kunne gjengi stoffet systematisk og
oversiktsmessig.
* Sstudieordningen av 1996, videreført i studieordningen av 2004, innførte
Læringskrav i stedet for bokorientert pensum:
Deles i
Hovedlitteratur,
støttelitteratur,
innføringslitteratur.
Doms- og materialsamlinger.
* Hovedlitteratur, Sammenhold med læringskravene, Læringskrav og gjeldende
rett, Studentenes ansvar for ajourhold og supplementer
* Innføringslitteratur, Hovedprinsipper og grunnbegreper, Repetisjon, Knophs
oversikt
* Støttelitteratur, Viktig supplement, Nødvendig? Variasjon mellom fagene om
hvor mye som er oppført
* Materialsamlinger, Domssamlinger
* Tidsskrifter, Kommentarutgaver, Doktoravhandlinger
* Massemediene, morgenavis!
1.3 Målsettingen for studiet
* Fra nettsidene til fakultetet vedr. masterstudiet i rettsvitenskap:
Aslak Syse: Introduksjonsforelesninger 2. avdeling Masterstudiet -- høsten 2010 – s. 3
”Målet med studiet er at du skal bli god både til å se problemene og til å
analysere dem - og ikke minst komme med en løsning på dem. Du vil lære at
jus ikke er et fasitfag der løsningen finnes i læreboken, og at det ofte finnes
flere løsninger på et juridisk problem. Vil du ha gjennomslag for en bestemt
løsning blir gode begrunnelser og god argumentasjon viktig. Opparbeiding av
god skriftlig og muntlig fremstillingsevne har stor betydning i studiet. Vi legger
også vekt på at studentene får et samfunnsorientert og etisk perspektiv på faget
og yrket.”
* Evne til å reise juridiske problemer, evne til juridiske resonnementer og
argumentasjon. Studiet er et metodestudium. Reglenes fragmentariske karakter,
Derfor også krav om å kunne holde oversikt over rettssystemet, og av
sammenhenger innen rettssystemet
* Selvstendighet. Kritisk tilnærming. Selvstendighet
1.4 Andre avdeling, hva kan det brukes til?
* Selvstendig fag (60 studipoeng), eller del av et?
* Profesjonsstudium, masterstudiet i rettsvitenskap (5 årsenheter/avdelinger etter
studieordningen)
* Studiereformen og andre avdeling
1.5 Undervisning og selvstudium – eller omvendt?
* Ingen obligatorisk undervisning
Det juridiske studiet er i stor grad et selvstudium. Dette legger et stort ansvar
på den enkelte student, som selv må foreta de nødvendige valg. Mye eget
arbeid om resultatet skal bli godt.
Gjennom hele studiet tilbys et normalopplegg av undervisning som studentene
anbefales å følge. Undervisningen er et tilbud til studentene, som må vurderes
kritisk etter den enkeltes behov. Mange følger undervisning i alle fag; noen vil
prioritere tiden på en annen måte.
* Forelesninger
* Kurs/seminarer
* Problembasert læring (PBL-kurs)
* Kollokvier
* Oppgaveskrivning; fakultetsoppgavene
* Betydningen av å bruke doms- og materialstudier
* Manuduksjoner
1.6 Enkelte særtrekk – ulikheter privatrettslig og offentligrettslig tilnærming
* Privat autonomi kontra offentlig demokrati
* Avtaler kontra forvaltningsvedtak
Aslak Syse: Introduksjonsforelesninger 2. avdeling Masterstudiet -- høsten 2010 – s. 4
* Privatlivets fred kontra offentlige inngrep
* Hensynet til sikring av eiendom og fair konkurranse i næringsslivet kontra
sikring av individenes velferd og vekst
* Misligholdsbeføyelser kontra rettssikkerhet
* Privatrettslig konfliktløsning kontra offentlig tilsyn og nemnder
* Full prøvelsesrett for domstolene kontra begrenset prøving av
forvaltningsskjønnet
* Hva kan det avsies dom for?
1.7 Finnes det en egen offentligrettslig metode?
* I utgangspunktet ikke, men problemene er ofte ulike
* Kontrakt eller avtale versus vedtak
* Offentlig myndighetsutøving
* Rettskildefaktorene behandles dessuten ofte ulikt (tillegges ulik vekt) i
forvaltning og av domstolene
* Forvaltningspraksis som rettskilde
-- hvilket organ?
-- kvalitet?
-- fast og ensartet praksis?
* Juridiske «støtte»- og forståelsesfag (perspektivfag) kan ha sin egen metode
* De internasjonale fagene har egen metodetilnærming; Case-law fra
internasjonale domstoler (Strasbourg, Luxenburg, Haag)
2. Oversikt over de enkelte fagene
2.1 Samlet antall studiepoeng: 60
2.2 Ikke egentlig «små» og «store» fag
* For eksempel i eksamenssammenheng, det har vært gitt halvdagsoppgaver i
alle fag.
* Størst betydning for omfang og krav til ev. detaljkunnskap, men det er ikke
tilfeldig hvilke fag som har flest vekttall (de «sentrale» offentligrettslige
fagene).
2.3 Oversikt over avdelingen per i dag:
Statsforfatningsrett 10 studiepoeng
Internasjonal rett 15 studiepoeng (Alminnelig folkerett 6 sp, EØS-rett 5 sp,
Internasjonale menneskerettigheter 4 sp)
Aslak Syse: Introduksjonsforelesninger 2. avdeling Masterstudiet -- høsten 2010 – s. 5
Forvaltningsrett 25 studiepoeng (Alminnelig forvaltningsrett 15 sp, Velferdsrett
6 sp, Miljørett 4 sp)
Ex.fac (egen eksamen) 10 studiepoeng
Første og andre semesters fag
Studieendringer som er ventet
2.4 Statsrett (10 studiepoeng)
Fagbeskrivelse
Fagbeskrivelse
Faget behandler de grunnleggende rettsregler om staten og dens virksomhet – innenfor statsapparatet, overfor private aktører og i forhold til utenverdenen. De viktigste spørsmål faget reiser, er felles for alle moderne stater. Men svarene varierer. For å forstå nasjonale særtrekk må konstitusjonen studeres i lys av noen grunnleggende ideologiske krav til statens styre og av andre lands konstitusjoner.
Reglene om hvordan rettsregler blir til og endres, konstituerer både staten og dens rettssystem (den konstituerende makt). Kjernen av disse reglene utgjør den formelle konstitusjonen. Også rettskildelæren må hente sitt utgangspunkt her.
Reglene om de høyeste statsorganene og deres virksomhet (de konstituerte makter) gir grunnlag for å forstå hvordan hensyn til demokrati, rettsstat, effektivitet, ansvar m.v. kommer til uttrykk i konstitusjonen. De viser hvordan politisk vilje kan omsettes i rettslig bindende form.
Reglene om menneskerettigheter har dype historiske røtter. De siste tiårene har de fått ny aktualitet. Slike regler setter innholdsmessige grenser for flertallets styringsrett.
Når konstitusjonen er positiv rett i den forstand at reglene også kan håndheves med rettslige midler, settes spørsmålet om den politiske handlefrihetens grenser på spissen. Dermed belyser faget en viktig del av forholdet mellom "jus" og "politikk". Det grenser opp mot flere andre fag i rettsstudiet, derunder rettsfilosofi, rettskildelære, forvaltningsrett, folkerett og internasjonale menneskerettigheter.
Læringskrav
Det er nye læringskrav for dette emnet..
Det kreves god forståelse av følgende emner:
Begrepet ‘konstitusjon’.
Konstitusjonen betydning som politisk dokument og som positiv rett.
Håndhevelse av konstitusjonelle regler (domstolskontroll m.v.).
Konstitusjonen som rettskildelærens grunnlag.
De konstitusjonelle hovedreglenes forhold til noen ideologiske grunnkrav til statens styre (demokrati, maktfordeling, menneskerettigheter).
Aslak Syse: Introduksjonsforelesninger 2. avdeling Masterstudiet -- høsten 2010 – s. 6
De norske konstitusjonelle hovedreglene i et komparativt perspektiv.
Rettskildene i statsforfatningsretten.
Grunnlovstolkning og reglene om forfatningsendring.
Konstitusjonens grenser (konstitusjonell nødrett, kupp, revolusjon)
Hovedreglene om de høyeste statsorganenes organisering, saksbehandling og kompetanse.
Konstitusjonen som grunnlag for internasjonalt samarbeid
Hovedreglene om kontroll og ansvar.
Hovedtyper av rettighetsbestemmelser.
Grunnlovens hovedbestemmelser om vern av individer og minoriteter.
Forholdet mellom grunnlovsvern og vern etter konvensjoner som er gjort til en del av norsk rett.
Forholdet mellom de grunnlovsbestemte rettigheter som er gjort til pensum og vernet etter Den europeiske menneskerettskonvensjon.
Det kreves kjennskap til følgende emner:
De norske konstitusjonelle hovedreglene i et historisk perspektiv.
Den historiske og ideologiske bakgrunn for læren om menneskerettigheter.
2.5 Forvaltningsrett (15 studiepoeng)
Fagbeskrivelse
Fagbeskrivelse
Den alminnelige forvaltningsrett handler om den offentlige forvaltning og dens forhold til borgerne. Det er et sentralt mål å vise hvordan problemstillinger av generell karakter trer frem på tvers av de tallrike rettsreglene i den spesielle forvaltningsrett og hvordan alminnelig rettskildelære preger arbeidet med dette stoffet – gjennom lovtolkning og på annen måte.
Faget skal gi forståelse av forvaltningsrettens begreper, perspektiver og struktur, og evne til å identifisere problemer og til å bruke reglene i praksis. Det skal også gi forståelse av rettslige og rettspolitiske spørsmål som ligger i skjæringspunktet mellom behovet for rettssikkerhet, demokrati og offentlig styring.
På grunnlag av de konstitusjonelle reglene behandles de sentrale reglene om organisasjon og oppgaver, saksbehandling og materiell kompetanse i den offentlige forvaltning. Reglene om forvaltningsvedtak behandles særlig inngående. Også EØS-retten og internasjonale menneskerettigheter trekkes inn (som del av norsk rett) der de etter sitt eget innhold hører hjemme i den alminnelige forvaltningsrett.
Faget skal gi en del av grunnlaget for studiet av miljørett og velferdsrett, og en del av eksemplene som skal belyse de alminnelige problemstillinger er hentet derfra. Det
Aslak Syse: Introduksjonsforelesninger 2. avdeling Masterstudiet -- høsten 2010 – s. 7
skal også gi et grunnlag for å forholde seg til forvaltningsrettslige spørsmål som studentene møter senere i studiet og i praksis, og for å forstå samspillet mellom privat og offentlig rett i forholdet mellom forvaltning og borger.
Læringskrav
Det kreves god forståelse av følgende emner:
Forholdet mellom alminnelig og spesiell forvaltningsrett
Sentrale hensyn ved vurdering av forvaltningens oppbygning og virksomhet (særlig rettssikkerhet, styring og effektivitet).
Reglene om delegasjon og intern styring i forvaltningen.
Reglene om offentlighet.
Forvaltningslovens sentrale regler, særlig om anvendelsesområde, utredningsplikt, habilitet, varsling, partsoffentlighet, vedtak, underretning, begrunnelse og klage.
Reglene om omgjøring av forvaltningsvedtak.
Kravet til rettslig grunnlag for avgjørelser (kompetanse) og faktiske handlinger (tillatelse), derunder legalitetsprinsippet.
Reglene om vilkår for begunstigende forvaltningsavgjørelser.
Hjemmelstolkning og grensene for forvaltningens materielle kompetanse, herunder skillet mellom kompetanse og frihet til (ikke) å bruke den, og kravet til korrekte fakta.
Reglene om ugyldighet.
Domstolens kompetanse til å prøve forvaltningens konkrete lovanvendelse (subsumsjonen) og deres tilbakeholdenhet med å bruke kompetansen.
Det kreves kjennskap til følgende emner:
Forvaltningens oppbygning og oppgaver.
Tjenestemennenes lojalitetsplikt og ytringsfrihet.
Forvaltningens virkemidler (forbud, påbud, tillatelser, vilkår, økonomiske ytelser, tjenester m.v.).
Reglene om forvaltningens bruk av løfter og avtaler.
Reglene om erstatning for ugyldige forvaltningsvedtak.
Systemet for tilsyn og kontroll med forvaltningen, derunder statskontroll med kommunene, Sivilombudsmannens kontroll og hvordan forvaltningsrettslige spørsmål kommer opp for og skal behandles av domstolene
2.6 Velferdsrett (6 studiepoeng)
Aslak Syse: Introduksjonsforelesninger 2. avdeling Masterstudiet -- høsten 2010 – s. 8
Fagbeskrivelse
Faget behandler rettsreglene om grunnleggende rettigheter av velferdsrettslig karakter, så som rett til utdanning, arbeid, helsetjenester, sosiale tjenester og trygdeytelser ved sykdom, arbeidsløshet uførhet, alderdom, dødsfall, aleneomsorg for barn m.v. Faget behandler også regler om tvangstiltak på helse- og sosialrettens område som kan gjennomføres av hensyn til vedkommende selv eller til samfunnet, særlig etter lov om barnevern og lov om psykisk helsevern.
Faget er basert på norske rettskilder samt på internasjonale konvensjoner om menneskerettigheter. Rettskildene må forstås på grunnlag av kunnskap om bl. a. velferdsstatens og velferdsrettens framvekst.
På mange områder er det lovfestet individuelle rettigheter til ytelser. Disse rettighetene motsvares av plikter for kommunene eller staten. På andre områder står forvaltningen friere til å tildele ytelser etter eget skjønn, og i deler av velferdsretten vil hensyn av økonomisk eller praktisk art kunne være avgjørende for om ytelser skal gis. På denne bakgrunn skal faget gi nærmere forståelse av rettighetsbegrepet og av viktige rettssikkerhetsgarantier.
Læringskrav
Det kreves god forståelse av følgende emner:
Rettighetsbegrepet i velferdsretten
Rettssikkerhetsgarantiene i velferdsretten
Rettskildesituasjonen i velferdsretten
Reglene om rett til helsetjenester
Reglene om rett til sosiale tjenester
Reglene om rett til trygdeytelser til livsopphold ved sykdom og uførhet, alderdom og aleneomsorg for barn
Reglene om tvang overfor barn og foreldre og mennesker med psykiske lidelser
Det kreves kjennskap til følgende emner:
Reglene om rett til arbeid og utdanning og økonomisk sosialhjelp
Trygdeytelser ved arbeidsløshet, rehabilitering, attføring, fødsler og tap av forsørger
Velferdsordningenes framvekst
Menneskerettighetsperspektiv på velferdsretten
Viktige synspunkter i velferdspolitikken
2.6 Miljørett (4 studiepoeng)
Aslak Syse: Introduksjonsforelesninger 2. avdeling Masterstudiet -- høsten 2010 – s. 9
Fagbeskrivelse
Miljørett
Fagbeskrivelse
Miljørett skal gi studentene innsikt i og forståelse av de spesielle rettsspørsmålene og utfordringer til retten som knytter seg til langsiktig forvaltning av naturmiljøet som fellesressurs og allmenne interesser. Hovedvekten legges på spørsmål knyttet til styring og interesseavveiing i forholdet mellom eierrådighet og behovet for samfunnskontroll. Samtidig skal faget illustrere spørsmål knyttet til saksbehandling, hjemmelskrav og skjønnsutøvelse som tas opp i Alminnelig forvaltningsrett og derved bidra til å utvide perspektivet i forvaltningsretten.
Faget skal gi studentene innsikt i innholdet i prinsippet om bærekraftig utvikling og andre miljørettslige prinsipper. Det skal vise prinsippenes plass i norsk rett, og tilknytningen til miljøets grunnlovsvern. Videre skal faget gi forståelse av de særlige krav til saksbehandlingen i saker som gjelder miljøet, og gi kunnskap om de viktigste særregler for å sikre miljøhensyn og allmenne interesser i miljøsaker. Disse temaene illustreres gjennom behandling av to hovedfelt innenfor miljøretten: arealforvaltning og kontroll med miljøskadelig virksomhet. Her drøftes systemet for styring og de materielle rammer for skjønnsutøvelsen, med et perspektiv på forholdet mellom juss og politikk.
Faget skal også gi innsikt i reglene om erstatning for rådighetsinnskrenkninger som er begrunnet i miljøhensyn og i debatten om dette spørsmålet. En del av undervisningen i faget vil være studium og diskusjon av noen større norske miljøsaker.
Læringskrav
Det er nye læringskrav for dette emnet.
Det kreves god forståelse av følgende emner:
De særlige styringsspørsmål og ”grunnproblemer” som knytter seg til forvaltningen av naturmiljøet som fellesressurs og varetakelsen av allmenne hensyn og ikke-økonomiske interesser i møtet med private rettigheter og utbyggingsinteresser.
Innholdet i prinsippet bærekraftig utvikling og andre miljørettslige prinsipper og deres plass i norsk rett, og Grunnloven § 110b.
Prinsippene for og de viktigste regler om saksbehandlingen i miljøsaker, med hovedvekt på reglene om konsekvensutredning og retten til miljøinformasjon.
Systemet for styring av arealbruk gjennom plan- og bygningsloven og naturvernloven, og rammene for skjønnsutøvelsen etter disse lover med særlig sikte på avveiningen mellom miljøhensyn og andre hensyn.
Systemet for kontroll med miljøskadelig virksomhet etter forurensningsloven, og rammene for skjønnsutøvelsen etter den loven.
Hovedreglene om erstatning for rådighetsinnskrenkninger av hensyn til miljøvern.
Aslak Syse: Introduksjonsforelesninger 2. avdeling Masterstudiet -- høsten 2010 – s. 10
Internasjonale reglers betydning for norsk miljørett (hovedtrekk).
2.8 Internasjonal rett I: Alminnelig folkerett (6 studiepoeng)
Fagbeskrivelse
Fagbeskrivelse
I dette faget vil du lære om hvordan nye folkerettsregler skapes, prinsippene for tolkningen av folkeretten, hvilke rettigheter og plikter folkeretten innebærer for ulike rettssubjekter, tvisteløsning ved internasjonale domstoler, hvordan man sikrer etterlevelse av folkeretten, hvilket ansvar som kan pådras ved brudd på folkeretten, og forholdet mellom folkeretten og norsk rett. Faget folkerett henger nøye sammen med fagene internasjonale menneskerettrigheter og EU/EØS-rett, som tar opp to områder der Norge har særlig omfattende folkerettslige forpliktelser.
Folkeretten baseres på tre kilder: traktater, sedvanerett og generelle rettsprinsipper. De fleste folkerettsreglene bygger på traktater mellom statene. Traktatene kan være av ulik karakter. Det er vanlig å skille mellom traktater som fastsetter gjensidige rettigheter og plikter (”kontraktstraktater”) og traktater som tar sikte på å gi generelle regler for verdenssamfunnet (”rettsettende traktater”). I tillegg har vi traktater som oppretter internasjonale organer og organisasjoner. Felles for traktatene er at de er avtaler og dermed krever samtykke. Sedvaneretten bygger ikke på uttrykkelig samtykke, men på statenes praksis.
De viktigste subjektene i folkeretten er statene. Folkeretten har regler om hva som skal anses som en stat, om oppløsning og dannelse av nye stater, om statsterritoriet og statsborgerne, om statenes rettigheter og plikter innbyrdes og i forhold til andre folkerettssubjekter, inkludert forbudet mot bruk av makt, regler om myndighetsutøvelse (jurisdiksjon), beskyttelse av menneskerettighetene, internasjonal handel og vern av miljøet.
Internasjonale organisasjoner har viktige oppgaver i å utvikle folkeretten og overvåke at den blir overholdt. FN er den viktigste organisasjonen, men det finnes organisasjoner for de fleste saksområder, både på globalt og regionalt nivå. EØS- og EFTA-organene er viktige for Norge. Det er også opprettet traktatorganer som er tildelt rettslige oppgaver. Den økte myndigheten til internasjonale organisasjoner og organer reiser spørsmål om demokratisk kontroll og konstitusjonelle garantier for deres virksomhet.
Individene har krav på respekt for de internasjonale menneskerettighetene, og kan også bli holdt ansvarlige for brudd på internasjonale forbrytelser.
Den internasjonale domstolen i Haag er de siste årene supplert med stadig flere internasjonale domstoler, slik som Havrettsdomstolen og tvisteløsningsorganene i WTO. EFTA- og EU-domstolen og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen er av stor betydning for Norge.
Kontrollen med etterlevelsen av folkeretten skjer dels gjennom reaksjoner på brudd fra enkeltstater og dels gjennom internasjonale institusjoner. Det finnes også regler om ansvar ved folkerettsbrudd.
Folkeretten får stadig større betydning for nasjonal rett, dels gjennom å sette krav til rettsreglenes innhold og dels ved at folkeretten blir ansett som en del av nasjonal rett gjennom lovgivning og rettspraksis.
Aslak Syse: Introduksjonsforelesninger 2. avdeling Masterstudiet -- høsten 2010 – s. 11
Læringskrav
Det er nye læringskrav for dette emnet.
Det kreves god forståelse av følgende temaer:
1. Folkerettens karakter, med særlig vekt på likheter og forskjeller mellom nasjonal rett og folkeretten
2. Folkerettens kilder og metode, herunder
2.1. Traktater
a) Forhandling, inngåelse, gyldighet og endring
b) Tolkning, herunder ulike typer traktater og tolkningstradisjoner innenfor ulike rettsområder, slik som internasjonale menneskerettigheter
c) Konflikt mellom og harmonisering av traktater
d) Traktatbrudd
2.2. Folkerettslig sedvanerett
2.3. Generelle rettsprinsipper
3. Folkerettens subjekter:
3.1. Stater, med særlig vekt på opprettelse og oppløsning av stater, statsterritoriet og havområdene, statsborgerne, suverenitet, forbudet mot bruk av makt, myndighetsutøvelse (jurisdiksjon) og immunitet.
3.2. Internasjonale (mellomstatlige) organisasjoner, med særlig vekt på FN, EU og EØS- og EFTA-organene, herunder om hva som skal anses som en internasjonal organisasjon, organenes struktur og kompetanse og om demokratisk og konstitusjonell kontroll
3.3. Individene, med særlig vekt på internasjonale menneskerettigheter, flyktningrett og individuelt ansvar ved internasjonale forbrytelser.
4. Internasjonale domstoler, herunder Den internasjonale domstol (ICJ), Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD), EFTA- og EU-domstolen, WTOs tvisteløsning og Den internasjonale straffedomstolen
5. Internasjonal kontroll med etterlevelsen av folkeretten
6. Staters ansvar ved brudd på folkeretten
7. Folkerettens virkninger i norsk rett, inklusive om virkningene av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, andre menneskerettighetskonvensjoner og EØS-avtalen
2.9 Internasjonal rett II: Menneskerettigheter (4 studiepoeng)
Aslak Syse: Introduksjonsforelesninger 2. avdeling Masterstudiet -- høsten 2010 – s. 12
Fagbeskrivelse
Internasjonale menneskerettigheter som fag omhandler folkerettslige normer som bygger på tanken om individets verdighet og grunnleggende spørsmål om privatpersoners forhold til fellesskapet og offentlige myndigheter. Disse rettsreglene har utviklet seg gjennom ulike historiske epoker, påvirket av ulike filosofiske og politiske retninger. En praktisk sentral del av den menneskerettslige reguleringen finner sted innenfor nasjonalstatens eget rettssystem, og i særlig grad på området for konstitusjonell rett. Det er imidlertid først og fremst den regulering som har sitt opphav i folkerettslige avtaler mellom stater som er tema for faget Internasjonale menneskerettigheter.
Kunnskap om folkerettens menneskerettighetssystemer er viktig av flere grunner. Det internasjonalrettslige vernet tjener som en ekstra garanti i de tilfeller hvor det nasjonale rettssystemets egen regulering ikke fungerer i samsvar med menneskerettighetenes grunnideer. Viktige traktatsystemer til beskyttelse av menneskerettigheter er dessuten gjort til norsk lovgivning på linje med lovgivning vedtatt av Stortinget selv, jf. blant annet lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven) 21. mai 1999 nr. 30. Men også traktater som ikke er gjort til norsk lovgivning vil kunne ha betydning for norske rettsanvendere, jf. presumsjonsprinsippet samt Grunnloven § 110c.
Menneskerettslige normer regulerer på et grunnleggende plan forholdet mellom enkeltindividet og dets ulike interesser og offentlige myndigheters behov for å ivareta fellesskapets interesser. Ettersom menneskerettighetsnormene også er rettslig håndhevbare, vil menneskerettslige spørsmål ofte medføre avveininger av forholdet mellom de ulike statsmaktene, særlig mellom domstolene på den ene siden og de andre statsmaktene på den andre. Et viktig trekk i dagens menneskerettighetsjuss er at det tradisjonelle perspektivet, at menneskerettigheter dreier seg om forholdet mellom stat og individ, blir for snevert. Også forholdet mellom individer drøftes i et menneskerettslig perspektiv, men likevel innenfor de rammer traktatene setter. Endelig kan ulike personers menneskerettighetskrav komme i konflikt med hverandre. I alle disse tilfellene vil rettsanvenderen måtte foreta ulike former for avveininger som rettsreglene gir anvisning på.
En pedagogisk konsekvens av at sentrale deler av det internasjonale menneskerettighetsvernet nå utgjør en integrert del av norsk rett, er at enkelte deler av de materielle rettighetene behandles i de ulike fagområdene som har en ”side” mot det internasjonale menneskerettighetssystemet. Særlig viktig for 2. avdeling er behandlingen av enkelte rettigheter i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) i statsforfatningsrettsfaget. Det er viktig å se faget Internasjonale menneskerettigheter i sammenheng med den menneskerettslige beskyttelsen behandlet i statsrettsfaget, både etter Grunnloven og etter EMK.
Tilbake i faget Internasjonale menneskerettigheter i 2. avdeling blir en overordnet forståelse av traktatrettens menneskerettighetsbegrep, spørsmål om ulike samfunnsaktørers roller i forhold til menneskerettighetsforpliktelser, særskilte spørsmål knyttet til tolking av traktatfestede menneskerettighetsregler samt diskrimineringsforbudet som konvensjonsbeskyttet menneskerettighet. I tillegg gis en innføring til institusjonelle spørsmål (internasjonalrettslige mekanismer, sett i sammenheng med de nasjonale) og virkningene av gjennomføring av menneskerettighetsforpliktelser og manglende overholdelse av dem.
Aslak Syse: Introduksjonsforelesninger 2. avdeling Masterstudiet -- høsten 2010 – s. 13
Læringskrav
Det kreves god forståelse av:
Begrepet menneskerettigheter, slik det uttrykkes i gjeldende traktatrett og sett i lys av ulike historiske og filosofiske tradisjoner
Inndelingen i ulike former for menneskerettigheter og grunnleggende friheter (frihetsrettigheter og kravsrettigheter, sivile og politiske rettigheter og sosio-økonomiske rettigheter) og de personer som kan påberope seg menneskerettslige normer.
Former for forpliktelser som utledes av traktatfestede menneskerettigheter, herunder spørsmålet om ansvarliggjøring av offentlige myndigheters og privatpersoners adferd på menneskerettslig grunnlag.
Særskilte rettskilde- og metodespørsmål ved tolking av traktatfestede menneskerettighetsnormer – med særlig vekt på kilde- og metodespørsmål i EMK-retten.
Nasjonal og internasjonal domstolskontroll av norske myndigheters etterlevelse av traktatfestede menneskerettigheter, herunder domstolenes legalitetskontroll, proporsjonalitetsvurderinger og forholdet til menneskerettslige grenser for offentlig styring.
Vernet mot diskriminering som konvensjonsbeskyttet menneskerettighet, med særlig vekt på diskrimineringsforbudet i EMK
Det kreves kjennskap til:
Hovedtrekkene av institusjonelle og prosessuelle spørsmål vedrørende overvåking og kontroll av traktatfestede og sedvanebaserte menneskerettighetsforpliktelser, med særlig vekt på rettslige mekanismer og institusjoner av særlig betydning for norske forhold.
Internasjonale og nasjonale ordninger for gjennomføring av menneskerettighetsnormer i Norge, og sanksjonering av manglende overholdelse av dem
2.10 Internasjonal rett III: EØS-rett (5 studiepoeng)
Fagbeskrivelse
Faget behandler hovedtrekk av EF- og EØS-retten, og gir derunder en oversikt over rettskildene. Det behandler også EØS- institusjonene sett på bakgrunn av EUs institusjonelle oppbygging. Videre behandles vedtaksprosessen i EØS og EØS-avtalens virkning i norsk rett, sett på bakgrunn av de tilsvarende spørsmål i EF-retten.
Prinsipielle spørsmål vedrørende gjennomføringen av EØS-avtalen behandles i større dybde. Dette gjelder bl.a. de krav EØS-avtalen stiller til nasjonal gjennomføring, hvordan gjennomføringen faktisk har skjedd i Norge og hvilken status gjennomførte og ikke-gjennomførte EØS-regler har i norsk rett. Her behandles bl.a. spørsmålene om forrang og direkte virkning.
Aslak Syse: Introduksjonsforelesninger 2. avdeling Masterstudiet -- høsten 2010 – s. 14
På grunnlag av en generell oversikt over markedsreglene behandles endelig reglene om fritt varebytte: forbudet mot toll, diskriminerende interne avgifter og - først og fremst - forbudet mot alle tiltak med tilsvarende virkning som kvantitative importrestriksjoner. Det siste forbudet spiller i praksis en stor rolle som begrensende ramme for lovgivers mulighet til å regulere produksjon og omsetning av varer.
Læringskrav
Det kreves god forståelse av følgende emner:
Gjennomføring av EØS-regler i norsk rett og EØS-reglenes betydning i norsk rett
Fritt varebytte, med unntak av reglene om statlige handelsmonopoler
Det kreves kjennskap til følgende emner:
Hovedtrekk i EU-retten og EØS-retten
Institusjoner og beslutningsprosess i EØS
Generelle hovedtrekk ved de fire friheter
2.11 Kvinne- og kjønnsperspektivet
Formålet med dette tema i studieplanen. Undervisningsform, Gir perspektiv på
de andre fagene. Enkelte eksempler på hvordan kjønnsperspektivet perspektivet
2.12 Examen facultatum - rettsvitenskapelig variant
Læringskrav
I Rett og Språk
Det kreves kjennskap til grunnleggende utsagnstyper (definisjoner, karakteristikker; deskriptive utsagn, normative utsagn).
II Rett og Normativitet
Det kreves god forståelse av hovedformene for normativitet:
Begrepet Norm
Typer av Normer
Pliktnormer, Kompetansenormer, Kvalifikasjonsnormer
Regler, Retningslinjer, Avveininger («Juristskjønnet»)
Rettigheter
Verdier
Aslak Syse: Introduksjonsforelesninger 2. avdeling Masterstudiet -- høsten 2010 – s. 15
III Rett og Stat: Noen grunnleggende prinsipper og verdier i det norske rettssystemet av
i dag
Det kreves god forståelse av begrepene likebehandling, rettferdighet, frihet og rettssikkerthet.
Det kreves kjennskap til problemet «motstrid mellom og harmonisering av verdier og prinsipper». Det kreves god forståelse av to hovedforslag til løsning av slik motstrid: avveiningsmodell og rangordensmodell.
IV Rett og Praktisk fornuft
A Deskriptivt om likheter, forskjeller og forbindelseslinjer mellom rett og moral
Det kreves god forståelse av de viktigste likheter, forskjeller og forbindelseslinjer mellom rett og moral
B Muligheten av å etablere kriterier til vurdering og kritikk av positivt foreliggende rettssystemer
Det kreves god forståelse av problemstillingen. Det kreves kjennskap til følgende tre teoretiske posisjoner i forhold til problemstillingen:
Teorifamilie 1: Kantiansk rettsteori
Teorifamilie 2: Utilitarismen
Teorifamilie 1 og 2 definerer seg ofte i forhold til hverandre. Men de er begge kognitivistiske i den forstand at de er enige om at vi via fornuften kan erkjenne kriterier til løsning av spørsmål om hvordan vi bør handle. Forsåvidt skiller de seg fra:
Teorifamilie 3: Den skandinaviske rettsrealismen
Teorifamilie 3 benekter muligheten av ad fornuftsmessig vei å etablere kriterier til løsning av spørsmål om hvordan vi bør handle.
Målsettingen er bevisstgjøring av problemstillingen og presentasjon av tre viktige tankeretninger (løsningsforslag). Målsettingen er ikke detaljkunnskaper vedrørende tankeretningene. Men studentene skal presenteres for detaljene, herunder utdrag fra originaltekster, slik at de får et innblikk også i nyansene i begrunnelsesmåtene.
V Jus
Det kreves kjennskap til noen grunntrekk i diskusjonene om jusens karakter, herunder om dens vitenskapelighet og om dens normativitet. Det kreves kjennskap til noen grunntrekk i forholdet mellom jus og hermeneutikk.
B RETT OG NOEN NYERE TREKK VED SAMFUNNSUTVIKLINGEN
Det kreves kjennskap til noen hovedtrekk i debattene om rettens polycentri og rettens internasjonalisering (overnasjonalitet, globalisering).
C PROFESJONSETIKK
1 Om forholdet jus - moral - etikk
Aslak Syse: Introduksjonsforelesninger 2. avdeling Masterstudiet -- høsten 2010 – s. 16
forbindelseslinjer, henvisning til etiske standarder i lovtekster, reelle hensyn;
forskjeller: klarhet mht plassering av lovgivende og dømmende kompetanse, sanksjoner.
noe om begrunnelse i normative fag, med særlig vekt på etikk (evt i forhold til skandinavisk rettsrealisme)
Denne delen kan gå inn som en del av fagbeskrivelsens A IV: Rett og praktisk fornuft.
2 Om de juridiske profesjoners etikk
advokatetiske retningslinjer: forsvarsadvokater, forretningsadvokater
dommeretikk
forvaltningsjurister: offentlighetskrav, rettssikkerhet, likebehandling
med vekt på forsvarlig håndtering av verdi- og normmotstrid i praksis: taushetspliktens og lojalitetspliktens begrunnelser og grenser, inhabilitet, prinsipper og andre føringer på skjønn, whistleblowing og yrkesexit som nødløsninger, etc.
3 Om forholdet mellom almenmoral og de juridiske profesjonenes etikk
Hvordan forstå, begrunne og avgrense avvik mellom 'almenetiske' normer og verdier og 'rollemoral'/profesjonsetiske normer og verdier, for eksempel ut fra a) skillet individual-etikk og normative krav til institusjoner; og b) rolle- og ansvarsfordeling mellom profesjoner innenfor et større system som i stort kan forsvares 'almenetisk'. (bør av pedagogiske hensyn kanskje komme etter pkt 2, selv om temaet systematisk sett bør komme før, siden disse momentene fungerer som premisser for pkt 2)
4 Trening i å drøfte - og løse - etiske dilemmaer og konflikter, slik de bl.a. fremstår i pkt 1 - 3 og under 'ikke-ideelle' situasjoner der noen parter ikke handler slik de bør.
Her vil noe informasjon om nytteetikk og kontraktetikk være relevant. (Pedagogisk bør dette kanskje håndteres hovedsaklig gjennom sentrale eksempler fra rettspraksis og offentlig debatt, integrert i hver av de foregående punkter.)
Læringsform: 'case'-basert undervisning, evt rollespill, er velegnet for dette. Eksamensform: etisk drøfting av en situasjon, evt. som et underpunkt i andre oppgaver om å drøfte etiske sider ved oppgaven.
2.13 Sammenhengen mellom fagene må vektlegges gjennom studiet. Tenk metode
systematisk
Metoden lever ikke sitt eget liv, men er et ”hjelpefag” for å kunne løse
rettsspørsmål på en måte som er anerkjent av jurister (det juridiske fellesskap).
Aktuelt i forhold til eksamensoppgaver som knytter metodefagprøving og -
forståelse opp mot andre fag. Betydningen av å spørre hvorfor? hjemmel?
rettslig grunlag?
Aslak Syse: Introduksjonsforelesninger 2. avdeling Masterstudiet -- høsten 2010 – s. 17
3. Læreboksituasjonen i de enkelte fagene
3.1 Utgangspunkt: Nye bøker burde produseres
* Påfallende ut fra at læringskrav, og ikke «pensum»-tilegnelse, står sentralt, dog:
* Pedagogisk heldig: Tidligere ofte kombinerte forfattere «læreboka» med
håndbok/forsknings- og rettspolitiske bidrag
* Enkelte bøker er under produksjon, men fremdeles bøker som dekker et større
interessefelt
* Også bøker for rettsstudiet i Bergen og Tromsø. Fører til parallelle
«pensumbøker» i flere fag, fordeler og ulemper
3.2 Hvordan opptre i fag der det foreligger alternative lærebøker
Et godt eksempel: Forvaltningsrett
Andre fag: Ingen egentlige alternativer: Velferdsrett
I skifte mellom pensumbøker: Statsrett og Miljørett
3.3 Statsforfatningsrett
Fra våren 2009: Ny hovedlærebok, dekker rettighetsbiten. Egen dekning av MR-
aspektene. Har det komparative aspektet.
Alternativet: Andenæs?
3.4 Forvaltningsrett I
I hovedsak: Tre sidestilte pensa:
Smith/Eckhoff (2010), Graver (2007) og Boe (1993)
3.5 Velferdsrett
Lærebok (hovedlitteratur) skrevet for studieordningen av 1996/2004. Ny utgave fra
høsten 2008.
3.6 Miljørett
Ny lærebok, skrevet for faget. Ny utgave høsten 2009. Nødvendiggjort pga. ny
lovgivning. Foreligger før undervisningsstart i faget.
3.7 Internasjonal rett I: Folkerett
To alternative bøker; den ene boka er skrevet for 4. avd. gml. ordning; den andre
nyskrevet og tilpasset ny ordning. Begge oppdatert. Visse nyanser i vurderingen av
metodespørsmålene og jurisdiksjonen på Svalbard.
Ny bok under planlegging. Kommer neppe i løpet av undervisningsåret.
Aslak Syse: Introduksjonsforelesninger 2. avdeling Masterstudiet -- høsten 2010 – s. 18
3.8 Internasjonal rett II: Menneskerettigheter
Et lite lappeteppe av pensumdekning til et 4 studiepoengs fag.
Det er under planlegging nye læremidler, men kommer neppe i 2009.
3.9 Internasjonal rett III: EØS-rett
Lærebok (hovedlitteratur) skrevet for studieordningen av 1996. Revidert utgave fra
2004.
3.10 Ex.fac.
Hovedlitteratur skrevet for studieordningen av 2004. Første ordinære utg. 2007. Ellers
noe smått ved siden av.
MEN: Store endringer på gang
3.11 Kjønnsperspektiv
Artikkel er/blir lagt ut på nettsidene
3.12 Hva kan ventes i løpet av høsten 2009-våren 2010?
4. Spesielle forhold vedr offentligrettslig metode, hjelpemidler mv
4.1 Bygger på tradisjonell juridisk metode som forventes kjent fra studier i privatrett
grunnfag, eller tilsvarende kunnskaper tilegnet gjennom selvstudium (se pensum i
metode privatrett grunnfag) – flere pensumvarianter.
4.2 Mer ”caselaw” i folkerett, EØS-rett og ved tolkning av Den europeiske
Menneskerettighetskonvensjon. Internasjonale domstoler.
4.3 Utgangspunktet Lovtekster
Norges lover, Særutgaver (?), Lovdata
Viktigheten av å arbeide aktivt med lovteksten
Folkerettslige tekster
Stortingets forretningsorden
4.4 Domssamlinger
Domssamlinger, særutgaven for 2. avd,
Inneholder avgjørelser fra
HR, EMD, EF-domstolen, EF-domstolen, ICJ
Retstidende, Rettens Gang, Lovdata
Aslak Syse: Introduksjonsforelesninger 2. avdeling Masterstudiet -- høsten 2010 – s. 19
Hjelpemidler ved skoleeksamen
Innarbeiding av hjelpemidler
4.5 Sentrale begreper:
* Hjemmel (det offentlige må ha hjemmel for inngrep; ulike hjemmelsgrunnlag)
* Kompetanse (materiell, personell og prosessuell kompetanse)
* Rettigheter og plikter (borgere og tjenestemenn (instruks))
* Delegering og ansvar
* Vedtak, gyldighet og ugyldighet
* Ansvarsregler (straff og andre sanksjoner)
* Offentlig myndighetsutøving (jf. forvaltningslovens virkeområde)
4.6 Sentrale prinsipper:
* Legalitetsprinsippet
* Trinnhøydeprinsipper (lex superior) – (Grunnlov, EØS-rett,
Menneskerettigheter)
* Kontradiksjonsprinsippet
* Kravet til det offentlige om forsvarlig saksbehandling
4.7 Rettssikkerhet (formell og materiell begrepsbruk)
4.8 Maktfordeling (demokrati, rettssikkerhet og kontrollhensyn)
* Betydning av kontroll (overprøvbarhet og domstolskontroll)
4.9 Forskjellen på forvaltningens regelanvendelse og skjønnsutøvelse
4.10 Linjer til de andre fagene andre avdeling
* Statsforfatningsrett.
* Menneskerettigheter
* Forvaltningsrett
* Velferdsrett
* Folkerett
* EØS-rett
* Ex.fac.
5. Kort om de formelle lovgivningstrinnene, jf. legalitetsprinsippet dersom det
offentlige skal gripe inn i borgernes rettssfære
Aslak Syse: Introduksjonsforelesninger 2. avdeling Masterstudiet -- høsten 2010 – s. 20
5.1 Både regjeringen og Stortinget i bildet
Som regel kommer forslagene fra Regjeringen
Også fra Stortingsrepresentanter (Dok. 8-forslag eller ved endringer i framlagte
Ot.prp.).
Stortinget ikke lenger delt under lovbehandling; men lovforslag behandles to
ganger
Regjeringen (Kongen i statsråd) må sanksjonere lovvedtak
5.2 Ofte St.meld., basert på lovutkast presentert av offentlig utvalg (NOU)
5.3 Forarbeidenes betydning ved lovtolkning:
Som vanlig i norsk rett. Viktig. Endring av dokumentnavn:
De to nummerseriene (Ot.prp. og St.prp.) er blitt til én, som betegnes slik (L
står for lovvedtak, S for stortingsvedtak):
Prop. 7 L (2009-2010) Endringer i finansavtaleloven (med undertittel:
"Proposisjon til Stortinget (lovvedtak)
Den påfølgende komitéinnstilling vil bli betegnet slik:'
Innst. 13 L (2009-2010) Endringer i finansavtaleloven
Prop. 8 S (2009-2010) Samtykke til innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv ...
Den påfølgende komitéinnstilling vil bli betegnet slik:
Innst. 12 S (2009-2010) Samtykke til ...
Denne formen vil også bli brukt for den ordinære budsjettproposisjon, og
iallfall for det som i dag er st.prp om tilleggsbevilgninger.
Kombinerte proposisjoner:
Prop. 14 LS (2009-2010) Lov om internasjonale forbindelser på sjøfartens
område og samtykke til ratifikasjon av konvensjon om internasjonale
forbindelser på sjøfartens område
Denne vil resultere i to komitéinnstillinger:
Innst. 22 L (2009-2010) Lov om internasjonale forbindelser på sjøfartens
område
Innst. 23 S (2009-2010) Samtykke til ratifikasjon av konvensjon om
internasjonale forbindelser på sjøfartens område.
5.4 Domstolenes kontroll av lovers gyldighet
* Prinsipielt, i statsretten, EØS-retten, Menneskerettigheter (Grl. § 110c,
menneskerettsloven av 1999).
Aslak Syse: Introduksjonsforelesninger 2. avdeling Masterstudiet -- høsten 2010 – s. 21
* Komparativ statsrett
* I pensum vedr. norsk lovgivning, f.eks. trygdelovers grunnlovsvern mot
endring til ugunst for borgerne
5.5 Rettskildene i den offentlige retten; Lovbaserte
Grunnloven
Grunnloven som lex superior
Domstolens prøvelseskompetanse
”Semikontitusjonelle” normer
Deler av EØS-retten (forrang)
Deler av menneskerettighetene
Noe om terminologien ”semikonstitusjonell”
Lovgivningen
Grunnlovens regler om lovers tilblivelse
Tolkning av lover
Provisoriske anordninger
Forskrifter
Forarbeider og “etterarbeider”
Forarbeider til lovene
Forarbeider til forskrifter
Rundskriv og lignende fra forvaltningsorganer
Hvem sender ut rundskriv?
Rundskriv som instruks
Rundskriv danner forvaltningspraksis
5.6 Rettskildene i den offentlige retten; Praksisbaserte
Konstitusjonell sedvanerett?
Rettspraksis innen offentlig rett
Domstolenes rettsskapende virksomhet
Prejudikater
Domstolsliknende forvaltningsorganer
Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker
Trygderetten
Kontrollkommisjoner
Ulike nemnder
Aslak Syse: Introduksjonsforelesninger 2. avdeling Masterstudiet -- høsten 2010 – s. 22
5.7 Kollisjonsnormer
Lex superior
Lex posterior
Lex spesialis
Forrangsregler i lovgivningen
Men viktigst; Harminisering, også ved presumsjonsprisnippet, for eksempel i
folkeretten.
5.8 Reelle hensyn som rettskilde
Mest alminnelig
konkret rimelighet i det enkelte tilfellet (resultatets godhet)
formåls- og hensiktsmessighetsbetraktninger
rettsøkonomiske vurderinger; den økonomiske realitet
rettstekniske hensyn
forholdsmessighet og balanse i kontraktsforhold
dommeres og andre rettsanvenderes egne vurderinger.
6. Fagene i andre avdeling
6.1 De internasjonale fagene
.Alminnelig folkerett
Et eget rettssystem
Rettsforholdet mellom stater med mer
Hva er en stat?
Bilaterale avtaler mellom stater
Multilaterale avtaler (konvensjoner)
Folkerettslig sedvanerett
Etablering av overnasjonale strukturer, særlig om FN
Lovgivende, utøvende og dømmende funksjoner
Dualisme og monisme
Transformasjon
Inkorporasjon
Presumsjon
EØS-rett
En folkerettslig avtale (EØS-avtalen) og EØS-loven
De fire frihetene
Aslak Syse: Introduksjonsforelesninger 2. avdeling Masterstudiet -- høsten 2010 – s. 23
Praksis fra EF-domstolen
Praksis fra EFTA-domstolen
EØS-retten og norske domstoler
Internasjonale menneskerettigheter
FNs menneskerettserklæring 1948
Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK)
FNs generelle menneskerettskonvensjoner
SP
ØSK
FNs spesielle menneskerettskonvensjoner
BK
KDK
Rasediskrimineringskonvensjonen
Konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter
Torturkonvensjonen mv.
Valgte inkorporeringsmåter
Menneskerettsloven
Håndhevingsorganer
EMD
Andre overvåkningsorganer; for eksempel FNs MR-komite,
barnekomite, Den europeiske Sosialpakt mv.mv.
Viktighet av de ulike organene
Nasjonal håndheving; viktigst for de inkorporerte konvensjonene
I nasjonal rett og læringskravene
Diskrimineringsforbudet
Vern om familielivet, EMK art. 8
Vern om friheten, EMK art. 5
6.2 De nasjonale juridiske fagene til andre avdeling
Statsforfatningsrett
Begrepene konstitusjon, forfatning og grunnlov
Folkestyre
Rettsstat
Aslak Syse: Introduksjonsforelesninger 2. avdeling Masterstudiet -- høsten 2010 – s. 24
Maktfordelingsprinsippet
Parlamentarismen
De høyeste statsorganene
Deres sammensetning
Deres saksbehandling
Deres kompetanse
Individenes og minoritetsgruppers grunnlovsvern
Håndheving av konstitusjonelle regler ved domstolskontroll
Forvaltningsrett
Forvaltningens oppbygging og oppgaver
Alminnelig forvaltningsrett
Spesiell forvaltningsrett
Eksempler: Miljørett, velferdsrett
Enkeltvedtak og forskrift
Personelle, prosessuelle og materielle regler
Forvaltningsloven
Forvaltningsklage og omgjøring
Ombudsmannens kontroll
Domstolskontroll
Offentleglova
Miljørett
Miljørettens særpreg og plass i rettssystemet
Mennesket og naturen
Grunnloven § 110b
Miljørettens grunnspørsmål og grunnprinsipper, særlig om ”føre var”,
”forurenseren betaler” og ”bærekraftig utvikling”
Arealforvaltning og begrensninger i eierrådigheten
Forholdet til forvaltningsretten, særlig om rett til miljøinformasjon og
konsekvensutredninger
Miljørettens internasjonale karakter
Velferdsrett
Fagets særpreg og plass
Velferdsrettens alminnelige del
Rettskilder, rettigheter og rettssikkerhet
Aslak Syse: Introduksjonsforelesninger 2. avdeling Masterstudiet -- høsten 2010 – s. 25
Trygderett
Helserett
Den sosiale venneretten
Rett til utdanning
Rett til arbeid
Tvang i velferdsstatens regi
7. Avsluttende studieråd
Selvstendig og alvorlig arbeid
Bruk av lovsamling
Studere dommer
Kollokvier
Oppgaveskriving, ev. reskriving
Det blir ofte gitt oppgaver i lovtekster det ikke forventes at studentene har
sett/vurdert/studert; derfor:
Lovtolkniong og metodetrening må stå helt sentralt.