Post on 10-Mar-2016
description
Fors
idef
oto:
Mar
iann
Dyb
dahl
<SE
KSJ
ON
HEL
SE O
G S
OSI
AL
Vant kampen mot uønsket deltid Side 8
Nr. 11 - 2010
Verdsetter
fagarbeidere
Side 30
Fotoreportasjen:Helsa er god å haSide 44
hel_01_Layout 1 03.11.10 12.15 Side 1
Uredd og effektivMette Nord liker å ha mange balleri lufta og sommerfugler i magen.Hun er løsningsorientert enten detgjelder å overvinne egneproblemer eller manøvrere mellomulike standpunkt. Og så er hun stanok til ikke å gi seg, når det trengs.
Trygge ledereStorstilt lederopplæring i Rissa kommunegjør 90 deltakere tryggere i lederrollen.Kommunen håper på positive resultatergjennom bedre ledelse, økt nærvær ogenda bedre arbeidsmiljø.
Klem i Helse VestLeger, sykepleiere og barnepleierehar hver sin kube, eller arbeids -gruppe, som utvikler nye måter for å taimot nye medarbeidere. De ansatte eraktive i utformingen av nye måter åtenke og handle på. Ledelsen er innstiltpå å overføre metoden til flere felt ogsamtlige avdelinger i Helse Vest.
– Jeg er alkoholikerMolde kommune tilbyr polikliniskrusbehandling og benytter en konfronterende metode; Minnesota -modellen, kombinert med møteplikt påAA-møter. Brukerne kan bo hjemme, ogde får tett oppfølging over lang tid.
Uønsket deltid skal vekkEdmunda Eliassen og Norveig Johnsen er to av åtte som har fått utvidet stillingene sine i Skånland kommune etter at Fagforbundet satte hardt mot hardt. Også i Andøy fikk sjuansatte større stilling. Nå trappes kampen mot ufrivillig deltid opp, og regjeringen harogså begynt å bidra, i første omgang med 25 millioner på årets statsbudsjett.
Forskjell på folkForestillingen om at Bærum er en kommune for de rike og vellykkede, er hamret inn i hodene våre. Men hva sierslike merkelapper om hvordan folk sombor i Bærum har det? Vi har tatt pulsenpå bæringene.
8 TEMA: Uønsket deltid14 Ikke bare pappagutter i Bærum18 Frykter for kommunenes økonomi20 PORTRETTET: Usminket nestleder27–42 HELSE OG SOSIAL44 FOTOREPORTASJEN: Helsa er god å ha50 Langt igjen til likestilling i Irak58 Barnesang til hylende sirener
FASTE SPALTER4 Nytt4 Jans hjørne
24 Bare spør28 Aktuelt40 FOKUS: Er framtida privat?42 Seksjonslederen53 Debatt56 GJESTESKRIBENT: Hans Olav Lahlum60 Oss62 Kryssord63 Petit og Quiz66 ETTER JOBB: Tiden flyr
Helse og sosial Innhold
2 < Fagbladet 11/2010
ISSN 0809-9251
Foto: Geir Arne Holme
Foto: Werner Juvik
30 20
14
34
32
Dyr privat driftNår våre motstandere sier at private tjenesteleverandører gir effektiv ressursutnyttelse og innovasjon,skal vi svare med fakta og erfaringer somviser det motsatte, skriver fokusforfatterLinn Herning i For velferdsstaten.
40
Foto: Erik M. Sundt
Foto: Mariann Dybdahl8
hel_02_Layout 1 03.11.10 12.54 Side 2
Fagbladet 11/2010 < 3
Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00
BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo
www.fagbladet.no
Send tips til tips@fagforbundet.no
ADRESSEENDRINGfane2@fagforbundet.no
Fagbladet redigeres etterRedaktørplakaten og VærVarsom-plakatens regler for
god presseskikk. Den som likevel føler segurettmessig rammet, oppfordres til å takontakt med redaksjonen. Pressens FagligeUtvalg (PFU) behandler klager mot pressen.PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40
KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2010: 319.271
Medlemsblad for Fagforbundet
I min oppvekst var fedrene på jobb ogmødrene hjemme og passet grytene.Mannen var forsørger, og kvinnen den somla til rette for at hverdagslivet skulle fungereknirkefritt. Etter hvert ble det stadig mer tydelig for
kvinner flest at egne inntekter var viktig.Deltidsjobb ble en god løsning for mange –ofte var det en forutsetning for at de kunnegå ut i lønnet arbeid. Med tida tokkvinnene en stadig større del av for-sørgerbyrden.Men et sted på veien stoppet det opp. For
selv om norske kvinner de siste årene grad-vis har økt sin arbeidstid, jobber fortsattover førti prosent av oss deltid. De flestefinner vi i helse- og omsorgsyrkene i statligog kommunal sektor.Med dette er vi på deltidstoppen i både
nordisk og europeisk sammenheng. Tilsammenligning har bare rundt trettenprosent av norske menn deltidsstillinger. Det er fremdeles mange kvinner som av
ulike årsaker ønsker redusert arbeidstid.
Det er mulig å skjønne. Imidlertid er detkomplett uforståelig hvorfor flere titusener – deriblant 50.000 av Fagforbundetsmedlemmer – arbeider deltid mot sin vilje.Det er mye å tjene på å få deltids-
arbeidende ut i fulle stillinger. Hele og faste
stillinger er bra for de ansatte. Det girhøyere lønn og bedre pensjon. Letteretilgang til faglig påfyll. Mulighet for åfå boliglån. Hele og faste stillinger er bra for be-
boerne på sykehjemmet, som slipper åforholde seg til unødig mangehjelpere. Det er også bra for arbeids-giverne. Tjenestekvaliteten og kom-petansen blir bedre, arbeidstakernetar mer ansvar for arbeidsplassen,
og trivselen øker. Alt dette har forskernefortalt oss.Regjeringen har i statsbudsjettet satt av
25 millioner kroner til arbeid mot uønsketdeltid. Det er positivt. Men det er ogsåbehov for en gjennomgripende holdnings-endring hos arbeidsgiverne. Med god tilrettelegging tyder alt på at det
også er mulig å endre kvinnenes egne hold-ninger. Hvis alle i helsesektoren jobbetheltid, ville det gitt 64.000 flere årsverk.46.000 av disse er i kommunehelsetjenesten.Det er noe å tenke på, i forbindelse med
pågående debatter om hvem somskal ta seg av oss når vi blir gamle.
«Det er mye å tjene på åfå deltidsarbeidende ut i fulle stillinger.»
Kvinnene i hus og hytter
Tegn
ing:
Vid
ar E
rikse
n
Ansvarlig redaktør
fel_03_Layout 1 03.11.10 14.48 Side 3
4 < Fagbladet 11/2010
Siden sist
De aller fleste er glad i hjemkommunensin. Det handler om å ha en god skole inærheten, et nært omsorgstilbud tilpleietrengende og et nært helsetilbudav god kvalitet. Nøkkelordet er nærhet,og kommunene, som er bærebjelken idet norske velferdssamfunnet, ergarantisten for at vi får det tilbudet vitrenger. Mens menneskene i utkant-kommunene kjemper for grende-skolene sine, lanserer byråkrater ogsentrale politikere løsninger som kanskape enda større avstander mellomfolk og velferdstilbud, mellom de somutøver makt og befolkningen. De siste ukenes debatt om kom-
munesammenslåinger viser oss ensentral elite som durer av gårde førman har gjort hjemmeleksa si, akkuratsom man gjorde med Nav-, sykehus-og politireformen. Og som vi alle vet,resultatene svarer ikke til forvent-ningene. Det er avgjørende ved store
reformer og omstillinger at man spørde som blir berørt. Når det gjelder debatten om hva slags kommuner viønsker oss, må innbyggerne tas medpå råd. Nå virker det som om de somer pådrivere ønsker å omgjøre kom-munesektoren til et marked, og det erlite sannsynlig at de siste ukenes pressog argumentasjon for større kom-
muner er tilfeldig. Til det er den for vel-regissert og samkjørt mellom politiskmiljø, næringsliv og toppbyråkrater.Fagforbundet har ikke tatt et endelig
standpunkt, men vektlegger behovetfor å gjøre grundige vurderinger før vikonkluderer. Undersøkelser som er foretatt i kommunene, gir oss ingen
entydige svar. Små kommuner kantoppe lista på enkelte områder, ogvære nederst på andre. Det vi kan slåfast, er imidlertid at folk er opptatt avkommunen sin, de identifiserer segmed den og har sterke synspunkter påhva de ønsker seg. NHO-direktør John Bernander hevder
at en effektiv offentlig sektor med høykvalitet på tjenestene er et viktig kon-kurransefortrinn for norske bedrifter. Vihar kostnadseffektive kommuner i dag,derfor er det viktig å ikke gjennomførereformer før vi er sikre på at resultatetblir enda bedre. Fagforbundets råd erklart, la oss ta oss tid til en skikkeliggjennomgang og foreta grundige ana-lyser før vi iverksetter det som kan bliden aller største reformen.
Har noen spurt deg?
Jan Davidsen, forbundsleder
Det er lite sannsynlig at desiste ukenes press og
argumentasjon for større kom-muner er tilfeldig.
Enige i private barnehagerPartene i oppgjøret mellomPrivate Barnehagers Landsfor-bund og Fagforbundet, Ut-danningsforbundet og Delta erenige om en ny tariffavtale. Avtalen innholder i korte
trekk: Lønnsvekst på linje med
oppgjøret i kommunesektoren.Generelle tillegg på mellomåtte og elleve tusen, samt enforbedret avtale om lønnsmes-sig kompensasjon for etter- ogvidereutdanning. Partene ble også enige om
en ny AFP-ordning tilpasset nyfolketrygd fra 2011 som vilstyrke rettighetene for arbeids-takerne. – Vi er rimelig godt fornøyd
med dette oppgjøret. Det erenkelte ting vi gjerne skullesett enda bedre, men alt i altføler vi at medlemmenes inter-esser er godt ivaretatt, sier for-
handlingsleder Mette Hen-riksen Aas, som er leder forSeksjon kirke, kultur og opp-vekst i Fagforbundet. PF
Norge trakk seg fraJerusalem-konferanseStein Guldbrandsen fra Fagforbundetspolitiske ledelse er fornøyd med atNorge trakk seg fra OECDs turisme -konferanse i Jerusalem. Flere OECD-land, blant dem Norge,
trakk seg fra konferansen 20. til 22.oktober etter at Israels turistministerStas Misezhnikov uttalte at OECDlegitimerte Jerusalem som Israelshovedstad gjennom å legge kon-feransen dit. – Forholdene rundt Jerusalem er
kompliserte og omstridt. Dennesituasjonen kan bare løses gjennomforhandlinger, og i hvert fall ikke gjen-nom å snikinnføre en legitimering avbyen som israelsk hovedstad på dennemåten, sier Guldbrandsen. PF
Illustrasjonsfoto: colourbox.com
fel_04-05_Layout 1 03.11.10 14.52 Side 4
Fagbladet 11/2010 < 5
Fagforbundet har over 170saker der tannlegeassistenterhar meldt om kroniske skaderpå grunn av kvikksølvforgift-ninger. Men det er vanskelig åfå gjennomslag hos trygde -myndighetene.
På tross av rapporter fra inn- ogutland som viser at plagene er for-enlige med senskader etter kvikk-sølvforgiftning, har sak etter sakblitt avslått av norske trygde -myndigheter. Nå vil Fagforbundetfå prøvd en sak i lagmannsretten.
På vent i årevis Fagbladet har flere ganger de sisteårene skrevet om SisselMortensens sak. Den er fortsattikke avklart i Trygderetten, og kan
dermed ikke prøves for en høyererettsinstans. Saken blir stadig ut-satt fordi Nav krever nye utred-inger og spesialisterklæringer. – Nå er det gått tre år uten av-
klaring. Det er en ekstremt ut-mattende prosess, og mange avkvinnene orker ikke mer og giropp underveis, sier advokat Anne-Gry Rønning-Aaby ved Fagfor-bundets juridiske avdeling.
Ja lokalt – nei sentralt Nylig fikk et medlem godkjentsine lidelser som yrkesskade avspesialister og Nav lokalt. Mendisse sakene skal godkjennes avNav sentralt, og der fikk kvinnenavslag. Fagforbundet har fulgtopp saken overfor Nav klagein-stans, som også avslo. Og nylig
stadfestet Trygderetten avslaget. – Nå tar vi saken videre til lag-
mannsretten, sier Rønning-Aaby.
Nytt Brennpunkt-program NRK Brennpunkt sendte i 2005 etprogram om tannlegeassistenterskvikksølvskader. Der kom det blantannet fram at 25 prosent av tann-legeassistentene som var utsattfor kvikksølvforgiftninger, harfjernet livmoren, ifølge en under-søkelse fra New Zealand. Daværende helseminister Bjarne
Håkon Hanssen sa at han ville atkvinnene skulle behandles rett-ferdig og få testet sin sak somyrkesskade. Siden den gang haringenting skjedd. I midten av november tar
Brennpunkt opp saken på ny. – Mange av våre medlemmer er
villige til å gi saken et ansikt, sierRønning-Aaby, som håper at politikerne snart skjønner alvoret i disse sakene.
Tekst: TITTI BRUN
Samhandlingsreformen rullervidere mot oppstarten i 2012. I statsbudsjettet er det satt av200 millioner kroner til pro-sjekter.
– Helsevesenet sliter på grunn avmanglende koordinering, vi må utav fella med dyre og dårlige løs-ninger, sa statssekretær RobinMartin Kåss på Fagforbundetssamhandlingskonferanse.– Vi må få slutt på at deler av
kroppen er førstelinje- og andredeler av samme kropp er andre -linjetjeneste. Endringer i sykdoms-bildet – for eksempel økendeantall mennesker med demens,livsstilssykdommer og sammen -satte lidelser – krever en annen organisering, framhevet Kåss.
Kort sagt handler samhand-lingsreformen om at folk skal blibehandlet for sine lidelsernærmest mulig hjemmet, og helstdø i eget hjem dersom de ønskerdet og det er medisinsk forsvarlig.Reformen legger vekt på fore -bygging, og derfor var folke -helsearbeid et viktig tema påkonferansen.
Langt fram– Det går jo ikke an å være uenignår fagfolk vil samarbeide, repli -serte Britt Ås, Fagforbundetsfylkesleder i Troms.– En omstilling må komme, og
vi er ikke uenige med tanke -gangen i reformen. Men vi stårved et politisk veivalg. Reformenmå ikke bli et verktøy for private
bedrifter. Vi krever et økonomisksystem som er tilpasset offentligforvalting, sa Ås.Hun viste til den varslede lov-
endringen i forhold til samkom-muner som juridiske enheter. Huner bekymret for at det skal bli enmodell for samarbeid over kom-munegrenser som vil svekkedemokratisk påvirkning.Ås viser også til at lokalt er
kunnskapen om samhandlings-
reformen lav, ikke minst hosarbeidsgiverne. Partssamarbeid var også Mette
Nord, nestleder i Fagforbundet,opptatt av.– Det må være et samarbeid fra
topp til bånn, ellers blir det kanskjemye sand i maskineriet. Ikke minstpå fylkes- og regionalt nivå har vinoen utfordringer, sa hun.
Tekst og foto: TITTI BRUN
Kvikksølvofre slitermed å få erstatning
Illustrasjonsfoto: Eirik M. Sundt
ANKER: Spesialister fastslår yrkesskade på grunn av kvikksølvforgiftning,men Trygderetten avslo. Nå anker Fagforbundet saken.
SAMHANDLINGSREFORMEN:
Armer og bein henger sammen
fel_04-05_Layout 1 03.11.10 14.53 Side 5
6 < Fagbladet 11/2010
Siden sist
Vognførere slutter i Bergen BybaneFem vognførere har sagt opp.Flere vurderer å forlate Bergensnye stolthet, Bybanen.
Bergen Bybane har hatt en uroligfødsel. Bybanen var nær ved åstenge samme dag den åpnet. Isiste liten ble streikevarsel fra 23vognførere organisert i Fagfor-bundet, trukket.
Uklare tarifforholdKonflikten gikk i korthet ut på atvognførerne ble forelagt tariff-avtale som bussjåfører og ikketrikkeførere. En avtale som girdem både lavere grunnlønn ogskifttillegg. Tariffavtalen ble fram-forhandlet av Transportarbeider-forbundet, til tross for at 23 av 24førere var medlemmer i Fagfor-bundet. – Deretter har det ballet på seg i
oppstartsperioden, forteller Fag-forbundets klubbleder Jan ErikHagen i Fjord1Partner, som erdriftsselskapet for Bybanen. Siden oppstarten er staben økt
fra 24 til 36 førere, så sluttet fem.
– Jeg tror dessverre flerekommer til å slutte, sier Hagen. Ansatte begynner å gå lei av
manglende toalettforhold, hyppighelgearbeid, dårlige turnusord-ninger, delte skift og lavere skift -tillegg enn hva trikkeførere får.
Liten innflytelse Hagen finner det frustrerende atde ikke får komme i gang medfagforeningsarbeid, så lenge LOikke har avklart hvem som skal hatariffansvaret. – Vi har vært i et ingenmanns-
land veldig lenge nå. Vi kommeringen vei med våre synspunkter. Vifår liten eller ingen innflytelse påvaktplaner. Vi har en avtale somikke er tilpasset arbeidet, sierHagen. – De som tror at bussbransje-
avtalen er grei for trikkeførere,kan aldri ha kjørt en vogn. Denneforutsetter at man har eller tarfagbrev for lastebil. Det blir heltabsurd, påpeker Hagen. Administrerende direktør i
Fjord1Partner, Dan Hildebrand,
forholder seg til de få ansatte somer organisert i Norsk Transport-arbeiderforbund. – I mine øyne er spørsmålet om
tariff avklart, i og med at vi harinngått en kollektivavtale med ett
forbund. For oss ville ting værtlettere om flere av de ansatte varorganisert i den foreningen somhar tariffavtalen, sier Hildebrand.
Tekst: OLA TØMMERÅS
URO: Fem førere har sluttet. Samtidig skal Bybanen doble frekvensen på av-gangene 1. november. Ansatte frykter mer brutale vakter.
Helse- og omsorgsministerenmener det ikke er nødvendigat kommunene slår segsammen for å gjennomføresamhandlingsreformen.
Anne-Grethe Strøm-Erichsen erikke enig med dem som sier atkommunesammenslåing ernødvendig for å gjennomføresamhandlingsreformen. – Men dette er ikke bare en
reform for dem som har lyst til åvære med. Alle kommunene måtilpasse seg den store reformen.
Overføring til kommunene Samhandlingsreformen varhovedtema på Samspillkon-feransen for sykepleiere oghelsefagarbeidere i Fagforbundetnylig. Ett element i reformen er at
kommunene skal overta ansvaretfor utskrivningsklare pasienter.Før nyttår skal det ifølge stats-råden være klart hvilken modellsom skal brukes for å overføremidler slik at kommunene fårkompensasjon for de økte ut-giftene. Overføringene vil entenknyttes til antall gamle i kom-
munen eller til antall pasientermed ulike diagnoser.
Ikke tvang Helse- og omsorgsministeren saat det ikke vil være nødvendig åslå sammen kommuner medtvang. – Jeg har ikke tro på tvang,
og vi er tydelige i vår regjerings-erklæring på at samarbeid mellom kommunene skal værefrivillig, sa hun. Strøm-Erichsen har sett mange
eksempler på vellykket sam-arbeid mellom små kommuner
om blant annet distrikts-medisinske sentra.– Men om noen velger
sammenslåing, vil vi ikke nektedem det, legger hun til.
Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN
Foto
: Kar
i-Sof
ie Jen
ssen
Går imot tvangssammenslåing
HELSE- OG OMSORGSMINISTEREN:– Ingen kommuner skal tvinges tilsammenslåing for å få gjennomførtsamhandlingsreformen.
fel_06-07_Layout 1 03.11.10 14.53 Side 6
Fagbladet 11/2010 < 7
FORNØYD MED FYLKESMENNENEEn fersk undersøkelse utførtav Direktoratet for forvaltningog ikt viser at landets ord-førere og rådmenn er fornøydmed fylkesmennene. På enskala fra 1 til 6 viser lands-resultatene et gjennomsnittpå 4,4.
DÅRLIGE HOLDNINGER ER ET BLINDSPORArbeidsminister Hanne Bjur-strøm tok et oppgjør medhøyresiden da hun innledet påarbeidsmiljøkongressen..– Vi har 2,3 millioner in-
dividuelle arbeidsliv i Norge. Å hevde at problemene liggeri generelt dårlig arbeidsmoraler derfor et blindspor, sa hun.
SV VIL HA SLUTT PÅ OLJEFYRTE SYKEHUS40 av 60 sykehus fyrer fortsattmed olje og gass. – Man trenger ikke gjøre
kloden syk for å gjøre folkfriske. Staten ønsker å kutteall bruk av fyringsolje. Da måvi i alle fall begynne med ossselv, sier Heikki Holmås (SV).
– KAMPANJE MOT SMÅKOMMUNERÅmot-ordfører og leder av Lo-kalsamfunnsforeningen, OleGustav Narud, mener det harvært en kampanje mot små-kommunene etter samtidigeutspill fra både utdannings-direktøren og helsedirektøren.
SAMME SOM LOYrkesorganisasjonenesSentralforbund (YS) nåddeikke fram med sine krav formedlemmer i sykehusene iRikslønnsnemnda. Lønnsopp-gjøret for YS-medlemmeneendte likt med det LO opp-nådde for sine medlemmer.
Trepartssamarbeidet i Buske -rud-kommunen Øvre Eiker harvært så positivt at kommunenfortsetter samarbeidet.
Trepartssamarbeidet har vært etprøveprosjekt i tre år. Da den nyeavtalen ble signert, gikk prosjekt-perioden over til å bli en vedtattpolitikk i kommunen.– Øvre Eiker viser tydelig
hvordan man kan forene denfolkevalgte styringen, innbyggerneog de ansatte i et arbeid med å
bedre kvaliteten i kommunens tje-nester, sa Fagforbundets leder, JanDavidsen da han signerte den nyeavtalen på vegne av forbundetsammen med Øvre Eikers varaord-fører, Solveig Lysaker, rådmannØyvind Hvidsten, lederen for Fag-forbundet Øvre Eiker, Knut Sjulsenog Cicilie Mette-Lund på vegne avalle kommunens fagorganisa-sjoner.Grunnprinsippet i trepartssam-
arbeidet er at de ansatte og derestillitsvalgte bidrar til omstilling og
utvikling av de kommunale tjenes-tene på lik linje som kommunensadministrative ledelse og politiskeledelse. Dette fører til myndig-gjorte medarbeidere og bidrarogså til at de ansatte blir mer til-freds og får et større eierforholdtil sitt eget arbeid.Prosjektet med trepartssam-
arbeid er et helhetlig omstillings-program som omfatter hele detkommunale systemet når detgjelder organisering og kom-munale tjenester. PF
Fagforbundet og NHO Service erenige i oppgjøret for de ansattepå private sykehjem. Løsningen innebærer et
generelt tillegg på én krone fra 1. mai og ytterligere 50 øre fra 1. juli. Arbeidsgiver forskutterersykelønn og foreldrepenger i opp-til tre måneder, slik at de ansatteikke er avhengig av å vente på ut-betalinger fra Nav slik de er i dag. Tilleggene for ubekvem arbeids-
tid på kvelder og netter er øktmed ni prosent. Minstelønnssatsene ser dermed
slik ut: For ansatte uten særskilt krav til
utdanning: 107,50 pr time utenansiennitet. 117,50 kroner etter toår, og 130 kroner i timen for fireårs ansiennitet. For stillinger med krav til fag-
brev, er de nye satsene 119,75,129,75 og 142 kroner.
For sykepleiere er de nye time-lønningene 150,22 kroner, 160,22kroner og 170 kroner. I tillegg skal det føres lokale for-
handlinger på bedriftene. – Vi er veldig fornøyd med å få
gjennomslag for våre krav om ensykelønnsordning og en ansienni -tetsstige, sier Fagforbundets for-handlingsleder Kjellfrid Blakstad. Les mer på www.fagbladet.no
PF
Enighet i privat omsorg
Fortsetter samarbeidet i Øvre Eiker
Illus
tras
jons
foto
: col
ourb
ox.com
fel_06-07_Layout 1 03.11.10 14.53 Side 7
8 < Fagbladet 11/2010
Tema: Uønsket deltid
Slipper å jakte p å
fel_08-12_Layout 1 03.11.10 15.07 Side 8
Edmunda Eliassen (53) har alvor iblikket når hun forteller hvorfor det erså viktig å kunne stille opp som beste -mor når hun har fri. Det er ikke såmange dagene siden hun fikk vite atbarnebarnet har leukemi, eller blod-kreft. Vissheten om den alvorlig syk-dommen er vond å bære. Men hunranker seg, og forteller at hun er gladfor at hun endelig har fått en full stil-ling som gjør at hun kan planleggetiden sin. Det høres ut som en motsetning,
men for Edmunda betyr en utvidetstilling og mer arbeidstid også at hunfår det bedre på fritiden. Hun trengerikke lenger ligge med telefonen påhodeputa, eller måtte si ja til å værebarnevakt med forbehold om at detkan dukke opp en ekstravakt somhun bare må ta. Nå vet hun når hunkan trå til som mor for datteren ogsom bestemor for barnebarnet.Den tryggheten og for-
utsigbarheten betyr mye både forhenne selv og for datterens familiei nabohuset.
Prosjekt heltidEdmunda er en av åtte ansatte i Skånlandkommune i Troms som har fått utvidet stil-lingen sin etter at Fagforbundet og kom-munen ble enige om et forlik etter enrettsmekling i høst.Siden 1992 har hun arbeidet mer eller
mindre fast og i ulike stillingsprosenter forkommunen, og hun er svært glad for at hun
nå ha fått en full stilling som hjelpepleierved Skånland sykehjem.– Men etter 18 år kunne de godt ha gitt
meg en full og fast stilling uten at vi haddetrengt å gå gjennom en rettsmekling, sierhun.Hovedtillitsvalgt i Skånland, Ella
Fagbladet 11/2010 < 9
<
� Norge har et av verdens mest kjønnsdeltearbeidsmarkeder – og en høy grad avdeltidsarbeid er med på å opprettholdedette.
� Deltidsjobb ble sett på som en forutsetningfor å øke kvinners yrkesdeltakelse – altså etubetinget gode. Men i dag jobber fleretitusener av ansatte kvinner deltid mot sinvilje. 50.000 av dem er medlemmer iFagforbundet.
� Nå kan de håpe på å få ønsket sitt oppfylt.Kampen mot uønsket deltid er utpekt somen av Fagforbundets viktigste oppgaverframover. Forbundet kommer til å settehardt mot hardt, og om nødvendig gårettens vei for å få gjennomslag for atansatte som har rett til større stilling, skalfå det de har krav på.� Også regjeringen har plassert arbeidet medå redusere uønsket deltid høyere på sinarbeidsliste. I forslaget til statsbudsjett erdet satt av 25 millioner kroner tilprøveprosjekter.
Trapper opp kampen
JOBBER MER: Både EdmundaEliassen og Norveig Johnsentrives bedre med større stil-linger ved Skånland sykehjem.Edmunda har nå full stilling,mens Norveig har økt stillings-brøken fra 25 til 50.
p å ekstravakterNå kan Edmunda Eliassen planlegge tiden sin og værehundre prosent bestemor når hun har fri. Større stillinger har gitt mer forutsigbarhet, økonomisktrygghet, og en reell fritid. Tekst: PER FLAKSTAD Foto: MARIANN DYBDAHL
fel_08-12_Layout 1 03.11.10 15.07 Side 9
10 < Fagbladet 11/2010
Haldorsen, er helt enig: – Arbeidsgivermente vi gikk fram på helt feil måte da vikrevde utvidet stilling for åtte ansatte. Istedet skulle våre medlemmer ha søkt påledige stillinger, for så å bli vurdert på liklinje med andre søkere, forteller hun.Skånland var en av kommunene som
ble plukket ut i Fagforbundets heltidspro-sjekt. I Troms fylke ble det koordinert fraFagforbundets kompetansesenter iTromsø. Etter at kompetansesenteret ogforbundets juridiske avdeling hadde
vurdert saken, besluttet forbundet åsaksøke Skånland, og dermed havnetsaken i retten. Siden rettsmeklingen endtei forlik, ble ikke kommunen dømt, menalle åtte vant fram med sine krav.
Større stilling betyr myeVi har samlet fire av dem som fikk utvidetstillingen for å høre hva det har betydd fordem. Alle fire forteller om noen viktigefellestrekk: økonomi, trygghet, for-utsigbarhet, pensjon og trivsel.
– Kommunene måplanlegge bedreFagforbundets jurist Kjetil Edvardsen hararbeidet mest med søksmålene motkommuner som ikke vil gi medlemmeneså store stillinger som forbundet menerde har krav på.– Vi er blitt mye tøffere den siste
tiden, og vi oppfordrer medlemmene tilå reise sak mot sine arbeidsgivere når deikke får gjennomslag for kravene sine. – Erfaringene viser at vi får gjennom -
slag til slutt. Spesielt når advokatene tilkommunenes interesseorganisasjon KSkommer inn i bildet, ender det ofte medat de ansatte får medhold.– Mitt inntrykk er at KS ikke ønsker at
det etableres en rettspraksis på dette,basert på domsavsigelser. Derforanbefaler de kommunene å gi seg entenfør saken havner i retten, eller – som iSkånland – ved et forlik etter rettsmek-ling, sier Edvardsen.– Det kan oppleves som meningsløst å
løpe fra sak til sak og fra rettsmekling tilrettsmekling, for så åoppleve at noen kom-muner havner i sammeuføret på nytt og pånytt. Men hvis detfører til at kom-munene over tid etab-lerer nye holdninger tilfaste ansettelser ogstore stillinger, så er det
verdt arbeidet, slår advokaten fast.Han mener kommunene må bli
flinkere til å planlegge driften. Etter hansmening er blant annet arbeid på syke-hjem så slitsomt – med løft og myeugunstig arbeidstid – at arbeidsgiver måregne med noe sykefravær.– Hvis kommunene økte grunn-
bemanningen og la inn litt mer slakk i systemet, ville ikke enhetslederne væreså avhengig av folk som må steppe innpå kort varsel.– Jeg er sikker på at kombinasjonen
økt grunnbemanning og lavere vikarbrukpå lang sikt vil være lønnsomt for kom-munene, sier Kjetil Edvardsen.
Nesten like mange kvinner, uavhengig avom de har små, store eller ikke barn i dethele tatt, arbeider deltid.Undersøkelser viser at dersom alle an-
satte får mulighet til å velge hvor stor stil-ling de ønsker seg, er dette likevel mindreenn kommunenes totale behov.Stort sett alle menn i helsesektoren
jobber i hel stilling. De er ikke interessert i deltid. Nøkkelen til å kvitte seg meduønsket deltid ligger ikke bare hos kom-munene. Kvinner må selv endre sin innstil-ling til å arbeide. Mange kvinner velgeryrker med mulighet for å jobbe deltid.
Seniorforsker Nina Amble, Arbeidsforskningsinstituttet
Tidsklemma ingen unnskyldning
Tema: Uønsket deltid
Jurist KjetilEdvardsen.
SAMSTEMT: Større stillinger betyrmer trygghet, mener fra venstreMay-Britt Nilssen, Anne-LiseLillefuhr, hovedtillitsvalgt EllaHaldorsen, Norveig Johnsen ogEdmunda Eliassen.
fel_08-12_Layout 1 03.11.10 15.07 Side 10
Renate Lorntzen er alene-forsørger til tre barn. Hunmåtte ha foreldrene somkausjonister da hun skullelåne penger til bolig fordihun bare hadde vikariat ogdeltidsstilling.
– Nå kan jeg endelig være økonomisk uav-hengig, forteller hun fornøyd etter at hunhar fått 95 prosent fast stilling i den
hjemmebaserte omsorgen i Andøy kom-mune i Nordland.– Foreldrene har vært fantastiske til å
stille opp, og fortsatt kommer de til å væregode å ha som barnevakter siden jeg jobberturnus, smiler hun.Andøy er en av flere kommuner Fagfor-
bundet truet med å saksøke. I motsetningtil Skånland, 20 mil lenger sør, ble detingen runde i retten. I stedet gikk kom-munens ledelse og Fagforbundet inn i etsamarbeid som endte med at alle sju fikktilbud som de takket ja til.
Alle tjent med fleksibilitet– Heller enn å bruke masse tid og ressurserpå formalistisk finspikking, prøvde vi åvære fleksible ut fra behovet for arbeids-kraft, sier personalsjef i Andøy, Kjell-EinarJohansen. – Når vi fikk til et samarbeid der også de
ansatte og deres tillitsvalgte viste sammefleksibilitet, og vi fikk en god dialog medenhetslederne som bidro konstruktivt, såklarte vi å finne praktiske løsninger somalle parter var fornøyd med.– Jeg er overbevist om at et fleksibelt
Fagbladet 11/2010 < 11
Endelig uavhengig
<
Deltid er et særnorsk fenomen. Ingenandre nordiske land har så mange ansattei små deltidsstillinger som Norge.I Finland jobber 90 prosent av de
ansatte i helsesektoren heltid. I Norge ertilsvarende tall 32 prosent.
Seniorforsker Nina Amble, Arbeidsforskningsinstituttet
Norge i verdenstoppen
UAVHENGIG: Med en 95 prosents fast stilling er Renate Lorntzen, aleneforsørger til tre barn, endeligøkonomisk uavhengig av andre.
Foto
: Per
Flaks
tad
– Ikke minst utsiktene til høyerepensjon betyr mye, sier omsorgs-arbeider May-Britt Nilssen. – Større stilling kan utgjøre for-
skjellen mellom å ende som mins-tepensjonist eller å få mer å ruttemed i alderdommen, sier hun.Anne-Lise Lillefuhr gleder seg over
å slippe å jakte på ekstravaktene.Etter 30 år i arbeidslivet har hunendelig en stilling som gjør henneuavhengig, med den tryggheten detinnebærer. Norveig Johnsen hadde den minste
stillingsbrøken av de fire med 25prosent. Hun gikk kveldsvakterannenhver helg. Nå har hun halvstilling, men en del av den er etvikariat som vil bli gjort om til fastnår hun tar fagbrev som omsorgs-arbeider. – Jeg skulle gjerne hatt enda mer, og
må fortsatt basere meg på ekstra-vakter. Men dette var et langt skritt i riktig retning, sier hun.
fel_08-12_Layout 1 03.11.10 15.07 Side 11
12 < Fagbladet 11/2010
samarbeid er den beste måten å løse slikesaker på, både for arbeidsgiver, ansatte ogbrukerne av kommunens tjenester, sier han.
Fungerte braHovedtillitsvalgt Lill Inger Tyvold Berg-Olsen forteller at hun syntes samarbeidetfungerte bra når prosessen først kom i gang. – Vi var også plukket ut som en prosjekt-
kommune i regi av Fagforbundets kompe -tansesenter i Tromsø, og fikk ni krav framedlemmene. To fikk et tilbud fra kom-munen som de godtok. For de sju andremåtte vi gå hardere til verks, men så fikk vien veldig god dialog med arbeidsgiver. Detble luftet flere muligheter som vi tok oppmed medlemmene før vi ga tilbakemeldingtil arbeidsgiver. Når én fikk et tilbud somble godtatt, åpnet det for nye muligheter forandre. Slik holdt vi på til vi var i mål foralle sju, sier hun.
Fritid på ordentligGerd-Karin Simonsen, Inger-Lise Larsen ogGunhild Alsos er tre av de andre som fikkutvidet stillingene sine til hele eller så godtsom hele i Andøy. De forteller omtrent densamme historien som kollegene i Skånland.– Det er godt å ha ordentlig fri når du har
fri, og ikke trenger å lure på om telefonenringer, slik at du må styrte ut på en ledigvakt, forteller de.– Vi var rett og slett ganske lei, før dette
ordnet seg. Det var vanskelig å slappe heltav på fridager. – Fast lønn, fast arbeidstid, med tilhør-
ende fast fritid, og ikke minst utsikter til enhøyere pensjon. Det er virkelig noe å tamed seg videre, sier de.
• Små stillinger gjør at brukere må forholde segtil unødig mange tjenesteytere. Dette skaperofte utrygghet, ubehag og forvirring. Noenblir irritert over stadig å måtte legge fram sinebehov på nytt.
• Kvalitetsforringelsen er uavhengig av de an-sattes formelle kompetanse.
• En arbeidsplass med mange deltidsansatte ismå stillinger vil ofte ha et fattig læringsmiljø.
De mest kompetente arbeidstakerne brukermye tid på å lære opp nye medarbeidere, ogdette går på bekostning av kontakten medbrukerne.
• Arbeidsplasser som ikke tilbyr fullverdige ansettelsesforhold, kommer ofte til kort i konkurransen om de dyktigste medarbeiderne.
Fafo-rapporten «Liv og arbeid» som ble lagt fram på Fagforbundets landsmøte i fjor
Faglige konsekvenser av deltid
Hvis alle i helsesektorenjobbet heltid, ville det gitt64.000 flere årsverk.46.000 av disse er i kom-munehelsetjenesten.Seniorforsker Nina Amble, Arbeids-
forskningsinstituttet
64.000 helse-arbeidere på benken
Tema: Uønsket deltid
Foto
: Per
Flaks
tad
Foto
: Per
Flaks
tad
TRYGGHET: Større stillinger betyr merforutsigbar økonomi og arbeidstid,mener fra venstre Gerd-KarinSimonsen, Renate Lorntzen, hoved-tillitsvalgt Lill Inger Tyvold Berg-Olsen,Gunnhild Alsos og Inger-Lise Larsen.
SAMARBEID:Personalsjef Kjell-Einar Johansen iAndøy kommune harsamarbeidet med LillInger Tyvold Berg-Olsen om stillings-utvidelsene.
fel_08-12_Layout 1 03.11.10 15.07 Side 12
Du kan bli fortere frisk av å jobbe
Arbeid og aktivitet er bra for helsa. Det å være lenge borte fra jobben kan gjøre det vanskeligere å komme tilbake. Ta initiativ til en samtale hvis du har det vanskelig og det går ut over jobben. Åpenhet gjør det lettere å være i jobb.Les mer om arbeid og psykisk helse på www.psykisk.no
Foto
: Fin
n St
åle
Felb
erg
10.25
fel_13_Layout 1 02.11.10 17.30 Side 13
Grafsingen i skattelistene har aldri vært mer intens enn i år.Inntekt og formue brettes ut og sammenliknes på kryss og
tvers. Også kommunene er med på«kåringen», og vi får lekset opp hvor vifinner de rikeste og fattigste i landet. I år,som alle andre år, troner Bærum på inn-tektstoppen med en gjennomsnittsninntektpå 347.795 kroner. Det er 200.000 mer enni Trysil som ligger i bunnen av lista.Men hva sier gjennomsnittsinntekten om
hvordan innbyggerne i Bærum har det?Vi brukte en vakker høstdag til å ta
pulsen på bæringene, og fant en virkelighetatskillig mer mangfoldig enn skattetallenekan få oss til å tro.
UrinnvånerenUtenfor Bærum rådhus dytter Øyvind Ruud(57) fargesprakende høstløv inn i svartesekker. Han er fjerde generasjons bærums-boer, og bortsett fra et år i militæret, harhan bodd her i hele sitt liv. Til forskjell fraalle som skryter uhemmet av hjembygda si,har Øyvind mange ganger valgt å tie still:- Når du sier at du er fra Bærum, blir du
fort møtt med et pappaguttstempel. Detpasser i alle fall ikke på meg, men jeg orkerikke å ta den diskusjonen hver gang. - Jeg bodde hjemme hos mor til jeg var
30, og måtte ha to jobber for å ha råd til åkjøpe meg eget hus, sier Øyvind som harvært gartner i Bærum kommune i 35 år.
Kutt i kommunenIfølge skattelisten har Øyvind en inntektsom ligger 84.000 under gjennomsnittet iBærum, men for sin egen del er han stor -fornøyd med tingenes tilstand.Hos rådmann Marit Langfeldt Ege er det
derimot tid for å stramme inn livreima. Påneste års budsjett har hun foreslått å kutte
Ingen steder er «folk» rikere enn i Bærum. Men hvem er«folk»? Øyvind Ruud har raketkommunens løv i 35 år, menligger langt under gjennom-snittsinntekten.Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ERIK M. SUNDT
Ikke barepappagutter
fel_14-16_Layout 1 04.11.10 14.25 Side 14
Fagbladet 11/2010 < 15
KlærnessignalerRud videregåendeskole har 830 elever.Noen rike, noenfattige, de fleste etsted midt i mellom.Forskjellene synes, menbetyr ingen ting, sierelevene vi møter iskolegården.– Du ser godt at ikke allepå skolen har like godråd. Det synes både på klærne og i måtenfolk er på. Men her på skolen er det ikke noeproblem, sier Ilkay Celasun som går pårørleggerlinja. Klassekamerat Soner Celiklegger til:– At folk har penger i lomma, sier meg
ingen ting. Det som betyr noe, er at man harkunnskaper i hodet.
– Her på Rud er det både soss og slasker.Jeg er noe midt imellom. Klær er ikke viktig,sier Madeleine Zaborowski som går førsteåret på design og håndverk.– I vennegjengen er vi ikke opptatt av
penger. Klassen min holder sammen, og deter ikke forskjell på fattig og rik, selv om vivet at noen har mer penger enn andre.
– Jeg kan skrive under på at det er megetstore forskjeller på folk her i Bærum, sieruføretrygdede Tom Bråthen. Men tilbudettil rusavhengige er bedre her enn i Oslo,mener han.– Jeg er ikke guds gave til menneskehetenakkurat, smiler Tom Antonsen Bråten ogtrekker boblejakka litt tettere rundt seg i denskarpe vinden som feier i isende gufs over Rådhusparken i Sandvika.Rett utenfor døra til kommunetoppene
finner vi Bærums svar på Oslos beryktede«Plata». Tom tar et sveip bortom på utkikk ettergamle kjente, men akkurat i dag er det stille.– Jeg er født og oppvokst i Bærum, og kan
skrive under på at det er meget store forskjellerpå folk i denne kommunen. – Jeg bodde i Oslo i mange år, men nå har
jeg flyttet hjem. Jeg opplever at jeg stort setthar det bedre her enn i Oslo.
– De jeg møter i LAR-behandlingen (lege-middelassistert rehabilitering, red.anm.), harbedre tid til å ta seg av klientene sine her.
BÆRUM
• 111.213 innbyggere.• Har landets høyeste gjennomsnittsinntekt:347.795 kroner.
• Andel bosatte i blokk: 20,2% (landet 12,8%).• Barnehagedekning 1–2 år: 78,6% (landet77,1%).
• Andel elever i grunnskolen med spesialunder-visning: 5,5% (landet 7,6%).
• Andel barn i barnevernstiltak: 2,7% (landet 4,3%).
• Andel innbyggere over 80 år på institusjon:11,7% (landet 14,3%).
• Andel innbyggere over 80 år som får hjemme-tjenester: 29,9% (landet 37%).
• Arbeidsledige: 2,1%.• Sosialhjelpsmottakere: 2000 personer.• Uføre: 3928 personer.• 8,5% innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn(landet 7,2%).
Bærum rikest i landet
FORSKJELL PÅ FOLK: Forestillingen om at Bærum er en kommune for de rike ogvellykkede, er hamret inn i hodene våre. Men hva sier slike merkelapper om hvordanfolk som bor i Bærum har det? Vi har tatt pulsen på bæringene.
Bedre hjelp i hjembygda
<
88 millioner kroner, og mer skal kappes iårene som kommer.I parkavdelingen merkes det allerede:- Det spares både på mannskap og
maskiner, sier Øyvind.Bærum har ikke lenger romsligere øko-
nomiske rammer enn sammenlignbarekommuner, påpeker rådmannen:- Kuttene vil merkes og vil nødvendigvis
påvirke kommunens tjenestetilbud.
Fattige barn skjermesMen budsjettkuttene skal ikke ramme desvakeste. 1500 tiltak ble i fjor gitt gjennom«Barn i sentrum». Så langt har prosjektetvært finansisert av statlige fattigdomsmidler,men fra neste år må kommunen betale selv.Og det vil den.I juni i år bestemte Sektorutvalg for barn
og unge at kommunen skal fortsette sats-ingen mot lavinntektsfamilier på sammemåte som før. Det betyr blant annet at barn og unge får
betalt medlemskap for å delta på aktiviteter,at de fortsatt kan låne sykler, ski og annetsportsutstyr, at de kan få gratisbilletter tilkulturhus, kino og badeland. De kan ogsålåne pc av kommunen og få betalt internettnår familien ikke har råd til det.-Målet er at barn og unge i lavinntekts-
familier skal kunne delta i aktiviteter påsamme måte som sine venner og naboer.Slik kan barna integreres i positive sirklerog forhåpentligvis unngår problemerseinere, sier spesialrådgiver Roger Jensen.
fel_14-16_Layout 1 04.11.10 14.26 Side 15
16 < Fagbladet 11/2010
– Da jeg var gift og frisk, hadde jeg fint hus oggod jobb. Så ble jeg syk, deretter skilt. Det for-andret alt, sier Kirsten Elnes.I treningsstudioet i Sandvika sentrum møtes vi av etjevnt surr fra tredemøller, sykler og vekter. Tre dager iuka brenner Kirsten Elnes ut mesteparten av sinekrefter her.– Dette er jobben min. Så lenge jeg trener som nå,
så slipper jeg å havne i rullestol. Det er en kraftigmotivasjon, sier den uførepensjonerte 58-åringen.For ti år siden var hun avdelingsdirektør i staten,
hadde fint hus og hage, og slik sett veletablert somen av de rike og vellykkede i Bærum.– Så våknet jeg en morgen og kunne ikke røre meg.
Jeg hadde fått MS, og det var ikke mulig å gå tilbaketil jobb. Tre år seinere ble jeg skilt. De praktiske, personlige og økonomiske konse -
kvensene har vært store.– Takket være en god pensjonsordning har jeg en
grei økonomi. Jeg ser jo at vennene mine tjener minstdet dobbelte av det jeg har i uførepensjon, men jegklager ikke. Det er helsa og ikke økonomien somsetter grenser for meg.– Heldigvis har jeg kort vei til sykehuset, og kom-
munen gir meg den hjelpen jeg trenger. Bærum er engod kommune å være syk i, og jeg er ganske fornøydmed livet mitt nå, smiler Kirsten.
Sykdommen forandret livet
Når bæringene får bedre råd,får Fretex flere og finere klæri butikken. Men noen av kun-dene vil helst skjule at de harbrukte klær i handleposen. – Jeg har jobbet her i fjorten år,og ser på klærne vi får inn atdet er mange i Bærum som hargod råd. Klærne er mye bedreenn dem vi fikk inn de førsteårene jeg jobbet her, sierMarzanna Fallahinejad.– Hun kjenner mange av
kundene. Noen kommer hitmed rekvisisjon fra Frelses -armeen. Jeg vet ikke hvordandet er andre steder, men jegsyns folk får bra hjelp i Bærum.Selv tjener Marzanna 267.000
kroner i året.
– Man må ikke tenke bare påpenger her i livet. Jeg klarermeg bra fordi mannen mintjener mye mer enn meg. Om det er gode eller dårlige
tider har tilsynelatende liten betydning for hvor mange somfinner veien til Fretex, menerMarzanna.– Jeg tror de fleste syns det er
uproblematisk å handle hos oss,men det hender at noen spørom vi har poser det ikke stårFretex på. Men der er jeg bestemt. Jeg gir aldri ut andreposer, selv om jeg skulle hanoen under disken. Men dethender at kunder vrenger posenfør de går ut av butikken.
Vrenger Fretex-posene
Noen mener det er et mekka,andre at det er et helvete. Uansett – Norges størstekjøpesenter er også en viktigmøteplass for bæringer.På en kaffebar i Sandvika Stor -senter vagler venninnene AnnyHollingsholm og Harriet Tverli seghøyt på krakkene.– Rik og vellykket, nei det passer
ikke på oss to, ler de i kor. Harriet jobber som nattvakt på
et rehabiliteringssenter og møterdaglig folk fra ulike samfunnslag.Noen systematiske forskjeller påbæringer og andre ser hun.
– Pensjonister fra Bærum er oftelitt penere i tøyet, og mange avdem har et større nettverk enn desom kommer fra Oslo øst.Samtidig krever de mer, er flinkeretil å hevde sin rett.Venninnen Anny jobber i par -
fymeri, og ser en annen virkelig -het. De som har aller dårligst råd,kommer ikke hit.– Vi har mange faste kunder
som handler hos oss. Noen avdem kommer mer for å prate ennfor å handle. Mange eldre følerseg nok ensomme. Men det erikke bare her i Bærum.
Bærum rikest i landet
Merkelappen passer ikke
fel_14-16_Layout 1 04.11.10 14.26 Side 16
Waitz vinterkolleksjonGRETE WAITZ SÅLEN I ALLE MODELLER
*Por
to/o
ppkr
avsg
ebyr
kom
mer
i til
legg
Tilll
at o
ss in
ntil
3 uk
ers
leve
rings
tid
1.595,-*
1.195,-*1.095,-
*
799,-*
Foot Care AS Postboks 75, 1471 LørenskogE-mail: post@footcare.no Tlf: 67 97 80 40 Fax: 67 97 18 16 www.footcare.noBesøk vår nye nettbutikk:
NYE MODELLER!
Art 315 sort skinnstr. 36-41WEB: buet såle for rullende gange
Art 920 brun semsketstr. 36-42(Pelskant kan brettes opp)
Art 625 blå semsketstr. 36-42Vanntett TEX-membran
Art 921 sort semsketstr. 36-42(Pelskant kan brettes opp)
Du får:2 overnattinger2 frokoster1 to-retters middag/bufféShopping hefte med mange rabatter
Quality Hotel Winn er et godt utgangs-punkt for storbyferie i Göteborg, bare 5 min. fra sentrum. Opplev byens parade-gate Avenyn, og Nordstan, et av Sveriges største shoppingsentre. Fra midten av november til og med lille julaften er det jule-marked i Liseberg, hvor nesten en halv million kommer inn-om på jakt etter den gode, gammeldagse julestemningen.
Ankomst: Søndager - onsdager inntil 15.12.2010. Ekstra ankomst mandag den 20.12.2010.
3 dager med shopping og julemarked i København
3 dager med shopping og julemarked i Göteborg
Kun
949,-per pers. i dbl.rom
Kun
899,-per pers. i dbl.rom
Quality Hotel Winn Göteborg i Göteborg, Sverige
Du får:2 overnattinger 2 økologiske frokosterVelkomstdrinkEksklusivt hotell i sentrum av det levende København
Hotel Danmark i København, Danmark
Et kvartal unna Tivoli, Rådhuset, Glypote-ket og Strøget finner du selvsagt - Hotel Danmark, så sentralt som det kan bli i Kø-benhavn. Et lite og intimt hotell med en meget koselig gårdhage, og et CO2 nøy-tralt alternativ midt i storbyjungelen. Du kan jo teste om det virkelig stemmer at det kun er 127 skritt fra hotellet til Tivoli.Et av Danmark største og koseligste julemarkeder finner du i Tivoli, det er åpent fra 12. november til 30. desember.
Ankomst: Valgfri i perioden 01.11 - 08.11 & 14.11 - 25.11 & 28.11 - 02.12 & 05.12 - 07.12 & 12.12 - 30.12.2011.
2 av de aller flotteste julemarkeder
Inkl. sluttrengjøring. Reise inngår ikke. Ekspedisjonsavgift kr 89,-/69,- (ved best. på nett). Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061.
LisebergStig Kälvelid - Göteborg & Co
fel_17_Layout 1 03.11.10 15.00 Side 17
18 < Fagbladet 11/2010
Svært forenklet kan vi si at detikke bare er drift som kosterpenger i et lønnsomhetsbasertregnskap. Avskrivninger på
investeringer, for eksempel bygninger, skalogså utgiftsføres, selv om vi snakker ompenger som ikke skal betales.Men fordi disse utgiftene gir regnskaps-
messig underskudd, kan de føre til kutt idrift og antall ansatte. Et lønnsomhets-basert regnskap må gå i balanse.
Trenger oppmerksomhet– Vi syns det er beklagelig at det er så liteoppmerksomhet rundt arbeidet med åbytte ut regnskapssystemet i den offentligeforvaltningen. Dette dreier seg ikke bareom regnskapsteknikk. Det er godtdokumentert at en slik endring vil ha betydelige politiske konsekvenser, siernestleder Mette Nord i Fagforbundet.Sykehusforetakene bruker allerede
lønnsomhetsbaserte regnskapssystemerhentet fra privat sektor. Her har regnskaps-tekniske underskudd ført til kutt i ansett-elser og tjenestetilbud, ifølge FannyVoldnes som er revisor og leder av Fagfor-bundets sam funns økonomiske enhet.Høgskoler og universiteter er også pålagt
å bruke lønnsomhetsbaserte regnskapssys-temer, og Voldnes sier også at kommuneneopplever et stadig sterkere press på å følgeetter og innføre det samme.
Samlet statsregnskap– Da statsbudsjettet ble lagt fram i fjor, varvi godt fornøyd med det vi oppfattet somstans i det videre arbeidet med utbredelseav lønnsomhetsbaserte regnskapssystemer.Derfor er vi bekymret over ordlyden i åretsbudsjettforslag som antyder at arbeidetmed å lage ett samlet statsregnskap for heleden norske staten skal gjenopptas, sierMette Nord.– Hvis reglene for lønnsomhetsregnskap
skal legges til grunn, kan det bety at heleoffentlig sektor blir kommersialisert og atkommunene får store underskudd. En såomfattende og dramatisk endring er detsvært viktig å få oppmerksomhet og debattrundt, mener hun.
Respons fra StortingetI forbindelse med arbeidet med statsbud-sjettet arrangerer Stortinget høringer derblant annet interesseorganisasjoner kanlegge fram sine synspunkter for stortings-komiteene.Fagforbundet har brukt høringene til å ta
opp regnskapssystemer med finans-komiteen.– Vi ble møtt med stor interesse i komi -
teen da vi la fram saken. Regnskapssys-temer er et teknisk og komplisert spørsmål,og derfor vanskelig å løfte fram i en offentlig debatt. Men jeg tror vi klarte åøke bevisstheten om de politiske konse -
kven sene hos stortingspolitikerne, sierWegard Harsvik, som er ansvarlig for Fag-forbundets samfunnskontakt.
Ønsker kommunalt regnskapssystemHvis det skal innføres ett system for heleforvaltninger på alle nivåer, ønsker Fag -forbundet heller at det kommunale regn-skapssystemet tas i bruk.– I dette systemet skilles det mellom
hva som brukes til investeringer og hvasom brukes til drift, samtidig som avskriv-ningskostnadene framkommer. Derfor er dette regnskapssystemet langt mer egnet for politisk styring, og gir politiskebeslutningstakere bedre informasjon enn et lønn somhetsregnskap, skriver forbundet i et notat til finanskomiteen.
I forslaget til statsbudsjett åpnes det for å arbeide videre med nye regn-skapssystemer for hele den offentlige forvaltningen. Fagforbundet er sværtskeptisk, og mener lønnsom hetsbaserte regnskaper kan føre til strammerekommuneøkonomi og kutt i tjenestene.Tekst: PER FLAKSTAD
Regjeringens forslag til statsbudsjett ble lagtfram 5. oktober.Stortingskomiteene startet sitt budsjett-
arbeid så snart regjeringens forslag er lagtfram, blant annet med åpne høringer der blantannet interesseorganisasjoner kan legge fram
sine synspunkter. Alle høringer skal være ferdiginnen midten av november.Innen 20. november må finanskomiteen
legge fram sin innstilling, og den etterfølges avfinansdebatten. Etterpå kan komiteene baregjøre endringer innenfor de budsjettrammenesom er vedtatt på deres områder.Komiteene legger fram sine innstillinger
senest 15. desember. De blir behandlet i etsamlet Storting, og der gjøres de endeligevedtakene om bevilgninger til alle utgifter ibudsjettet.Endringer i budsjettet skjer vanligvis i
forbindelse med revidert nasjonalbudsjett omvåren.
Frykter for kommunenes ø
Statsbudsjettet 2011
fel_18-19_Layout 1 04.11.10 14.27 Side 18
Fagbladet 11/2010 < 19
– Det er viktig å få fortgang i arbeidet med åfølge opp Kvalitetskommuneprogrammet, sierWegard Harsvik, ansvarlig for Fagforbundetssamfunnskontakt.Programmet ble formelt avsluttet 30. juni i
år. Forslaget til statsbudsjett inneholdt ikke
øremerkede midler til dette arbeidet i 2011,men Kommunal- og regionaldepartementethar varslet at det vil samarbeide med kom-munesektoren og arbeidstakerorganisasjonenom hvordan erfaringene og intensjonene i programmet skal videreføres.– Mange kommuner har svært gode erfar -
inger med trepartssamarbeid, og mange av
dem som deltok venter på en videreføring. Vier utålmodige, og har inntil videre flyttet helesekretariatet til Fagforbundet for å ta vare påden viktige kunnskapen som ble bygget opp. – Vi har derfor brukt høringen i kommunal-
og forvaltningskomiteen til å presse på for åkomme i gang med en videreføring, sier Harsvik.
økonomi
Illus
tras
jons
foto
: col
orbo
x.co
m
Utålmodige kommuner
Krever lovfestet rett til læreplassI høringen til kirke-, utdannings-og forskningskomiteen, kreverFagforbundet en lovfestet rett tillæreplass, og er skuffet over atregjeringen ikke har funnetplass til dette i forslaget til statsbudsjett.I den samme høringen ønsket
også forbundet at fagskolenemå løftes fram i lyset som ettydelig alternativ til annenhøyere utdanning, og at godefagmiljøer rundt fagskolene måbevares. I tillegg mener forbun -det at fagskolenes finan sieringmå legge til rette for studenterfra andre fylkes, slik at det gåran å gå på en fagskole i etannet fylke enn der du bor.
– Brannskolen trenger mer penger– Brannfolk trenger utdanning,derfor må Norges brannskole fåmer penger, sa nestleder GeirMosti i Fagforbundet under enav høringene på Stortinget.Mosti mente brannskolen i
Tjeldsund, mellom Harstad ogNarvik, må få tolv millionerkroner ekstra til treningsfelt ogsju millioner til nytt utstyr.I 2005 bevilget Stortinget ni
millioner kroner til å utdannebrannfolk. Men mange kom-muner i pengeknipe ned-prioriterte dette. Derfor menerFagforbundet at det hadde værten bedre og mer målrettet løs-ning å gi pengene direkte tilNorges brannskole.
Tekst: Vegard Velle
fel_18-19_Layout 1 04.11.10 14.28 Side 19
20 < Fagbladet 11/2010
Usminket nestleder
Hun likte egentlig å være eksosrype,men la seg gærne veien i hver enestesving. Til hun tok grep for å overvinnefrykten og tok lappen selv.
PortrettetTekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK
Hun får ting gjort i et utrolig tempo. Pågrensen til irriterende, slik det vanligvis ernår flinke folk får ting unna. Det underligeer at nestleder Mette Nord ikke irriterer,selv med all sin effektivitet. Det er noeliketil i væremåten som avvæpner. Selv fotografen mumler noe om hel ved. Og:Jøss, det er vanskelig å ikke like den dama.– Nei da, jeg bruker så lite leppestift, bare
ta foto mens vi snakker du. Sier hun som mange peker på som
etterfølger når Jan Davidsen går av somleder av Fagforbundet. Selv sier hun «Ingen kommentar» til den
slags spekulasjoner. Veldig vennlig. Veldigbestemt. Case closed.
Hun er født i Drammen. Men flyttet ogbodde de første fem årene i Vennesla i Vest-Agder. Der gikk hun på kålrotslang oghentet søndagsmiddagen på bygdas fellesfryselager bak kooperativen. Og så huskerhun den blinde distriktslegen. Han var enfantastisk lege. Som seksåring fulgte hun med på in-
geniørfarens flyttelass til Porsgrunn. Ogfort satte sin gode og trygge barndom påtoppen av stupet med utsikt over Gunne-kleivfjorden og Herøya. Var speiderleder forsmågutta. Ryddet etter den tre år eldre
brorens fester i bytte mot å få være til stede.Ikke noe dårlig sjekketriks.
Så blir mor syk – alvorlig syk. Mette er 14år. Mors kreftdiagnose har bare én utgang.Mette er bare 16 år når moren dør. – Da hun døde, syns vi det var godt hun
slapp å lide mer, slapp de vanvittigesmertene. Men sorgen og savnet kom igjen,spesielt da jeg selv fikk barn. Da skulle hunvært der.Akkurat i disse dager gjentar historien seg
for hennes to sønner. Hennes første ekte-mann og far til sønnene døde nylig ettermange års sykdom. Selv om sønnene er itjueårene, vet hun at sorgen over en far somer borte, vil dukke opp igjen senere i livet.Selv om de vet at det var godt for ham åslippe nå.
Når moren dør er det ikke lenger plass ihodet til å pugge verb og ligninger. Hunføler at hun ikke lykkes på videregående.Det gir ikke mening. Så hun slutter til jul iandre klasse.– Jeg skjønner elever som dropper ut.
Noen ganger greier ikke hodet og kropp ågjøre som planlagt. Noen ganger må dubare gjøre noe annet. Men det er aldri forseint å ta igjen kunnskap. <
Mette NordAlder: 51 år
Stilling: nestleder i FagforbundetFamilie: samboer og to voksne barn
Bosted: pendler Oslo/Porsgrunn
fel_20-22_Layout 1 03.11.10 15.14 Side 20
Fagbladet 11/2010 < 21
fel_20-22_Layout 1 03.11.10 15.14 Side 21
Mette begynner påhusmorskole og lærermatlaging, skikk ogbruk og å sy skjulte,franske sting. Så tvangs-flyttes hun med far somer blitt overtallig – tilSulitjelma. Det er envrang og vrien tenåringhan må hanskes med.Det blir ikke lettere avat Mette lengter etterkjæresten i Porsgrunn.Etter et halvt år flytterhun tilbake til ham,Porsgrunn og til hjelpe-pleien. Og engasjererseg politisk. Hun ertillitsvalgt fra 1983, ogfylkesleder for Helse- og Sosialforbundet iTelemark fra 1988. Da kommer savnet etterkunnskap.– Jeg ville kunne nok til å ha tyngde i
diskusjoner. Hun fullfører videregående og tar helse-
fagadministrasjon på BI, samtidig. Paralleltmed jobb og at hun blir alenemor.
– Hun gjør ikke ting stykkevis og delt, sieren god venninne. Hun er en person du erglad for å ha i vennekretsen. Hun er sta oggir seg ikke så lett når hun syns hun hargode argumenter inni sitt hode.Mette er løsningsori-
entert, uredd og varm, oghar en ekstremt god hu-kommelse. Unntatt nårdet gjelder nøkler ogmobil, sier kolleger. Hun er Steinbukk. Det
er et jordtegn. Feminin,målrettet og strukturert.Og et ledende tegn, spørman astrologene. Mendet gjør ikke Mette. – Folk beskriver meg
sikkert som geskjeftig, utålmodig og at tinggår litt fort, sier hun, og har helt rett. Men de forteller også om da hun låste seg
ute og klatret opp stigen til det åpne bade-romsvinduet i andre etasje. Hun varkommet helt opp da hun merket at hjulene
på stigen ikke var låst. Ogi ekte Donald Duck-stilsuste stigen nedoverveggen til den bråstoppetpå et velsignet vedlager.Hun slo seg fælt, men vedet under ble ikke fingreneknust. – Jeg lo så jeg skreik,
minnes Mette.Så klatret hun opp
igjen, denne gangen medhjulene låst.– Jeg måtte jo inn.
Venner forteller ogsåom da hun hentet folk frafastlandet ut til sommer -øya på Sørlandet. Tåka låtjukk. Men det var ikkenoe problem, for dette
kunne hun. Hun hadde kjørtder siden hun var to år, såkom ikke her. Der er Elefant -holmen. Så kjørte hun litt til,og plutselig dukket det oppenda en elefant.– Da jeg hadde pekt ut en
hel elefantflokk, skjønte jeg atjeg var helt på bærtur. Full-stendig desorientert. Enunderlig følelse. Jeg har fåttstor respekt for tåke.
– Er du ikke redd for noe?– Ikke egentlig,
kanskje. Jeg var jo reddfor å sitte bakpå motor -sykkelen. Jeg likte åkjøre sykkel, men varlikevel så redd at jeggjorde alt feil. Jeg sattsom en stokk. Så da fantjeg ut at jeg måtteskjønne mer, måtte læreå kjøre selv. Og dethjalp.
Nestlederen var opprinnelig imotsammenslåingen av Norsk Helse- og Sosial-forbund og Norsk Kommuneforbund. Littplagsom for Helse- og Sosialforbundets ledelse med alle sine spørsmål om kon-sekvenser.
– Jeg veide fag mot den faglig-politiskepåvirkningsmuligheten. Og gjennom prosessen lot jeg meg overbevise. Sammen-slåingen er riktig; Fagforbundet er etimponerende fellesskap som får uttrettetmasse til beste for samfunnet.– I alle saker er det viktig å lytte og
analysere kritiske faktorer. Og å sette seginn i motargumentene, da blir løsningeneog beslutningene bedre, mener Mette.Og legger til: Jeg kunne nok bli bedre på å
lytte, særlig når jeg er sikker på at jeg harrett.
– Hvordan var det første gang dusnakket til brannmenn eller en yrkesfagligblandet medlemsmasse?Hun kikker litt spørrende og beskriver en
følelse av ærefrykt for den politiske kraften. – Men jeg snakker ikke på en annen
måte. Jeg har en rolle i kraft av å væretillitsvalgt som er lik uansett hvor jeg er.
Men jeg er ofte vett-skremt. Det for-ventes noe av meg,og slik skal detvære. Det skal værelitt sommerfugler imagen.
En viktig oppgavefør jul er å lose ihavn det offentligeutvalget som jobbermed helseforskjeller
og sykefravær. Det er mange dilemmaer, ogdet krever manøvrering mellom mange in-teresser.– Det er en klar sammenheng mellom
helse, sykdom og økonomiske forskjeller.Levealderen på østkanten i Oslo er 12 årlavere enn på vestkanten. Og forskjelleneøker. Vi vet at inntektsutjevning bidrar tilbedre helse. Dette handler ikke om arbeids-moral, dette må vi løse politisk, sier hunmed overbevisning. Og kunne nok fortsatt med flere
hjertesaker. Men hun må skifte fokus. Ogdra tilbake til Porsgrunn og samtale medpresten om begravelsen av sin første mann.Rutinert klapper hun på alle lommer. Ogsmiler fornøyd. Mobil og nøkler er på plass.Hun er klar for neste oppgave.
22 < Fagbladet 11/2010
Portrettet
«Jeg har alltid sørgetfor å gjøre noe jegliker... eller kanskjealltid sørget for å likedet jeg gjør.»
fel_20-22_Layout 1 03.11.10 15.14 Side 22
Drømmecruise til Toscana og KorsikaMálaga - Valencia - Roma (Civitavecchia) - La Spezia (Toscana) - Korsika - Málaga
Reis med hjerte, hjerne og holdning
ITALIASPANIA Korsika
Valencia
Ajaccio
Málaga
La Spezia(Toscana)
Roma(Civitavecchia)
fel_23_Layout 1 02.11.10 17.31 Side 23
24 < Fagbladet 11/2010
Bare spør
FagbladetsekspertpanelFagbladet videreformidlerspørsmål av allmenn interesseom blant annet tariffavtaler,juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning ogspørsmål angående LOfavør ogSparebank 1 til et ekspertpanel.
Eksperter i dette nummeret:
Brev som ikke kommer påtrykk, blir ikke returnert. Vi hardessverre ikke anledning til åsvare på henvendelser som viikke finner plass til i bladet.Hvis du får problemer påarbeidsplassen, ta først kontaktmed din lokale tillitsvalgte. Deter derfor hun eller han er der.
Anne-Gry RønningAabyJuss
Magne GundersenForsikring
Spørsmål: Jeg var tidligeretillitsvalgt, og da jeg på nytt blevalgt som hovedtillitsvalgt i år,begynte arbeidsgiver omgåendeå stikke kjepper i hjulene.
Når jeg på vegne av med -lemmene ber om drøftings-møter, forhandlingsmøter ellertvisteforhandlinger, oppleverjeg at ledelsen først trenerermøtene. Når leder i neste om-gang innkaller til møtet jeg harbedt om, er ikke ledelsen ogFagforbundet på samme møtesom leder innkaller til. Allemøtene blir holdt hos personal-sjefen, ikke hos nærmeste lederførst. Personalsjefen nekter åskrive noe fra møtene,protokoll, osv. Er dette i trådmed hovedavtalens inten-sjoner?
Bedriften er bundet avhovedavtale og tariffavtale(HSH).
Selv om Fagforbundet hargode saker å fare med, hvor detforeligger klare brudd på loverog avtaler, må jeg lage ensidigreferat/protokoll fra allemøtene jeg er på. Problemet daer jo at det ikke ser ut til å værenoe det overordnede Fagfor-bundet kan bidra med. Jeg harmange medlemmer, og har toppskolering. Det heleoppleves sværtfrustrerende ogfortvilende.
Kan HSHkomme på banenher, eller må detforeligge tviste -protokoll hvorbegge parterssyn fremgår?Hvordan skaljeg alene klareå oppdraarbeidsgiver?Hva er vitsenmed å fortsette i
vervet når arbeidsgiver tar segtil rette og ikke ser ut til å bryseg om gjeldende avtaleverk?Kan Fagforbundet sentraltbidra med noe?
Vi er organisert slik at fagfor-eningen jeg hører til kun har informasjonsplikt overfor meg,men etter vedtektene er fagfor-eningsleder ansvarlig for at fag-foreningen lokalt på minarbeidsplass fungerer!
ES
Svar: Innlegget ditt bærer pregav mye frustrasjon i rollen somtillitsvalgt. Slik du beskriversituasjonen, er det ikke van -skelig å forstå. Mitt svar vil konsentrere seg om noenhovedpunkter og råd til hvor -dan du kan manøvrere videre.
Du er tillitsvalgt i HSH, ogdet er i dette tilfellet hoved-avtalen mellom LO og HSHsom regulerer medbestemmelse,rettigheter og plikter. Jeg vilførst og fremst vise til kapittelIV Informasjon, samarbeid ogmedbestemmelse. I dettekapitlet står alt som berører for-holdet mellom arbeids-
takernes og arbeidsgivernes representanter. Innledningsvisstår forhandlingspartenes synpå mål, grunnlag og tilretteleg -ging av samarbeid og medinn-flytelse. Et sitat fra målsettings -paragrafen kan være på sinplass:
LO og HSH er enige om atdet er av avgjørende betydningfor gode forhold på arbeids-plassen at samarbeidet mel-lom bedriftens representanterog de tillitsvalgte foregår i ra-sjonelle og betryggende former,og at de tillitsvalgte settes istand til å ivareta sine opp-gaver etter hovedavtalen ogarbeidsmiljøloven som tillits-valgte på bedriften for sin organisasjon på en effektivmåte.
Målsettingsformuleringeneinneholder bestemmelser som
Tillitsvalgtarbeidet treneres
Hilde LøkholmTariff
fel_24-25_Layout 1 02.11.10 09.56 Side 24
Fagbladet 11/2010 < 25
Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no
Spørsmål: Jeg ble skadet påjobb og har fått en yrkesskade.Forsikringsselskapet har bedtmeg undertegne på et skjemahvor jeg skal gi adgang til at dekan innhente alle legejournalerog slikt om meg. Må jeg under-tegne et slikt skjema? Hva skjerhvis jeg ikke undertegner?
MH
Svar: For yrkesskadesaker erdet flere vilkår som må væreoppfylt før en erstatningeventuelt kan utbetales. Detførste er at man har en god-kjent yrkesskade, dvs. atskaden eller sykdommen fallerinn under yrkesskadebegrepenei folketrygdlov/yrkesskadelov.Dernest skal det undersøkesom de helseplager du har i dagskyldes den godkjente yrkes-skaden, dvs. om det er nød -vendig årsakssammenheng.
Både Nav, som håndtererrettigheter etter folketrygd -loven, og forsikringsselskapene
vil derfor vurdere om det erårsakssammenheng mellomdine helseplager og skaden.Denne vurderingen baserer segpå medisinsk dokumentasjonog erklæringer fra spesialist.Dersom du f.eks. har en rygg-skade, vil det også være nød -vendig å undersøke om rygg-plagene kommer fra yrkes-skaden eller om du også harhatt slike plager tidligere.Dersom du har hatt mye til -svarende plager før du bleskadet, vil dette bli tatt hensyntil i behandlingen av saken, og
i verste fall får man ingen er-statning eller ikke godkjentuføregrad som følge av yrkes-
skade.Medisinsk dokumenta-
sjon om deg er taushets-belagt, og det kreves derfor
fullmakt fra deg for at forsik-ringsselskap eller andre skal
få innsyn i det som f.eks. erskrevet i en legejournal eller resultater fra en operasjon ellerbehandling hos f.eks. en psy-kiater. Et fullmaktsskjema hvordet ikke er tatt noen forbehold ifullmakten og som er under-tegnet av deg, vil gi forsikrings-selskapet vid adgang til innsyn idin medisinske historikk. Deter svært viktig å lese nøye igjen-nom det som står i skjemaet førdu undertegner. Det er ikkegrunn til å gi fullmakt til innsyni hele din medisinske historie,men bare i det som kan værerelevant for skaden. Enkeltefullmaktsskjemaer har avkrys-ningsmuligheter, og hvor dukrysser av på at man bare girrett til innsyn i relevant infor-masjon. Andre ganger har selskapet laget en generell full-makt. Det er da viktig å skrivetydelig på med hånd at du baregir fullmakt til innsyn i det somer relevant for den konkreteyrkesskaden.
For forsikringsselskapet erdet nødvendig å innhente slikinformasjon, og konsekvenseneav ikke å undertegne vil derforinnebære at du ventelig ikke fårnoen erstatning. Så lenge forsikringsselskapet får relevantinformasjon, vil de imidlertidikke kunne nekte slik utbetal-ing.
Anne-Gry Rønning-Aaby,
juridisk avdeling i Fagforbundet
er bindende for partene når detgjelder samarbeidet (§ 4-1.2).
Disse bestemmelsene ut-trykker klart begge partersintensjoner og holdning tilhvordan hovedavtalen skalbrukes, og er forpliktende forarbeidsgiver og tillitsvalgte påden enkelte arbeidsplass. Dettegjelder informasjon, drøftingerog forhandlinger. Arbeidsgiverhar anledning til å møte medstedfortreder i møter med detillitsvalgte (§ 4-3.2).
Hvis det oppstår uenighet omhvordan hovedavtalen skal for-stås, kan du be arbeidsgiver omet forhandlingsmøte. Det stårklart i avtalen at det skalskrives protokoll fra slikemøter, hvor partenes syn skalkomme fram ( § 3-3.1). Blirikke partene på bedriften enige,bringes saken videre til HSH ogdet aktuelle forbund sentralt,ev. LO. Hvis tvisten ikke blirløst der heller, kan uenighetenbringes inn for Arbeidsretten.En slik søksmålsrett er det bareLO og HSH som har.
Du spør hvorfor ikke Fag -forbundet eller HSH på over-ordnet nivå kan gripe inn isaken på din arbeidsplass. Tildet er å si at enhver uenigheteller konflikt skal forsøkes løstpå det nivået den har oppstått.Av den grunn kan ikke sentraleparter bidra på annen måte ennved rådgivning overfor sine representanter. Bringes sakenderimot videre i systemet etterforhandlinger lokalt, jf. over, vil sentrale parter bli involvert i den videre behandlingen ogkan påvirke deretter.
Skulle du trenge ytterligerebistand, må fagforeningen derehører til kontaktes.
Hilde Løkholm, forhandlingsenheten
i Fagforbundet
Spørsmål: Sønnen minholder på å øvelseskjøre.Trenger jeg noen ekstra for-sikring på bilen min menshan øvelseskjører eller nårhan får lappen og skal lånebilen? Anders
Svar: Nei, det er ikke behovfor en ekstra forsikring vedøvelseskjøring. Da regnes dusom fører av bilen. Når hanfår lappen, må du gi beskjedtil forsikringsselskapet hvishan eller andre under 23 år
bruker bilen. Forsikringenblir litt dyrere når den ogsåskal dekke unge bilførere.
Ved kaskoskade medbilfører under 23 år, blir egen-andelen normalt forhøyet,gjerne doblet. Grunnen er rettog slett økt risiko for skademed unge sjåfører. Du kanimidlertid slippe økt egen -andel ved å kjøpe Ungdoms-garanti på toppen av enLOfavør bilforsikring.
Magne Gundersen, forbrukerøkonom
i Sparebank1 Gruppen
Ung sjåfør og forsikring
Adgang til å innhenteopplysninger ved yrkesskade
fel_24-25_Layout 1 02.11.10 09.56 Side 25
Arrangeres av Norges Sosiale Forum
GLOBALISERINGS-KONFERANSEN 2010
Fagbevegelsen og krisa – nederlag eller ny vår? Stormøte med Fatima Aguado fra spansk transportarbeiderforbund, Christina Theochari fra gresk LO, og Roy Pedersen fra LO i Oslo. I tillegg blir det møte om skitne forhold i renholdsbransjen, vikarbyrådirek-tivet, New Public Management, velferdsstat-en, testing i skolen, og mye, mye mer. Møtene er arrangert av blant annet Utdan-ningsforbundet, Manifest, For Velferdsstaten og Arbeidsmandsforbundet.
Prosjektet gjennomf¿res med st¿tte fraEU-programmet Aktiv Ungdom
Fullt program og påmelding på: www.globalisering.noOvernatting og busser fra mange steder i landet for ungdomDebatt, konsert, film, kulturbarnehage. For alle som vil forstå og forandre verden.
Mellom kriseog håp
Hvordan bygge en bedre verden?
18.11–21.11Folkets Hus, Oslo
for S
uper
tank
er
LOf kt 230 135 i dd 1 26 10 10 11.14
fel_26_Layout 1 03.11.10 15.01 Side 26
Fagbladet 11/2010 < 27
Eva Lill Coyle og kollegene hennes på Barneklinikken i Bergen har i to år gåttgrundig gjennom egne holdninger. – Nå skal vi møte nyansatte på en ny måte, og de skal legge ut på en læringsreise som skal gå over to år, forteller spesial -hjelpepleieren. Side 30
Tenker og handler på nye måter
� Ruspoliklinikk Ressurstjenesten i Moldesamarbeider med nabo -kommunene om en helhetligrusbehandling og gir også etbehandlingstilbud til folk somaktivt ruser seg. Forebygging ogettervern er stikkord. Side 32
� Satser på lederneRissa kommune satser stort pålederutvikling. Samtlige gruppe -ledere er med i «Veksthus forledere» sammen med enhets -ledere, stab og rådmann. Pluss 12 potensielle ledere. Side 34
� Sugerør i statskassaKommersielle selskaper tjener segrike ved å drive personal -kostnadene til bunns, eller ved ådrive strategisk selskaps -strukturering for å unngå innsyn,utnytte markeder og unndra segskatt, mener fokusforfatter LinnHerning. Side 40
Helse ogsosial
«Er de private arbeidsgiverne såtalentløse at de glemmer lønns-
oppgjør i budsjettene sine, så fårde takke seg selv.» Side 42
Seksjonsleder Kjellfrid T. Blakstad
Foto
: Eiv
ind
Senn
eset
KLEM-PROSJEKT: – Viprøver ut nye måter åfungere på. Og vi gjørdet grundig, sier EvaLill Coyle.
hel_27_Layout 1 02.11.10 15.58 Side 27
28 < Fagbladet 11/2010
Sykehuspartner i Helse Sør-Øst har ansettelesstopp ogkvitter seg med folk gjennomsluttavtaler. Samtidig har be-manningsfirmaet Xtra, enunderleveradør av tjenester,søkt etter prosjektmed-arbeidere.
– Dette er et slag i ansiktet på deoppsagte, sier Fagforbundetsnestleder Geir Mosti. For å spare 100 millioner
kroner, skal Sykehuspartner, somer Nordens største it-leverandørtil sykehus, fjerne om lag 100årsverk. Det skjer gjennom enomfattende sentraliserings- ognedbemanningsprosess. Fo-reløpig har 76 it-medarbeideresluttet. De fleste har tatt imot
sluttpakke. Oppsigelsestidenløper fra 1. november.
Opprørt over annonse Fagforbundsmedlemmer somhar fått beskjed om at det ikkelenger er plass for dem i Syke-huspartner, raser over annonsenpå finn.no, der bemannings-firmaet Xtra-personell hyrer innit-ressurser til Sykehuspartner påengasjement. Fagforbundets hovedtillits-
valgt, Tatjana Schanche, har bedtSykehuspartner om en for-klaring.
Tøff prosessSykehuspartner fikk overført 400it-medarbeidere fra hele HelseSør-Øst i september i fjor. Ett år
etter får nær hver sjette beskjedom å gå. – Det har vært en tøff prosess.
De hovedtillitsvalgte i alle for-bund har stått sammen i enfelles front, sier TatjanaSchanche, som opplever at dethar vært vanskelig å få gehør iledelsen. – Det er frustrerende å se at
det vi tok opp i begynnelsensom våre bekymringer, bleavfeid. Nå ser vi at det er reelt.
AvviserLedelsen i Sykehuspartner avviserat selskapet kvitter seg med an-satte og leier inn midlertidige. Ien e-post skriver de at det er enunderleverandør som har lagt utden omstridte annonsen.
Leverandøren har påtatt seg ansvaret for feilen og bekreftetat oppdraget ikke er initiert avSykehuspartner.Annonsen er nå fjernet.
Tekst: PER FLAKSTAD
Følg saken på fagbladet.no
Leier inn midlertidige – faste må gå
Helse og sosial
Nå dør 77 prosent av beboernepå sykehjemmet – mot bare 50prosent for noen år tilbake. Deter de ansatte godt fornøydmed. Det er ett resultat avsamhandlingsreformen ipraksis.
Det kan høres brutalt ut, men deansatte på Fjellberg sykehjem iFredrikstad syns det går riktig veinår beboerne dør på syke-hjemmet. De har hatt et sam-arbeid med sykehuset som harført til bedre legedekning ogmedisinsk oppfølging. – Det er godt de får avslutte
livet på sykehjemmet der vi kantilby en god omsorg ved livetsslutt, sier virksomhetsleder LeifNybøle i en pause på Fagfor-bundets Samhandlingskonferanse.Nybøle er også leder for Fagfor-
bundets faggruppe for ledereinnenfor helse- og sosialområdet.
Klarer overraskende myeNybøle er positiv til mer ansvar lokalt. Samhandlingen mellomsykehus og sykehjem har gitt øktforståelse og kunnskap. Samtidig er Nybøle bekymret
for om målet for samhandlings-reformen blir for økonomistyrt, ogikke verdistyrt. – Sykehjemmene må kunne
følge opp kronikere, og teknisk ut-styr når behandlingen flyttes fraandre- til førstelinjetjenesten. Detmå ikke bli sprik mellom rettig -heter etter lov og forskrifter – ogøkonomien.
Unngå ny profesjonskampLiv Krossøy, leder for faggruppafor helsefagarbeiderne i Fagfor-
bundet, er også positiv til utford-ringene samhandlingsreformen girkommunehelsetjenesten. Somtillitsvalgt er hun likevel bekymretfor at det kan utvikle seg enprofesjonskamp.– Reformen vil kreve økt kom-
petanse på mange felt lokalt. Deter viktig at vi ser på tvers av fag-områder.
Krossøy bet seg også merke i atstatssekretær Robin Martin Kåss iHelse- og omsorgsdepartementettok opp heltids- og deltids-problemet i sin innledning påSamhandlingskonferansen.– Vi trenger nye, kompetente
ansatte, og de må tilbys hele stil-linger, fastslår Krossøy.
Tekst og foto: TITTI BRUN
SAMHANDLING: – Samhandlingsreformen krever gode prosesser fra topp tilbunn, mener Liv Krossøy og Leif Nybøle.
FORBANNA: – Det er rystende atSykehuspartner leier inn folk til åutføre oppgaver som oppsagtemedarbeidere har kompetanse tilå utføre, sier Fagforbundetsnestleder Geir Mosti.
Foto
: Mon
ica
Scha
nche
Flere beboere får dø på sykehjemmet
hel_28-29_Layout 1 03.11.10 15.20 Side 28
Fagbladet 11/2010 < 29
Ansatte i Fredrikstad kom-mune har filmet en bruker.Materialet lå ute på nett i toår, men ble fjernet dabrukerens foreldre fikkkjennskap til det.
Siri Kristin Konstad, kjent formange gjennom sitt mange -årige engasjement foryrkesetikk, vil ikke uttale segom den konkrete saken iFredrikstad, men sier genereltat alle må være veldig varsommed å legge ut bilder på nett.Konstad, som selv er hoved-
tillitsvalgt og leder i Fagfor-bundet i Røros, understrekerogså at kommunen somarbeidsgiver har et opplærings-ansvar.– Vi skriver alle under på at
vi respekterer taushetsplikten.Men jeg tror det av og til går
litt kjapt, og at ikke alle forstårhva det innebærer, sier hun.På spørsmål om i hvilken
grad fagforeninga skal forsvaremedlemmer som bryter medlover og etiske retningslinjer,svarer Konstad at hun somhovedtillitsvalgt ikke kan for-svare alt medlemmene gjør.– Men vi må sørge for at alle
medlemmer får en rettferdigbehandling. Vi kan alle gjørefeil. Da er det viktig at arbeids-giver gir en tilbakemelding, slikat den ansatte får mulighet tilå endre praksis.– Hvis den ansatte ikke
endrer praksis og viser seguegnet, må arbeidsgiver kunneomplassere folk, mener Kon-stad.Les hele saken på www.fag -
bladet.noTekst: KARIN E. SVENDSEN
Ambulanseselskapet Falck ansetter ikke sykepleiere somambulansearbeidere uten at dehar tatt fagprøven.
Bjørn Julbø, regionsjef i FalckEmergency, sier det er uaktuelt åansette noen som ambulanse-arbeider uten at vedkommendehar bestått fagprøven forambulansearbeidere.– En attest om hva du har gjort
og hvor lenge du har arbeidetinnenfor et felt, sier ingen ting omdine kvalifikasjoner og din eg-nethet for yrket, sier Julbø.Alle som vil arbeide som
ambulansearbeider i Falck, måderfor gjennomføre den tre dagerlange fagprøven og godkjennes avprøvenemnda i ambulansefag.Julbø har også signalisert til alle
stasjonsledere i Falck at de ikkeskal skrive attester som kan brukestil å omgå kravet om fagprøve.For om lag ett år siden ble Julbø
klar over at enkelte sykepleierehadde fått autorisasjon somambulansearbeidere uten først åha tatt fagprøven.
– Jeg ble veldig overrasket, forher er jeg som arbeidsgiver, tillits-valgte og verneombud enige omat alle skal ha fagbrev, sier Julbø.Han er selv utdannet sykepleier ogambulansearbeider. Arbeids-giveren for alle ansatte iambulansetjenesten i Midt-Norgesamt Gran på Hadeland sitterogså i prøvenemnda forambulansefaget i Møre og Roms-dal.Les flere saker om autorisa -
sjon av ambulansearbeidere påwww.fagbladet.no
Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN
Bruker ble filmet
Ingen autorisasjon uten fagprøveFAGPRØVE: Alle amulansearbeiderei Falck må gjennomføre en tidagersfagprøve og godkjennes avprøvenemda i ambulansefag.
Støtte tilSaastadBåde Fagforbundetsmedlemmer og mange andreslår ring om Are Saastad påAker sykehus. Ledelsen vil over-føre ham til Ahus fra nyttår.
Som leder av Fagforbundet Aker,har Are Saastad vært en av demest synlige frontpersonene ikampen mot å legge ned Akersom lokalsykehus for Oslo. Nå harhan fått brev om at han skal over-føres til Ahus.– Dette vil vi ikke finne oss i, sier
Ellen Vilhelmsen, tillitsvalgt vedsentralbordet på Aker.Hun har snakket med mange
ansatte som vil bli med på en aksjon for å beholde Saastad.Vilhelmsen mener overføringen avSaastad føyer seg inn i et mønsterder sykehusledelsen forsøker ålegge lokk på kritikk.
Mellom 700 og 800 ansatte skaloverføres ved årsskiftet, blantandre Alderspsykiatrisk avdelinghvor Saastad arbeidet fram til hanble tillitsvalgt på heltid i 1997.– Jeg tror dette handler mer om
manglende vilje og et ønske om åbli kvitt meg fordi jeg er kritisk ogbrysom. Jeg er valgt avmedlemmene. Sykehusledelsenviser at den mangler kunnskap omhva demokrati er, sier Saastad.Les hele saken på www.fag-
bladet.no. PF
MASSIV STØTTE: Are Saastad får bredstøtte fra organiserte og uorgani -serte ved Aker.
Foto
: Per
Fla
ksta
d
hel_28-29_Layout 1 03.11.10 15.20 Side 29
30 < Fagbladet 11/2010
På Barneklinikken i Helse Bergen harbarnepleierne retta ryggen, og de snakkerikke lenger om at de bare er hjelpepleiere.Leder på klinikken beklager at mange avdem snart når pensjonsalderen, og sier hunikke har råd til å miste dem.
Spesialhjelpepleier Eva Lill Coyle er gladfor at hun arbeider på en sykehusavdelinghvor både ledelsen og sykepleierne vet åverdsette hjelpepleiernes kompetanse.
Slutt på omgjøringOmgjøring av stillinger på sykehusene harridd hjelpepleierne som en mare mangesteder i landet. Helse Vest RHF har påmange måter markert seg som det regionalehelseforetaket med sterkest satsing på å rekruttere og beholde personell med fag-brev.
Tidligere i år ble Fagforbundet og HelseVest enige om å samarbeide for å etableregode lærlingordninger og å rekruttere, be-holde og utvikle medarbeiderne. I styrings-dokumentet for i år blir helseforetakenesom er underlagt Helse Vest, nektet å
gjøre om stillinger uten godkjenning avdirektøren i helseforetaket.
Nye helsefagarbeiderePå en konferanse i Bergen fikk Fagfor-bundets tillitsvalgte nylig presentert ett avkompetanseprosjektene i Helse Vest. Klem-prosjektet (kompetanse, lederskap, endringog medarbeiderskap) er kommet lengst vedBarneklinikken i Helse Bergen. Det går ikorthet ut på at de ansatte selv utvikler nyearbeidsmåter på ulike områder. Ved Barne-klinikken har de ansatte utarbeidet nyemåter å ta imot nyansatte på. Hjelpeplei-erne har for eksempel utviklet en lærings-reise for tre nye medarbeidere.
– Vi er glad for at klinikken vil ansettetre nye helsefagarbeidere. Det viser atarbeidsgiver verdsetter vår kompetanse, sierCoyle, som også er tillitsvalgt ved klinikken.
De nye helsefagarbeiderne skal øke sinkompetanse blant annet ved å arbeide enperiode på samtlige avdelinger vedklinikken i løpet av en to-årsperiode.
– Vi er enige om at helsefagarbeidere er
viktige på klinikken. Ett av ansettelses-kriteriene var derfor at de ønsket å fortsettesom helsefagarbeidere, forteller Coyle, enav dem som har gått gjennom hele 41søknader fra helsefagarbeidere til de tre stil-lingene.
Gode intensjoner, men…Det er ikke tvil om at store deler av HelseVest arbeider konstruktivt for å ta vare påfagarbeiderne. Men på konferansen iBergen var det likevel noen av de tillits-valgte som hadde med seg andre erfaringer.De kunne fortelle historier som vitner omat ennå har ikke alle deler av Helse Vestfått med seg at ingen stillinger skal gjøresom uten godkjenning av direktøren.
Aslaug Husa, konserntillitsvalgt i HelseVest, er likevel optimist og stolt over atFagforbundet har vunnet gehør i detregionale helseforetaket.
– Ledelsen har satt søkelys på denvanvittige utraderingen av hjelpepleiere. Nå skal det bli slutt på omgjøring av hjelpe -pleier stillinger, sier hun. Hun mener Klem-prosjektet er et prosjekt for kompetanse- heving som viser at arbeidsgiver satser påhelsefagarbeiderne.
UtfordrendeKlem er et samarbeidsprosjekt mellomHelse Vest og NTNU i Trondheim. KristianMjøen, Hilde Christiansen og Eva LillCoyle har alle på forskjellig vis vært dypt
Helse Vest vil beholde nyttig kompetanse – uansett utdan -ningsnivå. Alle ansatte blir derfor invitert til kompetanse - utvikling. Et pilotprosjekt ved Barneklinikken i Bergenviser hvordan de ansatte selv kan styre utviklingen.Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: EIVIND SENNESET
fagarbeiderne
VestHelse
hel_30-31_Layout 1 02.11.10 16.00 Side 30
Fagbladet 11/2010 < 31
involvert i prosjektet. Mjøen som forsker,Christiansen som personal- og organisa-sjonsdirektør og Coyle som medarbeider ogtillitsvalgt ved Barneklinikken.
Mjøen har introdusert en metode for åhåndtere, mestre og delta i utviklingspro-sesser. Han har utfordret og provosert, ogdeltakerne er blitt utfordret på både hold-ninger og arbeidsmåter.
Bedre prosesserHilde Christiansen mener alle må våge åtenke at oppgavene deres ikke nødvendig-vis vil være de samme om tre eller fem år.
– Vi skal designe gode arbeidsprosesserpå alle områder, sier hun og nevner blantannet muligheten for at merkantiltpersonell kan avlaste legene.
– Motivet for Klem-prosjektet er utelukk-ende å skape mer arbeidsglede og bedrearbeidsdager, sier hun.
Fortida skygger for framtidaDet første konkrete prosjektet ved Barne-klinikken i Helse Bergen går ut på å ta imotnye medarbeidere på en bedre måte.
Legene, sykepleierne og barnepleierne harskapt hver sin kube som et lite utvalg ny-ansatte skal loses gjennom.
Kristian Mjøen sier hjelpepleiere har en
tendens til å tro at på sykehuset er detingen framtid for deres yrkesgruppe.
– Holdninger blir forsterket av negativetanker, sier han og advarer mot å la his-torien prege forventningene når verdenendrer seg og gir nye muligheter.
Når tre nye helsefagarbeidere i løpet avde nærmeste månedene begynner på barne-klinikken, lover Eva Lill Coyle at de ikkeskal bli møtt med gamle holdninger.
– Vi har brukt mye tid på å tenke nytt,sier hun.
Så heretter blir ikke nye medarbeideremed kloke spørsmål avfeid. Spør de hvor-for ting gjøres på den eller den måten, erdet ingen som svarer at sånn har vi alltidgjort det. Nye medarbeidere skal ikke gjen-nom en sosialiseringsprosess som redusererdem og kompetansen deres, men tvert imotstimulerer til videreutvikling.
Motivet for Klem-prosjektet er ute-
lukkende å skape merarbeidsglede og bedrearbeidsdager.
HILDE CHRISTIANSEN, PERSONAL- OG ORGANISASJONSDIREKTØR
EN GAVE: – Vi er veldig glad for at vi får væremed i et prosjekt som løfter oss. Men det harvært en krevende gave, syns Eva Lill Coyle.
hel_30-31_Layout 1 02.11.10 16.00 Side 31
32 < Fagbladet 11/2010
Molde kommune går nye veier i rusbehandlingen. De er første kommune i landet som tilbyr inn-byggere som sliter med rusavheng-
ighet, et poliklinisk dagtilbud med oppfølgingogså etter de første intensive 16 ukene.Etter to års drift viser behandlingen gode
resultat. 70 prosent av brukerne fullfører behand-lingen, og 83 prosent av dem som fullfører, er rusfrie. Det vil kreve tid for å se om metodenogså holder i et lenger perspektiv.
Tolv trinn for avvenningBehandlingen bygger på de samme tolv trinnenefor avvenning som Anonyme alkoholikere (AA)bygger på. I Norge er det flere institusjoner, blantannet Vangseter, som bruker samme modell, mende krever innleggelse i mellom fire og åtte uker.Molde er først ute med et dagtilbud, der
brukerne kan bo hjemme. Nærbehandlingen gårover 16 uker, med ett års etter vern. Metoden erbasert på gruppe terapi og individuell oppfølging.Ukentlig oppmøte på AA-møter er obligatorisk.Brukerne har mulighet til å holde kontakt videre,og kan komme tilbake i vanskelige perioder.
– Jeg er alkoholikerI rommet vegg i vegg møtes daglig seksmennesker med alvorlige rusproblemer. Nå haren ny rusavhengig kvinne møtt opp for å få hjelp.I dag får ingen journalist være flue på veggen,kvinnen skal skjermes. Minnesota-terapeut JanneHuseby ved Ressurstjenesten i Molde forteller athun starter alle gruppemøtene på samme måte: – God morgen, jeg heter Janne, og jeg er
alkoholiker. For å bli Minnesota-terapeut må man selv ha
hatt et rusproblem og vært gjennom behand-
lingen. Brukerne skal møte behandlere som vethva de gjennomgår.
Behandling i hjemmemiljøetOpptaket til behandlingen skjer fortløpende, ogden er gratis, bortsett fra 250 kroner i uka tilfellesmåltider.Målet er at brukerne bor hjemme og lærer å
takle problemene i sitt nærmiljø. De må lære åhandle i butikken uten å kjøpe øl. Og lære å taklesine rustanker. – For mange handler det om å makte å holde
seg rusfri én dag av gangen, noen ganger bare éntime av gangen. Derfor er det viktig alltid å hanoen å kontakte når rustankene kommer. Noen åfortelle at «nå har jeg det tøft». Det kan være etmøte eller en film som setter i gang behovet foren samtale. Da fins AA-kontaktene. Noen åstøtte seg på gjennom timene til vi møtes igjenneste formiddag, sier Huseby.
Har ansvar selvMinnesotamodellen ser på rusavhengighet somen lidelse, men plasserer ansvaret for å bli friskpå brukeren. Brukeren må selv ta konsekvenseneav sine valg, og må holde sin lidelse i sjakk helelivet. Metoden er konfronterende behandling.– Det er en tøff vei å ta fatt på. Mange opplever
at «det er ikke rart at jeg drikker, jeg har såmange problemer». Men det holder ikke. Spesieltfordi mange av problemene ofte er en konsekvensav rusen. Det første skrittet er å erkjenne at maner rusavhengig.
Livslang kamp– Mange klamrer seg fast i ønsket om å kunnedrikke litt. Men du slutter ikke å være rus -avhengig. Det skjer også mye fysisk i kroppen
Oppsiktsvekkende80 prosent holder
seg rusfrie etterprimærbehandling.Nå utvider Molde
kommune rusbehandling pådagtid basert på
Minnesota -modellen.
Tekst: TITTI BRUN Foto: ANNEMIDTSÆTER, Romsdals Budstikke
Førstmed poliklinisk rusbehandling
Minnesotamodellen:
hel_32-33_Layout 1 02.11.10 10.01 Side 32
Fagbladet 11/2010 < 33
ved rusmisbruk, blant annet slutter kroppen åprodusere dopamin, som er viktig for å oppleveglede, påpeker Huseby. – Jeg var rusa i 23 år, jeg må fortsette å fortelle
hjernen min at jeg ikke ruser meg. Behandlingen baserer seg på ideen om å endre
tanker og følelser, framfor ytre situasjoner. Dakan man gjøre riktige valg, selv om situasjonenrundt ikke endrer seg.
OmdiskutertMinnesotamodellen er kontroversiell, både fordiden kaller avhengigheten for en sykdom, menogså fordi den trekker inn en åndelighet i be-handlingen. Modellen stammer fra USA på 1940-tallet. Opprinnelig bygget den på en tro på å leggevilje og liv i Guds hender. – Åndelighet er fortsatt sterkt til stede, men
uavhengig av religion. Det kan være hvilken somhelst kraft man søker hjelp av underveis. Mangevelger å legge sin tro i AA-programmet. Allerviktigst er erkjennelsen, selvransakelsen og troenpå at det er mulig å leve et godt rusfritt liv.Huseby mener likevel at metoden ikke passer for alle.– Den er veldig direkte og krevende for den
enkelte og de pårørende.
Forebyggende kveldsgruppeMenneskene i naborommet er i ulik alder og livs-situasjon; noen er fortsatt i jobb, de fleste har faltutenfor. Felles er en maktesløshet overfor rus. Oget ønske om å få hjelp til å bli rusfri.
Det er også opprettet en gruppe på kveldstid.– Det er for å fange opp dem som fortsatt har
en jobb å gå til. Mange har familie som presser påfor at de skal søke hjelp. For noen kan kvelds-kurset bli en stopper for et liv som kunne endt irennesteinen, sier Huseby.
Nytt: Tilbud til rusaPilotprosjektet i Molde fungerer godt.– Nå utvides tilbudet med to prosjekter; For-
andringsgruppa, der brukerne kan være i aktivrus når de begynner. Tilbudet er omdiskutert,men vi ønsker å gi en start for å motivere til rusfrihet, forteller Nils Morsund, som er leder for ressurstjenesten. Det andre nye tilbudet kalles Vekkerklokka,
og er et forebyggende tilbud mot tilbakefall.Begge tilbudene er åpne for både rusavhengige og mennesker i fare sonen for å bli avhengige.
Samhandlingsreformen– Tilbudene er en del av en interkommunalrusplan som omfatter Molde og ni nabo -kommuner, sier Morsund.Prosjektene har fått støtte fra Helse Midt-
Norge. Trondheim utreder et liknede tilbud.Morsund tror at denne typen polikliniskedagtilbud satt i et system med både fore byggingog ettervern, vil bli en viktig bit i gjennom-føringen av samhandlingsreformen. – Kommunene blir nødt til å finne bedre og
mer effektive metoder for å hjelpe rusmisbrukere,mener Morsund.
TVERRFAGLIG TEAM: Tilbudetbaserer seg på gruppeterapi kom-binert med individuell oppfølging.Fra venstre Minnesota-terapeutJanne Huseby, terapeut Torill Bøe,psykolog Tove Dørge Gåsø,miljøterapeut Nina Bergsbakk ogleder Nils Morsund.
Ressurstjenesten i MoldeTverrfaglig lavterskeltilbud for folk som av ulike grunnertrenger bistand til å mestrelivet. Ressurstjenesten er an-svarlig for hele det forebyg-gende rusarbeidet i Molde, inklusive å fatte vedtak om institusjonsinnleggelse (ut frakapitel 6 i Lov om sosial -tjenester). Tjenesten ønsker å arbeide aktivt for å få til etinterkommunalt samarbeid.• Nærbehandling – polikliniskrusbehandling etterMinnesotamodellen (dag-og kveldstilbud, Forand-ringsgruppe og Vekker-klokka(tilbakefallsforebyggende).
• Smia – arbeidstrening forarbeidssøkende over 19 år.
• Fram – arbeidstrening formennesker med psykiskevansker.
• Rim – møteplass for tid-ligere rusavhengige.
• Prim – praksis gjennom Rim(tre dager i uka).
• Ambulant miljøtjeneste(helsestasjon, sykepleier påhjul og botiltak).
• Utlånspool (ski, sykler, dataspill, bil).
• Tiltak for ungdom: • stabilisering med tett indi -viduell oppfølging.
• veien videre (dagtilbud).• wraparound (individuellhjelp til nettverksbygging).
hel_32-33_Layout 1 02.11.10 10.01 Side 33
34 < Fagbladet 11/2010
– Gode ledere og riktig ledelse er helt av-gjørende for å oppnå et høyt nærvær, sierpersonalsjef Geir Are Nyeng. Han viser tilen sintefrapport som konkluderer med at60 prosent av sykefraværet blant hjelpe-pleiere kan relateres til ledelse.– Vi bruker derfor store ressurser på det
jeg vil kalle en historisk satsing på leder-utvikling i Rissa kommune, sier Nyeng. I løpet av to år skal 80 ledere og tolv
potensielle ledere gjennomføre Veksthus
for ledere, et lederutviklingsprogram ogstudium som er utviklet i samarbeid medKS-konsult og Universitetet i Tromsø.Som avslutning kan deltakerne ta
eksamen som gir 30 studiepoeng og kanbrukes som en del av en mastergrad i kommunal ledelse.
Ikke bare for toppeneLiknende opplegg kjøres i flere kom-muner. Det spesielle for Rissa er at leder-
Storsatsing på ledere i RissaRissa kommune satser stort på å utvikle egne ledere. 90personer er i sving med et toårig lederutviklingsprogramsom også har plass til ansatte som har lyst til å bli ledere.Tekst: MONICA SCHANCHE Foto: GEIR ARNE HOLME
PersonalsjefenPersonalsjef Geir Are Nyeng er bådei ledelsen av lederutviklingspro-grammet og skal selv være med påden skriftlige delen og ta eksamen.
– Dette er en kjempefin mulighettil å kombinere praktisk leder-utvikling og formell utdanning. Jegønsker å ta master i ledelse, ogdette er en flott mulighet til åkomme i gang, sier personalsjefen.
• Ca. 6400 innbyggere. • 650 kommunalt ansatte,
fordelt på 450 årsverk• Rissa er en kvalitetskommune
som satser på nærvær. Nærværeter om lag 94 prosent.
• Rådmannen, stab, enhetsledere og så å si alle mellomledere deltar ilederutviklings programmet Veksthusfor ledere. Også 12 potensielle ledereer med.
RISSA KOMMUNE I SØR-TRØNDELAG
hel_34-37_Layout 1 03.11.10 14.42 Side 34
Fagbladet 11/2010 < 35
utviklingen ikke bare er for enhetsledereog staben på toppen. Hovedmålgruppaer de mange gruppelederne i kommunensom står nærmest brukere og ansatte.Og ikke minst – ansatte som ønsker å talederoppgaver i framtida, har også fåttplass. – Fordi vi ønsker å bedre rekrutteringen
til lederstillinger, ble alle ansatte inviterttil å søke, forteller personalsjef Nyeng.Han er glad for at politikerne i kom-munen verdsetter satsingen og har gittøkonomisk støtte.– Det er selvfølgelig ressurskrevende,
men vi tror vi vil tjene dette inn pålengre sikt. Ikke bare gjennom spartekostnader, men gjennom bedre ledelse,økt nærvær, forbedret arbeidsmiljø ogøkt kvalitet på tjenestene, sier Nyeng.
Utfordrer komfortsonenFagbladet får være flue på veggen påden tredje samlingen. Deltakerne sitter i en stor ring. Midt på gulvet står fagligansvarlig Kjell Dahl. Han forberederdeltakerne på at de vil møte både opp -over- og nedoverbakker på ferden.
<
Nav-lederenMarit Vaarheim leder Nav Rissa med 15 ansatte, hun syns lederutviklingen gir stortutbytte.
– Den er viktig for hver og én, og bidrar tilå bygge sterkere samhold i kommunen. Ogden er med på å synliggjøre hvor viktig denkommunale delen er for velferdsreformen ogfor innbyggerne som bor i denne kommunen.
Om du ikke harevne til innlevelse,
kan du ikke lese deg tilå bli en god leder.
KJELL DAHL, FAGLIG ANSVARLIG
Karen Sofie Ask, leder i PP-tjenesten, syns hun får myeut av programmet.
– Du må jobbe med degselv på samme måte som nårdu er leder. Her får du i til-legg tid til ettertanke og refleksjon som du ikke får i hverdagen. Det kan kjennes
massivt på tampen av en fulljobb. Men jeg ønsker å fåmaksimalt ut av studiet, ogmå finne en balanse så detblir positivt, sier Karen SofieAsk. Hun bor i Trondheim –på andre siden av fjorden –og er glad for å bli kjent medflere på tvers av enhetene.
Leder PP-tjenesten
Foto
: Mon
ica
Scha
nche
hel_34-37_Layout 1 03.11.10 14.42 Side 35
36 < Fagbladet 11/2010
– Når vi går dypere inn i et felt og opp-lever større kompleksitet, kan den førstebegeistringen bli avløst av forvirring ognedstemthet. Men det er i veikrysset dervi kjenner på uro og angst at vi blir testetpå om vi er villig til å gå videre ellerstopper opp. Det er når vi svetter ihendene og kjenner det i magen, menlikevel orker å stå i det, at virkelig læringskjer, understreker Kjell Dahl.Han oppfordrer lederne til å skape
gode arbeidsrelasjoner, ikke vennskaps-og kjærlighetsrelasjoner, og til å stimulerede ansatte til å ta opp vanskelige ting iåpne fora.
Menneskelige relasjonerLederutviklingen legger vekt på forståelsefor relasjoner mellom mennesker, merenn på teknikk og tall.– Om du ikke har evne til innlevelse,
kan du ikke lese deg til å bli en god leder.Mer enn økonomi og juss er empati viktighvis du har med mennesker å gjøre. Ogdet har vi i offentlig sektor. Å kunne be-handle mennesker er prioritet nummeren. Mennesker er uforutsigbare og ikkealltid rasjonelle. Ledere må kunne forståog håndtere det. Ikke som avvik, mensom noe som er normalt, sier Kjell Dahl.
Øystein Ballo fra universitetet i Tromsøser programmet Veksthus for ledere somet positivt alternativ til annen manage -ment- og ledelsesfilosofi.– Det er menneskelig, nært og relatert
til de konkrete oppgavene og tjenestenesom deltakerne skal utføre i den kom-munale hverdagen, sier Ballo, som skallose deltakerne fram til eksamen om toår.
Stimulerer til lagåndRådmann Oddbjørn Ressem er med påalle samlingene. – Dette er interessant og kjempeartig. Han håper at mellomlederne ute i
felten får utbytte av lederprogrammet ogskaper nettverk for bedre samhandlingfor tjenestene og brukerne. – Det er viktig at vi er samstemte og får
et felles ståsted. Denne lederopplæringener praktisk og kan brukes i jobben somleder, sier Ressem.
– Hvilke egenskaper mener du selv erviktig for en leder?Rådmannen tenker seg om et øyeblikk:
– Sette pris på mangfold, være modig, atdu som leder er lojal overfor oppgavenedu skal utføre. Utviklingsorientert. At duvil noe og kan tenke helhetlig.
REKRUTTERING: Rissa kommune vil rekruttere ogutvikle sine egne ledere. Her er potensielle lederemed stor motivasjon.
HovedtillitsvalgtHovedtillitsvalgt Kurt Rønning er blantde ansatte som har fått plass i gruppenpotensielle ledere. Gjennom tillitsvervethar han mye med den kommunale led-elsen å gjøre.
– De potensielle lederne får en kom-petanseheving som gjør at de vil ta ogfå mer ansvar. Når lederne vet at de hardenne kompetansen, bidrar det positivttil å involvere de ansatte, mener Rønning.
Om han selv har planer om å ta eksamen?
– Ja, når jeg først får denne mulig -heten, er det dumt å bare benytte denhalvveis, sier Rønning.
Foto
: Mon
ica
Scha
nche
Foto
: Mon
ica
Scha
nche
hel_34-37_Layout 1 03.11.10 14.42 Side 36
Fagbladet 11/2010 < 37
Som eneste kommune i landet, er Rissa tildelt250.000 kroner fra Fagfor-bundet sentralt. Pengenegår til et heltids- og deltids-prosjekt der verne-ombudene er aktivt med.
Tekst: MONICA SCHANCHE FOTO: LEIF ARNE HOLME
– Fagforbundet Rissa har levert en søknadsom vi hadde tro på. Derfor har de fåtttildelt disse midlene, sier Stein Guld-brandsen i Fagforbundets ledelse. I september dro han selv til Rissa for å
overrekke prosjektmidlene.– Fagforbundet er opptatt av å involvereverneombudene som representerer samtligeansatte i arbeidet mot uønsket deltid. AtFagforbundet Rissa samarbeider med kom-munen om et slikt prosjekt, ser vi somsvært positivt, sier Guldbrandsen.
Nærvær og glede Kristin Bakøy, som har utarbeidetsøknaden, er prosjektleder i halv stilling forkvalitetskommuneprogrammet i Rissa. I til-legg er hun personalkonsulent med ansvarfor alt nærværsarbeid i kommunen.
– Vi har fokus på nærvær og at de ansatteskal føle arbeidsglede. Siste året er nær -været økt med to prosent til over 94,7prosent, opplyser Bakøy. Hun er svært gladfor midlene fra Fagforbundet.
Alle involvert– I dette arbeidet vil vi ha spesielt fokus påetikk, holdninger og verneombudenes rolle,ved siden av en bred involvering av alleaktørene i arbeidslivet. Vi har nettopp gjen-nomført en undersøkelse blant de deltids-ansatte som viser at vi har en del uønsket
deltid i dag, blant annet flere små turnus-stillinger, sier Bakøy. Hun framholder at ikke alle ønsker seg
full stilling. Innenfor arbeidskrevende pleieer det flere som stopper ved 80 prosent. Demener det er for tøft å gå i hundre prosent.Når de får ønsket stillingsprosent, er detikke uønsket deltid lenger, presiserer hun.Rissa kommune har 15 verneombud, en
for hver enhet i tillegg til hovedverne-ombudet. Bakøy ser gjerne at verneom -budene holder innledning på personal -møter i sin egen enhet om viktige tema for de ansatte.
Starter i det små– Vi tar ikke for oss hele Rissa på en gang,men velger en av de mest ivrige turnus-enhetene. De skal skaffe seg innspill fraandre kommuner før de lager sitt eget opp-legg: Hva er best for oss? Her skal ansatte,verneombud, tillitsvalgte, leder og mellom -leder involveres. Alle i enheten skal væreeiere av prosjektet, og ingen skal kommeutenfra og fortelle hvordan ting skal være,sier Kristin Bakøy.
BarnevernslederenGrete Sommerseth Bremeraunet, leder forbarnevernet i Rissa, står midt oppi en prosessmed sammenslåing av barnevernstjenestenemed flere nabokommuner.
– Vi ønsker å bli mer robuste og få merspesialkompetanse. Interkommunalt barnevernblir positivt for hele Fosen, mener Bremeraunet.
– Veksthus for ledere hjelper meg til åstrukturere dagen og til å bli trygg i lederrollen.Jeg føler at jeg er mer bevisst i forhold til demjeg jobber sammen med, og får mer fokus påoppgaven, sier barnevernslederen.
STOLT: Kristin Bakøy er stolt over midlene fra Fagforbundet som skal involvere verneombudenei arbeidet for høyere stillingsandeler.
Kvart million til Rissa
hel_34-37_Layout 1 03.11.10 14.42 Side 37
Nr 1 TVERRFAGLIG SAMARBEID gjennom gjensidig respekt og interesse for andres fagområder.
Nr 2 YRKESETIKK er et innspill til refleksjon om mellommenneske-lige forhold, makt og avmakt og etiske standarder på arbeidsplassen.
Nr 3 LEDELSE setter søkelys på hva som skal til for at de ansatte skallykkes med sine oppgaver. Hva er god og motiverende ledelse?
Nr 4 HYGIENE OG SMITTEVERN kommer med inn spilltil hvordan vi kan motvirke sykehus infek sjoner oghindre utbrudd av antibio tika resistente mikrober.
Nr 5 RENHOLD OG HYGIENE viser hvordan ren hold,helse, miljø og sikkerhet må ses i sammenheng, slik at hele samfunnet kan dra nytte av renholds -kompetansen.
Nr 6 KREATIV OMSORG er en måte å tenke på. Hva har den andre bruk for? Hva kan jeg bidra med?Det er ikke så mye som skal til.
Nr 7 LYDEN AV SMÅ SKRITT er en utfordring til allesom arbeider med barn. Det er fantastisk hva barn kan fåtil, men noen må gi dem sjansen!
Nr 8 eFORVALTNING fokuserer på digitaliserte tjenester. Inter aktiveskjema, inter nettsøknader, digitaliserte sykehus og kommune -styremøter direktesendt til egen datamaskin. Blir alt enklere?
Nr 9 KJÆRLIGHETENS LANDSKAP er innspill til ansatte som arbei-der med utviklingshemmede. De har en nøkkelrolle i å bidra til etseksualvennlig miljø.
Nr 10 VARMERE, VÅTERE, VILLERE utfordrer kommunene til å stilleseg dristige mål for å redusere utslippene av klima gasser.
Nr 11 MODIGE MØTER fokuserer på hva som skal til for å lykkes i arbeidet med ungdom. Se mulighetene. Mye respekt og ikke minstkjærlighet.
Nr 12 KAMPEN FOR HELTID presenterer erfaringer fra arbeidsplassersom har avviklet tvungen deltid. Deltid er mest brukt i helse- ogomsorgs sektoren, men er også omfattende i andre kvinnedominerteyrker.
Nr 13 PERSONALLEDELSE legger vekt på at medarbeideren er denviktigste ressursen for å få utført kommunens oppgaver. Du får tipsom hvordan virksomheten kan sette personalledelse i sentrum.
Nr 14 KVALITETSKOMMUNER Trepartssamarbeider et egnet verktøy for best mulig kommunaletjenester. Her får du gode tips til hvordan manlykkes.
Nr 15 KVALITETSKOMMUNER – oppdatert versjon.Kvalitetskommuneprogrammet kan vise til mangegode resultater siden starten i 2006. Her finner dunoen av de gode historiene.
Nr 16 KLIMAKOMMUNE utforsker uliketiltak kommunene og de ansatte kan gå i gang med, som et ledd i deninternasjonale klimadugnaden.
Nyttige tips i arbeidet med energi- og klimaplaner.
Nr 17 KONTORFAGET I UTVIKLINGHer kan du lese om digitaliseringog superbrukere, om utviklingsmuligheter for kontoransatte, omkaffekoking, skjult kunnskap og møteplasser for sekretærer.
Nr 18 VERDIGHET I ELDREOMSORGEN Inspirerende eksempler, godeetterutdanninger og tanker om morgendagens eldreomsorg gir fagligpåfyll til morgendagens pleiepersonell.
Temahefte nr. 15 For medlemmer i Fagforbundet
KVALITETSKOMMUNER
Bestill Fagbladets temahefter på www.fagforbundet.no. Gå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Oppgi antall, og om det gjelder klassesett (25 eks.). Heftene er gratis.
NYTTTEMAHEF
TE!
FAGBLADETstemahefter gir
deg utfordringer,kunnskap, oginspirasjon.
hel_38_Layout 1 03.11.10 15.34 Side 38
Fagbladet 11/2010 < 39
�(*���* !#�&&�,��*��,�+(&�,"+$�+/$�!#�&��"�,��.��'�+,"�,�%+��,"%$'/,,�,�(*���* �&�'" !�,����'(.�&��*������%/,,�,�."�"''�"�.0*,�'/())-++���+/$�!#�&�&����'�*(&�,"%��%%�����(�*'����/$�!#�&&�,�!�*�����(�*��( ���� +�',�*)%�++�*���/$�!#�&&�,���+,0*��.�,*���.��%"' �*�&���������(�*��"�!.�*�.��%"' ���.��%"' �'���*�"''��%,�"�,*��&"'�*���'!�,�*�&������%%�*������(�*��)*���'!�,���(*���* !#�&&�,��*".�+�&����*"�,+,"%+$-����*���+%(�$(&&-'��
�(*���* !#�&&�,�!�*��,� (�,��� &"%#2�&���,"%'1*&�,��%%��+,"%%"' �*��+�,,�&����� -,��''�,�)�*+('�%�����,� "+�&-%" !�,�*��(*�$*��,".",�,( �'/,�'$'"' �"��,� (�,��*��"�+&"%#2�
�"�$�'�,"%�/�%�"%" !�,�"�'1*�,"%$'/,'"' �,"%�+/$�!#�&&�,�
�-�&0���!�*+$��'(*+$�+$*"�,%" �( �&-',%" �
�2''�( ��'+�,,�%+�+."%$0*�"�!�'!(%��,"%�,�*"���.,�%��)0������(&*0��,�
�"%,*���%+�� ���������
�1*&�*��())%/+'"' �*�(&�+,"%%"' �'�$�'��0+�.���!�'.�'��%+��,"%��� +#����� %" �%���*��%+���/+1,!�*���/'"' �,%���������������
�2$'���&������+�'��+��(*���* !#�&&�,����*%��#�%+�'+.�"������������+%(
�2'��+�*"+, �����+�&��*�������
����������������� ������������ ����������� ��������������������
�"�!�*�%��" �+,"%%"' �+(&
STILLING LEDIG
I to år har fem helseforetaksammen med kommunene ideres nedslagsfelt med brukereog tillitsvalgte utviklet pro-sjekter for å bedre samhand-lingen og kvaliteten påtjenestene. Prosjektperiodengår ut ved årsskiftet. Inovember skal den nasjonalereferansegruppa for pilotsyke-husene, som ledes avdepartementet, møtes. Da skalde blant annet diskuterehvordan partssamarbeidet kanfortsette.
Britt V. Danielsen som errådgiver i Omstillingsenheten,representerer Fagforbundet ireferansegruppa. Hun var nyligpå en samling i Førde hvor alledeltakere ble oppdatert påarbeidet med de ulike pro-sjektene.– Det tok tid å komme i gang,
men nå arbeider alle veldig godtmed sine prosjekter og kan visetil gode resultater, sier hun.Danielsen mener de gode
prosessene viser at partssam-arbeidet bør fortsette og spres
til flere. Hun tror det er mye åvinne på å overføre metoden ogå knytte den enda mer til ut-viklingsarbeid i forbindelsemed samhandlingsreformen.– Erfaringene fra Helse Førde
har fått oss til å vurdere parts-samarbeid i forhold til strategi-arbeidet i foretaket. Det viser atmetoden har fungert godt, sierBritt V. Danielsen.
Tekst: KARIN E. SVENDSEN
Gode prosesserPilotsykehusprosjektet er inne i sluttfasen, og Britt V. Danielsenhåper prosjektet videreføres og at partssamarbeidet fortsetter isykehussektoren.
Fylkeskommunene har skaffetflere lærlingplasser i år enn ifjor. Det var registrert 19.074søkere til læreplass 1. oktober.12.203 av dem er formidlet.Dette er 772 flere enn påsamme tidspunkt i 2009.
Mange kandidater finnerogså læreplasser på egenhånd. Antallet nye lærekon-trakter er derfor høyere enndet antall fylkeskommuneneformidler. Størst økning i an-tall formidlede læreplasser harØstfold, Oslo og Finnmark.Hedmark har størst nedgang.
IVR
Flere lære -plasser
Partene i Manifest motmobbing staker ut veien videre.De ønsker at alle landets ord-førere skal forplikte seg til ådelta i arbeidet ved å skriveunder på et lokalt manifest. Fagforbundet er sammen med
blant annet regjeringen, KS ogUtdanningsforbundet en avpartene i Manifest motmobbing. Det nåværende pro-sjektet går ut ved årsskiftet.Kunnskapsministeren foreslårderfor et nytt manifest som skalgå over fire år for å gi rom for
mer langsiktige tiltak. I tilleggforeslås det en sterkere lokalforankring. Lokale manifest vil bli sendt
til alle landets kommuner, førdet underskrives av ordfører ogeventuelle lokale samarbeids-partnere. Partene møtes igjen idesember for å inngå endeligavtale om det nye manifestet. Trivselen i norsk skole har
økt fra 2009. I 2010 sier om lag40 prosent av elevene at detrives svært godt, mot om lag 37prosent i 2009. IVR
UTENFOR LEKEN: I overkant av fem prosent av norske elever oppgir at deblir mobbet en eller flere ganger i uka.
Illus
tras
jons
foto
: col
ourb
ox.c
om
Manifest mot mobbing
Britt V. Danielsen, rådgiver i Om -stillingsenheten
hel_39_Layout 1 03.11.10 14.39 Side 39
40 < Fagbladet 11/2010
Fokus
Er framtida privat?
Visste du at Norges største private leverandør av helse- og omsorgstjenester, Aleris AS, er et nordisk «velferds -konsern» eid av den svenske investorfamilien Wallenberg?
Det foregår en stille revolusjon ihelse- og omsorgsnorge. Nye kom-mersielle aktører får stadig størremarkedsandeler gjennomprivatisering, konkurranseutsetting,fusjoner og oppkjøp. Disse nyeaktørene har fortjeneste som mål. Fredag 13. august var forsida av
Dagsavisen preget av overskriftenFramtida er privat. Avisa meldte attre av fire ordførere var positive tilkonkurranseutsetting. Noen dagersenere meldte Fredriksstad Blad atkommunen kunne spare 100.000kroner pr. sykehjemsplass gjennomå konkurranseutsette driften. Beggepresseoppslagene var basert på tallpresentert av NHO Service. Listen av slike oppslag er lang.
NHO Service driver kampanje for åøke andelen av private aktører inorsk helse- og omsorgssektor.Konsekvensene for samfunnet somhelhet og for de ansatte, snakkerNHO Service derimot lite om.Det nye studieheftet til For
velferdsstaten – Private sugerør ifellesskapets kasser – avdekker enannen virkelighet. Her viser vihvordan kommersielle selskapertjener seg rike ved å drive personal -kostnadene til bunns, eller ved ådrive strategisk selskaps-strukturering for å unngå innsyn,utnytte markeder og unndra segskatt.
Velferdsstatens kjernetjenester erarbeidsintensive; rundt 80 prosentav kostnadene er personalkostnader.Vi kan ikke effektivisere oss ut av
den tida det tar å gi skikkelig helse-tilbud og pleie. Telemarksforskning, som på opp-
drag fra Kunnskapsdepartementethar studert kostnadsforskjeller ibarnehagesektoren, konkludererentydig når det gjelder kon-sekvensene av privatisering: «Detviktigste man oppnår ved åprivatisere sektoren, er å redusere
den gjennomsnittlige bemannings-graden og lønnsnivået i sektoren.»
I Oslo, Høyre og Frps utstillings-vindu for konkurranseutsetting,drives alle de konkurranseutsattesykehjemmene nå av kommersiellevelferdskonsern. Ammerudlundensykehjem topper stadig Oslo kom-munes brukerundersøkelser, menPer Egil Johansen, nestleder i Fag-forbundet Sykehjemsetatens Fagfor-ening i Oslo, kan fortelle ombaksiden av medaljen, med dobbelt-vakter, manglende overtidsbetalingog elendige pensjonsavtaler. Detteer altså Oslos mønstersykehjem.På Midtåsenhjemmet, som var
drevet av Attendo Care AS, måttefylkeslegen gripe inn i 2007. Dahadde beboere, ansatte og pårør-ende meldt om svært kritikkverdigeforhold på grunn av lav bemanningog få faglærte på jobb. Kun det aller
mest nødvendige av pleie ble utført. Arbeiderpartiveteran Håkon Lie,
som selv bodde på Midtåsen-hjemmet vinteren før han døde,advarte også sterkt mot driften.«Attendo tjener penger på de eldrepå en meget uetisk og umoralskmåte,» skrev han i et notat omkommersiell sykehjemsdrift. Ledelsen i Attendo Care avviste
kritikken, mens byråd for velferd ogsosiale tjenester i Oslo, SylviListhaug (Frp) bekreftet at AttendoCare hadde mistet kontrakten omfortsatt drift av et annet sykehjempå grunn av dårlig kvalitet. I januar2010 tok Adecco Helse AS overdriften av Midtåsenhjemmet, menAttendo Care driver fortsatt fleresykehjem i Norge.
Dette er eksempler på hvordande kommersielle selskapenes drifts-form går ut over både brukere ogansatte. I noen tilfeller klarer de ansatte, på tross av dårlige vilkår,likevel å levere gode tjenester, som på Ammerudlunden.Den rødgrønne regjeringen
stoppet etableringen av flereprivatsykehus i Norge, men destoppet ikke utviklingen i retning avat de offentlige sykehusene anbuds-utsetter eller konkurranseutsetter
«Fellesskapets penger skal gå til tjenesterfor fellesskapet, ikke til privat profitt.»
Linn HerningRådgiver i For velferdsstaten
hel_40-41_Layout 1 02.11.10 10.06 Side 40
Fagbladet 11/2010 < 41
deler av sine oppgaver til privatesykehus eller private spesialister.Tvert imot, organisering og bunn-linjetenkningen tvinger helse-foretakene til å tenke ensidig påkostnader. Helse Sør-Øst, den største av
Norges fem helseregioner, har av-taler med private tjenesteleveran -dører for en årlig verdi av 3,5milliarder kroner. Det ser hellerikke ut til at regjeringen er særligoppmerksom på den storekreativiteten hos de kommersielle
aktørene når det gjelder å velge debeste betalte helsetjenestene,minimere skattebetaling og unndraseg offentlig innsyn.
Nå er det viktig å styrke kampenfor offentlig drift av velferdstjenes-tene. Når våre motstandere sier atprivate gir effektiv ressursutnyttelseog innovasjon, skal vi svare medfakta og erfaringer som viser atdenne effektiviseringen og innova-sjonen går på bekostning av felles-skapet gjennom profittuttak og
registrering i skatteparadis, på bekostning av brukerne gjennomredusert kvalitet, og på bekostningav de ansatte som tynes gjennommer intensivt arbeid, med laverelønn og pensjon. Til slutt kommer regningen til-
bake til fellesskapet i form av øktsykefravær og med uføretrygd somendestasjon. Utfordringen er å kasteut profitørene og ta tjenestene til-bake. Fellesskapets penger skal gåtil tjenester for fellesskapet, ikke tilprivat profitt.
Foto
: Sca
npix
DÅRLIG TILBUD:Fylkeslegen måttegripe inn da AttendoCare drev Midtåsensykehjem (bildet) iOslo. Nå har de mistetkontrakten.
hel_40-41_Layout 1 02.11.10 10.06 Side 41
42 < Fagbladet 11/2010
I en rekke utspill står arbeidsgiverorganisasjonen NHO Servicefram og forteller hvor eventyrlig mye kommunene kan spare påå privatisere blant annet sykehjem. Bare i Bergen er det over700 millioner å hente, leser vi, i Skien 152 millioner. I Fredrik-stad 100.000 per plass. Alt dette får man gratis, og kvaliteten,den er den samme om ikke bedre, leser vi. Vår erfaring visernoe helt annet, man kan ikke spare så mye penger uten av detgår ut over kvalitet og arbeidsforhold. For selvsagt er det noen som har
gått gjennom regnestykkene til NHOService, blant annet Torstein Dahle,siviløkonom, høyskolelektor ogpolitiker. Han slakter tallene.På den ene siden kan bereg -ningene av kostnadsnivåetbare i Bergen være hele800 millioner for høye,skriver han, og på denannen side er beskriv-elsen av forholdene iprivate sjukehjem i Oslomisvisende den andre veien.
Når denne utgaven går i trykken,sitter Fagforbundet hos riksmek-leren og behandler det selvsagtekravet om at personer med likudanning, ansiennitet og erfaringskal tjene det samme uavhengig avhvem som er arbeidsgiver. Motpartener NHO Service, og nå har pipaen helt annen låt, de har ikkeråd. I skrivende stund vet vi ikke
om oppgjøret endte i streik. Jegskal ikke begynne forhand-lingene her, men det blir vanskelig når budsjettene er presset sålangt ned at det rett og slett ikke er rom for å innfri de sværtmoderate kravene våre. Det viser en av de svake sidene ved åsette eldreomsorgen på anbud. Denne dobbeltmoralen er provoserende. De som tar vare på
ungene og våre gamle, fortjener høyere lønn. Det vil ikke væremulig å rekruttere folk til eldreomsorgen hvis de ansatte skalsakke ytterligere etter, og er de private arbeidsgiverne så talent-løse at de glemmer lønnsoppgjør i budsjettene sine, så får detakke seg selv.
Ingenting er gratis
Er de private arbeidsgiverneså talentløse at de glemmer
lønnsoppgjør i budsjettene sine,så får de takke seg selv.
Elin Hansen fra Karmøy ønskerå skrive en bok om hvordan enliten gutt levde sine siste år, oghvordan kommunens støtteap-parat fungerte i forhold til hamog hans familie etter at guttensom tre-åring fikk en alvorligdiagnose.Fagforbundet på Karmøy ber
Seksjon helse og sosial (SHS)støtte bokprosjektet. De menerElin Hansen og hennes kollegerhar gjort en flott innsats i for-hold til den hardt rammedefamilien.
Styret i SHS tror en slik bokvil gi mulighet til å ta vare påog spre den kunnskapen de ansatte tilegnet seg gjennomseks år.– Det er også verdifullt at
medlemmer ønsker å skrive omsin yrkeserfaring og kompe -tanse, sier Kjellfrid T. Blakstad,leder i SHS. Hun håper en slikbok vil inspirere andremedlemmer i deres arbeid, ogat den vil fremme yrkesstolthet.SHS støtter derfor bokpro-
sjektet med 80.000 kroner. KES
Erfaringer blir bok
SHS skal gjennomføre pro-sjektet Hele Norges helsefag-arbeider i samarbeid medorganisasjonsenheten Fagfor-bundet. Alle SHSer på fylkes-nivå er forberedt på å bidra tiloppmerksomhet rundt yrket.I løpet av første halvår av
2011 skal prosjektet pågå.Gjennom det fokuset som
skapes, nasjonalt og lokalt idenne perioden, vil tillitsvalgtepå alle nivåer få fram at helse-fagarbeideryrket også er et aktuelt yrkesvalg for voksne.Les mer side 46 i Fagbladet
nr. 10 eller gå inn påhjemmesidene til Seksjon helse og sosial via www.fagforbundet.no IVR
Hele Norges helsefagarbeider
Styret i SHS har vedtatt å opp-rette en rådgivende faggruppefor sykepleierne. Fra før harsykepleierne et nettverk medkontakter i alle fylker. Nåønsker styret i SHS å knytte tilseg en gruppe sykepleiere somkan gi råd i aktuelle saker. Inger
Luther fra Oslo er leder avgruppa.Axel Hjertstrøm (Telemark),
Anne Mabel Nybakk (Sogn ogFjordane) og Knut HaraldEriksen (Finnmark) er også medi den rådgivende gruppa. IVR
Ny faggruppe i SHS
SHS har gitt ut en informa -sjonsfolder om fagskole -tilbudet. Denne kan bestilles fraFagforbundet sentralt. Herfinner du gode argumenter forå ta fagskoleutdanning og enoversikt over hvilke tilbud som
fins. Du finner en oversikt overgodkjente tilbud som gir rett til lån og stipend påwww.nokut.noNyttig informasjon om fag-
skoletilbudet fins også påwww.fagskolen.info KES
Informasjon om fagskole
Seksjonsleder
KJELLFRID T. BLAKSTAD
hel_42_Layout 1 03.11.10 15.42 Side 42
Veth drømmer om å bli proff. Og håper han ikke risikerer livet på trening.
Foto: Werner Anderson
er livet
Gi han minefri fotballbane til jul.Hver time skades eller drepes et menneske
av landminer og klasebomber. Hvert fjerde
offer er barn. Miner kan ligge skjult under
bakken i årevis. I noen land blir leken fatal.
Norsk Folkehjelp er verdensledende på
minerydding. Kjøper du en minefri fotballbane som symbolsk
julegave i år, kan vi redde enda fl ere liv.
Symbolskegaver.no
eeeeeeeeefffffffffffffrrrrrrrrrriiiiiiii jjjuuullll
Veth, 8 år. Laos
fel_HEL+KIRKE_43_Layout 1 04.11.10 17.11 Side 43
44 < Fagbladet 11/2010
FRA GLEDE TIL SMERTE: Han satt og så på at gruvearbeiderne i Chile blereddet – én etter én. Da kom smertene og ubehaget.
St. Olavs hospital
fel_HEL+KIRKE_44-49_Layout 1 04.11.10 17.09 Side 44
Fagbladet 11/2010 < 45
Blålys og sirener. Ambulanse-arbeiderne i Stjørdal rykker ut.Avansert utstyr gjør at ansatte vedSt. Olavs hospital i Trondheim kanta del i undersøkelsen av pasienten.Hvor kritisk er det?
i Trondheim er den største investeringa i
fastlandsnorge noen gang, og har over 7500
ansatte fordelt på mange yrkesgrupper. Alle er
like viktige. Det som startet som et slagsfattighus for over hundre år siden, er
nå blitt det mest moderne vi har.
fotoreportasjenSt. Olavs hospital
Helsa er god å ha
I TRYGGE HENDER: Turen fra Stjørdal til Trondheim tok littover tjue minutter. Paramedic Haldor og ambulansearbeiderRagnhild er godt kvalifisert.
Foto og tekst:
SVEIN ERIK DAHL/Samfoto
fel_HEL+KIRKE_44-49_Layout 1 04.11.10 17.09 Side 45
46 < Fagbladet 11/2010
FLYTT DEG: Roboten som frakterskittentøy, er ikke nådig. Gårnoen i veien, får de klar beskjedom å flytte seg. I starten«snakket» den bergensk, og det ble ikke bare godt mottatt i trønderhovedstaden.
En av oppgavene til Heidi, tillits-valgt i Fagforbundet, er å ta imotpasienter i akuttmottaket.
AVANSERT UTSTYR: Elektrodene festes til kroppen. Ellen tar EKGfor å sjekke hjerterytmen.
St. Olavs hospital
fel_HEL+KIRKE_44-49_Layout 1 04.11.10 17.09 Side 46
Fagbladet 11/2010 < 47
HEKTISKE DAGER: Mange mennesker og ulike yrkesgrupper er i sving i alle etasjer.Mest hektisk og uforutsigbart er det i akuttmottaket.
fel_HEL+KIRKE_44-49_Layout 1 04.11.10 17.09 Side 47
MANGFOLDIG ARBEIDSMILJØ: Renholdere og hjelpepleiere er blant de mangeyrkesgruppene som er involvert i driften av sykehuset.
MANGE OPPDRAG:Mens blodprøversjekkes, undersøkelsergjennomføres og godpleie gis, kommerlegehelikopteret mednok en pasient.
48 < Fagbladet 11/2010
St. Olavs hospital
fel_HEL+KIRKE_44-49_Layout 1 04.11.10 17.09 Side 48
Fagbladet 11/2010 < 49
FIKK HJELP I TIDE: Sykepleier Maria sjekker at hjertet slår som det skal. Denne gangen var detikke falsk alarm, men pasienten ble reddet, akkurat som gruvearbeiderne i Chile.
fel_HEL+KIRKE_44-49_Layout 1 04.11.10 17.09 Side 49
50 < Fagbladet 11/2010
Tobarnsmoren Alia Rashid Amin(42) ville ha et ord med i laget,og stilte som kandidat i parla-mentsvalget for det kurdiske
opposisjonspartiet Goran, som betyr for-andring. Eller Change som partiet gjernekalles. Det vil ha slutt på maktmisbruk og korrupsjon hos dagens makthavere –både hos sentralmyndig hetene i Bagdad og i den nærmest selvstyrte regionenIrakisk Kurdi stan.
Patriarkalske holdningerAlia nådde ikke opp til et sete i parlamenteti denne omgangen. Men hun fortsetterarbeidet for å bedre kvinnenes situasjon påflere arenaer. Hun ønsker at landets innbyggere – og særlig kvinnene og ung-dommen – skal få større innflytelse.
Nedarvet autoritær kultur og patri ar -kalske holdninger er den store bøygen,mener Alia, som selv har kastet sløret. – I et islamsk land er det en utfordring å
skille stat og religion. Jeg håper at jeg kanbidra til en likestilling der kvinnene fårreell innflytelse i kraft av seg selv, og ikkebare er en dekorasjon for mennene. Detsamme gjelder for ungdom. Dennedrømmen vil jeg følge, uansett, gjennom ådelta i et politisk parti eller som kvinne-aktivist, sier Alia Rashid.
MikrokredittAlia får også bruk for sitt engasjement ijobben som prosjektrådgiver for Norsk Folkehjelp. Innsatsområdene er respekt for menneskerettighetene, støtte til demokratisering, bekjempelse av vold motkvinner og å øke samfunnsengasjementetblant kvinner og ungdom. Et av de første folkehjelpsprosjektene
hun arbeidet med, ga støtte til kurdiskeenker som mistet sine menn og ble for -drevet fra jorda si under Saddam Husseinsregime. Et mikrokredittprosjekt ga små lån til
kvinnene, som ble selvhjulpne gjennomgeitehold, en symaskin eller en liten butikki hjemmet som ga nytt levebrød. En firedelav overskuddet ble samlet inn og overførttil andre familier som fikk mulighet til nytilværelse. – Når kvinnene får tilgang til egne res-
surser, kan de få en høyere posisjon, ogsåinnad i familien, mener Alia Rashid.
Kvinnekamp i Irakisk Kurdistan
UREDD KVINNEFORKJEMPER: Alia Rashid Aminkjemper for at kvinner og ungdom får innflytelsei Irak.
Langt igjentil likestilling
Åtte måneder har gåttsiden valget i Irak, menregjeringen er fremdelesikke på plass. Det foregårintens tautrekking mellompolitiske, etniske ogreligiøse grupper. Hvordaner kvinners situasjon iskyggen av mennenesdragkamp om makta?Tekst og foto: MONICA SCHANCHE
fel_HEL+KIRKE_50-52_Layout 1 04.11.10 17.07 Side 50
Toåringer giftes bortAlia er med som tolk når Fagbladet be-søker et av sentrene som gir hjelp tilkvinner på landsbygda som blir utsatt forforfølgelse og æresrelatert vold. Påsenteret får vi høre at jentebarn i toårs-alderen blir lovet bort som hustruer tilmenn i landsbyen. Ildsjeler på senteret gir juridisk og
sosial støtte til unge jenter som utsettesfor vold eller nekter å gifte seg. For åhindre æresdrap, har en løsning i noentilfeller vært å få i stand en ordning dermannen får betalt for å gå med på «skils-
misse». For ekteskapet er kjent gyldig nårdet er registrert hos en religiøs leder,mullah, selv om hustruen bare er et barnnår hun blir lovet bort av sine egne for-eldre. Kvinneaktivistene arbeider ogsåiherdig for å påvirke lokale mullahertil å la være å registrere slike ekte -skap, og for å få praksisen forbudtved lov.– Æresdrap har omsider blitt for-
budt etter loven, sier Alia. – Men lovenhåndheves svært forskjellig. Og ikkespesielt strengt. I en rettssak blir en kvinnes vitnemål om
for eksempel æresrelatert vold ikke tatt tilfølge hvis hun er vitne alene. Det må tokvinnelige vitner til for å telle like mye somen manns vitnesbyrd, forteller hun.
Folk vil ha fredAlia Rashid bor i Kirkuk, den omstridte oljerike byen i nord. Her samarbeider
Fagbladet 11/2010 < 51
BEKJEMPER TVANGSGIFTE: Sosialarbeider Rezan Ahmad Abdullah og jurist Roshna SlemanAbdulla gir råd om kvinners rettigheter på Ranya Center for combating violence againstwomen i Irakisk Kurdistan
<
fel_HEL+KIRKE_50-52_Layout 1 04.11.10 17.07 Side 51
52 < Fagbladet 11/2010
Et sønderrevet og krigsherjet land. Erforsoning mulig i Irak, hvor etniske ogreligiøse interesser strides om maktenetter at USA trakk ut kampstyrkene?
Irak-krigen ble iverksatt utfra en etterret-ningsløgn om at landet produsertemasse ødeleggelsesvåpen. Krigens gru,
som irakere har kjent på kroppen, begynnerå sive inn også i vesten. Nettstedet WikiLeakshar denne høsten offentliggjort nær 400.000dokumenter fra krigen med rystende detaljerom drap og tortur. Også mot barn.
Mer enn 50.000 sivile dreptDokumentene viser at krigen som skulle for-svare menneskerettigheter, var alt annet ennhuman. Pentagon beordret invasjon av Irak i2003. Mot FNs vilje. Den USA-ledede koali-sjonsstyrkens påståtte hensikt var å styrte enforhatt tyrann, Saddam Hussein, og få slutt
på hans torturkamre. WikiLeaks påviser atamerikanerne vendte ryggen til når nyinnsattirakisk sikkerhetspersonell utførte syste ma -tisk tortur i det nye regimets fangekjellere.På militære kontrollposter drepte ameri -
kanske styrker hundrevis av sivile. Selv men -nesker som kom for å overgi seg, ble skutt.Krigen har krevd mer enn 100.000 menneske -liv. Over halvparten av dem er sivile.
Norskproduserte våpenNRK, som har gjennomgått dokumentene fraWikiLeaks, avslører at norskproduserte våpenkan være skyld i at 200 sivile er drept, ogminst 500 er såret. Når dette skrives, krever forfatter Erling
Borgen en sannhetskommisjon, og Stor -tinget holder åpen høring om norsk våpen-industris rolle.
Supermaktens fall?Fredsforsker Johan Galtung spår knall og fallfor USA som supermakt innen tjue år. I stedet ser han for seg at land kan sam-
arbeide på regionnivå. I Asia, i Midtøsten, i Afrika. Betingelsen er at Vesten slutter å
klone seg selv til andre himmelstrøk, poeng -terer han i et intervju med NRK i anledninghans 80-årsdag.Fredsforskeren ivrer for en opplæring i
konfliktløsning. Vi må begynne med de unge,mener han, og er glad for at enkelte skoler i Norge har satt i gang denne opplæringen.Hans budskap er at også den «slemmestegutten» i klassen kan ha et poeng. Det gjel der bare å finne ut hva han vil.
Fredelig sameksistensDet samme resonnementet bruker Galtungpå Midtøsten og Afghanistan. Resonne -mentet kan utvides til de uforsonlige partenei Irak. Det er begrenset hvor mye som kanoppnås med militære midler, mener han. Andre kommentatorer uttrykker uro for at
Irak skal bli utsatt for innflytelse fra Tyrkia,Syria, Saudi-Arabia og spesielt Iran etter USAstilbaketrekking fra landet. I Galtungs ånd måvi tro at skal en ny irakisk regjering i detteurolige hjørnet av verden ha håp om fram -gang, er det nødvendig å få til en forsoning i egen befolkning, og å nå fram til en ikke- krigersk sameksistens med nabolandene.
Er forsoningmulig?
Norsk Folkehjelp med Efforts for Devel -opment Organisation – en uavhengig organisasjon som samler ungdom på tversav etniske, religiøse og politiske skillelinjer.Her lærer de konfliktløsning og hvordan
de kan leve og bygge et samfunn sammenpå tvers av det som skiller. – Framtida tilhører ungdommen. De
utgjør nær 60 prosent av befolkningen idenne regionen, sier Alia.
Mange kurdere ønsker at Kirkuk skalvære hovedstaden i den autonome regionenKurdistan i Nord-Irak. Røster fra arabiske,turkmenske og syriske innbyggere hever segsterkt imot. Alia mener at byens status børavgjøres i en folkeavstemning blant inn-byggerne, slik det er nedfelt i konstitu-sjonen.- Jeg håper på et vanlig trygt liv for inn-
byggerne i Kirkuk. Folk er lei av konfliktnå, sier hun.
Kvinnekamp i Irakisk Kurdistan
BYGGEBOOM. Offentlige oljepenger brukes til forretningsbygg og luksushotell i Sulimaniyah, mensbygging av sykehus står i stampe.
IKKE BARE PALASSER: Fattigdom på landsbygdastår i kontrast til byggeboom med oljepenger i dekurdiske byene Sulimaniyah og Erbil. Minerydd-ing sammen med Norsk Folkehjelp gjør folk istand til å pløye markene sine igjen uten å blilemlestet.
fel_HEL+KIRKE_50-52_Layout 1 04.11.10 17.07 Side 52
Fagbladet 11/2010 < 53
SENIORPOLITIKK
De eldrekommunaltansatte – enressurs?Det er mye å glede seg over foross som er 60+ og er ansatt iOslo kommune. I følge byrådeter seniorene morgendagensarbeidskraft. Og kommunenlegger opp til en mer aktivseniorpolitikk for at de ansatteskal stå lengre i arbeidslivet. Ibyrådssak 1187/07 vedtok by-rådet en rekke seniorpolitisketiltak. I saken heter det blantannet at seniorperspektivet inkluderes i karriereplanlegg-ingen. Tiltak som arbeidsgiverog arbeidstakeren blir enigeom, avtales for ett år av gangeni medarbeiderkontrakten.Videre heter det at seniorene
skal tilbys kurs som gir fag-utvikling og kompetansehevingpå linje med yngre med-arbeidere, og uansett type stil-ling. Der det er behov, kan detsettes inn særlig opplæring forseniorer i bruk av hjelpemidlerog arbeidsverktøy, for eksempelinnen ikt.Byrådet innrømmer at eldre
arbeidstakere sitter med en delnødvendig kunnskap gjennomet langt yrkesaktivt liv ogskriver derfor i saken: «På bakgrunn av livserfaring ogarbeidslivserfaring sittermange seniorer inne med visseressurser som arbeidslivettrenger, og som de yngste medarbeiderne mangler. Disseressursene kan nyttes aktivt avarbeidsgiver ved målrettet ordning med mentor-/fadder-ordninger.»Og hvis en som har gått av
med AFP angrer, «skal dettilbys en angrefrist på ett år slikat de som ønsker det kankomme tilbake som arbeids-takere, helt eller delvis. Til-
bakeføringen gjelder Oslo kom-mune som helhet, og det kanikke kreves gjeninntredelse isamme jobb, samme type jobb,eller i samme virksomhet». Deter ikke måte på muligheter foross eldre.Men det er som kjent langt
mellom liv og lære. Mangekommunalt ansatte, underteg-nede inkludert, opplever det ihvert fall slik. Det blir lettfesttaler når det snakkes om ossseniorer. Vi tilhører «geriatriensvenner» og opplever ofte at vier forhenværende, selv omarbeidsgiveren sier detmotsatte.Jeg er fullstendig klar over at
unge jurister og økonomer erframtida i kommunen. Vi somikke er det, og i tillegg nærmeross pensjonsalderen, har likeveletter mitt syn erfaring og kunn-skap som kommunen kan haglede av. Og det mener jo ogsåOslo kommune sentralt – ihvert fall i festtaler!
Knut Sand Bakken, Oslo
HELTID–DELTID
Kampen for rettentil heltidAlle politiske partier – fraytterste høyre til ytterste venstre– har høye mål om økt livs-kvalitet, verdighet, kompetanseog kvalitet i helse- og omsorg s -sektoren i sine partiprogram.Det hjelper ikke våre brukere,pårørende og ansatte dersomikke disse målene settes ut ilive. Det trengs klare politiskeprioriteringer og vedtak ilandets kommuner dersom livs-kvaliteten i helse- og omsorgs-sektoren skal oppnås.Et av de viktigste tiltakene for
å få bedre livskvalitet i helse- ogomsorgssektoren, er kampenfor retten til heltidsstillinger.Ved å redusere bruken avuønsket deltid får brukernefærre ansatte å forholde seg til.
De vil føle sterkere trygghet ihverdagen og helt klart få enbedre livskvalitet og for-utsigbarhet. Mennesker somtrenger omsorg og pleie, for-tjener gode offentlige tjenester. Vi forlanger større trøkk på
retten til heltid. Problemet meduønsket deltid i helse- og om-sorgssektoren henger sammenmed at arbeidsgiverne opererermed en lavest mulig grunn-bemanning. Det er behov forbemanning 24 timer i døgnet,365 dager i året. Vi kan derforikke fortsette med å øke antalldeltidsstillinger – med deunderligste stillingsbrøker – forå få turnusene til å gå opp. Nei,skal vi lykkes med å få flerehele stillinger, er det derfor enforutsetning at grunnbemann-ingen ses på/økes.Alle vil tjene på dette,
brukerne, pårørende, ansatte ogarbeidsgivere. Arbeidsmiljøetblir bedre, trivsel og mulighetfor faglig utvikling øker. Mangeav landets kommuner harallerede gode resultater å visetil – der fokus har vært på flereheltidsstillinger.Sist men ikke minst – vi vil
ha en lønn å leve av!
Fagforbundet Fredrikstad Pensjonistforening
v/Frøydis Wroldsen
MIDTØSTEN
Boikott av Israel –å skyte seg selv ifotenUnder overskriften «Fra ord tilhandling» oppfordrer Buss- ogsporveisbetjeningens forening iTrondheim om at Fagforbundet,LO og resten av fagbevegelsengår til økonomisk boikott av Israel. Israel skal presses til for-handlinger om en varig freds-løsning.Det synes utrolig naivt å tro
at boikott er virkemiddelet somkan gi grunnlag for fredsfor-handlinger og varig fredsløs-ning i Midtøsten. Israel har strukket seg langt i
forhandlinger for å få til varigefredsløsninger. Det siste var daIsrael sa seg villig til å trekkealle jøder ut av Gaza for å få tilvarig fred i dette området. Dvs.«Land for fred». Det samme girmange israelere utrykk for idag. De kan være villig til å giland for fred. Men da spør desamtidig: Hvor ble freden avsom vi ble lovet fra myndig -hetene i Gaza? Hamas spesielt, men også
ekstreme Fatha-tilhengere, vilingen fred, men total utrydding
Illus
tras
jons
foto
: col
ourb
ox.c
om
Debatt
fel_HEL+KIRKE_53-55_Layout 1 04.11.10 17.06 Side 53
54 < Fagbladet 11/2010
Debatt
av Israel som stat. Noe somogså vises på kart som er tryktav de palestinske selvstyre -myndigheter som kan kjøpes i selvstyreområdene. De viser at staten Israel er radert bort, erstattet med landet Palestina,der også alle stedsnavn har fåttnye arabiske navn. En helt annen side som øko-
nomisk boikott vil føre til, er atden i betydelig grad vil rammeca 1 million palestina-arabiskearbeidere som i dag arbeidersammen med eller side om sidemed jødene. De siste ukene har palestina-
arabere strømmet til boset-ninger på den såkalte Vest -bredden for å få arbeid i utbygg-ingen som nå er startet opp der. Det er også interessant å lese
hva den arabiske journalistenKhaled Abu Toameh skriver om at de aller fleste palestina-arabere i Øst-Jerusalem ønskerå leve under israelsk styre, fordidette gir dem større trygghet ogbedre sosiale ytelser, sammen -liknet med de som bor påGalilea og Samaria, den såkalteVestbredden.Utspill om boikott av Israel
av ethvert slag vil kun virkemot sin hensikt. Bare gjennomforhandlinger med garantier omgjensidig og varig fred, vil gi resultater. Jeg imøteser at Fagforbundet
spesielt, men også LO og resten
av fagbevegelsen, inntar en merobjektiv holdning i forhold tilMidtøsten-konflikten og evnerå se løsninger til beste for beggeparter. Boikott og tvang utenfraløser ingen konflikter, men gjørbare vondt verre.
Svein Lochner
MIDTØSTEN
Historie, folk og landUnder denne overskriftenskriver Martin Holter i NorskFolkehjelp en del om Israelsom skurrer ganske kraftig imine ører. Det er faktisk førstegang jeg hører noen si at Israelførte en angrepskrig disse seksdagene. Riktignok var det Israelsom gikk fysisk til aksjon først,men da hadde nabolandeneallerede så godt som erklærtlandet krig. Egypts stenging atTiranstredet for skip med livs-viktige varer til Israel var enkrigserklæring i seg sjøl. Storearabiske styrker sto oppmar-sjerte klare til å «jage jødene påsjøen». FN-troppene var sendthjem til sine respektive land, ogbare det var et klart tegn på ara-berlandenes hensikt. 18. maikunngjorde den egyptiske ra-diokanalen Aawt al-Arabiafølgende: «Dagen i dag finnesdet ikke lenger en internasjonalkrisestyrke for å beskytte Israel.Vi skal ikke lenger klage til FNom Israel. Den eneste måten viskal bruke mot Israel, er totalkrig, som vil resultere i ut-ryddelsen av sionistisk til-stedeværelse.» Den Sovjetiskekrigspropagandaen pågikk forfullt.Det er fullstendig feil fram -
stilling å påstå at Israel førteangrepskrig her. Det har siden1967 vært alminnelig anerkjentat Israel førte en forsvarskrig,akkurat som alle andre krigerlandet har ført for ikke å bli ut-slettet. «Okkupasjonen» har
araberlandene seg selv å takkefor. Det må da være totalt men-ingsløst å forlange at Israel girtilbake områder vunnet i for-svarskrig til fienden uten freds-avtale! Gir Israel Golan tilbaketil Syria, så vil Hizbollah væreder dagen etter. Og det sammemed Hamas på Vestbredden.Ville du sette deg ved forhand-lingsbordet med en motpartsom vil utslette deg og dine?Dessuten, mye av de områdeneIsrael okkuperte i 1967, erurgammelt jødisk land medgamle jødiske navn. Det finnesda endelig nok av gamle skriftersom beviser det.Flyktningproblemet er like
mye araberlandenes sak. Detvar disse som oppfordret demtil å flykte mens de jagdejødene på sjøen. Da det ikkelyktes, ba de flyktningene omikke å vende tilbake da detteville bli tolket som en aner -kjennelse av staten Israel.Siden har araberstatene kyniskutnyttet de stakkars flykt-ningenes fortvilte situasjon forå sverte Israel.Flyktningproblemet ville blitt
betraktelig verre dersom araber-landene hadde lyktes i å ut-slette jødestaten. Jødene vethva det innebærer å være flykt-ning og jøde i arabiske land, ja,de har flere hundre års erfaringfra andre land også…Mange fagorganiserte rundt
om i landet støtter Israel, eller ihvert fall mener landet har lovtil å eksistere. En framstillingsom Holter i Norsk Folkehjelpher kommer med, blir altforensidig. Israel er truet av defleste nabolandene og harmåttet føre flere forsvarskrigerfor å overleve. Jeg lurer på, hr.Holter, om du har sett arabiskbarne-tv? Hvis ikke, bør dusøke opp noen av program -mene som sendes. Når en serdisse programmene, skjønneren hvorfor det aldri blir fred.Egypt har inngått fredsavtale
med Israel, og det viser at freder mulig. La oss håpe at ogsåflere naboland gjør det samme.
Harald Andresen
HELTID–DELTID
Ufrivillig deltidJeg vil også ha slutt på ufrivilligdeltid, selv om jeg ikke er aktivi yrkeslivet i dag. Jeg jobbetsom assistent i skolen og seneresjef for en skolefritidsordning.Jeg kjempet for at mine ansatteskulle få fast ansettelse. Jeg ogflere med meg hadde hoved-ansvar for familiens økonomiog kunne ikke låne penger. Imer enn ti år visste vi ikke omvi hadde jobb neste år. Den rikeStavanger kommune søktehvert år om dispensasjon for åslippe å ta ansvar for sine an-satte, og de fikk dette innvilgetselv om de var lovpålagt å gifast ansettelse etter en viss tid. Dette uvesenet syns jeg vi må
komme over. Kanskje vi kan ladet gå på omgang, og la det gåut over ingeniører eller andremannlige ansatte og hørehvordan de syns det var å leveunder slike vilkår.Jeg bor nå på Sørlandet, og
mange på sykehuset i Arendalgår i små stillinger og må jobbei helgene. De har familie ogsmå barn, men de må bare taden vakten uansett, for de kanikke leve av disse små stil-lingene. De har heller ingenoversikt over hvor mye detjener eller når de får jobbe. Erdet rart at folk blir syke?Samtidig har de ansvar for småbarn og resten av familien, deblir påført et kjempestress somer helt unødvendig og somingen «tjener» på.Mitt neste sukk er eldre -
bølgen, det høres ut som om vinærmer oss en katastrofe. Dealler fleste jeg kjenner, er oppe -gående mennesker som ikke vilha hjelp, men vil klare seg selvså langt det går. Jeg tror ikke
SI DET I FAGBLADETDette er lesernes egne sider forkorte innlegg om aktuelletemaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi for-beholder oss retten til å kutte imanuskriptene. Navn og adressemå oppgis, også når navnet ikkeskal offentliggjøres i bladet.Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.noeller i posten til Fagbladet,postboks 7003 St. Olavsplass, 0130 Oslo.
fel_HEL+KIRKE_53-55_Layout 1 04.11.10 17.06 Side 54
Fagbladet 11/2010 < 55
det er en gjeng med hjelpeløsemennesker som kommer til ågjøre at resten av samfunnetbrekker ryggen. Jeg kan bli sykog trenge hjelp, men det kanalle. De aller fleste klarer segselv og trenger liten hjelp. La ikke den generasjonen
som nå blir pensjonister, bli etkjempeproblem. Når jeg hørerdette, føles det som om vi er etvandrende problem. Jeg tror deter like mange unge som trengerhjelp og støtte. Gamlemennesker har vært til hjelp ogstøtte, og mange har klart seg tilde dør stille og rolig og ikke ernoen byrde for noen, men blirminnet i takknemlighet for atde var den de var. Kan vi vinkledette annerledes og se litt lyserepå framtida? Det kan jo gå bramed alle de ressursene vi har åta av.
Margot Bygnes
HELTID–DELTID
Turnus ogdeltidskampversus valgkampValgkampen er definitivt i gang.Nok en runde fra politikeremed lovnader om «heltid enrettighet og deltid en mulighet».Våre medlemmer og deresvelgere krever «fra ord til hand-ling». Våre medlemmer lever avlønn og ikke fagre løfter, og detkommer politikere til å merkeved neste kommune- og fylkes-tingsvalg.Arbeidstakere som jobber
deltid og turnus, har mange ut-fordringer. Den ene er at de må«jakte vakter» for å få en lønn åleve av. En annen utfordring erhelserelaterte problemer medturnusarbeid, der man skifterlivsrytmen kontinuerlig. Dag-,kveld- og nattarbeid i vekslinggjennom året. Forskning harvist oss at dette går ut overhelsen. Det er gjennom år forsøkt
mange varianter av turnus.Nordsjøturnus, ønsketurnus ogikke minst tre pluss tre-turnus.Dette er ordninger som skal gimer sammenhengende fri etteren arbeidsbelastende periode.Passer bra for noen, kan hendebest for de uten andre forplikt-elser enn nettopp jobben. Det som imidlertid er faktum,
er at arbeidstidsordninger ogsåi helse- og omsorgssektorenskal vare gjennom hele detyrkesaktive livet. Det virkersom om man har en helt anneninnfallsvinkel til arbeidstid,lønn og ansettelsesomfang nårman omtaler de kvinne -dominerte områdene. I yrkerder menn tradisjonelt opererer,er det ikke fokus på deltid, avden enkle årsak at det ikke erdeltidsproblematikk. Brann,redning, ambulanse personell ogleger i turnus på sykehusenejobber full tid og har vaktord-ninger. Deltid som et argument for å
få turnus til å «gå opp ihelgene» fins ikke. De somjobber deltid, gjør det fordi deønsker det sånn, er påstandene.Og ikke fordi arbeidsledere avmakelighetshensyn ikke vil tajobben med å endre gamlevaner.Fremskrittspartiets Siv Jensen
uttalte på en intern konferansei Bergen tidligere i høst, at dehadde svaret på utfordringene ihelse- og omsorgssektoren og atfagforbundene motarbeider sineegne interesser ved å vise litenendringsvilje. Nei da, her er detendringsvilje så det holder. Fag-bevegelsen har i alle år stått påkrav om likelønn. Videre har vide siste 25 åra jobbet aktivt motufrivillig deltid, så dette stårikke på arbeidsfolkene slik Frpønsker å fremstille det.En ting det kunne være på
sin plass å debattere, er skiftistedenfor turnus. Det viser segat de helsemessige problemeneer mindre blant skift- enn
turnusarbeidere. Videre er detbedre for døgnrytmen at manhar lengre intervaller med likdøgnarbeidstid. En god tingmed skift er at der er det detsamme laget som rullerer. Detteer bra for det kollegiale
samholdet og den felles an-svarsfølelsen. Bedre for helsa,bra for drifta og godt forpasienten.Vi snakker om samhandling.
Merete Dahl
TARIFF
GratispassasjererOktober og november er tidfor lokale forhandlinger i offentlig sektor. Alle vi som erorganisert, har vel en forvent-ning om å bli tilgodesettunder disse forhandlinger, forvi betaler en kontingent inntil fellesskapet. Det er nå slikat de som er uorganiserteogså har krav på en lønns-utvikling, men arbeidsgiverbehøver ikke å gi noe tilbudtil dem gjennom den lokalepotten. Lønnsutvikling får degjennom det sentrale lønns-oppgjøret, er min mening!De uorganiserte er gratis-
passasjerer, de høster baregodene. For det er de or-ganiserte som gjennom hardtarbeid får gjennom tariff-avtaler, som skaper en tryggog forutsigbar arbeidsdag ogsom står fremst i kampen for
å sikre trygge og gode sosialevelferdsordninger.Av landets 2,1 millioner
arbeidstakere, er bare 53prosent organisert i LO eller i et annet forbund. At såmange uorganiserte skal nytegodt av det de organiserteklarer å få til, er skremmende.Men i arbeidslivet kommerman ingen vei alene, og detoverrasker meg at ikke alleskjønner det.Vi som er tillitsvalgte, har
en lang vei å gå for å få deuorganiserte til å skjønne verdien av å være med ifellesskapet. Til nå har vi ikkefunnet noe felles virkemiddelfor å finne en løsning, menfor meg er verdien av det åvære med i dette fellesskapetså viktig at det ikke kanmåles i penger God høst til alle!
Wenche Pettersen Wroldsen,hovedtillitsvalgt Fagforbundet Hvaler
Illus
tras
jons
foto
: col
ourb
ox.c
om
fel_HEL+KIRKE_53-55_Layout 1 04.11.10 17.06 Side 55
56 < Fagbladet 11/2010
En politisk Askeladden
En januardag i 2010 markerte et fåtall avisoppslag noe somburde vært et større jubileum for norsk arbeiderbevegelsegenerelt og Arbeiderpartiet spesielt: 100-årsjubileet for fødselentil tidligere partiformann og statsminister Trygve Bratteli.
26 år etter Brattelis død kan detmot slutten av et rolig jubileumsårvære på sin plass med en oppdate -ring om hans ettermæle. På høstensstore historikerrangering av norskestatsministere endte Bratteli på tiendeplass. Det er snarere litt forhøyt enn litt for lavt, hvis vi bare serpå hans innsats som statsminister. Trygve Bratteli var en tålmodig
mann som nådde sent opp tilmaktens øverste topp. Han var 61år ved sin statsministerdebut våren1971, og hadde da 26 år bak seg iArbeiderpartiets ledelse. Den førstestatsministerperioden startet med etoffensivt reformprogram, men endteetter bare halvannet år med et hardtfall på EF-saken. Brattelis andrestatsministerperiode fra høsten1973 varte bare vel to år, og blepreget av at han var sterkt svekketbåde politisk og helsemessig. Legger vi til grunn Brattelis
samlede politiske innsats, kan hanlikevel godt forsvare tiendeplassen.På listen over våre finansministereetter 1905 er Bratteli nummer tre pålisten over dem som har sittet lengst– og kanskje nummer én på listenover dem som har fått størst betyd-ning. Hans perioder resulterte i enstorstilt oppbygging av Finans -departementet, så vel som en sterkutvikling og modernisering av denøkonomiske politikken. Selv om Bratteli aldri var uten-
riksminister, ble hans betydningogså for utenrikspolitikken sværtstor. Han nådde ikke frem med sitt
ønske om EF-medlemskap, men varen av de viktigste på driverne forden sikkerhetspolitiske vestvend -ingen som NATO-medlemskapet i 1949 innebar – og som han sidenvidereførte og videreutviklet gjen-nom resten av sin karriere.
Hva angår politikkens innhold,er det lettere å se sporene fremovertil Gro Harlem Brundtland og JensStoltenberg fra Bratteli enn fralandsfaderen Einar Gerhardsen.Muntlig kommunikasjon ble aldriBrattelis sterkeste side. Men hanviste en formidabel evne til å møteen ny tids økte krav, både hvaangikk fordypning i enkeltsaker ogå kunne se dem i sammenheng. Selv om Bratteli aldri fikk noen
formell utdannelse, ble han enbelest mann, og kvalifiserte som enviktig brobygger mellom vei arbei -deren Einar Gerhardsen og akade -mikeren Gro Harlem Brundtland.Sin kanskje aller viktigste innsats
gjorde Bratteli likevel innenfor sittpartiapparat, som Arbeiderpartietsnestformann gjennom tyve år ogformann gjennom ti år. I min nyestebok om Arbeiderpartiet er Trygve
Bratteli rangert blant partiets seksviktigste politikere på 1900-tallet – i godt selskap med Gro HarlemBrundtland, Einar Gerhardsen,Johan Nygaardsvold, Oscar Torp ogMartin Tranmæl. På en liste over partiets viktigste
reformatorer kan det lett argumen -teres for at han var 1900-talletsviktigste. Det partiet Trygve Bratteliovertok lederskapet for i 1965, varen på mange måter kon servativ ogstivnet organisasjon, hvor parti -formann Einar Gerhardsen ogpartisekretær Haakon Lie hver påsin måte var blitt ekspo nenter foren lukket og autoritær partikultur.
Det hører med til historien atBratteli som et barn av sin tidfastholdt strenge krav til parti -lojalitet, og ikke var innstilt på å gifor eksempel partiets utenrikspoli-tiske opposisjon representasjon isine regjeringer. Utviklingen i hansformannsperiode ble likevel stor. Et viktig symbolsk utslag av
Brattelis maktovertakelse, ble at Arbeiderpartiet i 1967 åpnet sittlandsmøte for pressen. Det sammelandsmøtet brøt med den nærmestproamerikanske linjen som HaakonLie hadde forsøkt å fastlegge daBratteli ledet an partiets u-sving hvaangikk Vietnam-krigen. Tatt ibetraktning krigens videre utviklingog reaksjonene på den, er det nær -liggende å tro at partiet med dettesvingte akkurat i tide til å unngå en alvorlig krise og splittelse.
«Også for kvinnenesposisjon i partiet blehans formanns -periode et gjennom-brudd.»
Hans Olav LahlumHistoriker og forfatter,kommentator og de-battant. Aktuell medboka «Noen av oss harsnakket sammen...».Fylkesleder Oppland SVog landsstyremedlemSV.
< Fagbladet har starteten spalte med faste gjesteskribenter. Fram-over kan du følge:
MohammedOmerJournalist og fotograffra Gaza.
Hanna WozeneKvamArtist, skribent og slam-poet. Medlem avgruppa Queendom.
Ingeborg GjærumRådgiver i NorgesNaturvernforbund ogaktiv i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.
Gjesteskribent
fel_HEL+KIRKE_56-57_Layout 1 04.11.10 17.18 Side 56
Fagbladet 11/2010 < 57
Illustrasjonsfoto: Scanpix
De følgende åtte årene skjedde en oppsiktsvekkende revitaliseringav partidemokratiet og takhøydenfor debatt. Tidlig på 1970-tallet fikkde valgte partiorganene under Brat-teli en reell innflytelse for eksempelpå valg av statsministere og stats -råder som ville vært utenkelig barefå år tidligere. Arbeiderpartiets nyelinje slo under Bratteli opp dørenefor en ny ung domsgenerasjon, medandre krav enn Brattelis egengenerasjon. Også for kvinnenes posisjon i
partiet ble hans formannsperiode etgjennombrudd. 1973-regjeringenhans innebar en dramatisk øktkvinnerepresentasjon sammenlignetmed tidligere arbeiderpartiregjer -inger. Og sist, men slett ikke minstviktig, brakte Bratteli inn en ungkvinne ved navn Gro HarlemBrundtland – som få år senereskulle bli Norges og det europeiskekontinentets første kvinneligestatsminister.
Vi kan bare spekulere på hvor-dan utviklingen videre for Arbeider-partiet ville blitt uten Trygve Brat-telis lederskap. Men det kan i dagknapt være tvil om at hans reformerog moderniseringsprogram fikk storbetydning for at partiet kom seggjennom 1970- og 80-tallets kriser,og har kunnet beholde posisjonensom Norges største parti. Hans innsats bidro også til den
store fornyelsen og demokratiserin-gen av LO vi så fra slutten av 1970-tallet. Den vel lykkede omstil lingenhar fått stor betydning for densterke stillingen som fagbevegelsenhar beholdt i Norge, sammenlignetmed andre land. Trygve Bratteli omtalte mot
slutten av sitt liv spøkefullt seg selvsom en politisk Askeladden. Detvar mye sant i det. Historien omTrygve Bratteli var det politiskeeventyret om fattiggutten fraNøtterøy som aldri fikk oppfylt sindrøm om å ta utdannelse, men som
gikk hele den lange veien opp til åbli statsminister i Norge. Det siste kapittelet ble langt
mindre lykkelig. Bratteli var sterktsvekket både fysisk og mentaltallerede da han i 1975-76 bletvunget til å trekke seg først sompartiformann og så som statsminis-ter. Som parlamentarisk leder helttil 1981 ble han stadig mer enskygge av sitt gamle jeg. Avslutningen på Trygve Brattelis
lange karriere utartet til en men -neskelig tragedie for ham og hansnærmeste. Den siste og triste lær -dommen fra hans karriere handletom betydningen av å gi seg i tide.Men det må verken i dag eller forfremtiden få skygge for hansbemerkelsesverdige fremgang. For100 år etter hans fødsel hørerTrygve Brattelis navn med høytoppe på listen over etterkrigstidensviktigste norske politikere – og enda høyere på listen over norsk arbeiderbevegelses viktigste ledere.
BETYDNINGSFULL:Trygve Bratteli bidroogså til en storstiltfornyelse og demo -kratisering av LO,skriver Fagbladetsgjeste skribent HansOlav Lahlum
fel_HEL+KIRKE_56-57_Layout 1 04.11.10 17.18 Side 57
Laget får utdelt oppgaven. I timinutter diskuterer de for åpenscene hvordan de skal takleakuttsituasjonen som vil oppståpå kafé Allegro som de erinnom i rollespillet. Når spilleter i gang, tar det ikke lang tidfør den operasyngende kokkenMarco hyler og kaster fra segsteikepanna. Han har bøyd segover varmen og fått alvorligebrannskader.
Seks av de 15 lagene i helse-fag henger fremdeles med ifinalen. Første dagen var dehjemme hos et eldre par medymse diagnoser, neste dag vardet et yngre par som fikk besøk.I dag skal de konkurrere ombeste håndtering av en akutt-situasjon.
Mye å tenke påMens den ene på laget under-søker pasienten og roer ham,
tar den andre kontakt medambu lansen. Her er mye åtenke på. For eksempel skal dehuske å stenge gassen, de skalløfte beina til pasienten for åforhindre sjokk, og de skalkjøle ham ned med ikke altforkaldt vann. Og så skal de vitehvilken adresse ambulansenskal kjøre til.
Ambulansearbeideren for-hører seg om pasientens til-stand.
Sang og spill vegg i veggAmbulansens sirener hyler påden ene siden av lettveggen og den brannskadde kokkenskriker av smerter. På denandre siden er de ti konkur -rerende barne- og ungdoms-arbeiderne opptatt av å losebarna gjennom tegning og sang.
– Jeg syns det var ganskeskummelt mens det sto på.
Situasjonen var stressende meddommerne som sto over osshele tiden. I ettertid er det endel jeg gjerne skulle gjortannerledes, sier MarenAarholdt Moan fra Oppland.
Sammen med Ivan Børthus
har hun dramatisert bukkeneBruse i Badeland sammen medbarna.
BUA-sangen Mens de fem lagene konkur-rerer, kan Håkons Hall høre
58 < Fagbladet 11/2010
Yrkes-NM på Lillehammer
Yrkes-NM påLillehammer med250 deltakere i 28 fag er over. Helse -fagarbeiderne konkurrerte vegg i vegg med barne- og ungdoms-arbeiderne. Menungene lot seg ikkeaffisere av brann og ambulanse hosnaboene.Tekst og foto: INGEBORG VIGERUSTRANGUL og KARIN E. SVENDSEN
HJELP Å FÅ: Ambulansearbeider Steinar Brekka assisterer Christine Bårdsenog Silje Larsen fra Finnmark.
Barnesang til hylende sirenerENGASJEMENT: Farget papir og limstift blir spennende kunstverk.
fel_HEL+KIRKE_58-59_Layout 1 04.11.10 17.01 Side 58
Fagbladet 11/2010 < 59
VINNERE: Solbjørg Byberg og Edel Susanne Hetland fra Rogaland tok gull ihelsearbeiderfaget. Sølv gikk til Chompoonuch Santong og Hege Gustafssonfra Hordaland, mens Maiken Langeland og Helene Nybråten fikk bronsje.
BEST AV 100: Over hundre ungdommer utdanner seg til anleggs- og idretts-anleggsgartnere hvert år. I år var Carl-Henrik Gjeldstad fra Vestfold og Tor-Anders Kristiansen fra Østfold best.
SALONG PÅ YRKES-NM: Åtte frisørlærlinger fra Gjøvik tilbød besøkende åfikse på håret under Yrkes-NM.
POPULÆRE STIKK: Mange besøkte standen til de tre elevene fra Vg3 helse-sekretær. Tonje Sveum, Karine Sylliåsen og Catrine Skolte demonstrerte blantannet blodprøvetaking.
sangen «BUA – et yrke som girglede» som Martin Hole ogThomas Albrigtsen fra Sør-Trøndelag har laget spesielt forYrkes-NM.
– Deltakerne har det gøy, ogde er de beste formidlerne avfaget, sier Mette HenriksenAas, leder i Fagforbundets Sek-sjon kirke, kultur og oppvekst.
– Interessen for faget ser viblant annet hos ungdommenesom har fulgt konkur ransen iHåkons Hall. På YouTubeligger BUA-sangen med nesten500 treff siste konkurransedag.
Ambulansen er frammeHelsefagarbeiderne har ikkefått med seg underholdningenhos barne- og ungdoms-arbeiderne. For her kommerambulansearbeiderne med båreog henter den skadde kokken.
Kokken, alias pensjonertlærer Per Johan Guldvik, er igode hender. Men han skjelverav kulde på slutten av dagen.Seks ganger i løpet av tre timerhar han blitt nedkjølt. Men hanhar fått oppfylt ungdoms-drømmen om å spille teater.
– Og så er jeg blitt kjent medmange helsefagarbeidere, sierhan og føler seg trygg om han
skulle trenge helsehjelp – uansett hvor i landet han måttebefinne seg.
Veien videreDommerne i helsefag har enfaglig samtale med hvert lagetter rollespillet før de be-stemmer hvilket lag som skalrepresentere Norge i EM i Lisboa og VM i London.
Selv om alle deltakerne hardemonstrert mange ferdighetertil dommernes tilfreds het, måde likevel bestemme seg forhvem de syns har gjort det allerbest. Dommerne vurdererlagenes evne til planlegging,kommunikasjons- og sam-arbeidsevner, sykepleie,hygiene, etikk og holdninger.
Det var til slutt helsefag-arbeiderne Solbjørg Byberg ogEdel Susanne Hetland fraRogaland som vant, og som idesember reiser til EM iPortugal.
Hanne Larsson og JohanneFørlund Russdal-Hamre fraRogaland tok gull i barne- ogungdomsarbeid. De har fore -løpig ingen kolleger ute iverden å konkurrere med, mendet er noe blant annet Fagfor-bundet ønsker å endre.
Se flere bilder på www.fagbladet.no
fel_HEL+KIRKE_58-59_Layout 1 04.11.10 17.01 Side 59
60 < Fagbladet 11/2010
Oss
ARBEIDSGLEDE:
Tove BergFørstesekretærRøbekk omsorgssenter ved Molde
Tove Berg begynte på Rø-bekk omsorgssenter menshun skulle tenke på hvahun skulle bli når hunblir stor. Men så trivdeshun. Så hun ble litt til.Nå har hun vært her i 23år. Og trives fortsatt.– Det er stadig noe nytt
å lære, og så er det sågodt miljø, sier Tove, ogsmiler litt skjevt vedtanken på at hun egentligbare ville ha litt arbeids-praksis, den gangen i1987.Hun er den første alle
pårørende – og Fagbladetmøter. Og hun er imøte-kommende. Alltid klarmed et smil, sierkollegene.– Jeg kan jo ikke sitte
her og være sur. Har jegstått opp med det gærnebeinet, må jeg jo smile
lell. Andre skal ikke lidefor det, smiler Tove.Hun ordner det meste
av kontorarbeid; bestilleralle varer til renhold ogmedisinske forbruksvarer,lønns- og personalarbeidog vikarvakter. – Det siste blir stadig
vanskeligere. Bådesommer, jul og helgopp-dekning er blitt verre med årene. Kanskjestudentene studererhardere og trenger mer frinår de har ferie, pluss atdet generelt er blitt bedreøkonomi blant folk. I til-legg sliter vi med at viikke har hele stillinger åtilby. Unge og mannfolktar ikke deltidsjobbersom ikke er til å leve avsier førstesekretæren.Og det hjertesukket
angår også Tove. Hun gåri 75 prosents stilling ogvil gjerne jobbe mer. Menda må hun kanskje søkeseg bort – men hun trivesjo så godt på Røbekk!
Tekst og foto: TITTI BRUN
Kom og ble værende
GOD ARBEIDSPLASS: Det er ikke bare jeg som har vært herlenger enn først tenkt, sier Tove Berg.
Hele 150 alders- oguførepensjonister fraFagforbundet Larvik-Lardal var med på fag-foreningens årlige tur tilSverige – for ellevte år pårad. Seks styremedlemmer
var med som ledsagere.Tre busser fraktet de reise -glade, og første stoppvar ferja Horten–Moss.På Østfold-siden kjørte vitil gamlebyen i Fredrikstad der vi fikk tid til å rusle litt rundt. Lunsjen spiste vi påHøk kro i Skjeberg. – På andre siden av riksgrensa var det mange som benyttet anledningen til å
shoppe på Nordby-senteret. Hjemveien gikk via Strømstad der vi tok båten overtil Sandefjord. På ferja ble det servert mat og godt drikke, og alle var enige om atdet var en fin tur. Tekst: Lene-Britt Johannesen og Eddie Whyte
Sørlendinger på svensketurI juni dro 55 medlemmer fra Pensjonistutvalget i Fagforbundet Kristian -sand til Sverige. Første lange stopp var ferja fra Sandefjord til Strømstadder vi spiste lunsj. Målet for dagen var Trollhättan, og mange av del -takerne tok seg en tur langs kanalen og så på slusene.Neste dag entret vi «Elfkungen» fra 1875 som tok oss med i den
vakreste delen av Götaelven, inkludert en slusetrapp med en nivåforskjellpå 32,4 meter. Deretter dro vi til et dokkemuseum i Vänersborg, ogdamene var nok de som hadde mest glede av alle de fantastiskeminiatyrmøblene og kostymene fra 1700-tallet.Den siste dagen var vi innom Nordby-senteret og handlet før vi tok
ferja tilbake til Norge. Tilbake i bussen slo vår eminente husdikter KarinGyland til, og hun fikk sagt det vi alle mente om sommerturen vår.
Tekst: Gerd Strand
Pensjonister til søta bror
fel_HEL+KIRKE_60-61_Layout 1 04.11.10 16.59 Side 60
Bergens Sporveisfunksjonærers Forening sittferiehjem ønsker å takke for en hyggeligsommer. Vi har feiret 90-årsjubileum for for-eningens feriehjem på Askøy utenfor Bergen.Det er ikke mange slike feriehjem igjen, og vi erstolt over at vi fortsatt kan drive stedet i engod fagforeningsånd, alt arbeid som utføresgjøres på dugnad. All drift og vedlikehold blirfinansiert av leieinntekter og bidrag fra fag-bevegelsen. All arbeidstid spanderer vi, derforkan alle leie en koselig hytte med sjel til enrimelig penge. Til våren vil hytte nr. 3 fremstå iny drakt og klar til en travel sesong.
I vår annonserte vi i Fagbladet med tilbud tilalle medlemmer i forbundet om å leie ferie -hytter. Dette ble en gedigen suksess, med -lemmer fra hele landet ringte og ville leie hososs. Vi har hatt en travel og hyggelig sommer,og ønsker med dette å takke alle leietakere,nye og gamle, for en flott og hyggelig sommer. Vi holder åpent det meste av året, og tilbyr
både helg- og ukeleie. Vi har også en stor hyttemed 16 sengeplasser med stor stue hvor detkan feires både bryllup og andre store dager.Mer på www.feriehjemmet.net
Tekst: Øistein Jahn
Fagbladet 11/2010 < 61
Kontakt Oss! tips@fagforbundet.no Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo
Fagforbundet Østfold inviterte sineuføre medlemmer til konferansemed et allsidig program. Totalt 55deltakere hørte blant annet nest -leder Truls Hansen i fylkesorganisa-sjonen orientere om Fagforbundetog historien før sammenslåing.Freddy Lindquist, som også er medi forbundets sentrale pensjonist-utvalg, tok opp flere politiske sakersom forbundet er opptatt av –blant annet pensjon, tannhelse -kostnader og sykehjemsplasserkontra omsorgsboliger.
Familie- ogpsykoterapeut SteinKnudsen innledetmed hovedtema«Deltaker i mitteget liv – en utford-ring og mulighet».Legg til side det duikke får gjort noemed, se påmulighetene – ikkebegrensningene,og finn ut hva dukan bruke dine res-
surser til, var noen av oppford-ringene fra ham.Deltakerne etterlyste mer infor-
masjon, blant annet kurs i det åforberede seg på å bli ufør og artikler om uføre i Fagbladet. Etannet forslag var å opprette en ressurspool. Det fins nemlig mangeengasjerte uføre som er villig til åbruke tid bare de gis mulighet. Ogunder oppsummeringen var detenighet om at det hadde vært enlærerik og svært givende dag.
Tekst: Bjørg E. Valle
JubilanterFagforbundet Movar avd.112 i Østfold har hedret sine25- og 40-årsjubilanter. Kai W. Holme og Einar
Nordbotten ble hedret for40 års medlemskap i LO, ogKnut Jørgen Olsen for 25 år iforbundet.
Tekst: Andrea Nilsen
Ann Birgit Ødbehr ogTom Vidar Martinsengjør stas på MariusWesterhaug (midten).
Takk for en hyggelig sommer
Konferanse for uføre
2000Medlem nr. Fagforbundet Hamar avd. 139 fikk sitt medlem nr. 2000 11. mai.Av ulike årsaker – streikeforberedelser, streik og ferie – fikk vi dess-verre ikke markert dette før i høst. I begynnelsen av oktober besøkte ungdomstillitsvalgt Marius
Westerhaug, leder i Seksjon kirke og oppvekst, Ann Birgit Ødbehr,og hovedtillitsvalgt Torill Engeland medlem nr. 2000, Tom VidarMartinsen. Han fikk en reisegavesjekk og en sekk fra Fagfor-bundet. Tekst: Torill Engeland
fel_HEL+KIRKE_60-61_Layout 1 04.11.10 16.59 Side 61
62 < Fagbladet 11/2010
Bekvem
Fiske utstyr
Nynorskpron.
Omtale
Atferd Gå
Denge
Pike navn Aften
Klager Utstyre
Higen Side
Glorie
Hode- plagg
Lever
Periode Karak-
terløs
Hovdyr
Krigs- bytte
Hall
Rømme Tall
Gutte navn
Beret- ning
Motar- beide
Avsond-ret
Belegg
Stige
Plagg fork.
Lege fork.
Nynorskpron.
Bekreft-else
Forsik-ring
Spotte
Streife
Års- klasse
Gutte navn
Piske
Hamre Gutte navn
Pike navn
Publi- kasjon Legems-
del
Lån- giver
Kos Opplært
Svær
Tegn- tyder
Dansk by Presse
Multi- plisere
Monark
Gråte
Pike navn
Fot- delen
Enhet
Tynn
Gutte navn
Skorpe Lyd
Tall Klister
Fugl Drikk
Organi-sasjon
Tekke Person.pron.
Titte- skap
Idet
Gjennom
Kjas
Omfangs-rik
Oksy- gen
Hermod© 26112-2009
Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:
Grete B. Andersen1390 Vollen
Ella Jensen5171 Loddefjord
Gretha Olsen4824 Bjorbekk
Løsningen på kryssord nr. 11 må være hos oss innen 1. desember!Merk konvolutten med «kryssord nr. 4» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo
OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes!
NAVN
ADRESSE
POSTNR./STED
NÅR MOTTOK DU BLADET
F S S RO R I E N T E R E T A
S L U T T R A G N A RK R E P I I U TE G O Å L E S S IV A N N Å R E T S G
G O D B I T U K E SS M Å S T E I N R A N O R A K K
E S P E N D D U R D R K O RG E A R A E S E L E N K E LL N R P U B D S U E L
T E O D O R T U M U L T E R U F OR A R V E T S E I L A S E T
B T R A V E L I S E R UG A T E S T E I N R A I D K N I S
P O L I O A T L E G A U K E
VINNERE av kryssord nr. 8
Kryssord
fel_HEL+KIRKE_62_Layout 1 04.11.10 16.57 Side 62
Fagbladet 11/2010 < 63
PetitTekst: Sidsel Hjelme
Noen ganger gjør du meg såeitrende forbanna der du lyser motmeg: «I ustand.» Da kan du fåblodet til å koke, og enten duhenger på kaffemaskinen bortigangen eller på billettautomaten påOslo S, får jeg får bare lyst til åkrølle deg sammen, rive deg ifillebiter og kaste deg i søpla.
Andre ganger gjør du meg bløtom hjertet. Som når jeg låser oppdøra hjemme og ser deg henge påspeilet i gangen, skriblet med gut-tete roteskrift: «På skøytebanen.»
For ikke å snakke om da jegåpnet matpakka inne ved Hakkloaog du lå øverst og forkynte: «Jegelsker deg.»
Men som regel gjør du meg barerolig. Som når du henger på døratil sjefen min, på pc-skjermen til enkollega eller i kiosken på hjørnet:«Kommer snart.» Da gjør du at jeg
vet, at jeg slår meg til ro noen minutter, eller kanskje velger åkommer tilbake litt seinere.
For du er over alt, du gule post-it-lapp, som i alle år har sørget foren slags orden i livet mitt – og ikkeminst i papirbunkene på skrive -bordet mitt.
Men egentlig er du et misfostersom ble unnfanget ved en feiltak-else. Det som skulle være et super-sterkt lim, fikk i stedet helt andreegenskaper. Limet kunne tas av ogpå gang etter gang.
Spørsmålet var bare hva detkunne brukes til.
Først flere år senere kom en 3M-ansatt og korsanger på at det mis-lykkede limet kunne brukes til ålage bokmerker i noteheftet. Hanstrøk limet på noen papirark,klippet opp i remser og limte dempå notesidene. Dermed var post-it-lappen født.
I år er det 30 år siden, og nå finsdu overalt. Også da jeg for enmåned siden huket meg ned på ettoalett i Beijing, og to avlangelapper møtte blikket mitt. På denene stod noen uforståeligekinesiske skrifttegn. Den engelskeoversettelsen var derimot ikke til åmisforstå: «No poo – only pee.»
Takk, post-it, for at du har holdtorden på livet mitt i 30 år.
Kommer snart-lappen
«For ikke å snakke omda jeg åpnet matpakkainne ved Hakkloa og dulå øverst og forkynte:‘Jeg elsker deg.’»
ANSVARLIG REDAKTØRKirsti Knudsenkirsti.knudsen@fagforbundet.noTelefon 23 06 44 49
REDAKSJONSSJEFÅslaug Ryggaaslaug.rygg@fagforbundet.noTelefon 23 06 44 72
JOURNALISTERTitti Bruntitti.brun@fagforbundet.noTelefon 23 06 44 29
Per Flakstadper.flakstad@fagforbundet.noTelefon 23 06 44 28
Sidsel Hjelmesidsel.hjelme@fagforbundet.noTelefon 23 06 44 48
Ingeborg Vigerust Rangulingeborg.rangul@fagforbundet.noTelefon 23 06 44 33
Monica Schanchemonica.schanche@fagforbundet.noTelefon 23 06 44 31
Karin E. Svendsenkarin.svendsen@fagforbundet.noTelefon 23 06 44 32
Ola Tømmeråsola.tommeras@fagforbundet.noTelefon 23 06 44 50
Vegard Vellevegard.velle@fagforbundet.noTelefon 23 06 44 53
TYPOGRAFERVidar Eriksenvidar.eriksen@fagforbundet.noTelefon 23 06 44 69
Knut Erik Hermansenknut.hermansen@fagforbundet.noTelefon 23 06 44 70
ANNONSERLillian Lindberglillian.lindberg@fagforbundet.noTelefon 23 06 44 46
Annonsemateriell sendes tilannonser@fagforbundet.no
Faks 23 06 44 07
REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS
MILJØMERKET
241 393
Trykksak
� Organisasjoner rundt fagbevegelsen1. Hva heter LOs og LO-forbundenes
studieorganisasjon?2. Hva heter LOs humanitære
solidaritetsorganisasjon?3. Hvor ligger Arbeiderbevegelsens
folkehøgskole?
� Arbeidsgiverne1. Hva heter den viktigste
arbeidsgiveren ikommunal sektor?
2. Hva heter deninternasjonale arbeidsgiver -organisasjonen?
3. Hvilkenarbeidsgiverforening erPosten Norge medlem av?
� Kjente personer3 poeng: Han er født i Vardø og har jobbet påpapirfabrikk i Halden.
2 poeng: Han vokste opp som barnehjems -barn og flyttet mye rundt. Ble ofte kalt «densiste proletar».1 poeng: Han var leder forLandsorganisasjonen fra 1989 til 2001.
� Arbeidsliv – offentlig sektor1. Hva driver Bufetat med?2. Hvor jobber vanligvis miljøterapeuter?
3. Er kemnerens ansattekommunalt eller statligansatte?
� Sant eller usant?1. Belastningslidelser i
muskel- og skjelettsystemer godkjent yrkessykdom.2. Ansatte i frisørsalonger som er
LO-medlemmer, er organiserti Handel og Kontor.
3. Apotekene i Norge drives hovedsaklig i offentlig regi.
?Spørsmålene er hentet fra boka Arbeidslivsquiz og fra 1. mai Fagforeningsspillet, utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i samarbeid med flere forbund. Quiz
Svar:� Organisasjoner rundtfagbevegelsen1. AOF Norge2. Norsk Folkehjelp3. Ringsaker
� Arbeidsgiverne1. KS (het KommunenesSentralforbund fram til 2004)2. International Organisation ofEmployers3. Spekter
� Kjente personerYngve Hågensen
� Arbeidsliv – offentlig sektor1. Forkortelse for Barne-,ungdoms- og familieetaten.Etatens ansatte jobber påbarnevernsinstitusjoner,familiekontorer, osv.2. Behandlingsinstitusjoner,rehabiliteringsinstitusjoner ogliknende.3. De er kommunalt ansatte.
� Sant eller usant?1. Usant2. Usant (de er i Fagforbundet)3. Usant (men det krevesoffentlig konsesjon)
fel_HEL+KIRKE_63_Layout 1 04.11.10 16.55 Side 63
64 < Fagbladet 11/2010
Organisasjon
Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo
Besøksadresse: Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01
Internett: www.fagforbundet.no
E-post: post@fagforbundet.no
Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00
Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette NordNestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin VeimoJan Helge GulbrandsenTore A. Jakobsen.Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO
Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21
servicetorget Tlf. 815 00 040E-post: servicetorget@fagforbundet.no
KompetansesentreneØstlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 8819, Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61
Oslo: Apotekergt 8, 0180 OsloTlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93
Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69
Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47
Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Bradbenken 1, 5003 BergenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71
Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21
Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23
Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.nowww.fagforbundet.no/ostfold
Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloBesøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.Tlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus
Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.nowww.fagforbundet.no/oslo/
Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.nowww.fagforbundet.no/hedmark
Fagforbundet OpplandServiceboks 55, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.nowww.fagforbundet.no/oppland
Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.nowww.fagforbundet.no/forsida/Fylkene/Buskerud/
Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold
Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: Fylke _Telemark@fagforbundet.nowww.fagforbundet.no/telemark
Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: Fylke _Aust-Agder@fagforbundet.nowww.fagforbundet.no/austagder
Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.nowww.fagforbundet.no/vestagder
Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 50 02 77E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.nowww.fagforbundet-rogaland.no
Fagforbundet HordalandPostboks 4064 Dreggen, 5835 BergenBesøksadr. Bradbenken 1Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post:Fylke_Hordaland@fagforbundet.nowww.fagforbundet.no/hordaland
Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.nowww.fagforbundet.no/sognogfjordane/
Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/
Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.nowww.fagforbundet.no/sortrondelag/
Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.nowww.fagforbundet.no/nordtrondelag
Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.nowww.fagforbundet.no/nordland
Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.nowww.fagforbundet.no/troms
Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 26 29E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.nowww.fagforbundet-finnmark.on.to/
Fylkeskontorene
ANNONSEFRISTER
Blad Ann.frist Utgivelse
NR. 12 23. NOV 10. DES
NR. 1 4. JAN 21. JAN
NR. 2 1. FEB 18. FEB
NR. 3 1. MARS 18. MARS
fel_HEL+KIRKE_64-65_Layout 1 04.11.10 16.32 Side 64
Fagbladet 11/2010 < 65
Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.
NYTT MEDLEM Medl. nr.
Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)
Fornavn
Adresse
Postnr. Poststed
E-post Tlf. priv Mobil
De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der � Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l. kan bruke mine personopplysninger.
FYLLES UT AV YRKESAKTIVE
Arbeidsgiver
Arbeidssted Tlf.nr.
Yrke Stilling/prosent Årsinntekt
Fylke
Dato Underskift
Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)
Fornavn
Adresse
Postnr. Poststed
E-post Tlf. priv Mobil
Fagforening Fagforeningsnr.
Send meg vervepremie nr � Ikke send noe nå, jeg samler opp � Send meg flere vervekuponger
SEKSJON� Helse og sosial (SHS)
� Kontor og administrasjon (SKA)
� Samferdsel og teknisk (SST)
� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)
FORSIKRINGVed innmelding som yrkes aktiv blir duautomatisk med i for bundetsobligatoriske LO-Favør-forsikringer:• Kollektiv hjem kr 62 per mnd.• Stønadskasse kr 15 per mnd.• OU-fondavgift (opplærings-
og utviklingsfond) vil komme i tillegg med kr 21 per mnd.
Du blir også med i Fagforbundetsgruppeforsikring – en kombinert livs-,uføre- og ulykkesforsikring, dersom duikke reserverer deg mot denne. OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger og studenter.(Etter innmelding vil du få et brev fra oss med nærmere orientering om gruppeforsikringen og om hvordan du kan reservere deg.)
Oversikt over vervepremiene finner du på www.fagforbundet.no
SEKSJON� Helse og sosial (SHS)
� Kontor og administrasjon (SKA)
� Samferdsel og teknisk (SST)
� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)
FYLLES UT AV FAGFORBUNDET
Etternavn LO Favørnr./Medl. nr.
Ev. tidligere etternavn Fornavn
Ny adresse
Nytt postnr. Poststed Nytt tlf. privat/mobil
E-post
Ny arbeidsgiver 1
Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.
Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt
Ny stillling/prosent
Ny arbeidsgiver 2
Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.
Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt
Fylke
ENDRING AV KONTINGENT
� Arbeidsledig � Pensjonist � Ufør � Permisjon uten lønn � Attføring Fra Til
Annet
Dato Underskift
FYLLES UT AV DEN SOM VERVER
ENDRINGSBLANKETT Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.
fel_HEL+KIRKE_64-65_Layout 1 04.11.10 16.32 Side 65
66 < Fagbladet 11/2010
Tiden flyr
Etter 30 år på loftet ble modellflyene frabrakkelivet i Luftforsvaret hentet fram igjen.Etter hvert har hobbyen avansert fra fly tilmodellkirker i nærmiljøet – bygget etter originaltegninger.
Etter jobbTekst: TITT BRUN Foto: GRETHE NYGAARD
I 1904 var 600 mennesker til stede daVarhaug kirke ble innviet. Hundre år senerehar Torbjørn Ueland kopiert arkitektHartvig Sverdrup Eckhoffs tegninger heltned til de vanskelige vinklene i tårnet.Tegningene har han lånt fra kommunen.Målestokken er 1:50.– Arkitektonisk er det et utfordrende
bygg. Som gammel tømrer og byggmester erdet spennende å beregne og bygge. Jeg harmåttet improvisere i valg av materialer.Kulene i spiret er dreiet i messing. I andrebygg har jeg klippet til krimskrams til spiretav metallet i telysholdere, sier Torbjørn og
innrømmer at det tok et godt tips og fire–fem timers arbeid å få spirpynten på plass. Tipset kom fra en kollega.– Han er modelljernbane-freak, humrer
Torbjørn.Mens barna var små, ble det mest trening
av fotballag. Nå har han tid til å konsen trereseg om kompliserte vinkler og spirpynt. – Da forsvinner tida, og jeg kobler helt ut.
Det er godt.Torbjørn gir seg ikke før problemet er løst
– uansett hva det gjelder. Han gir aldri oppog kan alt, er konas rause beskrivelse avmannen. Før hun legger til at unntaket noker matlaging. Det er utrolig hva som fins av kunnskap
på nettet og som villig deles. Torbjørn harfunnet sine møteplasser med andre modell-byggere verden over. Det tar ikke langetiden før spørsmål er sendt til han får svarfra en annen entusiast.– Materialene bestiller jeg stort sett fra
USA. Ofte fristes han over evne og kjøper mer
enn plastmaterialet styren, skalpeller ogmessingkuler til sine spesialbygg. Det finsmange spennende modellpakker. Kon-takten med ungguttens fascinasjon for fly er intakt. Resultatet står utstilt i arbeids-rommet i kjelleren. I hyllene står de tett – alt fra det norske forsvarets modeller tilBlackbird R71 og tyske Messerschmitt. Men originalmodellen av Varhaug kirke
har avansert – til prydplass i stua.
Torbjørn UelandAlder: 62 år
Jobb: Driftsleder på kommunalteknikkBor: Hå kommune
Sivilstand: Kone og tre voksne barnHobby: Modellbygger
Har du en kollega som erengasjert i noe spesielt påfritida? Send oss et tips til
tips@fagforbundet.no
fel_HEL+KIRKE_66_Layout 1 04.11.10 16.30 Side 66
hel_67_Layout 1 02.11.10 10.34 Side 67
Miks som du vil! - Du kan fritt velge mellom alle varene på siden og får selvfølgelig rabatt på alt - bare du bestiller minimum 2 deler. Tilbudet gjelder til 30.10.10 og du har full bytte- og returrett i 30 dager. Praxis AS
Sjøtun Næringspark6899 Balestrand
Modell 21224Unisex softshell-jakkeFarge/størrelse:Sort + Marine - str. XS - 4XLRød - str. XS - XXL
kr. 499,- inkl. mva
Modell 21221Herre allværsjakkeFarge: SortStr. XS - 4XL
kr. 849,- inkl. mva
Modell 21222Dame allværsjakkeFarge: Sort – rødStr. XS - 4XL
kr. 849,- inkl. mva
Modell 21223AllværsbukseFarge: SortStr. XS - 4XL
kr. 349,- inkl. mva
Modell 21225Dame softshell-jakkeFormsydd for perfekt passformFarge/størrelse:Sort str. S - 4Xl, Rød - str. XS - 4XL,Marine - str. XS - L
kr. 499,- inkl. mva
Softshell-jakkerSmarte jakker med mange detaljer. Bl.a fleecefor, vanntette glide-låser og avtakbar hette i en funksjonell og slitesterk stretch kvalitet. Jakken er pustende, vind- og vannavvisende og kan brukes hele året.- Et kvalitetsprodukt, som akkurat nå selges til en pris langt under hva en tilsvarende jakke i denne kvaliteten koster.
Fag
bla
det
9/2
010
ww
w.s
p3.d
k
Bli høstklar - og spar over 20%
Bestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no- hvor du kan se hele kolleksjonen med klær og fottøy - til arbeid og fritid!
2 stk.softshell jakker
Kun kr. 800,-
JAKKE OG BUKSE - til all slags værEt 3-delt sett til arbeid og fritid i meget god kvalitet og utført i et prak-tisk design med mange detaljer. Ytterjakken og innerjakken er helforet. Innerjakken er i varme-/kuldeisolerende microfiberfleece, som kan tas av ytterjakken og brukes som en selvstendig jakke. Kort og godt 3 kvalitets-produkter i ett og samme sett. Et sett, som kler på deg fra topp til tå, når du skal ut i regn, vind eller kulde.
Settpris
Jakke + bukse kun
kr. 899,-
B-Postabonnement
Postboks 7003 St. Olavs plass
0130 Oslo
hel_68_Fagbladet 03.11.10 12.16 Side 68