Post on 25-Aug-2020
S J Ø M A N N S K I R K E N – N O R S K K I R K E I U T L A N D E T
Nr. 2 2015
Fra øvelse til virkelighet
Fotballproff i Liverpool
Kjemper for Sydney-kirken
Bombene som ødela Hamburg
COSTA BLANCADe drar mot solen i håp om et
bedre liv, men ender i stedet opp på skyggesiden.
Foto
: NT
B S
canp
ix
COSTA BLANCAu Med over 300 soldager i året har «Den hvite kysten» i det østlige Spania blitt et av Europas mest populære reisemål.
Langs den 200 km lange kyststrekningen bor det over 22 000 nordmenn, flesteparten i Albir, Villajoyosa, Benidorm og Torrevieja
Les mer på side 10.
/ velkommen /
LIVSHJELP DET ER FLOTT å ville og kunne klare seg selv. Samtidig er det godt å erkjenne at vi mennesker trenger hverandre.
Nordmenn i utlandet har sine gleder og sorger som alle andre. Noen sitter fengslet, andre ligger på sykehus. Noen sliter med psykiske lidelser, andre lever livet sitt i en bar. Noen strever med vanskelige livsmønstre, mens andre flykter fra Norge i håp om at problemene blir igjen hjemme.
Og så blir det ikke slik, kanskje tvert imot. Det som er krevende i Norge, blir forsterket i utlandet. Nettverket er ikke der: Familie, venner og samfunnets støtte ordninger.
En av Sjømannskirkens viktigste oppgaver har alltid vært å være til stede for nordmenn i nød. Gjennom praktisk neste kjærlighet og omsorg sørger våre medarbeidere for at mange får hjelp når livet går på tverke. Tallmessig er de største utfordringene ved store turistdestinasjoner, som i Spania, Tyrkia og Thailand.
Dette er saker det sjelden blir overskrifter av i media, men som kirke kan vi ikke si at dette ikke angår oss. Jesus identifiserte seg så med sultne, tørste, fremmede, nakne, syke og fengslede at han sa: «Det dere gjør mot en av disse mine minste brødre, det gjør dere mot meg.»
/ leder /
INGE MØRLAND
REDAKTØR
HJEM 3
TEMA I SOL OG SKYGGEDe fleste nordmenn lever det gode liv i Spania. Sølvi Madsen og Grete Peralta prøver å hjelpe dem som ikke gjør det.
(18) JOBBINTERVJUET I januar signerte Ingrid Ryland for Liverpool Ladies. Nå er hun klar for sin første sesong som utenlandsproff.
(26) SYDNEYFrivillige i den norske kolonien i Sydney mobiliserer for å beholde sjømannskirken i byen.
(30) HAMBURGI 2015 er det 70 år siden andre verdenskrig tok slutt og bombefly la sjømannskirken i Hamburg i ruiner.
(36) BEREDSKAPDet er en krevende oppgave å mestre en krisesituasjon langt hjemmefra. Møt to som ba om hjelp.
(42) GENERALEN Ørnulf Steen, Sjømannskirkens nye generalsekretær, ønsker å være en samlende leder for den verdensvide virksomheten.
(50) NEW YORKArne & Carlos har gjort stor suksess i Norge og internasjonalt med sine strikkeoppskrifter.
«Jeg har sans for hvilens teologi»Ørnulf Steen
42
1026 36
jobbe med!
Nr. 2 2015
4 HJEM
ØKTE MESTFOR TIENDE ÅR på rad topper sjømannskirken på Gran Canaria besøksstatistikken med 87 500 besøkende i fjor. Det er 30 000 flere enn nummer to på listen, Ayia Napa på Kypros. Deretter følger kirkene i AlbirVillajoyosa og Torrevieja.
Men størst oppgang i besøkstallet opplevde sjømannsprest Pål Kristian Balstad (bildet). Over 28 200 nordmenn var innom sjø mannskirken i København, 21 prosent flere enn i 2013.
– Vi ser en økning på de fleste områder. Dette har sammenheng med langsiktig og målrettet arbeid og samarbeid med staben og frivillige. I tillegg hadde vi rekordstor oppslutning rundt fjorårets 17. maiarrangement.
aktueltNYHETER FRA SJØMANNSKIRKEN
Foto
: Alf
Ove
Han
sen
HJEM 5
ANTALL SKIPSBESØK utført av Sjømannskirken er på et historisk bunnivå. I 2014 fikk 2592 skip og 20 810 norske sjøfolk besøk om bord i utenlandske havner. Det er en nedgang på 711 skip og 10 000 sjøfolk sammenlignet med året før.
Den største konsentrasjonen av norske sjøfolk finnes i dag rundt nordsjøbassenget. Sjømannskirken i Aberdeen (bildet) sto alene for over halvparten av alle skipsbesøk totalt i Sjømannskirken i fjor.
I følge Norsk Sjøoffiserforbund er antall norsk sjøfolk på NISregistrerte skip mer enn halvert siden 2006. I tillegg til færre skipsanløp med nordmenn om bord, har det også blitt vanskeligere for Sjømannskirken å få adgang til havneområdene de siste årene.
Utenlandssjef Jan Tommy Fosse tror
NEDGANGEN FORTSETTER
Foto
: Dag
Fo
lke
stad
Sjømannskirken går stadig sjeldnere på skipsbesøk. Utenlandssjef Jan Tommy Fosse er bekymret for utviklingen.
aktuelt
«DESS-VERRE TROR JEG IKKE VI VIL SE HØYERE TALL I ÅRENE FRAM-OVER»Jan Tommy Fosse
ikke Sjømannskirken kan snu den negative utviklingen.
– Dessverre tror jeg ikke vi vil se høyere tall i årene framover, tvert i mot. Men det er uansett viktig at vi som organisasjon holder båtbesøk høyt og vår tjeneste for sjøfolk som en prioritert oppgave. Ikke bare i ord, men også i handling.
Fosse er ikke så opptatt av selve tallet, men at de båtene med norske sjøfolk som kommer til havn blir besøkt. Det er opp til de enkelte sjømannskirkenes daglige ledere å forvalte og prioritere ut i fra de overordnede strategier som er lagt og målgrupper som er prioritert.
– Jo mindre vi fokuserer på skipsbesøket som en viktig del av vår oppsøkende tjeneste, desto vanskeligere blir det å finne båtene og bli kjent med sjøfolkene. Skal vi fortsatt kalle oss Sjømannskirken må vi ta på alvor at det fortsatt finnes norske sjøfolk, og at vårt oppdrag er å være kirke for disse, sier Fosse.
6 HJEM
Flest ja på Gran CanariaTIL TROSS FOR 30 færre vielser i fjor, topper sjømannskirken på Gran Canaria fortsatt listen med 121 bryllup. Deretter følger sjømannskirkene i København med 117 vielser og Mallorca med 103.
Totalt 970 norske par ble viet i Sjømannskirken i 2014.
TIPS OSS! SEND E-POST TIL HJEM@SJOMANNSKIRKEN.NO
101 930 MENNESKER DELTOK på gudstjenester i regi av Sjømannskirken i fjor. De sju sjømannskirkene i Spania står for til sammen 42 prosent av det totale gudstjenestebesøket i organisasjonen.
Øverst troner sjømannskirken i AlbirVillajoyosa med 12 150 registrerte gudstjenestedeltagere. Det gir et snitt på 230 mennesker hver søndag.
– Der mange går, er det lett å gå, sier sjømannsprest Trine Færevåg (bildet).
Menigheten hennes består av en stor gruppe fastboende nordmenn, langtidsferierende og gjester ved ferie og helsesenteret Solgården.
– Vi har en rekke arrangementer i løpet av året. Den store Minnekirken på Solgården i Villajoyosa er ikke sentralt plassert, men folk kommer hver søndag – i egne biler, med drosje eller med kirkebussen som vi setter opp før gudstjenesten.
I følge sjømannspresten gir mange Spanianordmenn uttrykk for at det er lettere å gå på søndagsgudstjenester i utlandet enn i Norge.
– De opplever at Sjømannskirken er en inkluderende kirke med lav terskel. Det hjelper. Hit kan de komme som anonyme, som seg selv, som åndelige søkende. Men det er også mange trofaste kirkegjengere i Norge som oppsøker gudstjenestene våre. Er man vant til halvtomme kirker hjemme, oppleves det nok som en bekreftende åpenbaring å komme inn i en fullsatt norsk kirke i utlandet, hvor salmesangen løfter taket, sier Trine Færevåg.
Foto
: Sol
run
Dre
gel
id
STEEN PÅ PLASSu Søndag 1. mars begynte sjømannsprest i Rio de Janeiro, Ørnulf Steen, i sin nye jobb som generalsekretær i Sjømannskirken.
Om lag 150 mennesker var til stede under den høytidelige innsettelsesgudstjenesten i Bergen Domkirke. Begivenheten ble ledet av domprost Jan Otto Myrseth og Bjørgvinbiskop Halvor Nordhaug.
– Sjømannskirken har et formelt oppdrag på vegne av Den norske kirke. La nordmenn på reise kjenne at de hører til et sted og møtes med omsorg for hele mennesket, sa biskopen i sin velkomsttale til Ørnulf Steen.
Etter gudstjenesten var det kirkekaffe på Kafé Magdalena.
FLERE VIL BIDRAu 2014 ble det lagt ned over 68 000 frivillige arbeidstimer ved sjømannskirkene, noe som utgjør 36 årsverk. Som frivillig organisasjon er Sjømannskirken helt avhengig av mennesker som engasjerer seg og på ulike måter bidrar til den daglige driften. Antall dugnadstimer i utearbeidet økte med syv prosent i fjor.
GA MER I KOLLEKT u Mange frivillige organisasjoner får pengestøtte til sitt arbeid gjennom kollekter i Den norske kirke. Sjømannskirken er blant de som får penger fra de forskjellige menighetene. I fjor kom det inn 2,2 millioner kroner i gaver, 343 000 kroner mer enn i 2013.
Det er de enkelte menighetsråd som avgjør hvilket formål det skal samles inn kollekt.
SØKER GUD I SYDENSpania-nordmenn går oftest på gudstjeneste.
fengselsbesøk ble utført av Sjømannskirken i fjor.
Ark
ivfo
to: Ø
yvin
d S
æth
re
108
HJEM 7
–La «jazzkirken» leve!u Carl Petter Opsahl (bildet), gateprest, jazzmusiker og æresmedlem av New Orleans, tror mange musikere vil reagere med sorg og savn dersom sjømannskirken i byen blir nedlagt.
–Sjømannskirken har hatt en helt avgjørende betydning for det norske jazzmiljøet og har vært et viktig bindeledd mellom musikere i New Orleans og Norge gjennom flere tiår. Det er trist hvis denne institusjonen forsvinner.
Sjømannskirkens framtid avgjøres trolig til høsten.
STENGER DØRENE I MAI
ikke risikere å måtte sitte med forpliktelse for to hus samtidig, sier Bentzrød som er glad for det sterke engasjementet i den norske kolonien.
Hun lover at tilbudet med månedlige gudstjenester og kirkekaffe vil bli opprettholdt når den ambulerende sjømannspresten har fått visum. Men Sjømannskirken har foreløpig ikke funnet et egnet lokale å leie til dette formålet.
– Vi jobber med saken, men er ikke helt i mål. Ifølge utenlandssjefen kan det være mulig å utvide
dette tilbudet med flere arrangementer, som for eksempel småbarnstreff og lørdagsgrøt.
– Men det forutsetter tilstrekkelig finansieringsgrunnlag lokalt og forpliktende innsats fra frivillige.
Sjømannskirken i Sydney hadde over 7900 besøkende i fjor. En nedgang på fem prosent fra 2013.
LES MER om engasjementet «Down under» på side 26.
Foto
: Øyv
ind
Sæ
thre
Leter etter nye gudstjenestelokaler i sentrum av Sydney.
SALGSPROSESSEN RUNDT sjømannskirken nær Manly Beach er i gang. Når dørene stenges i mai er det slutt på en ti år lang epoke under eget tak. Virksomheten legges riktignok ikke ned, men omgjøres til en ambulerende prestetjeneste for hele Australia og New Zealand.
En lokal aksjonsgruppe kjemper for at Sjømannskirken fortsatt skal være permanent til stede i byen. Utenlandssjef Birgitte Bentzrød (bildet) vil ikke utelukke at organisasjonen på sikt kan reetableres i mindre og mer sentrale lokaler i byen. Men først må nåværende kirkebygg selges.
– Vi må være sikre på at vi får solgt før vi kan vurdere om det er hensiktsmessig å kjøpe eller leie et nytt møtested. Vi kan
aktuelt
FLERE BER OM HJELPu Sjømannskirkens døgnåpne beredskapstelefon i Norge fikk i fjor 338 oppringninger. Det er 20 prosent flere enn i 2013.
– De alvorligste henvendelsene kommer fra norske bedrifter, rederier, organisasjoner og skoler som har inngått beredskapsavtale med Sjømannskirken, opplyser beredskapsrådgiver Britt Ystebø.
Men organisasjonen må stadig oftere også håndtere telefoner fra privatpersoner som har havnet i trøbbel i utlandet.
DIGITALE KIRKEBØKER u I år kobles samtlige sjømannskirker på Den norske kirkes elektroniske system, «ekirkebok», for registrering av kirke lige handlinger i utlandet.
Det betyr at dåp og konfirmasjon, vigsler og begravelser blir registrert samtidig, og på samme sted, som handlingene blir utført.
8 HJEM
Integrering– ghetto eller idyll?
I UTLANDET SKAPER NORDMENN SEG ET LITE SAMFUNN I SAMFUNNET.
(1) Ja, men dette er ikke typisk norsk. Det blir et problem når den lille gruppen bekrefter at den norske måten er den eneste naturlige. Vi har en tendens til å forakte hijab, og samtidig le av amerikanere som setter bikinitopp på en toåring. Det kan hende at et tog i gatene med nasjonale flagg ikke synes like pent for andre. Det store problemet er imidlertid nordmenns alkoholforbruk.
(2) Motivet for å reise til for eksempel Thailand og Spania er ofte klima og økonomi, ikke arbeid eller ønsket om å lære språk og kultur. Men hva er integrasjon? Er det å gifte seg lokalt, ha lokale venner, lære språket, eller bare ha respekt for lokale skikker og regler? Integrasjon er vanskelig og går to veier: Ved store turistdestinasjoner er forholdet mellom arbeiderne og turistene segregert, og «lokalbefolkning» er ofte et misvisende begrep. (3) Ja, men integrasjon er ikke alltid et mål. Det er ingen skam å ville begrave sine døde i sin tradisjon, være forenet med sin gud, skaffe seg nødvendig informasjon eller å ha kontakt med sine nære. Det er ikke verre å spise kjøtt kaker i Spania enn at italienere spiser pasta i Norge.
(1) Nei. De fleste mennesker liker seg best sammen med andre av samme etnisitet og språk. Slik har det alltid vært, og hvis myndigheter i land som Norge aksepterte dette slapp de å bli skuffet når deres integreringsprosjekter slår feil. Hvis nordmenn vil bo i norske gettoer i utlandet tipper jeg at vertslandet synes dette er fint. Det dreier seg jo om penger rett i statskassa uten å måtte gi noen motytelser.
(2) Jeg vet ikke om jeg er enig i at nordmenn generelt har manglende integreringsevne. I Thailand, hvor jeg bor, er svensker mer aktive i å bygge slike samfunn enn nordmenn og dansker. Det er ingen norske skoler eller legekontorer her, og kun et fåtall småbutikker som selger norsk mat. Det betyr at man uansett må ut og omgås lokalbefolkningen. Thaier er for øvrig veldig åpne og lette å omgås. I tillegg er det jo slik at en del nordmenn gifter seg med thaier, og det bidrar til integrering både for den som gifter seg og for slekt og venner.
(3) Nei. Hvis det ikke hadde vært en norsk sjømannskirke i Pattaya, ville alternativet for de fleste som vanker der vært å møtes på skandinaviske restauranter i byen.
(1) Er det uheldig med norske
ghettoer i utlandet?
(2) Hva er årsaken til manglende integrerings
evne?
(3) Bidrar
sjømannskirkene til å
hindre integrering?
Dette mener leserne!I en avstemning på Facebook spurte vi om det er uheldig med store, norske kolonier i utlandet.
Svarene fordelte seg slik: Ja 47 % Nei 53 %
/ for og imot /
RUNAR DØVING
SOSIALANTROPOLOG MARKEDSHØYSKOLEN
DAG EKEBERG
REDAKTØR THAILANDS TIDENDE
HJEM 9
TAR VARE PÅ DE SVAKESTE
I skyggen på solsidenTEMA
Familieterapeut Grete Peralta er på vei for å prate med en mor som ikke klarer å ta vare på sitt eget barn.
Sosialsakene i Spania øker i kompleksitet og omfang.
TEKST OG FOTO SOLRUN DREGELID
10 HJEM HJEM 11
Vi tenkte det ville være bedre
å koste sand enn å måke snø
«Lise»
1
2
12 HJEM
I tillegg til rus blir det stadig mer psykiatri og vold, sier Berte Marie Ulveseter, diakon og daglig leder for Sjømannskirken i Albir Villajoyosa.
For Familieveiviseren, og det diakonale teamet hun leder, betyr dette at de ikke bare bruker mer tid på hver enkelt sak, men også at sakene krever en helt spesiell kompetanse.
– I mange av sakene er det ikke nok med litt omsorg og en vaffel. Helsefaglig kompetanse er helt nødvendig. Særlig i møte med de mange som sliter psykisk, sier Ulveseter.
Hun er, i tillegg til diakon, også utdannet sykepleier og helsesøster. Resten av de totalt seks personene som jobber diakonalt ved denne sjømannskirken er enten sykepleiere, sosionomer eller familie terapeuter.
FLERE SOSIAL SAKER. Ambassaderåd Anne Normann er glad for denne kompetansen.
– Vi har hverken kompetanse, mandat eller kapasitet til å bidra med den sosiale omsorgen slik Sjømannskirken har. Takket være dem er det mange saker vi aldri ser noe til. Familieveiviseren gjør en kjempejobb med tanke på samarbeidet med familiene og spansk barnevern, sier Normann på telefon fra den norske ambassaden i Spania.
Hun tror omfanget, og den økende kompleksiteten i sosialsakene, henger sammen med at stadig flere nordmenn reiser til Spania. I fjor var det rundt 1,5 mil
lioner som ankom spanske flyplasser fra Norge.
– Antall personer som kommer hit fra Norge er nesten doblet de siste fem årene, trolig på grunn av billigere flybilletter. De fleste er helt vanlig mennesker. For de som har problemer har nok disse startet allerede i Norge, og så har de en forestilling om at ting skal bli bedre bare de reiser sørover, sier Normann.
STRAKK IKKE TIL SOM MOR. Slike forestillinger hadde «Lise» da familien på tre pakket koffertene i 2009. Hun så for seg at både helsen og uføretrygden ville rekke lengre i Spania.
– Vi tenkte det ville være bedre å koste sand enn å måke snø, sier kvinnen i førtiårene tørt før hun tenner seg en røyk.
Men problemene «Lise» hadde hatt med rus og psykiatri i Norge eskalerte da familien kom til Spania. Da mannen hennes ble uhelbredelig syk i fjor toppet deg seg.
– Det var mannen min som hadde vært den ansvarlige forelderen. Etter at han døde er det mange uker jeg ikke husker. Det ble rett og slett for mye for meg, sier hun.
Via datteren hadde hun kommet i kontakt med Sjømannskirken. Når hun nå var alene med henne, og med åpenbare rus og psykiske problemer, ble Familieveiviseren koblet på. I flere uker prøvde Peralta å nå frem til kvinnen. Hun ringte henne støtt og insisterte på og møtes.
– Jeg var mye sint på henne.
S å koselig å se deg!
Grete Peralta holder ut armene for å invitere til en klem. Hun jobber i Sjømannskirkens familie veiviser, en rådgivingstjeneste
for familier med barn under 20 år. Sammen med leder for tjenesten, Sølvi Madsen, har hun kjørt halvannen time på Costa Blancakystens rette motorveier for å spise lunsj med kvinnen som kommer mot dem.
– Prosjektet mitt er å fete henne opp, sier Peralta spøkefullt.
Kvinnen som forsvinner inn i armene til familieterapeuten har på seg en posete treningsdrakt og en stor jakke, men det kantete ansiktet hennes røper at Peraltas prosjekt er nødvendig. Håret hennes er tynt og ugredd. Ansiktet er uten sminke. Det er tydelig at ettbarnsmoren har andre ting å bekymre seg for enn mat og utseende.
MER PSYKIATRI, RUS OG VOLD. «Lise» er en av stadig flere nordmenn i Spania som trenger hjelp til å ta vare på seg selv, eller sine barn. Fordi hun i fjor trengte akutt, og deretter vedvarende hjelp til å håndtere livet sitt, havnet hun i Sjømannskirkens sosialsakstatistikk. I 2014 hadde de syv kirkene i Spania, inkludert Familieveiviseren, 782 nye sosialsaker. En økning på nær seks prosent fra året før, og på hele 52 prosent siden 2010.
– Ikke bare øker antall saker, vi ser også at de blir mer komplekse.
t (1) Barn blir ofte skadelidende når foreldre med problemer reiser til Costa Blanca med håp om en ny start.
(2) Grete Peralta og Sølvi Madsen i Familieveiviseren jobber for at «Lise» skal finne sine egne løsninger for seg og sitt barn.
TEMA I SKYGGEN PÅ SOLSIDEN
u
HJEM 13
– Jeg ble jo ikke kvitt henne, sier kvinnen med et smil mens hun peker på Peralta over bordet.
– Jeg mente jeg ikke trengte hjelp og var redd hun skulle blande seg for mye. Nå er jeg glad hun insisterte. Jeg hadde veldig godt av å lufte ideene mine og få banket inn noen nye, sier «Lise».
En av ideene det tok lengst tid å akseptere var at hun ikke strakk til som mor.
– Det var tøft å innse, men til slutt klarte jeg å vedgå overfor meg selv at datteren min ville få det bedre i Norge enn her hos meg, sier kvinnen, mens underleppen dirrer.
ET SOSIALT ANSVAR. Siden 2010 har Familieveiviseren bidratt til at 22 norske barn har blitt sendt hjem til Norge. Uten dem ville trolig mange flere norske barn heller havnet hos spanske fosterfamilier.
– Spansk barnevern er effektivt, og de gir ikke foreldrene like mange sjanser før de plasserer barna i fosterhjem. Fordi vi har kompetanse på språk, helsefag og ikke minst kulturen her nede, fungerer vi som et bindeledd mellom familiene,
– Og så har jeg faktisk kjøpt billett til Norge for å besøke datteren min, legger hun entusiastisk til.
– For en kvinne du er! Tenkt at dette har du klart alene! Jeg er så stolt av deg, utbryter Madsen da hun hører de gode nyhetene.
HJELP TIL SELVHJELP. Madsen forklarer at Familieveiviseren, i likhet med det diakonale teamet i AlbirVillajoyosa, jobber for at folk selv skal komme frem til løsningene.
– Vi er der først og fremst for at de skal få sortert tankene sine. Vi driver egentlig med hjelp til selvhjelp, sier hun.
Takket være gode samtaler med mennesker som har spisskompetanse innenfor veiledning, er altså «Lises» sak i ferd med å få en lykkelig slutt.
Grete Peralta og Sølvi Madsen reiser seg. «Lise» får enda en god klem før de går småpratende mot bilen.
– For en forandring, sier Madsen. – Ja, det er fantastisk å se at
jobben vår faktisk betyr noe, sier Peralta og setter seg inn i bilen – på vei til et nytt møte. �
spansk barnevern og norsk barnevern. Det gjør nok at flere til slutt ender opp i Norge, sier Madsen.
Hun mener disse komplekse sakene også er Sjømannskirkens ansvar.
– Jeg mener helt klart det er en Sjømannskirkes jobb å ta vare på de svakeste i samfunnet. Barna har ikke valgt å komme hit. Vi må være deres advokat. Foreldrene, som ofte sliter psykisk, fortjener også å bli tatt vare på av oss. De blir altfor ofte glemt, sier Madsen.
– Mange av dem vi møter har vanskelig for å bruke spansk helsevesen på grunn av manglende språk eller selvinnsikt. De har ofte brutte relasjoner, og det kan være en langdryg prosess å få pårørende på banen. Da sitter de ofte alene igjen, og det blir vanskelig for oss å bare se på. Vi skal sette grenser, og ikke være noe sosialkontor, men vi har et sosialt ansvar, legger Ulveseter til.
«Lise» er i dag glad for at Sjømannskirkens familieveiviser stilte opp da hun lå nede. Hun er nå på vei opp igjen, og forteller stolt at hun ikke har rørt en dråpe alkohol på fire måneder.
u
TEMA I SKYGGEN PÅ SOLSIDEN
u xxx
u I tillegg til rus blir det stadig mer psykiatri og vold på Costa Blanca. Det sier Berte Marie Ulveseter i sjømannskirken i AlbirVillajoyosa.
u – Til slutt klarte jeg å vedgå overfor meg selv at datteren min ville få det bedre i Norge enn her hos meg, sier «Lise».
14 HJEM
Mange av dem vi møter har vanskelig for å bruke spansk
helse vesen Berte Marie Ulveseter
HJEM 15
GIR HJELP TIL SELVHJELP
SJØMANNSKIRKEN MÅ BISTÅ stadig flere nordmenn som får problemer i utlandet. Mange av de tyngste sosialsakene har sammenheng med rus, psykiatri og omsorgssvikt.
– UD har et begrenset ansvar fordi man i utlandet er underlagt de enkelte lands lover og regler. Forsikringsselskapene hjelper ofte dem som er forsikret, men mange av dem vi møter er ikke det. Noen får heller ikke hjelp av pårørende eller klarer å benytte seg av det lokale hjelpeapparatet, sier utenlandssjef Asbjørn Vilkensen.
– Er de da Sjømannskirkens ansvar?
– Det er vårt ansvar som kirke å hjelpe mennesker som lider. I Norge ville staten, nettverket
og helsevesenet tatt seg av dem. I utlandet er det ikke nødvendigvis slik. Samtidig er det viktig å ikke frata mennesker ansvar for eget liv, derfor handler det ofte om å gi hjelp til selvhjelp.
– Bør kirker med mange sosialsaker ha en helse og sosialfaglig kompetanse?
– Vi skal ikke bli terapeuter, men det er ønskelig at våre diakonale medarbeidere kan ha det faglige blikket i møte med mennesker i nød, og aktivere den hjelp som finnes, både lokalt og i Norge. Jeg mener også at vi bør ha en helse og sosialfaglig kompetanse sentralt i organisasjonen, som kan gi råd til ansatte som daglig jobber med slike komplekse saker.
Foto
: So
lrun
Dre
ge
lid
Kilde: Lånekassen
Hvem har ansvar for å hjelpe nordmenn i nød i utlandet?
«DET ER VÅRT ANSVAR SOM KIRKE Å HJELPE DEM SOM LIDER»Asbjørn Vilkensen
1. Pattaya 4402. Gran Canaria 3643. Torrevieja 1694. AlbirVillajoyosa 1135. Alanya 70
PÅ TOPPFLEST SOSIALSAKER I 20145
TEMA I SKYGGEN PÅ SOLSIDEN
16 HJEM
HVA ER EN SOSIALSAK?
SOSIALSAKER I SPANIA
200
400
600
800
1 000
201
0
201
1
201
2
201
3
201
4
Illus
tras
jon:
Ras
mus
Juu
l
782
Sjømannskirken definerer en sosialsak som en akutt eller aktuell nøds
situasjon med behov for kontakt med andre aktører (f.eks. familie, venner, helsevesen, utenriks tjeneste, politi, forsikringsselskap, gravferdsbyrå,
reiseoperatør, bank) og hvor det ofte er behov for oppfølging.
HJEM 17
18 HJEM
HJEMLENGSEL1/4
SAVNER MINSTDårlig vær
SAVNER MESTNaturen, ski, venner
og familie
25. MARS STARTET SESONGEN FOR NORGES NYE FOTBALLPROFF, INGRID RYLAND FRA BERGEN.
Klar for kamp
/ jobbintervjuet /
INGRID RYLAND
Alder 25 år Sivilstatus Kjæreste
Fra BergenJobb Fotballspiller i Liverpool og student
TEKST INGE MØRLAND FOTO ANDREW POWELL/LFC
Hvordan er livet som Liverpool-spiller?– Så langt, helt fantastisk! Jeg signerte for de regjerende mestrene i Womens Soccer Leauge i januar, og er veldig glad for at jeg får spille fotball på dette nivået. Jeg har blitt medlem av en stor fotballfamilie med en lang og stolt historie.
Hvorfor ville du spille i utlandet?– Det har alltid vært en drøm for meg å bli profesjonell fotballspiller. Å spille for Liverpool Ladies gir meg en unik mulighet til å utvikle meg videre, både som fotballspiller og som menneske. Hvordan er en vanlig dag på jobb som fotballproff?– Før sesongstart har dagene først og fremst bestått av trening. I tillegg til treningsøkter på fem timer, er det en til to taktikkmøter og ulike foredrag om kosthold, mental og psykisk trening.
Hvilke egenskaper er viktigst for deg i din jobb? – Jeg må være lærevillig for å nå mine egne og lagets mål. Jeg har et ansvar både på og utenfor banen, og jeg må bidra til å gjøre andre gode. Vi har høye forventninger til hverandre, men må også tolerere egne og andre lagvenninners feil.
Hva er det viktigste du har lært fra ditt utenlandsopphold? – Å være åpen for nye utfordringer. Jeg vet at jeg fortsatt har mye å lære, samtidig tror jeg min bakgrunn og mine erfaringer fra ulike kulturer, kan bidra positivt innad i laget.
Hva gjør du når du lengter hjem?– Vet ikke. Jeg har ikke rukket å få hjemlengsel enda.
Hvilket forhold har du til Sjø-mannskirken?– Hvis det fortsatt er liv i den gamle norsksvenske sjømannskirken i Liverpool, kunne det vært kult å oppsøke den etterhvert. Men i tillegg til å spille fotball, skriver jeg på en masteroppgave om endringsledelse, så akkurat nå har jeg ikke mye fritid til overs.
Hvilket råd vil du gi til andre som drømmer om å bli fotballproff?– Den må bli den klassiske «Follow your dream». Gjør det!
Hva gjør du om ti år?– Da har jeg kanskje en familie selv, bor i hjembyen Bergen og jobber innenfor sportsindustrien. Men hvem vet, kanskje jeg trives så godt i Liverpool at jeg blir boende her i noen år til?
HJEM 19
Jeg er alltid litt ekstra spent på hva slags inntrykk barnefamiliene sitter igjen med
etter et tilfeldig besøk i sjømannskirken på Costa del Sol. Vi ønsker at alle aldersgrupper skal føle seg hjemme, men det kan være en utfordring å være en barnevennlig kirke når det er utenom klubbtid og småbarnstreff. Barnefamilier er selvsagt alltid velkommen, men jeg har tenkt at det må være kjedelig for dem her når kafeen er preget av en hvithåret garde og det ikke finnes så mange lekekamerater for små gutter og jenter.
Jeg har heldigvis tenkt feil. Selv uten jevnaldrende leke kamerater og spennende trosopplæringsaktiviteter, så var det en liten gutt som sa til mammaen sin dagen etter et besøk i sjømannskirken: «Mamma, kan vi besøke barnekirken i dag også?»
Da vi ansatte i kirken hørte dette, ble vi veldig nysgjerrige på hvorfor han hadde kalt oss «barnekirken». Det hadde jo ikke vært andre barn her utenom ham og lille broren. Svaret var at han hadde følt seg hjemme. Han hadde blitt møtt, fått seg nye venner, om enn ikke jevnaldrende, spist vafler og fått lov til å bygge legotårn helt til toppen av taket.
Etter denne hendelsen fikk jeg en kraftig påminnelse om hvor viktig Sjømannskirkens verdi om gjestevennskap er. Jevnaldrende lekekamerater eller masse spennende opplegg er ikke alltid det viktigste for barns trivsel, selv om det også selvfølgelig trengs innimellom. Det viktigste er at de blir sett og føler seg hjemme. En liten bit vaffel kommer også godt med. Slik blir vi barnevennlige kirker, eller som den lille gutten sa; en barnekirke.
BarnekirkenJEVNGAMLE LEKEKAMERATER ER IKKE ALLTID VIKTIGST FOR BARNS TRIVSEL.
/ reisebrev /
CALAHONDA
RUTH I. SVEINSDOTTER
KAPELLAN
20 HJEM
HAVETS KAPELL NORDSJØEN I februar innviet sjømannsprest offshore, Gunnar Mathisen, (bildet) det nye kapellet på Ekofisk, Norges eldste oljefelt. Kapellet er et rom på hotellplattformen, innredet med kors, alter og andre kristne symboler.
Mathisen er glad for at ConocoPhillips tilbyr offshoremedarbeiderne sine et eget sted for religiøs utøvelse.
– Jeg håper kapellet kan være et toleransens stille rom, at folk med ulik tro og ulikt behov for ro kan føle seg hjemme der. Det betyr også mye for meg å ha et sted der jeg kan treffe folk til samtale. Nå har jeg også blitt utfordret til å ha «Sjømannsprestens time» i det nye kapellet, så da blir det nok både andakt og vafler, sier Gunnar Mathisen.
hverdagSMÅ HISTORIER FRA EN STOR VERDEN
Foto
: Øyv
ind
Sæ
thre
HJEM 21
FALUN SkiVM i Falun i Dalarna ble en suksess for norsk skisport, men det var ikke bare i sporet og i hoppbakken at nordmenn dominerte. Tusenvis av norske supportere hadde tatt turen over grensen for å oppleve stemningen i VMbyen i februar.
Sjømannskirken er tradisjonen tro til stede under store idrettsmesterskap i utlandet. I Falun hadde organisasjonen leid lokaler i Svenska Kyrkan sitt menighetshus like ved torget og medaljeseremoniplassen. Den sentrale beliggenheten til tross. Det ble ingen besøksrekord for Sjømannskirkens «varmestue».
– Vi møtte rundt 2500 nordmenn i Falun, men lokalene i andre etasje i byens menighetshus var nok ikke optimale. De aller fleste møtene skjedde ute ved langrennstadion og i teltleiren «Camp Norge», forteller prosjektleder og utenlandssjef i Sjømannskirken, Asbjørn Vilkensen.
VMkirken holdt åpent hver dag fra
GULLJUBEL I FALUN
Foto
: Lin
n M
evo
ld S
kog
heim
Tidenes beste ski-VM for Norge ble en liten nedtur for Sjømannskirken.
hverdag
«I NESTE MESTER-SKAP MÅ VI HA LOKALER TETTERE PÅ DER NORD-MENN ER»Asbjørn Vilkensen
klokken 10 til 22. Her var det vafler og kaffe, NRK på storskjerm, ansiktsmaling og ladestasjon for batteritomme mobiltelefoner.
– De besøkende satte pris på tilbudet vårt. Vi møtte igjen mange norske supportere fra tidligere VM og OL. I tillegg var det også flere barnefamilier og studenter innom. Men vi oppdaget tidlig at pågangen likevel ikke var så stor som forventet. Derfor brukte vi mye tid på å være oppsøkende utenfor selve VMkirken, sier Vilkensen.
Han trekker frem VMkvelden med fanklubben til Marit Bjørgen, og verdi seminaret i samarbeid med Norges Skiforbund og Norges Idrettsforbund, som to av VMkirkens høydepunkter.
– Men i neste mesterskap må vi vurdere å ha lokaler enda tettere på der nordmenn er, sier utenlandssjef Vilkensen.
På bildet er det Martin Alvsvåg (t.h.) fra Sjømannskirken som møter de to norske supporterne Geir Arne Skogvik og Herdis Lindbom fra Tromsø.
Sjømannskirken har vært til stede under store mesterskap i utlandet siden OL i Atlanta i 1998.
22 HJEM
SJØMANNSKIRKEN PÅ CURAÇAO i Karibia (1939–1983) holdt til i en villa like ved innseilingskanalen til Willemstad. Fra en høyttaler på taket ble «Ja vi elsker» spilt hver gang en norsk båt ankom havna på tropeøya.
TIPS OSS! SEND E-POST TIL HJEM@SJOMANNSKIRKEN.NO
27. april inviterer sjømannskirken til jubileumsturnering på Jacaranda Golf Club.
Det var eier av High Seas Trading, honorær konsul Leif Griffin (bildet), sammen med blant andre sjø
mannsprest Morten Høst, som startet den første golfturneringen i Sjømannskirkens historie for 30 år siden.
– Vi var noen gubber som funderte på hva vi kunne gjøre for «kjerka». Vi så en statistikk som viste at kvinner var den største bidragsyteren. Alle var enige om at nå måtte vi gutta bli størst og dermed var arbeidet i gang, smiler Griffin.
Det er ikke småpenger golfkomiteen har samlet inn til sjømannskirken i Miami siden 1985. Fjorårets netto ble på vel 300 000 kroner.
– Jeg har alltid vært interessert i det Sjømannskirken står for. Det er naturlig for meg å gi noe tilbake, og det forsøker jeg å gjøre med å engasjere meg.
Etter golfsuksessen i Miami, spredte ideen seg raskt til andre sjømannskirker i USA. Nå slås det også flere inntektsbringende golfslag i sjømannskirkene i Singapore, Pattaya og på Costa del Sol.
MERHABA!u ALANYA 28 nord menn kommer to ganger i uken til sjømannskirken i Alanya for å lære seg tyrkisk. Målet med det populære språkkurset er å kunne kommunisere bedre med naboen, i butikken eller på restauranter.
– Mange tyrkere har begrenset med engelskkunnskaper. Stadig flere nordmenn har behov for, og lyst til å kunne snakke mer tyrkisk når de bor i Tyrkia, forteller vertskap Randi Bjørnsgård i sjømannskirken.
«Merhaba» er for øvrig det tyrkiske ordet for «hei».
Skikk og bruku BRASIL Å knipse med fingrene er et positivt uttrykk for å understreke en viktig uttalelse.
For å uttrykke aner kjennelse kan en brasilianer klype øreflippen sin mellom fingrene.
u AUSTRALIA Øyekontakt er viktig i samtaler, men fysisk kontakt som å klappe på ryggen, oppfattes som å vise «følelser». Det setter ikke australske menn særlig pris på i forretningssammenheng. Generelt mislikes overdrevent uttrykksfull opptreden eller sterke gestikulerende handlinger.
30 ÅR MED KIRKE-GOLF – Vi gutta måtte jo også bidra med noe!
Husker du?av alle nordmenn spiser vafler én gang i måneden eller oftere. Det viser en undersøkelse utført av Statens institutt for forbruksforskning.
47%Fo
to: a
rkiv
Foto
: Yng
var L
arse
n
HJEM 23
150 år i Antwerpenu Verdens eldste sjømannskirke i drift jubilerer 23.–24. mai. I desember flytter virksomheten i den belgiske havnebyen inn i nye og mer hensiktsmessige lokaler i bydelen het Eilandje, en kilometer nord for dagens kirke i Italielei.
NORSK BOOM I DUBAI
Kvinnherad i Hordaland.Han jobber i Harding Safety som regiondirektør
for Afrika, Midtøsten og India. Etter å ha pendlet til Dubai i tre år, meldte han flytting i januar 2012.
– Det er først og fremst rundt høytidene og 17. mai at jeg har behov for tilhørigheten som sjømannskirken gir. Før spilte jeg fotball to ganger i uken i regi av kirken, men nå er vi i full sving med å etablere en ny servicestasjon i byen og sette opp et helt nytt kontor. Det blir lite fritid, sier Hivand.
Lange arbeidsdager og mye reising betyr begrenset norsk nettverk i Dubai.
– Men jeg er singel og synes det er viktig til å ta seg fri til å leve litt også. Ikke bare jobbe.
Foto
: Elin
Hø
ylan
d
Foto
: ark
iv
– Miljøet i Sjømannskirken er godt å ha, sier Tommy Hivand.
Antall utstasjonerte nordmenn i Emiratene har økt kraftig de siste årene. Dubai har gått fra å være ett av de
mange oljesentrene i Den persiske gulfen til å bli et sentrum for turisme og finans. Mange setter pris på det norske miljøet i byens sjømannskirke.
– Det er viktig å ha et møtested hvor man kan føle seg «hjemme». Min far var sjømann og snakket alltid om hvor hyggelig det var å kunne stikke innom en sjømannskirke uavhengig hvor man var i verden, sier Tommy Hivand (33) fra
TILBAKE TIL FREMTIDENu INTERNETT I anledning Sjø-mannskirkens 150-årsjubileum ble hele organisa-sjonens historie tilgjengelig på nett-siden sjomanns-kirken.no. Via en digital tidslinje med 1200 bilder, 50 fil-mer og 125 artikler kan du med et par tastetrykk reise til-bake i tid.
– Tidslinjen er organisasjonens hukommelse, sier Ingrid Myrstad i Historikarverk-semda.
ROCK FOR GAZAu GRAN CANARIA Trønderrockerne Åge Aleksander-sen og Terje Tys-land stilte opp på den årlige solida-ritetskonserten i sjømannskirken i Arguineguin i vin-ter. Kirurg Børge Ytterstad var arran-gør for konser-ten. Inntektene på 74 000 kroner gikk til protese-verkstedet i Gaza hvor mange av dem som er uskyl-dig rammet av kri-gen får hjelp til et bedre liv.
hverdag
24 HJEM
Yogamatten er i bruk nesten hver morgen. Jeg begynte med yoga da
jeg bodde i London, men det var først i Houston at det ble alvor.
Lesebrettet Kindle er aldri langt unna. Jeg leser overalt og alltid. Jeg har faktisk begynt å bade i stedet for å
dusje, bare for å få litt ekstra lesetid.
Jeg er blitt avhengig av grønn te med vanilje og kokos. Jeg elsker tepausene i kjøkkenkroken min.
Da senker roen seg.
Bærumskvinnen Silje Glefjell (40) flyttet til Australia i 1997. Seks år senere bosatte hun seg i England. Nå bor trebarnsmoren i USA, hvor portrettfotografering og lesing er hennes jobb og lidenskap.
/ mitt hjem /
HoustonSILJE
GLEFJELLFOTOGRAF
HJEM 25
– Engasjementet er stort og 65 personer har meldt seg som frivillige for en ny sjømannskirke, sier kirkerådsleder Bente Ryan.
TEKST ASTRID B. MADSEN FOTO JONATHAN STOKKLAND
D et er nest siste lørdagsgrøt på Sjømannskirken i Sydney. Lille Olav (1) tar et fornøyd jafs av hvete
bollen. Han er yngste deltaker i den lyse stua som har rommet gudstjenester og arrangementer for studenter, fastboende og tilreisende norgesvenner i over ti år. Snart stenges dørene for godt.
– Huset rommer mange gode minner, men jeg skjønner at Sjømannskirken må selge. Bygningen er stor, kostnadskrevende og ligger langt fra sentrum, sier Bente Ryan.
ALLMANNAMØTE. Ryan er kirkerådsleder og med i aksjonsgruppen «Redd Sjømannskirken i Sydney», som ble opprettet på Facebook i januar. Etter at nordmenn i storbyen fikk vite at kirken skulle selges og erstattes av en ambulerende studentprest for Australia og New Zealand, engasjerte mange seg. Redningsaksjonens Facebookgruppe fikk raskt over 300 medlemmer, og det ble arrangert
allmannamøte i kirken. Da kongeparet nylig besøkte Sydney, fikk de overlevert et brev med 650 underskrifter. Nå har 65 personer meldt seg som frivillige, og de håper at kirken kan fortsette i mindre og mer sentrale lokaler. Samarbeidet med ny student og sjømannsprest, Kristoffer Lønning Tørrisen, startet 1. mars – hans første dag på jobb.
– Sjømannskirken betyr mye for nordmenn langt fra Norge, sier Bente Ryan.
Hun husker hvordan det var å være norsk i Sydney før kirken kom i 2004. Da var det fremdeles mange norske studenter som valgte Australia.
– Selv opplevde jeg en dyp sorg over at jeg ikke fikk integrert den norske kulturen i familien vår, og ønsker ikke at nye generasjoner norske foreldre skal oppleve det samme.
DOBBEL IDENTITET. Som frivillig vet hun hvor mye Sjømannskirken
har betydd for nordmenn i Sydney og Australia gjennom aktiviteter som lørdagsgrøt, 17. maifeiring, julemiddag, gudstjenester, gutteklubb for seniorer og lekegruppe for barn.
– Norske besteforeldre takker oss på lørdagsgrøten for at vi har bidratt til at de kan kommunisere med barnebarna, i tillegg til at vi har gjort det enklere for barna å besøke eller flytte til Norge.
Kirkerådslederen er personlig kristen og opptatt av at Sjømannskirken fortsatt legger til rette for at presten og de frivillige kan hjelpe dem som strever litt ekstra.
– Mange familier har ikke et støtteapparat og noen lever i vanskelige ekteskap eller har gått fra hverandre. Å flytte hjem til Norge med barna regnes som kidnapping uten den andre forelderens samtykke. Jeg gjenkjenner kampen foreldre og barn har rundt sin «doble identitet», og mener Sjømannskirken har en viktig diakonal rolle. Eldre, som ikke kan
REDNINGSAKSJONEN I SYDNEY
u
u – Sjømannskirken er til for alle aldersgrupper og basert på inkluderende, hjertevarmende verdier. En kafé eller norsk klubb kan aldri erstatte dette, mener Bente Ryan.
26 HJEM HJEM 27
besøke Norge lenger, og andre som opplever vanskelige ting så langt fra moderlandet, trenger støtte. Med en prest som skal tilbringe 50–60 dager i Sydney i året, er vi åpne for at frivillige bidrar mer, også for studenter og deres velferd. Visjonen er å lage en fremtidsrettet kirke for alle brukergrupper og ikke primært for sjømenn eller studenter slik det har vært tidligere. I en stadig mer internasjonal verden må vi tenke nytt.
TRYGT NORSK MILJØ. Marie BullEngelstad er leder for ANSAstudentene i Sydney. Hun skryter av samarbeidet med Sjømannskirken, særlig rundt arrangementer som 17. mai.
– Sjømannskirkens tilstedeværelse er viktig for studentene og foreldrene våre. Det er trygt å vite at det finnes et norsk miljø
her man kan oppsøke og hvor man kan få hjelp. Jeg tror lørdagsgrøt nærmere sentrum vil være populært. Da kan vi ta noen timers avbrekk fra studiene. Tidligere har den lange reisen vært et dagsprosjekt mange ikke har tid til. Jeg tror også studenter vil stille som frivillige. Vi bor langt hjemmefra og flere ønsker mer kontakt med de norske fastboende, sier BullEngelstad.
For tidligere student Margrethe Szasz er Sjømannskirken blitt viktig etter at hun ble mor.
– Her kan barnet mitt bli kjent med norsk kultur – og andre barn og voksne med samme bakgrunn, sier hun.
Magen strutter. Barn nummer to er ventet i juni.
– Kanskje vi flytter til Norge. Jeg savner familien. Det er krevende å bo så langt borte og være i full jobb med små barn.
Som andre par, ønsker hun og mannen at barna skal ha norsk og australsk statsborgerskap. Da må barnet være født i Australia.
HÅPER PÅ LØSNING. Torgrim Stokkland har hatt et nært forhold til Sjømannskirken siden han dro til sjøs som førstereisgutt i 1976. Nå er han divisjonsleder for det svenske industrikonsernet Alfa Laval i Australia.
– Mine tre barn er døpt og konfirmert i en sjømannskirke, og jeg har spist lørdagsgrøt over hele kloden. Sjømannskirken er «a home away from home», og er særlig viktig der nordmenn er geografisk isolerte, som i Australia.
Stokkland legger til at Norge trenger en strategisk tilstedeværelse over hele verden for å ivareta landets interesser.
– Sjømannskirken får en tredjedel av midlene over statsbudsjettet og er en hjørnesten i dette arbeidet. Kongeparet var nylig i Australia for å fremme norsk industri og økt samhandel. Det er viktig å være tilstede også her, sier han.
– Vi har god dialog med den nye sjømannspresten, og håper å komme frem til en bra, fremtidsrettet løsning, avslutter Bente Ryan. �
t Almannamøte i sjømannskirken: Jessica Hermosilla, Camilla Dyrkorn og Sophia Demetriades Toftdahl.
u
Huset rommer mange gode minner, men jeg
skjønner at Sjømanns-kirken må selge
Bente Ryan
28 HJEM
Borte bra, men hjemme vekk – stod det på flytte bilen. Først smilte jeg av denne teksten. Så slo det meg at den kanskje ikke var så
absurd likevel. At «hjemme» ikke nødvendigvis var best. Alltid.
Det hjelper ikke å ha et hjem. Det må være noen der som tar imot deg – og at de som åpner døra, blir glad for å se deg:
– Så fint at du kom! Men det er flere mulige replikker i dørsprekken:– Å, er det deg.– Vet du hvor seint det er?– Åssen er det du ser ut!Det er ikke alltid enkelt å komme hjem. Men det
hjelper å ha en hund som smetter gjennom dørsprekken og logrer mot deg. En som ikke spør om noe, bare kjenner deg og er glad. Jeg skrev et dikt om det en gang sett fra et barns ståsted: Gud – jeg skulle ønske du var / en hund jeg / sånn som Bamse, bikkja mi / For når jeg kommer hjem / altfor seint og med leire under skoa / Og alle kjefter / Da bare ser’a på meg / med brune øyer og / logrer / Hu spør ikke om noe hu / Bare stikker ei varm snute / I hånda mi.
Det er ikke alltid enkelt å komme hjem. Heller ikke til kirken, der vi er døpt og vokst opp. Ofte er det slik at vi synes kirken hjemme er bra, men kirken borte er best. Der er det ingen som kjenner oss, vurderer oss og setter grenser. Borte bra, men hjemme vekk? Det handler også om at vi våger å være hjemme i oss selv.
At vi tør å være den vi er. Men da må vi først finne et åpent og inkluderende fellesskap. Et hjem, der vi ikke er borte vekk. Der noen springer mot oss når vi kommer:
– Det er jo deg! Så fint at du kom! Hver menighet burde hatt en kirkehund som de
slapp løs når klokkene kimte og dørene ble åpnet. Vi har jo en i Holmenkollen; Bikkja i bakken. Kanskje burde vi hatt bikkja på kirkebakken. Den som ønsket alle velkommen, som kjente lukta di, som ikke hadde stekt vafler eller gjort noe annet ekstra enn å bare være glad for at du var der. Bikkja på kirkebakken.
Bedre enn tusen klamme prestehender ved døra, når alt var over: «Takk for i dag». Nei, et skikkelig bjeff når du kom, før alt skulle skje: Et bjeff fra en åpen kirke. For alle skeive, skakke og vinglete, for alle tvilere og troende, for alle som ikke visste hvorfor de kom, men vi var nå der, fordi Gud kanskje var her, fordi noe kunne skje, gjennom en bønn, en salme, noe som kanskje kunne nå til et annet sted på kloden, som likevel var under Guds himmel. En tanke eller en bønn for noen vi savnet. Og derfor var vi kommet denne veien, som kalles kirkevei. Vi har kvidd oss litt for det, men så kommer det noen og stikker snuta i hånda mi, og jeg hører et bjeff. Kirkebjeffet. Åpent kirkebjeff. «Det er her du hører hjemme!»
Hvorfor må vi dra utenlands for å finne den rause inkluderende folkekirken? Hjemme bra, men hjemme borte best?
Alle hjem blir bra når fordommer er borte vekk.
ALLE KIRKER BURDE HATT EN HUND SOM DE SLAPP LØS NÅR DØRENE BLE ÅPNET.
Kirkebjeffet
/ kronikk /
SVEIN WOJELEKTOR OG FORFATTER
Illus
tras
jon:
Ras
mus
Juu
l
HJEM 29
Påsken 1945 la allierte bombefly sjømannskirken i Hamburg i ruiner. Det nest siste angrepet på den tyske
havnebyen, ble Oskar M. Olsens siste.TEKST INGE MØRLAND FOTO SJØMANNSKIRKENS ARKIV
MED LIVET SOM INNSATS
30 HJEM HJEM 31
1
2
32 HJEM
H vis ingen er her, kan en gnist være nok til å ødelegge kirken. Blir jeg, har jeg en sjanse til å redde
den, sa Oskar M. Olsen.Vaktmesteren i sjømannskirken
i Hamburg nektet å forlate kirken under andre verdenskrig. Når bombene hylte gjennom luften, søkte han tilflukt nede i fyrrommet.
HJELPEARBEID. I 2015 er det 70 år siden frigjøringen. Sjømannskirken høstet stor anerkjennelse for mot, utholdenhet og omsorg for nordmenn i utlandet under krigen. I boken «Med Guds ord i fiendeland» (1948) skildrer sjømannsprest Conrad VogtSvendsen i Hamburg den harde hverdagen i krigs årene. Boken er tilegnet vaktmester Olsen, som «satte livet til i omsorg for Sjømannskirken».
Da krigen brøt ut, hadde Sjømannskirkens hovedstyre en anelse om at den nye kirken i Hamburg kunne få en strategisk og praktisk viktig stilling. Det gjaldt derfor å holde arbeidet i gang, ikke minst for å hindre tyskerne i å overta kirkebygningen.
Etter invasjonen av Norge 9. april 1940 ble et stort antall norske motstandsfolk, politiske fanger og andre som kunne være en fare for nazistene, sendt til fengsel, tukthus og konsentrasjonsleirer i Tyskland.
Et omfattende hjelpearbeid ble iverksatt ut fra sjømannskirken i Hamburg. Vaktmester Oskar M. Olsen og sjømannsprestene Arne Berge og Conrad VogtSvendsen, tok straks på seg ansvaret med å besøke de norske fangene. De klarte å smugle inn mat, medisiner og klær, og sørget også for at fangene fikk sendt livstegn hjem til sine kjære. Ofte med fare for sine egne liv. I tillegg ble det laget
lister for å holde oversikten over hvem som var fengslet og hvor de til enhver tid befant seg.
I BOMBEREGNET. 17. mai 1940 falt den første allierte bomben over den tyske havnebyen. Det skulle bli mange hundre de neste fem årene.
Mange av bombene var tiltenkt de store skipsverftene tvers over elven. Men ofte kom nedslagene ganske nær, og kirken gynget som et skip i sjøgang.
Mellom angrepsbølgene hadde vaktmesteren og sjømannsprestene sitt fulle hyre med å slukke gnistene som blåste inn gjennom vinduene. Husene omkring ble ødelagt, murene rundt gårdsplassen raste sammen, og en stor
fosforbombe la seg til hvile uten
for kirken. En brann
bombe som slo hull i kirketaket, ble slukket
i siste øyeblikk
med sand og innholdet i
en melkeflaske.«Gjennom lange,
mørke måneder hvor det går dårlig eller sent på frontene, er bombingen en oppmuntring og et lyspunkt i tilværelsen. Hver bombe som faller forkorter krigen», skrev sjømannsprest VogtSvendsen.
UNDER OPPSIKT. Ifølge sjømannspresten hadde de noen ganger hjertet i halsen når de ble slengt veggimellom nede i fyrrommet. Men de vendte seg til det.
«En stor styrke er det at vi forlengst har avskrevet livene våre.
Derfor tar vi hver dag og time vi får leve som en god og uventet gave».
VogtSvendsen, Berge og Olsen undret seg likevel ofte over at både de og sjømannskirken ble spart.
«Men enda merkeligere var det at vi kunne få arbeide under slike forhold. At vi kunne reise på kryss og tvers i Tyskland og Polen, og til og fra Norge, at vi kunne besøke krigsfanger og drive en svær illegal korrespondanse.»
De visste at sjømannskirken var under oppsikt. Gestapo viste sin stadige interesse, både i form av innkallelser til forhør og med ubeleilige besøk.
Men det kom aldri så langt som til husundersøkelser.
SOLID KAMUFLASJE. Sommeren 1943 var Sjømannskirken, ifølge VogtSvendsen, involvert i en rekke «skumle» affærer. De var klar over at det bare var et tidsspørsmål før de ville bli avslørt. Men 27. juli fikk myndighetene noe annet å tenke på. I to døgn rammet de alliertes brannbomber Hamburg nådeløst. «Ildstormen» tok 40 000 menneskeliv, totalskadet halve byen og ødela havneanleggene.
Sjømannskirken unnslapp også denne bombingen. Da gjorde sjømanns prest Berge noe som kunne virke helt vanvittig, men som ga kirken en solid kamuflasje. Siden den lokale politistasjonen ble ødelagt under bombingen, gikk Berge på visitt til sjefen og tilbød ham å bruke kirkens leseværelse og gymsal.
«Har vi politiet hos oss, vil folk vanskelig kunne tro at det foregår noe ureglementert her.»
I nesten to år varte samværet. «Vi hadde få vansker og svært
meget nytte av «vårt» politi», skriver VogtSvendsen.
Særlig vaktmester Olsen var u
KIRKE I KRIG
t (1) Allierte bombefly på bombetokt over Tyskland.
(2) Påsken 1945 ble sjømannskirken i Hamburg lagt i grus.
Har vi politiet hos oss, vil folk vanskelig kunne
tro at det foregår noe ureglementert her
Arne Berge
HJEM 33
begeistret. Politifolk hjalp ham med å rydde og reparere etter angrepene, og skaffet glass, materialer og koks som ellers ikke var å få. Ofte bar politiet uvitende på innsmuglede varer som skulle videre til norske krigsfanger.
DET NEST SISTE ANGREPET. Vinteren 1945 bar bud om snarlig slutt på krigen. Langfredag 30. mars var luften over Hamburg full av allierte bombefly. Sjømannsprestene hadde dratt til Friedrichsruhe da
alarmen gikk på ettermiddagen. Angrepet var rettet mot hav
nen. Men noen engstelse for kirken følte de ikke. Den hadde klart seg gjennom flere hundre små og store angrep før.
Da alarmen ble blåst av, dro de tilbake til Hamburg. Fra bydelen St. Pauli så de røyk fra området der kirken lå. Kirken var en av de få bygningene som sto igjen i det distriktet, og Berge og VogtSvendsen fikk bange anelser.
De gikk ut av bilen og løp i ret
ning kirken. Spiret lå i gaten. Den solide kirkebygningen var en eneste ruinhaug.
«Hjertet sank i livet på oss. Til tross for sjømannsprest Berges ordre, ville vaktmester Olsen aldri forlate kirken under angrep», skriver VogtSvendsen i boken sin.
Sjømannspresten brukte en gammel fille som røykmaske og prøvde å finne fyrrommet. Kjelleren var rast sammen og gangen var fylt av murbrokker. Veggen mellom gymsalen og fyrrommet hadde slått sprekker.
«Jeg la øyet bort til en av sprekkene og så rett inn i et flammehav. Kokslageret og noen hundre klespakker fra Røde Kors var i full brann. Ikke noe levende vesen kunne holde ut der inne. Jeg torde neste ikke møte de andre, men røyken drev meg ut av kjelleren. Vi var lamslått. Å miste Olsen var som å miste en del av oss selv.»
SEIERENS DAG. Bare tre ting lå uskadd i ruinene. Det ene var korset på kirkespiret. Den andre var kirkeklokken som hadde falt 1215 meter ned og havnet på en haug med jernbetong. Det siste var det store norske flagget som ikke hadde vært i bruk under hele krigen.
Før påske hadde vaktmester Olsen funnet ut at tiden snart var inne for å heise flagget igjen. Han hadde vasket og strøket flagget, og lagt det på plass i tårnet. Da klokken falt ned langfredag, tok den flagget med seg og beskyttet det mot gnister og brann.
Det samme flagget dekket Oskar M. Olsens kiste da han noen dager senere ble begravet.
Vaktmesteren fikk aldri oppleve 8. mai, seierens dag i Europa. Men minnene om ham som satset livet til i omsorgen for sjømannskirken i Hamburg lever videre. �
p (1) Den store kirkeklokken kom uskadd fra bombingen.
(2) Slik så den nye sjømannskirken i Hamburg ut da den ble åpnet, fire år før krigen.
(3) Sjømannsprest Berge (t.h) og Bjørn Simonnæs fotografert foran kirkeruinene i 1945.
u
LES MER om Sjømannskirkens innsats under 2. verdenskrig på sjomannskirken.no/historien
KIRKE I KRIG
1
2 3
34 HJEM
Ein laurdag i desember sto det eit kor med kvitkledde born og sang om Santa
Lucia i stoga vår. Med tente ljos, glitter i håret og i augekroken. Eg er så heldig at eg får ha ei slik, nesten himmelsk oppleving i min eigen heim her vi bur i Waterloo i Belgia.
«Ein gjest er ikkje berre ein gjest, ein gjest er ein ven», sa Ivar Aasen. Det er eit godt ordtak. For kvart menneske som kjem din veg er ein ny historie, ein ny sjanse til å lære noko nytt. Kanskje noko nytt om deg sjølv også? Av alt det flotte Gud har skapt er mennesket attmed deg det vakraste. Å opne døra også i ditt eige hjarte for dette mennesket gjer din gjest til din ven!
Så kan det vere at eg er flau for at oppvasken ikkje er gjort unna, eller at sokkane ikkje er sortert ferdig og ligg ut over heile golvet i stoga. Eg har sjølv blitt invitera inn i slike heimar, men tenkte eg over
oppvask eller sokkar? Nei! Eg opplevde glede over gjesfridom, glede over nye vener. Å opne døra for menneske er å slippe kjærleik inn i heim og liv. Alle har latt oppvasken stå, alle har brødsmular under teppet. Vi har alle vårt å slite med, men det blir til ei tung bør om vi ikkje har kvarandre. Gjestevennskap er å sleppe nåden inn i liva våre. Slik at nåde ikkje lenger berre er eit ord frå preikestolen men noko verkeleg og synleg i møte med eit anna menneske. I bibelen står det: «Gløym ikkje å vera gjestfrie, for på den måten har somme hatt englar til gjester utan å vita det» (Hebreerbrevet 13,2).
Og englar bryr seg ikkje opp oppvasken eller klesvasken din. Dei treng ikkje eit stort måltid. Men likefullt kan dei fylle ein heim med ljos, himmelsk glans! Eg veit det. Dei sto i stoga mi. Dei sang, og åt graut med veldig mykje sukker på!
Ein engel ved bordetVI HAR ALLE VÅRT Å SLITE MED, MEN DET BLIR TIL
EI TUNG BØR OM VI IKKJE HAR KVARANDRE.
/ ettertanke /
BJØRN NOMESJØMANNSPREST I BELGIA
Foto
: Ann
e-L
oui
se Q
uarf
oth
/Thi
nkst
ock
HJEM 35
Telefonen til folkehøgskolerektor Svein Harsten ringer. Hotellet som elevene hans bor på i Los Angeles er rammet av en eksplosjon.
Flere er skadet og savnet. Heldigvis er det bare en øvelse.TEKST INGE MØRLAND FOTO HANS FREDRIK ASBJØRNSEN
FRA ØVELSE TIL VIRKELIGHET
36 HJEM HJEM 37
BEREDSKAP I UTLANDET
1
2 3
Jeg vet hvor ansvaret ligger hvis
noe går galtSvein Harsten
38 HJEM
det et realistisk krisescenario for Rønningen Folkehøgskole. Under øvelsen er de begge tilstede for å observere og veilede ledelsen og de involverte i «spillgruppen».
HVA GJØR VI NÅ? Beredskapsøvelsen spilles i gang med en kort og dramatisk telefonoppringning fra læreren. Han er på en fiktiv studietur til Los Angeles med et 20talls folkehøgskoleelever.
Rektor Svein Harsten samler umiddelbart skolens beredskapsgruppe på møterommet for å få oversikt over situasjonen.
– Hva vet vi? – Hva gjør vi nå? – Hvem gjør hva? – Hva skal sies til hvem? Etter hvert som minuttene går,
blir nye øvelsesopplysninger ringt inn fra læreren i spillgruppen:
«De fleste elevene har kommet til rette». «Noen er brannskadd og brakt til ulike sykehus». «En elev er bekreftet omkommet».
Inne på møterommet er det hektisk aktivitet. Gjenværende lærere og medelever på skolen må samles i auditoriet og informeres. Pårørende må kontaktes. Nettsidene må oppdateres med siste nytt.
Samtidig begynner flere av de andre deltagerne i spillgruppen å spille sine roller. Noen er «bekymrede foreldre» som ustanselig ringer rektors mobiltelefon. De vil ha svar. Like etterpå ankommer en flokk «journalister» til folkehøgskolen. De presser seg helt inn til møterommet hvor ledelsen er samlet. De vil også ha svar.
– Hvordan kom de seg inn her? stønner Harsten og ber en kollega om å få journalistene ut – og inn på lærerværelset.
– Der kan de vente til vi har noe å si …
PANIKKARTET. Når øvelsen blåses av etter to intense timer er det fortsatt alvor å spore i ansiktene til de fire i folkehøgskolens krise ledelse.
Taklet de pressituasjonene? Fulgte de beredskapsplanen? Og klarte de å ta de riktige beslutningene?
Det er tid for oppsummering og evaluering sammen med Sjømannskirkens beredskapsteam.
– Planen fungerte bare sånn delvis, innrømmer rektor Harsten.
– Det var et realistisk scenario, men tidsaspektet for øvelsen kunne nok vært lengre. I en reell krisesituasjon ville mye av det vi øvde på tatt mer tid. Nå måtte vi ganske raskt forholde oss til pågående journalister i gangene. Derfor ble det hele ørlite panikkartet, sier Harsten.
– Vi handlet nok mer på impuls enn vi normalt ville gjort i en slik situasjon.
Han er glad for at beredskapsøvelsen avslørte flere forbedringspunkter.
– Det var jo en av grunnene til at vi ønsket å øve. Vi lærte at oppgavene i enda større grad må delegeres og være klare på forhånd. Vi erfarte nødvendigheten av en bedre beredskapsplan, og vi oppdaget små hull i våre interne rutiner. Vi fikk også et godt innblikk i hvordan det kan være å arbeide under press, så alt i alt var denne øvelsen meget viktig og lærerik.
For ett år siden var Svein Harstens kollega ved Valdres Folkehøgskole i samme situasjon. Men for rektor Jens Rindal var det ingen øvelse.
SJOKKBESKJEDEN. 22. februar i fjor kolliderte en minibuss med elever fra Valdres Folkehøgskole med en lastebil i Kenya. I alt 20 elever var på vei fra Mount Kenya til Nairobi da ulykken skjedde. I reisefølget var også en lærer, en lokal representant og en guide. Bussjåføren og to elever på 19 og 20 år omkom. Åtte ble skadet.
Hjemme i Norge fikk rektor Jens Rindal sjokkbeskjeden via mobiltelefon. Han innkalte straks skolens beredskapsgruppe, iverksatte innøvde rutiner og fordelte roller
t (1) Elever ved FotoVideo linjen spilte rollen som journalister under øvelsen.
(2) Øvrige elever ble informert om øvelsen i auditoriet.
(3) Tre av fire i kriseteamet samlet på møterommet: F.v. Svein Harsten, Vidar Skagen og Randi Høgh.
u
Det er en vanlig dag på Rønningen Folkehøgskole i Oslo. Rektor Svein Harsten står i resepsjonen og ser
sine elever strømme inn i kantinen. Det summer av stemmer, klirrende glass og hjertelig latter.
Plutselig vibrerer mobiltelefonen hans. Det er en av lærerne på klassetur i utlandet som ringer. Ikke uvanlig. Men nå hører rektoren umiddelbart at noe er galt.
«Det har vært en eksplosjon på hotellet vårt. Det er fullt kaos her, og jeg mangler oversikt over hvem som er hvor».
Så blir samtalen brutt. Rønningen Folkehøgskole øver
på det verst tenkelige
ØVELSE, ØVELSE. Å reise er en viktig del av et folkehøgskoleår. Hvert år drar 160 elever fra Rønningen til utlandet. De tilbys studieturer til Argentina, Brasil, USA, SørAfrika, Spania, England og Midtøsten.
– Folkehøgskoleåret er et år med opplevelser for livet, sier rektor Harsten før han raskt legger til:
– Men jeg vet hvor ansvaret ligger hvis noe går galt.
Siden oppstarten i 1969 har skolen vært skånet for alvorlige ulykker. Harsten tror årsaken er en kombinasjon av «strenge sikkerhetskrav», «tilfeldigheter» og «flaks».
– Det er alltid en reell fare for at noe kan skje når elever og lærere er på studietur i utlandet. Vi har en egen beredskapsgruppe og beredskapsplan, men vi har aldri fått testet dette ut på ordentlig.
Derfor kontaktet Svein Harsten Sjømanns kirken, som skolen har beredskapsavtale med, for å øve på det han håper aldri skal skje. Målet var å skape trygghet, bevisstgjøre ledelsen rundt sikkerhet og rutiner, samt forberede elevene på utenlandsoppholdet.
Petter Skants og Kjersti Helland i Sjømannskirkens beredskapsavdeling har på forhånd utarbei
HJEM 39
BEREDSKAP I UTLANDET
(1) – Ulykken gikk sterkt inn på oss alle, sier Valdresrektor Jens Rindal.
(2) Mount Kenya, Afrikas nest høyeste fjell.
(3) På veien tilbake til Nairobi dør to folkehøgskoleelever i en tragisk buss ulykke. 1 2
3
Foto
: Ing
var S
katt
eb
u
40 HJEM
og oppgaver. Utenriksdepartementet (UD), Sjømannskirken og forsikringsselskapene ble varslet.
– Det viktigste i en slik ubegripelig situasjon er arbeidet som er gjort i forkant, sier Rindal.
Han understreker viktigheten av enkle beredskapsplaner, og at det eksisterer en åpen delekultur om hva som kan gå galt. Da kommer også de riktige intuitive handlingene i en krisesituasjon.
– Ansatte vet at elevene er førsteprioritet. De skal ha umiddelbar oppfølging. Deretter kommer informasjonsbehovet. Beredskapsgruppen i Norge styrer krisearbeidet og all informasjon skal kun gå til gruppen. Alle opplysninger skal være sanne før eventuell videreformidling.
Derfor var det rektor som fikk den første telefonen fra Kenya, og ingen SMSer eller oppdateringer i sosiale medier ble sendt fra elevene eller lærer på ulykkesstedet.
– For oss var det viktig at elever og pårørende hadde riktig og tilstrekkelig informasjon før pressen kom på banen, sier Rindal.
TRAUMATISK OPPLEVELSE. Trykket fra media var stort da den første meldingen om dødsulykken i Kenya nådde Norge. I tillegg måtte rektor Jens Rindal ta den tunge jobben med å kontakte alle berørte.
– Vi sto midt i en kompleks og uforutsigbar situasjon. Elevene befant seg i et afrikansk land med en helt annen infrastruktur og helsesystem enn det vi er vant til.
Reisefølget fra Valdres Folkehøgskole var fordelt på tre minibusser. Elevene i den første bussen fikk ikke vite om ulykken før de var tilbake på hotellet i Nairobi på kvelden. Den tredje minibussen kom like bak bussen som kolliderte. Disse elevene ble igjen i byen Nanyuki der de skadde var innlagt på sykehus.
Da ulykken ble varslet, opprettet UD umiddelbart et kriseteam med
egen pressekontakt i Norge. Tre diplomater fra ambassaden var på plass i Nanyuki og Nairobi i løpet av tolv timer. Dagen etter ankom to prester fra Sjømannskirken og bisto i krisehåndteringen, debrifingen og sorgarbeidet.
Rektor Rindal berømmer innsatsen til UD og Sjømannskirken.
– Uten den raske hjelpen hadde vi ikke kunnet gi en nødvendig oppfølging; UD med sin lokalkunnskap om forholdene i landet, spesielt med hensyn til logistikk, politi og sykehus, og Sjømannskirkens kompetanse på menneskers reaksjoner og behov i kriser. De hadde en varm profesjonalitet som vi ikke kan få rost nok. Sjømannskirken skapte møteplasser for sorg, noe som ble viktig og helende i sorgbearbeidingen. I tillegg frigjorde de ressurser for meg som rektor midt i krisen.
ENDRET RUTINER. I etterkant har de ansatte ved Valdres Folkehøgskole styrket bevisstheten rundt sikkerhet og beredskap på studieturer til utlandet. Sjømannskirken fulgte opp og evaluerte krisehåndteringen, og skolens opprinnelige beredskapsplan ble endret. I tillegg ble det iverksatt flere konsekvens og ulykkereduserende tiltak.
– Noen rutiner ble endret umiddelbart. Heretter brukes det for eksempel aldri små minibusser på utenlandsturer, men heller større busser hvor de fremste setene skal stå tomme. Vi har også redusert antall timer på veien og gjennomgått de ulike stedene i landene vi drar til, sier rektor Jens Rindal.
Men tragedien i Kenya fikk ingen konsekvenser med tanke på fremtidige skolereiser.
– Hvert år sender vi 140 elever på turer til dels fjerntliggende reisemål. Våre aktiviteter skal være tryggest mulig og det er gjort et nødvendig sikkerhetsarbeid på forhånd. Men vi kan aldri gardere oss mot ulykker, verken i Norge eller resten av verden. �
u
Vi sto midt i en kompleks og
uforutsigbar situasjon
Jens Rindal
FOTO
: NT
B S
canp
ix
HJEM 41
PORTRETTET: Helene Bøksle
42 HJEM
Ørnulf Steen flyttet ikke hjem til Norge for å trappe ned. Tvert imot. Møt Sjømannskirkens nye toppsjef.
TEKST INGE MØRLAND FOTO DAG FOLKESTAD
D et har gått noen dager siden Ørnulf Steen forlot strålende sol og 33 varmegrader i Rio de Janeiro.
2. mars hadde han sin første arbeidsdag som generalsekretær ved Sjømannskirkens hovedkontor i Bergen.
– Jeg må være ærlig å si at jeg liker sol og varme best. Heller 40 pluss enn ti minus, sier Steen og spinner litt på sin flunkende nye paraply.
ALDER INGEN HINDRING. Steen har en lang og allsidig yrkeskarriere bak seg: kretssekretær i Det norske Misjonsselskap, misjonær blant indianere i Brasil, menighetsprest i Oslo og assisterende generalsekretær i Mellomkirkelig Råd. I elleve år var han toppsjef i Norges Kristne Råd, en fellesorganisasjon for kirker og trossamfunn, før han i 2012 ble sjømannsprest i Rio de Janeiro.
Men 64åringen ser ingen grunn
ste ekstraordinære generalforsamling og nytt hovedstyre ble valgt. Men striden kastet mørke skygger over jubileumsåret.
– Hvordan opplevde du tiden rundt Myhres avgang?
– Det var uvirkelig. Når man får slike beskjeder, uten å vite så mye om årsaken, føler man seg ekstra langt hjemmefra. Samtidig sto jeg midt i et omfattende kirkebyggingsprosjekt i Rio, så arbeidet gikk sin gang.
Saken ble formelt behandlet i organisasjonen og avsluttet i fjor. Han har ingen intensjon om å grave mer i det som har vært.
– Jeg ønsker å løfte blikket og se framover. Men jeg skal selvsagt være oppmerksom på de sårene som ennå måtte finnes og på det som fortsatt er uavklart for folk. Det er viktig både for meg og de andre som har lederansvar i Sjømannskirken.
– Men Sjømannskirken fikk en ripe i lakken?
– Ja, men jeg tror ikke det er så
til å trappe ned. Han føler seg verken gammel eller utbrent. Ikke har han vondt i ryggen heller.
– Man er ikke eldre enn man føler seg. Jeg gleder meg veldig til en spennende lederutfordring i Sjømannskirken, og er ikke så opptatt av alder som av det å kunne svare på utfordringene, sier Steen og smiler i det hvite skjegget.
Han trives nemlig best når han får jobbe.
– Arbeid er en stor og viktig del av livet mitt. Men forutsetningen er god helse. Jeg er ikke et typisk fritidsmenneske. Jeg får energi av å jobbe sammen med andre mennesker, være på et lag og ha innflytelse.
VIL SE FRAMOVER. Sjømannskirken har lagt bak seg et turbulent år. Den brå avgangen til tidligere generalsekretær Audun Myhre i mars i fjor utløste en dyp organisatorisk krise, som endte med at det sittende styret stilte plassene sine til disposisjon. I juni innkalte organisasjonen til historiens før
«Dersom en kirke ikke kan fremstå med riper i lakken, da er vi ille ute»Ørnulf Steen
u
MELLOM BERGEN OG VERDEN
MØTE MED … ØRNULF STEEN
HJEM 43
veldig farlig. Dersom en kirke ikke kan fremstå med riper i lakken og erkjenne at noe har vært vanskelig, da er vi ille ute. Noen av utfordringene er knyttet til den strukturelle organiseringen internt, og det må vi se nærmere på, men jeg opplever på ingen måte at jeg har tatt over en organisasjon i krise.
ENHET OG ENIGHET. De første ukene som generalsekretær skal Steen bli bedre kjent med Sjømannskirken, få oversikt og detaljkunnskap over det mangfoldige arbeidslaget.
– Vi må holde fast på enheten i mangfoldet. Mål, visjon og verdier viser at vi er én organisasjon. Vi må bygge en kultur der vi ikke er redde for forskjellene, men lære av hverandres ulikheter. Akkurat som Sjømannskirken er brobygger mellom nordmenn i utlandet og omgivelsene rundt, må vi også bygge broer innad i organisasjonen.
– Hvordan vil du beskrive deg selv som leder?
– Jeg ønsker å være samlende. Jeg er opptatt av å fremelske det beste i mine medarbeidere og legge til rette for at vi sammen kan fatte gode beslutninger om veien videre.
– Er du konfliktsky? Han folder hendene i fanget.– Nei. Men jeg er ikke glad i å ta
avgjørelser på tvers av noens oppfatninger. Likevel, enhet avhenger ikke nødvendigvis av enighet i alt.
HVILENS TEOLOGI. Han vokste opp i det han beskriver som et «omsorgsfullt, trygt og kristent hjem» i Oslo. Moren var piano lærer
og faren var økonomisjef for en tannlegeutstyrsleverandør. Første gang Ørnulf tenkte tanken på å bli prest, var da han hørte radiooverføringen fra ordinasjonsgudstjenesten til Ingrid Bjerkås, Norges første kvinnelige prest.
– Da var jeg elleve år. Det er jo en solskinnshistorie, er det ikke, spør Steen lattermildt.
– Hva handler den kristne troen om for deg i dag?
– Tilhørighet. Jeg bruker ofte bildet som vi fikk til vår datters dåp; et lite barn som ligger i en stor, åpen hånd. Tilhørigheten til Gud er ikke at jeg er beskyttet i forhold til påvirkning utenfra eller livet omkring meg, men at Guds hånd hele tiden er under meg.
– Hender det at du tviler?– Nei, men jeg tenker noen gan
ger på at jeg ikke er en god nok kristen. Jeg strever med de «åndelige øvelsene», hvis jeg kan kalle det det. Da må jeg minne meg selv på at tro ikke er en prestasjonssak. Derfor har jeg sans for hvilens teologi. Det å få hvile både i nåde og i tilhørighet til en Gud som elsker oss for mer enn vi er verdt og som bryr seg om oss. Det er en viktig del av mitt trosgrunnlag.
BETYDELIGE UTFORDRINGER. – Hvilke utfordringer står Sjømannskirken overfor?
– Vi står overfor betydelige utfordringer både når det gjelder rekruttering og økonomi. Vi må finne ut av hva som er årsaken til at færre prester søker våre stillinger og opprettholde, helst øke, inntektene fra det offentlige, næringslivet, menigheter og enkeltgivere.
Ikke minst må vi være proaktive for å sikre Sjømannskirken gode rammevilkår når Den norske kirke fristilles fra staten i 2017.
– Hva vil du gjøre for å styrke Sjømannskirkens posisjon i den norske befolkningen?
– Vi skal videreføre det flotte arbeidet som har pågått i 150 år. Nordmenn skal fortsatt få erfare at det er godt å komme til Sjømannskirken og at det er godt når kirken kommer til dem. De som går på gudstjeneste skal kjenne at det berører dem. Mennesker i
Nordmenn skal fortsatt få erfare at det er godt å komme til Sjømannskirken og at det er
godt når kirken kommer til demØrnulf Steen
u – I Rio de Janeiro lærte jeg å bli glad i Sjømannskirken, sier Ørnulf Steen, som nå er på plass i Bergen.
u
MØTE MED … ØRNULF STEEN
44 HJEM
krise skal få hjelp og bli respektert – uavhengig av tro og livssyn. Norske bedrifter og deres ledere rundt i verden skal finne et rom som Sjømannskirken skaper der de kan lufte etiske dilemmaer. Barn og unge skal få møte mennesker som bidrar til å bekrefte menneskeverdet, skape tro og styrke deres selvbilde. Jeg vil at sjøfolk skal kjenne at Sjømannskirken fortsatt er deres, og at nyankomne på steder langt hjemmefra opplever at vi bidrar til å gjøre overgangen enklere og bedre.
TO GENERALER. Da Ørnulf Steen bestemte seg for å søke på jobben som generalsekretær i Sjømannskirken var det en stor beslutning ikke bare for ham, men for hele familien. Kona, Sissel, som har vært ansatt ved ambassaden i Brasilia de siste to årene, hadde også søkt ny jobb; på generalkonsulatet i Rio de Janeiro.
– Søknadsprosessene våre løp parallelt. Helt til midten av desember var alt åpent. Kanskje skulle jeg bare følge Sissel hjem slik som jeg hadde fulgt henne ut.
Men så kom Utenriksdepartementet med foreløpig melding om ny stilling, og like etter kom Sjømannskirken til meg.
Og samme uke som han forlot Rio, ble kona i statsråd utnevnt til ny generalkonsul i byen.
– Vi vet begge hva vi går til og at det er mulig å klare. Vi må bare sørge for at det ikke blir for lange perioder borte fra hverandre, sier Ørnulf Steen i det han blir avbrutt av mobiltelefonen som ringer.
– Beklager. Den må jeg nesten ta. Det er den andre generalen … �
Navn Ørnulf Steen
Alder 64 år
Sivilstatus Gift, to barn,
tre barnebarn
Fra Oslo
Jobb Nytilsatt general
sekretær i Sjømanns
kirken
PROFIL
HJEM 45
KOSME- TIKK
ARVE
SANG NAVN FORNÆR-ME
BE- DUGGET
LUNE- FULL
PERSON.PRON.
OVER IKKE
ISKALD HAST
ROLIG GUTTE NAVN
LETT- VINT
TEKKE
STYRKE
KVIKK
ERTE
GUTTE NAVN
DALE
TVUN- GEN DELTA
AVART GUTTE NAVN
DOVEN
FILLE
HILSE
FOR- SKJELL
UTVEKST
FLATE- MÅL
PIKE NAVN
SPOR
MÅNE- FASE
GJØRE KLAR
BÅT
NYNORSKPRON.
BORT
GROV
DANS
FORÆRE FARTØY PLUGGE
OBSER- VERE
SKIFTE
MØTES
LØMMEL GAM- MEL
SMUSS
ASPI- RANT
INSEKT PRO- MENADE
FOR- BILDE
BRÅTT
VINGLET
GUTTE NAVN
UTSKEI-ELSE
STIFTE BEVEGE
GUTTE NAVN
GLORIE
VESEN
LIK
RETNING
PLANTE OPP- DRETT
FRODIG
PLUSS
MESTER-SKAP
STIRRE
ARTIK- KEL
POLIT.- PARTI SPISTE
TEL
RETNING
ARTIK- KEL
KVARTE I TU LEVER
ARGON
TO KONSO.
FRANK- RIKE
HERMOD
© 48511-2014
SEND INN OG VINN TRE BLINK-LODDVinnere av Kryssord 1/15: Jon Hope, Haugsvær / Arne Halling, Egersund / Ingrid Joranger, OsloLøsningsgate: En reise på tusen mil begynner med ett skritt
LØSNINGSORD:
NAVN:
ADRESSE:
Merk konvolutten «Kryssord 2/15» og send løsningsordet innen 4. mai til: HJEM, Sjømannskirken, Nedre Slottsgate 4, 0157 OSLO eller til: hjem@sjomannskirken.no
premiekryssord
46 HJEM
ØkonomiDet er alltid beklagelig når en sjømannskirke må legges ned. Antall sjøfolk som kunne «spyttet i kassa» ved at «Gnisten» hengte opp en liste på tavla, er borte for lenge siden. Kvinneforeningene hjemme er det heller ikke så mange igjen av. På steder med store kolonier burde de kanskje bidra med litt mer? Og selv om sjøfolk er oftere hjemme nå enn i gamle dager, er det viktig at de få som er om bord får besøk av Sjømannskirkens folk.
RALF STAHLKEOSLO
Shanghai Minnene strømmet på da jeg leste om Steinar Rishaugs tjeneste i Østen. Hans prestetjeneste har noe over seg som jeg tror er vesentlig, nemlig å møte de ulike norske der de er på deres premisser. For 12 år siden bodde vi i Kina og reiste 2 ½ timer hver vei for å delta i det norske fellesskapet i Shanghai. Vi vet hvor fantastisk viktig Sjømannskirken er og hvilke kvalifikasjoner en sjømannsprest må ha.
Lykke til med nytt navn på Bud & Hilsen, men ikke skift fokus. Vi gleder oss til hvert eneste blad.
LIV ELIN LEWINKOPERVIK
KirkesalgJeg er vel ikke spesielt bereist etter dagnes mål, men registrerer med bekymring at man selger sjømannskirker rundt omkring. Jeg tror terskelen for å oppsøke Sjømannskirken blir mye høyere når en omreisende sjømannsprest bare er i området når det skjer noe galt. Jeg er redd man selger ut hyggen og varmen sammen med lokalene. Det bor mye god kultur i veggene i en gammel sjømannskirke.
KJETIL RAVNDALROGALAND
REAKSJONER
STRIPA
hjem@sjomannskirken.no
sett utenfra
VI OG DEu Den kanadiske rakettforskeren Julien Bourrelle har observert nordmenns vaner og væremåte i fem år. Med boken «The Social Guidebook to Norway» ønsker han å hjelpe utlendinger til å forstå hvordan de kan tilpasse seg i
Norge, men også vise hvordan nordmenn oppfattes
av mennesker som ikke kjenner den norske
kulturen.
glasbergen.com
Jeg er redd man selger ut hyggen og varmen sammen
med lokaleneKjetil Ravndal
Det står på CV-en din at du ble skapt i Guds bilde. Veldig imponerende!
HJEM 47
Myten er like gammel som mennesket selv. Like gammel som de evige spørsmål: Hvor kommer jeg fra? Hva er meningen med livet?
Hvorfor all denne lidelsen? Hvor kommer det onde fra? Finnes det høyere makter? Hva skjer etter døden?
Filosofi er ofte for de få. Myten er for alle. Myten er en sammenhengende og billedskapende beretning som rommer svar på livets spørsmål.
Den norrøne mytologi med helheimen, Odin og Tor er ett eksempel. Den fungerte i vårt folk, og hadde også den politiske funksjon at den samlet folket.
Kristendommen er en annen myte. Kristne mennesker vil ofte protestere mot ordet myte i forbindelse med evangeliet. Men formelt sett, som fenomen, har kristendommen mytens funksjon. Den svarer på livets grunnleggende spørsmål.
Til nå har vi hatt et eller annet forhold til kristendommens svar.
Vi har forholdt oss åpne, undrende og betatt. Eller avvisende, skeptisk og irritert. Eller på mange andre måter. Men vi har hatt et forhold til kristendommen.
Rundt oss vokser det i dag opp en generasjon som ikke har det slik. Tenåringer jeg møter har ofte ikke noe forhold til kristendommen i det hele tatt. De er hverken begeistret eller irritert. Det er helt andre tanker og ting som fyller deres sinn.
Og midt i dette merker de i blant hullet etter det hellige. Eller etter myten i det minste.
Med ryggen til det hellige har det moderne mennesket blitt en kokt reke: Med alle værhår ut og hodet krøket inn mot sin egen navle har det skapt vår tids myte, myten om det vellykkede mennesket.
MED RYGGEN TIL DET HELLIGE HAR DET MODERNE MENNESKET BLITT EN KOKT REKE.
Myten om det vellykkede mennesket
Ingen mennesker tåler å bli dyrket over lengre tid. Og vi gir særlig unge mennesker en tung bør: Du skal bli et vellykket menneske. Stå på, lille venn!
Lille venn smiler ikke. Små venner har skapt nye ord som vi har å regne med: Taper. Skoletrett. Sosialt mistilpasset. Vi har ofret, så vi har blitt arme, på alteret til det vellykkede mennesket.
Hvor feilet vi?Jeg vet om ett punkt: Fellesskap gjennom fortrinn.Vi rekker ut vår vellykkethet til hverandre.
Hvilke unge mennesker finner hverandre i dag?De skoleflinke. Toppidrettsfolk. De lørdagspopulære.Respons. Prestisje. Premiering.Men det vellykkede mennesket er ofte det ensomme
mennesket: Ensomt fordi det ikke er seg selv.
Kirkens skriftemål rommer en dyp hemmelighet som Bibelen uttrykker slik:
Bekjenn syndene for hverandre, så dere kan bli helbredet.
Jeg husker første gang jeg la alle nederlagene i livet mitt på bordet foran en prest. En ting visste jeg: Dette mennesket ville forakte meg resten av livet!
Det motsatte skjedde. Han var jo også et menneske.Vi er, flere skriftemål til tross, enestående venner.
Spontane mot hverandre når vi en sjelden gang møtes.Hemmeligheten?Jeg har ikke noe å skjule. Jeg invalidiseres ikke i mitt
overskudd fordi jeg på liv og død må spille det vellykkede mennesket. Jeg satset nærhet og vant trygghet.
Jeg har ingen stor tro. Men jeg har en stor Gud. Derfor slipper jeg å være vellykket uten ham.
/ vidvinkel /
KARSTEN ISACHSEN
PREST OG FORFATTER
«En ting visste jeg: Dette mennesket ville forakte meg resten av livet!»
48 HJEM
GJØR UTENLANDSREISEN
LAST NED SJØMANNSKIRKENS APP, som raskt og enkelt gir deg de lokale nødnumre og
andre viktige telefonnumre i en krise.
Appen er gratis og du finner den ved å søke sjømannskirken eller nødnummer i din appbutikk
TRYGGERE
sjømannskirken & jeg
Hvordan var deres første møte med Sjømannskirken?– Jeg, Carlos, er født og oppvokst i SørAmerika. Da besøkte vi den norske sjømannskirken i Karibien ved et par anledninger. Jeg husker ikke om det var i Curaçao eller på Aruba, men jeg glemmer aldri at det var der jeg smakte vafler for første gang. Nylig var vi på turné i USA, og da måtte vi innom sjømannskirken i New York for å snakke og strikke.
Hvorfor bør storby-nordmenn ta seg tid til å strikke? – I de travle tidene vi lever i, trenger folk litt «slow living». Strikking er beroligende og gir lykkefølelse. I tillegg er det sosialt. Det er viktig å kunne logge seg av sosiale medier og møte virkelige mennesker. I sjømannskirken i New York er det
STRIKKESTJERNENEDesignerduoen Arne & Carlos går for tøfler i Sjømannskirken.
en egen strikkeklubb, og strikkingen fyller derfor en viktig funksjon i det norske miljøet.
Hva er årsaken til at norsk strikk har blitt så trendy i utlandet? – Det er en del av en ekstrem trendbølge der alt det skandinaviske står sentralt: interiør, tvserier, mat og håndverkstradisjoner. Over hele verden blir folk begeistret over våre hjemmestrikkede julekuler, gensere og tøfler.
Burde tøfler vært obligatorisk i sjømannskirkene? – Ja, det kunne vært en fin idé. Når man kommer inn i kirken kan man ta av seg på beina og bytte til tøfler, akkurat som man gjør hjemme. Det er mye omsorg i tøfler. For oss er det ikke noe som sier «hjemmekos» mer enn et par deilige, fargeglade, myke og varme tøfler. Vi husker alltid på å ta med oss hvert vår par når vi legger ut på våre lange reiser rundt om i verden. Da forsvinner hjemlengselen.
Foto
: Cap
pe
len
Dam
m
«DET ER EN EKSTREM TREND-BØLGE DER ALT DET SKANDINA-VISKE STÅR SENTRALT»Carlos
50 HJEM
SØR-KOREA Brigt Sigve Skeie (59), Ålvik, er ansatt som sjømannsprest/daglig leder i sjømannskirken i Okpo. Han er for tiden sokne-prest i Jondal og Utne. Anne
Skeie (58) er ansatt som vert-skap/diakonal medarbeider på samme sted. Hun jobber for tiden som sykepleier. Ektepa-ret har tidligere vært ansatt i sjømannskirken i Dubai. Opp-start til sommeren.
BRASILAnne Netland (45), Avaldsnes, vikarierer som sjømannsprest i sjømannskir-
ken i Rio de Janeiro i perioden 1. mars til 1. juni 2015. Netland er til vanlig ambulerende sjø-mannsprest i Sør-Amerika.
NORGEØrnulf Steen (64), Oslo, er ansatt som ny generalsekre-tær i Sjømanns-
kirken. Han kommer fra stillin-gen som sjømannsprest/daglig leder i Rio de Janeiro. Steen har tidligere vært blant annet generalsekretær i organisa-sjonen Norges Kristne Råd, et tverrkirkelig råd for kristne trossamfunn i Norge.
AUSTRALIA Kristoffer L. Tørressen (28), Oslo, er ansatt som ny student-prest/ambule-
rende sjømannsprest for Aust-ralia og New Zealand. Han kommer fra stillingen som felt-prest i Forsvarets sanitet.
Nytt om navn
ALLTID BEREDTu Over 225 nor-ske rederier, bedrifter og høg-skoler har inngått beredskapsavtale med Sjømanns-kirken. Organisa-sjonen har lang erfaring og omfat-tende kompetanse på oppfølging av mennesker når ulykker og kriser rammer i utlandet og på norsk konti-nentalsokkel.
ETTER AT FORRIGE sjømannsprest sluttet i fjor som-mer, har stillingen i Dubai vært lyst ut tre ganger uten at det har endt med tilsetting av ny.
– Det har vært svært få søkere alle gangene stil-lingen har vært utlyst. Dette henger nok sammen med den generelle trenden med kortere søkerlister til mange av prestestillingene, også i Sjømannskirken, sier personalsjef Sissel Vart-dal (bildet).
Hun kjenner ikke til at det skal være spesielle utfor-dringer i Dubai som virker avskrekkende på søkerne.
– Tvert imot vil Dubai være en spennende utestasjonering midt i verdens hverdag – med en kombinasjon av islamsk kultur og moderne storbyliv.
I påvente av ny utlysning, er prestestillingen ved den eneste nordiske kirken i Midtøsten bemannet av vikarer.
– Sjømannskirken har i hele vakanseperioden vært betjent med erfarne prester. Likevel vet vi at vikarløs-ninger over tid ikke er det optimale for driften og konti-nuiteten ved kirken. Vi venter nok litt med neste utlys-ning, men vi har fortsatt tro på at vi skal lande tilsetting av fast sjømannsprest i Dubai på litt lenger sikt.
MIDTØSTEN KALLERSjømannskirken i Dubai har vært uten fast norsk sjømannsprest i åtte måneder.
Foto
: Øyv
ind
Sæth
re
Ja, vi elsker!SKAL DU FEIRE 17. MAI i utlandet? Da er Sjømannskirken stedet for deg. Det blir barnetog, festgudstjenester, konserter og andre tradisjonelle nasjonaldagsaktiviteter verden rundt. Og selvfølgelig pølser, is og brus! Les mer om de ulike arran-gementene på sjomannskirken.no.
misjonsforeninger i Norge er fortsatt i virksomhet for Sjø-mannskirken.
TIPS OSS! SEND E-POST TIL HJEM@SJOMANNSKIRKEN.NO
275
HJEM 51
en testamentarisk gave
gir omsorg til mennesker som trenger detSykdom og ensomhet er vondt for alle, men spesielt tungt blir det for de som ikke har noen av sine nære rundt seg. Verden rundt drar Sjømannskirken på syke- og hjemmebesøk til de som er ensomme, syke eller trenger hjelp og støtte.
Vi er takknemlige for alle gaver, store som små, og føler stor ydmykhet og respekt når vi blir inkludert i et testament.
Testamentariske gaver betyr mye for Sjømannskirkens omSorgSarbeid. vil du vite mer om hva en testamentarisk gave kan bety for dine medmennesker?
Kontakt vår rådgiver for testamentariske gaver, prest Steinar Tverrli, for samtale eller brosjyre:• steinar.tverrli@sjomannskirken.no • tlf +47 971 60 273• Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet, Postboks 2007 Nordnes, 5817 bergeN
www.sjomannskirken.no/testamentariskegaver
Rydde opp i økonomien?FÅ SAMLET ALL GJELD I ETT LÅN MED SIKKERHET I DIN EGEN BOLIG!
Boliglån fra 2,95 % renteLånebeløp Løpetid Pr. mnd. Eff. rente Totalkostnad1.500.000 30 år 6.340 3,06 2.282.3882.500.000 30 år 10.529 3,03 3.790.4793.500.000 30 år 14.718 3,02 5.298.544
Låneeksempel fra eksterne tilbydere
FOR YTTERLIGERE INFORMASJON:
www.gjeldfinans.noTlf. 40 60 07 00
ubetalte regningerforbrukslån
kredittkort
dyre smålån
inkasso
Rydde opp i økonomien?FÅ SAMLET ALL GJELD I ETT LÅN MED SIKKERHET I DIN EGEN BOLIG!
Boliglån fra 2,95 % renteLånebeløp Løpetid Pr. mnd. Eff. rente Totalkostnad1.500.000 30 år 6.340 3,06 2.282.3882.500.000 30 år 10.529 3,03 3.790.4793.500.000 30 år 14.718 3,02 5.298.544
Låneeksempel fra eksterne tilbydere
FOR YTTERLIGERE INFORMASJON:
www.gjeldfinans.noTlf. 40 60 07 00
ubetalte regningerforbrukslån
kredittkort
dyre smålån
inkassoRydde opp i økonomien?FÅ SAMLET ALL GJELD I ETT LÅN MED SIKKERHET I DIN EGEN BOLIG!
Boliglån fra 2,95 % renteLånebeløp Løpetid Pr. mnd. Eff. rente Totalkostnad1.500.000 30 år 6.340 3,06 2.282.3882.500.000 30 år 10.529 3,03 3.790.4793.500.000 30 år 14.718 3,02 5.298.544
Låneeksempel fra eksterne tilbydere
FOR YTTERLIGERE INFORMASJON:
www.gjeldfinans.noTlf. 40 60 07 00
ubetalte regningerforbrukslån
kredittkort
dyre smålån
inkasso
HAVILA SHIPPING ASAThe objective of Havila Shipping ASA is to be a leading supplier of quality assured supply services to the offshore industry, nationally as well as internationally. This will be achieved through a focus on solid earnings, safe operations and human resources.
During 2007 Havila Shipping ASA will be the owner of 11 vessels within the segments anchor handling, platform supply vessels and multi-field rescue recovery vessels. The company has further 11 vessels under construction. Three of the ships are being built in China.
The present Havila Shipping ASA was listed on the stock exchange in May 2005. Through its principle shareholder, Havila AS, the company has a long tradition and high competency in the maritime sector and over the past 25 years the company has been an important actor in the supply sector.
www.havila.no
HAVILA SHIPPING ASA P.O. Box 215, N-6099 Fosnavåg Tel.: +47 70 08 09 00 Fax.: +47 70 08 09 01 www.havila.no
www.islandoffshore.com
www.maritimkompetanse.no
• MaritimtKompetansesenter(MKS)erbindeleddetmellomrederieneogmaritimeskoler/-høyskoleriforholdtilmaritimopplæring.
•MKStarinnlærlingerinnenfagene;matros,motormann,skipselektriker,kokkogservitør.
•MKStilbyrinstruktørkursogeroffentliggodkjentihenholdtilSTCWkonvensjonensomkursarrangørforassessorkursogsikringsplikter.
Maritimt Kompetansesenter Sørøst NorgeØvre Langgate 46, 3110 Tønsberg, tlf 33 30 88 90
E-post post@maritimkompetanse.no Web www.maritimkompetanse.no
FØLG OSS PÅ FACEBOOK!
MKS hjelper deg å rekruttere morgendagens offiserer
globalt? Vil du jobbe
• Interkulturell forståelse • Interkulturell kommunikasjon og medier • Religion og kultur • Master i Intercultural Studies
www.nla.no/iks
Studér
Visit www.jarlsberg.com for inspirational recipes
Jarlsberg 87x122.indd 1 11.09.2013 13:15:47
www.deepseasupply.no
JWS Gruppen AS: Adm. – økonomi – salg og innkjøp. Etablert på Jørpeland og Sandnes.
JWS Operations AS: Leverer personell og utstyr til offshore- rigger innenfor Spesialrengjørings- operasjoner.Etablert på Jørpeland.
JWS Engineering AS:Tegner / konstruerer og bygger utstyr for offshore-sektoren. Etablert på Sandnes.
JWS Maskin AS: Selskapet leier ut maskiner til offshore-sektoren. Etablert på Jørpeland.
KI-AS Kristiansund: Mekanisk / Sveise- verksted samt basetjenester – offshoreutleie av personell. Etablert i Kristiansund.
jws.no
HEADING FOR SWARF HANDLING UNIT: JWS satser hardt innenfor mille operasjoner offshore
JWS fra Jørpeland i Rogaland er spesialister innenfor håndtering av borekaks, swarf og spesialrengjøring på installasjoner i Nordsjøen. Selskapet har utviklet unike metoder for krevende oppdrag på norsk sokkel og kan rykke ut på kort
varsel når situasjonen krever det.
JWS har i løpet av de senere år bygget mange såkalte Swarf anlegg til offshorebruk. Hensikten med anlegget er å skille ut stålspon som kommer i retur fra brønnen i boreslammet.
Dette er casing (stålrør) som må bores (milles) ut i gamle brønner. Avfallet fra denne operas-jonen (boreslam og stålspon) skilles via denne JWS Swarf Handling Unit slik at boreslammet kan gjenbrukes.
JWS Gruppen AS: Adm. – økonomi – salg og innkjøp. Etablert på Jørpeland og Sandnes.
JWS Operations AS: Leverer personell og utstyr til offshore- rigger innenfor Spesialrengjørings- operasjoner.Etablert på Jørpeland.
JWS Engineering AS:Tegner / konstruerer og bygger utstyr for offshore-sektoren. Etablert på Sandnes.
JWS Maskin AS: Selskapet leier ut maskiner til offshore-sektoren. Etablert på Jørpeland.
KI-AS Kristiansund: Mekanisk / Sveise- verksted samt basetjenester – offshoreutleie av personell. Etablert i Kristiansund.
jws.no
HEADING FOR SWARF HANDLING UNIT: JWS satser hardt innenfor mille operasjoner offshore
JWS fra Jørpeland i Rogaland er spesialister innenfor håndtering av borekaks, swarf og spesialrengjøring på installasjoner i Nordsjøen. Selskapet har utviklet unike metoder for krevende oppdrag på norsk sokkel og kan rykke ut på kort
varsel når situasjonen krever det.
JWS har i løpet av de senere år bygget mange såkalte Swarf anlegg til offshorebruk. Hensikten med anlegget er å skille ut stålspon som kommer i retur fra brønnen i boreslammet.
Dette er casing (stålrør) som må bores (milles) ut i gamle brønner. Avfallet fra denne operas-jonen (boreslam og stålspon) skilles via denne JWS Swarf Handling Unit slik at boreslammet kan gjenbrukes.
JWS Gruppen AS: Adm. – økonomi – salg og innkjøp. Etablert på Jørpeland og Sandnes.
JWS Operations AS: Leverer personell og utstyr til offshore- rigger innenfor Spesialrengjørings- operasjoner.Etablert på Jørpeland.
JWS Engineering AS:Tegner / konstruerer og bygger utstyr for offshore-sektoren. Etablert på Sandnes.
JWS Maskin AS: Selskapet leier ut maskiner til offshore-sektoren. Etablert på Jørpeland.
KI-AS Kristiansund: Mekanisk / Sveise- verksted samt basetjenester – offshoreutleie av personell. Etablert i Kristiansund.
jws.no
HEADING FOR SWARF HANDLING UNIT: JWS satser hardt innenfor mille operasjoner offshore
JWS fra Jørpeland i Rogaland er spesialister innenfor håndtering av borekaks, swarf og spesialrengjøring på installasjoner i Nordsjøen. Selskapet har utviklet unike metoder for krevende oppdrag på norsk sokkel og kan rykke ut på kort
varsel når situasjonen krever det.
JWS har i løpet av de senere år bygget mange såkalte Swarf anlegg til offshorebruk. Hensikten med anlegget er å skille ut stålspon som kommer i retur fra brønnen i boreslammet.
Dette er casing (stålrør) som må bores (milles) ut i gamle brønner. Avfallet fra denne operas-jonen (boreslam og stålspon) skilles via denne JWS Swarf Handling Unit slik at boreslammet kan gjenbrukes.
The weak shipping markets continued in 2012. The exceptions were in the offshore industry and some specialised trades, such as LNG, where the rates were more satisfactory. Even in these markets the situation was mixed, with for example the offshore market in the North Sea much weaker than antici-pated. Newbuilding prices have come down and some owners ordered new-
buildings in the belief that prices have bottomed out. The high bunker prices stimulated owners to order more fuel-efficient vessels. This might prolong the overcapacity in the market. Given the weak economic growth in the western world, the upturn in the freight market may still be years ahead.
An inevitable result of the difficult freight market is that several players
have been unable to fulfil their com-mitments. Trying to collect outstand-ing amounts from defaulting charterers seems to be the order of the day. We are well accustomed to handling these types of cases, the incidence of which follows normal shipping cycles. An obvious assumption might be that this would cause an increase in the number of cases, but this is not necessarily
Signs of optimism amidst commercial and environmental
challenges for the industry. In the meantime the Nordisk case
load stabilises.
REpORT fROM THE bOARD
4 NORDISk SkIbSREDERfORENINGANNuAl REpORT 2012
Pho
to: c
ou
rtes
y o
f a
wiL
co
Nordisk SkibsrederforeningKristinelundveien 22, P.O. Box 3033 Elisenberg, NO-0207 OsloTelephone: +47 22 13 56 00, Telefax: +47 22 43 00 35
Akkurat nå er kanskje din hyttefull av ubudne gjester …Fritidshus i tre er et fristende matfat for råtesopper og insekter. Hvis du ikke tardine forholdsregler, flytter de inn før du aner. Selv med det beste vedlikehold erdu aldri helt trygg. En vanlig fritidshus- forsikring dekker ikke skader på innven-dig treverk som skyldes råtesopper og treødeleggende insekter.
Forsikringen dekker også bekjempelsestiltak mot stokkmaur, husbukk, stripetborebille, kakerlakk, veggedyr og andre skadeinsekter.
Ring ditt forsikringsselskap og be om en hussoppforsikring.
Enebakkveien 307, 1188 Oslo, Telefon 22 28 31 50E-post: forsikring@hussoppen.no Nettsider: www.hussoppen.no
Hytteannonsen 87 x 60:Layout 1 12-01-15 15:07 Page 1
arne blystad as
Haakon VIIs gt. 1, 0161 oslo, norwayPHone: +47 23 11 82 70
www.blystad.no – www.oHt.no
www.solvangship.no
• Mansei• Manabe• Nishi F• Tsuneishi• Greben• Shigi
• Oriental Precision• Miura Vider• Jiangyin Xinjiang• Ishihara Dockyard• Zhenjiang Marine• Hyundai
Your Service Partner in Netherlands, Germany and ScandinaviaUniservice Germany GmbH
Tel: +49-40-756 0250 info@uniservice.de www.uniservice.de
Hansa Lifeboat GermanyTel: +49-40-7560 2516info@hansa-lifeboat.de www.hansa-lifeboat.de
Hansa Safety Services BVTel: +31-181 61 72 72
info@hansa-safety.comwww.hansa-safety.com
Uniservice NorwayTel: +47-2244 3153info@uniservice.aswww.uniservice.as
HANSA LIFEBOAT Germany
Fire Fighting & Safety Services:• CO² High / Low Pressure Systems• Fixed Dry Powder & Foam Systems• Gas, Fire & Smoke Detection Systems• Fire Extinguishers• Breathing Apparatus & Escape Sets• Medical Oxygen Resuscitators
• Immersion suits and gas tight suits• Inflatable Lifejackets
Calibration Services:• UTI, various Makers• Gas detectors, portable• Alcometer• Pressure Calibrators• Temperature Calibrators
• Calibration Gas, disposable bottles• Calibration Gas, refillable bottles
• Welding gas station
Marine Chemicals, Worldwide Supply
Worldwide Fire Fighting Equipment ServiceWorldwide Life Saving Appliances ServiceRefrigeration and weldingCargo Tank Cleaning, Cargo Tank Coating
Cleaning of heat exchangers, boilers, air coolers & cargo holds/cargo tanks in Germany
Lifeboat and Davit service approvals:
Oslo Maskinistforening Arbinsgt. 1 0253 Oslo
Leading the wayDNO is an Oslo-listed, Middle East and North Africa focused, oil and gas company holding stakes in 18 licenses in various stages of exploration, development and production both onshore and offshore in the Kurdistan Region of Iraq, the Republic of Yemen, the Sultanate of Oman, the Emirate of Ras Al Khaimah, the Tunisian Republic and Somaliland.
www.dno.no
Phot
o: H
ans
Fred
rik A
sbjø
rnse
n
Leading the wayDNO is an Oslo-listed, Middle East and North Africa focused, oil and gas company holding stakes in 18 licenses in various stages of exploration, development and production both onshore and offshore in the Kurdistan Region of Iraq, the Republic of Yemen, the Sultanate of Oman, the Emirate of Ras Al Khaimah, the Tunisian Republic and Somaliland.
www.dno.no
Phot
o: H
ans
Fred
rik A
sbjø
rnse
n
Leading the wayDNO is an Oslo-listed, Middle East and North Africa focused, oil and gas company holding stakes in 18 licenses in various stages of exploration, development and production both onshore and offshore in the Kurdistan Region of Iraq, the Republic of Yemen, the Sultanate of Oman, the Emirate of Ras Al Khaimah, the Tunisian Republic and Somaliland.
www.dno.no
Phot
o: H
ans
Fred
rik A
sbjø
rnse
n
DNO is an Oslo-listed, Middle East and North Africa focused, oil and gas company holding stakes in 18 licenses in various stages of exploration, development and production both onshore and offshore in the Kurdistan Region of Iraq, the Republic of Yemen, the Sultanate of Oman, the Emirate of Ras Al Khaimah, the Tunisian Republic and Somaliland.
Leading the wayDNO is an Oslo-listed, Middle East and North Africa focused, oil and gas company holding stakes in 18 licenses in various stages of exploration, development and production both onshore and offshore in the Kurdistan Region of Iraq, the Republic of Yemen, the Sultanate of Oman, the Emirate of Ras Al Khaimah, the Tunisian Republic and Somaliland.
www.dno.no
Phot
o: H
ans
Fred
rik A
sbjø
rnse
n
E.ON Exploration and Production støtter Sjømannskirkens arbeid
Tlf.: +47 55 39 46 60 Fax: +47 55 39 46 61 www.eurosupply.no
Supplier of Provisions and Bonded goodsto offshore and Maitime industry
Export of Norwegian Foods
Flyplassveien 411, 5258 BlomsterdalenTelefon: 55 98 19 10 – Fax: 55 98 19 11
e-post: post@asphaugmaskin.nowww.asphaugmaskin.no
w w w . s t r a n d m a n . n o - T l f : 9 9 1 1 6 0 0 0
www.byggmann.no
www.bergenmaritime.no
www.varhaugs-maritime.no
A D V O K AT F I R M AA D V O K AT F I R M A
www.avantokonomi.no
GLASSHUSET NORGE AS
crawford CENTER
crawford CENTER
Stavanger
Garasjeporter Portåpnere
Salg - Service - Montasje _________________
Sømmevegen 2 4055 Sola
Tlf: 911 25 338 post@ccstavanger.no www.ccstavanger.no
Vestenfjelske
Frank Steensen Transportforretning a/s Vi frakter det meste, når du vil, dit du vil.
Kontakt oss på telefon 90523702
Torvtak?
7633 Frosta - tlf 74 80 84 00 - mail@fossli.no - www.fossli.no
Vi leverer rett på tak, med kranbil. Ta kontakt fortilbud med frakt og kraning! Vi har også pyntenever.
Torvtak?
F Y R V E R K E R I A S
www.festivalfyrverkeri.noMjåvannsveien 394528 Kristiansand
Norges størstefyrverkeriimportør
www.goodtech.no
mob. 916 15 004www.gunnarsnekkerservice.no
INGE STEENSLAND ASSHIPBROKERS
Telephone: 23 13 55 00E-mail: isgas@steensland.comE-mail: ischems@steensland.comE-mail: isprod@steensland.com
Munkedamsveien 45 AP.O.Box 1254, Vika0111 OSLONORWAY
Kristen-Norges eget forsikringsselskap
Tlf: 466 74 095www.meekhelse.no
HANSEN DAHL FISKERI AS
E T K N A L LT Ø F T T RY K K E R I
www.hbo.no
www.hurumenergi.no
Standard
Jotun blue
Black and white
IKM Laboratorium AS
I•K•M
www.huseierne.no
www.moss-havn.no
Illustration of Logos provided by Jump Media In addition to the files listed below, all logos also have .ai printers’ files
Original
LOC-Logo.eps
LOC-Logo-CMYK.jpg
LOC-Logo-RGB.jpg
Original-Reversed
LOC-Reversed-blue.eps
LOC-Reversed-blue-CMYK.jpg
LOC-Reversed-blue-RGB.jpg
Black
LOC-Logo-Black.eps
LOC-Logo-Black.jpg
Black-Reversed
LOC-Reversed-black.eps
LOC-Reversed-black.jpg
Alltid på plass!www.nordiccrane.com
5437 Finnås, Norway, E-mail: post@neptunmaritime.no
www.neptunmaritime.no
Maritimt Opplæringskontor Sør/Vest Norge Postboks 132, 5501 HAUGESUND Tlf. 52 70 89 20 Fax. 52 70 89 30
www.maropp.no post@maropp.no
MAS Marinus Aquaservice AS M/S Restless Ocean Hammaren 12 5427 Urangsvåg ____________________________________________________________________________________________________
ENLINJERS
TOLINJERS
BLÅ:Pantone 288CC: 100M: 80Y: 6K: 30
GUL/ORANSJE:Pantone 137CC: 0M: 46Y: 100K: 0
GRÅ:Pantone Cool Gray 6CC: 16M: 11Y: 10K: 26
www.nmks.no
oceaneering.com
www.areal.omega.noOslo Private Gymnasium
www.opg.vgs.noRob Arnesen: www.robarnesen.com
Solbriller, leker, import, engros
Når bilen betyr noe!
www.sg-as.no
Connecting Service, Sea, Road and Rail...
Tangenveien 40 3950 Brevik, Norway
+47 35 57 37 50www.northseaterminal.com
ARKITEKTER
Per Knudsen Arkitektkontor ASBrattørgata 5 - 7010 TrondheimTlf. 73 52 91 30 - pka@pka.no www.pka.no
Connecting Service, Sea, Road and Rail...
Tangenveien 40 3950 Brevik, Norway
+47 35 57 37 50www.northseaterminal.com
Besøk vår nettside eller en av våre sentre for gratis takst
Når skaden er ute – er SkadeVekk i rute!
Er dEt noE mEr vi kan gjørE for dEg?
Vi utfører det meste innen transport, terminal og kranbiltjenester.
www.transportoppdrag.no
Ring oss på telefon: 55 15 41 40
Nybygg • Tilbygg • Renovering • Servicearbeidwww.snekkerbjorn.no
Grønn teknologi for den blå planetenRen energi fra sol og vinduer
Systemleverandør: www.schueco.no
Telefon: 51 70 97 20 • www.svithun-elektro.no
Elektrikerne kommer fra:
www.steinsvik.no
C A P P E L E N G R O U P
ESCO
Rastena Bygg ASVelveien 1b
3145 TJØME
Rune Lyse Transport AsP.B 2069
4095 STAVANGER
Drøbak Mek Verksted ASOsloveien 7
1440 DRØBAK
Totalregnskap ASYtterlandshamna 56050 VALDERØYA
VVSog Sprinkler AS
Mobil: 911 89 939E-post: post@vvsogsprinkler.nowww.vvsogsprinkler.no
Prosjektering og utførelse av rør- og ventilasjonsanlegg
www.westcon.no
VALEN KAI
www.wellbore.no
reinventing power zaptec.comreinventing power zaptec.com
www.oglaend-system.com
1-2-3 Regnskap ASØvre Kråkenes 175152 BØNES
Aaserud Møbler ASRolighetsveien 91738 BORGENHAUGEN
ABAS ASPostboks 513421 LIERSKOGEN
SjømannSkirken takker alle Sine bidragSytere
Forum Jæren 1 ASPb 414349 BRYNE
Fremstad & Rokeseth ASPb 72 Heimdal7472 TRONDHEIMwww.Elkonor.no
Frogner Regnskapskontor ASBygdøy Alle 140262 OSLO
Frysja Bygg ASPB.6667 Etterstad0609 OSLO
ELEKON PROSJEKT ASÅsmoen 62052 JESSHEIMwww.elekon-prosjekt.no
Elektro Vestfold ASSøndre Kullerød 63241 SANDEFJORD
Engevik & Tislevoll AS Postboks 13 5418 FITJARmobil 40403202
Fineide Transport ASNordsjøvegen 238642 FINNEIDFJORD
Fiskekompaniet Tromsø ASP.B 3969254 TROMSØ
FLORØLANDETS TRANSPORT- ARBEIDERLAG LOSSE OG LASTEPostboks 4896901 FLORØ
DUGNADEN ASPostboks 1083163 NØTTERØY
DynatecRakkestadv.11814 ASKIM
Eid Servicesenter AS Sjøgata 111 6770 NORDFJORDEID
Eidshaug Rederi ASEidshaug7940 OTTERSØY
Eksakt Regnskaps-service ASSkippergaten 44611 KRISTIANSAND S
Ekstern Regnskap ASPostboks 2449991 BÅTSFJORD
CHRISTIANSLUND HOLDING ASLodsgaten 281630 GAMLE FRED-RIKSTAD
Clemetsen Advokatfirma ASTullins gate 20166 OSLOmobnr: 909 46 817
DANNEVIG FOTO ASStoav 15c4848 ARENDAL
Davo ASAuglendsdalen 81F4017 STAVANGER
DITECH SCANDINAVIA ASRavneveien 53174 REVETAL
Dogh ASEventyrbråtet 19a4019 STAVANGER
Bygg-Kon ASP.B 30654392 SANDNES
Bærheim Mur Og FlisBlidensol 2 A4321 SANDNES
Bård Henriksen Bilverksted ASKjørbekkdalen 123725 SKIEN
Cflow Fish Handling ASHolsneset 256030 LANGEVÅGwww.cflow.noTlf. +47 70 19 59 00 fax 01
Champion Tankers ASPb 413 Nesttun5853 BERGEN
CHEVRON PRODUCTS SCANDINAVIA ABPostboks 4450213 OSLO
Bergen Rørteknikk AsLeirvikflaten 235179 GODVIK
Bexo ASStrand Gård3622 SVENE
Borgund FolkehøgskoleLøypeveien 16012 ÅLESUND
Bygg Isolering Vest ASP.B.2395873 BERGEN
Bygg-Engros ASSandbrekkevegen 985225 NESTTUN
Byggfirma John Håkon Jåbekk ASElveveien 194520 SØR-AUDNEDAL
AS Vikan BetongPB.21636502 KRISTIANSUND NÅpningstid kl. 7 – 15
Averøy Betong ASRøsand6530 AVERØY
Baard Bjørndal ASAmmerudveien 62 co Baard Bjørndal0958 OSLO
Bavakt ASRunarveien 53242 SANDEFJORD
BBINX EIENDOM ASHaugesunds gaten 7A4014 STAVANGER
Bergen Industri Teknikk ASStorbotn 1105106 ØVRE ERVIK
ANDERSEN OG VALENZA FORSKALING ASLangøyvegen 425430 BREMNES
Apotek 1 Stord 224P. boks 15401 Stord
Arbeidskraft ASVedderheia 1774640 SØGNEUtleie av arbeidskraft
Ariansen ByggJåsund4580 LYNGDAL
Arkata Eiendom ASPostboks 70353007 DRAMMENwww.arkato.no
AS Safa - Samnanger FabrikkerYtre Tysse 235650 TYSSE
ADEKVAT ASRandabergporten 300 B4070 RANDABERG
Advokat Tor Hannibal Fossum ASPB. 4001302 SANDVIKA
Advokatfirma Stiegler ANSPost boks 11245809 BERGEN
AK BYGG OG EIENDOMS- UTVIKLING ASPettersvollen 10 B3032 DRAMMEN
Algrøy Elktro AsTellnes Næringspark5357 FJELL
ALL- REGNSKAPSERVICE ASStrandgata 31724 SARPSBORG
DIN ANNONSE HER?
kontakt:salg@sjomannskirken.no
ANONYM GIVER
SjømannSkirken takker alle Sine bidragSytere
Multi Arkitekt Service ASGlettefjell 194325 SANDNES
NILSSON TRELAST ASHaakon VIIsg 29 Lade7041 TRONDHEIM
Norbroker Shipping & Trading ASElvegaten 24400 FLEKKEFJORD
Norsk Naturstein ASSmedegata 250651 OSLOwww.norsknaturstein.no
Norsk Selskap for Gjenoppliving ASCo Fast accounting AS Pb 80074675 KRISTIANSAND Swww.gjenoppliving.no
Lyngdal Inn A/SRom4580 LYNGDAL
M. G. Riisøen ASFrans Bejersv. 335232 PARADIS
Malmin Transport ASRiskaveien 424310 HOMMERSÅK
Maskinentreprenøren Arnstein Revheim AS5282 LONEVÅG
Masvindi AS4352 Kleppe
Mjøndalen Mat AS Arbeidergata 17 3050 MJØNDALEN
Leinebris6099 FOSNAVÅG
Levanger Rør ASGråmyra7609 LEVANGER
Livsforsikrings-selskapet Nordea Liv Norge ASFolke Bernadottesv. 385147 FYLLINGSDALEN
Loe/lilleås Maskin ANSSolemsveien 47336 MELDAL
Lucky 7 Tattoos - Oslo DAØvre Slottsgate 15 B0157 OSLOwww.lucky7tattoos.no
Ludvig Kamperhaug AS Postboks 94 1713 GRÅLUM
Knut Gjernes Arki-tektkontor ASMeieriveien 88370 LEKNES
Knut Haugsjå AS Sundsmoen 3855 TREUNGEN
Kverneland Nærings-park ASKvålkroken 44323 SANDNESwww.kverneland-næringspark.no
Landbruk & Maskin ASRognerveien 24352 KLEPPE
Landmåler Sør ASP.B 7274666 KRISTIANSAND S
Leif Lende ASLalandsvegen 1984353 KLEPP STASJONGraving, Transport, og Sprenging
INGEBRIGTSEN REGNSKAP ASTrondheimsvegen 125C2070 RÅHOLT
INKA ASRottingen 2445216 LEPSØY
JM Økonomi - partner ASJakob Askelands vei 134314 SANDNES
Justnes ASJæren VeterinærservicePb 504349 BRYNE
Kaliber ASKjerreidvika 12 c5141 FYLLINGSDALEN
Hovslager Beslagsmed Lørendal ASVesleliene 212072 DAL
HTH KJØKKEN TRONDHEIM ASHaakon Viis gate 11 B7041 TRONDHEIMwww.hth.no
Hustvedt & Co. ASØstervåg 194006 STAVANGER
Ichange a/sPB.80344068 STAVANGERwww.ichange.no
Ifra Eior ASProfessor Olav Hanssens vei 7a4021 STAVANGER
INGE HJELLE ENTREPRENØR- FORRETNING ASPostboks 335206 OS
HITRAMAT ASHitra Fiskehavn7241 ANSNESwww.hitramat.no
Hjartdal og Gransherad Rekne-skapskontor ASPostboks 123665 SAULAND
Hogst og Rydding ASÆnsmoen 475710 SKULESTADMOwww.hogsogrydding.no
Holmsens Elektro ASFredheimveien 31087 OSLO
Horgen Design ASPostboks 1223529 RØYSE
Haugaland Begravelsesbyrå ASStrandgata 1965525 HAUGESUND
HAUKÅS MØBLER OG INTERIØR STAVANGER ASMadlakrossen 254042 HAFRSFJORD
Hav og Fjell ASBjørnskar Ytre9130 HANSNESwww.havogfjell.no
Hebra ASVardeveien 664340 BRYNE
Helges Bil AsDalemoen 252670 OTTA
HG Marine Electronics ASMyravegen 116060 HAREID
Global Corporation ASDalveien 291718 GREÅKERwww.global-mac.no
Golvleggar RivedalKvietunet 96982 HOLMEDAL
Grieg Alex BirgerRieber Mohns vei 25230 Paradis
H G Wang ASPostboks 2721 Solli0204 OSLO
Harma Holding ASP.b 1888, Vika0124 OSLO
FT MaskinLerkeveien 14343 ORRE
Føreland Advokatfirma ASVeverigata 14514 MANDAL
Geithus Vvs ASPrestgarden6893 VIK I SOGNper.geithus@gmail.com
DIN ANNONSE HER?
kontakt:salg@sjomannskirken.no
ANONYM GIVER
ANONYM GIVER
Notodden Energi Kraft ASPostboks 1033671 NOTODDEN
Nøstvedt ASPostboks 1041429 VINTERBRO
Olav Aakre ASPb 2183 Langnes9268 TROMSØ
SjømannSkirken takker alle Sine bidragSytere
Vold Regnskap AS Snekkerveien 104321 SANDNES
VOLL LUNDE MASKIN ASTønjum6887 LÆRDAL
Wergelandsgården AsP.B. 1394662 KRISTIANSAND S
Worums Trykkeri ASPb 20045504 HAUGESUND
Xl Bygg Berge Sag ASØlensvåg5582 ØLENSVÅG
Trondheim Og Omegn BoligbyggelagP.B 4393 Vika 8608 MO I RANA
Universitetet i Agder PB 4224604 Kristiansand
Vavik Tønnesen ASP.B 60684691 KRISTIANSAND S
Velund AsHaugeveien 1051892 DEGERNES
Video-Film Int AS Enebakkveien 1170680 OSLO
MBT Vigeland Transport ASPostboks 13944505 MANDAL
Sølvfunn ASDronning Maudsgt. 1–30250 OSLO
Takstmann ASNordre Ringåsen 73512 HØNEFOSS
Termoxpress ASPostboks 813051 MJØNDALEN
TOR S ALFSEN MEK VERKSTEDTuenveien 902000 LILLESTRØM
Triplex ASHenda6530 AVERØYwww.triplex.no
Sortland Havn KFPostboks 1448401 SORTLAND
Speditions-Compagniet ASPB 631541 VESTBY
Spleis ASØsterøya 384625 FLEKKERØY
Storesund Tankrederi ASStoresundv. 3054260 TORVASTAD
Sunnmørsposten ASC/O Polaris Media ASA, øk.senter. PB 3200 Sluppen7003 TRONDHEIM
Svellingen Consulting ASPeragjerdet 315307 ASK
RØRLEGGERFIRMA BJØRN JENSENLahelleveien 333218 SANDEFJORD
Salatmestern AS Pancoveien 16 1624 GRESSVIK
SCANDINAVIAN PETROLEUM CONSULTANTS ASRindadalsvegen 275310 HAUGLANDS-HELLA
Seniorene LtdP.b 81944676 KRISTIANSAND S
Sensor Chemcontrol ASStorgata 303611 KONGSBERG
Sintech ASHeggeodden 61389 HEGGEDAL
Rosendal Motel ASRosendalsvegen 255470 ROSENDALwww.rosendalmotel.no
Rødne Fjord CruiseSkagenkaien 35-374006 STAVANGERwww.rodne.no
Rørguttan ASOscarsgate 139800 VADSØ
Rørlegger Alf Larsen ASPostboks 4155501 HAUGESUND
Rørlegger Thomas Westgård ASAlexander Kiellandsgate 243716 SKIEN
Registrert Revisor Tom Ove Olsen ASÅslia 185015 BERGEN
Rema 1000 ÅgotnesSkjærgårdsvegen 1384 v/Rema 10005363 ÅGOTNES
Rennesøy Tomat og Fruktpakkeri ASØsthusvikveien 5034150 RENNESØY
RIANOR ASVarheivegen 58 c4340 BRYNE
Rimi Risvollan ASIngeborg Aas veg 47036 TRONDHEIM
PEXTEC ASPostboks 5920214 OSLOwww.pextec.com
Pomek ASLensbygdavegen 2672850 LENABilverksted, service ogreparasjoner av alle merker
Presserv ASPostboks 15554093 STAVANGER
Pro-sjekt Regnskap AS2. Etasje Bogafjellveien 654324 SANDNES
R M C ASKalveløkka 491339 VØYENENGA
Re-duce ASFagerstrandbakken1454 FAGERSTRAND
Olvondo Industries ASWichmannvegen 35420 RUBBESTAD-NESET
Oslo Låsservice ASCaspar Storms vei 140664 OSLOwww.oslolasservice.no
OSV SIVERTSEN ASGamleveien 14018 STAVANGER
Ottar Larsen Transport ASFinneidgata 138210 FAUSKE
Partrederiet Johrema ANS5398 STOLMEN
PETERSEN ASStakkevollvn 69A9010 TROMSØBlikkenslager og taktekking
DIN ANNONSE HER?
kontakt:salg@sjomannskirken.no
ANONYM GIVER
ANONYM GIVER
ANONYM GIVER
Ledig plass til egenannonse Sjømannskirken
eller solgte annonser fra Kraft
størrelse: 180 m m bredde x 155 m m høyde
VELKOMMENDu kan når som helst besøke nettkirken.no. Her kan du tenne lys, lytte til salmer og musikk eller lese i Bibelen. Her finner du også bønner å be, eller du kan be om forbønn. Du kan også sende e-post eller chatte med en av våre fire nettprester om det du er opptatt av. Det kan være personlige ting, tanker om tvil og tro eller et behov for å bli sett av et annet menneske. Nettprestene har taushetsplikt.
ÅPEN FOR ALLE. ALLTID
leserservice
S J Ø M A N N S K I R K E N – N O R S K K I R K E I U T L A N D E T
ANSVARLIG REDAKTØRInge Mørland
REDAKSJONSolrun DregelidLinn Mevold SkogheimMarianne H. Westerlund Dag Folkestad
DESIGNREDINK
TRYKKHBO trykk AS48 000 eksemplarer 7 utgivelser i året
RIS, ROS ELLER TIPS+47 22 47 86 84hjem@sjomannskirken.no
ABONNEMENT+47 55 55 22 52 servicepost@sjomannskirken.no
ANNONSER+47 51 55 05 84salg@sjomannskirken.no
COVERSolppgang BenidormFoto: Eric Rousset/Getty Images
UTGIVERSjømannskirken – Norsk kirke i utlandet. Bladet ble første gang utgitt i 1865 under navnet Bud & Hilsen.
Sjømannskirke uten sjøfolk?
I POSTKASSA fra 25. mai 2015
I NESTE NUMMER
FØLG OSSFACEBOOK.COM/SJOMANNSKIRKEN SJOMANNSKIRKEN.NO
Foto
: Alf
Ove
Han
sen
HJEM 67
Vi vet hvilkeEuropeiske Reiseforsikring vet hvem som kan gi den beste hjelpen – uansett hvor du befinner deg i verden. Vi har en egen, oppdatert database med mer enn 60.000 leger og sykehus over hele verden. Vi vet hvem som er godt kvalifisert og hvem du skal holde deg unna. Derfor kan du føle deg trygg med oss.
Enkelte leger og sykehus i utlandet skal du holde deg langt unna
europeiske.no
Avsender: Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet, Boks 2007 Nordnes, 5817 BERGEN, Norway