S J Ø M A N N S K I R K E N – N O R S K K I R K E I U T L A N D E T

Nr. 2 2015

Fra øvelse til virkelighet

Fotballproff i Liverpool

Kjemper for Sydney-kirken

Bombene som ødela Hamburg

COSTA BLANCADe drar mot solen i håp om et

bedre liv, men ender i stedet opp på skyggesiden.

Foto

: NT

B S

canp

ix

COSTA BLANCAu Med over 300 soldager i året har «Den hvite kysten» i det østlige Spania blitt et av Europas mest populære rei­semål.

Langs den 200 km lange kyststrek­ningen bor det over 22 000 nordmenn, flesteparten i Albir, Villajoyosa, Beni­dorm og Torrevieja

Les mer på side 10.

/ velkommen /

LIVSHJELP DET ER FLOTT å ville og kunne klare seg selv. Samtidig er det godt å erkjenne at vi mennesker trenger hverandre.

Nordmenn i utlandet har sine gleder og sorger som alle andre. Noen sitter fengs­let, andre ligger på sykehus. Noen sliter med psykiske lidelser, andre lever livet sitt i en bar. Noen strever med vanskelige livsmønstre, mens andre flykter fra Norge i håp om at problemene blir igjen hjemme.

Og så blir det ikke slik, kanskje tvert imot. Det som er krevende i Norge, blir forsterket i utlandet. Nettverket er ikke der: Familie, venner og samfunnets støtte ordninger.

En av Sjømannskirkens viktigste opp­gaver har alltid vært å være til stede for nordmenn i nød. Gjennom praktisk neste kjærlighet og omsorg sørger våre medarbeidere for at mange får hjelp når livet går på tverke. Tallmessig er de stør­ste utfordringene ved store turistdestina­sjoner, som i Spania, Tyrkia og Thailand.

Dette er saker det sjelden blir over­skrifter av i media, men som kirke kan vi ikke si at dette ikke angår oss. Jesus iden­tifiserte seg så med sultne, tørste, frem­mede, nakne, syke og fengslede at han sa: «Det dere gjør mot en av disse mine min­ste brødre, det gjør dere mot meg.»

/ leder /

INGE MØRLAND

REDAKTØR

HJEM 3

TEMA I SOL OG SKYGGEDe fleste nordmenn lever det gode liv i Spania. Sølvi Madsen og Grete Peralta prøver å hjelpe dem som ikke gjør det.

(18) JOBBINTERVJUET I januar signerte Ingrid Ryland for Liverpool Ladies. Nå er hun klar for sin første sesong som utenlandsproff.

(26) SYDNEYFrivillige i den norske kolonien i Sydney mobiliserer for å beholde sjømannskirken i byen.

(30) HAMBURGI 2015 er det 70 år siden andre verdenskrig tok slutt og bombefly la sjømannskirken i Hamburg i ruiner.

(36) BEREDSKAPDet er en krevende oppgave å mestre en krisesituasjon langt hjemmefra. Møt to som ba om hjelp.

(42) GENERALEN Ørnulf Steen, Sjømannskirkens nye generalsekretær, ønsker å være en samlende leder for den verdensvide virksomheten.

(50) NEW YORKArne & Carlos har gjort stor suksess i Norge og internasjonalt med sine strik­keoppskrifter.

«Jeg har sans for hvilens teologi»Ørnulf Steen

42

1026 36

jobbe med!

Nr. 2 2015

4 HJEM

ØKTE MESTFOR TIENDE ÅR på rad topper sjømannskirken på Gran Canaria besøks­statistikken med 87 500 besøkende i fjor. Det er 30 000 flere enn nummer to på listen, Ayia Napa på Kypros. Deretter følger kir­kene i Albir­Villajoyosa og Torrevieja.

Men størst oppgang i besøkstallet opplevde sjømannsprest Pål Kris­tian Balstad (bildet). Over 28 200 nordmenn var innom sjø mannskirken i København, 21 prosent flere enn i 2013.

– Vi ser en økning på de fleste områder. Dette har sammenheng med lang­siktig og målrettet arbeid og samarbeid med staben og frivillige. I tillegg hadde vi rekordstor oppslutning rundt fjorårets 17. mai­arrangement.

aktueltNYHETER FRA SJØMANNSKIRKEN

Foto

: Alf

Ove

Han

sen

HJEM 5

ANTALL SKIPSBESØK utført av Sjømanns­kirken er på et historisk bunnivå. I 2014 fikk 2592 skip og 20 810 norske sjøfolk besøk om bord i utenlandske havner. Det er en nedgang på 711 skip og 10 000 sjø­folk sammenlignet med året før.

Den største konsentrasjonen av norske sjøfolk finnes i dag rundt nordsjøbas­senget. Sjømannskirken i Aberdeen (bil­det) sto alene for over halvparten av alle skipsbesøk totalt i Sjømannskirken i fjor.

I følge Norsk Sjøoffiserforbund er antall norsk sjøfolk på NIS­registrerte skip mer enn halvert siden 2006. I tillegg til færre skipsanløp med nordmenn om bord, har det også blitt vanskeligere for Sjømannskirken å få adgang til havne­områdene de siste årene.

Utenlandssjef Jan Tommy Fosse tror

NEDGANGEN FORTSETTER

Foto

: Dag

Fo

lke

stad

Sjømannskirken går stadig sjeldnere på skipsbesøk. Utenlandssjef Jan Tommy Fosse er bekymret for utviklingen.

aktuelt

«DESS-VERRE TROR JEG IKKE VI VIL SE HØYERE TALL I ÅRENE FRAM-OVER»Jan Tommy Fosse

ikke Sjømannskirken kan snu den negative utvik­lingen.

– Dessverre tror jeg ikke vi vil se høyere tall i årene framover, tvert i mot. Men det er uansett viktig at vi som organisasjon holder båtbesøk høyt og vår tjeneste for sjøfolk som en prioritert oppgave. Ikke bare i ord, men også i handling.

Fosse er ikke så opptatt av selve tallet, men at de båtene med norske sjøfolk som kommer til havn blir besøkt. Det er opp til de enkelte sjømannskirkenes daglige ledere å forvalte og prioritere ut i fra de over­ordnede strategier som er lagt og målgrupper som er prioritert.

– Jo mindre vi fokuserer på skipsbesøket som en viktig del av vår oppsøkende tjeneste, desto vanske­ligere blir det å finne båtene og bli kjent med sjøfol­kene. Skal vi fortsatt kalle oss Sjømannskirken må vi ta på alvor at det fortsatt finnes norske sjøfolk, og at vårt oppdrag er å være kirke for disse, sier Fosse.

6 HJEM

Flest ja på Gran CanariaTIL TROSS FOR 30 færre vielser i fjor, topper sjømanns­kirken på Gran Canaria fortsatt listen med 121 bryllup. Deretter følger sjømannskirkene i København med 117 vielser og Mallorca med 103.

Totalt 970 norske par ble viet i Sjømannskirken i 2014.

TIPS OSS! SEND E-POST TIL HJEM@SJOMANNSKIRKEN.NO

101 930 MENNESKER DELTOK på gudstjenester i regi av Sjømanns­kirken i fjor. De sju sjømannskirkene i Spania står for til sammen 42 prosent av det totale gudstjenestebesøket i organisasjonen.

Øverst troner sjømannskirken i Albir­Villajoyosa med 12 150 registrerte gudstjenestedeltagere. Det gir et snitt på 230 mennesker hver søndag.

– Der mange går, er det lett å gå, sier sjømannsprest Trine Færevåg (bildet).

Menigheten hennes består av en stor gruppe fastboende nordmenn, lang­tidsferierende og gjester ved ferie­ og helsesenteret Solgården.

– Vi har en rekke arrange­menter i løpet av året. Den store Minnekirken på Sol­gården i Villajoyosa er ikke sentralt plassert, men folk kommer hver søndag – i egne biler, med drosje eller med kirkebussen som vi set­ter opp før gudstjenesten.

I følge sjømannspresten gir mange Spania­nordmenn uttrykk for at det er lettere å gå på søndagsguds­tjenester i utlandet enn i Norge.

– De opplever at Sjømannskirken er en inkluderende kirke med lav terskel. Det hjelper. Hit kan de komme som anonyme, som seg selv, som åndelige søkende. Men det er også mange trofaste kirkegjengere i Norge som oppsøker gudstjenestene våre. Er man vant til halvtomme kirker hjemme, oppleves det nok som en bekreftende åpenbaring å komme inn i en full­satt norsk kirke i utlandet, hvor salmesangen løfter taket, sier Trine Færevåg.

Foto

: Sol

run

Dre

gel

id

STEEN PÅ PLASSu Søndag 1. mars begynte sjømanns­prest i Rio de Janeiro, Ørnulf Steen, i sin nye jobb som gene­ralsekretær i Sjø­mannskirken.

Om lag 150 mennesker var til stede under den høytide­lige innsettelses­gudstjenesten i Bergen Domkirke. Begivenheten ble ledet av domprost Jan Otto Myrseth og Bjørgvin­biskop Halvor Nordhaug.

– Sjømannskirken har et formelt opp­drag på vegne av Den norske kirke. La nordmenn på reise kjenne at de hører til et sted og møtes med omsorg for hele mennesket, sa bisko­pen i sin velkomst­tale til Ørnulf Steen.

Etter gudstjenes­ten var det kirkekaffe på Kafé Magdalena.

FLERE VIL BIDRAu 2014 ble det lagt ned over 68 000 fri­villige arbeidstimer ved sjømanns­kirkene, noe som utgjør 36 årsverk. Som frivillig organi­sasjon er Sjømanns­kirken helt avhengig av mennesker som engasjerer seg og på ulike måter bidrar til den daglige driften. Antall dugnadstimer i utearbeidet økte med syv prosent i fjor.

GA MER I KOLLEKT u Mange frivillige organisasjoner får pengestøtte til sitt arbeid gjennom kol­lekter i Den norske kirke. Sjømannskir­ken er blant de som får penger fra de for­skjellige menighe­tene. I fjor kom det inn 2,2 millioner kro­ner i gaver, 343 000 kroner mer enn i 2013.

Det er de enkelte menighetsråd som avgjør hvilket formål det skal samles inn kollekt.

SØKER GUD I SYDENSpania-nordmenn går oftest på gudstjeneste.

fengselsbesøk ble utført av Sjømanns­kirken i fjor.

Ark

ivfo

to: Ø

yvin

d S

æth

re

108

HJEM 7

–La «jazzkirken» leve!u Carl Petter Opsahl (bildet), gateprest, jazzmusiker og æres­medlem av New Orleans, tror mange musikere vil reagere med sorg og savn dersom sjømannskirken i byen blir nedlagt.

–Sjømannskirken har hatt en helt avgjørende betydning for det norske jazzmiljøet og har vært et viktig bindeledd mellom musikere i New Orleans og Norge gjennom flere tiår. Det er trist hvis denne institusjonen forsvinner.

Sjømannskirkens framtid avgjøres trolig til høsten.

STENGER DØRENE I MAI

ikke risikere å måtte sitte med forpliktelse for to hus samtidig, sier Bentzrød som er glad for det sterke engasjementet i den norske kolonien.

Hun lover at tilbudet med månedlige guds­tjenester og kirkekaffe vil bli opprettholdt når den ambulerende sjømannspresten har fått visum. Men Sjømannskirken har foreløpig ikke funnet et egnet lokale å leie til dette formålet.

– Vi jobber med saken, men er ikke helt i mål. Ifølge utenlandssjefen kan det være mulig å utvide

dette tilbudet med flere arrangementer, som for eksempel småbarnstreff og lørdagsgrøt.

– Men det forutsetter tilstrekkelig finansierings­grunnlag lokalt og forpliktende innsats fra frivillige.

Sjømannskirken i Sydney hadde over 7900 besø­kende i fjor. En nedgang på fem prosent fra 2013.

LES MER om engasjementet «Down under» på side 26.

Foto

: Øyv

ind

Sæ

thre

Leter etter nye gudstjenestelokaler i sentrum av Sydney.

SALGSPROSESSEN RUNDT sjømanns­kirken nær Manly Beach er i gang. Når dørene stenges i mai er det slutt på en ti år lang epoke under eget tak. Virksom­heten legges riktignok ikke ned, men omgjøres til en ambulerende prestetje­neste for hele Australia og New Zealand.

En lokal aksjonsgruppe kjemper for at Sjømannskirken fortsatt skal være permanent til stede i byen. Utenlands­sjef Birgitte Bentzrød (bildet) vil ikke utelukke at organisasjonen på sikt kan reetableres i mindre og mer sentrale lokaler i byen. Men først må nåværende kirkebygg selges.

– Vi må være sikre på at vi får solgt før vi kan vurdere om det er hensiktsmessig å kjøpe eller leie et nytt møtested. Vi kan

aktuelt

FLERE BER OM HJELPu Sjømannskir­kens døgnåpne beredskapstelefon i Norge fikk i fjor 338 oppringninger. Det er 20 prosent flere enn i 2013.

– De alvorligste henvendelsene kommer fra nor­ske bedrifter, rede­rier, organisasjo­ner og skoler som har inngått bered­skapsavtale med Sjømannskirken, opplyser bered­skapsrådgiver Britt Ystebø.

Men organisa­sjonen må stadig oftere også hånd­tere telefoner fra privatpersoner som har havnet i trøbbel i utlandet.

DIGITALE KIRKEBØKER u I år kobles samt­lige sjømanns­kirker på Den norske kirkes elektroniske sys­tem, «ekirkebok», for registrering av kirke lige handlin­ger i utlandet.

Det betyr at dåp og konfirmasjon, vigsler og begra­velser blir regis­trert samtidig, og på samme sted, som handlingene blir utført.

8 HJEM

Integrering– ghetto eller idyll?

I UTLANDET SKAPER NORDMENN SEG ET LITE SAMFUNN I SAMFUNNET.

(1) Ja, men dette er ikke typisk norsk. Det blir et problem når den lille gruppen bekrefter at den nor­ske måten er den eneste natur­lige. Vi har en tendens til å forakte hijab, og samtidig le av amerika­nere som setter bikinitopp på en toåring. Det kan hende at et tog i gatene med nasjonale flagg ikke synes like pent for andre. Det store problemet er imidlertid nordmenns alkoholforbruk.

(2) Motivet for å reise til for eksempel Thailand og Spania er ofte klima og økonomi, ikke arbeid eller ønsket om å lære språk og kultur. Men hva er integrasjon? Er det å gifte seg lokalt, ha lokale venner, lære språket, eller bare ha respekt for lokale skikker og regler? Integrasjon er vanskelig og går to veier: Ved store turist­destinasjoner er forholdet mellom arbeiderne og turistene segregert, og «lokalbefolkning» er ofte et mis­visende begrep. (3) Ja, men integrasjon er ikke alltid et mål. Det er ingen skam å ville begrave sine døde i sin tradi­sjon, være forenet med sin gud, skaffe seg nødvendig informasjon eller å ha kontakt med sine nære. Det er ikke verre å spise kjøtt kaker i Spania enn at italienere spiser pasta i Norge.

(1) Nei. De fleste mennesker liker seg best sammen med andre av samme etnisitet og språk. Slik har det alltid vært, og hvis myndighe­ter i land som Norge aksepterte dette slapp de å bli skuffet når deres integreringsprosjekter slår feil. Hvis nordmenn vil bo i nor­ske gettoer i utlandet tipper jeg at vertslandet synes dette er fint. Det dreier seg jo om penger rett i statskassa uten å måtte gi noen motytelser.

(2) Jeg vet ikke om jeg er enig i at nordmenn generelt har manglende integreringsevne. I Thailand, hvor jeg bor, er svensker mer aktive i å bygge slike samfunn enn nord­menn og dansker. Det er ingen norske skoler eller legekontorer her, og kun et fåtall småbutikker som selger norsk mat. Det betyr at man uansett må ut og omgås lokal­befolkningen. Thaier er for øvrig veldig åpne og lette å omgås. I til­legg er det jo slik at en del nord­menn gifter seg med thaier, og det bidrar til integrering både for den som gifter seg og for slekt og ven­ner.

(3) Nei. Hvis det ikke hadde vært en norsk sjømannskirke i Pattaya, ville alternativet for de fleste som vanker der vært å møtes på skan­dinaviske restauranter i byen.

(1) Er det uheldig med norske

ghettoer i utlandet?

(2) Hva er årsaken til manglende integrerings­

evne?

(3) Bidrar

sjømanns­kirkene til å

hindre integre­ring?

Dette mener leserne!I en avstemning på Facebook spurte vi om det er uheldig med store, norske kolonier i utlandet.

Svarene fordelte seg slik: Ja 47 % Nei 53 %

/ for og imot /

RUNAR DØVING

SOSIALANTROPOLOG MARKEDSHØYSKOLEN

DAG EKEBERG

REDAKTØR THAILANDS TIDENDE

HJEM 9

TAR VARE PÅ DE SVAKESTE

I skyggen på solsidenTEMA

Familieterapeut Grete Peralta er på vei for å prate med en mor som ikke klarer å ta vare på sitt eget barn.

Sosialsakene i Spania øker i kompleksitet og omfang.

TEKST OG FOTO SOLRUN DREGELID

10 HJEM HJEM 11

Vi tenkte det ville være bedre

å koste sand enn å måke snø

«Lise»

1

2

12 HJEM

I tillegg til rus blir det stadig mer psykiatri og vold, sier Berte Marie Ulveseter, diakon og daglig leder for Sjømannskirken i Albir­ Villa­joyosa.

For Familieveiviseren, og det diakonale teamet hun leder, betyr dette at de ikke bare bruker mer tid på hver enkelt sak, men også at sakene krever en helt spesiell kom­petanse.

– I mange av sakene er det ikke nok med litt omsorg og en vaffel. Helsefaglig kompetanse er helt nødvendig. Særlig i møte med de mange som sliter psykisk, sier Ulveseter.

Hun er, i tillegg til diakon, også utdannet sykepleier og helsesøs­ter. Resten av de totalt seks per­sonene som jobber diakonalt ved denne sjømannskirken er enten sykepleiere, sosionomer eller familie terapeuter.

FLERE SOSIAL SAKER. Ambassa­deråd Anne Normann er glad for denne kompetansen.

– Vi har hverken kompetanse, mandat eller kapasitet til å bidra med den sosiale omsorgen slik Sjø­mannskirken har. Takket være dem er det mange saker vi aldri ser noe til. Familieveiviseren gjør en kjem­pejobb med tanke på samarbeidet med familiene og spansk barne­vern, sier Normann på telefon fra den norske ambassaden i Spania.

Hun tror omfanget, og den økende kompleksiteten i sosial­sakene, henger sammen med at stadig flere nordmenn reiser til Spania. I fjor var det rundt 1,5 mil­

lioner som ankom spanske flyplas­ser fra Norge.

– Antall personer som kommer hit fra Norge er nesten doblet de siste fem årene, trolig på grunn av billigere flybilletter. De fleste er helt vanlig mennesker. For de som har problemer har nok disse star­tet allerede i Norge, og så har de en forestilling om at ting skal bli bedre bare de reiser sørover, sier Normann.

STRAKK IKKE TIL SOM MOR. Slike forestillinger hadde «Lise» da familien på tre pakket koffertene i 2009. Hun så for seg at både helsen og uføretrygden ville rekke lengre i Spania.

– Vi tenkte det ville være bedre å koste sand enn å måke snø, sier kvinnen i førtiårene tørt før hun tenner seg en røyk.

Men problemene «Lise» hadde hatt med rus og psykiatri i Norge eskalerte da familien kom til Spa­nia. Da mannen hennes ble uhel­bredelig syk i fjor toppet deg seg.

– Det var mannen min som hadde vært den ansvarlige forelde­ren. Etter at han døde er det mange uker jeg ikke husker. Det ble rett og slett for mye for meg, sier hun.

Via datteren hadde hun kommet i kontakt med Sjømannskirken. Når hun nå var alene med henne, og med åpenbare rus­ og psykiske problemer, ble Familieveiviseren koblet på. I flere uker prøvde Peralta å nå frem til kvinnen. Hun ringte henne støtt og insisterte på og møtes.

– Jeg var mye sint på henne.

S å koselig å se deg!

Grete Peralta holder ut armene for å invitere til en klem. Hun jobber i Sjømannskirkens familie veiviser, en rådgivingstjeneste

for familier med barn under 20 år. Sammen med leder for tjenesten, Sølvi Madsen, har hun kjørt halv­annen time på Costa Blanca­kys­tens rette motorveier for å spise lunsj med kvinnen som kommer mot dem.

– Prosjektet mitt er å fete henne opp, sier Peralta spøkefullt.

Kvinnen som forsvinner inn i armene til familieterapeuten har på seg en posete treningsdrakt og en stor jakke, men det kantete ansiktet hennes røper at Peraltas prosjekt er nødvendig. Håret hennes er tynt og ugredd. Ansiktet er uten sminke. Det er tydelig at ettbarnsmoren har andre ting å bekymre seg for enn mat og utseende.

MER PSYKIATRI, RUS OG VOLD. «Lise» er en av stadig flere nord­menn i Spania som trenger hjelp til å ta vare på seg selv, eller sine barn. Fordi hun i fjor trengte akutt, og deretter vedvarende hjelp til å håndtere livet sitt, havnet hun i Sjømannskirkens sosialsak­statis­tikk. I 2014 hadde de syv kirkene i Spania, inkludert Familieveivise­ren, 782 nye sosialsaker. En økning på nær seks prosent fra året før, og på hele 52 prosent siden 2010.

– Ikke bare øker antall saker, vi ser også at de blir mer komplekse.

t (1) Barn blir ofte skadeli­dende når for­eldre med pro­blemer reiser til Costa Blanca med håp om en ny start.

(2) Grete Peralta og Sølvi Madsen i Familieveivise­ren jobber for at «Lise» skal finne sine egne løsnin­ger for seg og sitt barn.

TEMA I SKYGGEN PÅ SOLSIDEN

u

HJEM 13

– Jeg ble jo ikke kvitt henne, sier kvinnen med et smil mens hun peker på Peralta over bordet.

– Jeg mente jeg ikke trengte hjelp og var redd hun skulle blande seg for mye. Nå er jeg glad hun insisterte. Jeg hadde veldig godt av å lufte ideene mine og få banket inn noen nye, sier «Lise».

En av ideene det tok lengst tid å akseptere var at hun ikke strakk til som mor.

– Det var tøft å innse, men til slutt klarte jeg å vedgå overfor meg selv at datteren min ville få det bedre i Norge enn her hos meg, sier kvinnen, mens underleppen dirrer.

ET SOSIALT ANSVAR. Siden 2010 har Familieveiviseren bidratt til at 22 norske barn har blitt sendt hjem til Norge. Uten dem ville tro­lig mange flere norske barn heller havnet hos spanske fosterfamilier.

– Spansk barnevern er effektivt, og de gir ikke foreldrene like mange sjanser før de plasserer barna i fos­terhjem. Fordi vi har kompetanse på språk, helsefag og ikke minst kulturen her nede, fungerer vi som et bindeledd mellom familiene,

– Og så har jeg faktisk kjøpt bil­lett til Norge for å besøke datteren min, legger hun entusiastisk til.

– For en kvinne du er! Tenkt at dette har du klart alene! Jeg er så stolt av deg, utbryter Madsen da hun hører de gode nyhetene.

HJELP TIL SELVHJELP. Madsen for­klarer at Familieveiviseren, i likhet med det diakonale teamet i Albir­Villajoyosa, jobber for at folk selv skal komme frem til løsningene.

– Vi er der først og fremst for at de skal få sortert tankene sine. Vi driver egentlig med hjelp til selv­hjelp, sier hun.

Takket være gode samtaler med mennesker som har spisskompe­tanse innenfor veiledning, er altså «Lises» sak i ferd med å få en lyk­kelig slutt.

Grete Peralta og Sølvi Madsen reiser seg. «Lise» får enda en god klem før de går småpratende mot bilen.

– For en forandring, sier Madsen. – Ja, det er fantastisk å se at

jobben vår faktisk betyr noe, sier Peralta og setter seg inn i bilen – på vei til et nytt møte. �

spansk barnevern og norsk barne­vern. Det gjør nok at flere til slutt ender opp i Norge, sier Madsen.

Hun mener disse komplekse sakene også er Sjømannskirkens ansvar.

– Jeg mener helt klart det er en Sjømannskirkes jobb å ta vare på de svakeste i samfunnet. Barna har ikke valgt å komme hit. Vi må være deres advokat. Foreldrene, som ofte sliter psykisk, fortjener også å bli tatt vare på av oss. De blir altfor ofte glemt, sier Madsen.

– Mange av dem vi møter har vanskelig for å bruke spansk helse­vesen på grunn av manglende språk eller selvinnsikt. De har ofte brutte relasjoner, og det kan være en lang­dryg prosess å få pårørende på banen. Da sitter de ofte alene igjen, og det blir vanskelig for oss å bare se på. Vi skal sette grenser, og ikke være noe sosialkontor, men vi har et sosialt ansvar, legger Ulveseter til.

«Lise» er i dag glad for at Sjø­mannskirkens familieveiviser stilte opp da hun lå nede. Hun er nå på vei opp igjen, og forteller stolt at hun ikke har rørt en dråpe alkohol på fire måneder.

u

TEMA I SKYGGEN PÅ SOLSIDEN

u xxx

u I tillegg til rus blir det stadig mer psykiatri og vold på Costa Blanca. Det sier Berte Marie Ulve­seter i sjømanns­kirken i Albir­Vil­lajoyosa.

u – Til slutt klarte jeg å vedgå over­for meg selv at datteren min ville få det bedre i Norge enn her hos meg, sier «Lise».

14 HJEM

Mange av dem vi møter har vanskelig for å bruke spansk

helse vesen Berte Marie Ulveseter

HJEM 15

GIR HJELP TIL SELVHJELP

SJØMANNSKIRKEN MÅ BISTÅ sta­dig flere nordmenn som får proble­mer i utlandet. Mange av de tyngste sosialsakene har sammenheng med rus, psykiatri og omsorgssvikt.

– UD har et begrenset ansvar fordi man i utlandet er underlagt de enkelte lands lover og regler. Forsikringsselskapene hjelper ofte dem som er forsikret, men mange av dem vi møter er ikke det. Noen får heller ikke hjelp av pårørende eller klarer å benytte seg av det lokale hjelpeapparatet, sier uten­landssjef Asbjørn Vilkensen.

– Er de da Sjømannskirkens ansvar?

– Det er vårt ansvar som kirke å hjelpe mennesker som lider. I Norge ville staten, nettverket

og helsevesenet tatt seg av dem. I utlandet er det ikke nødvendigvis slik. Samtidig er det viktig å ikke frata mennesker ansvar for eget liv, derfor handler det ofte om å gi hjelp til selvhjelp.

– Bør kirker med mange sosial­saker ha en helse­ og sosialfaglig kompetanse?

– Vi skal ikke bli terapeuter, men det er ønskelig at våre diakonale medarbeidere kan ha det faglige blikket i møte med mennesker i nød, og aktivere den hjelp som finnes, både lokalt og i Norge. Jeg mener også at vi bør ha en helse­ og sosialfaglig kompetanse sentralt i organisasjonen, som kan gi råd til ansatte som daglig jobber med slike komplekse saker.

Foto

: So

lrun

Dre

ge

lid

Kilde: Lånekassen

Hvem har ansvar for å hjelpe nordmenn i nød i utlandet? 

«DET ER VÅRT ANSVAR SOM KIRKE Å HJELPE DEM SOM LIDER»Asbjørn Vilkensen

1. Pattaya 4402. Gran Canaria 3643. Torrevieja 1694. Albir­Villajoyosa 1135. Alanya 70

PÅ TOPPFLEST SOSIAL­SAKER I 20145

TEMA I SKYGGEN PÅ SOLSIDEN

16 HJEM

HVA ER EN SOSIALSAK?

SOSIALSAKER I SPANIA

200

400

600

800

1 000

201

0

201

1

201

2

201

3

201

4

Illus

tras

jon:

Ras

mus

Juu

l

782

Sjømannskirken definerer en sosial­sak som en akutt eller aktuell nøds­

situasjon med behov for kontakt med andre aktører (f.eks. familie, venner, helsevesen, utenriks tjeneste, politi, forsikringsselskap, gravferdsbyrå,

reiseoperatør, bank) og hvor det ofte er behov for oppfølging.

HJEM 17

18 HJEM

HJEMLENGSEL1/4

SAVNER MINSTDårlig vær

SAVNER MESTNaturen, ski, venner

og familie

25. MARS STARTET SESONGEN FOR NORGES NYE FOTBALLPROFF, INGRID RYLAND FRA BERGEN.

Klar for kamp

/ jobbintervjuet /

INGRID RYLAND

Alder 25 år  Sivilstatus Kjæreste

Fra BergenJobb Fotballspiller i Liverpool og student

TEKST INGE MØRLAND FOTO ANDREW POWELL/LFC

Hvordan er livet som Liverpool-spiller?– Så langt, helt fantastisk! Jeg sig­nerte for de regjerende mestrene i Womens Soccer Leauge i januar, og er veldig glad for at jeg får spille fotball på dette nivået. Jeg har blitt medlem av en stor fotballfamilie med en lang og stolt historie.

Hvorfor ville du spille i utlandet?– Det har alltid vært en drøm for meg å bli profesjonell fotballspil­ler. Å spille for Liverpool Ladies gir meg en unik mulighet til å utvikle meg videre, både som fotballspiller og som menneske. Hvordan er en vanlig dag på jobb som fotballproff?– Før sesongstart har dagene først og fremst bestått av trening. I til­legg til treningsøkter på fem timer, er det en til to taktikkmøter og ulike foredrag om kosthold, men­tal og psykisk trening.

Hvilke egenskaper er viktigst for deg i din jobb? – Jeg må være lærevillig for å nå mine egne og lagets mål. Jeg har et ansvar både på og utenfor banen, og jeg må bidra til å gjøre andre gode. Vi har høye forventninger til hverandre, men må også tolerere egne og andre lagvenninners feil.

Hva er det viktigste du har lært fra ditt utenlandsopphold? – Å være åpen for nye utfordrin­ger. Jeg vet at jeg fortsatt har mye å lære, samtidig tror jeg min bak­grunn og mine erfaringer fra ulike kulturer, kan bidra positivt innad i laget.

Hva gjør du når du lengter hjem?– Vet ikke. Jeg har ikke rukket å få hjemlengsel enda.

Hvilket forhold har du til Sjø-mannskirken?– Hvis det fortsatt er liv i den gamle norsk­svenske sjømanns­kirken i Liverpool, kunne det vært kult å oppsøke den etterhvert. Men i tillegg til å spille fotball, skri­ver jeg på en masteroppgave om endringsledelse, så akkurat nå har jeg ikke mye fritid til overs.

Hvilket råd vil du gi til andre som drømmer om å bli fotballproff?– Den må bli den klassiske «Follow your dream». Gjør det!

Hva gjør du om ti år?– Da har jeg kanskje en familie selv, bor i hjembyen Bergen og job­ber innenfor sportsindustrien. Men hvem vet, kanskje jeg trives så godt i Liverpool at jeg blir boende her i noen år til?

HJEM 19

Jeg er alltid litt ekstra spent på hva slags inntrykk barne­familiene sitter igjen med

etter et tilfeldig besøk i sjømanns­kirken på Costa del Sol. Vi ønsker at alle aldersgrupper skal føle seg hjemme, men det kan være en utfordring å være en barnevenn­lig kirke når det er utenom klubbtid og småbarnstreff. Barnefamilier er selvsagt alltid velkommen, men jeg har tenkt at det må være kjede­lig for dem her når kafeen er preget av en hvithåret garde og det ikke finnes så mange lekekamerater for små gutter og jenter.

Jeg har heldigvis tenkt feil. Selv uten jevnaldrende leke kamerater og spennende trosopplærings­aktiviteter, så var det en liten gutt som sa til mammaen sin dagen etter et besøk i sjømannskirken: «Mamma, kan vi besøke barnekir­ken i dag også?»

Da vi ansatte i kirken hørte dette, ble vi veldig nysgjerrige på hvorfor han hadde kalt oss «barne­kirken». Det hadde jo ikke vært andre barn her utenom ham og lille broren. Svaret var at han hadde følt seg hjemme. Han hadde blitt møtt, fått seg nye venner, om enn ikke jevnaldrende, spist vafler og fått lov til å bygge legotårn helt til toppen av taket.

Etter denne hendelsen fikk jeg en kraftig påminnelse om hvor viktig Sjømannskirkens verdi om gjes­tevennskap er. Jevnaldrende leke­kamerater eller masse spennende opplegg er ikke alltid det viktigste for barns trivsel, selv om det også selvfølgelig trengs innimellom. Det viktigste er at de blir sett og føler seg hjemme. En liten bit vaffel kommer også godt med. Slik blir vi barnevennlige kirker, eller som den lille gutten sa; en barnekirke.

BarnekirkenJEVNGAMLE LEKEKAMERATER ER IKKE ALLTID VIKTIGST FOR BARNS TRIVSEL.

/ reisebrev /

CALAHONDA

RUTH I. SVEINSDOTTER

KAPELLAN

20 HJEM

HAVETS KAPELL NORDSJØEN I februar innviet sjømannsprest off­shore, Gunnar Mathisen, (bildet) det nye kapellet på Ekofisk, Norges eldste oljefelt. Kapellet er et rom på hotellplattformen, inn­redet med kors, alter og andre kristne symboler.

Mathisen er glad for at ConocoPhillips tilbyr off­shoremedarbeiderne sine et eget sted for religiøs utøvelse.

– Jeg håper kapellet kan være et toleransens stille rom, at folk med ulik tro og ulikt behov for ro kan føle seg hjemme der. Det betyr også mye for meg å ha et sted der jeg kan treffe folk til samtale. Nå har jeg også blitt utfor­dret til å ha «Sjømanns­prestens time» i det nye kapellet, så da blir det nok både andakt og vafler, sier Gunnar Mathisen.

hverdagSMÅ HISTORIER FRA EN STOR VERDEN

Foto

: Øyv

ind

Sæ

thre

HJEM 21

FALUN Ski­VM i Falun i Dalarna ble en suksess for norsk skisport, men det var ikke bare i sporet og i hoppbakken at nordmenn dominerte. Tusenvis av norske supportere hadde tatt turen over gren­sen for å oppleve stemningen i VM­byen i februar.

Sjømannskirken er tradisjonen tro til stede under store idrettsmesterskap i utlandet. I Falun hadde organisasjonen leid lokaler i Svenska Kyrkan sitt menig­hetshus like ved torget og medaljesere­moniplassen. Den sentrale beliggenheten til tross. Det ble ingen besøksrekord for Sjømannskirkens «varmestue».

– Vi møtte rundt 2500 nordmenn i Falun, men lokalene i andre etasje i byens menighetshus var nok ikke optimale. De aller fleste møtene skjedde ute ved lang­rennstadion og i teltleiren «Camp Norge», forteller prosjektleder og utenlandssjef i Sjømannskirken, Asbjørn Vilkensen.

VM­kirken holdt åpent hver dag fra

GULLJUBEL I FALUN

Foto

: Lin

n M

evo

ld S

kog

heim

Tidenes beste ski-VM for Norge ble en liten nedtur for Sjømannskirken.

hverdag

«I NESTE MESTER-SKAP MÅ VI HA LOKALER TETTERE PÅ DER NORD-MENN ER»Asbjørn Vilkensen

klokken 10 til 22. Her var det vafler og kaffe, NRK på storskjerm, ansiktsmaling og ladestasjon for batteritomme mobiltelefoner.

– De besøkende satte pris på tilbudet vårt. Vi møtte igjen mange norske supportere fra tidligere VM og OL. I tillegg var det også flere barnefami­lier og studenter innom. Men vi oppdaget tidlig at pågangen likevel ikke var så stor som forventet. Derfor brukte vi mye tid på å være oppsøkende utenfor selve VM­kirken, sier Vilkensen.

Han trekker frem VM­kvelden med fanklubben til Marit Bjørgen, og verdi seminaret i samarbeid med Norges Skiforbund og Norges Idrettsfor­bund, som to av VM­kirkens høydepunkter.

– Men i neste mesterskap må vi vurdere å ha lokaler enda tettere på der nordmenn er, sier utenlandssjef Vilkensen.

På bildet er det Martin Alvsvåg (t.h.) fra Sjø­mannskirken som møter de to norske suppor­terne Geir Arne Skogvik og Herdis Lindbom fra Tromsø.

Sjømannskirken har vært til stede under store mesterskap i utlandet siden OL i Atlanta i 1998.

22 HJEM

SJØMANNSKIRKEN PÅ CURAÇAO i Karibia (1939–1983) holdt til i en villa like ved innseilings­kanalen til Willemstad. Fra en høyttaler på taket ble «Ja vi elsker» spilt hver gang en norsk båt ankom havna på tropeøya.

TIPS OSS! SEND E-POST TIL HJEM@SJOMANNSKIRKEN.NO

27. april inviterer sjømannskirken til jubileumsturne­ring på Jacaranda Golf Club.

Det var eier av High Seas Trading, honorær kon­sul Leif Griffin (bildet), sammen med blant andre sjø­

mannsprest Morten Høst, som startet den første golfturneringen i Sjømannskirkens historie for 30 år siden.

– Vi var noen gub­ber som funderte på hva vi kunne gjøre for «kjerka». Vi så en statistikk som viste at kvinner var den største bidragsyte­ren. Alle var enige om at nå måtte vi gutta bli størst og der­med var arbeidet i gang, smiler Griffin.

Det er ikke småpenger golfkomiteen har samlet inn til sjømannskirken i Miami siden 1985. Fjorårets netto ble på vel 300 000 kroner.

– Jeg har alltid vært interessert i det Sjømannskirken står for. Det er naturlig for meg å gi noe tilbake, og det forsøker jeg å gjøre med å engasjere meg.

Etter golfsuksessen i Miami, spredte ideen seg raskt til andre sjømannskirker i USA. Nå slås det også flere inntektsbringende golfslag i sjømannskirkene i Singapore, Pattaya og på Costa del Sol.

MERHABA!u ALANYA 28  nord menn kommer to ganger i uken til sjømannskirken i Alanya for å lære seg tyrkisk. Målet med det populære språkkurset er å kunne kommuni­sere bedre med naboen, i butikken eller på restau­ranter.

– Mange tyr­kere har begren­set med engelsk­kunnskaper. Stadig flere nordmenn har behov for, og lyst til å kunne snakke mer tyrkisk når de bor i Tyrkia, fortel­ler vertskap Randi Bjørnsgård i sjø­mannskirken.

«Merhaba» er for øvrig det tyrkiske ordet for «hei».

Skikk og bruku BRASIL Å knipse med fin­grene er et positivt uttrykk for å under­streke en viktig uttalelse.

For å uttrykke aner kjennelse kan en brasilianer klype øreflippen sin mellom fingrene.

u AUSTRALIA Øyekontakt er vik­tig i samtaler, men fysisk kontakt som å klappe på ryg­gen, oppfattes som å vise «følelser». Det setter ikke australske menn særlig pris på i for­retningssammen­heng. Generelt mislikes overdre­vent uttrykksfull opptreden eller sterke gestikule­rende handlinger.

30 ÅR MED KIRKE-GOLF – Vi gutta måtte jo også bidra med noe!

Husker du?av alle nordmenn spiser vafler én gang i måneden eller oftere. Det viser en undersø­kelse utført av Sta­tens institutt for for­bruksforskning.

47%Fo

to: a

rkiv

Foto

: Yng

var L

arse

n

HJEM 23

150 år i Antwerpenu Verdens eldste sjømannskirke i drift jubilerer 23.–24. mai. I desember flytter virksomheten i den belgiske havnebyen inn i nye og mer hensiktsmessige lokaler i bydelen het Eilandje, en kilometer nord for dagens kirke i Italielei.

NORSK BOOM I DUBAI

Kvinnherad i Hordaland.Han jobber i Harding Safety som regiondirektør

for Afrika, Midtøsten og India. Etter å ha pendlet til Dubai i tre år, meldte han flytting i januar 2012.

– Det er først og fremst rundt høytidene og 17. mai at jeg har behov for tilhørigheten som sjømannskir­ken gir. Før spilte jeg fotball to ganger i uken i regi av kirken, men nå er vi i full sving med å etablere en ny servicestasjon i byen og sette opp et helt nytt kontor. Det blir lite fritid, sier Hivand.

Lange arbeidsdager og mye reising betyr begren­set norsk nettverk i Dubai.

– Men jeg er singel og synes det er viktig til å ta seg fri til å leve litt også. Ikke bare jobbe.

Foto

: Elin

Hø

ylan

d

Foto

: ark

iv

– Miljøet i Sjømannskirken er godt å ha, sier Tommy Hivand.

Antall utstasjonerte nord­menn i Emiratene har økt kraftig de siste årene. Dubai har gått fra å være ett av de

mange oljesentrene i Den persiske gulfen til å bli et sentrum for turisme og finans. Mange setter pris på det norske miljøet i byens sjømannskirke.

– Det er viktig å ha et møtested hvor man kan føle seg «hjemme». Min far var sjømann og snakket alltid om hvor hyg­gelig det var å kunne stikke innom en sjømannskirke uavhengig hvor man var i verden, sier Tommy Hivand (33) fra

TILBAKE TIL FREMTIDENu INTERNETT I anledning Sjø-mannskirkens 150-årsjubileum ble hele organisa-sjonens historie tilgjengelig på nett-siden sjomanns-kirken.no. Via en digital tidslinje med 1200 bilder, 50 fil-mer og 125 artikler kan du med et par tastetrykk reise til-bake i tid.

– Tidslinjen er organisasjonens hukommelse, sier Ingrid Myrstad i Historikarverk-semda.

ROCK FOR GAZAu GRAN CANARIA Trønderrockerne Åge Aleksander-sen og Terje Tys-land stilte opp på den årlige solida-ritetskonserten i sjømannskirken i Arguineguin i vin-ter. Kirurg Børge Ytterstad var arran-gør for konser-ten. Inntektene på 74 000 kroner gikk til protese-verkstedet i Gaza hvor mange av dem som er uskyl-dig rammet av kri-gen får hjelp til et bedre liv.

hverdag

24 HJEM

Yogamatten er i bruk nesten hver morgen. Jeg begynte med yoga da

jeg bodde i London, men det var først i Houston at det ble alvor.

Lesebrettet Kindle er aldri langt unna. Jeg leser overalt og alltid. Jeg har faktisk begynt å bade i stedet for å

dusje, bare for å få litt ekstra lesetid.

Jeg er blitt avhengig av grønn te med vanilje og kokos. Jeg elsker te­pausene i kjøkkenkroken min.

Da senker roen seg.

Bærumskvinnen Silje Glefjell (40) flyttet til Australia i 1997. Seks år senere bosatte hun seg i England. Nå bor trebarnsmoren i USA, hvor portrettfotografering og lesing er hennes jobb og lidenskap.

/ mitt hjem /

HoustonSILJE

GLEFJELLFOTOGRAF

HJEM 25

– Engasjementet er stort og 65 personer har meldt seg som frivillige for en ny sjømannskirke, sier kirkerådsleder Bente Ryan.

TEKST ASTRID B. MADSEN FOTO JONATHAN STOKKLAND

D et er nest siste lørdags­grøt på Sjømannskirken i Sydney. Lille Olav (1) tar et fornøyd jafs av hvete­

bollen. Han er yngste deltaker i den lyse stua som har rommet gudstjenester og arrangementer for studenter, fastboende og til­reisende norgesvenner i over ti år. Snart stenges dørene for godt.

– Huset rommer mange gode minner, men jeg skjønner at Sjø­mannskirken må selge. Bygningen er stor, kostnadskrevende og ligger langt fra sentrum, sier Bente Ryan.

ALLMANNAMØTE. Ryan er kirke­rådsleder og med i aksjonsgruppen «Redd Sjømannskirken i Sydney», som ble opprettet på Facebook i januar. Etter at nordmenn i stor­byen fikk vite at kirken skulle selges og erstattes av en ambule­rende studentprest for Australia og New Zealand, engasjerte mange seg. Redningsaksjonens Face­book­gruppe fikk raskt over 300 medlemmer, og det ble arrangert

allmannamøte i kirken. Da konge­paret nylig besøkte Sydney, fikk de overlevert et brev med 650 under­skrifter. Nå har 65 personer meldt seg som frivillige, og de håper at kirken kan fortsette i mindre og mer sentrale lokaler. Samarbei­det med ny student­ og sjømanns­prest, Kristoffer Lønning Tørr­isen, startet 1. mars – hans første dag på jobb.

– Sjømannskirken betyr mye for nordmenn langt fra Norge, sier Bente Ryan.

Hun husker hvordan det var å være norsk i Sydney før kirken kom i 2004. Da var det fremde­les mange norske studenter som valgte Australia.

– Selv opplevde jeg en dyp sorg over at jeg ikke fikk integrert den norske kulturen i familien vår, og ønsker ikke at nye generasjoner norske foreldre skal oppleve det samme.

DOBBEL IDENTITET. Som frivillig vet hun hvor mye Sjømannskirken

har betydd for nordmenn i Sydney og Australia gjennom aktiviteter som lørdagsgrøt, 17. mai­feiring, julemiddag, gudstjenester, gutte­klubb for seniorer og lekegruppe for barn.

– Norske besteforeldre takker oss på lørdagsgrøten for at vi har bidratt til at de kan kommunisere med barnebarna, i tillegg til at vi har gjort det enklere for barna å besøke eller flytte til Norge.

Kirkerådslederen er personlig kristen og opptatt av at Sjømanns­kirken fortsatt legger til rette for at presten og de frivillige kan hjelpe dem som strever litt ekstra.

– Mange familier har ikke et støtteapparat og noen lever i van­skelige ekteskap eller har gått fra hverandre. Å flytte hjem til Norge med barna regnes som kidnap­ping uten den andre forelderens samtykke. Jeg gjenkjenner kam­pen foreldre og barn har rundt sin «doble identitet», og mener Sjømannskirken har en viktig dia­konal rolle. Eldre, som ikke kan

REDNINGSAKSJONEN I SYDNEY

u

u – Sjømanns­kirken er til for alle aldersgrup­per og basert på inkluderende, hjertevarmende verdier. En kafé eller norsk klubb kan aldri erstatte dette, mener Bente Ryan.

26 HJEM HJEM 27

besøke Norge lenger, og andre som opplever van­skelige ting så langt fra moderlan­det, trenger støtte. Med en prest som skal tilbringe 50–60 dager i Sydney i året, er vi åpne for at frivillige bidrar mer, også for studenter og deres velferd. Visjonen er å lage en fremtidsret­tet kirke for alle brukergrupper og ikke primært for sjømenn eller studenter slik det har vært tidli­gere. I en stadig mer internasjonal verden må vi tenke nytt.

TRYGT NORSK MILJØ. Marie Bull­Engelstad er leder for ANSA­stu­dentene i Sydney. Hun skryter av samarbeidet med Sjømannskir­ken, særlig rundt arrangementer som 17. mai.

– Sjømannskirkens tilstede­værelse er viktig for studentene og foreldrene våre. Det er trygt å vite at det finnes et norsk miljø

her man kan oppsøke og hvor man kan få hjelp. Jeg tror lørdagsgrøt nærmere sentrum vil være popu­lært. Da kan vi ta noen timers avbrekk fra studiene. Tidligere har den lange reisen vært et dagspro­sjekt mange ikke har tid til. Jeg tror også studenter vil stille som frivillige. Vi bor langt hjemmefra og flere ønsker mer kontakt med de norske fastboende, sier Bull­Engelstad.

For tidligere student Margrethe Szasz er Sjømannskirken blitt vik­tig etter at hun ble mor.

– Her kan barnet mitt bli kjent med norsk kultur – og andre barn og voksne med samme bakgrunn, sier hun.

Magen strutter. Barn nummer to er ventet i juni.

– Kanskje vi flytter til Norge. Jeg savner familien. Det er kre­vende å bo så langt borte og være i full jobb med små barn.

Som andre par, ønsker hun og mannen at barna skal ha norsk og australsk statsborgerskap. Da må barnet være født i Australia.

HÅPER PÅ LØSNING. Torgrim Stokkland har hatt et nært forhold til Sjømannskirken siden han dro til sjøs som førstereisgutt i 1976. Nå er han divisjonsleder for det svenske industrikonsernet Alfa Laval i Australia.

– Mine tre barn er døpt og kon­firmert i en sjømannskirke, og jeg har spist lørdagsgrøt over hele klo­den. Sjømannskirken er «a home away from home», og er særlig vik­tig der nordmenn er geografisk iso­lerte, som i Australia.

Stokkland legger til at Norge trenger en strategisk tilstedevæ­relse over hele verden for å ivareta landets interesser.

– Sjømannskirken får en tredje­del av midlene over statsbudsjettet og er en hjørnesten i dette arbei­det. Kongeparet var nylig i Aust­ralia for å fremme norsk industri og økt samhandel. Det er viktig å være tilstede også her, sier han.

– Vi har god dialog med den nye sjømannspresten, og håper å komme frem til en bra, fremtidsret­tet løsning, avslutter Bente Ryan. �

t Almannamøte i sjømannskirken: Jessica Hermosilla, Camilla Dyrkorn og Sophia Demetria­des Toftdahl.

u

Huset rommer mange gode minner, men jeg

skjønner at Sjømanns-kirken må selge

Bente Ryan

28 HJEM

Borte bra, men hjemme vekk – stod det på flytte bilen. Først smilte jeg av denne tek­sten. Så slo det meg at den kanskje ikke var så

absurd likevel. At «hjemme» ikke nødvendigvis var best. Alltid.

Det hjelper ikke å ha et hjem. Det må være noen der som tar imot deg – og at de som åpner døra, blir glad for å se deg:

– Så fint at du kom! Men det er flere mulige replikker i dørsprekken:– Å, er det deg.– Vet du hvor seint det er?– Åssen er det du ser ut!Det er ikke alltid enkelt å komme hjem. Men det

hjelper å ha en hund som smetter gjennom dørsprek­ken og logrer mot deg. En som ikke spør om noe, bare kjenner deg og er glad. Jeg skrev et dikt om det en gang sett fra et barns ståsted: Gud – jeg skulle ønske du var / en hund jeg / sånn som Bamse, bikkja mi / For når jeg kommer hjem / altfor seint og med leire under skoa / Og alle kjefter / Da bare ser’a på meg / med brune øyer og / logrer / Hu spør ikke om noe hu / Bare stik­ker ei varm snute / I hånda mi.

Det er ikke alltid enkelt å komme hjem. Heller ikke til kirken, der vi er døpt og vokst opp. Ofte er det slik at vi synes kirken hjemme er bra, men kirken borte er best. Der er det ingen som kjenner oss, vurderer oss og setter grenser. Borte bra, men hjemme vekk? Det handler også om at vi våger å være hjemme i oss selv.

At vi tør å være den vi er. Men da må vi først finne et åpent og inkluderende fellesskap. Et hjem, der vi ikke er borte vekk. Der noen springer mot oss når vi kommer:

– Det er jo deg! Så fint at du kom! Hver menighet burde hatt en kirkehund som de

slapp løs når klokkene kimte og dørene ble åpnet. Vi har jo en i Holmenkollen; Bikkja i bakken. Kanskje burde vi hatt bikkja på kirkebakken. Den som ønsket alle velkommen, som kjente lukta di, som ikke hadde stekt vafler eller gjort noe annet ekstra enn å bare være glad for at du var der. Bikkja på kirkebakken.

Bedre enn tusen klamme prestehender ved døra, når alt var over: «Takk for i dag». Nei, et skikke­lig bjeff når du kom, før alt skulle skje: Et bjeff fra en åpen kirke. For alle skeive, skakke og vinglete, for alle tvilere og troende, for alle som ikke visste hvor­for de kom, men vi var nå der, fordi Gud kanskje var her, fordi noe kunne skje, gjennom en bønn, en salme, noe som kanskje kunne nå til et annet sted på kloden, som likevel var under Guds himmel. En tanke eller en bønn for noen vi savnet. Og derfor var vi kommet denne veien, som kalles kirkevei. Vi har kvidd oss litt for det, men så kommer det noen og stikker snuta i hånda mi, og jeg hører et bjeff. Kirkebjeffet. Åpent kir­kebjeff. «Det er her du hører hjemme!»

Hvorfor må vi dra utenlands for å finne den rause inkluderende folkekirken? Hjemme bra, men hjemme borte best?

Alle hjem blir bra når fordommer er borte vekk.

ALLE KIRKER BURDE HATT EN HUND SOM DE SLAPP LØS NÅR DØRENE BLE ÅPNET.

Kirkebjeffet

/ kronikk /

SVEIN WOJELEKTOR OG FORFATTER

Illus

tras

jon:

Ras

mus

Juu

l

HJEM 29

Påsken 1945 la allierte bombefly sjømannskirken i Hamburg i ruiner. Det nest siste angrepet på den tyske

havnebyen, ble Oskar M. Olsens siste.TEKST INGE MØRLAND FOTO SJØMANNSKIRKENS ARKIV

MED LIVET SOM INNSATS

30 HJEM HJEM 31

1

2

32 HJEM

H vis ingen er her, kan en gnist være nok til å øde­legge kirken. Blir jeg, har jeg en sjanse til å redde

den, sa Oskar M. Olsen.Vaktmesteren i sjømannskirken

i Hamburg nektet å forlate kirken under andre verdenskrig. Når bom­bene hylte gjennom luften, søkte han tilflukt nede i fyrrommet.

HJELPEARBEID. I 2015 er det 70 år siden frigjøringen. Sjømannskir­ken høstet stor anerkjennelse for mot, utholdenhet og omsorg for nordmenn i utlandet under krigen. I boken «Med Guds ord i fiende­land» (1948) skildrer sjømanns­prest Conrad Vogt­Svendsen i Hamburg den harde hverdagen i krigs årene. Boken er tilegnet vakt­mester Olsen, som «satte livet til i omsorg for Sjømannskirken».

Da krigen brøt ut, hadde Sjø­mannskirkens hovedstyre en anelse om at den nye kirken i Hamburg kunne få en strategisk og praktisk viktig stilling. Det gjaldt derfor å holde arbeidet i gang, ikke minst for å hindre tys­kerne i å overta kirkebygningen.

Etter invasjonen av Norge 9. april 1940 ble et stort antall nor­ske motstandsfolk, politiske fan­ger og andre som kunne være en fare for nazistene, sendt til fengsel, tukthus og konsentrasjonsleirer i Tyskland.

Et omfattende hjelpearbeid ble iverksatt ut fra sjømannskirken i Hamburg. Vaktmester Oskar M. Olsen og sjømannsprestene Arne Berge og Conrad Vogt­Svendsen, tok straks på seg ansvaret med å besøke de norske fangene. De klarte å smugle inn mat, medisi­ner og klær, og sørget også for at fangene fikk sendt livstegn hjem til sine kjære. Ofte med fare for sine egne liv. I tillegg ble det laget

lister for å holde oversikten over hvem som var fengslet og hvor de til enhver tid befant seg.

I BOMBEREGNET. 17. mai 1940 falt den første allierte bomben over den tyske havnebyen. Det skulle bli mange hundre de neste fem årene.

Mange av bombene var tiltenkt de store skipsverftene tvers over elven. Men ofte kom nedslagene ganske nær, og kirken gynget som et skip i sjøgang.

Mellom angrepsbølgene hadde vaktmesteren og sjømannspres­tene sitt fulle hyre med å slukke gnistene som blåste inn gjen­nom vinduene. Husene omkring ble ødelagt, murene rundt gårds­plassen raste sammen, og en stor

fosforbombe la seg til hvile uten­

for kirken. En brann­

bombe som slo hull i kirketa­ket, ble slukket

i siste øyeblikk

med sand og innholdet i

en melkeflaske.«Gjennom lange,

mørke måneder hvor det går dår­lig eller sent på frontene, er bom­bingen en oppmuntring og et lys­punkt i tilværelsen. Hver bombe som faller forkorter krigen», skrev sjømannsprest Vogt­Svendsen.

UNDER OPPSIKT. Ifølge sjømanns­presten hadde de noen ganger hjertet i halsen når de ble slengt veggimellom nede i fyrrommet. Men de vendte seg til det.

«En stor styrke er det at vi for­lengst har avskrevet livene våre.

Derfor tar vi hver dag og time vi får leve som en god og uventet gave».

Vogt­Svendsen, Berge og Olsen undret seg likevel ofte over at både de og sjømannskirken ble spart.

«Men enda merkeligere var det at vi kunne få arbeide under slike forhold. At vi kunne reise på kryss og tvers i Tyskland og Polen, og til og fra Norge, at vi kunne besøke krigsfanger og drive en svær illegal korrespondanse.»

De visste at sjømannskirken var under oppsikt. Gestapo viste sin stadige interesse, både i form av innkallelser til forhør og med ube­leilige besøk.

Men det kom aldri så langt som til husundersøkelser.

SOLID KAMUFLASJE. Sommeren 1943 var Sjømannskirken, ifølge Vogt­Svendsen, involvert i en rekke «skumle» affærer. De var klar over at det bare var et tidsspørsmål før de ville bli avslørt. Men 27. juli fikk myndighetene noe annet å tenke på. I to døgn rammet de alliertes brannbomber Hamburg nådeløst. «Ildstormen» tok 40 000 men­neskeliv, totalskadet halve byen og ødela havneanleggene.

Sjømannskirken unnslapp også denne bombingen. Da gjorde sjømanns prest Berge noe som kunne virke helt vanvittig, men som ga kirken en solid kamuflasje. Siden den lokale politistasjonen ble ødelagt under bombingen, gikk Berge på visitt til sjefen og tilbød ham å bruke kirkens leseværelse og gymsal.

«Har vi politiet hos oss, vil folk vanskelig kunne tro at det foregår noe ureglementert her.»

I nesten to år varte samværet. «Vi hadde få vansker og svært

meget nytte av «vårt» politi», skri­ver Vogt­Svendsen.

Særlig vaktmester Olsen var u

KIRKE I KRIG

t (1) Allierte bombefly på bombetokt over Tyskland.

(2) Påsken 1945 ble sjømanns­kirken i Hamburg lagt i grus.

Har vi politiet hos oss, vil folk vanskelig kunne

tro at det foregår noe ureglementert her

Arne Berge

HJEM 33

begeistret. Politifolk hjalp ham med å rydde og reparere etter angrepene, og skaffet glass, materi­aler og koks som ellers ikke var å få. Ofte bar politiet uvitende på inn­smuglede varer som skulle videre til norske krigsfanger.

DET NEST SISTE ANGREPET. Vinte­ren 1945 bar bud om snarlig slutt på krigen. Langfredag 30. mars var luften over Hamburg full av alli­erte bombefly. Sjømannsprestene hadde dratt til Friedrichsruhe da

alarmen gikk på ettermiddagen. Angrepet var rettet mot hav­

nen. Men noen engstelse for kirken følte de ikke. Den hadde klart seg gjennom flere hundre små og store angrep før.

Da alarmen ble blåst av, dro de tilbake til Hamburg. Fra bydelen St. Pauli så de røyk fra området der kirken lå. Kirken var en av de få bygningene som sto igjen i det dis­triktet, og Berge og Vogt­Svendsen fikk bange anelser.

De gikk ut av bilen og løp i ret­

ning kirken. Spiret lå i gaten. Den solide kirkebygningen var en eneste ruinhaug.

«Hjertet sank i livet på oss. Til tross for sjømannsprest Berges ordre, ville vaktmester Olsen aldri forlate kirken under angrep», skri­ver Vogt­Svendsen i boken sin.

Sjømannspresten brukte en gammel fille som røykmaske og prøvde å finne fyrrommet. Kjel­leren var rast sammen og gangen var fylt av murbrokker. Veggen mellom gymsalen og fyrrommet hadde slått sprekker.

«Jeg la øyet bort til en av sprek­kene og så rett inn i et flamme­hav. Kokslageret og noen hundre klespakker fra Røde Kors var i full brann. Ikke noe levende vesen kunne holde ut der inne. Jeg torde neste ikke møte de andre, men røyken drev meg ut av kjelleren. Vi var lamslått. Å miste Olsen var som å miste en del av oss selv.»

SEIERENS DAG. Bare tre ting lå uskadd i ruinene. Det ene var kor­set på kirkespiret. Den andre var kirkeklokken som hadde falt 12­15 meter ned og havnet på en haug med jernbetong. Det siste var det store norske flagget som ikke hadde vært i bruk under hele krigen.

Før påske hadde vaktmester Olsen funnet ut at tiden snart var inne for å heise flagget igjen. Han hadde vasket og strøket flagget, og lagt det på plass i tårnet. Da klok­ken falt ned langfredag, tok den flagget med seg og beskyttet det mot gnister og brann.

Det samme flagget dekket Oskar M. Olsens kiste da han noen dager senere ble begravet.

Vaktmesteren fikk aldri oppleve 8. mai, seierens dag i Europa. Men minnene om ham som satset livet til i omsorgen for sjømannskirken i Hamburg lever videre. �

p (1) Den store kirkeklokken kom uskadd fra bom­bingen.

(2) Slik så den nye sjømannskir­ken i Hamburg ut da den ble åpnet, fire år før krigen.

(3) Sjømanns­prest Berge (t.h) og Bjørn Simon­næs fotografert foran kirkerui­nene i 1945.

u

LES MER om Sjømannskirkens innsats under 2. verdenskrig på sjomannskirken.no/historien

KIRKE I KRIG

1

2 3

34 HJEM

Ein laurdag i desember sto det eit kor med kvitkledde born og sang om Santa

Lucia i stoga vår. Med tente ljos, glitter i håret og i augekroken. Eg er så heldig at eg får ha ei slik, nes­ten himmelsk oppleving i min eigen heim her vi bur i Waterloo i Belgia.

«Ein gjest er ikkje berre ein gjest, ein gjest er ein ven», sa Ivar Aasen. Det er eit godt ordtak. For kvart menneske som kjem din veg er ein ny historie, ein ny sjanse til å lære noko nytt. Kanskje noko nytt om deg sjølv også? Av alt det flotte Gud har skapt er mennesket attmed deg det vakraste. Å opne døra også i ditt eige hjarte for dette mennesket gjer din gjest til din ven!

Så kan det vere at eg er flau for at oppvasken ikkje er gjort unna, eller at sokkane ikkje er sortert fer­dig og ligg ut over heile golvet i stoga. Eg har sjølv blitt invitera inn i slike heimar, men tenkte eg over

oppvask eller sokkar? Nei! Eg opp­levde glede over gjesfridom, glede over nye vener. Å opne døra for menneske er å slippe kjærleik inn i heim og liv. Alle har latt oppvas­ken stå, alle har brødsmular under teppet. Vi har alle vårt å slite med, men det blir til ei tung bør om vi ikkje har kvarandre. Gjestevenn­skap er å sleppe nåden inn i liva våre. Slik at nåde ikkje lenger berre er eit ord frå preikestolen men noko verkeleg og synleg i møte med eit anna menneske. I bibelen står det: «Gløym ikkje å vera gjestfrie, for på den måten har somme hatt englar til gjester utan å vita det» (Hebreer­brevet 13,2).

Og englar bryr seg ikkje opp opp­vasken eller klesvasken din. Dei treng ikkje eit stort måltid. Men like­fullt kan dei fylle ein heim med ljos, himmelsk glans! Eg veit det. Dei sto i stoga mi. Dei sang, og åt graut med veldig mykje sukker på!

Ein engel ved bordetVI HAR ALLE VÅRT Å SLITE MED, MEN DET BLIR TIL

EI TUNG BØR OM VI IKKJE HAR KVARANDRE.

/ ettertanke /

BJØRN NOMESJØMANNSPREST I BELGIA

Foto

: Ann

e-L

oui

se Q

uarf

oth

/Thi

nkst

ock

HJEM 35

Telefonen til folkehøgskolerektor Svein Harsten ringer. Hotellet som elevene hans bor på i Los Angeles er rammet av en eksplosjon.

Flere er skadet og savnet. Heldigvis er det bare en øvelse.TEKST INGE MØRLAND FOTO HANS FREDRIK ASBJØRNSEN

FRA ØVELSE TIL VIRKELIGHET

36 HJEM HJEM 37

BEREDSKAP I UTLANDET

1

2 3

Jeg vet hvor ansvaret ligger hvis

noe går galtSvein Harsten

38 HJEM

det et realistisk krisescenario for Rønningen Folkehøgskole. Under øvelsen er de begge tilstede for å observere og veilede ledelsen og de involverte i «spillgruppen».

HVA GJØR VI NÅ? Beredskapsøvel­sen spilles i gang med en kort og dramatisk telefonoppringning fra læreren. Han er på en fiktiv studie­tur til Los Angeles med et 20­talls folkehøgskoleelever.

Rektor Svein Harsten samler umiddelbart skolens beredskaps­gruppe på møterommet for å få oversikt over situasjonen.

– Hva vet vi? – Hva gjør vi nå? – Hvem gjør hva? – Hva skal sies til hvem? Etter hvert som minuttene går,

blir nye øvelsesopplysninger ringt inn fra læreren i spillgruppen:

«De fleste elevene har kommet til rette». «Noen er brannskadd og brakt til ulike sykehus». «En elev er bekreftet omkommet».

Inne på møterommet er det hek­tisk aktivitet. Gjenværende lærere og medelever på skolen må samles i auditoriet og informeres. Pårø­rende må kontaktes. Nettsidene må oppdateres med siste nytt.

Samtidig begynner flere av de andre deltagerne i spillgruppen å spille sine roller. Noen er «bekym­rede foreldre» som ustanselig rin­ger rektors mobiltelefon. De vil ha svar. Like etterpå ankommer en flokk «journalister» til folkehøg­skolen. De presser seg helt inn til møterommet hvor ledelsen er sam­let. De vil også ha svar.

– Hvordan kom de seg inn her? stønner Harsten og ber en kollega om å få journalistene ut – og inn på lærerværelset.

– Der kan de vente til vi har noe å si …

PANIKKARTET. Når øvelsen blåses av etter to intense timer er det fort­satt alvor å spore i ansiktene til de fire i folkehøgskolens krise ledelse.

Taklet de pressituasjonene? Fulgte de beredskapsplanen? Og klarte de å ta de riktige beslutningene?

Det er tid for oppsummering og evaluering sammen med Sjø­mannskirkens beredskapsteam.

– Planen fungerte bare sånn del­vis, innrømmer rektor Harsten.

– Det var et realistisk scenario, men tidsaspektet for øvelsen kunne nok vært lengre. I en reell krisesitu­asjon ville mye av det vi øvde på tatt mer tid. Nå måtte vi ganske raskt forholde oss til pågående journa­lister i gangene. Derfor ble det hele ørlite panikkartet, sier Harsten.

– Vi handlet nok mer på impuls enn vi normalt ville gjort i en slik situasjon.

Han er glad for at beredskaps­øvelsen avslørte flere forbedrings­punkter.

– Det var jo en av grunnene til at vi ønsket å øve. Vi lærte at opp­gavene i enda større grad må dele­geres og være klare på forhånd. Vi erfarte nødvendigheten av en bedre beredskapsplan, og vi opp­daget små hull i våre interne ruti­ner. Vi fikk også et godt innblikk i hvordan det kan være å arbeide under press, så alt i alt var denne øvelsen meget viktig og lærerik.

For ett år siden var Svein Har­stens kollega ved Valdres Folke­høgskole i samme situasjon. Men for rektor Jens Rindal var det ingen øvelse.

SJOKKBESKJEDEN. 22. februar i fjor kolliderte en minibuss med elever fra Valdres Folkehøgskole med en lastebil i Kenya. I alt 20 elever var på vei fra Mount Kenya til Nairobi da ulykken skjedde. I reisefølget var også en lærer, en lokal representant og en guide. Bussjåføren og to elever på 19 og 20 år omkom. Åtte ble skadet.

Hjemme i Norge fikk rektor Jens Rindal sjokkbeskjeden via mobil­telefon. Han innkalte straks sko­lens beredskapsgruppe, iverksatte innøvde rutiner og fordelte roller

t (1) Elever ved FotoVideo­ linjen spilte rollen som journalister under øvelsen.

(2) Øvrige elever ble informert om øvelsen i audi­toriet.

(3) Tre av fire i kriseteamet sam­let på møterom­met: F.v. Svein Harsten, Vidar Skagen og Randi Høgh.

u

Det er en vanlig dag på Røn­ningen Folkehøgskole i Oslo. Rektor Svein Harsten står i resepsjonen og ser

sine elever strømme inn i kanti­nen. Det summer av stemmer, klir­rende glass og hjertelig latter.

Plutselig vibrerer mobiltelefonen hans. Det er en av lærerne på klas­setur i utlandet som ringer. Ikke uvanlig. Men nå hører rektoren umiddelbart at noe er galt.

«Det har vært en eksplosjon på hotellet vårt. Det er fullt kaos her, og jeg mangler oversikt over hvem som er hvor».

Så blir samtalen brutt. Rønningen Folkehøgskole øver

på det verst tenkelige

ØVELSE, ØVELSE. Å reise er en vik­tig del av et folkehøgskoleår. Hvert år drar 160 elever fra Rønningen til utlandet. De tilbys studieturer til Argentina, Brasil, USA, Sør­Afrika, Spania, England og Midtøsten.

– Folkehøgskoleåret er et år med opplevelser for livet, sier rektor Harsten før han raskt legger til:

– Men jeg vet hvor ansvaret lig­ger hvis noe går galt.

Siden oppstarten i 1969 har sko­len vært skånet for alvorlige ulyk­ker. Harsten tror årsaken er en kombinasjon av «strenge sikker­hetskrav», «tilfeldigheter» og «flaks».

– Det er alltid en reell fare for at noe kan skje når elever og lærere er på studietur i utlandet. Vi har en egen beredskapsgruppe og bered­skapsplan, men vi har aldri fått testet dette ut på ordentlig.

Derfor kontaktet Svein Harsten Sjømanns kirken, som skolen har beredskapsavtale med, for å øve på det han håper aldri skal skje. Målet var å skape trygghet, bevisstgjøre ledelsen rundt sikkerhet og ruti­ner, samt forberede elevene på utenlandsoppholdet.

Petter Skants og Kjersti Helland i Sjømannskirkens beredskaps­avdeling har på forhånd utarbei­

HJEM 39

BEREDSKAP I UTLANDET

(1) – Ulykken gikk sterkt inn på oss alle, sier Valdres­rektor Jens Rindal.

(2) Mount Kenya, Afrikas nest høy­este fjell.

(3) På veien til­bake til Nairobi dør to folkehøgskole­elever i en tragisk buss ulykke. 1 2

3

Foto

: Ing

var S

katt

eb

u

40 HJEM

og oppgaver. Utenriksdepartemen­tet (UD), Sjømannskirken og forsi­kringsselskapene ble varslet.

– Det viktigste i en slik ubegri­pelig situasjon er arbeidet som er gjort i forkant, sier Rindal.

Han understreker viktigheten av enkle beredskapsplaner, og at det eksisterer en åpen delekultur om hva som kan gå galt. Da kommer også de riktige intuitive handlin­gene i en krisesituasjon.

 – Ansatte vet at elevene er før­steprioritet. De skal ha umiddel­bar oppfølging. Deretter kommer informasjonsbehovet. Beredskaps­gruppen i Norge styrer krise­arbeidet og all informasjon skal kun gå til gruppen. Alle opplysnin­ger skal være sanne før eventuell videreformidling.

Derfor var det rektor som fikk den første telefonen fra Kenya, og ingen SMS­er eller oppdateringer i sosiale medier ble sendt fra elevene eller lærer på ulykkesstedet.

– For oss var det viktig at elever og pårørende hadde riktig og til­strekkelig informasjon før pressen kom på banen, sier Rindal.

 TRAUMATISK OPPLEVELSE. Tryk­ket fra media var stort da den før­ste meldingen om dødsulykken i Kenya nådde Norge. I tillegg måtte rektor Jens Rindal ta den tunge jobben med å kontakte alle berørte.

– Vi sto midt i en kompleks og uforutsigbar situasjon. Elevene befant seg i et afrikansk land med en helt annen infrastruktur og hel­sesystem enn det vi er vant til.

Reisefølget fra Valdres Folke­høgskole var fordelt på tre mini­busser. Elevene i den første bus­sen fikk ikke vite om ulykken før de var tilbake på hotellet i Nairobi på kvelden. Den tredje minibus­sen kom like bak bussen som kolli­derte. Disse elevene ble igjen i byen Nanyuki der de skadde var innlagt på sykehus.

Da ulykken ble varslet, opprettet UD umiddelbart et kriseteam med

egen pressekontakt i Norge. Tre diplomater fra ambassaden var på plass i Nanyuki og Nairobi i løpet av tolv timer. Dagen etter ankom to prester fra Sjømannskirken og bisto i krisehåndteringen, debrif­ingen og sorgarbeidet. 

Rektor Rindal berømmer inn­satsen til UD og Sjømannskirken.

– Uten den raske hjelpen hadde vi ikke kunnet gi en nødvendig opp­følging; UD med sin lokalkunnskap om forholdene i landet, spesielt med hensyn til logistikk, politi og sykehus, og Sjømannskirkens kom­petanse på menneskers reaksjoner og behov i kriser. De hadde en varm profesjonalitet som vi ikke kan få rost nok. Sjømannskirken skapte møteplasser for sorg, noe som ble viktig og helende i sorgbearbeidin­gen. I tillegg frigjorde de ressurser for meg som rektor midt i krisen.

ENDRET RUTINER. I etterkant har de ansatte ved Valdres Folkehøg­skole styrket bevisstheten rundt sikkerhet og beredskap på studie­turer til utlandet. Sjømannskirken fulgte opp og evaluerte krisehånd­teringen, og skolens opprinnelige beredskapsplan ble endret. I tillegg ble det iverksatt flere konsekvens­ og ulykkereduserende tiltak.

– Noen rutiner ble endret umid­delbart. Heretter brukes det for eksempel aldri små minibusser på utenlandsturer, men heller større busser hvor de fremste setene skal stå tomme. Vi har også redusert antall timer på veien og gjennom­gått de ulike stedene i landene vi drar til, sier rektor Jens Rindal.

Men tragedien i Kenya fikk ingen konsekvenser med tanke på fremtidige skolereiser.

– Hvert år sender vi 140 elever på turer til dels fjerntliggende rei­semål. Våre aktiviteter skal være tryggest mulig og det er gjort et nødvendig sikkerhetsarbeid på for­hånd. Men vi kan aldri gardere oss mot ulykker, verken i Norge eller resten av verden. �

u

Vi sto midt i en kompleks og

uforutsigbar situasjon

Jens Rindal

FOTO

: NT

B S

canp

ix

HJEM 41

PORTRETTET: Helene Bøksle

42 HJEM

Ørnulf Steen flyttet ikke hjem til Norge for å trappe ned. Tvert imot. Møt Sjømannskirkens nye toppsjef.

TEKST INGE MØRLAND FOTO DAG FOLKESTAD

D et har gått noen dager siden Ørnulf Steen forlot strålende sol og 33 varme­grader i Rio de Janeiro.

2. mars hadde han sin første arbeidsdag som generalsekretær ved Sjømannskirkens hovedkon­tor i Bergen.

– Jeg må være ærlig å si at jeg liker sol og varme best. Heller 40 pluss enn ti minus, sier Steen og spinner litt på sin flunkende nye paraply.

ALDER INGEN HINDRING. Steen har en lang og allsidig yrkeskar­riere bak seg: kretssekretær i Det norske Misjonsselskap, misjonær blant indianere i Brasil, menig­hetsprest i Oslo og assisterende generalsekretær i Mellomkirke­lig Råd. I elleve år var han toppsjef i Norges Kristne Råd, en fellesor­ganisasjon for kirker og trossam­funn, før han i 2012 ble sjømanns­prest i Rio de Janeiro.

Men 64­åringen ser ingen grunn

ste ekstraordinære generalfor­samling og nytt hovedstyre ble valgt. Men striden kastet mørke skygger over jubileumsåret.

– Hvordan opplevde du tiden rundt Myhres avgang?

– Det var uvirkelig. Når man får slike beskjeder, uten å vite så mye om årsaken, føler man seg ekstra langt hjemmefra. Samtidig sto jeg midt i et omfattende kirkebyg­gingsprosjekt i Rio, så arbeidet gikk sin gang.

Saken ble formelt behandlet i organisasjonen og avsluttet i fjor. Han har ingen intensjon om å grave mer i det som har vært.

– Jeg ønsker å løfte blikket og se framover. Men jeg skal selvsagt være oppmerksom på de sårene som ennå måtte finnes og på det som fortsatt er uavklart for folk. Det er viktig både for meg og de andre som har lederansvar i Sjø­mannskirken.

– Men Sjømannskirken fikk en ripe i lakken?

– Ja, men jeg tror ikke det er så

til å trappe ned. Han føler seg ver­ken gammel eller utbrent. Ikke har han vondt i ryggen heller.

– Man er ikke eldre enn man føler seg. Jeg gleder meg veldig til en spennende lederutfordring i Sjømannskirken, og er ikke så opp­tatt av alder som av det å kunne svare på utfordringene, sier Steen og smiler i det hvite skjegget.

Han trives nemlig best når han får jobbe.

– Arbeid er en stor og viktig del av livet mitt. Men forutsetningen er god helse. Jeg er ikke et typisk fritidsmenneske. Jeg får energi av å jobbe sammen med andre mennes­ker, være på et lag og ha innflytelse.

VIL SE FRAMOVER. Sjømannskir­ken har lagt bak seg et turbulent år. Den brå avgangen til tidligere generalsekretær Audun Myhre i mars i fjor utløste en dyp organi­satorisk krise, som endte med at det sittende styret stilte plassene sine til disposisjon. I juni innkalte organisasjonen til historiens før­

«Dersom en kirke ikke kan fremstå med riper i lakken, da er vi ille ute»Ørnulf Steen

u

MELLOM BERGEN OG VERDEN

MØTE MED … ØRNULF STEEN

HJEM 43

veldig farlig. Dersom en kirke ikke kan fremstå med riper i lakken og erkjenne at noe har vært vanske­lig, da er vi ille ute. Noen av utfor­dringene er knyttet til den struk­turelle organiseringen internt, og det må vi se nærmere på, men jeg opplever på ingen måte at jeg har tatt over en organisasjon i krise.

ENHET OG ENIGHET. De første ukene som generalsekretær skal Steen bli bedre kjent med Sjø­mannskirken, få oversikt og detalj­kunnskap over det mangfoldige arbeidslaget.

– Vi må holde fast på enheten i mangfoldet. Mål, visjon og verdier viser at vi er én organisasjon. Vi må bygge en kultur der vi ikke er redde for forskjellene, men lære av hver­andres ulikheter. Akkurat som Sjø­mannskirken er brobygger mellom nordmenn i utlandet og omgivel­sene rundt, må vi også bygge broer innad i organisasjonen.

– Hvordan vil du beskrive deg selv som leder?

– Jeg ønsker å være samlende. Jeg er opptatt av å fremelske det beste i mine medarbeidere og legge til rette for at vi sammen kan fatte gode beslutninger om veien videre.

– Er du konfliktsky? Han folder hendene i fanget.– Nei. Men jeg er ikke glad i å ta

avgjørelser på tvers av noens opp­fatninger. Likevel, enhet avhenger ikke nødvendigvis av enighet i alt.

HVILENS TEOLOGI. Han vokste opp i det han beskriver som et «omsorgsfullt, trygt og kristent hjem» i Oslo. Moren var piano lærer

og faren var økonomisjef for en tannlegeutstyrsleverandør. Første gang Ørnulf tenkte tanken på å bli prest, var da han hørte radioover­føringen fra ordinasjonsgudstje­nesten til Ingrid Bjerkås, Norges første kvinnelige prest.

– Da var jeg elleve år. Det er jo en solskinnshistorie, er det ikke, spør Steen lattermildt.

– Hva handler den kristne troen om for deg i dag?

– Tilhørighet. Jeg bruker ofte bildet som vi fikk til vår datters dåp; et lite barn som ligger i en stor, åpen hånd. Tilhørigheten til Gud er ikke at jeg er beskyttet i for­hold til påvirkning utenfra eller livet omkring meg, men at Guds hånd hele tiden er under meg.

– Hender det at du tviler?– Nei, men jeg tenker noen gan­

ger på at jeg ikke er en god nok kristen. Jeg strever med de «ånde­lige øvelsene», hvis jeg kan kalle det det. Da må jeg minne meg selv på at tro ikke er en prestasjonssak. Derfor har jeg sans for hvilens teo­logi. Det å få hvile både i nåde og i tilhørighet til en Gud som elsker oss for mer enn vi er verdt og som bryr seg om oss. Det er en viktig del av mitt trosgrunnlag.

BETYDELIGE UTFORDRINGER. – Hvilke utfordringer står Sjø­mannskirken overfor?

– Vi står overfor betydelige utfordringer både når det gjelder rekruttering og økonomi. Vi må finne ut av hva som er årsaken til at færre prester søker våre stillin­ger og opprettholde, helst øke, inn­tektene fra det offentlige, nærings­livet, menigheter og enkeltgivere.

Ikke minst må vi være proaktive for å sikre Sjømannskirken gode rammevilkår når Den norske kirke fristilles fra staten i 2017.

– Hva vil du gjøre for å styrke Sjø­mannskirkens posisjon i den norske befolkningen?

– Vi skal videreføre det flotte arbeidet som har pågått i 150 år. Nordmenn skal fortsatt få erfare at det er godt å komme til Sjø­mannskirken og at det er godt når kirken kommer til dem. De som går på gudstjeneste skal kjenne at det berører dem. Mennesker i

Nordmenn skal fortsatt få erfare at det er godt å komme til Sjømannskirken og at det er

godt når kirken kommer til demØrnulf Steen

u – I Rio de Janeiro lærte jeg å bli glad i Sjømannskirken, sier Ørnulf Steen, som nå er på plass i Bergen.

u

MØTE MED … ØRNULF STEEN

44 HJEM

krise skal få hjelp og bli respektert – uavhengig av tro og livssyn. Nor­ske bedrifter og deres ledere rundt i verden skal finne et rom som Sjø­mannskirken skaper der de kan lufte etiske dilemmaer. Barn og unge skal få møte mennesker som bidrar til å bekrefte menneske­verdet, skape tro og styrke deres selvbilde. Jeg vil at sjøfolk skal kjenne at Sjømannskirken fort­satt er deres, og at nyankomne på steder langt hjemmefra opplever at vi bidrar til å gjøre overgangen enklere og bedre.

TO GENERALER. Da Ørnulf Steen bestemte seg for å søke på jobben som generalsekretær i Sjømanns­kirken var det en stor beslutning ikke bare for ham, men for hele familien. Kona, Sissel, som har vært ansatt ved ambassaden i Bra­silia de siste to årene, hadde også søkt ny jobb; på generalkonsulatet i Rio de Janeiro.

– Søknadsprosessene våre løp parallelt. Helt til midten av desember var alt åpent. Kanskje skulle jeg bare følge Sissel hjem slik som jeg hadde fulgt henne ut.

Men så kom Utenriksdeparte­mentet med foreløpig melding om ny stilling, og like etter kom Sjø­mannskirken til meg.

Og samme uke som han forlot Rio, ble kona i statsråd utnevnt til ny generalkonsul i byen.

– Vi vet begge hva vi går til og at det er mulig å klare. Vi må bare sørge for at det ikke blir for lange perioder borte fra hverandre, sier Ørnulf Steen i det han blir avbrutt av mobiltelefonen som ringer.

– Beklager. Den må jeg nesten ta. Det er den andre generalen … �

Navn Ørnulf Steen

Alder 64 år

Sivilstatus Gift, to barn,

tre barnebarn

Fra Oslo

Jobb Nytilsatt general­

sekretær i Sjømanns­

kirken

PROFIL

HJEM 45

KOSME- TIKK

ARVE

SANG NAVN FORNÆR-ME

BE- DUGGET

LUNE- FULL

PERSON.PRON.

OVER IKKE

ISKALD HAST

ROLIG GUTTE NAVN

LETT- VINT

TEKKE

STYRKE

KVIKK

ERTE

GUTTE NAVN

DALE

TVUN- GEN DELTA

AVART GUTTE NAVN

DOVEN

FILLE

HILSE

FOR- SKJELL

UTVEKST

FLATE- MÅL

PIKE NAVN

SPOR

MÅNE- FASE

GJØRE KLAR

BÅT

NYNORSKPRON.

BORT

GROV

DANS

FORÆRE FARTØY PLUGGE

OBSER- VERE

SKIFTE

MØTES

LØMMEL GAM- MEL

SMUSS

ASPI- RANT

INSEKT PRO- MENADE

FOR- BILDE

BRÅTT

VINGLET

GUTTE NAVN

UTSKEI-ELSE

STIFTE BEVEGE

GUTTE NAVN

GLORIE

VESEN

LIK

RETNING

PLANTE OPP- DRETT

FRODIG

PLUSS

MESTER-SKAP

STIRRE

ARTIK- KEL

POLIT.- PARTI SPISTE

TEL

RETNING

ARTIK- KEL

KVARTE I TU LEVER

ARGON

TO KONSO.

FRANK- RIKE

HERMOD

© 48511-2014

SEND INN OG VINN TRE BLINK-LODDVinnere av Kryssord 1/15: Jon Hope, Haugsvær / Arne Halling, Egersund / Ingrid Joranger, OsloLøsningsgate: En reise på tusen mil begynner med ett skritt

LØSNINGSORD:

NAVN:

ADRESSE:

Merk konvolutten «Kryssord 2/15» og send løsningsordet innen 4. mai til: HJEM, Sjømannskirken, Nedre Slottsgate 4, 0157 OSLO eller til: hjem@sjomannskirken.no

premiekryssord

46 HJEM

ØkonomiDet er alltid beklagelig når en sjømannskirke må legges ned. Antall sjøfolk som kunne «spyt­tet i kassa» ved at «Gnisten» hengte opp en liste på tavla, er borte for lenge siden. Kvinne­foreningene hjemme er det heller ikke så mange igjen av. På steder med store kolonier burde de kanskje bidra med litt mer? Og selv om sjøfolk er oftere hjemme nå enn i gamle dager, er det viktig at de få som er om bord får besøk av Sjømannskirkens folk.

RALF STAHLKEOSLO

Shanghai Minnene strømmet på da jeg leste om Steinar Rishaugs tjeneste i Østen. Hans prestetjeneste har noe over seg som jeg tror er vesentlig, nemlig å møte de ulike norske der de er på deres premisser. For 12 år siden bodde vi i Kina og reiste 2 ½ timer hver vei for å delta i det nor­ske fellesskapet i Shanghai. Vi vet hvor fantastisk viktig Sjømannskir­ken er og hvilke kvalifikasjoner en sjømannsprest må ha.

Lykke til med nytt navn på Bud & Hilsen, men ikke skift fokus. Vi gle­der oss til hvert eneste blad.

LIV ELIN LEWINKOPERVIK

KirkesalgJeg er vel ikke spesielt bereist etter dagnes mål, men registrerer med bekym­ring at man selger sjømanns­kirker rundt omkring. Jeg tror terskelen for å oppsøke Sjømannskirken blir mye høy­ere når en omreisende sjø­mannsprest bare er i områ­det når det skjer noe galt. Jeg er redd man selger ut hyggen og varmen sammen med lokalene. Det bor mye god kultur i veggene i en gammel sjømannskirke.

KJETIL RAVNDALROGALAND

REAKSJONER

STRIPA

hjem@sjomannskirken.no

sett utenfra

VI OG DEu Den kanadiske rakettfor­skeren Julien Bourrelle har observert nordmenns vaner og væremåte i fem år. Med boken «The Social Guide­book to Norway» ønsker han å hjelpe utlendinger til å forstå hvordan de kan tilpasse seg i

Norge, men også vise hvor­dan nordmenn oppfattes

av mennesker som ikke kjenner den norske

kulturen.

glasbergen.com

Jeg er redd man selger ut hyggen og varmen sammen

med lokaleneKjetil Ravndal

Det står på CV-en din at du ble skapt i Guds bilde. Veldig imponerende!

HJEM 47

Myten er like gammel som mennesket selv. Like gammel som de evige spørsmål: Hvor kommer jeg fra? Hva er meningen med livet?

Hvorfor all denne lidelsen? Hvor kommer det onde fra? Finnes det høyere makter? Hva skjer etter døden?

Filosofi er ofte for de få. Myten er for alle. Myten er en sammenhengende og billedskapende beretning som rommer svar på livets spørsmål.

Den norrøne mytologi med helheimen, Odin og Tor er ett eksempel. Den fungerte i vårt folk, og hadde også den politiske funksjon at den samlet folket.

Kristendommen er en annen myte. Kristne mennesker vil ofte protestere mot ordet myte i forbin­delse med evangeliet. Men formelt sett, som fenomen, har kristendommen mytens funksjon. Den svarer på livets grunnleggende spørsmål.

Til nå har vi hatt et eller annet forhold til kristendom­mens svar.

Vi har forholdt oss åpne, undrende og betatt. Eller avvisende, skeptisk og irritert. Eller på mange andre måter. Men vi har hatt et forhold til kristendommen.

Rundt oss vokser det i dag opp en generasjon som ikke har det slik. Tenåringer jeg møter har ofte ikke noe forhold til kristendommen i det hele tatt. De er hverken begeistret eller irritert. Det er helt andre tan­ker og ting som fyller deres sinn.

Og midt i dette merker de i blant hullet etter det hel­lige. Eller etter myten i det minste.

Med ryggen til det hellige har det moderne mennesket blitt en kokt reke: Med alle værhår ut og hodet krø­ket inn mot sin egen navle har det skapt vår tids myte, myten om det vellykkede mennesket.

MED RYGGEN TIL DET HELLIGE HAR DET MODERNE MENNESKET BLITT EN KOKT REKE.

Myten om det vellykkede mennesket

Ingen mennesker tåler å bli dyrket over lengre tid. Og vi gir særlig unge mennesker en tung bør: Du skal bli et vellykket menneske. Stå på, lille venn!

Lille venn smiler ikke. Små venner har skapt nye ord som vi har å regne med: Taper. Skoletrett. Sosialt mistilpasset. Vi har ofret, så vi har blitt arme, på alte­ret til det vellykkede mennesket.

Hvor feilet vi?Jeg vet om ett punkt: Fellesskap gjennom fortrinn.Vi rekker ut vår vellykkethet til hverandre.

Hvilke unge mennesker finner hverandre i dag?De skoleflinke. Toppidrettsfolk. De lørdagspopulære.Respons. Prestisje. Premiering.Men det vellykkede mennesket er ofte det ensomme

mennesket: Ensomt fordi det ikke er seg selv.

Kirkens skriftemål rommer en dyp hemmelighet som Bibelen uttrykker slik:

Bekjenn syndene for hverandre, så dere kan bli hel­bredet.

Jeg husker første gang jeg la alle nederlagene i livet mitt på bordet foran en prest. En ting visste jeg: Dette mennesket ville forakte meg resten av livet!

Det motsatte skjedde. Han var jo også et menneske.Vi er, flere skriftemål til tross, enestående venner.

Spontane mot hverandre når vi en sjelden gang møtes.Hemmeligheten?Jeg har ikke noe å skjule. Jeg invalidiseres ikke i mitt

overskudd fordi jeg på liv og død må spille det vellyk­kede mennesket. Jeg satset nærhet og vant trygghet.

Jeg har ingen stor tro. Men jeg har en stor Gud. Derfor slipper jeg å være vellykket uten ham.

/ vidvinkel /

KARSTEN ISACHSEN

PREST OG FORFATTER

«En ting visste jeg: Dette mennesket ville forakte meg resten av livet!»

48 HJEM

GJØR UTENLANDSREISEN

LAST NED SJØMANNSKIRKENS APP, som raskt og enkelt gir deg de lokale nødnumre og

andre viktige telefonnumre i en krise.

Appen er gratis og du finner den ved å søke sjømannskirken eller nødnummer i din appbutikk

TRYGGERE

sjømannskirken & jeg

Hvordan var deres første møte med Sjømannskirken?– Jeg, Carlos, er født og oppvokst i Sør­Amerika. Da besøkte vi den norske sjømannskirken i Karibien ved et par anledninger. Jeg husker ikke om det var i Curaçao eller på Aruba, men jeg glemmer aldri at det var der jeg smakte vafler for første gang. Nylig var vi på turné i USA, og da måtte vi innom sjømannskirken i New York for å snakke og strikke.

Hvorfor bør storby-nordmenn ta seg tid til å strikke? – I de travle tidene vi lever i, trenger folk litt «slow living». Strikking er beroli­gende og gir lykkefølelse. I tillegg er det sosialt. Det er viktig å kunne logge seg av sosiale medier og møte virkelige mennes­ker. I sjømannskirken i New York er det

STRIKKESTJERNENEDesignerduoen Arne & Carlos går for tøfler i Sjømannskirken.

en egen strikkeklubb, og strikkingen fyller derfor en viktig funksjon i det norske miljøet.

Hva er årsaken til at norsk strikk har blitt så trendy i utlandet? – Det er en del av en ekstrem trendbølge der alt det skandinaviske står sentralt: interiør, tv­serier, mat­ og håndverkstradisjoner. Over hele verden blir folk begeistret over våre hjemmestrikkede julekuler, gensere og tøfler.

Burde tøfler vært obligatorisk i sjømannskirkene? – Ja, det kunne vært en fin idé. Når man kommer inn i kirken kan man ta av seg på beina og bytte til tøfler, akkurat som man gjør hjemme. Det er mye omsorg i tøfler. For oss er det ikke noe som sier «hjemmekos» mer enn et par deilige, fargeglade, myke og varme tøfler. Vi husker alltid på å ta med oss hvert vår par når vi legger ut på våre lange reiser rundt om i verden. Da forsvinner hjemlengselen.

Foto

: Cap

pe

len

Dam

m

«DET ER EN EKSTREM TREND-BØLGE DER ALT DET SKANDINA-VISKE STÅR SENTRALT»Carlos

50 HJEM

SØR-KOREA Brigt Sigve Skeie (59), Ålvik, er ansatt som sjømannsprest/daglig leder i sjømannskirken i Okpo. Han er for tiden sokne-prest i Jondal og Utne. Anne

Skeie (58) er ansatt som vert-skap/diakonal medarbeider på samme sted. Hun jobber for tiden som sykepleier. Ektepa-ret har tidligere vært ansatt i sjømannskirken i Dubai. Opp-start til sommeren.

BRASILAnne Netland (45), Avaldsnes, vikarierer som sjømannsprest i sjømannskir-

ken i Rio de Janeiro i perioden 1. mars til 1. juni 2015. Netland er til vanlig ambulerende sjø-mannsprest i Sør-Amerika.

NORGEØrnulf Steen (64), Oslo, er ansatt som ny generalsekre-tær i Sjømanns-

kirken. Han kommer fra stillin-gen som sjømannsprest/daglig leder i Rio de Janeiro. Steen har tidligere vært blant annet generalsekretær i organisa-sjonen Norges Kristne Råd, et tverrkirkelig råd for kristne trossamfunn i Norge.

AUSTRALIA Kristoffer L. Tørressen (28), Oslo, er ansatt som ny student-prest/ambule-

rende sjømannsprest for Aust-ralia og New Zealand. Han kommer fra stillingen som felt-prest i Forsvarets sanitet.

Nytt om navn

ALLTID BEREDTu Over 225 nor-ske rederier, bedrifter og høg-skoler har inngått beredskapsavtale med Sjømanns-kirken. Organisa-sjonen har lang erfaring og omfat-tende kompetanse på oppfølging av mennesker når ulykker og kriser rammer i utlandet og på norsk konti-nentalsokkel.

ETTER AT FORRIGE sjømannsprest sluttet i fjor som-mer, har stillingen i Dubai vært lyst ut tre ganger uten at det har endt med tilsetting av ny.

– Det har vært svært få søkere alle gangene stil-lingen har vært utlyst. Dette henger nok sammen med den generelle trenden med kortere søkerlister til mange av prestestillingene, også i Sjømannskirken, sier personalsjef Sissel Vart-dal (bildet).

Hun kjenner ikke til at det skal være spesielle utfor-dringer i Dubai som virker avskrekkende på søkerne.

– Tvert imot vil Dubai være en spennende utestasjonering midt i verdens hverdag – med en kombinasjon av islamsk kultur og moderne storbyliv.

I påvente av ny utlysning, er prestestillingen ved den eneste nordiske kirken i Midtøsten bemannet av vikarer.

– Sjømannskirken har i hele vakanseperioden vært betjent med erfarne prester. Likevel vet vi at vikarløs-ninger over tid ikke er det optimale for driften og konti-nuiteten ved kirken. Vi venter nok litt med neste utlys-ning, men vi har fortsatt tro på at vi skal lande tilsetting av fast sjømannsprest i Dubai på litt lenger sikt.

MIDTØSTEN KALLERSjømannskirken i Dubai har vært uten fast norsk sjømannsprest i åtte måneder.

Foto

: Øyv

ind

Sæth

re

Ja, vi elsker!SKAL DU FEIRE 17. MAI i utlandet? Da er Sjømannskirken stedet for deg. Det blir barnetog, festgudstjenester, konserter og andre tradisjonelle nasjonaldagsaktiviteter verden rundt. Og selvfølgelig pølser, is og brus! Les mer om de ulike arran-gementene på sjomannskirken.no.

misjonsforeninger i Norge er fortsatt i virksomhet for Sjø-mannskirken.

TIPS OSS! SEND E-POST TIL HJEM@SJOMANNSKIRKEN.NO

275

HJEM 51

en testamentarisk gave

gir omsorg til mennesker som trenger detSykdom og ensomhet er vondt for alle, men spesielt tungt blir det for de som ikke har noen av sine nære rundt seg. Verden rundt drar Sjømannskirken på syke- og hjemmebesøk til de som er ensomme, syke eller trenger hjelp og støtte.

Vi er takknemlige for alle gaver, store som små, og føler stor ydmykhet og respekt når vi blir inkludert i et testament.

Testamentariske gaver betyr mye for Sjømannskirkens omSorgSarbeid. vil du vite mer om hva en testamentarisk gave kan bety for dine medmennesker?

Kontakt vår rådgiver for testamentariske gaver, prest Steinar Tverrli, for samtale eller brosjyre:• steinar.tverrli@sjomannskirken.no • tlf +47 971 60 273• Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet, Postboks 2007 Nordnes, 5817 bergeN

www.sjomannskirken.no/testamentariskegaver

Rydde opp i økonomien?FÅ SAMLET ALL GJELD I ETT LÅN MED SIKKERHET I DIN EGEN BOLIG!

Boliglån fra 2,95 % renteLånebeløp Løpetid Pr. mnd. Eff. rente Totalkostnad1.500.000 30 år 6.340 3,06 2.282.3882.500.000 30 år 10.529 3,03 3.790.4793.500.000 30 år 14.718 3,02 5.298.544

Låneeksempel fra eksterne tilbydere

FOR YTTERLIGERE INFORMASJON:

www.gjeldfinans.noTlf. 40 60 07 00

ubetalte regningerforbrukslån

kredittkort

dyre smålån

inkasso

Rydde opp i økonomien?FÅ SAMLET ALL GJELD I ETT LÅN MED SIKKERHET I DIN EGEN BOLIG!

Boliglån fra 2,95 % renteLånebeløp Løpetid Pr. mnd. Eff. rente Totalkostnad1.500.000 30 år 6.340 3,06 2.282.3882.500.000 30 år 10.529 3,03 3.790.4793.500.000 30 år 14.718 3,02 5.298.544

Låneeksempel fra eksterne tilbydere

FOR YTTERLIGERE INFORMASJON:

www.gjeldfinans.noTlf. 40 60 07 00

ubetalte regningerforbrukslån

kredittkort

dyre smålån

inkassoRydde opp i økonomien?FÅ SAMLET ALL GJELD I ETT LÅN MED SIKKERHET I DIN EGEN BOLIG!

Boliglån fra 2,95 % renteLånebeløp Løpetid Pr. mnd. Eff. rente Totalkostnad1.500.000 30 år 6.340 3,06 2.282.3882.500.000 30 år 10.529 3,03 3.790.4793.500.000 30 år 14.718 3,02 5.298.544

Låneeksempel fra eksterne tilbydere

FOR YTTERLIGERE INFORMASJON:

www.gjeldfinans.noTlf. 40 60 07 00

ubetalte regningerforbrukslån

kredittkort

dyre smålån

inkasso

HAVILA SHIPPING ASAThe objective of Havila Shipping ASA is to be a leading supplier of quality assured supply services to the offshore industry, nationally as well as internationally. This will be achieved through a focus on solid earnings, safe operations and human resources.

During 2007 Havila Shipping ASA will be the owner of 11 vessels within the segments anchor handling, platform supply vessels and multi-field rescue recovery vessels. The company has further 11 vessels under construction. Three of the ships are being built in China.

The present Havila Shipping ASA was listed on the stock exchange in May 2005. Through its principle shareholder, Havila AS, the company has a long tradition and high competency in the maritime sector and over the past 25 years the company has been an important actor in the supply sector.

www.havila.no

HAVILA SHIPPING ASA P.O. Box 215, N-6099 Fosnavåg Tel.: +47 70 08 09 00 Fax.: +47 70 08 09 01 www.havila.no

www.islandoffshore.com

www.maritimkompetanse.no

• MaritimtKompetansesenter(MKS)erbindeleddetmellomrederieneogmaritimeskoler/-høyskoleriforholdtilmaritimopplæring.

•MKStarinnlærlingerinnenfagene;matros,motormann,skipselektriker,kokkogservitør.

•MKStilbyrinstruktørkursogeroffentliggodkjentihenholdtilSTCWkonvensjonensomkursarrangørforassessorkursogsikringsplikter.

Maritimt Kompetansesenter Sørøst NorgeØvre Langgate 46, 3110 Tønsberg, tlf 33 30 88 90

E-post post@maritimkompetanse.no Web www.maritimkompetanse.no

FØLG OSS PÅ FACEBOOK!

MKS hjelper deg å rekruttere morgendagens offiserer

globalt? Vil du jobbe

• Interkulturell forståelse • Interkulturell kommunikasjon og medier • Religion og kultur • Master i Intercultural Studies

www.nla.no/iks

Studér

Visit www.jarlsberg.com for inspirational recipes

Jarlsberg 87x122.indd 1 11.09.2013 13:15:47

www.deepseasupply.no

JWS Gruppen AS: Adm. – økonomi – salg og innkjøp. Etablert på Jørpeland og Sandnes.

JWS Operations AS: Leverer personell og utstyr til offshore- rigger innenfor Spesialrengjørings- operasjoner.Etablert på Jørpeland.

JWS Engineering AS:Tegner / konstruerer og bygger utstyr for offshore-sektoren. Etablert på Sandnes.

JWS Maskin AS: Selskapet leier ut maskiner til offshore-sektoren. Etablert på Jørpeland.

KI-AS Kristiansund: Mekanisk / Sveise- verksted samt basetjenester – offshoreutleie av personell. Etablert i Kristiansund.

jws.no

HEADING FOR SWARF HANDLING UNIT: JWS satser hardt innenfor mille operasjoner offshore

JWS fra Jørpeland i Rogaland er spesialister innenfor håndtering av borekaks, swarf og spesialrengjøring på installasjoner i Nordsjøen. Selskapet har utviklet unike metoder for krevende oppdrag på norsk sokkel og kan rykke ut på kort

varsel når situasjonen krever det.

JWS har i løpet av de senere år bygget mange såkalte Swarf anlegg til offshorebruk. Hensikten med anlegget er å skille ut stålspon som kommer i retur fra brønnen i boreslammet.

Dette er casing (stålrør) som må bores (milles) ut i gamle brønner. Avfallet fra denne operas-jonen (boreslam og stålspon) skilles via denne JWS Swarf Handling Unit slik at boreslammet kan gjenbrukes.

JWS Gruppen AS: Adm. – økonomi – salg og innkjøp. Etablert på Jørpeland og Sandnes.

JWS Operations AS: Leverer personell og utstyr til offshore- rigger innenfor Spesialrengjørings- operasjoner.Etablert på Jørpeland.

JWS Engineering AS:Tegner / konstruerer og bygger utstyr for offshore-sektoren. Etablert på Sandnes.

JWS Maskin AS: Selskapet leier ut maskiner til offshore-sektoren. Etablert på Jørpeland.

KI-AS Kristiansund: Mekanisk / Sveise- verksted samt basetjenester – offshoreutleie av personell. Etablert i Kristiansund.

jws.no

HEADING FOR SWARF HANDLING UNIT: JWS satser hardt innenfor mille operasjoner offshore

JWS fra Jørpeland i Rogaland er spesialister innenfor håndtering av borekaks, swarf og spesialrengjøring på installasjoner i Nordsjøen. Selskapet har utviklet unike metoder for krevende oppdrag på norsk sokkel og kan rykke ut på kort

varsel når situasjonen krever det.

JWS har i løpet av de senere år bygget mange såkalte Swarf anlegg til offshorebruk. Hensikten med anlegget er å skille ut stålspon som kommer i retur fra brønnen i boreslammet.

Dette er casing (stålrør) som må bores (milles) ut i gamle brønner. Avfallet fra denne operas-jonen (boreslam og stålspon) skilles via denne JWS Swarf Handling Unit slik at boreslammet kan gjenbrukes.

JWS Gruppen AS: Adm. – økonomi – salg og innkjøp. Etablert på Jørpeland og Sandnes.

JWS Operations AS: Leverer personell og utstyr til offshore- rigger innenfor Spesialrengjørings- operasjoner.Etablert på Jørpeland.

JWS Engineering AS:Tegner / konstruerer og bygger utstyr for offshore-sektoren. Etablert på Sandnes.

JWS Maskin AS: Selskapet leier ut maskiner til offshore-sektoren. Etablert på Jørpeland.

KI-AS Kristiansund: Mekanisk / Sveise- verksted samt basetjenester – offshoreutleie av personell. Etablert i Kristiansund.

jws.no

HEADING FOR SWARF HANDLING UNIT: JWS satser hardt innenfor mille operasjoner offshore

JWS fra Jørpeland i Rogaland er spesialister innenfor håndtering av borekaks, swarf og spesialrengjøring på installasjoner i Nordsjøen. Selskapet har utviklet unike metoder for krevende oppdrag på norsk sokkel og kan rykke ut på kort

varsel når situasjonen krever det.

JWS har i løpet av de senere år bygget mange såkalte Swarf anlegg til offshorebruk. Hensikten med anlegget er å skille ut stålspon som kommer i retur fra brønnen i boreslammet.

Dette er casing (stålrør) som må bores (milles) ut i gamle brønner. Avfallet fra denne operas-jonen (boreslam og stålspon) skilles via denne JWS Swarf Handling Unit slik at boreslammet kan gjenbrukes.

The weak shipping markets continued in 2012. The exceptions were in the offshore industry and some specialised trades, such as LNG, where the rates were more satisfactory. Even in these markets the situation was mixed, with for example the offshore market in the North Sea much weaker than antici-pated. Newbuilding prices have come down and some owners ordered new-

buildings in the belief that prices have bottomed out. The high bunker prices stimulated owners to order more fuel-efficient vessels. This might prolong the overcapacity in the market. Given the weak economic growth in the western world, the upturn in the freight market may still be years ahead.

An inevitable result of the difficult freight market is that several players

have been unable to fulfil their com-mitments. Trying to collect outstand-ing amounts from defaulting charterers seems to be the order of the day. We are well accustomed to handling these types of cases, the incidence of which follows normal shipping cycles. An obvious assumption might be that this would cause an increase in the number of cases, but this is not necessarily

Signs of optimism amidst commercial and environmental

challenges for the industry. In the meantime the Nordisk case

load stabilises.

REpORT fROM THE bOARD

4 NORDISk SkIbSREDERfORENINGANNuAl REpORT 2012

Pho

to: c

ou

rtes

y o

f a

wiL

co

Nordisk SkibsrederforeningKristinelundveien 22, P.O. Box 3033 Elisenberg, NO-0207 OsloTelephone: +47 22 13 56 00, Telefax: +47 22 43 00 35

Akkurat nå er kanskje din hyttefull av ubudne gjester …Fritidshus i tre er et fristende matfat for råtesopper og insekter. Hvis du ikke tardine forholdsregler, flytter de inn før du aner. Selv med det beste vedlikehold erdu aldri helt trygg. En vanlig fritidshus- forsikring dekker ikke skader på innven-dig treverk som skyldes råtesopper og treødeleggende insekter.

Forsikringen dekker også bekjempelsestiltak mot stokkmaur, husbukk, stripetborebille, kakerlakk, veggedyr og andre skadeinsekter.

Ring ditt forsikringsselskap og be om en hussoppforsikring.

Enebakkveien 307, 1188 Oslo, Telefon 22 28 31 50E-post: forsikring@hussoppen.no Nettsider: www.hussoppen.no

Hytteannonsen 87 x 60:Layout 1 12-01-15 15:07 Page 1

arne blystad as

Haakon VIIs gt. 1, 0161 oslo, norwayPHone: +47 23 11 82 70

www.blystad.no – www.oHt.no

www.solvangship.no

• Mansei• Manabe• Nishi F• Tsuneishi• Greben• Shigi

• Oriental Precision• Miura Vider• Jiangyin Xinjiang• Ishihara Dockyard• Zhenjiang Marine• Hyundai

Your Service Partner in Netherlands, Germany and ScandinaviaUniservice Germany GmbH

Tel: +49-40-756 0250 info@uniservice.de www.uniservice.de

Hansa Lifeboat GermanyTel: +49-40-7560 2516info@hansa-lifeboat.de www.hansa-lifeboat.de

Hansa Safety Services BVTel: +31-181 61 72 72

info@hansa-safety.comwww.hansa-safety.com

Uniservice NorwayTel: +47-2244 3153info@uniservice.aswww.uniservice.as

HANSA LIFEBOAT Germany

Fire Fighting & Safety Services:• CO² High / Low Pressure Systems• Fixed Dry Powder & Foam Systems• Gas, Fire & Smoke Detection Systems• Fire Extinguishers• Breathing Apparatus & Escape Sets• Medical Oxygen Resuscitators

• Immersion suits and gas tight suits• Inflatable Lifejackets

Calibration Services:• UTI, various Makers• Gas detectors, portable• Alcometer• Pressure Calibrators• Temperature Calibrators

• Calibration Gas, disposable bottles• Calibration Gas, refillable bottles

• Welding gas station

Marine Chemicals, Worldwide Supply

Worldwide Fire Fighting Equipment ServiceWorldwide Life Saving Appliances ServiceRefrigeration and weldingCargo Tank Cleaning, Cargo Tank Coating

Cleaning of heat exchangers, boilers, air coolers & cargo holds/cargo tanks in Germany

Lifeboat and Davit service approvals:

Oslo Maskinistforening Arbinsgt. 1 0253 Oslo

Leading the wayDNO is an Oslo-listed, Middle East and North Africa focused, oil and gas company holding stakes in 18 licenses in various stages of exploration, development and production both onshore and offshore in the Kurdistan Region of Iraq, the Republic of Yemen, the Sultanate of Oman, the Emirate of Ras Al Khaimah, the Tunisian Republic and Somaliland.

www.dno.no

Phot

o: H

ans

Fred

rik A

sbjø

rnse

n

Leading the wayDNO is an Oslo-listed, Middle East and North Africa focused, oil and gas company holding stakes in 18 licenses in various stages of exploration, development and production both onshore and offshore in the Kurdistan Region of Iraq, the Republic of Yemen, the Sultanate of Oman, the Emirate of Ras Al Khaimah, the Tunisian Republic and Somaliland.

www.dno.no

Phot

o: H

ans

Fred

rik A

sbjø

rnse

n

Leading the wayDNO is an Oslo-listed, Middle East and North Africa focused, oil and gas company holding stakes in 18 licenses in various stages of exploration, development and production both onshore and offshore in the Kurdistan Region of Iraq, the Republic of Yemen, the Sultanate of Oman, the Emirate of Ras Al Khaimah, the Tunisian Republic and Somaliland.

www.dno.no

Phot

o: H

ans

Fred

rik A

sbjø

rnse

n

DNO is an Oslo-listed, Middle East and North Africa focused, oil and gas company holding stakes in 18 licenses in various stages of exploration, development and production both onshore and offshore in the Kurdistan Region of Iraq, the Republic of Yemen, the Sultanate of Oman, the Emirate of Ras Al Khaimah, the Tunisian Republic and Somaliland.

Leading the wayDNO is an Oslo-listed, Middle East and North Africa focused, oil and gas company holding stakes in 18 licenses in various stages of exploration, development and production both onshore and offshore in the Kurdistan Region of Iraq, the Republic of Yemen, the Sultanate of Oman, the Emirate of Ras Al Khaimah, the Tunisian Republic and Somaliland.

www.dno.no

Phot

o: H

ans

Fred

rik A

sbjø

rnse

n

E.ON Exploration and Production støtter Sjømannskirkens arbeid

Tlf.: +47 55 39 46 60 Fax: +47 55 39 46 61 www.eurosupply.no

Supplier of Provisions and Bonded goodsto offshore and Maitime industry

Export of Norwegian Foods

Flyplassveien 411, 5258 BlomsterdalenTelefon: 55 98 19 10 – Fax: 55 98 19 11

e-post: post@asphaugmaskin.nowww.asphaugmaskin.no

w w w . s t r a n d m a n . n o - T l f : 9 9 1 1 6 0 0 0

www.byggmann.no

www.bergenmaritime.no

www.varhaugs-maritime.no

A D V O K AT F I R M AA D V O K AT F I R M A

www.avantokonomi.no

GLASSHUSET NORGE AS

crawford CENTER

crawford CENTER

Stavanger

Garasjeporter Portåpnere

Salg - Service - Montasje _________________

Sømmevegen 2 4055 Sola

Tlf: 911 25 338 post@ccstavanger.no www.ccstavanger.no

Vestenfjelske

Frank Steensen Transportforretning a/s Vi frakter det meste, når du vil, dit du vil.

Kontakt oss på telefon 90523702

Torvtak?

7633 Frosta - tlf 74 80 84 00 - mail@fossli.no - www.fossli.no

Vi leverer rett på tak, med kranbil. Ta kontakt fortilbud med frakt og kraning! Vi har også pyntenever.

Torvtak?

F Y R V E R K E R I A S

www.festivalfyrverkeri.noMjåvannsveien 394528 Kristiansand

Norges størstefyrverkeriimportør

www.goodtech.no

mob. 916 15 004www.gunnarsnekkerservice.no

INGE STEENSLAND ASSHIPBROKERS

Telephone: 23 13 55 00E-mail: isgas@steensland.comE-mail: ischems@steensland.comE-mail: isprod@steensland.com

Munkedamsveien 45 AP.O.Box 1254, Vika0111 OSLONORWAY

Kristen-Norges eget forsikringsselskap

Tlf: 466 74 095www.meekhelse.no

HANSEN DAHL FISKERI AS

E T K N A L LT Ø F T T RY K K E R I

www.hbo.no

www.hurumenergi.no

Standard

Jotun blue

Black and white

IKM Laboratorium AS

I•K•M

www.huseierne.no

www.moss-havn.no

Illustration of Logos provided by Jump Media In addition to the files listed below, all logos also have .ai printers’ files

Original

LOC-Logo.eps

LOC-Logo-CMYK.jpg

LOC-Logo-RGB.jpg

Original-Reversed

LOC-Reversed-blue.eps

LOC-Reversed-blue-CMYK.jpg

LOC-Reversed-blue-RGB.jpg

Black

LOC-Logo-Black.eps

LOC-Logo-Black.jpg

Black-Reversed

LOC-Reversed-black.eps

LOC-Reversed-black.jpg

Alltid på plass!www.nordiccrane.com

5437 Finnås, Norway, E-mail: post@neptunmaritime.no

www.neptunmaritime.no

Maritimt Opplæringskontor Sør/Vest Norge Postboks 132, 5501 HAUGESUND Tlf. 52 70 89 20 Fax. 52 70 89 30

www.maropp.no post@maropp.no

MAS Marinus Aquaservice AS M/S Restless Ocean Hammaren 12 5427 Urangsvåg ____________________________________________________________________________________________________

ENLINJERS

TOLINJERS

BLÅ:Pantone 288CC: 100M: 80Y: 6K: 30

GUL/ORANSJE:Pantone 137CC: 0M: 46Y: 100K: 0

GRÅ:Pantone Cool Gray 6CC: 16M: 11Y: 10K: 26

www.nmks.no

oceaneering.com

www.areal.omega.noOslo Private Gymnasium

www.opg.vgs.noRob Arnesen: www.robarnesen.com

Solbriller, leker, import, engros

Når bilen betyr noe!

www.sg-as.no

Connecting Service, Sea, Road and Rail...

Tangenveien 40 3950 Brevik, Norway

+47 35 57 37 50www.northseaterminal.com

ARKITEKTER

Per Knudsen Arkitektkontor ASBrattørgata 5 - 7010 TrondheimTlf. 73 52 91 30 - pka@pka.no www.pka.no

Connecting Service, Sea, Road and Rail...

Tangenveien 40 3950 Brevik, Norway

+47 35 57 37 50www.northseaterminal.com

Besøk vår nettside eller en av våre sentre for gratis takst

Når skaden er ute – er SkadeVekk i rute!

Er dEt noE mEr vi kan gjørE for dEg?

Vi utfører det meste innen transport, terminal og kranbiltjenester.

www.transportoppdrag.no

Ring oss på telefon: 55 15 41 40

Nybygg • Tilbygg • Renovering • Servicearbeidwww.snekkerbjorn.no

Grønn teknologi for den blå planetenRen energi fra sol og vinduer

Systemleverandør: www.schueco.no

Telefon: 51 70 97 20 • www.svithun-elektro.no

Elektrikerne kommer fra:

www.steinsvik.no

C A P P E L E N G R O U P

ESCO

Rastena Bygg ASVelveien 1b

3145 TJØME

Rune Lyse Transport AsP.B 2069

4095 STAVANGER

Drøbak Mek Verksted ASOsloveien 7

1440 DRØBAK

Totalregnskap ASYtterlandshamna 56050 VALDERØYA

VVSog Sprinkler AS

Mobil: 911 89 939E-post: post@vvsogsprinkler.nowww.vvsogsprinkler.no

Prosjektering og utførelse av rør- og ventilasjonsanlegg

www.westcon.no

VALEN KAI

www.wellbore.no

reinventing power zaptec.comreinventing power zaptec.com

www.oglaend-system.com

1-2-3 Regnskap ASØvre Kråkenes 175152 BØNES

Aaserud Møbler ASRolighetsveien 91738 BORGENHAUGEN

ABAS ASPostboks 513421 LIERSKOGEN

SjømannSkirken takker alle Sine bidragSytere

Forum Jæren 1 ASPb 414349 BRYNE

Fremstad & Rokeseth ASPb 72 Heimdal7472 TRONDHEIMwww.Elkonor.no

Frogner Regnskapskontor ASBygdøy Alle 140262 OSLO

Frysja Bygg ASPB.6667 Etterstad0609 OSLO

ELEKON PROSJEKT ASÅsmoen 62052 JESSHEIMwww.elekon-prosjekt.no

Elektro Vestfold ASSøndre Kullerød 63241 SANDEFJORD

Engevik & Tislevoll AS Postboks 13 5418 FITJARmobil 40403202

Fineide Transport ASNordsjøvegen 238642 FINNEIDFJORD

Fiskekompaniet Tromsø ASP.B 3969254 TROMSØ

FLORØLANDETS TRANSPORT- ARBEIDERLAG LOSSE OG LASTEPostboks 4896901 FLORØ

DUGNADEN ASPostboks 1083163 NØTTERØY

DynatecRakkestadv.11814 ASKIM

Eid Servicesenter AS Sjøgata 111 6770 NORDFJORDEID

Eidshaug Rederi ASEidshaug7940 OTTERSØY

Eksakt Regnskaps-service ASSkippergaten 44611 KRISTIANSAND S

Ekstern Regnskap ASPostboks 2449991 BÅTSFJORD

CHRISTIANSLUND HOLDING ASLodsgaten 281630 GAMLE FRED-RIKSTAD

Clemetsen Advokatfirma ASTullins gate 20166 OSLOmobnr: 909 46 817

DANNEVIG FOTO ASStoav 15c4848 ARENDAL

Davo ASAuglendsdalen 81F4017 STAVANGER

DITECH SCANDINAVIA ASRavneveien 53174 REVETAL

Dogh ASEventyrbråtet 19a4019 STAVANGER

Bygg-Kon ASP.B 30654392 SANDNES

Bærheim Mur Og FlisBlidensol 2 A4321 SANDNES

Bård Henriksen Bilverksted ASKjørbekkdalen 123725 SKIEN

Cflow Fish Handling ASHolsneset 256030 LANGEVÅGwww.cflow.noTlf. +47 70 19 59 00 fax 01

Champion Tankers ASPb 413 Nesttun5853 BERGEN

CHEVRON PRODUCTS SCANDINAVIA ABPostboks 4450213 OSLO

Bergen Rørteknikk AsLeirvikflaten 235179 GODVIK

Bexo ASStrand Gård3622 SVENE

Borgund FolkehøgskoleLøypeveien 16012 ÅLESUND

Bygg Isolering Vest ASP.B.2395873 BERGEN

Bygg-Engros ASSandbrekkevegen 985225 NESTTUN

Byggfirma John Håkon Jåbekk ASElveveien 194520 SØR-AUDNEDAL

AS Vikan BetongPB.21636502 KRISTIANSUND NÅpningstid kl. 7 – 15

Averøy Betong ASRøsand6530 AVERØY

Baard Bjørndal ASAmmerudveien 62 co Baard Bjørndal0958 OSLO

Bavakt ASRunarveien 53242 SANDEFJORD

BBINX EIENDOM ASHaugesunds gaten 7A4014 STAVANGER

Bergen Industri Teknikk ASStorbotn 1105106 ØVRE ERVIK

ANDERSEN OG VALENZA FORSKALING ASLangøyvegen 425430 BREMNES

Apotek 1 Stord 224P. boks 15401 Stord

Arbeidskraft ASVedderheia 1774640 SØGNEUtleie av arbeidskraft

Ariansen ByggJåsund4580 LYNGDAL

Arkata Eiendom ASPostboks 70353007 DRAMMENwww.arkato.no

AS Safa - Samnanger FabrikkerYtre Tysse 235650 TYSSE

ADEKVAT ASRandabergporten 300 B4070 RANDABERG

Advokat Tor Hannibal Fossum ASPB. 4001302 SANDVIKA

Advokatfirma Stiegler ANSPost boks 11245809 BERGEN

AK BYGG OG EIENDOMS- UTVIKLING ASPettersvollen 10 B3032 DRAMMEN

Algrøy Elktro AsTellnes Næringspark5357 FJELL

ALL- REGNSKAPSERVICE ASStrandgata 31724 SARPSBORG

DIN ANNONSE HER?

kontakt:salg@sjomannskirken.no

ANONYM GIVER

SjømannSkirken takker alle Sine bidragSytere

Multi Arkitekt Service ASGlettefjell 194325 SANDNES

NILSSON TRELAST ASHaakon VIIsg 29 Lade7041 TRONDHEIM

Norbroker Shipping & Trading ASElvegaten 24400 FLEKKEFJORD

Norsk Naturstein ASSmedegata 250651 OSLOwww.norsknaturstein.no

Norsk Selskap for Gjenoppliving ASCo Fast accounting AS Pb 80074675 KRISTIANSAND Swww.gjenoppliving.no

Lyngdal Inn A/SRom4580 LYNGDAL

M. G. Riisøen ASFrans Bejersv. 335232 PARADIS

Malmin Transport ASRiskaveien 424310 HOMMERSÅK

Maskinentreprenøren Arnstein Revheim AS5282 LONEVÅG

Masvindi AS4352 Kleppe

Mjøndalen Mat AS Arbeidergata 17 3050 MJØNDALEN

Leinebris6099 FOSNAVÅG

Levanger Rør ASGråmyra7609 LEVANGER

Livsforsikrings-selskapet Nordea Liv Norge ASFolke Bernadottesv. 385147 FYLLINGSDALEN

Loe/lilleås Maskin ANSSolemsveien 47336 MELDAL

Lucky 7 Tattoos - Oslo DAØvre Slottsgate 15 B0157 OSLOwww.lucky7tattoos.no

Ludvig Kamperhaug AS Postboks 94 1713 GRÅLUM

Knut Gjernes Arki-tektkontor ASMeieriveien 88370 LEKNES

Knut Haugsjå AS Sundsmoen 3855 TREUNGEN

Kverneland Nærings-park ASKvålkroken 44323 SANDNESwww.kverneland-næringspark.no

Landbruk & Maskin ASRognerveien 24352 KLEPPE

Landmåler Sør ASP.B 7274666 KRISTIANSAND S

Leif Lende ASLalandsvegen 1984353 KLEPP STASJONGraving, Transport, og Sprenging

INGEBRIGTSEN REGNSKAP ASTrondheimsvegen 125C2070 RÅHOLT

INKA ASRottingen 2445216 LEPSØY

JM Økonomi - partner ASJakob Askelands vei 134314 SANDNES

Justnes ASJæren VeterinærservicePb 504349 BRYNE

Kaliber ASKjerreidvika 12 c5141 FYLLINGSDALEN

Hovslager Beslagsmed Lørendal ASVesleliene 212072 DAL

HTH KJØKKEN TRONDHEIM ASHaakon Viis gate 11 B7041 TRONDHEIMwww.hth.no

Hustvedt & Co. ASØstervåg 194006 STAVANGER

Ichange a/sPB.80344068 STAVANGERwww.ichange.no

Ifra Eior ASProfessor Olav Hanssens vei 7a4021 STAVANGER

INGE HJELLE ENTREPRENØR- FORRETNING ASPostboks 335206 OS

HITRAMAT ASHitra Fiskehavn7241 ANSNESwww.hitramat.no

Hjartdal og Gransherad Rekne-skapskontor ASPostboks 123665 SAULAND

Hogst og Rydding ASÆnsmoen 475710 SKULESTADMOwww.hogsogrydding.no

Holmsens Elektro ASFredheimveien 31087 OSLO

Horgen Design ASPostboks 1223529 RØYSE

Haugaland Begravelsesbyrå ASStrandgata 1965525 HAUGESUND

HAUKÅS MØBLER OG INTERIØR STAVANGER ASMadlakrossen 254042 HAFRSFJORD

Hav og Fjell ASBjørnskar Ytre9130 HANSNESwww.havogfjell.no

Hebra ASVardeveien 664340 BRYNE

Helges Bil AsDalemoen 252670 OTTA

HG Marine Electronics ASMyravegen 116060 HAREID

Global Corporation ASDalveien 291718 GREÅKERwww.global-mac.no

Golvleggar RivedalKvietunet 96982 HOLMEDAL

Grieg Alex BirgerRieber Mohns vei 25230 Paradis

H G Wang ASPostboks 2721 Solli0204 OSLO

Harma Holding ASP.b 1888, Vika0124 OSLO

FT MaskinLerkeveien 14343 ORRE

Føreland Advokatfirma ASVeverigata 14514 MANDAL

Geithus Vvs ASPrestgarden6893 VIK I SOGNper.geithus@gmail.com

DIN ANNONSE HER?

kontakt:salg@sjomannskirken.no

ANONYM GIVER

ANONYM GIVER

Notodden Energi Kraft ASPostboks 1033671 NOTODDEN

Nøstvedt ASPostboks 1041429 VINTERBRO

Olav Aakre ASPb 2183 Langnes9268 TROMSØ

SjømannSkirken takker alle Sine bidragSytere

Vold Regnskap AS Snekkerveien 104321 SANDNES

VOLL LUNDE MASKIN ASTønjum6887 LÆRDAL

Wergelandsgården AsP.B. 1394662 KRISTIANSAND S

Worums Trykkeri ASPb 20045504 HAUGESUND

Xl Bygg Berge Sag ASØlensvåg5582 ØLENSVÅG

Trondheim Og Omegn BoligbyggelagP.B 4393 Vika 8608 MO I RANA

Universitetet i Agder PB 4224604 Kristiansand

Vavik Tønnesen ASP.B 60684691 KRISTIANSAND S

Velund AsHaugeveien 1051892 DEGERNES

Video-Film Int AS Enebakkveien 1170680 OSLO

MBT Vigeland Transport ASPostboks 13944505 MANDAL

Sølvfunn ASDronning Maudsgt. 1–30250 OSLO

Takstmann ASNordre Ringåsen 73512 HØNEFOSS

Termoxpress ASPostboks 813051 MJØNDALEN

TOR S ALFSEN MEK VERKSTEDTuenveien 902000 LILLESTRØM

Triplex ASHenda6530 AVERØYwww.triplex.no

Sortland Havn KFPostboks 1448401 SORTLAND

Speditions-Compagniet ASPB 631541 VESTBY

Spleis ASØsterøya 384625 FLEKKERØY

Storesund Tankrederi ASStoresundv. 3054260 TORVASTAD

Sunnmørsposten ASC/O Polaris Media ASA, øk.senter. PB 3200 Sluppen7003 TRONDHEIM

Svellingen Consulting ASPeragjerdet 315307 ASK

RØRLEGGERFIRMA BJØRN JENSENLahelleveien 333218 SANDEFJORD

Salatmestern AS Pancoveien 16 1624 GRESSVIK

SCANDINAVIAN PETROLEUM CONSULTANTS ASRindadalsvegen 275310 HAUGLANDS-HELLA

Seniorene LtdP.b 81944676 KRISTIANSAND S

Sensor Chemcontrol ASStorgata 303611 KONGSBERG

Sintech ASHeggeodden 61389 HEGGEDAL

Rosendal Motel ASRosendalsvegen 255470 ROSENDALwww.rosendalmotel.no

Rødne Fjord CruiseSkagenkaien 35-374006 STAVANGERwww.rodne.no

Rørguttan ASOscarsgate 139800 VADSØ

Rørlegger Alf Larsen ASPostboks 4155501 HAUGESUND

Rørlegger Thomas Westgård ASAlexander Kiellandsgate 243716 SKIEN

Registrert Revisor Tom Ove Olsen ASÅslia 185015 BERGEN

Rema 1000 ÅgotnesSkjærgårdsvegen 1384 v/Rema 10005363 ÅGOTNES

Rennesøy Tomat og Fruktpakkeri ASØsthusvikveien 5034150 RENNESØY

RIANOR ASVarheivegen 58 c4340 BRYNE

Rimi Risvollan ASIngeborg Aas veg 47036 TRONDHEIM

PEXTEC ASPostboks 5920214 OSLOwww.pextec.com

Pomek ASLensbygdavegen 2672850 LENABilverksted, service ogreparasjoner av alle merker

Presserv ASPostboks 15554093 STAVANGER

Pro-sjekt Regnskap AS2. Etasje Bogafjellveien 654324 SANDNES

R M C ASKalveløkka 491339 VØYENENGA

Re-duce ASFagerstrandbakken1454 FAGERSTRAND

Olvondo Industries ASWichmannvegen 35420 RUBBESTAD-NESET

Oslo Låsservice ASCaspar Storms vei 140664 OSLOwww.oslolasservice.no

OSV SIVERTSEN ASGamleveien 14018 STAVANGER

Ottar Larsen Transport ASFinneidgata 138210 FAUSKE

Partrederiet Johrema ANS5398 STOLMEN

PETERSEN ASStakkevollvn 69A9010 TROMSØBlikkenslager og taktekking

DIN ANNONSE HER?

kontakt:salg@sjomannskirken.no

ANONYM GIVER

ANONYM GIVER

ANONYM GIVER

Ledig plass til egenannonse Sjømannskirken

eller solgte annonser fra Kraft

størrelse: 180 m m bredde x 155 m m høyde

VELKOMMENDu kan når som helst besøke nettkirken.no. Her kan du tenne lys, lytte til salmer og musikk eller lese i Bibelen. Her finner du også bønner å be, eller du kan be om forbønn. Du kan også sende e-post eller chatte med en av våre fire nettprester om det du er opptatt av. Det kan være personlige ting, tanker om tvil og tro eller et behov for å bli sett av et annet menneske. Nettprestene har taushetsplikt.

ÅPEN FOR ALLE. ALLTID

leserservice

S J Ø M A N N S K I R K E N – N O R S K K I R K E I U T L A N D E T

ANSVARLIG REDAKTØRInge Mørland

REDAKSJONSolrun DregelidLinn Mevold SkogheimMarianne H. Westerlund Dag Folkestad

DESIGNREDINK

TRYKKHBO trykk AS48 000 eksemplarer 7 utgivelser i året

RIS, ROS ELLER TIPS+47 22 47 86 84hjem@sjomannskirken.no

ABONNEMENT+47 55 55 22 52 servicepost@sjomannskirken.no

ANNONSER+47 51 55 05 84salg@sjomannskirken.no

COVERSolppgang BenidormFoto: Eric Rousset/Getty Images

UTGIVERSjømannskirken – Norsk kirke i utlandet. Bladet ble første gang utgitt i 1865 under navnet Bud & Hilsen.

Sjømannskirke uten sjøfolk?

I POSTKASSA fra 25. mai 2015

I NESTE NUMMER

FØLG OSSFACEBOOK.COM/SJOMANNSKIRKEN SJOMANNSKIRKEN.NO

Foto

: Alf

Ove

Han

sen

HJEM 67

Vi vet hvilkeEuropeiske Reiseforsikring vet hvem som kan gi den beste hjelpen – uansett hvor du befinner deg i verden. Vi har en egen, oppdatert database med mer enn 60.000 leger og sykehus over hele verden. Vi vet hvem som er godt kvalifisert og hvem du skal holde deg unna. Derfor kan du føle deg trygg med oss.

Enkelte leger og sykehus i utlandet skal du holde deg langt unna

europeiske.no

Avsender: Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet, Boks 2007 Nordnes, 5817 BERGEN, Norway