Post on 09-Jun-2019
1
Arbeidsoppgaver Seminarundervisningen til SVEXFAC Høsten 2014
Plan for seminarundervisningen 1. Introduksjon til kurset/ faghistorie 1
2. Faghistorie 2
3. Menneskemodeller og rasjonalitet
4. Sosial orden
5. Prøve
6. Forskningsopplegg
7. Vitenskapelig forklaring og hypotetisk-deduktiv metode
8. Funksjonsforklaringer og metodologi
9. Forskningsetikk
10. Prøve
11. Verdifrihetstesen, feministisk vitenskapskritikk og normativ argumentasjon
Undervisningsopplegg Sentrale begreper og perspektiver er ment som lesehjelp, og må ikke tolkes som en fullstendig liste
over begrepene dere forventes å beherske.
Forberedelsesoppgaver er oppgaver dere gjør som forberedelse til seminarene. Det er opp til hver
enkelt student hvor utfyllende dere vil besvare oppgavene, men læringsutbyttet blir større jo mer
arbeid dere legger i dem.
Diskusjonsoppgavene blir gjennomgått i felleskap i seminarene.
2
Introduksjon til kurset/faghistorie 1
Pensum Susanna Solli: «Introduksjon»
Raino Malnes: ”Fra to for lengst døde filosofer til alle lys levende samfunnsvitere: lynkurs i
sosialfilosofi”
Agnar Sandmo: ”Adam Smith – den samfunnsøkonomiske vitenskaps far”
Sentrale begreper og perspektiver opplysningstiden
Hobbes:
sosial orden og betydningen av makt
naturtilstanden
kontraktteori
statens rolle
Hume:
sosial orden som spontan
sosiale konvensjoner: naturlige/kunstige og konfliktfrie/konfliktfylte
samfunnsinteressen og nyttebetraktninger
Smith:
argumenter mot merkantilisme
pristeori
arbeidsdeling
den usynlige hånd
markedsteori
statens rolle
3
Forberedelsesoppgaver 1. Hvorfor mener Hobbes at en sterk stat er nødvendig?
2. David Hume oppfatter det sosiale liv som langt mindre konfliktfylt enn det Thomas Hobbes
gjør. Gjør rede for Humes argumenter for hvordan sosiale konvensjoner ofte oppstår
spontant, og i all hovedsak er konfliktfrie.
3. Hva er de sentrale mekanismene i Smiths teori om markedet og den usynlige hånd?
Diskusjonsoppgaver 1. Hvilken betydning tilskriver Hobbes og Smith staten og dens maktapparat i forhold til å skape
og opprettholde sosial orden i deres respektive sosialfilosofier?
2. Adam Smith regnes ofte som forsvarer av en ekstrem form for markedsliberalisme. Drøft
hvorvidt dette synspunktet er holdbart.
4
Faghistorie 2
Pensum: Gunnars C. Aakvaag: ”Fremveksten av sosiologisk tenkemåte: Karl Marx, Max Weber og Émile
Durkheim”
Lars Mjøset: ”Samfunnsfagene, universitetet og vitenskapen i Norge”
Sentrale begreper og perspektiver samtidsdiagnose
samfunnssyn
menneskesyn
Durkheim:
anomi
mekanisk og organisk solidaritet
metodologisk kollektivisme
selvmordsteori
Marx:
historisk materialisme
fremmedgjøring
utbytting
klasseteori
Weber:
Rasjonalisering
idealtype
byråkrati
5
metodologisk individualisme
Mjøset:
periodiseringer
fakultetsstrider
vitenskapssyn
disipliner
Forberedelsesoppgaver 1. Pek på viktige trekk ved samfunnsvitenskapenes utvikling i overgangen fra det Mjøset kaller
Etableringsfasen (1945-1963) til Mellomfasen (1963-1980). Legg vekt på positivismestriden
og studentopprøret.
2. Hva kjennetegner samfunnet Marx, Weber og Durkheim forholder seg til?
3. Diskuter menneskesynet til de tre.
4. Pek på viktige forskjeller i samfunnssynet til de tre.
Diskusjonsoppgaver 1. Hva slag diagnose stiller Marx, Weber og Durkheim på det moderne samfunn? Har de tre
relevans i dag? Er noen av begrepene mer relevante enn andre?
6
Menneskemodeller og rasjonalitet
Pensum: Eivind Balsvik: ”Introduksjon”
Eivind Balsvik: ”Mennesket i samfunnsvitenskapene”
Gunnar C. Aakvaag: ”Samfunnsvitenskapen og den naturalistiske utfordringen”
Eivind Balsvik: ”Rasjonalitetsantakelser i samfunnsvitenskapene”
Karine Nyborg: ”Hvem er redd for Homo Oeconomicus? Om eksperimenter, hevntrang og krypdyr”
Sentrale begreper og perspektiver Balsvik
menneskemodell
aktive menneskemodeller
passive menneskemodeller
Aakvaag
totrinnsforklaringer
det intensjonale perspektivet
det sosiale perspektivet
det kulturelle perspektivet
Balsvik
formålsrasjonalitet
”homo oeconomicus”
begrenset rasjonalitet
”godt-nok”-valg
verdirasjonalitet
7
Elsters normtyper
instrumentalisme
realisme
Nyborg
gjensidighetspreferanser
begrenset selvkontroll
”binde-seg-til-masten”-tjenester
adferdsøkonomiske eksperimenter
Forberedelsesoppgaver 1. Hva menes med en menneskemodell i samfunnsvitenskapene? Hva er hovedforskjellene på
aktive og passive menneskemodeller? Hvilken rolle spiller menneskemodeller i
samfunnsforskningen?
2. Gjør rede for skillet mellom formålsrasjonalitet og verdirasjonalitet.
3. Gjør rede for forutsetningene i homo oeconomicus-modellen, og drøft disse kritisk.
Diskusjonsoppgaver 1. Er aktive og passive menneskemodeller forenelige eller uforenelige tilnærminger til å forstå
sosial handling og samhandling? Drøft problemstillingen med utgangspunkt i begrepet om
totrinnsforklaringer.
2. Hva kan adferdsøkonomiske eksperimenter lære oss om mennesket? Drøft!
8
Sosial orden
Pensum: Susanna Solli: ”Spørsmålet om sosial orden”
Garett Hardin: ”Allmenningens tragedie”
Karine Nyborg og Mari Rege: ”Økonomisk modellering av sosiale normer: Om røykeloven og
hensynsfulle røykere”
Sentrale begreper og perspektiver sosial orden
integrasjon
prekontraktuell solidaritet
mekanisk og organisk solidaritet
konflikt
ideologi
bytte
makt
interaksjon
allmenningens tragedie
gratispassasjerproblemet
gode/dårlige sirkler
Forberedelsesoppgaver 1. Gjør rede for ulike måter å forklare sosial orden.
2. Hva er sammenhengene mellom perspektiver på individuell handling og perspektiver på
sosial orden?
3. Gjør kort rede for Adam Smiths teori om markedet og Garrett Hardins teori om
”Allmenningens tragedie”, og sammenlign deretter syn på mennesket (menneskemodell),
statens rolle, og uintenderte konsekvenser.
Diskusjonsoppgaver 1. Opprettholdes sosial orden på ulike måter innenfor ulike samfunnsmessige arenaer?
9
2. Drøft gratispassasjerproblemet med utgangspunkt i ulike måter å forstå sosial orden på.
Forskningsopplegg
Pensum Susanna Solli: ”Introduksjon”
Unni Wikan: ”Fattigdom som opplevelse og livskontekst”
Nils Christie: ”Serberleirene i Nord-Norge”
Ottar Hellevik: ”Gir menn kvinner skylden for voldtekt? – Om feiltolkning av intervjudata”
Karl Halvor Teigen: ”Eksperiment og test”
Stanley Milgram: ”En atferdsstudie av lydighet”
Sentrale begreper og perspektiver kvalitativ metode
kvantitativ metode
eksperiment
overførbarhet
statistisk generalisering
Forberedelsesoppgaver 1. Ta utgangspunkt i artiklene til Unni Wikan og Nils Christie. Redegjør for framgangsmåte med
tanke på utvalg, datainnsamling og analyse.
2. Ta utgangspunkt i Helleviks artikkel og redegjør for hvordan kvantitativ metode kan danne
grunnlag for statistiske generaliseringer og årsaksanalyser.
3. Stanley Milgrams artikkel ”En atferdsstudie av lydighet” bygger på et berømt og beryktet
eksperiment. Gjør rede for framgangsmåten i eksperimentet.
10
Diskusjonsoppgaver 1. Hva kan kvalitative metoder gi oss? Hvilke begrensninger har slike metoder? Ta utgangspunkt
i målsetninger som statistisk generalisering, dybdeforståelse, innlevelse og nyansering.
2. Hva kan kvantitative metoder gi oss? Hvilke begrensninger har slike metoder? Ta
utgangspunkt i målsetninger som statistisk generalisering, dybdeforståelse, innlevelse og
nyansering.
3. Diskuter fordeler og ulemper ved bruk av eksperiment som metode i samfunnsvitenskapene.
11
Vitenskapelig forklaring og hypotetisk-deduktiv metode
Pensum: Eivind Balsvik: ”Introduksjon”
Jon Elster: ”Vitenskapelig forklaring”
Per Arne Tufte: ”Hvordan forklare samfunnsfenomener? Årsaksforklaringer og formålsforklaringer i samfunnsforskning”
Nils Gilje: ”Testing av hypoteser”
Sentrale begreper og perspektiver beskrivelse
forklaring
fortolkning
forutsigelse
selvoppfyllende/selvødeleggende profeti
årsaksforklaring
formålsforklaring
hypotetisk-deduktiv metode
hypotese
verifikasjon
falsifikasjon
Forberedelsesoppgaver 1. Hva kjennetegner henholdsvis beskrivende, forklarende og fortolkende studier?
2. Redegjør for ulike forståelser av hva som kreves av en årsaksforklaring.
3. Redegjør for formålsforklaringer.
4. Hva kjennetegner hypotetisk-deduktiv metode?
12
Diskusjonsoppgaver 1. Diskuter ulike tilnærminger til årsaksforklaringer i samfunnsvitenskapene. Gir forklaringer
som baserer seg på robust avhengighet virkelig forklaringer på sosiale fenomener?
2. Forklaringen av en rekke sosiale fenomener vil i følge Elster og Tufte kombinere bruk av
intensjonale forklaringer med bruk av årsaksforklaringer. Diskuter hvordan dette kan gjøres
med fenomenene trafikkork, økonomiske nedgangstider og prisutvikling i boligmarkedet.
3. Hvilke problemer innebærer bruk av hypotetisk-deduktiv metode (HDM) i
samfunnsvitenskap? Kan samfunnsvitenskapelige teorier falsifiseres ved hjelp av HDM? Ta
for eksempel utgangspunkt i Durkheims diskusjon av klimahypotesen.
13
Funksjonsforklaring og metodologi
Pensum: Jon Elster: ”Vitenskapelig forklaring”
Willy Guneriussen: ”Funksjonalisme og funksjonsforklaring i samfunnsvitenskapene”
Willy Guneriussen: ”Individualisme eller holisme”
Sentrale begreper og perspektiver funksjonalisme
funksjonalistisk forklaring
holisme
individualisme
Forberedelsesoppgaver 1. Hva kjennetegner et funksjonalistisk perspektiv på samfunnet?
2. Hva er de viktigste problemene knyttet til funksjonalistiske forklaringer i
samfunnsvitenskapene?
3. Redegjør for hvordan boligprisutviklingen kan forklares både med holistiske og
individualistiske tilnærminger?
Diskusjonsoppgaver 1. Diskuter hvorvidt funksjonalistiske forklaringer bør ha en plass i samfunnsvitenskapene.
2. Diskuter ulike forsøk på å overskride skillet mellom individualisme og holisme.
14
Forskningsetikk
Pensum: Eivind Balsvik: ”Introduksjon”
Eivind Balsvik: ”Forskningsetikk for samfunnsvitenskapene – en oversikt”
Robert K. Merton: ”Vitenskapens normative struktur”
Asbjørn Dyrendal: ”Fusk eller heksejagt? Saken mot Eva Lundgren”
Katrine Fangen: ”Etikk i kvalitative studier”
Sentrale begreper og perspektiver intern forskningsetikk
ekstern forskningsetikk
sannhetsforpliktelsen
krav om etterprøvbarhet
normer for riktig kreditering
ulike former for skade
risikovurdering
informert samtykke
respekt for privatliv
konfidensialitet
normkonflikter
kommunisme
universalisme
desinteresse (upartiskhet)
organisert skeptisisme
15
Forberedelsesoppgaver 1. Hva er vitenskapelig uredelighet? Gjør rede for ulike former for vitenskapelig uredelighet.
2. Gjør rede for ulike normer som forskeren bør føle seg bundet av i forhold til de personene
som er gjenstanden for forskningen.
3. Hva går idealet om forskningens frihet ut på? Gjør rede for ulike begrunnelser for idealet om
forskningens frihet.
4. Redegjør for Mertons ”vitenskapens etos”
Diskusjonsoppgaver 1. Hva dreide egentlig saken om Eva Lundgren seg om? Var det fusk eller heksejakt? Hvordan
kan vitenskapsinstitusjonen bekjempe vitenskapelig uredelighet?
2. Gjør rede for mulige normkonflikter i samfunnsforskning. Ta gjerne utgangspunkt i
eksemplene Katrine Fangen løfter fram i artikkelen ”Etikk i kvalitative studier”. Drøft hvordan
de ulike typene normkonflikter best kan løses av samfunnsforskere.
16
Verdifrihetstesen, feministisk vitenskapskritikk og normativ argumentasjon
Pensum: Max Weber: ”Samfunnsvitenskapenes objektivitet”
Cathrine Holst: ”Kjønn, feminisme og vitenskap”
Dag Einar Thorsen: ”Normativ argumentasjon om samfunnsforhold”
Dag Einar Thorsen: ”Politisk teori”
Sentrale begreper og perspektiver
verdifrihet
kjønn, ulike forståelser
standpunktteori
feministisk relativisme
etisk relativisme
etisk realisme
deontologisk etikk
utilitarisme
normargumentasjon
konsekvensargumentasjon
rettferdighet
likhet
frihet
anstendige/uanstendige samfunn
åpne/lukkede samfunn
17
Forberedelsesoppgaver 1. Redegjør for ulike typer feministisk vitenskapskritikk
2. Redegjør for etisk relativisme og etisk realisme
3. Redegjør for Webers problematisering av skillet mellom fakta og verdier
4. Redegjør for normargumentasjon og konsekvensargumentasjon
5. Gjør rede for John Rawls’ modell for hvordan man kan begrunne sosiale rettigheter, og
skissér hans rettferdighetsprinsipper. Hva er rettferdighetsprinsippene ment å sikre?
Diskusjonsoppgaver 1. Diskuter om den feministiske vitenskapskritikken ønsker mer objektivitet eller mer
relativisme.
2. Diskuter muligheten til å komme fram til enighet i normative spørsmål.
3. I følge Rawls krever rettferdighet en noenlunde lik fordeling av primærgoder. I praksis vil
dette innebære en ordning hvor noen personer må betale mer enn andre for felles goder. Er
dette rettferdig? Diskuter for og i mot. Hva ville Robert Nozick ha svart på dette spørsmålet?
4. Problematiser begrepene frihet og likhet, og diskuter om disse politiske kjerneverdiene
harmonerer eller er i konflikt med hverandre.