1

Arbeidsoppgaver Seminarundervisningen til SVEXFAC Høsten 2014

Plan for seminarundervisningen 1. Introduksjon til kurset/ faghistorie 1

2. Faghistorie 2

3. Menneskemodeller og rasjonalitet

4. Sosial orden

5. Prøve

6. Forskningsopplegg

7. Vitenskapelig forklaring og hypotetisk-deduktiv metode

8. Funksjonsforklaringer og metodologi

9. Forskningsetikk

10. Prøve

11. Verdifrihetstesen, feministisk vitenskapskritikk og normativ argumentasjon

Undervisningsopplegg Sentrale begreper og perspektiver er ment som lesehjelp, og må ikke tolkes som en fullstendig liste

over begrepene dere forventes å beherske.

Forberedelsesoppgaver er oppgaver dere gjør som forberedelse til seminarene. Det er opp til hver

enkelt student hvor utfyllende dere vil besvare oppgavene, men læringsutbyttet blir større jo mer

arbeid dere legger i dem.

Diskusjonsoppgavene blir gjennomgått i felleskap i seminarene.

2

Introduksjon til kurset/faghistorie 1

Pensum Susanna Solli: «Introduksjon»

Raino Malnes: ”Fra to for lengst døde filosofer til alle lys levende samfunnsvitere: lynkurs i

sosialfilosofi”

Agnar Sandmo: ”Adam Smith – den samfunnsøkonomiske vitenskaps far”

Sentrale begreper og perspektiver opplysningstiden

Hobbes:

sosial orden og betydningen av makt

naturtilstanden

kontraktteori

statens rolle

Hume:

sosial orden som spontan

sosiale konvensjoner: naturlige/kunstige og konfliktfrie/konfliktfylte

samfunnsinteressen og nyttebetraktninger

Smith:

argumenter mot merkantilisme

pristeori

arbeidsdeling

den usynlige hånd

markedsteori

statens rolle

3

Forberedelsesoppgaver 1. Hvorfor mener Hobbes at en sterk stat er nødvendig?

2. David Hume oppfatter det sosiale liv som langt mindre konfliktfylt enn det Thomas Hobbes

gjør. Gjør rede for Humes argumenter for hvordan sosiale konvensjoner ofte oppstår

spontant, og i all hovedsak er konfliktfrie.

3. Hva er de sentrale mekanismene i Smiths teori om markedet og den usynlige hånd?

Diskusjonsoppgaver 1. Hvilken betydning tilskriver Hobbes og Smith staten og dens maktapparat i forhold til å skape

og opprettholde sosial orden i deres respektive sosialfilosofier?

2. Adam Smith regnes ofte som forsvarer av en ekstrem form for markedsliberalisme. Drøft

hvorvidt dette synspunktet er holdbart.

4

Faghistorie 2

Pensum: Gunnars C. Aakvaag: ”Fremveksten av sosiologisk tenkemåte: Karl Marx, Max Weber og Émile

Durkheim”

Lars Mjøset: ”Samfunnsfagene, universitetet og vitenskapen i Norge”

Sentrale begreper og perspektiver samtidsdiagnose

samfunnssyn

menneskesyn

Durkheim:

anomi

mekanisk og organisk solidaritet

metodologisk kollektivisme

selvmordsteori

Marx:

historisk materialisme

fremmedgjøring

utbytting

klasseteori

Weber:

Rasjonalisering

idealtype

byråkrati

5

metodologisk individualisme

Mjøset:

periodiseringer

fakultetsstrider

vitenskapssyn

disipliner

Forberedelsesoppgaver 1. Pek på viktige trekk ved samfunnsvitenskapenes utvikling i overgangen fra det Mjøset kaller

Etableringsfasen (1945-1963) til Mellomfasen (1963-1980). Legg vekt på positivismestriden

og studentopprøret.

2. Hva kjennetegner samfunnet Marx, Weber og Durkheim forholder seg til?

3. Diskuter menneskesynet til de tre.

4. Pek på viktige forskjeller i samfunnssynet til de tre.

Diskusjonsoppgaver 1. Hva slag diagnose stiller Marx, Weber og Durkheim på det moderne samfunn? Har de tre

relevans i dag? Er noen av begrepene mer relevante enn andre?

6

Menneskemodeller og rasjonalitet

Pensum: Eivind Balsvik: ”Introduksjon”

Eivind Balsvik: ”Mennesket i samfunnsvitenskapene”

Gunnar C. Aakvaag: ”Samfunnsvitenskapen og den naturalistiske utfordringen”

Eivind Balsvik: ”Rasjonalitetsantakelser i samfunnsvitenskapene”

Karine Nyborg: ”Hvem er redd for Homo Oeconomicus? Om eksperimenter, hevntrang og krypdyr”

Sentrale begreper og perspektiver Balsvik

menneskemodell

aktive menneskemodeller

passive menneskemodeller

Aakvaag

totrinnsforklaringer

det intensjonale perspektivet

det sosiale perspektivet

det kulturelle perspektivet

Balsvik

formålsrasjonalitet

”homo oeconomicus”

begrenset rasjonalitet

”godt-nok”-valg

verdirasjonalitet

7

Elsters normtyper

instrumentalisme

realisme

Nyborg

gjensidighetspreferanser

begrenset selvkontroll

”binde-seg-til-masten”-tjenester

adferdsøkonomiske eksperimenter

Forberedelsesoppgaver 1. Hva menes med en menneskemodell i samfunnsvitenskapene? Hva er hovedforskjellene på

aktive og passive menneskemodeller? Hvilken rolle spiller menneskemodeller i

samfunnsforskningen?

2. Gjør rede for skillet mellom formålsrasjonalitet og verdirasjonalitet.

3. Gjør rede for forutsetningene i homo oeconomicus-modellen, og drøft disse kritisk.

Diskusjonsoppgaver 1. Er aktive og passive menneskemodeller forenelige eller uforenelige tilnærminger til å forstå

sosial handling og samhandling? Drøft problemstillingen med utgangspunkt i begrepet om

totrinnsforklaringer.

2. Hva kan adferdsøkonomiske eksperimenter lære oss om mennesket? Drøft!

8

Sosial orden

Pensum: Susanna Solli: ”Spørsmålet om sosial orden”

Garett Hardin: ”Allmenningens tragedie”

Karine Nyborg og Mari Rege: ”Økonomisk modellering av sosiale normer: Om røykeloven og

hensynsfulle røykere”

Sentrale begreper og perspektiver sosial orden

integrasjon

prekontraktuell solidaritet

mekanisk og organisk solidaritet

konflikt

ideologi

bytte

makt

interaksjon

allmenningens tragedie

gratispassasjerproblemet

gode/dårlige sirkler

Forberedelsesoppgaver 1. Gjør rede for ulike måter å forklare sosial orden.

2. Hva er sammenhengene mellom perspektiver på individuell handling og perspektiver på

sosial orden?

3. Gjør kort rede for Adam Smiths teori om markedet og Garrett Hardins teori om

”Allmenningens tragedie”, og sammenlign deretter syn på mennesket (menneskemodell),

statens rolle, og uintenderte konsekvenser.

Diskusjonsoppgaver 1. Opprettholdes sosial orden på ulike måter innenfor ulike samfunnsmessige arenaer?

9

2. Drøft gratispassasjerproblemet med utgangspunkt i ulike måter å forstå sosial orden på.

Forskningsopplegg

Pensum Susanna Solli: ”Introduksjon”

Unni Wikan: ”Fattigdom som opplevelse og livskontekst”

Nils Christie: ”Serberleirene i Nord-Norge”

Ottar Hellevik: ”Gir menn kvinner skylden for voldtekt? – Om feiltolkning av intervjudata”

Karl Halvor Teigen: ”Eksperiment og test”

Stanley Milgram: ”En atferdsstudie av lydighet”

Sentrale begreper og perspektiver kvalitativ metode

kvantitativ metode

eksperiment

overførbarhet

statistisk generalisering

Forberedelsesoppgaver 1. Ta utgangspunkt i artiklene til Unni Wikan og Nils Christie. Redegjør for framgangsmåte med

tanke på utvalg, datainnsamling og analyse.

2. Ta utgangspunkt i Helleviks artikkel og redegjør for hvordan kvantitativ metode kan danne

grunnlag for statistiske generaliseringer og årsaksanalyser.

3. Stanley Milgrams artikkel ”En atferdsstudie av lydighet” bygger på et berømt og beryktet

eksperiment. Gjør rede for framgangsmåten i eksperimentet.

10

Diskusjonsoppgaver 1. Hva kan kvalitative metoder gi oss? Hvilke begrensninger har slike metoder? Ta utgangspunkt

i målsetninger som statistisk generalisering, dybdeforståelse, innlevelse og nyansering.

2. Hva kan kvantitative metoder gi oss? Hvilke begrensninger har slike metoder? Ta

utgangspunkt i målsetninger som statistisk generalisering, dybdeforståelse, innlevelse og

nyansering.

3. Diskuter fordeler og ulemper ved bruk av eksperiment som metode i samfunnsvitenskapene.

11

Vitenskapelig forklaring og hypotetisk-deduktiv metode

Pensum: Eivind Balsvik: ”Introduksjon”

Jon Elster: ”Vitenskapelig forklaring”

Per Arne Tufte: ”Hvordan forklare samfunnsfenomener? Årsaksforklaringer og formålsforklaringer i samfunnsforskning”

Nils Gilje: ”Testing av hypoteser”

Sentrale begreper og perspektiver beskrivelse

forklaring

fortolkning

forutsigelse

selvoppfyllende/selvødeleggende profeti

årsaksforklaring

formålsforklaring

hypotetisk-deduktiv metode

hypotese

verifikasjon

falsifikasjon

Forberedelsesoppgaver 1. Hva kjennetegner henholdsvis beskrivende, forklarende og fortolkende studier?

2. Redegjør for ulike forståelser av hva som kreves av en årsaksforklaring.

3. Redegjør for formålsforklaringer.

4. Hva kjennetegner hypotetisk-deduktiv metode?

12

Diskusjonsoppgaver 1. Diskuter ulike tilnærminger til årsaksforklaringer i samfunnsvitenskapene. Gir forklaringer

som baserer seg på robust avhengighet virkelig forklaringer på sosiale fenomener?

2. Forklaringen av en rekke sosiale fenomener vil i følge Elster og Tufte kombinere bruk av

intensjonale forklaringer med bruk av årsaksforklaringer. Diskuter hvordan dette kan gjøres

med fenomenene trafikkork, økonomiske nedgangstider og prisutvikling i boligmarkedet.

3. Hvilke problemer innebærer bruk av hypotetisk-deduktiv metode (HDM) i

samfunnsvitenskap? Kan samfunnsvitenskapelige teorier falsifiseres ved hjelp av HDM? Ta

for eksempel utgangspunkt i Durkheims diskusjon av klimahypotesen.

13

Funksjonsforklaring og metodologi

Pensum: Jon Elster: ”Vitenskapelig forklaring”

Willy Guneriussen: ”Funksjonalisme og funksjonsforklaring i samfunnsvitenskapene”

Willy Guneriussen: ”Individualisme eller holisme”

Sentrale begreper og perspektiver funksjonalisme

funksjonalistisk forklaring

holisme

individualisme

Forberedelsesoppgaver 1. Hva kjennetegner et funksjonalistisk perspektiv på samfunnet?

2. Hva er de viktigste problemene knyttet til funksjonalistiske forklaringer i

samfunnsvitenskapene?

3. Redegjør for hvordan boligprisutviklingen kan forklares både med holistiske og

individualistiske tilnærminger?

Diskusjonsoppgaver 1. Diskuter hvorvidt funksjonalistiske forklaringer bør ha en plass i samfunnsvitenskapene.

2. Diskuter ulike forsøk på å overskride skillet mellom individualisme og holisme.

14

Forskningsetikk

Pensum: Eivind Balsvik: ”Introduksjon”

Eivind Balsvik: ”Forskningsetikk for samfunnsvitenskapene – en oversikt”

Robert K. Merton: ”Vitenskapens normative struktur”

Asbjørn Dyrendal: ”Fusk eller heksejagt? Saken mot Eva Lundgren”

Katrine Fangen: ”Etikk i kvalitative studier”

Sentrale begreper og perspektiver intern forskningsetikk

ekstern forskningsetikk

sannhetsforpliktelsen

krav om etterprøvbarhet

normer for riktig kreditering

ulike former for skade

risikovurdering

informert samtykke

respekt for privatliv

konfidensialitet

normkonflikter

kommunisme

universalisme

desinteresse (upartiskhet)

organisert skeptisisme

15

Forberedelsesoppgaver 1. Hva er vitenskapelig uredelighet? Gjør rede for ulike former for vitenskapelig uredelighet.

2. Gjør rede for ulike normer som forskeren bør føle seg bundet av i forhold til de personene

som er gjenstanden for forskningen.

3. Hva går idealet om forskningens frihet ut på? Gjør rede for ulike begrunnelser for idealet om

forskningens frihet.

4. Redegjør for Mertons ”vitenskapens etos”

Diskusjonsoppgaver 1. Hva dreide egentlig saken om Eva Lundgren seg om? Var det fusk eller heksejakt? Hvordan

kan vitenskapsinstitusjonen bekjempe vitenskapelig uredelighet?

2. Gjør rede for mulige normkonflikter i samfunnsforskning. Ta gjerne utgangspunkt i

eksemplene Katrine Fangen løfter fram i artikkelen ”Etikk i kvalitative studier”. Drøft hvordan

de ulike typene normkonflikter best kan løses av samfunnsforskere.

16

Verdifrihetstesen, feministisk vitenskapskritikk og normativ argumentasjon

Pensum: Max Weber: ”Samfunnsvitenskapenes objektivitet”

Cathrine Holst: ”Kjønn, feminisme og vitenskap”

Dag Einar Thorsen: ”Normativ argumentasjon om samfunnsforhold”

Dag Einar Thorsen: ”Politisk teori”

Sentrale begreper og perspektiver

verdifrihet

kjønn, ulike forståelser

standpunktteori

feministisk relativisme

etisk relativisme

etisk realisme

deontologisk etikk

utilitarisme

normargumentasjon

konsekvensargumentasjon

rettferdighet

likhet

frihet

anstendige/uanstendige samfunn

åpne/lukkede samfunn

17

Forberedelsesoppgaver 1. Redegjør for ulike typer feministisk vitenskapskritikk

2. Redegjør for etisk relativisme og etisk realisme

3. Redegjør for Webers problematisering av skillet mellom fakta og verdier

4. Redegjør for normargumentasjon og konsekvensargumentasjon

5. Gjør rede for John Rawls’ modell for hvordan man kan begrunne sosiale rettigheter, og

skissér hans rettferdighetsprinsipper. Hva er rettferdighetsprinsippene ment å sikre?

Diskusjonsoppgaver 1. Diskuter om den feministiske vitenskapskritikken ønsker mer objektivitet eller mer

relativisme.

2. Diskuter muligheten til å komme fram til enighet i normative spørsmål.

3. I følge Rawls krever rettferdighet en noenlunde lik fordeling av primærgoder. I praksis vil

dette innebære en ordning hvor noen personer må betale mer enn andre for felles goder. Er

dette rettferdig? Diskuter for og i mot. Hva ville Robert Nozick ha svart på dette spørsmålet?

4. Problematiser begrepene frihet og likhet, og diskuter om disse politiske kjerneverdiene

harmonerer eller er i konflikt med hverandre.