Alt annet enn kjærlighet Om det romantiske hektets

psykologi

Å få noe på hjernen

• En sangstrofe

• En følelse

• En ide

• En smerte

• Et bilde

Vi har sannsynligvis et psykobiologisk anlegg for oppheng og loops

Forelskelsen er en emosjonell, hormonstyrt loop hvor bilder, tanker og handlinger repeteres

En forelsket person (som har fått den andres gjensvar) er kommet

”hjem”• Jeg er hel!

• Jeg er trygg!

• Jeg våger alt!

• Jeg er vakker!

• Jeg er best!

• Jeg kan alt!

… bare for å bli hjemløs igjen..

idet forfallspunktet slår inn, idet man ser den bruneprikken på bananen

• Herregud, som hun PRATER! • Oj, han har jo ikke SMAK! Osv osv

Forelskelsen møter alltid veggen – og slik kommer man seg ut av loopen – dopaminkjøret roer seg ned og man får litt mer drahjelp av cortex og logisk analyse

Mye vanlig kjærlighet handler også om oppheng

Repeterende grunnscener med skjult undertekst

Grunnscener i konfliktfylte forhold bærer preg av partenes tilknytningsstil

Pågående-pågående (angrep/angrep)

Pågående-unnvikende (angrep/flukt)

Unnvikende-unnvikende (flukt/flukt)

1. Angrep/angrep

Emosjonell undertekst: Jeg må kjempe for å overleve!

2. Angrep/flukt

Emosjonell undertekstDen som angriper: Jeg vil ikke bli avvist!

Den som unnviker: Dette nytter ikke!

3. Sjakk matt – når begge unnviker/flykter

Emosjonell undertekst: Det er ingenting jeg kan gjøre

HEKTAPÅ ET HÅP OM KJÆRLIGHET

SISSEL GRAN

NORA SKAUG

14

Da Nora ble ”rar”

Nora traff ”Frank” på en fest

Etter fem dager var hun blitt

en nervøs ”alltid beredt” – dame

Etter fem måneder hadde hun

utviklet følgende

”symptomer”:

15

”SYMPTOMER”

• Intens opplevelse av stadig å bli avvist• Handlingslammelse/passivitet• Tap av mening (jobb,venner og hjem uten verdi)• På evig jakt etter hengivenhetstegn• Konstant ambivalens• Kronisk uro• Undertrykkelse av indre alarm• Tolkningsfeber• Skamfølelse• Panikk• Isolering• Redusert selvfølelse

16

Definisjon av tilstanden ”hekt”

En nervøs, romantiserende,

tvangsmessig opptatthet av en

annen, med sterke

innslag av panikk

og avhengighet

17

”Hekt” – noe mer og annet enn seksuell besettelse

Venting, vokting og beredskap – ofte lite sex –eller dårlig sex

Er et hekt noe annet enn smertefull kjærlighet?

Vond, konfliktfylt kjærlighet

skiller seg fra hekt –

fordi begge parter har

en visshet om at de hører

sammen til tross

for alle prøvelser

Hekt: Alltid på audition

I et hekt vet du aldri om du kan stole på den andres følelser, du lever på konstant vent, som på en audition: Blir jeg stemt ut? Derfor blir en

hekta person så

forsiktig og

overtilpasset

HVORDAN ETABLERES ET HEKT?

4 psykologiske ”verdenshjørner” :

1. Tilknytningsteori

2. Atferdspsykologi

3. Psykobiologi

4. Moderne sjekketeori

21

1. Tilknytningsteori – forståelsen av vår naturlige avhengighet

Tilknytningssystem: En evolusjonært utviklet, biologisk drift mot nærhet som aktiveres når individet opplever utrygghet og som motiverer til å søke beskyttelse hos omsorgspersonen.

Psykiater John Bowlby(1907-1990)

22

Alle kommer hjemmefra

• Barndom og oppvekst har avgjørende betydning for vår utvikling av tilknytningsstil

Var foreldrene mine emosjonelt tilgjengelige når jeg trengte dem?

Var foreldrene mine uforutsigbare slik at jeg aldri kunne være helt sikker?

Var foreldrene mine fraværende eller avvisende hvis noe var vanskelig for meg?

Tilknytningsstiler kan kollidere

Et deaktivert tilknytningssystem Et hyperaktivert tilknytningssystem

A……………………………B…………………………C

Utrygg Trygg UtryggUnnvikende Balansert /stabil Pågående

tilknytningsstil tilknytningsstil tilknytningsstil

Dette er ikke bare barnets spørsmål,

men også underteksten i voksne kjærlighetsrelasjoner: ”Ser du meg,

Hører du meg, kan jeg stole på deg i

nødens stund?”

”Er du her for meg?”

Separasjonsangst hos voksne partnere minner om dødsangst

Frykt for å miste

En grunnfølelse som er

drivkraften i mange

parforhold

HEKTABLOGG- hjelp til selvhjelp

28

Kan utrygg tilknytning disponere for hekt? Kan man bli ”opplært” til å bli hekta?

Det er mange eksempler på bloggen av typen ”fjern, følsom drømmer av en far” som aldri var helt påkoblet sin datter. Barn som har vokst opp med selvopptatte, forbeholdne og uforutsigbare omsorgspersoner blir indirekte opplært til å adlyde denne beskjeden fra den voksne: Skal jeg være tilgjengelig for deg, må du henge på når det passer for MEG og oppføre deg på en måte som passer for MEG. Barnet utvikler emosjonelle parabolantenner for hele tiden å kunne peile seg inn på den voksnes frekvens i håp om å oppnå kontakt og nærhet.

29

Når foreldre har vært ”premien”

De som vokser opp med en mor eller far som oppfører seg som en PREMIE , vil streve og overtilpasse seg for å oppnå forelderens omsorg og kjærlighet. Når de senere i livet møter en mulig partner som også oppfører seg som en premie (litt utilgjengelig, ambivalent og uforutsigbar -men øm og varm innimellom når det passer), trigges tilknytningssystemet deres

til full aktivering - eller i noen

tilfeller:

Full deaktivering

2. Psykobiologi

Psykobiologi er ganske enkelt studiet av det biologiske grunnlaget for atferd. Og da snakker vi om overlevelse. Beskyttelse av individet.

Og her er det emosjoner som ruler. Emosjoner ER i sin natur overlevelsesmekanismer.

Uten emosjoner, kan vi ikke gjøre de enkleste valg (Damasio)

31

Amygdala – alarmsystemet i det limbiske system

Amygdala ”smaker” på og oversetter all innkommende informasjon for å beskytte oss

og sørge for vår overlevelse

Amygdala er senteret for

*flukt

*kamp

*pleasingatferd/underkastelse

/frys

En hekta person er amygdalasfange

En tilstand av kronisk stress oppstår når amygdala er hyperaktiv og kontinuerlig tolker indre og ytre stimuli som faresignaler (konstant strøm av adrenalin og kortisol):

Jeg kommer tilå bli forlatt! Nå må jeg ikke gjøre noe feil!HVA mente han med detblikket/den sms-en, denhåndbevegelsen?!

33

Feilattribusjon

The High Bridge study 1974 (CapilanoSuspension Bridge)

Forveksling av

stress/frykt

med

romantiske

følelser

Dopamin – kroppens naturlige ”rusmiddel”

Vi er programmert til å repetere atferd som maksimerer belønning – vi blir lett hekta på det lyst- og spenningsbetonte

Bondinghormonetoxytocin

Se opp for one-night-stands! En person som får oxytocinet til å strømme lagres i minnebanken, selv om han/hun

ikke er verdt det!

3. Atferdspsykologi – prinsippet om ”intermitterende

forsterkning”Periodisk forsterkning

av atferd skaper oppheng.

Belønningens

uforutsigbarhet hindrer

både dyr og mennesker i

å gi opp håpet om å

lykkes

Uforutsigbarhet blir en normaltilstand

37

Uforutsigbarhet gir kontroll

“The analogy is fairly obvious: how do we get

women to "press our lever" as many times as

possible?

Easy, give her attention intermittently and

unpredictably. Don't give her a pellet too often.

Take control of when she receives one. Don't be at

her beck and call.” Doug

4. Sjekketeori

Giacomo Casanova (1725)

– sjekkekunstens far

OPPLÆRT TIL Å HEKTE?

Den som stadig hekter andre har også et problem.

Kronisk ambivalens kan handle om en gammel frykt

for å bli såret og forlatt, og derfor må man alltid ha bakdøren åpen, aldri forplikte seg helt. En væremåte Casanova praktiserte, såret som han var av sine omsorgspersoner.

39

MODERNE SJEKKEKUNST -PUA

THE GAME

Neill Strauss 2005

*Mystery – The Venusian Arts Handbook

*Ross Jeffries – How to getthewomenyoudesireinto bed

*Norske sjekkenettsteder som for eksempel godevibber.no og Pickupartist.no

40

PUA-teori

• NLP (hypnoterapi)

• Evolusjonspsykologi

• Psykobiologi

• Atferdspsykologi

• Tilknytningsteori

• Feltstudier

41

NOEN PUA-STIKKORD

• Obsesse

• Kino

• Negs

• Straff/belønning

• Full range ofemotions

• Åpner

• Peacocking

42

FRANKING – utilsiktet hekting

Bygget på to kolliderende signalsystemer:

1. Hengivenhetssignaler: Jeg vil være kjæresten din

2. Tilbaketrekningssignaler: Jeg vet ikke om jeg vil være kjæresten din

Kort sagt: Crazymaking – uten onde hensikter

43

Overgeneraliserte minner:

Hvis hele ”nervesystemet” vibrerer når man møter en ”franker" – kan det skyldes at tilknytningssystemet (frykt – beskyttelse -tiltrekning) slås på fordi hjernen og hjertet forveksler denne personen med en omsorgsperson som

alltid var litt

påholden eller

utilgjengelig

C. HVORDAN HEKTE SEG AV

Endringshjulet – Prochaska og DiClementesfaser for endring

45

EMOSJONELL REHAB

• Fra Håpets Dør til Håpets Død

• Akseptering og ”avskamming”

• Å binde seg til masten

• Å holde fysisk avstand (unngå ”kino”)

• Én dag av gangen (AA/NA)

• Ekspressiv skriving – Noras metode

• Hvis ”tilbakefall” – forstå hvorfor – repetere for seg selv at man har vært utsatt for psykobiologisk kapring

46

Hjelp til selvhjelp

”Alene menn sammen” – en film av

Trond Fausa Aurvåg

FANTOMETS METODE

• Blokkering – ikke begynn å tråkke på håp-og-tro-pedalen (Off the Hook)

• Hakk i plata (Se The Disease to Please, H. Braiker)

• Fjerning av alle spor

48

GJENREIS DITT TIDLIGERE LIVFINN TILBAKE TIL DEN DU VAR

*Få skikk på hjemmet ditt igjen hvis du har latt det forfalle

*Spis skikkelig mat

*Inviter venner hjem

49

PROFESJONELL HJELP

Kognitiv terapi henvender seg direkte til tanker og følelser for å bryte repeterende tankemønstre og negative grunnantakelser som:

*Jeg er dum

*Jeg fortjener ikke å ha det bra

*Jeg er verdiløs

*Jeg kommer til å bli forlatt

*Alt er nytteløst osv.

50

PROFESJONELL HJELP

Selvfølelsearbeid

– En som har vært hekta har opplevd tap av selvfølelse/økt fremmedfølelse

– Personen vil trenge hjelp til å slutte med selvsensur og begynne å stole på egne følelser og tanker igjen

Les Guro Øiestads ”Selvfølelsen” Anna Kåvers ”Å leve et liv, ikke vinne en krig.

Om akseptering”

51

PROFESJONELL HJELP

Mindfulness – trening i oppmerksomt nærvær, til å innta en observerende posisjon uten å bli fanget :

Beskriv for deg selv hva du føler, opplever, tenker uten å vurdere eller bedømme

Aksepter de følelsene som melder seg

Hva føler du – ikke hvorfor

Av-automatisering av negative følelser

52

ANTI-HEKTETS 10 BUD

1. VÆR SÅ FORUTSIGBAR SOM DU KAN2. VÆR ÆRLIG, IKKE VÆR UNNVIKENDE OG VAG3. TA HENSYN TIL DINE EGNE OG DEN ANDRES FØLELSER4. TA DEN ANDRES RESERVASJONER PÅ ALVOR5. AKSEPTER DEN ANDRES PERSONLIGHET6. KLARGJØR DINE EGNE MOTIVER, SPØR DIREKTE OM

DEN ANDRES7. SI JA NÅR DU MENER JA, SI NEI NÅR DU MENER NEI8. UTFORSK DEN ANDRE, IKKE TA TING FOR GITT9. FORLAT DET SOM SKADER DEG10. VÆR KONSEKVENT NÅR DU VIL AVSLUTTE ET FORHOLD

53