Post on 24-Jul-2016
description
julespesial!
En julehilsen fra
Sydnes og Nøstet
velforening og
Nøstet, Verftet og
Klosteret
velforening
Informasjonsblad fra velforeningene på Sydnes, Nøstet, Verftet og Klosteret Nr 3/4-15 Årgang 33
God jul
www.sydnes.no • nvk-vel.no
V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:25 Side 1
leder
2
Vel og Bra er vanligvis et blad for Sydnes og Nøstet vel, men flere gangerer bladet også gitt ut utenfor SNVs«kjerneområde». Derfor er det sværthyggelig at vi i dette julenummeret«slår oss sammen» med gode naboer iNøstet, Verftet og Klosteret vel.
Samarbeid!Vi tror mye av det vi skriver om har like
stor interesse hos de som bor på vestsiden
av Nordnesryggen som de som bor opp
mot Dragefjellet og på Sydneshaugen.
Men, det er enda flere grunner til å gi ut
blad sammen. For eksempel inviterer vi
alle seniorer som føler tilknytning til
strøkene våre til seniortreff på Engen-
senteret lørdag 9. januar kl. 12.
26. oktober åpnet Bossnettet. Begge vel-
foreningene var med på åpningen av det
som i realiteten er den største statsingen
sentrum har opplevt på mange år.
I vår startet vi et samarbeid gjennom
BergenByliv, en paraplyorganisasjon for
alle velforeningene i sentrum. Vi ønsker
fokus på det gode liv i byen og utfordret
partiene med 29 spørsmål. Responsen
var veldig bra.
Vi tror det nye byrådet må ha hatt spørs-
målene foran seg når de lagde byrådsplatt-
formen de skal styre etter de neste fire
årene, for her fant vi igjen mye av det vi
ba om. Byrådet sier sentrum trenger en
revitalisering og en ny, offensiv politikk.
De sier at flere barnefamilier i sentrum
er en prioritert oppgave, og lover flere
lekeplasser, bedre luft og mindre støy!
Det ser med andre ord ut til å være etgodt grunnlag for å jobbe sammen i 2016 for et enda bedre byliv! ●
Forsiden: Bildet er en montasje basert på materialet tilen kort «teaser» Geirdis Bjørlo har laget sammen medfotograf Poul Iversen og animatør Gustav Kvaal. Alle trebor i området vårt, og filmsnutten er finansiert av Vest-norsk filmsenter. Dukkemaker og forfatter Bjørlo ønskerå lage en filmversjon av «Svingennissen og Nissen påBakken», teaterforestillingen hun og ektemannenSigurd Lysbakken skapte i 1991. Smakebiten på ett minutt vises på «SNIFF» i romjulen.
Redaksjon, Vel og Bra «julespesial»: John-Erik Ågotnes og Jan Hanchen Michelsen. Tekst/foto, usignerte artikler/bilder: Jan Hanchen Michelsen, Tormod Carlsen og John-ErikÅgotnes. Ansvarlig redaktør: Styreleder Tormod Carlsen(SNV). Produksjon: Jan Hanchen Michelsen. Trykk: BodoniOpplag: 3250. Redaksjonen avsluttet 1/12-2015.
TENN LYS!Søndag 13. desemberkl. 17.00.
AV CATHRINE GRAVDAL
Nøstet, Verftet og Klosteret Velfor-
ening vil ønske alle nye naboer
hjertelig velkommen til nabolaget.
Gratulerer til alle med nye boliger!
Prosessen med utforming av
Nøstet Panorama har vært utfordr-
ende for dem som har bodd lenge i
strøket. Selv om det har vært stor
lokal motstand mot bygningene tror
vi at nye naboskap og noe offentlig
areal ved sjøfronten vil bli en berik-
else for alle i nabolaget.
Nøstet Panorama er en del av
Nøstet, Verftet og Klosteret Velfor-
Innflytting i Nøstet Panorama
Velkommen, nye naboerI disse dager ferdigstilles det store leilighetskompleksetNøstet Panorama og de første beboerene har allerede flyttetinn i Nøstegaten.
Alle blir varslet av BIR med brev god
tid i forkant og med sms like før ned-
kastene kan tas i bruk. Da er det slutt
på bossspann eller container. Fra da
av må alle brukere ha en oransje BIR-
nøkkel når det skal kastes boss, for å
få åpnet bossnedkastet. Men, det fins
et lite gratishull på nedkastene der
man kan kaste småboss som eple-
skrotter og bananskall og sånt.
Enklere resirkuleringNå blir det dyrere jo mer restavfall
man kaster, samtidig blir det enklere
å resirkulere plast og papir. Ved alle
nedkastene er det minst ett for restav-
fall og ett for plast og papir. Plast skal
samles i egne poser som dere får på
dagligvarebutikken, papiret kan
kastes løst. Metall og flasker må
kastes i egne beholdere. De er som
regel plassert litt vekk fra bolighusene
og har eller skal få støydemping.
Nytt betalingssystemMed bossnettet kommer også et nytt
og mer miljøvennlig betalingssystem.
Grunnavgiften dekker åtte åpninger
av restavfall-luken i måneden. Har
man behov for å kaste flere ganger,
Bossnettet når stadig f26. oktober kunne beboerne i Skottegaten som de første ta i bruk bossnettet. I ukene og månedene fremover får stadig flere ta i brukden nye løsningen.
V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:25 Side 2
,
Sydnes og Nøstet vel mot-tok vel 13 000 kroner viagrasrotandelen i fjor - også langt nesten 11 000kroner i år. Tusen takk tilalle som gir grasrotandelentil oss!
Alle som tipper eller spiller
Lotto og Joker fra Norsk
Tipping kan velge å støtte et
lag eller organisasjon. Fem
prosent av innsatsen går da
direkte til mottager (gjelder
ikke Extra og Flax).
Grasrotandelen går IKKE
ut over innsats eller premie.
Vi takker de som har valgt
SNV som mottager. Pengene
sikrer at velforeningen kan
drive sitt arbeid.
Du blir ikke belastet noe for å
være giver, men du trenger et
spillerkort. Dette får du hos
kommisjonær, eller det kan
bestilles på nettet:
www.norsk-tipping.no
Knytt deg til ordningen
allerede i dag, på en av
følgende måter:
1. Ta med strekkode (under) ogspillerkort til en av Norsk Tippings kommisjonærer. Vårt org.nummer er 994 444 816.
2. SMS: GRASROTANDELEN994444816 til 2020 (tjenesten er gratis).
3. Internett: grasrotandelen.noeller norsk-tipping.no.
4. Norsk Tipping Mobilspill.
Mer info:
www.norsk-tipping.no/
grasrotandelen
Her vil du også kunne følge
med på hvor mye Grasrot-
andelen genererer.
Vi holder på tradisjonene og tenner også
i år lys i adventen. Vi møtes på plassen
ved Engensenteret. Der tennes krist-
tornjuletreet og «julegaten». Ruten vid-
ere avgjøres av hvem som har meldt inn
lysrekker i busker og trær og på hus.
«Regelen» er enkel: Selv om lysene har
hengt ute en stund, tennes ikke julelys-
ene denne dagen før ungene står utenfor
og skriker: «En to tre: Tenn lys!!!»
SNV kjøper fakler, og turen avsluttes i
nederst Sydnesgaten med grøt, saft og
gløgg og pepperkaker og julesanger.
Vil du «melde inn lys»? Kontakt oss påbaneveien@gmail.com! ●
ILL: MIR/SNOLYS.NO
ening, og nye naboer ønskes hjertelig vel-
kommen til å ta del i arrangementer som
foreningen har i løpet av året. Det er også
en god kultur i hele strøket for mindre
dugnader og vedlikehold av nabolagene,
samt små og store gatefester. Strøket vårt er
fullt av liv hele året, både små og store liker
å møtes ute for lek og prat. Vi håper denne
kulturen smitter over og videreføres i mil-
jøet på Nøstet Panorama! ●
koster det fire kroner ekstra per gang. For
de som har bleiebarn kan det fort bli litt dyrt
om, man ikke går over til tøybleier. Da kan
man spare både penger og miljø. Å åpne
nedkastet for papir og plast er gratis.
At man må ha med den oransje boss-
nøkkelen, og at det koster litt å åpne ned-
kastet for restavfall, gir risiko for at noen
fristes til å slenge fra seg boss på gaten. Det
er BIRs ansvar at det er rent og ryddig rundt
nedkastene, men beboere og velforenigene
må si fra og kanskje agere hvis det blir pro-
blemer. Vi har fått et godt samarbeid med
BIR og vi tror det skal være mulig å finne
gode løsninger på eventuelle problemer. ●
Fra julaften vil det stå en container påNøstetorget, med et skilt som forteller atden er til de røde julesekkene. Contain-eren blir stående til over nyttår.
BIR oppfordrer alle bossnettkundene tilå bruke containeren når de kaster den rødejulesekken. BIR ønsker også at alle somhar eget bosspann setter ut den rødejulesekken sammen med restavfalls-spannet første tømmedag etter julaften. Iden røde julesekken kan du kaste ting somgavepapir, blandingsemballasje, isopor,sløyfer og bånd, men ikke matavfall!
flere boligerDe nye «bossnøklene» som gir adgang til
nedkastene. Heretter blir bossgebyret regulert etter mengden restavfall.
Hva med julebosset?
V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:25 Side 3
Samtidig kunne de lese kritiske re-
portasjer i finanspressen om de nye ei-
erne av nabohusene. Hva kom til å skje
med nabolaget nå? Og dette kom på
toppen av skoleforfall, mangel på barne-
hager i sentrum og dårlig byluft.
Damene slo alarm. Noe måtte gjøres.
Samtidig ba byrådet byens borgere si
sitt om byens utvikling frem mot 2030
(til kommuneplanens samfunnsdel).
De fikk de svar. Fra damene i Kroken
og Stølen og ikke mindre enn ti beboer-
foreninger i sentrum. Vi sendte inn våre
felles tanker om Bergen 2030 under ov-
erskriften: 10 tiltak mot mere brakke-
syke.
«Det gode liv i byen»Et samarbeid var etablert, om en med et
litt negativt fortegn. Vi ønsket å vri
fokus mot grunnen til at vi engasjerer
oss, nemlig ønsket om det gode liv i
byen. Vi fikk raskt med med oss Steinar
Kristoffersen i Bergen Sentrum og
Sydnes-beboer Trond Viggo Torgersen
og lagde festarrangementet og artist-
dugnaden «Sammen for Bylivet». Gamle
Logen ble fylt med gjester, musikk og et
par hundre fornøyde sentrumsbeboere.
Dette var i juni. Snart var det valg. I
august inviterte vi alle styrene i
sentrums velforeninger og andre
sentrumsentusiaster til å arbeidsmøte på
Nordnes bydelshus for å lage spørsmål
til partiene før valget.
Det var overraskende enkelt å bli
enige om hva som var de store utfordr-
ingene for sentrum. Det var også over-
raskende hvor positive partiene var i
svarene sine. Var det bare valgflesk?
Byrådets løfterDet virker ikke sånn. I byrådsplatt-
formen til det nye byrådet fant vi igjen
mye av det vi ba om. Det følgende er sit-
ater fra byrådsplattformen, selv om det
kan se ut som vi skulle ha skrevet det
selv:
• Sentrum trenger en revitalisering og en
ny, offensiv politikk for utviklingen.
• Byrådet vil legge til rette for bolig-
bygging på rivningstomter, parker-
ingsareal, nedlagte næringsareal og
godsområder.
• Godshavnen og godsterminalen må
flyttes ut av Bergen sentrum så snart
som mulig.
• Gjennomgående sykkelveier i sentrum
skal prioriteres.
• Byrådet vil jobbe for at Bergen sentrum
utvikles som en mangfoldig bydel. Å få
flere barnefamilier til å etablere seg i
sentrum er en prioritet for byrådet. Da
er det behov for flere lekeplasser og akt-
ive byrom tilpasset barn og unge.
• Byrådet vil videreføre arbeidet med
elektrifisering av havnen samt benytte
seg av muligheten til å vise bort skip på
dager med stor grad av helsefarlig luft-
forurensning.
• Byen vår har for få koloni- og parsell-
hager sammenlignet med andre byer.
Byrådet vil legge til rette for flere slike
der det er hensiktsmessig. Byrådet vil
videreføre arbeidet med opprust-
ningen av Nygårdsparken.
• En ytterligere urbanisering av byen
stiller strenge krav til arkitektur av høy
4
Paraplyorganisasjonen på plass:
BergenByliv:Drop Time-inn bestilling
Åpningstider: Man-fre: 08.30-16.30Tors: 09.00-17.00 • Lør: 09.00-13.00
Baneveien 3, 5010 Bergen
tlf. 55 90 20 39
www.scandic-hotels.com/bergencity
Velkommen til byens største konferansehotell
Åpningstider:Man-fre: 0700 - 2300Lørdag: 0800 - 2100
Kalmarhuset, Jon Smørsgate 11
KIWI NØSTET - Nøstegaten 31
7-23 også lørdager
UTOTJENESTER AS
BILVERKSTEDET I SENTRUM
Service, reparasjoner, hjulstilling, klimaservice og eu-kontroller.
Jekteviken 5, 5010 Bergentlf. 55 33 66 90 - www.autotjenester.no
BergenByliv startet med en historie om noen damer i Kroken og Stølen.De så snekkere med store gipsplater på vei inn i ærverdige gamle berg-enshus for å lage knøttsmå overprisede studentkrypinn. Uten at de fikknoe nabovarsel. Uten at noen hadde søkt om noe.
STORE LØFTER. Byrådsleder Harald Schjelderup(Ap) og koalisjonspartiene kom med mange kon-krete løfter i byrådserlæringen. BergenByliv skalpasse på at løftene blir fulgt opp som praktiskpolitikk. FOTO: MORTEN ELLINGSEN/WIKIMEDIA
V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:25 Side 4
kvalitet. Arkitektoniske kvaliteter må
gis større betydning, og byrådet vil
vurdere å etablere en byarkitekt etter
modell fra Byantikvaren.
• Det skal føres en restriktiv politikk ov-
erfor seksjonering fra familieboliger til
mindre utleieboliger, og byrådet vil
vurdere en modernisering av politived-
tektene slik at unødvendig støy i større
grad kan unngås.
• Byrådet vil invitere til idékonkurranser
og legge til rette for prosesser med større
grad av aktiv medvirkning fra både inn-
byggere, næringsdrivende og utbyggere
enn det som er tilfelle i dag. ●
> Se også side 6
5
Det gode liv i byen
Sammen for ByLivet-arrangementet i Logen 11. juni. Over: Damene fra Kroken og Stølen, (fra v.) Trinelise Toska og Tyra Vaagland, sammen med Tormod Carlsen(SNV), på scenen foran en full sal. Under: Konferansier Trond Viggo Torgersen (t.h) sammen med Endre Nilsen fra Sandviken, som vant tredje plass i Your Street,og Agnes Vevle Tvinnereim fra Bærekraftige liv Landås.
V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:25 Side 5
Nå var vi blitt enda flere foreninger. Mål
for møtet var å utforme konkrete forslag
til tiltak mot hyblifisering, basert på by-
rådets uttalte vilje til å gjøre noe. Og å lage
innspill til kommuneplanens arealdel, for
å sikre at fagre ord blir til handling.
Gjeninnfør vekterordningenNordnes-beboer og samfunnsplanlegger
Ola B. Siverts holdt innledning og foreslo
blant annet å gjeninnføre vekterordningen,
i en tilpasset form. Dette foreslo han helt
uvitende om at universitetet og høyskolene
har foreslått å etablere en vaktordning i
fadderuken, der voksne rykker ut til urim-
elig støyende studentfester når de får
klager fra beboerne. Forslaget kom under
et dagsseminar som evaluerte fadderuken,
og der BergenByliv var representert med
et styremedlem fra Møhlenpris vel.
I innspillet fra BergenByliv til kom-
muneplanens areal foreslår vi derfor å
gjeninnføre den bergenske vekteren i
sommerhalvåret og særlig ved semester-
start, i samarbeid med aktørene i fadd-
eruken, kommunen og turistnæringen.
Vekteren kan for eksempel hjelpe turister,
rapportere om boss, tagging, ulovligheter
og bidra til å håndheve byvedtektene og
holde nattero.
Hele innspillet legges ut på Facebook-
siden til BergenByliv.
Tidenes vårdugnadTema for neste arbeidsmøte i BergenByliv
følger opp den utfordringene vi gav parti-
ene før valget, om å etablere tilpassede
renholds- og vedlikeholdsplaner for gate-
løp og plasser i de historiske boområdene
i sentrum, gjerne sammen med velforen-
ingene. Det ville de, så da utfordrer vi de
på en vårdugnad Bergen sentrum aldri
har sett maken til.
Mange har ønsket flere «Sammen for
Bylivet»-fester. Og målet er å lage hvert fall
en sånn fest neste år, for samle alle
sentrumsentusiastene, for å oppsummere,
og kanskje feire resultatene så langt. Men,
selve beviset på om arbeidet for bylivet
lykkes er om antall barnefamilier i
sentrum øker og elevtallene på sentrums-
skolene går oppover. ●
6
Tormod Carlsen, leder av Sydnes og Nøstet vel.
Ola B. Siverts fra Nøstet, Verftet og Klosteret vel-forening orienterer.
Styremedlemmer fra en rekke organisasjoner stilte opp på arbeidsmøtet i Skolemuseet.
BergenByliv:
Fra ord til handlingEn måned før jul var igjen representanter fra velforeningene og andresentrumsentusiaster samlet til arbeidsmøte, denne gang i Skolemuseet i LilleØvregate.
V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:25 Side 6
www.bodoni.no
ertsjenee tafiskGr sultaea idé til r – fr
ertsjenee tafiskGr tsulta
.bodoni.nowww
.bodoni.no
7
Superlørdag 9. januarFor tiende gang på rad inviterer SVN til en real «Superlørdag»med seniortreff, juletrefest og voksenfest på Engensenteret.Årets «Superlørdag» går av stabelen 9. januar og merk at senior-treffet er åpent også for folk utenfor SNVs «nedslagsfelt»
Seniortreff kl 12-14Alle som føler de kan kalleseg en senior er hjertelig vel-kommen! Mange som harbodd i eller kanksje vokstopp i strøkene kommer, ogvi håper selvsagt at alle«seniorer» som bor her nåstikker innom. Enkel server-ing, underholdning, allsangog samvær. Boksalg. Påmelding ikke nød-vending. Fri entré.
Juletrefesten kl 17-19Noen mener juletrefestenvår er best i byen. Og sidenbergensere er kjent for sinbeskjedenhet, antar vi at deegentlig mener «best ilandet» eller i «hele verden».Som vanlig må nissen fåvite navn og alder på barna.Pris kr. 60 per barn. Påmelding:baneveien@gmail.cominnen 6. januar
Voksenfesten fra kl 20Det eneste av SNV-arrange-mentene gjennom året somkun er for voksne. Alle somføler seg «voksne» er vel-komne. Menyen er som før sild og reker, kaffe ogkaker og god drikke. Entrékr. 100. Påmelding er ikkepåkrevet, men vi setterSTOR pris på om de somkommer gir et ord til baneveien@gmail.com
Byrådet foreslår å ruste opp Nordnes skole
for 162 millioner kroner. Planen er at
Nordnes-elevene skal få undervising i
brakkeskolen på Sydneshaugen, der
Møhlenpris skole har holdt til siden 2012.
Rehabiliteringen av Møhlenpris skal
være ferdig i skoleåret 2016/17. Dermed
blir det tidligst i 2017 at Nordnes-elevene
må over til Sydnes for en periode.
Skolebruksplanen forteller mye om
hvordan kommunen tenker om frem-
tiden for sentrum. De tror det blir bygget
1700 nye boliger de neste 15 årene, men
at det bare vil gi 250 flere elever i barne-
og ungdomsskolene. I dag er det 2250
elever fordelt på seks barneskoler og en
ungdomsskole.
Nordnes har i dag 265 elever, mens ka-
pasiteten er 300. Møhlenpris har 160
elever, mens kapasiteten fra 2017 vil være
økt til 250. Det er med andre ord plass til
flere barnefamilier i strøkene våre! ●
Det er kostbart å sende ut fakturaer og vri-
ent å følge opp innbetalingene. Og ikke
mist: Det er lett å glemme tilfeldige «løse»
faktuarer, det har vi alle har gjort.
I et samarbeid mellom BergenByliv og
Sparebanken Vest skal det i løpet av vint-
eren derfor settes opp en hjemmeside der
det blir mulig å «bestille» avtalegiroer for
en rekke sentrumsorganisasjonene pluss
tilleggsgoder som for eksempel SNVs
gunstige kollektive skadedyravtale. Det
blir også mulig å sende støtte eller kon-
tingent til f.eks. det lokale buekorpset, id-
rettslaget, frivilligsentralen, Nygårds-
parkens venner o.l. Nettsiden genererer
en avtalegiro som Sparebanken Vest
sender ut.
Vi trenger uansett litt hjelp til å få laget
nettsiden, så datakyndige må gjerne ta
kontakt med baneveien@gmail.com
Følg med på Facebook og nyhetsmailer
for nærmere informasjon. I mellomtiden
kan kontingenten betales på vanlig måte:
• Sydnes og Nøstet velforening
SNV ved kasserer Kjetil Skjerve,
Gamle Nøstegt. 18, 5010 Bergen
Konto: 0530.29.66216.
Pris: kr 150 (eller mer) per husstand,
kr 75 for pensjonister og studenter
• Nøstet, Verftet og Klosteret velforening
har for tiden ikke medlemsavgift med
alle bidrag til driften mottas med takk:
Konto: 1503.59.63186.
Ta kontakt via www.nvk-vel.no ●
Nordnes-elever til SydnesSiste uke i november la det nye byrådet frem skolebruksplanen for 2016 – 19.
Avtalegiro snart på plassInnkrevning av kontingent er en konstant hodepine, både for velforeningeneog for medlemmene.
V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:25 Side 7
8
Som belønning for handle-
turen kan vi kjøpe en liten sjo-
kolade som vi spiser på veien
hjem!
På utrolig få kvadratmeter i
den nymalte butikken har Erik
funnet plass til hele 800 varer,
deriblant Brakstad pølser og
pinnekjøtt til jul og glutenfrie
produkter, og snart får han inn
fisk fra leverandøren Hav. Så
oppfordringen er klar: Bruk
nærbutikken, ikke bare prat
om hvor fint det er å ha en god,
gammeldags butikk i strøket.
Les mer: facebook.com/kolonialen ●
Støtt nærbutikken Kolonialen Kolonialen-innehaver Erik Midttun har bra besøk fra det nærmeste nabolaget, men kanskjeogså vi nede på Nøstet kan bli flinkere til å bruke nærbutikken på Sydneshaugen?
Bærekraftige liv Sydneshalvøen
- Bærekraftige liv jobber i nabolaget for å
redusere det økologiske fotavtrykket,
samtidig som vi øker livskvaliteten. Vi
jobber fra Møhlenpris til Nøstet, sier
Hulda Fadnes som er en av talspersonene
i kjernegruppen.
- Etter møtet i april startet vi en work-
shop der det ble utarbeidet mange ideer.
Målsetningen er blant annet å skape gode
lokalmiljøer, samtidig som det økologiske
fotavtrykket reduseres. Dette skal skje på
en positiv måte, gjennom at folk som bi-
drar skal synes at bidraget er med å øke
livskvaliteten både for seg selv og andre.
Mange vil bidraBærekraftige liv Sydneshalvøen har en
såkalt kjernegruppe av ildsjeler som
hjelper til med å dra prosjekter i gang,
blant annet ved å spre informasjon. Men
selve driften av prosjekter skjer utenfor
kjernegruppen. Flere prosjekter er fore-
slått og blir kanskje realisert i 2016:
• Verksted eller en bod der en kan låne
verktøy.
• Plantegruppe.
• Pusse-opp-sykkelen-for-sesongen-dag.
- Kanskje du kan bidra til at listen blir
lengre? Meld inn prosjekter via Facebook-
sidene våre, oppfordrer Hulda Fadnes.
Mer info: facebook.com/sydneshalvoen ●
Fra informasjonsmøtet i april. Agnes Vevle Tvinnereim (t.v.)forteller om idéen bak Bærekraftige liv og hvordan arbeidetkan gjennomføres lokalt. Dette lavterskelsamarbeidet harspredd seg raskt siden oppstarten på Landås i 2008.
Kurs i utnytting av kaffegrut i regi av Bærekraftigeliv Sydneshalvøen. Siri Mittet fra gruten.no harkurs i bruk av kaffegrut: «Fra avfallsprodukt tilsåpeskrubb!»
Bærekraftige liv Sydneshalvøen startet opp før sommeren etter et informa-sjonsmøte ledet av Agnes Vevle Tvinnereim, som var med å starte den førsteforeningen på Landås.
V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:25 Side 8
9
Lekeparken ved toppen av Jekte-viksbakken er nå satt i stand.
Vi har fått ny giraff og en turnstang.
Det lille huset er byttet ut med benker
og grill, Sklien og dissene er rustet
opp og et bordtennisbord vil kunne
komme på plass om ikke så lang
tid. Bordtennisbordet deler vi med
Engen, men det skal først få stå en
Nye innbyggerei Giraffparken
stund i Giraffparken før vi
flytter det ned. Snart blir det
også plantet bærbusker langs
gjerdene. ●
Ta giraffen i bruk!
Velkommen tilGiraffparken - medny, gul og vennlig
snurregiraff!
Lekeapparatenehar fått en realoppfrisking.
Benker og grill er på plass.
«På løveryggen med Christie» ertittelen på en ny barnebok av detriktig lokale slaget og ikke minst etjulegavetips vi gjerne bringer videre.
Teaterinstruktør Rosalind Johannesen har
skrevet en bok om livet på Høyden, sett
gjennom øynene på May, som gjerne sitter
«på løveryggen til Christie». May har
museet og muséhagen som lekeplass. Her
drømmer og fantaserer hun sammen med
sin venn, som er ingen ringere enn stor-
tingspresident Christie. Han tar henne
med på en historisk reise der hun får vite
mer om hva som har skjedd på og rundt
museet og lar henne møte historiske per-
soner, mens kalenderen tikker ned mot 17.
mai, som også er Mays fødselsdag.
Boken, som er illustrert av Viljar Vind-
enes Garmannslund er ikke selvbiografisk,
men Rosalind, som er oppvokst i strøket
og i dag bor i Dragerfjellstrappen, har selv
«sittet på løveryggen» som barn og er opp-
tatt av at også dagens barn kan bli inspirert
av nærmiljøet. Hun ville derfor rett og slett
skrive en bok om hvordan det er å være
barn i byen og hvor mye et museum kan
bety.
Forhåpentligvis vil Naturhistorisk
museum - «dyremuseet» - snart åpne
igjen ettersom regjeringen nå har
bevilget penger til oppussingen. I mellom-
tiden kan den nye generasjonen barn som
ikke har opplevd den erkebergenske tradi-
sjonen med å tilbringe ekstra regnfulle
søndager på museet få et innblikk i
museet, musehagen og historien bak det
ærverdige bygget som kneiser over byen.
Boken er gitt ut på Bodoni forlag og
selges blant annet i nærbutikken Koloni-
alen, på Klosteret Kaffebar, hos Bergens
Broderiservice, hos Bella Donna, i Studia
og på Kulturhistorisk museum. ●
Barnebok: På løveryggen med Christie
May på løveryggenforan museet, i ViljarVindenes Garmanns-lunds strek.
V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:25 Side 9
10
www.heikki-bruvik.no
Vi fører låssystemer, adgangskontroll, dørautomatikk, dørlukkere og porttelefonanlegg med mer.
Det er gledelig at det nye byrådetfortsetter det det gamle slapp: Å fåen ny stor kulturstue i Sentralbadetsom kan huse både Carte Blanche,DNS og BIT.
BIT har noen år hatt planer om å bygge
et nytt teaterbygg på den såkalte «krigs-
skadetomten, altså tomten nedenfor Sen-
tralbadet. Ved at Sentralbadet
nå kan ta imot både
BIT, DNS og Carte Blanche er det åpent
for å vekke til live tidligere byråd Lisbeth
Iversens (KrF) løfter fra 2008 om plass-
ering av Ekserserhuset på tomten.
Krigsskadetomten er det eneste realist-
iske plasseringsstedet som både tilfreds-
stiller Riksantikvarens vurdering av
husets kulturhistoriske verdi på Engen og
etatens krav om at gjenreisingen må skje
i nærheten av opprinnelig byggested.
Som kjent sto Ekserserhuset på Jons-
vollskvartalet, der Sparebanken Vest nå
flytter inn. Sparebanken Vest er for-
pliktet til å gjenreise Ekserserhuset i
nærheten av Jonsvollskvartalet og SNV
ønsker at huset da skal bli et åpent
allaktivitetshus for en bydel som mangler
eget bydelshus.
Før valget sendte Bergen Byliv ut en
rekke sentrumsrelevante spørsmål til
partiene. Et av dem handlet om partiene
ville gi «krigsskadetomten» til Ekserser-
huset dersom Carte Blanche, DNS og
BIT flyttet inn i Sentralbadet. De fleste
partiene er positiv til dette og i det sitt-
ende byrådet er Arbeiderpartiet og Ven-
stre positive, mens KRF er usikker. Den
som lever får se! ●
Ekserserhuset: Tilbake til «krigsskadetomten»?
Ekserserhuset slik det sto før demonteringen i2001. FOTO: CHRISTOPHER JOHN HARRIS
TEGNING: NILS MANNSÅKER, 2009.
V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:25 Side 10
8. august skapte band, artister ogkunstnere fra Bergen lokal magi påDragefjellet.
Dragefjellet Minifestival var et alkoholfritt
arrangement, rettet mot alle aldersgrupper.
Prosjektet begynte i det små, men etter-
hvert som planleggingen skred fram var
det flere og flere som engasjerte seg og
hjalp til. Overskuddet fra festivalen gikk
til Røde Kors’ arbeid for å gi barn en men-
ingsfull og aktiv fritid.
2000 innom!Det var ingen som talte, men trolig var nær
2000 personer innom festivalen, som varte
fra klokken to på dagen til halv elleve om
kvelden denne flotte sommerdagen.
- Alle artistene bidro gratis og i tillegg
var det mat, grilling og bruktmarked, sier
initiativtager Benjamin Donovan (bildet).
Han er med i Barnas Røde Kors (BARK)
og arrangementet var
farget av organisasjon-
ens ideer og målset-
ninger.
- BARKS slagord er «Lokal magi», der
barnas behov i lokalmiljøet er hovedfokus,
sier Benjamin, som nå planlegger et nytt
arrangement 6. august neste år:
- Det er viktig at festivalen skjer før
studentene kommer, dette er lokalt for-
ankret og er for alle i lokalmiljøet, under-
streker festivalentusiasten. ●
ALLE FOTO: CECILIE BANNOW
11
Etter ett års avbrudd inviterer SNV igjen til filmfestival i absolutt mikroformat. 27. desember eller 2. januar, datoen er ikkehelt klar, står kortreist film og grøt på menyen. Stedet er arbeidsstuenpå Engensenteret kl 16.30-18 og som tidligere er det gratis adgang. Programmetvar ikke helt klart i skrivende stund, så følg med på Facebook eller nyhetsmailennår SNIFF næmer seg. Ta kontakt med baneveien@gmail.com for å bli satt pålisten. Har du en SNIFF-egnet film liggende på lur? Kontakt post@dragefjellet.no
BossNett AS ønsker å rive detgamle gassverkbygget i TorborgNedreaas gate tross byggetsvernestatus.Årsaken til at BossNett AS ber om dis-
penasjon fra kommunedelplan sentrum
og gjeldende reguleringsplan er byggets
svært dårlige tilstand.
Gassverkbygget har blitt stående til for-
falls siden 1985, men er like fullt et sær-
preget kulturminne og i praksis det eneste
gjenværende industribygget som kan for-
telle historien om «tidligere tiders» om-
fattende industrivirksomhet i Jekteviken-
området. Bygget har høy arkitektonisk,
kulturhistorisk, industri historisk og by-
historisk verdi, og tross forfallet er ennå
mange originale bygningsdeler intakte.
Selv om Sydnes og Nøstet velforening
har forståelse for at bygget er er et problem
for BossNett AS, mener vi at selskapets
egen planbeskrivelse fra 2011 viser at både
den tekniske tilstanden og vernestatusen
var godt kjent da tomten ble kjøpt i for-
bindelse med etableringen av bossnettet.
For nabolaget har gassverkbygget dess-
uten stor miljømessig betydning. Med ny
firefelts vei på utsiden av bygget og miljø-
gate i Torborg Nedreaas gate, vil en renov-
ert gassverkbygning være en berikelse for
nabolaget, noe som understrekes av
BossNett selv i planforslaget fra 2011. Byg-
ningen vil dessuten være en støydempende
barriere mellom ny bilvei og bebyggelsen.
I et brev til konsulentfirmaet som har
fremmet dispensasjonssøknaden ber SNV
derfor om at det istedet utarbeides planer
for rehabilitering av bygget og fjerning av
forurensete masser. Alternativt vil vi som
et absolutt minstekrav kreve at fasaden
mot veien bevares sammen med gavler og
takform dersom det viser seg umulig å be-
vare resten av bygget. Tilsvarende fasade-
vernkrav ble reist for eksempel ved bygg-
ingen av Folkets Hus i Håkonsgaten og
private murgårder i Markeveien. I disse
tilfellene ble fasadene støttet opp mens det
ble bygget nytt i bakkant.
I tillegg vil SNV protestere mot at det
ikke foreligger planer for bruken av
tomten, noe som også er i strid med re-
guleringsplanene. Erfaringsmessig vet vi
at rivningstomter i Bergen gjerne blir stå-
ende tomme i tiår eller i verste fall blir tatt
i bruk til parkeringsformål.
Det er også uakseptabelt om det altern-
ativt skulle tillates at Havnevesenet får be-
nytte tomten til oppstilling av containere
eller annen havnevirksomhet. Støybelast-
ningen fra havnen er allerede i dag svært
stor for de mange tusen naboene i nær-
området.
Videre savnler vi en konkret oppfølging
av tidligere løfter om anlegging av en liten
park på området. ●
BossNett ber om å få å få rive gassverkbygget
Vil gjenta festivalsuksessen
V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:26 Side 11
Nøstet Panorama■ 98 leiligheter■ Kontorarealer■ Dagligvarebutikk i første etasje■ Sjøpromenade
Vi gratulerer med nybygget og takker for oppdraget
Constructa Entreprenør AS Fjøsangerveien 50 C5059 Bergen
constructa.no
www.nostetpanorama.no
V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:26 Side 12
13
AV JON EIGIL EKNES THORSEN, ELDRE SYDNÆSGUTTERS FORENING
Bakgrunnen er at kommunen, i strid med
tidligere løfter, nå ønsket å omdisponere
lokalene i forbindelse med etableringen av
et oppveksttun ved Møhlenpris skole.
Etat for bygg og eiendom påpeker nå
også at de eksisterende lokalene ikke opp-
fyller branntekniske og sikkerhetsmessige
krav, noe korpset tok opp med kom-
munen alt i 1999, men som betegnende
nok først har blitt aktuelt nå.
Korpset ble deretter tilbudt det gamle
klubbhuset til Djerv i sambruk med Djerv.
Imidlertid gjør brannforskrifter også dette
lokalet uegnet til arrangementer og all-
møter for korpsets medlemmer og de
tilknyttede organisasjoner. De to
viktigste er den over 60 år gamle
fritidsklubben og støtteorgan-
isasjonen Eldre Sydnæsgutters
Forening (ESF). Sistnevnte
består i hovedsak av tidlig-
ere korpsmedlemmer. I til-
legg var et krav om over
70 000 kroner årlig i hus-
leie, et beløp som ligger
langt over hva denne
lille, frivillige organisa-
sjonen kan betale.
Utsatte utkastelsenDe store presseoppslag-
ene som kom få dager før
valget førte til at korpset
har fått beholde lokalene ved
Trikkehallen inntil et altern-
ativ er på plass. Kommunen er
også i en prosess med å rydde opp
i husleieavtalene for å gi tilsvarende
vilkår for alle byens frivillige organisa-
sjoner.
Korpset og fritidsklubben leide lokaler
i Dokken i perioden 1951-1996 og korpset
har siden dette ønsket seg tilbake nærm-
ere sitt eget strøk. Behovet er todelt; man
trenger møtelokaler og lokaler til drift av
fritidsklubb, og man trenger lager til
korpsets utstyr. Dette behøver ikke nød-
vendigvis være på samme sted.
Mulige løsningerFlere ulike alternativer til nye lokaler har
vært foreslått, som Magnus Lagabøtes
Plass 4, Ekserserhuset, Sentralbadet,
Monclairhuset under Puddefjordsbroen
med flere. Kommunen selv har få egnede
lokaler og det er mulig buekorpset må få
en dialog med enten private eller med
universitetet for å finne en løsning. Det
er et allmennyttig tiltak å skape møte-
plasser for barn og unge med sine for-
eldre i sentrum utover idretten. I
utvidet perspektiv angår dette også i høy-
este grad integreringsarbeidet; et høy-
aktuelt tema, som vi jo alle vet. ●
Kastes ut av lokalene:
HjemløstbuekorpsI byens aviser kunne vi i september lese at strøkets buekorps, Sydnæs Bataljon ville bli satt på gaten fra lokalet de disponerer ved Trikkehallen.
Arild Lilleskaret i Baneveien snublet over denne fanen på
en auksjon, men selv ikke strøkets best orientertebuekorpshistorikere vet så mye om Sydneshaugen
Kompani. En teori er at korpset kan ha vært yngre medlemmer i Sydnæs som lagde sitt eget rekrutteringskorps? Har du informasjon
som kan være til nytte i arbeidet med å finne ut mer? Kontakt Arild på 928 02 379 • ingerd1@live.no ●
Spennendeauksjons-
funn
V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:26 Side 13
14
AV DAGLIG LEDER RUTH MOEN
Vi er særlig glade for samarbeid
med lokale aktører som Klosteret
kaffebar, Klosterhagen hotell og
Bergen Jazzforum. En rekke
aktører legger sine møter hos oss
på kveldstid og leier lager hos oss.
Og vi har kapasitet for mer! Vi
gleder oss også over økt bruk av
våre lokaler av Nordnesboere til
selskaper, konfirmasjoner, møter
og kulturarrangementer.
Lange tradisjonerStranges Stiftelse er en av Berg-
ens eldste institusjoner. Stiftels-
ens fattighus for kvinner ble opp-
rettet i 1609 av rådmann Strange
Jørgensen, og har blitt gjenopp-
bygget flere ganger siden den tid.
Den nåværende bygningen ble
reist i 1751. Interiøret hadde stått
mer eller mindre uendret i 220 år
da Foreningen overtok eien-
dommen i 1972.
Bygget er i dag sentrum for
foreningens kulturminnevern-
aktiviteter i fylket. Per i dag har
foreningen sitt kontor i bygget, i
tillegg til leietakere fra kultur-
bransjen. ●
Samtidskultur i Fortidsminne-foreningen
Kontakt:FortidsminneforeningenHordaland, Klostergaten 28,5005 Bergen
Tlf.: 55 90 21 54
E-post: hordaland@fortidsminneforeningen.no
Begge bildene er fra forestillingen RAD#5/Overgangen av Espen Sommer Eide ogAnne Marthe Dyvi ved Bergen senter for elektronisk kunst som ble oppført påStranges Stiftelse i juni 2013. FOTO: ANNE MARTHE DYVI
Fortidsminneforeningen Hordaland avdeling og Bergen lokallagholder til i Stranges stiftelse på Klosteret. Vi ønsker at huset blir aktivt brukt, med et særskilt fokus på Nordnes og Nøstet.
Bak studien Visjon Dokken
står EGD Property, OBOS,
MAD Arkitekter, Asplan
Viak og Probiz.
- Visjonære planer for
Ber gen sentrum er ikke
mangel vare, men denne
gangen fremmes planene av
aktører som har bred og
praktisk erfaring, blant
annet fra Fornebu, Nydalen
og Kværner byen i Oslo,
skriver forslagsstillerne i en
pressemelding.
- Visjon Dokken viser hvor-
dan moderne, internasjonal,
skandinavisk og nasjonal
byforskning kan over settes
til en dynamisk og spenn-
ende bydel, sier Fredrik
Barth, fagansvarlig for byut-
vikling i Asplan Viak.
Initiativet er tatt med bak-
grunn i manifestet «10 på
10» - som uttrykker en am-
bisjon om å bygge 10.000
nye boliger i sentrum på ti
år. Skal dette lykkes, må lok-
ale, regionale og statlige
myndigheter legge til rette
for gode løsninger i samspill
med Bergens utbyggere og
planleggere. På Dokken skal
Bergen utvikles med vekt på
god, urban bokvalitet, et in-
ternasjonalt utdannings- og
forskningsmiljø, moderne
næ- ringsbygg samt attrak-
tive kultur- og handelstilbud.
Alt innenfor en bærekraftig
bydel.
Byutvikling på Dokken
forutsetter at godshavnen
flyttes ut av byen. Initiativ-
takerne tar ikke stilling til
hvor en fremtidig havn bør
ligge, men i Visjon Dokken er
det funnet plass til en mo-
derne byhavn for Hurtig-
ruten, ferger og cruisebåter.
Dette åpner for at byen igjen
kan komme frem til
sjøfronten, samtidig som
store områder frigjøres til ny
by, mener forslagsstillerne.
Forslaget ble fremlagt samme
dag som bladet gikk i
trykken. Velforeningen har
derfor ennå ikke diskutert
saken, og vi vil se denne nye
studien opp mot prosjekt-
studien som tidligere er frem-
lagt av arkitektfirmaet
Fortunen hva angår frem-
driftsplaner, boligkostnader
og ikke minst politisk kontroll
over utbyggingen. ●
Grandios
Dokken kan bli det største byutviklingsprosjektet i Norge siden Bjørvika. 3500 boliger og 8000 arbeidsplasser kan etableres på havneområdet.Dette viser en helt fersk mulighetsstudie.
V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:26 Side 14
15
«Treslag» nr 2 i JektevikenEtter sommerens batalje der år-våkne naboer slo alarm og byrådetstanset nedskjæringen av et tyve-talls trær i Jekteviken, har bygge-saksetaten åpnet for nytt «treslag».
Når Studentsamskipnaden (SIB) nå
endelig har sendt inn tegninger for
hvordan bygget for studentboliger og
barnehageavdeling skal se ut, legger de
til grunn at de må felle nesten like mange
trær som de planla å felle i sommer.
Det oppsiktsvekkende er at kom-
munen nå synes å mene at bestemmels-
ene i reguleringsplanen ikke skal tas så
bokstavelig. Når naboer og velforen-
ingen har uttrykt bekymring for trærne,
har kommunen svart med å vise til re-
guleringsbestemmelsene. Nå skriver de
derimot: «Selv om det i reguleringsbe-
stemmelsene § 1.3.3 står at det ikke er til-
lat å fjerne etablerte trær, er ikke
bestemmelsen ment å ivareta trær som
må felles for å bygge ut planlagt tiltak. Be-
stemmelsen skal ivareta øvrige trær i
planområdet. Det er en målsetning i
planen å fjerne færrest mulig trær.»
Advokatfirmaet Kluge har sendt inn
klage på vegne av naboer og velforen-
ingen, og advokaten skriver at bygge-
saksetaten ikke har anledning til å
fravike kravet om at ingen trær skal
felles og at vedtaket er i strid med det
både administrativt overordnede og po-
litiske myndigheter har sagt i saken.
Generelt er en reguleringsbestem-
melse å anse som en lokal lov som kom-
munene er delegert myndighet til å
vedta. Normalt skal det mye til å få
endret en helt fersk reguleringsplan, og
særlig når det er Samskipnaden selv som
har fått utarbeidet planen med be-
stemmelsen om at ingen trær skal felles.
I klagen påpekes det også at SIB ennå
ikke har lagt frem plan for sikker hente-
og bringeordning for barnehagen, og at
søkeren bare har godkjent uteoppholds-
areal for halvparten av leilighetene. ●
Dokken-plan
Nøkkeldata fra forslaget(utdrag)
• Totalt utviklings-potensiale: 490.000 m2
• 3.500 boliger• 5.000 fastboende• 8.000 arbeidsplasser• 500 grunnskoleplasser• 200 barnehageplasser• 15.7 mål offentlig park• 14.6 mål offentlige plasser• 13 mål halvoffentlige
gårdsrom med gode sol- og lysforhold.
• Over 1,5 km sjølinje blirgjort tilgjengelig for byensbefolkning.
• Knyttes sammen medLaksevåg via ny gang- ogsykkelbro, uten stigning.
• Klimapositiv bydel:Bydelen produserer sinegen, fornybare energi og
vil levere energi til detøvrige strømnettet iBergen.
• Ny cruisekai for de størstecruiseskipene (320 m og oppover) med ny overbygget terminal.
• Tilrettelagt for fremtidigbybanering med stoppe-sted sentralt i Jekteviken.
• Mulighet for å etableremarin forskningsklynge påområdet, med Havforsk-
ningsinstituttet, NIFES,UiB osv osv. Klyngen kanvære en motor i byutvikl-ingen
• 30-35 års perspektiv påutbyggingen. Dette for-utsatt at man begynner idag, og for å realisereprosjektet må området utvikles etter modell fraBjørvika ved at stat, kommune og utbyggeremå gå sammen. ●
ILLUSTRASJON: MAD/ASPLAN VIAK
ILLUSTRASJON: MIR/MAD/ASPLAN VIAK
ILLUSTRASJON: MAD/ASPLAN VIAK
V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:26 Side 15
16
I løpet av 2016 vil to omfattendeprivate planforslag om utbyggingav store deler av sjøfronten påNøstet og Verftet komme til po-litisk behandling.
AV GISLE ANDERSEN
Nøstet, Verftet og Klosteret Velforening
(NVK) følger prosessen tett og arbeider
for at utbyggingen skal bli positiv for
kultur- og bomiljøet.
To private planforslag vil kunne endre
hele sjøfronten ved Nøstet og Verftet. I
løpet av 2016 vil sakene komme til polit-
isk behandling. Da er det avgjørende at
beboere i området kommer med tydelige
merknader og tar kontakt med byens
(nyvalgte) politikere.
43.000 kvadratmeterDe to planene omfatter mer enn 43.000
kvadratmeter tomteareal langs sjøfronten
fra og med TV2-bygget og helt ut til kult-
Illustrasjon av hvordan bygningsvolumene kan se ut ved Dikkedokken i det laveste alternativet. Hentet fra planforslaget. ILL: LIE ØYEN ARKITEKTER
Storutbyggingfra USF Verftet
V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:26 Side 16
av sjøfronten -til TV2-bygget
• Om nye bygg
De nye byggene må være et positivt tilskudd tilen vital, levende og historisk viktig del avBergen. Dette er fullt mulig, men slik planeneer skissert nå vil påvirkningen være sværtnegativ. De høyeste byggene vil rage nesten 30meter over sjøen.
Nøstet, Verftet og Klosteret Velforening menerman må følge kommuneplanens areal del hvormaksimal byggehøyde i sjø fronten er angitt til16 meter over kai. Det nye leilighetskom-plekset Nøstet panorama er en svært tydeligdokumentasjon på den negative effekten avhøye bygg langs sjøfronten. Slike bygg ernegativt for bomiljøet og svekker verdien avdet vernede kulturmiljøet og den gamle tre-husbebyggelsen. Dette er verdiover føring fragammel til ny bebyggelse som er i strid medoverordnede målsettinger om å ta vare på ogvidereutvikle kulturmiljøet.
• Om veiutvidelse og parkeringskapasitetPlanene må utformes for å realisere visjonenom «10-minuttersbyen» hvor all trafikkveksttas med gange, sykkel og kollektivtransport. Damå det legges til rette for alt annet enn bred-ere vei og store parkeringsanlegg, men nå erdet planlagt både bredere vei og hele tre nyeunderjordiske parkeringsanlegg.
NVK mener det vil være fornuftig med felles p-anlegg syd for Dikkedokken (som foreslått avbyantikvar). Blindveien mellom Bjørgeboden og
USF bør reguleres som gatetun. Dette er ek-sempler på gode løsninger for felleskapet somogså bidrar til å realisere sentrale politiske målfor byutviklingen. Dette er også eksempler påde direkte konfliktene som det er mellom sam-funnsinteressene og utbyggernes private inter-esser, blant annet fordi private garasjeanleggdirekte under boligene vil gi økt kvadratmeter-pris.
• Om koordinering av planarbeidetPunktene over viser hvor viktig det er med ensterk offentlig koordinering av planarbeidet. Pr.i dag blir planene behandlet som to ulike pri-vate planforslag. NVK mener området berører
vesentlige offentlige interesser. De samledekonsekvenser av planene må belyses for å finneløsningene som gir en ønskelig byutvikling. Foreksempel innebærer det samlede antallet nyeboliger at det er behov for ny barnehage. Mendette er arealkrevende og begge tomteeierneser at dette «helst» plasseres på den andrestomt. Slik prosessen er organisert nå er det ikkeutredet hvor det bør anlegges en barnehageeller hvor det bør anlegges parkeringsanlegg.Interessene til tomteeierne vil ikke nødvendig-vis gi den beste byutviklingen. Regulerings-planene må utredes og behandles samlet, ikkeseparat. Bruk av større deler av tomtene forkulturformål kan også være i offentlig interesse.
17
urhuset USF. Kort oppsummert inne-
bærer planene at alle eksisterende byg-
ninger på sjøsiden av Nøstegaten rives.
Unntaket er Bjørgeboden og Dokkhuset
ved Dikkedokken som er vurdert som
verneverdig. Langs sjøen er det planlagt
en blanding av boliger og næringsareal.
Planene har en del positive dimensjoner,
blant annet vil det bli bedre offentlig til-
gang til sjø. NVK mener likevel at det må
gjøres betydelige justeringer for å sikre en
positiv byutvikling.
Planlegger infomøteI løpet av januar vil Nøstet, Verftet og
Klosteret Velforening arrangere et in-
formasjons- og diskusjonsmøte for bebo-
ere i området. Følg med på hjemmesidene
våre eller søk oss opp på Facebook for mer
informasjon om hva som skjer i prosessen
og for informasjon om nabomøtet:
www.nvk-vel.nowww.facebook.com > NVK ●
Oversiktsbilde av området med de to planprosessene markert inn.
NVKs mening: Storprosjektene på Nøstet
V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:26 Side 17
Anna Elisa Tryti har vanket i traktene våre
siden tiden som historiestudent og har
bodd både i Allégaten og i Ivar Aasens
gate. I 2003 flyttet hun til Sydneshaugen,
og det trives hun med:
- Jeg liker alt fra nærheten til universi-
tetet og sentrum, til landsbystemningen og
nabofestene. Og ikke minst nærbutikken,
Kolonialen.
Hun opplever få ulemper ved å bo så tett
på andre mennesker:
- Det er bare kjekt. Jeg skulle gjerne hatt
enda flere mennesker i sentrum, slik at
sentrum ble enda mer en kulturell smelte-
digel, yrende av liv og virksomhet. Så er
selvsagt rusproblematikken stor både i
sentrum og bydelene, og det er noe By-
rådet har blikket festet på.
-Skulle gjerne hatt enda fle 20. oktober ble det nye byrådet i Bergen
presentert. En av overraskelsene i byrådska-balen var at Sydnes-beboer Anna Elisa Tryti
gjorde comeback i bergenspolitikken - som byutviklingsbyråd.
Anna Elisa Tryti (Ap) gjorde i høst comeback ibergenspolitikken da hun overtok som by-utviklingsbyråd etter Henning Warloe (H).
Tryti er cand.polit. med historie hoved-fag fra UiB og kom fra stillingen som
fylkeskultursjef i Hordaland fylkes-kommune da hun tiltrådte som
byråd. Tryti var medlem avBergen bystyre i perioden 1988-
1995, medlem av Bergen formannskap, kommunalråd
for byutvikling og leder av hovedutvalg for byut-
vikling i årene 1992-1995. Hun har også
vært rådmann i Naust-dal og har hatt flere
stillinger ved UiB. FOTO: VIDAR LANGELAND
V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:26 Side 18
e re mennesker i sentrum
19
- Ikke noe problem med studenterI Sydnes og Nøstet-området går ut-
viklingen fremdeles i retning av at det blir
færre fastboende, deriblant barnefamilier,
og flere midlertidige leietakere.
Tryti ser ikke på det som et problem at
det bor mange studenter i området, tvert
imot:
- Jeg setter stor pris på alle studentene i
strøket der jeg bor og ellers i byen, det vi-
taliserer og fornyer en historisk bykjerne.
Men god, helhetlig byutvikling forutsetter
en sammensatt befolkningsstruktur. By-
kjernen må gi rom for flere barnefamilier
og eldre, side om side med studentene.
Det gir grunnlag for en by med menn-
esket i sentrum, for handel og kulturliv.
Hindre at familieboliger blir hybelhusEt virkemiddel Tryti fremhever for å sikre
en god balanse i sentrumsbefolkningen, er
å ikke tillate bruksendringer som gjør
familieboenheter om til hybler.
- Når det bygges og fortettes eller re-
habiliteres må boenhetene være store nok
til at barnefamilier kan bo der, sier Tryti.
Samtidig mener hun at det offentlige må
bidra mer til å skaffe studenter gode bo-
liger:
- Jeg ønsker flere offentlige studentbo-
liger og vil være opptatt av å bygge dem
både i sentrum og der i bydelene hvor det
er god kollektivbetjening.
Vil flytte havnen «så snart som mulig»I byrådets politiske plattform nevnes
skipstrafikk som en vesentlig kilde til luft-
forurensing i Bergen, og elektrifisering av
havnen nevnes som et tiltak for å mot-
virke forurensingen. Hurtigruten går nå
med overskudd og eies av et britisk in-
vesteringsfond som skal tjene penger på å
selge ren norsk natur. Likevel vil ikke
Hurtigruten bidra med å investere i land-
strøm ved kai i Nøstebukten.
- Hva synes du om dette?- Byrådet ønsker å elektrifisere Bergen
havn. Vi arbeider også for en klarere lov-
hjemmel til å kunne vise bort skip dager
det ventes stor luftforurensing. Det haster,
for NOx-utslippene fra skip volder store
byluftproblemer.
- Store arealer i Bergen sentrum brukesenten til fergeterminal én time om dagen(FjordLine) eller er dominert av Bringstrailer til trailer-terminal i Jekteviken. Sam-tidig planlegges det milliardinvesteringer i
«kystbyer» som Flatøy, Straume ogKnarvik. Syntes byråden dette er et para-doks?
- Byrådet ønsker å flytte godshavnen og
godsterminalen ut av Bergen sentrum så
snart som mulig. Vi er positive til samar-
beid med nabokommunene for å realisere
ny havn, sier Tryti.
Grønne lunger og åpne byromHurtigruteterminalen og utvidelsen av
havnen var en stor sak sist Tryti var polit-
iker. Den gang var det største avbøtende
tiltaket i planen opparbeidelse av Nøste-
torget. Vi har fått Sydnes sjøbad, etter hard
kamp, men resten av Nøstetorget er frem-
deles ikke realisert. Tryti vil heller ikke nå
love at kommunen vil prioritere å innfri
det gamle løftet:
- Jeg arbeider for gode byrom og sosiale
møteplasser i alle deler av byen. Jeg er
opptatt av å få bedre statlige virkemidler
til opparbeidelse av møtesteder i boom-
rådene i byen. Her kan Husbanken spille
en viktig rolle, de virkemidlene den hadde
tidligere er avviklet.
Tryti gir uttrykk for entusiasme over
initiativene til opprusting av plassen
mellom Kolonialen og «Rosehuset», samt
Klosterplassen.
- Disse prosjektene har jeg engasjert
meg i. En god begynnelse er at Byrådet
har gitt støtte til innbyggerinitiativet om
en bilfri klosterplass og som en prøve-
ordning fjernet gateparkeringen der.
Sydnes-området har mistet flere grønne
lunger de siste årene, som barnehageom-
rådet i Nygårdsparken, parken ved Jo-
hanneskirken og nå, området i Jekteviken.
Tryti mener at det er viktig å prioritere
slike grønne lunger:
- Når det skal fortettes og flere menn-
esker skal bo i sentrum er det veldig viktig
å ta vare på grønne lunger og utvikle gode
felles møteplasser. Jeg vil være opptatt av å
sikre disse – heller enn at hver boenhet
skal ha sitt private uterom.
Ekserserhuset: Vil ikke si noe om tomtDa bystyret vedtok riving av Ekserser-
huset i 1999, stilte Riksantikvaren krav om
at bygget skulle gjenreises på en passende
tomt i nærheten av den opprinnelige.
Sparebanken har forpliktet seg til å be-
koste gjenoppbygging av huset.
I 2007 lanserte daværende byråd Lis-
beth Iversen området nedenfor Sentral-
badet som en passende tomt for Ekser-
serhuset. Vil den nye byråden jobbe for å
gjenreise Ekserserhuset som et bydelshus
på denne tomten?
Dette vil hun foreløpig ikke ta stilling
til:
- Byrådet har nå satt fart på arbeidet
med å få utredet Sentralbadet som fram-
tidig «hjem» for BIT og Carte Blanche. Jeg
ønsker å få gjenreist Ekserserhuset, men
vil se saken om Sentralbadet før jeg tar
stilling til tomt for gjenreising av Ekser-
serhuset.
Ikke fornøyd med Nøstet Panorama Arkitektur er et av temaene Tryti brenner
for. Det nye leilighetskomplekset i Nøst-
egaten, «Nøstet Panorama» har blitt krit-
isert for å ha en uheldig barrievirkning, og
for å «lukke inne» et historisk bymiljø. På
spørsmål om vi kan forvente oss flere bygg
av denne typen, gir Tryti et glassklart svar:
- Jeg er ikke fornøyd med Nøstet Pano-
rama, verken når det gjelder volum,
høyder, arkitektur eller materialvalg. Pro-
sjektet privatiserer havneområdet og er til
for stor stengsel og sjenanse for baken-
forliggende bebyggelse. Her burde det
vært innregulert åpninger i forhold til
bakenforliggende bebyggelse. Og pro-
sjektet – med slike tomter – burde ose av
kvalitet!
Sydnes og Nøstet i fremtidenTryti trives som sagt på Sydnes, og føler
hun har lite å klage over. Fremtidshåpet
hennes for området vårt handler om
mangfold av både mennesker, nærings-
virksomhet og kulturtilbud.
- Jeg ser for meg et yrende folkeliv – med
både barn, studenter og eldre. Jeg ønsker
flere barnefamilier, og jeg ønsker gode fell-
esområder, der barn kan leke, studenter
lese og nyte sin cappuccino og der eldre
damer kan sitte på benker under store
trær. Jeg ønsker meg små næringsenheter,
butikker, kafeer, verksteder, atelier, - og det
viktigste: nok folk til at det er økonomisk
mulig å ha nisjevirksomhet og stort mang-
fold, sier Anna Elisa Tryti. ●
Vel og Bra gjør oppmerksom på at inter-
vjuet med Anna Elisa Tryti måtte foretas
via e-post. Vi hadde derfor ikke anledning
til å stille omfattende oppfølgingsspørsmål.
V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:26 Side 19
20
AV HANNE INDREHUS OG MARIA PRESTMO
Your Street er en global konkurranse der
personer, nabolag eller velforeninger kan
komme med forslag til forbedringer i nær-
miljøet som skaper aktivitet, trygghet og
samhold. Vinneren får penger til pro-
sjektet, i dette tilfellet 250 000 kroner. I
Norge er konkurransen tidligere gjennom-
ført i Risør. I Bergen ble den arrangert i
samarbeid mellom Norsk design- og arki-
tektursenter (DOGA) og Designregion
Bergen. Og konkurransen kom som be-
stilt. I mange år har beboere jobbet med å
finne løsninger for et bilfritt Klosteret, og
med kaffebaren som knutepunkt har
plassen igjen blitt brukt til større arrange-
menter. For oss var det veldig bra med noe
konkret å ta tak i, som denne konkurr-
ansen, og som vi kunne jobbe videre med.
Ta plassen tilbakeVi traff hverandre tilfeldig på et beboer-
møte i regi av Bærekraftig Liv på Nordnes.
Your Street- konkurransen ble nevnt på
dette møte og vi begge tente veldig på
ideen om å sende inn et bidrag på vegne
av Klosteret, som jo er det naturlige møte-
punkt for folk på Nordnes. Vi møttes på
Klosteret kaffebar kort tid etterpå, og så
begynte arbeidet med å ta Klosterplassen
tilbake til folket. De siste par årene har
Klosterplassen blitt brukt til både mark-
edsplass og utendørskino, med fantastisk
publikumstilstrømning og svært gode til-
bakemeldinger fra lokalmiljøet.
Men så lenge Klosterplassen er forbe-
holdt soneparkering, må man gjennom
byråkratiske, omstendelige prosesser for å
få gjennomført arrangementer. Bilene
skygger dessuten for hvor utrolig vakker
plassen egentlig er, hindrer sosial kontakt
mellom mennesker og står bokstavelig talt
fysisk i veien for all annen utnyttelse av
plassen. Vi tente derfor veldig på å gi et bi-
drag til konkurransen der vinneren ville
få profesjonell hjelp og 250 000 kroner for
å realisere sitt prosjekt for en gate i Bergen.
Avgrenset områdeEttersom vi måtte kalle prosjektet noe i
forbindelse med konkurransen, har det
blitt naturlig å videreføre dette navnet når
vi i etterkant har jobbet videre med å re-
alisere ønsket om en bilfri plass. De fleste
har bil i dag og beboerne må så klart ha
plasser å parkere bilene sine. Derfor var det
viktig for oss å begrense området vi skulle
jobbe for til en del av Klosteret. Vi endte
opp med «tarmen» utenfor Klosteret kaffe-
bar til Nordnes Bydelshus. Det ble naturlig
da kaffebaren de siste årene har blitt et
samlingspunkt med sine quiz-kvelder,
utekino, intimkonserter og daglig middag/
kaffe/is for både store og små. Rett utenfor
har store bosscontainere stått og de har
faktisk vært det naturlige møtepunkt for
barna i idrettslaget når de skal møtes før
kamp. Så har vi Bydelshuset som rommer
både Fritidsklubben, familiemiddag på
onsdager, sjakklubben, eldretreff mm.
KlosterplassenDenne «tarmen» består i dag av kun 17
soneparkeringsplasser, slik at det vil være
greit å finne alternative plasser til bilene,
samtidig som vi er overbevist om det vil
utgjøre en stor forskjell i folks hverdag og
hvordan vi mennesker omgås hverandre.
Vi valgte derfor å kalle «tarmen» Kloster-
plassen. Vi har en facebook-side med dette
navnet og der var det blant annet en som
kommenterte litt irritert at stedet heter da
neimen ikke Klosterplassen, det har da
aldri vært navnet på dette stedet osv. Og
det er helt riktig, Klosterplassen er ikke et
offisielt navn på plassen, men det er navnet
vi valgte å kalle «tarmen» vi jobber for å få
bilfri. Vi la til «Pulsen på Nordnes» som
skulle være beskrivende for hvordan
plassen er i dag og i enda større grad
hvordan den kommer til å bli i fremtiden.
Klosterplassen skal bli stedet der Nordnes-
folk møtes og prater, et sted der du kjenner
«pulsen» på Nordnes-halvøyen.
Vi endte til slutt opp på en delt 2. plass
og fikk et bidrag på 25 000 kroner. Dette
var en stor anerkjennelse for arbeidet vi
hadde lagt ned og en motivasjon til å jobbe
videre, men samtidig fikk vi da mindre
drahjelp enn vi hadde ønsket oss for å få
bort soneparkeringen på Klosterplassen.
Klosterplassen - pulsen på Nordnes
«Klosterplassen – pulsen på Nordnes» var tittelen på bidraget vi sendte inn til YourStreet-konkurransen i januar2015.
Gatefest fra 70-tallet en gang. UKJENT FOTOGRAF Klosterplassen under gatemarkedet 22. august 2015. FOTO: MARIA UDD
V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:26 Side 20
21
Resultatet av konkurransen kom i mars,og etterpå har dette skjedd:
■ Vi satte i gang innbyggerinitiativet «Ja
til en bilfri Klosterplass» i mai. Det samlet
vel 350 underskrifter innen fristen, og 2/3
av disse var fra Nordnes-beboere (post-
nummer 5004, 5005, 5011 og 5012). Inn-
byggerinitiativet ligger nå i køen for
politisk behandling i Bergen bystyre, og
skal forhåpentlig behandles før nyttår.
■ Så har vi fortsatt arbeidet med å vise
hvordan Klosterplassen kan brukes som
et alternativ til soneparkering.
■ 22. august arrangerte vi gatemarked og
gatefest på Klosterplassen, der det krydde
av både folk og varer. Den dagen kunne en
kjøpe blant annet vintageklær, lamper, pa-
pirsmykker, økologisk mat, klokker,
strikket barnetøy og mye annet rart. I til-
legg hadde både Nordnes Idrettslag, Bil-
deleringen i Bergen, Bærekraftige liv på
Nordnes og Matkollektivet på Landås info-
stands. Daværende byråd for miljø-og by-
utvikling Henning Warloe var også innom
og lovet at hans byråd ville støtte inn-
byggerinitiativet. Han gikk også langt i å
antyde at forslaget nok hadde tverrpolitisk
støtte i Bystyret. Utover kvelden gikk ar-
rangementet over til å bli en gatefest hvor
folk tok med seg hver sin stol, og kafeen
serverte blant annet en deilig kortreist
suppe. Været var som bestilt og det hersket
sydlandsk stemning ute på plassen.
■ Det neste arrangementet som står på
planen er julemarked lørdag 5. desember.
Da blir også for første gang tenning av
julegran på Klosterplassen, noe mange
lenge har ønsket seg. Dette gleder vi oss
veldig til, og alle gruppeledere i Bystyret
samt den nye byråden for miljø- og byut-
vikling er selvsagt invitert ut til oss på
Nordneshalvøyen for å se hvor fint det kan
være her når folk, og ikke biler, får spille
hovedrollen!
Gladnyhet: Like før bladet gikk i trykken
har byrådet behandlet innbyggerforslaget og
foreslår fjerning av vel 17 soneparkerings-
plasser fra Klosterplassen. Fjerningen skal
være en prøveordning i fra januar neste år.
Saken skal til videre behandling i politiske
organ og så får vi håpe på at plassen blir
viderutviklet til beste for oss på Nordnes. ●
«Postmannen» på utekino 19.september 2014.FOTO: EVA JOHANSEN
Klosteret sett fra Fløyen. FOTO: EVA JOHANSEN
Klosteret ein heilt vanlig dag januar 2015 - fleirebilar enn folk. FOTO: HANNE INDREHUS
V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:26 Side 21
22
Oppgaven fra Your Street kon-kurransen (se side 14) var «gjørnoe med gaten du bor i slik atden kan bli smartere, sunnere,mer bærekraftig eller tryggere».SNV sendte inn et forslag om enopprustning av Dokkeveien.
AV MARIANNE RØNNING
Det ble en stor gledelig overraskelse da
prosjektforslaget «Gammel gate med ny
utforming, med ny innvirkning» fikk
førsteprisen og 200 000 kroner til å gjenn-
omføre prosjektet om en naboplass i
Dokkeveien, til glede for alle generasjoner
både i Dokkeveien og i hele strøket!
Men disse tankene er ikke nye. Tidlig-
ere velforeningsleder Anders Colban
Følid (1932-2008) hadde allerede jobbet
med et tilsvarende prosjekt siden tidlig på
80-tallet. At «kassen» med planter foran
Rosehuset antageligvis er et gammelt opp-
komme med vann fra Gullfjellet, og at det
tidligere stod en stor stein her kalt
Klokkarsteinen, som var et samlingspunkt
under St. Hans-feiringene, var også noe
han hadde vært opptatt av. Vi syns derfor
det er naturlig å gi plassen navnet «Følids
plass».
Nabolagets sivilarkitekter, Nils Johan
Mannsåker og Gro Haveland i Sydnes-
gaten har tidligere utformet rehabiliter-
ingen av Sydnesgaten, og er derfor en
svært nyttig kompetanse for Dokkevei-
prosjektet. Tegningene deres viser bred-
ere fortau, smalere gater og plasseringen
av dam, og Klokkarstein. I tillegg fore-
slår de å gjeninnsette «Springgjerdet», et
gammelt steingjerde som en gang mark-
erte et skille til Fastings Mindes eien-
dom.
Hva har vi gjort?Vi har nå satt oss inn i historikken i om-
rådet og vi er i dialog med Byantikvaren
om de historiske elementene vi vil gjen-
skape. Vi har etablert et samarbeid med
BIR og BossNett slik at når Boss-sug skal
opprettes, og når gaten skal graves igjen,
blir det i tråd med våre planer. Vårt for-
slag går ut på å gjeninnføre skiferfortau
og kantsteiner i brostein. Veidekket blir
mest sannsynlig også i brostein. Vann-
rørene relatert til dammen blir vurdert
og eventuelt byttet ut.
Vi har vært i kontakt med trafikk-
etaten, som også stiller seg positiv til
planene. De har i tillegg anbefalt oss å
foreslå belysning, så vi er i gang med å
finne egnet belysning ikke bare for
plassen men også for tilstøtende gater.
Når vi har utformingen klar skal en mod-
ell stilles ut i Kolonialen.
Hva skal nå gjøres?Nå skal planene ferdigprosjekteres av
Fortunen Arkitekter og dermed kan sam-
arbeidet med BossNett og de andre in-
stansene starte. Videre søker vi om ekstra
midler fra en rekke fond og de relaterte
instansene. ●
Endelig blir det
Dokkeveien 3A, 5 og 7 en gang på 1950-tallet, daveidekket var av jordgrus. FOTO: GUSTAV BROSING/UIB
Utsnitt av kart over Bergen, 1750.Kartet viserDokkeveien som stiplet linje. FOTO: KARTVERKET
Your Steet-forslaget bygger på arbeidet som ble startet av velforeningsnestoren Anders Følid.
Forslaget til utbedring av øvre del av Dokkeveien. ILL: NILS JOHAN MANNSÅKER OG GRO HAVELAND
V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:26 Side 22
23
Bakgrunns-informasjon og historikk:I tillegg til å ha lest om områdethar vi snakket med kunnskapsrikenaboer, deriblant Gry og MonaFølid i Dokkeveien. De har gitt ossmye materiale og kunne fortelleinteressante historier om områdetfra sin oppvekst.
Dokkeveien: «Dokken» og«Dokkeveien» fikk navnene fra etskipsbyggeri som lå ved havna i1670-årene, men allerede i mid-delalderen gikk det krøttersti ogsenere ferdselsvei over dette området.
Kilden i Dokkeveien: Det rennervann fra Sydnes og Dragefjellet,noe beboerne har merket i gene-rasjoner. Det sies at vannet harsitt utspring helt fra Gullfjellet.Vannet rant i bekker til Rakker-dammen og til elven som haddenavnet Vaskerelven. Navnet Rakk-erdammen kommer av rakker;bøddelens medhjelper. Dammenlå ved Rakkerhaugen, der Botan-isk hage er i dag. Hit ble retter-stedet flyttet fra Nordnes i 1645og hekser» og «kjeltringer» blebrent på bålet her helt frem til1803.
Botaniker Busch i «Rosehuset» laget en dam av oppkommet og
anla en fontene som var her inn-til på 1980-tallet. Han plantetogså klatrerosen som ga navn tilhuset. Vi vil trekke dammennærmere Dokkeveien 5 og gjenskape fontenen.
Klokkarsteinen: Sydneshaugenble ansett som den høyestetoppen i Bergen. Klokkarsteinenmarkerte høyden og var et lande-merke siden middelalderen.Steinen lå omtrent der Dokke-veien 3 ble bygget tidlig på1800-tallet. Klokkarsteinen var10 meter lang, 6 fot bred og 6 fothøy. På toppen var det formet en steinbenk, denne var det viktig å komme først opp på under St. Hans-feiringene for åbli «konge på haugen».
Springgjerdet: I 1799 ble jordenmellom Fastings Minde og Dokk-en stykket opp og solgt til bolig-bygging. Steingjerdet Spring-gjerdet dannet grensen mot denye eiendommene. Det var et ca 70 meter langt steingjerde,formet som en lang benk medhøy rygg. På disse eiendommeneble flere av dagens trehus iDokkeveien bygget. Steinen og gjerdet ble fjernet på begynn-elsen av 1900-tallet. På grunn av steinbruddene i området blemye ble sprengt vekk.
St. Hans-feiringene: De storeSt. Hans-festene må ha vært littav en opplevelse. På toppen av
Sydneskleiven var det en port avbjørkeløv og blomster. For åpassere den måtte man betale enshilling - og så kom man inn påfestområdet. På haugen var detogså gårder med kyr og med på- fugler. Jenny og Anders Følidhar beskrevet feiringen godt iheftet «Bakkehuset» (Dokke-veien 9) (utdrag/sammendrag):
Forberedelsene startet flere måneder i forveien. Tjuaguttenesamlet brensel til bålet, ved tigging og tjuveri. Branntønnerble satt utenfor hvert hus nattes-tid og ble hentet av bålbyggerne.Tjæretønner var stas, og helstskulle det være en oppreist båtpå toppen. Av og til skjedde detat en båt ble meldt savnet nedepå havnen ved Nøstet.
Selvom det var stor klassefor-skjell på denne tiden deltok allepå St. Hans-festene. Her var detboder med rullettspill, konditor-varer, øl og brennevin. Det blehandlet med klokker og spilt ompenger. Utallige bål, gjøglere,akrobater og sterke menn, ogfyrverkeri. Når alle de små bål-ene ebbet ut ble det store bålettent og kanoner fyrt av.
I 1883 ble det innført murtvangetter storbranden på Nygård ogdet ble slutt på de store bålfest-ene pga brannfaren. Da flyttetbeboerne seg ned på Blauw-engen for videreføringen av
tradisjonene mens de store by-feiringene ble flyttet til Lakse-våg, hvor tønnebålet fremdeleser en viktig del av St. Hansfeir-ingen.
Gamle tradisjoner i ny gate:På Dragefjellet har det langt tilbake i historien blitt lekt meddrager på grunn av gode vind-forhold. Dette ga Dragefjelletsitt navn. Vi vil fornye gaten ogplassen samtidig som vi vilhente frem gamle elementer ogtradisjoner. På St.Hans-aftenkan vi møtes ved dammen og flymed drager!
Vi forventer at gaten og plassenstår ferdig våren 2017.
Prosjektgruppa: Marianne Rønning, TormodCarlsen, Nils Johan Mannsåkerog Gro Haveland. ●
Kilder: Bergen i kart, fra 1646 til vårt år-hundre. Chr. Harris. Eide Forlag. 1991Bakkehuset. Jenny og Anders Følid.Privat utgivelse. 1993.Sydnæs Bataljons Historie 1863-1963,Ingvald Nielsens Boktrykkeri, 1963Wandering Mondays and other days in old Bergen. Ragnhild Chevalier. The Macmillan Company 1931.Bergens Tidende: «Steinene snakkertil meg». Intervju med geolog ØysteinJ. Jansen (69) (Dato?)Store norske leksikonWikipedia
nytt liv i Dokkeveien
St.Hansfeiring på Sydneshaugen i 1818. Området er omtrent ved Vinjes gatetil Johanneskirken, med Ulriken i bakgrunnen. PROSPEKT AV J. DREIER
Fra Engen mot steinbruddet på Sydneshaugen, forstørret utsnitt bilde fraperioden 1865-1867. FOTO: KNUD KNUDSEN/UIB
V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:26 Side 23
Rydde hjemme?
bir.no | 815 33 030 | facebook.com/BIRrenovasjon
Rydde hjemme
Rydde hjemme
Rydde hjemme
Rydde hjemme?
Den mobilall som ødelagtavf
afppap
e gjenvinningsDen mobile ting og møblall som ødelagt
allavfarlig
asjonentse gjenvinningse ting og møbl
asjonen ar imot sortteppere t, utslitterr,e ting og møbl
eertt sort,pperr,
.0910.051
TI
0.0
D OG STED
:SDAGNO TESLOK
TERTE Ved l
ed levering av annet
er gratis å levere.vfallasje,ass-
:DAGNAMblaltbo fdeV
:SDAGRIT Gdrgåy NtMo
.091-0.051
SIRNPEHLØMenanb
NLLEAHGEIRGnetgasd
:0.0
:SDAGNO TESLOK
ettknupruet rdeV
:SDAGROT VDNASnøsserde Pleebj GI
:DAGERF VSEKAL DleliL/eneivnoidatS
TERTE
NEIKVetags
ÅGVVÅsdårgsam D
og poser til plasPå bilen f
avfall se bir
og poser til plastemballasje. en får du tak i sekker
r.se bir.no f r.or priser.ering av annet
.no | 815 33 030 |birr.
enoom/BIRrebook.cac.no | 815 33 030 | f
asjon veno
V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:26 Side 24
25
USA blir ofte omtalt som «landof the free». Historisk var det pågrunn av religionsfrihet. I dag erkanskje land of the fee (bøter)mer passende.
TEKST: ULVHILD EIDE ILLUSTRASJON: ASGEIR SIMONSEN
For USA erblitt et land
som prakti-
serer bøtelegg-
ing, sensur og
mange inn-
skrenkninger
på ytringsfriheten. Jeg bodde i
California, som regnes som en
av de mer liberale delstatene.
Det følgende sier litt om hvordan
resten av landet da må være.
I mitt nabolag fikk vi første uken trussel-
brev fra velforeningen om at vi måtte
rydde garasjen vår slik at det var plass til
en bil. Hvis ikke vi ordnet opp i dette og
sendte billedbevis, ville vi bli bøtelagt.
Med påfølgende bot ville politiet bli in-
volvert. Jeg ante ikke at jeg var kommet
til en politistat som blandet seg inn i hva
man har i sin egen garasje. Hadde det
vært snakk om at vi gjemte noe ulovlig
kunne de jo kanskje har kommet med en
ransakelsesordre, men at velforeningen
hadde denne makten var skremmende.
Vi hadde ikke mye valg, så vi ryddet
garasjen, det vil si flyttet en kasse lengre
bak slik at det ble plass til en bil. Dernest
sendte jeg bilde med og uten en bil inni
garasjen. Etter et par uker fikk jeg mail
om at alt var i orden.
The Genese Highland Association aka vel-
foreningen vår hadde kontorer, telefontid,
og en bot for stort sett alt. Misting av
bassengnøkkelen, 50 dollar i bot, kopier-
ing av bassengnøkkelen, 50 dollar i bot.
Bruk av basseng, 50 dollar i bot ... det siste
var kanskje ikke helt riktig, men det føltes
slik. Kanskje mest fordi bassenget stengte
på grunn av oppussing av buskene utenfor
bassenget… jeg vet, det ga masse mening
for meg også.
Gjennom året fikk vi mange lapper hengt
opp på døren med beskjed om når skulle
de jobbe på veggen, på garasjen, på taket.
Disse lappene informerte stort sett om
når de skulle bråke og når vi måtte flytte
bilen. Det var likevel ikke alltid at vi var
forberedt på å få en svær meksikaner opp
på balkongen utenfor vinduet. Eller da jeg
satt hjemme og leste og plutselig synes at
alle lyder ble mye sterkere. Da jeg dro på
skolen senere skjønte jeg at det var fordi
de hadde slått hull i veggen i gangen. Det
tok dem cirka to måneder etter at jeg
ringte og sa ifra, til en fyr kom, puttet på
sement og gikk igjen etter ett minutt.
Likevel ble vi aldri informert om hva regl-
ene egentlig var for noe. En dag jeg
vasket klær og hengte dem til tørk på bal-
kongen i solsteiken kom noen og banket
på døren for å fortelle meg at det var
slettes ikke lov. To dager etterpå fikk vi
enda et varsel om bøter om vi skulle være
så gale å redde miljøet ved å spare energi
på soltørking. For det var skjermende for
nabolaget og en skam at vi ikke var rike
nok til å bruke masse ekstra strøm på
tørketrommel.
Og sist men ikke minst, min siste uke fikk
vi igjen brev hengt opp på ytterdøren vår
med teip, om at bossrommet skulle
ryddes. Vi var de eneste i vår firemanns-
bolig som fikk beskjed om det, og jeg
sendte mail om at bosspannet vårt var blitt
stjålet for sju måneder siden, og at vi fort-
satt ventet på å få et nytt, og at vi dermed
ikke hadde ansvar for noe i bossrommet.
Jeg dro fra USA før jeg fikk svar på dette,
men satser på at det gikk fint for mine
romkamerater som fortsatt bor i the land
of the fee. Personlig er jeg fornøyd med å
bo i Norge hvor velforeningen ikke kan gi
meg bot for noe som helst, selv om de
kanskje av og til skulle ønske de hadde
muligheten. ●
Ulvhild Eide studerte psykologi ved
University of California, San Diego
i 2014-15. Asgeir Simonsen er nøstegutt,
for tiden i eksil i Trondheim.
feeStudentbrev fra California:
Land of the
V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:26 Side 25
28
Mange kvinner har livnært seg vedå selge seksuelle tjenester iBergen. Prostitusjon har værtskammelig, uglesett og forbudt.Likevel har yrket vært det best be-talte arbeidet mange kunne få fordimarkedet har vært stabilt godt;kunder var ikke mangelvare i ensjøfarts- og handelsby som Bergen.
AV ANETTE FRIIS PEDERSEN
Johan Duckwitz tok ut borgerskap i
Bergen som herberger og spisevert. Han
og hans kone Oline Duckwitz startet opp
Hotel de Parie ved tollboden på Nordnes.
De tjente så godt på dette foretaket at de
snart kunne kjøpe nye eiendommer på
Nøstet, og her startet de altså opp bordell-
ene Vestindien og De Fire Løver. Kvinn-
ene som arbeidet ved bordellene var ledet
av en profesjonell horemamma; ma-
dammen. Madammens oppgaver var
blant annet å styre kunden i retning av
På 1800-tallet lå to av byens mest kjente bordeller i Nøstegaten.
Vestindien og De FireLøver «Vestindien» i Nøstegaten var Bergens siste of-
fentlige bordell da dørene ble stengt i 1876. Nåer huset pusset opp og blir vinstue og museum.
Fint folk på besøk. Bordellbesøk var neppe noeman snakket om i bedre familier, men kundenekom fra alle samfunnslag.
V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:26 Side 26
27
den rette horen, og å administrere natt-
ens inntekt. Om morgenen kunne ma-
dammene sees på vei opp til Sydnes-
haugen, hvor familien Duckwitz
bodde standsmessig. Ekteparet hadde
investert overskuddene klokt, og Johan
ble etter hvert omtalt som skipsreder
eller rentenist. Hallikvirksomhet kunne
betale seg godt.
Kvinnene i dette yrket ble fra 1816 und-
erlagt offentlig kontroll. Vi kjenner Chr.
Kroghs berømte maleri av Albertine i Po-
litilegens venteværelse. Årsaken til at de
prostituerte skulle undersøkes av lege med
jevne mellomrom, var for å demme opp
mot den store økningen i kjønnssyk-
dommer som horekundene og deres
familier ble utsatt for. Hensynet til «de falne
kvinnene» kom neppe i første rekke. Da
Napoleon i 1802 innførte offentlig kontroll
av de prostituerte, var det i første rekke de
militære som var rammet av veneriske syk-
dommer. For å redde den stolte franske hær
måtte prostituerte kvinner til helsekontroll.
Den bergenske kontrollen var altså etter eu-
ropeisk mønster.
I Europa var prostitusjon etter hvert blitt
ett hett tema. I England sto feministen
Josephine Butler på barrikadene, og organ-
iserte «Ladies’ National Assosiation».
Gruppen sparte ikke på kruttet, og omtalte
prostitusjon som slaveri til mennenes begjær
og den medisinske kontrollen av kvinnene
som oppsynslegens instrumentale voldtekt.
Mange fikk nok øynene mer og mer opp
for at prostitusjon var et fattigdomspro-
blem, og at de prostituerte var virkelige
mennesker, til tross for at de hadde «falt
dypt».
En av disse var Pastor Wilhelm Holdt,
som arbeidet som prest ved flere sykehus i
Bergen. I 1879 opprettet han sammen med
andre byborgere og med støtte fra Sam-
laget (Vinmonopolets forløper) Magdal-
enehjemmet. På Magdalenehjemmet fikk
hvert år 12 offentlig prostituerte plass, og
der skulle de restitueres gjennom arbeid og
sedelig livsførsel. Reglene var strenge og ar-
beidsdagen var lang. For de fleste var nok
denne tilværelsen å foretrekke, framfor å
leve med arbeidsgivere som Duckwitz-
paret. ●
Kilde: C.J. Harris: «Fra Faldne Kvinder til Dyktige Piger». Bergensposten/Digitalarkivet
Anette Friis Pedersen er historiker,
forfatter og kulturformilder.
Det berømte og beryktede bordellet «Vestindien» lå i den verneverdigehusrekken i Nøstegaten, som Nøsteboden-innehaver Roger Iversen og FAV Eiendom nå har pusset opp etter mange tiårs massivt forfall.
I Nøstegaten 41 er Iversen snart ferdig med å innrede et kombinert bordell-
museum og serveringssted. Ennå er ikke huset offisielt åpnet, men i midten av no-
vember ble nabolaget invitert til en sniktitt i «Vestindien». Ettersom de fleste av
de originale interiørdetaljene forlengst har gått tapt er «Vestindien» anno 2015 i
høy grad et gjenskapningsarbeid fra Iversens side, og i dette enormt omfattende
arbeidet har han fått bistand fra lokalhistorikere og andre sakkyndige. Den første
utstillingen i «Vestindien» handler om prostitusjonen i Bergen fra første halvdel
av 1500-tallet til slutten av 1800-tallet. Christopher John Harris og Gro Elisabeth
Bastiansen har det faglige ansvaret for utstillingen. ● REDAKSJONEN
Naboer på bordellbesøk
Roger Iversen (t.v) beretter om bordellenes lange historie i Bergen under nabolagsbesøket på «Vestindien» i Nøste-gaten 41.
«Vestindien» gjenskapt etter 140, år på samme adresse som den gang. Alle illustrasjonsbildene tildenne artikkelen er fra bordellmuseet i Nøstegaten.
Det ble drukket mye og tett i Bergen i riktig gamle dager. Også bordell-museet får en skjenkestue, men det er all grunn til å tro at dagens
vinbar blir et langt fredeligere sted enn «anno dazumal»
V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:26 Side 27
NÅ SPANDERER VI markedspakke på de 50 første som signerer innen 31. desember 2015
Verdi kr 25.000,-*
Tlf.: 55 36 40 40
Småstrandgaten 6
oaktiv Småstrandgt.Pr
Tlf.: 55 90 44 00
Chr. Michelsensgt. 5A
oaktiv Chr. Michelsensgt.Pr
Tlf.: 55 30 32 00
Sandviksbodene 1B
oaktiv SandvikPr
Tlf.: 55 30 32 00
Sandviksbodene 1B
enoaktiv Sandvik
Tlf.: 56 52 19 50angsgata 16V
ossoaktiv VVoPr
Tlf.: 55 27 40 70
Nesttunveien 94
oaktiv FanaPr
Tlf.: 55 36 40 60
Småstrandgaten 6
pgjøroaktiv OpPr
Tlf.: 55 36 40 45
Småstrandgaten 6
ktosjeoaktiv PrPrSmåstrandgaten 6
pgjør
V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:26 Side 28
29
«Hurra. Det sner, det har snedd i natt. Og
se: Hestene har bjellekranser rundt halsen,
som smykker».
Hele gaten var hvit. Vi fikk på oss varme
klær, votter, sjal og hue, og fòr av gårde til
skolen. Det ble sneballkrig i skolegården,
alle ville skynde seg hjem og hente kjelke
og småski.
Noen hadde ordentlige ski med bindinger
og staver til. Og ut i snøen bar det, vi
skulle renne langebakken i Nygårdsparken
og Strømgaten ned. Vi søsken hadde ratt-
kjelke. Den var ekstra tung, det gjorde at
det var så god sig i den. Det var om å gjøre
å sige lengst ut på flaten, over trikke-
skinnene og helt til Frelsesarméen, som lå
i krysset Lars Hillesgate og Strømgaten.
Senere på kvelden lekte vi «å gå brannvakt»
i Nygårdsparken, alle ungene og de halvt
voksne barna var med, og vi lyste opp
parken med fakler. Vi var veldig mange
barn i gatene den gang. Vi gikk på Mø-
hlenpris skole og på Nygård skole, og vi
kjente - og var gode venner med - de fleste.
Nå gledet vi oss alle til jul.
Juleforberedelsene begynte i klassen. Vi
hadde sparsomt med materiell, men vi
tegnet og laget julepynt av de utroligste
ting. Et lite papirstykke, noen kongler, det
gjorde susen. Vi malte, klippet og limte. Vi
brukte hvetemel og vann til å lime med. Vi
lærte å klippe i mønster med julemotiv og
heldigvis hadde vi glanset papir i fine
farver. Det laget vi små kurver og lenker av,
som vi hengte på juletreet. Bomull ble til
sne, litt rødt garn ble til nisser.
Vi måtte nyttig-
gjøre alt da jeg
var liten, og etter
krigen var alt
rasjonert, til langt
inn på 1950-tallet.
Kaffe, sukker og
sjokolade kunne vi
bare drømme om.
Vi hadde et maleri på
veggen hjemme, det viste
et fat fylt med allslags frukt,
dette kalles et «stilleben». Men
appelsiner, mandariner, nøtter og
bananer hadde vi bare hørt om. Det ble
til og med laget en egen sang om dette:
«Når det kommer en båt med bananer, da
blir det solskinn og sang i vår by». Den
sang vi ofte.
Hjemme måtte vi hjelpe til med juleforbe-
redelsene og vi hadde hver vår oppgave.
Det skulle bakes. Mor stod for all koking
og steking, men det var litt av en jobb å røre
ut deig og trille ut hjortebakkelsen. Vi
hadde ingen mixmaster, men hjulvisp til
eggedosis og krem, en god treskje til smør
og sukker. Nesten all baking startet med at
vi måtte få røren så fin som mulig. Noen
ganger pisket vi egg til eggedosis, så var det
å veie og måle rett. Sukker og smør ble rørt
hvitt, røren ble helt ut og vi kunne trille fine
ringer med en liten knute. Så var det å koke
i smult. Hjortebakkelsen var ferdig. Til sist
ble alle kakene lagt i fine kakebokser, syv
sorter i alt.
Lille julaften reiste vi opp til Løvstakken og
hentet juletreet. Det måtte være jevnt og fin
i fasongen, dessuten måtte det rekke nesten
helt opp til taket. Så ble treet pyntet og pre-
sangene lagt under, pakket inn i grått papir.
Men vi tegnet og skrev med rød og blå
farveblyant på papiret, det ble riktig så fint.
Far tok oss alltid med til den katolske
kirken ved midnatt julaften. Da feirer ka-
tolikkene fødselstimen. Det ble messet på
latin og alle korset seg. Korguttene sang
gregorianske sanger og fylte hele kirken
med røkelse, myrra og himmelmusikk. Og
i krypten sto krybben med Jesusbarnet,
med Maria og Josef som statuer i full størr-
else. Den stemningen glemmer jeg aldri. ●
Jeg ønsker dere alle en riktig god jul og god julestemning også i 2015!
KATHE JOHANNESEN
Julestemning på Nygårdshøyden for mange, mange år siden
Julen er barnas festtid. Men selv om julefeiringen nok har forandret seg mye siden 1930- og 40-tallet, er det noen ting
som alltid vil være der: Forventningene, spenningen og kosen. «Dragefjellets dronning», Kathe Johannesen har mange
fine minner hun gjerne vil dele med dagens barn. Kanskje ikke alt er så forskjellig likevel?
«Julen da jegvar liten»Vi våknet tidlig. Ute fra gaten hørtes bjelleklang.Jeg løp til vinduet, der så vi hestesledene fykegjennom gaten.
Kathe somskuespiller, i
rollen som «Kokke-drengen» i Margrethe
Munhes eventyrkomedie «AaseFiskerpike». Stykket ble oppført av Bergen Barne-teater i Marken, drevet av Aud Asbjørnsen og RolfBerntzen.
V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:26 Side 29
30
T.h.: Jon Hauge er næraste nabo til Sydneshaugen skole, teikna av bestefaren
Kaspar. Då han var elev her, sprang hanheimanfrå då klokka ringde. Jon synest UiB
tek vel vare på det store skuleanlegget.
Sentrumsbuarane Jon Hauge og Sjur Veim kan skryta av å ha kvar
sin bestefar som har settmarkante spor etter seg i byens
skule- og arkitekturhistorie.
TEKST OG FOTO: EVA RØYRANE
Morfar til Jon var Kaspar Hassel, Sjur sin
morfar heitte Eystein Michalsen. Begge var
byarkitektar i Bergen, begge teikna blant
anna, i kvar sin periode, det som trongst
av nye skular: Jon har sjølv vore elev på
Sydneshaugen skole som er teikna av
bestefar hans. Sjur har vore lærar på År-
stad vidaregåande, som heitte Bergen yrk-
esskule den gongen bestefar hans teikna
det anlegget.
Bybyggjaren HasselKaspar Hassel (1877-1962) var ein av dei
viktigaste bergensarkitektane i dei første
tiåra etter år 1900. Ikkje minst sette han
spor etter seg med mange nye skular: Rot-
haugen skole (1911), Møhlenpris skole
(1912), Nygård skole (1918), Sydnes-
haugen skole (1921), Ny Krohnborg skole
(1924) og Fridalen skole (1934).
I staden for å teikna skulen som ein stor
bygning, forma han skuleanlegga ved
hjelp av fleire samanhengjande bygnings-
kroppar i ulike høgder og storleikar om-
kring ein skuleplass. Denne måten å
byggja på blei lagd merke til, skulane hans
blei førebilete for skulebyggjarar elles i
landet, Hassel hadde skapt ein ny trend.
Skulane hans var topp moderne, til
dømes må symjehallen i kjellaren på Mø-
hlenpris skole ha vore oppsiktsvekkjande i
1912.
Den yngste av skulane hans, Fridalen
skole, skil seg ut med si geometriske art
deco-utforming. Midt på 1950-talet var
dette den største barneskulen i landet med
2400 elevar i 83 klassar. I dag er to av
skulane til Kaspar Hassel freda, Nygård
skole og den på Sydneshaugen som var
middelskule, realskule og gymnas til Uni-
versitetet i Bergen overtok bygningen i
1960.
Frå Trondheim til BerlinKaspar Hassel var lensmannsson frå
Trøndelag. Han utdanna seg i Trondheim
og i Berlin og var tilsett i Bergen kommune
frå 1909. Før den tid var han blant anna as-
sistent hos arkitekt Jens Z. Kielland. Frå
1924 til 1927 var han en første byarkitekten
i Bergen. Ei av dei første oppgåvene hans i
Bergen var å utvida Neevengården sykehus.
Han planla det første kommunale bolig-
komplekset på Rothaugen (1920) og
Slaktehuset (1912). Dette industrianlegget
var eit kommunalt slaktehus, ein av dei
største arbeidsplassane i byen.
Hassel teikna også sin eigen heim, Ivar
Aasensgate 6, eit engelskinspirert bustad-
hus i mur der Jon Hauge og familien bur i
dag. Frå stova kan dei kvila augene på den
ruvande, gule skulen på Sydneshaugen.
- Det er kjekt å tenkja på at morfar teikna
desse praktbygga med alle dei vakre detalj-
ane. Det er lett å sjå at dei bygde med kvali-
tet den gongen, seier Jon.
Han var mykje ilag med bestefaren på
feriestaden deira i Fana. Der gjekk arki-
tekten alltid i kjeledress, og det blei mange
turar med den store seglbåten. Det høyrer
med til historia at Kaspar Hassel var ein
ivrig seglar. Han blei olympisk meister i
segling under OL i Antwerpen i 1920.
Jon sitt favorittbygg signert morfaren er
det raude, runde huset på Torget der det er
kiosk på eine sida og pissoar på hi. Og så
synest barnebarnet det er synd at det aldri
blei noko av Kaspar Hassel sitt forslag til
fiskehall ved Zackariasbryggen. Han teikna
ein gedigen bygning i hoggen stein som
minna litt om jernbanestasjonen. Men så
kom brannen i 1916, og då fekk bergensar-
ane anna å tenkja på.
Neste generasjon skulearkitektSjur Veim kan takka bestemor si, Ingeborg,
for at han i dag bur i ein by prega av beste-
faren sine skulebygg. Eystein Michalsen
(1894-1964) hadde nemleg fått jobb som
statsbanearkitekt i Oslo. Han og dei to
borna ville helst dit, men fru Ingeborg ville
bu i Bergen der ho hadde ei søster. Og slik
blei det. Her teikna Michalsen den eine
skulen etter den andre. Først Slettebakken
skole (1949-57), så Bergen yrkesskole
(1950-61), Landås skole og Hellen skole
Byarkitekt-barnebarna
T.h.: Som lærar er Sjur Veim begeistra for
bestefar Eystein sinefunksjonelle skular.
Han meiner dei fungererlike godt i dag som for
over femti år sidan.Mønsteret i linoleumen
her på Langhaugen skuleer henta frå bestemor
Ingeborg sine golvtepper.
V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:26 Side 30
31
(begge 1956), Starefossen skole (1958), Ul-
riksen skole (1959) og Langhaugen skole
(1961). Michalsen teikna også Kronstad
skole og tilbygg til Bergen Katedralskole.
Skulebygningane hans var typiske for si
tid, funksjonalistiske i stilen, ofte med lave,
langstrakte bygningskroppar. På Årstad og
Langhaugen ligg undervisningsromma
rundt ein stor sentralhall. Landås skole,
bygd med ei høgblokk og lågare pa-
viljongar, blei omtalt som verneverdig av
DOCOMOMO, ein internasjonal inter-
esseorganisasjon for nyare tids arkitektur.
No er denne skulen delvis riven på grunn
av dårleg vedlikehald.
StudentersamfunnetEystein frå Oslo var utdanna frå NTH i
Trondheim i 1917. Han jobba først som
kompanjong med faren, arkitekt Carl
Michalsen. Dei hadde kontor i Oslo og
teikna fleire prisvinnande bygg. Blant
desse er Studentersamfunnet i Trondheim
(1929). At dei vann konkurransen om
dette oppdraget er også fru Ingeborg å
takka. Michalsen hadde nemleg kasta den
ferdige teikninga i papirkorga. Kona henta
opp att papiret og strauk det glatt slik at ut-
kastet kunne leverast inn innan fristen.
I Bergen fekk far og son Michalsen Hou-
ens Fonds Diplom for kontorbygget til
Nordenfjeldske Dampskibsselskab, Slotts-
gaten 1 som no er Hotel Havnekontoret.
Dette huset er det einaste som blei ståande
att i det området etter eksplosjonen på
Vågen i 1944. Et viktig verk av Michalsen
junior er De gamles by på Landås (1956),
byens første boliganlegg for eldre.
Eystein Michalsen var distriktsarkitekt i
Nordland frå 1940 til 1947 og deltok der i
gjenreisinga etter andre verdskrigen. Han
regulerte Bodø by og fekk skryt for å laga
breie gater med to kjørefelt og plass til
parkering på begge sider. Faren Carl var
med på den store arkitektdugnaden i Åle-
sund etter bybrannen der i 1904. I 1947
blei Eystein tilsett som byarkitekt i Bergen,
den jobben hadde han til han blei pen-
sjonist i 1961.
Stolt av bestefarenDå Sjur Veim studerte i Trondheim, var
han fast gjest i det karakteristiske raude,
runde Studentersamfunnet til forfedrane
sine kvar einaste fredagskveld. Han vedgår
at han blir stolt av å oppleva at hus beste-
faren skapte for meir enn femti år sidan er
like funksjonelle i dag.
- Det gjeld ikkje minst teoribygget på
Bergen Yrkesskole der eg har jobba. Nye
skular av i dag er ikkje alltid like funksjon-
elle, slår læraren fast.
Sjur lener seg til gelenderet som om-
kransar aulaen på Langhaugen skole. Han
skal fotograferast i det store sentralrommet
til bestefaren der den stormønstra og
fargerike linoleumen frå 1961 framleis
prydar golvet. Og her dukkar bestemor
Ingeborg opp endå ein gong. Ho vov store
tepper som inspirerte arkitekten. Han fo-
tograferte teppene og fekk laga same slags
mønster i linoleumen.
Tankevekkjande forfall- Det er svært tankevekkjande at dette
golv belegget er like fint samstundes som
Landås skule frå same tida måtte kon-
demnerast på grunn av dårleg kommunalt
vedlikehald, meiner Sjur. Fylkes kom-
munen, som eig Langhaugen, har vakt -
meister som tek vare på bygningen. Det er
tydeleg at kommunen har kvitta seg med
sine faste vaktmeistrar.
I 1971 kvitta kommunen seg også med
byarkitekten. Somme vil meina at det ber
denne byen preg av. No vil det nye byrådet
på ny skaffa Bergen ein byarkitekt, men
ikkje for at den som blir tilsett skal teikna
nybygg slik Hassel og Michalsen gjorde.
No skal byarkitekten korrigera utbyggjarar
og syta for betre arkitektur i byen. Vi heiar
frå sidelina og ser fram til gode bygrep og
meir heilskap i den tilfeldige byen. ●
Eva Røyrane er journalist og forfatter
V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:26 Side 31
ENDELIG ER VI HER.
spv.no / 05555
SPV
VSP
VSP
V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:26 Side 32
Et bilde på et antikvariat fangetmin oppmerksomhet en dag i juli2015. «Nøstesmuget» stoskrevet ved siden av signaturenog årstallet 1941.
AV DAVID LOVRET
Med forhåpninger om at dette var en av
de siste avbildinger av Nøstesmuget før
det ble utslettet i bombeulykken
29.10.1944 kjøpte jeg bildet, som var
svidd inn på en treplate.
Nøstesmuget lå i sin tid der Sentral-
badet senere ble bygget, men undertegn-
ede og John-Erik Ågotnes kunne ikke få
bildet til å stemme med gamle kart og fo-
tografier. Vi måtte se nærmere på hva som
lå på bildet, blant annet et skilt til verk-
stedet til en viss skomaker S. Samuelsen.
John-Erik googlet så «skomaker Sa-
muelsen» og oppdaget en artikkel fra
mars 2002 i Nye Journal for Døve som
viser til et bilde av Sivert Samuelsen
(1894-1981) som står på en trapp ned til
sitt kjellerverksted på Verftsgaten, den
samme gaten undertegnede bor i. Min
samboer gjenkjente Samuelsens skilt på
nabohuset fra et gammelt bilde vi har på
veggen. Vi kunne så konstatere at bildet på
treplaten var av vårt eget hus!
«Generisk» navnOrdet Nøstesmuget på bildet fra 1941 ble
brukt på en generisk måte til å beskrive et
hvilket-som-helst smau i Nøsteområdet
heller enn den spesifikke gaten som het
Nøstesmuget. Et skur som tidligere sto
foran huset vårt er avbildet, noe som av-
ledet meg. I tillegg er den umiskjennelige
hjørnedøren på vårt hus ikke avbildet,
fordi ståstedet til kunstneren er på nord-
siden av Verftsgaten 21A, der Samuelsen
bodde. Men resten stemmer, både selve
huset til Samuelsen, toppetasjen til vårt
hus på Verftsgaten 17B og smauet ved
siden av, høydene til nabohusene osv. osv.
Skomaker Samuelsen var en døvfødt
gutt som fikk skomakerhammer som
konfirmasjonsgave (han ble konfirmert i
Nidarosdomen). Samuelsen ble ved sin
lest hele livet og hammeren han fikk til
konfirmasjonen fulgte ham hele veien.
Hammeren er nå oppbevart hos lokal-
laget til Norsk Døvehistorisk Selskap og
har blitt brukt som formannsklubbe i
Norsk Døvehistorisk Selskap.
En døv skomaker fikk meg til å se
sammenhengen mellom et bilde på en
treplate fra 1941 og huset vårt. ●
David Lovret er forfatter, oversetter og
nærmiljø- og bybevaringsentusiast
Mystikk i VerftsgatenDette mystiske bildet som funnet på et antikvariat ga anledning til litt detektivarbeid - med overraskende resultat. FOTO: DAVID LOVRET
V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:26 Side 33
AV EVA RØYRANE
Fastbuande bergensarar bør gjera som
turistane, valfarta til den unike og rikt de-
korerte Mariakirken som også har fått eit
nytt orgel det går gjetord om. Og til aulaen
til UiB som er bygd for å vera storstove for
heile byen. Her er akustikken så god at
musikarane står i kø for å få ha konsert.
Biletveven «Ornament» av Kari Dyrdal
dekkjer eine endeveggen i rommet med
alle vindauga som i følgje Hilde Sandvik i
BT har utsikt til alt som er unikt i Vest-
landets hovudstad: Historia, Ulriken, husa
som klatrar oppover fjellsida, Fløibanen,
Muséhagen, Studentsenteret (kva hadde
Bergen vore utan studentar i sentrum,
spør ho) og dei fornemme fasadane i
Parkveien ved inngangen til parken.
Aulaen blei til som første del av ei om-
fattande rehabilitering av museet. Den
gamle føredragsalen til museet er fjerna, to
etasjar er blitt ein. Resultatet er eit nytt rom
med ni meters takhøgd, akademiske søyler
i betong, kalk måla vegger og det finaste
eikegolv. Naturhistorisk museum er stengt,
alle dyra har flytta til ukjend adresse i
påvente av pengar til del to av rehabiliter-
inga. Pengane kom i haust, planlegginga er
i gang. Museet skal opna att i 2018.
Det er 400 sitjeplassar i aulaen. Stolane
er spesialdesigna til rommet av Hallgeir
Homstvedt. I etasjen under ligg den roms-
lege Christie kafé, oppkalla etter Wilhelm
Frimann Koren Christie, han som stifta
Bergens Museum, forløparen til universi-
tetet. Godt Brød står for serveringa og til-
byr bord ute på balustraden for kafégjester
som ønskjer nærkontakt med Musé-
hagen. Kafeen er open på dagtid måndag
til fredag og om laurdagane. Det er laga ny
inngang til aulaen gjennom Muséhagen
frå Olav Ryes vei ved Studentsenteret.
Ein italiensk katedral i DreggenMariakirken som truleg er bygd mellom
1130 og 1170, er den eldste bevarte byg-
ningen i Bergen. Ho er ei av tre mellom-
alderkyrkjer i byen, dei to andre er
Korskirken og Domkirken. Kyrkja opna
21. juni etter å ha vore stengd for re-
habilitering i fem år. Skader er utbetra,
konstruksjonar er forsterka, alle overflater
ute og inne er behandla. Arbeidet har
kosta kommunen 130 millionar. Av dette
er 15 millionar kroner brukt til renovering
av kyrkjekunsten som er unik og rikare
enn det som er vanleg i norske kyrkjerom.
Mariakirken var kyrkja til hanseatane på
Bryggen frå 1408 til 1760, og det er dei å
takka at den rike utsmykkinga frå katolsk
tid framleis er intakt. Dei tyske kjøpmenn-
ene sette seg imot at kyrkjekunsten skulle
fjernast i samband med reformasjonen
som ribba kyrkjer flest for mykje av den
34
Dei vakrasteromma?
Kva rom er vakrast i landet her? Siste året har Bergen skaffa seg togode kandidatar: Nyrestaurerte Mariakirken og den splitter nye
Universitetsaulaen i sørfløyen på Naturhistorisk museum.
Mariakirken frå 1100-talet er den eldste bygningen i Bergen. Hanseatane sytte for at den rike kyrkje-kunsten blei verande her også etter reformasjonen. FOTO: EVA RØYRANE
Omvising i UniversitetsaulaenBli med på omvising i den nye aulaen torsdag21. januar klokka 18. Kulturminneansvarleg vedUiB, Åse Tveitnes, guidar oss rundt og fortel omarbeidet med aulaen som opna i haust. Fram-møte ved den nye hageporten i Olav Ryes vei.
V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:27 Side 34
35
gamle stasen. Difor tar interiøret i pusten
frå oss i dag. Det forgylte alterskåpet frå
1400-talet gløder i all si nypussa prakt. Den
barokke preikestolen, dei mannshøge ut-
skorne apostlane og all den andre kyrkje-
kunsten minner meir om italienske
katedralar enn om kyrkjerom her heime.
- Mariakirken, Hansakirken som også
gjekk under namnet Tyskekirken, er eit
klenodium. Verdsarven på Bryggen
kunne med fordel vera utvida til også å
omfatta Mariakirken, sa representanten
frå Riksantikvaren i si helsing under
opningsgudstenesta i juni.
I vinterhalvåret er Mariakirken open for
publikum når det er gudsteneste på eng-
elsk søndag kl. 11, vanleg gudsteneste søn-
dag kl. 18 og når det er ulike konsertar. I
tilegg er kyrkja open for alle tysdag, ons-
dag og torsdag kl. 13 - 15. I turistsesongen
opererer kyrkja med utvida opningstid. ●
Over: Biletveven «Ornament» av Kari Dyrdal prydar eine endeveggen i den nye aulaen. Stolane er spesialdesigna for dette rommet. FOTO: UIB Til høgre: Alterskåpet har stått her sidan 1400-talet. Skåpet kan latast att, då kjem fire måleri av Jesu fødsel til syne på framsida av skåpdørene. FOTO: EVA RØYRANE
«Frå Universitetsaulaen, den nye storstova her i byen, er det utsyn til alt somer unikt for Bergen», skreiv Hilde Sandvik i BT. Medan publikum i aulaen tilUniversitetet i Oslo kan studera Edvard Munch sine måleri av dei ulike livs-fasane, kan aulagjestene her i Bergen sjå ut på sjølve livet. FOTO:UIB
V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:27 Side 35
36
Høva Elektro AS Haukedalen 1 5121 Ulset
Telefon (07.30 - 15.30):55 55 80 03
Døgnvakt: 950 300 50
e-post: post@hova.no
www.hova.no
TelenettHjemmenettverkServicearbeiderInternkontroll for bolig Internkontroll for næringsbygg
Feilsøkning og utbedring avvarmekablerFastelektrikeravtaleOppgradering av sikringsskapNybygg og renovering
V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:27 Side 36
VED ANNA BÆCKSTRÖM HOVDA, PREST I JOHANNESKIRKEN
Som barn hørte jeg Simon and Garfunk-
els versjon av «Glade jul», hvor det legges
til et lydspor i bakgrunnen, en simulert
nyhetsbulletin, men med ekte nyheter.
Som barn opplevde jeg det merkelig, og
forstyrrende. Jeg forstod det ikke. Jeg
syntes julemusikken bare ble ødelagt.
Men opplevelsen av og kunnskapen om
at det finnes både godt og ondt i verden,
samtidig, den kom etterhvert også til
meg. Og da jeg gikk fra barndom til ung-
dom fikk jeg en forkjærlighet for kunst
og systemer som makter å ta denne
dobbeltheten og dybden på alvor.
Våre liv er ulike, noen har veldig tungt å
bære, men ingen av oss er helt forskånet
fra tapsopplevelser, svik og sorg. De fleste
av oss opplever verden slik: Det finnes
både godt og ondt, i oss og i verden. Men
det er ikke alltid så lett å forholde seg til
det.
Vi lever i et demokrati, i fredstid, de
fleste av oss i trygghet. Denne høsten har
verdens nød rykket nærmere. Mennesker
på flukt fra krig og terror kommer til Eu-
ropa, og til oss for beskyttelse. Det ut-
fordrer oss, på mange plan. Vi tvinges til
å forholde oss til nød. Det er smertefullt.
Lydsporet med de grusomme nyhetene
bryter inn i den fredelige melodien vår
hverdag er. Det kan være vanskelig også
fordi vi ser oss selv tydeligere. Hva står vi
for? Hva bor i oss, av frykt og fordommer
og irritasjon? Av håp og omsorg og re-
spekt?
Denne høsten har også brutalitet og
terror blitt tydeligere vårt hjørne av
verden. Det skremmer mange. Kombina-
sjonen av høyt utviklet teknologi og lavt
utviklet empati er farlig, både hos enkelt-
mennesker og i systemer. Samtidig er det
slik at synligheten av grusomheter både
nær oss og lenger unna oss, gjør at
mange bare blir sikrere på at vi må
kjempe det godes kamp, med fredelige
midler. Vi kan alle gjøre vårt, hver og en,
for å beskytte våre mangfoldige, frie og
åpne samfunn. Det kan virke håpløst,
men våre små og store valg har betyd-
ning!
Denne høsten har vi i Johanneskirken
hver søndag vendt oss til Gud i bønn
med disse formuleringene: «La oss ikke
bukke under av frykt, maktesløshet og be-
kymringer. Tilgi oss, både når vi tror vi
kan vende ryggen til problemene, og når vi
tror vi kan løse alle verdens problemer».
Vi kan alle kjempe på vår måte, for det
gode, i våre liv. I vår hverdag.
Snart skal både fredelig og glad jule-
musikk prege våre dager. Ikke fordi vi
skal late som om alt er bra. Men fordi
mye faktisk er bra. Vi skal snart glede oss
over våre juletradisjoner, vi skal fylle dag-
ene våre med alt det vi synes hører med.
For noen hører kirken med i julen.
Julaften skal mange hundre mennesker
samles i Johanneskirken. Vi skal se de
tente lysene på alteret, kjenne duften av
juletreet, se naboer og ukjente pyntet til
juleselskap. Vi skal synge vakre
julesalmer, uten bakgrunnsstøy. Fordi vi
vil feire det vakre og det gode. Det finnes
også, i oss og i vår verden. For mange av
oss er det viktig å feire håpet vi har for
verden og for menneskene.
Og mange av oss opplever det uendelig
godt, å være sammen med så mange
andre en liten stund. Side ved side, om-
gitt av musikk, under det høye taket, i
håpet om og troen på at det finnes en
god og skapende Gud, som er hos oss.
Nå og alltid. ●
God og fredelig jul ønskes alle.
Med ønske om engod jul - i år også«Silent night» synges mykt og vakkert, men så bryter snakkinginn. Nyheter. Dramatiske nyheter.
FOTO
: MIC
HEL
A SI
MON
CINI
/WIK
IMED
IA C
OMM
ONS
V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:27 Side 37
38
≤Nøstet Verftet og Klosteret Velfor-ening (NVK), dekker området ned-enfor Klosteret fra VestreMuralmenning til Georgernes Verft.
NKV har en ny nettside, nvk-vel.no. Her
finnes nyttig og viktig informasjon om
saker som berører nærmiljøet. I tillegg
ønsker styret alle beboere velkommen til å
bli med i Facebook-gruppen NVK- Nøstet,
Verftet, Klosteret velforening.
Styret: NVK-styret som ble valgt på årsmøtet
25.11.2014
• Gisle Andersen, ny – leder
• Anne Helene Søyseth, gjenvalg
• David Lovret, gjenvalg
• Odd Skudal, gjenvalg
• Øystein Bruvik, ny
• Cathrine Gravdal, ny
• Vara og æresmedlem: Truls Larsen,
gjenvalg
Hovedfokus: Planprosessene for de to tomtene Dikke-
dokken Nord/Kjødetomten og Dikke-
dokken Syd/Berstadtomten har vært
hovedfokus for styret det siste året. Det er
tett dialog både med tiltakshavere og
Bergen kommune, seksjon for private
planer, og sakene følges nøye. Styret ar-
beider for å gjøre viktig informasjon til-
gjengelig for alle beboere, og i januar blir
det informasjonsmøte for alle i nabolaget.
Hendelser og arrangementer: Flere store prosjekter i og rundt velforen-
ingens område er under avslutning mot
slutten av 2015. De første beboerne er
flyttet inn i sine leiligheter i Nøstet
Panorama og SPV sitt nybygg i Jonsvoll-
kvartalet nærmer seg ferdigstillelse. Alle
som bor og ferdes i området er nok glade
for at byggefasene avsluttes, og at gateløp,
fortau og gatetun er tilgjengelige igjen og
fremstår flotte og nyoppussede.
• I oktober var det offisiell åpning av første
del av bossnettet i Bergen, med formell
markering i Skottegaten. Beboere i NVK-
vel sitt område er de første som får glede
av det nye nettet, og vil forhåpentligvis
oppleve dette som en positiv utvikling for
nærmiljøet.
• Vårdugnad ble avholdt i mai, med på-
følgende gatefest. Det var bra oppslutning
om dugnaden, og kaféen ved Hordaland
Kunstsenter inviterte alle deltagere til
kaffepause med kake. I anledning gate-
festen ble det kjøpt inn ny tønnegrill med
fast plass nedenfor Verftsplassen og alle
beboere er velkomne til å benytte den.
• Utover dugnad så har også styret ved
Anne Helene hyppig kontakt med Grønn
Etat i Bergen kommune, som gjør en del
arbeid med uteområder og vedlikehold av
blant annet brosteindekke.
• Det er flott at det også holdes «lokale»
dugnader rundt omkring i smitt og smau
i området.
Styret ønsker alle beboere velkommen til å
delta på arrangementer i velforeningen,
følg gjerne med på oppslag og informasjon
både på Facebook og nettside, i tillegg til
rundt om i nærmiljøet. ●
Årsmelding 2015: Nøstet Verftet og Klosteret Velforening
Klosterplassen gatemarked og gatefest, i august.FOTO: FRANK ROBERT WEBERMANN
V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:27 Side 38
39
Sydnes og Nøstet velforening dekkerområdet fra Jonsvollskvartalet tilTorborg Nedraasgate og Sydnes-haugen til Johanneskirken).
På årsmøtet 8. november 2014 på Eng-
ensenteret ble følgende styre valgt:
• Leder Tormod Carlsen,
Baneveien 43 a, gjenvalg
• Kasserer Kjetil Skjerve,
Gamle Nøstegate 18, gjenvalg
Styremedlemmer, gjenvalgte:
- Jan H. Michelsen, Dragefjellstr. 3
- John-Erik Ågotnes, Dragefjellstr. 2 C
- Jon Hauge, Ivar Aasens gate 6
- Mildrid Økland, Sydneskleiven 29
- Eva Røyrane, Gamle Nøstegate 8
- Målfrid Hatteland, Dokken 2
- Harald Åsaune, Sydnesgaten 9
- Marianne Rønning, Dokkeveien 4
Nytt styremedlem:
- Christian Øi Hylleseth,
Torborg Nedreaasgt 18-20
I tillegg innkalles Evy Singstad, Sydnesgt.
29, fast, som representant for Nygårds-
parkens Venner, mens Steinar Utne har tid-
vis møtt i egenskap av å representere oss i
Brannvesenets råd for brannsmitteområd-
ene. Styret har hatt møter ca en gang i må-
neden unntatt sommermånedene.
Representasjonsorganer: • Nygårdsparkens venner: På årsmøtet 5.
mai ble Evy Singstad, Sydnesgaten 29,
valgt til styreleder. Hun sitter også i Park-
dag-komiteen.
• Vitalitetssenteret Frivilligsentral: På års-
møtet 3. mars 2014 ble Grete Line Simon-
sen, Dragefjellstrappen 3, valgt som
styreleder for 2 år.
• BergenByliv, en løst paraplyorganisasjon
for sentrums velforeninger og andre
sentrumsentusiaster, der SNV-styreleder
Tormod Carlsen er i ledelsen. Gjennom
BergenByliv er vi representert i fadder-
uken, byrådslederens trygghetsråd mm.
Undergrupper/arragementerVelforeningen har egne grupper som
jobber med Tenn Lys, Superlørdag, Sydnes
sjøbad og suppefesten. I 2015 er det gjen-
nomført Superlørdag, Solfest og suppefest,
samt høst- og vårdugnad. «Åpningen» av
sjøbadet ble kansellert grunnet dårlig vær
og høstfesten ble avlyst ettersom dugnaden
måtte flyttes to ganger grunnet sent løvfall.
SakerSakene foreningen har jobbet med er i
hovedsak formidlet gjennom Vel og Bra,
nyhetsmailer og Facebook. Det er bare gitt
ut ett nummer av Vel og Bra tidligere i år,
men mye av informasjonsbehovet dekkes
av Facebook i tillegg til at mange av de
store sakene jo dekkes relativt bra i dags-
pressen. Vi har derfor i år valgt å bruke res-
surser på å lage et ekstra stort julenummer
med bred dekning av en rekke saker.
• Utbyggingsfarsen til SiB i Jekteviken
krever fortsatt mye tid og ressurser
• Fadderuke- og studentproblematikken
er inne i et betydelig bedre spor.
• Beboerne i Dokkeveien og velforeningen
vant konkurransen «Your Street», der
samarbeid med BossNett er sentralt i det
store arbeidet med å realisere planen.
• Arbeidet mot havnestøy er vanskelig.
Helsevernetaten påla havnen å utføre
støymålinger, men målingene var vage.
Helsevernetaten hadde ikke mulighet til
annet enn å be havnen gjøre tiltak for å
redusere støyen. Der står saken.
• For 2016 er målet opprustningen av Dokkeveien og Nøstetorget. ●
TiT Art & DesignDesignmøbler
Adelta Alias Artek Asplund Axo LightBent Hansen BestliteCappellini CassinaCathrine Kullberg Lighting Cerruti Baleridk3 EmmeBi EmecoExtremis FjordfiestaFlos Hay Knoll StudioLK Hjelle MagisMoooi Moroso MuutoNani Marquina NubeOluce Opinion CiattiQuinze and MilanRuben Rybo Secto Serralunga Silent Gliss String Stua Vipp Vitra Zanotta
Teatergaten 35 5010 Bergen55 31 57 08 info@titnett.no
Åpningstider:Man-fre: 10-18(tor: 10-19)Lør: 10-15 www.titnett.no
Årsmelding 2015: Sydnes og Nøstet velforening
V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:27 Side 39
Ordinære åpningstider:
Kalmarhuset
Man- fre: 0700 -Man- 2300 - Lørdag: 0800 -fre: 0700 - 0 - Lørdag
Vi er noe mer enn strøkets billigste dagligvare-butikk. Vi er en moderne «butikk på hjørnet»,
et treffpunkt og møtested for folk flest.
Velkommen til julehandel hos REMA 1000
6. desember: 14-2013. desember: 14-2020. desember: 14-20
23. desember: 07-2324. desember: 08-1328. desember: 07-23
29. desember: 07-2330. desember: 07-2331. desember: 08-16
Julens åpningstider
V&B 4-15 julemagasin 2015 bruk_vel og bra jul 02.12.15 00:27 Side 40