10.kl. sitere referere_og_kjeldeliste_nn

Post on 19-Jan-2017

18 views 0 download

Transcript of 10.kl. sitere referere_og_kjeldeliste_nn

www.iktsenteret.no

Opphavsrett 10. steg - Produsere og arbeide med

Å sitere, referere og plagiere

www.iktsenteret.no

Å sitere, referere og plagiere

Basert på “Developing good academic practices” (The Open University)

www.iktsenteret.no

God akademisk praksis

Alle som les det du skriv, skal lett forstå kva som er dine tankar og idear – og kva som er andre sine.

www.iktsenteret.no

God akademisk praksis

www.iktsenteret.no

Di forståing – dine akademiskeferdigheiter

…og korleis du klarer å bruke

det du harlært.

Du skal kunnevise kva og kormykje du har

lært i faget

www.iktsenteret.no

Å plagiere

…eller det kanbety at du ikkje erflink til å sitere og

referere.Kan bety at du bevisst juksar

gjennom å brukedet andre har

skrive

www.iktsenteret.no

Å skrive med eigne ord

www.iktsenteret.no

Skrive medeigne ord

Omskriving av det andre har skrive, t.d. argumentasjon – der du bruker eigne ord, eiga setningsbygging og der du tolkar innhaldet på din måte.

www.iktsenteret.no

Å skrive med eigne ord

1. Vise kva du forstår.

2. Vise kva ferdigheiterdu har.

3. Gi deg høve til å skape meining i det

du les.

www.iktsenteret.no

Kvifor er det viktig?

1. Mogleg å setje karakterar påarbeidet du har levert, viss detverkeleg viser kva du kan og

kva du har lært – og du kan fågode tilbakemeldingar somgjer at du kan utvikle deg

vidare.

2. Korleis vil du føle degviss andre får betre

karakterar fordi dei harjuksa?

3. Du kan måle din eigenprogresjon – kor mykje du

har utvikla degsamanlikna med tidlegare.

www.iktsenteret.no

4. Lettare å bruke det du har lærtbåde i faget og i arbeidslivet.

3. Lettare å førebu seg til prøver og eksamenar.

2. Lagar fagstoffet til “ditt eige,” slik at det blir lettare å hugse.

1. Utvikle tryggleik i å bruke idear og døme.

Andre fordelar

www.iktsenteret.no

Å plagiere

www.iktsenteret.no

Åplagiere

Når ein bruker andre sittarbeid og gir det ut foråveresitt eige,forpå denmåten fåein fordel.Det viser derforverken kva ein sjølv harforstått av stoffet,eller eignerefleksjonar.

www.iktsenteret.no

4. Kopierer tekst frå Internett.

3. Omformulerer ei setning ellereit avsnitt, men slik at det erveldig likt.

2. Kopierer direkte ord for ord.

1. Bruker setningar og avsnitt som du har funne.

Å plagiere

www.iktsenteret.no

8. Kopierer sitat frå tekstar, videoareller undervisning – sjølv om du hentar dei frå dine eigne notat.

7. Kopierer notata til ein medelev.

6. Kopierer digram, bilete, teikningarutan å fortelje kven kjelda er.

5. Låner statistikk eller fakta einannan person eller ei anna kjelde har samla.

Plagiering

www.iktsenteret.no

1. Har ikkje nok tid til å svare på oppgåva og “låner” frå andre (plagiering).

2. Føler seg ikkje trygg på at ein skriv godt nok, og kopierer andre (plagiering).

3. Får venner eller familiemedlemer til å svare, fordi dei har ekspertisen (bevisst juks og ei form for plagiering).

4. Finn rett svar på ei nettside og kopierer dette(bevisst plagiering).

5. Forstår ikkje hva ein skal gjere og kopierer derfortekststykke frå pensum, sjølv om ein endrar nokreord og rekkefølgjer (plagiering).

Døme på plagiering

www.iktsenteret.no

Samarbeid eller samansverjing?

www.iktsenteret.no

Samarbeid (og ikkje samansverjing)

1. Handlar om å hjelpekvarandre med å forstå

konsept – ikkje at ein elevgir andre eit ferdig svar.

2. Handlar om å hjelpekvarandre med å finnestrategiar for å løyse eitbestemt problem – men ikkje at ein elev skal gi

bort heile metoden ellersvaret til andre.

3. Kvar enkelt elev skalsvare på oppgåva, sjølv om ein hjelper kvarandre med

å forstå kva det handlarom og kva som må gjerast.

*Nårmanikketenkerpågruppeoppgaver/gruppearbeid

www.iktsenteret.no

1. Fortel til eller spør andre om kva som er rettsvar eller metode.

2. Diskuterer korleis ein skal løyse oppgåva på ein slikmåte at svaret er opplagt.

3. Arbeider så tett saman at svara er svært like (innhald, struktur og stil).

4. Deler svaret med andre for å få innspel på kva sommå vere med i det endelege svaret.

5. I desse døma er sluttproduktet ikkje eit resultat avarbeidet til den enkelte – det inneheld tilskot fråandre og representerer derfor ei gruppe

Samansverjing

www.iktsenteret.no

Allmenn kunnskap og kjelder

www.iktsenteret.no

Du treng ikkje gi oppkjelder dersom dethandlar om ting somer allment kjent.

www.iktsenteret.no

Døme på allmenn kunnskap

1. Hovudstaden iNoreg er Oslo.

2. Måleriet “Mona Lisa” ermåla av Leonardo Da

Vinci.

3. Folketalet iNoreg er på ca fem millionar

menneske.4. Summen avvinklane i eintrekant er 180

grader.

www.iktsenteret.no

Allmenn kunnskap

• Er kjent av dei fleste• Er lett å slå opp

Er du i tvil om at noko er allmenn kunnskap? Set inn referanse.

www.iktsenteret.no

Allmenn kunnskap

Definisjonar på omgrepkan ha mange uliketydingar, så her må du kanskje gjere greie for kva slags definisjon du vil bruke og kven somhar kome med han (t.d. kva meiner du med omgrepet “overvekt”).

www.iktsenteret.no

Å sitere og referere

www.iktsenteret.no

Steal with pride

Bruker du andre sine arbeid for å konstruereeigne svar utan å referere til dei andre? Då gir du ut andre sine arbeid som dine eigne. Du gjer deg skuldig i å plagiere.

www.iktsenteret.no

Å sitere, referere og vise til kjeldeliste

Å sitere er ein indikator påat du bruker ein annan sittarbeid, t.d. gjennom å bruke

ein fotnote eller setje forfattar i parantes i utsegna

(forfattaren sitt namn).

Å referere er å detaljertskildre kjelda du har

brukt.

Kjeldeliste er ei oversiktover alt du har brukt avmateriell då du skreiv

oppgåva.

www.iktsenteret.no

Kvifor skal vi sitere?

Du viser at du har lese ulikt stoff i

faget, og argumenta dine vil bli styrkt

som følgje av dette.

Andre kan finne attdet du har brukt av

kjelder, noko som girdei høve til å sjekke

validitet og autensitetpå arbeidet ditt.

www.iktsenteret.no

Direkte sitat

Dersom sitatet er ei setning, kan du bruke ho direkte i teksten gjennom å setje

hermeteikn på begge sider av setninga (døme: Under 2. verdskrig uttalte Churchill

at «Storbritannia ……», noko som viser at Churchill meinte……).

Skal du bruke fleire setningar eller eit avsnitt, er detvanleg å vise dette som eit eige avsnitt, gjerne sett inn iforhold til resten av teksten – og velje om du vil bruke

hermeteikn eller ikkje. Det viktige er at det er tydeleg at dette er eit sitat og ikkje noko som du har skrive.

Dersomdu vil utelate delarav eit lengre sitat, kan du

markere med […] for å vise kvar du har teke bort noko

i sitatet.

www.iktsenteret.no

Sitere og referere

Dersomduvisertilandresittarbeidutan atdeterdirektesitat,set du

forfattaren sittnamn ogårstalet sitateterfrå iteksten(t.d.Forskar NN(2012)hevdar at…- eller Detverthevdaat

…..(NN,2012).

Dukanogså bruke fotnote derdusetinneit unikttal i teksten,enten som fotnote1 eller i parentes (1)– og derdunedst på sida skriv forfattarog årstalsom duviser til meddette unike talet (t.d.Forskar

NN(årstal),ev.bok og side)

Dumå i kjeldelista visetilforfattar,årstal,publikasjon

(bok,blad,Internett,samtale,TV-programosb.)og kven som er utgjevar (ev.

kva forei utgjeving avbok/blad).

www.iktsenteret.no

Digitale kjelder

Finn du t.d. noko påInternett, må du gje oppnettadressa og dato for når du såg eller lasta nedinformasjonen (t.d. [nedlasta 20.10.2013]). Dette er fordi digitalekjelder lett kan bli endra.

www.iktsenteret.no

Det viktigaste er at deter tydeleg kva som erditt og kva som er andresitt arbeid – og at einkan finne tilbake tilkjeldene du har brukt.