Møte med familier fra etniske minoriteter

10. november 2010

Patrick O’loughlinLeder/psykologspesialistFagteam flyktninghelse ogBergen KommuneRVTS Vestopat@helse-bergen.no

Innhold

•Møte mellom kulturer

•Avmakt

•Foreldrerollen og familieperspektiv

Faktorer som påvirker psykisk helse hos flyktninger

Mental

helseMental

helse

Premigrasjon

stress

Postmigrasjon

stress

Sosiale ressurser

Personlige ressurser

Sosiodemografiske

karakteristika

Mental helse hos flyktninger handler ikke bare om traumer, men om enhelhetlig livssituasjon med ulike stressbelastninger og ressurser somvirker i samspill

(Modell etter Beiser, 1999)

Kultur

• Def: ”Kultur er den komplekse helhet som består av kunnskaper, trosformer, kunst, moral, jus og skikker, foruten alle de øvrige ferdigheter og vaner et menneske har tilegnet seg som medlem av et samfunn” (Keesing, 1981)

• Referanseramme for mening og oppfattelse av verden

• Hva vi sier og gjør er ikke kulturelt uavhengig.

• ”Våre” kulturelle normer og tankersett spiller en viktig rolle.

Våre kulturelle referanser …..

Akkulturasjonstress• Def; tilpasning til en ny, dominant kultur• Læring av språk og kulturelle spilleregler• Læring av systemer og samfunnsstruktur• Medfører ofte opplevelse av nederlag og manglende

mestring, samt følelse av å være mindreverdig og annerledes

• Kan også medføre sinne/frustrasjon og avmakt

Avmakt

• ”Oppstår når en person opplever å ikke ha innflytelse over viktige betingelser i sitt eget liv”

• Det å kunne påvirke viktige betingelser i eget liv er grunnleggende for god psykisk helse.

• Kvinner håndterer oftere avmakt gjennom å bli depressive• Menn håndterer oftere avmakt gjennom å bli sinte, og tyr

oftere til voldsbruk for å få makt over dem som er maktpersoner.

Diskuter i grupper:

1. Hvilke opplevelse fra før (hos flyktninger tom. fra før de kommer til Norge) kan bidra til følelser av avmakt hos klienter/pasienter?

2. Hvilke situasjoner nå kan gi videre opplevelse av avmakt?

3. Hva kunne redusere avmakt og forebygge mot problemer?

Avmaktskapende situasjoner i møte med systemer i Norge

• Å ikke kunne forstå og å gjøre seg forstått pga språkproblemer.

• Uforutsigbarhet i saksbehandlinger vedrørende tid og utfall (asylsøkere, familiegjenforening).

• Lite tilbakemeldinger på saksgang, tid, grunnlag for avgjørelser.

• Arbeidsløshet, vansker med å få godkjent utdanninger fra hjemland

• Å forstå det norske byråkratiet og hvilke mandat ulike instanser har - å bli kasteball mellom instanser.

• Diskriminering – å bli betraktet som en gruppe og ikke som et individ

For å redusere grad av avmaktskapende situasjoner kan systemer spørre:

Er det noe som kan gjøres for å skape:

• mer trygghet?• mer forutsigbarhet?• flere handlingsalternativer?• mening i ting som skjer?• mer koordinering av tiltak?

Oppgave to og to/små grupper:

Bruk noe minutter her og nå til å diskuterer og svarerfølgende spørsmål:

Hva tror du er de tre viktigste egenskaper hos barn,(eks.: lydig, ærlig; hjelpsom, selvstendig; god

moralskoppførsel, kjærlig)?

Gjerne kom på andre egenskaper som du mener erviktig.

Ranger de tre viktigste egenskaper: 1., 2. og 3.

Oppfatning av det ideelle barnet

Slåss ikkeÆrlig og dyktigSelvstendig3.

Hjelpsom og arbeidssom

LydigKjærlig og følsom2.

LydigGod moralsk oppførsel

Åpen og ærlig1.

SomaliaIndonesiaNorge

Karsten Hundeide, 1991

Oppfatning av det ideelle barnet (Bergen,09)

Hjelp og støtteTa god utdanningKjærlig3.

ÅpenhetSelvstendighetDyktig2.

RespektRespektÆrlig1.

PersiskØst AfriKaKurdisk

Oppgave to og to/små grupper:

Bruk noe minutter her og nå til å diskuterer og svarerfølgende spørsmål:

Hvordan oppdrar gode foreldrene sine barn?(eks.: lærer dem å bli lydige; viser de respekt;

sørger for fysiske behov; vær ærlige og naturlige)

Ranger de tre viktigste egenskaper 1., 2. og 3.

Hvordan oppdrar gode foreldre sine barn?

Lærer dem hva som er riktig og galt

Lærer dem å beViser kjærlighet3.

Lærer dem å hjelpe foreldrene

Veileder og lærer dem til å bli lydige

Behandler barn som individ – viser respekt for barna

2.

Tilfredsstiller barnas fysiske ernæringsbehov

Sørger for barnas fysiske behov

De er ærlige og naturlige

1.

SomaliaIndonesiaNorge

Karsten Hundeide, 1991

3 tilnærmingsmåter til arbeid i tverrkulturelle kontekster

1. Kultur er irrelevant – norsk idealfamilie som målestokk. Barns behov er universelle; enten klarer man foreldrerollen eller så gjør man det ikke (etnosentrisme)

2. Tar hensyn til kultur, men behandler kultur som et stabilt fenomen og et alt forklarende begrep. Generell kunnskap om kultur går foran individuelle faktorer (kulturrelativisme)

3. Tar hensyn til både kultur og individer i samspill. Oppmerksomheten rettes mot familien, og generell kunnskap erstatter ikke den innsikten en får gjennom kontakten med enkeltmennesker (kultursensitivitet)

Foreldrerollen i nytt land

• Oppleves som mer utfordrende enn i hjemlandet• Mangler støtte fra utvidet nettverk• Konkurrerer med nye verdier i synet påbarneoppdragelse

• Konflikter ofte utløst ved at barna/ungdommene tar til seg den nye kulturen og språket lettere enn foreldrene

• Rolleendringer og maktforskyvning innad i familien

Familieperspektiv• Viktigste målsettingen i arbeidet med

flyktningbarn er å styrke foreldrene i foreldrerollen, og bidra til restituering av normalt familieliv.

• Familie og nettverk er viktig basis for kulturtilhørighet og identitetsutvikling, og sikrer kontinuitet i flyktningbarnets liv

• Individualistisk vs kollektivistisk verdisystem; identiteten er i større grad knyttet til familie og nettverk

Hvordan møte flyktningforeldrene?• Være respektfull i forhold til foreldrenes avmakt og

tidligere krenkelser.• Unngå å være bedrevitende og ha eierforhold til de gode

løsningene.• Være i dialog med foreldrene om hva de mener er best for

barna• Skape trygghet gjennom å informere om den

tjenesten/etaten man representerer og forklare hvorfor vi gjør som vi gjør.

• Bruke tolk!

Viktig med et mer nyansert bilde av barnets/ familiens opplevelser og situasjon.

• Refleksjon

• Nysgjerrighet

• Respekt

• Fazel, M. and Stein, A. The mental health of refugee children. 2002 Arch Dis Child 87: 366-370• Fosse, I. Barn i asylmottak: Erfaring fra arbeid medå gi et psykisk helseverntilbud. Tidskrift for norsk

psykologforening 2003 40: 866-871• Hundeide, K. (1991) Tidskrift for norsk psykologforening• Keesing, R. M. (1981) Cultural Anthropology Harcourt College Pub.• Kirmeyer, L. Cultural variations in the clinical presentation of depression and anxiety: Implications for

diagnosis and treatment. J, Clin. Psy. 2000; 62 (suppl 13)• Montgomery E & Foldspang A. Seeking asylum in Denmark: Refugee children’s mental health and exposure

to violence. European Journal of Public Health, 2005; 15: 233-237.• Raundalen, M Lorentzen G. & Dyregrov, A Gruppearbeid I flyktningfamilier: Barnegrupper og

foreldreveiledning. Oslo: Pedagogisk forum. 2005

• Veiledere:• Det er laget veiledere i psykiatrisk og psykososialt arbeid med flyktninger; en for arbeid med voksne og for

arbeid med barn, de kan lastes ned fra linken nedenfor: www.nkvts.no/Bibliotek/Publikasjoner/Publikasjonsliste.htm

• Sosial og helsedirektoratet har laget veileder helsetjenestetilbud til flyktninger og asylsøkere i kommunen (IS 1022). Den kan lastes ned fra linken nedenfor: www.shdir.no/publikasjoner/veiledere/veileder___helsetjenestetilbud_til_flyktninger_og_asyls_kere_2757

• udi.no imdi.no Nakmi.no NKVTS.no

Litteratur