SAHLA PLAN FOR VASSDRAG. TROfVJS FYLKE
VASSDRAGSRAPPORT
PROSJEKT: 791 21 HØGDA
82-7243-485-7
APRIL 1984
Forord
Denne vassdragsrapporten redegjør for mulige vannkraftplaner i HØyetverrelva, beskriver brukerinteresser i området og vurderer kosekvenser ved ei eventuell utbygging. Det foreligger vurdering av ett alternativ hvor kraftstasjonen er tenkt plassert i dagen ved HØyetverrelva omlag 750 m ovenfor Høgda.
Kapitel 5 (gul del) inneholder ei kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt klassifisering av prosjektområdets verdi før eventuell utbygging. Videre er det foretatt vurdering av konsekvensene om utbygging blir aktuelt. Det understrekes at konsekvensvurderingene er foreløpig og har skjedd ut fra vurdering av prosjektet isolert. Den foreløpige konsekvensvurderinga vil kunne endres når prosjektet seinere skal sammenlignes med andre prosjekter i Samla Plan.
Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av Samla Planmedarbeider i Troms fylk~ Fritz Rikardsen. En rekke fagmedarbeidere har bi?ratt, jfr. oversikt bakerst i rapporten.
Rapporten sendes berØrte kommuner, lokale interesseorganisasjoner m.v. til uttalelse og vil sammen med innkomne merknader danne grunnlag for vurdering av prosjektet i Samla Plan.
TromsØ, april 1984
Fritz Rikardsen
INNHOLD
Forord
Fortegnelse over kartbilag
l NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN
I.L Naturgrunnlag
1.1.1 Beliggenhet 1.1.2 Geologi 1.1.3 Klima, hydrologiske og limnologiske
forhold 1.1. 4 1.1. 5
Vegetasjon Arealfordeling
1.2 Samfunn og samfunnsutvikling
1.2.1 Befolkning, bosetting og kommunikasjon 1.2.2 Næringsliv og sysselsetting 1.2.3 Kommunale ressurser
2 BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET
2.0 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 2.6 2.7 2.8 2.9 2.10 2.11
Vanntemoeratur og is Naturvern Friluftsliv Vilt Fisk Vannforsyning Vern mot forurensning Kulturminnevern Jordbruk og skogbruk Reindrift Flom- og erosjonssikring Transport
3 VASSKRAFTPROSJEKTENE •
3.1 Utbyggingsplaner
3.1.1 Kraftverkprosjektene
3.2 Hydrologi. Reguleringsanlegg 3.3 Vassveier og fallhØyder 3.4 Kraftstasjoner 3.5 Anleggsveier, tipper, masseuttak 3.6 Kompenserende tiltak 3.7 Innpassing i produksjonssystemet,
linjetilknyttning 3.8 Kostnader
4 VIRKNINGER AV UTBYGGINGA
4.0 Virkninger på naturmiljØet
4. O. l 4. 0.2 4. 0.3
Arealkonsekvenser Lokale klimaendringer Vanntemperatur oq is
4.1 Naturvern 4.2 Friluftsliv 4.3 Vilt 4.4 Fisk 4.5 Vannforsyning 4.6 Vern mot forurensning 4.7 l{lll turminnevern <1.8 .Jordbruk oq c;k()<Jbl~\Ik
.,
"
4.~;R.eindrift .
" .
4.10 F16m- og ero~jonss~krin~ 4.11 'i'ransoort 4 ;,] .. ~ Begional Økonomi
o~P.s\'MMERING S'; O; · qtby,ggJ.~~lsp~ah . '. ' ';, '5 :'1" konsekven'ser ved e"eotuell utbY99 ing
:"iJ~'~,.rqt~l~ , 'ti "
FORTEGNELSE OVER KARTBILAG
Alle kartbilag er samla bakerst i rapporten, med unntak av kartbilagene som viser utbyggingsplan med anleggsveier, dammer og linjer. Disse fØlger etter kapitel 3. Øvrige tema har fØlgende kartbilags nr.:
Bosetting/kommunegrenser
Naturvern
Friluftsliv
Vilt
Fisk
Vannforsyning
Vern mot forurensning
Kulturminnevern
Jord- og skogbruk
Reindrift
Flom- og erosjonssikring
Is/vanntemperdtur/klima
nr.l
For tema merket med stjerne * er det ikke utarbeidet temakart.
l. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN
I.l Naturgrunnlag
1.1.1 ~~1~~~~~h~~
utbyggingsprosjektet ligger i Bardu kommune, like nordvest for kommunesentret Setermoen, Langvatn og Veslvatn foreslås regulert og kraftstasjonen er tenkt plassert ·ved HØyetverrelva omlag 750 m ovenfor HØgda.
1.1.2.1. Berggrunnsgeologi.
Bergartene i området tilhØrer de kaledonske dekkene. De er
alloktone (skjØvne), og har varierende metamorfosegrad.
Glimmerrike bergarter som glimmerskifer og glimmergneis er
dominerende innen området. Disse bergartene finnes i en
nordØstlig sone som strekker seg fra vestsiden av Langvatnet
i vest til omlag 100 m o.h. ved HØgda i øst.
Fra vestsiden av Langvatn og videre mot vest finnes det marmor,
som vesentlig består av kalkspatmarmor. Stedvis innen marmor
finnes det tynne lag av.. glimmerskifer. Ved utlØpet av Ves~
vatnet går det en 2-400m brei sone av kvartsitt mot nord.
Kvartsitten kan fØlges rundt Leirvassfjellet i sØr, og svinger
videre mot vest.
1.1.2.2. Geomorfologi.
Langvatn og Veslvatn ligger i et skogkledt heiområde 220-350 m
o.h. Området er gjennomskåret av flere mindre dalsystem som
er berggrunnsgeologisk betinget. Morfologisk består området
aven haugete topografi med avrundete former. Disse er
dannet både i lØsmasser og fast fjell med tynt lØsmassedekke.
I tillegg til dalene som er strukturgeologisk betinget, er
det også forholdsvis mange glasifluviale dreneringskanaler med
myrdekt flat bunn. Disse svinger rundt hauger, går parallelt
med mindre åser, og er med på å framheve den haugete topo
grafien i området.
1.1
1.1.2.3. Kvartærgeologi.
Stordal Trinnene ble avsatt ved bunnen av fjordene for 9-
10 000 år siden, i Preboreal tid. I fØlge latet~ie Stordal
morener funnet omlag 15 km mot nord, kan Langvatnet ha vært
dekket av innlandsisen da Stordal Trinnene ble avsatt. Den
videre tilbaketrekkingen skjedde hurtig, med stor avsmelting
langs brefronten.
Det er registrert rester aven randavsetning over området.
Den krysser Langvatn 3-400 m fra vestenden, og danner et smalt
sund. Avsetningen kan følges videre mot sØr, mot vestbredden
av Leirbekkvatn. Randavsetningen er forholdsvis lav, og flere
steder mangler den helt ved at dreneringsspor skjærer igjen
nom den. Det kan tenkes at avsetningen tilhører Stordal
Trinnene, men den kan også være noe yngre.
Det Øvrige området er dominert av jevnt morenedekke, gjennom
skåret av dreneringsspor. Den mest markerte smeltevanns
kanalen kan fØlges over eidet fra Langvatn til Leirbekkvatn.
SØr for Veslvatnet finnes det et lateralt dreneringsspor,
delvis i fast fjell. Dette er trolig dannet langs bremarginen,
omlag 300 m o.h., under en stagnasjon i tilbaketrekking.
Fra Veslvatnet og videre mot sØr finnes det et mektig bunn
morenedekke , og bare stedvis er fast fjell syn<ilig.
Området har typisk innlandsklima med forholdsvis varme somre og kalde vintre. Nedslagsfeltet har normal årsnedbør omkring 700 - 800 mm. Gjennomsnitttemperaturen målt ved Bardufoss ligger i juli på l4.20 C og i februar på -9.00 C. Gjen20msnittlig avrenning i nedbØrfeltet ligger mellom 40 - 45 L/km IS. Vatna ligger mellom 200 og 250 m.o.h. Elva er opptil 10-12 m brei og har små fosser/stryk og noen djupe kulper. Det er grovt bunnmateriale i elva ned til Høgda. Derfra til innlØp i Barduelva flyter HØyetverrelva i rolige slynger med finere bunnmateriale. Både Langvatn og Veslvatn er næringsfattige. Det er ikke gjort ferskvannsbiologiske undersØkelser i vaSSdraget.
1.2
Vassdraget har de samme isforhold som andre vassdrag i området. Det vil blant annet si at gode isforhold på innsjøene er sterkt avhengig av værforholdene i begynnelsen av vinteren, særlig snøforholdene. Tidlig og stort snøfall kan vanskeliggjøre isleggingen svært mye. En må regne med stor variasjon i tidsrommet for normal iSlegging på Langvatn, fra oktober til desember, og isen ligger vanligvis ut mai. Islagt periode for Høgdtverrelva kan regnes noe kortere, særlig den øvre delen.
Mesteparten av arealet i vassdraget ligger under skoggrensa på ca. 480 m.o.h. Området her er dominert av fine vekslinger mellDm skog, myr og vann.
Skogen består først og fremt aven grasrik blåbærbjØrkeskog, men mange andre bjØrkeskogstyper er også representert. Det fins også litt spredt furu og or.
Myrene består for det meste av åpne hellende intermediære til rike typer. I vest og nordvestenden av Langvatnet er et også en del igjengroingsmyr. Det er også en god del intermediære og rike myrer over skoggrensa. Fjellvegetasjonen ellers er dominert av de rike typene, men en har også spredte innslag av fattigere typer.
1.1.5 ~~~~lfQE9~li~9
Totalt nrdbØrfelt i Høyetverrelvvassdraget er 47.6 km 2 . Av dette vil kraftverket utnytte 32.2 km 2 i de Øvre deler av nedbØrfeltet. Mestparten av nedbØrfeltet ligger under skoggrensa. (450 m.o.h.), og det er betydelig skogarealer av ulikbonitetsgrad. Jordbruksareal utgjør en liten del av nedbØrfeltet, mens storstedelen av myrområdene er dyrkbar jord.
Arealfordeling i Høyetverrelva
Jordbrukareal
Skogareal- hØY- og middels bonitet
lågbonitet og skogkledt
Myr (herav dyrkbart 1.345 km2 )
Vannareal
Fjell og annet areal
Totalt
(km 2 )
0.545
8.6
impediment 10.7
1.8
ca. 3.5
ca.22.4
47.6 km 2
1.3
1.2 SAMFUNN OG SAMFUNNSUTVIKLING
1.2.1 BEFOLKNING, . BOSETTING OG KOMMUNIKASJQN
Anleggsvirksomheta vil foregå i Bardu kommune, lokalt på HØgda ca. 3 km nord for Setermoen sentrum. Dagpendlingsområdet består av kommunene Gratangen, Bardu, Salangen, Målselv og SØrreisa. Dagpendlingsområdet vil heretter bli betegnet som region. Kommunene Gratangen, Bardu og Salangen hører til SØr-Troms handelsdistrikt. Målselv og SØrreisa hØrer til Finnsne~ handelsområde.
Tabell 1.1 Utvikli~9 i folketallet f~a 1900 f~affi til 1982. ut9ingen iV ~ret
1 'iDO 1665 164;~ 2437 3827 1943 1151::! 194c. ..-;--",:-r" 2355 3Q88 5584 -,";".-. ..-;·r. 1,Sl:3/;. ~LOl LO"'O
1970 1893 3895 2357 7864 3141 1';'150 1980 ll .. 95 4058 2507 7777 3508 19545 1'182 1674 4068 ,?C' .-;: . .-.
L.~''-O 7813 3526 l no '>'
Kilde: Stitistisk sentrilbyr~
Tabell 1.2 Naturlig tilvekst, flytting ø~ saffila tilvekst i ~, gjennoffisnitt for irene 1980-82
Gt' atangen Bardu S~rreiSi F~lket
Naturli~l tilvekst -0.4 1.1 O. 1 0.7 n " u ... 0.5
Nette. flvttinil -0.5 -0.9 O. 't -0.1 0.3 O ' - • i..
Samla. n .• tilvekst -0.8 0.2 O ,-,
• 7 0.7 O.l,. u ...
Kilde: Statistisk sentralbv~i
Det har vært en svak tilvekst i folketallet i regionen de siste år. Gratangen og Målselv har hatt nedgang i folketallet, Gratangen i lang tid, Målselv siden 1970 (tabell 1.1). Det skjer innflytting til kommunene Salangen og Sørreisa, og fra flytting i de andre kommunene (tabell 1.2).
1.4
Fram mot år 2000 ventes at folketallet i regionen skal være stabilt eller gå svakt tilbake. Del ventes at Gratangen og Målselv vi l f å færre innbyggere, mens folketallet i de tre andre~kommunene ventes å stige svakt (tabell 1.3).
. - , l • '-~
- _ _ o
Folket~11et i kOffimu~e~e or 31.12.1982 00 rr~ffi5kriuln~ au folketill~t i kommune~e. fo rd elt o~ ~ldErsklis5er: All. Kl 82 - Niturli~ tilu~kst oluss ' flvllina ut (/"i flytte l end ense n siste 3 ir.· . .
1'1'82 1 '7";'0 2000
15 I:..'-~ 67+ 15 66 67+ 1.5 I:. ,~. ,~. 7 i -
Ct· ... ti n{l en 1674 ZO bO 1 ',. 1 57~! l 'o' ,-, 19 1517 l '7' 62 l ,o,
'o' ,;. ... ~ , Bil /-du ,,068 2" 64 ,o,
4206 0', 6'-~ 10 4344 . ~.--:. 65 l l "
, LO .~' '-'. , arH;len ."'."',.,. ... ,< <c, 17 2(,40 23 , • , < 2747 " ,~, 05 l L ':>41 L·.'LO "-' ... '0 ';' j , ~. L'
Nid 5 to 11.' 781 :-: -,o 64 ,
l 7420 22 {"ol., j 2 ..,. "'. '-,.-. .::.:: i:'l~ . ,-.
Lv , I L";":' l .~.
~:;0 rrei Sd. 35Zt. ?" 62 • • 3-::~30 2Z • SI:. 12 ...,..., ..... "'" .-. ,~,i~ . , l . , , , ..:../ .;. J L":" ,
19474 ... , .... , .' I:" .... , , ,I:" " L. L. t,.;..... J .;' i.':' '~ ' ... ' l '-
152651 21 67 12 157078 2 1 67 l~
Det er ikke fast bosetting i anleggets nedbørsområde.
Kommunikasjon.
Det planl agte kraftverket vi l ligge ca. 3 km fra Setermoen sentrum. Bardufoss flyplass ligger på Andselv ca. 30 km fra anleggsområdet.
1.2.2 NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING
f;,t· .. li 1.4 r fkfS.~ll" '. Il,. H "~""ff. tllf' "."."11 "11 l .•• "'" 1'~7D (. ~lrr fnlH) (.~ 1"'30. (lv,.- ~oo ll.fr.
-- .. _-------- ------- _.-.---- -_ ._--- -------_ .. . -._---_.--.------_._.------_ .. _------_._--
~:v I r, r" .. - ---~r I.~ ;: -li;;:~" :-r,y~~r -ij;;:;:t;: f r ;;;s i-:i571 7 ,~ •. i;;
1 .;.l~1l r' ~ " HoI1 i " 4usLor,lf\l~ .,Io. t.I",t~lf _ .. _._---------_ . _._-- ... _ .. --------- ------_ ... _---_._---------_ .... _-------- _._----------
~.,'~l.,dr .
f:.,-,j" ' 3. l ."'.,r" 1'1 . l • ~ l .. ;' ''· ''~I,.
;:81· i 04t., ~74 \
~O': .. i ; :~4 ~,
4';". ::0 l ~.~ ( 11,?t- J t-':G! ~.?~i l';'~(
~~,?'f ) IOO~1 :324 ) ~::.?(
11;;') ~J3! ~7{,) 11 (2~1 48SJ I/,H·( 1614 ) S t I to)
17&1 St-l ( 77H I': (<':/,) $ 18 ) 306~ l ':<1471 "fll'11 ;::84 ) 1 ;:3 1 ( IL OS) $II?I
" ,,' -,7DOI " " 11! 14) 3 41 18·)
" 3) I iC 11 I '" ~n " $1 %:(S~I
'" " 14( 17) '" " "fllOI 4<,:(<':$)
" ~. ) 'fI IO l '" " '" " ~·Sl 4'1) L S (Ill 14 ( 1'1) '" 8) 7( 101 HI.:<I )
1.5
• c:l • ,_I Arbeid5kr~ftregn5k~p for kommunene. Alle t~ll for 1980,
arbeidsledighetstall for 1982 i parantes.
Gratangen Bardu Salangen Målselv SØrreisa
T i l to u.j il. d, . k. r ti ft. - Arbt?l,jsløshet ~:; y 5 5 .: l 5 ti t. t e b ,) -
914 3126 1277 33 (46) :,":.:1 (51) 47 (47) 64 (73) 4t.( 62)
5 ti t t. l k 0:' IT! rr,u n .: r, - U t ~I .: r, d l l ri :;; + I n r, Cl e r, Ij l l r, 9 c: l l e l" J ~. il. r t, k l" ~ f t
t:" .-: ,-, "_1._-'.;, .. -J. I ,_I
-,,-, .-: .:, •• :'L.,
1666 .. -.,-, l "1.:;'
530 2003
Kilde: Folke- 09 boli9tellin9i1 1980~ SSB
172 77
772
3062 470 /1-,'-, 6f .;"~I
3025
1231 :303 131
1059
): Personer meldt til arbeidskontorene som helt arbeidsløse, etter kjØnn og alder.
Fra 1980 til 1982 har det vært en Økning i arbeidsledigheta i regionen. Salangen er eneste kommune som ikke har hatt Økning i arbeidsledigheta i denne perioden. Gratangen har størst ledighet med 8% i 1982 (tabell 1.5).
Primærnæringene.
Andel sysselsatte i primærnæringen i regionen ble halvert i perioden 1970 til 1980. Primærnæringene sysselsatte i 1980 9% av de yrkesaktive i regionen (tabell 1.4). Gjennomsnittsalder på mannlige jordbrukere var i 1979 52 år. Av de 897 jordbrukerene som finnes i regionen får 45% mindre enn 10% av nettoinntekta fra jordbruket (tabell under).
NØkkeltall for primærnæringene. Samletall for regionen.
Totalt jordbruksareal er 57458 daa. Av dette er ca. 93% fulldyrket. Gjennomsnittlig bruksstØrrelse er ca. 64 daa. 21% av brukene har mer enn 100 daa jordbruksareal. 56% av eiendommene har mindre enn 250 daa produktivt skogareal, mens 11% har mer enn 1000 daa skogareal.
Antall bruk
Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift.
Andel av familiens nettoinntekt som kommer fra bruket prosent
<10 10-49 50 -89 90+ %
406 156 74 261
Kilde: Landbrukstellinqa 1979
1.6
fangst og fiske har 82 sysselsatte i regionen. Denne næringa er viktigst i Gratangen kommune hvor de sysselsatte utgjør 4,6% av den yrkesaktive befolkninga eSSB, yrkesaktive 1 6 år og over, etter alder og næring).
Industri, bY9ge- og anleggsvirksomhet.
Det finnes flere selskaper i regionen som anlegget kan få nytte av, både større entreprenører og private maskin- og lastebileiere. Flere bedrifter leverer trelastvarer. Det finnes både pukkverk og mindre anlegg for knusing og sortering av grus i regionen.
1.2.3 KOMMUNALE RESSURSER
T abe II , , 1 • ,~,
F.:,ikJt ... 11 .-, . .;. l • , 1981
:3 kiltt.rr ':'~ il. l ~ , ,~ifl.
Sk ... t~ !:' ''''\. Jd.nln • (l!}~,. i' . ~ i l
u n.j E' ; i ~ ri • [lrift~ir,r, l . * DI'ift '~ut~J.** Ut 9 . n~'bY9 9 /
r, y e ... rll e9\1~Ht LinE - , .
-' . el')
Rer.ler/ilv,j'r , i: il ;} sk ... lle r
l.l~ 81:~
27 e.S ...... ,-.. .... ~ .... ~o I
• =1:',-, 1 .... ' ... · C·
11(~2:=: 112:~4
ZOt.2 10100
l
(, 9 skil tleul.) • IS' t j
. o. k li 'J d ,. ,
Ur.d",,',)! sno ,-,I:' ~ '-'
404(;. (Kr. pr.
5916 1 ~ .-, "t\:.
895 10307 8844
1166 3190
~!l
60
~i:di: Sl ... listisk senlr ... lbvri
S~l~npen Målselv Sørreisa
252:~ 775~~ 3526 ir,nt'Y9l:H-f)
3004 3970 :' l 07 Z{)61 477 1078
1297 1275 1341 11145 3450 'i4Z5 J0220 7390 8~:54
4352 2017 1 b5 ~: 13760 ..... , ..... o .... ~,:.,:. 3500
41 37 25
,-,I:' o ... ' 75 ,-,I:'
': ...... '
Fylket
14 756:~
3850 1138
1290 9059 8343
17 03
4 ln~l. s k~tle r~ overf~ri~~er~ ekskl . kOffiffiunens forretningsdrift ~ * E k ~ ~ l. kommunens forretnin9sdrift
Det forventes liten v e kst i regionen fram mot år 2LiUO.
1.7
Det har vært god boligbygging i regionen i de siste åra, men aktiviteten har gått noe ned (tabell 1.7). Det kan påregnes noe ledige tomter for boligbygging i regionen.
Tabell 1 . 7 FullfØrte boliger
Ar Gratans:en Bardu Salang:en Målselv SØrreisa
1980 1 1 45 37 64 41
1981 8 50 20 55 38
1982 1 4 47 36 93 28
Kilde: SSB, byggearealstatistikk
Det er lite ledig kapasitet i grunnskolen. Ny skole blir ferdig i Bardu i løpet av 1984, og skolesituasjonen ventes da å bli bedre.
2 BRUKS FORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET
2.0 Vanntemperatur og is
Det er ingen faste målestasjoner for måling av vanntemperatur i vassdraget.
Bruk av isen ------------Isen er relativt lite brukt i næringsinteresse, både på elver og innsjøer. Området ovenfor HØgda er imidlertid mye brukt i friluftssammenheng. Vassdraget krysses derfor av skilØpere, men mye av trafikken tvers over HØgdtverrelva går over ei bru som er rett nord for Fossmyra.
2.1 Naturvern (kartbilag 2)
2.1.1 Områdets egenart
Området ligger i sin helhet innenfor Troms submaritime bjØrke- og furuskogregion, underregion: Harstad-jLyngenområdet.
Mesteparten av nedbØrsfeltet ligger under skoggrensa (ca. 450 m.o.h.). Området her har fine vekslinger mellom ulike typer bjørkeskog og rikmyr. Vann og elver utgjør en stor del av arealet.
Landskapet har rolige former. I sØr er det bare en liten overgang før en er over i Salangsvassdraget som er varig verna. I vest og nord er det lave fjell, bortsett fra Storala i øst som går opp i 1237 m.o.h.
Området nord for ei rett linje fra Storala vest til Tverrfjellet, inngår i Kampen-jHjerttind-området- Dette området omfattes av fylkesplanvedtekt av 14.10.77. Intensjonene med vedtektene var å sikre området mot endret interesse av å beholde området ubebygd. Fylkesplanvedtektene har allikevel ikke hindret bygging av ei 420 kv. kraftlinje gjennom dette området, og samtidig gjennom Høgda-området.
Tekniske inngrep i området ellers er moderate.
2.1.2 Verneverdige og interessante området og forekomster.
I østenden av Lingvatnet er det registrert flere arter av vannplante~. Dette er ikke vanlig i de vassdragene i regionen som er undersøkt i forbindelse med Samlet Plan.
Ved Strypet i Langvatnet, og rundt store deler av Vestvatnet er det sumpvegetasjon bestående avelvesnelle og storstarr. Dette er ikke vanlig i de undersøkte vassdragene i regionen.
Ved TjØrna er det et større område med rik igjengroingsmyr. Området har sannsynligvis vært en del av Langvatnet tidligere. Rik igjengroingsmyr er ikke observert i noen av de andre vassdragene som inngAr i S~lnlet Plan i regionen.
2.1
2.1.3 Referanseområder.
Det forholdsvis store antall vegetasjonstyper innenfor et lite og lett tilgjengelig område, gjør at området har stor lokal pedagogisk verdi.
2.1.4 VurderiQ9 av vassdraget i regional og nasjonal sammenheng.
Med de inngrepene som er foretatt i området i dag, antas det at området bare har lokal verdi i naturvernsammenheng.
2.2 Friluftsliv (kartbilag 3)
Egnethet. 2 Det slake skogsområdet i det nesten 50 km store nedslagsfeltet er lett å ferdes
i, sommer som vinter, og er godt egnet for dagsturer med utgangspunkt fra
Sætermoen/Høgda. Terrenget mellom Sætermoen og vassdraget er mest brukt
til slike dagsturer.
Terrenget går mot vest og nord over i et større fjellområde, med topper på
12-1300 m.o.h. Dette gir mulighet for flerdagsturer i relativt urørt natur
sommer og vinter.
Vannbasert aktivitet er sterkt begrenset på grunn av at vassdraget er drikke
vannskilde for Sætermoen. Fossen i vassdraget har en viss opplevelsesverdi
om sommeren. Sportsfiske er ikke tillatt for andre enn grunneiere.
Ved Langvatnet har grunneierne 9 hytter og 3 naust.
Bruk.
I dag er terrenget nord-vest for Sætermoen svært mye brukt som turområde.
Med utgangspunkt i lysløypa ved Sætermoen går det skiløyper ut i området, de
lengste er på flere mil og går over fjellet til Skoelvdalen etter traseen for
det tradisjonsrike Reistadløpet som starter fra Sætermoen.
Terrenget mellom Sætermoen og Langvatnet brukes mye av forsvaret og idretts
laget til O-løp.
Det er godt om skogsbær i området.
Hovedsaklig er det befolkningen på Sætermoen som bruker området, men de lange
turløypene og muligheten til flerdagsturer har også brukere fra et st~rre
geografisk område.
Området er det mest brukte i Bardu nest etter Altevatnet,til friluftsli\!I
2.2
Vurdering.
Nedbørsfeltet har gode muligheter for utøvels~ av friluftsliv sommer og vinter.
Sett i sammenheng med tilgrensende fjellområde har området verdi i regional
sammenheng for friluftsliv.
Det er begrensning i bruken av selve vassdraget fordi det er drikkevannskilde
for Sætermoen.
På grunn av nærheten til Sætermoen har området stor verdi for rekreasjon,
For flerdagsturer og for friluftsliv i relativt urørt natur har Bardu flere
alternative områder lenger øst i kommunen.
2.3 Vilt (kartbilag 4)
Det er stor bestand av elg i området. Vår, sommer og høst brukes arealet om
kring Langvatnet, mens vinterbeitet er best i nedre del av vassdragets nedbørs
feIt. Muligens bruker elg fra andre deler av kommunen dette området som vinter
beite.
Bjørn, jerv,gaupe og oter forekommer i området, uten at en kan si at området
er et kjerneområde isolert sett.
Det er godt område for lirype og fjellrype i terrenget nord for Langvatnet.
Området har få muligheter for klippehekkende rovfugl, og det er relativt få
arter vannfugl ved vassdraget.
Representativitet.
Nedbørsfeltet er lite, og det er bare lauvskog (nesten). Få vannfuglarter er til
stede, ellers er de vanlige viltartene i regionen her. Området vurderes til
å være lite til middels repr.esentativt for indre Troms.
Referanseverdi.
Det er vei fra E 6 opp til Langvatnet, der er hytter og Sætermoen har vannfor
syning fra vassdraget. Det er ikke kjent at området har noen spesiell verdi
som referanselok<Jlitet i vilts()mm~ntI!2ncJ.
Produksjonsverdi
Det kan felles 8 dyr på vald som hØrer til nedbØrfeltet noe a~ arealgrun~lage~ faller utenfor nedbØrfeltet. srnåvil~produksJon er god lomradet nord for Langvatnet.
2.3
Bruksverdi.
Noe av snaufjellområdet i nord er statens eiendom, forøvrig er det privateid.
Ca. 10 jegere deltar i storviltjakten. Antall småviltjegere i området er
ukjent, men i Bardu er det totalt ca 460 jegere. Nærheten til Sætermoen
høyner områdets bruksverdi.
Samlet verdivurdering.
Området har middels verdi for vilt, samlet vurdert, og da er det lagt
vekt på at nedre del av vassdraget er viktig som vinterbeiteområde for elg.
2.4 Fisk (kartbilag 5)
Langvatnet har overtallig røyebestand, en liten ørret-stamme og mye lake.
I Veslvatnet er det samme tilstand, det er muligens litt bedre kvalitet på
fisken der, men den er under middels. Det er lite ørret i Langvatnet, i
fangsten er en ørret pr hundre røye alminnelig mengdeforhold.
Representativitet.
OVfJrL.-l1l).fj røyebestLlnd [li] lil:l~n j,.1rrp.tt)(~~,t[jnd I~l' rnr!f]l~t lIimliq i fylk'3l, lIiJSS
r.1riIlJI~t I~r" p~'1 den måtr!rl nJpr·l>cil!n1:id:j\;t.
Referanseverdi.
Det er bygd ut vannverk i vassdraget, og det er planer om å flytte inntaket
opp i Langvatnet. Det har vært satt ut fisk i vassdraget. Nedre del av elva
er påvirket av vannstandsendringer i den regulerte Barduelva. Det er ingen
kjent referanseverdi for fisk i vassdraget.
Produksjonsverdi.
Mulig avkastning er omkring 5 kg/ha, i alt ca 1000 kg i Langvatnet. Denne er
i dag på langt nær utnyttet.
Bruksverdi.
P.g.a. vannverket er det restriksjoner på fisket, bare grunneiere kan fiske der.
De 9 grunneierne som fisker, gjør det i beskjedent omfang. Restriksjonene
på fisket begrenser bruksverdien.
Samlet verdivurdering.
Begrensningene i forbindelse med vannverket gjør at verdien for fisket er
vurdert til liten Uten vannverket ville verdien vært middels.
2.4
2.5 Vannforsyning (kartbilag 6)
Bruksverdi.
Setermoen tettsted og garnison tar i dag vann fra en inntaksdam i Høgtverrelva. Inntaksdammen er i tre og er bygd i 1950. Inntaket ligger på ca kote 180 m.
Fra inntaksdammen føres vannet til en åpen dam som fungerer som utjevningsbasseng. Dammen ligger på ca kote 140 m. Ved utjevningsdammen renses vannet ved siling og desinfisering (klo.ring).
Fra dammen forsynes Setermoen tettsted og garnison, som omfatter en befolkning på mellom 4000 og 5000 personer. En stor andel av denne befolkningen er soldater og annet personell fra.Forsvaret. Den eksisterende bebyggelsen ligger hovedsaklig mellom kote 70 m og kote 120 m.
Det fremtidige forbruket antas imidlertid å Øke slik at eksisterende inntak vil få for liten kap~sitet. I tillegg er nedslagsfeltet utsatt for forurensning på grunn av Økt fritidsferdsel og militære aktiviteter i området. på dette grunnlag ser kommunen det som en viktig oppgave å sørge for et bedre og sikrere inntak. Kommunen Ønsker derfor å flytte inntaket til Langvann eller Veslevann for også i fremtiden å få hygienisk tilfredsstillende vann i tilstrekkelige mengder. Et forprosjekt utarbeidet i 1980 konkluderer med at Langvatnet er det gunstigste alternativ. Den nØdvendige regulering av Langvatnet som en fØlge av vannverksplanene er på 0,2 m som forutsettes gjennomført ved nedta~ping av vatnet.
Bebyggelsen fra HØgtverrelvas utlØp i Barduelva og oppover langs HØgtverrelva (ca. 15 hus og gårdsbruk) får vann fra brØnner.
Ved Lang- og Veslevatnet ligger i alt ca. 15 hytter. Disse baserer seg på henting av vann enten i bekker eller i de 2 vatna.
For Setermoen finnes ingen annen praktisk utnyttbar vannkilde.
Bebyggelsen langs H(~tverrelva kan alternativt knyttes til Setermoen vannverk.
2.5
2.6 Vern mot forurensning (kartbilag 7)
I området som blir berørt av utbygging er det
idag ingen resipientinteresser. Det finnes 7 hytter
ved Langvatnet, og en antar at aktiviteten er lav
i området. Vann fra vassdråget har god kvalitet
og benyttes som drikkevann.
Det ventes ikke resipientmessige konflikter ved
utbygging av vassdraget.
2.7 Kulturminnevern (kartbilag 8)
Vassdraget har fra gammelt av vært en viktig ferdselsåre
mellom kyst og innland. Det er derfor gode muligheter
for funn fra steinalderen.
En må kunne anta at området i en tidligere fase av veide
kulturen var innlemmet i et kystsamisk siidaområde, der
befolkningen foretok sesongmessige flytninger innen dette
området for best mulig å utnytte de tilgjengelige ressurser.
Næringsgrunnlaget var basert på jakt, fangst og fiske. Det
er registrert en dyregrav nord for Fosshaug bru over Bardu
elva, 3 dyregraver NØ for Nyland og 40 stk Ø for Nyland.
Disse kulturminner er formodentlig fra den samiske veide
kulturen. Ved systematiske registreringer er det sannsynlig
at en finner kulturminner fra denne periode også innenfor
nedbØrsfeltet.
Fra 1500-tallet og framover er det opplysninger om kyst
samisk bosetning. Marke bygdsbosetningen i Bardudalen går "-....-/
tilbake til 16-l700-tallet da tidligere reindriftssamer slo
seg ned her. Det er opplysninger om 2 rydninger, den ene
"Isaj{heimen" N-for Langvatnet og den andre "Mongiplassen"
Sø for Langvatnet. Ut fra topografi og vegetasjonen å dømme
2.6
Den norske bosetningen tok til med DØla-innvandringen på
1800-tallet. Denne bosetning har etterlatt seg en mengde
kulturminner. ø for Langvatnet er det registrert 2 naust
brukt i forbindelse med innlandsfiske. De ligger helt ned
til v~nnet. Her er også registrert en sæt~rplass med en
laftet seterstue. Ved gården HØgda er det registrert 2
mØlledemninger. På samme stØl er det også registrert et
gårdstun med 4 bygninger. Videre er det registrert et
våningshus, tilhØrende en tidligere sæterplass. Sæterdrift
har vært en viktig del av jordbruket i Bardudalen. Ingen
sæter er tidligere registrert her så det er viktig å bevare
disse for ettertiden.
Etter overgangen fra veidesamfunnet, har området vært vår-,
sommer- og h østbei te for rein tilhØrende Konkama reinsogn .
Reinbyens bruk av området er godt belagt allerede
fra 1600-tallets arkivmateriale. Den intense bruk
i forbindelse med reindriften har etterlatt seg en
mengde spor i form av boplasser, telt- og gammebo-
plasser og en rekke tekniske anordninger i forbindelse med
driften.
ø for Langvatnet er det registrert en gam@etuft og en boplass,
S for Langvatnet er det registrert en boplass. N for Langvat
net er det registrert 4 ildsteder sannsynlig boplasser eller
rasteplasser.
Det er videre opplysninger om en eldgammel flyttevei for
rein nevnt som stedsnavn M~dinjuoski (Veiskar) som går på
ø - siden av Langvatnet , og en hvileplass for rein i Lang
vasslia N for Langvatnet.
Området tilhØrer nå 20 Hjer~nd reinbeitedistrikt.
2.7
Området har betydelig kunnskapspotensiale omkring ulik
samisk næringstilpasning og bosettingshistorie samt den
senere bosetningen av innvandrede dØler fra SØr-Norge.
Muligens vil en også kunne finne minner fra forhistorisk
tid. Kul turminnene har meget hØy kunnskaps veC'd i av
b~de lokal og regional betydning. ~inne~e har
også pedagogisk verdi og opplevelsesverdi. Noen av Kult:.Ul"-
2.8 Jord- og skogbruk (kartbilag Il
Næringsmessig oversikt over landbruksintressene i Høgdtverrelv -vassdraget:
Antall Bruk i drift Hovedintekt landbruket Biinntekt landbruket Jordbruksareal Storfe (melkekyr + slaktedyr.) Vinter fora sau Skogareal HØg og middels bon.
Lågbon. og skogkl.imp. Myr Herav dyrkbar jord
15 10
2 8
545 da. 1 1 42
8.600 da. 10.700 da.
1.800 da. 1 .345 da.
I tillegg er det 11 bruk i Salangen som tilsammen har omlag 1.600 daa skogbevokst areal, hvorav 600 daa hØg og middels bonitet og 1.000 daa låg bonitet og skogkledt impediment, innenfor nedslagsfeltet. Store arealer dyrkbar jord og prod. skogsmark byr på store utviklingsmuligheter for landbruket. Det er gode skog- og fjellbeiter i området.
2.9 Reindrift (kartbilag 9)
Det aktuelle reguleringsområdet ligger i Hjerttind reinbeitedistrikt som er heilårsdistrikt, men for det meste nyttes som sommerbeitedistrikt.
Pr. 1.4.83 var det 6 reinbruk med tilsammen 1116 rein i distriktet.
Det aktuelle reguleringsområdet er et skogområde med koller,myrdrag, bekkedrag og relativt bratte skoglier i sØr, vest og nord. Beitene i området er best egna til hØst- og tidlig vinterbeite, og har for det meste vært nytta til det. Rundt Langvatn har en flere fine myrer som går heilt ned til vatnet.
2.8
2.10 Flom- og erosjonssikring. (kartbilag 9)
I nedre del av HØgdaelva er flom- og erosjonsplagene store. på grunn av elvas buktninger er oppstuingen under flom store, og hindrer sterkt en utnyttelse av de dyrkbare arealene. Det foreligger sØknad om senking av elvas strekning fra E6 til utlØpet i Barduelva. Planarbeidet er under bearbeiding.
2.11 Transport
Ingen interesser.
3.
3.1
3.1. A
3.1.1.A
3 - 2
VASSKRAFTPROSJEKTENE
UTBYGGINGSPLANER FOR HØGDAELVA I 791 MALSELVVASSDRAGET
Prosjektet ligger i Bardu komnune med en del av nedbØrsfeltet i Salangen kommune. NedbØrsfeltet på 32,2 km ligger nordvest for Bardu sentrum, og har avlØp østover til Barduelva.
Den midlere vannfØring fra nedbørs feltet er på 1,36 m3/sek.
Inntaksmagasin for kraftverket blir Veslvatn, og kraftstasjonen plasseres i dagen ved Høgdaelva ca. 750 m ovenfor HØgda.
Bardu kommune får i dag vann fra Setermoen vannverk i HØgdaelva. Inntaket ligger på ca. k. 180, og inntaksdammen er av tre og bygget i 1950. Ved et utjevningsbasseng på ca. k. 140 renses vannet. For å få sikret hygienisk tilfredsstillende vann i tilstrekkelig mengder også i fremtiden, ble det i 1980 utarbeidet et forprosjekt for flytting av inntaket til Langvatnet eller Veslvatnet.
Utbyggingsplanene for Høgda kraftverk bør sees i sammenheng med den planlagte opprustning av vannverket.
Kraftverksprosjekt Alt. A
Bilag 3.1.A Bilag 3.2.A
VU-skjema Kart
21 HØgda kraftverk
FØlgende hoveddata gjelder for kraftverket:
Installasjon Kraftproduksjon Utbyggingskostnad
1,6 MW 8,8 GWh 2,93 kr/kWh
Kraftstasjonen plasseres i dagen ved HØgdaelva, og kraftverket utnytter et brutto fall på 101 m fra inntak i Veslvatn til utlØp i elven.
2teS/ha46/hb/2
3.2
3.2.1
3.2.2
Magasin
Langvatnet
Veslvatnet
Sum
3 - 3
Driftsvannveien består aven 100 m lang skråsjakt ned til tillØpstunnelen som hlir 530 m lang. Mellom tunnelp-åhugg og kraftstasjon bygges en 90 m lang rørledning av glassfiberplastrør. Undervannet senkes ved kanalisering i elvelØpet over en lengde på ca. 200 m.
Reguleringsmagasinet anlegges i Langvatnet som heves 3 m og senkes 3 m, samt i Veslvatn som heves 3 m og senkes 0,5 m.
Det forutsettes bygget ca. 600 m vei til kraftstasjonsområdet samt ca. 1200 m traktorveier til damsteder og inntak.
HYDROLOGI - REGULERINGSANLEGG
Vannmerker
FØlgende vannmerker er benyttet ved fastleggelse av avlØpsdata:
Vannmerke Nedslags- Observa-felt sjoner km2
V.M. 756 Vassås 533 1913-d.d.
V.M. 757 Malangsfoss 87,6 1907-d.d.
V.M. 1363 Fosshaug bru 1971 1961-d.d.
Magasin
FØr regulering Etter regulering
Areal NV HRV LRV Volum (mill.m3) (km2) Demn. Senkn. Sum
2,0 244,5 247,5 241,5 6 ,2 5,8 12,0
O, l 230 233 229,5 0,3 O,OS 0,3
12,3
2te5/ha46/hb/2
3.2.2.1
3.2.2.2
3.2.3
3 - 4
Langvatnet
Magasinet får--et- -volum -på-- 12, O ---mill.m3som oppnås ved 3 m heving og 3 m senkning. Det bygges en 40 m lang og 6 m hØy hoveddam, og en 15 m lang og 2 m hØY sekundærdam med overlØp, begge dammer utføres som betong massivdammer.
For senkning av vannstanden graves/sprenges en ca. 80 m lang kanal i elveløpet. Luke monteres i hoveddam.
Det vil muligens bli nødvendig med to sperredammer i tillegg til betongdammene. Disse forutsettes bygget av løsmasser på stedet.
Veslvatnet
Inntaksmagasinet Veslvatnet reguleres ved 3 m heving og 0,5 m senkning, som gir et magasinvolum på 0,35 mill.m3. Det bygges en betong massivdam med overløp ved utløpet av vannet. Dammen blir ca. 15 m lang og 5 m hØY.
NedbØrsfelt - AvlØp
Feltets navn Inntakskote Areal Spesifikt Midlere avløp
avlØp
ca. m.o.h. km2 lis km2 m3/s mill.m3/ar
Langvatnet - 27,5 42 1,16
Veslvatnet - 4,7 42 0,20
Sum 32,2 1,36
Restfelt Høgdaelv 15,4 41 0,63
Merknader:
Det fremtidige vannbehov for forsyningsområdet til Setermoen vannverk er beregnet til 44 l/sek . i gjennomsnittlig forbruk. Dette tilsvarer ca. 3,3% av midlere avløp fra nedbØrsfeltene. Maksimalt døgnforbruk er beregnet til 88 l/sek.
2te5/ ha46 /hb/2
36,5
6,3
42,8
19,9
3 - 5
3.2.4 Vannføring etter utbygging
Bilag 3.3.A Profil av vassdraget med beskrivelse av vannføring etter utbygging.
Utbyggingen vil fØre til redusert flomvannføring i HØgdaelva.
3.3 VANNVEIER
3.3.1 Driftsvannvei
Fra - til Type Lengde Tverrsnitt (m) (m2 )
Inntak - tillØpstunnel sjakt 100 4
Bunn sjakt - påhugg tunnel tunnel 530 6
Betongkonus - kraftstasjon GUP-rør 90 0,5
Kraftstasjon - elvelØpet kanal 200 18
3.3.2 FallhØyder
Høgda kraftverk
Overvann maks./min. kote 233/229,5
Undervann " " 132
Brutto fall, middel (m) 99,5
Netto fall, middel (m) 98,0
2te5/ha46/hb/2
Falltap (m/100 m,
0,054
0,018
1,36
0,001
3.4
3.4. l
3.4.2
3.4.3
3 - 6
KRAFTSTASJON
Teknisk beskrivelse
Kraftstasjonen plasseres i dagen ved Høgdaelva ved vestre ende av Fossrnyra. Fra inntaket i Veslvatn fører en 100 m lang skråsjakt med tverrsnitt F = 4 m2 ned til tilløpstunnelen som blir 530 m lang og får tverrsnitt F = 6 m2. Mellom inntakskonus i tunnelen og kraftstasjonen legges et 90 m langt ø 0,8 m glassfiberplastrør. UtlØpet går gjennom en kort kanal til Høgdaelva, som senkes ved kanalisering ca. 200 m.
Installasjonen blir et Francisaggregat på 1,6 MW, maks. slukeevne blir 2,0 m3/sek.
Kraftverkets brukstid blir 5500 timer/år.
Manøvrering
Det forutsettes at kraftverket kjØres uten restriksjoner og med en optimal utnyttelse av tilløpet.
Beregningsmetode for produksjon
Beregning av kraftproduksjon er foretatt med Vassdragsdirektoratets simuleringsmodell "Flerverk". Observasjoner for vannmerke 756 Vassås er benyttet ved simuleringen.
2teS/ha46/hb/2
3 - 7
3.4.4 Data for kraftverket (uten restriksjoner)
1.0 TILL0PSDATA
NedbØrsfelt (km2)
Midlere tillØp inklusive flomtap ved inntakene (mil1.m3/GWh)
Magasin (mill.m3/%)
2.0 STASJONSDATA
3.0
Midlere brutto fallh. (m)
Midlere energiekv. (kWh/m3)
ytelse ved midlere fallhØyde (MW)
Slukeevne ved midlere fallhøyde (m3/s)
Brukstid (timer)
PRODUKSJON 1)
Midlere vinterprod.
Midlere sommerprod.
Midlere produksjon
(GWh/ år)
(GWh/år)
(GWh/år)
4.0 UTBYGGINGSKOSTNAD
Utbyggingskostnad inklusive 7% rente i byggetiden (kostnadsnivå 1.1.82) (mil1.kr.)
Utbyggingskostnad (kr./kWh)
Kostnadsklasse
Byggetid (ca. år)
2teS/ha46/hb/2
HØgda kraftverk
32,2
42,8/9,6
12,35/29
99
0,225
1,6
2,0
5500
4,6
4,2
8,8
25,8
2,93
IV
1,5
3.5
3.5. l
3.5.2
3.6
3.7
3.7. l
3.7.2
3 - 8
ANLEGGSVEIER. TIPPER
Anleggsveier
Det forutsettes bygget ca. 600 m vei til kraftstasjonsområdet og ca. 1200 m anleggsvei til damsteder og inntak.
Tipper
Tippmassene fra tunnelen legges ved påhugget og utplaneres. Noe av massene brukes til plastring av avlØpskanal og event. til omlegging av vei langs Langvatnet.
KOMPENSERENDE TILTAK
To hytter samt to naust som ligger nær strandkanten ved Langvatnet vil måtte flyttes noe lenger opp fra vannet.
INNPASSING I PRODUKSJONSSYSTEMET. LINJETILKNYTNING
Innpassing i produksjonssystemet
Kraftproduksjonen er beregnet under forutsetning av at verket samkjøres med landsdelens øvrige produksjonssystem.
Linetilknytning
Kraftverket tilknyttes eksisterende kraftlinjenett i Setermoen-området.
2teS/ha46/hb/2
3.8
3 - 9
KOSTNADER PR. 1.1.82 (7% RENTE I BYGGETIDEN)
l. Reguleringsanlegg:
Dammer Langevatn, kanal Dam Veslvatn
2. Driftsvannvei:
Inntak, sjakt og tunnel Rørledning m/inntakskonus Kanalisering avlØp
3. Kraftstasjon - bygningsmessig
4. Kraftstasjon - maskinelt og elektroteknisk
5. Veier og anleggskraft
6. Boliger - verksteder
7. Uforutsett
8. Investeringsavgift *
9. Planlegging og administrasjon 10%
10. Erstatninger
Il. Finansieringsutgifter 1,5 år
Sum utbyggingskostnad
mill. kr.
1,6 0,4
3,8 0,7 0,4
2,5
5,0
1,2
1,0
2,5
1,6
2,1
1,7
1,3
25,8
* 8% for bygningsmessige arbeider, 10% for maskin og elektro.
Kostnadsklasse IV, 2,93 kr/kWh.
Beregnet etter midlere årlig produksjon.
2teS/ha46/hb/2
3 - 10
3.9 GRUNNLAGSDATA
Rapporten er basert på følgende:
2teS/ha46/hb/2
Kart 1:5000 Økonomisk kartverk
Kart 1:50.000, Serie M711
Befaring
-(
12,0 36,5 \ Langvatnet
\jl------:-........j/ 33
J2 8,2
(0,35,,-6,3- '\ Veslvatnet
\ ~~ ) 5,5 ",-!,y
12,4 42,8
1.Q.. 2,0 0,225
21 HØGDA
•
B I LAG 3.1.A
791 MALSELVVASSDRAGET
:L INSTALLASJON 1,6 MW I NOV. -83
L MAGASIN 2,78 GWh ! <---------l
:L TilLØP 9,6 GWhl I
INGENiØR CHR. F. GRØNER A.S
SALANGEN KOMMUNE
l~~ER
.1 r-l ~ \ 'l .
i {
/
r t
l1.SIlU
'-J
f so. I ,
' O, _-==>-_-===-_ '.
BARDU KOMMUNE
ff~
TEGNFORKLARING :
m$!. REGULERT VANN
~ I$IEGU..UtT ';'4""
..... --- VANJtV{1 MEO lHHrAk
Cl ICAAfTST&SJQtI
----- GRENSE NEoeaASf(U
EKSIS TER(JI()E VEI
•• #.'S. ... ~Æ .. ANLfCiiSVEJ
KAAFT\.IJIIJ(
TROP1S KRAFTfOASYJrilIHG
191 I'IÅLSELVVASSORAGET
11 .HØGO" KRjfTV'ERj(
OV[R5110
BILAG lZ
HA46' 003
INGENiØR CHR. F. GRØNER A.S
CD
r» Cl
w w »
Mo.H
600
500
400
300
200
100
o
Svartebergvatnet MIllELVA HOGDAElV
Langevatnet k.244,5 Inntok for Høgda krot Iverk
veSlvotnet~ 230,0
H~gda kraftverk
BARDUELVA
Km fra Barduelva I I I I I I I I I I I I I
13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 O
UlJertlrt Reau( nn
O -liten vannforing
LENGDESNITT HOGDAELV
4. VIRKNINGER AV UTBYGGINGA
Det er i kap. 3 skissert kun ett utbyggingsalternativ.
4.0. Virkninger på naturmiljØet
4.0.1. Arealkonsekvenser (kartbila 3.2.A i kap. 3)
Kraftstasjonen plasseres i dagen ved HØyetverrelva omlag 750 m fra HØgda på sØrsida av elva. Kraftverket utnytter fallhØyde på 101 m fra inntak i Veslvatn til utlØp i elva. Driftsvannveien består av skråsjakt/tunnel tilsammen 630 m lang. 90 m glassfiberplastrØr fØrer inn til kraftstasjonen. Magasinering i Langvatn (heves 3 m, senkes 3 m) og Veslvatn (heves 3m, senkes 0.5 m). Heving av vatna betyr neddemming/ forsumping av skogareal på 720 daa. For å oppnå senking av Veslvatn graves kanal på 200 m i elvelØpet. Det forutsettes bygd 1.8 km vei/traktorvei. Adkomstveier, rØrgate, kraftstasjon, kanal og kraftlinjer vil tilsammen berØre omlag 100 daa jord/ skog.
Langvatn og Veslvatn foreslås regulert og jordsmonn som fØlge av oppdemming vil bli tilfØrt vassdraget. Vannkvaliteten vil trolig endres. Elva mellom Langvatn og Veslvatn tØrrlegges helt. Elva fra Veslvatn (inntaksmagasin) til etter utslipp fra kraftstasjonen blir stort sett tØrrlagt utenom korte flomperioder. Fra utslipp kraftstasjonen til utlØp Barduelva får HØyetverrelva redusert sommer-/økt vintervassfØring.
4.0.2 ~~~~!~_~!~~~~~9~~~9~~
~~~~~~~~~~. Isleggings- og isløsningstidspunktet vil neppe forandres på grunn av
reguleringen i flg. NVE og vi regner heller ikke med noen klimaforan
dringer ved magasinene.
~~~~~~~~~~~~~~~~. flg. NVE vil Millelven mellom Langvatnet og Veslevatnet gå åpen om
vinteren. Dette vil kunne medføre mer frostrøyk, større luftfuktighet
og høyere lufttemperatur om vinteren hvis det blir regulering.
Også elven nedenfor kraftverket, Høyetverrelven,vil gå åpen om vinteren
(NVE). Her vil det også kunne bli noe økning av frostrøykhyppigheten
og luftfuktigheten. Temperaturen i luften om vinteren vil da også kunne
bli noe høyere. Hovedveien nordover - E-6- krysser over elven ved Mo
egga og man må regne med at den kryssende strekningen av veien vil kunne
få økt rim og is p.g.a. den åpne elven.
IORSlAG TIL SPESIELLE UNDERSØKELSER Vi vil ikke foresl;"l floen spesielle meleoroloqlske rn;'Jllf1qcr l dr"t!.!' !.Il-
fe Il et.
4.1
Tappingen fra Langvatn vil sannsynligvis ikke foregå fra et dyp særlig større enn 6 m, slik at tappetemperaturens avvik fra overflatetemperaturen ikke blir så stor som i mange magasin med stor reguleringshøyde. Likevel må en regne med en tappetemperatur som er noe høyere om vinteren og noe lavere om sommeren enn den temperaturen elvevannet har under naturlIge forhold. Litt av dette avviket fra det naturlige blir redusert ved at tappevannet følger det naturlige elveleiet ned til inntaksmagasinet (Veslvatn). Ved utløpet fra Høgda kraftstasjon blir det i
alle fall noe høyere vintertemperatur og noe lavere sommertemperatur enn under naturlige forhold. Videre nedover Høgdtverrelva blir disse avvikene stadig mer dempet, slik at de ved samløpet med Barduelv vil bli merkbart redusert. Etter blanding med den langt større vassføringen i Barduelv blir virkningen fra Høgda ubetydelig.
Konsekvenser for isforholdene -------------------
Elvestrekningen mellom Langvatn og Veslvatn (Millelva) vil alltid bli isfri, så sant det tappes. Nedenfor utløpet av Høgda kraftstasjon vil elva for det meste bli isfri på strekningen ned til samløpet med Barduelv. Ved forholdsvis lav tappetemperatur og ekstra lav lufttemperatur kan en muligens få isdannelse på den nederste del av strekningen. Ved samløpet med Barduelv kan det bli en mindre råk i isen på Barduelv, dersom Høgdtverrelva ikke er helt islagt før samløpet.
Begge magasinene, og særlig Langvatn, må regne med å få noe oppsprekking av isdekket langs land under nedtappingen. Dette gjelder særlig på strender som er bratte eller sterkt kuperte. Hvis tappingen ikke foregår jamt, men med periodevis stopp, er det også mulighet for oppvatning i sprekkene.
4.1 .Naturvern (kartbilag 2)
4.1.1 Verdiending av vassdraget
Området vil generelt få mindre verdi i naturvernsammengeng.
4.1.2 Konfliktområder
Reguleringa av både Langvatn og Veslvatnet vil gå sterkt ut over myr og sumpområdene i kantene av disse vatnene.
4.1. 3 Positive effekter av utbygginga
Ingen.
4.1. 4 Kompensasjonstiltak
Ingen.
4.2
4.2 Friluftsliv (kartbilag 3)
Verdiendring av vassdraget.
Den skisserte reguleringen vil gjøre området noe mindre egnet for friluftsliv/
rekreasjon, bl.n. ved at det blir åpen kanal med frostrøykdannelse om vinteren
nedenfor kraftstasjonen og fra Langvatnet til Veslvatnet. Det vil også bli
utrygg is ved tunnelinntak/elveutløp.
Konfliktområder.
Like nedenfor det planlagte kraftstasjonsområdet krysser traseen for Reistad
løpet over elva. Her vil det bli åpen kanal som er til hinder for denne
ferdselen på ski om vinteren.
Ved Langvatnet blir 3 hytter og 3 naust berørt av oppdemningen, og ~angvass
området vil bli mindre attraktivt for de grunneierne som i dag bruker området
og vatnet som rekreasjonsområde.
Positive effekter av utbyggingen.
Utbedring av den eksisterende vei vil lette adkomsten for grunneierne.
Kompensasjonstiltak.
Bru over kanalen nedenfor kraftstasjonen vil kunne redusere skadevirkningen
for ferdsel. Oppmerking av områder med usikker is kan være aktuelt.
Flytting av hytter/naust som berøres, vil være aktuelt.
Vurdering.
Området er med sin nærhet til Sætermoen godt egnet for rekreasjon. Ved å
legge vekt på dette, samt at det er stor utfart i området vinterstid, vurderes
konfliktgraden til middels med friluftslivinteressene.
4.3 Vilt (kartbilag 4)
Særskilt berørte områder.
Endrede avrenningsforhold vil kunne få virkning på grunnvannsforhold nedenfor
magasinene. Vinterbeitevegetasjonen for elg i nedre del kan bli negativt på
virket. Denne nedre del av nedbørsfeltet påvirkes til dels også av Barduelvas
vassføring og virkningen aven evt. utbygging i Høgda kan derfor bli moderat.
Åpen elv nedenfor kraftstasjonen kan gi rim/ising på beiteskog, og kan være
til hinder for naturlig trekk for elgen.
Regulering av vannstanden i vatna vil ødelegge vegetasjonen i strandsonen, og
dermed virke negativt f~r vann fugl som bruker dette området. I LE.ngvatnet er
det slik helofyttvegetasjon hovedsaklig i vestenden.
Trafikk og forstyrrelser i anleggstida vil kunne virke negativt for vilt.
KfJmrll?nsasjonstil tak.
4.3
Verdiendring for området.
Dersom det ikke blir negativ virkning på elgens vinterbeite i nedre [jel av
nedbørsfeltet, vil reguleringen gi moderat verdiendring for området i vilt
sammenheng.
4.4' Fisk (kartbilag 6)
Konfliktområder.
Det kan ventes en kortvarig demningseffekt på fiskens kvalitet og størrelse
som følge aven oppdemning, både i Langvatnet og i Veslvatnet. Denne positive
effekten vil snu til en negativ effekt etter som reguleringssonens løsmasser og
næringsstoffer vaskes ut på dypere vannlag. Dette vil gå mest ut over ørret
som fra før har liten bestand, mens røye som kan beite noe mer på plankton l(
vil dominere enda sterkere enn nå. Også røye vil få dårlige~næringsvilkår
enn i dag.
Tørrlegging avelvestrekningen fra Langvatnet ned til kraftstasjonen vil ta
bort en del av ørretens oppvekstområder.
Kompensasjonstiltak.
P.g.a. restriksjonene i forbindelse med vannverl,et bør kompensasjonstiltak
for tapt/redusert fiske settes inn i andre vatn i området.
Verdiendring for området.
Omdldet har lav verdi i fiskesammenheng i da!], lJg d(~n fort~sld ttc rCl]LJl r,rinCJ
vil rlerfor gi moderat verdiendring.
4.5 Vannforsyning (kartbilag 6)
FØlgende konfliktområder er registrert:
1.
2.
3 .
Vannforsyningen til Setermoen gjennom det nåværende inntak til Setermoen vannverk kan ikke opprettholdes etter en kraftverksutbygging som skissert.
Regu~eringen av Lang- og Veslevatnet vil hØyst sannsynllg føre til en dårligere vannklalitet som en fMlge av a~ myromr?der vil bli neddemmet og at erosjonen l strandsonene vil Øke.
For 6 - lY hyt~er ved Lang- og Veslevatnet vil henting av vann perloden kompilseres av senkingen av vatna.
Det blir ingen positive effekter av utbyyqinCjcn.
4.4
4.5.2.
l. I henhold til Bardu kommunes utredning (for~rosjekt) for nytt inntak til Serermoen vannverk,synes det beste kompensasjonstiltak å være en flytting av vannverkets inntak til Langvatnet. De totale kostnader til dette arbeidet er anslått til ca. 3,0 mill. kr. (januar 1984).
2. Det vil trolig bli behov for øket vannbehandling som en følge av dårligere råvannkvalitet på grunn av nedde~ming av myrområder og Øket stranderosjon.
4.5.3.
Med unntak av den dårliae råvannkvaliteten kan de ulemoer som påføres vannforsyni~gsinteressene ved utbyggingen -utbedres ved tiltak.
4.5.4. Behov for videre arbeid. -----------------------
Det knytter seg usikkerhet til konfliktområde 2 under pkt. 4.5.1. ovpnfor. En nøye overvåking av vannkvaliteten i vassdraget f0r og etter utbygging må gjennomføres med sikte på å bestemme hvilke rensetiltak som kan bli aktuelle.
4.6 Vern mot forurensning
Det ventes ikke forurensningsmessige konflikter ved
utbygginga. Spesielle tiltak er ikke nØdvendig.
4.7 Kulturminner
For vurderingen av prosjektet for Samlet Plan er det
foretatt befaring i området rundt Langvatnet av samisk
etnolog, samt på N-siden av Langvatnet fra Ordajohka og
videre ned i området langs elva som munner ut i Barduelva
av arkeolog og etnolog.
befart.
Resten av nedbØrsfeltet er ikke
4.5
4.7 .2 Konfliktområder
Ved regulering av Langvatnet m~d både ~evin~ og
senking p<13m vil samtlige av de registrerte
kulturminner rundt vannet bli Ødelagt. Dette gjelder i alt
7 boplasser etter reindriftsamer og l boplass etter marke
bygdsamer, samt 2 sjeldne naust brukt til innlandsfiske av
dØler. Ved regulering av Veslevatn (+3-0,5) vil kulturminner
kunne bli Ødelagt. Anleggsvei, kraftstasjon, tipp, kanal og
kraftlinje vil kunne Ødelegge kulturminner. Endret vann
fØring i HØyetverrelva vil fØre ~il at to mØlledemninger
som har funksjonell tilknytning til elva faller ut av sin
sammenheng.
Stor reduksjon av kunnskapsverdi, opplevelses~erdi og
pedagogisk verdi. Betydelig inngrep i verdifullt
kulturlandskap med identitetsverdi. Kulturlandskapet blir
forringet og kulturminner vil falle ut av sin sarrunenheng.
Det er behov for systematiske registreringer.
4.8 Jord- og skogbruk (kartbilag ,)
Heving av vannstanden i Langvatnet og Vestvatnet vil forårsake nedd~mming/forsumping av omlag 280 daa prod. skog og 440 daa skogbevokst impediment tilhØrer 7 bruk i Bardu og 2 i Salangen. Denn~ reguleringa vil berØre to hytter og to naust samt stien fram til disse.
Adkomsten til kraftstasjonen vil legg~ beslLlg på 6 daa dyrkbar prod. SKocjsInLlrk. Adkomstvegen~ til de to clLlll1stcdcr oCJ inntakene vil bCl',~U' 1 U ,,~,--! .. ~ prc;Gukti'./ skogsrr.Qrk.
l~y"I''1lltcl v.i L fU11l1Crl' som stcnqscl [Ol" bl'iLcclyt" 0(1 !JcnzjJ"c 1 (1.1. jlL"(ld. ~;k(l'l';[)I,lrk .
1< /'. I I I .'.; t I I ~; I' l// /11. V. v i.
! ': I I l')! !! :) j :', l.! l' .! ,I:, :( 1)\1 ': I ; ,I' I ',I, i'l i I" l! , I:
4.6
Bygging av ny kraftlinje fra stasjonen til eksisterende linjenett vil gå over og legge begrensninger i produksjonen på omlag 70 daa dyrkbar prod. skogsmark.
HØgd-tverrelva fungerer-- i-dag som naturlig sjØl-gjerde.
I vårlØsninga går HØgdverrelva ut over sine bredder. Redusert vannføring i denne perioden vil være til fordel for omlag 60 daa dyrka jord og 915 daa dyrkbar produktiv skogsmark.
Utretting av den nedre del av HØdtverrelva vil kunne være til fordel for de lavereliggende arealer langs elva.
utbedring av eksisterende vegnett helt opp til Langvatnet.
Rørgata bør graves ned slik at den ikke fungerer som stengsel for beitende bufe.
Oppsetting av gjerde der elvas gjerdefungsjon er falt bort.
De to berørte hyttene samt deres naust bØr flyttes.
De inngrep som er planlagt bør kompenseres etter nærmere drøftinger med grunneierne.
4.9 Reindrift
Konfliktområder ---------------
(kartbilag 9)
Ei heving av Langvatn med 3 m vil medfØre tap av verdifullt beitel~nd, spesielt en del verdifulle myrer. Også Veslvatn vil beite ga tapt, men det er begrensede arealer. Ved enkelte hØver skjer det driving av rein over isen. Etter ei eventuell regulering vil isen være usikker og det kan fØre til tap av dyr og ulemper for drifta.
Dersom ei eventuell regulering fØrer til endringer av isforholdene på Barduelva, kan det få negativ betydning for flytting og trekk av rein over isen vår og høst.
Anleggsvirksomhet vil bety uro i beitelandet og dermed ulemper.
~!!E~~~!~9~~!!~~~
Eventuell planlegging og utbygging av dette sidevassdraget må skje i samråd med reineierne i distriktet slik at eventuelle tap og ulemper blir minst mulig. Eventuelle tap/ulemper må kompenseres fullt ut.
~~E~!~~~E!~9
Ei eventuell utbygging vil fØre til liten reduksjon i beitegrunnlaget, men neppe betinge noen omlegginger av drifta i distriktet.
4.7
4.10 Flom- og erosjonssikring. (kartbilag 9)
I følge kap. 3.2.4. vil utbyggingen bety reduse~t flo~vannføring i Høgdaelva. Dette vil gi positive virknlnger.l elvas nedre lØp. HØg vintervannfØring vil deri~ot øke e~osJon~plagene. Kommer senkningsplanene til utfØrelse, vll utbygglngen ~kke få konsekvenser for de nedre områder av vassdraget. Derlmot må tilstrekkelige hensyn til erosjonssikring tas i kanalen fra stasjonen til Høgdaelva og i det område denne senkes.
4.11 Transort
Ingen berØrte interesser.
4.12 Regional Økonomi
[l~t 'Il" tli\rl~~",t,,,, .... l{f'~ "it --le .... tt~~f''''l n;t>n rl <=.> "'lrrl 0 :"i'1";<:>'" r>'" h"''1 .... f't8t '1le rl U"1.'-::',,o""'l"t. ~overl."lR'{li.~ 'l'-,:""iv~'" ,",0ro.'Z'1i!1":'lusi.'~'(P""'1(>tP., 'lP';
fra ,'~t f';:>',tU:Tl "\t r!0 saMfun'1S'll8S'lto:~ f'f)l"'hOld SO!1l "h.nn0 r IItn;"I'1';S
pun~t fo~ h~~ .... ~ni'1~en(> e'1~rer se~ over ti. rl n~ en lite rorut'li~h~'"
m';te. Dett? n;.i'31der f.eb';. for'1ol-1 o'll'(rinc; 1~l)eid::;:"la"".(ei 00;
forholrJ ollk r ing l~om!1lun::tl økonomi on; 1~I"';)ftv('''''~1)8S'(''It.,in~. I senp.rp. vllrrle"'i.nger .'1.V l(f)1")'(Y'et" 11tbyn;g;inn;."lstjl<n"l-1el" vU. en ~"rf'or kU'1n8 komMe fl"~'11 til re~ul~at8r S011 "vviker f""~ ~e SOll h<:>r er ~je'1~itt. '-{'!or S':.0'" Us1'~k~rhetø.n "r ka'1 vans'(elj.~ 8.'1~1. ~s. Sn a'1t3"" "lt t<1l1.en~
i hoverJs"l~ ~r av ri~tig stØrrelsesor~en o~ rl .... rm~~ o:1r rimelin; s'1Mmenl i <7,ninn;Sp;1"11!1nlrtp; prosjekten8 i 'TIe l lo'Tl.
An~åenrJe ~nt, om bR~olknin~, svsselsetti.!11, p~nrlling o~ ko~munal
~konomi i utby~~ingskom~unen o~ til~rAnsRn~~ re~if)n, vtses 1et til k~p. l.? Samfunn o~ s3mfunnsutvikling.
Sysselsettin~ ve rl ~'11eg~et
qye;r;eti~ for anlegget '3r rtntatt :\ være 2 ·'ir. Be'1ovet for <l-:"heirlskr~ft vil ut~j~re CR. ~7 årsverk ~jennf)'Tl ~øle peri0--1en, mei ~oe variasjon fra ~r til Ar. Fordelin~ p~ arb"i~soper"lsjoneft framg1r av tabo.Jlen.
Tabell lo Fordeling av arbeidsoperasjone ft p1 ~rsverk, faser i anleggsperiorlen og pro~~os8 POl" ~jen~ornsnittssysselsetting over ~ret
Arbeirlsoper"lsjO!1
Dammer Kraftst.,rør~ater m.v. Tunneler Veger, """a'c!<Rleir m.v.
Antall 3.rsverk arb.
5 10 10
5
Faser i anleggsperioden
? ,~ Anl.Ar
An l'=!g~~arbp.td~re Rral(l(eperson::..le fJ
Funksjonærer"
4.8
Antall :\rsverk
G.1ennom$n. svssp.lsett:.ing over '\r~t. 1 2 3 4 5
18 2 2
12 '1 ,
o O O
o O O
O O O
----------------------------------------------------------------------Sum 37 15 O O ()
----------------------------------------------------------------------
1 figuren ~r vigt '1vorr1an t1p. p-nl(~ 1. t~ arhrd ~soper~s 1on~r kan passe ,"l inn i anle~~speriodens lp.n~~e "ammen ",,,rl prtJ!>;ntJs" '"or ~.1"!I!lom
sn1tt~syss"lsettingen over året. For de n ... ste operas.1oner vt l ~et være mul1p; ti. hol"" jevn aktivitet gjenn"", h"l" ·'ret. Unntatt e,. <la",bvo;~in .gen, so'" ",-1. ,"o,.e.~å i somm,,""alv~ret. Det forutsettes ~t ~~nne går over 1 se~onger. Det er h~tong1~mm~r 9~m skal bvo;~es. nette tilsier at "esono;v"rtasjo!1ene !'l~r <1"t. o: .1el<ler s'!ss~lsett"!.n.q; tkke l)e"'1Iver bl i. s~ st.o?"e, i dp.t r1~n tvp~ :,.rbeir1s1<raft -1p.t her er tClle om (stor an~el maskin'<jør-erp., .~1 ·'lfr!\r~'" !Tl.v.) l.:~n 8y~s~lsettes ve-1 anr1re d~ler av a,,"!.p.~ .l1;et 1 "i.'1tp.r'1Jllv.sret.
- Ilt)
- , '; - no
;Jrose'lt: . W
pro:"ient: "V !",~""osent. l.V
;).,l.~~q .,",,'3tyr'~P''1 ~.i . ' 1:!",,;"l.rt3t~s . 1()!'"!~"", v~~p.~, ~::\--:l!"!\P."" '"laV •
tunn.;' a r':1~i1e""'e h .... ~'~'(~p~:"son~ 11 (~~I)k'<~!"', se!"'·J"~ .... tn~.'Jper.'3o,,~ l~ M. Va)
Oen re!1;ion.qle r~l{"'utter.i.n~ :=tv anlp.~n;~a"f)ei..t1p.1""~ v1.' .i.. s~ ~all ut~jQre
ca. f). ~ pro~e'1t av ~p. ~om t:!r .sys~e Isa t t i bva;~ ()~ ~nle~.~ innen "01""
.... ~[';ion~n 1. rJ~. ~. A!1'.e~ .~p.t vil S~!~~~S yæ""e av litp.!1 hetydntna; som btf1!"'"rt~ ttl .; npprettt,ol,",e t1:.":~ns ~ll.e"" ""~". ~"ssel.s~tti'1ø:sniv-\et 1. bya;.q;e- n~ ::tnlp..a;~~"'r~!1s.ie"a
Tabell 2. r:je!1nofT1sn.i.tt.li.~ regional rekruttering pr • . ~!".
Typ~
perso~ .1. ' .e
~r3.1~1~'??~ "'"lO!"l:J.lt:!
Anleg'"r.s:=t~"'~id~rp.
Re<;.i.on'll ,",p"<r. ~
9Q. liO.
1 C;
5
?
o
~n l."g~~ ~r 3 'l
o O
O O
O
5
O O
O
An~la~svis vtl -1- 3 arb~i~e,.p. ~~ rørste par ~r ~lvtte til regionen i skatternessi~ fo~stan~, og ~'1 rne~ farnill~. Disse vil fortrinnsvis flytt" til Bar""
Funl<s 1o.,ære'" ne f'"lest~ av ~ruppens medlemmer <er spesi!3.1t"'~np.r1~ folk som følger ~nlen;'"7. rr:=t ster' til sten. En kan 3nta at C:1. 60 orosent av r1is.oqe fl vt te~ m,,~ s in familie t i.l. regionen i ska t ternes .• io; forstan~, -\" fort.r5.nns"is ti.l l1~",'1tl
Fle~tep~!"'tBn av fie S0M flytter inn :ned anlep;ge-t vi.l antagelLa; forl.:=tte ~Of"'1mun~;j .,:ir ~nl~~n:et er fe!",ri:f.r" sl i.l;: ~t effekten p.:\ '<ommunrl1.. ("Il{on()!Tli. m.Va ~~tr r~'.~tjvt ~nrtv~"'~~.
4.9
Q.12.3 Avl~~At ~ysselsettin~
A. rJnrl~r Cirl 18,?:q;~[Jeri()rlen
Ringvirkningene p\ regionniv~ vil avhenge BV flara rorhold, som . ..næringsstrll!<tur+_-101<aliserinp; Og tilpas:'l tng~-/konkurransr:levne. I dette til~elle forutsetter 'It at net for hver anle~gs~rbeir!splass blir 0.10 arheirlsplasser t det øvri~e riæringsliv. For regionen som helhet 'Til c1ette utgjøre ca. 1 ar~eidspl'\s:o::;e!" pr. år.
En usikkerhet i anslaget på +/- 50 prosent vil ut~jøre ca. +/
~rbeidsplasse!" for regionen som helhet.
B. Etter rtnleg~sperio~ens slutt St0rsted~len av rl~nnp. virkningen vil være av midlertidig karakter, ett~r at a~legget er over vil disse arheidsplassene ~alle bort. Anlegget er så lite og ~nleKgstida sA kort at det 'Til være vanske].i~ for annen virksoml-tet ;\ utnytte ve!<stimpulsen fra anlp.'7,q;p.t til varlv; etablering. TJtover r!ette antas l<raftanlegget ,~ gi vnrige arbo.insplasser ror 1 personer.
'1.1?"Q ~Or"l";(:'Ili.!'1n: 'l."l ,.....,.,.n:i,...,"1~l .... ~'(r~1t-t-,0,....i.~rT' """('W" ~~""i"""'-lf"'l+-, c-"~C'"nlC:f"')t-t.;,.,~
o 0; ''''~r1]"111n~~o
1)~'1 ;'t;'~i on~l~ r;yss~1 ~,.."t+ i,I"'\",:r;;-: "i' ,....''')rrl81J~ ')r;.~ ')"i r10"--~ '1'J ~~0rn":1·,""t»l"l~
d'1,'l,oe:lrll_i,n,,;s0mr~j,:,t. T t,q'!cll 3 ':'1'" 'fi, Ilt. r,.,q "',,'1 ?Y]',~n' ~,~ 'C')"'l":]U:1P,S
st<'>rrAlse rr.~1 '1p.nsY:i til .f'ollcp.t,'\ll 0<;, rt'IS'::1n'" t,1 J ,"1'1p.r:,,:,~t, :-0"',31"+,+, ~ennA for~elinp;pY]. :-or1elin<:>; "V innnvt+,pr'1'" ~n:'ln.;~r OgS'1 i taDPlhn.
T3b8 1 1 3, Fordelin~ "IV regionql r~~rutterin~, avlp.rlet svsselsettinrr OR innflvttin,~ mello:"'! '(l)mmunp.'1"!
1(ommun"l Reg. 1"e'-::r. ;:,_rod.
Sysselsettin~ nr. Ar "
-------------------------~--------------------------------------"lr)rrl1.l
Øvri~e kom'nuner
')um
::>5. 75.
lQO.
1
8
1 1
11.12. ') !3e!'ol'(nini1;sut.v;l(ing Beregnet hefolknin~~utviy.ling etter s~rivings111eto~A er vist i ~3.p. l.~.
sto!"e ~vvtk fr~ ~ette.
4.12.6 Lokal hanrlelsetterspØrsel A. Under anle~~sperio1en Anlegl7,sva r er
Il
o
o ')
Cl
o f)
o
')tatistis~ Sentralbyr~~ framAnle~~At vtl 4~kA 'T~~e ;rsa~ til
neIer av anle~gsvarAne, som trelast, sanrl, sem~nt m.v., vil ~unne leveres fra bed~ifter i re~ionen. Vi forutsetter rtt 10 prosent av anleggsvarene lpveres fra ~egionen. Samlet svarer dptte ti' o.n omsetningsverrli fo'" regionen på ca. 1.0 mO'. '{ro Omsetningpn vP være forrlelt over hele anleg~sperio~~n, m9rl noe-variasjon fra ~r til ~r avhengig av anle~~saktivftet.
nagli~varer o~ mvri~e rnr~ruksvare~
For regionen vi.l ,nle~q;et fØre ttl en orn3etnirl':':,9'7\1uling; for rli.'>S8 Vq .... p ....
P'~ ca. O." mi l l .• kroner O"". ,~r, men noe vari3 9,io:i fr'llr ti. l ~r avhen~tg 'IV anleggsaktivitet.
4.10
R. Ette~ a~1p.g~sp~~i0~~ns ~lutt
Situasjonen vil være omtrent som hes~revet un~er ~.12.3 p~n~t R.
4.12.7 Virkn inger for !-::ommunrl l ølconomi A. Un~er anle~~sperio~pn Inntel(ts~katt
De '<ommunale skatteinntekter vil variere 1'\oe fra ~r til "1", 3.v'1enp;ig a~ anleg~saktlvitet. For hele regionen vil anle~~et gjenno!Tlsntttlt~ g1 ca. 0.0 milLkroner i skatteinntekter pr. år over 2 år. Dette vil fordele seg på kommunene omtrent slik:
Bardu Øvrige kommune'"
0.0 mill.kroner pr. ~r 0.0 ~tll.l<roner pr. Ar
Fo!" alle Icommunene vi lsleatteinntektene utl1,jøre en relativt liten andel av dagens sl<attetnntekter, min1re enn 1 prosent. Skatteø~nin~en vil ikk~ over~ti~e de 3katteutjamnl"~smtdler kommunene idag får. Den '1)l{onomiske effekt for k()MmunA~ Inn r\p.~merl hU liten, idet en risikerer ~t skattp.utjaMnin~smirllene 9kjæres ne~ t1lsvaren rl q.
Dessuten er rlet ~uliR ~t rle kommunale 'lt~irter øk~~, rlp"'som innflytting mF'Jrlfører be "lov for kommunale investeringer.
Innt~~{tc;-, f'O~"""lU8~- 00; 8t'3:1rlO:;JS'3~~'tt fr'" '(r"l.rt"l.""~r;g~t.
J\nlep;g;t>t-.c; ~!"lltt-;oformup. P.'" her8.p.;net til ~"'. ~. 7 1"1 U 1 ."~o.,,,,r. OMtr~nt '1818 :le1s1agsf'e 1 tet ligger i n3r-iu '<o~mu'1p., o~ rlp. ~rlige Sk.qtt8i.nntekte r for r1enne :(OI"l"lUn8" 'ril ~ltgj"lre:
Inntektsskatt fra ansatte Fornueskqtt fra kr~f'tanl. Inntektsskqtt fra ~r~f't~.,l.
Sventu8l1 eien1omssk~tt 0.0-
0.0 0.0 0.0 0.1
mill. ~i11.
"lilL !'1H1..
'.cr. pr. ~r 1{r. pr. ~r
'Cl" • pr. qr kr. pr. ;\1"
----------------------------Sum skatteinnte~ter 0.0- O. 1 mill. kr. pr. l-1r
nette ut~j'!" ~ind"'p. e~" 1 prosent av de samle~e s~atteinntekt8'" 1{O"1-
nuwO'!1 "lotta'" o~ I'li.nrlre en., ~et kO"l"lUn8n motto'{ i s!catteutj3Mninø;sr:Jirl'.er i 1981. "lettoef'f'el<te!1 '{:?!1 s~le~es bli omt!"e~t lik null, 1ersom skatteut1anningsmidlene etter uthyg~in~en blir rerlusert tt'svare.,~e.
Ved innfØring av nytt inntektssystem er det vans~elig å si hvordan '1ettoeffelcten for l-:ommunen ~li"'. I)e Se'{tb~vtse tilskott (1)1.a. ti 1. unr1ervisning) til kommunen vil anta~eli~ f'orbli uo~virket av kraftutby~~ingen, mens derimot 1et g~ne",elle tils~ott kan bli redusert som ~ølge av at Icommunens e~ne s!(?.tt~-Inntektp.l" ø'<er.
'J~r tn.";~ f'on1 !~onsesjonsavq;i ft er i.leke beregnet. '1;J.'('3imal Il.vgt f'tssats I'!r, iføll1;p. re~elver~At, satt til kr. 10,- pr. innvunnet n~turhestekraft, og inntektene vil normalt utgjøre 15-20 prosent av skatteinntektene fra kraftverket. Foruten sk~tter og konsesjo~s~v~irter Kll.n rlet gjøres ~vtaler om spesielle tilsku1r\. Disse kan utformes ~lt etter cte behov so~ er t.ilstede o~ den fctntasi l<om'!\unen '~;'In vise i stne 1(rav.
Tradisjonelt opprettp.s 1~t ~onrl ~ere~net pA tilskurl~ til nærin~s-1riven~e. S~!"li~ v~nli~ ~~ jor~bru~sf'on1 som Rir tilskurlrl til ny~yr~ing, van~in~s8nlegg osv. ~ttp.r~vert har 1et o~s~ blitt alminnelig ~ lage industrifo~rl slle~ hare n~rin~sPonrl. Dette ~an birl"'a ttl ~ S~qr·A ny virk~omhet til di~trikt~t.
5. OPPSUMHERING
5.0 Utbyggingsplaner
Kraftstasjonen plasseres i dagen ved Høyetverrelva. Kraftverket utnytter et brutto fall på 101 rn fra inntak i Veslvatn til utlØp i elva. Driftsvannveien består av skråsjakt/tilløpstunnel og stålrør inn til kraftstasjonen, ialt 720 m. ElvelØpet i Veslvatn kanaliseres 200 m. Reguleringsmagasin 3 m, samt Veslvatn settes bygget ialt
anlegges i Langvatn som heves 3 m og senkes som heves 3 m og senkes 0.5 m. Det forut-1.8 km anleggsvei/traktorvei.
Hoveddata for kraftanlegget.
Installasjon
Kraftproduksjon (midlere år)
Utbyggingskostnad
5.1 Konsekvenser ved eventuell utbygging
~Y9~2!29!§~~_~~9~!~9~~
1.6 MW
8.8 GWh
2 . 9 3 k:dK /Hh (2 5 . 8 mill. k
Regulering av Langvatn og Veslvatn med henholdsvis 6 ro og 3.5 m. Jordsmonn tilfØres vassdraget og vannkvaliteten endres. Elva mellom Langvatn og Veslvatn tØrrlegges helt. Elva fra Veslvatn til etter utlØp fra kraftstasjonen blir stort sett tØrrlagt uten-
()p1 ~;;,orte flomperioder . HØyetverrelva etter utlØpet fra kraft stasjonenfår redusert sommer-/Økt vintervassfØring.
Klima
Ingen endring ved magasinene. på elvestrekninger som nå får åpen vannfØring om vinteren vil hyppighet av frostrøyk Øke. Lufttemperaturen på disse strekningene vil kunne bli noe hØyere.
En må regne med noe høyere vintertemperatur og litt lavere sommertemperatur fra utløpet av Høgda kraftstasjon. Virkningen vil avta etter hvert nedover Høgdtverrelv. Elva mellom Langvatn og Veslvatn og det meste av Høgdtverrelv ned til samløpet med Barduelv vil bli isfri. Hvis Høgdtverrelv er isfri helt ned til samløpet med Barduelv vil det kunne bli en mindre råk etter samløpet. på Veslvatn, og i noe større grad på Langvatn, må en regne med oppsprekking, og muligens oppvatning i sprekkene, langs land.
Naturvern
Området er ganske representativt for regionen når det gjelder veg~tasjonstyper. Landformene er imi~le~tid ikke n~l)rcscntativc fOI- rcgioncn_ Området hilr ogsa tll en ~;tor qr:lCl /Ili:;l(>t :;ill vt'nli. i l1i\l\lI-V(~I-IlS"lnl1l,>nll!~nq ptI 'jrllnll ,IV
v.J!-jyc' t(>kni';k,' illllqr('l), I':i (?V(,llfll<'jl IlttlY<J<Jlll<j vl1 ~'tt,'\ 1 iqC>l'(' 1'('<1U:;('I'" V,j~;"dl',l(Jt'l:; vI'I'di i ll.ltlll'vcrn:;,ll'll1}('llll"I1'1.
5.1
Friluftsliv
Det er stor dagsturutfart i området sommer og vinter. I sammenheng med uten
forliggende område er bruken av området i friluftslivsammenheng av verdi for
befolkningen fra et større område, ellers er det lokalbefolkningen som er de
viktigste brukerne. Ulempene for friluftslivet kan i noen grad avhjelpes
ved tiltak. Restriksjoner i forbindelse med vannverket gjør at konflikten
med friluftslivsinteressene ved vassdraget direkte, er moderate.
Vilt
De største vilt-interessene i Høgdavassdraget er knyttet til nedre del av nedslagsfeltet i strekningen Barduelva -HØgda. Dette er et lokalt viktig vintero~råde for elg. Langvatnet med omliggende vatn har en relativt fattig vannfuglfauna. Områdene nord for Langvatn er gode lirypeområder og småvilt jaktområder. Nedslagsfeltet er et godt elgjaktområde. Endret vintervassfØring i elva nedenfor kraftstasjonen vil berØre vinterbeiteområdet for elg. Langvatnet og Veslvatnet vil bli mindre egnet for vannfugl p.g.a. at vegetasjonen i strandsonen Ødelegges. En regulering vil totalt sett gi moderat verdiendring for viltinteressene.
Fisk
Langvatnet og Veslvatnet har overtallig røyebestandmed liten størrelse på
fisken og dårlig kvalitet. Dessuten er det litt ørret, også den av under
middels kvalitet, og lake.
Regulering vil føre til redusert næringsdyrproduksjon og tidligere vekst
stagnasjon hos fisken. ørretens gyte/oppvekstforhold kan bli dårligere.
Det er restriksjoner på fisket i forbindelse med vannverket, og forringelsen
må derfor betraktes som noe mindre for fiskets vedkommende av denne grunn.
~~~~!2E~Y~!~9
~2E~_E~~Y~~_~Y_~~_Y!~~!9§~~_~2~!!!~~2~E~~~E
Utbyggingen er ikke forenlig med eksisterende inntak for Setermoen vannverk. En flytting av inntaket til Langvatnet er kostnadsberegnet (jan. 1984) til ca. 3.0 mill. kr.
Reguleringene vil trolig endre råvannkvaliteten. vil måtte gjennomfØres.
Rensetiltak
IJot ventes ikke konflikter ved utbyggingen.
LIndersØkeiser eller spesielle Liltak er ikke nØdvondig.
5.2
Kulturminner
Området har en konsentrasjon av mange typer kulturminner
fra flere perioder og ulike etniske grupper. Vassdraget
ligger i en gammel ferdselsåre mellom kyst og innland.
Det er derfor gode muligheter for funn fra steinalderen.
De fleste av kulturminnene blir berØrt ved anleggsdriften.
Dette er et stor inngrep i et verdifullt kulturlandskap
som vil fØre til at kulturminner faller ut av sin sammen
heng.
~2~~:_29_~~29~~~~
I Bardu kommune berøres 15 bruk med tilsammen 545 daa dyrka jord og 1 9.300 daa skogareal, hvorav 1.345 daa dyrkbar jord. 10 av brukene er i drift . I tillegg ligger 11 bruk fra Salangen i nedslaqsfelte t og har 1 , 600 daa skogareal i området.
Store arealer dyrkbar jord og prod . skogsmark byr på muligheter for landbruket.
Hevingen av vannstanden i Langvatnet og Veslevatnet vil forårsake neddemming/forsumping av 280 daa prod. skog, og 440 daa skogkledt impediment. En mindre del av dette arealet ligger i Salangen kommun
Adkomstveger, rørgate, kraftstasjon, kanal og kraftlinj e vil tilsamme berøre 80 daa dyrkbar prod. skog, 10 daa dyrkbar jord og 11 daa produktiv skog.
Redusert flomvassføring i Høgdtverrelva vil kunne være til fordel for 60 daa dyrka jord og 915 daa dyrkbar prod. skog.
Reindrift ---------
De n a ktuell e r egul e ring berører Hjerttind distrikt.
I 1983 var det 6 reinbruk med tilsammen ca. 1·10 r e in
, jist rik ce:.
~ i ~ v e ntu el l r'egulering vil medføre ta p av verdi
:':jllt oe i t.el<1thl, ;:;om i : ... .)rst.~ re!.;:~:e ny~tes som ~'~st-
5.3
~egulering vil medføre usikker is på magasinene og
fare for tap av dyr og ulemper .
~ventuelle endringer av isforholdene på Barduelva
,.,il kunne medføre proolemer for flytt ing og trekk
~ellom distr~ktene Hjerttind og Altevatn .
. .!.nleggsvirksomhet vil bety uro i anleggstida og
dermed ulemper.
:Si eventuell regulering ,.,il neppe medføre noen om
legging av reindrifta i distriktet.
Flom- og erosjonssikring.
En utbygging av vassdraget vil føre til Økte erosjonsplager p.g.a. høyere vintervannfØringer. Blir de senkings- og forbygningsarbeider utført, - som nå er under planlegging, vil det innenfor dette område ikke ha særlige konsekvenser.
Ingen berØrte interesser.
~~9!e~~!_~~Q~Q~!
En utbygging av kraftprosjektet vil få beskjeden virkning for den regionale Økonomi. Dette gjelder også for Bardu kommune. r inntekts-, formue- og eiendomsskatt fra kraftanlegget kan en regne med at Bardu får mellom 0.0 og O.l mill. kr. pr. år. Dette er mindre enn det kommunen mottar i skatteutjamningsmidier . Den økonomiske effek·ten fo:z;- konirnunen kan derfor bli liten, idet en risikerer at skatteutjamnlngsmiqlene blir redusert tilsvarende. r tillegg til dette kommer imidlertid inntekter fra konsesjonsavgifter og eventuelle gevinster fra salg av konsesjonskraft. •.
' : vil under ut~Y99i.~gsp~ri?qe;D _, lG~ 3~ f:! ;:~ ~j,enno,?~nitt ls.~tt~ ca. 4 pe.r~oner . fr~ . Ba~4il:\~9>; r~.gl;driell ,J.orøvr ~g.
kan re<:)nes med 1;) var ig r arHeidsplåS's 'f vJ~Q. ~:~r~ffanlegget. . "f. l
. .1. . . ,~- -",
)amlatplan OMRADEKLASSIFISERING, FORELØPIG KONSEKVENSKLASSIFISERING, DATAGRUNNLAG
Prosjekt:791 21 HØgda Alternativ: ett alternativ Vassdrag:
Fylke(r): Troms Kommune(r): Bardu HØgdaelva
Maks. ytelse (MW): 1.6 Spesifikk kostnad (kr./kWh): 2.93
Midlere årsproduksjon (GWh/år): 8.8 Kostnadsklasse: IV
Brukerinteresse/tema 1 Områdets verdi før
utbygging
2 Foreløpige konsekvenser
av evt. utbygging
3 Datagrunn
lag
4 Merknader
Naturvern
Friluftsliv
Vilt
Fisk
Vannforsyning
Vern mot forurensning
Kulturminnevern
Jord- og skogbruk ative
Reindrift
Flom- og erosjonssikring
Transport
Is og vanntemperatur
Klima
Regiona løkonomi se siste avsnitt kap. 5
1 Områdets verdi før utbygging: Angir en klassifisering av prosjektområdets generelle verdi/bruk sett uavhengig av prosjektet. En slik prosjektuavhengig områdevurdering er et nødvendig utgangspunkt for konsekvensvurderingen for flere interesser, f.eks. naturvern og friluftsliv.
B
B
c B
c
B
A
B
B
B
Klassifiseringsnøkkel: •••• Meget høy verdi • •• Høy verdi
Middels verdi Liten/ingen verdi
2 Foreløpige konsekvenser BV evt. utbygging: Disse konsekvensvurderingene er foreløpige og basert på en vurdering av prosjektet isolert. Konsekvensvurderingene vil/kan for flere interesser/temaer endres når prosjektet vurderes sammen med andre prosjekter i Samlet Plan. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt:
(m. st.) (st.) MEGET
(m. ) (s. ) STORE STORE MIDDELS SMÅ
L I I
INGEN POSITIVE
ELLER NEGATIVE
KONSEKVENSER SMA
NEGATIVE KONSEKVENSER POSITIVE KONSEKVENSER
3 KlaSSIfisering av datagrunnlag. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt: A: Meget godt. B: Godt. C: Middels. D: Mindre tilfredsstillende.
MIDDELS STORE MEGET STORE
r\ l'.,n:!!
[.'dyrapportet' oq/cllcc IJtdt'd'] Jin:kLe til vd~~;dra<Js(appOCL(~flC
for pl~osje};tene i Troms er gitt av følgende:
Is og vanntemperatur
Klima
Naturvern, og fisk
friluftsliv, vilt,
vannforsyning
Vern mot forurensning
Kulturminnevern
Jord- og skogbruk
Reindrift
Flom- og erosjonssikring
VasskraEtprosjektenc (kap, J)
)1,''1 I (lll;! l økonol11 i
- r.JV1~, i skon tot-e t v/ Knu L \'Jold, Oslo, 198J/811
- [)et norske meterealogiske institut.t v/Gustav njørbæk oc] Eirik .]. [·'~~rJ.lll
Oslo, 1~8J/84
- Miljøvernavdelinga, Fylkesmannen i Troms, Tromsø, 1983/811
- Troms fylkeskommune, plan og utbyggingsavdeling v/Odd A.Haldorsen, TromsØ, 1983/84.
- Miljøvernavdelinga, Fylkesmannen i Troms, TromsØ, 1983/84
- Miljøverndepartementet, v/Anne B. ø. Borchgrevink, Oslo, 1983/84
- Fy1kesland~rukskontoret i Troms, jordbruksetaten v/Jermund Prestbakmo, skogbruksetaten v/Carl h_ Liback, 1983/84
- Hans Prestbakmo, 9220 Moen og Steinar Hermansen, Reindriftsadministrasjonen, 9500 Alta,
- NVE, forbygningsavdelingens NordNorgekontor, v/Arne Solvoll, Narvik, 1983/84
- NVE/Vassdragsdirektoratet, Oslo. C; l' ø n e l-, Råd g i ven cl e ing e n i ør, Sanvika, Ingeniør Berdal A/S, Sandvlk<l og Siv. inC], E, Stnl>fIll1\t:' A/:;
Oslo, 1983/84
!')IlJ/HII
FORTEGNELSE OVER KARTDILAG
Alle kartbilag er samla bakerst i rapporten, med unntak av kartbilagene som viser utbyggingsplan med anleggsveiel", dammer og linjer. Di~;se fØlger etter kapitel 3. Øvrige tema har fØlgende kartbilags nr.:
Bosetting/kommunegrenser nr.l
Naturvern ~ Friluftsliv 3 Vilt '7
Fisk 5 Vannforsyning G Vern mot forurensning * Kulturminnevern S
Jord- og skogbruk '1 Reindrift Cf
Flom- og erosjonssikring q Is/vanntemper~tur/klima JO
For tema merket med stjerne * er det ikke utarbeidet temcl.kart.
TEGNFORIlLARING _m"",
."""'"~.~ ..... , NU''''"'~'' AL . """"" ...... N ... .,
9QS€n'NGSSOA'(~ R ,
o ...... , ..... , ... LU<>NO
" ... H .......
O ........ , .. " .. ""_. "y." tt.u. Jf"".øn'U It ....
r f. _ .. " ,. """00 "._''''''0 _ 'H'Ol" •• ' ''''''<'<
/ \ -1--~() '. 1/ -
TEGNFORIILARING u, oy""",,,
a ..... ,,," . . ..... 'nfT"- .. ""'-.. , .... . ....... 'N .. • ...." ... SJo.
SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Troms: HØGDA
.. G, ................ L.AO' ........ ,....,... <01$"".00: 791 MALSELVVASSDRAGET
O . ....,' .. ....,.. . ............." 7 7'
.. "'"-............. 'OUI ..... /l ••
TEMANAVN: Mo ........ · "'01100II . - "'""" .. ' 'u .... " . . .... " ••• "" No. •••• OG '''lX'
..... l . .... " .. . .,.,. • • o , ,,-
BOSETTING/ ''''"''~'"",,, - - ......... "u •• n ......... ' .. ' ............ 0.-.-....' KOMMUNEGRENSER -"-'-......... ' ........ "--. ..... "'., ..
LJ '_.""'NLAG' , ••
,"'.,. 1
_._ ..... -._ ... . ..",,,"" ........... ""', e "'._o,l: N(lO . ...... Mnl . blod ,.32 I
TEGNFORKLARING
OMIVoDU DER YES[J(TllQ KON~l N(T K"N A'lT11 11111 ~ Of'~T . .... R~UU MED RØDT E~s ; \IJl1J l!"
® ... ~."" ....... NP ............ - FORE KOMST '
NR ""TU ......... T Z --1IllI111I1 • _ _ ._" INT ...... ~"
-~. NM .Alv ........ G 00.".0
@ ....... . ". .. 0 ... ' LV ..... --... _ ..... , ....... ~.--.-@ ........ """ p, ", ...... ,,,,,,,,,,",,,,,",,, .. B ""'._.
I ......... ,
'00'"","01 O, 01 ..... _ ..... L --lEOHfOM"""" ' o. U'."""NO.....".". .... 'IN." , ."fn"" •• ,
SAMLET PLAN FOR VASSDRAG
TEMANAVN:
NATURVERN
""-"'. 2
Troms: HØGDA 791 MALSELVVASSDRAGET
MiI .. ' '''k: ,: lDOODO.
"==_-':c:c:-'''' ......,.,.".._-, "-"-'.. ...... '.,.. ... ,,-"'i«, -...,-_.-
Ø .. I ..... , NOO, _ .. "'. bl.d T.,21
-,- 1-1
", ........ -! ... • .> l' /,
., R~ , ........ • ._-
TEGNfORKLARING
O"UCI(R gUl Vl$l"rUG ~QNFlIU ~A" Of'I'STJ. "A"U~U .. ED ""DT
U MnE O""" o., I ~ ... n • • _, I""'- ...... .... .. HV".,,,, ........ " ..... .
'''.11111 ---* "'_l ........ ' ,/"'- ..... I'\.A ..
., ........... . ---.. ........ ,. .. ... ill .... IOIfi' ..... U .... nu ...
-o- ........... GT .... ".,..., ~ I .......
[fl ••••• _ ....... ~ HO .. LlJI'(NIJ,IO • .,
I!II!!!! rU ,"UNT",
@ '''''''Ul'' , ... ~ol ..
4lIIIII1 111 ~,::::!.'OG ...... , ..... '00.'''''''''' , .. ",."",.............., .... , ...... I ... ' .... 0." l
1-
•· ••• Ii.
" ., -1
TEMANAVN:
,. .' , , J
l
"
" V!<~I."IQ . ~ "n~" AI~~
SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Troms: HØGDA 791 MALSELVVASSDRAGET
.. iI .. ,o"-: t : 100000.
FRILUFTSLIV '--===-'''-''''U''~''"",
,_".3
"-"-"".._ .. ' ...... .. ',_. '"'"'" _. __ .-
B .. i . ... ~; N(lO, ..... ""t, bl. d 'Ull
TEGNFORKLARING
" .. RADER D<ER vESIiMTlIG KONfLIKT KAM o~PSTA IoIARK[R~$ MED RODT
Ekl ' O Ha
VIKT IG V'lTOIdRlOE, , - - . . ,
i \ ,~,
~_. _ .. J'
O .. ,,..,, ..... TyDE' o.,,,,. ulf .. ".0'."".0
""'V'o ''''' IlO • .,ll
vilTARTER; REGISTRERTE ARTER ER UNOERSTREKET
E no RY "" R "'DV. LR u ....
H --, FR .""., ••
V VItL.". 5 F s<oo .. t>GL
B ..... ST .. ".· .... '
Ha H'.' OF O ••• I>OL
O 0'" JE "RP, VA ......
L O LOM"" MÅ ~:: .. "OO GH 0""",00' AF AL"""" AN ,.,,,,,.,,,,· DU .., •• SV "'"" SPE ... ",. GJ "'''' SP ...... """L
EN '·"'" KF .. l.<"UGL
DY DY""'" FK "' ..... LL
FUHKSJON :
it " .... ..,.. .. .,. $ _~,."",.A'"
h ... .,""' ... .,. V ",.W"'M'." vi Vl.OM.l.,.
+ lOOC'" ''''10 """'" .... . ' 0.,...." VI""O "",ol",
..+ .'SJOr<'" '''0'10 000 ....
I[ON"' .. U .... ilL
." 'GG'.O'"'''''''''' " ".,, , KA"O"'o .', ,
VILT
4
791 MALSELVVASSDRAGET
MU • • ,oI<k : ' ,'00000,
'------'------'''' .... ,u,."",,'"o"', .. o ......... ',-.... '.. ...... .......... ,,-.... ,.,,"' ............ ,,...-
Of_o' I' I
-- ~~::;~J. -• ,. I :. I 1 , ._
+ T'.~~--
•
TEGNFORKI.A.RING
,-. ..
" .'" -1---,,, ,~'"
O"~'DU DU V(S(NTlI(I .0NF\l.1 UN Eke : CD * OPPSI' "A~URU "EP RØPT
VANNFORSVN'NG: • ........... _ .. , v. ~~· * " ... ..,0_ .. -.. .... _ .. , o_-........ ' .. .... ..,,,""" _o
{r ...... "'" ....... t:::J ...... _ .. -M --~ vO ···_-- .... ....,., .. .... " ....... ~ .. _ .. ..... "" ............ ,
I ... ~,- t:;;.:;1 0..,....00 ........ .". B
__ o
A ."' ..... - ,,- --F • ........ "" .. 'Tf1TTf ''''''.''_00-""l .......... 00 --, '\{
..... _ .... "'l -- .. _ ...... "',.. O -- _00", I ..... , .. .,.,. '",l_'" T TTT ~~oo. S? :.=""'" ~.
" --, @""' .... o .. ""'''''''''" FOAI..OOENSN'IoKl-... _ ...... "", .. G ................ '" ."' .................. S\?~ , .......... A. IlA"'"' AF? :~";-ve ............... , ...
- ' -_o [§] M' •• ""''' AO ·"'-·"""""'" va . .,..... ...... ,. .. .---, .. ......... , AF\? =.-:--_o
"G •• _ ....... ,~." __ ,,,. __ , ... , ... .. ,
TEMANAVN:
\ ,,,
, I , " ,
SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Troms: HØGDA 791 MALSELVVASSDRAGET
" , , -:
Mi".lOii: j : '00 000. , , ". VANNFORSYNING ... ,." ............... ' ._"-..ot,'_.' ..-.......... ,.-
THK., _. 6
_._ ..... -_ ........ , NOO •• _ ""1.
Mad '<J"
, ,
, , ... " . ., . '. " ,etc. ,:'Ji;e,t ," TEONFORlIlARING
OMR.o\OI!~ DU VESENTLIG KONnlKT KAN Of"STA M"AIlUU "UD MOT E~. ~ O
• " .... ,01' .......... , .. .... • """" .......... ,0 ...... '''0 • ''''''''UL ' ...... ,...,.,.. MO''''' .............. ' ........ • uU ....... "OCI. _f,_ .... o.lo"' ....... ........ X _ ... '"-lI , ... , ..... _.". ~ ........ "' ..
• ~~.!.:':'. ... T" ..... 8 , ..... , ........ "", • ., .. o .. "' ... 00 .... ' ...... " .. , ..
_' . . ..... ..... ..... w .... ... ....... 'L ........
e , .. ' ............ .,.., O" ........ • O " ...... _ ..
. ....... Hm .. HAUOl MUS " .. , 'OIM<o, •
.,. .. "UE ....... • ".IfVIN ......... '.N"""' ....... .,. O "n"O'HU'E, '.""0<00"" .
........... H.U"' .... ~ ,« .. U.',,,,,,," O AH"'.UlTU . .. ' .. N • •
.01._" "'TE""" .I\ ~ ...... -.... , ..... t'I " ""un. _ ..... < :;~~.:..:;; ..... ,,,,, • • Uoo,
~--~ .. "' ... .. ,""" .. " ''''''''0
() stJ,lT . ........ " ... .. O ........ "'''"" .. ~ ... '.n ..... ,u ........
SAM LET PLAN FOR VASSDRAG
...................... "NN'" 'MIIIIO'" ~ .. "o ...... 'UNN'''.'' Troms: IIO(;iDA • ... , .. IT ...... .. 791 MALSELVVASSDRAGET
X ..... <PUss. •• " . ..... ",."'N"'" V '0 ....... ".' .......... "00 " ... 00.'0._ ...... ~~ ....... LA"<>SIl ... ...... . ..
........... ...... 'u .... " •• TEMANAVN: * o .......... , ......... , .. ............ u' .. , .... ..... ~ ~.:..::~:~~~T ...... .. ....... . & - •• , .... ".,.." • 101 ......... ": '00 000 .
*H ....... '"'"o .... . ... o_ .... _ .... .,..., ......
01' .. _ .......... "" . ..... ....... _ .... .. .. ".,...,..
O I"!'ODEOOO<I, ........... ,,"'"
KULTURMINNEVERN • , ".
... .. _ ......... ...."',.".-_: '-"-'-" ........ '_ .. ,,-' ''0'0 • '.,.o"a ... m. PION/na .,."0 ....... ' ' - ' '''', •• 00"0 a _o. -_ ..... -
'00 •• 0 .. .., •• 0 ",u,I,"",.',. •• OOJ"'" ."'." , ..... "'" •• , 11 • • 1 ... ,, : NGO, .. ,1. M'TT, blod,.", ,
, >-/'"
"
TEGNFORKLARING
< I ...........
'y-:~+-:
H
OMdMR DU VESENTlIG KON~lIKT UN O'~TJ. M.~K(IIES MED ,"",or Ekl ' /Æ\ -Q)-
"'.'00_......,.., •• '., """,,, .... ,,,,... Il. , TEGNFORKLARIN G "'.OI ' U"
O"AADE"'OUYUlNTLIGKONFlI~TUN E~s ; O"""," OPPSTA MARKERES MED RODT
JORDBRUKSAREAL:
= ."".' .... .0 •• 00 = 00 ""'.I'U.,,"" .... JO • • === ..... "' .. '",LD' •• ' !>MA "., ...
.f ..... Y .. ,.""' ..... L<QQ
DYRKINGSOMRAoER :
111111111 1 "". om .. "._""".
S~OGAREAL ;
* ..... "" O) .. W ... ""
* 0) Iw< ... a .. '''''
BONITETSANGIVELSE :
, L~O OOHfrO' OG
","" 'M" "''''.'
U F
' .0 .. U' .. " ' OII U" ••• 'NG "., .. U"." ",l. ' ''''''''M'''''''' ,,""'"JO," OII"~O<
AN NA AREAL : -.- .,," O .HH ..... '
"" .. ".". J(GN.""" ...... G ,"- u,o,oo"","',O"'''", ,"' ... , ''''O'''G." '
b
.-,r
"
" V!, l e<tla
., 9~," ~nn'1l Al" ~'--:- j _____ ~_: .. "-- ,- - __ o, ,i~·-'l\-:i
r",...j]. t~'
" ,"-"'--
. ,-' 51,.vm:~.;'"
-
OIOT""''''.lHSf . "" .... 01.01 +++++++!- ....... J"OI
..... " .. "DI ... ' ..... , ~ "'.''''''0 ... 0 NU ...... +-+--+ ...... LAG ... ..... su., ........... .,.. 00 .'V. w . . .. M'."'''''''''' -_ .. '.1_ '" O ........ .." ..... ........ ,""'" • "'"".000'." m.~
\.. '" '" KAuuooaowd .. •• UI ........ • Hm. twn . .. YTTII
-}R .& ' '''''00 .,,"
TIL .........
V ... " ,".,.1 w ..... "" •• ""
• Ar, ... ""., .. O vb • • " • . - . ...... 0" ... • """"' ....... " "-'"''''00' .........
SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Troms: HØGDA 791 MALSELVVASSDRAGET
TEMANAVN: LANDBRUK REINDRIFT FLOM· OG EROSJONSSIKRING
MUo" "'k : I : 100000.
L __ -''-__ 3''· ••• ,u",,"M'.G/IO' MIO, - ,,_ ...... ,_ .. .. .... "" ..... ... ,-.. ,."., ...... _.,~ .. -
1o.loko,': NGG. """ M711. bild U321
I s <"" •
•
'"~ TEGNFORKLARING
... ,..
W",""'H" .0. 0:.: ~."~~·,~::~" ,."o'. OG " 'N
W'"-"' •• HO .... :."".
=~.::::'~~.""""". <>li "'N
__ o
o do • "
.... m
, - i
.~~~-
TEMANAVN:
VIRKNING pA
•
N FOR VASSDRAG SAMLET PLA D
Troms: VASSDRAGET 791 MALSELV
~SANNTEMPERATLiR KLIMA
_ ......... 10
blod 14nl NGO. H ,," M1I1,
--,--
: , ~ .1.
Noen vanlig brukte faguttrykk
Biotop Levested . Relativl velavgrenset område med forhold som passer visse planter og dyr.
Bonilet Kvaliteten et jordareal har som voksested (i Jord- og skogbruk) .
Dlversltet, mangfold Variasjon i oppbygning og funksjon i et økosystem
Fornminner Kulturminner fra forhistorisk lid og middelalder (før 1537)
Geomorfologl Læren om formene på jordoverflata, deres opprinnelse og utvikling ,
Hydrologi Læren om vannets kretsløp (sirkulasjon og fordeling) og dets kjemiske og fysiske egenskaper mm
IS98n9 Bunnislsarr/oppbrukket Is som føres nedover vassdraget
Kjøving Isdanneise i underkjølt. strømmende vann .
Kvartærgeologi Læren om avsetninger på og utforming av jordas overflate under og etter de siste istidene
Limnologi Læren om fysiske, kjemiske og biologiske forhold i innsjøer, elver og brakkvannsområder,
Kraftuttrykk HRV, LRV og NV Høyeste regulerte vannstand (HRV), laveste regulerte vannstand (LAV) og naturlig vannstand (NV)
Magasinprosent Magasinets volum i % av midlere årlig tilløp.
Midlere bruUofall Midlere høydeforskjell mellom vannspeIlene ved kraftverkets inntak og utløp.
Midlere nettofall Midlere bruUofaU redusert med totalt midlere falllap
Midlere energiekvivalent Midlere spesifikk produksjon (kWh/m3)
bestemt av midlere nettotall og kraftstasjonens virkningsgrad .
Midlere års~, vlnter~ og sommerproduksjon Midlere årsproduksjon er prOduksjonen et kraftverk vil ha I ett år med normal nedbør.
NaturgeografIsk region En Inndeling av landet i regioner og underregioner ut fra naturforholdene, hovedsaklig bygd på vegetasjon, men også på geologi, klima, jordsmonn og dyreliv.
Referanseområde Naturområde som er lite påvirka av inngrep og derfor kan brukes som sammenlikningsgrunnlag når en vil studere hva som skjer i tilsvarende områder som utsettes for inngrep.
Resipient Mottaker av utslipp fra husholdning, Jordbruk, industri m.m, Resipienten kan være mer eller mindre avgrenset, Leks. en innsjø, ei elv eller et landområde,
Sarr ISkrystaller eller ispartikler dannet i underkjølt, strømmende venn .
SEFRAK -registering En registrering av kulturminner fra nyere tid, hittil for det meste hus
Typeområde, representativt område Område som er typiSk (representativt) for en natur-/kultur-geografisk region, landsdel e.l.
ØK-registrering Registrering (ennå ikke fullstendig) av kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder i forbindelse med det økonomiske kartverket.
Økosystem Samlingen av plante- og dyresamfunn og det uorganiske miljøet de lever i - lnnen et avgrenset område.
Er inndelt i midlere vinterproduksjon (7 mnd .. 1/10- 30/4) og midlere sommerproduksjon (S mnd, 1/5- 3019) ,
Brukstid Midlere årsprOduksjon (kWh) dividert med kraftstasjonens maksimale effekt (kW)
Enheter Effekt: 1 MW-lODD kW Energi : 1 GWh - 1 million kWh
Kostnadsklasser Viser kostnadene ved å bygge ut kraftverk i øre pr, kWh midlere årsprOdUksjon. I Samlet Plan brukes tall pr. 1/11982. Prosjektene kan deles inn i fem kostnadsklasser. Prosjekter i klasse IVer ikke med I Samlet Plan.
I 0- 117 øre/kWh liA 11?-lS6ørefkWh IIB lS6-19Søre/kWh III 195-273 øre/kWh IV Mer enn 273 øre/kWh
Top Related