Download - Juni 2008 - NKRF · 18 - 24 år som fikk sosialhjelp i 2007, antall tilfeller har økt fra 2002, 2003 og 2005 og har blitt redusert fra 2004 og 2006. Det var 30 mellom 25 - 44 år

Økonomisk sosialhjelp

Selbu kommune

Juni 2008

REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS

Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Selbu kommunes kontrollutvalg i perioden mars 2008 - juni 2008. Undersøkelsen er utført i henhold til NKRFs standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Revisjon Midt-Norge IKS vil takke alle som har bidratt konstruktivt med informasjon i undersøkelsen.

Orkanger, 03.06.2008 Arve Gausen /s/ Torbjørn Berglann /s/ Ansvarlig forvaltningsrevisor Prosjektmedarbeider

- ØKONOMISK SOSIALHJELP I SELBU KOMMUNE - 3


Sammendrag I plan for forvaltningsrevisjon som ble vedtatt i kommunestyrets møte den 29.01.07 ble gjennomgang av sosialtjenesten prioritert. Revisjon Midt-Norge IKS fikk i brev av 18.12.2007 bestilling av forvaltningsrevisjonen. Sosialtjenestens formål er å fremme økonomisk og sosial trygghet, bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til økt likeverd og forebygge sosiale problemer, bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Det er derfor viktig at sosialtjenesten yter sosialhjelp i samsvar med lovgivningen og at nivået på stønaden er i samsvar med veiledende satser. Problemstillinger i undersøkelsen har vært: 1. Yter sosialtjenesten økonomisk sosialhjelp til brukerne i henhold til sosiallovgivningen? Problemstillingen utledes nærmere i følgende tema:

• De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad.

• Sosialtjenesten kan i særlige tilfeller, selv om vilkårene i § 5-1 ikke er til stede, yte økonomisk hjelp til personer som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon.

• Sosialtjenesten skal arbeide slik at brukerne på sikt skal klare seg selv. • Sosialtjenestens saksbehandling av økonomisk stønad er i samsvar med lov og

regelverk. 2. Hvordan er utviklingen av økonomisk sosialhjelp? Problemstillingen utledes nærmere i følgende tema:

• Sosial stønad ligger på samme nivå som departementets veileder for økonomiske satser.

• Utvikling av økonomisk sosialhjelp og sosialtjenesten sammenlignet med tilsvarende tjeneste i andre kommuner og snittgrupperinger.

Kriteriene som revisor har brukt i undersøkelsen er hentet fra sosialtjenestelovens bestemmelser samt veiledere til disse, forvaltningslovens saksbehandlingsregler samt tallmateriale fra Statistisk Sentralbyrås KOSTRA - tall. Revisor har intervjuet og hatt møter med rådmannen, tjenesteleder sosial og helse og to sosialkonsulenter i sosialtjenesten. Intervjuer er verifisert. Det er gjennomført dokument- og regnskapsanalyse av regnskap og fra KOSTRA i prosjektet. Det er og gjennomført en gjennomgang av 19 enkeltvedtak som omhandler økonomisk stønad. Revisors konklusjoner i rapporten: Konklusjon på tema 1 er at sosialtjenesten yter økonomisk stønad til brukere som ikke kan sørge for sitt livsopphold. Kommunene Selbu, Rennebu, Frosta, og Tydal har lik oppfatning av utgifter som inkluderes i økonomisk stønad til livsopphold, deres oppfatning er og i samsvar med veiledende sats fra staten. Konklusjon på tema 2 er at kommunen gir økonomisk stønad til de som har behov for å overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon. Konklusjon på tema 3 er at sosialtjenesten samarbeider med andre forvaltningsorgan og i noen tilfeller setter vilkår som på sikt medfører at klienter skal klare seg selv



Kommunen har bevilget egne tiltaksmidler for økonomisk stønad i 2007 og 2008, sosialtjenesten mangler retningslinjer for tildeling av midlene til brukerne. Retningslinjer hadde vært retningsgivende for bruken av midlene til økonomisk stønad etter revisors vurdering. Konklusjon på tema 4 er at sosialtjenesten oppfyller kravene til saksbehandling av økonomisk stønad i sosialtjenesteloven og forvaltningsloven. Sosialtjenesten har saksbehandlingsrutiner men mangler å skriftliggjøre rutinene. En skriftliggjøring av disse hadde vært med å sikre at saksbehandlingen gjennomføres i samsvar med forvaltningslovens og sosialtjenestelovens saksbehandlingsregler ved fravær av nøkkelpersoner, samt å legge til rette for nyansattes/vikarers saksbehandling i en oppstartsfase og redusere risikoen for feil i saksbehandlingen. Konklusjon på tema 5 er at kommunen legger statlige veiledende retningslinjer til grunn for utmåling av økonomisk stønad til livsopphold noe som sikrer prisjustering av stønaden og at anbefalt nivå benyttes. Utvikling av økonomisk sosialhjelp i kommunen viser at: Regnskapstallene for samlet stønad økonomisk sosialhjelp har steget fra 2002 til 2006, men er noe redusert i 2007 og utgjør 1,64 mill. Statistikk fra SSB viser at antall sosialhjelpsmottakere har økt fra 2002 til 2006, men er redusert til 64 i 2007. Årsverk i sosialtjenesten har vært stabilt i perioden 2002-2006. Gjennomsnittlig stønadssum per måned har ligget på kr 6 004 i 2006 til klientene. I 2002 var økonomisk stønad lik dagens nivå mens det var lavere i perioden 2003 til 2005. Sosialtjenesten har redusert samlet stønad og antall brukere fra 2006 til 2007. Sosialtjenesten sammenlignet med tilsvarende tjeneste i andre kommuner og snittgrupperinger viser at: Kommunen har et lavt antall sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere. Kommunen har og lavest antall årsverk til sosialtjenesten per 1000 innbyggere. Kommunen utbetaler høyest gjennomsnittlig stønadssum per mottaker. Klientene har en gjennomsnittlig stønadslengde for de mellom 18 og 24 år på 3,8 mnd. Dette er likt med snittgrupperingene med unntak av gjennomsnittet for landet som er høyere. Klientene har og en gjennomsnittelig stønadslengde for de mellom 25-66 år på 3,9 mnd. Dette er likt med snittgrupperingene med unntak av gjennomsnittet for landet som er høyere. Revisor anbefaler kommunen å:

• Utarbeide retningslinjer for bruk av tiltaksmidler til økonomisk stønad • Utarbeide skriftelige saksbehandlingsrutiner for sosialtjenesten • Vurdere om kommunens utvikling av sosialtjenesten og økonomisk stønad er i samsvar med

ønsket nivå



SAMMENDRAG ............................................................................................................................ 4 1. BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN ......................................................................................... 7

1.1 Om sosialtjenesten i kommunen ..................................................................................... 7 1.2 NAV organisering og kvalifiseringsprogrammet................................................................. 9

2. PROBLEMSTILLINGER, REVISJONSKRITERIER, AVGRENSNINGER OG METODE......................... 10 2.1 Problemstillinger og revisjonskriterier ............................................................................ 10 2.2 Avgrensning................................................................................................................ 11 2.3 Metode....................................................................................................................... 11

3. YTER SOSIALTJENESTEN ØKONOMISK SOSIALHJELP TIL BRUKERNE I HENHOLD TIL SOSIALLOVGIVNINGEN? ...................................................................................................... 12 3.1 Økonomisk stønad til livsopphold .................................................................................. 12 3.2 Økonomisk sosialhjelp i særlige tilfeller.......................................................................... 13 3.3 Sosialtjenesten skal arbeide slik at brukerne på sikt skal klare seg selv............................. 15 3.4 Sosialtjenestens saksbehandling av økonomisk stønad.................................................... 17 3.5 Revisors vurderinger.................................................................................................... 19

4. HVORDAN ER UTVIKLINGEN AV ØKONOMISK SOSIALHJELP? .................................................. 20 4.1 Nærmere om revisjonskriteriene ................................................................................... 20 4.2 Resultat av datainnsamling........................................................................................... 21 4.3 Revisors vurdering og oppsummering............................................................................ 22

5. HØRING.............................................................................................................................. 22 6. KONKLUSJON OG ANBEFALINGER......................................................................................... 23

6.1 Konklusjon.................................................................................................................. 23 6.2 Anbefalinger ............................................................................................................... 24

VEDLEGG 1............................................................................................................................... 25 VEDLEGG 2............................................................................................................................... 26



1. Bakgrunn for undersøkelsen Kontrollutvalget har i møte den 12.11.07, sak 31/2007, bestilt en forvaltningsrevisjon med fokus på sosialtjenesten i Selbu kommune. I plan for forvaltningsrevisjon er prosjektet omtalt som Økonomisk sosialhjelp. Kontrollutvalget ønsket at prosjektet skal ha et brukerfokus. Det var også ønskelig å få belyst satsene for økonomisk sosialhjelp i kommunen. Avgrensingene i prosjektet er gjort etter avtale med Kontrollutvalgetssekretariat IKS - KonSek.

1.1 Om sosialtjenesten i kommunen I dette kapitlet vil revisor gi en beskrivelse av sosialtjenesten; om ansvarsdeling, sosialtjenestens oppgaver, saksgang og hvordan tjenesten er organisert i Selbu kommune. Administrativ organisering Kommunens administrasjon er delt opp i 3 sektorer, som hver ledes av en sektorsjef. Disse er sektor oppvekst, sektor bygdautvikling og sektor helse og sosial. Sosialtjenesten er underlagt helse og sosial. Figur 1 viser administrativt organisasjonskart - helse og sosial

Kilde: Kommunens hjemmeside Helse- og sosialetaten består av flere avdelinger. Etaten har som hovedoppgave å ivareta befolkningens behov for tjenester innenfor områdene helse, pleie, omsorg, sosial og barnevern. Kommunen har et eget klientutvalg (politisk utvalg) som blant annet er klageinstans hvis sosialtjenesten har avslått en søknad. Klientutvalget kan omgjøre sosialtjenestens vedtak. Opprettholdes avslaget, oversendes det til Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Sosialtjenesten 1 Hovedformålet for sosialtjenesten er å fremme økonomisk og sosial trygghet, bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til økt likeverd og forebygge sosiale problemer, samt bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Sosialtjenesten ledes av en tjenesteleder helse og sosial og har 2 saksbehandlere. På kommunens hjemmeside har sosialtjenesten gitt en orientering og oversikt over områder de kan tilby bistand. Her kan nevnes: 1 Informasjonen er hentet fra kommunens hjemmeside og kommunens høringsuttalelse



• Råd og veiledning som omhandler økonomiske problemer, trygdespørsmål, rusproblemer, utdanning, arbeidsledighet, sosiale problemer og familieproblematikk.

• Økonomisk sosialhjelp ytes til personer over 18 år som ikke er i stand til å følge sitt livsopphold (lov om sosiale tjenester § 5-1) eller i særlige tilfeller, ”som trenger hjelp til å overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon”.

Formålet med stønaden er at den skal være hjelp til selvhjelp og midlertidig. Søker plikter selv å arbeide for å bli økonomisk selvhjulpen. Det fremgår videre at hvis man er i en vanskelig økonomisk situasjon og lurer på om man har krav på stønad, bør man ta kontakt med sosialtjenesten for ytterligere informasjon og eventuelt bistand til utfylling av søknadsskjema. All stønad er behovsprøvd, og som utgangspunkt for beregning av stønad er det gitt ut statlige veiledende normer. Disse er kun retningsgivende, og kan reduseres og økes. Dette betyr at stønadsnivået vil kunne variere fra person til person. Sosialtjenesten administrerer og tjenester innen:

• Bostøtte, startlån og tilskudd: Sosialtjenesten administrerer denne ordningen på vegne av Husbanken

• Støttekontaktordningen og privat avlastning • Rus: Sosialtjenesten kan bistå personer i forhold til rusproblematikk

Tabell 1 viser sosialhjelpstilfeller etter utbetalt stønad per år i perioden 2002-2007 2002 2003 2004 2005 2006 2007 1-9 999 kr 38 42 44 30 35 28 10 000-49 999 kr 19 28 22 34 33 26 50 000-99 999kr 4 3 4 6 10 6 100 000-149 000 kr 1 1 0 2 0 2 150 000+ 1 1 1 1 1 1 Antall tilfeller 63 75 71 73 79 64 Kilde: Sosialtjenestens fagsystem Det er en tendens i tabellen at sosialhjelpstilfeller som mottar mindre enn kr 10 000 reduseres i perioden 2002-2007, og at de over kr 10 000 øker. Tabellen viser at det er 28 personer som fikk utbetalt mellom kr 1 - 9 999 i 2007, antall personer ble redusert fra 2002 til 2007. Det var 26 personer som mottok mellom kr 10 000 og 49 999 i 2007, i 2002 var det 19, mens det var flere tilfeller i 2003, 2005 og 2006. Det var 6 tilfeller som mottok mellom kr 50 000 og 99 999 i 2007, antall tilfeller har variert i perioden 2002-2007. Totalt var det 64 som mottok sosialhjelp i 2007, antallet var likt med 2002 og har vært høyere i perioden 2003-2006. Tabell 2 viser sosialhjelp etter alder per år i perioden 2002-2007 2002 2003 2004 2005 2006 2007 18-24 år 13 17 21 18 25 19 25-44 år 29 36 33 36 36 30 45-66 år 19 18 14 16 14 15 67 år + 4 4 3 3 4 0 Kilde: Sosialtjenestens fagsystem Det er en tendens i tabellen at søkere mellom 18 og 24 år øker, de som er over 25 år er noenlunde stabil og de over 67 år er redusert i perioden 2002-2007. Tabellen viser at det var 19 tilfeller mellom 18 - 24 år som fikk sosialhjelp i 2007, antall tilfeller har økt fra 2002, 2003 og 2005 og har blitt redusert fra 2004 og 2006. Det var 30 mellom 25 - 44 år som fikk sosialhjelp i 2007, antallet er noe redusert fra 2003, i 2002 var det færre tilfeller. Det var 15 mellom 45 - 66 år, som fikk sosialhjelp i 2007, antallet er som noenlunde stabilt fra 2004 og redusert fra 2002 og 2003. Det var ingen over 67 år som fikk sosialhjelp i 2007, antallet er redusert fra 2002.



Tabell 3 viser sosialhjelp etter stønadstid i mnd. per år 2002 - 2007 2002 2003 2004 2005 2006 2007 1 mnd 27 31 30 18 21 18 2-3 mnd 24 23 19 28 28 23 4-6 mnd 5 12 9 10 13 11 7-9 mnd 5 4 8 13 12 9 10-11 mnd 2 4 3 4 3 2 12 mnd 0 1 2 0 2 1 Kilde: Sosialtjenestens fagsystem Det er en tendens i tabellen at søkere som har bare 1 mnd. stønadstid reduseres, de som har fra 4 til 9 mnd. øker, mens de resterende er stabil i perioden 2002-2007. Tabellen viser at det var 18 tilfeller som fikk sosialhjelp i 1 mnd i 2007, antallet er redusert fra 2002. Det var 23 som fikk sosialhjelp fra 2-3 mnd i 2007, 11 som fikk sosialhjelp fra 4-6 mnd i 2007 og 2 som fikk sosialhjelp fra 10-11 mnd. For disse gruppene har antallet variert fra 2002. Det var 1 som fikk sosialhjelp i over 12 måneder i 2007, antall tilfeller har variert fra 0-2 fra 2002.

1.2 NAV organisering og kvalifiseringsprogrammet NAV - organisering: Innen 2010 skal alle norske kommuner ha etablert et lokalt Nav-kontor. Ved disse kontorene skal brukerne optimalt møte et integrert kontor, der ansatte i Arbeids- og velferdsetaten og kommunens sosialtjeneste jobber sammen om å finne gode løsninger for brukerne. Tjenesteleder helse og sosial informerer om at sosialtjenesten er i en omorganiseringsprosess våren 2008, og deler av sosiale tjenester skal organiseres under NAV-kontoret i kommunen. Sosialtjenesten blir fortsatt et kommunalt ansvar, men ledes av leder for NAV. Fra statens side er det kun krav om at den økonomiske sosialhjelpen skal inn i NAV, utover dette står det kommunen fritt til å velge hvilke tjenester som skal inn. Formålet med NAV - reformen er:

- Få flere i arbeid og aktivitet samt færre på stønad. - Gjøre det enklere for brukerne, og tilpasse forvaltningen til brukernes behov. - Få en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning.

NAV kontoret i Selbu etableres i løpet av 2. kvartal 2008. Formannskapet har i sak 046/06 og sak 172/07 vedtatt hvilke kommunale tjenester som skal overføres til NAV kontoret. Det ble fattet vedtak om at oppgaver som sosialkontoret i dag har ansvar for/arbeider med overføres til nye NAV-kontoret, med unntak av støttekontakt, privat avlastning, alkoholloven, parkeringstillatelse for forflytningshemmede, transportordning for funksjonshemmede og ledsagerbevis. Kvalifiseringsprogrammet Formålet med kvalifiseringsprogrammet å bidra til at flere i målgruppen kommer i arbeid. Tilbudet er ment for personer som vurderes å ha en mulighet for å komme i arbeid gjennom en tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging jfr. Ot.prp. nr. 70 (2006-2007) Om lov om endringer i sosialtjenesteloven. Dokumentet beskriver blant annet følgende:

Målgruppen omfatter personer i yrkesaktiv alder med vesentlig nedsatt arbeidsevne og ingen eller svært begrensede ytelser i folketrygden eller arbeidsmarkedsloven og som er i, eller står i fare for å komme i, en passiv situasjon preget av inntektsfattigdom. Personer i målgruppen vil også ofte ha andre levekårsproblemer av helsemessig og/eller sosial karakter. Dette handler i stor utstrekning, men ikke utelukkende, om personer som i dagens system er avhengige av økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde over lengre perioder.

Kvalifiseringsprogrammet er ment for personer som vurderes å ha en mulighet for å komme i arbeid gjennom å få tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging, også i tilfeller der veien fram kan være relativt lang og usikker. Ungdom som i dag følger ordinære utdanningsløp, vil ikke tilhøre målgruppen for ordningen. Målgruppen omfatter heller ikke



nyankomne innvandrere som har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram etter introduksjonsloven, eller nyankomne innvandrere som etter introduksjonsloven § 3 tredje ledd har fått tilbud om å delta, eller er deltakere i dette programmet.

Sosialtjenestelovens Kapitel 5A regulerer kvalifiseringsprogrammet og kvalifiseringsstønaden som ble gjeldende fra 1. november 2007.

2. Problemstillinger, revisjonskriterier, avgrensninger og metode I kapitlet vil problemstillinger og revisjonskriterier beskrives, samt de avgrensninger og metodiske valg som er gjort i rapporten.

2.1 Problemstillinger og revisjonskriterier Problemstillinger i prosjektet er: 1. Yter sosialtjenesten økonomisk sosialhjelp til brukerne i henhold til sosiallovgivningen? Problemstillingen utledes nærmere i følgende tema:

• De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad

• Sosialtjenesten kan i særlige tilfeller, selv om vilkårene i § 5-1 ikke er til stede, yte økonomisk hjelp til personer som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon

• Sosialtjenesten skal arbeide slik at brukerne på sikt skal klare seg selv • Sosialtjenestens saksbehandling av økonomisk stønad er i samsvar med lov og

regelverk 2. Hvordan er utviklingen av økonomisk sosialhjelp? Problemstillingen utledes nærmere i følgende tema:

• Sosial stønad ligger på samme nivå som departementets veileder for økonomiske satser

• Utvikling av økonomisk sosialhjelp og sosialtjenesten sammenlignet med tilsvarende tjeneste i andre kommuner og snittgrupperinger

Revisjonskriterier er målestokken som benyttes for å vurdere problemstillingene i forvaltningsrevisjonen. Revisjonskriteriene hentes fra såkalte autoritative kilder. I prosjektet benyttes kriterier fra lover, rundskriv og retningslinjer, odelstingsproposisjoner og vedtak i kommunestyret. I problemstilling 1 og 2 benyttes sosialtjenestelovens bestemmelser samt statens veileder til disse. Formålet med sosialtjenesteloven er å fremme økonomisk og sosial trygghet, å bedre levevilkårene for vanskeligstilte, å bidra til økt likeverd og likestilling samt forebygge sosiale problemer. De skal også bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Loven regulerer i dette økonomiskstønad som sikrer at alle har tilstrekkelig midler til livsopphold i landet. Sosialtjenesten i kommunen skal utrede hjelpebehovet i nært samarbeid med søker. For noen er det for eksempel mulig å komme i arbeid, eventuelt etter en kortere tid i et arbeidsmarkedstiltak. Andre trenger lengre tid i et kvalifiserings- eller rehabiliteringstiltak før de kan komme i arbeid. Derfor bør kommunene i egen regi eller i samarbeid med andre etater ha virkemidler til rådighet i form av aktive, arbeidsrettede tiltak, som bidrar til kvalifisering, attføring eller rehabilitering av den enkelte. Avgjørelser om tildeling av sosiale tjenester skal regnes som enkeltvedtak. Dette medfører at det skapes en rekke viktige rettsfølger som er med på å trygge enkeltindividets rettsikkerhet. Enkeltvedtak uløser forvaltningslovens saksbehandlingsregler med de særregler for saksbehandling som er fastsatt i sosialtjenesteloven. Dette medfører at forvaltningen har blant annet plikt til å påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes, at partene har adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, vedtak skal grunngis og kan påklages.



I problemstilling 2 benyttes tallmateriale fra Statistisk sentralbyrås (SSB) KOSTRA-tall. Sammenligningen mellom de ulike kommunene vil kunne påvirkes av en rekke geografiske og demografiske forskjeller. For å kunne sammenligne talldata fra ulike kommuner har revisor i utvelgelsen av kommuner vektlagt SSBs gruppering av kommunene hvor Selbu er lagt til kommunegruppe 22. I tillegg har revisor valgt ut enkelt kommuner i gruppe 2 som tilhører Sør- og Nord - Trøndelag i sammenligningen.

2.2 Avgrensning Fylkesmannen er tilsynsmyndighet på øvrige deler av sosialtjenesteloven, herunder krav til internkontroll. Tilsynet er nærmere regulert i sosialtjenestelovens §§ 2-6 og 7-10. Tilsynet omfatter kommunenes sosiale tjenester, de særlige tiltakene overfor rusmiddelmisbrukere, kommunenes boliger med heldøgns omsorgstjenester, herunder aldershjem, barneboliger og privat forpleining og private rusinstitusjoner som ikke er innpasset i kommunenes eller helseforetakenes planer. I tillegg omfatter tilsynet kommunenes ivaretakelse av rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming. Slik kontroll skal blant annet skje gjennom stedlig tilsyn. Statens helsetilsyn har fra 1.1.2003 hatt det overordnede faglige ansvaret for tilsynet med sosialtjenesten. Med bakgrunn i kommunens plan for forvaltningsrevisjon, kontrollutvalgets bestilling, tildelte ressurser, og det forhold at fylkesmannen ikke er tilsynsmyndighet etter sosialtjenestelovens kapittel 5, begrenses prosjektet til å omfatte sosialtjenestelovens kapittel 5 økonomisk stønad. Revisor vil også ha fokus på hvordan kommunen jobber mot unge brukere. Blant annet skal kommunen samarbeide med andre deler av forvaltningen, jfr. sosialtjenesteloven § 3-2.

2.3 Metode Revisor har i forvaltningsrevisjonen gjennomført oppstartsmøte med rådmannen og tjenesteleder helse og sosial. I tillegg er det gjennomført intervju med tjenesteleder helse og sosial og to sosialkonsulenter i sosialtjenesten. Intervjuer er verifisert. Det er gjennomført dokument- og regnskapsanalyse av regnskap og informasjon hentet fra KOSTRA i prosjektet. Det er og gjennomført en gjennomgang av 19 enkeltvedtak om økonomisk stønad i sosialtjenesten for å se om disse er i samsvar med sosialtjenestelovens - og forvaltningslovens saksbehandlingsregler. Revisor har vagt ut et tilfeldig utvalg av enkeltvedtak i fagsystemet i denne gjennomgangen. I bestillingen er det bedt om å ha et spesielt søkelys på unge brukere i prosjektet. Det er hentet ut informasjon om dette fra kildene der dette er relevant, utover dette gjelder ikke annet regelverk for denne gruppen. Revisor har ikke intervjuet brukere eller samarbeidspartnere til sosialtjenesten, men har isteden valgt å fokusere på en gjennomgang av enkeltvedtak og informere om fylkesmannens gjennomgang av klagesaker for å ivareta brukerfokuset i prosjektet. SSB publiserer ureviderte tall for kommunene 15. mars, og opprettede tall 15. juni. I nøkkeltallene sammenstilles data som rapporteres direkte fra kommunene til SSB og tall hentet fra nasjonale registre utenfor SSB. Før publiseringen 15. juni har kommunene hatt anledning til å rette feil og mangler i sine data, og SSB har gjennomført kvalitetskontroller og revisjon av datamaterialet. De ureviderte nøkkeltallene pr. 15. mars kan være beheftet med feil. Dette gjør at revisor ikke benytter tall for 2007 fra KOSTRA i rapporten da rapporten oversendes KonSek 4. juni. Revisor tar og et forbehold om feil i kommunens rapportering i KOSTRA i perioden 2002-2006.

2 Som er små kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, middels frie disponible inntekter.



3. Yter sosialtjenesten økonomisk sosialhjelp til brukerne i henhold til sosiallovgivningen?

I dette kapitlet presenteres kriterier, data og vurderinger i forbindelse med om kommunen gir økonomisk stønad til de som har behov for å sørge for sitt livsopphold og om dette er i samsvar med lov og retningslinjer.

3.1 Økonomisk stønad til livsopphold

3.1.1 Nærmere om revisjonskriteriene I kriteriet legges det vekt på sosialtjenestelovens § 5-1 om stønad til livsopphold samt juridisk litteratur og rundskriv for å belyse lovteksten. I Sosialtjenestelovens § 5-1 om stønad til livsopphold De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad. Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen. I juridisk litteratur som omhandler klage over tildelingsvedtak etter sosialtjenesteloven § 5-1 (Aslak Syse 1997) beskrives følgende:

Ut fra ordlyden er dette en rettighetsbestemmelse. En person som er i den situasjon som fastsatt i vilkårene, har krav på økonomisk stønad. Bestemmelsen er på den annen side upresis ved at det ikke framgår hvilke utgifter sosialhjelpen skal dekke, og bestemmelsen inneholder ord og uttrykk uten et klart avgrenset innhold, jf. "livsopphold" og "økonomiske rettigheter".

Rundskriv til sosialtjenestelovens kapitel 5 - økonomisk stønad gir en beskrivelse av området og beskriver at Sosialtjenesteloven § 5-1 gir bestemmelser om betingelsene for stønad til livsopphold. Det følger av bestemmelsen at den som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomisk rettigheter, har krav på økonomisk stønad. Bestemmelsens primære mål er å sikre alle som oppholder seg i Norge forsvarlig livsopphold. Utgangspunktet er imidlertid at hver enkelt først skal utnytte egne muligheter eller hjelpeordninger for å kunne forsørge seg selv. Når alle aktuelle muligheter er utnyttet fullt ut, men ikke strekker til, har den som ikke kan sørge for sitt livsopphold krav på økonomisk stønad til livsopphold uansett årsaken til hjelpebehovet. Rundskrivet beskriver og at livsopphold er ikke et entydig begrep. Det er ikke nærmere presisert i loven hvilke utgifter som omfattes av begrepet. Loven gir heller ingen veiledning om nivået på den økonomiske hjelpen som gis, men det er forutsatt at alle skal sikres et forsvarlig livsopphold. Flere hensyn må balanseres ved vurdering av søknader om økonomisk stønad til livsopphold:

• For det første hensynet til at stønaden skal utmåles etter en konkret vurdering av den enkeltes faktiske behov

• For det andre hensynet til likebehandling i den forstand at grunnlaget for vurdering bør være det samme uavhengig av hvor i landet søknaden behandles

Rundskrivet beskriver at økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven er en skjønnsmessig ytelse. Sosialtjenesten har både rett og plikt til å utøve skjønn ved vurderingen av om det skal ytes stønad, og ved utmåling av stønaden. Stønaden skal utmåles på grunnlag av en konkret vurdering av den enkeltes faktiske behov. Som et ledd i vurderingen av stønadsbehovet, skal det foretas en konkret vurdering av hvilke utgifter som er nødvendig for å sikre søkeren et forsvarlig livsopphold. I rundskriv A-36/2007 - Statlige veiledende retningslinjer for utmåling av økonomisk stønad beskrives det at statens satser omfatter utgifter til det løpende, daglige livsoppholdet som mat og drikke, klær og sko, husholdningsartikler og hygiene med mer, TV-lisens, avis og telefon, fritidsaktiviteter, fritidsutstyr til barn og reiseutgifter (bruk av offentlig kommunikasjon i forbindelse med daglige gjøremål).



I samme rundskriv beskrives det og at boutgifter, strøm og oppvarming, bolig- og innboforsikring og innbo og utstyr inngår i kjerneområdet i livsoppholdet, men er ikke inkludert i beregningsgrunnlaget for de veiledende retningslinjene. Spørsmålet om stønad til dekning av denne typen utgifter må vurderes særskilt i hvert enkelt tilfelle. Dette gjelder også dersom stønad utmåles på grunnlag av de veiledende retningslinjene.

3.1.2 Resultat av datainnsamling Tjenesteleder helse og sosial sier at kommunen kartlegger om søkeren oppfyller lovens kriterier til bistand gjennom samtale. Søker må også dokumentere eventuelle inntekter. Det er en samtykkeerklæring på søknadsskjemaene, der søkerne gir sosialtjenesten tillatelse til å innhente data blant annet fra trygdeetaten. Statens satser ligger til grunn, men sosialtjenesten utøver skjønn. Det er og noen søkere som mener at de har krav på økonomisk stønad, men som faktisk ikke har det. Tjenesteleder helse og sosial sier og at hvis kommunen avdekker at søker har langvarige og koordinerte tjenester, tar kommunen i bruk individuell plan (IP). Det er ikke det første som gjøres, for sosialtjenesten må kartlegge og utrede behovet først. De fleste søkere sier at de ønsker seg jobb, men leder ser at det ikke alltid er slik. Kommunen må jobbe med å bygge relasjoner for å løse dette. Sosialkonsulentene sier at søkerne må dokumentere at de oppfyller vilkårene etter lov om sosiale tjenester § 5-1. I tillegg vurderes og muntlige opplysninger fra søkeren. Sosialkonsulentene bruker bevisst sosialtjenesteloven og dens rundskriv i vurderingene av søknadene, og ser om de oppfyller vilkårene. Alle fra 18 år og oppover kan søke økonomisk stønad. I realiteten omfattes også hele familien der det er familie. Revisors gjennomgang av 19 saker bekrefter det inntrykket tjenesteleder og sosialkonsulenter gir av kommunens saksbehandling for økonomisk sosialhjelp. 7 av sakene i utvalget gjelder økonomisk sosialhjelp etter § 5-1 og 4 saker gjelder både §§ 5-1 og 5-2. Tabell 4 viser utgifter som inngår i stønadssatsen for livsopphold for enslige i 2006 Selbu Rennebu Frosta Tydal Veiledende

retningslinjer Mat/drikke ja ja ja ja ja Klær/sko ja ja ja ja ja Innbo og utstyr nei ja ja ja nei Reiseutgifter ja ja nei ja ja Telefon-/avisabonnement/TV-lisens ja ja ja ja ja Fritidsaktiviteter ja ja ja ja ja Husleie/ boutgifter nei nei nei nei nei Kilde: Statistisk sentralbyrå

Tabellen viser hvilke utgifter kommunene legger inn i økonomisk stønad basert på statens veiledende satser og hvilke ugifter som gis i tillegg til normen. De veiledende retningslinjene beskriver hvilke utgifter som staten legger inn i økonomisk stønad som for enslige er på kr 4 720 i 2008. Tabellen viser at Selbu kommune beregner utgifter som inngår i beregningsgrunnlaget i samsvar med statens veiledende retningslinjer. Tabellen viser at alle fire kommunene inkluderer mat, drikke, klær, sko, reiseutgifter, telefon og avvis, fritidsaktiviteter inn i stønadssatsen. Dette er i samsvar med veiledende norm. Boutgifter og innbo og utstyr inkluderes ikke i den økonomiske stønaden for Selbu kommune noe som er i samsvar med normen fra staten.

3.2 Økonomisk sosialhjelp i særlige tilfeller I dette kapitlet presenteres kriterier, data og vurderinger i forbindelse om kommunen gir økonomisk stønad til de som har behov for å overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon og om dette er i samsvar med lov og retningslinjer.



3.2.1 Nærmere om revisjonskriteriene Revisor har vektlagt sosialtjenestelovens § 5-2 stønad i særlig tilfeller samt rundskriv til sosialtjenesteloven for å belyser lovparagrafen. Sosialtjenestelovens § 5-2 viser til at sosialtjenesten kan i særlige tilfeller, selv om vilkårene i § 5-1 ikke er til stede, yte økonomisk hjelp til personer som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon. Rundskriv til sosialtjenestelovens kapitel 5 - økonomisk stønad beskriver at formålet med bestemmelsen er å fange opp ulike behov for hjelp som ikke dekkes gjennom stønad til livsopphold etter § 5-1. Bestemmelsen skal bidra til å øke muligheten for å realisere lovens målsetting om at alle skal være i stand til å sørge for seg selv. § 5-2 er en utpreget skjønnsmessig bestemmelse. Den gir vide rammer for når hjelp kan gis, men ingen nærmere veiledning for når hjelp skal gis. Selv om hjelp etter § 5-2 ikke er en pliktmessig ytelse, kan det i det konkrete tilfellet være åpenbart urimelig ikke å yte hjelp, slik at vedtaket kan omgjøres av klageinstansen i medhold av § 8-7. Rundskrivet beskriver videre at det for det første kan gjelde utgifter som i det konkrete tilfellet faller utenfor rammen for § 5-1, og med andre ord ikke er nødvendige for søkerens livsopphold. For det andre kan situasjonen være at ikke alle andre muligheter til selvforsørgelse er forsøkt. Hjelp etter § 5-2 vil kunne gis i svært forskjellige situasjoner, og til ulike persongrupper. Bestemmelsen er særlig aktuell i situasjoner der søkerens livssituasjon er blitt, eller står i fare for å bli, så vanskelig at vedkommende ikke kommer videre uten hjelp. Rundskriver viser og til at bestemmelsen gir sosialtjenesten mulighet til å gi økonomisk stønad dersom det er særlig ønskelig å stimulere visse tiltak, eller å komme i gang med bestemte aktiviteter. Rundskrivet beskriver også at ved vurderinger etter denne bestemmelsen kan sosialtjenesten legge mindre vekt på de økonomiske forholdene, og mer på andre hensyn, enn ved en vurdering etter § 5-1. Eksempelvis kan hensynet til barn, søkerens fysiske og psykiske helse, muligheten for å få en meningsfylt hverdag og lignende tillegges avgjørende vekt. § 5-2 kan for eksempel være hjemmel for å yte stønad til at nødvendig ledsager kan være med en funksjonshemmet på ferie. Bestemmelsen vil også være hjemmel for å yte stønad til ferie- og fritidsaktiviteter for barn, som ferieleir, besøk hos besteforeldre og lignende.

3.2.2 Resultat av datainnsamling Tjenesteleder helse og sosial opplyser at kommunen alltid gjør en vurdering etter § 5-2 hvis det gis avslag etter § 5-1. Da kan sosialtjenesten legge vekt på svært ulike forhold med det formålet å hjelpe vedkommende på sikt. Politisk er det sagt at det skal legges vekt på brukere med barn, og sosialleder sier at det gjøres; de kan få innvilget stønad til klær og fritidsaktiviteter. Ansatte i sosialtjenesten samarbeider om ulike saker. Tjenesteleder helse og sosial sier:

Vi har ikke noe veiledning for denne paragrafen, bortsett fra at vi bruker rundskrivene aktivt. Vi kan også ta en telefon til andre kommuner. Det har også hendt at jeg har brukt fylkesmannen på vanskelige saker.

Tjenesteleder sier at i tillegg til ungdommene er det folk med lave trygdytelser som får stønad etter § 5-2. En del av dem har psykiatriske diagnoser og problematikk. Det er ikke realistisk at alle disse skal komme i jobb igjen. I tillegg har kommunen noen som faller litt mellom, som ikke har opparbeidet noen rettigheter, og som er litt til og fra. Kommunen støtter og foreldre som skal ha samvær med egne barn etter strenge individuelle vurderinger i hver enkelt sak. Sosialkonsulentene sier at lov om sosiale tjenester anvendes i særlige tilfeller hvor vilkårene i § 5-1 ikke er tilstede. Dette gjelder personer som trenger hjelp for å kunne overvinne, eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon. Eksempel på bruk av skjønn i forhold til lov om sosiale tjenester § 5-2 er for



eksempel at det har vært bevilget støtte til deler av eks. undervisning for at klientene skal kunne få jobb. Ansatte må ta hensyn til geografi og lokale forhold i saksbehandlingen. Sosialkonsulentene sier og at sosialtjenesten forvalter inntektene til 3 personer. Det spares en del økonomisk sosialhjelp på dette. Å forvalte en persons inntekt er en veldig inngripen i personens liv. Dette er en frivillig ordning og det skrives avtale med klienten med 1 mnd. gjensidig oppsigelsestid. Dette har ført til at disse har fått en ryddig økonomi og er i stand til å klare seg selv uten økonomisk sosialhjelp fra kommunen. Hjelpen består i å forvalte økonomien. Sosialkonsulentene sier de bruker mye skjønn i saksbehandlingen. For eksempel kan sosialtjenesten ta hensyn til både renter og avdrag på boliglån dersom terminbeløpet er tilsvarende/under det som kan forventes at en må betale på leiemarkedet. Sosialtjenesten plikter ikke å dekke gjeld. Revisors gjennomgang av 19 saker til økonomisk bistand viser at i 5 saker er det gitt bidrag etter § 5-2. Bidragene omhandler reiseutgifter, motivasjonspenger, dekning av barnehage utgifter og strøm, husleie, tann- og legebehandling. Gjennomgangen bekrefter tjenesteleder og sosialkonsulentenes beskrivelse av saksgangen.

3.3 Sosialtjenesten skal arbeide slik at brukerne på sikt skal klare seg selv

I dette kapitlet presenteres kriterier, data og vurderinger i forbindelse med om kommunen arbeider slik at brukerne på sikt skal klare seg selv. Revisor vil i problemstillingen legge vekt på at sosialtjenesten samarbeider med andre forvaltningsorganer for å få dette til, samt at det stilles vilkår og krav til klientene slik at de på sikt skal klare seg selv.

3.3.1 Nærmere om revisjonskriteriene Revisor har vektlagt sosialtjenestelovens § 3-2 stønad hvor samarbeid med andre er viktig og § 5-3 bruk av vilkår samt rundskriv til sosialtjenesteloven for å belyser lovparagrafene. Sosialtjenestelovens § 3-2 viser til at sosialtjenesten skal medvirke til at sosiale hensyn blir ivaretatt av andre offentlige organer som har betydning for sosialtjenestens arbeid. Sosialtjenesten skal samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer når dette kan bidra til å løse de oppgaver som den er pålagt etter denne loven. Som ledd i disse oppgavene skal sosialtjenesten gi uttalelser og råd og delta i den kommunale og fylkeskommunale planleggingsvirksomhet og i de samarbeidsorganer som blir opprettet. Blir det påvist mangler ved de tjenester som andre deler av forvaltningen skal yte til personer med et særlig hjelpebehov, skal sosialtjenesten om nødvendig ta opp saken med rette vedkommende. Er det uklarhet eller uenighet om hvor ansvaret ligger, skal sosialtjenesten søke å klargjøre forholdet. Det gis følgende kommentarer til § 3-2 i Ot.prp.nr.29 (1990-1991) - Sosiale tjenester m.v

Første ledd omhandler også samarbeidet i enkeltsaker. I de tilfeller klienten har behov for bistand fra flere sektorer samtidig, bør det opprettes et samarbeid mellom disse. Også i slike tilfeller bør samarbeidsformen fastsettes etter en vurdering av den enkelte samarbeidsoppgave.

Intensjonen med sosialtjenestelovens § 5-1 og § 5-2 er å legger til rette for at den økonomiske stønaden skal gjøre den enkelte selvhjulpen. Sosialtjenestelovens § 5-3 viser til at det kan settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad. Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket, og ikke urimelig begrense stønadsmottakerens handle- eller valgfrihet. Det kan stilles vilkår om at mottakeren skal utføre passende arbeidsoppgaver i bostedskommunen så lenge stønaden oppebæres.



I Rundskriv til sosialtjenestelovens kapitel 5 - økonomisk stønad for § 5-3 gir kommunen adgang til å sette vilkår for tildeling av økonomisk stønad. Dersom det settes vilkår, må det gå uttrykkelig fram av vedtaket at det er satt vilkår, og hva vilkåret går ut på. Vilkårssetting må ses i sammenheng med formålet om hjelp til selvhjelp i den forstand at bruken av vilkår bør bidra til å gjøre stønadsmottakeren i stand til å sørge for sitt livsopphold på annen måte enn ved økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven. I rundskrivet beskrives eksempler på vilkår å være tilmeldt Aetat, delta i kvalifiserings- eller kompetansegivende tiltak, arbeidsplikt, bytte til rimeligere bolig, møte til veiledningssamtaler, la seg vurdere av yrkesveileder og innlede forhandlinger med fordringshavere for å oppnå gunstigere nedbetalingsordninger. Opplistingen av vilkår er ikke uttømmende.

3.3.2 Resultat av datainnsamling Samarbeid Tjenesteleder helse og sosial sier at kommunen har lagt mye vekt på tett oppfølging og tiltak. Sosialtjenesten har skaffet noen verktøy for å gjøre dette. Disse er: Kommunen har inngått et samarbeid, med KAT som er et kommunalt arbeidstreningstiltak drevet av Stjørdal kommune. Kommunen kjøper plasser. Kommunen har og tett kontakt med NAV arbeid, som var lokalisert i Trondheim tidligere. Stjørdal Personal er et selskap som tilbyr bl.a. avklaringskurs og ulike tiltaksplasser. Det er viktig å understreke at både kommunen og NAV arbeid kan kjøpe tjenester. Tjenesteleder sier og at sosialtjenesten samarbeider med kommunens psykiatriske sykepleier og fastlegene. På aktivitetssenteret har kommunen en psykisk helsearbeider som jobber med motivasjon og "å få opp brukerne om morgenen". I tillegg samarbeides det med andrelinjetjenesten for psykiatri- og habiliteringstjenesten Tjenesteleder sier at SLT-koordinator3 ble ansatt 01.01.2008 og er rettet mot de unge brukerne. Kommunen har mange tiltak, og det er mange ulike fagpersoner inne, men den ene vet ikke hva de andre gjør. SLT-koordinatoren skal samordne dette i samarbeid med lensmannen. I omorganiseringen blir SLT-koordinatoren igjen i sektoren, trolig under sektorsjef. For å kunne bistå ungdom som kan møte vanskeligheter vil kommunen videreføre SLT- arbeidet. Sosialkonsulentene sier at sosialtjenesten har et godt samarbeid med NAV Arbeid. Klienter har som regel sammensatte problemer, for eksempel fysisk og psykisk helse, gjeld, manglende sosialt nettverk osv. I forhold til disse klientene opprettes det ansvarsgrupper med tverrfaglig sammensetning, hvis klienten ønsker det. Vilkår Tjenesteleder helse og sosial sier at kommunen fokuserer på å formidle hva som forventes av brukerne, med å stille krav til dem. Kommunen har ikke nedfelt dette skriftlig, men ønsker ikke at folk skal gå passivt på stønad. For enkelte kan det være nok å stille til samtale en gang i uka. Sosialtjenesten har fått plasser på KAT (kommunal arbeidstrening), og Stjørdal Personal og følger dem opp tett. Dersom noen detter ut prøver kommunen å ta tak i dem umiddelbart. Ansatte opplever at det brukes vilkår jf. lov om sosiale tjenester § 5-3 i større grad enn det er gjort før, som for eksempel vilkår om tiltak via NAV arbeid og arbeid for sosialhjelp. Tjenesteleder sier at vilkår benyttes for å gjøre klientene selvhjulpen på sikt. Sosialkonsulentene sier at de siste årene har det vært mer fokus på å få klienter på tiltak. Det har dermed blitt satt vilkår i vedtakene jf. lov om sosiale tjenester § 5-3. Tiltakene omhandler å delta på tiltak gjennom NAV Arbeid, delta på tiltak ved den kommunale arbeidstreningsbedriften i Stjørdal kommune, arbeid for sosialhjelp i kommunen, for eksempel med klipping av plener, osv.

3 (samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak) Intensjonen med en SLT-koordinator er å samordne innsatsen blant barn og unge som er i risikosonen for uønsket atferd.



Sosialkonsulentene sier og at kommunen i 2007 bevilget kr. 600.000 for å få flere ut i arbeid, med det formål å få redusert utbetalingene av økonomisk sosialhjelp. Sosialtjenesten brukte ikke opp midlene i 2007. De sier videre at det er tidkrevende å få til aktivitetstilbud og tiltaksplasser. Det opplevdes som om midlene kom "over natta" og ansatte mener det burde vært et prosjekt på dette for å få til et bedre tilbud til brukerne. Midlene er benyttet til kjøp av tjenester som for eksempelvis transport og Stjørdal Personal, samt til motivasjonspenger til klientene. I 2008 er det nye 600 000 som er bevilget av politikerne. Sosialkonsulentene opplyser om at det ikke er utarbeidet en plan for hvordan midlene skal benyttes i 2008. Sosialtjenesten har prøvd ut ulike tiltak i forhold til klientene, og har kommet til et punkt hvor man ser at enkelte klienters helsesituasjon må utredes. Videre kan det leses som om alle klientene har atferdsproblemer som stopper for at de skal kunne utnytte sine ressurser. Dette gjelder kun enkelte klienter. Sosialkonsulentene sier det er for lite differensierte tiltak i Selbu. Årsaken er blant annet at det ikke fins tilbud i kommunen eller at tilbud er utprøvd. De arbeidsrelaterte tilbudene som fins er som regel utenfor bygda. Tiltak som sosialkontoret benytter er tidligere beskrevet under 1. avsnitt etter vilkår på side 16:

• KAT Stjørdal (Sosialkontoret har ikke hatt klienter på KAT på slutten av 2007 og ingen i de tre første månedene i 2008)

• Stjørdal Personal (Kartlegging av arbeidsressurser) • Motivasjonspenger benyttes for at klienten skal ha noe å strekke seg etter

Sosialkonsulentene sier og at det kan være veldig komplekse saker å arbeide med brukerne. Ansatte forsøker å få frem ressurser til den enkelte. Det er her aktivisering kommer inn som vilkår. De starter i det små og prøver seg frem. Hvis brukerne har behov for bistand for å ta kontakt med for eksempel NAV Trygd, bank osv, kan sosialkontoret være med dem. Oppfølgingsarbeid tar tid og det virkelige problemet trenger ikke å komme frem i førstegangssamtalen p.g.a. for eksempel at brukeren føler at problemet deres er vanskelig å ta opp (tabu). I forhold til unge brukere så opplever sosialkonsulentene at det mangler personellressurser for å kunne følge opp disse (for eksempel vekking, transportere brukerne til arbeidsrelatert aktivitet osv.) Revisors gjennomgang av 19 saker viser at i hovedsak bekreftes det inntykket tjenesteleder og sosialkonsulenter gir for samarbeid. Vilkår var benyttet i 3 av sakene i gjennomgangen hvor det var beskrevet hva som kreves avl mottaker for å motta økonomisk stønad. Det var satt vilkår som blant annet gikk på at mottaker måtte kontakte NAV, sende meldekart og søke arbeid aktivt. I 3 saker var vilkår vurdert, men ikke beskrevet nærmere.

3.4 Sosialtjenestens saksbehandling av økonomisk stønad I dette kapitlet presenteres kriterier og data i forbindelse med om saksbehandlingen av økonomisk stønad er i samsvar med regelverket.

3.4.1 Nærmere om revisjonskriteriene Under revisjonskriterier legges det vekt på sosialtjenestelovens - og forvaltningslovens saksbehandlingsregler som omhandler om vedtak fattes som enkeltvedtak, sosialtjenestens plikt til å rådføre seg med klient, innhente opplysninger fra klient, klage på vedtak, saksbehandlingstid og at enkeltvedtak skal grunngis. Sosialtjenesteloven Anvendelse av forvaltningsloven Sosialtjenestens avgjørelser om tildeling av økonomisk stønad skal regnes som enkeltvedtak jfr. sosialtjenestelovens saksbehandlingsregler. Dette utløser og forvaltningslovens saksbehandlingsregler jfr. § 8-1.



Plikt til å rådføre seg med klienten Saksbehandler i sosialtjenesten skal så langt som mulig utforme tjenestetilbudet i samarbeid med klienten. Det skal legges stor vekt på hva klienten mener jfr. § 8-4. Innhenting av opplysninger Saksbehandler i sosialtjenesten skal så langt som mulig innhente opplysninger i samarbeid med klienten eller slik at klienten har kjennskap til innhentingen jfr. § 8-5. Klage over sosialtjenestens vedtak Enkeltvedtak som sosialtjenesten har truffet for økonomisk stønad kan påklages til fylkesmannen Jfr. § 8-6. Forvaltningsloven Saksbehandlingstid og foreløpig svar Sosialtjenesten skal forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold. Dersom det må ventes at det vil ta uforholdsmessig lang tid før en henvendelse kan besvares, skal saksbehandler som mottok søknaden om økonomisk stønad, snarest mulig gi et foreløpig svar jfr. § 11a. Enkeltvedtak skal grunngis Enkeltvedtak om økonomisk stønad skal grunngis. Saksbehandler skal gi begrunnelsen samtidig med at vedtaket treffes jfr. § 24.

3.4.2 Resultat av datainnsamling Tjenesteleder helse og sosial sier at sosialtjenesten ikke har skriftlige saksbehandlingsrutiner. Når det kommer en ny bruker har ansatte en rutine på at søker skal inn til samtale, det skal og foreligge dokumentasjon på opplysninger. I sosialtjenestens fagsystem - OSCAR foreligger det vedtaksmaler. Alt som skrives i fagsystemet skrives ut og legges i klientmappene. På kommunens hjemmeside er følgende beskrevet for dokumentasjonskrav for tildeling av sosiale tjenester:

I forbindelse med søknad stilles det strenge krav til dokumentasjon, sosialtjenesten skal ha oversikt over alle inntekter og utgifter, formue i form av bankinnskudd, eiendeler med mer. Sosialtjenesten kan etter fullmakt innhente disse opplysningene, men ser gjerne at søkeren skaffer dokumentasjonen selv.

Sosialkonsulentene sier at søknadsskjema ofte fylles ut ved oppmøte og samtale. Søknader kommer også pr. post i brevs form. Av og til fremmes søknaden muntlig per telefon. Dette er helst klienter som er inne i systemet fra før og som sosialtjenesten kjenner til og har opplysninger om. Saksbehandlerne fyller da ut søknaden. Det forekommer og at noen henter søknadsskjema fra nettet som de fyller ut og leverer. Sosialkonsulentene sier og at når klienter søker om sosialhjelp for første gang, har ansatte alltid samtale med søker før sosialtjenesten vurderer søknaden. Klientene må fremlegge dokumentasjon på sin økonomiske situasjon. Ved enkelte søknader om økonomisk hjelp, eksempelvis hjelp til strømutgifter, kan det forekomme at det gis muntlig tilsagn før vedtak skrives. Sosialkonsulentene opplyser og om at det ikke fins skriftlige saksbehandlingsrutiner på hvordan søknader skal behandles. Sosialkonsulentene har for egen del selv laget en sjekkliste over hvilke opplysninger som må foreligge og hva saksbehandler må huske på før vedtak fattes. Som nyansatt har saksbehandlingsrutiner vært savnet. Det hender at sosialkonsulentene mangler beslutningsgrunnlag fordi det mangler dokumentasjon. Klientene kan være sene med å fremskaffe den dokumentasjonen som etterspørres. Det hender også at det muntlig innvilges vedtak og skrives skriftlig etterpå. Et eksempel er at e-verket er muntlig informert om at strøm vil bli betalt, slik at strømmen kan påkobles. Når det gjelder søknader om livsopphold/husleie er det ikke lang saksbehandlingstid. Klientene har tradisjonelt vært vant til kort saksbehandlingstid.



Tjenesteleder helse og sosial sier at i forhold til sosialtjenesten har klientutvalget (politisk organ) følgende oppgaver: Klageinstans hvis sosialtjenesten har avslått en søknad. Klientutvalget kan omgjøre sosialtjenestens vedtak. Opprettholdes avslaget, oversendes det til Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Klientutvalget fatter og vedtak ved tildeling av startlån og tilskudd. Sosialtjenesten er saksbehandler til klientutvalget og kommer med innstilling. Tabell 5 viser klagesaker i Selbu kommune i perioden 2002-2006:

År Antall saker 2002 0 2003 2 2004 6 2005 4 2006 5

Kilde: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Tabellen viser at fra 2002 til 2006 har fylkesmannen behandlet fra 0 - 6 saker hvert år. Sosialtjenestens vedtak i de 17 saker ble stadfestet og ingen vedtak ble underkjent. Revisors gjennomgang av saksbehandlingen i 19 saker bekrefter det inntrykket tjenesteleder og sosialkonsulenter gir av saksbehandlingen for økonomisk sosialhjelp. 7 av sakene i utvalget gjelder økonomisk sosialhjelp etter § 5-1 og 4 saker gjelder både § 5-1 og 5-2 og 7 saker gjelder økonomisk sosialhjelp etter § 5-2. 9 av sakene gjelder ungdom mellom 18 og 25 år, de resterende er over 25 år.

3.5 Revisors vurderinger Økonomisk stønad til livsopphold Basert på de intervju og den dokumentanalyse som er gjennomført yter kommunen økonomisk sosialhjelp til brukere i henhold til sosiallovgivningens § 5-1 ut fra revisors vurdering. Det bekreftes at samtale med søker gjennomføres, og dokumentasjon innhentes som bekrefter søkers økonomiske stilling før det gis økonomisk stønad. Kommunene Selbu, Rennebu, Frosta, og Tydal har lik oppfatning av utgifter som inkluderes i økonomisk stønad til livsopphold, deres oppfatning er og i samsvar med veiledende sats fra staten. Økonomisk stønad i særlige tilfeller Kommunen gir økonomisk stønad til de som har behov for å overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon jfr. § 5-2 og som ikke oppfyller kravet til økonomisk stønad etter § 5-1. Kommunens praksis på området er etter revisors vurdering i samsvar med lov og regelverk. Samarbeid og vilkår Sosialtjenesten samarbeider med andre offentlige organer med det formål å få brukerne til å klare seg selv. Det er og opprettet en SLT-koordinator som skal rettes inn mot unge brukere og vil styrke kommunens samarbeid internt og med andre. Dette samarbeidet er i samsvar med kravene i sosialtjenestelovens § 3-2 etter revisors vurdering. Tjenesteleder og sosialkonsulentene beskriver at de stiller vilkår til søkere av økonomisk bistand i dag. Revisors gjennomgang av 19 saker viser at det var 6 saker hvor vilkår enten var beskrevet eller vurdert. Revisor mener det er viktig at kommunen beskriver/vurderer vilkår i saksbehandling av økonomisk stønad. Det ser ut til at sosialtjenesten benytter seg av gjeldende veileder ved bruk av vilkår noe som er i samsvar med regelverket. Kommunen har i 2007 og 2008 bevilget tiltaksmidler på kr 600 000 hvert år til sosialtjenesten. Midlene er brukt til kjøp av transporttjenester, kartlegging av arbeidsressurser og motivasjonspenger. Sosialtjenesten savner en plan for hva pengene skal brukes til. Revisor er enig med sosialtjenesten i at det mangler en plan eller retningslinjer som styrer bruken av tiltaksmidlene, noe som hadde vært retningsgivende for hva pengene skal brukes til.



Sosialtjenestens saksbehandling av økonomisk stønad Sosialtjenetesten oppfyller etter revisors vurdering kravene til saksbehandling i sosialtjenesteloven og forvaltningsloven. Sosialtjenesten fatter enkeltvedtak for tildeling av økonomisk stønad noe som utløser sosialtjeneste- og forvaltningslovens saksbehandlingsregler, de rådfører seg med klienten og innhenter data før vedtak fattes, opplyser om klageadgang, saksbehandlingstid er innenfor kravet og vedtak grunngis. Revisors gjennomgang av 19 saker viser at sosialtjenestens saksbehandling er i samsvar med kravene i lov og regelverk. Fylkesmannens gjennomgang av 17 klagesaker i perioden 2003-2006 stadfester sosialtjenestens vedtak og saksbehandling. Sosialtjenesten mangler skriftelige saksbehandlingsrutiner. Rutinebeskrivelsene hadde kvalitetssikret saksbehandlingen og medført at saksbehandlingen blir mindre sårbar ved sykdom av nøkkelpersoner. Dette hadde og forenklet nyansatte/vikarers arbeid med å sette seg inn i kravene til saksbehandlingen etter revisors vurdering.

4. Hvordan er utviklingen av økonomisk sosialhjelp? I dette kapitlet presenteres kriterier, data og vurderinger i forbindelse med om kommunen forholder seg til de statlige retningslinjer og om hvordan økonomisk sosialhjelp utvikler seg i kommunen sammenlignet med andre.

4.1 Nærmere om revisjonskriteriene I kriteriet vektlegges statens veiledende retningslinjer for utmåling av økonomisk stønad samt rundskriv til sosialtjenestelovens kapitel 5 - økonomisk stønad. Rundskriv A-36/2007 Statlige veiledende retningslinjer for utmåling av økonomisk stønad Sosial- og helsedepartementet ga 13. februar 2001 veiledende retningslinjer for utmåling av stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven. Det vises til rundskriv I-34/2001, hvor de veiledende retningslinjene er omtalt. De veiledende retningslinjene ble prisjustert i 2002, 2004, 2006 og 2007. Satsene for barns livsopphold ble i 2002 hevet utover prisstigningen. Videre ble alle satser i 2007 hevet med 5 prosent utover prisstigningen. Tabell 6 viser statens veiledende satser for 2007 og 2008 1. januar 2007 1. januar 2008 Enslige kr 4 600 kr 4 720 Ektepar/samboere kr 7 650 kr 7 840 Person i bofellesskap kr 3 825 kr 3 920 Barn 0-5 år kr 1 760 kr 1 800 Barn 6-10 år kr 2 330 kr 2 390 Barn 11-17 år kr 2 930 kr 3 000

Kilde: Rundskriv A-36/2007 Statlige veiledende retningslinjer for utmåling av økonomisk stønad til livsopphold. Satsene i de veiledende retningslinjene prisjusteres i 2008 i tråd med anslaget for vekst i konsumprisene i nasjonalbudsjettet for 2008 (2,5 pst.). I Rundskriv til sosialtjenestelovens kapitel 5 - økonomisk stønad belyses hva som ligger i beregning av satsene noe nærmere. Der er det beskrevet at loven har ingen bestemmelser om selve stønadsnivået. I utgangspunktet står kommunene fritt til å fastsette nivået på sine sosialhjelpsytelser. Det er imidlertid et krav at stønaden i den enkelte saken sikrer søkeren et forsvarlig livsopphold. De fleste kommuner har utarbeidet egne satser eller normer for økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven. Disse er kun veiledende, og kan ikke erstatte den individuelle vurderingen. Normer er et praktisk og nyttig redskap som et utgangspunkt for beregninger, og kan bidra til å sikre lik behandling i den enkelte kommune. Sosial- og helsedepartementet har gitt veiledende retningslinjer for utmålingen av stønad til livsopphold. Heller ikke disse kan erstatte det konkrete skjønn. Statlige retningslinjer kan bidra til å redusere forskjeller i stønadsnivået mellom kommuner, når forskjellene ikke har sammenheng med den enkelte søkers individuelle behov, eller reelle kostnadsforskjeller mellom kommunene.



4.2 Resultat av datainnsamling Sosial stønad ligger på samme nivå som departementets veileder for økonomisk satser I K-sak 5/06 vedtok Selbu kommune å legge de statlige veiledende retningslinjer til grunn for beregning av økonomisk sosialhjelp i kommunen. For fremtiden vil kommunen følge de til enhver tid veiledende satser. Utvikling av økonomisk sosialhjelp i kommunen Tabell 7 viser økonomisk sosialhjelp i Selbu kommune - tall i kr for perioden 2002-2007

2002 2003 2004 2005 2006 2007 Samlet stønad 1 051 376 1 277 038 1 170 258 1 664 314 1 831 161 1 644 475 Bidrag 1 042 724 1 197 610 1 152 123 1 631 201 1 811 246 1 533 872 Lån 2 884 79 428 18 135 33 113 19 915 110 603

Kilde: Sosialtjenestens fagsystem Tabellen viser at samlet stønad for økonomisk sosialhjelp har økt i perioden 2002 - 2003 og 2004 - 2006, mens den ble redusert fra 2006 til 2007 og utgjør 1,64 mill. Bidrag utgjør i hovedsak samlet stønad mens lån utgjør en liten del av dette. I 2007 utgjorde bidrag 1,53 mill og lån 0,11 mill. Tabellen viser at bidrag følger samme utvikling som økonomisk sosialhjelp i perioden 2004-2007. Lån har økt fra kr 2 884 i 2002 til kr 110 603 i 2007 for hvert år. Tabell 8 viser detaljerte nøkkeltall nivå 2 for sosialtjenesten for regnskapsåret 2002-2006 2002 2003 2004 2005 2006 Sosialhjelpsmottakere 63 75 71 73 79 Andel Sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere

1,6

1,9

1,8

1,9

2

Årsverk i sosialtjenesten .. 2,5 2,5 2,5 2,5 Gjennomsnittlig stønadssum for hver måned per mottaker

6 077

5 601

5 044

5 987

6 004

Kilde: Statistisk sentralbyrå Antall sosialhjelpsmottakere har økt fra 63 til 79 i 2006. Tabellen viser og at andelen av sosialhjelpsmottakere har økt fra 2002 til 2006. (Tabell 1 side 7 viser at antall sosialhjelpmottakere for 2007 er redusert til 64). Antall årsverk i sosialtjenesten har vært stabilt i perioden med 2,5 årsverk. Gjennomsnittlig stønadssum i kroner har fra 2002 til 2004 blitt redusert, mens i 2005 og 2006 har dette tilnærmet seg 2002 nivå med kr 6 004. Sosialtjenesten sammenlignet med tilsvarende tjeneste i andre kommuner og snittgrupperinger: Tabell 9 viser detaljerte nøkkeltall for sosialtjenesten for regnskapsåret 2006 sammenlignet med andre kommuner og snittgrupperinger Selbu Hemne Renne

bu Frosta Kommune

gruppe 2 Snitt Sør-Trøndelag

Snitt landet utenom Oslo

Andel Sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere

2

2,2

1,7

2,5

2,5

2,7

2,7

Årsverk i sosialtjenesten 2,5 3,5 1,7 1,9 2,73 10,86 9,38 Årsverk i sosialtjenesten per 1000 innbyggere

0,63

0,82

0,65

0,77

0,81

0,97

0,98

Gjennomsnittlig stønadssum per måned i kr per mottaker

6 004

4 732

5 060

4 793

5 638

5 212

5 905

Gjennomsnittlig stønadslengde 18 - 24 år i mnd.

3,8

5,3

3

4,4

3,8

3,7

4

Gjennomsnittlig stønadslengde 25-66 år i mnd.

3,9

4,6

2,5

3,6

4

4

4,4

Kilde: Statistisk sentralbyrå Tabellen viser at Selbu har lavere andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere enn Hemne og Frosta og snittgrupperingene men høyere enn Rennebu. Selbu har lavest antall årsverk i sosialtjenesten per 1000 innbyggere i tabellen. Selbu utbetaler høyest gjennomsnittlig stønadssum i tabellen.



Gjennomsnittlig stønadslengde for de mellom 18 og 24 år er 3,8 mnd. for kommunen. Dette er likt med kommunegruppe 2, noe høyere enn Rennebu, lavere enn Hemne og Frosta samt snittgrupperingene. Gjennomsnittelig stønadslengde for de mellom 25-66 år er 3,9 mnd. for Selbu, Frosta og Rennebu har kortere stønadstid mens Hemne og snittgrupperingene har lengre stønadstid. Tjenesteleder helse og sosial sier at om kommunen sammenligner seg med omliggende kommuner og tar folketallet i betraktning, har kommunen alltid ligget lavt på utbetalinger til sosial stønad. I 2006 var det ganske høye utbetalinger. Kommunen har ikke hatt så høye utbetalinger siden det var flyktninger i 1995. Kommunen har greid å snu utviklingen; i 2007 fikk kommunen redusert den totale stønadsutbetalingen og antallet personer som fikk stønad. Utbetalingene har vært høye per person, og det har sosialtjenesten forsøkt å gjøre noe med. Statistikken viser at kommunen har få unge, men det har kommet flere de seinere årene.

4.3 Revisors vurdering og oppsummering Kommunen benytter de statlige veiledende retningslinjer til grunn for utmåling av økonomisk stønad til livsopphold fra 2006 og fremover jfr. K-sak 5/06. Dette sikrer at grunnlaget for økonomisk stønad blir prisjustert og at det tilsvarer anbefalt nivå fra staten som og andre kommuner benytter. Utvikling av økonomisk sosialhjelp i kommunen: Regnskapstallene fra sosialtjenestens fagsystem viser at samlet stønad for økonomisk sosialhjelp har steget fra 2002 til 2006, men er redusert i 2007 og utgjør 1,64 mill. Statistikk fra SSB viser at antall sosialhjelpsmottakere har økt fra 2002 til 2006, men ble redusert i 2007 og utgjør 64 stk. Årsverk har vært stabilt i perioden 2002-2006. Gjennomsnittlig stønadssum per måned har ligget på kr 6 004 i 2006. I 2002 var nivået likt mens det lå lavere fra 2003 til 2005. Sosialtjenesten sammenlignet med tilsvarende tjeneste i andre kommuner og snittgrupperinger:

• Kommunen har lav andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere • Kommunen har lavest antall årsverk til sosialtjenesten per 1000 innbyggere • Kommunen har høyest gjennomsnittlig stønadssum per mottaker • Gjennomsnittlig stønadslengde for de mellom 18 og 24 år er 3,8 mnd. for kommunen. Dette

er likt med snittgrupperingene i tabellen med unntak av gjennomsnittet for landet som er høyere.

• Gjennomsnittelig stønadslengde for de mellom 25-66 år er 3,9 mnd. for kommunen. Dette er likt med snittgrupperingene med unntak av gjennomsnittet for landet som er høyere.

Tjenesteleder helse og sosial bekrefter at kommunen har redusert total stønad og antall brukere fra 2006 til 2007 noe som bekreftes av tabell 2 side 7 og tabell 8 side 20.

5. Høring Høringsrapport ble sendt til Selbu kommune i brev av 16.05.08 med svarfrist 02.06.08. Rådmannens høringssvar ble mottatt i brev av 28.05.08 underskrevet av rådmannen og tjenesteleder sosial og helse samt i e-post fra tjenesteleder sosial og helse samme dag. Høringssvaret er vedlagt rapporten i sin helhet i vedlegg 2. Revisor gjengir bare punktene hvor revisor har kommentarer til rådmannens tilbakemelding. Mindre justeringer kommenteres ikke. I høringsuttalelsen fra kommunen påpekes følgende forhold: På rapportens side 12 - tabell 4 går det fram at innbo og utstyr, reiseutgifter, telefon/avis er utgifter som ikke inngår i stønadssatsen for livsopphold for enslige. Her har det nok oppstått en feilrapportering til KOSTRA fra kommunen .... følgende utgifter inngår i stønadssatsen: Mat/Drikke, klær/sko, reiseutgifter, telefon/avis og fritidsaktiviteter. Revisor har endret tabellen i samsvar med kommunens høringssvar samt vurderinger og konklusjoner tilknyttet dette. Revisor ber kommunen kvalitetssikre rapporteringen til KOSTRA for sosialtjenestens ansvarsområde for å sikre seg at disse er riktige og viser til krav i forskrift om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner hvor dette er beskrevet nærmere.



6. Konklusjon og anbefalinger Problemstillingene i forvaltningsrevisjonen har vært om sosialtjenesten yter økonomisk sosialhjelp i henhold til sosiallovgivningen og om hvordan økonomisk sosialhjelp utvikler seg. For å besvare problemstillingene ble følgende temaer belyst:

• De som ikke kan sørge for eget livsopphold har krav på økonomisk stønad • I særlig tilfeller kan det ytes støtte til de som trenger å overvinne en vanskelig livssituasjon • Mottakere av økonomisk stønad skal på sikt klare seg selv • Saksbehandling av økonomisk stønad er i samsvar med lov og regelverk • Sosial stønad ligger på samme nivå som departementets veiledere • Utvikling av økonomisk sosialhjelp og sosialtjenesten sammenlignet med tilsvarende tjeneste i

andre kommuner og snittgrupperinger

6.1 Konklusjon Konklusjon på tema 1 er at sosialtjenesten yter økonomisk stønad til brukere som ikke kan sørge for sitt livsopphold Kommunene Selbu, Rennebu, Frosta, og Tydal har lik oppfatning av utgifter som inkluderes i økonomisk stønad til livsopphold, deres oppfatning er og i samsvar med veiledende sats fra staten. Konklusjon på tema 2 er at kommunen gir økonomisk stønad til de som har behov for å overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon Konklusjon på tema 3 er at sosialtjenesten samarbeider med andre forvaltningsorgan og i noen tilfeller setter vilkår som på sikt medfører at klienter skal klare seg selv Kommunen har bevilget egne tiltaksmidler for økonomisk stønad i 2007 og 2008, sosialtjenesten mangler retningslinjer for tildeling av midlene til brukerne. Retningslinjer hadde vært retningsgivende for bruken av midlene til økonomisk stønad etter revisors vurdering. Konklusjon på tema 4 er at sosialtjenesten oppfyller kravene til saksbehandling av økonomisk stønad i sosialtjenesteloven og forvaltningsloven Sosialtjenesten har saksbehandlingsrutiner men mangler å skriftliggjøre rutinene. En skriftliggjøring av disse hadde vært med å sikre at saksbehandlingen gjennomføres i samsvar med forvaltningslovens og sosialtjenestelovens saksbehandlingsregler ved fravær av nøkkelpersoner, samt lagt til rette for nyansattes/vikarers saksbehandling i en oppstartsfase og redusert risikoen for feil i saksbehandlingen. Konklusjon på tema 5 er at kommunen legger statlige veiledende retningslinjer til grunn for utmåling av økonomisk stønad til livsopphold noe som sikrer prisjustering av stønaden og at anbefalt nivå benyttes Utvikling av økonomisk sosialhjelp i kommunen viser at: Regnskapstallene for samlet stønad økonomisk sosialhjelp har steget fra 2002 til 2006, men er noe redusert i 2007 og utgjør 1,64 mill. Statistikk fra SSB viser at antall sosialhjelpsmottakere har økt fra 2002 til 2006, men er redusert til 64 i 2007. Årsverk i sosialtjenesten har vært stabilt i perioden 2002-2006. Gjennomsnittlig stønadssum per måned har ligget på kr 6 004 til klientene i 2006. I 2002 var stønadsnivået likt mens det lå lavere i perioden 2003 til 2005. Sosialtjenesten har redusert samlet stønad og antall bruker fra 2006 til 2007. Sosialtjenesten sammenlignet med tilsvarende tjeneste i andre kommuner og snittgrupperinger viser at: Kommunen har et lavt antall sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere, kommunen har og lavest antall årsverk til sosialtjenesten per 1000 innbyggere. Kommunen utbetaler høyest gjennomsnittlig stønadssum per mottaker. Klientene har en gjennomsnittlig stønadslengde for de mellom 18 og 24 år på 3,8 mnd. Dette er likt med snittgrupperingene i tabellen med unntak av gjennomsnittet for landet som er høyere. Klientene har og en gjennomsnittelig stønadslengde for de mellom 25-66 år som er



3,9 mnd. Dette er likt med snittgrupperingene med unntak av gjennomsnittet for landet som er høyere.

6.2 Anbefalinger Revisor anbefaler kommunen å:

• Utarbeide retningslinjer for bruk av tiltaksmidler til økonomisk stønad • Utarbeide saksbehandlingsrutiner for sosialtjenesten • Vurdere om kommunens utvikling av sosialtjenesten og økonomisk stønad er i samsvar med

ønsket nivå



Vedlegg 1 Kilder: Lov 1991-12-13 nr 81: Lov om sosiale tjenester m.v. (sosialtjenesteloven) LOV-1967-02-10: Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) Rundskriv I-34/2001 til sosialtjenestelovens kapitel 5 Rundskriv A-36/2007 Statlige veiledende retningslinjer for utmåling av økonomisk stønad til livsopphold Ot.prp. nr. 70 (2006-2007) Om lov om endringer i sosialtjenesteloven Juridisk litteratur Klage over tildelingsvedtak etter sosialtjenesteloven, dr. jur. Syse Aslak - Universitetsforlaget Kommunestyret sak 5/06 veiledende retningslinjer for økonomisk sosialhjelp fra 2006 Formannskapets sak 46/06 og 127/07 tjenesteinnhold i Nav Statistikk hentet fra sosialtjenestens fagsystem Innformasjon om sosialtjenestens virksomhet hentet fra kommunens internettside



Vedlegg 2


Postadresse: Postboks 216, 7302 Orkanger Hovedkontor: Orkdal rådhus, Bårdshaug

Tlf. 7248 3346 - www.revisjonmidtnorge.no