Norges miljø- og biovitenskapelige universitetGrovfôr til melkeku 1
FÔRING AV MELKEKU MED
GROVFÔR
Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA)
Fokhol gård 15.03 2016
Norges miljø- og biovitenskapelige universitetGrovfôr til melkeku 2
Disposisjon
- Fôropptak og faktorer som påvirker
fôropptaket
- Hva menes med grovfôrkvalitet?
- Fôring i sinperioden - betydning for
kommende laktasjon
- Resultater fra produksjonsforsøk med lite
eller ingen kraftfôr ved NLH/NMBU
- Hva sier fôrplanleggingsverktøyet OptiFôr
om rasjoner med bare grovfôr ?
- Konklusjoner
Norges miljø- og biovitenskapelige universitetGrovfôr til melkeku 3
Grovfôrmidler til drøvtyggere Ferskt gras/beite
Surfôr av gras/kløver
Høy
Grønnfôrvekster
Kornhelgrøde/Helsæd
Rotvekster
Rotvekster
Poteter
Norges miljø- og biovitenskapelige universitetGrovfôr til melkeku 4
Norges miljø- og biovitenskapelige universitetGrovfôr til melkeku 5
Norges miljø- og biovitenskapelige universitetGrovfôr til melkeku 6
Norges miljø- og biovitenskapelige universitetGrovfôr til melkeku 7
Regulering av fôropptaket
Overordna regulering – Hypotalamus
1. Fysisk
(vomvolum, fordøyelseshastighet,
uttømmingshastighet)
2. Metabolsk (hormoner og næringsstoff)
3. Psykologisk (smak, lukt, temperatur)
Norges miljø- og biovitenskapelige universitetGrovfôr til melkeku 8
Hva menes med surfôrkvalitet ?
• Næringsverdi/næringsinnhold
• Gjæringskvalitet
• Tørrstoffinnhold
• Snittlengde/struktur
• Hygienisk kvalitet
Faktorer som påvirker surfôrkvaliteten
• Utviklingstrinn ved høsting
• Botanisk sammensetning (gras vs. kløver)
• Gjødsling (spesielt med N)
• Gjæringsforløp
Grovfôrkvalitet
I sufôrkvalitet inngår
både
næringsverdien og
opptaket
Norges miljø- og biovitenskapelige universitetGrovfôr til melkeku 10
Norges miljø- og biovitenskapelige universitetGrovfôr til melkeku 11
Fôring i sinperioden har betydning for ytelse, helse
og fruktbarhet i kommende laktasjon
Sinkyr har ikke evne til å tilpasse opptaket etter næringsbehovet
Dette gir lett en overfôringssituasjon
Avgjørende med egen sinkufôring/avdeling for å begrense
energi- og proteintildelingen tilpasset kyrnes behov
Voluminøse rasjoner av grovfôr med lågt energi (5,0 -5,5 MJ/kg TS
TS) og proteininnhold (120 – 160 g/kg TS) – Stabilt fôropptak og
god vomfylde
Hold og holdendring er en kritisk faktor !
Tilskudd av mineraler i sinperioden vil være en sikkerhet
Norges miljø- og biovitenskapelige universitetGrovfôr til melkeku 12
Hold og holdregulering – anbefalinger (TINE)
Et optimalt hold ved kalving krever fokus på holdendringer
gjennom både laktasjonsperioden og sintida
Regulering av holdet skjer mest effektivt i begynnelsen av
laktasjonen, men da samtidig med en fôringsstrategi som ikke gir
for sterk negativ energibalanse
Vi skal utnytte kyrnes evne til å mobilisere i begynnelsen av
laktasjonen men holdtapet skal ikke overstige 0,5 holdpoeng
tilsvarende ~ 30 kg vekttap fordi da øker risikoen for redusert
fruktbarhet og stoffskiftesykdommer (ketose,melkefeber)
Kyrne skal så ta igjen holdtapet gjennom resten av laktasjonen
og bør være 3,0-3,5 ved avsluttende laktasjon og deretter holdes
konstant fram til neste kalving
Norges miljø- og biovitenskapelige universitetGrovfôr til melkeku 13
I et fôringsregime med bare grovfôr er hold
ved kalving og holdendring en kritisk faktor
Økt hold ved kalving gir økt mobilisering
Feite kyr ved kalving (> 3,5) har redusert
kapasitet til å ete grovfôr rett før og etter kalving
og kommer lett i betydelig negativ energibalanse
og stor vektnedgang (holdtap) etter kalving
Dette øker risikoen for nedsatt fruktbarhet og
stoffskiftesykdommer (ketose, melkefeber)
I et grovfôrregime bør holdet ved kalving være
2,5 – 3,0 !
Optimalt hold ved kalvingUlike egenskaper Optimalt hold (skala 1-5)
Melkeytelse 3,5-4,0
Reproduksjon 2,5-3,0
Sunnhet og velferd (helse) < 3,0
Biologisk effektivitet 1,5-2,0
Livstidsytelse 2,5-3,0
Økonomisk avkastning 2,5-3,0
14
Garnsworthy, 2011
Norges miljø- og biovitenskapelige universitetGrovfôr til melkeku 15
Norges miljø- og biovitenskapelige universitetTittel på presentasjon 16
Norges miljø- og biovitenskapelige universitetTittel på presentasjon 17
Norges miljø- og biovitenskapelige universitetTittel på presentasjon 18
Norges miljø- og biovitenskapelige universitetTittel på presentasjon 19
Fôropptak
År LeddKg TS/ku/dag
Grovfôr Totalt
99/00 L 14,0 14,3
H 12,8 15,3
01/02 L 17,3 17,3
H 13,7 17,6
Pr ku og dag
FEm RP, g PBV, g
11,9 1646 -231
13,4 1820 -279
-0,55 kg gr.fôr/kg kr.fôr
-0,92 kg gr.fôr/kg kr.fôr
15,1 2582 383
16,0 2576 297
Mjølkeproduksjon
År LeddMjølk,
kg EKM
99/00 L 3917
H 4555
01/02 L
H
4962a
5897b
Protein
g/dag %
495 3.2
534 3.2
600a 3.1
712b 3.1
N-
utnytting,
%
27
27
21a
27a
Fôringsforsøk, kg kraftfôr/ku
Forsøksledd 98/99 99/00 00/01 01/02
L 3 2 2 0
M 4 4 5
H 8 8 8 10
Kraftfôrmengde og mjølk
y = 1.64x + 3576
R2 = 0.89
y = 1.33x + 3831
R2 = 0.61
3000
3500
4000
4500
5000
5500
6000
6500
0 600 1200 1800Kraftfôr. FEm/ku
Mjø
lk,
kg
EK
M/
ku
Husdyrkontrollen
2002
Konklusjon
100% økologisk er ei stor utfordring, men
mykje å hente på godt grovfôr
5000 kg mjølk på berre grovfôr
Norges miljø- og biovitenskapelige universitetGrovfôr til melkeku 25
Hva sier fôrvurderingssystemet NorFor Plan
og forplanleggingsverktøyet OptiFôr om
fôring med ensidige grovfôrrasjoner ?
Norges miljø- og biovitenskapelige universitetGrovfôr til melkeku 26
Gårsdagens og dagens (NorFor Plan) systemer for
kjemisk fraksjonering av fôrmidler
Gårsdagens NorFor Plan
Norges miljø- og biovitenskapelige universitetGrovfôr til melkeku 27
Norges miljø- og biovitenskapelige universitetGrovfôr til melkeku 28
Norges miljø- og biovitenskapelige universitetGrovfôr til melkeku 29
Norges miljø- og biovitenskapelige universitetGrovfôr til melkeku 30
5000 kg EKM
Norges miljø- og biovitenskapelige universitetGrovfôr til melkeku 31
Forutsetninger: Grassurfôr (høg fordøyelighet)
Per kg TS.: 6,53 MJ (0,95 Fem) og 167 g RP
Voksen ku, 600 kg LV, 5000 kg EKM std
laktkurve. 100 % appetitt. Max fylleverdi (FV)
Tolkning:1. Energiunderskuddet fra dag 21-105 i laktasjonen
er ~705 MJ tilsvarende 28 kg kroppsvekt og
~ 0,5 holdpoeng
2. Energibalanse etter 133 dager. Deretter en
energideponering på ~2237 MJ fram til avsining
tilsvarende 72 kg og ~1,2 holdpoeng. Kontroller
holdet utover og reduser energikonsentrasjonen
3. Proteintilførsel betydelig under anbefalt for
optimal mjølkeproteinproduksjon (~ 15 g
AAT/NEL) i første delen av laktasjonen
Betydelig overskudd i senlaktasjon
4. Høgt innhold av PBV i rasjonen gjennom
hele laktasjonen
Grovôret gir høg tyggetidsindeks og
svært låg vombelastning.
5. Behov for tilskudd av mineraler + vitaminer i
rasjonen
Norges miljø- og biovitenskapelige universitetGrovfôr til melkeku 32
6000 kg EKM
Norges miljø- og biovitenskapelige universitetGrovfôr til melkeku 33
Forutsetninger: Grassurfôr med høg fordøyelighet
Pr kg TS.: 6,53 MJ (0,95 FEm) og 167 g RP
Voksen ku, 600 kg LV, 6000 kg EKM std laktkurve
100 % appetitt. Max fylleverdi (FV)
Tolkning:
1. Energiunderskudd fra dag 21-147 i laktasjonen
er 1288 MJ tilsvarende 52 kg og ~ 0,8 holdpoeng
Dette er for høg mobilisering! Problemer med
fruktbarhet og sykdom. Kua vil stiller seg inn på
lågere produksjon
2. Energibalanse etter 175 dager. Deretter en
energideponering på 1408 MJ fram til avsining
tilsvarende 45 kg og ~ 0,75 holdpoeng
3. Proteintilførsel betydelig under anbefalt fram til
dag 189. Gir nedsatt mjølkeproduksjon.
Overskudd i senlaktasjon.
2. Høgt innhold av PBV i rasjonen gjennom hele
laktasjonen. Grovfôret gir høg tyggeindeks og
svært låg vombelastning
1. Behov for tilskudd av mineraler og vitaminer i
rasjonen
Norges miljø- og biovitenskapelige universitetGrovfôr til melkeku 34
Konklusjoner – bare grovfôr
Både praktiske og teoretiske beregninger
viser det er mulig å oppnå 5000 kg EKM,
med god fruktbarhet og helse hos NRF kyr
Dette krever:
- God grovfôrkvalitet (ulik grovfôrkvalitet)
- Egen sinkufôring
- Hold og holdregulering (vk. 2,5 – 3,0)
- Tilskudd av mineraler
Norges miljø- og biovitenskapelige universitetTittel på presentasjon 35
Norges miljø- og biovitenskapelige universitetTittel på presentasjon 36
Top Related