EPISK DIKTNINGinkl novelle

ANALYSE OG TOLKNING

ULIKE FORMER FOR EPISK DIKTNING (Sigrun rev 2009)

SJANGEREN EPISK DIKTNING

Samlebetegnelse på fortellende diktning av alle typer. Episk av epos: det som blir sagt

Gamle episke sjangre:Greske gude- og heltesagnNorrøne myterSagaerFolkeeventyrLignelserFabler

Nyere episke sjangrer:RomanNovelle

NOVELLE

En kort episk tekst Konsentrasjon er novellens viktigste kjennetegn Én eller noen få personer, og én eller noen få

situasjoner Bare det som er helt nødvendig, får plass i teksten Kort tidsrom Ett tema Fortellerperspektivet oftest fast.

Oversikt: Novelle

Kort, oppdiktet historie Kort tidsrom, få

personer 3-delt (innledn, hoveddel, avslutn)

Innledning: Presentasjon –ofte in medias res

Handlingen veksler mellom handlingsreferat, dialog, tankereferat, skildringer

Spenningskurve, ofte flere Spenningen stiger

Kun en sjelden gang direkte tale

Handlingen ofte en konflikt

Vendepunkt mot slutten Avslutning kan være

diffus, henger i løse luften, må gjerne gjøre opp sin egen mening.

HVA BLIR FORTALT?

MOTIV – Det konkrete i historien

TEMA – Abstrakt. Grunntanken i teksten.Det historien egentlig handler om.

Temaet blir ikke navngitt i teksten, men kommer fram gjennom helheten i den historien som blir fortalt

Eksempler på temaer

Kjærlighet Krig Barndom og oppvekst Samhold og svik Fellesskap og ensomhet Livslyst og dødsdrift Jakten på mening og identitet m.m, m.m.

Det forfatteren ønsker å tematisere i teksten, får konkret uttrykk i motivene han velger.

HVORFOR BLIR HISTORIEN FORTALT?

TOLKNING – meningen i teksten

Spør: Hva vil fortellerne med historiene sine? Har de noe budskap? Hva er det de sier om temaet?

HVORDAN BLIR HISTORIEN FORTALT?

Fortellerens posisjon Hvem er fortelleren? Hva vet fortelleren? Vår forståelse av en historie er avhengig av hvem

som forteller den, og på hvilken måte.

Viktig å skille mellom forteller og forfatter.

Fortelleren er i teksten, forfatteren er en reell person. Fortelleren er en del av det som er diktet.

Synsvinkel – avgjør hva fortelleren vet om personene i historien

Førstepersonsfortellinger eller jeg-fortellinger.

Fortelleren deltar som en av personene i historien.

Jeg-fortelleren har ikke adgang til andre personers indre. Du får bare innsikt i hans/hennes eget tanke- og følelsesliv.

Tredjepersonsfortelling

Objektiv forteller – flue på veggen.(Refererende)

Forteller med innsyn i personene.(Allvitende)

Forteller med begrenset innsyn

Fortelleren kan skifte perspektiv

Synsvinkelen kan være personal også i tredjepersonsfortellingen.

KOMPOSISJON

Hvordan begynner fortellingen? Fortelles historien kronologisk Er det brukt tilbakeblikk? Blir det bygd opp spenning mot et høydepunkt? Er det et vendepunkt i handlingen? Blir det varslet om noe som kommer til å skje? Blir det fortalt om hendelser som foregår parallelt? Hvordan slutter historien?

FORTELLERMÅTER

Er noen tidspunkt bare oppsummert og referert?

Skildrer fortelleren noen øyeblikk utførlig? Blir hendelsene framstilt scenisk?

PERSONSKILDRING

Direkte personskildring

Hva sier fortelleren om personen? Hva sier eller tenker andre personer i historien om

vedkommende?

Indirekte personskildring

Hva sier personen selv? Hvordan snakker personen? Hva gjør personen? Hva tenker og føler personen?

Statisk eller dynamisk?

Dynamiske og statiske personer:

Forandrer personene i teksten seg?

Individ og typer:

Er personene sammensatte eller enkle?

MILJØSKILDRING

Hvor foregår historien? Virker det som om personene er preget av

miljøet? Er det harmoni mellom personene og miljøet

omkring dem? Er det kontraster mellom personer og miljø? ”Speiler” det ytre miljøet personenes indre?