En finansieringskilde for forskning utenfor politikken
Gunnar Sivertsen
Oversikt
1. Innledning: Bibliometrisk situasjonsbeskrivelse
2. Noen kommentarer til kommisjonens foreløpige notat
3. Helheten i det norske forskningssystemet
4. En liten tur til Danmark
Oversikt
1. Innledning: Bibliometrisk situasjonsbeskrivelse
2. Noen kommentarer til kommisjonens foreløpige notat
3. Helheten i det norske forskningssystemet
4. En liten tur til Danmark
Publiseringspoeng i universitets- og høgskolesektoren 2004-2014
0%
5%
10%
15%
20%
25%
0
2 000
4 000
6 000
8 000
10 000
12 000
14 000
16 000
2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Nivå 2 (%)
Nivå 1
Nivå 2 (%)
Antall artikler i Web of Science 1980-2013 Kilde: Web of Science (Thomson Reuters) hos CWTS, Leiden Universitet
0
5 000
10 000
15 000
20 000
25 000
30 000
Sverige
Danmark
Finland
Norge
Antall artikler pr. 1000 innbyggere i Web of Science 1980-2013 Kilde: Web of Science (Thomson Reuters) hos CWTS, Leiden Universitet
0,0
0,5
1,0
1,5
2,0
2,5
3,0
Sverige
Danmark
Finland
Norge
Field normalized relative citation rates 1981-2011
0,3
0,5
0,7
0,9
1,1
1,3
1,5
1,7
Denmark
Sweden
Finland
Norway
World
Field normalized relative citation rates 1981-2011
0,3
0,5
0,7
0,9
1,1
1,3
1,5
1,7
Denmark
Sweden
Finland
Norway
World
«The Danish Wonder»
Field normalized relative citation rates 2008-2011 Major Scandinavian universities
0,00 0,20 0,40 0,60 0,80 1,00 1,20 1,40 1,60 1,80
Univ of Oulu
Univ of Turku
Univ of Eastern Finland
Univ of Tromsø
Univ of Jyväskylä
Univ of Iceland
Aalto Univ
Univ of Bergen
Royal Institute of Technology
Umeå Univ
Linköping Univ
Aalborg Univ
Norwegian Univ of Sci and Tech
Chalmers Univ of Technology
Univ of Oslo
Lund Univ
Uppsala Univ
Univ of Gothenburg
Univ of Helsinki
Swedish Univ of Agricultural Sci
Univ of Southern Denmark
Karolinska Institutet
Univ of Copenhagen
Stockholm Univ
Aarhus Univ
Technical Univ of Denmark
Field normalized relative citation rates 2008-2011 Major Scandinavian universities
0,00 0,20 0,40 0,60 0,80 1,00 1,20 1,40 1,60 1,80
Univ of Oulu
Univ of Turku
Univ of Eastern Finland
Univ of Tromsø
Univ of Jyväskylä
Univ of Iceland
Aalto Univ
Univ of Bergen
Royal Institute of Technology
Umeå Univ
Linköping Univ
Aalborg Univ
Norwegian Univ of Sci and Tech
Chalmers Univ of Technology
Univ of Oslo
Lund Univ
Uppsala Univ
Univ of Gothenburg
Univ of Helsinki
Swedish Univ of Agricultural Sci
Univ of Southern Denmark
Karolinska Institutet
Univ of Copenhagen
Stockholm Univ
Aarhus Univ
Technical Univ of Denmark
Field normalized relative citation rates 2008-2011 Major Scandinavian universities
0,00 0,20 0,40 0,60 0,80 1,00 1,20 1,40 1,60 1,80
Univ of Oulu
Univ of Turku
Univ of Eastern Finland
Univ of Tromsø
Univ of Jyväskylä
Univ of Iceland
Aalto Univ
Univ of Bergen
Royal Institute of Technology
Umeå Univ
Linköping Univ
Aalborg Univ
Norwegian Univ of Sci and Tech
Chalmers Univ of Technology
Univ of Oslo
Lund Univ
Uppsala Univ
Univ of Gothenburg
Univ of Helsinki
Swedish Univ of Agricultural Sci
Univ of Southern Denmark
Karolinska Institutet
Univ of Copenhagen
Stockholm Univ
Aarhus Univ
Technical Univ of Denmark
Field normalized relative citation rates 2008-2011 Major Scandinavian universities
0,00 0,20 0,40 0,60 0,80 1,00 1,20 1,40 1,60 1,80
Univ of Oulu
Univ of Turku
Univ of Eastern Finland
Univ of Tromsø
Univ of Jyväskylä
Univ of Iceland
Aalto Univ
Univ of Bergen
Royal Institute of Technology
Umeå Univ
Linköping Univ
Aalborg Univ
Norwegian Univ of Sci and Tech
Chalmers Univ of Technology
Univ of Oslo
Lund Univ
Uppsala Univ
Univ of Gothenburg
Univ of Helsinki
Swedish Univ of Agricultural Sci
Univ of Southern Denmark
Karolinska Institutet
Univ of Copenhagen
Stockholm Univ
Aarhus Univ
Technical Univ of Denmark
Field normalized relative citation rates 2008-2011 Major Scandinavian universities
0,00 0,20 0,40 0,60 0,80 1,00 1,20 1,40 1,60 1,80
Univ of Oulu
Univ of Turku
Univ of Eastern Finland
Univ of Tromsø
Univ of Jyväskylä
Univ of Iceland
Aalto Univ
Univ of Bergen
Royal Institute of Technology
Umeå Univ
Linköping Univ
Aalborg Univ
Norwegian Univ of Sci and Tech
Chalmers Univ of Technology
Univ of Oslo
Lund Univ
Uppsala Univ
Univ of Gothenburg
Univ of Helsinki
Swedish Univ of Agricultural Sci
Univ of Southern Denmark
Karolinska Institutet
Univ of Copenhagen
Stockholm Univ
Aarhus Univ
Technical Univ of Denmark
Oversikt
1. Innledning: Bibliometrisk situasjonsbeskrivelse
2. Noen kommentarer til kommisjonens foreløpige notat
3. Helheten i det norske forskningssystemet
4. En liten tur til Danmark
“Prioritering av vitenskapelig kvalitet i norsk forskningspolitisk styring”, s. 8-9
Om basisfinanseringen av U&H:
Dette fordeles til institusjonene i form av en basisdel, som hovedsakelig er historisk bestemt, og en resultatbasert del som premierer antall vitenskapelige publikasjoner.
Norge er et av få land med et slikt resultatbasert finansieringssystem som kun legger til grunn kvantitative indikatorer for bonusutbetalingen. De fleste land med slike finansieringssystemer inkluderer fagfellevurdering av de vitenskapelige publikasjonene for å unngå målforskyvning (MoE New Zealand 2014).
Etter Mjøs-utvalget: Behov for mer vekt på forskning i den overordnete budsjettmodellen for universiteter og høgskoler
Budsjett for U&H
Basis: 60% Utdanning: 25% Forskning: 15%
Strategiske midler Resultatbasert
Vitenskapelig
publisering
Doktorgrader
Ekstern finansiering
2002-2005: Vitenskapelige stillinger.
Fra 2006: Publiseringspoeng
1,8 prosent av sektorens samlede budsjett
omfordeles ut fra siste års publiseringspoeng
Studiepoeng siden 2002
Publication points
Publication type Level 1 Level 2
Article in ISSN-title 1 3
Article in ISBN-title 0,7 1
ISBN-title 5 8
Publication
Author 1
Institution
A
Author 2
Institution
B
Institution
C
Author 3
Institution
C
Publication points are fractionalized if the publication originates from more than one institution
Evaluering publisert 16. januar 2014
Utført i 2013 av Dansk Center for Forskningsanalyse, Aarhus Universitet
for Universitets- og høgskolerådet
finansiert av Kunnskapsdepartementet
Evalueringsbaserte (blå) og indikatorbaserte (røde) modeller
Adams & Guerney, 2014
What researchers do under assessment differs from what surveys say they believe about the signals of research excellence.
With the exception of the humanities, academics
Prioritise journals over other publications
Accelerate publication rates at RAE time
Favour journals with high average citation impact
… and among those they are persuaded that a high Impact Factor beats a convincing individual article.
Adams & Guerney, 2014
What researchers do under assessment differs from what surveys say they believe about the signals of research excellence.
UK researchers seem convinced that journal brand alone can tick the excellence box.
Impact template as Word file (6,975 submissions)
Proposed panel structure in Sweden
A Mathematics
B Physics
C Chemistry
D Geosciences and environmental sciences incl. climate research
E Biology
F Chemical engineering, material engineering, nanotechnology and mechanical engineering
G Civil and environmental engineering
H Computer science, signals and systems and electrical and electronic engineering
I Biotechnology and medical technology
J Basic medical sciences I
K Basic medical sciences II
L Clinical medicine I
M Clinical medicine II
N Health sciences
O Agricultural sciences
P Psychology
Q Economics (including social and economic geography, business and industrial economy)
R Educational science
S Sociology, anthropology, technology, cultural studies and gender studies
T Political science and law
U History and archaeology
V Language, literature and aesthetics
W Philosophy, ethics and religious studies
X Artistic research
Natural Sciences (N)
Technical and Engineering Sciences (T)
Medical and health sciences (M)
Social Sciences (S)
Humanities (H)
Peer review of societal impact (Evaluation of the Royal Institute of Technology, Stockholm, in 2012)
Hægelandutvalget: Forslagene til forskningsfinansiering
Indikatorbasert finansiering videreføres med modifikasjoner
Avtalebasert finansiering (5%) innføres som en videreutvikling og formalisering av styringsdialogen.
Avtalene skal fokusere på
Utvikling av kvaliteten
Utvikling i samspill med samfunns- og næringsliv
Utvikling av institusjonens profil
Evaluering av avtalene:
NOKUT og Forskningsrådet får ansvaret i samarbeid
En ekstern komité med norske og utenlandske eksperter avgir innstilling
Forvaltningen av avtalene beholdes i departementet
Indikatorbasert modell Evalueringsbasert modell?
Hører NFRs fagevalueringer med i dette bildet?
“Prioritering av vitenskapelig kvalitet i norsk forskningspolitisk styring”, s. 8-9
UH-sektoren omfatter også universitetssykehusene.
Helseforskningen er det største og raskest voksende forskningsfeltet i UH-sektoren.
Finansieringen av forskningen ved universitetssykehusene kanaliseres hovedsakelig fra Helsedepartementet gjennom de regionale helseforetakene.
Dette gir stort rom for politisk prioritering av distriktspolitiske hensyn fremfor vitenskapelig kvalitet, og reduserer konkurranse om midlene.
Til fordeling av et statlig, øremerket og delvis resultatbasert tilskudd til forskning til de regionale helseforetak (kapittel 732, post 78).
Den resultatbaserte delen av tilskuddet tildeles de regionale helseforetakene (RHF) basert på forskningsresultater aggregert på RHF-nivå.
Resultatene er ikke styrende for hvordan de regionale helseforetakene tildeler det statlige øremerkede tilskuddet til forskning innad i helseregionen.
Tilskuddet fordeles av samarbeidsorganene mellom de regionale helseforetakene og universitetene.
“Prioritering av vitenskapelig kvalitet i norsk forskningspolitisk styring”, s. 8-9
Den nest største finansieringskanalen for offentlige forskningsmidler går via Norges forskningsråd.
Det er unison enighet i alle kildene nevnt over om at vitenskapelig kvalitet vektlegges for lite når disse midlene fordeles. Årsaken til dette ligger i stor grad i måten Forskningsrådet er organisert og styrt.
“Prioritering av vitenskapelig kvalitet i norsk forskningspolitisk styring”, s. 9-11
Norge har en stor instituttsektor. Mange institutter har opprinnelig mottatt grunnbevilgning fra ulike departementer for å utføre forskning og annet arbeid innenfor departementets sektor.
Forskningsrådet har i økende grad fått ansvar for å fordele grunnbevilgningene. Et sentralt formål med dette har vært å flytte grunnbevilgning fra dårlige til gode institutter, basert på et sett kvalitetsindikatorer som både tar hensyn til vitenskapelig kvalitet og relevans.
Den kvalitetsbaserte omfordelingen har i liten grad blitt gjennomført, idet ulike sektordepartementer legger politisk bestemte føringer på bevilgningene til Forskningsrådet for å beskytte svakere institutter mot tap.
Oversikt
1. Innledning: Bibliometrisk situasjonsbeskrivelse
2. Noen kommentarer til kommisjonens foreløpige notat
3. Helheten i det norske forskningssystemet
4. En liten tur til Danmark
Finansiering for framtidens Norge? Hvor er utfordringene?
Finansiering for framtidens Norge? Hvor er utfordringene? Hvor er mulighetene? I den delen av forskningen som eies av mitt departement.
Industrial development > Excellent Science > Societal Challenges
Finansiering for framtidens Norge? Hvor er utfordringene?
? ?
“Omfanget av kunnskapsflyt mellom UH-sektor og norsk næringsliv”, s. 16-18
Norge ligger veldig lavt på sampublisering med næringslivet, ifølge Leiden-rankingen.
Både Sverige, Danmark og Finland har universiteter helt i toppen av listen over de universitetene i verden som sampubliserer mest med næringslivet (Chalmers nr. 2, DTU nr 6, KTH nr. 8, Aalto nr 16), mens NTNU som beste norske ligger på 193. plass.
“Omfanget av kunnskapsflyt mellom UH-sektor og norsk næringsliv”, s. 16-18
Norge ligger veldig lavt på sampublisering med næringslivet, ifølge Leiden-rankingen.
Både Sverige, Danmark og Finland har universiteter helt i toppen av listen over de universitetene i verden som sampubliserer mest med næringslivet (Chalmers nr. 2, DTU nr 6, KTH nr. 8, Aalto nr 16), mens NTNU som beste norske ligger på 193. plass.
“Omfanget av kunnskapsflyt mellom UH-sektor og norsk næringsliv”, s. 16-18
Norge ligger veldig lavt på sampublisering med næringslivet, ifølge Leiden-rankingen.
Både Sverige, Danmark og Finland har universiteter helt i toppen av listen over de universitetene i verden som sampubliserer mest med næringslivet (Chalmers nr. 2, DTU nr 6, KTH nr. 8, Aalto nr 16), mens NTNU som beste norske ligger på 193. plass.
I den første evalueringen av Forskningsrådet fra 2001 ble instituttsektorens størrelse problematisert, blant annet at det bidrar til å opprettholde en relativt isolert UH-sektor i Norge. Det kan være uheldig for økonomiens innovasjonsevne.
Oversikt
1. Innledning: Bibliometrisk situasjonsbeskrivelse
2. Noen kommentarer til kommisjonens foreløpige notat
3. U&H i det norske forskningssystemet
4. En liten tur til Danmark
Eksisterer «norsk forskning»?
En undersøkelse av 72 350 vitenskapelige artikler publisert 2010-2013 i 50 ledende biomedisinske tidsskrifter
Artikler pr. land
0 5000 10000 15000 20000 25000 30000 35000 40000
Brasil
Norge
India
Finland
Taiwan
Singapore
Østerrike
Danmark
Israel
Belgia
Sør-Korea
Sverige
Sveits
Australia
Italia
Spania
Nederland
Kina
Canada
Japan
Frankrike
Tyskland
Storbritannia
USA
613 artikler (8,5 promille)
493 av artiklene fra Norge (80 prosent) har forfatteradresser (medforfattere) i utlandet
0 50 100 150 200 250 300
Sør-Korea
Israel
Kina
Singapore
Island
Japan
Irland
Østerrike
Polen
Hellas
Sveits
Australia
Finland
Belgia
Canada
Spania
Danmark
Italia
Frankrike
Nederland
Sverige
Tyskland
Storbritannia
USA
«Norsk forskning» – finnes det?
0 5000 10000 15000 20000 25000 30000 35000 40000
Brasil
Norge
India
Finland
Taiwan
Singapore
Østerrike
Danmark
Israel
Belgia
Sør-Korea
Sverige
Sveits
Australia
Italia
Spania
Nederland
Kina
Canada
Japan
Frankrike
Tyskland
Storbritannia
USA
613 artikler (8,5 promille)
En av de få artiklene med kun norske forfattere
Artikkelen har 20 referanser. Artiklene i referanselisten er fra disse landene
1
1
1
1
1
2
2
2
4
12
0 2 4 6 8 10 12 14
Kina
Litauen
Ungarn
Frankrike
Canada
Norge
Japan
Italia
Storbritannia
USA
Hvem samarbeider vi med? Hva bidrar vi med?
0,60
0,70
0,80
0,90
1,00
1,10
1,20
1,30
1,40
1,50
2000-2003 2004-2007 2008-2011
Denmark Finland Norway Sweden World
«The Danish Wonder»
Jørgen Søndergaard, en av Danmarks mest betrodde forskere
Jørgen Søndergaard, direktør for SFI, har eller har haft bl.a. følgende tillidshverv:
medlem af Statens Samfundsvidenskabelige Forskningsråd (1981-1986)
formand for Dansk Energiøkonomisk Selskab (1989 - 1997)
formand for Energistyrelsens Forskningsudvalg for Energi og Samfund (1991-1997)
formand for Arbejdsmarkedets Erhvervssygdomssikring (AES) (1998 - )
medlem af regeringens Strukturkommission (2002 - 2003)
medlem af Velfærdskommissionen (2003 - 2005)
formand for ATP’s bestyrelse og repræsentantskab (2003 - )
formand for Rådet for Evaluering og Kvalitetsudvikling af folkeskolen (2007 - )
medlem af Kvalitetsreformgruppen (2007)
medlem af Koordinationsudvalget for forskning (2007 - 2010 )
formand for Arbejdsmarkedskommissionen (2007-2009)
formand for Fagligt Udvalg – den bibliometriske forskningsindikator (2008-)
formand for Udvalg for kvalitet og relevans i de videregående uddannelser (2013 – 2014)
”Kvalitetsudvalget består af syv medlemmer, som er udpeget i deres personlige egenskab og således ikke som repræsentanter for særlige interesser, institutioner uddannelser eller lignende.”
Mjøs-utvalget i Norge (2000) Søndergaard-utvalget i Danmark (2013)
Professor Ole Danbolt Mjøs, leder Jørgen Søndergaard (formand),
Direktør Sven Erik Skønberg (Østfoldforskning) Ivar Bleiklie, Professor, Universitet i Bergen
Forsker Per Olaf Aamodt Nikolaj Lubanski, talentdirektør, Copenhagen Capacity
Fylkesmann Tora Aasland Jakob Roland Munch, professor, Københavns Universitet
Generalsekretær Kari Kjenndalen Birgitte Nauntofte, Direktør for Novo Nordisk Fonden
Nestleder Gerd Liv Valla Nina Smith, professor, Aarhus Universitet
Professor Ole Henrik Magga Mette Vestergaard, Administrende direktør, Mannaz A/S
Professor Rune Sørensen
Professor Signe Kjelstrup
Professor Turid Karlsen Seim
Rektor Bjarne Kvam
Rektor Knut Brautaset
Rektor Victor Norman
Student Anne Rygg
Student Hilde Gunn Bjelde
Student Ivar Strand
Universitetsdirektør Kåre Rommetveit
”Kvalitetsudvalget består af syv medlemmer, som er udpeget i deres personlige egenskab og således ikke som repræsentanter for særlige interesser, institutioner uddannelser eller lignende.”
Mjøs-utvalget i Norge (2000) Søndergaard-utvalget i Danmark (2013)
Professor Ole Danbolt Mjøs, leder Jørgen Søndergaard (formand),
Direktør Sven Erik Skønberg (Østfoldforskning) Ivar Bleiklie, Professor, Universitet i Bergen
Forsker Per Olaf Aamodt Nikolaj Lubanski, talentdirektør, Copenhagen Capacity
Fylkesmann Tora Aasland Jakob Roland Munch, professor, Københavns Universitet
Generalsekretær Kari Kjenndalen Birgitte Nauntofte, Direktør for Novo Nordisk Fonden
Nestleder Gerd Liv Valla Nina Smith, professor, Aarhus Universitet
Professor Ole Henrik Magga Mette Vestergaard, Administrende direktør, Mannaz A/S
Professor Rune Sørensen
Professor Signe Kjelstrup
Professor Turid Karlsen Seim
Rektor Bjarne Kvam
Rektor Knut Brautaset
Rektor Victor Norman
Student Anne Rygg
Student Hilde Gunn Bjelde
Student Ivar Strand
Universitetsdirektør Kåre Rommetveit
Utdelte 785 millioner i 2013, skal dele ut 1,5 milliarder i 2018
Bestyrelsen har besluttet, at fondens samlede årlige udbetalinger over de kommende år gradvist skal hæves fra de nuværende DKK 785 mio. til DKK 1,5 mia. i 2018.
Fonden vil dermed kunne sætte sit præg på udviklingen af samfundet, og det ansvar tager fonden på sig ved at arbejde langsigtet for at skabe et internationalt forskningsfyrtårn i Danmark inden for biomedicin og bioteknologi.
En halv milliard til forskning i 2012,
dessuten venture-kapital til innovasjonsbaserte nyetableringer
Søren-Peter Olesen, en av Danmarks mest siterte forskere
194 millioner bevilget i 2012
Frede Blaabjerg, en av Danmarks mest siterte forskere
Villum Fonden og Velux Fonden: 1,2 milliarder bevilget i 2013
Dette sier danske universiteter om fondene:
Viktig supplement
Langsiktige, risikovillige bevilgninger
Ikke styrt av årlige statsbudsjetter og politiske føringer og kompromisser
Konsentrasjon om større satsinger
Profesjonelle kvalitetskrav, lite byråkrati
Krever medfinansiering og egen prioritering
Top Related