Elektrifisering av Ruters øybåter: Hvilke muligheter har
vi, og hva er konsekvensene knyttet til ulike
løsninger?
Dialogkonferanse 24. oktober 2016
Dialogkonferanse om muligheter og konsekvenser ved elektrifisering av
øybåtene
Hensikt:
Kommunisere ambisjon og dele
status for Fossilfri 2020 for båt
med markedet
Presentere foreløpige resultater
fra studie av «Muligheter og
konsekvenser av elektrifisering
av Ruters øybåter» med
markedet
Få tilbakemeldinger og innspill
på foreløpige resultater
Formidle hvor vi er i prosessen
og videre framdrift fram mot nytt
anbud for øybåtene
Agenda
09:30 Velkommen v/Hanne B. Norli, utviklingsdirektør, Ruter
Åpning v/Lan Marie Nguyen Berg, byråd for miljø og samferdsel, Oslo kommune
Fossilfri 2020: Rammer for Ruters båttjenester
Pernille Aga, prosjektleder Fossilfri 2020, Ruter
Kort om dialogkonferansen og Utgangspunkt for mulighetsstudien
Anita Eide, prosjektleder strategi, Ruter
Trafikale forhold i øybåtenes trafikkområde
Jens Petter Christensen, havnekaptein, Oslo havn
Båtmarkedet i Ruters trafikkområde: Dagens bilde og noen tanker om fremtidens øybåttilbud
Kjersti H. Midttun, trafikkplansjef, Ruter
Korte muntlige presentasjoner av deltakernes virksomheter (maks 2-3 pr virksomhet)
Kaffepause
Muligheter og konsekvenser ved elektrifisering av Ruters øybåtsamband: Gjennomgang av
foreløpige resultater fra mulighetsstudien
Kjetil Martinsen, prosjektleder, DNV GL
Båtanlegg og infrastruktur: Hva vil være utfordringene ved elektrifisering av øybåtene?
Sarah Malling, planlegger, Ruter
Ruters anskaffelsesprosess: Hvor er vi prosessen og hva er videre framdrift?
Hellik Hoff, kontraktsjef, Ruter
Flere spørsmål?
12:30 Avslutning
Fossilfri 2020: Rammer for Ruters båttjenester
Pernille Aga, prosjektleder Fossilfri 2020
Fossilfri 2020
Sikre at Ruter når målet om kun å
kjøre på fornybar energi i 2020
Fase inn løsningene som er best
på lang sikt
Dynamisk tilnærming til valg av
energibærere og teknologi
Båt utgjør en liten andel av
reisene
Andel reiser 2012
Energiforbruk 2012, mill kWh
men har høyt energiforbruk per
passasjerkilometer og
høye lokale og globale utslipp
per passasjerkilometer
Fossilfri 2020 favner bredt
2015 2016 2017 2018 2019 2020
Testing elbusser (BEV)
Plan og strategi
Spesialtransport, øvrige
leverandører og virksomhet
Mulighetsstudie elektrifisering
Øybåtene
Plan og strategi båt
Realisering fossilfri båt
Realisering fossilfri buss
Testing elbuss (FC/Hydrogen)
Teknologialternativer
Forbrenningsmotor
med biodrivstoff
Biodiesel
Biogass
Bioetanol
Hybrid:
kombinasjon av
elektrisk og
forbrenningsmotor
Biodrivstoff + el
Ladbar el + biodrivstoff
Brenselcelle m/H2
Helelektrisk Batteri - lading om natten
Batteri - lading underveis
Brenselcelle m/H2
Fornybar energi:
Elektrisitet med
opprinnelsesgaranti
Biodrivstoff som
tilfredsstiller
bærekraftkriteriene (jfr
Produktforskriften, § 3-6)
Prosess for Fossilfri 2020
Mulige løsninger
Egnede løsninger
Ønskelige løsninger
Scenario 1
Scenario 2
Scenario 3
Valgt målbilde
Forberedelser/
testingRealisering
Kunnskapsgrunnlag Strategi Gjennomføring
Hvordan ha dialog med markedet?
Anita Eide, prosjektleder strategi, Ruter
10
Mål og ramme for dialogkonferansen
Gjennom konferansen ønsker Ruter å orientere om sine fremtidige behov og fremdriftsplaner for å nå målet om at all kollektivtrafikk skal gå på fornybar energi innen utgangen av 2020. Målet kan medføre endringer i Ruters fremtidige anskaffelser.
Målgruppen er eksisterende leverandører, nye leverandører og underleverandører, andre relevante målgrupper innen privat og offentlig sektor og interesseorganisasjoner som har kompetanse og interesse av båtdrift.
Ruter ønsker også innspill fra deltakerne som kan brukes i det videre arbeidet
11
Gjennomføring av konferansen
På konferansen presenteres Ruters mål og utfordringer, samt fakta
og informasjon som kan være relevant for deltakerne.
Ingenting blir bestemt eller besluttet under konferansen.
Alle presentasjoner publiseres på nettsiden:
https://ruter.no/fossilfri2020
Den samme informasjonen vil da være tilgjengelig for alle, også de
som ikke deltar på dagens konferanse.
Utgangspunkt for studie av «Muligheter og konsekvenser av elektrifisering av Ruters øybåter»
Anita Eide, prosjektleder strategi, Ruter
Dialogkonferanse 24. oktober 2016
Utgangspunkt for mulighetsstudien
• Mulighetsstudien om elektrifisering av øybåtene bygger på resultatene fra et forprosjekt om Muligheter og kostnader ved bruk av fornybar energi på Ruters båtsamband (rapport kan lastes ned fra www.ruter.no)
• Forprosjektet ble gjennomført høsten 2015 og rapporten ble publisert i februar 2016
• Forprosjektet tok utgangspunkt i dagens ruteopplegg – det ble holdt fast
• Mens mulighetsstudien ikke er begrenset av dagens ruteplan eller eksisterende båtmateriell
13
Formålet med mulighetsstudie av elektrifisering av
Ruters øybåter
• Styrke Ruters kunnskapsgrunnlag om muligheter og konsekvenser ved elektrifisering av Ruters øybåter
• Styrke Ruters grunnlag for å kunne vurdere mulige løsninger som kan realisere Ruters miljøambisjon i neste utlysning av øybåtkontrakten
• Bidra til å tilrettelegge for at realiseringen kan skje i henhold til tidsplanen i Fossilfri 2020.
• Mulighetsstudien legger ikke føringer for fastsettelse av krav i anbudet. Disse utarbeides og bestemmes i den videre prosessen, jf presentasjon om anskaffelsesprosess v/Hellik Hoff
Mulighetsstudie av elektrifisering av Ruters øybåter
• DNV GL ble tildelt oppdraget og var en av seks tilbydere i konkurransen
• Studien skal kartlegge muligheter for og konsekvenser av elektrifisering for kunder, drift, kostnader (investeringer og drift), miljø, osv.
• Kartlegging av følgende ligger utenfor studiens mandat:
- kartlegging av søknadspliktige tiltak og hvilken prosess og tidsramme som må påregnes for å tilrettelegge for og muliggjøre elektrisk drift av øybåtene
- fordeler og ulemper ved ulike forretningsmodeller, knyttet til hvem som bør eie hva, for eks. landbasert ladeinfrastruktur
15
Utslippsreduksjoner: Nesoddensambandet er viktigst!
359
3483
406
3146
184
1783
208 251649
193
1039
308
0
500
1000
1500
2000
2500
3000
3500
4000
B1-B4 B10 B11 B12 B20 B21/22
Øybåtene Nesoddbåtene Hurtigbåtene
Δ C
O2
[to
nn
CO
2/år
]
Utslippsreduksjon ved ulike tiltak
Batteri LBG Biodiesel Hydrogen
CO2 -reduksjon ved ulike tiltak
6
44
620
6
0204060
B1-B4 B10 B11 B12 B20 B21/22
Øybåtene Nesoddbåtene HurtigbåteneΔ N
Ox
[to
nn
NO
x/år
]
NOx-reduksjon ved ulike tiltak
Batteri LBG Biodiesel Hydrogen
0,12
1,2
0,14
1,2
0,12
1,2
0,14 0,17
0,43
0,13
0,43
0,13
0,00,20,40,60,81,01,21,4
B1-B4 B10 B11 B12 B20 B21/22
Øybåtene Nesoddbåtene Hurtigbåtene
Δ S
Ox
[to
nn
NO
x/år
]
SOx-reduksjon ved ulike tiltak
Batteri LBG Biodiesel Hydrogen
Kilde: DNV GL, sluttrapport forprosjekt, februar 2016, Muligheter og kostnader ved bruk av fornybar energi på Ruters båtsamband
Oppsummering egnetshetsvurdering (teknisk, økonomisk, kontrakt)
Øybåtene
Biodiesel: Enklest og mest kostnadseffektiv løsning på kort og lang sikt
Batteridrift: Summen av kontraktsmessige begrensninger og behov for ruteplanendring gjør overgang til batteridrift innenfor eksisterende kontrakt krevende. Ved ny utlysning vil batteridrift være mer relevant, men fortsatt vesentlig dyrere enn fornybar diesel
Hydrogen: Begrensninger i eksisterende kontrakt gjør overgang til hydrogen umulig. Høye kostnader, umoden teknologi og mangel på regelverk gjør hydrogen til en mindre egnet løsning også ved neste utlysning og batteriløsning vil fortsatt være bedre egnet
Kilde: DNV GL, sluttrapport forprosjekt, februar 2016, Muligheter og kostnader ved bruk av fornybar energi på Ruters båtsamband
Vi er i gang, godt hjulpet av nåværende operatør for øybåtene
Dagsavisen Onsdag 13.januar 2016
• Oslo-fergene AS la på eget
initiativ om til fornybar diesel
på øybåtene i januar 2016
Mulighetsstudie elektrifisering av Ruters øybåterFramdriftsplan
*Pga Oslo havns endringer i bredde- og lendgebegrensninger som ble gjort kjent rett i forkant av konferansen, vil publikasjonsdato for prosjektrapporten sannsynligvis bli forskjøvet til januar-februar 2017
19
Milepæl Beskrivelse Forventet
dato
MP 1 Utlysning av konsulentoppdrag
og tilbudsfrist
Uke 27
Uke 33
MP 2 Kontraktsinngåelse leverandør Uke 36
MP 3 Oppstart konsulentoppdrag Uke 36
MP 4 Dialogmøte for å få innspill fra
markedet på foreløpige
resultater
Uke 43
MP 5 Intern presentasjon og
gjennomgang av sluttrapport
Uke 49
MP 6 Overlevering til styringsgruppen
for Fossilfri 2020
Uke 50
MP 7 Publikasjon av sluttrapport Uke 51*
Trafikale forhold i øybåtenes områdeJens Petter Christensen, havnekaptein, Oslo havn
Dimensjonering av fartøy
Fartøysbredde
• Bredde flytebrygge er 14m
• Max bredde båt 8m (tidligere 6m)
Fartøyslengde
• Lengde flytebrygge er 14m + 3m
• Max lengde på fartøy 35m (tidligere 25m)
Fartsbegrensninger
Fartsbegrensning i indre havnebasseng
Indre havnebasseng er det området som ligger innenfor linjen trukket fra Skurvegrunnen lysbøye over Kavringsanden til kaien på Hovedøyas nordside, fra Sandtangen lykt til Bleikøy lykt, fra overrettmerkene på Bleikøyas sydøstlige side til Sjursøyas sydvestlige punkt og til Raudskjær, fra Kjerringskjær til tidligere Nordstrand Kul- og Vedbolag.
I det indre havnebasseng skal fartøyer gå med sakte fart, og ikke over 5 knop.
Dispensasjon fra fartsbegrensninger
For rutegående fartøyer kan havnestyret eller den det bemyndiger, etter skriftlig søknad dispensere fra fartsbegrensning fastsatt i medhold av denne forskriften. Slik dispensasjon kan også gis for andre fartøyer når bestemmelsen om fartsbegrensning i medhold av denne forskriften kan virke urimelig.
Båttilbudet i Ruters trafikkområde: Dagens bilde og noen
tanker om fremtidens tilbud til øyene
Kjersti Midttun, Trafikkplansjef, Ruter
4,4 mill.*
4,7 % vekst i antall kollektivreiser i 2015
Totalt 341 millioner reiser i Oslo og Akershus i 2015
32
94,4 mill. 54,5 mill. 141,1 mill. 39,7 mill. 6,8 mill.
28,2 % 16,3 % 42,2 % 1,3 % 11,8 % 2 %
Antallreiser
Andel
+5,4%+7,8 % +6,9 % +1,2 % +7,1 % -3 %Vekst
Båtfakta!Vi vet at……
• kundetilfredsheten er høy
• båt er en viktig del av kollektivtilbudet,men koster mye per passasjerkm
• det er dyrt å frakte kundene med båt, mender hvor man krysser en fjord gir det storetidsgevinster og et godt tilbud.
• linjer langs land sjelden er konkurranse-dyktige sammenlignet med trafikk både hva gjelder tid og kostnad
• miljøpåvirkningen også er høy, men at den vil reduseres ved overgang til fornybar energi og være minimal ved elektrisk drift
33
34
35
Utslipp CO2 og NOx (g/pkm) fra buss og båt
2009-2015
36
Ruter tilbud på fjorden
Strategien ble laget i 2012 og hensikten var bl.a. å:
• Se på båttilbudet i tråd med utvikling i arealbruk og reisemønster
• Avklare båttrafikkens rolle i utviklingen av Fjordbyen
• Avklare muligheter for at deler av Ruters fritids- og turisttrafikk kan drives på rent kommersielt grunnlag, eventuelt med et lavere tilskuddsnivå
• Sikre at beslutninger om båttilbudet tas på bakgrunn av et tilstrekkelig langsiktig perspektiv siden båttrafikk er beheftet med høye kapitalkostnader og lav fleksibilitet når det gjelder kapasitet
38
Oppsummering fra strategien
• Eksisterende forbindelser –hva bør utvikles?
• Enkelte nye forbindelser kanutredes
• Noen forbindelser kan kanskje drives av andre med basis i kommersiell drift
39
Kundebehovet styrer utvikling av
kollektivtilbudet, og ikke omvendt!
40
Trafikkplan båt – Utbedring av dagens tilbud
Den omhandler:
• Øybåtene til øyene i indre Oslofjord
• Hovedsambandet Aker brygge-Nesoddtangen og Nesoddtangen-Lysaker
• Aker brygge-Slemmestad/Vollen
• Bygdøyfergene
• Nytt tilbud Aker brygge-Fornebu
• Ingen andre nye tilbud er omhandlet
41
Ruters tilbud 1
• Aker brygge – NesoddtangenNesoddtangen – Lysaker
• Øybåtsambandet
• Aker brygge – SlemmestadAker Brygge – Fornebu
• Sommerruter fra Aker brygge til Drøbak ogSon
• ..de siste to sesongene ogsåen linje via Vollen i Asker
42
Øysambandet
• Et væravhengig samband
• Rådhusbrygga åpnet for trafikk 21. mars 2015 og
• Ny brygge har gitt trafikkvekst
• Dagens anbud løper fram til 28. februar 2018 med opsjoner på 1+1+1 år
• Viktig å høste erfaringer med trafikk fra Rådhusbrygga før vi gjør eventuelle endringer i øybåttilbudet
• På grunn av hastighetsbegrensninger tror vi det er riktigere å øke kapasiteten ved å bruke større båter enn å benytte flere små båter
• Elektrifisering kan endre rammebetingelsene
43
Presentasjoner - markedet
Aktørene ble invitert til å holde muntlige presentasjoner av sin virksomhet
(maks 2-3 minutter pr virksomhet)
DNV GL © 2016 SAFER, SMARTER, GREENERDNV GL © 2016
Muligheter og konsekvenser ved elektrifisering av Ruters øybåtsamband: Gjennomgang av foreløpige resultater fra mulighetsstudien
Dialogkonferanse om muligheter for elektrifisering av Ruters øybåter
45
24. oktober 2016
DNV GL © 2016
DNV GL © 2016
Maks bredde
– 6 m
DNV GL © 2016
DNV GL © 2016
Maks fart – 5 knop
DNV GL © 2016
DNV GL © 201651
DNV GL © 201652
DNV GL © 2016
Muligheter og umuligheter
53
DNV GL © 2016
Muligheter og umuligheter
54
DNV GL © 2016
Ruteplaner
55
DNV GL © 2016
3 båter i fast rute
56
DNV GL © 2016
3 båter i fast rute
57
DNV GL © 2016
Sommerrute 2016
58
DNV GL © 2016
Dagens seilingsruter – 3 båter i ordinær drift
59
DNV GL © 2016
Ferger i bruk gjennom døgnet (sommerrute)
60
DNV GL © 2016
Dagens liggetider ved Rådhuskaia – 3 båter
61
DNV GL © 2016
Teoretisk nødvendig ladekapasitet ved Rådhuskaia – 3 båter
62
DNV GL © 2016
Hvordan oppnå akseptabel ladetid med 3 båter?
63
Øke hastigheten utenfor femknopssonen samt kutte ut det ene anløpet på Hovedøya
Mer enn 6 min ladetid
DNV GL © 2016
4 båter i fast rute
64
DNV GL © 2016
4 båter i fast rute
65
DNV GL © 2016
Ferger i bruk gjennom døgnet (sommerrute)
66
DNV GL © 2016
4 båter i fast rute
67
DNV GL © 2016
Liggetider ved Rådhuskaia, dagens rutetabell (ingen kapasitetsøkning), 4 båter
68
DNV GL © 2016
Teoretisk nødvendig ladekapasitet ved Rådhuskaia – 4 båter (ingen kapasitetsøkning)
69
DNV GL © 2016
4 båter i fast rute
70
DNV GL © 2016
Liggetider ved Rådhuskaia, dagens rutetabell (med kapasitetsøkning), 4 båter
71
DNV GL © 2016
Fergeutnyttelse og antall turer
Nåværenderutetabell –3 båter
Nåværenderutetabell(økthastighet,1*HØ) –3 båter
Nåværenderutetabell –4 båter
Rutetabellmed øktkapasitet – 4 båter
Ferg
e-
utn
ytt
els
eBåt 1 94 % 88 % 66 % 89 %
Båt 2 93 % 86 % 66 % 87 %
Båt 3 92 % 86 % 71 % 85 %
Båt 4 - - 74 % 89 %
Gj.snitt 93 % 87 % 69 % 87 %
72
Anta
lltu
rer
per
dag
B1 8 8 8 10 (+25 %)
B2 11 11 11 13 (+18 %)
B3 11 11 11 14 (+27 %)
B4a 25 25 25 30 (+20 %)
B4b 26 26 26 31 (+19 %)
DNV GL © 2016
Båtkonsept
73
DNV GL © 2016
Båtdesign
74
DNV GL © 2016
Framdriftsløsninger - flerskrogsbåt
75
DNV GL © 2016
Minimaliser motstand - flerskrogsbåt
76
DNV GL © 2016
Skrogmotstand
77
DNV GL © 2016
Krav til stabilitet
78
DNV GL © 2016
Enkeltskrog - framdriftsalternativer
79
DNV GL © 2016
Energiforbruk
80
DNV GL © 2016
Stabilitet
81
DNV GL © 2016
Alternativ skrogfasong?
82
WL
DNV GL © 2016
Ladeløsning
83
Ikke kapasitet
DNV GL © 2016
Ladeløsning
84
DNV GL © 2016
Nettilgang ved Rådhushavna
85
DNV GL © 2016
Mulige løsninger
86
DNV GL © 2016
Batterikakapasitetsbehov – diesel-elhybrid
87
DNV GL © 2016
Batterikakapasitetsbehov – helelektrisk
88
DNV GL © 2016
Løsning basert på 3 båter i fast rute – fullelektrisk/hybrid
89
24,6 m x 6 m
240 passasjerer
Ca 10-15 tonn ballast
Designhastighet 5 og 9 kn
Ladeeffekt – Ca 1,2 MW (6 minutter lading) per båt. Total effektbehov er 2,4 ved parallellading.
Batteripakke-fullelektrisk – 500 kWt – (C-verdi 2,4 - ca 5 tonn)
Batteripakke-Hybrid – 240 kWt – (C-verdi 5! - ca 2,4 tonn)
Automatisk ladekobling og fortøyning på Rådhuskaia
DNV GL © 2016
Ekstrakostnader 3 båter i fast rute – fullelektrisk/hybrid
90
Fullelektrisk - 3 båter
Ekstra systemkrav stk fra til fra til
Lade/fortøyningsløsning - 1,2 MW 2 6 10 12 20
Batterier/system - installert - 500kWt 3 6 8 18 24
Fravær av maskin - 350 kW 3 -0,6 -0,8 -1,8 -2,4
Total ektrakost for samband 28,2 41,6
Hybridelektrisk - 3 båter Enhetspris (MNOK) kostnad (MNOK)
Ekstra systemkrav stk fra til fra til
Lade/fortøyningsløsning - 1,2 MW 2 6 10 12 20
Batterier/system - installert - 250kWt 3 3 4 9 12
Fravær av maskin - 350 kW 0 -0,6 -0,8 0 0
Total ektrakost for samband 21 32
kostnad (MNOK)Enhetspris (MNOK)
DNV GL © 2016
Løsning basert på 4 båter i fast rute – fullelektrisk/hybrid
91
24,6 m x 6 m
240 passasjerer
Ca 10-15 tonn ballast
Designhastighet 5 og 9 knop
Ladeeffekt – ca 350 kW (17 minutters lading)
Batteripakke, fullelektrisk – 500 kWh – (C-verdi 0,7 - ca 5 tonn)
Batteripakke, hybrid – 240 kWh – (C-verdi 1,5 - ca 2,4 tonn)
Automatisk ladekobling og fortøyning ikke påkrevd
DNV GL © 2016
Ekstrakostnader 4 båter i fast rute – fullelektrisk/hybrid
92
Fullelektrisk - 4 båter
Ekstra systemkrav stk fra til fra til
Ladesystem - 200-500kW 2 3 4 6 8
Batterier/system - installert - 500kWt 4 6 8 24 32
Fravær av maskin - 350 kW 4 -0,6 -0,8 -2,4 -3,2
En ekstra båt 1 ? ?
Total ektrakost for samband 27,6 36,8
Hybridelektrisk - 4 båter Enhetspris (MNOK) kostnad (MNOK)
Ekstra systemkrav stk fra til fra til
Ladesystem - 200-500kW 2 3 4 6 8
Batterier/system - installert - 250kWt 4 3 4 12 16
Fravær av maskin - 350 kW 0 -0,6 -0,8 0 0
En ekstra båt 1 ? ?
Total ektrakost for samband 18 24
Enhetspris (MNOK) kostnad (MNOK)
DNV GL © 2016
Potensiell årlig reduksjon av utslipp til luft
93
DNV GL © 2016
SAFER, SMARTER, GREENER
www.dnvgl.com
94
Båtanlegg og infrastruktur:
Hva vil være utfordringene ved elektrifisering av øybåtene?
Sarah Malling, planlegger, Ruter
Linjekart
96
97
Rådhusbrygge 4
Ved Rådhusbrygge 4 er det tilkobling til vann og avløp.
98
99
Plantegning Rådhusbrygge 4
• Flytebryggen skal ligge stabilt ved forskjellige designvannstander og designbelastning
• Normal vannstand: Middelvann år 2000 (MW2000, -0,29 HAV)
• Øvre design vannstand: høyeste astronomiske vannstand (HAT, +0,11 HAV)
• Nedre designvann. Laveste astronomiske vannstand (LAT-0,61 HAV).
• Midlere brukslast: 100 kg/m2
• Øvre brukslast: 200 kg/m2
• Nedre brukslast: 0 kg/m2
• Flytebryggen skal ha en fribords høyde på 1,72 ved normal belastning.
• Flytebryggen skal kunne brukes til eksisterende kai med to stk. landganger som må ha maks stigning 1:20 innenfor normalvannstand og normalbelastning.
• Landganger og flytebrygge utformes slik at landganger også kan benyttes ved ekstremvannstand, men da med brattere stigningsforhold enn krav for universell utforming.
100
Rådhusbrygge 4 – standarder som ble satt for bygging
av brygga
Hovedøya
10
1
Svært ulik standard
med varierende
høyde.
Hovedøya
10
2
Langøya
10
3
Gressholmen
10
4
Bleikøya
10
5
10
6
Lindøya vest
Lindøya øst
Nakholmen
10
8
Strøm• Det er ikke tilrettelagt for lading ved bryggene, men på Rådhusbrygge
4 er det gjort visse forberedelser. Følgende beslutninger ble tatt på befaring i 2013:
• Rådhusbrygga
10
9
Båtanlegg
• Ved forrige anbud på øyrutene tilbød Oslo havn båtanlegg som kunne leies av Ruter
11
0
Ruters anskaffelsesprosess: Hvor er vi i
prosessen og hva er videre framdrift fram
mot nytt øybåtanbud?Hellik Hoff, kontraktsjef, Ruter
112
Kollektivtrafikken styres gjennom kontrakter, basert
på gode og korrekte innkjøpsprosesser – viktig
virkemiddel for måloppnåelse
Innkjøpsprosessene skal bidra til at Ruter oppnår
målet om fossilfri drift fra 2020 til riktige priser i et
marked med virksom konkurranse
Anskaffelsesprosessene skal være korrekt ut fra
lover, forskrifter, rettspraksis og Ruters interne etiske
regelverk
Innkjøpene skal ha fleksibilitet som gir incitamenter
for å oppnå flere og mer fornøyde kunder
113
Årlige innkjøp i Ruter på ca 6,5 milliarder kr i 2015
Bruttokontrakter (buss-, båt-, og spesialtransport) Godtgjørelse for produksjon, kapitalkostnader og
incitament/bonus/malus på opptil 8 %
23 busskontrakter (7 i Oslo og 16 i Akershus), årlig kontraktsverdi fra kr 13-277 mill, totalt ca kr 2,3 milliarder
2 båtkontrakter, årlige kontraktsverdier på henholdsvis kr 36,5 mill (Oslo-Fergene) og ca kr 127 mill (Norled), totalt ca. kr 163,5 mill
14 spesialtransportkontrakter, årlig kontraktsbeløp fra kr 1 mill til ca kr 40 mill, totalt kr 180 mill
Direktekjøp skinnegående rutetransport (ikke konkurranseutsatt) gjennom avtaler med Sporveien: T-bane kr 1.616 mill (2015)
Trikk kr 790 mill (2015)
Båtkontrakter i Ruter pr 2016
Kontrakt Operatør Geografisk område Antall
båter
Start Slutt Gjenstår av
opsjonsår
2006 Nesodden-
sambandet
Norled Aker brygge-Nesoddtangen
Lysaker-Nesoddtangen
3 01.07.2009 30.06.2024 5 +5
2006 Aker brygge–
Vollen-sambandet
Norled Oslo-Vollen/Slemmestad 2 01.07.2009 30.06.2019
*
5 + 5 + 5
Øybåtene 2013 Oslo-Fergene Øyene i Oslos havnebasseng
4
01.03.2014 28.02.2018 1 + 1 + 1
116
Kontraktlengder båtlinjene
2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025Kontrakt
Øyfergene
Nesodden
Vollenopsjoner fra 2019 = 5+5+5
opsjoner fra 2024 = 5+5
opsjoner fra 2018 = 1+1+1
Må være fossilfri
117
Grunnleggende prinsipper
Lov og forskrift om offentlig anskaffelse (LOA)
Forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektor
Fri konkurranse
Likebehandling
Gjennomsiktighet
Forutberegnelighet
Etterprøvbart
Ikke omgå regelverket
Tildeling på grunnlag av objektive og ikke-
diskriminerende prinsipper
118
Utfordringer med konkurranser om innovative
løsninger
Endret risiko for oppdragsgiver og leverandører
Behov for andre og/eller flere leverandører evt. partnerskap mellom leverandører
Behov for endret ansvarsfordeling mellom leverandør(er) og oppdragsgiver
Kompetanse og kjennskap til mulige løsninger både hos oppdragsgiver og leverandør(er)
Utformingen av et forutsigbart og konkret konkurransegrunnlag
Politiske føringer
Ikke glem kunden
119
Definere behov uten å ha løsningen
Dialog-konferanse
24.10.2016
Konkretisering av behov
Dialog-konferanse
om anbudet
En-til-en møter ?Utforming av konkurranse
grunnlag
Båtanbud med
forhandling
Kontrakt om båt-tjenester
Tilrettelegging/tilpasning for båtanbudet i regi av oppdragsgiver
infrastruktur, kaianlegg osv.
Eksempel på prosess for innovativt båtanbud
120
Hva er en dialogkonferanse?
Formål Informere leverandører og relevante interessenter om
oppdragsgivers behov.
Få innspill på hvordan behovet kan dekkes av markedet.
Diskutere konkrete utfordringer sammen med leverandører, brukerne og eventuelt relevante fagmiljøer for å få innspill til ulike løsninger.
Få drøftet andre spørsmål dere som oppdragsgivere lurer på.
121
Innsatsfaktorer dieselbåter
Båt-tjenester
Mann-skap
Båter m diesel-motor
Kai-anlegg
Bunkers/
Diesel
Drifts-sentral
Verft/
Vedlike-hold
Kapital
122
Innsatsfaktorer elektriske båter
Båt-tjenester
Mann-skap
Båter m batteri og el-motor
Kai-anlegg m
lade-mulighet
Strøm-leverandør
Drifts-sentral
Verft/
Vedlike-
hold
Kapital
123
Evaluering av anbud henger sammen med
krav som stilles fra oppdragsgiver
Detaljspesifikasjon
Funksjonskrav med minimumskrav, anbefalinger og begrensninger
(eller utgangspunkt i standard)
Åpne funksjonskrav
124
Hvordan skape interesse for Ruters anbud? Statens vegvesen mottar i gjennomsnitt 1,8 tilbud i hver fergekonkurranse
Ruter har erfart konkurranser med kun 1 tilbyder
Hva skal til for å få flere tilbydere?
God dialog med markedet – 1-til-1-møter?
Profesjonell gjennomføring av konkurransen - forutsigbarhet
Tilstrekkelig tid til å jobbe med anbudet
Balansert risiko
Skal oppdragsgiver ta risiko for teknologiutvikling? Batteriferger?
Skal oppdragsgiver ta ansvar for el infrastruktur på land?
Skal oppdragsgiver eie ferger som er spesialtilpasset til et samband?
Flere spørsmål?
Top Related