E6 Ranheim – Værnes
Overvåkingsrapport – akvatisk
økologi
E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012
Revision record
Revision Status Date Reason for Issue
01 IFR 13.05.2019 Issued for Review
02 IFE 14.06.2019 Issued for engineering
03 IFE 20.12.2019 Issued for engineering
04 IFE 30.03.2020 Issued for engineering
05 IFR 03.04.2020 Issued for Review
Produced by: Checked by: Approved by: Reviewed by: Reviewed by:
Name: Sondre A. Ski Morten
Kraabøl/
Beth Carlsen
Adrian
Rodriguez
Vicario
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 2 of 84
Position: Freshwater
ecologist
Freshwater
ecologist
Design lead /
coordinator
Signature: SAS MK / BPC ARV
Revision Change log Page(s)
02 Endret iht. kommentarer fra Acciona og Nye Veier 5, 6, 7, 8
03 Nye data etter felt vår/høst 2019 1-88
04 Høstprøver begroing og bunndyr 2019 1-86
05 Endring av referering til tegninger/dokumenter. Flere
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 3 of 84
INNHOLD
1 INTRODUKSJON ................................................................................. 6
FORMÅL .............................................................................................. 6
PROSJEKTBESKRIVELSE ..................................................................... 6
2 OMRÅDEBESKRIVELSE ........................................................................ 7
GENERELT .......................................................................................... 7
VASSDRAGENE ................................................................................... 7
3 METODE ............................................................................................ 11
BUNNDYR ......................................................................................... 11
BEGROINGSALGER ........................................................................... 14
ELFISKE ............................................................................................ 16
GARNFISKE ...................................................................................... 16
ELVEMUSLING .................................................................................. 16
4 RESULTATER .................................................................................... 17
REPPESBEKKEN ................................................................................ 17
BUNNDYR .............................................................................................. 18
BEGROINGSALGER ................................................................................ 19
ELFISKE ................................................................................................. 20
VÆREBEKKEN ................................................................................... 21
BUNNDYR .............................................................................................. 22
BEGROINGSALGER ................................................................................ 23
ELFISKE ................................................................................................. 24
VIKHAMMERELVA/STORELVA ........................................................... 25
BUNNDYR .............................................................................................. 26
BEGROINGSALGER ................................................................................ 28
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 4 of 84
ELFISKE ................................................................................................. 28
HAUGBEKKEN ................................................................................... 30
BUNNDYR .............................................................................................. 30
BEGROINGSALGER ................................................................................ 32
SAGELVA .......................................................................................... 33
BUNNDYR .............................................................................................. 34
BEGROINGSALGER ................................................................................ 35
ELFISKE ................................................................................................. 36
ELVEMUSLING ....................................................................................... 38
MIDTSANDBEKKEN ........................................................................... 40
BUNNDYR .............................................................................................. 41
BEGROINGSALGER ................................................................................ 42
SVEDALSBEKKEN (STAVSBEKKEN) ................................................... 44
BUNNDYR .............................................................................................. 45
BEGROINGSALGER ................................................................................ 47
SOLLIELVA ....................................................................................... 48
BUNNDYR .............................................................................................. 49
BEGROINGSALGER ................................................................................ 50
HOMLA ............................................................................................. 51
BUNNDYR .............................................................................................. 52
BEGROINGSALGER ................................................................................ 55
ELFISKE ................................................................................................. 55
ELVEMUSLING ....................................................................................... 58
HØYBYBEKKEN ............................................................................ 60
BUNNDYR .............................................................................................. 60
BEGROINGSALGER ................................................................................ 62
HESTMARKBEKKEN ...................................................................... 64
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 5 of 84
BUNNDYR .............................................................................................. 65
BEGROINGSALGER ................................................................................ 66
ELFISKE ................................................................................................. 67
KVITHAMMERBEKKEN ................................................................. 68
BUNNDYR .............................................................................................. 69
BEGROINGSALGER ................................................................................ 70
5 OPPSUMMERING .............................................................................. 71
BUNNDYR ......................................................................................... 71
BEGROINGSALGER ........................................................................... 72
FISK ................................................................................................. 73
ELVEMUSLING .................................................................................. 74
6 PRØVEFISKE I KINNSETTJØNNA (SVEBERG) .................................... 75
BAKGRUNN ....................................................................................... 75
KORT BESKRIVELSE AV KINNSETTJØNNA ......................................... 75
AMFIBIER ......................................................................................... 76
METODE ............................................................................................ 76
RESULTATER .................................................................................... 78
DISKUSJON ...................................................................................... 80
OPPSUMMERING PRØVEFISKE KINNSETTJØNNA 2019 ..................... 83
7 REFERANSER .................................................................................... 84
Vedlegg 1: Analyserapporter fra Pelagia Nature Environment AB. Høst 2018. Vår
2019. Høst 2019
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 6 of 84
1 INTRODUKSJON
Formål
Denne rapporten inneholder resultater fra innledende undersøkelser av
bunndyrfaunaen, fisk og begroingsalger i bekker og elver som krysser E6-traséen
mellom Ranheim og Værnes. To resipienter er også blitt undersøkt for elvemusling.
Undersøkelsene er knyttet til overvåking av effekten på akvatisk økologi av
planlagt utbygging av E6. Overvåkingsperioden har vært fra høst 2018 til høst
2019. Overvåkingen som gjennomføres før anleggsstart er tenkt som et
supplement til eksisterende kunnskap for å etablere et bakgrunnsnivå for fremtidig
overvåking.
Prosjektbeskrivelse
Formål med utbygging av E6 Ranheim-Værnes er oppgradering av eksisterende
vei til firefelts motorvei med en fartsgrense på 110 km/t der det er mulig (Figur
1). Fartsgrensen settes lavere på strekningene Ranheim – Væretunnelen og
Sandfærhusbrua – Værnes.
Prosjektet er inndelt i en innledende fase, anleggsfase samt driftsfase. Innledende
fase består av ytterligere optimalisering av veilinje og revidering av eksisterende
reguleringsplaner i Trondheim, Malvik og Stjørdal kommune. Foreliggende
prøvetaking er utført i innledende fase.
Figur 1: Oversiktskart over veiprosjektet E6 Ranheim – Værnes. Kilde: www.Nyeveier.no
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 7 of 84
2 OMRÅDEBESKRIVELSE
Generelt
Området for utbygging ligger hovedsakelig i sørboreal vegetasjonssone i svakt
oseanisk seksjon. Berggrunnen er typisk for Trondheimsfeltet med omdannede
bergarter av vulkansk og sedimentær opprinnelse. I relativt store deler av området
er berggrunnen dekket av løsmasser fra marine avsetninger. Flere steder har
bekkene i området erodert seg ned i løsmasselagene og dannet raviner.
Områdene som utgjør nedbørfeltet til bekkene karakteriseres av intensiv
landbruksaktivitet og hovedsakelig spredt bebyggelse. Flere av de undersøkte
vassdragene er relativt preget av tekniske inngrep langt ned mot fjorden, og også
i forbindelse med landbruksvirksomhet lenger opp i nedbørfeltene. Avrenning fra
landbruket spiller derfor også inn som en miljøbelastning på vassdragene.
Vassdragene
Til sammen 18 vassdrag av varierende størrelse krysses av traséen på strekningen
Ranheim – Værnes. Disse påvirkes i større eller mindre grad av veiplanene. 15
vassdrag og et tjern inngår i prosjektets vannovervåkningsprogram jf. Figur 2 og
Figur 3. Bekker som krysser planlagte tunnelstrekninger, forventes ikke å bli direkte
påvirket av utbyggingen.
12 vassdrag er vurdert som relevante for å kartlegge med tanke på påvirkning fra
anleggs- og driftsfasen for utbyggingen.
Figur 2: Oversikt over prøvepunkter for akvatisk økologi (grønne punkter) langs veitraséen Ranheim-
Værnes (vist med grønn linje). Kilde: Multiconsult.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 8 of 84
Figur 3: Oversikt over prøvepunkter for vannkvalitet (blå punkter) langs veitraséen Ranheim-Værnes
(vist med grønn linje). Resultater fra disse er gjengitt i Overvåkingsrapport vannkvalitet ferskvann
– Trondheim [1]/ Overvåkingsrapport vannkvalitet ferskvann - Malvik og Stjørdal [2]. Kilde:
Multiconsult.
Senhøst 2018 og vår/høst 2019 ble det gjennomført innsamling av bunndyr opp-
og nedstrøms E6 hvor dette var mulig. Enkelte steder var dette problematisk
grunnet varierende anleggsvirksomhet. I én bekk var det ikke mulig å ta prøve
nedstrøms traséen, da bekken munner ut direkte i Stjørdalsfjorden gjennom
kulvert under dagens E6.
Høst 2019 ble det foruten innsamling av bunndyr også gjennomført undersøkelse
av begroingsalger i samtlige vassdrag. I tillegg ble det elfisket i 6 vassdrag og
gjort utsjekk av elvemusling i to vassdrag samt garnfisket i et tjern for å supplere
eksisterende kunnskap om økologisk status.
For prøvepunkt for akvatisk økologi se Figur 4, Figur 5 og Figur 6.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 9 of 84
Figur 4: Plassering av prøvepunkter for akvatisk økologi (grønn trekant) lengst øst på strekningen
som ble prøvetatt. Kilde: Multiconsult.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 10 of 84
Figur 5: Plassering av prøvepunkter for akvatisk økologi (grønn trekant i bekk, blå trekant i tjern)
sentralt på strekningen som ble prøvetatt. Kilde: Multiconsult.
Figur 6: Plassering av prøvepunkter for akvatisk økologi (grønn trekant) lengst vest på strekningen
som ble prøvetatt. Kilde: Multiconsult.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 11 of 84
Av de 18 vannforekomstene på strekningen er sju per dags dato klassifisert med
dårlig økologisk tilstand i Vann-Nett Portal (Figur 7). Dette er det vanligst
forekommende klassifiseringsresultatet for vassdragene i området.
Figur 7: Illustrasjon av forekomst av ulike økologiske tilstandsklasser registrert i Vann-Nett Portal
for vassdragene som krysses av den planlagte veitraséen. Fargekoder samsvarer med de vist i
Figur 8. Kilde: Vann-nett.no
3 METODE
Bunndyr
Bunndyrundersøkelsene ble gjennomført etter sparkemetoden på 21 stasjoner i
høst (november) 2018, vår (mai) 2018 og høst (oktober) 2019. Standard
metodikk, som er beskrevet i NS EN-ISO 10870:2012 og NS-EN 16150:2012, ble
fulgt. Ved sparkemetoden ble det anvendt en håv med maskevidde 250 µm og en
rammeåpning på 30 x 30 cm montert på et treskaft. Håven ble holdt vertikalt med
rammens nedre kant tett mot bunnsubstratet slik at strømmen går rett inn i
åpningen. Med en fot ble substratet i forkant av håven sparket og rotet opp slik at
dyr, planter og organisk materiale ble frigjort fra substratet og ført med strømmen
inn i håven. På hver stasjon ble denne prosedyren gjennomført i tre omganger á
1 minutt over en 9 meters strekning.
Alle de innsamlede prøvene ble fiksert med etanol på egnede flasker i felt.
Analysering ble foretatt hos Pelagia Nature & Environment AB i Sverige og indekser
ble beregnet iht. Veileder 2:2018 (Direktoratsguppen; vanndirektivet, 2018).
0
1
2
3
4
5
6
7
8
Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig
Økologisk tilstand
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 12 of 84
Artslister, og artssammensetningen som fremkommer ved disse prøvene gir
indikasjoner på hvilke økologiske forhold det er på de enkelte stasjonene.
ASPT (Average Score per Taxon) indeks beregnes for å beskrive
bunndyrsamfunnet når det gjelder organisk påvirkning og eutrofiering. ASPT-
indeksen baserer seg på toleransegrenser for et utvalg av bunndyrtaxa. Av
praktiske årsaker er det hovedsakelig familie-nivået, og ikke enkeltarter som
benyttes. Disse er rangert etter toleranse for organisk belastning og
næringssaltforurensning. Denne indeksen har verdier fra 1-10, og basert på
verdiene i indeksen klassifiseres vannforekomsten i henhold til
klassifiseringsveilederen. ASPT-indeksen beregnes etter følgende formel:
𝐴𝑆𝑃𝑇 = ∑ 𝑡𝑜𝑙𝑒𝑟𝑎𝑛𝑠𝑒𝑣𝑒𝑟𝑑𝑖𝑒𝑟 𝑎𝑙𝑙𝑒 𝑓𝑎𝑚𝑖𝑙𝑖𝑒𝑟
𝐴𝑛𝑡𝑎𝑙𝑙 𝑓𝑎𝑚𝑖𝑙𝑖𝑒𝑟
For fastslåelse av forsuringstilstand må det i henhold til klassifiseringsveilederen
minimum tas prøver vår og høst i vannforekomster hvor forsuringspåvirkning er
en aktuell problemstilling. Ved forsuring er det tre aktuelle indekser som benyttes
i vannforskriftsammenheng: RAMI, forsuringsindeks 1 og forsuringsindeks 2.
Bruken av de ulike indeksene avhenger av vanntype og datakvalitet. Indeksene
baserer seg på tilstedeværelse eller fravær av mer eller mindre sensitive arter av
bunndyr.
Forsuringsindeks 1 er beregnet etter Fjellheim & Raddum (1990) og Raddum
(1999). Forsuringsindeks 1 er enkel å beregne og har vært brukt i mer enn 20 år.
Den gir en god beskrivelse av forsuringsnivået ved middels eller sterk forsuring.
Den brukes kun når andre indekser ikke kan brukes. Forsuringsindeks 1 er basert
på endringer i artssammensetningen målt ved tilstedeværelse av indikatortaxa
med ulik toleranse for forsuring.
Forsuringsindeks 2 bygger på Forsuringsindeks 1, men tar i tillegg hensyn til
relative mengder av forsuringsfølsomme og -tolerante dyr. Forsuringsindeks 2 gir
en bedre beskrivelse av forsuringsnivået ved svak til middels forsuring enn det
Forsuringsindeks 1 gir. I tillegg til informasjon om hvilke indikatorer av
bunndyrarter (slekter) som er til stede, baserer Forsuringsindeks 2 seg på
forholdstallet mellom antallet av de mest følsomme slektene av døgnfluer (D) og
de mest tolerante steinfluene (S). Indeksen beregnes fra formelen:
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 13 of 84
𝐹𝑜𝑟𝑠𝑢𝑟𝑖𝑛𝑔𝑠𝑖𝑛𝑑𝑒𝑘𝑠 2 = 0,5 + 𝐷
𝑆
I indeksen som forsuringsindeks 2 baserer seg på (Raddumindeks 2) blir
maksimumsverdien for indeksen gjerne satt til 1. For å tilfredsstille kravene i
vanndirektivet må derimot de reelle verdiene av forsuringsindeks 2 oppgis. Høye
indeksverdier indikerer lite eller ingen forsuring mens laveste verdi er 0 og oppnås
når det ikke finnes forsuringsfølsomme arter (Kroglund et al. 1994).
RAMI-Indeksen baserer seg også på tilstedeværelse av ulike indikatortaxa av
bunndyr med ulik toleransegrense. Denne indeksen tar også opp i seg at de ulike
organismene har ulik variasjon i sin toleranse omkring et pH-optimum og scoren
til de ulike organismene vektes ut fra dette. Arter med smal pH-toleranse gis
høyere vekt enn de med vid toleranse. Rami beregnes etter følgende formel:
𝑅𝐴𝑀𝐼 = ∑ 𝑆𝑘𝑤𝑘ℎ𝑘
𝑛𝑘=1
∑ 𝑤𝑘ℎ𝑘𝑛𝑘=1
Der Sk, Wk og hk er henholdsvis indikatorscore, vekten og mengdeverdien til den
k-te indikatoren registrert i prøven og n er antall indikatortaxa.
Med veileder 2:2018 er referanseverdi og klassegrenser for RAMI gjort tilgjengelig.
Klassifisering når det gjelder forsuringspåvirkning på bunndyr baserer seg derfor
på denne indeksen i denne rapporten, men forsuringsindeks 2 er også oppgitt.
Fargekoder brukt i denne rapporten indikerer økologisk tilstandsklasse og følger
metodikken i veileder 02:2018 (Direktoratsguppen; vanndirektivet
2018), se også Figur 8.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 14 of 84
Figur 8: Forklaring av de økologiske tilstandsklassene som benyttes i vanndirektivet. Kilde:
Veileder 02:2018, Direktoratsguppen vanndirektivet, 2018.
Begroingsalger
Feltmetodikk: Ved undersøkelse av begroingsalger i rennende vann benyttes
standard metodikk for prøvetaking. Innsamlingen har fulgt ISO-standard:
Kiselalger (NS-EN-13946:2003 og NS-EN 14407:2004) og andre alger (pr EN
15708:2008). På hver stasjon er en elvestrekning på ca. 10 meter undersøkt ved
bruk av vannkikkert. Alle synlige alger er prøvetatt og lagret i separate, merkede
dramsglass. Deretter er 5 – 10 steiner med diameter på ca. 10 – 20 cm samlet inn
per stasjon. Et areal på ca. 8 x 8 cm per stein er børstet med tannbørste, og algene
som løsner vaskes av med vann i en bøtte før det blir tatt ut en prøve som blir
fiksert i sprit. Prøvene ble analysert av Pelagia Nature & Environment AB i
Sverige.
Indeksene PIT (periphyton index of trophic status) og AIP (acidification index
periphyton) ble beregnet iht. Veileder 2:2018 (Direktoratsguppen; vanndirektivet,
2018). PIT er en indeks for eutrofiering og AIP er en indeks for forsuring.
PIT er en eutrofieringsindeks spesielt tilpasset norske forhold og er basert på
artssammensetningen av begroingsalger. En utførlig beskrivelse av PIT indeksen
finnes i Schneider & Lindstrøm (2011).
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 15 of 84
AIP indeksen beregner forsuringsindeksen for begroingsalger. AIP er basert på
indikatorverdier for til sammen 108 arter av bentiske alger (kiselalger
ekskludert) og blir brukt til å beregne den årlige gjennomsnittsverdien for pH på
en gitt lokalitet. For å berge AIP indeksen kreves minst 3 indikatorarter. En
utførlig beskrivelse av AIT indeksen finnes i Schneider & Lindstrøm (2009)
For lettere å sammenligne den økologiske tilstanden mellom vassdrag omregnes
de absolutte indeksverdiene til EQR (Ecological Quality Ratio) Figur 9.
Tilstandsklasse settes ut ifra EQR-verdien, se vedlegg til veileder 02:2018
(Direktoratsguppen; vanndirektivet 2018).
Figur 9 EQR utregning. Kilde: veileder 02:2018 (Direktoratsguppen; vanndirektivet
2018).
Normalt omregner man EQR til normalisert EQR (nEQR) for å få ett enklere tall å
forholde seg til og er nødvendig når vi kombinerer flere kvalitetselement. nEQR
deles i klassegrenser: svært god/god (SG/G) = 0,8, god/moderat (G/M) =0,6,
moderat/dårlig (M/D) =0,4 og dårlig/svært dårlig (D/SV) =0,2 (Figur 10). Våre
data er omregnet til normalisert EQR (nEQR).
Figur 10: Tilstandsklasse ut fra nEQR (normal Ecological Quality Ratio) Kilde: veileder 02:2018
(Direktoratsguppen; vanndirektivet 2018).
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 16 of 84
Elfiske
Elektrofiske ble gjennomført høsten 2019 etter standard metode med tre-gangers
overfiske med elektrofiskeapparat i tråd med Norsk Standard NS-EN 14011 og
beskrevet i Bolin et al (1989): «Electrofishing — Theory and practice with special
emphasis on salmonids». Det ble gjennomført et såkalt fleksibelt overfiske i dette
oppdraget, noe som betyr at dersom fangstene er lave (>20 individer) så fiskes
kun en omgang. Det ble ikke elfisket i alle bekker, kun i de som er antatt
fiskeførende.
Garnfiske
Garnfiske ble gjennomført med ble gjennomført med 4 stk. nordisk oversiktsgarn
standard (EN 14757:2015). Nordisk oversiktsgarn er 30 meter lange og 1,5 meter
dype, og dekker et areal på 45 m2. Følgende 12 maskevidder er representert i
garnseriene: 5, 6, 3, 8, 10, 12,5, 15,5, 19,5, 24, 29, 35, 43 og 55 mm. Disse ble
plassert på antatt representative steder rundt tjernet. Normalt er prøvefiske en
garnnatt per serie. Ørretene ble lengdemålt til nærmeste millimeter når de lå
utstrakt på målebrettet (naturlig lengde etter Ricker, 1979). Vekten ble målt til
nærmeste gram på elektronisk vekt.
Elvemusling
I tillegg til bunndyr prøvetaking, elfiske og prøvefiske, ble det utført kartlegging
for elvemusling (Margaritifera margaritifera) i to elver, Homla og Sagelva, med
formål å dokumentere tilstedeværelse/fravær og utbredelse av arten. Elvemusling
er en rødliste art og har status som sårbar (Vulnerable; Larssen 2018). Det er
derfor viktig å kartlegge arten i områder hvor det er en risiko for påvirkning fra
menneskelige aktivitet. Metodikk for kartlegging innebærer bruk av
undervannkikkert.
Høsten 2019 ble kartlegging utført av to biologer. Relevante habitater som f.eks.
store stein med lommer av sand og grus, er identifisert og kartlagt ved hjelp av
undervannkikkert. For å kartlegge hele bredden av elven er det en fordel med to
biologer i felt på samme tid, i tillegg til HMS. Lengden på elvemuslinger ble målt
med et skyvelære. Lengden på elvemuslingene kan sammenholdes med individer
og bestander i Norge og brukes til å bestemme alderen på individene.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 17 of 84
4 RESULTATER
Reppesbekken
Reppesbekken drenerer et felt som strekker seg fra områdene ved Glensettjønna
og Solemstjønna, nordover gjennom skog- landbruksområder samt områder med
tettbebyggelse og ned til fjorden (Figur 11). I Vann-Nett Portal er Reppesbekken
klassifisert til dårlig økologisk tilstand basert på en faglig vurdering av forholdene
for fisk i bekken. For bunndyr er tilstanden oppgitt å være god når det gjelder
eutrofiering og organisk belastning og svært god når det gjelder forsuring.
Figur 11: Reppesbekken og nedbørsfeltet. Kilde: NEVINA.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 18 of 84
Bunndyr
I Reppesbekken ble et prøvepunkt oppstrøms og en nedstrøms planlagt trasé for
ny E6 prøvetatt for vurdering av bunndyrsamfunnet (Figur 12).
Resultater for bunndyr i Reppesbekken er vist i Tabell 1. Den vanligst
forekommende bunndyrgruppen ved stasjonen nedstrøms planlagt trasé var
tovinger. På stasjonen oppstrøms er forekomstene av døgnfluer og tovinger
omtrent like store og er de dominerende ordenene.
Figur 12: Kart som viser hvor bunndyrprøver ble samlet inn ved prøvetaking. Bildene til
høyre viser prøvetakingspunkt nedstrøms (øverst) og oppstrøms utbygging E6 (nederst).
Kilde: Multiconsult.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 19 of 84
Tabell 1: Oppsummerende data fra analyse av innsamlede bunndyr i Reppesbekken høst 2018 og
vår/høst 2019. Fargekodene nederst i tabellen følger Figur 8.
Reppesbekken
nedstrøms
Reppesbekken
oppstrøms
Høst
2018
Vår
2019
Høst
2019
Høst
2018
Vår
2019
Høst
2019
Antall individer 1642 1307 714 1033 1261 513
Antall taxa 22 22 21 24 22 24
RAMI 5,32 5,69 5,66 5,35 6,26 5,85
Forsuringsindeks 2 2,51 3,26 2,26 4,00 4 4
ASPT 6,64 6,54 6,77 6,87 6,64 6,87
De beregnede indeksene indikerer at forholdene i Reppesbekken er tilfredsstillende
i henhold til vannforskriften. Når det gjelder eutrofiering og organisk belastning,
indikerer ASPT-indeksen at forholdene er svært gode og gode ved prøvestasjon
oppstrøms, mens det indikerer en tilstandsklasse lavere (god) ved prøvestasjon
nedstrøms. For forsuring indikerer RAMI at tilstanden er svært god.
Begroingsalger
Resultatene fra analysene av begroingsalger viser at det er få arter, og at kun
Vaucheria hamata ble funnet oppstrøms, se Tabell 2. Dette er ikke nok til å
beregne total PIT og AIP og dermed heller ikke bestemme nEQR. Årsak til lavt
artsnivå kan være at undersøkelsen ble utført i oktober og det var tilløp til frost i
flere bekker. Lav temperatur fører gjerne til redusert begroing.
Tabell 2: Analysene av begroingsalger viste funn av få arter og det er ikke tilstrekkelig grunnlag for
å beregne indeksene total PIT eller AIP og dermed heller ikke bestemt nEQR for Reppesbekken.
Stasjon Reppesbekken nedstrøms Reppesbekkenn oppstrøms
Prøvetidspunkt Høst 2019 Høst 2019
ART PIT AIP ART PIT AIP
0 0 Vaucheria hamata 5,84 0
nEQR 0 0 0 0
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 20 of 84
Elfiske
Det ble gjennomført et elfiske på prøvestasjonen nedstrøms E6 i oktober 2019.
Det ble elfisket et område på 120 m2. Fangsten besto av et fåtall individer; 5 ørret,
med henholdsvis lengde 125, 123, 119, 69 og 66 mm. Ingen gytefisk ble
observert. Kulverten under Ranheimsvegen vurderes å være et mulig
vandringshinder.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 21 of 84
Værebekken
Værebekken drenerer skogs- og myrområder øverst i nedbørfeltet sitt, men en
stadig større andel landbruksarealer påvirker vannets ferd ned mot fjorden (Figur
13). Værebekken er i Vann-Nett Portal gitt klassifiseringen dårlig økologisk tilstand
basert på en faglig vurdering av forholdene for fisk. Det foreligger ikke informasjon
om tilstanden for bunndyrene i vannforekomsten i databasen per i dag.
Figur 13: Værebekkens nedbørsfelt. Kilde: NEVINA.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 22 of 84
Bunndyr
I Værebekken ble bunndyrprøver tatt nedstrøms Refset (prøvepunkt nedstrøms)
av planlagt trasé for ny E6 (Figur 14). Prøven oppstrøms trasé for ny vei ble tatt
oppe i skogkanten i de høyereliggende delene av bekkens felt.
Figur 14: Kart som viser hvor bunndyrprøver ble samlet inn i Værebekken ved prøvetaking. Bildene
til høyre viser prøvetakingspunkt nedstrøms (øverst) og oppstrøms utbygging E6 (nederst). Kilde:
Multiconsult.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 23 of 84
Resultatene for Værebekken vises i Tabell 3. Den vanligst forekommende
bunndyrgruppen ved stasjonen nedstrøms planlagt trasé er tovinger. På stasjonen
oppstrøms er steinfluer den vanligst forekommende bunndyrgruppen.
Tabell 3: Oppsummerende data fra analyse av innsamlede bunndyr i Værebekken høst 2018 og
vår/høst 2019. Fargekodene nederst i tabellen følger Figur 8.
Værebekken nedstrøms Værebekken oppstrøms
Prøvetidspunkt Høst
2018
Vår
2019
Høst
2019
Høst
2018
Vår
2019
Høst
2019
Antall individer 1158 611 607 1653 721 926
Antall taxa 17 18 14 22 23 20
RAMI 5,18 4,9 5,34 5,63 4,99 5,35
Forsuringsindeks 2 1,83 1,34 2,61 1,53 4 2,43
ASPT 6,45 6,64 5,89 6,38 6,92 6,18
De beregnede indeksene indikerer at forholdene i Værebekken er tilfredsstillende
i henhold til vannforskriften. Verdier for bunndyrsamfunn (ASPT indeks) indikerer
at oppstrøms prøvepunkt har bedre tilstand (svært god til god) med hensyn til
eutrofiering og organisk belastning enn nedstrøms prøvepunkt (god til moderat).
Når det gjelder forsuring indikerer bunndyrforekomstene på begge stasjoner svært
god tilstand.
Begroingsalger
Resultatene fra begroingsalgene viste at det kun ble funnet Microspora amoena i
prøvene. Den er til gjengjeld funnet både oppstrøms og nedstrøms, se Tabell 4.
Dette er ikke nok til å beregne total indeksene PIT og AIP og dermed heller ikke
bestemme nEQR. Årsak til lavt artsnivå kan være ar undersøkelsen ble utført i
oktober og det var tilløp til frost i flere bekker. Begroingen avtar i perioder med
lave temperaturer.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 24 of 84
Tabell 4: Analysene av begroingsalger påviste få arter og datagrunnlaget er ikke tilstrekkelig til å
beregne total indeksene PIT eller AIP og dermed heller ikke bestemme nEQR for Værebekken.
Stasjon Værebekken nedstrøms Værebekken oppstrøms
Prøvetidspunkt Høst 2019 Høst 2019
ART PIT AIP ART PIT AIP
Microspora amoena 11,58 7,18 Microspora amoena 11,58 7,18
nEQR 0 0 0 0
Elfiske
Det ble utført elfiske ved prøvestasjon nedstrøms planlagt utbygging og det ble
ikke fanget eller observert fisk etter å ha avfisket en strekning på 70 meter. Det
ble gjort nytt forsøk ca. 200 meter lengre nedstrøms, heller ikke her ble det funnet
fisk. Det ble gjort enda et forsøk nedstrøms kulvert som ligger mellom fv. 6672
Væresvegen og fv. 950 Malvikvegen. Her ble det funnet fisk, noe som bekrefter at
kulverten utgjør et vandringshindrer. Antall og størrelse ble ikke registrert, og
elfiske ble kun utført som en sjekk for vandringshinder.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 25 of 84
Vikhammerelva/Storelva
Vikhammerelva er en av de større vassdragene som krysser den planlagte traséen.
Vassdraget har sitt utspring i flere relativt små tjern som ligger i skogsterreng. En
relativt stor andel av nedbørfeltet utgjøres av skogs- og myrområder. Sentralt i
feltet finner man imidlertid en god del landbruksarealer, og bebyggelsen er
tiltagende nedover mot fjorden (Figur 15). Vikhammerelva er i Vann-Nett Portal
gitt klassifiseringen god økologisk tilstand. Registrerte data på økologi (bunndyr)
indikerer svært god tilstand, men denne er nedjustert basert på fysisk-kjemiske
klassifiseringsdata.
Figur 15: Vikhammerelvas nedbørfelt. Kilde: NEVINA.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 26 of 84
Bunndyr
Prøvestasjon nedstrøms planlagt utbygging i Vikhammerelva ble plassert
nedstrøms utløpet av kulverten ved Granheim (Figur 16). Prøvestasjon oppstrøms
ble plassert et stykke oppstrøms nåværende og ny E6-trasé, pga. manglende
egnet bunnsubstratet for prøvetaking.
Figur 16: Kart som viser hvor bunndyrprøver ble samlet inn i Vikhammerelva. Bildene
til høyre viser området ved prøvestasjon nedstrøms med kulverten ved Granheim i
bakgrunnen øverst og bunnsubstratet ved prøvestasjon oppstrøms nederst. Kilde:
Multiconsult.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 27 of 84
Resultatene fra bunndyrprøvene i Vikhammerselva er vist i Tabell 5. En av de
vanligst forekommende bunndyrgruppen ved stasjonen nedstrøms planlagt trasé
er tovinger. På stasjonen oppstrøms er døgnfluer den vanligst forekommende
bunndyrgruppen, dette gjenspeiler ASTP resultatene for stasjonene.
Tabell 5: Oppsummerende data fra analyse av innsamlede bunndyr i Vikhammerelva høst 2018 og
vår/høst 2019. Fargekodene nederst i tabellen følger Figur 8.
Vikhammerelva
nedstrøms
Vikhammerelva
oppstrøms
Prøvetidspunkt Høst
2018
Vår
2019
Høst
2019
Høst
2018
Vår
2019
Høst
2019
Antall individer 277 429 1215 251 396 941
Antall taxa 21 10 17 22 18 16
RAMI 4,74 4,84 5,87 5,71 5,32 5,98
Forsuringsindeks 2 2,15 4 4 4 4 4
ASPT 6,17 4,83 6,64 6,91 6,75 6,45
De beregnede indeksene indikerer at forholdene i Vikhammerelva er
tilfredsstillende i henhold til vannforskriften. Bunndyr peker i retning av
henholdsvis god og svært god økologisk tilstand oppstrøms planlagt trasé med
hensyn til eutrofiering og organisk belastning. Dette harmonerer også godt med
de registrerte dataene i offentlig tilgjengelige databaser når det kommer til
vannmiljø. Prøvene fra vår 2019 nedstrøms, skiller resultateten seg ut med ASTP-
verdi på 4,83 (dårlig). En årsak kan være etablering av ny kulverten under
Vikhammersdalen som ble anlagt i samme tidsrom, slik at gravearbeidet og
nedleggelse av ny kulvert kan ha påvirket insektsfaunaen i bekken. Når det gjelder
forsuring indikerer bunndyrforekomstene på begge stasjoner svært god tilstand.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 28 of 84
Begroingsalger
Resultatene fra begroingsalgene viser at det er kun funnet Oedogonium. b, sp.
oppstrøms, se Tabell 6. Dette er ikke nok til å beregne total indeksene PIT og AIP
og dermed heller ikke bestemme nEQR. Årsak til lavt artsnivå kan være at
undersøkelsen ble utført i oktober og det var tilløp til frost i bekken. Begroingen
avtar ved lave temperaturer.
Tabell 6: Analysene av begroingsalger viste funn av få arter og det er ikke tilstrekkelig grunnlag for
å beregne total indeksene PIT eller AIP og dermed heller ikke bestemme nEQR for Vikhammerelva.
Stasjon Vikhammerelva oppstrøms Vikhammerelva nedstrøms
Prøvetidspunkt Høst 2019 Høst 2019
ART PIT AIP ART PIT AIP
Oedogonium b,sp 7,73 6,92 nEQR 0 0 0 0
Elfiske
Det ble elfisket på to stasjoner i Vikhammersbekken. Ved øvre målestasjon ble
det funnet ørret med kroppslengder 195, 87, 84 og 64 mm, mest sannsynlig
stasjonær ørret. Ved nedstrøms stasjon, viste det seg at kulverten under
Vikhammerdalen er vandringshinder for anadrom fisk (Figur 17).
Figur 17: Vandringshinder under Vikhammerdalen. Foto: Multiconsult.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 29 of 84
Det ble utført elfiske nedstrøms kulverten og resultatene viste forekomst av ørret.
Totalt ble det fanget 19 ørret i første runde og 7 ørret i andre runde (Figur 18).
Bekken nedstrøms kulvertene virker å være produktiv og ha gode reproduksjons-
og oppvekstforhold.
Figur 18: Lengdefordeling av ørret fanget nedstrøms kulvert under Vikhammerdalen i
Vikhammersbekken.
Kulverten under Vikhammerdalen er et effektivt vandringshinder for anadrom fisk.
Ålelarver klarer kanskje å komme seg forbi vandringshinderet ettersom de kan
krype oppover på betongveggen. All fisk fanget oppstrøms kulverten er derfor
høyst sannsynlig en stasjonær bestand. Fisk kan vandre nedover i systemet, men
ikke opp igjen.
0
2
4
6
8
10
12
14
50
55
60
65
70
75
80
85
90
95
10
0
10
5
11
0
11
5
12
0
12
5
13
0
13
5
14
0
14
5
15
0
15
5
16
0
16
5
17
0
17
5
18
0
18
5
19
0
An
tall
Lengde i mm
Lengdefordeling ørret nedstrøms kulvert Vikhammerdalen
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 30 of 84
Haugbekken
Haugbekken er en liten bekk som har sitt utspring i skogene på Leistadåsen. Den
har et begrenset nedbørfelt (1,5 km2) uten innsjøareal. Den øvre halvdelen av
bekkestrengen renner gjennom skog, mens den nedre halvdelen drenerer
landbruksarealer og områder med spredt bebyggelse (Figur 19). I Vann-Nett Portal
er Haugbekken klassifisert med moderat økologisk tilstand. Registrerte data på
økologi (bunndyr) indikerer god tilstand, men denne er nedjustert med bakgrunn
i fysisk-kjemiske klassifiseringsdata.
Figur 19: Haugbekkens nedbørsfelt. Kilde: NEVINA.
Bunndyr
I Haugbekken ble et prøvepunkt oppstrøms og en nedstrøms planlagt trasé for ny
E6 prøvetatt for vurdering av bunndyrsamfunnet, se Figur 20.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 31 of 84
Ved prøvetaking i november 2018 var det så lite vann i Haugbekken at det ikke
var mulig å finne noe egnet sted for innsamling av bunndyr oppstrøms den
planlagte traséen for ny E6. Vår og høst 2019 ble begge prøvestasjoner prøvetatt.
Steinfluer er den vanligst forekommende bunndyrgruppen på denne stasjonen
(Tabell 7).
Figur 20: Kart som viser hvor bunndyrprøver ble samlet inn i Haugbekken. Bildene til høyre viser
prøvetakingspunkt nedstrøms (øverst) og oppstrøms utbygging E6 (nederst). Kilde: Multiconsult.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 32 of 84
Tabell 7: Oppsummerende data fra analyse av innsamlede bunndyr i Haugbekken høst 2018 og
vår/høst 2019. Fargekodene nederst i tabellen følger Figur 8.
Haugbekken
Prøvetidspunkt Høst 2018 Vår 2019 Høst 2019
Opp/nedstrøms Oppstrøms Nedstrøms Nedstrøms Oppstrøms Nedstrøms Oppstrøms
Antall individer 0 1942 774 549 2205 176
Antall taxa 0 20 20 17 18 14
RAMI 0 5,35 5,28 4,48 5,32 5,31
Forsuringsindeks
2
0 1,44 2,54 1,13 1,2 1,83
ASPT - 6,67 6,30 6,18 6,6 5,89
Bunndyrdataene fra høst 2018 og vår/høst 2019 viser en ASPT-verdi som generelt
tilsvarer god tilstand med unntak av resultat fra oppstrøms 2019 som viser
moderat tilstand. Dette er lavere tilstand enn den som ble registrert i Vann-Nett
Portal i 2011. ASPT-verdi fra 2011 er 7,27 som tilsvarer svært god økologisk
tilstand. For forsuring indikerer RAMI-indeksen at tilstanden er svært god.
Begroingsalger
Resultatene fra begroingsalgeundersøkelsen viser at det ikke er funnet noen arter,
se Tabell 8. Det er derfor ikke mulig å beregne total indeksene PIT og AIP. Årsak
til lavt artsnivå kan være at undersøkelsen ble utført i oktober og det var tilløp til
frost i bekken. Lave temperaturer medfører redusert begroing.
Tabell 8: Analysene av begroingsalger viste at ingen arter funnet, og det er derfor ikke grunnlag for
å beregne total PIT eller AIP EQR (nEQR) indekser i Haugbekken.
Stasjon Haugbekken oppstrøms Haugbekken nedstrøms
Prøvetidspunkt Høst 2019 Høst 2019
ART PIT AIP ART PIT AIP
nEQR 0 0 0 0
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 33 of 84
Sagelva
Sagelva er et av de noe større vassdragene som krysser den planlagte vegtraséen.
Det har sitt utspring i noen skogstjern inne ved kommunegrensa mellom Malvik
og Trondheim øst for Jonsvatnet (Figur 21). Som mange andre av vassdragene i
området drenerer øverste del av nedbørsfeltet skogsområder, mens landbruk og
mer bebyggelse med tilhørende tekniske inngrep gjør seg gjeldende lenger ned
mot fjorden.
Figur 21: Sagelvas nedbørsfelt. Kilde: NEVINA.
Sagelva har blitt klassifisert til svært dårlig økologisk tilstand i Vann-Nett Portal.
Denne klassifiseringen skyldes en faglig vurdering av forholdene for fisk i
vassdraget. Den reduserte økologiske tilstanden indikert ved klassifiseringen
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 34 of 84
skyldes menneskeskapte vandringshinder lenger nedstrøms i vassdraget enn
aktuell trasé for E6. I databasen er det registrert en ASPT verdi (6,6) fra 2012 som
tilsvarer god tilstand.
Bunndyr
I Sagelva ble et prøvepunkt oppstrøms og en nedstrøms planlagt trasé for ny E6
prøvetatt for vurdering av bunndyrsamfunnet, se Figur 22.
For prøvepunktene i Sagelva, ble det største individantallet av bunndyr funnet i
prøvene oppstrøms planlagt trasé. Artssammensetningen på de to stasjonene var
imidlertid relativt lik. Under høstprøvende 2018 var døgnfluer dominerende både
Figur 22: Kart som viser hvor bunndyrprøver ble samlet inn i Sagelva ved prøvetaking. Bildene til
høyre viser prøvetakingspunkt nedstrøms (øverst) og oppstrøms utbygging E6 (nederst). Kilde:
Multiconsult.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 35 of 84
oppstrøms og nedstrøms. Vår og høst 2019 var det henholdsvis tovinger som
dominerte nedstrøms og biller oppstrøms (Tabell 9).
Tabell 9: Oppsummerende data fra analyse av innsamlede bunndyr i Sagelva i høst 2018 og
vår/høst 2019. Fargekodene nederst i tabellen følger Figur 8.
Sagelva nedstrøms Sagelva oppstrøms
Prøvetidspunkt Høst
2018
Vår
2019
Høst
2019
Høst
2018
Vår
2019
Høst
2019
Antall individer 217 591 177 3455 1119 370
Antall taxa 14 16 16 16 18 22
RAMI 5,43 5,28 5,13 5,39 5,56 5,72
Forsuringsindeks 2 4 2,79 4 4 2,22 4
ASPT 5,13 6,0 6,45 6,10 6,08 6,67
Data for bunndyrsamfunn (ASPT) indikerer god tilstand oppstrøms, mens
nedstrøms varierer fra god til dårlig tilstand. Mulig årsak kan være variasjon av
diffuse utslipp i nedre deler av vassdraget.
For forsuring indikerer RAMI at tilstanden er svært god på begge stasjoner.
Begroingsalger
Resultatene fra begroingsalgene viser at det kun ble funnet Oscillatoria tenuis på
nedstrøms side, se Tabell 10. Dette er ikke nok til å beregne total for indeksene
PIT og AIP og dermed heller ikke bestemme nEQR. Årsak til lavt artsnivå kan være
at undersøkelsen ble utført i oktober og det var tilløp til frost i bekken. Begroingen
avtar ved lave temperaturer.
Tabell 10: Analysene av begroingsalgene viste kun en art, og dette er ikke nok til å beregne total
PIT eller AIP EQR (nEQR) indekser i Sagelva.
Stasjon Sagelva nedstrøms Sagelva oppstrøms
Prøvetidspunkt Høst 2019 Høst 2019
ART PIT AIP ART PIT AIP
Oscillatoria tenuis 44,24 0 nEQR 0 0 0 0
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 36 of 84
Elfiske
Det ble gjennomført elfiske ved nedre stasjon over et areal på 150 m2 og det ble
ikke funnet fisk. Ved nærmere undersøkelse viser det seg at det er flere kulverter
lengre ned i systemet som er utfordring for anadrom fisk. Første kulvert under
Skansenvegen er en kombinert jernbane- og veiundergang. Her der det glatt
betongbunn med stor fallgradient, se Figur 23.
Figur 23: Kulvert under Skansenvegen glatt betongbunn, stor fallgradient og høy vannhastighet.
Foto: Multiconsult.
Den andre problematiske kulverten ligger under Malvikvegen (fv. 950). Her er det
flere utfordringer for fiskevandringer, men størst er nok det glatte fjellberget som
vannet renner over før det renner ned i kulverten. Fallet er også stort, og det
anslås til ca. 4 meter (se Figur 24 og Figur 25).
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 37 of 84
Figur 24: Bratt og glatt fjellskrent som vannet renner fort over. Dette er et problematisk
passasjepunkt for laksefisk. Foto: Multiconsult.
Figur 25: Brå sving inn mot kulverten gir begrensede muligheter for fisken til å få tilstrekkelig
hastighet til å komme seg opp forbi fjellskrenten. Foto: Multiconsult.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 38 of 84
Elvemusling
Det ble søkt etter elvemusling i hele bekkefaret, fra fjorden og ett stykke overfor
oppstrøms prøvetakingspunkt. Det ble kun funnet levende elvemusling oppstrøms
utslippspunktet til Malvik gjenvinningsstasjon (Figur 26).
Figur 26: Siste funnsted av levende elvemusling vist med blått punkt. Kilde: norgeskart.no
Fra utløp ved gjenvinningsstasjon og videre oppstrøms var elvemusling jevnt
spredt oppover (Figur 27). I alt 15 stykker ble målt opp (Figur 28). Snittlengden
var på 63 mm noe som indikerer en relativt ung bestand (10-15 år gammel). Det
ble funnet 3 tomme skall nedstrøms kuverten Hasetvegen (Figur 26). Disse var
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 39 of 84
henholdsvis: 78,4, 60,5 og 88,6 mm lange. Det ble også observert fisk i området,
men det ble ikke elfisket her.
Figur 27. Lengdefordeling hos elvemuslingene som ble målt. Foto: Multiconsult.
Figur 28: Lengdefordeling levende elvemusling funnet i Sagelva.
0
1
2
3
4
41 43 45 47 49 51 53 55 57 59 61 63 65 67 69 71 73 75 77 79
An
tall
Lendgeintervall i mm
Lengdefordeling elvemusling Sageelva
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 40 of 84
Midtsandbekken
Midtsandbekken er et mindre vassdrag med et smalt nedbørfelt som starter inne i
et skog- og myrområde vest for Stavsjøen (Figur 29). Over 75 % av nedbørfeltet
utgjøres av skogsareal. Som mange av de andre feltene her kommer man nederst
i nedbørfeltet inn i områder som er mer preget av landbruk og andre menneskelige
aktiviteter.
Figur 29: Midtsandbekkens nedbørsfelt. Kilde: NEVINA.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 41 of 84
Midtsandbekken er klassifisert til dårlig økologisk tilstand i Vann-Nett Portal,
informasjon om bakgrunnen for klassifisering mangler. Den ene økologiske
parameteren som er oppgitt registrert er en faglig vurdering til dårlig økologisk
tilstand når det gjelder kvalitetselementet fisk. Det er flere bekkelukkinger og
rørlegginger i bekkens nedre deler som må forventes å ha forringet potensialet for
fiskeproduksjon i bekken.
Bunndyr
I Midtsandbekken ble et prøvepunkt oppstrøms og en nedstrøms planlagt trasé for
ny E6 prøvetatt for vurdering av bunndyrsamfunnet, se Figur 31.
Figur 30: Figur 31: Kart som viser hvor bunndyrprøver ble samlet inn i Midtsandbekken. Bildene til
høyre viser prøvetakingspunkt nedstrøms (øverst) og oppstrøms utbygging E6 (nederst).
Kilde: Multiconsult.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 42 of 84
I Midtsandbekken ble det samlet flest individer av bunndyr nedstrøms traséen,
mens den største artsdiversiteten ble funnet oppstrøms planlagt trasé for alle
rundene (Tabell 11). Den vanligst forekommende bunndyrgruppen ved stasjonen
nedstrøms planlagt trasé er døgnfluer og steinfluer, mens tovinger er den vanligst
forekommende oppstrøms.
Tabell 11: Oppsummerende data fra analyse av innsamlede bunndyr i Midtsandbekken høst 2018
og vår/høst 2019. Fargekodene nederst i tabellen følger Figur 8.
Midtsandbekken
nedstrøms
Midtsandbekken
oppstrøms
Prøvetidspunkt Høst
2018
Vår
2019
Høst
2019
Høst
2018
Vår
2019
Høst
2019
Antall individer 744 727 578 193 167 407
Antall taxa 15 17 16 22 21 22
RAMI 4,61 5,15 5,11 4,86 5,33 5,79
Forsuringsindeks
2
2,07 4 1,14 2,83 0,89 2,43
ASPT 6,64 6,3 6,64 6,64 6,82 6,75
De beregnede indeksene indikerer at forholdene i Midtsandbekken er
tilfredsstillende i henhold til vannforskriften. Bunndyrsamfunn (ASPT indeks) som
ble registrert høst 2018 og vår/høst 2019 god til svært god tilstand med hensyn
til eutrofiering og organisk belastning. For forsuring indikerer RAMI at tilstanden
er svært god.
Begroingsalger
Resultatene fra begroingsalgeundersøkelsen viser at det ikke ble funnet noen
arter, se Tabell 12. Det er derfor ikke mulig å beregne total indeksene PIT og AIP.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 43 of 84
Årsak til lavt artsnivå kan være at undersøkelsen ble utført i oktober og det var
tilløp til frost i bekken. Begroingen avtar ved lave temperaturer.
Tabell 12: Analysene av begroingsalger viste at ingen arter funnet, og det er derfor ikke grunnlag
for å beregne total PIT eller AIP EQR (nEQR) indekser i Midtsandbekken.
Stasjon Midtsandbekken nedstrøms Midtsandbekken oppstrøms
Prøvetidspunkt Høst 2019 Høst 2019
ART PIT AIP ART PIT AIP
nEQR 0 0 0 0
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 44 of 84
Svedalsbekken (Stavsbekken)
Svedalsbekken er et mindre vassdrag som består av to grener i øvre del av
vassdraget. Øverst har dette vassdraget sitt opphav i kildene til Stamtjønna og
Kinnsettjønna (Figur 32). Grenen som starter ved Kinnsettjønna er betydelig
påvirket av menneskelige inngrep fra helt øverst i vassdraget. Kinnsettjønna er
beskrevet under kapittel 6. Stamtjønn bekken renner gjennom mer skog og mindre
arealer påvirket av betydelig menneskelig aktivitet. I området rundt der de to
grenene møtes renner vassdraget gjennom en ravinedal som også er avgrenset
som en naturtypeforekomst. Nederst mot fjorden er det også i dette vassdraget et
tydelig preg av fysiske inngrep, og det er flere bekkelukkinger helt ned mot
fjorden.
Figur 32: Svedalsbekkens nedbørsfelt. Kilde: NEVINA.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 45 of 84
Svedalsbekken er klassifisert til moderat økologisk tilstand i Vann-Nett Portal.
Eneste biologiske kvalitetselement som er registrert i Vann-Nett Portal er bunndyr.
Disse dataene indikerer svært god tilstand, men tilstandsklassen er nedvurdert på
bakgrunn av fysisk-kjemiske klassifiseringsdata i form av ugunstig høye
nitrogenverdier.
Bunndyr
I Svedalsbekken ble et prøvepunkt oppstrøms og en nedstrøms planlagt trasé for
ny E6 planlagt prøvetatt for vurdering av bunndyrsamfunnet, se Figur 33.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 46 of 84
Figur 33: Kart som viser planlagte stasjoner for bunndyrprøver i Svedalsbekken. Prøvepunkt
oppstrøms utbygging E6 var dessverre ikke tilgjengelig grunnet anleggsarbeid. Bildene til høyre viser
prøvestasjon nedstrøms utbygging E6. Kilde: Multiconsult.
I Svedalsbekken (Tabell 13) ble det kun tatt bunndyrprøver fra stasjonen
nedstrøms eksisterende E6 trasé på grunn av betydelig anleggsvirksomhet i
området. Den vanligst forekommende bunndyrgruppen ved stasjonen nedstrøms
planlagt trasé var døgnfluer, mens tovinger var også godt representert. Det var
hovedsakelig arten Baetis rhodani som utgjorde døgnflueforekomsten i elva både
vår og høst. Den er ellers kjent for å være følsom for forsuring, men tolerant for
moderat organisk forurensning.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 47 of 84
Tabell 13: Oppsummerende data fra analyse av innsamlede bunndyr i Svedalsbekken høst 2018 og
vår/høst 2019. Fargekodene nederst i tabellen følger Figur 8.
Bunndyrdataene registrert ved undersøkelser høst 2018 og vår/høst 2019
indikerer tilfredsstillende forhold når det gjelder kvalitetselementet bunndyr.
ASPT-indeksen indikerer imidlertid noe dårligere forhold (tilstand god) enn ved
forrige registrering i Vann-Nett Portal fra 2011, da var ASPT-verdien 7,1 (svært
god). For forsuring indikerer RAMI at tilstanden er svært god.
Begroingsalger
Resultatene fra begroingsalgene viser at det er få arter, akkurat nok til å beregne
total indeksene PIT men ikke AIP og dermed heller ikke bestemme nEQR for AIP,
se Tabell 14. Årsak til lavt artsnivå kan være at undersøkelsen ble utført i oktober
og det var tilløp til frost i bekken. Begroingen avtar ved lave temperaturer.
Tabell 14: Analysene av begroingsalger viste forekomst av kun to arter. Svedalsbekken nedstrøms
hadde derfor nok arter til å beregne PIT nEQR indeks. For AIP indeksen var det for få indikatorarter.
Stasjon Svedalsbekken nedstrøms
Prøvetidspunkt Høst 2019
ART PIT AIP
Cladophora sp. 47 0
Microspora amoena 11,58 7,18
nEQR 0,58 0
Svedalsbekken nedstrøms
Prøvetidspunkt Høst 2018 Vår 2019 Høst 2019
Antall individer 652 490 4143
Antall taxa 18 22 18
RAMI 5,12 5,25 4,02
Forsuringsindeks 2 4,00 1,34 2,16
ASPT 6,10 6,64 6,18
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 48 of 84
Sollielva
Sollielva har sitt utspring i kildene til skogstjern som ligger mellom Engseterberga
og Hasetkammen sørvest for Hommelvik (Figur 34). Sentralt i feltet ligger
Stavsjøen, en innsjø som er regulert i forbindelse med et mindre kraftverk. Ellers
er feltet dominert av skog, og det er relativt bratt, særlig på partiet fra Stavsjøen
og ned til fjorden. De nederste ca. 50 meterne fra Malvikvegen og ned til fjorden
er elva lagt i rør.
Figur 34: Sollielvas nedbørsfelt. Kilde: NEVINA.
Sollielva er klassifisert til svært god økologisk tilstand i Vann-Nett Portal.
Tilstanden er basert på fysisk-kjemiske klassifiseringsdata, ettersom ingen
biologiske kvalitetselement er registrert i Vann-Nett Portal. Det er få oppgitte
påvirkninger i Vann-Nett Portal, og naturlig nok også få tiltak.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 49 of 84
Bunndyr
I Midtsandbekken ble et prøvepunkt oppstrøms og et nedstrøms planlagt trasé for
ny E6 prøvetatt for vurdering av bunndyrsamfunnet, se Figur 35.
I Sollielva ble det samlet inn ca. tre ganger så mange individer på stasjonen
oppstrøms trasé som ved stasjonen nedstrøms. Det ble også registrert flest ulike
taxa oppstrøms planlagt trasé. Både oppstrøms og nedstrøms planlagt trasé var
døgnfluer den vanligst forekommende organismegruppen både vår og høst. Det
var hovedsakelig arten Baetis rhodani og Baetis muticus som utgjorde
døgnflueforekomsten i elva. Døgnflueartene Baetis rhodani er kjent for å være
følsom for forsuring, men tolerant for moderat organisk forurensning (Tabell 15).
Figur 35: Kart som viser stasjoner for bunndyrprøver i Sollielva. Bildene under viser henholdsvis
oppstrøms (venstre) og nedstrøms prøvetakingspunkt (høyre) utbygging E6. Kilde: Multiconsult.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 50 of 84
Tabell 15: Oppsummerende data fra analyse av innsamlede bunndyr i Sollielva høst 2018 og
vår/høst 2019. Fargekodene nederst i tabellen følger Figur 8.
Sollielva nedstrøms Sollielva oppstrøms
Prøvetidspunkt Høst
2018
Vår
2019
Høst
2019
Høst
2018
Vår
2019
Høst
2019
Antall individer 288 1261 288 805 411 255
Antall taxa 20 20 18 24 21 18
RAMI 6,13 5,47 5,61 5,60 5,48 5,77
Forsuringsindeks 2 4,00 4 4 4,00 4 4
ASPT 6,33 6,38 6,9 6,63 6,38 6,08
Bunndyrdataene registrert ved undersøkelser høst 2018 og vår/høst 2019
indikerer tilfredsstillende forhold når det gjelder kvalitetselementet bunndyr.
Tilstand er med basis i ASTP vurdert som god. For forsuring indikerer RAMI at
tilstanden er svært god.
Begroingsalger
Resultatene fra begroingsalgene viser at det er få arter, men nok for beregning av
PIT EQR indeks for begge stasjoner, se Tabell 16. nEQR ligger på svært god. For å
bestemme AIP indeksen var det for få arter.
Tabell 16: Begroingsalgene viser få arter. I Sollielva ble det funnet nok arter til å beregne PIT indeks
for begge stasjoner. For AIP indeksen var det for få indikatorarter.
Stasjon Sollielva nedstrøms Sollielva oppstrøms
Prøvetidspunkt Høst 2019 Høst 2019
ART PIT AIP ART PIT AIP
Klebsormidium flaccidum 4,87 Mougeotia a/b.sp 4,53 5,57
Zygnema a.sp 4,45 Zygnema a.sp 4,45 0
nEQR 1 1 0
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 51 of 84
Homla
Homla er det største vassdraget som krysser den planlagte veitraséen i Malvik
kommune. Homla drenerer et relativt stort nedbørsfelt som hovedsakelig består
av skogsarealer (Figur 36). Feltet inkluderer den regulerte Foldsjøen (det er gitt
tillatelse til nedlegging av dam Foldsjøen) med sine tilløpselver som strekker seg
innover mot Vennafjellet og Strandbyggfjellet på ca. 660 moh. i Selbu kommune.
Figur 36: Homlas nedbørfelt. Kilde: NEVINA.
Homla er klassifisert til svært dårlig økologisk tilstand i Vann-Nett Portal.
Tilstanden er basert på biologiske klassifiseringsdata i form av data for
kvalitetsnormen for laks. Avrenningsproblematikk utgjør kjernen i påvirkningene
med kjent årsak som er registrert i Vann-Nett Portal. I tillegg ligger det inne en
alvorlig påvirkning som forårsaket laksedød i vassdraget i 2018. Man har ikke vært
i stand til å avgjøre årsaken, men rotenonbehandling lengre opp i vassdraget er
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 52 of 84
vurdert som en mulig årsak. Tiltakene som er foreslått i vassdraget retter seg mot
å motvirke påvirkning jordbruksaktivitet og spredt bebyggelse og diffuse utslipp.
Bunndyr
I Homla ble et prøvepunkt oppstrøms og et nedstrøms planlagt trasé for ny E6
prøvetatt for vurdering av bunndyrsamfunnet, se Figur 37.
I Homla ble det registrert størst artsdiversitet oppstrøms planlagt trasé både vår
og høst 2019 (Tabell 17). Både oppstrøms og nedstrøms planlagt trasé var
tovinger den vanligst forekommende organismegruppen. Blant tovingene
dominerte fjærmygg (Chironomidae) totalt.
Figur 37: Kart som viser stasjoner for bunndyrprøver i Homla ved prøvetaking. Bildene til høyre
viser prøvetakingspunkt nedstrøms (øverst) og oppstrøms utbygging E6 (nederst). Grønn
trekant sør for prøvetakingspunkt nedstrøms viser prøvetakingspunkt for Høybybekken. Kilde:
Multiconsult.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 53 of 84
Tabell 17: Oppsummerende data fra analyse av innsamlede bunndyr i Homla høst 2018 og vår/høst
2019. Fargekodene nederst i tabellen følger Figur 8.
Homla
nedstrøms
Homla oppstrøms
Prøvetidspunkt Høst
2018
Vår
2019
Høst
2019
Høst
2018
Vår
2019
Høst
2019
Antall individer 108 452 229 357 431 289
Antall taxa 14 13 20 19 20 27
RAMI 5,64 5,63 5,07 5,04 6,05 5,36
Forsuringsindeks 2 1,75 3,31 4 2,03 4 4
ASPT 5,86 5,44 6,33 6,27 5,85 6,76
Bunndyrdataene registrert nedstrøms indikerer moderat til god tilstand med
hensyn til eutrofiering og organisk belastning (ASPT) og god til moderat tilstand
oppstrøms. I Vann-Nett Portal er det registrert en ASPT-verdi på 6,7 (god). Det er
ikke noen indikasjon på at de innsamlede prøver ikke er representative for
vassdraget i aktuelt område. Det ligger et kommunalt deponi rett nedstrøms E6
(Figur 38) og det ble observert utlekking til vassdraget under feltarbeidet (Figur
39). Hvilke stoffer og påvirkning dette har er usikkert, men det vurderes til å
medføre uheldige miljøvirkninger.
For forsuring indikerer RAMI at tilstanden er svært god.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 54 of 84
Figur 38: Flyfoto over deponiområde. Foto: Multiconsult.
Figur 39: Utslipp til Homla nedstrøms deponi. Foto: Multiconsult.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 55 of 84
Begroingsalger
Resultatene fra begroingsalgene viser at det er få arter, men PIT EQR indeks kan
beregnes for begge stasjoner, se Tabell 18. nEQR ligger på svært god. Det var for
få arter til å beregne AIP indeks.
Tabell 18: Analysene av begroingsalger viste få arter. Det ble funnet nok arter til å beregne PIT
indeks for begge stasjoner. For AIP indeksen var det for få indikatorarter.
Stasjon Homla nedstrøms Homla oppstrøms
Prøvetidspunkt Høst 2019 Høst 2019
ART PIT AIP ART PIT AIP
Klebsormidium flaccidum 4,87 Mougeotia a/b 4,53 5,57
Mougeotia a/b 4,53 5,57 Mougeotia b 5,55
Spirogyra sp1 7,77 7,01
nEQR 1 0 1 0
Elfiske
Det ble elfisket to stasjoner i Homla, oppstrøms og nedstrøms.
Stasjonen nedstrøms lå ca. 50 meter ovenfor utløp av Høybybekken
Det ble elfisket et område på 5 x 20 meter = 100 m2 på østsiden av Homla (Figur
40). Området er variert med noen stille partier langs land og noe mer strømsterke
områder lengre ut i elva.
Figur 40: Stasjon nedstrøms bro med ca. utsnitt av overfisket område. Foto: Multiconsult.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 56 of 84
Lengdene på laks fanget nedstrøms: 130, 110, 85, 54, 49, 42 og 41 mm. De to
ørretene var henholdsvis 57 og 50 mm. Lengdefordeling er vist i Figur 41.
Figur 41. Lengdefordeling hos laks og ørret ved nedstrøms stasjon.
Habitatene på oppstrøms stasjon var litt mindre varierte med hensyn til
vannhastighet. Et område på 5x20 meter (Figur 42) langs land på vestsiden (totalt
100m2) ble elfisket i 2 omganger med totalfangst på 26 laks som er vist i
lengdefordelingen i Figur 43
Figur 42: Området som ble elfisket. Foto: Multiconsult.
0
1
2
3
35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 95 100105110115120125130135
Axi
s Ti
tle
Lengde i mm
laks ørret
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 57 of 84
Figur 43: Lengdefordeling hos laks i Homla oppstrøms bro.
Hovedforskjellen på oppstrøms og nedstrøms stasjoner er i hovedsak at innslaget
av laks er større i øvre del. Foreliggende resultater viser litt dårligere resultater
enn det TOFA (Trondheim Omland Fiskeadministrasjon) har fått på sine
undersøkelser fra sommer 2019. Dette kan til dels forklares ved at
vanntemperaturen var noe lav under elfiske og dermed at effektiviteten av elfiske
var redusert. TOFA hadde i august en totalfangst på 117 laksunger etter tre
gangers overfiske (Figur 44).
Figur 44: Elfisketall fra Homla oppsamlet resultat for 4 stasjoner (TOFA).
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 95 100 105 110 115 120 125 130
An
tall
Lengde i mm
Lengdefordeling laks i Homla oppstrøms bro
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 58 of 84
På samme strekning ble det i foreliggende undersøkelse fanget 26 laks. Lite laks
mellom 75-105 mm tyder på at det er en svak (1+) generasjon, eller at de befinner
seg et annet sted i elva. Høsten 2018 ble det observert en stor laksedød i Homla,
noe som kan ha innvirket på resultatene i 2019. Det ble for øvrig observert sopp
på eldre laksunger, noe som kan indikere stress symptom (Figur 45).
Figur 45: Sopp på parr av laks på buksiden rett bak brystfinne. Foto: Multiconsult.
Elvemusling
Det ble søkt etter elvemusling et stykke oppstrøms for E6 og et godt stykke
nedover Homla. Elvemusling i Homla har vært antatt utdødd da man bare har
funnet tomme skall tidligere. Det er funn registret i artskart 2019 som er enda
lenger opp i systemet enn for forliggende undersøkelse.
Foreliggende undersøkelser viser at det finnes en levende, men tynn spredt
bestand, der tettheten øker oppover i elvesystemet (Figur 46). Totalt ble det
funnet 13 levende individer og et dødt individ. Lengden var i snitt ca. 7-8 cm (Figur
47). Etter gangbroa (ca. 600 meter nedstrøms E6 bro) ble det funnet et levende
og et dødt individ. Det ble søkt ca. 500 meter nedstrøms gangbroen uten funn.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 59 of 84
Figur 46: Funnplasser av elvemusling. Kilde: Utsnitt Norgeskart app.
Figur 47: Funn av levende elvemusling i Homla under E6 bro. Foto: Multiconsult.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 60 of 84
Høybybekken
Høybybekken er en sidebekk til Homla som drenerer Høybydalen og et
skogsområde innenfor som strekker seg opp mot ca. 300 moh. (Figur 48). Nesten
hele nedbørsfeltet består av skog og myrområder med begrensede
menneskeskapte inngrep før man når dagens E6.
Figur 48: Høybybekkens nedbørfelt. Kilde: NEVINA.
Høybybekken er klassifisert til svært god økologisk tilstand i Vann-Nett Portal. Det
foreligger imidlertid ikke informasjon om hva denne tilstandsklassifiseringen
bygger på. Det er hverken registrert påvirkninger eller tiltak knyttet til
vannforekomsten. Dette har naturlig nok sammenheng med det relativt urørte
nedbørfeltet der skog- og myrområder utgjør 98 %.
Bunndyr
I Høybybekken ble et prøvepunkt oppstrøms og en nedstrøms planlagt trasé for
ny E6 prøvetatt for vurdering av bunndyrsamfunnet, se Figur 49.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 61 of 84
I Høybybekken ble det samlet nesten dobbelt så mange bunndyrindivider på
stasjonen oppstrøms E6 traséen både vår og høst kontra nedtrøms. Døgnfluer
representerte den vanligst forekommende organismegruppen både oppstrøms og
nedstrøms planlagt trasé, i tillegg til tovinger.
Figur 49: Kart som viser stasjoner for bunndyrprøver i Høybybekken. Bildene til høyre viser
prøvetakingspunkt nedstrøms (øverst) og oppstrøms utbygging E6 (nederst). De øvrige grønne
trekantene viser prøvetakingsstasjoner i Homla. Kilde: Multiconsult.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 62 of 84
Tabell 19: Oppsummerende data fra analyse av innsamlede bunndyr i Høybybekken høst 2018 og
vår/høst 2019. Fargekodene nederst i tabellen følger Figur 8.
Høybybekken
nedstrøms
Høybybekken oppstrøms
Prøvetidspunkt Høst
2018
Vår
2019
Høst
2019
Høst
2018
Vår
2019
Høst
2019
Antall individer 237 249 401 413 590 134
Antall taxa 20 14 15 19 17 17
RAMI 4,47 4,71 5,43 5,54 5,56 5,46
Forsuringsindeks 2 3,61 4 3,03 4,00 4 2,53
ASPT 6,64 6,22 6,75 7,17 6,45 6,56
Bunndyrdataene som ble registrert høst 2018 og vår/høst 2019 indikerer gode
økologiske forhold når det gjelder kvalitetselementet bunndyr (Tabell 19). ASPT-
indeks for både opp- og nedstrøms E6 tilfredsstille kravene til god økologisk
tilstand og ASPT-verdien ligger i øvre halvdel av dette klassegrenseintervallet. Det
ble i tillegg funnet egg av laksefisk under prøvetakingen høst 2018 og
plommeyngel vår 2019 (sannsynligvis sjøørret). Dette bekrefter at bekken har en
funksjon som reproduksjonsområde. For forsuring indikerer RAMI at tilstanden er
svært god.
Begroingsalger
Resultatene fra begroingsalgene viser at det er få arter, Ulothrix zonata og
Microspora amoena ble funnet henholdsvis nedstrøms og oppstrøms, se Tabell 20.
Dette er ikke nok til å beregne total PIT eller AIP EQR indekser. Årsak til lavt
artsnivå kan være at undersøkelsen ble utført i oktober og det var tilløp til frost i
bekken. Begroingen avtar med lave temperaturer.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 63 of 84
Tabell 20 Analysene av begroingsalger viste få arter og det ga ikke tilstrekkelig datagrunnlag til å
beregne total PIT eller AIP EQR (nEQR) indekser i Høybybekken.
Stasjon Høybybekken nedstrøms Høybybekken oppstrøms
Prøvetidspunkt Høst 2019 Høst 2019
ART PIT AIP ART PIT AIP
Ulothrix zonata 8,39 7,26 Microspora amoena 11,58 7,18
nEQR 0 0 0 0
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 64 of 84
Hestmarkbekken
Hestmarkbekken har sitt utspring i skogen innenfor søndre påhugg for Helltunellen
(Figur 50). Oppstrøms E6 består nedbørfeltet av skogsområder, mens det
nedstrøms er preget av landbruksvirksomhet og bebygde arealer. Litt oppstrøms
E6 deler bekken seg i to grener, hvorav den ene kommer fra Hestmarkdammen,
som er en kunstig anlagt og fisketom dam.
Figur 50: Hestmarkbekkens nedbørfelt. Kilde: NEVINA.
Hestmarkbekken er klassifisert til dårlig økologisk tilstand i Vann-Nett Portal.
Tilstanden er basert på biologiske klassifiseringsdata i form av en faglig vurdering
av kvalitetselementet fisk. Når det gjelder påvirkninger er det trukket frem en
rørlegging i nedre del av bekken, samt diffus avrenning fra spredt bebyggelse. Det
er foreslått enkelte tiltak knyttet til vegetasjonssoner langs vassdraget og
forbedring av forholdene når det gjelder avrenning fra spredt avløp.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 65 of 84
Bunndyr
I Hestmarkbekken ble et prøvepunkt oppstrøms og en nedstrøms planlagt trasé
for ny E6 prøvetatt for vurdering av bunndyrsamfunnet, se Figur 51.
I Hestmarkbekken ble det samlet inn noe flere bunndyrarter på stasjonen
oppstrøms traséen enn ved stasjonen nedstrøms traséen. Oppstrøms trasé
utgjorde døgnfluer den vanligst forekommende organismegruppen. Nedstrøms var
Figur 51: Kart som viser stasjoner for bunndyrprøver i Hestmarkbekken. Bildene til høyre viser
prøvetakingspunkt nedstrøms (øverst) og oppstrøms utbygging E6 (nederst). Kilde: Multiconsult.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 66 of 84
tovinger dominerende og den vanligst forekommende organismegruppen på denne
stasjonen.
Tabell 21: Oppsummerende data fra analyse av innsamlede bunndyr i Hestmarkbekken høst 2018
og vår/høst 2019. Fargekodene nederst i tabellen følger Figur 8.
Hestmarkbekken
nedstrøms
Hestmarkbekken
oppstrøms
Prøvetidspunkt Høst
2018
Vår
2019
Høst
2019
Høst
2018
Vår
2019
Høst
2019
Antall individer 586 322 422 698 1825 713
Antall taxa 18 16 14 22 20 19
RAMI 5,34 5,61 5,22 5,31 6,25 5,58
Forsuringsindeks
2
4,00 4 2,18 4,00 4 2,49
ASPT 6,09 6,78 6,00 6,08 6,92 6,92
Bunndyrdataene registrert høst 2018 og vår/høst 2019 indikerer en
tilfredsstillende tilstand når det gjelder kvalitetselementet bunndyr (Tabell 21).
Verdier for bunndyrsamfunn (ASPT indeks) indikerer at oppstrøms prøvepunkt har
noe bedre tilstand (svært god) med hensyn til eutrofiering og organisk belastning
enn nedstrøms prøvepunkt (god).
For forsuring indikerer RAMI at tilstanden er svært god.
Begroingsalger
Resultatene fra begroingsalgene viser at det kun ble funnet Spirogyra sp
nedstrøms, se Tabell 22. Dette er ikke nok til å beregne indeksene PIT og AIP og
dermed heller ikke bestemme nEQR. Årsak til lavt artsnivå kan være at
undersøkelsen ble utført i oktober og det var tilløp til frost i bekken. Begroingen
avtar ved lave temperaturer.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 67 of 84
Tabell 22: Analysene av begroingsalgene viste få arter, og dette er ikke tilstrekkelig datagrunnlag til
å beregne total PIT eller AIP EQR (nEQR) indekser i Hestmarkbekken.
Stasjon Hestmarkbekken nedstrøms
Hestmarkbekken oppstrøms
Prøvetidspunkt Høst 2019 Høst 2019
ART PIT AIP ART PIT AIP
Spirogyra sp 7,77 0 0 0
nEQR 0 0 0 0
Elfiske
Elfiske ble utført fra ca. 30 meter nedstrøms målestasjon og fortsatte 50 meter
oppstrøms. Det ble ikke funnet fisk. Nærmere undersøkelser viser at kulvert som
begynner ved Liavegen og går helt ut til fjorden, er vandringshinder for anadrom
fisk (Figur 52). En kombinasjon av høyt fall inn i kulvert, manglende
sprangmuligheter og lang kulvert med betydelig fall, gjør dette til en barriere for
all anadrom fisk.
Figur 52: Inntaket til kulvert som går under Liavegen. Det er ca. 0,5 meter spranghøyde ned til
kulvertbunn før kulverten går helt ned til fjorden. Foto: Multiconsult.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 68 of 84
Kvithammerbekken
Kvithammerbekken er en liten bekk som drenerer skog og landbruksarealer i
dalsøkket mellom Gjevingåsen og Bolviåsan (Figur 53).
Figur 53: Kvithammerbekkens nedbørfelt. Kilde: NEVINA.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 69 of 84
Kvithammerbekken er klassifisert til god økologisk tilstand i Vann-Nett Portal, men
det foreligger ingen informasjon om hvilket grunnlag klassifiseringen er foretatt
på. Det er heller ikke lagt inn noen påvirkninger eller foreslått tiltak.
Bunndyr
I Kvithammerbekken ble et prøvepunkt oppstrøms planlagt trasé for ny E6
prøvetatt for vurdering av bunndyrsamfunnet, se Figur 54.
I Kvithammerbekken ble det kun samlet bunndyr fra oppstrøms E6. Dette har sin
bakgrunn i at bekken er lagt i rør under dagens E6 på den nederste strekningen
og løper rett ut i Stjørdalsfjorden. Situasjonen etter at ny E6 etableres forventes
å bli tilsvarende.
Det ble høsten 2018 samlet inn 17 taxa og 19 taxa ble funnet våren og høst 2019.
Generelt utgjorde Døgnfluer den vanligst forekommende organismegruppen, og
tovinger utgjorde den andre dominerende organismegruppen.
Figur 54: Kart som viser stasjon for bunndyrprøver i Kvithammerbekken. Bildet til høyre viser
stasjonen oppstrøms eksisterende og planlagt veitrasé. Det ble ikke tatt prøver nedstrøms da
bekken munner direkte ut i fjorden gjennom en kulvert. Kilde: Multiconsult.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 70 of 84
Tabell 23: Oppsummerende data fra analyse av innsamlede bunndyr i Kvithammerbekken høst
2018 og vår/høst 2019. Fargekodene nederst i tabellen følger Figur 8.
Kvithammerbekken oppstrøms
Prøvetidspunkt Høst 2018 Vår 2019 Høst 2019
Antall individer 1690 511 792
Antall taxa 17 19 19
RAMI 5,78 6,28 5,89
Forsuringsindeks 2 4,00 4,0 4,0
ASPT 6,33 6,30 6,82
Bunndyrdataene registrert høst 2018 og vår / høst 2019 indikerer en
tilfredsstillende tilstand når det gjelder kvalitetselementet bunndyr (god til svært
god tilstand). For forsuring indikerer RAMI at tilstanden er svært god, (Tabell 23).
Begroingsalger
Resultatene fra begroingsalgene viser at det er få arter, kun Microspora amoena
ble funnet, se Tabell 24. Dette er ikke nok til å beregne total indeksene PIT og AIP
og dermed heller ikke bestemme nEQR. Årsak til lavt artsnivå kan være at
undersøkelsen ble utført i oktober og det var tilløp til frost i bekken. Begroingen
avtar ved lave temperaturer.
Tabell 24: Analysene av begroingsalger viste kun tilstedeværelse av en art og det er ikke tilstrekkelig
datagrunnlag for å beregne hverken PIT eller AIP EQR indekser i Kvithammerbekken.
Stasjon Kvithammerbekken oppstrøms
Prøvetidspunkt Høst 2019
ART PIT AIP
Microspora amoena 11,58 7,18
nEQR 0 0
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 71 of 84
5 OPPSUMMERING
Bunndyr
De relevante indeksene basert på det økologiske kvalitetselementet bunndyr er
oppsummert i Tabell 25.
Tabell 25: Oppsummering av klassifiserbare indeksverdier basert på det økologiske
kvalitetselementet bunndyr i de undersøkte vassdragene oppstrøms og nedstrøms planlagt ny
veitrasé. Fargekodene i tabellen følger Figur 8.
Stasjonsnavn RAMI ASPT
Prøvetidspunkt Høst 2018 Vår 2019 Høst 2019 Høst 2018 Vår 2019 Høst 2019
Reppesbekken nedstrøms 5,32 5,69 5,66 6,64 6,54 6,77
Reppesbekken oppstrøms 5,35 6,26 5,85 6,87 6,64 6,87
Værebekken nedstrøms 5,18 4,9 5,34 6,45 6,64 5,89
Værebekken oppstrøms 5,63 4,99 5,35 6,38 6,92 6,18
Vikhammerelva nedstrøms 4,74 4,84 5,87 6,17 4,83 6,64
Vikhammerelva oppstrøms 5,71 5,32 5,98 6,91 6,75 6,45
Haugbekken nedstrøms 5,35 5,28 5,32 6,67 6,3 6,6
Haugbekken oppstrøms - 4,48 5,31 - 6,18 5,89
Sagelva nedstrøms 5,43 5,28 5,13 5,13 6 6,45
Sagelva oppstrøms 5,39 5,56 5,72 6,10 6,08 6,67
Midtsandbekken nedstrøms 4,61 5,15 5,11 6,64 6,82 6,64
Midtsandbekken oppstrøms 4,86 5,33 5,79 6,64 6,38 6,75
Svedalsbekken nedstrøms 5,12 5,25 4,02 6,10 6,3 6,18
Sollielva nedstrøms 6,13 5,47 5,61 6,33 6,38 6,9
Sollielva oppstrøms 5,60 5,48 5,77 6,63 6,38 6,08
Homla nedstrøms 5,64 5,63 5,07 5,86 5,44 6,33
Homla oppstrøms 5,04 6,05 5,36 6,27 5,85 6,36
Høybybekken nedstrøms 4,47 4,71 5,43 6,64 6,22 6,75
Høybybekken oppstrøms 5,54 5,56 5,46 7,17 6,45 6,56
Hestmarkbekken nedstrøm 5,34 5,61 5,22 6,09 6,78 6,00
Hestmarkbekken oppstrøm 5,31 6,25 5,58 6,08 6,92 6,92
Kvithammerbekken oppstr 5,78 6,28 5,89 6,33 6,30 6,82
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 72 of 84
Som ventet er det ingen tegn til forsuringsproblematikk i dette området. På alle
stasjonene ble det registrert en forsuringsindeks basert på bunndyr (RAMI) som
tilsvarer svært god tilstand.
Oppstrøms E6 er hovedinntrykket er at bunndyrsamfunnene i de undersøkte
bekkene i all hovedsak har en antatt naturlig sammensetning, og det er ingen
åpenbare tegn på påvirkning fra hverken næringssaltforurensning eller organisk
belastning oppstrøms E6, kun Homla og Haugbekken har hatt lavere en god
tilstand under alle prøverunden.
Nedstrøms E6 er det registret kontinuerlig god eller svært god økologisk tilstand
for 8 av de 11 prøvepunktene. Årsak til at enkelte punkter har tidvis hatt moderat
til dårlig tilstand er litt usikkert, men kan være avrenning fra jorder, vei, industri
samt diffuse utslipp. I Homla ble det for eksempel observert lokal utslipp med
blakket vann med ukjent innhold nedstrøms brua.
Begroingsalger
Begroingsalgene i Tabell 26 viser nEQR resultater for PIT og AIP for samtlige
stasjoner. Ingen begroingsalger ble funnet i prøvene fra stasjonene i
Midtsandbekken og Haugbekken.
For stasjon Homla og Sollielva var nEQR(PIT) indeksen svørt god, mens
Svedalsbekken nedstrøms ble klassifisert som moderat nEQR(PIT). For de andre
stasjonene der det ble funnet begroingsalger, var det for få indikatorarter til å
beregne nEQR(PIT).
nEQR(AIP) kunne ikke beregnes for noen av stasjonene da det fantes færre enn
tre indikatorarter. Årsak til få indikatorarter kan være at prøvene ble tatt sent i
vekstsesongen (oktober) med lite lys og det var antydning til is på flere av
bekkene. Kombinasjonen av lave temperaturer og lav solinnstråling gjør at
begroingen er meget begrenses på denne tiden av året. Det er grunn til å tro at
antall begroingsarter er høyere om sommeren og tidlig høst.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 73 of 84
Tabell 26 Oppsummering av resultatene (nEQR) av begroingsprøver høst 2019. Fargekode følger
Figur 10 hvor blå tilsvarer svært god og gul moderat.
Stasjon nEQR (PIT) nEQR (AIP)
Kvithamarbekken - -
Hestmarkbekken opps - -
Hestmarkbekken neds - -
Høybybekken opp - -
Høybybekken ned - -
Homla opp 1 -
Homla ned 1 -
Sollielva opp 1 -
Sollielva ned 1 -
Svedalsbekken ned 0,58 -
Midtsandbekken opp - -
Midtsandbekken ned - -
Sagelva opp - -
Sagelva ned - -
Haugbekken opp - -
Haugbekken ned - -
Vikhammerelva opp - -
Vikhammerelva ned - -
Værebekken opp - -
Værebekken ned - -
Reppesbekken opp - -
Reppesbekken ned - -
Fisk
For fisk så er det kulverter som er det store problemet for bestandene, og mange
vandringshindringer i nedre deler av vassdragene (nær fjorden) gjør at tilgjengelig
gyteareal er redusert og tidvis ikke tilgjengelige. Sjøørretens bestandssituasjon
generelt i Trondheimområdet er redusert, og bestandene rundt Trondheimsfjorden
er kategorisert som sårbare/truet grunnet bl.a. lakselus og mangel på gode
gytebekker.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 74 of 84
Elvemusling
Elvemusling er påvist i de to vassdragene som er undersøkt (Homla og Sagenelva),
men bestandene betegnes som tynne. Bestandene er sårbare i begge systemene
og er under press som følge av fysiske inngrep. Alle levende elvemuslinger i
Sagenelva finnes oppstrøms dagens E6. I Homla der en liten bestand finnes rett
under E6 brua og enkeltindivider nedstrøms E6. Det er funnet individer oppstrøms
E6, men hvor lagt opp i vassdraget de finnes er usikkert da det ikke foreligger
noen undersøkelser for hele vassdraget. Disse funnene tilsier at det bør tas hensyn
til elvemusling ved alle fysiske inngrep.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 75 of 84
6 PRØVEFISKE I KINNSETTJØNNA (SVEBERG)
Bakgrunn
Det ble gjennomført et prøvefiske med garn i Kinnsettjønna den 28/10-2019 til
29/10-2019. Det er bekreftet at det har blitt påvist ørret og røye samt tre-pigget
stingsild i vannet tidligere, men det er ikke registret andre arter. Denne
undersøkelsen skal bekrefte/avkrefte det man vet fra tidligere undersøker (1999).
Kort beskrivelse av Kinnsettjønna
Kinnsettjønna er et lite tjern(<10ha) og ligger 164 moh. Det er tidligere gjort
undersøkelser her i forhold til utvikling av Sveberg området og kjøpesenteret i
nordenden av NINA/NIKU. Det er blitt kjørt ekkolodd for å kartlegge vannets dybde
og undervannsterrengformasjon. Maksdybden er ca. 14 meter (Figur 55). Tidligere
var det kjent at vannet hadde ørret, røye og tre-pigget stingsild før prøvefisket i
1999. Det var et populært fiskevann før, men det er få eller ingen som fisker der
nå. Geokjemisk så ligger vannet i områder med mye kalkstein og marine
avsettinger. Kalsiuminnholdet er tidligere målt til rundt 73-84 mg/l 2005-2017
(https://vannmiljo.miljodirektoratet.no/). Prøvetaking utført kvartalsvis 2018 og
2019 i forbindelse med prosjektets vannovervåkningsprogram har påvist 95 – 140
mg/l kalsium og pH 7,6 -7,9 jf. Overvåkingsrapport vannkvalitet ferskvann - Malvik
og Stjørdal [2]. Det er tidligere målt relativt høyt sulfatinnhold på 35-50mg/l (NINA
1998).
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 76 of 84
Figur 55: Dybdekart for Kinnsettjønna. Kilde: NINA 1998
Amfibier
Vannet ble også sjekket for amfibier i 1999 og det ble funnet padde. Tidligere er
det også registrert salamander, men det kan tyde på at den ikke finnes i denne
lokaliteten per i dag. Det ble ikke sjekket for amfibier i denne undersøkelsen da
det var blitt for kalt for å finne amfibier i tjernet. Amfibier søker
overvintringsplasser i hulrom i terrenget omkring tjernet relativt tidlig på høsten.
Siden det er ørret i vannet er det liten sannsynlig at det finnes rødlistearter av
amfibier av stor salamander (VU art) og liten salamander (LC art) da de har
vanskeligheter med å etablere faste bestander i vann med fisk, spesielt ørret
gjennom predasjon.
Metode
Prøvefisket ble gjennomført med 4 stk. nordisk oversiktsgarn. Nordisk
oversiktsgarn er 30 m lange og 1,5 m dype, og dekker et areal på 45 m2. Følgende
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 77 of 84
12 maskevidder er representert i garnseriene: 5, 6,3, 8, 10, 12,5, 15,5, 19,5, 24,
29, 35, 43 og 55 mm. Disse ble plassert på antatt representative steder rundt
tjernet (Figur 56). Garnene ble satt ut den 28/10 kl. 12-13 og tatt opp den 29/10
kl. 10-11 (en garnnatt) ved bruk av kano (Figur 57).
Figur 56: Kart over Kinnsettjønna med avmerkede steder (blå streker med nummererte garn) viser
plassering av bunngarn. Dagens E6-traée går nært inntil tjernet. Kilde: Norgeskart.no.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 78 of 84
Figur 57: Utsetting av garn fra kano. Foto: Multiconsult.
Resultater
Det ble fanget ørret og tre-pigget stingsild (Gasterosteus aculeatus) og det ble
fanget fisk på alle stasjoner.
Tabell 27 viser lengde, vekt og K-faktor, samt kjønn, modningsstadier og
mageinnhold på de som hadde full magesekk. Totaler 13 ørret ble fanget jf. Figur
58.
Figur 58: Ørretfangsten lagt opp etter stasjonsnummer og størrelse. Foto Multiconsult.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 79 of 84
Tabell 27: Oversikt over individdata for 13 ørret fordelt på de fire prøvefiskede stasjonene.
Stasjon 1
Lengde i
cm
Vekt i
gram
K-faktor Kjønn Stadier 1-5. Der 1=
ikke gonader og 5=
utgytt
Mageinnhold
66 2500 0,869577 Hunn 5 Stingsild
Stasjon 2
31 420 1,409822 Hann 4 Stingsild/insekter
24 144 1,041667 Hann 1 Ukjent
21 94 1,015009 Hann 3 Ukjent
22 99 0,929752 Hann 3 Ukjent
Stasjon 3
34 380 0,966823 Hann 2 Ukjent
27,5 189 0,90879 Hann 2 Ukjent
22,5 122 1,071056 Hann 2
Stasjon 4
35,5 517 1,155595 Hann 4 Ukjent
28,5 238 1,028117 Hann 2 Ukjent
27 257 1,305695 Hann 2 Ukjent
19,5 63 0,849643 - - -
20 72 0,9 - - -
*I tillegg ble det fanget en stingsild i lengden 6,2 cm på stasjon 3.
For ørret betyr en K-faktor på 0,8 og lavere at den er i dårlig form. Verdier omkring
1 er normalt for ørret, og verdier høyere enn 1 tilsier at det er gode nærings- og
vekstforhold. Figur 59 og Figur 60 viser lengde vekst og K-faktor mot lengde.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 80 of 84
Figur 59: Lengde mot K-faktor viser at de fleste er over 0,9. Den størte ørreten på 66 cm var en
hunnfisk som var utgytt.
Figur 60: Forholdet mellom lengde og vekt hos ørretene som ble fanget under prøvefisket.
Diskusjon
Kinnsettjønna har over flere år vært utsatt for avrenning fra den nærliggende E6.
Vannet har tidligere blitt beskrevet som et godt fiskevann med gode bestander av
ørret og røye. Det ble ikke funnet noen egnede inn- eller utløpsbekker. Det virker
som at vannet siger inn i grunnen og derfor ikke har et definert utløp.
Innløpsbekken til vannet er lagt i rør og gytemulighetene for ørret er antakeligvis
fraværende i Kinnsettjønna (Figur 61).
0
0,2
0,4
0,6
0,8
1
1,2
1,4
1,6
0 10 20 30 40 50 60 70
K F
akto
r
Lengde i cm
Resultat ørret K faktor på lengde
0
10
20
30
40
50
60
70
0 500 1000 1500 2000 2500
Len
gde
i cm
Vekt i gram
Resultat ørret lengde-vekt
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 81 of 84
Figur 61: Innløpsområdet ligger inntil E6, og det var mye silt/veislam i området. Foto: Multiconsult.
Fiskebestestanden i Kinnsettjønna har i utgangspunktet bestått av ørret, røye og
stingsild. Under prøvefisket ble det observert en del stingsild på grunne områder,
og som mageinnhold hos ørret (Figur 62). Det ble fanget en stingsild i garnet, men
generelt er det vanskelig å få stingsild i garn pga. liten kroppsstørrelse Fravær av
røye i prøvefiskefangstene kan tyde på at den er utdødd, eller at bestanden er så
liten at den ikke lot seg påvise i dette begrensede prøvefisket. Det kan derfor ikke
utelukkes at det fortsatt finnes røye i Kinnsettjønna.
Under prøvefisket i 1999 ble det heller ikke påvist røye og allerede da var tanken
på at forurensende avrenning og påvirkning fra trafikken på E6 var delvis skyld i
tilbakegangen. Ørret som ble fanget den gang hadde noe bedre K-faktor og spiste
stingsild. Forskjeller i K-faktor kan skyldes at prøvefisket ble gjennomført såpass
sent på høsten at næringstilgangen var begrenset. I tillegg var noen av ørretene
utgytt.
Foreliggende undersøkelser viser at ørreten har en varierende K-faktor, der laveste
er over 0,85 og største på 1,4. detter er meget bra og kan tyde på liten
konkurranse og tetthet. Hovedføden for de fiskespisende er småørret, stingsild,
(Figur 62). Kjøttfargen var i hovedsak lyserosa hos alle individer, som tyder på
noen innslag av krepsdyr i dietten.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 82 of 84
Overraskelsene i dette prøvefiske var at fantes såpas store fisk som 66cm (Figur
63). Det kan tenkes at dette er et individ fra en tidligere utsetting, ettersom det
ikke ble fanget noen i størrelsesintervallet mellom 35,5 og 66 cm
Figur 62: Mageinnholdet i den største ørreten besto for det meste av tre-pigget stingsild. Foto:
Multiconsult.
Figur 63: Den største ørreten var 66 cm og 2,5 kg (tynn og utgytt hunfisk). Foto: Multiconsult.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 83 of 84
Oppsummering prøvefiske Kinnsettjønna 2019
• Det ble påvist ørret og tre-pigget stingsild under prøvefiske i oktober
2019.
• Røye ble ikke påvist, men det kan ikke utelukkes at den fortsatt finnes i
tjernet.
• Ørreten var av relativt god kvalitet, og den livnærer seg hovedsakelig av
stingsild og insekter, men det er også sannsynlig at der finnes krepsdyr
som gir rød kjøttfarge.
• Det ble ikke funnet egnede gyteområder for ørret, og det antas derfor at
det forekommer begrenset gyting på stillestående vann, eller at tjernet
tilføres settefisk av ukjente (TOFA kjente ikke til noen utsettinger).
• Graden av påvirkning i økosystemet ble ikke undersøkt.
• Amfibier bortsett fra padde er lite sannsynlig da de er sårbare for
fiskepredasjon.
Overvåkingsrapport – akvatisk økologi Doc.code: E6RV-MUL-RPT-CA#00-0012 Rev: 05 Date: 03/04/2020
Page 84 of 84
7 REFERANSER
Direktoratsguppen vanndirektivet 2018. Veileder 2:2018 Klassifisering av
miljøtilstand i vann.
Fjellheim, A. & Raddum, G.G. 1990. Acid precipitation: Biological monitoring of
streams and lakes. The Science and the Total Environment, 96: 57-66.
Kroglund, F., Hesthagen, T., Hindar, A., Raddum, G.G., Staurnes, M. Gausen, D.
og Sandøy, S. 1994. Sur nedbør i Norge. Status, utviklingstendenser og tiltak. -
Utredning for DN 1994-10.
Larssen, B. M. 2018. Handlingsplan for elvemusling (Margaritifera margaritifera L.) 2019-
2028. Rapport til Miljødirektoratet. Rapportnummer M-1107.
Miljødirektoratet 2019. Vannmiljø. https://vannmiljo.miljodirektoratet.no
NINA. Terje nøst og Terje Bongard. Miljøovervåkning av Kinnsettjønna, Malvik
kommune vannbiologisk undersøkelser 1999
Norges vassdrags- og energidirektorat 2019. Vann-Nett Portal. https://vann-
nett.no/Portal/
Raddum, G.G. 1999. Large scale monitoring of invertebrates: Aims, possibilities
and acidification indexes. – S. 7-16 i: Raddum, G.G., Rosseland, B.O. & Bowman,
J. (red.). Workshop on biological assessment and monitoring; evaluate Rapp.
50/99. NIVA, Oslo.
Miljøovervåkning av Kinnsettjønna, Malvik 1998- NINA NIKU
E6RV-MUL-EV-RPT-CA#00-0011 - Overvåkingsrapport vannkvalitet ferskvann –
Trondheim [1]
E6RV-MUL-EV-RPT-CA#00-0021 - Overvåkingsrapport vannkvalitet ferskvann -
Malvik og Stjørdal [2]
Analysrapport 2019-03-26
E6 Ranheim bottenfaunaundersökning
På uppdrag av Multiconsult AS
PE LAGIA NATURE & E NV I RON M E NT AB
2/7
Författare: Ludvig Hagberg
Direkt:
090-702178 [email protected]
Kvalitetsgranskat av: Mats Uppman
Ackrediterade metoder i denna rapport avser: Analys och indexberäkning av bottenfauna Laboratorier ackrediteras av Styrelsen för ackreditering och teknisk kontroll (SWEDAC) enligt svensk lag. Den ackrediterade verksamheten vid laboratorierna uppfyller kraven i SS-EN ISO/IEC 17 025 (2005). Denna rapport får endast återges i sin helhet, om inte utfärdande laboratorium i förväg skriftligen godkänt annat.
Adress: Industrivägen 14, 2 tr 901 30 Umeå Sweden.
Telefon: 090–702170 (+46 90 702170)
E-post: [email protected]
Hemsida: www.pelagia.se
PELAGIA NATURE & ENVIRONMENT AB
3/7
ANALYSRAPPORT
Bottenfauna e6 Ranheim multiconsult as 2018 Rapport utfärdad av ackrediterat laboratorium. Report issued by an Accredited Laboratory.
1 Inledning Pelagia Nature & Environment AB har på uppdrag av Multiconsult AS utfört analys av 21 stycken bottenfaunaprover insamlade under hösten 2018.
2 Material och metod Proverna har analyserats av Ludvig Hagberg & Mats Uppman, Pelagia Nature & Environment AB. Ludvig Hagberg har också utfört indexberäkningar och sammanställt rapporten. Av de fyra olika index som har beräknats beskriver tre stycken surhetssituationen: RAMI, forsuringsindeks 1 och forsuringsindeks 2, medan ASPT beskriver eutrofierings-situationen. Pelagia Nature & Environment AB är ett av Swedac ackrediterat organ för bottenfaunaanalys (ackrediteringsnummer 1846). Analyserna är genomförda i enlighet med: - Naturvårdsverket, Bedömningsgrunder för sjöar och vattendrag. Bilaga A till
Handbok 2007:4. - HVMFS 2013:19 Bilaga 1: Bedömningsgrunder för biologiska
kvalitetsfaktorer i sjöar och vattendrag. - Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann. - Veileder 02:2018 Klassifisering av miljøtilstand i vann.
3 Resultat Artlistor med index presenteras på följande sidor.
4/7
ANALYSRAPPORT
Bottenfauna e6 Ranheim multiconsult as 2018 Rapport utfärdad av ackrediterat laboratorium. Report issued by an Accredited Laboratory.
E6 Ranheim
Det.: Ludvig Hagberg & Mats Uppman, Pelagia Nature & Environment AB
Provtagningsdatum: 2018
Analysdatum: 2019-03-25
Taxa Haugbekken NS Hestmarkbk NS Hestmarkbk OS Homla NS Homla OS
Pisidium sp. 1
Oligochaeta 162 65 41 7 2
Hydrachnidia 1 2 4
Baetis muticus 194 24 90 7 14
Baetis niger 16
Baetis rhodani 435 134 245 2 30
Baetis vernus 2
Centroptilum luteolum 1
Heptagenia sulphurea 2
Ephemerella mucronata 1
Brachyptera risi 634 34 26
Amphinemura borealis 3 4
Amphinemura sulcicollis 16 5 23
Nemoura cinerea
Nemoura flexuosa 16 3 5
Nemurella pictetii 8
Protonemura meyeri 2
Leuctra hippopus 1 23
Leuctra nigra 19 24
Capnia bifrons 1
Isoperla sp. 2 3
Siphonoperla burmeisteri 1
Hydraena gracilis 17 18 29 2
Elmis aenea 1 1
Elodes sp. 9
Sialis fuliginosa 1
Rhyacophila fasciata 3 3
Rhyacophila nubila 1 2 1 6
Agapetus ochripes 1 5
Philopotamus montanus 2 1
Ceratopsyche newae 2
Plectrocnemia sp. 1
Potamophylax sp. 3 2 2
Potamophylax latipennis 2
Silo pallipes 1
Athripsodes cinereus 2
Sericostoma personatum 16
Pedicia rivosa 1
Dicranota sp. 34 10 21 1 1
Scleroprocta sp. 17
Molophilus sp. 16
Psychodidae 33 18 87 1
Simuliidae 225 58 41
Chironomidae 83 203 26 72 256
Ceratopogonidae 17 1
Antal individer 1942 586 698 108 357
Antal taxa 20 18 22 14 19
RAMI 5,35 5,34 5,31 5,64 5,04
Økologisk tilstand Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god
Forsurningsindeks 1 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00
Forsurningsindeks 2 1,44 4,00 4,00 1,75 2,03
ASPT 6,67 6,09 6,08 5,86 6,27
Økologisk tilstand God God God Moderat God
5/7
ANALYSRAPPORT
Bottenfauna e6 Ranheim multiconsult as 2018 Rapport utfärdad av ackrediterat laboratorium. Report issued by an Accredited Laboratory.
E6 Ranheim Det.: Ludvig Hagberg & Mats Uppman, Pelagia Nature & Environment AB Provtagningsdatum: 2018 Analysdatum: 2019-03-25 Taxa Høybybekken NS Høybybekken OS Kvithamarbk OS Midtsandbk NS Midtsandbk OS
Pisidium sp. 1
Oligochaeta 9 2 3 1 6
Hydrachnidia 3 4 2
Ostracoda 1
Ameletus sp. 3
Baetis muticus 17 21 276 75 2
Baetis niger 8
Baetis rhodani 95 215 695 352 16
Centroptilum luteolum 2
Brachyptera risi 8 22 81 271
Amphinemura sp. 2 5 16
Amphinemura borealis 1 11
Amphinemura sulcicollis 2 2
Nemoura cinerea 1
Nemoura flexuosa 118 7 3
Leuctra sp. 16
Leuctra hippopus 20 2 4 1 3
Leuctra nigra 2 7
Capnia pygmaea 1 2
Capnopsis schilleri 7 5 16 1
Diura nanseni 2
Isoperla sp. 2 7 1
Siphonoperla burmeisteri 1 2
Hydraena gracilis 6 51 3
Elodes sp. 3
Rhyacophila fasciata 2
Rhyacophila nubila 2 2 19 10 1
Polycentropus flavomaculatus 1
Limnephilidae 1 3
Potamophylax latipennis 1
Silo pallipes 1
Sericostoma personatum 1 1 5
Tipula sp. 1
Dicranota sp. 2 7 2 1 3
Eloeophila sp. 1
Psychodidae 6 1 65 4
Simuliidae 15 45 97 85
Chironomidae 39 57 226 10 34
Ceratopogonidae 2
Antal individer 237 413 1690 744 193
Antal taxa 20 19 17 15 22
RAMI 4,47 5,54 5,78 4,61 4,86
Økologisk tilstand Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god
Forsurningsindeks 1 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00
Forsurningsindeks 2 3,61 4,00 4,00 2,07 2,83
ASPT 6,64 7,17 6,33 6,64 6,64
Økologisk tilstand God Svært god God God God
6/7
ANALYSRAPPORT
Bottenfauna e6 Ranheim multiconsult as 2018 Rapport utfärdad av ackrediterat laboratorium. Report issued by an Accredited Laboratory.
E6 Ranheim Det.: Ludvig Hagberg & Mats Uppman, Pelagia Nature & Environment AB Provtagningsdatum: 2018 Analysdatum: 2019-03-25 Taxa Reppesbekken NS Reppesbekken OS Sageelva NS Sageelva OS Sollielva NS Sollielva OS
Nematoda 1
Radix balthica 4
Oligochaeta 241 65 5 226 9 10
Hydrachnidia 8
Baetis muticus 130 292 22 323 51 176
Baetis niger 18
Baetis rhodani 275 89 133 1550 92 329
Centroptilum luteolum 8
Heptagenia sulphurea 34
Leptophlebia marginata 1
Brachyptera risi 97 8 17 493 11 8
Amphinemura sp. 33
Amphinemura borealis 2 1 43
Amphinemura sulcicollis 49 8 8
Nemoura flexuosa 28 1 1
Protonemura meyeri 1 1 1 3
Leuctra hippopus 5 4 1 3 11
Leuctra nigra 49 2
Diura nanseni 2 12
Isoperla sp. 19 9 11 49
Siphonoperla burmeisteri 8 35
Hydraena gracilis 97 33 2 3 10 26
Elmis aenea 16 16 1 33
Limnius volckmari 4 359 1
Elodes sp. 2 10 6 1
Rhyacophila fasciata 2 2
Rhyacophila nubila 19 2 3 105 6
Agapetus ochripes 1
Philopotamus montanus 1 2 1
Hydropsyche siltalai 2 5
Plectrocnemia sp. 1 1 4
Limnephilidae 3 4
Potamophylax latipennis 5 14
Sericostoma personatum 2 1 8
Dicranota sp. 33 31 3 36 19
Psychodidae 161 220
Simuliidae 66 1 11 129 59 2
Chironomidae 371 145 12 160 7 33
Empididae 1
Antal individer 1642 1033 217 3455 288 805
Antal taxa 22 24 14 16 20 24
RAMI 5,32 5,35 5,43 5,39 6,13 5,60
Økologisk tilstand Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god
Forsurningsindeks 1 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00
Forsurningsindeks 2 2,51 4,00 4,00 4,00 4,00 4,00
ASPT 6,64 6,87 5,13 6,10 6,33 6,63
Økologisk tilstand God Svært god Dårlig God God God
7/7
ANALYSRAPPORT
Bottenfauna e6 Ranheim multiconsult as 2018 Rapport utfärdad av ackrediterat laboratorium. Report issued by an Accredited Laboratory.
E6 Ranheim Det.: Ludvig Hagberg & Mats Uppman, Pelagia Nature & Environment AB Provtagningsdatum: 2018 Analysdatum: 2019-03-25 Taxa Stavsbekken NS Vaerebekken NS Vaerebekken OS Vikhammerelva NS Vikhammerelva OS
Pisidium sp. 3
Oligochaeta 18 17 18 11 6
Hydrachnidia 3
Baetis muticus 74 16 2 67
Baetis niger 16 1 7
Baetis rhodani 410 357 523 81 93
Centroptilum luteolum 1
Brachyptera risi 41 275 468 45 2
Taeniopteryx nebulosa 1
Amphinemura borealis 1
Amphinemura sulcicollis 48 2
Nemoura flexuosa 1 17 1
Leuctra sp. 1
Leuctra hippopus 3 8 2
Leuctra nigra 2 2 1 1
Capnia pygmaea 3
Capnopsis schilleri 1 6
Diura nanseni 22
Isoperla sp. 10 1 18 2 1
Hydraena gracilis 2 34 36 2 2
Anacaena globulus 8
Elmis aenea 1 1
Elodes sp. 1 39 1
Rhyacophila fasciata 2 1
Rhyacophila nubila 3 20 1 10 1
Philopotamus montanus 6
Plectrocnemia sp. 18
Limnephilidae 1 4
Potamophylax sp. 1
Potamophylax latipennis 1
Sericostoma personatum 1 1
Tipula sp. 1
Dicranota sp. 17 37 5 5
Eloeophila sp. 1
Rhypholophus sp. 1
Psychodidae 26 214 99 19 12
Simuliidae 1 33 225 31 3
Chironomidae 26 145 82 55 33
Ceratopogonidae 9 1 1
Empididae 1
Antal individer 652 1158 1653 277 251
Antal taxa 18 17 22 21 22
RAMI 5,12 5,18 5,63 4,74 5,71
Økologisk tilstand Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god
Forsurningsindeks 1 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00
Forsurningsindeks 2 4,00 1,83 1,53 2,15 4,00
ASPT 6,10 6,45 6,38 6,17 6,91
Økologisk tilstand God God God God Svært god
Analysrapport 2019-06-14
E6 Ranheim – Værnes Vår 2019 bottenfaunaundersökning
På uppdrag av Multiconsult AS
PE LAGIA NATURE & E NV I RON M E NT AB
2/7
Författare: Ludvig Hagberg
Direkt:
090-702178 [email protected]
Kvalitetsgranskat av: Mats Uppman
Ackrediterade metoder i denna rapport avser: Analys av bottenfauna Laboratorier ackrediteras av Styrelsen för ackreditering och teknisk kontroll (SWEDAC) enligt svensk lag. Den ackrediterade verksamheten vid laboratorierna uppfyller kraven i SS-EN ISO/IEC 17 025 (2005). Denna rapport får endast återges i sin helhet, om inte utfärdande laboratorium i förväg skriftligen godkänt annat.
Adress: Industrivägen 14, 2 tr 901 30 Umeå Sweden.
Telefon: 090–702170 (+46 90 702170)
E-post: [email protected]
Hemsida: www.pelagia.se
PELAGIA NATURE & ENVIRONMENT AB
3/7
ANALYSRAPPORT
Bottenfauna e6 Ranheim – Værnes multiconsult as
vår 2019 Rapport utfärdad av ackrediterat laboratorium. Report issued by an Accredited Laboratory.
1 Inledning Pelagia Nature & Environment AB har på uppdrag av Multiconsult AS utfört analys av 22 stycken bottenfaunaprover insamlade under maj 2019.
2 Material och metod Proverna har analyserats av Ludvig Hagberg, Pelagia Nature & Environment AB, som också utfört indexberäkningar och sammanställt rapporten. Av de fyra olika index som har beräknats beskriver tre stycken surhetssituationen: RAMI, forsuringsindeks 1 och forsuringsindeks 2, medan ASPT beskriver eutrofierings-situationen. Pelagia Nature & Environment AB är ett av Swedac ackrediterat organ för bottenfaunaanalys (ackrediteringsnummer 1846). Analyserna är genomförda i enlighet med: - Naturvårdsverket, Bedömningsgrunder för sjöar och vattendrag. Bilaga A till
Handbok 2007:4. - HVMFS 2013:19 Bilaga 1: Bedömningsgrunder för biologiska
kvalitetsfaktorer i sjöar och vattendrag. - Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann. - Veileder 02:2018 Klassifisering av miljøtilstand i vann.
3 Resultat Artlistor med index presenteras på följande sidor. Två arter som angetts som ovanliga återfanns i proverna: nattsländorna Crunoecia irrorata i Værebk NS och Beraea pullata i Haugbk OS.
4/7
ANALYSRAPPORT
Bottenfauna e6 Ranheim – Værnes multiconsult as
vår 2019 Rapport utfärdad av ackrediterat laboratorium. Report issued by an Accredited Laboratory.
E6 Ranheim - Værnes
Det.: Ludvig Hagberg, Pelagia Nature & Environment AB
Provtagningsdatum: 2019-05
Analysdatum: 2019-06-03 - 2019-06-13
Taxa Haugbk NS Haugbk OS Hestmarkbk NS Hestmarkbk OS Homla NS Homla OS
Radix balthica 1
Oligochaeta 25 10 29 34 69 45
Siphlonuridae 16
Parameletus chelifer 28
Baetis muticus 203 4 288 24 24
Baetis niger 18
Baetis rhodani 242 100 60 822 35 45
Centroptilum luteolum 8
Heptagenia sulphurea 4 2
Brachyptera risi 153 20 5 198
Amphinemura sp. 8 8
Amphinemura standfussi 2
Amphinemura sulcicollis 1 1 21 2
Nemoura cinerea 19 47 2
Nemurella pictetii 9
Leuctra sp. 24
Leuctra hippopus 1
Leuctra nigra 37 71 1
Isoperla sp. 1 4 1
Siphonoperla burmeisteri 1 1
Hydraena gracilis 11 20 2 84 2
Anacaena globulus 1
Limnius volckmari 4 21
Oulimnius tuberculatus 1
Elodes sp. 1 30 66
Rhyacophila fasciata 1 1
Rhyacophila nubila 3
Agapetus ochripes 9 9
Hydropsyche siltalai 3 1
Hydropsyche newae 1
Hydropsyche silfvenii 1
Plectrocnemia sp. 1 16 4
Limnephilidae 10 8 13 1
Potamophylax cingulatus 1
Halesus sp. 1 1
Silo pallipes 4
Sericostoma personatum 1 1
Beraea pullata 8
Limoniidae 16
Dicranota sp. 7 10 1 3 8 4
Eloeophila sp. 1 3 1
Psychodidae 1 1
Simuliidae 9 25 113 41 41
Chironomidae 25 154 141 161 229 221
Ceratopogonidae 9
Empididae 8 4
Antal individer 774 549 322 1825 452 431
Antal taxa 20 17 16 20 13 20
RAMI 5,28 4,48 5,61 6,25 5,63 6,05
Økologisk tilstand SG SG SG SG SG SG
Forsurningsindeks 1 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00
Forsurningsindeks 2 2,54 1,13 4,00 4,00 3,31 4,00
ASPT 6,30 6,18 6,78 6,92 5,44 5,85
Økologisk tilstand G G G SG M M
SG = Svært god tilstand, G = God tilstand, M = Moderat tilstand, D = Dårlig tilstand, SD = Svært dårlig tilstand
5/7
ANALYSRAPPORT
Bottenfauna e6 Ranheim – Værnes multiconsult as
vår 2019 Rapport utfärdad av ackrediterat laboratorium. Report issued by an Accredited Laboratory.
E6 Ranheim - Værnes
Det.: Ludvig Hagberg, Pelagia Nature & Environment AB
Provtagningsdatum: 2019-05
Analysdatum: 2019-06-03 - 2019-06-13
Taxa Høybybk NS Høybybk OS Kvithamarbk OS Midtsandbk NS Midtsandbk OS
Turbellaria 1
Oligochaeta 28 25 22 81 6
Hydrachnidia 4
Ostracoda 1
Baetidae 1
Baetis muticus 8 32 100 41 4
Baetis niger 4 2
Baetis rhodani 126 271 91 110 13
Brachyptera risi 7 11 24 381
Amphinemura sp. 1
Amphinemura borealis 3 8
Amphinemura standfussi 8
Amphinemura sulcicollis 6 1 1 6
Nemoura sp. 2
Nemoura cinerea 5
Leuctra sp. 8 4 7
Leuctra hippopus 5 3
Leuctra nigra 2 1 3 13
Diura nanseni 1
Isoperla sp. 3 1 19 4
Siphonoperla burmeisteri 2 9
Hydraena gracilis 10 57 18 7
Limnius volckmari 8 4
Cyphon sp. 4
Elodes sp. 8 1 6
Rhyacophila fasciata 1 8
Rhyacophila nubila 1 1 1
Hydropsyche siltalai 1
Plectrocnemia sp. 3 2
Limnephilidae 6 1 1
Potamophylax sp. 1
Potamophylax cingulatus 1
Silo pallipes 5 1
Sericostoma personatum 1
Dicranota sp. 10 6 2 9 2
Eloeophila sp. 1
Simuliidae 1 81 41 1
Chironomidae 47 113 130 34 74
Ceratopogonidae 8
Empididae 4 1
Salmonidae 1
Antal individer 249 590 511 727 167
Antal taxa 14 17 19 17 21
RAMI 4,71 5,56 6,28 5,15 5,33
Økologisk tilstand SG SG SG SG SG
Forsurningsindeks 1 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00
Forsurningsindeks 2 4,00 4,00 4,00 0,89 1,04
ASPT 6,22 6,45 6,30 6,82 6,38
Økologisk tilstand G G G SG G
SG = Svært god tilstand, G = God tilstand, M = Moderat tilstand, D = Dårlig tilstand, SD = Svært dårlig tilstand
6/7
ANALYSRAPPORT
Bottenfauna e6 Ranheim – Værnes multiconsult as
vår 2019 Rapport utfärdad av ackrediterat laboratorium. Report issued by an Accredited Laboratory.
E6 Ranheim - Værnes
Det.: Ludvig Hagberg, Pelagia Nature & Environment AB
Provtagningsdatum: 2019-05
Analysdatum: 2019-06-03 - 2019-06-13
Taxa Reppesbk NS Reppesbk OS Sagelva NS Sagelva OS Sollielva NS Sollielva OS
Turbellaria 8
Pisidium sp. 1
Oligochaeta 251 33 169 162 22 53
Baetis sp. 2
Baetis muticus 186 145 8 194 94
Baetis niger 8 16
Baetis rhodani 292 388 72 117 129 43
Heptagenia sulphurea 1
Brachyptera risi 139 10 35 68 19
Amphinemura sp. 16 8
Amphinemura borealis 17 9
Amphinemura sulcicollis 11 1 16 6
Nemoura flexuosa 1
Leuctra sp. 1 4
Leuctra hippopus 15 5
Leuctra nigra 9
Capnopsis schilleri 1
Diura nanseni 6 2
Isoperla sp. 12 1 1 1 4 20
Siphonoperla burmeisteri 9 10
Hydraena gracilis 109 47 2 44 22 8
Elmis aenea 8 17 8 17 1 4
Limnius volckmari 48 326 1
Elodes sp. 9 11 5 6
Rhyacophila fasciata 2
Rhyacophila nubila 14 2 8 5 11 1
Philopotamus montanus 1
Hydropsyche siltalai 1 2 3
Plectrocnemia sp. 1 1 5
Polycentropus flavomaculatus 2
Limnephilidae 24 4
Potamophylax cingulatus 2
Potamophylax latipennis 1
Halesus tesselatus 1
Silo pallipes 1 8
Sericostoma personatum 1 2 1
Limoniidae 11
Dicranota sp. 17 4 8 3 14 8
Eloeophila sp. 1 1
Molophilus sp. 8
Psychodidae 9 8 1
Simuliidae 25 17 25 33 9 17
Chironomidae 169 513 193 314 37 109
Ceratopogonidae 1
Empididae 8 16
Antal individer 1307 1261 591 1119 538 411
Antal taxa 22 22 16 18 20 21
RAMI 5,69 6,26 5,28 5,56 5,47 5,48
Økologisk tilstand SG SG SG SG SG SG
Forsurningsindeks 1 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00
Forsurningsindeks 2 3,26 4,00 2,79 2,22 4,00 4,00
ASPT 6,54 6,64 6,00 6,08 6,38 6,38
Økologisk tilstand G G M G G G
SG = Svært god tilstand, G = God tilstand, M = Moderat tilstand, D = Dårlig tilstand, SD = Svært dårlig tilstand
7/7
ANALYSRAPPORT
Bottenfauna e6 Ranheim – Værnes multiconsult as
vår 2019 Rapport utfärdad av ackrediterat laboratorium. Report issued by an Accredited Laboratory.
E6 Ranheim - Værnes
Det.: Ludvig Hagberg, Pelagia Nature & Environment AB
Provtagningsdatum: 2019-05
Analysdatum: 2019-06-03 - 2019-06-13
Taxa Stavsbk NS Værebk NS Værebk OS Vikhammerelva NS Vikhammerelva OS
Turbellaria 4
Oligochaeta 32 41 25 13 38
Hydrachnidia 1 4
Ostracoda 1
Ameletus sp. 8
Baetis muticus 21 2 74 4 8
Baetis rhodani 249 155 236 285 137
Brachyptera risi 48 154 40 33 14
Amphinemura sp. 4 24
Amphinemura sulcicollis 19
Nemoura flexuosa 1
Protonemura meyeri 1
Leuctra sp. 1 12
Leuctra nigra 1 9 16
Diura nanseni 1
Isoperla sp. 3 1 10 1
Siphonoperla burmeisteri 1
Hydraena gracilis 11 17 1 1 20
Elmis aenea 9
Elodes sp. 3 2 30
Rhyacophila fasciata 3 1 2
Rhyacophila nubila 3 5 2 18 14
Plectrocnemia sp. 2
Limnephilidae 1 1 1
Potamophylax sp. 1
Potamophylax cingulatus 2 1 1
Silo pallipes 1 6
Crunoecia irrorata 1
Sericostoma personatum 4
Dicranota sp. 35 10 5 4 47
Molophilus sp. 12
Psychodidae 13 1 1 18
Simuliidae 5 17 137 5 17
Chironomidae 33 169 104 61 37
Ceratopogonidae 4 5 9
Empididae 1 1
Antal individer 490 611 721 429 396
Antal taxa 22 18 23 10 18
RAMI 5,25 4,90 4,99 4,84 5,32
Økologisk tilstand SG SG SG SG SG
Forsurningsindeks 1 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00
Forsurningsindeks 2 4,00 1,34 4,00 4,00 4,00
ASPT 6,30 6,64 6,92 4,83 6,75
Økologisk tilstand G G SG D G
SG = Svært god tilstand, G = God tilstand, M = Moderat tilstand, D = Dårlig tilstand, SD = Svært dårlig tilstand
Analysrapport 2020-02-06
Undersökning, bottenfauna: E6 Ranheim Höst 2019
På uppdrag av Multiconsult AS
PE LAGIA NATURE & E NV I RON M E NT AB
Författare: Ludvig Hagberg
Direkt: 090–702178 [email protected]
Kvalitetsgranskat av: Martin Johansson
Ackrediterade metoder i denna rapport avser: Analys av bottenfauna Indexberäkning Laboratorier ackrediteras av Styrelsen för ackreditering och teknisk kontroll (SWEDAC) enligt svensk lag. Den ackrediterade verksamheten vid laboratorierna uppfyller kraven i ISO/IEC 17025:2017. Denna rapport får endast återges i sin helhet, om inte utfärdande laboratorium i förväg skriftligen godkänt annat.
Adress: Industrivägen 14, 2 tr 901 30 Umeå Sweden.
Telefon: 090–702170 (+46 90 702170)
E-post: [email protected]
Hemsida: www.pelagia.se
PELAGIA NATURE & ENVIRONMENT AB
Undersökning, bottenfauna: E6 Ranheim Höst 2019
1 Inledning Pelagia Nature & Environment AB har på uppdrag av Multiconsult AS utfört analys av 22 bottenfaunaprover från Ranheim, Norge.
2 Material och metod Plockning av bottenfauna utfördes av Helena Lorentzdotter, Louise Franzén, Tove Westberg, Elin Rydevik och Arvid Ros, analys utfördes av Ludvig Hagberg och Martin Johansson, och indexberäkning utfördes av Martin Johansson, samtliga inom Pelagia Nature & Environment AB. Pelagia Nature & Environment AB är ett av SWEDAC ackrediterat organ för bottenfaunaanalys (ackrediteringsnummer 1846). Analyserna är genomförda i enlighet med: - Klassifisering av miljøtilstand i vann (Veileder 02:2018) - Klassifisering av miljøtilstand i vann (Vedlegg til Veileder 02:2018)
3 Resultat Artlistor med index presenteras på följande sidor.
Undersökning, bottenfauna: E6 Ranheim Höst 2019
E6 Ranheim Höst 2019
Det.: Ludvig Hagberg, Pelagia Nature & Environment AB
Provtagningsdatum: 2019-10-21
Analysdatum: 2020-02-05
Taxa 1A 2A 2B 3A 3B 4A 4B
Lymnaeidae 2
Oligochaeta 9 1 9 1 5 7 13
Hydrachnidia 1 8
Baetidae 8 1
Baetis sp. 1 1
Baetis muticus 339 146 15 31 58 30
Baetis rhodani 246 261 186 50 216 123 92
Centroptilum luteolum 8
Nigrobaetis niger 5 9 5 1 1
Heptagenia dalecarlica 1 1
Heptagenia sulphurea 8 11
Ephemerella mucronata 1
Brachyptera risi 205 114 25 85 8 2
Amphinemura sp. 1 5 4
Amphinemura borealis 2 12 4 9
Amphinemura sulcicollis 1 9 9
Nemoura sp. 1
Nemoura cinerea 2
Nemoura flexuosa 1 1
Nemurella pictetii 1
Protonemura meyeri 3 1
Leuctra sp. 8
Leuctra hippopus 9 1 2 1 2
Leuctra nigra 1
Capnia sp. 1 4
Capnia pygmaea 1
Capnopsis schilleri 18 2 12 4
Diura nanseni 2
Isoperla sp. 2 1 3
Siphonoperla burmeisteri 1 2 2 3
Agabus sp. 1
Hydraena riparia 1
Hydraena gracilis 69 5 19 1 1
Limnius volckmari 13 9
Oulimnius tuberculatus 1 2
Elodes sp. 16
Rhyacophila nubila 1 5 11
Agapetus ochripes 1 3 1
Hydroptila sp. 1
Hydropsyche siltalai 1 1
Hydropsyche newae 4 5
Plectrocnemia conspersa 1 1
Polycentropus flavomaculatus 2
Psychomyia pusilla 6
Limnephilidae 3 13 4 6
Potamophylax latipennis 1
Silo pallipes 16 1
Diptera 1
Limoniidae 8
Antocha vitripennis 2
Dicranota sp. 13 3 8 2 4
Artlistorna fortsätter på nästa sida.
Undersökning, bottenfauna: E6 Ranheim Höst 2019
Eloeophila sp. 1
Psychodidae 26 8 11 1 1
Simuliidae 1 42 3 29 5
Chironomidae 26 19 9 11 13 9
Antal individer 792 713 422 134 401 289 229
Antal taxa 19 19 14 17 15 27 20
RAMI 5,89 5,58 5,22 5,46 5,43 5,36 5,07
Økologisk tilstand SG SG SG SG SG SG SG
Forsurningsindeks 1 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00
Forsurningsindeks 2 4,00 2,49 2,18 2,53 3,03 4,00 4,00
ASPT 6,82 6,92 6,00 6,56 6,75 6,76 6,33
Økologisk tilstand SG SG M G G G G
Undersökning, bottenfauna: E6 Ranheim Höst 2019
E6 Ranheim Höst 2019
Det.: Ludvig Hagberg och Martin Johansson, Pelagia Nature & Environment AB Provtagningsdatum: 2019-10-22
Analysdatum: 2020-02-05
Taxa 5A 5B 6B 7A 7B 8A 8B
Oligochaeta 3 8 2 19 1 21 1
Ostracoda 1
Baetis muticus 152 102 49 141 64 53 8
Baetis rhodani 53 105 2346 57 145 161 114
Nigrobaetis niger 1 1 10 12 2
Heptagenia sulphurea 7 1
Brachyptera risi 5 28 1440 14 317 12 5
Taeniopteryx nebulosa 1
Amphinemura sp. 6 5
Amphinemura borealis 8 12 2
Amphinemura sulcicollis 8 1 11 1
Nemoura cinerea 1
Nemoura flexuosa 2 4 1
Protonemura meyeri 1 1
Leuctra sp. 2
Leuctra hippopus 1 1 28 2 8
Leuctra nigra 29 1
Capnopsis schilleri 6 3
Diura nanseni 2 4 2
Isoperla sp. 3 4 7 1 7 8 1
Siphonoperla burmeisteri 3 1 24
Hydraena gracilis 1 3 2 8
Elmis aenea 28 5 1
Limnius volckmari 2 1 8 10 5
Elodes sp. 1 1 1
Rhyacophila fasciata 1
Rhyacophila nubila 1 3 19 3 4
Hydropsyche siltalai 1 2
Plectrocnemia conspersa 1 1
Polycentropus flavomaculatus 3
Limnephilidae 1 2 14 2
Potamophylax sp. 1
Silo pallipes 1
Sericostoma personatum 2
Tipula sp. 1
Dicranota sp. 1 2 4 2 4
Molophilus sp. 1
Psychodidae 2 180 1 2 1
Simuliidae 2 9 69 7 1 13 13
Chironomidae 1 17 13 11 30 13
Ceratopogonidae 5
Antal individer 255 288 4143 407 578 370 177
Antal taxa 18 18 18 22 16 22 16
RAMI 5,77 5,61 4,02 5,79 5,11 5,72 5,13
Økologisk tilstand SG SG SG SG SG SG SG
Forsurningsindeks 1 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00
Forsurningsindeks 2 4,00 4,00 2,16 2,43 1,14 4,00 4,00
ASPT 6,08 6,90 6,18 6,75 6,64 6,67 6,45
Økologisk tilstand G SG G G G G G
Undersökning, bottenfauna: E6 Ranheim Höst 2019
E6 Ranheim Höst 2019
Det.: Ludvig Hagberg och Martin Johansson, Pelagia Nature & Environment AB Provtagningsdatum: 2019-10-22
Analysdatum: 2020-02-06
Taxa 9A 9B 10A 10B 11A 11B 12A 12B
Oligochaeta 1 81 25 3 1 21 34 13
Hydrachnidia 1 1 2
Baetis sp. 1
Baetis muticus 355 33 210 32 5 207 46
Baetis rhodani 81 342 462 587 474 315 179 177
Centroptilum luteolum 2
Nigrobaetis niger 34
Brachyptera risi 35 965 123 81 198 151 1 90
Amphinemura sp. 16 16
Amphinemura sulcicollis 32 10 21 1 57 32
Nemoura sp. 16
Nemoura cinerea 6
Nemoura flexuosa 3 2 4 2
Leuctra sp. 4 8
Leuctra hippopus 11 45 14 1 4
Leuctra nigra 16 5 1
Capnia sp. 21 8
Capnopsis schilleri 1 59
Diura nanseni 2
Isoperla sp. 1 2 12 1 18 10
Siphonoperla burmeisteri 1
Hydraena gracilis 4 2 20 9 12 12 10 50
Anacaena globulus 1
Elmis aenea 3 6
Elodes sp. 4 1 5 2 3
Rhyacophila sp. 1
Rhyacophila fasciata 1 2
Rhyacophila nubila 16 22 4 1 5
Philopotamus montanus 5
Plectrocnemia conspersa 1 1 2
Limnephilidae 1 1 1 6 1 1
Silo pallipes 1 1 1
Crunoecia irrorata 1
Sericostoma personatum 1
Tipula sp. 3
Limoniidae 32
Dicranota sp. 8 4 3 3 7 1 5
Eloeophila sp. 1 1 5 1 1
Scleroprocta sp. 1
Rhypholophus sp. 1
Psychodidae 4 180 157 3 42 56 110 57
Simuliidae 9 17 74 105 57 22 42 1
Chironomidae 6 145 9 49 9 5 2 6
Antal individer 176 2205 941 1215 926 607 714 513
Antal taxa 14 18 16 17 20 14 24 21
RAMI 5,31 5,32 5,98 5,87 5,35 5,34 5,85 5,66
Økologisk tilstand SG SG SG SG SG SG SG SG
Forsurningsindeks 1 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00
Forsurningsindeks 2 1,83 1,20 4,00 4,00 2,43 2,61 4,00 2,26
ASPT 5,89 6,60 6,45 6,64 6,18 5,89 6,87 6,77
Økologisk tilstand M G G G G M SG G
Analysrapport 2020-01-08
Påväxtalger E6 Ranheim 2019
På uppdrag av Multiconsult AS
PE LAGIA NATURE & E NV I RON M E NT AB
2/6
Författare: Chatarina Karlsson
Direkt: 090-702179 [email protected]
Kvalitetsgranskat av: Peder Larsson
Adress: Industrivägen 14, 2 tr 901 30 Umeå Sweden.
Telefon: 090–702170 (+46 90 702170)
E-post: [email protected]
Hemsida: www.pelagia.se
PELAGIA NATURE & ENVIRONMENT AB
Påväxtalger E6 Ranheim 2019
3/6
1 Inledning Pelagia Nature & Environment AB har på uppdrag av Multiconsult AS utfört analys av 22 st. påväxtprover enligt Veileder 02:2018, Klassifisering av Miljøtilstand i vann. Analyserna utfördes av Sten Backlund under november/december 2019. Proven insamlades av kund under september 2019 enligt ovanstående standard (Kap. 5, s.52) samt NS-EN 15708: 2009.
2 Resultat Fullständiga analysresultat återfinns i Bilaga 1. Tabell 1 visar på EQR för PIT och AIP för samtliga stationer. Ingen påväxt noterades i proven från stationerna RV 2A, 7A, 7B, 8A, 9A, 9B, 10B och 12 B. För stationerna RV 1A, 2B, 3A, 3B, 8B, 10A, 11A, 11B och 12A kunde ej EQR(PIT) räknas ut då det fanns färre än två indikatorarter. För station 4A blev EQR(PIT) Mycket bra om kalciumhalten i vattnet är över 1 mg/l och God vid kalciumhalt under 1 mg/l. För ingen av stationerna kunde EQR(AIP) räknas ut då det fanns färre än tre indikatorarter.
Tabell 1. EQR(PIT) och EQR(AIP) för de 17 stationerna inom E134 Saggrenda-Elgsjö.
Station EQR (PIT) EQR (AIP) RV 1A - - RV 2A - - RV 2B - - RV 3A - - RV 3B - - RV 4A 1,00 - RV 4B 1,00 - RV 5A 1,00 - RV 5B 1,00 - RV 6B 0,58 - RV 7A - - RV 7B - - RV 8A - - RV 8B - - RV 9A - - RV 9B - - RV 10A - - RV 10B - - RV 11A - - RV 11B - - RV 12A - - RV 12B - -
Påväxtalger E6 Ranheim 2019
4/6
Bilaga 1. Analysprotokoll
Påväxtalger E6 Ranheim 2019
5/6
Station Art PIT AIP
RV 1A Microspora amoena 11,58 7,18
- -EQR
Station Art PIT AIP
RV 2B Spirogyra sp1 7,77 -
- -EQR
Station Art PIT AIP
RV 3A Microspora amoena 11,58 7,18
- -EQR
Station Art PIT AIP
RV 3B Ulothrix zonata 8,39 7,26
- -EQR
Station Art PIT AIP
RV 4A Mougeotia a/b 4,53 5,57
RV 4A Mougeotia b 5,55 -
RV 4A Spirogyra sp1 7,77 7,01
1,00 -EQR
Station Art PIT AIP
RV 4B Klebsormidium flaccidum 4,87 -
RV 4B Mougeotia a/b 4,53 5,57
1,00 -EQR
Station Art PIT AIP
RV 5A Mougeotia a/b 4,53 5,57
RV 5A Zygnema a 4,45 -
1,00 -EQR
Station Art PIT AIP
RV 5B Klebsormidium flaccidum 4,87 -
RV 5B Zygnema a 4,45 -
1,00 -EQR
Påväxtalger E6 Ranheim 2019
6/6
Station Art PIT AIP
RV 6B Cladophora sp. 47,00 -
RV 6B Microspora amoena 11,58 7,18
0,58 -EQR
Station Art PIT AIP
RV 8B Oscillatoria tenuis 44,24 -
- -EQR
Station Art PIT AIP
RV 10A Oedogonium b 7,73 6,92
- -EQR
Station Art PIT AIP
RV 11A Microspora amoena 11,58 7,18
- -EQR
Station Art PIT AIP
RV 11B Microspora amoena 11,58 7,18
- -EQR
Station Art PIT AIP
RV 12A Vaucheria hamata 5,84 -
- -EQR
Top Related