Barnehageguiden
Barnehageguiden
er skrevet og utgitt av
2
TIL DEG SOM JOBBER I BARNEHAGE
Det er ikke alltid lett aring vite om konsentrasjonsvansker hyperaktivitet
og impulsivitet er uttrykk for normal atferd hos et lite barn som er i
utvikling om det er tidlige tegn paring ADHD eller om det er uttrykk for
andre vansker
Guiden er ment som en hjelp til aring gjoslashre barnehageansatte mer
bevisst paring ulik atferd og gjenkjenne ADHD-symptomer tidlig for
raskere aring kunne ta stilling til om barn boslashr henvises til pedago-
gisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) for videre vurdering og
eller henvises til utredning paring BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk
poliklinikk) Guiden understreker betydningen av rutiner struktur og
gode organiserte rammer for barnehagesituasjoner Dette er enkle
tiltak for aring legge til rette for god utvikling for barn i risikosonen ndash og
det skaper trygghet for alle barn
I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver staringr det at
barnehagen har et saeligrlig ansvar for aring forebygge vansker hos barn
og aring oppdage barn med saeligrskilte behov Den stiller ogsaring krav til en
solid dokumentasjon av barns utvikling ADHD Norge oslashnsker aring vaeligre
en stoslashttefunksjon og samarbeidspartner for barnehager i dette
arbeidet og haringper barnehageguiden kan vaeligre en slik stoslashtte
Stadig nye forskningsfunn og oslashkt kunnskap om diagnoser tilstan-
der behov og tilretteleggingstiltak krever ogsaring at barnehage-
personell fortloslashpende holder seg oppdatert om ny kunnskap Det
kan vaeligre ressurskrevende i en allerede hektisk hverdag Kunnskap
om ADHD kan bidra med at du blir mer bevisst paring hva du faktisk
observerer og hva som er gode tiltak ved mistanke om ADHD
Stimulering til en slik aringrvaringkenhet overfor barna er det overordnete
maringlet med barnehageguiden
ADHD Norge takker seniorraringdgiverne Yuliya Haugland og Rita
Tangen i Statped Soslashroslashst for gode innspill og samarbeid og takker
samtidig Kommuneforlaget for muligheten til aring bruke boken som
utgangspunkt Takk til animatoslashr Mads Johan Oslashgaard som har laget
illustrasjonene til guiden
Vi haringper barnehageguiden kommer til nytte i hverdagen
Vennlig hilsen
Nina Holmen
fagsjef i ADHD Norge
Barnehageguiden er
basert paring boken Barn med
ADHD i barnehagen
Tilrettelegging for trivsel
lek og laeligring av Yuliya
Haugland og Rita Tangen
Prosjektet er gjennomfoslashrt
med midler fra
Utdanningsdirektoratet
Utgitt av ADHD Norge
Storgata 10 A
0155 Oslo
Telefon 67 12 85 85
postadhdnorgeno
wwwadhdnorgeno
Barnehageguiden kan
lastes ned fra
wwwadhdnorgeno
Illustrasjoner
Mads Johan Oslashgaard
Utforming
Pernille Oslashdegaringrd
Redaktoslashr
Fagsjef Nina Holmen i
ADHD Norge
Trykk Flisa trykkeri
Oslo september 2017
3
Kapittel 1 Hva er ADHD s 4
Kapittel 2 Tilleggsvansker s 10
Kapittel 3 Kartlegging og observasjon s 15
Kapittel 4 Tilrettelegging s 20
Kapittel 5 Samarbeid s 28
Kilder s 31
INNHOLD
Sitatene er hentet fra boken Barn med ADHD i barnehagen Tilrettelegging for trivsel lek og laeligring av Yuliya Haugland og Rita Tangen
4
KAPITTEL 1
HVA ER ADHD
Definisjon symptomer og atferdstrekk
Attention DeficitHyperactivity Disorder (ADHD) er en nevrobiologisk
utviklingsforstyrrelse som paringvirker kognitive emosjonelle og sosiale funksjoner
De tre undergruppene av ADHD
1) ADHD kombinert type
2) ADHD uoppmerksom type
3) ADHD hyperaktiv og impulsiv type
Spedbarnsmaringbarn med ADHD Foslashdes med saringrbarhet i evne til aring regulere
foslashlelser oppmerksomhet sansebearbeiding og motorikk
Selvregulering og motivasjonelle forhold
Nevropsykologisk aringrsaksmodell
DEFINISJON SYMPTOMER OG ATFERDSTREKK
ADHD er forkorting for Attention-DeficitHyperactivity Disorder ADHD er en nevrobiologisk
utviklingsforstyrrelse med uttalt konsentrasjonssvikt uro rastloslashshet og impulsivitet De fleste
som faringr en ADHD-diagnose faringr denne i tidlig skolealder etter at symptomene har vaeligrt til
stede noen aringr Totalforekomsten for ADHD i Norge er i dag 3
For aring sikre optimal utvikling
hos barn med ADHD-sympto-
mer skal barnehagen kunne
tilpasse pedagogikken etter
disse barnas funksjonsni-
varing Det krever systemiske
kunnskaper om god kvalitet i
barnehagen samt kunnskaper
om barnet om diagnose og
om funksjonssvikten som
symptomene medfoslashrer i
dagliglivet
laquoMed sin faglige kunnskap bidrar pedagogen
til aring fortolke og forstaring hvordan barnehagen
kan ivareta hele barnet i lek sosialt samspill
omsorg og laeligring Her er det viktig med infor-
masjon om hva ADHD er ndash og ikke er ndash og om
tilleggsvansker utfordringer og loslashs ningerraquo
5
Symptomer ved ADHD kan imidlertid likne normale utviklingstrekk i foslashrskolealder Uro trass
og sinne er for eksempel helt vanlig i to-trearingrsalder Symptomer kan ogsaring skyldes andre
faktorer saring det er derfor viktig aring observere og kartlegge hyppighet og intensitet av sympto-
mer Erfaringen er at selv om jenter og gutter har de samme kjernesymptomer paring ADHD og
tilfredsstiller kriteriene for diagnosen kan symptomene komme til uttrykk ved ulik atferd
Gutter er ofte mer hyperaktive og aggressive mens jenter kan virke mer innadvendte og
sjenerte Her har innsikt i de enkelte undergrupper av ADHD stor verdi For eksempel medfoslashrer
ADHD uoppmerksom type ofte en annen atferd enn synlig hyperaktivitet Disse barna er gjer-
ne stille og droslashmmende og kan lett falle under laquoradarenraquo Det er viktig aring understreke at man
ogsaring finner gutter i gruppen ADHD uoppmerksom type
TRE UNDERGRUPPER AV ADHD
ADHD hovedsaklig kombinert type Symptomkriterier paring baringde oppmerksomhetsvansker
hyperaktivitet og impulsivitet De fleste som har ADHD finner vi i denne gruppen Siden barn
med denne type kan ha vansker paring flere ulike omraringder er systematisk tilrettelegging for den
enkelte spesielt viktig
Dette er generelle trekk ved de tre typer av ADHD Forskning viser at alle tre typer ogsaring
forekommer i foslashrskolealder men at fordelingen av de enkelte typer ADHD i foslashrskolealder
skiller seg fra fordelingen i skolealder De fleste foslashrskolebarn med ADHD har hyperaktiv og
impulsiv type I denne alderen har oppmerksomhetsvansker ennaring ikke blitt synlige siden
hverdagen i barnehagen i stor grad preges av ulike former for lek Skolens organiserte og noslashye
strukturerte timer utfordrer barnas evne til oppmerksomhet i mye stoslashrre grad
Siden ADHD-symptomer kan forveksles med normale utviklingstrekk eller med andre aringrsaks-
forhold er det et sett av kriterier som skal vaeligre oppfylt Symptomene skal ha vaeligrt til stede foslashr
fylte 12 aringr ha vart i minst seks maringneder og ha negativ innvirkning paring flere arenaer for eksem-
pel baringde hjemme og i barnehagen For at ADHD-diagnosen skal kunne stilles maring sympto-
mene foslashre til en funksjonsnedsettelse i hverdagen Det er to diagnosemanualer som benyttes
i utredningsprosess for baringde barn og voksne den amerikanske diagnosemanualen DSM-V
(betegnes ADHD) og den europeiske manualen ICD-10 (betegnes Hyperkinetisk forstyrrelse)
ADHD hovedsaklig uoppmerksom type Symptomkriterier paring oppmerksomhetsvansker er
til stede men ikke kriterier paring hyperaktivitet eller impulsivitet Denne typen er ofte vanskelig
aring oppdage hos barn og de faringr gjerne ADHD-diagnose mye senere De kan vaeligre sjenerte og
er ofte mer preget av tilbaketrekning angst tristhet negativt selvbilde og apati De misliker
sterkt fokus paring egen person i forsamlinger De er ofte dagdroslashmmere kan virke initiativloslashse og
har nedsatt tempo for bearbeiding av informasjon Noen kan vaeligre engstelige og er avhengige
av trygge voksne rundt seg
6
Oppmerksomhetsvansker (ADHD-rela-
tert atferd 3-6 aringr i sammenlikning med
jevnaldrende)
bull Lett distraherbar
bull Er lite oppmerksom paring detaljer
bull Hoslashrer ikke etter hva som sies
er i egne tanker
bull Fullfoslashrer ikke aktiviteter mister inter-
essen men god konsentrasjonsevne
paring omraringder som interesserer
bull Unngaringr aktiviteter som krever
ro og konsentrasjon
bull Mister ogeller glemmer lett
klaeligr og gjenstander
bull Soslashker umiddelbar eller rask
beloslashnningrespons
ADHD hovedsaklig hyperaktiv og
impulsiv type Symptomkriterier paring
hyperaktivitet og impulsivitet er til stede
men ikke kriterier paring oppmerksomhets-
vansker Naringr oppgaver interesserer kan
aktiviteten vaeligre normal i lengre perioder
Hyperaktivitet (ADHD-relatert atferd 3-6 aringr i
sammenlikning med jevnaldrende)
bull Fremtrer som laquodrevet av motorraquo
bull Har et saeligrlig hoslashyt aktivitetsnivaring
bull Er stadig urolig oppjaget kan ikke
sitte stille (har laquolopperraquo i blodet)
bull Beveger noe konstant noe paring kroppen
laquogaringrraquo hele tiden Tendensen oslashker med
manglende interesse og kjedsomhet
bull Er flakkende gir lite stabil oslashyekontakt
bull Klatrer i alt som kan klatres i
bull Plukkerfikler paring laquoalt og ingentingraquo
bull Er uvanlig braringkete under lek
bull Snakker overdrevent mye
bull Kan ta varinggale sjanser
7
Impulsivitet (ADHD-relatert atferd 3-6 aringr i sammenlikning
med jevnaldrende)
bull Reagerer svaeligrt impulsivt
tenker ikke foslashr de handler
bull Blir lett avledet
bull Avbryter andres lek trenger seg paring
bull Klarer ikke aring vente paring tur buser ut
bull Snakker laquoi munnen paring andreraquo
bull Kan ikke spare eller gjemme paring noe
bull Skifter fra eacuten uferdig aktivitet til en annen
begynner stadig paring noe nytt
SPEDBARN OG SMAringBARN MED ADHD
Hypotesen er at barnet foslashdes med en saringrbarhet i sin evne til aring regulere emosjonell tilstand opp-
merksomhet sansebearbeiding og motorikk Det vil si at barn med ADHD har vansker med hjernens
selvreguleringsfunksjoner noe som uttrykkes i forskjellige former for rytme- og reguleringsvansker
hos spedbarn og smaringbarn Nyere forskning antyder imidlertid at det er mulig aring paringvirke utviklingen
av disse hjernefunksjonene hvis tilstrekkelig maringlrettede og spesialiserte pedagogiske intervensjoner
skjer overfor barnet i tidlig alder
Dette er atferdstrekk man kan foslashlge ekstra godt med paring hos spedbarn
bull Barn som har vansker med aring regulere soslashvn og varingkenhet
bull Barn med kolikk
bull Barn med spiseproblemer
bull Barn som er mye urolige om natten og generelt urolige barn
bull Barn som flytter seg fra eacuten aktivitet til en annen uten aring gjoslashre seg ferdig
bull Barn som ikke vil sitte paring fanget og kose
bull Barn som ikke studerer en leke ved aring snu og vende paring den
bull Barn som ikke klarer aring rette oppmerksomheten paring bilder i boslashker over en tid
De fleste spedbarn vil vise ett eller flere av disse trekkene til tider Naringr denne atferden ikke endres
ved modning er det grunn til aring vaeligre oppmerksom
Videre anbefales det at man blir ekstra oppmerksomme naringr barnet i to- til trearingrsalderen viser
foslashlgende ADHD-relaterte vansker
bull Er uroligaktiv sover lite er morgenfugl vil ikke sitte ved matbordet vil ikke spise har
vanskelig for aring skjoslashnne grenser hoslashrer ikke etter vil ikke samarbeide plukker paring alt
bull Er sen treg i bevegelsene sover mye sitter ved matbordet og glemmer aring spise
deltar ikke i samspill graringter ofte
bull Vandrer fra det ene til det andre
bull Finner ingen leker som fenger Toslashmmer lekekassa og laquoskannerraquo leker
laquoBra gjort smiler
assistenten Hun husker aring
rose Sander baringde naringr han
sposlashr om hjelp selv og naringr
han hjelper andreraquo
8
bull Har liten utholdenhet i leke-lesesituasjoner
bull Synes ikke aring hoslashre etter og har problemer med aring foslashlge instruksjoner
bull Flytter seg fra aktivitet til aktivitet uten aring gjoslashre seg ferdig
bull Har vansker i samlingsstunder i barnehagen
bull Har problemer med aring organisere egne aktiviteter
bull Unngaringr eller misliker oppgaver som krever oppmerksomhet over tid
Fra cirka trearingrsalderen begynner som nevnt ADHD-relatert atferd foslashrst aring vise seg tydeligst paring
omraringdene hyperaktivitet og impulsivitet mens oppmerksomhetsvansker ofte blir synligere i
skolealder
SELVREGULERING OG MOTIVASJONELLE FORHOLD
Det finnes to velaksepterte nevropsykologiske modeller som forsoslashker aring forklare ADHD Den
ene fokuserer paring vansker med selvregulering og den andre paring motivasjonelle forhold Flere
studier av foslashrskolebarn med ADHD viser at de sammenliknet med jevnaldrende har vansker
baringde med selvregulering og motivasjon
Svikt ved selvreguleringsfunksjoner hos foslashrskolebarn med ADHD bidrar til at de faringr pro-
blemer med aring organisere livet sitt og med relasjoner til andre mennesker Ulike begreper
beskriver ulike sider av selvregulerende funksjoner slik som hemning av impulser kontroll
av foslashlelsesreaksjoner arbeidsminne indre spraringk planlegging organisering initiativ problem-
loslashsning overvaringking og korrigering av egen
atferd Vansker med disse funksjonene
betyr i praksis at barna kan ha vansker med
aktiviteter og oppgaver der de maring organi-
sere oppmerksomhet og med aring styre hva
interessen skal rettes mot og opprettholde
fokus I tillegg strever mange med forstaringelse
av tid Beskjed om at laquoleken slutter om fem
minutterraquo eller laquodu kan fortsette aring leke med
bilbanen i morgenraquo har ofte liten eller ingen
betydning for barn med ADHD
Motivasjonelle forhold Ifoslashlge modellen er
barn med ADHD svaeligrt avhengig av mot- i-
vasjon og forsterkninger som gis paring deres
atferd Forsterkninger kan vaeligre baringde positive og negative Forsterkere ndash eller konsekvenser
som handlinger faringr ndash kan vaeligre en tilbakemelding oppmuntring beloslashnning irettesettelse
fratakelse av goder mestringsfoslashlelse eller foslashlelse av nederlag Atferd kan variere mye fra eacuten
oppgave til en annen avhengig av slike forsterkningsfaktorer Barna kan prestere like bra som
andre barn naringr de er motivert for en oppgave eller selv har valgt aring gjoslashre den De presterer
ogsaring bra naringr de faringr hyppige tilbakemeldinger underveis og beloslashnninger for aring utfoslashre oppgaven
laquoSiden Star Wars romskip og
romvesener er blant Petters
yndlingstema ville hun bruke
det for aring fremme hans
motivasjon og engasjementraquo
9
Ved oppgaver der forsterkninger forekommer sjelden kan barna vise en atferd preget av uro
og uoppmerksomhet
En fin illustrasjon paring underliggende motivasjonelle forhold er at barn med ADHD kan naringr de
vil men ikke naringr de ikke vil Det fungerer derfor daringrlig aring formane et barn med ADHD til laquoaring ta
seg sammenraquo fordi de laquokan naringr de vilraquo for selv om de vet hva de skal gjoslashre faringr de ikke alltid
gjort det naringr det kreves
10
KAPITTEL 2 TILLEGGSVANSKER
ADHD og tilleggsvansker i foslashrskolealder Forskning viser at 70-75 av barn med
ADHD har minst eacuten tilleggsvanske
De enkelte tilleggsvanskene Generelle og spesifikke laeligrevansker atferdsforstyrrelser
emosjonelle vansker soslashvnforstyrrelser motoriske koordinasjonsforstyrrelser vansker med
sosial fungering og ticsTourettes syndrom og autismespekterforstyrrelse
laquoESSENCEraquo Flere typer nevrologiske forstyrrelser hos foslashrskolebarn som har en del
felles symptomer og som ofte kan opptre samtidig
ADHD OG TILLEGGSVANSKER I FOslashRSKOLEALDER
De fleste barn med ADHD strever ogsaring paring andre omraringder To av tre barn med ADHD oppfyller
kriteriene for minst eacuten tilleggsvanske Dette kalles for komorbide tilstander Jo tidligere ADHD-
symptomene viser seg og jo alvorligere grad av ADHD desto stoslashrre er sannsynligheten for
at andre forstyrrelser ogsaring er til stede Innsikt i disse tilleggsvanskene ved ADHD kan hjelpe
barnehagepersonalet til aring foreta noslashyere observasjoner av barn med mistanke om ADHD og
oppdage symptomer paring ADHD i kombinasjon med flere vansker
De vanligste tilleggsvansker er
bull Generelle ogeller spesifikke laeligrevansker
bull Atferdsforstyrrelser
bull Emosjonelle vansker
bull Soslashvnforstyrrelser
bull Motoriske koordinasjonsforstyrrelser
bull Vansker med sosial fungering
bull TicsTourettes syndrom
bull Autismespekterforstyrrelse
Vi presiserer at diagnosene nevnt over har en del felles symptomer som ofte kan opptre
samtidig i foslashrskolealder Det er heller ikke barnehagepersonalets oppgave aring diagnostisere
barnet Det viktigste (igjen) er at problemene oppdages settes ord paring og at barnet faringr
noslashdvendig hjelp og tilrettelegging i barnehagehverdagen
11
DE ENKELTE TILLEGGSVANSKENE
Generelle ogeller spesifikke laeligrevansker Generelle laeligrevansker handler om vansker som
gjelder hele evneomraringdet Basiskompetansen kan vaeligre lav sammenlignet med jevnaldrende
uten at man finner klare aringrsaker til hvorfor Spesifikke laeligrevansker kan vaeligre lese- og skrive-
vansker dysleksi dyskalkuli eller spesifikke spraringkvansker
Spraringkforstyrrelser og andre utviklingsforstyrrelser var registrert hos 25 av barn og unge
med ADHD-diagnose i alderen 6-17 aringr Det er derfor viktig at barnehagepersonell har et
aringrvaringkent oslashye paring det enkeltes barn spraringkutvikling
Spesifikke spraringkvansker Arter seg forskjellig hos barn og kan deles inn i tre kategorier
1) Ekspressive vansker (utfordring med aring uttrykke seg)
2) Kombinasjon av ekspressive og reseptive vansker (aring forstaring hva andre sier)
3) Fonologiske vansker (strever med aring produsere spraringklyder)
Konkrete kjennetegn paring spraringkvansker hos barn kan vaeligre
bull Tidlige kjennetegn barnet laquobablerraquo lite snakker lite eller har utydelig uttale
bull Har faring setninger paring mer enn to eller tre ord
bull Laeligrer faring nye ord eller glemmer ord det hoslashrer ofte
bull Oppfatter ikke beskjeder
bull Forstaringr ikke reglene i lek spill og aktiviteter
bull Viser liten interesse for boslashker og bli lest for
bull Strever med oppmerksomhet og utholdenhet i situasjoner som krever spraringk
bull Rigid og lite fleksibel (holder seg til det de kan)
bull Noen viser liten interesse for sosialt samspill med andre barn og leker gjerne med yngre
barn som er paring det samme spraringklige nivaring
bull Kommer lett i konflikt med andre barn eller trekker seg unna (naringr de skjoslashnner at de ikke
har spraringk til aring laquovinneraquo diskusjonen)
bull Stiller faring sposlashrsmaringl
Atferdsforstyrrelser I forskning skilles det mellom grader av atferdsvansker For eksempel
lett grad av atferdsvansker kalles ofte for disiplinvansker og er ingen diagnose Disse barna
har ikke truende eller skremmende atferd men er mer til irritasjon ved aring toslashyse tulle og vaeligre
grenseutproslashvende
Moderat og alvorlig grad av atferdsproblemer er mer enn disiplinvansker og atferdsforstyrrelser
som diagnose er delt i to diagnosegrupper
1) Opposisjonell atferdsforstyrrelse eller trasslidelse1 Kjennetegnes ved raseriutbrudd
kverulering naeligrtagenhet irritasjon hevngjerrighet ogeller ondskapsfullhet Barnet mister
ofte besinnelsen viser provoserende atferd nekter aring adlyde krav og legger ofte skylden for
egne feil og oppfoslashrsel paring andre
1 OppositionalDefiantDisorderndashODD
12
2) Alvorlig atferdsforstyrrelse2 Knyttet til aggresjon rettet mot mennesker og dyr oslashdeleggel-
se av inventar stjeling og alvorlig regelbrudd Barna mobber truer eller ydmyker ofte andre
starter slagsmaringl og bruker ting som gjoslashr fysisk skade paring andre Jenter har lavere forekomst av
atferdsforstyrrelser enn gutter
Emosjonelle vansker Omfatter angst og depresjon Angst i form av aring bli skilt fra mor og far
(separasjonsangst) angst for sosiale situasjoner (sosial angst) gjennomgripende angst som
preger hele hverdagen (generalisert angst) sterk angst som kommer i anfall (panikkangst) og
angst for objekter og situasjoner (fobier) Depresjon kan komme til utrykk som nedstemthet
tristhet mangel paring glede og energi og tap av interesse for aktiviteter som barnet tidligere var
engasjert i Dette kan foslashlges av nedsatt eller oslashkt matlyst soslashvnvansker og generell tretthet
Barnet kan ofte virke urolig og ukonsentrert og mange kan bli aggressive og svaeligrt irritable
Soslashvnforstyrrelser Er relativt vanlig i foslashrskolealder og som oftest er det forbigaringende Men over
halvparten av barn med ADHD viser soslashvnvansker allerede i spedbarnsalder Mange foreldre
forteller at deres foslashrskolebarn med ADHD ikke vil legge seg om kvelden og har store innsov-
ningsvansker Naringr de endelig etter mye om og men har faringtt barnet i seng kan det ta to-tre
timer foslashr barnet sovner
2 Conduct Disorder ndash CD
13
Motoriske koordinasjonsforstyrrelser Finmotoriske vansker kan vise seg i aktiviteter som
tre perler klippe fargelegge innenfor en strek eller foslashre en blyantstrek gjennom en labyrint
Haringndskrift og tegning er ofte mer umodent og det kan vises stoslashrre langsomhet og stoslashrre
variasjon i reaksjonsmoslashnster enn hos andre barn Grovmotoriske vansker kan vises ved aktivi-
teter som aring hinke hoppe balansere kaste eller ta imot ball sykle og garing paring ski
Vansker med sosial fungering Barn med ADHD strever ofte med aring forholde seg til venner
noe som kan foslashre til at de blir utestengt eller oversett Samspillsproblemer kan ogsaring virke
negativt inn paring relasjonen mellom foreldre og barn saeligrlig dersom foreldrene selv har ADHD-
symptomer Disse familiene strever mer enn andre og behovet for veiledning kan vaeligre stort
Det aring ha et godt forhold til venner og familie har stor betydning for hvordan det garingr med barn
med ADHD
TicsTourettes syndrom (TS) Tics er plut-
selige raske og ufrivillige bevegelser lyder
eller utsagn som kommer uventet eller ute
av en sammenheng Deles i motoriske tics
(fysiske bevegelser i ansikt eller kropp) og
vokale tics (lyder ord og uttrykk) TS er eacuten
av flere ticsforstyrrelser der flere motoriske
tics og minst ett vokalt tics er til stede
Autismespekterforstyrrelser Hos barn og
unge med ADHD er den hyppigst rappor-
terte tilleggslidelsen Aspergers syndrom
Autismespekterforstyrrelser
Autismespekterforstyrrelser er en type utviklingsforstyrrelser som omfatter vansker med
gjensidig sosialt samspill kommunikasjon og repeterende atferd Symptomene ved autisme-
spekterforstyrrelse varierer fra person til person Barneautisme atypisk autisme og Asperger
syndrom er de mest vanlige diagnosene i autismespekteret Hos barn og unge med ADHD er
den hyppigst rapporterte tilleggslidelsen Aspergers syndrom
laquoESSENCEraquo
Professor Chr Gillberg ved Universitetet i Goumlteborg er ledende paring forskning innen barne-
psykiatri Han er skeptisk til bruk av kategoriske diagnoser paring barn under fem aringr Gillberg
mener at siden flere typer nevrologiske forstyrrelser hos foslashrskolebarn har en del felles symp-
tomer som ofte kan opptre samtidig boslashr barna vurderes av flere fagspesialister samtidig
Gillberg samler symptomer paring blant annet ADHD atferdsforstyrrelser Tourettes syndrom
autisme og laeligrevansker under begrepet laquoESSENCEraquo3 - en samling av symptomer innen flere
omraringder foslashr fylte fire aringr
3 Early Symptomatic Syndromes Eliciting Neurodevelopmental Clinical Examinations
laquoNaringr barna skulle fargelegge
fikk Kari en strektegning med det
samme temaet men med faeligrre
detaljer som skulle fargesraquo
14
bull Motoriske forstyrrelser
bull Generell utvikling ndash forsinket
bull Spraringk og kommunikasjon ndash forsinket utvikling
bull Sosial interaksjonkommunikasjonsproblemer
bull Atferdsproblemer
bull Hyperaktivitetimpulsivitet
bull Hypoaktivitet
bull Uoppmerksomhet
bull Soslashvnproblemer
bull Spiseproblemer
Alle barn som viser laquoESSENCEraquo-symptomer har behov for aring bli fulgt opp Flere av diagnose-
ne overlapper mye igjennom livet og er ofte ikke klart adskilt fra hverandre hos barn under
fem aringr Les mer om laquoESSENCEraquo og professor Gillbergs forskning under Gillberg Neuropsychiatry
Centre Sahlgrenska Academy wwwgncguse
15
KAPITTEL 3 KARTLEGGING OG OBSERVASJON
Funksjonell forstaringelse av barns atferd ved ADHD Forstaringelse av at mennesket og
miljoslashomgivelser paringvirker hverandre
Hva er kartlegging og observasjon Strukturerte (planlagte) observasjoner og
ustrukturerte (tilfeldige) observasjoner av barns eller gruppers atferd
Observasjons- og kartleggingsskjemaer i barnehagen Oversikt over pedagogisk
observasjonsmateriell tilgjengelig for barnehager i Norge
FUNKSJONELL FORSTAringELSE AV BARNS ATFERD VED ADHD
For aring kunne lage konkrete maringl og tilrettelegge for god utvikling for enkeltbarn der det er
mistanke om ADHD maring det pedagogiske personalet kunne kartlegge og observere flere aspekt
ved barnets tilvaeligrelse Det innebaeligrer kartlegging av barnets atferd og miljoslashbetingelser
gjennomfoslashring av skriftlige observasjoner og tolking av informasjon paring en profesjonell maringte
Om barnet allerede har en diagnose maring personalet observere for aring kunne evaluere og justere
tiltak
Barnehagepersonalet har en unik mulighet til aring observere barn i naturlige omgivelser og over
tid og til aring kunne sammenlikne enkeltbarns atferd med andre barn i gruppe Her er det viktig
at personalet tar stilling til hvilken forstaringelse av atferd som skal legges til grunn foslashr oppstart av
kartlegging En generell hensiktsmessig forstaringelse av barns atferd er at den er funksjonell for
barnet Det vil si en forstaringelse av hvordan menneske og miljoslashomgivelser paringvirker hverandre
Vi er ikke passive mottakere av inntrykk og paringvirkninger I lys av en funksjonell forstaringelse av
atferd betraktes all menneskelig atferd som laeligrt eller utviklet gjennom erfaring med omgi-
velsene I et slikt bilde har de voksnes respons valg og handlinger stor betydning for barns
atferd spesielt i barnehagen der de tilbringer store deler av dagen
Erfaringen er at naringr barn ikke trives eller utvikler seg paring vanlig maringte maring barnehagepersonalet
arbeide mer systematisk og maringlrettet ndash baringde med aring samle informasjon om barnets fungering
og aring forsterke oslashnsket atferd og minske uoslashnsket atferd gjennom innlaeligring av ulike ferdigheter
hos barnet En god og profesjonell maringte aring gjoslashre dette arbeidet paring er aring vaeligre villig til aring se paring og
ta hensyn til alle betingelsene som paringvirker barnets atferd Det kan vaeligre hendelser som har
16
skjedd det kan vaeligre miljoslashfaktorer i barnets dagligliv og det kan vaeligre reaksjoner som barnet
faringr fra omgivelsene paring sin atferd fra barn og voksne Uansett er observasjon helt noslashdvendig i
dette arbeidet for aring faring et helhetlig bilde av barnets situasjon
HVA ER KARTLEGGING OG OBSERVASJON
Det er flere definisjoner av kartlegging og observasjon I boken Barn med ADHD i barnehagen
viser forfatterne til Kunnskapsdepartementets forstaringelse en form for systematisk observasjon
der man tar utgangspunkt i et kartleggingsverktoslashy
Kartlegging kan betraktes som et samlebegrep for alt man kan gjoslashre for aring finne ut hvor et
enkelt barn staringr i sin utvikling Det kan vaeligre samtale og intervju ulike former for observa-
sjon inkludering av barnet i samspill ved gjennomfoslashring av oppgaver samt ulike former for
screening testing og proslashving En omfattende kartlegging er kun noslashdvendig om barnet viser
store vansker paring ett eller flere omraringder Barnehagen skal ikke utfoslashre oppgaver som screening
testing og proslashving alene men i samarbeid med kommunale tjenester som har kartleggings-
kompetanse slik som PP-tjenesten
Observasjon kan defineres som en form for informasjonsinnhenting Det kan foregaring paring to ulike
maringter ustrukturert eller strukturert Informasjon kan innhentes om barns trivsel i hverdagen
eller for aring oppdage og foslashlge opp barn med saeligrlige behov Observasjon kan ogsaring benyttes til aring
reflektere over egen pedagogisk praksis
17
Ved ustrukturerte observasjoner (ogsaring kalt usystematiske eller tilfeldige) observerer peda-
gogen fortloslashpende barnegruppen eller enkeltbarn under daglige aktiviteter Her har man ikke
klare maringl eller hensikter med observasjonen Samtidig kan informasjon over tid danne grunn-
lag for aring finne et moslashnster i barnets eller gruppens atferd
Ved strukturerte observasjoner (ogsaring kalt systematiske eller planlagte) er kategorier for hva
som skal observeres fastlagt paring forharingnd Maringlet er aring observere saring presist som mulig ut i fra
skjemaets allerede fastlagte kategorier Utfoslashring av screening og testing som en del av kart-
legging krever som nevnt vanligvis utredningskompetanse og foretas sjelden i barnehagen
Siden observasjoner krever mye tid og planlegging er det viktig at man har klart for seg hva
maringlet med observasjonen er hva den skal brukes til hvem som skal observeres og naringr det
skal gjoslashres Noe av hensikten med aring observere kan vaeligre aring bekrefte eller avkrefte noe vi tror aring
oslashke varingr forstaringelse om hva som foregaringr samt aring lete etter muligheter vi ikke har faringtt oslashye paring
OBSERVASJONS- OG KARTLEGGINGSSKJEMAER I BARNEHAGEN
I Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen utgitt av Kunnskapsdeparte-
mentet finnes oversikt over pedagogisk observasjonsmateriell som er tilgjengelig for
barnehager i Norge
Noen eksempler paring observasjonsmateriell i temaheftet
bull Tidlig hjelp til smaring barn Beregnet paring smaring barn i alder null til fem aringr Observasjon av
bevegelsesmotorikk sosiale reaksjoner hoslashrseltale og objektrelasjonerproblemloslashsning
bull Ages amp Stages Questionnaires Screening av grupper for aring foslashlge utvikling fra fire
maringneder til fem aringr Omhandler kommunikasjon motorikk problemloslashsning og sosial
funksjon Foreldre kan delta i utfylling
bull Observasjon og pedagogisk bruk av lek For barn med og uten handikap Hensikten er aring
observere sansemotorikk spraringkbegreper sosialt samspill og konstruksjonsevne
kreativitet
bull Eva-testen Hensikten er aring vurdere toaringringers
spraringkforstaringelse og bruk av spraringket
bull TRAS Tidlig registrering av spraringkutvikling
Beregnet paring alder to til fem aringr Mestring innen
samspill kommunikasjon oppmerksomhet
spraringkforstaringelse spraringklig bevissthet uttale
ordproduksjon og setningsproduksjon
bull Askeladden Spraringkscreeningtest for alder to
til sju aringr Vurdering av spraringkkompetanse innen
objektbenevning artikulasjon fargekunnskap
setningskonstruksjon taktil formoppfatning og
visuelt og auditivt korttidsminne
laquoI fanklubben er det lov aring
velge musikk synge hoslashyt og
danse paring gulvet og benken
Og det er ikke lov aring slaring eller
dytteraquo
18
bull Alle Med For alder ett til seks aringr Dekker utvikling innen spraringk lek sosioemosjonelt
hverdagsaktivitet trivsel og sansemotorikk
bull KALA Kartlegging av lekeatferd
Pedagogisk personale i barnehager benytter seg mye av dette materialet og erfaringen er
at de kan mye om og bruker mye tid paring aring kartlegge og observere barn Samtidig er det store
variasjoner i hvordan observasjonsskjemaene brukes og hvordan resultatene tolkes For aring
kvalitetssikre gjennomfoslashring av observasjon og sikre riktig bruk av kartleggingsverktoslashy
anbefales Kunnskapsdepartementets rapport laquoVurdering av verktoslashy som brukes til aring kartlegge
barns spraringk i norske barnehagerraquo Her finner man gode anbefalinger for hvordan kvaliteten i
kartleggingsarbeid generelt kan sikres
Barn med ADHD kan ofte oppleve nega-
tiv respons paring sin atferd fra omgivelsene
Barnehagepersonell maring derfor vaeligre
oppmerksomme paring at de selv kan ha
negative holdninger overfor enkelte barn
som de ikke er seg saring bevisst men som
barnet likevel kan oppfatte og responde-
re paring I boken Fra plan til praksis finnes
et kartleggingsverktoslashy som har fokus paring
barnehagepersonalets holdninger til barna
samlet sett Her skal alle i personalet ran-
gere barna under groslashnn roslashd blaring sort farge
etter hvor mye kontakt de har med barna
laquoPP-raringdgiveren har observert
at det er situasjons- eller per-
sonavhengig om Andrus faringr
oppleve konsekvenser for sin
positive eller negative atferdraquo
19
daglig og etter hvilke foslashlelser barna fremmer hos den voksne Hvis ett eller flere av barna faringr
mange svarte blaring eller roslashde ruter boslashr dette faring konsekvenser for det videre arbeidet Ved bruk
av dette kartleggingsverktoslashyet kan man enkelt finne hvilke barn som faringr mye oppmerksomhet
og hvilke barn som faringr mindre oppmerksomhet i loslashpet av en dag
Et oslashkende antall kommuner tar i bruk Marte Meo-metoden som et supplement til kartlegging4
Noen pedagoger lager ogsaring egne observasjonsskjemaer hvilket ikke anbefales Det kan vaeligre
utfordrende aring finne klare maringl paring egen haringnd noe som igjen paringvirker tolkning og anvendelse av
resultat
laquoFOKUS PAring TIDLIG INNSATSraquo
Fokus paring tidlig innsats er utarbeidet for barnehagepedagoger og er en laeligringsressurs og et
kartleggingsverktoslashy utarbeidet av Statped Kartleggingsverktoslashyet er utarbeidet for aring avdekke
vansker med konsentrasjon oppmerksomhet kontroll og regulering Selv om verktoslashyet kan gi
en god indikasjon paring om og i hvilken grad et barn strever i barnehagen er det viktig aring presi-
sere at kartleggingen ikke sier noe om hvorfor barnet strever Naringr vi snakker om vansker med
konsentrasjon og oppmerksomhet er dette vansker som er forenlig med diagnosen (www
statpednofagomrader-og-laringsressursersammensatte-larevanskeradhd_fagomrade
ADHD) Likevel er det viktig aring paringpeke at denne type vansker ogsaring kan forekomme som et
resultat av andre ting
Laeligringsressursen inneholder i tillegg informasjon om hvordan man tolker resultatene og
gode forslag om tilrettelegging for barn i barnehager med konsentrasjons- og oppmerksom-
hetsvansker Denne beskrives naeligrmere i kapittel 4 Tilrettelegging Fokus paring tidlig innsats er
tilgjengelig gratis paring statpedno
4 Veiledningsmetode for aring styrke og utvikle samspillet mellom foreldre og barn Maringlet er aring gi hjelp til selvhjelp Se mer info paring wwwmartemeono
20
KAPITTEL 4 TILRETTELEGGING
Prinsipper for oppfoslashlging og tiltak Kunnskap om ADHD og kjennskap til barnet
Kunnskapsbaserte tiltak Tilrettelegging for urolige og ukonsentrerte barn i barnehagen
organisering og voksenrolle
Fokus paring glimt av fremgang Oslashker motivasjonen naringr man opplever tilbakefall av vansker
hos barn som har vist fremgang Ikke gi opp Fokuser paring det positive
PRINSIPPER FOR ARBEIDET MED BARN MED ADHD
De fleste barn med symptomer paring ADHD trenger tilrettelegging i barnehagen Barnehage-
personalet har ansvaret for aring sette maringl gjennomfoslashre tiltak evaluere barnets utvikling og
vurdere om tiltakene virker Dette krever et tett samarbeid mellom barnehage hjem og PPT
Som guiden frem til naring har vist medfoslashrer dette oppgaver som forutsetter kunnskap holdnin-
ger og ferdigheter som er til hjelp for barn med ADHD-symptomer baringde ved lek og laeligring
Foslashlgende prinsipper er viktig for oppfoslashlging og tiltak for barn med ADHD
bull Barn med ADHD er foslashrst og fremst barn og hele mennesker med de samme grunnleg-
gende behov som andre for aring bli verdsatt som den de er bli sett og oppleve mestring
bull De skal moslashte krav grenser og forventninger som andre Samtidig skal barnehagen ha
kunnskap om disse barnas sterke og svake sider og tilpasse barnehagetilbudet til barnas
forutsetninger og muligheter Her er kunnskap av stor betydning
bull Med sin faglige kunnskap bidrar pedagogen til aring fortolke og forstaring hvordan barnehagen
kan ivareta hele barnet i lek sosialt samspill omsorg og laeligring Her er det viktig med
informasjon om hva ADHD er ndash og ikke er ndash samt om tilleggsvansker utfordringer og
loslashsninger
bull Samtidig er det svaeligrt viktig at barnehagepersonell blir kjent med barnet bak diagnosen
ADHD ndash barnets personlighet vaeligremaringte interesser og muligheter og hvordan
omgivelsene paringvirker samspillet med barnet
21
bull Tilnaeligrming til tiltak boslashr vaeligre sammensatt av flere elementer Forskning og erfaring viser
at psykososiale intervensjoner og medisinering har stoslashrst effekt Psykososiale intervensjo-
ner innebaeligrer foreldreveiledning og tilrettelegging i barnehagen for atferdsmodifisering
hvilket boslashr igangsettes foslashr man vurderer utproslashving av medisiner
bull Tiltak boslashr som hovedregel gjennomfoslashres paring flere arenaer samtidig siden effekten av
tiltak i eacuten situasjon ikke noslashdvendigvis passer for andre situasjoner
bull Tiltakene boslashr ha et langsiktig perspektiv Selv om de modnes underveis vil mange ha
behov for tiltak gjennom hele oppveksten ogsaring inn i voksen alder I tillegg er
overgangsfaser ofte saeligrlig saringrbare slik som overgangen fra barnehage til skole
For aring ivareta disse prinsippene er et koordinert samarbeid mellom familien og ulike aktoslashrer i
hjelpeapparatet viktig samtidig som foreldre maring vite hvem i hjelpeapparatet de kan henvende
seg til
KUNNSKAPSBASERTE TILTAK
Barnehagen kan tilrettelegge paring flere gode maringter for barn med ADHD-relatert atferd Man kan
gjoslashre tilpasninger paring avdelingen ogeller i de ulike situasjonene man moslashter daglig Faktorer
for god tilrettelegging i barnehagen er aring ha gode holdninger til barn med spesielle behov
generelt en stabil og samkjoslashrt personalgruppe nok bemanning og kjennskap til kunnskaps-
baserte strategier for utvikling av atferd I tillegg trenger personalet god kunnskap og forstaring-
else av ADHD ha et tett samarbeid med foresatte og tilstrebe en felles forstaringelse av barnets
utfordringer Systemiske faktorer som aring ha tydelige og evaluerbare maringl god kompetanse paring
allmennpedagogisk tilrettelegging kunne gjoslashre gode observasjoner kartlegginger og
tolkninger systematisk gjennomfoslashring og evaluering av tiltak fast veiledning til personale og
gode systemer for henvisning til andre instanser er viktig for barnehagene
Tilrettelegging for urolige og ukonsentrerte barn i barnehagen organisering og voksenrolle
(Hentet fra Fokus paring tidlig innsats)
Maringltidet ndash konsentrasjon og oppmerksomhet Gi maringltidet et innhold og en forutsigbar struk-
tur slik at barnets vansker med kommunikasjon og sosialt samspill kommer mindre til uttrykk
Reflekter i personalgruppen om maringltidet varer for lenge Hvis barnet har problemer med
aring sitte stille etter at det er ferdig med aring spise hvor lenge skal et maringltid da vare Det skaper
forutsigbarhet naringr barna har faste plasser Det viser seg ofte hensiktsmessig at barn med uro
og oppmerksomhetsvansker sitter ved en ende Det boslashr ogsaring vurderes hvilke barn som sitter
sammen og har positiv innvirkning paring hverandre Det er lurt at barnet sitter ved siden av en
voksen slik at den voksne kan vaeligre i beredskap og forebygge Barnet skal ha god nok plass
rundt seg I enkelte tilfeller kan det anbefales at tallerkener og glass er av type laquoanti-skliraquo
Personalet maring reflektere over hvordan man kan hjelpe barn med oppmerksomhetsvansker aring
holde traringden i samtaler som foregaringr under maringltidene
22
Aktivitetsoverganger ndash avgrensning og oppfoslashlging Overgangene handler om aring laquolanderaquo
eller avslutte en aktivitet og komme i gang med en annen aktivitet Disse situasjonene kan
vaeligre kaotiske For barn som har manglende impulskontroll hoslashyt aktivitetsnivaring konsentra-
sjons- og oppmerksomhetsvansker kan overganger ofte foslashre til konfliktsituasjoner Det kan
vaeligre utfordrende aring ivareta barna paring en god maringte gjennom en situasjon som kan vaeligre kaotisk
stoslashyende og uoversiktlig Noen barn trenger flere og hyppige forberedelser for aring avslutte Ved
aktiviteter som interesserer kan barna virke overfokusert og de kan vaeligre utilgjengelig for
impulser utenfra og nye felles beskjeder Tidsbegrepet kan vaeligre vanskelig saring her gjelder det
aring visualisere tiden Personalet maring forberede barna paring overganger og hjelpe til med aring skape en
oversikt Muntlig beskjed sammen med visuell stoslashtte kan vaeligre et godt tiltak men en maring da
forsikre seg om at man har barnas oppmerksomhet
I overgangssituasjoner vil det ofte oppstaring venting Det er viktig at personalet tilstreber at barn
med hoslashyt aktivitetsnivaring i minst mulig grad har ventetid Man kan fylle laquoventetidenraquo med et
konkret gjoslashremaringl eller en planlagt og strukturert aktivitet Avklar paring forharingnd hvem i personalet
som gjoslashr hva i overgangene slik at situasjonen blir mest mulig oversiktlig Er personalet sikre
paring at barna vet hva som skal skje hva de skal gjoslashre og hva som skal skje etterparing Viktige
prinsipper er eacuten beskjed om gangen eacuten forventning om gangen eacuten oppgave om gangen eacuten
instruksjon om gangen
Frilek ndash stoslashtte og tilrettelegging Frilek defineres som en aktivitet der barna selv velger hvem
de skal vaeligre sammen med hva de skal gjoslashre og til en viss grad hvor de vil leke Frilek har en
viktig funksjon for barns utvikling Her foregaringr det viktig sosial trening der barnet faringr utvidet og
23
utviklet sitt lekerepertoar Barn tar valg og faringr leke med den aktiviteten og med de barna som
de helst oslashnsker Dette medfoslashrer at barn ofte leker med det de er flinke til og de faringr mulighet
til aring vise dette til andre Frilek kan derfor for barn flest vaeligre en fin arena for aring mestre For noen
barn kan frilek vaeligre krevende og det kan vaeligre vanskelig aring faring oversikt Frilek stiller blant annet
krav til fleksibel oppmerksomhet planlegging og organisering for aring mestre denne arenaen paring
selvstendig vis Det er derfor viktig at personalet vurderer hvilke stoslashttebehov urolige barn med
oppmerksomhetsvansker trenger for aring oppleve mestring
Foslashr barna setter i gang med leken kan det med fordel legges inn struktur slik at det gjoslashres
avtaler med barna om hva de skal gjoslashre Reglene for frileken boslashr ogsaring vaeligre tydelige og
definert for barna Rammer handler om tilgjengelig materiell tid rom og hvilke barn og
voksne som er til stede Det er viktig at barna faktisk vet hva de kan leke med og hvor de kan
leke For barn med oppmerksomhetsvansker kan det fort bli uoversiktlig og forstyrrende
dersom det blir for mange valg og et for stort omraringde aring leke paring Personalet kan gjerne
begrense utvalg av materiell og leker Da kan en unngaring at barn som har vansker til stadighet
faringr nye impulser og blir avledet slik at det blir vanskelig for dem aring laquostaringraquo i leken
Frilek kan for mange vaeligre hoslashydepunktet paring dagen mens for noen er dette krevende Det
er derfor viktig at personalet tenker noslashye igjennom naringr paring dagen en legger til rette for frilek
Frileken maring planlegges metodisk slik at alle barna har en forutsetning for aring lykkes Personalet
maring vaeligre i naeligrheten og tilgjengelige for barna og tre frem naringr det er behov for det Naringr barna
sliter i frilek har de et stort behov for konkret bekreftelse fra en voksen i situasjoner der atfer-
den deres er konstruktiv og de gjoslashr det bra Det blir derfor viktig aring reflektere over naringr perso-
nalet skal tre ut av laquousynlighetenraquo for aring gi barna den bekreftelsen de trenger uten at dette blir
forstyrrende for frileken
Garderobe ndash organisering og behov Det langsiktige laeligringsmaringlet er vanligvis selvstendighet
i av- og paringkledning For barn med konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker kan maringlet om
selvstendighet ofte vaeligre krevende og langt fram i tid Mange vil i liten grad vaeligre i stand til aring
vurdere hva de boslashr ha paring seg og trenger derfor en klar beskjed fra personalet om hva de skal
ta paring seg
I tillegg vil en del av disse barna ha motoriske vansker og sekvenseringsvansker som medfoslash-
rer at selve av- og paringkledningen tar lang tid og er komplisert for dem aring mestre Dersom barnet
bruker veldig lang tid i garderoben maring en vurdere om maringlet om selvstendighet er viktigere
enn at barnet kommer seg raskt ut av garderoben og faringr tatt del i aktiviteten som venter ute
Dersom et barn alltid blir sist ferdig og opplever at leken allerede er i gang naringr det kommer
ut kan det i mange tilfelle vaeligre viktigere at barnet faringr hjelp til paringkledning Det vil ofte vaeligre
hensiktsmessig at personalet lager en plan for aring avtrappe hjelp fra full hjelp og stoslashtte fra en
voksen til delvis hjelp og til full selvstendighet med av- og paringkledning
Personalet kan droslashfte hvordan en best mulig kan legge til rette for at garderobesituasjonen
skal bli et godt sted aring vaeligre under av- og paringkledningen For aring forebygge en stoslashyende situasjon
kan en legge opp til at ikke alle barna er i garderoben samtidig Barn med uro og konsentra-
24
sjonsvansker fungerer best naringr det er en fast
fysisk struktur I stedet for en loslashs struktur vil bar-
na ofte profitere paring aring gjoslashre en aktivitet i denne
overgangssituasjonen Kan barna for eksempel
ha en laquorolig stundraquo hvor de har en fast tilvist
plass med en avtalt aktivitet som for eksempel
aring laquoleseraquo selv i bildeboslashker
Sekvenseringsvansker og planleggingsvansker
er ofte et problem for barn med oppmerksom-
hetsrelaterte vansker Dette innebaeligrer blant
annet at det er vanskelig aring vite rekkefoslashlge paring
hvordan ting skal gjoslashres I garderobesituasjonen
kan dette medfoslashre at enkelte barn tar paring seg stoslashvler foslashr de tar paring seg dressen og lignende
Voksenrollen i moslashte med disse barna handler i stor grad om aring stoslashtte oppmuntre og hjelpe
dem med riktig rekkefoslashlge i paringkledningen
Tilrettelagte aktiviteter ndash oppfoslashlging Tilrettelagte aktiviteter defineres som lek eller aktivitet
med tydelig struktur Personalet har ansvaret for aring planlegge forberede organisere og gjen-
nomfoslashre aktivitetene Baringde barn og voksne har tydelige rammer og vet hva som skal skje og
hva de skal gjoslashre Under slike aktiviteter kan kontekstens struktur ha betydning for mestring
for barn som har hoslashyt aktivitetsnivaring ogeller konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker Det
er likevel utfordringer for barn med manglende impulskontroll og oppmerksomhetsproblema-
laquoPedagogen har avtalt med
Petter at hver gang han hus-
ker aring kle av seg i gardero-
ben faringr han et klistremerke
med bilde av et romskipraquo
25
tikk i samspillet med andre barn Eksempler kan vaeligre aring vente paring tur dele paring leker og materiell
eller ufrivillig aring dulte bort i andre Utfordringene for personalet kan vaeligre aring se behovet for aring
delta og involvere seg paring en balansert maringte ved aring vaeligre tydelig uten aring vaeligre dominerende
De fleste tilrettelagte aktiviteter er knyttet til spesifikke maringlsetninger og man maring vurdere
maringlene opp mot mer generelle maringlsetninger som preger barnehagens daglige virke Det-
te kan vaeligre aring vente paring tur aring sende videre materiell aring kunne be om hjelp aring kunne vise eller
hjelpe et annet barn aring rose eller si noe hyggelig (en laquofraseraquo) til et annet barn Personalet maring
reflektere over hvilke rammefaktorer som blir viktige og hva som skal til for at et barn som
har hoslashyt aktivitetsnivaring og oppmerksomhetsvansker skal oppleve glede og mestring gjennom
tilrettelagt lek og aktivitet
For at barn med ADHD-relaterte vansker skal oppleve mestring kreves det at en voksen tilret-
telegger og involverer seg under aktivitetene Det kreves videre at en voksen er ansvarlig for
at det enkelte barnet har oversikt og at hver enkelt er forberedt paring hva som skal skje
Personalet maring sposlashrre seg selv er det tilstrekkelig at en gir informasjon med visuell stoslashtte i en
felles samling eller maring barn med vansker ha individuell beskjed i tillegg
Samlingsstund ndash konsentrasjon og oppmerksomhet Samlingsstunden stiller gjerne krav om
aring sitte i ro vaeligre oppmerksom paring tema og kunne vente paring tur Barna skal ha baringde fokusert
oppmerksomhet og delt oppmerksomhet fordi en del samlinger er i dialogs form Her maring
personalet vaeligre oppmerksom paring skifter i samtaler baringde mellom barna og de voksne og barna
seg imellom
Et impulsivt barn med hoslashyt aktivitetsnivaring klarer ikke aring fokusere De mister oppmerksomheten
blir urolige og maring kanskje forlate gruppa Samlingsstunden er trolig den mest strukturerte og
voksenstyrte aktiviteten i barnehagen Rammene er ofte forutsigbare og klare men den stiller
derimot oslashkt krav til oppmerksomhet ro og sosial tilpasning
Hvilke vurderinger ligger til grunn for hvor og hvordan barna er plassert i samlingsstunden
Barn med hoslashyt aktivitetsnivaring og oppmerksomhetsvansker er ulike naringr det gjelder hvor og
hvordan de boslashr sitte For noen vil det vaeligre mest hensiktsmessig aring ha en fast plassering
gjerne paring en ende For andre kan det medfoslashre at den beste strukturen vil vaeligre aring sitte paring en
stol ytterst i en rekke Noen vil grunnet motorisk uro ha utbytte av aring sitte paring gulvet eller
kompensere for uro ved aring laquofikleraquo med noe i haringnden for eksempel et viskelaeligr en ertepose
eller lignende Naringr personalet skal komme med et budskap er det en fordel aring fokusere paring det
som er oppmerksomhetsfremmende og paring aring vaeligre konkret og visualiserende For aring unngaring
misforstaringelser er det lurt at du bruker korte setninger Det vil vaeligre nyttig at personalet obser-
verer barnegruppen fortloslashpende spesielt med henblikk paring det barnet som erfaringsmessig
trenger stoslashtte og oppfoslashlging Det kan vaeligre en utfordring laquoaring leseraquo barnet stoslashtte foslashlge opp og
vaeligre i forkant Personalet som observerer barnet maring ha en avtalt plan B i forkant Hvis barnet
ikke klarer aring konsentrere seg kan den beste loslashsningen vaeligre at en tilbyr handlingsalternativer
men man maring ikke presentere det som et nederlag
26
For aring kompensere for kjernevanskene kan det anbefales foslashlgende tiltaksrekke
Tiltak overfor oppmerksomhetsvansker
bull Gi eacuten beskjed om gangen Gi beskjeder naringr du har blikk-kontakt med barnet
bull Tilpass aktivitetens omfang vanskelighetsgrad og lengden paring oslashkter i lek
samlingsstund lesing bord- og formingsaktiviteter og prosjektarbeid
bull Lag oversiktlige maringl
bull Gi ekstra tid til aring loslashse eller aring bli ferdig med oppgavene i leke- og laeligresituasjoner
bull Bruk positiv oppmerksomhet aktivt og foslashlg barnet tett opp
bull Bruk leker laeligremidler og metoder som er motiverende aring holde paring med slik som
spennende leker spill dataspill boslashker osv
bull Bruk hyppig positive konsekvenser etter gjennomfoslashring av oppgaver
bull Forbered barnet paring det som skal skje ved aring konkretisere med feks dagsplan med bilder
Tiltak overfor impulsivitet og hyperaktivitet
bull Overse avvikende atferd som ikke volder problemer for barnet eller andre
bull Tillat lett grad av uro som smaringfikling kort luftetur eller liten pause ndash under forutsetning av
at det er avtalt paring forharingnd og ikke forstyrrer felles aktiviteter eller blir misbrukt
bull La barnet faring muligheter for aring vaeligre fysisk aktivt foslashr stillesittende aktiviteter Barnet kan
trenge hjelp til aring omstille seg til en rolig aktivitetoslashkt etterparing
bull Ha noen tydelige og klare regler som du vet barnet kjenner til og forstaringr
bull Bruk beloslashnning for oslashnsket atferd og for aring trene impulskontroll
bull Bruk laquolearning by doingraquo - aring laeligre gjennom aktiv handling
bull Skift aktivitet foslashr barnet blir svaeligrt urolig
bull Ha et oversiktlig og godt strukturert miljoslash i barnehagenavdelingen og ute
bull Reduserer ytre forstyrrelser
bull Unngaring situasjoner og aktiviteter som erfaringsmessig forsterker uro og impulsivitet hos
barnet
Tiltak som gjelder motivasjon og humoslashr
bull Bruk mye tid paring det som barnet mestrer og er god til
bull Ta utgangspunkt i barnets interesser motivasjon og behov
bull La barnet faring velge aktiviteter og vaeligr opptatt av hva barnet er interessert i
bull Tilby personlig oppfoslashlging naringr det er mulig
bull Samarbeid med barnet om regler og konsekvenser forstaringr barnet hensikten med
reglene og konsekvensene Opplever hunhan disse som nyttige Har barnet
gode forslag til forbedring
bull Konsekvenser maring gis raskere og mer umiddelbart enn overfor andre barn
bull Konsekvenser maring komme oftere enn hva som er vanlig for andre barn
bull Gi rikelig med stoslashtte og oppmuntring og paringpek fremgang for barnet
bull Bruk beloslashnningssystemer som du gjerne samarbeider med barnet om aring utforme
slik som valg av maringlatferd og konsekvenser
bull Beloslashnning maring ofte vaeligre tydeligere for barn
med ADHD enn for andre barn
27
bull Beloslashnningen boslashr forandres oftere enn hva
som er vanlig for andre barn
bull Aksepter og ta hensyn til at yteevnen til
barnet ofte varierer
bull Ha smaring og oversiktlige maringlsettinger
med hyppige beloslashnninger
bull Aring laeligre utvikling av emosjonell kontroll og
konfliktloslashsning sammen med sosial
ferdighetstrening
bull Avvent situasjoner og kom tilbake til barnet paring et
senere tidspunkt hvis hanhun laquolaringserraquo seg for aring
unngaring unoslashdige konflikter og maktkamper
bull Reduser tidspress og stress
bull Bruk alternative aktiviteter i laeligringen slik som praktiske gjoslashremaringl
bull Ha forstaringelse for barnets styrker og funksjonsvansker frem det positive og
hjelp hamhenne til aring unngaring aring oppfatte seg som lat eller slem
Les i boken Barn med ADHD i barnehagen om hvordan det pedagogiske personalet har
tilrettelagt barnehagetilbud for fire barn med ADHD ndash Sander Kari Petter og Andrus
Side 153-192
FOKUS PAring GLIMT AV FREMGANG
I arbeidet med foslashrskolebarn med ADHD blir det som regel gode og mindre gode dager Det er
helt vanlig at det pedagogiske personalet blir forvirret over at de i noen perioder lykkes med
tiltakene og at barnet viser god utvikling ndash for saring plutselig aring observere en tilbakegang hvor alt
rundt barnet blir kaotisk og vanskelig Det er lett aring forstaring at de voksne i slike tilfeller foslashler seg
mislykket og har lyst til aring gi opp
Dersom man velger aring fokusere paring hvert glimt av fremgang vil det kunne oslashke motivasjonen
i det videre arbeidet og tro paring egen kompetanse De voksne kan stoslashtte og oppmuntre hver-
andre og sammen observere barnet noslashyere og analysere miljoslashbetingelser som utloslashser pro-
blematferden De kan ogsaring sammen vurdere andre maringter aring moslashte barnet paring Hvis utfordringen
likevel oppleves for stor anbefales det aring soslashke profesjonell hjelp fra andre instanser
Aller viktigst ikke gi opp
laquoNaring var du skikkelig
flink Du klarte aring bli
ferdig og tegningen
var fin Kariraquo
28
KAPITTEL 5 SAMARBEID
Samarbeid med foreldre til barn med ADHD Daglig prat paringlagte foreldresamtaler
og den alvorlige samtalen
Samarbeid med andre instanser kommunale fylkeskommunale og statlige tjenester
Ansvarsgrupper og familieprogrammer
SAMARBEID MED FORELDRE TIL BARN MED ADHD
Barnehageloven fastslaringr at barnehagetilbudet skal utformes i naeligr forstaringelse og naeligrt sam-
arbeid med barnas hjem Den daglige praten med foreldrene har en avgjoslashrende betydning
for aring skape en god relasjon og et godt og trygt samarbeid Det er viktig for kommunikasjonen
mellom barnet og foreldrene at foreldrene faringr god innsikt i barnehagens aktiviteter Foreldrene
faringr ogsaring bedre forstaringelse av hva som forventes av dem og hvorfor det er viktig at de involve-
rer seg Samarbeid med foreldre er saeligrdeles viktig i familier som av ulike grunner sliter eller
naringr barn ikke trives og utvikler seg som forventet
Barn med ADHD kan oppfoslashre seg forskjellig hjemme og i barnehagen slik at foreldre og
det pedagogiske personalet vurderer atferdsmessige utfordringer ulikt Det kan blant annet
skyldes at barn blir oppfattet utfordret og stoslashttet paring en annen maringte hjemme enn i barneha-
gen i tillegg kan barna ha utfordringer med aring fungere godt i store grupper I slike tilfeller kan
samarbeid oppleves vanskelig Her er det viktig aring huske at alle foreldre oslashnsker barnet sitt det
beste og gjoslashr saring godt de kan Veiledning fra det pedagogiske personalet eller andre kan vaeligre
noslashdvendig i slike tilfeller Generelt boslashr det legges vekt paring hvordan man kan skape en god rela-
sjon gjennom et systematisk foreldresamarbeid daglig prat paringlagte samtaler med foreldrene
og de alvorlige foreldresamtalene hvor pedagogen har forberedt og planlagt aring presentere et
alvorlig budskap for foreldrene ved bekymring for et barns utvikling
Den paringlagte foreldresamtalen er for alle foreldre skjer vanligvis to ganger i aringret og egner seg
best for temaer knyttet til trivsel og utvikling Mange barnehager har utarbeidet faste skjemaer
for samtalene De foslashrste samtalene boslashr i stoslashrst mulig grad omhandle laquoufarligeraquo temaer men
hvis pedagogisk leder er bekymret for et barn maring dette tas opp med foreldrene paring et tidlig
tidspunkt Personalet er avhengig av foreldrenes kunnskap erfaringer og meninger for aring tilret-
29
telegge godt for barnet i barnehagen
Det maring vises tydelig i samtalen at
foreldrenes informasjon og menin-
ger er viktige og oslashnsket Foreldrene
kjenner barnet best og vet mye om
hva barnet liker aring gjoslashre og hva de
kan Pedagogen boslashr oppfordre til at
foreldre forteller og stiller sposlashrsmaringl
og pedagogen boslashr stille sposlashrsmaringl
tilbake ndash slik dialog fremmer samar-
beid Alle foreldresamtaler boslashr vaeligre
godt planlagt og ha et maringl Sakslisten
boslashr vaeligre kort Det boslashr vaeligre satt av
5-10 minutter til etterarbeid i form av
en evaluering
Den alvorlige samtalen boslashr om mulig avventes til pedagogen kjenner barnet godt og har
samlet tilstrekkelig informasjon Erfaringen er ogsaring at den alvorlige samtalen blir mindre
vanskelig naringr personalet og foreldrene har en god relasjon og naringr personalet kan avgrense
og konkretisere problemet Det kan vaeligre fornuftig at pedagogen gjerne sammen med en
kollega laquorydder hodetraquo for forstyrrende tanker og foslashlelser foslashr samtalen Man kan ogsaring ha en
kollega med som observatoslashr eller samarbeidspartner for videre arbeid etter moslashtet
Pedagogen har selv ansvar for aring soslashke hjelp
ogsaring for andre faktorer knyttet til samtalen
slik som frykt for reaksjoner forberedende
rollespill veiledning ol
Foreldre trenger gjerne tid til aring laquofordoslashyeraquo et
alvorlig budskap og boslashr derfor forberedes paring
bekymringen i god tid foslashr den alvorlige sam-
talen skal finne sted Temaet boslashr vaeligre kjent
fra den daglige praten og de paringlagte foreldre-
samtalene Foreldre boslashr ogsaring faring tid til aring bli bevisst egne observasjoner og vurderinger
Det er alltid barnets situasjon i barnehagen som skal vaeligre i fokus Det er viktig aring vaeligre fakta-
orientert og konkret og aring unngaring aring uttrykke seg unoslashdig urovekkende om barnets atferd Det er
stor forskjell paring utsagnet laquoPetter viser ofte aggressive tendenserraquo og laquoPetter blir ofte sint paring
andre barn naringr de leker i sandkassen og det hender at han slaringr og kaster sand paring de andreraquo
Ved aring beskrive problemet konkret slik som aring vise til observasjoner som er foretatt i en bestemt
situasjon vil man langt paring vei unngaring sposlashrsmaringl om skyld Slik kan man legge premisser for et
godt samarbeid
Les mer om foreldresamarbeid i kap 5 i boken Barn med ADHD i barnehagen
laquoPetter blir ofte sint paring andre
barn naringr de leker i sandkassen
og det hender han slaringr og kaster
sand paring de andreraquo
30
SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER
I rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fremheves betydningen av tverrfaglighet og
helhetlig tenkning naringr det gjelder barn med saeligrlige behov De ulike hjelpeinstansene innehar
ulik kompetanse og ser derfor problemene fra ulike vinkler som samlet sett kan gi et helhetlig
bilde Derfor vil barnehagene ha god nytte av samarbeidet Kommunale og statlige tjenester
som barnehagen kan ha nytte av aring samarbeide med kan deles inn paring foslashlgende maringte
Kommunale tjenester skolen pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) helsestasjonstjenesten
fastlegen og barneverntjenesten (BVT)
Fylkeskommunale og statlige tjenester barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) statlig
spesialpedagogisk stoslashttesystem (Statped) og habiliteringstjenesten (HAB)
Noen helseforetak har utarbeidet retningslinjer materiell og manualer som viser de ulike
aktoslashrenes arbeidsoppgaver Se wwwADHD-behandlingslinjeno
Ansvarsgrupper
For aring kunne samordne enkelttiltakene og gi et helhetlig tilbud til barnet og familien etableres
ofte en ansvarsgruppe der flere hjelpeinstanser deltar Det boslashr avklares hvem som har
koordinerings- og oppfoslashlgingsansvar for hver enkelt sak Hvis ansvarsgruppen vurderer at
barnet har langvarige og sammensatte behov for omfattende hjelp skal det utarbeides en
individuell plan
Familieprogrammer
Atferdsrettede opplaeligringsprogrammer kan redusere symptomer og forebygge uheldig
utvikling saeligrlig hos foslashrskolebarn Det varierer hva slags programmer den enkelte kommune
tilbyr og noen tilbys i tillegg hos BUP Noen av programmene som kan vaeligre aktuelle er
bull COS (Circle of Security ndash foreldreveiledningskurs)
bull DUAring (De utrolige aringrene)
bull PMTO (Parent Management Training ndash Oregon)
bull TIBIR (Tidlig innsats for barn i risiko)
Les mer om samarbeid med andre instanser i kap 7 i boken Barn med ADHD i barnehagen
31
KILDER
Aase H Biele G Borge T Furu K Gustavson K Karlstad Oslash Reichborn-Kjennerud T
Rohrer-Baumgartner N og Oslashrstavik R 2016 ADHD i Norge En statusrapport Rapport 20164
Oslo Folkehelseinsituttet Hentet fra wwwfhinoglobalassetsdokumenterfilerrapporter
adhd_i_norgepdf
Ervik SN 2004 Urolige smaringbarn - en veileder Oslo Nasjonalt kompetansesenter for ADHD
TS og narkolepsi
Hafsmo OR Haugland Y Larsen K og Tangen R 2016 Tidlig identifisering og tilrettelegging
for barn med ADHD-liknende atferd i barnehagen Prosjektrapport Oslo Statped og Regional
kompetansetjeneste for autisme ADHD Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Soslashr-Oslashst
Hentet fra wwwstatpednoglobalassetslaringsressursdokumenterhefterrapport_adhd_
barnehagepdf
Haugland Y og Tangen R 2012 Barn med ADHD i barnehagen Tilrettelegging for trivsel lek og
laeligring Oslo Kommuneforlaget AS
Lekhal R Zachrisson H D Solheim E Moser T og Drugli M B 2016 Betydningen av kvalitet i
barnehagen Oslo Gyldendal norsk forlag
Moslashrland B (red) 2016 Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen Oslo
Kunnskapsdepartementet Hentet fra httpswwwregjeringennoglobalassetsuploadkd
vedleggbarnehagertemahefteom_barn_med_nedsatt_funksjonsevne_i_barnehagenpdf
Pape K 2013 Fra plan til praksis Oslo Kommuneforlaget AS
Rapport 20102011 Vurdering av verktoslashy som brukes til aring kartlegge barns spraringk i norske
barnehager Oslo Kunnskapsdepartementet
httpswwwregjeringennonodokumenterrapport-vurdering-av-verktoy-som-brukes-
id667311
Statped 2016 Fokus paring tidlig innsats Hentet fra
wwwstatpednofagomrader-og-laringsressurserfinn-laringsressurs
sammensatte-larevanskerFokus-pa-tidlig-innsatsfokus-pa-tidlig-innsats2
32
ADHD Norge er en landsdekkende frivillig organisasjon som arbeider
for mennesker med ADHD og deres paringroslashrende
ADHD Norges visjon er et godt liv for alle med ADHD
Varingre grunnleggende verdier er inkludering mestring
aringpenhet og likeverd
2
TIL DEG SOM JOBBER I BARNEHAGE
Det er ikke alltid lett aring vite om konsentrasjonsvansker hyperaktivitet
og impulsivitet er uttrykk for normal atferd hos et lite barn som er i
utvikling om det er tidlige tegn paring ADHD eller om det er uttrykk for
andre vansker
Guiden er ment som en hjelp til aring gjoslashre barnehageansatte mer
bevisst paring ulik atferd og gjenkjenne ADHD-symptomer tidlig for
raskere aring kunne ta stilling til om barn boslashr henvises til pedago-
gisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) for videre vurdering og
eller henvises til utredning paring BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk
poliklinikk) Guiden understreker betydningen av rutiner struktur og
gode organiserte rammer for barnehagesituasjoner Dette er enkle
tiltak for aring legge til rette for god utvikling for barn i risikosonen ndash og
det skaper trygghet for alle barn
I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver staringr det at
barnehagen har et saeligrlig ansvar for aring forebygge vansker hos barn
og aring oppdage barn med saeligrskilte behov Den stiller ogsaring krav til en
solid dokumentasjon av barns utvikling ADHD Norge oslashnsker aring vaeligre
en stoslashttefunksjon og samarbeidspartner for barnehager i dette
arbeidet og haringper barnehageguiden kan vaeligre en slik stoslashtte
Stadig nye forskningsfunn og oslashkt kunnskap om diagnoser tilstan-
der behov og tilretteleggingstiltak krever ogsaring at barnehage-
personell fortloslashpende holder seg oppdatert om ny kunnskap Det
kan vaeligre ressurskrevende i en allerede hektisk hverdag Kunnskap
om ADHD kan bidra med at du blir mer bevisst paring hva du faktisk
observerer og hva som er gode tiltak ved mistanke om ADHD
Stimulering til en slik aringrvaringkenhet overfor barna er det overordnete
maringlet med barnehageguiden
ADHD Norge takker seniorraringdgiverne Yuliya Haugland og Rita
Tangen i Statped Soslashroslashst for gode innspill og samarbeid og takker
samtidig Kommuneforlaget for muligheten til aring bruke boken som
utgangspunkt Takk til animatoslashr Mads Johan Oslashgaard som har laget
illustrasjonene til guiden
Vi haringper barnehageguiden kommer til nytte i hverdagen
Vennlig hilsen
Nina Holmen
fagsjef i ADHD Norge
Barnehageguiden er
basert paring boken Barn med
ADHD i barnehagen
Tilrettelegging for trivsel
lek og laeligring av Yuliya
Haugland og Rita Tangen
Prosjektet er gjennomfoslashrt
med midler fra
Utdanningsdirektoratet
Utgitt av ADHD Norge
Storgata 10 A
0155 Oslo
Telefon 67 12 85 85
postadhdnorgeno
wwwadhdnorgeno
Barnehageguiden kan
lastes ned fra
wwwadhdnorgeno
Illustrasjoner
Mads Johan Oslashgaard
Utforming
Pernille Oslashdegaringrd
Redaktoslashr
Fagsjef Nina Holmen i
ADHD Norge
Trykk Flisa trykkeri
Oslo september 2017
3
Kapittel 1 Hva er ADHD s 4
Kapittel 2 Tilleggsvansker s 10
Kapittel 3 Kartlegging og observasjon s 15
Kapittel 4 Tilrettelegging s 20
Kapittel 5 Samarbeid s 28
Kilder s 31
INNHOLD
Sitatene er hentet fra boken Barn med ADHD i barnehagen Tilrettelegging for trivsel lek og laeligring av Yuliya Haugland og Rita Tangen
4
KAPITTEL 1
HVA ER ADHD
Definisjon symptomer og atferdstrekk
Attention DeficitHyperactivity Disorder (ADHD) er en nevrobiologisk
utviklingsforstyrrelse som paringvirker kognitive emosjonelle og sosiale funksjoner
De tre undergruppene av ADHD
1) ADHD kombinert type
2) ADHD uoppmerksom type
3) ADHD hyperaktiv og impulsiv type
Spedbarnsmaringbarn med ADHD Foslashdes med saringrbarhet i evne til aring regulere
foslashlelser oppmerksomhet sansebearbeiding og motorikk
Selvregulering og motivasjonelle forhold
Nevropsykologisk aringrsaksmodell
DEFINISJON SYMPTOMER OG ATFERDSTREKK
ADHD er forkorting for Attention-DeficitHyperactivity Disorder ADHD er en nevrobiologisk
utviklingsforstyrrelse med uttalt konsentrasjonssvikt uro rastloslashshet og impulsivitet De fleste
som faringr en ADHD-diagnose faringr denne i tidlig skolealder etter at symptomene har vaeligrt til
stede noen aringr Totalforekomsten for ADHD i Norge er i dag 3
For aring sikre optimal utvikling
hos barn med ADHD-sympto-
mer skal barnehagen kunne
tilpasse pedagogikken etter
disse barnas funksjonsni-
varing Det krever systemiske
kunnskaper om god kvalitet i
barnehagen samt kunnskaper
om barnet om diagnose og
om funksjonssvikten som
symptomene medfoslashrer i
dagliglivet
laquoMed sin faglige kunnskap bidrar pedagogen
til aring fortolke og forstaring hvordan barnehagen
kan ivareta hele barnet i lek sosialt samspill
omsorg og laeligring Her er det viktig med infor-
masjon om hva ADHD er ndash og ikke er ndash og om
tilleggsvansker utfordringer og loslashs ningerraquo
5
Symptomer ved ADHD kan imidlertid likne normale utviklingstrekk i foslashrskolealder Uro trass
og sinne er for eksempel helt vanlig i to-trearingrsalder Symptomer kan ogsaring skyldes andre
faktorer saring det er derfor viktig aring observere og kartlegge hyppighet og intensitet av sympto-
mer Erfaringen er at selv om jenter og gutter har de samme kjernesymptomer paring ADHD og
tilfredsstiller kriteriene for diagnosen kan symptomene komme til uttrykk ved ulik atferd
Gutter er ofte mer hyperaktive og aggressive mens jenter kan virke mer innadvendte og
sjenerte Her har innsikt i de enkelte undergrupper av ADHD stor verdi For eksempel medfoslashrer
ADHD uoppmerksom type ofte en annen atferd enn synlig hyperaktivitet Disse barna er gjer-
ne stille og droslashmmende og kan lett falle under laquoradarenraquo Det er viktig aring understreke at man
ogsaring finner gutter i gruppen ADHD uoppmerksom type
TRE UNDERGRUPPER AV ADHD
ADHD hovedsaklig kombinert type Symptomkriterier paring baringde oppmerksomhetsvansker
hyperaktivitet og impulsivitet De fleste som har ADHD finner vi i denne gruppen Siden barn
med denne type kan ha vansker paring flere ulike omraringder er systematisk tilrettelegging for den
enkelte spesielt viktig
Dette er generelle trekk ved de tre typer av ADHD Forskning viser at alle tre typer ogsaring
forekommer i foslashrskolealder men at fordelingen av de enkelte typer ADHD i foslashrskolealder
skiller seg fra fordelingen i skolealder De fleste foslashrskolebarn med ADHD har hyperaktiv og
impulsiv type I denne alderen har oppmerksomhetsvansker ennaring ikke blitt synlige siden
hverdagen i barnehagen i stor grad preges av ulike former for lek Skolens organiserte og noslashye
strukturerte timer utfordrer barnas evne til oppmerksomhet i mye stoslashrre grad
Siden ADHD-symptomer kan forveksles med normale utviklingstrekk eller med andre aringrsaks-
forhold er det et sett av kriterier som skal vaeligre oppfylt Symptomene skal ha vaeligrt til stede foslashr
fylte 12 aringr ha vart i minst seks maringneder og ha negativ innvirkning paring flere arenaer for eksem-
pel baringde hjemme og i barnehagen For at ADHD-diagnosen skal kunne stilles maring sympto-
mene foslashre til en funksjonsnedsettelse i hverdagen Det er to diagnosemanualer som benyttes
i utredningsprosess for baringde barn og voksne den amerikanske diagnosemanualen DSM-V
(betegnes ADHD) og den europeiske manualen ICD-10 (betegnes Hyperkinetisk forstyrrelse)
ADHD hovedsaklig uoppmerksom type Symptomkriterier paring oppmerksomhetsvansker er
til stede men ikke kriterier paring hyperaktivitet eller impulsivitet Denne typen er ofte vanskelig
aring oppdage hos barn og de faringr gjerne ADHD-diagnose mye senere De kan vaeligre sjenerte og
er ofte mer preget av tilbaketrekning angst tristhet negativt selvbilde og apati De misliker
sterkt fokus paring egen person i forsamlinger De er ofte dagdroslashmmere kan virke initiativloslashse og
har nedsatt tempo for bearbeiding av informasjon Noen kan vaeligre engstelige og er avhengige
av trygge voksne rundt seg
6
Oppmerksomhetsvansker (ADHD-rela-
tert atferd 3-6 aringr i sammenlikning med
jevnaldrende)
bull Lett distraherbar
bull Er lite oppmerksom paring detaljer
bull Hoslashrer ikke etter hva som sies
er i egne tanker
bull Fullfoslashrer ikke aktiviteter mister inter-
essen men god konsentrasjonsevne
paring omraringder som interesserer
bull Unngaringr aktiviteter som krever
ro og konsentrasjon
bull Mister ogeller glemmer lett
klaeligr og gjenstander
bull Soslashker umiddelbar eller rask
beloslashnningrespons
ADHD hovedsaklig hyperaktiv og
impulsiv type Symptomkriterier paring
hyperaktivitet og impulsivitet er til stede
men ikke kriterier paring oppmerksomhets-
vansker Naringr oppgaver interesserer kan
aktiviteten vaeligre normal i lengre perioder
Hyperaktivitet (ADHD-relatert atferd 3-6 aringr i
sammenlikning med jevnaldrende)
bull Fremtrer som laquodrevet av motorraquo
bull Har et saeligrlig hoslashyt aktivitetsnivaring
bull Er stadig urolig oppjaget kan ikke
sitte stille (har laquolopperraquo i blodet)
bull Beveger noe konstant noe paring kroppen
laquogaringrraquo hele tiden Tendensen oslashker med
manglende interesse og kjedsomhet
bull Er flakkende gir lite stabil oslashyekontakt
bull Klatrer i alt som kan klatres i
bull Plukkerfikler paring laquoalt og ingentingraquo
bull Er uvanlig braringkete under lek
bull Snakker overdrevent mye
bull Kan ta varinggale sjanser
7
Impulsivitet (ADHD-relatert atferd 3-6 aringr i sammenlikning
med jevnaldrende)
bull Reagerer svaeligrt impulsivt
tenker ikke foslashr de handler
bull Blir lett avledet
bull Avbryter andres lek trenger seg paring
bull Klarer ikke aring vente paring tur buser ut
bull Snakker laquoi munnen paring andreraquo
bull Kan ikke spare eller gjemme paring noe
bull Skifter fra eacuten uferdig aktivitet til en annen
begynner stadig paring noe nytt
SPEDBARN OG SMAringBARN MED ADHD
Hypotesen er at barnet foslashdes med en saringrbarhet i sin evne til aring regulere emosjonell tilstand opp-
merksomhet sansebearbeiding og motorikk Det vil si at barn med ADHD har vansker med hjernens
selvreguleringsfunksjoner noe som uttrykkes i forskjellige former for rytme- og reguleringsvansker
hos spedbarn og smaringbarn Nyere forskning antyder imidlertid at det er mulig aring paringvirke utviklingen
av disse hjernefunksjonene hvis tilstrekkelig maringlrettede og spesialiserte pedagogiske intervensjoner
skjer overfor barnet i tidlig alder
Dette er atferdstrekk man kan foslashlge ekstra godt med paring hos spedbarn
bull Barn som har vansker med aring regulere soslashvn og varingkenhet
bull Barn med kolikk
bull Barn med spiseproblemer
bull Barn som er mye urolige om natten og generelt urolige barn
bull Barn som flytter seg fra eacuten aktivitet til en annen uten aring gjoslashre seg ferdig
bull Barn som ikke vil sitte paring fanget og kose
bull Barn som ikke studerer en leke ved aring snu og vende paring den
bull Barn som ikke klarer aring rette oppmerksomheten paring bilder i boslashker over en tid
De fleste spedbarn vil vise ett eller flere av disse trekkene til tider Naringr denne atferden ikke endres
ved modning er det grunn til aring vaeligre oppmerksom
Videre anbefales det at man blir ekstra oppmerksomme naringr barnet i to- til trearingrsalderen viser
foslashlgende ADHD-relaterte vansker
bull Er uroligaktiv sover lite er morgenfugl vil ikke sitte ved matbordet vil ikke spise har
vanskelig for aring skjoslashnne grenser hoslashrer ikke etter vil ikke samarbeide plukker paring alt
bull Er sen treg i bevegelsene sover mye sitter ved matbordet og glemmer aring spise
deltar ikke i samspill graringter ofte
bull Vandrer fra det ene til det andre
bull Finner ingen leker som fenger Toslashmmer lekekassa og laquoskannerraquo leker
laquoBra gjort smiler
assistenten Hun husker aring
rose Sander baringde naringr han
sposlashr om hjelp selv og naringr
han hjelper andreraquo
8
bull Har liten utholdenhet i leke-lesesituasjoner
bull Synes ikke aring hoslashre etter og har problemer med aring foslashlge instruksjoner
bull Flytter seg fra aktivitet til aktivitet uten aring gjoslashre seg ferdig
bull Har vansker i samlingsstunder i barnehagen
bull Har problemer med aring organisere egne aktiviteter
bull Unngaringr eller misliker oppgaver som krever oppmerksomhet over tid
Fra cirka trearingrsalderen begynner som nevnt ADHD-relatert atferd foslashrst aring vise seg tydeligst paring
omraringdene hyperaktivitet og impulsivitet mens oppmerksomhetsvansker ofte blir synligere i
skolealder
SELVREGULERING OG MOTIVASJONELLE FORHOLD
Det finnes to velaksepterte nevropsykologiske modeller som forsoslashker aring forklare ADHD Den
ene fokuserer paring vansker med selvregulering og den andre paring motivasjonelle forhold Flere
studier av foslashrskolebarn med ADHD viser at de sammenliknet med jevnaldrende har vansker
baringde med selvregulering og motivasjon
Svikt ved selvreguleringsfunksjoner hos foslashrskolebarn med ADHD bidrar til at de faringr pro-
blemer med aring organisere livet sitt og med relasjoner til andre mennesker Ulike begreper
beskriver ulike sider av selvregulerende funksjoner slik som hemning av impulser kontroll
av foslashlelsesreaksjoner arbeidsminne indre spraringk planlegging organisering initiativ problem-
loslashsning overvaringking og korrigering av egen
atferd Vansker med disse funksjonene
betyr i praksis at barna kan ha vansker med
aktiviteter og oppgaver der de maring organi-
sere oppmerksomhet og med aring styre hva
interessen skal rettes mot og opprettholde
fokus I tillegg strever mange med forstaringelse
av tid Beskjed om at laquoleken slutter om fem
minutterraquo eller laquodu kan fortsette aring leke med
bilbanen i morgenraquo har ofte liten eller ingen
betydning for barn med ADHD
Motivasjonelle forhold Ifoslashlge modellen er
barn med ADHD svaeligrt avhengig av mot- i-
vasjon og forsterkninger som gis paring deres
atferd Forsterkninger kan vaeligre baringde positive og negative Forsterkere ndash eller konsekvenser
som handlinger faringr ndash kan vaeligre en tilbakemelding oppmuntring beloslashnning irettesettelse
fratakelse av goder mestringsfoslashlelse eller foslashlelse av nederlag Atferd kan variere mye fra eacuten
oppgave til en annen avhengig av slike forsterkningsfaktorer Barna kan prestere like bra som
andre barn naringr de er motivert for en oppgave eller selv har valgt aring gjoslashre den De presterer
ogsaring bra naringr de faringr hyppige tilbakemeldinger underveis og beloslashnninger for aring utfoslashre oppgaven
laquoSiden Star Wars romskip og
romvesener er blant Petters
yndlingstema ville hun bruke
det for aring fremme hans
motivasjon og engasjementraquo
9
Ved oppgaver der forsterkninger forekommer sjelden kan barna vise en atferd preget av uro
og uoppmerksomhet
En fin illustrasjon paring underliggende motivasjonelle forhold er at barn med ADHD kan naringr de
vil men ikke naringr de ikke vil Det fungerer derfor daringrlig aring formane et barn med ADHD til laquoaring ta
seg sammenraquo fordi de laquokan naringr de vilraquo for selv om de vet hva de skal gjoslashre faringr de ikke alltid
gjort det naringr det kreves
10
KAPITTEL 2 TILLEGGSVANSKER
ADHD og tilleggsvansker i foslashrskolealder Forskning viser at 70-75 av barn med
ADHD har minst eacuten tilleggsvanske
De enkelte tilleggsvanskene Generelle og spesifikke laeligrevansker atferdsforstyrrelser
emosjonelle vansker soslashvnforstyrrelser motoriske koordinasjonsforstyrrelser vansker med
sosial fungering og ticsTourettes syndrom og autismespekterforstyrrelse
laquoESSENCEraquo Flere typer nevrologiske forstyrrelser hos foslashrskolebarn som har en del
felles symptomer og som ofte kan opptre samtidig
ADHD OG TILLEGGSVANSKER I FOslashRSKOLEALDER
De fleste barn med ADHD strever ogsaring paring andre omraringder To av tre barn med ADHD oppfyller
kriteriene for minst eacuten tilleggsvanske Dette kalles for komorbide tilstander Jo tidligere ADHD-
symptomene viser seg og jo alvorligere grad av ADHD desto stoslashrre er sannsynligheten for
at andre forstyrrelser ogsaring er til stede Innsikt i disse tilleggsvanskene ved ADHD kan hjelpe
barnehagepersonalet til aring foreta noslashyere observasjoner av barn med mistanke om ADHD og
oppdage symptomer paring ADHD i kombinasjon med flere vansker
De vanligste tilleggsvansker er
bull Generelle ogeller spesifikke laeligrevansker
bull Atferdsforstyrrelser
bull Emosjonelle vansker
bull Soslashvnforstyrrelser
bull Motoriske koordinasjonsforstyrrelser
bull Vansker med sosial fungering
bull TicsTourettes syndrom
bull Autismespekterforstyrrelse
Vi presiserer at diagnosene nevnt over har en del felles symptomer som ofte kan opptre
samtidig i foslashrskolealder Det er heller ikke barnehagepersonalets oppgave aring diagnostisere
barnet Det viktigste (igjen) er at problemene oppdages settes ord paring og at barnet faringr
noslashdvendig hjelp og tilrettelegging i barnehagehverdagen
11
DE ENKELTE TILLEGGSVANSKENE
Generelle ogeller spesifikke laeligrevansker Generelle laeligrevansker handler om vansker som
gjelder hele evneomraringdet Basiskompetansen kan vaeligre lav sammenlignet med jevnaldrende
uten at man finner klare aringrsaker til hvorfor Spesifikke laeligrevansker kan vaeligre lese- og skrive-
vansker dysleksi dyskalkuli eller spesifikke spraringkvansker
Spraringkforstyrrelser og andre utviklingsforstyrrelser var registrert hos 25 av barn og unge
med ADHD-diagnose i alderen 6-17 aringr Det er derfor viktig at barnehagepersonell har et
aringrvaringkent oslashye paring det enkeltes barn spraringkutvikling
Spesifikke spraringkvansker Arter seg forskjellig hos barn og kan deles inn i tre kategorier
1) Ekspressive vansker (utfordring med aring uttrykke seg)
2) Kombinasjon av ekspressive og reseptive vansker (aring forstaring hva andre sier)
3) Fonologiske vansker (strever med aring produsere spraringklyder)
Konkrete kjennetegn paring spraringkvansker hos barn kan vaeligre
bull Tidlige kjennetegn barnet laquobablerraquo lite snakker lite eller har utydelig uttale
bull Har faring setninger paring mer enn to eller tre ord
bull Laeligrer faring nye ord eller glemmer ord det hoslashrer ofte
bull Oppfatter ikke beskjeder
bull Forstaringr ikke reglene i lek spill og aktiviteter
bull Viser liten interesse for boslashker og bli lest for
bull Strever med oppmerksomhet og utholdenhet i situasjoner som krever spraringk
bull Rigid og lite fleksibel (holder seg til det de kan)
bull Noen viser liten interesse for sosialt samspill med andre barn og leker gjerne med yngre
barn som er paring det samme spraringklige nivaring
bull Kommer lett i konflikt med andre barn eller trekker seg unna (naringr de skjoslashnner at de ikke
har spraringk til aring laquovinneraquo diskusjonen)
bull Stiller faring sposlashrsmaringl
Atferdsforstyrrelser I forskning skilles det mellom grader av atferdsvansker For eksempel
lett grad av atferdsvansker kalles ofte for disiplinvansker og er ingen diagnose Disse barna
har ikke truende eller skremmende atferd men er mer til irritasjon ved aring toslashyse tulle og vaeligre
grenseutproslashvende
Moderat og alvorlig grad av atferdsproblemer er mer enn disiplinvansker og atferdsforstyrrelser
som diagnose er delt i to diagnosegrupper
1) Opposisjonell atferdsforstyrrelse eller trasslidelse1 Kjennetegnes ved raseriutbrudd
kverulering naeligrtagenhet irritasjon hevngjerrighet ogeller ondskapsfullhet Barnet mister
ofte besinnelsen viser provoserende atferd nekter aring adlyde krav og legger ofte skylden for
egne feil og oppfoslashrsel paring andre
1 OppositionalDefiantDisorderndashODD
12
2) Alvorlig atferdsforstyrrelse2 Knyttet til aggresjon rettet mot mennesker og dyr oslashdeleggel-
se av inventar stjeling og alvorlig regelbrudd Barna mobber truer eller ydmyker ofte andre
starter slagsmaringl og bruker ting som gjoslashr fysisk skade paring andre Jenter har lavere forekomst av
atferdsforstyrrelser enn gutter
Emosjonelle vansker Omfatter angst og depresjon Angst i form av aring bli skilt fra mor og far
(separasjonsangst) angst for sosiale situasjoner (sosial angst) gjennomgripende angst som
preger hele hverdagen (generalisert angst) sterk angst som kommer i anfall (panikkangst) og
angst for objekter og situasjoner (fobier) Depresjon kan komme til utrykk som nedstemthet
tristhet mangel paring glede og energi og tap av interesse for aktiviteter som barnet tidligere var
engasjert i Dette kan foslashlges av nedsatt eller oslashkt matlyst soslashvnvansker og generell tretthet
Barnet kan ofte virke urolig og ukonsentrert og mange kan bli aggressive og svaeligrt irritable
Soslashvnforstyrrelser Er relativt vanlig i foslashrskolealder og som oftest er det forbigaringende Men over
halvparten av barn med ADHD viser soslashvnvansker allerede i spedbarnsalder Mange foreldre
forteller at deres foslashrskolebarn med ADHD ikke vil legge seg om kvelden og har store innsov-
ningsvansker Naringr de endelig etter mye om og men har faringtt barnet i seng kan det ta to-tre
timer foslashr barnet sovner
2 Conduct Disorder ndash CD
13
Motoriske koordinasjonsforstyrrelser Finmotoriske vansker kan vise seg i aktiviteter som
tre perler klippe fargelegge innenfor en strek eller foslashre en blyantstrek gjennom en labyrint
Haringndskrift og tegning er ofte mer umodent og det kan vises stoslashrre langsomhet og stoslashrre
variasjon i reaksjonsmoslashnster enn hos andre barn Grovmotoriske vansker kan vises ved aktivi-
teter som aring hinke hoppe balansere kaste eller ta imot ball sykle og garing paring ski
Vansker med sosial fungering Barn med ADHD strever ofte med aring forholde seg til venner
noe som kan foslashre til at de blir utestengt eller oversett Samspillsproblemer kan ogsaring virke
negativt inn paring relasjonen mellom foreldre og barn saeligrlig dersom foreldrene selv har ADHD-
symptomer Disse familiene strever mer enn andre og behovet for veiledning kan vaeligre stort
Det aring ha et godt forhold til venner og familie har stor betydning for hvordan det garingr med barn
med ADHD
TicsTourettes syndrom (TS) Tics er plut-
selige raske og ufrivillige bevegelser lyder
eller utsagn som kommer uventet eller ute
av en sammenheng Deles i motoriske tics
(fysiske bevegelser i ansikt eller kropp) og
vokale tics (lyder ord og uttrykk) TS er eacuten
av flere ticsforstyrrelser der flere motoriske
tics og minst ett vokalt tics er til stede
Autismespekterforstyrrelser Hos barn og
unge med ADHD er den hyppigst rappor-
terte tilleggslidelsen Aspergers syndrom
Autismespekterforstyrrelser
Autismespekterforstyrrelser er en type utviklingsforstyrrelser som omfatter vansker med
gjensidig sosialt samspill kommunikasjon og repeterende atferd Symptomene ved autisme-
spekterforstyrrelse varierer fra person til person Barneautisme atypisk autisme og Asperger
syndrom er de mest vanlige diagnosene i autismespekteret Hos barn og unge med ADHD er
den hyppigst rapporterte tilleggslidelsen Aspergers syndrom
laquoESSENCEraquo
Professor Chr Gillberg ved Universitetet i Goumlteborg er ledende paring forskning innen barne-
psykiatri Han er skeptisk til bruk av kategoriske diagnoser paring barn under fem aringr Gillberg
mener at siden flere typer nevrologiske forstyrrelser hos foslashrskolebarn har en del felles symp-
tomer som ofte kan opptre samtidig boslashr barna vurderes av flere fagspesialister samtidig
Gillberg samler symptomer paring blant annet ADHD atferdsforstyrrelser Tourettes syndrom
autisme og laeligrevansker under begrepet laquoESSENCEraquo3 - en samling av symptomer innen flere
omraringder foslashr fylte fire aringr
3 Early Symptomatic Syndromes Eliciting Neurodevelopmental Clinical Examinations
laquoNaringr barna skulle fargelegge
fikk Kari en strektegning med det
samme temaet men med faeligrre
detaljer som skulle fargesraquo
14
bull Motoriske forstyrrelser
bull Generell utvikling ndash forsinket
bull Spraringk og kommunikasjon ndash forsinket utvikling
bull Sosial interaksjonkommunikasjonsproblemer
bull Atferdsproblemer
bull Hyperaktivitetimpulsivitet
bull Hypoaktivitet
bull Uoppmerksomhet
bull Soslashvnproblemer
bull Spiseproblemer
Alle barn som viser laquoESSENCEraquo-symptomer har behov for aring bli fulgt opp Flere av diagnose-
ne overlapper mye igjennom livet og er ofte ikke klart adskilt fra hverandre hos barn under
fem aringr Les mer om laquoESSENCEraquo og professor Gillbergs forskning under Gillberg Neuropsychiatry
Centre Sahlgrenska Academy wwwgncguse
15
KAPITTEL 3 KARTLEGGING OG OBSERVASJON
Funksjonell forstaringelse av barns atferd ved ADHD Forstaringelse av at mennesket og
miljoslashomgivelser paringvirker hverandre
Hva er kartlegging og observasjon Strukturerte (planlagte) observasjoner og
ustrukturerte (tilfeldige) observasjoner av barns eller gruppers atferd
Observasjons- og kartleggingsskjemaer i barnehagen Oversikt over pedagogisk
observasjonsmateriell tilgjengelig for barnehager i Norge
FUNKSJONELL FORSTAringELSE AV BARNS ATFERD VED ADHD
For aring kunne lage konkrete maringl og tilrettelegge for god utvikling for enkeltbarn der det er
mistanke om ADHD maring det pedagogiske personalet kunne kartlegge og observere flere aspekt
ved barnets tilvaeligrelse Det innebaeligrer kartlegging av barnets atferd og miljoslashbetingelser
gjennomfoslashring av skriftlige observasjoner og tolking av informasjon paring en profesjonell maringte
Om barnet allerede har en diagnose maring personalet observere for aring kunne evaluere og justere
tiltak
Barnehagepersonalet har en unik mulighet til aring observere barn i naturlige omgivelser og over
tid og til aring kunne sammenlikne enkeltbarns atferd med andre barn i gruppe Her er det viktig
at personalet tar stilling til hvilken forstaringelse av atferd som skal legges til grunn foslashr oppstart av
kartlegging En generell hensiktsmessig forstaringelse av barns atferd er at den er funksjonell for
barnet Det vil si en forstaringelse av hvordan menneske og miljoslashomgivelser paringvirker hverandre
Vi er ikke passive mottakere av inntrykk og paringvirkninger I lys av en funksjonell forstaringelse av
atferd betraktes all menneskelig atferd som laeligrt eller utviklet gjennom erfaring med omgi-
velsene I et slikt bilde har de voksnes respons valg og handlinger stor betydning for barns
atferd spesielt i barnehagen der de tilbringer store deler av dagen
Erfaringen er at naringr barn ikke trives eller utvikler seg paring vanlig maringte maring barnehagepersonalet
arbeide mer systematisk og maringlrettet ndash baringde med aring samle informasjon om barnets fungering
og aring forsterke oslashnsket atferd og minske uoslashnsket atferd gjennom innlaeligring av ulike ferdigheter
hos barnet En god og profesjonell maringte aring gjoslashre dette arbeidet paring er aring vaeligre villig til aring se paring og
ta hensyn til alle betingelsene som paringvirker barnets atferd Det kan vaeligre hendelser som har
16
skjedd det kan vaeligre miljoslashfaktorer i barnets dagligliv og det kan vaeligre reaksjoner som barnet
faringr fra omgivelsene paring sin atferd fra barn og voksne Uansett er observasjon helt noslashdvendig i
dette arbeidet for aring faring et helhetlig bilde av barnets situasjon
HVA ER KARTLEGGING OG OBSERVASJON
Det er flere definisjoner av kartlegging og observasjon I boken Barn med ADHD i barnehagen
viser forfatterne til Kunnskapsdepartementets forstaringelse en form for systematisk observasjon
der man tar utgangspunkt i et kartleggingsverktoslashy
Kartlegging kan betraktes som et samlebegrep for alt man kan gjoslashre for aring finne ut hvor et
enkelt barn staringr i sin utvikling Det kan vaeligre samtale og intervju ulike former for observa-
sjon inkludering av barnet i samspill ved gjennomfoslashring av oppgaver samt ulike former for
screening testing og proslashving En omfattende kartlegging er kun noslashdvendig om barnet viser
store vansker paring ett eller flere omraringder Barnehagen skal ikke utfoslashre oppgaver som screening
testing og proslashving alene men i samarbeid med kommunale tjenester som har kartleggings-
kompetanse slik som PP-tjenesten
Observasjon kan defineres som en form for informasjonsinnhenting Det kan foregaring paring to ulike
maringter ustrukturert eller strukturert Informasjon kan innhentes om barns trivsel i hverdagen
eller for aring oppdage og foslashlge opp barn med saeligrlige behov Observasjon kan ogsaring benyttes til aring
reflektere over egen pedagogisk praksis
17
Ved ustrukturerte observasjoner (ogsaring kalt usystematiske eller tilfeldige) observerer peda-
gogen fortloslashpende barnegruppen eller enkeltbarn under daglige aktiviteter Her har man ikke
klare maringl eller hensikter med observasjonen Samtidig kan informasjon over tid danne grunn-
lag for aring finne et moslashnster i barnets eller gruppens atferd
Ved strukturerte observasjoner (ogsaring kalt systematiske eller planlagte) er kategorier for hva
som skal observeres fastlagt paring forharingnd Maringlet er aring observere saring presist som mulig ut i fra
skjemaets allerede fastlagte kategorier Utfoslashring av screening og testing som en del av kart-
legging krever som nevnt vanligvis utredningskompetanse og foretas sjelden i barnehagen
Siden observasjoner krever mye tid og planlegging er det viktig at man har klart for seg hva
maringlet med observasjonen er hva den skal brukes til hvem som skal observeres og naringr det
skal gjoslashres Noe av hensikten med aring observere kan vaeligre aring bekrefte eller avkrefte noe vi tror aring
oslashke varingr forstaringelse om hva som foregaringr samt aring lete etter muligheter vi ikke har faringtt oslashye paring
OBSERVASJONS- OG KARTLEGGINGSSKJEMAER I BARNEHAGEN
I Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen utgitt av Kunnskapsdeparte-
mentet finnes oversikt over pedagogisk observasjonsmateriell som er tilgjengelig for
barnehager i Norge
Noen eksempler paring observasjonsmateriell i temaheftet
bull Tidlig hjelp til smaring barn Beregnet paring smaring barn i alder null til fem aringr Observasjon av
bevegelsesmotorikk sosiale reaksjoner hoslashrseltale og objektrelasjonerproblemloslashsning
bull Ages amp Stages Questionnaires Screening av grupper for aring foslashlge utvikling fra fire
maringneder til fem aringr Omhandler kommunikasjon motorikk problemloslashsning og sosial
funksjon Foreldre kan delta i utfylling
bull Observasjon og pedagogisk bruk av lek For barn med og uten handikap Hensikten er aring
observere sansemotorikk spraringkbegreper sosialt samspill og konstruksjonsevne
kreativitet
bull Eva-testen Hensikten er aring vurdere toaringringers
spraringkforstaringelse og bruk av spraringket
bull TRAS Tidlig registrering av spraringkutvikling
Beregnet paring alder to til fem aringr Mestring innen
samspill kommunikasjon oppmerksomhet
spraringkforstaringelse spraringklig bevissthet uttale
ordproduksjon og setningsproduksjon
bull Askeladden Spraringkscreeningtest for alder to
til sju aringr Vurdering av spraringkkompetanse innen
objektbenevning artikulasjon fargekunnskap
setningskonstruksjon taktil formoppfatning og
visuelt og auditivt korttidsminne
laquoI fanklubben er det lov aring
velge musikk synge hoslashyt og
danse paring gulvet og benken
Og det er ikke lov aring slaring eller
dytteraquo
18
bull Alle Med For alder ett til seks aringr Dekker utvikling innen spraringk lek sosioemosjonelt
hverdagsaktivitet trivsel og sansemotorikk
bull KALA Kartlegging av lekeatferd
Pedagogisk personale i barnehager benytter seg mye av dette materialet og erfaringen er
at de kan mye om og bruker mye tid paring aring kartlegge og observere barn Samtidig er det store
variasjoner i hvordan observasjonsskjemaene brukes og hvordan resultatene tolkes For aring
kvalitetssikre gjennomfoslashring av observasjon og sikre riktig bruk av kartleggingsverktoslashy
anbefales Kunnskapsdepartementets rapport laquoVurdering av verktoslashy som brukes til aring kartlegge
barns spraringk i norske barnehagerraquo Her finner man gode anbefalinger for hvordan kvaliteten i
kartleggingsarbeid generelt kan sikres
Barn med ADHD kan ofte oppleve nega-
tiv respons paring sin atferd fra omgivelsene
Barnehagepersonell maring derfor vaeligre
oppmerksomme paring at de selv kan ha
negative holdninger overfor enkelte barn
som de ikke er seg saring bevisst men som
barnet likevel kan oppfatte og responde-
re paring I boken Fra plan til praksis finnes
et kartleggingsverktoslashy som har fokus paring
barnehagepersonalets holdninger til barna
samlet sett Her skal alle i personalet ran-
gere barna under groslashnn roslashd blaring sort farge
etter hvor mye kontakt de har med barna
laquoPP-raringdgiveren har observert
at det er situasjons- eller per-
sonavhengig om Andrus faringr
oppleve konsekvenser for sin
positive eller negative atferdraquo
19
daglig og etter hvilke foslashlelser barna fremmer hos den voksne Hvis ett eller flere av barna faringr
mange svarte blaring eller roslashde ruter boslashr dette faring konsekvenser for det videre arbeidet Ved bruk
av dette kartleggingsverktoslashyet kan man enkelt finne hvilke barn som faringr mye oppmerksomhet
og hvilke barn som faringr mindre oppmerksomhet i loslashpet av en dag
Et oslashkende antall kommuner tar i bruk Marte Meo-metoden som et supplement til kartlegging4
Noen pedagoger lager ogsaring egne observasjonsskjemaer hvilket ikke anbefales Det kan vaeligre
utfordrende aring finne klare maringl paring egen haringnd noe som igjen paringvirker tolkning og anvendelse av
resultat
laquoFOKUS PAring TIDLIG INNSATSraquo
Fokus paring tidlig innsats er utarbeidet for barnehagepedagoger og er en laeligringsressurs og et
kartleggingsverktoslashy utarbeidet av Statped Kartleggingsverktoslashyet er utarbeidet for aring avdekke
vansker med konsentrasjon oppmerksomhet kontroll og regulering Selv om verktoslashyet kan gi
en god indikasjon paring om og i hvilken grad et barn strever i barnehagen er det viktig aring presi-
sere at kartleggingen ikke sier noe om hvorfor barnet strever Naringr vi snakker om vansker med
konsentrasjon og oppmerksomhet er dette vansker som er forenlig med diagnosen (www
statpednofagomrader-og-laringsressursersammensatte-larevanskeradhd_fagomrade
ADHD) Likevel er det viktig aring paringpeke at denne type vansker ogsaring kan forekomme som et
resultat av andre ting
Laeligringsressursen inneholder i tillegg informasjon om hvordan man tolker resultatene og
gode forslag om tilrettelegging for barn i barnehager med konsentrasjons- og oppmerksom-
hetsvansker Denne beskrives naeligrmere i kapittel 4 Tilrettelegging Fokus paring tidlig innsats er
tilgjengelig gratis paring statpedno
4 Veiledningsmetode for aring styrke og utvikle samspillet mellom foreldre og barn Maringlet er aring gi hjelp til selvhjelp Se mer info paring wwwmartemeono
20
KAPITTEL 4 TILRETTELEGGING
Prinsipper for oppfoslashlging og tiltak Kunnskap om ADHD og kjennskap til barnet
Kunnskapsbaserte tiltak Tilrettelegging for urolige og ukonsentrerte barn i barnehagen
organisering og voksenrolle
Fokus paring glimt av fremgang Oslashker motivasjonen naringr man opplever tilbakefall av vansker
hos barn som har vist fremgang Ikke gi opp Fokuser paring det positive
PRINSIPPER FOR ARBEIDET MED BARN MED ADHD
De fleste barn med symptomer paring ADHD trenger tilrettelegging i barnehagen Barnehage-
personalet har ansvaret for aring sette maringl gjennomfoslashre tiltak evaluere barnets utvikling og
vurdere om tiltakene virker Dette krever et tett samarbeid mellom barnehage hjem og PPT
Som guiden frem til naring har vist medfoslashrer dette oppgaver som forutsetter kunnskap holdnin-
ger og ferdigheter som er til hjelp for barn med ADHD-symptomer baringde ved lek og laeligring
Foslashlgende prinsipper er viktig for oppfoslashlging og tiltak for barn med ADHD
bull Barn med ADHD er foslashrst og fremst barn og hele mennesker med de samme grunnleg-
gende behov som andre for aring bli verdsatt som den de er bli sett og oppleve mestring
bull De skal moslashte krav grenser og forventninger som andre Samtidig skal barnehagen ha
kunnskap om disse barnas sterke og svake sider og tilpasse barnehagetilbudet til barnas
forutsetninger og muligheter Her er kunnskap av stor betydning
bull Med sin faglige kunnskap bidrar pedagogen til aring fortolke og forstaring hvordan barnehagen
kan ivareta hele barnet i lek sosialt samspill omsorg og laeligring Her er det viktig med
informasjon om hva ADHD er ndash og ikke er ndash samt om tilleggsvansker utfordringer og
loslashsninger
bull Samtidig er det svaeligrt viktig at barnehagepersonell blir kjent med barnet bak diagnosen
ADHD ndash barnets personlighet vaeligremaringte interesser og muligheter og hvordan
omgivelsene paringvirker samspillet med barnet
21
bull Tilnaeligrming til tiltak boslashr vaeligre sammensatt av flere elementer Forskning og erfaring viser
at psykososiale intervensjoner og medisinering har stoslashrst effekt Psykososiale intervensjo-
ner innebaeligrer foreldreveiledning og tilrettelegging i barnehagen for atferdsmodifisering
hvilket boslashr igangsettes foslashr man vurderer utproslashving av medisiner
bull Tiltak boslashr som hovedregel gjennomfoslashres paring flere arenaer samtidig siden effekten av
tiltak i eacuten situasjon ikke noslashdvendigvis passer for andre situasjoner
bull Tiltakene boslashr ha et langsiktig perspektiv Selv om de modnes underveis vil mange ha
behov for tiltak gjennom hele oppveksten ogsaring inn i voksen alder I tillegg er
overgangsfaser ofte saeligrlig saringrbare slik som overgangen fra barnehage til skole
For aring ivareta disse prinsippene er et koordinert samarbeid mellom familien og ulike aktoslashrer i
hjelpeapparatet viktig samtidig som foreldre maring vite hvem i hjelpeapparatet de kan henvende
seg til
KUNNSKAPSBASERTE TILTAK
Barnehagen kan tilrettelegge paring flere gode maringter for barn med ADHD-relatert atferd Man kan
gjoslashre tilpasninger paring avdelingen ogeller i de ulike situasjonene man moslashter daglig Faktorer
for god tilrettelegging i barnehagen er aring ha gode holdninger til barn med spesielle behov
generelt en stabil og samkjoslashrt personalgruppe nok bemanning og kjennskap til kunnskaps-
baserte strategier for utvikling av atferd I tillegg trenger personalet god kunnskap og forstaring-
else av ADHD ha et tett samarbeid med foresatte og tilstrebe en felles forstaringelse av barnets
utfordringer Systemiske faktorer som aring ha tydelige og evaluerbare maringl god kompetanse paring
allmennpedagogisk tilrettelegging kunne gjoslashre gode observasjoner kartlegginger og
tolkninger systematisk gjennomfoslashring og evaluering av tiltak fast veiledning til personale og
gode systemer for henvisning til andre instanser er viktig for barnehagene
Tilrettelegging for urolige og ukonsentrerte barn i barnehagen organisering og voksenrolle
(Hentet fra Fokus paring tidlig innsats)
Maringltidet ndash konsentrasjon og oppmerksomhet Gi maringltidet et innhold og en forutsigbar struk-
tur slik at barnets vansker med kommunikasjon og sosialt samspill kommer mindre til uttrykk
Reflekter i personalgruppen om maringltidet varer for lenge Hvis barnet har problemer med
aring sitte stille etter at det er ferdig med aring spise hvor lenge skal et maringltid da vare Det skaper
forutsigbarhet naringr barna har faste plasser Det viser seg ofte hensiktsmessig at barn med uro
og oppmerksomhetsvansker sitter ved en ende Det boslashr ogsaring vurderes hvilke barn som sitter
sammen og har positiv innvirkning paring hverandre Det er lurt at barnet sitter ved siden av en
voksen slik at den voksne kan vaeligre i beredskap og forebygge Barnet skal ha god nok plass
rundt seg I enkelte tilfeller kan det anbefales at tallerkener og glass er av type laquoanti-skliraquo
Personalet maring reflektere over hvordan man kan hjelpe barn med oppmerksomhetsvansker aring
holde traringden i samtaler som foregaringr under maringltidene
22
Aktivitetsoverganger ndash avgrensning og oppfoslashlging Overgangene handler om aring laquolanderaquo
eller avslutte en aktivitet og komme i gang med en annen aktivitet Disse situasjonene kan
vaeligre kaotiske For barn som har manglende impulskontroll hoslashyt aktivitetsnivaring konsentra-
sjons- og oppmerksomhetsvansker kan overganger ofte foslashre til konfliktsituasjoner Det kan
vaeligre utfordrende aring ivareta barna paring en god maringte gjennom en situasjon som kan vaeligre kaotisk
stoslashyende og uoversiktlig Noen barn trenger flere og hyppige forberedelser for aring avslutte Ved
aktiviteter som interesserer kan barna virke overfokusert og de kan vaeligre utilgjengelig for
impulser utenfra og nye felles beskjeder Tidsbegrepet kan vaeligre vanskelig saring her gjelder det
aring visualisere tiden Personalet maring forberede barna paring overganger og hjelpe til med aring skape en
oversikt Muntlig beskjed sammen med visuell stoslashtte kan vaeligre et godt tiltak men en maring da
forsikre seg om at man har barnas oppmerksomhet
I overgangssituasjoner vil det ofte oppstaring venting Det er viktig at personalet tilstreber at barn
med hoslashyt aktivitetsnivaring i minst mulig grad har ventetid Man kan fylle laquoventetidenraquo med et
konkret gjoslashremaringl eller en planlagt og strukturert aktivitet Avklar paring forharingnd hvem i personalet
som gjoslashr hva i overgangene slik at situasjonen blir mest mulig oversiktlig Er personalet sikre
paring at barna vet hva som skal skje hva de skal gjoslashre og hva som skal skje etterparing Viktige
prinsipper er eacuten beskjed om gangen eacuten forventning om gangen eacuten oppgave om gangen eacuten
instruksjon om gangen
Frilek ndash stoslashtte og tilrettelegging Frilek defineres som en aktivitet der barna selv velger hvem
de skal vaeligre sammen med hva de skal gjoslashre og til en viss grad hvor de vil leke Frilek har en
viktig funksjon for barns utvikling Her foregaringr det viktig sosial trening der barnet faringr utvidet og
23
utviklet sitt lekerepertoar Barn tar valg og faringr leke med den aktiviteten og med de barna som
de helst oslashnsker Dette medfoslashrer at barn ofte leker med det de er flinke til og de faringr mulighet
til aring vise dette til andre Frilek kan derfor for barn flest vaeligre en fin arena for aring mestre For noen
barn kan frilek vaeligre krevende og det kan vaeligre vanskelig aring faring oversikt Frilek stiller blant annet
krav til fleksibel oppmerksomhet planlegging og organisering for aring mestre denne arenaen paring
selvstendig vis Det er derfor viktig at personalet vurderer hvilke stoslashttebehov urolige barn med
oppmerksomhetsvansker trenger for aring oppleve mestring
Foslashr barna setter i gang med leken kan det med fordel legges inn struktur slik at det gjoslashres
avtaler med barna om hva de skal gjoslashre Reglene for frileken boslashr ogsaring vaeligre tydelige og
definert for barna Rammer handler om tilgjengelig materiell tid rom og hvilke barn og
voksne som er til stede Det er viktig at barna faktisk vet hva de kan leke med og hvor de kan
leke For barn med oppmerksomhetsvansker kan det fort bli uoversiktlig og forstyrrende
dersom det blir for mange valg og et for stort omraringde aring leke paring Personalet kan gjerne
begrense utvalg av materiell og leker Da kan en unngaring at barn som har vansker til stadighet
faringr nye impulser og blir avledet slik at det blir vanskelig for dem aring laquostaringraquo i leken
Frilek kan for mange vaeligre hoslashydepunktet paring dagen mens for noen er dette krevende Det
er derfor viktig at personalet tenker noslashye igjennom naringr paring dagen en legger til rette for frilek
Frileken maring planlegges metodisk slik at alle barna har en forutsetning for aring lykkes Personalet
maring vaeligre i naeligrheten og tilgjengelige for barna og tre frem naringr det er behov for det Naringr barna
sliter i frilek har de et stort behov for konkret bekreftelse fra en voksen i situasjoner der atfer-
den deres er konstruktiv og de gjoslashr det bra Det blir derfor viktig aring reflektere over naringr perso-
nalet skal tre ut av laquousynlighetenraquo for aring gi barna den bekreftelsen de trenger uten at dette blir
forstyrrende for frileken
Garderobe ndash organisering og behov Det langsiktige laeligringsmaringlet er vanligvis selvstendighet
i av- og paringkledning For barn med konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker kan maringlet om
selvstendighet ofte vaeligre krevende og langt fram i tid Mange vil i liten grad vaeligre i stand til aring
vurdere hva de boslashr ha paring seg og trenger derfor en klar beskjed fra personalet om hva de skal
ta paring seg
I tillegg vil en del av disse barna ha motoriske vansker og sekvenseringsvansker som medfoslash-
rer at selve av- og paringkledningen tar lang tid og er komplisert for dem aring mestre Dersom barnet
bruker veldig lang tid i garderoben maring en vurdere om maringlet om selvstendighet er viktigere
enn at barnet kommer seg raskt ut av garderoben og faringr tatt del i aktiviteten som venter ute
Dersom et barn alltid blir sist ferdig og opplever at leken allerede er i gang naringr det kommer
ut kan det i mange tilfelle vaeligre viktigere at barnet faringr hjelp til paringkledning Det vil ofte vaeligre
hensiktsmessig at personalet lager en plan for aring avtrappe hjelp fra full hjelp og stoslashtte fra en
voksen til delvis hjelp og til full selvstendighet med av- og paringkledning
Personalet kan droslashfte hvordan en best mulig kan legge til rette for at garderobesituasjonen
skal bli et godt sted aring vaeligre under av- og paringkledningen For aring forebygge en stoslashyende situasjon
kan en legge opp til at ikke alle barna er i garderoben samtidig Barn med uro og konsentra-
24
sjonsvansker fungerer best naringr det er en fast
fysisk struktur I stedet for en loslashs struktur vil bar-
na ofte profitere paring aring gjoslashre en aktivitet i denne
overgangssituasjonen Kan barna for eksempel
ha en laquorolig stundraquo hvor de har en fast tilvist
plass med en avtalt aktivitet som for eksempel
aring laquoleseraquo selv i bildeboslashker
Sekvenseringsvansker og planleggingsvansker
er ofte et problem for barn med oppmerksom-
hetsrelaterte vansker Dette innebaeligrer blant
annet at det er vanskelig aring vite rekkefoslashlge paring
hvordan ting skal gjoslashres I garderobesituasjonen
kan dette medfoslashre at enkelte barn tar paring seg stoslashvler foslashr de tar paring seg dressen og lignende
Voksenrollen i moslashte med disse barna handler i stor grad om aring stoslashtte oppmuntre og hjelpe
dem med riktig rekkefoslashlge i paringkledningen
Tilrettelagte aktiviteter ndash oppfoslashlging Tilrettelagte aktiviteter defineres som lek eller aktivitet
med tydelig struktur Personalet har ansvaret for aring planlegge forberede organisere og gjen-
nomfoslashre aktivitetene Baringde barn og voksne har tydelige rammer og vet hva som skal skje og
hva de skal gjoslashre Under slike aktiviteter kan kontekstens struktur ha betydning for mestring
for barn som har hoslashyt aktivitetsnivaring ogeller konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker Det
er likevel utfordringer for barn med manglende impulskontroll og oppmerksomhetsproblema-
laquoPedagogen har avtalt med
Petter at hver gang han hus-
ker aring kle av seg i gardero-
ben faringr han et klistremerke
med bilde av et romskipraquo
25
tikk i samspillet med andre barn Eksempler kan vaeligre aring vente paring tur dele paring leker og materiell
eller ufrivillig aring dulte bort i andre Utfordringene for personalet kan vaeligre aring se behovet for aring
delta og involvere seg paring en balansert maringte ved aring vaeligre tydelig uten aring vaeligre dominerende
De fleste tilrettelagte aktiviteter er knyttet til spesifikke maringlsetninger og man maring vurdere
maringlene opp mot mer generelle maringlsetninger som preger barnehagens daglige virke Det-
te kan vaeligre aring vente paring tur aring sende videre materiell aring kunne be om hjelp aring kunne vise eller
hjelpe et annet barn aring rose eller si noe hyggelig (en laquofraseraquo) til et annet barn Personalet maring
reflektere over hvilke rammefaktorer som blir viktige og hva som skal til for at et barn som
har hoslashyt aktivitetsnivaring og oppmerksomhetsvansker skal oppleve glede og mestring gjennom
tilrettelagt lek og aktivitet
For at barn med ADHD-relaterte vansker skal oppleve mestring kreves det at en voksen tilret-
telegger og involverer seg under aktivitetene Det kreves videre at en voksen er ansvarlig for
at det enkelte barnet har oversikt og at hver enkelt er forberedt paring hva som skal skje
Personalet maring sposlashrre seg selv er det tilstrekkelig at en gir informasjon med visuell stoslashtte i en
felles samling eller maring barn med vansker ha individuell beskjed i tillegg
Samlingsstund ndash konsentrasjon og oppmerksomhet Samlingsstunden stiller gjerne krav om
aring sitte i ro vaeligre oppmerksom paring tema og kunne vente paring tur Barna skal ha baringde fokusert
oppmerksomhet og delt oppmerksomhet fordi en del samlinger er i dialogs form Her maring
personalet vaeligre oppmerksom paring skifter i samtaler baringde mellom barna og de voksne og barna
seg imellom
Et impulsivt barn med hoslashyt aktivitetsnivaring klarer ikke aring fokusere De mister oppmerksomheten
blir urolige og maring kanskje forlate gruppa Samlingsstunden er trolig den mest strukturerte og
voksenstyrte aktiviteten i barnehagen Rammene er ofte forutsigbare og klare men den stiller
derimot oslashkt krav til oppmerksomhet ro og sosial tilpasning
Hvilke vurderinger ligger til grunn for hvor og hvordan barna er plassert i samlingsstunden
Barn med hoslashyt aktivitetsnivaring og oppmerksomhetsvansker er ulike naringr det gjelder hvor og
hvordan de boslashr sitte For noen vil det vaeligre mest hensiktsmessig aring ha en fast plassering
gjerne paring en ende For andre kan det medfoslashre at den beste strukturen vil vaeligre aring sitte paring en
stol ytterst i en rekke Noen vil grunnet motorisk uro ha utbytte av aring sitte paring gulvet eller
kompensere for uro ved aring laquofikleraquo med noe i haringnden for eksempel et viskelaeligr en ertepose
eller lignende Naringr personalet skal komme med et budskap er det en fordel aring fokusere paring det
som er oppmerksomhetsfremmende og paring aring vaeligre konkret og visualiserende For aring unngaring
misforstaringelser er det lurt at du bruker korte setninger Det vil vaeligre nyttig at personalet obser-
verer barnegruppen fortloslashpende spesielt med henblikk paring det barnet som erfaringsmessig
trenger stoslashtte og oppfoslashlging Det kan vaeligre en utfordring laquoaring leseraquo barnet stoslashtte foslashlge opp og
vaeligre i forkant Personalet som observerer barnet maring ha en avtalt plan B i forkant Hvis barnet
ikke klarer aring konsentrere seg kan den beste loslashsningen vaeligre at en tilbyr handlingsalternativer
men man maring ikke presentere det som et nederlag
26
For aring kompensere for kjernevanskene kan det anbefales foslashlgende tiltaksrekke
Tiltak overfor oppmerksomhetsvansker
bull Gi eacuten beskjed om gangen Gi beskjeder naringr du har blikk-kontakt med barnet
bull Tilpass aktivitetens omfang vanskelighetsgrad og lengden paring oslashkter i lek
samlingsstund lesing bord- og formingsaktiviteter og prosjektarbeid
bull Lag oversiktlige maringl
bull Gi ekstra tid til aring loslashse eller aring bli ferdig med oppgavene i leke- og laeligresituasjoner
bull Bruk positiv oppmerksomhet aktivt og foslashlg barnet tett opp
bull Bruk leker laeligremidler og metoder som er motiverende aring holde paring med slik som
spennende leker spill dataspill boslashker osv
bull Bruk hyppig positive konsekvenser etter gjennomfoslashring av oppgaver
bull Forbered barnet paring det som skal skje ved aring konkretisere med feks dagsplan med bilder
Tiltak overfor impulsivitet og hyperaktivitet
bull Overse avvikende atferd som ikke volder problemer for barnet eller andre
bull Tillat lett grad av uro som smaringfikling kort luftetur eller liten pause ndash under forutsetning av
at det er avtalt paring forharingnd og ikke forstyrrer felles aktiviteter eller blir misbrukt
bull La barnet faring muligheter for aring vaeligre fysisk aktivt foslashr stillesittende aktiviteter Barnet kan
trenge hjelp til aring omstille seg til en rolig aktivitetoslashkt etterparing
bull Ha noen tydelige og klare regler som du vet barnet kjenner til og forstaringr
bull Bruk beloslashnning for oslashnsket atferd og for aring trene impulskontroll
bull Bruk laquolearning by doingraquo - aring laeligre gjennom aktiv handling
bull Skift aktivitet foslashr barnet blir svaeligrt urolig
bull Ha et oversiktlig og godt strukturert miljoslash i barnehagenavdelingen og ute
bull Reduserer ytre forstyrrelser
bull Unngaring situasjoner og aktiviteter som erfaringsmessig forsterker uro og impulsivitet hos
barnet
Tiltak som gjelder motivasjon og humoslashr
bull Bruk mye tid paring det som barnet mestrer og er god til
bull Ta utgangspunkt i barnets interesser motivasjon og behov
bull La barnet faring velge aktiviteter og vaeligr opptatt av hva barnet er interessert i
bull Tilby personlig oppfoslashlging naringr det er mulig
bull Samarbeid med barnet om regler og konsekvenser forstaringr barnet hensikten med
reglene og konsekvensene Opplever hunhan disse som nyttige Har barnet
gode forslag til forbedring
bull Konsekvenser maring gis raskere og mer umiddelbart enn overfor andre barn
bull Konsekvenser maring komme oftere enn hva som er vanlig for andre barn
bull Gi rikelig med stoslashtte og oppmuntring og paringpek fremgang for barnet
bull Bruk beloslashnningssystemer som du gjerne samarbeider med barnet om aring utforme
slik som valg av maringlatferd og konsekvenser
bull Beloslashnning maring ofte vaeligre tydeligere for barn
med ADHD enn for andre barn
27
bull Beloslashnningen boslashr forandres oftere enn hva
som er vanlig for andre barn
bull Aksepter og ta hensyn til at yteevnen til
barnet ofte varierer
bull Ha smaring og oversiktlige maringlsettinger
med hyppige beloslashnninger
bull Aring laeligre utvikling av emosjonell kontroll og
konfliktloslashsning sammen med sosial
ferdighetstrening
bull Avvent situasjoner og kom tilbake til barnet paring et
senere tidspunkt hvis hanhun laquolaringserraquo seg for aring
unngaring unoslashdige konflikter og maktkamper
bull Reduser tidspress og stress
bull Bruk alternative aktiviteter i laeligringen slik som praktiske gjoslashremaringl
bull Ha forstaringelse for barnets styrker og funksjonsvansker frem det positive og
hjelp hamhenne til aring unngaring aring oppfatte seg som lat eller slem
Les i boken Barn med ADHD i barnehagen om hvordan det pedagogiske personalet har
tilrettelagt barnehagetilbud for fire barn med ADHD ndash Sander Kari Petter og Andrus
Side 153-192
FOKUS PAring GLIMT AV FREMGANG
I arbeidet med foslashrskolebarn med ADHD blir det som regel gode og mindre gode dager Det er
helt vanlig at det pedagogiske personalet blir forvirret over at de i noen perioder lykkes med
tiltakene og at barnet viser god utvikling ndash for saring plutselig aring observere en tilbakegang hvor alt
rundt barnet blir kaotisk og vanskelig Det er lett aring forstaring at de voksne i slike tilfeller foslashler seg
mislykket og har lyst til aring gi opp
Dersom man velger aring fokusere paring hvert glimt av fremgang vil det kunne oslashke motivasjonen
i det videre arbeidet og tro paring egen kompetanse De voksne kan stoslashtte og oppmuntre hver-
andre og sammen observere barnet noslashyere og analysere miljoslashbetingelser som utloslashser pro-
blematferden De kan ogsaring sammen vurdere andre maringter aring moslashte barnet paring Hvis utfordringen
likevel oppleves for stor anbefales det aring soslashke profesjonell hjelp fra andre instanser
Aller viktigst ikke gi opp
laquoNaring var du skikkelig
flink Du klarte aring bli
ferdig og tegningen
var fin Kariraquo
28
KAPITTEL 5 SAMARBEID
Samarbeid med foreldre til barn med ADHD Daglig prat paringlagte foreldresamtaler
og den alvorlige samtalen
Samarbeid med andre instanser kommunale fylkeskommunale og statlige tjenester
Ansvarsgrupper og familieprogrammer
SAMARBEID MED FORELDRE TIL BARN MED ADHD
Barnehageloven fastslaringr at barnehagetilbudet skal utformes i naeligr forstaringelse og naeligrt sam-
arbeid med barnas hjem Den daglige praten med foreldrene har en avgjoslashrende betydning
for aring skape en god relasjon og et godt og trygt samarbeid Det er viktig for kommunikasjonen
mellom barnet og foreldrene at foreldrene faringr god innsikt i barnehagens aktiviteter Foreldrene
faringr ogsaring bedre forstaringelse av hva som forventes av dem og hvorfor det er viktig at de involve-
rer seg Samarbeid med foreldre er saeligrdeles viktig i familier som av ulike grunner sliter eller
naringr barn ikke trives og utvikler seg som forventet
Barn med ADHD kan oppfoslashre seg forskjellig hjemme og i barnehagen slik at foreldre og
det pedagogiske personalet vurderer atferdsmessige utfordringer ulikt Det kan blant annet
skyldes at barn blir oppfattet utfordret og stoslashttet paring en annen maringte hjemme enn i barneha-
gen i tillegg kan barna ha utfordringer med aring fungere godt i store grupper I slike tilfeller kan
samarbeid oppleves vanskelig Her er det viktig aring huske at alle foreldre oslashnsker barnet sitt det
beste og gjoslashr saring godt de kan Veiledning fra det pedagogiske personalet eller andre kan vaeligre
noslashdvendig i slike tilfeller Generelt boslashr det legges vekt paring hvordan man kan skape en god rela-
sjon gjennom et systematisk foreldresamarbeid daglig prat paringlagte samtaler med foreldrene
og de alvorlige foreldresamtalene hvor pedagogen har forberedt og planlagt aring presentere et
alvorlig budskap for foreldrene ved bekymring for et barns utvikling
Den paringlagte foreldresamtalen er for alle foreldre skjer vanligvis to ganger i aringret og egner seg
best for temaer knyttet til trivsel og utvikling Mange barnehager har utarbeidet faste skjemaer
for samtalene De foslashrste samtalene boslashr i stoslashrst mulig grad omhandle laquoufarligeraquo temaer men
hvis pedagogisk leder er bekymret for et barn maring dette tas opp med foreldrene paring et tidlig
tidspunkt Personalet er avhengig av foreldrenes kunnskap erfaringer og meninger for aring tilret-
29
telegge godt for barnet i barnehagen
Det maring vises tydelig i samtalen at
foreldrenes informasjon og menin-
ger er viktige og oslashnsket Foreldrene
kjenner barnet best og vet mye om
hva barnet liker aring gjoslashre og hva de
kan Pedagogen boslashr oppfordre til at
foreldre forteller og stiller sposlashrsmaringl
og pedagogen boslashr stille sposlashrsmaringl
tilbake ndash slik dialog fremmer samar-
beid Alle foreldresamtaler boslashr vaeligre
godt planlagt og ha et maringl Sakslisten
boslashr vaeligre kort Det boslashr vaeligre satt av
5-10 minutter til etterarbeid i form av
en evaluering
Den alvorlige samtalen boslashr om mulig avventes til pedagogen kjenner barnet godt og har
samlet tilstrekkelig informasjon Erfaringen er ogsaring at den alvorlige samtalen blir mindre
vanskelig naringr personalet og foreldrene har en god relasjon og naringr personalet kan avgrense
og konkretisere problemet Det kan vaeligre fornuftig at pedagogen gjerne sammen med en
kollega laquorydder hodetraquo for forstyrrende tanker og foslashlelser foslashr samtalen Man kan ogsaring ha en
kollega med som observatoslashr eller samarbeidspartner for videre arbeid etter moslashtet
Pedagogen har selv ansvar for aring soslashke hjelp
ogsaring for andre faktorer knyttet til samtalen
slik som frykt for reaksjoner forberedende
rollespill veiledning ol
Foreldre trenger gjerne tid til aring laquofordoslashyeraquo et
alvorlig budskap og boslashr derfor forberedes paring
bekymringen i god tid foslashr den alvorlige sam-
talen skal finne sted Temaet boslashr vaeligre kjent
fra den daglige praten og de paringlagte foreldre-
samtalene Foreldre boslashr ogsaring faring tid til aring bli bevisst egne observasjoner og vurderinger
Det er alltid barnets situasjon i barnehagen som skal vaeligre i fokus Det er viktig aring vaeligre fakta-
orientert og konkret og aring unngaring aring uttrykke seg unoslashdig urovekkende om barnets atferd Det er
stor forskjell paring utsagnet laquoPetter viser ofte aggressive tendenserraquo og laquoPetter blir ofte sint paring
andre barn naringr de leker i sandkassen og det hender at han slaringr og kaster sand paring de andreraquo
Ved aring beskrive problemet konkret slik som aring vise til observasjoner som er foretatt i en bestemt
situasjon vil man langt paring vei unngaring sposlashrsmaringl om skyld Slik kan man legge premisser for et
godt samarbeid
Les mer om foreldresamarbeid i kap 5 i boken Barn med ADHD i barnehagen
laquoPetter blir ofte sint paring andre
barn naringr de leker i sandkassen
og det hender han slaringr og kaster
sand paring de andreraquo
30
SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER
I rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fremheves betydningen av tverrfaglighet og
helhetlig tenkning naringr det gjelder barn med saeligrlige behov De ulike hjelpeinstansene innehar
ulik kompetanse og ser derfor problemene fra ulike vinkler som samlet sett kan gi et helhetlig
bilde Derfor vil barnehagene ha god nytte av samarbeidet Kommunale og statlige tjenester
som barnehagen kan ha nytte av aring samarbeide med kan deles inn paring foslashlgende maringte
Kommunale tjenester skolen pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) helsestasjonstjenesten
fastlegen og barneverntjenesten (BVT)
Fylkeskommunale og statlige tjenester barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) statlig
spesialpedagogisk stoslashttesystem (Statped) og habiliteringstjenesten (HAB)
Noen helseforetak har utarbeidet retningslinjer materiell og manualer som viser de ulike
aktoslashrenes arbeidsoppgaver Se wwwADHD-behandlingslinjeno
Ansvarsgrupper
For aring kunne samordne enkelttiltakene og gi et helhetlig tilbud til barnet og familien etableres
ofte en ansvarsgruppe der flere hjelpeinstanser deltar Det boslashr avklares hvem som har
koordinerings- og oppfoslashlgingsansvar for hver enkelt sak Hvis ansvarsgruppen vurderer at
barnet har langvarige og sammensatte behov for omfattende hjelp skal det utarbeides en
individuell plan
Familieprogrammer
Atferdsrettede opplaeligringsprogrammer kan redusere symptomer og forebygge uheldig
utvikling saeligrlig hos foslashrskolebarn Det varierer hva slags programmer den enkelte kommune
tilbyr og noen tilbys i tillegg hos BUP Noen av programmene som kan vaeligre aktuelle er
bull COS (Circle of Security ndash foreldreveiledningskurs)
bull DUAring (De utrolige aringrene)
bull PMTO (Parent Management Training ndash Oregon)
bull TIBIR (Tidlig innsats for barn i risiko)
Les mer om samarbeid med andre instanser i kap 7 i boken Barn med ADHD i barnehagen
31
KILDER
Aase H Biele G Borge T Furu K Gustavson K Karlstad Oslash Reichborn-Kjennerud T
Rohrer-Baumgartner N og Oslashrstavik R 2016 ADHD i Norge En statusrapport Rapport 20164
Oslo Folkehelseinsituttet Hentet fra wwwfhinoglobalassetsdokumenterfilerrapporter
adhd_i_norgepdf
Ervik SN 2004 Urolige smaringbarn - en veileder Oslo Nasjonalt kompetansesenter for ADHD
TS og narkolepsi
Hafsmo OR Haugland Y Larsen K og Tangen R 2016 Tidlig identifisering og tilrettelegging
for barn med ADHD-liknende atferd i barnehagen Prosjektrapport Oslo Statped og Regional
kompetansetjeneste for autisme ADHD Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Soslashr-Oslashst
Hentet fra wwwstatpednoglobalassetslaringsressursdokumenterhefterrapport_adhd_
barnehagepdf
Haugland Y og Tangen R 2012 Barn med ADHD i barnehagen Tilrettelegging for trivsel lek og
laeligring Oslo Kommuneforlaget AS
Lekhal R Zachrisson H D Solheim E Moser T og Drugli M B 2016 Betydningen av kvalitet i
barnehagen Oslo Gyldendal norsk forlag
Moslashrland B (red) 2016 Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen Oslo
Kunnskapsdepartementet Hentet fra httpswwwregjeringennoglobalassetsuploadkd
vedleggbarnehagertemahefteom_barn_med_nedsatt_funksjonsevne_i_barnehagenpdf
Pape K 2013 Fra plan til praksis Oslo Kommuneforlaget AS
Rapport 20102011 Vurdering av verktoslashy som brukes til aring kartlegge barns spraringk i norske
barnehager Oslo Kunnskapsdepartementet
httpswwwregjeringennonodokumenterrapport-vurdering-av-verktoy-som-brukes-
id667311
Statped 2016 Fokus paring tidlig innsats Hentet fra
wwwstatpednofagomrader-og-laringsressurserfinn-laringsressurs
sammensatte-larevanskerFokus-pa-tidlig-innsatsfokus-pa-tidlig-innsats2
32
ADHD Norge er en landsdekkende frivillig organisasjon som arbeider
for mennesker med ADHD og deres paringroslashrende
ADHD Norges visjon er et godt liv for alle med ADHD
Varingre grunnleggende verdier er inkludering mestring
aringpenhet og likeverd
3
Kapittel 1 Hva er ADHD s 4
Kapittel 2 Tilleggsvansker s 10
Kapittel 3 Kartlegging og observasjon s 15
Kapittel 4 Tilrettelegging s 20
Kapittel 5 Samarbeid s 28
Kilder s 31
INNHOLD
Sitatene er hentet fra boken Barn med ADHD i barnehagen Tilrettelegging for trivsel lek og laeligring av Yuliya Haugland og Rita Tangen
4
KAPITTEL 1
HVA ER ADHD
Definisjon symptomer og atferdstrekk
Attention DeficitHyperactivity Disorder (ADHD) er en nevrobiologisk
utviklingsforstyrrelse som paringvirker kognitive emosjonelle og sosiale funksjoner
De tre undergruppene av ADHD
1) ADHD kombinert type
2) ADHD uoppmerksom type
3) ADHD hyperaktiv og impulsiv type
Spedbarnsmaringbarn med ADHD Foslashdes med saringrbarhet i evne til aring regulere
foslashlelser oppmerksomhet sansebearbeiding og motorikk
Selvregulering og motivasjonelle forhold
Nevropsykologisk aringrsaksmodell
DEFINISJON SYMPTOMER OG ATFERDSTREKK
ADHD er forkorting for Attention-DeficitHyperactivity Disorder ADHD er en nevrobiologisk
utviklingsforstyrrelse med uttalt konsentrasjonssvikt uro rastloslashshet og impulsivitet De fleste
som faringr en ADHD-diagnose faringr denne i tidlig skolealder etter at symptomene har vaeligrt til
stede noen aringr Totalforekomsten for ADHD i Norge er i dag 3
For aring sikre optimal utvikling
hos barn med ADHD-sympto-
mer skal barnehagen kunne
tilpasse pedagogikken etter
disse barnas funksjonsni-
varing Det krever systemiske
kunnskaper om god kvalitet i
barnehagen samt kunnskaper
om barnet om diagnose og
om funksjonssvikten som
symptomene medfoslashrer i
dagliglivet
laquoMed sin faglige kunnskap bidrar pedagogen
til aring fortolke og forstaring hvordan barnehagen
kan ivareta hele barnet i lek sosialt samspill
omsorg og laeligring Her er det viktig med infor-
masjon om hva ADHD er ndash og ikke er ndash og om
tilleggsvansker utfordringer og loslashs ningerraquo
5
Symptomer ved ADHD kan imidlertid likne normale utviklingstrekk i foslashrskolealder Uro trass
og sinne er for eksempel helt vanlig i to-trearingrsalder Symptomer kan ogsaring skyldes andre
faktorer saring det er derfor viktig aring observere og kartlegge hyppighet og intensitet av sympto-
mer Erfaringen er at selv om jenter og gutter har de samme kjernesymptomer paring ADHD og
tilfredsstiller kriteriene for diagnosen kan symptomene komme til uttrykk ved ulik atferd
Gutter er ofte mer hyperaktive og aggressive mens jenter kan virke mer innadvendte og
sjenerte Her har innsikt i de enkelte undergrupper av ADHD stor verdi For eksempel medfoslashrer
ADHD uoppmerksom type ofte en annen atferd enn synlig hyperaktivitet Disse barna er gjer-
ne stille og droslashmmende og kan lett falle under laquoradarenraquo Det er viktig aring understreke at man
ogsaring finner gutter i gruppen ADHD uoppmerksom type
TRE UNDERGRUPPER AV ADHD
ADHD hovedsaklig kombinert type Symptomkriterier paring baringde oppmerksomhetsvansker
hyperaktivitet og impulsivitet De fleste som har ADHD finner vi i denne gruppen Siden barn
med denne type kan ha vansker paring flere ulike omraringder er systematisk tilrettelegging for den
enkelte spesielt viktig
Dette er generelle trekk ved de tre typer av ADHD Forskning viser at alle tre typer ogsaring
forekommer i foslashrskolealder men at fordelingen av de enkelte typer ADHD i foslashrskolealder
skiller seg fra fordelingen i skolealder De fleste foslashrskolebarn med ADHD har hyperaktiv og
impulsiv type I denne alderen har oppmerksomhetsvansker ennaring ikke blitt synlige siden
hverdagen i barnehagen i stor grad preges av ulike former for lek Skolens organiserte og noslashye
strukturerte timer utfordrer barnas evne til oppmerksomhet i mye stoslashrre grad
Siden ADHD-symptomer kan forveksles med normale utviklingstrekk eller med andre aringrsaks-
forhold er det et sett av kriterier som skal vaeligre oppfylt Symptomene skal ha vaeligrt til stede foslashr
fylte 12 aringr ha vart i minst seks maringneder og ha negativ innvirkning paring flere arenaer for eksem-
pel baringde hjemme og i barnehagen For at ADHD-diagnosen skal kunne stilles maring sympto-
mene foslashre til en funksjonsnedsettelse i hverdagen Det er to diagnosemanualer som benyttes
i utredningsprosess for baringde barn og voksne den amerikanske diagnosemanualen DSM-V
(betegnes ADHD) og den europeiske manualen ICD-10 (betegnes Hyperkinetisk forstyrrelse)
ADHD hovedsaklig uoppmerksom type Symptomkriterier paring oppmerksomhetsvansker er
til stede men ikke kriterier paring hyperaktivitet eller impulsivitet Denne typen er ofte vanskelig
aring oppdage hos barn og de faringr gjerne ADHD-diagnose mye senere De kan vaeligre sjenerte og
er ofte mer preget av tilbaketrekning angst tristhet negativt selvbilde og apati De misliker
sterkt fokus paring egen person i forsamlinger De er ofte dagdroslashmmere kan virke initiativloslashse og
har nedsatt tempo for bearbeiding av informasjon Noen kan vaeligre engstelige og er avhengige
av trygge voksne rundt seg
6
Oppmerksomhetsvansker (ADHD-rela-
tert atferd 3-6 aringr i sammenlikning med
jevnaldrende)
bull Lett distraherbar
bull Er lite oppmerksom paring detaljer
bull Hoslashrer ikke etter hva som sies
er i egne tanker
bull Fullfoslashrer ikke aktiviteter mister inter-
essen men god konsentrasjonsevne
paring omraringder som interesserer
bull Unngaringr aktiviteter som krever
ro og konsentrasjon
bull Mister ogeller glemmer lett
klaeligr og gjenstander
bull Soslashker umiddelbar eller rask
beloslashnningrespons
ADHD hovedsaklig hyperaktiv og
impulsiv type Symptomkriterier paring
hyperaktivitet og impulsivitet er til stede
men ikke kriterier paring oppmerksomhets-
vansker Naringr oppgaver interesserer kan
aktiviteten vaeligre normal i lengre perioder
Hyperaktivitet (ADHD-relatert atferd 3-6 aringr i
sammenlikning med jevnaldrende)
bull Fremtrer som laquodrevet av motorraquo
bull Har et saeligrlig hoslashyt aktivitetsnivaring
bull Er stadig urolig oppjaget kan ikke
sitte stille (har laquolopperraquo i blodet)
bull Beveger noe konstant noe paring kroppen
laquogaringrraquo hele tiden Tendensen oslashker med
manglende interesse og kjedsomhet
bull Er flakkende gir lite stabil oslashyekontakt
bull Klatrer i alt som kan klatres i
bull Plukkerfikler paring laquoalt og ingentingraquo
bull Er uvanlig braringkete under lek
bull Snakker overdrevent mye
bull Kan ta varinggale sjanser
7
Impulsivitet (ADHD-relatert atferd 3-6 aringr i sammenlikning
med jevnaldrende)
bull Reagerer svaeligrt impulsivt
tenker ikke foslashr de handler
bull Blir lett avledet
bull Avbryter andres lek trenger seg paring
bull Klarer ikke aring vente paring tur buser ut
bull Snakker laquoi munnen paring andreraquo
bull Kan ikke spare eller gjemme paring noe
bull Skifter fra eacuten uferdig aktivitet til en annen
begynner stadig paring noe nytt
SPEDBARN OG SMAringBARN MED ADHD
Hypotesen er at barnet foslashdes med en saringrbarhet i sin evne til aring regulere emosjonell tilstand opp-
merksomhet sansebearbeiding og motorikk Det vil si at barn med ADHD har vansker med hjernens
selvreguleringsfunksjoner noe som uttrykkes i forskjellige former for rytme- og reguleringsvansker
hos spedbarn og smaringbarn Nyere forskning antyder imidlertid at det er mulig aring paringvirke utviklingen
av disse hjernefunksjonene hvis tilstrekkelig maringlrettede og spesialiserte pedagogiske intervensjoner
skjer overfor barnet i tidlig alder
Dette er atferdstrekk man kan foslashlge ekstra godt med paring hos spedbarn
bull Barn som har vansker med aring regulere soslashvn og varingkenhet
bull Barn med kolikk
bull Barn med spiseproblemer
bull Barn som er mye urolige om natten og generelt urolige barn
bull Barn som flytter seg fra eacuten aktivitet til en annen uten aring gjoslashre seg ferdig
bull Barn som ikke vil sitte paring fanget og kose
bull Barn som ikke studerer en leke ved aring snu og vende paring den
bull Barn som ikke klarer aring rette oppmerksomheten paring bilder i boslashker over en tid
De fleste spedbarn vil vise ett eller flere av disse trekkene til tider Naringr denne atferden ikke endres
ved modning er det grunn til aring vaeligre oppmerksom
Videre anbefales det at man blir ekstra oppmerksomme naringr barnet i to- til trearingrsalderen viser
foslashlgende ADHD-relaterte vansker
bull Er uroligaktiv sover lite er morgenfugl vil ikke sitte ved matbordet vil ikke spise har
vanskelig for aring skjoslashnne grenser hoslashrer ikke etter vil ikke samarbeide plukker paring alt
bull Er sen treg i bevegelsene sover mye sitter ved matbordet og glemmer aring spise
deltar ikke i samspill graringter ofte
bull Vandrer fra det ene til det andre
bull Finner ingen leker som fenger Toslashmmer lekekassa og laquoskannerraquo leker
laquoBra gjort smiler
assistenten Hun husker aring
rose Sander baringde naringr han
sposlashr om hjelp selv og naringr
han hjelper andreraquo
8
bull Har liten utholdenhet i leke-lesesituasjoner
bull Synes ikke aring hoslashre etter og har problemer med aring foslashlge instruksjoner
bull Flytter seg fra aktivitet til aktivitet uten aring gjoslashre seg ferdig
bull Har vansker i samlingsstunder i barnehagen
bull Har problemer med aring organisere egne aktiviteter
bull Unngaringr eller misliker oppgaver som krever oppmerksomhet over tid
Fra cirka trearingrsalderen begynner som nevnt ADHD-relatert atferd foslashrst aring vise seg tydeligst paring
omraringdene hyperaktivitet og impulsivitet mens oppmerksomhetsvansker ofte blir synligere i
skolealder
SELVREGULERING OG MOTIVASJONELLE FORHOLD
Det finnes to velaksepterte nevropsykologiske modeller som forsoslashker aring forklare ADHD Den
ene fokuserer paring vansker med selvregulering og den andre paring motivasjonelle forhold Flere
studier av foslashrskolebarn med ADHD viser at de sammenliknet med jevnaldrende har vansker
baringde med selvregulering og motivasjon
Svikt ved selvreguleringsfunksjoner hos foslashrskolebarn med ADHD bidrar til at de faringr pro-
blemer med aring organisere livet sitt og med relasjoner til andre mennesker Ulike begreper
beskriver ulike sider av selvregulerende funksjoner slik som hemning av impulser kontroll
av foslashlelsesreaksjoner arbeidsminne indre spraringk planlegging organisering initiativ problem-
loslashsning overvaringking og korrigering av egen
atferd Vansker med disse funksjonene
betyr i praksis at barna kan ha vansker med
aktiviteter og oppgaver der de maring organi-
sere oppmerksomhet og med aring styre hva
interessen skal rettes mot og opprettholde
fokus I tillegg strever mange med forstaringelse
av tid Beskjed om at laquoleken slutter om fem
minutterraquo eller laquodu kan fortsette aring leke med
bilbanen i morgenraquo har ofte liten eller ingen
betydning for barn med ADHD
Motivasjonelle forhold Ifoslashlge modellen er
barn med ADHD svaeligrt avhengig av mot- i-
vasjon og forsterkninger som gis paring deres
atferd Forsterkninger kan vaeligre baringde positive og negative Forsterkere ndash eller konsekvenser
som handlinger faringr ndash kan vaeligre en tilbakemelding oppmuntring beloslashnning irettesettelse
fratakelse av goder mestringsfoslashlelse eller foslashlelse av nederlag Atferd kan variere mye fra eacuten
oppgave til en annen avhengig av slike forsterkningsfaktorer Barna kan prestere like bra som
andre barn naringr de er motivert for en oppgave eller selv har valgt aring gjoslashre den De presterer
ogsaring bra naringr de faringr hyppige tilbakemeldinger underveis og beloslashnninger for aring utfoslashre oppgaven
laquoSiden Star Wars romskip og
romvesener er blant Petters
yndlingstema ville hun bruke
det for aring fremme hans
motivasjon og engasjementraquo
9
Ved oppgaver der forsterkninger forekommer sjelden kan barna vise en atferd preget av uro
og uoppmerksomhet
En fin illustrasjon paring underliggende motivasjonelle forhold er at barn med ADHD kan naringr de
vil men ikke naringr de ikke vil Det fungerer derfor daringrlig aring formane et barn med ADHD til laquoaring ta
seg sammenraquo fordi de laquokan naringr de vilraquo for selv om de vet hva de skal gjoslashre faringr de ikke alltid
gjort det naringr det kreves
10
KAPITTEL 2 TILLEGGSVANSKER
ADHD og tilleggsvansker i foslashrskolealder Forskning viser at 70-75 av barn med
ADHD har minst eacuten tilleggsvanske
De enkelte tilleggsvanskene Generelle og spesifikke laeligrevansker atferdsforstyrrelser
emosjonelle vansker soslashvnforstyrrelser motoriske koordinasjonsforstyrrelser vansker med
sosial fungering og ticsTourettes syndrom og autismespekterforstyrrelse
laquoESSENCEraquo Flere typer nevrologiske forstyrrelser hos foslashrskolebarn som har en del
felles symptomer og som ofte kan opptre samtidig
ADHD OG TILLEGGSVANSKER I FOslashRSKOLEALDER
De fleste barn med ADHD strever ogsaring paring andre omraringder To av tre barn med ADHD oppfyller
kriteriene for minst eacuten tilleggsvanske Dette kalles for komorbide tilstander Jo tidligere ADHD-
symptomene viser seg og jo alvorligere grad av ADHD desto stoslashrre er sannsynligheten for
at andre forstyrrelser ogsaring er til stede Innsikt i disse tilleggsvanskene ved ADHD kan hjelpe
barnehagepersonalet til aring foreta noslashyere observasjoner av barn med mistanke om ADHD og
oppdage symptomer paring ADHD i kombinasjon med flere vansker
De vanligste tilleggsvansker er
bull Generelle ogeller spesifikke laeligrevansker
bull Atferdsforstyrrelser
bull Emosjonelle vansker
bull Soslashvnforstyrrelser
bull Motoriske koordinasjonsforstyrrelser
bull Vansker med sosial fungering
bull TicsTourettes syndrom
bull Autismespekterforstyrrelse
Vi presiserer at diagnosene nevnt over har en del felles symptomer som ofte kan opptre
samtidig i foslashrskolealder Det er heller ikke barnehagepersonalets oppgave aring diagnostisere
barnet Det viktigste (igjen) er at problemene oppdages settes ord paring og at barnet faringr
noslashdvendig hjelp og tilrettelegging i barnehagehverdagen
11
DE ENKELTE TILLEGGSVANSKENE
Generelle ogeller spesifikke laeligrevansker Generelle laeligrevansker handler om vansker som
gjelder hele evneomraringdet Basiskompetansen kan vaeligre lav sammenlignet med jevnaldrende
uten at man finner klare aringrsaker til hvorfor Spesifikke laeligrevansker kan vaeligre lese- og skrive-
vansker dysleksi dyskalkuli eller spesifikke spraringkvansker
Spraringkforstyrrelser og andre utviklingsforstyrrelser var registrert hos 25 av barn og unge
med ADHD-diagnose i alderen 6-17 aringr Det er derfor viktig at barnehagepersonell har et
aringrvaringkent oslashye paring det enkeltes barn spraringkutvikling
Spesifikke spraringkvansker Arter seg forskjellig hos barn og kan deles inn i tre kategorier
1) Ekspressive vansker (utfordring med aring uttrykke seg)
2) Kombinasjon av ekspressive og reseptive vansker (aring forstaring hva andre sier)
3) Fonologiske vansker (strever med aring produsere spraringklyder)
Konkrete kjennetegn paring spraringkvansker hos barn kan vaeligre
bull Tidlige kjennetegn barnet laquobablerraquo lite snakker lite eller har utydelig uttale
bull Har faring setninger paring mer enn to eller tre ord
bull Laeligrer faring nye ord eller glemmer ord det hoslashrer ofte
bull Oppfatter ikke beskjeder
bull Forstaringr ikke reglene i lek spill og aktiviteter
bull Viser liten interesse for boslashker og bli lest for
bull Strever med oppmerksomhet og utholdenhet i situasjoner som krever spraringk
bull Rigid og lite fleksibel (holder seg til det de kan)
bull Noen viser liten interesse for sosialt samspill med andre barn og leker gjerne med yngre
barn som er paring det samme spraringklige nivaring
bull Kommer lett i konflikt med andre barn eller trekker seg unna (naringr de skjoslashnner at de ikke
har spraringk til aring laquovinneraquo diskusjonen)
bull Stiller faring sposlashrsmaringl
Atferdsforstyrrelser I forskning skilles det mellom grader av atferdsvansker For eksempel
lett grad av atferdsvansker kalles ofte for disiplinvansker og er ingen diagnose Disse barna
har ikke truende eller skremmende atferd men er mer til irritasjon ved aring toslashyse tulle og vaeligre
grenseutproslashvende
Moderat og alvorlig grad av atferdsproblemer er mer enn disiplinvansker og atferdsforstyrrelser
som diagnose er delt i to diagnosegrupper
1) Opposisjonell atferdsforstyrrelse eller trasslidelse1 Kjennetegnes ved raseriutbrudd
kverulering naeligrtagenhet irritasjon hevngjerrighet ogeller ondskapsfullhet Barnet mister
ofte besinnelsen viser provoserende atferd nekter aring adlyde krav og legger ofte skylden for
egne feil og oppfoslashrsel paring andre
1 OppositionalDefiantDisorderndashODD
12
2) Alvorlig atferdsforstyrrelse2 Knyttet til aggresjon rettet mot mennesker og dyr oslashdeleggel-
se av inventar stjeling og alvorlig regelbrudd Barna mobber truer eller ydmyker ofte andre
starter slagsmaringl og bruker ting som gjoslashr fysisk skade paring andre Jenter har lavere forekomst av
atferdsforstyrrelser enn gutter
Emosjonelle vansker Omfatter angst og depresjon Angst i form av aring bli skilt fra mor og far
(separasjonsangst) angst for sosiale situasjoner (sosial angst) gjennomgripende angst som
preger hele hverdagen (generalisert angst) sterk angst som kommer i anfall (panikkangst) og
angst for objekter og situasjoner (fobier) Depresjon kan komme til utrykk som nedstemthet
tristhet mangel paring glede og energi og tap av interesse for aktiviteter som barnet tidligere var
engasjert i Dette kan foslashlges av nedsatt eller oslashkt matlyst soslashvnvansker og generell tretthet
Barnet kan ofte virke urolig og ukonsentrert og mange kan bli aggressive og svaeligrt irritable
Soslashvnforstyrrelser Er relativt vanlig i foslashrskolealder og som oftest er det forbigaringende Men over
halvparten av barn med ADHD viser soslashvnvansker allerede i spedbarnsalder Mange foreldre
forteller at deres foslashrskolebarn med ADHD ikke vil legge seg om kvelden og har store innsov-
ningsvansker Naringr de endelig etter mye om og men har faringtt barnet i seng kan det ta to-tre
timer foslashr barnet sovner
2 Conduct Disorder ndash CD
13
Motoriske koordinasjonsforstyrrelser Finmotoriske vansker kan vise seg i aktiviteter som
tre perler klippe fargelegge innenfor en strek eller foslashre en blyantstrek gjennom en labyrint
Haringndskrift og tegning er ofte mer umodent og det kan vises stoslashrre langsomhet og stoslashrre
variasjon i reaksjonsmoslashnster enn hos andre barn Grovmotoriske vansker kan vises ved aktivi-
teter som aring hinke hoppe balansere kaste eller ta imot ball sykle og garing paring ski
Vansker med sosial fungering Barn med ADHD strever ofte med aring forholde seg til venner
noe som kan foslashre til at de blir utestengt eller oversett Samspillsproblemer kan ogsaring virke
negativt inn paring relasjonen mellom foreldre og barn saeligrlig dersom foreldrene selv har ADHD-
symptomer Disse familiene strever mer enn andre og behovet for veiledning kan vaeligre stort
Det aring ha et godt forhold til venner og familie har stor betydning for hvordan det garingr med barn
med ADHD
TicsTourettes syndrom (TS) Tics er plut-
selige raske og ufrivillige bevegelser lyder
eller utsagn som kommer uventet eller ute
av en sammenheng Deles i motoriske tics
(fysiske bevegelser i ansikt eller kropp) og
vokale tics (lyder ord og uttrykk) TS er eacuten
av flere ticsforstyrrelser der flere motoriske
tics og minst ett vokalt tics er til stede
Autismespekterforstyrrelser Hos barn og
unge med ADHD er den hyppigst rappor-
terte tilleggslidelsen Aspergers syndrom
Autismespekterforstyrrelser
Autismespekterforstyrrelser er en type utviklingsforstyrrelser som omfatter vansker med
gjensidig sosialt samspill kommunikasjon og repeterende atferd Symptomene ved autisme-
spekterforstyrrelse varierer fra person til person Barneautisme atypisk autisme og Asperger
syndrom er de mest vanlige diagnosene i autismespekteret Hos barn og unge med ADHD er
den hyppigst rapporterte tilleggslidelsen Aspergers syndrom
laquoESSENCEraquo
Professor Chr Gillberg ved Universitetet i Goumlteborg er ledende paring forskning innen barne-
psykiatri Han er skeptisk til bruk av kategoriske diagnoser paring barn under fem aringr Gillberg
mener at siden flere typer nevrologiske forstyrrelser hos foslashrskolebarn har en del felles symp-
tomer som ofte kan opptre samtidig boslashr barna vurderes av flere fagspesialister samtidig
Gillberg samler symptomer paring blant annet ADHD atferdsforstyrrelser Tourettes syndrom
autisme og laeligrevansker under begrepet laquoESSENCEraquo3 - en samling av symptomer innen flere
omraringder foslashr fylte fire aringr
3 Early Symptomatic Syndromes Eliciting Neurodevelopmental Clinical Examinations
laquoNaringr barna skulle fargelegge
fikk Kari en strektegning med det
samme temaet men med faeligrre
detaljer som skulle fargesraquo
14
bull Motoriske forstyrrelser
bull Generell utvikling ndash forsinket
bull Spraringk og kommunikasjon ndash forsinket utvikling
bull Sosial interaksjonkommunikasjonsproblemer
bull Atferdsproblemer
bull Hyperaktivitetimpulsivitet
bull Hypoaktivitet
bull Uoppmerksomhet
bull Soslashvnproblemer
bull Spiseproblemer
Alle barn som viser laquoESSENCEraquo-symptomer har behov for aring bli fulgt opp Flere av diagnose-
ne overlapper mye igjennom livet og er ofte ikke klart adskilt fra hverandre hos barn under
fem aringr Les mer om laquoESSENCEraquo og professor Gillbergs forskning under Gillberg Neuropsychiatry
Centre Sahlgrenska Academy wwwgncguse
15
KAPITTEL 3 KARTLEGGING OG OBSERVASJON
Funksjonell forstaringelse av barns atferd ved ADHD Forstaringelse av at mennesket og
miljoslashomgivelser paringvirker hverandre
Hva er kartlegging og observasjon Strukturerte (planlagte) observasjoner og
ustrukturerte (tilfeldige) observasjoner av barns eller gruppers atferd
Observasjons- og kartleggingsskjemaer i barnehagen Oversikt over pedagogisk
observasjonsmateriell tilgjengelig for barnehager i Norge
FUNKSJONELL FORSTAringELSE AV BARNS ATFERD VED ADHD
For aring kunne lage konkrete maringl og tilrettelegge for god utvikling for enkeltbarn der det er
mistanke om ADHD maring det pedagogiske personalet kunne kartlegge og observere flere aspekt
ved barnets tilvaeligrelse Det innebaeligrer kartlegging av barnets atferd og miljoslashbetingelser
gjennomfoslashring av skriftlige observasjoner og tolking av informasjon paring en profesjonell maringte
Om barnet allerede har en diagnose maring personalet observere for aring kunne evaluere og justere
tiltak
Barnehagepersonalet har en unik mulighet til aring observere barn i naturlige omgivelser og over
tid og til aring kunne sammenlikne enkeltbarns atferd med andre barn i gruppe Her er det viktig
at personalet tar stilling til hvilken forstaringelse av atferd som skal legges til grunn foslashr oppstart av
kartlegging En generell hensiktsmessig forstaringelse av barns atferd er at den er funksjonell for
barnet Det vil si en forstaringelse av hvordan menneske og miljoslashomgivelser paringvirker hverandre
Vi er ikke passive mottakere av inntrykk og paringvirkninger I lys av en funksjonell forstaringelse av
atferd betraktes all menneskelig atferd som laeligrt eller utviklet gjennom erfaring med omgi-
velsene I et slikt bilde har de voksnes respons valg og handlinger stor betydning for barns
atferd spesielt i barnehagen der de tilbringer store deler av dagen
Erfaringen er at naringr barn ikke trives eller utvikler seg paring vanlig maringte maring barnehagepersonalet
arbeide mer systematisk og maringlrettet ndash baringde med aring samle informasjon om barnets fungering
og aring forsterke oslashnsket atferd og minske uoslashnsket atferd gjennom innlaeligring av ulike ferdigheter
hos barnet En god og profesjonell maringte aring gjoslashre dette arbeidet paring er aring vaeligre villig til aring se paring og
ta hensyn til alle betingelsene som paringvirker barnets atferd Det kan vaeligre hendelser som har
16
skjedd det kan vaeligre miljoslashfaktorer i barnets dagligliv og det kan vaeligre reaksjoner som barnet
faringr fra omgivelsene paring sin atferd fra barn og voksne Uansett er observasjon helt noslashdvendig i
dette arbeidet for aring faring et helhetlig bilde av barnets situasjon
HVA ER KARTLEGGING OG OBSERVASJON
Det er flere definisjoner av kartlegging og observasjon I boken Barn med ADHD i barnehagen
viser forfatterne til Kunnskapsdepartementets forstaringelse en form for systematisk observasjon
der man tar utgangspunkt i et kartleggingsverktoslashy
Kartlegging kan betraktes som et samlebegrep for alt man kan gjoslashre for aring finne ut hvor et
enkelt barn staringr i sin utvikling Det kan vaeligre samtale og intervju ulike former for observa-
sjon inkludering av barnet i samspill ved gjennomfoslashring av oppgaver samt ulike former for
screening testing og proslashving En omfattende kartlegging er kun noslashdvendig om barnet viser
store vansker paring ett eller flere omraringder Barnehagen skal ikke utfoslashre oppgaver som screening
testing og proslashving alene men i samarbeid med kommunale tjenester som har kartleggings-
kompetanse slik som PP-tjenesten
Observasjon kan defineres som en form for informasjonsinnhenting Det kan foregaring paring to ulike
maringter ustrukturert eller strukturert Informasjon kan innhentes om barns trivsel i hverdagen
eller for aring oppdage og foslashlge opp barn med saeligrlige behov Observasjon kan ogsaring benyttes til aring
reflektere over egen pedagogisk praksis
17
Ved ustrukturerte observasjoner (ogsaring kalt usystematiske eller tilfeldige) observerer peda-
gogen fortloslashpende barnegruppen eller enkeltbarn under daglige aktiviteter Her har man ikke
klare maringl eller hensikter med observasjonen Samtidig kan informasjon over tid danne grunn-
lag for aring finne et moslashnster i barnets eller gruppens atferd
Ved strukturerte observasjoner (ogsaring kalt systematiske eller planlagte) er kategorier for hva
som skal observeres fastlagt paring forharingnd Maringlet er aring observere saring presist som mulig ut i fra
skjemaets allerede fastlagte kategorier Utfoslashring av screening og testing som en del av kart-
legging krever som nevnt vanligvis utredningskompetanse og foretas sjelden i barnehagen
Siden observasjoner krever mye tid og planlegging er det viktig at man har klart for seg hva
maringlet med observasjonen er hva den skal brukes til hvem som skal observeres og naringr det
skal gjoslashres Noe av hensikten med aring observere kan vaeligre aring bekrefte eller avkrefte noe vi tror aring
oslashke varingr forstaringelse om hva som foregaringr samt aring lete etter muligheter vi ikke har faringtt oslashye paring
OBSERVASJONS- OG KARTLEGGINGSSKJEMAER I BARNEHAGEN
I Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen utgitt av Kunnskapsdeparte-
mentet finnes oversikt over pedagogisk observasjonsmateriell som er tilgjengelig for
barnehager i Norge
Noen eksempler paring observasjonsmateriell i temaheftet
bull Tidlig hjelp til smaring barn Beregnet paring smaring barn i alder null til fem aringr Observasjon av
bevegelsesmotorikk sosiale reaksjoner hoslashrseltale og objektrelasjonerproblemloslashsning
bull Ages amp Stages Questionnaires Screening av grupper for aring foslashlge utvikling fra fire
maringneder til fem aringr Omhandler kommunikasjon motorikk problemloslashsning og sosial
funksjon Foreldre kan delta i utfylling
bull Observasjon og pedagogisk bruk av lek For barn med og uten handikap Hensikten er aring
observere sansemotorikk spraringkbegreper sosialt samspill og konstruksjonsevne
kreativitet
bull Eva-testen Hensikten er aring vurdere toaringringers
spraringkforstaringelse og bruk av spraringket
bull TRAS Tidlig registrering av spraringkutvikling
Beregnet paring alder to til fem aringr Mestring innen
samspill kommunikasjon oppmerksomhet
spraringkforstaringelse spraringklig bevissthet uttale
ordproduksjon og setningsproduksjon
bull Askeladden Spraringkscreeningtest for alder to
til sju aringr Vurdering av spraringkkompetanse innen
objektbenevning artikulasjon fargekunnskap
setningskonstruksjon taktil formoppfatning og
visuelt og auditivt korttidsminne
laquoI fanklubben er det lov aring
velge musikk synge hoslashyt og
danse paring gulvet og benken
Og det er ikke lov aring slaring eller
dytteraquo
18
bull Alle Med For alder ett til seks aringr Dekker utvikling innen spraringk lek sosioemosjonelt
hverdagsaktivitet trivsel og sansemotorikk
bull KALA Kartlegging av lekeatferd
Pedagogisk personale i barnehager benytter seg mye av dette materialet og erfaringen er
at de kan mye om og bruker mye tid paring aring kartlegge og observere barn Samtidig er det store
variasjoner i hvordan observasjonsskjemaene brukes og hvordan resultatene tolkes For aring
kvalitetssikre gjennomfoslashring av observasjon og sikre riktig bruk av kartleggingsverktoslashy
anbefales Kunnskapsdepartementets rapport laquoVurdering av verktoslashy som brukes til aring kartlegge
barns spraringk i norske barnehagerraquo Her finner man gode anbefalinger for hvordan kvaliteten i
kartleggingsarbeid generelt kan sikres
Barn med ADHD kan ofte oppleve nega-
tiv respons paring sin atferd fra omgivelsene
Barnehagepersonell maring derfor vaeligre
oppmerksomme paring at de selv kan ha
negative holdninger overfor enkelte barn
som de ikke er seg saring bevisst men som
barnet likevel kan oppfatte og responde-
re paring I boken Fra plan til praksis finnes
et kartleggingsverktoslashy som har fokus paring
barnehagepersonalets holdninger til barna
samlet sett Her skal alle i personalet ran-
gere barna under groslashnn roslashd blaring sort farge
etter hvor mye kontakt de har med barna
laquoPP-raringdgiveren har observert
at det er situasjons- eller per-
sonavhengig om Andrus faringr
oppleve konsekvenser for sin
positive eller negative atferdraquo
19
daglig og etter hvilke foslashlelser barna fremmer hos den voksne Hvis ett eller flere av barna faringr
mange svarte blaring eller roslashde ruter boslashr dette faring konsekvenser for det videre arbeidet Ved bruk
av dette kartleggingsverktoslashyet kan man enkelt finne hvilke barn som faringr mye oppmerksomhet
og hvilke barn som faringr mindre oppmerksomhet i loslashpet av en dag
Et oslashkende antall kommuner tar i bruk Marte Meo-metoden som et supplement til kartlegging4
Noen pedagoger lager ogsaring egne observasjonsskjemaer hvilket ikke anbefales Det kan vaeligre
utfordrende aring finne klare maringl paring egen haringnd noe som igjen paringvirker tolkning og anvendelse av
resultat
laquoFOKUS PAring TIDLIG INNSATSraquo
Fokus paring tidlig innsats er utarbeidet for barnehagepedagoger og er en laeligringsressurs og et
kartleggingsverktoslashy utarbeidet av Statped Kartleggingsverktoslashyet er utarbeidet for aring avdekke
vansker med konsentrasjon oppmerksomhet kontroll og regulering Selv om verktoslashyet kan gi
en god indikasjon paring om og i hvilken grad et barn strever i barnehagen er det viktig aring presi-
sere at kartleggingen ikke sier noe om hvorfor barnet strever Naringr vi snakker om vansker med
konsentrasjon og oppmerksomhet er dette vansker som er forenlig med diagnosen (www
statpednofagomrader-og-laringsressursersammensatte-larevanskeradhd_fagomrade
ADHD) Likevel er det viktig aring paringpeke at denne type vansker ogsaring kan forekomme som et
resultat av andre ting
Laeligringsressursen inneholder i tillegg informasjon om hvordan man tolker resultatene og
gode forslag om tilrettelegging for barn i barnehager med konsentrasjons- og oppmerksom-
hetsvansker Denne beskrives naeligrmere i kapittel 4 Tilrettelegging Fokus paring tidlig innsats er
tilgjengelig gratis paring statpedno
4 Veiledningsmetode for aring styrke og utvikle samspillet mellom foreldre og barn Maringlet er aring gi hjelp til selvhjelp Se mer info paring wwwmartemeono
20
KAPITTEL 4 TILRETTELEGGING
Prinsipper for oppfoslashlging og tiltak Kunnskap om ADHD og kjennskap til barnet
Kunnskapsbaserte tiltak Tilrettelegging for urolige og ukonsentrerte barn i barnehagen
organisering og voksenrolle
Fokus paring glimt av fremgang Oslashker motivasjonen naringr man opplever tilbakefall av vansker
hos barn som har vist fremgang Ikke gi opp Fokuser paring det positive
PRINSIPPER FOR ARBEIDET MED BARN MED ADHD
De fleste barn med symptomer paring ADHD trenger tilrettelegging i barnehagen Barnehage-
personalet har ansvaret for aring sette maringl gjennomfoslashre tiltak evaluere barnets utvikling og
vurdere om tiltakene virker Dette krever et tett samarbeid mellom barnehage hjem og PPT
Som guiden frem til naring har vist medfoslashrer dette oppgaver som forutsetter kunnskap holdnin-
ger og ferdigheter som er til hjelp for barn med ADHD-symptomer baringde ved lek og laeligring
Foslashlgende prinsipper er viktig for oppfoslashlging og tiltak for barn med ADHD
bull Barn med ADHD er foslashrst og fremst barn og hele mennesker med de samme grunnleg-
gende behov som andre for aring bli verdsatt som den de er bli sett og oppleve mestring
bull De skal moslashte krav grenser og forventninger som andre Samtidig skal barnehagen ha
kunnskap om disse barnas sterke og svake sider og tilpasse barnehagetilbudet til barnas
forutsetninger og muligheter Her er kunnskap av stor betydning
bull Med sin faglige kunnskap bidrar pedagogen til aring fortolke og forstaring hvordan barnehagen
kan ivareta hele barnet i lek sosialt samspill omsorg og laeligring Her er det viktig med
informasjon om hva ADHD er ndash og ikke er ndash samt om tilleggsvansker utfordringer og
loslashsninger
bull Samtidig er det svaeligrt viktig at barnehagepersonell blir kjent med barnet bak diagnosen
ADHD ndash barnets personlighet vaeligremaringte interesser og muligheter og hvordan
omgivelsene paringvirker samspillet med barnet
21
bull Tilnaeligrming til tiltak boslashr vaeligre sammensatt av flere elementer Forskning og erfaring viser
at psykososiale intervensjoner og medisinering har stoslashrst effekt Psykososiale intervensjo-
ner innebaeligrer foreldreveiledning og tilrettelegging i barnehagen for atferdsmodifisering
hvilket boslashr igangsettes foslashr man vurderer utproslashving av medisiner
bull Tiltak boslashr som hovedregel gjennomfoslashres paring flere arenaer samtidig siden effekten av
tiltak i eacuten situasjon ikke noslashdvendigvis passer for andre situasjoner
bull Tiltakene boslashr ha et langsiktig perspektiv Selv om de modnes underveis vil mange ha
behov for tiltak gjennom hele oppveksten ogsaring inn i voksen alder I tillegg er
overgangsfaser ofte saeligrlig saringrbare slik som overgangen fra barnehage til skole
For aring ivareta disse prinsippene er et koordinert samarbeid mellom familien og ulike aktoslashrer i
hjelpeapparatet viktig samtidig som foreldre maring vite hvem i hjelpeapparatet de kan henvende
seg til
KUNNSKAPSBASERTE TILTAK
Barnehagen kan tilrettelegge paring flere gode maringter for barn med ADHD-relatert atferd Man kan
gjoslashre tilpasninger paring avdelingen ogeller i de ulike situasjonene man moslashter daglig Faktorer
for god tilrettelegging i barnehagen er aring ha gode holdninger til barn med spesielle behov
generelt en stabil og samkjoslashrt personalgruppe nok bemanning og kjennskap til kunnskaps-
baserte strategier for utvikling av atferd I tillegg trenger personalet god kunnskap og forstaring-
else av ADHD ha et tett samarbeid med foresatte og tilstrebe en felles forstaringelse av barnets
utfordringer Systemiske faktorer som aring ha tydelige og evaluerbare maringl god kompetanse paring
allmennpedagogisk tilrettelegging kunne gjoslashre gode observasjoner kartlegginger og
tolkninger systematisk gjennomfoslashring og evaluering av tiltak fast veiledning til personale og
gode systemer for henvisning til andre instanser er viktig for barnehagene
Tilrettelegging for urolige og ukonsentrerte barn i barnehagen organisering og voksenrolle
(Hentet fra Fokus paring tidlig innsats)
Maringltidet ndash konsentrasjon og oppmerksomhet Gi maringltidet et innhold og en forutsigbar struk-
tur slik at barnets vansker med kommunikasjon og sosialt samspill kommer mindre til uttrykk
Reflekter i personalgruppen om maringltidet varer for lenge Hvis barnet har problemer med
aring sitte stille etter at det er ferdig med aring spise hvor lenge skal et maringltid da vare Det skaper
forutsigbarhet naringr barna har faste plasser Det viser seg ofte hensiktsmessig at barn med uro
og oppmerksomhetsvansker sitter ved en ende Det boslashr ogsaring vurderes hvilke barn som sitter
sammen og har positiv innvirkning paring hverandre Det er lurt at barnet sitter ved siden av en
voksen slik at den voksne kan vaeligre i beredskap og forebygge Barnet skal ha god nok plass
rundt seg I enkelte tilfeller kan det anbefales at tallerkener og glass er av type laquoanti-skliraquo
Personalet maring reflektere over hvordan man kan hjelpe barn med oppmerksomhetsvansker aring
holde traringden i samtaler som foregaringr under maringltidene
22
Aktivitetsoverganger ndash avgrensning og oppfoslashlging Overgangene handler om aring laquolanderaquo
eller avslutte en aktivitet og komme i gang med en annen aktivitet Disse situasjonene kan
vaeligre kaotiske For barn som har manglende impulskontroll hoslashyt aktivitetsnivaring konsentra-
sjons- og oppmerksomhetsvansker kan overganger ofte foslashre til konfliktsituasjoner Det kan
vaeligre utfordrende aring ivareta barna paring en god maringte gjennom en situasjon som kan vaeligre kaotisk
stoslashyende og uoversiktlig Noen barn trenger flere og hyppige forberedelser for aring avslutte Ved
aktiviteter som interesserer kan barna virke overfokusert og de kan vaeligre utilgjengelig for
impulser utenfra og nye felles beskjeder Tidsbegrepet kan vaeligre vanskelig saring her gjelder det
aring visualisere tiden Personalet maring forberede barna paring overganger og hjelpe til med aring skape en
oversikt Muntlig beskjed sammen med visuell stoslashtte kan vaeligre et godt tiltak men en maring da
forsikre seg om at man har barnas oppmerksomhet
I overgangssituasjoner vil det ofte oppstaring venting Det er viktig at personalet tilstreber at barn
med hoslashyt aktivitetsnivaring i minst mulig grad har ventetid Man kan fylle laquoventetidenraquo med et
konkret gjoslashremaringl eller en planlagt og strukturert aktivitet Avklar paring forharingnd hvem i personalet
som gjoslashr hva i overgangene slik at situasjonen blir mest mulig oversiktlig Er personalet sikre
paring at barna vet hva som skal skje hva de skal gjoslashre og hva som skal skje etterparing Viktige
prinsipper er eacuten beskjed om gangen eacuten forventning om gangen eacuten oppgave om gangen eacuten
instruksjon om gangen
Frilek ndash stoslashtte og tilrettelegging Frilek defineres som en aktivitet der barna selv velger hvem
de skal vaeligre sammen med hva de skal gjoslashre og til en viss grad hvor de vil leke Frilek har en
viktig funksjon for barns utvikling Her foregaringr det viktig sosial trening der barnet faringr utvidet og
23
utviklet sitt lekerepertoar Barn tar valg og faringr leke med den aktiviteten og med de barna som
de helst oslashnsker Dette medfoslashrer at barn ofte leker med det de er flinke til og de faringr mulighet
til aring vise dette til andre Frilek kan derfor for barn flest vaeligre en fin arena for aring mestre For noen
barn kan frilek vaeligre krevende og det kan vaeligre vanskelig aring faring oversikt Frilek stiller blant annet
krav til fleksibel oppmerksomhet planlegging og organisering for aring mestre denne arenaen paring
selvstendig vis Det er derfor viktig at personalet vurderer hvilke stoslashttebehov urolige barn med
oppmerksomhetsvansker trenger for aring oppleve mestring
Foslashr barna setter i gang med leken kan det med fordel legges inn struktur slik at det gjoslashres
avtaler med barna om hva de skal gjoslashre Reglene for frileken boslashr ogsaring vaeligre tydelige og
definert for barna Rammer handler om tilgjengelig materiell tid rom og hvilke barn og
voksne som er til stede Det er viktig at barna faktisk vet hva de kan leke med og hvor de kan
leke For barn med oppmerksomhetsvansker kan det fort bli uoversiktlig og forstyrrende
dersom det blir for mange valg og et for stort omraringde aring leke paring Personalet kan gjerne
begrense utvalg av materiell og leker Da kan en unngaring at barn som har vansker til stadighet
faringr nye impulser og blir avledet slik at det blir vanskelig for dem aring laquostaringraquo i leken
Frilek kan for mange vaeligre hoslashydepunktet paring dagen mens for noen er dette krevende Det
er derfor viktig at personalet tenker noslashye igjennom naringr paring dagen en legger til rette for frilek
Frileken maring planlegges metodisk slik at alle barna har en forutsetning for aring lykkes Personalet
maring vaeligre i naeligrheten og tilgjengelige for barna og tre frem naringr det er behov for det Naringr barna
sliter i frilek har de et stort behov for konkret bekreftelse fra en voksen i situasjoner der atfer-
den deres er konstruktiv og de gjoslashr det bra Det blir derfor viktig aring reflektere over naringr perso-
nalet skal tre ut av laquousynlighetenraquo for aring gi barna den bekreftelsen de trenger uten at dette blir
forstyrrende for frileken
Garderobe ndash organisering og behov Det langsiktige laeligringsmaringlet er vanligvis selvstendighet
i av- og paringkledning For barn med konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker kan maringlet om
selvstendighet ofte vaeligre krevende og langt fram i tid Mange vil i liten grad vaeligre i stand til aring
vurdere hva de boslashr ha paring seg og trenger derfor en klar beskjed fra personalet om hva de skal
ta paring seg
I tillegg vil en del av disse barna ha motoriske vansker og sekvenseringsvansker som medfoslash-
rer at selve av- og paringkledningen tar lang tid og er komplisert for dem aring mestre Dersom barnet
bruker veldig lang tid i garderoben maring en vurdere om maringlet om selvstendighet er viktigere
enn at barnet kommer seg raskt ut av garderoben og faringr tatt del i aktiviteten som venter ute
Dersom et barn alltid blir sist ferdig og opplever at leken allerede er i gang naringr det kommer
ut kan det i mange tilfelle vaeligre viktigere at barnet faringr hjelp til paringkledning Det vil ofte vaeligre
hensiktsmessig at personalet lager en plan for aring avtrappe hjelp fra full hjelp og stoslashtte fra en
voksen til delvis hjelp og til full selvstendighet med av- og paringkledning
Personalet kan droslashfte hvordan en best mulig kan legge til rette for at garderobesituasjonen
skal bli et godt sted aring vaeligre under av- og paringkledningen For aring forebygge en stoslashyende situasjon
kan en legge opp til at ikke alle barna er i garderoben samtidig Barn med uro og konsentra-
24
sjonsvansker fungerer best naringr det er en fast
fysisk struktur I stedet for en loslashs struktur vil bar-
na ofte profitere paring aring gjoslashre en aktivitet i denne
overgangssituasjonen Kan barna for eksempel
ha en laquorolig stundraquo hvor de har en fast tilvist
plass med en avtalt aktivitet som for eksempel
aring laquoleseraquo selv i bildeboslashker
Sekvenseringsvansker og planleggingsvansker
er ofte et problem for barn med oppmerksom-
hetsrelaterte vansker Dette innebaeligrer blant
annet at det er vanskelig aring vite rekkefoslashlge paring
hvordan ting skal gjoslashres I garderobesituasjonen
kan dette medfoslashre at enkelte barn tar paring seg stoslashvler foslashr de tar paring seg dressen og lignende
Voksenrollen i moslashte med disse barna handler i stor grad om aring stoslashtte oppmuntre og hjelpe
dem med riktig rekkefoslashlge i paringkledningen
Tilrettelagte aktiviteter ndash oppfoslashlging Tilrettelagte aktiviteter defineres som lek eller aktivitet
med tydelig struktur Personalet har ansvaret for aring planlegge forberede organisere og gjen-
nomfoslashre aktivitetene Baringde barn og voksne har tydelige rammer og vet hva som skal skje og
hva de skal gjoslashre Under slike aktiviteter kan kontekstens struktur ha betydning for mestring
for barn som har hoslashyt aktivitetsnivaring ogeller konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker Det
er likevel utfordringer for barn med manglende impulskontroll og oppmerksomhetsproblema-
laquoPedagogen har avtalt med
Petter at hver gang han hus-
ker aring kle av seg i gardero-
ben faringr han et klistremerke
med bilde av et romskipraquo
25
tikk i samspillet med andre barn Eksempler kan vaeligre aring vente paring tur dele paring leker og materiell
eller ufrivillig aring dulte bort i andre Utfordringene for personalet kan vaeligre aring se behovet for aring
delta og involvere seg paring en balansert maringte ved aring vaeligre tydelig uten aring vaeligre dominerende
De fleste tilrettelagte aktiviteter er knyttet til spesifikke maringlsetninger og man maring vurdere
maringlene opp mot mer generelle maringlsetninger som preger barnehagens daglige virke Det-
te kan vaeligre aring vente paring tur aring sende videre materiell aring kunne be om hjelp aring kunne vise eller
hjelpe et annet barn aring rose eller si noe hyggelig (en laquofraseraquo) til et annet barn Personalet maring
reflektere over hvilke rammefaktorer som blir viktige og hva som skal til for at et barn som
har hoslashyt aktivitetsnivaring og oppmerksomhetsvansker skal oppleve glede og mestring gjennom
tilrettelagt lek og aktivitet
For at barn med ADHD-relaterte vansker skal oppleve mestring kreves det at en voksen tilret-
telegger og involverer seg under aktivitetene Det kreves videre at en voksen er ansvarlig for
at det enkelte barnet har oversikt og at hver enkelt er forberedt paring hva som skal skje
Personalet maring sposlashrre seg selv er det tilstrekkelig at en gir informasjon med visuell stoslashtte i en
felles samling eller maring barn med vansker ha individuell beskjed i tillegg
Samlingsstund ndash konsentrasjon og oppmerksomhet Samlingsstunden stiller gjerne krav om
aring sitte i ro vaeligre oppmerksom paring tema og kunne vente paring tur Barna skal ha baringde fokusert
oppmerksomhet og delt oppmerksomhet fordi en del samlinger er i dialogs form Her maring
personalet vaeligre oppmerksom paring skifter i samtaler baringde mellom barna og de voksne og barna
seg imellom
Et impulsivt barn med hoslashyt aktivitetsnivaring klarer ikke aring fokusere De mister oppmerksomheten
blir urolige og maring kanskje forlate gruppa Samlingsstunden er trolig den mest strukturerte og
voksenstyrte aktiviteten i barnehagen Rammene er ofte forutsigbare og klare men den stiller
derimot oslashkt krav til oppmerksomhet ro og sosial tilpasning
Hvilke vurderinger ligger til grunn for hvor og hvordan barna er plassert i samlingsstunden
Barn med hoslashyt aktivitetsnivaring og oppmerksomhetsvansker er ulike naringr det gjelder hvor og
hvordan de boslashr sitte For noen vil det vaeligre mest hensiktsmessig aring ha en fast plassering
gjerne paring en ende For andre kan det medfoslashre at den beste strukturen vil vaeligre aring sitte paring en
stol ytterst i en rekke Noen vil grunnet motorisk uro ha utbytte av aring sitte paring gulvet eller
kompensere for uro ved aring laquofikleraquo med noe i haringnden for eksempel et viskelaeligr en ertepose
eller lignende Naringr personalet skal komme med et budskap er det en fordel aring fokusere paring det
som er oppmerksomhetsfremmende og paring aring vaeligre konkret og visualiserende For aring unngaring
misforstaringelser er det lurt at du bruker korte setninger Det vil vaeligre nyttig at personalet obser-
verer barnegruppen fortloslashpende spesielt med henblikk paring det barnet som erfaringsmessig
trenger stoslashtte og oppfoslashlging Det kan vaeligre en utfordring laquoaring leseraquo barnet stoslashtte foslashlge opp og
vaeligre i forkant Personalet som observerer barnet maring ha en avtalt plan B i forkant Hvis barnet
ikke klarer aring konsentrere seg kan den beste loslashsningen vaeligre at en tilbyr handlingsalternativer
men man maring ikke presentere det som et nederlag
26
For aring kompensere for kjernevanskene kan det anbefales foslashlgende tiltaksrekke
Tiltak overfor oppmerksomhetsvansker
bull Gi eacuten beskjed om gangen Gi beskjeder naringr du har blikk-kontakt med barnet
bull Tilpass aktivitetens omfang vanskelighetsgrad og lengden paring oslashkter i lek
samlingsstund lesing bord- og formingsaktiviteter og prosjektarbeid
bull Lag oversiktlige maringl
bull Gi ekstra tid til aring loslashse eller aring bli ferdig med oppgavene i leke- og laeligresituasjoner
bull Bruk positiv oppmerksomhet aktivt og foslashlg barnet tett opp
bull Bruk leker laeligremidler og metoder som er motiverende aring holde paring med slik som
spennende leker spill dataspill boslashker osv
bull Bruk hyppig positive konsekvenser etter gjennomfoslashring av oppgaver
bull Forbered barnet paring det som skal skje ved aring konkretisere med feks dagsplan med bilder
Tiltak overfor impulsivitet og hyperaktivitet
bull Overse avvikende atferd som ikke volder problemer for barnet eller andre
bull Tillat lett grad av uro som smaringfikling kort luftetur eller liten pause ndash under forutsetning av
at det er avtalt paring forharingnd og ikke forstyrrer felles aktiviteter eller blir misbrukt
bull La barnet faring muligheter for aring vaeligre fysisk aktivt foslashr stillesittende aktiviteter Barnet kan
trenge hjelp til aring omstille seg til en rolig aktivitetoslashkt etterparing
bull Ha noen tydelige og klare regler som du vet barnet kjenner til og forstaringr
bull Bruk beloslashnning for oslashnsket atferd og for aring trene impulskontroll
bull Bruk laquolearning by doingraquo - aring laeligre gjennom aktiv handling
bull Skift aktivitet foslashr barnet blir svaeligrt urolig
bull Ha et oversiktlig og godt strukturert miljoslash i barnehagenavdelingen og ute
bull Reduserer ytre forstyrrelser
bull Unngaring situasjoner og aktiviteter som erfaringsmessig forsterker uro og impulsivitet hos
barnet
Tiltak som gjelder motivasjon og humoslashr
bull Bruk mye tid paring det som barnet mestrer og er god til
bull Ta utgangspunkt i barnets interesser motivasjon og behov
bull La barnet faring velge aktiviteter og vaeligr opptatt av hva barnet er interessert i
bull Tilby personlig oppfoslashlging naringr det er mulig
bull Samarbeid med barnet om regler og konsekvenser forstaringr barnet hensikten med
reglene og konsekvensene Opplever hunhan disse som nyttige Har barnet
gode forslag til forbedring
bull Konsekvenser maring gis raskere og mer umiddelbart enn overfor andre barn
bull Konsekvenser maring komme oftere enn hva som er vanlig for andre barn
bull Gi rikelig med stoslashtte og oppmuntring og paringpek fremgang for barnet
bull Bruk beloslashnningssystemer som du gjerne samarbeider med barnet om aring utforme
slik som valg av maringlatferd og konsekvenser
bull Beloslashnning maring ofte vaeligre tydeligere for barn
med ADHD enn for andre barn
27
bull Beloslashnningen boslashr forandres oftere enn hva
som er vanlig for andre barn
bull Aksepter og ta hensyn til at yteevnen til
barnet ofte varierer
bull Ha smaring og oversiktlige maringlsettinger
med hyppige beloslashnninger
bull Aring laeligre utvikling av emosjonell kontroll og
konfliktloslashsning sammen med sosial
ferdighetstrening
bull Avvent situasjoner og kom tilbake til barnet paring et
senere tidspunkt hvis hanhun laquolaringserraquo seg for aring
unngaring unoslashdige konflikter og maktkamper
bull Reduser tidspress og stress
bull Bruk alternative aktiviteter i laeligringen slik som praktiske gjoslashremaringl
bull Ha forstaringelse for barnets styrker og funksjonsvansker frem det positive og
hjelp hamhenne til aring unngaring aring oppfatte seg som lat eller slem
Les i boken Barn med ADHD i barnehagen om hvordan det pedagogiske personalet har
tilrettelagt barnehagetilbud for fire barn med ADHD ndash Sander Kari Petter og Andrus
Side 153-192
FOKUS PAring GLIMT AV FREMGANG
I arbeidet med foslashrskolebarn med ADHD blir det som regel gode og mindre gode dager Det er
helt vanlig at det pedagogiske personalet blir forvirret over at de i noen perioder lykkes med
tiltakene og at barnet viser god utvikling ndash for saring plutselig aring observere en tilbakegang hvor alt
rundt barnet blir kaotisk og vanskelig Det er lett aring forstaring at de voksne i slike tilfeller foslashler seg
mislykket og har lyst til aring gi opp
Dersom man velger aring fokusere paring hvert glimt av fremgang vil det kunne oslashke motivasjonen
i det videre arbeidet og tro paring egen kompetanse De voksne kan stoslashtte og oppmuntre hver-
andre og sammen observere barnet noslashyere og analysere miljoslashbetingelser som utloslashser pro-
blematferden De kan ogsaring sammen vurdere andre maringter aring moslashte barnet paring Hvis utfordringen
likevel oppleves for stor anbefales det aring soslashke profesjonell hjelp fra andre instanser
Aller viktigst ikke gi opp
laquoNaring var du skikkelig
flink Du klarte aring bli
ferdig og tegningen
var fin Kariraquo
28
KAPITTEL 5 SAMARBEID
Samarbeid med foreldre til barn med ADHD Daglig prat paringlagte foreldresamtaler
og den alvorlige samtalen
Samarbeid med andre instanser kommunale fylkeskommunale og statlige tjenester
Ansvarsgrupper og familieprogrammer
SAMARBEID MED FORELDRE TIL BARN MED ADHD
Barnehageloven fastslaringr at barnehagetilbudet skal utformes i naeligr forstaringelse og naeligrt sam-
arbeid med barnas hjem Den daglige praten med foreldrene har en avgjoslashrende betydning
for aring skape en god relasjon og et godt og trygt samarbeid Det er viktig for kommunikasjonen
mellom barnet og foreldrene at foreldrene faringr god innsikt i barnehagens aktiviteter Foreldrene
faringr ogsaring bedre forstaringelse av hva som forventes av dem og hvorfor det er viktig at de involve-
rer seg Samarbeid med foreldre er saeligrdeles viktig i familier som av ulike grunner sliter eller
naringr barn ikke trives og utvikler seg som forventet
Barn med ADHD kan oppfoslashre seg forskjellig hjemme og i barnehagen slik at foreldre og
det pedagogiske personalet vurderer atferdsmessige utfordringer ulikt Det kan blant annet
skyldes at barn blir oppfattet utfordret og stoslashttet paring en annen maringte hjemme enn i barneha-
gen i tillegg kan barna ha utfordringer med aring fungere godt i store grupper I slike tilfeller kan
samarbeid oppleves vanskelig Her er det viktig aring huske at alle foreldre oslashnsker barnet sitt det
beste og gjoslashr saring godt de kan Veiledning fra det pedagogiske personalet eller andre kan vaeligre
noslashdvendig i slike tilfeller Generelt boslashr det legges vekt paring hvordan man kan skape en god rela-
sjon gjennom et systematisk foreldresamarbeid daglig prat paringlagte samtaler med foreldrene
og de alvorlige foreldresamtalene hvor pedagogen har forberedt og planlagt aring presentere et
alvorlig budskap for foreldrene ved bekymring for et barns utvikling
Den paringlagte foreldresamtalen er for alle foreldre skjer vanligvis to ganger i aringret og egner seg
best for temaer knyttet til trivsel og utvikling Mange barnehager har utarbeidet faste skjemaer
for samtalene De foslashrste samtalene boslashr i stoslashrst mulig grad omhandle laquoufarligeraquo temaer men
hvis pedagogisk leder er bekymret for et barn maring dette tas opp med foreldrene paring et tidlig
tidspunkt Personalet er avhengig av foreldrenes kunnskap erfaringer og meninger for aring tilret-
29
telegge godt for barnet i barnehagen
Det maring vises tydelig i samtalen at
foreldrenes informasjon og menin-
ger er viktige og oslashnsket Foreldrene
kjenner barnet best og vet mye om
hva barnet liker aring gjoslashre og hva de
kan Pedagogen boslashr oppfordre til at
foreldre forteller og stiller sposlashrsmaringl
og pedagogen boslashr stille sposlashrsmaringl
tilbake ndash slik dialog fremmer samar-
beid Alle foreldresamtaler boslashr vaeligre
godt planlagt og ha et maringl Sakslisten
boslashr vaeligre kort Det boslashr vaeligre satt av
5-10 minutter til etterarbeid i form av
en evaluering
Den alvorlige samtalen boslashr om mulig avventes til pedagogen kjenner barnet godt og har
samlet tilstrekkelig informasjon Erfaringen er ogsaring at den alvorlige samtalen blir mindre
vanskelig naringr personalet og foreldrene har en god relasjon og naringr personalet kan avgrense
og konkretisere problemet Det kan vaeligre fornuftig at pedagogen gjerne sammen med en
kollega laquorydder hodetraquo for forstyrrende tanker og foslashlelser foslashr samtalen Man kan ogsaring ha en
kollega med som observatoslashr eller samarbeidspartner for videre arbeid etter moslashtet
Pedagogen har selv ansvar for aring soslashke hjelp
ogsaring for andre faktorer knyttet til samtalen
slik som frykt for reaksjoner forberedende
rollespill veiledning ol
Foreldre trenger gjerne tid til aring laquofordoslashyeraquo et
alvorlig budskap og boslashr derfor forberedes paring
bekymringen i god tid foslashr den alvorlige sam-
talen skal finne sted Temaet boslashr vaeligre kjent
fra den daglige praten og de paringlagte foreldre-
samtalene Foreldre boslashr ogsaring faring tid til aring bli bevisst egne observasjoner og vurderinger
Det er alltid barnets situasjon i barnehagen som skal vaeligre i fokus Det er viktig aring vaeligre fakta-
orientert og konkret og aring unngaring aring uttrykke seg unoslashdig urovekkende om barnets atferd Det er
stor forskjell paring utsagnet laquoPetter viser ofte aggressive tendenserraquo og laquoPetter blir ofte sint paring
andre barn naringr de leker i sandkassen og det hender at han slaringr og kaster sand paring de andreraquo
Ved aring beskrive problemet konkret slik som aring vise til observasjoner som er foretatt i en bestemt
situasjon vil man langt paring vei unngaring sposlashrsmaringl om skyld Slik kan man legge premisser for et
godt samarbeid
Les mer om foreldresamarbeid i kap 5 i boken Barn med ADHD i barnehagen
laquoPetter blir ofte sint paring andre
barn naringr de leker i sandkassen
og det hender han slaringr og kaster
sand paring de andreraquo
30
SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER
I rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fremheves betydningen av tverrfaglighet og
helhetlig tenkning naringr det gjelder barn med saeligrlige behov De ulike hjelpeinstansene innehar
ulik kompetanse og ser derfor problemene fra ulike vinkler som samlet sett kan gi et helhetlig
bilde Derfor vil barnehagene ha god nytte av samarbeidet Kommunale og statlige tjenester
som barnehagen kan ha nytte av aring samarbeide med kan deles inn paring foslashlgende maringte
Kommunale tjenester skolen pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) helsestasjonstjenesten
fastlegen og barneverntjenesten (BVT)
Fylkeskommunale og statlige tjenester barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) statlig
spesialpedagogisk stoslashttesystem (Statped) og habiliteringstjenesten (HAB)
Noen helseforetak har utarbeidet retningslinjer materiell og manualer som viser de ulike
aktoslashrenes arbeidsoppgaver Se wwwADHD-behandlingslinjeno
Ansvarsgrupper
For aring kunne samordne enkelttiltakene og gi et helhetlig tilbud til barnet og familien etableres
ofte en ansvarsgruppe der flere hjelpeinstanser deltar Det boslashr avklares hvem som har
koordinerings- og oppfoslashlgingsansvar for hver enkelt sak Hvis ansvarsgruppen vurderer at
barnet har langvarige og sammensatte behov for omfattende hjelp skal det utarbeides en
individuell plan
Familieprogrammer
Atferdsrettede opplaeligringsprogrammer kan redusere symptomer og forebygge uheldig
utvikling saeligrlig hos foslashrskolebarn Det varierer hva slags programmer den enkelte kommune
tilbyr og noen tilbys i tillegg hos BUP Noen av programmene som kan vaeligre aktuelle er
bull COS (Circle of Security ndash foreldreveiledningskurs)
bull DUAring (De utrolige aringrene)
bull PMTO (Parent Management Training ndash Oregon)
bull TIBIR (Tidlig innsats for barn i risiko)
Les mer om samarbeid med andre instanser i kap 7 i boken Barn med ADHD i barnehagen
31
KILDER
Aase H Biele G Borge T Furu K Gustavson K Karlstad Oslash Reichborn-Kjennerud T
Rohrer-Baumgartner N og Oslashrstavik R 2016 ADHD i Norge En statusrapport Rapport 20164
Oslo Folkehelseinsituttet Hentet fra wwwfhinoglobalassetsdokumenterfilerrapporter
adhd_i_norgepdf
Ervik SN 2004 Urolige smaringbarn - en veileder Oslo Nasjonalt kompetansesenter for ADHD
TS og narkolepsi
Hafsmo OR Haugland Y Larsen K og Tangen R 2016 Tidlig identifisering og tilrettelegging
for barn med ADHD-liknende atferd i barnehagen Prosjektrapport Oslo Statped og Regional
kompetansetjeneste for autisme ADHD Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Soslashr-Oslashst
Hentet fra wwwstatpednoglobalassetslaringsressursdokumenterhefterrapport_adhd_
barnehagepdf
Haugland Y og Tangen R 2012 Barn med ADHD i barnehagen Tilrettelegging for trivsel lek og
laeligring Oslo Kommuneforlaget AS
Lekhal R Zachrisson H D Solheim E Moser T og Drugli M B 2016 Betydningen av kvalitet i
barnehagen Oslo Gyldendal norsk forlag
Moslashrland B (red) 2016 Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen Oslo
Kunnskapsdepartementet Hentet fra httpswwwregjeringennoglobalassetsuploadkd
vedleggbarnehagertemahefteom_barn_med_nedsatt_funksjonsevne_i_barnehagenpdf
Pape K 2013 Fra plan til praksis Oslo Kommuneforlaget AS
Rapport 20102011 Vurdering av verktoslashy som brukes til aring kartlegge barns spraringk i norske
barnehager Oslo Kunnskapsdepartementet
httpswwwregjeringennonodokumenterrapport-vurdering-av-verktoy-som-brukes-
id667311
Statped 2016 Fokus paring tidlig innsats Hentet fra
wwwstatpednofagomrader-og-laringsressurserfinn-laringsressurs
sammensatte-larevanskerFokus-pa-tidlig-innsatsfokus-pa-tidlig-innsats2
32
ADHD Norge er en landsdekkende frivillig organisasjon som arbeider
for mennesker med ADHD og deres paringroslashrende
ADHD Norges visjon er et godt liv for alle med ADHD
Varingre grunnleggende verdier er inkludering mestring
aringpenhet og likeverd
4
KAPITTEL 1
HVA ER ADHD
Definisjon symptomer og atferdstrekk
Attention DeficitHyperactivity Disorder (ADHD) er en nevrobiologisk
utviklingsforstyrrelse som paringvirker kognitive emosjonelle og sosiale funksjoner
De tre undergruppene av ADHD
1) ADHD kombinert type
2) ADHD uoppmerksom type
3) ADHD hyperaktiv og impulsiv type
Spedbarnsmaringbarn med ADHD Foslashdes med saringrbarhet i evne til aring regulere
foslashlelser oppmerksomhet sansebearbeiding og motorikk
Selvregulering og motivasjonelle forhold
Nevropsykologisk aringrsaksmodell
DEFINISJON SYMPTOMER OG ATFERDSTREKK
ADHD er forkorting for Attention-DeficitHyperactivity Disorder ADHD er en nevrobiologisk
utviklingsforstyrrelse med uttalt konsentrasjonssvikt uro rastloslashshet og impulsivitet De fleste
som faringr en ADHD-diagnose faringr denne i tidlig skolealder etter at symptomene har vaeligrt til
stede noen aringr Totalforekomsten for ADHD i Norge er i dag 3
For aring sikre optimal utvikling
hos barn med ADHD-sympto-
mer skal barnehagen kunne
tilpasse pedagogikken etter
disse barnas funksjonsni-
varing Det krever systemiske
kunnskaper om god kvalitet i
barnehagen samt kunnskaper
om barnet om diagnose og
om funksjonssvikten som
symptomene medfoslashrer i
dagliglivet
laquoMed sin faglige kunnskap bidrar pedagogen
til aring fortolke og forstaring hvordan barnehagen
kan ivareta hele barnet i lek sosialt samspill
omsorg og laeligring Her er det viktig med infor-
masjon om hva ADHD er ndash og ikke er ndash og om
tilleggsvansker utfordringer og loslashs ningerraquo
5
Symptomer ved ADHD kan imidlertid likne normale utviklingstrekk i foslashrskolealder Uro trass
og sinne er for eksempel helt vanlig i to-trearingrsalder Symptomer kan ogsaring skyldes andre
faktorer saring det er derfor viktig aring observere og kartlegge hyppighet og intensitet av sympto-
mer Erfaringen er at selv om jenter og gutter har de samme kjernesymptomer paring ADHD og
tilfredsstiller kriteriene for diagnosen kan symptomene komme til uttrykk ved ulik atferd
Gutter er ofte mer hyperaktive og aggressive mens jenter kan virke mer innadvendte og
sjenerte Her har innsikt i de enkelte undergrupper av ADHD stor verdi For eksempel medfoslashrer
ADHD uoppmerksom type ofte en annen atferd enn synlig hyperaktivitet Disse barna er gjer-
ne stille og droslashmmende og kan lett falle under laquoradarenraquo Det er viktig aring understreke at man
ogsaring finner gutter i gruppen ADHD uoppmerksom type
TRE UNDERGRUPPER AV ADHD
ADHD hovedsaklig kombinert type Symptomkriterier paring baringde oppmerksomhetsvansker
hyperaktivitet og impulsivitet De fleste som har ADHD finner vi i denne gruppen Siden barn
med denne type kan ha vansker paring flere ulike omraringder er systematisk tilrettelegging for den
enkelte spesielt viktig
Dette er generelle trekk ved de tre typer av ADHD Forskning viser at alle tre typer ogsaring
forekommer i foslashrskolealder men at fordelingen av de enkelte typer ADHD i foslashrskolealder
skiller seg fra fordelingen i skolealder De fleste foslashrskolebarn med ADHD har hyperaktiv og
impulsiv type I denne alderen har oppmerksomhetsvansker ennaring ikke blitt synlige siden
hverdagen i barnehagen i stor grad preges av ulike former for lek Skolens organiserte og noslashye
strukturerte timer utfordrer barnas evne til oppmerksomhet i mye stoslashrre grad
Siden ADHD-symptomer kan forveksles med normale utviklingstrekk eller med andre aringrsaks-
forhold er det et sett av kriterier som skal vaeligre oppfylt Symptomene skal ha vaeligrt til stede foslashr
fylte 12 aringr ha vart i minst seks maringneder og ha negativ innvirkning paring flere arenaer for eksem-
pel baringde hjemme og i barnehagen For at ADHD-diagnosen skal kunne stilles maring sympto-
mene foslashre til en funksjonsnedsettelse i hverdagen Det er to diagnosemanualer som benyttes
i utredningsprosess for baringde barn og voksne den amerikanske diagnosemanualen DSM-V
(betegnes ADHD) og den europeiske manualen ICD-10 (betegnes Hyperkinetisk forstyrrelse)
ADHD hovedsaklig uoppmerksom type Symptomkriterier paring oppmerksomhetsvansker er
til stede men ikke kriterier paring hyperaktivitet eller impulsivitet Denne typen er ofte vanskelig
aring oppdage hos barn og de faringr gjerne ADHD-diagnose mye senere De kan vaeligre sjenerte og
er ofte mer preget av tilbaketrekning angst tristhet negativt selvbilde og apati De misliker
sterkt fokus paring egen person i forsamlinger De er ofte dagdroslashmmere kan virke initiativloslashse og
har nedsatt tempo for bearbeiding av informasjon Noen kan vaeligre engstelige og er avhengige
av trygge voksne rundt seg
6
Oppmerksomhetsvansker (ADHD-rela-
tert atferd 3-6 aringr i sammenlikning med
jevnaldrende)
bull Lett distraherbar
bull Er lite oppmerksom paring detaljer
bull Hoslashrer ikke etter hva som sies
er i egne tanker
bull Fullfoslashrer ikke aktiviteter mister inter-
essen men god konsentrasjonsevne
paring omraringder som interesserer
bull Unngaringr aktiviteter som krever
ro og konsentrasjon
bull Mister ogeller glemmer lett
klaeligr og gjenstander
bull Soslashker umiddelbar eller rask
beloslashnningrespons
ADHD hovedsaklig hyperaktiv og
impulsiv type Symptomkriterier paring
hyperaktivitet og impulsivitet er til stede
men ikke kriterier paring oppmerksomhets-
vansker Naringr oppgaver interesserer kan
aktiviteten vaeligre normal i lengre perioder
Hyperaktivitet (ADHD-relatert atferd 3-6 aringr i
sammenlikning med jevnaldrende)
bull Fremtrer som laquodrevet av motorraquo
bull Har et saeligrlig hoslashyt aktivitetsnivaring
bull Er stadig urolig oppjaget kan ikke
sitte stille (har laquolopperraquo i blodet)
bull Beveger noe konstant noe paring kroppen
laquogaringrraquo hele tiden Tendensen oslashker med
manglende interesse og kjedsomhet
bull Er flakkende gir lite stabil oslashyekontakt
bull Klatrer i alt som kan klatres i
bull Plukkerfikler paring laquoalt og ingentingraquo
bull Er uvanlig braringkete under lek
bull Snakker overdrevent mye
bull Kan ta varinggale sjanser
7
Impulsivitet (ADHD-relatert atferd 3-6 aringr i sammenlikning
med jevnaldrende)
bull Reagerer svaeligrt impulsivt
tenker ikke foslashr de handler
bull Blir lett avledet
bull Avbryter andres lek trenger seg paring
bull Klarer ikke aring vente paring tur buser ut
bull Snakker laquoi munnen paring andreraquo
bull Kan ikke spare eller gjemme paring noe
bull Skifter fra eacuten uferdig aktivitet til en annen
begynner stadig paring noe nytt
SPEDBARN OG SMAringBARN MED ADHD
Hypotesen er at barnet foslashdes med en saringrbarhet i sin evne til aring regulere emosjonell tilstand opp-
merksomhet sansebearbeiding og motorikk Det vil si at barn med ADHD har vansker med hjernens
selvreguleringsfunksjoner noe som uttrykkes i forskjellige former for rytme- og reguleringsvansker
hos spedbarn og smaringbarn Nyere forskning antyder imidlertid at det er mulig aring paringvirke utviklingen
av disse hjernefunksjonene hvis tilstrekkelig maringlrettede og spesialiserte pedagogiske intervensjoner
skjer overfor barnet i tidlig alder
Dette er atferdstrekk man kan foslashlge ekstra godt med paring hos spedbarn
bull Barn som har vansker med aring regulere soslashvn og varingkenhet
bull Barn med kolikk
bull Barn med spiseproblemer
bull Barn som er mye urolige om natten og generelt urolige barn
bull Barn som flytter seg fra eacuten aktivitet til en annen uten aring gjoslashre seg ferdig
bull Barn som ikke vil sitte paring fanget og kose
bull Barn som ikke studerer en leke ved aring snu og vende paring den
bull Barn som ikke klarer aring rette oppmerksomheten paring bilder i boslashker over en tid
De fleste spedbarn vil vise ett eller flere av disse trekkene til tider Naringr denne atferden ikke endres
ved modning er det grunn til aring vaeligre oppmerksom
Videre anbefales det at man blir ekstra oppmerksomme naringr barnet i to- til trearingrsalderen viser
foslashlgende ADHD-relaterte vansker
bull Er uroligaktiv sover lite er morgenfugl vil ikke sitte ved matbordet vil ikke spise har
vanskelig for aring skjoslashnne grenser hoslashrer ikke etter vil ikke samarbeide plukker paring alt
bull Er sen treg i bevegelsene sover mye sitter ved matbordet og glemmer aring spise
deltar ikke i samspill graringter ofte
bull Vandrer fra det ene til det andre
bull Finner ingen leker som fenger Toslashmmer lekekassa og laquoskannerraquo leker
laquoBra gjort smiler
assistenten Hun husker aring
rose Sander baringde naringr han
sposlashr om hjelp selv og naringr
han hjelper andreraquo
8
bull Har liten utholdenhet i leke-lesesituasjoner
bull Synes ikke aring hoslashre etter og har problemer med aring foslashlge instruksjoner
bull Flytter seg fra aktivitet til aktivitet uten aring gjoslashre seg ferdig
bull Har vansker i samlingsstunder i barnehagen
bull Har problemer med aring organisere egne aktiviteter
bull Unngaringr eller misliker oppgaver som krever oppmerksomhet over tid
Fra cirka trearingrsalderen begynner som nevnt ADHD-relatert atferd foslashrst aring vise seg tydeligst paring
omraringdene hyperaktivitet og impulsivitet mens oppmerksomhetsvansker ofte blir synligere i
skolealder
SELVREGULERING OG MOTIVASJONELLE FORHOLD
Det finnes to velaksepterte nevropsykologiske modeller som forsoslashker aring forklare ADHD Den
ene fokuserer paring vansker med selvregulering og den andre paring motivasjonelle forhold Flere
studier av foslashrskolebarn med ADHD viser at de sammenliknet med jevnaldrende har vansker
baringde med selvregulering og motivasjon
Svikt ved selvreguleringsfunksjoner hos foslashrskolebarn med ADHD bidrar til at de faringr pro-
blemer med aring organisere livet sitt og med relasjoner til andre mennesker Ulike begreper
beskriver ulike sider av selvregulerende funksjoner slik som hemning av impulser kontroll
av foslashlelsesreaksjoner arbeidsminne indre spraringk planlegging organisering initiativ problem-
loslashsning overvaringking og korrigering av egen
atferd Vansker med disse funksjonene
betyr i praksis at barna kan ha vansker med
aktiviteter og oppgaver der de maring organi-
sere oppmerksomhet og med aring styre hva
interessen skal rettes mot og opprettholde
fokus I tillegg strever mange med forstaringelse
av tid Beskjed om at laquoleken slutter om fem
minutterraquo eller laquodu kan fortsette aring leke med
bilbanen i morgenraquo har ofte liten eller ingen
betydning for barn med ADHD
Motivasjonelle forhold Ifoslashlge modellen er
barn med ADHD svaeligrt avhengig av mot- i-
vasjon og forsterkninger som gis paring deres
atferd Forsterkninger kan vaeligre baringde positive og negative Forsterkere ndash eller konsekvenser
som handlinger faringr ndash kan vaeligre en tilbakemelding oppmuntring beloslashnning irettesettelse
fratakelse av goder mestringsfoslashlelse eller foslashlelse av nederlag Atferd kan variere mye fra eacuten
oppgave til en annen avhengig av slike forsterkningsfaktorer Barna kan prestere like bra som
andre barn naringr de er motivert for en oppgave eller selv har valgt aring gjoslashre den De presterer
ogsaring bra naringr de faringr hyppige tilbakemeldinger underveis og beloslashnninger for aring utfoslashre oppgaven
laquoSiden Star Wars romskip og
romvesener er blant Petters
yndlingstema ville hun bruke
det for aring fremme hans
motivasjon og engasjementraquo
9
Ved oppgaver der forsterkninger forekommer sjelden kan barna vise en atferd preget av uro
og uoppmerksomhet
En fin illustrasjon paring underliggende motivasjonelle forhold er at barn med ADHD kan naringr de
vil men ikke naringr de ikke vil Det fungerer derfor daringrlig aring formane et barn med ADHD til laquoaring ta
seg sammenraquo fordi de laquokan naringr de vilraquo for selv om de vet hva de skal gjoslashre faringr de ikke alltid
gjort det naringr det kreves
10
KAPITTEL 2 TILLEGGSVANSKER
ADHD og tilleggsvansker i foslashrskolealder Forskning viser at 70-75 av barn med
ADHD har minst eacuten tilleggsvanske
De enkelte tilleggsvanskene Generelle og spesifikke laeligrevansker atferdsforstyrrelser
emosjonelle vansker soslashvnforstyrrelser motoriske koordinasjonsforstyrrelser vansker med
sosial fungering og ticsTourettes syndrom og autismespekterforstyrrelse
laquoESSENCEraquo Flere typer nevrologiske forstyrrelser hos foslashrskolebarn som har en del
felles symptomer og som ofte kan opptre samtidig
ADHD OG TILLEGGSVANSKER I FOslashRSKOLEALDER
De fleste barn med ADHD strever ogsaring paring andre omraringder To av tre barn med ADHD oppfyller
kriteriene for minst eacuten tilleggsvanske Dette kalles for komorbide tilstander Jo tidligere ADHD-
symptomene viser seg og jo alvorligere grad av ADHD desto stoslashrre er sannsynligheten for
at andre forstyrrelser ogsaring er til stede Innsikt i disse tilleggsvanskene ved ADHD kan hjelpe
barnehagepersonalet til aring foreta noslashyere observasjoner av barn med mistanke om ADHD og
oppdage symptomer paring ADHD i kombinasjon med flere vansker
De vanligste tilleggsvansker er
bull Generelle ogeller spesifikke laeligrevansker
bull Atferdsforstyrrelser
bull Emosjonelle vansker
bull Soslashvnforstyrrelser
bull Motoriske koordinasjonsforstyrrelser
bull Vansker med sosial fungering
bull TicsTourettes syndrom
bull Autismespekterforstyrrelse
Vi presiserer at diagnosene nevnt over har en del felles symptomer som ofte kan opptre
samtidig i foslashrskolealder Det er heller ikke barnehagepersonalets oppgave aring diagnostisere
barnet Det viktigste (igjen) er at problemene oppdages settes ord paring og at barnet faringr
noslashdvendig hjelp og tilrettelegging i barnehagehverdagen
11
DE ENKELTE TILLEGGSVANSKENE
Generelle ogeller spesifikke laeligrevansker Generelle laeligrevansker handler om vansker som
gjelder hele evneomraringdet Basiskompetansen kan vaeligre lav sammenlignet med jevnaldrende
uten at man finner klare aringrsaker til hvorfor Spesifikke laeligrevansker kan vaeligre lese- og skrive-
vansker dysleksi dyskalkuli eller spesifikke spraringkvansker
Spraringkforstyrrelser og andre utviklingsforstyrrelser var registrert hos 25 av barn og unge
med ADHD-diagnose i alderen 6-17 aringr Det er derfor viktig at barnehagepersonell har et
aringrvaringkent oslashye paring det enkeltes barn spraringkutvikling
Spesifikke spraringkvansker Arter seg forskjellig hos barn og kan deles inn i tre kategorier
1) Ekspressive vansker (utfordring med aring uttrykke seg)
2) Kombinasjon av ekspressive og reseptive vansker (aring forstaring hva andre sier)
3) Fonologiske vansker (strever med aring produsere spraringklyder)
Konkrete kjennetegn paring spraringkvansker hos barn kan vaeligre
bull Tidlige kjennetegn barnet laquobablerraquo lite snakker lite eller har utydelig uttale
bull Har faring setninger paring mer enn to eller tre ord
bull Laeligrer faring nye ord eller glemmer ord det hoslashrer ofte
bull Oppfatter ikke beskjeder
bull Forstaringr ikke reglene i lek spill og aktiviteter
bull Viser liten interesse for boslashker og bli lest for
bull Strever med oppmerksomhet og utholdenhet i situasjoner som krever spraringk
bull Rigid og lite fleksibel (holder seg til det de kan)
bull Noen viser liten interesse for sosialt samspill med andre barn og leker gjerne med yngre
barn som er paring det samme spraringklige nivaring
bull Kommer lett i konflikt med andre barn eller trekker seg unna (naringr de skjoslashnner at de ikke
har spraringk til aring laquovinneraquo diskusjonen)
bull Stiller faring sposlashrsmaringl
Atferdsforstyrrelser I forskning skilles det mellom grader av atferdsvansker For eksempel
lett grad av atferdsvansker kalles ofte for disiplinvansker og er ingen diagnose Disse barna
har ikke truende eller skremmende atferd men er mer til irritasjon ved aring toslashyse tulle og vaeligre
grenseutproslashvende
Moderat og alvorlig grad av atferdsproblemer er mer enn disiplinvansker og atferdsforstyrrelser
som diagnose er delt i to diagnosegrupper
1) Opposisjonell atferdsforstyrrelse eller trasslidelse1 Kjennetegnes ved raseriutbrudd
kverulering naeligrtagenhet irritasjon hevngjerrighet ogeller ondskapsfullhet Barnet mister
ofte besinnelsen viser provoserende atferd nekter aring adlyde krav og legger ofte skylden for
egne feil og oppfoslashrsel paring andre
1 OppositionalDefiantDisorderndashODD
12
2) Alvorlig atferdsforstyrrelse2 Knyttet til aggresjon rettet mot mennesker og dyr oslashdeleggel-
se av inventar stjeling og alvorlig regelbrudd Barna mobber truer eller ydmyker ofte andre
starter slagsmaringl og bruker ting som gjoslashr fysisk skade paring andre Jenter har lavere forekomst av
atferdsforstyrrelser enn gutter
Emosjonelle vansker Omfatter angst og depresjon Angst i form av aring bli skilt fra mor og far
(separasjonsangst) angst for sosiale situasjoner (sosial angst) gjennomgripende angst som
preger hele hverdagen (generalisert angst) sterk angst som kommer i anfall (panikkangst) og
angst for objekter og situasjoner (fobier) Depresjon kan komme til utrykk som nedstemthet
tristhet mangel paring glede og energi og tap av interesse for aktiviteter som barnet tidligere var
engasjert i Dette kan foslashlges av nedsatt eller oslashkt matlyst soslashvnvansker og generell tretthet
Barnet kan ofte virke urolig og ukonsentrert og mange kan bli aggressive og svaeligrt irritable
Soslashvnforstyrrelser Er relativt vanlig i foslashrskolealder og som oftest er det forbigaringende Men over
halvparten av barn med ADHD viser soslashvnvansker allerede i spedbarnsalder Mange foreldre
forteller at deres foslashrskolebarn med ADHD ikke vil legge seg om kvelden og har store innsov-
ningsvansker Naringr de endelig etter mye om og men har faringtt barnet i seng kan det ta to-tre
timer foslashr barnet sovner
2 Conduct Disorder ndash CD
13
Motoriske koordinasjonsforstyrrelser Finmotoriske vansker kan vise seg i aktiviteter som
tre perler klippe fargelegge innenfor en strek eller foslashre en blyantstrek gjennom en labyrint
Haringndskrift og tegning er ofte mer umodent og det kan vises stoslashrre langsomhet og stoslashrre
variasjon i reaksjonsmoslashnster enn hos andre barn Grovmotoriske vansker kan vises ved aktivi-
teter som aring hinke hoppe balansere kaste eller ta imot ball sykle og garing paring ski
Vansker med sosial fungering Barn med ADHD strever ofte med aring forholde seg til venner
noe som kan foslashre til at de blir utestengt eller oversett Samspillsproblemer kan ogsaring virke
negativt inn paring relasjonen mellom foreldre og barn saeligrlig dersom foreldrene selv har ADHD-
symptomer Disse familiene strever mer enn andre og behovet for veiledning kan vaeligre stort
Det aring ha et godt forhold til venner og familie har stor betydning for hvordan det garingr med barn
med ADHD
TicsTourettes syndrom (TS) Tics er plut-
selige raske og ufrivillige bevegelser lyder
eller utsagn som kommer uventet eller ute
av en sammenheng Deles i motoriske tics
(fysiske bevegelser i ansikt eller kropp) og
vokale tics (lyder ord og uttrykk) TS er eacuten
av flere ticsforstyrrelser der flere motoriske
tics og minst ett vokalt tics er til stede
Autismespekterforstyrrelser Hos barn og
unge med ADHD er den hyppigst rappor-
terte tilleggslidelsen Aspergers syndrom
Autismespekterforstyrrelser
Autismespekterforstyrrelser er en type utviklingsforstyrrelser som omfatter vansker med
gjensidig sosialt samspill kommunikasjon og repeterende atferd Symptomene ved autisme-
spekterforstyrrelse varierer fra person til person Barneautisme atypisk autisme og Asperger
syndrom er de mest vanlige diagnosene i autismespekteret Hos barn og unge med ADHD er
den hyppigst rapporterte tilleggslidelsen Aspergers syndrom
laquoESSENCEraquo
Professor Chr Gillberg ved Universitetet i Goumlteborg er ledende paring forskning innen barne-
psykiatri Han er skeptisk til bruk av kategoriske diagnoser paring barn under fem aringr Gillberg
mener at siden flere typer nevrologiske forstyrrelser hos foslashrskolebarn har en del felles symp-
tomer som ofte kan opptre samtidig boslashr barna vurderes av flere fagspesialister samtidig
Gillberg samler symptomer paring blant annet ADHD atferdsforstyrrelser Tourettes syndrom
autisme og laeligrevansker under begrepet laquoESSENCEraquo3 - en samling av symptomer innen flere
omraringder foslashr fylte fire aringr
3 Early Symptomatic Syndromes Eliciting Neurodevelopmental Clinical Examinations
laquoNaringr barna skulle fargelegge
fikk Kari en strektegning med det
samme temaet men med faeligrre
detaljer som skulle fargesraquo
14
bull Motoriske forstyrrelser
bull Generell utvikling ndash forsinket
bull Spraringk og kommunikasjon ndash forsinket utvikling
bull Sosial interaksjonkommunikasjonsproblemer
bull Atferdsproblemer
bull Hyperaktivitetimpulsivitet
bull Hypoaktivitet
bull Uoppmerksomhet
bull Soslashvnproblemer
bull Spiseproblemer
Alle barn som viser laquoESSENCEraquo-symptomer har behov for aring bli fulgt opp Flere av diagnose-
ne overlapper mye igjennom livet og er ofte ikke klart adskilt fra hverandre hos barn under
fem aringr Les mer om laquoESSENCEraquo og professor Gillbergs forskning under Gillberg Neuropsychiatry
Centre Sahlgrenska Academy wwwgncguse
15
KAPITTEL 3 KARTLEGGING OG OBSERVASJON
Funksjonell forstaringelse av barns atferd ved ADHD Forstaringelse av at mennesket og
miljoslashomgivelser paringvirker hverandre
Hva er kartlegging og observasjon Strukturerte (planlagte) observasjoner og
ustrukturerte (tilfeldige) observasjoner av barns eller gruppers atferd
Observasjons- og kartleggingsskjemaer i barnehagen Oversikt over pedagogisk
observasjonsmateriell tilgjengelig for barnehager i Norge
FUNKSJONELL FORSTAringELSE AV BARNS ATFERD VED ADHD
For aring kunne lage konkrete maringl og tilrettelegge for god utvikling for enkeltbarn der det er
mistanke om ADHD maring det pedagogiske personalet kunne kartlegge og observere flere aspekt
ved barnets tilvaeligrelse Det innebaeligrer kartlegging av barnets atferd og miljoslashbetingelser
gjennomfoslashring av skriftlige observasjoner og tolking av informasjon paring en profesjonell maringte
Om barnet allerede har en diagnose maring personalet observere for aring kunne evaluere og justere
tiltak
Barnehagepersonalet har en unik mulighet til aring observere barn i naturlige omgivelser og over
tid og til aring kunne sammenlikne enkeltbarns atferd med andre barn i gruppe Her er det viktig
at personalet tar stilling til hvilken forstaringelse av atferd som skal legges til grunn foslashr oppstart av
kartlegging En generell hensiktsmessig forstaringelse av barns atferd er at den er funksjonell for
barnet Det vil si en forstaringelse av hvordan menneske og miljoslashomgivelser paringvirker hverandre
Vi er ikke passive mottakere av inntrykk og paringvirkninger I lys av en funksjonell forstaringelse av
atferd betraktes all menneskelig atferd som laeligrt eller utviklet gjennom erfaring med omgi-
velsene I et slikt bilde har de voksnes respons valg og handlinger stor betydning for barns
atferd spesielt i barnehagen der de tilbringer store deler av dagen
Erfaringen er at naringr barn ikke trives eller utvikler seg paring vanlig maringte maring barnehagepersonalet
arbeide mer systematisk og maringlrettet ndash baringde med aring samle informasjon om barnets fungering
og aring forsterke oslashnsket atferd og minske uoslashnsket atferd gjennom innlaeligring av ulike ferdigheter
hos barnet En god og profesjonell maringte aring gjoslashre dette arbeidet paring er aring vaeligre villig til aring se paring og
ta hensyn til alle betingelsene som paringvirker barnets atferd Det kan vaeligre hendelser som har
16
skjedd det kan vaeligre miljoslashfaktorer i barnets dagligliv og det kan vaeligre reaksjoner som barnet
faringr fra omgivelsene paring sin atferd fra barn og voksne Uansett er observasjon helt noslashdvendig i
dette arbeidet for aring faring et helhetlig bilde av barnets situasjon
HVA ER KARTLEGGING OG OBSERVASJON
Det er flere definisjoner av kartlegging og observasjon I boken Barn med ADHD i barnehagen
viser forfatterne til Kunnskapsdepartementets forstaringelse en form for systematisk observasjon
der man tar utgangspunkt i et kartleggingsverktoslashy
Kartlegging kan betraktes som et samlebegrep for alt man kan gjoslashre for aring finne ut hvor et
enkelt barn staringr i sin utvikling Det kan vaeligre samtale og intervju ulike former for observa-
sjon inkludering av barnet i samspill ved gjennomfoslashring av oppgaver samt ulike former for
screening testing og proslashving En omfattende kartlegging er kun noslashdvendig om barnet viser
store vansker paring ett eller flere omraringder Barnehagen skal ikke utfoslashre oppgaver som screening
testing og proslashving alene men i samarbeid med kommunale tjenester som har kartleggings-
kompetanse slik som PP-tjenesten
Observasjon kan defineres som en form for informasjonsinnhenting Det kan foregaring paring to ulike
maringter ustrukturert eller strukturert Informasjon kan innhentes om barns trivsel i hverdagen
eller for aring oppdage og foslashlge opp barn med saeligrlige behov Observasjon kan ogsaring benyttes til aring
reflektere over egen pedagogisk praksis
17
Ved ustrukturerte observasjoner (ogsaring kalt usystematiske eller tilfeldige) observerer peda-
gogen fortloslashpende barnegruppen eller enkeltbarn under daglige aktiviteter Her har man ikke
klare maringl eller hensikter med observasjonen Samtidig kan informasjon over tid danne grunn-
lag for aring finne et moslashnster i barnets eller gruppens atferd
Ved strukturerte observasjoner (ogsaring kalt systematiske eller planlagte) er kategorier for hva
som skal observeres fastlagt paring forharingnd Maringlet er aring observere saring presist som mulig ut i fra
skjemaets allerede fastlagte kategorier Utfoslashring av screening og testing som en del av kart-
legging krever som nevnt vanligvis utredningskompetanse og foretas sjelden i barnehagen
Siden observasjoner krever mye tid og planlegging er det viktig at man har klart for seg hva
maringlet med observasjonen er hva den skal brukes til hvem som skal observeres og naringr det
skal gjoslashres Noe av hensikten med aring observere kan vaeligre aring bekrefte eller avkrefte noe vi tror aring
oslashke varingr forstaringelse om hva som foregaringr samt aring lete etter muligheter vi ikke har faringtt oslashye paring
OBSERVASJONS- OG KARTLEGGINGSSKJEMAER I BARNEHAGEN
I Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen utgitt av Kunnskapsdeparte-
mentet finnes oversikt over pedagogisk observasjonsmateriell som er tilgjengelig for
barnehager i Norge
Noen eksempler paring observasjonsmateriell i temaheftet
bull Tidlig hjelp til smaring barn Beregnet paring smaring barn i alder null til fem aringr Observasjon av
bevegelsesmotorikk sosiale reaksjoner hoslashrseltale og objektrelasjonerproblemloslashsning
bull Ages amp Stages Questionnaires Screening av grupper for aring foslashlge utvikling fra fire
maringneder til fem aringr Omhandler kommunikasjon motorikk problemloslashsning og sosial
funksjon Foreldre kan delta i utfylling
bull Observasjon og pedagogisk bruk av lek For barn med og uten handikap Hensikten er aring
observere sansemotorikk spraringkbegreper sosialt samspill og konstruksjonsevne
kreativitet
bull Eva-testen Hensikten er aring vurdere toaringringers
spraringkforstaringelse og bruk av spraringket
bull TRAS Tidlig registrering av spraringkutvikling
Beregnet paring alder to til fem aringr Mestring innen
samspill kommunikasjon oppmerksomhet
spraringkforstaringelse spraringklig bevissthet uttale
ordproduksjon og setningsproduksjon
bull Askeladden Spraringkscreeningtest for alder to
til sju aringr Vurdering av spraringkkompetanse innen
objektbenevning artikulasjon fargekunnskap
setningskonstruksjon taktil formoppfatning og
visuelt og auditivt korttidsminne
laquoI fanklubben er det lov aring
velge musikk synge hoslashyt og
danse paring gulvet og benken
Og det er ikke lov aring slaring eller
dytteraquo
18
bull Alle Med For alder ett til seks aringr Dekker utvikling innen spraringk lek sosioemosjonelt
hverdagsaktivitet trivsel og sansemotorikk
bull KALA Kartlegging av lekeatferd
Pedagogisk personale i barnehager benytter seg mye av dette materialet og erfaringen er
at de kan mye om og bruker mye tid paring aring kartlegge og observere barn Samtidig er det store
variasjoner i hvordan observasjonsskjemaene brukes og hvordan resultatene tolkes For aring
kvalitetssikre gjennomfoslashring av observasjon og sikre riktig bruk av kartleggingsverktoslashy
anbefales Kunnskapsdepartementets rapport laquoVurdering av verktoslashy som brukes til aring kartlegge
barns spraringk i norske barnehagerraquo Her finner man gode anbefalinger for hvordan kvaliteten i
kartleggingsarbeid generelt kan sikres
Barn med ADHD kan ofte oppleve nega-
tiv respons paring sin atferd fra omgivelsene
Barnehagepersonell maring derfor vaeligre
oppmerksomme paring at de selv kan ha
negative holdninger overfor enkelte barn
som de ikke er seg saring bevisst men som
barnet likevel kan oppfatte og responde-
re paring I boken Fra plan til praksis finnes
et kartleggingsverktoslashy som har fokus paring
barnehagepersonalets holdninger til barna
samlet sett Her skal alle i personalet ran-
gere barna under groslashnn roslashd blaring sort farge
etter hvor mye kontakt de har med barna
laquoPP-raringdgiveren har observert
at det er situasjons- eller per-
sonavhengig om Andrus faringr
oppleve konsekvenser for sin
positive eller negative atferdraquo
19
daglig og etter hvilke foslashlelser barna fremmer hos den voksne Hvis ett eller flere av barna faringr
mange svarte blaring eller roslashde ruter boslashr dette faring konsekvenser for det videre arbeidet Ved bruk
av dette kartleggingsverktoslashyet kan man enkelt finne hvilke barn som faringr mye oppmerksomhet
og hvilke barn som faringr mindre oppmerksomhet i loslashpet av en dag
Et oslashkende antall kommuner tar i bruk Marte Meo-metoden som et supplement til kartlegging4
Noen pedagoger lager ogsaring egne observasjonsskjemaer hvilket ikke anbefales Det kan vaeligre
utfordrende aring finne klare maringl paring egen haringnd noe som igjen paringvirker tolkning og anvendelse av
resultat
laquoFOKUS PAring TIDLIG INNSATSraquo
Fokus paring tidlig innsats er utarbeidet for barnehagepedagoger og er en laeligringsressurs og et
kartleggingsverktoslashy utarbeidet av Statped Kartleggingsverktoslashyet er utarbeidet for aring avdekke
vansker med konsentrasjon oppmerksomhet kontroll og regulering Selv om verktoslashyet kan gi
en god indikasjon paring om og i hvilken grad et barn strever i barnehagen er det viktig aring presi-
sere at kartleggingen ikke sier noe om hvorfor barnet strever Naringr vi snakker om vansker med
konsentrasjon og oppmerksomhet er dette vansker som er forenlig med diagnosen (www
statpednofagomrader-og-laringsressursersammensatte-larevanskeradhd_fagomrade
ADHD) Likevel er det viktig aring paringpeke at denne type vansker ogsaring kan forekomme som et
resultat av andre ting
Laeligringsressursen inneholder i tillegg informasjon om hvordan man tolker resultatene og
gode forslag om tilrettelegging for barn i barnehager med konsentrasjons- og oppmerksom-
hetsvansker Denne beskrives naeligrmere i kapittel 4 Tilrettelegging Fokus paring tidlig innsats er
tilgjengelig gratis paring statpedno
4 Veiledningsmetode for aring styrke og utvikle samspillet mellom foreldre og barn Maringlet er aring gi hjelp til selvhjelp Se mer info paring wwwmartemeono
20
KAPITTEL 4 TILRETTELEGGING
Prinsipper for oppfoslashlging og tiltak Kunnskap om ADHD og kjennskap til barnet
Kunnskapsbaserte tiltak Tilrettelegging for urolige og ukonsentrerte barn i barnehagen
organisering og voksenrolle
Fokus paring glimt av fremgang Oslashker motivasjonen naringr man opplever tilbakefall av vansker
hos barn som har vist fremgang Ikke gi opp Fokuser paring det positive
PRINSIPPER FOR ARBEIDET MED BARN MED ADHD
De fleste barn med symptomer paring ADHD trenger tilrettelegging i barnehagen Barnehage-
personalet har ansvaret for aring sette maringl gjennomfoslashre tiltak evaluere barnets utvikling og
vurdere om tiltakene virker Dette krever et tett samarbeid mellom barnehage hjem og PPT
Som guiden frem til naring har vist medfoslashrer dette oppgaver som forutsetter kunnskap holdnin-
ger og ferdigheter som er til hjelp for barn med ADHD-symptomer baringde ved lek og laeligring
Foslashlgende prinsipper er viktig for oppfoslashlging og tiltak for barn med ADHD
bull Barn med ADHD er foslashrst og fremst barn og hele mennesker med de samme grunnleg-
gende behov som andre for aring bli verdsatt som den de er bli sett og oppleve mestring
bull De skal moslashte krav grenser og forventninger som andre Samtidig skal barnehagen ha
kunnskap om disse barnas sterke og svake sider og tilpasse barnehagetilbudet til barnas
forutsetninger og muligheter Her er kunnskap av stor betydning
bull Med sin faglige kunnskap bidrar pedagogen til aring fortolke og forstaring hvordan barnehagen
kan ivareta hele barnet i lek sosialt samspill omsorg og laeligring Her er det viktig med
informasjon om hva ADHD er ndash og ikke er ndash samt om tilleggsvansker utfordringer og
loslashsninger
bull Samtidig er det svaeligrt viktig at barnehagepersonell blir kjent med barnet bak diagnosen
ADHD ndash barnets personlighet vaeligremaringte interesser og muligheter og hvordan
omgivelsene paringvirker samspillet med barnet
21
bull Tilnaeligrming til tiltak boslashr vaeligre sammensatt av flere elementer Forskning og erfaring viser
at psykososiale intervensjoner og medisinering har stoslashrst effekt Psykososiale intervensjo-
ner innebaeligrer foreldreveiledning og tilrettelegging i barnehagen for atferdsmodifisering
hvilket boslashr igangsettes foslashr man vurderer utproslashving av medisiner
bull Tiltak boslashr som hovedregel gjennomfoslashres paring flere arenaer samtidig siden effekten av
tiltak i eacuten situasjon ikke noslashdvendigvis passer for andre situasjoner
bull Tiltakene boslashr ha et langsiktig perspektiv Selv om de modnes underveis vil mange ha
behov for tiltak gjennom hele oppveksten ogsaring inn i voksen alder I tillegg er
overgangsfaser ofte saeligrlig saringrbare slik som overgangen fra barnehage til skole
For aring ivareta disse prinsippene er et koordinert samarbeid mellom familien og ulike aktoslashrer i
hjelpeapparatet viktig samtidig som foreldre maring vite hvem i hjelpeapparatet de kan henvende
seg til
KUNNSKAPSBASERTE TILTAK
Barnehagen kan tilrettelegge paring flere gode maringter for barn med ADHD-relatert atferd Man kan
gjoslashre tilpasninger paring avdelingen ogeller i de ulike situasjonene man moslashter daglig Faktorer
for god tilrettelegging i barnehagen er aring ha gode holdninger til barn med spesielle behov
generelt en stabil og samkjoslashrt personalgruppe nok bemanning og kjennskap til kunnskaps-
baserte strategier for utvikling av atferd I tillegg trenger personalet god kunnskap og forstaring-
else av ADHD ha et tett samarbeid med foresatte og tilstrebe en felles forstaringelse av barnets
utfordringer Systemiske faktorer som aring ha tydelige og evaluerbare maringl god kompetanse paring
allmennpedagogisk tilrettelegging kunne gjoslashre gode observasjoner kartlegginger og
tolkninger systematisk gjennomfoslashring og evaluering av tiltak fast veiledning til personale og
gode systemer for henvisning til andre instanser er viktig for barnehagene
Tilrettelegging for urolige og ukonsentrerte barn i barnehagen organisering og voksenrolle
(Hentet fra Fokus paring tidlig innsats)
Maringltidet ndash konsentrasjon og oppmerksomhet Gi maringltidet et innhold og en forutsigbar struk-
tur slik at barnets vansker med kommunikasjon og sosialt samspill kommer mindre til uttrykk
Reflekter i personalgruppen om maringltidet varer for lenge Hvis barnet har problemer med
aring sitte stille etter at det er ferdig med aring spise hvor lenge skal et maringltid da vare Det skaper
forutsigbarhet naringr barna har faste plasser Det viser seg ofte hensiktsmessig at barn med uro
og oppmerksomhetsvansker sitter ved en ende Det boslashr ogsaring vurderes hvilke barn som sitter
sammen og har positiv innvirkning paring hverandre Det er lurt at barnet sitter ved siden av en
voksen slik at den voksne kan vaeligre i beredskap og forebygge Barnet skal ha god nok plass
rundt seg I enkelte tilfeller kan det anbefales at tallerkener og glass er av type laquoanti-skliraquo
Personalet maring reflektere over hvordan man kan hjelpe barn med oppmerksomhetsvansker aring
holde traringden i samtaler som foregaringr under maringltidene
22
Aktivitetsoverganger ndash avgrensning og oppfoslashlging Overgangene handler om aring laquolanderaquo
eller avslutte en aktivitet og komme i gang med en annen aktivitet Disse situasjonene kan
vaeligre kaotiske For barn som har manglende impulskontroll hoslashyt aktivitetsnivaring konsentra-
sjons- og oppmerksomhetsvansker kan overganger ofte foslashre til konfliktsituasjoner Det kan
vaeligre utfordrende aring ivareta barna paring en god maringte gjennom en situasjon som kan vaeligre kaotisk
stoslashyende og uoversiktlig Noen barn trenger flere og hyppige forberedelser for aring avslutte Ved
aktiviteter som interesserer kan barna virke overfokusert og de kan vaeligre utilgjengelig for
impulser utenfra og nye felles beskjeder Tidsbegrepet kan vaeligre vanskelig saring her gjelder det
aring visualisere tiden Personalet maring forberede barna paring overganger og hjelpe til med aring skape en
oversikt Muntlig beskjed sammen med visuell stoslashtte kan vaeligre et godt tiltak men en maring da
forsikre seg om at man har barnas oppmerksomhet
I overgangssituasjoner vil det ofte oppstaring venting Det er viktig at personalet tilstreber at barn
med hoslashyt aktivitetsnivaring i minst mulig grad har ventetid Man kan fylle laquoventetidenraquo med et
konkret gjoslashremaringl eller en planlagt og strukturert aktivitet Avklar paring forharingnd hvem i personalet
som gjoslashr hva i overgangene slik at situasjonen blir mest mulig oversiktlig Er personalet sikre
paring at barna vet hva som skal skje hva de skal gjoslashre og hva som skal skje etterparing Viktige
prinsipper er eacuten beskjed om gangen eacuten forventning om gangen eacuten oppgave om gangen eacuten
instruksjon om gangen
Frilek ndash stoslashtte og tilrettelegging Frilek defineres som en aktivitet der barna selv velger hvem
de skal vaeligre sammen med hva de skal gjoslashre og til en viss grad hvor de vil leke Frilek har en
viktig funksjon for barns utvikling Her foregaringr det viktig sosial trening der barnet faringr utvidet og
23
utviklet sitt lekerepertoar Barn tar valg og faringr leke med den aktiviteten og med de barna som
de helst oslashnsker Dette medfoslashrer at barn ofte leker med det de er flinke til og de faringr mulighet
til aring vise dette til andre Frilek kan derfor for barn flest vaeligre en fin arena for aring mestre For noen
barn kan frilek vaeligre krevende og det kan vaeligre vanskelig aring faring oversikt Frilek stiller blant annet
krav til fleksibel oppmerksomhet planlegging og organisering for aring mestre denne arenaen paring
selvstendig vis Det er derfor viktig at personalet vurderer hvilke stoslashttebehov urolige barn med
oppmerksomhetsvansker trenger for aring oppleve mestring
Foslashr barna setter i gang med leken kan det med fordel legges inn struktur slik at det gjoslashres
avtaler med barna om hva de skal gjoslashre Reglene for frileken boslashr ogsaring vaeligre tydelige og
definert for barna Rammer handler om tilgjengelig materiell tid rom og hvilke barn og
voksne som er til stede Det er viktig at barna faktisk vet hva de kan leke med og hvor de kan
leke For barn med oppmerksomhetsvansker kan det fort bli uoversiktlig og forstyrrende
dersom det blir for mange valg og et for stort omraringde aring leke paring Personalet kan gjerne
begrense utvalg av materiell og leker Da kan en unngaring at barn som har vansker til stadighet
faringr nye impulser og blir avledet slik at det blir vanskelig for dem aring laquostaringraquo i leken
Frilek kan for mange vaeligre hoslashydepunktet paring dagen mens for noen er dette krevende Det
er derfor viktig at personalet tenker noslashye igjennom naringr paring dagen en legger til rette for frilek
Frileken maring planlegges metodisk slik at alle barna har en forutsetning for aring lykkes Personalet
maring vaeligre i naeligrheten og tilgjengelige for barna og tre frem naringr det er behov for det Naringr barna
sliter i frilek har de et stort behov for konkret bekreftelse fra en voksen i situasjoner der atfer-
den deres er konstruktiv og de gjoslashr det bra Det blir derfor viktig aring reflektere over naringr perso-
nalet skal tre ut av laquousynlighetenraquo for aring gi barna den bekreftelsen de trenger uten at dette blir
forstyrrende for frileken
Garderobe ndash organisering og behov Det langsiktige laeligringsmaringlet er vanligvis selvstendighet
i av- og paringkledning For barn med konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker kan maringlet om
selvstendighet ofte vaeligre krevende og langt fram i tid Mange vil i liten grad vaeligre i stand til aring
vurdere hva de boslashr ha paring seg og trenger derfor en klar beskjed fra personalet om hva de skal
ta paring seg
I tillegg vil en del av disse barna ha motoriske vansker og sekvenseringsvansker som medfoslash-
rer at selve av- og paringkledningen tar lang tid og er komplisert for dem aring mestre Dersom barnet
bruker veldig lang tid i garderoben maring en vurdere om maringlet om selvstendighet er viktigere
enn at barnet kommer seg raskt ut av garderoben og faringr tatt del i aktiviteten som venter ute
Dersom et barn alltid blir sist ferdig og opplever at leken allerede er i gang naringr det kommer
ut kan det i mange tilfelle vaeligre viktigere at barnet faringr hjelp til paringkledning Det vil ofte vaeligre
hensiktsmessig at personalet lager en plan for aring avtrappe hjelp fra full hjelp og stoslashtte fra en
voksen til delvis hjelp og til full selvstendighet med av- og paringkledning
Personalet kan droslashfte hvordan en best mulig kan legge til rette for at garderobesituasjonen
skal bli et godt sted aring vaeligre under av- og paringkledningen For aring forebygge en stoslashyende situasjon
kan en legge opp til at ikke alle barna er i garderoben samtidig Barn med uro og konsentra-
24
sjonsvansker fungerer best naringr det er en fast
fysisk struktur I stedet for en loslashs struktur vil bar-
na ofte profitere paring aring gjoslashre en aktivitet i denne
overgangssituasjonen Kan barna for eksempel
ha en laquorolig stundraquo hvor de har en fast tilvist
plass med en avtalt aktivitet som for eksempel
aring laquoleseraquo selv i bildeboslashker
Sekvenseringsvansker og planleggingsvansker
er ofte et problem for barn med oppmerksom-
hetsrelaterte vansker Dette innebaeligrer blant
annet at det er vanskelig aring vite rekkefoslashlge paring
hvordan ting skal gjoslashres I garderobesituasjonen
kan dette medfoslashre at enkelte barn tar paring seg stoslashvler foslashr de tar paring seg dressen og lignende
Voksenrollen i moslashte med disse barna handler i stor grad om aring stoslashtte oppmuntre og hjelpe
dem med riktig rekkefoslashlge i paringkledningen
Tilrettelagte aktiviteter ndash oppfoslashlging Tilrettelagte aktiviteter defineres som lek eller aktivitet
med tydelig struktur Personalet har ansvaret for aring planlegge forberede organisere og gjen-
nomfoslashre aktivitetene Baringde barn og voksne har tydelige rammer og vet hva som skal skje og
hva de skal gjoslashre Under slike aktiviteter kan kontekstens struktur ha betydning for mestring
for barn som har hoslashyt aktivitetsnivaring ogeller konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker Det
er likevel utfordringer for barn med manglende impulskontroll og oppmerksomhetsproblema-
laquoPedagogen har avtalt med
Petter at hver gang han hus-
ker aring kle av seg i gardero-
ben faringr han et klistremerke
med bilde av et romskipraquo
25
tikk i samspillet med andre barn Eksempler kan vaeligre aring vente paring tur dele paring leker og materiell
eller ufrivillig aring dulte bort i andre Utfordringene for personalet kan vaeligre aring se behovet for aring
delta og involvere seg paring en balansert maringte ved aring vaeligre tydelig uten aring vaeligre dominerende
De fleste tilrettelagte aktiviteter er knyttet til spesifikke maringlsetninger og man maring vurdere
maringlene opp mot mer generelle maringlsetninger som preger barnehagens daglige virke Det-
te kan vaeligre aring vente paring tur aring sende videre materiell aring kunne be om hjelp aring kunne vise eller
hjelpe et annet barn aring rose eller si noe hyggelig (en laquofraseraquo) til et annet barn Personalet maring
reflektere over hvilke rammefaktorer som blir viktige og hva som skal til for at et barn som
har hoslashyt aktivitetsnivaring og oppmerksomhetsvansker skal oppleve glede og mestring gjennom
tilrettelagt lek og aktivitet
For at barn med ADHD-relaterte vansker skal oppleve mestring kreves det at en voksen tilret-
telegger og involverer seg under aktivitetene Det kreves videre at en voksen er ansvarlig for
at det enkelte barnet har oversikt og at hver enkelt er forberedt paring hva som skal skje
Personalet maring sposlashrre seg selv er det tilstrekkelig at en gir informasjon med visuell stoslashtte i en
felles samling eller maring barn med vansker ha individuell beskjed i tillegg
Samlingsstund ndash konsentrasjon og oppmerksomhet Samlingsstunden stiller gjerne krav om
aring sitte i ro vaeligre oppmerksom paring tema og kunne vente paring tur Barna skal ha baringde fokusert
oppmerksomhet og delt oppmerksomhet fordi en del samlinger er i dialogs form Her maring
personalet vaeligre oppmerksom paring skifter i samtaler baringde mellom barna og de voksne og barna
seg imellom
Et impulsivt barn med hoslashyt aktivitetsnivaring klarer ikke aring fokusere De mister oppmerksomheten
blir urolige og maring kanskje forlate gruppa Samlingsstunden er trolig den mest strukturerte og
voksenstyrte aktiviteten i barnehagen Rammene er ofte forutsigbare og klare men den stiller
derimot oslashkt krav til oppmerksomhet ro og sosial tilpasning
Hvilke vurderinger ligger til grunn for hvor og hvordan barna er plassert i samlingsstunden
Barn med hoslashyt aktivitetsnivaring og oppmerksomhetsvansker er ulike naringr det gjelder hvor og
hvordan de boslashr sitte For noen vil det vaeligre mest hensiktsmessig aring ha en fast plassering
gjerne paring en ende For andre kan det medfoslashre at den beste strukturen vil vaeligre aring sitte paring en
stol ytterst i en rekke Noen vil grunnet motorisk uro ha utbytte av aring sitte paring gulvet eller
kompensere for uro ved aring laquofikleraquo med noe i haringnden for eksempel et viskelaeligr en ertepose
eller lignende Naringr personalet skal komme med et budskap er det en fordel aring fokusere paring det
som er oppmerksomhetsfremmende og paring aring vaeligre konkret og visualiserende For aring unngaring
misforstaringelser er det lurt at du bruker korte setninger Det vil vaeligre nyttig at personalet obser-
verer barnegruppen fortloslashpende spesielt med henblikk paring det barnet som erfaringsmessig
trenger stoslashtte og oppfoslashlging Det kan vaeligre en utfordring laquoaring leseraquo barnet stoslashtte foslashlge opp og
vaeligre i forkant Personalet som observerer barnet maring ha en avtalt plan B i forkant Hvis barnet
ikke klarer aring konsentrere seg kan den beste loslashsningen vaeligre at en tilbyr handlingsalternativer
men man maring ikke presentere det som et nederlag
26
For aring kompensere for kjernevanskene kan det anbefales foslashlgende tiltaksrekke
Tiltak overfor oppmerksomhetsvansker
bull Gi eacuten beskjed om gangen Gi beskjeder naringr du har blikk-kontakt med barnet
bull Tilpass aktivitetens omfang vanskelighetsgrad og lengden paring oslashkter i lek
samlingsstund lesing bord- og formingsaktiviteter og prosjektarbeid
bull Lag oversiktlige maringl
bull Gi ekstra tid til aring loslashse eller aring bli ferdig med oppgavene i leke- og laeligresituasjoner
bull Bruk positiv oppmerksomhet aktivt og foslashlg barnet tett opp
bull Bruk leker laeligremidler og metoder som er motiverende aring holde paring med slik som
spennende leker spill dataspill boslashker osv
bull Bruk hyppig positive konsekvenser etter gjennomfoslashring av oppgaver
bull Forbered barnet paring det som skal skje ved aring konkretisere med feks dagsplan med bilder
Tiltak overfor impulsivitet og hyperaktivitet
bull Overse avvikende atferd som ikke volder problemer for barnet eller andre
bull Tillat lett grad av uro som smaringfikling kort luftetur eller liten pause ndash under forutsetning av
at det er avtalt paring forharingnd og ikke forstyrrer felles aktiviteter eller blir misbrukt
bull La barnet faring muligheter for aring vaeligre fysisk aktivt foslashr stillesittende aktiviteter Barnet kan
trenge hjelp til aring omstille seg til en rolig aktivitetoslashkt etterparing
bull Ha noen tydelige og klare regler som du vet barnet kjenner til og forstaringr
bull Bruk beloslashnning for oslashnsket atferd og for aring trene impulskontroll
bull Bruk laquolearning by doingraquo - aring laeligre gjennom aktiv handling
bull Skift aktivitet foslashr barnet blir svaeligrt urolig
bull Ha et oversiktlig og godt strukturert miljoslash i barnehagenavdelingen og ute
bull Reduserer ytre forstyrrelser
bull Unngaring situasjoner og aktiviteter som erfaringsmessig forsterker uro og impulsivitet hos
barnet
Tiltak som gjelder motivasjon og humoslashr
bull Bruk mye tid paring det som barnet mestrer og er god til
bull Ta utgangspunkt i barnets interesser motivasjon og behov
bull La barnet faring velge aktiviteter og vaeligr opptatt av hva barnet er interessert i
bull Tilby personlig oppfoslashlging naringr det er mulig
bull Samarbeid med barnet om regler og konsekvenser forstaringr barnet hensikten med
reglene og konsekvensene Opplever hunhan disse som nyttige Har barnet
gode forslag til forbedring
bull Konsekvenser maring gis raskere og mer umiddelbart enn overfor andre barn
bull Konsekvenser maring komme oftere enn hva som er vanlig for andre barn
bull Gi rikelig med stoslashtte og oppmuntring og paringpek fremgang for barnet
bull Bruk beloslashnningssystemer som du gjerne samarbeider med barnet om aring utforme
slik som valg av maringlatferd og konsekvenser
bull Beloslashnning maring ofte vaeligre tydeligere for barn
med ADHD enn for andre barn
27
bull Beloslashnningen boslashr forandres oftere enn hva
som er vanlig for andre barn
bull Aksepter og ta hensyn til at yteevnen til
barnet ofte varierer
bull Ha smaring og oversiktlige maringlsettinger
med hyppige beloslashnninger
bull Aring laeligre utvikling av emosjonell kontroll og
konfliktloslashsning sammen med sosial
ferdighetstrening
bull Avvent situasjoner og kom tilbake til barnet paring et
senere tidspunkt hvis hanhun laquolaringserraquo seg for aring
unngaring unoslashdige konflikter og maktkamper
bull Reduser tidspress og stress
bull Bruk alternative aktiviteter i laeligringen slik som praktiske gjoslashremaringl
bull Ha forstaringelse for barnets styrker og funksjonsvansker frem det positive og
hjelp hamhenne til aring unngaring aring oppfatte seg som lat eller slem
Les i boken Barn med ADHD i barnehagen om hvordan det pedagogiske personalet har
tilrettelagt barnehagetilbud for fire barn med ADHD ndash Sander Kari Petter og Andrus
Side 153-192
FOKUS PAring GLIMT AV FREMGANG
I arbeidet med foslashrskolebarn med ADHD blir det som regel gode og mindre gode dager Det er
helt vanlig at det pedagogiske personalet blir forvirret over at de i noen perioder lykkes med
tiltakene og at barnet viser god utvikling ndash for saring plutselig aring observere en tilbakegang hvor alt
rundt barnet blir kaotisk og vanskelig Det er lett aring forstaring at de voksne i slike tilfeller foslashler seg
mislykket og har lyst til aring gi opp
Dersom man velger aring fokusere paring hvert glimt av fremgang vil det kunne oslashke motivasjonen
i det videre arbeidet og tro paring egen kompetanse De voksne kan stoslashtte og oppmuntre hver-
andre og sammen observere barnet noslashyere og analysere miljoslashbetingelser som utloslashser pro-
blematferden De kan ogsaring sammen vurdere andre maringter aring moslashte barnet paring Hvis utfordringen
likevel oppleves for stor anbefales det aring soslashke profesjonell hjelp fra andre instanser
Aller viktigst ikke gi opp
laquoNaring var du skikkelig
flink Du klarte aring bli
ferdig og tegningen
var fin Kariraquo
28
KAPITTEL 5 SAMARBEID
Samarbeid med foreldre til barn med ADHD Daglig prat paringlagte foreldresamtaler
og den alvorlige samtalen
Samarbeid med andre instanser kommunale fylkeskommunale og statlige tjenester
Ansvarsgrupper og familieprogrammer
SAMARBEID MED FORELDRE TIL BARN MED ADHD
Barnehageloven fastslaringr at barnehagetilbudet skal utformes i naeligr forstaringelse og naeligrt sam-
arbeid med barnas hjem Den daglige praten med foreldrene har en avgjoslashrende betydning
for aring skape en god relasjon og et godt og trygt samarbeid Det er viktig for kommunikasjonen
mellom barnet og foreldrene at foreldrene faringr god innsikt i barnehagens aktiviteter Foreldrene
faringr ogsaring bedre forstaringelse av hva som forventes av dem og hvorfor det er viktig at de involve-
rer seg Samarbeid med foreldre er saeligrdeles viktig i familier som av ulike grunner sliter eller
naringr barn ikke trives og utvikler seg som forventet
Barn med ADHD kan oppfoslashre seg forskjellig hjemme og i barnehagen slik at foreldre og
det pedagogiske personalet vurderer atferdsmessige utfordringer ulikt Det kan blant annet
skyldes at barn blir oppfattet utfordret og stoslashttet paring en annen maringte hjemme enn i barneha-
gen i tillegg kan barna ha utfordringer med aring fungere godt i store grupper I slike tilfeller kan
samarbeid oppleves vanskelig Her er det viktig aring huske at alle foreldre oslashnsker barnet sitt det
beste og gjoslashr saring godt de kan Veiledning fra det pedagogiske personalet eller andre kan vaeligre
noslashdvendig i slike tilfeller Generelt boslashr det legges vekt paring hvordan man kan skape en god rela-
sjon gjennom et systematisk foreldresamarbeid daglig prat paringlagte samtaler med foreldrene
og de alvorlige foreldresamtalene hvor pedagogen har forberedt og planlagt aring presentere et
alvorlig budskap for foreldrene ved bekymring for et barns utvikling
Den paringlagte foreldresamtalen er for alle foreldre skjer vanligvis to ganger i aringret og egner seg
best for temaer knyttet til trivsel og utvikling Mange barnehager har utarbeidet faste skjemaer
for samtalene De foslashrste samtalene boslashr i stoslashrst mulig grad omhandle laquoufarligeraquo temaer men
hvis pedagogisk leder er bekymret for et barn maring dette tas opp med foreldrene paring et tidlig
tidspunkt Personalet er avhengig av foreldrenes kunnskap erfaringer og meninger for aring tilret-
29
telegge godt for barnet i barnehagen
Det maring vises tydelig i samtalen at
foreldrenes informasjon og menin-
ger er viktige og oslashnsket Foreldrene
kjenner barnet best og vet mye om
hva barnet liker aring gjoslashre og hva de
kan Pedagogen boslashr oppfordre til at
foreldre forteller og stiller sposlashrsmaringl
og pedagogen boslashr stille sposlashrsmaringl
tilbake ndash slik dialog fremmer samar-
beid Alle foreldresamtaler boslashr vaeligre
godt planlagt og ha et maringl Sakslisten
boslashr vaeligre kort Det boslashr vaeligre satt av
5-10 minutter til etterarbeid i form av
en evaluering
Den alvorlige samtalen boslashr om mulig avventes til pedagogen kjenner barnet godt og har
samlet tilstrekkelig informasjon Erfaringen er ogsaring at den alvorlige samtalen blir mindre
vanskelig naringr personalet og foreldrene har en god relasjon og naringr personalet kan avgrense
og konkretisere problemet Det kan vaeligre fornuftig at pedagogen gjerne sammen med en
kollega laquorydder hodetraquo for forstyrrende tanker og foslashlelser foslashr samtalen Man kan ogsaring ha en
kollega med som observatoslashr eller samarbeidspartner for videre arbeid etter moslashtet
Pedagogen har selv ansvar for aring soslashke hjelp
ogsaring for andre faktorer knyttet til samtalen
slik som frykt for reaksjoner forberedende
rollespill veiledning ol
Foreldre trenger gjerne tid til aring laquofordoslashyeraquo et
alvorlig budskap og boslashr derfor forberedes paring
bekymringen i god tid foslashr den alvorlige sam-
talen skal finne sted Temaet boslashr vaeligre kjent
fra den daglige praten og de paringlagte foreldre-
samtalene Foreldre boslashr ogsaring faring tid til aring bli bevisst egne observasjoner og vurderinger
Det er alltid barnets situasjon i barnehagen som skal vaeligre i fokus Det er viktig aring vaeligre fakta-
orientert og konkret og aring unngaring aring uttrykke seg unoslashdig urovekkende om barnets atferd Det er
stor forskjell paring utsagnet laquoPetter viser ofte aggressive tendenserraquo og laquoPetter blir ofte sint paring
andre barn naringr de leker i sandkassen og det hender at han slaringr og kaster sand paring de andreraquo
Ved aring beskrive problemet konkret slik som aring vise til observasjoner som er foretatt i en bestemt
situasjon vil man langt paring vei unngaring sposlashrsmaringl om skyld Slik kan man legge premisser for et
godt samarbeid
Les mer om foreldresamarbeid i kap 5 i boken Barn med ADHD i barnehagen
laquoPetter blir ofte sint paring andre
barn naringr de leker i sandkassen
og det hender han slaringr og kaster
sand paring de andreraquo
30
SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER
I rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fremheves betydningen av tverrfaglighet og
helhetlig tenkning naringr det gjelder barn med saeligrlige behov De ulike hjelpeinstansene innehar
ulik kompetanse og ser derfor problemene fra ulike vinkler som samlet sett kan gi et helhetlig
bilde Derfor vil barnehagene ha god nytte av samarbeidet Kommunale og statlige tjenester
som barnehagen kan ha nytte av aring samarbeide med kan deles inn paring foslashlgende maringte
Kommunale tjenester skolen pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) helsestasjonstjenesten
fastlegen og barneverntjenesten (BVT)
Fylkeskommunale og statlige tjenester barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) statlig
spesialpedagogisk stoslashttesystem (Statped) og habiliteringstjenesten (HAB)
Noen helseforetak har utarbeidet retningslinjer materiell og manualer som viser de ulike
aktoslashrenes arbeidsoppgaver Se wwwADHD-behandlingslinjeno
Ansvarsgrupper
For aring kunne samordne enkelttiltakene og gi et helhetlig tilbud til barnet og familien etableres
ofte en ansvarsgruppe der flere hjelpeinstanser deltar Det boslashr avklares hvem som har
koordinerings- og oppfoslashlgingsansvar for hver enkelt sak Hvis ansvarsgruppen vurderer at
barnet har langvarige og sammensatte behov for omfattende hjelp skal det utarbeides en
individuell plan
Familieprogrammer
Atferdsrettede opplaeligringsprogrammer kan redusere symptomer og forebygge uheldig
utvikling saeligrlig hos foslashrskolebarn Det varierer hva slags programmer den enkelte kommune
tilbyr og noen tilbys i tillegg hos BUP Noen av programmene som kan vaeligre aktuelle er
bull COS (Circle of Security ndash foreldreveiledningskurs)
bull DUAring (De utrolige aringrene)
bull PMTO (Parent Management Training ndash Oregon)
bull TIBIR (Tidlig innsats for barn i risiko)
Les mer om samarbeid med andre instanser i kap 7 i boken Barn med ADHD i barnehagen
31
KILDER
Aase H Biele G Borge T Furu K Gustavson K Karlstad Oslash Reichborn-Kjennerud T
Rohrer-Baumgartner N og Oslashrstavik R 2016 ADHD i Norge En statusrapport Rapport 20164
Oslo Folkehelseinsituttet Hentet fra wwwfhinoglobalassetsdokumenterfilerrapporter
adhd_i_norgepdf
Ervik SN 2004 Urolige smaringbarn - en veileder Oslo Nasjonalt kompetansesenter for ADHD
TS og narkolepsi
Hafsmo OR Haugland Y Larsen K og Tangen R 2016 Tidlig identifisering og tilrettelegging
for barn med ADHD-liknende atferd i barnehagen Prosjektrapport Oslo Statped og Regional
kompetansetjeneste for autisme ADHD Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Soslashr-Oslashst
Hentet fra wwwstatpednoglobalassetslaringsressursdokumenterhefterrapport_adhd_
barnehagepdf
Haugland Y og Tangen R 2012 Barn med ADHD i barnehagen Tilrettelegging for trivsel lek og
laeligring Oslo Kommuneforlaget AS
Lekhal R Zachrisson H D Solheim E Moser T og Drugli M B 2016 Betydningen av kvalitet i
barnehagen Oslo Gyldendal norsk forlag
Moslashrland B (red) 2016 Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen Oslo
Kunnskapsdepartementet Hentet fra httpswwwregjeringennoglobalassetsuploadkd
vedleggbarnehagertemahefteom_barn_med_nedsatt_funksjonsevne_i_barnehagenpdf
Pape K 2013 Fra plan til praksis Oslo Kommuneforlaget AS
Rapport 20102011 Vurdering av verktoslashy som brukes til aring kartlegge barns spraringk i norske
barnehager Oslo Kunnskapsdepartementet
httpswwwregjeringennonodokumenterrapport-vurdering-av-verktoy-som-brukes-
id667311
Statped 2016 Fokus paring tidlig innsats Hentet fra
wwwstatpednofagomrader-og-laringsressurserfinn-laringsressurs
sammensatte-larevanskerFokus-pa-tidlig-innsatsfokus-pa-tidlig-innsats2
32
ADHD Norge er en landsdekkende frivillig organisasjon som arbeider
for mennesker med ADHD og deres paringroslashrende
ADHD Norges visjon er et godt liv for alle med ADHD
Varingre grunnleggende verdier er inkludering mestring
aringpenhet og likeverd
5
Symptomer ved ADHD kan imidlertid likne normale utviklingstrekk i foslashrskolealder Uro trass
og sinne er for eksempel helt vanlig i to-trearingrsalder Symptomer kan ogsaring skyldes andre
faktorer saring det er derfor viktig aring observere og kartlegge hyppighet og intensitet av sympto-
mer Erfaringen er at selv om jenter og gutter har de samme kjernesymptomer paring ADHD og
tilfredsstiller kriteriene for diagnosen kan symptomene komme til uttrykk ved ulik atferd
Gutter er ofte mer hyperaktive og aggressive mens jenter kan virke mer innadvendte og
sjenerte Her har innsikt i de enkelte undergrupper av ADHD stor verdi For eksempel medfoslashrer
ADHD uoppmerksom type ofte en annen atferd enn synlig hyperaktivitet Disse barna er gjer-
ne stille og droslashmmende og kan lett falle under laquoradarenraquo Det er viktig aring understreke at man
ogsaring finner gutter i gruppen ADHD uoppmerksom type
TRE UNDERGRUPPER AV ADHD
ADHD hovedsaklig kombinert type Symptomkriterier paring baringde oppmerksomhetsvansker
hyperaktivitet og impulsivitet De fleste som har ADHD finner vi i denne gruppen Siden barn
med denne type kan ha vansker paring flere ulike omraringder er systematisk tilrettelegging for den
enkelte spesielt viktig
Dette er generelle trekk ved de tre typer av ADHD Forskning viser at alle tre typer ogsaring
forekommer i foslashrskolealder men at fordelingen av de enkelte typer ADHD i foslashrskolealder
skiller seg fra fordelingen i skolealder De fleste foslashrskolebarn med ADHD har hyperaktiv og
impulsiv type I denne alderen har oppmerksomhetsvansker ennaring ikke blitt synlige siden
hverdagen i barnehagen i stor grad preges av ulike former for lek Skolens organiserte og noslashye
strukturerte timer utfordrer barnas evne til oppmerksomhet i mye stoslashrre grad
Siden ADHD-symptomer kan forveksles med normale utviklingstrekk eller med andre aringrsaks-
forhold er det et sett av kriterier som skal vaeligre oppfylt Symptomene skal ha vaeligrt til stede foslashr
fylte 12 aringr ha vart i minst seks maringneder og ha negativ innvirkning paring flere arenaer for eksem-
pel baringde hjemme og i barnehagen For at ADHD-diagnosen skal kunne stilles maring sympto-
mene foslashre til en funksjonsnedsettelse i hverdagen Det er to diagnosemanualer som benyttes
i utredningsprosess for baringde barn og voksne den amerikanske diagnosemanualen DSM-V
(betegnes ADHD) og den europeiske manualen ICD-10 (betegnes Hyperkinetisk forstyrrelse)
ADHD hovedsaklig uoppmerksom type Symptomkriterier paring oppmerksomhetsvansker er
til stede men ikke kriterier paring hyperaktivitet eller impulsivitet Denne typen er ofte vanskelig
aring oppdage hos barn og de faringr gjerne ADHD-diagnose mye senere De kan vaeligre sjenerte og
er ofte mer preget av tilbaketrekning angst tristhet negativt selvbilde og apati De misliker
sterkt fokus paring egen person i forsamlinger De er ofte dagdroslashmmere kan virke initiativloslashse og
har nedsatt tempo for bearbeiding av informasjon Noen kan vaeligre engstelige og er avhengige
av trygge voksne rundt seg
6
Oppmerksomhetsvansker (ADHD-rela-
tert atferd 3-6 aringr i sammenlikning med
jevnaldrende)
bull Lett distraherbar
bull Er lite oppmerksom paring detaljer
bull Hoslashrer ikke etter hva som sies
er i egne tanker
bull Fullfoslashrer ikke aktiviteter mister inter-
essen men god konsentrasjonsevne
paring omraringder som interesserer
bull Unngaringr aktiviteter som krever
ro og konsentrasjon
bull Mister ogeller glemmer lett
klaeligr og gjenstander
bull Soslashker umiddelbar eller rask
beloslashnningrespons
ADHD hovedsaklig hyperaktiv og
impulsiv type Symptomkriterier paring
hyperaktivitet og impulsivitet er til stede
men ikke kriterier paring oppmerksomhets-
vansker Naringr oppgaver interesserer kan
aktiviteten vaeligre normal i lengre perioder
Hyperaktivitet (ADHD-relatert atferd 3-6 aringr i
sammenlikning med jevnaldrende)
bull Fremtrer som laquodrevet av motorraquo
bull Har et saeligrlig hoslashyt aktivitetsnivaring
bull Er stadig urolig oppjaget kan ikke
sitte stille (har laquolopperraquo i blodet)
bull Beveger noe konstant noe paring kroppen
laquogaringrraquo hele tiden Tendensen oslashker med
manglende interesse og kjedsomhet
bull Er flakkende gir lite stabil oslashyekontakt
bull Klatrer i alt som kan klatres i
bull Plukkerfikler paring laquoalt og ingentingraquo
bull Er uvanlig braringkete under lek
bull Snakker overdrevent mye
bull Kan ta varinggale sjanser
7
Impulsivitet (ADHD-relatert atferd 3-6 aringr i sammenlikning
med jevnaldrende)
bull Reagerer svaeligrt impulsivt
tenker ikke foslashr de handler
bull Blir lett avledet
bull Avbryter andres lek trenger seg paring
bull Klarer ikke aring vente paring tur buser ut
bull Snakker laquoi munnen paring andreraquo
bull Kan ikke spare eller gjemme paring noe
bull Skifter fra eacuten uferdig aktivitet til en annen
begynner stadig paring noe nytt
SPEDBARN OG SMAringBARN MED ADHD
Hypotesen er at barnet foslashdes med en saringrbarhet i sin evne til aring regulere emosjonell tilstand opp-
merksomhet sansebearbeiding og motorikk Det vil si at barn med ADHD har vansker med hjernens
selvreguleringsfunksjoner noe som uttrykkes i forskjellige former for rytme- og reguleringsvansker
hos spedbarn og smaringbarn Nyere forskning antyder imidlertid at det er mulig aring paringvirke utviklingen
av disse hjernefunksjonene hvis tilstrekkelig maringlrettede og spesialiserte pedagogiske intervensjoner
skjer overfor barnet i tidlig alder
Dette er atferdstrekk man kan foslashlge ekstra godt med paring hos spedbarn
bull Barn som har vansker med aring regulere soslashvn og varingkenhet
bull Barn med kolikk
bull Barn med spiseproblemer
bull Barn som er mye urolige om natten og generelt urolige barn
bull Barn som flytter seg fra eacuten aktivitet til en annen uten aring gjoslashre seg ferdig
bull Barn som ikke vil sitte paring fanget og kose
bull Barn som ikke studerer en leke ved aring snu og vende paring den
bull Barn som ikke klarer aring rette oppmerksomheten paring bilder i boslashker over en tid
De fleste spedbarn vil vise ett eller flere av disse trekkene til tider Naringr denne atferden ikke endres
ved modning er det grunn til aring vaeligre oppmerksom
Videre anbefales det at man blir ekstra oppmerksomme naringr barnet i to- til trearingrsalderen viser
foslashlgende ADHD-relaterte vansker
bull Er uroligaktiv sover lite er morgenfugl vil ikke sitte ved matbordet vil ikke spise har
vanskelig for aring skjoslashnne grenser hoslashrer ikke etter vil ikke samarbeide plukker paring alt
bull Er sen treg i bevegelsene sover mye sitter ved matbordet og glemmer aring spise
deltar ikke i samspill graringter ofte
bull Vandrer fra det ene til det andre
bull Finner ingen leker som fenger Toslashmmer lekekassa og laquoskannerraquo leker
laquoBra gjort smiler
assistenten Hun husker aring
rose Sander baringde naringr han
sposlashr om hjelp selv og naringr
han hjelper andreraquo
8
bull Har liten utholdenhet i leke-lesesituasjoner
bull Synes ikke aring hoslashre etter og har problemer med aring foslashlge instruksjoner
bull Flytter seg fra aktivitet til aktivitet uten aring gjoslashre seg ferdig
bull Har vansker i samlingsstunder i barnehagen
bull Har problemer med aring organisere egne aktiviteter
bull Unngaringr eller misliker oppgaver som krever oppmerksomhet over tid
Fra cirka trearingrsalderen begynner som nevnt ADHD-relatert atferd foslashrst aring vise seg tydeligst paring
omraringdene hyperaktivitet og impulsivitet mens oppmerksomhetsvansker ofte blir synligere i
skolealder
SELVREGULERING OG MOTIVASJONELLE FORHOLD
Det finnes to velaksepterte nevropsykologiske modeller som forsoslashker aring forklare ADHD Den
ene fokuserer paring vansker med selvregulering og den andre paring motivasjonelle forhold Flere
studier av foslashrskolebarn med ADHD viser at de sammenliknet med jevnaldrende har vansker
baringde med selvregulering og motivasjon
Svikt ved selvreguleringsfunksjoner hos foslashrskolebarn med ADHD bidrar til at de faringr pro-
blemer med aring organisere livet sitt og med relasjoner til andre mennesker Ulike begreper
beskriver ulike sider av selvregulerende funksjoner slik som hemning av impulser kontroll
av foslashlelsesreaksjoner arbeidsminne indre spraringk planlegging organisering initiativ problem-
loslashsning overvaringking og korrigering av egen
atferd Vansker med disse funksjonene
betyr i praksis at barna kan ha vansker med
aktiviteter og oppgaver der de maring organi-
sere oppmerksomhet og med aring styre hva
interessen skal rettes mot og opprettholde
fokus I tillegg strever mange med forstaringelse
av tid Beskjed om at laquoleken slutter om fem
minutterraquo eller laquodu kan fortsette aring leke med
bilbanen i morgenraquo har ofte liten eller ingen
betydning for barn med ADHD
Motivasjonelle forhold Ifoslashlge modellen er
barn med ADHD svaeligrt avhengig av mot- i-
vasjon og forsterkninger som gis paring deres
atferd Forsterkninger kan vaeligre baringde positive og negative Forsterkere ndash eller konsekvenser
som handlinger faringr ndash kan vaeligre en tilbakemelding oppmuntring beloslashnning irettesettelse
fratakelse av goder mestringsfoslashlelse eller foslashlelse av nederlag Atferd kan variere mye fra eacuten
oppgave til en annen avhengig av slike forsterkningsfaktorer Barna kan prestere like bra som
andre barn naringr de er motivert for en oppgave eller selv har valgt aring gjoslashre den De presterer
ogsaring bra naringr de faringr hyppige tilbakemeldinger underveis og beloslashnninger for aring utfoslashre oppgaven
laquoSiden Star Wars romskip og
romvesener er blant Petters
yndlingstema ville hun bruke
det for aring fremme hans
motivasjon og engasjementraquo
9
Ved oppgaver der forsterkninger forekommer sjelden kan barna vise en atferd preget av uro
og uoppmerksomhet
En fin illustrasjon paring underliggende motivasjonelle forhold er at barn med ADHD kan naringr de
vil men ikke naringr de ikke vil Det fungerer derfor daringrlig aring formane et barn med ADHD til laquoaring ta
seg sammenraquo fordi de laquokan naringr de vilraquo for selv om de vet hva de skal gjoslashre faringr de ikke alltid
gjort det naringr det kreves
10
KAPITTEL 2 TILLEGGSVANSKER
ADHD og tilleggsvansker i foslashrskolealder Forskning viser at 70-75 av barn med
ADHD har minst eacuten tilleggsvanske
De enkelte tilleggsvanskene Generelle og spesifikke laeligrevansker atferdsforstyrrelser
emosjonelle vansker soslashvnforstyrrelser motoriske koordinasjonsforstyrrelser vansker med
sosial fungering og ticsTourettes syndrom og autismespekterforstyrrelse
laquoESSENCEraquo Flere typer nevrologiske forstyrrelser hos foslashrskolebarn som har en del
felles symptomer og som ofte kan opptre samtidig
ADHD OG TILLEGGSVANSKER I FOslashRSKOLEALDER
De fleste barn med ADHD strever ogsaring paring andre omraringder To av tre barn med ADHD oppfyller
kriteriene for minst eacuten tilleggsvanske Dette kalles for komorbide tilstander Jo tidligere ADHD-
symptomene viser seg og jo alvorligere grad av ADHD desto stoslashrre er sannsynligheten for
at andre forstyrrelser ogsaring er til stede Innsikt i disse tilleggsvanskene ved ADHD kan hjelpe
barnehagepersonalet til aring foreta noslashyere observasjoner av barn med mistanke om ADHD og
oppdage symptomer paring ADHD i kombinasjon med flere vansker
De vanligste tilleggsvansker er
bull Generelle ogeller spesifikke laeligrevansker
bull Atferdsforstyrrelser
bull Emosjonelle vansker
bull Soslashvnforstyrrelser
bull Motoriske koordinasjonsforstyrrelser
bull Vansker med sosial fungering
bull TicsTourettes syndrom
bull Autismespekterforstyrrelse
Vi presiserer at diagnosene nevnt over har en del felles symptomer som ofte kan opptre
samtidig i foslashrskolealder Det er heller ikke barnehagepersonalets oppgave aring diagnostisere
barnet Det viktigste (igjen) er at problemene oppdages settes ord paring og at barnet faringr
noslashdvendig hjelp og tilrettelegging i barnehagehverdagen
11
DE ENKELTE TILLEGGSVANSKENE
Generelle ogeller spesifikke laeligrevansker Generelle laeligrevansker handler om vansker som
gjelder hele evneomraringdet Basiskompetansen kan vaeligre lav sammenlignet med jevnaldrende
uten at man finner klare aringrsaker til hvorfor Spesifikke laeligrevansker kan vaeligre lese- og skrive-
vansker dysleksi dyskalkuli eller spesifikke spraringkvansker
Spraringkforstyrrelser og andre utviklingsforstyrrelser var registrert hos 25 av barn og unge
med ADHD-diagnose i alderen 6-17 aringr Det er derfor viktig at barnehagepersonell har et
aringrvaringkent oslashye paring det enkeltes barn spraringkutvikling
Spesifikke spraringkvansker Arter seg forskjellig hos barn og kan deles inn i tre kategorier
1) Ekspressive vansker (utfordring med aring uttrykke seg)
2) Kombinasjon av ekspressive og reseptive vansker (aring forstaring hva andre sier)
3) Fonologiske vansker (strever med aring produsere spraringklyder)
Konkrete kjennetegn paring spraringkvansker hos barn kan vaeligre
bull Tidlige kjennetegn barnet laquobablerraquo lite snakker lite eller har utydelig uttale
bull Har faring setninger paring mer enn to eller tre ord
bull Laeligrer faring nye ord eller glemmer ord det hoslashrer ofte
bull Oppfatter ikke beskjeder
bull Forstaringr ikke reglene i lek spill og aktiviteter
bull Viser liten interesse for boslashker og bli lest for
bull Strever med oppmerksomhet og utholdenhet i situasjoner som krever spraringk
bull Rigid og lite fleksibel (holder seg til det de kan)
bull Noen viser liten interesse for sosialt samspill med andre barn og leker gjerne med yngre
barn som er paring det samme spraringklige nivaring
bull Kommer lett i konflikt med andre barn eller trekker seg unna (naringr de skjoslashnner at de ikke
har spraringk til aring laquovinneraquo diskusjonen)
bull Stiller faring sposlashrsmaringl
Atferdsforstyrrelser I forskning skilles det mellom grader av atferdsvansker For eksempel
lett grad av atferdsvansker kalles ofte for disiplinvansker og er ingen diagnose Disse barna
har ikke truende eller skremmende atferd men er mer til irritasjon ved aring toslashyse tulle og vaeligre
grenseutproslashvende
Moderat og alvorlig grad av atferdsproblemer er mer enn disiplinvansker og atferdsforstyrrelser
som diagnose er delt i to diagnosegrupper
1) Opposisjonell atferdsforstyrrelse eller trasslidelse1 Kjennetegnes ved raseriutbrudd
kverulering naeligrtagenhet irritasjon hevngjerrighet ogeller ondskapsfullhet Barnet mister
ofte besinnelsen viser provoserende atferd nekter aring adlyde krav og legger ofte skylden for
egne feil og oppfoslashrsel paring andre
1 OppositionalDefiantDisorderndashODD
12
2) Alvorlig atferdsforstyrrelse2 Knyttet til aggresjon rettet mot mennesker og dyr oslashdeleggel-
se av inventar stjeling og alvorlig regelbrudd Barna mobber truer eller ydmyker ofte andre
starter slagsmaringl og bruker ting som gjoslashr fysisk skade paring andre Jenter har lavere forekomst av
atferdsforstyrrelser enn gutter
Emosjonelle vansker Omfatter angst og depresjon Angst i form av aring bli skilt fra mor og far
(separasjonsangst) angst for sosiale situasjoner (sosial angst) gjennomgripende angst som
preger hele hverdagen (generalisert angst) sterk angst som kommer i anfall (panikkangst) og
angst for objekter og situasjoner (fobier) Depresjon kan komme til utrykk som nedstemthet
tristhet mangel paring glede og energi og tap av interesse for aktiviteter som barnet tidligere var
engasjert i Dette kan foslashlges av nedsatt eller oslashkt matlyst soslashvnvansker og generell tretthet
Barnet kan ofte virke urolig og ukonsentrert og mange kan bli aggressive og svaeligrt irritable
Soslashvnforstyrrelser Er relativt vanlig i foslashrskolealder og som oftest er det forbigaringende Men over
halvparten av barn med ADHD viser soslashvnvansker allerede i spedbarnsalder Mange foreldre
forteller at deres foslashrskolebarn med ADHD ikke vil legge seg om kvelden og har store innsov-
ningsvansker Naringr de endelig etter mye om og men har faringtt barnet i seng kan det ta to-tre
timer foslashr barnet sovner
2 Conduct Disorder ndash CD
13
Motoriske koordinasjonsforstyrrelser Finmotoriske vansker kan vise seg i aktiviteter som
tre perler klippe fargelegge innenfor en strek eller foslashre en blyantstrek gjennom en labyrint
Haringndskrift og tegning er ofte mer umodent og det kan vises stoslashrre langsomhet og stoslashrre
variasjon i reaksjonsmoslashnster enn hos andre barn Grovmotoriske vansker kan vises ved aktivi-
teter som aring hinke hoppe balansere kaste eller ta imot ball sykle og garing paring ski
Vansker med sosial fungering Barn med ADHD strever ofte med aring forholde seg til venner
noe som kan foslashre til at de blir utestengt eller oversett Samspillsproblemer kan ogsaring virke
negativt inn paring relasjonen mellom foreldre og barn saeligrlig dersom foreldrene selv har ADHD-
symptomer Disse familiene strever mer enn andre og behovet for veiledning kan vaeligre stort
Det aring ha et godt forhold til venner og familie har stor betydning for hvordan det garingr med barn
med ADHD
TicsTourettes syndrom (TS) Tics er plut-
selige raske og ufrivillige bevegelser lyder
eller utsagn som kommer uventet eller ute
av en sammenheng Deles i motoriske tics
(fysiske bevegelser i ansikt eller kropp) og
vokale tics (lyder ord og uttrykk) TS er eacuten
av flere ticsforstyrrelser der flere motoriske
tics og minst ett vokalt tics er til stede
Autismespekterforstyrrelser Hos barn og
unge med ADHD er den hyppigst rappor-
terte tilleggslidelsen Aspergers syndrom
Autismespekterforstyrrelser
Autismespekterforstyrrelser er en type utviklingsforstyrrelser som omfatter vansker med
gjensidig sosialt samspill kommunikasjon og repeterende atferd Symptomene ved autisme-
spekterforstyrrelse varierer fra person til person Barneautisme atypisk autisme og Asperger
syndrom er de mest vanlige diagnosene i autismespekteret Hos barn og unge med ADHD er
den hyppigst rapporterte tilleggslidelsen Aspergers syndrom
laquoESSENCEraquo
Professor Chr Gillberg ved Universitetet i Goumlteborg er ledende paring forskning innen barne-
psykiatri Han er skeptisk til bruk av kategoriske diagnoser paring barn under fem aringr Gillberg
mener at siden flere typer nevrologiske forstyrrelser hos foslashrskolebarn har en del felles symp-
tomer som ofte kan opptre samtidig boslashr barna vurderes av flere fagspesialister samtidig
Gillberg samler symptomer paring blant annet ADHD atferdsforstyrrelser Tourettes syndrom
autisme og laeligrevansker under begrepet laquoESSENCEraquo3 - en samling av symptomer innen flere
omraringder foslashr fylte fire aringr
3 Early Symptomatic Syndromes Eliciting Neurodevelopmental Clinical Examinations
laquoNaringr barna skulle fargelegge
fikk Kari en strektegning med det
samme temaet men med faeligrre
detaljer som skulle fargesraquo
14
bull Motoriske forstyrrelser
bull Generell utvikling ndash forsinket
bull Spraringk og kommunikasjon ndash forsinket utvikling
bull Sosial interaksjonkommunikasjonsproblemer
bull Atferdsproblemer
bull Hyperaktivitetimpulsivitet
bull Hypoaktivitet
bull Uoppmerksomhet
bull Soslashvnproblemer
bull Spiseproblemer
Alle barn som viser laquoESSENCEraquo-symptomer har behov for aring bli fulgt opp Flere av diagnose-
ne overlapper mye igjennom livet og er ofte ikke klart adskilt fra hverandre hos barn under
fem aringr Les mer om laquoESSENCEraquo og professor Gillbergs forskning under Gillberg Neuropsychiatry
Centre Sahlgrenska Academy wwwgncguse
15
KAPITTEL 3 KARTLEGGING OG OBSERVASJON
Funksjonell forstaringelse av barns atferd ved ADHD Forstaringelse av at mennesket og
miljoslashomgivelser paringvirker hverandre
Hva er kartlegging og observasjon Strukturerte (planlagte) observasjoner og
ustrukturerte (tilfeldige) observasjoner av barns eller gruppers atferd
Observasjons- og kartleggingsskjemaer i barnehagen Oversikt over pedagogisk
observasjonsmateriell tilgjengelig for barnehager i Norge
FUNKSJONELL FORSTAringELSE AV BARNS ATFERD VED ADHD
For aring kunne lage konkrete maringl og tilrettelegge for god utvikling for enkeltbarn der det er
mistanke om ADHD maring det pedagogiske personalet kunne kartlegge og observere flere aspekt
ved barnets tilvaeligrelse Det innebaeligrer kartlegging av barnets atferd og miljoslashbetingelser
gjennomfoslashring av skriftlige observasjoner og tolking av informasjon paring en profesjonell maringte
Om barnet allerede har en diagnose maring personalet observere for aring kunne evaluere og justere
tiltak
Barnehagepersonalet har en unik mulighet til aring observere barn i naturlige omgivelser og over
tid og til aring kunne sammenlikne enkeltbarns atferd med andre barn i gruppe Her er det viktig
at personalet tar stilling til hvilken forstaringelse av atferd som skal legges til grunn foslashr oppstart av
kartlegging En generell hensiktsmessig forstaringelse av barns atferd er at den er funksjonell for
barnet Det vil si en forstaringelse av hvordan menneske og miljoslashomgivelser paringvirker hverandre
Vi er ikke passive mottakere av inntrykk og paringvirkninger I lys av en funksjonell forstaringelse av
atferd betraktes all menneskelig atferd som laeligrt eller utviklet gjennom erfaring med omgi-
velsene I et slikt bilde har de voksnes respons valg og handlinger stor betydning for barns
atferd spesielt i barnehagen der de tilbringer store deler av dagen
Erfaringen er at naringr barn ikke trives eller utvikler seg paring vanlig maringte maring barnehagepersonalet
arbeide mer systematisk og maringlrettet ndash baringde med aring samle informasjon om barnets fungering
og aring forsterke oslashnsket atferd og minske uoslashnsket atferd gjennom innlaeligring av ulike ferdigheter
hos barnet En god og profesjonell maringte aring gjoslashre dette arbeidet paring er aring vaeligre villig til aring se paring og
ta hensyn til alle betingelsene som paringvirker barnets atferd Det kan vaeligre hendelser som har
16
skjedd det kan vaeligre miljoslashfaktorer i barnets dagligliv og det kan vaeligre reaksjoner som barnet
faringr fra omgivelsene paring sin atferd fra barn og voksne Uansett er observasjon helt noslashdvendig i
dette arbeidet for aring faring et helhetlig bilde av barnets situasjon
HVA ER KARTLEGGING OG OBSERVASJON
Det er flere definisjoner av kartlegging og observasjon I boken Barn med ADHD i barnehagen
viser forfatterne til Kunnskapsdepartementets forstaringelse en form for systematisk observasjon
der man tar utgangspunkt i et kartleggingsverktoslashy
Kartlegging kan betraktes som et samlebegrep for alt man kan gjoslashre for aring finne ut hvor et
enkelt barn staringr i sin utvikling Det kan vaeligre samtale og intervju ulike former for observa-
sjon inkludering av barnet i samspill ved gjennomfoslashring av oppgaver samt ulike former for
screening testing og proslashving En omfattende kartlegging er kun noslashdvendig om barnet viser
store vansker paring ett eller flere omraringder Barnehagen skal ikke utfoslashre oppgaver som screening
testing og proslashving alene men i samarbeid med kommunale tjenester som har kartleggings-
kompetanse slik som PP-tjenesten
Observasjon kan defineres som en form for informasjonsinnhenting Det kan foregaring paring to ulike
maringter ustrukturert eller strukturert Informasjon kan innhentes om barns trivsel i hverdagen
eller for aring oppdage og foslashlge opp barn med saeligrlige behov Observasjon kan ogsaring benyttes til aring
reflektere over egen pedagogisk praksis
17
Ved ustrukturerte observasjoner (ogsaring kalt usystematiske eller tilfeldige) observerer peda-
gogen fortloslashpende barnegruppen eller enkeltbarn under daglige aktiviteter Her har man ikke
klare maringl eller hensikter med observasjonen Samtidig kan informasjon over tid danne grunn-
lag for aring finne et moslashnster i barnets eller gruppens atferd
Ved strukturerte observasjoner (ogsaring kalt systematiske eller planlagte) er kategorier for hva
som skal observeres fastlagt paring forharingnd Maringlet er aring observere saring presist som mulig ut i fra
skjemaets allerede fastlagte kategorier Utfoslashring av screening og testing som en del av kart-
legging krever som nevnt vanligvis utredningskompetanse og foretas sjelden i barnehagen
Siden observasjoner krever mye tid og planlegging er det viktig at man har klart for seg hva
maringlet med observasjonen er hva den skal brukes til hvem som skal observeres og naringr det
skal gjoslashres Noe av hensikten med aring observere kan vaeligre aring bekrefte eller avkrefte noe vi tror aring
oslashke varingr forstaringelse om hva som foregaringr samt aring lete etter muligheter vi ikke har faringtt oslashye paring
OBSERVASJONS- OG KARTLEGGINGSSKJEMAER I BARNEHAGEN
I Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen utgitt av Kunnskapsdeparte-
mentet finnes oversikt over pedagogisk observasjonsmateriell som er tilgjengelig for
barnehager i Norge
Noen eksempler paring observasjonsmateriell i temaheftet
bull Tidlig hjelp til smaring barn Beregnet paring smaring barn i alder null til fem aringr Observasjon av
bevegelsesmotorikk sosiale reaksjoner hoslashrseltale og objektrelasjonerproblemloslashsning
bull Ages amp Stages Questionnaires Screening av grupper for aring foslashlge utvikling fra fire
maringneder til fem aringr Omhandler kommunikasjon motorikk problemloslashsning og sosial
funksjon Foreldre kan delta i utfylling
bull Observasjon og pedagogisk bruk av lek For barn med og uten handikap Hensikten er aring
observere sansemotorikk spraringkbegreper sosialt samspill og konstruksjonsevne
kreativitet
bull Eva-testen Hensikten er aring vurdere toaringringers
spraringkforstaringelse og bruk av spraringket
bull TRAS Tidlig registrering av spraringkutvikling
Beregnet paring alder to til fem aringr Mestring innen
samspill kommunikasjon oppmerksomhet
spraringkforstaringelse spraringklig bevissthet uttale
ordproduksjon og setningsproduksjon
bull Askeladden Spraringkscreeningtest for alder to
til sju aringr Vurdering av spraringkkompetanse innen
objektbenevning artikulasjon fargekunnskap
setningskonstruksjon taktil formoppfatning og
visuelt og auditivt korttidsminne
laquoI fanklubben er det lov aring
velge musikk synge hoslashyt og
danse paring gulvet og benken
Og det er ikke lov aring slaring eller
dytteraquo
18
bull Alle Med For alder ett til seks aringr Dekker utvikling innen spraringk lek sosioemosjonelt
hverdagsaktivitet trivsel og sansemotorikk
bull KALA Kartlegging av lekeatferd
Pedagogisk personale i barnehager benytter seg mye av dette materialet og erfaringen er
at de kan mye om og bruker mye tid paring aring kartlegge og observere barn Samtidig er det store
variasjoner i hvordan observasjonsskjemaene brukes og hvordan resultatene tolkes For aring
kvalitetssikre gjennomfoslashring av observasjon og sikre riktig bruk av kartleggingsverktoslashy
anbefales Kunnskapsdepartementets rapport laquoVurdering av verktoslashy som brukes til aring kartlegge
barns spraringk i norske barnehagerraquo Her finner man gode anbefalinger for hvordan kvaliteten i
kartleggingsarbeid generelt kan sikres
Barn med ADHD kan ofte oppleve nega-
tiv respons paring sin atferd fra omgivelsene
Barnehagepersonell maring derfor vaeligre
oppmerksomme paring at de selv kan ha
negative holdninger overfor enkelte barn
som de ikke er seg saring bevisst men som
barnet likevel kan oppfatte og responde-
re paring I boken Fra plan til praksis finnes
et kartleggingsverktoslashy som har fokus paring
barnehagepersonalets holdninger til barna
samlet sett Her skal alle i personalet ran-
gere barna under groslashnn roslashd blaring sort farge
etter hvor mye kontakt de har med barna
laquoPP-raringdgiveren har observert
at det er situasjons- eller per-
sonavhengig om Andrus faringr
oppleve konsekvenser for sin
positive eller negative atferdraquo
19
daglig og etter hvilke foslashlelser barna fremmer hos den voksne Hvis ett eller flere av barna faringr
mange svarte blaring eller roslashde ruter boslashr dette faring konsekvenser for det videre arbeidet Ved bruk
av dette kartleggingsverktoslashyet kan man enkelt finne hvilke barn som faringr mye oppmerksomhet
og hvilke barn som faringr mindre oppmerksomhet i loslashpet av en dag
Et oslashkende antall kommuner tar i bruk Marte Meo-metoden som et supplement til kartlegging4
Noen pedagoger lager ogsaring egne observasjonsskjemaer hvilket ikke anbefales Det kan vaeligre
utfordrende aring finne klare maringl paring egen haringnd noe som igjen paringvirker tolkning og anvendelse av
resultat
laquoFOKUS PAring TIDLIG INNSATSraquo
Fokus paring tidlig innsats er utarbeidet for barnehagepedagoger og er en laeligringsressurs og et
kartleggingsverktoslashy utarbeidet av Statped Kartleggingsverktoslashyet er utarbeidet for aring avdekke
vansker med konsentrasjon oppmerksomhet kontroll og regulering Selv om verktoslashyet kan gi
en god indikasjon paring om og i hvilken grad et barn strever i barnehagen er det viktig aring presi-
sere at kartleggingen ikke sier noe om hvorfor barnet strever Naringr vi snakker om vansker med
konsentrasjon og oppmerksomhet er dette vansker som er forenlig med diagnosen (www
statpednofagomrader-og-laringsressursersammensatte-larevanskeradhd_fagomrade
ADHD) Likevel er det viktig aring paringpeke at denne type vansker ogsaring kan forekomme som et
resultat av andre ting
Laeligringsressursen inneholder i tillegg informasjon om hvordan man tolker resultatene og
gode forslag om tilrettelegging for barn i barnehager med konsentrasjons- og oppmerksom-
hetsvansker Denne beskrives naeligrmere i kapittel 4 Tilrettelegging Fokus paring tidlig innsats er
tilgjengelig gratis paring statpedno
4 Veiledningsmetode for aring styrke og utvikle samspillet mellom foreldre og barn Maringlet er aring gi hjelp til selvhjelp Se mer info paring wwwmartemeono
20
KAPITTEL 4 TILRETTELEGGING
Prinsipper for oppfoslashlging og tiltak Kunnskap om ADHD og kjennskap til barnet
Kunnskapsbaserte tiltak Tilrettelegging for urolige og ukonsentrerte barn i barnehagen
organisering og voksenrolle
Fokus paring glimt av fremgang Oslashker motivasjonen naringr man opplever tilbakefall av vansker
hos barn som har vist fremgang Ikke gi opp Fokuser paring det positive
PRINSIPPER FOR ARBEIDET MED BARN MED ADHD
De fleste barn med symptomer paring ADHD trenger tilrettelegging i barnehagen Barnehage-
personalet har ansvaret for aring sette maringl gjennomfoslashre tiltak evaluere barnets utvikling og
vurdere om tiltakene virker Dette krever et tett samarbeid mellom barnehage hjem og PPT
Som guiden frem til naring har vist medfoslashrer dette oppgaver som forutsetter kunnskap holdnin-
ger og ferdigheter som er til hjelp for barn med ADHD-symptomer baringde ved lek og laeligring
Foslashlgende prinsipper er viktig for oppfoslashlging og tiltak for barn med ADHD
bull Barn med ADHD er foslashrst og fremst barn og hele mennesker med de samme grunnleg-
gende behov som andre for aring bli verdsatt som den de er bli sett og oppleve mestring
bull De skal moslashte krav grenser og forventninger som andre Samtidig skal barnehagen ha
kunnskap om disse barnas sterke og svake sider og tilpasse barnehagetilbudet til barnas
forutsetninger og muligheter Her er kunnskap av stor betydning
bull Med sin faglige kunnskap bidrar pedagogen til aring fortolke og forstaring hvordan barnehagen
kan ivareta hele barnet i lek sosialt samspill omsorg og laeligring Her er det viktig med
informasjon om hva ADHD er ndash og ikke er ndash samt om tilleggsvansker utfordringer og
loslashsninger
bull Samtidig er det svaeligrt viktig at barnehagepersonell blir kjent med barnet bak diagnosen
ADHD ndash barnets personlighet vaeligremaringte interesser og muligheter og hvordan
omgivelsene paringvirker samspillet med barnet
21
bull Tilnaeligrming til tiltak boslashr vaeligre sammensatt av flere elementer Forskning og erfaring viser
at psykososiale intervensjoner og medisinering har stoslashrst effekt Psykososiale intervensjo-
ner innebaeligrer foreldreveiledning og tilrettelegging i barnehagen for atferdsmodifisering
hvilket boslashr igangsettes foslashr man vurderer utproslashving av medisiner
bull Tiltak boslashr som hovedregel gjennomfoslashres paring flere arenaer samtidig siden effekten av
tiltak i eacuten situasjon ikke noslashdvendigvis passer for andre situasjoner
bull Tiltakene boslashr ha et langsiktig perspektiv Selv om de modnes underveis vil mange ha
behov for tiltak gjennom hele oppveksten ogsaring inn i voksen alder I tillegg er
overgangsfaser ofte saeligrlig saringrbare slik som overgangen fra barnehage til skole
For aring ivareta disse prinsippene er et koordinert samarbeid mellom familien og ulike aktoslashrer i
hjelpeapparatet viktig samtidig som foreldre maring vite hvem i hjelpeapparatet de kan henvende
seg til
KUNNSKAPSBASERTE TILTAK
Barnehagen kan tilrettelegge paring flere gode maringter for barn med ADHD-relatert atferd Man kan
gjoslashre tilpasninger paring avdelingen ogeller i de ulike situasjonene man moslashter daglig Faktorer
for god tilrettelegging i barnehagen er aring ha gode holdninger til barn med spesielle behov
generelt en stabil og samkjoslashrt personalgruppe nok bemanning og kjennskap til kunnskaps-
baserte strategier for utvikling av atferd I tillegg trenger personalet god kunnskap og forstaring-
else av ADHD ha et tett samarbeid med foresatte og tilstrebe en felles forstaringelse av barnets
utfordringer Systemiske faktorer som aring ha tydelige og evaluerbare maringl god kompetanse paring
allmennpedagogisk tilrettelegging kunne gjoslashre gode observasjoner kartlegginger og
tolkninger systematisk gjennomfoslashring og evaluering av tiltak fast veiledning til personale og
gode systemer for henvisning til andre instanser er viktig for barnehagene
Tilrettelegging for urolige og ukonsentrerte barn i barnehagen organisering og voksenrolle
(Hentet fra Fokus paring tidlig innsats)
Maringltidet ndash konsentrasjon og oppmerksomhet Gi maringltidet et innhold og en forutsigbar struk-
tur slik at barnets vansker med kommunikasjon og sosialt samspill kommer mindre til uttrykk
Reflekter i personalgruppen om maringltidet varer for lenge Hvis barnet har problemer med
aring sitte stille etter at det er ferdig med aring spise hvor lenge skal et maringltid da vare Det skaper
forutsigbarhet naringr barna har faste plasser Det viser seg ofte hensiktsmessig at barn med uro
og oppmerksomhetsvansker sitter ved en ende Det boslashr ogsaring vurderes hvilke barn som sitter
sammen og har positiv innvirkning paring hverandre Det er lurt at barnet sitter ved siden av en
voksen slik at den voksne kan vaeligre i beredskap og forebygge Barnet skal ha god nok plass
rundt seg I enkelte tilfeller kan det anbefales at tallerkener og glass er av type laquoanti-skliraquo
Personalet maring reflektere over hvordan man kan hjelpe barn med oppmerksomhetsvansker aring
holde traringden i samtaler som foregaringr under maringltidene
22
Aktivitetsoverganger ndash avgrensning og oppfoslashlging Overgangene handler om aring laquolanderaquo
eller avslutte en aktivitet og komme i gang med en annen aktivitet Disse situasjonene kan
vaeligre kaotiske For barn som har manglende impulskontroll hoslashyt aktivitetsnivaring konsentra-
sjons- og oppmerksomhetsvansker kan overganger ofte foslashre til konfliktsituasjoner Det kan
vaeligre utfordrende aring ivareta barna paring en god maringte gjennom en situasjon som kan vaeligre kaotisk
stoslashyende og uoversiktlig Noen barn trenger flere og hyppige forberedelser for aring avslutte Ved
aktiviteter som interesserer kan barna virke overfokusert og de kan vaeligre utilgjengelig for
impulser utenfra og nye felles beskjeder Tidsbegrepet kan vaeligre vanskelig saring her gjelder det
aring visualisere tiden Personalet maring forberede barna paring overganger og hjelpe til med aring skape en
oversikt Muntlig beskjed sammen med visuell stoslashtte kan vaeligre et godt tiltak men en maring da
forsikre seg om at man har barnas oppmerksomhet
I overgangssituasjoner vil det ofte oppstaring venting Det er viktig at personalet tilstreber at barn
med hoslashyt aktivitetsnivaring i minst mulig grad har ventetid Man kan fylle laquoventetidenraquo med et
konkret gjoslashremaringl eller en planlagt og strukturert aktivitet Avklar paring forharingnd hvem i personalet
som gjoslashr hva i overgangene slik at situasjonen blir mest mulig oversiktlig Er personalet sikre
paring at barna vet hva som skal skje hva de skal gjoslashre og hva som skal skje etterparing Viktige
prinsipper er eacuten beskjed om gangen eacuten forventning om gangen eacuten oppgave om gangen eacuten
instruksjon om gangen
Frilek ndash stoslashtte og tilrettelegging Frilek defineres som en aktivitet der barna selv velger hvem
de skal vaeligre sammen med hva de skal gjoslashre og til en viss grad hvor de vil leke Frilek har en
viktig funksjon for barns utvikling Her foregaringr det viktig sosial trening der barnet faringr utvidet og
23
utviklet sitt lekerepertoar Barn tar valg og faringr leke med den aktiviteten og med de barna som
de helst oslashnsker Dette medfoslashrer at barn ofte leker med det de er flinke til og de faringr mulighet
til aring vise dette til andre Frilek kan derfor for barn flest vaeligre en fin arena for aring mestre For noen
barn kan frilek vaeligre krevende og det kan vaeligre vanskelig aring faring oversikt Frilek stiller blant annet
krav til fleksibel oppmerksomhet planlegging og organisering for aring mestre denne arenaen paring
selvstendig vis Det er derfor viktig at personalet vurderer hvilke stoslashttebehov urolige barn med
oppmerksomhetsvansker trenger for aring oppleve mestring
Foslashr barna setter i gang med leken kan det med fordel legges inn struktur slik at det gjoslashres
avtaler med barna om hva de skal gjoslashre Reglene for frileken boslashr ogsaring vaeligre tydelige og
definert for barna Rammer handler om tilgjengelig materiell tid rom og hvilke barn og
voksne som er til stede Det er viktig at barna faktisk vet hva de kan leke med og hvor de kan
leke For barn med oppmerksomhetsvansker kan det fort bli uoversiktlig og forstyrrende
dersom det blir for mange valg og et for stort omraringde aring leke paring Personalet kan gjerne
begrense utvalg av materiell og leker Da kan en unngaring at barn som har vansker til stadighet
faringr nye impulser og blir avledet slik at det blir vanskelig for dem aring laquostaringraquo i leken
Frilek kan for mange vaeligre hoslashydepunktet paring dagen mens for noen er dette krevende Det
er derfor viktig at personalet tenker noslashye igjennom naringr paring dagen en legger til rette for frilek
Frileken maring planlegges metodisk slik at alle barna har en forutsetning for aring lykkes Personalet
maring vaeligre i naeligrheten og tilgjengelige for barna og tre frem naringr det er behov for det Naringr barna
sliter i frilek har de et stort behov for konkret bekreftelse fra en voksen i situasjoner der atfer-
den deres er konstruktiv og de gjoslashr det bra Det blir derfor viktig aring reflektere over naringr perso-
nalet skal tre ut av laquousynlighetenraquo for aring gi barna den bekreftelsen de trenger uten at dette blir
forstyrrende for frileken
Garderobe ndash organisering og behov Det langsiktige laeligringsmaringlet er vanligvis selvstendighet
i av- og paringkledning For barn med konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker kan maringlet om
selvstendighet ofte vaeligre krevende og langt fram i tid Mange vil i liten grad vaeligre i stand til aring
vurdere hva de boslashr ha paring seg og trenger derfor en klar beskjed fra personalet om hva de skal
ta paring seg
I tillegg vil en del av disse barna ha motoriske vansker og sekvenseringsvansker som medfoslash-
rer at selve av- og paringkledningen tar lang tid og er komplisert for dem aring mestre Dersom barnet
bruker veldig lang tid i garderoben maring en vurdere om maringlet om selvstendighet er viktigere
enn at barnet kommer seg raskt ut av garderoben og faringr tatt del i aktiviteten som venter ute
Dersom et barn alltid blir sist ferdig og opplever at leken allerede er i gang naringr det kommer
ut kan det i mange tilfelle vaeligre viktigere at barnet faringr hjelp til paringkledning Det vil ofte vaeligre
hensiktsmessig at personalet lager en plan for aring avtrappe hjelp fra full hjelp og stoslashtte fra en
voksen til delvis hjelp og til full selvstendighet med av- og paringkledning
Personalet kan droslashfte hvordan en best mulig kan legge til rette for at garderobesituasjonen
skal bli et godt sted aring vaeligre under av- og paringkledningen For aring forebygge en stoslashyende situasjon
kan en legge opp til at ikke alle barna er i garderoben samtidig Barn med uro og konsentra-
24
sjonsvansker fungerer best naringr det er en fast
fysisk struktur I stedet for en loslashs struktur vil bar-
na ofte profitere paring aring gjoslashre en aktivitet i denne
overgangssituasjonen Kan barna for eksempel
ha en laquorolig stundraquo hvor de har en fast tilvist
plass med en avtalt aktivitet som for eksempel
aring laquoleseraquo selv i bildeboslashker
Sekvenseringsvansker og planleggingsvansker
er ofte et problem for barn med oppmerksom-
hetsrelaterte vansker Dette innebaeligrer blant
annet at det er vanskelig aring vite rekkefoslashlge paring
hvordan ting skal gjoslashres I garderobesituasjonen
kan dette medfoslashre at enkelte barn tar paring seg stoslashvler foslashr de tar paring seg dressen og lignende
Voksenrollen i moslashte med disse barna handler i stor grad om aring stoslashtte oppmuntre og hjelpe
dem med riktig rekkefoslashlge i paringkledningen
Tilrettelagte aktiviteter ndash oppfoslashlging Tilrettelagte aktiviteter defineres som lek eller aktivitet
med tydelig struktur Personalet har ansvaret for aring planlegge forberede organisere og gjen-
nomfoslashre aktivitetene Baringde barn og voksne har tydelige rammer og vet hva som skal skje og
hva de skal gjoslashre Under slike aktiviteter kan kontekstens struktur ha betydning for mestring
for barn som har hoslashyt aktivitetsnivaring ogeller konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker Det
er likevel utfordringer for barn med manglende impulskontroll og oppmerksomhetsproblema-
laquoPedagogen har avtalt med
Petter at hver gang han hus-
ker aring kle av seg i gardero-
ben faringr han et klistremerke
med bilde av et romskipraquo
25
tikk i samspillet med andre barn Eksempler kan vaeligre aring vente paring tur dele paring leker og materiell
eller ufrivillig aring dulte bort i andre Utfordringene for personalet kan vaeligre aring se behovet for aring
delta og involvere seg paring en balansert maringte ved aring vaeligre tydelig uten aring vaeligre dominerende
De fleste tilrettelagte aktiviteter er knyttet til spesifikke maringlsetninger og man maring vurdere
maringlene opp mot mer generelle maringlsetninger som preger barnehagens daglige virke Det-
te kan vaeligre aring vente paring tur aring sende videre materiell aring kunne be om hjelp aring kunne vise eller
hjelpe et annet barn aring rose eller si noe hyggelig (en laquofraseraquo) til et annet barn Personalet maring
reflektere over hvilke rammefaktorer som blir viktige og hva som skal til for at et barn som
har hoslashyt aktivitetsnivaring og oppmerksomhetsvansker skal oppleve glede og mestring gjennom
tilrettelagt lek og aktivitet
For at barn med ADHD-relaterte vansker skal oppleve mestring kreves det at en voksen tilret-
telegger og involverer seg under aktivitetene Det kreves videre at en voksen er ansvarlig for
at det enkelte barnet har oversikt og at hver enkelt er forberedt paring hva som skal skje
Personalet maring sposlashrre seg selv er det tilstrekkelig at en gir informasjon med visuell stoslashtte i en
felles samling eller maring barn med vansker ha individuell beskjed i tillegg
Samlingsstund ndash konsentrasjon og oppmerksomhet Samlingsstunden stiller gjerne krav om
aring sitte i ro vaeligre oppmerksom paring tema og kunne vente paring tur Barna skal ha baringde fokusert
oppmerksomhet og delt oppmerksomhet fordi en del samlinger er i dialogs form Her maring
personalet vaeligre oppmerksom paring skifter i samtaler baringde mellom barna og de voksne og barna
seg imellom
Et impulsivt barn med hoslashyt aktivitetsnivaring klarer ikke aring fokusere De mister oppmerksomheten
blir urolige og maring kanskje forlate gruppa Samlingsstunden er trolig den mest strukturerte og
voksenstyrte aktiviteten i barnehagen Rammene er ofte forutsigbare og klare men den stiller
derimot oslashkt krav til oppmerksomhet ro og sosial tilpasning
Hvilke vurderinger ligger til grunn for hvor og hvordan barna er plassert i samlingsstunden
Barn med hoslashyt aktivitetsnivaring og oppmerksomhetsvansker er ulike naringr det gjelder hvor og
hvordan de boslashr sitte For noen vil det vaeligre mest hensiktsmessig aring ha en fast plassering
gjerne paring en ende For andre kan det medfoslashre at den beste strukturen vil vaeligre aring sitte paring en
stol ytterst i en rekke Noen vil grunnet motorisk uro ha utbytte av aring sitte paring gulvet eller
kompensere for uro ved aring laquofikleraquo med noe i haringnden for eksempel et viskelaeligr en ertepose
eller lignende Naringr personalet skal komme med et budskap er det en fordel aring fokusere paring det
som er oppmerksomhetsfremmende og paring aring vaeligre konkret og visualiserende For aring unngaring
misforstaringelser er det lurt at du bruker korte setninger Det vil vaeligre nyttig at personalet obser-
verer barnegruppen fortloslashpende spesielt med henblikk paring det barnet som erfaringsmessig
trenger stoslashtte og oppfoslashlging Det kan vaeligre en utfordring laquoaring leseraquo barnet stoslashtte foslashlge opp og
vaeligre i forkant Personalet som observerer barnet maring ha en avtalt plan B i forkant Hvis barnet
ikke klarer aring konsentrere seg kan den beste loslashsningen vaeligre at en tilbyr handlingsalternativer
men man maring ikke presentere det som et nederlag
26
For aring kompensere for kjernevanskene kan det anbefales foslashlgende tiltaksrekke
Tiltak overfor oppmerksomhetsvansker
bull Gi eacuten beskjed om gangen Gi beskjeder naringr du har blikk-kontakt med barnet
bull Tilpass aktivitetens omfang vanskelighetsgrad og lengden paring oslashkter i lek
samlingsstund lesing bord- og formingsaktiviteter og prosjektarbeid
bull Lag oversiktlige maringl
bull Gi ekstra tid til aring loslashse eller aring bli ferdig med oppgavene i leke- og laeligresituasjoner
bull Bruk positiv oppmerksomhet aktivt og foslashlg barnet tett opp
bull Bruk leker laeligremidler og metoder som er motiverende aring holde paring med slik som
spennende leker spill dataspill boslashker osv
bull Bruk hyppig positive konsekvenser etter gjennomfoslashring av oppgaver
bull Forbered barnet paring det som skal skje ved aring konkretisere med feks dagsplan med bilder
Tiltak overfor impulsivitet og hyperaktivitet
bull Overse avvikende atferd som ikke volder problemer for barnet eller andre
bull Tillat lett grad av uro som smaringfikling kort luftetur eller liten pause ndash under forutsetning av
at det er avtalt paring forharingnd og ikke forstyrrer felles aktiviteter eller blir misbrukt
bull La barnet faring muligheter for aring vaeligre fysisk aktivt foslashr stillesittende aktiviteter Barnet kan
trenge hjelp til aring omstille seg til en rolig aktivitetoslashkt etterparing
bull Ha noen tydelige og klare regler som du vet barnet kjenner til og forstaringr
bull Bruk beloslashnning for oslashnsket atferd og for aring trene impulskontroll
bull Bruk laquolearning by doingraquo - aring laeligre gjennom aktiv handling
bull Skift aktivitet foslashr barnet blir svaeligrt urolig
bull Ha et oversiktlig og godt strukturert miljoslash i barnehagenavdelingen og ute
bull Reduserer ytre forstyrrelser
bull Unngaring situasjoner og aktiviteter som erfaringsmessig forsterker uro og impulsivitet hos
barnet
Tiltak som gjelder motivasjon og humoslashr
bull Bruk mye tid paring det som barnet mestrer og er god til
bull Ta utgangspunkt i barnets interesser motivasjon og behov
bull La barnet faring velge aktiviteter og vaeligr opptatt av hva barnet er interessert i
bull Tilby personlig oppfoslashlging naringr det er mulig
bull Samarbeid med barnet om regler og konsekvenser forstaringr barnet hensikten med
reglene og konsekvensene Opplever hunhan disse som nyttige Har barnet
gode forslag til forbedring
bull Konsekvenser maring gis raskere og mer umiddelbart enn overfor andre barn
bull Konsekvenser maring komme oftere enn hva som er vanlig for andre barn
bull Gi rikelig med stoslashtte og oppmuntring og paringpek fremgang for barnet
bull Bruk beloslashnningssystemer som du gjerne samarbeider med barnet om aring utforme
slik som valg av maringlatferd og konsekvenser
bull Beloslashnning maring ofte vaeligre tydeligere for barn
med ADHD enn for andre barn
27
bull Beloslashnningen boslashr forandres oftere enn hva
som er vanlig for andre barn
bull Aksepter og ta hensyn til at yteevnen til
barnet ofte varierer
bull Ha smaring og oversiktlige maringlsettinger
med hyppige beloslashnninger
bull Aring laeligre utvikling av emosjonell kontroll og
konfliktloslashsning sammen med sosial
ferdighetstrening
bull Avvent situasjoner og kom tilbake til barnet paring et
senere tidspunkt hvis hanhun laquolaringserraquo seg for aring
unngaring unoslashdige konflikter og maktkamper
bull Reduser tidspress og stress
bull Bruk alternative aktiviteter i laeligringen slik som praktiske gjoslashremaringl
bull Ha forstaringelse for barnets styrker og funksjonsvansker frem det positive og
hjelp hamhenne til aring unngaring aring oppfatte seg som lat eller slem
Les i boken Barn med ADHD i barnehagen om hvordan det pedagogiske personalet har
tilrettelagt barnehagetilbud for fire barn med ADHD ndash Sander Kari Petter og Andrus
Side 153-192
FOKUS PAring GLIMT AV FREMGANG
I arbeidet med foslashrskolebarn med ADHD blir det som regel gode og mindre gode dager Det er
helt vanlig at det pedagogiske personalet blir forvirret over at de i noen perioder lykkes med
tiltakene og at barnet viser god utvikling ndash for saring plutselig aring observere en tilbakegang hvor alt
rundt barnet blir kaotisk og vanskelig Det er lett aring forstaring at de voksne i slike tilfeller foslashler seg
mislykket og har lyst til aring gi opp
Dersom man velger aring fokusere paring hvert glimt av fremgang vil det kunne oslashke motivasjonen
i det videre arbeidet og tro paring egen kompetanse De voksne kan stoslashtte og oppmuntre hver-
andre og sammen observere barnet noslashyere og analysere miljoslashbetingelser som utloslashser pro-
blematferden De kan ogsaring sammen vurdere andre maringter aring moslashte barnet paring Hvis utfordringen
likevel oppleves for stor anbefales det aring soslashke profesjonell hjelp fra andre instanser
Aller viktigst ikke gi opp
laquoNaring var du skikkelig
flink Du klarte aring bli
ferdig og tegningen
var fin Kariraquo
28
KAPITTEL 5 SAMARBEID
Samarbeid med foreldre til barn med ADHD Daglig prat paringlagte foreldresamtaler
og den alvorlige samtalen
Samarbeid med andre instanser kommunale fylkeskommunale og statlige tjenester
Ansvarsgrupper og familieprogrammer
SAMARBEID MED FORELDRE TIL BARN MED ADHD
Barnehageloven fastslaringr at barnehagetilbudet skal utformes i naeligr forstaringelse og naeligrt sam-
arbeid med barnas hjem Den daglige praten med foreldrene har en avgjoslashrende betydning
for aring skape en god relasjon og et godt og trygt samarbeid Det er viktig for kommunikasjonen
mellom barnet og foreldrene at foreldrene faringr god innsikt i barnehagens aktiviteter Foreldrene
faringr ogsaring bedre forstaringelse av hva som forventes av dem og hvorfor det er viktig at de involve-
rer seg Samarbeid med foreldre er saeligrdeles viktig i familier som av ulike grunner sliter eller
naringr barn ikke trives og utvikler seg som forventet
Barn med ADHD kan oppfoslashre seg forskjellig hjemme og i barnehagen slik at foreldre og
det pedagogiske personalet vurderer atferdsmessige utfordringer ulikt Det kan blant annet
skyldes at barn blir oppfattet utfordret og stoslashttet paring en annen maringte hjemme enn i barneha-
gen i tillegg kan barna ha utfordringer med aring fungere godt i store grupper I slike tilfeller kan
samarbeid oppleves vanskelig Her er det viktig aring huske at alle foreldre oslashnsker barnet sitt det
beste og gjoslashr saring godt de kan Veiledning fra det pedagogiske personalet eller andre kan vaeligre
noslashdvendig i slike tilfeller Generelt boslashr det legges vekt paring hvordan man kan skape en god rela-
sjon gjennom et systematisk foreldresamarbeid daglig prat paringlagte samtaler med foreldrene
og de alvorlige foreldresamtalene hvor pedagogen har forberedt og planlagt aring presentere et
alvorlig budskap for foreldrene ved bekymring for et barns utvikling
Den paringlagte foreldresamtalen er for alle foreldre skjer vanligvis to ganger i aringret og egner seg
best for temaer knyttet til trivsel og utvikling Mange barnehager har utarbeidet faste skjemaer
for samtalene De foslashrste samtalene boslashr i stoslashrst mulig grad omhandle laquoufarligeraquo temaer men
hvis pedagogisk leder er bekymret for et barn maring dette tas opp med foreldrene paring et tidlig
tidspunkt Personalet er avhengig av foreldrenes kunnskap erfaringer og meninger for aring tilret-
29
telegge godt for barnet i barnehagen
Det maring vises tydelig i samtalen at
foreldrenes informasjon og menin-
ger er viktige og oslashnsket Foreldrene
kjenner barnet best og vet mye om
hva barnet liker aring gjoslashre og hva de
kan Pedagogen boslashr oppfordre til at
foreldre forteller og stiller sposlashrsmaringl
og pedagogen boslashr stille sposlashrsmaringl
tilbake ndash slik dialog fremmer samar-
beid Alle foreldresamtaler boslashr vaeligre
godt planlagt og ha et maringl Sakslisten
boslashr vaeligre kort Det boslashr vaeligre satt av
5-10 minutter til etterarbeid i form av
en evaluering
Den alvorlige samtalen boslashr om mulig avventes til pedagogen kjenner barnet godt og har
samlet tilstrekkelig informasjon Erfaringen er ogsaring at den alvorlige samtalen blir mindre
vanskelig naringr personalet og foreldrene har en god relasjon og naringr personalet kan avgrense
og konkretisere problemet Det kan vaeligre fornuftig at pedagogen gjerne sammen med en
kollega laquorydder hodetraquo for forstyrrende tanker og foslashlelser foslashr samtalen Man kan ogsaring ha en
kollega med som observatoslashr eller samarbeidspartner for videre arbeid etter moslashtet
Pedagogen har selv ansvar for aring soslashke hjelp
ogsaring for andre faktorer knyttet til samtalen
slik som frykt for reaksjoner forberedende
rollespill veiledning ol
Foreldre trenger gjerne tid til aring laquofordoslashyeraquo et
alvorlig budskap og boslashr derfor forberedes paring
bekymringen i god tid foslashr den alvorlige sam-
talen skal finne sted Temaet boslashr vaeligre kjent
fra den daglige praten og de paringlagte foreldre-
samtalene Foreldre boslashr ogsaring faring tid til aring bli bevisst egne observasjoner og vurderinger
Det er alltid barnets situasjon i barnehagen som skal vaeligre i fokus Det er viktig aring vaeligre fakta-
orientert og konkret og aring unngaring aring uttrykke seg unoslashdig urovekkende om barnets atferd Det er
stor forskjell paring utsagnet laquoPetter viser ofte aggressive tendenserraquo og laquoPetter blir ofte sint paring
andre barn naringr de leker i sandkassen og det hender at han slaringr og kaster sand paring de andreraquo
Ved aring beskrive problemet konkret slik som aring vise til observasjoner som er foretatt i en bestemt
situasjon vil man langt paring vei unngaring sposlashrsmaringl om skyld Slik kan man legge premisser for et
godt samarbeid
Les mer om foreldresamarbeid i kap 5 i boken Barn med ADHD i barnehagen
laquoPetter blir ofte sint paring andre
barn naringr de leker i sandkassen
og det hender han slaringr og kaster
sand paring de andreraquo
30
SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER
I rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fremheves betydningen av tverrfaglighet og
helhetlig tenkning naringr det gjelder barn med saeligrlige behov De ulike hjelpeinstansene innehar
ulik kompetanse og ser derfor problemene fra ulike vinkler som samlet sett kan gi et helhetlig
bilde Derfor vil barnehagene ha god nytte av samarbeidet Kommunale og statlige tjenester
som barnehagen kan ha nytte av aring samarbeide med kan deles inn paring foslashlgende maringte
Kommunale tjenester skolen pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) helsestasjonstjenesten
fastlegen og barneverntjenesten (BVT)
Fylkeskommunale og statlige tjenester barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) statlig
spesialpedagogisk stoslashttesystem (Statped) og habiliteringstjenesten (HAB)
Noen helseforetak har utarbeidet retningslinjer materiell og manualer som viser de ulike
aktoslashrenes arbeidsoppgaver Se wwwADHD-behandlingslinjeno
Ansvarsgrupper
For aring kunne samordne enkelttiltakene og gi et helhetlig tilbud til barnet og familien etableres
ofte en ansvarsgruppe der flere hjelpeinstanser deltar Det boslashr avklares hvem som har
koordinerings- og oppfoslashlgingsansvar for hver enkelt sak Hvis ansvarsgruppen vurderer at
barnet har langvarige og sammensatte behov for omfattende hjelp skal det utarbeides en
individuell plan
Familieprogrammer
Atferdsrettede opplaeligringsprogrammer kan redusere symptomer og forebygge uheldig
utvikling saeligrlig hos foslashrskolebarn Det varierer hva slags programmer den enkelte kommune
tilbyr og noen tilbys i tillegg hos BUP Noen av programmene som kan vaeligre aktuelle er
bull COS (Circle of Security ndash foreldreveiledningskurs)
bull DUAring (De utrolige aringrene)
bull PMTO (Parent Management Training ndash Oregon)
bull TIBIR (Tidlig innsats for barn i risiko)
Les mer om samarbeid med andre instanser i kap 7 i boken Barn med ADHD i barnehagen
31
KILDER
Aase H Biele G Borge T Furu K Gustavson K Karlstad Oslash Reichborn-Kjennerud T
Rohrer-Baumgartner N og Oslashrstavik R 2016 ADHD i Norge En statusrapport Rapport 20164
Oslo Folkehelseinsituttet Hentet fra wwwfhinoglobalassetsdokumenterfilerrapporter
adhd_i_norgepdf
Ervik SN 2004 Urolige smaringbarn - en veileder Oslo Nasjonalt kompetansesenter for ADHD
TS og narkolepsi
Hafsmo OR Haugland Y Larsen K og Tangen R 2016 Tidlig identifisering og tilrettelegging
for barn med ADHD-liknende atferd i barnehagen Prosjektrapport Oslo Statped og Regional
kompetansetjeneste for autisme ADHD Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Soslashr-Oslashst
Hentet fra wwwstatpednoglobalassetslaringsressursdokumenterhefterrapport_adhd_
barnehagepdf
Haugland Y og Tangen R 2012 Barn med ADHD i barnehagen Tilrettelegging for trivsel lek og
laeligring Oslo Kommuneforlaget AS
Lekhal R Zachrisson H D Solheim E Moser T og Drugli M B 2016 Betydningen av kvalitet i
barnehagen Oslo Gyldendal norsk forlag
Moslashrland B (red) 2016 Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen Oslo
Kunnskapsdepartementet Hentet fra httpswwwregjeringennoglobalassetsuploadkd
vedleggbarnehagertemahefteom_barn_med_nedsatt_funksjonsevne_i_barnehagenpdf
Pape K 2013 Fra plan til praksis Oslo Kommuneforlaget AS
Rapport 20102011 Vurdering av verktoslashy som brukes til aring kartlegge barns spraringk i norske
barnehager Oslo Kunnskapsdepartementet
httpswwwregjeringennonodokumenterrapport-vurdering-av-verktoy-som-brukes-
id667311
Statped 2016 Fokus paring tidlig innsats Hentet fra
wwwstatpednofagomrader-og-laringsressurserfinn-laringsressurs
sammensatte-larevanskerFokus-pa-tidlig-innsatsfokus-pa-tidlig-innsats2
32
ADHD Norge er en landsdekkende frivillig organisasjon som arbeider
for mennesker med ADHD og deres paringroslashrende
ADHD Norges visjon er et godt liv for alle med ADHD
Varingre grunnleggende verdier er inkludering mestring
aringpenhet og likeverd
6
Oppmerksomhetsvansker (ADHD-rela-
tert atferd 3-6 aringr i sammenlikning med
jevnaldrende)
bull Lett distraherbar
bull Er lite oppmerksom paring detaljer
bull Hoslashrer ikke etter hva som sies
er i egne tanker
bull Fullfoslashrer ikke aktiviteter mister inter-
essen men god konsentrasjonsevne
paring omraringder som interesserer
bull Unngaringr aktiviteter som krever
ro og konsentrasjon
bull Mister ogeller glemmer lett
klaeligr og gjenstander
bull Soslashker umiddelbar eller rask
beloslashnningrespons
ADHD hovedsaklig hyperaktiv og
impulsiv type Symptomkriterier paring
hyperaktivitet og impulsivitet er til stede
men ikke kriterier paring oppmerksomhets-
vansker Naringr oppgaver interesserer kan
aktiviteten vaeligre normal i lengre perioder
Hyperaktivitet (ADHD-relatert atferd 3-6 aringr i
sammenlikning med jevnaldrende)
bull Fremtrer som laquodrevet av motorraquo
bull Har et saeligrlig hoslashyt aktivitetsnivaring
bull Er stadig urolig oppjaget kan ikke
sitte stille (har laquolopperraquo i blodet)
bull Beveger noe konstant noe paring kroppen
laquogaringrraquo hele tiden Tendensen oslashker med
manglende interesse og kjedsomhet
bull Er flakkende gir lite stabil oslashyekontakt
bull Klatrer i alt som kan klatres i
bull Plukkerfikler paring laquoalt og ingentingraquo
bull Er uvanlig braringkete under lek
bull Snakker overdrevent mye
bull Kan ta varinggale sjanser
7
Impulsivitet (ADHD-relatert atferd 3-6 aringr i sammenlikning
med jevnaldrende)
bull Reagerer svaeligrt impulsivt
tenker ikke foslashr de handler
bull Blir lett avledet
bull Avbryter andres lek trenger seg paring
bull Klarer ikke aring vente paring tur buser ut
bull Snakker laquoi munnen paring andreraquo
bull Kan ikke spare eller gjemme paring noe
bull Skifter fra eacuten uferdig aktivitet til en annen
begynner stadig paring noe nytt
SPEDBARN OG SMAringBARN MED ADHD
Hypotesen er at barnet foslashdes med en saringrbarhet i sin evne til aring regulere emosjonell tilstand opp-
merksomhet sansebearbeiding og motorikk Det vil si at barn med ADHD har vansker med hjernens
selvreguleringsfunksjoner noe som uttrykkes i forskjellige former for rytme- og reguleringsvansker
hos spedbarn og smaringbarn Nyere forskning antyder imidlertid at det er mulig aring paringvirke utviklingen
av disse hjernefunksjonene hvis tilstrekkelig maringlrettede og spesialiserte pedagogiske intervensjoner
skjer overfor barnet i tidlig alder
Dette er atferdstrekk man kan foslashlge ekstra godt med paring hos spedbarn
bull Barn som har vansker med aring regulere soslashvn og varingkenhet
bull Barn med kolikk
bull Barn med spiseproblemer
bull Barn som er mye urolige om natten og generelt urolige barn
bull Barn som flytter seg fra eacuten aktivitet til en annen uten aring gjoslashre seg ferdig
bull Barn som ikke vil sitte paring fanget og kose
bull Barn som ikke studerer en leke ved aring snu og vende paring den
bull Barn som ikke klarer aring rette oppmerksomheten paring bilder i boslashker over en tid
De fleste spedbarn vil vise ett eller flere av disse trekkene til tider Naringr denne atferden ikke endres
ved modning er det grunn til aring vaeligre oppmerksom
Videre anbefales det at man blir ekstra oppmerksomme naringr barnet i to- til trearingrsalderen viser
foslashlgende ADHD-relaterte vansker
bull Er uroligaktiv sover lite er morgenfugl vil ikke sitte ved matbordet vil ikke spise har
vanskelig for aring skjoslashnne grenser hoslashrer ikke etter vil ikke samarbeide plukker paring alt
bull Er sen treg i bevegelsene sover mye sitter ved matbordet og glemmer aring spise
deltar ikke i samspill graringter ofte
bull Vandrer fra det ene til det andre
bull Finner ingen leker som fenger Toslashmmer lekekassa og laquoskannerraquo leker
laquoBra gjort smiler
assistenten Hun husker aring
rose Sander baringde naringr han
sposlashr om hjelp selv og naringr
han hjelper andreraquo
8
bull Har liten utholdenhet i leke-lesesituasjoner
bull Synes ikke aring hoslashre etter og har problemer med aring foslashlge instruksjoner
bull Flytter seg fra aktivitet til aktivitet uten aring gjoslashre seg ferdig
bull Har vansker i samlingsstunder i barnehagen
bull Har problemer med aring organisere egne aktiviteter
bull Unngaringr eller misliker oppgaver som krever oppmerksomhet over tid
Fra cirka trearingrsalderen begynner som nevnt ADHD-relatert atferd foslashrst aring vise seg tydeligst paring
omraringdene hyperaktivitet og impulsivitet mens oppmerksomhetsvansker ofte blir synligere i
skolealder
SELVREGULERING OG MOTIVASJONELLE FORHOLD
Det finnes to velaksepterte nevropsykologiske modeller som forsoslashker aring forklare ADHD Den
ene fokuserer paring vansker med selvregulering og den andre paring motivasjonelle forhold Flere
studier av foslashrskolebarn med ADHD viser at de sammenliknet med jevnaldrende har vansker
baringde med selvregulering og motivasjon
Svikt ved selvreguleringsfunksjoner hos foslashrskolebarn med ADHD bidrar til at de faringr pro-
blemer med aring organisere livet sitt og med relasjoner til andre mennesker Ulike begreper
beskriver ulike sider av selvregulerende funksjoner slik som hemning av impulser kontroll
av foslashlelsesreaksjoner arbeidsminne indre spraringk planlegging organisering initiativ problem-
loslashsning overvaringking og korrigering av egen
atferd Vansker med disse funksjonene
betyr i praksis at barna kan ha vansker med
aktiviteter og oppgaver der de maring organi-
sere oppmerksomhet og med aring styre hva
interessen skal rettes mot og opprettholde
fokus I tillegg strever mange med forstaringelse
av tid Beskjed om at laquoleken slutter om fem
minutterraquo eller laquodu kan fortsette aring leke med
bilbanen i morgenraquo har ofte liten eller ingen
betydning for barn med ADHD
Motivasjonelle forhold Ifoslashlge modellen er
barn med ADHD svaeligrt avhengig av mot- i-
vasjon og forsterkninger som gis paring deres
atferd Forsterkninger kan vaeligre baringde positive og negative Forsterkere ndash eller konsekvenser
som handlinger faringr ndash kan vaeligre en tilbakemelding oppmuntring beloslashnning irettesettelse
fratakelse av goder mestringsfoslashlelse eller foslashlelse av nederlag Atferd kan variere mye fra eacuten
oppgave til en annen avhengig av slike forsterkningsfaktorer Barna kan prestere like bra som
andre barn naringr de er motivert for en oppgave eller selv har valgt aring gjoslashre den De presterer
ogsaring bra naringr de faringr hyppige tilbakemeldinger underveis og beloslashnninger for aring utfoslashre oppgaven
laquoSiden Star Wars romskip og
romvesener er blant Petters
yndlingstema ville hun bruke
det for aring fremme hans
motivasjon og engasjementraquo
9
Ved oppgaver der forsterkninger forekommer sjelden kan barna vise en atferd preget av uro
og uoppmerksomhet
En fin illustrasjon paring underliggende motivasjonelle forhold er at barn med ADHD kan naringr de
vil men ikke naringr de ikke vil Det fungerer derfor daringrlig aring formane et barn med ADHD til laquoaring ta
seg sammenraquo fordi de laquokan naringr de vilraquo for selv om de vet hva de skal gjoslashre faringr de ikke alltid
gjort det naringr det kreves
10
KAPITTEL 2 TILLEGGSVANSKER
ADHD og tilleggsvansker i foslashrskolealder Forskning viser at 70-75 av barn med
ADHD har minst eacuten tilleggsvanske
De enkelte tilleggsvanskene Generelle og spesifikke laeligrevansker atferdsforstyrrelser
emosjonelle vansker soslashvnforstyrrelser motoriske koordinasjonsforstyrrelser vansker med
sosial fungering og ticsTourettes syndrom og autismespekterforstyrrelse
laquoESSENCEraquo Flere typer nevrologiske forstyrrelser hos foslashrskolebarn som har en del
felles symptomer og som ofte kan opptre samtidig
ADHD OG TILLEGGSVANSKER I FOslashRSKOLEALDER
De fleste barn med ADHD strever ogsaring paring andre omraringder To av tre barn med ADHD oppfyller
kriteriene for minst eacuten tilleggsvanske Dette kalles for komorbide tilstander Jo tidligere ADHD-
symptomene viser seg og jo alvorligere grad av ADHD desto stoslashrre er sannsynligheten for
at andre forstyrrelser ogsaring er til stede Innsikt i disse tilleggsvanskene ved ADHD kan hjelpe
barnehagepersonalet til aring foreta noslashyere observasjoner av barn med mistanke om ADHD og
oppdage symptomer paring ADHD i kombinasjon med flere vansker
De vanligste tilleggsvansker er
bull Generelle ogeller spesifikke laeligrevansker
bull Atferdsforstyrrelser
bull Emosjonelle vansker
bull Soslashvnforstyrrelser
bull Motoriske koordinasjonsforstyrrelser
bull Vansker med sosial fungering
bull TicsTourettes syndrom
bull Autismespekterforstyrrelse
Vi presiserer at diagnosene nevnt over har en del felles symptomer som ofte kan opptre
samtidig i foslashrskolealder Det er heller ikke barnehagepersonalets oppgave aring diagnostisere
barnet Det viktigste (igjen) er at problemene oppdages settes ord paring og at barnet faringr
noslashdvendig hjelp og tilrettelegging i barnehagehverdagen
11
DE ENKELTE TILLEGGSVANSKENE
Generelle ogeller spesifikke laeligrevansker Generelle laeligrevansker handler om vansker som
gjelder hele evneomraringdet Basiskompetansen kan vaeligre lav sammenlignet med jevnaldrende
uten at man finner klare aringrsaker til hvorfor Spesifikke laeligrevansker kan vaeligre lese- og skrive-
vansker dysleksi dyskalkuli eller spesifikke spraringkvansker
Spraringkforstyrrelser og andre utviklingsforstyrrelser var registrert hos 25 av barn og unge
med ADHD-diagnose i alderen 6-17 aringr Det er derfor viktig at barnehagepersonell har et
aringrvaringkent oslashye paring det enkeltes barn spraringkutvikling
Spesifikke spraringkvansker Arter seg forskjellig hos barn og kan deles inn i tre kategorier
1) Ekspressive vansker (utfordring med aring uttrykke seg)
2) Kombinasjon av ekspressive og reseptive vansker (aring forstaring hva andre sier)
3) Fonologiske vansker (strever med aring produsere spraringklyder)
Konkrete kjennetegn paring spraringkvansker hos barn kan vaeligre
bull Tidlige kjennetegn barnet laquobablerraquo lite snakker lite eller har utydelig uttale
bull Har faring setninger paring mer enn to eller tre ord
bull Laeligrer faring nye ord eller glemmer ord det hoslashrer ofte
bull Oppfatter ikke beskjeder
bull Forstaringr ikke reglene i lek spill og aktiviteter
bull Viser liten interesse for boslashker og bli lest for
bull Strever med oppmerksomhet og utholdenhet i situasjoner som krever spraringk
bull Rigid og lite fleksibel (holder seg til det de kan)
bull Noen viser liten interesse for sosialt samspill med andre barn og leker gjerne med yngre
barn som er paring det samme spraringklige nivaring
bull Kommer lett i konflikt med andre barn eller trekker seg unna (naringr de skjoslashnner at de ikke
har spraringk til aring laquovinneraquo diskusjonen)
bull Stiller faring sposlashrsmaringl
Atferdsforstyrrelser I forskning skilles det mellom grader av atferdsvansker For eksempel
lett grad av atferdsvansker kalles ofte for disiplinvansker og er ingen diagnose Disse barna
har ikke truende eller skremmende atferd men er mer til irritasjon ved aring toslashyse tulle og vaeligre
grenseutproslashvende
Moderat og alvorlig grad av atferdsproblemer er mer enn disiplinvansker og atferdsforstyrrelser
som diagnose er delt i to diagnosegrupper
1) Opposisjonell atferdsforstyrrelse eller trasslidelse1 Kjennetegnes ved raseriutbrudd
kverulering naeligrtagenhet irritasjon hevngjerrighet ogeller ondskapsfullhet Barnet mister
ofte besinnelsen viser provoserende atferd nekter aring adlyde krav og legger ofte skylden for
egne feil og oppfoslashrsel paring andre
1 OppositionalDefiantDisorderndashODD
12
2) Alvorlig atferdsforstyrrelse2 Knyttet til aggresjon rettet mot mennesker og dyr oslashdeleggel-
se av inventar stjeling og alvorlig regelbrudd Barna mobber truer eller ydmyker ofte andre
starter slagsmaringl og bruker ting som gjoslashr fysisk skade paring andre Jenter har lavere forekomst av
atferdsforstyrrelser enn gutter
Emosjonelle vansker Omfatter angst og depresjon Angst i form av aring bli skilt fra mor og far
(separasjonsangst) angst for sosiale situasjoner (sosial angst) gjennomgripende angst som
preger hele hverdagen (generalisert angst) sterk angst som kommer i anfall (panikkangst) og
angst for objekter og situasjoner (fobier) Depresjon kan komme til utrykk som nedstemthet
tristhet mangel paring glede og energi og tap av interesse for aktiviteter som barnet tidligere var
engasjert i Dette kan foslashlges av nedsatt eller oslashkt matlyst soslashvnvansker og generell tretthet
Barnet kan ofte virke urolig og ukonsentrert og mange kan bli aggressive og svaeligrt irritable
Soslashvnforstyrrelser Er relativt vanlig i foslashrskolealder og som oftest er det forbigaringende Men over
halvparten av barn med ADHD viser soslashvnvansker allerede i spedbarnsalder Mange foreldre
forteller at deres foslashrskolebarn med ADHD ikke vil legge seg om kvelden og har store innsov-
ningsvansker Naringr de endelig etter mye om og men har faringtt barnet i seng kan det ta to-tre
timer foslashr barnet sovner
2 Conduct Disorder ndash CD
13
Motoriske koordinasjonsforstyrrelser Finmotoriske vansker kan vise seg i aktiviteter som
tre perler klippe fargelegge innenfor en strek eller foslashre en blyantstrek gjennom en labyrint
Haringndskrift og tegning er ofte mer umodent og det kan vises stoslashrre langsomhet og stoslashrre
variasjon i reaksjonsmoslashnster enn hos andre barn Grovmotoriske vansker kan vises ved aktivi-
teter som aring hinke hoppe balansere kaste eller ta imot ball sykle og garing paring ski
Vansker med sosial fungering Barn med ADHD strever ofte med aring forholde seg til venner
noe som kan foslashre til at de blir utestengt eller oversett Samspillsproblemer kan ogsaring virke
negativt inn paring relasjonen mellom foreldre og barn saeligrlig dersom foreldrene selv har ADHD-
symptomer Disse familiene strever mer enn andre og behovet for veiledning kan vaeligre stort
Det aring ha et godt forhold til venner og familie har stor betydning for hvordan det garingr med barn
med ADHD
TicsTourettes syndrom (TS) Tics er plut-
selige raske og ufrivillige bevegelser lyder
eller utsagn som kommer uventet eller ute
av en sammenheng Deles i motoriske tics
(fysiske bevegelser i ansikt eller kropp) og
vokale tics (lyder ord og uttrykk) TS er eacuten
av flere ticsforstyrrelser der flere motoriske
tics og minst ett vokalt tics er til stede
Autismespekterforstyrrelser Hos barn og
unge med ADHD er den hyppigst rappor-
terte tilleggslidelsen Aspergers syndrom
Autismespekterforstyrrelser
Autismespekterforstyrrelser er en type utviklingsforstyrrelser som omfatter vansker med
gjensidig sosialt samspill kommunikasjon og repeterende atferd Symptomene ved autisme-
spekterforstyrrelse varierer fra person til person Barneautisme atypisk autisme og Asperger
syndrom er de mest vanlige diagnosene i autismespekteret Hos barn og unge med ADHD er
den hyppigst rapporterte tilleggslidelsen Aspergers syndrom
laquoESSENCEraquo
Professor Chr Gillberg ved Universitetet i Goumlteborg er ledende paring forskning innen barne-
psykiatri Han er skeptisk til bruk av kategoriske diagnoser paring barn under fem aringr Gillberg
mener at siden flere typer nevrologiske forstyrrelser hos foslashrskolebarn har en del felles symp-
tomer som ofte kan opptre samtidig boslashr barna vurderes av flere fagspesialister samtidig
Gillberg samler symptomer paring blant annet ADHD atferdsforstyrrelser Tourettes syndrom
autisme og laeligrevansker under begrepet laquoESSENCEraquo3 - en samling av symptomer innen flere
omraringder foslashr fylte fire aringr
3 Early Symptomatic Syndromes Eliciting Neurodevelopmental Clinical Examinations
laquoNaringr barna skulle fargelegge
fikk Kari en strektegning med det
samme temaet men med faeligrre
detaljer som skulle fargesraquo
14
bull Motoriske forstyrrelser
bull Generell utvikling ndash forsinket
bull Spraringk og kommunikasjon ndash forsinket utvikling
bull Sosial interaksjonkommunikasjonsproblemer
bull Atferdsproblemer
bull Hyperaktivitetimpulsivitet
bull Hypoaktivitet
bull Uoppmerksomhet
bull Soslashvnproblemer
bull Spiseproblemer
Alle barn som viser laquoESSENCEraquo-symptomer har behov for aring bli fulgt opp Flere av diagnose-
ne overlapper mye igjennom livet og er ofte ikke klart adskilt fra hverandre hos barn under
fem aringr Les mer om laquoESSENCEraquo og professor Gillbergs forskning under Gillberg Neuropsychiatry
Centre Sahlgrenska Academy wwwgncguse
15
KAPITTEL 3 KARTLEGGING OG OBSERVASJON
Funksjonell forstaringelse av barns atferd ved ADHD Forstaringelse av at mennesket og
miljoslashomgivelser paringvirker hverandre
Hva er kartlegging og observasjon Strukturerte (planlagte) observasjoner og
ustrukturerte (tilfeldige) observasjoner av barns eller gruppers atferd
Observasjons- og kartleggingsskjemaer i barnehagen Oversikt over pedagogisk
observasjonsmateriell tilgjengelig for barnehager i Norge
FUNKSJONELL FORSTAringELSE AV BARNS ATFERD VED ADHD
For aring kunne lage konkrete maringl og tilrettelegge for god utvikling for enkeltbarn der det er
mistanke om ADHD maring det pedagogiske personalet kunne kartlegge og observere flere aspekt
ved barnets tilvaeligrelse Det innebaeligrer kartlegging av barnets atferd og miljoslashbetingelser
gjennomfoslashring av skriftlige observasjoner og tolking av informasjon paring en profesjonell maringte
Om barnet allerede har en diagnose maring personalet observere for aring kunne evaluere og justere
tiltak
Barnehagepersonalet har en unik mulighet til aring observere barn i naturlige omgivelser og over
tid og til aring kunne sammenlikne enkeltbarns atferd med andre barn i gruppe Her er det viktig
at personalet tar stilling til hvilken forstaringelse av atferd som skal legges til grunn foslashr oppstart av
kartlegging En generell hensiktsmessig forstaringelse av barns atferd er at den er funksjonell for
barnet Det vil si en forstaringelse av hvordan menneske og miljoslashomgivelser paringvirker hverandre
Vi er ikke passive mottakere av inntrykk og paringvirkninger I lys av en funksjonell forstaringelse av
atferd betraktes all menneskelig atferd som laeligrt eller utviklet gjennom erfaring med omgi-
velsene I et slikt bilde har de voksnes respons valg og handlinger stor betydning for barns
atferd spesielt i barnehagen der de tilbringer store deler av dagen
Erfaringen er at naringr barn ikke trives eller utvikler seg paring vanlig maringte maring barnehagepersonalet
arbeide mer systematisk og maringlrettet ndash baringde med aring samle informasjon om barnets fungering
og aring forsterke oslashnsket atferd og minske uoslashnsket atferd gjennom innlaeligring av ulike ferdigheter
hos barnet En god og profesjonell maringte aring gjoslashre dette arbeidet paring er aring vaeligre villig til aring se paring og
ta hensyn til alle betingelsene som paringvirker barnets atferd Det kan vaeligre hendelser som har
16
skjedd det kan vaeligre miljoslashfaktorer i barnets dagligliv og det kan vaeligre reaksjoner som barnet
faringr fra omgivelsene paring sin atferd fra barn og voksne Uansett er observasjon helt noslashdvendig i
dette arbeidet for aring faring et helhetlig bilde av barnets situasjon
HVA ER KARTLEGGING OG OBSERVASJON
Det er flere definisjoner av kartlegging og observasjon I boken Barn med ADHD i barnehagen
viser forfatterne til Kunnskapsdepartementets forstaringelse en form for systematisk observasjon
der man tar utgangspunkt i et kartleggingsverktoslashy
Kartlegging kan betraktes som et samlebegrep for alt man kan gjoslashre for aring finne ut hvor et
enkelt barn staringr i sin utvikling Det kan vaeligre samtale og intervju ulike former for observa-
sjon inkludering av barnet i samspill ved gjennomfoslashring av oppgaver samt ulike former for
screening testing og proslashving En omfattende kartlegging er kun noslashdvendig om barnet viser
store vansker paring ett eller flere omraringder Barnehagen skal ikke utfoslashre oppgaver som screening
testing og proslashving alene men i samarbeid med kommunale tjenester som har kartleggings-
kompetanse slik som PP-tjenesten
Observasjon kan defineres som en form for informasjonsinnhenting Det kan foregaring paring to ulike
maringter ustrukturert eller strukturert Informasjon kan innhentes om barns trivsel i hverdagen
eller for aring oppdage og foslashlge opp barn med saeligrlige behov Observasjon kan ogsaring benyttes til aring
reflektere over egen pedagogisk praksis
17
Ved ustrukturerte observasjoner (ogsaring kalt usystematiske eller tilfeldige) observerer peda-
gogen fortloslashpende barnegruppen eller enkeltbarn under daglige aktiviteter Her har man ikke
klare maringl eller hensikter med observasjonen Samtidig kan informasjon over tid danne grunn-
lag for aring finne et moslashnster i barnets eller gruppens atferd
Ved strukturerte observasjoner (ogsaring kalt systematiske eller planlagte) er kategorier for hva
som skal observeres fastlagt paring forharingnd Maringlet er aring observere saring presist som mulig ut i fra
skjemaets allerede fastlagte kategorier Utfoslashring av screening og testing som en del av kart-
legging krever som nevnt vanligvis utredningskompetanse og foretas sjelden i barnehagen
Siden observasjoner krever mye tid og planlegging er det viktig at man har klart for seg hva
maringlet med observasjonen er hva den skal brukes til hvem som skal observeres og naringr det
skal gjoslashres Noe av hensikten med aring observere kan vaeligre aring bekrefte eller avkrefte noe vi tror aring
oslashke varingr forstaringelse om hva som foregaringr samt aring lete etter muligheter vi ikke har faringtt oslashye paring
OBSERVASJONS- OG KARTLEGGINGSSKJEMAER I BARNEHAGEN
I Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen utgitt av Kunnskapsdeparte-
mentet finnes oversikt over pedagogisk observasjonsmateriell som er tilgjengelig for
barnehager i Norge
Noen eksempler paring observasjonsmateriell i temaheftet
bull Tidlig hjelp til smaring barn Beregnet paring smaring barn i alder null til fem aringr Observasjon av
bevegelsesmotorikk sosiale reaksjoner hoslashrseltale og objektrelasjonerproblemloslashsning
bull Ages amp Stages Questionnaires Screening av grupper for aring foslashlge utvikling fra fire
maringneder til fem aringr Omhandler kommunikasjon motorikk problemloslashsning og sosial
funksjon Foreldre kan delta i utfylling
bull Observasjon og pedagogisk bruk av lek For barn med og uten handikap Hensikten er aring
observere sansemotorikk spraringkbegreper sosialt samspill og konstruksjonsevne
kreativitet
bull Eva-testen Hensikten er aring vurdere toaringringers
spraringkforstaringelse og bruk av spraringket
bull TRAS Tidlig registrering av spraringkutvikling
Beregnet paring alder to til fem aringr Mestring innen
samspill kommunikasjon oppmerksomhet
spraringkforstaringelse spraringklig bevissthet uttale
ordproduksjon og setningsproduksjon
bull Askeladden Spraringkscreeningtest for alder to
til sju aringr Vurdering av spraringkkompetanse innen
objektbenevning artikulasjon fargekunnskap
setningskonstruksjon taktil formoppfatning og
visuelt og auditivt korttidsminne
laquoI fanklubben er det lov aring
velge musikk synge hoslashyt og
danse paring gulvet og benken
Og det er ikke lov aring slaring eller
dytteraquo
18
bull Alle Med For alder ett til seks aringr Dekker utvikling innen spraringk lek sosioemosjonelt
hverdagsaktivitet trivsel og sansemotorikk
bull KALA Kartlegging av lekeatferd
Pedagogisk personale i barnehager benytter seg mye av dette materialet og erfaringen er
at de kan mye om og bruker mye tid paring aring kartlegge og observere barn Samtidig er det store
variasjoner i hvordan observasjonsskjemaene brukes og hvordan resultatene tolkes For aring
kvalitetssikre gjennomfoslashring av observasjon og sikre riktig bruk av kartleggingsverktoslashy
anbefales Kunnskapsdepartementets rapport laquoVurdering av verktoslashy som brukes til aring kartlegge
barns spraringk i norske barnehagerraquo Her finner man gode anbefalinger for hvordan kvaliteten i
kartleggingsarbeid generelt kan sikres
Barn med ADHD kan ofte oppleve nega-
tiv respons paring sin atferd fra omgivelsene
Barnehagepersonell maring derfor vaeligre
oppmerksomme paring at de selv kan ha
negative holdninger overfor enkelte barn
som de ikke er seg saring bevisst men som
barnet likevel kan oppfatte og responde-
re paring I boken Fra plan til praksis finnes
et kartleggingsverktoslashy som har fokus paring
barnehagepersonalets holdninger til barna
samlet sett Her skal alle i personalet ran-
gere barna under groslashnn roslashd blaring sort farge
etter hvor mye kontakt de har med barna
laquoPP-raringdgiveren har observert
at det er situasjons- eller per-
sonavhengig om Andrus faringr
oppleve konsekvenser for sin
positive eller negative atferdraquo
19
daglig og etter hvilke foslashlelser barna fremmer hos den voksne Hvis ett eller flere av barna faringr
mange svarte blaring eller roslashde ruter boslashr dette faring konsekvenser for det videre arbeidet Ved bruk
av dette kartleggingsverktoslashyet kan man enkelt finne hvilke barn som faringr mye oppmerksomhet
og hvilke barn som faringr mindre oppmerksomhet i loslashpet av en dag
Et oslashkende antall kommuner tar i bruk Marte Meo-metoden som et supplement til kartlegging4
Noen pedagoger lager ogsaring egne observasjonsskjemaer hvilket ikke anbefales Det kan vaeligre
utfordrende aring finne klare maringl paring egen haringnd noe som igjen paringvirker tolkning og anvendelse av
resultat
laquoFOKUS PAring TIDLIG INNSATSraquo
Fokus paring tidlig innsats er utarbeidet for barnehagepedagoger og er en laeligringsressurs og et
kartleggingsverktoslashy utarbeidet av Statped Kartleggingsverktoslashyet er utarbeidet for aring avdekke
vansker med konsentrasjon oppmerksomhet kontroll og regulering Selv om verktoslashyet kan gi
en god indikasjon paring om og i hvilken grad et barn strever i barnehagen er det viktig aring presi-
sere at kartleggingen ikke sier noe om hvorfor barnet strever Naringr vi snakker om vansker med
konsentrasjon og oppmerksomhet er dette vansker som er forenlig med diagnosen (www
statpednofagomrader-og-laringsressursersammensatte-larevanskeradhd_fagomrade
ADHD) Likevel er det viktig aring paringpeke at denne type vansker ogsaring kan forekomme som et
resultat av andre ting
Laeligringsressursen inneholder i tillegg informasjon om hvordan man tolker resultatene og
gode forslag om tilrettelegging for barn i barnehager med konsentrasjons- og oppmerksom-
hetsvansker Denne beskrives naeligrmere i kapittel 4 Tilrettelegging Fokus paring tidlig innsats er
tilgjengelig gratis paring statpedno
4 Veiledningsmetode for aring styrke og utvikle samspillet mellom foreldre og barn Maringlet er aring gi hjelp til selvhjelp Se mer info paring wwwmartemeono
20
KAPITTEL 4 TILRETTELEGGING
Prinsipper for oppfoslashlging og tiltak Kunnskap om ADHD og kjennskap til barnet
Kunnskapsbaserte tiltak Tilrettelegging for urolige og ukonsentrerte barn i barnehagen
organisering og voksenrolle
Fokus paring glimt av fremgang Oslashker motivasjonen naringr man opplever tilbakefall av vansker
hos barn som har vist fremgang Ikke gi opp Fokuser paring det positive
PRINSIPPER FOR ARBEIDET MED BARN MED ADHD
De fleste barn med symptomer paring ADHD trenger tilrettelegging i barnehagen Barnehage-
personalet har ansvaret for aring sette maringl gjennomfoslashre tiltak evaluere barnets utvikling og
vurdere om tiltakene virker Dette krever et tett samarbeid mellom barnehage hjem og PPT
Som guiden frem til naring har vist medfoslashrer dette oppgaver som forutsetter kunnskap holdnin-
ger og ferdigheter som er til hjelp for barn med ADHD-symptomer baringde ved lek og laeligring
Foslashlgende prinsipper er viktig for oppfoslashlging og tiltak for barn med ADHD
bull Barn med ADHD er foslashrst og fremst barn og hele mennesker med de samme grunnleg-
gende behov som andre for aring bli verdsatt som den de er bli sett og oppleve mestring
bull De skal moslashte krav grenser og forventninger som andre Samtidig skal barnehagen ha
kunnskap om disse barnas sterke og svake sider og tilpasse barnehagetilbudet til barnas
forutsetninger og muligheter Her er kunnskap av stor betydning
bull Med sin faglige kunnskap bidrar pedagogen til aring fortolke og forstaring hvordan barnehagen
kan ivareta hele barnet i lek sosialt samspill omsorg og laeligring Her er det viktig med
informasjon om hva ADHD er ndash og ikke er ndash samt om tilleggsvansker utfordringer og
loslashsninger
bull Samtidig er det svaeligrt viktig at barnehagepersonell blir kjent med barnet bak diagnosen
ADHD ndash barnets personlighet vaeligremaringte interesser og muligheter og hvordan
omgivelsene paringvirker samspillet med barnet
21
bull Tilnaeligrming til tiltak boslashr vaeligre sammensatt av flere elementer Forskning og erfaring viser
at psykososiale intervensjoner og medisinering har stoslashrst effekt Psykososiale intervensjo-
ner innebaeligrer foreldreveiledning og tilrettelegging i barnehagen for atferdsmodifisering
hvilket boslashr igangsettes foslashr man vurderer utproslashving av medisiner
bull Tiltak boslashr som hovedregel gjennomfoslashres paring flere arenaer samtidig siden effekten av
tiltak i eacuten situasjon ikke noslashdvendigvis passer for andre situasjoner
bull Tiltakene boslashr ha et langsiktig perspektiv Selv om de modnes underveis vil mange ha
behov for tiltak gjennom hele oppveksten ogsaring inn i voksen alder I tillegg er
overgangsfaser ofte saeligrlig saringrbare slik som overgangen fra barnehage til skole
For aring ivareta disse prinsippene er et koordinert samarbeid mellom familien og ulike aktoslashrer i
hjelpeapparatet viktig samtidig som foreldre maring vite hvem i hjelpeapparatet de kan henvende
seg til
KUNNSKAPSBASERTE TILTAK
Barnehagen kan tilrettelegge paring flere gode maringter for barn med ADHD-relatert atferd Man kan
gjoslashre tilpasninger paring avdelingen ogeller i de ulike situasjonene man moslashter daglig Faktorer
for god tilrettelegging i barnehagen er aring ha gode holdninger til barn med spesielle behov
generelt en stabil og samkjoslashrt personalgruppe nok bemanning og kjennskap til kunnskaps-
baserte strategier for utvikling av atferd I tillegg trenger personalet god kunnskap og forstaring-
else av ADHD ha et tett samarbeid med foresatte og tilstrebe en felles forstaringelse av barnets
utfordringer Systemiske faktorer som aring ha tydelige og evaluerbare maringl god kompetanse paring
allmennpedagogisk tilrettelegging kunne gjoslashre gode observasjoner kartlegginger og
tolkninger systematisk gjennomfoslashring og evaluering av tiltak fast veiledning til personale og
gode systemer for henvisning til andre instanser er viktig for barnehagene
Tilrettelegging for urolige og ukonsentrerte barn i barnehagen organisering og voksenrolle
(Hentet fra Fokus paring tidlig innsats)
Maringltidet ndash konsentrasjon og oppmerksomhet Gi maringltidet et innhold og en forutsigbar struk-
tur slik at barnets vansker med kommunikasjon og sosialt samspill kommer mindre til uttrykk
Reflekter i personalgruppen om maringltidet varer for lenge Hvis barnet har problemer med
aring sitte stille etter at det er ferdig med aring spise hvor lenge skal et maringltid da vare Det skaper
forutsigbarhet naringr barna har faste plasser Det viser seg ofte hensiktsmessig at barn med uro
og oppmerksomhetsvansker sitter ved en ende Det boslashr ogsaring vurderes hvilke barn som sitter
sammen og har positiv innvirkning paring hverandre Det er lurt at barnet sitter ved siden av en
voksen slik at den voksne kan vaeligre i beredskap og forebygge Barnet skal ha god nok plass
rundt seg I enkelte tilfeller kan det anbefales at tallerkener og glass er av type laquoanti-skliraquo
Personalet maring reflektere over hvordan man kan hjelpe barn med oppmerksomhetsvansker aring
holde traringden i samtaler som foregaringr under maringltidene
22
Aktivitetsoverganger ndash avgrensning og oppfoslashlging Overgangene handler om aring laquolanderaquo
eller avslutte en aktivitet og komme i gang med en annen aktivitet Disse situasjonene kan
vaeligre kaotiske For barn som har manglende impulskontroll hoslashyt aktivitetsnivaring konsentra-
sjons- og oppmerksomhetsvansker kan overganger ofte foslashre til konfliktsituasjoner Det kan
vaeligre utfordrende aring ivareta barna paring en god maringte gjennom en situasjon som kan vaeligre kaotisk
stoslashyende og uoversiktlig Noen barn trenger flere og hyppige forberedelser for aring avslutte Ved
aktiviteter som interesserer kan barna virke overfokusert og de kan vaeligre utilgjengelig for
impulser utenfra og nye felles beskjeder Tidsbegrepet kan vaeligre vanskelig saring her gjelder det
aring visualisere tiden Personalet maring forberede barna paring overganger og hjelpe til med aring skape en
oversikt Muntlig beskjed sammen med visuell stoslashtte kan vaeligre et godt tiltak men en maring da
forsikre seg om at man har barnas oppmerksomhet
I overgangssituasjoner vil det ofte oppstaring venting Det er viktig at personalet tilstreber at barn
med hoslashyt aktivitetsnivaring i minst mulig grad har ventetid Man kan fylle laquoventetidenraquo med et
konkret gjoslashremaringl eller en planlagt og strukturert aktivitet Avklar paring forharingnd hvem i personalet
som gjoslashr hva i overgangene slik at situasjonen blir mest mulig oversiktlig Er personalet sikre
paring at barna vet hva som skal skje hva de skal gjoslashre og hva som skal skje etterparing Viktige
prinsipper er eacuten beskjed om gangen eacuten forventning om gangen eacuten oppgave om gangen eacuten
instruksjon om gangen
Frilek ndash stoslashtte og tilrettelegging Frilek defineres som en aktivitet der barna selv velger hvem
de skal vaeligre sammen med hva de skal gjoslashre og til en viss grad hvor de vil leke Frilek har en
viktig funksjon for barns utvikling Her foregaringr det viktig sosial trening der barnet faringr utvidet og
23
utviklet sitt lekerepertoar Barn tar valg og faringr leke med den aktiviteten og med de barna som
de helst oslashnsker Dette medfoslashrer at barn ofte leker med det de er flinke til og de faringr mulighet
til aring vise dette til andre Frilek kan derfor for barn flest vaeligre en fin arena for aring mestre For noen
barn kan frilek vaeligre krevende og det kan vaeligre vanskelig aring faring oversikt Frilek stiller blant annet
krav til fleksibel oppmerksomhet planlegging og organisering for aring mestre denne arenaen paring
selvstendig vis Det er derfor viktig at personalet vurderer hvilke stoslashttebehov urolige barn med
oppmerksomhetsvansker trenger for aring oppleve mestring
Foslashr barna setter i gang med leken kan det med fordel legges inn struktur slik at det gjoslashres
avtaler med barna om hva de skal gjoslashre Reglene for frileken boslashr ogsaring vaeligre tydelige og
definert for barna Rammer handler om tilgjengelig materiell tid rom og hvilke barn og
voksne som er til stede Det er viktig at barna faktisk vet hva de kan leke med og hvor de kan
leke For barn med oppmerksomhetsvansker kan det fort bli uoversiktlig og forstyrrende
dersom det blir for mange valg og et for stort omraringde aring leke paring Personalet kan gjerne
begrense utvalg av materiell og leker Da kan en unngaring at barn som har vansker til stadighet
faringr nye impulser og blir avledet slik at det blir vanskelig for dem aring laquostaringraquo i leken
Frilek kan for mange vaeligre hoslashydepunktet paring dagen mens for noen er dette krevende Det
er derfor viktig at personalet tenker noslashye igjennom naringr paring dagen en legger til rette for frilek
Frileken maring planlegges metodisk slik at alle barna har en forutsetning for aring lykkes Personalet
maring vaeligre i naeligrheten og tilgjengelige for barna og tre frem naringr det er behov for det Naringr barna
sliter i frilek har de et stort behov for konkret bekreftelse fra en voksen i situasjoner der atfer-
den deres er konstruktiv og de gjoslashr det bra Det blir derfor viktig aring reflektere over naringr perso-
nalet skal tre ut av laquousynlighetenraquo for aring gi barna den bekreftelsen de trenger uten at dette blir
forstyrrende for frileken
Garderobe ndash organisering og behov Det langsiktige laeligringsmaringlet er vanligvis selvstendighet
i av- og paringkledning For barn med konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker kan maringlet om
selvstendighet ofte vaeligre krevende og langt fram i tid Mange vil i liten grad vaeligre i stand til aring
vurdere hva de boslashr ha paring seg og trenger derfor en klar beskjed fra personalet om hva de skal
ta paring seg
I tillegg vil en del av disse barna ha motoriske vansker og sekvenseringsvansker som medfoslash-
rer at selve av- og paringkledningen tar lang tid og er komplisert for dem aring mestre Dersom barnet
bruker veldig lang tid i garderoben maring en vurdere om maringlet om selvstendighet er viktigere
enn at barnet kommer seg raskt ut av garderoben og faringr tatt del i aktiviteten som venter ute
Dersom et barn alltid blir sist ferdig og opplever at leken allerede er i gang naringr det kommer
ut kan det i mange tilfelle vaeligre viktigere at barnet faringr hjelp til paringkledning Det vil ofte vaeligre
hensiktsmessig at personalet lager en plan for aring avtrappe hjelp fra full hjelp og stoslashtte fra en
voksen til delvis hjelp og til full selvstendighet med av- og paringkledning
Personalet kan droslashfte hvordan en best mulig kan legge til rette for at garderobesituasjonen
skal bli et godt sted aring vaeligre under av- og paringkledningen For aring forebygge en stoslashyende situasjon
kan en legge opp til at ikke alle barna er i garderoben samtidig Barn med uro og konsentra-
24
sjonsvansker fungerer best naringr det er en fast
fysisk struktur I stedet for en loslashs struktur vil bar-
na ofte profitere paring aring gjoslashre en aktivitet i denne
overgangssituasjonen Kan barna for eksempel
ha en laquorolig stundraquo hvor de har en fast tilvist
plass med en avtalt aktivitet som for eksempel
aring laquoleseraquo selv i bildeboslashker
Sekvenseringsvansker og planleggingsvansker
er ofte et problem for barn med oppmerksom-
hetsrelaterte vansker Dette innebaeligrer blant
annet at det er vanskelig aring vite rekkefoslashlge paring
hvordan ting skal gjoslashres I garderobesituasjonen
kan dette medfoslashre at enkelte barn tar paring seg stoslashvler foslashr de tar paring seg dressen og lignende
Voksenrollen i moslashte med disse barna handler i stor grad om aring stoslashtte oppmuntre og hjelpe
dem med riktig rekkefoslashlge i paringkledningen
Tilrettelagte aktiviteter ndash oppfoslashlging Tilrettelagte aktiviteter defineres som lek eller aktivitet
med tydelig struktur Personalet har ansvaret for aring planlegge forberede organisere og gjen-
nomfoslashre aktivitetene Baringde barn og voksne har tydelige rammer og vet hva som skal skje og
hva de skal gjoslashre Under slike aktiviteter kan kontekstens struktur ha betydning for mestring
for barn som har hoslashyt aktivitetsnivaring ogeller konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker Det
er likevel utfordringer for barn med manglende impulskontroll og oppmerksomhetsproblema-
laquoPedagogen har avtalt med
Petter at hver gang han hus-
ker aring kle av seg i gardero-
ben faringr han et klistremerke
med bilde av et romskipraquo
25
tikk i samspillet med andre barn Eksempler kan vaeligre aring vente paring tur dele paring leker og materiell
eller ufrivillig aring dulte bort i andre Utfordringene for personalet kan vaeligre aring se behovet for aring
delta og involvere seg paring en balansert maringte ved aring vaeligre tydelig uten aring vaeligre dominerende
De fleste tilrettelagte aktiviteter er knyttet til spesifikke maringlsetninger og man maring vurdere
maringlene opp mot mer generelle maringlsetninger som preger barnehagens daglige virke Det-
te kan vaeligre aring vente paring tur aring sende videre materiell aring kunne be om hjelp aring kunne vise eller
hjelpe et annet barn aring rose eller si noe hyggelig (en laquofraseraquo) til et annet barn Personalet maring
reflektere over hvilke rammefaktorer som blir viktige og hva som skal til for at et barn som
har hoslashyt aktivitetsnivaring og oppmerksomhetsvansker skal oppleve glede og mestring gjennom
tilrettelagt lek og aktivitet
For at barn med ADHD-relaterte vansker skal oppleve mestring kreves det at en voksen tilret-
telegger og involverer seg under aktivitetene Det kreves videre at en voksen er ansvarlig for
at det enkelte barnet har oversikt og at hver enkelt er forberedt paring hva som skal skje
Personalet maring sposlashrre seg selv er det tilstrekkelig at en gir informasjon med visuell stoslashtte i en
felles samling eller maring barn med vansker ha individuell beskjed i tillegg
Samlingsstund ndash konsentrasjon og oppmerksomhet Samlingsstunden stiller gjerne krav om
aring sitte i ro vaeligre oppmerksom paring tema og kunne vente paring tur Barna skal ha baringde fokusert
oppmerksomhet og delt oppmerksomhet fordi en del samlinger er i dialogs form Her maring
personalet vaeligre oppmerksom paring skifter i samtaler baringde mellom barna og de voksne og barna
seg imellom
Et impulsivt barn med hoslashyt aktivitetsnivaring klarer ikke aring fokusere De mister oppmerksomheten
blir urolige og maring kanskje forlate gruppa Samlingsstunden er trolig den mest strukturerte og
voksenstyrte aktiviteten i barnehagen Rammene er ofte forutsigbare og klare men den stiller
derimot oslashkt krav til oppmerksomhet ro og sosial tilpasning
Hvilke vurderinger ligger til grunn for hvor og hvordan barna er plassert i samlingsstunden
Barn med hoslashyt aktivitetsnivaring og oppmerksomhetsvansker er ulike naringr det gjelder hvor og
hvordan de boslashr sitte For noen vil det vaeligre mest hensiktsmessig aring ha en fast plassering
gjerne paring en ende For andre kan det medfoslashre at den beste strukturen vil vaeligre aring sitte paring en
stol ytterst i en rekke Noen vil grunnet motorisk uro ha utbytte av aring sitte paring gulvet eller
kompensere for uro ved aring laquofikleraquo med noe i haringnden for eksempel et viskelaeligr en ertepose
eller lignende Naringr personalet skal komme med et budskap er det en fordel aring fokusere paring det
som er oppmerksomhetsfremmende og paring aring vaeligre konkret og visualiserende For aring unngaring
misforstaringelser er det lurt at du bruker korte setninger Det vil vaeligre nyttig at personalet obser-
verer barnegruppen fortloslashpende spesielt med henblikk paring det barnet som erfaringsmessig
trenger stoslashtte og oppfoslashlging Det kan vaeligre en utfordring laquoaring leseraquo barnet stoslashtte foslashlge opp og
vaeligre i forkant Personalet som observerer barnet maring ha en avtalt plan B i forkant Hvis barnet
ikke klarer aring konsentrere seg kan den beste loslashsningen vaeligre at en tilbyr handlingsalternativer
men man maring ikke presentere det som et nederlag
26
For aring kompensere for kjernevanskene kan det anbefales foslashlgende tiltaksrekke
Tiltak overfor oppmerksomhetsvansker
bull Gi eacuten beskjed om gangen Gi beskjeder naringr du har blikk-kontakt med barnet
bull Tilpass aktivitetens omfang vanskelighetsgrad og lengden paring oslashkter i lek
samlingsstund lesing bord- og formingsaktiviteter og prosjektarbeid
bull Lag oversiktlige maringl
bull Gi ekstra tid til aring loslashse eller aring bli ferdig med oppgavene i leke- og laeligresituasjoner
bull Bruk positiv oppmerksomhet aktivt og foslashlg barnet tett opp
bull Bruk leker laeligremidler og metoder som er motiverende aring holde paring med slik som
spennende leker spill dataspill boslashker osv
bull Bruk hyppig positive konsekvenser etter gjennomfoslashring av oppgaver
bull Forbered barnet paring det som skal skje ved aring konkretisere med feks dagsplan med bilder
Tiltak overfor impulsivitet og hyperaktivitet
bull Overse avvikende atferd som ikke volder problemer for barnet eller andre
bull Tillat lett grad av uro som smaringfikling kort luftetur eller liten pause ndash under forutsetning av
at det er avtalt paring forharingnd og ikke forstyrrer felles aktiviteter eller blir misbrukt
bull La barnet faring muligheter for aring vaeligre fysisk aktivt foslashr stillesittende aktiviteter Barnet kan
trenge hjelp til aring omstille seg til en rolig aktivitetoslashkt etterparing
bull Ha noen tydelige og klare regler som du vet barnet kjenner til og forstaringr
bull Bruk beloslashnning for oslashnsket atferd og for aring trene impulskontroll
bull Bruk laquolearning by doingraquo - aring laeligre gjennom aktiv handling
bull Skift aktivitet foslashr barnet blir svaeligrt urolig
bull Ha et oversiktlig og godt strukturert miljoslash i barnehagenavdelingen og ute
bull Reduserer ytre forstyrrelser
bull Unngaring situasjoner og aktiviteter som erfaringsmessig forsterker uro og impulsivitet hos
barnet
Tiltak som gjelder motivasjon og humoslashr
bull Bruk mye tid paring det som barnet mestrer og er god til
bull Ta utgangspunkt i barnets interesser motivasjon og behov
bull La barnet faring velge aktiviteter og vaeligr opptatt av hva barnet er interessert i
bull Tilby personlig oppfoslashlging naringr det er mulig
bull Samarbeid med barnet om regler og konsekvenser forstaringr barnet hensikten med
reglene og konsekvensene Opplever hunhan disse som nyttige Har barnet
gode forslag til forbedring
bull Konsekvenser maring gis raskere og mer umiddelbart enn overfor andre barn
bull Konsekvenser maring komme oftere enn hva som er vanlig for andre barn
bull Gi rikelig med stoslashtte og oppmuntring og paringpek fremgang for barnet
bull Bruk beloslashnningssystemer som du gjerne samarbeider med barnet om aring utforme
slik som valg av maringlatferd og konsekvenser
bull Beloslashnning maring ofte vaeligre tydeligere for barn
med ADHD enn for andre barn
27
bull Beloslashnningen boslashr forandres oftere enn hva
som er vanlig for andre barn
bull Aksepter og ta hensyn til at yteevnen til
barnet ofte varierer
bull Ha smaring og oversiktlige maringlsettinger
med hyppige beloslashnninger
bull Aring laeligre utvikling av emosjonell kontroll og
konfliktloslashsning sammen med sosial
ferdighetstrening
bull Avvent situasjoner og kom tilbake til barnet paring et
senere tidspunkt hvis hanhun laquolaringserraquo seg for aring
unngaring unoslashdige konflikter og maktkamper
bull Reduser tidspress og stress
bull Bruk alternative aktiviteter i laeligringen slik som praktiske gjoslashremaringl
bull Ha forstaringelse for barnets styrker og funksjonsvansker frem det positive og
hjelp hamhenne til aring unngaring aring oppfatte seg som lat eller slem
Les i boken Barn med ADHD i barnehagen om hvordan det pedagogiske personalet har
tilrettelagt barnehagetilbud for fire barn med ADHD ndash Sander Kari Petter og Andrus
Side 153-192
FOKUS PAring GLIMT AV FREMGANG
I arbeidet med foslashrskolebarn med ADHD blir det som regel gode og mindre gode dager Det er
helt vanlig at det pedagogiske personalet blir forvirret over at de i noen perioder lykkes med
tiltakene og at barnet viser god utvikling ndash for saring plutselig aring observere en tilbakegang hvor alt
rundt barnet blir kaotisk og vanskelig Det er lett aring forstaring at de voksne i slike tilfeller foslashler seg
mislykket og har lyst til aring gi opp
Dersom man velger aring fokusere paring hvert glimt av fremgang vil det kunne oslashke motivasjonen
i det videre arbeidet og tro paring egen kompetanse De voksne kan stoslashtte og oppmuntre hver-
andre og sammen observere barnet noslashyere og analysere miljoslashbetingelser som utloslashser pro-
blematferden De kan ogsaring sammen vurdere andre maringter aring moslashte barnet paring Hvis utfordringen
likevel oppleves for stor anbefales det aring soslashke profesjonell hjelp fra andre instanser
Aller viktigst ikke gi opp
laquoNaring var du skikkelig
flink Du klarte aring bli
ferdig og tegningen
var fin Kariraquo
28
KAPITTEL 5 SAMARBEID
Samarbeid med foreldre til barn med ADHD Daglig prat paringlagte foreldresamtaler
og den alvorlige samtalen
Samarbeid med andre instanser kommunale fylkeskommunale og statlige tjenester
Ansvarsgrupper og familieprogrammer
SAMARBEID MED FORELDRE TIL BARN MED ADHD
Barnehageloven fastslaringr at barnehagetilbudet skal utformes i naeligr forstaringelse og naeligrt sam-
arbeid med barnas hjem Den daglige praten med foreldrene har en avgjoslashrende betydning
for aring skape en god relasjon og et godt og trygt samarbeid Det er viktig for kommunikasjonen
mellom barnet og foreldrene at foreldrene faringr god innsikt i barnehagens aktiviteter Foreldrene
faringr ogsaring bedre forstaringelse av hva som forventes av dem og hvorfor det er viktig at de involve-
rer seg Samarbeid med foreldre er saeligrdeles viktig i familier som av ulike grunner sliter eller
naringr barn ikke trives og utvikler seg som forventet
Barn med ADHD kan oppfoslashre seg forskjellig hjemme og i barnehagen slik at foreldre og
det pedagogiske personalet vurderer atferdsmessige utfordringer ulikt Det kan blant annet
skyldes at barn blir oppfattet utfordret og stoslashttet paring en annen maringte hjemme enn i barneha-
gen i tillegg kan barna ha utfordringer med aring fungere godt i store grupper I slike tilfeller kan
samarbeid oppleves vanskelig Her er det viktig aring huske at alle foreldre oslashnsker barnet sitt det
beste og gjoslashr saring godt de kan Veiledning fra det pedagogiske personalet eller andre kan vaeligre
noslashdvendig i slike tilfeller Generelt boslashr det legges vekt paring hvordan man kan skape en god rela-
sjon gjennom et systematisk foreldresamarbeid daglig prat paringlagte samtaler med foreldrene
og de alvorlige foreldresamtalene hvor pedagogen har forberedt og planlagt aring presentere et
alvorlig budskap for foreldrene ved bekymring for et barns utvikling
Den paringlagte foreldresamtalen er for alle foreldre skjer vanligvis to ganger i aringret og egner seg
best for temaer knyttet til trivsel og utvikling Mange barnehager har utarbeidet faste skjemaer
for samtalene De foslashrste samtalene boslashr i stoslashrst mulig grad omhandle laquoufarligeraquo temaer men
hvis pedagogisk leder er bekymret for et barn maring dette tas opp med foreldrene paring et tidlig
tidspunkt Personalet er avhengig av foreldrenes kunnskap erfaringer og meninger for aring tilret-
29
telegge godt for barnet i barnehagen
Det maring vises tydelig i samtalen at
foreldrenes informasjon og menin-
ger er viktige og oslashnsket Foreldrene
kjenner barnet best og vet mye om
hva barnet liker aring gjoslashre og hva de
kan Pedagogen boslashr oppfordre til at
foreldre forteller og stiller sposlashrsmaringl
og pedagogen boslashr stille sposlashrsmaringl
tilbake ndash slik dialog fremmer samar-
beid Alle foreldresamtaler boslashr vaeligre
godt planlagt og ha et maringl Sakslisten
boslashr vaeligre kort Det boslashr vaeligre satt av
5-10 minutter til etterarbeid i form av
en evaluering
Den alvorlige samtalen boslashr om mulig avventes til pedagogen kjenner barnet godt og har
samlet tilstrekkelig informasjon Erfaringen er ogsaring at den alvorlige samtalen blir mindre
vanskelig naringr personalet og foreldrene har en god relasjon og naringr personalet kan avgrense
og konkretisere problemet Det kan vaeligre fornuftig at pedagogen gjerne sammen med en
kollega laquorydder hodetraquo for forstyrrende tanker og foslashlelser foslashr samtalen Man kan ogsaring ha en
kollega med som observatoslashr eller samarbeidspartner for videre arbeid etter moslashtet
Pedagogen har selv ansvar for aring soslashke hjelp
ogsaring for andre faktorer knyttet til samtalen
slik som frykt for reaksjoner forberedende
rollespill veiledning ol
Foreldre trenger gjerne tid til aring laquofordoslashyeraquo et
alvorlig budskap og boslashr derfor forberedes paring
bekymringen i god tid foslashr den alvorlige sam-
talen skal finne sted Temaet boslashr vaeligre kjent
fra den daglige praten og de paringlagte foreldre-
samtalene Foreldre boslashr ogsaring faring tid til aring bli bevisst egne observasjoner og vurderinger
Det er alltid barnets situasjon i barnehagen som skal vaeligre i fokus Det er viktig aring vaeligre fakta-
orientert og konkret og aring unngaring aring uttrykke seg unoslashdig urovekkende om barnets atferd Det er
stor forskjell paring utsagnet laquoPetter viser ofte aggressive tendenserraquo og laquoPetter blir ofte sint paring
andre barn naringr de leker i sandkassen og det hender at han slaringr og kaster sand paring de andreraquo
Ved aring beskrive problemet konkret slik som aring vise til observasjoner som er foretatt i en bestemt
situasjon vil man langt paring vei unngaring sposlashrsmaringl om skyld Slik kan man legge premisser for et
godt samarbeid
Les mer om foreldresamarbeid i kap 5 i boken Barn med ADHD i barnehagen
laquoPetter blir ofte sint paring andre
barn naringr de leker i sandkassen
og det hender han slaringr og kaster
sand paring de andreraquo
30
SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER
I rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fremheves betydningen av tverrfaglighet og
helhetlig tenkning naringr det gjelder barn med saeligrlige behov De ulike hjelpeinstansene innehar
ulik kompetanse og ser derfor problemene fra ulike vinkler som samlet sett kan gi et helhetlig
bilde Derfor vil barnehagene ha god nytte av samarbeidet Kommunale og statlige tjenester
som barnehagen kan ha nytte av aring samarbeide med kan deles inn paring foslashlgende maringte
Kommunale tjenester skolen pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) helsestasjonstjenesten
fastlegen og barneverntjenesten (BVT)
Fylkeskommunale og statlige tjenester barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) statlig
spesialpedagogisk stoslashttesystem (Statped) og habiliteringstjenesten (HAB)
Noen helseforetak har utarbeidet retningslinjer materiell og manualer som viser de ulike
aktoslashrenes arbeidsoppgaver Se wwwADHD-behandlingslinjeno
Ansvarsgrupper
For aring kunne samordne enkelttiltakene og gi et helhetlig tilbud til barnet og familien etableres
ofte en ansvarsgruppe der flere hjelpeinstanser deltar Det boslashr avklares hvem som har
koordinerings- og oppfoslashlgingsansvar for hver enkelt sak Hvis ansvarsgruppen vurderer at
barnet har langvarige og sammensatte behov for omfattende hjelp skal det utarbeides en
individuell plan
Familieprogrammer
Atferdsrettede opplaeligringsprogrammer kan redusere symptomer og forebygge uheldig
utvikling saeligrlig hos foslashrskolebarn Det varierer hva slags programmer den enkelte kommune
tilbyr og noen tilbys i tillegg hos BUP Noen av programmene som kan vaeligre aktuelle er
bull COS (Circle of Security ndash foreldreveiledningskurs)
bull DUAring (De utrolige aringrene)
bull PMTO (Parent Management Training ndash Oregon)
bull TIBIR (Tidlig innsats for barn i risiko)
Les mer om samarbeid med andre instanser i kap 7 i boken Barn med ADHD i barnehagen
31
KILDER
Aase H Biele G Borge T Furu K Gustavson K Karlstad Oslash Reichborn-Kjennerud T
Rohrer-Baumgartner N og Oslashrstavik R 2016 ADHD i Norge En statusrapport Rapport 20164
Oslo Folkehelseinsituttet Hentet fra wwwfhinoglobalassetsdokumenterfilerrapporter
adhd_i_norgepdf
Ervik SN 2004 Urolige smaringbarn - en veileder Oslo Nasjonalt kompetansesenter for ADHD
TS og narkolepsi
Hafsmo OR Haugland Y Larsen K og Tangen R 2016 Tidlig identifisering og tilrettelegging
for barn med ADHD-liknende atferd i barnehagen Prosjektrapport Oslo Statped og Regional
kompetansetjeneste for autisme ADHD Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Soslashr-Oslashst
Hentet fra wwwstatpednoglobalassetslaringsressursdokumenterhefterrapport_adhd_
barnehagepdf
Haugland Y og Tangen R 2012 Barn med ADHD i barnehagen Tilrettelegging for trivsel lek og
laeligring Oslo Kommuneforlaget AS
Lekhal R Zachrisson H D Solheim E Moser T og Drugli M B 2016 Betydningen av kvalitet i
barnehagen Oslo Gyldendal norsk forlag
Moslashrland B (red) 2016 Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen Oslo
Kunnskapsdepartementet Hentet fra httpswwwregjeringennoglobalassetsuploadkd
vedleggbarnehagertemahefteom_barn_med_nedsatt_funksjonsevne_i_barnehagenpdf
Pape K 2013 Fra plan til praksis Oslo Kommuneforlaget AS
Rapport 20102011 Vurdering av verktoslashy som brukes til aring kartlegge barns spraringk i norske
barnehager Oslo Kunnskapsdepartementet
httpswwwregjeringennonodokumenterrapport-vurdering-av-verktoy-som-brukes-
id667311
Statped 2016 Fokus paring tidlig innsats Hentet fra
wwwstatpednofagomrader-og-laringsressurserfinn-laringsressurs
sammensatte-larevanskerFokus-pa-tidlig-innsatsfokus-pa-tidlig-innsats2
32
ADHD Norge er en landsdekkende frivillig organisasjon som arbeider
for mennesker med ADHD og deres paringroslashrende
ADHD Norges visjon er et godt liv for alle med ADHD
Varingre grunnleggende verdier er inkludering mestring
aringpenhet og likeverd
7
Impulsivitet (ADHD-relatert atferd 3-6 aringr i sammenlikning
med jevnaldrende)
bull Reagerer svaeligrt impulsivt
tenker ikke foslashr de handler
bull Blir lett avledet
bull Avbryter andres lek trenger seg paring
bull Klarer ikke aring vente paring tur buser ut
bull Snakker laquoi munnen paring andreraquo
bull Kan ikke spare eller gjemme paring noe
bull Skifter fra eacuten uferdig aktivitet til en annen
begynner stadig paring noe nytt
SPEDBARN OG SMAringBARN MED ADHD
Hypotesen er at barnet foslashdes med en saringrbarhet i sin evne til aring regulere emosjonell tilstand opp-
merksomhet sansebearbeiding og motorikk Det vil si at barn med ADHD har vansker med hjernens
selvreguleringsfunksjoner noe som uttrykkes i forskjellige former for rytme- og reguleringsvansker
hos spedbarn og smaringbarn Nyere forskning antyder imidlertid at det er mulig aring paringvirke utviklingen
av disse hjernefunksjonene hvis tilstrekkelig maringlrettede og spesialiserte pedagogiske intervensjoner
skjer overfor barnet i tidlig alder
Dette er atferdstrekk man kan foslashlge ekstra godt med paring hos spedbarn
bull Barn som har vansker med aring regulere soslashvn og varingkenhet
bull Barn med kolikk
bull Barn med spiseproblemer
bull Barn som er mye urolige om natten og generelt urolige barn
bull Barn som flytter seg fra eacuten aktivitet til en annen uten aring gjoslashre seg ferdig
bull Barn som ikke vil sitte paring fanget og kose
bull Barn som ikke studerer en leke ved aring snu og vende paring den
bull Barn som ikke klarer aring rette oppmerksomheten paring bilder i boslashker over en tid
De fleste spedbarn vil vise ett eller flere av disse trekkene til tider Naringr denne atferden ikke endres
ved modning er det grunn til aring vaeligre oppmerksom
Videre anbefales det at man blir ekstra oppmerksomme naringr barnet i to- til trearingrsalderen viser
foslashlgende ADHD-relaterte vansker
bull Er uroligaktiv sover lite er morgenfugl vil ikke sitte ved matbordet vil ikke spise har
vanskelig for aring skjoslashnne grenser hoslashrer ikke etter vil ikke samarbeide plukker paring alt
bull Er sen treg i bevegelsene sover mye sitter ved matbordet og glemmer aring spise
deltar ikke i samspill graringter ofte
bull Vandrer fra det ene til det andre
bull Finner ingen leker som fenger Toslashmmer lekekassa og laquoskannerraquo leker
laquoBra gjort smiler
assistenten Hun husker aring
rose Sander baringde naringr han
sposlashr om hjelp selv og naringr
han hjelper andreraquo
8
bull Har liten utholdenhet i leke-lesesituasjoner
bull Synes ikke aring hoslashre etter og har problemer med aring foslashlge instruksjoner
bull Flytter seg fra aktivitet til aktivitet uten aring gjoslashre seg ferdig
bull Har vansker i samlingsstunder i barnehagen
bull Har problemer med aring organisere egne aktiviteter
bull Unngaringr eller misliker oppgaver som krever oppmerksomhet over tid
Fra cirka trearingrsalderen begynner som nevnt ADHD-relatert atferd foslashrst aring vise seg tydeligst paring
omraringdene hyperaktivitet og impulsivitet mens oppmerksomhetsvansker ofte blir synligere i
skolealder
SELVREGULERING OG MOTIVASJONELLE FORHOLD
Det finnes to velaksepterte nevropsykologiske modeller som forsoslashker aring forklare ADHD Den
ene fokuserer paring vansker med selvregulering og den andre paring motivasjonelle forhold Flere
studier av foslashrskolebarn med ADHD viser at de sammenliknet med jevnaldrende har vansker
baringde med selvregulering og motivasjon
Svikt ved selvreguleringsfunksjoner hos foslashrskolebarn med ADHD bidrar til at de faringr pro-
blemer med aring organisere livet sitt og med relasjoner til andre mennesker Ulike begreper
beskriver ulike sider av selvregulerende funksjoner slik som hemning av impulser kontroll
av foslashlelsesreaksjoner arbeidsminne indre spraringk planlegging organisering initiativ problem-
loslashsning overvaringking og korrigering av egen
atferd Vansker med disse funksjonene
betyr i praksis at barna kan ha vansker med
aktiviteter og oppgaver der de maring organi-
sere oppmerksomhet og med aring styre hva
interessen skal rettes mot og opprettholde
fokus I tillegg strever mange med forstaringelse
av tid Beskjed om at laquoleken slutter om fem
minutterraquo eller laquodu kan fortsette aring leke med
bilbanen i morgenraquo har ofte liten eller ingen
betydning for barn med ADHD
Motivasjonelle forhold Ifoslashlge modellen er
barn med ADHD svaeligrt avhengig av mot- i-
vasjon og forsterkninger som gis paring deres
atferd Forsterkninger kan vaeligre baringde positive og negative Forsterkere ndash eller konsekvenser
som handlinger faringr ndash kan vaeligre en tilbakemelding oppmuntring beloslashnning irettesettelse
fratakelse av goder mestringsfoslashlelse eller foslashlelse av nederlag Atferd kan variere mye fra eacuten
oppgave til en annen avhengig av slike forsterkningsfaktorer Barna kan prestere like bra som
andre barn naringr de er motivert for en oppgave eller selv har valgt aring gjoslashre den De presterer
ogsaring bra naringr de faringr hyppige tilbakemeldinger underveis og beloslashnninger for aring utfoslashre oppgaven
laquoSiden Star Wars romskip og
romvesener er blant Petters
yndlingstema ville hun bruke
det for aring fremme hans
motivasjon og engasjementraquo
9
Ved oppgaver der forsterkninger forekommer sjelden kan barna vise en atferd preget av uro
og uoppmerksomhet
En fin illustrasjon paring underliggende motivasjonelle forhold er at barn med ADHD kan naringr de
vil men ikke naringr de ikke vil Det fungerer derfor daringrlig aring formane et barn med ADHD til laquoaring ta
seg sammenraquo fordi de laquokan naringr de vilraquo for selv om de vet hva de skal gjoslashre faringr de ikke alltid
gjort det naringr det kreves
10
KAPITTEL 2 TILLEGGSVANSKER
ADHD og tilleggsvansker i foslashrskolealder Forskning viser at 70-75 av barn med
ADHD har minst eacuten tilleggsvanske
De enkelte tilleggsvanskene Generelle og spesifikke laeligrevansker atferdsforstyrrelser
emosjonelle vansker soslashvnforstyrrelser motoriske koordinasjonsforstyrrelser vansker med
sosial fungering og ticsTourettes syndrom og autismespekterforstyrrelse
laquoESSENCEraquo Flere typer nevrologiske forstyrrelser hos foslashrskolebarn som har en del
felles symptomer og som ofte kan opptre samtidig
ADHD OG TILLEGGSVANSKER I FOslashRSKOLEALDER
De fleste barn med ADHD strever ogsaring paring andre omraringder To av tre barn med ADHD oppfyller
kriteriene for minst eacuten tilleggsvanske Dette kalles for komorbide tilstander Jo tidligere ADHD-
symptomene viser seg og jo alvorligere grad av ADHD desto stoslashrre er sannsynligheten for
at andre forstyrrelser ogsaring er til stede Innsikt i disse tilleggsvanskene ved ADHD kan hjelpe
barnehagepersonalet til aring foreta noslashyere observasjoner av barn med mistanke om ADHD og
oppdage symptomer paring ADHD i kombinasjon med flere vansker
De vanligste tilleggsvansker er
bull Generelle ogeller spesifikke laeligrevansker
bull Atferdsforstyrrelser
bull Emosjonelle vansker
bull Soslashvnforstyrrelser
bull Motoriske koordinasjonsforstyrrelser
bull Vansker med sosial fungering
bull TicsTourettes syndrom
bull Autismespekterforstyrrelse
Vi presiserer at diagnosene nevnt over har en del felles symptomer som ofte kan opptre
samtidig i foslashrskolealder Det er heller ikke barnehagepersonalets oppgave aring diagnostisere
barnet Det viktigste (igjen) er at problemene oppdages settes ord paring og at barnet faringr
noslashdvendig hjelp og tilrettelegging i barnehagehverdagen
11
DE ENKELTE TILLEGGSVANSKENE
Generelle ogeller spesifikke laeligrevansker Generelle laeligrevansker handler om vansker som
gjelder hele evneomraringdet Basiskompetansen kan vaeligre lav sammenlignet med jevnaldrende
uten at man finner klare aringrsaker til hvorfor Spesifikke laeligrevansker kan vaeligre lese- og skrive-
vansker dysleksi dyskalkuli eller spesifikke spraringkvansker
Spraringkforstyrrelser og andre utviklingsforstyrrelser var registrert hos 25 av barn og unge
med ADHD-diagnose i alderen 6-17 aringr Det er derfor viktig at barnehagepersonell har et
aringrvaringkent oslashye paring det enkeltes barn spraringkutvikling
Spesifikke spraringkvansker Arter seg forskjellig hos barn og kan deles inn i tre kategorier
1) Ekspressive vansker (utfordring med aring uttrykke seg)
2) Kombinasjon av ekspressive og reseptive vansker (aring forstaring hva andre sier)
3) Fonologiske vansker (strever med aring produsere spraringklyder)
Konkrete kjennetegn paring spraringkvansker hos barn kan vaeligre
bull Tidlige kjennetegn barnet laquobablerraquo lite snakker lite eller har utydelig uttale
bull Har faring setninger paring mer enn to eller tre ord
bull Laeligrer faring nye ord eller glemmer ord det hoslashrer ofte
bull Oppfatter ikke beskjeder
bull Forstaringr ikke reglene i lek spill og aktiviteter
bull Viser liten interesse for boslashker og bli lest for
bull Strever med oppmerksomhet og utholdenhet i situasjoner som krever spraringk
bull Rigid og lite fleksibel (holder seg til det de kan)
bull Noen viser liten interesse for sosialt samspill med andre barn og leker gjerne med yngre
barn som er paring det samme spraringklige nivaring
bull Kommer lett i konflikt med andre barn eller trekker seg unna (naringr de skjoslashnner at de ikke
har spraringk til aring laquovinneraquo diskusjonen)
bull Stiller faring sposlashrsmaringl
Atferdsforstyrrelser I forskning skilles det mellom grader av atferdsvansker For eksempel
lett grad av atferdsvansker kalles ofte for disiplinvansker og er ingen diagnose Disse barna
har ikke truende eller skremmende atferd men er mer til irritasjon ved aring toslashyse tulle og vaeligre
grenseutproslashvende
Moderat og alvorlig grad av atferdsproblemer er mer enn disiplinvansker og atferdsforstyrrelser
som diagnose er delt i to diagnosegrupper
1) Opposisjonell atferdsforstyrrelse eller trasslidelse1 Kjennetegnes ved raseriutbrudd
kverulering naeligrtagenhet irritasjon hevngjerrighet ogeller ondskapsfullhet Barnet mister
ofte besinnelsen viser provoserende atferd nekter aring adlyde krav og legger ofte skylden for
egne feil og oppfoslashrsel paring andre
1 OppositionalDefiantDisorderndashODD
12
2) Alvorlig atferdsforstyrrelse2 Knyttet til aggresjon rettet mot mennesker og dyr oslashdeleggel-
se av inventar stjeling og alvorlig regelbrudd Barna mobber truer eller ydmyker ofte andre
starter slagsmaringl og bruker ting som gjoslashr fysisk skade paring andre Jenter har lavere forekomst av
atferdsforstyrrelser enn gutter
Emosjonelle vansker Omfatter angst og depresjon Angst i form av aring bli skilt fra mor og far
(separasjonsangst) angst for sosiale situasjoner (sosial angst) gjennomgripende angst som
preger hele hverdagen (generalisert angst) sterk angst som kommer i anfall (panikkangst) og
angst for objekter og situasjoner (fobier) Depresjon kan komme til utrykk som nedstemthet
tristhet mangel paring glede og energi og tap av interesse for aktiviteter som barnet tidligere var
engasjert i Dette kan foslashlges av nedsatt eller oslashkt matlyst soslashvnvansker og generell tretthet
Barnet kan ofte virke urolig og ukonsentrert og mange kan bli aggressive og svaeligrt irritable
Soslashvnforstyrrelser Er relativt vanlig i foslashrskolealder og som oftest er det forbigaringende Men over
halvparten av barn med ADHD viser soslashvnvansker allerede i spedbarnsalder Mange foreldre
forteller at deres foslashrskolebarn med ADHD ikke vil legge seg om kvelden og har store innsov-
ningsvansker Naringr de endelig etter mye om og men har faringtt barnet i seng kan det ta to-tre
timer foslashr barnet sovner
2 Conduct Disorder ndash CD
13
Motoriske koordinasjonsforstyrrelser Finmotoriske vansker kan vise seg i aktiviteter som
tre perler klippe fargelegge innenfor en strek eller foslashre en blyantstrek gjennom en labyrint
Haringndskrift og tegning er ofte mer umodent og det kan vises stoslashrre langsomhet og stoslashrre
variasjon i reaksjonsmoslashnster enn hos andre barn Grovmotoriske vansker kan vises ved aktivi-
teter som aring hinke hoppe balansere kaste eller ta imot ball sykle og garing paring ski
Vansker med sosial fungering Barn med ADHD strever ofte med aring forholde seg til venner
noe som kan foslashre til at de blir utestengt eller oversett Samspillsproblemer kan ogsaring virke
negativt inn paring relasjonen mellom foreldre og barn saeligrlig dersom foreldrene selv har ADHD-
symptomer Disse familiene strever mer enn andre og behovet for veiledning kan vaeligre stort
Det aring ha et godt forhold til venner og familie har stor betydning for hvordan det garingr med barn
med ADHD
TicsTourettes syndrom (TS) Tics er plut-
selige raske og ufrivillige bevegelser lyder
eller utsagn som kommer uventet eller ute
av en sammenheng Deles i motoriske tics
(fysiske bevegelser i ansikt eller kropp) og
vokale tics (lyder ord og uttrykk) TS er eacuten
av flere ticsforstyrrelser der flere motoriske
tics og minst ett vokalt tics er til stede
Autismespekterforstyrrelser Hos barn og
unge med ADHD er den hyppigst rappor-
terte tilleggslidelsen Aspergers syndrom
Autismespekterforstyrrelser
Autismespekterforstyrrelser er en type utviklingsforstyrrelser som omfatter vansker med
gjensidig sosialt samspill kommunikasjon og repeterende atferd Symptomene ved autisme-
spekterforstyrrelse varierer fra person til person Barneautisme atypisk autisme og Asperger
syndrom er de mest vanlige diagnosene i autismespekteret Hos barn og unge med ADHD er
den hyppigst rapporterte tilleggslidelsen Aspergers syndrom
laquoESSENCEraquo
Professor Chr Gillberg ved Universitetet i Goumlteborg er ledende paring forskning innen barne-
psykiatri Han er skeptisk til bruk av kategoriske diagnoser paring barn under fem aringr Gillberg
mener at siden flere typer nevrologiske forstyrrelser hos foslashrskolebarn har en del felles symp-
tomer som ofte kan opptre samtidig boslashr barna vurderes av flere fagspesialister samtidig
Gillberg samler symptomer paring blant annet ADHD atferdsforstyrrelser Tourettes syndrom
autisme og laeligrevansker under begrepet laquoESSENCEraquo3 - en samling av symptomer innen flere
omraringder foslashr fylte fire aringr
3 Early Symptomatic Syndromes Eliciting Neurodevelopmental Clinical Examinations
laquoNaringr barna skulle fargelegge
fikk Kari en strektegning med det
samme temaet men med faeligrre
detaljer som skulle fargesraquo
14
bull Motoriske forstyrrelser
bull Generell utvikling ndash forsinket
bull Spraringk og kommunikasjon ndash forsinket utvikling
bull Sosial interaksjonkommunikasjonsproblemer
bull Atferdsproblemer
bull Hyperaktivitetimpulsivitet
bull Hypoaktivitet
bull Uoppmerksomhet
bull Soslashvnproblemer
bull Spiseproblemer
Alle barn som viser laquoESSENCEraquo-symptomer har behov for aring bli fulgt opp Flere av diagnose-
ne overlapper mye igjennom livet og er ofte ikke klart adskilt fra hverandre hos barn under
fem aringr Les mer om laquoESSENCEraquo og professor Gillbergs forskning under Gillberg Neuropsychiatry
Centre Sahlgrenska Academy wwwgncguse
15
KAPITTEL 3 KARTLEGGING OG OBSERVASJON
Funksjonell forstaringelse av barns atferd ved ADHD Forstaringelse av at mennesket og
miljoslashomgivelser paringvirker hverandre
Hva er kartlegging og observasjon Strukturerte (planlagte) observasjoner og
ustrukturerte (tilfeldige) observasjoner av barns eller gruppers atferd
Observasjons- og kartleggingsskjemaer i barnehagen Oversikt over pedagogisk
observasjonsmateriell tilgjengelig for barnehager i Norge
FUNKSJONELL FORSTAringELSE AV BARNS ATFERD VED ADHD
For aring kunne lage konkrete maringl og tilrettelegge for god utvikling for enkeltbarn der det er
mistanke om ADHD maring det pedagogiske personalet kunne kartlegge og observere flere aspekt
ved barnets tilvaeligrelse Det innebaeligrer kartlegging av barnets atferd og miljoslashbetingelser
gjennomfoslashring av skriftlige observasjoner og tolking av informasjon paring en profesjonell maringte
Om barnet allerede har en diagnose maring personalet observere for aring kunne evaluere og justere
tiltak
Barnehagepersonalet har en unik mulighet til aring observere barn i naturlige omgivelser og over
tid og til aring kunne sammenlikne enkeltbarns atferd med andre barn i gruppe Her er det viktig
at personalet tar stilling til hvilken forstaringelse av atferd som skal legges til grunn foslashr oppstart av
kartlegging En generell hensiktsmessig forstaringelse av barns atferd er at den er funksjonell for
barnet Det vil si en forstaringelse av hvordan menneske og miljoslashomgivelser paringvirker hverandre
Vi er ikke passive mottakere av inntrykk og paringvirkninger I lys av en funksjonell forstaringelse av
atferd betraktes all menneskelig atferd som laeligrt eller utviklet gjennom erfaring med omgi-
velsene I et slikt bilde har de voksnes respons valg og handlinger stor betydning for barns
atferd spesielt i barnehagen der de tilbringer store deler av dagen
Erfaringen er at naringr barn ikke trives eller utvikler seg paring vanlig maringte maring barnehagepersonalet
arbeide mer systematisk og maringlrettet ndash baringde med aring samle informasjon om barnets fungering
og aring forsterke oslashnsket atferd og minske uoslashnsket atferd gjennom innlaeligring av ulike ferdigheter
hos barnet En god og profesjonell maringte aring gjoslashre dette arbeidet paring er aring vaeligre villig til aring se paring og
ta hensyn til alle betingelsene som paringvirker barnets atferd Det kan vaeligre hendelser som har
16
skjedd det kan vaeligre miljoslashfaktorer i barnets dagligliv og det kan vaeligre reaksjoner som barnet
faringr fra omgivelsene paring sin atferd fra barn og voksne Uansett er observasjon helt noslashdvendig i
dette arbeidet for aring faring et helhetlig bilde av barnets situasjon
HVA ER KARTLEGGING OG OBSERVASJON
Det er flere definisjoner av kartlegging og observasjon I boken Barn med ADHD i barnehagen
viser forfatterne til Kunnskapsdepartementets forstaringelse en form for systematisk observasjon
der man tar utgangspunkt i et kartleggingsverktoslashy
Kartlegging kan betraktes som et samlebegrep for alt man kan gjoslashre for aring finne ut hvor et
enkelt barn staringr i sin utvikling Det kan vaeligre samtale og intervju ulike former for observa-
sjon inkludering av barnet i samspill ved gjennomfoslashring av oppgaver samt ulike former for
screening testing og proslashving En omfattende kartlegging er kun noslashdvendig om barnet viser
store vansker paring ett eller flere omraringder Barnehagen skal ikke utfoslashre oppgaver som screening
testing og proslashving alene men i samarbeid med kommunale tjenester som har kartleggings-
kompetanse slik som PP-tjenesten
Observasjon kan defineres som en form for informasjonsinnhenting Det kan foregaring paring to ulike
maringter ustrukturert eller strukturert Informasjon kan innhentes om barns trivsel i hverdagen
eller for aring oppdage og foslashlge opp barn med saeligrlige behov Observasjon kan ogsaring benyttes til aring
reflektere over egen pedagogisk praksis
17
Ved ustrukturerte observasjoner (ogsaring kalt usystematiske eller tilfeldige) observerer peda-
gogen fortloslashpende barnegruppen eller enkeltbarn under daglige aktiviteter Her har man ikke
klare maringl eller hensikter med observasjonen Samtidig kan informasjon over tid danne grunn-
lag for aring finne et moslashnster i barnets eller gruppens atferd
Ved strukturerte observasjoner (ogsaring kalt systematiske eller planlagte) er kategorier for hva
som skal observeres fastlagt paring forharingnd Maringlet er aring observere saring presist som mulig ut i fra
skjemaets allerede fastlagte kategorier Utfoslashring av screening og testing som en del av kart-
legging krever som nevnt vanligvis utredningskompetanse og foretas sjelden i barnehagen
Siden observasjoner krever mye tid og planlegging er det viktig at man har klart for seg hva
maringlet med observasjonen er hva den skal brukes til hvem som skal observeres og naringr det
skal gjoslashres Noe av hensikten med aring observere kan vaeligre aring bekrefte eller avkrefte noe vi tror aring
oslashke varingr forstaringelse om hva som foregaringr samt aring lete etter muligheter vi ikke har faringtt oslashye paring
OBSERVASJONS- OG KARTLEGGINGSSKJEMAER I BARNEHAGEN
I Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen utgitt av Kunnskapsdeparte-
mentet finnes oversikt over pedagogisk observasjonsmateriell som er tilgjengelig for
barnehager i Norge
Noen eksempler paring observasjonsmateriell i temaheftet
bull Tidlig hjelp til smaring barn Beregnet paring smaring barn i alder null til fem aringr Observasjon av
bevegelsesmotorikk sosiale reaksjoner hoslashrseltale og objektrelasjonerproblemloslashsning
bull Ages amp Stages Questionnaires Screening av grupper for aring foslashlge utvikling fra fire
maringneder til fem aringr Omhandler kommunikasjon motorikk problemloslashsning og sosial
funksjon Foreldre kan delta i utfylling
bull Observasjon og pedagogisk bruk av lek For barn med og uten handikap Hensikten er aring
observere sansemotorikk spraringkbegreper sosialt samspill og konstruksjonsevne
kreativitet
bull Eva-testen Hensikten er aring vurdere toaringringers
spraringkforstaringelse og bruk av spraringket
bull TRAS Tidlig registrering av spraringkutvikling
Beregnet paring alder to til fem aringr Mestring innen
samspill kommunikasjon oppmerksomhet
spraringkforstaringelse spraringklig bevissthet uttale
ordproduksjon og setningsproduksjon
bull Askeladden Spraringkscreeningtest for alder to
til sju aringr Vurdering av spraringkkompetanse innen
objektbenevning artikulasjon fargekunnskap
setningskonstruksjon taktil formoppfatning og
visuelt og auditivt korttidsminne
laquoI fanklubben er det lov aring
velge musikk synge hoslashyt og
danse paring gulvet og benken
Og det er ikke lov aring slaring eller
dytteraquo
18
bull Alle Med For alder ett til seks aringr Dekker utvikling innen spraringk lek sosioemosjonelt
hverdagsaktivitet trivsel og sansemotorikk
bull KALA Kartlegging av lekeatferd
Pedagogisk personale i barnehager benytter seg mye av dette materialet og erfaringen er
at de kan mye om og bruker mye tid paring aring kartlegge og observere barn Samtidig er det store
variasjoner i hvordan observasjonsskjemaene brukes og hvordan resultatene tolkes For aring
kvalitetssikre gjennomfoslashring av observasjon og sikre riktig bruk av kartleggingsverktoslashy
anbefales Kunnskapsdepartementets rapport laquoVurdering av verktoslashy som brukes til aring kartlegge
barns spraringk i norske barnehagerraquo Her finner man gode anbefalinger for hvordan kvaliteten i
kartleggingsarbeid generelt kan sikres
Barn med ADHD kan ofte oppleve nega-
tiv respons paring sin atferd fra omgivelsene
Barnehagepersonell maring derfor vaeligre
oppmerksomme paring at de selv kan ha
negative holdninger overfor enkelte barn
som de ikke er seg saring bevisst men som
barnet likevel kan oppfatte og responde-
re paring I boken Fra plan til praksis finnes
et kartleggingsverktoslashy som har fokus paring
barnehagepersonalets holdninger til barna
samlet sett Her skal alle i personalet ran-
gere barna under groslashnn roslashd blaring sort farge
etter hvor mye kontakt de har med barna
laquoPP-raringdgiveren har observert
at det er situasjons- eller per-
sonavhengig om Andrus faringr
oppleve konsekvenser for sin
positive eller negative atferdraquo
19
daglig og etter hvilke foslashlelser barna fremmer hos den voksne Hvis ett eller flere av barna faringr
mange svarte blaring eller roslashde ruter boslashr dette faring konsekvenser for det videre arbeidet Ved bruk
av dette kartleggingsverktoslashyet kan man enkelt finne hvilke barn som faringr mye oppmerksomhet
og hvilke barn som faringr mindre oppmerksomhet i loslashpet av en dag
Et oslashkende antall kommuner tar i bruk Marte Meo-metoden som et supplement til kartlegging4
Noen pedagoger lager ogsaring egne observasjonsskjemaer hvilket ikke anbefales Det kan vaeligre
utfordrende aring finne klare maringl paring egen haringnd noe som igjen paringvirker tolkning og anvendelse av
resultat
laquoFOKUS PAring TIDLIG INNSATSraquo
Fokus paring tidlig innsats er utarbeidet for barnehagepedagoger og er en laeligringsressurs og et
kartleggingsverktoslashy utarbeidet av Statped Kartleggingsverktoslashyet er utarbeidet for aring avdekke
vansker med konsentrasjon oppmerksomhet kontroll og regulering Selv om verktoslashyet kan gi
en god indikasjon paring om og i hvilken grad et barn strever i barnehagen er det viktig aring presi-
sere at kartleggingen ikke sier noe om hvorfor barnet strever Naringr vi snakker om vansker med
konsentrasjon og oppmerksomhet er dette vansker som er forenlig med diagnosen (www
statpednofagomrader-og-laringsressursersammensatte-larevanskeradhd_fagomrade
ADHD) Likevel er det viktig aring paringpeke at denne type vansker ogsaring kan forekomme som et
resultat av andre ting
Laeligringsressursen inneholder i tillegg informasjon om hvordan man tolker resultatene og
gode forslag om tilrettelegging for barn i barnehager med konsentrasjons- og oppmerksom-
hetsvansker Denne beskrives naeligrmere i kapittel 4 Tilrettelegging Fokus paring tidlig innsats er
tilgjengelig gratis paring statpedno
4 Veiledningsmetode for aring styrke og utvikle samspillet mellom foreldre og barn Maringlet er aring gi hjelp til selvhjelp Se mer info paring wwwmartemeono
20
KAPITTEL 4 TILRETTELEGGING
Prinsipper for oppfoslashlging og tiltak Kunnskap om ADHD og kjennskap til barnet
Kunnskapsbaserte tiltak Tilrettelegging for urolige og ukonsentrerte barn i barnehagen
organisering og voksenrolle
Fokus paring glimt av fremgang Oslashker motivasjonen naringr man opplever tilbakefall av vansker
hos barn som har vist fremgang Ikke gi opp Fokuser paring det positive
PRINSIPPER FOR ARBEIDET MED BARN MED ADHD
De fleste barn med symptomer paring ADHD trenger tilrettelegging i barnehagen Barnehage-
personalet har ansvaret for aring sette maringl gjennomfoslashre tiltak evaluere barnets utvikling og
vurdere om tiltakene virker Dette krever et tett samarbeid mellom barnehage hjem og PPT
Som guiden frem til naring har vist medfoslashrer dette oppgaver som forutsetter kunnskap holdnin-
ger og ferdigheter som er til hjelp for barn med ADHD-symptomer baringde ved lek og laeligring
Foslashlgende prinsipper er viktig for oppfoslashlging og tiltak for barn med ADHD
bull Barn med ADHD er foslashrst og fremst barn og hele mennesker med de samme grunnleg-
gende behov som andre for aring bli verdsatt som den de er bli sett og oppleve mestring
bull De skal moslashte krav grenser og forventninger som andre Samtidig skal barnehagen ha
kunnskap om disse barnas sterke og svake sider og tilpasse barnehagetilbudet til barnas
forutsetninger og muligheter Her er kunnskap av stor betydning
bull Med sin faglige kunnskap bidrar pedagogen til aring fortolke og forstaring hvordan barnehagen
kan ivareta hele barnet i lek sosialt samspill omsorg og laeligring Her er det viktig med
informasjon om hva ADHD er ndash og ikke er ndash samt om tilleggsvansker utfordringer og
loslashsninger
bull Samtidig er det svaeligrt viktig at barnehagepersonell blir kjent med barnet bak diagnosen
ADHD ndash barnets personlighet vaeligremaringte interesser og muligheter og hvordan
omgivelsene paringvirker samspillet med barnet
21
bull Tilnaeligrming til tiltak boslashr vaeligre sammensatt av flere elementer Forskning og erfaring viser
at psykososiale intervensjoner og medisinering har stoslashrst effekt Psykososiale intervensjo-
ner innebaeligrer foreldreveiledning og tilrettelegging i barnehagen for atferdsmodifisering
hvilket boslashr igangsettes foslashr man vurderer utproslashving av medisiner
bull Tiltak boslashr som hovedregel gjennomfoslashres paring flere arenaer samtidig siden effekten av
tiltak i eacuten situasjon ikke noslashdvendigvis passer for andre situasjoner
bull Tiltakene boslashr ha et langsiktig perspektiv Selv om de modnes underveis vil mange ha
behov for tiltak gjennom hele oppveksten ogsaring inn i voksen alder I tillegg er
overgangsfaser ofte saeligrlig saringrbare slik som overgangen fra barnehage til skole
For aring ivareta disse prinsippene er et koordinert samarbeid mellom familien og ulike aktoslashrer i
hjelpeapparatet viktig samtidig som foreldre maring vite hvem i hjelpeapparatet de kan henvende
seg til
KUNNSKAPSBASERTE TILTAK
Barnehagen kan tilrettelegge paring flere gode maringter for barn med ADHD-relatert atferd Man kan
gjoslashre tilpasninger paring avdelingen ogeller i de ulike situasjonene man moslashter daglig Faktorer
for god tilrettelegging i barnehagen er aring ha gode holdninger til barn med spesielle behov
generelt en stabil og samkjoslashrt personalgruppe nok bemanning og kjennskap til kunnskaps-
baserte strategier for utvikling av atferd I tillegg trenger personalet god kunnskap og forstaring-
else av ADHD ha et tett samarbeid med foresatte og tilstrebe en felles forstaringelse av barnets
utfordringer Systemiske faktorer som aring ha tydelige og evaluerbare maringl god kompetanse paring
allmennpedagogisk tilrettelegging kunne gjoslashre gode observasjoner kartlegginger og
tolkninger systematisk gjennomfoslashring og evaluering av tiltak fast veiledning til personale og
gode systemer for henvisning til andre instanser er viktig for barnehagene
Tilrettelegging for urolige og ukonsentrerte barn i barnehagen organisering og voksenrolle
(Hentet fra Fokus paring tidlig innsats)
Maringltidet ndash konsentrasjon og oppmerksomhet Gi maringltidet et innhold og en forutsigbar struk-
tur slik at barnets vansker med kommunikasjon og sosialt samspill kommer mindre til uttrykk
Reflekter i personalgruppen om maringltidet varer for lenge Hvis barnet har problemer med
aring sitte stille etter at det er ferdig med aring spise hvor lenge skal et maringltid da vare Det skaper
forutsigbarhet naringr barna har faste plasser Det viser seg ofte hensiktsmessig at barn med uro
og oppmerksomhetsvansker sitter ved en ende Det boslashr ogsaring vurderes hvilke barn som sitter
sammen og har positiv innvirkning paring hverandre Det er lurt at barnet sitter ved siden av en
voksen slik at den voksne kan vaeligre i beredskap og forebygge Barnet skal ha god nok plass
rundt seg I enkelte tilfeller kan det anbefales at tallerkener og glass er av type laquoanti-skliraquo
Personalet maring reflektere over hvordan man kan hjelpe barn med oppmerksomhetsvansker aring
holde traringden i samtaler som foregaringr under maringltidene
22
Aktivitetsoverganger ndash avgrensning og oppfoslashlging Overgangene handler om aring laquolanderaquo
eller avslutte en aktivitet og komme i gang med en annen aktivitet Disse situasjonene kan
vaeligre kaotiske For barn som har manglende impulskontroll hoslashyt aktivitetsnivaring konsentra-
sjons- og oppmerksomhetsvansker kan overganger ofte foslashre til konfliktsituasjoner Det kan
vaeligre utfordrende aring ivareta barna paring en god maringte gjennom en situasjon som kan vaeligre kaotisk
stoslashyende og uoversiktlig Noen barn trenger flere og hyppige forberedelser for aring avslutte Ved
aktiviteter som interesserer kan barna virke overfokusert og de kan vaeligre utilgjengelig for
impulser utenfra og nye felles beskjeder Tidsbegrepet kan vaeligre vanskelig saring her gjelder det
aring visualisere tiden Personalet maring forberede barna paring overganger og hjelpe til med aring skape en
oversikt Muntlig beskjed sammen med visuell stoslashtte kan vaeligre et godt tiltak men en maring da
forsikre seg om at man har barnas oppmerksomhet
I overgangssituasjoner vil det ofte oppstaring venting Det er viktig at personalet tilstreber at barn
med hoslashyt aktivitetsnivaring i minst mulig grad har ventetid Man kan fylle laquoventetidenraquo med et
konkret gjoslashremaringl eller en planlagt og strukturert aktivitet Avklar paring forharingnd hvem i personalet
som gjoslashr hva i overgangene slik at situasjonen blir mest mulig oversiktlig Er personalet sikre
paring at barna vet hva som skal skje hva de skal gjoslashre og hva som skal skje etterparing Viktige
prinsipper er eacuten beskjed om gangen eacuten forventning om gangen eacuten oppgave om gangen eacuten
instruksjon om gangen
Frilek ndash stoslashtte og tilrettelegging Frilek defineres som en aktivitet der barna selv velger hvem
de skal vaeligre sammen med hva de skal gjoslashre og til en viss grad hvor de vil leke Frilek har en
viktig funksjon for barns utvikling Her foregaringr det viktig sosial trening der barnet faringr utvidet og
23
utviklet sitt lekerepertoar Barn tar valg og faringr leke med den aktiviteten og med de barna som
de helst oslashnsker Dette medfoslashrer at barn ofte leker med det de er flinke til og de faringr mulighet
til aring vise dette til andre Frilek kan derfor for barn flest vaeligre en fin arena for aring mestre For noen
barn kan frilek vaeligre krevende og det kan vaeligre vanskelig aring faring oversikt Frilek stiller blant annet
krav til fleksibel oppmerksomhet planlegging og organisering for aring mestre denne arenaen paring
selvstendig vis Det er derfor viktig at personalet vurderer hvilke stoslashttebehov urolige barn med
oppmerksomhetsvansker trenger for aring oppleve mestring
Foslashr barna setter i gang med leken kan det med fordel legges inn struktur slik at det gjoslashres
avtaler med barna om hva de skal gjoslashre Reglene for frileken boslashr ogsaring vaeligre tydelige og
definert for barna Rammer handler om tilgjengelig materiell tid rom og hvilke barn og
voksne som er til stede Det er viktig at barna faktisk vet hva de kan leke med og hvor de kan
leke For barn med oppmerksomhetsvansker kan det fort bli uoversiktlig og forstyrrende
dersom det blir for mange valg og et for stort omraringde aring leke paring Personalet kan gjerne
begrense utvalg av materiell og leker Da kan en unngaring at barn som har vansker til stadighet
faringr nye impulser og blir avledet slik at det blir vanskelig for dem aring laquostaringraquo i leken
Frilek kan for mange vaeligre hoslashydepunktet paring dagen mens for noen er dette krevende Det
er derfor viktig at personalet tenker noslashye igjennom naringr paring dagen en legger til rette for frilek
Frileken maring planlegges metodisk slik at alle barna har en forutsetning for aring lykkes Personalet
maring vaeligre i naeligrheten og tilgjengelige for barna og tre frem naringr det er behov for det Naringr barna
sliter i frilek har de et stort behov for konkret bekreftelse fra en voksen i situasjoner der atfer-
den deres er konstruktiv og de gjoslashr det bra Det blir derfor viktig aring reflektere over naringr perso-
nalet skal tre ut av laquousynlighetenraquo for aring gi barna den bekreftelsen de trenger uten at dette blir
forstyrrende for frileken
Garderobe ndash organisering og behov Det langsiktige laeligringsmaringlet er vanligvis selvstendighet
i av- og paringkledning For barn med konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker kan maringlet om
selvstendighet ofte vaeligre krevende og langt fram i tid Mange vil i liten grad vaeligre i stand til aring
vurdere hva de boslashr ha paring seg og trenger derfor en klar beskjed fra personalet om hva de skal
ta paring seg
I tillegg vil en del av disse barna ha motoriske vansker og sekvenseringsvansker som medfoslash-
rer at selve av- og paringkledningen tar lang tid og er komplisert for dem aring mestre Dersom barnet
bruker veldig lang tid i garderoben maring en vurdere om maringlet om selvstendighet er viktigere
enn at barnet kommer seg raskt ut av garderoben og faringr tatt del i aktiviteten som venter ute
Dersom et barn alltid blir sist ferdig og opplever at leken allerede er i gang naringr det kommer
ut kan det i mange tilfelle vaeligre viktigere at barnet faringr hjelp til paringkledning Det vil ofte vaeligre
hensiktsmessig at personalet lager en plan for aring avtrappe hjelp fra full hjelp og stoslashtte fra en
voksen til delvis hjelp og til full selvstendighet med av- og paringkledning
Personalet kan droslashfte hvordan en best mulig kan legge til rette for at garderobesituasjonen
skal bli et godt sted aring vaeligre under av- og paringkledningen For aring forebygge en stoslashyende situasjon
kan en legge opp til at ikke alle barna er i garderoben samtidig Barn med uro og konsentra-
24
sjonsvansker fungerer best naringr det er en fast
fysisk struktur I stedet for en loslashs struktur vil bar-
na ofte profitere paring aring gjoslashre en aktivitet i denne
overgangssituasjonen Kan barna for eksempel
ha en laquorolig stundraquo hvor de har en fast tilvist
plass med en avtalt aktivitet som for eksempel
aring laquoleseraquo selv i bildeboslashker
Sekvenseringsvansker og planleggingsvansker
er ofte et problem for barn med oppmerksom-
hetsrelaterte vansker Dette innebaeligrer blant
annet at det er vanskelig aring vite rekkefoslashlge paring
hvordan ting skal gjoslashres I garderobesituasjonen
kan dette medfoslashre at enkelte barn tar paring seg stoslashvler foslashr de tar paring seg dressen og lignende
Voksenrollen i moslashte med disse barna handler i stor grad om aring stoslashtte oppmuntre og hjelpe
dem med riktig rekkefoslashlge i paringkledningen
Tilrettelagte aktiviteter ndash oppfoslashlging Tilrettelagte aktiviteter defineres som lek eller aktivitet
med tydelig struktur Personalet har ansvaret for aring planlegge forberede organisere og gjen-
nomfoslashre aktivitetene Baringde barn og voksne har tydelige rammer og vet hva som skal skje og
hva de skal gjoslashre Under slike aktiviteter kan kontekstens struktur ha betydning for mestring
for barn som har hoslashyt aktivitetsnivaring ogeller konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker Det
er likevel utfordringer for barn med manglende impulskontroll og oppmerksomhetsproblema-
laquoPedagogen har avtalt med
Petter at hver gang han hus-
ker aring kle av seg i gardero-
ben faringr han et klistremerke
med bilde av et romskipraquo
25
tikk i samspillet med andre barn Eksempler kan vaeligre aring vente paring tur dele paring leker og materiell
eller ufrivillig aring dulte bort i andre Utfordringene for personalet kan vaeligre aring se behovet for aring
delta og involvere seg paring en balansert maringte ved aring vaeligre tydelig uten aring vaeligre dominerende
De fleste tilrettelagte aktiviteter er knyttet til spesifikke maringlsetninger og man maring vurdere
maringlene opp mot mer generelle maringlsetninger som preger barnehagens daglige virke Det-
te kan vaeligre aring vente paring tur aring sende videre materiell aring kunne be om hjelp aring kunne vise eller
hjelpe et annet barn aring rose eller si noe hyggelig (en laquofraseraquo) til et annet barn Personalet maring
reflektere over hvilke rammefaktorer som blir viktige og hva som skal til for at et barn som
har hoslashyt aktivitetsnivaring og oppmerksomhetsvansker skal oppleve glede og mestring gjennom
tilrettelagt lek og aktivitet
For at barn med ADHD-relaterte vansker skal oppleve mestring kreves det at en voksen tilret-
telegger og involverer seg under aktivitetene Det kreves videre at en voksen er ansvarlig for
at det enkelte barnet har oversikt og at hver enkelt er forberedt paring hva som skal skje
Personalet maring sposlashrre seg selv er det tilstrekkelig at en gir informasjon med visuell stoslashtte i en
felles samling eller maring barn med vansker ha individuell beskjed i tillegg
Samlingsstund ndash konsentrasjon og oppmerksomhet Samlingsstunden stiller gjerne krav om
aring sitte i ro vaeligre oppmerksom paring tema og kunne vente paring tur Barna skal ha baringde fokusert
oppmerksomhet og delt oppmerksomhet fordi en del samlinger er i dialogs form Her maring
personalet vaeligre oppmerksom paring skifter i samtaler baringde mellom barna og de voksne og barna
seg imellom
Et impulsivt barn med hoslashyt aktivitetsnivaring klarer ikke aring fokusere De mister oppmerksomheten
blir urolige og maring kanskje forlate gruppa Samlingsstunden er trolig den mest strukturerte og
voksenstyrte aktiviteten i barnehagen Rammene er ofte forutsigbare og klare men den stiller
derimot oslashkt krav til oppmerksomhet ro og sosial tilpasning
Hvilke vurderinger ligger til grunn for hvor og hvordan barna er plassert i samlingsstunden
Barn med hoslashyt aktivitetsnivaring og oppmerksomhetsvansker er ulike naringr det gjelder hvor og
hvordan de boslashr sitte For noen vil det vaeligre mest hensiktsmessig aring ha en fast plassering
gjerne paring en ende For andre kan det medfoslashre at den beste strukturen vil vaeligre aring sitte paring en
stol ytterst i en rekke Noen vil grunnet motorisk uro ha utbytte av aring sitte paring gulvet eller
kompensere for uro ved aring laquofikleraquo med noe i haringnden for eksempel et viskelaeligr en ertepose
eller lignende Naringr personalet skal komme med et budskap er det en fordel aring fokusere paring det
som er oppmerksomhetsfremmende og paring aring vaeligre konkret og visualiserende For aring unngaring
misforstaringelser er det lurt at du bruker korte setninger Det vil vaeligre nyttig at personalet obser-
verer barnegruppen fortloslashpende spesielt med henblikk paring det barnet som erfaringsmessig
trenger stoslashtte og oppfoslashlging Det kan vaeligre en utfordring laquoaring leseraquo barnet stoslashtte foslashlge opp og
vaeligre i forkant Personalet som observerer barnet maring ha en avtalt plan B i forkant Hvis barnet
ikke klarer aring konsentrere seg kan den beste loslashsningen vaeligre at en tilbyr handlingsalternativer
men man maring ikke presentere det som et nederlag
26
For aring kompensere for kjernevanskene kan det anbefales foslashlgende tiltaksrekke
Tiltak overfor oppmerksomhetsvansker
bull Gi eacuten beskjed om gangen Gi beskjeder naringr du har blikk-kontakt med barnet
bull Tilpass aktivitetens omfang vanskelighetsgrad og lengden paring oslashkter i lek
samlingsstund lesing bord- og formingsaktiviteter og prosjektarbeid
bull Lag oversiktlige maringl
bull Gi ekstra tid til aring loslashse eller aring bli ferdig med oppgavene i leke- og laeligresituasjoner
bull Bruk positiv oppmerksomhet aktivt og foslashlg barnet tett opp
bull Bruk leker laeligremidler og metoder som er motiverende aring holde paring med slik som
spennende leker spill dataspill boslashker osv
bull Bruk hyppig positive konsekvenser etter gjennomfoslashring av oppgaver
bull Forbered barnet paring det som skal skje ved aring konkretisere med feks dagsplan med bilder
Tiltak overfor impulsivitet og hyperaktivitet
bull Overse avvikende atferd som ikke volder problemer for barnet eller andre
bull Tillat lett grad av uro som smaringfikling kort luftetur eller liten pause ndash under forutsetning av
at det er avtalt paring forharingnd og ikke forstyrrer felles aktiviteter eller blir misbrukt
bull La barnet faring muligheter for aring vaeligre fysisk aktivt foslashr stillesittende aktiviteter Barnet kan
trenge hjelp til aring omstille seg til en rolig aktivitetoslashkt etterparing
bull Ha noen tydelige og klare regler som du vet barnet kjenner til og forstaringr
bull Bruk beloslashnning for oslashnsket atferd og for aring trene impulskontroll
bull Bruk laquolearning by doingraquo - aring laeligre gjennom aktiv handling
bull Skift aktivitet foslashr barnet blir svaeligrt urolig
bull Ha et oversiktlig og godt strukturert miljoslash i barnehagenavdelingen og ute
bull Reduserer ytre forstyrrelser
bull Unngaring situasjoner og aktiviteter som erfaringsmessig forsterker uro og impulsivitet hos
barnet
Tiltak som gjelder motivasjon og humoslashr
bull Bruk mye tid paring det som barnet mestrer og er god til
bull Ta utgangspunkt i barnets interesser motivasjon og behov
bull La barnet faring velge aktiviteter og vaeligr opptatt av hva barnet er interessert i
bull Tilby personlig oppfoslashlging naringr det er mulig
bull Samarbeid med barnet om regler og konsekvenser forstaringr barnet hensikten med
reglene og konsekvensene Opplever hunhan disse som nyttige Har barnet
gode forslag til forbedring
bull Konsekvenser maring gis raskere og mer umiddelbart enn overfor andre barn
bull Konsekvenser maring komme oftere enn hva som er vanlig for andre barn
bull Gi rikelig med stoslashtte og oppmuntring og paringpek fremgang for barnet
bull Bruk beloslashnningssystemer som du gjerne samarbeider med barnet om aring utforme
slik som valg av maringlatferd og konsekvenser
bull Beloslashnning maring ofte vaeligre tydeligere for barn
med ADHD enn for andre barn
27
bull Beloslashnningen boslashr forandres oftere enn hva
som er vanlig for andre barn
bull Aksepter og ta hensyn til at yteevnen til
barnet ofte varierer
bull Ha smaring og oversiktlige maringlsettinger
med hyppige beloslashnninger
bull Aring laeligre utvikling av emosjonell kontroll og
konfliktloslashsning sammen med sosial
ferdighetstrening
bull Avvent situasjoner og kom tilbake til barnet paring et
senere tidspunkt hvis hanhun laquolaringserraquo seg for aring
unngaring unoslashdige konflikter og maktkamper
bull Reduser tidspress og stress
bull Bruk alternative aktiviteter i laeligringen slik som praktiske gjoslashremaringl
bull Ha forstaringelse for barnets styrker og funksjonsvansker frem det positive og
hjelp hamhenne til aring unngaring aring oppfatte seg som lat eller slem
Les i boken Barn med ADHD i barnehagen om hvordan det pedagogiske personalet har
tilrettelagt barnehagetilbud for fire barn med ADHD ndash Sander Kari Petter og Andrus
Side 153-192
FOKUS PAring GLIMT AV FREMGANG
I arbeidet med foslashrskolebarn med ADHD blir det som regel gode og mindre gode dager Det er
helt vanlig at det pedagogiske personalet blir forvirret over at de i noen perioder lykkes med
tiltakene og at barnet viser god utvikling ndash for saring plutselig aring observere en tilbakegang hvor alt
rundt barnet blir kaotisk og vanskelig Det er lett aring forstaring at de voksne i slike tilfeller foslashler seg
mislykket og har lyst til aring gi opp
Dersom man velger aring fokusere paring hvert glimt av fremgang vil det kunne oslashke motivasjonen
i det videre arbeidet og tro paring egen kompetanse De voksne kan stoslashtte og oppmuntre hver-
andre og sammen observere barnet noslashyere og analysere miljoslashbetingelser som utloslashser pro-
blematferden De kan ogsaring sammen vurdere andre maringter aring moslashte barnet paring Hvis utfordringen
likevel oppleves for stor anbefales det aring soslashke profesjonell hjelp fra andre instanser
Aller viktigst ikke gi opp
laquoNaring var du skikkelig
flink Du klarte aring bli
ferdig og tegningen
var fin Kariraquo
28
KAPITTEL 5 SAMARBEID
Samarbeid med foreldre til barn med ADHD Daglig prat paringlagte foreldresamtaler
og den alvorlige samtalen
Samarbeid med andre instanser kommunale fylkeskommunale og statlige tjenester
Ansvarsgrupper og familieprogrammer
SAMARBEID MED FORELDRE TIL BARN MED ADHD
Barnehageloven fastslaringr at barnehagetilbudet skal utformes i naeligr forstaringelse og naeligrt sam-
arbeid med barnas hjem Den daglige praten med foreldrene har en avgjoslashrende betydning
for aring skape en god relasjon og et godt og trygt samarbeid Det er viktig for kommunikasjonen
mellom barnet og foreldrene at foreldrene faringr god innsikt i barnehagens aktiviteter Foreldrene
faringr ogsaring bedre forstaringelse av hva som forventes av dem og hvorfor det er viktig at de involve-
rer seg Samarbeid med foreldre er saeligrdeles viktig i familier som av ulike grunner sliter eller
naringr barn ikke trives og utvikler seg som forventet
Barn med ADHD kan oppfoslashre seg forskjellig hjemme og i barnehagen slik at foreldre og
det pedagogiske personalet vurderer atferdsmessige utfordringer ulikt Det kan blant annet
skyldes at barn blir oppfattet utfordret og stoslashttet paring en annen maringte hjemme enn i barneha-
gen i tillegg kan barna ha utfordringer med aring fungere godt i store grupper I slike tilfeller kan
samarbeid oppleves vanskelig Her er det viktig aring huske at alle foreldre oslashnsker barnet sitt det
beste og gjoslashr saring godt de kan Veiledning fra det pedagogiske personalet eller andre kan vaeligre
noslashdvendig i slike tilfeller Generelt boslashr det legges vekt paring hvordan man kan skape en god rela-
sjon gjennom et systematisk foreldresamarbeid daglig prat paringlagte samtaler med foreldrene
og de alvorlige foreldresamtalene hvor pedagogen har forberedt og planlagt aring presentere et
alvorlig budskap for foreldrene ved bekymring for et barns utvikling
Den paringlagte foreldresamtalen er for alle foreldre skjer vanligvis to ganger i aringret og egner seg
best for temaer knyttet til trivsel og utvikling Mange barnehager har utarbeidet faste skjemaer
for samtalene De foslashrste samtalene boslashr i stoslashrst mulig grad omhandle laquoufarligeraquo temaer men
hvis pedagogisk leder er bekymret for et barn maring dette tas opp med foreldrene paring et tidlig
tidspunkt Personalet er avhengig av foreldrenes kunnskap erfaringer og meninger for aring tilret-
29
telegge godt for barnet i barnehagen
Det maring vises tydelig i samtalen at
foreldrenes informasjon og menin-
ger er viktige og oslashnsket Foreldrene
kjenner barnet best og vet mye om
hva barnet liker aring gjoslashre og hva de
kan Pedagogen boslashr oppfordre til at
foreldre forteller og stiller sposlashrsmaringl
og pedagogen boslashr stille sposlashrsmaringl
tilbake ndash slik dialog fremmer samar-
beid Alle foreldresamtaler boslashr vaeligre
godt planlagt og ha et maringl Sakslisten
boslashr vaeligre kort Det boslashr vaeligre satt av
5-10 minutter til etterarbeid i form av
en evaluering
Den alvorlige samtalen boslashr om mulig avventes til pedagogen kjenner barnet godt og har
samlet tilstrekkelig informasjon Erfaringen er ogsaring at den alvorlige samtalen blir mindre
vanskelig naringr personalet og foreldrene har en god relasjon og naringr personalet kan avgrense
og konkretisere problemet Det kan vaeligre fornuftig at pedagogen gjerne sammen med en
kollega laquorydder hodetraquo for forstyrrende tanker og foslashlelser foslashr samtalen Man kan ogsaring ha en
kollega med som observatoslashr eller samarbeidspartner for videre arbeid etter moslashtet
Pedagogen har selv ansvar for aring soslashke hjelp
ogsaring for andre faktorer knyttet til samtalen
slik som frykt for reaksjoner forberedende
rollespill veiledning ol
Foreldre trenger gjerne tid til aring laquofordoslashyeraquo et
alvorlig budskap og boslashr derfor forberedes paring
bekymringen i god tid foslashr den alvorlige sam-
talen skal finne sted Temaet boslashr vaeligre kjent
fra den daglige praten og de paringlagte foreldre-
samtalene Foreldre boslashr ogsaring faring tid til aring bli bevisst egne observasjoner og vurderinger
Det er alltid barnets situasjon i barnehagen som skal vaeligre i fokus Det er viktig aring vaeligre fakta-
orientert og konkret og aring unngaring aring uttrykke seg unoslashdig urovekkende om barnets atferd Det er
stor forskjell paring utsagnet laquoPetter viser ofte aggressive tendenserraquo og laquoPetter blir ofte sint paring
andre barn naringr de leker i sandkassen og det hender at han slaringr og kaster sand paring de andreraquo
Ved aring beskrive problemet konkret slik som aring vise til observasjoner som er foretatt i en bestemt
situasjon vil man langt paring vei unngaring sposlashrsmaringl om skyld Slik kan man legge premisser for et
godt samarbeid
Les mer om foreldresamarbeid i kap 5 i boken Barn med ADHD i barnehagen
laquoPetter blir ofte sint paring andre
barn naringr de leker i sandkassen
og det hender han slaringr og kaster
sand paring de andreraquo
30
SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER
I rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fremheves betydningen av tverrfaglighet og
helhetlig tenkning naringr det gjelder barn med saeligrlige behov De ulike hjelpeinstansene innehar
ulik kompetanse og ser derfor problemene fra ulike vinkler som samlet sett kan gi et helhetlig
bilde Derfor vil barnehagene ha god nytte av samarbeidet Kommunale og statlige tjenester
som barnehagen kan ha nytte av aring samarbeide med kan deles inn paring foslashlgende maringte
Kommunale tjenester skolen pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) helsestasjonstjenesten
fastlegen og barneverntjenesten (BVT)
Fylkeskommunale og statlige tjenester barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) statlig
spesialpedagogisk stoslashttesystem (Statped) og habiliteringstjenesten (HAB)
Noen helseforetak har utarbeidet retningslinjer materiell og manualer som viser de ulike
aktoslashrenes arbeidsoppgaver Se wwwADHD-behandlingslinjeno
Ansvarsgrupper
For aring kunne samordne enkelttiltakene og gi et helhetlig tilbud til barnet og familien etableres
ofte en ansvarsgruppe der flere hjelpeinstanser deltar Det boslashr avklares hvem som har
koordinerings- og oppfoslashlgingsansvar for hver enkelt sak Hvis ansvarsgruppen vurderer at
barnet har langvarige og sammensatte behov for omfattende hjelp skal det utarbeides en
individuell plan
Familieprogrammer
Atferdsrettede opplaeligringsprogrammer kan redusere symptomer og forebygge uheldig
utvikling saeligrlig hos foslashrskolebarn Det varierer hva slags programmer den enkelte kommune
tilbyr og noen tilbys i tillegg hos BUP Noen av programmene som kan vaeligre aktuelle er
bull COS (Circle of Security ndash foreldreveiledningskurs)
bull DUAring (De utrolige aringrene)
bull PMTO (Parent Management Training ndash Oregon)
bull TIBIR (Tidlig innsats for barn i risiko)
Les mer om samarbeid med andre instanser i kap 7 i boken Barn med ADHD i barnehagen
31
KILDER
Aase H Biele G Borge T Furu K Gustavson K Karlstad Oslash Reichborn-Kjennerud T
Rohrer-Baumgartner N og Oslashrstavik R 2016 ADHD i Norge En statusrapport Rapport 20164
Oslo Folkehelseinsituttet Hentet fra wwwfhinoglobalassetsdokumenterfilerrapporter
adhd_i_norgepdf
Ervik SN 2004 Urolige smaringbarn - en veileder Oslo Nasjonalt kompetansesenter for ADHD
TS og narkolepsi
Hafsmo OR Haugland Y Larsen K og Tangen R 2016 Tidlig identifisering og tilrettelegging
for barn med ADHD-liknende atferd i barnehagen Prosjektrapport Oslo Statped og Regional
kompetansetjeneste for autisme ADHD Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Soslashr-Oslashst
Hentet fra wwwstatpednoglobalassetslaringsressursdokumenterhefterrapport_adhd_
barnehagepdf
Haugland Y og Tangen R 2012 Barn med ADHD i barnehagen Tilrettelegging for trivsel lek og
laeligring Oslo Kommuneforlaget AS
Lekhal R Zachrisson H D Solheim E Moser T og Drugli M B 2016 Betydningen av kvalitet i
barnehagen Oslo Gyldendal norsk forlag
Moslashrland B (red) 2016 Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen Oslo
Kunnskapsdepartementet Hentet fra httpswwwregjeringennoglobalassetsuploadkd
vedleggbarnehagertemahefteom_barn_med_nedsatt_funksjonsevne_i_barnehagenpdf
Pape K 2013 Fra plan til praksis Oslo Kommuneforlaget AS
Rapport 20102011 Vurdering av verktoslashy som brukes til aring kartlegge barns spraringk i norske
barnehager Oslo Kunnskapsdepartementet
httpswwwregjeringennonodokumenterrapport-vurdering-av-verktoy-som-brukes-
id667311
Statped 2016 Fokus paring tidlig innsats Hentet fra
wwwstatpednofagomrader-og-laringsressurserfinn-laringsressurs
sammensatte-larevanskerFokus-pa-tidlig-innsatsfokus-pa-tidlig-innsats2
32
ADHD Norge er en landsdekkende frivillig organisasjon som arbeider
for mennesker med ADHD og deres paringroslashrende
ADHD Norges visjon er et godt liv for alle med ADHD
Varingre grunnleggende verdier er inkludering mestring
aringpenhet og likeverd
8
bull Har liten utholdenhet i leke-lesesituasjoner
bull Synes ikke aring hoslashre etter og har problemer med aring foslashlge instruksjoner
bull Flytter seg fra aktivitet til aktivitet uten aring gjoslashre seg ferdig
bull Har vansker i samlingsstunder i barnehagen
bull Har problemer med aring organisere egne aktiviteter
bull Unngaringr eller misliker oppgaver som krever oppmerksomhet over tid
Fra cirka trearingrsalderen begynner som nevnt ADHD-relatert atferd foslashrst aring vise seg tydeligst paring
omraringdene hyperaktivitet og impulsivitet mens oppmerksomhetsvansker ofte blir synligere i
skolealder
SELVREGULERING OG MOTIVASJONELLE FORHOLD
Det finnes to velaksepterte nevropsykologiske modeller som forsoslashker aring forklare ADHD Den
ene fokuserer paring vansker med selvregulering og den andre paring motivasjonelle forhold Flere
studier av foslashrskolebarn med ADHD viser at de sammenliknet med jevnaldrende har vansker
baringde med selvregulering og motivasjon
Svikt ved selvreguleringsfunksjoner hos foslashrskolebarn med ADHD bidrar til at de faringr pro-
blemer med aring organisere livet sitt og med relasjoner til andre mennesker Ulike begreper
beskriver ulike sider av selvregulerende funksjoner slik som hemning av impulser kontroll
av foslashlelsesreaksjoner arbeidsminne indre spraringk planlegging organisering initiativ problem-
loslashsning overvaringking og korrigering av egen
atferd Vansker med disse funksjonene
betyr i praksis at barna kan ha vansker med
aktiviteter og oppgaver der de maring organi-
sere oppmerksomhet og med aring styre hva
interessen skal rettes mot og opprettholde
fokus I tillegg strever mange med forstaringelse
av tid Beskjed om at laquoleken slutter om fem
minutterraquo eller laquodu kan fortsette aring leke med
bilbanen i morgenraquo har ofte liten eller ingen
betydning for barn med ADHD
Motivasjonelle forhold Ifoslashlge modellen er
barn med ADHD svaeligrt avhengig av mot- i-
vasjon og forsterkninger som gis paring deres
atferd Forsterkninger kan vaeligre baringde positive og negative Forsterkere ndash eller konsekvenser
som handlinger faringr ndash kan vaeligre en tilbakemelding oppmuntring beloslashnning irettesettelse
fratakelse av goder mestringsfoslashlelse eller foslashlelse av nederlag Atferd kan variere mye fra eacuten
oppgave til en annen avhengig av slike forsterkningsfaktorer Barna kan prestere like bra som
andre barn naringr de er motivert for en oppgave eller selv har valgt aring gjoslashre den De presterer
ogsaring bra naringr de faringr hyppige tilbakemeldinger underveis og beloslashnninger for aring utfoslashre oppgaven
laquoSiden Star Wars romskip og
romvesener er blant Petters
yndlingstema ville hun bruke
det for aring fremme hans
motivasjon og engasjementraquo
9
Ved oppgaver der forsterkninger forekommer sjelden kan barna vise en atferd preget av uro
og uoppmerksomhet
En fin illustrasjon paring underliggende motivasjonelle forhold er at barn med ADHD kan naringr de
vil men ikke naringr de ikke vil Det fungerer derfor daringrlig aring formane et barn med ADHD til laquoaring ta
seg sammenraquo fordi de laquokan naringr de vilraquo for selv om de vet hva de skal gjoslashre faringr de ikke alltid
gjort det naringr det kreves
10
KAPITTEL 2 TILLEGGSVANSKER
ADHD og tilleggsvansker i foslashrskolealder Forskning viser at 70-75 av barn med
ADHD har minst eacuten tilleggsvanske
De enkelte tilleggsvanskene Generelle og spesifikke laeligrevansker atferdsforstyrrelser
emosjonelle vansker soslashvnforstyrrelser motoriske koordinasjonsforstyrrelser vansker med
sosial fungering og ticsTourettes syndrom og autismespekterforstyrrelse
laquoESSENCEraquo Flere typer nevrologiske forstyrrelser hos foslashrskolebarn som har en del
felles symptomer og som ofte kan opptre samtidig
ADHD OG TILLEGGSVANSKER I FOslashRSKOLEALDER
De fleste barn med ADHD strever ogsaring paring andre omraringder To av tre barn med ADHD oppfyller
kriteriene for minst eacuten tilleggsvanske Dette kalles for komorbide tilstander Jo tidligere ADHD-
symptomene viser seg og jo alvorligere grad av ADHD desto stoslashrre er sannsynligheten for
at andre forstyrrelser ogsaring er til stede Innsikt i disse tilleggsvanskene ved ADHD kan hjelpe
barnehagepersonalet til aring foreta noslashyere observasjoner av barn med mistanke om ADHD og
oppdage symptomer paring ADHD i kombinasjon med flere vansker
De vanligste tilleggsvansker er
bull Generelle ogeller spesifikke laeligrevansker
bull Atferdsforstyrrelser
bull Emosjonelle vansker
bull Soslashvnforstyrrelser
bull Motoriske koordinasjonsforstyrrelser
bull Vansker med sosial fungering
bull TicsTourettes syndrom
bull Autismespekterforstyrrelse
Vi presiserer at diagnosene nevnt over har en del felles symptomer som ofte kan opptre
samtidig i foslashrskolealder Det er heller ikke barnehagepersonalets oppgave aring diagnostisere
barnet Det viktigste (igjen) er at problemene oppdages settes ord paring og at barnet faringr
noslashdvendig hjelp og tilrettelegging i barnehagehverdagen
11
DE ENKELTE TILLEGGSVANSKENE
Generelle ogeller spesifikke laeligrevansker Generelle laeligrevansker handler om vansker som
gjelder hele evneomraringdet Basiskompetansen kan vaeligre lav sammenlignet med jevnaldrende
uten at man finner klare aringrsaker til hvorfor Spesifikke laeligrevansker kan vaeligre lese- og skrive-
vansker dysleksi dyskalkuli eller spesifikke spraringkvansker
Spraringkforstyrrelser og andre utviklingsforstyrrelser var registrert hos 25 av barn og unge
med ADHD-diagnose i alderen 6-17 aringr Det er derfor viktig at barnehagepersonell har et
aringrvaringkent oslashye paring det enkeltes barn spraringkutvikling
Spesifikke spraringkvansker Arter seg forskjellig hos barn og kan deles inn i tre kategorier
1) Ekspressive vansker (utfordring med aring uttrykke seg)
2) Kombinasjon av ekspressive og reseptive vansker (aring forstaring hva andre sier)
3) Fonologiske vansker (strever med aring produsere spraringklyder)
Konkrete kjennetegn paring spraringkvansker hos barn kan vaeligre
bull Tidlige kjennetegn barnet laquobablerraquo lite snakker lite eller har utydelig uttale
bull Har faring setninger paring mer enn to eller tre ord
bull Laeligrer faring nye ord eller glemmer ord det hoslashrer ofte
bull Oppfatter ikke beskjeder
bull Forstaringr ikke reglene i lek spill og aktiviteter
bull Viser liten interesse for boslashker og bli lest for
bull Strever med oppmerksomhet og utholdenhet i situasjoner som krever spraringk
bull Rigid og lite fleksibel (holder seg til det de kan)
bull Noen viser liten interesse for sosialt samspill med andre barn og leker gjerne med yngre
barn som er paring det samme spraringklige nivaring
bull Kommer lett i konflikt med andre barn eller trekker seg unna (naringr de skjoslashnner at de ikke
har spraringk til aring laquovinneraquo diskusjonen)
bull Stiller faring sposlashrsmaringl
Atferdsforstyrrelser I forskning skilles det mellom grader av atferdsvansker For eksempel
lett grad av atferdsvansker kalles ofte for disiplinvansker og er ingen diagnose Disse barna
har ikke truende eller skremmende atferd men er mer til irritasjon ved aring toslashyse tulle og vaeligre
grenseutproslashvende
Moderat og alvorlig grad av atferdsproblemer er mer enn disiplinvansker og atferdsforstyrrelser
som diagnose er delt i to diagnosegrupper
1) Opposisjonell atferdsforstyrrelse eller trasslidelse1 Kjennetegnes ved raseriutbrudd
kverulering naeligrtagenhet irritasjon hevngjerrighet ogeller ondskapsfullhet Barnet mister
ofte besinnelsen viser provoserende atferd nekter aring adlyde krav og legger ofte skylden for
egne feil og oppfoslashrsel paring andre
1 OppositionalDefiantDisorderndashODD
12
2) Alvorlig atferdsforstyrrelse2 Knyttet til aggresjon rettet mot mennesker og dyr oslashdeleggel-
se av inventar stjeling og alvorlig regelbrudd Barna mobber truer eller ydmyker ofte andre
starter slagsmaringl og bruker ting som gjoslashr fysisk skade paring andre Jenter har lavere forekomst av
atferdsforstyrrelser enn gutter
Emosjonelle vansker Omfatter angst og depresjon Angst i form av aring bli skilt fra mor og far
(separasjonsangst) angst for sosiale situasjoner (sosial angst) gjennomgripende angst som
preger hele hverdagen (generalisert angst) sterk angst som kommer i anfall (panikkangst) og
angst for objekter og situasjoner (fobier) Depresjon kan komme til utrykk som nedstemthet
tristhet mangel paring glede og energi og tap av interesse for aktiviteter som barnet tidligere var
engasjert i Dette kan foslashlges av nedsatt eller oslashkt matlyst soslashvnvansker og generell tretthet
Barnet kan ofte virke urolig og ukonsentrert og mange kan bli aggressive og svaeligrt irritable
Soslashvnforstyrrelser Er relativt vanlig i foslashrskolealder og som oftest er det forbigaringende Men over
halvparten av barn med ADHD viser soslashvnvansker allerede i spedbarnsalder Mange foreldre
forteller at deres foslashrskolebarn med ADHD ikke vil legge seg om kvelden og har store innsov-
ningsvansker Naringr de endelig etter mye om og men har faringtt barnet i seng kan det ta to-tre
timer foslashr barnet sovner
2 Conduct Disorder ndash CD
13
Motoriske koordinasjonsforstyrrelser Finmotoriske vansker kan vise seg i aktiviteter som
tre perler klippe fargelegge innenfor en strek eller foslashre en blyantstrek gjennom en labyrint
Haringndskrift og tegning er ofte mer umodent og det kan vises stoslashrre langsomhet og stoslashrre
variasjon i reaksjonsmoslashnster enn hos andre barn Grovmotoriske vansker kan vises ved aktivi-
teter som aring hinke hoppe balansere kaste eller ta imot ball sykle og garing paring ski
Vansker med sosial fungering Barn med ADHD strever ofte med aring forholde seg til venner
noe som kan foslashre til at de blir utestengt eller oversett Samspillsproblemer kan ogsaring virke
negativt inn paring relasjonen mellom foreldre og barn saeligrlig dersom foreldrene selv har ADHD-
symptomer Disse familiene strever mer enn andre og behovet for veiledning kan vaeligre stort
Det aring ha et godt forhold til venner og familie har stor betydning for hvordan det garingr med barn
med ADHD
TicsTourettes syndrom (TS) Tics er plut-
selige raske og ufrivillige bevegelser lyder
eller utsagn som kommer uventet eller ute
av en sammenheng Deles i motoriske tics
(fysiske bevegelser i ansikt eller kropp) og
vokale tics (lyder ord og uttrykk) TS er eacuten
av flere ticsforstyrrelser der flere motoriske
tics og minst ett vokalt tics er til stede
Autismespekterforstyrrelser Hos barn og
unge med ADHD er den hyppigst rappor-
terte tilleggslidelsen Aspergers syndrom
Autismespekterforstyrrelser
Autismespekterforstyrrelser er en type utviklingsforstyrrelser som omfatter vansker med
gjensidig sosialt samspill kommunikasjon og repeterende atferd Symptomene ved autisme-
spekterforstyrrelse varierer fra person til person Barneautisme atypisk autisme og Asperger
syndrom er de mest vanlige diagnosene i autismespekteret Hos barn og unge med ADHD er
den hyppigst rapporterte tilleggslidelsen Aspergers syndrom
laquoESSENCEraquo
Professor Chr Gillberg ved Universitetet i Goumlteborg er ledende paring forskning innen barne-
psykiatri Han er skeptisk til bruk av kategoriske diagnoser paring barn under fem aringr Gillberg
mener at siden flere typer nevrologiske forstyrrelser hos foslashrskolebarn har en del felles symp-
tomer som ofte kan opptre samtidig boslashr barna vurderes av flere fagspesialister samtidig
Gillberg samler symptomer paring blant annet ADHD atferdsforstyrrelser Tourettes syndrom
autisme og laeligrevansker under begrepet laquoESSENCEraquo3 - en samling av symptomer innen flere
omraringder foslashr fylte fire aringr
3 Early Symptomatic Syndromes Eliciting Neurodevelopmental Clinical Examinations
laquoNaringr barna skulle fargelegge
fikk Kari en strektegning med det
samme temaet men med faeligrre
detaljer som skulle fargesraquo
14
bull Motoriske forstyrrelser
bull Generell utvikling ndash forsinket
bull Spraringk og kommunikasjon ndash forsinket utvikling
bull Sosial interaksjonkommunikasjonsproblemer
bull Atferdsproblemer
bull Hyperaktivitetimpulsivitet
bull Hypoaktivitet
bull Uoppmerksomhet
bull Soslashvnproblemer
bull Spiseproblemer
Alle barn som viser laquoESSENCEraquo-symptomer har behov for aring bli fulgt opp Flere av diagnose-
ne overlapper mye igjennom livet og er ofte ikke klart adskilt fra hverandre hos barn under
fem aringr Les mer om laquoESSENCEraquo og professor Gillbergs forskning under Gillberg Neuropsychiatry
Centre Sahlgrenska Academy wwwgncguse
15
KAPITTEL 3 KARTLEGGING OG OBSERVASJON
Funksjonell forstaringelse av barns atferd ved ADHD Forstaringelse av at mennesket og
miljoslashomgivelser paringvirker hverandre
Hva er kartlegging og observasjon Strukturerte (planlagte) observasjoner og
ustrukturerte (tilfeldige) observasjoner av barns eller gruppers atferd
Observasjons- og kartleggingsskjemaer i barnehagen Oversikt over pedagogisk
observasjonsmateriell tilgjengelig for barnehager i Norge
FUNKSJONELL FORSTAringELSE AV BARNS ATFERD VED ADHD
For aring kunne lage konkrete maringl og tilrettelegge for god utvikling for enkeltbarn der det er
mistanke om ADHD maring det pedagogiske personalet kunne kartlegge og observere flere aspekt
ved barnets tilvaeligrelse Det innebaeligrer kartlegging av barnets atferd og miljoslashbetingelser
gjennomfoslashring av skriftlige observasjoner og tolking av informasjon paring en profesjonell maringte
Om barnet allerede har en diagnose maring personalet observere for aring kunne evaluere og justere
tiltak
Barnehagepersonalet har en unik mulighet til aring observere barn i naturlige omgivelser og over
tid og til aring kunne sammenlikne enkeltbarns atferd med andre barn i gruppe Her er det viktig
at personalet tar stilling til hvilken forstaringelse av atferd som skal legges til grunn foslashr oppstart av
kartlegging En generell hensiktsmessig forstaringelse av barns atferd er at den er funksjonell for
barnet Det vil si en forstaringelse av hvordan menneske og miljoslashomgivelser paringvirker hverandre
Vi er ikke passive mottakere av inntrykk og paringvirkninger I lys av en funksjonell forstaringelse av
atferd betraktes all menneskelig atferd som laeligrt eller utviklet gjennom erfaring med omgi-
velsene I et slikt bilde har de voksnes respons valg og handlinger stor betydning for barns
atferd spesielt i barnehagen der de tilbringer store deler av dagen
Erfaringen er at naringr barn ikke trives eller utvikler seg paring vanlig maringte maring barnehagepersonalet
arbeide mer systematisk og maringlrettet ndash baringde med aring samle informasjon om barnets fungering
og aring forsterke oslashnsket atferd og minske uoslashnsket atferd gjennom innlaeligring av ulike ferdigheter
hos barnet En god og profesjonell maringte aring gjoslashre dette arbeidet paring er aring vaeligre villig til aring se paring og
ta hensyn til alle betingelsene som paringvirker barnets atferd Det kan vaeligre hendelser som har
16
skjedd det kan vaeligre miljoslashfaktorer i barnets dagligliv og det kan vaeligre reaksjoner som barnet
faringr fra omgivelsene paring sin atferd fra barn og voksne Uansett er observasjon helt noslashdvendig i
dette arbeidet for aring faring et helhetlig bilde av barnets situasjon
HVA ER KARTLEGGING OG OBSERVASJON
Det er flere definisjoner av kartlegging og observasjon I boken Barn med ADHD i barnehagen
viser forfatterne til Kunnskapsdepartementets forstaringelse en form for systematisk observasjon
der man tar utgangspunkt i et kartleggingsverktoslashy
Kartlegging kan betraktes som et samlebegrep for alt man kan gjoslashre for aring finne ut hvor et
enkelt barn staringr i sin utvikling Det kan vaeligre samtale og intervju ulike former for observa-
sjon inkludering av barnet i samspill ved gjennomfoslashring av oppgaver samt ulike former for
screening testing og proslashving En omfattende kartlegging er kun noslashdvendig om barnet viser
store vansker paring ett eller flere omraringder Barnehagen skal ikke utfoslashre oppgaver som screening
testing og proslashving alene men i samarbeid med kommunale tjenester som har kartleggings-
kompetanse slik som PP-tjenesten
Observasjon kan defineres som en form for informasjonsinnhenting Det kan foregaring paring to ulike
maringter ustrukturert eller strukturert Informasjon kan innhentes om barns trivsel i hverdagen
eller for aring oppdage og foslashlge opp barn med saeligrlige behov Observasjon kan ogsaring benyttes til aring
reflektere over egen pedagogisk praksis
17
Ved ustrukturerte observasjoner (ogsaring kalt usystematiske eller tilfeldige) observerer peda-
gogen fortloslashpende barnegruppen eller enkeltbarn under daglige aktiviteter Her har man ikke
klare maringl eller hensikter med observasjonen Samtidig kan informasjon over tid danne grunn-
lag for aring finne et moslashnster i barnets eller gruppens atferd
Ved strukturerte observasjoner (ogsaring kalt systematiske eller planlagte) er kategorier for hva
som skal observeres fastlagt paring forharingnd Maringlet er aring observere saring presist som mulig ut i fra
skjemaets allerede fastlagte kategorier Utfoslashring av screening og testing som en del av kart-
legging krever som nevnt vanligvis utredningskompetanse og foretas sjelden i barnehagen
Siden observasjoner krever mye tid og planlegging er det viktig at man har klart for seg hva
maringlet med observasjonen er hva den skal brukes til hvem som skal observeres og naringr det
skal gjoslashres Noe av hensikten med aring observere kan vaeligre aring bekrefte eller avkrefte noe vi tror aring
oslashke varingr forstaringelse om hva som foregaringr samt aring lete etter muligheter vi ikke har faringtt oslashye paring
OBSERVASJONS- OG KARTLEGGINGSSKJEMAER I BARNEHAGEN
I Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen utgitt av Kunnskapsdeparte-
mentet finnes oversikt over pedagogisk observasjonsmateriell som er tilgjengelig for
barnehager i Norge
Noen eksempler paring observasjonsmateriell i temaheftet
bull Tidlig hjelp til smaring barn Beregnet paring smaring barn i alder null til fem aringr Observasjon av
bevegelsesmotorikk sosiale reaksjoner hoslashrseltale og objektrelasjonerproblemloslashsning
bull Ages amp Stages Questionnaires Screening av grupper for aring foslashlge utvikling fra fire
maringneder til fem aringr Omhandler kommunikasjon motorikk problemloslashsning og sosial
funksjon Foreldre kan delta i utfylling
bull Observasjon og pedagogisk bruk av lek For barn med og uten handikap Hensikten er aring
observere sansemotorikk spraringkbegreper sosialt samspill og konstruksjonsevne
kreativitet
bull Eva-testen Hensikten er aring vurdere toaringringers
spraringkforstaringelse og bruk av spraringket
bull TRAS Tidlig registrering av spraringkutvikling
Beregnet paring alder to til fem aringr Mestring innen
samspill kommunikasjon oppmerksomhet
spraringkforstaringelse spraringklig bevissthet uttale
ordproduksjon og setningsproduksjon
bull Askeladden Spraringkscreeningtest for alder to
til sju aringr Vurdering av spraringkkompetanse innen
objektbenevning artikulasjon fargekunnskap
setningskonstruksjon taktil formoppfatning og
visuelt og auditivt korttidsminne
laquoI fanklubben er det lov aring
velge musikk synge hoslashyt og
danse paring gulvet og benken
Og det er ikke lov aring slaring eller
dytteraquo
18
bull Alle Med For alder ett til seks aringr Dekker utvikling innen spraringk lek sosioemosjonelt
hverdagsaktivitet trivsel og sansemotorikk
bull KALA Kartlegging av lekeatferd
Pedagogisk personale i barnehager benytter seg mye av dette materialet og erfaringen er
at de kan mye om og bruker mye tid paring aring kartlegge og observere barn Samtidig er det store
variasjoner i hvordan observasjonsskjemaene brukes og hvordan resultatene tolkes For aring
kvalitetssikre gjennomfoslashring av observasjon og sikre riktig bruk av kartleggingsverktoslashy
anbefales Kunnskapsdepartementets rapport laquoVurdering av verktoslashy som brukes til aring kartlegge
barns spraringk i norske barnehagerraquo Her finner man gode anbefalinger for hvordan kvaliteten i
kartleggingsarbeid generelt kan sikres
Barn med ADHD kan ofte oppleve nega-
tiv respons paring sin atferd fra omgivelsene
Barnehagepersonell maring derfor vaeligre
oppmerksomme paring at de selv kan ha
negative holdninger overfor enkelte barn
som de ikke er seg saring bevisst men som
barnet likevel kan oppfatte og responde-
re paring I boken Fra plan til praksis finnes
et kartleggingsverktoslashy som har fokus paring
barnehagepersonalets holdninger til barna
samlet sett Her skal alle i personalet ran-
gere barna under groslashnn roslashd blaring sort farge
etter hvor mye kontakt de har med barna
laquoPP-raringdgiveren har observert
at det er situasjons- eller per-
sonavhengig om Andrus faringr
oppleve konsekvenser for sin
positive eller negative atferdraquo
19
daglig og etter hvilke foslashlelser barna fremmer hos den voksne Hvis ett eller flere av barna faringr
mange svarte blaring eller roslashde ruter boslashr dette faring konsekvenser for det videre arbeidet Ved bruk
av dette kartleggingsverktoslashyet kan man enkelt finne hvilke barn som faringr mye oppmerksomhet
og hvilke barn som faringr mindre oppmerksomhet i loslashpet av en dag
Et oslashkende antall kommuner tar i bruk Marte Meo-metoden som et supplement til kartlegging4
Noen pedagoger lager ogsaring egne observasjonsskjemaer hvilket ikke anbefales Det kan vaeligre
utfordrende aring finne klare maringl paring egen haringnd noe som igjen paringvirker tolkning og anvendelse av
resultat
laquoFOKUS PAring TIDLIG INNSATSraquo
Fokus paring tidlig innsats er utarbeidet for barnehagepedagoger og er en laeligringsressurs og et
kartleggingsverktoslashy utarbeidet av Statped Kartleggingsverktoslashyet er utarbeidet for aring avdekke
vansker med konsentrasjon oppmerksomhet kontroll og regulering Selv om verktoslashyet kan gi
en god indikasjon paring om og i hvilken grad et barn strever i barnehagen er det viktig aring presi-
sere at kartleggingen ikke sier noe om hvorfor barnet strever Naringr vi snakker om vansker med
konsentrasjon og oppmerksomhet er dette vansker som er forenlig med diagnosen (www
statpednofagomrader-og-laringsressursersammensatte-larevanskeradhd_fagomrade
ADHD) Likevel er det viktig aring paringpeke at denne type vansker ogsaring kan forekomme som et
resultat av andre ting
Laeligringsressursen inneholder i tillegg informasjon om hvordan man tolker resultatene og
gode forslag om tilrettelegging for barn i barnehager med konsentrasjons- og oppmerksom-
hetsvansker Denne beskrives naeligrmere i kapittel 4 Tilrettelegging Fokus paring tidlig innsats er
tilgjengelig gratis paring statpedno
4 Veiledningsmetode for aring styrke og utvikle samspillet mellom foreldre og barn Maringlet er aring gi hjelp til selvhjelp Se mer info paring wwwmartemeono
20
KAPITTEL 4 TILRETTELEGGING
Prinsipper for oppfoslashlging og tiltak Kunnskap om ADHD og kjennskap til barnet
Kunnskapsbaserte tiltak Tilrettelegging for urolige og ukonsentrerte barn i barnehagen
organisering og voksenrolle
Fokus paring glimt av fremgang Oslashker motivasjonen naringr man opplever tilbakefall av vansker
hos barn som har vist fremgang Ikke gi opp Fokuser paring det positive
PRINSIPPER FOR ARBEIDET MED BARN MED ADHD
De fleste barn med symptomer paring ADHD trenger tilrettelegging i barnehagen Barnehage-
personalet har ansvaret for aring sette maringl gjennomfoslashre tiltak evaluere barnets utvikling og
vurdere om tiltakene virker Dette krever et tett samarbeid mellom barnehage hjem og PPT
Som guiden frem til naring har vist medfoslashrer dette oppgaver som forutsetter kunnskap holdnin-
ger og ferdigheter som er til hjelp for barn med ADHD-symptomer baringde ved lek og laeligring
Foslashlgende prinsipper er viktig for oppfoslashlging og tiltak for barn med ADHD
bull Barn med ADHD er foslashrst og fremst barn og hele mennesker med de samme grunnleg-
gende behov som andre for aring bli verdsatt som den de er bli sett og oppleve mestring
bull De skal moslashte krav grenser og forventninger som andre Samtidig skal barnehagen ha
kunnskap om disse barnas sterke og svake sider og tilpasse barnehagetilbudet til barnas
forutsetninger og muligheter Her er kunnskap av stor betydning
bull Med sin faglige kunnskap bidrar pedagogen til aring fortolke og forstaring hvordan barnehagen
kan ivareta hele barnet i lek sosialt samspill omsorg og laeligring Her er det viktig med
informasjon om hva ADHD er ndash og ikke er ndash samt om tilleggsvansker utfordringer og
loslashsninger
bull Samtidig er det svaeligrt viktig at barnehagepersonell blir kjent med barnet bak diagnosen
ADHD ndash barnets personlighet vaeligremaringte interesser og muligheter og hvordan
omgivelsene paringvirker samspillet med barnet
21
bull Tilnaeligrming til tiltak boslashr vaeligre sammensatt av flere elementer Forskning og erfaring viser
at psykososiale intervensjoner og medisinering har stoslashrst effekt Psykososiale intervensjo-
ner innebaeligrer foreldreveiledning og tilrettelegging i barnehagen for atferdsmodifisering
hvilket boslashr igangsettes foslashr man vurderer utproslashving av medisiner
bull Tiltak boslashr som hovedregel gjennomfoslashres paring flere arenaer samtidig siden effekten av
tiltak i eacuten situasjon ikke noslashdvendigvis passer for andre situasjoner
bull Tiltakene boslashr ha et langsiktig perspektiv Selv om de modnes underveis vil mange ha
behov for tiltak gjennom hele oppveksten ogsaring inn i voksen alder I tillegg er
overgangsfaser ofte saeligrlig saringrbare slik som overgangen fra barnehage til skole
For aring ivareta disse prinsippene er et koordinert samarbeid mellom familien og ulike aktoslashrer i
hjelpeapparatet viktig samtidig som foreldre maring vite hvem i hjelpeapparatet de kan henvende
seg til
KUNNSKAPSBASERTE TILTAK
Barnehagen kan tilrettelegge paring flere gode maringter for barn med ADHD-relatert atferd Man kan
gjoslashre tilpasninger paring avdelingen ogeller i de ulike situasjonene man moslashter daglig Faktorer
for god tilrettelegging i barnehagen er aring ha gode holdninger til barn med spesielle behov
generelt en stabil og samkjoslashrt personalgruppe nok bemanning og kjennskap til kunnskaps-
baserte strategier for utvikling av atferd I tillegg trenger personalet god kunnskap og forstaring-
else av ADHD ha et tett samarbeid med foresatte og tilstrebe en felles forstaringelse av barnets
utfordringer Systemiske faktorer som aring ha tydelige og evaluerbare maringl god kompetanse paring
allmennpedagogisk tilrettelegging kunne gjoslashre gode observasjoner kartlegginger og
tolkninger systematisk gjennomfoslashring og evaluering av tiltak fast veiledning til personale og
gode systemer for henvisning til andre instanser er viktig for barnehagene
Tilrettelegging for urolige og ukonsentrerte barn i barnehagen organisering og voksenrolle
(Hentet fra Fokus paring tidlig innsats)
Maringltidet ndash konsentrasjon og oppmerksomhet Gi maringltidet et innhold og en forutsigbar struk-
tur slik at barnets vansker med kommunikasjon og sosialt samspill kommer mindre til uttrykk
Reflekter i personalgruppen om maringltidet varer for lenge Hvis barnet har problemer med
aring sitte stille etter at det er ferdig med aring spise hvor lenge skal et maringltid da vare Det skaper
forutsigbarhet naringr barna har faste plasser Det viser seg ofte hensiktsmessig at barn med uro
og oppmerksomhetsvansker sitter ved en ende Det boslashr ogsaring vurderes hvilke barn som sitter
sammen og har positiv innvirkning paring hverandre Det er lurt at barnet sitter ved siden av en
voksen slik at den voksne kan vaeligre i beredskap og forebygge Barnet skal ha god nok plass
rundt seg I enkelte tilfeller kan det anbefales at tallerkener og glass er av type laquoanti-skliraquo
Personalet maring reflektere over hvordan man kan hjelpe barn med oppmerksomhetsvansker aring
holde traringden i samtaler som foregaringr under maringltidene
22
Aktivitetsoverganger ndash avgrensning og oppfoslashlging Overgangene handler om aring laquolanderaquo
eller avslutte en aktivitet og komme i gang med en annen aktivitet Disse situasjonene kan
vaeligre kaotiske For barn som har manglende impulskontroll hoslashyt aktivitetsnivaring konsentra-
sjons- og oppmerksomhetsvansker kan overganger ofte foslashre til konfliktsituasjoner Det kan
vaeligre utfordrende aring ivareta barna paring en god maringte gjennom en situasjon som kan vaeligre kaotisk
stoslashyende og uoversiktlig Noen barn trenger flere og hyppige forberedelser for aring avslutte Ved
aktiviteter som interesserer kan barna virke overfokusert og de kan vaeligre utilgjengelig for
impulser utenfra og nye felles beskjeder Tidsbegrepet kan vaeligre vanskelig saring her gjelder det
aring visualisere tiden Personalet maring forberede barna paring overganger og hjelpe til med aring skape en
oversikt Muntlig beskjed sammen med visuell stoslashtte kan vaeligre et godt tiltak men en maring da
forsikre seg om at man har barnas oppmerksomhet
I overgangssituasjoner vil det ofte oppstaring venting Det er viktig at personalet tilstreber at barn
med hoslashyt aktivitetsnivaring i minst mulig grad har ventetid Man kan fylle laquoventetidenraquo med et
konkret gjoslashremaringl eller en planlagt og strukturert aktivitet Avklar paring forharingnd hvem i personalet
som gjoslashr hva i overgangene slik at situasjonen blir mest mulig oversiktlig Er personalet sikre
paring at barna vet hva som skal skje hva de skal gjoslashre og hva som skal skje etterparing Viktige
prinsipper er eacuten beskjed om gangen eacuten forventning om gangen eacuten oppgave om gangen eacuten
instruksjon om gangen
Frilek ndash stoslashtte og tilrettelegging Frilek defineres som en aktivitet der barna selv velger hvem
de skal vaeligre sammen med hva de skal gjoslashre og til en viss grad hvor de vil leke Frilek har en
viktig funksjon for barns utvikling Her foregaringr det viktig sosial trening der barnet faringr utvidet og
23
utviklet sitt lekerepertoar Barn tar valg og faringr leke med den aktiviteten og med de barna som
de helst oslashnsker Dette medfoslashrer at barn ofte leker med det de er flinke til og de faringr mulighet
til aring vise dette til andre Frilek kan derfor for barn flest vaeligre en fin arena for aring mestre For noen
barn kan frilek vaeligre krevende og det kan vaeligre vanskelig aring faring oversikt Frilek stiller blant annet
krav til fleksibel oppmerksomhet planlegging og organisering for aring mestre denne arenaen paring
selvstendig vis Det er derfor viktig at personalet vurderer hvilke stoslashttebehov urolige barn med
oppmerksomhetsvansker trenger for aring oppleve mestring
Foslashr barna setter i gang med leken kan det med fordel legges inn struktur slik at det gjoslashres
avtaler med barna om hva de skal gjoslashre Reglene for frileken boslashr ogsaring vaeligre tydelige og
definert for barna Rammer handler om tilgjengelig materiell tid rom og hvilke barn og
voksne som er til stede Det er viktig at barna faktisk vet hva de kan leke med og hvor de kan
leke For barn med oppmerksomhetsvansker kan det fort bli uoversiktlig og forstyrrende
dersom det blir for mange valg og et for stort omraringde aring leke paring Personalet kan gjerne
begrense utvalg av materiell og leker Da kan en unngaring at barn som har vansker til stadighet
faringr nye impulser og blir avledet slik at det blir vanskelig for dem aring laquostaringraquo i leken
Frilek kan for mange vaeligre hoslashydepunktet paring dagen mens for noen er dette krevende Det
er derfor viktig at personalet tenker noslashye igjennom naringr paring dagen en legger til rette for frilek
Frileken maring planlegges metodisk slik at alle barna har en forutsetning for aring lykkes Personalet
maring vaeligre i naeligrheten og tilgjengelige for barna og tre frem naringr det er behov for det Naringr barna
sliter i frilek har de et stort behov for konkret bekreftelse fra en voksen i situasjoner der atfer-
den deres er konstruktiv og de gjoslashr det bra Det blir derfor viktig aring reflektere over naringr perso-
nalet skal tre ut av laquousynlighetenraquo for aring gi barna den bekreftelsen de trenger uten at dette blir
forstyrrende for frileken
Garderobe ndash organisering og behov Det langsiktige laeligringsmaringlet er vanligvis selvstendighet
i av- og paringkledning For barn med konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker kan maringlet om
selvstendighet ofte vaeligre krevende og langt fram i tid Mange vil i liten grad vaeligre i stand til aring
vurdere hva de boslashr ha paring seg og trenger derfor en klar beskjed fra personalet om hva de skal
ta paring seg
I tillegg vil en del av disse barna ha motoriske vansker og sekvenseringsvansker som medfoslash-
rer at selve av- og paringkledningen tar lang tid og er komplisert for dem aring mestre Dersom barnet
bruker veldig lang tid i garderoben maring en vurdere om maringlet om selvstendighet er viktigere
enn at barnet kommer seg raskt ut av garderoben og faringr tatt del i aktiviteten som venter ute
Dersom et barn alltid blir sist ferdig og opplever at leken allerede er i gang naringr det kommer
ut kan det i mange tilfelle vaeligre viktigere at barnet faringr hjelp til paringkledning Det vil ofte vaeligre
hensiktsmessig at personalet lager en plan for aring avtrappe hjelp fra full hjelp og stoslashtte fra en
voksen til delvis hjelp og til full selvstendighet med av- og paringkledning
Personalet kan droslashfte hvordan en best mulig kan legge til rette for at garderobesituasjonen
skal bli et godt sted aring vaeligre under av- og paringkledningen For aring forebygge en stoslashyende situasjon
kan en legge opp til at ikke alle barna er i garderoben samtidig Barn med uro og konsentra-
24
sjonsvansker fungerer best naringr det er en fast
fysisk struktur I stedet for en loslashs struktur vil bar-
na ofte profitere paring aring gjoslashre en aktivitet i denne
overgangssituasjonen Kan barna for eksempel
ha en laquorolig stundraquo hvor de har en fast tilvist
plass med en avtalt aktivitet som for eksempel
aring laquoleseraquo selv i bildeboslashker
Sekvenseringsvansker og planleggingsvansker
er ofte et problem for barn med oppmerksom-
hetsrelaterte vansker Dette innebaeligrer blant
annet at det er vanskelig aring vite rekkefoslashlge paring
hvordan ting skal gjoslashres I garderobesituasjonen
kan dette medfoslashre at enkelte barn tar paring seg stoslashvler foslashr de tar paring seg dressen og lignende
Voksenrollen i moslashte med disse barna handler i stor grad om aring stoslashtte oppmuntre og hjelpe
dem med riktig rekkefoslashlge i paringkledningen
Tilrettelagte aktiviteter ndash oppfoslashlging Tilrettelagte aktiviteter defineres som lek eller aktivitet
med tydelig struktur Personalet har ansvaret for aring planlegge forberede organisere og gjen-
nomfoslashre aktivitetene Baringde barn og voksne har tydelige rammer og vet hva som skal skje og
hva de skal gjoslashre Under slike aktiviteter kan kontekstens struktur ha betydning for mestring
for barn som har hoslashyt aktivitetsnivaring ogeller konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker Det
er likevel utfordringer for barn med manglende impulskontroll og oppmerksomhetsproblema-
laquoPedagogen har avtalt med
Petter at hver gang han hus-
ker aring kle av seg i gardero-
ben faringr han et klistremerke
med bilde av et romskipraquo
25
tikk i samspillet med andre barn Eksempler kan vaeligre aring vente paring tur dele paring leker og materiell
eller ufrivillig aring dulte bort i andre Utfordringene for personalet kan vaeligre aring se behovet for aring
delta og involvere seg paring en balansert maringte ved aring vaeligre tydelig uten aring vaeligre dominerende
De fleste tilrettelagte aktiviteter er knyttet til spesifikke maringlsetninger og man maring vurdere
maringlene opp mot mer generelle maringlsetninger som preger barnehagens daglige virke Det-
te kan vaeligre aring vente paring tur aring sende videre materiell aring kunne be om hjelp aring kunne vise eller
hjelpe et annet barn aring rose eller si noe hyggelig (en laquofraseraquo) til et annet barn Personalet maring
reflektere over hvilke rammefaktorer som blir viktige og hva som skal til for at et barn som
har hoslashyt aktivitetsnivaring og oppmerksomhetsvansker skal oppleve glede og mestring gjennom
tilrettelagt lek og aktivitet
For at barn med ADHD-relaterte vansker skal oppleve mestring kreves det at en voksen tilret-
telegger og involverer seg under aktivitetene Det kreves videre at en voksen er ansvarlig for
at det enkelte barnet har oversikt og at hver enkelt er forberedt paring hva som skal skje
Personalet maring sposlashrre seg selv er det tilstrekkelig at en gir informasjon med visuell stoslashtte i en
felles samling eller maring barn med vansker ha individuell beskjed i tillegg
Samlingsstund ndash konsentrasjon og oppmerksomhet Samlingsstunden stiller gjerne krav om
aring sitte i ro vaeligre oppmerksom paring tema og kunne vente paring tur Barna skal ha baringde fokusert
oppmerksomhet og delt oppmerksomhet fordi en del samlinger er i dialogs form Her maring
personalet vaeligre oppmerksom paring skifter i samtaler baringde mellom barna og de voksne og barna
seg imellom
Et impulsivt barn med hoslashyt aktivitetsnivaring klarer ikke aring fokusere De mister oppmerksomheten
blir urolige og maring kanskje forlate gruppa Samlingsstunden er trolig den mest strukturerte og
voksenstyrte aktiviteten i barnehagen Rammene er ofte forutsigbare og klare men den stiller
derimot oslashkt krav til oppmerksomhet ro og sosial tilpasning
Hvilke vurderinger ligger til grunn for hvor og hvordan barna er plassert i samlingsstunden
Barn med hoslashyt aktivitetsnivaring og oppmerksomhetsvansker er ulike naringr det gjelder hvor og
hvordan de boslashr sitte For noen vil det vaeligre mest hensiktsmessig aring ha en fast plassering
gjerne paring en ende For andre kan det medfoslashre at den beste strukturen vil vaeligre aring sitte paring en
stol ytterst i en rekke Noen vil grunnet motorisk uro ha utbytte av aring sitte paring gulvet eller
kompensere for uro ved aring laquofikleraquo med noe i haringnden for eksempel et viskelaeligr en ertepose
eller lignende Naringr personalet skal komme med et budskap er det en fordel aring fokusere paring det
som er oppmerksomhetsfremmende og paring aring vaeligre konkret og visualiserende For aring unngaring
misforstaringelser er det lurt at du bruker korte setninger Det vil vaeligre nyttig at personalet obser-
verer barnegruppen fortloslashpende spesielt med henblikk paring det barnet som erfaringsmessig
trenger stoslashtte og oppfoslashlging Det kan vaeligre en utfordring laquoaring leseraquo barnet stoslashtte foslashlge opp og
vaeligre i forkant Personalet som observerer barnet maring ha en avtalt plan B i forkant Hvis barnet
ikke klarer aring konsentrere seg kan den beste loslashsningen vaeligre at en tilbyr handlingsalternativer
men man maring ikke presentere det som et nederlag
26
For aring kompensere for kjernevanskene kan det anbefales foslashlgende tiltaksrekke
Tiltak overfor oppmerksomhetsvansker
bull Gi eacuten beskjed om gangen Gi beskjeder naringr du har blikk-kontakt med barnet
bull Tilpass aktivitetens omfang vanskelighetsgrad og lengden paring oslashkter i lek
samlingsstund lesing bord- og formingsaktiviteter og prosjektarbeid
bull Lag oversiktlige maringl
bull Gi ekstra tid til aring loslashse eller aring bli ferdig med oppgavene i leke- og laeligresituasjoner
bull Bruk positiv oppmerksomhet aktivt og foslashlg barnet tett opp
bull Bruk leker laeligremidler og metoder som er motiverende aring holde paring med slik som
spennende leker spill dataspill boslashker osv
bull Bruk hyppig positive konsekvenser etter gjennomfoslashring av oppgaver
bull Forbered barnet paring det som skal skje ved aring konkretisere med feks dagsplan med bilder
Tiltak overfor impulsivitet og hyperaktivitet
bull Overse avvikende atferd som ikke volder problemer for barnet eller andre
bull Tillat lett grad av uro som smaringfikling kort luftetur eller liten pause ndash under forutsetning av
at det er avtalt paring forharingnd og ikke forstyrrer felles aktiviteter eller blir misbrukt
bull La barnet faring muligheter for aring vaeligre fysisk aktivt foslashr stillesittende aktiviteter Barnet kan
trenge hjelp til aring omstille seg til en rolig aktivitetoslashkt etterparing
bull Ha noen tydelige og klare regler som du vet barnet kjenner til og forstaringr
bull Bruk beloslashnning for oslashnsket atferd og for aring trene impulskontroll
bull Bruk laquolearning by doingraquo - aring laeligre gjennom aktiv handling
bull Skift aktivitet foslashr barnet blir svaeligrt urolig
bull Ha et oversiktlig og godt strukturert miljoslash i barnehagenavdelingen og ute
bull Reduserer ytre forstyrrelser
bull Unngaring situasjoner og aktiviteter som erfaringsmessig forsterker uro og impulsivitet hos
barnet
Tiltak som gjelder motivasjon og humoslashr
bull Bruk mye tid paring det som barnet mestrer og er god til
bull Ta utgangspunkt i barnets interesser motivasjon og behov
bull La barnet faring velge aktiviteter og vaeligr opptatt av hva barnet er interessert i
bull Tilby personlig oppfoslashlging naringr det er mulig
bull Samarbeid med barnet om regler og konsekvenser forstaringr barnet hensikten med
reglene og konsekvensene Opplever hunhan disse som nyttige Har barnet
gode forslag til forbedring
bull Konsekvenser maring gis raskere og mer umiddelbart enn overfor andre barn
bull Konsekvenser maring komme oftere enn hva som er vanlig for andre barn
bull Gi rikelig med stoslashtte og oppmuntring og paringpek fremgang for barnet
bull Bruk beloslashnningssystemer som du gjerne samarbeider med barnet om aring utforme
slik som valg av maringlatferd og konsekvenser
bull Beloslashnning maring ofte vaeligre tydeligere for barn
med ADHD enn for andre barn
27
bull Beloslashnningen boslashr forandres oftere enn hva
som er vanlig for andre barn
bull Aksepter og ta hensyn til at yteevnen til
barnet ofte varierer
bull Ha smaring og oversiktlige maringlsettinger
med hyppige beloslashnninger
bull Aring laeligre utvikling av emosjonell kontroll og
konfliktloslashsning sammen med sosial
ferdighetstrening
bull Avvent situasjoner og kom tilbake til barnet paring et
senere tidspunkt hvis hanhun laquolaringserraquo seg for aring
unngaring unoslashdige konflikter og maktkamper
bull Reduser tidspress og stress
bull Bruk alternative aktiviteter i laeligringen slik som praktiske gjoslashremaringl
bull Ha forstaringelse for barnets styrker og funksjonsvansker frem det positive og
hjelp hamhenne til aring unngaring aring oppfatte seg som lat eller slem
Les i boken Barn med ADHD i barnehagen om hvordan det pedagogiske personalet har
tilrettelagt barnehagetilbud for fire barn med ADHD ndash Sander Kari Petter og Andrus
Side 153-192
FOKUS PAring GLIMT AV FREMGANG
I arbeidet med foslashrskolebarn med ADHD blir det som regel gode og mindre gode dager Det er
helt vanlig at det pedagogiske personalet blir forvirret over at de i noen perioder lykkes med
tiltakene og at barnet viser god utvikling ndash for saring plutselig aring observere en tilbakegang hvor alt
rundt barnet blir kaotisk og vanskelig Det er lett aring forstaring at de voksne i slike tilfeller foslashler seg
mislykket og har lyst til aring gi opp
Dersom man velger aring fokusere paring hvert glimt av fremgang vil det kunne oslashke motivasjonen
i det videre arbeidet og tro paring egen kompetanse De voksne kan stoslashtte og oppmuntre hver-
andre og sammen observere barnet noslashyere og analysere miljoslashbetingelser som utloslashser pro-
blematferden De kan ogsaring sammen vurdere andre maringter aring moslashte barnet paring Hvis utfordringen
likevel oppleves for stor anbefales det aring soslashke profesjonell hjelp fra andre instanser
Aller viktigst ikke gi opp
laquoNaring var du skikkelig
flink Du klarte aring bli
ferdig og tegningen
var fin Kariraquo
28
KAPITTEL 5 SAMARBEID
Samarbeid med foreldre til barn med ADHD Daglig prat paringlagte foreldresamtaler
og den alvorlige samtalen
Samarbeid med andre instanser kommunale fylkeskommunale og statlige tjenester
Ansvarsgrupper og familieprogrammer
SAMARBEID MED FORELDRE TIL BARN MED ADHD
Barnehageloven fastslaringr at barnehagetilbudet skal utformes i naeligr forstaringelse og naeligrt sam-
arbeid med barnas hjem Den daglige praten med foreldrene har en avgjoslashrende betydning
for aring skape en god relasjon og et godt og trygt samarbeid Det er viktig for kommunikasjonen
mellom barnet og foreldrene at foreldrene faringr god innsikt i barnehagens aktiviteter Foreldrene
faringr ogsaring bedre forstaringelse av hva som forventes av dem og hvorfor det er viktig at de involve-
rer seg Samarbeid med foreldre er saeligrdeles viktig i familier som av ulike grunner sliter eller
naringr barn ikke trives og utvikler seg som forventet
Barn med ADHD kan oppfoslashre seg forskjellig hjemme og i barnehagen slik at foreldre og
det pedagogiske personalet vurderer atferdsmessige utfordringer ulikt Det kan blant annet
skyldes at barn blir oppfattet utfordret og stoslashttet paring en annen maringte hjemme enn i barneha-
gen i tillegg kan barna ha utfordringer med aring fungere godt i store grupper I slike tilfeller kan
samarbeid oppleves vanskelig Her er det viktig aring huske at alle foreldre oslashnsker barnet sitt det
beste og gjoslashr saring godt de kan Veiledning fra det pedagogiske personalet eller andre kan vaeligre
noslashdvendig i slike tilfeller Generelt boslashr det legges vekt paring hvordan man kan skape en god rela-
sjon gjennom et systematisk foreldresamarbeid daglig prat paringlagte samtaler med foreldrene
og de alvorlige foreldresamtalene hvor pedagogen har forberedt og planlagt aring presentere et
alvorlig budskap for foreldrene ved bekymring for et barns utvikling
Den paringlagte foreldresamtalen er for alle foreldre skjer vanligvis to ganger i aringret og egner seg
best for temaer knyttet til trivsel og utvikling Mange barnehager har utarbeidet faste skjemaer
for samtalene De foslashrste samtalene boslashr i stoslashrst mulig grad omhandle laquoufarligeraquo temaer men
hvis pedagogisk leder er bekymret for et barn maring dette tas opp med foreldrene paring et tidlig
tidspunkt Personalet er avhengig av foreldrenes kunnskap erfaringer og meninger for aring tilret-
29
telegge godt for barnet i barnehagen
Det maring vises tydelig i samtalen at
foreldrenes informasjon og menin-
ger er viktige og oslashnsket Foreldrene
kjenner barnet best og vet mye om
hva barnet liker aring gjoslashre og hva de
kan Pedagogen boslashr oppfordre til at
foreldre forteller og stiller sposlashrsmaringl
og pedagogen boslashr stille sposlashrsmaringl
tilbake ndash slik dialog fremmer samar-
beid Alle foreldresamtaler boslashr vaeligre
godt planlagt og ha et maringl Sakslisten
boslashr vaeligre kort Det boslashr vaeligre satt av
5-10 minutter til etterarbeid i form av
en evaluering
Den alvorlige samtalen boslashr om mulig avventes til pedagogen kjenner barnet godt og har
samlet tilstrekkelig informasjon Erfaringen er ogsaring at den alvorlige samtalen blir mindre
vanskelig naringr personalet og foreldrene har en god relasjon og naringr personalet kan avgrense
og konkretisere problemet Det kan vaeligre fornuftig at pedagogen gjerne sammen med en
kollega laquorydder hodetraquo for forstyrrende tanker og foslashlelser foslashr samtalen Man kan ogsaring ha en
kollega med som observatoslashr eller samarbeidspartner for videre arbeid etter moslashtet
Pedagogen har selv ansvar for aring soslashke hjelp
ogsaring for andre faktorer knyttet til samtalen
slik som frykt for reaksjoner forberedende
rollespill veiledning ol
Foreldre trenger gjerne tid til aring laquofordoslashyeraquo et
alvorlig budskap og boslashr derfor forberedes paring
bekymringen i god tid foslashr den alvorlige sam-
talen skal finne sted Temaet boslashr vaeligre kjent
fra den daglige praten og de paringlagte foreldre-
samtalene Foreldre boslashr ogsaring faring tid til aring bli bevisst egne observasjoner og vurderinger
Det er alltid barnets situasjon i barnehagen som skal vaeligre i fokus Det er viktig aring vaeligre fakta-
orientert og konkret og aring unngaring aring uttrykke seg unoslashdig urovekkende om barnets atferd Det er
stor forskjell paring utsagnet laquoPetter viser ofte aggressive tendenserraquo og laquoPetter blir ofte sint paring
andre barn naringr de leker i sandkassen og det hender at han slaringr og kaster sand paring de andreraquo
Ved aring beskrive problemet konkret slik som aring vise til observasjoner som er foretatt i en bestemt
situasjon vil man langt paring vei unngaring sposlashrsmaringl om skyld Slik kan man legge premisser for et
godt samarbeid
Les mer om foreldresamarbeid i kap 5 i boken Barn med ADHD i barnehagen
laquoPetter blir ofte sint paring andre
barn naringr de leker i sandkassen
og det hender han slaringr og kaster
sand paring de andreraquo
30
SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER
I rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fremheves betydningen av tverrfaglighet og
helhetlig tenkning naringr det gjelder barn med saeligrlige behov De ulike hjelpeinstansene innehar
ulik kompetanse og ser derfor problemene fra ulike vinkler som samlet sett kan gi et helhetlig
bilde Derfor vil barnehagene ha god nytte av samarbeidet Kommunale og statlige tjenester
som barnehagen kan ha nytte av aring samarbeide med kan deles inn paring foslashlgende maringte
Kommunale tjenester skolen pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) helsestasjonstjenesten
fastlegen og barneverntjenesten (BVT)
Fylkeskommunale og statlige tjenester barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) statlig
spesialpedagogisk stoslashttesystem (Statped) og habiliteringstjenesten (HAB)
Noen helseforetak har utarbeidet retningslinjer materiell og manualer som viser de ulike
aktoslashrenes arbeidsoppgaver Se wwwADHD-behandlingslinjeno
Ansvarsgrupper
For aring kunne samordne enkelttiltakene og gi et helhetlig tilbud til barnet og familien etableres
ofte en ansvarsgruppe der flere hjelpeinstanser deltar Det boslashr avklares hvem som har
koordinerings- og oppfoslashlgingsansvar for hver enkelt sak Hvis ansvarsgruppen vurderer at
barnet har langvarige og sammensatte behov for omfattende hjelp skal det utarbeides en
individuell plan
Familieprogrammer
Atferdsrettede opplaeligringsprogrammer kan redusere symptomer og forebygge uheldig
utvikling saeligrlig hos foslashrskolebarn Det varierer hva slags programmer den enkelte kommune
tilbyr og noen tilbys i tillegg hos BUP Noen av programmene som kan vaeligre aktuelle er
bull COS (Circle of Security ndash foreldreveiledningskurs)
bull DUAring (De utrolige aringrene)
bull PMTO (Parent Management Training ndash Oregon)
bull TIBIR (Tidlig innsats for barn i risiko)
Les mer om samarbeid med andre instanser i kap 7 i boken Barn med ADHD i barnehagen
31
KILDER
Aase H Biele G Borge T Furu K Gustavson K Karlstad Oslash Reichborn-Kjennerud T
Rohrer-Baumgartner N og Oslashrstavik R 2016 ADHD i Norge En statusrapport Rapport 20164
Oslo Folkehelseinsituttet Hentet fra wwwfhinoglobalassetsdokumenterfilerrapporter
adhd_i_norgepdf
Ervik SN 2004 Urolige smaringbarn - en veileder Oslo Nasjonalt kompetansesenter for ADHD
TS og narkolepsi
Hafsmo OR Haugland Y Larsen K og Tangen R 2016 Tidlig identifisering og tilrettelegging
for barn med ADHD-liknende atferd i barnehagen Prosjektrapport Oslo Statped og Regional
kompetansetjeneste for autisme ADHD Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Soslashr-Oslashst
Hentet fra wwwstatpednoglobalassetslaringsressursdokumenterhefterrapport_adhd_
barnehagepdf
Haugland Y og Tangen R 2012 Barn med ADHD i barnehagen Tilrettelegging for trivsel lek og
laeligring Oslo Kommuneforlaget AS
Lekhal R Zachrisson H D Solheim E Moser T og Drugli M B 2016 Betydningen av kvalitet i
barnehagen Oslo Gyldendal norsk forlag
Moslashrland B (red) 2016 Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen Oslo
Kunnskapsdepartementet Hentet fra httpswwwregjeringennoglobalassetsuploadkd
vedleggbarnehagertemahefteom_barn_med_nedsatt_funksjonsevne_i_barnehagenpdf
Pape K 2013 Fra plan til praksis Oslo Kommuneforlaget AS
Rapport 20102011 Vurdering av verktoslashy som brukes til aring kartlegge barns spraringk i norske
barnehager Oslo Kunnskapsdepartementet
httpswwwregjeringennonodokumenterrapport-vurdering-av-verktoy-som-brukes-
id667311
Statped 2016 Fokus paring tidlig innsats Hentet fra
wwwstatpednofagomrader-og-laringsressurserfinn-laringsressurs
sammensatte-larevanskerFokus-pa-tidlig-innsatsfokus-pa-tidlig-innsats2
32
ADHD Norge er en landsdekkende frivillig organisasjon som arbeider
for mennesker med ADHD og deres paringroslashrende
ADHD Norges visjon er et godt liv for alle med ADHD
Varingre grunnleggende verdier er inkludering mestring
aringpenhet og likeverd
9
Ved oppgaver der forsterkninger forekommer sjelden kan barna vise en atferd preget av uro
og uoppmerksomhet
En fin illustrasjon paring underliggende motivasjonelle forhold er at barn med ADHD kan naringr de
vil men ikke naringr de ikke vil Det fungerer derfor daringrlig aring formane et barn med ADHD til laquoaring ta
seg sammenraquo fordi de laquokan naringr de vilraquo for selv om de vet hva de skal gjoslashre faringr de ikke alltid
gjort det naringr det kreves
10
KAPITTEL 2 TILLEGGSVANSKER
ADHD og tilleggsvansker i foslashrskolealder Forskning viser at 70-75 av barn med
ADHD har minst eacuten tilleggsvanske
De enkelte tilleggsvanskene Generelle og spesifikke laeligrevansker atferdsforstyrrelser
emosjonelle vansker soslashvnforstyrrelser motoriske koordinasjonsforstyrrelser vansker med
sosial fungering og ticsTourettes syndrom og autismespekterforstyrrelse
laquoESSENCEraquo Flere typer nevrologiske forstyrrelser hos foslashrskolebarn som har en del
felles symptomer og som ofte kan opptre samtidig
ADHD OG TILLEGGSVANSKER I FOslashRSKOLEALDER
De fleste barn med ADHD strever ogsaring paring andre omraringder To av tre barn med ADHD oppfyller
kriteriene for minst eacuten tilleggsvanske Dette kalles for komorbide tilstander Jo tidligere ADHD-
symptomene viser seg og jo alvorligere grad av ADHD desto stoslashrre er sannsynligheten for
at andre forstyrrelser ogsaring er til stede Innsikt i disse tilleggsvanskene ved ADHD kan hjelpe
barnehagepersonalet til aring foreta noslashyere observasjoner av barn med mistanke om ADHD og
oppdage symptomer paring ADHD i kombinasjon med flere vansker
De vanligste tilleggsvansker er
bull Generelle ogeller spesifikke laeligrevansker
bull Atferdsforstyrrelser
bull Emosjonelle vansker
bull Soslashvnforstyrrelser
bull Motoriske koordinasjonsforstyrrelser
bull Vansker med sosial fungering
bull TicsTourettes syndrom
bull Autismespekterforstyrrelse
Vi presiserer at diagnosene nevnt over har en del felles symptomer som ofte kan opptre
samtidig i foslashrskolealder Det er heller ikke barnehagepersonalets oppgave aring diagnostisere
barnet Det viktigste (igjen) er at problemene oppdages settes ord paring og at barnet faringr
noslashdvendig hjelp og tilrettelegging i barnehagehverdagen
11
DE ENKELTE TILLEGGSVANSKENE
Generelle ogeller spesifikke laeligrevansker Generelle laeligrevansker handler om vansker som
gjelder hele evneomraringdet Basiskompetansen kan vaeligre lav sammenlignet med jevnaldrende
uten at man finner klare aringrsaker til hvorfor Spesifikke laeligrevansker kan vaeligre lese- og skrive-
vansker dysleksi dyskalkuli eller spesifikke spraringkvansker
Spraringkforstyrrelser og andre utviklingsforstyrrelser var registrert hos 25 av barn og unge
med ADHD-diagnose i alderen 6-17 aringr Det er derfor viktig at barnehagepersonell har et
aringrvaringkent oslashye paring det enkeltes barn spraringkutvikling
Spesifikke spraringkvansker Arter seg forskjellig hos barn og kan deles inn i tre kategorier
1) Ekspressive vansker (utfordring med aring uttrykke seg)
2) Kombinasjon av ekspressive og reseptive vansker (aring forstaring hva andre sier)
3) Fonologiske vansker (strever med aring produsere spraringklyder)
Konkrete kjennetegn paring spraringkvansker hos barn kan vaeligre
bull Tidlige kjennetegn barnet laquobablerraquo lite snakker lite eller har utydelig uttale
bull Har faring setninger paring mer enn to eller tre ord
bull Laeligrer faring nye ord eller glemmer ord det hoslashrer ofte
bull Oppfatter ikke beskjeder
bull Forstaringr ikke reglene i lek spill og aktiviteter
bull Viser liten interesse for boslashker og bli lest for
bull Strever med oppmerksomhet og utholdenhet i situasjoner som krever spraringk
bull Rigid og lite fleksibel (holder seg til det de kan)
bull Noen viser liten interesse for sosialt samspill med andre barn og leker gjerne med yngre
barn som er paring det samme spraringklige nivaring
bull Kommer lett i konflikt med andre barn eller trekker seg unna (naringr de skjoslashnner at de ikke
har spraringk til aring laquovinneraquo diskusjonen)
bull Stiller faring sposlashrsmaringl
Atferdsforstyrrelser I forskning skilles det mellom grader av atferdsvansker For eksempel
lett grad av atferdsvansker kalles ofte for disiplinvansker og er ingen diagnose Disse barna
har ikke truende eller skremmende atferd men er mer til irritasjon ved aring toslashyse tulle og vaeligre
grenseutproslashvende
Moderat og alvorlig grad av atferdsproblemer er mer enn disiplinvansker og atferdsforstyrrelser
som diagnose er delt i to diagnosegrupper
1) Opposisjonell atferdsforstyrrelse eller trasslidelse1 Kjennetegnes ved raseriutbrudd
kverulering naeligrtagenhet irritasjon hevngjerrighet ogeller ondskapsfullhet Barnet mister
ofte besinnelsen viser provoserende atferd nekter aring adlyde krav og legger ofte skylden for
egne feil og oppfoslashrsel paring andre
1 OppositionalDefiantDisorderndashODD
12
2) Alvorlig atferdsforstyrrelse2 Knyttet til aggresjon rettet mot mennesker og dyr oslashdeleggel-
se av inventar stjeling og alvorlig regelbrudd Barna mobber truer eller ydmyker ofte andre
starter slagsmaringl og bruker ting som gjoslashr fysisk skade paring andre Jenter har lavere forekomst av
atferdsforstyrrelser enn gutter
Emosjonelle vansker Omfatter angst og depresjon Angst i form av aring bli skilt fra mor og far
(separasjonsangst) angst for sosiale situasjoner (sosial angst) gjennomgripende angst som
preger hele hverdagen (generalisert angst) sterk angst som kommer i anfall (panikkangst) og
angst for objekter og situasjoner (fobier) Depresjon kan komme til utrykk som nedstemthet
tristhet mangel paring glede og energi og tap av interesse for aktiviteter som barnet tidligere var
engasjert i Dette kan foslashlges av nedsatt eller oslashkt matlyst soslashvnvansker og generell tretthet
Barnet kan ofte virke urolig og ukonsentrert og mange kan bli aggressive og svaeligrt irritable
Soslashvnforstyrrelser Er relativt vanlig i foslashrskolealder og som oftest er det forbigaringende Men over
halvparten av barn med ADHD viser soslashvnvansker allerede i spedbarnsalder Mange foreldre
forteller at deres foslashrskolebarn med ADHD ikke vil legge seg om kvelden og har store innsov-
ningsvansker Naringr de endelig etter mye om og men har faringtt barnet i seng kan det ta to-tre
timer foslashr barnet sovner
2 Conduct Disorder ndash CD
13
Motoriske koordinasjonsforstyrrelser Finmotoriske vansker kan vise seg i aktiviteter som
tre perler klippe fargelegge innenfor en strek eller foslashre en blyantstrek gjennom en labyrint
Haringndskrift og tegning er ofte mer umodent og det kan vises stoslashrre langsomhet og stoslashrre
variasjon i reaksjonsmoslashnster enn hos andre barn Grovmotoriske vansker kan vises ved aktivi-
teter som aring hinke hoppe balansere kaste eller ta imot ball sykle og garing paring ski
Vansker med sosial fungering Barn med ADHD strever ofte med aring forholde seg til venner
noe som kan foslashre til at de blir utestengt eller oversett Samspillsproblemer kan ogsaring virke
negativt inn paring relasjonen mellom foreldre og barn saeligrlig dersom foreldrene selv har ADHD-
symptomer Disse familiene strever mer enn andre og behovet for veiledning kan vaeligre stort
Det aring ha et godt forhold til venner og familie har stor betydning for hvordan det garingr med barn
med ADHD
TicsTourettes syndrom (TS) Tics er plut-
selige raske og ufrivillige bevegelser lyder
eller utsagn som kommer uventet eller ute
av en sammenheng Deles i motoriske tics
(fysiske bevegelser i ansikt eller kropp) og
vokale tics (lyder ord og uttrykk) TS er eacuten
av flere ticsforstyrrelser der flere motoriske
tics og minst ett vokalt tics er til stede
Autismespekterforstyrrelser Hos barn og
unge med ADHD er den hyppigst rappor-
terte tilleggslidelsen Aspergers syndrom
Autismespekterforstyrrelser
Autismespekterforstyrrelser er en type utviklingsforstyrrelser som omfatter vansker med
gjensidig sosialt samspill kommunikasjon og repeterende atferd Symptomene ved autisme-
spekterforstyrrelse varierer fra person til person Barneautisme atypisk autisme og Asperger
syndrom er de mest vanlige diagnosene i autismespekteret Hos barn og unge med ADHD er
den hyppigst rapporterte tilleggslidelsen Aspergers syndrom
laquoESSENCEraquo
Professor Chr Gillberg ved Universitetet i Goumlteborg er ledende paring forskning innen barne-
psykiatri Han er skeptisk til bruk av kategoriske diagnoser paring barn under fem aringr Gillberg
mener at siden flere typer nevrologiske forstyrrelser hos foslashrskolebarn har en del felles symp-
tomer som ofte kan opptre samtidig boslashr barna vurderes av flere fagspesialister samtidig
Gillberg samler symptomer paring blant annet ADHD atferdsforstyrrelser Tourettes syndrom
autisme og laeligrevansker under begrepet laquoESSENCEraquo3 - en samling av symptomer innen flere
omraringder foslashr fylte fire aringr
3 Early Symptomatic Syndromes Eliciting Neurodevelopmental Clinical Examinations
laquoNaringr barna skulle fargelegge
fikk Kari en strektegning med det
samme temaet men med faeligrre
detaljer som skulle fargesraquo
14
bull Motoriske forstyrrelser
bull Generell utvikling ndash forsinket
bull Spraringk og kommunikasjon ndash forsinket utvikling
bull Sosial interaksjonkommunikasjonsproblemer
bull Atferdsproblemer
bull Hyperaktivitetimpulsivitet
bull Hypoaktivitet
bull Uoppmerksomhet
bull Soslashvnproblemer
bull Spiseproblemer
Alle barn som viser laquoESSENCEraquo-symptomer har behov for aring bli fulgt opp Flere av diagnose-
ne overlapper mye igjennom livet og er ofte ikke klart adskilt fra hverandre hos barn under
fem aringr Les mer om laquoESSENCEraquo og professor Gillbergs forskning under Gillberg Neuropsychiatry
Centre Sahlgrenska Academy wwwgncguse
15
KAPITTEL 3 KARTLEGGING OG OBSERVASJON
Funksjonell forstaringelse av barns atferd ved ADHD Forstaringelse av at mennesket og
miljoslashomgivelser paringvirker hverandre
Hva er kartlegging og observasjon Strukturerte (planlagte) observasjoner og
ustrukturerte (tilfeldige) observasjoner av barns eller gruppers atferd
Observasjons- og kartleggingsskjemaer i barnehagen Oversikt over pedagogisk
observasjonsmateriell tilgjengelig for barnehager i Norge
FUNKSJONELL FORSTAringELSE AV BARNS ATFERD VED ADHD
For aring kunne lage konkrete maringl og tilrettelegge for god utvikling for enkeltbarn der det er
mistanke om ADHD maring det pedagogiske personalet kunne kartlegge og observere flere aspekt
ved barnets tilvaeligrelse Det innebaeligrer kartlegging av barnets atferd og miljoslashbetingelser
gjennomfoslashring av skriftlige observasjoner og tolking av informasjon paring en profesjonell maringte
Om barnet allerede har en diagnose maring personalet observere for aring kunne evaluere og justere
tiltak
Barnehagepersonalet har en unik mulighet til aring observere barn i naturlige omgivelser og over
tid og til aring kunne sammenlikne enkeltbarns atferd med andre barn i gruppe Her er det viktig
at personalet tar stilling til hvilken forstaringelse av atferd som skal legges til grunn foslashr oppstart av
kartlegging En generell hensiktsmessig forstaringelse av barns atferd er at den er funksjonell for
barnet Det vil si en forstaringelse av hvordan menneske og miljoslashomgivelser paringvirker hverandre
Vi er ikke passive mottakere av inntrykk og paringvirkninger I lys av en funksjonell forstaringelse av
atferd betraktes all menneskelig atferd som laeligrt eller utviklet gjennom erfaring med omgi-
velsene I et slikt bilde har de voksnes respons valg og handlinger stor betydning for barns
atferd spesielt i barnehagen der de tilbringer store deler av dagen
Erfaringen er at naringr barn ikke trives eller utvikler seg paring vanlig maringte maring barnehagepersonalet
arbeide mer systematisk og maringlrettet ndash baringde med aring samle informasjon om barnets fungering
og aring forsterke oslashnsket atferd og minske uoslashnsket atferd gjennom innlaeligring av ulike ferdigheter
hos barnet En god og profesjonell maringte aring gjoslashre dette arbeidet paring er aring vaeligre villig til aring se paring og
ta hensyn til alle betingelsene som paringvirker barnets atferd Det kan vaeligre hendelser som har
16
skjedd det kan vaeligre miljoslashfaktorer i barnets dagligliv og det kan vaeligre reaksjoner som barnet
faringr fra omgivelsene paring sin atferd fra barn og voksne Uansett er observasjon helt noslashdvendig i
dette arbeidet for aring faring et helhetlig bilde av barnets situasjon
HVA ER KARTLEGGING OG OBSERVASJON
Det er flere definisjoner av kartlegging og observasjon I boken Barn med ADHD i barnehagen
viser forfatterne til Kunnskapsdepartementets forstaringelse en form for systematisk observasjon
der man tar utgangspunkt i et kartleggingsverktoslashy
Kartlegging kan betraktes som et samlebegrep for alt man kan gjoslashre for aring finne ut hvor et
enkelt barn staringr i sin utvikling Det kan vaeligre samtale og intervju ulike former for observa-
sjon inkludering av barnet i samspill ved gjennomfoslashring av oppgaver samt ulike former for
screening testing og proslashving En omfattende kartlegging er kun noslashdvendig om barnet viser
store vansker paring ett eller flere omraringder Barnehagen skal ikke utfoslashre oppgaver som screening
testing og proslashving alene men i samarbeid med kommunale tjenester som har kartleggings-
kompetanse slik som PP-tjenesten
Observasjon kan defineres som en form for informasjonsinnhenting Det kan foregaring paring to ulike
maringter ustrukturert eller strukturert Informasjon kan innhentes om barns trivsel i hverdagen
eller for aring oppdage og foslashlge opp barn med saeligrlige behov Observasjon kan ogsaring benyttes til aring
reflektere over egen pedagogisk praksis
17
Ved ustrukturerte observasjoner (ogsaring kalt usystematiske eller tilfeldige) observerer peda-
gogen fortloslashpende barnegruppen eller enkeltbarn under daglige aktiviteter Her har man ikke
klare maringl eller hensikter med observasjonen Samtidig kan informasjon over tid danne grunn-
lag for aring finne et moslashnster i barnets eller gruppens atferd
Ved strukturerte observasjoner (ogsaring kalt systematiske eller planlagte) er kategorier for hva
som skal observeres fastlagt paring forharingnd Maringlet er aring observere saring presist som mulig ut i fra
skjemaets allerede fastlagte kategorier Utfoslashring av screening og testing som en del av kart-
legging krever som nevnt vanligvis utredningskompetanse og foretas sjelden i barnehagen
Siden observasjoner krever mye tid og planlegging er det viktig at man har klart for seg hva
maringlet med observasjonen er hva den skal brukes til hvem som skal observeres og naringr det
skal gjoslashres Noe av hensikten med aring observere kan vaeligre aring bekrefte eller avkrefte noe vi tror aring
oslashke varingr forstaringelse om hva som foregaringr samt aring lete etter muligheter vi ikke har faringtt oslashye paring
OBSERVASJONS- OG KARTLEGGINGSSKJEMAER I BARNEHAGEN
I Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen utgitt av Kunnskapsdeparte-
mentet finnes oversikt over pedagogisk observasjonsmateriell som er tilgjengelig for
barnehager i Norge
Noen eksempler paring observasjonsmateriell i temaheftet
bull Tidlig hjelp til smaring barn Beregnet paring smaring barn i alder null til fem aringr Observasjon av
bevegelsesmotorikk sosiale reaksjoner hoslashrseltale og objektrelasjonerproblemloslashsning
bull Ages amp Stages Questionnaires Screening av grupper for aring foslashlge utvikling fra fire
maringneder til fem aringr Omhandler kommunikasjon motorikk problemloslashsning og sosial
funksjon Foreldre kan delta i utfylling
bull Observasjon og pedagogisk bruk av lek For barn med og uten handikap Hensikten er aring
observere sansemotorikk spraringkbegreper sosialt samspill og konstruksjonsevne
kreativitet
bull Eva-testen Hensikten er aring vurdere toaringringers
spraringkforstaringelse og bruk av spraringket
bull TRAS Tidlig registrering av spraringkutvikling
Beregnet paring alder to til fem aringr Mestring innen
samspill kommunikasjon oppmerksomhet
spraringkforstaringelse spraringklig bevissthet uttale
ordproduksjon og setningsproduksjon
bull Askeladden Spraringkscreeningtest for alder to
til sju aringr Vurdering av spraringkkompetanse innen
objektbenevning artikulasjon fargekunnskap
setningskonstruksjon taktil formoppfatning og
visuelt og auditivt korttidsminne
laquoI fanklubben er det lov aring
velge musikk synge hoslashyt og
danse paring gulvet og benken
Og det er ikke lov aring slaring eller
dytteraquo
18
bull Alle Med For alder ett til seks aringr Dekker utvikling innen spraringk lek sosioemosjonelt
hverdagsaktivitet trivsel og sansemotorikk
bull KALA Kartlegging av lekeatferd
Pedagogisk personale i barnehager benytter seg mye av dette materialet og erfaringen er
at de kan mye om og bruker mye tid paring aring kartlegge og observere barn Samtidig er det store
variasjoner i hvordan observasjonsskjemaene brukes og hvordan resultatene tolkes For aring
kvalitetssikre gjennomfoslashring av observasjon og sikre riktig bruk av kartleggingsverktoslashy
anbefales Kunnskapsdepartementets rapport laquoVurdering av verktoslashy som brukes til aring kartlegge
barns spraringk i norske barnehagerraquo Her finner man gode anbefalinger for hvordan kvaliteten i
kartleggingsarbeid generelt kan sikres
Barn med ADHD kan ofte oppleve nega-
tiv respons paring sin atferd fra omgivelsene
Barnehagepersonell maring derfor vaeligre
oppmerksomme paring at de selv kan ha
negative holdninger overfor enkelte barn
som de ikke er seg saring bevisst men som
barnet likevel kan oppfatte og responde-
re paring I boken Fra plan til praksis finnes
et kartleggingsverktoslashy som har fokus paring
barnehagepersonalets holdninger til barna
samlet sett Her skal alle i personalet ran-
gere barna under groslashnn roslashd blaring sort farge
etter hvor mye kontakt de har med barna
laquoPP-raringdgiveren har observert
at det er situasjons- eller per-
sonavhengig om Andrus faringr
oppleve konsekvenser for sin
positive eller negative atferdraquo
19
daglig og etter hvilke foslashlelser barna fremmer hos den voksne Hvis ett eller flere av barna faringr
mange svarte blaring eller roslashde ruter boslashr dette faring konsekvenser for det videre arbeidet Ved bruk
av dette kartleggingsverktoslashyet kan man enkelt finne hvilke barn som faringr mye oppmerksomhet
og hvilke barn som faringr mindre oppmerksomhet i loslashpet av en dag
Et oslashkende antall kommuner tar i bruk Marte Meo-metoden som et supplement til kartlegging4
Noen pedagoger lager ogsaring egne observasjonsskjemaer hvilket ikke anbefales Det kan vaeligre
utfordrende aring finne klare maringl paring egen haringnd noe som igjen paringvirker tolkning og anvendelse av
resultat
laquoFOKUS PAring TIDLIG INNSATSraquo
Fokus paring tidlig innsats er utarbeidet for barnehagepedagoger og er en laeligringsressurs og et
kartleggingsverktoslashy utarbeidet av Statped Kartleggingsverktoslashyet er utarbeidet for aring avdekke
vansker med konsentrasjon oppmerksomhet kontroll og regulering Selv om verktoslashyet kan gi
en god indikasjon paring om og i hvilken grad et barn strever i barnehagen er det viktig aring presi-
sere at kartleggingen ikke sier noe om hvorfor barnet strever Naringr vi snakker om vansker med
konsentrasjon og oppmerksomhet er dette vansker som er forenlig med diagnosen (www
statpednofagomrader-og-laringsressursersammensatte-larevanskeradhd_fagomrade
ADHD) Likevel er det viktig aring paringpeke at denne type vansker ogsaring kan forekomme som et
resultat av andre ting
Laeligringsressursen inneholder i tillegg informasjon om hvordan man tolker resultatene og
gode forslag om tilrettelegging for barn i barnehager med konsentrasjons- og oppmerksom-
hetsvansker Denne beskrives naeligrmere i kapittel 4 Tilrettelegging Fokus paring tidlig innsats er
tilgjengelig gratis paring statpedno
4 Veiledningsmetode for aring styrke og utvikle samspillet mellom foreldre og barn Maringlet er aring gi hjelp til selvhjelp Se mer info paring wwwmartemeono
20
KAPITTEL 4 TILRETTELEGGING
Prinsipper for oppfoslashlging og tiltak Kunnskap om ADHD og kjennskap til barnet
Kunnskapsbaserte tiltak Tilrettelegging for urolige og ukonsentrerte barn i barnehagen
organisering og voksenrolle
Fokus paring glimt av fremgang Oslashker motivasjonen naringr man opplever tilbakefall av vansker
hos barn som har vist fremgang Ikke gi opp Fokuser paring det positive
PRINSIPPER FOR ARBEIDET MED BARN MED ADHD
De fleste barn med symptomer paring ADHD trenger tilrettelegging i barnehagen Barnehage-
personalet har ansvaret for aring sette maringl gjennomfoslashre tiltak evaluere barnets utvikling og
vurdere om tiltakene virker Dette krever et tett samarbeid mellom barnehage hjem og PPT
Som guiden frem til naring har vist medfoslashrer dette oppgaver som forutsetter kunnskap holdnin-
ger og ferdigheter som er til hjelp for barn med ADHD-symptomer baringde ved lek og laeligring
Foslashlgende prinsipper er viktig for oppfoslashlging og tiltak for barn med ADHD
bull Barn med ADHD er foslashrst og fremst barn og hele mennesker med de samme grunnleg-
gende behov som andre for aring bli verdsatt som den de er bli sett og oppleve mestring
bull De skal moslashte krav grenser og forventninger som andre Samtidig skal barnehagen ha
kunnskap om disse barnas sterke og svake sider og tilpasse barnehagetilbudet til barnas
forutsetninger og muligheter Her er kunnskap av stor betydning
bull Med sin faglige kunnskap bidrar pedagogen til aring fortolke og forstaring hvordan barnehagen
kan ivareta hele barnet i lek sosialt samspill omsorg og laeligring Her er det viktig med
informasjon om hva ADHD er ndash og ikke er ndash samt om tilleggsvansker utfordringer og
loslashsninger
bull Samtidig er det svaeligrt viktig at barnehagepersonell blir kjent med barnet bak diagnosen
ADHD ndash barnets personlighet vaeligremaringte interesser og muligheter og hvordan
omgivelsene paringvirker samspillet med barnet
21
bull Tilnaeligrming til tiltak boslashr vaeligre sammensatt av flere elementer Forskning og erfaring viser
at psykososiale intervensjoner og medisinering har stoslashrst effekt Psykososiale intervensjo-
ner innebaeligrer foreldreveiledning og tilrettelegging i barnehagen for atferdsmodifisering
hvilket boslashr igangsettes foslashr man vurderer utproslashving av medisiner
bull Tiltak boslashr som hovedregel gjennomfoslashres paring flere arenaer samtidig siden effekten av
tiltak i eacuten situasjon ikke noslashdvendigvis passer for andre situasjoner
bull Tiltakene boslashr ha et langsiktig perspektiv Selv om de modnes underveis vil mange ha
behov for tiltak gjennom hele oppveksten ogsaring inn i voksen alder I tillegg er
overgangsfaser ofte saeligrlig saringrbare slik som overgangen fra barnehage til skole
For aring ivareta disse prinsippene er et koordinert samarbeid mellom familien og ulike aktoslashrer i
hjelpeapparatet viktig samtidig som foreldre maring vite hvem i hjelpeapparatet de kan henvende
seg til
KUNNSKAPSBASERTE TILTAK
Barnehagen kan tilrettelegge paring flere gode maringter for barn med ADHD-relatert atferd Man kan
gjoslashre tilpasninger paring avdelingen ogeller i de ulike situasjonene man moslashter daglig Faktorer
for god tilrettelegging i barnehagen er aring ha gode holdninger til barn med spesielle behov
generelt en stabil og samkjoslashrt personalgruppe nok bemanning og kjennskap til kunnskaps-
baserte strategier for utvikling av atferd I tillegg trenger personalet god kunnskap og forstaring-
else av ADHD ha et tett samarbeid med foresatte og tilstrebe en felles forstaringelse av barnets
utfordringer Systemiske faktorer som aring ha tydelige og evaluerbare maringl god kompetanse paring
allmennpedagogisk tilrettelegging kunne gjoslashre gode observasjoner kartlegginger og
tolkninger systematisk gjennomfoslashring og evaluering av tiltak fast veiledning til personale og
gode systemer for henvisning til andre instanser er viktig for barnehagene
Tilrettelegging for urolige og ukonsentrerte barn i barnehagen organisering og voksenrolle
(Hentet fra Fokus paring tidlig innsats)
Maringltidet ndash konsentrasjon og oppmerksomhet Gi maringltidet et innhold og en forutsigbar struk-
tur slik at barnets vansker med kommunikasjon og sosialt samspill kommer mindre til uttrykk
Reflekter i personalgruppen om maringltidet varer for lenge Hvis barnet har problemer med
aring sitte stille etter at det er ferdig med aring spise hvor lenge skal et maringltid da vare Det skaper
forutsigbarhet naringr barna har faste plasser Det viser seg ofte hensiktsmessig at barn med uro
og oppmerksomhetsvansker sitter ved en ende Det boslashr ogsaring vurderes hvilke barn som sitter
sammen og har positiv innvirkning paring hverandre Det er lurt at barnet sitter ved siden av en
voksen slik at den voksne kan vaeligre i beredskap og forebygge Barnet skal ha god nok plass
rundt seg I enkelte tilfeller kan det anbefales at tallerkener og glass er av type laquoanti-skliraquo
Personalet maring reflektere over hvordan man kan hjelpe barn med oppmerksomhetsvansker aring
holde traringden i samtaler som foregaringr under maringltidene
22
Aktivitetsoverganger ndash avgrensning og oppfoslashlging Overgangene handler om aring laquolanderaquo
eller avslutte en aktivitet og komme i gang med en annen aktivitet Disse situasjonene kan
vaeligre kaotiske For barn som har manglende impulskontroll hoslashyt aktivitetsnivaring konsentra-
sjons- og oppmerksomhetsvansker kan overganger ofte foslashre til konfliktsituasjoner Det kan
vaeligre utfordrende aring ivareta barna paring en god maringte gjennom en situasjon som kan vaeligre kaotisk
stoslashyende og uoversiktlig Noen barn trenger flere og hyppige forberedelser for aring avslutte Ved
aktiviteter som interesserer kan barna virke overfokusert og de kan vaeligre utilgjengelig for
impulser utenfra og nye felles beskjeder Tidsbegrepet kan vaeligre vanskelig saring her gjelder det
aring visualisere tiden Personalet maring forberede barna paring overganger og hjelpe til med aring skape en
oversikt Muntlig beskjed sammen med visuell stoslashtte kan vaeligre et godt tiltak men en maring da
forsikre seg om at man har barnas oppmerksomhet
I overgangssituasjoner vil det ofte oppstaring venting Det er viktig at personalet tilstreber at barn
med hoslashyt aktivitetsnivaring i minst mulig grad har ventetid Man kan fylle laquoventetidenraquo med et
konkret gjoslashremaringl eller en planlagt og strukturert aktivitet Avklar paring forharingnd hvem i personalet
som gjoslashr hva i overgangene slik at situasjonen blir mest mulig oversiktlig Er personalet sikre
paring at barna vet hva som skal skje hva de skal gjoslashre og hva som skal skje etterparing Viktige
prinsipper er eacuten beskjed om gangen eacuten forventning om gangen eacuten oppgave om gangen eacuten
instruksjon om gangen
Frilek ndash stoslashtte og tilrettelegging Frilek defineres som en aktivitet der barna selv velger hvem
de skal vaeligre sammen med hva de skal gjoslashre og til en viss grad hvor de vil leke Frilek har en
viktig funksjon for barns utvikling Her foregaringr det viktig sosial trening der barnet faringr utvidet og
23
utviklet sitt lekerepertoar Barn tar valg og faringr leke med den aktiviteten og med de barna som
de helst oslashnsker Dette medfoslashrer at barn ofte leker med det de er flinke til og de faringr mulighet
til aring vise dette til andre Frilek kan derfor for barn flest vaeligre en fin arena for aring mestre For noen
barn kan frilek vaeligre krevende og det kan vaeligre vanskelig aring faring oversikt Frilek stiller blant annet
krav til fleksibel oppmerksomhet planlegging og organisering for aring mestre denne arenaen paring
selvstendig vis Det er derfor viktig at personalet vurderer hvilke stoslashttebehov urolige barn med
oppmerksomhetsvansker trenger for aring oppleve mestring
Foslashr barna setter i gang med leken kan det med fordel legges inn struktur slik at det gjoslashres
avtaler med barna om hva de skal gjoslashre Reglene for frileken boslashr ogsaring vaeligre tydelige og
definert for barna Rammer handler om tilgjengelig materiell tid rom og hvilke barn og
voksne som er til stede Det er viktig at barna faktisk vet hva de kan leke med og hvor de kan
leke For barn med oppmerksomhetsvansker kan det fort bli uoversiktlig og forstyrrende
dersom det blir for mange valg og et for stort omraringde aring leke paring Personalet kan gjerne
begrense utvalg av materiell og leker Da kan en unngaring at barn som har vansker til stadighet
faringr nye impulser og blir avledet slik at det blir vanskelig for dem aring laquostaringraquo i leken
Frilek kan for mange vaeligre hoslashydepunktet paring dagen mens for noen er dette krevende Det
er derfor viktig at personalet tenker noslashye igjennom naringr paring dagen en legger til rette for frilek
Frileken maring planlegges metodisk slik at alle barna har en forutsetning for aring lykkes Personalet
maring vaeligre i naeligrheten og tilgjengelige for barna og tre frem naringr det er behov for det Naringr barna
sliter i frilek har de et stort behov for konkret bekreftelse fra en voksen i situasjoner der atfer-
den deres er konstruktiv og de gjoslashr det bra Det blir derfor viktig aring reflektere over naringr perso-
nalet skal tre ut av laquousynlighetenraquo for aring gi barna den bekreftelsen de trenger uten at dette blir
forstyrrende for frileken
Garderobe ndash organisering og behov Det langsiktige laeligringsmaringlet er vanligvis selvstendighet
i av- og paringkledning For barn med konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker kan maringlet om
selvstendighet ofte vaeligre krevende og langt fram i tid Mange vil i liten grad vaeligre i stand til aring
vurdere hva de boslashr ha paring seg og trenger derfor en klar beskjed fra personalet om hva de skal
ta paring seg
I tillegg vil en del av disse barna ha motoriske vansker og sekvenseringsvansker som medfoslash-
rer at selve av- og paringkledningen tar lang tid og er komplisert for dem aring mestre Dersom barnet
bruker veldig lang tid i garderoben maring en vurdere om maringlet om selvstendighet er viktigere
enn at barnet kommer seg raskt ut av garderoben og faringr tatt del i aktiviteten som venter ute
Dersom et barn alltid blir sist ferdig og opplever at leken allerede er i gang naringr det kommer
ut kan det i mange tilfelle vaeligre viktigere at barnet faringr hjelp til paringkledning Det vil ofte vaeligre
hensiktsmessig at personalet lager en plan for aring avtrappe hjelp fra full hjelp og stoslashtte fra en
voksen til delvis hjelp og til full selvstendighet med av- og paringkledning
Personalet kan droslashfte hvordan en best mulig kan legge til rette for at garderobesituasjonen
skal bli et godt sted aring vaeligre under av- og paringkledningen For aring forebygge en stoslashyende situasjon
kan en legge opp til at ikke alle barna er i garderoben samtidig Barn med uro og konsentra-
24
sjonsvansker fungerer best naringr det er en fast
fysisk struktur I stedet for en loslashs struktur vil bar-
na ofte profitere paring aring gjoslashre en aktivitet i denne
overgangssituasjonen Kan barna for eksempel
ha en laquorolig stundraquo hvor de har en fast tilvist
plass med en avtalt aktivitet som for eksempel
aring laquoleseraquo selv i bildeboslashker
Sekvenseringsvansker og planleggingsvansker
er ofte et problem for barn med oppmerksom-
hetsrelaterte vansker Dette innebaeligrer blant
annet at det er vanskelig aring vite rekkefoslashlge paring
hvordan ting skal gjoslashres I garderobesituasjonen
kan dette medfoslashre at enkelte barn tar paring seg stoslashvler foslashr de tar paring seg dressen og lignende
Voksenrollen i moslashte med disse barna handler i stor grad om aring stoslashtte oppmuntre og hjelpe
dem med riktig rekkefoslashlge i paringkledningen
Tilrettelagte aktiviteter ndash oppfoslashlging Tilrettelagte aktiviteter defineres som lek eller aktivitet
med tydelig struktur Personalet har ansvaret for aring planlegge forberede organisere og gjen-
nomfoslashre aktivitetene Baringde barn og voksne har tydelige rammer og vet hva som skal skje og
hva de skal gjoslashre Under slike aktiviteter kan kontekstens struktur ha betydning for mestring
for barn som har hoslashyt aktivitetsnivaring ogeller konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker Det
er likevel utfordringer for barn med manglende impulskontroll og oppmerksomhetsproblema-
laquoPedagogen har avtalt med
Petter at hver gang han hus-
ker aring kle av seg i gardero-
ben faringr han et klistremerke
med bilde av et romskipraquo
25
tikk i samspillet med andre barn Eksempler kan vaeligre aring vente paring tur dele paring leker og materiell
eller ufrivillig aring dulte bort i andre Utfordringene for personalet kan vaeligre aring se behovet for aring
delta og involvere seg paring en balansert maringte ved aring vaeligre tydelig uten aring vaeligre dominerende
De fleste tilrettelagte aktiviteter er knyttet til spesifikke maringlsetninger og man maring vurdere
maringlene opp mot mer generelle maringlsetninger som preger barnehagens daglige virke Det-
te kan vaeligre aring vente paring tur aring sende videre materiell aring kunne be om hjelp aring kunne vise eller
hjelpe et annet barn aring rose eller si noe hyggelig (en laquofraseraquo) til et annet barn Personalet maring
reflektere over hvilke rammefaktorer som blir viktige og hva som skal til for at et barn som
har hoslashyt aktivitetsnivaring og oppmerksomhetsvansker skal oppleve glede og mestring gjennom
tilrettelagt lek og aktivitet
For at barn med ADHD-relaterte vansker skal oppleve mestring kreves det at en voksen tilret-
telegger og involverer seg under aktivitetene Det kreves videre at en voksen er ansvarlig for
at det enkelte barnet har oversikt og at hver enkelt er forberedt paring hva som skal skje
Personalet maring sposlashrre seg selv er det tilstrekkelig at en gir informasjon med visuell stoslashtte i en
felles samling eller maring barn med vansker ha individuell beskjed i tillegg
Samlingsstund ndash konsentrasjon og oppmerksomhet Samlingsstunden stiller gjerne krav om
aring sitte i ro vaeligre oppmerksom paring tema og kunne vente paring tur Barna skal ha baringde fokusert
oppmerksomhet og delt oppmerksomhet fordi en del samlinger er i dialogs form Her maring
personalet vaeligre oppmerksom paring skifter i samtaler baringde mellom barna og de voksne og barna
seg imellom
Et impulsivt barn med hoslashyt aktivitetsnivaring klarer ikke aring fokusere De mister oppmerksomheten
blir urolige og maring kanskje forlate gruppa Samlingsstunden er trolig den mest strukturerte og
voksenstyrte aktiviteten i barnehagen Rammene er ofte forutsigbare og klare men den stiller
derimot oslashkt krav til oppmerksomhet ro og sosial tilpasning
Hvilke vurderinger ligger til grunn for hvor og hvordan barna er plassert i samlingsstunden
Barn med hoslashyt aktivitetsnivaring og oppmerksomhetsvansker er ulike naringr det gjelder hvor og
hvordan de boslashr sitte For noen vil det vaeligre mest hensiktsmessig aring ha en fast plassering
gjerne paring en ende For andre kan det medfoslashre at den beste strukturen vil vaeligre aring sitte paring en
stol ytterst i en rekke Noen vil grunnet motorisk uro ha utbytte av aring sitte paring gulvet eller
kompensere for uro ved aring laquofikleraquo med noe i haringnden for eksempel et viskelaeligr en ertepose
eller lignende Naringr personalet skal komme med et budskap er det en fordel aring fokusere paring det
som er oppmerksomhetsfremmende og paring aring vaeligre konkret og visualiserende For aring unngaring
misforstaringelser er det lurt at du bruker korte setninger Det vil vaeligre nyttig at personalet obser-
verer barnegruppen fortloslashpende spesielt med henblikk paring det barnet som erfaringsmessig
trenger stoslashtte og oppfoslashlging Det kan vaeligre en utfordring laquoaring leseraquo barnet stoslashtte foslashlge opp og
vaeligre i forkant Personalet som observerer barnet maring ha en avtalt plan B i forkant Hvis barnet
ikke klarer aring konsentrere seg kan den beste loslashsningen vaeligre at en tilbyr handlingsalternativer
men man maring ikke presentere det som et nederlag
26
For aring kompensere for kjernevanskene kan det anbefales foslashlgende tiltaksrekke
Tiltak overfor oppmerksomhetsvansker
bull Gi eacuten beskjed om gangen Gi beskjeder naringr du har blikk-kontakt med barnet
bull Tilpass aktivitetens omfang vanskelighetsgrad og lengden paring oslashkter i lek
samlingsstund lesing bord- og formingsaktiviteter og prosjektarbeid
bull Lag oversiktlige maringl
bull Gi ekstra tid til aring loslashse eller aring bli ferdig med oppgavene i leke- og laeligresituasjoner
bull Bruk positiv oppmerksomhet aktivt og foslashlg barnet tett opp
bull Bruk leker laeligremidler og metoder som er motiverende aring holde paring med slik som
spennende leker spill dataspill boslashker osv
bull Bruk hyppig positive konsekvenser etter gjennomfoslashring av oppgaver
bull Forbered barnet paring det som skal skje ved aring konkretisere med feks dagsplan med bilder
Tiltak overfor impulsivitet og hyperaktivitet
bull Overse avvikende atferd som ikke volder problemer for barnet eller andre
bull Tillat lett grad av uro som smaringfikling kort luftetur eller liten pause ndash under forutsetning av
at det er avtalt paring forharingnd og ikke forstyrrer felles aktiviteter eller blir misbrukt
bull La barnet faring muligheter for aring vaeligre fysisk aktivt foslashr stillesittende aktiviteter Barnet kan
trenge hjelp til aring omstille seg til en rolig aktivitetoslashkt etterparing
bull Ha noen tydelige og klare regler som du vet barnet kjenner til og forstaringr
bull Bruk beloslashnning for oslashnsket atferd og for aring trene impulskontroll
bull Bruk laquolearning by doingraquo - aring laeligre gjennom aktiv handling
bull Skift aktivitet foslashr barnet blir svaeligrt urolig
bull Ha et oversiktlig og godt strukturert miljoslash i barnehagenavdelingen og ute
bull Reduserer ytre forstyrrelser
bull Unngaring situasjoner og aktiviteter som erfaringsmessig forsterker uro og impulsivitet hos
barnet
Tiltak som gjelder motivasjon og humoslashr
bull Bruk mye tid paring det som barnet mestrer og er god til
bull Ta utgangspunkt i barnets interesser motivasjon og behov
bull La barnet faring velge aktiviteter og vaeligr opptatt av hva barnet er interessert i
bull Tilby personlig oppfoslashlging naringr det er mulig
bull Samarbeid med barnet om regler og konsekvenser forstaringr barnet hensikten med
reglene og konsekvensene Opplever hunhan disse som nyttige Har barnet
gode forslag til forbedring
bull Konsekvenser maring gis raskere og mer umiddelbart enn overfor andre barn
bull Konsekvenser maring komme oftere enn hva som er vanlig for andre barn
bull Gi rikelig med stoslashtte og oppmuntring og paringpek fremgang for barnet
bull Bruk beloslashnningssystemer som du gjerne samarbeider med barnet om aring utforme
slik som valg av maringlatferd og konsekvenser
bull Beloslashnning maring ofte vaeligre tydeligere for barn
med ADHD enn for andre barn
27
bull Beloslashnningen boslashr forandres oftere enn hva
som er vanlig for andre barn
bull Aksepter og ta hensyn til at yteevnen til
barnet ofte varierer
bull Ha smaring og oversiktlige maringlsettinger
med hyppige beloslashnninger
bull Aring laeligre utvikling av emosjonell kontroll og
konfliktloslashsning sammen med sosial
ferdighetstrening
bull Avvent situasjoner og kom tilbake til barnet paring et
senere tidspunkt hvis hanhun laquolaringserraquo seg for aring
unngaring unoslashdige konflikter og maktkamper
bull Reduser tidspress og stress
bull Bruk alternative aktiviteter i laeligringen slik som praktiske gjoslashremaringl
bull Ha forstaringelse for barnets styrker og funksjonsvansker frem det positive og
hjelp hamhenne til aring unngaring aring oppfatte seg som lat eller slem
Les i boken Barn med ADHD i barnehagen om hvordan det pedagogiske personalet har
tilrettelagt barnehagetilbud for fire barn med ADHD ndash Sander Kari Petter og Andrus
Side 153-192
FOKUS PAring GLIMT AV FREMGANG
I arbeidet med foslashrskolebarn med ADHD blir det som regel gode og mindre gode dager Det er
helt vanlig at det pedagogiske personalet blir forvirret over at de i noen perioder lykkes med
tiltakene og at barnet viser god utvikling ndash for saring plutselig aring observere en tilbakegang hvor alt
rundt barnet blir kaotisk og vanskelig Det er lett aring forstaring at de voksne i slike tilfeller foslashler seg
mislykket og har lyst til aring gi opp
Dersom man velger aring fokusere paring hvert glimt av fremgang vil det kunne oslashke motivasjonen
i det videre arbeidet og tro paring egen kompetanse De voksne kan stoslashtte og oppmuntre hver-
andre og sammen observere barnet noslashyere og analysere miljoslashbetingelser som utloslashser pro-
blematferden De kan ogsaring sammen vurdere andre maringter aring moslashte barnet paring Hvis utfordringen
likevel oppleves for stor anbefales det aring soslashke profesjonell hjelp fra andre instanser
Aller viktigst ikke gi opp
laquoNaring var du skikkelig
flink Du klarte aring bli
ferdig og tegningen
var fin Kariraquo
28
KAPITTEL 5 SAMARBEID
Samarbeid med foreldre til barn med ADHD Daglig prat paringlagte foreldresamtaler
og den alvorlige samtalen
Samarbeid med andre instanser kommunale fylkeskommunale og statlige tjenester
Ansvarsgrupper og familieprogrammer
SAMARBEID MED FORELDRE TIL BARN MED ADHD
Barnehageloven fastslaringr at barnehagetilbudet skal utformes i naeligr forstaringelse og naeligrt sam-
arbeid med barnas hjem Den daglige praten med foreldrene har en avgjoslashrende betydning
for aring skape en god relasjon og et godt og trygt samarbeid Det er viktig for kommunikasjonen
mellom barnet og foreldrene at foreldrene faringr god innsikt i barnehagens aktiviteter Foreldrene
faringr ogsaring bedre forstaringelse av hva som forventes av dem og hvorfor det er viktig at de involve-
rer seg Samarbeid med foreldre er saeligrdeles viktig i familier som av ulike grunner sliter eller
naringr barn ikke trives og utvikler seg som forventet
Barn med ADHD kan oppfoslashre seg forskjellig hjemme og i barnehagen slik at foreldre og
det pedagogiske personalet vurderer atferdsmessige utfordringer ulikt Det kan blant annet
skyldes at barn blir oppfattet utfordret og stoslashttet paring en annen maringte hjemme enn i barneha-
gen i tillegg kan barna ha utfordringer med aring fungere godt i store grupper I slike tilfeller kan
samarbeid oppleves vanskelig Her er det viktig aring huske at alle foreldre oslashnsker barnet sitt det
beste og gjoslashr saring godt de kan Veiledning fra det pedagogiske personalet eller andre kan vaeligre
noslashdvendig i slike tilfeller Generelt boslashr det legges vekt paring hvordan man kan skape en god rela-
sjon gjennom et systematisk foreldresamarbeid daglig prat paringlagte samtaler med foreldrene
og de alvorlige foreldresamtalene hvor pedagogen har forberedt og planlagt aring presentere et
alvorlig budskap for foreldrene ved bekymring for et barns utvikling
Den paringlagte foreldresamtalen er for alle foreldre skjer vanligvis to ganger i aringret og egner seg
best for temaer knyttet til trivsel og utvikling Mange barnehager har utarbeidet faste skjemaer
for samtalene De foslashrste samtalene boslashr i stoslashrst mulig grad omhandle laquoufarligeraquo temaer men
hvis pedagogisk leder er bekymret for et barn maring dette tas opp med foreldrene paring et tidlig
tidspunkt Personalet er avhengig av foreldrenes kunnskap erfaringer og meninger for aring tilret-
29
telegge godt for barnet i barnehagen
Det maring vises tydelig i samtalen at
foreldrenes informasjon og menin-
ger er viktige og oslashnsket Foreldrene
kjenner barnet best og vet mye om
hva barnet liker aring gjoslashre og hva de
kan Pedagogen boslashr oppfordre til at
foreldre forteller og stiller sposlashrsmaringl
og pedagogen boslashr stille sposlashrsmaringl
tilbake ndash slik dialog fremmer samar-
beid Alle foreldresamtaler boslashr vaeligre
godt planlagt og ha et maringl Sakslisten
boslashr vaeligre kort Det boslashr vaeligre satt av
5-10 minutter til etterarbeid i form av
en evaluering
Den alvorlige samtalen boslashr om mulig avventes til pedagogen kjenner barnet godt og har
samlet tilstrekkelig informasjon Erfaringen er ogsaring at den alvorlige samtalen blir mindre
vanskelig naringr personalet og foreldrene har en god relasjon og naringr personalet kan avgrense
og konkretisere problemet Det kan vaeligre fornuftig at pedagogen gjerne sammen med en
kollega laquorydder hodetraquo for forstyrrende tanker og foslashlelser foslashr samtalen Man kan ogsaring ha en
kollega med som observatoslashr eller samarbeidspartner for videre arbeid etter moslashtet
Pedagogen har selv ansvar for aring soslashke hjelp
ogsaring for andre faktorer knyttet til samtalen
slik som frykt for reaksjoner forberedende
rollespill veiledning ol
Foreldre trenger gjerne tid til aring laquofordoslashyeraquo et
alvorlig budskap og boslashr derfor forberedes paring
bekymringen i god tid foslashr den alvorlige sam-
talen skal finne sted Temaet boslashr vaeligre kjent
fra den daglige praten og de paringlagte foreldre-
samtalene Foreldre boslashr ogsaring faring tid til aring bli bevisst egne observasjoner og vurderinger
Det er alltid barnets situasjon i barnehagen som skal vaeligre i fokus Det er viktig aring vaeligre fakta-
orientert og konkret og aring unngaring aring uttrykke seg unoslashdig urovekkende om barnets atferd Det er
stor forskjell paring utsagnet laquoPetter viser ofte aggressive tendenserraquo og laquoPetter blir ofte sint paring
andre barn naringr de leker i sandkassen og det hender at han slaringr og kaster sand paring de andreraquo
Ved aring beskrive problemet konkret slik som aring vise til observasjoner som er foretatt i en bestemt
situasjon vil man langt paring vei unngaring sposlashrsmaringl om skyld Slik kan man legge premisser for et
godt samarbeid
Les mer om foreldresamarbeid i kap 5 i boken Barn med ADHD i barnehagen
laquoPetter blir ofte sint paring andre
barn naringr de leker i sandkassen
og det hender han slaringr og kaster
sand paring de andreraquo
30
SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER
I rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fremheves betydningen av tverrfaglighet og
helhetlig tenkning naringr det gjelder barn med saeligrlige behov De ulike hjelpeinstansene innehar
ulik kompetanse og ser derfor problemene fra ulike vinkler som samlet sett kan gi et helhetlig
bilde Derfor vil barnehagene ha god nytte av samarbeidet Kommunale og statlige tjenester
som barnehagen kan ha nytte av aring samarbeide med kan deles inn paring foslashlgende maringte
Kommunale tjenester skolen pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) helsestasjonstjenesten
fastlegen og barneverntjenesten (BVT)
Fylkeskommunale og statlige tjenester barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) statlig
spesialpedagogisk stoslashttesystem (Statped) og habiliteringstjenesten (HAB)
Noen helseforetak har utarbeidet retningslinjer materiell og manualer som viser de ulike
aktoslashrenes arbeidsoppgaver Se wwwADHD-behandlingslinjeno
Ansvarsgrupper
For aring kunne samordne enkelttiltakene og gi et helhetlig tilbud til barnet og familien etableres
ofte en ansvarsgruppe der flere hjelpeinstanser deltar Det boslashr avklares hvem som har
koordinerings- og oppfoslashlgingsansvar for hver enkelt sak Hvis ansvarsgruppen vurderer at
barnet har langvarige og sammensatte behov for omfattende hjelp skal det utarbeides en
individuell plan
Familieprogrammer
Atferdsrettede opplaeligringsprogrammer kan redusere symptomer og forebygge uheldig
utvikling saeligrlig hos foslashrskolebarn Det varierer hva slags programmer den enkelte kommune
tilbyr og noen tilbys i tillegg hos BUP Noen av programmene som kan vaeligre aktuelle er
bull COS (Circle of Security ndash foreldreveiledningskurs)
bull DUAring (De utrolige aringrene)
bull PMTO (Parent Management Training ndash Oregon)
bull TIBIR (Tidlig innsats for barn i risiko)
Les mer om samarbeid med andre instanser i kap 7 i boken Barn med ADHD i barnehagen
31
KILDER
Aase H Biele G Borge T Furu K Gustavson K Karlstad Oslash Reichborn-Kjennerud T
Rohrer-Baumgartner N og Oslashrstavik R 2016 ADHD i Norge En statusrapport Rapport 20164
Oslo Folkehelseinsituttet Hentet fra wwwfhinoglobalassetsdokumenterfilerrapporter
adhd_i_norgepdf
Ervik SN 2004 Urolige smaringbarn - en veileder Oslo Nasjonalt kompetansesenter for ADHD
TS og narkolepsi
Hafsmo OR Haugland Y Larsen K og Tangen R 2016 Tidlig identifisering og tilrettelegging
for barn med ADHD-liknende atferd i barnehagen Prosjektrapport Oslo Statped og Regional
kompetansetjeneste for autisme ADHD Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Soslashr-Oslashst
Hentet fra wwwstatpednoglobalassetslaringsressursdokumenterhefterrapport_adhd_
barnehagepdf
Haugland Y og Tangen R 2012 Barn med ADHD i barnehagen Tilrettelegging for trivsel lek og
laeligring Oslo Kommuneforlaget AS
Lekhal R Zachrisson H D Solheim E Moser T og Drugli M B 2016 Betydningen av kvalitet i
barnehagen Oslo Gyldendal norsk forlag
Moslashrland B (red) 2016 Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen Oslo
Kunnskapsdepartementet Hentet fra httpswwwregjeringennoglobalassetsuploadkd
vedleggbarnehagertemahefteom_barn_med_nedsatt_funksjonsevne_i_barnehagenpdf
Pape K 2013 Fra plan til praksis Oslo Kommuneforlaget AS
Rapport 20102011 Vurdering av verktoslashy som brukes til aring kartlegge barns spraringk i norske
barnehager Oslo Kunnskapsdepartementet
httpswwwregjeringennonodokumenterrapport-vurdering-av-verktoy-som-brukes-
id667311
Statped 2016 Fokus paring tidlig innsats Hentet fra
wwwstatpednofagomrader-og-laringsressurserfinn-laringsressurs
sammensatte-larevanskerFokus-pa-tidlig-innsatsfokus-pa-tidlig-innsats2
32
ADHD Norge er en landsdekkende frivillig organisasjon som arbeider
for mennesker med ADHD og deres paringroslashrende
ADHD Norges visjon er et godt liv for alle med ADHD
Varingre grunnleggende verdier er inkludering mestring
aringpenhet og likeverd
10
KAPITTEL 2 TILLEGGSVANSKER
ADHD og tilleggsvansker i foslashrskolealder Forskning viser at 70-75 av barn med
ADHD har minst eacuten tilleggsvanske
De enkelte tilleggsvanskene Generelle og spesifikke laeligrevansker atferdsforstyrrelser
emosjonelle vansker soslashvnforstyrrelser motoriske koordinasjonsforstyrrelser vansker med
sosial fungering og ticsTourettes syndrom og autismespekterforstyrrelse
laquoESSENCEraquo Flere typer nevrologiske forstyrrelser hos foslashrskolebarn som har en del
felles symptomer og som ofte kan opptre samtidig
ADHD OG TILLEGGSVANSKER I FOslashRSKOLEALDER
De fleste barn med ADHD strever ogsaring paring andre omraringder To av tre barn med ADHD oppfyller
kriteriene for minst eacuten tilleggsvanske Dette kalles for komorbide tilstander Jo tidligere ADHD-
symptomene viser seg og jo alvorligere grad av ADHD desto stoslashrre er sannsynligheten for
at andre forstyrrelser ogsaring er til stede Innsikt i disse tilleggsvanskene ved ADHD kan hjelpe
barnehagepersonalet til aring foreta noslashyere observasjoner av barn med mistanke om ADHD og
oppdage symptomer paring ADHD i kombinasjon med flere vansker
De vanligste tilleggsvansker er
bull Generelle ogeller spesifikke laeligrevansker
bull Atferdsforstyrrelser
bull Emosjonelle vansker
bull Soslashvnforstyrrelser
bull Motoriske koordinasjonsforstyrrelser
bull Vansker med sosial fungering
bull TicsTourettes syndrom
bull Autismespekterforstyrrelse
Vi presiserer at diagnosene nevnt over har en del felles symptomer som ofte kan opptre
samtidig i foslashrskolealder Det er heller ikke barnehagepersonalets oppgave aring diagnostisere
barnet Det viktigste (igjen) er at problemene oppdages settes ord paring og at barnet faringr
noslashdvendig hjelp og tilrettelegging i barnehagehverdagen
11
DE ENKELTE TILLEGGSVANSKENE
Generelle ogeller spesifikke laeligrevansker Generelle laeligrevansker handler om vansker som
gjelder hele evneomraringdet Basiskompetansen kan vaeligre lav sammenlignet med jevnaldrende
uten at man finner klare aringrsaker til hvorfor Spesifikke laeligrevansker kan vaeligre lese- og skrive-
vansker dysleksi dyskalkuli eller spesifikke spraringkvansker
Spraringkforstyrrelser og andre utviklingsforstyrrelser var registrert hos 25 av barn og unge
med ADHD-diagnose i alderen 6-17 aringr Det er derfor viktig at barnehagepersonell har et
aringrvaringkent oslashye paring det enkeltes barn spraringkutvikling
Spesifikke spraringkvansker Arter seg forskjellig hos barn og kan deles inn i tre kategorier
1) Ekspressive vansker (utfordring med aring uttrykke seg)
2) Kombinasjon av ekspressive og reseptive vansker (aring forstaring hva andre sier)
3) Fonologiske vansker (strever med aring produsere spraringklyder)
Konkrete kjennetegn paring spraringkvansker hos barn kan vaeligre
bull Tidlige kjennetegn barnet laquobablerraquo lite snakker lite eller har utydelig uttale
bull Har faring setninger paring mer enn to eller tre ord
bull Laeligrer faring nye ord eller glemmer ord det hoslashrer ofte
bull Oppfatter ikke beskjeder
bull Forstaringr ikke reglene i lek spill og aktiviteter
bull Viser liten interesse for boslashker og bli lest for
bull Strever med oppmerksomhet og utholdenhet i situasjoner som krever spraringk
bull Rigid og lite fleksibel (holder seg til det de kan)
bull Noen viser liten interesse for sosialt samspill med andre barn og leker gjerne med yngre
barn som er paring det samme spraringklige nivaring
bull Kommer lett i konflikt med andre barn eller trekker seg unna (naringr de skjoslashnner at de ikke
har spraringk til aring laquovinneraquo diskusjonen)
bull Stiller faring sposlashrsmaringl
Atferdsforstyrrelser I forskning skilles det mellom grader av atferdsvansker For eksempel
lett grad av atferdsvansker kalles ofte for disiplinvansker og er ingen diagnose Disse barna
har ikke truende eller skremmende atferd men er mer til irritasjon ved aring toslashyse tulle og vaeligre
grenseutproslashvende
Moderat og alvorlig grad av atferdsproblemer er mer enn disiplinvansker og atferdsforstyrrelser
som diagnose er delt i to diagnosegrupper
1) Opposisjonell atferdsforstyrrelse eller trasslidelse1 Kjennetegnes ved raseriutbrudd
kverulering naeligrtagenhet irritasjon hevngjerrighet ogeller ondskapsfullhet Barnet mister
ofte besinnelsen viser provoserende atferd nekter aring adlyde krav og legger ofte skylden for
egne feil og oppfoslashrsel paring andre
1 OppositionalDefiantDisorderndashODD
12
2) Alvorlig atferdsforstyrrelse2 Knyttet til aggresjon rettet mot mennesker og dyr oslashdeleggel-
se av inventar stjeling og alvorlig regelbrudd Barna mobber truer eller ydmyker ofte andre
starter slagsmaringl og bruker ting som gjoslashr fysisk skade paring andre Jenter har lavere forekomst av
atferdsforstyrrelser enn gutter
Emosjonelle vansker Omfatter angst og depresjon Angst i form av aring bli skilt fra mor og far
(separasjonsangst) angst for sosiale situasjoner (sosial angst) gjennomgripende angst som
preger hele hverdagen (generalisert angst) sterk angst som kommer i anfall (panikkangst) og
angst for objekter og situasjoner (fobier) Depresjon kan komme til utrykk som nedstemthet
tristhet mangel paring glede og energi og tap av interesse for aktiviteter som barnet tidligere var
engasjert i Dette kan foslashlges av nedsatt eller oslashkt matlyst soslashvnvansker og generell tretthet
Barnet kan ofte virke urolig og ukonsentrert og mange kan bli aggressive og svaeligrt irritable
Soslashvnforstyrrelser Er relativt vanlig i foslashrskolealder og som oftest er det forbigaringende Men over
halvparten av barn med ADHD viser soslashvnvansker allerede i spedbarnsalder Mange foreldre
forteller at deres foslashrskolebarn med ADHD ikke vil legge seg om kvelden og har store innsov-
ningsvansker Naringr de endelig etter mye om og men har faringtt barnet i seng kan det ta to-tre
timer foslashr barnet sovner
2 Conduct Disorder ndash CD
13
Motoriske koordinasjonsforstyrrelser Finmotoriske vansker kan vise seg i aktiviteter som
tre perler klippe fargelegge innenfor en strek eller foslashre en blyantstrek gjennom en labyrint
Haringndskrift og tegning er ofte mer umodent og det kan vises stoslashrre langsomhet og stoslashrre
variasjon i reaksjonsmoslashnster enn hos andre barn Grovmotoriske vansker kan vises ved aktivi-
teter som aring hinke hoppe balansere kaste eller ta imot ball sykle og garing paring ski
Vansker med sosial fungering Barn med ADHD strever ofte med aring forholde seg til venner
noe som kan foslashre til at de blir utestengt eller oversett Samspillsproblemer kan ogsaring virke
negativt inn paring relasjonen mellom foreldre og barn saeligrlig dersom foreldrene selv har ADHD-
symptomer Disse familiene strever mer enn andre og behovet for veiledning kan vaeligre stort
Det aring ha et godt forhold til venner og familie har stor betydning for hvordan det garingr med barn
med ADHD
TicsTourettes syndrom (TS) Tics er plut-
selige raske og ufrivillige bevegelser lyder
eller utsagn som kommer uventet eller ute
av en sammenheng Deles i motoriske tics
(fysiske bevegelser i ansikt eller kropp) og
vokale tics (lyder ord og uttrykk) TS er eacuten
av flere ticsforstyrrelser der flere motoriske
tics og minst ett vokalt tics er til stede
Autismespekterforstyrrelser Hos barn og
unge med ADHD er den hyppigst rappor-
terte tilleggslidelsen Aspergers syndrom
Autismespekterforstyrrelser
Autismespekterforstyrrelser er en type utviklingsforstyrrelser som omfatter vansker med
gjensidig sosialt samspill kommunikasjon og repeterende atferd Symptomene ved autisme-
spekterforstyrrelse varierer fra person til person Barneautisme atypisk autisme og Asperger
syndrom er de mest vanlige diagnosene i autismespekteret Hos barn og unge med ADHD er
den hyppigst rapporterte tilleggslidelsen Aspergers syndrom
laquoESSENCEraquo
Professor Chr Gillberg ved Universitetet i Goumlteborg er ledende paring forskning innen barne-
psykiatri Han er skeptisk til bruk av kategoriske diagnoser paring barn under fem aringr Gillberg
mener at siden flere typer nevrologiske forstyrrelser hos foslashrskolebarn har en del felles symp-
tomer som ofte kan opptre samtidig boslashr barna vurderes av flere fagspesialister samtidig
Gillberg samler symptomer paring blant annet ADHD atferdsforstyrrelser Tourettes syndrom
autisme og laeligrevansker under begrepet laquoESSENCEraquo3 - en samling av symptomer innen flere
omraringder foslashr fylte fire aringr
3 Early Symptomatic Syndromes Eliciting Neurodevelopmental Clinical Examinations
laquoNaringr barna skulle fargelegge
fikk Kari en strektegning med det
samme temaet men med faeligrre
detaljer som skulle fargesraquo
14
bull Motoriske forstyrrelser
bull Generell utvikling ndash forsinket
bull Spraringk og kommunikasjon ndash forsinket utvikling
bull Sosial interaksjonkommunikasjonsproblemer
bull Atferdsproblemer
bull Hyperaktivitetimpulsivitet
bull Hypoaktivitet
bull Uoppmerksomhet
bull Soslashvnproblemer
bull Spiseproblemer
Alle barn som viser laquoESSENCEraquo-symptomer har behov for aring bli fulgt opp Flere av diagnose-
ne overlapper mye igjennom livet og er ofte ikke klart adskilt fra hverandre hos barn under
fem aringr Les mer om laquoESSENCEraquo og professor Gillbergs forskning under Gillberg Neuropsychiatry
Centre Sahlgrenska Academy wwwgncguse
15
KAPITTEL 3 KARTLEGGING OG OBSERVASJON
Funksjonell forstaringelse av barns atferd ved ADHD Forstaringelse av at mennesket og
miljoslashomgivelser paringvirker hverandre
Hva er kartlegging og observasjon Strukturerte (planlagte) observasjoner og
ustrukturerte (tilfeldige) observasjoner av barns eller gruppers atferd
Observasjons- og kartleggingsskjemaer i barnehagen Oversikt over pedagogisk
observasjonsmateriell tilgjengelig for barnehager i Norge
FUNKSJONELL FORSTAringELSE AV BARNS ATFERD VED ADHD
For aring kunne lage konkrete maringl og tilrettelegge for god utvikling for enkeltbarn der det er
mistanke om ADHD maring det pedagogiske personalet kunne kartlegge og observere flere aspekt
ved barnets tilvaeligrelse Det innebaeligrer kartlegging av barnets atferd og miljoslashbetingelser
gjennomfoslashring av skriftlige observasjoner og tolking av informasjon paring en profesjonell maringte
Om barnet allerede har en diagnose maring personalet observere for aring kunne evaluere og justere
tiltak
Barnehagepersonalet har en unik mulighet til aring observere barn i naturlige omgivelser og over
tid og til aring kunne sammenlikne enkeltbarns atferd med andre barn i gruppe Her er det viktig
at personalet tar stilling til hvilken forstaringelse av atferd som skal legges til grunn foslashr oppstart av
kartlegging En generell hensiktsmessig forstaringelse av barns atferd er at den er funksjonell for
barnet Det vil si en forstaringelse av hvordan menneske og miljoslashomgivelser paringvirker hverandre
Vi er ikke passive mottakere av inntrykk og paringvirkninger I lys av en funksjonell forstaringelse av
atferd betraktes all menneskelig atferd som laeligrt eller utviklet gjennom erfaring med omgi-
velsene I et slikt bilde har de voksnes respons valg og handlinger stor betydning for barns
atferd spesielt i barnehagen der de tilbringer store deler av dagen
Erfaringen er at naringr barn ikke trives eller utvikler seg paring vanlig maringte maring barnehagepersonalet
arbeide mer systematisk og maringlrettet ndash baringde med aring samle informasjon om barnets fungering
og aring forsterke oslashnsket atferd og minske uoslashnsket atferd gjennom innlaeligring av ulike ferdigheter
hos barnet En god og profesjonell maringte aring gjoslashre dette arbeidet paring er aring vaeligre villig til aring se paring og
ta hensyn til alle betingelsene som paringvirker barnets atferd Det kan vaeligre hendelser som har
16
skjedd det kan vaeligre miljoslashfaktorer i barnets dagligliv og det kan vaeligre reaksjoner som barnet
faringr fra omgivelsene paring sin atferd fra barn og voksne Uansett er observasjon helt noslashdvendig i
dette arbeidet for aring faring et helhetlig bilde av barnets situasjon
HVA ER KARTLEGGING OG OBSERVASJON
Det er flere definisjoner av kartlegging og observasjon I boken Barn med ADHD i barnehagen
viser forfatterne til Kunnskapsdepartementets forstaringelse en form for systematisk observasjon
der man tar utgangspunkt i et kartleggingsverktoslashy
Kartlegging kan betraktes som et samlebegrep for alt man kan gjoslashre for aring finne ut hvor et
enkelt barn staringr i sin utvikling Det kan vaeligre samtale og intervju ulike former for observa-
sjon inkludering av barnet i samspill ved gjennomfoslashring av oppgaver samt ulike former for
screening testing og proslashving En omfattende kartlegging er kun noslashdvendig om barnet viser
store vansker paring ett eller flere omraringder Barnehagen skal ikke utfoslashre oppgaver som screening
testing og proslashving alene men i samarbeid med kommunale tjenester som har kartleggings-
kompetanse slik som PP-tjenesten
Observasjon kan defineres som en form for informasjonsinnhenting Det kan foregaring paring to ulike
maringter ustrukturert eller strukturert Informasjon kan innhentes om barns trivsel i hverdagen
eller for aring oppdage og foslashlge opp barn med saeligrlige behov Observasjon kan ogsaring benyttes til aring
reflektere over egen pedagogisk praksis
17
Ved ustrukturerte observasjoner (ogsaring kalt usystematiske eller tilfeldige) observerer peda-
gogen fortloslashpende barnegruppen eller enkeltbarn under daglige aktiviteter Her har man ikke
klare maringl eller hensikter med observasjonen Samtidig kan informasjon over tid danne grunn-
lag for aring finne et moslashnster i barnets eller gruppens atferd
Ved strukturerte observasjoner (ogsaring kalt systematiske eller planlagte) er kategorier for hva
som skal observeres fastlagt paring forharingnd Maringlet er aring observere saring presist som mulig ut i fra
skjemaets allerede fastlagte kategorier Utfoslashring av screening og testing som en del av kart-
legging krever som nevnt vanligvis utredningskompetanse og foretas sjelden i barnehagen
Siden observasjoner krever mye tid og planlegging er det viktig at man har klart for seg hva
maringlet med observasjonen er hva den skal brukes til hvem som skal observeres og naringr det
skal gjoslashres Noe av hensikten med aring observere kan vaeligre aring bekrefte eller avkrefte noe vi tror aring
oslashke varingr forstaringelse om hva som foregaringr samt aring lete etter muligheter vi ikke har faringtt oslashye paring
OBSERVASJONS- OG KARTLEGGINGSSKJEMAER I BARNEHAGEN
I Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen utgitt av Kunnskapsdeparte-
mentet finnes oversikt over pedagogisk observasjonsmateriell som er tilgjengelig for
barnehager i Norge
Noen eksempler paring observasjonsmateriell i temaheftet
bull Tidlig hjelp til smaring barn Beregnet paring smaring barn i alder null til fem aringr Observasjon av
bevegelsesmotorikk sosiale reaksjoner hoslashrseltale og objektrelasjonerproblemloslashsning
bull Ages amp Stages Questionnaires Screening av grupper for aring foslashlge utvikling fra fire
maringneder til fem aringr Omhandler kommunikasjon motorikk problemloslashsning og sosial
funksjon Foreldre kan delta i utfylling
bull Observasjon og pedagogisk bruk av lek For barn med og uten handikap Hensikten er aring
observere sansemotorikk spraringkbegreper sosialt samspill og konstruksjonsevne
kreativitet
bull Eva-testen Hensikten er aring vurdere toaringringers
spraringkforstaringelse og bruk av spraringket
bull TRAS Tidlig registrering av spraringkutvikling
Beregnet paring alder to til fem aringr Mestring innen
samspill kommunikasjon oppmerksomhet
spraringkforstaringelse spraringklig bevissthet uttale
ordproduksjon og setningsproduksjon
bull Askeladden Spraringkscreeningtest for alder to
til sju aringr Vurdering av spraringkkompetanse innen
objektbenevning artikulasjon fargekunnskap
setningskonstruksjon taktil formoppfatning og
visuelt og auditivt korttidsminne
laquoI fanklubben er det lov aring
velge musikk synge hoslashyt og
danse paring gulvet og benken
Og det er ikke lov aring slaring eller
dytteraquo
18
bull Alle Med For alder ett til seks aringr Dekker utvikling innen spraringk lek sosioemosjonelt
hverdagsaktivitet trivsel og sansemotorikk
bull KALA Kartlegging av lekeatferd
Pedagogisk personale i barnehager benytter seg mye av dette materialet og erfaringen er
at de kan mye om og bruker mye tid paring aring kartlegge og observere barn Samtidig er det store
variasjoner i hvordan observasjonsskjemaene brukes og hvordan resultatene tolkes For aring
kvalitetssikre gjennomfoslashring av observasjon og sikre riktig bruk av kartleggingsverktoslashy
anbefales Kunnskapsdepartementets rapport laquoVurdering av verktoslashy som brukes til aring kartlegge
barns spraringk i norske barnehagerraquo Her finner man gode anbefalinger for hvordan kvaliteten i
kartleggingsarbeid generelt kan sikres
Barn med ADHD kan ofte oppleve nega-
tiv respons paring sin atferd fra omgivelsene
Barnehagepersonell maring derfor vaeligre
oppmerksomme paring at de selv kan ha
negative holdninger overfor enkelte barn
som de ikke er seg saring bevisst men som
barnet likevel kan oppfatte og responde-
re paring I boken Fra plan til praksis finnes
et kartleggingsverktoslashy som har fokus paring
barnehagepersonalets holdninger til barna
samlet sett Her skal alle i personalet ran-
gere barna under groslashnn roslashd blaring sort farge
etter hvor mye kontakt de har med barna
laquoPP-raringdgiveren har observert
at det er situasjons- eller per-
sonavhengig om Andrus faringr
oppleve konsekvenser for sin
positive eller negative atferdraquo
19
daglig og etter hvilke foslashlelser barna fremmer hos den voksne Hvis ett eller flere av barna faringr
mange svarte blaring eller roslashde ruter boslashr dette faring konsekvenser for det videre arbeidet Ved bruk
av dette kartleggingsverktoslashyet kan man enkelt finne hvilke barn som faringr mye oppmerksomhet
og hvilke barn som faringr mindre oppmerksomhet i loslashpet av en dag
Et oslashkende antall kommuner tar i bruk Marte Meo-metoden som et supplement til kartlegging4
Noen pedagoger lager ogsaring egne observasjonsskjemaer hvilket ikke anbefales Det kan vaeligre
utfordrende aring finne klare maringl paring egen haringnd noe som igjen paringvirker tolkning og anvendelse av
resultat
laquoFOKUS PAring TIDLIG INNSATSraquo
Fokus paring tidlig innsats er utarbeidet for barnehagepedagoger og er en laeligringsressurs og et
kartleggingsverktoslashy utarbeidet av Statped Kartleggingsverktoslashyet er utarbeidet for aring avdekke
vansker med konsentrasjon oppmerksomhet kontroll og regulering Selv om verktoslashyet kan gi
en god indikasjon paring om og i hvilken grad et barn strever i barnehagen er det viktig aring presi-
sere at kartleggingen ikke sier noe om hvorfor barnet strever Naringr vi snakker om vansker med
konsentrasjon og oppmerksomhet er dette vansker som er forenlig med diagnosen (www
statpednofagomrader-og-laringsressursersammensatte-larevanskeradhd_fagomrade
ADHD) Likevel er det viktig aring paringpeke at denne type vansker ogsaring kan forekomme som et
resultat av andre ting
Laeligringsressursen inneholder i tillegg informasjon om hvordan man tolker resultatene og
gode forslag om tilrettelegging for barn i barnehager med konsentrasjons- og oppmerksom-
hetsvansker Denne beskrives naeligrmere i kapittel 4 Tilrettelegging Fokus paring tidlig innsats er
tilgjengelig gratis paring statpedno
4 Veiledningsmetode for aring styrke og utvikle samspillet mellom foreldre og barn Maringlet er aring gi hjelp til selvhjelp Se mer info paring wwwmartemeono
20
KAPITTEL 4 TILRETTELEGGING
Prinsipper for oppfoslashlging og tiltak Kunnskap om ADHD og kjennskap til barnet
Kunnskapsbaserte tiltak Tilrettelegging for urolige og ukonsentrerte barn i barnehagen
organisering og voksenrolle
Fokus paring glimt av fremgang Oslashker motivasjonen naringr man opplever tilbakefall av vansker
hos barn som har vist fremgang Ikke gi opp Fokuser paring det positive
PRINSIPPER FOR ARBEIDET MED BARN MED ADHD
De fleste barn med symptomer paring ADHD trenger tilrettelegging i barnehagen Barnehage-
personalet har ansvaret for aring sette maringl gjennomfoslashre tiltak evaluere barnets utvikling og
vurdere om tiltakene virker Dette krever et tett samarbeid mellom barnehage hjem og PPT
Som guiden frem til naring har vist medfoslashrer dette oppgaver som forutsetter kunnskap holdnin-
ger og ferdigheter som er til hjelp for barn med ADHD-symptomer baringde ved lek og laeligring
Foslashlgende prinsipper er viktig for oppfoslashlging og tiltak for barn med ADHD
bull Barn med ADHD er foslashrst og fremst barn og hele mennesker med de samme grunnleg-
gende behov som andre for aring bli verdsatt som den de er bli sett og oppleve mestring
bull De skal moslashte krav grenser og forventninger som andre Samtidig skal barnehagen ha
kunnskap om disse barnas sterke og svake sider og tilpasse barnehagetilbudet til barnas
forutsetninger og muligheter Her er kunnskap av stor betydning
bull Med sin faglige kunnskap bidrar pedagogen til aring fortolke og forstaring hvordan barnehagen
kan ivareta hele barnet i lek sosialt samspill omsorg og laeligring Her er det viktig med
informasjon om hva ADHD er ndash og ikke er ndash samt om tilleggsvansker utfordringer og
loslashsninger
bull Samtidig er det svaeligrt viktig at barnehagepersonell blir kjent med barnet bak diagnosen
ADHD ndash barnets personlighet vaeligremaringte interesser og muligheter og hvordan
omgivelsene paringvirker samspillet med barnet
21
bull Tilnaeligrming til tiltak boslashr vaeligre sammensatt av flere elementer Forskning og erfaring viser
at psykososiale intervensjoner og medisinering har stoslashrst effekt Psykososiale intervensjo-
ner innebaeligrer foreldreveiledning og tilrettelegging i barnehagen for atferdsmodifisering
hvilket boslashr igangsettes foslashr man vurderer utproslashving av medisiner
bull Tiltak boslashr som hovedregel gjennomfoslashres paring flere arenaer samtidig siden effekten av
tiltak i eacuten situasjon ikke noslashdvendigvis passer for andre situasjoner
bull Tiltakene boslashr ha et langsiktig perspektiv Selv om de modnes underveis vil mange ha
behov for tiltak gjennom hele oppveksten ogsaring inn i voksen alder I tillegg er
overgangsfaser ofte saeligrlig saringrbare slik som overgangen fra barnehage til skole
For aring ivareta disse prinsippene er et koordinert samarbeid mellom familien og ulike aktoslashrer i
hjelpeapparatet viktig samtidig som foreldre maring vite hvem i hjelpeapparatet de kan henvende
seg til
KUNNSKAPSBASERTE TILTAK
Barnehagen kan tilrettelegge paring flere gode maringter for barn med ADHD-relatert atferd Man kan
gjoslashre tilpasninger paring avdelingen ogeller i de ulike situasjonene man moslashter daglig Faktorer
for god tilrettelegging i barnehagen er aring ha gode holdninger til barn med spesielle behov
generelt en stabil og samkjoslashrt personalgruppe nok bemanning og kjennskap til kunnskaps-
baserte strategier for utvikling av atferd I tillegg trenger personalet god kunnskap og forstaring-
else av ADHD ha et tett samarbeid med foresatte og tilstrebe en felles forstaringelse av barnets
utfordringer Systemiske faktorer som aring ha tydelige og evaluerbare maringl god kompetanse paring
allmennpedagogisk tilrettelegging kunne gjoslashre gode observasjoner kartlegginger og
tolkninger systematisk gjennomfoslashring og evaluering av tiltak fast veiledning til personale og
gode systemer for henvisning til andre instanser er viktig for barnehagene
Tilrettelegging for urolige og ukonsentrerte barn i barnehagen organisering og voksenrolle
(Hentet fra Fokus paring tidlig innsats)
Maringltidet ndash konsentrasjon og oppmerksomhet Gi maringltidet et innhold og en forutsigbar struk-
tur slik at barnets vansker med kommunikasjon og sosialt samspill kommer mindre til uttrykk
Reflekter i personalgruppen om maringltidet varer for lenge Hvis barnet har problemer med
aring sitte stille etter at det er ferdig med aring spise hvor lenge skal et maringltid da vare Det skaper
forutsigbarhet naringr barna har faste plasser Det viser seg ofte hensiktsmessig at barn med uro
og oppmerksomhetsvansker sitter ved en ende Det boslashr ogsaring vurderes hvilke barn som sitter
sammen og har positiv innvirkning paring hverandre Det er lurt at barnet sitter ved siden av en
voksen slik at den voksne kan vaeligre i beredskap og forebygge Barnet skal ha god nok plass
rundt seg I enkelte tilfeller kan det anbefales at tallerkener og glass er av type laquoanti-skliraquo
Personalet maring reflektere over hvordan man kan hjelpe barn med oppmerksomhetsvansker aring
holde traringden i samtaler som foregaringr under maringltidene
22
Aktivitetsoverganger ndash avgrensning og oppfoslashlging Overgangene handler om aring laquolanderaquo
eller avslutte en aktivitet og komme i gang med en annen aktivitet Disse situasjonene kan
vaeligre kaotiske For barn som har manglende impulskontroll hoslashyt aktivitetsnivaring konsentra-
sjons- og oppmerksomhetsvansker kan overganger ofte foslashre til konfliktsituasjoner Det kan
vaeligre utfordrende aring ivareta barna paring en god maringte gjennom en situasjon som kan vaeligre kaotisk
stoslashyende og uoversiktlig Noen barn trenger flere og hyppige forberedelser for aring avslutte Ved
aktiviteter som interesserer kan barna virke overfokusert og de kan vaeligre utilgjengelig for
impulser utenfra og nye felles beskjeder Tidsbegrepet kan vaeligre vanskelig saring her gjelder det
aring visualisere tiden Personalet maring forberede barna paring overganger og hjelpe til med aring skape en
oversikt Muntlig beskjed sammen med visuell stoslashtte kan vaeligre et godt tiltak men en maring da
forsikre seg om at man har barnas oppmerksomhet
I overgangssituasjoner vil det ofte oppstaring venting Det er viktig at personalet tilstreber at barn
med hoslashyt aktivitetsnivaring i minst mulig grad har ventetid Man kan fylle laquoventetidenraquo med et
konkret gjoslashremaringl eller en planlagt og strukturert aktivitet Avklar paring forharingnd hvem i personalet
som gjoslashr hva i overgangene slik at situasjonen blir mest mulig oversiktlig Er personalet sikre
paring at barna vet hva som skal skje hva de skal gjoslashre og hva som skal skje etterparing Viktige
prinsipper er eacuten beskjed om gangen eacuten forventning om gangen eacuten oppgave om gangen eacuten
instruksjon om gangen
Frilek ndash stoslashtte og tilrettelegging Frilek defineres som en aktivitet der barna selv velger hvem
de skal vaeligre sammen med hva de skal gjoslashre og til en viss grad hvor de vil leke Frilek har en
viktig funksjon for barns utvikling Her foregaringr det viktig sosial trening der barnet faringr utvidet og
23
utviklet sitt lekerepertoar Barn tar valg og faringr leke med den aktiviteten og med de barna som
de helst oslashnsker Dette medfoslashrer at barn ofte leker med det de er flinke til og de faringr mulighet
til aring vise dette til andre Frilek kan derfor for barn flest vaeligre en fin arena for aring mestre For noen
barn kan frilek vaeligre krevende og det kan vaeligre vanskelig aring faring oversikt Frilek stiller blant annet
krav til fleksibel oppmerksomhet planlegging og organisering for aring mestre denne arenaen paring
selvstendig vis Det er derfor viktig at personalet vurderer hvilke stoslashttebehov urolige barn med
oppmerksomhetsvansker trenger for aring oppleve mestring
Foslashr barna setter i gang med leken kan det med fordel legges inn struktur slik at det gjoslashres
avtaler med barna om hva de skal gjoslashre Reglene for frileken boslashr ogsaring vaeligre tydelige og
definert for barna Rammer handler om tilgjengelig materiell tid rom og hvilke barn og
voksne som er til stede Det er viktig at barna faktisk vet hva de kan leke med og hvor de kan
leke For barn med oppmerksomhetsvansker kan det fort bli uoversiktlig og forstyrrende
dersom det blir for mange valg og et for stort omraringde aring leke paring Personalet kan gjerne
begrense utvalg av materiell og leker Da kan en unngaring at barn som har vansker til stadighet
faringr nye impulser og blir avledet slik at det blir vanskelig for dem aring laquostaringraquo i leken
Frilek kan for mange vaeligre hoslashydepunktet paring dagen mens for noen er dette krevende Det
er derfor viktig at personalet tenker noslashye igjennom naringr paring dagen en legger til rette for frilek
Frileken maring planlegges metodisk slik at alle barna har en forutsetning for aring lykkes Personalet
maring vaeligre i naeligrheten og tilgjengelige for barna og tre frem naringr det er behov for det Naringr barna
sliter i frilek har de et stort behov for konkret bekreftelse fra en voksen i situasjoner der atfer-
den deres er konstruktiv og de gjoslashr det bra Det blir derfor viktig aring reflektere over naringr perso-
nalet skal tre ut av laquousynlighetenraquo for aring gi barna den bekreftelsen de trenger uten at dette blir
forstyrrende for frileken
Garderobe ndash organisering og behov Det langsiktige laeligringsmaringlet er vanligvis selvstendighet
i av- og paringkledning For barn med konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker kan maringlet om
selvstendighet ofte vaeligre krevende og langt fram i tid Mange vil i liten grad vaeligre i stand til aring
vurdere hva de boslashr ha paring seg og trenger derfor en klar beskjed fra personalet om hva de skal
ta paring seg
I tillegg vil en del av disse barna ha motoriske vansker og sekvenseringsvansker som medfoslash-
rer at selve av- og paringkledningen tar lang tid og er komplisert for dem aring mestre Dersom barnet
bruker veldig lang tid i garderoben maring en vurdere om maringlet om selvstendighet er viktigere
enn at barnet kommer seg raskt ut av garderoben og faringr tatt del i aktiviteten som venter ute
Dersom et barn alltid blir sist ferdig og opplever at leken allerede er i gang naringr det kommer
ut kan det i mange tilfelle vaeligre viktigere at barnet faringr hjelp til paringkledning Det vil ofte vaeligre
hensiktsmessig at personalet lager en plan for aring avtrappe hjelp fra full hjelp og stoslashtte fra en
voksen til delvis hjelp og til full selvstendighet med av- og paringkledning
Personalet kan droslashfte hvordan en best mulig kan legge til rette for at garderobesituasjonen
skal bli et godt sted aring vaeligre under av- og paringkledningen For aring forebygge en stoslashyende situasjon
kan en legge opp til at ikke alle barna er i garderoben samtidig Barn med uro og konsentra-
24
sjonsvansker fungerer best naringr det er en fast
fysisk struktur I stedet for en loslashs struktur vil bar-
na ofte profitere paring aring gjoslashre en aktivitet i denne
overgangssituasjonen Kan barna for eksempel
ha en laquorolig stundraquo hvor de har en fast tilvist
plass med en avtalt aktivitet som for eksempel
aring laquoleseraquo selv i bildeboslashker
Sekvenseringsvansker og planleggingsvansker
er ofte et problem for barn med oppmerksom-
hetsrelaterte vansker Dette innebaeligrer blant
annet at det er vanskelig aring vite rekkefoslashlge paring
hvordan ting skal gjoslashres I garderobesituasjonen
kan dette medfoslashre at enkelte barn tar paring seg stoslashvler foslashr de tar paring seg dressen og lignende
Voksenrollen i moslashte med disse barna handler i stor grad om aring stoslashtte oppmuntre og hjelpe
dem med riktig rekkefoslashlge i paringkledningen
Tilrettelagte aktiviteter ndash oppfoslashlging Tilrettelagte aktiviteter defineres som lek eller aktivitet
med tydelig struktur Personalet har ansvaret for aring planlegge forberede organisere og gjen-
nomfoslashre aktivitetene Baringde barn og voksne har tydelige rammer og vet hva som skal skje og
hva de skal gjoslashre Under slike aktiviteter kan kontekstens struktur ha betydning for mestring
for barn som har hoslashyt aktivitetsnivaring ogeller konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker Det
er likevel utfordringer for barn med manglende impulskontroll og oppmerksomhetsproblema-
laquoPedagogen har avtalt med
Petter at hver gang han hus-
ker aring kle av seg i gardero-
ben faringr han et klistremerke
med bilde av et romskipraquo
25
tikk i samspillet med andre barn Eksempler kan vaeligre aring vente paring tur dele paring leker og materiell
eller ufrivillig aring dulte bort i andre Utfordringene for personalet kan vaeligre aring se behovet for aring
delta og involvere seg paring en balansert maringte ved aring vaeligre tydelig uten aring vaeligre dominerende
De fleste tilrettelagte aktiviteter er knyttet til spesifikke maringlsetninger og man maring vurdere
maringlene opp mot mer generelle maringlsetninger som preger barnehagens daglige virke Det-
te kan vaeligre aring vente paring tur aring sende videre materiell aring kunne be om hjelp aring kunne vise eller
hjelpe et annet barn aring rose eller si noe hyggelig (en laquofraseraquo) til et annet barn Personalet maring
reflektere over hvilke rammefaktorer som blir viktige og hva som skal til for at et barn som
har hoslashyt aktivitetsnivaring og oppmerksomhetsvansker skal oppleve glede og mestring gjennom
tilrettelagt lek og aktivitet
For at barn med ADHD-relaterte vansker skal oppleve mestring kreves det at en voksen tilret-
telegger og involverer seg under aktivitetene Det kreves videre at en voksen er ansvarlig for
at det enkelte barnet har oversikt og at hver enkelt er forberedt paring hva som skal skje
Personalet maring sposlashrre seg selv er det tilstrekkelig at en gir informasjon med visuell stoslashtte i en
felles samling eller maring barn med vansker ha individuell beskjed i tillegg
Samlingsstund ndash konsentrasjon og oppmerksomhet Samlingsstunden stiller gjerne krav om
aring sitte i ro vaeligre oppmerksom paring tema og kunne vente paring tur Barna skal ha baringde fokusert
oppmerksomhet og delt oppmerksomhet fordi en del samlinger er i dialogs form Her maring
personalet vaeligre oppmerksom paring skifter i samtaler baringde mellom barna og de voksne og barna
seg imellom
Et impulsivt barn med hoslashyt aktivitetsnivaring klarer ikke aring fokusere De mister oppmerksomheten
blir urolige og maring kanskje forlate gruppa Samlingsstunden er trolig den mest strukturerte og
voksenstyrte aktiviteten i barnehagen Rammene er ofte forutsigbare og klare men den stiller
derimot oslashkt krav til oppmerksomhet ro og sosial tilpasning
Hvilke vurderinger ligger til grunn for hvor og hvordan barna er plassert i samlingsstunden
Barn med hoslashyt aktivitetsnivaring og oppmerksomhetsvansker er ulike naringr det gjelder hvor og
hvordan de boslashr sitte For noen vil det vaeligre mest hensiktsmessig aring ha en fast plassering
gjerne paring en ende For andre kan det medfoslashre at den beste strukturen vil vaeligre aring sitte paring en
stol ytterst i en rekke Noen vil grunnet motorisk uro ha utbytte av aring sitte paring gulvet eller
kompensere for uro ved aring laquofikleraquo med noe i haringnden for eksempel et viskelaeligr en ertepose
eller lignende Naringr personalet skal komme med et budskap er det en fordel aring fokusere paring det
som er oppmerksomhetsfremmende og paring aring vaeligre konkret og visualiserende For aring unngaring
misforstaringelser er det lurt at du bruker korte setninger Det vil vaeligre nyttig at personalet obser-
verer barnegruppen fortloslashpende spesielt med henblikk paring det barnet som erfaringsmessig
trenger stoslashtte og oppfoslashlging Det kan vaeligre en utfordring laquoaring leseraquo barnet stoslashtte foslashlge opp og
vaeligre i forkant Personalet som observerer barnet maring ha en avtalt plan B i forkant Hvis barnet
ikke klarer aring konsentrere seg kan den beste loslashsningen vaeligre at en tilbyr handlingsalternativer
men man maring ikke presentere det som et nederlag
26
For aring kompensere for kjernevanskene kan det anbefales foslashlgende tiltaksrekke
Tiltak overfor oppmerksomhetsvansker
bull Gi eacuten beskjed om gangen Gi beskjeder naringr du har blikk-kontakt med barnet
bull Tilpass aktivitetens omfang vanskelighetsgrad og lengden paring oslashkter i lek
samlingsstund lesing bord- og formingsaktiviteter og prosjektarbeid
bull Lag oversiktlige maringl
bull Gi ekstra tid til aring loslashse eller aring bli ferdig med oppgavene i leke- og laeligresituasjoner
bull Bruk positiv oppmerksomhet aktivt og foslashlg barnet tett opp
bull Bruk leker laeligremidler og metoder som er motiverende aring holde paring med slik som
spennende leker spill dataspill boslashker osv
bull Bruk hyppig positive konsekvenser etter gjennomfoslashring av oppgaver
bull Forbered barnet paring det som skal skje ved aring konkretisere med feks dagsplan med bilder
Tiltak overfor impulsivitet og hyperaktivitet
bull Overse avvikende atferd som ikke volder problemer for barnet eller andre
bull Tillat lett grad av uro som smaringfikling kort luftetur eller liten pause ndash under forutsetning av
at det er avtalt paring forharingnd og ikke forstyrrer felles aktiviteter eller blir misbrukt
bull La barnet faring muligheter for aring vaeligre fysisk aktivt foslashr stillesittende aktiviteter Barnet kan
trenge hjelp til aring omstille seg til en rolig aktivitetoslashkt etterparing
bull Ha noen tydelige og klare regler som du vet barnet kjenner til og forstaringr
bull Bruk beloslashnning for oslashnsket atferd og for aring trene impulskontroll
bull Bruk laquolearning by doingraquo - aring laeligre gjennom aktiv handling
bull Skift aktivitet foslashr barnet blir svaeligrt urolig
bull Ha et oversiktlig og godt strukturert miljoslash i barnehagenavdelingen og ute
bull Reduserer ytre forstyrrelser
bull Unngaring situasjoner og aktiviteter som erfaringsmessig forsterker uro og impulsivitet hos
barnet
Tiltak som gjelder motivasjon og humoslashr
bull Bruk mye tid paring det som barnet mestrer og er god til
bull Ta utgangspunkt i barnets interesser motivasjon og behov
bull La barnet faring velge aktiviteter og vaeligr opptatt av hva barnet er interessert i
bull Tilby personlig oppfoslashlging naringr det er mulig
bull Samarbeid med barnet om regler og konsekvenser forstaringr barnet hensikten med
reglene og konsekvensene Opplever hunhan disse som nyttige Har barnet
gode forslag til forbedring
bull Konsekvenser maring gis raskere og mer umiddelbart enn overfor andre barn
bull Konsekvenser maring komme oftere enn hva som er vanlig for andre barn
bull Gi rikelig med stoslashtte og oppmuntring og paringpek fremgang for barnet
bull Bruk beloslashnningssystemer som du gjerne samarbeider med barnet om aring utforme
slik som valg av maringlatferd og konsekvenser
bull Beloslashnning maring ofte vaeligre tydeligere for barn
med ADHD enn for andre barn
27
bull Beloslashnningen boslashr forandres oftere enn hva
som er vanlig for andre barn
bull Aksepter og ta hensyn til at yteevnen til
barnet ofte varierer
bull Ha smaring og oversiktlige maringlsettinger
med hyppige beloslashnninger
bull Aring laeligre utvikling av emosjonell kontroll og
konfliktloslashsning sammen med sosial
ferdighetstrening
bull Avvent situasjoner og kom tilbake til barnet paring et
senere tidspunkt hvis hanhun laquolaringserraquo seg for aring
unngaring unoslashdige konflikter og maktkamper
bull Reduser tidspress og stress
bull Bruk alternative aktiviteter i laeligringen slik som praktiske gjoslashremaringl
bull Ha forstaringelse for barnets styrker og funksjonsvansker frem det positive og
hjelp hamhenne til aring unngaring aring oppfatte seg som lat eller slem
Les i boken Barn med ADHD i barnehagen om hvordan det pedagogiske personalet har
tilrettelagt barnehagetilbud for fire barn med ADHD ndash Sander Kari Petter og Andrus
Side 153-192
FOKUS PAring GLIMT AV FREMGANG
I arbeidet med foslashrskolebarn med ADHD blir det som regel gode og mindre gode dager Det er
helt vanlig at det pedagogiske personalet blir forvirret over at de i noen perioder lykkes med
tiltakene og at barnet viser god utvikling ndash for saring plutselig aring observere en tilbakegang hvor alt
rundt barnet blir kaotisk og vanskelig Det er lett aring forstaring at de voksne i slike tilfeller foslashler seg
mislykket og har lyst til aring gi opp
Dersom man velger aring fokusere paring hvert glimt av fremgang vil det kunne oslashke motivasjonen
i det videre arbeidet og tro paring egen kompetanse De voksne kan stoslashtte og oppmuntre hver-
andre og sammen observere barnet noslashyere og analysere miljoslashbetingelser som utloslashser pro-
blematferden De kan ogsaring sammen vurdere andre maringter aring moslashte barnet paring Hvis utfordringen
likevel oppleves for stor anbefales det aring soslashke profesjonell hjelp fra andre instanser
Aller viktigst ikke gi opp
laquoNaring var du skikkelig
flink Du klarte aring bli
ferdig og tegningen
var fin Kariraquo
28
KAPITTEL 5 SAMARBEID
Samarbeid med foreldre til barn med ADHD Daglig prat paringlagte foreldresamtaler
og den alvorlige samtalen
Samarbeid med andre instanser kommunale fylkeskommunale og statlige tjenester
Ansvarsgrupper og familieprogrammer
SAMARBEID MED FORELDRE TIL BARN MED ADHD
Barnehageloven fastslaringr at barnehagetilbudet skal utformes i naeligr forstaringelse og naeligrt sam-
arbeid med barnas hjem Den daglige praten med foreldrene har en avgjoslashrende betydning
for aring skape en god relasjon og et godt og trygt samarbeid Det er viktig for kommunikasjonen
mellom barnet og foreldrene at foreldrene faringr god innsikt i barnehagens aktiviteter Foreldrene
faringr ogsaring bedre forstaringelse av hva som forventes av dem og hvorfor det er viktig at de involve-
rer seg Samarbeid med foreldre er saeligrdeles viktig i familier som av ulike grunner sliter eller
naringr barn ikke trives og utvikler seg som forventet
Barn med ADHD kan oppfoslashre seg forskjellig hjemme og i barnehagen slik at foreldre og
det pedagogiske personalet vurderer atferdsmessige utfordringer ulikt Det kan blant annet
skyldes at barn blir oppfattet utfordret og stoslashttet paring en annen maringte hjemme enn i barneha-
gen i tillegg kan barna ha utfordringer med aring fungere godt i store grupper I slike tilfeller kan
samarbeid oppleves vanskelig Her er det viktig aring huske at alle foreldre oslashnsker barnet sitt det
beste og gjoslashr saring godt de kan Veiledning fra det pedagogiske personalet eller andre kan vaeligre
noslashdvendig i slike tilfeller Generelt boslashr det legges vekt paring hvordan man kan skape en god rela-
sjon gjennom et systematisk foreldresamarbeid daglig prat paringlagte samtaler med foreldrene
og de alvorlige foreldresamtalene hvor pedagogen har forberedt og planlagt aring presentere et
alvorlig budskap for foreldrene ved bekymring for et barns utvikling
Den paringlagte foreldresamtalen er for alle foreldre skjer vanligvis to ganger i aringret og egner seg
best for temaer knyttet til trivsel og utvikling Mange barnehager har utarbeidet faste skjemaer
for samtalene De foslashrste samtalene boslashr i stoslashrst mulig grad omhandle laquoufarligeraquo temaer men
hvis pedagogisk leder er bekymret for et barn maring dette tas opp med foreldrene paring et tidlig
tidspunkt Personalet er avhengig av foreldrenes kunnskap erfaringer og meninger for aring tilret-
29
telegge godt for barnet i barnehagen
Det maring vises tydelig i samtalen at
foreldrenes informasjon og menin-
ger er viktige og oslashnsket Foreldrene
kjenner barnet best og vet mye om
hva barnet liker aring gjoslashre og hva de
kan Pedagogen boslashr oppfordre til at
foreldre forteller og stiller sposlashrsmaringl
og pedagogen boslashr stille sposlashrsmaringl
tilbake ndash slik dialog fremmer samar-
beid Alle foreldresamtaler boslashr vaeligre
godt planlagt og ha et maringl Sakslisten
boslashr vaeligre kort Det boslashr vaeligre satt av
5-10 minutter til etterarbeid i form av
en evaluering
Den alvorlige samtalen boslashr om mulig avventes til pedagogen kjenner barnet godt og har
samlet tilstrekkelig informasjon Erfaringen er ogsaring at den alvorlige samtalen blir mindre
vanskelig naringr personalet og foreldrene har en god relasjon og naringr personalet kan avgrense
og konkretisere problemet Det kan vaeligre fornuftig at pedagogen gjerne sammen med en
kollega laquorydder hodetraquo for forstyrrende tanker og foslashlelser foslashr samtalen Man kan ogsaring ha en
kollega med som observatoslashr eller samarbeidspartner for videre arbeid etter moslashtet
Pedagogen har selv ansvar for aring soslashke hjelp
ogsaring for andre faktorer knyttet til samtalen
slik som frykt for reaksjoner forberedende
rollespill veiledning ol
Foreldre trenger gjerne tid til aring laquofordoslashyeraquo et
alvorlig budskap og boslashr derfor forberedes paring
bekymringen i god tid foslashr den alvorlige sam-
talen skal finne sted Temaet boslashr vaeligre kjent
fra den daglige praten og de paringlagte foreldre-
samtalene Foreldre boslashr ogsaring faring tid til aring bli bevisst egne observasjoner og vurderinger
Det er alltid barnets situasjon i barnehagen som skal vaeligre i fokus Det er viktig aring vaeligre fakta-
orientert og konkret og aring unngaring aring uttrykke seg unoslashdig urovekkende om barnets atferd Det er
stor forskjell paring utsagnet laquoPetter viser ofte aggressive tendenserraquo og laquoPetter blir ofte sint paring
andre barn naringr de leker i sandkassen og det hender at han slaringr og kaster sand paring de andreraquo
Ved aring beskrive problemet konkret slik som aring vise til observasjoner som er foretatt i en bestemt
situasjon vil man langt paring vei unngaring sposlashrsmaringl om skyld Slik kan man legge premisser for et
godt samarbeid
Les mer om foreldresamarbeid i kap 5 i boken Barn med ADHD i barnehagen
laquoPetter blir ofte sint paring andre
barn naringr de leker i sandkassen
og det hender han slaringr og kaster
sand paring de andreraquo
30
SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER
I rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fremheves betydningen av tverrfaglighet og
helhetlig tenkning naringr det gjelder barn med saeligrlige behov De ulike hjelpeinstansene innehar
ulik kompetanse og ser derfor problemene fra ulike vinkler som samlet sett kan gi et helhetlig
bilde Derfor vil barnehagene ha god nytte av samarbeidet Kommunale og statlige tjenester
som barnehagen kan ha nytte av aring samarbeide med kan deles inn paring foslashlgende maringte
Kommunale tjenester skolen pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) helsestasjonstjenesten
fastlegen og barneverntjenesten (BVT)
Fylkeskommunale og statlige tjenester barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) statlig
spesialpedagogisk stoslashttesystem (Statped) og habiliteringstjenesten (HAB)
Noen helseforetak har utarbeidet retningslinjer materiell og manualer som viser de ulike
aktoslashrenes arbeidsoppgaver Se wwwADHD-behandlingslinjeno
Ansvarsgrupper
For aring kunne samordne enkelttiltakene og gi et helhetlig tilbud til barnet og familien etableres
ofte en ansvarsgruppe der flere hjelpeinstanser deltar Det boslashr avklares hvem som har
koordinerings- og oppfoslashlgingsansvar for hver enkelt sak Hvis ansvarsgruppen vurderer at
barnet har langvarige og sammensatte behov for omfattende hjelp skal det utarbeides en
individuell plan
Familieprogrammer
Atferdsrettede opplaeligringsprogrammer kan redusere symptomer og forebygge uheldig
utvikling saeligrlig hos foslashrskolebarn Det varierer hva slags programmer den enkelte kommune
tilbyr og noen tilbys i tillegg hos BUP Noen av programmene som kan vaeligre aktuelle er
bull COS (Circle of Security ndash foreldreveiledningskurs)
bull DUAring (De utrolige aringrene)
bull PMTO (Parent Management Training ndash Oregon)
bull TIBIR (Tidlig innsats for barn i risiko)
Les mer om samarbeid med andre instanser i kap 7 i boken Barn med ADHD i barnehagen
31
KILDER
Aase H Biele G Borge T Furu K Gustavson K Karlstad Oslash Reichborn-Kjennerud T
Rohrer-Baumgartner N og Oslashrstavik R 2016 ADHD i Norge En statusrapport Rapport 20164
Oslo Folkehelseinsituttet Hentet fra wwwfhinoglobalassetsdokumenterfilerrapporter
adhd_i_norgepdf
Ervik SN 2004 Urolige smaringbarn - en veileder Oslo Nasjonalt kompetansesenter for ADHD
TS og narkolepsi
Hafsmo OR Haugland Y Larsen K og Tangen R 2016 Tidlig identifisering og tilrettelegging
for barn med ADHD-liknende atferd i barnehagen Prosjektrapport Oslo Statped og Regional
kompetansetjeneste for autisme ADHD Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Soslashr-Oslashst
Hentet fra wwwstatpednoglobalassetslaringsressursdokumenterhefterrapport_adhd_
barnehagepdf
Haugland Y og Tangen R 2012 Barn med ADHD i barnehagen Tilrettelegging for trivsel lek og
laeligring Oslo Kommuneforlaget AS
Lekhal R Zachrisson H D Solheim E Moser T og Drugli M B 2016 Betydningen av kvalitet i
barnehagen Oslo Gyldendal norsk forlag
Moslashrland B (red) 2016 Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen Oslo
Kunnskapsdepartementet Hentet fra httpswwwregjeringennoglobalassetsuploadkd
vedleggbarnehagertemahefteom_barn_med_nedsatt_funksjonsevne_i_barnehagenpdf
Pape K 2013 Fra plan til praksis Oslo Kommuneforlaget AS
Rapport 20102011 Vurdering av verktoslashy som brukes til aring kartlegge barns spraringk i norske
barnehager Oslo Kunnskapsdepartementet
httpswwwregjeringennonodokumenterrapport-vurdering-av-verktoy-som-brukes-
id667311
Statped 2016 Fokus paring tidlig innsats Hentet fra
wwwstatpednofagomrader-og-laringsressurserfinn-laringsressurs
sammensatte-larevanskerFokus-pa-tidlig-innsatsfokus-pa-tidlig-innsats2
32
ADHD Norge er en landsdekkende frivillig organisasjon som arbeider
for mennesker med ADHD og deres paringroslashrende
ADHD Norges visjon er et godt liv for alle med ADHD
Varingre grunnleggende verdier er inkludering mestring
aringpenhet og likeverd
11
DE ENKELTE TILLEGGSVANSKENE
Generelle ogeller spesifikke laeligrevansker Generelle laeligrevansker handler om vansker som
gjelder hele evneomraringdet Basiskompetansen kan vaeligre lav sammenlignet med jevnaldrende
uten at man finner klare aringrsaker til hvorfor Spesifikke laeligrevansker kan vaeligre lese- og skrive-
vansker dysleksi dyskalkuli eller spesifikke spraringkvansker
Spraringkforstyrrelser og andre utviklingsforstyrrelser var registrert hos 25 av barn og unge
med ADHD-diagnose i alderen 6-17 aringr Det er derfor viktig at barnehagepersonell har et
aringrvaringkent oslashye paring det enkeltes barn spraringkutvikling
Spesifikke spraringkvansker Arter seg forskjellig hos barn og kan deles inn i tre kategorier
1) Ekspressive vansker (utfordring med aring uttrykke seg)
2) Kombinasjon av ekspressive og reseptive vansker (aring forstaring hva andre sier)
3) Fonologiske vansker (strever med aring produsere spraringklyder)
Konkrete kjennetegn paring spraringkvansker hos barn kan vaeligre
bull Tidlige kjennetegn barnet laquobablerraquo lite snakker lite eller har utydelig uttale
bull Har faring setninger paring mer enn to eller tre ord
bull Laeligrer faring nye ord eller glemmer ord det hoslashrer ofte
bull Oppfatter ikke beskjeder
bull Forstaringr ikke reglene i lek spill og aktiviteter
bull Viser liten interesse for boslashker og bli lest for
bull Strever med oppmerksomhet og utholdenhet i situasjoner som krever spraringk
bull Rigid og lite fleksibel (holder seg til det de kan)
bull Noen viser liten interesse for sosialt samspill med andre barn og leker gjerne med yngre
barn som er paring det samme spraringklige nivaring
bull Kommer lett i konflikt med andre barn eller trekker seg unna (naringr de skjoslashnner at de ikke
har spraringk til aring laquovinneraquo diskusjonen)
bull Stiller faring sposlashrsmaringl
Atferdsforstyrrelser I forskning skilles det mellom grader av atferdsvansker For eksempel
lett grad av atferdsvansker kalles ofte for disiplinvansker og er ingen diagnose Disse barna
har ikke truende eller skremmende atferd men er mer til irritasjon ved aring toslashyse tulle og vaeligre
grenseutproslashvende
Moderat og alvorlig grad av atferdsproblemer er mer enn disiplinvansker og atferdsforstyrrelser
som diagnose er delt i to diagnosegrupper
1) Opposisjonell atferdsforstyrrelse eller trasslidelse1 Kjennetegnes ved raseriutbrudd
kverulering naeligrtagenhet irritasjon hevngjerrighet ogeller ondskapsfullhet Barnet mister
ofte besinnelsen viser provoserende atferd nekter aring adlyde krav og legger ofte skylden for
egne feil og oppfoslashrsel paring andre
1 OppositionalDefiantDisorderndashODD
12
2) Alvorlig atferdsforstyrrelse2 Knyttet til aggresjon rettet mot mennesker og dyr oslashdeleggel-
se av inventar stjeling og alvorlig regelbrudd Barna mobber truer eller ydmyker ofte andre
starter slagsmaringl og bruker ting som gjoslashr fysisk skade paring andre Jenter har lavere forekomst av
atferdsforstyrrelser enn gutter
Emosjonelle vansker Omfatter angst og depresjon Angst i form av aring bli skilt fra mor og far
(separasjonsangst) angst for sosiale situasjoner (sosial angst) gjennomgripende angst som
preger hele hverdagen (generalisert angst) sterk angst som kommer i anfall (panikkangst) og
angst for objekter og situasjoner (fobier) Depresjon kan komme til utrykk som nedstemthet
tristhet mangel paring glede og energi og tap av interesse for aktiviteter som barnet tidligere var
engasjert i Dette kan foslashlges av nedsatt eller oslashkt matlyst soslashvnvansker og generell tretthet
Barnet kan ofte virke urolig og ukonsentrert og mange kan bli aggressive og svaeligrt irritable
Soslashvnforstyrrelser Er relativt vanlig i foslashrskolealder og som oftest er det forbigaringende Men over
halvparten av barn med ADHD viser soslashvnvansker allerede i spedbarnsalder Mange foreldre
forteller at deres foslashrskolebarn med ADHD ikke vil legge seg om kvelden og har store innsov-
ningsvansker Naringr de endelig etter mye om og men har faringtt barnet i seng kan det ta to-tre
timer foslashr barnet sovner
2 Conduct Disorder ndash CD
13
Motoriske koordinasjonsforstyrrelser Finmotoriske vansker kan vise seg i aktiviteter som
tre perler klippe fargelegge innenfor en strek eller foslashre en blyantstrek gjennom en labyrint
Haringndskrift og tegning er ofte mer umodent og det kan vises stoslashrre langsomhet og stoslashrre
variasjon i reaksjonsmoslashnster enn hos andre barn Grovmotoriske vansker kan vises ved aktivi-
teter som aring hinke hoppe balansere kaste eller ta imot ball sykle og garing paring ski
Vansker med sosial fungering Barn med ADHD strever ofte med aring forholde seg til venner
noe som kan foslashre til at de blir utestengt eller oversett Samspillsproblemer kan ogsaring virke
negativt inn paring relasjonen mellom foreldre og barn saeligrlig dersom foreldrene selv har ADHD-
symptomer Disse familiene strever mer enn andre og behovet for veiledning kan vaeligre stort
Det aring ha et godt forhold til venner og familie har stor betydning for hvordan det garingr med barn
med ADHD
TicsTourettes syndrom (TS) Tics er plut-
selige raske og ufrivillige bevegelser lyder
eller utsagn som kommer uventet eller ute
av en sammenheng Deles i motoriske tics
(fysiske bevegelser i ansikt eller kropp) og
vokale tics (lyder ord og uttrykk) TS er eacuten
av flere ticsforstyrrelser der flere motoriske
tics og minst ett vokalt tics er til stede
Autismespekterforstyrrelser Hos barn og
unge med ADHD er den hyppigst rappor-
terte tilleggslidelsen Aspergers syndrom
Autismespekterforstyrrelser
Autismespekterforstyrrelser er en type utviklingsforstyrrelser som omfatter vansker med
gjensidig sosialt samspill kommunikasjon og repeterende atferd Symptomene ved autisme-
spekterforstyrrelse varierer fra person til person Barneautisme atypisk autisme og Asperger
syndrom er de mest vanlige diagnosene i autismespekteret Hos barn og unge med ADHD er
den hyppigst rapporterte tilleggslidelsen Aspergers syndrom
laquoESSENCEraquo
Professor Chr Gillberg ved Universitetet i Goumlteborg er ledende paring forskning innen barne-
psykiatri Han er skeptisk til bruk av kategoriske diagnoser paring barn under fem aringr Gillberg
mener at siden flere typer nevrologiske forstyrrelser hos foslashrskolebarn har en del felles symp-
tomer som ofte kan opptre samtidig boslashr barna vurderes av flere fagspesialister samtidig
Gillberg samler symptomer paring blant annet ADHD atferdsforstyrrelser Tourettes syndrom
autisme og laeligrevansker under begrepet laquoESSENCEraquo3 - en samling av symptomer innen flere
omraringder foslashr fylte fire aringr
3 Early Symptomatic Syndromes Eliciting Neurodevelopmental Clinical Examinations
laquoNaringr barna skulle fargelegge
fikk Kari en strektegning med det
samme temaet men med faeligrre
detaljer som skulle fargesraquo
14
bull Motoriske forstyrrelser
bull Generell utvikling ndash forsinket
bull Spraringk og kommunikasjon ndash forsinket utvikling
bull Sosial interaksjonkommunikasjonsproblemer
bull Atferdsproblemer
bull Hyperaktivitetimpulsivitet
bull Hypoaktivitet
bull Uoppmerksomhet
bull Soslashvnproblemer
bull Spiseproblemer
Alle barn som viser laquoESSENCEraquo-symptomer har behov for aring bli fulgt opp Flere av diagnose-
ne overlapper mye igjennom livet og er ofte ikke klart adskilt fra hverandre hos barn under
fem aringr Les mer om laquoESSENCEraquo og professor Gillbergs forskning under Gillberg Neuropsychiatry
Centre Sahlgrenska Academy wwwgncguse
15
KAPITTEL 3 KARTLEGGING OG OBSERVASJON
Funksjonell forstaringelse av barns atferd ved ADHD Forstaringelse av at mennesket og
miljoslashomgivelser paringvirker hverandre
Hva er kartlegging og observasjon Strukturerte (planlagte) observasjoner og
ustrukturerte (tilfeldige) observasjoner av barns eller gruppers atferd
Observasjons- og kartleggingsskjemaer i barnehagen Oversikt over pedagogisk
observasjonsmateriell tilgjengelig for barnehager i Norge
FUNKSJONELL FORSTAringELSE AV BARNS ATFERD VED ADHD
For aring kunne lage konkrete maringl og tilrettelegge for god utvikling for enkeltbarn der det er
mistanke om ADHD maring det pedagogiske personalet kunne kartlegge og observere flere aspekt
ved barnets tilvaeligrelse Det innebaeligrer kartlegging av barnets atferd og miljoslashbetingelser
gjennomfoslashring av skriftlige observasjoner og tolking av informasjon paring en profesjonell maringte
Om barnet allerede har en diagnose maring personalet observere for aring kunne evaluere og justere
tiltak
Barnehagepersonalet har en unik mulighet til aring observere barn i naturlige omgivelser og over
tid og til aring kunne sammenlikne enkeltbarns atferd med andre barn i gruppe Her er det viktig
at personalet tar stilling til hvilken forstaringelse av atferd som skal legges til grunn foslashr oppstart av
kartlegging En generell hensiktsmessig forstaringelse av barns atferd er at den er funksjonell for
barnet Det vil si en forstaringelse av hvordan menneske og miljoslashomgivelser paringvirker hverandre
Vi er ikke passive mottakere av inntrykk og paringvirkninger I lys av en funksjonell forstaringelse av
atferd betraktes all menneskelig atferd som laeligrt eller utviklet gjennom erfaring med omgi-
velsene I et slikt bilde har de voksnes respons valg og handlinger stor betydning for barns
atferd spesielt i barnehagen der de tilbringer store deler av dagen
Erfaringen er at naringr barn ikke trives eller utvikler seg paring vanlig maringte maring barnehagepersonalet
arbeide mer systematisk og maringlrettet ndash baringde med aring samle informasjon om barnets fungering
og aring forsterke oslashnsket atferd og minske uoslashnsket atferd gjennom innlaeligring av ulike ferdigheter
hos barnet En god og profesjonell maringte aring gjoslashre dette arbeidet paring er aring vaeligre villig til aring se paring og
ta hensyn til alle betingelsene som paringvirker barnets atferd Det kan vaeligre hendelser som har
16
skjedd det kan vaeligre miljoslashfaktorer i barnets dagligliv og det kan vaeligre reaksjoner som barnet
faringr fra omgivelsene paring sin atferd fra barn og voksne Uansett er observasjon helt noslashdvendig i
dette arbeidet for aring faring et helhetlig bilde av barnets situasjon
HVA ER KARTLEGGING OG OBSERVASJON
Det er flere definisjoner av kartlegging og observasjon I boken Barn med ADHD i barnehagen
viser forfatterne til Kunnskapsdepartementets forstaringelse en form for systematisk observasjon
der man tar utgangspunkt i et kartleggingsverktoslashy
Kartlegging kan betraktes som et samlebegrep for alt man kan gjoslashre for aring finne ut hvor et
enkelt barn staringr i sin utvikling Det kan vaeligre samtale og intervju ulike former for observa-
sjon inkludering av barnet i samspill ved gjennomfoslashring av oppgaver samt ulike former for
screening testing og proslashving En omfattende kartlegging er kun noslashdvendig om barnet viser
store vansker paring ett eller flere omraringder Barnehagen skal ikke utfoslashre oppgaver som screening
testing og proslashving alene men i samarbeid med kommunale tjenester som har kartleggings-
kompetanse slik som PP-tjenesten
Observasjon kan defineres som en form for informasjonsinnhenting Det kan foregaring paring to ulike
maringter ustrukturert eller strukturert Informasjon kan innhentes om barns trivsel i hverdagen
eller for aring oppdage og foslashlge opp barn med saeligrlige behov Observasjon kan ogsaring benyttes til aring
reflektere over egen pedagogisk praksis
17
Ved ustrukturerte observasjoner (ogsaring kalt usystematiske eller tilfeldige) observerer peda-
gogen fortloslashpende barnegruppen eller enkeltbarn under daglige aktiviteter Her har man ikke
klare maringl eller hensikter med observasjonen Samtidig kan informasjon over tid danne grunn-
lag for aring finne et moslashnster i barnets eller gruppens atferd
Ved strukturerte observasjoner (ogsaring kalt systematiske eller planlagte) er kategorier for hva
som skal observeres fastlagt paring forharingnd Maringlet er aring observere saring presist som mulig ut i fra
skjemaets allerede fastlagte kategorier Utfoslashring av screening og testing som en del av kart-
legging krever som nevnt vanligvis utredningskompetanse og foretas sjelden i barnehagen
Siden observasjoner krever mye tid og planlegging er det viktig at man har klart for seg hva
maringlet med observasjonen er hva den skal brukes til hvem som skal observeres og naringr det
skal gjoslashres Noe av hensikten med aring observere kan vaeligre aring bekrefte eller avkrefte noe vi tror aring
oslashke varingr forstaringelse om hva som foregaringr samt aring lete etter muligheter vi ikke har faringtt oslashye paring
OBSERVASJONS- OG KARTLEGGINGSSKJEMAER I BARNEHAGEN
I Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen utgitt av Kunnskapsdeparte-
mentet finnes oversikt over pedagogisk observasjonsmateriell som er tilgjengelig for
barnehager i Norge
Noen eksempler paring observasjonsmateriell i temaheftet
bull Tidlig hjelp til smaring barn Beregnet paring smaring barn i alder null til fem aringr Observasjon av
bevegelsesmotorikk sosiale reaksjoner hoslashrseltale og objektrelasjonerproblemloslashsning
bull Ages amp Stages Questionnaires Screening av grupper for aring foslashlge utvikling fra fire
maringneder til fem aringr Omhandler kommunikasjon motorikk problemloslashsning og sosial
funksjon Foreldre kan delta i utfylling
bull Observasjon og pedagogisk bruk av lek For barn med og uten handikap Hensikten er aring
observere sansemotorikk spraringkbegreper sosialt samspill og konstruksjonsevne
kreativitet
bull Eva-testen Hensikten er aring vurdere toaringringers
spraringkforstaringelse og bruk av spraringket
bull TRAS Tidlig registrering av spraringkutvikling
Beregnet paring alder to til fem aringr Mestring innen
samspill kommunikasjon oppmerksomhet
spraringkforstaringelse spraringklig bevissthet uttale
ordproduksjon og setningsproduksjon
bull Askeladden Spraringkscreeningtest for alder to
til sju aringr Vurdering av spraringkkompetanse innen
objektbenevning artikulasjon fargekunnskap
setningskonstruksjon taktil formoppfatning og
visuelt og auditivt korttidsminne
laquoI fanklubben er det lov aring
velge musikk synge hoslashyt og
danse paring gulvet og benken
Og det er ikke lov aring slaring eller
dytteraquo
18
bull Alle Med For alder ett til seks aringr Dekker utvikling innen spraringk lek sosioemosjonelt
hverdagsaktivitet trivsel og sansemotorikk
bull KALA Kartlegging av lekeatferd
Pedagogisk personale i barnehager benytter seg mye av dette materialet og erfaringen er
at de kan mye om og bruker mye tid paring aring kartlegge og observere barn Samtidig er det store
variasjoner i hvordan observasjonsskjemaene brukes og hvordan resultatene tolkes For aring
kvalitetssikre gjennomfoslashring av observasjon og sikre riktig bruk av kartleggingsverktoslashy
anbefales Kunnskapsdepartementets rapport laquoVurdering av verktoslashy som brukes til aring kartlegge
barns spraringk i norske barnehagerraquo Her finner man gode anbefalinger for hvordan kvaliteten i
kartleggingsarbeid generelt kan sikres
Barn med ADHD kan ofte oppleve nega-
tiv respons paring sin atferd fra omgivelsene
Barnehagepersonell maring derfor vaeligre
oppmerksomme paring at de selv kan ha
negative holdninger overfor enkelte barn
som de ikke er seg saring bevisst men som
barnet likevel kan oppfatte og responde-
re paring I boken Fra plan til praksis finnes
et kartleggingsverktoslashy som har fokus paring
barnehagepersonalets holdninger til barna
samlet sett Her skal alle i personalet ran-
gere barna under groslashnn roslashd blaring sort farge
etter hvor mye kontakt de har med barna
laquoPP-raringdgiveren har observert
at det er situasjons- eller per-
sonavhengig om Andrus faringr
oppleve konsekvenser for sin
positive eller negative atferdraquo
19
daglig og etter hvilke foslashlelser barna fremmer hos den voksne Hvis ett eller flere av barna faringr
mange svarte blaring eller roslashde ruter boslashr dette faring konsekvenser for det videre arbeidet Ved bruk
av dette kartleggingsverktoslashyet kan man enkelt finne hvilke barn som faringr mye oppmerksomhet
og hvilke barn som faringr mindre oppmerksomhet i loslashpet av en dag
Et oslashkende antall kommuner tar i bruk Marte Meo-metoden som et supplement til kartlegging4
Noen pedagoger lager ogsaring egne observasjonsskjemaer hvilket ikke anbefales Det kan vaeligre
utfordrende aring finne klare maringl paring egen haringnd noe som igjen paringvirker tolkning og anvendelse av
resultat
laquoFOKUS PAring TIDLIG INNSATSraquo
Fokus paring tidlig innsats er utarbeidet for barnehagepedagoger og er en laeligringsressurs og et
kartleggingsverktoslashy utarbeidet av Statped Kartleggingsverktoslashyet er utarbeidet for aring avdekke
vansker med konsentrasjon oppmerksomhet kontroll og regulering Selv om verktoslashyet kan gi
en god indikasjon paring om og i hvilken grad et barn strever i barnehagen er det viktig aring presi-
sere at kartleggingen ikke sier noe om hvorfor barnet strever Naringr vi snakker om vansker med
konsentrasjon og oppmerksomhet er dette vansker som er forenlig med diagnosen (www
statpednofagomrader-og-laringsressursersammensatte-larevanskeradhd_fagomrade
ADHD) Likevel er det viktig aring paringpeke at denne type vansker ogsaring kan forekomme som et
resultat av andre ting
Laeligringsressursen inneholder i tillegg informasjon om hvordan man tolker resultatene og
gode forslag om tilrettelegging for barn i barnehager med konsentrasjons- og oppmerksom-
hetsvansker Denne beskrives naeligrmere i kapittel 4 Tilrettelegging Fokus paring tidlig innsats er
tilgjengelig gratis paring statpedno
4 Veiledningsmetode for aring styrke og utvikle samspillet mellom foreldre og barn Maringlet er aring gi hjelp til selvhjelp Se mer info paring wwwmartemeono
20
KAPITTEL 4 TILRETTELEGGING
Prinsipper for oppfoslashlging og tiltak Kunnskap om ADHD og kjennskap til barnet
Kunnskapsbaserte tiltak Tilrettelegging for urolige og ukonsentrerte barn i barnehagen
organisering og voksenrolle
Fokus paring glimt av fremgang Oslashker motivasjonen naringr man opplever tilbakefall av vansker
hos barn som har vist fremgang Ikke gi opp Fokuser paring det positive
PRINSIPPER FOR ARBEIDET MED BARN MED ADHD
De fleste barn med symptomer paring ADHD trenger tilrettelegging i barnehagen Barnehage-
personalet har ansvaret for aring sette maringl gjennomfoslashre tiltak evaluere barnets utvikling og
vurdere om tiltakene virker Dette krever et tett samarbeid mellom barnehage hjem og PPT
Som guiden frem til naring har vist medfoslashrer dette oppgaver som forutsetter kunnskap holdnin-
ger og ferdigheter som er til hjelp for barn med ADHD-symptomer baringde ved lek og laeligring
Foslashlgende prinsipper er viktig for oppfoslashlging og tiltak for barn med ADHD
bull Barn med ADHD er foslashrst og fremst barn og hele mennesker med de samme grunnleg-
gende behov som andre for aring bli verdsatt som den de er bli sett og oppleve mestring
bull De skal moslashte krav grenser og forventninger som andre Samtidig skal barnehagen ha
kunnskap om disse barnas sterke og svake sider og tilpasse barnehagetilbudet til barnas
forutsetninger og muligheter Her er kunnskap av stor betydning
bull Med sin faglige kunnskap bidrar pedagogen til aring fortolke og forstaring hvordan barnehagen
kan ivareta hele barnet i lek sosialt samspill omsorg og laeligring Her er det viktig med
informasjon om hva ADHD er ndash og ikke er ndash samt om tilleggsvansker utfordringer og
loslashsninger
bull Samtidig er det svaeligrt viktig at barnehagepersonell blir kjent med barnet bak diagnosen
ADHD ndash barnets personlighet vaeligremaringte interesser og muligheter og hvordan
omgivelsene paringvirker samspillet med barnet
21
bull Tilnaeligrming til tiltak boslashr vaeligre sammensatt av flere elementer Forskning og erfaring viser
at psykososiale intervensjoner og medisinering har stoslashrst effekt Psykososiale intervensjo-
ner innebaeligrer foreldreveiledning og tilrettelegging i barnehagen for atferdsmodifisering
hvilket boslashr igangsettes foslashr man vurderer utproslashving av medisiner
bull Tiltak boslashr som hovedregel gjennomfoslashres paring flere arenaer samtidig siden effekten av
tiltak i eacuten situasjon ikke noslashdvendigvis passer for andre situasjoner
bull Tiltakene boslashr ha et langsiktig perspektiv Selv om de modnes underveis vil mange ha
behov for tiltak gjennom hele oppveksten ogsaring inn i voksen alder I tillegg er
overgangsfaser ofte saeligrlig saringrbare slik som overgangen fra barnehage til skole
For aring ivareta disse prinsippene er et koordinert samarbeid mellom familien og ulike aktoslashrer i
hjelpeapparatet viktig samtidig som foreldre maring vite hvem i hjelpeapparatet de kan henvende
seg til
KUNNSKAPSBASERTE TILTAK
Barnehagen kan tilrettelegge paring flere gode maringter for barn med ADHD-relatert atferd Man kan
gjoslashre tilpasninger paring avdelingen ogeller i de ulike situasjonene man moslashter daglig Faktorer
for god tilrettelegging i barnehagen er aring ha gode holdninger til barn med spesielle behov
generelt en stabil og samkjoslashrt personalgruppe nok bemanning og kjennskap til kunnskaps-
baserte strategier for utvikling av atferd I tillegg trenger personalet god kunnskap og forstaring-
else av ADHD ha et tett samarbeid med foresatte og tilstrebe en felles forstaringelse av barnets
utfordringer Systemiske faktorer som aring ha tydelige og evaluerbare maringl god kompetanse paring
allmennpedagogisk tilrettelegging kunne gjoslashre gode observasjoner kartlegginger og
tolkninger systematisk gjennomfoslashring og evaluering av tiltak fast veiledning til personale og
gode systemer for henvisning til andre instanser er viktig for barnehagene
Tilrettelegging for urolige og ukonsentrerte barn i barnehagen organisering og voksenrolle
(Hentet fra Fokus paring tidlig innsats)
Maringltidet ndash konsentrasjon og oppmerksomhet Gi maringltidet et innhold og en forutsigbar struk-
tur slik at barnets vansker med kommunikasjon og sosialt samspill kommer mindre til uttrykk
Reflekter i personalgruppen om maringltidet varer for lenge Hvis barnet har problemer med
aring sitte stille etter at det er ferdig med aring spise hvor lenge skal et maringltid da vare Det skaper
forutsigbarhet naringr barna har faste plasser Det viser seg ofte hensiktsmessig at barn med uro
og oppmerksomhetsvansker sitter ved en ende Det boslashr ogsaring vurderes hvilke barn som sitter
sammen og har positiv innvirkning paring hverandre Det er lurt at barnet sitter ved siden av en
voksen slik at den voksne kan vaeligre i beredskap og forebygge Barnet skal ha god nok plass
rundt seg I enkelte tilfeller kan det anbefales at tallerkener og glass er av type laquoanti-skliraquo
Personalet maring reflektere over hvordan man kan hjelpe barn med oppmerksomhetsvansker aring
holde traringden i samtaler som foregaringr under maringltidene
22
Aktivitetsoverganger ndash avgrensning og oppfoslashlging Overgangene handler om aring laquolanderaquo
eller avslutte en aktivitet og komme i gang med en annen aktivitet Disse situasjonene kan
vaeligre kaotiske For barn som har manglende impulskontroll hoslashyt aktivitetsnivaring konsentra-
sjons- og oppmerksomhetsvansker kan overganger ofte foslashre til konfliktsituasjoner Det kan
vaeligre utfordrende aring ivareta barna paring en god maringte gjennom en situasjon som kan vaeligre kaotisk
stoslashyende og uoversiktlig Noen barn trenger flere og hyppige forberedelser for aring avslutte Ved
aktiviteter som interesserer kan barna virke overfokusert og de kan vaeligre utilgjengelig for
impulser utenfra og nye felles beskjeder Tidsbegrepet kan vaeligre vanskelig saring her gjelder det
aring visualisere tiden Personalet maring forberede barna paring overganger og hjelpe til med aring skape en
oversikt Muntlig beskjed sammen med visuell stoslashtte kan vaeligre et godt tiltak men en maring da
forsikre seg om at man har barnas oppmerksomhet
I overgangssituasjoner vil det ofte oppstaring venting Det er viktig at personalet tilstreber at barn
med hoslashyt aktivitetsnivaring i minst mulig grad har ventetid Man kan fylle laquoventetidenraquo med et
konkret gjoslashremaringl eller en planlagt og strukturert aktivitet Avklar paring forharingnd hvem i personalet
som gjoslashr hva i overgangene slik at situasjonen blir mest mulig oversiktlig Er personalet sikre
paring at barna vet hva som skal skje hva de skal gjoslashre og hva som skal skje etterparing Viktige
prinsipper er eacuten beskjed om gangen eacuten forventning om gangen eacuten oppgave om gangen eacuten
instruksjon om gangen
Frilek ndash stoslashtte og tilrettelegging Frilek defineres som en aktivitet der barna selv velger hvem
de skal vaeligre sammen med hva de skal gjoslashre og til en viss grad hvor de vil leke Frilek har en
viktig funksjon for barns utvikling Her foregaringr det viktig sosial trening der barnet faringr utvidet og
23
utviklet sitt lekerepertoar Barn tar valg og faringr leke med den aktiviteten og med de barna som
de helst oslashnsker Dette medfoslashrer at barn ofte leker med det de er flinke til og de faringr mulighet
til aring vise dette til andre Frilek kan derfor for barn flest vaeligre en fin arena for aring mestre For noen
barn kan frilek vaeligre krevende og det kan vaeligre vanskelig aring faring oversikt Frilek stiller blant annet
krav til fleksibel oppmerksomhet planlegging og organisering for aring mestre denne arenaen paring
selvstendig vis Det er derfor viktig at personalet vurderer hvilke stoslashttebehov urolige barn med
oppmerksomhetsvansker trenger for aring oppleve mestring
Foslashr barna setter i gang med leken kan det med fordel legges inn struktur slik at det gjoslashres
avtaler med barna om hva de skal gjoslashre Reglene for frileken boslashr ogsaring vaeligre tydelige og
definert for barna Rammer handler om tilgjengelig materiell tid rom og hvilke barn og
voksne som er til stede Det er viktig at barna faktisk vet hva de kan leke med og hvor de kan
leke For barn med oppmerksomhetsvansker kan det fort bli uoversiktlig og forstyrrende
dersom det blir for mange valg og et for stort omraringde aring leke paring Personalet kan gjerne
begrense utvalg av materiell og leker Da kan en unngaring at barn som har vansker til stadighet
faringr nye impulser og blir avledet slik at det blir vanskelig for dem aring laquostaringraquo i leken
Frilek kan for mange vaeligre hoslashydepunktet paring dagen mens for noen er dette krevende Det
er derfor viktig at personalet tenker noslashye igjennom naringr paring dagen en legger til rette for frilek
Frileken maring planlegges metodisk slik at alle barna har en forutsetning for aring lykkes Personalet
maring vaeligre i naeligrheten og tilgjengelige for barna og tre frem naringr det er behov for det Naringr barna
sliter i frilek har de et stort behov for konkret bekreftelse fra en voksen i situasjoner der atfer-
den deres er konstruktiv og de gjoslashr det bra Det blir derfor viktig aring reflektere over naringr perso-
nalet skal tre ut av laquousynlighetenraquo for aring gi barna den bekreftelsen de trenger uten at dette blir
forstyrrende for frileken
Garderobe ndash organisering og behov Det langsiktige laeligringsmaringlet er vanligvis selvstendighet
i av- og paringkledning For barn med konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker kan maringlet om
selvstendighet ofte vaeligre krevende og langt fram i tid Mange vil i liten grad vaeligre i stand til aring
vurdere hva de boslashr ha paring seg og trenger derfor en klar beskjed fra personalet om hva de skal
ta paring seg
I tillegg vil en del av disse barna ha motoriske vansker og sekvenseringsvansker som medfoslash-
rer at selve av- og paringkledningen tar lang tid og er komplisert for dem aring mestre Dersom barnet
bruker veldig lang tid i garderoben maring en vurdere om maringlet om selvstendighet er viktigere
enn at barnet kommer seg raskt ut av garderoben og faringr tatt del i aktiviteten som venter ute
Dersom et barn alltid blir sist ferdig og opplever at leken allerede er i gang naringr det kommer
ut kan det i mange tilfelle vaeligre viktigere at barnet faringr hjelp til paringkledning Det vil ofte vaeligre
hensiktsmessig at personalet lager en plan for aring avtrappe hjelp fra full hjelp og stoslashtte fra en
voksen til delvis hjelp og til full selvstendighet med av- og paringkledning
Personalet kan droslashfte hvordan en best mulig kan legge til rette for at garderobesituasjonen
skal bli et godt sted aring vaeligre under av- og paringkledningen For aring forebygge en stoslashyende situasjon
kan en legge opp til at ikke alle barna er i garderoben samtidig Barn med uro og konsentra-
24
sjonsvansker fungerer best naringr det er en fast
fysisk struktur I stedet for en loslashs struktur vil bar-
na ofte profitere paring aring gjoslashre en aktivitet i denne
overgangssituasjonen Kan barna for eksempel
ha en laquorolig stundraquo hvor de har en fast tilvist
plass med en avtalt aktivitet som for eksempel
aring laquoleseraquo selv i bildeboslashker
Sekvenseringsvansker og planleggingsvansker
er ofte et problem for barn med oppmerksom-
hetsrelaterte vansker Dette innebaeligrer blant
annet at det er vanskelig aring vite rekkefoslashlge paring
hvordan ting skal gjoslashres I garderobesituasjonen
kan dette medfoslashre at enkelte barn tar paring seg stoslashvler foslashr de tar paring seg dressen og lignende
Voksenrollen i moslashte med disse barna handler i stor grad om aring stoslashtte oppmuntre og hjelpe
dem med riktig rekkefoslashlge i paringkledningen
Tilrettelagte aktiviteter ndash oppfoslashlging Tilrettelagte aktiviteter defineres som lek eller aktivitet
med tydelig struktur Personalet har ansvaret for aring planlegge forberede organisere og gjen-
nomfoslashre aktivitetene Baringde barn og voksne har tydelige rammer og vet hva som skal skje og
hva de skal gjoslashre Under slike aktiviteter kan kontekstens struktur ha betydning for mestring
for barn som har hoslashyt aktivitetsnivaring ogeller konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker Det
er likevel utfordringer for barn med manglende impulskontroll og oppmerksomhetsproblema-
laquoPedagogen har avtalt med
Petter at hver gang han hus-
ker aring kle av seg i gardero-
ben faringr han et klistremerke
med bilde av et romskipraquo
25
tikk i samspillet med andre barn Eksempler kan vaeligre aring vente paring tur dele paring leker og materiell
eller ufrivillig aring dulte bort i andre Utfordringene for personalet kan vaeligre aring se behovet for aring
delta og involvere seg paring en balansert maringte ved aring vaeligre tydelig uten aring vaeligre dominerende
De fleste tilrettelagte aktiviteter er knyttet til spesifikke maringlsetninger og man maring vurdere
maringlene opp mot mer generelle maringlsetninger som preger barnehagens daglige virke Det-
te kan vaeligre aring vente paring tur aring sende videre materiell aring kunne be om hjelp aring kunne vise eller
hjelpe et annet barn aring rose eller si noe hyggelig (en laquofraseraquo) til et annet barn Personalet maring
reflektere over hvilke rammefaktorer som blir viktige og hva som skal til for at et barn som
har hoslashyt aktivitetsnivaring og oppmerksomhetsvansker skal oppleve glede og mestring gjennom
tilrettelagt lek og aktivitet
For at barn med ADHD-relaterte vansker skal oppleve mestring kreves det at en voksen tilret-
telegger og involverer seg under aktivitetene Det kreves videre at en voksen er ansvarlig for
at det enkelte barnet har oversikt og at hver enkelt er forberedt paring hva som skal skje
Personalet maring sposlashrre seg selv er det tilstrekkelig at en gir informasjon med visuell stoslashtte i en
felles samling eller maring barn med vansker ha individuell beskjed i tillegg
Samlingsstund ndash konsentrasjon og oppmerksomhet Samlingsstunden stiller gjerne krav om
aring sitte i ro vaeligre oppmerksom paring tema og kunne vente paring tur Barna skal ha baringde fokusert
oppmerksomhet og delt oppmerksomhet fordi en del samlinger er i dialogs form Her maring
personalet vaeligre oppmerksom paring skifter i samtaler baringde mellom barna og de voksne og barna
seg imellom
Et impulsivt barn med hoslashyt aktivitetsnivaring klarer ikke aring fokusere De mister oppmerksomheten
blir urolige og maring kanskje forlate gruppa Samlingsstunden er trolig den mest strukturerte og
voksenstyrte aktiviteten i barnehagen Rammene er ofte forutsigbare og klare men den stiller
derimot oslashkt krav til oppmerksomhet ro og sosial tilpasning
Hvilke vurderinger ligger til grunn for hvor og hvordan barna er plassert i samlingsstunden
Barn med hoslashyt aktivitetsnivaring og oppmerksomhetsvansker er ulike naringr det gjelder hvor og
hvordan de boslashr sitte For noen vil det vaeligre mest hensiktsmessig aring ha en fast plassering
gjerne paring en ende For andre kan det medfoslashre at den beste strukturen vil vaeligre aring sitte paring en
stol ytterst i en rekke Noen vil grunnet motorisk uro ha utbytte av aring sitte paring gulvet eller
kompensere for uro ved aring laquofikleraquo med noe i haringnden for eksempel et viskelaeligr en ertepose
eller lignende Naringr personalet skal komme med et budskap er det en fordel aring fokusere paring det
som er oppmerksomhetsfremmende og paring aring vaeligre konkret og visualiserende For aring unngaring
misforstaringelser er det lurt at du bruker korte setninger Det vil vaeligre nyttig at personalet obser-
verer barnegruppen fortloslashpende spesielt med henblikk paring det barnet som erfaringsmessig
trenger stoslashtte og oppfoslashlging Det kan vaeligre en utfordring laquoaring leseraquo barnet stoslashtte foslashlge opp og
vaeligre i forkant Personalet som observerer barnet maring ha en avtalt plan B i forkant Hvis barnet
ikke klarer aring konsentrere seg kan den beste loslashsningen vaeligre at en tilbyr handlingsalternativer
men man maring ikke presentere det som et nederlag
26
For aring kompensere for kjernevanskene kan det anbefales foslashlgende tiltaksrekke
Tiltak overfor oppmerksomhetsvansker
bull Gi eacuten beskjed om gangen Gi beskjeder naringr du har blikk-kontakt med barnet
bull Tilpass aktivitetens omfang vanskelighetsgrad og lengden paring oslashkter i lek
samlingsstund lesing bord- og formingsaktiviteter og prosjektarbeid
bull Lag oversiktlige maringl
bull Gi ekstra tid til aring loslashse eller aring bli ferdig med oppgavene i leke- og laeligresituasjoner
bull Bruk positiv oppmerksomhet aktivt og foslashlg barnet tett opp
bull Bruk leker laeligremidler og metoder som er motiverende aring holde paring med slik som
spennende leker spill dataspill boslashker osv
bull Bruk hyppig positive konsekvenser etter gjennomfoslashring av oppgaver
bull Forbered barnet paring det som skal skje ved aring konkretisere med feks dagsplan med bilder
Tiltak overfor impulsivitet og hyperaktivitet
bull Overse avvikende atferd som ikke volder problemer for barnet eller andre
bull Tillat lett grad av uro som smaringfikling kort luftetur eller liten pause ndash under forutsetning av
at det er avtalt paring forharingnd og ikke forstyrrer felles aktiviteter eller blir misbrukt
bull La barnet faring muligheter for aring vaeligre fysisk aktivt foslashr stillesittende aktiviteter Barnet kan
trenge hjelp til aring omstille seg til en rolig aktivitetoslashkt etterparing
bull Ha noen tydelige og klare regler som du vet barnet kjenner til og forstaringr
bull Bruk beloslashnning for oslashnsket atferd og for aring trene impulskontroll
bull Bruk laquolearning by doingraquo - aring laeligre gjennom aktiv handling
bull Skift aktivitet foslashr barnet blir svaeligrt urolig
bull Ha et oversiktlig og godt strukturert miljoslash i barnehagenavdelingen og ute
bull Reduserer ytre forstyrrelser
bull Unngaring situasjoner og aktiviteter som erfaringsmessig forsterker uro og impulsivitet hos
barnet
Tiltak som gjelder motivasjon og humoslashr
bull Bruk mye tid paring det som barnet mestrer og er god til
bull Ta utgangspunkt i barnets interesser motivasjon og behov
bull La barnet faring velge aktiviteter og vaeligr opptatt av hva barnet er interessert i
bull Tilby personlig oppfoslashlging naringr det er mulig
bull Samarbeid med barnet om regler og konsekvenser forstaringr barnet hensikten med
reglene og konsekvensene Opplever hunhan disse som nyttige Har barnet
gode forslag til forbedring
bull Konsekvenser maring gis raskere og mer umiddelbart enn overfor andre barn
bull Konsekvenser maring komme oftere enn hva som er vanlig for andre barn
bull Gi rikelig med stoslashtte og oppmuntring og paringpek fremgang for barnet
bull Bruk beloslashnningssystemer som du gjerne samarbeider med barnet om aring utforme
slik som valg av maringlatferd og konsekvenser
bull Beloslashnning maring ofte vaeligre tydeligere for barn
med ADHD enn for andre barn
27
bull Beloslashnningen boslashr forandres oftere enn hva
som er vanlig for andre barn
bull Aksepter og ta hensyn til at yteevnen til
barnet ofte varierer
bull Ha smaring og oversiktlige maringlsettinger
med hyppige beloslashnninger
bull Aring laeligre utvikling av emosjonell kontroll og
konfliktloslashsning sammen med sosial
ferdighetstrening
bull Avvent situasjoner og kom tilbake til barnet paring et
senere tidspunkt hvis hanhun laquolaringserraquo seg for aring
unngaring unoslashdige konflikter og maktkamper
bull Reduser tidspress og stress
bull Bruk alternative aktiviteter i laeligringen slik som praktiske gjoslashremaringl
bull Ha forstaringelse for barnets styrker og funksjonsvansker frem det positive og
hjelp hamhenne til aring unngaring aring oppfatte seg som lat eller slem
Les i boken Barn med ADHD i barnehagen om hvordan det pedagogiske personalet har
tilrettelagt barnehagetilbud for fire barn med ADHD ndash Sander Kari Petter og Andrus
Side 153-192
FOKUS PAring GLIMT AV FREMGANG
I arbeidet med foslashrskolebarn med ADHD blir det som regel gode og mindre gode dager Det er
helt vanlig at det pedagogiske personalet blir forvirret over at de i noen perioder lykkes med
tiltakene og at barnet viser god utvikling ndash for saring plutselig aring observere en tilbakegang hvor alt
rundt barnet blir kaotisk og vanskelig Det er lett aring forstaring at de voksne i slike tilfeller foslashler seg
mislykket og har lyst til aring gi opp
Dersom man velger aring fokusere paring hvert glimt av fremgang vil det kunne oslashke motivasjonen
i det videre arbeidet og tro paring egen kompetanse De voksne kan stoslashtte og oppmuntre hver-
andre og sammen observere barnet noslashyere og analysere miljoslashbetingelser som utloslashser pro-
blematferden De kan ogsaring sammen vurdere andre maringter aring moslashte barnet paring Hvis utfordringen
likevel oppleves for stor anbefales det aring soslashke profesjonell hjelp fra andre instanser
Aller viktigst ikke gi opp
laquoNaring var du skikkelig
flink Du klarte aring bli
ferdig og tegningen
var fin Kariraquo
28
KAPITTEL 5 SAMARBEID
Samarbeid med foreldre til barn med ADHD Daglig prat paringlagte foreldresamtaler
og den alvorlige samtalen
Samarbeid med andre instanser kommunale fylkeskommunale og statlige tjenester
Ansvarsgrupper og familieprogrammer
SAMARBEID MED FORELDRE TIL BARN MED ADHD
Barnehageloven fastslaringr at barnehagetilbudet skal utformes i naeligr forstaringelse og naeligrt sam-
arbeid med barnas hjem Den daglige praten med foreldrene har en avgjoslashrende betydning
for aring skape en god relasjon og et godt og trygt samarbeid Det er viktig for kommunikasjonen
mellom barnet og foreldrene at foreldrene faringr god innsikt i barnehagens aktiviteter Foreldrene
faringr ogsaring bedre forstaringelse av hva som forventes av dem og hvorfor det er viktig at de involve-
rer seg Samarbeid med foreldre er saeligrdeles viktig i familier som av ulike grunner sliter eller
naringr barn ikke trives og utvikler seg som forventet
Barn med ADHD kan oppfoslashre seg forskjellig hjemme og i barnehagen slik at foreldre og
det pedagogiske personalet vurderer atferdsmessige utfordringer ulikt Det kan blant annet
skyldes at barn blir oppfattet utfordret og stoslashttet paring en annen maringte hjemme enn i barneha-
gen i tillegg kan barna ha utfordringer med aring fungere godt i store grupper I slike tilfeller kan
samarbeid oppleves vanskelig Her er det viktig aring huske at alle foreldre oslashnsker barnet sitt det
beste og gjoslashr saring godt de kan Veiledning fra det pedagogiske personalet eller andre kan vaeligre
noslashdvendig i slike tilfeller Generelt boslashr det legges vekt paring hvordan man kan skape en god rela-
sjon gjennom et systematisk foreldresamarbeid daglig prat paringlagte samtaler med foreldrene
og de alvorlige foreldresamtalene hvor pedagogen har forberedt og planlagt aring presentere et
alvorlig budskap for foreldrene ved bekymring for et barns utvikling
Den paringlagte foreldresamtalen er for alle foreldre skjer vanligvis to ganger i aringret og egner seg
best for temaer knyttet til trivsel og utvikling Mange barnehager har utarbeidet faste skjemaer
for samtalene De foslashrste samtalene boslashr i stoslashrst mulig grad omhandle laquoufarligeraquo temaer men
hvis pedagogisk leder er bekymret for et barn maring dette tas opp med foreldrene paring et tidlig
tidspunkt Personalet er avhengig av foreldrenes kunnskap erfaringer og meninger for aring tilret-
29
telegge godt for barnet i barnehagen
Det maring vises tydelig i samtalen at
foreldrenes informasjon og menin-
ger er viktige og oslashnsket Foreldrene
kjenner barnet best og vet mye om
hva barnet liker aring gjoslashre og hva de
kan Pedagogen boslashr oppfordre til at
foreldre forteller og stiller sposlashrsmaringl
og pedagogen boslashr stille sposlashrsmaringl
tilbake ndash slik dialog fremmer samar-
beid Alle foreldresamtaler boslashr vaeligre
godt planlagt og ha et maringl Sakslisten
boslashr vaeligre kort Det boslashr vaeligre satt av
5-10 minutter til etterarbeid i form av
en evaluering
Den alvorlige samtalen boslashr om mulig avventes til pedagogen kjenner barnet godt og har
samlet tilstrekkelig informasjon Erfaringen er ogsaring at den alvorlige samtalen blir mindre
vanskelig naringr personalet og foreldrene har en god relasjon og naringr personalet kan avgrense
og konkretisere problemet Det kan vaeligre fornuftig at pedagogen gjerne sammen med en
kollega laquorydder hodetraquo for forstyrrende tanker og foslashlelser foslashr samtalen Man kan ogsaring ha en
kollega med som observatoslashr eller samarbeidspartner for videre arbeid etter moslashtet
Pedagogen har selv ansvar for aring soslashke hjelp
ogsaring for andre faktorer knyttet til samtalen
slik som frykt for reaksjoner forberedende
rollespill veiledning ol
Foreldre trenger gjerne tid til aring laquofordoslashyeraquo et
alvorlig budskap og boslashr derfor forberedes paring
bekymringen i god tid foslashr den alvorlige sam-
talen skal finne sted Temaet boslashr vaeligre kjent
fra den daglige praten og de paringlagte foreldre-
samtalene Foreldre boslashr ogsaring faring tid til aring bli bevisst egne observasjoner og vurderinger
Det er alltid barnets situasjon i barnehagen som skal vaeligre i fokus Det er viktig aring vaeligre fakta-
orientert og konkret og aring unngaring aring uttrykke seg unoslashdig urovekkende om barnets atferd Det er
stor forskjell paring utsagnet laquoPetter viser ofte aggressive tendenserraquo og laquoPetter blir ofte sint paring
andre barn naringr de leker i sandkassen og det hender at han slaringr og kaster sand paring de andreraquo
Ved aring beskrive problemet konkret slik som aring vise til observasjoner som er foretatt i en bestemt
situasjon vil man langt paring vei unngaring sposlashrsmaringl om skyld Slik kan man legge premisser for et
godt samarbeid
Les mer om foreldresamarbeid i kap 5 i boken Barn med ADHD i barnehagen
laquoPetter blir ofte sint paring andre
barn naringr de leker i sandkassen
og det hender han slaringr og kaster
sand paring de andreraquo
30
SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER
I rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fremheves betydningen av tverrfaglighet og
helhetlig tenkning naringr det gjelder barn med saeligrlige behov De ulike hjelpeinstansene innehar
ulik kompetanse og ser derfor problemene fra ulike vinkler som samlet sett kan gi et helhetlig
bilde Derfor vil barnehagene ha god nytte av samarbeidet Kommunale og statlige tjenester
som barnehagen kan ha nytte av aring samarbeide med kan deles inn paring foslashlgende maringte
Kommunale tjenester skolen pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) helsestasjonstjenesten
fastlegen og barneverntjenesten (BVT)
Fylkeskommunale og statlige tjenester barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) statlig
spesialpedagogisk stoslashttesystem (Statped) og habiliteringstjenesten (HAB)
Noen helseforetak har utarbeidet retningslinjer materiell og manualer som viser de ulike
aktoslashrenes arbeidsoppgaver Se wwwADHD-behandlingslinjeno
Ansvarsgrupper
For aring kunne samordne enkelttiltakene og gi et helhetlig tilbud til barnet og familien etableres
ofte en ansvarsgruppe der flere hjelpeinstanser deltar Det boslashr avklares hvem som har
koordinerings- og oppfoslashlgingsansvar for hver enkelt sak Hvis ansvarsgruppen vurderer at
barnet har langvarige og sammensatte behov for omfattende hjelp skal det utarbeides en
individuell plan
Familieprogrammer
Atferdsrettede opplaeligringsprogrammer kan redusere symptomer og forebygge uheldig
utvikling saeligrlig hos foslashrskolebarn Det varierer hva slags programmer den enkelte kommune
tilbyr og noen tilbys i tillegg hos BUP Noen av programmene som kan vaeligre aktuelle er
bull COS (Circle of Security ndash foreldreveiledningskurs)
bull DUAring (De utrolige aringrene)
bull PMTO (Parent Management Training ndash Oregon)
bull TIBIR (Tidlig innsats for barn i risiko)
Les mer om samarbeid med andre instanser i kap 7 i boken Barn med ADHD i barnehagen
31
KILDER
Aase H Biele G Borge T Furu K Gustavson K Karlstad Oslash Reichborn-Kjennerud T
Rohrer-Baumgartner N og Oslashrstavik R 2016 ADHD i Norge En statusrapport Rapport 20164
Oslo Folkehelseinsituttet Hentet fra wwwfhinoglobalassetsdokumenterfilerrapporter
adhd_i_norgepdf
Ervik SN 2004 Urolige smaringbarn - en veileder Oslo Nasjonalt kompetansesenter for ADHD
TS og narkolepsi
Hafsmo OR Haugland Y Larsen K og Tangen R 2016 Tidlig identifisering og tilrettelegging
for barn med ADHD-liknende atferd i barnehagen Prosjektrapport Oslo Statped og Regional
kompetansetjeneste for autisme ADHD Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Soslashr-Oslashst
Hentet fra wwwstatpednoglobalassetslaringsressursdokumenterhefterrapport_adhd_
barnehagepdf
Haugland Y og Tangen R 2012 Barn med ADHD i barnehagen Tilrettelegging for trivsel lek og
laeligring Oslo Kommuneforlaget AS
Lekhal R Zachrisson H D Solheim E Moser T og Drugli M B 2016 Betydningen av kvalitet i
barnehagen Oslo Gyldendal norsk forlag
Moslashrland B (red) 2016 Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen Oslo
Kunnskapsdepartementet Hentet fra httpswwwregjeringennoglobalassetsuploadkd
vedleggbarnehagertemahefteom_barn_med_nedsatt_funksjonsevne_i_barnehagenpdf
Pape K 2013 Fra plan til praksis Oslo Kommuneforlaget AS
Rapport 20102011 Vurdering av verktoslashy som brukes til aring kartlegge barns spraringk i norske
barnehager Oslo Kunnskapsdepartementet
httpswwwregjeringennonodokumenterrapport-vurdering-av-verktoy-som-brukes-
id667311
Statped 2016 Fokus paring tidlig innsats Hentet fra
wwwstatpednofagomrader-og-laringsressurserfinn-laringsressurs
sammensatte-larevanskerFokus-pa-tidlig-innsatsfokus-pa-tidlig-innsats2
32
ADHD Norge er en landsdekkende frivillig organisasjon som arbeider
for mennesker med ADHD og deres paringroslashrende
ADHD Norges visjon er et godt liv for alle med ADHD
Varingre grunnleggende verdier er inkludering mestring
aringpenhet og likeverd
12
2) Alvorlig atferdsforstyrrelse2 Knyttet til aggresjon rettet mot mennesker og dyr oslashdeleggel-
se av inventar stjeling og alvorlig regelbrudd Barna mobber truer eller ydmyker ofte andre
starter slagsmaringl og bruker ting som gjoslashr fysisk skade paring andre Jenter har lavere forekomst av
atferdsforstyrrelser enn gutter
Emosjonelle vansker Omfatter angst og depresjon Angst i form av aring bli skilt fra mor og far
(separasjonsangst) angst for sosiale situasjoner (sosial angst) gjennomgripende angst som
preger hele hverdagen (generalisert angst) sterk angst som kommer i anfall (panikkangst) og
angst for objekter og situasjoner (fobier) Depresjon kan komme til utrykk som nedstemthet
tristhet mangel paring glede og energi og tap av interesse for aktiviteter som barnet tidligere var
engasjert i Dette kan foslashlges av nedsatt eller oslashkt matlyst soslashvnvansker og generell tretthet
Barnet kan ofte virke urolig og ukonsentrert og mange kan bli aggressive og svaeligrt irritable
Soslashvnforstyrrelser Er relativt vanlig i foslashrskolealder og som oftest er det forbigaringende Men over
halvparten av barn med ADHD viser soslashvnvansker allerede i spedbarnsalder Mange foreldre
forteller at deres foslashrskolebarn med ADHD ikke vil legge seg om kvelden og har store innsov-
ningsvansker Naringr de endelig etter mye om og men har faringtt barnet i seng kan det ta to-tre
timer foslashr barnet sovner
2 Conduct Disorder ndash CD
13
Motoriske koordinasjonsforstyrrelser Finmotoriske vansker kan vise seg i aktiviteter som
tre perler klippe fargelegge innenfor en strek eller foslashre en blyantstrek gjennom en labyrint
Haringndskrift og tegning er ofte mer umodent og det kan vises stoslashrre langsomhet og stoslashrre
variasjon i reaksjonsmoslashnster enn hos andre barn Grovmotoriske vansker kan vises ved aktivi-
teter som aring hinke hoppe balansere kaste eller ta imot ball sykle og garing paring ski
Vansker med sosial fungering Barn med ADHD strever ofte med aring forholde seg til venner
noe som kan foslashre til at de blir utestengt eller oversett Samspillsproblemer kan ogsaring virke
negativt inn paring relasjonen mellom foreldre og barn saeligrlig dersom foreldrene selv har ADHD-
symptomer Disse familiene strever mer enn andre og behovet for veiledning kan vaeligre stort
Det aring ha et godt forhold til venner og familie har stor betydning for hvordan det garingr med barn
med ADHD
TicsTourettes syndrom (TS) Tics er plut-
selige raske og ufrivillige bevegelser lyder
eller utsagn som kommer uventet eller ute
av en sammenheng Deles i motoriske tics
(fysiske bevegelser i ansikt eller kropp) og
vokale tics (lyder ord og uttrykk) TS er eacuten
av flere ticsforstyrrelser der flere motoriske
tics og minst ett vokalt tics er til stede
Autismespekterforstyrrelser Hos barn og
unge med ADHD er den hyppigst rappor-
terte tilleggslidelsen Aspergers syndrom
Autismespekterforstyrrelser
Autismespekterforstyrrelser er en type utviklingsforstyrrelser som omfatter vansker med
gjensidig sosialt samspill kommunikasjon og repeterende atferd Symptomene ved autisme-
spekterforstyrrelse varierer fra person til person Barneautisme atypisk autisme og Asperger
syndrom er de mest vanlige diagnosene i autismespekteret Hos barn og unge med ADHD er
den hyppigst rapporterte tilleggslidelsen Aspergers syndrom
laquoESSENCEraquo
Professor Chr Gillberg ved Universitetet i Goumlteborg er ledende paring forskning innen barne-
psykiatri Han er skeptisk til bruk av kategoriske diagnoser paring barn under fem aringr Gillberg
mener at siden flere typer nevrologiske forstyrrelser hos foslashrskolebarn har en del felles symp-
tomer som ofte kan opptre samtidig boslashr barna vurderes av flere fagspesialister samtidig
Gillberg samler symptomer paring blant annet ADHD atferdsforstyrrelser Tourettes syndrom
autisme og laeligrevansker under begrepet laquoESSENCEraquo3 - en samling av symptomer innen flere
omraringder foslashr fylte fire aringr
3 Early Symptomatic Syndromes Eliciting Neurodevelopmental Clinical Examinations
laquoNaringr barna skulle fargelegge
fikk Kari en strektegning med det
samme temaet men med faeligrre
detaljer som skulle fargesraquo
14
bull Motoriske forstyrrelser
bull Generell utvikling ndash forsinket
bull Spraringk og kommunikasjon ndash forsinket utvikling
bull Sosial interaksjonkommunikasjonsproblemer
bull Atferdsproblemer
bull Hyperaktivitetimpulsivitet
bull Hypoaktivitet
bull Uoppmerksomhet
bull Soslashvnproblemer
bull Spiseproblemer
Alle barn som viser laquoESSENCEraquo-symptomer har behov for aring bli fulgt opp Flere av diagnose-
ne overlapper mye igjennom livet og er ofte ikke klart adskilt fra hverandre hos barn under
fem aringr Les mer om laquoESSENCEraquo og professor Gillbergs forskning under Gillberg Neuropsychiatry
Centre Sahlgrenska Academy wwwgncguse
15
KAPITTEL 3 KARTLEGGING OG OBSERVASJON
Funksjonell forstaringelse av barns atferd ved ADHD Forstaringelse av at mennesket og
miljoslashomgivelser paringvirker hverandre
Hva er kartlegging og observasjon Strukturerte (planlagte) observasjoner og
ustrukturerte (tilfeldige) observasjoner av barns eller gruppers atferd
Observasjons- og kartleggingsskjemaer i barnehagen Oversikt over pedagogisk
observasjonsmateriell tilgjengelig for barnehager i Norge
FUNKSJONELL FORSTAringELSE AV BARNS ATFERD VED ADHD
For aring kunne lage konkrete maringl og tilrettelegge for god utvikling for enkeltbarn der det er
mistanke om ADHD maring det pedagogiske personalet kunne kartlegge og observere flere aspekt
ved barnets tilvaeligrelse Det innebaeligrer kartlegging av barnets atferd og miljoslashbetingelser
gjennomfoslashring av skriftlige observasjoner og tolking av informasjon paring en profesjonell maringte
Om barnet allerede har en diagnose maring personalet observere for aring kunne evaluere og justere
tiltak
Barnehagepersonalet har en unik mulighet til aring observere barn i naturlige omgivelser og over
tid og til aring kunne sammenlikne enkeltbarns atferd med andre barn i gruppe Her er det viktig
at personalet tar stilling til hvilken forstaringelse av atferd som skal legges til grunn foslashr oppstart av
kartlegging En generell hensiktsmessig forstaringelse av barns atferd er at den er funksjonell for
barnet Det vil si en forstaringelse av hvordan menneske og miljoslashomgivelser paringvirker hverandre
Vi er ikke passive mottakere av inntrykk og paringvirkninger I lys av en funksjonell forstaringelse av
atferd betraktes all menneskelig atferd som laeligrt eller utviklet gjennom erfaring med omgi-
velsene I et slikt bilde har de voksnes respons valg og handlinger stor betydning for barns
atferd spesielt i barnehagen der de tilbringer store deler av dagen
Erfaringen er at naringr barn ikke trives eller utvikler seg paring vanlig maringte maring barnehagepersonalet
arbeide mer systematisk og maringlrettet ndash baringde med aring samle informasjon om barnets fungering
og aring forsterke oslashnsket atferd og minske uoslashnsket atferd gjennom innlaeligring av ulike ferdigheter
hos barnet En god og profesjonell maringte aring gjoslashre dette arbeidet paring er aring vaeligre villig til aring se paring og
ta hensyn til alle betingelsene som paringvirker barnets atferd Det kan vaeligre hendelser som har
16
skjedd det kan vaeligre miljoslashfaktorer i barnets dagligliv og det kan vaeligre reaksjoner som barnet
faringr fra omgivelsene paring sin atferd fra barn og voksne Uansett er observasjon helt noslashdvendig i
dette arbeidet for aring faring et helhetlig bilde av barnets situasjon
HVA ER KARTLEGGING OG OBSERVASJON
Det er flere definisjoner av kartlegging og observasjon I boken Barn med ADHD i barnehagen
viser forfatterne til Kunnskapsdepartementets forstaringelse en form for systematisk observasjon
der man tar utgangspunkt i et kartleggingsverktoslashy
Kartlegging kan betraktes som et samlebegrep for alt man kan gjoslashre for aring finne ut hvor et
enkelt barn staringr i sin utvikling Det kan vaeligre samtale og intervju ulike former for observa-
sjon inkludering av barnet i samspill ved gjennomfoslashring av oppgaver samt ulike former for
screening testing og proslashving En omfattende kartlegging er kun noslashdvendig om barnet viser
store vansker paring ett eller flere omraringder Barnehagen skal ikke utfoslashre oppgaver som screening
testing og proslashving alene men i samarbeid med kommunale tjenester som har kartleggings-
kompetanse slik som PP-tjenesten
Observasjon kan defineres som en form for informasjonsinnhenting Det kan foregaring paring to ulike
maringter ustrukturert eller strukturert Informasjon kan innhentes om barns trivsel i hverdagen
eller for aring oppdage og foslashlge opp barn med saeligrlige behov Observasjon kan ogsaring benyttes til aring
reflektere over egen pedagogisk praksis
17
Ved ustrukturerte observasjoner (ogsaring kalt usystematiske eller tilfeldige) observerer peda-
gogen fortloslashpende barnegruppen eller enkeltbarn under daglige aktiviteter Her har man ikke
klare maringl eller hensikter med observasjonen Samtidig kan informasjon over tid danne grunn-
lag for aring finne et moslashnster i barnets eller gruppens atferd
Ved strukturerte observasjoner (ogsaring kalt systematiske eller planlagte) er kategorier for hva
som skal observeres fastlagt paring forharingnd Maringlet er aring observere saring presist som mulig ut i fra
skjemaets allerede fastlagte kategorier Utfoslashring av screening og testing som en del av kart-
legging krever som nevnt vanligvis utredningskompetanse og foretas sjelden i barnehagen
Siden observasjoner krever mye tid og planlegging er det viktig at man har klart for seg hva
maringlet med observasjonen er hva den skal brukes til hvem som skal observeres og naringr det
skal gjoslashres Noe av hensikten med aring observere kan vaeligre aring bekrefte eller avkrefte noe vi tror aring
oslashke varingr forstaringelse om hva som foregaringr samt aring lete etter muligheter vi ikke har faringtt oslashye paring
OBSERVASJONS- OG KARTLEGGINGSSKJEMAER I BARNEHAGEN
I Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen utgitt av Kunnskapsdeparte-
mentet finnes oversikt over pedagogisk observasjonsmateriell som er tilgjengelig for
barnehager i Norge
Noen eksempler paring observasjonsmateriell i temaheftet
bull Tidlig hjelp til smaring barn Beregnet paring smaring barn i alder null til fem aringr Observasjon av
bevegelsesmotorikk sosiale reaksjoner hoslashrseltale og objektrelasjonerproblemloslashsning
bull Ages amp Stages Questionnaires Screening av grupper for aring foslashlge utvikling fra fire
maringneder til fem aringr Omhandler kommunikasjon motorikk problemloslashsning og sosial
funksjon Foreldre kan delta i utfylling
bull Observasjon og pedagogisk bruk av lek For barn med og uten handikap Hensikten er aring
observere sansemotorikk spraringkbegreper sosialt samspill og konstruksjonsevne
kreativitet
bull Eva-testen Hensikten er aring vurdere toaringringers
spraringkforstaringelse og bruk av spraringket
bull TRAS Tidlig registrering av spraringkutvikling
Beregnet paring alder to til fem aringr Mestring innen
samspill kommunikasjon oppmerksomhet
spraringkforstaringelse spraringklig bevissthet uttale
ordproduksjon og setningsproduksjon
bull Askeladden Spraringkscreeningtest for alder to
til sju aringr Vurdering av spraringkkompetanse innen
objektbenevning artikulasjon fargekunnskap
setningskonstruksjon taktil formoppfatning og
visuelt og auditivt korttidsminne
laquoI fanklubben er det lov aring
velge musikk synge hoslashyt og
danse paring gulvet og benken
Og det er ikke lov aring slaring eller
dytteraquo
18
bull Alle Med For alder ett til seks aringr Dekker utvikling innen spraringk lek sosioemosjonelt
hverdagsaktivitet trivsel og sansemotorikk
bull KALA Kartlegging av lekeatferd
Pedagogisk personale i barnehager benytter seg mye av dette materialet og erfaringen er
at de kan mye om og bruker mye tid paring aring kartlegge og observere barn Samtidig er det store
variasjoner i hvordan observasjonsskjemaene brukes og hvordan resultatene tolkes For aring
kvalitetssikre gjennomfoslashring av observasjon og sikre riktig bruk av kartleggingsverktoslashy
anbefales Kunnskapsdepartementets rapport laquoVurdering av verktoslashy som brukes til aring kartlegge
barns spraringk i norske barnehagerraquo Her finner man gode anbefalinger for hvordan kvaliteten i
kartleggingsarbeid generelt kan sikres
Barn med ADHD kan ofte oppleve nega-
tiv respons paring sin atferd fra omgivelsene
Barnehagepersonell maring derfor vaeligre
oppmerksomme paring at de selv kan ha
negative holdninger overfor enkelte barn
som de ikke er seg saring bevisst men som
barnet likevel kan oppfatte og responde-
re paring I boken Fra plan til praksis finnes
et kartleggingsverktoslashy som har fokus paring
barnehagepersonalets holdninger til barna
samlet sett Her skal alle i personalet ran-
gere barna under groslashnn roslashd blaring sort farge
etter hvor mye kontakt de har med barna
laquoPP-raringdgiveren har observert
at det er situasjons- eller per-
sonavhengig om Andrus faringr
oppleve konsekvenser for sin
positive eller negative atferdraquo
19
daglig og etter hvilke foslashlelser barna fremmer hos den voksne Hvis ett eller flere av barna faringr
mange svarte blaring eller roslashde ruter boslashr dette faring konsekvenser for det videre arbeidet Ved bruk
av dette kartleggingsverktoslashyet kan man enkelt finne hvilke barn som faringr mye oppmerksomhet
og hvilke barn som faringr mindre oppmerksomhet i loslashpet av en dag
Et oslashkende antall kommuner tar i bruk Marte Meo-metoden som et supplement til kartlegging4
Noen pedagoger lager ogsaring egne observasjonsskjemaer hvilket ikke anbefales Det kan vaeligre
utfordrende aring finne klare maringl paring egen haringnd noe som igjen paringvirker tolkning og anvendelse av
resultat
laquoFOKUS PAring TIDLIG INNSATSraquo
Fokus paring tidlig innsats er utarbeidet for barnehagepedagoger og er en laeligringsressurs og et
kartleggingsverktoslashy utarbeidet av Statped Kartleggingsverktoslashyet er utarbeidet for aring avdekke
vansker med konsentrasjon oppmerksomhet kontroll og regulering Selv om verktoslashyet kan gi
en god indikasjon paring om og i hvilken grad et barn strever i barnehagen er det viktig aring presi-
sere at kartleggingen ikke sier noe om hvorfor barnet strever Naringr vi snakker om vansker med
konsentrasjon og oppmerksomhet er dette vansker som er forenlig med diagnosen (www
statpednofagomrader-og-laringsressursersammensatte-larevanskeradhd_fagomrade
ADHD) Likevel er det viktig aring paringpeke at denne type vansker ogsaring kan forekomme som et
resultat av andre ting
Laeligringsressursen inneholder i tillegg informasjon om hvordan man tolker resultatene og
gode forslag om tilrettelegging for barn i barnehager med konsentrasjons- og oppmerksom-
hetsvansker Denne beskrives naeligrmere i kapittel 4 Tilrettelegging Fokus paring tidlig innsats er
tilgjengelig gratis paring statpedno
4 Veiledningsmetode for aring styrke og utvikle samspillet mellom foreldre og barn Maringlet er aring gi hjelp til selvhjelp Se mer info paring wwwmartemeono
20
KAPITTEL 4 TILRETTELEGGING
Prinsipper for oppfoslashlging og tiltak Kunnskap om ADHD og kjennskap til barnet
Kunnskapsbaserte tiltak Tilrettelegging for urolige og ukonsentrerte barn i barnehagen
organisering og voksenrolle
Fokus paring glimt av fremgang Oslashker motivasjonen naringr man opplever tilbakefall av vansker
hos barn som har vist fremgang Ikke gi opp Fokuser paring det positive
PRINSIPPER FOR ARBEIDET MED BARN MED ADHD
De fleste barn med symptomer paring ADHD trenger tilrettelegging i barnehagen Barnehage-
personalet har ansvaret for aring sette maringl gjennomfoslashre tiltak evaluere barnets utvikling og
vurdere om tiltakene virker Dette krever et tett samarbeid mellom barnehage hjem og PPT
Som guiden frem til naring har vist medfoslashrer dette oppgaver som forutsetter kunnskap holdnin-
ger og ferdigheter som er til hjelp for barn med ADHD-symptomer baringde ved lek og laeligring
Foslashlgende prinsipper er viktig for oppfoslashlging og tiltak for barn med ADHD
bull Barn med ADHD er foslashrst og fremst barn og hele mennesker med de samme grunnleg-
gende behov som andre for aring bli verdsatt som den de er bli sett og oppleve mestring
bull De skal moslashte krav grenser og forventninger som andre Samtidig skal barnehagen ha
kunnskap om disse barnas sterke og svake sider og tilpasse barnehagetilbudet til barnas
forutsetninger og muligheter Her er kunnskap av stor betydning
bull Med sin faglige kunnskap bidrar pedagogen til aring fortolke og forstaring hvordan barnehagen
kan ivareta hele barnet i lek sosialt samspill omsorg og laeligring Her er det viktig med
informasjon om hva ADHD er ndash og ikke er ndash samt om tilleggsvansker utfordringer og
loslashsninger
bull Samtidig er det svaeligrt viktig at barnehagepersonell blir kjent med barnet bak diagnosen
ADHD ndash barnets personlighet vaeligremaringte interesser og muligheter og hvordan
omgivelsene paringvirker samspillet med barnet
21
bull Tilnaeligrming til tiltak boslashr vaeligre sammensatt av flere elementer Forskning og erfaring viser
at psykososiale intervensjoner og medisinering har stoslashrst effekt Psykososiale intervensjo-
ner innebaeligrer foreldreveiledning og tilrettelegging i barnehagen for atferdsmodifisering
hvilket boslashr igangsettes foslashr man vurderer utproslashving av medisiner
bull Tiltak boslashr som hovedregel gjennomfoslashres paring flere arenaer samtidig siden effekten av
tiltak i eacuten situasjon ikke noslashdvendigvis passer for andre situasjoner
bull Tiltakene boslashr ha et langsiktig perspektiv Selv om de modnes underveis vil mange ha
behov for tiltak gjennom hele oppveksten ogsaring inn i voksen alder I tillegg er
overgangsfaser ofte saeligrlig saringrbare slik som overgangen fra barnehage til skole
For aring ivareta disse prinsippene er et koordinert samarbeid mellom familien og ulike aktoslashrer i
hjelpeapparatet viktig samtidig som foreldre maring vite hvem i hjelpeapparatet de kan henvende
seg til
KUNNSKAPSBASERTE TILTAK
Barnehagen kan tilrettelegge paring flere gode maringter for barn med ADHD-relatert atferd Man kan
gjoslashre tilpasninger paring avdelingen ogeller i de ulike situasjonene man moslashter daglig Faktorer
for god tilrettelegging i barnehagen er aring ha gode holdninger til barn med spesielle behov
generelt en stabil og samkjoslashrt personalgruppe nok bemanning og kjennskap til kunnskaps-
baserte strategier for utvikling av atferd I tillegg trenger personalet god kunnskap og forstaring-
else av ADHD ha et tett samarbeid med foresatte og tilstrebe en felles forstaringelse av barnets
utfordringer Systemiske faktorer som aring ha tydelige og evaluerbare maringl god kompetanse paring
allmennpedagogisk tilrettelegging kunne gjoslashre gode observasjoner kartlegginger og
tolkninger systematisk gjennomfoslashring og evaluering av tiltak fast veiledning til personale og
gode systemer for henvisning til andre instanser er viktig for barnehagene
Tilrettelegging for urolige og ukonsentrerte barn i barnehagen organisering og voksenrolle
(Hentet fra Fokus paring tidlig innsats)
Maringltidet ndash konsentrasjon og oppmerksomhet Gi maringltidet et innhold og en forutsigbar struk-
tur slik at barnets vansker med kommunikasjon og sosialt samspill kommer mindre til uttrykk
Reflekter i personalgruppen om maringltidet varer for lenge Hvis barnet har problemer med
aring sitte stille etter at det er ferdig med aring spise hvor lenge skal et maringltid da vare Det skaper
forutsigbarhet naringr barna har faste plasser Det viser seg ofte hensiktsmessig at barn med uro
og oppmerksomhetsvansker sitter ved en ende Det boslashr ogsaring vurderes hvilke barn som sitter
sammen og har positiv innvirkning paring hverandre Det er lurt at barnet sitter ved siden av en
voksen slik at den voksne kan vaeligre i beredskap og forebygge Barnet skal ha god nok plass
rundt seg I enkelte tilfeller kan det anbefales at tallerkener og glass er av type laquoanti-skliraquo
Personalet maring reflektere over hvordan man kan hjelpe barn med oppmerksomhetsvansker aring
holde traringden i samtaler som foregaringr under maringltidene
22
Aktivitetsoverganger ndash avgrensning og oppfoslashlging Overgangene handler om aring laquolanderaquo
eller avslutte en aktivitet og komme i gang med en annen aktivitet Disse situasjonene kan
vaeligre kaotiske For barn som har manglende impulskontroll hoslashyt aktivitetsnivaring konsentra-
sjons- og oppmerksomhetsvansker kan overganger ofte foslashre til konfliktsituasjoner Det kan
vaeligre utfordrende aring ivareta barna paring en god maringte gjennom en situasjon som kan vaeligre kaotisk
stoslashyende og uoversiktlig Noen barn trenger flere og hyppige forberedelser for aring avslutte Ved
aktiviteter som interesserer kan barna virke overfokusert og de kan vaeligre utilgjengelig for
impulser utenfra og nye felles beskjeder Tidsbegrepet kan vaeligre vanskelig saring her gjelder det
aring visualisere tiden Personalet maring forberede barna paring overganger og hjelpe til med aring skape en
oversikt Muntlig beskjed sammen med visuell stoslashtte kan vaeligre et godt tiltak men en maring da
forsikre seg om at man har barnas oppmerksomhet
I overgangssituasjoner vil det ofte oppstaring venting Det er viktig at personalet tilstreber at barn
med hoslashyt aktivitetsnivaring i minst mulig grad har ventetid Man kan fylle laquoventetidenraquo med et
konkret gjoslashremaringl eller en planlagt og strukturert aktivitet Avklar paring forharingnd hvem i personalet
som gjoslashr hva i overgangene slik at situasjonen blir mest mulig oversiktlig Er personalet sikre
paring at barna vet hva som skal skje hva de skal gjoslashre og hva som skal skje etterparing Viktige
prinsipper er eacuten beskjed om gangen eacuten forventning om gangen eacuten oppgave om gangen eacuten
instruksjon om gangen
Frilek ndash stoslashtte og tilrettelegging Frilek defineres som en aktivitet der barna selv velger hvem
de skal vaeligre sammen med hva de skal gjoslashre og til en viss grad hvor de vil leke Frilek har en
viktig funksjon for barns utvikling Her foregaringr det viktig sosial trening der barnet faringr utvidet og
23
utviklet sitt lekerepertoar Barn tar valg og faringr leke med den aktiviteten og med de barna som
de helst oslashnsker Dette medfoslashrer at barn ofte leker med det de er flinke til og de faringr mulighet
til aring vise dette til andre Frilek kan derfor for barn flest vaeligre en fin arena for aring mestre For noen
barn kan frilek vaeligre krevende og det kan vaeligre vanskelig aring faring oversikt Frilek stiller blant annet
krav til fleksibel oppmerksomhet planlegging og organisering for aring mestre denne arenaen paring
selvstendig vis Det er derfor viktig at personalet vurderer hvilke stoslashttebehov urolige barn med
oppmerksomhetsvansker trenger for aring oppleve mestring
Foslashr barna setter i gang med leken kan det med fordel legges inn struktur slik at det gjoslashres
avtaler med barna om hva de skal gjoslashre Reglene for frileken boslashr ogsaring vaeligre tydelige og
definert for barna Rammer handler om tilgjengelig materiell tid rom og hvilke barn og
voksne som er til stede Det er viktig at barna faktisk vet hva de kan leke med og hvor de kan
leke For barn med oppmerksomhetsvansker kan det fort bli uoversiktlig og forstyrrende
dersom det blir for mange valg og et for stort omraringde aring leke paring Personalet kan gjerne
begrense utvalg av materiell og leker Da kan en unngaring at barn som har vansker til stadighet
faringr nye impulser og blir avledet slik at det blir vanskelig for dem aring laquostaringraquo i leken
Frilek kan for mange vaeligre hoslashydepunktet paring dagen mens for noen er dette krevende Det
er derfor viktig at personalet tenker noslashye igjennom naringr paring dagen en legger til rette for frilek
Frileken maring planlegges metodisk slik at alle barna har en forutsetning for aring lykkes Personalet
maring vaeligre i naeligrheten og tilgjengelige for barna og tre frem naringr det er behov for det Naringr barna
sliter i frilek har de et stort behov for konkret bekreftelse fra en voksen i situasjoner der atfer-
den deres er konstruktiv og de gjoslashr det bra Det blir derfor viktig aring reflektere over naringr perso-
nalet skal tre ut av laquousynlighetenraquo for aring gi barna den bekreftelsen de trenger uten at dette blir
forstyrrende for frileken
Garderobe ndash organisering og behov Det langsiktige laeligringsmaringlet er vanligvis selvstendighet
i av- og paringkledning For barn med konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker kan maringlet om
selvstendighet ofte vaeligre krevende og langt fram i tid Mange vil i liten grad vaeligre i stand til aring
vurdere hva de boslashr ha paring seg og trenger derfor en klar beskjed fra personalet om hva de skal
ta paring seg
I tillegg vil en del av disse barna ha motoriske vansker og sekvenseringsvansker som medfoslash-
rer at selve av- og paringkledningen tar lang tid og er komplisert for dem aring mestre Dersom barnet
bruker veldig lang tid i garderoben maring en vurdere om maringlet om selvstendighet er viktigere
enn at barnet kommer seg raskt ut av garderoben og faringr tatt del i aktiviteten som venter ute
Dersom et barn alltid blir sist ferdig og opplever at leken allerede er i gang naringr det kommer
ut kan det i mange tilfelle vaeligre viktigere at barnet faringr hjelp til paringkledning Det vil ofte vaeligre
hensiktsmessig at personalet lager en plan for aring avtrappe hjelp fra full hjelp og stoslashtte fra en
voksen til delvis hjelp og til full selvstendighet med av- og paringkledning
Personalet kan droslashfte hvordan en best mulig kan legge til rette for at garderobesituasjonen
skal bli et godt sted aring vaeligre under av- og paringkledningen For aring forebygge en stoslashyende situasjon
kan en legge opp til at ikke alle barna er i garderoben samtidig Barn med uro og konsentra-
24
sjonsvansker fungerer best naringr det er en fast
fysisk struktur I stedet for en loslashs struktur vil bar-
na ofte profitere paring aring gjoslashre en aktivitet i denne
overgangssituasjonen Kan barna for eksempel
ha en laquorolig stundraquo hvor de har en fast tilvist
plass med en avtalt aktivitet som for eksempel
aring laquoleseraquo selv i bildeboslashker
Sekvenseringsvansker og planleggingsvansker
er ofte et problem for barn med oppmerksom-
hetsrelaterte vansker Dette innebaeligrer blant
annet at det er vanskelig aring vite rekkefoslashlge paring
hvordan ting skal gjoslashres I garderobesituasjonen
kan dette medfoslashre at enkelte barn tar paring seg stoslashvler foslashr de tar paring seg dressen og lignende
Voksenrollen i moslashte med disse barna handler i stor grad om aring stoslashtte oppmuntre og hjelpe
dem med riktig rekkefoslashlge i paringkledningen
Tilrettelagte aktiviteter ndash oppfoslashlging Tilrettelagte aktiviteter defineres som lek eller aktivitet
med tydelig struktur Personalet har ansvaret for aring planlegge forberede organisere og gjen-
nomfoslashre aktivitetene Baringde barn og voksne har tydelige rammer og vet hva som skal skje og
hva de skal gjoslashre Under slike aktiviteter kan kontekstens struktur ha betydning for mestring
for barn som har hoslashyt aktivitetsnivaring ogeller konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker Det
er likevel utfordringer for barn med manglende impulskontroll og oppmerksomhetsproblema-
laquoPedagogen har avtalt med
Petter at hver gang han hus-
ker aring kle av seg i gardero-
ben faringr han et klistremerke
med bilde av et romskipraquo
25
tikk i samspillet med andre barn Eksempler kan vaeligre aring vente paring tur dele paring leker og materiell
eller ufrivillig aring dulte bort i andre Utfordringene for personalet kan vaeligre aring se behovet for aring
delta og involvere seg paring en balansert maringte ved aring vaeligre tydelig uten aring vaeligre dominerende
De fleste tilrettelagte aktiviteter er knyttet til spesifikke maringlsetninger og man maring vurdere
maringlene opp mot mer generelle maringlsetninger som preger barnehagens daglige virke Det-
te kan vaeligre aring vente paring tur aring sende videre materiell aring kunne be om hjelp aring kunne vise eller
hjelpe et annet barn aring rose eller si noe hyggelig (en laquofraseraquo) til et annet barn Personalet maring
reflektere over hvilke rammefaktorer som blir viktige og hva som skal til for at et barn som
har hoslashyt aktivitetsnivaring og oppmerksomhetsvansker skal oppleve glede og mestring gjennom
tilrettelagt lek og aktivitet
For at barn med ADHD-relaterte vansker skal oppleve mestring kreves det at en voksen tilret-
telegger og involverer seg under aktivitetene Det kreves videre at en voksen er ansvarlig for
at det enkelte barnet har oversikt og at hver enkelt er forberedt paring hva som skal skje
Personalet maring sposlashrre seg selv er det tilstrekkelig at en gir informasjon med visuell stoslashtte i en
felles samling eller maring barn med vansker ha individuell beskjed i tillegg
Samlingsstund ndash konsentrasjon og oppmerksomhet Samlingsstunden stiller gjerne krav om
aring sitte i ro vaeligre oppmerksom paring tema og kunne vente paring tur Barna skal ha baringde fokusert
oppmerksomhet og delt oppmerksomhet fordi en del samlinger er i dialogs form Her maring
personalet vaeligre oppmerksom paring skifter i samtaler baringde mellom barna og de voksne og barna
seg imellom
Et impulsivt barn med hoslashyt aktivitetsnivaring klarer ikke aring fokusere De mister oppmerksomheten
blir urolige og maring kanskje forlate gruppa Samlingsstunden er trolig den mest strukturerte og
voksenstyrte aktiviteten i barnehagen Rammene er ofte forutsigbare og klare men den stiller
derimot oslashkt krav til oppmerksomhet ro og sosial tilpasning
Hvilke vurderinger ligger til grunn for hvor og hvordan barna er plassert i samlingsstunden
Barn med hoslashyt aktivitetsnivaring og oppmerksomhetsvansker er ulike naringr det gjelder hvor og
hvordan de boslashr sitte For noen vil det vaeligre mest hensiktsmessig aring ha en fast plassering
gjerne paring en ende For andre kan det medfoslashre at den beste strukturen vil vaeligre aring sitte paring en
stol ytterst i en rekke Noen vil grunnet motorisk uro ha utbytte av aring sitte paring gulvet eller
kompensere for uro ved aring laquofikleraquo med noe i haringnden for eksempel et viskelaeligr en ertepose
eller lignende Naringr personalet skal komme med et budskap er det en fordel aring fokusere paring det
som er oppmerksomhetsfremmende og paring aring vaeligre konkret og visualiserende For aring unngaring
misforstaringelser er det lurt at du bruker korte setninger Det vil vaeligre nyttig at personalet obser-
verer barnegruppen fortloslashpende spesielt med henblikk paring det barnet som erfaringsmessig
trenger stoslashtte og oppfoslashlging Det kan vaeligre en utfordring laquoaring leseraquo barnet stoslashtte foslashlge opp og
vaeligre i forkant Personalet som observerer barnet maring ha en avtalt plan B i forkant Hvis barnet
ikke klarer aring konsentrere seg kan den beste loslashsningen vaeligre at en tilbyr handlingsalternativer
men man maring ikke presentere det som et nederlag
26
For aring kompensere for kjernevanskene kan det anbefales foslashlgende tiltaksrekke
Tiltak overfor oppmerksomhetsvansker
bull Gi eacuten beskjed om gangen Gi beskjeder naringr du har blikk-kontakt med barnet
bull Tilpass aktivitetens omfang vanskelighetsgrad og lengden paring oslashkter i lek
samlingsstund lesing bord- og formingsaktiviteter og prosjektarbeid
bull Lag oversiktlige maringl
bull Gi ekstra tid til aring loslashse eller aring bli ferdig med oppgavene i leke- og laeligresituasjoner
bull Bruk positiv oppmerksomhet aktivt og foslashlg barnet tett opp
bull Bruk leker laeligremidler og metoder som er motiverende aring holde paring med slik som
spennende leker spill dataspill boslashker osv
bull Bruk hyppig positive konsekvenser etter gjennomfoslashring av oppgaver
bull Forbered barnet paring det som skal skje ved aring konkretisere med feks dagsplan med bilder
Tiltak overfor impulsivitet og hyperaktivitet
bull Overse avvikende atferd som ikke volder problemer for barnet eller andre
bull Tillat lett grad av uro som smaringfikling kort luftetur eller liten pause ndash under forutsetning av
at det er avtalt paring forharingnd og ikke forstyrrer felles aktiviteter eller blir misbrukt
bull La barnet faring muligheter for aring vaeligre fysisk aktivt foslashr stillesittende aktiviteter Barnet kan
trenge hjelp til aring omstille seg til en rolig aktivitetoslashkt etterparing
bull Ha noen tydelige og klare regler som du vet barnet kjenner til og forstaringr
bull Bruk beloslashnning for oslashnsket atferd og for aring trene impulskontroll
bull Bruk laquolearning by doingraquo - aring laeligre gjennom aktiv handling
bull Skift aktivitet foslashr barnet blir svaeligrt urolig
bull Ha et oversiktlig og godt strukturert miljoslash i barnehagenavdelingen og ute
bull Reduserer ytre forstyrrelser
bull Unngaring situasjoner og aktiviteter som erfaringsmessig forsterker uro og impulsivitet hos
barnet
Tiltak som gjelder motivasjon og humoslashr
bull Bruk mye tid paring det som barnet mestrer og er god til
bull Ta utgangspunkt i barnets interesser motivasjon og behov
bull La barnet faring velge aktiviteter og vaeligr opptatt av hva barnet er interessert i
bull Tilby personlig oppfoslashlging naringr det er mulig
bull Samarbeid med barnet om regler og konsekvenser forstaringr barnet hensikten med
reglene og konsekvensene Opplever hunhan disse som nyttige Har barnet
gode forslag til forbedring
bull Konsekvenser maring gis raskere og mer umiddelbart enn overfor andre barn
bull Konsekvenser maring komme oftere enn hva som er vanlig for andre barn
bull Gi rikelig med stoslashtte og oppmuntring og paringpek fremgang for barnet
bull Bruk beloslashnningssystemer som du gjerne samarbeider med barnet om aring utforme
slik som valg av maringlatferd og konsekvenser
bull Beloslashnning maring ofte vaeligre tydeligere for barn
med ADHD enn for andre barn
27
bull Beloslashnningen boslashr forandres oftere enn hva
som er vanlig for andre barn
bull Aksepter og ta hensyn til at yteevnen til
barnet ofte varierer
bull Ha smaring og oversiktlige maringlsettinger
med hyppige beloslashnninger
bull Aring laeligre utvikling av emosjonell kontroll og
konfliktloslashsning sammen med sosial
ferdighetstrening
bull Avvent situasjoner og kom tilbake til barnet paring et
senere tidspunkt hvis hanhun laquolaringserraquo seg for aring
unngaring unoslashdige konflikter og maktkamper
bull Reduser tidspress og stress
bull Bruk alternative aktiviteter i laeligringen slik som praktiske gjoslashremaringl
bull Ha forstaringelse for barnets styrker og funksjonsvansker frem det positive og
hjelp hamhenne til aring unngaring aring oppfatte seg som lat eller slem
Les i boken Barn med ADHD i barnehagen om hvordan det pedagogiske personalet har
tilrettelagt barnehagetilbud for fire barn med ADHD ndash Sander Kari Petter og Andrus
Side 153-192
FOKUS PAring GLIMT AV FREMGANG
I arbeidet med foslashrskolebarn med ADHD blir det som regel gode og mindre gode dager Det er
helt vanlig at det pedagogiske personalet blir forvirret over at de i noen perioder lykkes med
tiltakene og at barnet viser god utvikling ndash for saring plutselig aring observere en tilbakegang hvor alt
rundt barnet blir kaotisk og vanskelig Det er lett aring forstaring at de voksne i slike tilfeller foslashler seg
mislykket og har lyst til aring gi opp
Dersom man velger aring fokusere paring hvert glimt av fremgang vil det kunne oslashke motivasjonen
i det videre arbeidet og tro paring egen kompetanse De voksne kan stoslashtte og oppmuntre hver-
andre og sammen observere barnet noslashyere og analysere miljoslashbetingelser som utloslashser pro-
blematferden De kan ogsaring sammen vurdere andre maringter aring moslashte barnet paring Hvis utfordringen
likevel oppleves for stor anbefales det aring soslashke profesjonell hjelp fra andre instanser
Aller viktigst ikke gi opp
laquoNaring var du skikkelig
flink Du klarte aring bli
ferdig og tegningen
var fin Kariraquo
28
KAPITTEL 5 SAMARBEID
Samarbeid med foreldre til barn med ADHD Daglig prat paringlagte foreldresamtaler
og den alvorlige samtalen
Samarbeid med andre instanser kommunale fylkeskommunale og statlige tjenester
Ansvarsgrupper og familieprogrammer
SAMARBEID MED FORELDRE TIL BARN MED ADHD
Barnehageloven fastslaringr at barnehagetilbudet skal utformes i naeligr forstaringelse og naeligrt sam-
arbeid med barnas hjem Den daglige praten med foreldrene har en avgjoslashrende betydning
for aring skape en god relasjon og et godt og trygt samarbeid Det er viktig for kommunikasjonen
mellom barnet og foreldrene at foreldrene faringr god innsikt i barnehagens aktiviteter Foreldrene
faringr ogsaring bedre forstaringelse av hva som forventes av dem og hvorfor det er viktig at de involve-
rer seg Samarbeid med foreldre er saeligrdeles viktig i familier som av ulike grunner sliter eller
naringr barn ikke trives og utvikler seg som forventet
Barn med ADHD kan oppfoslashre seg forskjellig hjemme og i barnehagen slik at foreldre og
det pedagogiske personalet vurderer atferdsmessige utfordringer ulikt Det kan blant annet
skyldes at barn blir oppfattet utfordret og stoslashttet paring en annen maringte hjemme enn i barneha-
gen i tillegg kan barna ha utfordringer med aring fungere godt i store grupper I slike tilfeller kan
samarbeid oppleves vanskelig Her er det viktig aring huske at alle foreldre oslashnsker barnet sitt det
beste og gjoslashr saring godt de kan Veiledning fra det pedagogiske personalet eller andre kan vaeligre
noslashdvendig i slike tilfeller Generelt boslashr det legges vekt paring hvordan man kan skape en god rela-
sjon gjennom et systematisk foreldresamarbeid daglig prat paringlagte samtaler med foreldrene
og de alvorlige foreldresamtalene hvor pedagogen har forberedt og planlagt aring presentere et
alvorlig budskap for foreldrene ved bekymring for et barns utvikling
Den paringlagte foreldresamtalen er for alle foreldre skjer vanligvis to ganger i aringret og egner seg
best for temaer knyttet til trivsel og utvikling Mange barnehager har utarbeidet faste skjemaer
for samtalene De foslashrste samtalene boslashr i stoslashrst mulig grad omhandle laquoufarligeraquo temaer men
hvis pedagogisk leder er bekymret for et barn maring dette tas opp med foreldrene paring et tidlig
tidspunkt Personalet er avhengig av foreldrenes kunnskap erfaringer og meninger for aring tilret-
29
telegge godt for barnet i barnehagen
Det maring vises tydelig i samtalen at
foreldrenes informasjon og menin-
ger er viktige og oslashnsket Foreldrene
kjenner barnet best og vet mye om
hva barnet liker aring gjoslashre og hva de
kan Pedagogen boslashr oppfordre til at
foreldre forteller og stiller sposlashrsmaringl
og pedagogen boslashr stille sposlashrsmaringl
tilbake ndash slik dialog fremmer samar-
beid Alle foreldresamtaler boslashr vaeligre
godt planlagt og ha et maringl Sakslisten
boslashr vaeligre kort Det boslashr vaeligre satt av
5-10 minutter til etterarbeid i form av
en evaluering
Den alvorlige samtalen boslashr om mulig avventes til pedagogen kjenner barnet godt og har
samlet tilstrekkelig informasjon Erfaringen er ogsaring at den alvorlige samtalen blir mindre
vanskelig naringr personalet og foreldrene har en god relasjon og naringr personalet kan avgrense
og konkretisere problemet Det kan vaeligre fornuftig at pedagogen gjerne sammen med en
kollega laquorydder hodetraquo for forstyrrende tanker og foslashlelser foslashr samtalen Man kan ogsaring ha en
kollega med som observatoslashr eller samarbeidspartner for videre arbeid etter moslashtet
Pedagogen har selv ansvar for aring soslashke hjelp
ogsaring for andre faktorer knyttet til samtalen
slik som frykt for reaksjoner forberedende
rollespill veiledning ol
Foreldre trenger gjerne tid til aring laquofordoslashyeraquo et
alvorlig budskap og boslashr derfor forberedes paring
bekymringen i god tid foslashr den alvorlige sam-
talen skal finne sted Temaet boslashr vaeligre kjent
fra den daglige praten og de paringlagte foreldre-
samtalene Foreldre boslashr ogsaring faring tid til aring bli bevisst egne observasjoner og vurderinger
Det er alltid barnets situasjon i barnehagen som skal vaeligre i fokus Det er viktig aring vaeligre fakta-
orientert og konkret og aring unngaring aring uttrykke seg unoslashdig urovekkende om barnets atferd Det er
stor forskjell paring utsagnet laquoPetter viser ofte aggressive tendenserraquo og laquoPetter blir ofte sint paring
andre barn naringr de leker i sandkassen og det hender at han slaringr og kaster sand paring de andreraquo
Ved aring beskrive problemet konkret slik som aring vise til observasjoner som er foretatt i en bestemt
situasjon vil man langt paring vei unngaring sposlashrsmaringl om skyld Slik kan man legge premisser for et
godt samarbeid
Les mer om foreldresamarbeid i kap 5 i boken Barn med ADHD i barnehagen
laquoPetter blir ofte sint paring andre
barn naringr de leker i sandkassen
og det hender han slaringr og kaster
sand paring de andreraquo
30
SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER
I rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fremheves betydningen av tverrfaglighet og
helhetlig tenkning naringr det gjelder barn med saeligrlige behov De ulike hjelpeinstansene innehar
ulik kompetanse og ser derfor problemene fra ulike vinkler som samlet sett kan gi et helhetlig
bilde Derfor vil barnehagene ha god nytte av samarbeidet Kommunale og statlige tjenester
som barnehagen kan ha nytte av aring samarbeide med kan deles inn paring foslashlgende maringte
Kommunale tjenester skolen pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) helsestasjonstjenesten
fastlegen og barneverntjenesten (BVT)
Fylkeskommunale og statlige tjenester barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) statlig
spesialpedagogisk stoslashttesystem (Statped) og habiliteringstjenesten (HAB)
Noen helseforetak har utarbeidet retningslinjer materiell og manualer som viser de ulike
aktoslashrenes arbeidsoppgaver Se wwwADHD-behandlingslinjeno
Ansvarsgrupper
For aring kunne samordne enkelttiltakene og gi et helhetlig tilbud til barnet og familien etableres
ofte en ansvarsgruppe der flere hjelpeinstanser deltar Det boslashr avklares hvem som har
koordinerings- og oppfoslashlgingsansvar for hver enkelt sak Hvis ansvarsgruppen vurderer at
barnet har langvarige og sammensatte behov for omfattende hjelp skal det utarbeides en
individuell plan
Familieprogrammer
Atferdsrettede opplaeligringsprogrammer kan redusere symptomer og forebygge uheldig
utvikling saeligrlig hos foslashrskolebarn Det varierer hva slags programmer den enkelte kommune
tilbyr og noen tilbys i tillegg hos BUP Noen av programmene som kan vaeligre aktuelle er
bull COS (Circle of Security ndash foreldreveiledningskurs)
bull DUAring (De utrolige aringrene)
bull PMTO (Parent Management Training ndash Oregon)
bull TIBIR (Tidlig innsats for barn i risiko)
Les mer om samarbeid med andre instanser i kap 7 i boken Barn med ADHD i barnehagen
31
KILDER
Aase H Biele G Borge T Furu K Gustavson K Karlstad Oslash Reichborn-Kjennerud T
Rohrer-Baumgartner N og Oslashrstavik R 2016 ADHD i Norge En statusrapport Rapport 20164
Oslo Folkehelseinsituttet Hentet fra wwwfhinoglobalassetsdokumenterfilerrapporter
adhd_i_norgepdf
Ervik SN 2004 Urolige smaringbarn - en veileder Oslo Nasjonalt kompetansesenter for ADHD
TS og narkolepsi
Hafsmo OR Haugland Y Larsen K og Tangen R 2016 Tidlig identifisering og tilrettelegging
for barn med ADHD-liknende atferd i barnehagen Prosjektrapport Oslo Statped og Regional
kompetansetjeneste for autisme ADHD Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Soslashr-Oslashst
Hentet fra wwwstatpednoglobalassetslaringsressursdokumenterhefterrapport_adhd_
barnehagepdf
Haugland Y og Tangen R 2012 Barn med ADHD i barnehagen Tilrettelegging for trivsel lek og
laeligring Oslo Kommuneforlaget AS
Lekhal R Zachrisson H D Solheim E Moser T og Drugli M B 2016 Betydningen av kvalitet i
barnehagen Oslo Gyldendal norsk forlag
Moslashrland B (red) 2016 Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen Oslo
Kunnskapsdepartementet Hentet fra httpswwwregjeringennoglobalassetsuploadkd
vedleggbarnehagertemahefteom_barn_med_nedsatt_funksjonsevne_i_barnehagenpdf
Pape K 2013 Fra plan til praksis Oslo Kommuneforlaget AS
Rapport 20102011 Vurdering av verktoslashy som brukes til aring kartlegge barns spraringk i norske
barnehager Oslo Kunnskapsdepartementet
httpswwwregjeringennonodokumenterrapport-vurdering-av-verktoy-som-brukes-
id667311
Statped 2016 Fokus paring tidlig innsats Hentet fra
wwwstatpednofagomrader-og-laringsressurserfinn-laringsressurs
sammensatte-larevanskerFokus-pa-tidlig-innsatsfokus-pa-tidlig-innsats2
32
ADHD Norge er en landsdekkende frivillig organisasjon som arbeider
for mennesker med ADHD og deres paringroslashrende
ADHD Norges visjon er et godt liv for alle med ADHD
Varingre grunnleggende verdier er inkludering mestring
aringpenhet og likeverd
13
Motoriske koordinasjonsforstyrrelser Finmotoriske vansker kan vise seg i aktiviteter som
tre perler klippe fargelegge innenfor en strek eller foslashre en blyantstrek gjennom en labyrint
Haringndskrift og tegning er ofte mer umodent og det kan vises stoslashrre langsomhet og stoslashrre
variasjon i reaksjonsmoslashnster enn hos andre barn Grovmotoriske vansker kan vises ved aktivi-
teter som aring hinke hoppe balansere kaste eller ta imot ball sykle og garing paring ski
Vansker med sosial fungering Barn med ADHD strever ofte med aring forholde seg til venner
noe som kan foslashre til at de blir utestengt eller oversett Samspillsproblemer kan ogsaring virke
negativt inn paring relasjonen mellom foreldre og barn saeligrlig dersom foreldrene selv har ADHD-
symptomer Disse familiene strever mer enn andre og behovet for veiledning kan vaeligre stort
Det aring ha et godt forhold til venner og familie har stor betydning for hvordan det garingr med barn
med ADHD
TicsTourettes syndrom (TS) Tics er plut-
selige raske og ufrivillige bevegelser lyder
eller utsagn som kommer uventet eller ute
av en sammenheng Deles i motoriske tics
(fysiske bevegelser i ansikt eller kropp) og
vokale tics (lyder ord og uttrykk) TS er eacuten
av flere ticsforstyrrelser der flere motoriske
tics og minst ett vokalt tics er til stede
Autismespekterforstyrrelser Hos barn og
unge med ADHD er den hyppigst rappor-
terte tilleggslidelsen Aspergers syndrom
Autismespekterforstyrrelser
Autismespekterforstyrrelser er en type utviklingsforstyrrelser som omfatter vansker med
gjensidig sosialt samspill kommunikasjon og repeterende atferd Symptomene ved autisme-
spekterforstyrrelse varierer fra person til person Barneautisme atypisk autisme og Asperger
syndrom er de mest vanlige diagnosene i autismespekteret Hos barn og unge med ADHD er
den hyppigst rapporterte tilleggslidelsen Aspergers syndrom
laquoESSENCEraquo
Professor Chr Gillberg ved Universitetet i Goumlteborg er ledende paring forskning innen barne-
psykiatri Han er skeptisk til bruk av kategoriske diagnoser paring barn under fem aringr Gillberg
mener at siden flere typer nevrologiske forstyrrelser hos foslashrskolebarn har en del felles symp-
tomer som ofte kan opptre samtidig boslashr barna vurderes av flere fagspesialister samtidig
Gillberg samler symptomer paring blant annet ADHD atferdsforstyrrelser Tourettes syndrom
autisme og laeligrevansker under begrepet laquoESSENCEraquo3 - en samling av symptomer innen flere
omraringder foslashr fylte fire aringr
3 Early Symptomatic Syndromes Eliciting Neurodevelopmental Clinical Examinations
laquoNaringr barna skulle fargelegge
fikk Kari en strektegning med det
samme temaet men med faeligrre
detaljer som skulle fargesraquo
14
bull Motoriske forstyrrelser
bull Generell utvikling ndash forsinket
bull Spraringk og kommunikasjon ndash forsinket utvikling
bull Sosial interaksjonkommunikasjonsproblemer
bull Atferdsproblemer
bull Hyperaktivitetimpulsivitet
bull Hypoaktivitet
bull Uoppmerksomhet
bull Soslashvnproblemer
bull Spiseproblemer
Alle barn som viser laquoESSENCEraquo-symptomer har behov for aring bli fulgt opp Flere av diagnose-
ne overlapper mye igjennom livet og er ofte ikke klart adskilt fra hverandre hos barn under
fem aringr Les mer om laquoESSENCEraquo og professor Gillbergs forskning under Gillberg Neuropsychiatry
Centre Sahlgrenska Academy wwwgncguse
15
KAPITTEL 3 KARTLEGGING OG OBSERVASJON
Funksjonell forstaringelse av barns atferd ved ADHD Forstaringelse av at mennesket og
miljoslashomgivelser paringvirker hverandre
Hva er kartlegging og observasjon Strukturerte (planlagte) observasjoner og
ustrukturerte (tilfeldige) observasjoner av barns eller gruppers atferd
Observasjons- og kartleggingsskjemaer i barnehagen Oversikt over pedagogisk
observasjonsmateriell tilgjengelig for barnehager i Norge
FUNKSJONELL FORSTAringELSE AV BARNS ATFERD VED ADHD
For aring kunne lage konkrete maringl og tilrettelegge for god utvikling for enkeltbarn der det er
mistanke om ADHD maring det pedagogiske personalet kunne kartlegge og observere flere aspekt
ved barnets tilvaeligrelse Det innebaeligrer kartlegging av barnets atferd og miljoslashbetingelser
gjennomfoslashring av skriftlige observasjoner og tolking av informasjon paring en profesjonell maringte
Om barnet allerede har en diagnose maring personalet observere for aring kunne evaluere og justere
tiltak
Barnehagepersonalet har en unik mulighet til aring observere barn i naturlige omgivelser og over
tid og til aring kunne sammenlikne enkeltbarns atferd med andre barn i gruppe Her er det viktig
at personalet tar stilling til hvilken forstaringelse av atferd som skal legges til grunn foslashr oppstart av
kartlegging En generell hensiktsmessig forstaringelse av barns atferd er at den er funksjonell for
barnet Det vil si en forstaringelse av hvordan menneske og miljoslashomgivelser paringvirker hverandre
Vi er ikke passive mottakere av inntrykk og paringvirkninger I lys av en funksjonell forstaringelse av
atferd betraktes all menneskelig atferd som laeligrt eller utviklet gjennom erfaring med omgi-
velsene I et slikt bilde har de voksnes respons valg og handlinger stor betydning for barns
atferd spesielt i barnehagen der de tilbringer store deler av dagen
Erfaringen er at naringr barn ikke trives eller utvikler seg paring vanlig maringte maring barnehagepersonalet
arbeide mer systematisk og maringlrettet ndash baringde med aring samle informasjon om barnets fungering
og aring forsterke oslashnsket atferd og minske uoslashnsket atferd gjennom innlaeligring av ulike ferdigheter
hos barnet En god og profesjonell maringte aring gjoslashre dette arbeidet paring er aring vaeligre villig til aring se paring og
ta hensyn til alle betingelsene som paringvirker barnets atferd Det kan vaeligre hendelser som har
16
skjedd det kan vaeligre miljoslashfaktorer i barnets dagligliv og det kan vaeligre reaksjoner som barnet
faringr fra omgivelsene paring sin atferd fra barn og voksne Uansett er observasjon helt noslashdvendig i
dette arbeidet for aring faring et helhetlig bilde av barnets situasjon
HVA ER KARTLEGGING OG OBSERVASJON
Det er flere definisjoner av kartlegging og observasjon I boken Barn med ADHD i barnehagen
viser forfatterne til Kunnskapsdepartementets forstaringelse en form for systematisk observasjon
der man tar utgangspunkt i et kartleggingsverktoslashy
Kartlegging kan betraktes som et samlebegrep for alt man kan gjoslashre for aring finne ut hvor et
enkelt barn staringr i sin utvikling Det kan vaeligre samtale og intervju ulike former for observa-
sjon inkludering av barnet i samspill ved gjennomfoslashring av oppgaver samt ulike former for
screening testing og proslashving En omfattende kartlegging er kun noslashdvendig om barnet viser
store vansker paring ett eller flere omraringder Barnehagen skal ikke utfoslashre oppgaver som screening
testing og proslashving alene men i samarbeid med kommunale tjenester som har kartleggings-
kompetanse slik som PP-tjenesten
Observasjon kan defineres som en form for informasjonsinnhenting Det kan foregaring paring to ulike
maringter ustrukturert eller strukturert Informasjon kan innhentes om barns trivsel i hverdagen
eller for aring oppdage og foslashlge opp barn med saeligrlige behov Observasjon kan ogsaring benyttes til aring
reflektere over egen pedagogisk praksis
17
Ved ustrukturerte observasjoner (ogsaring kalt usystematiske eller tilfeldige) observerer peda-
gogen fortloslashpende barnegruppen eller enkeltbarn under daglige aktiviteter Her har man ikke
klare maringl eller hensikter med observasjonen Samtidig kan informasjon over tid danne grunn-
lag for aring finne et moslashnster i barnets eller gruppens atferd
Ved strukturerte observasjoner (ogsaring kalt systematiske eller planlagte) er kategorier for hva
som skal observeres fastlagt paring forharingnd Maringlet er aring observere saring presist som mulig ut i fra
skjemaets allerede fastlagte kategorier Utfoslashring av screening og testing som en del av kart-
legging krever som nevnt vanligvis utredningskompetanse og foretas sjelden i barnehagen
Siden observasjoner krever mye tid og planlegging er det viktig at man har klart for seg hva
maringlet med observasjonen er hva den skal brukes til hvem som skal observeres og naringr det
skal gjoslashres Noe av hensikten med aring observere kan vaeligre aring bekrefte eller avkrefte noe vi tror aring
oslashke varingr forstaringelse om hva som foregaringr samt aring lete etter muligheter vi ikke har faringtt oslashye paring
OBSERVASJONS- OG KARTLEGGINGSSKJEMAER I BARNEHAGEN
I Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen utgitt av Kunnskapsdeparte-
mentet finnes oversikt over pedagogisk observasjonsmateriell som er tilgjengelig for
barnehager i Norge
Noen eksempler paring observasjonsmateriell i temaheftet
bull Tidlig hjelp til smaring barn Beregnet paring smaring barn i alder null til fem aringr Observasjon av
bevegelsesmotorikk sosiale reaksjoner hoslashrseltale og objektrelasjonerproblemloslashsning
bull Ages amp Stages Questionnaires Screening av grupper for aring foslashlge utvikling fra fire
maringneder til fem aringr Omhandler kommunikasjon motorikk problemloslashsning og sosial
funksjon Foreldre kan delta i utfylling
bull Observasjon og pedagogisk bruk av lek For barn med og uten handikap Hensikten er aring
observere sansemotorikk spraringkbegreper sosialt samspill og konstruksjonsevne
kreativitet
bull Eva-testen Hensikten er aring vurdere toaringringers
spraringkforstaringelse og bruk av spraringket
bull TRAS Tidlig registrering av spraringkutvikling
Beregnet paring alder to til fem aringr Mestring innen
samspill kommunikasjon oppmerksomhet
spraringkforstaringelse spraringklig bevissthet uttale
ordproduksjon og setningsproduksjon
bull Askeladden Spraringkscreeningtest for alder to
til sju aringr Vurdering av spraringkkompetanse innen
objektbenevning artikulasjon fargekunnskap
setningskonstruksjon taktil formoppfatning og
visuelt og auditivt korttidsminne
laquoI fanklubben er det lov aring
velge musikk synge hoslashyt og
danse paring gulvet og benken
Og det er ikke lov aring slaring eller
dytteraquo
18
bull Alle Med For alder ett til seks aringr Dekker utvikling innen spraringk lek sosioemosjonelt
hverdagsaktivitet trivsel og sansemotorikk
bull KALA Kartlegging av lekeatferd
Pedagogisk personale i barnehager benytter seg mye av dette materialet og erfaringen er
at de kan mye om og bruker mye tid paring aring kartlegge og observere barn Samtidig er det store
variasjoner i hvordan observasjonsskjemaene brukes og hvordan resultatene tolkes For aring
kvalitetssikre gjennomfoslashring av observasjon og sikre riktig bruk av kartleggingsverktoslashy
anbefales Kunnskapsdepartementets rapport laquoVurdering av verktoslashy som brukes til aring kartlegge
barns spraringk i norske barnehagerraquo Her finner man gode anbefalinger for hvordan kvaliteten i
kartleggingsarbeid generelt kan sikres
Barn med ADHD kan ofte oppleve nega-
tiv respons paring sin atferd fra omgivelsene
Barnehagepersonell maring derfor vaeligre
oppmerksomme paring at de selv kan ha
negative holdninger overfor enkelte barn
som de ikke er seg saring bevisst men som
barnet likevel kan oppfatte og responde-
re paring I boken Fra plan til praksis finnes
et kartleggingsverktoslashy som har fokus paring
barnehagepersonalets holdninger til barna
samlet sett Her skal alle i personalet ran-
gere barna under groslashnn roslashd blaring sort farge
etter hvor mye kontakt de har med barna
laquoPP-raringdgiveren har observert
at det er situasjons- eller per-
sonavhengig om Andrus faringr
oppleve konsekvenser for sin
positive eller negative atferdraquo
19
daglig og etter hvilke foslashlelser barna fremmer hos den voksne Hvis ett eller flere av barna faringr
mange svarte blaring eller roslashde ruter boslashr dette faring konsekvenser for det videre arbeidet Ved bruk
av dette kartleggingsverktoslashyet kan man enkelt finne hvilke barn som faringr mye oppmerksomhet
og hvilke barn som faringr mindre oppmerksomhet i loslashpet av en dag
Et oslashkende antall kommuner tar i bruk Marte Meo-metoden som et supplement til kartlegging4
Noen pedagoger lager ogsaring egne observasjonsskjemaer hvilket ikke anbefales Det kan vaeligre
utfordrende aring finne klare maringl paring egen haringnd noe som igjen paringvirker tolkning og anvendelse av
resultat
laquoFOKUS PAring TIDLIG INNSATSraquo
Fokus paring tidlig innsats er utarbeidet for barnehagepedagoger og er en laeligringsressurs og et
kartleggingsverktoslashy utarbeidet av Statped Kartleggingsverktoslashyet er utarbeidet for aring avdekke
vansker med konsentrasjon oppmerksomhet kontroll og regulering Selv om verktoslashyet kan gi
en god indikasjon paring om og i hvilken grad et barn strever i barnehagen er det viktig aring presi-
sere at kartleggingen ikke sier noe om hvorfor barnet strever Naringr vi snakker om vansker med
konsentrasjon og oppmerksomhet er dette vansker som er forenlig med diagnosen (www
statpednofagomrader-og-laringsressursersammensatte-larevanskeradhd_fagomrade
ADHD) Likevel er det viktig aring paringpeke at denne type vansker ogsaring kan forekomme som et
resultat av andre ting
Laeligringsressursen inneholder i tillegg informasjon om hvordan man tolker resultatene og
gode forslag om tilrettelegging for barn i barnehager med konsentrasjons- og oppmerksom-
hetsvansker Denne beskrives naeligrmere i kapittel 4 Tilrettelegging Fokus paring tidlig innsats er
tilgjengelig gratis paring statpedno
4 Veiledningsmetode for aring styrke og utvikle samspillet mellom foreldre og barn Maringlet er aring gi hjelp til selvhjelp Se mer info paring wwwmartemeono
20
KAPITTEL 4 TILRETTELEGGING
Prinsipper for oppfoslashlging og tiltak Kunnskap om ADHD og kjennskap til barnet
Kunnskapsbaserte tiltak Tilrettelegging for urolige og ukonsentrerte barn i barnehagen
organisering og voksenrolle
Fokus paring glimt av fremgang Oslashker motivasjonen naringr man opplever tilbakefall av vansker
hos barn som har vist fremgang Ikke gi opp Fokuser paring det positive
PRINSIPPER FOR ARBEIDET MED BARN MED ADHD
De fleste barn med symptomer paring ADHD trenger tilrettelegging i barnehagen Barnehage-
personalet har ansvaret for aring sette maringl gjennomfoslashre tiltak evaluere barnets utvikling og
vurdere om tiltakene virker Dette krever et tett samarbeid mellom barnehage hjem og PPT
Som guiden frem til naring har vist medfoslashrer dette oppgaver som forutsetter kunnskap holdnin-
ger og ferdigheter som er til hjelp for barn med ADHD-symptomer baringde ved lek og laeligring
Foslashlgende prinsipper er viktig for oppfoslashlging og tiltak for barn med ADHD
bull Barn med ADHD er foslashrst og fremst barn og hele mennesker med de samme grunnleg-
gende behov som andre for aring bli verdsatt som den de er bli sett og oppleve mestring
bull De skal moslashte krav grenser og forventninger som andre Samtidig skal barnehagen ha
kunnskap om disse barnas sterke og svake sider og tilpasse barnehagetilbudet til barnas
forutsetninger og muligheter Her er kunnskap av stor betydning
bull Med sin faglige kunnskap bidrar pedagogen til aring fortolke og forstaring hvordan barnehagen
kan ivareta hele barnet i lek sosialt samspill omsorg og laeligring Her er det viktig med
informasjon om hva ADHD er ndash og ikke er ndash samt om tilleggsvansker utfordringer og
loslashsninger
bull Samtidig er det svaeligrt viktig at barnehagepersonell blir kjent med barnet bak diagnosen
ADHD ndash barnets personlighet vaeligremaringte interesser og muligheter og hvordan
omgivelsene paringvirker samspillet med barnet
21
bull Tilnaeligrming til tiltak boslashr vaeligre sammensatt av flere elementer Forskning og erfaring viser
at psykososiale intervensjoner og medisinering har stoslashrst effekt Psykososiale intervensjo-
ner innebaeligrer foreldreveiledning og tilrettelegging i barnehagen for atferdsmodifisering
hvilket boslashr igangsettes foslashr man vurderer utproslashving av medisiner
bull Tiltak boslashr som hovedregel gjennomfoslashres paring flere arenaer samtidig siden effekten av
tiltak i eacuten situasjon ikke noslashdvendigvis passer for andre situasjoner
bull Tiltakene boslashr ha et langsiktig perspektiv Selv om de modnes underveis vil mange ha
behov for tiltak gjennom hele oppveksten ogsaring inn i voksen alder I tillegg er
overgangsfaser ofte saeligrlig saringrbare slik som overgangen fra barnehage til skole
For aring ivareta disse prinsippene er et koordinert samarbeid mellom familien og ulike aktoslashrer i
hjelpeapparatet viktig samtidig som foreldre maring vite hvem i hjelpeapparatet de kan henvende
seg til
KUNNSKAPSBASERTE TILTAK
Barnehagen kan tilrettelegge paring flere gode maringter for barn med ADHD-relatert atferd Man kan
gjoslashre tilpasninger paring avdelingen ogeller i de ulike situasjonene man moslashter daglig Faktorer
for god tilrettelegging i barnehagen er aring ha gode holdninger til barn med spesielle behov
generelt en stabil og samkjoslashrt personalgruppe nok bemanning og kjennskap til kunnskaps-
baserte strategier for utvikling av atferd I tillegg trenger personalet god kunnskap og forstaring-
else av ADHD ha et tett samarbeid med foresatte og tilstrebe en felles forstaringelse av barnets
utfordringer Systemiske faktorer som aring ha tydelige og evaluerbare maringl god kompetanse paring
allmennpedagogisk tilrettelegging kunne gjoslashre gode observasjoner kartlegginger og
tolkninger systematisk gjennomfoslashring og evaluering av tiltak fast veiledning til personale og
gode systemer for henvisning til andre instanser er viktig for barnehagene
Tilrettelegging for urolige og ukonsentrerte barn i barnehagen organisering og voksenrolle
(Hentet fra Fokus paring tidlig innsats)
Maringltidet ndash konsentrasjon og oppmerksomhet Gi maringltidet et innhold og en forutsigbar struk-
tur slik at barnets vansker med kommunikasjon og sosialt samspill kommer mindre til uttrykk
Reflekter i personalgruppen om maringltidet varer for lenge Hvis barnet har problemer med
aring sitte stille etter at det er ferdig med aring spise hvor lenge skal et maringltid da vare Det skaper
forutsigbarhet naringr barna har faste plasser Det viser seg ofte hensiktsmessig at barn med uro
og oppmerksomhetsvansker sitter ved en ende Det boslashr ogsaring vurderes hvilke barn som sitter
sammen og har positiv innvirkning paring hverandre Det er lurt at barnet sitter ved siden av en
voksen slik at den voksne kan vaeligre i beredskap og forebygge Barnet skal ha god nok plass
rundt seg I enkelte tilfeller kan det anbefales at tallerkener og glass er av type laquoanti-skliraquo
Personalet maring reflektere over hvordan man kan hjelpe barn med oppmerksomhetsvansker aring
holde traringden i samtaler som foregaringr under maringltidene
22
Aktivitetsoverganger ndash avgrensning og oppfoslashlging Overgangene handler om aring laquolanderaquo
eller avslutte en aktivitet og komme i gang med en annen aktivitet Disse situasjonene kan
vaeligre kaotiske For barn som har manglende impulskontroll hoslashyt aktivitetsnivaring konsentra-
sjons- og oppmerksomhetsvansker kan overganger ofte foslashre til konfliktsituasjoner Det kan
vaeligre utfordrende aring ivareta barna paring en god maringte gjennom en situasjon som kan vaeligre kaotisk
stoslashyende og uoversiktlig Noen barn trenger flere og hyppige forberedelser for aring avslutte Ved
aktiviteter som interesserer kan barna virke overfokusert og de kan vaeligre utilgjengelig for
impulser utenfra og nye felles beskjeder Tidsbegrepet kan vaeligre vanskelig saring her gjelder det
aring visualisere tiden Personalet maring forberede barna paring overganger og hjelpe til med aring skape en
oversikt Muntlig beskjed sammen med visuell stoslashtte kan vaeligre et godt tiltak men en maring da
forsikre seg om at man har barnas oppmerksomhet
I overgangssituasjoner vil det ofte oppstaring venting Det er viktig at personalet tilstreber at barn
med hoslashyt aktivitetsnivaring i minst mulig grad har ventetid Man kan fylle laquoventetidenraquo med et
konkret gjoslashremaringl eller en planlagt og strukturert aktivitet Avklar paring forharingnd hvem i personalet
som gjoslashr hva i overgangene slik at situasjonen blir mest mulig oversiktlig Er personalet sikre
paring at barna vet hva som skal skje hva de skal gjoslashre og hva som skal skje etterparing Viktige
prinsipper er eacuten beskjed om gangen eacuten forventning om gangen eacuten oppgave om gangen eacuten
instruksjon om gangen
Frilek ndash stoslashtte og tilrettelegging Frilek defineres som en aktivitet der barna selv velger hvem
de skal vaeligre sammen med hva de skal gjoslashre og til en viss grad hvor de vil leke Frilek har en
viktig funksjon for barns utvikling Her foregaringr det viktig sosial trening der barnet faringr utvidet og
23
utviklet sitt lekerepertoar Barn tar valg og faringr leke med den aktiviteten og med de barna som
de helst oslashnsker Dette medfoslashrer at barn ofte leker med det de er flinke til og de faringr mulighet
til aring vise dette til andre Frilek kan derfor for barn flest vaeligre en fin arena for aring mestre For noen
barn kan frilek vaeligre krevende og det kan vaeligre vanskelig aring faring oversikt Frilek stiller blant annet
krav til fleksibel oppmerksomhet planlegging og organisering for aring mestre denne arenaen paring
selvstendig vis Det er derfor viktig at personalet vurderer hvilke stoslashttebehov urolige barn med
oppmerksomhetsvansker trenger for aring oppleve mestring
Foslashr barna setter i gang med leken kan det med fordel legges inn struktur slik at det gjoslashres
avtaler med barna om hva de skal gjoslashre Reglene for frileken boslashr ogsaring vaeligre tydelige og
definert for barna Rammer handler om tilgjengelig materiell tid rom og hvilke barn og
voksne som er til stede Det er viktig at barna faktisk vet hva de kan leke med og hvor de kan
leke For barn med oppmerksomhetsvansker kan det fort bli uoversiktlig og forstyrrende
dersom det blir for mange valg og et for stort omraringde aring leke paring Personalet kan gjerne
begrense utvalg av materiell og leker Da kan en unngaring at barn som har vansker til stadighet
faringr nye impulser og blir avledet slik at det blir vanskelig for dem aring laquostaringraquo i leken
Frilek kan for mange vaeligre hoslashydepunktet paring dagen mens for noen er dette krevende Det
er derfor viktig at personalet tenker noslashye igjennom naringr paring dagen en legger til rette for frilek
Frileken maring planlegges metodisk slik at alle barna har en forutsetning for aring lykkes Personalet
maring vaeligre i naeligrheten og tilgjengelige for barna og tre frem naringr det er behov for det Naringr barna
sliter i frilek har de et stort behov for konkret bekreftelse fra en voksen i situasjoner der atfer-
den deres er konstruktiv og de gjoslashr det bra Det blir derfor viktig aring reflektere over naringr perso-
nalet skal tre ut av laquousynlighetenraquo for aring gi barna den bekreftelsen de trenger uten at dette blir
forstyrrende for frileken
Garderobe ndash organisering og behov Det langsiktige laeligringsmaringlet er vanligvis selvstendighet
i av- og paringkledning For barn med konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker kan maringlet om
selvstendighet ofte vaeligre krevende og langt fram i tid Mange vil i liten grad vaeligre i stand til aring
vurdere hva de boslashr ha paring seg og trenger derfor en klar beskjed fra personalet om hva de skal
ta paring seg
I tillegg vil en del av disse barna ha motoriske vansker og sekvenseringsvansker som medfoslash-
rer at selve av- og paringkledningen tar lang tid og er komplisert for dem aring mestre Dersom barnet
bruker veldig lang tid i garderoben maring en vurdere om maringlet om selvstendighet er viktigere
enn at barnet kommer seg raskt ut av garderoben og faringr tatt del i aktiviteten som venter ute
Dersom et barn alltid blir sist ferdig og opplever at leken allerede er i gang naringr det kommer
ut kan det i mange tilfelle vaeligre viktigere at barnet faringr hjelp til paringkledning Det vil ofte vaeligre
hensiktsmessig at personalet lager en plan for aring avtrappe hjelp fra full hjelp og stoslashtte fra en
voksen til delvis hjelp og til full selvstendighet med av- og paringkledning
Personalet kan droslashfte hvordan en best mulig kan legge til rette for at garderobesituasjonen
skal bli et godt sted aring vaeligre under av- og paringkledningen For aring forebygge en stoslashyende situasjon
kan en legge opp til at ikke alle barna er i garderoben samtidig Barn med uro og konsentra-
24
sjonsvansker fungerer best naringr det er en fast
fysisk struktur I stedet for en loslashs struktur vil bar-
na ofte profitere paring aring gjoslashre en aktivitet i denne
overgangssituasjonen Kan barna for eksempel
ha en laquorolig stundraquo hvor de har en fast tilvist
plass med en avtalt aktivitet som for eksempel
aring laquoleseraquo selv i bildeboslashker
Sekvenseringsvansker og planleggingsvansker
er ofte et problem for barn med oppmerksom-
hetsrelaterte vansker Dette innebaeligrer blant
annet at det er vanskelig aring vite rekkefoslashlge paring
hvordan ting skal gjoslashres I garderobesituasjonen
kan dette medfoslashre at enkelte barn tar paring seg stoslashvler foslashr de tar paring seg dressen og lignende
Voksenrollen i moslashte med disse barna handler i stor grad om aring stoslashtte oppmuntre og hjelpe
dem med riktig rekkefoslashlge i paringkledningen
Tilrettelagte aktiviteter ndash oppfoslashlging Tilrettelagte aktiviteter defineres som lek eller aktivitet
med tydelig struktur Personalet har ansvaret for aring planlegge forberede organisere og gjen-
nomfoslashre aktivitetene Baringde barn og voksne har tydelige rammer og vet hva som skal skje og
hva de skal gjoslashre Under slike aktiviteter kan kontekstens struktur ha betydning for mestring
for barn som har hoslashyt aktivitetsnivaring ogeller konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker Det
er likevel utfordringer for barn med manglende impulskontroll og oppmerksomhetsproblema-
laquoPedagogen har avtalt med
Petter at hver gang han hus-
ker aring kle av seg i gardero-
ben faringr han et klistremerke
med bilde av et romskipraquo
25
tikk i samspillet med andre barn Eksempler kan vaeligre aring vente paring tur dele paring leker og materiell
eller ufrivillig aring dulte bort i andre Utfordringene for personalet kan vaeligre aring se behovet for aring
delta og involvere seg paring en balansert maringte ved aring vaeligre tydelig uten aring vaeligre dominerende
De fleste tilrettelagte aktiviteter er knyttet til spesifikke maringlsetninger og man maring vurdere
maringlene opp mot mer generelle maringlsetninger som preger barnehagens daglige virke Det-
te kan vaeligre aring vente paring tur aring sende videre materiell aring kunne be om hjelp aring kunne vise eller
hjelpe et annet barn aring rose eller si noe hyggelig (en laquofraseraquo) til et annet barn Personalet maring
reflektere over hvilke rammefaktorer som blir viktige og hva som skal til for at et barn som
har hoslashyt aktivitetsnivaring og oppmerksomhetsvansker skal oppleve glede og mestring gjennom
tilrettelagt lek og aktivitet
For at barn med ADHD-relaterte vansker skal oppleve mestring kreves det at en voksen tilret-
telegger og involverer seg under aktivitetene Det kreves videre at en voksen er ansvarlig for
at det enkelte barnet har oversikt og at hver enkelt er forberedt paring hva som skal skje
Personalet maring sposlashrre seg selv er det tilstrekkelig at en gir informasjon med visuell stoslashtte i en
felles samling eller maring barn med vansker ha individuell beskjed i tillegg
Samlingsstund ndash konsentrasjon og oppmerksomhet Samlingsstunden stiller gjerne krav om
aring sitte i ro vaeligre oppmerksom paring tema og kunne vente paring tur Barna skal ha baringde fokusert
oppmerksomhet og delt oppmerksomhet fordi en del samlinger er i dialogs form Her maring
personalet vaeligre oppmerksom paring skifter i samtaler baringde mellom barna og de voksne og barna
seg imellom
Et impulsivt barn med hoslashyt aktivitetsnivaring klarer ikke aring fokusere De mister oppmerksomheten
blir urolige og maring kanskje forlate gruppa Samlingsstunden er trolig den mest strukturerte og
voksenstyrte aktiviteten i barnehagen Rammene er ofte forutsigbare og klare men den stiller
derimot oslashkt krav til oppmerksomhet ro og sosial tilpasning
Hvilke vurderinger ligger til grunn for hvor og hvordan barna er plassert i samlingsstunden
Barn med hoslashyt aktivitetsnivaring og oppmerksomhetsvansker er ulike naringr det gjelder hvor og
hvordan de boslashr sitte For noen vil det vaeligre mest hensiktsmessig aring ha en fast plassering
gjerne paring en ende For andre kan det medfoslashre at den beste strukturen vil vaeligre aring sitte paring en
stol ytterst i en rekke Noen vil grunnet motorisk uro ha utbytte av aring sitte paring gulvet eller
kompensere for uro ved aring laquofikleraquo med noe i haringnden for eksempel et viskelaeligr en ertepose
eller lignende Naringr personalet skal komme med et budskap er det en fordel aring fokusere paring det
som er oppmerksomhetsfremmende og paring aring vaeligre konkret og visualiserende For aring unngaring
misforstaringelser er det lurt at du bruker korte setninger Det vil vaeligre nyttig at personalet obser-
verer barnegruppen fortloslashpende spesielt med henblikk paring det barnet som erfaringsmessig
trenger stoslashtte og oppfoslashlging Det kan vaeligre en utfordring laquoaring leseraquo barnet stoslashtte foslashlge opp og
vaeligre i forkant Personalet som observerer barnet maring ha en avtalt plan B i forkant Hvis barnet
ikke klarer aring konsentrere seg kan den beste loslashsningen vaeligre at en tilbyr handlingsalternativer
men man maring ikke presentere det som et nederlag
26
For aring kompensere for kjernevanskene kan det anbefales foslashlgende tiltaksrekke
Tiltak overfor oppmerksomhetsvansker
bull Gi eacuten beskjed om gangen Gi beskjeder naringr du har blikk-kontakt med barnet
bull Tilpass aktivitetens omfang vanskelighetsgrad og lengden paring oslashkter i lek
samlingsstund lesing bord- og formingsaktiviteter og prosjektarbeid
bull Lag oversiktlige maringl
bull Gi ekstra tid til aring loslashse eller aring bli ferdig med oppgavene i leke- og laeligresituasjoner
bull Bruk positiv oppmerksomhet aktivt og foslashlg barnet tett opp
bull Bruk leker laeligremidler og metoder som er motiverende aring holde paring med slik som
spennende leker spill dataspill boslashker osv
bull Bruk hyppig positive konsekvenser etter gjennomfoslashring av oppgaver
bull Forbered barnet paring det som skal skje ved aring konkretisere med feks dagsplan med bilder
Tiltak overfor impulsivitet og hyperaktivitet
bull Overse avvikende atferd som ikke volder problemer for barnet eller andre
bull Tillat lett grad av uro som smaringfikling kort luftetur eller liten pause ndash under forutsetning av
at det er avtalt paring forharingnd og ikke forstyrrer felles aktiviteter eller blir misbrukt
bull La barnet faring muligheter for aring vaeligre fysisk aktivt foslashr stillesittende aktiviteter Barnet kan
trenge hjelp til aring omstille seg til en rolig aktivitetoslashkt etterparing
bull Ha noen tydelige og klare regler som du vet barnet kjenner til og forstaringr
bull Bruk beloslashnning for oslashnsket atferd og for aring trene impulskontroll
bull Bruk laquolearning by doingraquo - aring laeligre gjennom aktiv handling
bull Skift aktivitet foslashr barnet blir svaeligrt urolig
bull Ha et oversiktlig og godt strukturert miljoslash i barnehagenavdelingen og ute
bull Reduserer ytre forstyrrelser
bull Unngaring situasjoner og aktiviteter som erfaringsmessig forsterker uro og impulsivitet hos
barnet
Tiltak som gjelder motivasjon og humoslashr
bull Bruk mye tid paring det som barnet mestrer og er god til
bull Ta utgangspunkt i barnets interesser motivasjon og behov
bull La barnet faring velge aktiviteter og vaeligr opptatt av hva barnet er interessert i
bull Tilby personlig oppfoslashlging naringr det er mulig
bull Samarbeid med barnet om regler og konsekvenser forstaringr barnet hensikten med
reglene og konsekvensene Opplever hunhan disse som nyttige Har barnet
gode forslag til forbedring
bull Konsekvenser maring gis raskere og mer umiddelbart enn overfor andre barn
bull Konsekvenser maring komme oftere enn hva som er vanlig for andre barn
bull Gi rikelig med stoslashtte og oppmuntring og paringpek fremgang for barnet
bull Bruk beloslashnningssystemer som du gjerne samarbeider med barnet om aring utforme
slik som valg av maringlatferd og konsekvenser
bull Beloslashnning maring ofte vaeligre tydeligere for barn
med ADHD enn for andre barn
27
bull Beloslashnningen boslashr forandres oftere enn hva
som er vanlig for andre barn
bull Aksepter og ta hensyn til at yteevnen til
barnet ofte varierer
bull Ha smaring og oversiktlige maringlsettinger
med hyppige beloslashnninger
bull Aring laeligre utvikling av emosjonell kontroll og
konfliktloslashsning sammen med sosial
ferdighetstrening
bull Avvent situasjoner og kom tilbake til barnet paring et
senere tidspunkt hvis hanhun laquolaringserraquo seg for aring
unngaring unoslashdige konflikter og maktkamper
bull Reduser tidspress og stress
bull Bruk alternative aktiviteter i laeligringen slik som praktiske gjoslashremaringl
bull Ha forstaringelse for barnets styrker og funksjonsvansker frem det positive og
hjelp hamhenne til aring unngaring aring oppfatte seg som lat eller slem
Les i boken Barn med ADHD i barnehagen om hvordan det pedagogiske personalet har
tilrettelagt barnehagetilbud for fire barn med ADHD ndash Sander Kari Petter og Andrus
Side 153-192
FOKUS PAring GLIMT AV FREMGANG
I arbeidet med foslashrskolebarn med ADHD blir det som regel gode og mindre gode dager Det er
helt vanlig at det pedagogiske personalet blir forvirret over at de i noen perioder lykkes med
tiltakene og at barnet viser god utvikling ndash for saring plutselig aring observere en tilbakegang hvor alt
rundt barnet blir kaotisk og vanskelig Det er lett aring forstaring at de voksne i slike tilfeller foslashler seg
mislykket og har lyst til aring gi opp
Dersom man velger aring fokusere paring hvert glimt av fremgang vil det kunne oslashke motivasjonen
i det videre arbeidet og tro paring egen kompetanse De voksne kan stoslashtte og oppmuntre hver-
andre og sammen observere barnet noslashyere og analysere miljoslashbetingelser som utloslashser pro-
blematferden De kan ogsaring sammen vurdere andre maringter aring moslashte barnet paring Hvis utfordringen
likevel oppleves for stor anbefales det aring soslashke profesjonell hjelp fra andre instanser
Aller viktigst ikke gi opp
laquoNaring var du skikkelig
flink Du klarte aring bli
ferdig og tegningen
var fin Kariraquo
28
KAPITTEL 5 SAMARBEID
Samarbeid med foreldre til barn med ADHD Daglig prat paringlagte foreldresamtaler
og den alvorlige samtalen
Samarbeid med andre instanser kommunale fylkeskommunale og statlige tjenester
Ansvarsgrupper og familieprogrammer
SAMARBEID MED FORELDRE TIL BARN MED ADHD
Barnehageloven fastslaringr at barnehagetilbudet skal utformes i naeligr forstaringelse og naeligrt sam-
arbeid med barnas hjem Den daglige praten med foreldrene har en avgjoslashrende betydning
for aring skape en god relasjon og et godt og trygt samarbeid Det er viktig for kommunikasjonen
mellom barnet og foreldrene at foreldrene faringr god innsikt i barnehagens aktiviteter Foreldrene
faringr ogsaring bedre forstaringelse av hva som forventes av dem og hvorfor det er viktig at de involve-
rer seg Samarbeid med foreldre er saeligrdeles viktig i familier som av ulike grunner sliter eller
naringr barn ikke trives og utvikler seg som forventet
Barn med ADHD kan oppfoslashre seg forskjellig hjemme og i barnehagen slik at foreldre og
det pedagogiske personalet vurderer atferdsmessige utfordringer ulikt Det kan blant annet
skyldes at barn blir oppfattet utfordret og stoslashttet paring en annen maringte hjemme enn i barneha-
gen i tillegg kan barna ha utfordringer med aring fungere godt i store grupper I slike tilfeller kan
samarbeid oppleves vanskelig Her er det viktig aring huske at alle foreldre oslashnsker barnet sitt det
beste og gjoslashr saring godt de kan Veiledning fra det pedagogiske personalet eller andre kan vaeligre
noslashdvendig i slike tilfeller Generelt boslashr det legges vekt paring hvordan man kan skape en god rela-
sjon gjennom et systematisk foreldresamarbeid daglig prat paringlagte samtaler med foreldrene
og de alvorlige foreldresamtalene hvor pedagogen har forberedt og planlagt aring presentere et
alvorlig budskap for foreldrene ved bekymring for et barns utvikling
Den paringlagte foreldresamtalen er for alle foreldre skjer vanligvis to ganger i aringret og egner seg
best for temaer knyttet til trivsel og utvikling Mange barnehager har utarbeidet faste skjemaer
for samtalene De foslashrste samtalene boslashr i stoslashrst mulig grad omhandle laquoufarligeraquo temaer men
hvis pedagogisk leder er bekymret for et barn maring dette tas opp med foreldrene paring et tidlig
tidspunkt Personalet er avhengig av foreldrenes kunnskap erfaringer og meninger for aring tilret-
29
telegge godt for barnet i barnehagen
Det maring vises tydelig i samtalen at
foreldrenes informasjon og menin-
ger er viktige og oslashnsket Foreldrene
kjenner barnet best og vet mye om
hva barnet liker aring gjoslashre og hva de
kan Pedagogen boslashr oppfordre til at
foreldre forteller og stiller sposlashrsmaringl
og pedagogen boslashr stille sposlashrsmaringl
tilbake ndash slik dialog fremmer samar-
beid Alle foreldresamtaler boslashr vaeligre
godt planlagt og ha et maringl Sakslisten
boslashr vaeligre kort Det boslashr vaeligre satt av
5-10 minutter til etterarbeid i form av
en evaluering
Den alvorlige samtalen boslashr om mulig avventes til pedagogen kjenner barnet godt og har
samlet tilstrekkelig informasjon Erfaringen er ogsaring at den alvorlige samtalen blir mindre
vanskelig naringr personalet og foreldrene har en god relasjon og naringr personalet kan avgrense
og konkretisere problemet Det kan vaeligre fornuftig at pedagogen gjerne sammen med en
kollega laquorydder hodetraquo for forstyrrende tanker og foslashlelser foslashr samtalen Man kan ogsaring ha en
kollega med som observatoslashr eller samarbeidspartner for videre arbeid etter moslashtet
Pedagogen har selv ansvar for aring soslashke hjelp
ogsaring for andre faktorer knyttet til samtalen
slik som frykt for reaksjoner forberedende
rollespill veiledning ol
Foreldre trenger gjerne tid til aring laquofordoslashyeraquo et
alvorlig budskap og boslashr derfor forberedes paring
bekymringen i god tid foslashr den alvorlige sam-
talen skal finne sted Temaet boslashr vaeligre kjent
fra den daglige praten og de paringlagte foreldre-
samtalene Foreldre boslashr ogsaring faring tid til aring bli bevisst egne observasjoner og vurderinger
Det er alltid barnets situasjon i barnehagen som skal vaeligre i fokus Det er viktig aring vaeligre fakta-
orientert og konkret og aring unngaring aring uttrykke seg unoslashdig urovekkende om barnets atferd Det er
stor forskjell paring utsagnet laquoPetter viser ofte aggressive tendenserraquo og laquoPetter blir ofte sint paring
andre barn naringr de leker i sandkassen og det hender at han slaringr og kaster sand paring de andreraquo
Ved aring beskrive problemet konkret slik som aring vise til observasjoner som er foretatt i en bestemt
situasjon vil man langt paring vei unngaring sposlashrsmaringl om skyld Slik kan man legge premisser for et
godt samarbeid
Les mer om foreldresamarbeid i kap 5 i boken Barn med ADHD i barnehagen
laquoPetter blir ofte sint paring andre
barn naringr de leker i sandkassen
og det hender han slaringr og kaster
sand paring de andreraquo
30
SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER
I rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fremheves betydningen av tverrfaglighet og
helhetlig tenkning naringr det gjelder barn med saeligrlige behov De ulike hjelpeinstansene innehar
ulik kompetanse og ser derfor problemene fra ulike vinkler som samlet sett kan gi et helhetlig
bilde Derfor vil barnehagene ha god nytte av samarbeidet Kommunale og statlige tjenester
som barnehagen kan ha nytte av aring samarbeide med kan deles inn paring foslashlgende maringte
Kommunale tjenester skolen pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) helsestasjonstjenesten
fastlegen og barneverntjenesten (BVT)
Fylkeskommunale og statlige tjenester barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) statlig
spesialpedagogisk stoslashttesystem (Statped) og habiliteringstjenesten (HAB)
Noen helseforetak har utarbeidet retningslinjer materiell og manualer som viser de ulike
aktoslashrenes arbeidsoppgaver Se wwwADHD-behandlingslinjeno
Ansvarsgrupper
For aring kunne samordne enkelttiltakene og gi et helhetlig tilbud til barnet og familien etableres
ofte en ansvarsgruppe der flere hjelpeinstanser deltar Det boslashr avklares hvem som har
koordinerings- og oppfoslashlgingsansvar for hver enkelt sak Hvis ansvarsgruppen vurderer at
barnet har langvarige og sammensatte behov for omfattende hjelp skal det utarbeides en
individuell plan
Familieprogrammer
Atferdsrettede opplaeligringsprogrammer kan redusere symptomer og forebygge uheldig
utvikling saeligrlig hos foslashrskolebarn Det varierer hva slags programmer den enkelte kommune
tilbyr og noen tilbys i tillegg hos BUP Noen av programmene som kan vaeligre aktuelle er
bull COS (Circle of Security ndash foreldreveiledningskurs)
bull DUAring (De utrolige aringrene)
bull PMTO (Parent Management Training ndash Oregon)
bull TIBIR (Tidlig innsats for barn i risiko)
Les mer om samarbeid med andre instanser i kap 7 i boken Barn med ADHD i barnehagen
31
KILDER
Aase H Biele G Borge T Furu K Gustavson K Karlstad Oslash Reichborn-Kjennerud T
Rohrer-Baumgartner N og Oslashrstavik R 2016 ADHD i Norge En statusrapport Rapport 20164
Oslo Folkehelseinsituttet Hentet fra wwwfhinoglobalassetsdokumenterfilerrapporter
adhd_i_norgepdf
Ervik SN 2004 Urolige smaringbarn - en veileder Oslo Nasjonalt kompetansesenter for ADHD
TS og narkolepsi
Hafsmo OR Haugland Y Larsen K og Tangen R 2016 Tidlig identifisering og tilrettelegging
for barn med ADHD-liknende atferd i barnehagen Prosjektrapport Oslo Statped og Regional
kompetansetjeneste for autisme ADHD Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Soslashr-Oslashst
Hentet fra wwwstatpednoglobalassetslaringsressursdokumenterhefterrapport_adhd_
barnehagepdf
Haugland Y og Tangen R 2012 Barn med ADHD i barnehagen Tilrettelegging for trivsel lek og
laeligring Oslo Kommuneforlaget AS
Lekhal R Zachrisson H D Solheim E Moser T og Drugli M B 2016 Betydningen av kvalitet i
barnehagen Oslo Gyldendal norsk forlag
Moslashrland B (red) 2016 Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen Oslo
Kunnskapsdepartementet Hentet fra httpswwwregjeringennoglobalassetsuploadkd
vedleggbarnehagertemahefteom_barn_med_nedsatt_funksjonsevne_i_barnehagenpdf
Pape K 2013 Fra plan til praksis Oslo Kommuneforlaget AS
Rapport 20102011 Vurdering av verktoslashy som brukes til aring kartlegge barns spraringk i norske
barnehager Oslo Kunnskapsdepartementet
httpswwwregjeringennonodokumenterrapport-vurdering-av-verktoy-som-brukes-
id667311
Statped 2016 Fokus paring tidlig innsats Hentet fra
wwwstatpednofagomrader-og-laringsressurserfinn-laringsressurs
sammensatte-larevanskerFokus-pa-tidlig-innsatsfokus-pa-tidlig-innsats2
32
ADHD Norge er en landsdekkende frivillig organisasjon som arbeider
for mennesker med ADHD og deres paringroslashrende
ADHD Norges visjon er et godt liv for alle med ADHD
Varingre grunnleggende verdier er inkludering mestring
aringpenhet og likeverd
14
bull Motoriske forstyrrelser
bull Generell utvikling ndash forsinket
bull Spraringk og kommunikasjon ndash forsinket utvikling
bull Sosial interaksjonkommunikasjonsproblemer
bull Atferdsproblemer
bull Hyperaktivitetimpulsivitet
bull Hypoaktivitet
bull Uoppmerksomhet
bull Soslashvnproblemer
bull Spiseproblemer
Alle barn som viser laquoESSENCEraquo-symptomer har behov for aring bli fulgt opp Flere av diagnose-
ne overlapper mye igjennom livet og er ofte ikke klart adskilt fra hverandre hos barn under
fem aringr Les mer om laquoESSENCEraquo og professor Gillbergs forskning under Gillberg Neuropsychiatry
Centre Sahlgrenska Academy wwwgncguse
15
KAPITTEL 3 KARTLEGGING OG OBSERVASJON
Funksjonell forstaringelse av barns atferd ved ADHD Forstaringelse av at mennesket og
miljoslashomgivelser paringvirker hverandre
Hva er kartlegging og observasjon Strukturerte (planlagte) observasjoner og
ustrukturerte (tilfeldige) observasjoner av barns eller gruppers atferd
Observasjons- og kartleggingsskjemaer i barnehagen Oversikt over pedagogisk
observasjonsmateriell tilgjengelig for barnehager i Norge
FUNKSJONELL FORSTAringELSE AV BARNS ATFERD VED ADHD
For aring kunne lage konkrete maringl og tilrettelegge for god utvikling for enkeltbarn der det er
mistanke om ADHD maring det pedagogiske personalet kunne kartlegge og observere flere aspekt
ved barnets tilvaeligrelse Det innebaeligrer kartlegging av barnets atferd og miljoslashbetingelser
gjennomfoslashring av skriftlige observasjoner og tolking av informasjon paring en profesjonell maringte
Om barnet allerede har en diagnose maring personalet observere for aring kunne evaluere og justere
tiltak
Barnehagepersonalet har en unik mulighet til aring observere barn i naturlige omgivelser og over
tid og til aring kunne sammenlikne enkeltbarns atferd med andre barn i gruppe Her er det viktig
at personalet tar stilling til hvilken forstaringelse av atferd som skal legges til grunn foslashr oppstart av
kartlegging En generell hensiktsmessig forstaringelse av barns atferd er at den er funksjonell for
barnet Det vil si en forstaringelse av hvordan menneske og miljoslashomgivelser paringvirker hverandre
Vi er ikke passive mottakere av inntrykk og paringvirkninger I lys av en funksjonell forstaringelse av
atferd betraktes all menneskelig atferd som laeligrt eller utviklet gjennom erfaring med omgi-
velsene I et slikt bilde har de voksnes respons valg og handlinger stor betydning for barns
atferd spesielt i barnehagen der de tilbringer store deler av dagen
Erfaringen er at naringr barn ikke trives eller utvikler seg paring vanlig maringte maring barnehagepersonalet
arbeide mer systematisk og maringlrettet ndash baringde med aring samle informasjon om barnets fungering
og aring forsterke oslashnsket atferd og minske uoslashnsket atferd gjennom innlaeligring av ulike ferdigheter
hos barnet En god og profesjonell maringte aring gjoslashre dette arbeidet paring er aring vaeligre villig til aring se paring og
ta hensyn til alle betingelsene som paringvirker barnets atferd Det kan vaeligre hendelser som har
16
skjedd det kan vaeligre miljoslashfaktorer i barnets dagligliv og det kan vaeligre reaksjoner som barnet
faringr fra omgivelsene paring sin atferd fra barn og voksne Uansett er observasjon helt noslashdvendig i
dette arbeidet for aring faring et helhetlig bilde av barnets situasjon
HVA ER KARTLEGGING OG OBSERVASJON
Det er flere definisjoner av kartlegging og observasjon I boken Barn med ADHD i barnehagen
viser forfatterne til Kunnskapsdepartementets forstaringelse en form for systematisk observasjon
der man tar utgangspunkt i et kartleggingsverktoslashy
Kartlegging kan betraktes som et samlebegrep for alt man kan gjoslashre for aring finne ut hvor et
enkelt barn staringr i sin utvikling Det kan vaeligre samtale og intervju ulike former for observa-
sjon inkludering av barnet i samspill ved gjennomfoslashring av oppgaver samt ulike former for
screening testing og proslashving En omfattende kartlegging er kun noslashdvendig om barnet viser
store vansker paring ett eller flere omraringder Barnehagen skal ikke utfoslashre oppgaver som screening
testing og proslashving alene men i samarbeid med kommunale tjenester som har kartleggings-
kompetanse slik som PP-tjenesten
Observasjon kan defineres som en form for informasjonsinnhenting Det kan foregaring paring to ulike
maringter ustrukturert eller strukturert Informasjon kan innhentes om barns trivsel i hverdagen
eller for aring oppdage og foslashlge opp barn med saeligrlige behov Observasjon kan ogsaring benyttes til aring
reflektere over egen pedagogisk praksis
17
Ved ustrukturerte observasjoner (ogsaring kalt usystematiske eller tilfeldige) observerer peda-
gogen fortloslashpende barnegruppen eller enkeltbarn under daglige aktiviteter Her har man ikke
klare maringl eller hensikter med observasjonen Samtidig kan informasjon over tid danne grunn-
lag for aring finne et moslashnster i barnets eller gruppens atferd
Ved strukturerte observasjoner (ogsaring kalt systematiske eller planlagte) er kategorier for hva
som skal observeres fastlagt paring forharingnd Maringlet er aring observere saring presist som mulig ut i fra
skjemaets allerede fastlagte kategorier Utfoslashring av screening og testing som en del av kart-
legging krever som nevnt vanligvis utredningskompetanse og foretas sjelden i barnehagen
Siden observasjoner krever mye tid og planlegging er det viktig at man har klart for seg hva
maringlet med observasjonen er hva den skal brukes til hvem som skal observeres og naringr det
skal gjoslashres Noe av hensikten med aring observere kan vaeligre aring bekrefte eller avkrefte noe vi tror aring
oslashke varingr forstaringelse om hva som foregaringr samt aring lete etter muligheter vi ikke har faringtt oslashye paring
OBSERVASJONS- OG KARTLEGGINGSSKJEMAER I BARNEHAGEN
I Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen utgitt av Kunnskapsdeparte-
mentet finnes oversikt over pedagogisk observasjonsmateriell som er tilgjengelig for
barnehager i Norge
Noen eksempler paring observasjonsmateriell i temaheftet
bull Tidlig hjelp til smaring barn Beregnet paring smaring barn i alder null til fem aringr Observasjon av
bevegelsesmotorikk sosiale reaksjoner hoslashrseltale og objektrelasjonerproblemloslashsning
bull Ages amp Stages Questionnaires Screening av grupper for aring foslashlge utvikling fra fire
maringneder til fem aringr Omhandler kommunikasjon motorikk problemloslashsning og sosial
funksjon Foreldre kan delta i utfylling
bull Observasjon og pedagogisk bruk av lek For barn med og uten handikap Hensikten er aring
observere sansemotorikk spraringkbegreper sosialt samspill og konstruksjonsevne
kreativitet
bull Eva-testen Hensikten er aring vurdere toaringringers
spraringkforstaringelse og bruk av spraringket
bull TRAS Tidlig registrering av spraringkutvikling
Beregnet paring alder to til fem aringr Mestring innen
samspill kommunikasjon oppmerksomhet
spraringkforstaringelse spraringklig bevissthet uttale
ordproduksjon og setningsproduksjon
bull Askeladden Spraringkscreeningtest for alder to
til sju aringr Vurdering av spraringkkompetanse innen
objektbenevning artikulasjon fargekunnskap
setningskonstruksjon taktil formoppfatning og
visuelt og auditivt korttidsminne
laquoI fanklubben er det lov aring
velge musikk synge hoslashyt og
danse paring gulvet og benken
Og det er ikke lov aring slaring eller
dytteraquo
18
bull Alle Med For alder ett til seks aringr Dekker utvikling innen spraringk lek sosioemosjonelt
hverdagsaktivitet trivsel og sansemotorikk
bull KALA Kartlegging av lekeatferd
Pedagogisk personale i barnehager benytter seg mye av dette materialet og erfaringen er
at de kan mye om og bruker mye tid paring aring kartlegge og observere barn Samtidig er det store
variasjoner i hvordan observasjonsskjemaene brukes og hvordan resultatene tolkes For aring
kvalitetssikre gjennomfoslashring av observasjon og sikre riktig bruk av kartleggingsverktoslashy
anbefales Kunnskapsdepartementets rapport laquoVurdering av verktoslashy som brukes til aring kartlegge
barns spraringk i norske barnehagerraquo Her finner man gode anbefalinger for hvordan kvaliteten i
kartleggingsarbeid generelt kan sikres
Barn med ADHD kan ofte oppleve nega-
tiv respons paring sin atferd fra omgivelsene
Barnehagepersonell maring derfor vaeligre
oppmerksomme paring at de selv kan ha
negative holdninger overfor enkelte barn
som de ikke er seg saring bevisst men som
barnet likevel kan oppfatte og responde-
re paring I boken Fra plan til praksis finnes
et kartleggingsverktoslashy som har fokus paring
barnehagepersonalets holdninger til barna
samlet sett Her skal alle i personalet ran-
gere barna under groslashnn roslashd blaring sort farge
etter hvor mye kontakt de har med barna
laquoPP-raringdgiveren har observert
at det er situasjons- eller per-
sonavhengig om Andrus faringr
oppleve konsekvenser for sin
positive eller negative atferdraquo
19
daglig og etter hvilke foslashlelser barna fremmer hos den voksne Hvis ett eller flere av barna faringr
mange svarte blaring eller roslashde ruter boslashr dette faring konsekvenser for det videre arbeidet Ved bruk
av dette kartleggingsverktoslashyet kan man enkelt finne hvilke barn som faringr mye oppmerksomhet
og hvilke barn som faringr mindre oppmerksomhet i loslashpet av en dag
Et oslashkende antall kommuner tar i bruk Marte Meo-metoden som et supplement til kartlegging4
Noen pedagoger lager ogsaring egne observasjonsskjemaer hvilket ikke anbefales Det kan vaeligre
utfordrende aring finne klare maringl paring egen haringnd noe som igjen paringvirker tolkning og anvendelse av
resultat
laquoFOKUS PAring TIDLIG INNSATSraquo
Fokus paring tidlig innsats er utarbeidet for barnehagepedagoger og er en laeligringsressurs og et
kartleggingsverktoslashy utarbeidet av Statped Kartleggingsverktoslashyet er utarbeidet for aring avdekke
vansker med konsentrasjon oppmerksomhet kontroll og regulering Selv om verktoslashyet kan gi
en god indikasjon paring om og i hvilken grad et barn strever i barnehagen er det viktig aring presi-
sere at kartleggingen ikke sier noe om hvorfor barnet strever Naringr vi snakker om vansker med
konsentrasjon og oppmerksomhet er dette vansker som er forenlig med diagnosen (www
statpednofagomrader-og-laringsressursersammensatte-larevanskeradhd_fagomrade
ADHD) Likevel er det viktig aring paringpeke at denne type vansker ogsaring kan forekomme som et
resultat av andre ting
Laeligringsressursen inneholder i tillegg informasjon om hvordan man tolker resultatene og
gode forslag om tilrettelegging for barn i barnehager med konsentrasjons- og oppmerksom-
hetsvansker Denne beskrives naeligrmere i kapittel 4 Tilrettelegging Fokus paring tidlig innsats er
tilgjengelig gratis paring statpedno
4 Veiledningsmetode for aring styrke og utvikle samspillet mellom foreldre og barn Maringlet er aring gi hjelp til selvhjelp Se mer info paring wwwmartemeono
20
KAPITTEL 4 TILRETTELEGGING
Prinsipper for oppfoslashlging og tiltak Kunnskap om ADHD og kjennskap til barnet
Kunnskapsbaserte tiltak Tilrettelegging for urolige og ukonsentrerte barn i barnehagen
organisering og voksenrolle
Fokus paring glimt av fremgang Oslashker motivasjonen naringr man opplever tilbakefall av vansker
hos barn som har vist fremgang Ikke gi opp Fokuser paring det positive
PRINSIPPER FOR ARBEIDET MED BARN MED ADHD
De fleste barn med symptomer paring ADHD trenger tilrettelegging i barnehagen Barnehage-
personalet har ansvaret for aring sette maringl gjennomfoslashre tiltak evaluere barnets utvikling og
vurdere om tiltakene virker Dette krever et tett samarbeid mellom barnehage hjem og PPT
Som guiden frem til naring har vist medfoslashrer dette oppgaver som forutsetter kunnskap holdnin-
ger og ferdigheter som er til hjelp for barn med ADHD-symptomer baringde ved lek og laeligring
Foslashlgende prinsipper er viktig for oppfoslashlging og tiltak for barn med ADHD
bull Barn med ADHD er foslashrst og fremst barn og hele mennesker med de samme grunnleg-
gende behov som andre for aring bli verdsatt som den de er bli sett og oppleve mestring
bull De skal moslashte krav grenser og forventninger som andre Samtidig skal barnehagen ha
kunnskap om disse barnas sterke og svake sider og tilpasse barnehagetilbudet til barnas
forutsetninger og muligheter Her er kunnskap av stor betydning
bull Med sin faglige kunnskap bidrar pedagogen til aring fortolke og forstaring hvordan barnehagen
kan ivareta hele barnet i lek sosialt samspill omsorg og laeligring Her er det viktig med
informasjon om hva ADHD er ndash og ikke er ndash samt om tilleggsvansker utfordringer og
loslashsninger
bull Samtidig er det svaeligrt viktig at barnehagepersonell blir kjent med barnet bak diagnosen
ADHD ndash barnets personlighet vaeligremaringte interesser og muligheter og hvordan
omgivelsene paringvirker samspillet med barnet
21
bull Tilnaeligrming til tiltak boslashr vaeligre sammensatt av flere elementer Forskning og erfaring viser
at psykososiale intervensjoner og medisinering har stoslashrst effekt Psykososiale intervensjo-
ner innebaeligrer foreldreveiledning og tilrettelegging i barnehagen for atferdsmodifisering
hvilket boslashr igangsettes foslashr man vurderer utproslashving av medisiner
bull Tiltak boslashr som hovedregel gjennomfoslashres paring flere arenaer samtidig siden effekten av
tiltak i eacuten situasjon ikke noslashdvendigvis passer for andre situasjoner
bull Tiltakene boslashr ha et langsiktig perspektiv Selv om de modnes underveis vil mange ha
behov for tiltak gjennom hele oppveksten ogsaring inn i voksen alder I tillegg er
overgangsfaser ofte saeligrlig saringrbare slik som overgangen fra barnehage til skole
For aring ivareta disse prinsippene er et koordinert samarbeid mellom familien og ulike aktoslashrer i
hjelpeapparatet viktig samtidig som foreldre maring vite hvem i hjelpeapparatet de kan henvende
seg til
KUNNSKAPSBASERTE TILTAK
Barnehagen kan tilrettelegge paring flere gode maringter for barn med ADHD-relatert atferd Man kan
gjoslashre tilpasninger paring avdelingen ogeller i de ulike situasjonene man moslashter daglig Faktorer
for god tilrettelegging i barnehagen er aring ha gode holdninger til barn med spesielle behov
generelt en stabil og samkjoslashrt personalgruppe nok bemanning og kjennskap til kunnskaps-
baserte strategier for utvikling av atferd I tillegg trenger personalet god kunnskap og forstaring-
else av ADHD ha et tett samarbeid med foresatte og tilstrebe en felles forstaringelse av barnets
utfordringer Systemiske faktorer som aring ha tydelige og evaluerbare maringl god kompetanse paring
allmennpedagogisk tilrettelegging kunne gjoslashre gode observasjoner kartlegginger og
tolkninger systematisk gjennomfoslashring og evaluering av tiltak fast veiledning til personale og
gode systemer for henvisning til andre instanser er viktig for barnehagene
Tilrettelegging for urolige og ukonsentrerte barn i barnehagen organisering og voksenrolle
(Hentet fra Fokus paring tidlig innsats)
Maringltidet ndash konsentrasjon og oppmerksomhet Gi maringltidet et innhold og en forutsigbar struk-
tur slik at barnets vansker med kommunikasjon og sosialt samspill kommer mindre til uttrykk
Reflekter i personalgruppen om maringltidet varer for lenge Hvis barnet har problemer med
aring sitte stille etter at det er ferdig med aring spise hvor lenge skal et maringltid da vare Det skaper
forutsigbarhet naringr barna har faste plasser Det viser seg ofte hensiktsmessig at barn med uro
og oppmerksomhetsvansker sitter ved en ende Det boslashr ogsaring vurderes hvilke barn som sitter
sammen og har positiv innvirkning paring hverandre Det er lurt at barnet sitter ved siden av en
voksen slik at den voksne kan vaeligre i beredskap og forebygge Barnet skal ha god nok plass
rundt seg I enkelte tilfeller kan det anbefales at tallerkener og glass er av type laquoanti-skliraquo
Personalet maring reflektere over hvordan man kan hjelpe barn med oppmerksomhetsvansker aring
holde traringden i samtaler som foregaringr under maringltidene
22
Aktivitetsoverganger ndash avgrensning og oppfoslashlging Overgangene handler om aring laquolanderaquo
eller avslutte en aktivitet og komme i gang med en annen aktivitet Disse situasjonene kan
vaeligre kaotiske For barn som har manglende impulskontroll hoslashyt aktivitetsnivaring konsentra-
sjons- og oppmerksomhetsvansker kan overganger ofte foslashre til konfliktsituasjoner Det kan
vaeligre utfordrende aring ivareta barna paring en god maringte gjennom en situasjon som kan vaeligre kaotisk
stoslashyende og uoversiktlig Noen barn trenger flere og hyppige forberedelser for aring avslutte Ved
aktiviteter som interesserer kan barna virke overfokusert og de kan vaeligre utilgjengelig for
impulser utenfra og nye felles beskjeder Tidsbegrepet kan vaeligre vanskelig saring her gjelder det
aring visualisere tiden Personalet maring forberede barna paring overganger og hjelpe til med aring skape en
oversikt Muntlig beskjed sammen med visuell stoslashtte kan vaeligre et godt tiltak men en maring da
forsikre seg om at man har barnas oppmerksomhet
I overgangssituasjoner vil det ofte oppstaring venting Det er viktig at personalet tilstreber at barn
med hoslashyt aktivitetsnivaring i minst mulig grad har ventetid Man kan fylle laquoventetidenraquo med et
konkret gjoslashremaringl eller en planlagt og strukturert aktivitet Avklar paring forharingnd hvem i personalet
som gjoslashr hva i overgangene slik at situasjonen blir mest mulig oversiktlig Er personalet sikre
paring at barna vet hva som skal skje hva de skal gjoslashre og hva som skal skje etterparing Viktige
prinsipper er eacuten beskjed om gangen eacuten forventning om gangen eacuten oppgave om gangen eacuten
instruksjon om gangen
Frilek ndash stoslashtte og tilrettelegging Frilek defineres som en aktivitet der barna selv velger hvem
de skal vaeligre sammen med hva de skal gjoslashre og til en viss grad hvor de vil leke Frilek har en
viktig funksjon for barns utvikling Her foregaringr det viktig sosial trening der barnet faringr utvidet og
23
utviklet sitt lekerepertoar Barn tar valg og faringr leke med den aktiviteten og med de barna som
de helst oslashnsker Dette medfoslashrer at barn ofte leker med det de er flinke til og de faringr mulighet
til aring vise dette til andre Frilek kan derfor for barn flest vaeligre en fin arena for aring mestre For noen
barn kan frilek vaeligre krevende og det kan vaeligre vanskelig aring faring oversikt Frilek stiller blant annet
krav til fleksibel oppmerksomhet planlegging og organisering for aring mestre denne arenaen paring
selvstendig vis Det er derfor viktig at personalet vurderer hvilke stoslashttebehov urolige barn med
oppmerksomhetsvansker trenger for aring oppleve mestring
Foslashr barna setter i gang med leken kan det med fordel legges inn struktur slik at det gjoslashres
avtaler med barna om hva de skal gjoslashre Reglene for frileken boslashr ogsaring vaeligre tydelige og
definert for barna Rammer handler om tilgjengelig materiell tid rom og hvilke barn og
voksne som er til stede Det er viktig at barna faktisk vet hva de kan leke med og hvor de kan
leke For barn med oppmerksomhetsvansker kan det fort bli uoversiktlig og forstyrrende
dersom det blir for mange valg og et for stort omraringde aring leke paring Personalet kan gjerne
begrense utvalg av materiell og leker Da kan en unngaring at barn som har vansker til stadighet
faringr nye impulser og blir avledet slik at det blir vanskelig for dem aring laquostaringraquo i leken
Frilek kan for mange vaeligre hoslashydepunktet paring dagen mens for noen er dette krevende Det
er derfor viktig at personalet tenker noslashye igjennom naringr paring dagen en legger til rette for frilek
Frileken maring planlegges metodisk slik at alle barna har en forutsetning for aring lykkes Personalet
maring vaeligre i naeligrheten og tilgjengelige for barna og tre frem naringr det er behov for det Naringr barna
sliter i frilek har de et stort behov for konkret bekreftelse fra en voksen i situasjoner der atfer-
den deres er konstruktiv og de gjoslashr det bra Det blir derfor viktig aring reflektere over naringr perso-
nalet skal tre ut av laquousynlighetenraquo for aring gi barna den bekreftelsen de trenger uten at dette blir
forstyrrende for frileken
Garderobe ndash organisering og behov Det langsiktige laeligringsmaringlet er vanligvis selvstendighet
i av- og paringkledning For barn med konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker kan maringlet om
selvstendighet ofte vaeligre krevende og langt fram i tid Mange vil i liten grad vaeligre i stand til aring
vurdere hva de boslashr ha paring seg og trenger derfor en klar beskjed fra personalet om hva de skal
ta paring seg
I tillegg vil en del av disse barna ha motoriske vansker og sekvenseringsvansker som medfoslash-
rer at selve av- og paringkledningen tar lang tid og er komplisert for dem aring mestre Dersom barnet
bruker veldig lang tid i garderoben maring en vurdere om maringlet om selvstendighet er viktigere
enn at barnet kommer seg raskt ut av garderoben og faringr tatt del i aktiviteten som venter ute
Dersom et barn alltid blir sist ferdig og opplever at leken allerede er i gang naringr det kommer
ut kan det i mange tilfelle vaeligre viktigere at barnet faringr hjelp til paringkledning Det vil ofte vaeligre
hensiktsmessig at personalet lager en plan for aring avtrappe hjelp fra full hjelp og stoslashtte fra en
voksen til delvis hjelp og til full selvstendighet med av- og paringkledning
Personalet kan droslashfte hvordan en best mulig kan legge til rette for at garderobesituasjonen
skal bli et godt sted aring vaeligre under av- og paringkledningen For aring forebygge en stoslashyende situasjon
kan en legge opp til at ikke alle barna er i garderoben samtidig Barn med uro og konsentra-
24
sjonsvansker fungerer best naringr det er en fast
fysisk struktur I stedet for en loslashs struktur vil bar-
na ofte profitere paring aring gjoslashre en aktivitet i denne
overgangssituasjonen Kan barna for eksempel
ha en laquorolig stundraquo hvor de har en fast tilvist
plass med en avtalt aktivitet som for eksempel
aring laquoleseraquo selv i bildeboslashker
Sekvenseringsvansker og planleggingsvansker
er ofte et problem for barn med oppmerksom-
hetsrelaterte vansker Dette innebaeligrer blant
annet at det er vanskelig aring vite rekkefoslashlge paring
hvordan ting skal gjoslashres I garderobesituasjonen
kan dette medfoslashre at enkelte barn tar paring seg stoslashvler foslashr de tar paring seg dressen og lignende
Voksenrollen i moslashte med disse barna handler i stor grad om aring stoslashtte oppmuntre og hjelpe
dem med riktig rekkefoslashlge i paringkledningen
Tilrettelagte aktiviteter ndash oppfoslashlging Tilrettelagte aktiviteter defineres som lek eller aktivitet
med tydelig struktur Personalet har ansvaret for aring planlegge forberede organisere og gjen-
nomfoslashre aktivitetene Baringde barn og voksne har tydelige rammer og vet hva som skal skje og
hva de skal gjoslashre Under slike aktiviteter kan kontekstens struktur ha betydning for mestring
for barn som har hoslashyt aktivitetsnivaring ogeller konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker Det
er likevel utfordringer for barn med manglende impulskontroll og oppmerksomhetsproblema-
laquoPedagogen har avtalt med
Petter at hver gang han hus-
ker aring kle av seg i gardero-
ben faringr han et klistremerke
med bilde av et romskipraquo
25
tikk i samspillet med andre barn Eksempler kan vaeligre aring vente paring tur dele paring leker og materiell
eller ufrivillig aring dulte bort i andre Utfordringene for personalet kan vaeligre aring se behovet for aring
delta og involvere seg paring en balansert maringte ved aring vaeligre tydelig uten aring vaeligre dominerende
De fleste tilrettelagte aktiviteter er knyttet til spesifikke maringlsetninger og man maring vurdere
maringlene opp mot mer generelle maringlsetninger som preger barnehagens daglige virke Det-
te kan vaeligre aring vente paring tur aring sende videre materiell aring kunne be om hjelp aring kunne vise eller
hjelpe et annet barn aring rose eller si noe hyggelig (en laquofraseraquo) til et annet barn Personalet maring
reflektere over hvilke rammefaktorer som blir viktige og hva som skal til for at et barn som
har hoslashyt aktivitetsnivaring og oppmerksomhetsvansker skal oppleve glede og mestring gjennom
tilrettelagt lek og aktivitet
For at barn med ADHD-relaterte vansker skal oppleve mestring kreves det at en voksen tilret-
telegger og involverer seg under aktivitetene Det kreves videre at en voksen er ansvarlig for
at det enkelte barnet har oversikt og at hver enkelt er forberedt paring hva som skal skje
Personalet maring sposlashrre seg selv er det tilstrekkelig at en gir informasjon med visuell stoslashtte i en
felles samling eller maring barn med vansker ha individuell beskjed i tillegg
Samlingsstund ndash konsentrasjon og oppmerksomhet Samlingsstunden stiller gjerne krav om
aring sitte i ro vaeligre oppmerksom paring tema og kunne vente paring tur Barna skal ha baringde fokusert
oppmerksomhet og delt oppmerksomhet fordi en del samlinger er i dialogs form Her maring
personalet vaeligre oppmerksom paring skifter i samtaler baringde mellom barna og de voksne og barna
seg imellom
Et impulsivt barn med hoslashyt aktivitetsnivaring klarer ikke aring fokusere De mister oppmerksomheten
blir urolige og maring kanskje forlate gruppa Samlingsstunden er trolig den mest strukturerte og
voksenstyrte aktiviteten i barnehagen Rammene er ofte forutsigbare og klare men den stiller
derimot oslashkt krav til oppmerksomhet ro og sosial tilpasning
Hvilke vurderinger ligger til grunn for hvor og hvordan barna er plassert i samlingsstunden
Barn med hoslashyt aktivitetsnivaring og oppmerksomhetsvansker er ulike naringr det gjelder hvor og
hvordan de boslashr sitte For noen vil det vaeligre mest hensiktsmessig aring ha en fast plassering
gjerne paring en ende For andre kan det medfoslashre at den beste strukturen vil vaeligre aring sitte paring en
stol ytterst i en rekke Noen vil grunnet motorisk uro ha utbytte av aring sitte paring gulvet eller
kompensere for uro ved aring laquofikleraquo med noe i haringnden for eksempel et viskelaeligr en ertepose
eller lignende Naringr personalet skal komme med et budskap er det en fordel aring fokusere paring det
som er oppmerksomhetsfremmende og paring aring vaeligre konkret og visualiserende For aring unngaring
misforstaringelser er det lurt at du bruker korte setninger Det vil vaeligre nyttig at personalet obser-
verer barnegruppen fortloslashpende spesielt med henblikk paring det barnet som erfaringsmessig
trenger stoslashtte og oppfoslashlging Det kan vaeligre en utfordring laquoaring leseraquo barnet stoslashtte foslashlge opp og
vaeligre i forkant Personalet som observerer barnet maring ha en avtalt plan B i forkant Hvis barnet
ikke klarer aring konsentrere seg kan den beste loslashsningen vaeligre at en tilbyr handlingsalternativer
men man maring ikke presentere det som et nederlag
26
For aring kompensere for kjernevanskene kan det anbefales foslashlgende tiltaksrekke
Tiltak overfor oppmerksomhetsvansker
bull Gi eacuten beskjed om gangen Gi beskjeder naringr du har blikk-kontakt med barnet
bull Tilpass aktivitetens omfang vanskelighetsgrad og lengden paring oslashkter i lek
samlingsstund lesing bord- og formingsaktiviteter og prosjektarbeid
bull Lag oversiktlige maringl
bull Gi ekstra tid til aring loslashse eller aring bli ferdig med oppgavene i leke- og laeligresituasjoner
bull Bruk positiv oppmerksomhet aktivt og foslashlg barnet tett opp
bull Bruk leker laeligremidler og metoder som er motiverende aring holde paring med slik som
spennende leker spill dataspill boslashker osv
bull Bruk hyppig positive konsekvenser etter gjennomfoslashring av oppgaver
bull Forbered barnet paring det som skal skje ved aring konkretisere med feks dagsplan med bilder
Tiltak overfor impulsivitet og hyperaktivitet
bull Overse avvikende atferd som ikke volder problemer for barnet eller andre
bull Tillat lett grad av uro som smaringfikling kort luftetur eller liten pause ndash under forutsetning av
at det er avtalt paring forharingnd og ikke forstyrrer felles aktiviteter eller blir misbrukt
bull La barnet faring muligheter for aring vaeligre fysisk aktivt foslashr stillesittende aktiviteter Barnet kan
trenge hjelp til aring omstille seg til en rolig aktivitetoslashkt etterparing
bull Ha noen tydelige og klare regler som du vet barnet kjenner til og forstaringr
bull Bruk beloslashnning for oslashnsket atferd og for aring trene impulskontroll
bull Bruk laquolearning by doingraquo - aring laeligre gjennom aktiv handling
bull Skift aktivitet foslashr barnet blir svaeligrt urolig
bull Ha et oversiktlig og godt strukturert miljoslash i barnehagenavdelingen og ute
bull Reduserer ytre forstyrrelser
bull Unngaring situasjoner og aktiviteter som erfaringsmessig forsterker uro og impulsivitet hos
barnet
Tiltak som gjelder motivasjon og humoslashr
bull Bruk mye tid paring det som barnet mestrer og er god til
bull Ta utgangspunkt i barnets interesser motivasjon og behov
bull La barnet faring velge aktiviteter og vaeligr opptatt av hva barnet er interessert i
bull Tilby personlig oppfoslashlging naringr det er mulig
bull Samarbeid med barnet om regler og konsekvenser forstaringr barnet hensikten med
reglene og konsekvensene Opplever hunhan disse som nyttige Har barnet
gode forslag til forbedring
bull Konsekvenser maring gis raskere og mer umiddelbart enn overfor andre barn
bull Konsekvenser maring komme oftere enn hva som er vanlig for andre barn
bull Gi rikelig med stoslashtte og oppmuntring og paringpek fremgang for barnet
bull Bruk beloslashnningssystemer som du gjerne samarbeider med barnet om aring utforme
slik som valg av maringlatferd og konsekvenser
bull Beloslashnning maring ofte vaeligre tydeligere for barn
med ADHD enn for andre barn
27
bull Beloslashnningen boslashr forandres oftere enn hva
som er vanlig for andre barn
bull Aksepter og ta hensyn til at yteevnen til
barnet ofte varierer
bull Ha smaring og oversiktlige maringlsettinger
med hyppige beloslashnninger
bull Aring laeligre utvikling av emosjonell kontroll og
konfliktloslashsning sammen med sosial
ferdighetstrening
bull Avvent situasjoner og kom tilbake til barnet paring et
senere tidspunkt hvis hanhun laquolaringserraquo seg for aring
unngaring unoslashdige konflikter og maktkamper
bull Reduser tidspress og stress
bull Bruk alternative aktiviteter i laeligringen slik som praktiske gjoslashremaringl
bull Ha forstaringelse for barnets styrker og funksjonsvansker frem det positive og
hjelp hamhenne til aring unngaring aring oppfatte seg som lat eller slem
Les i boken Barn med ADHD i barnehagen om hvordan det pedagogiske personalet har
tilrettelagt barnehagetilbud for fire barn med ADHD ndash Sander Kari Petter og Andrus
Side 153-192
FOKUS PAring GLIMT AV FREMGANG
I arbeidet med foslashrskolebarn med ADHD blir det som regel gode og mindre gode dager Det er
helt vanlig at det pedagogiske personalet blir forvirret over at de i noen perioder lykkes med
tiltakene og at barnet viser god utvikling ndash for saring plutselig aring observere en tilbakegang hvor alt
rundt barnet blir kaotisk og vanskelig Det er lett aring forstaring at de voksne i slike tilfeller foslashler seg
mislykket og har lyst til aring gi opp
Dersom man velger aring fokusere paring hvert glimt av fremgang vil det kunne oslashke motivasjonen
i det videre arbeidet og tro paring egen kompetanse De voksne kan stoslashtte og oppmuntre hver-
andre og sammen observere barnet noslashyere og analysere miljoslashbetingelser som utloslashser pro-
blematferden De kan ogsaring sammen vurdere andre maringter aring moslashte barnet paring Hvis utfordringen
likevel oppleves for stor anbefales det aring soslashke profesjonell hjelp fra andre instanser
Aller viktigst ikke gi opp
laquoNaring var du skikkelig
flink Du klarte aring bli
ferdig og tegningen
var fin Kariraquo
28
KAPITTEL 5 SAMARBEID
Samarbeid med foreldre til barn med ADHD Daglig prat paringlagte foreldresamtaler
og den alvorlige samtalen
Samarbeid med andre instanser kommunale fylkeskommunale og statlige tjenester
Ansvarsgrupper og familieprogrammer
SAMARBEID MED FORELDRE TIL BARN MED ADHD
Barnehageloven fastslaringr at barnehagetilbudet skal utformes i naeligr forstaringelse og naeligrt sam-
arbeid med barnas hjem Den daglige praten med foreldrene har en avgjoslashrende betydning
for aring skape en god relasjon og et godt og trygt samarbeid Det er viktig for kommunikasjonen
mellom barnet og foreldrene at foreldrene faringr god innsikt i barnehagens aktiviteter Foreldrene
faringr ogsaring bedre forstaringelse av hva som forventes av dem og hvorfor det er viktig at de involve-
rer seg Samarbeid med foreldre er saeligrdeles viktig i familier som av ulike grunner sliter eller
naringr barn ikke trives og utvikler seg som forventet
Barn med ADHD kan oppfoslashre seg forskjellig hjemme og i barnehagen slik at foreldre og
det pedagogiske personalet vurderer atferdsmessige utfordringer ulikt Det kan blant annet
skyldes at barn blir oppfattet utfordret og stoslashttet paring en annen maringte hjemme enn i barneha-
gen i tillegg kan barna ha utfordringer med aring fungere godt i store grupper I slike tilfeller kan
samarbeid oppleves vanskelig Her er det viktig aring huske at alle foreldre oslashnsker barnet sitt det
beste og gjoslashr saring godt de kan Veiledning fra det pedagogiske personalet eller andre kan vaeligre
noslashdvendig i slike tilfeller Generelt boslashr det legges vekt paring hvordan man kan skape en god rela-
sjon gjennom et systematisk foreldresamarbeid daglig prat paringlagte samtaler med foreldrene
og de alvorlige foreldresamtalene hvor pedagogen har forberedt og planlagt aring presentere et
alvorlig budskap for foreldrene ved bekymring for et barns utvikling
Den paringlagte foreldresamtalen er for alle foreldre skjer vanligvis to ganger i aringret og egner seg
best for temaer knyttet til trivsel og utvikling Mange barnehager har utarbeidet faste skjemaer
for samtalene De foslashrste samtalene boslashr i stoslashrst mulig grad omhandle laquoufarligeraquo temaer men
hvis pedagogisk leder er bekymret for et barn maring dette tas opp med foreldrene paring et tidlig
tidspunkt Personalet er avhengig av foreldrenes kunnskap erfaringer og meninger for aring tilret-
29
telegge godt for barnet i barnehagen
Det maring vises tydelig i samtalen at
foreldrenes informasjon og menin-
ger er viktige og oslashnsket Foreldrene
kjenner barnet best og vet mye om
hva barnet liker aring gjoslashre og hva de
kan Pedagogen boslashr oppfordre til at
foreldre forteller og stiller sposlashrsmaringl
og pedagogen boslashr stille sposlashrsmaringl
tilbake ndash slik dialog fremmer samar-
beid Alle foreldresamtaler boslashr vaeligre
godt planlagt og ha et maringl Sakslisten
boslashr vaeligre kort Det boslashr vaeligre satt av
5-10 minutter til etterarbeid i form av
en evaluering
Den alvorlige samtalen boslashr om mulig avventes til pedagogen kjenner barnet godt og har
samlet tilstrekkelig informasjon Erfaringen er ogsaring at den alvorlige samtalen blir mindre
vanskelig naringr personalet og foreldrene har en god relasjon og naringr personalet kan avgrense
og konkretisere problemet Det kan vaeligre fornuftig at pedagogen gjerne sammen med en
kollega laquorydder hodetraquo for forstyrrende tanker og foslashlelser foslashr samtalen Man kan ogsaring ha en
kollega med som observatoslashr eller samarbeidspartner for videre arbeid etter moslashtet
Pedagogen har selv ansvar for aring soslashke hjelp
ogsaring for andre faktorer knyttet til samtalen
slik som frykt for reaksjoner forberedende
rollespill veiledning ol
Foreldre trenger gjerne tid til aring laquofordoslashyeraquo et
alvorlig budskap og boslashr derfor forberedes paring
bekymringen i god tid foslashr den alvorlige sam-
talen skal finne sted Temaet boslashr vaeligre kjent
fra den daglige praten og de paringlagte foreldre-
samtalene Foreldre boslashr ogsaring faring tid til aring bli bevisst egne observasjoner og vurderinger
Det er alltid barnets situasjon i barnehagen som skal vaeligre i fokus Det er viktig aring vaeligre fakta-
orientert og konkret og aring unngaring aring uttrykke seg unoslashdig urovekkende om barnets atferd Det er
stor forskjell paring utsagnet laquoPetter viser ofte aggressive tendenserraquo og laquoPetter blir ofte sint paring
andre barn naringr de leker i sandkassen og det hender at han slaringr og kaster sand paring de andreraquo
Ved aring beskrive problemet konkret slik som aring vise til observasjoner som er foretatt i en bestemt
situasjon vil man langt paring vei unngaring sposlashrsmaringl om skyld Slik kan man legge premisser for et
godt samarbeid
Les mer om foreldresamarbeid i kap 5 i boken Barn med ADHD i barnehagen
laquoPetter blir ofte sint paring andre
barn naringr de leker i sandkassen
og det hender han slaringr og kaster
sand paring de andreraquo
30
SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER
I rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fremheves betydningen av tverrfaglighet og
helhetlig tenkning naringr det gjelder barn med saeligrlige behov De ulike hjelpeinstansene innehar
ulik kompetanse og ser derfor problemene fra ulike vinkler som samlet sett kan gi et helhetlig
bilde Derfor vil barnehagene ha god nytte av samarbeidet Kommunale og statlige tjenester
som barnehagen kan ha nytte av aring samarbeide med kan deles inn paring foslashlgende maringte
Kommunale tjenester skolen pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) helsestasjonstjenesten
fastlegen og barneverntjenesten (BVT)
Fylkeskommunale og statlige tjenester barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) statlig
spesialpedagogisk stoslashttesystem (Statped) og habiliteringstjenesten (HAB)
Noen helseforetak har utarbeidet retningslinjer materiell og manualer som viser de ulike
aktoslashrenes arbeidsoppgaver Se wwwADHD-behandlingslinjeno
Ansvarsgrupper
For aring kunne samordne enkelttiltakene og gi et helhetlig tilbud til barnet og familien etableres
ofte en ansvarsgruppe der flere hjelpeinstanser deltar Det boslashr avklares hvem som har
koordinerings- og oppfoslashlgingsansvar for hver enkelt sak Hvis ansvarsgruppen vurderer at
barnet har langvarige og sammensatte behov for omfattende hjelp skal det utarbeides en
individuell plan
Familieprogrammer
Atferdsrettede opplaeligringsprogrammer kan redusere symptomer og forebygge uheldig
utvikling saeligrlig hos foslashrskolebarn Det varierer hva slags programmer den enkelte kommune
tilbyr og noen tilbys i tillegg hos BUP Noen av programmene som kan vaeligre aktuelle er
bull COS (Circle of Security ndash foreldreveiledningskurs)
bull DUAring (De utrolige aringrene)
bull PMTO (Parent Management Training ndash Oregon)
bull TIBIR (Tidlig innsats for barn i risiko)
Les mer om samarbeid med andre instanser i kap 7 i boken Barn med ADHD i barnehagen
31
KILDER
Aase H Biele G Borge T Furu K Gustavson K Karlstad Oslash Reichborn-Kjennerud T
Rohrer-Baumgartner N og Oslashrstavik R 2016 ADHD i Norge En statusrapport Rapport 20164
Oslo Folkehelseinsituttet Hentet fra wwwfhinoglobalassetsdokumenterfilerrapporter
adhd_i_norgepdf
Ervik SN 2004 Urolige smaringbarn - en veileder Oslo Nasjonalt kompetansesenter for ADHD
TS og narkolepsi
Hafsmo OR Haugland Y Larsen K og Tangen R 2016 Tidlig identifisering og tilrettelegging
for barn med ADHD-liknende atferd i barnehagen Prosjektrapport Oslo Statped og Regional
kompetansetjeneste for autisme ADHD Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Soslashr-Oslashst
Hentet fra wwwstatpednoglobalassetslaringsressursdokumenterhefterrapport_adhd_
barnehagepdf
Haugland Y og Tangen R 2012 Barn med ADHD i barnehagen Tilrettelegging for trivsel lek og
laeligring Oslo Kommuneforlaget AS
Lekhal R Zachrisson H D Solheim E Moser T og Drugli M B 2016 Betydningen av kvalitet i
barnehagen Oslo Gyldendal norsk forlag
Moslashrland B (red) 2016 Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen Oslo
Kunnskapsdepartementet Hentet fra httpswwwregjeringennoglobalassetsuploadkd
vedleggbarnehagertemahefteom_barn_med_nedsatt_funksjonsevne_i_barnehagenpdf
Pape K 2013 Fra plan til praksis Oslo Kommuneforlaget AS
Rapport 20102011 Vurdering av verktoslashy som brukes til aring kartlegge barns spraringk i norske
barnehager Oslo Kunnskapsdepartementet
httpswwwregjeringennonodokumenterrapport-vurdering-av-verktoy-som-brukes-
id667311
Statped 2016 Fokus paring tidlig innsats Hentet fra
wwwstatpednofagomrader-og-laringsressurserfinn-laringsressurs
sammensatte-larevanskerFokus-pa-tidlig-innsatsfokus-pa-tidlig-innsats2
32
ADHD Norge er en landsdekkende frivillig organisasjon som arbeider
for mennesker med ADHD og deres paringroslashrende
ADHD Norges visjon er et godt liv for alle med ADHD
Varingre grunnleggende verdier er inkludering mestring
aringpenhet og likeverd
15
KAPITTEL 3 KARTLEGGING OG OBSERVASJON
Funksjonell forstaringelse av barns atferd ved ADHD Forstaringelse av at mennesket og
miljoslashomgivelser paringvirker hverandre
Hva er kartlegging og observasjon Strukturerte (planlagte) observasjoner og
ustrukturerte (tilfeldige) observasjoner av barns eller gruppers atferd
Observasjons- og kartleggingsskjemaer i barnehagen Oversikt over pedagogisk
observasjonsmateriell tilgjengelig for barnehager i Norge
FUNKSJONELL FORSTAringELSE AV BARNS ATFERD VED ADHD
For aring kunne lage konkrete maringl og tilrettelegge for god utvikling for enkeltbarn der det er
mistanke om ADHD maring det pedagogiske personalet kunne kartlegge og observere flere aspekt
ved barnets tilvaeligrelse Det innebaeligrer kartlegging av barnets atferd og miljoslashbetingelser
gjennomfoslashring av skriftlige observasjoner og tolking av informasjon paring en profesjonell maringte
Om barnet allerede har en diagnose maring personalet observere for aring kunne evaluere og justere
tiltak
Barnehagepersonalet har en unik mulighet til aring observere barn i naturlige omgivelser og over
tid og til aring kunne sammenlikne enkeltbarns atferd med andre barn i gruppe Her er det viktig
at personalet tar stilling til hvilken forstaringelse av atferd som skal legges til grunn foslashr oppstart av
kartlegging En generell hensiktsmessig forstaringelse av barns atferd er at den er funksjonell for
barnet Det vil si en forstaringelse av hvordan menneske og miljoslashomgivelser paringvirker hverandre
Vi er ikke passive mottakere av inntrykk og paringvirkninger I lys av en funksjonell forstaringelse av
atferd betraktes all menneskelig atferd som laeligrt eller utviklet gjennom erfaring med omgi-
velsene I et slikt bilde har de voksnes respons valg og handlinger stor betydning for barns
atferd spesielt i barnehagen der de tilbringer store deler av dagen
Erfaringen er at naringr barn ikke trives eller utvikler seg paring vanlig maringte maring barnehagepersonalet
arbeide mer systematisk og maringlrettet ndash baringde med aring samle informasjon om barnets fungering
og aring forsterke oslashnsket atferd og minske uoslashnsket atferd gjennom innlaeligring av ulike ferdigheter
hos barnet En god og profesjonell maringte aring gjoslashre dette arbeidet paring er aring vaeligre villig til aring se paring og
ta hensyn til alle betingelsene som paringvirker barnets atferd Det kan vaeligre hendelser som har
16
skjedd det kan vaeligre miljoslashfaktorer i barnets dagligliv og det kan vaeligre reaksjoner som barnet
faringr fra omgivelsene paring sin atferd fra barn og voksne Uansett er observasjon helt noslashdvendig i
dette arbeidet for aring faring et helhetlig bilde av barnets situasjon
HVA ER KARTLEGGING OG OBSERVASJON
Det er flere definisjoner av kartlegging og observasjon I boken Barn med ADHD i barnehagen
viser forfatterne til Kunnskapsdepartementets forstaringelse en form for systematisk observasjon
der man tar utgangspunkt i et kartleggingsverktoslashy
Kartlegging kan betraktes som et samlebegrep for alt man kan gjoslashre for aring finne ut hvor et
enkelt barn staringr i sin utvikling Det kan vaeligre samtale og intervju ulike former for observa-
sjon inkludering av barnet i samspill ved gjennomfoslashring av oppgaver samt ulike former for
screening testing og proslashving En omfattende kartlegging er kun noslashdvendig om barnet viser
store vansker paring ett eller flere omraringder Barnehagen skal ikke utfoslashre oppgaver som screening
testing og proslashving alene men i samarbeid med kommunale tjenester som har kartleggings-
kompetanse slik som PP-tjenesten
Observasjon kan defineres som en form for informasjonsinnhenting Det kan foregaring paring to ulike
maringter ustrukturert eller strukturert Informasjon kan innhentes om barns trivsel i hverdagen
eller for aring oppdage og foslashlge opp barn med saeligrlige behov Observasjon kan ogsaring benyttes til aring
reflektere over egen pedagogisk praksis
17
Ved ustrukturerte observasjoner (ogsaring kalt usystematiske eller tilfeldige) observerer peda-
gogen fortloslashpende barnegruppen eller enkeltbarn under daglige aktiviteter Her har man ikke
klare maringl eller hensikter med observasjonen Samtidig kan informasjon over tid danne grunn-
lag for aring finne et moslashnster i barnets eller gruppens atferd
Ved strukturerte observasjoner (ogsaring kalt systematiske eller planlagte) er kategorier for hva
som skal observeres fastlagt paring forharingnd Maringlet er aring observere saring presist som mulig ut i fra
skjemaets allerede fastlagte kategorier Utfoslashring av screening og testing som en del av kart-
legging krever som nevnt vanligvis utredningskompetanse og foretas sjelden i barnehagen
Siden observasjoner krever mye tid og planlegging er det viktig at man har klart for seg hva
maringlet med observasjonen er hva den skal brukes til hvem som skal observeres og naringr det
skal gjoslashres Noe av hensikten med aring observere kan vaeligre aring bekrefte eller avkrefte noe vi tror aring
oslashke varingr forstaringelse om hva som foregaringr samt aring lete etter muligheter vi ikke har faringtt oslashye paring
OBSERVASJONS- OG KARTLEGGINGSSKJEMAER I BARNEHAGEN
I Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen utgitt av Kunnskapsdeparte-
mentet finnes oversikt over pedagogisk observasjonsmateriell som er tilgjengelig for
barnehager i Norge
Noen eksempler paring observasjonsmateriell i temaheftet
bull Tidlig hjelp til smaring barn Beregnet paring smaring barn i alder null til fem aringr Observasjon av
bevegelsesmotorikk sosiale reaksjoner hoslashrseltale og objektrelasjonerproblemloslashsning
bull Ages amp Stages Questionnaires Screening av grupper for aring foslashlge utvikling fra fire
maringneder til fem aringr Omhandler kommunikasjon motorikk problemloslashsning og sosial
funksjon Foreldre kan delta i utfylling
bull Observasjon og pedagogisk bruk av lek For barn med og uten handikap Hensikten er aring
observere sansemotorikk spraringkbegreper sosialt samspill og konstruksjonsevne
kreativitet
bull Eva-testen Hensikten er aring vurdere toaringringers
spraringkforstaringelse og bruk av spraringket
bull TRAS Tidlig registrering av spraringkutvikling
Beregnet paring alder to til fem aringr Mestring innen
samspill kommunikasjon oppmerksomhet
spraringkforstaringelse spraringklig bevissthet uttale
ordproduksjon og setningsproduksjon
bull Askeladden Spraringkscreeningtest for alder to
til sju aringr Vurdering av spraringkkompetanse innen
objektbenevning artikulasjon fargekunnskap
setningskonstruksjon taktil formoppfatning og
visuelt og auditivt korttidsminne
laquoI fanklubben er det lov aring
velge musikk synge hoslashyt og
danse paring gulvet og benken
Og det er ikke lov aring slaring eller
dytteraquo
18
bull Alle Med For alder ett til seks aringr Dekker utvikling innen spraringk lek sosioemosjonelt
hverdagsaktivitet trivsel og sansemotorikk
bull KALA Kartlegging av lekeatferd
Pedagogisk personale i barnehager benytter seg mye av dette materialet og erfaringen er
at de kan mye om og bruker mye tid paring aring kartlegge og observere barn Samtidig er det store
variasjoner i hvordan observasjonsskjemaene brukes og hvordan resultatene tolkes For aring
kvalitetssikre gjennomfoslashring av observasjon og sikre riktig bruk av kartleggingsverktoslashy
anbefales Kunnskapsdepartementets rapport laquoVurdering av verktoslashy som brukes til aring kartlegge
barns spraringk i norske barnehagerraquo Her finner man gode anbefalinger for hvordan kvaliteten i
kartleggingsarbeid generelt kan sikres
Barn med ADHD kan ofte oppleve nega-
tiv respons paring sin atferd fra omgivelsene
Barnehagepersonell maring derfor vaeligre
oppmerksomme paring at de selv kan ha
negative holdninger overfor enkelte barn
som de ikke er seg saring bevisst men som
barnet likevel kan oppfatte og responde-
re paring I boken Fra plan til praksis finnes
et kartleggingsverktoslashy som har fokus paring
barnehagepersonalets holdninger til barna
samlet sett Her skal alle i personalet ran-
gere barna under groslashnn roslashd blaring sort farge
etter hvor mye kontakt de har med barna
laquoPP-raringdgiveren har observert
at det er situasjons- eller per-
sonavhengig om Andrus faringr
oppleve konsekvenser for sin
positive eller negative atferdraquo
19
daglig og etter hvilke foslashlelser barna fremmer hos den voksne Hvis ett eller flere av barna faringr
mange svarte blaring eller roslashde ruter boslashr dette faring konsekvenser for det videre arbeidet Ved bruk
av dette kartleggingsverktoslashyet kan man enkelt finne hvilke barn som faringr mye oppmerksomhet
og hvilke barn som faringr mindre oppmerksomhet i loslashpet av en dag
Et oslashkende antall kommuner tar i bruk Marte Meo-metoden som et supplement til kartlegging4
Noen pedagoger lager ogsaring egne observasjonsskjemaer hvilket ikke anbefales Det kan vaeligre
utfordrende aring finne klare maringl paring egen haringnd noe som igjen paringvirker tolkning og anvendelse av
resultat
laquoFOKUS PAring TIDLIG INNSATSraquo
Fokus paring tidlig innsats er utarbeidet for barnehagepedagoger og er en laeligringsressurs og et
kartleggingsverktoslashy utarbeidet av Statped Kartleggingsverktoslashyet er utarbeidet for aring avdekke
vansker med konsentrasjon oppmerksomhet kontroll og regulering Selv om verktoslashyet kan gi
en god indikasjon paring om og i hvilken grad et barn strever i barnehagen er det viktig aring presi-
sere at kartleggingen ikke sier noe om hvorfor barnet strever Naringr vi snakker om vansker med
konsentrasjon og oppmerksomhet er dette vansker som er forenlig med diagnosen (www
statpednofagomrader-og-laringsressursersammensatte-larevanskeradhd_fagomrade
ADHD) Likevel er det viktig aring paringpeke at denne type vansker ogsaring kan forekomme som et
resultat av andre ting
Laeligringsressursen inneholder i tillegg informasjon om hvordan man tolker resultatene og
gode forslag om tilrettelegging for barn i barnehager med konsentrasjons- og oppmerksom-
hetsvansker Denne beskrives naeligrmere i kapittel 4 Tilrettelegging Fokus paring tidlig innsats er
tilgjengelig gratis paring statpedno
4 Veiledningsmetode for aring styrke og utvikle samspillet mellom foreldre og barn Maringlet er aring gi hjelp til selvhjelp Se mer info paring wwwmartemeono
20
KAPITTEL 4 TILRETTELEGGING
Prinsipper for oppfoslashlging og tiltak Kunnskap om ADHD og kjennskap til barnet
Kunnskapsbaserte tiltak Tilrettelegging for urolige og ukonsentrerte barn i barnehagen
organisering og voksenrolle
Fokus paring glimt av fremgang Oslashker motivasjonen naringr man opplever tilbakefall av vansker
hos barn som har vist fremgang Ikke gi opp Fokuser paring det positive
PRINSIPPER FOR ARBEIDET MED BARN MED ADHD
De fleste barn med symptomer paring ADHD trenger tilrettelegging i barnehagen Barnehage-
personalet har ansvaret for aring sette maringl gjennomfoslashre tiltak evaluere barnets utvikling og
vurdere om tiltakene virker Dette krever et tett samarbeid mellom barnehage hjem og PPT
Som guiden frem til naring har vist medfoslashrer dette oppgaver som forutsetter kunnskap holdnin-
ger og ferdigheter som er til hjelp for barn med ADHD-symptomer baringde ved lek og laeligring
Foslashlgende prinsipper er viktig for oppfoslashlging og tiltak for barn med ADHD
bull Barn med ADHD er foslashrst og fremst barn og hele mennesker med de samme grunnleg-
gende behov som andre for aring bli verdsatt som den de er bli sett og oppleve mestring
bull De skal moslashte krav grenser og forventninger som andre Samtidig skal barnehagen ha
kunnskap om disse barnas sterke og svake sider og tilpasse barnehagetilbudet til barnas
forutsetninger og muligheter Her er kunnskap av stor betydning
bull Med sin faglige kunnskap bidrar pedagogen til aring fortolke og forstaring hvordan barnehagen
kan ivareta hele barnet i lek sosialt samspill omsorg og laeligring Her er det viktig med
informasjon om hva ADHD er ndash og ikke er ndash samt om tilleggsvansker utfordringer og
loslashsninger
bull Samtidig er det svaeligrt viktig at barnehagepersonell blir kjent med barnet bak diagnosen
ADHD ndash barnets personlighet vaeligremaringte interesser og muligheter og hvordan
omgivelsene paringvirker samspillet med barnet
21
bull Tilnaeligrming til tiltak boslashr vaeligre sammensatt av flere elementer Forskning og erfaring viser
at psykososiale intervensjoner og medisinering har stoslashrst effekt Psykososiale intervensjo-
ner innebaeligrer foreldreveiledning og tilrettelegging i barnehagen for atferdsmodifisering
hvilket boslashr igangsettes foslashr man vurderer utproslashving av medisiner
bull Tiltak boslashr som hovedregel gjennomfoslashres paring flere arenaer samtidig siden effekten av
tiltak i eacuten situasjon ikke noslashdvendigvis passer for andre situasjoner
bull Tiltakene boslashr ha et langsiktig perspektiv Selv om de modnes underveis vil mange ha
behov for tiltak gjennom hele oppveksten ogsaring inn i voksen alder I tillegg er
overgangsfaser ofte saeligrlig saringrbare slik som overgangen fra barnehage til skole
For aring ivareta disse prinsippene er et koordinert samarbeid mellom familien og ulike aktoslashrer i
hjelpeapparatet viktig samtidig som foreldre maring vite hvem i hjelpeapparatet de kan henvende
seg til
KUNNSKAPSBASERTE TILTAK
Barnehagen kan tilrettelegge paring flere gode maringter for barn med ADHD-relatert atferd Man kan
gjoslashre tilpasninger paring avdelingen ogeller i de ulike situasjonene man moslashter daglig Faktorer
for god tilrettelegging i barnehagen er aring ha gode holdninger til barn med spesielle behov
generelt en stabil og samkjoslashrt personalgruppe nok bemanning og kjennskap til kunnskaps-
baserte strategier for utvikling av atferd I tillegg trenger personalet god kunnskap og forstaring-
else av ADHD ha et tett samarbeid med foresatte og tilstrebe en felles forstaringelse av barnets
utfordringer Systemiske faktorer som aring ha tydelige og evaluerbare maringl god kompetanse paring
allmennpedagogisk tilrettelegging kunne gjoslashre gode observasjoner kartlegginger og
tolkninger systematisk gjennomfoslashring og evaluering av tiltak fast veiledning til personale og
gode systemer for henvisning til andre instanser er viktig for barnehagene
Tilrettelegging for urolige og ukonsentrerte barn i barnehagen organisering og voksenrolle
(Hentet fra Fokus paring tidlig innsats)
Maringltidet ndash konsentrasjon og oppmerksomhet Gi maringltidet et innhold og en forutsigbar struk-
tur slik at barnets vansker med kommunikasjon og sosialt samspill kommer mindre til uttrykk
Reflekter i personalgruppen om maringltidet varer for lenge Hvis barnet har problemer med
aring sitte stille etter at det er ferdig med aring spise hvor lenge skal et maringltid da vare Det skaper
forutsigbarhet naringr barna har faste plasser Det viser seg ofte hensiktsmessig at barn med uro
og oppmerksomhetsvansker sitter ved en ende Det boslashr ogsaring vurderes hvilke barn som sitter
sammen og har positiv innvirkning paring hverandre Det er lurt at barnet sitter ved siden av en
voksen slik at den voksne kan vaeligre i beredskap og forebygge Barnet skal ha god nok plass
rundt seg I enkelte tilfeller kan det anbefales at tallerkener og glass er av type laquoanti-skliraquo
Personalet maring reflektere over hvordan man kan hjelpe barn med oppmerksomhetsvansker aring
holde traringden i samtaler som foregaringr under maringltidene
22
Aktivitetsoverganger ndash avgrensning og oppfoslashlging Overgangene handler om aring laquolanderaquo
eller avslutte en aktivitet og komme i gang med en annen aktivitet Disse situasjonene kan
vaeligre kaotiske For barn som har manglende impulskontroll hoslashyt aktivitetsnivaring konsentra-
sjons- og oppmerksomhetsvansker kan overganger ofte foslashre til konfliktsituasjoner Det kan
vaeligre utfordrende aring ivareta barna paring en god maringte gjennom en situasjon som kan vaeligre kaotisk
stoslashyende og uoversiktlig Noen barn trenger flere og hyppige forberedelser for aring avslutte Ved
aktiviteter som interesserer kan barna virke overfokusert og de kan vaeligre utilgjengelig for
impulser utenfra og nye felles beskjeder Tidsbegrepet kan vaeligre vanskelig saring her gjelder det
aring visualisere tiden Personalet maring forberede barna paring overganger og hjelpe til med aring skape en
oversikt Muntlig beskjed sammen med visuell stoslashtte kan vaeligre et godt tiltak men en maring da
forsikre seg om at man har barnas oppmerksomhet
I overgangssituasjoner vil det ofte oppstaring venting Det er viktig at personalet tilstreber at barn
med hoslashyt aktivitetsnivaring i minst mulig grad har ventetid Man kan fylle laquoventetidenraquo med et
konkret gjoslashremaringl eller en planlagt og strukturert aktivitet Avklar paring forharingnd hvem i personalet
som gjoslashr hva i overgangene slik at situasjonen blir mest mulig oversiktlig Er personalet sikre
paring at barna vet hva som skal skje hva de skal gjoslashre og hva som skal skje etterparing Viktige
prinsipper er eacuten beskjed om gangen eacuten forventning om gangen eacuten oppgave om gangen eacuten
instruksjon om gangen
Frilek ndash stoslashtte og tilrettelegging Frilek defineres som en aktivitet der barna selv velger hvem
de skal vaeligre sammen med hva de skal gjoslashre og til en viss grad hvor de vil leke Frilek har en
viktig funksjon for barns utvikling Her foregaringr det viktig sosial trening der barnet faringr utvidet og
23
utviklet sitt lekerepertoar Barn tar valg og faringr leke med den aktiviteten og med de barna som
de helst oslashnsker Dette medfoslashrer at barn ofte leker med det de er flinke til og de faringr mulighet
til aring vise dette til andre Frilek kan derfor for barn flest vaeligre en fin arena for aring mestre For noen
barn kan frilek vaeligre krevende og det kan vaeligre vanskelig aring faring oversikt Frilek stiller blant annet
krav til fleksibel oppmerksomhet planlegging og organisering for aring mestre denne arenaen paring
selvstendig vis Det er derfor viktig at personalet vurderer hvilke stoslashttebehov urolige barn med
oppmerksomhetsvansker trenger for aring oppleve mestring
Foslashr barna setter i gang med leken kan det med fordel legges inn struktur slik at det gjoslashres
avtaler med barna om hva de skal gjoslashre Reglene for frileken boslashr ogsaring vaeligre tydelige og
definert for barna Rammer handler om tilgjengelig materiell tid rom og hvilke barn og
voksne som er til stede Det er viktig at barna faktisk vet hva de kan leke med og hvor de kan
leke For barn med oppmerksomhetsvansker kan det fort bli uoversiktlig og forstyrrende
dersom det blir for mange valg og et for stort omraringde aring leke paring Personalet kan gjerne
begrense utvalg av materiell og leker Da kan en unngaring at barn som har vansker til stadighet
faringr nye impulser og blir avledet slik at det blir vanskelig for dem aring laquostaringraquo i leken
Frilek kan for mange vaeligre hoslashydepunktet paring dagen mens for noen er dette krevende Det
er derfor viktig at personalet tenker noslashye igjennom naringr paring dagen en legger til rette for frilek
Frileken maring planlegges metodisk slik at alle barna har en forutsetning for aring lykkes Personalet
maring vaeligre i naeligrheten og tilgjengelige for barna og tre frem naringr det er behov for det Naringr barna
sliter i frilek har de et stort behov for konkret bekreftelse fra en voksen i situasjoner der atfer-
den deres er konstruktiv og de gjoslashr det bra Det blir derfor viktig aring reflektere over naringr perso-
nalet skal tre ut av laquousynlighetenraquo for aring gi barna den bekreftelsen de trenger uten at dette blir
forstyrrende for frileken
Garderobe ndash organisering og behov Det langsiktige laeligringsmaringlet er vanligvis selvstendighet
i av- og paringkledning For barn med konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker kan maringlet om
selvstendighet ofte vaeligre krevende og langt fram i tid Mange vil i liten grad vaeligre i stand til aring
vurdere hva de boslashr ha paring seg og trenger derfor en klar beskjed fra personalet om hva de skal
ta paring seg
I tillegg vil en del av disse barna ha motoriske vansker og sekvenseringsvansker som medfoslash-
rer at selve av- og paringkledningen tar lang tid og er komplisert for dem aring mestre Dersom barnet
bruker veldig lang tid i garderoben maring en vurdere om maringlet om selvstendighet er viktigere
enn at barnet kommer seg raskt ut av garderoben og faringr tatt del i aktiviteten som venter ute
Dersom et barn alltid blir sist ferdig og opplever at leken allerede er i gang naringr det kommer
ut kan det i mange tilfelle vaeligre viktigere at barnet faringr hjelp til paringkledning Det vil ofte vaeligre
hensiktsmessig at personalet lager en plan for aring avtrappe hjelp fra full hjelp og stoslashtte fra en
voksen til delvis hjelp og til full selvstendighet med av- og paringkledning
Personalet kan droslashfte hvordan en best mulig kan legge til rette for at garderobesituasjonen
skal bli et godt sted aring vaeligre under av- og paringkledningen For aring forebygge en stoslashyende situasjon
kan en legge opp til at ikke alle barna er i garderoben samtidig Barn med uro og konsentra-
24
sjonsvansker fungerer best naringr det er en fast
fysisk struktur I stedet for en loslashs struktur vil bar-
na ofte profitere paring aring gjoslashre en aktivitet i denne
overgangssituasjonen Kan barna for eksempel
ha en laquorolig stundraquo hvor de har en fast tilvist
plass med en avtalt aktivitet som for eksempel
aring laquoleseraquo selv i bildeboslashker
Sekvenseringsvansker og planleggingsvansker
er ofte et problem for barn med oppmerksom-
hetsrelaterte vansker Dette innebaeligrer blant
annet at det er vanskelig aring vite rekkefoslashlge paring
hvordan ting skal gjoslashres I garderobesituasjonen
kan dette medfoslashre at enkelte barn tar paring seg stoslashvler foslashr de tar paring seg dressen og lignende
Voksenrollen i moslashte med disse barna handler i stor grad om aring stoslashtte oppmuntre og hjelpe
dem med riktig rekkefoslashlge i paringkledningen
Tilrettelagte aktiviteter ndash oppfoslashlging Tilrettelagte aktiviteter defineres som lek eller aktivitet
med tydelig struktur Personalet har ansvaret for aring planlegge forberede organisere og gjen-
nomfoslashre aktivitetene Baringde barn og voksne har tydelige rammer og vet hva som skal skje og
hva de skal gjoslashre Under slike aktiviteter kan kontekstens struktur ha betydning for mestring
for barn som har hoslashyt aktivitetsnivaring ogeller konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker Det
er likevel utfordringer for barn med manglende impulskontroll og oppmerksomhetsproblema-
laquoPedagogen har avtalt med
Petter at hver gang han hus-
ker aring kle av seg i gardero-
ben faringr han et klistremerke
med bilde av et romskipraquo
25
tikk i samspillet med andre barn Eksempler kan vaeligre aring vente paring tur dele paring leker og materiell
eller ufrivillig aring dulte bort i andre Utfordringene for personalet kan vaeligre aring se behovet for aring
delta og involvere seg paring en balansert maringte ved aring vaeligre tydelig uten aring vaeligre dominerende
De fleste tilrettelagte aktiviteter er knyttet til spesifikke maringlsetninger og man maring vurdere
maringlene opp mot mer generelle maringlsetninger som preger barnehagens daglige virke Det-
te kan vaeligre aring vente paring tur aring sende videre materiell aring kunne be om hjelp aring kunne vise eller
hjelpe et annet barn aring rose eller si noe hyggelig (en laquofraseraquo) til et annet barn Personalet maring
reflektere over hvilke rammefaktorer som blir viktige og hva som skal til for at et barn som
har hoslashyt aktivitetsnivaring og oppmerksomhetsvansker skal oppleve glede og mestring gjennom
tilrettelagt lek og aktivitet
For at barn med ADHD-relaterte vansker skal oppleve mestring kreves det at en voksen tilret-
telegger og involverer seg under aktivitetene Det kreves videre at en voksen er ansvarlig for
at det enkelte barnet har oversikt og at hver enkelt er forberedt paring hva som skal skje
Personalet maring sposlashrre seg selv er det tilstrekkelig at en gir informasjon med visuell stoslashtte i en
felles samling eller maring barn med vansker ha individuell beskjed i tillegg
Samlingsstund ndash konsentrasjon og oppmerksomhet Samlingsstunden stiller gjerne krav om
aring sitte i ro vaeligre oppmerksom paring tema og kunne vente paring tur Barna skal ha baringde fokusert
oppmerksomhet og delt oppmerksomhet fordi en del samlinger er i dialogs form Her maring
personalet vaeligre oppmerksom paring skifter i samtaler baringde mellom barna og de voksne og barna
seg imellom
Et impulsivt barn med hoslashyt aktivitetsnivaring klarer ikke aring fokusere De mister oppmerksomheten
blir urolige og maring kanskje forlate gruppa Samlingsstunden er trolig den mest strukturerte og
voksenstyrte aktiviteten i barnehagen Rammene er ofte forutsigbare og klare men den stiller
derimot oslashkt krav til oppmerksomhet ro og sosial tilpasning
Hvilke vurderinger ligger til grunn for hvor og hvordan barna er plassert i samlingsstunden
Barn med hoslashyt aktivitetsnivaring og oppmerksomhetsvansker er ulike naringr det gjelder hvor og
hvordan de boslashr sitte For noen vil det vaeligre mest hensiktsmessig aring ha en fast plassering
gjerne paring en ende For andre kan det medfoslashre at den beste strukturen vil vaeligre aring sitte paring en
stol ytterst i en rekke Noen vil grunnet motorisk uro ha utbytte av aring sitte paring gulvet eller
kompensere for uro ved aring laquofikleraquo med noe i haringnden for eksempel et viskelaeligr en ertepose
eller lignende Naringr personalet skal komme med et budskap er det en fordel aring fokusere paring det
som er oppmerksomhetsfremmende og paring aring vaeligre konkret og visualiserende For aring unngaring
misforstaringelser er det lurt at du bruker korte setninger Det vil vaeligre nyttig at personalet obser-
verer barnegruppen fortloslashpende spesielt med henblikk paring det barnet som erfaringsmessig
trenger stoslashtte og oppfoslashlging Det kan vaeligre en utfordring laquoaring leseraquo barnet stoslashtte foslashlge opp og
vaeligre i forkant Personalet som observerer barnet maring ha en avtalt plan B i forkant Hvis barnet
ikke klarer aring konsentrere seg kan den beste loslashsningen vaeligre at en tilbyr handlingsalternativer
men man maring ikke presentere det som et nederlag
26
For aring kompensere for kjernevanskene kan det anbefales foslashlgende tiltaksrekke
Tiltak overfor oppmerksomhetsvansker
bull Gi eacuten beskjed om gangen Gi beskjeder naringr du har blikk-kontakt med barnet
bull Tilpass aktivitetens omfang vanskelighetsgrad og lengden paring oslashkter i lek
samlingsstund lesing bord- og formingsaktiviteter og prosjektarbeid
bull Lag oversiktlige maringl
bull Gi ekstra tid til aring loslashse eller aring bli ferdig med oppgavene i leke- og laeligresituasjoner
bull Bruk positiv oppmerksomhet aktivt og foslashlg barnet tett opp
bull Bruk leker laeligremidler og metoder som er motiverende aring holde paring med slik som
spennende leker spill dataspill boslashker osv
bull Bruk hyppig positive konsekvenser etter gjennomfoslashring av oppgaver
bull Forbered barnet paring det som skal skje ved aring konkretisere med feks dagsplan med bilder
Tiltak overfor impulsivitet og hyperaktivitet
bull Overse avvikende atferd som ikke volder problemer for barnet eller andre
bull Tillat lett grad av uro som smaringfikling kort luftetur eller liten pause ndash under forutsetning av
at det er avtalt paring forharingnd og ikke forstyrrer felles aktiviteter eller blir misbrukt
bull La barnet faring muligheter for aring vaeligre fysisk aktivt foslashr stillesittende aktiviteter Barnet kan
trenge hjelp til aring omstille seg til en rolig aktivitetoslashkt etterparing
bull Ha noen tydelige og klare regler som du vet barnet kjenner til og forstaringr
bull Bruk beloslashnning for oslashnsket atferd og for aring trene impulskontroll
bull Bruk laquolearning by doingraquo - aring laeligre gjennom aktiv handling
bull Skift aktivitet foslashr barnet blir svaeligrt urolig
bull Ha et oversiktlig og godt strukturert miljoslash i barnehagenavdelingen og ute
bull Reduserer ytre forstyrrelser
bull Unngaring situasjoner og aktiviteter som erfaringsmessig forsterker uro og impulsivitet hos
barnet
Tiltak som gjelder motivasjon og humoslashr
bull Bruk mye tid paring det som barnet mestrer og er god til
bull Ta utgangspunkt i barnets interesser motivasjon og behov
bull La barnet faring velge aktiviteter og vaeligr opptatt av hva barnet er interessert i
bull Tilby personlig oppfoslashlging naringr det er mulig
bull Samarbeid med barnet om regler og konsekvenser forstaringr barnet hensikten med
reglene og konsekvensene Opplever hunhan disse som nyttige Har barnet
gode forslag til forbedring
bull Konsekvenser maring gis raskere og mer umiddelbart enn overfor andre barn
bull Konsekvenser maring komme oftere enn hva som er vanlig for andre barn
bull Gi rikelig med stoslashtte og oppmuntring og paringpek fremgang for barnet
bull Bruk beloslashnningssystemer som du gjerne samarbeider med barnet om aring utforme
slik som valg av maringlatferd og konsekvenser
bull Beloslashnning maring ofte vaeligre tydeligere for barn
med ADHD enn for andre barn
27
bull Beloslashnningen boslashr forandres oftere enn hva
som er vanlig for andre barn
bull Aksepter og ta hensyn til at yteevnen til
barnet ofte varierer
bull Ha smaring og oversiktlige maringlsettinger
med hyppige beloslashnninger
bull Aring laeligre utvikling av emosjonell kontroll og
konfliktloslashsning sammen med sosial
ferdighetstrening
bull Avvent situasjoner og kom tilbake til barnet paring et
senere tidspunkt hvis hanhun laquolaringserraquo seg for aring
unngaring unoslashdige konflikter og maktkamper
bull Reduser tidspress og stress
bull Bruk alternative aktiviteter i laeligringen slik som praktiske gjoslashremaringl
bull Ha forstaringelse for barnets styrker og funksjonsvansker frem det positive og
hjelp hamhenne til aring unngaring aring oppfatte seg som lat eller slem
Les i boken Barn med ADHD i barnehagen om hvordan det pedagogiske personalet har
tilrettelagt barnehagetilbud for fire barn med ADHD ndash Sander Kari Petter og Andrus
Side 153-192
FOKUS PAring GLIMT AV FREMGANG
I arbeidet med foslashrskolebarn med ADHD blir det som regel gode og mindre gode dager Det er
helt vanlig at det pedagogiske personalet blir forvirret over at de i noen perioder lykkes med
tiltakene og at barnet viser god utvikling ndash for saring plutselig aring observere en tilbakegang hvor alt
rundt barnet blir kaotisk og vanskelig Det er lett aring forstaring at de voksne i slike tilfeller foslashler seg
mislykket og har lyst til aring gi opp
Dersom man velger aring fokusere paring hvert glimt av fremgang vil det kunne oslashke motivasjonen
i det videre arbeidet og tro paring egen kompetanse De voksne kan stoslashtte og oppmuntre hver-
andre og sammen observere barnet noslashyere og analysere miljoslashbetingelser som utloslashser pro-
blematferden De kan ogsaring sammen vurdere andre maringter aring moslashte barnet paring Hvis utfordringen
likevel oppleves for stor anbefales det aring soslashke profesjonell hjelp fra andre instanser
Aller viktigst ikke gi opp
laquoNaring var du skikkelig
flink Du klarte aring bli
ferdig og tegningen
var fin Kariraquo
28
KAPITTEL 5 SAMARBEID
Samarbeid med foreldre til barn med ADHD Daglig prat paringlagte foreldresamtaler
og den alvorlige samtalen
Samarbeid med andre instanser kommunale fylkeskommunale og statlige tjenester
Ansvarsgrupper og familieprogrammer
SAMARBEID MED FORELDRE TIL BARN MED ADHD
Barnehageloven fastslaringr at barnehagetilbudet skal utformes i naeligr forstaringelse og naeligrt sam-
arbeid med barnas hjem Den daglige praten med foreldrene har en avgjoslashrende betydning
for aring skape en god relasjon og et godt og trygt samarbeid Det er viktig for kommunikasjonen
mellom barnet og foreldrene at foreldrene faringr god innsikt i barnehagens aktiviteter Foreldrene
faringr ogsaring bedre forstaringelse av hva som forventes av dem og hvorfor det er viktig at de involve-
rer seg Samarbeid med foreldre er saeligrdeles viktig i familier som av ulike grunner sliter eller
naringr barn ikke trives og utvikler seg som forventet
Barn med ADHD kan oppfoslashre seg forskjellig hjemme og i barnehagen slik at foreldre og
det pedagogiske personalet vurderer atferdsmessige utfordringer ulikt Det kan blant annet
skyldes at barn blir oppfattet utfordret og stoslashttet paring en annen maringte hjemme enn i barneha-
gen i tillegg kan barna ha utfordringer med aring fungere godt i store grupper I slike tilfeller kan
samarbeid oppleves vanskelig Her er det viktig aring huske at alle foreldre oslashnsker barnet sitt det
beste og gjoslashr saring godt de kan Veiledning fra det pedagogiske personalet eller andre kan vaeligre
noslashdvendig i slike tilfeller Generelt boslashr det legges vekt paring hvordan man kan skape en god rela-
sjon gjennom et systematisk foreldresamarbeid daglig prat paringlagte samtaler med foreldrene
og de alvorlige foreldresamtalene hvor pedagogen har forberedt og planlagt aring presentere et
alvorlig budskap for foreldrene ved bekymring for et barns utvikling
Den paringlagte foreldresamtalen er for alle foreldre skjer vanligvis to ganger i aringret og egner seg
best for temaer knyttet til trivsel og utvikling Mange barnehager har utarbeidet faste skjemaer
for samtalene De foslashrste samtalene boslashr i stoslashrst mulig grad omhandle laquoufarligeraquo temaer men
hvis pedagogisk leder er bekymret for et barn maring dette tas opp med foreldrene paring et tidlig
tidspunkt Personalet er avhengig av foreldrenes kunnskap erfaringer og meninger for aring tilret-
29
telegge godt for barnet i barnehagen
Det maring vises tydelig i samtalen at
foreldrenes informasjon og menin-
ger er viktige og oslashnsket Foreldrene
kjenner barnet best og vet mye om
hva barnet liker aring gjoslashre og hva de
kan Pedagogen boslashr oppfordre til at
foreldre forteller og stiller sposlashrsmaringl
og pedagogen boslashr stille sposlashrsmaringl
tilbake ndash slik dialog fremmer samar-
beid Alle foreldresamtaler boslashr vaeligre
godt planlagt og ha et maringl Sakslisten
boslashr vaeligre kort Det boslashr vaeligre satt av
5-10 minutter til etterarbeid i form av
en evaluering
Den alvorlige samtalen boslashr om mulig avventes til pedagogen kjenner barnet godt og har
samlet tilstrekkelig informasjon Erfaringen er ogsaring at den alvorlige samtalen blir mindre
vanskelig naringr personalet og foreldrene har en god relasjon og naringr personalet kan avgrense
og konkretisere problemet Det kan vaeligre fornuftig at pedagogen gjerne sammen med en
kollega laquorydder hodetraquo for forstyrrende tanker og foslashlelser foslashr samtalen Man kan ogsaring ha en
kollega med som observatoslashr eller samarbeidspartner for videre arbeid etter moslashtet
Pedagogen har selv ansvar for aring soslashke hjelp
ogsaring for andre faktorer knyttet til samtalen
slik som frykt for reaksjoner forberedende
rollespill veiledning ol
Foreldre trenger gjerne tid til aring laquofordoslashyeraquo et
alvorlig budskap og boslashr derfor forberedes paring
bekymringen i god tid foslashr den alvorlige sam-
talen skal finne sted Temaet boslashr vaeligre kjent
fra den daglige praten og de paringlagte foreldre-
samtalene Foreldre boslashr ogsaring faring tid til aring bli bevisst egne observasjoner og vurderinger
Det er alltid barnets situasjon i barnehagen som skal vaeligre i fokus Det er viktig aring vaeligre fakta-
orientert og konkret og aring unngaring aring uttrykke seg unoslashdig urovekkende om barnets atferd Det er
stor forskjell paring utsagnet laquoPetter viser ofte aggressive tendenserraquo og laquoPetter blir ofte sint paring
andre barn naringr de leker i sandkassen og det hender at han slaringr og kaster sand paring de andreraquo
Ved aring beskrive problemet konkret slik som aring vise til observasjoner som er foretatt i en bestemt
situasjon vil man langt paring vei unngaring sposlashrsmaringl om skyld Slik kan man legge premisser for et
godt samarbeid
Les mer om foreldresamarbeid i kap 5 i boken Barn med ADHD i barnehagen
laquoPetter blir ofte sint paring andre
barn naringr de leker i sandkassen
og det hender han slaringr og kaster
sand paring de andreraquo
30
SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER
I rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fremheves betydningen av tverrfaglighet og
helhetlig tenkning naringr det gjelder barn med saeligrlige behov De ulike hjelpeinstansene innehar
ulik kompetanse og ser derfor problemene fra ulike vinkler som samlet sett kan gi et helhetlig
bilde Derfor vil barnehagene ha god nytte av samarbeidet Kommunale og statlige tjenester
som barnehagen kan ha nytte av aring samarbeide med kan deles inn paring foslashlgende maringte
Kommunale tjenester skolen pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) helsestasjonstjenesten
fastlegen og barneverntjenesten (BVT)
Fylkeskommunale og statlige tjenester barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) statlig
spesialpedagogisk stoslashttesystem (Statped) og habiliteringstjenesten (HAB)
Noen helseforetak har utarbeidet retningslinjer materiell og manualer som viser de ulike
aktoslashrenes arbeidsoppgaver Se wwwADHD-behandlingslinjeno
Ansvarsgrupper
For aring kunne samordne enkelttiltakene og gi et helhetlig tilbud til barnet og familien etableres
ofte en ansvarsgruppe der flere hjelpeinstanser deltar Det boslashr avklares hvem som har
koordinerings- og oppfoslashlgingsansvar for hver enkelt sak Hvis ansvarsgruppen vurderer at
barnet har langvarige og sammensatte behov for omfattende hjelp skal det utarbeides en
individuell plan
Familieprogrammer
Atferdsrettede opplaeligringsprogrammer kan redusere symptomer og forebygge uheldig
utvikling saeligrlig hos foslashrskolebarn Det varierer hva slags programmer den enkelte kommune
tilbyr og noen tilbys i tillegg hos BUP Noen av programmene som kan vaeligre aktuelle er
bull COS (Circle of Security ndash foreldreveiledningskurs)
bull DUAring (De utrolige aringrene)
bull PMTO (Parent Management Training ndash Oregon)
bull TIBIR (Tidlig innsats for barn i risiko)
Les mer om samarbeid med andre instanser i kap 7 i boken Barn med ADHD i barnehagen
31
KILDER
Aase H Biele G Borge T Furu K Gustavson K Karlstad Oslash Reichborn-Kjennerud T
Rohrer-Baumgartner N og Oslashrstavik R 2016 ADHD i Norge En statusrapport Rapport 20164
Oslo Folkehelseinsituttet Hentet fra wwwfhinoglobalassetsdokumenterfilerrapporter
adhd_i_norgepdf
Ervik SN 2004 Urolige smaringbarn - en veileder Oslo Nasjonalt kompetansesenter for ADHD
TS og narkolepsi
Hafsmo OR Haugland Y Larsen K og Tangen R 2016 Tidlig identifisering og tilrettelegging
for barn med ADHD-liknende atferd i barnehagen Prosjektrapport Oslo Statped og Regional
kompetansetjeneste for autisme ADHD Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Soslashr-Oslashst
Hentet fra wwwstatpednoglobalassetslaringsressursdokumenterhefterrapport_adhd_
barnehagepdf
Haugland Y og Tangen R 2012 Barn med ADHD i barnehagen Tilrettelegging for trivsel lek og
laeligring Oslo Kommuneforlaget AS
Lekhal R Zachrisson H D Solheim E Moser T og Drugli M B 2016 Betydningen av kvalitet i
barnehagen Oslo Gyldendal norsk forlag
Moslashrland B (red) 2016 Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen Oslo
Kunnskapsdepartementet Hentet fra httpswwwregjeringennoglobalassetsuploadkd
vedleggbarnehagertemahefteom_barn_med_nedsatt_funksjonsevne_i_barnehagenpdf
Pape K 2013 Fra plan til praksis Oslo Kommuneforlaget AS
Rapport 20102011 Vurdering av verktoslashy som brukes til aring kartlegge barns spraringk i norske
barnehager Oslo Kunnskapsdepartementet
httpswwwregjeringennonodokumenterrapport-vurdering-av-verktoy-som-brukes-
id667311
Statped 2016 Fokus paring tidlig innsats Hentet fra
wwwstatpednofagomrader-og-laringsressurserfinn-laringsressurs
sammensatte-larevanskerFokus-pa-tidlig-innsatsfokus-pa-tidlig-innsats2
32
ADHD Norge er en landsdekkende frivillig organisasjon som arbeider
for mennesker med ADHD og deres paringroslashrende
ADHD Norges visjon er et godt liv for alle med ADHD
Varingre grunnleggende verdier er inkludering mestring
aringpenhet og likeverd
16
skjedd det kan vaeligre miljoslashfaktorer i barnets dagligliv og det kan vaeligre reaksjoner som barnet
faringr fra omgivelsene paring sin atferd fra barn og voksne Uansett er observasjon helt noslashdvendig i
dette arbeidet for aring faring et helhetlig bilde av barnets situasjon
HVA ER KARTLEGGING OG OBSERVASJON
Det er flere definisjoner av kartlegging og observasjon I boken Barn med ADHD i barnehagen
viser forfatterne til Kunnskapsdepartementets forstaringelse en form for systematisk observasjon
der man tar utgangspunkt i et kartleggingsverktoslashy
Kartlegging kan betraktes som et samlebegrep for alt man kan gjoslashre for aring finne ut hvor et
enkelt barn staringr i sin utvikling Det kan vaeligre samtale og intervju ulike former for observa-
sjon inkludering av barnet i samspill ved gjennomfoslashring av oppgaver samt ulike former for
screening testing og proslashving En omfattende kartlegging er kun noslashdvendig om barnet viser
store vansker paring ett eller flere omraringder Barnehagen skal ikke utfoslashre oppgaver som screening
testing og proslashving alene men i samarbeid med kommunale tjenester som har kartleggings-
kompetanse slik som PP-tjenesten
Observasjon kan defineres som en form for informasjonsinnhenting Det kan foregaring paring to ulike
maringter ustrukturert eller strukturert Informasjon kan innhentes om barns trivsel i hverdagen
eller for aring oppdage og foslashlge opp barn med saeligrlige behov Observasjon kan ogsaring benyttes til aring
reflektere over egen pedagogisk praksis
17
Ved ustrukturerte observasjoner (ogsaring kalt usystematiske eller tilfeldige) observerer peda-
gogen fortloslashpende barnegruppen eller enkeltbarn under daglige aktiviteter Her har man ikke
klare maringl eller hensikter med observasjonen Samtidig kan informasjon over tid danne grunn-
lag for aring finne et moslashnster i barnets eller gruppens atferd
Ved strukturerte observasjoner (ogsaring kalt systematiske eller planlagte) er kategorier for hva
som skal observeres fastlagt paring forharingnd Maringlet er aring observere saring presist som mulig ut i fra
skjemaets allerede fastlagte kategorier Utfoslashring av screening og testing som en del av kart-
legging krever som nevnt vanligvis utredningskompetanse og foretas sjelden i barnehagen
Siden observasjoner krever mye tid og planlegging er det viktig at man har klart for seg hva
maringlet med observasjonen er hva den skal brukes til hvem som skal observeres og naringr det
skal gjoslashres Noe av hensikten med aring observere kan vaeligre aring bekrefte eller avkrefte noe vi tror aring
oslashke varingr forstaringelse om hva som foregaringr samt aring lete etter muligheter vi ikke har faringtt oslashye paring
OBSERVASJONS- OG KARTLEGGINGSSKJEMAER I BARNEHAGEN
I Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen utgitt av Kunnskapsdeparte-
mentet finnes oversikt over pedagogisk observasjonsmateriell som er tilgjengelig for
barnehager i Norge
Noen eksempler paring observasjonsmateriell i temaheftet
bull Tidlig hjelp til smaring barn Beregnet paring smaring barn i alder null til fem aringr Observasjon av
bevegelsesmotorikk sosiale reaksjoner hoslashrseltale og objektrelasjonerproblemloslashsning
bull Ages amp Stages Questionnaires Screening av grupper for aring foslashlge utvikling fra fire
maringneder til fem aringr Omhandler kommunikasjon motorikk problemloslashsning og sosial
funksjon Foreldre kan delta i utfylling
bull Observasjon og pedagogisk bruk av lek For barn med og uten handikap Hensikten er aring
observere sansemotorikk spraringkbegreper sosialt samspill og konstruksjonsevne
kreativitet
bull Eva-testen Hensikten er aring vurdere toaringringers
spraringkforstaringelse og bruk av spraringket
bull TRAS Tidlig registrering av spraringkutvikling
Beregnet paring alder to til fem aringr Mestring innen
samspill kommunikasjon oppmerksomhet
spraringkforstaringelse spraringklig bevissthet uttale
ordproduksjon og setningsproduksjon
bull Askeladden Spraringkscreeningtest for alder to
til sju aringr Vurdering av spraringkkompetanse innen
objektbenevning artikulasjon fargekunnskap
setningskonstruksjon taktil formoppfatning og
visuelt og auditivt korttidsminne
laquoI fanklubben er det lov aring
velge musikk synge hoslashyt og
danse paring gulvet og benken
Og det er ikke lov aring slaring eller
dytteraquo
18
bull Alle Med For alder ett til seks aringr Dekker utvikling innen spraringk lek sosioemosjonelt
hverdagsaktivitet trivsel og sansemotorikk
bull KALA Kartlegging av lekeatferd
Pedagogisk personale i barnehager benytter seg mye av dette materialet og erfaringen er
at de kan mye om og bruker mye tid paring aring kartlegge og observere barn Samtidig er det store
variasjoner i hvordan observasjonsskjemaene brukes og hvordan resultatene tolkes For aring
kvalitetssikre gjennomfoslashring av observasjon og sikre riktig bruk av kartleggingsverktoslashy
anbefales Kunnskapsdepartementets rapport laquoVurdering av verktoslashy som brukes til aring kartlegge
barns spraringk i norske barnehagerraquo Her finner man gode anbefalinger for hvordan kvaliteten i
kartleggingsarbeid generelt kan sikres
Barn med ADHD kan ofte oppleve nega-
tiv respons paring sin atferd fra omgivelsene
Barnehagepersonell maring derfor vaeligre
oppmerksomme paring at de selv kan ha
negative holdninger overfor enkelte barn
som de ikke er seg saring bevisst men som
barnet likevel kan oppfatte og responde-
re paring I boken Fra plan til praksis finnes
et kartleggingsverktoslashy som har fokus paring
barnehagepersonalets holdninger til barna
samlet sett Her skal alle i personalet ran-
gere barna under groslashnn roslashd blaring sort farge
etter hvor mye kontakt de har med barna
laquoPP-raringdgiveren har observert
at det er situasjons- eller per-
sonavhengig om Andrus faringr
oppleve konsekvenser for sin
positive eller negative atferdraquo
19
daglig og etter hvilke foslashlelser barna fremmer hos den voksne Hvis ett eller flere av barna faringr
mange svarte blaring eller roslashde ruter boslashr dette faring konsekvenser for det videre arbeidet Ved bruk
av dette kartleggingsverktoslashyet kan man enkelt finne hvilke barn som faringr mye oppmerksomhet
og hvilke barn som faringr mindre oppmerksomhet i loslashpet av en dag
Et oslashkende antall kommuner tar i bruk Marte Meo-metoden som et supplement til kartlegging4
Noen pedagoger lager ogsaring egne observasjonsskjemaer hvilket ikke anbefales Det kan vaeligre
utfordrende aring finne klare maringl paring egen haringnd noe som igjen paringvirker tolkning og anvendelse av
resultat
laquoFOKUS PAring TIDLIG INNSATSraquo
Fokus paring tidlig innsats er utarbeidet for barnehagepedagoger og er en laeligringsressurs og et
kartleggingsverktoslashy utarbeidet av Statped Kartleggingsverktoslashyet er utarbeidet for aring avdekke
vansker med konsentrasjon oppmerksomhet kontroll og regulering Selv om verktoslashyet kan gi
en god indikasjon paring om og i hvilken grad et barn strever i barnehagen er det viktig aring presi-
sere at kartleggingen ikke sier noe om hvorfor barnet strever Naringr vi snakker om vansker med
konsentrasjon og oppmerksomhet er dette vansker som er forenlig med diagnosen (www
statpednofagomrader-og-laringsressursersammensatte-larevanskeradhd_fagomrade
ADHD) Likevel er det viktig aring paringpeke at denne type vansker ogsaring kan forekomme som et
resultat av andre ting
Laeligringsressursen inneholder i tillegg informasjon om hvordan man tolker resultatene og
gode forslag om tilrettelegging for barn i barnehager med konsentrasjons- og oppmerksom-
hetsvansker Denne beskrives naeligrmere i kapittel 4 Tilrettelegging Fokus paring tidlig innsats er
tilgjengelig gratis paring statpedno
4 Veiledningsmetode for aring styrke og utvikle samspillet mellom foreldre og barn Maringlet er aring gi hjelp til selvhjelp Se mer info paring wwwmartemeono
20
KAPITTEL 4 TILRETTELEGGING
Prinsipper for oppfoslashlging og tiltak Kunnskap om ADHD og kjennskap til barnet
Kunnskapsbaserte tiltak Tilrettelegging for urolige og ukonsentrerte barn i barnehagen
organisering og voksenrolle
Fokus paring glimt av fremgang Oslashker motivasjonen naringr man opplever tilbakefall av vansker
hos barn som har vist fremgang Ikke gi opp Fokuser paring det positive
PRINSIPPER FOR ARBEIDET MED BARN MED ADHD
De fleste barn med symptomer paring ADHD trenger tilrettelegging i barnehagen Barnehage-
personalet har ansvaret for aring sette maringl gjennomfoslashre tiltak evaluere barnets utvikling og
vurdere om tiltakene virker Dette krever et tett samarbeid mellom barnehage hjem og PPT
Som guiden frem til naring har vist medfoslashrer dette oppgaver som forutsetter kunnskap holdnin-
ger og ferdigheter som er til hjelp for barn med ADHD-symptomer baringde ved lek og laeligring
Foslashlgende prinsipper er viktig for oppfoslashlging og tiltak for barn med ADHD
bull Barn med ADHD er foslashrst og fremst barn og hele mennesker med de samme grunnleg-
gende behov som andre for aring bli verdsatt som den de er bli sett og oppleve mestring
bull De skal moslashte krav grenser og forventninger som andre Samtidig skal barnehagen ha
kunnskap om disse barnas sterke og svake sider og tilpasse barnehagetilbudet til barnas
forutsetninger og muligheter Her er kunnskap av stor betydning
bull Med sin faglige kunnskap bidrar pedagogen til aring fortolke og forstaring hvordan barnehagen
kan ivareta hele barnet i lek sosialt samspill omsorg og laeligring Her er det viktig med
informasjon om hva ADHD er ndash og ikke er ndash samt om tilleggsvansker utfordringer og
loslashsninger
bull Samtidig er det svaeligrt viktig at barnehagepersonell blir kjent med barnet bak diagnosen
ADHD ndash barnets personlighet vaeligremaringte interesser og muligheter og hvordan
omgivelsene paringvirker samspillet med barnet
21
bull Tilnaeligrming til tiltak boslashr vaeligre sammensatt av flere elementer Forskning og erfaring viser
at psykososiale intervensjoner og medisinering har stoslashrst effekt Psykososiale intervensjo-
ner innebaeligrer foreldreveiledning og tilrettelegging i barnehagen for atferdsmodifisering
hvilket boslashr igangsettes foslashr man vurderer utproslashving av medisiner
bull Tiltak boslashr som hovedregel gjennomfoslashres paring flere arenaer samtidig siden effekten av
tiltak i eacuten situasjon ikke noslashdvendigvis passer for andre situasjoner
bull Tiltakene boslashr ha et langsiktig perspektiv Selv om de modnes underveis vil mange ha
behov for tiltak gjennom hele oppveksten ogsaring inn i voksen alder I tillegg er
overgangsfaser ofte saeligrlig saringrbare slik som overgangen fra barnehage til skole
For aring ivareta disse prinsippene er et koordinert samarbeid mellom familien og ulike aktoslashrer i
hjelpeapparatet viktig samtidig som foreldre maring vite hvem i hjelpeapparatet de kan henvende
seg til
KUNNSKAPSBASERTE TILTAK
Barnehagen kan tilrettelegge paring flere gode maringter for barn med ADHD-relatert atferd Man kan
gjoslashre tilpasninger paring avdelingen ogeller i de ulike situasjonene man moslashter daglig Faktorer
for god tilrettelegging i barnehagen er aring ha gode holdninger til barn med spesielle behov
generelt en stabil og samkjoslashrt personalgruppe nok bemanning og kjennskap til kunnskaps-
baserte strategier for utvikling av atferd I tillegg trenger personalet god kunnskap og forstaring-
else av ADHD ha et tett samarbeid med foresatte og tilstrebe en felles forstaringelse av barnets
utfordringer Systemiske faktorer som aring ha tydelige og evaluerbare maringl god kompetanse paring
allmennpedagogisk tilrettelegging kunne gjoslashre gode observasjoner kartlegginger og
tolkninger systematisk gjennomfoslashring og evaluering av tiltak fast veiledning til personale og
gode systemer for henvisning til andre instanser er viktig for barnehagene
Tilrettelegging for urolige og ukonsentrerte barn i barnehagen organisering og voksenrolle
(Hentet fra Fokus paring tidlig innsats)
Maringltidet ndash konsentrasjon og oppmerksomhet Gi maringltidet et innhold og en forutsigbar struk-
tur slik at barnets vansker med kommunikasjon og sosialt samspill kommer mindre til uttrykk
Reflekter i personalgruppen om maringltidet varer for lenge Hvis barnet har problemer med
aring sitte stille etter at det er ferdig med aring spise hvor lenge skal et maringltid da vare Det skaper
forutsigbarhet naringr barna har faste plasser Det viser seg ofte hensiktsmessig at barn med uro
og oppmerksomhetsvansker sitter ved en ende Det boslashr ogsaring vurderes hvilke barn som sitter
sammen og har positiv innvirkning paring hverandre Det er lurt at barnet sitter ved siden av en
voksen slik at den voksne kan vaeligre i beredskap og forebygge Barnet skal ha god nok plass
rundt seg I enkelte tilfeller kan det anbefales at tallerkener og glass er av type laquoanti-skliraquo
Personalet maring reflektere over hvordan man kan hjelpe barn med oppmerksomhetsvansker aring
holde traringden i samtaler som foregaringr under maringltidene
22
Aktivitetsoverganger ndash avgrensning og oppfoslashlging Overgangene handler om aring laquolanderaquo
eller avslutte en aktivitet og komme i gang med en annen aktivitet Disse situasjonene kan
vaeligre kaotiske For barn som har manglende impulskontroll hoslashyt aktivitetsnivaring konsentra-
sjons- og oppmerksomhetsvansker kan overganger ofte foslashre til konfliktsituasjoner Det kan
vaeligre utfordrende aring ivareta barna paring en god maringte gjennom en situasjon som kan vaeligre kaotisk
stoslashyende og uoversiktlig Noen barn trenger flere og hyppige forberedelser for aring avslutte Ved
aktiviteter som interesserer kan barna virke overfokusert og de kan vaeligre utilgjengelig for
impulser utenfra og nye felles beskjeder Tidsbegrepet kan vaeligre vanskelig saring her gjelder det
aring visualisere tiden Personalet maring forberede barna paring overganger og hjelpe til med aring skape en
oversikt Muntlig beskjed sammen med visuell stoslashtte kan vaeligre et godt tiltak men en maring da
forsikre seg om at man har barnas oppmerksomhet
I overgangssituasjoner vil det ofte oppstaring venting Det er viktig at personalet tilstreber at barn
med hoslashyt aktivitetsnivaring i minst mulig grad har ventetid Man kan fylle laquoventetidenraquo med et
konkret gjoslashremaringl eller en planlagt og strukturert aktivitet Avklar paring forharingnd hvem i personalet
som gjoslashr hva i overgangene slik at situasjonen blir mest mulig oversiktlig Er personalet sikre
paring at barna vet hva som skal skje hva de skal gjoslashre og hva som skal skje etterparing Viktige
prinsipper er eacuten beskjed om gangen eacuten forventning om gangen eacuten oppgave om gangen eacuten
instruksjon om gangen
Frilek ndash stoslashtte og tilrettelegging Frilek defineres som en aktivitet der barna selv velger hvem
de skal vaeligre sammen med hva de skal gjoslashre og til en viss grad hvor de vil leke Frilek har en
viktig funksjon for barns utvikling Her foregaringr det viktig sosial trening der barnet faringr utvidet og
23
utviklet sitt lekerepertoar Barn tar valg og faringr leke med den aktiviteten og med de barna som
de helst oslashnsker Dette medfoslashrer at barn ofte leker med det de er flinke til og de faringr mulighet
til aring vise dette til andre Frilek kan derfor for barn flest vaeligre en fin arena for aring mestre For noen
barn kan frilek vaeligre krevende og det kan vaeligre vanskelig aring faring oversikt Frilek stiller blant annet
krav til fleksibel oppmerksomhet planlegging og organisering for aring mestre denne arenaen paring
selvstendig vis Det er derfor viktig at personalet vurderer hvilke stoslashttebehov urolige barn med
oppmerksomhetsvansker trenger for aring oppleve mestring
Foslashr barna setter i gang med leken kan det med fordel legges inn struktur slik at det gjoslashres
avtaler med barna om hva de skal gjoslashre Reglene for frileken boslashr ogsaring vaeligre tydelige og
definert for barna Rammer handler om tilgjengelig materiell tid rom og hvilke barn og
voksne som er til stede Det er viktig at barna faktisk vet hva de kan leke med og hvor de kan
leke For barn med oppmerksomhetsvansker kan det fort bli uoversiktlig og forstyrrende
dersom det blir for mange valg og et for stort omraringde aring leke paring Personalet kan gjerne
begrense utvalg av materiell og leker Da kan en unngaring at barn som har vansker til stadighet
faringr nye impulser og blir avledet slik at det blir vanskelig for dem aring laquostaringraquo i leken
Frilek kan for mange vaeligre hoslashydepunktet paring dagen mens for noen er dette krevende Det
er derfor viktig at personalet tenker noslashye igjennom naringr paring dagen en legger til rette for frilek
Frileken maring planlegges metodisk slik at alle barna har en forutsetning for aring lykkes Personalet
maring vaeligre i naeligrheten og tilgjengelige for barna og tre frem naringr det er behov for det Naringr barna
sliter i frilek har de et stort behov for konkret bekreftelse fra en voksen i situasjoner der atfer-
den deres er konstruktiv og de gjoslashr det bra Det blir derfor viktig aring reflektere over naringr perso-
nalet skal tre ut av laquousynlighetenraquo for aring gi barna den bekreftelsen de trenger uten at dette blir
forstyrrende for frileken
Garderobe ndash organisering og behov Det langsiktige laeligringsmaringlet er vanligvis selvstendighet
i av- og paringkledning For barn med konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker kan maringlet om
selvstendighet ofte vaeligre krevende og langt fram i tid Mange vil i liten grad vaeligre i stand til aring
vurdere hva de boslashr ha paring seg og trenger derfor en klar beskjed fra personalet om hva de skal
ta paring seg
I tillegg vil en del av disse barna ha motoriske vansker og sekvenseringsvansker som medfoslash-
rer at selve av- og paringkledningen tar lang tid og er komplisert for dem aring mestre Dersom barnet
bruker veldig lang tid i garderoben maring en vurdere om maringlet om selvstendighet er viktigere
enn at barnet kommer seg raskt ut av garderoben og faringr tatt del i aktiviteten som venter ute
Dersom et barn alltid blir sist ferdig og opplever at leken allerede er i gang naringr det kommer
ut kan det i mange tilfelle vaeligre viktigere at barnet faringr hjelp til paringkledning Det vil ofte vaeligre
hensiktsmessig at personalet lager en plan for aring avtrappe hjelp fra full hjelp og stoslashtte fra en
voksen til delvis hjelp og til full selvstendighet med av- og paringkledning
Personalet kan droslashfte hvordan en best mulig kan legge til rette for at garderobesituasjonen
skal bli et godt sted aring vaeligre under av- og paringkledningen For aring forebygge en stoslashyende situasjon
kan en legge opp til at ikke alle barna er i garderoben samtidig Barn med uro og konsentra-
24
sjonsvansker fungerer best naringr det er en fast
fysisk struktur I stedet for en loslashs struktur vil bar-
na ofte profitere paring aring gjoslashre en aktivitet i denne
overgangssituasjonen Kan barna for eksempel
ha en laquorolig stundraquo hvor de har en fast tilvist
plass med en avtalt aktivitet som for eksempel
aring laquoleseraquo selv i bildeboslashker
Sekvenseringsvansker og planleggingsvansker
er ofte et problem for barn med oppmerksom-
hetsrelaterte vansker Dette innebaeligrer blant
annet at det er vanskelig aring vite rekkefoslashlge paring
hvordan ting skal gjoslashres I garderobesituasjonen
kan dette medfoslashre at enkelte barn tar paring seg stoslashvler foslashr de tar paring seg dressen og lignende
Voksenrollen i moslashte med disse barna handler i stor grad om aring stoslashtte oppmuntre og hjelpe
dem med riktig rekkefoslashlge i paringkledningen
Tilrettelagte aktiviteter ndash oppfoslashlging Tilrettelagte aktiviteter defineres som lek eller aktivitet
med tydelig struktur Personalet har ansvaret for aring planlegge forberede organisere og gjen-
nomfoslashre aktivitetene Baringde barn og voksne har tydelige rammer og vet hva som skal skje og
hva de skal gjoslashre Under slike aktiviteter kan kontekstens struktur ha betydning for mestring
for barn som har hoslashyt aktivitetsnivaring ogeller konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker Det
er likevel utfordringer for barn med manglende impulskontroll og oppmerksomhetsproblema-
laquoPedagogen har avtalt med
Petter at hver gang han hus-
ker aring kle av seg i gardero-
ben faringr han et klistremerke
med bilde av et romskipraquo
25
tikk i samspillet med andre barn Eksempler kan vaeligre aring vente paring tur dele paring leker og materiell
eller ufrivillig aring dulte bort i andre Utfordringene for personalet kan vaeligre aring se behovet for aring
delta og involvere seg paring en balansert maringte ved aring vaeligre tydelig uten aring vaeligre dominerende
De fleste tilrettelagte aktiviteter er knyttet til spesifikke maringlsetninger og man maring vurdere
maringlene opp mot mer generelle maringlsetninger som preger barnehagens daglige virke Det-
te kan vaeligre aring vente paring tur aring sende videre materiell aring kunne be om hjelp aring kunne vise eller
hjelpe et annet barn aring rose eller si noe hyggelig (en laquofraseraquo) til et annet barn Personalet maring
reflektere over hvilke rammefaktorer som blir viktige og hva som skal til for at et barn som
har hoslashyt aktivitetsnivaring og oppmerksomhetsvansker skal oppleve glede og mestring gjennom
tilrettelagt lek og aktivitet
For at barn med ADHD-relaterte vansker skal oppleve mestring kreves det at en voksen tilret-
telegger og involverer seg under aktivitetene Det kreves videre at en voksen er ansvarlig for
at det enkelte barnet har oversikt og at hver enkelt er forberedt paring hva som skal skje
Personalet maring sposlashrre seg selv er det tilstrekkelig at en gir informasjon med visuell stoslashtte i en
felles samling eller maring barn med vansker ha individuell beskjed i tillegg
Samlingsstund ndash konsentrasjon og oppmerksomhet Samlingsstunden stiller gjerne krav om
aring sitte i ro vaeligre oppmerksom paring tema og kunne vente paring tur Barna skal ha baringde fokusert
oppmerksomhet og delt oppmerksomhet fordi en del samlinger er i dialogs form Her maring
personalet vaeligre oppmerksom paring skifter i samtaler baringde mellom barna og de voksne og barna
seg imellom
Et impulsivt barn med hoslashyt aktivitetsnivaring klarer ikke aring fokusere De mister oppmerksomheten
blir urolige og maring kanskje forlate gruppa Samlingsstunden er trolig den mest strukturerte og
voksenstyrte aktiviteten i barnehagen Rammene er ofte forutsigbare og klare men den stiller
derimot oslashkt krav til oppmerksomhet ro og sosial tilpasning
Hvilke vurderinger ligger til grunn for hvor og hvordan barna er plassert i samlingsstunden
Barn med hoslashyt aktivitetsnivaring og oppmerksomhetsvansker er ulike naringr det gjelder hvor og
hvordan de boslashr sitte For noen vil det vaeligre mest hensiktsmessig aring ha en fast plassering
gjerne paring en ende For andre kan det medfoslashre at den beste strukturen vil vaeligre aring sitte paring en
stol ytterst i en rekke Noen vil grunnet motorisk uro ha utbytte av aring sitte paring gulvet eller
kompensere for uro ved aring laquofikleraquo med noe i haringnden for eksempel et viskelaeligr en ertepose
eller lignende Naringr personalet skal komme med et budskap er det en fordel aring fokusere paring det
som er oppmerksomhetsfremmende og paring aring vaeligre konkret og visualiserende For aring unngaring
misforstaringelser er det lurt at du bruker korte setninger Det vil vaeligre nyttig at personalet obser-
verer barnegruppen fortloslashpende spesielt med henblikk paring det barnet som erfaringsmessig
trenger stoslashtte og oppfoslashlging Det kan vaeligre en utfordring laquoaring leseraquo barnet stoslashtte foslashlge opp og
vaeligre i forkant Personalet som observerer barnet maring ha en avtalt plan B i forkant Hvis barnet
ikke klarer aring konsentrere seg kan den beste loslashsningen vaeligre at en tilbyr handlingsalternativer
men man maring ikke presentere det som et nederlag
26
For aring kompensere for kjernevanskene kan det anbefales foslashlgende tiltaksrekke
Tiltak overfor oppmerksomhetsvansker
bull Gi eacuten beskjed om gangen Gi beskjeder naringr du har blikk-kontakt med barnet
bull Tilpass aktivitetens omfang vanskelighetsgrad og lengden paring oslashkter i lek
samlingsstund lesing bord- og formingsaktiviteter og prosjektarbeid
bull Lag oversiktlige maringl
bull Gi ekstra tid til aring loslashse eller aring bli ferdig med oppgavene i leke- og laeligresituasjoner
bull Bruk positiv oppmerksomhet aktivt og foslashlg barnet tett opp
bull Bruk leker laeligremidler og metoder som er motiverende aring holde paring med slik som
spennende leker spill dataspill boslashker osv
bull Bruk hyppig positive konsekvenser etter gjennomfoslashring av oppgaver
bull Forbered barnet paring det som skal skje ved aring konkretisere med feks dagsplan med bilder
Tiltak overfor impulsivitet og hyperaktivitet
bull Overse avvikende atferd som ikke volder problemer for barnet eller andre
bull Tillat lett grad av uro som smaringfikling kort luftetur eller liten pause ndash under forutsetning av
at det er avtalt paring forharingnd og ikke forstyrrer felles aktiviteter eller blir misbrukt
bull La barnet faring muligheter for aring vaeligre fysisk aktivt foslashr stillesittende aktiviteter Barnet kan
trenge hjelp til aring omstille seg til en rolig aktivitetoslashkt etterparing
bull Ha noen tydelige og klare regler som du vet barnet kjenner til og forstaringr
bull Bruk beloslashnning for oslashnsket atferd og for aring trene impulskontroll
bull Bruk laquolearning by doingraquo - aring laeligre gjennom aktiv handling
bull Skift aktivitet foslashr barnet blir svaeligrt urolig
bull Ha et oversiktlig og godt strukturert miljoslash i barnehagenavdelingen og ute
bull Reduserer ytre forstyrrelser
bull Unngaring situasjoner og aktiviteter som erfaringsmessig forsterker uro og impulsivitet hos
barnet
Tiltak som gjelder motivasjon og humoslashr
bull Bruk mye tid paring det som barnet mestrer og er god til
bull Ta utgangspunkt i barnets interesser motivasjon og behov
bull La barnet faring velge aktiviteter og vaeligr opptatt av hva barnet er interessert i
bull Tilby personlig oppfoslashlging naringr det er mulig
bull Samarbeid med barnet om regler og konsekvenser forstaringr barnet hensikten med
reglene og konsekvensene Opplever hunhan disse som nyttige Har barnet
gode forslag til forbedring
bull Konsekvenser maring gis raskere og mer umiddelbart enn overfor andre barn
bull Konsekvenser maring komme oftere enn hva som er vanlig for andre barn
bull Gi rikelig med stoslashtte og oppmuntring og paringpek fremgang for barnet
bull Bruk beloslashnningssystemer som du gjerne samarbeider med barnet om aring utforme
slik som valg av maringlatferd og konsekvenser
bull Beloslashnning maring ofte vaeligre tydeligere for barn
med ADHD enn for andre barn
27
bull Beloslashnningen boslashr forandres oftere enn hva
som er vanlig for andre barn
bull Aksepter og ta hensyn til at yteevnen til
barnet ofte varierer
bull Ha smaring og oversiktlige maringlsettinger
med hyppige beloslashnninger
bull Aring laeligre utvikling av emosjonell kontroll og
konfliktloslashsning sammen med sosial
ferdighetstrening
bull Avvent situasjoner og kom tilbake til barnet paring et
senere tidspunkt hvis hanhun laquolaringserraquo seg for aring
unngaring unoslashdige konflikter og maktkamper
bull Reduser tidspress og stress
bull Bruk alternative aktiviteter i laeligringen slik som praktiske gjoslashremaringl
bull Ha forstaringelse for barnets styrker og funksjonsvansker frem det positive og
hjelp hamhenne til aring unngaring aring oppfatte seg som lat eller slem
Les i boken Barn med ADHD i barnehagen om hvordan det pedagogiske personalet har
tilrettelagt barnehagetilbud for fire barn med ADHD ndash Sander Kari Petter og Andrus
Side 153-192
FOKUS PAring GLIMT AV FREMGANG
I arbeidet med foslashrskolebarn med ADHD blir det som regel gode og mindre gode dager Det er
helt vanlig at det pedagogiske personalet blir forvirret over at de i noen perioder lykkes med
tiltakene og at barnet viser god utvikling ndash for saring plutselig aring observere en tilbakegang hvor alt
rundt barnet blir kaotisk og vanskelig Det er lett aring forstaring at de voksne i slike tilfeller foslashler seg
mislykket og har lyst til aring gi opp
Dersom man velger aring fokusere paring hvert glimt av fremgang vil det kunne oslashke motivasjonen
i det videre arbeidet og tro paring egen kompetanse De voksne kan stoslashtte og oppmuntre hver-
andre og sammen observere barnet noslashyere og analysere miljoslashbetingelser som utloslashser pro-
blematferden De kan ogsaring sammen vurdere andre maringter aring moslashte barnet paring Hvis utfordringen
likevel oppleves for stor anbefales det aring soslashke profesjonell hjelp fra andre instanser
Aller viktigst ikke gi opp
laquoNaring var du skikkelig
flink Du klarte aring bli
ferdig og tegningen
var fin Kariraquo
28
KAPITTEL 5 SAMARBEID
Samarbeid med foreldre til barn med ADHD Daglig prat paringlagte foreldresamtaler
og den alvorlige samtalen
Samarbeid med andre instanser kommunale fylkeskommunale og statlige tjenester
Ansvarsgrupper og familieprogrammer
SAMARBEID MED FORELDRE TIL BARN MED ADHD
Barnehageloven fastslaringr at barnehagetilbudet skal utformes i naeligr forstaringelse og naeligrt sam-
arbeid med barnas hjem Den daglige praten med foreldrene har en avgjoslashrende betydning
for aring skape en god relasjon og et godt og trygt samarbeid Det er viktig for kommunikasjonen
mellom barnet og foreldrene at foreldrene faringr god innsikt i barnehagens aktiviteter Foreldrene
faringr ogsaring bedre forstaringelse av hva som forventes av dem og hvorfor det er viktig at de involve-
rer seg Samarbeid med foreldre er saeligrdeles viktig i familier som av ulike grunner sliter eller
naringr barn ikke trives og utvikler seg som forventet
Barn med ADHD kan oppfoslashre seg forskjellig hjemme og i barnehagen slik at foreldre og
det pedagogiske personalet vurderer atferdsmessige utfordringer ulikt Det kan blant annet
skyldes at barn blir oppfattet utfordret og stoslashttet paring en annen maringte hjemme enn i barneha-
gen i tillegg kan barna ha utfordringer med aring fungere godt i store grupper I slike tilfeller kan
samarbeid oppleves vanskelig Her er det viktig aring huske at alle foreldre oslashnsker barnet sitt det
beste og gjoslashr saring godt de kan Veiledning fra det pedagogiske personalet eller andre kan vaeligre
noslashdvendig i slike tilfeller Generelt boslashr det legges vekt paring hvordan man kan skape en god rela-
sjon gjennom et systematisk foreldresamarbeid daglig prat paringlagte samtaler med foreldrene
og de alvorlige foreldresamtalene hvor pedagogen har forberedt og planlagt aring presentere et
alvorlig budskap for foreldrene ved bekymring for et barns utvikling
Den paringlagte foreldresamtalen er for alle foreldre skjer vanligvis to ganger i aringret og egner seg
best for temaer knyttet til trivsel og utvikling Mange barnehager har utarbeidet faste skjemaer
for samtalene De foslashrste samtalene boslashr i stoslashrst mulig grad omhandle laquoufarligeraquo temaer men
hvis pedagogisk leder er bekymret for et barn maring dette tas opp med foreldrene paring et tidlig
tidspunkt Personalet er avhengig av foreldrenes kunnskap erfaringer og meninger for aring tilret-
29
telegge godt for barnet i barnehagen
Det maring vises tydelig i samtalen at
foreldrenes informasjon og menin-
ger er viktige og oslashnsket Foreldrene
kjenner barnet best og vet mye om
hva barnet liker aring gjoslashre og hva de
kan Pedagogen boslashr oppfordre til at
foreldre forteller og stiller sposlashrsmaringl
og pedagogen boslashr stille sposlashrsmaringl
tilbake ndash slik dialog fremmer samar-
beid Alle foreldresamtaler boslashr vaeligre
godt planlagt og ha et maringl Sakslisten
boslashr vaeligre kort Det boslashr vaeligre satt av
5-10 minutter til etterarbeid i form av
en evaluering
Den alvorlige samtalen boslashr om mulig avventes til pedagogen kjenner barnet godt og har
samlet tilstrekkelig informasjon Erfaringen er ogsaring at den alvorlige samtalen blir mindre
vanskelig naringr personalet og foreldrene har en god relasjon og naringr personalet kan avgrense
og konkretisere problemet Det kan vaeligre fornuftig at pedagogen gjerne sammen med en
kollega laquorydder hodetraquo for forstyrrende tanker og foslashlelser foslashr samtalen Man kan ogsaring ha en
kollega med som observatoslashr eller samarbeidspartner for videre arbeid etter moslashtet
Pedagogen har selv ansvar for aring soslashke hjelp
ogsaring for andre faktorer knyttet til samtalen
slik som frykt for reaksjoner forberedende
rollespill veiledning ol
Foreldre trenger gjerne tid til aring laquofordoslashyeraquo et
alvorlig budskap og boslashr derfor forberedes paring
bekymringen i god tid foslashr den alvorlige sam-
talen skal finne sted Temaet boslashr vaeligre kjent
fra den daglige praten og de paringlagte foreldre-
samtalene Foreldre boslashr ogsaring faring tid til aring bli bevisst egne observasjoner og vurderinger
Det er alltid barnets situasjon i barnehagen som skal vaeligre i fokus Det er viktig aring vaeligre fakta-
orientert og konkret og aring unngaring aring uttrykke seg unoslashdig urovekkende om barnets atferd Det er
stor forskjell paring utsagnet laquoPetter viser ofte aggressive tendenserraquo og laquoPetter blir ofte sint paring
andre barn naringr de leker i sandkassen og det hender at han slaringr og kaster sand paring de andreraquo
Ved aring beskrive problemet konkret slik som aring vise til observasjoner som er foretatt i en bestemt
situasjon vil man langt paring vei unngaring sposlashrsmaringl om skyld Slik kan man legge premisser for et
godt samarbeid
Les mer om foreldresamarbeid i kap 5 i boken Barn med ADHD i barnehagen
laquoPetter blir ofte sint paring andre
barn naringr de leker i sandkassen
og det hender han slaringr og kaster
sand paring de andreraquo
30
SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER
I rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fremheves betydningen av tverrfaglighet og
helhetlig tenkning naringr det gjelder barn med saeligrlige behov De ulike hjelpeinstansene innehar
ulik kompetanse og ser derfor problemene fra ulike vinkler som samlet sett kan gi et helhetlig
bilde Derfor vil barnehagene ha god nytte av samarbeidet Kommunale og statlige tjenester
som barnehagen kan ha nytte av aring samarbeide med kan deles inn paring foslashlgende maringte
Kommunale tjenester skolen pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) helsestasjonstjenesten
fastlegen og barneverntjenesten (BVT)
Fylkeskommunale og statlige tjenester barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) statlig
spesialpedagogisk stoslashttesystem (Statped) og habiliteringstjenesten (HAB)
Noen helseforetak har utarbeidet retningslinjer materiell og manualer som viser de ulike
aktoslashrenes arbeidsoppgaver Se wwwADHD-behandlingslinjeno
Ansvarsgrupper
For aring kunne samordne enkelttiltakene og gi et helhetlig tilbud til barnet og familien etableres
ofte en ansvarsgruppe der flere hjelpeinstanser deltar Det boslashr avklares hvem som har
koordinerings- og oppfoslashlgingsansvar for hver enkelt sak Hvis ansvarsgruppen vurderer at
barnet har langvarige og sammensatte behov for omfattende hjelp skal det utarbeides en
individuell plan
Familieprogrammer
Atferdsrettede opplaeligringsprogrammer kan redusere symptomer og forebygge uheldig
utvikling saeligrlig hos foslashrskolebarn Det varierer hva slags programmer den enkelte kommune
tilbyr og noen tilbys i tillegg hos BUP Noen av programmene som kan vaeligre aktuelle er
bull COS (Circle of Security ndash foreldreveiledningskurs)
bull DUAring (De utrolige aringrene)
bull PMTO (Parent Management Training ndash Oregon)
bull TIBIR (Tidlig innsats for barn i risiko)
Les mer om samarbeid med andre instanser i kap 7 i boken Barn med ADHD i barnehagen
31
KILDER
Aase H Biele G Borge T Furu K Gustavson K Karlstad Oslash Reichborn-Kjennerud T
Rohrer-Baumgartner N og Oslashrstavik R 2016 ADHD i Norge En statusrapport Rapport 20164
Oslo Folkehelseinsituttet Hentet fra wwwfhinoglobalassetsdokumenterfilerrapporter
adhd_i_norgepdf
Ervik SN 2004 Urolige smaringbarn - en veileder Oslo Nasjonalt kompetansesenter for ADHD
TS og narkolepsi
Hafsmo OR Haugland Y Larsen K og Tangen R 2016 Tidlig identifisering og tilrettelegging
for barn med ADHD-liknende atferd i barnehagen Prosjektrapport Oslo Statped og Regional
kompetansetjeneste for autisme ADHD Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Soslashr-Oslashst
Hentet fra wwwstatpednoglobalassetslaringsressursdokumenterhefterrapport_adhd_
barnehagepdf
Haugland Y og Tangen R 2012 Barn med ADHD i barnehagen Tilrettelegging for trivsel lek og
laeligring Oslo Kommuneforlaget AS
Lekhal R Zachrisson H D Solheim E Moser T og Drugli M B 2016 Betydningen av kvalitet i
barnehagen Oslo Gyldendal norsk forlag
Moslashrland B (red) 2016 Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen Oslo
Kunnskapsdepartementet Hentet fra httpswwwregjeringennoglobalassetsuploadkd
vedleggbarnehagertemahefteom_barn_med_nedsatt_funksjonsevne_i_barnehagenpdf
Pape K 2013 Fra plan til praksis Oslo Kommuneforlaget AS
Rapport 20102011 Vurdering av verktoslashy som brukes til aring kartlegge barns spraringk i norske
barnehager Oslo Kunnskapsdepartementet
httpswwwregjeringennonodokumenterrapport-vurdering-av-verktoy-som-brukes-
id667311
Statped 2016 Fokus paring tidlig innsats Hentet fra
wwwstatpednofagomrader-og-laringsressurserfinn-laringsressurs
sammensatte-larevanskerFokus-pa-tidlig-innsatsfokus-pa-tidlig-innsats2
32
ADHD Norge er en landsdekkende frivillig organisasjon som arbeider
for mennesker med ADHD og deres paringroslashrende
ADHD Norges visjon er et godt liv for alle med ADHD
Varingre grunnleggende verdier er inkludering mestring
aringpenhet og likeverd
17
Ved ustrukturerte observasjoner (ogsaring kalt usystematiske eller tilfeldige) observerer peda-
gogen fortloslashpende barnegruppen eller enkeltbarn under daglige aktiviteter Her har man ikke
klare maringl eller hensikter med observasjonen Samtidig kan informasjon over tid danne grunn-
lag for aring finne et moslashnster i barnets eller gruppens atferd
Ved strukturerte observasjoner (ogsaring kalt systematiske eller planlagte) er kategorier for hva
som skal observeres fastlagt paring forharingnd Maringlet er aring observere saring presist som mulig ut i fra
skjemaets allerede fastlagte kategorier Utfoslashring av screening og testing som en del av kart-
legging krever som nevnt vanligvis utredningskompetanse og foretas sjelden i barnehagen
Siden observasjoner krever mye tid og planlegging er det viktig at man har klart for seg hva
maringlet med observasjonen er hva den skal brukes til hvem som skal observeres og naringr det
skal gjoslashres Noe av hensikten med aring observere kan vaeligre aring bekrefte eller avkrefte noe vi tror aring
oslashke varingr forstaringelse om hva som foregaringr samt aring lete etter muligheter vi ikke har faringtt oslashye paring
OBSERVASJONS- OG KARTLEGGINGSSKJEMAER I BARNEHAGEN
I Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen utgitt av Kunnskapsdeparte-
mentet finnes oversikt over pedagogisk observasjonsmateriell som er tilgjengelig for
barnehager i Norge
Noen eksempler paring observasjonsmateriell i temaheftet
bull Tidlig hjelp til smaring barn Beregnet paring smaring barn i alder null til fem aringr Observasjon av
bevegelsesmotorikk sosiale reaksjoner hoslashrseltale og objektrelasjonerproblemloslashsning
bull Ages amp Stages Questionnaires Screening av grupper for aring foslashlge utvikling fra fire
maringneder til fem aringr Omhandler kommunikasjon motorikk problemloslashsning og sosial
funksjon Foreldre kan delta i utfylling
bull Observasjon og pedagogisk bruk av lek For barn med og uten handikap Hensikten er aring
observere sansemotorikk spraringkbegreper sosialt samspill og konstruksjonsevne
kreativitet
bull Eva-testen Hensikten er aring vurdere toaringringers
spraringkforstaringelse og bruk av spraringket
bull TRAS Tidlig registrering av spraringkutvikling
Beregnet paring alder to til fem aringr Mestring innen
samspill kommunikasjon oppmerksomhet
spraringkforstaringelse spraringklig bevissthet uttale
ordproduksjon og setningsproduksjon
bull Askeladden Spraringkscreeningtest for alder to
til sju aringr Vurdering av spraringkkompetanse innen
objektbenevning artikulasjon fargekunnskap
setningskonstruksjon taktil formoppfatning og
visuelt og auditivt korttidsminne
laquoI fanklubben er det lov aring
velge musikk synge hoslashyt og
danse paring gulvet og benken
Og det er ikke lov aring slaring eller
dytteraquo
18
bull Alle Med For alder ett til seks aringr Dekker utvikling innen spraringk lek sosioemosjonelt
hverdagsaktivitet trivsel og sansemotorikk
bull KALA Kartlegging av lekeatferd
Pedagogisk personale i barnehager benytter seg mye av dette materialet og erfaringen er
at de kan mye om og bruker mye tid paring aring kartlegge og observere barn Samtidig er det store
variasjoner i hvordan observasjonsskjemaene brukes og hvordan resultatene tolkes For aring
kvalitetssikre gjennomfoslashring av observasjon og sikre riktig bruk av kartleggingsverktoslashy
anbefales Kunnskapsdepartementets rapport laquoVurdering av verktoslashy som brukes til aring kartlegge
barns spraringk i norske barnehagerraquo Her finner man gode anbefalinger for hvordan kvaliteten i
kartleggingsarbeid generelt kan sikres
Barn med ADHD kan ofte oppleve nega-
tiv respons paring sin atferd fra omgivelsene
Barnehagepersonell maring derfor vaeligre
oppmerksomme paring at de selv kan ha
negative holdninger overfor enkelte barn
som de ikke er seg saring bevisst men som
barnet likevel kan oppfatte og responde-
re paring I boken Fra plan til praksis finnes
et kartleggingsverktoslashy som har fokus paring
barnehagepersonalets holdninger til barna
samlet sett Her skal alle i personalet ran-
gere barna under groslashnn roslashd blaring sort farge
etter hvor mye kontakt de har med barna
laquoPP-raringdgiveren har observert
at det er situasjons- eller per-
sonavhengig om Andrus faringr
oppleve konsekvenser for sin
positive eller negative atferdraquo
19
daglig og etter hvilke foslashlelser barna fremmer hos den voksne Hvis ett eller flere av barna faringr
mange svarte blaring eller roslashde ruter boslashr dette faring konsekvenser for det videre arbeidet Ved bruk
av dette kartleggingsverktoslashyet kan man enkelt finne hvilke barn som faringr mye oppmerksomhet
og hvilke barn som faringr mindre oppmerksomhet i loslashpet av en dag
Et oslashkende antall kommuner tar i bruk Marte Meo-metoden som et supplement til kartlegging4
Noen pedagoger lager ogsaring egne observasjonsskjemaer hvilket ikke anbefales Det kan vaeligre
utfordrende aring finne klare maringl paring egen haringnd noe som igjen paringvirker tolkning og anvendelse av
resultat
laquoFOKUS PAring TIDLIG INNSATSraquo
Fokus paring tidlig innsats er utarbeidet for barnehagepedagoger og er en laeligringsressurs og et
kartleggingsverktoslashy utarbeidet av Statped Kartleggingsverktoslashyet er utarbeidet for aring avdekke
vansker med konsentrasjon oppmerksomhet kontroll og regulering Selv om verktoslashyet kan gi
en god indikasjon paring om og i hvilken grad et barn strever i barnehagen er det viktig aring presi-
sere at kartleggingen ikke sier noe om hvorfor barnet strever Naringr vi snakker om vansker med
konsentrasjon og oppmerksomhet er dette vansker som er forenlig med diagnosen (www
statpednofagomrader-og-laringsressursersammensatte-larevanskeradhd_fagomrade
ADHD) Likevel er det viktig aring paringpeke at denne type vansker ogsaring kan forekomme som et
resultat av andre ting
Laeligringsressursen inneholder i tillegg informasjon om hvordan man tolker resultatene og
gode forslag om tilrettelegging for barn i barnehager med konsentrasjons- og oppmerksom-
hetsvansker Denne beskrives naeligrmere i kapittel 4 Tilrettelegging Fokus paring tidlig innsats er
tilgjengelig gratis paring statpedno
4 Veiledningsmetode for aring styrke og utvikle samspillet mellom foreldre og barn Maringlet er aring gi hjelp til selvhjelp Se mer info paring wwwmartemeono
20
KAPITTEL 4 TILRETTELEGGING
Prinsipper for oppfoslashlging og tiltak Kunnskap om ADHD og kjennskap til barnet
Kunnskapsbaserte tiltak Tilrettelegging for urolige og ukonsentrerte barn i barnehagen
organisering og voksenrolle
Fokus paring glimt av fremgang Oslashker motivasjonen naringr man opplever tilbakefall av vansker
hos barn som har vist fremgang Ikke gi opp Fokuser paring det positive
PRINSIPPER FOR ARBEIDET MED BARN MED ADHD
De fleste barn med symptomer paring ADHD trenger tilrettelegging i barnehagen Barnehage-
personalet har ansvaret for aring sette maringl gjennomfoslashre tiltak evaluere barnets utvikling og
vurdere om tiltakene virker Dette krever et tett samarbeid mellom barnehage hjem og PPT
Som guiden frem til naring har vist medfoslashrer dette oppgaver som forutsetter kunnskap holdnin-
ger og ferdigheter som er til hjelp for barn med ADHD-symptomer baringde ved lek og laeligring
Foslashlgende prinsipper er viktig for oppfoslashlging og tiltak for barn med ADHD
bull Barn med ADHD er foslashrst og fremst barn og hele mennesker med de samme grunnleg-
gende behov som andre for aring bli verdsatt som den de er bli sett og oppleve mestring
bull De skal moslashte krav grenser og forventninger som andre Samtidig skal barnehagen ha
kunnskap om disse barnas sterke og svake sider og tilpasse barnehagetilbudet til barnas
forutsetninger og muligheter Her er kunnskap av stor betydning
bull Med sin faglige kunnskap bidrar pedagogen til aring fortolke og forstaring hvordan barnehagen
kan ivareta hele barnet i lek sosialt samspill omsorg og laeligring Her er det viktig med
informasjon om hva ADHD er ndash og ikke er ndash samt om tilleggsvansker utfordringer og
loslashsninger
bull Samtidig er det svaeligrt viktig at barnehagepersonell blir kjent med barnet bak diagnosen
ADHD ndash barnets personlighet vaeligremaringte interesser og muligheter og hvordan
omgivelsene paringvirker samspillet med barnet
21
bull Tilnaeligrming til tiltak boslashr vaeligre sammensatt av flere elementer Forskning og erfaring viser
at psykososiale intervensjoner og medisinering har stoslashrst effekt Psykososiale intervensjo-
ner innebaeligrer foreldreveiledning og tilrettelegging i barnehagen for atferdsmodifisering
hvilket boslashr igangsettes foslashr man vurderer utproslashving av medisiner
bull Tiltak boslashr som hovedregel gjennomfoslashres paring flere arenaer samtidig siden effekten av
tiltak i eacuten situasjon ikke noslashdvendigvis passer for andre situasjoner
bull Tiltakene boslashr ha et langsiktig perspektiv Selv om de modnes underveis vil mange ha
behov for tiltak gjennom hele oppveksten ogsaring inn i voksen alder I tillegg er
overgangsfaser ofte saeligrlig saringrbare slik som overgangen fra barnehage til skole
For aring ivareta disse prinsippene er et koordinert samarbeid mellom familien og ulike aktoslashrer i
hjelpeapparatet viktig samtidig som foreldre maring vite hvem i hjelpeapparatet de kan henvende
seg til
KUNNSKAPSBASERTE TILTAK
Barnehagen kan tilrettelegge paring flere gode maringter for barn med ADHD-relatert atferd Man kan
gjoslashre tilpasninger paring avdelingen ogeller i de ulike situasjonene man moslashter daglig Faktorer
for god tilrettelegging i barnehagen er aring ha gode holdninger til barn med spesielle behov
generelt en stabil og samkjoslashrt personalgruppe nok bemanning og kjennskap til kunnskaps-
baserte strategier for utvikling av atferd I tillegg trenger personalet god kunnskap og forstaring-
else av ADHD ha et tett samarbeid med foresatte og tilstrebe en felles forstaringelse av barnets
utfordringer Systemiske faktorer som aring ha tydelige og evaluerbare maringl god kompetanse paring
allmennpedagogisk tilrettelegging kunne gjoslashre gode observasjoner kartlegginger og
tolkninger systematisk gjennomfoslashring og evaluering av tiltak fast veiledning til personale og
gode systemer for henvisning til andre instanser er viktig for barnehagene
Tilrettelegging for urolige og ukonsentrerte barn i barnehagen organisering og voksenrolle
(Hentet fra Fokus paring tidlig innsats)
Maringltidet ndash konsentrasjon og oppmerksomhet Gi maringltidet et innhold og en forutsigbar struk-
tur slik at barnets vansker med kommunikasjon og sosialt samspill kommer mindre til uttrykk
Reflekter i personalgruppen om maringltidet varer for lenge Hvis barnet har problemer med
aring sitte stille etter at det er ferdig med aring spise hvor lenge skal et maringltid da vare Det skaper
forutsigbarhet naringr barna har faste plasser Det viser seg ofte hensiktsmessig at barn med uro
og oppmerksomhetsvansker sitter ved en ende Det boslashr ogsaring vurderes hvilke barn som sitter
sammen og har positiv innvirkning paring hverandre Det er lurt at barnet sitter ved siden av en
voksen slik at den voksne kan vaeligre i beredskap og forebygge Barnet skal ha god nok plass
rundt seg I enkelte tilfeller kan det anbefales at tallerkener og glass er av type laquoanti-skliraquo
Personalet maring reflektere over hvordan man kan hjelpe barn med oppmerksomhetsvansker aring
holde traringden i samtaler som foregaringr under maringltidene
22
Aktivitetsoverganger ndash avgrensning og oppfoslashlging Overgangene handler om aring laquolanderaquo
eller avslutte en aktivitet og komme i gang med en annen aktivitet Disse situasjonene kan
vaeligre kaotiske For barn som har manglende impulskontroll hoslashyt aktivitetsnivaring konsentra-
sjons- og oppmerksomhetsvansker kan overganger ofte foslashre til konfliktsituasjoner Det kan
vaeligre utfordrende aring ivareta barna paring en god maringte gjennom en situasjon som kan vaeligre kaotisk
stoslashyende og uoversiktlig Noen barn trenger flere og hyppige forberedelser for aring avslutte Ved
aktiviteter som interesserer kan barna virke overfokusert og de kan vaeligre utilgjengelig for
impulser utenfra og nye felles beskjeder Tidsbegrepet kan vaeligre vanskelig saring her gjelder det
aring visualisere tiden Personalet maring forberede barna paring overganger og hjelpe til med aring skape en
oversikt Muntlig beskjed sammen med visuell stoslashtte kan vaeligre et godt tiltak men en maring da
forsikre seg om at man har barnas oppmerksomhet
I overgangssituasjoner vil det ofte oppstaring venting Det er viktig at personalet tilstreber at barn
med hoslashyt aktivitetsnivaring i minst mulig grad har ventetid Man kan fylle laquoventetidenraquo med et
konkret gjoslashremaringl eller en planlagt og strukturert aktivitet Avklar paring forharingnd hvem i personalet
som gjoslashr hva i overgangene slik at situasjonen blir mest mulig oversiktlig Er personalet sikre
paring at barna vet hva som skal skje hva de skal gjoslashre og hva som skal skje etterparing Viktige
prinsipper er eacuten beskjed om gangen eacuten forventning om gangen eacuten oppgave om gangen eacuten
instruksjon om gangen
Frilek ndash stoslashtte og tilrettelegging Frilek defineres som en aktivitet der barna selv velger hvem
de skal vaeligre sammen med hva de skal gjoslashre og til en viss grad hvor de vil leke Frilek har en
viktig funksjon for barns utvikling Her foregaringr det viktig sosial trening der barnet faringr utvidet og
23
utviklet sitt lekerepertoar Barn tar valg og faringr leke med den aktiviteten og med de barna som
de helst oslashnsker Dette medfoslashrer at barn ofte leker med det de er flinke til og de faringr mulighet
til aring vise dette til andre Frilek kan derfor for barn flest vaeligre en fin arena for aring mestre For noen
barn kan frilek vaeligre krevende og det kan vaeligre vanskelig aring faring oversikt Frilek stiller blant annet
krav til fleksibel oppmerksomhet planlegging og organisering for aring mestre denne arenaen paring
selvstendig vis Det er derfor viktig at personalet vurderer hvilke stoslashttebehov urolige barn med
oppmerksomhetsvansker trenger for aring oppleve mestring
Foslashr barna setter i gang med leken kan det med fordel legges inn struktur slik at det gjoslashres
avtaler med barna om hva de skal gjoslashre Reglene for frileken boslashr ogsaring vaeligre tydelige og
definert for barna Rammer handler om tilgjengelig materiell tid rom og hvilke barn og
voksne som er til stede Det er viktig at barna faktisk vet hva de kan leke med og hvor de kan
leke For barn med oppmerksomhetsvansker kan det fort bli uoversiktlig og forstyrrende
dersom det blir for mange valg og et for stort omraringde aring leke paring Personalet kan gjerne
begrense utvalg av materiell og leker Da kan en unngaring at barn som har vansker til stadighet
faringr nye impulser og blir avledet slik at det blir vanskelig for dem aring laquostaringraquo i leken
Frilek kan for mange vaeligre hoslashydepunktet paring dagen mens for noen er dette krevende Det
er derfor viktig at personalet tenker noslashye igjennom naringr paring dagen en legger til rette for frilek
Frileken maring planlegges metodisk slik at alle barna har en forutsetning for aring lykkes Personalet
maring vaeligre i naeligrheten og tilgjengelige for barna og tre frem naringr det er behov for det Naringr barna
sliter i frilek har de et stort behov for konkret bekreftelse fra en voksen i situasjoner der atfer-
den deres er konstruktiv og de gjoslashr det bra Det blir derfor viktig aring reflektere over naringr perso-
nalet skal tre ut av laquousynlighetenraquo for aring gi barna den bekreftelsen de trenger uten at dette blir
forstyrrende for frileken
Garderobe ndash organisering og behov Det langsiktige laeligringsmaringlet er vanligvis selvstendighet
i av- og paringkledning For barn med konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker kan maringlet om
selvstendighet ofte vaeligre krevende og langt fram i tid Mange vil i liten grad vaeligre i stand til aring
vurdere hva de boslashr ha paring seg og trenger derfor en klar beskjed fra personalet om hva de skal
ta paring seg
I tillegg vil en del av disse barna ha motoriske vansker og sekvenseringsvansker som medfoslash-
rer at selve av- og paringkledningen tar lang tid og er komplisert for dem aring mestre Dersom barnet
bruker veldig lang tid i garderoben maring en vurdere om maringlet om selvstendighet er viktigere
enn at barnet kommer seg raskt ut av garderoben og faringr tatt del i aktiviteten som venter ute
Dersom et barn alltid blir sist ferdig og opplever at leken allerede er i gang naringr det kommer
ut kan det i mange tilfelle vaeligre viktigere at barnet faringr hjelp til paringkledning Det vil ofte vaeligre
hensiktsmessig at personalet lager en plan for aring avtrappe hjelp fra full hjelp og stoslashtte fra en
voksen til delvis hjelp og til full selvstendighet med av- og paringkledning
Personalet kan droslashfte hvordan en best mulig kan legge til rette for at garderobesituasjonen
skal bli et godt sted aring vaeligre under av- og paringkledningen For aring forebygge en stoslashyende situasjon
kan en legge opp til at ikke alle barna er i garderoben samtidig Barn med uro og konsentra-
24
sjonsvansker fungerer best naringr det er en fast
fysisk struktur I stedet for en loslashs struktur vil bar-
na ofte profitere paring aring gjoslashre en aktivitet i denne
overgangssituasjonen Kan barna for eksempel
ha en laquorolig stundraquo hvor de har en fast tilvist
plass med en avtalt aktivitet som for eksempel
aring laquoleseraquo selv i bildeboslashker
Sekvenseringsvansker og planleggingsvansker
er ofte et problem for barn med oppmerksom-
hetsrelaterte vansker Dette innebaeligrer blant
annet at det er vanskelig aring vite rekkefoslashlge paring
hvordan ting skal gjoslashres I garderobesituasjonen
kan dette medfoslashre at enkelte barn tar paring seg stoslashvler foslashr de tar paring seg dressen og lignende
Voksenrollen i moslashte med disse barna handler i stor grad om aring stoslashtte oppmuntre og hjelpe
dem med riktig rekkefoslashlge i paringkledningen
Tilrettelagte aktiviteter ndash oppfoslashlging Tilrettelagte aktiviteter defineres som lek eller aktivitet
med tydelig struktur Personalet har ansvaret for aring planlegge forberede organisere og gjen-
nomfoslashre aktivitetene Baringde barn og voksne har tydelige rammer og vet hva som skal skje og
hva de skal gjoslashre Under slike aktiviteter kan kontekstens struktur ha betydning for mestring
for barn som har hoslashyt aktivitetsnivaring ogeller konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker Det
er likevel utfordringer for barn med manglende impulskontroll og oppmerksomhetsproblema-
laquoPedagogen har avtalt med
Petter at hver gang han hus-
ker aring kle av seg i gardero-
ben faringr han et klistremerke
med bilde av et romskipraquo
25
tikk i samspillet med andre barn Eksempler kan vaeligre aring vente paring tur dele paring leker og materiell
eller ufrivillig aring dulte bort i andre Utfordringene for personalet kan vaeligre aring se behovet for aring
delta og involvere seg paring en balansert maringte ved aring vaeligre tydelig uten aring vaeligre dominerende
De fleste tilrettelagte aktiviteter er knyttet til spesifikke maringlsetninger og man maring vurdere
maringlene opp mot mer generelle maringlsetninger som preger barnehagens daglige virke Det-
te kan vaeligre aring vente paring tur aring sende videre materiell aring kunne be om hjelp aring kunne vise eller
hjelpe et annet barn aring rose eller si noe hyggelig (en laquofraseraquo) til et annet barn Personalet maring
reflektere over hvilke rammefaktorer som blir viktige og hva som skal til for at et barn som
har hoslashyt aktivitetsnivaring og oppmerksomhetsvansker skal oppleve glede og mestring gjennom
tilrettelagt lek og aktivitet
For at barn med ADHD-relaterte vansker skal oppleve mestring kreves det at en voksen tilret-
telegger og involverer seg under aktivitetene Det kreves videre at en voksen er ansvarlig for
at det enkelte barnet har oversikt og at hver enkelt er forberedt paring hva som skal skje
Personalet maring sposlashrre seg selv er det tilstrekkelig at en gir informasjon med visuell stoslashtte i en
felles samling eller maring barn med vansker ha individuell beskjed i tillegg
Samlingsstund ndash konsentrasjon og oppmerksomhet Samlingsstunden stiller gjerne krav om
aring sitte i ro vaeligre oppmerksom paring tema og kunne vente paring tur Barna skal ha baringde fokusert
oppmerksomhet og delt oppmerksomhet fordi en del samlinger er i dialogs form Her maring
personalet vaeligre oppmerksom paring skifter i samtaler baringde mellom barna og de voksne og barna
seg imellom
Et impulsivt barn med hoslashyt aktivitetsnivaring klarer ikke aring fokusere De mister oppmerksomheten
blir urolige og maring kanskje forlate gruppa Samlingsstunden er trolig den mest strukturerte og
voksenstyrte aktiviteten i barnehagen Rammene er ofte forutsigbare og klare men den stiller
derimot oslashkt krav til oppmerksomhet ro og sosial tilpasning
Hvilke vurderinger ligger til grunn for hvor og hvordan barna er plassert i samlingsstunden
Barn med hoslashyt aktivitetsnivaring og oppmerksomhetsvansker er ulike naringr det gjelder hvor og
hvordan de boslashr sitte For noen vil det vaeligre mest hensiktsmessig aring ha en fast plassering
gjerne paring en ende For andre kan det medfoslashre at den beste strukturen vil vaeligre aring sitte paring en
stol ytterst i en rekke Noen vil grunnet motorisk uro ha utbytte av aring sitte paring gulvet eller
kompensere for uro ved aring laquofikleraquo med noe i haringnden for eksempel et viskelaeligr en ertepose
eller lignende Naringr personalet skal komme med et budskap er det en fordel aring fokusere paring det
som er oppmerksomhetsfremmende og paring aring vaeligre konkret og visualiserende For aring unngaring
misforstaringelser er det lurt at du bruker korte setninger Det vil vaeligre nyttig at personalet obser-
verer barnegruppen fortloslashpende spesielt med henblikk paring det barnet som erfaringsmessig
trenger stoslashtte og oppfoslashlging Det kan vaeligre en utfordring laquoaring leseraquo barnet stoslashtte foslashlge opp og
vaeligre i forkant Personalet som observerer barnet maring ha en avtalt plan B i forkant Hvis barnet
ikke klarer aring konsentrere seg kan den beste loslashsningen vaeligre at en tilbyr handlingsalternativer
men man maring ikke presentere det som et nederlag
26
For aring kompensere for kjernevanskene kan det anbefales foslashlgende tiltaksrekke
Tiltak overfor oppmerksomhetsvansker
bull Gi eacuten beskjed om gangen Gi beskjeder naringr du har blikk-kontakt med barnet
bull Tilpass aktivitetens omfang vanskelighetsgrad og lengden paring oslashkter i lek
samlingsstund lesing bord- og formingsaktiviteter og prosjektarbeid
bull Lag oversiktlige maringl
bull Gi ekstra tid til aring loslashse eller aring bli ferdig med oppgavene i leke- og laeligresituasjoner
bull Bruk positiv oppmerksomhet aktivt og foslashlg barnet tett opp
bull Bruk leker laeligremidler og metoder som er motiverende aring holde paring med slik som
spennende leker spill dataspill boslashker osv
bull Bruk hyppig positive konsekvenser etter gjennomfoslashring av oppgaver
bull Forbered barnet paring det som skal skje ved aring konkretisere med feks dagsplan med bilder
Tiltak overfor impulsivitet og hyperaktivitet
bull Overse avvikende atferd som ikke volder problemer for barnet eller andre
bull Tillat lett grad av uro som smaringfikling kort luftetur eller liten pause ndash under forutsetning av
at det er avtalt paring forharingnd og ikke forstyrrer felles aktiviteter eller blir misbrukt
bull La barnet faring muligheter for aring vaeligre fysisk aktivt foslashr stillesittende aktiviteter Barnet kan
trenge hjelp til aring omstille seg til en rolig aktivitetoslashkt etterparing
bull Ha noen tydelige og klare regler som du vet barnet kjenner til og forstaringr
bull Bruk beloslashnning for oslashnsket atferd og for aring trene impulskontroll
bull Bruk laquolearning by doingraquo - aring laeligre gjennom aktiv handling
bull Skift aktivitet foslashr barnet blir svaeligrt urolig
bull Ha et oversiktlig og godt strukturert miljoslash i barnehagenavdelingen og ute
bull Reduserer ytre forstyrrelser
bull Unngaring situasjoner og aktiviteter som erfaringsmessig forsterker uro og impulsivitet hos
barnet
Tiltak som gjelder motivasjon og humoslashr
bull Bruk mye tid paring det som barnet mestrer og er god til
bull Ta utgangspunkt i barnets interesser motivasjon og behov
bull La barnet faring velge aktiviteter og vaeligr opptatt av hva barnet er interessert i
bull Tilby personlig oppfoslashlging naringr det er mulig
bull Samarbeid med barnet om regler og konsekvenser forstaringr barnet hensikten med
reglene og konsekvensene Opplever hunhan disse som nyttige Har barnet
gode forslag til forbedring
bull Konsekvenser maring gis raskere og mer umiddelbart enn overfor andre barn
bull Konsekvenser maring komme oftere enn hva som er vanlig for andre barn
bull Gi rikelig med stoslashtte og oppmuntring og paringpek fremgang for barnet
bull Bruk beloslashnningssystemer som du gjerne samarbeider med barnet om aring utforme
slik som valg av maringlatferd og konsekvenser
bull Beloslashnning maring ofte vaeligre tydeligere for barn
med ADHD enn for andre barn
27
bull Beloslashnningen boslashr forandres oftere enn hva
som er vanlig for andre barn
bull Aksepter og ta hensyn til at yteevnen til
barnet ofte varierer
bull Ha smaring og oversiktlige maringlsettinger
med hyppige beloslashnninger
bull Aring laeligre utvikling av emosjonell kontroll og
konfliktloslashsning sammen med sosial
ferdighetstrening
bull Avvent situasjoner og kom tilbake til barnet paring et
senere tidspunkt hvis hanhun laquolaringserraquo seg for aring
unngaring unoslashdige konflikter og maktkamper
bull Reduser tidspress og stress
bull Bruk alternative aktiviteter i laeligringen slik som praktiske gjoslashremaringl
bull Ha forstaringelse for barnets styrker og funksjonsvansker frem det positive og
hjelp hamhenne til aring unngaring aring oppfatte seg som lat eller slem
Les i boken Barn med ADHD i barnehagen om hvordan det pedagogiske personalet har
tilrettelagt barnehagetilbud for fire barn med ADHD ndash Sander Kari Petter og Andrus
Side 153-192
FOKUS PAring GLIMT AV FREMGANG
I arbeidet med foslashrskolebarn med ADHD blir det som regel gode og mindre gode dager Det er
helt vanlig at det pedagogiske personalet blir forvirret over at de i noen perioder lykkes med
tiltakene og at barnet viser god utvikling ndash for saring plutselig aring observere en tilbakegang hvor alt
rundt barnet blir kaotisk og vanskelig Det er lett aring forstaring at de voksne i slike tilfeller foslashler seg
mislykket og har lyst til aring gi opp
Dersom man velger aring fokusere paring hvert glimt av fremgang vil det kunne oslashke motivasjonen
i det videre arbeidet og tro paring egen kompetanse De voksne kan stoslashtte og oppmuntre hver-
andre og sammen observere barnet noslashyere og analysere miljoslashbetingelser som utloslashser pro-
blematferden De kan ogsaring sammen vurdere andre maringter aring moslashte barnet paring Hvis utfordringen
likevel oppleves for stor anbefales det aring soslashke profesjonell hjelp fra andre instanser
Aller viktigst ikke gi opp
laquoNaring var du skikkelig
flink Du klarte aring bli
ferdig og tegningen
var fin Kariraquo
28
KAPITTEL 5 SAMARBEID
Samarbeid med foreldre til barn med ADHD Daglig prat paringlagte foreldresamtaler
og den alvorlige samtalen
Samarbeid med andre instanser kommunale fylkeskommunale og statlige tjenester
Ansvarsgrupper og familieprogrammer
SAMARBEID MED FORELDRE TIL BARN MED ADHD
Barnehageloven fastslaringr at barnehagetilbudet skal utformes i naeligr forstaringelse og naeligrt sam-
arbeid med barnas hjem Den daglige praten med foreldrene har en avgjoslashrende betydning
for aring skape en god relasjon og et godt og trygt samarbeid Det er viktig for kommunikasjonen
mellom barnet og foreldrene at foreldrene faringr god innsikt i barnehagens aktiviteter Foreldrene
faringr ogsaring bedre forstaringelse av hva som forventes av dem og hvorfor det er viktig at de involve-
rer seg Samarbeid med foreldre er saeligrdeles viktig i familier som av ulike grunner sliter eller
naringr barn ikke trives og utvikler seg som forventet
Barn med ADHD kan oppfoslashre seg forskjellig hjemme og i barnehagen slik at foreldre og
det pedagogiske personalet vurderer atferdsmessige utfordringer ulikt Det kan blant annet
skyldes at barn blir oppfattet utfordret og stoslashttet paring en annen maringte hjemme enn i barneha-
gen i tillegg kan barna ha utfordringer med aring fungere godt i store grupper I slike tilfeller kan
samarbeid oppleves vanskelig Her er det viktig aring huske at alle foreldre oslashnsker barnet sitt det
beste og gjoslashr saring godt de kan Veiledning fra det pedagogiske personalet eller andre kan vaeligre
noslashdvendig i slike tilfeller Generelt boslashr det legges vekt paring hvordan man kan skape en god rela-
sjon gjennom et systematisk foreldresamarbeid daglig prat paringlagte samtaler med foreldrene
og de alvorlige foreldresamtalene hvor pedagogen har forberedt og planlagt aring presentere et
alvorlig budskap for foreldrene ved bekymring for et barns utvikling
Den paringlagte foreldresamtalen er for alle foreldre skjer vanligvis to ganger i aringret og egner seg
best for temaer knyttet til trivsel og utvikling Mange barnehager har utarbeidet faste skjemaer
for samtalene De foslashrste samtalene boslashr i stoslashrst mulig grad omhandle laquoufarligeraquo temaer men
hvis pedagogisk leder er bekymret for et barn maring dette tas opp med foreldrene paring et tidlig
tidspunkt Personalet er avhengig av foreldrenes kunnskap erfaringer og meninger for aring tilret-
29
telegge godt for barnet i barnehagen
Det maring vises tydelig i samtalen at
foreldrenes informasjon og menin-
ger er viktige og oslashnsket Foreldrene
kjenner barnet best og vet mye om
hva barnet liker aring gjoslashre og hva de
kan Pedagogen boslashr oppfordre til at
foreldre forteller og stiller sposlashrsmaringl
og pedagogen boslashr stille sposlashrsmaringl
tilbake ndash slik dialog fremmer samar-
beid Alle foreldresamtaler boslashr vaeligre
godt planlagt og ha et maringl Sakslisten
boslashr vaeligre kort Det boslashr vaeligre satt av
5-10 minutter til etterarbeid i form av
en evaluering
Den alvorlige samtalen boslashr om mulig avventes til pedagogen kjenner barnet godt og har
samlet tilstrekkelig informasjon Erfaringen er ogsaring at den alvorlige samtalen blir mindre
vanskelig naringr personalet og foreldrene har en god relasjon og naringr personalet kan avgrense
og konkretisere problemet Det kan vaeligre fornuftig at pedagogen gjerne sammen med en
kollega laquorydder hodetraquo for forstyrrende tanker og foslashlelser foslashr samtalen Man kan ogsaring ha en
kollega med som observatoslashr eller samarbeidspartner for videre arbeid etter moslashtet
Pedagogen har selv ansvar for aring soslashke hjelp
ogsaring for andre faktorer knyttet til samtalen
slik som frykt for reaksjoner forberedende
rollespill veiledning ol
Foreldre trenger gjerne tid til aring laquofordoslashyeraquo et
alvorlig budskap og boslashr derfor forberedes paring
bekymringen i god tid foslashr den alvorlige sam-
talen skal finne sted Temaet boslashr vaeligre kjent
fra den daglige praten og de paringlagte foreldre-
samtalene Foreldre boslashr ogsaring faring tid til aring bli bevisst egne observasjoner og vurderinger
Det er alltid barnets situasjon i barnehagen som skal vaeligre i fokus Det er viktig aring vaeligre fakta-
orientert og konkret og aring unngaring aring uttrykke seg unoslashdig urovekkende om barnets atferd Det er
stor forskjell paring utsagnet laquoPetter viser ofte aggressive tendenserraquo og laquoPetter blir ofte sint paring
andre barn naringr de leker i sandkassen og det hender at han slaringr og kaster sand paring de andreraquo
Ved aring beskrive problemet konkret slik som aring vise til observasjoner som er foretatt i en bestemt
situasjon vil man langt paring vei unngaring sposlashrsmaringl om skyld Slik kan man legge premisser for et
godt samarbeid
Les mer om foreldresamarbeid i kap 5 i boken Barn med ADHD i barnehagen
laquoPetter blir ofte sint paring andre
barn naringr de leker i sandkassen
og det hender han slaringr og kaster
sand paring de andreraquo
30
SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER
I rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fremheves betydningen av tverrfaglighet og
helhetlig tenkning naringr det gjelder barn med saeligrlige behov De ulike hjelpeinstansene innehar
ulik kompetanse og ser derfor problemene fra ulike vinkler som samlet sett kan gi et helhetlig
bilde Derfor vil barnehagene ha god nytte av samarbeidet Kommunale og statlige tjenester
som barnehagen kan ha nytte av aring samarbeide med kan deles inn paring foslashlgende maringte
Kommunale tjenester skolen pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) helsestasjonstjenesten
fastlegen og barneverntjenesten (BVT)
Fylkeskommunale og statlige tjenester barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) statlig
spesialpedagogisk stoslashttesystem (Statped) og habiliteringstjenesten (HAB)
Noen helseforetak har utarbeidet retningslinjer materiell og manualer som viser de ulike
aktoslashrenes arbeidsoppgaver Se wwwADHD-behandlingslinjeno
Ansvarsgrupper
For aring kunne samordne enkelttiltakene og gi et helhetlig tilbud til barnet og familien etableres
ofte en ansvarsgruppe der flere hjelpeinstanser deltar Det boslashr avklares hvem som har
koordinerings- og oppfoslashlgingsansvar for hver enkelt sak Hvis ansvarsgruppen vurderer at
barnet har langvarige og sammensatte behov for omfattende hjelp skal det utarbeides en
individuell plan
Familieprogrammer
Atferdsrettede opplaeligringsprogrammer kan redusere symptomer og forebygge uheldig
utvikling saeligrlig hos foslashrskolebarn Det varierer hva slags programmer den enkelte kommune
tilbyr og noen tilbys i tillegg hos BUP Noen av programmene som kan vaeligre aktuelle er
bull COS (Circle of Security ndash foreldreveiledningskurs)
bull DUAring (De utrolige aringrene)
bull PMTO (Parent Management Training ndash Oregon)
bull TIBIR (Tidlig innsats for barn i risiko)
Les mer om samarbeid med andre instanser i kap 7 i boken Barn med ADHD i barnehagen
31
KILDER
Aase H Biele G Borge T Furu K Gustavson K Karlstad Oslash Reichborn-Kjennerud T
Rohrer-Baumgartner N og Oslashrstavik R 2016 ADHD i Norge En statusrapport Rapport 20164
Oslo Folkehelseinsituttet Hentet fra wwwfhinoglobalassetsdokumenterfilerrapporter
adhd_i_norgepdf
Ervik SN 2004 Urolige smaringbarn - en veileder Oslo Nasjonalt kompetansesenter for ADHD
TS og narkolepsi
Hafsmo OR Haugland Y Larsen K og Tangen R 2016 Tidlig identifisering og tilrettelegging
for barn med ADHD-liknende atferd i barnehagen Prosjektrapport Oslo Statped og Regional
kompetansetjeneste for autisme ADHD Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Soslashr-Oslashst
Hentet fra wwwstatpednoglobalassetslaringsressursdokumenterhefterrapport_adhd_
barnehagepdf
Haugland Y og Tangen R 2012 Barn med ADHD i barnehagen Tilrettelegging for trivsel lek og
laeligring Oslo Kommuneforlaget AS
Lekhal R Zachrisson H D Solheim E Moser T og Drugli M B 2016 Betydningen av kvalitet i
barnehagen Oslo Gyldendal norsk forlag
Moslashrland B (red) 2016 Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen Oslo
Kunnskapsdepartementet Hentet fra httpswwwregjeringennoglobalassetsuploadkd
vedleggbarnehagertemahefteom_barn_med_nedsatt_funksjonsevne_i_barnehagenpdf
Pape K 2013 Fra plan til praksis Oslo Kommuneforlaget AS
Rapport 20102011 Vurdering av verktoslashy som brukes til aring kartlegge barns spraringk i norske
barnehager Oslo Kunnskapsdepartementet
httpswwwregjeringennonodokumenterrapport-vurdering-av-verktoy-som-brukes-
id667311
Statped 2016 Fokus paring tidlig innsats Hentet fra
wwwstatpednofagomrader-og-laringsressurserfinn-laringsressurs
sammensatte-larevanskerFokus-pa-tidlig-innsatsfokus-pa-tidlig-innsats2
32
ADHD Norge er en landsdekkende frivillig organisasjon som arbeider
for mennesker med ADHD og deres paringroslashrende
ADHD Norges visjon er et godt liv for alle med ADHD
Varingre grunnleggende verdier er inkludering mestring
aringpenhet og likeverd
18
bull Alle Med For alder ett til seks aringr Dekker utvikling innen spraringk lek sosioemosjonelt
hverdagsaktivitet trivsel og sansemotorikk
bull KALA Kartlegging av lekeatferd
Pedagogisk personale i barnehager benytter seg mye av dette materialet og erfaringen er
at de kan mye om og bruker mye tid paring aring kartlegge og observere barn Samtidig er det store
variasjoner i hvordan observasjonsskjemaene brukes og hvordan resultatene tolkes For aring
kvalitetssikre gjennomfoslashring av observasjon og sikre riktig bruk av kartleggingsverktoslashy
anbefales Kunnskapsdepartementets rapport laquoVurdering av verktoslashy som brukes til aring kartlegge
barns spraringk i norske barnehagerraquo Her finner man gode anbefalinger for hvordan kvaliteten i
kartleggingsarbeid generelt kan sikres
Barn med ADHD kan ofte oppleve nega-
tiv respons paring sin atferd fra omgivelsene
Barnehagepersonell maring derfor vaeligre
oppmerksomme paring at de selv kan ha
negative holdninger overfor enkelte barn
som de ikke er seg saring bevisst men som
barnet likevel kan oppfatte og responde-
re paring I boken Fra plan til praksis finnes
et kartleggingsverktoslashy som har fokus paring
barnehagepersonalets holdninger til barna
samlet sett Her skal alle i personalet ran-
gere barna under groslashnn roslashd blaring sort farge
etter hvor mye kontakt de har med barna
laquoPP-raringdgiveren har observert
at det er situasjons- eller per-
sonavhengig om Andrus faringr
oppleve konsekvenser for sin
positive eller negative atferdraquo
19
daglig og etter hvilke foslashlelser barna fremmer hos den voksne Hvis ett eller flere av barna faringr
mange svarte blaring eller roslashde ruter boslashr dette faring konsekvenser for det videre arbeidet Ved bruk
av dette kartleggingsverktoslashyet kan man enkelt finne hvilke barn som faringr mye oppmerksomhet
og hvilke barn som faringr mindre oppmerksomhet i loslashpet av en dag
Et oslashkende antall kommuner tar i bruk Marte Meo-metoden som et supplement til kartlegging4
Noen pedagoger lager ogsaring egne observasjonsskjemaer hvilket ikke anbefales Det kan vaeligre
utfordrende aring finne klare maringl paring egen haringnd noe som igjen paringvirker tolkning og anvendelse av
resultat
laquoFOKUS PAring TIDLIG INNSATSraquo
Fokus paring tidlig innsats er utarbeidet for barnehagepedagoger og er en laeligringsressurs og et
kartleggingsverktoslashy utarbeidet av Statped Kartleggingsverktoslashyet er utarbeidet for aring avdekke
vansker med konsentrasjon oppmerksomhet kontroll og regulering Selv om verktoslashyet kan gi
en god indikasjon paring om og i hvilken grad et barn strever i barnehagen er det viktig aring presi-
sere at kartleggingen ikke sier noe om hvorfor barnet strever Naringr vi snakker om vansker med
konsentrasjon og oppmerksomhet er dette vansker som er forenlig med diagnosen (www
statpednofagomrader-og-laringsressursersammensatte-larevanskeradhd_fagomrade
ADHD) Likevel er det viktig aring paringpeke at denne type vansker ogsaring kan forekomme som et
resultat av andre ting
Laeligringsressursen inneholder i tillegg informasjon om hvordan man tolker resultatene og
gode forslag om tilrettelegging for barn i barnehager med konsentrasjons- og oppmerksom-
hetsvansker Denne beskrives naeligrmere i kapittel 4 Tilrettelegging Fokus paring tidlig innsats er
tilgjengelig gratis paring statpedno
4 Veiledningsmetode for aring styrke og utvikle samspillet mellom foreldre og barn Maringlet er aring gi hjelp til selvhjelp Se mer info paring wwwmartemeono
20
KAPITTEL 4 TILRETTELEGGING
Prinsipper for oppfoslashlging og tiltak Kunnskap om ADHD og kjennskap til barnet
Kunnskapsbaserte tiltak Tilrettelegging for urolige og ukonsentrerte barn i barnehagen
organisering og voksenrolle
Fokus paring glimt av fremgang Oslashker motivasjonen naringr man opplever tilbakefall av vansker
hos barn som har vist fremgang Ikke gi opp Fokuser paring det positive
PRINSIPPER FOR ARBEIDET MED BARN MED ADHD
De fleste barn med symptomer paring ADHD trenger tilrettelegging i barnehagen Barnehage-
personalet har ansvaret for aring sette maringl gjennomfoslashre tiltak evaluere barnets utvikling og
vurdere om tiltakene virker Dette krever et tett samarbeid mellom barnehage hjem og PPT
Som guiden frem til naring har vist medfoslashrer dette oppgaver som forutsetter kunnskap holdnin-
ger og ferdigheter som er til hjelp for barn med ADHD-symptomer baringde ved lek og laeligring
Foslashlgende prinsipper er viktig for oppfoslashlging og tiltak for barn med ADHD
bull Barn med ADHD er foslashrst og fremst barn og hele mennesker med de samme grunnleg-
gende behov som andre for aring bli verdsatt som den de er bli sett og oppleve mestring
bull De skal moslashte krav grenser og forventninger som andre Samtidig skal barnehagen ha
kunnskap om disse barnas sterke og svake sider og tilpasse barnehagetilbudet til barnas
forutsetninger og muligheter Her er kunnskap av stor betydning
bull Med sin faglige kunnskap bidrar pedagogen til aring fortolke og forstaring hvordan barnehagen
kan ivareta hele barnet i lek sosialt samspill omsorg og laeligring Her er det viktig med
informasjon om hva ADHD er ndash og ikke er ndash samt om tilleggsvansker utfordringer og
loslashsninger
bull Samtidig er det svaeligrt viktig at barnehagepersonell blir kjent med barnet bak diagnosen
ADHD ndash barnets personlighet vaeligremaringte interesser og muligheter og hvordan
omgivelsene paringvirker samspillet med barnet
21
bull Tilnaeligrming til tiltak boslashr vaeligre sammensatt av flere elementer Forskning og erfaring viser
at psykososiale intervensjoner og medisinering har stoslashrst effekt Psykososiale intervensjo-
ner innebaeligrer foreldreveiledning og tilrettelegging i barnehagen for atferdsmodifisering
hvilket boslashr igangsettes foslashr man vurderer utproslashving av medisiner
bull Tiltak boslashr som hovedregel gjennomfoslashres paring flere arenaer samtidig siden effekten av
tiltak i eacuten situasjon ikke noslashdvendigvis passer for andre situasjoner
bull Tiltakene boslashr ha et langsiktig perspektiv Selv om de modnes underveis vil mange ha
behov for tiltak gjennom hele oppveksten ogsaring inn i voksen alder I tillegg er
overgangsfaser ofte saeligrlig saringrbare slik som overgangen fra barnehage til skole
For aring ivareta disse prinsippene er et koordinert samarbeid mellom familien og ulike aktoslashrer i
hjelpeapparatet viktig samtidig som foreldre maring vite hvem i hjelpeapparatet de kan henvende
seg til
KUNNSKAPSBASERTE TILTAK
Barnehagen kan tilrettelegge paring flere gode maringter for barn med ADHD-relatert atferd Man kan
gjoslashre tilpasninger paring avdelingen ogeller i de ulike situasjonene man moslashter daglig Faktorer
for god tilrettelegging i barnehagen er aring ha gode holdninger til barn med spesielle behov
generelt en stabil og samkjoslashrt personalgruppe nok bemanning og kjennskap til kunnskaps-
baserte strategier for utvikling av atferd I tillegg trenger personalet god kunnskap og forstaring-
else av ADHD ha et tett samarbeid med foresatte og tilstrebe en felles forstaringelse av barnets
utfordringer Systemiske faktorer som aring ha tydelige og evaluerbare maringl god kompetanse paring
allmennpedagogisk tilrettelegging kunne gjoslashre gode observasjoner kartlegginger og
tolkninger systematisk gjennomfoslashring og evaluering av tiltak fast veiledning til personale og
gode systemer for henvisning til andre instanser er viktig for barnehagene
Tilrettelegging for urolige og ukonsentrerte barn i barnehagen organisering og voksenrolle
(Hentet fra Fokus paring tidlig innsats)
Maringltidet ndash konsentrasjon og oppmerksomhet Gi maringltidet et innhold og en forutsigbar struk-
tur slik at barnets vansker med kommunikasjon og sosialt samspill kommer mindre til uttrykk
Reflekter i personalgruppen om maringltidet varer for lenge Hvis barnet har problemer med
aring sitte stille etter at det er ferdig med aring spise hvor lenge skal et maringltid da vare Det skaper
forutsigbarhet naringr barna har faste plasser Det viser seg ofte hensiktsmessig at barn med uro
og oppmerksomhetsvansker sitter ved en ende Det boslashr ogsaring vurderes hvilke barn som sitter
sammen og har positiv innvirkning paring hverandre Det er lurt at barnet sitter ved siden av en
voksen slik at den voksne kan vaeligre i beredskap og forebygge Barnet skal ha god nok plass
rundt seg I enkelte tilfeller kan det anbefales at tallerkener og glass er av type laquoanti-skliraquo
Personalet maring reflektere over hvordan man kan hjelpe barn med oppmerksomhetsvansker aring
holde traringden i samtaler som foregaringr under maringltidene
22
Aktivitetsoverganger ndash avgrensning og oppfoslashlging Overgangene handler om aring laquolanderaquo
eller avslutte en aktivitet og komme i gang med en annen aktivitet Disse situasjonene kan
vaeligre kaotiske For barn som har manglende impulskontroll hoslashyt aktivitetsnivaring konsentra-
sjons- og oppmerksomhetsvansker kan overganger ofte foslashre til konfliktsituasjoner Det kan
vaeligre utfordrende aring ivareta barna paring en god maringte gjennom en situasjon som kan vaeligre kaotisk
stoslashyende og uoversiktlig Noen barn trenger flere og hyppige forberedelser for aring avslutte Ved
aktiviteter som interesserer kan barna virke overfokusert og de kan vaeligre utilgjengelig for
impulser utenfra og nye felles beskjeder Tidsbegrepet kan vaeligre vanskelig saring her gjelder det
aring visualisere tiden Personalet maring forberede barna paring overganger og hjelpe til med aring skape en
oversikt Muntlig beskjed sammen med visuell stoslashtte kan vaeligre et godt tiltak men en maring da
forsikre seg om at man har barnas oppmerksomhet
I overgangssituasjoner vil det ofte oppstaring venting Det er viktig at personalet tilstreber at barn
med hoslashyt aktivitetsnivaring i minst mulig grad har ventetid Man kan fylle laquoventetidenraquo med et
konkret gjoslashremaringl eller en planlagt og strukturert aktivitet Avklar paring forharingnd hvem i personalet
som gjoslashr hva i overgangene slik at situasjonen blir mest mulig oversiktlig Er personalet sikre
paring at barna vet hva som skal skje hva de skal gjoslashre og hva som skal skje etterparing Viktige
prinsipper er eacuten beskjed om gangen eacuten forventning om gangen eacuten oppgave om gangen eacuten
instruksjon om gangen
Frilek ndash stoslashtte og tilrettelegging Frilek defineres som en aktivitet der barna selv velger hvem
de skal vaeligre sammen med hva de skal gjoslashre og til en viss grad hvor de vil leke Frilek har en
viktig funksjon for barns utvikling Her foregaringr det viktig sosial trening der barnet faringr utvidet og
23
utviklet sitt lekerepertoar Barn tar valg og faringr leke med den aktiviteten og med de barna som
de helst oslashnsker Dette medfoslashrer at barn ofte leker med det de er flinke til og de faringr mulighet
til aring vise dette til andre Frilek kan derfor for barn flest vaeligre en fin arena for aring mestre For noen
barn kan frilek vaeligre krevende og det kan vaeligre vanskelig aring faring oversikt Frilek stiller blant annet
krav til fleksibel oppmerksomhet planlegging og organisering for aring mestre denne arenaen paring
selvstendig vis Det er derfor viktig at personalet vurderer hvilke stoslashttebehov urolige barn med
oppmerksomhetsvansker trenger for aring oppleve mestring
Foslashr barna setter i gang med leken kan det med fordel legges inn struktur slik at det gjoslashres
avtaler med barna om hva de skal gjoslashre Reglene for frileken boslashr ogsaring vaeligre tydelige og
definert for barna Rammer handler om tilgjengelig materiell tid rom og hvilke barn og
voksne som er til stede Det er viktig at barna faktisk vet hva de kan leke med og hvor de kan
leke For barn med oppmerksomhetsvansker kan det fort bli uoversiktlig og forstyrrende
dersom det blir for mange valg og et for stort omraringde aring leke paring Personalet kan gjerne
begrense utvalg av materiell og leker Da kan en unngaring at barn som har vansker til stadighet
faringr nye impulser og blir avledet slik at det blir vanskelig for dem aring laquostaringraquo i leken
Frilek kan for mange vaeligre hoslashydepunktet paring dagen mens for noen er dette krevende Det
er derfor viktig at personalet tenker noslashye igjennom naringr paring dagen en legger til rette for frilek
Frileken maring planlegges metodisk slik at alle barna har en forutsetning for aring lykkes Personalet
maring vaeligre i naeligrheten og tilgjengelige for barna og tre frem naringr det er behov for det Naringr barna
sliter i frilek har de et stort behov for konkret bekreftelse fra en voksen i situasjoner der atfer-
den deres er konstruktiv og de gjoslashr det bra Det blir derfor viktig aring reflektere over naringr perso-
nalet skal tre ut av laquousynlighetenraquo for aring gi barna den bekreftelsen de trenger uten at dette blir
forstyrrende for frileken
Garderobe ndash organisering og behov Det langsiktige laeligringsmaringlet er vanligvis selvstendighet
i av- og paringkledning For barn med konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker kan maringlet om
selvstendighet ofte vaeligre krevende og langt fram i tid Mange vil i liten grad vaeligre i stand til aring
vurdere hva de boslashr ha paring seg og trenger derfor en klar beskjed fra personalet om hva de skal
ta paring seg
I tillegg vil en del av disse barna ha motoriske vansker og sekvenseringsvansker som medfoslash-
rer at selve av- og paringkledningen tar lang tid og er komplisert for dem aring mestre Dersom barnet
bruker veldig lang tid i garderoben maring en vurdere om maringlet om selvstendighet er viktigere
enn at barnet kommer seg raskt ut av garderoben og faringr tatt del i aktiviteten som venter ute
Dersom et barn alltid blir sist ferdig og opplever at leken allerede er i gang naringr det kommer
ut kan det i mange tilfelle vaeligre viktigere at barnet faringr hjelp til paringkledning Det vil ofte vaeligre
hensiktsmessig at personalet lager en plan for aring avtrappe hjelp fra full hjelp og stoslashtte fra en
voksen til delvis hjelp og til full selvstendighet med av- og paringkledning
Personalet kan droslashfte hvordan en best mulig kan legge til rette for at garderobesituasjonen
skal bli et godt sted aring vaeligre under av- og paringkledningen For aring forebygge en stoslashyende situasjon
kan en legge opp til at ikke alle barna er i garderoben samtidig Barn med uro og konsentra-
24
sjonsvansker fungerer best naringr det er en fast
fysisk struktur I stedet for en loslashs struktur vil bar-
na ofte profitere paring aring gjoslashre en aktivitet i denne
overgangssituasjonen Kan barna for eksempel
ha en laquorolig stundraquo hvor de har en fast tilvist
plass med en avtalt aktivitet som for eksempel
aring laquoleseraquo selv i bildeboslashker
Sekvenseringsvansker og planleggingsvansker
er ofte et problem for barn med oppmerksom-
hetsrelaterte vansker Dette innebaeligrer blant
annet at det er vanskelig aring vite rekkefoslashlge paring
hvordan ting skal gjoslashres I garderobesituasjonen
kan dette medfoslashre at enkelte barn tar paring seg stoslashvler foslashr de tar paring seg dressen og lignende
Voksenrollen i moslashte med disse barna handler i stor grad om aring stoslashtte oppmuntre og hjelpe
dem med riktig rekkefoslashlge i paringkledningen
Tilrettelagte aktiviteter ndash oppfoslashlging Tilrettelagte aktiviteter defineres som lek eller aktivitet
med tydelig struktur Personalet har ansvaret for aring planlegge forberede organisere og gjen-
nomfoslashre aktivitetene Baringde barn og voksne har tydelige rammer og vet hva som skal skje og
hva de skal gjoslashre Under slike aktiviteter kan kontekstens struktur ha betydning for mestring
for barn som har hoslashyt aktivitetsnivaring ogeller konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker Det
er likevel utfordringer for barn med manglende impulskontroll og oppmerksomhetsproblema-
laquoPedagogen har avtalt med
Petter at hver gang han hus-
ker aring kle av seg i gardero-
ben faringr han et klistremerke
med bilde av et romskipraquo
25
tikk i samspillet med andre barn Eksempler kan vaeligre aring vente paring tur dele paring leker og materiell
eller ufrivillig aring dulte bort i andre Utfordringene for personalet kan vaeligre aring se behovet for aring
delta og involvere seg paring en balansert maringte ved aring vaeligre tydelig uten aring vaeligre dominerende
De fleste tilrettelagte aktiviteter er knyttet til spesifikke maringlsetninger og man maring vurdere
maringlene opp mot mer generelle maringlsetninger som preger barnehagens daglige virke Det-
te kan vaeligre aring vente paring tur aring sende videre materiell aring kunne be om hjelp aring kunne vise eller
hjelpe et annet barn aring rose eller si noe hyggelig (en laquofraseraquo) til et annet barn Personalet maring
reflektere over hvilke rammefaktorer som blir viktige og hva som skal til for at et barn som
har hoslashyt aktivitetsnivaring og oppmerksomhetsvansker skal oppleve glede og mestring gjennom
tilrettelagt lek og aktivitet
For at barn med ADHD-relaterte vansker skal oppleve mestring kreves det at en voksen tilret-
telegger og involverer seg under aktivitetene Det kreves videre at en voksen er ansvarlig for
at det enkelte barnet har oversikt og at hver enkelt er forberedt paring hva som skal skje
Personalet maring sposlashrre seg selv er det tilstrekkelig at en gir informasjon med visuell stoslashtte i en
felles samling eller maring barn med vansker ha individuell beskjed i tillegg
Samlingsstund ndash konsentrasjon og oppmerksomhet Samlingsstunden stiller gjerne krav om
aring sitte i ro vaeligre oppmerksom paring tema og kunne vente paring tur Barna skal ha baringde fokusert
oppmerksomhet og delt oppmerksomhet fordi en del samlinger er i dialogs form Her maring
personalet vaeligre oppmerksom paring skifter i samtaler baringde mellom barna og de voksne og barna
seg imellom
Et impulsivt barn med hoslashyt aktivitetsnivaring klarer ikke aring fokusere De mister oppmerksomheten
blir urolige og maring kanskje forlate gruppa Samlingsstunden er trolig den mest strukturerte og
voksenstyrte aktiviteten i barnehagen Rammene er ofte forutsigbare og klare men den stiller
derimot oslashkt krav til oppmerksomhet ro og sosial tilpasning
Hvilke vurderinger ligger til grunn for hvor og hvordan barna er plassert i samlingsstunden
Barn med hoslashyt aktivitetsnivaring og oppmerksomhetsvansker er ulike naringr det gjelder hvor og
hvordan de boslashr sitte For noen vil det vaeligre mest hensiktsmessig aring ha en fast plassering
gjerne paring en ende For andre kan det medfoslashre at den beste strukturen vil vaeligre aring sitte paring en
stol ytterst i en rekke Noen vil grunnet motorisk uro ha utbytte av aring sitte paring gulvet eller
kompensere for uro ved aring laquofikleraquo med noe i haringnden for eksempel et viskelaeligr en ertepose
eller lignende Naringr personalet skal komme med et budskap er det en fordel aring fokusere paring det
som er oppmerksomhetsfremmende og paring aring vaeligre konkret og visualiserende For aring unngaring
misforstaringelser er det lurt at du bruker korte setninger Det vil vaeligre nyttig at personalet obser-
verer barnegruppen fortloslashpende spesielt med henblikk paring det barnet som erfaringsmessig
trenger stoslashtte og oppfoslashlging Det kan vaeligre en utfordring laquoaring leseraquo barnet stoslashtte foslashlge opp og
vaeligre i forkant Personalet som observerer barnet maring ha en avtalt plan B i forkant Hvis barnet
ikke klarer aring konsentrere seg kan den beste loslashsningen vaeligre at en tilbyr handlingsalternativer
men man maring ikke presentere det som et nederlag
26
For aring kompensere for kjernevanskene kan det anbefales foslashlgende tiltaksrekke
Tiltak overfor oppmerksomhetsvansker
bull Gi eacuten beskjed om gangen Gi beskjeder naringr du har blikk-kontakt med barnet
bull Tilpass aktivitetens omfang vanskelighetsgrad og lengden paring oslashkter i lek
samlingsstund lesing bord- og formingsaktiviteter og prosjektarbeid
bull Lag oversiktlige maringl
bull Gi ekstra tid til aring loslashse eller aring bli ferdig med oppgavene i leke- og laeligresituasjoner
bull Bruk positiv oppmerksomhet aktivt og foslashlg barnet tett opp
bull Bruk leker laeligremidler og metoder som er motiverende aring holde paring med slik som
spennende leker spill dataspill boslashker osv
bull Bruk hyppig positive konsekvenser etter gjennomfoslashring av oppgaver
bull Forbered barnet paring det som skal skje ved aring konkretisere med feks dagsplan med bilder
Tiltak overfor impulsivitet og hyperaktivitet
bull Overse avvikende atferd som ikke volder problemer for barnet eller andre
bull Tillat lett grad av uro som smaringfikling kort luftetur eller liten pause ndash under forutsetning av
at det er avtalt paring forharingnd og ikke forstyrrer felles aktiviteter eller blir misbrukt
bull La barnet faring muligheter for aring vaeligre fysisk aktivt foslashr stillesittende aktiviteter Barnet kan
trenge hjelp til aring omstille seg til en rolig aktivitetoslashkt etterparing
bull Ha noen tydelige og klare regler som du vet barnet kjenner til og forstaringr
bull Bruk beloslashnning for oslashnsket atferd og for aring trene impulskontroll
bull Bruk laquolearning by doingraquo - aring laeligre gjennom aktiv handling
bull Skift aktivitet foslashr barnet blir svaeligrt urolig
bull Ha et oversiktlig og godt strukturert miljoslash i barnehagenavdelingen og ute
bull Reduserer ytre forstyrrelser
bull Unngaring situasjoner og aktiviteter som erfaringsmessig forsterker uro og impulsivitet hos
barnet
Tiltak som gjelder motivasjon og humoslashr
bull Bruk mye tid paring det som barnet mestrer og er god til
bull Ta utgangspunkt i barnets interesser motivasjon og behov
bull La barnet faring velge aktiviteter og vaeligr opptatt av hva barnet er interessert i
bull Tilby personlig oppfoslashlging naringr det er mulig
bull Samarbeid med barnet om regler og konsekvenser forstaringr barnet hensikten med
reglene og konsekvensene Opplever hunhan disse som nyttige Har barnet
gode forslag til forbedring
bull Konsekvenser maring gis raskere og mer umiddelbart enn overfor andre barn
bull Konsekvenser maring komme oftere enn hva som er vanlig for andre barn
bull Gi rikelig med stoslashtte og oppmuntring og paringpek fremgang for barnet
bull Bruk beloslashnningssystemer som du gjerne samarbeider med barnet om aring utforme
slik som valg av maringlatferd og konsekvenser
bull Beloslashnning maring ofte vaeligre tydeligere for barn
med ADHD enn for andre barn
27
bull Beloslashnningen boslashr forandres oftere enn hva
som er vanlig for andre barn
bull Aksepter og ta hensyn til at yteevnen til
barnet ofte varierer
bull Ha smaring og oversiktlige maringlsettinger
med hyppige beloslashnninger
bull Aring laeligre utvikling av emosjonell kontroll og
konfliktloslashsning sammen med sosial
ferdighetstrening
bull Avvent situasjoner og kom tilbake til barnet paring et
senere tidspunkt hvis hanhun laquolaringserraquo seg for aring
unngaring unoslashdige konflikter og maktkamper
bull Reduser tidspress og stress
bull Bruk alternative aktiviteter i laeligringen slik som praktiske gjoslashremaringl
bull Ha forstaringelse for barnets styrker og funksjonsvansker frem det positive og
hjelp hamhenne til aring unngaring aring oppfatte seg som lat eller slem
Les i boken Barn med ADHD i barnehagen om hvordan det pedagogiske personalet har
tilrettelagt barnehagetilbud for fire barn med ADHD ndash Sander Kari Petter og Andrus
Side 153-192
FOKUS PAring GLIMT AV FREMGANG
I arbeidet med foslashrskolebarn med ADHD blir det som regel gode og mindre gode dager Det er
helt vanlig at det pedagogiske personalet blir forvirret over at de i noen perioder lykkes med
tiltakene og at barnet viser god utvikling ndash for saring plutselig aring observere en tilbakegang hvor alt
rundt barnet blir kaotisk og vanskelig Det er lett aring forstaring at de voksne i slike tilfeller foslashler seg
mislykket og har lyst til aring gi opp
Dersom man velger aring fokusere paring hvert glimt av fremgang vil det kunne oslashke motivasjonen
i det videre arbeidet og tro paring egen kompetanse De voksne kan stoslashtte og oppmuntre hver-
andre og sammen observere barnet noslashyere og analysere miljoslashbetingelser som utloslashser pro-
blematferden De kan ogsaring sammen vurdere andre maringter aring moslashte barnet paring Hvis utfordringen
likevel oppleves for stor anbefales det aring soslashke profesjonell hjelp fra andre instanser
Aller viktigst ikke gi opp
laquoNaring var du skikkelig
flink Du klarte aring bli
ferdig og tegningen
var fin Kariraquo
28
KAPITTEL 5 SAMARBEID
Samarbeid med foreldre til barn med ADHD Daglig prat paringlagte foreldresamtaler
og den alvorlige samtalen
Samarbeid med andre instanser kommunale fylkeskommunale og statlige tjenester
Ansvarsgrupper og familieprogrammer
SAMARBEID MED FORELDRE TIL BARN MED ADHD
Barnehageloven fastslaringr at barnehagetilbudet skal utformes i naeligr forstaringelse og naeligrt sam-
arbeid med barnas hjem Den daglige praten med foreldrene har en avgjoslashrende betydning
for aring skape en god relasjon og et godt og trygt samarbeid Det er viktig for kommunikasjonen
mellom barnet og foreldrene at foreldrene faringr god innsikt i barnehagens aktiviteter Foreldrene
faringr ogsaring bedre forstaringelse av hva som forventes av dem og hvorfor det er viktig at de involve-
rer seg Samarbeid med foreldre er saeligrdeles viktig i familier som av ulike grunner sliter eller
naringr barn ikke trives og utvikler seg som forventet
Barn med ADHD kan oppfoslashre seg forskjellig hjemme og i barnehagen slik at foreldre og
det pedagogiske personalet vurderer atferdsmessige utfordringer ulikt Det kan blant annet
skyldes at barn blir oppfattet utfordret og stoslashttet paring en annen maringte hjemme enn i barneha-
gen i tillegg kan barna ha utfordringer med aring fungere godt i store grupper I slike tilfeller kan
samarbeid oppleves vanskelig Her er det viktig aring huske at alle foreldre oslashnsker barnet sitt det
beste og gjoslashr saring godt de kan Veiledning fra det pedagogiske personalet eller andre kan vaeligre
noslashdvendig i slike tilfeller Generelt boslashr det legges vekt paring hvordan man kan skape en god rela-
sjon gjennom et systematisk foreldresamarbeid daglig prat paringlagte samtaler med foreldrene
og de alvorlige foreldresamtalene hvor pedagogen har forberedt og planlagt aring presentere et
alvorlig budskap for foreldrene ved bekymring for et barns utvikling
Den paringlagte foreldresamtalen er for alle foreldre skjer vanligvis to ganger i aringret og egner seg
best for temaer knyttet til trivsel og utvikling Mange barnehager har utarbeidet faste skjemaer
for samtalene De foslashrste samtalene boslashr i stoslashrst mulig grad omhandle laquoufarligeraquo temaer men
hvis pedagogisk leder er bekymret for et barn maring dette tas opp med foreldrene paring et tidlig
tidspunkt Personalet er avhengig av foreldrenes kunnskap erfaringer og meninger for aring tilret-
29
telegge godt for barnet i barnehagen
Det maring vises tydelig i samtalen at
foreldrenes informasjon og menin-
ger er viktige og oslashnsket Foreldrene
kjenner barnet best og vet mye om
hva barnet liker aring gjoslashre og hva de
kan Pedagogen boslashr oppfordre til at
foreldre forteller og stiller sposlashrsmaringl
og pedagogen boslashr stille sposlashrsmaringl
tilbake ndash slik dialog fremmer samar-
beid Alle foreldresamtaler boslashr vaeligre
godt planlagt og ha et maringl Sakslisten
boslashr vaeligre kort Det boslashr vaeligre satt av
5-10 minutter til etterarbeid i form av
en evaluering
Den alvorlige samtalen boslashr om mulig avventes til pedagogen kjenner barnet godt og har
samlet tilstrekkelig informasjon Erfaringen er ogsaring at den alvorlige samtalen blir mindre
vanskelig naringr personalet og foreldrene har en god relasjon og naringr personalet kan avgrense
og konkretisere problemet Det kan vaeligre fornuftig at pedagogen gjerne sammen med en
kollega laquorydder hodetraquo for forstyrrende tanker og foslashlelser foslashr samtalen Man kan ogsaring ha en
kollega med som observatoslashr eller samarbeidspartner for videre arbeid etter moslashtet
Pedagogen har selv ansvar for aring soslashke hjelp
ogsaring for andre faktorer knyttet til samtalen
slik som frykt for reaksjoner forberedende
rollespill veiledning ol
Foreldre trenger gjerne tid til aring laquofordoslashyeraquo et
alvorlig budskap og boslashr derfor forberedes paring
bekymringen i god tid foslashr den alvorlige sam-
talen skal finne sted Temaet boslashr vaeligre kjent
fra den daglige praten og de paringlagte foreldre-
samtalene Foreldre boslashr ogsaring faring tid til aring bli bevisst egne observasjoner og vurderinger
Det er alltid barnets situasjon i barnehagen som skal vaeligre i fokus Det er viktig aring vaeligre fakta-
orientert og konkret og aring unngaring aring uttrykke seg unoslashdig urovekkende om barnets atferd Det er
stor forskjell paring utsagnet laquoPetter viser ofte aggressive tendenserraquo og laquoPetter blir ofte sint paring
andre barn naringr de leker i sandkassen og det hender at han slaringr og kaster sand paring de andreraquo
Ved aring beskrive problemet konkret slik som aring vise til observasjoner som er foretatt i en bestemt
situasjon vil man langt paring vei unngaring sposlashrsmaringl om skyld Slik kan man legge premisser for et
godt samarbeid
Les mer om foreldresamarbeid i kap 5 i boken Barn med ADHD i barnehagen
laquoPetter blir ofte sint paring andre
barn naringr de leker i sandkassen
og det hender han slaringr og kaster
sand paring de andreraquo
30
SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER
I rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fremheves betydningen av tverrfaglighet og
helhetlig tenkning naringr det gjelder barn med saeligrlige behov De ulike hjelpeinstansene innehar
ulik kompetanse og ser derfor problemene fra ulike vinkler som samlet sett kan gi et helhetlig
bilde Derfor vil barnehagene ha god nytte av samarbeidet Kommunale og statlige tjenester
som barnehagen kan ha nytte av aring samarbeide med kan deles inn paring foslashlgende maringte
Kommunale tjenester skolen pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) helsestasjonstjenesten
fastlegen og barneverntjenesten (BVT)
Fylkeskommunale og statlige tjenester barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) statlig
spesialpedagogisk stoslashttesystem (Statped) og habiliteringstjenesten (HAB)
Noen helseforetak har utarbeidet retningslinjer materiell og manualer som viser de ulike
aktoslashrenes arbeidsoppgaver Se wwwADHD-behandlingslinjeno
Ansvarsgrupper
For aring kunne samordne enkelttiltakene og gi et helhetlig tilbud til barnet og familien etableres
ofte en ansvarsgruppe der flere hjelpeinstanser deltar Det boslashr avklares hvem som har
koordinerings- og oppfoslashlgingsansvar for hver enkelt sak Hvis ansvarsgruppen vurderer at
barnet har langvarige og sammensatte behov for omfattende hjelp skal det utarbeides en
individuell plan
Familieprogrammer
Atferdsrettede opplaeligringsprogrammer kan redusere symptomer og forebygge uheldig
utvikling saeligrlig hos foslashrskolebarn Det varierer hva slags programmer den enkelte kommune
tilbyr og noen tilbys i tillegg hos BUP Noen av programmene som kan vaeligre aktuelle er
bull COS (Circle of Security ndash foreldreveiledningskurs)
bull DUAring (De utrolige aringrene)
bull PMTO (Parent Management Training ndash Oregon)
bull TIBIR (Tidlig innsats for barn i risiko)
Les mer om samarbeid med andre instanser i kap 7 i boken Barn med ADHD i barnehagen
31
KILDER
Aase H Biele G Borge T Furu K Gustavson K Karlstad Oslash Reichborn-Kjennerud T
Rohrer-Baumgartner N og Oslashrstavik R 2016 ADHD i Norge En statusrapport Rapport 20164
Oslo Folkehelseinsituttet Hentet fra wwwfhinoglobalassetsdokumenterfilerrapporter
adhd_i_norgepdf
Ervik SN 2004 Urolige smaringbarn - en veileder Oslo Nasjonalt kompetansesenter for ADHD
TS og narkolepsi
Hafsmo OR Haugland Y Larsen K og Tangen R 2016 Tidlig identifisering og tilrettelegging
for barn med ADHD-liknende atferd i barnehagen Prosjektrapport Oslo Statped og Regional
kompetansetjeneste for autisme ADHD Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Soslashr-Oslashst
Hentet fra wwwstatpednoglobalassetslaringsressursdokumenterhefterrapport_adhd_
barnehagepdf
Haugland Y og Tangen R 2012 Barn med ADHD i barnehagen Tilrettelegging for trivsel lek og
laeligring Oslo Kommuneforlaget AS
Lekhal R Zachrisson H D Solheim E Moser T og Drugli M B 2016 Betydningen av kvalitet i
barnehagen Oslo Gyldendal norsk forlag
Moslashrland B (red) 2016 Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen Oslo
Kunnskapsdepartementet Hentet fra httpswwwregjeringennoglobalassetsuploadkd
vedleggbarnehagertemahefteom_barn_med_nedsatt_funksjonsevne_i_barnehagenpdf
Pape K 2013 Fra plan til praksis Oslo Kommuneforlaget AS
Rapport 20102011 Vurdering av verktoslashy som brukes til aring kartlegge barns spraringk i norske
barnehager Oslo Kunnskapsdepartementet
httpswwwregjeringennonodokumenterrapport-vurdering-av-verktoy-som-brukes-
id667311
Statped 2016 Fokus paring tidlig innsats Hentet fra
wwwstatpednofagomrader-og-laringsressurserfinn-laringsressurs
sammensatte-larevanskerFokus-pa-tidlig-innsatsfokus-pa-tidlig-innsats2
32
ADHD Norge er en landsdekkende frivillig organisasjon som arbeider
for mennesker med ADHD og deres paringroslashrende
ADHD Norges visjon er et godt liv for alle med ADHD
Varingre grunnleggende verdier er inkludering mestring
aringpenhet og likeverd
19
daglig og etter hvilke foslashlelser barna fremmer hos den voksne Hvis ett eller flere av barna faringr
mange svarte blaring eller roslashde ruter boslashr dette faring konsekvenser for det videre arbeidet Ved bruk
av dette kartleggingsverktoslashyet kan man enkelt finne hvilke barn som faringr mye oppmerksomhet
og hvilke barn som faringr mindre oppmerksomhet i loslashpet av en dag
Et oslashkende antall kommuner tar i bruk Marte Meo-metoden som et supplement til kartlegging4
Noen pedagoger lager ogsaring egne observasjonsskjemaer hvilket ikke anbefales Det kan vaeligre
utfordrende aring finne klare maringl paring egen haringnd noe som igjen paringvirker tolkning og anvendelse av
resultat
laquoFOKUS PAring TIDLIG INNSATSraquo
Fokus paring tidlig innsats er utarbeidet for barnehagepedagoger og er en laeligringsressurs og et
kartleggingsverktoslashy utarbeidet av Statped Kartleggingsverktoslashyet er utarbeidet for aring avdekke
vansker med konsentrasjon oppmerksomhet kontroll og regulering Selv om verktoslashyet kan gi
en god indikasjon paring om og i hvilken grad et barn strever i barnehagen er det viktig aring presi-
sere at kartleggingen ikke sier noe om hvorfor barnet strever Naringr vi snakker om vansker med
konsentrasjon og oppmerksomhet er dette vansker som er forenlig med diagnosen (www
statpednofagomrader-og-laringsressursersammensatte-larevanskeradhd_fagomrade
ADHD) Likevel er det viktig aring paringpeke at denne type vansker ogsaring kan forekomme som et
resultat av andre ting
Laeligringsressursen inneholder i tillegg informasjon om hvordan man tolker resultatene og
gode forslag om tilrettelegging for barn i barnehager med konsentrasjons- og oppmerksom-
hetsvansker Denne beskrives naeligrmere i kapittel 4 Tilrettelegging Fokus paring tidlig innsats er
tilgjengelig gratis paring statpedno
4 Veiledningsmetode for aring styrke og utvikle samspillet mellom foreldre og barn Maringlet er aring gi hjelp til selvhjelp Se mer info paring wwwmartemeono
20
KAPITTEL 4 TILRETTELEGGING
Prinsipper for oppfoslashlging og tiltak Kunnskap om ADHD og kjennskap til barnet
Kunnskapsbaserte tiltak Tilrettelegging for urolige og ukonsentrerte barn i barnehagen
organisering og voksenrolle
Fokus paring glimt av fremgang Oslashker motivasjonen naringr man opplever tilbakefall av vansker
hos barn som har vist fremgang Ikke gi opp Fokuser paring det positive
PRINSIPPER FOR ARBEIDET MED BARN MED ADHD
De fleste barn med symptomer paring ADHD trenger tilrettelegging i barnehagen Barnehage-
personalet har ansvaret for aring sette maringl gjennomfoslashre tiltak evaluere barnets utvikling og
vurdere om tiltakene virker Dette krever et tett samarbeid mellom barnehage hjem og PPT
Som guiden frem til naring har vist medfoslashrer dette oppgaver som forutsetter kunnskap holdnin-
ger og ferdigheter som er til hjelp for barn med ADHD-symptomer baringde ved lek og laeligring
Foslashlgende prinsipper er viktig for oppfoslashlging og tiltak for barn med ADHD
bull Barn med ADHD er foslashrst og fremst barn og hele mennesker med de samme grunnleg-
gende behov som andre for aring bli verdsatt som den de er bli sett og oppleve mestring
bull De skal moslashte krav grenser og forventninger som andre Samtidig skal barnehagen ha
kunnskap om disse barnas sterke og svake sider og tilpasse barnehagetilbudet til barnas
forutsetninger og muligheter Her er kunnskap av stor betydning
bull Med sin faglige kunnskap bidrar pedagogen til aring fortolke og forstaring hvordan barnehagen
kan ivareta hele barnet i lek sosialt samspill omsorg og laeligring Her er det viktig med
informasjon om hva ADHD er ndash og ikke er ndash samt om tilleggsvansker utfordringer og
loslashsninger
bull Samtidig er det svaeligrt viktig at barnehagepersonell blir kjent med barnet bak diagnosen
ADHD ndash barnets personlighet vaeligremaringte interesser og muligheter og hvordan
omgivelsene paringvirker samspillet med barnet
21
bull Tilnaeligrming til tiltak boslashr vaeligre sammensatt av flere elementer Forskning og erfaring viser
at psykososiale intervensjoner og medisinering har stoslashrst effekt Psykososiale intervensjo-
ner innebaeligrer foreldreveiledning og tilrettelegging i barnehagen for atferdsmodifisering
hvilket boslashr igangsettes foslashr man vurderer utproslashving av medisiner
bull Tiltak boslashr som hovedregel gjennomfoslashres paring flere arenaer samtidig siden effekten av
tiltak i eacuten situasjon ikke noslashdvendigvis passer for andre situasjoner
bull Tiltakene boslashr ha et langsiktig perspektiv Selv om de modnes underveis vil mange ha
behov for tiltak gjennom hele oppveksten ogsaring inn i voksen alder I tillegg er
overgangsfaser ofte saeligrlig saringrbare slik som overgangen fra barnehage til skole
For aring ivareta disse prinsippene er et koordinert samarbeid mellom familien og ulike aktoslashrer i
hjelpeapparatet viktig samtidig som foreldre maring vite hvem i hjelpeapparatet de kan henvende
seg til
KUNNSKAPSBASERTE TILTAK
Barnehagen kan tilrettelegge paring flere gode maringter for barn med ADHD-relatert atferd Man kan
gjoslashre tilpasninger paring avdelingen ogeller i de ulike situasjonene man moslashter daglig Faktorer
for god tilrettelegging i barnehagen er aring ha gode holdninger til barn med spesielle behov
generelt en stabil og samkjoslashrt personalgruppe nok bemanning og kjennskap til kunnskaps-
baserte strategier for utvikling av atferd I tillegg trenger personalet god kunnskap og forstaring-
else av ADHD ha et tett samarbeid med foresatte og tilstrebe en felles forstaringelse av barnets
utfordringer Systemiske faktorer som aring ha tydelige og evaluerbare maringl god kompetanse paring
allmennpedagogisk tilrettelegging kunne gjoslashre gode observasjoner kartlegginger og
tolkninger systematisk gjennomfoslashring og evaluering av tiltak fast veiledning til personale og
gode systemer for henvisning til andre instanser er viktig for barnehagene
Tilrettelegging for urolige og ukonsentrerte barn i barnehagen organisering og voksenrolle
(Hentet fra Fokus paring tidlig innsats)
Maringltidet ndash konsentrasjon og oppmerksomhet Gi maringltidet et innhold og en forutsigbar struk-
tur slik at barnets vansker med kommunikasjon og sosialt samspill kommer mindre til uttrykk
Reflekter i personalgruppen om maringltidet varer for lenge Hvis barnet har problemer med
aring sitte stille etter at det er ferdig med aring spise hvor lenge skal et maringltid da vare Det skaper
forutsigbarhet naringr barna har faste plasser Det viser seg ofte hensiktsmessig at barn med uro
og oppmerksomhetsvansker sitter ved en ende Det boslashr ogsaring vurderes hvilke barn som sitter
sammen og har positiv innvirkning paring hverandre Det er lurt at barnet sitter ved siden av en
voksen slik at den voksne kan vaeligre i beredskap og forebygge Barnet skal ha god nok plass
rundt seg I enkelte tilfeller kan det anbefales at tallerkener og glass er av type laquoanti-skliraquo
Personalet maring reflektere over hvordan man kan hjelpe barn med oppmerksomhetsvansker aring
holde traringden i samtaler som foregaringr under maringltidene
22
Aktivitetsoverganger ndash avgrensning og oppfoslashlging Overgangene handler om aring laquolanderaquo
eller avslutte en aktivitet og komme i gang med en annen aktivitet Disse situasjonene kan
vaeligre kaotiske For barn som har manglende impulskontroll hoslashyt aktivitetsnivaring konsentra-
sjons- og oppmerksomhetsvansker kan overganger ofte foslashre til konfliktsituasjoner Det kan
vaeligre utfordrende aring ivareta barna paring en god maringte gjennom en situasjon som kan vaeligre kaotisk
stoslashyende og uoversiktlig Noen barn trenger flere og hyppige forberedelser for aring avslutte Ved
aktiviteter som interesserer kan barna virke overfokusert og de kan vaeligre utilgjengelig for
impulser utenfra og nye felles beskjeder Tidsbegrepet kan vaeligre vanskelig saring her gjelder det
aring visualisere tiden Personalet maring forberede barna paring overganger og hjelpe til med aring skape en
oversikt Muntlig beskjed sammen med visuell stoslashtte kan vaeligre et godt tiltak men en maring da
forsikre seg om at man har barnas oppmerksomhet
I overgangssituasjoner vil det ofte oppstaring venting Det er viktig at personalet tilstreber at barn
med hoslashyt aktivitetsnivaring i minst mulig grad har ventetid Man kan fylle laquoventetidenraquo med et
konkret gjoslashremaringl eller en planlagt og strukturert aktivitet Avklar paring forharingnd hvem i personalet
som gjoslashr hva i overgangene slik at situasjonen blir mest mulig oversiktlig Er personalet sikre
paring at barna vet hva som skal skje hva de skal gjoslashre og hva som skal skje etterparing Viktige
prinsipper er eacuten beskjed om gangen eacuten forventning om gangen eacuten oppgave om gangen eacuten
instruksjon om gangen
Frilek ndash stoslashtte og tilrettelegging Frilek defineres som en aktivitet der barna selv velger hvem
de skal vaeligre sammen med hva de skal gjoslashre og til en viss grad hvor de vil leke Frilek har en
viktig funksjon for barns utvikling Her foregaringr det viktig sosial trening der barnet faringr utvidet og
23
utviklet sitt lekerepertoar Barn tar valg og faringr leke med den aktiviteten og med de barna som
de helst oslashnsker Dette medfoslashrer at barn ofte leker med det de er flinke til og de faringr mulighet
til aring vise dette til andre Frilek kan derfor for barn flest vaeligre en fin arena for aring mestre For noen
barn kan frilek vaeligre krevende og det kan vaeligre vanskelig aring faring oversikt Frilek stiller blant annet
krav til fleksibel oppmerksomhet planlegging og organisering for aring mestre denne arenaen paring
selvstendig vis Det er derfor viktig at personalet vurderer hvilke stoslashttebehov urolige barn med
oppmerksomhetsvansker trenger for aring oppleve mestring
Foslashr barna setter i gang med leken kan det med fordel legges inn struktur slik at det gjoslashres
avtaler med barna om hva de skal gjoslashre Reglene for frileken boslashr ogsaring vaeligre tydelige og
definert for barna Rammer handler om tilgjengelig materiell tid rom og hvilke barn og
voksne som er til stede Det er viktig at barna faktisk vet hva de kan leke med og hvor de kan
leke For barn med oppmerksomhetsvansker kan det fort bli uoversiktlig og forstyrrende
dersom det blir for mange valg og et for stort omraringde aring leke paring Personalet kan gjerne
begrense utvalg av materiell og leker Da kan en unngaring at barn som har vansker til stadighet
faringr nye impulser og blir avledet slik at det blir vanskelig for dem aring laquostaringraquo i leken
Frilek kan for mange vaeligre hoslashydepunktet paring dagen mens for noen er dette krevende Det
er derfor viktig at personalet tenker noslashye igjennom naringr paring dagen en legger til rette for frilek
Frileken maring planlegges metodisk slik at alle barna har en forutsetning for aring lykkes Personalet
maring vaeligre i naeligrheten og tilgjengelige for barna og tre frem naringr det er behov for det Naringr barna
sliter i frilek har de et stort behov for konkret bekreftelse fra en voksen i situasjoner der atfer-
den deres er konstruktiv og de gjoslashr det bra Det blir derfor viktig aring reflektere over naringr perso-
nalet skal tre ut av laquousynlighetenraquo for aring gi barna den bekreftelsen de trenger uten at dette blir
forstyrrende for frileken
Garderobe ndash organisering og behov Det langsiktige laeligringsmaringlet er vanligvis selvstendighet
i av- og paringkledning For barn med konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker kan maringlet om
selvstendighet ofte vaeligre krevende og langt fram i tid Mange vil i liten grad vaeligre i stand til aring
vurdere hva de boslashr ha paring seg og trenger derfor en klar beskjed fra personalet om hva de skal
ta paring seg
I tillegg vil en del av disse barna ha motoriske vansker og sekvenseringsvansker som medfoslash-
rer at selve av- og paringkledningen tar lang tid og er komplisert for dem aring mestre Dersom barnet
bruker veldig lang tid i garderoben maring en vurdere om maringlet om selvstendighet er viktigere
enn at barnet kommer seg raskt ut av garderoben og faringr tatt del i aktiviteten som venter ute
Dersom et barn alltid blir sist ferdig og opplever at leken allerede er i gang naringr det kommer
ut kan det i mange tilfelle vaeligre viktigere at barnet faringr hjelp til paringkledning Det vil ofte vaeligre
hensiktsmessig at personalet lager en plan for aring avtrappe hjelp fra full hjelp og stoslashtte fra en
voksen til delvis hjelp og til full selvstendighet med av- og paringkledning
Personalet kan droslashfte hvordan en best mulig kan legge til rette for at garderobesituasjonen
skal bli et godt sted aring vaeligre under av- og paringkledningen For aring forebygge en stoslashyende situasjon
kan en legge opp til at ikke alle barna er i garderoben samtidig Barn med uro og konsentra-
24
sjonsvansker fungerer best naringr det er en fast
fysisk struktur I stedet for en loslashs struktur vil bar-
na ofte profitere paring aring gjoslashre en aktivitet i denne
overgangssituasjonen Kan barna for eksempel
ha en laquorolig stundraquo hvor de har en fast tilvist
plass med en avtalt aktivitet som for eksempel
aring laquoleseraquo selv i bildeboslashker
Sekvenseringsvansker og planleggingsvansker
er ofte et problem for barn med oppmerksom-
hetsrelaterte vansker Dette innebaeligrer blant
annet at det er vanskelig aring vite rekkefoslashlge paring
hvordan ting skal gjoslashres I garderobesituasjonen
kan dette medfoslashre at enkelte barn tar paring seg stoslashvler foslashr de tar paring seg dressen og lignende
Voksenrollen i moslashte med disse barna handler i stor grad om aring stoslashtte oppmuntre og hjelpe
dem med riktig rekkefoslashlge i paringkledningen
Tilrettelagte aktiviteter ndash oppfoslashlging Tilrettelagte aktiviteter defineres som lek eller aktivitet
med tydelig struktur Personalet har ansvaret for aring planlegge forberede organisere og gjen-
nomfoslashre aktivitetene Baringde barn og voksne har tydelige rammer og vet hva som skal skje og
hva de skal gjoslashre Under slike aktiviteter kan kontekstens struktur ha betydning for mestring
for barn som har hoslashyt aktivitetsnivaring ogeller konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker Det
er likevel utfordringer for barn med manglende impulskontroll og oppmerksomhetsproblema-
laquoPedagogen har avtalt med
Petter at hver gang han hus-
ker aring kle av seg i gardero-
ben faringr han et klistremerke
med bilde av et romskipraquo
25
tikk i samspillet med andre barn Eksempler kan vaeligre aring vente paring tur dele paring leker og materiell
eller ufrivillig aring dulte bort i andre Utfordringene for personalet kan vaeligre aring se behovet for aring
delta og involvere seg paring en balansert maringte ved aring vaeligre tydelig uten aring vaeligre dominerende
De fleste tilrettelagte aktiviteter er knyttet til spesifikke maringlsetninger og man maring vurdere
maringlene opp mot mer generelle maringlsetninger som preger barnehagens daglige virke Det-
te kan vaeligre aring vente paring tur aring sende videre materiell aring kunne be om hjelp aring kunne vise eller
hjelpe et annet barn aring rose eller si noe hyggelig (en laquofraseraquo) til et annet barn Personalet maring
reflektere over hvilke rammefaktorer som blir viktige og hva som skal til for at et barn som
har hoslashyt aktivitetsnivaring og oppmerksomhetsvansker skal oppleve glede og mestring gjennom
tilrettelagt lek og aktivitet
For at barn med ADHD-relaterte vansker skal oppleve mestring kreves det at en voksen tilret-
telegger og involverer seg under aktivitetene Det kreves videre at en voksen er ansvarlig for
at det enkelte barnet har oversikt og at hver enkelt er forberedt paring hva som skal skje
Personalet maring sposlashrre seg selv er det tilstrekkelig at en gir informasjon med visuell stoslashtte i en
felles samling eller maring barn med vansker ha individuell beskjed i tillegg
Samlingsstund ndash konsentrasjon og oppmerksomhet Samlingsstunden stiller gjerne krav om
aring sitte i ro vaeligre oppmerksom paring tema og kunne vente paring tur Barna skal ha baringde fokusert
oppmerksomhet og delt oppmerksomhet fordi en del samlinger er i dialogs form Her maring
personalet vaeligre oppmerksom paring skifter i samtaler baringde mellom barna og de voksne og barna
seg imellom
Et impulsivt barn med hoslashyt aktivitetsnivaring klarer ikke aring fokusere De mister oppmerksomheten
blir urolige og maring kanskje forlate gruppa Samlingsstunden er trolig den mest strukturerte og
voksenstyrte aktiviteten i barnehagen Rammene er ofte forutsigbare og klare men den stiller
derimot oslashkt krav til oppmerksomhet ro og sosial tilpasning
Hvilke vurderinger ligger til grunn for hvor og hvordan barna er plassert i samlingsstunden
Barn med hoslashyt aktivitetsnivaring og oppmerksomhetsvansker er ulike naringr det gjelder hvor og
hvordan de boslashr sitte For noen vil det vaeligre mest hensiktsmessig aring ha en fast plassering
gjerne paring en ende For andre kan det medfoslashre at den beste strukturen vil vaeligre aring sitte paring en
stol ytterst i en rekke Noen vil grunnet motorisk uro ha utbytte av aring sitte paring gulvet eller
kompensere for uro ved aring laquofikleraquo med noe i haringnden for eksempel et viskelaeligr en ertepose
eller lignende Naringr personalet skal komme med et budskap er det en fordel aring fokusere paring det
som er oppmerksomhetsfremmende og paring aring vaeligre konkret og visualiserende For aring unngaring
misforstaringelser er det lurt at du bruker korte setninger Det vil vaeligre nyttig at personalet obser-
verer barnegruppen fortloslashpende spesielt med henblikk paring det barnet som erfaringsmessig
trenger stoslashtte og oppfoslashlging Det kan vaeligre en utfordring laquoaring leseraquo barnet stoslashtte foslashlge opp og
vaeligre i forkant Personalet som observerer barnet maring ha en avtalt plan B i forkant Hvis barnet
ikke klarer aring konsentrere seg kan den beste loslashsningen vaeligre at en tilbyr handlingsalternativer
men man maring ikke presentere det som et nederlag
26
For aring kompensere for kjernevanskene kan det anbefales foslashlgende tiltaksrekke
Tiltak overfor oppmerksomhetsvansker
bull Gi eacuten beskjed om gangen Gi beskjeder naringr du har blikk-kontakt med barnet
bull Tilpass aktivitetens omfang vanskelighetsgrad og lengden paring oslashkter i lek
samlingsstund lesing bord- og formingsaktiviteter og prosjektarbeid
bull Lag oversiktlige maringl
bull Gi ekstra tid til aring loslashse eller aring bli ferdig med oppgavene i leke- og laeligresituasjoner
bull Bruk positiv oppmerksomhet aktivt og foslashlg barnet tett opp
bull Bruk leker laeligremidler og metoder som er motiverende aring holde paring med slik som
spennende leker spill dataspill boslashker osv
bull Bruk hyppig positive konsekvenser etter gjennomfoslashring av oppgaver
bull Forbered barnet paring det som skal skje ved aring konkretisere med feks dagsplan med bilder
Tiltak overfor impulsivitet og hyperaktivitet
bull Overse avvikende atferd som ikke volder problemer for barnet eller andre
bull Tillat lett grad av uro som smaringfikling kort luftetur eller liten pause ndash under forutsetning av
at det er avtalt paring forharingnd og ikke forstyrrer felles aktiviteter eller blir misbrukt
bull La barnet faring muligheter for aring vaeligre fysisk aktivt foslashr stillesittende aktiviteter Barnet kan
trenge hjelp til aring omstille seg til en rolig aktivitetoslashkt etterparing
bull Ha noen tydelige og klare regler som du vet barnet kjenner til og forstaringr
bull Bruk beloslashnning for oslashnsket atferd og for aring trene impulskontroll
bull Bruk laquolearning by doingraquo - aring laeligre gjennom aktiv handling
bull Skift aktivitet foslashr barnet blir svaeligrt urolig
bull Ha et oversiktlig og godt strukturert miljoslash i barnehagenavdelingen og ute
bull Reduserer ytre forstyrrelser
bull Unngaring situasjoner og aktiviteter som erfaringsmessig forsterker uro og impulsivitet hos
barnet
Tiltak som gjelder motivasjon og humoslashr
bull Bruk mye tid paring det som barnet mestrer og er god til
bull Ta utgangspunkt i barnets interesser motivasjon og behov
bull La barnet faring velge aktiviteter og vaeligr opptatt av hva barnet er interessert i
bull Tilby personlig oppfoslashlging naringr det er mulig
bull Samarbeid med barnet om regler og konsekvenser forstaringr barnet hensikten med
reglene og konsekvensene Opplever hunhan disse som nyttige Har barnet
gode forslag til forbedring
bull Konsekvenser maring gis raskere og mer umiddelbart enn overfor andre barn
bull Konsekvenser maring komme oftere enn hva som er vanlig for andre barn
bull Gi rikelig med stoslashtte og oppmuntring og paringpek fremgang for barnet
bull Bruk beloslashnningssystemer som du gjerne samarbeider med barnet om aring utforme
slik som valg av maringlatferd og konsekvenser
bull Beloslashnning maring ofte vaeligre tydeligere for barn
med ADHD enn for andre barn
27
bull Beloslashnningen boslashr forandres oftere enn hva
som er vanlig for andre barn
bull Aksepter og ta hensyn til at yteevnen til
barnet ofte varierer
bull Ha smaring og oversiktlige maringlsettinger
med hyppige beloslashnninger
bull Aring laeligre utvikling av emosjonell kontroll og
konfliktloslashsning sammen med sosial
ferdighetstrening
bull Avvent situasjoner og kom tilbake til barnet paring et
senere tidspunkt hvis hanhun laquolaringserraquo seg for aring
unngaring unoslashdige konflikter og maktkamper
bull Reduser tidspress og stress
bull Bruk alternative aktiviteter i laeligringen slik som praktiske gjoslashremaringl
bull Ha forstaringelse for barnets styrker og funksjonsvansker frem det positive og
hjelp hamhenne til aring unngaring aring oppfatte seg som lat eller slem
Les i boken Barn med ADHD i barnehagen om hvordan det pedagogiske personalet har
tilrettelagt barnehagetilbud for fire barn med ADHD ndash Sander Kari Petter og Andrus
Side 153-192
FOKUS PAring GLIMT AV FREMGANG
I arbeidet med foslashrskolebarn med ADHD blir det som regel gode og mindre gode dager Det er
helt vanlig at det pedagogiske personalet blir forvirret over at de i noen perioder lykkes med
tiltakene og at barnet viser god utvikling ndash for saring plutselig aring observere en tilbakegang hvor alt
rundt barnet blir kaotisk og vanskelig Det er lett aring forstaring at de voksne i slike tilfeller foslashler seg
mislykket og har lyst til aring gi opp
Dersom man velger aring fokusere paring hvert glimt av fremgang vil det kunne oslashke motivasjonen
i det videre arbeidet og tro paring egen kompetanse De voksne kan stoslashtte og oppmuntre hver-
andre og sammen observere barnet noslashyere og analysere miljoslashbetingelser som utloslashser pro-
blematferden De kan ogsaring sammen vurdere andre maringter aring moslashte barnet paring Hvis utfordringen
likevel oppleves for stor anbefales det aring soslashke profesjonell hjelp fra andre instanser
Aller viktigst ikke gi opp
laquoNaring var du skikkelig
flink Du klarte aring bli
ferdig og tegningen
var fin Kariraquo
28
KAPITTEL 5 SAMARBEID
Samarbeid med foreldre til barn med ADHD Daglig prat paringlagte foreldresamtaler
og den alvorlige samtalen
Samarbeid med andre instanser kommunale fylkeskommunale og statlige tjenester
Ansvarsgrupper og familieprogrammer
SAMARBEID MED FORELDRE TIL BARN MED ADHD
Barnehageloven fastslaringr at barnehagetilbudet skal utformes i naeligr forstaringelse og naeligrt sam-
arbeid med barnas hjem Den daglige praten med foreldrene har en avgjoslashrende betydning
for aring skape en god relasjon og et godt og trygt samarbeid Det er viktig for kommunikasjonen
mellom barnet og foreldrene at foreldrene faringr god innsikt i barnehagens aktiviteter Foreldrene
faringr ogsaring bedre forstaringelse av hva som forventes av dem og hvorfor det er viktig at de involve-
rer seg Samarbeid med foreldre er saeligrdeles viktig i familier som av ulike grunner sliter eller
naringr barn ikke trives og utvikler seg som forventet
Barn med ADHD kan oppfoslashre seg forskjellig hjemme og i barnehagen slik at foreldre og
det pedagogiske personalet vurderer atferdsmessige utfordringer ulikt Det kan blant annet
skyldes at barn blir oppfattet utfordret og stoslashttet paring en annen maringte hjemme enn i barneha-
gen i tillegg kan barna ha utfordringer med aring fungere godt i store grupper I slike tilfeller kan
samarbeid oppleves vanskelig Her er det viktig aring huske at alle foreldre oslashnsker barnet sitt det
beste og gjoslashr saring godt de kan Veiledning fra det pedagogiske personalet eller andre kan vaeligre
noslashdvendig i slike tilfeller Generelt boslashr det legges vekt paring hvordan man kan skape en god rela-
sjon gjennom et systematisk foreldresamarbeid daglig prat paringlagte samtaler med foreldrene
og de alvorlige foreldresamtalene hvor pedagogen har forberedt og planlagt aring presentere et
alvorlig budskap for foreldrene ved bekymring for et barns utvikling
Den paringlagte foreldresamtalen er for alle foreldre skjer vanligvis to ganger i aringret og egner seg
best for temaer knyttet til trivsel og utvikling Mange barnehager har utarbeidet faste skjemaer
for samtalene De foslashrste samtalene boslashr i stoslashrst mulig grad omhandle laquoufarligeraquo temaer men
hvis pedagogisk leder er bekymret for et barn maring dette tas opp med foreldrene paring et tidlig
tidspunkt Personalet er avhengig av foreldrenes kunnskap erfaringer og meninger for aring tilret-
29
telegge godt for barnet i barnehagen
Det maring vises tydelig i samtalen at
foreldrenes informasjon og menin-
ger er viktige og oslashnsket Foreldrene
kjenner barnet best og vet mye om
hva barnet liker aring gjoslashre og hva de
kan Pedagogen boslashr oppfordre til at
foreldre forteller og stiller sposlashrsmaringl
og pedagogen boslashr stille sposlashrsmaringl
tilbake ndash slik dialog fremmer samar-
beid Alle foreldresamtaler boslashr vaeligre
godt planlagt og ha et maringl Sakslisten
boslashr vaeligre kort Det boslashr vaeligre satt av
5-10 minutter til etterarbeid i form av
en evaluering
Den alvorlige samtalen boslashr om mulig avventes til pedagogen kjenner barnet godt og har
samlet tilstrekkelig informasjon Erfaringen er ogsaring at den alvorlige samtalen blir mindre
vanskelig naringr personalet og foreldrene har en god relasjon og naringr personalet kan avgrense
og konkretisere problemet Det kan vaeligre fornuftig at pedagogen gjerne sammen med en
kollega laquorydder hodetraquo for forstyrrende tanker og foslashlelser foslashr samtalen Man kan ogsaring ha en
kollega med som observatoslashr eller samarbeidspartner for videre arbeid etter moslashtet
Pedagogen har selv ansvar for aring soslashke hjelp
ogsaring for andre faktorer knyttet til samtalen
slik som frykt for reaksjoner forberedende
rollespill veiledning ol
Foreldre trenger gjerne tid til aring laquofordoslashyeraquo et
alvorlig budskap og boslashr derfor forberedes paring
bekymringen i god tid foslashr den alvorlige sam-
talen skal finne sted Temaet boslashr vaeligre kjent
fra den daglige praten og de paringlagte foreldre-
samtalene Foreldre boslashr ogsaring faring tid til aring bli bevisst egne observasjoner og vurderinger
Det er alltid barnets situasjon i barnehagen som skal vaeligre i fokus Det er viktig aring vaeligre fakta-
orientert og konkret og aring unngaring aring uttrykke seg unoslashdig urovekkende om barnets atferd Det er
stor forskjell paring utsagnet laquoPetter viser ofte aggressive tendenserraquo og laquoPetter blir ofte sint paring
andre barn naringr de leker i sandkassen og det hender at han slaringr og kaster sand paring de andreraquo
Ved aring beskrive problemet konkret slik som aring vise til observasjoner som er foretatt i en bestemt
situasjon vil man langt paring vei unngaring sposlashrsmaringl om skyld Slik kan man legge premisser for et
godt samarbeid
Les mer om foreldresamarbeid i kap 5 i boken Barn med ADHD i barnehagen
laquoPetter blir ofte sint paring andre
barn naringr de leker i sandkassen
og det hender han slaringr og kaster
sand paring de andreraquo
30
SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER
I rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fremheves betydningen av tverrfaglighet og
helhetlig tenkning naringr det gjelder barn med saeligrlige behov De ulike hjelpeinstansene innehar
ulik kompetanse og ser derfor problemene fra ulike vinkler som samlet sett kan gi et helhetlig
bilde Derfor vil barnehagene ha god nytte av samarbeidet Kommunale og statlige tjenester
som barnehagen kan ha nytte av aring samarbeide med kan deles inn paring foslashlgende maringte
Kommunale tjenester skolen pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) helsestasjonstjenesten
fastlegen og barneverntjenesten (BVT)
Fylkeskommunale og statlige tjenester barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) statlig
spesialpedagogisk stoslashttesystem (Statped) og habiliteringstjenesten (HAB)
Noen helseforetak har utarbeidet retningslinjer materiell og manualer som viser de ulike
aktoslashrenes arbeidsoppgaver Se wwwADHD-behandlingslinjeno
Ansvarsgrupper
For aring kunne samordne enkelttiltakene og gi et helhetlig tilbud til barnet og familien etableres
ofte en ansvarsgruppe der flere hjelpeinstanser deltar Det boslashr avklares hvem som har
koordinerings- og oppfoslashlgingsansvar for hver enkelt sak Hvis ansvarsgruppen vurderer at
barnet har langvarige og sammensatte behov for omfattende hjelp skal det utarbeides en
individuell plan
Familieprogrammer
Atferdsrettede opplaeligringsprogrammer kan redusere symptomer og forebygge uheldig
utvikling saeligrlig hos foslashrskolebarn Det varierer hva slags programmer den enkelte kommune
tilbyr og noen tilbys i tillegg hos BUP Noen av programmene som kan vaeligre aktuelle er
bull COS (Circle of Security ndash foreldreveiledningskurs)
bull DUAring (De utrolige aringrene)
bull PMTO (Parent Management Training ndash Oregon)
bull TIBIR (Tidlig innsats for barn i risiko)
Les mer om samarbeid med andre instanser i kap 7 i boken Barn med ADHD i barnehagen
31
KILDER
Aase H Biele G Borge T Furu K Gustavson K Karlstad Oslash Reichborn-Kjennerud T
Rohrer-Baumgartner N og Oslashrstavik R 2016 ADHD i Norge En statusrapport Rapport 20164
Oslo Folkehelseinsituttet Hentet fra wwwfhinoglobalassetsdokumenterfilerrapporter
adhd_i_norgepdf
Ervik SN 2004 Urolige smaringbarn - en veileder Oslo Nasjonalt kompetansesenter for ADHD
TS og narkolepsi
Hafsmo OR Haugland Y Larsen K og Tangen R 2016 Tidlig identifisering og tilrettelegging
for barn med ADHD-liknende atferd i barnehagen Prosjektrapport Oslo Statped og Regional
kompetansetjeneste for autisme ADHD Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Soslashr-Oslashst
Hentet fra wwwstatpednoglobalassetslaringsressursdokumenterhefterrapport_adhd_
barnehagepdf
Haugland Y og Tangen R 2012 Barn med ADHD i barnehagen Tilrettelegging for trivsel lek og
laeligring Oslo Kommuneforlaget AS
Lekhal R Zachrisson H D Solheim E Moser T og Drugli M B 2016 Betydningen av kvalitet i
barnehagen Oslo Gyldendal norsk forlag
Moslashrland B (red) 2016 Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen Oslo
Kunnskapsdepartementet Hentet fra httpswwwregjeringennoglobalassetsuploadkd
vedleggbarnehagertemahefteom_barn_med_nedsatt_funksjonsevne_i_barnehagenpdf
Pape K 2013 Fra plan til praksis Oslo Kommuneforlaget AS
Rapport 20102011 Vurdering av verktoslashy som brukes til aring kartlegge barns spraringk i norske
barnehager Oslo Kunnskapsdepartementet
httpswwwregjeringennonodokumenterrapport-vurdering-av-verktoy-som-brukes-
id667311
Statped 2016 Fokus paring tidlig innsats Hentet fra
wwwstatpednofagomrader-og-laringsressurserfinn-laringsressurs
sammensatte-larevanskerFokus-pa-tidlig-innsatsfokus-pa-tidlig-innsats2
32
ADHD Norge er en landsdekkende frivillig organisasjon som arbeider
for mennesker med ADHD og deres paringroslashrende
ADHD Norges visjon er et godt liv for alle med ADHD
Varingre grunnleggende verdier er inkludering mestring
aringpenhet og likeverd
20
KAPITTEL 4 TILRETTELEGGING
Prinsipper for oppfoslashlging og tiltak Kunnskap om ADHD og kjennskap til barnet
Kunnskapsbaserte tiltak Tilrettelegging for urolige og ukonsentrerte barn i barnehagen
organisering og voksenrolle
Fokus paring glimt av fremgang Oslashker motivasjonen naringr man opplever tilbakefall av vansker
hos barn som har vist fremgang Ikke gi opp Fokuser paring det positive
PRINSIPPER FOR ARBEIDET MED BARN MED ADHD
De fleste barn med symptomer paring ADHD trenger tilrettelegging i barnehagen Barnehage-
personalet har ansvaret for aring sette maringl gjennomfoslashre tiltak evaluere barnets utvikling og
vurdere om tiltakene virker Dette krever et tett samarbeid mellom barnehage hjem og PPT
Som guiden frem til naring har vist medfoslashrer dette oppgaver som forutsetter kunnskap holdnin-
ger og ferdigheter som er til hjelp for barn med ADHD-symptomer baringde ved lek og laeligring
Foslashlgende prinsipper er viktig for oppfoslashlging og tiltak for barn med ADHD
bull Barn med ADHD er foslashrst og fremst barn og hele mennesker med de samme grunnleg-
gende behov som andre for aring bli verdsatt som den de er bli sett og oppleve mestring
bull De skal moslashte krav grenser og forventninger som andre Samtidig skal barnehagen ha
kunnskap om disse barnas sterke og svake sider og tilpasse barnehagetilbudet til barnas
forutsetninger og muligheter Her er kunnskap av stor betydning
bull Med sin faglige kunnskap bidrar pedagogen til aring fortolke og forstaring hvordan barnehagen
kan ivareta hele barnet i lek sosialt samspill omsorg og laeligring Her er det viktig med
informasjon om hva ADHD er ndash og ikke er ndash samt om tilleggsvansker utfordringer og
loslashsninger
bull Samtidig er det svaeligrt viktig at barnehagepersonell blir kjent med barnet bak diagnosen
ADHD ndash barnets personlighet vaeligremaringte interesser og muligheter og hvordan
omgivelsene paringvirker samspillet med barnet
21
bull Tilnaeligrming til tiltak boslashr vaeligre sammensatt av flere elementer Forskning og erfaring viser
at psykososiale intervensjoner og medisinering har stoslashrst effekt Psykososiale intervensjo-
ner innebaeligrer foreldreveiledning og tilrettelegging i barnehagen for atferdsmodifisering
hvilket boslashr igangsettes foslashr man vurderer utproslashving av medisiner
bull Tiltak boslashr som hovedregel gjennomfoslashres paring flere arenaer samtidig siden effekten av
tiltak i eacuten situasjon ikke noslashdvendigvis passer for andre situasjoner
bull Tiltakene boslashr ha et langsiktig perspektiv Selv om de modnes underveis vil mange ha
behov for tiltak gjennom hele oppveksten ogsaring inn i voksen alder I tillegg er
overgangsfaser ofte saeligrlig saringrbare slik som overgangen fra barnehage til skole
For aring ivareta disse prinsippene er et koordinert samarbeid mellom familien og ulike aktoslashrer i
hjelpeapparatet viktig samtidig som foreldre maring vite hvem i hjelpeapparatet de kan henvende
seg til
KUNNSKAPSBASERTE TILTAK
Barnehagen kan tilrettelegge paring flere gode maringter for barn med ADHD-relatert atferd Man kan
gjoslashre tilpasninger paring avdelingen ogeller i de ulike situasjonene man moslashter daglig Faktorer
for god tilrettelegging i barnehagen er aring ha gode holdninger til barn med spesielle behov
generelt en stabil og samkjoslashrt personalgruppe nok bemanning og kjennskap til kunnskaps-
baserte strategier for utvikling av atferd I tillegg trenger personalet god kunnskap og forstaring-
else av ADHD ha et tett samarbeid med foresatte og tilstrebe en felles forstaringelse av barnets
utfordringer Systemiske faktorer som aring ha tydelige og evaluerbare maringl god kompetanse paring
allmennpedagogisk tilrettelegging kunne gjoslashre gode observasjoner kartlegginger og
tolkninger systematisk gjennomfoslashring og evaluering av tiltak fast veiledning til personale og
gode systemer for henvisning til andre instanser er viktig for barnehagene
Tilrettelegging for urolige og ukonsentrerte barn i barnehagen organisering og voksenrolle
(Hentet fra Fokus paring tidlig innsats)
Maringltidet ndash konsentrasjon og oppmerksomhet Gi maringltidet et innhold og en forutsigbar struk-
tur slik at barnets vansker med kommunikasjon og sosialt samspill kommer mindre til uttrykk
Reflekter i personalgruppen om maringltidet varer for lenge Hvis barnet har problemer med
aring sitte stille etter at det er ferdig med aring spise hvor lenge skal et maringltid da vare Det skaper
forutsigbarhet naringr barna har faste plasser Det viser seg ofte hensiktsmessig at barn med uro
og oppmerksomhetsvansker sitter ved en ende Det boslashr ogsaring vurderes hvilke barn som sitter
sammen og har positiv innvirkning paring hverandre Det er lurt at barnet sitter ved siden av en
voksen slik at den voksne kan vaeligre i beredskap og forebygge Barnet skal ha god nok plass
rundt seg I enkelte tilfeller kan det anbefales at tallerkener og glass er av type laquoanti-skliraquo
Personalet maring reflektere over hvordan man kan hjelpe barn med oppmerksomhetsvansker aring
holde traringden i samtaler som foregaringr under maringltidene
22
Aktivitetsoverganger ndash avgrensning og oppfoslashlging Overgangene handler om aring laquolanderaquo
eller avslutte en aktivitet og komme i gang med en annen aktivitet Disse situasjonene kan
vaeligre kaotiske For barn som har manglende impulskontroll hoslashyt aktivitetsnivaring konsentra-
sjons- og oppmerksomhetsvansker kan overganger ofte foslashre til konfliktsituasjoner Det kan
vaeligre utfordrende aring ivareta barna paring en god maringte gjennom en situasjon som kan vaeligre kaotisk
stoslashyende og uoversiktlig Noen barn trenger flere og hyppige forberedelser for aring avslutte Ved
aktiviteter som interesserer kan barna virke overfokusert og de kan vaeligre utilgjengelig for
impulser utenfra og nye felles beskjeder Tidsbegrepet kan vaeligre vanskelig saring her gjelder det
aring visualisere tiden Personalet maring forberede barna paring overganger og hjelpe til med aring skape en
oversikt Muntlig beskjed sammen med visuell stoslashtte kan vaeligre et godt tiltak men en maring da
forsikre seg om at man har barnas oppmerksomhet
I overgangssituasjoner vil det ofte oppstaring venting Det er viktig at personalet tilstreber at barn
med hoslashyt aktivitetsnivaring i minst mulig grad har ventetid Man kan fylle laquoventetidenraquo med et
konkret gjoslashremaringl eller en planlagt og strukturert aktivitet Avklar paring forharingnd hvem i personalet
som gjoslashr hva i overgangene slik at situasjonen blir mest mulig oversiktlig Er personalet sikre
paring at barna vet hva som skal skje hva de skal gjoslashre og hva som skal skje etterparing Viktige
prinsipper er eacuten beskjed om gangen eacuten forventning om gangen eacuten oppgave om gangen eacuten
instruksjon om gangen
Frilek ndash stoslashtte og tilrettelegging Frilek defineres som en aktivitet der barna selv velger hvem
de skal vaeligre sammen med hva de skal gjoslashre og til en viss grad hvor de vil leke Frilek har en
viktig funksjon for barns utvikling Her foregaringr det viktig sosial trening der barnet faringr utvidet og
23
utviklet sitt lekerepertoar Barn tar valg og faringr leke med den aktiviteten og med de barna som
de helst oslashnsker Dette medfoslashrer at barn ofte leker med det de er flinke til og de faringr mulighet
til aring vise dette til andre Frilek kan derfor for barn flest vaeligre en fin arena for aring mestre For noen
barn kan frilek vaeligre krevende og det kan vaeligre vanskelig aring faring oversikt Frilek stiller blant annet
krav til fleksibel oppmerksomhet planlegging og organisering for aring mestre denne arenaen paring
selvstendig vis Det er derfor viktig at personalet vurderer hvilke stoslashttebehov urolige barn med
oppmerksomhetsvansker trenger for aring oppleve mestring
Foslashr barna setter i gang med leken kan det med fordel legges inn struktur slik at det gjoslashres
avtaler med barna om hva de skal gjoslashre Reglene for frileken boslashr ogsaring vaeligre tydelige og
definert for barna Rammer handler om tilgjengelig materiell tid rom og hvilke barn og
voksne som er til stede Det er viktig at barna faktisk vet hva de kan leke med og hvor de kan
leke For barn med oppmerksomhetsvansker kan det fort bli uoversiktlig og forstyrrende
dersom det blir for mange valg og et for stort omraringde aring leke paring Personalet kan gjerne
begrense utvalg av materiell og leker Da kan en unngaring at barn som har vansker til stadighet
faringr nye impulser og blir avledet slik at det blir vanskelig for dem aring laquostaringraquo i leken
Frilek kan for mange vaeligre hoslashydepunktet paring dagen mens for noen er dette krevende Det
er derfor viktig at personalet tenker noslashye igjennom naringr paring dagen en legger til rette for frilek
Frileken maring planlegges metodisk slik at alle barna har en forutsetning for aring lykkes Personalet
maring vaeligre i naeligrheten og tilgjengelige for barna og tre frem naringr det er behov for det Naringr barna
sliter i frilek har de et stort behov for konkret bekreftelse fra en voksen i situasjoner der atfer-
den deres er konstruktiv og de gjoslashr det bra Det blir derfor viktig aring reflektere over naringr perso-
nalet skal tre ut av laquousynlighetenraquo for aring gi barna den bekreftelsen de trenger uten at dette blir
forstyrrende for frileken
Garderobe ndash organisering og behov Det langsiktige laeligringsmaringlet er vanligvis selvstendighet
i av- og paringkledning For barn med konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker kan maringlet om
selvstendighet ofte vaeligre krevende og langt fram i tid Mange vil i liten grad vaeligre i stand til aring
vurdere hva de boslashr ha paring seg og trenger derfor en klar beskjed fra personalet om hva de skal
ta paring seg
I tillegg vil en del av disse barna ha motoriske vansker og sekvenseringsvansker som medfoslash-
rer at selve av- og paringkledningen tar lang tid og er komplisert for dem aring mestre Dersom barnet
bruker veldig lang tid i garderoben maring en vurdere om maringlet om selvstendighet er viktigere
enn at barnet kommer seg raskt ut av garderoben og faringr tatt del i aktiviteten som venter ute
Dersom et barn alltid blir sist ferdig og opplever at leken allerede er i gang naringr det kommer
ut kan det i mange tilfelle vaeligre viktigere at barnet faringr hjelp til paringkledning Det vil ofte vaeligre
hensiktsmessig at personalet lager en plan for aring avtrappe hjelp fra full hjelp og stoslashtte fra en
voksen til delvis hjelp og til full selvstendighet med av- og paringkledning
Personalet kan droslashfte hvordan en best mulig kan legge til rette for at garderobesituasjonen
skal bli et godt sted aring vaeligre under av- og paringkledningen For aring forebygge en stoslashyende situasjon
kan en legge opp til at ikke alle barna er i garderoben samtidig Barn med uro og konsentra-
24
sjonsvansker fungerer best naringr det er en fast
fysisk struktur I stedet for en loslashs struktur vil bar-
na ofte profitere paring aring gjoslashre en aktivitet i denne
overgangssituasjonen Kan barna for eksempel
ha en laquorolig stundraquo hvor de har en fast tilvist
plass med en avtalt aktivitet som for eksempel
aring laquoleseraquo selv i bildeboslashker
Sekvenseringsvansker og planleggingsvansker
er ofte et problem for barn med oppmerksom-
hetsrelaterte vansker Dette innebaeligrer blant
annet at det er vanskelig aring vite rekkefoslashlge paring
hvordan ting skal gjoslashres I garderobesituasjonen
kan dette medfoslashre at enkelte barn tar paring seg stoslashvler foslashr de tar paring seg dressen og lignende
Voksenrollen i moslashte med disse barna handler i stor grad om aring stoslashtte oppmuntre og hjelpe
dem med riktig rekkefoslashlge i paringkledningen
Tilrettelagte aktiviteter ndash oppfoslashlging Tilrettelagte aktiviteter defineres som lek eller aktivitet
med tydelig struktur Personalet har ansvaret for aring planlegge forberede organisere og gjen-
nomfoslashre aktivitetene Baringde barn og voksne har tydelige rammer og vet hva som skal skje og
hva de skal gjoslashre Under slike aktiviteter kan kontekstens struktur ha betydning for mestring
for barn som har hoslashyt aktivitetsnivaring ogeller konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker Det
er likevel utfordringer for barn med manglende impulskontroll og oppmerksomhetsproblema-
laquoPedagogen har avtalt med
Petter at hver gang han hus-
ker aring kle av seg i gardero-
ben faringr han et klistremerke
med bilde av et romskipraquo
25
tikk i samspillet med andre barn Eksempler kan vaeligre aring vente paring tur dele paring leker og materiell
eller ufrivillig aring dulte bort i andre Utfordringene for personalet kan vaeligre aring se behovet for aring
delta og involvere seg paring en balansert maringte ved aring vaeligre tydelig uten aring vaeligre dominerende
De fleste tilrettelagte aktiviteter er knyttet til spesifikke maringlsetninger og man maring vurdere
maringlene opp mot mer generelle maringlsetninger som preger barnehagens daglige virke Det-
te kan vaeligre aring vente paring tur aring sende videre materiell aring kunne be om hjelp aring kunne vise eller
hjelpe et annet barn aring rose eller si noe hyggelig (en laquofraseraquo) til et annet barn Personalet maring
reflektere over hvilke rammefaktorer som blir viktige og hva som skal til for at et barn som
har hoslashyt aktivitetsnivaring og oppmerksomhetsvansker skal oppleve glede og mestring gjennom
tilrettelagt lek og aktivitet
For at barn med ADHD-relaterte vansker skal oppleve mestring kreves det at en voksen tilret-
telegger og involverer seg under aktivitetene Det kreves videre at en voksen er ansvarlig for
at det enkelte barnet har oversikt og at hver enkelt er forberedt paring hva som skal skje
Personalet maring sposlashrre seg selv er det tilstrekkelig at en gir informasjon med visuell stoslashtte i en
felles samling eller maring barn med vansker ha individuell beskjed i tillegg
Samlingsstund ndash konsentrasjon og oppmerksomhet Samlingsstunden stiller gjerne krav om
aring sitte i ro vaeligre oppmerksom paring tema og kunne vente paring tur Barna skal ha baringde fokusert
oppmerksomhet og delt oppmerksomhet fordi en del samlinger er i dialogs form Her maring
personalet vaeligre oppmerksom paring skifter i samtaler baringde mellom barna og de voksne og barna
seg imellom
Et impulsivt barn med hoslashyt aktivitetsnivaring klarer ikke aring fokusere De mister oppmerksomheten
blir urolige og maring kanskje forlate gruppa Samlingsstunden er trolig den mest strukturerte og
voksenstyrte aktiviteten i barnehagen Rammene er ofte forutsigbare og klare men den stiller
derimot oslashkt krav til oppmerksomhet ro og sosial tilpasning
Hvilke vurderinger ligger til grunn for hvor og hvordan barna er plassert i samlingsstunden
Barn med hoslashyt aktivitetsnivaring og oppmerksomhetsvansker er ulike naringr det gjelder hvor og
hvordan de boslashr sitte For noen vil det vaeligre mest hensiktsmessig aring ha en fast plassering
gjerne paring en ende For andre kan det medfoslashre at den beste strukturen vil vaeligre aring sitte paring en
stol ytterst i en rekke Noen vil grunnet motorisk uro ha utbytte av aring sitte paring gulvet eller
kompensere for uro ved aring laquofikleraquo med noe i haringnden for eksempel et viskelaeligr en ertepose
eller lignende Naringr personalet skal komme med et budskap er det en fordel aring fokusere paring det
som er oppmerksomhetsfremmende og paring aring vaeligre konkret og visualiserende For aring unngaring
misforstaringelser er det lurt at du bruker korte setninger Det vil vaeligre nyttig at personalet obser-
verer barnegruppen fortloslashpende spesielt med henblikk paring det barnet som erfaringsmessig
trenger stoslashtte og oppfoslashlging Det kan vaeligre en utfordring laquoaring leseraquo barnet stoslashtte foslashlge opp og
vaeligre i forkant Personalet som observerer barnet maring ha en avtalt plan B i forkant Hvis barnet
ikke klarer aring konsentrere seg kan den beste loslashsningen vaeligre at en tilbyr handlingsalternativer
men man maring ikke presentere det som et nederlag
26
For aring kompensere for kjernevanskene kan det anbefales foslashlgende tiltaksrekke
Tiltak overfor oppmerksomhetsvansker
bull Gi eacuten beskjed om gangen Gi beskjeder naringr du har blikk-kontakt med barnet
bull Tilpass aktivitetens omfang vanskelighetsgrad og lengden paring oslashkter i lek
samlingsstund lesing bord- og formingsaktiviteter og prosjektarbeid
bull Lag oversiktlige maringl
bull Gi ekstra tid til aring loslashse eller aring bli ferdig med oppgavene i leke- og laeligresituasjoner
bull Bruk positiv oppmerksomhet aktivt og foslashlg barnet tett opp
bull Bruk leker laeligremidler og metoder som er motiverende aring holde paring med slik som
spennende leker spill dataspill boslashker osv
bull Bruk hyppig positive konsekvenser etter gjennomfoslashring av oppgaver
bull Forbered barnet paring det som skal skje ved aring konkretisere med feks dagsplan med bilder
Tiltak overfor impulsivitet og hyperaktivitet
bull Overse avvikende atferd som ikke volder problemer for barnet eller andre
bull Tillat lett grad av uro som smaringfikling kort luftetur eller liten pause ndash under forutsetning av
at det er avtalt paring forharingnd og ikke forstyrrer felles aktiviteter eller blir misbrukt
bull La barnet faring muligheter for aring vaeligre fysisk aktivt foslashr stillesittende aktiviteter Barnet kan
trenge hjelp til aring omstille seg til en rolig aktivitetoslashkt etterparing
bull Ha noen tydelige og klare regler som du vet barnet kjenner til og forstaringr
bull Bruk beloslashnning for oslashnsket atferd og for aring trene impulskontroll
bull Bruk laquolearning by doingraquo - aring laeligre gjennom aktiv handling
bull Skift aktivitet foslashr barnet blir svaeligrt urolig
bull Ha et oversiktlig og godt strukturert miljoslash i barnehagenavdelingen og ute
bull Reduserer ytre forstyrrelser
bull Unngaring situasjoner og aktiviteter som erfaringsmessig forsterker uro og impulsivitet hos
barnet
Tiltak som gjelder motivasjon og humoslashr
bull Bruk mye tid paring det som barnet mestrer og er god til
bull Ta utgangspunkt i barnets interesser motivasjon og behov
bull La barnet faring velge aktiviteter og vaeligr opptatt av hva barnet er interessert i
bull Tilby personlig oppfoslashlging naringr det er mulig
bull Samarbeid med barnet om regler og konsekvenser forstaringr barnet hensikten med
reglene og konsekvensene Opplever hunhan disse som nyttige Har barnet
gode forslag til forbedring
bull Konsekvenser maring gis raskere og mer umiddelbart enn overfor andre barn
bull Konsekvenser maring komme oftere enn hva som er vanlig for andre barn
bull Gi rikelig med stoslashtte og oppmuntring og paringpek fremgang for barnet
bull Bruk beloslashnningssystemer som du gjerne samarbeider med barnet om aring utforme
slik som valg av maringlatferd og konsekvenser
bull Beloslashnning maring ofte vaeligre tydeligere for barn
med ADHD enn for andre barn
27
bull Beloslashnningen boslashr forandres oftere enn hva
som er vanlig for andre barn
bull Aksepter og ta hensyn til at yteevnen til
barnet ofte varierer
bull Ha smaring og oversiktlige maringlsettinger
med hyppige beloslashnninger
bull Aring laeligre utvikling av emosjonell kontroll og
konfliktloslashsning sammen med sosial
ferdighetstrening
bull Avvent situasjoner og kom tilbake til barnet paring et
senere tidspunkt hvis hanhun laquolaringserraquo seg for aring
unngaring unoslashdige konflikter og maktkamper
bull Reduser tidspress og stress
bull Bruk alternative aktiviteter i laeligringen slik som praktiske gjoslashremaringl
bull Ha forstaringelse for barnets styrker og funksjonsvansker frem det positive og
hjelp hamhenne til aring unngaring aring oppfatte seg som lat eller slem
Les i boken Barn med ADHD i barnehagen om hvordan det pedagogiske personalet har
tilrettelagt barnehagetilbud for fire barn med ADHD ndash Sander Kari Petter og Andrus
Side 153-192
FOKUS PAring GLIMT AV FREMGANG
I arbeidet med foslashrskolebarn med ADHD blir det som regel gode og mindre gode dager Det er
helt vanlig at det pedagogiske personalet blir forvirret over at de i noen perioder lykkes med
tiltakene og at barnet viser god utvikling ndash for saring plutselig aring observere en tilbakegang hvor alt
rundt barnet blir kaotisk og vanskelig Det er lett aring forstaring at de voksne i slike tilfeller foslashler seg
mislykket og har lyst til aring gi opp
Dersom man velger aring fokusere paring hvert glimt av fremgang vil det kunne oslashke motivasjonen
i det videre arbeidet og tro paring egen kompetanse De voksne kan stoslashtte og oppmuntre hver-
andre og sammen observere barnet noslashyere og analysere miljoslashbetingelser som utloslashser pro-
blematferden De kan ogsaring sammen vurdere andre maringter aring moslashte barnet paring Hvis utfordringen
likevel oppleves for stor anbefales det aring soslashke profesjonell hjelp fra andre instanser
Aller viktigst ikke gi opp
laquoNaring var du skikkelig
flink Du klarte aring bli
ferdig og tegningen
var fin Kariraquo
28
KAPITTEL 5 SAMARBEID
Samarbeid med foreldre til barn med ADHD Daglig prat paringlagte foreldresamtaler
og den alvorlige samtalen
Samarbeid med andre instanser kommunale fylkeskommunale og statlige tjenester
Ansvarsgrupper og familieprogrammer
SAMARBEID MED FORELDRE TIL BARN MED ADHD
Barnehageloven fastslaringr at barnehagetilbudet skal utformes i naeligr forstaringelse og naeligrt sam-
arbeid med barnas hjem Den daglige praten med foreldrene har en avgjoslashrende betydning
for aring skape en god relasjon og et godt og trygt samarbeid Det er viktig for kommunikasjonen
mellom barnet og foreldrene at foreldrene faringr god innsikt i barnehagens aktiviteter Foreldrene
faringr ogsaring bedre forstaringelse av hva som forventes av dem og hvorfor det er viktig at de involve-
rer seg Samarbeid med foreldre er saeligrdeles viktig i familier som av ulike grunner sliter eller
naringr barn ikke trives og utvikler seg som forventet
Barn med ADHD kan oppfoslashre seg forskjellig hjemme og i barnehagen slik at foreldre og
det pedagogiske personalet vurderer atferdsmessige utfordringer ulikt Det kan blant annet
skyldes at barn blir oppfattet utfordret og stoslashttet paring en annen maringte hjemme enn i barneha-
gen i tillegg kan barna ha utfordringer med aring fungere godt i store grupper I slike tilfeller kan
samarbeid oppleves vanskelig Her er det viktig aring huske at alle foreldre oslashnsker barnet sitt det
beste og gjoslashr saring godt de kan Veiledning fra det pedagogiske personalet eller andre kan vaeligre
noslashdvendig i slike tilfeller Generelt boslashr det legges vekt paring hvordan man kan skape en god rela-
sjon gjennom et systematisk foreldresamarbeid daglig prat paringlagte samtaler med foreldrene
og de alvorlige foreldresamtalene hvor pedagogen har forberedt og planlagt aring presentere et
alvorlig budskap for foreldrene ved bekymring for et barns utvikling
Den paringlagte foreldresamtalen er for alle foreldre skjer vanligvis to ganger i aringret og egner seg
best for temaer knyttet til trivsel og utvikling Mange barnehager har utarbeidet faste skjemaer
for samtalene De foslashrste samtalene boslashr i stoslashrst mulig grad omhandle laquoufarligeraquo temaer men
hvis pedagogisk leder er bekymret for et barn maring dette tas opp med foreldrene paring et tidlig
tidspunkt Personalet er avhengig av foreldrenes kunnskap erfaringer og meninger for aring tilret-
29
telegge godt for barnet i barnehagen
Det maring vises tydelig i samtalen at
foreldrenes informasjon og menin-
ger er viktige og oslashnsket Foreldrene
kjenner barnet best og vet mye om
hva barnet liker aring gjoslashre og hva de
kan Pedagogen boslashr oppfordre til at
foreldre forteller og stiller sposlashrsmaringl
og pedagogen boslashr stille sposlashrsmaringl
tilbake ndash slik dialog fremmer samar-
beid Alle foreldresamtaler boslashr vaeligre
godt planlagt og ha et maringl Sakslisten
boslashr vaeligre kort Det boslashr vaeligre satt av
5-10 minutter til etterarbeid i form av
en evaluering
Den alvorlige samtalen boslashr om mulig avventes til pedagogen kjenner barnet godt og har
samlet tilstrekkelig informasjon Erfaringen er ogsaring at den alvorlige samtalen blir mindre
vanskelig naringr personalet og foreldrene har en god relasjon og naringr personalet kan avgrense
og konkretisere problemet Det kan vaeligre fornuftig at pedagogen gjerne sammen med en
kollega laquorydder hodetraquo for forstyrrende tanker og foslashlelser foslashr samtalen Man kan ogsaring ha en
kollega med som observatoslashr eller samarbeidspartner for videre arbeid etter moslashtet
Pedagogen har selv ansvar for aring soslashke hjelp
ogsaring for andre faktorer knyttet til samtalen
slik som frykt for reaksjoner forberedende
rollespill veiledning ol
Foreldre trenger gjerne tid til aring laquofordoslashyeraquo et
alvorlig budskap og boslashr derfor forberedes paring
bekymringen i god tid foslashr den alvorlige sam-
talen skal finne sted Temaet boslashr vaeligre kjent
fra den daglige praten og de paringlagte foreldre-
samtalene Foreldre boslashr ogsaring faring tid til aring bli bevisst egne observasjoner og vurderinger
Det er alltid barnets situasjon i barnehagen som skal vaeligre i fokus Det er viktig aring vaeligre fakta-
orientert og konkret og aring unngaring aring uttrykke seg unoslashdig urovekkende om barnets atferd Det er
stor forskjell paring utsagnet laquoPetter viser ofte aggressive tendenserraquo og laquoPetter blir ofte sint paring
andre barn naringr de leker i sandkassen og det hender at han slaringr og kaster sand paring de andreraquo
Ved aring beskrive problemet konkret slik som aring vise til observasjoner som er foretatt i en bestemt
situasjon vil man langt paring vei unngaring sposlashrsmaringl om skyld Slik kan man legge premisser for et
godt samarbeid
Les mer om foreldresamarbeid i kap 5 i boken Barn med ADHD i barnehagen
laquoPetter blir ofte sint paring andre
barn naringr de leker i sandkassen
og det hender han slaringr og kaster
sand paring de andreraquo
30
SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER
I rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fremheves betydningen av tverrfaglighet og
helhetlig tenkning naringr det gjelder barn med saeligrlige behov De ulike hjelpeinstansene innehar
ulik kompetanse og ser derfor problemene fra ulike vinkler som samlet sett kan gi et helhetlig
bilde Derfor vil barnehagene ha god nytte av samarbeidet Kommunale og statlige tjenester
som barnehagen kan ha nytte av aring samarbeide med kan deles inn paring foslashlgende maringte
Kommunale tjenester skolen pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) helsestasjonstjenesten
fastlegen og barneverntjenesten (BVT)
Fylkeskommunale og statlige tjenester barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) statlig
spesialpedagogisk stoslashttesystem (Statped) og habiliteringstjenesten (HAB)
Noen helseforetak har utarbeidet retningslinjer materiell og manualer som viser de ulike
aktoslashrenes arbeidsoppgaver Se wwwADHD-behandlingslinjeno
Ansvarsgrupper
For aring kunne samordne enkelttiltakene og gi et helhetlig tilbud til barnet og familien etableres
ofte en ansvarsgruppe der flere hjelpeinstanser deltar Det boslashr avklares hvem som har
koordinerings- og oppfoslashlgingsansvar for hver enkelt sak Hvis ansvarsgruppen vurderer at
barnet har langvarige og sammensatte behov for omfattende hjelp skal det utarbeides en
individuell plan
Familieprogrammer
Atferdsrettede opplaeligringsprogrammer kan redusere symptomer og forebygge uheldig
utvikling saeligrlig hos foslashrskolebarn Det varierer hva slags programmer den enkelte kommune
tilbyr og noen tilbys i tillegg hos BUP Noen av programmene som kan vaeligre aktuelle er
bull COS (Circle of Security ndash foreldreveiledningskurs)
bull DUAring (De utrolige aringrene)
bull PMTO (Parent Management Training ndash Oregon)
bull TIBIR (Tidlig innsats for barn i risiko)
Les mer om samarbeid med andre instanser i kap 7 i boken Barn med ADHD i barnehagen
31
KILDER
Aase H Biele G Borge T Furu K Gustavson K Karlstad Oslash Reichborn-Kjennerud T
Rohrer-Baumgartner N og Oslashrstavik R 2016 ADHD i Norge En statusrapport Rapport 20164
Oslo Folkehelseinsituttet Hentet fra wwwfhinoglobalassetsdokumenterfilerrapporter
adhd_i_norgepdf
Ervik SN 2004 Urolige smaringbarn - en veileder Oslo Nasjonalt kompetansesenter for ADHD
TS og narkolepsi
Hafsmo OR Haugland Y Larsen K og Tangen R 2016 Tidlig identifisering og tilrettelegging
for barn med ADHD-liknende atferd i barnehagen Prosjektrapport Oslo Statped og Regional
kompetansetjeneste for autisme ADHD Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Soslashr-Oslashst
Hentet fra wwwstatpednoglobalassetslaringsressursdokumenterhefterrapport_adhd_
barnehagepdf
Haugland Y og Tangen R 2012 Barn med ADHD i barnehagen Tilrettelegging for trivsel lek og
laeligring Oslo Kommuneforlaget AS
Lekhal R Zachrisson H D Solheim E Moser T og Drugli M B 2016 Betydningen av kvalitet i
barnehagen Oslo Gyldendal norsk forlag
Moslashrland B (red) 2016 Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen Oslo
Kunnskapsdepartementet Hentet fra httpswwwregjeringennoglobalassetsuploadkd
vedleggbarnehagertemahefteom_barn_med_nedsatt_funksjonsevne_i_barnehagenpdf
Pape K 2013 Fra plan til praksis Oslo Kommuneforlaget AS
Rapport 20102011 Vurdering av verktoslashy som brukes til aring kartlegge barns spraringk i norske
barnehager Oslo Kunnskapsdepartementet
httpswwwregjeringennonodokumenterrapport-vurdering-av-verktoy-som-brukes-
id667311
Statped 2016 Fokus paring tidlig innsats Hentet fra
wwwstatpednofagomrader-og-laringsressurserfinn-laringsressurs
sammensatte-larevanskerFokus-pa-tidlig-innsatsfokus-pa-tidlig-innsats2
32
ADHD Norge er en landsdekkende frivillig organisasjon som arbeider
for mennesker med ADHD og deres paringroslashrende
ADHD Norges visjon er et godt liv for alle med ADHD
Varingre grunnleggende verdier er inkludering mestring
aringpenhet og likeverd
21
bull Tilnaeligrming til tiltak boslashr vaeligre sammensatt av flere elementer Forskning og erfaring viser
at psykososiale intervensjoner og medisinering har stoslashrst effekt Psykososiale intervensjo-
ner innebaeligrer foreldreveiledning og tilrettelegging i barnehagen for atferdsmodifisering
hvilket boslashr igangsettes foslashr man vurderer utproslashving av medisiner
bull Tiltak boslashr som hovedregel gjennomfoslashres paring flere arenaer samtidig siden effekten av
tiltak i eacuten situasjon ikke noslashdvendigvis passer for andre situasjoner
bull Tiltakene boslashr ha et langsiktig perspektiv Selv om de modnes underveis vil mange ha
behov for tiltak gjennom hele oppveksten ogsaring inn i voksen alder I tillegg er
overgangsfaser ofte saeligrlig saringrbare slik som overgangen fra barnehage til skole
For aring ivareta disse prinsippene er et koordinert samarbeid mellom familien og ulike aktoslashrer i
hjelpeapparatet viktig samtidig som foreldre maring vite hvem i hjelpeapparatet de kan henvende
seg til
KUNNSKAPSBASERTE TILTAK
Barnehagen kan tilrettelegge paring flere gode maringter for barn med ADHD-relatert atferd Man kan
gjoslashre tilpasninger paring avdelingen ogeller i de ulike situasjonene man moslashter daglig Faktorer
for god tilrettelegging i barnehagen er aring ha gode holdninger til barn med spesielle behov
generelt en stabil og samkjoslashrt personalgruppe nok bemanning og kjennskap til kunnskaps-
baserte strategier for utvikling av atferd I tillegg trenger personalet god kunnskap og forstaring-
else av ADHD ha et tett samarbeid med foresatte og tilstrebe en felles forstaringelse av barnets
utfordringer Systemiske faktorer som aring ha tydelige og evaluerbare maringl god kompetanse paring
allmennpedagogisk tilrettelegging kunne gjoslashre gode observasjoner kartlegginger og
tolkninger systematisk gjennomfoslashring og evaluering av tiltak fast veiledning til personale og
gode systemer for henvisning til andre instanser er viktig for barnehagene
Tilrettelegging for urolige og ukonsentrerte barn i barnehagen organisering og voksenrolle
(Hentet fra Fokus paring tidlig innsats)
Maringltidet ndash konsentrasjon og oppmerksomhet Gi maringltidet et innhold og en forutsigbar struk-
tur slik at barnets vansker med kommunikasjon og sosialt samspill kommer mindre til uttrykk
Reflekter i personalgruppen om maringltidet varer for lenge Hvis barnet har problemer med
aring sitte stille etter at det er ferdig med aring spise hvor lenge skal et maringltid da vare Det skaper
forutsigbarhet naringr barna har faste plasser Det viser seg ofte hensiktsmessig at barn med uro
og oppmerksomhetsvansker sitter ved en ende Det boslashr ogsaring vurderes hvilke barn som sitter
sammen og har positiv innvirkning paring hverandre Det er lurt at barnet sitter ved siden av en
voksen slik at den voksne kan vaeligre i beredskap og forebygge Barnet skal ha god nok plass
rundt seg I enkelte tilfeller kan det anbefales at tallerkener og glass er av type laquoanti-skliraquo
Personalet maring reflektere over hvordan man kan hjelpe barn med oppmerksomhetsvansker aring
holde traringden i samtaler som foregaringr under maringltidene
22
Aktivitetsoverganger ndash avgrensning og oppfoslashlging Overgangene handler om aring laquolanderaquo
eller avslutte en aktivitet og komme i gang med en annen aktivitet Disse situasjonene kan
vaeligre kaotiske For barn som har manglende impulskontroll hoslashyt aktivitetsnivaring konsentra-
sjons- og oppmerksomhetsvansker kan overganger ofte foslashre til konfliktsituasjoner Det kan
vaeligre utfordrende aring ivareta barna paring en god maringte gjennom en situasjon som kan vaeligre kaotisk
stoslashyende og uoversiktlig Noen barn trenger flere og hyppige forberedelser for aring avslutte Ved
aktiviteter som interesserer kan barna virke overfokusert og de kan vaeligre utilgjengelig for
impulser utenfra og nye felles beskjeder Tidsbegrepet kan vaeligre vanskelig saring her gjelder det
aring visualisere tiden Personalet maring forberede barna paring overganger og hjelpe til med aring skape en
oversikt Muntlig beskjed sammen med visuell stoslashtte kan vaeligre et godt tiltak men en maring da
forsikre seg om at man har barnas oppmerksomhet
I overgangssituasjoner vil det ofte oppstaring venting Det er viktig at personalet tilstreber at barn
med hoslashyt aktivitetsnivaring i minst mulig grad har ventetid Man kan fylle laquoventetidenraquo med et
konkret gjoslashremaringl eller en planlagt og strukturert aktivitet Avklar paring forharingnd hvem i personalet
som gjoslashr hva i overgangene slik at situasjonen blir mest mulig oversiktlig Er personalet sikre
paring at barna vet hva som skal skje hva de skal gjoslashre og hva som skal skje etterparing Viktige
prinsipper er eacuten beskjed om gangen eacuten forventning om gangen eacuten oppgave om gangen eacuten
instruksjon om gangen
Frilek ndash stoslashtte og tilrettelegging Frilek defineres som en aktivitet der barna selv velger hvem
de skal vaeligre sammen med hva de skal gjoslashre og til en viss grad hvor de vil leke Frilek har en
viktig funksjon for barns utvikling Her foregaringr det viktig sosial trening der barnet faringr utvidet og
23
utviklet sitt lekerepertoar Barn tar valg og faringr leke med den aktiviteten og med de barna som
de helst oslashnsker Dette medfoslashrer at barn ofte leker med det de er flinke til og de faringr mulighet
til aring vise dette til andre Frilek kan derfor for barn flest vaeligre en fin arena for aring mestre For noen
barn kan frilek vaeligre krevende og det kan vaeligre vanskelig aring faring oversikt Frilek stiller blant annet
krav til fleksibel oppmerksomhet planlegging og organisering for aring mestre denne arenaen paring
selvstendig vis Det er derfor viktig at personalet vurderer hvilke stoslashttebehov urolige barn med
oppmerksomhetsvansker trenger for aring oppleve mestring
Foslashr barna setter i gang med leken kan det med fordel legges inn struktur slik at det gjoslashres
avtaler med barna om hva de skal gjoslashre Reglene for frileken boslashr ogsaring vaeligre tydelige og
definert for barna Rammer handler om tilgjengelig materiell tid rom og hvilke barn og
voksne som er til stede Det er viktig at barna faktisk vet hva de kan leke med og hvor de kan
leke For barn med oppmerksomhetsvansker kan det fort bli uoversiktlig og forstyrrende
dersom det blir for mange valg og et for stort omraringde aring leke paring Personalet kan gjerne
begrense utvalg av materiell og leker Da kan en unngaring at barn som har vansker til stadighet
faringr nye impulser og blir avledet slik at det blir vanskelig for dem aring laquostaringraquo i leken
Frilek kan for mange vaeligre hoslashydepunktet paring dagen mens for noen er dette krevende Det
er derfor viktig at personalet tenker noslashye igjennom naringr paring dagen en legger til rette for frilek
Frileken maring planlegges metodisk slik at alle barna har en forutsetning for aring lykkes Personalet
maring vaeligre i naeligrheten og tilgjengelige for barna og tre frem naringr det er behov for det Naringr barna
sliter i frilek har de et stort behov for konkret bekreftelse fra en voksen i situasjoner der atfer-
den deres er konstruktiv og de gjoslashr det bra Det blir derfor viktig aring reflektere over naringr perso-
nalet skal tre ut av laquousynlighetenraquo for aring gi barna den bekreftelsen de trenger uten at dette blir
forstyrrende for frileken
Garderobe ndash organisering og behov Det langsiktige laeligringsmaringlet er vanligvis selvstendighet
i av- og paringkledning For barn med konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker kan maringlet om
selvstendighet ofte vaeligre krevende og langt fram i tid Mange vil i liten grad vaeligre i stand til aring
vurdere hva de boslashr ha paring seg og trenger derfor en klar beskjed fra personalet om hva de skal
ta paring seg
I tillegg vil en del av disse barna ha motoriske vansker og sekvenseringsvansker som medfoslash-
rer at selve av- og paringkledningen tar lang tid og er komplisert for dem aring mestre Dersom barnet
bruker veldig lang tid i garderoben maring en vurdere om maringlet om selvstendighet er viktigere
enn at barnet kommer seg raskt ut av garderoben og faringr tatt del i aktiviteten som venter ute
Dersom et barn alltid blir sist ferdig og opplever at leken allerede er i gang naringr det kommer
ut kan det i mange tilfelle vaeligre viktigere at barnet faringr hjelp til paringkledning Det vil ofte vaeligre
hensiktsmessig at personalet lager en plan for aring avtrappe hjelp fra full hjelp og stoslashtte fra en
voksen til delvis hjelp og til full selvstendighet med av- og paringkledning
Personalet kan droslashfte hvordan en best mulig kan legge til rette for at garderobesituasjonen
skal bli et godt sted aring vaeligre under av- og paringkledningen For aring forebygge en stoslashyende situasjon
kan en legge opp til at ikke alle barna er i garderoben samtidig Barn med uro og konsentra-
24
sjonsvansker fungerer best naringr det er en fast
fysisk struktur I stedet for en loslashs struktur vil bar-
na ofte profitere paring aring gjoslashre en aktivitet i denne
overgangssituasjonen Kan barna for eksempel
ha en laquorolig stundraquo hvor de har en fast tilvist
plass med en avtalt aktivitet som for eksempel
aring laquoleseraquo selv i bildeboslashker
Sekvenseringsvansker og planleggingsvansker
er ofte et problem for barn med oppmerksom-
hetsrelaterte vansker Dette innebaeligrer blant
annet at det er vanskelig aring vite rekkefoslashlge paring
hvordan ting skal gjoslashres I garderobesituasjonen
kan dette medfoslashre at enkelte barn tar paring seg stoslashvler foslashr de tar paring seg dressen og lignende
Voksenrollen i moslashte med disse barna handler i stor grad om aring stoslashtte oppmuntre og hjelpe
dem med riktig rekkefoslashlge i paringkledningen
Tilrettelagte aktiviteter ndash oppfoslashlging Tilrettelagte aktiviteter defineres som lek eller aktivitet
med tydelig struktur Personalet har ansvaret for aring planlegge forberede organisere og gjen-
nomfoslashre aktivitetene Baringde barn og voksne har tydelige rammer og vet hva som skal skje og
hva de skal gjoslashre Under slike aktiviteter kan kontekstens struktur ha betydning for mestring
for barn som har hoslashyt aktivitetsnivaring ogeller konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker Det
er likevel utfordringer for barn med manglende impulskontroll og oppmerksomhetsproblema-
laquoPedagogen har avtalt med
Petter at hver gang han hus-
ker aring kle av seg i gardero-
ben faringr han et klistremerke
med bilde av et romskipraquo
25
tikk i samspillet med andre barn Eksempler kan vaeligre aring vente paring tur dele paring leker og materiell
eller ufrivillig aring dulte bort i andre Utfordringene for personalet kan vaeligre aring se behovet for aring
delta og involvere seg paring en balansert maringte ved aring vaeligre tydelig uten aring vaeligre dominerende
De fleste tilrettelagte aktiviteter er knyttet til spesifikke maringlsetninger og man maring vurdere
maringlene opp mot mer generelle maringlsetninger som preger barnehagens daglige virke Det-
te kan vaeligre aring vente paring tur aring sende videre materiell aring kunne be om hjelp aring kunne vise eller
hjelpe et annet barn aring rose eller si noe hyggelig (en laquofraseraquo) til et annet barn Personalet maring
reflektere over hvilke rammefaktorer som blir viktige og hva som skal til for at et barn som
har hoslashyt aktivitetsnivaring og oppmerksomhetsvansker skal oppleve glede og mestring gjennom
tilrettelagt lek og aktivitet
For at barn med ADHD-relaterte vansker skal oppleve mestring kreves det at en voksen tilret-
telegger og involverer seg under aktivitetene Det kreves videre at en voksen er ansvarlig for
at det enkelte barnet har oversikt og at hver enkelt er forberedt paring hva som skal skje
Personalet maring sposlashrre seg selv er det tilstrekkelig at en gir informasjon med visuell stoslashtte i en
felles samling eller maring barn med vansker ha individuell beskjed i tillegg
Samlingsstund ndash konsentrasjon og oppmerksomhet Samlingsstunden stiller gjerne krav om
aring sitte i ro vaeligre oppmerksom paring tema og kunne vente paring tur Barna skal ha baringde fokusert
oppmerksomhet og delt oppmerksomhet fordi en del samlinger er i dialogs form Her maring
personalet vaeligre oppmerksom paring skifter i samtaler baringde mellom barna og de voksne og barna
seg imellom
Et impulsivt barn med hoslashyt aktivitetsnivaring klarer ikke aring fokusere De mister oppmerksomheten
blir urolige og maring kanskje forlate gruppa Samlingsstunden er trolig den mest strukturerte og
voksenstyrte aktiviteten i barnehagen Rammene er ofte forutsigbare og klare men den stiller
derimot oslashkt krav til oppmerksomhet ro og sosial tilpasning
Hvilke vurderinger ligger til grunn for hvor og hvordan barna er plassert i samlingsstunden
Barn med hoslashyt aktivitetsnivaring og oppmerksomhetsvansker er ulike naringr det gjelder hvor og
hvordan de boslashr sitte For noen vil det vaeligre mest hensiktsmessig aring ha en fast plassering
gjerne paring en ende For andre kan det medfoslashre at den beste strukturen vil vaeligre aring sitte paring en
stol ytterst i en rekke Noen vil grunnet motorisk uro ha utbytte av aring sitte paring gulvet eller
kompensere for uro ved aring laquofikleraquo med noe i haringnden for eksempel et viskelaeligr en ertepose
eller lignende Naringr personalet skal komme med et budskap er det en fordel aring fokusere paring det
som er oppmerksomhetsfremmende og paring aring vaeligre konkret og visualiserende For aring unngaring
misforstaringelser er det lurt at du bruker korte setninger Det vil vaeligre nyttig at personalet obser-
verer barnegruppen fortloslashpende spesielt med henblikk paring det barnet som erfaringsmessig
trenger stoslashtte og oppfoslashlging Det kan vaeligre en utfordring laquoaring leseraquo barnet stoslashtte foslashlge opp og
vaeligre i forkant Personalet som observerer barnet maring ha en avtalt plan B i forkant Hvis barnet
ikke klarer aring konsentrere seg kan den beste loslashsningen vaeligre at en tilbyr handlingsalternativer
men man maring ikke presentere det som et nederlag
26
For aring kompensere for kjernevanskene kan det anbefales foslashlgende tiltaksrekke
Tiltak overfor oppmerksomhetsvansker
bull Gi eacuten beskjed om gangen Gi beskjeder naringr du har blikk-kontakt med barnet
bull Tilpass aktivitetens omfang vanskelighetsgrad og lengden paring oslashkter i lek
samlingsstund lesing bord- og formingsaktiviteter og prosjektarbeid
bull Lag oversiktlige maringl
bull Gi ekstra tid til aring loslashse eller aring bli ferdig med oppgavene i leke- og laeligresituasjoner
bull Bruk positiv oppmerksomhet aktivt og foslashlg barnet tett opp
bull Bruk leker laeligremidler og metoder som er motiverende aring holde paring med slik som
spennende leker spill dataspill boslashker osv
bull Bruk hyppig positive konsekvenser etter gjennomfoslashring av oppgaver
bull Forbered barnet paring det som skal skje ved aring konkretisere med feks dagsplan med bilder
Tiltak overfor impulsivitet og hyperaktivitet
bull Overse avvikende atferd som ikke volder problemer for barnet eller andre
bull Tillat lett grad av uro som smaringfikling kort luftetur eller liten pause ndash under forutsetning av
at det er avtalt paring forharingnd og ikke forstyrrer felles aktiviteter eller blir misbrukt
bull La barnet faring muligheter for aring vaeligre fysisk aktivt foslashr stillesittende aktiviteter Barnet kan
trenge hjelp til aring omstille seg til en rolig aktivitetoslashkt etterparing
bull Ha noen tydelige og klare regler som du vet barnet kjenner til og forstaringr
bull Bruk beloslashnning for oslashnsket atferd og for aring trene impulskontroll
bull Bruk laquolearning by doingraquo - aring laeligre gjennom aktiv handling
bull Skift aktivitet foslashr barnet blir svaeligrt urolig
bull Ha et oversiktlig og godt strukturert miljoslash i barnehagenavdelingen og ute
bull Reduserer ytre forstyrrelser
bull Unngaring situasjoner og aktiviteter som erfaringsmessig forsterker uro og impulsivitet hos
barnet
Tiltak som gjelder motivasjon og humoslashr
bull Bruk mye tid paring det som barnet mestrer og er god til
bull Ta utgangspunkt i barnets interesser motivasjon og behov
bull La barnet faring velge aktiviteter og vaeligr opptatt av hva barnet er interessert i
bull Tilby personlig oppfoslashlging naringr det er mulig
bull Samarbeid med barnet om regler og konsekvenser forstaringr barnet hensikten med
reglene og konsekvensene Opplever hunhan disse som nyttige Har barnet
gode forslag til forbedring
bull Konsekvenser maring gis raskere og mer umiddelbart enn overfor andre barn
bull Konsekvenser maring komme oftere enn hva som er vanlig for andre barn
bull Gi rikelig med stoslashtte og oppmuntring og paringpek fremgang for barnet
bull Bruk beloslashnningssystemer som du gjerne samarbeider med barnet om aring utforme
slik som valg av maringlatferd og konsekvenser
bull Beloslashnning maring ofte vaeligre tydeligere for barn
med ADHD enn for andre barn
27
bull Beloslashnningen boslashr forandres oftere enn hva
som er vanlig for andre barn
bull Aksepter og ta hensyn til at yteevnen til
barnet ofte varierer
bull Ha smaring og oversiktlige maringlsettinger
med hyppige beloslashnninger
bull Aring laeligre utvikling av emosjonell kontroll og
konfliktloslashsning sammen med sosial
ferdighetstrening
bull Avvent situasjoner og kom tilbake til barnet paring et
senere tidspunkt hvis hanhun laquolaringserraquo seg for aring
unngaring unoslashdige konflikter og maktkamper
bull Reduser tidspress og stress
bull Bruk alternative aktiviteter i laeligringen slik som praktiske gjoslashremaringl
bull Ha forstaringelse for barnets styrker og funksjonsvansker frem det positive og
hjelp hamhenne til aring unngaring aring oppfatte seg som lat eller slem
Les i boken Barn med ADHD i barnehagen om hvordan det pedagogiske personalet har
tilrettelagt barnehagetilbud for fire barn med ADHD ndash Sander Kari Petter og Andrus
Side 153-192
FOKUS PAring GLIMT AV FREMGANG
I arbeidet med foslashrskolebarn med ADHD blir det som regel gode og mindre gode dager Det er
helt vanlig at det pedagogiske personalet blir forvirret over at de i noen perioder lykkes med
tiltakene og at barnet viser god utvikling ndash for saring plutselig aring observere en tilbakegang hvor alt
rundt barnet blir kaotisk og vanskelig Det er lett aring forstaring at de voksne i slike tilfeller foslashler seg
mislykket og har lyst til aring gi opp
Dersom man velger aring fokusere paring hvert glimt av fremgang vil det kunne oslashke motivasjonen
i det videre arbeidet og tro paring egen kompetanse De voksne kan stoslashtte og oppmuntre hver-
andre og sammen observere barnet noslashyere og analysere miljoslashbetingelser som utloslashser pro-
blematferden De kan ogsaring sammen vurdere andre maringter aring moslashte barnet paring Hvis utfordringen
likevel oppleves for stor anbefales det aring soslashke profesjonell hjelp fra andre instanser
Aller viktigst ikke gi opp
laquoNaring var du skikkelig
flink Du klarte aring bli
ferdig og tegningen
var fin Kariraquo
28
KAPITTEL 5 SAMARBEID
Samarbeid med foreldre til barn med ADHD Daglig prat paringlagte foreldresamtaler
og den alvorlige samtalen
Samarbeid med andre instanser kommunale fylkeskommunale og statlige tjenester
Ansvarsgrupper og familieprogrammer
SAMARBEID MED FORELDRE TIL BARN MED ADHD
Barnehageloven fastslaringr at barnehagetilbudet skal utformes i naeligr forstaringelse og naeligrt sam-
arbeid med barnas hjem Den daglige praten med foreldrene har en avgjoslashrende betydning
for aring skape en god relasjon og et godt og trygt samarbeid Det er viktig for kommunikasjonen
mellom barnet og foreldrene at foreldrene faringr god innsikt i barnehagens aktiviteter Foreldrene
faringr ogsaring bedre forstaringelse av hva som forventes av dem og hvorfor det er viktig at de involve-
rer seg Samarbeid med foreldre er saeligrdeles viktig i familier som av ulike grunner sliter eller
naringr barn ikke trives og utvikler seg som forventet
Barn med ADHD kan oppfoslashre seg forskjellig hjemme og i barnehagen slik at foreldre og
det pedagogiske personalet vurderer atferdsmessige utfordringer ulikt Det kan blant annet
skyldes at barn blir oppfattet utfordret og stoslashttet paring en annen maringte hjemme enn i barneha-
gen i tillegg kan barna ha utfordringer med aring fungere godt i store grupper I slike tilfeller kan
samarbeid oppleves vanskelig Her er det viktig aring huske at alle foreldre oslashnsker barnet sitt det
beste og gjoslashr saring godt de kan Veiledning fra det pedagogiske personalet eller andre kan vaeligre
noslashdvendig i slike tilfeller Generelt boslashr det legges vekt paring hvordan man kan skape en god rela-
sjon gjennom et systematisk foreldresamarbeid daglig prat paringlagte samtaler med foreldrene
og de alvorlige foreldresamtalene hvor pedagogen har forberedt og planlagt aring presentere et
alvorlig budskap for foreldrene ved bekymring for et barns utvikling
Den paringlagte foreldresamtalen er for alle foreldre skjer vanligvis to ganger i aringret og egner seg
best for temaer knyttet til trivsel og utvikling Mange barnehager har utarbeidet faste skjemaer
for samtalene De foslashrste samtalene boslashr i stoslashrst mulig grad omhandle laquoufarligeraquo temaer men
hvis pedagogisk leder er bekymret for et barn maring dette tas opp med foreldrene paring et tidlig
tidspunkt Personalet er avhengig av foreldrenes kunnskap erfaringer og meninger for aring tilret-
29
telegge godt for barnet i barnehagen
Det maring vises tydelig i samtalen at
foreldrenes informasjon og menin-
ger er viktige og oslashnsket Foreldrene
kjenner barnet best og vet mye om
hva barnet liker aring gjoslashre og hva de
kan Pedagogen boslashr oppfordre til at
foreldre forteller og stiller sposlashrsmaringl
og pedagogen boslashr stille sposlashrsmaringl
tilbake ndash slik dialog fremmer samar-
beid Alle foreldresamtaler boslashr vaeligre
godt planlagt og ha et maringl Sakslisten
boslashr vaeligre kort Det boslashr vaeligre satt av
5-10 minutter til etterarbeid i form av
en evaluering
Den alvorlige samtalen boslashr om mulig avventes til pedagogen kjenner barnet godt og har
samlet tilstrekkelig informasjon Erfaringen er ogsaring at den alvorlige samtalen blir mindre
vanskelig naringr personalet og foreldrene har en god relasjon og naringr personalet kan avgrense
og konkretisere problemet Det kan vaeligre fornuftig at pedagogen gjerne sammen med en
kollega laquorydder hodetraquo for forstyrrende tanker og foslashlelser foslashr samtalen Man kan ogsaring ha en
kollega med som observatoslashr eller samarbeidspartner for videre arbeid etter moslashtet
Pedagogen har selv ansvar for aring soslashke hjelp
ogsaring for andre faktorer knyttet til samtalen
slik som frykt for reaksjoner forberedende
rollespill veiledning ol
Foreldre trenger gjerne tid til aring laquofordoslashyeraquo et
alvorlig budskap og boslashr derfor forberedes paring
bekymringen i god tid foslashr den alvorlige sam-
talen skal finne sted Temaet boslashr vaeligre kjent
fra den daglige praten og de paringlagte foreldre-
samtalene Foreldre boslashr ogsaring faring tid til aring bli bevisst egne observasjoner og vurderinger
Det er alltid barnets situasjon i barnehagen som skal vaeligre i fokus Det er viktig aring vaeligre fakta-
orientert og konkret og aring unngaring aring uttrykke seg unoslashdig urovekkende om barnets atferd Det er
stor forskjell paring utsagnet laquoPetter viser ofte aggressive tendenserraquo og laquoPetter blir ofte sint paring
andre barn naringr de leker i sandkassen og det hender at han slaringr og kaster sand paring de andreraquo
Ved aring beskrive problemet konkret slik som aring vise til observasjoner som er foretatt i en bestemt
situasjon vil man langt paring vei unngaring sposlashrsmaringl om skyld Slik kan man legge premisser for et
godt samarbeid
Les mer om foreldresamarbeid i kap 5 i boken Barn med ADHD i barnehagen
laquoPetter blir ofte sint paring andre
barn naringr de leker i sandkassen
og det hender han slaringr og kaster
sand paring de andreraquo
30
SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER
I rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fremheves betydningen av tverrfaglighet og
helhetlig tenkning naringr det gjelder barn med saeligrlige behov De ulike hjelpeinstansene innehar
ulik kompetanse og ser derfor problemene fra ulike vinkler som samlet sett kan gi et helhetlig
bilde Derfor vil barnehagene ha god nytte av samarbeidet Kommunale og statlige tjenester
som barnehagen kan ha nytte av aring samarbeide med kan deles inn paring foslashlgende maringte
Kommunale tjenester skolen pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) helsestasjonstjenesten
fastlegen og barneverntjenesten (BVT)
Fylkeskommunale og statlige tjenester barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) statlig
spesialpedagogisk stoslashttesystem (Statped) og habiliteringstjenesten (HAB)
Noen helseforetak har utarbeidet retningslinjer materiell og manualer som viser de ulike
aktoslashrenes arbeidsoppgaver Se wwwADHD-behandlingslinjeno
Ansvarsgrupper
For aring kunne samordne enkelttiltakene og gi et helhetlig tilbud til barnet og familien etableres
ofte en ansvarsgruppe der flere hjelpeinstanser deltar Det boslashr avklares hvem som har
koordinerings- og oppfoslashlgingsansvar for hver enkelt sak Hvis ansvarsgruppen vurderer at
barnet har langvarige og sammensatte behov for omfattende hjelp skal det utarbeides en
individuell plan
Familieprogrammer
Atferdsrettede opplaeligringsprogrammer kan redusere symptomer og forebygge uheldig
utvikling saeligrlig hos foslashrskolebarn Det varierer hva slags programmer den enkelte kommune
tilbyr og noen tilbys i tillegg hos BUP Noen av programmene som kan vaeligre aktuelle er
bull COS (Circle of Security ndash foreldreveiledningskurs)
bull DUAring (De utrolige aringrene)
bull PMTO (Parent Management Training ndash Oregon)
bull TIBIR (Tidlig innsats for barn i risiko)
Les mer om samarbeid med andre instanser i kap 7 i boken Barn med ADHD i barnehagen
31
KILDER
Aase H Biele G Borge T Furu K Gustavson K Karlstad Oslash Reichborn-Kjennerud T
Rohrer-Baumgartner N og Oslashrstavik R 2016 ADHD i Norge En statusrapport Rapport 20164
Oslo Folkehelseinsituttet Hentet fra wwwfhinoglobalassetsdokumenterfilerrapporter
adhd_i_norgepdf
Ervik SN 2004 Urolige smaringbarn - en veileder Oslo Nasjonalt kompetansesenter for ADHD
TS og narkolepsi
Hafsmo OR Haugland Y Larsen K og Tangen R 2016 Tidlig identifisering og tilrettelegging
for barn med ADHD-liknende atferd i barnehagen Prosjektrapport Oslo Statped og Regional
kompetansetjeneste for autisme ADHD Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Soslashr-Oslashst
Hentet fra wwwstatpednoglobalassetslaringsressursdokumenterhefterrapport_adhd_
barnehagepdf
Haugland Y og Tangen R 2012 Barn med ADHD i barnehagen Tilrettelegging for trivsel lek og
laeligring Oslo Kommuneforlaget AS
Lekhal R Zachrisson H D Solheim E Moser T og Drugli M B 2016 Betydningen av kvalitet i
barnehagen Oslo Gyldendal norsk forlag
Moslashrland B (red) 2016 Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen Oslo
Kunnskapsdepartementet Hentet fra httpswwwregjeringennoglobalassetsuploadkd
vedleggbarnehagertemahefteom_barn_med_nedsatt_funksjonsevne_i_barnehagenpdf
Pape K 2013 Fra plan til praksis Oslo Kommuneforlaget AS
Rapport 20102011 Vurdering av verktoslashy som brukes til aring kartlegge barns spraringk i norske
barnehager Oslo Kunnskapsdepartementet
httpswwwregjeringennonodokumenterrapport-vurdering-av-verktoy-som-brukes-
id667311
Statped 2016 Fokus paring tidlig innsats Hentet fra
wwwstatpednofagomrader-og-laringsressurserfinn-laringsressurs
sammensatte-larevanskerFokus-pa-tidlig-innsatsfokus-pa-tidlig-innsats2
32
ADHD Norge er en landsdekkende frivillig organisasjon som arbeider
for mennesker med ADHD og deres paringroslashrende
ADHD Norges visjon er et godt liv for alle med ADHD
Varingre grunnleggende verdier er inkludering mestring
aringpenhet og likeverd
22
Aktivitetsoverganger ndash avgrensning og oppfoslashlging Overgangene handler om aring laquolanderaquo
eller avslutte en aktivitet og komme i gang med en annen aktivitet Disse situasjonene kan
vaeligre kaotiske For barn som har manglende impulskontroll hoslashyt aktivitetsnivaring konsentra-
sjons- og oppmerksomhetsvansker kan overganger ofte foslashre til konfliktsituasjoner Det kan
vaeligre utfordrende aring ivareta barna paring en god maringte gjennom en situasjon som kan vaeligre kaotisk
stoslashyende og uoversiktlig Noen barn trenger flere og hyppige forberedelser for aring avslutte Ved
aktiviteter som interesserer kan barna virke overfokusert og de kan vaeligre utilgjengelig for
impulser utenfra og nye felles beskjeder Tidsbegrepet kan vaeligre vanskelig saring her gjelder det
aring visualisere tiden Personalet maring forberede barna paring overganger og hjelpe til med aring skape en
oversikt Muntlig beskjed sammen med visuell stoslashtte kan vaeligre et godt tiltak men en maring da
forsikre seg om at man har barnas oppmerksomhet
I overgangssituasjoner vil det ofte oppstaring venting Det er viktig at personalet tilstreber at barn
med hoslashyt aktivitetsnivaring i minst mulig grad har ventetid Man kan fylle laquoventetidenraquo med et
konkret gjoslashremaringl eller en planlagt og strukturert aktivitet Avklar paring forharingnd hvem i personalet
som gjoslashr hva i overgangene slik at situasjonen blir mest mulig oversiktlig Er personalet sikre
paring at barna vet hva som skal skje hva de skal gjoslashre og hva som skal skje etterparing Viktige
prinsipper er eacuten beskjed om gangen eacuten forventning om gangen eacuten oppgave om gangen eacuten
instruksjon om gangen
Frilek ndash stoslashtte og tilrettelegging Frilek defineres som en aktivitet der barna selv velger hvem
de skal vaeligre sammen med hva de skal gjoslashre og til en viss grad hvor de vil leke Frilek har en
viktig funksjon for barns utvikling Her foregaringr det viktig sosial trening der barnet faringr utvidet og
23
utviklet sitt lekerepertoar Barn tar valg og faringr leke med den aktiviteten og med de barna som
de helst oslashnsker Dette medfoslashrer at barn ofte leker med det de er flinke til og de faringr mulighet
til aring vise dette til andre Frilek kan derfor for barn flest vaeligre en fin arena for aring mestre For noen
barn kan frilek vaeligre krevende og det kan vaeligre vanskelig aring faring oversikt Frilek stiller blant annet
krav til fleksibel oppmerksomhet planlegging og organisering for aring mestre denne arenaen paring
selvstendig vis Det er derfor viktig at personalet vurderer hvilke stoslashttebehov urolige barn med
oppmerksomhetsvansker trenger for aring oppleve mestring
Foslashr barna setter i gang med leken kan det med fordel legges inn struktur slik at det gjoslashres
avtaler med barna om hva de skal gjoslashre Reglene for frileken boslashr ogsaring vaeligre tydelige og
definert for barna Rammer handler om tilgjengelig materiell tid rom og hvilke barn og
voksne som er til stede Det er viktig at barna faktisk vet hva de kan leke med og hvor de kan
leke For barn med oppmerksomhetsvansker kan det fort bli uoversiktlig og forstyrrende
dersom det blir for mange valg og et for stort omraringde aring leke paring Personalet kan gjerne
begrense utvalg av materiell og leker Da kan en unngaring at barn som har vansker til stadighet
faringr nye impulser og blir avledet slik at det blir vanskelig for dem aring laquostaringraquo i leken
Frilek kan for mange vaeligre hoslashydepunktet paring dagen mens for noen er dette krevende Det
er derfor viktig at personalet tenker noslashye igjennom naringr paring dagen en legger til rette for frilek
Frileken maring planlegges metodisk slik at alle barna har en forutsetning for aring lykkes Personalet
maring vaeligre i naeligrheten og tilgjengelige for barna og tre frem naringr det er behov for det Naringr barna
sliter i frilek har de et stort behov for konkret bekreftelse fra en voksen i situasjoner der atfer-
den deres er konstruktiv og de gjoslashr det bra Det blir derfor viktig aring reflektere over naringr perso-
nalet skal tre ut av laquousynlighetenraquo for aring gi barna den bekreftelsen de trenger uten at dette blir
forstyrrende for frileken
Garderobe ndash organisering og behov Det langsiktige laeligringsmaringlet er vanligvis selvstendighet
i av- og paringkledning For barn med konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker kan maringlet om
selvstendighet ofte vaeligre krevende og langt fram i tid Mange vil i liten grad vaeligre i stand til aring
vurdere hva de boslashr ha paring seg og trenger derfor en klar beskjed fra personalet om hva de skal
ta paring seg
I tillegg vil en del av disse barna ha motoriske vansker og sekvenseringsvansker som medfoslash-
rer at selve av- og paringkledningen tar lang tid og er komplisert for dem aring mestre Dersom barnet
bruker veldig lang tid i garderoben maring en vurdere om maringlet om selvstendighet er viktigere
enn at barnet kommer seg raskt ut av garderoben og faringr tatt del i aktiviteten som venter ute
Dersom et barn alltid blir sist ferdig og opplever at leken allerede er i gang naringr det kommer
ut kan det i mange tilfelle vaeligre viktigere at barnet faringr hjelp til paringkledning Det vil ofte vaeligre
hensiktsmessig at personalet lager en plan for aring avtrappe hjelp fra full hjelp og stoslashtte fra en
voksen til delvis hjelp og til full selvstendighet med av- og paringkledning
Personalet kan droslashfte hvordan en best mulig kan legge til rette for at garderobesituasjonen
skal bli et godt sted aring vaeligre under av- og paringkledningen For aring forebygge en stoslashyende situasjon
kan en legge opp til at ikke alle barna er i garderoben samtidig Barn med uro og konsentra-
24
sjonsvansker fungerer best naringr det er en fast
fysisk struktur I stedet for en loslashs struktur vil bar-
na ofte profitere paring aring gjoslashre en aktivitet i denne
overgangssituasjonen Kan barna for eksempel
ha en laquorolig stundraquo hvor de har en fast tilvist
plass med en avtalt aktivitet som for eksempel
aring laquoleseraquo selv i bildeboslashker
Sekvenseringsvansker og planleggingsvansker
er ofte et problem for barn med oppmerksom-
hetsrelaterte vansker Dette innebaeligrer blant
annet at det er vanskelig aring vite rekkefoslashlge paring
hvordan ting skal gjoslashres I garderobesituasjonen
kan dette medfoslashre at enkelte barn tar paring seg stoslashvler foslashr de tar paring seg dressen og lignende
Voksenrollen i moslashte med disse barna handler i stor grad om aring stoslashtte oppmuntre og hjelpe
dem med riktig rekkefoslashlge i paringkledningen
Tilrettelagte aktiviteter ndash oppfoslashlging Tilrettelagte aktiviteter defineres som lek eller aktivitet
med tydelig struktur Personalet har ansvaret for aring planlegge forberede organisere og gjen-
nomfoslashre aktivitetene Baringde barn og voksne har tydelige rammer og vet hva som skal skje og
hva de skal gjoslashre Under slike aktiviteter kan kontekstens struktur ha betydning for mestring
for barn som har hoslashyt aktivitetsnivaring ogeller konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker Det
er likevel utfordringer for barn med manglende impulskontroll og oppmerksomhetsproblema-
laquoPedagogen har avtalt med
Petter at hver gang han hus-
ker aring kle av seg i gardero-
ben faringr han et klistremerke
med bilde av et romskipraquo
25
tikk i samspillet med andre barn Eksempler kan vaeligre aring vente paring tur dele paring leker og materiell
eller ufrivillig aring dulte bort i andre Utfordringene for personalet kan vaeligre aring se behovet for aring
delta og involvere seg paring en balansert maringte ved aring vaeligre tydelig uten aring vaeligre dominerende
De fleste tilrettelagte aktiviteter er knyttet til spesifikke maringlsetninger og man maring vurdere
maringlene opp mot mer generelle maringlsetninger som preger barnehagens daglige virke Det-
te kan vaeligre aring vente paring tur aring sende videre materiell aring kunne be om hjelp aring kunne vise eller
hjelpe et annet barn aring rose eller si noe hyggelig (en laquofraseraquo) til et annet barn Personalet maring
reflektere over hvilke rammefaktorer som blir viktige og hva som skal til for at et barn som
har hoslashyt aktivitetsnivaring og oppmerksomhetsvansker skal oppleve glede og mestring gjennom
tilrettelagt lek og aktivitet
For at barn med ADHD-relaterte vansker skal oppleve mestring kreves det at en voksen tilret-
telegger og involverer seg under aktivitetene Det kreves videre at en voksen er ansvarlig for
at det enkelte barnet har oversikt og at hver enkelt er forberedt paring hva som skal skje
Personalet maring sposlashrre seg selv er det tilstrekkelig at en gir informasjon med visuell stoslashtte i en
felles samling eller maring barn med vansker ha individuell beskjed i tillegg
Samlingsstund ndash konsentrasjon og oppmerksomhet Samlingsstunden stiller gjerne krav om
aring sitte i ro vaeligre oppmerksom paring tema og kunne vente paring tur Barna skal ha baringde fokusert
oppmerksomhet og delt oppmerksomhet fordi en del samlinger er i dialogs form Her maring
personalet vaeligre oppmerksom paring skifter i samtaler baringde mellom barna og de voksne og barna
seg imellom
Et impulsivt barn med hoslashyt aktivitetsnivaring klarer ikke aring fokusere De mister oppmerksomheten
blir urolige og maring kanskje forlate gruppa Samlingsstunden er trolig den mest strukturerte og
voksenstyrte aktiviteten i barnehagen Rammene er ofte forutsigbare og klare men den stiller
derimot oslashkt krav til oppmerksomhet ro og sosial tilpasning
Hvilke vurderinger ligger til grunn for hvor og hvordan barna er plassert i samlingsstunden
Barn med hoslashyt aktivitetsnivaring og oppmerksomhetsvansker er ulike naringr det gjelder hvor og
hvordan de boslashr sitte For noen vil det vaeligre mest hensiktsmessig aring ha en fast plassering
gjerne paring en ende For andre kan det medfoslashre at den beste strukturen vil vaeligre aring sitte paring en
stol ytterst i en rekke Noen vil grunnet motorisk uro ha utbytte av aring sitte paring gulvet eller
kompensere for uro ved aring laquofikleraquo med noe i haringnden for eksempel et viskelaeligr en ertepose
eller lignende Naringr personalet skal komme med et budskap er det en fordel aring fokusere paring det
som er oppmerksomhetsfremmende og paring aring vaeligre konkret og visualiserende For aring unngaring
misforstaringelser er det lurt at du bruker korte setninger Det vil vaeligre nyttig at personalet obser-
verer barnegruppen fortloslashpende spesielt med henblikk paring det barnet som erfaringsmessig
trenger stoslashtte og oppfoslashlging Det kan vaeligre en utfordring laquoaring leseraquo barnet stoslashtte foslashlge opp og
vaeligre i forkant Personalet som observerer barnet maring ha en avtalt plan B i forkant Hvis barnet
ikke klarer aring konsentrere seg kan den beste loslashsningen vaeligre at en tilbyr handlingsalternativer
men man maring ikke presentere det som et nederlag
26
For aring kompensere for kjernevanskene kan det anbefales foslashlgende tiltaksrekke
Tiltak overfor oppmerksomhetsvansker
bull Gi eacuten beskjed om gangen Gi beskjeder naringr du har blikk-kontakt med barnet
bull Tilpass aktivitetens omfang vanskelighetsgrad og lengden paring oslashkter i lek
samlingsstund lesing bord- og formingsaktiviteter og prosjektarbeid
bull Lag oversiktlige maringl
bull Gi ekstra tid til aring loslashse eller aring bli ferdig med oppgavene i leke- og laeligresituasjoner
bull Bruk positiv oppmerksomhet aktivt og foslashlg barnet tett opp
bull Bruk leker laeligremidler og metoder som er motiverende aring holde paring med slik som
spennende leker spill dataspill boslashker osv
bull Bruk hyppig positive konsekvenser etter gjennomfoslashring av oppgaver
bull Forbered barnet paring det som skal skje ved aring konkretisere med feks dagsplan med bilder
Tiltak overfor impulsivitet og hyperaktivitet
bull Overse avvikende atferd som ikke volder problemer for barnet eller andre
bull Tillat lett grad av uro som smaringfikling kort luftetur eller liten pause ndash under forutsetning av
at det er avtalt paring forharingnd og ikke forstyrrer felles aktiviteter eller blir misbrukt
bull La barnet faring muligheter for aring vaeligre fysisk aktivt foslashr stillesittende aktiviteter Barnet kan
trenge hjelp til aring omstille seg til en rolig aktivitetoslashkt etterparing
bull Ha noen tydelige og klare regler som du vet barnet kjenner til og forstaringr
bull Bruk beloslashnning for oslashnsket atferd og for aring trene impulskontroll
bull Bruk laquolearning by doingraquo - aring laeligre gjennom aktiv handling
bull Skift aktivitet foslashr barnet blir svaeligrt urolig
bull Ha et oversiktlig og godt strukturert miljoslash i barnehagenavdelingen og ute
bull Reduserer ytre forstyrrelser
bull Unngaring situasjoner og aktiviteter som erfaringsmessig forsterker uro og impulsivitet hos
barnet
Tiltak som gjelder motivasjon og humoslashr
bull Bruk mye tid paring det som barnet mestrer og er god til
bull Ta utgangspunkt i barnets interesser motivasjon og behov
bull La barnet faring velge aktiviteter og vaeligr opptatt av hva barnet er interessert i
bull Tilby personlig oppfoslashlging naringr det er mulig
bull Samarbeid med barnet om regler og konsekvenser forstaringr barnet hensikten med
reglene og konsekvensene Opplever hunhan disse som nyttige Har barnet
gode forslag til forbedring
bull Konsekvenser maring gis raskere og mer umiddelbart enn overfor andre barn
bull Konsekvenser maring komme oftere enn hva som er vanlig for andre barn
bull Gi rikelig med stoslashtte og oppmuntring og paringpek fremgang for barnet
bull Bruk beloslashnningssystemer som du gjerne samarbeider med barnet om aring utforme
slik som valg av maringlatferd og konsekvenser
bull Beloslashnning maring ofte vaeligre tydeligere for barn
med ADHD enn for andre barn
27
bull Beloslashnningen boslashr forandres oftere enn hva
som er vanlig for andre barn
bull Aksepter og ta hensyn til at yteevnen til
barnet ofte varierer
bull Ha smaring og oversiktlige maringlsettinger
med hyppige beloslashnninger
bull Aring laeligre utvikling av emosjonell kontroll og
konfliktloslashsning sammen med sosial
ferdighetstrening
bull Avvent situasjoner og kom tilbake til barnet paring et
senere tidspunkt hvis hanhun laquolaringserraquo seg for aring
unngaring unoslashdige konflikter og maktkamper
bull Reduser tidspress og stress
bull Bruk alternative aktiviteter i laeligringen slik som praktiske gjoslashremaringl
bull Ha forstaringelse for barnets styrker og funksjonsvansker frem det positive og
hjelp hamhenne til aring unngaring aring oppfatte seg som lat eller slem
Les i boken Barn med ADHD i barnehagen om hvordan det pedagogiske personalet har
tilrettelagt barnehagetilbud for fire barn med ADHD ndash Sander Kari Petter og Andrus
Side 153-192
FOKUS PAring GLIMT AV FREMGANG
I arbeidet med foslashrskolebarn med ADHD blir det som regel gode og mindre gode dager Det er
helt vanlig at det pedagogiske personalet blir forvirret over at de i noen perioder lykkes med
tiltakene og at barnet viser god utvikling ndash for saring plutselig aring observere en tilbakegang hvor alt
rundt barnet blir kaotisk og vanskelig Det er lett aring forstaring at de voksne i slike tilfeller foslashler seg
mislykket og har lyst til aring gi opp
Dersom man velger aring fokusere paring hvert glimt av fremgang vil det kunne oslashke motivasjonen
i det videre arbeidet og tro paring egen kompetanse De voksne kan stoslashtte og oppmuntre hver-
andre og sammen observere barnet noslashyere og analysere miljoslashbetingelser som utloslashser pro-
blematferden De kan ogsaring sammen vurdere andre maringter aring moslashte barnet paring Hvis utfordringen
likevel oppleves for stor anbefales det aring soslashke profesjonell hjelp fra andre instanser
Aller viktigst ikke gi opp
laquoNaring var du skikkelig
flink Du klarte aring bli
ferdig og tegningen
var fin Kariraquo
28
KAPITTEL 5 SAMARBEID
Samarbeid med foreldre til barn med ADHD Daglig prat paringlagte foreldresamtaler
og den alvorlige samtalen
Samarbeid med andre instanser kommunale fylkeskommunale og statlige tjenester
Ansvarsgrupper og familieprogrammer
SAMARBEID MED FORELDRE TIL BARN MED ADHD
Barnehageloven fastslaringr at barnehagetilbudet skal utformes i naeligr forstaringelse og naeligrt sam-
arbeid med barnas hjem Den daglige praten med foreldrene har en avgjoslashrende betydning
for aring skape en god relasjon og et godt og trygt samarbeid Det er viktig for kommunikasjonen
mellom barnet og foreldrene at foreldrene faringr god innsikt i barnehagens aktiviteter Foreldrene
faringr ogsaring bedre forstaringelse av hva som forventes av dem og hvorfor det er viktig at de involve-
rer seg Samarbeid med foreldre er saeligrdeles viktig i familier som av ulike grunner sliter eller
naringr barn ikke trives og utvikler seg som forventet
Barn med ADHD kan oppfoslashre seg forskjellig hjemme og i barnehagen slik at foreldre og
det pedagogiske personalet vurderer atferdsmessige utfordringer ulikt Det kan blant annet
skyldes at barn blir oppfattet utfordret og stoslashttet paring en annen maringte hjemme enn i barneha-
gen i tillegg kan barna ha utfordringer med aring fungere godt i store grupper I slike tilfeller kan
samarbeid oppleves vanskelig Her er det viktig aring huske at alle foreldre oslashnsker barnet sitt det
beste og gjoslashr saring godt de kan Veiledning fra det pedagogiske personalet eller andre kan vaeligre
noslashdvendig i slike tilfeller Generelt boslashr det legges vekt paring hvordan man kan skape en god rela-
sjon gjennom et systematisk foreldresamarbeid daglig prat paringlagte samtaler med foreldrene
og de alvorlige foreldresamtalene hvor pedagogen har forberedt og planlagt aring presentere et
alvorlig budskap for foreldrene ved bekymring for et barns utvikling
Den paringlagte foreldresamtalen er for alle foreldre skjer vanligvis to ganger i aringret og egner seg
best for temaer knyttet til trivsel og utvikling Mange barnehager har utarbeidet faste skjemaer
for samtalene De foslashrste samtalene boslashr i stoslashrst mulig grad omhandle laquoufarligeraquo temaer men
hvis pedagogisk leder er bekymret for et barn maring dette tas opp med foreldrene paring et tidlig
tidspunkt Personalet er avhengig av foreldrenes kunnskap erfaringer og meninger for aring tilret-
29
telegge godt for barnet i barnehagen
Det maring vises tydelig i samtalen at
foreldrenes informasjon og menin-
ger er viktige og oslashnsket Foreldrene
kjenner barnet best og vet mye om
hva barnet liker aring gjoslashre og hva de
kan Pedagogen boslashr oppfordre til at
foreldre forteller og stiller sposlashrsmaringl
og pedagogen boslashr stille sposlashrsmaringl
tilbake ndash slik dialog fremmer samar-
beid Alle foreldresamtaler boslashr vaeligre
godt planlagt og ha et maringl Sakslisten
boslashr vaeligre kort Det boslashr vaeligre satt av
5-10 minutter til etterarbeid i form av
en evaluering
Den alvorlige samtalen boslashr om mulig avventes til pedagogen kjenner barnet godt og har
samlet tilstrekkelig informasjon Erfaringen er ogsaring at den alvorlige samtalen blir mindre
vanskelig naringr personalet og foreldrene har en god relasjon og naringr personalet kan avgrense
og konkretisere problemet Det kan vaeligre fornuftig at pedagogen gjerne sammen med en
kollega laquorydder hodetraquo for forstyrrende tanker og foslashlelser foslashr samtalen Man kan ogsaring ha en
kollega med som observatoslashr eller samarbeidspartner for videre arbeid etter moslashtet
Pedagogen har selv ansvar for aring soslashke hjelp
ogsaring for andre faktorer knyttet til samtalen
slik som frykt for reaksjoner forberedende
rollespill veiledning ol
Foreldre trenger gjerne tid til aring laquofordoslashyeraquo et
alvorlig budskap og boslashr derfor forberedes paring
bekymringen i god tid foslashr den alvorlige sam-
talen skal finne sted Temaet boslashr vaeligre kjent
fra den daglige praten og de paringlagte foreldre-
samtalene Foreldre boslashr ogsaring faring tid til aring bli bevisst egne observasjoner og vurderinger
Det er alltid barnets situasjon i barnehagen som skal vaeligre i fokus Det er viktig aring vaeligre fakta-
orientert og konkret og aring unngaring aring uttrykke seg unoslashdig urovekkende om barnets atferd Det er
stor forskjell paring utsagnet laquoPetter viser ofte aggressive tendenserraquo og laquoPetter blir ofte sint paring
andre barn naringr de leker i sandkassen og det hender at han slaringr og kaster sand paring de andreraquo
Ved aring beskrive problemet konkret slik som aring vise til observasjoner som er foretatt i en bestemt
situasjon vil man langt paring vei unngaring sposlashrsmaringl om skyld Slik kan man legge premisser for et
godt samarbeid
Les mer om foreldresamarbeid i kap 5 i boken Barn med ADHD i barnehagen
laquoPetter blir ofte sint paring andre
barn naringr de leker i sandkassen
og det hender han slaringr og kaster
sand paring de andreraquo
30
SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER
I rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fremheves betydningen av tverrfaglighet og
helhetlig tenkning naringr det gjelder barn med saeligrlige behov De ulike hjelpeinstansene innehar
ulik kompetanse og ser derfor problemene fra ulike vinkler som samlet sett kan gi et helhetlig
bilde Derfor vil barnehagene ha god nytte av samarbeidet Kommunale og statlige tjenester
som barnehagen kan ha nytte av aring samarbeide med kan deles inn paring foslashlgende maringte
Kommunale tjenester skolen pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) helsestasjonstjenesten
fastlegen og barneverntjenesten (BVT)
Fylkeskommunale og statlige tjenester barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) statlig
spesialpedagogisk stoslashttesystem (Statped) og habiliteringstjenesten (HAB)
Noen helseforetak har utarbeidet retningslinjer materiell og manualer som viser de ulike
aktoslashrenes arbeidsoppgaver Se wwwADHD-behandlingslinjeno
Ansvarsgrupper
For aring kunne samordne enkelttiltakene og gi et helhetlig tilbud til barnet og familien etableres
ofte en ansvarsgruppe der flere hjelpeinstanser deltar Det boslashr avklares hvem som har
koordinerings- og oppfoslashlgingsansvar for hver enkelt sak Hvis ansvarsgruppen vurderer at
barnet har langvarige og sammensatte behov for omfattende hjelp skal det utarbeides en
individuell plan
Familieprogrammer
Atferdsrettede opplaeligringsprogrammer kan redusere symptomer og forebygge uheldig
utvikling saeligrlig hos foslashrskolebarn Det varierer hva slags programmer den enkelte kommune
tilbyr og noen tilbys i tillegg hos BUP Noen av programmene som kan vaeligre aktuelle er
bull COS (Circle of Security ndash foreldreveiledningskurs)
bull DUAring (De utrolige aringrene)
bull PMTO (Parent Management Training ndash Oregon)
bull TIBIR (Tidlig innsats for barn i risiko)
Les mer om samarbeid med andre instanser i kap 7 i boken Barn med ADHD i barnehagen
31
KILDER
Aase H Biele G Borge T Furu K Gustavson K Karlstad Oslash Reichborn-Kjennerud T
Rohrer-Baumgartner N og Oslashrstavik R 2016 ADHD i Norge En statusrapport Rapport 20164
Oslo Folkehelseinsituttet Hentet fra wwwfhinoglobalassetsdokumenterfilerrapporter
adhd_i_norgepdf
Ervik SN 2004 Urolige smaringbarn - en veileder Oslo Nasjonalt kompetansesenter for ADHD
TS og narkolepsi
Hafsmo OR Haugland Y Larsen K og Tangen R 2016 Tidlig identifisering og tilrettelegging
for barn med ADHD-liknende atferd i barnehagen Prosjektrapport Oslo Statped og Regional
kompetansetjeneste for autisme ADHD Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Soslashr-Oslashst
Hentet fra wwwstatpednoglobalassetslaringsressursdokumenterhefterrapport_adhd_
barnehagepdf
Haugland Y og Tangen R 2012 Barn med ADHD i barnehagen Tilrettelegging for trivsel lek og
laeligring Oslo Kommuneforlaget AS
Lekhal R Zachrisson H D Solheim E Moser T og Drugli M B 2016 Betydningen av kvalitet i
barnehagen Oslo Gyldendal norsk forlag
Moslashrland B (red) 2016 Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen Oslo
Kunnskapsdepartementet Hentet fra httpswwwregjeringennoglobalassetsuploadkd
vedleggbarnehagertemahefteom_barn_med_nedsatt_funksjonsevne_i_barnehagenpdf
Pape K 2013 Fra plan til praksis Oslo Kommuneforlaget AS
Rapport 20102011 Vurdering av verktoslashy som brukes til aring kartlegge barns spraringk i norske
barnehager Oslo Kunnskapsdepartementet
httpswwwregjeringennonodokumenterrapport-vurdering-av-verktoy-som-brukes-
id667311
Statped 2016 Fokus paring tidlig innsats Hentet fra
wwwstatpednofagomrader-og-laringsressurserfinn-laringsressurs
sammensatte-larevanskerFokus-pa-tidlig-innsatsfokus-pa-tidlig-innsats2
32
ADHD Norge er en landsdekkende frivillig organisasjon som arbeider
for mennesker med ADHD og deres paringroslashrende
ADHD Norges visjon er et godt liv for alle med ADHD
Varingre grunnleggende verdier er inkludering mestring
aringpenhet og likeverd
23
utviklet sitt lekerepertoar Barn tar valg og faringr leke med den aktiviteten og med de barna som
de helst oslashnsker Dette medfoslashrer at barn ofte leker med det de er flinke til og de faringr mulighet
til aring vise dette til andre Frilek kan derfor for barn flest vaeligre en fin arena for aring mestre For noen
barn kan frilek vaeligre krevende og det kan vaeligre vanskelig aring faring oversikt Frilek stiller blant annet
krav til fleksibel oppmerksomhet planlegging og organisering for aring mestre denne arenaen paring
selvstendig vis Det er derfor viktig at personalet vurderer hvilke stoslashttebehov urolige barn med
oppmerksomhetsvansker trenger for aring oppleve mestring
Foslashr barna setter i gang med leken kan det med fordel legges inn struktur slik at det gjoslashres
avtaler med barna om hva de skal gjoslashre Reglene for frileken boslashr ogsaring vaeligre tydelige og
definert for barna Rammer handler om tilgjengelig materiell tid rom og hvilke barn og
voksne som er til stede Det er viktig at barna faktisk vet hva de kan leke med og hvor de kan
leke For barn med oppmerksomhetsvansker kan det fort bli uoversiktlig og forstyrrende
dersom det blir for mange valg og et for stort omraringde aring leke paring Personalet kan gjerne
begrense utvalg av materiell og leker Da kan en unngaring at barn som har vansker til stadighet
faringr nye impulser og blir avledet slik at det blir vanskelig for dem aring laquostaringraquo i leken
Frilek kan for mange vaeligre hoslashydepunktet paring dagen mens for noen er dette krevende Det
er derfor viktig at personalet tenker noslashye igjennom naringr paring dagen en legger til rette for frilek
Frileken maring planlegges metodisk slik at alle barna har en forutsetning for aring lykkes Personalet
maring vaeligre i naeligrheten og tilgjengelige for barna og tre frem naringr det er behov for det Naringr barna
sliter i frilek har de et stort behov for konkret bekreftelse fra en voksen i situasjoner der atfer-
den deres er konstruktiv og de gjoslashr det bra Det blir derfor viktig aring reflektere over naringr perso-
nalet skal tre ut av laquousynlighetenraquo for aring gi barna den bekreftelsen de trenger uten at dette blir
forstyrrende for frileken
Garderobe ndash organisering og behov Det langsiktige laeligringsmaringlet er vanligvis selvstendighet
i av- og paringkledning For barn med konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker kan maringlet om
selvstendighet ofte vaeligre krevende og langt fram i tid Mange vil i liten grad vaeligre i stand til aring
vurdere hva de boslashr ha paring seg og trenger derfor en klar beskjed fra personalet om hva de skal
ta paring seg
I tillegg vil en del av disse barna ha motoriske vansker og sekvenseringsvansker som medfoslash-
rer at selve av- og paringkledningen tar lang tid og er komplisert for dem aring mestre Dersom barnet
bruker veldig lang tid i garderoben maring en vurdere om maringlet om selvstendighet er viktigere
enn at barnet kommer seg raskt ut av garderoben og faringr tatt del i aktiviteten som venter ute
Dersom et barn alltid blir sist ferdig og opplever at leken allerede er i gang naringr det kommer
ut kan det i mange tilfelle vaeligre viktigere at barnet faringr hjelp til paringkledning Det vil ofte vaeligre
hensiktsmessig at personalet lager en plan for aring avtrappe hjelp fra full hjelp og stoslashtte fra en
voksen til delvis hjelp og til full selvstendighet med av- og paringkledning
Personalet kan droslashfte hvordan en best mulig kan legge til rette for at garderobesituasjonen
skal bli et godt sted aring vaeligre under av- og paringkledningen For aring forebygge en stoslashyende situasjon
kan en legge opp til at ikke alle barna er i garderoben samtidig Barn med uro og konsentra-
24
sjonsvansker fungerer best naringr det er en fast
fysisk struktur I stedet for en loslashs struktur vil bar-
na ofte profitere paring aring gjoslashre en aktivitet i denne
overgangssituasjonen Kan barna for eksempel
ha en laquorolig stundraquo hvor de har en fast tilvist
plass med en avtalt aktivitet som for eksempel
aring laquoleseraquo selv i bildeboslashker
Sekvenseringsvansker og planleggingsvansker
er ofte et problem for barn med oppmerksom-
hetsrelaterte vansker Dette innebaeligrer blant
annet at det er vanskelig aring vite rekkefoslashlge paring
hvordan ting skal gjoslashres I garderobesituasjonen
kan dette medfoslashre at enkelte barn tar paring seg stoslashvler foslashr de tar paring seg dressen og lignende
Voksenrollen i moslashte med disse barna handler i stor grad om aring stoslashtte oppmuntre og hjelpe
dem med riktig rekkefoslashlge i paringkledningen
Tilrettelagte aktiviteter ndash oppfoslashlging Tilrettelagte aktiviteter defineres som lek eller aktivitet
med tydelig struktur Personalet har ansvaret for aring planlegge forberede organisere og gjen-
nomfoslashre aktivitetene Baringde barn og voksne har tydelige rammer og vet hva som skal skje og
hva de skal gjoslashre Under slike aktiviteter kan kontekstens struktur ha betydning for mestring
for barn som har hoslashyt aktivitetsnivaring ogeller konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker Det
er likevel utfordringer for barn med manglende impulskontroll og oppmerksomhetsproblema-
laquoPedagogen har avtalt med
Petter at hver gang han hus-
ker aring kle av seg i gardero-
ben faringr han et klistremerke
med bilde av et romskipraquo
25
tikk i samspillet med andre barn Eksempler kan vaeligre aring vente paring tur dele paring leker og materiell
eller ufrivillig aring dulte bort i andre Utfordringene for personalet kan vaeligre aring se behovet for aring
delta og involvere seg paring en balansert maringte ved aring vaeligre tydelig uten aring vaeligre dominerende
De fleste tilrettelagte aktiviteter er knyttet til spesifikke maringlsetninger og man maring vurdere
maringlene opp mot mer generelle maringlsetninger som preger barnehagens daglige virke Det-
te kan vaeligre aring vente paring tur aring sende videre materiell aring kunne be om hjelp aring kunne vise eller
hjelpe et annet barn aring rose eller si noe hyggelig (en laquofraseraquo) til et annet barn Personalet maring
reflektere over hvilke rammefaktorer som blir viktige og hva som skal til for at et barn som
har hoslashyt aktivitetsnivaring og oppmerksomhetsvansker skal oppleve glede og mestring gjennom
tilrettelagt lek og aktivitet
For at barn med ADHD-relaterte vansker skal oppleve mestring kreves det at en voksen tilret-
telegger og involverer seg under aktivitetene Det kreves videre at en voksen er ansvarlig for
at det enkelte barnet har oversikt og at hver enkelt er forberedt paring hva som skal skje
Personalet maring sposlashrre seg selv er det tilstrekkelig at en gir informasjon med visuell stoslashtte i en
felles samling eller maring barn med vansker ha individuell beskjed i tillegg
Samlingsstund ndash konsentrasjon og oppmerksomhet Samlingsstunden stiller gjerne krav om
aring sitte i ro vaeligre oppmerksom paring tema og kunne vente paring tur Barna skal ha baringde fokusert
oppmerksomhet og delt oppmerksomhet fordi en del samlinger er i dialogs form Her maring
personalet vaeligre oppmerksom paring skifter i samtaler baringde mellom barna og de voksne og barna
seg imellom
Et impulsivt barn med hoslashyt aktivitetsnivaring klarer ikke aring fokusere De mister oppmerksomheten
blir urolige og maring kanskje forlate gruppa Samlingsstunden er trolig den mest strukturerte og
voksenstyrte aktiviteten i barnehagen Rammene er ofte forutsigbare og klare men den stiller
derimot oslashkt krav til oppmerksomhet ro og sosial tilpasning
Hvilke vurderinger ligger til grunn for hvor og hvordan barna er plassert i samlingsstunden
Barn med hoslashyt aktivitetsnivaring og oppmerksomhetsvansker er ulike naringr det gjelder hvor og
hvordan de boslashr sitte For noen vil det vaeligre mest hensiktsmessig aring ha en fast plassering
gjerne paring en ende For andre kan det medfoslashre at den beste strukturen vil vaeligre aring sitte paring en
stol ytterst i en rekke Noen vil grunnet motorisk uro ha utbytte av aring sitte paring gulvet eller
kompensere for uro ved aring laquofikleraquo med noe i haringnden for eksempel et viskelaeligr en ertepose
eller lignende Naringr personalet skal komme med et budskap er det en fordel aring fokusere paring det
som er oppmerksomhetsfremmende og paring aring vaeligre konkret og visualiserende For aring unngaring
misforstaringelser er det lurt at du bruker korte setninger Det vil vaeligre nyttig at personalet obser-
verer barnegruppen fortloslashpende spesielt med henblikk paring det barnet som erfaringsmessig
trenger stoslashtte og oppfoslashlging Det kan vaeligre en utfordring laquoaring leseraquo barnet stoslashtte foslashlge opp og
vaeligre i forkant Personalet som observerer barnet maring ha en avtalt plan B i forkant Hvis barnet
ikke klarer aring konsentrere seg kan den beste loslashsningen vaeligre at en tilbyr handlingsalternativer
men man maring ikke presentere det som et nederlag
26
For aring kompensere for kjernevanskene kan det anbefales foslashlgende tiltaksrekke
Tiltak overfor oppmerksomhetsvansker
bull Gi eacuten beskjed om gangen Gi beskjeder naringr du har blikk-kontakt med barnet
bull Tilpass aktivitetens omfang vanskelighetsgrad og lengden paring oslashkter i lek
samlingsstund lesing bord- og formingsaktiviteter og prosjektarbeid
bull Lag oversiktlige maringl
bull Gi ekstra tid til aring loslashse eller aring bli ferdig med oppgavene i leke- og laeligresituasjoner
bull Bruk positiv oppmerksomhet aktivt og foslashlg barnet tett opp
bull Bruk leker laeligremidler og metoder som er motiverende aring holde paring med slik som
spennende leker spill dataspill boslashker osv
bull Bruk hyppig positive konsekvenser etter gjennomfoslashring av oppgaver
bull Forbered barnet paring det som skal skje ved aring konkretisere med feks dagsplan med bilder
Tiltak overfor impulsivitet og hyperaktivitet
bull Overse avvikende atferd som ikke volder problemer for barnet eller andre
bull Tillat lett grad av uro som smaringfikling kort luftetur eller liten pause ndash under forutsetning av
at det er avtalt paring forharingnd og ikke forstyrrer felles aktiviteter eller blir misbrukt
bull La barnet faring muligheter for aring vaeligre fysisk aktivt foslashr stillesittende aktiviteter Barnet kan
trenge hjelp til aring omstille seg til en rolig aktivitetoslashkt etterparing
bull Ha noen tydelige og klare regler som du vet barnet kjenner til og forstaringr
bull Bruk beloslashnning for oslashnsket atferd og for aring trene impulskontroll
bull Bruk laquolearning by doingraquo - aring laeligre gjennom aktiv handling
bull Skift aktivitet foslashr barnet blir svaeligrt urolig
bull Ha et oversiktlig og godt strukturert miljoslash i barnehagenavdelingen og ute
bull Reduserer ytre forstyrrelser
bull Unngaring situasjoner og aktiviteter som erfaringsmessig forsterker uro og impulsivitet hos
barnet
Tiltak som gjelder motivasjon og humoslashr
bull Bruk mye tid paring det som barnet mestrer og er god til
bull Ta utgangspunkt i barnets interesser motivasjon og behov
bull La barnet faring velge aktiviteter og vaeligr opptatt av hva barnet er interessert i
bull Tilby personlig oppfoslashlging naringr det er mulig
bull Samarbeid med barnet om regler og konsekvenser forstaringr barnet hensikten med
reglene og konsekvensene Opplever hunhan disse som nyttige Har barnet
gode forslag til forbedring
bull Konsekvenser maring gis raskere og mer umiddelbart enn overfor andre barn
bull Konsekvenser maring komme oftere enn hva som er vanlig for andre barn
bull Gi rikelig med stoslashtte og oppmuntring og paringpek fremgang for barnet
bull Bruk beloslashnningssystemer som du gjerne samarbeider med barnet om aring utforme
slik som valg av maringlatferd og konsekvenser
bull Beloslashnning maring ofte vaeligre tydeligere for barn
med ADHD enn for andre barn
27
bull Beloslashnningen boslashr forandres oftere enn hva
som er vanlig for andre barn
bull Aksepter og ta hensyn til at yteevnen til
barnet ofte varierer
bull Ha smaring og oversiktlige maringlsettinger
med hyppige beloslashnninger
bull Aring laeligre utvikling av emosjonell kontroll og
konfliktloslashsning sammen med sosial
ferdighetstrening
bull Avvent situasjoner og kom tilbake til barnet paring et
senere tidspunkt hvis hanhun laquolaringserraquo seg for aring
unngaring unoslashdige konflikter og maktkamper
bull Reduser tidspress og stress
bull Bruk alternative aktiviteter i laeligringen slik som praktiske gjoslashremaringl
bull Ha forstaringelse for barnets styrker og funksjonsvansker frem det positive og
hjelp hamhenne til aring unngaring aring oppfatte seg som lat eller slem
Les i boken Barn med ADHD i barnehagen om hvordan det pedagogiske personalet har
tilrettelagt barnehagetilbud for fire barn med ADHD ndash Sander Kari Petter og Andrus
Side 153-192
FOKUS PAring GLIMT AV FREMGANG
I arbeidet med foslashrskolebarn med ADHD blir det som regel gode og mindre gode dager Det er
helt vanlig at det pedagogiske personalet blir forvirret over at de i noen perioder lykkes med
tiltakene og at barnet viser god utvikling ndash for saring plutselig aring observere en tilbakegang hvor alt
rundt barnet blir kaotisk og vanskelig Det er lett aring forstaring at de voksne i slike tilfeller foslashler seg
mislykket og har lyst til aring gi opp
Dersom man velger aring fokusere paring hvert glimt av fremgang vil det kunne oslashke motivasjonen
i det videre arbeidet og tro paring egen kompetanse De voksne kan stoslashtte og oppmuntre hver-
andre og sammen observere barnet noslashyere og analysere miljoslashbetingelser som utloslashser pro-
blematferden De kan ogsaring sammen vurdere andre maringter aring moslashte barnet paring Hvis utfordringen
likevel oppleves for stor anbefales det aring soslashke profesjonell hjelp fra andre instanser
Aller viktigst ikke gi opp
laquoNaring var du skikkelig
flink Du klarte aring bli
ferdig og tegningen
var fin Kariraquo
28
KAPITTEL 5 SAMARBEID
Samarbeid med foreldre til barn med ADHD Daglig prat paringlagte foreldresamtaler
og den alvorlige samtalen
Samarbeid med andre instanser kommunale fylkeskommunale og statlige tjenester
Ansvarsgrupper og familieprogrammer
SAMARBEID MED FORELDRE TIL BARN MED ADHD
Barnehageloven fastslaringr at barnehagetilbudet skal utformes i naeligr forstaringelse og naeligrt sam-
arbeid med barnas hjem Den daglige praten med foreldrene har en avgjoslashrende betydning
for aring skape en god relasjon og et godt og trygt samarbeid Det er viktig for kommunikasjonen
mellom barnet og foreldrene at foreldrene faringr god innsikt i barnehagens aktiviteter Foreldrene
faringr ogsaring bedre forstaringelse av hva som forventes av dem og hvorfor det er viktig at de involve-
rer seg Samarbeid med foreldre er saeligrdeles viktig i familier som av ulike grunner sliter eller
naringr barn ikke trives og utvikler seg som forventet
Barn med ADHD kan oppfoslashre seg forskjellig hjemme og i barnehagen slik at foreldre og
det pedagogiske personalet vurderer atferdsmessige utfordringer ulikt Det kan blant annet
skyldes at barn blir oppfattet utfordret og stoslashttet paring en annen maringte hjemme enn i barneha-
gen i tillegg kan barna ha utfordringer med aring fungere godt i store grupper I slike tilfeller kan
samarbeid oppleves vanskelig Her er det viktig aring huske at alle foreldre oslashnsker barnet sitt det
beste og gjoslashr saring godt de kan Veiledning fra det pedagogiske personalet eller andre kan vaeligre
noslashdvendig i slike tilfeller Generelt boslashr det legges vekt paring hvordan man kan skape en god rela-
sjon gjennom et systematisk foreldresamarbeid daglig prat paringlagte samtaler med foreldrene
og de alvorlige foreldresamtalene hvor pedagogen har forberedt og planlagt aring presentere et
alvorlig budskap for foreldrene ved bekymring for et barns utvikling
Den paringlagte foreldresamtalen er for alle foreldre skjer vanligvis to ganger i aringret og egner seg
best for temaer knyttet til trivsel og utvikling Mange barnehager har utarbeidet faste skjemaer
for samtalene De foslashrste samtalene boslashr i stoslashrst mulig grad omhandle laquoufarligeraquo temaer men
hvis pedagogisk leder er bekymret for et barn maring dette tas opp med foreldrene paring et tidlig
tidspunkt Personalet er avhengig av foreldrenes kunnskap erfaringer og meninger for aring tilret-
29
telegge godt for barnet i barnehagen
Det maring vises tydelig i samtalen at
foreldrenes informasjon og menin-
ger er viktige og oslashnsket Foreldrene
kjenner barnet best og vet mye om
hva barnet liker aring gjoslashre og hva de
kan Pedagogen boslashr oppfordre til at
foreldre forteller og stiller sposlashrsmaringl
og pedagogen boslashr stille sposlashrsmaringl
tilbake ndash slik dialog fremmer samar-
beid Alle foreldresamtaler boslashr vaeligre
godt planlagt og ha et maringl Sakslisten
boslashr vaeligre kort Det boslashr vaeligre satt av
5-10 minutter til etterarbeid i form av
en evaluering
Den alvorlige samtalen boslashr om mulig avventes til pedagogen kjenner barnet godt og har
samlet tilstrekkelig informasjon Erfaringen er ogsaring at den alvorlige samtalen blir mindre
vanskelig naringr personalet og foreldrene har en god relasjon og naringr personalet kan avgrense
og konkretisere problemet Det kan vaeligre fornuftig at pedagogen gjerne sammen med en
kollega laquorydder hodetraquo for forstyrrende tanker og foslashlelser foslashr samtalen Man kan ogsaring ha en
kollega med som observatoslashr eller samarbeidspartner for videre arbeid etter moslashtet
Pedagogen har selv ansvar for aring soslashke hjelp
ogsaring for andre faktorer knyttet til samtalen
slik som frykt for reaksjoner forberedende
rollespill veiledning ol
Foreldre trenger gjerne tid til aring laquofordoslashyeraquo et
alvorlig budskap og boslashr derfor forberedes paring
bekymringen i god tid foslashr den alvorlige sam-
talen skal finne sted Temaet boslashr vaeligre kjent
fra den daglige praten og de paringlagte foreldre-
samtalene Foreldre boslashr ogsaring faring tid til aring bli bevisst egne observasjoner og vurderinger
Det er alltid barnets situasjon i barnehagen som skal vaeligre i fokus Det er viktig aring vaeligre fakta-
orientert og konkret og aring unngaring aring uttrykke seg unoslashdig urovekkende om barnets atferd Det er
stor forskjell paring utsagnet laquoPetter viser ofte aggressive tendenserraquo og laquoPetter blir ofte sint paring
andre barn naringr de leker i sandkassen og det hender at han slaringr og kaster sand paring de andreraquo
Ved aring beskrive problemet konkret slik som aring vise til observasjoner som er foretatt i en bestemt
situasjon vil man langt paring vei unngaring sposlashrsmaringl om skyld Slik kan man legge premisser for et
godt samarbeid
Les mer om foreldresamarbeid i kap 5 i boken Barn med ADHD i barnehagen
laquoPetter blir ofte sint paring andre
barn naringr de leker i sandkassen
og det hender han slaringr og kaster
sand paring de andreraquo
30
SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER
I rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fremheves betydningen av tverrfaglighet og
helhetlig tenkning naringr det gjelder barn med saeligrlige behov De ulike hjelpeinstansene innehar
ulik kompetanse og ser derfor problemene fra ulike vinkler som samlet sett kan gi et helhetlig
bilde Derfor vil barnehagene ha god nytte av samarbeidet Kommunale og statlige tjenester
som barnehagen kan ha nytte av aring samarbeide med kan deles inn paring foslashlgende maringte
Kommunale tjenester skolen pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) helsestasjonstjenesten
fastlegen og barneverntjenesten (BVT)
Fylkeskommunale og statlige tjenester barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) statlig
spesialpedagogisk stoslashttesystem (Statped) og habiliteringstjenesten (HAB)
Noen helseforetak har utarbeidet retningslinjer materiell og manualer som viser de ulike
aktoslashrenes arbeidsoppgaver Se wwwADHD-behandlingslinjeno
Ansvarsgrupper
For aring kunne samordne enkelttiltakene og gi et helhetlig tilbud til barnet og familien etableres
ofte en ansvarsgruppe der flere hjelpeinstanser deltar Det boslashr avklares hvem som har
koordinerings- og oppfoslashlgingsansvar for hver enkelt sak Hvis ansvarsgruppen vurderer at
barnet har langvarige og sammensatte behov for omfattende hjelp skal det utarbeides en
individuell plan
Familieprogrammer
Atferdsrettede opplaeligringsprogrammer kan redusere symptomer og forebygge uheldig
utvikling saeligrlig hos foslashrskolebarn Det varierer hva slags programmer den enkelte kommune
tilbyr og noen tilbys i tillegg hos BUP Noen av programmene som kan vaeligre aktuelle er
bull COS (Circle of Security ndash foreldreveiledningskurs)
bull DUAring (De utrolige aringrene)
bull PMTO (Parent Management Training ndash Oregon)
bull TIBIR (Tidlig innsats for barn i risiko)
Les mer om samarbeid med andre instanser i kap 7 i boken Barn med ADHD i barnehagen
31
KILDER
Aase H Biele G Borge T Furu K Gustavson K Karlstad Oslash Reichborn-Kjennerud T
Rohrer-Baumgartner N og Oslashrstavik R 2016 ADHD i Norge En statusrapport Rapport 20164
Oslo Folkehelseinsituttet Hentet fra wwwfhinoglobalassetsdokumenterfilerrapporter
adhd_i_norgepdf
Ervik SN 2004 Urolige smaringbarn - en veileder Oslo Nasjonalt kompetansesenter for ADHD
TS og narkolepsi
Hafsmo OR Haugland Y Larsen K og Tangen R 2016 Tidlig identifisering og tilrettelegging
for barn med ADHD-liknende atferd i barnehagen Prosjektrapport Oslo Statped og Regional
kompetansetjeneste for autisme ADHD Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Soslashr-Oslashst
Hentet fra wwwstatpednoglobalassetslaringsressursdokumenterhefterrapport_adhd_
barnehagepdf
Haugland Y og Tangen R 2012 Barn med ADHD i barnehagen Tilrettelegging for trivsel lek og
laeligring Oslo Kommuneforlaget AS
Lekhal R Zachrisson H D Solheim E Moser T og Drugli M B 2016 Betydningen av kvalitet i
barnehagen Oslo Gyldendal norsk forlag
Moslashrland B (red) 2016 Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen Oslo
Kunnskapsdepartementet Hentet fra httpswwwregjeringennoglobalassetsuploadkd
vedleggbarnehagertemahefteom_barn_med_nedsatt_funksjonsevne_i_barnehagenpdf
Pape K 2013 Fra plan til praksis Oslo Kommuneforlaget AS
Rapport 20102011 Vurdering av verktoslashy som brukes til aring kartlegge barns spraringk i norske
barnehager Oslo Kunnskapsdepartementet
httpswwwregjeringennonodokumenterrapport-vurdering-av-verktoy-som-brukes-
id667311
Statped 2016 Fokus paring tidlig innsats Hentet fra
wwwstatpednofagomrader-og-laringsressurserfinn-laringsressurs
sammensatte-larevanskerFokus-pa-tidlig-innsatsfokus-pa-tidlig-innsats2
32
ADHD Norge er en landsdekkende frivillig organisasjon som arbeider
for mennesker med ADHD og deres paringroslashrende
ADHD Norges visjon er et godt liv for alle med ADHD
Varingre grunnleggende verdier er inkludering mestring
aringpenhet og likeverd
24
sjonsvansker fungerer best naringr det er en fast
fysisk struktur I stedet for en loslashs struktur vil bar-
na ofte profitere paring aring gjoslashre en aktivitet i denne
overgangssituasjonen Kan barna for eksempel
ha en laquorolig stundraquo hvor de har en fast tilvist
plass med en avtalt aktivitet som for eksempel
aring laquoleseraquo selv i bildeboslashker
Sekvenseringsvansker og planleggingsvansker
er ofte et problem for barn med oppmerksom-
hetsrelaterte vansker Dette innebaeligrer blant
annet at det er vanskelig aring vite rekkefoslashlge paring
hvordan ting skal gjoslashres I garderobesituasjonen
kan dette medfoslashre at enkelte barn tar paring seg stoslashvler foslashr de tar paring seg dressen og lignende
Voksenrollen i moslashte med disse barna handler i stor grad om aring stoslashtte oppmuntre og hjelpe
dem med riktig rekkefoslashlge i paringkledningen
Tilrettelagte aktiviteter ndash oppfoslashlging Tilrettelagte aktiviteter defineres som lek eller aktivitet
med tydelig struktur Personalet har ansvaret for aring planlegge forberede organisere og gjen-
nomfoslashre aktivitetene Baringde barn og voksne har tydelige rammer og vet hva som skal skje og
hva de skal gjoslashre Under slike aktiviteter kan kontekstens struktur ha betydning for mestring
for barn som har hoslashyt aktivitetsnivaring ogeller konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker Det
er likevel utfordringer for barn med manglende impulskontroll og oppmerksomhetsproblema-
laquoPedagogen har avtalt med
Petter at hver gang han hus-
ker aring kle av seg i gardero-
ben faringr han et klistremerke
med bilde av et romskipraquo
25
tikk i samspillet med andre barn Eksempler kan vaeligre aring vente paring tur dele paring leker og materiell
eller ufrivillig aring dulte bort i andre Utfordringene for personalet kan vaeligre aring se behovet for aring
delta og involvere seg paring en balansert maringte ved aring vaeligre tydelig uten aring vaeligre dominerende
De fleste tilrettelagte aktiviteter er knyttet til spesifikke maringlsetninger og man maring vurdere
maringlene opp mot mer generelle maringlsetninger som preger barnehagens daglige virke Det-
te kan vaeligre aring vente paring tur aring sende videre materiell aring kunne be om hjelp aring kunne vise eller
hjelpe et annet barn aring rose eller si noe hyggelig (en laquofraseraquo) til et annet barn Personalet maring
reflektere over hvilke rammefaktorer som blir viktige og hva som skal til for at et barn som
har hoslashyt aktivitetsnivaring og oppmerksomhetsvansker skal oppleve glede og mestring gjennom
tilrettelagt lek og aktivitet
For at barn med ADHD-relaterte vansker skal oppleve mestring kreves det at en voksen tilret-
telegger og involverer seg under aktivitetene Det kreves videre at en voksen er ansvarlig for
at det enkelte barnet har oversikt og at hver enkelt er forberedt paring hva som skal skje
Personalet maring sposlashrre seg selv er det tilstrekkelig at en gir informasjon med visuell stoslashtte i en
felles samling eller maring barn med vansker ha individuell beskjed i tillegg
Samlingsstund ndash konsentrasjon og oppmerksomhet Samlingsstunden stiller gjerne krav om
aring sitte i ro vaeligre oppmerksom paring tema og kunne vente paring tur Barna skal ha baringde fokusert
oppmerksomhet og delt oppmerksomhet fordi en del samlinger er i dialogs form Her maring
personalet vaeligre oppmerksom paring skifter i samtaler baringde mellom barna og de voksne og barna
seg imellom
Et impulsivt barn med hoslashyt aktivitetsnivaring klarer ikke aring fokusere De mister oppmerksomheten
blir urolige og maring kanskje forlate gruppa Samlingsstunden er trolig den mest strukturerte og
voksenstyrte aktiviteten i barnehagen Rammene er ofte forutsigbare og klare men den stiller
derimot oslashkt krav til oppmerksomhet ro og sosial tilpasning
Hvilke vurderinger ligger til grunn for hvor og hvordan barna er plassert i samlingsstunden
Barn med hoslashyt aktivitetsnivaring og oppmerksomhetsvansker er ulike naringr det gjelder hvor og
hvordan de boslashr sitte For noen vil det vaeligre mest hensiktsmessig aring ha en fast plassering
gjerne paring en ende For andre kan det medfoslashre at den beste strukturen vil vaeligre aring sitte paring en
stol ytterst i en rekke Noen vil grunnet motorisk uro ha utbytte av aring sitte paring gulvet eller
kompensere for uro ved aring laquofikleraquo med noe i haringnden for eksempel et viskelaeligr en ertepose
eller lignende Naringr personalet skal komme med et budskap er det en fordel aring fokusere paring det
som er oppmerksomhetsfremmende og paring aring vaeligre konkret og visualiserende For aring unngaring
misforstaringelser er det lurt at du bruker korte setninger Det vil vaeligre nyttig at personalet obser-
verer barnegruppen fortloslashpende spesielt med henblikk paring det barnet som erfaringsmessig
trenger stoslashtte og oppfoslashlging Det kan vaeligre en utfordring laquoaring leseraquo barnet stoslashtte foslashlge opp og
vaeligre i forkant Personalet som observerer barnet maring ha en avtalt plan B i forkant Hvis barnet
ikke klarer aring konsentrere seg kan den beste loslashsningen vaeligre at en tilbyr handlingsalternativer
men man maring ikke presentere det som et nederlag
26
For aring kompensere for kjernevanskene kan det anbefales foslashlgende tiltaksrekke
Tiltak overfor oppmerksomhetsvansker
bull Gi eacuten beskjed om gangen Gi beskjeder naringr du har blikk-kontakt med barnet
bull Tilpass aktivitetens omfang vanskelighetsgrad og lengden paring oslashkter i lek
samlingsstund lesing bord- og formingsaktiviteter og prosjektarbeid
bull Lag oversiktlige maringl
bull Gi ekstra tid til aring loslashse eller aring bli ferdig med oppgavene i leke- og laeligresituasjoner
bull Bruk positiv oppmerksomhet aktivt og foslashlg barnet tett opp
bull Bruk leker laeligremidler og metoder som er motiverende aring holde paring med slik som
spennende leker spill dataspill boslashker osv
bull Bruk hyppig positive konsekvenser etter gjennomfoslashring av oppgaver
bull Forbered barnet paring det som skal skje ved aring konkretisere med feks dagsplan med bilder
Tiltak overfor impulsivitet og hyperaktivitet
bull Overse avvikende atferd som ikke volder problemer for barnet eller andre
bull Tillat lett grad av uro som smaringfikling kort luftetur eller liten pause ndash under forutsetning av
at det er avtalt paring forharingnd og ikke forstyrrer felles aktiviteter eller blir misbrukt
bull La barnet faring muligheter for aring vaeligre fysisk aktivt foslashr stillesittende aktiviteter Barnet kan
trenge hjelp til aring omstille seg til en rolig aktivitetoslashkt etterparing
bull Ha noen tydelige og klare regler som du vet barnet kjenner til og forstaringr
bull Bruk beloslashnning for oslashnsket atferd og for aring trene impulskontroll
bull Bruk laquolearning by doingraquo - aring laeligre gjennom aktiv handling
bull Skift aktivitet foslashr barnet blir svaeligrt urolig
bull Ha et oversiktlig og godt strukturert miljoslash i barnehagenavdelingen og ute
bull Reduserer ytre forstyrrelser
bull Unngaring situasjoner og aktiviteter som erfaringsmessig forsterker uro og impulsivitet hos
barnet
Tiltak som gjelder motivasjon og humoslashr
bull Bruk mye tid paring det som barnet mestrer og er god til
bull Ta utgangspunkt i barnets interesser motivasjon og behov
bull La barnet faring velge aktiviteter og vaeligr opptatt av hva barnet er interessert i
bull Tilby personlig oppfoslashlging naringr det er mulig
bull Samarbeid med barnet om regler og konsekvenser forstaringr barnet hensikten med
reglene og konsekvensene Opplever hunhan disse som nyttige Har barnet
gode forslag til forbedring
bull Konsekvenser maring gis raskere og mer umiddelbart enn overfor andre barn
bull Konsekvenser maring komme oftere enn hva som er vanlig for andre barn
bull Gi rikelig med stoslashtte og oppmuntring og paringpek fremgang for barnet
bull Bruk beloslashnningssystemer som du gjerne samarbeider med barnet om aring utforme
slik som valg av maringlatferd og konsekvenser
bull Beloslashnning maring ofte vaeligre tydeligere for barn
med ADHD enn for andre barn
27
bull Beloslashnningen boslashr forandres oftere enn hva
som er vanlig for andre barn
bull Aksepter og ta hensyn til at yteevnen til
barnet ofte varierer
bull Ha smaring og oversiktlige maringlsettinger
med hyppige beloslashnninger
bull Aring laeligre utvikling av emosjonell kontroll og
konfliktloslashsning sammen med sosial
ferdighetstrening
bull Avvent situasjoner og kom tilbake til barnet paring et
senere tidspunkt hvis hanhun laquolaringserraquo seg for aring
unngaring unoslashdige konflikter og maktkamper
bull Reduser tidspress og stress
bull Bruk alternative aktiviteter i laeligringen slik som praktiske gjoslashremaringl
bull Ha forstaringelse for barnets styrker og funksjonsvansker frem det positive og
hjelp hamhenne til aring unngaring aring oppfatte seg som lat eller slem
Les i boken Barn med ADHD i barnehagen om hvordan det pedagogiske personalet har
tilrettelagt barnehagetilbud for fire barn med ADHD ndash Sander Kari Petter og Andrus
Side 153-192
FOKUS PAring GLIMT AV FREMGANG
I arbeidet med foslashrskolebarn med ADHD blir det som regel gode og mindre gode dager Det er
helt vanlig at det pedagogiske personalet blir forvirret over at de i noen perioder lykkes med
tiltakene og at barnet viser god utvikling ndash for saring plutselig aring observere en tilbakegang hvor alt
rundt barnet blir kaotisk og vanskelig Det er lett aring forstaring at de voksne i slike tilfeller foslashler seg
mislykket og har lyst til aring gi opp
Dersom man velger aring fokusere paring hvert glimt av fremgang vil det kunne oslashke motivasjonen
i det videre arbeidet og tro paring egen kompetanse De voksne kan stoslashtte og oppmuntre hver-
andre og sammen observere barnet noslashyere og analysere miljoslashbetingelser som utloslashser pro-
blematferden De kan ogsaring sammen vurdere andre maringter aring moslashte barnet paring Hvis utfordringen
likevel oppleves for stor anbefales det aring soslashke profesjonell hjelp fra andre instanser
Aller viktigst ikke gi opp
laquoNaring var du skikkelig
flink Du klarte aring bli
ferdig og tegningen
var fin Kariraquo
28
KAPITTEL 5 SAMARBEID
Samarbeid med foreldre til barn med ADHD Daglig prat paringlagte foreldresamtaler
og den alvorlige samtalen
Samarbeid med andre instanser kommunale fylkeskommunale og statlige tjenester
Ansvarsgrupper og familieprogrammer
SAMARBEID MED FORELDRE TIL BARN MED ADHD
Barnehageloven fastslaringr at barnehagetilbudet skal utformes i naeligr forstaringelse og naeligrt sam-
arbeid med barnas hjem Den daglige praten med foreldrene har en avgjoslashrende betydning
for aring skape en god relasjon og et godt og trygt samarbeid Det er viktig for kommunikasjonen
mellom barnet og foreldrene at foreldrene faringr god innsikt i barnehagens aktiviteter Foreldrene
faringr ogsaring bedre forstaringelse av hva som forventes av dem og hvorfor det er viktig at de involve-
rer seg Samarbeid med foreldre er saeligrdeles viktig i familier som av ulike grunner sliter eller
naringr barn ikke trives og utvikler seg som forventet
Barn med ADHD kan oppfoslashre seg forskjellig hjemme og i barnehagen slik at foreldre og
det pedagogiske personalet vurderer atferdsmessige utfordringer ulikt Det kan blant annet
skyldes at barn blir oppfattet utfordret og stoslashttet paring en annen maringte hjemme enn i barneha-
gen i tillegg kan barna ha utfordringer med aring fungere godt i store grupper I slike tilfeller kan
samarbeid oppleves vanskelig Her er det viktig aring huske at alle foreldre oslashnsker barnet sitt det
beste og gjoslashr saring godt de kan Veiledning fra det pedagogiske personalet eller andre kan vaeligre
noslashdvendig i slike tilfeller Generelt boslashr det legges vekt paring hvordan man kan skape en god rela-
sjon gjennom et systematisk foreldresamarbeid daglig prat paringlagte samtaler med foreldrene
og de alvorlige foreldresamtalene hvor pedagogen har forberedt og planlagt aring presentere et
alvorlig budskap for foreldrene ved bekymring for et barns utvikling
Den paringlagte foreldresamtalen er for alle foreldre skjer vanligvis to ganger i aringret og egner seg
best for temaer knyttet til trivsel og utvikling Mange barnehager har utarbeidet faste skjemaer
for samtalene De foslashrste samtalene boslashr i stoslashrst mulig grad omhandle laquoufarligeraquo temaer men
hvis pedagogisk leder er bekymret for et barn maring dette tas opp med foreldrene paring et tidlig
tidspunkt Personalet er avhengig av foreldrenes kunnskap erfaringer og meninger for aring tilret-
29
telegge godt for barnet i barnehagen
Det maring vises tydelig i samtalen at
foreldrenes informasjon og menin-
ger er viktige og oslashnsket Foreldrene
kjenner barnet best og vet mye om
hva barnet liker aring gjoslashre og hva de
kan Pedagogen boslashr oppfordre til at
foreldre forteller og stiller sposlashrsmaringl
og pedagogen boslashr stille sposlashrsmaringl
tilbake ndash slik dialog fremmer samar-
beid Alle foreldresamtaler boslashr vaeligre
godt planlagt og ha et maringl Sakslisten
boslashr vaeligre kort Det boslashr vaeligre satt av
5-10 minutter til etterarbeid i form av
en evaluering
Den alvorlige samtalen boslashr om mulig avventes til pedagogen kjenner barnet godt og har
samlet tilstrekkelig informasjon Erfaringen er ogsaring at den alvorlige samtalen blir mindre
vanskelig naringr personalet og foreldrene har en god relasjon og naringr personalet kan avgrense
og konkretisere problemet Det kan vaeligre fornuftig at pedagogen gjerne sammen med en
kollega laquorydder hodetraquo for forstyrrende tanker og foslashlelser foslashr samtalen Man kan ogsaring ha en
kollega med som observatoslashr eller samarbeidspartner for videre arbeid etter moslashtet
Pedagogen har selv ansvar for aring soslashke hjelp
ogsaring for andre faktorer knyttet til samtalen
slik som frykt for reaksjoner forberedende
rollespill veiledning ol
Foreldre trenger gjerne tid til aring laquofordoslashyeraquo et
alvorlig budskap og boslashr derfor forberedes paring
bekymringen i god tid foslashr den alvorlige sam-
talen skal finne sted Temaet boslashr vaeligre kjent
fra den daglige praten og de paringlagte foreldre-
samtalene Foreldre boslashr ogsaring faring tid til aring bli bevisst egne observasjoner og vurderinger
Det er alltid barnets situasjon i barnehagen som skal vaeligre i fokus Det er viktig aring vaeligre fakta-
orientert og konkret og aring unngaring aring uttrykke seg unoslashdig urovekkende om barnets atferd Det er
stor forskjell paring utsagnet laquoPetter viser ofte aggressive tendenserraquo og laquoPetter blir ofte sint paring
andre barn naringr de leker i sandkassen og det hender at han slaringr og kaster sand paring de andreraquo
Ved aring beskrive problemet konkret slik som aring vise til observasjoner som er foretatt i en bestemt
situasjon vil man langt paring vei unngaring sposlashrsmaringl om skyld Slik kan man legge premisser for et
godt samarbeid
Les mer om foreldresamarbeid i kap 5 i boken Barn med ADHD i barnehagen
laquoPetter blir ofte sint paring andre
barn naringr de leker i sandkassen
og det hender han slaringr og kaster
sand paring de andreraquo
30
SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER
I rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fremheves betydningen av tverrfaglighet og
helhetlig tenkning naringr det gjelder barn med saeligrlige behov De ulike hjelpeinstansene innehar
ulik kompetanse og ser derfor problemene fra ulike vinkler som samlet sett kan gi et helhetlig
bilde Derfor vil barnehagene ha god nytte av samarbeidet Kommunale og statlige tjenester
som barnehagen kan ha nytte av aring samarbeide med kan deles inn paring foslashlgende maringte
Kommunale tjenester skolen pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) helsestasjonstjenesten
fastlegen og barneverntjenesten (BVT)
Fylkeskommunale og statlige tjenester barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) statlig
spesialpedagogisk stoslashttesystem (Statped) og habiliteringstjenesten (HAB)
Noen helseforetak har utarbeidet retningslinjer materiell og manualer som viser de ulike
aktoslashrenes arbeidsoppgaver Se wwwADHD-behandlingslinjeno
Ansvarsgrupper
For aring kunne samordne enkelttiltakene og gi et helhetlig tilbud til barnet og familien etableres
ofte en ansvarsgruppe der flere hjelpeinstanser deltar Det boslashr avklares hvem som har
koordinerings- og oppfoslashlgingsansvar for hver enkelt sak Hvis ansvarsgruppen vurderer at
barnet har langvarige og sammensatte behov for omfattende hjelp skal det utarbeides en
individuell plan
Familieprogrammer
Atferdsrettede opplaeligringsprogrammer kan redusere symptomer og forebygge uheldig
utvikling saeligrlig hos foslashrskolebarn Det varierer hva slags programmer den enkelte kommune
tilbyr og noen tilbys i tillegg hos BUP Noen av programmene som kan vaeligre aktuelle er
bull COS (Circle of Security ndash foreldreveiledningskurs)
bull DUAring (De utrolige aringrene)
bull PMTO (Parent Management Training ndash Oregon)
bull TIBIR (Tidlig innsats for barn i risiko)
Les mer om samarbeid med andre instanser i kap 7 i boken Barn med ADHD i barnehagen
31
KILDER
Aase H Biele G Borge T Furu K Gustavson K Karlstad Oslash Reichborn-Kjennerud T
Rohrer-Baumgartner N og Oslashrstavik R 2016 ADHD i Norge En statusrapport Rapport 20164
Oslo Folkehelseinsituttet Hentet fra wwwfhinoglobalassetsdokumenterfilerrapporter
adhd_i_norgepdf
Ervik SN 2004 Urolige smaringbarn - en veileder Oslo Nasjonalt kompetansesenter for ADHD
TS og narkolepsi
Hafsmo OR Haugland Y Larsen K og Tangen R 2016 Tidlig identifisering og tilrettelegging
for barn med ADHD-liknende atferd i barnehagen Prosjektrapport Oslo Statped og Regional
kompetansetjeneste for autisme ADHD Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Soslashr-Oslashst
Hentet fra wwwstatpednoglobalassetslaringsressursdokumenterhefterrapport_adhd_
barnehagepdf
Haugland Y og Tangen R 2012 Barn med ADHD i barnehagen Tilrettelegging for trivsel lek og
laeligring Oslo Kommuneforlaget AS
Lekhal R Zachrisson H D Solheim E Moser T og Drugli M B 2016 Betydningen av kvalitet i
barnehagen Oslo Gyldendal norsk forlag
Moslashrland B (red) 2016 Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen Oslo
Kunnskapsdepartementet Hentet fra httpswwwregjeringennoglobalassetsuploadkd
vedleggbarnehagertemahefteom_barn_med_nedsatt_funksjonsevne_i_barnehagenpdf
Pape K 2013 Fra plan til praksis Oslo Kommuneforlaget AS
Rapport 20102011 Vurdering av verktoslashy som brukes til aring kartlegge barns spraringk i norske
barnehager Oslo Kunnskapsdepartementet
httpswwwregjeringennonodokumenterrapport-vurdering-av-verktoy-som-brukes-
id667311
Statped 2016 Fokus paring tidlig innsats Hentet fra
wwwstatpednofagomrader-og-laringsressurserfinn-laringsressurs
sammensatte-larevanskerFokus-pa-tidlig-innsatsfokus-pa-tidlig-innsats2
32
ADHD Norge er en landsdekkende frivillig organisasjon som arbeider
for mennesker med ADHD og deres paringroslashrende
ADHD Norges visjon er et godt liv for alle med ADHD
Varingre grunnleggende verdier er inkludering mestring
aringpenhet og likeverd
25
tikk i samspillet med andre barn Eksempler kan vaeligre aring vente paring tur dele paring leker og materiell
eller ufrivillig aring dulte bort i andre Utfordringene for personalet kan vaeligre aring se behovet for aring
delta og involvere seg paring en balansert maringte ved aring vaeligre tydelig uten aring vaeligre dominerende
De fleste tilrettelagte aktiviteter er knyttet til spesifikke maringlsetninger og man maring vurdere
maringlene opp mot mer generelle maringlsetninger som preger barnehagens daglige virke Det-
te kan vaeligre aring vente paring tur aring sende videre materiell aring kunne be om hjelp aring kunne vise eller
hjelpe et annet barn aring rose eller si noe hyggelig (en laquofraseraquo) til et annet barn Personalet maring
reflektere over hvilke rammefaktorer som blir viktige og hva som skal til for at et barn som
har hoslashyt aktivitetsnivaring og oppmerksomhetsvansker skal oppleve glede og mestring gjennom
tilrettelagt lek og aktivitet
For at barn med ADHD-relaterte vansker skal oppleve mestring kreves det at en voksen tilret-
telegger og involverer seg under aktivitetene Det kreves videre at en voksen er ansvarlig for
at det enkelte barnet har oversikt og at hver enkelt er forberedt paring hva som skal skje
Personalet maring sposlashrre seg selv er det tilstrekkelig at en gir informasjon med visuell stoslashtte i en
felles samling eller maring barn med vansker ha individuell beskjed i tillegg
Samlingsstund ndash konsentrasjon og oppmerksomhet Samlingsstunden stiller gjerne krav om
aring sitte i ro vaeligre oppmerksom paring tema og kunne vente paring tur Barna skal ha baringde fokusert
oppmerksomhet og delt oppmerksomhet fordi en del samlinger er i dialogs form Her maring
personalet vaeligre oppmerksom paring skifter i samtaler baringde mellom barna og de voksne og barna
seg imellom
Et impulsivt barn med hoslashyt aktivitetsnivaring klarer ikke aring fokusere De mister oppmerksomheten
blir urolige og maring kanskje forlate gruppa Samlingsstunden er trolig den mest strukturerte og
voksenstyrte aktiviteten i barnehagen Rammene er ofte forutsigbare og klare men den stiller
derimot oslashkt krav til oppmerksomhet ro og sosial tilpasning
Hvilke vurderinger ligger til grunn for hvor og hvordan barna er plassert i samlingsstunden
Barn med hoslashyt aktivitetsnivaring og oppmerksomhetsvansker er ulike naringr det gjelder hvor og
hvordan de boslashr sitte For noen vil det vaeligre mest hensiktsmessig aring ha en fast plassering
gjerne paring en ende For andre kan det medfoslashre at den beste strukturen vil vaeligre aring sitte paring en
stol ytterst i en rekke Noen vil grunnet motorisk uro ha utbytte av aring sitte paring gulvet eller
kompensere for uro ved aring laquofikleraquo med noe i haringnden for eksempel et viskelaeligr en ertepose
eller lignende Naringr personalet skal komme med et budskap er det en fordel aring fokusere paring det
som er oppmerksomhetsfremmende og paring aring vaeligre konkret og visualiserende For aring unngaring
misforstaringelser er det lurt at du bruker korte setninger Det vil vaeligre nyttig at personalet obser-
verer barnegruppen fortloslashpende spesielt med henblikk paring det barnet som erfaringsmessig
trenger stoslashtte og oppfoslashlging Det kan vaeligre en utfordring laquoaring leseraquo barnet stoslashtte foslashlge opp og
vaeligre i forkant Personalet som observerer barnet maring ha en avtalt plan B i forkant Hvis barnet
ikke klarer aring konsentrere seg kan den beste loslashsningen vaeligre at en tilbyr handlingsalternativer
men man maring ikke presentere det som et nederlag
26
For aring kompensere for kjernevanskene kan det anbefales foslashlgende tiltaksrekke
Tiltak overfor oppmerksomhetsvansker
bull Gi eacuten beskjed om gangen Gi beskjeder naringr du har blikk-kontakt med barnet
bull Tilpass aktivitetens omfang vanskelighetsgrad og lengden paring oslashkter i lek
samlingsstund lesing bord- og formingsaktiviteter og prosjektarbeid
bull Lag oversiktlige maringl
bull Gi ekstra tid til aring loslashse eller aring bli ferdig med oppgavene i leke- og laeligresituasjoner
bull Bruk positiv oppmerksomhet aktivt og foslashlg barnet tett opp
bull Bruk leker laeligremidler og metoder som er motiverende aring holde paring med slik som
spennende leker spill dataspill boslashker osv
bull Bruk hyppig positive konsekvenser etter gjennomfoslashring av oppgaver
bull Forbered barnet paring det som skal skje ved aring konkretisere med feks dagsplan med bilder
Tiltak overfor impulsivitet og hyperaktivitet
bull Overse avvikende atferd som ikke volder problemer for barnet eller andre
bull Tillat lett grad av uro som smaringfikling kort luftetur eller liten pause ndash under forutsetning av
at det er avtalt paring forharingnd og ikke forstyrrer felles aktiviteter eller blir misbrukt
bull La barnet faring muligheter for aring vaeligre fysisk aktivt foslashr stillesittende aktiviteter Barnet kan
trenge hjelp til aring omstille seg til en rolig aktivitetoslashkt etterparing
bull Ha noen tydelige og klare regler som du vet barnet kjenner til og forstaringr
bull Bruk beloslashnning for oslashnsket atferd og for aring trene impulskontroll
bull Bruk laquolearning by doingraquo - aring laeligre gjennom aktiv handling
bull Skift aktivitet foslashr barnet blir svaeligrt urolig
bull Ha et oversiktlig og godt strukturert miljoslash i barnehagenavdelingen og ute
bull Reduserer ytre forstyrrelser
bull Unngaring situasjoner og aktiviteter som erfaringsmessig forsterker uro og impulsivitet hos
barnet
Tiltak som gjelder motivasjon og humoslashr
bull Bruk mye tid paring det som barnet mestrer og er god til
bull Ta utgangspunkt i barnets interesser motivasjon og behov
bull La barnet faring velge aktiviteter og vaeligr opptatt av hva barnet er interessert i
bull Tilby personlig oppfoslashlging naringr det er mulig
bull Samarbeid med barnet om regler og konsekvenser forstaringr barnet hensikten med
reglene og konsekvensene Opplever hunhan disse som nyttige Har barnet
gode forslag til forbedring
bull Konsekvenser maring gis raskere og mer umiddelbart enn overfor andre barn
bull Konsekvenser maring komme oftere enn hva som er vanlig for andre barn
bull Gi rikelig med stoslashtte og oppmuntring og paringpek fremgang for barnet
bull Bruk beloslashnningssystemer som du gjerne samarbeider med barnet om aring utforme
slik som valg av maringlatferd og konsekvenser
bull Beloslashnning maring ofte vaeligre tydeligere for barn
med ADHD enn for andre barn
27
bull Beloslashnningen boslashr forandres oftere enn hva
som er vanlig for andre barn
bull Aksepter og ta hensyn til at yteevnen til
barnet ofte varierer
bull Ha smaring og oversiktlige maringlsettinger
med hyppige beloslashnninger
bull Aring laeligre utvikling av emosjonell kontroll og
konfliktloslashsning sammen med sosial
ferdighetstrening
bull Avvent situasjoner og kom tilbake til barnet paring et
senere tidspunkt hvis hanhun laquolaringserraquo seg for aring
unngaring unoslashdige konflikter og maktkamper
bull Reduser tidspress og stress
bull Bruk alternative aktiviteter i laeligringen slik som praktiske gjoslashremaringl
bull Ha forstaringelse for barnets styrker og funksjonsvansker frem det positive og
hjelp hamhenne til aring unngaring aring oppfatte seg som lat eller slem
Les i boken Barn med ADHD i barnehagen om hvordan det pedagogiske personalet har
tilrettelagt barnehagetilbud for fire barn med ADHD ndash Sander Kari Petter og Andrus
Side 153-192
FOKUS PAring GLIMT AV FREMGANG
I arbeidet med foslashrskolebarn med ADHD blir det som regel gode og mindre gode dager Det er
helt vanlig at det pedagogiske personalet blir forvirret over at de i noen perioder lykkes med
tiltakene og at barnet viser god utvikling ndash for saring plutselig aring observere en tilbakegang hvor alt
rundt barnet blir kaotisk og vanskelig Det er lett aring forstaring at de voksne i slike tilfeller foslashler seg
mislykket og har lyst til aring gi opp
Dersom man velger aring fokusere paring hvert glimt av fremgang vil det kunne oslashke motivasjonen
i det videre arbeidet og tro paring egen kompetanse De voksne kan stoslashtte og oppmuntre hver-
andre og sammen observere barnet noslashyere og analysere miljoslashbetingelser som utloslashser pro-
blematferden De kan ogsaring sammen vurdere andre maringter aring moslashte barnet paring Hvis utfordringen
likevel oppleves for stor anbefales det aring soslashke profesjonell hjelp fra andre instanser
Aller viktigst ikke gi opp
laquoNaring var du skikkelig
flink Du klarte aring bli
ferdig og tegningen
var fin Kariraquo
28
KAPITTEL 5 SAMARBEID
Samarbeid med foreldre til barn med ADHD Daglig prat paringlagte foreldresamtaler
og den alvorlige samtalen
Samarbeid med andre instanser kommunale fylkeskommunale og statlige tjenester
Ansvarsgrupper og familieprogrammer
SAMARBEID MED FORELDRE TIL BARN MED ADHD
Barnehageloven fastslaringr at barnehagetilbudet skal utformes i naeligr forstaringelse og naeligrt sam-
arbeid med barnas hjem Den daglige praten med foreldrene har en avgjoslashrende betydning
for aring skape en god relasjon og et godt og trygt samarbeid Det er viktig for kommunikasjonen
mellom barnet og foreldrene at foreldrene faringr god innsikt i barnehagens aktiviteter Foreldrene
faringr ogsaring bedre forstaringelse av hva som forventes av dem og hvorfor det er viktig at de involve-
rer seg Samarbeid med foreldre er saeligrdeles viktig i familier som av ulike grunner sliter eller
naringr barn ikke trives og utvikler seg som forventet
Barn med ADHD kan oppfoslashre seg forskjellig hjemme og i barnehagen slik at foreldre og
det pedagogiske personalet vurderer atferdsmessige utfordringer ulikt Det kan blant annet
skyldes at barn blir oppfattet utfordret og stoslashttet paring en annen maringte hjemme enn i barneha-
gen i tillegg kan barna ha utfordringer med aring fungere godt i store grupper I slike tilfeller kan
samarbeid oppleves vanskelig Her er det viktig aring huske at alle foreldre oslashnsker barnet sitt det
beste og gjoslashr saring godt de kan Veiledning fra det pedagogiske personalet eller andre kan vaeligre
noslashdvendig i slike tilfeller Generelt boslashr det legges vekt paring hvordan man kan skape en god rela-
sjon gjennom et systematisk foreldresamarbeid daglig prat paringlagte samtaler med foreldrene
og de alvorlige foreldresamtalene hvor pedagogen har forberedt og planlagt aring presentere et
alvorlig budskap for foreldrene ved bekymring for et barns utvikling
Den paringlagte foreldresamtalen er for alle foreldre skjer vanligvis to ganger i aringret og egner seg
best for temaer knyttet til trivsel og utvikling Mange barnehager har utarbeidet faste skjemaer
for samtalene De foslashrste samtalene boslashr i stoslashrst mulig grad omhandle laquoufarligeraquo temaer men
hvis pedagogisk leder er bekymret for et barn maring dette tas opp med foreldrene paring et tidlig
tidspunkt Personalet er avhengig av foreldrenes kunnskap erfaringer og meninger for aring tilret-
29
telegge godt for barnet i barnehagen
Det maring vises tydelig i samtalen at
foreldrenes informasjon og menin-
ger er viktige og oslashnsket Foreldrene
kjenner barnet best og vet mye om
hva barnet liker aring gjoslashre og hva de
kan Pedagogen boslashr oppfordre til at
foreldre forteller og stiller sposlashrsmaringl
og pedagogen boslashr stille sposlashrsmaringl
tilbake ndash slik dialog fremmer samar-
beid Alle foreldresamtaler boslashr vaeligre
godt planlagt og ha et maringl Sakslisten
boslashr vaeligre kort Det boslashr vaeligre satt av
5-10 minutter til etterarbeid i form av
en evaluering
Den alvorlige samtalen boslashr om mulig avventes til pedagogen kjenner barnet godt og har
samlet tilstrekkelig informasjon Erfaringen er ogsaring at den alvorlige samtalen blir mindre
vanskelig naringr personalet og foreldrene har en god relasjon og naringr personalet kan avgrense
og konkretisere problemet Det kan vaeligre fornuftig at pedagogen gjerne sammen med en
kollega laquorydder hodetraquo for forstyrrende tanker og foslashlelser foslashr samtalen Man kan ogsaring ha en
kollega med som observatoslashr eller samarbeidspartner for videre arbeid etter moslashtet
Pedagogen har selv ansvar for aring soslashke hjelp
ogsaring for andre faktorer knyttet til samtalen
slik som frykt for reaksjoner forberedende
rollespill veiledning ol
Foreldre trenger gjerne tid til aring laquofordoslashyeraquo et
alvorlig budskap og boslashr derfor forberedes paring
bekymringen i god tid foslashr den alvorlige sam-
talen skal finne sted Temaet boslashr vaeligre kjent
fra den daglige praten og de paringlagte foreldre-
samtalene Foreldre boslashr ogsaring faring tid til aring bli bevisst egne observasjoner og vurderinger
Det er alltid barnets situasjon i barnehagen som skal vaeligre i fokus Det er viktig aring vaeligre fakta-
orientert og konkret og aring unngaring aring uttrykke seg unoslashdig urovekkende om barnets atferd Det er
stor forskjell paring utsagnet laquoPetter viser ofte aggressive tendenserraquo og laquoPetter blir ofte sint paring
andre barn naringr de leker i sandkassen og det hender at han slaringr og kaster sand paring de andreraquo
Ved aring beskrive problemet konkret slik som aring vise til observasjoner som er foretatt i en bestemt
situasjon vil man langt paring vei unngaring sposlashrsmaringl om skyld Slik kan man legge premisser for et
godt samarbeid
Les mer om foreldresamarbeid i kap 5 i boken Barn med ADHD i barnehagen
laquoPetter blir ofte sint paring andre
barn naringr de leker i sandkassen
og det hender han slaringr og kaster
sand paring de andreraquo
30
SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER
I rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fremheves betydningen av tverrfaglighet og
helhetlig tenkning naringr det gjelder barn med saeligrlige behov De ulike hjelpeinstansene innehar
ulik kompetanse og ser derfor problemene fra ulike vinkler som samlet sett kan gi et helhetlig
bilde Derfor vil barnehagene ha god nytte av samarbeidet Kommunale og statlige tjenester
som barnehagen kan ha nytte av aring samarbeide med kan deles inn paring foslashlgende maringte
Kommunale tjenester skolen pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) helsestasjonstjenesten
fastlegen og barneverntjenesten (BVT)
Fylkeskommunale og statlige tjenester barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) statlig
spesialpedagogisk stoslashttesystem (Statped) og habiliteringstjenesten (HAB)
Noen helseforetak har utarbeidet retningslinjer materiell og manualer som viser de ulike
aktoslashrenes arbeidsoppgaver Se wwwADHD-behandlingslinjeno
Ansvarsgrupper
For aring kunne samordne enkelttiltakene og gi et helhetlig tilbud til barnet og familien etableres
ofte en ansvarsgruppe der flere hjelpeinstanser deltar Det boslashr avklares hvem som har
koordinerings- og oppfoslashlgingsansvar for hver enkelt sak Hvis ansvarsgruppen vurderer at
barnet har langvarige og sammensatte behov for omfattende hjelp skal det utarbeides en
individuell plan
Familieprogrammer
Atferdsrettede opplaeligringsprogrammer kan redusere symptomer og forebygge uheldig
utvikling saeligrlig hos foslashrskolebarn Det varierer hva slags programmer den enkelte kommune
tilbyr og noen tilbys i tillegg hos BUP Noen av programmene som kan vaeligre aktuelle er
bull COS (Circle of Security ndash foreldreveiledningskurs)
bull DUAring (De utrolige aringrene)
bull PMTO (Parent Management Training ndash Oregon)
bull TIBIR (Tidlig innsats for barn i risiko)
Les mer om samarbeid med andre instanser i kap 7 i boken Barn med ADHD i barnehagen
31
KILDER
Aase H Biele G Borge T Furu K Gustavson K Karlstad Oslash Reichborn-Kjennerud T
Rohrer-Baumgartner N og Oslashrstavik R 2016 ADHD i Norge En statusrapport Rapport 20164
Oslo Folkehelseinsituttet Hentet fra wwwfhinoglobalassetsdokumenterfilerrapporter
adhd_i_norgepdf
Ervik SN 2004 Urolige smaringbarn - en veileder Oslo Nasjonalt kompetansesenter for ADHD
TS og narkolepsi
Hafsmo OR Haugland Y Larsen K og Tangen R 2016 Tidlig identifisering og tilrettelegging
for barn med ADHD-liknende atferd i barnehagen Prosjektrapport Oslo Statped og Regional
kompetansetjeneste for autisme ADHD Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Soslashr-Oslashst
Hentet fra wwwstatpednoglobalassetslaringsressursdokumenterhefterrapport_adhd_
barnehagepdf
Haugland Y og Tangen R 2012 Barn med ADHD i barnehagen Tilrettelegging for trivsel lek og
laeligring Oslo Kommuneforlaget AS
Lekhal R Zachrisson H D Solheim E Moser T og Drugli M B 2016 Betydningen av kvalitet i
barnehagen Oslo Gyldendal norsk forlag
Moslashrland B (red) 2016 Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen Oslo
Kunnskapsdepartementet Hentet fra httpswwwregjeringennoglobalassetsuploadkd
vedleggbarnehagertemahefteom_barn_med_nedsatt_funksjonsevne_i_barnehagenpdf
Pape K 2013 Fra plan til praksis Oslo Kommuneforlaget AS
Rapport 20102011 Vurdering av verktoslashy som brukes til aring kartlegge barns spraringk i norske
barnehager Oslo Kunnskapsdepartementet
httpswwwregjeringennonodokumenterrapport-vurdering-av-verktoy-som-brukes-
id667311
Statped 2016 Fokus paring tidlig innsats Hentet fra
wwwstatpednofagomrader-og-laringsressurserfinn-laringsressurs
sammensatte-larevanskerFokus-pa-tidlig-innsatsfokus-pa-tidlig-innsats2
32
ADHD Norge er en landsdekkende frivillig organisasjon som arbeider
for mennesker med ADHD og deres paringroslashrende
ADHD Norges visjon er et godt liv for alle med ADHD
Varingre grunnleggende verdier er inkludering mestring
aringpenhet og likeverd
26
For aring kompensere for kjernevanskene kan det anbefales foslashlgende tiltaksrekke
Tiltak overfor oppmerksomhetsvansker
bull Gi eacuten beskjed om gangen Gi beskjeder naringr du har blikk-kontakt med barnet
bull Tilpass aktivitetens omfang vanskelighetsgrad og lengden paring oslashkter i lek
samlingsstund lesing bord- og formingsaktiviteter og prosjektarbeid
bull Lag oversiktlige maringl
bull Gi ekstra tid til aring loslashse eller aring bli ferdig med oppgavene i leke- og laeligresituasjoner
bull Bruk positiv oppmerksomhet aktivt og foslashlg barnet tett opp
bull Bruk leker laeligremidler og metoder som er motiverende aring holde paring med slik som
spennende leker spill dataspill boslashker osv
bull Bruk hyppig positive konsekvenser etter gjennomfoslashring av oppgaver
bull Forbered barnet paring det som skal skje ved aring konkretisere med feks dagsplan med bilder
Tiltak overfor impulsivitet og hyperaktivitet
bull Overse avvikende atferd som ikke volder problemer for barnet eller andre
bull Tillat lett grad av uro som smaringfikling kort luftetur eller liten pause ndash under forutsetning av
at det er avtalt paring forharingnd og ikke forstyrrer felles aktiviteter eller blir misbrukt
bull La barnet faring muligheter for aring vaeligre fysisk aktivt foslashr stillesittende aktiviteter Barnet kan
trenge hjelp til aring omstille seg til en rolig aktivitetoslashkt etterparing
bull Ha noen tydelige og klare regler som du vet barnet kjenner til og forstaringr
bull Bruk beloslashnning for oslashnsket atferd og for aring trene impulskontroll
bull Bruk laquolearning by doingraquo - aring laeligre gjennom aktiv handling
bull Skift aktivitet foslashr barnet blir svaeligrt urolig
bull Ha et oversiktlig og godt strukturert miljoslash i barnehagenavdelingen og ute
bull Reduserer ytre forstyrrelser
bull Unngaring situasjoner og aktiviteter som erfaringsmessig forsterker uro og impulsivitet hos
barnet
Tiltak som gjelder motivasjon og humoslashr
bull Bruk mye tid paring det som barnet mestrer og er god til
bull Ta utgangspunkt i barnets interesser motivasjon og behov
bull La barnet faring velge aktiviteter og vaeligr opptatt av hva barnet er interessert i
bull Tilby personlig oppfoslashlging naringr det er mulig
bull Samarbeid med barnet om regler og konsekvenser forstaringr barnet hensikten med
reglene og konsekvensene Opplever hunhan disse som nyttige Har barnet
gode forslag til forbedring
bull Konsekvenser maring gis raskere og mer umiddelbart enn overfor andre barn
bull Konsekvenser maring komme oftere enn hva som er vanlig for andre barn
bull Gi rikelig med stoslashtte og oppmuntring og paringpek fremgang for barnet
bull Bruk beloslashnningssystemer som du gjerne samarbeider med barnet om aring utforme
slik som valg av maringlatferd og konsekvenser
bull Beloslashnning maring ofte vaeligre tydeligere for barn
med ADHD enn for andre barn
27
bull Beloslashnningen boslashr forandres oftere enn hva
som er vanlig for andre barn
bull Aksepter og ta hensyn til at yteevnen til
barnet ofte varierer
bull Ha smaring og oversiktlige maringlsettinger
med hyppige beloslashnninger
bull Aring laeligre utvikling av emosjonell kontroll og
konfliktloslashsning sammen med sosial
ferdighetstrening
bull Avvent situasjoner og kom tilbake til barnet paring et
senere tidspunkt hvis hanhun laquolaringserraquo seg for aring
unngaring unoslashdige konflikter og maktkamper
bull Reduser tidspress og stress
bull Bruk alternative aktiviteter i laeligringen slik som praktiske gjoslashremaringl
bull Ha forstaringelse for barnets styrker og funksjonsvansker frem det positive og
hjelp hamhenne til aring unngaring aring oppfatte seg som lat eller slem
Les i boken Barn med ADHD i barnehagen om hvordan det pedagogiske personalet har
tilrettelagt barnehagetilbud for fire barn med ADHD ndash Sander Kari Petter og Andrus
Side 153-192
FOKUS PAring GLIMT AV FREMGANG
I arbeidet med foslashrskolebarn med ADHD blir det som regel gode og mindre gode dager Det er
helt vanlig at det pedagogiske personalet blir forvirret over at de i noen perioder lykkes med
tiltakene og at barnet viser god utvikling ndash for saring plutselig aring observere en tilbakegang hvor alt
rundt barnet blir kaotisk og vanskelig Det er lett aring forstaring at de voksne i slike tilfeller foslashler seg
mislykket og har lyst til aring gi opp
Dersom man velger aring fokusere paring hvert glimt av fremgang vil det kunne oslashke motivasjonen
i det videre arbeidet og tro paring egen kompetanse De voksne kan stoslashtte og oppmuntre hver-
andre og sammen observere barnet noslashyere og analysere miljoslashbetingelser som utloslashser pro-
blematferden De kan ogsaring sammen vurdere andre maringter aring moslashte barnet paring Hvis utfordringen
likevel oppleves for stor anbefales det aring soslashke profesjonell hjelp fra andre instanser
Aller viktigst ikke gi opp
laquoNaring var du skikkelig
flink Du klarte aring bli
ferdig og tegningen
var fin Kariraquo
28
KAPITTEL 5 SAMARBEID
Samarbeid med foreldre til barn med ADHD Daglig prat paringlagte foreldresamtaler
og den alvorlige samtalen
Samarbeid med andre instanser kommunale fylkeskommunale og statlige tjenester
Ansvarsgrupper og familieprogrammer
SAMARBEID MED FORELDRE TIL BARN MED ADHD
Barnehageloven fastslaringr at barnehagetilbudet skal utformes i naeligr forstaringelse og naeligrt sam-
arbeid med barnas hjem Den daglige praten med foreldrene har en avgjoslashrende betydning
for aring skape en god relasjon og et godt og trygt samarbeid Det er viktig for kommunikasjonen
mellom barnet og foreldrene at foreldrene faringr god innsikt i barnehagens aktiviteter Foreldrene
faringr ogsaring bedre forstaringelse av hva som forventes av dem og hvorfor det er viktig at de involve-
rer seg Samarbeid med foreldre er saeligrdeles viktig i familier som av ulike grunner sliter eller
naringr barn ikke trives og utvikler seg som forventet
Barn med ADHD kan oppfoslashre seg forskjellig hjemme og i barnehagen slik at foreldre og
det pedagogiske personalet vurderer atferdsmessige utfordringer ulikt Det kan blant annet
skyldes at barn blir oppfattet utfordret og stoslashttet paring en annen maringte hjemme enn i barneha-
gen i tillegg kan barna ha utfordringer med aring fungere godt i store grupper I slike tilfeller kan
samarbeid oppleves vanskelig Her er det viktig aring huske at alle foreldre oslashnsker barnet sitt det
beste og gjoslashr saring godt de kan Veiledning fra det pedagogiske personalet eller andre kan vaeligre
noslashdvendig i slike tilfeller Generelt boslashr det legges vekt paring hvordan man kan skape en god rela-
sjon gjennom et systematisk foreldresamarbeid daglig prat paringlagte samtaler med foreldrene
og de alvorlige foreldresamtalene hvor pedagogen har forberedt og planlagt aring presentere et
alvorlig budskap for foreldrene ved bekymring for et barns utvikling
Den paringlagte foreldresamtalen er for alle foreldre skjer vanligvis to ganger i aringret og egner seg
best for temaer knyttet til trivsel og utvikling Mange barnehager har utarbeidet faste skjemaer
for samtalene De foslashrste samtalene boslashr i stoslashrst mulig grad omhandle laquoufarligeraquo temaer men
hvis pedagogisk leder er bekymret for et barn maring dette tas opp med foreldrene paring et tidlig
tidspunkt Personalet er avhengig av foreldrenes kunnskap erfaringer og meninger for aring tilret-
29
telegge godt for barnet i barnehagen
Det maring vises tydelig i samtalen at
foreldrenes informasjon og menin-
ger er viktige og oslashnsket Foreldrene
kjenner barnet best og vet mye om
hva barnet liker aring gjoslashre og hva de
kan Pedagogen boslashr oppfordre til at
foreldre forteller og stiller sposlashrsmaringl
og pedagogen boslashr stille sposlashrsmaringl
tilbake ndash slik dialog fremmer samar-
beid Alle foreldresamtaler boslashr vaeligre
godt planlagt og ha et maringl Sakslisten
boslashr vaeligre kort Det boslashr vaeligre satt av
5-10 minutter til etterarbeid i form av
en evaluering
Den alvorlige samtalen boslashr om mulig avventes til pedagogen kjenner barnet godt og har
samlet tilstrekkelig informasjon Erfaringen er ogsaring at den alvorlige samtalen blir mindre
vanskelig naringr personalet og foreldrene har en god relasjon og naringr personalet kan avgrense
og konkretisere problemet Det kan vaeligre fornuftig at pedagogen gjerne sammen med en
kollega laquorydder hodetraquo for forstyrrende tanker og foslashlelser foslashr samtalen Man kan ogsaring ha en
kollega med som observatoslashr eller samarbeidspartner for videre arbeid etter moslashtet
Pedagogen har selv ansvar for aring soslashke hjelp
ogsaring for andre faktorer knyttet til samtalen
slik som frykt for reaksjoner forberedende
rollespill veiledning ol
Foreldre trenger gjerne tid til aring laquofordoslashyeraquo et
alvorlig budskap og boslashr derfor forberedes paring
bekymringen i god tid foslashr den alvorlige sam-
talen skal finne sted Temaet boslashr vaeligre kjent
fra den daglige praten og de paringlagte foreldre-
samtalene Foreldre boslashr ogsaring faring tid til aring bli bevisst egne observasjoner og vurderinger
Det er alltid barnets situasjon i barnehagen som skal vaeligre i fokus Det er viktig aring vaeligre fakta-
orientert og konkret og aring unngaring aring uttrykke seg unoslashdig urovekkende om barnets atferd Det er
stor forskjell paring utsagnet laquoPetter viser ofte aggressive tendenserraquo og laquoPetter blir ofte sint paring
andre barn naringr de leker i sandkassen og det hender at han slaringr og kaster sand paring de andreraquo
Ved aring beskrive problemet konkret slik som aring vise til observasjoner som er foretatt i en bestemt
situasjon vil man langt paring vei unngaring sposlashrsmaringl om skyld Slik kan man legge premisser for et
godt samarbeid
Les mer om foreldresamarbeid i kap 5 i boken Barn med ADHD i barnehagen
laquoPetter blir ofte sint paring andre
barn naringr de leker i sandkassen
og det hender han slaringr og kaster
sand paring de andreraquo
30
SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER
I rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fremheves betydningen av tverrfaglighet og
helhetlig tenkning naringr det gjelder barn med saeligrlige behov De ulike hjelpeinstansene innehar
ulik kompetanse og ser derfor problemene fra ulike vinkler som samlet sett kan gi et helhetlig
bilde Derfor vil barnehagene ha god nytte av samarbeidet Kommunale og statlige tjenester
som barnehagen kan ha nytte av aring samarbeide med kan deles inn paring foslashlgende maringte
Kommunale tjenester skolen pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) helsestasjonstjenesten
fastlegen og barneverntjenesten (BVT)
Fylkeskommunale og statlige tjenester barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) statlig
spesialpedagogisk stoslashttesystem (Statped) og habiliteringstjenesten (HAB)
Noen helseforetak har utarbeidet retningslinjer materiell og manualer som viser de ulike
aktoslashrenes arbeidsoppgaver Se wwwADHD-behandlingslinjeno
Ansvarsgrupper
For aring kunne samordne enkelttiltakene og gi et helhetlig tilbud til barnet og familien etableres
ofte en ansvarsgruppe der flere hjelpeinstanser deltar Det boslashr avklares hvem som har
koordinerings- og oppfoslashlgingsansvar for hver enkelt sak Hvis ansvarsgruppen vurderer at
barnet har langvarige og sammensatte behov for omfattende hjelp skal det utarbeides en
individuell plan
Familieprogrammer
Atferdsrettede opplaeligringsprogrammer kan redusere symptomer og forebygge uheldig
utvikling saeligrlig hos foslashrskolebarn Det varierer hva slags programmer den enkelte kommune
tilbyr og noen tilbys i tillegg hos BUP Noen av programmene som kan vaeligre aktuelle er
bull COS (Circle of Security ndash foreldreveiledningskurs)
bull DUAring (De utrolige aringrene)
bull PMTO (Parent Management Training ndash Oregon)
bull TIBIR (Tidlig innsats for barn i risiko)
Les mer om samarbeid med andre instanser i kap 7 i boken Barn med ADHD i barnehagen
31
KILDER
Aase H Biele G Borge T Furu K Gustavson K Karlstad Oslash Reichborn-Kjennerud T
Rohrer-Baumgartner N og Oslashrstavik R 2016 ADHD i Norge En statusrapport Rapport 20164
Oslo Folkehelseinsituttet Hentet fra wwwfhinoglobalassetsdokumenterfilerrapporter
adhd_i_norgepdf
Ervik SN 2004 Urolige smaringbarn - en veileder Oslo Nasjonalt kompetansesenter for ADHD
TS og narkolepsi
Hafsmo OR Haugland Y Larsen K og Tangen R 2016 Tidlig identifisering og tilrettelegging
for barn med ADHD-liknende atferd i barnehagen Prosjektrapport Oslo Statped og Regional
kompetansetjeneste for autisme ADHD Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Soslashr-Oslashst
Hentet fra wwwstatpednoglobalassetslaringsressursdokumenterhefterrapport_adhd_
barnehagepdf
Haugland Y og Tangen R 2012 Barn med ADHD i barnehagen Tilrettelegging for trivsel lek og
laeligring Oslo Kommuneforlaget AS
Lekhal R Zachrisson H D Solheim E Moser T og Drugli M B 2016 Betydningen av kvalitet i
barnehagen Oslo Gyldendal norsk forlag
Moslashrland B (red) 2016 Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen Oslo
Kunnskapsdepartementet Hentet fra httpswwwregjeringennoglobalassetsuploadkd
vedleggbarnehagertemahefteom_barn_med_nedsatt_funksjonsevne_i_barnehagenpdf
Pape K 2013 Fra plan til praksis Oslo Kommuneforlaget AS
Rapport 20102011 Vurdering av verktoslashy som brukes til aring kartlegge barns spraringk i norske
barnehager Oslo Kunnskapsdepartementet
httpswwwregjeringennonodokumenterrapport-vurdering-av-verktoy-som-brukes-
id667311
Statped 2016 Fokus paring tidlig innsats Hentet fra
wwwstatpednofagomrader-og-laringsressurserfinn-laringsressurs
sammensatte-larevanskerFokus-pa-tidlig-innsatsfokus-pa-tidlig-innsats2
32
ADHD Norge er en landsdekkende frivillig organisasjon som arbeider
for mennesker med ADHD og deres paringroslashrende
ADHD Norges visjon er et godt liv for alle med ADHD
Varingre grunnleggende verdier er inkludering mestring
aringpenhet og likeverd
27
bull Beloslashnningen boslashr forandres oftere enn hva
som er vanlig for andre barn
bull Aksepter og ta hensyn til at yteevnen til
barnet ofte varierer
bull Ha smaring og oversiktlige maringlsettinger
med hyppige beloslashnninger
bull Aring laeligre utvikling av emosjonell kontroll og
konfliktloslashsning sammen med sosial
ferdighetstrening
bull Avvent situasjoner og kom tilbake til barnet paring et
senere tidspunkt hvis hanhun laquolaringserraquo seg for aring
unngaring unoslashdige konflikter og maktkamper
bull Reduser tidspress og stress
bull Bruk alternative aktiviteter i laeligringen slik som praktiske gjoslashremaringl
bull Ha forstaringelse for barnets styrker og funksjonsvansker frem det positive og
hjelp hamhenne til aring unngaring aring oppfatte seg som lat eller slem
Les i boken Barn med ADHD i barnehagen om hvordan det pedagogiske personalet har
tilrettelagt barnehagetilbud for fire barn med ADHD ndash Sander Kari Petter og Andrus
Side 153-192
FOKUS PAring GLIMT AV FREMGANG
I arbeidet med foslashrskolebarn med ADHD blir det som regel gode og mindre gode dager Det er
helt vanlig at det pedagogiske personalet blir forvirret over at de i noen perioder lykkes med
tiltakene og at barnet viser god utvikling ndash for saring plutselig aring observere en tilbakegang hvor alt
rundt barnet blir kaotisk og vanskelig Det er lett aring forstaring at de voksne i slike tilfeller foslashler seg
mislykket og har lyst til aring gi opp
Dersom man velger aring fokusere paring hvert glimt av fremgang vil det kunne oslashke motivasjonen
i det videre arbeidet og tro paring egen kompetanse De voksne kan stoslashtte og oppmuntre hver-
andre og sammen observere barnet noslashyere og analysere miljoslashbetingelser som utloslashser pro-
blematferden De kan ogsaring sammen vurdere andre maringter aring moslashte barnet paring Hvis utfordringen
likevel oppleves for stor anbefales det aring soslashke profesjonell hjelp fra andre instanser
Aller viktigst ikke gi opp
laquoNaring var du skikkelig
flink Du klarte aring bli
ferdig og tegningen
var fin Kariraquo
28
KAPITTEL 5 SAMARBEID
Samarbeid med foreldre til barn med ADHD Daglig prat paringlagte foreldresamtaler
og den alvorlige samtalen
Samarbeid med andre instanser kommunale fylkeskommunale og statlige tjenester
Ansvarsgrupper og familieprogrammer
SAMARBEID MED FORELDRE TIL BARN MED ADHD
Barnehageloven fastslaringr at barnehagetilbudet skal utformes i naeligr forstaringelse og naeligrt sam-
arbeid med barnas hjem Den daglige praten med foreldrene har en avgjoslashrende betydning
for aring skape en god relasjon og et godt og trygt samarbeid Det er viktig for kommunikasjonen
mellom barnet og foreldrene at foreldrene faringr god innsikt i barnehagens aktiviteter Foreldrene
faringr ogsaring bedre forstaringelse av hva som forventes av dem og hvorfor det er viktig at de involve-
rer seg Samarbeid med foreldre er saeligrdeles viktig i familier som av ulike grunner sliter eller
naringr barn ikke trives og utvikler seg som forventet
Barn med ADHD kan oppfoslashre seg forskjellig hjemme og i barnehagen slik at foreldre og
det pedagogiske personalet vurderer atferdsmessige utfordringer ulikt Det kan blant annet
skyldes at barn blir oppfattet utfordret og stoslashttet paring en annen maringte hjemme enn i barneha-
gen i tillegg kan barna ha utfordringer med aring fungere godt i store grupper I slike tilfeller kan
samarbeid oppleves vanskelig Her er det viktig aring huske at alle foreldre oslashnsker barnet sitt det
beste og gjoslashr saring godt de kan Veiledning fra det pedagogiske personalet eller andre kan vaeligre
noslashdvendig i slike tilfeller Generelt boslashr det legges vekt paring hvordan man kan skape en god rela-
sjon gjennom et systematisk foreldresamarbeid daglig prat paringlagte samtaler med foreldrene
og de alvorlige foreldresamtalene hvor pedagogen har forberedt og planlagt aring presentere et
alvorlig budskap for foreldrene ved bekymring for et barns utvikling
Den paringlagte foreldresamtalen er for alle foreldre skjer vanligvis to ganger i aringret og egner seg
best for temaer knyttet til trivsel og utvikling Mange barnehager har utarbeidet faste skjemaer
for samtalene De foslashrste samtalene boslashr i stoslashrst mulig grad omhandle laquoufarligeraquo temaer men
hvis pedagogisk leder er bekymret for et barn maring dette tas opp med foreldrene paring et tidlig
tidspunkt Personalet er avhengig av foreldrenes kunnskap erfaringer og meninger for aring tilret-
29
telegge godt for barnet i barnehagen
Det maring vises tydelig i samtalen at
foreldrenes informasjon og menin-
ger er viktige og oslashnsket Foreldrene
kjenner barnet best og vet mye om
hva barnet liker aring gjoslashre og hva de
kan Pedagogen boslashr oppfordre til at
foreldre forteller og stiller sposlashrsmaringl
og pedagogen boslashr stille sposlashrsmaringl
tilbake ndash slik dialog fremmer samar-
beid Alle foreldresamtaler boslashr vaeligre
godt planlagt og ha et maringl Sakslisten
boslashr vaeligre kort Det boslashr vaeligre satt av
5-10 minutter til etterarbeid i form av
en evaluering
Den alvorlige samtalen boslashr om mulig avventes til pedagogen kjenner barnet godt og har
samlet tilstrekkelig informasjon Erfaringen er ogsaring at den alvorlige samtalen blir mindre
vanskelig naringr personalet og foreldrene har en god relasjon og naringr personalet kan avgrense
og konkretisere problemet Det kan vaeligre fornuftig at pedagogen gjerne sammen med en
kollega laquorydder hodetraquo for forstyrrende tanker og foslashlelser foslashr samtalen Man kan ogsaring ha en
kollega med som observatoslashr eller samarbeidspartner for videre arbeid etter moslashtet
Pedagogen har selv ansvar for aring soslashke hjelp
ogsaring for andre faktorer knyttet til samtalen
slik som frykt for reaksjoner forberedende
rollespill veiledning ol
Foreldre trenger gjerne tid til aring laquofordoslashyeraquo et
alvorlig budskap og boslashr derfor forberedes paring
bekymringen i god tid foslashr den alvorlige sam-
talen skal finne sted Temaet boslashr vaeligre kjent
fra den daglige praten og de paringlagte foreldre-
samtalene Foreldre boslashr ogsaring faring tid til aring bli bevisst egne observasjoner og vurderinger
Det er alltid barnets situasjon i barnehagen som skal vaeligre i fokus Det er viktig aring vaeligre fakta-
orientert og konkret og aring unngaring aring uttrykke seg unoslashdig urovekkende om barnets atferd Det er
stor forskjell paring utsagnet laquoPetter viser ofte aggressive tendenserraquo og laquoPetter blir ofte sint paring
andre barn naringr de leker i sandkassen og det hender at han slaringr og kaster sand paring de andreraquo
Ved aring beskrive problemet konkret slik som aring vise til observasjoner som er foretatt i en bestemt
situasjon vil man langt paring vei unngaring sposlashrsmaringl om skyld Slik kan man legge premisser for et
godt samarbeid
Les mer om foreldresamarbeid i kap 5 i boken Barn med ADHD i barnehagen
laquoPetter blir ofte sint paring andre
barn naringr de leker i sandkassen
og det hender han slaringr og kaster
sand paring de andreraquo
30
SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER
I rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fremheves betydningen av tverrfaglighet og
helhetlig tenkning naringr det gjelder barn med saeligrlige behov De ulike hjelpeinstansene innehar
ulik kompetanse og ser derfor problemene fra ulike vinkler som samlet sett kan gi et helhetlig
bilde Derfor vil barnehagene ha god nytte av samarbeidet Kommunale og statlige tjenester
som barnehagen kan ha nytte av aring samarbeide med kan deles inn paring foslashlgende maringte
Kommunale tjenester skolen pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) helsestasjonstjenesten
fastlegen og barneverntjenesten (BVT)
Fylkeskommunale og statlige tjenester barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) statlig
spesialpedagogisk stoslashttesystem (Statped) og habiliteringstjenesten (HAB)
Noen helseforetak har utarbeidet retningslinjer materiell og manualer som viser de ulike
aktoslashrenes arbeidsoppgaver Se wwwADHD-behandlingslinjeno
Ansvarsgrupper
For aring kunne samordne enkelttiltakene og gi et helhetlig tilbud til barnet og familien etableres
ofte en ansvarsgruppe der flere hjelpeinstanser deltar Det boslashr avklares hvem som har
koordinerings- og oppfoslashlgingsansvar for hver enkelt sak Hvis ansvarsgruppen vurderer at
barnet har langvarige og sammensatte behov for omfattende hjelp skal det utarbeides en
individuell plan
Familieprogrammer
Atferdsrettede opplaeligringsprogrammer kan redusere symptomer og forebygge uheldig
utvikling saeligrlig hos foslashrskolebarn Det varierer hva slags programmer den enkelte kommune
tilbyr og noen tilbys i tillegg hos BUP Noen av programmene som kan vaeligre aktuelle er
bull COS (Circle of Security ndash foreldreveiledningskurs)
bull DUAring (De utrolige aringrene)
bull PMTO (Parent Management Training ndash Oregon)
bull TIBIR (Tidlig innsats for barn i risiko)
Les mer om samarbeid med andre instanser i kap 7 i boken Barn med ADHD i barnehagen
31
KILDER
Aase H Biele G Borge T Furu K Gustavson K Karlstad Oslash Reichborn-Kjennerud T
Rohrer-Baumgartner N og Oslashrstavik R 2016 ADHD i Norge En statusrapport Rapport 20164
Oslo Folkehelseinsituttet Hentet fra wwwfhinoglobalassetsdokumenterfilerrapporter
adhd_i_norgepdf
Ervik SN 2004 Urolige smaringbarn - en veileder Oslo Nasjonalt kompetansesenter for ADHD
TS og narkolepsi
Hafsmo OR Haugland Y Larsen K og Tangen R 2016 Tidlig identifisering og tilrettelegging
for barn med ADHD-liknende atferd i barnehagen Prosjektrapport Oslo Statped og Regional
kompetansetjeneste for autisme ADHD Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Soslashr-Oslashst
Hentet fra wwwstatpednoglobalassetslaringsressursdokumenterhefterrapport_adhd_
barnehagepdf
Haugland Y og Tangen R 2012 Barn med ADHD i barnehagen Tilrettelegging for trivsel lek og
laeligring Oslo Kommuneforlaget AS
Lekhal R Zachrisson H D Solheim E Moser T og Drugli M B 2016 Betydningen av kvalitet i
barnehagen Oslo Gyldendal norsk forlag
Moslashrland B (red) 2016 Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen Oslo
Kunnskapsdepartementet Hentet fra httpswwwregjeringennoglobalassetsuploadkd
vedleggbarnehagertemahefteom_barn_med_nedsatt_funksjonsevne_i_barnehagenpdf
Pape K 2013 Fra plan til praksis Oslo Kommuneforlaget AS
Rapport 20102011 Vurdering av verktoslashy som brukes til aring kartlegge barns spraringk i norske
barnehager Oslo Kunnskapsdepartementet
httpswwwregjeringennonodokumenterrapport-vurdering-av-verktoy-som-brukes-
id667311
Statped 2016 Fokus paring tidlig innsats Hentet fra
wwwstatpednofagomrader-og-laringsressurserfinn-laringsressurs
sammensatte-larevanskerFokus-pa-tidlig-innsatsfokus-pa-tidlig-innsats2
32
ADHD Norge er en landsdekkende frivillig organisasjon som arbeider
for mennesker med ADHD og deres paringroslashrende
ADHD Norges visjon er et godt liv for alle med ADHD
Varingre grunnleggende verdier er inkludering mestring
aringpenhet og likeverd
28
KAPITTEL 5 SAMARBEID
Samarbeid med foreldre til barn med ADHD Daglig prat paringlagte foreldresamtaler
og den alvorlige samtalen
Samarbeid med andre instanser kommunale fylkeskommunale og statlige tjenester
Ansvarsgrupper og familieprogrammer
SAMARBEID MED FORELDRE TIL BARN MED ADHD
Barnehageloven fastslaringr at barnehagetilbudet skal utformes i naeligr forstaringelse og naeligrt sam-
arbeid med barnas hjem Den daglige praten med foreldrene har en avgjoslashrende betydning
for aring skape en god relasjon og et godt og trygt samarbeid Det er viktig for kommunikasjonen
mellom barnet og foreldrene at foreldrene faringr god innsikt i barnehagens aktiviteter Foreldrene
faringr ogsaring bedre forstaringelse av hva som forventes av dem og hvorfor det er viktig at de involve-
rer seg Samarbeid med foreldre er saeligrdeles viktig i familier som av ulike grunner sliter eller
naringr barn ikke trives og utvikler seg som forventet
Barn med ADHD kan oppfoslashre seg forskjellig hjemme og i barnehagen slik at foreldre og
det pedagogiske personalet vurderer atferdsmessige utfordringer ulikt Det kan blant annet
skyldes at barn blir oppfattet utfordret og stoslashttet paring en annen maringte hjemme enn i barneha-
gen i tillegg kan barna ha utfordringer med aring fungere godt i store grupper I slike tilfeller kan
samarbeid oppleves vanskelig Her er det viktig aring huske at alle foreldre oslashnsker barnet sitt det
beste og gjoslashr saring godt de kan Veiledning fra det pedagogiske personalet eller andre kan vaeligre
noslashdvendig i slike tilfeller Generelt boslashr det legges vekt paring hvordan man kan skape en god rela-
sjon gjennom et systematisk foreldresamarbeid daglig prat paringlagte samtaler med foreldrene
og de alvorlige foreldresamtalene hvor pedagogen har forberedt og planlagt aring presentere et
alvorlig budskap for foreldrene ved bekymring for et barns utvikling
Den paringlagte foreldresamtalen er for alle foreldre skjer vanligvis to ganger i aringret og egner seg
best for temaer knyttet til trivsel og utvikling Mange barnehager har utarbeidet faste skjemaer
for samtalene De foslashrste samtalene boslashr i stoslashrst mulig grad omhandle laquoufarligeraquo temaer men
hvis pedagogisk leder er bekymret for et barn maring dette tas opp med foreldrene paring et tidlig
tidspunkt Personalet er avhengig av foreldrenes kunnskap erfaringer og meninger for aring tilret-
29
telegge godt for barnet i barnehagen
Det maring vises tydelig i samtalen at
foreldrenes informasjon og menin-
ger er viktige og oslashnsket Foreldrene
kjenner barnet best og vet mye om
hva barnet liker aring gjoslashre og hva de
kan Pedagogen boslashr oppfordre til at
foreldre forteller og stiller sposlashrsmaringl
og pedagogen boslashr stille sposlashrsmaringl
tilbake ndash slik dialog fremmer samar-
beid Alle foreldresamtaler boslashr vaeligre
godt planlagt og ha et maringl Sakslisten
boslashr vaeligre kort Det boslashr vaeligre satt av
5-10 minutter til etterarbeid i form av
en evaluering
Den alvorlige samtalen boslashr om mulig avventes til pedagogen kjenner barnet godt og har
samlet tilstrekkelig informasjon Erfaringen er ogsaring at den alvorlige samtalen blir mindre
vanskelig naringr personalet og foreldrene har en god relasjon og naringr personalet kan avgrense
og konkretisere problemet Det kan vaeligre fornuftig at pedagogen gjerne sammen med en
kollega laquorydder hodetraquo for forstyrrende tanker og foslashlelser foslashr samtalen Man kan ogsaring ha en
kollega med som observatoslashr eller samarbeidspartner for videre arbeid etter moslashtet
Pedagogen har selv ansvar for aring soslashke hjelp
ogsaring for andre faktorer knyttet til samtalen
slik som frykt for reaksjoner forberedende
rollespill veiledning ol
Foreldre trenger gjerne tid til aring laquofordoslashyeraquo et
alvorlig budskap og boslashr derfor forberedes paring
bekymringen i god tid foslashr den alvorlige sam-
talen skal finne sted Temaet boslashr vaeligre kjent
fra den daglige praten og de paringlagte foreldre-
samtalene Foreldre boslashr ogsaring faring tid til aring bli bevisst egne observasjoner og vurderinger
Det er alltid barnets situasjon i barnehagen som skal vaeligre i fokus Det er viktig aring vaeligre fakta-
orientert og konkret og aring unngaring aring uttrykke seg unoslashdig urovekkende om barnets atferd Det er
stor forskjell paring utsagnet laquoPetter viser ofte aggressive tendenserraquo og laquoPetter blir ofte sint paring
andre barn naringr de leker i sandkassen og det hender at han slaringr og kaster sand paring de andreraquo
Ved aring beskrive problemet konkret slik som aring vise til observasjoner som er foretatt i en bestemt
situasjon vil man langt paring vei unngaring sposlashrsmaringl om skyld Slik kan man legge premisser for et
godt samarbeid
Les mer om foreldresamarbeid i kap 5 i boken Barn med ADHD i barnehagen
laquoPetter blir ofte sint paring andre
barn naringr de leker i sandkassen
og det hender han slaringr og kaster
sand paring de andreraquo
30
SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER
I rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fremheves betydningen av tverrfaglighet og
helhetlig tenkning naringr det gjelder barn med saeligrlige behov De ulike hjelpeinstansene innehar
ulik kompetanse og ser derfor problemene fra ulike vinkler som samlet sett kan gi et helhetlig
bilde Derfor vil barnehagene ha god nytte av samarbeidet Kommunale og statlige tjenester
som barnehagen kan ha nytte av aring samarbeide med kan deles inn paring foslashlgende maringte
Kommunale tjenester skolen pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) helsestasjonstjenesten
fastlegen og barneverntjenesten (BVT)
Fylkeskommunale og statlige tjenester barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) statlig
spesialpedagogisk stoslashttesystem (Statped) og habiliteringstjenesten (HAB)
Noen helseforetak har utarbeidet retningslinjer materiell og manualer som viser de ulike
aktoslashrenes arbeidsoppgaver Se wwwADHD-behandlingslinjeno
Ansvarsgrupper
For aring kunne samordne enkelttiltakene og gi et helhetlig tilbud til barnet og familien etableres
ofte en ansvarsgruppe der flere hjelpeinstanser deltar Det boslashr avklares hvem som har
koordinerings- og oppfoslashlgingsansvar for hver enkelt sak Hvis ansvarsgruppen vurderer at
barnet har langvarige og sammensatte behov for omfattende hjelp skal det utarbeides en
individuell plan
Familieprogrammer
Atferdsrettede opplaeligringsprogrammer kan redusere symptomer og forebygge uheldig
utvikling saeligrlig hos foslashrskolebarn Det varierer hva slags programmer den enkelte kommune
tilbyr og noen tilbys i tillegg hos BUP Noen av programmene som kan vaeligre aktuelle er
bull COS (Circle of Security ndash foreldreveiledningskurs)
bull DUAring (De utrolige aringrene)
bull PMTO (Parent Management Training ndash Oregon)
bull TIBIR (Tidlig innsats for barn i risiko)
Les mer om samarbeid med andre instanser i kap 7 i boken Barn med ADHD i barnehagen
31
KILDER
Aase H Biele G Borge T Furu K Gustavson K Karlstad Oslash Reichborn-Kjennerud T
Rohrer-Baumgartner N og Oslashrstavik R 2016 ADHD i Norge En statusrapport Rapport 20164
Oslo Folkehelseinsituttet Hentet fra wwwfhinoglobalassetsdokumenterfilerrapporter
adhd_i_norgepdf
Ervik SN 2004 Urolige smaringbarn - en veileder Oslo Nasjonalt kompetansesenter for ADHD
TS og narkolepsi
Hafsmo OR Haugland Y Larsen K og Tangen R 2016 Tidlig identifisering og tilrettelegging
for barn med ADHD-liknende atferd i barnehagen Prosjektrapport Oslo Statped og Regional
kompetansetjeneste for autisme ADHD Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Soslashr-Oslashst
Hentet fra wwwstatpednoglobalassetslaringsressursdokumenterhefterrapport_adhd_
barnehagepdf
Haugland Y og Tangen R 2012 Barn med ADHD i barnehagen Tilrettelegging for trivsel lek og
laeligring Oslo Kommuneforlaget AS
Lekhal R Zachrisson H D Solheim E Moser T og Drugli M B 2016 Betydningen av kvalitet i
barnehagen Oslo Gyldendal norsk forlag
Moslashrland B (red) 2016 Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen Oslo
Kunnskapsdepartementet Hentet fra httpswwwregjeringennoglobalassetsuploadkd
vedleggbarnehagertemahefteom_barn_med_nedsatt_funksjonsevne_i_barnehagenpdf
Pape K 2013 Fra plan til praksis Oslo Kommuneforlaget AS
Rapport 20102011 Vurdering av verktoslashy som brukes til aring kartlegge barns spraringk i norske
barnehager Oslo Kunnskapsdepartementet
httpswwwregjeringennonodokumenterrapport-vurdering-av-verktoy-som-brukes-
id667311
Statped 2016 Fokus paring tidlig innsats Hentet fra
wwwstatpednofagomrader-og-laringsressurserfinn-laringsressurs
sammensatte-larevanskerFokus-pa-tidlig-innsatsfokus-pa-tidlig-innsats2
32
ADHD Norge er en landsdekkende frivillig organisasjon som arbeider
for mennesker med ADHD og deres paringroslashrende
ADHD Norges visjon er et godt liv for alle med ADHD
Varingre grunnleggende verdier er inkludering mestring
aringpenhet og likeverd
29
telegge godt for barnet i barnehagen
Det maring vises tydelig i samtalen at
foreldrenes informasjon og menin-
ger er viktige og oslashnsket Foreldrene
kjenner barnet best og vet mye om
hva barnet liker aring gjoslashre og hva de
kan Pedagogen boslashr oppfordre til at
foreldre forteller og stiller sposlashrsmaringl
og pedagogen boslashr stille sposlashrsmaringl
tilbake ndash slik dialog fremmer samar-
beid Alle foreldresamtaler boslashr vaeligre
godt planlagt og ha et maringl Sakslisten
boslashr vaeligre kort Det boslashr vaeligre satt av
5-10 minutter til etterarbeid i form av
en evaluering
Den alvorlige samtalen boslashr om mulig avventes til pedagogen kjenner barnet godt og har
samlet tilstrekkelig informasjon Erfaringen er ogsaring at den alvorlige samtalen blir mindre
vanskelig naringr personalet og foreldrene har en god relasjon og naringr personalet kan avgrense
og konkretisere problemet Det kan vaeligre fornuftig at pedagogen gjerne sammen med en
kollega laquorydder hodetraquo for forstyrrende tanker og foslashlelser foslashr samtalen Man kan ogsaring ha en
kollega med som observatoslashr eller samarbeidspartner for videre arbeid etter moslashtet
Pedagogen har selv ansvar for aring soslashke hjelp
ogsaring for andre faktorer knyttet til samtalen
slik som frykt for reaksjoner forberedende
rollespill veiledning ol
Foreldre trenger gjerne tid til aring laquofordoslashyeraquo et
alvorlig budskap og boslashr derfor forberedes paring
bekymringen i god tid foslashr den alvorlige sam-
talen skal finne sted Temaet boslashr vaeligre kjent
fra den daglige praten og de paringlagte foreldre-
samtalene Foreldre boslashr ogsaring faring tid til aring bli bevisst egne observasjoner og vurderinger
Det er alltid barnets situasjon i barnehagen som skal vaeligre i fokus Det er viktig aring vaeligre fakta-
orientert og konkret og aring unngaring aring uttrykke seg unoslashdig urovekkende om barnets atferd Det er
stor forskjell paring utsagnet laquoPetter viser ofte aggressive tendenserraquo og laquoPetter blir ofte sint paring
andre barn naringr de leker i sandkassen og det hender at han slaringr og kaster sand paring de andreraquo
Ved aring beskrive problemet konkret slik som aring vise til observasjoner som er foretatt i en bestemt
situasjon vil man langt paring vei unngaring sposlashrsmaringl om skyld Slik kan man legge premisser for et
godt samarbeid
Les mer om foreldresamarbeid i kap 5 i boken Barn med ADHD i barnehagen
laquoPetter blir ofte sint paring andre
barn naringr de leker i sandkassen
og det hender han slaringr og kaster
sand paring de andreraquo
30
SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER
I rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fremheves betydningen av tverrfaglighet og
helhetlig tenkning naringr det gjelder barn med saeligrlige behov De ulike hjelpeinstansene innehar
ulik kompetanse og ser derfor problemene fra ulike vinkler som samlet sett kan gi et helhetlig
bilde Derfor vil barnehagene ha god nytte av samarbeidet Kommunale og statlige tjenester
som barnehagen kan ha nytte av aring samarbeide med kan deles inn paring foslashlgende maringte
Kommunale tjenester skolen pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) helsestasjonstjenesten
fastlegen og barneverntjenesten (BVT)
Fylkeskommunale og statlige tjenester barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) statlig
spesialpedagogisk stoslashttesystem (Statped) og habiliteringstjenesten (HAB)
Noen helseforetak har utarbeidet retningslinjer materiell og manualer som viser de ulike
aktoslashrenes arbeidsoppgaver Se wwwADHD-behandlingslinjeno
Ansvarsgrupper
For aring kunne samordne enkelttiltakene og gi et helhetlig tilbud til barnet og familien etableres
ofte en ansvarsgruppe der flere hjelpeinstanser deltar Det boslashr avklares hvem som har
koordinerings- og oppfoslashlgingsansvar for hver enkelt sak Hvis ansvarsgruppen vurderer at
barnet har langvarige og sammensatte behov for omfattende hjelp skal det utarbeides en
individuell plan
Familieprogrammer
Atferdsrettede opplaeligringsprogrammer kan redusere symptomer og forebygge uheldig
utvikling saeligrlig hos foslashrskolebarn Det varierer hva slags programmer den enkelte kommune
tilbyr og noen tilbys i tillegg hos BUP Noen av programmene som kan vaeligre aktuelle er
bull COS (Circle of Security ndash foreldreveiledningskurs)
bull DUAring (De utrolige aringrene)
bull PMTO (Parent Management Training ndash Oregon)
bull TIBIR (Tidlig innsats for barn i risiko)
Les mer om samarbeid med andre instanser i kap 7 i boken Barn med ADHD i barnehagen
31
KILDER
Aase H Biele G Borge T Furu K Gustavson K Karlstad Oslash Reichborn-Kjennerud T
Rohrer-Baumgartner N og Oslashrstavik R 2016 ADHD i Norge En statusrapport Rapport 20164
Oslo Folkehelseinsituttet Hentet fra wwwfhinoglobalassetsdokumenterfilerrapporter
adhd_i_norgepdf
Ervik SN 2004 Urolige smaringbarn - en veileder Oslo Nasjonalt kompetansesenter for ADHD
TS og narkolepsi
Hafsmo OR Haugland Y Larsen K og Tangen R 2016 Tidlig identifisering og tilrettelegging
for barn med ADHD-liknende atferd i barnehagen Prosjektrapport Oslo Statped og Regional
kompetansetjeneste for autisme ADHD Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Soslashr-Oslashst
Hentet fra wwwstatpednoglobalassetslaringsressursdokumenterhefterrapport_adhd_
barnehagepdf
Haugland Y og Tangen R 2012 Barn med ADHD i barnehagen Tilrettelegging for trivsel lek og
laeligring Oslo Kommuneforlaget AS
Lekhal R Zachrisson H D Solheim E Moser T og Drugli M B 2016 Betydningen av kvalitet i
barnehagen Oslo Gyldendal norsk forlag
Moslashrland B (red) 2016 Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen Oslo
Kunnskapsdepartementet Hentet fra httpswwwregjeringennoglobalassetsuploadkd
vedleggbarnehagertemahefteom_barn_med_nedsatt_funksjonsevne_i_barnehagenpdf
Pape K 2013 Fra plan til praksis Oslo Kommuneforlaget AS
Rapport 20102011 Vurdering av verktoslashy som brukes til aring kartlegge barns spraringk i norske
barnehager Oslo Kunnskapsdepartementet
httpswwwregjeringennonodokumenterrapport-vurdering-av-verktoy-som-brukes-
id667311
Statped 2016 Fokus paring tidlig innsats Hentet fra
wwwstatpednofagomrader-og-laringsressurserfinn-laringsressurs
sammensatte-larevanskerFokus-pa-tidlig-innsatsfokus-pa-tidlig-innsats2
32
ADHD Norge er en landsdekkende frivillig organisasjon som arbeider
for mennesker med ADHD og deres paringroslashrende
ADHD Norges visjon er et godt liv for alle med ADHD
Varingre grunnleggende verdier er inkludering mestring
aringpenhet og likeverd
30
SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER
I rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fremheves betydningen av tverrfaglighet og
helhetlig tenkning naringr det gjelder barn med saeligrlige behov De ulike hjelpeinstansene innehar
ulik kompetanse og ser derfor problemene fra ulike vinkler som samlet sett kan gi et helhetlig
bilde Derfor vil barnehagene ha god nytte av samarbeidet Kommunale og statlige tjenester
som barnehagen kan ha nytte av aring samarbeide med kan deles inn paring foslashlgende maringte
Kommunale tjenester skolen pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) helsestasjonstjenesten
fastlegen og barneverntjenesten (BVT)
Fylkeskommunale og statlige tjenester barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) statlig
spesialpedagogisk stoslashttesystem (Statped) og habiliteringstjenesten (HAB)
Noen helseforetak har utarbeidet retningslinjer materiell og manualer som viser de ulike
aktoslashrenes arbeidsoppgaver Se wwwADHD-behandlingslinjeno
Ansvarsgrupper
For aring kunne samordne enkelttiltakene og gi et helhetlig tilbud til barnet og familien etableres
ofte en ansvarsgruppe der flere hjelpeinstanser deltar Det boslashr avklares hvem som har
koordinerings- og oppfoslashlgingsansvar for hver enkelt sak Hvis ansvarsgruppen vurderer at
barnet har langvarige og sammensatte behov for omfattende hjelp skal det utarbeides en
individuell plan
Familieprogrammer
Atferdsrettede opplaeligringsprogrammer kan redusere symptomer og forebygge uheldig
utvikling saeligrlig hos foslashrskolebarn Det varierer hva slags programmer den enkelte kommune
tilbyr og noen tilbys i tillegg hos BUP Noen av programmene som kan vaeligre aktuelle er
bull COS (Circle of Security ndash foreldreveiledningskurs)
bull DUAring (De utrolige aringrene)
bull PMTO (Parent Management Training ndash Oregon)
bull TIBIR (Tidlig innsats for barn i risiko)
Les mer om samarbeid med andre instanser i kap 7 i boken Barn med ADHD i barnehagen
31
KILDER
Aase H Biele G Borge T Furu K Gustavson K Karlstad Oslash Reichborn-Kjennerud T
Rohrer-Baumgartner N og Oslashrstavik R 2016 ADHD i Norge En statusrapport Rapport 20164
Oslo Folkehelseinsituttet Hentet fra wwwfhinoglobalassetsdokumenterfilerrapporter
adhd_i_norgepdf
Ervik SN 2004 Urolige smaringbarn - en veileder Oslo Nasjonalt kompetansesenter for ADHD
TS og narkolepsi
Hafsmo OR Haugland Y Larsen K og Tangen R 2016 Tidlig identifisering og tilrettelegging
for barn med ADHD-liknende atferd i barnehagen Prosjektrapport Oslo Statped og Regional
kompetansetjeneste for autisme ADHD Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Soslashr-Oslashst
Hentet fra wwwstatpednoglobalassetslaringsressursdokumenterhefterrapport_adhd_
barnehagepdf
Haugland Y og Tangen R 2012 Barn med ADHD i barnehagen Tilrettelegging for trivsel lek og
laeligring Oslo Kommuneforlaget AS
Lekhal R Zachrisson H D Solheim E Moser T og Drugli M B 2016 Betydningen av kvalitet i
barnehagen Oslo Gyldendal norsk forlag
Moslashrland B (red) 2016 Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen Oslo
Kunnskapsdepartementet Hentet fra httpswwwregjeringennoglobalassetsuploadkd
vedleggbarnehagertemahefteom_barn_med_nedsatt_funksjonsevne_i_barnehagenpdf
Pape K 2013 Fra plan til praksis Oslo Kommuneforlaget AS
Rapport 20102011 Vurdering av verktoslashy som brukes til aring kartlegge barns spraringk i norske
barnehager Oslo Kunnskapsdepartementet
httpswwwregjeringennonodokumenterrapport-vurdering-av-verktoy-som-brukes-
id667311
Statped 2016 Fokus paring tidlig innsats Hentet fra
wwwstatpednofagomrader-og-laringsressurserfinn-laringsressurs
sammensatte-larevanskerFokus-pa-tidlig-innsatsfokus-pa-tidlig-innsats2
32
ADHD Norge er en landsdekkende frivillig organisasjon som arbeider
for mennesker med ADHD og deres paringroslashrende
ADHD Norges visjon er et godt liv for alle med ADHD
Varingre grunnleggende verdier er inkludering mestring
aringpenhet og likeverd
31
KILDER
Aase H Biele G Borge T Furu K Gustavson K Karlstad Oslash Reichborn-Kjennerud T
Rohrer-Baumgartner N og Oslashrstavik R 2016 ADHD i Norge En statusrapport Rapport 20164
Oslo Folkehelseinsituttet Hentet fra wwwfhinoglobalassetsdokumenterfilerrapporter
adhd_i_norgepdf
Ervik SN 2004 Urolige smaringbarn - en veileder Oslo Nasjonalt kompetansesenter for ADHD
TS og narkolepsi
Hafsmo OR Haugland Y Larsen K og Tangen R 2016 Tidlig identifisering og tilrettelegging
for barn med ADHD-liknende atferd i barnehagen Prosjektrapport Oslo Statped og Regional
kompetansetjeneste for autisme ADHD Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Soslashr-Oslashst
Hentet fra wwwstatpednoglobalassetslaringsressursdokumenterhefterrapport_adhd_
barnehagepdf
Haugland Y og Tangen R 2012 Barn med ADHD i barnehagen Tilrettelegging for trivsel lek og
laeligring Oslo Kommuneforlaget AS
Lekhal R Zachrisson H D Solheim E Moser T og Drugli M B 2016 Betydningen av kvalitet i
barnehagen Oslo Gyldendal norsk forlag
Moslashrland B (red) 2016 Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen Oslo
Kunnskapsdepartementet Hentet fra httpswwwregjeringennoglobalassetsuploadkd
vedleggbarnehagertemahefteom_barn_med_nedsatt_funksjonsevne_i_barnehagenpdf
Pape K 2013 Fra plan til praksis Oslo Kommuneforlaget AS
Rapport 20102011 Vurdering av verktoslashy som brukes til aring kartlegge barns spraringk i norske
barnehager Oslo Kunnskapsdepartementet
httpswwwregjeringennonodokumenterrapport-vurdering-av-verktoy-som-brukes-
id667311
Statped 2016 Fokus paring tidlig innsats Hentet fra
wwwstatpednofagomrader-og-laringsressurserfinn-laringsressurs
sammensatte-larevanskerFokus-pa-tidlig-innsatsfokus-pa-tidlig-innsats2
32
ADHD Norge er en landsdekkende frivillig organisasjon som arbeider
for mennesker med ADHD og deres paringroslashrende
ADHD Norges visjon er et godt liv for alle med ADHD
Varingre grunnleggende verdier er inkludering mestring
aringpenhet og likeverd
Top Related