1
gribb m. (ornit., bokst. og overf. plyndrer, sjakal) ύ [ɔ jipas] # ά [ɔ
arpaǥɔs] # ό ό [tɔ arpaktikɔ ɔrniɔ]
griff m. (fabeldyr, halvt løve og halvt ørn) ύ [ɔ ǥripas]
griffel m. (skriveredskap) ύ [tɔ kɔndili] # ύ [tɔ kɔnðili] # (bot.)
ύ [ɔ stilɔs]
griljere v. (panere) ά έ [kanɔ pan] griljert adj. (panert) έ [pan]
grill m. ά[i sΧara] # ά[i skara] # (risteapparat, stekerist, brødrister
etc., grillhus, grilltaverna)ά [i psistarja] # (grillredskap) έ [i
psistjeraa] # (rist, gitterverk, nett) ό [tɔ ðiktiɔtɔ] # (peisgrill, grillrist)
άύ,[i sΧara dzakju] grille f.m. (underlig innfall, fiks idé, nykke) ί [i viða] / sette griller i hodet på noen
ώάά [sikɔnɔ ta mjala kapju]
grille v. (steke på grill, riste) ήά [psinɔ sti sΧara] # (overf. kryssforhøre)
ίάά [anakrinɔ/kstazɔ ksandlitika] # (brune, overf.
trakassere, plage) ί[tsiǥarizɔ] / grille en kylling ή έ ό
[psinɔ na kɔtɔpulɔ] : grille kylling og fisk ή όάά
[psinɔ kɔtɔpulɔ k psari sti sΧara] / grille noen (pumpe noen for opplysninger)
άάά [kstazɔ kapjɔn ksandlitika] # (la noen få gjennomgå,
gjøre helvete hett for, egentl. steike i panne, brune) ί[ksrɔtiǥanizɔ] /
steke over grill (ha grillfest) ήήά ά[psinɔ s
ɔrtastiki psistarja kratɔn]
grillet adj. (grillstekt) ά[sti sΧara] # ά[sta karvuna] # ό
[psitɔs] # (brunet, brunstekt) ό [tsiǥaristɔs] / grillede lammekoteletter
ίϊάάά[arnisia paiðakja psita sti sΧara] / grillet eller
stekt fisk? (skal fisken grilles eller stekes?) όήόά [psitɔ i tiǥanitɔ tɔ
psari] / grillet kylling/lam όόά[psitɔ kɔtɔpulɔ/arnaki] #
όάά[kɔtɔpulɔ/arnaki sta karvuna]
grillfest m. (på grilltavernaen) ήήάά [ɔrtastiki
paraskvi kratɔn s psistarja] # (dagl.) ά [tɔ barbkju] / ha grillfest
ήήάά[psinɔ s ɔrtastiki psistarja kratɔn]
grilling f.m. (steiking, risting, koking) ή [tɔ psisimɔ] # (steking av kjøtt på
(ute)grill) ίά [i psistaria kratɔn] # (kryssforhør) ά [i
anakrisi] # (bruning, overf. plaging, trakassering) ά [tɔ tsiǥarizma]
grillkull n. άά [ta karvuna psistarjas]
grillmat m. ά [tis sΧaras] / lukt av grillmat/stekt eller brent kjøtt ί [i tsikna] (jf. torsdag: «grill-lukt-torsdag»)
grillretter m.pl. ά [ta psita]
grillrist f.m. ((løs/flyttbar) steikerist) ά [i skara]
grilltaverna m. (rotisseri) άά [i psistarja (faǥaðikɔ)] # ί
[tɔ psitɔpɔliɔ]
grimase f.m. ά [i grimatsa] # ά [i ǥrimatsa] # ό
2
[mɔrfazmɔs] # ύ [tɔ stravɔmutsunjazma] / en spottende
grimase έόό [nas mbktikɔz mɔrfazmɔs] / gjøre/skjære
grimaser (sette opp en (sur) mine, fortrekke en mine) ά [mɔrfazɔ] (vise sin forakt
for noe, rynke foraktelig på nesen av noe) ώύά [sufrɔnɔ ti
miti prifrɔnitika] # άά) [stravɔmutsunjazɔ
(prifrɔndika)] / gjøre/skjære grimaser til noen άάύ
ά[kanɔ grimatss/mɔrfazmus s kapjɔn]
grindhval m. (Globicephala melaena) έ [ɔ ǥlɔvikfalɔs]
grine v. (gråte) ί[klɔ] # (snufse, sippe, gråte krokodilletårer) ί
[psftɔklɔ] / begynne å grine (folk. åpne/skru på krana) άά [vazɔ
ta klamata] : hun begynner å grine for ingenting! ήέάέ
ύ [afti ðn çi matia çi vriss]
grinebiter m. (sutrekopp) ά [ɔ parapɔnjaris] # f. ά [i
parapɔnjara] # (sutrete unge) ά [tɔ parapɔnjarikɔ] # ά
[ɔ grinjaris] # ύ [ɔ murmuris] # (dømmesyk/sytende person,
surpomp) ί [ɔ mmpsimirɔs] # ό [tɔ stravɔksilɔ] #
(grinebiter, surpomp, vriompeis) έ [ɔ strimnɔs] # (vrang, hissig person)
έ [ɔ dzanabtis] / en gammel grinebiter (en gammel knark)
ά [jrɔparaksnɔs] # έ έέ [naz jrɔ-strimnɔs] /
maken til grinebiter! (for en forferdelig grinebiter han er!) ό ά
ί [ti fɔvrɔz grinjaris pu in]
grinete adj. ά [parapɔnjarikɔs] # (gretten) ό [iðiɔtrɔpɔs] #
ό[kakɔǥnɔmɔs] # (sur, tverr, vrien) έ [ɔ strimnɔs] #
(klagende, sutrete) ά[grinjarikɔs] # ό [lipitrɔs] # (gretten,
sur, brysk, avvisende, simpel, grov, udannet, uforskammet) ό [apɔtɔmɔs] #
(gretten, voldsom, kraftig, voldelig) ί [viɔs] # (hissig, sur, gretten, i dårlig humør)
ύ [ðistrɔpɔs] / du er litt grinete i dag ύάή [pɔli arpazs simra] / en grinete, gammel mann έόόέ
[nas apɔtɔmɔz/iðiɔtrɔpɔz jrɔs] / med grinete stemme ήή [m lipitri
fɔni]
gripe v. (ta, få tak i) ά [pjanɔ] # ά [arpazɔ] # ά [arpaΧnɔ] #
ά [aðrazɔ] # ά [aðraΧnɔ] # ώ [vutɔ] # (gripe med gripetang)
ώ [ðiΧalɔnɔ] # (klemme, ta, bite) ώ [maŋgɔnɔ] # (røre, bevege)
ώ [siŋginɔ] # (fange, arrestere, pågripe) ά [silamvanɔ] #
ώ[tsakɔnɔ] / en underlig frykt grep meg/ kom over meg 'έέ
άό [mpjas nas paraksnɔs fɔvɔs] / gripe an (gå løs på, angripe)
ά [pjanɔ] : jeg vet ikke hvordan jeg skal gripe an denne saken έώ
άήά[ðn ksrɔ pɔz na tin pjasɔ afti ti ðulja] / grepet av (i
en tilstand av) όά [ipɔ tɔ kratɔs] : han/hun var grepet av panikk/av
redsel ήόάύό [itan ipɔ tɔ kratɔs paniku/trɔmu] / gripe an (ta opp til behandling, ha å gjøre med, ta fatt på, beskjeftige seg med) ί
[andimtɔpizɔ] / gripe en ide (tenne på, fatte interesse for) άέ [arpazɔ
3
mja iða] / gripe en anledning (benytte seg av en sjanse) άί
[arpazɔ mja fkria] / gripe etter ά [arpazɔ] # (klynge seg til, klamre seg fast
til/i) άό [arpazɔm apɔ] # (prøve å rive til seg) άά [kanɔ
vutja ja] : han grep etter reipet άί [arpaks tɔ skini] : han grep
etter vesken hennes έά 'άά [kan vutja ja
(narpaksi) tin tsanda tis] : han klynget seg til reipet άόί
[arpaΧtik apɔ tɔ skini] / gripe etter et halmstrå (klamre/klynge seg til et halmstrå/et
siste håp) άά' ό [arpazɔm/pjanɔm ap ɔpu vrɔ] / gripe
inn (intervenere, blande seg inn/opp i) ύ [anakatvɔ] # ί
[parmvnɔ] # ί [pmvnɔ] # (gjøre noe, ta affære) [ðrɔ] : gripe
inn i en krangel (blande seg inn i en krangel/disputt) ίί
[parmvnɔ s mja filɔnikia] : vi må gripe inn øyeblikkelig έά
έ [prpi na ðrasum amsɔs] / gripe makten ved kupp ά
ήά [katalamvanɔ tin arçi praksikɔpimatika] / gripe noen i
armen άάίάά [aðrazɔ/arpazɔ/sfiŋgɔ tɔ bratsɔ
kapju] # ώάόά [maŋgɔnɔ kapjɔn apɔ tɔ bratsɔ] : han
grep meg i armen άάά [mu aðraks/arpaks tɔ bratsɔ] : jeg grep han i armen for at han ikke skulle å hoppe έέ
ή [tu pjasa tɔ çri ja na min piðiksi] / gripe noen i en feil (avsløre noen)
άάό [silamvanɔ kapjɔn psvðɔmnɔ] / gripe/ta noen i
kragen/nakken άάάό άέ [arpazɔ/vutaɔ kapjɔn
apɔ tɔ jaka/zvrkɔ] / gripe noen i å stjele ώάέ [tsakɔnɔ
kapjɔn na klvi] : jeg grep han i å stjele άέ [tɔn dzakɔsa na
klvi] / gripe om seg (spre seg, vokse i omfang) ίέ [prnɔ ktasi] :
epidemien/ilden grep om seg ίάήέ [i piðimia/i fɔtja pir ktasi] / gripe sjansen (kjenne sin besøkelsestid, benytte anledningen, benytte et
gunstig øyeblikk) άί [ðratɔm tis fkrias] # ύ
ί [pɔflum tis fkrias] # άίό ά [arpazɔ
tin fkria apɔ ta malja] : han grep sjansen άί [aðraks tin fkria]
/ gripe tak i (huke, huke tak i, pågripe, ta en i nakken) ώ[ǥrapɔnɔ] # (slå kloa
i/gripe tak i (overf. for å snakke med noen)) ά [priaðraΧnɔ] : jeg grep
tak i han og banket han gul og blå άύύ [tɔm
brjaðraks k tɔn mavris stɔ ksilɔ] / gripe til (ty til) ύ [prɔsfvǥɔ s] /
gripe til vold(ty til vold) ώί [askɔ via] / gripe til våpen mot noen ά
ί'άίά[pjanɔ/prnɔ tarmata nndiɔn kapju] #
ύό[prɔsfvǥɔ sta ɔpla] : de grep til våpen έ
ό[prɔsfiǥan sta ɔpla] : det å gripe til våpen ή ό [i prɔsfiji
sta ɔpla]
gripekrok m. (entrehake) ά [i arpaji]
gripende adj. (rørende, patetisk, ynkverdig) ή [aksiɔrinitɔs] # (rørende)
ό[siŋginitikɔs] # (betagende, fengslende, fengende) ό
[sinarpastikɔs] # (spennende, levende)ό [spartaristɔs] / en gripende
forelling ή ή [spartaristi afijisi] / en gripende scene
4
ήή[siŋginitiki skini]
griping f.m. (bortnapping, fjerning, huking) ί [i afrsi] # ή [i arpaji]
# (grabbing, snapping, nasking) ύ [tɔ vuti(ǥ)ma]
gris m. ύ[tɔ ǥuruni] # (folk.) ί [tɔ buzi] # ί[ɔ çirɔs] #
(pl.) ί [i çirus] # (smøremiddel, olje, fett) ά [tɔ ǥrasɔ] / en
gammel gris (en lidderlig, slibrig gammel mann) ό [ɔ vrɔmɔjrɔs] #
έέ [naz jrɔkɔlazmnɔs] / en kastrert gris (en galte)
έύ [munuçizmnɔ ǥuruni] # (hanngris, galte) ό
ύ [tɔ arsnikɔ ǥuruni] / ikke oppfør deg som en gris!/ikke vær gris! (ikke
spis som en gris! etc.) έύίύ [mi frns sa
ǥuruni/mi jins ǥuruni]
grise v. (søle) ώ [lrɔnɔ] # (ete som en gris) ώύ [trɔɔ sa ǥuruni] /
grise til (svine til, skitne til) ώάώ [lrɔnɔ m kati kɔlɔðs] #
ώ [mundzurɔnɔ] # (skitne til, forurense, søple til) ώ
[vrɔmɔkɔpɔ] # (dagl.) ά [ǥlitsiazɔ] # (strø utover, dekke) ί [jmizɔ]
/ grise til (skitne til, søple til, forsøple) ώ [vrɔmɔkɔpɔ] # ί
[ripnɔ] / ikke gris til golvet med smuler! ίάί [mi
jmizis tɔ patɔma psiΧula]
grisebinge m. ά [tɔ çirɔstasiɔ] # (grisehus) όύ [i lɔdza
ja ǥurunja]
grisebust f.m. ό [i ǥurunɔtriΧa]
griseflaks m. ήύ [i kali tiçi] # ύ[tɔ ǥuri] # (sl. kjempeflaks, dritflaks)
ί [i kɔlɔfarðia] / ha griseflaks/kjempeflaks έά
ί [Χɔ tɔ kɔkalaki tiz niΧtriða]
grisehus n. ύάώ [ɔ stavlɔz ǥurunjɔn] # (grisebinge) ό
ύ [i lɔdza ja ǥurunja]
griseprat m. (slibrigheter, grove historier) ί [i sΧrɔlɔjia] # ό
[tɔ sΧrɔlɔjima] # (uanstendigheter, råprat) ό [ta askimɔlɔǥa] #
έέ [vrɔmrs kuvnds] # (uanstendig/usedelig/utuktig språk)
όώ [vrɔmiki ǥlɔsa] # ό [i vrɔmɔǥlɔsa] # ί
[i çiðɔlɔjia] / komme med griseprat (fortelle grove historier) έί
[lɔ sΧrɔlɔjis] # ώ [sΧrɔlɔǥɔ] # ώ [çiðɔlɔǥɔ]
griseri n. (skitt, urenhet) ά [i aplisia]
griserøkter m. (grisepasser, grisegjeter) ά [ǥurunas] # ό [ɔ
ǥurunɔvɔskɔs]
grisete adj. (svinsk, umoralsk, usedelig) ή [aniikɔs] # ί [apsiɔs] #
ά [asmnɔs] # ό [vrɔmrɔs] # ά [vrɔmjarikɔs] #
ό [vrɔmikɔs] # (sølete, gjørmete, fæl) έ [laspɔmnɔs] #
ί [apsiɔs] # (uvasket) ά [aplitɔs]
grisetryne n. ύόύ [i muri nɔz ǥurunju]
grisgrendt adj. (tynt befolket) έ [arɔkatikimnɔs] / grisgrendt
strøk έή[i arɔkatikimni priɔçi]
grisk adj. (begjærlig)έ[plɔnktis] # έ [plɔnΧtis] #
5
ί [filɔkrðis] # ό [ktitikɔs] # ό[paraðɔpistɔs] #
ό [arpaktikɔs] # ό[arpaΧtikɔs] # ή [krðɔmanis]
# (egoistisk, beregnende) ό[simfrɔndɔlɔjikɔs] / en grisk
person (en grafser, en gnier) ά[i arpaΧtra] / han er grisk av natur
ίύέ[in k fisɔs plɔnktis]
grisk het m. (grådighet, begjær)ί [i aplistia] # ί[i plɔnksia] #
ό [i arpaktikɔtita] # ό [i arpaΧtikɔtita] #
ί [i vulimia] # ί [i krðɔmania] # (egoisme, egennytte)
ί [i simfrɔndɔlɔjia] / griskheten var hans dominerende
lidenskap ίό άήί [tɔ kiriarΧɔ tu paɔs itan i
plɔnksia]
grisunge m. ά[tɔ ǥurunaki] # ό [tɔ ǥur(u)nɔpulɔ] #
(pattegris) άά[ǥurunaki tu ǥalaktɔs] / ti grisunger i et kull
έάέ [ðka ǥurunakia s mja jna]
grizzlybjørn m. (zool.) ήύ [i (amrikaniki) aǥriarkuða] #
(”gråbjørn”) άά [i fa arktɔs] # (lat. Ursus horribilis) ά
ί [i arktɔs apsia]
gro v. (vokse, spire) ώ [fitrɔnɔ] # (springe ut, skyte knopper) ά [vlastanɔ]
# ί [vlastnɔ] # (heles, bli friskt) ύ [jatrvɔm] #
ύ [rapvɔm] / (om sår) gro sammen (heles) άέ [pjanɔ
ptsa] ώ [sarkɔnɔ] # (gro (igjen), leges, heles) ώ [pulɔnɔm]
# έ[rfɔ] # έ [trfɔ] # ί [klinɔ] # (leges, heles, slutte å væske)
ί [ksafɔrmizɔ] / gro igjen (med busker) ίό [jinɔm lɔŋgɔs] #
ά [lɔŋgjazɔ] : åkeren var gjengrodd med busker άέό[tɔ
Χɔrafi jin lɔŋgɔs] / gro opp som paddehatter ώέ
ά[ksfitrɔnɔ/ksptjm sa manitaria] : skjønnhetssalonger gror opp som
paddehatter i hele Aten ύήώά
ά'όή[i instituta kalɔnis ksfitrɔnun/ksptaǥɔnd sa manitaria
sɔli tin aina] / såret grodde fort ή ύή [i pliji jatrftik
ǥriǥɔra] : såret grodde på ei uke ύύά [tɔ
travma rapftik s mja vðɔmaða] / sårene hans har grodd ύά
ώ[ta travmata tu pulɔikan] : såret har grodd (det har dannet seg
skorpe på såret) ήύ [i pliji krustjas] # ύή
έ [tɔ travma/i pliji klis] # ήέέ [i pliji pjas ptsa] /
såret vil snart gro ύέή[tɔ travma a rpsi ǥriǥɔra]
grobian m. (grov, ubehøvler fyr) ύά [ɔ traçis anrɔpɔs] # ό
ά [ɔ kakɔtrɔpɔs anrɔpɔs] # (råtass) ά [ɔ aǥrianrɔpɔs]
grogg m. (drikk av rom, varmt vann og sukker) [tɔ grɔg]
groggy adj. (i boksing: halvt i svime/fortumlet etter slag) έόέό
έ [zalizmnɔs apɔ ǥrɔjs/apɔ tiz bunjs] # έόύ
[zavlakɔmnɔs apɔ tɔ ksilɔ]
grohud m. (med.)(på sår) ί [tɔ sarkiðjɔ]
6
gromgutt m. ό [ɔ jɔkas]
grop f.m. (hule, beholder, reservoar) ό [ɔ vɔrɔs] # (senkning, hule, hull, grav)
ύ [tɔ vuliaǥma] # (hull, fordypning i terrenget, søkk, dump, hulrom)
ύ [tɔ vaulɔma] # ύ [tɔ ǥupatɔ] # ί [i kilɔma]
# (hule, hull, hulrom) ύ [i ǥuva] # (hakk, hull, bulk) ύ [i kavula] /
fylle ei grop med jord ίύώ [jmizɔ mja ǥuva m Χɔma]
gross n. (12 dusin) ό [i ǥrɔsa] / et gross lommetørkler όί
[mja ǥrɔsa mandilia]
grossist m. (grosserer) έήή [ɔ mbɔrɔs Χɔndrikis pɔlisɔs] #
έ [ɔ mǥalmbɔrɔs]
grotesk m. (ornament av planter som slynger seg og menneske- og dyreskikkelser, typ: skriftstil)
έ [tɔ grɔtskɔ]
grotesk adj. (besynderlig, meningsløs) ί [jliɔs] / groteske manérer ίό
[jlii trɔpi] # ύό [afisiki trɔpi]
grotte f.m. ή[tɔ spilɔ] # ά[i spilja] / de mørke krokene i ei grotte
έέά [i skɔtinz ǥɔnjz mjas spiljas]
grotteåpning m. (huleåpning) άόά [tɔ aniǥm/stɔmja mjas
spiljas] # ύέά [i buka/ba tis spiljas] # (grotteinngang)
ίά [i isɔðɔz mjas spiljas]
grov adj. (ubearbeidet, ubehandlet, uslepen) ύ [aðulftɔs] # (uferdig, klumpet,
dårlig laget) ά [atΧnɔs] # (vulgær, om arbeid: grovt, unøayaktig) ά
[vanafsɔs] # ό [prɔçirɔs] # (utilhogd, ubehandlet) έ [aplkitɔs]
# έ [akatrǥastɔs] # (markert, firskåren) ώ [anɔmalɔs] #
(ru, upolert, rå, barsk, morsk) (også overf.) ύ [traçis] # n. ύ [traçi] #
f.ί [traçia] # f. ά [traça] # (ubehøvlet, uforskammet, udannet)
ό[kakɔtrɔpɔs] #ό [aǥrikɔs] # ά [aksstɔs] #
ή [arkuðisiɔs] # ό [skɔs] # (ubehøvlet, bondsk , enkel)
ό [Χɔriatikɔs] # (uforskammet, avvisende, brysk) ό [apɔtɔmɔs] #
(usømmelig, skammelig) ό [sΧrɔs] # ά[asmnɔs] # (simpel, vulgær)
ό [prɔstiΧɔs] # (slibrig) ώ [vrɔmikɔs] # (åpenbar, opplagt,
utilgivelig, simpel, skamløs) ά [katafɔrɔs] # (tjukk; rusten) ό
[Χɔndrɔs] # (vulgær, simpel) ί [aǥɔrɔs] # ό [prɔstiΧɔs] #
(simpel, tarvelig) ί[aΧriɔs] # [çiðɔs] # (ufin, taktløs, vulgær)
ό[apirɔkalɔs] # (alvorlig) ό [varjɔs] # (keitet, udannet) ό
[vlaçikɔs] # (våget, på kanten, sjokkerende, skitten) ό [sɔkin] / det kjennes
grovt ut (det er grovt å ta på) ίύή [in traçi stin afi] / det er en grov
urettferdighet ίέί [in kravǥala aðikia] / ei grov historie
(råprat, griseprat, slibrig prat) ί [sΧrɔlɔjia] # ό
[sΧrɔlɔjima] : fortelle grove historier (snakke griseprat) έί [lɔ
sΧrɔlɔjis] / en grov insinuasjon ίό [aΧriɔs ipniǥmɔs] / en
grov/skrikende urettferdighet άί [katafɔri aðikia] / et grovt
overtramp (en grov/opplagt overtredelse) άί [katafɔri paraviasi] /
7
grov i munnen (grov i kjeften, slibrig) ό[sΧrɔlɔǥɔs] # ό
[vrɔmɔstɔmɔs] # (uanstendig) ό [airɔstɔmɔs] # (komme med
griseprat, fortelle grove historier, være slibrig) ώ[sΧrɔlɔǥɔ] / grov i
oppførsel eller smak ύόή ύ[traçis s trɔpus i ǥusta] / (jur.)
grov legemsbeskadigelse ί[i viɔprajia] # ί [i kakɔpiisi]
/ grov uaktsomhet ά έ [varia amlia] / grov å ta på ύ
ή [traçis stin afi] / grove, markerte ansiktstrekk ώά
[anɔmala Χaraktiristika] / grove/ru hender άά [traça çria] / grove
manérer ίό[Χɔriatiki trɔpi] / grove uttrykk/utsagn/uttalelser
ίά[aǥɔrs kfrasis] / grove vitser/sanger όί
ύ [sɔkin astia/traǥuðja] / grovt språk (grov språkbruk, harde ord) ό
ήώ [prɔstiçi ǥlɔsa] # (usømmelig tale) ί [sΧrɔlɔjis] #
ό [vrɔmɔlɔǥa] / grovt stoff/tøy ύύ [traçi ifazma] : grovt
ullstoff ό ά[tɔ Χɔndrɔ malinɔ] / være grov i munnen (være slibrig)
έόώ[Χɔ paliɔ ǥlɔsa] : han er grov i munnen έόώ ό [çi vrɔmrɔ stɔma] # ίό [in vrɔmɔstɔmɔs]
grovarbeid n. (forarbeid, grunnleggende arbeid, pionerarbeid) ήά
[i prɔkatarktiki ðulja]
grovbrød n. (hjemmebakt brød) άί [tɔ Χɔrjatikɔ psɔmi]
grovhet f.m. (ruhet, barskhet, råhet, bryskhet) ύ [i traçitita] # (slibrighet,
uanstendig tale) ί [i airɔstɔmia] # (ufinhet, simpelhet, mangel på
eleganse, ufikshet) ί [i apirɔkalia] # (råhet, plumphet, ufinhet)
ό [i vanafsɔtita] / grovheter (ukvemsord, skjellsord) έ
ά [prɔzvlitiks kfrasis] # (grovt, uanstendig språk) ήώ
[ivristiki ǥlɔsa] # ό [i çiðɔtita] # (grove vitser, skitne historier,
uanstendigheter) ό [ta sɔkin] : jeg liker ikke grovheter έ
ό [ð mu arsun da sɔkin]
grovlemmet adj. ό [Χɔndrɔkɔkalɔs]
grovsand m. (grovkornet sand som tilslag i betong/mørtel) ά [tɔ amɔΧalikɔ]
grovpusse v. (rappe, skvettpusse) ί [sɔvatizɔ]
grovskisse f.m. όέ [tɔ prɔçirɔ sçðiɔ] # (kladd) ό [tɔ prɔçirɔ]
gruble v. ί [analɔjizɔm] # ί [silɔjizɔm] / gruble på/
over (grunne på, reflektere over) ί[analɔjizɔm] # ώ [anamtrɔ]
# ί [ðialɔjizɔm] : gruble over noe (legge hodet/hjernen i bløt, vri
hjernen sin) άά [spazɔ tɔ kfali mu] # ίά
ό [klɔɔjirizɔ kati stɔ mjalɔ mu] : gruble over sine ulykker/sin uflaks/sin
vanskjebne ίί [analɔjizɔm/silɔjizɔm tis
atiçiz mu] # ίέ[ðialɔjizɔm tis simfɔrz mu] : han
lå og grublet på det hele natta όόύ [tɔ skftɔtan ɔli ti niΧta]
grubling f.m. (meditasjon, refleksjon, ettertanke) ό [ɔ ðialɔjizmɔs] #
(vingling, vakling, ubesluttssomhet) ύ [tɔ klɔɔjirizma]
grue v. ά [fɔvam] # ά[skiazɔm] # (frykte) έ [trmɔ] / jeg
8
gruer for besøket hans (jeg gruer meg til besøket hans) έίή [trmɔ
tin piskpsi tu] / jeg gruer meg til å forlate dem έήί
[trmɔ pu a tus afisɔ pisɔ mu]
grufull adj. (hårreisende) ό [anatriçiastikɔs] # (forferdelig, fæl, fryktelig,
gyselig) ί [apsiɔs] # (ekkel, motbydelig, vemmelig) ό
[apɔkrustikɔs] # (avskyelig, grusom, motbydelig) ό [apɔtrɔpɔs] #
avskyelig, fryktelig, skrekkelig) ή* [iðΧis] / en grufull forbrytelse
όήέ [apɔtrɔpɔ/iðΧis ŋglima] / et grufullt syn
όέ [apɔtrɔpɔ ama]
grums n. (grut, bunnfall) ά [ta katakaia] # ό [tɔ ipɔlima]
grumse til v. (bli/gjøre grumsete, bli/gjøre uklar) ώ [ɔlɔnɔ] / grumse til vannet
ώό [ɔlɔnɔ tɔ nrɔ]
grumset adj. (uklar) ό [ɔlɔs] # ά [akatastalaΧtɔs] / grumsete vin
(uklar vin) όί [ɔlɔ krasi]
grundig adj. (inngående, uttømmende, omfattende) ό [ðiksɔðikɔs] # έ
[kttamnɔs] # ό[ksandlitikɔs] # έ [tliɔs] # (inngående,
minutiøs, omhyggelig) ό [ksɔniçistikɔs] # ά [pistamnɔs]
# f. ά [pistamni] # (omhyggelig, gjennomtenkt) έ
[pimlimnɔs] # (dyptgående, inngående)ό[prispuðastɔs] #
ό [rizikɔs] / en grundig analyse ήήά [mja
ðiksɔðiki /prispuðasti analisi] / en grundig gjennomgang/kontroll/revisjon (et
grundig ettersyn) ήώ [mja ɔlɔklirɔtiki anaɔrisi] / en
grundig undersøkelse/utforskning ήέ [ksandlitiki rvna] :
grundige undersøkelser (omfattende undersøkelser) έέ [kttamns
rvns] : jeg ble underkastet en grundig undersøkelse ή
ήέ [ipɔvliika s ksɔniçistiki rvna] / etter en grundig
undersøkelse/etter grundig overveielse άόέέέ[mta
apɔ pistamni kstasi/mlti] / grundig rengjøring/rensing έά
[tɔ tliɔ kaarizma] / han er grundig i arbeidet sitt ίέά
[in tliɔs sti ðulja tu]
grundig adv. (nøye) ά [prɔsΧtika] # ά [kala] # (detaljert)
ά [lptɔmriaka] # (svært grundig/i minste detalj) έ
[lptɔmrstata] # άή [m mǥali prɔsɔçi] # (i dybden) ά
[s vaɔs] / gjøre noe grundig (være grundig) ί [ksakrizɔ] : når du har
husvask, må/bør du gjøre det grundig όίίί [ɔtan
kaarizis tɔ spiti na ksakrizis] / hun vasket rommet grundig άά
ά [kaaris tɔ ðɔmatiɔ kala] / sette seg grundig inn i ei sak (gå ei sak etter i
sømmene) άέέά [kstazɔ na ma prɔsΧtika]
grundling m. (lat. Gobio gobio, liten fisk ofte brukt som agn) ό [ɔ ǥɔvjɔs]
grunn m. (jord) έ [tɔ ðafɔs] # (land, jord) [i ji] # ά [i stria] #
(årsakί [i tia] # ί [tɔ tiɔ] # (begrunnelse) ό[i
tiɔlɔjisi] # (påskudd) ί [i ðikɔlɔjia] # (årsak, påskudd, foranledning,
motiv) ή[i afɔrmi] # ί [i tia] # ό [ɔ lɔǥɔs] # (basis,
9
beveggrunn, begrunnelse) έ [tɔ rizma] / av den grunn (derfor) 'ό
ό [jaftɔ tɔ lɔǥɔ] / av en eller annen grunn (av ulike årsaker) ά'
ά'ά [kati m tɔ na kati m talɔ] # ύ'ά [m tuta k m
tala] # έήάό[ja tɔn nan i tɔn alɔ lɔǥɔ] #ά
ήήό[ja tɔn alfa i vita lɔǥɔ] : av en eller annen grunn gikk tida (fort) ά
'ά'άέώ [kati m tɔ na kati m talɔ pras i ɔra] / av grunner jeg ikke rår over (av årsaker som ligger utenfor min kontroll) ό
άόέή [ja lɔǥus anksartitus apɔ ti lisi mu] / av hvilken
grunn? (hvorfor?) ό [ja pjɔ lɔǥɔ] / av mange forskjellige grunner (av
ymse årsaker) ίό [ja pikiluz lɔǥus] / av åpenbare grunner
όό [ja vnɔituz lɔǥus] / desto større grunn ά ίό
[kata mizuna lɔǥɔ(n)] # (desto mer (ettersom...)) ύά[tɔsutɔ malɔn] :
desto større grunn til å nekte/til ikke å gå έόάί
[naz lɔǥɔs parapanɔ na arniis/na min pas] / det er grunnen til at jeg er sein
όίόά[aftɔs in ɔ lɔǥɔs pu arjisa] # (med ettertrykk: det er
hvorfor jeg er sein!) ίά [na jati arjisa] / det er grunnen til at jeg hater
han ί ώ [na jati tɔn misɔ] / det er ingen grunn til bekymring
άόί [ðn iparçi lɔǥɔs anisiçias] # άό
ή[ðn iparçi lɔǥɔz na anisiçit] / det er ingen grunn til å ligge til sengs/
unnskyldning for at du skulle holde senga όίό'ά
[aftɔz ðn in lɔǥɔz na s stɔ krvati] : det er ingen grunn (for oss) til å vente
άόέ [ðn iparçi lɔǥɔz na primnum] / du har ingen
grunn til... έί [ðn çiz ðikɔlɔjia na] / en av flere grunner
er at… έόύώίό [naz lɔǥɔz mtaksi pɔlɔn in ɔti] / fast
grunn όέ [strɔ ðafɔs] / (overf.) fra grunnen av έ
[simla] / gi grunn til (forårsake, avstedkomme, utløse) ίά [ðinɔ lavi s]
: gi grunn til misforståelser ίάή[ðinɔ lavi sparksijisis /
gi grunner/forklaringer ίή [ðinɔ ksijisis] / grunnen er opplagt/klar
όίή[ɔ lɔǥɔs in mfanis] / grunnene (motivene, de nærmere
beveggrunner) ίό [ta jati k ta ðiɔti] / grunnene hans er åpenbare
όίί [i lɔji tu in katafanis] / gå på grunn (bli skylt på land,
strande) έ [ksɔklɔ] / gå til grunne (bli ødelagt) έ
[katastrfɔm] / ha all grunn til έάό[Χɔ kalɔǥɔ na] / ha fast
grunn under føttene άά [pataɔ ji/stria] # (være på trygg grunn)
ώόέ [patɔ s strɔ ðafɔs] : jeg er glad for å ha fast grunn
under føttene igjen (jeg er glad for å være på land igjen) ίά
ά [çrɔm pu ksanapataɔ ji/strja] / ha god grunn til (det er all grunn til, det
er berettiget) ίέ [in ðikɔlɔjimnɔs] : du har god grunn til å
være forbanna ί'έ [m tɔ ðikiɔ su na s imɔmnɔs] :
ha god grunn til å tro at έύίύό [Χɔ vlɔji tia na pistvɔ
ɔti] : ha gode grunner til å tro at έάόύό [Χɔ vasimuz
lɔǥuz na pistvɔ ɔti] : han har god grunn til å tenke/mene at… ί
10
έέό[in ðikɔlɔjimna pu skftt ɔti] : jeg hadde
gode grunner til å mistenke han ίύόά [iΧa
sɔvaruz lɔǥuz na tɔn ipɔpsiazɔm] / ha grunn til έό [Χɔ lɔǥɔ na] : jeg
hadde grunn til å irettesette han ίόή [iΧa lɔǥɔ na tɔn
pitimisɔ] / ha etiske grunner (være etisk betinget) έόέ [Χɔ iikɔ
rizma] / ha liten grunn til takknemlighet έόύ [ðn Χɔ
lɔǥɔ vǥnɔmɔsinis] / ha gode grunner til å si nei έύό'ώ
[Χɔ sɔvaruz lɔguz narniɔ] / ha sine grunner έό [Χɔ tɔ lɔǥɔ mu] :
jeg hadde mine grunner for å si nei /nekte ίόώή [iΧa
tɔ lɔǥɔ mu ǥɔ pu arniika] : han sine egne/personlige grunner έ
ύό [Χɔ tus prɔsɔpikuz mu lɔǥus] / helt uten grunn (uten noen
som helst slags grunn) ίά ύή [Χɔris kamja apɔlitɔs afɔrmi] #
ίέό [Χɔris kanna lɔǥɔ] / hva var grunnen til at han sa opp?
ήήίή [pja itan i afɔrmi tis partisis tu] :
όέ[ja pjɔ lɔǥɔ tɔn apliss] / hvilken grunn har du til å si noe sånt?
άέέά[ti vasi çiz ja na ls ttia praǥmata] / i
grunnen (egentlig, i bunn og grunn) ά ά [kata vaɔs] # ά [stɔ
vaɔs] / ikke ha noen grunn til å έό [ðn Χɔ lɔǥɔ na] : du hadde
ingen grunn til å si noe sånt ίόέά [ðn içz lɔǥɔ na pis
ttjɔ praǥma] / ikke uten grunn όά [ɔçi aðika] # όίό [ɔçi Χɔriz
lɔǥɔ] : han var sint på meg, og ikke uten grunn ύί όά
[imɔs mazi mu ki ɔçi aðika] / jeg greier bare ikke å se grunnene dine ί
ύ'ώ ό [mu in aðinatɔ nandilifɔ tuz lɔǥus sas] / jeg hadde ingen grunn til å være misfornøyd med han ίή ί
έί [ðn iΧa afɔrmi na im ðisarstimnɔz mazi tu] / jeg har
ingen grunn til å beklage meg έόέ [ðn Χɔ lɔǥuz na
parapɔnjm] / på grunn av (takket være, på bakgrunn av) έ [nka] #
έ* [nkn] # ί [kstias] # ί[ks tias] # ό
[k tu lɔǥu] # ό [lɔǥɔ tu] # ' ή [ap afɔrmi] # ό [kaɔti] :
både på grunn av barna og håndverkerne er huset (i) et forferdelig rot (med
håndverkere og barn i huset er det veldig mye rot) άάάά
ίίό [kati i rǥats kati ta pðja tɔ spiti in jiftariɔ] : han ble
unnskyldt/frikjent på grunn av alderen άίί
[apalaΧtik kstias tis ilikias tu] : han er unnskyldt på grunn av at han er så ung
έόόίέ [siŋΧɔrit ja tɔ lɔǥɔ ɔti in nɔs] : på grunn
av at (av den grunn at) όό [ja tɔ lɔǥɔ ɔti] : på grunn av hans forsinkelse
'ή έή [ap afɔrmi tiŋ kaistrisi tu] / på trygg grunn (på
et solid grunnlag, på et stabilt underlag) άά [s stari vasi] / på
vigslet grunn (på hellig jord) ό έ [stɔ irɔ ðafɔs] / regne opp grunner
(= påskudd)/årsaker άίί[araðjazɔ ðikɔlɔjis/tis] / uten
god/en alvorlig grunn ίή ί[Χɔriz ðikɔlɔjia] : hvis du er
borte/fraværende uten en alvorlig grunn άίήί
11
[an apusiasis Χɔris sɔvari ðikɔlɔjia] / uten noen grunn ίέό[Χɔris
kanna lɔǥɔ] / uten noen spesiell/særlig grunn ίέίό [Χɔris
kanna iðitrɔ lɔǥɔ] # ίέό [Χɔris siŋgkrimnɔ lɔǥɔ] / uten
synlig grunn (tilsynelatende uten grunn) ίήό [Χɔris mfaniz lɔǥɔ] /
(overf.) være på gyngende grunn (være på tynn is) έάόέ [Χɔ
na kamɔ m lptɔ ma] # (komme inn på/bevege seg inn på andres enemerker, snakke
om noe enn ikke har greie på) ίέό [bnɔ s ksna ikɔpða]
grunn- (basis-, grunnleggende, fundamental) ό [vasikɔz] # ώ
[mljɔðis]
grunn adj. (ikke dyp) ά [avaɔs] # έ [ksvaɔs] # (lav, flat) ό [riΧɔs]
# (bokst. og overf.) ά [anavaɔs] # (grunn, innholdsløs, tom) ή
[avais] # (overfladisk) ό [pifaniakɔs] # (overfladisk, lettsindig,
ubetenksom) ό[pipɔlɔs] / grunt vann (grunt farvann) άά [ta
riΧa nra] # (langgrunne, grunt sted, vadested) ά [ta riΧa]
grunnarbeid n. (jordarbeid, jordvoll) ί [i Χɔmaturjia] # (forarbeid,
forberedende grunnarbeid, hjemmelekser) ί [i prɔrǥasia] / hvem skal
gjøre (det forberedende) grunnarbeidet? άί [pjɔs a
kani tin prɔrǥasia]
grunnbass m. (ostinatbass) ώά [tɔ smljɔðz vasimɔn] # έ
ά [tɔ mnɔ basɔ] # όά [tɔ ipɔΧrɔtikɔ basɔ] grunnbetydning m. ήέ [i vasiki nia] / grunnbetydningen av et ord
ήέέ [i vasiki nia mjaz lksis]
grunnbok f.m. (register over dokumenter som gjelder grunneiendommer, matrikkel)
ό [tɔ ktimatɔlɔjɔ]
grunne m. (sandbanke) ύ [i amɔsirti] # ύ [ɔ amɔsirtis] #
, [ɔ baŋgɔs] # (rev, skjær, sandbanke) έ [i ksra] # (langgrunne ,״ά״
grunt sted, vadested) ά [ta riΧa] / gå på en grunne (gå på grunn) έ
άέ [pftɔ panɔ s ksra]
grunne v. (legge på det første malingsstrøket) ώ [astarɔnɔ]
grunne på/over v. (tenke på, tygge på) ώ [anamasɔ] # (spekulere på, gruble på)
ώ [anamtrɔ] # (gruble på/over, reflektere over) ί[analɔjizɔm]
/ jeg grunnet over ordene hans ίό [silɔjistika ta lɔja tu]
grunneiendom m. (landeiendom, fast eiendom) ί [tɔ akinitɔ]
grunneier m. ί [ɔ ktimatias]
grunneierinteresser f.m.pl. έέ [ta kktimna simfrɔnda]
grunneierrettigheter f.m.pl. έώ [ta kktimna ðikɔmata]
grunnelement n. όί [tɔ vasikɔ stiçiɔ] / grunnelementene (det
grunnleggende, det nødvendigste) ά [ta vasika]
grunnfjell n. ώόtɔ vraΧɔðs ipɔstrɔma]
grunnidé m. (grunntanke) ήήέ [i vasiki/katfindirii iða] /
grunnidéene i denne planen/dete prosjektet ήέύ
ί [i katfindiris iðs aftu tu sçðiu]
grunning f.m. (første malingsstrøk) ά [tɔ astari] # ώά [i prɔti
12
palipsi]
grunnlag n. (basis) ά [i vasi] # (underlag) ό [tɔ ipɔstrɔma] #
(basis, grunn, fundament, grunnmur) ό [i ipɔstasi] / danne grunnlag
for (underbygge, dokumentere) ί[apɔðiΧnɔ] / det etiske grunnlaget
άή [tɔ varɔ tis iikis] / disse ryktene savner ethvert grunnlag (disse
ryktene er helt grunnløse) έήέάό [afts i fimz ðn
Χun kamja ipɔstasi] / fakta som danner grunnlaget for tiltalen ό
ά ί [jǥɔnɔta apɔðiktika tis katiǥɔrias] / gi noen/få et godt
grunnlag i matematikk ίάίέάά
[ðinɔ s kapjɔn/prnɔ kalz vasis sta maimatika] : han har et godt grunnlag i
grammatikk έέάή [çi kalz vasis sti ǥramatiki] /
grunnlaget for sosial velferd άήί[i vasi tis kinɔnikis
vimrias] / på dette grunnlag 'ήά [safti ti vasi] : vi kan ikke
diskutere på dette grunnlag ύήά ' ήά
[ðm bɔrum na sizitisum panɔ safti ti vasi] / på feil grunnlag (urettferdig) ά
[aðika] / på grunnlag av (me basis i) ά [m vasi] # ίά (+ gen.)[pi ti vasi] : han krevde pensjon på grunnlag av sin lange tjeneste i det militære ί
ύί άάήί [aksiɔs sindaksi
(pi ti) vasi tiz makras stratiɔtikis tu ipirsias] : jeg ansatte han på (grunnlag av) dine
anbefalinger έάά [tɔm brɔslava m vasi tis
sistasis su] : på grunnlag av fjorårets resultater άά
έ [m vasi ta prisina apɔtlzmata]
grunnlegge v. (stifte, anlegge, bygge) ύ [iðriɔ] # (stifte, lage, gjøre) ώ
[ðimiurǥɔ] # (skape, gi liv/eksistens til) ίό[ ðinɔ ipɔstasi] # (legge
grunnlaget for, legge ned grunnsteinen til) ώ[mljiɔnɔ] # (stadfeste,
etablere) ώ [kairɔnɔ] / grunnlegge en industri (etablere en industri)
ύί [iðriɔ mja viɔmiΧania] / grunnlegge en koloni ώ
ί [ðimiurǥɔ mja apikia] / grunnlegge en ny by/en ny skole/et verdensrike
ώύέόέέίί[iðriɔ/mljɔnɔ
mja na pɔli/na nɔ sΧɔliɔ/mja aftɔkratɔria] / grunnlegge på nytt (legge/lage et nytt
fundament) ώ [anamljɔnɔ] / han grunnla selskapet for tre år siden
ίίίό[iðris tin tria tria Χrɔnja prin]
grunnleggelse m. ί [i mliɔsi] # ί [i iðrisi] # (oppbygging,
oppføring) ί [i ktisi] # (dannelse, opprettelse) ύ [i simbiksi] /
grunnleggelsen av Roma ίώ [i ktisi tiz rɔmis]
grunnleggende adj. (fundamental, primær) ό[vasikɔs] # ώ [mljɔðis]
# έ [sΧatɔs] # ί [kiriarΧɔs] # ύ [kiriɔs] # ό
[rizikɔs] # (elementær, grunn -, basis-) ώ[stiçiɔðis] # (formativ,
formende, dannende) ό [ðiafɔrmatikɔs] # (medfødt, iboende, naturgitt)
έ [mfitɔs] / de grunnleggende egenskapene til en leder ώ
άόέ[ta usiɔði Χaraktiristika nɔs ijti] / de grunnleggende
prinsipper έώά [i sΧats/stiçiɔðis arçs] / den
grunnleggende årsaken έί [i sΧati tia] / det grunnleggende (det
13
nødvendigste, grunnelementene) ά [ta vasika] # ά [ta usiastika]
: det grunnleggende i engelsk grammatikk ά ή
ή[ta usiastika tis aŋglikiz ǥramatikis] : lær først det grunnleggende
innen kokekunsten, og så/deretter... άώάή
έ [ma prɔta ta vasika tiz majirikis ki pita] / en grunnleggende forutsetning
ή ό [vasiki ipɔsi] # ή ϋό [vasiki prɔïpɔsi] #
ώό[mljɔðis ɔrɔs] / et grunnleggende spørsmål ώ
ώ[mljɔðis rɔtima] # ώήέ[mljɔðz zitima/
mljɔðs ma] / grunnleggende forandringer έέ [rizikz alajs] /
grunnlegggende karaktertrekk έί [mfita Χaraktiristika] /
grunnleggende kunnskap ώώ [stiçiɔðiz ǥnɔsi] : grunnleggende
kunnskaper ώώ [stiçiɔðiz ǥnɔsis] : ha grunnleggende/
elementære kunnskaper i engelsk έίώ [Χɔ stiçia anglikɔn] /
grunnleggende prinsipper (for/i/innen...) ώέ [mljɔðis arçs
(tu)] # έέ [vasiks arçs] / grunnleggende reformer έ
ί [rizikz mtarimisis] / grunnlegende år (de årene da en formes som
menneske) ά ό[ðiamɔrfɔtika Χrɔnja] : de grunnleggende år i et
barns liv όάάόύ [ta Χrɔnja pu
ðiaplat ɔ Χaraktiras nɔs pðju] / menneskets grunnleggende behov ύ
άώ [i kiris anaŋgs tu anrɔpu]
grunnlegger m. ή [ɔ mliɔtis] # ή [ɔ ikistis] # ή [ɔ
iðritis] # f. ύ [i iðritria] # (kirkelig) ή [ɔ ktitɔras]
grunnlinje f.m. ά [i vasi] / grunnlinja i en trekant άώ [i vasi
triǥɔnu]
grunnlov f.m. (konstitusjon) ύ [tɔ sindaǥma] # ύ [tɔ
pɔlitvma]
gunnlovsartikkel m. άά [arrɔ tu sindaǥmatɔs]
grunnlovsbrudd n. ίύ [i paraviasi tu pɔlitvmatɔs]
grunnlovsendring f.m. (endring/tillegg av artikkel i grunnloven) ( ήά
ύ [i prɔsiki arru stɔ sindaǥma]
grunnlovsstridig adj. ό [andisindaǥmatikɔs] # (udemokratisk, unormal,
uvanlig, avvikende) ώ[anɔmalɔs]
grunnlovsstridighet f.m. ό [i andisindaǥmatikɔtita]
grunnlønn f.m. όό [ɔ vasikɔz misɔs]
grunnløs adj. (uberettiget, ubegrunnet) ή [astiriΧtɔs] # ή [astiriktɔs]
# ά [avasimɔs] # ί [amliɔtɔs] # ό
[anipɔstatɔs] / grunnløs kritikk ίή [amliɔti kritiki] /
grunnløse anklager/beskyldninger ήί [astirikts katiǥɔris] /
grunnløse påstander ήί [astiriΧti isçirizmi] / grunnløse rykter
όό [anipɔstz ðiaðɔsis]
grunnmur m. (fundament, overf. grunnvoll) έ [tɔ mliɔ] # ό [i
ipɔstasi] / en ustødig/vaklende grunnmur (et ustabilt fundament) άέ
[astati mlia] / grunnmuren seg έύ [ta mlia vuliaksan] /
14
grunnmuren til en bygning όόί [i ipɔstasi nɔs ktiriu] / såle
under grunnmur έί [tɔ pðilɔ mliɔn]
grunnpilar m. (støttebjelke, bærende kraft, hovedstøtte) ή [tɔ andistiriǥma]
# ύ [tɔ andistili] / far er grunnpilaren i familien έί
όύ[ɔ patras in i kɔlɔna tu spitju] / han er en av regimets
grunnpilarer ίέόάώ [in nas apɔ tus
stilɔbats kastɔtɔs] / han/hun er familiens grunnpilar (han/hun er familiens faste
holdepunkt) ίήέ [in tɔ andistiriǥma tis ikɔjnias]
# ίύέά [in tɔ andistili tis ikɔjniaz mas] # ί
άύ [in ɔ vraΧɔs tu spitju]
grunnplan n. (arkit. plansnitt, snittegning) ά [i katɔpsi]
grunnprinsipp n. ώή [i mljɔðis arçi] / grunnprinsipper i (innen)
ώά [mljɔðis arçs tu] # έώά
[i sΧats/stiçiɔðis arçs tu] / grunnprinsipper innen geometrien ί
ί [stiçia jɔmtrias] / matematikkens grunnprinsipper έέ
ώ [i vasiks arçs tɔn maimatikɔn]
grunnrik adj. (veldig rik, steinrik) ά [pamblutɔs]
grunnriss n. (arkit.)(grunnplan) ά [tɔ planɔ] # (planskisse, planutkast)
ά [tɔ sçðiaǥrama]
grunnsetning m. (leveregel, devise, motto) ό [tɔ ǥnɔmikɔ]
grunnskoleundervisning f.m. (grunnutdanning) άί [i prɔtɔvamia kpðfsi]
grunnsetning m. (leveregel) ό [tɔ ǥnɔmikɔ] # (læresetning, prinsipp, dogme)
ί [tɔ aksiɔma]
grunnskole m. (grunnskolens undervisning, grunnutdanning) ώί [i
stiçɔðis kpðfsi] # (folkeskole, barneskole) ό ί [tɔ ðimɔtikɔ
(sΧɔliɔ)]
grunnstoff n. ώύ [i prɔti ili] # (kjem. element) ί [tɔ stiçiɔ] /
oksygen er et grunnstoff όίί [tɔ ɔksiǥɔnɔ in stiçiɔ]
grunnstøte v. (gå på grunn, drive på land, bli dervet på land) ά [prɔsarazɔ] #
ώ [navaǥɔ] # (gå på grunn, bunne, ta bunnen) ί [kaizɔ] # ά
[kaɔm] # ώ [kɔlɔ] # ά [kɔlaɔ] / skipet grunnstøtte (båten gikk på
en langgrunne) ίάάά [tɔ pliɔ kais/prɔsaraks sta
riΧa] # ίό [tɔ pliɔ kɔlis]
grunnstøting f.m. ά [tɔ kaizma] # ά [i prɔsaraksi]
grunnstøtt adj. έ [prɔsaraǥmnɔs] / grunnstøtt (på grunn) på en
sandbanke έύ [prɔsaraǥmnɔs s amɔsirti]
grunntall n. pl. (kardinaltall) όά [ta apɔlita arimitika] #
όί [i apɔliti arimi]
grunntanke m. (grunnleggende idé) ώή [tɔ mljɔðz lima] #
(grunnidé, grunntanke, grunntone) ήήήέ [i
vasiki/katfindirii/kndriki iða] / grunntanken i talen hans ή
ήό [i katfindiria ǥrami tu lɔǥu tu] # ήέ
15
ό[i kndriki iða tu lɔǥu tu]
grunntone m. (mus.) (tonika) ή [i tɔniki]
grunntrekk n. (grunnstruktur, basis) ά [i vasi] # (hovedlinje, hovedtrekk) ή
ή [i vasiki ǥrami] / grunntrekkene i engelsk grammatikk ά
ήή [i vasis tis aŋglikiz ǥramatikis]
grunnutdanning f.m. ήί [i vasiki kpðfsi]
grunnvannsspeil n. (geol.) άί [ɔ iðatinɔs ɔrizɔn]
grunnverdi m. ά [i vasi] / de etiske grunnverdier (moralgrunnlaget) ά ή [i vasi tis iikis]
grunnverdistigning m. (økon.) όί [tɔ aftɔmatɔ iprtimima]
grunnvoll m. (basis, fundament) ά [tɔ varɔ] # (grunnmur) έ [tɔ
mliɔ] # ό [i ipɔstasis] / dette er grunnvollen i hans tro
ήίάί [afti in i vasi tis pistis tu] / huset skaket i sine
grunnvaller ίίόέ [tɔ spiti sistik apɔ ta mlia] /
samfunnets grunnvoll(er)/fundament άάέί
[tɔ varɔ/i vasis/ta mlia tis kinɔnias]
gruppe f.m. (lag, team, flokk) ά [i ɔmaða] # (selskap, krets) ή [i ɔmijiri]
# (gjeng, klynge, omgangskrets) έ [i para] # (klubb, forening) ό [ɔ
ɔmilɔs] # (reisegruppe o.l.) [tɔ grup] # (gruppe mennesker, ensemble)
όtɔ siŋgrɔtima] # (mil.: enhet av kampstyrke, avdeling, tropp)
ά [tɔ klimakiɔ] # (klynge, knippe, sammenfiltret masse) ύ [tɔ
simblǥma] # (klasse) ί [i sinɔmɔtaksia] se konsonantgruppe,
øygruppe / danne/lage ei gruppe άή [ftjaΧnɔ mja ɔmijiri] /
ei parlamentarisk gruppe (stortingsgruppe) ήά [kinɔvulftiki
ɔmaða] / gruppe på fire/åtte/ti άάά [i ttraða/ɔktaða/ðkaða]
: danne grupper på fire og fire/firergrupper ίά [sçimatizɔ
ttraðs] / ei gruppe turgåere/turister όέώ [ɔmilɔs
kðrɔmɔn/turistɔn] / han er ikke i vår gruppe (han er ikke med i selskapet, han er ikke
en av oss) ίέ [ðn in tis paraz mas] / han var ikke i vår
gruppe (han tilhørte ikke vår krets) ήήή [ðn itan sti ðiki
mas ɔmijiri] / i grupper (gruppevis) άά [ɔmaðs-ɔmaðs] # (under ett,
i ei gruppe, gruppevis) ά [ɔmaðika] / jeg tilhører (reise)gruppen ή
[anikɔ stɔ grup] / vi var ei stor gruppe ίάέ [imastan
mǥali para]
gruppearbeid n. (lagarbeid, teamarbeid) ήί [i ɔmaðiki rǥasia]
gruppedannelse m. (gruppering) ί [i ɔmaðɔpiisi]
gruppere v. ώά [siŋgndrɔnɔ s ɔmaðs]
gruppering f.m. (oppstilling, formasjon) ά [i parataksi] / en ny gruppering av
alliansefrie land έάέώ [mja na parataksi
aðzmftɔn Χɔrɔn]
gruppesex m. ύ [i partiza]
gruppevis adv. (i grupper) άά [ɔmaðs-ɔmaðs] # έέ [pars-
pars] / de gikk gruppevis ύ άάέέ
16
[prpatusan ɔmaðs-ɔmaðs/ pars-pars]
grus m. ί[tɔ Χaliki]
grusdekke n. όόί [tɔ ɔðɔstrɔma apɔ Χaliki]
gruse v. (strø sand på) ώάά [strɔnɔ amɔ s/m amɔ] / gruse
gårdsplassen ώάή [strɔnɔ amɔ stin avli] # ώή
ά [strɔnɔ stin avli m amɔ]
grusom adj. ό [()mɔvɔrɔs] # ά [ananrɔpɔs] # ώ
[iriɔðis] # ώ [ktinɔðis] # ό[tiranikɔs] # (nådeløs,
ubarmhjertig) ύ [alipitɔs] # ά [apɔnɔs] # ά [asplaΧnɔs]
# (hardhjertet, hjerteløs) ό[sklirɔkarðɔs] # (vill) ά [aǥriɔs] #
(barbarisk, redselsfull, avskyelig) ό [stijrɔs] # (skrekkelig) ό
[trɔmaktikɔs] # (fryktinngytende, fæl, fryktelig) ό [fɔvrɔs] # ί
[apsiɔs] # ό [anatriçastikɔs] # (grufull, fryktelig, motbydelig,
vemmelig) ό[apɔkrustikɔs] # ό [apɔtrɔpɔs] / denne
maten er grusom όόίί [tɔ fajitɔ aftɔ in apsiɔ] / en
grusom død όά [trɔmrɔs anatɔs] / en grusom forbrytelse
ό/όέ [apɔkrustikɔ/apɔtrɔpɔ ŋglima] / grusom
behandling ήί[tiraniki mtaçirisi] / grusomme soldater
(barbariske soldater) ώώ [iriɔðis stratjɔts] / maten var
grusom/elendig/bare elendigheten ΐ ήί [tɔ faï itan aplpisia] / på
en grusom måte όό [m kafstikɔ trɔpɔ] / varmen/heten var grusom
(det var grusomt/kvelende varmt) έέέ [kan ðiavɔlmni zsti]
/ det grusomme (i denne situasjonen) ό ήά [i ðinɔtita
(s afti katastasi)] / ei grusom hodepine έόέ [na fɔvrɔ
pɔnɔkfalɔ] / ei grusom ulykke έόύ [na fɔvrɔ ðistiçima] #
ήή [ðini katastrɔfi]
grusomhet f.m. ό [i frikalɔtita] # ό [tɔ ðinɔ] # (grufullhet)
ό[i stijrɔtita] # (ugjerning) ώ [i ktinɔðia] # ί
[i iriɔðia] # (om egenskap el. handling: barbari, umenneskelighet) ό [i
varvarɔtita] # (råskap, råhet, ubarmhjertighet) ί [i apanrɔpia] #
ά [i apanrɔpja] # (blodtørstighet) ί [i mɔvɔria] #
(hjertløshet, nådeløshet) ί [i analjisia] # ά [i apɔnja] #
ί [i asplaΧnia] # (hardhet, ubarmhjertighet, strenghet) ά [i
skliraða] # ό[i sklirɔtita] / begå grusomheter ά
ί [ðiapratɔ iriɔðis] : de grusomhetene som ble begått under krigen
ίάό [i ktinɔðis pu ðiapraΧtikan stɔm
pɔlmɔ] / beryktet for sin grusomhet όό
[ðiavɔitɔz ja ti varvarɔtita tu] / grusomheten/lidelsen stod prentet i ansiktet hennes
όό ήέάό [stɔ prɔsɔpɔ tu itan
apɔtipɔmni i skliraða/ɔ pɔnɔs] / gusomheter (ugjerninger) ό [i ɔmɔtitɔs]
: de grusomhetene nazistene begikk όέί[i ɔmɔtits
pu ðipraksan i nazi] / han overlevde alle disse grusomhetene έόώ
17
ώ [pzis ɔlɔn aftɔn tɔn ðinɔn] / hun har en porsjon grusomhet i seg (hun
er stri av natur) έόόή[çi mja ðɔsi
sklirɔtitas stɔ Χaraktira tis] / tyrkernes grusomheter έ ί [i
turkiks iriɔðis]
grusvei m. ό [ɔ kɔmatɔðrɔmɔs] # (grus-/singelvei) όί
[ðrɔmɔz m Χaliki] # (vei uten fast dekke) άό [astrɔtɔs ðrɔmɔs]
grut m. (bunnfall, kaffegrut)ά[tɔ katakai] # ά [i laspi] #
ά [ta katakaia] # ό [ta ipɔlima]
gruve f.m. (bergverk, malmforekomst) ί [tɔ ɔriçiɔ] # ί [tɔ mtaliɔ]
# ί [tɔ mtalɔriçiɔ]
gruvearbeid n. (gruvedrift, malmutvinning) ό [i ksɔriksi]
gruvearbeider m. ύ [ɔ mtalɔriΧɔs] # άί [ɔ rǥatis
ɔriçio]
gruvedrift m. ί [i mtalɔriçia]
gruvegang f. (ort, stoll) ά [i stɔa] # ί [i ǥalaria]
gruveindustri m. (bergeverksindustri) ήί [i mtalftiki viɔmiΧania]
gruveingeniør m. (bergingeniør) όί [ɔ miΧanikɔs ɔriçiɔn]
gruvelampe f.m. (sikkerhetslampe) άί [i lamba asfalias]
gruvesjakt f.m. (gruvegang) άί [i stɔa ɔriçiu]
gruveåpning m. ί ί [i isɔðɔs anrakɔriçiu]
Gruyère m. (sveits. ostetype) έ[i ǥravjra]
gry v. (gry av dag, lysne) έ[fŋgɔ] # έ [anatlɔ] # έ
[ǥlikɔfŋgɔ] # ά [ǥlikɔΧarazɔ] # (upers. vb.)det gryr av dag
ώ [ksimrɔnɔ] : det grydde av dag (det lysnet, det demret) έ [fks] #
έά' έ [i mra arçis nanatli] # όέ [mɔlis
ksimrɔn] # όίίέ [mɔlis iç arçiz na fŋgi]
gryn n. όύ [ɔ spɔrɔz ðimitriaku] # όύ [ɔ kɔkɔz
ðimitriaku] # (grovt/sammalt mel, grøpp) ύ [tɔ bliǥuri]
grynt n. ύ [ǥri ǥurunju] # (knyst, ord, døyt, fnugg) [ǥri] (ubøyelig)
grynte v. (snerre, knurre, brumme) ί [ǥrilizɔ] / den gamle mannen gryntet fram
et svar έέίά[ɔ jrɔs ptaks ǥrilizɔndas mja apandasi]
grynting f.m. (snerring, knurring) ύ [tɔ ǥrilizma] # ό [ɔ ǥrilizmɔs]
gryte f.m. (kjele, kasserolle, kokekar) ή [ɔ vrastiras] # ύ [i çitra] #
(vase, kar, beholder) ί [tɔ ðɔçiɔ] # (leirgryte, kokekar av leire) έ
[tɔ juvtsi] # (folk. stor kjele) ά [tɔ kakavi] # (lita gryte med bein og hank) ί [i marmita]
grytefot m. (gryteunderlag, rist av smijern e.l. til å sette varme ting på) ά [i
siðrɔstja]
grytelapp m. ά [tɔ pjastraki]
grytestek m. (grytesteik) όό [tɔ psitɔ tis katsarɔlas]
grytidlig adv. (veldig tidlig om morgenen) ήή [avji-avji] # ίί [prɔi-prɔi]
/ grytidlig neste dag ίί άέ [prɔi-prɔi tin ali mra]
18
grøft f.m. ά [i ǥrana] # ά [ɔ lakɔs] # ί [tɔ rirɔ] # (renne
fure, rille, avløpsrenne/-rør) ύ [tɔ luki] # (rennestein) ά [tɔ
Χandaki] # (dike, kanal, hjulspor, veigrøft) ά [tɔ avlaki] # (grop, sjakt)
ό [tɔ ɔriǥma] / en lukket grøft/kanal/renne όί [klistɔ rirɔ]
/ skritte over ei grøft (skreve over ei grøft) ίέά [ðrasklizɔ na
Χandaki]
grøfte v. (drenere, gjøre tørr, tørrlegge) ί [apɔksrnɔ] # ί
[apɔksirnɔ]
grøfting f.m. (drenering, tørrlegging, tørking) ή [i apɔksiransi] # (veiting, det
å lede (en bekk) i grøft eller kanal) έ [i parɔçtfsi]
Grønland geo. ί [i ǥrilanðia]
grønn adj. (farge) ά [prasinɔs] # (om plante) ό [Χlɔrɔs] # (uerfaren, ikke
tørr bak ørene) ή [aflis] # ά [avǥaltɔs] # ό [nɔvǥaltɔs]
# ό[nɔvǥaltɔs] # ά [amaitɔs] # ά[amaɔs] #
ά [apraǥɔs] # ά [apsitɔs] # ά[prɔtɔmaitɔs] #
(umoden) ύ [aǥurɔs] # (naiv, uerfaren) ά [apirɔs] # (enkel, naiv,
troskyldig) ϊό [aplɔïkɔs] # (troskyldig, naturlig, naiv, oppriktig) ή
[apɔnirftɔs] / bli grønn ί[prasinizɔ] : jorda begynner/har begynt å bli
grønn άί [i ji arçis na prasinizi] / den grønne dagen (off.
skogplantingdag bl.a. i USA og Australia) έά[i imra prasinu] /
grønn belgfrukt ά[bamjs] / grønn frukt άύ [ta prasina
fruta] # (= umoden frukt) ύ ύ [ta aǥura fruta] / grønn paprika
έά [pipris prasins] / grønn salat ύ[tɔ maruli] #
grøntsalat (kokt med olivenolje og sitronsaus, til fisk) όά[i Χɔrta salata] /
grønn utgang (i tollen) άά [tɔ prasinɔ kanali] / grønne blad(er)
άύ [ta prasina fila] / grønne bønner άέ[fasɔlakia
frska] / grønne druer άύ[ta aspra stafilia] / grønne planter
ά[i prasinaða] : jeg liker å ha grønne planter i huset 'έ
άέί [marsi i prasinaða msa stɔ spiti] / grønt forsikringskort
άή ά [i prasini asfalistiki karta] / grønt lys : gi noen
grønt lys (gi klarsignal til noen) ίάά [ðinɔ s kapjɔn prasinɔ
fɔs] # (gi noen tillatelse til/grønt lys for å fortsette) ίάά
ή [ðinɔ tin aðia s kapjɔn na prɔΧɔrisi] / helt grønn/uerfaren er hun nå
ikke ίόά [ðn in tɔsɔ avǥalti] / male grønt ί
[prasinizɔ] : hvis du maler veggene grønne ίί [an
prasinizis tus tiΧus] / skarpt grønn ά [kataprasinɔs] / være grønn
av misunnelse άόή [skazɔ apɔ zilia] : hun var grønn av av
misunnelse ίόό [prasinis apɔ tɔ kakɔ tis]
grønnaktig adj. (grøn(n)lig) ό [prasinɔpɔs]
grønnfarging f.m. (det å gjøre/bli grønn) ί [tɔ prasinizma]
grønnkledd adj. (kledd i grønt, med grønne klær) έά [dimni sta prasina]
# (om fjellside, skråning) ά [kataprasinɔs] # (litt. skogkledd, bevokst)
19
ά[katafitɔs]
grønnsak m. (grønnsaksort) ό[laΧanikɔ] # ό [tɔ Χɔrtarikɔ] /
grønnsaker ά [ta zarzavatika] # (suppegrønt, suppegrønsaker,
grøntfôr) ά[laΧanikɔ] / grønnsaker surret i olje ύ [i turlu] /
hvilke grønnsaker anbefaler De? ίάή[ti laΧanika sistint]
grønnsakbed f.m. (grønnsakseng) ά ά [mja vraja m laΧanika]
grønnsakdyrker m. ό [ɔ laΧanɔkɔmɔs]
grønnsakdyrking f.m. ί [i laΧanɔkɔmia]
grønnsakgartneri n. (handelsgartneri) ί [tɔ laΧanɔprivɔlɔ]
grønnsakgrossist m. ά [ɔ mbɔrɔmanavis]
grønnsakhage m. (kjøkkenhage) ό [ɔ laΧanɔkipɔs]
grønnsakhandel m. ά[tɔ manavikɔ]
grønnsakhandler m. (en som handler med frukt og grønt) ά [ɔ manavis] # f.
ά [i manavisa] / hos grønnsakhandleren ά[stɔ manavi]
grønnsakmarked n. (grønnsaktorg) ά [laΧanaǥɔra]
grønnsakpai m. ό [i laΧanɔpita]
grønnsaksuppe f. ύ[i Χɔrtɔsupa]
grønnssakutsalg n. ά [tɔ manavikɔ]
grønnskolling m. (nybegynner, novise) ά [ɔ/i arΧariɔs] # ό [ɔ
nɔvǥaltɔs] # ό[ɔ nɔvǥaltɔs] # ά [tɔ stravaði] #
(rekrutt) ά [tɔ janaki] # (ung, uerfaren, umoden person) ά [ɔ
apraǥɔs] # (kløne,klossmajor) ή [ɔ adzamis]
grønske m. (plen, grønn vegetasjon) ά [i prasinaða]
grønt n. (grønn farge, grønne planter) ά [tɔ prasinɔ]
grøpp n. (grovmalt korn, sammalt mel) ύ [tɔ pliǥuri]
grøsse v. (gyse, skjelve) ά[anatriçazɔ] # έ [trmɔ] / det fikk meg til å
grøsse (jeg fikk gåsehud) ώέ [mu sikɔik i ptsa] / det grøsser
i meg ώέύά [njɔɔ na siŋgriɔ stim blati mu] / jeg
grøsser når jeg tenker på det άέ[anatriçazɔ pu tɔ
skftɔm] # (jeg grøsser bare ved tanken (på det)) όέ
ά [k mɔnɔ stin iða tu anatriçazɔ]#άύό
έ [m pjani siŋgriɔ mɔnɔ pu tɔ skftɔm] # έόέ
[trmɔ mɔnɔ pu tɔ skptɔm] / jeg grøsser ved tanken på at... έέό
[trmɔ sti skpsi ɔti]
grøt m. (mos) ό[ɔçilɔs] # (mos, velling, røre) ύ [tɔ kurkuti] #
(masse, mos) ώ [tɔ liɔma] # (uklarhet, virvar) ύ [i ɔlura] /
grøten ble svidd όά [ɔ çilɔs kaik] / teksten var så finstilt at hele sida
ble en grøt (= bokstavene var så små at de fløt sammen) ίήόά
ώόίήύ [ta stiçia itan tɔsɔ mikra ɔst ɔli i sliða itan mja
ɔlura]
grøtete adj. (grøtaktig) ώ[çilɔðis]
grøtethet f.m. (heshet, ruhet, uklarhet) ά [i vraΧna] # ά [i vraΧnaða]
20
grøtomslag n. (sennepsplaster, med. kataplasma) ά [tɔ kataplazma]
grå adj. (farge) ί [grizɔs] # [gri] # ί [fɔs] # (trist, kjedelig, tam,
trøstesløs) ό[aniarɔs] # ύ [anusiɔs] # ό [mundɔs] #
ό[muΧrɔs] # (disig, tåket) ό[ambɔs] # ά [amvɔs] #
ό [ɔlɔs] # (dyster, trist) ή [katifis] / en grå dag (en gråværsdag)
ήήέ [ɔli/mundi imra] / en grå dress ύ [gri kɔstumi]
/ en grå himmel όόό[ambɔs uranɔs] / en grå morgen
έόϊό [na muΧrɔ prɔïnɔ] / en grå substans (overf. de små grå, hjernecellene, intelligens) ίί [i fa usia] / grått vær (gråvær) ό
ό [mundɔs krɔs] / kledd i grått (gråkledd) έ [dimnɔs sta
gri] / livet mitt virket grått og kjedelig etter det ήόύ
ύ'ό [i zɔï mu fnɔtan anusia istra apaftɔ]
gråaktig adj. (grålig) ό [grizɔpɔs] # (gråsprengt) ό [psarɔs]
gråblek adj. (blek, svak, vag) ό [ɔΧrɔs]
grådig adj. (grisk, glupsk, umettelig, begjærlig) έ [plɔnktis] # ά
[aðifaǥɔs] # ά[aplistɔs] # ό [arpaktikɔs] # ό
[arpaΧtikɔs] # ή [krðɔmanis] # έ [limazmnɔs] #
ύ [liΧuðis] # ά [liΧuðjaris] # ό[paraðɔpistɔs] #
(grafsende) ό [anaΧɔrtaǥɔs] # ό [aΧɔrtaǥɔs] # ό
[aΧɔrtastɔs] # ό [anΧɔrtaǥɔs] # ό [anΧɔrtastɔs] #
ό [akɔrstɔs] # (smålig, gjerrig) ί [ǥlisΧrɔs] # έ
[akrivɔçris] # (”skabbete”, fattigslig, gjerrig) ״έ״ [psɔralɔs] / en grådig
mann όά [aΧɔrtaǥɔs anrɔpɔs] # ό[ɔ paraðɔpistɔs] / grådige villdyr έί [limazmna iria] / han er grådig av natur
ίύέ[in k fisɔs plɔnktis] / se på noe med grådige øyne
(se på noe med et grådig blikk) άά άίά [kitazɔ kati
m aplista/lmarǥa matia] / være grådig ύ [liΧuðvɔm]
grådighet f.m. (griskhet, gjerrighet) ί [i plɔnksia] # ί [i aplistia]
# ό [i arpaktikɔtita] # ό [i arpaΧtikɔtita] #
ά [i aΧɔrtasia] # ί [i krðɔmania] # (glupskhet)
ί [i aðifajia] # ί [i vulimia] # ί [i lima] #
ά[i liΧuðja] # (fråtsing) ί [i lmarjia] / godseiernes
grådighet έό [i plɔnksia tɔn jɔktimɔnɔn] /
grådigheten hans går over alle grenser! (det er ikke grenser for hvor grådig han er!)
άέό [i liΧuðja tu ðn çi ɔria] / grådigheten og de onder
som følger med den ίόά [i plɔnksia k ta
sinakɔlua kaka tis] / han ble et offer for sin grådighet έύί
[ps ima tis aplistias tu] / krig er en naturlig konsekvens av menneskets
grådighet όίόίώ [ɔ pɔlmɔs
in apɔria tis aplistias tu anrɔpu]
gråhai m. (Galeorhinus galeus) έ [ɔ ǥalɔs]
gråhåret adj. (gråsprengt) ά [grizɔmalis] # ά [psarɔmalis] #
(gråsprengt, om hest: gråskimlet, hvitflekket) ή[psaris] # (egent. med hvitt hår)
21
ά[ asprɔmalis] / en distingvert, gråhåret herre έά
άύ [naz rafinatɔs asprɔmalis kiriɔs]
grålig adj. (gråaktig) ό [grizɔpɔs]
grålysning f.m. (morgengry, daggry) ή [i avji] # (“ulvetime”, “vargtime”)
έ*[tɔ likavjs] # ό [tɔ likɔfɔs] # (morgengry, skumring,
tussmørke) ά [tɔ ambɔΧarama] # ϊό ί [tɔ prɔinɔ
imifɔs] / de dro av gårde i grålysningen ώή [anaΧɔrisan tin avji] : vi dro av gårde i grålysningen ήή [kskinisam tin avji]
gråmagnolia (bot.)(Magnolia virginiana)(gr. ”søtmagnolia”) ήό [i ǥlavki
maǥnɔlia]
gråne v. (bli grå) ίί [jinɔm grizɔs] / håret mitt grånet ά
έί [ta malja mu jinaŋ griza]
gråpapir n. (pakkpapir, også brunfarget manilapapir) ά [tɔ stratsɔ] #
ό[tɔ stratsɔΧartɔ]
gråsprengt adj. (gråaktig) ό [psarɔs]
gråsvart adj. (skifergrå)ό [grizɔmavrɔs]
gråt m. ά [tɔ klama] # ά [tɔ klapsimɔ] # (jammer og gråt, sørging,
det å gråte over en som er død) ό* [ɔ ǥɔɔs] / briste i gråt ώά
ά[ksspɔ sta klamata/s ðakrima] # ήήά [biǥɔ/bizɔ
ta klamata] / være oppløst i gråt (strigråte) ώόά [valandɔnɔ
apɔ tɔ klama] : ansiktet hans var oppløst i gråt/badet i tårer ήέ
ά [itan vutiǥmnɔs stɔ klama] / svelge gråten ίάά
[katapinɔ ta ðakria mu] / være på gråten (være nær ved å briste i gråt) ίέ
άά [im timɔz na ksspaɔ s klamata] / hun var på gråten
ήέά [itan timi na klapsi]
gråte v. (grine) ί [klǥ)ɔ] # (klynke, klage, syte) ί [klapsurizɔ] #
(rope, skrike, hyle) ί [ksfɔnizɔ] / begynne å gråte (åpne kranene, begynne
å grine) άύ [amɔlaɔ tiz vriss] # (ta til tårene) άά
[vazɔ ta klamata] : han begynte å gråte άί [arçis na kli] : hun
begynner å gråte for ingenting! ήέάέύ [afti ðn çi matja
çi vriss] / få noen til å gråte (få noen på gråten) άάά [kanɔ
kapjɔn na klapsi] / gråte av glede ίόά [kl(ǥ)ɔ apɔ Χara] # (felle
gledestårer) ύάά [çinɔ ðakria Χaras] : hun gråt av glede έ
όά [klj apɔ Χara] / gråte av sinne ί όό [klǥ)ɔ apɔ
tɔ kakɔ mu] / gråte bitre tårer (gråte sine modige tårer s.d.) ύύά
[çinɔ mavrɔ ðakria] / gråte bittert ί ά [klǥ)ɔ pikra] / gråte ordentlig
ut ί ή [klǥ)ɔ m tim psiçi mu] : la han få gråte ut/til det
går over 'άά[as tɔn klapsi na tu prasi] / gråte over
(sørge over) ί [klǥ)ɔ] : gråte over spilt melk/over sjanser en lot gå fra seg
ώέί [mtanjɔnɔ ja tis Χamns fkris] : det nytter
ikke å gråte over spilt melk ύά [ðn ɔflun ta klamata] /
gråte over sin vanskjebne/ulykke ίάά [klɔ ja ta vasana mu] /
22
gråte på skulderen til noen ίώά [klɔ stɔn ɔmɔ kapju] / gråte
seg i søvn έόά [apɔkimjm apɔ tɔ klama] : hun gråt/
hulket seg i søvn έ'ά ώή [klaps manafilita
ɔspu apɔkimiik] / gråte sine modige tårer (gråte (sine) bitre tårer) ύύ
ά [çinɔ mavra ðakria] # ίάά [klɔ m pikra ðakria] #
(gråte bittert) ί ά [klɔ pikra] / han/hun gråter nå for den minste ting!
(hun er så sipete!) έώέά[çi ðiarkɔs tima ta klamata] #
ίό [kli m tɔ paramikrɔ] / hvorfor gråter/sutrer babyen?
(hva er det med babyen som gjør at den gråter?) έόί [ti çi
tɔ mɔrɔ pu klapsurizi] / hvorfor gråter du? ί[jati kls] / hvorfor har du
grått? ίίέ [jati is klamni] / som ingen gråter over ή
[arinitɔs] / til å gråte over (helt bånn, helt umulig) ά [ja ta klamata]
gråteanfall n. (gråteri) ίύ [i krisi ðakriɔn]
gråtekone f.m. ί [i mirɔlɔjistra]
gråtende adj. έ [klamnɔs] / hun kom gråtende tilbake ύέ [jiris
klamni]
gråtkvalt adj. ίύ [pniǥmnɔs stuz liǥmus] / med gråtkvalt
stemme ή ίύ [m fɔni pniǥmni stuz liǥmus]
gråtrost m. ί [i kiΧli]
gråvær n. όό [mundɔs krɔs] # (rå, kjølig værtype, kaldt og grått vær)
ύόό [kriɔs k skɔtinɔs krɔs]
G.T. (Det gamle testamente) (άή) [i pala ðiaiki]
gubbe m. (gammel mann) έ [ɔ jrɔs]
gud/Gud m. έ [ɔ ɔs] / Den allmektige ύ [ɔ mǥalɔðinamɔs] /
for Guds skyld! ά [aman pja] # ύ [prɔs u] # (i himmelens
navn!) 'όύ [ja tɔnɔma tu u] / Gud bevare deg! ό
ά [ɔ ɔz na s filai] : Gud bevare deg for den gutten! (den gutten er det ikke
lett å holde styr på!) όά'όί [ɔ ɔ na s filai apaftɔ tɔ
pði] / Gud er stor! (Gud er god!) έό [çi ɔ ɔs] / Gud forby! (måtte
Gud forby det! fri og bevare oss!) όά [ɔs filaksi] / Gud gi at... ό
ώ [ɔ ɔz na ðɔsi] / Gud hjelpe meg/deg! (stakkars meg/deg...) ίό
[alimɔnɔ mu/su] / gud og hvermann (alle og enhver) ά
[anaksapands] # όό'ά [ɔlɔs ɔ kɔzmɔs ki dunjas] / Gud rår!
(det får bli som Gud vil!) ύέ [u lima] / Gud velsigne deg! ό
'ί [ɔ ɔz na svlɔji] / Gud være med deg/dem! όί [ɔ
ɔz mazi su/tus] / Gud være lovet! (dagl. takk og pris) όῴῴ [ðɔksa tɔ ɔ]
/ gudene (de udødelige) ά [i aanati] / gudene må vite hvor han
befinner seg! ύίί [kiriɔs ið pu vriskt] / Guds finger (en
høyere makt, en uavvendelig hendelse) έί [i anɔtra via] # ί
[i ɔminia] / Guds lam (rel.) (lat. agnus Dei) όύ [ɔ amnɔs tu u] /
med Guds hjelp ήύ[m ti vɔiia tu u] # ώ [sin ɔ]
/ mennesket spår, Gud rår άίώάόύ* [al
mn vul anrɔpɔn ala ð ɔs klvi] / Olympens guder og gudinner ί
23
έύ [i i k i s tu ɔlimbu] / måtte Gud hjelpe deg! ό
έ [ɔ ɔz na s pɔrpsi] / om Gud vil ύ έ [u lɔndɔs] /
(gl.dags el. spøkefullt) ved Gud! ύ [prɔs u] # ό [ja tɔ ɔ] #
ύ [uli mu] # ά [ðiatan]
gudbarn n. (fadderbarn) ή [tɔ vaftistiri] / mine gudbarn ήά
[ta vaftistiria mu]
gudbenådet adj. (inspirert) ό [mǥalɔpnfstɔs]
guddatter f.m. (fadderbarn) ά [i anaðksimja] # ά [i vaftisimja]
# ή [i vaftistira] / min guddatter ά [i vaftisimja mu]
guddom m. ό [i ɔtita] / romerske guddommer (romerske guder og gudinner)
ϊέό [rɔmaïks ɔtits]
guddommelig adj. ί [iɔs] # ϊό [ïkɔs] # (himmelsk, vidunderlig) έ
[spsiɔs] # (opphøyd, sublim) ό [panmɔrfɔs] # ώ [panɔriɔs]
/ en guddommelig visjon ίί[i ia ɔptasia] / guddommelig forsyn
(Guds omsorg og styring) ίό [ia prɔnia] / guddommelig inspirasjon
ϊή έ[ïki mbnfsi] / guddommelig rett (rett innstiftet av Gud)
ίί [ iɔ ðikɔma] / guddommelig rettferdighet (Guds rettferdighet)
ίύ [ia ðikɔsini]
guddommeliggjøre v. (glorifisere, forherlige) ώ [apɔɔnɔ] # ώ [ɔpiɔ]
guddommeliggjøring m. (apoteose, forherligelse) έ [i apɔɔsi] #
ί[i ɔpiisi]
guddommelighet m. (divinitet) ό [i iɔtita]
gudebilde n. (avgud, avgudsbilde, idol) ί [tɔ iðɔlɔ] # ί [tɔ inðalma]
gudegave f.m. (noe som kommer som sendt fra himmelen) ώύ [ðɔrɔ ks uranu]
# (uventet hell, godt kjøp, et varp) ύ [tɔ klpuri]
gudfar m. (mannlig fadder) ά [ɔ anaðɔΧɔs] # ό [ɔ nɔnɔs] #
ό [ɔ nunɔs] # (far som bærer sitt barn til dåpen) ύ [ɔ sindknɔs]
gudfryktig adj. (hellig, helgenaktig) ά [ajiɔs] # (pietetsfull, hengiven, from) ή
[vlavis] # ό [vlavikɔs] # ή [fsvis] # ή [ɔsvis]
ύ [ɔfɔvumnɔs] / et gudfryktig liv άή [mja aja zɔi]
gudfryktighet f.m. (gudstro, religiøsitet) ό [i riskftikɔtita] #
(fromhet) ά [i vlavia] # έ [i fsvia] # (fromhet, pietet,
ærbødighet) έ [i ɔsvia]
gudgitt adj. (som sendt fra himmelen) ό [ɔðɔtɔs]
gudinne f.m. ά [i a]
gudlignende adj. (i guds bilde) ό [ɔmɔrfɔs]
gudløs adj. (ateistisk) ά [aɔs] # (ugudelig) ό [anɔsiɔs]
gudmor f.m. (kvinnelig fadder) ά [i anaðɔΧɔs] # ά [i nɔna] #
ά[i nuna] gudsbegrep n. έύ [i nia tu u]
gudsbespottende adj. (blasfemisk) ά [vlastimɔs]
gudsbespotter m. ά [ɔ vlastimɔs]
gudsforlatt adj. (øde) έ [rimɔs] / et gudsforlatt sted όέό
24
ό [tɔpɔs ksΧazmnɔs apɔ tɔ ɔ] : på et gudsforlatt sted (langt utenfor
allfarvei, ute i ødemarken) άύ [stin rimja tu u]
gudskjelov int. (gud skje lov, takk og pris) όῳῴ [ðɔksa tɔ ɔ] / gudskjelov så er
vi endelig kvitt dem! όώώ ίέ [ðɔksa tɔ ɔ tsakistikan
pitlus]
gudsoppfatning m. έύ [i iða tu u]
gudsord n. : et gudsord fra landet (en uskyldig, naiv person) όύ [prɔvatɔ tu
u]
gudstjeneste f.m. ά[i liturja] # ί [i akɔluia] # (messe,
forasmling) ί[i klisia] # ίί [i ia liturjia] / da
gudstjenesten var over όόόέί [ɔtan sΧɔlas/
apɔlis/tliɔs i klisia] / gudstjenesten varte til/var slutt klokka ti ί
όέ [i klisia apɔlis stiz ðka] / gå til gudstjeneste (gå i kirka, gå til
messe) άί[paɔ sti liturjia] # έ [liturjm]
gudstro f.m. (fromhet, religiøsitet) ό [i riskftikɔtita] / en sterk
gudstro/religiøsitet gjennomsyrer poesien hans έό
ίίή [mja ndɔni riskftikɔtita ðiapɔtizi tim biisi tu]
gudsønn m. (fadderbarn) ό [ɔ anðksimjɔs] # ί [tɔ
anaðksimiði] # ό [ɔ anaðΧtɔs] # ό [ɔ vaftisimjɔs] /
min gudsønn ό [ɔ vaftisimjɔz mu]
guide m. (reiseleder, turistguide, gaid) ά [ɔ/i ksnaǥɔs] # ό [ɔ
tsitsrɔn] # (fører, veiviser - person eller trykksak) ό [ɔ ɔðiǥɔs] / en
rundtur med guide (en guidet tur) ήήό [turistiki kðrɔmi m
sinɔðɔ] / fins det en guide her som snakker engelsk? άώά
άά[iparçi ðɔ ksnaǥɔs pu na mila aŋglika] / hver gruppe hadde egen
guide άάίόό [ka ɔmaða iç tɔ ðikɔ tis ɔðiǥɔ]
guide v. (omvise, vise rundt, gaide) ώ [ksnaǥɔ] / han guidet meg personlig gjennom
muséet άώί [m ksnajis aftɔprɔsɔpɔs stɔ musiɔ]
guiding f.m. (omvisning, gaiding) ά [i ksnajisi] / er det guiding på tysk/
engelsk også? ίήάά [jinund k ksnajisis
sta jrmanika/aŋglika]
gul adj. ί [kitrinɔs] # (sitrongul) ή [lmɔnis] # (blond, gyllen) ό
[ksanɔs] / en gul flekk ά[i kitrinaða] / den gule fare ί
ί [ɔ kitrinɔs kinðinɔs] / den gule presse (sensasjonspressen) ί
ύ [ɔ kitrinɔs tipɔs] / den gule rase ίή [i kitrini fili] / gjøre/bli gul
(bleke/blekne) ί [ɔΧrnɔ] / (slått) gul og blå έύ
[mavrizmnis stɔ ksilɔ] # έ [bl-marn] : slå noen gul og blå ά
άάύ[kanɔ kapjɔn katamavrɔ stɔ ksilɔ] / gul over det hele
(helt gul, likbleik) ί [katakitrinɔs] / gul sand ήά [i ksani
amɔs] / skinnenede/kraftig gul ή [kanarinis]
gulaktig adj. ό [kitrinɔpɔs]
gulasj m. όέ [tɔ kɔkinistɔ kras] # ύ [tɔ gulas]
gulblek adj. (gusten) ά [kitrinjaris] # ά [kitrinjarikɔs]
25
gulfeber m. (med.) ίό [ɔ kitrinɔs pirtɔs]
gulhet f.m. (blekhet, en gul flekk) ά [i kitrinaða]
gulgrønn adj. (eplegrønn) ά [kitrinɔprasinɔs]
gull n. ό [ɔ Χrisɔs] # (gull, overf. skatt, rikdom) ά [tɔ Χrisafi] #
ά [tɔ malama] / av ekte/purt gull όόόά [apɔ
aliinɔ/atɔfiɔ Χrisafi] / av rent gull ά [kataΧrisɔs] # ό
[ɔlɔΧrisɔs] : et kjede av ekte gull όί [mja ɔlɔΧrisi alisiða] /
det er ekte gull (det er rent gull) ίήά[in ǥnisiɔ Χrisafi] # ί
ήόό[in amijis/kaarɔs Χrisɔs] # ίόά[in
kaarɔ malama] / det er ikke gull alt som glimrer όάίό
[ɔ ti lambi ðn in Χrisɔs] # όάίό [pan ɔ ti lambi ðn in
Χrisɔs] / grave gull (utvinne gull) ύάό [ksɔrisɔ Χrisafi/Χrisɔ]
# (lete etter gull) ώάό [rvnɔ Χrisafi/Χrisɔ] / han har et hjerte
av gull έάά [çi karðja malama]
gull- (gullførende) ό [Χrisɔfɔrɔs] # (gullholdig, som inneholder gull)
έό [pu priçi Χrisɔ] # (gyllen, laget av gull) έ
[malamatniɔs]
gullalder m. (storhetstid) ύώ [ɔ Χrisus ɔnas] # ή[i akmi] #
ύ [tɔ apɔkɔrifɔma] / ha sin gullalder (ha sin storhetstid, blomstre)
ά[akmazɔ] / Athen hadde sin gullalder i det 5. årh. f.Kr. ήά
ώ. [i aina akmas stɔn pmptɔ ɔna prɔ Χristu] / Perikles gullalder
όώή [ɔ Χrisɔs ɔnas tu prikli] / i rockens gullalder
ή [stin akmi tu rɔk]
gullbarre m. ίύ [tɔ plakiðiɔ Χrisu] # έάύ [i
vrǥa/ravðɔs Χrisu]
gullbelagt adj. (forgylt)έ[malam(at)ɔkapnizmnɔs]
gullbryllup n. ίά [i Χrisi ǥami] gullbust m. (karpefisk: flekkpagell, dorade) ύ[i tsipura]
gullembargo m. (forbud mot kjøp og salg av gull) όίύ [i
apaǥɔrfsi aǥɔrapɔlisias Χrisu]
gullfarget adj. (gyllen) ό[Χrisɔs]
gullfeber m. όύ [ɔ pirtɔs tu Χrisu]
gullfelt n. (gullgruvedistrikt) όή [i Χrisɔfɔrɔs priɔçi]
gullfisk m. ό [tɔ Χrisɔpsarɔ]
gullflyndre f.m. (rødspette) ί [tɔ pisi]
gullfylling f. έύ [i mfraksi Χrisu]
gullførende adj. (gullholdig) ό [Χrisɔfɔrɔs]
gullglans m. άύ [i lampsi Χrisu] / gullglansen i håret hennes ύ
ύώ [i Χriss andavjis tɔn maljɔn dis]
gullgruve f.m. ί [tɔ Χrisɔriçiɔ] # ίύ [tɔ ɔriçiɔ Χrisu] #
(overf. rik kilde, skatt, skattkammer) ό [ɔ isavrɔs] # ό [ɔ
paΧtɔlɔs] / virksomheten hans er en sann gullgruve ίί
26
όό [i piçirisi tu in aliinɔs paktɔlɔs]
gullgutt m. όί [tɔ trɔmrɔ pði]
gullholdig adj. (som inneholder gulltå tråmerå pedi] έό [pu priçi Χrisɔ]
# ό [Χrisɔfɔrɔs]
gullkantet adj. (typ.) ίώ [piΧrisɔn akmɔn] # (økon.) έ
έ [ksasfalizmnu krðus] / en gullkantet investering ήέ
[asfalis pnðisi] / gullkantede papirer ίί [asfalis aksis]
gullkjede n. (gullenke) ήί [i Χrisi alisiða]
gullklump m. ύό [ɔ Χrisafju zvɔlɔs]
gullkorn n. (gullpartikkel) ήύ [tɔ psiǥma Χrisu]
gullkrone f. άόό [i stfani apɔ Χrisɔ]
Gullkysten geo. ήή [i Χrisi akti]
gullmedalje m. ό ά [tɔ Χrisɔ mtaliɔ]
gullmedaljevinner m. άύί [ɔ katɔΧɔs Χrisu mtaliu]
gullmynt m. όέό [tɔ Χrisɔ krma/nɔmizma] # pl. ά
ί [Χrisa nɔmizmata]
gullreserve m. έύ [ta apɔmata Χrisu] / gull- og valutareserve
έύ ύά [ta apɔmata Χrisu k ksnu
sinalaǥmatɔs]
gullskje f.m. έά [tɔ malamatnjɔ kutali]
gullsmed m. ό [ɔ/i ΧrisuΧɔɔs] # ό [ɔ/i Χrisikɔs] # (juveler)
ώ [ɔ kɔzmimatɔpɔlis] # (forretning) ό [ɔ ΧrisɔΧɔɔs]
# ί[tɔ kɔzmimatɔpɔliɔ] / hos gullsmeden ί
[stɔ ΧrisɔΧɔiɔ]
gullsmedforretning f.m. ό [ɔ ΧrisɔΧɔɔs] # (smykkebutikk) ί
[tɔ kɔzmimatɔpɔliɔ] # ί [tɔ aðamandɔpɔliɔ]
gullstandard m. (gullmyntfot) όό [ɔ Χrisɔs kanɔnas]
gullstol m. άόύάώ [kaizma
sçimatizɔmnɔ m ti simblksi tsarɔn çriɔn]
gullstøv n. (små gullpartikler) όύ [kɔki Χrisu] # ό [i
Χrisɔskɔni]
gulltorn m. (bot.)(Ulex europaeus, eviggrønn busk med skarpe torner) ά [ɔ
aspalaɔs] # ά [tɔ spalari]
gulltørst m. (gullhunger, begjær etter gull) ίά [ðipsa ja Χrisafi]
gullunge m. (”liten engel”) ύ [ɔ aŋgluði] # ύ [i karðula] #
(bortskjemt unge/gutt) ά [ɔ kanakaris] # (sukkerunge, søtt barn)
ά[tɔ karamlaki] / gullungen min! ύ [karðula mu] / hun bar den lille gullungen sin i armene ύύέ
[kuvalus tɔ aŋgluði tis sta çria] / han er mors gullunge ίά
ά [in ɔ kanakaris tiz manas tu] / noen gullunger er de! ά
ίά [karamlakia in afta]
gullåre f.m. (forekomst av gull i fjell) ίύ [tɔkitazma Χrisu]
27
gulne v. (blekne, falme) ί [kitrinizɔ] # ά [kitrinjazɔ] / bladene i boka hadde gulnet med årene/av elde ύίίίό
ό [ta fila tu vivliu iΧan kitrinisi apɔ ta Χrɔnja] / løvet på trærne begynner å
gulne ύέίί [ta fila tɔn ðndrɔn arçizun na
kitrinizun]
gulning f.m. (blekning) ί [tɔ kitriniazma]
gulost m. (type saltet gulost) ύ [tɔ kfalɔtiri]
gulpe v. (gulpe opp, spy ut) ώ[ksrnɔ] # ά [ksrnaɔ] # (sende ut, spy ut)
έ [kpmbɔ] / (overf. neds.) gulpe opp (gjenta til kjedsomhet) ώ
[anamasɔ] : de gulper opp alt det lederen deres sier ά όέ
ό [anamasan ɔti li ɔ arçiǥɔs tu] / gulpe opp den samme gamle talen
ώ ίόώ[anamasɔ tɔn iðiɔ lɔǥɔ sinΧɔs]
gulrot f. (bot.) ί [tɔ ðafki] # ό[tɔ karɔtɔ] # ώ[tɔ karɔtɔ] #
(pl.) ό[ta karɔta] # (lokkemiddel, incitament) ί [tɔ kinitrɔ]
gulsott f. (hepatitt)ί [i iktrɔs]
gummi m. ά[tɔ lastiΧɔ] # ό [tɔ lastikɔ] # ό [i ǥɔma] #
(kautsjuk) ύ [tɔ kautsuk] / (presenning) ά[musamas] /
gummi arabicum (sevje som brukes i lim, medisiner og kosmetikk) όό
[tɔ aravikɔ kɔmi] # (”trelim”) ό [i ðnðrɔkɔla] # (dagl.) (”arabisk
lim”) ήό [i araviki ǥlɔsa]
gummi- (tøyelig, elastisk) ό [lastikɔs]
gummibånd n. (gummistrikk) ήί [i lastiki tnia]
gummibåt m. (gummijolle) έά [i lastiçnia varka] # ό [tɔ
fuskɔtɔ]
gummihansker m.pl. έά [lastiçnja ǥandja]
gummijolle m. (gummibåt) έά [i lastiçnia varka] # (oppblåsbar
gummibåt) ό [tɔ fuskɔtɔ]
gummiplantasje m. ίύ [i fitia kautsuk]
gummisko m.pl. έύ [i lastiçnia paputsia]
gummislange m. έά [i lastiçnja manika] / ti meter gummislange
έέέή [ðka mtra lastiçnii sɔlins]
gummistempel n. έί [i lastiçnja sfrajiða]
gummistøvel m. έό [i lastiçnia bɔta] # (vadestøvler) έό
όύ [psilz bɔts apɔ kautsuk] / et par gummistøvler έά
ό[na zvǥari ǥalɔtss] # ό [i ǥalɔtss]
gummisåle m. ήέό [i lastiki/lastiçnja sɔla] # pl. έ
ό [i lastiçnjs sɔls]
gunst m. (nåde, favør) ύ[i vnia] # (godvilje, sympati) έ [i vmnia] /
prøve å vinne noens gunst (prøve å oppnå velvilje hos noen) ώύ
ά[zitɔ tin vnia kapju] / stå høyt i gunst hos noen (ha en høy stjerne hos noen)
άύά [apɔlamvanɔ tin vnia kapju] / vinne noens gunst
(innynde seg hos noen) ίύά [krðizɔ tin vnia kapju]
gunstig adj. (lovende, som tegner bra) ί [viɔnɔs] # ό [vnɔikɔs] #
28
ί [siɔs] # ό[vɔïitikɔs] # ή [vmnis] # (velegnet,
høvelig, passende, den/det rette) ά [katalilɔs] # (fordelaktig, nyttig,
lønnsom) ή [pɔflis] # ϊό [vnɔikɔs] # ό [plɔnktikɔs]
# (om vind) ύ [uriɔs] / avtalen er gunstig for begge parter (til gjensidig nytte
og glede) ίί ίή[i simfɔnia in amiva pɔflis] /
dommen var gunstig for han (dommen gikk i hans favør) όήϊή
'ό[i apɔfasi itan vnɔiki jaftɔn] / et gunstig sted/utgangspunkt ή
έ [plɔnktiki si] / et gunstig varsel (et godt tegn) ίό [ɔ siɔs
iɔnɔs] : gunstige varsel/tegn ίϊίί [vmnis/vnɔiki iɔni] /
gunstig vind (god bør) ύά [uriɔs anmɔs] / gunstig vær for noe ϊό
όά[vnɔikɔs krɔz ja kati] : været var gunstig for (sjø)reisa ό
ήάί [ɔ krɔs itan katalilɔz jɔ tɔ taksiði] / gunstige
betingelser ϊίόή [vnɔïki ɔri/siniks] : svært gunstige
betingelser ύίό [pɔli pɔflis ɔri] / gunstige vinder ϊί
ά[vnɔïki anmi] / under gunstige forhold ϊύό [m vnɔikus
ɔrus]
gurgle v. (risle, bruse) ί [ǥarǥarizɔ] # ί [ǥurǥurizɔ] # ά
ά [kanɔ ǥarǥara] / gurgle seg/halsen med noe άάά [kanɔ
ǥarǥara m kati]
gurgling f.m. ά [i ǥarǥara] # ό [tɔ ǥurǥuritɔ] # (brusing,
risling) ά [tɔ ǥarǥarizma]
guru m. ύ [ɔ guru]
gusten adj. (blek, sykelig) ά [arɔstjaris] # ό [asnikɔs] #
(usunn, sykelig, blek) ά [zambunjaris] #ά [kitrinjaris] #
(gråblek, svak, vag) ό [ɔΧrɔs] / en gusten ansiktsfarge άό
ώώ [arɔstjarikɔ/ɔΧrɔ Χrɔma prɔsɔpu] / et gustent ansikt ό
ό [asnikɔ prɔsɔpɔ] / gusten hud ό [ɔΧrɔ ðrma]
gutt m. ό [tɔ aǥɔri] # (ung gutt/tøffing/smarting/luring, gategutt) ά [ɔ
maŋgas] # (smågutt, pjokk) ό [tɔ pðɔpulɔ] / det blei gutt (den
nyfødte var en gutt) όήά [tɔ mɔrɔ itan aǥɔraki] / det er gutten sin
det! (bravo! sånn skal det være!) όί [aftɔs is] # ά [bravɔ su]
/ sl. en av de store gutta (en stor personlighet, berømthet) άό
[mǥali prɔsɔpikɔtita] / en uskikkelig gutt (en ulydig, oppsetsig, trassig gutt)
άί [apiarçitɔ pði] / jeg liker den gutten (jeg liker den luringen)
άόά [tɔn ǥustarɔ aftɔn dɔ maŋga] / kom hit, gutten min/
lillegutt! άώό [la ðɔ aǥɔri mu] # άώέ [la ðɔ mikr]
guttaperka m. έ [i ǥutaprka]
gutte- (gutteaktig) ό [aǥɔristikɔs]
guttebarn n. όί [tɔ arsnikɔ pði] # (guttunge, smågutt) ά [tɔ
aǥɔraki]
gutteleker f.m.pl. άί [aǥɔristika pΧniðia]
guttevalp m. (viktigper) ά [tɔ maŋgaki] # (snørrunge, snørrvalp, unggutt)
29
ά [tɔ miksiarikɔ]
guttunge m. (smågutt) ά [tɔ aǥɔraki] # (unge, guttevalp, pjokk, snørrunge)
ύ [tɔ kutsuvlɔ]
guttural adj. (strupe-) ό [lariŋgikɔs] # (i fonetikk: strupe-, strupelyd-)
ό [lariŋgɔfɔnɔs]
guvernante f.m. (privatlærer) ά [i guvrnanda] # ά [i kuvrnanda]
guvernør m. (regent) ή [ɔ/i kivrnitis] # f. ή [i kivrnitria]
guvernørbolig m. ί [i armɔstia]
guvernørpost m. (guvernørtid, guvernørbolig) ί [i armɔstia]
gyger f. (myt. trollkjerring, overf. kjeftesmelle, rivjern) ά [i ðrakna]
gyldig adj. (jur.: rettsgyldig) έ [ŋgriɔs] / ei gyldig kontrakt έύ
[ŋgrii simvasi] / erklære for gyldig (bekjentgjøre offentlig, bekrefte, bevitne)
ώ [pisimɔpiɔ] / et gyldig ekteskap έά [ŋgriɔz ǥamɔs] /
gjøre noe gyldig (erklære noe for gyldig, godkjenne, validere) άάέ [kanɔ
kati ŋgirɔ] / være gyldig (være holdbar, gjelde) ώ [fstaɔ] # ύ
[isçiɔ] : kravet ditt er ikke gyldig ίήί [i aksiɔsi su ðn
fstai] : passet mitt er gyldig i fem år ήόύό [tɔ
ðiavatiriɔ mu isçii ja pnd Χrɔnja] : returbilletten er gyldig i en måned
ήήύέή[tɔ isitiriɔ pistrɔfis isçii ja na mina]
gyldighet f.m. (holdbarhet, validitet, pålitelighet) ό [i vasimɔtita] #
ό[i ŋgirɔtita] # (jur. rettsgyldighet, lovgyldighet, validitet) ύ [tɔ
kirɔs] / sette spørsmålstegn ved et testaments gyldighet (trekke et testaments
gyldighet i tvil) ώόή [amfivitɔ tin ŋgirɔtita mjaz
ðiaikis]
gyllen adj. ό [Χrisɔs] # έ [Χrisafniɔs] # ή [Χrisafis] #
(ravfarget) έ [kΧrimbarniɔs] # (gull-, laget av gull) έ
[malamatniɔs] # (blond, gul) ό [ksanɔs] / den gylne middelvei ό
έό [ɔ Χrisɔz msɔz drɔmɔs] / det gylne snitt ήή[i Χrisi tɔmi]
/ en gyllen anledning ήί [Χrisi fkria] / en gyllen regel ό
ό [Χrisɔs kanɔnas] : den grunnsetningen som er kjent som den gylne regel
ίίόόό [tɔ aksiɔma pu in ǥnɔstɔ ɔs Χrisɔ
kanɔna] / gyllen av utseende ύό [Χrisis ɔpsis] / gyllen hvete ό
ά [tɔ ksanɔ stari] / gyllent hår (gullhår) έά
[malamatnja malja] / hennes gylne lokker ύύ [i Χriss tiz
bukls] / i en gyllen nyanse ύό[Χrisis apɔΧrɔsis]
gyllenlakk m. (fiol) ό [i vjɔla]
gymdrak
Top Related