ÅRSPLAN FOR SKØIENHAGAN BARNEHAGE 2018 – 2019

«LEK, GLEDE OG LÆRING I ET POSITIVT MILJØ »

Skøienhagan barnehage, Skolevegen 7, 2340 Løten

Postadresse:Postboks 113, 2341 Løten Epost: ingrid.bjornstad@edu.loten.kommune.no

INNHOLDSFORTEGNELSE

1

1. Innledning s. 3

2. Barnehageloven og Rammeplan for barnehager s. 3

3. Om årsplanen s. 3

4. Skøienhagan barnehage,- hvem er vi? S. 3-5

5. Godt å vite s. 6-7

6. Ansatte og barnegruppene s. 8-9

7. Visjon og verdigrunnlag s. 10

8. Målsetting s. 11

9. Voksne som rollemodeller s. 11

10.Samarbeid hjem - barnehage s. 12-13

11. Kompetanseutvikling s. 14-15

12. Satsningsområder s. 16-19

13. Året rundt, periodebestemt innhold for Røsslyngen og Skogstubben s. 20-22

14. Gjennomgående innhold på Kongla s. 23

15.Rammeplanens fagområder s. 24-27 Progresjonsplan for fagområdene

16.Skoleforberedende aktiviteter s. 28-29

17.Barns medvirkning s. 30

18.Dokumentasjon og vurdering s. 30-31

19. Samarbeidspartnere s. 31

1.INNLEDNING

Velkommen til et nytt barnehageår og velkommen hit til oss i Skøienhagan barnehage.

I Skøienhagan barnehage legger vi stor vekt på lek og sosial kompetanse. Vi ønsker å være gode rollemodeller for barna og medvirke til at de utvikler selvtillit, trygghet og evnen til å forholde seg til andre mennesker i ulike

2

situasjoner. De voksne skal være tilstede for barna,- de skal veilede og legge til rett for barns lek, utforskning og læring. Felles satsningsområder for alle de kommunale barnehagene i Løten er: språk, realfag, lek og sosial kompetanse

2. BARNEHAGELOVEN OG RAMMEPLAN FOR BARNEHAGER Bakgrunnen for barnehagens virksomhet er hjemlet i ”Lov 17.juni 2005 nr. 64 Om barnehager” (barnehageloven). Barnehageloven fastsetter overordnede bestemmelser som vedrører barnehagens formål og innhold. Med hjemmel i barnehagelovens §2 har kunnskapsdepartementet fastsatt forskrift til barnehageloven som regulerer barnehagens innhold. Denne forskriften kalles for Rammeplan for barnehager. Rammeplanen trådte i kraft 1. januar 1996, og ble revidert siste gang i 2017.

3. OM ÅRSPLANEN I tillegg til at Rammeplanen og Barnehageloven er styrende for innholdet i barnehagen, skal hver barnehage utarbeide en egen årsplan som konkretiserer arbeidet. Denne årsplanen du leser nå er spesielt for Skøienhagan barnehage. Satsningsområdene våre gjelder for alle tre avdelinger, mens «Året rundt» er delt. Skogstubben og Røsslyngen har felles aktiviteter og temaer, og Kongla har sin egen plan som passer for deres aldersgruppe. Valg av satsningsområder og arbeidsmåter er tilpasset det enkelte barn og barnegruppens sammensetning (både aldersmessig og etnisk). Årsplanen skal godkjennes av samarbeidsutvalget for Østvang.

4.SKØIENHAGAN BARNEHAGE, HVEM ER VI?

Historikk Skøienhagan barnehage ble åpnet høsten 1989, og var da eid og drevet av Løiten Almenning. Fra 01.01.95 ble barnehagen en A/S-barnehage, med Løiten Almenning og Løten kommune som eiere. Fra 01.08.2000 ble Skøienhagan barnehage overtatt av Løten kommune. Barnehagen er eget virksomhetsområde, med styrer som virksomhetsleder. Kommunalsjef for oppvekst er nærmeste overordnede. Skøienhagan barnehage består av tre avdelinger, SKOGSTUBBEN, RØSSLYNGEN OG KONGLA.

Skogstubben og Røsslyngen har aldersblandete grupper (barn i alderen 1-6 år). Kongla er en småbarnsavdeling (barn i alderen 1-3 år), som ble opprettet høsten 2016. Denne avdelingen er etablert i egne lokaler i det tidligere ungdomshuset «Sentralen». Fordi denne avdelingen ligger i egne lokaler, og har et annet nærområde enn de to andre avdelingene vil de ikke nødvendigvis følge de samme aktiviteter gjennom uka. Skogstubben og Røsslyngen er de to «gamle» avdelingene som er i Skøienhagan sine lokaler. Disse to avdelingene har fortsatt aldersblandete grupper, noe vi har valgt å beholde fordi vi ser at det er mye positivt ved å ha hele aldersgruppa samlet,- de yngste lærer veldig mye av de som er eldre, og de eldste lærer seg blant annet å ta hensyn til de som er yngre på veldig mange områder. Denne inndelingen medfører at vi ofte deler inn i smågrupper etter alder og modning på hver avdeling eller på tvers av avdelingene når vi har samlinger og andre aktiviteter. På turdagen på onsdager

3

deler vi i tre faste grupper, på tvers av avdelingene. Vi har alle et felles mål om å skape et trygt og godt sosialt miljø for store og små.

Beliggenhet og nærmiljø. Barnehagen ligger sentralt i Løten kommune, og har et rikt og variert nærmiljø. Vi har et stort og flott uteområde, med kupert og variert terreng. Skogen er vår nærmeste nabo, og er flittig brukt som et tilleggsområde til utelekeplassen både sommer og vinter. Vi har et godt samarbeid med grunneier, slik at vi har fått satt opp en gapahuk i nærheten av barnehagen, og en leirplass med gapahuk bak hoppbakken. Disse bruker vi mye når vi er på turer, noe som både store og små setter pris på. Helt siden oppstart av barnehagen har vi lagt vekt på «å legge til rette for å gi barna gode naturopplevelser, lære dem å ta vare på skog, natur og miljø.» Dette var en del av barnehagens formålsparagraf da vi var private. Turnhallen (Basishallen) ligger like ved barnehagen, og den bruker vi fast en dag i uka. Småbarnsavdelingen Kongla har ikke samme nærområde som resten av barnehagen, men har allikevel et fint uteområde og nærmiljø som gir mange muligheter for varierte opplevelser. De er også med i Basishallen noen ganger.

Miljøfyrtårn : Våren 2013 ble Skøienhagan barnehage sertifisert som Miljøfyrtårn. Dette innebærer bl.a. at vi skal være miljøbevisste i våre handlinger og at vi formidler gode holdninger og verdier til barn, foreldre og ansatte i forhold til miljøarbeid. For at dette skal skje må vi la barna være medvirkende i hverdagen. Vi må oppdra barna til å bli miljøbevisste, og utvikle gode holdninger og vaner, slik at de blir interessert i å ta vare på naturen. Vi skal legge til rette for at barna får gode naturopplevelser. Vi ønsker å overføre miljøvennlige holdninger. Alle foreldre får utdelt gjenbruksnett som de skal bruke til skiftetøy, istedenfor

plastposer. Førskolegruppa har plukket søppel.

Trafikksikker barnehage: Barnehagen er nå godkjent som Trafikksikker barnehage. Det innebærer at visse kriterier må være oppfylt. De tar for seg tre hovedområder. Noen av punktene handler om barnehagens arbeid i hverdagen, mens andre retter seg mot foreldrene. Det handler om å ivareta barnas sikkerhet på best mulig måte; som god sikring i bil, ha

et bevisst forhold til egen atferd i trafikken og være gode forbilder for barna. Vi har utarbeidet skriftlige rutiner/ ”kjøreregler”, for når vi er ute på tur, som vi ansatte følger når vi skal ut i trafikken, - enten det er til fots eller med et transportmiddel. Vi snakker mye om trafikkregler når vi ferdes langs veien, - om hvor viktig det er å gå godt langs siden på vegen og følge med på bilene som kommer. Vi ser oss godt til begge sider. Det er alltid en voksen først og bakerst i rekka og ungene går to - og to. Underveis stopper vi opp ved skiltene vi ser. Vi benytter refleksvester når vi er utenfor barnehagens område.Det ungene erfarer, gir best læring.Barnehagen følger Trygg Trafikk sin anbefaling om at barnehager som innkjøper av transporttjenesten stiller krav til transportselskapene om å stille med en buss

4

som er egnet for å transportere barnehagebarn, og ber om busser med 3 pkt – seler.Vi bruker NAF sitt trafikkopplegg for barnehager,-NAFFEN, og Trafikklyset som er opplegg fra Trygg trafikk i samlinger og andre opplegg. Alle avdelinger er medlem av Barnas Trafikklubb og vi har utarbeidet et Årshjul for hva vi skal innom når det gjelder trafikkopplæring for barna.

Vi bruker refleksvest når vi er på tur.

5.GODT Å VITE

Tlf.nr. Kontor : 625 64 245 Skogstubben: 902 29 813 Røsslyngen: 902 65 765 Kongla: 950 80 568 Spesialpedagog: 909 40 350 E-post: ingrid.bjornstad@edu.loten.kommune.no Hjemmeside: http://www.loten.kommune.no/skoienhagan_barnehageÅpningstider og dagsrytme. Den daglige åpningstiden er fra 07.15 – 16.30. Kjernetiden er fra 09.30 – 14.00. I dette tidsrommet ønsker vi at alle barna er i barnehagen. Dette på grunn av planlagte opplegg og aktiviteter. 07.15: Barnehagen åpner. 08.30: Frokost for de som ønsker det. (Vi vil her påpeke at det er fint om de som skal spise er her til dette tidspunktet, slik at vi får et mest mulig rolig måltid, - og en god start på dagen.) 09.00: Lek og ulike aktiviteter inne eller ute. 09.30: Samling, samtale om dagens gjøremål. Barna forberedes på det som skal skje før vi har ulike aktiviteter.

5

11.00: Formiddagsmat, med påfølgende påkledning og soving (for de det gjelder) 11.30: Utelek 14.30: Frukt og knekkebrødmåltid. Lek og ulike aktiviteter inne eller ute. 16.30: Barnehagen stenger.

Mat er viktig for både små og store.

Noen liker å spille, mens andre vil leke litt

HENTING AV BARN.Hvis det er andre enn foreldre/foresatte som skal hente barnet, er det viktig å huske på at barnehagen skal ha beskjed om dette. Har vi ikke fått beskjed, kan vi ikke sende barnet med vedkommende.

SYKDOMHvis barnet er sykt skal det holdes hjemme fra barnehagen. Dersom barnet ikke kan delta i lek ute skal barnet holdes hjemme fra barnehagen. Ved behov for medisinering i barnehagen er det utarbeidet et skjema som fylles ut av foreldrene i hvert enkelt tilfelle. Det er utarbeidet retningslinjer for Fravær fra barnehagen - av smittevernlegen i Løten som ligger på hjemmesida til Løten kommune (Oppvekst og læring -Barnehager i løten.)Ved fravær ønsker vi beskjed til barnehagen.

KLÆRBarna skal ha hensiktsmessig tøy ut ifra årstiden. Klær/sko må merkes.Barna trenger også gode innesko/tøfler (som sitter på bena) som skal brukes hele året.Barna trenger å ha skift liggende i barnehagen.Tøy som lånes av barnehagen vaskes før det leveres tilbake.

BURSDAGER Alle bursdager blir markert i barnehagen med krone, bursdagssamling og is. Barnehagen sørger for dette. Vi vil ikke at foreldre tar med kake eller lignende, fordi vi har barn med matallergier.Vi ber om at bursdagsinvitasjoner ikke deles ut i garderoben, men leveres til personalet hvis dere ikke ordner det privat.

6

FORSIKRING.Løten kommune har etablert en forsikringsordning som gjelder barnehagetida. Det vil si at barna er forsikret i barnehagens åpningstid når barnet er i barnehagen eller deltar på turer/aktiviteter som ledes av barnehagen.

6. ANSATTE I BARNEHAGEN

7

Styrer

Ingrid Bjørnstad

Røsslyngen

Pedagogisk leder: Anne Cathrine Engebretsen og Aina Åseth Barne- og ungdomsarbeidere: Marit Solbakken og Gunn Molstad

Skogstubben

Pedagogisk leder: Mari Wetten og Aina Åseth Barne- og ungdomsarbeidere:Kjersti Johnson Langseth og Marita E. Hansen. Vikar for Mari (20%): Øystein Bakken

Kongla

Pedagogisk leder: Gunhild Karen Blystad Barne- og ungdomsarbeidere: Annette Nordal og Heidi Pedersen.

Vikar for Annette (20%): Hanne Molstad Karlsen

Lærling: Elisabeth

BARNEGRUPPENE

Dette barnehageåret er aldersfordelingen på de ulike avdelingene slik:

Røsslyngen Skogstubben Kongla

Barn født:

2013: 5

2014: 4

2015: 7

2016: 1

2017: 1 (oppstart 1.januar 1019)

Barn født:

2013: 3

2014: 5

2015: 6

2016: 1

2017: 2

Barn født:

2016: 4

2017: 3

På den faste turdagen, deler vi inn i aldersbestemte grupper på tvers av avdelingene, og da er de som er født i 2013 på Lurvelegg, og de andre er fordelt på Bukkene Bruse og Småtroll. Småbarnsavdelingen Kongla er sammen med Småtroll når det er aktiviteter de er med på.

Småtroll koser seg ute i snøen.

8

Øvrige ansatte

Spesialpedagog: Anne Kroken

Renhold: Anne Svendsen Vaktmester: Ove Østborg

Bukkene Bruse og Lurvelegg er sammen på åpning av den nye gapahuken til Lurvelegg.

7. VISJON OG VERDIER. Visjon er noe vi hele tiden strekker oss mot,- som er grunnleggende for hva vi vil vektlegge i jobben vår.

Vår visjon er: «Lek, glede og læring i et positivt miljø»

Verdigrunnlag er de oppfatningene vi har om hva som er godt, viktig og riktig, og skal være en felles plattform for hva vi vektlegger. Våre verdier tar utgangspunkt i barnehagelovens formålsparagraf. § 1.Formål

Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.

Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv,

hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til

medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.

Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal

bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og

vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for

diskriminering.

Verdier Barnehagen skal formidle grunnleggende verdier som nestekjærlighet, solidaritet, toleranse og respekt.

Nestekjærlighet betyr for oss at vi skal gi barna varme, kjærlighet og fysisk kontakt. Vi voksne skal vise at vi respekterer og bryr oss om hverandre. Vi ønsker å hjelpe barna til å bli glad i seg selv, og å forstå egne følelser, men også å bry seg om andre og vise respekt for andres følelser. For oss betyr nestekjærlighet å være glad i andre mennesker vi omgir oss med, sette pris på den enkelte og ha respekt for andre.

9

Solidaritet betyr for oss å samarbeide og stå sammen om å hjelpe og støtte hverandre, oppleve fellesskap. Vi ønsker at barna skal oppleve et godt samhold i barnehagen, og at de skal lære å handle hensynsfullt og vise forståelse for andre. Respekt betyr for oss å lære å vise hensyn til seg selv og andre. Det betyr også å vise hensyn til omgivelsene og naturen rundt oss. Det er også viktig at barna lærer å godta andres tanker, meninger, følelser og ulikheter.Toleranse betyr for oss å være fordomsfri, og å vise åpenhet til å lære å utvikle seg uten fordommer.

8. MÅLSETTING Vi vil ha et oppvekstmiljø som gir trygge, glade, selvstendige og skapende

barn. Skøienhagan barnehage skal være et sted der barna skal få oppleve

trygghet og omsorg, trives og ha det fint sammen med andre barn og voksne.

De voksne skal være med på å bidra til at de får en god og trygg oppvekst, ved å være fleksible, støttende og engasjerte.

Vi legger vekt på å se hvert enkelt barn, og møte det med nærhet, respekt og tillit.

Barna skal lære seg å vise omsorg for hverandre, ta hensyn og respektere hverandre, og lære å samhandle med andre barn og voksne i ulike situasjoner.

Vi ønsker å gi barna allsidige opplevelser og erfaringer som bidrar til å støtte deres utvikling.

Gi mulighet for lek og læring, fysisk utfoldelse, utforskning av omgivelsene og samvær med andre.

Formidle glede og humor. Barna skal bli kjent med sosiale og kulturelle forskjeller i barnehagen og

nærmiljøet.For å nå disse målene støtter vi oss blant annet på grunntankene i «LØFT» og «De utrolige årene» som har fokus på å gi barna raske tilbakemeldinger på positiv adferd og å fokusere på den gode samhandlingen barn imellom, - og mellom barn og voksne. Vi må hele tiden se etter positiv adferd hos barna, for så å belønne det i form av ros og tilbakemeldinger. Det er viktig at vi gjør dette så de andre barna hører det. Det vil bidra til at de også lærer seg å se etter positive handlinger hos andre, og å sette pris på de egenskapene. Gjennom å få tilbakemeldinger på positiv adferd vil de etter hvert erfare at det lønner seg. Dette vil på sikt føre til at barnet får et positivt bilde av seg selv. Barna lærer seg også hva det vil si å samarbeide, vise hensyn, være tålmodig osv., noe som er viktig i sosial samhandling. De voksnes rolle er å være tilstede for å hjelpe barna til å bli den beste utgaven av seg selv, og gi dem mulighet til å realisere sitt potensiale for trivsel, utvikling og læring.

9. VOKSNE SOM ROLLEMODELLER. En viktig faktor for kvaliteten på barnehagetilbudet er barnehagens personale. Deres holdninger og væremåte er grunnleggende i alt som foregår i barnehagen.

En god voksen skal: Formidle en anerkjennende holdning i samspill med barna. La barna få medvirkning i egen hverdag.

10

Respektere barnas egne følelser. Være åpen og lyttende. Gi barna positive tilbakemeldinger. Sette grenser og regler som er hensiktsmessige og kan begrunnes. Gi barna opplevelser som stimulerer til lek. Oppmuntre barna til å ta initiativ og bygge videre på dette.

10. SAMARBEID HJEM – BARNEHAGE Det er foreldrene som har ansvaret for barns oppdragelse og danning. Barnehagen skal i samarbeid med hjemmet ivareta barnets behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Samarbeid mellom foreldre og personalet er helt avgjørende for et godt og utviklende barnehageopphold. Gjennom foreldremøter, foreldresamtaler og daglige samtaler kan erfaringer og tanker om barnas opphold i barnehagen utveksles. Gjensidig informasjon og tilbakemeldinger er viktig for både personalet og foreldrene.

Vi ønsker et åpent og nært foreldresamarbeid, som forutsatt i lov og forskrifter, der foreldrene har innflytelse på årsplanlegging, på vurderingsarbeid og på aktiviteter gjennom året. Vi ønsker et samarbeidsforhold der begge parter gir hverandre råd, hjelp og støtte, basert på trygghet og tillit.Samarbeidet skal ta utgangspunkt i en grunnleggende respekt for foreldrenes kompetanse som foreldre og den rett og det ansvar de har for å oppdra sine barn på den måten som er riktig i forhold til deres tradisjoner, normer og vurderinger. Vi ønsker et åpent og nært foreldresamarbeid.

Tilvenningsperioden En god tilvenning i barnehagen er viktig for at barnet skal få en best mulig start på sin nye hverdag. Spesielt gjelder dette de yngste barna som oftest har sitt første møte med en hverdag utenfor hjemmet.Det er store individuelle forskjeller på hvor raskt et barn venner seg til sine nye omgivelser, og der hvor enkelte barn finner seg fort til rette vil andre barn bruke noe lengre tid. Dere foreldre har sikkert mange spørsmål rundt dette,- og da er det viktig at vi har et godt samarbeid. Vårt mål er at overgangen fra hjem til barnehage ikke skal oppleves som et brudd, men som en utvidelse av mulighetene for kontakt og nye erfaringer. Like fullt innebærer overgangen til barnehagelivet en løsrivingsprosess for både barn og foreldre. Det kan oppleves som vanskelig å overlate barnet sitt til mennesker en ikke kjenner. Man kan bli usikker på om man gjør det rette for barnet, og om barnet vil få det godt her og trives. Tilvenning til nytt miljø og nye situasjoner er en prosess som tar litt tid!For å skape trygghet og tilknytning mellom barnet og barnehagen vil vi i starten bestrebe oss på at det er den samme ansatte som har mest kontakt med barnet i løpet av dagen. Men på grunn av at vi går ulike vakter kan dette være vanskelig å gjennomføre til enhver tid.

TRYGGE FORELDRE GIR TRYGGE BARN.

11

Foreldresamarbeid Hoveddelen av foreldresamarbeidet ligger i den daglige kontakten ved

bringing og henting, men også ved å invitere foreldre til ulike tilstelninger her i barnehagen, - noe som gir dem muligheten til å bli enda bedre kjent med barnehagens personale, aktiviteter og nærmiljø.

Bruke god tid ved oppstart og tilvenning, bli kjent med barnet og familien. Foreldrerådet består av alle foreldre i barnehagen, og det velges

representanter fra hver avdeling som danner FAU (Foreldrenes arbeidsutvalg). FAU er også en viktig samarbeidspartner, da dette er et bindeledd mellom foreldrene og barnehagens styrer.

Alle foreldre inviteres til foreldremøter og foreldresamtaler. Evaluering av opplegg og innhold skjer oftest ved brukerundersøkelser.

Alle kommune i Hedmark er nå med i utviklingsprosjektet «Kultur for læring». Her er det en spørreundersøkelse der både foreldrene og alle 4-5åringene er med på å svare på hvor fornøyd de er med tilbudet i barnehagen .

Dugnad i barnehagen på våren. Vi gir tilbud om to foreldresamtaler i løpet av barnehageåret. En samtale

om høsten og en om våren. Samtalene er en dialog mellom foreldre og personalet, hvor barnet settes i fokus. Gjensidig åpenhet og informasjon er viktig.

Samarbeidsutvalget:Samarbeidsutvalget (SU) er et rådgivende, kontaktskapende og samordnende ledd for alle parter i barnehage, skole og SFO. SU skal gi råd om barnehagens virksomhet, om bruk av rammer, om innhold, drift og utvikling. SU kan være høringsinstans i saker som angår virksomheten.

Foreldrene har ansvar for:

At barnet har klær til all slags vær. At barnet har ekstra skift i barnehagen. Å gå inn i garderoben hver dag for å se om det er noen beskjeder, og for å

holde orden på plassen til barnet. Følge med på månedsplaner for å vite hva som skjer hver dag. Ta med møkkete/bløte klær hjem for å vaske/ tørke. Å lukke porten ute hver gang dere kommer eller går fra barnehagen. Å hjelpe barna med å rydde litt når de hentes. At syke barn holdes hjemme til de er friske igjen. (Se brosjyre på Løten

kommunes hjemmeside: Oppvekst og læring – Barnehager i Løten – Barnehager og smittevern.

11.KOMPETANSEUTVIKLING

12

Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse. For å skape et best mulig pedagogisk tilbud er det nødvendig at personalet bruker tid til planlegging, evaluering, kompetanseutvikling m.m. Det krever at det blir satt av tid til samarbeide. Personalets kompetanse er den viktigste faktoren for å kunne gi et barnehagetilbud med høy kvalitet. Noen ganger deltar alle ansatte på kurs for å få en felles plattform å jobbe ut fra. Dette er et utgangspunkt for videre arbeid i den enkelte barnehage. Tidligere har de fleste av oss i barnehagen deltatt på interkommunal rammeplan-skolering.

Forrige barnehageår ble hele personalgruppa kurset i De utrolige årene (DUÅ), som er et program som har fokus på samspill og

kommunikasjon. De utrolige årene i barnehagen er et utviklingsprogram som er med på å styrke ansattes kompetanse rundt godt samspill og god

kommunikasjon. Et viktig prinsipp i De Utrolige Årene er å fokusere på den gode

samhandlingen barn imellom, - og mellom barn og voksne. Dette skal ha en forebyggende effekt for barna, og gi de gode verktøy til å takle utfordringer. Dette har vært et kompetanseløft for hele barnehagen på et av de viktigste områdene vi arbeider med. Personalet vil få oppfølging og veiledning i 2 år til.

Kultur for læring.

Høsten 2017 kom barnehagene i Hedmark i gang med Kultur for læring.Målet med forbedringsarbeidet Kultur for læring i barnehagen, er å videreutvikle barnehagens pedagogiske praksis slik at barna får realisert sitt potensial for trivsel, utvikling og læring. Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) har ansvaret for gjennomføring av tre kartleggingsundersøkelser i løpet av prosjektperioden 2017 - 2021. Hensikten med undersøkelsene er å kunne videreutvikle barnehagens pedagogiske praksis blant annet på bakgrunn av

forskningsbaserte data. Barnehagen vil her se på de ulike resultatene og reflektere over hva som er veldig bra og hva man bør videreutvikle. Resultatene skal alltid være et utgangspunkt for å forbedre eller videreutvikle barnehagens praksis.

PLANLEGGINGSDAGER OG MØTER.

Planlegging/utviklingsarbeid i barnehagen foregår også når vi har interne møter og planleggingsdager.

13

Barnehagen har 5 planleggingsdager i året og da er barnehagen stengt. Dato som er bestemt for planleggingsdager er: 15.august, 2.november,

25.januar. Det vil bli to dager til på våren, som ikke er fastlagt enda.

Ped.ledermøter 1 t pr. uke (styrer og pedagogisk ledere) Avdelingsmøter for hver avdeling 1 t. pr.uke Personalmøter for hele personalet 2t. hver måned på kveldstid

12. SATSNINGSOMRÅDERSatsningsområder vi har valgt å jobbe med i Skøienhagan barnehage dette året er språk – fysisk aktivitet – lek – sosiale ferdigheter. Disse områdene har vi valgt fordi dette er områder som både Rammeplan for barnehager, Strategiplanen for skoler og barnehager i Løten ser på som viktige områder for barn å ha gode ferdigheter i. Hovedfokuset i barnehageprogrammet «De utrolige årene» er barns sosiale ferdigheter og relasjonsbygging, og det blir viktig for oss å videreføre jobben rundt dette i året som kommer. Resultatene av

14

kartleggingsundersøkelsen «Kultur for læring» viste at det er behov for å styrke barnehagebarns språkferdigheter på noen områder i alle barnehager i Løten. Derfor skal vi ha enda større fokus på språk og språkutvikling dette året.SPRÅK Et godt språk er viktig for god sosial fungering. Førskolealderen er den viktigste perioden for utvikling av talespråket. Å stimulere barns språk er en av de viktigste oppgavene i barnehagen. Gjennom aktiv bruk av språket fremmes barnets totale utvikling.

Mål: Alle barn skal ha et rikt og variert språkmiljø. De skal få varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel. De skal bli i stand til å kunne uttrykke sine følelser, beskrive omverdenen, sette ord på sine tanker og samhandle positivt med andre. Hvordan nå målene:

Sette ord på ting og handlinger vi gjør sammen med barnet i hverdagen. Lytte til og samtale med barnet. Samlingsstunder. Lesegrupper med bøker som er tilpasset barnas alder. Gi ekstra støtte til barn som har vanskelig for å kommunisere. Bruke «Språkkista», «Snakkepakken» og «Språksprell». Disse verktøyene

er også godt egnet i jobben med minoritetsspråklige barn. Dele inn i smågrupper både i lek og andre aktiviteter. Bruke elementer fra «Språkløyper» på førskolegruppa. Bruke språket aktivt sammen med barna i alle sammenhenger,-

hverdagssituasjoner, lek, turer, konfliktløsning m.m. Henge opp ordbilder på avdelingen. Lese bøker og fortelle eventyr, sammen med konkreter.

FYSISK AKTIVITET Barn er fysisk aktive og i bevegelse, og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Forskning viser at barn i dag er mer i ro og bruker kroppen mindre fysisk aktivt enn tidligere, og derfor har dårligere motorikk. Gode motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse har stor betydning for utvikling av lese- og skriveferdigheter senere. Det er viktig at barna er fysisk aktive i frileken.

Mål: Fysisk aktivitet skal være en naturlig del av barnas hverdag i barnehagen. Alle barn skal oppleve glede ved å være i lek og sosial samhandling med andre. De skal oppleve motivasjon og mestring ut fra egne forutsetninger.

Hvordan nå målene:

Legge til rette for aktiviteter som krever fysisk aktivitet. Gi barna tilgang til varierte og utfordrende bevegelsesmiljøer og

sanseopplevelser.15

Aktive voksne som er tilstede, for å støtte, utfordre barna til kroppslig aktiv lek.

Bruke Basishallen, hvor vi kan ha både tilrettelagte og frie aktiviteter. Bruke uteområdet i barnehagen og skogen aktivt, både sommer og vinter.

I klatrestativet er det mange utfordringer,- det går ann både å snurre og klatre.

Mange spennende utfordringer i skogen. Motorikkløype er fin trening.

LEK Lek er barnas viktigste middel til læring og erfaring. Gjennom leken lærer barna å samhandle med andre, de får trening i konfliktløsning, lærer å ta hensyn, vise omsorg og å samarbeide. I leken får barna utvikle sosiale ferdigheter.

Mål: Leken skal ha en fremtredende plass i barnets liv, og barnehagen må legge til rette for at det skjer. Alle barn skal få mulighet til å delta i lek og få venner, etablere gode relasjoner til andre barn og voksne. Barna skal få utvikle fantasien

16

og bearbeide sine opplevelser og følelsesreaksjoner gjennom leken. Alle skal oppleve glede og mestring.

Hvordan nå målene:

Legge til rette for variert lek og inspirerende lekemiljøer. Tilby materiell som stimulerer til god lek i alle aldersgrupper Inspirere, oppmuntre og støtte barna i leken slik at alle får gode erfaringer

og opplevelser av mestring i samspill med andre. Voksne være støttende og gode rollemodeller som viser empati og

engasjement. Legge til rette i frileken med f.eks små lekegrupper/aktivitetsgrupper.

Lek på dokkerommet gir mange erfaringer. Modellkitt er gøy!

Lek med sand og vann er kjempespennende!

SOSIAL KOMPETANSE Sosial kompetanse dreier seg om kunnskaper, ferdigheter, holdninger og motivasjon vi trenger for å samhandle med andre mennesker. Rammeplanen legger stor vekt på barnas sosiale utvikling og deres evne til å kommunisere

Mål: Barna skal være trygge i barnehagen og oppleve gode relasjoner til andre barn og voksne, der det å ta hensyn til hverandre og vise respekt og omsorg for andre blir viktig. Alle barn skal oppleve å ha venner, og bli selvstendige og trygge på seg selv. Barna skal lære å bli kjent med egne følelser og lære seg å sette seg inn i andres behov. De skal lære seg å løse konflikter og kontrollere sine handlinger.

17

Hvordan nå målene?:

Tilby et godt tilrettelagt miljø med tanke på lek og læring. Tilstedeværende voksne som gode rollemodeller. Hjelpe og veilede. Bruke «Vennebøker» (som bygger på barnekonvensjonen) som grunnlag i

samlinger og samtaler med barna Ha fokus på det positive hos hvert enkelt barn. Gi mye ros og oppmuntring Legge til rette for gode sosiale relasjoner, barn-barn og barn-voksne. Voksne som gir direkte og positive tilbakemeldinger . Aktiv og bevisst bruk av teknikkene i «De utrolige årene», som har fokus på

hvordan fremme sosial og emosjonell kompetanse hos barn.

Det er spennende å lete etter mark sammen. Gode venner på tur.

Førskolegruppa har samarbeidsprosjekt i skogen med å lage «trollvev».

ÅRET RUNDT, periodebestemt innhold for Skogstubben og Røsslyngen

Når Periodebestemt innhold

18

HØST

Uke 34-37

12.september

Uke 38

Uke 39 - 41

Uke42

Uke 4324.oktober

Uke 44-45

Tilvenning for de nye barna som begynner i barnehagen. Bli kjent med personalet, de andre barna og rutiner. Skape trygghet, vennskap og gode relasjoner.

Foreldrekaffe ute ved henting.

Tema: Brannvern. Lære om brannvern og brannsikkerhet. Brannøvelse og besøk av brannbil. Kino i barnehagen – «Brannmann Sam». Lurvelegg-gruppa går på besøk på brannstasjonen.

Tema: Førstehjelp. Lære enkel førstehjelp. Doktor/sykehus. LekegrupperBamsesykehus

Tema: Frukt og grønnsaker. Lage grønnsaksuppe.Markere epledagen 17.oktober

Tema: VennskapMarkere FN-dagen. Se på flagg,bilderOg høre musikk fra de landene vi har barn fra i barnehagen

Tema: Forsøk og eksperimenter.Ulike forsøk med vann og luft.

VINTER

Uke 48-51

5.-6. desember

10.desember

13.desember

18.desember

19.desember

Advent og jul. Juleforberedelser med felles adventssamling hver mandag i desember.

Juleverksted

Besteforeldrekaffe

Luciafeiring med foreldre på morgenen, og overraskelsesbesøk på Kongla.

Julefrokost med foreldre.

Nissefest med besøk av nissen. Nissen vil også ta seg en tur på Kongla.

19

Dette bildet av Ukjent forfatter er lisensiert under CC BY-SA

Januar og februar

Uke 6

Uke 7

Uke 9

Uke 10-13

Uke 14-15

Tema: KardemommebyFortellinger, sanger, dramatisering og formingsaktiviteter.Bruke faste sanger av Egner gjennom hele året.

Samefolkets kultur. Markere samefolkets dag 6.februar

Vinteraktivitetsuke/VM-uke. Noen av aktivitetene skal vi ha sammen med Kongla.

Fastelavn og karneval 1.mars

Tema: Mat, kropp og helse.Matlaging i smågrupper.Besøk på tannklinikken.

Påskeforberedelser. Påskelunsj 12.april.

VÅR

April -Mai

8.mai

Uke 20

16.mai

Uke 21

Tema: Husdyr. GårdsbesøkTema: Trafikk og trafikksikkerhet.Bruke materiell fra Naffen og Barnas Trafikklubb. Samtaler og turer.

Foreldrekaffe ute ved henting.

Dugnad sammen med foreldre og barn

Maifest sammen med Kongla. Forberedelser til 17.mai

Hyggekveld for Lurvelegg i barnehagen

20

SOMMER

Juni

Uke 23

13.juni

Skolebesøk for førskolebarna.Tema: Innsekter og småkryp.Gå på tur i nærmiljøet,- ha med innsektsfangere og forstørrelsesglass

Vannlek og lek med såpebobler.

Sommeraktivitetsuke, med noen felles aktiviteter sammen med Kongla.

Sommerfest for alle avdelinger sammen med barn, foreldre og besteforeldreMarkering av barnehagens 30-årsjubileum.

Hver avdeling deler ut månedsplaner hvor aktivitetene vi skal ha hver dag er beskrevet.

Gjennomgående innhold for Kongla.

På Kongla blir hovedtema «Meg selv» dette året. Her blir fokuset på hvert enkelt barn. Alle blir tatt bilde av, slik at barna kan se på bildene samtidig som de snakker om seg selv. Bildene vil bli brukt i mange sammenhenger. Dette vil hjelpe hvert enkelt barn til å få en positiv opplevelse og bevissthet om seg selv, slik at det føler tilhørighet og får en god selvfølelse.

Videre skal Kongla ha «Kroppen» som tema. De skal da snakke om, synge om, og bruke kroppen på mange ulike måter. Det blir samtaler om kroppsdeler og hva vi bruker dem til.

I samlinger og ellers brukes navnesanger, bevegelsessanger, bilder og enkle fortellinger. Bøkene om «Emma», «Thomas» og «Ludde» er fine å bruke på småbarnsavdelingen.

I tillegg til «Meg selv og kroppen min» skal Kongla ha farger som tema gjennom hele året. Det blir valgt ut en farge for hver måned som blir brukt i ulike sammenhenger,- for eksempel bruke «månedens farge» på ulike måter: finne

21

ting som har den fargen, male med den, trykke bilder og kanskje finne mat som har den fargen.

Kongla vil også følge årstidene, og ha aktiviteter som passer inn der. Dette vil komme frem på månedsplanene som deles ut til alle foreldre.

De minste koser seg med lek både ute og inne.

15.RAMMEPLANENS FAGOMRÅDER.

I Rammeplanen for barnehager er det definert syv fagområder, som til sammen dekker et vidt læringsfelt. Fagområdene opptrer sjelden isolert, det er naturlig at flere fagområder blir berørt samtidig, både i hverdagsaktiviteter og i mer planlagte aktiviteter. I sosialt samspill og lek oppstår spontane situasjoner knyttet til alle fagområdene. Innholdet i barnehagen skal også preges av progresjon, og vil være tilpasset alder og modenhet.

Fagområdene i Rammeplanen Kommunikasjon, språk og tekst.

Barnehagen skal ha et rikt og variert språkmiljø, gode samtaler og opplevelser som stimulerer barns språkutvikling.

Kropp, bevegelse, mat og helse.Barnehagen skal legge til rette for at alle barn kan oppleve bevegelsesglede, matglede og matkultur, mentalt og sosialt velvære.

Kunst, kultur og kreativitet.Gi rike opplevelser og erfaring med kunst og kultur. Ta i bruk fantasi og skape sine egne uttrykk.

Natur, miljø og teknologi.Oppleve og bli kjent med naturen, få erfaringer og kunnskap om naturens mangfold. Lære å iaktta, undre seg og å eksperimentere, samt å lære seg

22

hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet. Få erfaring med bruk av teknologi.

Etikk, religion og filosofi.Tilegne seg samfunnets grunnleggende normer og verdier, og utvikle respekt og toleranse for andre. De skal også få kjennskap til kristne høytider og tradisjoner.

Nærmiljø og samfunn.Bli kjent med nærmiljøet og lokalsamfunnet. Bli kjent med at alle mennesker, uansett alder og kjønn, inngår i fellesskapet. Være delaktige i å utforske og oppdage nærmiljøet.

Antall, rom og form.Erfare og utforske lek med tall og begreper, plasseringer og orientering. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikle sin matematiske kompetanse.

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENEI følge Rammeplan for barnehager skal progresjonen for arbeidet synliggjøres og dokumenteres. Hvert barn er unikt, med sine spesielle evner. Barn utvikler seg individuelt og noen er kommet lengre på et område, og mindre på et annet. Planen er ment som en rettesnor i det pedagogiske arbeidet med barna og ikke noe som følges slavisk. Vi vil tilpasse oppleggene i forhold til sammensetningen i gruppene, og hvilke ulike behov det enkelte barn har.

Fago

mr

åde

1-2 åringer

2-3 åringer 3-4 åringer

4-5 åringer 5-6 åringer

Næ

rmilj

ø og

sa

mfu

nn

Bli trygg på seg selv, voksne og barn i barne-hagen

Bli kjent på uteområdet.

Gå turer i nærmiljøet.

Bli kjent med steder i nærmiljøet.

Erfare at vi er likeverdige og bidrar til fellesskapet.

Bli bedre kjent med steder vi har i Løten.

Oppleve med-bestemmelse.

Lære eget navn og adresse.

Skolebesøk.

Brannvernuke, lære nummeret til brannvesenet.

23

Anta

ll, r

om o

g fo

rmFå erfaring med puttekasse og klosser. Orientering i rommet.

Lære tallremse 1-3.

Lære sortering og rydde etter seg.

Lære tallremse 1-5. lære plasserings-begreper. Få kjennskap til former.

Lære tallremse 1-10.

Øve på å se riktig antall øyne på terning.

Bli kjent med flere matematiske begreper.

Gjenkjenne tall 0-10.

Kunne navnet på former.

Mengdeforståelse.

Kjenne til motsatte begreper.

Plassering.

Kom

mun

ikas

jon,

spr

åk o

g te

kst.

Begynnende ett-ords ytringer.

Bruke enkle pekebøker.

Benevne det vi gjør.

Bruke 2-3 ords setninger.

Lære enkle sanger med bevegelse.

Følge med på bildebøker med enkel tekst.

Videreutvikle begreps-forståelse.

Gjenfortelle fra egne opplevelser.

Bruke rim, regler og sanger.

Lære å formulere sine ønsker, følelser og behov verbalt.

Vise interesse for å skrive tall og bokstaver.

Lytte til bøker med lengre tekst.

Forstå noen motsetninger.

Kunne navn på farger.

Skrive navnet sitt.

Bruke rimord, tøyse og leke med språket, dikte egne fortellinger.

Motta og forstå beskjeder.

Lytte til tekst uten bilder.

Bli bevisst på lyder og rytme i språket.

Nat

ur, m

iljø

og t

ekno

logi

.

Få erfaring med uteliv i all slags vær.

Lek med sand, vann og snø

Bli kjent med husdyra og dyrelyder.

Kjenne igjen dyr og dyrelyder.

Bli kjent med blomster.

Bruke alle sansene ute i naturen.

Bli kjent med årstidene og de forandringer vi ser.

Bli kjent med dyra i skogen. Følge med på maurtua og andre insekter.

Lære enkel søppelsortering

Prøve forskjellige naturfag-eksperimenter.

Få kjennskap til prosessen bilder-kamera –PC.

Bli kjent med frukt, bær og grønnsaker.

Samtale om miljøvern.

Bli kjent med og få forståelse for planter, dyr, landskap, årstider og vær.

Bli miljøbevisste.

Bruke PC som informasjonskanal.

Få bruke sin kreativitet og fantasi.

24

Krop

p, b

eveg

else

, mat

og

hels

e.Bli kjent med egen kropp.

Øve på håndvask.

Bli kjent med nye smaker.

Videreutvikle motoriske ferdigheter.

Lære navn på kroppsdeler.

Lære rutiner for do-trening og håndvask.

Delta i sang og musikk-aktiviteter

Øve på å sitte i ro.

Begynne å smøre egen mat. Trene på av og på kledning.

Bevegelses-sanger og leker.

Øve på blyantgrep og bruke saks.

Bedre grovmotorikk og utholdenhet.

Bedre kontroll på finmotorikken.

Ta på fart i huska selv.

Kjennskap til kosthold og sammenhengen mellom kosthold og tannhelse.

Øve på å hoppe tau, sparke fotball, ta i mot/kaste ball.

Beherske saks og klippe etter streker.

Kuns

t, k

ultu

r og

kre

ativ

itet

Bruke sansene til å utforske forskjellig materialer, erfare gjennom sansene.

Høre sang og musikk og bevege seg fritt.

Jobbe med kjent materiale, innføre ulike teknikker.

Lære sanger med enkel tekst.

Bli kjent med instrumenter.

Få kjennskap til primær-fargene.

Kunne primærfargene, og kjennskap til alle farger.

Begynne å bruke saks.

Dramatisere

Erfare ulike teknikker og materiale, og møte ulike former for kunstuttrykk.

Bruke fantasien

Utvikle tegneferdigheter/få inn flere detaljer i tegningene.

Øve på å opptre for andre.

Etik

k, r

elig

ion

og

filos

ofi

Oppleve stemningen ved ulike høytider.

Lære å dele leker og oppmerksom-het med andre.

Være med i advents-stunder.

Lære å være god mot hverandre.

Utforske og undre seg over det de ser og opplever.

Bli kjent med juleevangeliet.

Lære å vente på tur.

Lære forskjell på mitt og ditt.

Bli kjent med påskebudskapet.

Kunne vise omsorg for andre og oppføre seg på en grei måte mot andre.

Få kunnskap om hvorfor vi feirer jul og påske.

Filosofere og undre seg over ulikheter i verden.

16. SKOLEFORBEREDENDE AKTIVITETER OG OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE.

25

Våren 2010 ble det utarbeidet rutiner for overgangen fra barnehage til skole i Løten kommune som vi følger. Rammeplan for barnehager (revidert 2017) vektlegger også viktigheten av gode rutiner rundt overgangen fra barnehage. Målet er at barnehagen skal legge til rette for at barn:

Kan ta avskjed med barnehagen på en god måte Kan glede seg til å begynne på skolen Skal oppleve at det er sammenheng mellom barnehage og skole

I veilederen fra kunnskapsdepartementet ”Fra eldst til yngst” vektlegges følgende punkter for å sikre en god overgang:

Barnehagetiden avsluttes på en god måte, og skolen og SFO forbereder seg på å ta imot barnet.

Barnet blir godt kjent med skolen i god tid før skolestart. Det er sammenheng og progresjon i læringsinnholdet i barnehage og

skole. Foreldre godkjenner informasjonsoverføring fra barnehage til skole, og har

mulighet til aktiv medvirkning i denne. Pedagoger i barnehage og lærere i skole har felles møteplasser for

forventningsavklaringer, kompetanseutvikling og felles planlegging. Kommunen initierer, planlegger, kontrollerer og følger opp

samarbeidstiltak gjennom overordnede planer. Planene bør inkludere både kommunale og private barnehager og skoler.

Barnehage-og skoleeier har det overordnede ansvaret for å legge til rette for samarbeid.

Videre sier rutinebeskrivelsen for Løten kommune at det spesielt skal legges vekt på følgende:

Overføring av informasjon fra barnehagen til skolen. Dette har barnehagen ingen plikt til, men det er ønskelig fra både skole og barnehage. Løten kommune har bestemt at alle barn skal kartlegges med TRAS i barnehagen, og informasjon gis til skolen med foreldre/foresattes samtykke.TRAS(tidlig registrering av språkutvikling)er et kartleggingsverktøy for barn i førskolealder som gir oss nyttig informasjon om barns språkferdigheter, og en hjelp for barnehagen til å gi barna støtte på de områdene innen språkutviklingen de eventuelt trenger hjelp.

Gode rutiner rundt barn med spesielle behov og barn med sterke funksjonshemminger.

Barn med minoritetsspråklig bakgrunn skal ha et særlig fokus i forbindelse med skolestart.

Barnehagebarns kompetanse, både sosialt og selvstendighet.

Hva legger vi vekt på med førskolebarna i Skøienhagan?Førskolegruppa «Lurvelegg»

De eldste barna i barnehagen utgjør en egen gruppe, ”Lurvelegg-gruppa”, som er sammen på onsdager, som er turdag, og da er ”Lurvelegg” ute på tur i skogen sammen. De er stort sett ved gapahuken som vi har inne i skogen. Dette er en dag da de får mye motorisk trening, og de får mange erfaringer og mye kunnskap om natur og dyreliv. De lærer sin egen kropp

26

å kjenne i forhold til utfordringer og mestring. Det er fine muligheter for å gå på oppdagelsesferd, og oppdage mange spennende ting som de kan undre seg over. De lærer også mye om å samarbeide, da de har mange arbeidsoppgaver som skal løses i fellesskap.Om vinteren bruker vi lysløypa, og det blir mange fine skiturer,- og det er også bakker der de får øvd på å komme opp og ned. De som er på ”Lurvelegg-gruppa” får også lov å ha med kniv for å spikke, og dette er god trening for blant annet finmotorikken.

På tirsdager er det eget opplegg med denne gruppa inne hvor det blant annet vektlegges aktiviteter som stimulerer både språk og førmatematiske ferdigheter. Her brukes det mye ideèr fra ”Språksprell”, ”Mattelek”, ”Trampoline” og «Språkløyper»Andre ting de jobber med er å trene på å bli selvstendig, vente på tur, sitte rolig og å være konsentrert om oppgaver over tid.Rim/regler, rime på egenhånd, skrive navnet sitt og gjenkjenne det, gjenfortelle, lytte til tekster uten bilder, tall og telling, flyttetelling, plassering, størrelser og former, mål og vekt er noe av det de skal ha erfaringer med i løpet av barnehagetida.Det brukes mye konkreter og praktiske oppgaver for å gi dem erfaringer innen disse områdene.

Vi har fokus på å fremheve de positive sidene ved at vi er forskjellige, men samtidig erfare at de er en del av fellesskapet. Her vil barnekonvensjonens innhold bli brukt som grunnlag for valg av tema og bøker.

I år skal vi ha enkel form for Yoga-lek. Gjennom ulike former for øvelser vil barna lære seg å få kontroll på pust, øve opp konsentrasjon og få økt kroppsbevissthet. De vil også få et bevisst forhold til stillhet, ro og hvile.

Vi snakker om de ulike forventninger som barna har til skolestarten. På våren er det besøksdager på de ulike skolene og SFO, og vi går på

besøk dit for å bli kjent med skolevenner, lærere og skolen/SFO (både ute og inne).

17. BARNS MEDVIRKNING

Rammeplanen sier at medvirkning er et kjennetegn på god kvalitet. Barns medvirkning handler om likeverd, respekt, innflytelse og å bli tatt på alvor. Det at barna er medvirkende vil si at de i ulik grad får være med på å planlegge noe av det som skal skje i barnehagen. Graden av medvirkning vil hele tiden være styrt av barnas alder, og hvilke situasjoner det er snakk om. Ved at barna får være med på å påvirke sin egen hverdag på enkelte områder vil føre til økt selvbilde, og det vil også føre til økt mestrings-følelse. Målet er at alle barn skal oppleve at de er betydningsfulle for fellesskapet. For å bidra til dette må vi:

gjøre barna bevisste på at de kan gjøre valg.

27

legge til rette for at barna kan gjøre valg. snakke sammen før vi for eksempel går på tur, om hvor barna ønsker å gå. la barna være med å bestemme noe av innholdet i for eksempel samling lytte til det barna har å fortelle, om hvordan de blant annet har det. være bevisst på at leken er en fin arena for barns medvirkning og valg, de

kan fylle den med aktiviteter de selv er opptatt av og som de mestrer og synes er gøy.

være observante og lytte til det barna forteller/uttrykker være bevisste på at barns uttrykk og meninger anerkjennes i hverdagen

18.DOKUMENTASJON OG VURDERING

Mål: Å se det enkelte barns trivsel og utvikling, og gi hvert enkelt barn individuell oppfølging. Å synliggjøre barnehagens her-og-nå-situasjoner/hverdagsaktiviteter, informasjon om hva barna opplever, lærer og hvordan de utvikler seg. Å reflektere rundt, og å synliggjøre barnehagen som arena for lek, læring og utvikling.

Dette gjøres på følgende måter:

Årsplan som utarbeides hvert år. Månedsplaner til foreldrene med informasjon om hva den enkelte avdeling

skal jobbe med hver måned. Informasjonsskriv til foreldrene om de ulike gruppene på turdagen vi har

på torsdager. Henge opp bilder fra ulike turer, arrangement og daglige aktiviteter. La

barna være med når vi skriver ut bilder fra pc`n, slik at de får kjennskap til dette verktøyet.

Bruk av kartleggingsskjema TRAS og noen ganger ”Alle med”. Daglig observasjon i lek og aktiviteter. Daglige samtaler med foreldre ved levering og henting. Tilbud om foreldresamtaler to ganger pr år. Permer til hvert barn som vi fyller med bilder, tegninger og opplevelser, -

og som de får med seg når de slutter i barnehagen. Henge opp barnas ”produkter” rundt på avdelingen. Brukerundersøkelse/ foreldreevaluering årlig. Foreldremøte èn eller to ganger pr. år.

19. SAMARBEIDSPARTNERENoen ganger trenger vi i barnehagen å søke råd og samarbeide med andre faginstanser, og da er det flere vi kan kontakte.Helsestasjonen: Vi har jevnlig kontakt i forbindelse med å søke råd knyttet til smittevern og veiledning. Helsestasjonen har som formål å forebygge medfødte og ervervede sykdommer, også tannsykdommer og skader på barn og å fremme barns fysiske og psykiske helse. Helsestasjonen er også aktive i forhold til å fange opp barn med språkvansker.

28

Også denne høsten er de i gang igjen med et prosjekt ” De utrolige årene” som er et veiledningsprogram som vil hjelpe familier som strever i forhold til barn med vanskelig adferd. Pedagogisk Psykologisk Tjeneste:PPT gir hjelp, råd og veiledning til barn, unge foreldre og personalet barnehager. Tjenesten skal i nært samarbeid med andre rettledningstjenester, hjelpe barn, foresatte og personalet med å utvikle gode læringsvilkår for barn som trenger særlig hjelp.Løten, Stange, Hamar og Hedmark fylkeskommune etablerte ,i 2008,fylkets største PPT. Hamarregionens Interkommunale Pedagogisk Psykologisk Tjeneste ,- HIPPT, som holder til i IBM-bygget ved Vikasenteret - Ottestad. Vi forholder oss til Førskoleteamet. Barnevernstjenesten:Barneverntjenesten har som mål å prøve å skape tilfredsstillende forhold for barn og unge i hjemmet. Sped,- og småbarnsteam:Det er jevnlige møter der alle instanser ovenfor er representert. Teamet er opprettet for å gi tidlig hjelp til barn som trenger ekstra hjelp og støtte. Det er et lavterskeltilbud der barnehageansatte, foreldre og ulike instanser skal kunne ta opp saker der det er behov for tverrfaglig drøfting. Foreldre skal kunne melde saker, - direkte eller via barnehage, helsestasjonen etc.Styrer og pedagogisk leder deltar ved behov.

INFOSKRIV SOM DELES UT TIL NYE FORELDRE PÅ VÅREN

INFORMASJON TIL NYE FORELDRE/FORESATTE I SKØIENHAGAN BARNEHAGE.

I dette skrivet finner dere litt informasjon om oppstart, tilvenning og noen praktiske opplysninger. Vi gleder os til å bli kjent med dere og barna deres, og ser fram til et nytt og innholdsrikt barnehageår der vi sammen skal skape en god og trygg hverdag hvor barnets beste skal være utgangspunktet for alt vi gjør.

VÅRE VERDIER ER: NESTEKJÆRLIGHET –TOLERANSE –RESPEKT–SOLIDARITET.

BARNEHAGEOPPSTART OG TILVENNING.

August er en spennende måned for mange,- der noen begynner i barnehagen for første gang, andre bytter barnehage og resten kjenner gjensynsglede over å treffes igjen etter sommerferien, og det er spennende for de barna som har gått i barnehagen før når det begynner nye barn. Det blir mange nye inntrykk, og det er ikke uvanlig å være sliten når mamma og pappa kommer og henter. Det viktigste vi kan gi barna i denne perioden er trygghet, spesielt til nye voksne i barnets liv og til miljøet rundt dem. Trygghet er det bærende fundamentet som alt annet vi gjør bygger på.

29

En god tilvenning i barnehagen er viktig for at barnet skal få en best mulig start på sin nye hverdag. Spesielt gjelder dette de yngste barna som oftest har sitt første møte med en hverdag utenfor hjemmet.

Det er store individuelle forskjeller på hvor raskt et barn venner seg til sine nye omgivelser, og der hvor enkelte barn finner seg fort til rette vil andre barn bruke noe lengre tid. Dere foreldre har sikkert mange spørsmål rundt dette: Hvor lenge skal barnet være i barnehagen de første dagene? Hvor lenge skal vi foreldre være til stede? Hvor mange dager trenger barnet mitt for å bli trygg? Hva gjør jeg når barnet gråter når jeg går?

Vårt mål er at overgangen fra hjem til barnehage ikke skal oppleves som et brudd, men som en utvidelse av mulighetene for kontakt og nye erfaringer. Like fullt innebærer overgangen til barnehagelivet en løsrivingsprosess for både barn og foreldre. Det kan oppleves som vanskelig å overlate barnet sitt til mennesker en ikke kjenner. Man kan bli usikker på om man gjør det rette for barnet, og om barnet vil få det godt her og trives. Disse følelsene opplever de fleste foreldre, og hvis det kan hjelpe,- snakk med personalet om det. Tilvenning til nytt miljø og nye situasjoner er en prosess som tar litt tid! I Skøienhagan barnehage har vi noen faste rutiner som vi forholder oss til,- og som vi synes er et greit utgangspunkt i tilvenningsperioden. Dette er kun veiledende . - det er dere foreldre som kjenner barnet deres best, og personalet er der for å hjelpe til i denne prosessen,- støtte, gi råd og veilede. Det aller viktigste er at det er et godt samarbeid mellom foreldre og personalet.

Vi anbefaler dette i tilvenningsperioden:

Dag 1: Dere møter til oppsatt tid, og vil bli møtt av den ansatte som vil ha hovedansvaret for tilvenningen. Denne dagen har vi satt av 2 timer. Dere avtaler oppmøtetidspunkt for neste dag før dere går hjem.

Dag 2: Denne dagen er det lurt at barnet får være mest mulig sammen med de andre barna i lek og andre aktiviteter. Vi anbefaler 3-4 timer , avhengig av om barnet skal sove eller ikke. Barnet spiser formiddagsmat i barnehagen.

Dag 3: Kom den tiden dere vanligvis vil levere barnet og vær sammen med barnet en stund. Dere bør avtale å forlate barnet en periode,- men det er viktig å være tilgjengelig på telefon.

Men som sagt,- det store forskjeller på hvor fort barn venner seg til sin nye tilværelse, så hvis dere har mulighet til flere kortere dager i starten, så er det fint.

TRYGGE FORELDRE GIR TRYGGE BARN.

Hvis du synes at tilvenningen er vanskelig, så ikke vis barnet det. Snakk heller med personalet om det du opplever som vanskelig. Vi vil hjelpe deg så godt vi kan å finne løsninger som passer best for dere. Både barn og foreldre kan oppleve det å ta avskjed som vanskelig i starten,- og foreldre vil kanskje måtte forlate et gråtende barn. Det er både naturlig og lov å være lei seg,- det er en

30

helt naturlig reaksjon. Vår erfaring tilsier at gråten ofte stilner når foreldrene er ute av syne. Men selv om barnet gråter er det viktig at dere sier fra til barnet når dere går,- det er viktig for barnet at de vet hva som skjer. Barnet skal lære seg å stole på andre mennesker,- at når mor eller far går, og samtidig sier at de kommer for å hente senere, så skjer faktisk dette.

Hvis dere synes dette er vanskelig så forstår vi det,- og dere kan gjerne ringe eller sende en melding for å høre hvordan det går. Kosedyr eller andre ting som betyr trygghet for barnet er greit å ha med i tilvenningsperioden.

For å skape trygghet og tilknytning mellom barnet og barnehagen vil vi i starten bestrebe oss på at det er den samme ansatte som har mest kontakt med barnet i løpet av dagen. Men på grunn av at vi går ulike vakter kan dette være vanskelig å gjennomføre til enhver tid.

FORELDRESAMARBEID

Vi ønsker at barnet skal oppleve barnehagehverdagen på en god måte, og derfor er det nødvendig at vi har god kontakt med dere foresatte. Den daglige kontakten danner grunnlaget for et godt foreldresamarbeid. Dere er våre viktigste samarbeidspartnere. Dere kjenner barna best, og det er dere som har hovedansvaret for oppdragelsen og barnets utvikling. Barnehagen skal være et supplement. For å få til et godt samarbeid er barnehagen avhengig av å få de opplysningene vi trenger for å gi barnet deres den oppfølgingen det har behov for. Likeså er dere foreldre avhengig av å få tilbakemelding på hvordan barnet har hatt det i barnehagen. Dette krever at vi er trygge på hverandre og viser hverandre tillit og respekt. Vi vil gjøre vårt beste for å ivareta ditt barns behov, og trenger derfor tilbakemeldinger,- både i form av «ris og ros». Ta derfor direkte kontakt med en av oss hvis det er noe dere lurer på eller vil snakke om.

VÅR VISJON ER:

LEK, GLEDE OG LÆRING I ET POSITIVT MILJØ

31

32