SELEGREND BARNEHAGE

INNHOLD

Forord

Barnehagens innledning

Kap 1 Omsorg

Kap 2 Danning

Kap 3 Lek

Kap 4 Læring

Kap 5 Barns medvirkning

Kap 6 Inkluderende fellesskap

Kap 7 Kommunikasjon, språk og tekst

Kap 8 Kropp, bevegelse, mat og helse

Kap 9 Kunst, kultur og kreativitet

Kap 10 Natur, miljø og teknologi

Kap 11 Antall, rom og form

Kap 12 Etikk, religion og filosofi

Kap 13 Nærmiljø og samfunn

Kap 14 Kultur/tradisjoner

Kap 15 Plan for overgang barnehage - skole

Kap 16 Samarbeid barnehage – hjem

Kap 17 Vurdering

Forord

Selegrend barnehage utarbeider sine årsplaner ut fra en kommunalt fastsatt ramme som samsvarer med kravene til årsplan slik de er beskrevet i Rammeplanen for barnehagen.

Barnehagens årsplan har et tidsperspektiv på 1 år, og den følger barnehageåret. Den utarbeides i samarbeid mellom barnehagens ansatte, barn og foreldre og danner grunnlag for samhandling gjennom året.

Årsplanen skal inneholde informasjon om hvordan barnehagen inneværende barnehageår vil arbeide med omsorg, danning, lek og læring for å fremme barns allsidige utvikling i samarbeid og forståelse med barns hjem. Den beskriver målene med årets satsinger og gir informasjon om hvordan disse følges opp, dokumenteres og vurderes.

Årsplanen skal være med å sikre progresjon og sammenheng i barns læring og opplevelser gjennom hele barnehageoppholdet.

Barnehagens innledning

Selegrend barnehage er en to-avdelings barnehage med voksne som har barnet i fokus, og legger til rette for at barnet skal få utvikle seg godt språklig, sosialt og selvstendig. Her kan barnet få en god start, i trygge omgivelser. Her har trygghet og en god tilknytning en sentral plass. Vennskap er viktig, og med en venn ved sin side vil barnet kunne mestre mange utfordringer.

I barnehagen er alle barna godt kjent med hverandre og leker sammen. Vi har valgt å dele oss i to mindre grupper, for å kunne skjerme barna ved behov ut i fra alder. De eldste barna hører til avdelingen kalt Smørblomst, og har løen som sin base. Løvetann som er de yngste barna, har base på det minste lekerommet.

AVDELING SMØRBLOMST (3 – 6 ÅR)

Oliver, Osman, Danny, Christian, Leon, Iver og Andrè

Voksne: Lin og Lise

AVDELING LØVETANN (1 – 3 ÅR)

Rico Thomas, Kristin, Oda, Adrian, Adrian C og Elley

Voksne: Mona og Anita/Lise

Relasjoner

Hva er en relasjon? En relasjon er den energien som oppstår når to eller flere individer møtes. Relasjon handler om møte mellom mennesker, små som store.

I barnehagens hverdag har vi mange slike møter, på aktivitetsrom, allrom, ute, ja hvor du måtte befinne deg. I møte med barn, kollegaer og foreldre. Hvordan vi tar disse møtene har stor påvirkningskraft for hvordan relasjonen mellom deg og barnet, deg og din kollega, deg og foresatte er. Et grunnelement i sunne relasjoner mellom mennesker er at vi kan være trygge på hverandre og ha tillit til at vi blir behandlet på en respektfull måte. Vi skal vite at våre opplevelser, vårt perspektiv og våre følelser blir tatt på alvor, og at vi kan ha innflytelse på vår egen situasjon. Tenk over; Hvordan er jeg, i møte med andre mennesker? Våre hverdagslige møter bør gjenspeile; respekt, forståelse, anerkjennelse, tillit, likeverd, gjensidighet og ikke minst nestekjærlighet. For å få et fullverdig møte, må vi anerkjenne hverandre. Anerkjennelse betegner en likeverdig relasjon der man bestreber seg på å forstå den andres perspektiv. Man bekrefter den andres oppfatning av virkeligheten som gyldig og har en åpenhet for de sider ved den andres forståelse som er særlig avvikende fra ens egen. Når vi snakker om anerkjennelse, så snakker vi om å skape en god følelse hos andre. Barn er sosiale aktører som selv bidrar til egen og andre sin læring. Samspill med andre mennesker er avgjørende for hvordan barn utvikler seg og lærer. Hvor enn vi befinner oss, er vi i en læringssituasjon. Gode relasjoner er en forutsetning for et godt læringsutbytte. Barn som har en positiv relasjon til den voksne, blir motivert til en god arbeidsinnsats, samtidig vil de ha bedre forutsetninger for å utvikle en god selvoppfatning.

Satsingsområde

Vi vil i år vektlegge lek, sosial kompetanse og friluftsliv. Barna opparbeider seg mye sosial kompetanse gjennom lek. Samtidig krever lek ulike ferdigheter hos barna; samarbeid, turtaking, språklige ferdigheter osv. Ved å sette av tid til lek vil barna både få anledning til å utvikle disse ferdighetene, og å benytte dem i samspill med andre barn.

Vi ser at å være ute i naturen gir et helt annet rom for samspill og lek enn inne. Naturen er en mye større tumleplass, samtidig ser vi at konfliktene mellom barna reduseres mye ved turer og lek i naturen. Å være ute er også en god måte å trene opp grovmotoriske ferdigheter på. Barna beveger seg i ulendt terreng, de klatrer, ruller og utforsker områdene vi beveger oss i. Dette gir mestringsfølelse og god selvtillit.

Derfor må barn leke i naturen

Av Jostein Sanderud (Høgskolen i Sogn og Fjordane) og Kirsti Pedersen Gurholt (Norges idrettshøgskole)

Nysgjerrig lek

Gjennom selvstyrt lek i variert og dynamisk natur utforsker, erfarer og lærer barna seg selv og lærer sine omgivelser å kjenne og mestre. Gjennom våre analyser har vi undersøkt barns selvstyrte naturlek som en utprøvende og nysgjerrig søken etter «svar» på spørsmål som er grunnleggende i alle menneskers liv: Hvem er jeg? Hva kan jeg klare alene - og sammen med andre? Hvor mye tåler treet, og vil koppen flyte? Gjennom egenstyrt lek i natur gjør barna seg kjent med hver krik og krok – hver tue og rot de løper over og kryper under. Med alle sanser tilegner barna seg personlig kjennskap om de muligheter og begrensninger som samspillet mellom egen kropp og omgivelser rommer, på måter som en bare kan leve og leke seg til.

For utfyllende lesing, se: Sanderud, J.R. & Gurholt, K. P. (2014). Barns nysgjerrige lek i natur: Utforskende dannelse. Nordic Studies in Education. 34 (1). 3-20.

LEK/FRILUFTSLIV

Vi vil legge opp til en fast tur dag der vi har fokus på lek og samhold. Vi vil være ute på tur mellom 10 og 14 så lenge været tillater det. Vi tar med oss noe lekemateriell som kan inspirere barna til lek i naturen, men i stor grad innbyr naturen i seg selv til god lek. Vi samler naturmaterialer som vi senere vil skape noe av, ta med tau o.l for varierte aktiviteter ute, studere og lære om naturen.

På utedagen spiser vi ute, enten vi smører skiver eller lager et varmt måltid på stormkjøkken. Fokuset vårt vil være på årstiden i naturen, og arbeider i.h.t fagområdene. Men det viktigste er leken – den vil bli vårt hovedfokus. Barna vil her få tid til å leke, og oppleve naturen som en fantastisk lekeplass. Vi benytter i hovedsak ulike områder i nærmiljøet slik som Storåsen, Kollåsen og Myrdal. Innimellom vil vi kanskje utfluktene våre ta oss med utenfor nærmiljøet.

FØRSKOLEGRUPPE

I år har vi 4 førskolebarn, disse er:

Oliver Christian

Osman Danny

En gang i uken, vil vi ha førskolegruppe. Denne dagen kommer vi til å jobbe med finmotoriske aktiviteter som klipping og liming/tegning/blyantgrep, og bruke litt tid på språksamlinger. Arbeidet med styrking av språket, er sterkt understreket i rammeplanen. Språket er et viktig sosialt redskap, språklige ferdigheter er svært viktig for å kunne ta og opprettholde kontakt med andre. For å lykkes i samspill med andre er det viktig å kunne uttrykke sine følelser og tanker ved hjelp av språket.

Noen av samlingene vil inneholde det vi kaller byvandring. Da vil vi snakke om Rosenkrantztårnet, Bryggen og høre på musikk av Edward Grieg. Vi kommer også til å besøke sentrum og områdene vi har snakket om.

Ellers tilbyr Vil Vite gratis tilbud til førskolebarna og vi kommer til å melde oss på de oppleggene som passer for førskolegruppen i løpet av barnehageåret.

Kap 1 Omsorg

Gjennom bruk av relasjonsverktøyet ICDP har personalet opparbeidet seg god kompetanse i hvordan en best skal møte barnet. Vi verken kan eller skal erstatte foreldrene sin tilknytning til barnet, likevel skal barnet oppleve god tilknytning til en eller flere av oss voksne i barnehagen. Vi må ha fokus på at alle skal ha en god dag. Barna skal bli trygge på de voksne, tørre å ta kontakt enten de er lei seg eller glad. Vi voksne må være bevisste på å ikke bli fanget av rutiner og ha det for travelt i hverdagen, men sørge for å stoppe opp, være tilstede for barna og tilby de et fang å sitte på når de trenger det.

Det betyr at vi godt kan si både «nei», «ja» og «vet ikke», så lenge vi har en væremåte som gjør at barnet føler seg hørt og sett. Barn har ikke alltid behov for å gjøre alt det det har lyst til, men det har heller ikke behov for strengt grensesettende voksne. Barna har behov for rolige trygge voksne som kan forklare hvorfor vi har grenser og ikke kan gjøre som en ønsker.

Kap 2 Danning

Danning er en prosess som skjer daglig i samspill med andre mennesker og samfunnet rundt oss. De voksne i barnehagen må tilrettelegge hverdagen slik at barn kan tilegne seg de normer og verdier som er viktige for fellesskapet. Vi voksne må være gode rollemodeller, hvordan vi er i vår relasjon til hverandre vil gjenspeile seg i barnas væremåte mot hverandre. Barn som blir møtt med omsorg og empati, vil lære hvordan vise omsorg og empati for andre. Vi i barnehagen skal møte barna på en måte som støtter opp under et positivt selvbilde, og bidra til at barna utvikler selvtillit. Danning er et nøkkelord når vi reflekterer over hvordan vi skaper en god framtid for alle. Danning er således en kontinuerlig prosess som forutsetter refleksjon, og dette er noe som foregår hele livet.

Kap 3 Lek

Leken er barns viktigste arena for læring og utvikling. Det å kunne forstå lekens uskrevne regler, og sosiale spill er viktig for å knytte vennskap og være en del av samfunnet. Barnehagen må tilrettelegge for god og variert lek både ute og inne. Barna skal få oppleve glede, humor, spenning og engasjement i leken. Vi voksne må observere og støtte/veilede underveis når det er behov for det. I leken bruker, og utvikler de språket. De lærer sosiale samhandlingsregler, og i leken prøver barna ut tanker, følelser og opplevelser som de bærer med seg videre i livet.

Kap 4 Læring

Barnehagen skal være en arena som fremmer barns lyst til å lære, leke og mestre. Gode opplevelser og erfaringer i barnehagen, vil gi barn motivasjon til å lære mer. Barnas naturlige undring og nysgjerrighet skal anerkjennes av de voksne og barna lærer om seg selv i relasjon med andre barn og voksne. Personalet skal legge til rette for gode læringssituasjoner gjennom voksenstyrte aktiviteter som samlingsstunder, lekegrupper, av-/påkledning i garderoben og måltider.

Kap 5 Barns medvirkning

Personalet skal gi barna mulighet til medvirkning gjennom å la dem påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv. Barna skal bli spurt, lyttet til og bli akseptert som kompetente, og avdelingene har en organisering som gir barna valgfrihet og innflytelse. I samtaler med barna kan vi få andre og nye perspektiver, noe som kan fungere som et viktig innspill til hvordan vi voksne tolker barnehagehverdagen. Dette kan bidra til at vi må tenke grundigere gjennom hvorfor vi gjør som vi gjør og ikke minst tenker som vi tenker. Slik blir barna en viktig ressurs i utviklingen av pedagogikken. Relasjonen mellom barn og voksne skal være preget av likeverdighet, og dette vil påvirke måten å tenke på hvordan vår barnehagepraksis er. Dette kan motvirke en pedagogikk der barna skal finne de voksnes svar og forventninger. Samtidig står vi voksne i et asymmetrisk forhold til barna. Barnas alder og modning må derfor tas i betraktning når vi tenker barnas medvirkning.

Dette går igjen i FNs Barnekonvensjon og Ny Rammeplan for barnehager som sier at barnehagepersonalet er pliktig til å lytte til barnas meninger og gi dem mulighet til å medvirke til barnehagens innhold og vurderinger ut fra barnas alder, erfaringer og individuelle forutsetninger. I Lov om Barnehager §3 finner vi også dette igjen, og vil at i vår barnehage skal barna få kjenne seg delaktig i egen læring og hverdag. Dette vil vi arbeide for å oppnå.

Kap 6 Inkluderende fellesskap

Mål:

Alle barna har gode venner.

1 – 3 år 4 - 6 årHvordan:-De voksne kjenner hvert barn og støtter dem i samspill med andre barn-Vi må tilpasse aktiviteter og ha forventninger ut i fra barnas nivå-Personalet gir barna erfaring med å delta i aktiviteter de ikke har valgt selv-Vi roser og kommenterer barna når de gjør noe som er bra-Samlinger tilpasset barnas nivå

Hvordan:-La barna oppleve vennskap og lære å beholde venner.-Støtte barnas initiativ til samspill-Hjelpe barna med å ta andre sitt perspektiv, og se en sak fra ulike synsvinkler.-Legge til rette for vennskap gjennom lek og aktiviteter.-Vi roser og kommenterer barna når de gjør noe som er bra-Bruke samlinger til å prate om hva det betyr å være en venn

Kap 7 Kommunikasjon, språk og tekst

Mål:

Barna er språklig aktive og får erfaringer, som bygger opp deres begrepsforståelse og språklige bevissthet, i.h.t alder og modenhet

1 – 3 år 4 - 6 årHvordan:-Bildebøker og enkle bøker tilgjengelig for barna på avdelingen.-Få kjennskap til ulike barnesanger, rim og regler-Enkle eventyr (fortelle eventyr med konkreter og figurer). -Samtale om det som skjer i samspillet og bevisst sette ord på ting rundt oss.-Synge sanger med bevegelser og støtte av tegn.

Hvordan:-Synligjøre bøkene på avdelingen, og bytte bøkene jevnlig.-La barna bli kjent med ulike rim, regler, eventyr, og sanger som beriker språket.-Ha sangleker med bevegelse.-Ha språksamlinger med konkreter, jobbe over lengre tid med en bok-Begrep om begreper

-Sangleker (epler og pærer, hode, skulder, kne og tå)

Kap 8 Kropp, bevegelse, mat og helse

Mål:

Barna skal oppleve glede og mestring ved allsidige bevegelseserfaringer, og utvikle gode vaner for hygiene og et variert kosthold.

1 – 3 år 4 - 6 årHvordan:-Bruke rommet lek, bevegelse og samspill. Barna bruker rommet til å hoppe, danse etter musikk, tumlelek.-Rytmeinstrumenter i samling-Være med å forsyne seg av mat til lunsj etter hvert som de greier det.- Være med på å bestemme det varme måltidet vårt-Korte turer i nærmiljøet utenfor barnehagen hvor barna får gå selv.-God hygiene på avdelingen

Hvordan:-Ha faste turdager ute i nærmiljøet der vi er ute nesten hele dagen og bruker kroppen i ulike terreng-Øve på å kle av og på seg selv.-Få gode rutiner meddo- og håndvask.-Ha grunnleggende forståelse for hvor maten kommer fra.- Være med på å bestemme det varme måltidet vårt-Smøre maten selv-Være delaktig i matlaging- Skal være tilnærmet selvstendig i garderoben, og i toalett-situasjon.

Kap 9 Kunst, kultur og kreativitet

Mål:

Bli kjent med hvordan man kan bruke ulike naturmaterialer.

Oppleve glede og stolthet over egen kulturell tilhørighet.

1 – 3 år 4 - 6 årHvordan:-Bruke objekter fra naturen i formings-aktiviteter-Bli introdusert og kjent med ulike materialer, f. eks tegne- og male-materiale-Vise, lukte, føle på og snakke om ulike materiale og objekter-Bruke sang, musikk og bilder-Få varierte sanseinntrykk-Få utrykke seg kreativt

Hvordan:-Bruke naturmaterialer som er tilgjengelig kreativt. Samle ting vi finner på turene våres og bruke de som formingsmateriell-Synliggjøre det kulturelle mangfoldet i barnegruppen.-Ta utgangspunkt i barnas interesser og spontane forslag.-Få varierte sanseinntrykk-Få utrykke seg kreativt

Kap 10 Natur, miljø og teknologi

Mål:

Ha gode opplevelser med friluftsliv året rundt, og bli kjent med naturens mangfold.

Bidra til bærekraftig utvikling.

1 – 3 år 4 - 6 årHvordan:-Få erfaring med kjente dyr og insekter via bilder og bøker-La barna få være med å grave etter småkryp i naturen-Oppleve utelek i all slags vær-Bli kjent med årstidene gjennom sansing, samtaler, bilder, sang og refleksjon-Motiverer barna til utforsking og lek-Erfare hvordan teknikk kan brukes i lek og hverdagssituasjoner.

Hvordan:-Gå varierte turer der barna opplever mestring, samhold og tur-glede.-Forberede barna før tur ved å forklare hvor vi skal og hva vi skal gjøre.-Være med å lage variert mat og oppleve matglede ute i naturen.-Ta utgangspunkt i barnas interesser og få til meningsfylte aktiviteter i henhold til det.-Dramatisere eventyr i naturen.-Eksperimentere med snø, sand og vann.-Bygge med planter, stein og greiner.-Erfare hvordan teknikk kan brukes i lek og hverdagssituasjoner-Bli kjent med årstidene gjennom sansing, samtaler, bilder, sang og refleksjon

Kap 11 Antall, rom og form

Mål: Utvikle forståelse for grunnleggende matematiske begreper.

1 – 3 år 4 - 6 årHvordan:-Vi introduserer ulike former, farger og figurer gjennom sansing og utforskning.-Finne ting i rommet som er sirkel, firkant, trekant-Barna blir kjent med hva vi bruker rommene til. De vet hvilket rom vi skifter bleie og hvor vi går ut når vi skal ut å leke.-Få kjennskap til begreper som stor, liten, under, over, opp og nedBruke telling i forskjellige hverdagssituasjoner som måltider, garderoben og stellerom.

Hvordan:-jobbe med ulike materiale som trolldeig og plastelina.-Sortere mengder, farger, størrelser og form-Få vær med å dekke bordet med en voksen, antall kniver, fat og glass.-Bruke naturmaterialer, og bøker til å inspirere barna til matematisk tenking.-Bruke eventyr og sanger som fremmer enkel matematisk forståelse-Tegne, klippe former, lime sammen-Bygge med konstruksjonsleker som lego o.l

Kap 12 Etikk, religion og filosofi

Mål:

Utvikle interesse og respekt for hverandre, og forstå verdien av likheter og ulikheter i barnegruppen.

1 – 3 år 4 - 6 årHvordan:-Jobbe med relasjoner og være opptatt av at alle trenger en god venn-Jobbe daglig med hva som er god lek.-Lære å respektere andres grenser.-Bruke samlinger til å snakke om og bli bevisst på egne og andres følelser.

Hvordan:-Bruke samlinger til å samtale om kulturelle uttrykk.-Høytlesning for barna med fokus på ulike tema.-Samtale m. barna om det de opplever, tanker og følelser i hverdagen- Filosofere over hva som er sant, godt og riktig-Bruke bøker og bilder for å starte undring og gode samtaler.-Bli kjent med seg selv og komme i kontakt med følelsene sine.

-Lære å kjenne igjen følelser i seg selv og andre

Kap 13 Nærmiljø og samfunn

Mål:

Gjennom lek og varierte aktiviteter skal barna, få oppleve å være en del av fellesskapet i barnehagen. De vil også bli kjent med nærmiljøet.

1 – 3 år 4 - 6 årHvordan:-Bli møtt som selvstendige individer-Gå små turer utenfor bhg.-Bruke bilder av kjente steder i nærområdet, som utgangspunkt for samtaler med barna-bruke lekeplasser i nærmiljøet

Hvordan:-Går på tur i nærmiljøet.-Barna skal erfare at deres handlinger har konsekvenser, gode og dårlige, både for dem selv og for andre.-De må lære å vente på tur, høre etter på hverandre-Lese historier om andre kulturer.-Ikke tenke kjønn men behandle barna som individer med ulike forutsetninger og behov-Gjenspeile det kulturelle mangfoldet i barnehagen

Kap 14 Kultur/tradisjoner

Barnehagen har tradisjonelle feiringer i løpet av året. Noen av dem er knyttet til høytidene jul og påske, mens andre handler om å gjøre noe kjekt sammen. Vi sender ut invitasjoner/informasjon i forkant av hendelsen når det nærmer seg. Gjennom de tradisjoner som gjenspeiles gjennom året, ønsker vi å danne felles opplevelser for barna i barnehagen. Vi skal bli kjent med og vise mangfoldet vi har rundt oss, samtidig som de ulike tradisjonene i kulturen vår.

Her følger en kort oversikt:

1. august: Nytt barnehageår

Personalet er klare til å ta i mot nye og «gamle» barn på avdelingen.

13. des. - Lucia-feiring

21. des. - nissefest

2019

15. feb. - karneval

12. april – Påskefrokost med foreldre

15. mai - trener vi til Nasjonaldagen

Planleggingsdager:

13.08.2018 02.01.2019

09.11.2018 16.05.2019

31.05.2019

Offentlige høytider barnehagen har stengt:

02.04.2019 2. påskedag

01.05.2019 Arbeiderenes dag

17.05.2019 Grunnlovsdagen

30.05.2019 Kristi Himmelfartsdag

10.06.2019 2. pinsedag

Sommeravslutning:

I juni er det en tradisjon at foreldrene organiserer sommeravslutning, på siste del av barnehagedagen. Da er personalet «gjester», - som selvsagt har forberedt litt underholdning sammen med barna, som blir fremført her.

Fødselsdagsfeiring:

Personalet har samling med bursdagsbarnet i fokus. Vi synger bursdagssang, og leser gjerne en bok. Alle kommer frem til bursdagsbarnet og gratulerer med dagen, etter det kan de si noe fint om barnet og vi skriver det ned på et hjerte som de får med seg hjem. Vi dekker opp med langbord, spiser noe godt til lunsj og is til dessert.

Kap 15 Plan for overgang barnehage - skole

«Barnehagen skal i samarbeid med foreldre og skolen legge til rette for at barna kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole og eventuelt skolefritidsordning.» (Ny Rammeplan)

«Barnehagens og skolens mandat berører de samme barna. Barna har krav på helhet og sammenheng i oppvekst og læring, selv om institusjonene er formet av ulike historiske konstruksjoner. Barnehage og skole representerer ulike trinn i danning og utdanning. Å konstruere motsetning mellom de to institusjonene gagner ikke barna.» (Bergen kommune ved Byrådsavdeling for barnehage og skole)

Det er utarbeidet egne lokale overgangsplaner mellom barnehager og skoler, for å sikre at barnet får en positiv, trygg og god start når det begynner på skolen.

Kap 16 Samarbeid barnehage – hjem

I formålsparagrafen i barnehageloven (§ 1) står det slik:

«Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling».

Barnehagen skal tilrettelegge for medvirkning og innspill fra barn, foreldre, ansatte og eier. Leder og personalet skal ha lav terskel for å ta imot synspunkter fra foreldre lede. Det innebærer at:

- personalet skal lytte til foreldrenes ønsker og behov og så godt så mulig, følge opp disse.- foreldre skal forvente å bli møtt med respekt og å bli lyttet til- foreldre og personale har felles ansvar for et godt samarbeid, der personalet er

hovedansvarlig

Tiltak:

- personalet skal tilrettelegge for god dialog med foreldre, i garderoben og i egne samtaler- det er alltid hyggelig å få positive tilbakemeldinger, men vi trenger alle typer spørsmål og

kommentarer for å forbedre praksis, også de som kan føles negative og vanskelige- følg med på oppslagstavlene i inngangspartiene, der finnes beskjeder o.a. oppslag- primærkontakt følger opp barnet i det daglige og informerer foreldrene fortløpende den

første tiden i barnehagen- Foreldrene inviteres til 2 foreldremøter og minimum 2 foreldresamtaler i løpet av året- det avholdes samarbeidsutvalgsmøter og foreldrerådsmøter- månedsplan sendes ut fra avdelingene- å samarbeide med skole, i forb. m. overgang barnehage – skole

Kap 17 Vurdering

«Barnehagen skal jevnlig vurdere det pedagogiske arbeidet. Det betyr at det pedagogiske arbeidet skal beskrives, analyseres og fortolkes ut fra barnehagens planer, barnehageloven og rammeplanen. Hovedformålet med vurderingsarbeidet er å sikre at alle barn får et tilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen.» (Ny Rammeplan)

Tiltak:

-Alle i personalet skal delta i vurderingsarbeid av planer, gjennomgå holdninger og de oppgavene vi følger opp i fellesskap og avdelingsvis

-Vurderingsarbeidet skal inkludere all virksomhet i barnehagen og gi grunnlag for bedring av praksis

-Personalet bruker opplevelser og historier fra egen praksis som grunnlag i refleksjoner, for å lære av og videreutvikle seg

-Med utgangspunkt i barnas individuelle forutsetninger, gir observasjoner og samtaler med barna på avdelingen mulighet for å fange opp og følge opp barnas synspunkt.