VURDERING FOR LÆRING - udir.no · arbeidsbok M A T T E Jeg kan finne tiervenner Jeg kan lese og...

37
Jøa

Transcript of VURDERING FOR LÆRING - udir.no · arbeidsbok M A T T E Jeg kan finne tiervenner Jeg kan lese og...

Jøa

JØA

JØA

Olav Duuns fødested

«Nye ting må få lov til å skje dei òg»

Jøa skole

1 – 10 skole

50 elever

12 ansatte

Over 10% fremmedspråklig

Godt samarbeid med Kulturskolen Er Norges «største» kulturskole

Godt samarbeid med lokalmiljøet

Tar «Den generelle delen» i LK06 på alvor!

VFL – i personalet

Fosnes – pulje 3 (2010 – 2014)

Samlinger med personalet

Månedlig samlinger

Hver 14 dag

Ukentlige samlinger!

Felles møter med ressurspersoner i nabokommuner

Samlinger i fylket med skoleledere og ressurspersoner – initiert av fylkesmannen

VFL – i personalet

Kompetansemål –

Utarbeide nye årsplaner

Nye ukeplaner

Forståelige og «begripelige» mål

Mulighet for egen – og hverandre-vurdering

«Arena for pedagogisk refleksjon»

Vårt mål:

Planlegge for læring – ikke aktivitet

Planlegge ”baklengs” – fokus på mål

Ha mål for timen/økta – og eleven skal vite om målet

Sette mål i sammenheng med neste mål - langsiktig tidsspenn

Flytte fokus fra ”etterarbeid” til ”forarbeid” og ”arbeid underveis”

Årsplaner

Uke Kompetansemål Læringsmål Læremidler Annet

21

-2

5

Statistikk

samle, sortere, notere og illustrere data på

formålstenlege måtar med teljestrekar, tabellar og

søylediagram, med og utan digitale verktøy, og

samtale om prosess og framstilling

STATISTIKK Kunne samle inn data og lage tabeller

Kunne lese av tabeller

Kunne tegne søylediagram

Kunne lese av søylediagram

Kunne planlegge og gjennomføre en undersøkelse ved å observere

Kunne planlegge og gjennomføre en spørreundersøkelse

• Multi 4bkapittel 12s.116-128

• Observasjoner• Spørreundersøkelse

Matematikk 4. trinn

Årsplaner

Uke Kompetansemål Læringsmål Læremidler Annet

2 u

ker

Geografi

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

gjere greie for storleik, struktur og

vekst i befolkningar og drøfte

befolkningsutvikling og flytting i

nyare tid, inkludert urbanisering

Kunne beskrive befolkningsutviklingen i verden.

Kunne forklare befolkningsutviklingen ved hjelp av en graf.

Kunne forklare hvor folk bor ved hjelp av en tabell.

Kunne lese og forklare befolkningsutviklingen ut fra en tabell.

Kunne regne ut naturlig tilvekst og netto innvandring/utvandring.

Kunne forklare hva spedbarnsdødelighet

og forventet levealder kan fortelle om et samfunn.

Kunne forklare og bruke begrepene:

Demografi, naturlig tilvekst, fødselsrate,

dødsrate, samlet fruktbarhetstall, reproduksjonsnivået.

Kunne forklare hva den demografiske overgangen er.

Kunne beskrive de fire fasene i den demografiske overgangen.

Kunne tolke en befolkningspyramide og

begrunne hvilken fase av den

demografiske overgangen et land er i ut fra befolkningspyramiden.

Kunne tolke fødselsrater og dødsrater og

begrunne hvilken fase av den

demografiske overgangen et land er i ut fra disse.

Kunne forklare og bruke begrepene: Befolkningspyramide, eldrebølge.

Kosmos

10:

Geografi

Kapittel 1 - 2

Samfunnnsfag 10. trinn

2014 – 2016 Klasseledelse

Fokusområder:

Relasjonsbygging

Motivasjon og forventning

Struktur og regler

Læringskultur

VFL – et godt verktøy for å oppnå god klasseledelse

”2 fluer i en smekk”

Vurdering

for

læring

Klasseledelse

Når skjer endring i personalet

ALLE er tilstede på samlingene

Ledelsen er tydelig og klar på at dette er viktig

Engasjert ressursperson

«Tvilere» må overbevises

Oppleve at endring er til nytte og hjelp i videre arbeid i skolen

Krever stadig påminnelser

Kollegieveiledning – «forskerteam»

Kan være en ped. utfordring å implementerer det i kollegiet

Hva skjer i klasserommet?

Klare og «begripelige» mål publiseres

Tavla

På program

Læringsplattform (Its learning)

«der det måtte passe»

Ukeplan

Læringsmål denne uka: Elev Lærer Å gjøre:

N

O

R

S

K

Jeg kan finne, lese og skrive den lille a

Jeg kan finne, lese og skrive den lille m

Jeg kan rime

Øvebok

Ark

Zeppelin lesebok og

arbeidsbok

M

A

T

T

E

Jeg kan finne tiervenner

Jeg kan lese og skrive tallene til 20

Jeg kan dele i tier og enere

Jeg kan plassere tallene fra 0-20 på

tallinja

Multi 2A s. 13-19

Ark

Spill

Data

UKE 37 ARBEIDSPLAN FOR 2.TRINN

Ukeplaner

Læringsmål denne uka: U P K Lærer Å gjøre:

N

O

R

S

K

Jeg vet at fortelling har overskrift,

innledning, midtdel og avslutning

Jeg kan skrive en fortelling med over-

skrift, innledning, midtdel og avslutning

SB s. 10-13

Leselekse

Ø-boka

PC

M

A

T

T

E

Jeg vet at i brøk viser en del av en

helhet

Jeg vet at delene i brøken må være like

store

AB s. 62 - 69

Data-oppgaver

K

R

L

E

Jeg kan fortelle mine tanker om livet, og

lytte på hva de andre sier

Jeg kan forklare hva jeg tenke på

LB s. 10 - 11

AB s. 5

Samtale

E

N

G

Jeg kjenner igjen tallordene fra 1 - 20

Jeg kan si Yes, I`ve got, og fortelle

hvor mange søsken jeg har

MLB - unit 3

TB p. 8 - 9

Samtale

T

E

M

A

Jeg kan fortelle hvordan barn blir til, og

hvor lenge en baby er i mammas mage

Jeg kan si litt om hvorfor voksne må

passe på babyene når de er små

Samtale

Basearbeid

Logg

Uke 37 Arbeidsplan for 4. trinn

Sosiale mål

Ukentlige mål

Sosialt

læringsmål

i september

Jeg kan jobbe stille i arbeidstimene

og jeg forstyrrer ikke de andre Jobb stille

Ikke forstyrr

Læringsmål denne uka: U P K Lærer Å gjøre:

Ukeplan

Må-oppgaver Kan-oppgaver Hjemmeoppgaver til

onsdag

8.21 O 8.22 O

8.23 O 8.24 O

8.26 O 8.27 O

8.28 O 8.29 O

8.30 O

8.25 O 8.33O

4.94 O 4.95 O

6.108 O 6.121 O

6.122 a O

MATEMATIKKLæringsmål:

•Kunne med egne ord forklare hvorfor ∏ (Pi) = 3,14•Kunne løse ligninger ved hjelp av GeoGebra – grafisk.•Kunne fortelle hva en lineær funksjon er (y=ax + b)•Kunne fortelle hva a og b står for•Kunne lage egne funksjonsuttrykk med utgangspunkt i grafer

Ukeplan

LESE Lytte GJØRE

Kurs 2:Bli en bedre leser, s. 36-39

Å lese for å lære

Kurs 3: Førlesefasen

s. 42 - 46

I løpet av høsten skal vi jobbe med Olav Duun og

hans forfatterskap.

Vi begynner med boka “ I eventyret” fra

hovedverket til Duun “Juvikfolket”. Vi lytter til

lydbok ca 15. min. hver dag.

Jeg har bestillt klassesett via biblioteket, så i uke 38

skal vi lese litt selv også.

Oppgaver s. 40-41:

2 O 3 O 4 O 5 O

6 O

Test deg selv s. 41:

1 O 4 O

Oppgaver s. 46:

1 O 2 O 3 O 4 O

5 O 6 O

Test deg selv s. 46:

1-3 O

LÆRINGSMÅL

Kan fortelle hvordan jeg kan jobbe for å få bedre leseforståelse

Kan fortelle hvilke faktorer som betyr noe for hva du oppfatter av en tekst

Kan beskrive hvordan jeg kan aktivisere og utvikle kunnskapene dine gjennom samtale med andre.

Kan forklare hvordan en kan bruke tankekart i idemyldringsfasen

Kan ulike strategier for å skaffe oversikt over et emne du leser om, og hva du skal lære deg

Norsk: Leseprosessen

Sammenhengen – egenvurdering –hverandrevurdering - lærervurdering

Vurderer ut i fra de samme kriterier

Kriterier skal være eksplesitt

Skal komme i oppstartsfasen av læringa

Eks. kriterier for tekstproduksjon

Lav måloppnåelse Middels måloppnåelse Høy måloppnåelse

Innhold Ingen eksempler.

Plagiat.

Har ikke en påstand eller et

spørsmål.

Eksempler som er lite relevante.

Har en påstand eller et spørsmål,

men drøfter den ikke i teksten.

Bruker gode eksempler.

Drøfter en påstand eller et

spørsmål.

Leng

de

8. kl 300< >850 300 - 350 650 – 850 350 – 400 – 650

9. kl 400< >1000 400 – 500 750 – 1000 500 – 600 – 750

Godt språk Ufullstendige setninger

Gjentagelser

Punkter, ikke

sammenhengende tekst.

Fullstendige setninger

Sammenhengende tekst.

Fullstendige setninger

Variasjon i begynnelsen av

setningene

Sammenhengende tekst med gode

overganger og bruk av avsnitt.

Språklige bilder.

Drøfte Ser saken bare fra en side.

Få argumenter.

Ingen eller feil fakta.

Stiller spørsmål men svarer ikke

på dem.

Ser saken hovedsakelig fra bare

en side.

Argumenterer for en side.

Har få argumenter.

Bruker noen fakta.

Stiller spørsmål og svarer på dem.

Ser saken fra flere sider.

Argumenterer for og imot.

Diskusjon med deg selv.

Bruker fakta.

Kriterier – «Tekst i samfunnsfag – 8. – 9. trinn

Lav: Gjengi, gjenta, angi, definer, beskriv, referere, navngi, list opp,

strek under, hva, hvor, hvilke, hvem, etc

Middels Forklar/fortell med egne ord, gjør rede for, hva menes med…,

påvis, fortolk, vis, formuler, angi, oversett, løs, velg, bruk,

konstruer, finn, beregn, anvend, registrer, organiser, demonstrer,

gjør greie for hvordan, etc.

Høy: Analyser, finn ut, velg ut, skill ut, undersøk, klassifiser, identifiser,

sammenlikn, planlegg, oppsummer, dokumenter, formuler regler,

trekk slutninger, bedøm, vurder, drøft, diskuter, avgjør, treff

beslutninger, sammenlikn verdi, skill mellom, godta - forkast,

kritiser, etc.

Eksempler på styringsverb for formulering av kjennetegn på måloppnåelse

Kriterier

S-trinnet: Målformuleringer er så konkrete at de nærmer seg å være et

vurderingskriterie Elevene setter selv ord på hva de tenker omkring målet

M- og U-trinn: Diskusjon – aktiviserer elevene

Et kriterium trigger et annet

Gir lærer en pekepinn på om eleven har forstått læringsmålet

Gir elevene et eierforhold til læring

Er en del av undervisninga

Man blir mer bevisst begrepsdefinisjoner

Eks. begrepsinnlæring

Ukas ord

Finn synonymer, antonymer, sette ordet inn i setninger

Stigespill / Alias

Forklar ordet uten å bruke det – på angitt tid

Pantomime, tegn, drama,

(Fungerer godt i grupper der konkuranseinstinget er godt utviklet)

Elevperspektiv

Godt formulerte mål og kriterier er utgangspunktet for:

Konstruktiv egenvurdering

Forståelse av eget arbeid

Bevissthet omkring egen læring

«Hvordan tenker jeg?»

«Svaret er kanskje ikke det viktigste?»

Hverandre-vurdering!

Hverandre-vurdering

Kan gi umiddelbar tilbakemelding

Læreren må tørre å gi elevene mulighet

Elevene arbeider i fellesskap

Styrker relasjoner mellom elevene

Lærer elevene å skille mellom «sak og person»

Egenvurdering – hveradrevurdering

Matematikk

Fasit brukes aktivt i egenvurderinga

Prate om det!

Presentasjoner

Vurderer hverandre i gruppe før framlegg i klasse

Endring i undervisninga

Benytter åpne spørsmål

bygge videre på

pirre nysgjerrigheten

Mer bevisst hva man ønsker ut av timene

Mer bevisst valg av arbeidsformer

Bedre mulighet for å kartlegge elevens faglige utfordringer

Økt bevissthet omkring HVA som skal læres

Mindre opptatt av hva som skal gjøres

Gir lærere større trygghet til å finne andre kilder enn læreboka

Lærerrollen

Veileder / coacher

Mer forarbeid og underveis-arbeid – mindre etterarbeid

MÅ ha den holdninga at tester/prøver er til for at eleven skal LÆRE bedre og mer!

Må la elevene få snakke mer!

Aktiv bruk av faglige begrep, og bearbeiding av kunnskap

Må kunne tørre å la elevene vurdere både seg selv og andre

Foreldre og foresatte

Har erfaringer fra egen skolegang

Har realistiske eller urealistiske forventninger til sine barn

Skolen har en ped. utfordring i å forklare

Hva om ligger i VFL

Hvorfor VFL

Hva etterspør foreldre om når eleven kommer hjem?

Hvordan har du hatt det i dag?

Hva lærte du i dag?

Foreldre og foresatte

Forståelse for at eleven skal gjøre for å lære, ikke gjøre for å gjøre!

Lekse: La foresatte være med å fylle ut U - P - K sammen med eleven ved ukeslutt.

Avskaffe enkelte begrep:

Pensum

Tentamen

Endring av vurderingspraksis har ført til:

Lærere har blitt bedre kjent med LK06

Elever etterspør mål og kriterier

Mange elever har blitt mer selvstendige

Lærere har blitt mer bevisst utforming av ukeprogram

Lærere har blitt mer bevisst de 5 grunnleggende ferdigheter

Elevene tar mer initiativ

Elevmedvirkning

Bevissthet om læringsmål

Bevissthet om kvalitet (kriterier)

Kjennskap til egne læringsstrategier

(”Hvordan lærer jeg best?”)

Identitet som lærende

Tilbakemelding til lærer

Utgangspunkt for tilpasset opplæring

”Elev med virkning”

”Lær de unge hvordan de skal tenke, ikke hva de skal tenke”

Sidney Sugarman

«Når skjedde endringen»

1 – 10 skole

Innføring samtidig for hele skolen

Som startet i 8. trinn

Gjøre for å gjøre

Målet: Bli ferdig med ukeprogrammet

Fokus på karakterer

«Når skjedde endringen»

Som startet i 7. trinn

Kom et stykke på vei

U-trinnet var ikke «varm i trøya»

Ulik praksis fra lærer til lærer

«Ny» og «gammel» vurderingspraksis

Som startet i 6. trinn

Etterspør mål og kriterier

Er opptatt av hva de skal lære

Erfaring så langt

Det arbeidet som blir gjort i B-trinnet må følges opp i U-trinnet

Man må være villig til å tone ned bruk av karakterer

Kollegialt samarbeid – lære av hverandre

Arena for pedagogisk refleksjon

Nye lærere som kommer til skolen må få opplæring/oppfølging

«Nye ting har skjedd….»

… og reisen mot et pedagogisk «paradis» har startet!