Vurdering av skredfare i Langøyli, G.nr. 81, B.nr. 12 og ...€¦ · flatar ut blir skredmassane...
Transcript of Vurdering av skredfare i Langøyli, G.nr. 81, B.nr. 12 og ...€¦ · flatar ut blir skredmassane...
Denne rapporten er utarbeidd av Hole Geo AS og bygger på rapportmal utarbeidd av NVE.
Farevurdering og faresonekartlegging skredfare i bratt terreng
Vurdering av skredfare i Langøyli, G.nr. 81,
B.nr. 12 og 18 i Stranda kommune
1. Samandrag
Oppdragsgjevar Arvid Brevik
Tittel på rapport Vurdering av skredfare i Langøyli, G.nr.81, B.nr.12 og 18 i Stranda
kommune
Dato 16.06.2018
Oppdragsskildring Vurdering av skredfare på eigedom i Langøyli G.nr. 81, B.nr.12 og 18 i
samband med detaljregulering av eigedommen
Oppdragsleiar Geolog Jarle Hole
Utført av Hole Geo AS
Kvalitetskontroll Geolog Øyvind Hole
Emneord Skredfarevurdering, snøskred, jordskred, steinsprang, Langøyli, Stranda
kommune, TEK10, TEK17
Føremål Kartlegginga er utført på oppdrag frå Arvid Brevik i samband med plan om
detaljregulering av eigedommen. Kartlegginga er utført etter retningslinene
for å vurdere om eigedommen stettar tryggleikskrav i Byggteknisk forskrift
(TEK10 og TEK17) angåande skredfare.
Konklusjon Største nominelle årlege sannsyn for at skred kan nå fram til eigedommane
81/12 og 81/18 er 1/1000, tryggleiksklasse S2.
I følgje Byggteknisk forskrift (TEK10 og TEK 17) kan det oppførast bygg
der skred vil føre til midels konsekvensar på G.nr. 81, B.nr. 12 og 18 i
Langøyli, tryggeleiksklasse S2 og F3 når det gjeld tryggleikskrav for skred
og flaumfare.
Innhold 1. Samandrag ...................................................................................................... 2
2. Innleiing .......................................................................................................... 4
2.1 Undersøkt område ..................................................................................... 4
2.2 Føremål ..................................................................................................... 5
2.3 Tryggleikskrav for skredfare ....................................................................... 6
2.4 Tryggleikskrav for flaum ............................................................................. 7
2.5 Krav til planlagd utbygging ......................................................................... 8
2.6 Oppdragsgjevar ......................................................................................... 8
2.7 Ansvarleg ................................................................................................... 8
2.8 Leveranse .................................................................................................. 8
3. Skredtypar i bratt terreng .............................................................................. 8
3.1 Snøskred ................................................................................................... 8
3.2 Steinsprang/steinskred .............................................................................. 9
3.3 Jordskred ................................................................................................... 9
3.4 Flaumskred ................................................................................................ 9
3.5 Sørpeskred ................................................................................................ 9
3.6 Skredfare og klimaendringar ...................................................................... 9
4. Om det undersøkte området ....................................................................... 10
4.1 Områdeskildring ....................................................................................... 10
4.2 Hellingskart .............................................................................................. 10
4.2.1 Hellingskart gradert for snøskred .................................................................................. 10
4.2.2 Hellingskart gradert for jordskred ................................................................................. 10
4.3 Berggrunn ................................................................................................ 11
4.4 Lausmassar ............................................................................................. 12
4.5 Vassvegar ................................................................................................ 12
4.6 Vegetasjon ............................................................................................... 13
4.7 Klima og klimatada ................................................................................... 14
4.8 Historiske skredhendingar ....................................................................... 15
4.9 Eksisterande skredfarevurderingar .......................................................... 16
5. Skredtypar som ikkje er aktuelle i det undersøkte området ..................... 16
5.1 Snøskred ................................................................................................. 16
5.2 Steinsprang / steinskred .......................................................................... 17
5.3 Aktsemdkart for snøskred og steinsprang, NGI ....................................... 18
6. Farekartlegging aktuelle skredtypar ........................................................... 18
6.1 Metode ..................................................................................................... 18
6.2 Synfaring i felt .......................................................................................... 19
6.3 Aktsemdkart ............................................................................................. 19
6.4 Jord- og flaumskred ................................................................................. 19
6.4.1 Lausneområde ............................................................................................................... 19
6.4.2 Utlaupsområde ............................................................................................................... 19
6.4.3 Konklusjon om jord- og flaumskred .............................................................................. 23
6.5 Dimensjonerande skredtypar ................................................................... 23
6.6 Faresonekart ............................................................................................ 23
7. Flaum ............................................................................................................. 23
8. Konklusjon .................................................................................................... 24
8.1 Konklusjon ............................................................................................... 24
9. Referansar .................................................................................................... 24
2. Innleiing
2.1 Undersøkt område
Det undersøkte området ligg i Langøyli, G.nr 81, B.nr. 12 og 18, i Stranda kommune der det er
planlagt å klarere eigedommen med omsyn til skredfare
Langøyli ligg nordre sida av Langedalen ca. 385 moh. Langedalen er ein etter forholda brei iserodert
U-dal som ved Langøyli går i aust – vest retning. Eigedommen er ca. 17 daa og ligg ca. 25 m over
dalbotnen. Rett opp for tomta ligg Aksla på 885 moh. Rett sør for tomta ligg Røyrhusdalen som er
ein sidedal til Langedalen. På kvar side av munninga til Røyrhusdalen ligg Røyrhusnibba på 1279
moh og litlesalen på 959 moh.
Under feltarbeidet blei dei områda som kan vere potensielle utløysingsområde og utlaupsområde for
skred synfart. I etterkant av feltarbeidet blei feltvurderingane evaluert saman med analyse av kart og
bildemateriell.
Figure 1 Oversiktskart som viser lokalisering av eigedom vist på Figur 2
2.2 Føremål
Føremålet med kartlegginga var å vurdere eigedommane 81/12 og 81/18 med omsyn til skred og
flaumfare i samband med plan om detaljregulering av eigedommane. Kartlegginga er utført etter
retningslinene for å vurdere om eigedommane stettar tryggleikskrav i Byggteknisk forskrift (TEK10
og TEK17) § 7-2 og §7-3 angåande skred og flaumfare.
Figure 2 Kart levert av oppdragsgjevar som viser eigedommen i Langøyli.
2.3 Tryggleikskrav for skredfare
Akseptkriterium for skredfare er gjeve i Byggteknisk forskrift (TEK10 og TEK17) § 7-3.
Tryggleikskrava er skildra og tolka i rettleiinga til forskrifta.
Tryggleikskrava i TEK10 og TEK17 gjeld for nye byggverk. Krava vil og gjelde ved utvidingar og
nybygg knytte til eksisterande byggverk, jf. temarettleiaren «Utbygging i fareområder» frå
Direktoratet for byggkvalitet (DiBK).
Byggverk der konsekvensane av skred er særleg stor skal plasserast utanfor skredfarleg område. Dette
gjeld til dømes byggverk som er viktig for regional og nasjonal beredskap og krisehandtering, samt
byggverk som er omfatta av storulykkeforskrifta.
For byggverk i skredfareområde skal kommunen alltid fastsette tryggleiksklasse. Kommunen må sjå til
at byggverk vert plassert trygt nok i høve til dei 3 tryggleiksklassane S1 – S3.
Tabell 1 Tryggleiksklasser for skred
I S1 inngår byggverk der skred vil ha liten konsekvens. Dette kan vere byggverk der personar normalt
ikkje oppheld seg. Garasjar, uthus, båtnaust, mindre brygger, lagerbygningar med lite personopphald
er døme på byggverk som kan inngå i denne tryggleiksklassen.
I S2 inngår byggverk der skred vil føre til middels konsekvensar. Dette kan vere byggverk der det
normalt oppheld seg maksimum 25 personar, og/eller der det er middels økonomiske eller andre
samfunnsmessige konsekvensar. Bustadbygg med maksimalt 10 bustadeiningar, arbeids- og
publikumsbygg/brakkerigg/overnattingsstad der det normalt ikkje oppheld seg meir enn 25 personar,
driftsbygningar i landbruket, parkeringshus og hamneanlegg er døme på byggverk som kan inngå i
denne tryggleiksklassen.
I S3 inngår byggverk der skred vil føre til store konsekvensar. Dette kan vere byggverk med fleire
bu-einingar og personar enn i S2, samt til dømes skular, barnehagar, sjukeheimar og lokale
beredskapsinstitusjonar.
Det er og krav til tryggleik for tilhøyrande uteareal, men TEK10 og TEK17 opnar for at kommunen
kan vurdere kravet til tryggleik basert på eksponeringstida for personar, tal personar som oppheld seg
på utearealet med vidare.
TEK10 og TEK17 opnar for at byggverk i S1-S3 kan oppnå naudsynt tryggleik ved at det vert
gjennomført sikringstiltak
2.4 Tryggleikskrav for flaum
Akseptkriterium for flaumfare er gjeve i Byggteknisk forskrift (TEK10 og TEK17) § 7-2.
Tryggleikskrava er skildra og tolka i rettleiinga til forskrifta.
Tryggleikskrava i TEK10 og TEK17 gjeld for nye byggverk. Krava vil og gjelde ved utvidingar og
nybygg knytte til eksisterande byggverk, jf. temarettleiaren «Utbygging i fareområder» frå
Direktoratet for byggkvalitet (DiBK).
Byggverk der konsekvensane av flaum er særleg store skal plasserast utanfor flaumutsett område.
Dette gjeld til dømes byggverk som er viktig for regional og nasjonal beredskap og krisehandtering,
samt byggverk som er omfatta av storulykkeforskrifta.
For byggverk i flaumutsette område skal det fastsetjast tryggleiksklasse. Kommunen må sjå til at
byggverk vert plassert trygt nok i høve til dei 3 tryggleiksklassane F1 – F3. I dei tilfelle der det er fare
for liv skal tryggleiksklasse som for skred, jf. § 7-3 nyttast.
Tabell 2 Tryggleiksklasser for flaum
I F1 gjeld tiltak der overfløyming har liten konsekvens. Dette gjeld byggverk med lite personopphald
og små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvensar, til dømes: garasje, lagerbygning med
lite opphald av personar.
I F2 gjeld tiltak der overfløyming har middels konsekvens. Dette omfattar dei fleste byggverk tenkt for
personopphold, til dømes: Bustad, fritidsbustad og campinghytte, kontorbygning, industribygg,
driftsbygning i landbruket som ikkje inngår i tryggleiksklasse F1
I F3 gjeld tiltak der overfløyming har stor konsekvens. Dette gjeld byggverk for sårbare
samfunnsfunksjonar og byggverk der overfløyming kan gje stor forureining på områda kring,
til dømes: Byggverk for særs sårbare grupper av innbyggjarane, t.d.. sjukeheimar og liknande.
Byggverk som skal fungere i lokale beredskapssituasjonar, t.d. sjukehus, brannstasjon, politistasjon,
sivilforsvarsanlegg og infrastruktur av stor samfunnsmessig betydning, for byggverk som har regional
eller nasjonal betydning i beredskapssituasjonar gjelder § 7-2 første ledd. Avfallsdeponi der
overfløyming kan gje forureiningsfare. For deponi som er omfatta av storulukkeforskrifta gjeld§ 7-2
første ledd.
TEK10 og TEK17 opnar for at byggverk i F1-F3 kan oppnå naudsynt tryggleik ved at det vert
gjennomført sikringstiltak
2.5 Krav til planlagd utbygging
Fritidsbustadar i Langøyli (81/12 og 18) i Stranda kommune skal stette kravet for bygningar som skal
plasserast i tryggleiksklassane F2 og S2. (jf. TEK10 og TEK17 §7-2 og §7-3)
2.6 Oppdragsgjevar
Oppdraget med skred- og flaumfarevurdering er utført for Arvid Brevik, G.nr 81, B.nr 12 og 18 i
Stranda kommune i samband plan om detaljregulering av eigedommane i Langøyli.
2.7 Ansvarleg
Oppdraget er utført av Hole Geo AS, Bygda 918, 6218 Hellesylt, Org. nr. 918 995 943 MVA.
2.8 Leveranse
Rapporten er levert digitalt som PDF-fil til oppdragsgjevar.
3. Skredtypar i bratt terreng
3.1 Snøskred
Snøskred blir gjerne delt inn i laussnøskred og flakskred. Laussnøskred er utløysing av skred i laus snø
med liten fastleik, som gjerne startar med ei lita lokal utgliding. Etter kvart som nye snøkorn vert rive
med utvidar skredet seg og får ei pæreform. Flakskred oppstår når ein større del av snødekket losnar
som eit flak langs eit glideplan. Det er flakskred som har størst skadepotensiale. Snøskred losnar
vanlegvis der terrenget er mellom 30 – 60o bratt. Der det er brattare enn dette glir snøen stadig ut slik
at det ikkje dannast større snøskred. Snøskred kan skape skredgufs/fonnvind med kraft til å utrette stor
skade.
3.2 Steinsprang/steinskred
Når ei eller fleire steinblokker losnar og fell, sprett, rullar eller sklir nedover ei skråning brukar ein
omgrepa steinsprang eller steinskred. Steinsprang og steinskred losnar oftast i bratte fjellparti der
terrenghallinga er større enn 40-45o.
3.3 Jordskred
Jordskred startar med ei plutseleg utgliding i vassmetta lausmassar og blir som regel utløyst i
skråningar som er brattare enn 25 - 30o. Grovt rekna skil ein i Noreg mellom kanaliserte og ikkje-
kanaliserte jordskred.
Eit kanalisert jordskred skapar ein kanal i lausmassane som seinare fungerer som skredbane for nye
skred. Skredmassar kan bli avsett og danne langsgåande ryggar parallelt med kanalen. Når terrenget
flatar ut blir skredmassane avsette i ei tungeform. Over tid bygger fleire slike skred ei vifte av
skredavsettingar.
I eit ikkje-kanalisert jordskred flyttar massane seg nedover langs ei sone som kan bli gradvis breiare.
Mindre jordskred kan oppstå i slakare terreng med finkorna, vassmetta jord og leire, gjerne på dyrka
mark eller i naturleg terrasseforma skråningar i terrenget.
3.4 Flaumskred
Flaumskred er eit raskt, vassrikt, flaumliknande skred som følgjer elve- og bekkelaup, eller i ravinar,
gjel eller skar utan permanent vassføring. Hellinga kan vere ned mot 10o. Skredmassane kan bli avsette
som langsgåande ryggar på sida av skredløpet, og oftast i ei stor vifte nedst, der dei grovaste massane
ligg ved rota av vifta og finare massar blir avsett utover vifta. Massane i eit flaumskred kan kome frå
store og små jordskred langsetter flaumløpet, undergraving av sideskråningar og erosjon i løpet, eller i
kombinasjon med sørpeskred.
3.5 Sørpeskred
Sørpeskred er straum av vassmetta snømassar. Sørpeskred følgjer oftast senkingar i terrenget, og
oppstår når det er dårleg drenering i grunnen, til dømes på grunn av tele og is. Sørpeskred kan gå i
slakt terreng, til dømes når kraftig snøfall blir etterfølgd av regn og mildver. Om våren kan sørpeskred
bli utløyst i fjellet når varme gir intens snøsmelting. Skredmassane har høg tettleik og sjølv skred med
låge volum gi stor skade. Det er ikkje utarbeidd aktsemdkart for sørpeskred.
3.6 Skredfare og klimaendringar
I deler av landet vil klimautviklinga gi auka frekvens av skredtypar som er knytt til regn, snø og flaum.
Det gjeld først og fremst jordskred, flaumskred, snøskred og sørpeskred. Hyppigare episodar med
ekstremnedbør vil og kunne gi auka frekvens av steinsprang og steinskred.
Det er likevel ikkje grunn til å tru at dei svært store sjeldne skreda vil bli større eller kome oftare. Når
ein kartlegg faresoner for skredfare er det difor ikkje naudsynt å legge til ein ekstra margin som følgje
av klimautviklinga.
4. Om det undersøkte området
4.1 Områdeskildring
Langøyli ligg nordre sida av Langedalen ca. 385 moh. Langedalen er ein etter forholda brei iserodert
U-dal som ved Langøyli går i aust – vest retning. Eigedommen ligg ca. 25 m over dalbotnen. Rett
opp for eigedommen ligg Aksla på 885 moh. Rett sør for eigedommen ligg Røyrhusdalen som er ein
sidedal til Langedalen. På kvar side av munninga til Røyrhusdalen ligg Røyrhusnibba på 1279 moh og
litlesalen på 959 moh.
4.2 Hellingskart
4.2.1 Hellingskart gradert for snøskred
Snøskred losnar vanlegvis der terrenget er mellom 30o – 60o bratt. Der det er brattare enn dette glir
snøen stadig ut slik at det ikkje blir danna større snøskred. Potensielle lausneområde for snøskred som
kan gå ned til eigedommen i Langøyli er området over ca. 600 moh ovanfor eigedommen.
Figure 3 Hellingskart over området rundt Langøyli med helling gradert for snøskred
4.2.2 Hellingskart gradert for jordskred
Jordskred startar med ei plutseleg utgliding i vassmetta lausmassar og blir som regel utløyst i
skråningar som er brattare enn 25 - 30o og opp til ca. 45 o I helling over 45o er det sjeldan det ligg
jordmassar. Potensielle lausneområde for jordskred som kan nå eigedommen i Langøyli er område
over ca. 600 moh. ovanfor eigedommen.
Figure 4 Hellingskart over området rundt Langøyli med helling gradert for jordskred
4.3 Berggrunn
Det berggrunnsgeologiske kartet (Figure 5) viser at det er ein einsarta diorittisk til granittisk gneis, migmatitt i heile området. Det kan vere område med glimmergneis, kvartsglimmergneis, mindre
mengder granatamfibolitt, granatglimmerskifer, meta-arkose og anortositt
Figure 5 Berggrunnsgeologisk kart for området rundt Langøyli
4.4 Lausmassar
I området nærast rundt Langøyli er det kartlagt morenemateriale, usamanhangande eller tynnt dekke.
Kartlagtlegginga er utført av NGU (Figure 6). Under synfaring i området blei det observert mindre
område med myr og skredmateriale i det området NGU har kartlagt som morenemateriale.
Figure 6 Lausmassar i området rundt Langøyli
4.5 Vassvegar
Det er ikkje registrert større vassvegar rundt Langøyli som vil ha innverknad på eventuell skred- eller
flaumfare på eigedommen (Figure 7).
Figure 7 Vassvegar rundt Langøyli
4.6 Vegetasjon
Ovanfor byggetomta er det registrert skog av høg bonitet opp til ca. 500 moh. Vidare oppover til
skoggrensa på ca. 600 moh er det skog av låg bonitet
Figure 8 Arealtypar rundt Langøyli
4.7 Klima og klimatada
I Langøylier det ein årsnedbørpå ca. 2000 mm. I fjellområda er det årsnedbør på meir enn 3000 mm.Representative målestasjonar for nedbør er det ikkje i dette området
For å få eit realistisk bilde av vindforholda ifjellet må ein sjå på stasjonar som ligg nær kysten dådesse ofte er representative for vindforholda i høgfjellet. Her er det mest realistisk å sjå på Vigra.Denne stasjonen viser at den mest nedbørførande vindretninga er sektoren SSV mot VNV(Figure 10)Området som ligg i le for desse vindretningane slik at det dannar seg skavlar. Området nordvest forLangøyli ligg i le for desse vindretningane
Figure 9 Nedbørskart som viser årsnedbør i området rundtLangedalen i perioden 1961 -2016
Figure 10 Fordeling av vindretningar over 5 m/s under vinterforhold med nedbør på Vigra (NVE 2017)
4.8 Historiske skredhendingar
På Skrednett er det ikkje registrert skredhendingar som har truga eigedommen i Langøyli.
Det er heller ikkje omtala skredhendingar i området i bygdeboka, Lillebø, P. A. (1949 og 1993)
Oppdragsgjevar Arvid Brevik kjende heller ikkje til skredhendingar som har truga eigedommen i
Langøyli.
Figure 11 Skredhendingar registrert rundt Langøyli
4.9 Eksisterande skredfarevurderingar
Det er ikkje kjent at det har vore utført skredfarevurdering i Langøyli tidlegare
5. Skredtypar som ikkje er aktuelle i det undersøkte området
5.1 Snøskred
I følgje aktsemdkart for skred er ikkje snøskred aktuell hending som vil nå eigedommen i Langøyli
Figure 12Aktsemdkart for snøskred i Langøyli
5.2 Steinsprang / steinskred
I følgje aktsemdkart for steinsprang/steinskred er ikkje steinsprang / steinskred aktuell hending som vil
nå eigedommen i Langøyli
Figure 13 Aktsemdkart for steinsprang / steinskred i langøyli
5.3 Aktsemdkart for snøskred og steinsprang, NGI
I følgje aktsemdkart for snøskred og steinsprang frå NGI er ikkje dette hendingar som kan nå
eigedommen i Langøyli
Figure 14 Aktsemdkart for snøskred og steinsprang frå NGI
6. Farekartlegging aktuelle skredtypar
6.1 Metode
Skredfarevurderinga er gjort på grunnlag av:
• Detaljert topografisk kart (www.norgeskart.no)
• Ortofoto
• Skuggerelieff
• Aktsemdkart for steinsprang (www.skrednett.no)
• Aktsemdkart for snøskred (www.skrednett.no)
• Aktsemdkart for jord- og flaumskred (www.skrednett.no)
• Snøskred og steinsprang (NGI) aktsomhetsområde (www.skrednett.no)
• Aktsemdkart for flaum (www.skrednett.no)
• Skredhendingar (www.skrednett.no)
• Synfaring i felt
6.2 Synfaring i felt
Synfaring i felt blei utført av geolog Jarle Hole 18.05.2018. Det blei gått rundt i området som vist på
Figure 15 og utført ei visuell vurdering av terreng og skredfare. Det var ikkje observert spor etter
skredaktivitet som er aktiv i dag under synfaringa.
Figure 15 GPS-registrert gangrute under synfaringa.
6.3 Aktsemdkart
Ovanfor Langøyli er det høge fjell som i følgje aktsemdkart for skred genererer store potensielle
aktsemdsone for skred. Desse faresonene (unnateke NGI sine kart) blir laga automatisk med
modellberekning ut frå digitale terrengmodellar. Modellane reknar ut potensielle utlaupssone, det vil
seie kor langt skreda kan gå. Modellane greier ikkje alltid å fange opp mindre formasjonar i terrenget
slik at retning og utlaup til skred ikkje alltid stemmer.
6.4 Jord- og flaumskred
I følgje aktsemdkart for jord- og flaumskred ligg vestre del av eigedommen i faresone for jord- og
flaumskred, Figure 16.
6.4.1 Lausneområde
På aktsemdkartet er det kartlagt eit lausneområde ca. 700 moh ovanfor Langøyli (Figure 16)
6.4.2 Utlaupsområde
I felt blei det observert at jordskred tidlegare har gått ned til punkt 110 og 112 på Figure 15. Dette er
skred som kan vere svært gamle, heilt tilbake til isavsmeltinga for ca. 10 000 år sidan. Nedanfor
området med skredjord er det slak helling med myr (ca. 8o -10o ) og ingen teikn på at her har gått
jordskred. Det er størst sannsyn for at eventuelle flaumskred ut frå terrengforholda vil gå litt lenger
vest (Figure 17) enn slik det er utrekna på Figure 16 på grunn av at eigedommane 81/12 og 81/18 ligg
i le for Nyløhaugen. Flaumskred etter skredbana på Figure 17 er det og liten sannsyn for.
Figure 16 Aktsemdkart for jord- og flaumskred i Langøyli
Figure 17 Potensiell bane for flaumskred
Figure 18 Front på jordskred ved punkt 112 på figure 15
Figure 19 Helling mot nordvest opp frå eigedommen. Helling ca. 8o
6.4.3 Konklusjon om jord- og flaumskred
Konklusjon om jord- og flaumskred er at det er eit sannsyn på mindre enn 1/1000 for at dette er
hendingar som vil ramme eigedommane 81/12 og 81/18.
6.5 Dimensjonerande skredtypar
Byggetomta ligg i aktsemdklasse S2 for jord- og flaumskred. Jord- og flaumskred er den skredtypen
det er størst sannsyn for vil nå fram til eigedommane 81/12 og 81/18.
6.6 Faresonekart
På grunn av at dette prosjektet vurderer skredfare og sannsyn på eit mindre område i samband med eit
konkret oppdrag er det ikkje laga faresonekart.
7. Flaum Flaum frå vassdrag er i følgje aktsemdkartet for flaum ikkje noko aktuell hending som vil nå
eigedommane 81/12 og 81/18 i Langøyli.
Figure 20 Aktsemdkart for flaum i Langøli
8. Konklusjon
8.1 Konklusjon
Største nominelle årlege sannsyn for at skred kan nå fram til eigedommane 81/12 og 81/18 i Langøyli i
Stranda kommune er 1/1000, tryggleiksklasse S2.
I følgje Byggteknisk forskrift (TEK10 og TEK 17) kan det oppførast bygg der skred vil føre til midels
konsekvensar på G.nr. 81, B.nr. 12 og 18 i Langøyli, tryggeleiksklasse S2 når det gjeld tryggleikskrav
for skred- og flaumfare.
9. Referansar Lied, K. & Bakkehøi, S. 1980. Empirical calculations of snow-avalanche run-out distance
based on topographic parameters. Journal of Glaciology, 26 (94), 165–177.
Lillebø, P.A. 1949. Sunnylven og Geiranger . Eige forlag. Tryggestads prenteverk
Lillebø, P.A. 1993, Sunnylven og Geiranger II. Gard og ætt. Stranda Sogelag
NGU Berggrunn. Nasjonal berggrunnsdatabase www.ngu.no/kart/berggrunn
NGU Løsmasser. Nasjonal løsmassedatabase. www.ngu.no/kart/losmasse
NVE 2017. Skredfarekartlegging i Stryn kommune. Rapport nr 45-2017
NVE Atlas. http://atlas.nve.no/html5Viewer/?viewer=nveatlas
Se Norge. www.senorge.no
Figurliste
Figure 1 Oversiktskart som viser lokalisering av eigedomm vist på Figur 2 .......................................... 5
Figure 2 Kart levert av oppdragsgjevar som viser eigedommen i Langøyli........................................... 6
Figure 3 Hellingskart over området rundt Langøyli med helling gradert for snøskred ......................... 10
Figure 4 Hellingskart over området rundt Langøyli med helling gradert for jordskred ....................... 11
Figure 5 Berggrunnsgeologisk kart for området rundt Langøyli .......................................................... 11
Figure 6 Lausmassar i området rundt Langøyli .................................................................................... 12
Figure 7 Vassvegar rundt Langøyli ....................................................................................................... 13
Figure 8 Arealtypar rundt Langøyli ...................................................................................................... 13
Figure 9 Nedbørskart som viser årsnedbør i området rundt Langedalen i perioden 1961 - 2016 ........ 14
Figure 10 Fordeling av vindretningar over 5 m/s under vinterforhold med nedbør på Vigra (NVE
2017)...................................................................................................................................................... 15
Figure 11 Skredhendingar registrert rundt Langøyli ............................................................................. 16
Figure 12Aktsemdkart for snøskred i Langøyli..................................................................................... 17
Figure 13 Aktsemdkart for steinsprang / steinskred i langøyli ............................................................. 17
Figure 14 Aktsemdkart for snøskred og steinsprang frå NGI .............................................................. 18
Figure 15 GPS-registrert gangrute under synfaringa. ............................................................................ 19
Figure 16 Aktsemdkart for jord- og flaumskred i Langøyli ................................................................. 20
Figure 17 Potensiell bane for flaumskred ............................................................................................. 21
Figure 18 Front på jordskred ved punkt 112 på figure 15 ..................................................................... 22
Figure 19 Helling mot nordvest opp frå eigedommen ......................................................................... 23
Figure 20 Aktsemdkart for flaum i Langøli ......................................................................................... 24