www.voltmag.nomars 2008 • nr.1 • 5 årgang

kraftproduksjon • energiteknikkelektro • elektroteknikk • automatisering

Les også: Svar til Volt fra olje- og energiminister Åslaug Haga, Vil CO2-rense IT-indus-trien, Rekrutteringsarbeid på alvor med en fjerdedel av lærlingene, Verver lærlinger til kraftverkbransje, Enøk-løft vil spare 200 GWh hos Peterson

Norge bør satse på thoriumkraftverk

Rho, 26 - 30 May 2009

www.fieramilanotech.it

See you at LivinLuce and EnerMotive 2009

[ Gecus Mauritanica ]

[ Loligo Vulgaris ]

00393_FMT_INTEL UK 14-11-2007 16:18 Pagina 1

5

Nr. 1, 2008. 5. årgangISSN - 1503-8246

Ansvarlig redaktørTor BergersenEpost: tor@voltmag.noTelefon: 67 55 95 55Mobiltelefon: 92 02 40 32Mobilfaks: 92 17 21 20

FagredaktørThor Ole GundersenEpost: thor.ole@voltmag.noMobiltelefon: 90 16 03 07

SalgsansvarligCharlotte FossEpost: charlotte@voltmag.noMobiltelefon: 92 61 78 50

SpesialmedarbeidereTerje HøilandOddvar LindMagne SkåltveitRolf Solheim

UtgiverPublitech ASPostboks 122N-1300 SandvikaTelefon: 67 55 95 55Telefaks: 67 55 95 56Epost: post@voltmag.no

Forside: Solvik-Olsen FrP,

Neste utgaveUke 15, 2008Annonsematr. til V2-08Matr. frist 31. april

Tema: Elektroautomasjon og skipselektro

Annonsematriell:Epost: annonse@voltmag.no

FormPowerhelp

TrykkMerkur-Trykk

CopyrightVoltForbud mot ettertrykk.

Samarbeidende foreningerSEF - Maritim Elektroteknisk foreningurl: www.sefkontakt.no

Norsk Solenergiforeningurl: www.solenergi.no

AbonnementÅrsabonnement kr 298,-Norden kr 398,-. Europa 465,-.Andre verdensdeler 485,-Bestilt og betalt abonnement refunderes ikke.

Redaksjonsråd:Thore Andersen, NEK

Pål Heine Torp, Voith Siemens AS

Terje Thomassen, NTP

Terje Finsrud, Advokat

Yngve Aabø, Troll Power AS

Utgått på dato

s.5 Norsk Grønnkraft satser på god drift og overvåking s.16 Smartkraft – et alternativ s.18 Utvider Brekkefoss kraftstasjon s.20 Vil CO2-rense IT-industrien s.21 Utbetaler over 300 mil-lioner kroner s.22 Rekrutteringsarbeid på alvor med en fjerdedel av lærlingene s.24-26 En kvinne for sin messe s.30-31 Skaper tillit med bred kompetanse s.32 Fallsikringssele enkel i bruk s.33 Kraftstasjonen Hol I oppgraderes s.34-35 Enøk-løft vil spare 200 GWh hos Peter-son s.36-37 Fokus på automatisering og ener-gi s.38 Tre messer i en s.40-44 Nye produkter s.45-46 Nytt fra bransjen

s.6-9 Norge bør satse på thoriumkraftverk

s.28-29Verver lærlinger til kraftverkbransjen

s.12-15 Svar til Volt fra olje- og energiminister Åslaug Haga

www.voltmag.no

Vannkraften er en betydelig kraftressurs for Norge og vil være en betydelig ressurs i lang tid. Av den samlede strømproduksjon i 2005 på 138,1 TWh, stod vannkraften for 98,9 prosent av produksjonen. Med en så kraftig dominans ligger så og si alt forbedringspotensial innenfor elektrisk kraftproduksjon her. Effektivisering innenfor varme- og vindkraft, som utgjør den gjenværende prosentandelen av elektrisk produksjon i Norge er ikke tatt med i denne rapporten. Til tross for vannkraftens betydelige andel av elektrisitetsproduk-sjonen her hjemme, er store deler av maskinparken i landets vann-kraftanlegg utgått på dato. 13.500 MW av den installerte effekten på 27.700 MW er over førti år gamle med andre ord er 330 av 650 aggregater over førti år gamle. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har anslått det totale opprustnings- og utvidelsespotensialet i eksisterende vannkraftverk til rundt 11,8 TWh. I dette anslaget tar NVE høyde for en betydelig merutnyttelse av vannressurser, også tidligere ikke utnyttede felt. I en rapport fra Voith Siemens beregner selskapet at bedre bruk av vannressurser kan gi en tilleggsproduksjon på rundt 4 TWh. Selskapet beregner da bedre utnyttelse av feltets vannressurser under gjeldene konsesjonsbetingelser. Regnes dette i tillegg til effekten av oppgradering til moderne aggregater, havner den samlede effektivise-ringsgevinsten på rundt 8 – 10 TWh. Effektivisering av eksisterende vannkraftverk er generelt svært lønnsomme investeringer sett i et langsiktig perspektiv. Oppgra-deringer av teknologi medfører ofte at et kraftverk kan utnytte betydelig mer av vannkapasiteten. Her et eksempel fra Eidsiva Energis oppgradering av Sagnfossen småkraftverk i Trysilvassdraget i Hedmark som tredoblet produksjonen fra 10 GWh til 32 GWh. Som en oppsummering kan vi nevne - økt produksjon på basis av eksisterende aggregater, økt topp-virkningsgrad med nytt løpehjul, økt kapasitet og flytte ”best-punkt” til høyere vannføring, økt vir-kningsgrad i forhold til revisjon,økt produksjon ved å øke total slukeevne, og økt produksjon ved å redusere falltap i vann-veier samt redusere falltap i tunneler og rørgater. Skulle ikke dette holde så har vi jo alltids 44,2 TWh vernet gjen-nom Verneplan for vassdrag eller vern etter naturvernloven.

Tor Bergersen

Rho, 26 - 30 May 2009

www.fieramilanotech.it

See you at LivinLuce and EnerMotive 2009

[ Gecus Mauritanica ]

[ Loligo Vulgaris ]

00393_FMT_INTEL UK 14-11-2007 16:18 Pagina 1

6 • Volt 1-2008

Det sier energipolitisk tals-mann i Fremskrittpartiet, Ketil Solvik-Olsen entusiastisk til Volt. Han ønsker en debatt om Norge bør ta en ledende rolle i å utvikle thoriumkraftverk for å bidra til å forbedre energi-forsyningen, både nasjonalt og internasjonalt. Vi er i Stortingsrestauranten. Solvik-Olsen byr på kaffe, en god porsjon entusiasme og klare synspunkter om norsk energipolitikk, der han mener det hersker et slags enighetens tyranni. Der satsningen på hav-vindmøller og CO2-rensning har utviklet seg til et politisk spill. Der symbolpolitikken gjelder, og man blir stadig mer virkelighetsfjern i forhold til kompleksitet, tidshorisonter og ikke minst kostnader. Det må være lov å diskutere kjernekraft og stille kritiske spørsmål om CO2-rensning uten å havne i bås som en slags klimabølle. La meg presisere at FrP ikke tror at thorium løser dagens nasjonale kraftsituasjon på kort sikt. Vi må i mange år bygge ut mer vannkraft,

Ketil Solvik-Olsen, FrP

Norge bør satse på thoriumkraftverkUt fra energi-, miljø- og kostnadsmessige per-spektiver fremstår thoriumkraftverk som et av de mest interessante, langsiktige energikort å satse på. Norge har kompetanse, store thorium-forekomster, mye kapital og mange naboer med gammel type atomkraftverk.

bølgekraft, gasskraft, bioenergi og en del vindkraft. I tillegg må vi selvsagt jobbe for å bruke energien mest mulig effektivt. Parallelt må vi likevel tenke så langsiktig at vi ikke kommer i en situasjon hvor etterspørsel av kull og gass går i taket, med til-hørende høye priser. Prisendrin-gene på disse energikildene kan bli brå og dramatiske og skape ustabilitet både økonomisk og politisk, sier Solvik-Olsen.

Langsiktige løsningerI forrige stortingsperiode fra 2001 til 2005 snakket alle om vindmøller og kunne liksom ikke få dem bygget fort nok. Og når vi kom så langt at vi fikk ferdige prosjekter med vindmøl-ler til lands, så ble ikke støtten god nok. Da begynte politikerne å snakke om bioenergi, og da bønder og skogsindustri fattet interesse og planla prosjekter, ble fokus flyttet til havvindmøl-ler. Politikerne skal hele tiden snakke om neste teknologi , og så glemmer man å legge forhol-dene til rette og gjennomføre tidligere strategier. Man må ikke

bra. Tre måneder senere uttalte man likevel fra regjeringshold at utvalgets konklusjoner ikke ville påvirke regjeringens politikk. Da kan man stille spørsmålstegn om hvorfor utvalget ble nedsatt. Optimismen steg i juni-07, da statsminister Stoltenberg sa at thorium var spennende. Men, bare en uke senere gikk Aps energipolitiker ut og uteluk-ket all form for kjernekraft. Jeg har arbeidet med thorium i stortingskorridorene siden april/mai 2006. Noen avviser det fortsatt, men jeg føler at flere partier sitter på gjerdet og følger med på utviklingen. Siste ord er ikke sagt. Jeg utfordrer regjerin-gen til å ta temaet mer alvorlig fremover, sier Solvik-Olsen. Jeg synes vi kunne ta denne debatten med utgangspunkt i at selv om vi ikke har ambisjoner om å bygge kjernekraft i Norge de neste 5-10 årene, så kan man likevel bidra med forskning og utvikling. Verden trenger energi, vi har ekspertise på energi generelt, endel kompetanse på materialteknologi og kompetan-sen i oljeindustrien er relevant i forhold til å utvikle bedre kjer-nekraft. Vi har kapitalmengder

se seg blind på hva som kan virke miljømessig korrekt eller politisk ønskelig i øyeblikket, men tenke langsiktige løsninger. Og da mener jeg thorium er et riktig og viktig kort å satse på. Vi kan bidra med å CO2-rensning, men er ikke unike i den sammenheng. Mange tenker i de baner i Europa, det gjør man også i USA og til og med i Kina bygges pilotanlegg. Det eneste unike vi bidrar med, er å skryte av det og kalle det en ”ny månelanding”. Men hvis vi tar et initiativ til å forske og utvikle våre thoriumressurser, vil vi bidra med noe stort og viktig på et felt der andre land ikke er så langt fremme.

Stuerent?Men er det stuerent nok å tenke kjernekraft politisk? Regjeringens signaler rundt thorium har, mildt sagt, vært tvetydige. Energiminister Enok-sen uttalte i Stortingets thori-umdebatt 15. november 2006 at regjeringens kjernekraftpo-litikk lå fast. Ergo, thorium var uaktuelt. Likevel lot Enoksen seg presse til å nedsette et utvalg som skal se på thorium. Det er

Parallelt må vi likevel tenke så langsiktig at vi ikke kommer i en situasjon hvor etterspørsel av kull og gass går i taket, med tilhørende høye priser. Prisendringene på disse energikildene kan bli brå og dramatiske og skape ustabilitet både økonomisk og politisk, sier Solvik-Olsen.

Foto Siemens, kun illustrasjonsfoto

7

Ketil Solvik-Olsen, FrP

Norge bør satse på thoriumkraftverk

så liten metafor. –La oss si at du har en gressplen som skal klip-pes. Da kjøper du en plenklip-per, ikke sant. Du kjøper ikke tusen sakser. Vi har i utgangs-punktet ikke noe ideologisk imot noen energiform, men det er viktig at vi bruker ressursene riktig og bygger ut det som er mest kostnadseffektivt. Selvsagt må det tas hensyn til miljøkost-nader, men ikke i den forstand at man hiver ut en masse penger fordi det er politisk korrekt med bioenergi og vindmøller.

Kostbare havvindmøllerHavvindmøller kan bli veldig kostbart. Erfaringer fra prosjek-ter i Danmark viser for eksempel at det er store utgifter til drift og vedlikehold. Jeg hørte om et sel-skap som hadde satt av 2 milli-arder kroner i garantikostnader! Vi hadde nylig et møte med et tysk vindkraftselskap, ett av de fem største globalt som hadde stor tro på vindmøller på land. Men når det gjelder havvind-møller, har de trukket seg helt ut. De ser ikke bort ifra at det kan komme i fremtiden, men det er ikke behov foreløpig fordi det fortsatt er nok land som

ønsker seg vindmølleplan, til at man kan dekke hele kapasiteten i bransjen i mange år. Til havs er det snakk om testing, prøving og feiling i teknologien før det blir en realitet. Og det blir som sagt veldig kostbart. Jeg har også tro på solenergi, men det ligger noen år frem i tid,. Det løser ikke kraftproble-mene i Midt-Norge i morgen. Men jeg tror at vi både bør satse på å utnytte vannkraft og gasskraft i Norge i dag, og så kan man parallelt satse på teknologiutviklingsprosjekter der man etter hvert prioriterer teknologen man får mest igjen for: Utvikling innen Thorium og solenergi, og kanskje få et konsortium av utlendinger i samarbeide om havvindmøller parallelt, sier Solvik-Olsen.

SymbolpolitikkHva er ditt syn på gasskraft og CO2-rensing? Fremskrittpartiet har sagt ja til å støtte CO2-prosjektet på Mongstad, for det oppfatter vi som relativt fornuftig. Her er det snakk om å utvikle en teknologi, bygge et pilotanlegg og deretter evaluere om det fungerer før

dert avfallshåndtering. Og da tenker jeg at hvis havvindmøller vil være konkurransedyktige på 60 øre kWh og krever stor plass, så må det kunne tas en debatt om det ikke er bedre å satse på å bygge små thoriumkraftverk som er forutsigbare på levering, har sikker avfallshåndtering og større effekt. Den debatten må kunne tas, understreker Solvik-Olsen. Alle snakker om at skal du løse CO2-problematikken, må strømprisene opp, energiprisene opp. Men må de det? Er det et mål at de skal være så høye som mulig? Eller er målet å få en energiforsyning som er så ren som mulig?. Det siste må være målet, og så må prisene reflektere hvor avansert tekno-logi du trenger for å nå målet og samtidig ha et marked som får dekket sine behov. Og da mener jeg at kjernekraft ville være det mest fornuftige å satse på. Det kan da ikke være sånn at målet skal være å betale mest mulig for en vare? Sånn kan det nesten høres ut, utbryter energitals-mannen, hever øyenbrynene over kaffekoppen og utdyper sine synspunkter med en aldri

og alle våre naboland, unntagen Danmark, har kjernekraft. Og da har vi etter min mening både økonomisk, miljømessig og sik-kerhetsmessig egeninteresse i å bidra til en større bredde i kjer-nekraftforskning og utvikling.

Fjerde generasjonVi tar ikke til orde for å bygge andre generasjon kjernekraf-tverk i Norge, men la oss være med på å se hvordan vi kan bidra med kapital og kunnskap til å videreutvikle tredjegene-rasjon og få på plass fjerde generasjon. Det Internasjonale Energibyrået (IEA) anbefaler for første gang økt bruk av kjerne-kraft. Hovedårsaken er frykten for klimaendringer som følge av CO2-utslipp. Og alle som er bekymret over stadig flere uran-baserte atomkraftverk, burde være positive til å forske frem thoriumkraftverk. Hvis man skal høre på dem som er entusias-tiske til kjerneraft, så sies det jo at i tredje og fjerde generasjon har man løst sikkerhetsproble-mene og avfallsproblemene fordi du brenner plutonium og annet om igjen. Prisen ligger på rundt 30 øre kWh ferdig levert, inklu-

Foto Siemens, kun illustrasjonsfoto

8 • Volt 1-2008

man eventuelt tar en investe-ringsbeslutning om å bygge et fullskalaanlegg. Det er riktig rekkefølge. På Kårstø hand-ler det derimot om et politisk vedtatt prosjekt som er blitt ren symbolpolitikk. For på Kårstø er det ikke tid til å utvike nye teknologiske løsninger. Du må bare ta det som er til rådighet innen dagens teknologi, opps-kalere det ti ganger og håpe at det virker. Og det viktigste når det gjelder Kårstø er at det skal stå ferdig i 2012. Det er mindre viktig om det er et fornuftig og kostnadseffektivt prosjekt. Den politiske bestemmelsen om 2012 er den drivende kraft, koste hva det koste vil. Det er galskap. Og hvis man regner med som NVE har sagt, at det koster minst 700 kroner pr. tonn du renser og du renser en million tonn i året, la oss si med en levetid på 25 år, da vil du på 25 år rense 25 millioner tonn. Det er litt mindre enn halvparten av det Norge slipper ut på et år. Og det vil koste 17,5 milliarder kroner. Deponeringen kommer i tillegg. Kostnaden er med andre ord svimlende høy, teknologiutviklingen veldig liten og miljøeffekten mikroskopisk. Det er meningløs sløsing av fellesskapet ressurser, og jeg forstår ikke at miljøbevegelsen mener det er riktig å sløse bort så mange penger for å oppnå så lite, sier Solvik-Olsen og gjentar beløpet: 17,5 milliarder kroner! Du kan gjøre fantastisk mye bra innen energi og miljø for et slikt beløp.

Kjøpe kvoterSå hvis det viktigste er å gjøre Kårstø CO2-nøytral, kunne man heller kjøpt kvoter for 200 kroner og brukt 5 milliarder over 25 år. Med et slikt regne-stykke, ville man fortsatt hatt 12,5 milliarder kroner til viktige og riktige miljø og energiløsnin-ger. Den debatten klarer ikke Stortinget å ta. Det konkurreres i å være mest mulig CO2-snille Det er greit ha målsetninger, men du kan ikke se bort fra tid, kostnad og volumet på kraft. Da mister man perspektivet. Vi argumenterer ikke imot at vi skal være med å få tekno-

logien på plass med CO2-rensning, men vi ønsker å gjøre det på en fornuftig måte, sånn at vi får valuta for pengene, Og inntil man vet om det fungerer, kan man bruke pengene andre steder innen energi/miljø. Et annet spørsmål er deponerin-gen. Hvis man skal deponere i Nordsjøen, har oljeselskapene sagt at det ikke er regningssva-rende pr. i dag i forhold til økt oljeproduksjon, så det blir en ren deponiløsning og bare utgif-ter, ingen inntekter. Et annet spørsmål er om man vet at det vil fungere. Vet man at det vil bli værende der, om man deponerer CO2? Jeg har hørt ekspertut-talelser om at deponeringen kan fungere bra en stund, men så vil man få reaksjoner med ulike bergarter, slik at det begynner å sive ut. Det er greit å få et klart svar på dette spørsmålet også, fremholder Solvik-Olsen og tilføyer at hvis man venter med Kårstø et år eller to, så er det snakk om en million tonn pluss-minus i atmosfæren. Og med tanke på at mennesker samlet skal stå for utslipp på 50 milliar-der tonn i året med avskogning og alt, så er ikke en million tonn avgjørende for en klimaendring. Og hvis du da i stedet kan bruke tid og penger på å finne robuste løsninger som er så billige at andre land ønsker å kopiere dem, da har du fått noe viktig og riktig på plass. Det er den debatten man burde ta, og det er den debatten vi kommer til å reise på Stortinget, sier Solvik- Olsen og legger til at han får støtte av flere fagfolk blant annet i StatoilHydro om at det er lite fornuft og mye politikk når det gjelder Kårstø.

Opptatt av tidsfristerDet samme gjelder tildels på Mongstad, fordi man har vært så oppsatt på å nå tidsfristene som er satt politisk at industrien, den norske industrien, ikke får tid til å være med. Og hvis Norge skal bruke milliarder av kroner på en ”månelanding” der man teknologisk subsidierer uten-landske selskaper og de norske blir stående igjen fordi de er et halvt år forsinket, så er det ikke penger i dette for nordmenn.

Kvotehandel skal signalisere midler til CO2rensning der en får størst mulig reduksjon fortest mulig. Men hvis du på en måte setter dette tilside og sier at CO2 skal man rense uansett, så burde det være en forutsetninger at det er gevinster å hente for norske skattebetalere. Og gevinsten måtte jo være i form av norske selskaper, norske arbeidsplas-ser, norsk teknologi som blir utviklet. Og så må jo verdens-markedet kunne bedømme om teknologien er god nok i forhold til konkurrentene. Dette skjer ikke på Mongstad heller, fordi tidsfristen har vært viktigere enn robustheten i prosjektene, fastslår Solvik-Olsen som ikke er overrasket over at olje- og energiminister Åslaug Haga nå har vedgått at det blir for dyrt å deponere CO2 som fanges ved testanlegget på Mongstad, og at klimagassene som fanges blir

sluppet ut i atmosfæren. Han tror prosjektet blir utsatt.

ForskningsprosjekterHva ville du satset på hvis du hadde 12, 5 milliarder til dis-posisjon?Fremskrittpartiets energipoli-tiske talsmann lener seg tilbake og kaster blikket søkende ut gjennom vinduet. – Det er ufattelig mye penger, men jeg ville nok fordelt fifty-fifty på konkrete prosjekter i dag og på fremtidige forskningspro-sjekter, som jeg har vært inne på.. Fremskrittpartiet er ikke veldig glad i subsidier, men når prosjekter ikke realiseres av politiske årsaker, mener jeg at politikerne har ansvar for å stimulere til å lansere andre, slik at markedet er noenlunde i balanse. Det kunne være en tanke å gjøre noe med skatte-ordningen slik at man stimu-

9

lerer til mer vannkraft, både for nye småkraftprosjekter og opprustning av eksisterende. Selvsagt må man ha en lønn-somhetsbetraktning i det, men jeg tror at ved en skattestimu-lans så ville flere kraftselskaper se at de hadde lønnsomme prosjekter. Så ville jeg fått på plass støtteordningen for forny-bar energi og gjøre den så god at den faktisk stimulerer til å få realisert prosjekter. Jeg ser for meg en nøysom vindkraftutvik-ling der du finner områder med gode vindforhold, relativt god tilgang til nett og der du unngår store lokale konflikter. Jeg har etterlyst en overordnet nasjonal strategi på dette fra Stortingets side, men blitt nedstemt fordi det vil forsinke arbeidet med å realisere vindkraft. Men mitt poeng er at på den måten ville vi fått noen gode prosjekter med god økonomi i stedet for mange ulønnsomme som ikke blir realisert. Og la oss gjerne forske videre på havvindmøl-ler, der vi kan bidra med vår offshoreteknologi og gå inn i

partnerskap med utlendinger som har mer erfaring med selve vindmølleteknologien. Når CO2-rensning fungerer så godt som man ønsker, vil det være fornuftig å investere i forhold til kjøpekraften. Men inntil det skjer, vil det være mer fornuftig at samfunnet kanalise-rer penger til andre teknologier i andre industrier, Vattenfall hadde nylig en studie der de viste til at du kan redusere halvparten av menneskeskapt CO2utslipp med eksisterende teknologi. Det er ganske mye. Og hvorfor har man ikke gjort det? I resten av verden har man ikke kapital nok til å investere i slike løsninger. Jeg synes at pen-gene må kanaliseres slik at når miljøinvesteringer blir gjort, så får man den beste løsningen og kan redusere utslippene globalt sett. I stedet for at man henger seg opp i det nasjonale og må rense Kårstø før 2012.

Bristende logikkRegjeringen er jo også ti syvende og sist ansvarlig for

det som skjer med Statkrafts kraftverk i Tyskland, som er statlig eiet. Det har aldri vært tema noen gang fra regjerin-gens side om man skal rense i Tyskland. Olje- og energi-minister Åslaug Haga sier at gasskraftverk i Tyskland er uten CO2-rensning er bra, fordi de erstatter kullkraft og dermed er miljøvennlige, i følge EU. Men i Norge er det fæle greier, fordi det dreier seg om nettoøkning i utslipp. Det er etter min mening en fullstendig bristende logikk. Vi er en del av de samme kraft-markedet, så det er likegyldig hvor du starter produksjonen geografisk. Marginalprodusen-ten som stort sett er kullkraft, vil stå utkonkurrert igjen enten gasskraftverket står i Tyskland eller i Hordaland. Så den CO2-debatten blir helt feil. Bruk gjerne penger til CO2-rensning, men bruk ikke mange penger til stål og betong før du vet hvor godt teknologien fungerer. Jeg har ingen problemer med gasskraft uten CO2-rensning. Vi sa om Mongstad: Gi konse-

sjon, og så kan du stille krav om det skal bli CO2-rensning når det kravet også blir gjeldende i Europa. Og da skal vi ha de samme CO2-krav som i Europa. Det betyr, at hvis andre kraftverk i Europa får gratis CO2-kvoter, skal vi i Norge ha det også. Hvis ikke, skal det heller ikke skje i Norge, sier Fremskrittpartiets talsmann før han haster av sted til neste møte. Med en norsk energipro-dusent. Og før han forsvinner i korridorene, der politikken skal føres godt i tiden fremover, rekker han å si følgende over skulderen: Fordelen med oss i Frem-skrittpartiet er at vi ikke har mange hellige kyr på dette området. Selv om vi også er opptatt av klimakonsekvensene, lar vi oss ikke forlede til å miste perspektiv og fornuft i energis-pørsmålet fordi noen vifter med miljøfaner. Og debatten om thorium kommer. Når utvalget kommer med sin rapport og vi får erfaringene med det nye kjernekraftverket i Finland.

MARINE - INDUSTRI - OFFSHOREElektromotorer • Generatorer • Gear • Gearmotorer

Snekkegear • Elastiske koblinger • AC/DC/Servo styringer

Busck AS, Postboks 346, 1401 Ski. Tlf. 64 86 08 00. Faks. 64 86 08 01. e-mail: info@busck.no www.busck.no

Rexnord

10 • Volt 1-2008

Han har engasjert seg sterkt i norsk energidebatt blant annet i form av skeptiske uttalelser til vindkraft og CO2-rensning av gasskraftverk. – Jeg mener at fornybare energikilder enten det er vann, vind, sol eller bioenergi krever så stor arealbruk at bare det er nok til å utelukke dem som fornuftige alternativer. Så det er faktisk bare kjernekraft som fremstår som en fornuftig løs-ning, hvis man også tar hensyn til dette med CO2. Men det må jo være politisk vilje til å satse på det, og uansett vil naturgass bli brukt i mange år, fordi det er mer miljøvennlig enn alternativer som olje og kull, sier Andersen.

CO2-rensing dyrt og farligHan ønsker at det skal bygges gasskraftverk i Norge, men uten CO2-rensning, fordi det blir for dyrt og fordi det er umulig å tenke seg at det kan gjøres i en så stor skala at det vil få noen betydning for klimaet. Og når det gjelder Stoltenbergs såkalte månelanding og ambisjoner om å fjerne CO2 fra gasskraftverk og kullkraftverk på verdensba-sis, mener han at prosjektet bør oppgis før altfor mange milliarder sløses bort. Andersen peker på at svært få kraftverk befinner seg i nærheten av egnede deponier og

Professor Odd W. Andersen

- Riktig å satse på thoriumJeg er enig med Solvik-Olsen i at forskning på thorium til kraftproduksjon er et riktig sats-ningsområde for norske politikere, sier Odd W. Andersen, professor emeritus i elkraftteknikk.

at transport må skje over store avstander. Han viser til at det globale utslippet av CO2 fra fos-sile brennstoff i fjor var på cirka 32 milliarder tonn. – Omtrent 40 prosent av dette kommer fra kraftverk som brenner kull, olje og naturgass. Så det er snakk om kanskje 14 milliarder tonn som ikke bare skal skilles ut, men også fraktes et sted og depone-res. Og volumet i gassform er så enormt, at transporten må skje i flytende form, under trykk. Det er en umulig og farlig oppgave, sier professoren,

2000 vindmøller!For å understreke hva han mener om stor arealbruk og liten effekt når det gjelder vindkraft, har Andersen foretatt en interessant sammenlikning. – Jeg har holdt foredrag blant annet kom-munene Snillfjord og Agdenes i Trøndelag, der det planlegges gigantiske vindparker. Om en slik rasering av norskekysten er egnet til å redde jordens klima, kan man kanskje best bedømme ved å sammenligne med finnenes femte kjernekraftverk, som nå er under bygging. Her vil én damp-turbin i én bygning produsere hele 1600 MW og cirka 13 TWh, mer enn ti prosent av hele Norges årsproduksjon. Hvis man tar med

i betraktningen at dampturbinen og generatoren går kontinuerlig i kjernekraftverket, og vindmøl-lene går med cirka en tredjedel av full effekt på grunn av varierende vindforhold, trengs det cirka 2000 vindmøller for å produsere like mye. Satt opp på en rekke, tilsvarer det en lengde på cirka 60 mil, med andre ord lenger enn strekningen Oslo-Trondheim, sier Andersen. Han betegner Solvik-Olsen som en fornuftig politiker. – Solvik-Olsen gir uttrykk for stor skepsis til vindkraft og CO2-rensing av gasskraftverk. Helst hadde jeg sett at han hadde sagt tvert nei til statlig finansiering av slikt, men i det politiske miljøet på Stortinget i dag, er det kanskje ikke mulig å gå lenger enn han gjør, sier Andersen og tilføyer at Fremskrittpartiets energipolitiske talsmann har flere støttespillere blant norske eksperter når det gjelder thorium-satsing. Egil Lil-lestøl, professor ved Universitetet i Bergen og med tilknytning til CERN, er av samme mening.

Store eksportmuligheterHan har flere ganger understre-ket at verdens energiufordringer ikke lar seg løse med CO2-håndtering og vindmøller og at kjernekraftverk basert på tho-rium vil kunne gi norsk industri store eksportmuligheter. I et foredrag nå nylig, konkluderte professoren med at Norge bør ta initiativ til et internasjonalt samarbeide og til grunnfinan-siering av den første prototypen

for akseleratordrevet kjernekraf-tverk basert på thorium. Lillestøl argumenterer blant annet med at Norge har store thoriumres-surser, avansert energiteknologi og meget gode internasjonale kontakter – også med kjerne-kraftkompetanse. Ved å satse på et slikt anlegg i Norge, vil vi være blant de fremste i verden på denne teknologien og være netto eksportør av ny teknologi, energi og thorium lenge etter at olje- og naturgasstoppen er passert. I første omgang ser han for seg at Norge går i spissen for et internasjonalt samarbeide for bygging av pilotprosjektet, der akseleratoren kommer fra Sveits, teknologi for gruvedrift og thoriumutvinning kommer fra India, reaktorkjernen kommer fra Russland og teknologi for reprossesering av brennstoffet kommer fra USA.

Odd W. AndersenProfessor i elkraftteknikk

De tre nordnorske kraftkon-sernene Troms Kraft, Salten Kraftsamband og Narvik Energi har derfor gått sammen og stiftet NordNorsk Havkraft AS. Selskapene eier 1/3 del hver. NordNorsk Havkraft AS skal bistå utviklingen av havba-sert kraftproduksjon i norsk økonomisk sone utenfor Nord-Norge og arbeide for å utvikle konkrete utbyggingsprosjekter

Nordnorsk havkraft AS er stiftetHavbasert vindkraftproduksjon representerer et stort potensial for Nord-Norge.

med sikte på eierskap og drift. Hovedkontoret plasseres i Narvik, men NordNorsk Hav-kraft AS skal ha hele landsdelen som arbeidsområde. Olaf Larsen, administrerende direktør i Narvik Energi AS, er valgt til styreleder. Øvrige styre-medlemmer er Eivind Steinholt, administrerende direktør i Troms Kraft Produksjon AS, og Stein Mørtsell, administrerende direk-

tør i SKS Produksjon AS. Selskapets virksomhet vil være å kartlegge rammebetingelser og sikre rettighetene for lønnsom havbasert vindkraftproduksjon utenfor Nord-Norge, lokali-sere områder som er egnet for havbasert vindkraftproduksjon utenfor Nord-Norge, opprette rettighetsavtaler, forestå vindmå-linger samt bistå ved eventuell etterfølgende utbygging. I tillegg skal selskapet forestå utrednin-ger vedrørende nettforhold og vindforhold samt utarbeide m.a. forhåndsmeldinger, konsesjons-

søknader og konsekvensutred-ninger. Den videre prosjektutvikling og investering skal skje i egne prosjektselskap hvor Nord-Norsk Havkraft vil delta på eiersiden. Det er et siktemål at Nord-Norsk Havkraft ikke bare skal bli en stor kraftprodusent og et lokomotiv for produksjon av fornybar energi, men det er ønskelig at selskapet også skal framstå som en pådriver for nordnorsk industri og nærings-liv generelt.

11

www.ntp-as.noPostboks 188 - 1601 FredrikstadTelefon: 69 38 30 00Telefaks: 69 38 30 30

Råmaterialer

Ekstrudert emne

Dreid formet ubrent isolator

Glasert tørket ubrent isolator

Brent(sintret) glasert isolator

Ferdig montert med armatur.

��

��

��

Glasur råmaterial

�

Fra mineralske råvarer videreforedlet til høyverdige porselensisolatorer for alle spenningerprodusert av NORSK TEKNISK PORSELEN, Fredrikstad, Norge.

NTP Annonse-Volt 26.02.07 11:44 Page 1

12 • Volt 1-2008

Vi er i en situasjon der vi trenger mer energi i Norge. Dette er krevende fordi energiproduksjon kan belaste miljøet med store klimagassutslipp og omfattende naturinngrep. Samtidig ønsker vi å unngå at energiutgiftene blir urimelig høye for husholdninger og næringsliv. Vi satser tungt både på å bruke energien mer effektivt, og på å erstatte verdifull elektrisitet med mer miljøvenn-lige oppvarmingsformer. Det er krevende på få på plass ny kraft-produksjon og store ledninger. Når man videreutvikler energis-ystemet bygger man infrastruktur for framtiden. Det er nå vi gjør

Svar til Volt fra olje- og energiminister Åslaug Haga

Thoriumutvalget ble nedsatt av Olje- og energi-departementet for å etablere et best mulig fak-tagrunnlag rundt muligheter og risiko ved bruk av thorium til energiproduksjon på lang sikt. Jeg vil avvente utvalgets rapport og konklusjoner før det tas en beslutning om hvordan utvalgets arbeid bør følges opp.

valgene for framtidens miljø-vennlige energiforsyning. I et klimaperspektiv er det svært viktig at vi får til en overgang fra fossil og elektrisk oppvarming til oppvarming fra fornybare energikilder. Regjerin-gen har et uttrykt mål om å satse på fornybar energi som vindkraft, havvindmøller, vannkraft og bioenergi. Samtidig vet vi at fossile brens-ler vil være de største energikil-dene i mange år framover. En av løsningene på klimautfordringene går gjennom fangst og lagring av CO2. Det er ikke olje, gass og kull i seg selv som er problemet,

men utslippene som bruk av de fossile energikildene medfø-rer. Tall fra det internasjonale energibyrået IEA anslår at fangst og lagring av CO2 kan utgjøre mellom 20 og 28 prosent av de samlete utslippsreduksjonene innen 2050. Ved å gjøre karbon-fangst og lagring til et realistisk alternativ kan verden utnytte de fossile energikildene fram til CO2-nøytrale energikilder kan overta. Norge har tjent seg rik på olje og gass. Derfor bærer vi et ekstra stort ansvar for å bidra til utvik-ling av teknologi som reduserer de globale utslippene. Norges rolle som olje- og gassprodusent, og vår rolle som foregangsland på klima, blir av mange sett på som uforenlige. Jeg mener at Norges satsing på CO2-fangst og forny-bar energi viser at de to rollene er forenlige.

Energibruk på klimaets pre-misserVerden hungrer etter energi. Frem mot 2030 vil den globale bruken av energi øke med mer enn 50 prosent. Veksten vil i stor grad være basert på olje, gass og kull. Den er hovedsakelig drevet av velstandsutvikling i den fattige delen av verden. Dilemmaet er at en slik utvikling ikke er bære-kraftig! Dette er budskapet fra Det Internasjonale Energibyrået

(IEA) når de i dag presenterer energiutsiktene fram mot 2030 i publikasjonen World Energy Outlook. Men det finnes en annen vei – der Norge skal spille en viktig rolle.

Det trengs fossile brensler frem mot 2030Vedvarende økonomisk vekst og stadig flere mennesker gir global energihunger. I årets rapport skriver IEA at den globale bruken av energi vil øke med 55 prosent fram mot 2030, og at denne veksten i all hovedsak vil møtes av fossile energikilder. Olje, kull og gass vil, i følge rapporten, stå for 82 prosent av energibruken i 2030. Med høye priser på olje og gass øker andelen kull i den globale energimiksen. Vi bruker altså mer energi, og vi bruker mer av CO2-intensive energikil-der. De energirelaterte CO2-utslippene vil derfor øke mer enn energibruken frem mot 2030.Det meste av veksten i den globale energibruken, 74 prosent, kommer fra fattige deler av verden. Kina og India står for til sammen nær halvparten av veksten. Dette skyldes økono-misk fremgang og velstandsutvik-ling for millioner av mennesker. Isolert sett er økt forbruk av energi et symptom på en positiv utvikling.Men medaljen har en bakside. I

Barrow vindmøllepark Foto: Dong Energy Jasper Carlberg

Olje og energiminister Åslaug Haga

13

2007 overtar Kina tronen som verdens ”klimaversting” - og i 2015 er det ventet at India har klatret til tredjeplass. Videre øker deres behov for import av energi. Kina og India vil importere fire ganger så mye olje i 2030 som i dag. Landene vil da importere mer olje enn dagens samlede import fra USA og Japan. Det er få land forunt å selv kunne dekke opp den globale ener-giveksten, og mye av det økte importbehovet må komme fra landene i Midtøsten og Russ-land. Flere og flere land må altså importere stadig mer energi fra færre eksportland. Mot 2030 vil forsyningslinjene av energi følge-lig være enda mer sårbare for politisk uro og enkelthendelser.Bildet som IEA tegner av energiutsiktene frem mot 2030 er urovekkende. Enkelt sagt: Mer av det vi gjør i dag er ikke bærekraftig. Det gir vaklende forsyningslinjer og galopperende utslippsøkninger. Hvis dagens akselererende energitrend fortset-ter, ligger vi ifølge IEA an til en gjennomsnittlig temperaturøk-ning på opp mot seks grader sammenlignet med førindustriell tid. Dette går ikke.

En annerledes energifremtid er muligMen IEA tegner også et annet bilde. Et alternativ som tar de

store klimautfordringene på alvor. I dette alternativet ser IEA på virkningen av at planlagte endringer i energipolitikken blir satt ut i live. Dette betyr eksem-pelvis økt bruk av fornybare energikilder i en rekke land, energieffektiviseringstiltak, kjøre-tøy med lave eller ingen utslipp, neste generasjon bioenergi og ny kjernekraft. Listen over tiltak er lang. Hvis politiske målsetninger blir realiteter er utsiktene langt mer oppløftende enn i den oven-nevnte referansebanen.Gjennom energieffektiviserings-tiltak kan verdens energiforbruk dempes. Dette gjør investerin-ger i energianlegg overflødig, importavhengigheten blir mindre og klimautslippene reduseres. Når dette kombineres med renere energikilder er det mulig å redusere klimautslippene fra energisektoren betydelig, en sektor som står for mer enn 80 prosent av de totale klimagass-utslippene. Sammenlignet med referansebanen er det i 2030 mulig å redusere CO2-utslippene med 9 milliarder tonn, noe som tilsvarer USA og EUs samlede CO2-utslipp i 2004. Med en slik utvikling, også etter 2030, er det mulig å begrense den gjennom-snittlige temperaturøkningen til ca. tre grader, sammenlignet med førindustriell tid. Iverksetting av alle konkrete og

utslippsreduserende initiativ som IEA kjenner til innenfor ener-giområdet, vil være et gigantisk internasjonalt løft. Men selv dette er ikke nok til å oppfylle klima-målet Norge og mange andre land har satt seg. Dette illustrerer hvor krevende klimautfordringen er for menneskeheten.

Hva betyr energiutsiktene for Norge?Budskapet fra IEA treffer kjernen i det norske energidilemmaet. Vi skal være et foregangsland på miljøområdet, samtidig som vi er blant verdens største eksportører av fossil energi.I et klimaperspektiv er det dessverre slik at verden vil være avhengig av fossil energi i lang tid fremover. Med økt importav-hengighet blant våre venner og allierte, er det avgjørende at Norge fortsetter som en stabil og forutsigbar leverandør av olje og gass. Videre er mange land avhengig av kull for å møte ener-gibehovet. Norsk eksport av gass bidrar til fortrengsel av kull og gir slik en miljøgevinst, og Norge bidrar til at utvinning av olje og gass skjer innenfor forsvarlige miljørammer. Strenge norske miljøkrav fremmer teknologi og kompetanse som har en positiv miljøeffekt - i Norge, men også utover landets grenser.At Norge er blitt rike på olje og gass forplikter. Å redusere utslip-pene knyttet til bruk av fossile energikilder er en av nøklene til å løse klimautfordringen. Derfor satser Regjeringen tungt på fangst og lagring av CO2. Dette er den enkeltteknologien som har det største utslippsreduserende potensialet på global basis. Her ligger Norge helt i tet. Lykkes vi her er det bra for de norske klimautslippene. Men enda viktigere - teknologien kan bidra til kraftige utslippsreduksjoner globalt. Den norske innsatsen stopper ikke med fangst og lagring av CO2. Regjeringen jobber aktivt for å fremme energieffektivisering og fornybar energi. Gjennom bevilgningene til ENOVA har ingen norsk regjering satset så tungt på energieffektivisering og fornybar energi som den sittende regjeringen. Denne satsingen

bærer frukter, men vi skal få til mer.Dagens publikasjon fra det Internasjonale Energibyrået er viktig. Energiutviklingen går ikke i riktig retning. Det kreves internasjonal handling, og vi er allerede sent ute. I Norge gjør vi ord til handling og vi trykker på for at flere land skal gjøre det samme. Samtidig satser vi tungt på å utvikle teknologi som kan gi store globale klimagassreduksjo-ner. Selv om vi er et lite land er vi verdensledende på noen viktige områder. Det er et spennende og viktig perspektiv!

Om havvindmøller”The answer my friend, is blo-wing in the wind”, synger Bob Dylan. Vinden langs den forblåste Norskekysten kan vise seg å gi svar. Svar på en av de største utfordringene menneskeheten står overfor, nemlig stadig økte utslipp av CO2-gasser. Vindkraft til havs har et enormt potensial for å produsere store mengder ren og klimavennlig energi. Det røffe klimaet utenfor kysten vår, kan bli en velsignelse for framtidas energiproduksjon her til lands. Lykkes vi med å utvikle havvindmøller i stor skala, vil de kunne produsere mangedoblet dagens forbruk av elektrisitet i Norge i dag. Dersom flytende vindmøller plasseres langt til havs, vil de være skånsomme overfor fuglelivet og fiskerinæ-ringen. Jeg har stor sto på at havvindmøller kan være en evig-varende kilde til fornybar energi i framtida.Vindkraft til havs er en av flere energikilder som jeg ser på innenfor satsingen på fornybar energi. I løpet av kort tid har havvindmøller blitt gjenstand for stor politisk og faglig interesse. Vi opplever en økende interesse fra utbyggere og leverandørin-dustri for å ta i bruk potensialet utenfor Norskekysten. Med de utfordringer verden står overfor på energiområdet, er mulig-hetene som ligger i å bygge ut norsk havbasert vindkraft svært spennende. I en fersk rapport fra Enova anslår Kjeller vindteknikk potensialet i vindkraft mer enn 20 kilometer utenfor kysten til å være på svimlende 14.000

Svar til Volt fra olje- og energiminister Åslaug Haga

Barrow vindmøllepark Foto: Dong Energy Jasper Carlberg

14 • Volt 1-2008

terra watt timer. Brorparten av dette gjelder havdyp mer enn 60 meter, som betinger flytende hav-vindmøller. Her står vi overfor store teknologiske utfordringer.Mitt departement har begynt arbeidet med en helhetlig nasjonal strategi for forskning og utvikling innen energisektoren. Energi 21, som strategien heter, skal legge til rette for framtidig verdiskaping i energisektoren, og bidra til å sikre den langsiktige energiforsyningen gjennom økt satsing på forskning, utvikling og ny teknologi. Gruppa som arbei-der med Energi 21 har allerede pekt på at vindkraft til havs vil bli et av flere satsingsområder. Samtidig vil havbasert kraft-produksjon, som også omfatter bølgekraft, utredes i arbeidet med den helhetlige forvaltningsplanen for Norskehavet. Vi må våge å tenke både stort og langsiktig. Teknologien for å bygge ut havvindmøller i stor skala finnes ikke i dag. Installa-sjonene må tåle et røft havmiljø, og kostnadene må ned. Jeg har likevel en stor tro på at fors-kningsmiljøene vil komme fram til god teknologi som gjør det mulig å ta i bruk vindressursene effektivt. Det er derfor veldig oppmuntrende at industrien viser

vilje til å investere i ny energitek-nologi. Myndighetene vil svært gjerne være samarbeidspartnere i disse initiativene, og ønsker en tett dialog om prosjektene fram-over. Vi skal fortsette å utnytte de evigvarende ressursene naturen har gitt for å skape bærekraftig energiproduksjon. Teknologien er ennå i en tidlig fase, men på lang sikt kan storskala utbygging av havvindkraft ha betydelig globalt potensial, som ett av flere tiltak for å øke produksjon av fornybar energi uten klimagassutslipp. Flere norske selskap planlegger nå pilotanlegg med mål om fram-tidig fullskala drift av flytende vindkraftparker for energiforsy-ning på land eller til olje- og gassinstallasjoner. Flytende vindkraftanlegg er interessant både ut fra et energiperspektiv og som et spennende næringspro-sjekt. Også andre land satser på offshore vindkraft, men har i stor grad konsentrert innsatsen rundt bunnfaste installasjoner. Med en satsing på flytende vindkraft vil Norge stå i en særstilling. Hvis vi lykkes, vil vi kunne markere oss som en framtidig leverandør av teknologi og kompetanse som kan eksporteres til det interna-sjonale markedet, slik vi i dag er en stor eksportør av teknologi til

petroleumssektoren.Foruten det ville klimaet vårt har Norge et annet stort konkur-ransefortrinn når det gjelder å utnytte vind til energiproduk-sjon. Vi har en petroleumssektor helt i verdenstoppen når det gjelder teknologi, kunnskap og kompetanse. Dette er noe selskapene kan og vil utnytte i utviklingen av flytende havvind-møller. Petroleumsvirksomheten har gjennom flere tiår gitt tekno-logimiljøene høy kompetanse og lang erfaring innen utvikling av offshoreteknologi, installasjon og drift av marine konstruksjoner. Dette gir oss et stort fortrinn i konkurransen om å utvikle de beste løsningene for offshore vindkraft. Havvindmøller vil bli viktige i framtida, både i forhold til å erstatte gassturbiner på platt-former – noe som vil redusere CO2-utslippene på sokkelen – og for å produsere strøm til bruk på land. Jeg vil sørge for at det juridiske rammeverket ikke skal være til hinder for utbygging av vindkraft til havs. Men utvik-ling av denne nye industrien er teknologisk krevende og krever innsats fra alle involverte parter, fra industrien, myndighetene, forsknings- og utviklingsmiljøene og virkemiddelapparatet. Vinden kan gi oss ett av svarene på framtidas klimautfordringer. I motsetning til oljen tar vinden aldri slutt.

Bioenergi – det grønne gulletFor å bidra til den globale klima-dugnaden er det min ambisjon at Norge skal bli en stor eksportør av rein, fornybar energi. For å få til det må vi utnytte vårt ”grønne gull,” nemlig bioenergi. Regjeringen har høye ambisjo-ner, vi ønsker å bortimot doble bioenergibruken innen 2020 ved å bygge ut nye 14 TWh bio-energi. Derfor legger vi frem en bioenergistrategi i februar. Her blir det viktig å øke produksjo-nen av råstoff, utfase bruken av fyringsolje, styrke virkemidlene til Enova og øke bruken av bio-drivstoff. Bioenergi gir oss tre ting på en gang: For det første er bioenergi bra for klimaet. Så vil bioenergi gi næringsutvikling i hele landet.

Hver eneste TWh bioenergi innebærer et sysselsettingsbehov på 300 til 400 årsverk. For det tredje kan bioenergi hjelpe oss å holde kulturlandskapet i hevd. Landskapet gror igjen og turis-tene møter grønne tunneler når de reiser rundt i landet. En tung satsing på bioenergi vil lokke frem motorsagene og få frem kul-turlandskapsperlene. Jeg vil vi skal lære av sven-skene som ligger svært langt framme når det gjelder bruk av bioenergi til oppvarming. Forbruket av bioenergi i vårt naboland er på 110 TWh – det tilsvarer nesten vår produksjon av elektrisitet i et normalår. Med våre 16 TWh bioenergi blir vi lillebror i denne sammenheng. Utviklingen i Sverige skyldes en kombinasjon av eksterne og økonomiske rammebetingelser og strategisk viktige veivalg som ble tatt for tiår siden. Bioenergi handler om å skape gull av gråstein. Søppel, kumøkk, avfall fra matproduk-sjon, flis og annet materiale kan omdannes til energi. Det er åpenbart fornuftig å utnytte de avfallsressursene vi har bedre, f.eks kan vi øke energiutnyttel-sen fra dagens 0,1 TWh til 4,5 TWh fra halm og kornavrens. Metangass fra husdyrgjødsel kan gi 1,3 TWh, noe som tilsvarer det totale energibehovet til 60-70.000 boliger. En rapport som jeg nylig fikk overlevert fra Østlandsforskning, Institutt for skog og landskap og INSA bekrefter at det finnes betyde-lige bioressurser både i skogen, i avfallssektoren og i landbruket som blir utnyttet i for liten grad. Vi er inne i en god trend der interessen for miljøvennlig oppvarming er stor. Vannbå-ren varme og infrastruktur for fjernvarme er nødvendig for å ta i bruk bioenergi i stor skala. Derfor innfører regjeringen gjen-nom Enova en ny støtteordning infrastruktur for fjernvarme og små varmesentraler. Enova har et budsjett på 1,4 milliarder kroner neste år til satsing på blant annet miljøvennlig oppvarming. Som Kommunalminister skjerpet jeg energikravene til nybygg, og det kreves nå miljøvennlig oppvar-ming som fjernvarme, varme-

15

pumper, pelletskaminer eller vedfyring. For også vedfyring er et viktig bidrag i den norske energiforsyningen. Gjennom nye og mer effektive vedovner og pelletskaminer kan det store ene-boligmarkedet bidra til overgang til klimavennlig bioenergi. I løpet av få år bør vi kunne fylle biodrivstoff fra skogvirke på tanken. I klimameldingen foreslås et omsetningskrav på minst 2 prosent fra 2008 og 5 prosent fra 2009 for drivstoff til veitrafikken. I første omgang vil det norske behovet måtte dekkes av såkalt første genera-sjons biodrivstoff hvor råstoffet er oljevekster, mais, sukkerrør og fiske- og slakteavfall. Norge har et begrenset potensial for å levere slikt råstoff. Matproduksjon må ha førsteprioritet på det begren-sede jordbruksarealet vi har i Norge. Det er et etisk og moralsk spørsmål. Det må også ta på alvor miljøutfordringene knyttet til økt produksjon av biodriv-stoff, som matvaresikkerhet, økte fattigdomsproblemer, avskoging, biologisk mangfold m.m. Fordi førstegenerasjons bio-drivstoff har problematiske sider ønsker jeg en rask overgang til andre generasjons biodrivstoff basert på cellulose. For Norge ligger det et stort og spennende næringsutviklingspotensial i utvikling av slikt biodrivstoff. I rapporten ”Fra biomasse til biodrivstoff - Veikart for biodriv-stoff” er det anslått et teoretisk potensial for at inntil 30 prosent av veitrafikkens drivstoffbehov kan dekkes av norskprodusert biodrivstoff om 10-20 år. Det trengs en ytterligere satsing på forskning for å finne de teknolo-giske løsningene som muliggjør denne produksjonen i stor skala. Regjeringen intensiverer innsat-sen på dette området nå. Regjeringen har i Klima-meldingen varslet 30 Twh ny fornybar energi og energieffekti-visering innen 2020. Bioenergi i stor skala kan vi ta i bruk raskt. I Norge bruker vi omlag 30 TWh elektrisitet til romoppvarming og varmtvann hvert år. Å bruke vannkraften vår til oppvarming er å kaste perler for svin. Derfor skal vi heller fyre opp med det grønne gullet.

Med 20 kraftstasjoner i drift og flere under bygging og prosjektering var Norsk Grønnkraft avhengig av et nytt system for å få en totaloversikt over driften av alle kraftstasjo-nene. Scanmatic vil med basis i sitt Hidacs system utvikle et drifts- og overvåkningssystem som vil være unikt i småkraft-bransjen.

FleksibilitetSmåkraftverkene til Norsk Grønnkraft er avhengig av effektiv drift og lave kostnader. Kombinert med manglende magasiner medfører dette at en effektiv overvåkning av kraft-stasjonene er helt nødvendig.Scanmatic skal bidra til at all relevant informasjon fra samt-

Norsk Grønnkraft satser på god drift og overvåking

Norsk Grønnkraft AS har inngått kontrakt med Scanmatic AS om levering av et nytt system for drift og overvåkning av Norsk Grønnkrafts portefølje av småkraftverk.

lige kraftstasjoner innsamles og bearbeides. Informasjonen vide-resendes deretter til driftssen-tral, driftspersonell, eier og/eller andre interessenter. Systemet vil kunne kommunisere på alt fra sms til egne protokoller for driftssentraler.Med denne løsningen vil man svært enkelt kunne følge opp mange kraftstasjoner, samti-dig som driftsansvarlige ved enkeltstasjoner kan få sanntids-informasjon om sin aktuelle kraftstasjon. Norsk Grønnkraft ser frem til å sette løsningen i drift i 1. halvår 2008, forteller adm.dir. Morten Karlsen. – Avtalen gir oss et svært godt verktøy for å følge driftssituasjonen for kraftverkene våre slik at vi kan

Salgssje Johannes Skar i Scanmatic AS her sammen med adm dir Morten Karlsen I Norsk Grønnkraft AS.

maksimere produksjonen og verdiene for både selskapets eiere og falleierne. Norsk Grønnkraft er en seriøs, langsiktig samarbeids-partner som det blir spen-nende å samarbeide med i prosjektet, sier salgssjef Johannes Skar i Scanmatic. Kontrakten er strategisk viktig for vår satsing innen småkraft-markedet hvor vi gjennom samarbeidet med Norsk Grønnkraft vil kunne tilby nye fremtidsrettede løsninger for småkraftmarkedet i Norge.

HvemBak Norsk Grønnkraft står de fire kraftprodusentene Akershus Energi, E-CO Vannkraft, EB Kraftproduk-sjon og Østfold Energi med en fjerdedel hver. Scanmatic pro-duserer og leverer industrielle systemer og produkter innen datainnsamling fjernstyring og overvåking, datakommunika-sjon og hydroakustikk.

16 • Volt 1-2008

ELEKTROMOTORER OG GENERATORERVi representerer også

Tyske kvalitetsmaskiner siden 1882

SCHORCH NORGE ASMoloveien 2

N-6083 Gjerdsvika, NorwayTel.: +47 70 02 88 84Fax: +47 70 02 88 85

E-mail: info@schorch.nowww.schorch.no

SCHORCH GmbHD-41238 Mönchengladbach

www.schorch.de

Noen av våre kunder:

9300 kW, 11 kV, 6-polt, glidelagerVi produserer desse opp til 25 MW

Mudpumpeapplikasjon 1655 kW690 V, EExe, IP 56, ATEXFrekvensomformer-regulerte motorer

4 MW, 11 kV, 4-polt, EExd(e), PTB, ATEXVi produserer desse opptil 15 MW

Vårt brede produktprogram dekkerde fleste behov fra 0 - 25 MW

Møt oss på stand C01-21

Utgangspunktet er så enkelt som gode ideer stort sett kan være – det er snakk om et rør med en lengde på seks meter og en diameter på en meter, og når det er senket ned i elv verken høres det eller synes det, men samtidig er det i stand til å forsyne fem bolighus med strøm.Røret er åpent i begge ender slik at vannet kan renne fritt gjennom det. I midten ligger en langsgå-ende aksel, og på akselen sitter det en rekke blad i spiralform som relativt sakte (200-300 o/min) drives rundt av strømmen i vannet, og som sagt gitt optimale forhold med vannhastighet og mengde så vil dette kunne produ-sere nok energi til en liten klynge

Smartkraft – et alternativ

I et presseskriv fra SolidWorks presenteres et norsk-tysk selskap, Smartkraft AS, som har utvi-klet et patentsøkt mikrokraftverk som, dersom det leverer det som lover, kun skal senkes ned på bunnen av en elv og som deretter er i stand til å produsere opp til 50 kW med energi.

med norske boliger. Smartkraft skiller seg fra vanlige turbiner, som jo krever en viss fallhøyde for å få turbinene til å gå rundt, ved at det ikke krever noen fall-høyde på vannet. De sier at det er nok at vannet strømmer jevnt.

TestingForeløpig er Smartkraft fortsatt opptatt med å prøve ut og teste de første modellene de har i produksjon, men så snart de får bekreftelsene tilbake på at dette virker etter hensikt er de med en gang klare for produksjon i følge Knut Nilssen, en av personene bak Smartkraft AS.Han er dessuten rask med å understreke det miljøvennlige

aspektet ved dette kraftverket, og de ser helt klart sitt produkt som et meget viktig supplement til bedrifter og kommuner som alle-rede produserer elektrisitet. Kapa-siteten kan dessuten enkelt økes ved å legge flere rør etter hveran-dre eller ved siden av hverandre, eller muligens en kombinasjon av dette – noe som enkelt vil kunne øke kapasiteten vesentlig. Det eneste som forutsettes er at det er plass nok til rørene i den elva som er valgt ut.

Ren energi”Miljøfordelene ved vårt kraftverk er enormt store. Det avgir igjen avgasser slik som et dieselkraft-verk, det verken høres eller synes når det er på plass, noe som gjør det enklere å få tillatelse, og det utnytter helt fornybar natur-energi, sier Knut Nilssen ved Smartkraft AS i Norge som har konstruert kraftverket.Dette er dessuten også et kraft-verk som han på sikt mener vil appellere til det private markedet også, på lik linje med solenergi,

varmevekslere, mindre vindkraft-verk og andre energikilder som allerede finnes.Og helt uten støtte fra norske myndigheter har det norsk-tyske selskapet utviklet dette produk-tet, og konstruksjonen har blitt gjennomført ved hjelp av 3D DAK-programmet SolidWorks, noe som har gjort det mulig å teste ut konstruksjonen digitalt før man begynte å bygge konkrete prototyper. Knut Nilssen viser spesielt til hvordan det støpte festet mellom bladene og akselen ble utformet, hvor de kunne prøve ut ulike løsninger før de produserte den endelige støpe-formen. Det gjorde at de fikk det korrekt ved første forsøk, noe som helt klart har ført til store besparelser.Eksakt når de vil være i stand til å levere sin løsning kan de ennå ikke si noe om siden de fortsatt er opptatt med testing og utprø-ving, men de understreker at alle delene er ferdig utviklet og klare for produksjon den dagen alle brikkene faller på plass.

17

ELEKTROMOTORER OG GENERATORERVi representerer også

Tyske kvalitetsmaskiner siden 1882

SCHORCH NORGE ASMoloveien 2

N-6083 Gjerdsvika, NorwayTel.: +47 70 02 88 84Fax: +47 70 02 88 85

E-mail: info@schorch.nowww.schorch.no

SCHORCH GmbHD-41238 Mönchengladbach

www.schorch.de

Noen av våre kunder:

9300 kW, 11 kV, 6-polt, glidelagerVi produserer desse opp til 25 MW

Mudpumpeapplikasjon 1655 kW690 V, EExe, IP 56, ATEXFrekvensomformer-regulerte motorer

4 MW, 11 kV, 4-polt, EExd(e), PTB, ATEXVi produserer desse opptil 15 MW

Vårt brede produktprogram dekkerde fleste behov fra 0 - 25 MW

Møt oss på stand C01-21

18 • Volt 1-2008

Prosjektet vil gi 7 GWh ny utslippsfri kraft. Det vil være et kjærkomment krafttilskudd i Hemsedal der kraftforbruket er økt kraftig de senere år som følge av økt turisme, sier adm. direktør i E-CO Vannkraft Odd Øygarden. Brekkefoss kraftverk er fra 1957 og ligger i Grøndalen i Hemsedal kommune. Elvekraft-verket har en installert effekt på 1,5 MW og utnytter det 40 meter høye fallet fra Flatsjø. Om våren og sommeren bidrar snøsmelting i fjellet til flom-vannføring langt ut over dagens produksjonsevne, og på høsten gir nedbør betydelig vannføring i elva Grøndøla som i dag ikke utnyttes. E-CO Vannkraft ønsker derfor å lage et tilbygg til dagens kraft-

Utvider Brekkefoss kraftstasjonE-CO Vannkraft planlegger å øke slukeevnen og dermed redusere flomtapet i Brekkefoss kraft-stasjon. Utvidelsen medfører at den årlige kraft-produksjonen øker fra 8,5 GWh til 15,6 GWh.

stasjon hvor det installeres et ekstra aggregat på 3,4 MW. Det nye aggregatet vil øke slukeev-nen med 10,5 m3/s til totalt 15 m3/s. Dette vil øke årsproduk-sjonen fra 8,5 til 15,6 GWh. Eksisterende tunnel skal benyt-tes uten utvidelse av tverrsnitt. Ved inntaksdammen må arealet av tunnelinntaket utvides for å bedre strømningsforholdene når slukeevnen til kraftverket øker. Konsesjonssøknad for prosjektet er oversendt NVE. Som følge av stadig flere hytter og økt turistaktivitet er forsy-ningssikkerheten i Hemsedal blitt redusert de senere år. Økt ytelse av Brekkefoss kraftverk vil bidra til bedre forsyningssikker-het i Hemsedal kommune ved vedlikehold eller feil på andre innmatinger.

Bedre for miljøetI dag er den berørte delen av Grøndøla nærmest tørrlagt 5-6 måneder av året. Ved oppgra-deringen av Brekkefoss kraft-verk er det foreslått å slippe minstevannføring gjennom hele året. Det er også foreslått å etablere terskler kombinert med djupål. Ved etableringen av terskler

er det lagt frem et ønske om å kombinere dette med en overgang over elva slik at storfe enklere kan ta seg over til bei-tearealer på den andre siden. Prosjektet kommer ikke i kon-flikt naturvernområder eller vassdrag som er vernet gjen-nom Verneplan for vassdrag. Tiltaket vil ikke redusere noen inngrepsfrie områder (INON).

19

Gir deg kraft til å møte fremtiden

Har du et mindre vannkraftverk, vet du hvor viktig det er at anlegget er lett å betjene, både

lokalt og ved fjernovervåkning.

I løpet av de 25 årene vi har utviklet operatørterminaler har mange ideer blitt virkelighet.

For eksempel at du kan få høyoppløslige klare bilder over anleggets ulike deler. Og at du har

muligheter til fjernstyring via GSM eller bredbånd når anlegget ligger avsides. Eller at du

kan kommunisere med anlegget via SMS på din mobiltelefon.

Kraft fra fornybare kilder er fremtiden. Teknikken som får deg dit finner du på www.beijer.no.

Det bygges en betongdam og inntak ca. 420 m ovenfor fylkes-vei K-405 og 1 000 m oppstrøms riksvei 460. Kraftstasjonen blir liggende like ovenfor Spilling gård, ca. 150 m fra riksvei og 450 m fra Storbekkens samløp med Audna. Prosjektet er utviket av Hydro-Pool AS sammen med grunneiere. I prosjektene som HydroPool utvikler og bygger ønsker man å ha 30% egenkapital for å sikre prosjektene best mulig. Aksjeka-pitalen i Spilling Kraft AS er 5,3 millioner. Grunneierne er med på eiersiden etter eget ønske opp til 66%. På Spilling er begge grunn-

Nytt Småkraftverk i LindesnesHydroPool bygger Spilling Kraftverk i Lindes-nes kommune ca. 10 km fra Vigeland. Kraftverk vil utnytte ca. 115 m mellom k. 151 og k. 36 i Storebekken.

eierne med på eiersiden.Det åpnes også for 2 styreplas-ser fra grunneierne i styret hvor HydroPool har styreleder og ansvar for å finne daglig leder til selskapet. Bjørn-Aksel Hjelmtvedt fra HydroPool er styreleder i Spil-ling Kraft AS. Total investeringen er beregnet til 17,5 millioner. Anlegget er et typisk småkraft-verk med en horisontal Francis maskin på ca. 1MW med turtall på 1000 o/min. Ansvarlig for elektromekanisk leveranse er Vaasa Engineering AS hvor Spe-tals Verk AS er underleverandør og leverer ventil, turbin og gene-rator. Det er valgt duktile støpe-

jernsrør levert av Brødr. Dahl. Alt annet leveres av Vaasa Enginee-

ring AS. Anlegget skal være klart for overtagelse 01.12.2008.

Bildet nedenfor viser legging av rør langs fylkesvei 405.

20 • Volt 1-2008

I første omgang tilbyr vi produk-tet til firmaer av en viss størrelse, der det er store innsparingsmu-ligheter. Vi har kjørt pilotmodel-ler med norske kraftpriser og beregnet et årsforbruk pr. PC på 550 kroner. Målinger foretatt med vårt produkt viser at strømforbru-ket kan reduseres til mellom 180 og 200 kroner pr. PC. En pilot vi kjørte i Aberdeen, viser en bespa-relse på hele 67,7 prosent. Og det viser seg at på PC-er som bruker andre energibesparende program-mer, blir det en ytterligere reduk-sjon på cirka 40 prosent med vårt produkt, sier daglig leder for firmaets forretningsvirksomhet i Norge, Nils Koren. God responsCCS står for Carbon Contol Software og har base i Aberdeen, der forretningsidéen ble klekket ut etter et olje-og energiseminar i mai 2007. – Temaet for semina-ret var blant annet tilbakeføring og deponering av CO2 på olje og gassfeltene. Og CCS ble en realitet da noen begynte å snakke sammen om energivennlige løs-ninger for IT-industrien, forteller Koren og melder om god respons

Nytt software for miljøvennlig PC-bruk

Vil CO2-rense IT-industrienBeregninger foretatt av Gartner Group viser at IT og kommunikasjonsindustrien står for mer CO2-utslipp årlig enn all flytrafikk på kloden. Det vil britiske CCS gjøre noe med, og lanserer et spennende nytt softwareprodukt som sørger for energisparing og mer miljøvennlig PC-bruk.

fra inviterte norske firmaer da produktet ble lansert på den britiske ambassaden i Oslo nylig. Som en del av tilbudet inviteres brukere til å registrere seg på den internasjonale databasen Carbo-nEarth for å følge med på eget og andres utslipp eller ”carbon footprint”, som initiativtagerne kaller det.

600 millioner tonnI følge Gartner Groups beregnin-ger slippes det årlig ut svimlende 600 millioner tonn CO2 gjennom energigenerering og bruk og kast av IT-utstyr. Totalutslippet i Norge er på 55 millioner tonn, inkludert industri og alt annet. Et års IT-utslipp på verdensbasis tilsvarer med andre ord 12 års CO2-utslipp i Norge, sier Koren. I utgangspunktet kan det kanskje være vanskelig å forestille seg at en PC slipper ut CO2, men Koren forklarer at det såkalte karbon-fotavtrykket måles i for-hold til generert energi. - Som alt annet som produseres, har også en PC et visst CO2-utslipp. Det vårt produkt gjør, er at det går inn og beregner det CO2-utslippet som faktisk foregår

vet at det regner ut energiforbru-ket en PC bruker, basert på den energitypen som er brukt for å generere den energien som skal til. I Storbritannia genereres for eksempel det meste av energien fra olje, kullkraft eller kjernekraft. Basert på bakenforliggende ener-giproduksjon beregnes det utslipp en PC virtuelt foretar som følge av strømmen den bruker og hvordan den er generert, sier han

Beregner utslippetNår CCS tas i bruk, installeres det først en administrasjonsmodul på servernivå som registrerer PC-ene i nettverket og sender ut software-snutter som blir liggende resident på hver enkelt klient og regner ut energiforbruket. – La oss si at den finner en stasjonær PC og regner ut antall watt den bruker hvis den står på hele døgnet, så regner den om og finner det egentlige utslippet som er foretatt via ener-giforbruk og CO2-utslippet som foregikk da den ble produsert. Deretter foreslås det ulike måter å redusere utslippet på, ved å sette den på 12 timers aktiv status, i ulike former for hvilemodus og så videre. Det er målinger i forbindelse med dette som i grov forstand er vårt produkt, forklarer Koren.

Global databaseI og med at CO2-utslipp kommer mer og mer på dagsordenen i global sammenheng, utgjør en del av programmet en registre-

ringsmodul som gjør at du som bedrift kan laste alle dataene dine til en verdensomfattende database, CarbonEarth (www.CarbonEarth.net). Jeg kan sitte på kontoret i Aberdeen og gå inn på et firma i Oslo for å finne ut hva det har i energiutslipp på årsbasis og sam-menlikne det med andre steder i verden. Jeg kan også bruke en kalkulator som er utviklet i systemet og for eksempel finne ut at jeg hjemme har et årsforbruk på strøm på 20 kWh, at jeg har vannkraft som min genererende kraftkilde, at jeg kjører 1500 kilo-meter i året med et utslipp på 170 gram pr. kilometer. Så legger jeg kanskje til bruk av elektriske arti-kler hjemme og kan beregne det totale karbonfotavtrykket. Hvis du registrerer deg på CarbonEarth har vi et tilbud om å laste ned gratis hjemmeversjon av produktet, slik at du kan installere det på egen PC og beregne ditt personlige karbonavtrykk ved hjelp av kalku-latoren, forteller Koren. - Men hovedmarkedet er bedrifter, og la oss si at en bedrift i Nord-Norge vil sammenlikne strøm generert fra vann eller gasskraft, da er CCS velegnet til å beregne om det for eksempel lønner seg med bare gasskraft eller å blande energitilgangen. sier han og tilføyer at det foreløpig kan beregnes energibruk fra følgende kraftkilder: vann, gass, kull, kjer-nekraft, solenergi og vindkraft.

MiljøtiltakPrisen på produktet vil ligge på mellom 150 og 200 kroner lisensen. La oss for eksempel si at StatoilHydro kjøper vårt produkt og at prisen vi belaster 75 prosent av det som totalt spares inn ved å bruke det. Da sier vi at vi avsetter av tjue prosent av lisenspengene til energisparende tiltak. Vi spør Statoil: Vil dere bruke det til kon-krete klimatiltak eller til forskning og utvikling? Dette gjør vi for å gi noe til bedriften og stimulere til ytterligere innsats for miljøet, fastslår Koren. CCS kan i dag brukes på Windows XP, Windows 2000, Windows Millenium og Windows 98. Det arbeides med å gjøre produktet tilgjengelig på andre operativsystemer som Windows Vista, Mac (Firefox))og Linux.

Stephen Grant operation director, John Gillies comercel director og Nils Koren General Manager Norge.

21

Rød roper nå et varsku til huseiere. Tordenværet tar ofte veien oppover Skagerrak og brer seg innover Sørlandskys-ten, opp Oslofjorden og inno-ver Hedemark og Oppland. - I øvrige deler av Norge forekom-mer også disse værfenomenene men i noe mindre grad, sier Rød. Han legger til at Gjensi-dige årlig gir rabatt til mer enn

Utbetaler over 300 millioner kronerSommer og høst utsettes store deler av Norge for ekstremvær med lyn og torden. Hvert år utbetaler forsikringsbransjen over 300 millio-ner kroner til norske husstander på grunn av mangel på overspenningsvern. – Verst går det utover frysebokser, kjøleskap, PC, TV- og radio-apparater, sier fagdirektør Odd A. Rød i Gjensidige.

10.000 kunder som installerer overspenningsvern. Egenande-len faller bort med slikt utstyr.

Store verdier går taptOverspenning må ikke forveks-les med lynnedslag. Mange tror at lynet forårsaker ødeleggel-ser i elektrisk utstyr, men det hører til sjeldenhetene. - 90 prosent av tordenværskader

er overspenninger på elnettet, mens 10 prosent forårsakes av direkte lynnedslag. - Over-

spenning oppstår i e-verkets luftstrekk fra transformator og inn til husveggen, sier Rød.

EkstremværSkadeomfanget i forbindelse med lyn og torden varierer fra år til år. - På det meste har overspenningsskadene beløpt seg til flere hundre millioner kroner, sier Rød. - Vi utsettes for mer ekstremvær og lyn og torden er blitt et tiltagende værfenomen i Norge. Skal du på ferie bør du forsikre deg om at du har et overspen-ningsvern i både sikringsskap og på utsatte kurser. Hvis ikke bør du kontakte en autorisert installatør som monterer dette forskriftsmessig.

Nytt regelverk1. juli kom det et nytt regelverk som krever overspenningsvern montert foran fintfølende elek-tronisk utstyr som for eksempel PC, modemer, frysere og alarm-anlegg. - Overspenningsskader på strømnettet kan oppstå umiddelbart eller oppdages lenge etterpå. Dette kan føre til ødelagt utstyr og i verste fall brann. For å redusere faren for slike hendelser anbefaler vi at det installeres overspennings-vern i alle elektriske anlegg sier produktsjef Lars Holter i Moeller Eletric. Han har i flere år jobbet med opplæring og informasjon til elektrobransjen på bl.a. overspenningsvern og beskyttelse i elnettet. Gjensidige årlig gir rabatt til mer enn 10.000 kunder som installerer overspenningsvern. - Rabatten er et middel for å få flere til å skaffe seg over-

spenningsvern, sier fagdirektør Odd A. Rød i Gjensidige.

Overspenningsskader på strømnettet kan oppstå umiddelbart eller oppdages lenge etterpå. Dette kan føre til ødelagt utstyr og i verste fall brann, sier produktsjef Lars Holter i Moeller Eletric

22 • Volt 1-2008

I hele Buskerud er det per i dag 23 løpende lærekontrakter som energimontør og 1 som energio-peratør. Av disse har Ringeriks-Kraft Service 5 lærlinger som energimontører og den ene energioperatøren.

Yngre krefter og styrket kom-petanseBåde kraftbransjen generelt og Ringeriks-Kraft har de siste årene opplevd tap av verdifull kompetanse. Årsaken er de ganske tøffe omstillingene med

Rekrutteringsarbeid på alvor med en fjerdedel av lærlingene

Ringeriks-Kraft Service AS i Hønefoss har 25 prosent av alle lærlingene innen elektrofaget i Buskerud. De seks lærlingene utgjør også så mye som 12 prosent av antall ansatte i selska-pet. -Vi ønsker å ta rekrutteringsarbeidet på alvor, sier organisasjons-sjef Bente G. Kristoffer-sen i morselskapet Ringeriks-Kraft AS

nedbemanninger etter energi-loven fra 1991, og det faktum at de store utbyggingenes tid er over. I de senere årene har blant annet Ringeriks-Kraft Service fått en betydelig økning i gjennom-snittsalderen som følge av at det er tatt inn få nye medarbeidere innenfor entreprenørvirksom-heten. I 2004 startet Ringeriks-Kraft Service en prosess for å bedre dette forholdet. Direktør Ole Edvard Backe sier at både ønsket om å få yngre krefter inn i selska-

pet og det å styrke kompetansen for framtida, var sentrale målset-ninger. Det ble ansatt én lærling i 2004, to i 2005, to i 2006 og to i 2007, mens en nå er ferdig. I dag har altså Ringeriks-Kraft Service seks lærlinger av en total stab på 50. Det er meget spesielt at et selskap i kraftbransjen har hele 12 prosent lærlinger, men vi mener at dette må til for å sikre at våre kunder blir betjent med nødvendige kompetanse også i framtida. Vi har svært god erfa-ring med å ta inn lærlinger. Dette er ungdommer med et positivt ønske om å lære, sier Ole Edvard Backe.

Rekrutteringsarbeidet på alvorOrganisasjonssjef Bente G. Kristoffersen i Ringeriks-Kraft AS er svært opptatt av å formidle hvilken attraktiv og variert arbeidsplass et energikonsern

som Ringeriks-Kraft egentlig er. Som montør eller operatør kan ungdom skaffe seg en solid faglig plattform for en videre karriere innen bransjen. Men det er også andre viktige funksjoner i et energiselskap som må betjenes av høyt kvalifisert personell. For kunne utføre de opp-gavene og de samfunnsnyttige tjenestene vi er pålagt på en best mulig måte må vi blant annet ha ingeniører og sivilingeniører, økonomer og siviløkonomer, topp utdannede markedsførere og flere andre spesialutdannede folk. Bransjens fokus på ren energi og miljø er også framtids-rettet og utfordrende. Alle disse forholdene må tilsi at energisel-skapet er en interessant og inspi-rerende arbeidsplass, spesielt for unge mennesker, sier organisa-sjonssjef Bente G. Kristoffersen i Ringeriks-Kraft AS.

Entusiastisk lærlinger i Ringeriks-Kraft Service AS. Fra venstre: Joachim Lafton, Harald Berg, Thorbjørn Renhusløkken, Kim Arne Boska, Jørgen Dahl og Marius Magnussen (energioperatør). De to lengst til høyre begynte 13. august i fjor. Foto: Bjarne Langseth

23

Vi i Alstom jobber hver dag med å gjøre den reneste energiproduksjonen av alle – den norske vannkraften – mer effektiv. Gjennom å oppgradere og effektivisere vannkraftverk øker kraftproduksjonen i Norge, uten å ødelegge miljøet.Vårt mål er ren energi i dag, for vår felles fremtid.

www.no.alstom.com

Vannkraft - vår reneste energikilde”Vår felles fremtid” het FN-rapporten Gro Harlem Brundtland la frem for 20 år siden. Dagens debatt viser at miljøproblematikken fortsatt er høyaktuell.

24 • Volt 1-2008

Det finnes en rekke kvalifiserte og dyktige kvinner som jobber med messer, både i ledelse, markedsføring og andre funk-sjoner. Vi kvinner er flinke til å ha mange baller i luften samtidig og få dem til å lande. Få alt til å klaffe slik det skal. Min erfaring er at menn fokuserer mer på de store linjene og overser viktige detaljer. Selvfølgelig finnes det menn som også er flinke til dette, men jeg føler at vi kvinner engasjerer oss mer og synes det er moro å få det til. For meg er det også en fordel at jeg er født i Jomfruens tegn og dermed er analytisk, systematisk, vil ha orden på alt. Det hjelper å være litt firkanta! sier hun og ler hjertelig. Volt er invitert til en prakt-full villa i Drammensveien, der Norsk-Tysk Handelskammer har sine kontorer og Karin Mehren har jobbet i snart tre år. Tidligere styrte hun virksomheten som

En kvinne for sin messeMessearbeid passer best for kvinner, sier Karin Mehren entusiastisk. Og vet hva hun snakker om. Den energiske damen har nærmere 40 års erfaring i bransjen, 20 av dem som norsk repre-sentant for messene i Hannover.

norsk Hannover-representant fra eget hjemmekontor på gård i Røyken. Jeg hadde jobbet med mar-kedsføring og messer i 20 år i det som før het Norges Eksport-råd og senere gikk inn som en del av Innovasjon Norge, da jeg ble kontaktet av Hannover Messe i 1985. Da hadde jeg nettopp fått mitt første barn, og fant ut at det å dra til Oslo hver dag og være ansvarlig for over 30 norske fellesproduksjoner i utlandet, gikk heller dårlig. Så jeg sa opp den jobben og jobbet for Hannover-messen fra gården i Røyken i 20 år, før jeg begynte å bli lettere desperat av å sitte der ensom uten faglig miljø. Jeg tok initiativ til å overlate selve representasjonen for messesel-skapet i Hannover til Norsk-Tysk Handelskammer mot å bli ansatt og gjøre samme jobb der, sier Karin som fikk miljøet hun ønsket seg.

Veldig fint miljøHer har vi et veldig fint miljø med messerepresentanter for andre byer som Köln, Berlin og München. Vi har alle lang erfa-ring og gir hverandre god støtte og gode råd. Og det går veldig mye i tysk. Med praktikantene er det flere tyske enn norske som jobber her. Det er nyttig å kunne spørre noen til råds, hvis jeg for eksempel oversetter fra norsk til tysk. Og jeg gir tilsvarende hjelp den andre veien, sier hun og viser frem en oversikt over mes-sene i Hannover hun er involvert i. Hannover har en utstillings-kapasitet som overgår alle andre messeområder i verden, med 27 messehaller og et bruttoareal på 500 000 kvadratmeter. Mer enn 20 000 utstillere og cirka 2 millioner besøkende drar hvert år nytte av høyteknologiske fasi-liteter og infrastruktur. Hannover Messe og CeMAT som Karin Mehren nylig holdt pressekonfe-ranse om på Continental i Oslo, er viktige. Men hun har også ansvar for messer som CeBIT, Biotechnica, LIGNA (trebear-beiding), EMO (metallbearbei-ding), IAA (nyttekjøretøyer), DOMOTEX (tepper, gulvbelegg) og formidler dessuten informa-sjon om messer i andre deler av verden, som CeBIT Australia og BIOTECH China. Messene fra Hannover har ellers høstet stor suksess blant annet i Brasil, Tyrkia, Singapore. Thailand, India og Midt-Østen. Det er blitt en trend blant tyske messeselskaper å ha slike satellitter i utlandet. Og arrangø-rene i Hannover trekker jo også inn utenlandske samarbeidspart-nere. Hannover Messe har for eksempel Japan som partnerland i år, sier Karin.

Ønsker seg flere fra NorgeHun ønsker seg større deltagelse fra Norge i Hannover. - Hvis vi ser på utviklingen når det gjelder norsk deltagelse i Hannover i løpet av 20 år, er kurven formet som en pyramide. Med god vekst de første årene og dessverre en avtagende tendens etter hvert. Da jeg overtok var det ikke jobbet godt nok overfor norsk industri. Jeg så at det gikk an å få opp utstillertall, og spesielt

besøkstall. For dette var i en fase hvor spesielt IT-industrien i Norge var på god vei fremover. Du hadde firmaer som Tandberg, Stentofon, Norsk Data. Det var et levende miljø med god vekst, og også mange små bedrifter. I de beste årene hadde vi på CeBIT en stand på 600 kvadratmeter på to plan med norske produkter. En stand som ble holdt opp av tre-fire store og fylt opp med en rekke små firmaer. Men så avtok veksten i Norge etter hvert. Firmaer som hadde høye utvi-klingskostnader ble kjøpt opp av større, så de var ikke tilstede i eget navn. Eller de samarbeidet med utenlandske leverandører og gikk inn som en naturlig del av deres stand. De var norske produsenter, men ikke lenger norske utstillere. Og så kom den utviklingen som gjør at det ikke er så mange fellesstands fra Norge på utenlandske messer lenger. Messeselskapene fant ut at de måtte strømlinjeforme besøket til messene. Ingen ville gå rundt i 20 haller for å finne det de var ute etter. Messeselska-pene lagde store hallstrukturer for messer som CeBIT, med soft-ware her, hardware der, telecom der og så videre. Dermed passet ikke all norske leverandører lenger på en og samme stand. Det måtte splittes opp, og mye av grunnlaget for felleskonseptet som var enkelt for firmaer å være med på, falt ganske enkelt bort, forklarer hun. Når det gjelder Hannover Messe forteller hun at det har vært fellesstand på underleve-ranser, men på andre produkt-områder har hun ikke klart å få til felles presentasjon, fordi det ikke har vært tilstrekkelig antall norske produsenter. Grunnlaget innen produse-rende industri i Norge er for snevert til at jeg i løpet av årene har klart å få til de nødvendige seks til ti produsenter innen for eksempel prosessautomatisering, overflatebehandling eller andre fagområder vi representerer. Underleveranser har vært mulig, og jeg har klart å få til fellesstand noen ganger. Men nå konsentre-rer underleverandørene seg mer om norske forhold og har mer enn nok å gjøre.

Hannover har en utstillingskapasitet som overgår alle andre messeområder i verden, med 27 mes-sehaller og et bruttoareal på 500 000 kvadratmeter. Mer enn 20 000 utstillere og cirka 2 millioner besøkende drar hvert år nytte av høyteknologiske fasiliteter og infrastruktur.

25

En kvinne for sin messe

Lavere besøkstallBesøkstallene totalt har en posi-tiv tendens, men besøk fra Norge har gått ned, sier Karin Mehren. Og forklarer hvorfor: En stund etter at jeg begynte, ble det tatt initiativ blant annet fra lokale industriforbund, bransjeforeninger og banker om å besøke store messer. Hannover Messe var et naturlig valg. Den er bred, favner veldig mye av produksjonen og det var mulig å få med mange småbedrifter i et lokalt miljø. Det gjorde at besø-ket fra Norge lå uforholdsmessig høyt noen år. Men så gjorde skat-teregler og en del andre forhold at dette ikke ble så enkelt etter hvert. Initiativ fra banker og industriforeninger falt helt bort. Og norske bedrifter så mer og mer på lønnsomheten. De kunne ikke lenger sende medarbeidere dit bare for at de skulle rusle rundt, titte på ting og ha det hyggelig. De sendte færre, og forventet målrettet arbeide, med markedsanalyser og så videre. Så det er grunnen; incitamentet fra foreninger og banker falt bort

og bedriftene ble mer restriktive med messedeltagelse, sier hun og hever hånden i en engasjert bevegelse.

Bør prioritere messerMen det positive nå, er at Han-nover Messe har en god tendens. Totalt sett er den i ferd med å ta seg opp, både når det gjelder antall utstillere og kvalitet. Mitt ønske er at norske produsen-ter i mer aktiv grad vil benytte muligheten det er til å promotere seg på messer. Og det gjelder ikke bare på Hannover Messe. Tyske firmaer kan bruke opptil 80-90 prosent av sitt markedsfø-ringsprosjekt på messer. Men da forbereder de seg også grundig. Det holder ikke å bestille 20 kvadratmeter, reise ned og tro at du får mye ut av det. Du blir du fort skuffet hvis du ikke gjør forarbeidet med invitasjoner og møteavtaler. Jeg ser mange norske firmaer som burde være mer på messer. Og jeg må inn-rømme at jeg blir litt lei meg når jeg ikke klarer få med meg flere enn jeg har gjort til Hannover

Messe. Det er den messen jeg sliter mest med når det gjelder norsk deltagelse. Jeg er veldig glad for at den nå har en positiv utvikling med kvalitet på høyt plan og fokus på viktige områder som industriautomatisering, mikroteknologi og nanotekno-logi. Og jeg tenker at det er på tide at flere norske firmaer prio-riterer Hannover Messe som viser og står for så mye flott hvert år. Reis ned, ta gjerne med tre-fire mann og sett dem til forskjellige oppgaver, Bruk messen aktivt. Gå i flere haller og ha med spør-reskjema, lag markedsanalyser mens du er der. Finn ut hvordan ditt firma ligger an i markedet. På en stor messe finner du også mange kunder blant utstillerne. Det er viktig å invitere potensi-elle kunder til din stand spesielt, få inn riktig produktsortiment i katalogen og vær nevnt der med flere stikkord, sier Karin og sper-rer øynene opp i et oppglødd skjær av velment entusiasme. Hun lener seg tilbake, smiler. Det gjør hun ofte. En blid og positiv kvinne med motiverende

mine og latter på lur. Og hun holder seg godt. Det er vanskelig forstå at messe-entusiasten har rukket så mye i sin karriere, men så fyller hun altså snart 64 år. Og se, der kommer smilet igjen, ved et minne fra den gang alt gikk på skinner...

Høydepunkter fra glansdageneLansering av norsk laks i nye markeder! sier hun plutse-lig – Det er blant høydepunkter fra glansdagene. – Jeg jobbet i Norges Eksportråd, det var vel rundt 1978. Et spennende utviklingsprosjekt med messer i Singapore, det fjerne Østen, Japan. Det var cirka 20 oppdret-tere som ville satse på Japan. Vi var med på å utvikle emballasje i samarbeid med papprodusen-ter. SAS var med. Det var veldig moro. Inspirerende og motive-rende. For alle var så ivrige og målbevisste. De ville noe, og sto virkelig på for å oppnå målet. Og det ble jo en kjempestor suksess som bare har utviklet seg videre. Jeg var tre år i USA senere, og

Karin Mehren har nærmere 40 års erfaring i bransjen, 20 av dem som norsk representant for messene i Hannover.

26 • Volt 1-2008

markedsførte laks der også, ved siden av mye annet. Mes-searbeid også. Jeg var i USA i en toårsperiode tidligere i karrieren også, forteller Karin og synes hun bør nevne et annet høydepunkt fra tiden i Eksportrådet: ISPO! Det er en stor messe for produsenter av vintersports-utstyr som foregår i München hvert år. I glansdagene hadde vi 2000 kvadratmeter med norske sportsartikler og opptredener av norske ungdommer med klær og utstyr. Nærmere 40 produ-senter var tilstede. Vi hadde et ”Holmenkollhopp” midt i stan-den og show hver time som ble vist i tysk TV. Fantastsk! CeBIT i vekstfasen var også veldig mor-somt å være med på, sier hun.

Læringsprosess på bondegårdMen nå vil vi vite mer om Røyken og bondegården, der hun altså hadde hjemmekontor i over 20 år. Karin bodde på en liten øy utenfor Mandal til hun var syv år, før hun flyttet til Røyken, der faren er fra. Etter å ha bodd i Spikkestad i mange år, flyttet hun til farfars gård i Røyken. Det var litt av en læringspro-sess å bo på bondegård. – Vi

fikk halve griser og okser inn på kjøkkenbenken og jeg måtte lære meg partering, koking og steking. Jeg husker spesielt juleforberedelsene, da svigerin-nen min og jeg sto på for å sylte og lage ruller. Men da mannen min overtok gården i 1983, la vi ned hele produksjonen med dyr. Fjøset var gammelt, det var stort behov for nyinvesterin-ger og mannen min hadde en annen jobb han ville fortsette med. Nå har vi bare to katter, sier Karin smilende. Mannen heter Hans, og de to fikk barn sent i livet. Hun var 41 år da førstemann kom til verden; Haakon. Med to a-er, presiserer hun og bedyrer at navnevalget ikke har med respekt for kongeslekt å gjøre. Snarere et praktisk valg for let-tere online-aktivitet(!). Yngste-mann heter Simen. De studerer henholdsvis statsvitenskap og økonomi. Jeg har god kontakt med guttene mine, og er glad for at jeg blir spurt om råd hvis de vil ha hjelp til noe. Det er fint å kunne ha noe å bidra med når de sier: – Du, mutter´n, kan ikke du se litt nærmere på dette her! Vi har hatt god kontakt med vennene deres opp gjennom

årene også. Gården har vært et naturlig samlingssted i og med at vi har hatt så god plass. Det har blant annet vært gøy å følge med på oppussing av to rus-sebusser på låven! sier Karin. Og hva gjør ellers livet verdt å leve for den driftige damen? - Hobby og interesser, mener du? Jeg har alltid vært aktiv i idrett og drev i sin tid turnpar-tier i idrettslaget ROS (Røyken og Spikkestad), der det på det meste var 400 medlemmer i gruppa. For 15 år siden hadde jeg en ulykke som begren-set aktivitetene. Jeg falt ned i en steinrøys og brakk hele venstresiden. Det var en lang rehabiliteringsprosess etterpå, med sykehusopphold, rullestol, krykker. Det har gått bra. Jeg har fortsatt en ryggskade jeg ikke blir kvitt, men noe skal man jo ha.

Linedance med 20 damerOg jeg er fortsatt med på enkle trimpartier og holder nå på å øve linedance sammen med 20 damer i Røyken Bygdekvinne-lag. Vi skal opptre på en gene-rasjonsfest i april. Kjempegøy! utbryter Karin som ellers er aktiv støttespiller for mannen i Lions og glad i å lese. Liker å lese krim. Har alle

Agatha Christie bøkene på engelsk. På den måten får jeg øve meg i språk også. Leser skjønnlitteratur, og ellers en rekke fagtidskrifter for å holde seg oppdatert på hva som skjer i bransjen. – Jeg pleier å ta med meg fagblader på toget, det er blitt en god vane. Det er viktig å holde kontakt med bransjen og jeg har mange gode støtte-spillere i fagpressen, sier Karin som stortrives i jobben sin. Jobbing med messer er jo en runddans. Det begynner med en forberedelsesfase et år i for-kant, før selve gjennomførings-fasen og en oppfølgingsfase etterpå. Drivkraften har hele tiden vært lysten til å se noe bli satt ut i livet, bli gjennomført. Og så har du dette med mar-kedsføringen. Du skal få med deg bedriftene, du skal presen-tere noe. Jeg har alltid synes at dette er en fin kombinasjon. En fin jobb for kvinner! Dere i fagpressen som har sett meg pressekonferanser og i andre sammenhenger i over 20 år, lurer vel på om denne dama fra Røyken skal fortsette med dette i all evighet. Men det skal jeg nok ikke! sier Karin Mehren. Og gir oss en smit-tende latter som gave, idet vi tar farvel.

27

ENERGI-SPARERENNFO SINUS - EN STØYFRI LØSNING

Patentert omformer, ren sinus-spenningut til motoren. Uskjermede motorkabler. Lydløs motorstyring.

Ettermonter våre omformerei eksisterende anlegg og sparenergi på dine vifter og pumper.

POWER TECHNOLOGY

FREKVENSOMFORMER

STADT AS, Moloveien 2, NO-6083 Gjerdsvika, Norway.Tel.: +47 70 02 88 84, E-mail: info@stadt.no www.stadt.no

FREKVENSOMFORMERE - SOFTSTARTERE - MOTORER - STARTERE - GENERATORER

NOEN AV VÅRE REFERANSER

Thyssen Krupp MarineJohnson ControlsRikshospitaletForsvarsbyggStatoilHydroHoneywellHelsebyggSiemensTelenorEsvagtElkem

STADT - Din partner på elektriske motordrifter

Møt oss på stand C01-21

26/5 - 29/5

28 • Volt 1-2008

Firmaet som før het Sarpsborg Energi Service AS (SES) har skif-tet navn og er nå 100 prosent eid av Voith Siemens. Det fullsten-dige navnet er Voith Siemens Hydro Power Generation Service Sarpsborg AS. – For tiden jobber vi med et prosjekt på Vamma Kraftstasjon, der tre lærlinger får praktisk erfaring og god mulig-het til å lære hva faget egentlig går ut på. Vi driver med service, oppgradering og reparasjon av generatorer og fikk godkjenning som opplæringsbedrift fordi vi også lar elevene jobbe som generatorviklere i fabrikk. Pro-duksjon, montering og vikling av generatorer er jo et eget fag, men et fag det ikke informeres så mye om i skolene. Det er viktig å gå aktivt ut med informasjon til elever på elektro og elektromeka-nisk og fortelle at vi finnes! At vi kan tilby et spennende alternativ som er noe helt annet enn å bli vanlig elektriker som mange har satset på. Nå vet flere elever mer om hva generatorservice er, sier Torp og forteller at responsen har vært god blant lærlingene som er overrasket over allsidigheten i

Vellykket initiativ i Østfold

Verver lærlinger til kraftverkbransjenVi har tenkt å fortsette vår virksomhet i mange år fremover, og for å få medarbeidere med kom-petanse, må vi markedsføre oss på skolene og finne interesserte og dyktige lærlinger. Vi tilbyr spesialutdanning og praksis innen generatorser-vice med tanke på fast ansettelse, sier markeds-sjef Pål Heine Torp i Voith Siemens Sarpsborg.

virksomheten. Volt har det samme inntrykket etter at vi nylig besøkte Vamma Kraftstasjon, der de unge lærlin-gene uttrykte begeistring over å kunne arbeide både med elektro og mekanisk på store maskiner. De synes også det er spennende at jobben innebærer mye reising til serviceoppdrag forskjellige steder i Norge.

KompetanseforvitringVåre kunder er jo norske kraftprodusenter. Vi er mye på Vamma nå, men er også involvert i havariprosjekter andre steder i landet. Det er viktig for vannkraftverkenes fremtid, hele bransjens fremtid, at vi får nye medarbeidere med spesi-alkompetanse. Her er det også snakk om en kamp for å få de rette folkene, slik det er i flere bransjer i Norge nå. Vi ønsker å finne de beste medarbeiderne, motivere og spesialutdanne unge mennesker som virkelig har lyst til å satse på dette. Rekrutterin-gen har vært laber tidligere. Det har ikke vært mye aktivitet på dette området i generatorbran-

sjen de siste 20 årene. Resultatet har vært kompetanseforvitring, naturlig avgang og høy snittalder på medarbeidere med denne typen kompetanse. Det finnes få fagfolk i bransjen. Men dette har jo også med størrelsen på marke-det å gjøre. Markedet for service og oppgradering har vært for lite, sier Torp som har stor tro på vekst i bransjen. – Maskinene på verkene blir eldre og må vedlike-holdes. Jeg tror også at bransjen selv er opptatt av å bruke tid og energi på å tenke oppgradering av verkene sine. Så alt tyder på at vi får mye å gjøre i flere tiår fremover, fastslår han. Slike fremtidsforventninger er selvfølgelig en viktig del av informasjonen, når Voith Siemens Sarpsborg reiser rundt på skolene i distriktet. De har markedsført seg overfor elektro-fagelever på videregående skoler i Sarpsborg og Fredrikstad og var nylig på besøk i klassen VG 2 Elektro på Borg Videregående Skole.

Spennende alternativJeg har snakket med en av lærlingene som jobber ute på Vamma nå; Lars Syverstad. Han var elev her på Borg tidligere og angrer ikke et sekund på at han begynte i lære hos Voith Siemens. Det er midt i blinken for ham å jobbe litt mekanisk og mye elektro. Dette er jo et spen-nende alternativ for de unge som kanskje har sett for seg en karri-ere som huselektrikere. Jeg har jobbet som huselektriker selv og vet hvor ensformig det kan være å legge ledninger langs lister opp mot sikringsbokser. Det samme gjentar seg om og om igjen! sier faglærer Lasse Lemming. Voith Siemens besøkte Borg i forbindelse med Prosjekt Fordypning som innebærer at elevene tilbys å bli plassert i bedrift ni timer i uken, med mulighet til å få en lærekontrakt senere. Voith Siemens presenterte seg som et lite firma med store fremtidsmuligheter innen service på store motorer og vannkraft-generatorer. Mye gammelt skal rustes opp på sikt, og elevene fikk vite at firmaet satser på å ha nok å gjøre med oppgradering av utstyr på vannkraftsiden i Norge

i 30-40 år fremover. Flere av de unge tente på dette. Jeg vet at noen allerede har bestemt seg for å bytte utplasseringsplass og satse på denne muligheten i stedet, sier Lemming som synes det er veldig positivt at lokale bedrifter opp-søker skolene.

Dette er veien å gå!Ja, dette er veien å gå! sier Jan Erik Eidsgaard begeistret. Han er fagkonsulent for elektrofag i Øst-fold Fylkeskommune og synes det er fint at bedrifter innen denne delen av bransjen tar direkte initiativ overfor skolever-ket. – Her er det snakk om det som tidligere het elektro, motor og transformatorreparatørfaget og som nå vil hete elektrorepa-ratørfaget. Innen denne bransjen har man ikke samme kultur og erfaring med å ta in læringer som for eksempel innen industribe-drifter og firmaer som jobber med bygningsinstallasjoner.

Ivar Akselsen, Eivind Norum Karlsen og Lars Syverstad er alle veldig godt fornøyd med lærlingeplassene hos Voith Siemens avdeling Sarpsborg.

Vi tilbyr spesialutdanning og praksis innen generatorservice med tanke på fast ansettelse, sier markedssjef Pål Heine Torp i Voith Siemens Sarpsborg.

29

Vellykket initiativ i Østfold

Verver lærlinger til kraftverkbransjen

Elevene sonderer jo terrenget og finner ut hvor de har størst mulighet til å få læreplass. Og da fremstår ofte elektrikerfaget som det naturlige valget for mange.

Mye uvitenhetDet interessante her er at elevene ikke vet så mye om elektrore-paratørfaget. De vet ikke at det er mulighet til få læreplass, og sender ikke spesifikke søknader. Det er veldig viktig at elevene får mer informasjon om dette, det handler jo om selve kar-riereveiledningen. Jeg har hatt dialoger med flere bedrifter om hvordan vi kan endre på dette, og det er en god løsning at man tar kontakt med skolene og får komme til klassene en times tid, slik Voith Siemens har gjort. Først lodde stemningen, og så kan interesserte få kommet til bedriften og få flere detaljer og mer innsikt i virksomheten. Sko-lene bør også legge forholdene bedre til rette, slik at elevene får

Ivar Akselsen, Eivind Norum Karlsen og Lars Syverstad er alle veldig godt fornøyd med lærlingeplassene hos Voith Siemens avdeling Sarpsborg.

varierte muligheter i Prosjekt Fordypning, som er en viktig del av det nye Kunnskapsløftet. Fint å se at det virker godt i dette til-fellet! Det er nettopp denne type utplassering med avtalt innhold som vi forsøker å motivere til, sier Eidsgaard.

GEIR OSMUNDSENDAGLIG LEDER

DIREKTE INNVALG: 33 36 39 62E-MAIL: geir @ vestfold-trafo.no

PRIVAT: 33 33 83 12

POSTBOKS 1, 3161 STOKKETLF: 33 36 39 60FAX: 33 36 39 61

DØGNSERVICE:99 10 61 15 / 92 26 85 20

www.vestfold-trafo.no

EN ENERGISK SAMARBEIDSPARTNER• Totalleverandør av transformator-service• Vårt mål er å gi våre kunder løsninger som gir den beste totaløkonomi• Stort lager av byttetransformatorer i beredskap• Lang erfaring – unik kompetanse• 24 timers beredskap• Korte leveringstider• Fleksibilitet• God logistikk• Gode relasjoner med norske e-verk siden 1947

Pb 1, 3161 Stokke Telefon: 33 36 39 60 Telefax: 33 36 39 61 www.vestfold-trafo.no

REPERASJON UTLEIEBEREDSKAPPRODUKTUTVIKLING

Jeg har jobbet som huselektriker selv og vet hvor ensformig det kan være å legge ledninger langs lister opp mot sikringsbokser. Det samme gjentar seg om og om igjen! sier faglærer Lasse Lemming.

30 • Volt 1-2008

Det er artig å møte kunder ute i bedriftene som har vært på kurs her. På ”Teknologen”, som de sier. I årenes løp har veldig mange vært innom. Har du? spør Solberg blidt og ønsker hjertelig velkommen til hovedkontoret i Akersveien i Oslo, der han har jobbet siden september i fjor. Etter mange år i Fluke vet han mye om hva et godt merkenavn betyr. Han vet også noe om forskjellen på å selge produkter og selge fagkunnskap. Og han vet at den viktigste ”varen” Tek-nologisk Institutt har å tilby, er bred kompetanse og teknologisk innsikt bygget opp gjennom et nærmere 90 års samarbeide med norsk industri, næringsliv og forskningsinstitusjoner.

SnuoperasjonVår administrerende direktør Johan Peter Johansen har gjort en kjempejobb i snuoperasjonen fra å være et institutt med en stor andel statlig finansiering til å bli en lønnsom og stabil kundefinansiert bedrift. TI var statlig til 1988, da det ble startet en stiftelse. - Som en del av virkemiddelapparatet med årlige bevilgninger fra staten, driver du annerledes enn når kundeoppdragene skal betale alt. Det ble en stor overgang, da den offentlige støtten opphørte i 2003. Du må selvfølgelig jobbe på en helt annen måte når du skal leve av kundene: automati-sere, effektivisere, rasjonalisere, luke ut kostnadselementer som ikke er nødvendige. Det er viktig å ha høy faktureringsgrad og få bedriftene til å forstå at når de kjøper kompetanse, får de en verdiskapning som øker lønnsomheten etter hvert, sier Solberg og tilføyer at Teknologisk Institutt har vært heldige som har kunnet dra nytte av egen ekspertise og fagkunnskap i virk-somhetsutvikling og prosessfor-

Teknologisk Institutt

Skaper tillit med bred kompetanseDen tilliten Teknologisk Institutt har skapt som merkenavn i markedet, er veldig viktig å ta vare på, sier salg- og markedsdirektør Stig Solberg og gleder seg over at det har vært en vellykket overgang fra offentlig støtte til selvfinansiering for TI.

bedring for å få til en vellykket snuoperasjon. Teknologisk Institutt har nå en årlig omsetning på 220 millioner kroner og 210 medarbeidere, fordelt på kontorer og i labora-torier i Stavanger, Kongsberg og Ågotnes utenfor Bergen, samt Stockholm. Det tilbys rådgiv-ning, opplæring, prøving og analyser innen en rekke fagom-råder som materialteknologi, kalibrering, sertifisering, miljø og sikkerhet, EU/ FoU-prosjekter, produktivitet og prosessutvikling og produktutvikling og produk-sjonsteknologi. TI har også en rekke kurs, konferanser og skoler og tilbyr undervisningsmateriell i form av DVD, aktivitetsguider og bøker. Gjennom datterselskapet Teknologisk Institutt Sertifisering tilbys systemsertifisering i hen-hold til ISO 9001,14001,18001 og 27001, samt personellsertifi-sering av sveisere på ulike nivåer. TI er også teknisk kontrollorgan for ”Forskrift om trykkpåkjent utstyr”, og utsteder samsvarsser-tifikat for produsenter av denne typen utstyr i Norge.

Selger kompetanseMaterialteknologi og kalibrering er laboratoriebasert, samtidig har vi mye fagkunnskap og driver både rådgivning og opplæring også innenfor disse områdene. Innenfor produktutvikling og virksomhetsutvikling er det ikke bare medarbeidernes kompe-tanse vi selger, men også TIs struktur, konsepter og systemer. Kompetanseoverføringen vi hjelper bedriftene med er en uhyre viktig del av det TI driver med. Når det gjelder utvikling fra ide til produkt, så samarbei-der vi med tekniske miljøer som har selve konstruksjonsbiten, hvordan ”tingen” skal se ut. Så er det funksjonsbiten. Hva skal den gjøre. Og ikke minst material-valget. Skal det være metalliske

materialer eller plast og kompo-sitter? sier Solberg. Interessen for plast og kompositter øker voldsomt. Der er vi inne blant de ledende bedriftene i Norge, blant annet i Kongsberg-miljøet, der vi har de største laboratoriene våre innen materialteknologi og kalibrering. Vi har kunder innen forsvarsin-dustrien som det blir stilt store krav til, kunder som produserer til flyindustrien og kunder som jobber offshore og med under-vannskonstruksjoner, der det er snakk om presisjonsmåletek-nikk, styrkeprøving og overflate-testing, forklarer han og tilføyer at TI er gode på å teste overflate-materialer Når vi for eksempel skal teste maling som brukes på havbunnen, pleier vi å si at vi tester den på begge sider. For vi tester jo heftbarheten mot ethvert materiale, og så tester vi overflatebestandigheten – slik at den holder fra utsiden og ikke slipper på innsiden. Det er helt klart viktig når noe skal stå på havbunnen, sier Solberg

og understreker betydningen av kjemi og analyse innen material-teknologi. Teknologisk institutt er en av de ledende leverandører innen kalibrering i det norske marke-det og utfører tjenester innen elektriske størrelser (LF/HF), telecom, fiberoptikk, temperatur, mekaniske størrelser, vekter, masse og dimensjon, trykk- og densenitetsmåling i væske og gass, samt utstyr for bilverkste-der. Laboratoriene er blant de største i Norge og utfører også service av elektriske og meka-niske måleinstrumenter, elektro-nikk, radiokommunikasjons- og prosessutstyr. TI har lang erfa-ring som godkjent leverandør til internasjonale kunder innen tele-, fly-, romfarts-, forsvars- og offshoreindustrien.

LeanprosjekterNår det gjelder virksomhetsutvik-ling, er det stor etterspørsel etter Leanprosjekter. Her ser mange at det er veldig store gevinster å hente uten at det skaper struktu-relle endringer. Lean betyr slank

Det er fint å kunne ta i mot besøk av ”TV 2 hjelper deg” og ”Forbrukerinspektørene” og vite at vi formidler ekspertise og troverdighet, sier Stig Solberg, salgs- og markedsdirektør i Teknologisk Institutt som er stolt av å selge den anerkjente merkevaren Teknologisk Institutt.

31

Teknologisk Institutt

Skaper tillit med bred kompetanse

eller strømlinjeformet og kommer egentlig fra bilindustrien. Det var Toyota Productions som startet med det for 50 år siden for å skape optimale arbeidsprosesser, forklarer Solberg. Innenfor Lean defineres det syv ulike former for sløsing, nemlig overproduksjon, venting, transport, urasjonell bearbei-dingsprosess, lagring, unødven-dige bevegelser og kassasjon. Forskning viser at en bedrift bruker cirka 40 prosent av tiden på verdiskapende og nødvendige aktiviteter, mens rund 60 prosent av tiden brukes på aktiviteter Lean betrakter som sløsing. For å identifisere årsaken til sløsing og sørge for at den blir elimi-nert, har Lean ulike teknikker som Kanban, Poke Yoke, SMED, visuell styring og 5S. Det handler blant annet om å ha en ren, ryddig og effektiv prosess og sortere ut det du ikke trenger. Jeg føler at vi er gode til å implementere Leanprosjekter i bedriftene, og at medarbeiderne forstår at det er nødvendig. For vi roper ikke at det skal jobbes for-

tere, men smartere. At man kan få mer gjennom produksjonen, uten å jobbe mer. For ekstratid er dødtid, uten verdiskapning, fastslår Solberg. Som salg- og markedssjef har han blant annet et koordinerende ansvar for bedrifter som kjøper fra flere forretningsområder. La oss si at vi er inne i en bedrift og kjører et Leanpro-sjekt for prosesseffektivisering i produksjonen. Og så ser de kanskje at det kommer faktura innen flere felt i bedriften fra TI og lurer på om de skal lage en rammeavtale. For eksempel få TI til å ordne dokumenter innen-for kjemikaliehåndtering, se på avløpsprosessene, slik at de ikke forurenser ytre miljø, kanskje de vil ISO-sertifiseres gjennom vårt datterselskap TI Sertifisering. Da er det min oppgave å gå inn med en totalprofilering av TI og sy sammen avtalene, sier Solberg og nevner et annet felt der TI har en viktig rolle:

Forskning og utviklingVi er gode på å skrive søkna-

Det er fint å kunne ta i mot besøk av ”TV 2 hjelper deg” og ”Forbrukerinspektørene” og vite at vi formidler ekspertise og troverdighet, sier Stig Solberg, salgs- og markedsdirektør i Teknologisk Institutt som er stolt av å selge den anerkjente merkevaren Teknologisk Institutt.

der for bedrifter som har en ide som kan videreutvikles via finansiering gjennom EUs ram-meprogrammer for forskning og utvikling. Norge har faktisk en ganske stor andel av det som finanseieres, fordi vi her satser målrettet på gode ideer og gode søknader. Vi hjelper bedriftene med selve søknaden og har også den nødvendige breddekompetanse til å realisere og materialisere ideen senere. Vi er for eksem-pel sterke innenfor medisinsk elektronikk, der vi har gode utviklingsprosjekter. Vi er gode innenfor vannrensning og nye løsninger for produksjon av fornybar energi. Det sitter flere eksperter her i bygget og pusler med slike ting. Men vi kan ikke gå ut med detaljerte opplys-ninger om slike prosjekter av konkurransehensyn i forhold til kundene våre, sier Solberg smilende. Teknologisk Institutt har et bredt tilbud innen kurs og utdanning. – Vi har sveiser-opplæring for NAV som sender

sveisere til oss for sertifisering. Innenfor offshoreindustrien driver vi med sikkerhetsopplæ-ring og sertifisering av operatø-rer som skal jobbe med ventiler for vann og gass. Vi samarbeider med Høgskolen Stord/Hauge-sund med et opplegg vi kaller Verneingeniørskolen som gir 60 studiepoeng og utdanner HMS-personell i bedriftene. Vi har arbeidslederskole og kvalitets-lederskole, og en rekke kurs for alle typer medarbeidere. Vi har kurs i alt fra ledelse til strategi-utvikling, organisasjonsutvikling og renhold. Renhold i en rekke sammenhenger, fra vanlige kontorgulv til smitterenhold på sykehus eller renhold på bilverk-steder. Apropos bilverksteder, visste du at vi utfører kvalitets-kontroll av bilverksteder? Vi plasserer fem feil på en bil før den skal på service – og ser om verkstedet finner dem. Når bilen skal hentes, blir vi med og gir tilbakemelding til verksted og importør om feilene er funnet eller ikke. De som ”stryker,” blir testet igjen, og bedriften har dermed et effektivt hjelpemiddel i sin forbedringsprosess, forteller Solberg.

Ekspertise og troverdighetDa han jobbet i Fluke, hadde han en rekke oppgaver nasjonalt og internasjonalt og drev blant annet det han betegner som ”ekstremsport innen amerikansk børsnotert virksomhet”. Da handlet det meste om produkter, og om å pushe volum. I TI er tankegangen annerledes, med fokus på rådgivning, kontroll, testing og utprøving. Vi er en viktig brikke i verdi-kjeden hos våre kunder. Det er fint at vi er en nøytral tredje-part og ikke selger produkter. At vi fremstår som en uhildet kompetansebedrift som brukes som referanse når noe nytt skal testes, når nye produkter skal vise at det de lover er sant. Og det er fint å kunne ta i mot besøk av ”TV 2 hjelper deg” og ”Forbrukerinspektørene” og vite at vi formidler ekspertise og troverdighet, sier Solberg som er stolt av å selge den anerkjente merkevaren Teknologisk Insti-tutt.

32 • Volt 1-2008

Miller Revolution er en bruker-vennlig og bekvem sele som følger kroppens bevegelser. En sele som sitter korrekt gjør arbei-det lettere og øker sikkerheten for brukeren. Skal en fallsikringssele brukes flittig, må den være enkel å ta på og enkel å justere for individuell tilpasning. Med en ergonomisk ryggplate samt hurtig innstillbare spenner og låser, oppfyller Revo-lution fra Miller de strengeste krav til brukerkomfort. Selen er smidig og rask å ta på seg, og takket være en unik vridekon-struksjon i midje- eller hofte-høyde er den svært komfortabel å ha på seg. Fall er en av de vanligste ulykkene på arbeidsplasser og forårsaker alvorlige skader og flere dødsfall hvert år. Med en brukervennlig sele kan mange av disse ulykkene forebygges. Miller Revolution kombinerer sikkerhet og funksjon på en optimal måte samtidig som den er enkel å bruke. Dermed øker sjansen for

Fallsikringssele enkel i bruk

Mange ulykker på arbeidsplasser kan forhin-dres med riktig personlig sikringsutstyr. Med en sikker og lett anvendelig fallsikringssele kan mange fallulykker forhindres.

at den ikke ligger igjen i skapet, men blir en naturlig del av utsty-ret ved arbeid i stor høyde. Miller Revolution er en fall-sikringssele laget for bygge- og industriarbeidsplasser, og er også å få i varianter tilpasset telekom og vedlikehold. Lett å ta på seg Det kan høres ut som en selv-følge at en sele må være enkel å ta på seg for at den skal brukes, men det kan ikke understrekes nok. Miller Revolution har en ryggplate, som foruten at den gir stabilitet og komfort til selen, gjør at man med én gang ser hva som er bak og fram. Det er ikke vanskeli-gere å ta på denne selen enn en ryggsekk, sier Jan Erik Sannerud, produktspesialist for fallbeskyt-telse på Bacou-Dalloz Nordic. Bacou-Dalloz- konsernet, som Miller er en del av, er ledende innen utvikling, produksjon og salg av personlig verneutstyr. I tillegg til å lette på- og avta-king fordeler ryggplaten kraften ved fall og forhindrer at selen skjærer inn i kroppen. Ryggpla-ten som er vattert og utstyrt med ventilerende luftkanaler gir også en bra beskyttelse mot karbin-haker og andre gjenstander som festes bakpå selen. Enkel innstilling At en sele sitter riktig er viktig med tanke på både sikkerhet og bekvemmelighet. Spenner og låser på Miller Revolution er enkle å stille inn og gjør at selen raskt sitter på plass. De patentsøkte kamlåsene på akselbåndene kan sammenliknes med spennen på et flybelte. Med et enkelt enhåndsgrep er de like lette å dra til som å kople fri. Når man har stilt inn spennene sitter de sikkert gjennom hele arbeidsdagen uten behov for etterjusteringer. Enkel innstilling er nødvendig for å oppnå maksi-mal komfort, noe som igjen både letter arbeidet og gir bedre sik-

kerhet, sier Jan Erik Sannerud. Fleksibel og bekvem Mange arbeidsoppgaver som skjer i stor høyde krever at man har god rekkevidde. I midje alternativt hoftehøyde på Miller Revolution fins det en unik vri-dekonstruksjon, Pivot Link, som gjør at selen sitter fint og er flek-sibel også ved store bevegelser. Gjennom å utstyre selen med et «ledd» forhindrer man at den strammer ved arbeid med bøy-ende eller hukende bevegelser. Selen blir helt enkelt mer fleksi-bel, forklarer Jan Erik Sannerud. På vridekonstruksjonen kan man dessuten feste forskjellig type tilbehør. Det fiffige med å feste tilbehøret nettopp her er at leddet alltid holdes stille enten brukeren beveger bena eller overkrop-

pen. Eksempler på tilgjengelig tilbehør er verktøyveske, holder for mobiltelefon og holder for vannflaske, legger Jan Erik San-nerud til. Fallsikringsselen Miller Revolution er lett å sette på seg og enkel å justere. En ryggplate gjør det lett å se hva som skal være bak og hva som skal være fram, og med enkle innstillbare spenner sitter den raskt på plass. Miller Revolution er en sele for bygge- og industriarbeidsplas-ser. Selen har egenskaper som lykkes med å kombinere sik-kerhet og funksjon på en enkel og god måte. Miller Revolution er en raskt innstillbar sele med ryggplate som er lett å sette på seg og bekvem å bære. En vridekonstruksjon, Pivot Link, i hoftehøyde gir stor komfort også ved klatring.

33

Går du med planer om å bygge kraftverk?

Går du med planer om å bygge kraftverk?

Over 250 kraftverks utbyggere kan ikke ha tatt feil – ta kontakt idag!

APS Norway ASPostboks 20593202 Sandefjord

Telefon 33 44 91 30Telefaks 33 44 92 00

info-no@aps-sales.comwww.aps-sales.no

Flowtite GRP-rør gir deg mer igjen for din kraftverksinvestering

Svært gode hydrauliske egenskaper gir minimalt falltap

Korrosjonsfrie

Enkel montering

Lang levetid

Lav vekt

Fallsikringssele enkel i bruk

Samlet vannføring økes fra 56,6 til 63,7 m3/s, tilsvarende 12,5 prosent. Den økte slukeevnen gjør E-CO bedre i stand til å utnytte ekstra vannmengder ved flomsituasjoner. Det første aggregatet skiftes i 2009. Deret-ter tas ett aggregat i året til alle aggregatene er skiftet ut i 2012. Opprustningen av kraftsta-sjonen Hol 1 fører til at sam-funnet får mer ren kraft ut av hver dråpe som faller i fjellet.

Kraftstasjonen Hol I oppgraderesE-COs kraftstasjon Hol I ved Hovet er under oppgradering. Både turbinhjul og generatorer skal skiftes ut. Effekten økes for alle de fire aggregatene, og produksjonen øker med til sammen 15 GWh. – Vi er glade over at vi nå har underskrevet kontrakt om leveranse av turbiner og generatorer, sier adm. direktør i E-CO Vann-kraft Odd Øygarden.

Som følge av bedre utnyttelse av vannet vil produksjonen øke med til sammen 15 GWh for de fire aggregatene, tilsvarende årsforbruket til 750 boliger. Dette er ny ren energi som ikke medfører noen naturinngrep og som bidrar til å redusere CO2-utslippene med over 7 890 tonn årlig (SINTEF). Produksjonsøkningen er ganske stor. Omtrent like stor som fra småkraftverkene som nå

bygges mange steder, sier pro-sjektleder Eirik Bøkko. Når alle aggregatene står ferdig høsten 2012 vil Hol I produsere 769 GWh. Dette tilsvarer normalfor-bruket av energi for ca. 38 500 husstander. Kontrakter for leveranse av generatorer og turbiner er nå underskrevet. Generatorkon-trakten vil gå til VG Power. Turbinkontrakt er inngått med selskapet Rainpower. Dette sel-skapet er nyetablert, men baseres på kompetanse og folk fra GE Energy og Sørumsand Verksted. Samlet kontraktssum er på nær-mere 200 millioner kroner. Det er våre egne lokale med-arbeidere som vil ha ansvar for planlegging og prosjektledelse, samt all demontering. Vi vil også forestå montasjearbeider på tur-binene, og assistere leverandø-rene ved montasje av regulatorer, kuleventiler og generatorer. De største delene til generator

og turbin blir fremstilt i Brasil, Polen og Kina. Dette stiller krav til oppfølging av kvalitet og frem-drift av leveransene. Erfaringer fra oppgraderingene i Aurland I og Hemsil II vil bli verdifulle i dette arbeidet, sier Bøkko.

Adm. direktør i E-CO Vannkraft Odd Øygarden

34 • Volt 1-2008

Edvardsen peker mot den mas-sive sodakjelen som reiser seg et steinkast fra hovedporten ved fabrikken i Moss. Her skal vann-innholdet i avluta som brennes i kjelen, reduseres kraftig. Spa-repotensialet er 40-50 GWh, og dette er det største enøk-tiltaket i Moss, slår han fast. Tiltaket krever ombygging av prosessutstyr til kjelen og mer energieffektivt utstyr. I neste omgang vil det slå positivt ut for bedriftens økonomi. Slik er det også med de andre enøk-tiltakene.

Nye biokjeler?Vi er i gang med et forpro-sjekt om å bygge biokjeler for å kvitte oss med 35 000 tonn tungolje på fabrikkene i Moss og Ranheim. Dette prosjektet har kommet høyt på agendaen, for allerede neste år må bedriften begynne å kjøpe CO2-kvoter, forteller Edvardsen. Med nye biokjeler på plass og mange enøk-tiltak gjennomført kan vi selge CO2-kvoter isteden-for å kjøpe kvoter. I dag betaler konsernet i likhet med andre

Enøk-løft vil spare 200 GWh hos Peterson

Vi er nå i gang med det største enøk-løftet i Petersons historie, sier en begeistret prosjekt-direktør Jan Erik Edvardsen når vi møtes til omvisning på fabrikken i Moss som har 280 ansatte og er den største fabrikken i konsernet. Her er det hektisk aktivitet på flere frontavsnitt, også med innleide fagfolk. Det mekkes i rør og prosessutstyr i flere bygninger.

bedrifter i denne bransjen halv CO2-avgift. Neste år kommer vi under loven om kvoteplikt. Vi vet ikke hva kvoteprisen blir, med konsernet forbereder seg på den nye situasjonen, presiserer han. 100 GWh i MossEnøk-satsingen som nå er i gang, skal redusere energifor-bruket i til sammen 7 fabrikker med 200 GWh i løpet av 2009. hvorav minst 100 GWh på fabrikken i Moss. Investeringene vil koste rundt 210 millioner kroner. Enova har gitt tilsagn om 40 millioner kroner i støtte, dvs. 19 prosent av totalsummen. Det har vært utløsende for storsatsingen, sier Edvardsen som kjenner bedriften i Moss som sin egen bukselomme etter mange års innsats som teknisk direktør og adm. direktør i bedriften.

Fornøyd med rammeavtaleEdvardsen og hans kolleger har inngått en rammeavtale med statsselskapet Enova som de er

godt fornøyd med. De er også godt fornøyd med de faglige diskusjonene og oppfølgingen fra Enovas side. Avtalen innebærer at vi innenfor kontrakten med Enova prioriterer enøk-prosjekter som gir størst mulig energibesparelse pr. investert krone. Hver enkelt fabrikk i konsernet er ansvarlig for å gjennomføre tiltakene og at målene blir nådd. Resultatene blir fortløpende innrappor-tert til Enova. Det er fornuftig metode, mener Edvardsen.

Grundig forstudieHan viser til en grundig forstu-die om energieffektivisering som ble gjennomført høsten 2006. Den viste at det er et betydelig potensial for prosesstekniske forbedringer og energieffek-tivisering i konsernet. Denne forstudien er grunnlaget for satsingen som nå pågår, påpeker han. I 2006 gjennomførte vi også et forprosjekt for bygging av biokjeler på fabrikkene i Moss og Ranheim. Da kom spørsmå-let om størrelsene på biokjelene opp igjen, og vi kunne se dette sammen med enøk-tiltak i fabrikkene. Poenget er biokje-lene kan dimensjoneres ned som følge av enøk-tiltakene, sier han.

Mange tiltakDet dreier seg om en rekke enøk-tiltak i de ulike fabrikkene, og arbeidet vil pågå ut 2009. Det er ofte vanskelig å prio-ritere riktig, for det er mange gode enøk-tiltak, innrømmer Edvardsen. Stikkord for satsingen er gjenvinning av spillvarme, nytt prosessutstyr og bedre styring av prosessene. Kompetanseoppbyg-ging med fokus på stabilisering av prosesser og kost-nyttevur-deringer i energibruken er også viktig, understreker han.

Spillvarme til nytteNoe av spillvarmen som gjen-vinnes, kan brukes internt i våre prosesser. Men det er også mulig å bruke den til fjernvarme, f.eks i områdene rundt fabrikkene i Moss og på Ranheim. Vi vet ikke nøyaktig hvor mye spillvarme som kan utnyttes på denne måten, så det krever nærmere utredninger, legger han til. I Moss skal vi dessuten redusere avblåsingen av damp over tak. I tillegg skal vi bygge ut rørsystemet for å redusere tapet av varmtvann og installere bedre prosessutstyr i cellulosefa-brikken. Bedre styringssystemer og automasjonsutstyr er viktig i flere av enøk-tiltakene, sier Edvardsen til slutt.

Full fart for enøk: sparepotensialet i sodakjelen i bakgrunnen er på 40-50 GWh, sier prosjektdirektør Jan Erik Edvardsen i Peterson-konsernet, her ved inngangsporten til fabrikken i Moss (foto: Oddvar Lind)

Store mengder bølgepapp samles inn og brukes på nytt (foto: Oddvar Lind)

35

Enøk-løft vil spare 200 GWh hos Peterson

Markedet forbedretMarkedet for Peterson-konser-nets produkter er blitt kraftig forbedret de siste par årene. Det har bidratt til å snu et rekordunderskudd i 2005 til et pent overskudd i 2006 og et forventet overskudd i 2007. I mars 2006 fikk det tradi-sjonsrike selskapet, som ble etablert tidlige på 1800-tallet, nye eiere.Hovedproduktet ved fabrik-ken i Moss er bølgepapp som brukes til emballasje, og

95 prosent av pappen går til eksport. De to papirmaskinene i Moss har en produksjons-kapasitet på 280 000 tonn kraftliner i året. Råvarene består av egenprodusert cel-lulosemasse, og fabrikken er en storforbruker av norsk tømmer. I tillegg brukes store mengder returfiber. Peterson har sju bedrifter i Norge og utlandet, og konser-net har salgskontorer i England, Frankrike og Tyskland.

Full fart for enøk: sparepotensialet i sodakjelen i bakgrunnen er på 40-50 GWh, sier prosjektdirektør Jan Erik Edvardsen i Peterson-konsernet, her ved inngangsporten til fabrikken i Moss (foto: Oddvar Lind)

Operatør Reidar Johansen har mange års fartstid ved fabrikken i Moss. Her er han fotografert i kontrollrommet til sodakjelen som skal effektiviseres (foto: Oddvar Lind).

36 • Volt 1-2008

Vi har store forventninger til årets messe, sa prosjektansvarlig Manfred Kutzinski i Deutsche Messe da han nylig redegjorde nærmere for fagområdene under en pressekonferanse i Oslo.Hannover Messe har verdens mest omfattende presentasjon av industriautomatisering, fordelt på tre fagområder: INTER-KAMA (prosessautomatisering for prosessindustrien), Factory Automation (stykk- og produk-tautomatisering) og Industrial Building Automation.

INTERKAMAINTERKAMA viser alle aspekter

Hannover Messe 2008

Fokus på automatisering og energiHovedtemaene på Hannover Messe 2008 er automatisering, energiteknologier, industrielle underleveranser og fremtidsrettede teknologier. Det blir fokus på klimakontroll, kraftstasjoner og mobile roboter. Og Japan blir partnerland når messen arrangeres, fra 21. - 25. april.

ved prosessautomatisering – fra individuelle komponenter til totalløsninger – så vel som ”engineering”- og vedlikeholds-tjenester. Nye temaer blir bl.a. ”Wireless Hart”, analysemåle-teknikk og anlegg-simulering. INTERKAMA er bransjetreff-punktet for internasjonal prosessindustri. Hovedfokus i utstillingsområdet går mot hel-hetlige systemløsninger for områ-dene kjemi og farmasi, olje og gass, nærings- og nytelsesmidler, maskinbygging og anleggskon-struksjon, cellulose, bortfrakting, avfallsanlegg samt jern- og stål-industri. Øvrige høydepunkter

blir demonstrasjonene ”Process Automation Live” og den eksklu-sive brukerklubben som tar opp ”Asset Management”.ProduksjonsautomatiseringIntegrerte automatiseringsløsnin-ger er trenden innen produk-sjonsautomatisering. Spesialister fra maskinbygging, elektrotek-nikk og elektronikk viser de siste utviklinger for så å si alle industriområder. I 2008 blir det særlig to temaer som fremheves. For det første vises samtlige IT-aspekter ved industriell auto-matisering oversiktlig og samlet. For det andre utvides Factory Automation med området mobile roboter og autonome sys-temer (hall 25). Øvrige viktige områder er robotikk, montasje og håndtering. I hall 17 gir den nye ”Application Park” de besø-kende ”live” demonstrasjoner av prototyper og individuelle kun-deløsninger. Totalprogrammet for Factory Automation omfatter også ”Robotics Academy” (hall

17), ”Automation Applications Clinic” (hall 17), forumet ”Inno-vations for Industry” (hall 15) og ”Factory Automation Forum”. BygningsautomatiseringFagmessen Industrial Build-ing Automation reflekterer den økende trenden mot integra-sjon av periferi-installasjoner og produksjonsrom med kjerne-produksjon eller systemer for prosessautomatisering. Fagmes-sen er internasjonalt treffpunkt for produksjonsplanleggere, konstruktører, utviklere og teknisk ledelse – som samles her for å utveksle informasjoner om alle aspekter ved industriell bygningsautomatisering. Utstil-lingen omfatter instrumentasjon og kontroll-systemer, brukerspe-sifikke automasjonssystemer og integrerte bransjeløsninger. Industrial Building Automation presenterer pionérteknologier som kan anvendes for å integrere industrielle produksjonsrom med produksjons- og prosessau-

Karin Mehren og prosjektansvarlig Manfred Kutzinski orienterte om messene Hannover Messe og CeMAT på en pressekonferanse I Oslo nylig.

37

Hannover Messe 2008

Fokus på automatisering og energitomatisering.Fremtidsrettet energimiksENERGY er den eneste inter-nasjonale messen som doku-menterer alle teknologier og tjenester for en fremtidsrettet energimiks på ett og samme sted. Dette inkluderer teknologier og prosesser for konvensjonelle og fornybare energikilder og alle deres bruksområder. Fagmessen utvikles og utvides kontinuerlig, og i ”Renewables”-avdelingen presenteres nå samtlige fornybare energiformer. Nytt i 2008 er også temaområdet ”Processes, Systems and Solutions for the Energy Industry”, hvor alle tilbydere av ”Business Process Management, Grid Management and Geoin-formation Systems” vil vise sine produkter og tjenester overfor den internasjonale energi-verden.Parallelt med fagmessen ENERGY kommer en ny runde ”World Energy Dialogue”. Denne ener-gikonferansen har fremtredende representanter fra internasjonal politikk, industri, forskning og næringsliv som deltagere – og tar spesielt for seg kraftverk og fremtidens kraftdistribusjon. Sentrale temaer blir forsynings-sikkerhet, effektivitet og klima-/miljøvern. Konferansen ledes av klimaeksperten, professor Dr. Klaus Töpfer og Stephan Kohler, adm.direktør i Deutsche Energie-Agentur (dena). Den tredje ”World Energy Dialogue” arrangeres 22. og 23. april på messeområdet.

Innovativ kraftverksteknologiDen nye, internasjonale fagmes-sen – Power Plant Technology – avrunder energipresentasjonen på HANNOVER MESSE. Den gir bransjen en enestående sjanse til å presentere de mest moderne konsepter for innovativ kraft-verksteknologi. Sentrale temaer

blir bygging av store kraftverk, desentrale, industrielle kraftverk samt perifere teknologier og service – som komponenter, tur-biner eller kjeler. Et omfattende rammeprogram med fora, spesial-visninger og andre arrangementer utvider messetilbudet og gir en total dekning av high-tech-innovasjoner rettet mot en varig, sikker, konkurransedyktig og effektiv, fremtidig energimiks.Messen har i år to nye utstillings-grupperinger; ”Mobile Robots” og Autonomous Systems”. Mobile Robots har applikasjoner mot mange områder og spiller en stadig større rolle i industripro-duksjon generelt. Det utvikles førerløse transportsystemer som ikke bare styrer materialflyten før og etter produksjonen, men som i fremtiden blir ytterligere inte-grert i selve produksjonsproses-sen. Fjorårets messe hadde stor oppslutning om spesialpresen-tasjoner som ”Hygenic Design” , ”Process Automation Live”, ”Application Park” og ”Robotics Acadamy”. Presentasjonene finner sted i år også. UngdomsprosjektStikkord ellers for messeom-rådene er integrerte prosesser og IT-løsninger, internasjonal fagmesse for underleveranser, pipeline-løsninger, mikro- og nanoteknologi og forskning og utvikling. I tillegg fremhever arrangørene ungdomsprosjektet ”Tectoyou” som viktig. Forskjel-lige forbund, bedrifter og institu-sjoner ønsker å vekke begeistring for teknikk hos ungdommer og tiltrekke seg dem fra forskjellige studier.Japan blir partnerland. Som et innovativt land med sterk fokus på fremtidsteknologi, legges det blant annet vekt på forskning og utvikling, industriautomatisering, robotikk og miljøvernteknologier.

www.voltmag.no

38 • Volt 1-2008

Executive Director i Messe Düs-seldorf, Hans Werner Reinhard og den norske representanten Janicke Hverven kommer her med informasjon og nytt om de to store internasjonale messene, Wire og Tube. Messene arrange-res samtidig på Messe Düsseldorf fra 31. mars til 4. april i år.For 11 gang arrangeres de to ledende internasjonale fagmes-sene Wire, internasjonal messe for wire og tråd, og Tube, internasjonal fagmesse for rør og rørprodukter. Mer enn 70 000 fagfolk fra hele verden er ventet til Düsseldorf i disse dagene for å samle infor-masjon om markedsutvikling og nyskapninger innen disse

Tre messer i en

De internasjonale fagmessene, Wire, Tube og Metav arrangeres i Düsseldorf fra 31. mars til 4. april i år. Fagområdene er tråd- og kabel, rør, produksjonsteknikk og automatisering.

industribransjene som da vil bli presentert på messeområdet ved Rhinen. Et raskt blikk på det siste tilsvarende messearrangementet som fant sted i 2006, viser med all tydelighet at Düsseldorf er det ledende treffstedet for hele den internasjonale industrien som hører til de to bransjene.Totalt deltok 1 930 firmaer og bedrifter fra 84 land som utstillere på Wire 2006 og Tube 2006. De to fagmessene dekket da et utstillingsareal på 82.668 m2. Over 70 000 fagfolk fra 84 land besøkte de to messene ved Rhinen for å samle informasjon om teknologier, maskiner og utstyr, eller for å diskutere eller inngå kontrakter og avtaler.

WireSiden Wire for første gang ble arrangert i 1986, har antallet utstillere steget hele tiden, med unntak for en nærmest ubetyde-lig tilbakegang i 2004 noe som i hovedsak skyltes sviktende internasjonal konjunktur. Nå går imidlertid tendensen i retning av at mange utstillere ønsker å bestille større utstillingsarealer for sine presentasjoner, noe vi ser som en positiv trend. Antal-let besøkende er også fordoblet siden starten for tjue år siden.

TubeFagmessen ble første gang arrangert i Düsseldorf i 1988 og har hatt en formidabel økning når det gjelder antall utstillere, faktisk en firedobbling om man sammenligner tallene fra 2004 med tallene fra 1988. Denne type suksess kan kun karakteriseres som ekstraordinær. Et blikk på verdenskartet viser med all tyde-lighet også den sterke posisjonen begge fagmessene nå har skaffet seg. Av de vel 35 000 personene som besøkte Wire 2004, kom om lag 70 prosent fra de euro-peiske landene, 12 prosent kom fra Asia, 6 prosent fra USA og Canada, mens 5 prosent fra Syd- og Mellom-Amerika. Også fra Afrika og Oceania var det mange besøkende. En lignende fordeling ser vi når vi studerer fordelingen på de besøkende til Tube 2004. Her var det 75 prosent av de besøkende eurpeere, mens 10 prosent kom fra Asiatiske land, seks prosent av de besøkende kom fra Nord-

Executive Director Hans Werner Reinhard i Messe Düsseldorf her sammen med representanten for Messe Düsseldorf i Norge, Janicke Hverven og Dr. Fred Steiner Director Exhibitions for VDW, German Machine Tool Builders Association.

Amerika, fire prosent fra Afrika og 3 prosent fra Oceania. Dette viser med all tydelighet at de to fagmessene er de mest internasjo-nale som blir arrangert av Messe Düsseldorf.

MetavNytt av året er Metav som arran-geres samtidig i tilstøtende haller for de som arbeider innenfor produksjonsteknikk og automa-tisering. Arrangøren snakker om 700 utstillere fra 23 land og en solgt netto flate på 49.000 m2.

NettverkDet nære samarbeidet med fem internasjonale sammenslutninger og organisasjoner har vært en for-utsetning for de senere års suk-sesser på messefronten. Fordi en internasjonal fagmesse vil alltid være avhengig av å opprettholde ett tett nettverk med mange kompetente samarbeidspartnere. Det er fire organisasjoner som støtter opp om Wire som aktive partnere. I første rekke gjelder det den internasjonale sammen-slutningen IWCEA, International Wire and Cable Exhibitors Asso-ciation, og IWMA, International Wire & Machinery Association, Den italienske sammenslutningen ACIMAF, Associazione Construtti Italiani Micchine per Filo, og den amarikanske organisasjonen US Wire and Cable Industry Suppli-ers Association deltar også som en aktiv partner når det gjelder fagmessen Wire. Når det gjelder Tube. Støttes denne fagmessen aktivt av ITA, International Tube Association.

39

Det nye kontoret blir det 21. i rekken for SWECO Grøner, i til-legg til hovedkontoret på Lysaker. Selskapet har over 800 medarbei-dere og er det tredje største rådgi-vende ingeniørfirmaet i Norge. Attraktivt område på flere måter Drammen er en vekstregion med mange interessante samarbeids-partnere. Ved en tilstedeværelse i området sikrer vi tettere kontakt med markedet, samt etablerte og nye kunder, sier Thor Bakken,

SWECO Grøner åpner regionskontor i DrammenSiden november 2007 har SWECO Grøner kjøpt opp tre rådgivende ingeniørvirksomheter i Telemark, Hordaland og Møre og Romsdal. I dag åpner selskapet nytt kontor i Drammen.

daglig leder av det nye kontoret. Han er en av de ansatte som nå flytter fra hovedkontoret på Lysaker til de nye lokalene i Drammen. Skaper interessante arbeidsplasser SWECO Grøner er på jakt etter medarbeidere med kompetanse innen bygg og konstruksjoner, vann og miljø, areal og trans-port samt energi. – Åpningen av regionskontor i Drammen er en glimrende mulighet til å

rekruttere medarbeidere fra et større område, og vi er glade for at SWECO Grøner kan skape interessante arbeidsplasser for dem som velger å flytte ut av hovedstaden, sier Bakken.

Marked i vekstDet generelle markedet for rådgivende ingeniørtjenester har økt med 30 prosent siden 2006. Bare i løpet av 2007 økte SWECO Grøner omsetningen med samme prosentandel. Vi opplever sterk etterspørsel etter vår kompetanse innen hele spekteret av ingeniørtjenester, fra kunder i offentlig og privat sektor - i Norge og internasjonalt. Derfor fortsetter vi å vokse organisk innen våre satsningsområder sam-tidig som vi også har sterk fokus

på strategiske oppkjøp av ledende konsulentmiljøer, sier Vibecke Hverven, adm. direktør i SWECO Grøner.

Som gjerne minner om at COWI på samme tidspunkt i fjor vant prosjekteringskon-trakten for Haukeland Univer-sitetssykehus. Så fulgte seieren vedrørende nytt sykehus på

Vant ny storkontrakt innen helsebyggMed denne seieren befester vi vår posisjon som ledende rådgiver i det norske helsebyggmar-kedet, sier regiondirektør i COWI Midt/Nord, Terje B. Nikolaisen.

Gullaug i Buskerud, mens 2007 ble avsluttet med å vinne pro-sjekteringen av 2. byggetrinn ved MH-bygget i Tromsø.Koordinator for COWIs hel-sebyggmarked i Norge, Alvin

Wehn, er svært tilfreds med byggherre Helsebygg Midt-Norge (HBMN) sin innstiling. –Som leverandør av rådgiver-tjenester har vi i en årrekke levert betydelige tjenester til Helseforetakene, eksempel-vis ved St. Olavs Hospital i Trondheim. –Som profesjonelle rådgivere er det svært viktig å få bekreftet at referanser, pro-sessforståelse og kompetanse/kapasitet, blir tillagt så stor vekt, sier Wehn.

FaktaopplysningerKontrakten for Nye Molde sju-kehus gjelder komplette råd-givende ingeniørytelser innen VVS, elektroteknikk, bygg, geoteknikk, brann, akustikk og logistikk, samt en del andre nisjefag. Arbeidene starter opp umiddelbart og gjelder hele prosjektgjennomføringen. Bruttoarealet er beregnet til ca 45.000 m2.Arkitekter er Arstad Arkitekter AS, Narud-Stokke-Wiig

Statsminister Milorad Dodik i Republika Srpska og konsern-sjef Bård Mikkelsen i Statkraft har undertegnet en avtale om samarbeid innen energisektoren i Republika Srpska i Bosnia-Herzegovina. Avtalen omfatter planlegging og utbygging av nye,

Skal samarbeide om vannkraftutvikling

Statkraft og regjeringen i Republika Srpska i Bosnia-Hercegovina har undertegnet en avtale om et omfattende samarbeid i energisektoren. Det første fellesprosjektet er utvikling og utbyg-ging av fire vannkraftverk i nedre del av elven Vrbas, med en forventet årlig produksjon på 450 GWh.

miljøvennlige vannkraftverk, og åpner for videre samarbeid på andre kraftrelaterte områder.Samarbeidsavtalen som ble undertegnet i Banja Luka, dreier seg konkret om utbyggingen av fire vannkraftverk i nedre del av elven Vrbas. Prosjektene har

en forventet installert effekt på rundt 75 MW og en årlig pro-duksjonskapasitet på 450 GWh. Det er antatt at en utbygging vil kreve en investering i overkant av 100 millioner euro. Det første fellesprosjektet vil bestå av forstudier som skal kartlegge utbyggingen av disse vannkraft-verkene. Denne avtalen er et stort skritt fremover for Statkrafts virksom-het i regionen. Samarbeidet er helt i tråd med Statkrafts strategi for utvikling av vannkraft i Sørøst-Europa, som bygger på selskapets kjernekompetanse og fokus på miljøvennlig energi, sier konsernsjef Bård Mikkelsen Bård Mikkelsen Statkraft

Vibecke Hverven, adm. direktør i SWECO Grøner.

40 • Volt 1-2008

Nye produkter

Technology muliggjør trådløs Ethernet kommunikasjon og programmering av CPU’en i PLS-systemet ControlLogix. Du trenger ikke åpne døren i styre-skapet, noe som bl.a. gir unike løsninger i eksplosjonsfarlige områder.MVI56-WA-EIP fungerer som en trådløs bridge mellom CPU’en i ControlLogix og andre 802.11 kompatible trådløse enheter, deriblant ProSofts ”RadioLinx Industrial Hotspot” og andre MVI56-WA-EIP moduler.Modulen muliggjør at flere programmer slik som for eksem-pel programmeringsverktøyet RSLogix 5000 eller Scada-syste-met RSView kan kommunisere samtidig inn mot CPU’en.www.triple-s.no, tlf. 22 79 05 20

Nye to-leder utendørs varmekabler

DEVI har lansert en helt ny

å tilpasse aktivitetene etter en oppstått feil.Yttermål kun 67 x 41 x 60 mm, mer effektiv lysdiodebelysning (RGC). Muligheter for åtte utsig-naler med ekspansjonsmodul. Checker 202 har støtte for ladder logic, oppfyller IP-klasse 67 og fungerer i de tøffeste industrimil-jøer, tar 500 bilder i sekundet.www.beijer.no, tlf. 32 24 30 37

High speed trådløs Ethernet kommunikasjonsmodul

Den nye kommunikasjonsmodu-len MVI56-WA-EIP fra ProSoft

for at enheten har blitt mindre er det ikke spart på funksjoner. En inspeksjonshastighet på 6000 enheter per minutt gjør at den er raskere en den noen gang har vært, lover leverandøren. Som tidligere kreves det ingen dypere visionkunnskap for montering og drift. En god nyhet er at Checker 200 har fått flerfarget lysdiodebelys-ning. Med dioder i rødt, grønt og cyan (RGC) kan objekter i alle farger inspekteres, selv de røde som tidligere har vært en utfor-dring. En annen klar forbedring er muligheten for åtte utsignaler i stedet for ett. Nå kan en enkelt feildetalj indentifiseres noe som klart forbedrer mulighetene til

Logging av Trykk/Temperatur

Flow-Teknikk introduserer nå er ny trykk/temperatur transmitter som forsynes fra USP porten til en PC. Modell GS4200-USB leveres med programvare som muliggjør logging av trykk og temperatur på din PC. Verdiene presenteres som kurver eller tabeller og du kan selv velge enheter og skala. Det spesielle med GS4200-USB er at verdiene overføres til din PC uten kostbare inngangs kort og strømforsyningen får den direkte fra USB porten.Oppstart skjer automatisk når du plugger inn trykktransmitteren, ikke behov for noen datakunn-skaper. Trykkverdiene oppda-teres 5 ganger i sek. Leveres i trykkområder fra 500mbar til 2000barwww.flow.no, tlf. 66 77 54 00

Checker 200Serien er bare halvparten så stor som sin forgjenger. Men til tross

AUTOMATISERINGSFIRMA

Ing. FirmaStrømdalkåsa 18, 3727 SKIEN

Tlf: 90 16 03 07 Fax: 35 52 11 21Email: firmapas@broadpark.noOrg nr. NO 954 492 575 MVA

Displays og regulatorer

- DISPLAYS, vanlige og programmerbare, meget prisgunstige

- REGULATORER, forskjellige INN / UT gangssignaler.

- REGULATORER, for DIN SKINNE montering

AS

41

Nye produkter

kan rekkeplasseres til et vilkårlig antall poler. Dette muliggjør en farget koding fra pol til pol.Lederen kobles til ved hjelp av fjærkrafttilkoblingen i innstikks-teknikk – raskt og uten bruk av verktøy. Ved et tilkoblingst-verrsnitt på 6 mm² flertrådet, har printklemmen en strømbe-lastbarhet på 41 A. For mindre tilkoblingstverrsnitt og dermed også lavere strømstyrker må man være oppmerksom på strømbe-lastbarhetskurven. På samme måte som variantene SPT 1,5 og 2,5, finnes printklemmen SPT 5 også i horisontal og vertikal utførelse. www.phoenixcontact.de/PP/3453

Elektroniske lastreleer for enfaset AC-last

Ved de nye, elektroniske lastrele-ene ELR fra Phoenix Contact med én fase og med en bredde på kun 22,5 mm eller 45 mm, finnes det nå, ved siden av 24 V DC-styringen, også 230 VAC-varianter. Med samme byggebredde kan man dermed koble høyere effekter opptil 600 VAC/50A på en enkel, slitasjefri og direkte måte. De robuste effekthalvlederne kobler i spennings-nullgjennomgang og forårsaker dermed ingen ytterli-gere høyfrekvente støyimpulser.

styringer eller direkte med industri-PC-er via den integrerte Modbus/TCP-serveren. På den måten kan tidskritiske signaler fra sensorer og aktuatorrer inte-greres i Ethernet-nettverk.I utstyret er det integrert et web-interface. Wireless-deltakerne kobles til Modbus IO Access Point på en komfortabel måte via en standard nettleser, uten at en egen software må tas i bruk. Den pålitelige Bluetooth-signalover-føringen til den raske, sykliske datautvekslingen er den trådløse løsningen for utvidelse av anlegg, installeringer i ettertid samt midlertidige installeringer.www.phoenixcontact.de/PP/3445

Printklemmer med høy effekt på minimal plass

På grunn av loddestiftanordnin-gen i kompakt siksak-pinning har den nye fjærkraftprintklem-men SPT 5 fra Phoenix Contact allerede i delingsmål 7,5 mm en ubegrenset 600 V UL-godkjennelse (800 V iht. VDE). Ved printklemmen med én pol sørger en dobbelpinning for økt stabilitet på kretskortet. Varianter med høyere antall poler består av enkeltklemmer som

galvanisert stål med en kjer-nediameter på ø0,9mm og som er godt beskyttet av en solid gul PE-isolasjonskappe. Total ytre diameter er ø2,5mm. Skjøting av peiletrådEn god skjøt er alltid avgjø-rende for å få et kvalitativt godt resultat. Om det gjelder skjøter av typen en til en (1:1), en til to (1:2) eller to mot to (2:2), har Melbye gode løsninger både på produkt og verktøy.www.melbye.no, tlf. 63 87 01 72

Bluetooth Modbus IO Access Point for trådløs integrering av signaler

Med Factory Line Modbus IO Access Point fra Phoenix Contact kan desentrale inn-/utgangsenhe-ter integreres trådløst i Modbus-nettverk via Bluetooth. Opptil syv inn-/utgangsenheter kan kommunisere samtidig. På typ. 30 ms når den raske Bluetooth-kommunikasjonen inn- og utgangene til syv deltakere. Bluetooth IO-dataene, som er fordelt i felten, forbindes med

to-leder utendørs varmekabel. Deviflex DTCE-30 gir en langt enklere installasjon enn med tra-disjonelle 1-leder varmekabler. Bruksområdene er takanlegg, takrenner, nedløpsrør samt is- og snøsmelting i trapper og bak-keanlegg. Den svarte ytterkappen er UV-resistent og meget mot-standsdyktig mot tøff påvirkning fra bl.a. sur nedbør.Deviflex DTCE-30 leveres i et bredt sortiment med ferdige elementer i effekter fra 300W til 4110W for direkte tilkopling til 230V, og i effekter fra 520W til 6470W for tilkopling til 400V.Samme kabelen leveres også forlagt på matter. Devimat DTCE-300 leveres i 0,75 cm bredde, og egner seg godt til snø-smelting i hjulspor, nedkjørsler, parkeringsplasser, gangarealer m.m. Kan legges under asfalt, heller eller belegningsstein. Devi-mat DTCE-300 leveres i effekter fra 700W til 6300W for direkte tilkopling til 400V.www.devi.no, tlf. 67 17 72 70

Dokumentere og gjenfinne kabler og rør

Det er lansert peiletråd for å kunne dokumentere og gjenfinne kabler og rør. Peiletråden er et rimelig og godt alternativ til dagens peiletråder. Den er laget i

42 • Volt 1-2008

Nye produkter

Utover dette er modulene uøm-fintlige mot støt og vibrasjoner.Med den integrerte overspen-ningsbeskyttelsen gir lastreleene i én fase økt anleggspålitelighet. En lysindikator på apparatet viser aktuell driftsstatus. Modu-lene har UL-godkjennelse og sneppes direkte på monterings-skinnen. www.phoenixcontact.de/PP/3532

Piggklemme med integrert sikring

Det er i mange tilfeller ikke ønskelig av trafikkmessige hensyn at hele kurser med veibe-lysning faller ut på grunn av feil på en enkelt lampe. Med den nye klemmeserien fra Michaud med integrert sikring i hver enkelt klemme vil man kunne unngå dette problemet. Viking Elektro`s nye klemmer

dekker belastninger opp til 20A, og kan for eksempel benyttes til veibelysning, provisoriske uttak og avgreninger med mindre belastinger. Serien består av 4 klemmer og dekker blank og isolert line opp til 95mm2 kobber, og aluminiumsleder. Avgreningen dekker tverrsnitt fra 1,5 - 16mm2. Klemmen har en kapslingsgrad på IP33 ferdig installert på isolert line, og har cartridge patron 1-20A som enkelt kan byttes ut.www.viking-elektro.no, tlf. 22 07 26 70

Nye skap fra Viking Elektro

Viking Elektro utvider sitt skap sortiment med en komplett serie med 19” stående og veggmon-terte server- og nettverksrack. I et marked med stor fokus på kvalitet, pris og design lanserer vi i Viking en av markedets mest komplette løsninger. Alle skapene fra Viking Elektro leve-res med jordsett ferdig montert samt burmutter og skruer for montasje i 19” profiler med i forpakningen. Gulv rackene leveres med glassdør i front og med lett avtagbare bak- og sidevegger. Skapene leveres også ferdig med 19” profiler både foran og bak. Rackene er bygget med en solid rammekonstruksjon og har en max last på hele 400 kg. Viking Elektro`s serverrack er laget for høy vekt og leveres med ventilert dør og bakvegg for å sikre god gjennomlufting for montert utstyr.Vegg rackene leveres i størrelser fra 4 og opp til 21 U. Skapene har avtagbare sidevegger og glassdør i front. Jordsett og nød-vendig festematriell følger også her med i forsendelsen.www.viking-elektro.no, tlf. 22 07 26 70

Kabelutvelgelsesinstrument

En ny forbedret metode for 100% sikker kabelutvelgelse for både en-leder så vel som flere-lederkabler, alt fra energikabler til coax. Nye CI System fra tyske Seba KMT er etterfølger etter kabelut-velgelsesutstyret AL60-1 som i mange år har vært en bestselger for sikker utvelgelse. CI benytter ikke frekvensbasert metode og unngår dermed risiko for feil utvelgelse. Frekvensbasert utstyr kan få ”rett” utslag på nær-liggende ledere grunnet ”smitte” av signal (såkalt bleed-over). Pulserende DC fra generator gir entydig signal for utvelgelse og medfører ikke risiko for smitte av signal til uønskede ledere i nærheten. Ny fleksibel retningsbestemt utvelgelses-tang (flexi-clamp) for

AUTOMATISERINGSFIRMA

Ing. FirmaStrømdalkåsa 18, 3727 SKIEN

Tlf: 90 16 03 07 Fax: 35 52 11 21Email: firmapas@broadpark.noOrg nr. NO 954 492 575 MVA

Temperaturmålere

- OVERFLATEFØLERE - ROMFØLERE - INDUSTRIFØLERE DIN NORMERTE - UTEFØLERE - VVS-FØLERE - BESKYTTELSESLOMMER DIN NORMERTE - REGULATORER Fordeler med ossMeget stort utvalgKonkuransedyktige priserHøy kompetanse på måle- og reguleringsteknikkHøy kvalitet

AS

43

Nye produkter

lettere tilgang omkring de kabler som skal identifiseres. Nettdrift eller opptil 4 timers batteridrift fra generator for fleksibel bruk i felten. En spesiell software funksjon kontrollerer og verifiserer alle parametere av den registrerte puls på mottakeren. Dette sikrer trygg utvelgelse selv i tilfeller med interferens. www.seba-nor.no, tlf. 22 28 00 40

Orbis

Koblingsur har i løpet av kort tid etablert seg i det norske marked og omsetningen øker raskt. Orbis er mer enn tradisjonelle kob-lingsur og blant en bred produkt range finner manAstro Log som er navnet på det astronomiske 16A uret. Det fun-gerer som et 2-kanals elektronisk tidsur men blir styrt av de ulike solnedgang og soloppgang tidene året igjennom. Ut fra lokale geografiske forhold kan tidene justeres for å ta hensyn til f.eks høydedrag eller annen topografi.Legg inn breddegrad og dagens tidspunkt for soloppgang og solnedgang og uret kalkulerer disse for alle årets dager. Uret har automatisk skifte mellom sommer og vintertid.Tekstveiledning i displayet

forenkler innstillingen. Forde-lene med dette produktet kontra tradisjonelle skumringsreleer er at de ikke blir påvirket av smuss fordi de blir montert inn i skap og sikringsbokser og at de ikke har ekstern føler.Astro Log egner seg til styring av lyskilder, ikke minst gatebelys-ning.Data Astro er basert på samme teknologi men har en kanal for astronomisk styring og en kanal for tidsstyring av f.eks weekend, ferie og helligdager.www.gylling.no, tlf. 67 15 14 00

Robuste utendørs fiberskap

Som en stor leverandør av kabel-fordelingsskap til everk er ABB en naturlig samarbeidspartner når nettoperatørene ønsker pro-dukter tilpasset fiberaksessnettet. Sentralt i utviklingen av de nye skapene sto design og dimen-sjoner slik at de kunne plasseres inntil våre kabelfordelings-skap for el-distribusjon og gi et helhetlig inntrykk. Viktig var det også at skapene ble varmgal-vanisert før evt. lakkering for å kunne gi den rette korrosjons-klassen. Antatt levetid på våre fiberskap er derfor blitt mer enn 25 år. Skapene leveres i flere varianter mellom 250mm- og

900mm bredde. I tillegg til overnevnte løsnin-ger, har vi laget montasjeplater som kan settes i våre standard kabelfordelingsskap. Dersom det ønskes å ha fiberskjøteboksen i samme skap som sikringslistene finnes det også løsninger for dette. www.abb.no, tlf. 35 58 28 64

SlimLine XR – Enda enklere

Den tredje generasjonen sik-ringslist, pluggbare SlimLine XR, kan brukes i alle tavlesystemer og forenkler hverdagen for både tavlebygger og sluttbruker. Sikringslistene kan monteres horisontalt oppå hverandre, slik at det blir plass til mange avgan-ger pr. tavlefelt. Den nye XR er et resultat av innsamlet erfaring og nyutvikling. Den vil derfor dekke mange av de kravene forbru-kerne har i dag. Sikringslisten har utskiftbare strømtrafoer innebygget i selve kapslingen. Dette åpner for muligheter til å montere trafoer når behovet melder seg.SlimLine XR kan leveres med innebygget motor. Dette er et stort fremskritt for denne type produkter, fordi det blir enkelt å bygge opp et fjernstyrt system. Ikke minst fordi denne nye serien med sikringslister tilbyr kommunikasjon gjennom Fieldbus-plugg.Listene leveres i mange varianter, fra 160A til 630A, 3- eller 4-pol. Med spenning opp til 690V. Mye av tilbehøret som hjelpekontak-ter, kabelklemmer, avdekning, amperemeter etc. er modulært og går om hverandre.www.abb.no, tlf. 35 58 28 64

2600T-serien av trykktransmittere

Transmitteren utfører tre ulike målinger, trykk, diff. trykk og temperaturmåling i ett og samme målehode. Med en nøyaktighet på 0,04 prosent - 0,075 prosent oppfyller den kravene om diag-nose og driftsikkerhet, og gjør den ideell for massemåling med dp-elementer.Med tre funksjoner i en enhet sparer du installasjonskostna-der, og ikke minst blir det færre muligheter for feil i målersløyfa. Målerinformasjon fra denne transmitteren (1+1+1=1) gir deg en tidlig indikasjon for mulige feil i prosessen. Transmitteren ha også kontinuerlig selvovervåk-ning, og med en MTBF på 200 år er du sikret en pålitelig måling.Enheten har feltbuss-kommuni-kasjon, noe som betyr at status og alarmer overføres ekstremt raskt, og at du tidlig kan avverge feil eller produksjonsstopp. Tilgjengelige protokoller for 2600T er Profibus PA, Founda-tion Fieldbus, Hart og Modbus. 2600T har også flere godkjen-ninger som CSA, FM, ATEX og i tillegg SIL 2.www.abb.no/automasjonspro-dukter, tlf. 35 58 26 08

Tester du fortsatt kablene dine med DC?Easytester er en nyhet for testing av energikabler etter reparasjon, før driftsetting. Metoden er ikke-

44 • Volt 1-2008

Nye produkter

DIN PROFESJONELLE SAMARBEIDSPARTNERINNEN MÅLE OG REGULERINGSTEKNIKK

Jumo ASPostboks 210, 1471 Lørenskog

Telefon 67973710 • Telefax 67973711mail helge.hoff@jumo.no • web www.jumo.no

analyse regulatorer skrivere/indikatorer temperaturfølere termostater trykktransmittere

destruktiv for PEX, i motset-ning til høyspent DC testing, og et langt bedre alternativ enn megging for å forsikre seg om at kabelen virkelig tåler driftsspen-ningen.Den tyske produsenten Seba KMT har nå løst dette problemet med å utvikle Easytester som er en liten, portabel testenhet som gir fordelene med alternerende testfrekvens, slik som VLF tes-ting gjør. Med en utgangsspen-ning på opptil 20 kV og 0.1 Hz AC ved 0.5 µF og opptil 2.5 µF ved 0.02 Hz, gir Easytest tilstrek-kelig energi til å teste opptil 2 km ved 0.1 Hz i 20 kV området med en testspenning på 1,7 Uo. En DC spenningsmodul med lekkasjestrømsmåling er også tilgjengelig for testing av PVC og papir- massekabler.www.seba-nor.no, tlf. 22 28 00 40

Nye EMC Sikkerhetsbrytere EMC-direktivet krever at appa-rater/utstyr skal være konstruert slik at uønskede signaler eller stråling ikke oppstår. Eksempler på slike potensielle produkter er frekvensomformere, datamaski-ner, lysarmaturer, ups o.l.Sikkerhetsbrytere er ofte en part i denne type installasjoner

og plasseres derfor innenfor de samme EMC-kravene som over-nevnte produkter.ABB har derfor komplettert sitt program på sikkerhetsbrytere spesielt tilpasset EMC direkti-vene fra 16 – 910A/400V med stål eller plastkapsling. EMC bryterne er typeprøvd innenfor frekvensområdet 30 – 1000MHz, og dekker med det de fleste behov.www.abb.no, tlf. 24 16 53 62

Sikkerhetslås

AutoLokP interne utløser opsjon kan benyttes til å åpne døren fra innsiden av et overvåket område om en operatør er innestengt; ved å trykke på knappen på baksiden av enheten vil låsestyk-ket utløse låsebøylen og døren kan åpnes. AutoLokP solenoid magneten er konstant aktivisert men når

strømmen kuttes vil låsebøylen utløses. Et slikt system er pas-sende for applikasjoner hvor et element må være stengt i en forutbestemt posisjon sånn som tilgang til området ved en portalkran.AutoLokP inneholder en robust, rustfri stål, glide stang med et utløserhodet som kan benyttes på både hengsel og skyve dører. Glide stangens design sikrer at strømmen ikke enkelt kan slåes på ved å slenge igjen døren bak operatøren. Dessuten er AutoLokP en lås med åpning for vedlikeholdssperre system og et internt utløser håndtak som fun-gerer som Autostop. Når døren er lukket, glidestangen er trykket inn til låsebøylen, koples Auto-stop enheten til og strømmen kan settes på. Passer til kategori 4, høy risiko, applikasjoner.www.treotham.no, tlf. 66 77 83 20

ATEX Stikkontakter og plugger

Den europeiske standarden, ATEX, setter helt klare regler og rammer for hva som kan benyttes i EX-områder, og ABB har gjennom varemerket Philip Hauge, et eget produktprogram for industristikkontakter og plugger som tilfredstillerde gjeldende krav. Direktivene beskriver de forskjel-lige soner som produktene kan brukes innenfor, og samtidig kreves det at alle produkter som brukes i EX-soner skal merkes godt. Vårt produktspekter innen-for industrikontakter og plugger ligger i området: Ex II 3D, stør-relse 16, 32, 63 og 125 A.www.abb.no/automasjonspro-dukter, tlf. 24 16 53 62

Kane røkgassmålereInstrumentcompaniet AS introduserer nå Kane røkgassmå-lere på det norske markedet. I modellutvalget finnes alt fra helt enkle modeller opp til de mer avanserte, med datalogging og opsjon for flere ulike type følere. En av modellene, Kane 450, har en praktisk integrert lommelykt

og måler O2, CO, CO2, samt temperatur og trykk. Med den innebygde CO sensoren kan instrumentet også måle CO i omgivelsesluft. I tillegg kalku-lerer instrumentet forholdet mellom CO/CO2, og virknings-grad. Instrumentet kan også leve-res med NO sensor for måling av NOx. Kane 450 kan lagre opp til 255 måleresultater som igjen kan skrives direkte ut på printer via IR overføring. Det finnes et bredt utvalg av ulike type sonder, blant annet for høy temperatur, ulike følerleng-der etc.Som standard leveres instrumen-tet for brenselkodene naturgass, dieselolje, propan, butan og LPG. Instrumentene fra Kane er meget lett å betjene, og alle modellene leveres komplett i bærevæske med IR printer, oppladbare bat-terier, lader og føler. www.instrumentcompaniet.no, tlf 23 30 21 00

Utvider isolatorprogrammet

Melbye Skandinavia lanserer et nytt strekkisolatorprogram 70kN av høy kvalitet. Isolatorene er testet i henhold til IEC 1109, er i silikon isolasjons-materiale og har endebeslag av galvanisert stål. Samtidig introduseres det en ny linjestøtteserie med blant annet smalt basebeslag for Al-traverser. Isolatorene er kommet til lager og man finner mer informa-sjon på våre hjemmesider hvor man også kan laste ned vår nye systemkatalog for linjemateriell 12-24 kV. www.melbye.no, tlf. 63 87 01 72

www.voltmag.no

45

Nytt fra bransjenCOWI AS kjøper Envinor ASEnvinor er et rådgivende ingeniørfirma innen miljø- og kommunalteknikk. Det har fem rådgivere med variert spesial-kompetanse innen fagområ-det, med private og offentlige oppdragsgivere på kundelisten. Daglig leder, Odd Petter Grin-dahl, er jordskiftekandidat, de fire andre ingeniører/ sivilin-geniører. Envinor holder til i Sellebakk mellom Fredrikstad og Sarpsborg. COWI overtok Envi-nor med virkning fra 1. februar 2008, etter planen flytter de til COWIs lokaler på Værste i løpet av februar/mars.Med Envinors kompetanse på plass, styrker COWI sin ledende posisjon innen kommunal-teknikk i Østlandsområdet. Envinor tilfører blant annet høy kompetanse innen grunnerverv, reguleringsarbeider og tvister ved eiendomsavklaringer. De senere årene har de arbeidet mye med VA-løsninger for eksiste-rende hyttebebyggelse, spesielt i områder med kystnær og sårbar topografi. COWI har nå 45 med-arbeidere innenmiljø- og kommunalteknikk i Fredrikstad.

Blir ny daglig leder i ICD as

Bjørnar Huse (40) overtar som daglig leder fra 1. mars. Dagens sjef, Geir Ståle Tennfjord, fortset-ter i en annen rolle med spesifike oppgaver. ICD utvikler program-pakken CDP, en plattform for utvikling, simulering, testing og programmering av store avan-serte styringssystemer.Målet til ICD as er sterk vekst

og internasjonal ekspansjon. Vi har et solid kundegrunnlag i den maritime klynge på Sunnmøre. Våre erfaringer herfra skal vi bygge videre på og fortsette ekspansjonen i denne bransjen samt innen landbasert industri og teknologi med behov for avansert styring. Vårt produkt er unikt og vi vil også benytte partnere for å hjelpe våre kunder få bedre system raskere på lufta enn noen andre.Bjørnar Huse har erfaring som økonomisjef og salgssjef innen oppdrett og fiskeri, samt de siste 5 år som salgssjef og produkt-sjef for Sunpack emballasje hos Brødr Sunde as. Huse er utdannet innen IT og økonomi i NHI, Seattle Pacific University og NHH.Vi har nylig inngått en partnerav-tale med Trolltech ASA. På bare 3 uker har vi nå integrert deres verktøy Qt med vår CDP pakke. Qt brukes for å lage grafiske brukergrensesnitt mot våre appli-kasjoner. Vi kan nå kjøre store kontrollsystem på små kontrol-lere til noen få tusenlapper. Bruk av Embedded Linux og Qt gjør utviklingen veldig rask og imple-menteringen overraskende billig.

Styrker staben med ny HR-sjef

Torunn Marie Rudberg tilfører solide kunnskaper og organi-sasjonserfaring til et selskap i rivende utvikling.-Vi er stolte over å presentere Torunn som en del av Alstom-teamet. Hun tilfører både viktig kompetanse og et stort enga-sjement, sier administrerende direktør Svein Ole Strømmen.Rudberg har bred erfaring innen personalledelse og organisasjons-utvikling fra store internasjonale selskaper. Hun har de siste fem årene bygget opp og ledet HR-avdelingen til Novartis Norge. Rudberg har utdannelse innen jus og har spesialisert seg på internasjonale menneskerettig-

heter. Hun har sju års erfaring fra personal og administrasjon i offentlig sektor, og har tidligere vært ansatt i HR-avdelingen til et større multinasjonalt elektro-nikkselskap. Rudberg begynte i stillingen som HR-sjef i Alstom Norge i februar.

Ny direktør for Verktøy i Proxll AS

Hans-Jørgen Narum-Hanssen (43) er ansatt som direktør for Verktøy i Proxll AS. Han kommer fra stillingen som markedssjef i den samme avdelingen.Hans-Jørgen Narum-Hanssen er utdannet elektriker, har teknisk fagskole og økonomi fra Handelshøyskolen BI. Narum-Hanssen har bred erfaring som elektromontør og fra salg og innkjøp i Sønnico Engros. Han har vært salgs- og markedsan-svarlig for verktøy hos Proxll siden 1998.Narum-Hanssen vil være faglig og økonomisk ansvarlig for avdeling verktøy, der Proxll har agenturet på Panasonic, Diager og Jepson på det norske markedet.Jeg har vært med på en fantastisk utvikling i Proxlls verktøyavde-ling og vi har oppnådd en sterk markedsposisjon. Med gode produkter fra markedsledende leverandører gleder jeg meg til å fortsette vår positive utvikling i 2008, sier Hans-Jørgen Narum-Hanssen.

Nyansettelse i Danfoss DeviEdvin Slåttelid er ansatt som Technical Manager i Danfoss DEVI med ansvar for produkt-sortiment, produktinformasjon, kvalitet, dokumentasjon,

prosjektering og beregninger. I tillegg har han salgs- og resultat-ansvar for Oslo distriktet.Edvin er 30 år, utdannet Elektri-ker Gr. L og har i tillegg teknisk fagskole. Han kommer senest fra stillingen som avd.leder hos Hafslund Lys og har også erfaring fra bl.a. Sønnico Installasjon og Guriby Installasjon.

Hallstein Vollan

er ansatt som bedriftsrådgiver i Garuda Norge ASGaruda Norge AS er et norskeiet konsulentselskap med kontor i Oslo, Bergen, Stavanger og Fosnavåg. Selskapet ble etablert i 1992 og kjernevirksomheten er rekrutteringsbistand. I tillegg leverer de tjenester innen leder-utvikling, teambygging og ulike former for opplæring/kompetan-sebygging. (www.Garuda.no)Vollan er Ingeniør og Markedsø-konom og kommer fra PR-byrået Caldera AS der han var daglig leder. Han har tidligere hatt forskjellige lederstillinger i blant annet Siemens og EDB Business Partner og har lang erfaring fra Offshore, Telecom og produk-sjonsindustrien.

46 • Volt 1-2008

Nytt fra bransjenOvertar prosjektet Moi-/Lak-sesvelafjellet vindparkStatkraft overtar prosjektet Moi-/Laksesvelafjellet vindpark fra Shell Wind Energy og vil videreføre arbeidet for å realisere en utbygging. Vindparkplanene i Bjerkreim kommune i Rogaland ble konsesjonssøkt i 2007. Statkraft overtar prosjektet Moi-/Laksesvelafjellet vindpark i Bjerkreim kommune fra Shell Wind Energy. Det ble søkt konsesjon for bygging og drift av vindkraftverket i 2007. Statkraft vil videreføre arbeidet med mål om å få konsesjon, slik at pla-nene kan realiseres. Moi-/Laksesvelafjellet vind-park er planlagt i Bjerkreim kommune i Rogaland. Vind-kraftverket vil ha en installert effekt på ca 170 MW og en årlig gjennomsnittsproduksjon på 540 GWh.

Ny salgsingeniør i Danfoss ASDanfoss Avd. El-motorstyringer har styrket sin organisasjon med nok en medarbeider, og ansatt Svein R. Haldar (49) som salgs-ingeniør fra 1. oktober 2007. Han vil bl.a. bli hovedansvarlig for markedsføring og salg av våre frekvensomformerserier innen vann og avløpssektoren.Svein har ingeniørutdannelse fra

Høgskolen i Oslo, maskin/drift-teknisk linje. Han har arbeidet innen teknisk salg av transmisjoner hos tidligere firma Høilund & Borgen A/S - før han startet egen virksomhet, med salg og service av frekvensomformere og PLS-systemer.

Deltar i Gasnors naturgassatsing på Østlandet Våren 2008 vil Gasnor starte byggingen av en større mot-taksterminal for naturgass på Greåker i Sarpsborg kommune. Naturgassen skal forsyne indus-trien på Østlandet og Sverige. Gasnor og Enova har inngått avtale om tjenesteforpliktelse for distribusjon av naturgass i Sarps-borg Østfold. Dette innebærer at Gasnor har forpliktet seg til å

ferdigstille LNG terminal, mens Enova bidrar til byggingen med 24 millioner kroner. Første byggetrinn vil bestå av 5 LNG tanker á 700 m3. Kostnadsrammen på dette byggetrinnet er i underkant av 100 millioner kroner. Gasnor vil i løpet av noen år utvide med inntil ytterliger 10 tanker i samme størrelse. Den totale lagerkapasiteten vil da være ca 10 000 m3 LNG. Dette anlegget vil da kunne forsyne industri på Østlandet og vestre Sverige. Den renere naturgassen vil kunne erstatte dagens foru-rensende oljeprodukter innen industri og transportsekto-ren. Konvertering fra dagens oljeprodukter til naturgass vil gi vesentlig reduksjon av CO2, NOx og partikler, noe som vil redusere både globale og lokale miljøbelastninger.

Ny Administrerende Direktør i AREVA T&D ASFra 1. Mars 2008 tiltrer Geir Skeie (52) somAdministrerende Direktør i AREVA T&D AS. Geir Skeie kommer nå fra Automobiles Citroën SA’s datterselskap i Oslo, hvor han har hatt stillingen som direktør de 3 siste årene. Geir Skeie ønsker å komme tilbake

til elektrobransjen hvor han har sine røtter, med praktisk erfaring som Log H- montør i Lørenskog og Rygge Elverk, salgserfaring fra Brinchmann &Co as, National Elektro as, Strömberg Thömte as og Landis & Gyr as.Ledererfaring er tilegnet gjen-nom arbeidet som Adminis-trerende Direktør for Hager Systemer as i tiden 1990 – 2002 og P. Meidell AS i tiden 2002 – 2004, kombinert med opplæ-ring i Administrasjon i Sveits, Tyskland og Frankrike. Geir Skeie etterfølger Brede Slåtten, som etter eget ønske velger å forlate AREVA T&D AS til fordel for familien og nye arbeidsoppgaver med ”subsea” kraftforsyning i Vetco Grey, et selskap i GE - gruppen.

Det amerikanske selskapet Applied Materials Inc. skal levere et tynnfilm-produk-sjonsanlegg til Malibu GmbH & Co som kan produsere amorfe solcellemoduler i store formater. Amorfe solceller har et gunstig pris/ytelse-forhold, og har stort markedspotensiale innen fasadeintegrerte løsnin-ger. Amorfe solceller kan bl.a. leveres som semitransparente moduler som fungerer både som strømprodusent og sol-

Solceller med tynnfilmteknologiSchüco International KG har nylig gått inn i et samarbeid med det tyske energiselskapet E.ON AG for opprettelsen av firmaet Malibu GmbH & Co KG som skal drive forskning, utvikling og produksjon av amorfe fotovoltaiske tynnfilmmo-duler.

skjerming.Schüco ønsker med deltagelsen i dette nye firmaet å styrke sin posisjon som markedsleder innen bygningsintegrerte sol-celler. Investeringen på ca. 100 millioner Euro i Malibu GmbH & Co KG vil til sammen skape ca. 150 nye arbeidsplasser ved bl.a. en produksjonslinje i Sachsen-Anhalt, samt en FoU-avdeling i Bielefeld, begge i Tyskland. Produksjonsstart for Malibu GmbH & Co KG vil

være i løpet av 2008.Schüco International KG har siden 1976 vært etablert i Norge, da med hovedvekt på profilsystemer i aluminium

for dører, vinduer og fasader. Schüco er også kjent for å ha levert Norges største solcelle-anlegg på sjøsiden av den nye Operaen i Oslo.

ANDRITZ VA TECH HYDRO er en av verdens ledende leverandører tilvannkraft med over 3000 ansatte.

I Norge er vi etablert med eget mekanisk verksted, testrom forkontrollanlegg samt kvalifiserte medarbeidere innen produkteneKontrollanlegg, Generator, Vannvei og Turbin.

VA TECH HYDRO AS har 130 ansatte.

Vi er lokalisert i Jevnaker kommune hvor vidisponerer produksjons- og kontorlokaler med et

samlet areal på 5000m2.

www.

vate

ch.n

o

Tlf.: +47 61 31 52 00Fax: +47 61 31 28 46E-mail: post@vatech.no

VA TECH HYDRO ASBergermoenN-3520 Jevnaker

NYE ANLEGG SERVICE

TURBINVANNVEIGENERATORKONTROLLANLEGG

OPPGRADERINGER REHABILITERINGER

040308_VaTech_Volt(216x293):01 03-03-08 16:32 Side 1

Solceller med tynnfilmteknologi

Returadresse:VoltPostboks 122, N-1300 Sandvika

B-Economique