Ungdom og voldsteoriØyvind Heen Ottesen og Espen Rutle Johansson

(unge, ikkje voldelige)) PsykologerRVTS Vest

• Definisjon av vald. • Årsaker til vald. • Psykologisk valdsteori. • Kidsa og vald.

SVINEPESTEN ER OVER OSS:

• 1, 6 millionar menneske døyr kvart år som fylgje av vald (krig IKKJE inkludert). • Ein av hovudårsakene til dødsfall, særskild i aldersgruppa 15-44. • 14% av alle dødsfall blant gutar i denne alderen skuldast vald. 7% av jentene. • For kvar person som døyr av vald kan ein mangedoble talet fysisk og psykisk

skadde. • Vanvittige utgifter i helsevesenet, rettsvesen, materiale etc.

Kva er vald?

• Vold er enhver handling rettet mot en annenperson som gjennom at denne handlingen

skader, smerter, skremmer eller krenker, får

denne personen til å gjøre noe mot sin vilje

eller slutte å gjøre noe den vil (Per Isdal).

Altså;

• Sjeldan isolert enkelthending. • Mønster av ulike undertrykkande og dominerandeformar for åtferd.

• Det fysiske er ein liten del av eit stort bilete.

Vald er komplekst:

• Plan,• Forsøk,• Trugsmål,• Handling

Vald er ….

• Uhell• Uforsiktig• Med vilje

Vald er ….

• Frykt for • Faktisk

•Skade

Vald er …..

• Sosial• Psykisk• Fysisk

Vald er….

• Likegyldig av• Uten

• Samtykke• Legalitet / Mandat

…. altså:

• Vald er ein Plan, Forsøk, Trugsmål eller Handling

• frå ein person som gjennom uforsiktigheit eller med vilje

• fører til frykt for, eller faktisk• fysisk eller psykisk skade på ein anna person• utan at det føreligg Samtykke eller Mandat

(Stephen Hart).

Klassifikasjon av vald

• Finst det typar vald som har felles kjenneteiknmot. funksjon og etiologi?

• Kva er underliggjande motivasjon hjå aggressor?

Fiendtleg (hostile)

• Til hensikt å skade eller skremme. • Impulsiv, kontrolltap, raseri. • Emosjon: Frykt og raseri. • Høg fysiologisk aktivering.

Instrumentell

• Kan skade, men dette ikkje det primære mål. • Planlagt, målretta. • Låg fysiologisk aktivering.

Andre klassifikasjonar

• Defensiv vs. offensiv. • Reaktiv vs. proaktiv. • Impulsiv eller premediert.

Moyer (1968) si klassiske inndeling• Predatorisk• Intermale• Fear-induced• Irritable• Territorial• Maternal• Instrumental

Vald klassifisert på bakgrunn av perspektiv• Utøvar. • Offer. • Tilskodar. • Andre tredjepartar. • Forhold mellom offer og utøvar. • Vurdert årsak (psykopatologi, læring, situasjon). • Type skade.

Psykologiske valdsteoriar• Ein av fleire forståingsrammer. • Vald er og studert innanfor: - Antropologi- Biologi- Økonomi- Statsvitenskap- Sosiologi- Kommunikasjonsforskning- Historie- Sosiologi

Kvifor er vi valdelege?

• Individuelle årsaker: • Forhold i individets læringshistorie som har skapt eit valdsproblem. Oppdraging, tilknytningsforhold, biologi (temperament, hjerneskadar etc.) , skule, fritid, osv.

• Klart viktigaste årsak -> Å sjølv ha opplevd vald som barn, anten som vitne eller offer.

• Traumer, tap, mobbing, avvisning, rus, mangel påomsorg etc.

Grupperelaterte årsaksforhold

• I grupper kan folk gjennomføre handlingar som elles ville vore utenkelege for dei.

• Gjengkultur. Militære subkulturar. • Rituelle religiøse massesjølvmord. • Mannskulturar. • Kva må ein gjere for å oppnå respekt, unngåutvisning, straff, degradering.

• Fjernar ansvar frå enkeltindividet.

Samfunnsmessige forhold

• Økonomiske og politiske forhold. • Kulturelle og religiøse konfliktar (ære). • Roller og føringar som ligg i samfunnssystema og kultur.

KIDSA OG VALD

For det første;

• Dei mest valdelege personanen på planeten er born!

• Nokre utviklar valdsproblematikk av ALVORLEG, HYPPIG OG KRONISK KARAKTER.

Omfang blant kidza:

• Valdsutøving i perioda 13-21: • N= 808, longitudinell oppfylgjing i 10 år. • 28% snille. • 72% minst ein episode. • 16% fortsetjer etter fylte 21 år.

( Kosterman et.al, 2001).

Omfang forts.

• 40% av kidza mellom 12-21 sloss i løpet av eit år(Lowry et.al, 1998).

Meir generell antisosial åtferd.

• 85-90% av kidza involvert i antisosial åtferd i ungdomstida.

• 5% life-course persistent. (Moffit).

• MEN ALTSÅ; MELLOM 10 OG 20% TEK PROBLEMA MED SEG INN I VAKSENALDER.

Kjenneteikn på ungdom med valds- og aggresjonsproblem

Samfunnsvitenskapen

• Fattigdom (skilnaden innad i eit samfunn forklarar betre variasjon i valdsbruk enn økonomisk velstand generelt)

• Svake band på tvers av generasjonar• Låg deltaking i samfunnsliv• Våpen og dop• Dette kjenneteiknar oftare minoritetsfamiliar

Nærmiljøet

• Ein er vitne til mykje vald• Ein er meir utsatt for vald• Rollemodellar utøver vald• Haldningar forherliger eller aksepterer vald

Ein debatt

• Vi svarar ikkje, vi berre orienterer om at det finst ein debatt

http://www.youtube.com/watch?v=c26Iz3B9ibQ

(Frå 0.40 og litt utover)

Familie og oppvekst

• Vitne til/ utsatt for vald, seksuelle overgrep, omsorgssvikt

• Psykiske og fysiske vanskar• Rusmisbruk i familie• GRUNDIG DOKUMENTASJON PÅ SAMANHENGEN MELLOM VALD/OMSORGSSVIKT I OPPVEKST OG SEINARE VALDSUTØVING

Men;

• Samanhengen er sterk i retrospektive studier. • Prospektive studier indikerer at mellom 20 og 50% av unge utsatt for overgrep utøver sjølv seinare overgrep.

• MAJORITETEN BEGÅR ALTSÅ IKKJE VALDSHANDLINGAR TRASS I AT DEI SJØLV HAR OFFERRØYNSLER

KVIFOR?

• Tilknyting (unnvikande)• Skilnad ut frå type overgre/omsorgssvikt, varigheit, alvorsgrad, frekvens, person som står ein nær, grad av nærmiljøfaktorar, bornet sin alder.

• Andre trygge omsorgspersonar? • Beskyttande faktorar (skuleprestasjonar).

Individuelle faktorar

• Høna eller egget; traumerøysnsler påverkar hjernen og omvendt.

• Attribusjonsstil; dersom andre sine hensikter er usikre/ambivalente tolkar aggressiv ungdom dei umiddelbart som fiendtlege. Dermed og oftare behov for hevn.

• Vond sirkel; dei blir og utsatt for meir mistillit- gir næring til attribusjonsstil.

• Lært hjelpeløyse. • Manglar i merksemd og verbal intelligens. • Nedsatt leseevne.

Lochman, White & Wayland (1991)

• Kognitive karakteristikkar som pregar sosial fungering:

- Overdrevent sensitive for fiendtlege antydningar- Misoppfattar andre sine intensjonar som fiendtlege- Undervurderer eigen aggressivitet

Lochman, White & Wayland (1991), forts.

• Sosial problemløysing: - Begrensa løysingsrepertoar- for det meste aggressive

- Før ungdomstid; få verbale hevdelsesløysingar og overdreven bruk av direkte handlingsløysingar

- aggressive backup-løysingar.

Lochman, White & Wayland (1991) forts.

• Vurdering av indre uro: - Overdreven vurdering av affektivt uro som sinne- Lite empati

Lochman, White & Wayland (1991), forts.

• Kognitive operasjonar: - Vanskar med å oppretthalde merksemd- Feil i KTH- Hentar fram nylige løysingar når dei automatisk hentar fram løysingar frå LTH

Lochman, White & Wayland (1991) forts.

• Skjematiske påstander: - Høgare verdi på sosiale mål som dominans og hevn, framfor tilknytning

- Mindre verdi på konsekvensar som at offer lider, offeret skal ta igjen eller at kameratar ikkje vil være saman med ein.

- Forventningar om at aggressiv åtferd vil gi konkrete belønningar og redusere aversive reaksjonar.

- Låg sjølvtillit.

Diagnostisk

• PD• ADHD (her vil vi snakke med salen (sidan vi er fråeit traumesenter er vi kanskje litt meir på Bruce Perry-køyret)!)

Personlegdomskarakteristika

• Avvikande temperament og nevrofysiologiske karakteristika og seinare antisosial åtferd i borne-og ungdomsperioden.

• Negativt sosialt samspel mellom temperamentsfulle born og deira omsorgsgjevarar, tidlege individuelle karakteristika-antisosial påverknad.

Nokre teoretiske perspektiv på vald

Modellæring/ Sosial læringsteori• http://www.youtube.com/watch?v=SJF50kwwRJE&feature=fvw

• Rollelæring, det sosiale læringsmiljø (Siegel). • Meir vold i land med store sosiale skilnader (ikkje fattigdom?)

• Auka eksponering for aggresjon (og TV-vald?)• Familieforhold prega av vald, overgrep, alkoholmisbruk, psykiske lidingar, neglect.

• Fråvær av beskyttande faktorar.

Bandura

• Aggresjonsteori med tre komponentar.• Origins, instigators, regulators.

Dr. Freud• Dødsinstinktet, Thanatos. • Konfliktar, umedviten skuld. • Sex og vald! • Forskyvning og sublimering. • Deprivasjon, tap, overgrep er traumer som kan forstyrre balansen mellom kjærleik og aggresjon.

• Katarsis som behandlingsmål.

Tilknytningsperspektivet• Om tilknytningsåtferd gir avvisning vil det kunne gi seg utslag i meir ekstreme former for tilknytningsåtferd, inkludert aggresjon.

• Kognitive strategiar utvikla tidleg i livet vil regulere korleis stimuli blir fortolka , kva type emosjonell reaksjon det vil gi og kva minner som blir gjenhenta frå tidlegare av.

• Tilknytning fremmer mentalisering, inkludert mentalisering av aggressive impulsar.

Frustrasjon-Aggresjon• Forstyrring av måloppnåing gir frustrasjon. • Blokkering av måloppnåing gir oppbygging av aggressiv energi i organismen.

• Denne energien må ut!

Avmaktsperspektivet

• Vold som meistring av avmakt. • Vold som makt blir eit botemiddel for avmakt. • Avmakt kjem forut for det sinnet som ligg forut for vald.

Avmakt som mangel på• Forutsigbarheit• Oversikt• Kontroll• Innflyting• Påverknadsmoglegheit• Løysningsmoglegheiter• Utveg• Beskyttelse• Det å bli sett, høyrt og forstått

Andre forklaringar

• For nære eller fjerne relasjonar (sosiologi). • Byråkrati- avstand til den som fattar beslutningar, del av maskineri (holocaust).

• Autoritetar sin påverknad (Milgram, Stanford Prison, Abu Graib).

I forhold til teoretisk forståing av årsaker

• Journalgjennomgong; 385 menn behandla ved ATV.1. Eiga offerrøynsle

• 66 % hadde vore utsatt for vald i oppveksten• 60 % utsatt for vald fra familiemedlem• 43 % vitne til vald i familien

2. Eiga valdsbruk• Dei utsatt for vald i oppvekst brukte meir vald.• Dei utsatt for vald i familien brukte mest vald.