VITIKATERT ME15~TENENDORIT 1900 ANNEEIV JiEtiBJi:ftIK · 1tjuibjidti1i organe des interets...
Transcript of VITIKATERT ME15~TENENDORIT 1900 ANNEEIV JiEtiBJi:ftIK · 1tjuibjidti1i organe des interets...
VIT I KATERTANNEEIV
----ME 15~TE NENDORIT 1900
LE l~HOVEMBRE 1900NUMER 10NUMERO 10
JiEtiBJi:ftIK,
ca perkoheshm~ Revue albanaisheil'. IDeldyhe !se. Parait deuxre ne muaj. U-te! fois par mois.melua me 1896 Itondee en 1899
TE MBAHET E TE
RRITET KOMBESIA.
TE LEROHET E TE
ZBUKUROHET GHUHA
S£ GHUHA ESHTE SHE
NIMI I KOMBESIS[.
TE PERMIRESOHET
GHENOJA E POPU-
LLlT, SE, KUR S' ESHT
I VOB~K PO?ULLI,
KOMBESIA MBAHET E
TERE, E FORTE E E
LIRE.
-VJERSHA. KENGA TE
PO?ULLIT. GHUHESI.
HISTORI. SKENTSE,
TE RA.
CONSERVA T ION 8<
DEVELOPPEMENT DE
LA PERSONNA LITE: NA
TIONALE. CULTURE
DE LA LANGUE. QUI
EST L 'EXPRESSION
DE CETTE PERSONNA
LITE. AMELIORTAION
DES CONDITIONS tco
NOMIQUES, QUI PER
METTENT A LA PER
SONNALITE NATIONA
LE DE SE MAINTENIR
ENTIERE. FORTE 8<
LlBRE.
LlTTlRATURE. FOLK
LORE. LlNGUISTlQUE
HISTOIRE 8< NOU
VELLES.
LETRA NDIHMA, PAJTIME, DERGOHEN NE KETE DRECTIMREDACTION DE LA REVUE ALBANIA
23, RUE D'ALBANIE, 23BRUXELLES
1tJUiBJiDtI1iORGANE DES INTERETS ALBANAIS.
E PERKOHESHME SHCIP (TOSKERISHT E GEGNISHT), FRENGHISHT
TURCISHT. MpRON TE DRECTAT E KOMBI'f SHCIPETAR.
E
,.....~en
UNNUMEROSEPARE. . . . . . . 0 fr. 75 NENUMER.I VECHANT.. . . . . 3gro~hABONNEMENTD'UNAN(pourtous pays) IOfr. PAJTlMIPERNEVIT . . . 10frenga
~~
~;:;:~::c(f)
g:.....
:t:U)
Pour tons les lines concernant la ];:':lgnc albanai,c, on pent s'adrcs"cr, soit a b r:daetion
de I' "ALBANIA", soit a Ia Lihr<li/'ieSpirgatis, 23, Mariemtrassc, Lcipzig, qui rc~oit egalemcnt des
abonnemcnts a notre re\'nc.
;:~ ;:~ ;:~
On trouve l"Alhania' = 'Albania' ndodhet:~ A LEIPZIG, LIBRAIRIE SPIRGATIS, 23, Marienstrasse.z '~ LONDRES, LIBRAIRIE TRUBNER & Co:, 57 et 59, Ludgate Hill.
.~ ~ PARIS, LIBRAIRIE ERNEST LEROUX, 80, rue Bonaparte.
.~ A VIENNE, LIBRAIRIE "VILHELM FRICK, 27, Graben.@ A 1:RIESTE, LIBRAIRIE JULruS DASE.(f) A VENISE, LIBRAIRIE MUNSTER.~ A A THENES, LIBRAIRIE BECK.~. A PHILIPPOPLE, LIBRAIRIE CRAVAREH FRtRES.
~ Au CAIRE, LIBRAIRIE BARBIER.~ A ALEXANDRIE, LIBRAIRIE VITA COEN.H~
t Shkurtore ~ SommaireFace e pare. - Dobija e badlkimit : NAKDO MOKITSI,- I;::anga e Raro Ekalit : E PCPULLIT-
Martesa e Skcndtrbeut, - J'vhoitor~tn' krahinc t' Shkodcrs : N. M. - Mojso Dibrani : MALESORDIBRANI. - Ghuha sheil' ne tc shkrnar e ne te folur : TRANK SPIROBEG.- :VIi i madhi kob i Sheypta-
ris: RUSHMANI. - Ne pinktor sheipetar. - T' perfoluna t' hershme sheyp : N. B. D. - Flctore e Ali
pashes, mbJedhur prej EMILE LEGRAND. - Dietari Max Muller: TR SP.
Complainte d'Ali pacha : It. LEGRAND. - Les restes illyriens en Bo~nie : Dr CIRO TRUIIEL'KA.
~.DDDDDDDD~DD_DDD[gDDDDDDDDDDDDDDDilK JU 1B1iIt I.fillDDDDDDDDDUU. Vit IV D 1900 D mum. 10-.
D DDDUUBU-numerua se-:-merikanet ci udhe-. Drita. e dheut duket nga hena
1
tojne prishin ~it per vit n' Europe 20000000 lira kater-mbe-dhjete here me e forte se drita e henes !t' Inglizit. nga dheu. I
'"
Ne e perkoheshme thote se ka n'Inglie 300000 veta te tsileve u mungojne a fie ace te dy kembet.
N e kete shekull ci pO mbarohet,400 veta, 2S 000000 lira iuglid e 200 va pore u-prishne ue muudime per te ghetur Pollin eVerint.
Libretoria me e madhe e botes
J,..:
eshte The British Museum ne Loudon. Aty, ndo-dheu po thua ghithe librat ue ghithe ghuhet.Mbajtesit e kesaj libretores pUllUan jo me pakese fie-zet vjet per te mbaruar Katalogun e librave,ku gheuden me radhe edhe emerat e auktorevc edheemerat e shkrimeve. Ky Katalog, i tsili u-mbaruakete mot, kushtoj 40000 lira per t' u-shtypur, eu kater-cint dzvllime (volumes) e shtate-dhjetsh ti me.
....Popullsia e dheut dyshmohet me260 vjet fie here.
Nee perkoheshme inglize thotese cyteti Loudon shet jashte dite per dite perS000 lirash lule te noma.
Vendi i Europes ku vdesin mjete-risht (fr: en moyenue) me pake fierez se kudoghetke, eshtc Norveja. Ne reud te dyt, vjen Inglia.
Guverna e Helvetise ka shtate mi-uistore, sitsilido uder keto mer vetem 1 000 frengane muaj roge.
Me vdekjen e Mbretit Umbertot' Italjes shkoj fie nder te funtmit rnbreter ci pijuduhan. Taui vetem Perandori Frantz loze! mbetici pi duhau. Tsari, Perandori Gulielm II, MbretiVittorio-Emmanude, Mbreterit e Grecies,.Ruma-nies, Svedes, Danmarkut edhe Printsi i Bullgariesrralle e knr godit puna pine udone tsiugare. Saper Sulltanin t' one, pervech kafese, lluk i k' elldatjater kohe-shkojtie.
..
\
NeKine, me te bukurat « ducane »janc ato ku shesin civure.
34 ALBA NIA E
-Dobija e bashkimit.
,KOHE t' hershme Shcypnija saa do ci ce e trazuemepreje luftave t' perjashtme, ce n' lulzim c n' madhnii.t: vet pse sunnohej n' vedi e paa dare t' huej nner,mjet.E daame dyy krahinash ghith mare, n' dhee t' Epirite t' Iliriis pershite dyy Mretnii t' fuciishme ci S1 vet-mas si sbashkut mujtne me baa cinnrese t' mdhaa n'venne t' veta e per jashta, sikur n' kohe t' Lekes-Madh e t' Bun-it, e mannej n' kohe t' lumnushme per
Shcyptare, n' kohe t' Skanderbegut. Ce shtrue saa hfresh preje t' huejvesikur diftojne nno11niit. O~ne vue I)(~nzghelle e ncn robnii por per pakkohe, se ajo zen.er e dzeet, ai ghak i idhte ci vlote n' dej t' tyne s' ila kurr me zane venn nen robnii t' huej per t' ghate m'Jt, e. t' bashkuemfij menniet, t' fortsuem me shocishojne, e shkunnene vedit ghith hereposhtnimin e zghe11en ci i ce vue n' cafe. Kshtu cinnruene vechmaskrahine me krahine sikur t' i msyetc anmiku, e cinnruene sbashkut kuurs' r.ashkut cene msye a sbashkut lyp~j c:nnres:l. yechmas cinnroj Ilirijame Serb e me rrcthare t' vct e vechmas cinnroj Epiri me Grek e merrethare tjere. Sbashktit cinnruen me Roman n' kohe t' Ghentsit c sbash-kut cinnruen. maa teper n' kohe t' Sk. nderbegut.
Por kohet e lumniis raane bashke me Drangonin e Shcypniis e vajie t' zezat u-pertriine n' ket dhee ch' me at here tui daa vllaznin~tui pertrii t'kec nner vedi, e tui kerkue me cite n' harres t' ghinnve trimniit e t' parve vet.
Ni sunnim i paa fuciishem me shterngue krejt ket dhee i kishtc vuezghellen e vet per paa mujte me sunnue vech se tui daa e tui shkputenene ane preje tjetret. Kshtu, porsi hagrepi ci i rrethuem preje zjermitkahe s' munn dale pashta me shfrye idhnimin c vct m' tjere, zhdridhetn' vetvedi, edhe Shcyptaret at-here t' shternguem per ane preje mujsit atghak t' idht e luftaar ci patne n' vedi ghith here, n' vetvedi e zhdroll-ne tui pertrii ghace e t' kciia nnermjet burra me burra, venn me venn ekrahine me krahine, sikurse puna e nevoja e mujsit kerkote me i shtyeper fitime t' veta e per dobii t' vet. .Meniit nisne m' u-rrite e ghacet m'u-shumue, e Shcypfaret e ngrate ci parannej anmikun e vet e kishinpase per jashtarrethit Shcypniis, nisne m' u-msue me e fiche permrenna n' idhnim- me shocishojne.
E 35ALBANIA
Kshtu Toska me Gege e Gega me Tush m' idhnii t'paa-rruge saa heresh u I1IH::shnennermjet, tui pershkue shpatat e kordhete tui i perghake mc ghak t' vllazniis n' gzim t' fii !i.timit rrcishem tuiposhtnue shocishojne! Knnohen edhc kanget e hershme t' atyne burrniiveci cene baa n' ghak t' vllazniis vet, kange ci asht turp m' u-nnij n' goje t'Shcyptarit, pse s' do t' jeen kange gzimit por kange vajit. Me vrasa nnermjet, melufta e t' nneshuna t' pertriime preje mujsit per poshtniim here t' fienesane here t' tjeters, u-shutit per disaa kohe ai zaa vllaznimit ci )<:anToskee Gege, por jo ac fort saa u-kerkue me i u-shutite. Ghaku i bashkem cikan Shcyptaret nnermjet me zaa t' ammel e t' rrebte fii herit i vrret n'zemer t' tyne tui i thane,se t' ghith jane fii vllaa e t' ghith do t' shterngohenper roje t' Shcypniis. E mas ktii zilnit meniit e hershme tash saa mot u-shutitnc e Toske e Gege i dhane doren shocishoit tui u-thirre vllaa.
Dora n' dore do t'shterngohet per dite maa fort, besa n' bese do t'lidhet, e Toske e Gege per dhee t' Shcypniis me cinnrue me at bashkim cilyp§t per me mledhe top Shcypniin. Tsopa preje dheut t' one na jane shkputec hieke per dobii t' tjerve, e jo per tjeter vech pse na mungoj bashknija.Dhesallia e dhanun Grekut, krahi i Ulcinit Malit Zii e rreziku i perditeshmi saa tsopave tjera ci rretharet lakmojne nneper nee, i thrrasin Shcyptaret m'.u-mledhe m' fii bese e m' fii bashkim sikur e patne motit.
rN' bashkim Shcyptaret mujtne ghithmone e n' bashkim kan me mujte.
Zghella ci kerkojne me na v{ie per dite nuk asht per cafe t' Shcyptarit, na ediim, por duhet t' i a diftojme dheut me zaa Il' e pare tui brite, e kurr t' jeennevoja edhe me teh t' shpates, sikur t' paret t' one e diftuelle ghith here.
N AKDOMONITSr.
Kanga e Rapo Ekalit.
IiAJDE more Rapo Ekali,
Kur thern,t sa tundet mali !
HaJ II more Rapo t' lule,
L\ n"
bilt,il C<'zure :
~~~
*- Ne pasha me shtate tuje !,
Topi « bomp)) c ti po tutjc !
Plumbat te bijin mbi supe,
A< II-trembe as II-tute !Sc,Hodo-Nivitsa shkoj,
Kof,hen uerrit i a ucnnoj,
36 EALBANIA
N greu bajrakun te kroj :.
More Toskc menge-chjerre
S' e kini zanat dyfekne,E ka Mallakastr' e mjere
Ci vriten nga fie per dere.
Pa rleghoni, 0 Myzecare,
Ch' e dini ? misur me dhalle ?
Jane trima Shcipetare
C' e hane pu]en te ghalle !
Ch' i a Jevdon. 0 derezi ?
S' e per mua e per ti,Po per ghithe Shciperi !
E POPULLIT.
i@i@i@
/ \ ::rej e ketej ndeper jete te Skellderbeut.
-~-
Martesa e Skenderbeut.
~
-
':
.
."'> I' <
:
' hI \450, plot/
me ,mundime,:',' me luftera e me ghakera,
u-mbarua duke ndritur e-:: .::.:::':.:
dhe me buknr emerin eSkenderbeut. U-deftua n'ate vit, meface te ghithe dheut, se Skenderbeuce m' i madhi kapetan i kohes se tija.Vi tin 14-51, Babai i Kombit e shkoj liecetim e ne pace; trimi i mjere kish
nevoje te mblithte kotskat e te chlLdhej. N' ate vit goditne dy pune telumtura : Skenderbeu u-ri1artua meZonen Merine, te bijen e Arianitit, ciish kryhot i Kanines, - e, n' ate vitprape, ngrijti keshtjellen (kalane) eModrises.
Dasma u-be me 26 te Prillit 1451,- Skenderbeu ish 47 e ZOna 23 vje-tesh. Printset e zoterit fcine erthneme te shumet ne dasme, e, ata ci ishinte penguar ne dhe te tyre, derguan ze-vendes, - te ghithe me kahisce tebukura. Vech nuk erthne printsetDukaghine, ci ishin si pake me teftohet me Skenderbene, edhe te velle-zerit e nuses, te tsilet s' deshne te.vene ne dasme s~ ishin te zemeruarkec c' i ati i kish dhene paje te teperse motres tyre. (J--Iajde, djall ;roske,hajde ! Ku te Ie felle Toska! E kushe mban Tosken kur zemerohet ?...Pa mbyllni pake syte, e perpicuni teveni me mentt 45° vjet prapa, neKanine, ne Konak te Zotit Arianit me '
bijt' e vete. - He, mol' djelm, thoteluftetari i ndritur, veshur me fustanee me dzhoke, me silah, me kaltsa e .me opinga ; he, mol' djelm, ch' kiniju! edhe juve ju kam per te lenebegatl. Chapni ne dasme, se esh teturp ! - Jo, mol' Zot, jo, pcrghighenTosket erin, nuke v~mi ne, na u-mbush mendia !)
Si u-mbarua dasma, Skenderbeuvuri nder mentt te niset me Printse-shente shoeen e tija e tP veje ndeper
E 37ALBANIA
ghith~ viset ci ishin nen' urdher tetija. E ashtu, u-nisne, e, kudo ce vanecytete e. keshtjella perpiceshin kush ekush t i prese me mire e t' 11jape me tebukura dorovira.
~~~
M S01TORET N' KRAHINE
T' SHKODERS.
l\!SII.Il ;"ht puna ma e para per mc rrite, e me
mkamme iii dhee. l'vhil}let e dija b;1I1e me lulzue
bot~n mare me ghith ato t' mira, sennerghime t'
viCfshme, e mjeshtri t' holla e t' nelta ci f\ifen ,ot
f ghith kahe ;Isht shtr; msimi i dijes :Isht pertri
Julzimi i gl.innve. Edhe Sheypnija dikuer pat dije
mid't per mos me kene ma e poshtme se dh£enattjera per rreth, pOl' lulzoj n' kohe t' her,hme, ,ikure
n' kohe t' Burrit, me ghith ato mjeshtri ei Iype,hinsi kahe t' ('hilunit 6 mennes, si kahe dija 6 luftave.}: vete BlIrri thone s6 la shkrime t' vetat, mc ,mim
e me dije'"
si me mujte nner luft:.l.
,
POl' me t' perziime t' vennit, me lufla t' p:'
daame ci s' lalle klll'r pllshilll n' kta venne, dija
shkoj tlli raa e tlli u-harme ghith iii n' nnrrim t'
anllVC e t~
blJrrniis.
l'vle t' r:tame t' mmralllc t' Sheypniis n' dore l'
O,manlli\'e msilllLt u-shutiten ,hcimit e dheu mmLt
n' terr t' saa vietve paa mujte dCri ~ot m' u-
mkamme,
POl' nner mjet t'drites ei rrethon Shcypnin eci diftohet n' ghith Iturope, me t' pr3.lIIe t' luf-
tave e t' egertsive hershme, edhe Shcypnija e shef
nevojen ci ka m' u-iialle pak n' vetvedi tui per-
tri dijet e hollimet e jashtme me t' tsillat ghinniatjere jane sot tlli gzue. POl' mjerisht, e paa fare
nnimet preje mujsit t' sa vjetve, e edhe me kun-
nershtime t' pa daame, mshan tui caa ket t' zeze
ei s' e len m' II-mkalllme ! J\lujsi sunnuesi i Shcyp-
nis, jo yeeh per t' mire t' Shcypnis, pOl' (dhe pcr
t' mire t' yehles e kiI kohen me b:1 me nnrite ket
dhce tlli pertri nnryshime t' shuma ci jane t' ne-yoishme me e mkamme, tui iialle e tui pertri m' te
m:1 t' miren krahme e pj6se ci munnet me pase
Mretnija n' bese t' "et.
It kta nnryshime e kta gzime nuk nHmnen me
ardhe iieti veeh se preje msimesh e I'reje dijt:t c'
IYl'et me i dhane ktij dhee ei tluket sikur i eilun miiien ane. Dija e hollimi nllk munn pertrihet nnry-
shej par me msoitore t' shuma ci Iypet me pase per
ghith \'2nn..
Deri n' tash s:, msoitore ka ghith krahina e
Shkoders ?
Kshtenillli i Shkoders vteh mllnnet m' II-thane
FC ka 'shka i.lypet pol' msilllc, I'se n' Shkoder janeJ\!soitorct e Jezuityc, t' Frctne\'c e t' Itali, per
djelm, e t' l\!urgi"haye e t' Iiali, per \'arza., I:' t'
ghitha lIIiCftojne per ncmje t' ghytetit.
J\!uhamcdant manncj kan msillltorc a, sikur
i thone, mijlipe t' ,hlnlla n' Shkoder IIII'~nne C t'
rralla nncppr katullne. POl' eh' IIIsillle bahen '.mer
'ta ?!
Nner IIIwitorc t' K,htenimit m,oh€t deri m'
tash ghuha Itali,hte, e ghllha Sheype ci do t' jct
kryct C j>lInes asht bi,hti i ghith ;knnilllc\'c tjera.
Nner Il1witore t' ;\IlIhallledanvc..msohet vceh ,dem
ghnha turche pa fare Il1simit t' ghllhes Sheype. Per
pose ghytctit Shkoders msimtore tjera nuk ;ane
--,
38 EALBANIA
as nneper katunne as nneper male ku kishte me
kene nevoja ma e madhe per me zbute ata menne
t' forta e ata ztmra t' idhta t' atyne ghinnve cirriten pyllave pa fare msimit tjeter vech se msimit
fees at' diinit, tui e diit t' paret se jane t' Kshtene
e t' tjeret se jane Mllhamedan.
Ghinnen mannej edhe n' Pesrcnn fii Msoitore
Koomiare. N' Durtse fii msoitore e vogel, ashtll
edhe n' Tirane, par shkll jane kta face ghithShcypnis I Mirdita, Maltsija e mad he, fushat e
bn'gut e anet tjera nhk kan msoitore as nuk mun-nen me i pase p~e edhe ku ishin mlljte me kene
kush ka kohen me i pertri vete, per dobi t' vet
e't' Shcypnis, i nnal e i ngurron, tui Jane ghinnen
n' terr t' pa dijes.(
Per me ngrehe fii msoitore n' fii katunn Iypet
fii ferman preje Stammollet, e ky ferman do t'
pritet per shum mot n' cofte se vjen nnofii here.'
E ch' kunnershtim ma i forte munnet me i u-badijes e msimeve n' ket dhee se me kene nevoja
e fii fermanit per me ngrehe fii msoitore t' vogel
m' fii katunn t' vogel ci me t' vshtire munnet mepertri vennin e msimeve, mwjsin e t' jetuemit etij I
PraShcypnija alht n't' madhenevoje t'msimit~. 'dijes e Shcyptaret ei e fiof1nper dite ket nevoje e kan
ko\i''''n tJI' u-i\alle pak tui i dhane doren shoeishoit.Muhamedant i kan fiimenn disa mijtipi por eh'
dobi 11\1' 'ta nuk msohet tjeter veeh se pOlk ghuhe
turehe. T' Kshtenet kan ata t' pakta mso:tore, por
eh' dobi, masi msohen m' ta ghith ghuhet tjera perpo,e glmhes sheype II Pra Shcyptarve si M uhame-dan;si t' Kshtene, i u-perkCt me pertri pik s' parit
ghuhen is vet nner mijtipi e nner msoitore ei t,
keen, tui U-mUllt1Ue me ghith fucii me i hape
msimet edhe per rreth t' ghyteteve nner katunne
e nncr male ku nnihet nevoja Ii 'tyne per me e
iialle ket dhee, e me e pertri n' at luIzin; ei pat
dikuer. Ghith Shcyptaret pra fii zanit e t' lidhun
me shoci,hojne t' a bajne ket ankim tui ehue zanin
deri sa me mrrit n' vesh t' Mretit vet i tsilli per
fiimenn me e dijt nevojen nuk e ngurron l!rimin.
rMe msime e me dije ka me u-rrite vllaznija e
dashtnija nner nee e dheu ka me gzue mirsi e lid
t'plote me nneeriin t' Sheypniis.
N. M.
~~~
Mojso Dibrani.
RENDONI, bUrI'a,e caniMojlO Dibren, malesor !
Me lote pri sysh t' a lani
Te shefitin ci ra ne dor.
Aj burr i burrve Shcipetar,
Aj trim i trimave vjeter,
Besa-bes asht per te car!
Lufta si shkruhet ne leter I
Aj ne luft na- kish te Ie,
Po ati deshte me dek,
Si kur ei kishte bo beThoshte : Nuk c\€s tue hek !
Ran' e ti, un nuk e di,Ce t' i kalzoj bab' e n:1n;Luften, ce i a shof me si,Du t' a shkroj, s' di a me Ian I
E ALBANIA 39
Bot a si do ce te thot,
Un' e di se me ket jeteLot nuk derdhet kot ne kot,
Po rredhin pri zemres shkrete I..
Kush asht aj ci m' a largonVajin te zemercs plas ?
Besa-bcs s' dighoj as Zon !
En at tet-hu nuk e cas!
Kush asht aj ci munn e ndal
Lotn' C zClneres neriut,
A mmre! ashte ki a kral ?
K\lsh asht ki ?.. (».
Un do t' caj sot nat' edit
Pel'me chel syt e vllazenis,Ghilh te rit e migO\.it
T' a rlljn nn[rn' e Shcipnis.
N' dash me ghigh a me leuran,
N' dash me K.risht a me Enghil,Ch' asht kijo mol' per iman ?
Ch' Ret kaJemi si bilbiJ'
J\I.\LESOR DIBRANI.
v
Ch' Ret e thot : Mos m' nga mIl!
Se me rredhin lot pri sysh.
Jcm i vra e i plagu !Ghaku s' m~ bon as iie dysh.
~~~
Lemni mIl te caj iierin
Ci mban zi tue kujtu !
A s' e shifni at fat-zin
Ci e lemuch e bo si gru ? .
\/ r Ghuha shcip ne te shkruar e ne\. L
te folur.
0 neri, 0 bardha-Iesh,
A nuk te shkon neper menn ?Jee ki' shti ne vor, ne lesh ?
Skander ben, or, Skander ben !
ISA Shcipetare na shkruajne,e disa te tjcre na thanekur goditi ce u-pocme me'ta, se ghuha ce perdonm
te ALBANIA, te ghithe ne bashkepune-toret e se Perkoheshmes po me teperune, eshte ghuhe e rende per te kup-tuar, ghuhe ci ndryshon nga ajo cedin' e fjasin bota.
Po I te dIan e ti, 0 i mjer !
Ate :\loj'on te bekum,
Ci n' Edrene e kan ,'jer
Osmanllit e mallekum.
Si te mos caj e te vajtoj,
E te mos dighem ne zjarm ?Kaj t' i a mbaj e kaj te shkoj,Pa thik ne shok e pa arm?
Ketyre atdhetareve, do t' u per-ghighemi sc me sa na mundh perpice-mi te shkruajme me menyre te kulluar elehte. Nuke l1djekimfjale te ra atj~ kuka te vjetera, as menyra te then ash te
(» Kelu jane 4Y jjale te rnfbta te tsilat s' nadukit urtisht t'i slt'J'fim. ALBANI.\.
4° E.ALBANIA
koklavitu~a e te ngatruara kur nukeshte nevoje. ,Po na u-duk kurdoheree na duket se ghuha e shkrimit s' muntte jet' e poshter e e perzjere si ajo eeflasim sot per ,sot.
'
« i;fdndem, ce thua ti, bendenezivajta ne muharebe edhe zap/uam kollaJ:i.:ihrameedhe kasabara. - Bash us/une,efllJdem, ke llak.» Te tilla dzerdzeritsanuke jane sheip, po fie fare tureishteste perzj~re me te bukuren t' onenghuhe. E dime se shume Sheipetareves' u peleenfie ghuh' e kulluar,.e memil' u vjen memelighia e tyre. Po liecIuam t' arijme pake nga pa~e te krej-me fie ghulze.
Fort mire na e pret mendia se keminevoje te shkruajme me fie menyre tetille ee ghithe bota sheipetare te namarin vesh. Po dime dM nga tjater anese gazetat e librat nuke do te kendohenprej popullit te mjere, i tsili eshte farei pa-mesuar. Vetem, do te kendohenprej atyreve ei sa do mas dine se eh' ,
jane librat, e me ane te ketyreve teIJcrndahen mendimet e mira. Keta, eikane pasur miaft durim per te mesuarghuhe te huaja, a s' mundin per da-shuri te Sheiperise te kene miaft du-rim per t' u-perpjekur te mesojne tsame mire eme kulluar ghuhen e tyre ?
TRANK SPlROBEG.
~
Ma i madhi kob i Shcyptaris.
TINGLLIM
KUsH j:lIle kta ghii111ci vetllat kan ngerthye,
Ci rrebl e shtremt po rrin tu na shikiue
Porsi me kene na krymma e zagh te trne
It ata Marcela (tane ushtrive n' krye ?
Kush j:lIle kta ghinn, po tham, ci me na fye
S' drnen, n' vshtira t' ona nee tu na hokue,Ci mnneershem Sbcyptarin e kan poshlnue
Gb'uhen e emnin ksaje tu i a perlye ?
Ah ! mire po i daj, si dahet m' male bora:
Kto ghinnia e huej jane t' tsillve n' ptllle te kcija
Zemra kurr men gut s' u ka ardbe, as dora.
Po, po : kta jane Marcelat t' tsillve Arbnija
Si rob do t' i u perkulet tash sa kora..,
Mil i madhi kob ci lshue i kaa Perennija.
RUSHMA~I.
~~~
NE l)INKTOR SHCIPETAR.
ZOTI Theohari - fie Sheipetar. ikulluar e fie atdhetar i vertete - mba-roj ne Bukuresht shkollen e mjCshte-:-rive-te-bukura e dolli nder me te pa-
.,ret. Zoti Theohari, me fie- te madhedeshire mesimi, vate disa vjet me
E, 41ALBANIA
radhe n~ ate shkolle, u-vu me ghithekujdes ne te bere fytyra me i1ghyre, earrijti te fiihet prej mesimtareve te tijsi fie pinktor i 'r\ ci munt te japeshprese te mire per me tutje.
I dergojme nga fund' i zemres uri-me ketij Shcipetarit t' urte. DhentePerendia e vafte lart e mbare ne kete -mjeshteri te pa-shoce.
Zoti Theohari ka nder menU tevije ketej n' Evrope t' i shpjere meperpara mesimet. Duhett' i dergoj me tefala edhe te ndriteshmit atdhetarN, N, Nachos, ci i ndihu ace vjetburrerisht pinktorit shcipetar. Vetemfie Shcipetar i fort,e i djegur si Nachua'sht i zoti te beje te tilla pune.
ALBANIA.
~~~
T ' PERFOLUNA T' HER-SHME SHCYP. Prej N.B.D.
XXIX. MISHI T' PIGHET, HELLI MOS TE
DlGHET. .
Mmaro pune pa nno fii konmhtim t' nno fiipuns tjeter, me mennime t'mira e me arsy t' inir' e
t' urta ci mas t' i vin nno fii e kegh' asaj pi1l1s ci'
"kcsh. . -.I ..
XXX. KALI I MIR I SH'TON TAGHIN VEDIT.
N. niri ci e kecyr at pun me t' drejt e me k.ujde,
'i shton nneren vedit ,e ghith kush dishrou me pa,e me ba pune me 'te. ' '
XXXI. MALI ME MAL 5' PERPICHET, SE NIR ME
NtRI PERPICHET.
,1\Ios kcyr me i a ba kcc kuj ci t' jet lark syve
e tejet e vennit tann ; a t' ka ba mil' dikur, masan-nej a,}1t Iargu prej tejet e me, i a ba kegh se vjen
fii kohe ci perpighe me 'te e s' ke ftyr m' u-pa me)e. '
XXXII. HEKURI RAHf:T KUR T' JET DZEHT.
Puuen keeyr-e, mmaro-je m" fi' at ehas sa t' a
kesh n' dol', se mas-si t' dal prej doret asht vishtir
lne u-rn1naru.
XXXIII. MER ME T' PUTH ME HA TIIAM.
Dikush mer me t' ba mil' e t' ban kegh ; kur do
me i ba mil' nnokuj menno mil' ekujtoju mil' para
se t' a filloish at pun sa mas, t' i baish kegh atitjetrit.
XXXIV. LOJA MIVf:, KAZI.IENI MIZ.IVE.
Dikush 'munnohet me'i a chart, fii pune fii tjetrit
e me ba per vedi a do me' i a chart per me ba kegh ;par del fii ma'i fort e ju mer I\er due;' e rin te dy
pa gha e gzohet, ky i forti.
XXXV. LYPA Kl< FA(}IIEN E Z~:Z SE PA GHA
5' T' LEN.
Mas lyp, pOI' sa t' munnesh munno,u e I>uno e
fito me krah tu, se si t' lypish i bir unerimin vedit,
sa do pak ci t' munnohesh me fitu vet e mos t' i
bahesh kuj r,er ncvoje ke nncren tanne.
42 EALBANIA
XXXVI. T' HA BUKEN Ii T' PER'JMYS KUPD!.
Mos u-ban i pa-bebe, se nuk t' beson kerkubh ; be
i pa-besi ha e pi me tye t' mrabmell t' Yen !liken e
ai iiiri ashtu asht i sham tu ghith kush.
N. B. D.
~~~
Fletore e Ali pashes.Kush t' a kendoje techuditet me trimerite tija e t' i jape shu-me ra h met.
Perfjalim i Ali pashes Shcipetareve. (funt)
ATO e te tjera tha, e i uurdheron -- te ndodhen patjale te ghithe atjc, ku udha urdher. - Veli pasha
vate te zere Prevezen ; -- e i biri Ml1h-tar pasha e Ali pasha zune Beratin --me ushterine ee kishin e . me ghi themindatin. - -- Im~rbeu u-nis, vatc neMl111allek - bashke me Ballasken, e ivuri me te shpejt zjar vend it. -- Sclihta-ri ne Danglli, ne kala te Melesines, --shtie shendoshe vendin ne dore, as Iefieri te shpetoje. -- Mahmud beu,djal i ri, i bir i Muhtar pashes, vetc, --
me ushterin' e tija vcte ne Tepden ;--ne bla te Ghiro-Kastres eendroj Me- .ehobonua -- bashke me Shahnishanc,se eh' koh' e zezc !-- Elmaz Mahmu-ti mbante kalan' e Permctit -- me i1e-rezit e tija, e kish shprese te dale fa(c-bardhe. -- Dalip Permeti, ei mprontekeshtjt'Jlen e Nartes, -- -c kish armik .
Ali pashel1e i donte te keecn, - TeSuli i forte, ne Cafe, kish vene -- tepare Murto-Chalin me trc-eint Toske:
Armetos kala!e e behet gati.
E rrethoj Janinen me fie hcndek tethelle, --;-Janines i ,cee thene t' a hajegharperi i zi ! -- E armetosi me lisa,me meterize te forta, dergoj topa ebomba te leftojn ushteria. - Plumbae ghulc e barut ngarkojin pa pushuar,-- ghithe fisheke perndajin e terebota ishin ne pune; --tsa ngarkojinbomba, hiejin topa, -- gatitjin kumba-rate, ndreejin kondake. -- Ashtu iametosi mire kalate ee te ruaje -:-Jalli-nen, e t' a mbaje fort me lufta, - siedhe Litharitzen, ansujen, kuJlat edhchCndckun, - Kalan' e madhe e Ueh-Kalene ku kish Thanasaein. - I mjer'Ali pashe, nuke di se eh' ke per teheeur, - se eh' helme ke per te pire,s~ eh' ne rczik ke per te rene !
Ali pasha po behij gati n' Athine,- cdhc Monastiri e Seresi dridheshin.- AJi pasha 5' e kish zene Il1ften,--edhePerlepeja dridheU, edhe Seleniku vete.
E 43ALBANIA
- Ashtu pra gatitej per sendr' e pernderin - i tmeruari Ali pasha me terefortsene tija ; - kish mbledhur ushteritre-dhjet mije vetash, - te zote te bejeIufte me fie-zet pashallare.
(ka me) 1I1bledhur pre; ZotitEMILE LEGRAND.
~~~
f
DIETARI MAX MULLER.
VDIC keto dite n' Oxford ghuhetarii madhi Max M liller, i tsili afro pese-dhjet vjet dha mesime n' Universitetine ndeghuar te ketij cyteti. MaxMliller-i, ci ish ac Ingliz nga zemerae me ace bese i sherboj Inglies, ceGherman nga ghaku. Ish lindur neDessau te Ghermanies me muaj tedimerorit I823 ; po c la ce me djalerivendin e tij, e. vate i mbaroj ne Parise ne London mesimet ghuhesie te ni-sura ne Leipzig. Max Mliller-i eshti pari ci ndzori ne drite fie vjershe temadhe, Rig Veda, te Hindit te vjeter.Librat e tija, si Mburimi i ghultes
(The Origin of the Language), e tetjera, ku u-deftua jo vetem dietar imadh por edhe me teper mendimtari thelle, e bej tin emerin e tij te fiohurne bote. Disa libra, ku bente fjale perpunet e fese, ndezne nga fie here nga-tresa te ndzehta ne gazetat inglize ;edhe n' Oxford -. ku, si thame, MaxMliller-i ish mesimtar i sanskritishtes,e me ne flint i ghuhesise se percasur (*)- mesimtaret shoket e tija, u-ndane dypaiesh : ata ci ishin per mendimet etija, e ata ci ishin kundre; po me kohe,zihjet pushuan, e te ghithe ishin me fieper l.te fiohur vieren e ketij dietaritte pa-shoke. Max Mlilleri na choj fielibre te tija, dy vjet me pare, kur epyetme se ch' mendonte per punen eabecese shcipe; foime per kete pune teALANIA e ahershme.
Ma?C Mliller-i ka, fie djale ci eshteshkrimtar n' Ambasade inglize teStam bolli t.
TR. Sr.
~
(*) GlLUhuia e perc:Isl/r,fr. la lingui,ti'Jue com-
paree, eshte t' i casi1l ghuhet aler Here1l me tjiteren
per te rrejjer se 1le che sllembellij1le e 1le che 1ldryshoj-
lie si j}a!et si gramatikat e tyd.
44 EALBANIA
MALIC BE FRASHER!.
, ]E GHITHE Toskeri po ghemon
i "',,' d,
s~
s<;>tper ~Ot ~me~i. i Ma~ic be,
~> \ ",:' 1<rasher!~, I t~~h d?lll a~1~\
'
,'" dart, me te tJera tple Cltlkrye e mori malet per pune te kombe-sise shciptare.
Malic beu eshte nga shtepia e Vila-ve, ci jane bejt e vjeter te Frasherit.Ka me vete fi' a fie cint trima, teghithe thjeshte Shcipetare, e tev eshur
me petka kombetare. Malic beu kander menU t' a ceroje vendin prejghith' atyreve ci bejne te kecia a i kun-dershtohen propagandes shcipe. Doghidisa vise, c, nder ata ce vrau, ndodhetfie pasha. Po keto te nghara, meret vcshse pse, guverna turke i mban ace tempshehta sa i mundet.
Keto i thomi jo per tjater vech se,si fie e perkoheshme shcipe, ALBANIAduhet te beje fjale per ghithe te ngha-rat ne Shciperie.
~ ~ ~~~~
Complainte d'AIi deTcpeIen, pacha deJanina, poeme his-torique en dialede~pirotc, public parE. Legrand, Paris,M DCCC LXXXVI.
Discours d'Ali pacha aux Albanais, (fin)
.1..,'.
',
'
,
"
,.:
.'
,-,
'
,
'
,,
'.
,.1
..
,
'"
,
'
,,'
:
'
,
';',',' ,
'
,
."
"'
.
_,
"
',
""
',
',
:
:'
:
'
-,
L ?IT, et il c?ntin ua encoreI ,,', ",' ,',', a parler, et 11leur onlonna
,..,':.
1.> - de se trouver tous sans"",
,
",' defection it l'endroit qu'il
leur, avait designe. -- Veli pacha alla,occuper Preveza, - et son fils Mouh-
tar pacha etait arrive it Parga. - Mouh-tar pacha, Ali pacha occuperent Berat,- avec les soldats et toute l'armee dontils disposaient. - Imer bey part, s'enva au Moulalik, - avec Balaska, et
met aussit6t tout Ie pays en feu. - LeSilikhtar dans le Dangli, it la forteressede Melessine, - occupe so1idement laplace, et ne laisse personne. - Mah-mout bey, tout- jeune homme, fils deMouhtar pacha, part - avec son armeeet va it T epelen; - it la forteressed'Argyrokastre s'arreta Metzobono-ensemble avec Shahnisha, queUes cir-constances malheureuses! - ElmazMahmout tenait Ie fort de Permete-avec ses hommes,' et esperait se tirerd'aff"aire avec honneur. - Dalip Per-meti occupait Ie chateau fort d' Arta,- il hait A]i pacha et lui veut du mal;- dans Ie fort SuI i, it Kiafa il (Alipacha) avait place - Mourto-Tchali it
la tete de quatre-cents Tosques
E 45ALBANIA
Il arme les forteresses et se prepare.
11 entoura la ville de Janine d'uneprofonc1e tranchee, - ville dont la des-tinee sombre etait de devenir la proiedu serpent (c. a d. du malheur). - 11la fortifia par de puissants blokhaus, -il dressa des canons et des bombes pourque son armee put soutenir la guerre.-- On demenageait des balles, desboulets et des poudres, -- on distribu-ait des cartouches, personne ne restaitinactif; -- d'autres transportaient desbombes, tralnaient des canons,appretaient les mortiers, taillaient lescrosses. -- 11 arma bien six chateaux-forts pour defendre -- Janine, et laganier solidement par la guerre, -- ilarma aussi Litharitza, l'ile, la tour etla tranchee, -- Ie grand fort, Outz-Kale ou il avait Thanasaki. -- PauvreAli pacha, tu ne sais pas ce que tuauras a souffrir, -- queUes amertumestu auras a boire, et quels perils abraver!
Ali pacha s'appretait a Janine, --et Monastir et Serres tremblaient.-- Ali pacha n' avait pas commence laguerre, -- et dej,\ Perlepe-et Saloniquememe tremblaient. -- Ainsi donc scpreparait, pour son bon renom et sonhonneur, -- Ie terrible Ali pacha avectoute sa puissance; -- il avait assembleune armee de trente mille hommes --capable de soutenir une guerre contreVi'1gt pachas.
?i sui'vre.
-t- LES
RESTES ILLYRIENSEN BOSNIE.
11'
~~-
Nlal/Sieur Ie Dr Ciro Trullelka, COllIer.valeur dltmusee de Basllie-Herzigo'ville, a prollollee, a l'occasiolldu COllgres Etlll/ograpl1iquf de 19°0 a Paris, till dis-COW'Ssur les Restes lllyriens en Bosnie. Cette illte-ressallte etude .vimt de paraitre ell brocl1ure (Paris,ImprimC1';e de la Caul' d'Appel, I, me Cassette, 19°:»'Nous en reproduisollS Ulle partie four les leeteul's del'ALBANIA.
. A POPULATION actuelle de la
Bosnie et de I'Herzegovineappartient en general a larace slave meridionale, qui,
etablie ici depuis pres de mille cinqcents ans, forme un groupe ethniquecompact et homogene. Le caractereslave y est peut-etre aussi clairementmarque que chez tout autre peuple dememe famille, au centre ou au sud deI'Europe. Lc peuple vit encore au-jourd'hui selon ses antiques traditions,et I' ethnographe atten tif trouvera ici,a chaq ue pas, des souvenirs qui remon-tent aux epoq ues' lointaines ou Iepeuple vivait patriarcalement, au toutela vie sociale decoulait du principefondamental de la famille, OLIles ju-gements etaient rend us d'apres lesdroits du peuple depuis longtemps enusage, OLI,enfin, toute idee religieuserepose sur une certaine intuition pri-mitive d'une religion naturelle, quipeut etre considen~e com me une abs-traction des phenomenes cosmiques.
46 EALBANIA
Ce caractere slave, nous Ie voyons, eneffet, conserve avec la plus grandepiete dans toutes les actions de la viedu peuple ; toutes ses manifestationsviennent d'une tradition nationale ; etcependant, au point de vue ethnogra-phique, nous observons ici des pheno-menes que 1'on doit consi(ie~rer commedes restes d'une epoque primitive de-puis longtemps disparue; ils doiventleur existence a ce phenomene d'infil-tration auq uel est soumise toutc lanature.
II va de soi q u' Oll retrouve les tracesd'importants phenomenes ethniques,qui, dans les derniers siccles, eurentde l'influence sur Ie peuple bosniaque.A ce point de vue, nous avons commeexemples vivants les nombreux (( tur-cismes» qui furent accueillis dans lalangue et dans les mceurs pendant lesquatre siecles que dura la dominationdes Osman; divers (, germanismes »)et «(romanismes) 'ous indiq uent lasphere d'influence a peine sensible dela civi]isation occidentale sur la penin-sule des Balkans. 1\1ais il f<fut remar-quer a ce propos que Ie Slave du sudsut s'assimiler ces elements ctrangersau point qu'ils s'adapterent parfaite-ment i1 son genre de style et qu'ii neles reconnait plus du tout commeelements etrangers.
Or, no us remarquons non seulementces Clements que Ie peuple doit a sescontemporains respectifs, mais d'autresencore qui, dans la Bosnie et dans
l'Herzegovine, remontent a uneepoque beaucoup plus ancienne, ouaucun Slave n'avait mis Ie pied dans]a peninsule des Ha] kans, OU ce]]e-cietait habitee par des tribus d'unpeuple puissant, tres repandu, qui,d'apres nos connaissances positives,peut etre considere comme l'un desplus anciens de l'Europe. Je veux par-ler des JII)'riem, qui, dans les ancienstemps, occupaient presque toute l'Eu-rope centrale et meridionale et dontles monuments nous apparaissent tou-jours plus nombreux comme des do-cuments d'une civilisation tres impor-tante quant it I'etendue t>t a l'intensite,et identique a celle de Hallstatt.
]~ar les guerriers ccltes, ils furentrefoules vers Ie sud, subjugues par lesRomains et rcduits par les Slaves ahabiter ce territoire maintenant si petitqu'on appelle l'Albal7ie (Arbnia,Sgiip-pnia), ou j]s passent leur vie sous Ie
nom de Sgiip, Sgiiptar (::::Aigle) dansdes mo ntagnes rocheuses, inaccessi bit'set fermees meme aujourd'hui a lacivilisation moderne.
Ces Illyriens, qui etajent autrefoisles autochtones de la Bosnie, sont dis-parus depuis plusieurs siecles sanslaisser leurs traces dans Ie pays, sanslaisser dans Ia mcmoire du peuplememe Ie souvenir de leur existenceancienne. Mais, queJque grande quesoit la force destructive du temps, dIen'a pu etouffer en Bosnie toute remi-
E 47ALBANIA
niscence de ce peuple primitif de lavieille Europe.
Meme le nom actuel du pays, --derive du fleuve Bosna, -- est d'ori-gine illyrienne, et, de plus, no us trou-vons de tout temps une serie de deno-minations de localites qui ont la memeongme.
~
Parmi les noms dcsignant des tribusou des localites aux epoques antiqueset que la litterature classique nous aconserves, nous en trouvons en Boshieun grand nombre- dont l' origine ill y-"rienne se reconnalt a premiere vuesous la forme ( grecisee )) ou « roma-
nisee )).
Le nom general de ces groupes deraces, Illyr ( ::::i--lir) veut dire libres ;et dans les noms de races particulieres,comme ceux des Delmates, Ardieens,Vardeens, Venetes, Liburniens, Ditions,Besses, Naresiens, Malkomans, Dard:z-niens, Scirtares, Dirhiens, Deramastes,Derriens et Derriopes, la racine primi-tive illyrienne s'est conservee.
Cest encore le cas dans les vieuxnoms de villes : Antivari, Skodra,Butua, Baloia, Bersumon, Fusciana,Ulcinium, Ulcissa castra; dans lesnoms de rivieres: Drinus, Oinaeus,Vadasus, Basante, Narenta, Ulco, Ul-,caea palus, et meme quelques attributsde divinites locales decouverts sur desautels romains, comme Bindo, Uridua,Frombos et Latra, ne peuvent etre ex-
pliques positivement que par un rap-prochement illyrico-albanais.
Qge pendant la domination des Ro-mains dans l'Illyrie des elements illy-riens se soient conserves, cela nOa rienque d'ordinaire, car les Romains rem-plissaient leur mission civilisatrice en-se pla<;:ant a un point de vue plus ele-ve que celui de l'intolerance nationale.Mais il est plus surprenant que desrestes particuliers illyriens aient surve-cu me me en Bosnie aux GOIIIS,quidetruisaient tout lors de la migrationdes peuples, et se soient conserves jus-qU'!l nos jours.
COrl1me signe caractcristiq ue de 1'0-rigine' illy rienne, je puis citer deuxexemples, Vlalz et Cizokac, noms parlesquels se designe la populatio:~ or tho-doxe et catholiq ue du pays.
La denomin<'.tion des orthodoxes,Vlalz, est derivee de 1'albanais via:frere, mais Clzokac, qui sert a nommerles catholiqucs, vient de slzok : ami,compagnon, avec le suffixe diminutifslave AC. Aujourd'hui ces deux deno-minations sont considerees comme dessobriquets, mais elles sont cependantcaracteristiques pour la condition oLlse trouverent les descendants des vieuxIllyriens en face des emigres qu'ilsappelaient « frere )) et « ami )).
Si nous considerons les noms actuelsdes rivieres les plus importantes dela Bosnie et de 1'Herzegovine, IlOUS
,
48 ALBANIA E
trou verons que la pI u part d' en tre eu xviennent, non pas du slave, mais del'illyrien.
C'est Ie cas dans BOSJltl, Narenta,Drina, f/rbas, Rama, Pliva, Usora,ainsi que les noms de 1110ntagnes,comme Otomal, A1czltoket, Ma)evica,Pren), et dans les noms de localites,
.
comme Batovo, Batuni, Batingrad,Sgipet, Skoplje, Krupa, Krupac, Du.vno,Berke, et beau coup d'autres.
Encore plus interessants que cesrestes linguitisques d'un peuple de puislongtemps disparu, sont des restesfolkloristiques, qui, etrangers au ca-ractere slave de la population et nll~meen quelq ue sorte en contradiction aveclui, se sont pourtant conserves par latradition jusqu'a l'epoque la plusrecente.
.
Avant tout,je mentionne Ie tatouage,coutume tout a fait etrangere auxautres Slaves et qui, chez les catho-liques bosniaques, est en grand hon-neur. Ces tatOllages, qui sont faits auxbras et a la poitrine, plus rarement aufront, se distinguent par une riche or-nementation conventionnelle dont Iedessin souvent est si serre que Ie teintprimitif est a peine visible so us lesbelles colorations; ces tatouages nepeuvent etre consideres dans aucuncas comme des jeux purs et simples ouCOl11meune parure bizarre de la peau.Dans ces operations douloureuses, onobserve certains moments ou apparaltcomme une enlanation d'une religionnaturelle l11aintenant oubliee, .car onne s'y SOUl11etque la veille du solsticedu printemps et q uand on entre dansI'age de la puberte.
a sui'vre.
--- ..../'
.
,
EIJITEUR RESPONSABLE: TRHANK SPIROBEG, 2J, RUE IJ'ALBANIE.b!PRgIERIE SPl\C!ALE PI: 1.'1\1.11.\:-;1.\.
Mbeten, si me pare, letrat:
b d dh ' f gh h . .a e e g I J
k I m n n .0 p' r s sht th u y v z dz
,ABETARI I PERGHITHESHM .
(A 1ban i a e ka per te perdorur me mImer 8 e tutje) :
Ndryshojne letrat : "'y
.-,.
ts (tsapi, tsiroi) ; ch (chupa, chika) ; II (palla, vellai! ylli) ; C (Cllce, cime,
curra) ; rr (rreth e rro.tull notes); zh (zhaba esht e zhllbravitur).
00080808000__0008880
Kalendari i Maleve, 60 fClCl!,kuslzton 2 frelZga e eslzteslzum i nevoj!1;em.., .Abetari i ghuhes shcip, 6+face, - kuslzton ofr.,50 cindakJ.
Jetae KaraMahmud pash Shkoders,prej N.B.D., 2+face,-ofr.,5° cindake
Jeta e Must3.£ pashe Shkoders, prej ~. J?, 20 fa.e, - oft:',5° cindake.
. ite ghitha keto shiten -ne iBrusel.
~~
* J~ ~, ~... ~, ******* (:)~~, (;)'" ~}H ~ ******* ,.~.I\';" ,.);;1'~:- *
* ~'''';}I, ,J I' yJ.'
*******~'dl ~3...J'(;)'",J I' -.,I.k'*
- (:)..1OA?;Ao~!..I~\ -
-....-
,-~.Lj;\))',..)-,~ \.~- ~.; \~,. . ---
..I}'u) ..I~ .:!1)~!, J~' 0.1!' 6.J>o.::..I)t, ~\! (:).l.iW ,J.l'} &."l... J~L-, ~\..~
)"u}' ~ )? ~..I~ ~, } )~, <I.!\~, w,~ I.~l:.. , .J)b. C!.l;,,-<.;W:,t,od.::k Jj..l d}
)..1NY' ~~y , 6.0/; ~..I}'u)\,
~~ ""~.:!1~}", '.u!., ,.L' ~ ),l?)! uf';k \.:b.l, Jjf b..l 6l';U,r- ~~ JW ..1;\;)\
_I,' ..Ifr"" ~..I6.0/; j)JI..~' r' }~ ~? o.1j\',r- u?r (:)~, d :.\' J.~ ~\j dj+!W
.:!1.1.::,!'~,Q, =~~, uC"! ~};r- u'r (:)n'~'d...\,! Ui' "",olj , !o..;l;u~ <I.!..I;\;)I =Ir-' (;}~
,,:,,'..1~ .:!1..1)f.., l:.. ~,.,' - r..r-'- ,;" -..:..- 0.14li,.d}~1 ("),.to~)j,' -= - ~
u~ , s ..}lJ u~ d..S' ~\J ..s-U~
4$:., ~\j ~.lIj"'! 6.:.';" )~ J:o\! ~.u- 0.1 J!..I;\;) ul s,)? =\!}.::.S:... ;'..1 6..:-6.'if' J!..I}\;;\
: )~D"" ...,-..!.!}! ~..u))'"J'"
~)j)' ..J~ ,,1.!).I.i,..r
'R6a.aotion de Z'.;fJZ'bania, 1).23, 'Rue d'::/IZ'banie,
13:ru~eZZes (13eZgique).